3/18/2021
Rune Temte | Captain Marvel, Bron-Char, The Last Kingdom, Audition vs Self-tapes, IMDB, Hollywood
Transkript
Lignende
Laster
3/18/2021
Podcast-segmentet diskuterer livet under COVID-19 og utfordringer i filmbransjen, inkludert smittevern og personlige observasjoner.
Diskusjonen handler om Tom Cruises strategiske tilnærming til nettverksbygging og hvordan kjendiser opprettholder profesjonelle relasjoner.
Skuespilleryrket innebærer utfordringer som å bli klippet bort, samt forskjeller mellom skandinavisk og Hollywood-praksis.
I denne podcasten diskuteres utfordringer med audition og self-taping, samt viktigheten av å være forberedt og nyte prosessen.
Spontanitet og avslapning er nøkkelen til bedre prestasjoner, spesielt i idrett, ifølge samtalen om fotballspillere.
Jeg har en tendens til å gasse på uansett da. Hva mener du? Uansett om mikken er der, eller her, eller du sitter der. Jeg har en tendens til å gå på uansett. Jeg har sett på meg selv på en sånn zoom-greie. Så ser jeg at jeg går jo på, selv om mikken er jo her. Så jeg håper det er noen som sitter og skrur i lyden ordentlig. Velkommen til Fornemod. Takk. Hvordan er livet? Jo, det er greit. Du svingte ikke gjennom COVID-19-testasjonen her nede? Hva faen, det så jeg ikke. Jeg tror radaren min for COVID-19 er skrudd av. Jeg tror du er den gjesten som har vært nøyest på to meteren som jeg har hatt nå. Det sier kanskje litt om snittet med gjester jeg har hatt. Men er det to meter nå? Er det ikke en meter da? Jeg så veien på nyhetene som etterlyst til 2 meter. Han synes alt funket greit, men han ville ha... at de skal innføre to meter. Jeg tar jo han på, jeg tar han mer seriøst enn Erna Solberg. - Ikke sant? Man får velge sine forbilder her. Men du er i filmbransjen nå, for du kommer fra, vi snakket litt i gangen her før vi kom inn, for du kommer jo rett fra jobbing i dag, eller denne uka her. - Jeg var i går. - I går, ja. Og sånn er det i stort i filmbransjen og sånn, er det rigide metere der, eller? Det er veldig mye de må holde åren på. Det høres litt somt ut. De har egen... smittevernansvarlig. - Det er blitt en ny jobb det, tenkte jeg. - Det er en ny jobb, det er en ny title. Vi trenger flere folk på toppen for å styre oss. Det blir jo topptonkt. Nei, det var ganske sånn venstre side, høyre side, alt var tapet på gulvet. Regissøren kom ut, jeg tror det var Tom Cruise, men det var ikke han. Det var samme maske. Sånn trippelmaske, eller har Tom Cruise en egen spesialdesign av masken? Den ser fett ut. Den ser bra ut. Du skjønner jo litt tegningen når du ser han formelte han Mr. Cruise. Jeg tenkte det var så kalkulert. Jeg tenkte, er det bare jeg som tenker at det er kalkulert for å få solgt litt inn i Nys i Norge for filmen og for litt mer støtte av Jeg tenker han burde ha kåret han som knakket av en. Det var kalkulert, tenker jeg. Gråting hans. Men Tom Cruise tror jeg ikke har kalkulert. Men han får jo frem hvor nøye han er på smittevern gjennom å bli illesint der. Så jeg tenkte at det der, og er det noen som kan være overbevisende, så er det jo han. Absolutt. Han er en ekser. Han har fått... Ja, det er jo de som sier... at han har fått mye ut av skuespilletalentet sitt. Men sånn er det, det er mye mye synder selvfølgelig. Men han er jo et ikon, han har jo gjort dette som Tom Hanks også gjør, at de er i alle ledd, så de er mektige. Det gjelder jo å ha innflytelse og makt skal du slå gjennom. Men det er så mye som står på spill, derfor når jeg var her nå så ser du jo det, du ser altså det er så mye folk, det er så mye penger, så du skjønner jo det at hvis det stopper da, Så det har jo store konsekvenser. Så det er derfor jeg mener at jeg skjønner jo, det jeg ikke skjønner er at han ikke stopper. Og det kan hende du har rett i. At da drar han det ut for å statuere et eksempel og si hvorfor det er som det er. Det er jeg enig med deg. Og det kan være kalkulert da, ikke sant? For jeg skjønner jo hvorfor han ikke stopper. Han er supersmart, ikke sant? Selv om for skuespillere er det sånne hierarkier at det er noen som er bare sånn unreachable, om man skal si det sånn. Han er vel en av de som du vet minst om, og som du hører minst om utenfor når han er i produksjon? Ja. Når han er ute og promoterer, så er han jo veldig på. Graham Norton og han har jo vært en del ganger der. Det er jo ganske morsomme ting de får til. Det stiller han opp ganske mye. Graham Norton får faen av alle oss. Ja, det er alle veldig sofaen der altså. Så det er ganske morsomt. Johnny Depp var jo der sammen med han, Campbell Bath. Han går jo fullstendig bananas med den der svære bamsen. Det er ganske bra altså. Så det finner på mye gøy. Men Tom Cruise, jeg vet ikke, det er sikkert fatt han da. Jeg husker jeg fikk et bilde av en kompis Robert Sheehan som jeg jobbet med på en serie som heter Fortitude. Så han viste meg bildet og sa: "Hei, Rune, vil du se en foto her? Ja, jeg er her med min kjøkken." Og så var det helikopteret. "Skriv hvem som driver helikopteret." Og så neste bilde var det av Tom Cruise. Kjæresten hans gjorde denne "mummin" sånn "mummy", "the mummy" som han het. "Mummin" heter det på norsk. Sofia Bolucela, hun og kjæresten hans. Så da var det Tom Cruise da. Kjørte en liten tur. Han er veldig kjempelig, han sender julegaver til folk. Julegave av Tom. "From Tom with love", sånn 15 år siden den filmet. - Oi, tid til alle de han har jobbet med oppi gang. Det er mye helvete slister. Ja, det er ganske morsomt. Men det er nok assistenter, tror jeg. Tipper det. Som har orden i Excel-listene der. Men det der er jo litt interessant, å holde kontakter og nettverk varme, og den lille tingen der som gjør at du lettere kan løfte opp telefonen hvis den personen skulle stige range, stige i karrieren, eller at du trenger hjelp fra en person. Jeg fikk jo julegave fra Matt. Thank you for a great work on our project, Matt. Så det var en sånn der trådløs. Matt hvem? Matt D. Matt Damon? Ja. Oi, hva gjorde du da? Jeg fikk en sånn trådløs liten bas. Så det er gøy at de ser. Hva var det i forbindelse med da? Downsizing. Ja, den der. Så, da tror jeg ikke jeg fikk med meg at den stod på IMDB. Nei, jeg nykker det. Var den ikke oppført? Nei, kuttet ut. Klept bort. Nei, helvete. Det skjedde ikke til oss med han Kristoffer Joner? Nei, han ble med i tre sekunder. The Revenant. Men han blir fortsatt annonsert som Kristoffer Joner from The Revenant in doing rig 45. Maskineriet. Vi gjorde en sånn serie sammen. Og det henviser jo til det fortsatt. Det er litt her ekvivalenten til artister som har spilt på Ibiza. Ja. Stå bare i biten. Det er bare sånn det er. Man tar den toppjobben man har vært med på for å vise at der har man vært i det rommet og det universet. Man har kommet opp på det nivået, og da er det det man bruker til å selv... seg selv med videre i prosjektet hva er det? hvertfall PR-avdelingen det er jo det det går på hvertfall hvis det er noen tv-serier så plukker de de titlene de kan vise til med meg ved dansa sin så var det veldig dumt for det var jo Alexander Payne som gjorde det Sliding Doors og Mr. Smith med Jack Nicholson. Så han var en fantastisk regissør, så når jeg leste det manuset, det var filmet i Norge blant annet, fikk jo litt av disse intensiv-incentive-pengene som de kravlende så mye om. Så det var veldig bra, for det er et fantastisk manuskrift, så jeg jobbet med han, og det ble utarbeidet et sånt språk, han finner på et språk, masse. Mye morsomt jobb av det Men så var det Paramount som produserte det. Til slutt hadde karakteren min voice over på hele filmen, som han har i noen av prosjektene sine, to av tre. Da fikk jeg et post plutselig: "Bruno, thank you for your great work, but we are so sorry. They don't want your voice over." Det var et veldig fint prosjekt. Vi snakket litt på telefonen, og du snakket litt om det der med hvor mye har man som skuespiller i det prosjektet, og hvordan blir dette etter hvert når du blir en del av de store tingene? Hvor mye historieforteller er du når du kommer inn og gjør dine ting? Hvor mye er hjertet ditt i det her? Eller er det bare You In It For The Cash, or The Promotion, or whatever. Det som prosjektet med Downsizing var jo det. Det var et fantastisk prosjekt. Så den kommer på kino til slutt med Matt Day, og Kristin Vig, og Rolf Laskår var vel med også, sånn skandinavisk. Men min rolle ble borte, så You End Up On The... "Floor of the Editing Room" klippbord. Det var så nære premieren, så jeg står jo, hvis du hadde googlet videre på IMDB, så kommer jeg fortsatt opp på den tittelen, på sånn rollelista på Venice Film Festival, eller Venesia faktisk. Venice er litt mindre enn Venesia. Det er litt sånn jeg skulle tenke at jeg skulle hatt et Ibiza PR sted for å se det. Så ville jeg gjerne hatt med meg Downsizing, for det er ganske kult. - Eller bare kjenne noen IMDB som bare kan legge det der inn igjen. - Ja, jeg ser jo det. IMDB er jo... - Førende for alt, liksom. - Ja, ja. Internet Movie Database så der kan du søke og jeg ser det er jo mange prosjekter der som det står hvis du går bak da starring as the lead så går de så bak så er det samme person på produsent og vestisjør og catering men de har nok det er jo sånn men det er to ting det er IMDB mens investorene filminvestorene i hvert fall de har jo også sin egen IMDB da som rangerer hvor mye penger den og den skuespilleren kan få inn og være kredd i forhold til prosjektet. Så en ting er at du er top 5000, jeg har vært på 140 eller noe sånt nå. Så det er ganske høyt da, hvis du snakker om verdens sammenheng, så det er ganske kult, men du får jo ikke i og for seg noe jobb på det. Men 140. plass, hvilken tabell var det? Det skjønte jeg ikke. IMDB. Altså av alle skuespillere i verden? Var du på 140. plass? Jeg er sikkert høyere også, men det er greit å skryte her. Det høres ut som en ganske artig ATP-ranking som man burde ha tilgang på. Det burde ha gitt meg noen svære gigs i alle fall. Når Kasper Ruud er topp 100 og topp 50 i verden, så må vi begynne å følge med litt på IMDB-rankingen nå. Her har vi en skuespiller som har vært nummer 340 på IMDB. Han har også vært nummer 2050 i dokumentaren «Hvordan å være en». ung mann med badebokser i Drammensregionen. Det var en dokumentar som ikke ble lagd, men kanskje det skulle hatt det på alle filmene. Hvordan takler du det? Det der med å bli kastet, kanskje det var feil verb å bli kastet ut, men å ikke komme med i det endelige produktet. For du har jo, og det er kanskje ikke sånn typisk for amerikanske skuespillere, sånn som kanskje de europeiske skuespillere, sånn teater, kortfilmer, kanskje en blanding av teater og tv-serier, og så kanskje noen filmer her og der, mens og det snakket vi også på telefon, at det er mye mer flatere hierarkier i Skandinavia kanskje spesielt, og man er kanskje en større brikke i spillet, man har påvirkningskraft på ressursjøret, det er en kort vei fra å påvirke produkter og oppsetninger, og de har jo sikkert replikker og alt mulig, og så kommer du til det største maskineriet i underholdningsverden, nemlig Hollywood, og toppen av toppen der igjen, som er Marvel-markedet. og det prosjektet du nevnte i sted her også, det må jo være to helt forskjellige verdener. Eller? Jo, absolutt. Du nevner jo flere interessante ting der, og hvem er man i det gjenge, og hva kan man påvirke, og hvor mye betyr det å... - Å få den jobben kreditert, nå snakket vi om IMDB, og det er vår CV. Det er den rankingen på golfen. Det er top five rallycross-kjørere, det er Haaland ligger godt an nå, det er top-scorerne. Du må inn i de greiene. Så det er veldig viktig å få inn prosjektene sine, og hvis du blir klippet ut, Det kan jo være mange grunner til at det mindre rollen er. Hvis du ikke er en del av den hovedfortellingen, du har han med øksa som kommer inn fra venstre og høgger handen av hovedpersonen for eksempel. Jo, er det avgjørende for om han skal gjøre den store fighten for eksempel, så er muligheten for at du er med større. Så er rollene mindre, så kan det hende at du blir kløppet opp på grunn av det. Og hvis du blir klippet bort på andre grunner, for eksempel at det i downsizing at det ikke vil ha voiceover. Det er et stort grep. Så ender det opp. Så handler det jo ikke, hvis du ikke er i sluttproduktet da, så er det jo ikke som du er dårlig, eller noe har skjedd, eller du ikke har prestert deg. Det er litt vanskelig å forklare hvis de vet at du har vært med i prosjekt, og så plutselig står du ikke på alle listene. Det er noe av det aspektet. Du vil ikke ha ting der som du ikke er på. Du vil heller ikke gå på premieren hvis du ikke er med. Det har jeg vært veldig klar på. Jeg var på noen elling- en av ellingfilmene, og da fikk jeg nyss om at han, karakteren min kanskje ikke var med i hovedfortellingen, så da ringte jeg til kollegaen min som spilte hovedrommet, så spurte jeg, har du sett det siste klippet? Ja, det har jeg. Ja, er jeg med? Nei, du er ikke med. Nei, nei, vi får ta fest en annen gang. Altså, jeg sitter ikke der, hvis det ikke er... Med mindre for eksempel, de flyr deg over til Amerika, sånn som du gjør på store premierer, og at du er med da. Det er viktig å få dokumentert dette her, og en ting er at produsentet, hvis det står mellom deg og noen andre, så kan det hende de går inn og ser på vår CV i MDB, hva har denne personen gjort, ikke sant? hvis det blir konkurranse med noen andre. Og hvis du kommer da opp over 140, så kan det hende at du begynner å få direkte tilbud. Og det da begynner å bli moro. Sånn som, ja nå setter jeg i gang, men jeg må jo fortelle om det jeg driver med. Så da, det kom jo en film som heter Boy Called Christmas. En av mine forbilder, Maggie Smith, da Det var jo direkte tilbud, og det er jo gøy. Det er kjempegøy. Det må vi få snakke om forskjellen på direkte tilbud og det å konkurrere om, for det er det vi kjenner som casting, hvor du kommer og gjør en audition selvfølgelig. Det jeg har best inntrykk av det er entourage og filmer som handler om å få filmrolle. Det er alltid morsomt å se sånne meta-holdebud-ting. Men ja, det er også forskjellen på de typer tingene. Eller Ray Donovan, han ordner kanskje en audition for folk han også, i den filmlagelsen, har du sett den serien? Ray Donovan? Du nevnte jo den alternasjen, men Ray Donovan er jo han fikseren i Hollywood. Så han er sånn fikser for alle de du har i den serien. Hvordan å ordne opp Du må bare se den, ikke minst på grunn av hovedrollen. John Voight spiller jo faren hans. Det blir verre og verre. Det er en fantastisk serie, og hvis du er litt interessert i denne bransjen, så er det gøy å se hvordan de fikser ordene. Men forskjellen på dette med direkte tilbud, det er jo de største stjerne, de opererer jo bare der. I Amerika har de jo movie stars, actors and working actors. Det er klassene. I hvert fall i mitt høye. Det heter ikke noe det på språket. Jeg tror det. Det heter i hvert fall movie stars. Det er jo en egen butikk. Så har du jo skuespillere. Og så har du skuespillere som jobber. Du kan være... når jeg prøvde å slå en med jeg leier for. Ja, det ble 21 år siden. Da var jo alle i skuespillet. Ja. Alle var månsforfatter og alle... Ja, alle hadde. I have a script. Så når jeg hørte at jeg hadde fått kaffe med Harald Svart, så sa jeg, oh my god, you met Harald? Yeah, yeah, he's great. One night at McCool's, that's fantastic. Do you know, by the way, do you want a coffee? I have a... Jeg har et manuskript Nei, så alle hadde jo et manus, og sånn, så skuespillere er det ikke nødvendigvis de som jobber, de kanskje hadde gjort en reklamefilm for 15 år siden og fortsatt bor i en løy. Er de overstatist igjen nå, eller? Ja, ekstra er noe annet. Ok, ja, det er virkelig... Det er en... Det er helt fantastisk. Egekultur, det. Ja, ja. Og så har du look-alikes, ikke sant? Og så har du body-look-alikes. Body-look-alikes. Det er vel mye jeg kan filme sånn, Jason Statham sin body lookalike. Jeg hadde jo mye av Hugh Jackman sin lookalike da, når vi filmet Eddie the Eagle. Det var jo morsomt det da. Det var litt lignende på Hugh Jackman. Han var jo ikke så sprek som Hugh selv da. Så det er mange greier. Også har du modeller. Du har jo folk som bare kommer inn for body parts. Så det er et svært bransje. Men direkte tilbud, det er gøy. Da vil de ha deg, liksom. Så da er det bare ikke noe å snakke om for ... Auditions og sånn det gjøres nå da, er jo self-tape som er, da lager du din egen video. Det første jeg tenker på er Hivje som begynner å filme seg under et pledd kjellerted. Det synes jeg var så jævlig morsomt. For det er jo også tenkt sånn, er det vanlig? Å være i kjelleren under et pledd? Ja, når du er tenåring og skal ha ditt første kyss. Men nei da, men... Jeg vet ikke, her har vi litt, jeg husker jeg møtte casting-resisjøren for The Last Kingdom, siste kongerike, en viking-serie som jeg var med i. Ja, flere norske også. På Netflix? Netflix nå, BBC America var det opprinnelige. ja, så snakker han om den skandinaviske måten av å gjøre selvtapere du mener du er veldig, veldig gøy jeg har sett noen av dere og dere har vært i båten og rød og skrevet og et sted Det var kanskje hivjustilen, ja. - Ja, ja. - Og å dra seg skjorta der, ja. Kommer litt av på rollen man skal inn i, kanskje. - Herregud. Apropos Tom Hanks. Da vins de koden, vet du. Da skulle han Silas, han er store ... - Albinoen. - Lyset, ja. Han slår seg med en sånn kjede, vet du. Så da ladet jeg opp hjemme i Solbergelva. - Du var både i ... - Nei, jeg var ikke både i ... Jeg gjorde audition for samme rolle. - Body audition? - Å, for Rollo? - Ja. - Du var i konkurransen der altså. - Allerede da, ja. Jeg hadde jo hatt agent i London, holdt på med det mange år. Jeg ville alltid til utlandet, jeg går på teaterskole i London. Jeg var skuespiller i 30 år, men alltid ville til utlandet. Det var 1984 gikk jeg på teatskole der, men når den audisjonen kom opp da, så da var det jo all in. Og det er litt sånn eksempel på nede i teltet, for da hadde jeg kjørt meg opp hjemme, var jo på sånn jernvarehandel i Håksund og handlet kjetting og sånn da. Og så kjørte jeg litt hjemme i stua. Kona mi er jo ofte til jeg filmer da. Og nå er Martinus, han er 19, han har blitt sånn at han har foto og setter opp alt han har som er, men da var det bare oss. Så jeg kjørte litt pisking og sånn og hadde egentlig baggen klar når jeg dro over til London. Så jeg hadde alt klart med greier og greier. Og så sitter jeg der og var Amy Hubbard, Hubbard er en ganske stor casting-rollebesetterbyrå i London. De gjorde Lord of the Rings, de begynte der. Ross og John Hubbard. Og dette er barna som har tatt over den svarte firma. Så hun kom ut og sa, Oh my God, you know what happened there with the actor here? He took his shirt off. It was terrible. Og jeg satt der med baggen klar, med kjettinger og alt var klar for all in. Så jeg måtte jo legge om hele planen. Det nytta jo ikke det. Så da måtte jeg legge fram The Scandinavian Way som hun hadde referert til. Så da måtte jeg bare kjøre den standarden. Men jeg fikk ikke jobb da. Men det må jo ødelagt hele syken før du går inn der. Du er pump opp, og så plutselig må du bare hele omvending. Men det er interessant. Det er noe som spør meg om. Dette med casting, jeg begynte å holde litt kurs med self-taping og sånn, og noen vil jo ha noen tips om hva det er skuespillere har å gå i auditioner, for i og med at det ikke alltid er direkte tilbud, så må du jo til det self-tape-greiene. Og der sier jeg ofte at du må Jeg må prøve å være forberedt på å gå i alle retninger da. Så hvis jeg ikke hadde vært så låst i props og pain, så kanskje jeg kunne ha kommet på noe annet, men jeg var jo fullstendig låst i det, det er ganske mange år siden da. Du må være forberedt på alt, fordi når du kommer inn i, en ting er når du kommer inn i rommet, altså audition i rommet, da sitter jeg med et levende menneske foran meg. Men nå er jeg jo veldig mye de siste årene har rett og slett vært gått via self-tapes da. Ok, så det bare blir mer og mer av det? Ja, og nå er jo situasjonen som den er enda mer. Nå er det jo, og her i Oslo også, så er det jo sånn, selv om du bor på Grønløkka, så sender du tape, liksom. Så det har forandret seg veldig, så det er jo en egen... Business det også. Hvordan å søke, hvordan å skrive søknad, hvordan å få jobb. Dette er jo profesjoner det også. Og så tenker jeg at det er jo sånn at i forhold til podcasting, nå holder vi to meter da. Jeg tror jeg har gjort meg to meter akkurat. Det er bra det altså. Det er bra, det er veldig covid-vennlig kontorbord her. Det er kjempefint, svært og fint. Ta det her da, kontra at hvis vi hadde gjort det her over ... Zoom eller Teams eller noe sånt, det blir noe annet. Du får ikke den menneskelige interaksjonen, de små detaljene, for det er en flat skjerm, og man skulle jo tro at det blir akkurat samme samtale, men sånn må det være med audisjon også. Stå rett overfor mennesker, at de får kjenne pusten og spytten og lukten av deg, og alle faktene dine, kontra å sitte i en rute, hvor noen kan jo sikkert dra fordel av det ene og det andre, vil jeg tro. Absolutt. Det er interessant, hvis vi snakker om de andre tingene, er at jeg liker å ha øynene da, hvis jeg skal gjøre disse self-tapene. At jeg må ha et levende menneske da. Selvfølgelig aldri, jeg filmer jo ikke hverken... Det er som du sier, du må ha noe der. Det er en annen måte å forholde seg på. Ikke sant? Så det er også spørsmålet når man er ute på set, og man ser jo... Hvis du er i en dialog, sånn som nå da, og så hadde... hadde kamera vært her da, og du er jo selvfølgelig stjerna, så kamera er jo på deg først, sånn at du kan gå og legge deg i traileren din og spise alt det gode som står i ventebrevet der. Så skyter vi deg først da. Først har de kanskje et kamera der som har sitt toskudd, og så skyter de deg. Og så kommer kamera på meg, som er da litt mindre stjerne, og da sier for eksempel, for å naindroppe litt, Julo sier da til meg, «Runner, do you want me here?» - Sånn ja. - De store gjør det. - Så du kan spille mot dem? - Så du har ansiktet. De vet jo selv at det er helt annerledes når du har mennesker der. Noen vil stå og produsere bare selv, men de fleste skuespillere, uansett nivå, tilbyr seg det. Men mindre du er diva-diva-diva-avdelingen, og de finnes jo selvfølgelig både her og i utlandet, men det der med den kontakten som du sier, det å sitte og være i, og derfor så er disse audition-greiene som er det nåløye som alle skuespillere må gjennom da. Fløyen liten, blå følg gjennom. Mellom. Det er rart. Det er et uttrykk, ikke sant? Så du forsvant inn i poesideregdene? Men sier du gjennom eller mellom? Du flyr gjennom vinduet. Gjennom vinduet? Ja, du flyr ikke mellom. Nei, jeg tror ikke det. Nei, det ser vi der jeg kommer fra. Det er sånn dialektgreier, så jeg har sunget den der. Så jeg har sunget at du flyr mellom vinduet. Du hånda rett tilbake på skolebenken. Ja, det var der det begynte. Det var en kjøp reise. Ja, jeg fikk en ørefikk, og så ble jeg kunstner, for det var så mye lidelse, og tissa i buksene, og ble fortalt at det het gjennom. Nei, så... Det er de tingene der som ... Hva var det jeg sa for noe? - Vi var på auditions. - Ja. Det nåløy du må gjennom. Det er en konstruert situasjon. Og det er jo, ja. Og så er det ikke noe så litt sånn, det er kanskje sånn semi, altså de som er i rett skille til å bli stjerner til å ha gjort veldig mange jobber, at det er litt ydmykende å gjøre audisjons også. Det er ikke noen som er litt langt fremme i løypa som er sånn, skal jeg gjøre audisjon for det her? Altså man har heller lyst til å bli plukket da. Ja, jeg tror jobben var sånn som Mr. Breaking Bad, Brian Cranston, Han sa i hvert fall det, men det var før han fikk Breaking Bad, at jobben vår er jo å gjøre audisjons, og innimellom får vi lov til å gjøre det vi egentlig skal gjøre. Det gjelder vel nesten alt i livet da, er det ikke? Jeg tror ikke det, det er litt sånn, ikke sant? Dating, audisjons, det var det ikke det, så du kan ikke bare gå og ta dame, eller andre veien da, du må gjøre det fortettere. Ja, altså, og mye er jo veien, altså det, Målet er der, men mye oppholder vi oss på veien mot målet. Vi skal jo prestere. De audition-greiene, ja, det er klart det er en... Skal du forklare at du har gjort det? Det er to replikker i en såpeserie. Ja, det kan godt bli det også. Absolutt. Men der har du jo også agenter som må... Altså, folk rundt deg må jo også kunne selge deg som det du er. Nei, det er klart man kan bli høy på det og si at jeg vil ikke gjøre audition for det. Men hverdagen for oss som er arbeidende skuespillere, er jo fortsatt audition. Men utfordringen er at på et eller annet tidspunkt så må du komme på det nivået hvor du blir vurdert før auditionen. De begynner å se etter de rollene som du da blir gitt audition for. Du er i det main cast, det er deg de er ute etter. Du må inn på det nivået på et eller annet, jeg tror det. Dette kalles jo breakdowns i utlandet. Det gjør jo også det i Norge, men det er ikke så mye prosjekter de sender, tror jeg, et og et prosjekt til castingresesjøren. filmen skal ha de og de rollene, ikke sant? Det er brutt ned da. Men i UK og Amerika så er det jo sånn at det er en hel industri som bare driver med å lage lister for hva som finner seg roller, ikke sant? Det kalles jo breakdowns da. Og der, når prosjektene kommer ut der, så er det mail- Female, 34 years old, tall, blonde. Så sitter agentene dine og leser, og så blir det sendt inn der. Men da er det jo en svær hev av folk. Og konkurransen er jo sinnssyk der. Særlig nå når du fikk self-daves, da kan du jo ta imot... En russer for eksempel, så er det 14 i St. Petersburg, sånn 1400 som sender inn, ikke sant? Så det er en, du må, altså etter hvert da, så klart det er mye bedre å være der at du får tilbud da, sitter og leser manus, og det kan jo skje over natta. Du kjenner jo mange sånne historier. Så jeg tror nok man må inn der, for i Nordøy det er ganske, Du må lære deg denne profesjonen å skrive søknaden. Du må være god på søknadsskrivning, lage audition. Selv tipset må jo være at du slipper å stå for de menneskene litt tilbake i samrommet. Det åpner opp for flere som kanskje er innadvente, som ikke tør å åpne seg i rommet, men plutselig bare åpner seg fullstendig. De kan gjøre det i kjelleren under pleddet sitt. Absolutt, og det er et godt poeng, fordi det er fordelen med selvtipp, det som jeg synes har vært ganske dårlig i rommet faktisk, ble jeg jo flyttet over for å gjøre ... - Blir du nervøs? - Jeg vet ikke. - Kjettingen som lå i leggen og skula ned på deg. - Jeg har opplegget mitt, hvis jeg blir ødelagt. Nei, jeg vet ikke, men det er klart uansett hvordan du snur og vender på det, jeg er jo utdannet i England og har gått både business og skole i England, og er bra, men uansett så blir du en utlending i språket. Så det er litt med det, det er second language, det tar litt mer tid å lære en greie, sånn jeg ble flyttet over for å gjøre Audition for Vikings for eksempel. Så kom jeg i rommet, og da er det også sånn at casting-ressursjøren sitter der, og han skal lese replikk med deg, men så har du bildet av deg der, han har svær skjerm med deg der, så han sitter også og ser der. Så når jeg skal spille mot han, er det ikke sånn som deg som gir meg full oppmerksomhet, så sitter han og jeg ble helt satt ut så alt lå jo til rette at jeg skulle være med i Vikings, men de skjønte jo ikke hva er dette for noe, og Rune mistet helt greiene vi hadde å... Så du er skapt for Vikings, du er jo ferdig kastet ferdig kastet! Det er jo 1,99 høye i områden, altså bare vær å tenke på her Nei, så det var litt interessant. Så jeg har egentlig tent på å være på det der self-tape-greiene, fordi du kan gjøre om igjen. - Det handler bare om tid. Du kan jo holde på til det går av med pensjon. Eller kona di og sønnen din som ikke gidder mer. "Kan vi ta en til eller?" Men det du ikke må gjøre, du er nydelig på det, og klipper og er flink på alle disse tingene, du må ikke klippe i en take. Du må i en scene. - Nei, nei, nei. - Nei. - Det høres ut som tøden da. - Det må være en jævlig briljant smart klipp da, kanskje det er noe humor i det. Det må vel være det eneste tilfellet liksom. - Så det er den store forskjellen fra når du får jobben da. For da kan du jo klippe og holde på som du vil. Så da blir det jo alltid bra. Jeg har jo vært så svær i kjeften og sagt noen ganger at det er Det tøffeste er jo å booke jobben, få jobben, det er den tøffeste jobben. Når du får jobben, så jobber du med det beste, så får du det alltid til å se bra ut. Tenker du sånn, når du hopper tilbake til Captain Marvel, så er det sånne store, store... tenker du sånn da, nå må jeg bare kose meg, stille inn de scenene, for det er ikke meg som kommer til å være hovedattraksjon 1, 2, 3 her, jeg skal bare berike det, jeg må kose meg, nyte øyeblikket, mose rollen, og gjøre det beste ut av det. Er det skrevel å slappe av selv om det er en enorm produksjon? Jeg har blitt mye bedre på å slappe av å være i jobben jeg gjør. Det er litt med alder å gjøre, men selvfølgelig også med erfaringer og sånt. Jeg har også erfart hvor vanskelig det er å skaffe en jobb. Det å nyte øyeblikket er blitt veldig viktigere for meg. Å slappe av med det og tenke at nå har jeg denne jobben, og det er kult, og nå skal vi ha det gøy. For uansett så må du finne en glede. Glede kommer over i kamera, og det kommer over på alle måter. Ikke sant? Det er godt humør og god rytme i kroppen. Det er to mantra. Men Marvel, ja, om det er gøy, jo da, det er gøy. Men det blir jo en... Altså i det øyeblikket du står foran kamera, så er egentlig jobben den samme hvor du er, om du er på Tøyen eller i LA eller i Krakow eller i Budapest. Det er samme jobben. Du møter mennesker. Jeg snakker om mennesker, ikke skuespillere, ikke karakterer. Du møter mennesker foran kamera. That's it. Og du interagerer, altså du har en interaksjon med dem. Det er det som er jobben. Og den er egentlig lik. Om det er Hugh Jackman eller Brie Larson eller... Ja, vi kan droppe navn her, men uansett så er det det møte. Men veien inn da, selvfølgelig det er å bli hentet i limousin hjemme, kjørt over på første klasse, bli tatt imot, alle de tingene. Jeg blir ikke så nervøs. Jeg tenker ikke sånn, oi, nå har de puttet mye penger i dette her. Nå må jeg... Det er ikke noe sånn, altså. Kunne vi lagde en analogi på det? Du er jo tidlig fotballspiller. Og jeg spiller jo fotball jeg også. Du har vært oppe i andre divisjoner nå. Jeg har vært oppe i... Tipperlig gang, gutt. Har du vært litt tipperlig gang? Ja, ja, ja. Faen meg, nå må jeg begynne å gjøre meg researchen her. Alfa Ong, du husker ikke meg. Nå må jeg begynne å gjøre researchen. Nå må jeg få meg researcher. Er det en research som hører på der ute? Bare ring inn eller send meg en mail, så... og hjelpe til med dypte research. Så ut av fotballgrad, er det litt sånn, for de fleste som er mange som hører på her, har jo vært fotballspillere, eller har spilt fotball på et eller annet nivå. Det er jo 90% gutter som hører på denne podcasten, så jeg tenker det er veldig mange som har spilt fotball da, når de har vært ungdommer og så videre. Når fløyta går, er det noe av det samme mekanismen og noe av det samme mentalet, at der ballen ruller og du vet hva du skal gjøre, du har posisjonen din. Og noen ganger så spiller du treningskamp, noen ganger spiller du seriekamp, noen ganger spiller du en kamp for A-laget kanskje, eller en køppkamp som betyr noe. Det er litt sånn som med film på sett også, at noen ganger så spiller du med største stjerne, og så kan du stå og gjøre en kortfilm med noen tullinger på jungstorvet. Ja, jeg er ikke uenig i det, at det er på samme... Det er samme... opplading, du må jo gjøre jobben, du må jo gjøre repetisjonene dine, og en idrettsperson er jo på samme måte, hvilken nivå, du legger jo ned den tiden i de oppgavene, og så er det match day, og match dagen er jo annerledes enn treninger, selvfølgelig, det er det. Men der er jo forskjell på folk, hvem er det som Og der er det mange veier til Roma. Det er mange måter, mange teorier. Men jeg synes jeg kan se en sånn der fellesnevne både på de arenaene du snakket om nå. Det er jo en avslappenhet. Det er jo en Det er en spontanitet, det er når du lar det intuitive, alt det som du har puttet inn, når det får lov til å komme frem, det får begynne å spille. Og det handler jo om en avslapping og antageligvis en glede og en ... en sånn ting da, mer enn en bit tennet sammen og høye skuldre de snakker jo veldig mye om det i idretten, du skal ikke ha høye skuldre og man skal nå slappe av gutter de snakker ikke så mye om å puste dypt da men de snakker i hvert fall om å slappe av, så der er det jo forskjell på folk, hvem er det som klarer det ikke sant, er det der det ligger ligger det noe der liksom for jeg tror forbegelsene er ja det er ulike hva som fungerer for hvem men Det er, og ja, noen blir jo veldig mye bedre fotballspillere mot gode lag. De er dritdårlige når de spiller mot Hauketo, ikke sant? De er dårlige mot Sjundivisjon, men de er kjempegode hvis de spiller treningskamp mot Liverpool, som er på besøk i Norge. Så der også er det noe. Blir du bedre med å være med de beste? Ja, jeg tror det. Jeg tror også det. Det er mulig å ta tunnel på dårlige fotballspillere. Ja. Det er clean and bullish. Ja, det sier det. Nå har nok fotballspillere generelt sett utviklet teknikken sin mye siden jeg spilte i tippeligaen. Jeg tror det også. Så det Hvor spilte du nå? Jeg spilte i... Hvor på banen? Jeg var midtsopper. Du var midtsopper, ja. Det overrasker deg, det. Det var det første jeg skulle gjette, tenker jeg. 1.99 breisguller av midtsopper. 1.99? Nå må du få, blir det en research her nede? Hvor høy er du? Jeg er bare 1.92. Er du 1.92? Ja. Fy faen, ja. sa du ikke 1,99 hos filmpolitiet da? jo, det gjorde jeg kanskje ja, det er det jeg har det for, jeg tenkte nå skal jeg brillere her og så skal jeg bare sånn så tenker jeg sånn, oi, han her vet at jeg er 1,99, for det er sånn intervjuetriks at hvis jeg virkelig kjenner noen spesielle private sider der, som tenker "åh, han her har virkelig satt seg inn i stoffet seg selv, så har vi bommet med 7 cm, dette er jo katastrofen". - Dette tar jeg på meg fordi jeg ønsker å bli invitert tilbake en gang, så jeg vil ikke sette deg i forlegenhet, selvfølgelig. - Vi sier 1,99 da. - Ja, vi sier 1,99. No one knows, de ser meg alltid sittende nede, men det som, jeg husker det kom opp en greie der ute på Google, "how tall is Rune Temter really?" for da hadde det blitt sånn 6 for 2, 6 for 3, 6 for 4 og da var det sånn, jeg var ikke helt sikker da, så da hadde det er flere versjoner der ute altså ja, akkurat ja nei, så det der med å prestere det er mange måter å komme seg dit, og jeg er jo den gamle skolen, hvis det er fotballspillere som hører på, som holdt på den gang, men vi hadde jo en som tok seg av det topplokk preparasjonen da Willy Railo som var den store idrettspsykologen jeg holdt på. Han har jeg forholdt meg til siden av. Jeg har boka ennå, best når det gjelder. Hva er kjernepunktene der da? Nei, det er jo å være best norieler. Ja, jeg lurte det. Oppskriften, ja, da kan du gå inn på websiden. Det er ikke verdens korteste foredrag. Nei, du, der er de tingene som jeg har hengt meg opp i, det er jo tatt med meg, at du må tørre å tape for å tørre å vinne. Du må også satse. Ta risiko. Ja, du må ta risiko. I livet. Ja. Ja, hele veien. Tør å drite seg ut? Ja. Det er jo det største, for å bli skuespiller må jeg få tørre å drite meg ut. Det er ikke det minste, tenker det, hvis jeg skal gjøre noe som ligner på skuespill. Da føler jeg drit meg ut med en gang. Hvorfor? bare jeg er i kameraet. - Du er på andre siden av kameraet? - Ja, jeg er på andre siden av kameraet. Dette her synes jeg er noe helt annet. Her står det bare to kameraer og bare filmer, og her er vi i et naturlig element, men å bli filmet, da blir jeg automatisk veldig ukoffertabelt. - Vi har gjort litt research, ja. - Du har gjort det? - Det er godt rykter om at du har drevet på Jorikstad, når du var på militæret og har drevet sånne stønt der, og ble nesten arrestert og sånt. - Ja, det går rykter om det der. - Er det sant? - Ja. - Jeg er jo en timelig tidlig filmskaper, det er akkurat som deg. Det er sånn at jeg skjønte at jeg passet bedre bak kamera. Jeg burde vært på IMDB, den der serien min nå. Jeg la den jo ut på YouTube. Ja, hva heter den? Det heter Vaktroppen på Gjøstamåen. Vaktroppen på Gjøstamåen. Google now. Sju episoder. Sju episoder? Det snakkes jo også om to spesialer. Det var ikke noe limited world i det. Nei, dokumentar. Her snakker vi en tur på danske båten med crew. Ja, det var en fin opplegg det der. Hadde du med kaptein Haugaldstad, eller? Kaptein Måne? Jeg har spilt på Fåberg, vet du. Vi er tilbake på fotball nå. Ja, jeg har spilt på Fåberg. Så jeg hadde jo disse sjefene dine som antageligvis la deg i hjernen etter den serien, de hadde jeg på fotballbarnet, vet du. Hva var det du kalte dem? Haugaldstad, han var i toppscorer på Fåberg. Og så, nei da, så jeg spilte på Fåberg. Apropos at du spurte om den fotballkarrieren min. Så jeg var jo mye på Jorikstad i år. Var det så godt du kunne ha levd av fotball, eller var det på en tid det var så mye penger i fotballet enda? Vi er på 90-tallet, du er født i 1965, det stemmer. Alt du har finnet på meg stemmer. Det er helt fantastisk research. Cancel the thing with the researcher. Neida. Det var jo ikke så mye penger da, det var liksom rett før da. Men Så gikk du over til noen annen som var heller ikke noe penger i? Nei. Frigrøp i Oslo, det var ikke mye penger der. Herregud. Fløy rundt naken på Black Box og fikk kanskje betalt en gang. Apropos, det er jo sånne ting som alle... Det er noe ingen er nysgjerrig i, men alle er nysgjerrig i, det er jo med lønn. Skuespill og lønn. Hva snakker vi om i Norge? Netflix, Disney. Hva ligger ting på, lønningsmessig? Teater i Norge er jo ikke så veldig... Skal jobbe topplønne, jeg vet ikke, det ligger kanskje litt over en halv million nå, tror jeg, på teater. Film og TV er generelt sett bedre betalt. Så det er jo derfor også... Og utlandet er jo også veldig... Kan det være i Storbritannia? TV-serier er bedre egentlig i Norge. Hva du kan betale, hva du kan tjene per dag, jeg vet ikke... Jeg liker vel kanskje fra minimum ni, tenker jeg, per dag. Det kan jo fort gå opp til 20-25 da. Det kommer litt an på hvem du er. Det er lang vei dit, er det ikke da? 25 per dag. Å leve av å være skuespiller, for de aller fleste er det ganske lang vei, er det ikke det? Nei. Ikke da? Nei, ikke noe. Men generelt sett så kan du si at det er veldig mange kunstnere som lever for, og ikke av. Det er jo ikke økonomien i det første og fremst som driver vilje, jeg tror. Kunst og... Kalle, altså det er mange yrker som har kall. Journalister har jo også et kall. I begynnelsen er det jo for... Det er jo et kall som ligger, og det er en interesse. Men kanskje i kunst så er det nok kanskje mer et kall da. Og en heltidsbeskjeftigelse som ikke er først og fremst... drevet av at du skal tjene penger. Men så kommer jo realitetene og livet kommer mot deg, og du må forholde deg til alle tingene, og da trenger du også litt cash. Så det ser vi jo. Men noen har sikkert gått inn i det for å bli superrike. Noen har klart det, og noen har ikke klart det. Men i Norge så kommer du alltid til å kunne skaffe deg noe via det yrket ditt. Du har jo ikke så mange skuespillere her som jobber som kellnere, sånn som i LA, ikke sant? Jo, det er noen som må ta andre jobber. Du må huske at i skuespillerforbundet så er det kanskje ikke mer enn 1200-1300 medlemmer, ikke sant? Og av dem så er det 170 faste ansatte, resten er da såkalt frilansere, som gjør mange forskjellige ting. Men jeg tror ikke hovedmotorasjonen min var aldri at jeg skulle bli rik. Hva var ditt kalle for å bli skuespiller? Historieforteller. Så det var store for meg. Jeg har aldri vært sånn. Å få trynet i avisa, det har jeg hatt så mye når jeg spilte band i Solberg. Så det har jeg hatt hele livet, trynet i avisa. Og den der 50 minutes of fame- Det var ikke så mye det for meg. Det var jobben, og jeg er jo idrettsmann i bånd, så jeg liker jo å sette meg mål og gjennomføre ting. Det er jo det som jeg driver med. Og historieforteller da, så vi snakket om innenlendelse, hvor mye historieforteller er det når du kommer inn på filmsettet i Marvel, det største franchise i verden, det er jo et spørsmål. Og i utgangspunktet ville jeg være kunstner, jeg ville gå fra... Å være idrettsmann, som er i det utvidede kulturbegrepet, så er vi jo der da, idretten, men vi er jo ikke sett på, og innimellom så blir Håland sagt dette er kunst, eller dette er kunst, men det har jo ikke noe med kunstens verden å gjøre. Så da å bli sett, og ville bli kunstner for meg da, Det var jo et veldig, veldig stort steg, og særlig i et lite miljø som Norge, som er super, super, super lite. I Amerika for eksempel, hvis du har vært idrettsmann på et visst nivå, som jeg faktisk var i tippeliga eller sånn, så er jo det supersvært. På kantina på norske teatere, du er jo ikke kunstner hvis du har vært idrettsmann. Det var en stor greie, så for meg var det et stort løp. Så kan vi si at vi er heldige for at vi holder på sånn, for vi bor i det landet vi er. Det går alltid an å klare seg så nogelunde. Så det er ikke sånn at den fattige, sultne kunstneren må fram. Det er veldig få eksempler på det i Norge, i hvert fall innen min livetid. Vi har kanskje før 1900, men det er jo ikke det som er greia lenger. Men historieforteller var det. Det var enten journalist eller skuespiller. Ja. Det må være kunstner og skuespiller. Kan vi si at det er den ene delen av, hvis vi lager en akse, at hvis du skal være mest mulig kunstner i din skuespillerrolle eller gesjeft, så er det at du kan ha frie tøyler til å improvisere, forme karakteren etter litt sånn som du mener den bør være og leve innen, kontra det som på andre siden av aksen er en striggla skuespiller. skripta rolle hvor du skal gjøre det, se til venstre, gå fram, sving sverdet ditt og så videre. Er det på en måte riktig to ytterpunkter i den verden, eller? - Skuespillere er jo per definisjon en kunstner. Men om det blir kunst av det vi er med på eller gjør, det vet jeg ikke. Og det kommer jo også veldig an på øyet som ser. Jeg tror ikke det er noe definisjon på om du er mer kunstner hvis du improviserer mer eller følger skript, jeg tror ikke det. Eller det kan være. Det kommer jo an på hva regissøren vil. Ikke sant? Men det er mer på prosjektet, tror jeg. Og hvis du snakker om forhånd kameraarbeid, så er det vel... Jeg skal ikke ta i for hardt, men alt som skjer der er jo... Det er jo underholdningsbransjen, og en hovedmotivator for underholdningsbransjen er jo å tjene penger er den ene biten, men det er jo underholdning, og det er jo ikke sikkert at det alltid er det per definisjon som folk ser på som kunst, ikke sant? Hvis vi sier kunst, så tenker vi kanskje smalere prosjekter, smalere kunstfilm, europeisk film, ikke sant? Så der er det også litt ulikt. Jeg vet ikke hvor mye vi som skuespillere kan bli bedømt ut fra om vi er gode kunstnere eller ikke i forhold til den jobben vi gjør. Her er det med teater og film, foran kamera og scene er to vitt forskjellige ting. Om du kan være mer kunstnerisk hvis du tenker på det som kommer med din kreativitet. Om du får til det mer på en scene eller fra en kamera. Det er nok fra prosjekt til prosjekt. Jeg kan si i forhold til Marvel så Jeg sa i sted at den største greia er å få jobben, men det er klart at jobben er jo kjempevanskelig, selv om det er jo ikke sånn at jeg skal finne opp kruttet. Det er ikke sånn prosjekt. Jeg blir blåmalt. Det tar tre timer. Jeg får en kostyme som er strømlinjeforma, ser fantastisk ut, og jeg har trent i tre måneder for å biffe opp Alt det der er klart. Hvis jeg vil, så kan jeg se på en monitor, og der har de spilt inn alt sammen. Det er animert, så vi kan se alt sammen på forhånd. Så strømlinjeforma er det. Jeg står antageligvis forhåndt blue screen og ser 14 romskip som kommer. og forholde meg til det. Så det er det jeg gjør. Så selv om jeg prøvde alt jeg kunne med min rolle i Bronze Shard i den Captain Marvel, som er jo en stor, jeg må jo si det ble en stor hit, takk og pris. Det kom godt med de penger i fjor, for vi får jo residuals. Nå gjør du det, ja. Er det som Royalty? Royalty, ja. Så hver gang noen klikker inn på Captain Marvel, så kommer det penger til meg. Vær så god, jeg så den i går. Takk. Hadde jeg kunnet... Så nå kommer det. Jeg kjøpte den ikke, jeg leide den på Vio for 45 spenn. Jeg skal bare si det, jeg fikk en greie fra Walt Disney Company, der er det partyhuset, der er det bollinger. Det var ikke sånn at vi så at det var deg, men jeg bare sier takker. Det tror jeg de fleste tenker, at filmjobber i hovedsak er en flat fee. Men så er det royalties Selv også på en måte ned på Hva heter det? De rollene du gjør Den rollen du gjør i Marvel, hva heter det? Er det secondary cast? Nei, jeg er main cast Nei, jeg er principal cast Og det er liksom hoved Det er de som har et navn? Ja, jeg var jo på rolle Ja, det er på en måte En indeling av de karakterene Som er viktige i den fortellingen Ja Det er også en hierarki der. Det er ikke sikkert de svåråldrende formene, men her handler det om en type avtaler. I Amerika har de SAG-AFTRA, som er det store skuespillerforbundet. Alt er klart der på hva som du skal ha royalties i Europa. Norge er ofte buy out. Du blir betalt ut med en sum. Jeg skulle bare si det med den Marvel. Uansett hvor mye jeg sprellet der som bronsjar og prøvde å komme på ting og gjøre ting og ta min plass som du snakket om i sted. Bruke min kreativitet og ta plassen og drite meg ut da. For som du sa, skal du være skuespiller så må du ta sjanser. Og Willy Reilo lå bak der, jeg må ta sjanser. Men uansett, så var det opplegget, eller er sånne store produksjoner, er jo strømlinjeforma. Jo, på en hovedrolle kanskje du kan få, for da har du 70 dagers innspilling, jeg hadde 20. Så det er litt forskjell på det. En annen film for eksempel, som kanskje gir deg mer, og til større roller du har, og større status du har, selvfølgelig kan du holde på mer. Nei, jeg sier ikke det. Men det er ganske gøy det der med at det faktisk, en kompis av meg som satt og spilte i kort, i den åpningsscenen i Titanic, vet du. Sammen med Leo. Jeg er på fornavn. På fornavn, jeg hører det. Det er så gøy, det er så gøy. Men ja, det er sånn, men Og han fikk jo i 20 år en liten sjekk fra det skuespillforbundet. Det var kult. Så artig bare. Så små roller gir penger. Ja, du husker den scenen? Nei, nei, nei. Jeg har sett Titanic en gang. Da spurte jeg rett til den der hvor skipet gikk til bunns. Da var jeg, jeg tror jeg var 14 år. Så jeg brød meg ikke om melodrama da. Da ville jeg ha scenen. Titanic-scenen. Jeg har faktisk ikke sett helt Titanic. Det burde jeg egentlig gjøre. Nei, jeg vet ikke. Har du sett den i nyere tid? Ikke nyere tid. Men nå har jeg begynt å gå tilbake igjen, for vår sønn er jo veldig interessert i film. Så nå må vi begynne å se disse, og han blir lei av meg som kommer med disse. Jeg må se den da. Er han gjennom hele Marvel-universet? Ja, han var Star Wars, så han så alt av det. Men jeg har følt meg i Marvel sånn. Absolutt, du har sett mye Marvel Jeg har sett, jeg tror faktisk jeg har sett alt Har du sett for det er det jeg lurer på leste du tegneseriene eller har du sett alle filmene selv? Er det 25 filmer nå, eller noe sånt? Jeg har nok sett borti alt, altså. Men jeg var ikke noe på tegneserien, men det var du. Nei, nei, nei. Jeg så det med en litt sånn distanse, og så ble jeg sugt inn i kronologien, eller jeg skal si sammenhengen etter hvert, at det ble en sånn der... Det blir min film å sette på som jeg kunne se alene og bare sitte og kose meg med. Og så var det faktisk noe av det som faktisk kom til å fange meg med Marvel-filmene, var de her post... hva heter det, posttitlescenene. De har et navn. Sånn to minutter snutter etter rulleteksten. De snuttene der, da fikk du se andre karakterer som kom inn i filmen, og de begynte å blande inn i hverandres filmversjon. Da ble jeg sånn, dette her er litt artig da. Selv om jeg synes det var veldig teit med Marvel-filmen, til jeg ble litt sånn, nei, nå må jeg kose meg med det. Ja. Men Marvel-filmene i starten synes jeg ikke var så gode som de ble etter hvert også, når de begynte å finne en slags humor og form og litt sånn selvironi som DC Comics-filmene har vi diskutert masse i podcasten her også. Jeg synes Marvel har funnet en fantastisk balansegang mellom å lage moderne action, science fiction, som ikke tar seg selv utydelig. Det synes jeg Marvel har vært helt sinnssykt rå på. Enig i det? Jeg støtter Marvel fullstendig. De betaler min lønning. Hva andre Marvel-tinger? Så du opp på en haug med filmer når du var inne i prosessen med å få jobben, eller? Ja, litt. Jeg hadde sett mye med guttungen. Vi hadde sett ganske mye. Neida, så det var kjempebra det altså, men jeg visste jo ikke så mye om denne karakteren min for eksempel. Vi er jo med i noe som heter Starforce da, som er Kree Warriors, ikke sant, de blå, og The Skrulls er jo de grønne. Så jeg måtte gå litt inn i det og i tegneserien og sånn da. Så det var jo veldig kult, ja, interessant. Jeg liker jo fantasifulle historier selvfølgelig, og dette er jo... Store studiofilmer, franchise, de har jo fått mer og mer plass, selvfølgelig. Var det et intervju som var make it or break it intervju for å få rollen? Det var faktisk en self-tape. Det var self-tape, ja. Det var self-tape i stua. Hva hadde du på deg da? Da hadde jeg en frakk, den skulle egentlig hatt meg opp til deg, men jeg tenkte den var litt mye sånn hår, og den var ikke sånn skikkelig bra, for jeg tenkte, skal jeg til deg så må jeg se ordentlig ut, så jeg har ikke den frakken, men det var en lang frakk, og så satt jeg sånn tror jeg, og så hadde vi kamera der, og det er veldig morsomt for det her, Der kommer en scene, og du må skrive det på masse papirer, sånn der confidential agreement. Som ikke er kontrakt, men som er hold kjeft papirer. Shut the fuck up. We will sue you and your dog and your wife. If you ever put anything on Twitter, Instagram, Jeg skal fortelle etterpå når jeg måtte signere for Disney. Jeg måtte gå gjennom en kurs, for dette var rett etter MeToo, så det var fullstendig alt stått på. Jeg tok jo kurs, så jeg fikk jo e-post tilbake fra second, third assistant. Rune, thank you for completing the anti-harassment course. You are the first one to complete the course. And... Så jeg var dråd rask, jeg krevet på meg en gang. Det var et svært kurs altså med hvordan jeg skulle oppføre meg. Ta følg det opp etterpå, for det her er jo rett etter, det er både etter Me Too, og jeg tenker at det her var jo også rett etter at Disney kjøpte opp Marvel, så det er sånn double... Nei, nei, nei. Men ta den audisjonen. Nei, så der får du en scene, og det er litt sånn interessant, vet du, for det står beskrivelsen da. Vi som skuespillere har jo så mye morsom historie med det hvor det står "Seneanvisning". Mann 44 tar tak i hund, løfter den opp, svinger den rundt og kaster den mot kvinne som står klar med kniv. Han tar deretter av seg. Man kan ikke drive med dette hjemme i stua og sende til folk. Så noen gjør det, men vi har egentlig hatt som grunnregel at vi bryter litt det der da. Fordi at når de ser 140 000 stykker så må du også prøve å komme med noe. Men never nudity, don't take your shirt off og ikke bruk kjetting. Men utover det så er alt lov, ikke sant? Så jeg satt egentlig bare sånn med frakken der, for det sto beskrivelsen at det var en sånn sniper situasjon da. Det var med børser og kryping. Det er ganske helt i starten av det. Ja, det var på det når vi skulle hente den agenten. På planeten der. Ja, men jeg tror ikke den scenen jeg fikk var fra det. Nei. For det er de veldig sånn. Men det kan mulig det var det. Men kanskje det var det. Men da satt jeg bare sånn, så satt jeg med venstresidas avis her, og så leste jeg. Og helt sånn. Og that's it. og bare leste sånn. Jeg hadde en versjon som hevde jo i kjelleren under teppet, men det la vi bort. For da hadde jeg det rigget til sånn at jeg lå ned og krøyp, og jeg hadde på meg litt sånn tøff maling og sånn. Da tenkte jeg, det kan ikke gå ikke. Så jeg bare satt og leste venstresidens Vestavis, og så kikket jeg inn i kamera, og så sa... Og så, det var det. Det tok 50 sekunder, tror jeg. Og så fikk jeg da en telefon etter hvert, at de ville ha et intervju med meg, og jeg var ikke noe nervøs for auditionen, for jeg visste ikke at det var Marvel, det heter det. Så jeg bare gjorde et eller annet, og så kom det denne her. til en Marvel-film, vil gjerne skype med deg. Og da begynte jeg å bli veldig nervøs. Da ble blokkene på deg i gang. Ja, ja. Da begynner du å se for deg greiene. Da ble jeg veldig nervøs. Men det var det hele greia. Det viste seg senere at hun casting-restasjonen som har gjort nesten alle Marvel-filmer, Sarah Finn, de hadde sett meg i Last Kingdom. Det er det siste ganger ikke. De hadde nok hatt meg litt i tankene for ting. Derfor fikk jeg den muligheten. Men når jeg spurte hvor mange de skulle intervjue, så sa de «Nei, det er bare deg». og da var jeg helt farlig ut. Så da har jeg brukt mye mer tid på å rigge opp enn denne reservetøypen. Da var det, alt skulle være riktig og lys, og riktig skjort og riktig fra, skikkelig. Nesten smink og helpakke også? Nei, helt farlig. Så var det Ann Bowden og Brian Furt. Men er det godt å ha en mann i din alder og kjenne på at man fortsatt blir nervøs og gira og blodpumpa går, og er ikke det, det må være helt fantastisk. Ja, men du vet jo, det er jo... testosteronnivået, det vet ikke du så mye om, men det synker jo litt etter hvert, ikke sant? Ja, det vet jeg også. Ikke på egne veiene, ikke å bekymre meg. Nei, nei, nei, alt er blitt opp her. Jeg har sånn segende dame at jeg ser at det er en døgnåpen butikk, så jeg tror ikke det er noe hjelp med testosteronen mitt, men jeg har også fått med at det er sånn... Så jeg gjør kanskje, jeg gjør meg for tilgjengelig av det her liten fellet der. Men uansett, jeg har fått med at testosteronnivåen i verden, eller i Europa, hos unge, er veldig på vei ned. Det kan være mange grunner til det, det kan man jo... spekulerer. Jeg er jo ikke noe ekspert på det her, men jeg har jo mine mistanke. Det er interessant at når det kommer til fastleggene i Norge, så synes de nivåene uansett nesten er helt normale. På testosteron? Ja, men kommer du til Amerika, så er jo fremme hele pilleesken med en gang. Og sprøyter og sprut. De kjører jo inn. Så vi har en helt annen greie i forhold til det. At du har for mye eller for lite? For lite, ja. Det er veldig mye mer interessert i å putte inn sånn hjulklane enn her da. Ja, ja, ja. Og lavere terske for alt. Det er samme med C-vitaminer, vet du. Jeg skal ikke, nei, C-vitaminer, men jeg tar masse. For det var jo forbudt å ta mer enn, hvem var det, 200 milligram C-vitamin i Norge. Vi fikk ikke kjøpt mer. Vi kjørte til Sverige og kjøpte C-vitamin. Kjørte tusenvis av milligram rett i året, C-vitamin. Er det ikke bare å spise jævla mye apelsiner? Hva skal du få redd tusen av? Påskekylling etterpå? Spis så mye apelsiner at du er helt påskeklar? Nei, men det er litt sånn med det. Testosteron kan du sikkert pumpe deg opp litt, men de sier jo det, og jeg tror det på ID, hvis vi snakker tilbake som du nevnte fotball og sånn. Det er jo noe med trening. Det er noe tingene der. Det skaper jo, det er jo adrenalin, det er testo, så det er noe med det. I min alder, selvfølgelig, det er jo alt hva du gjør hvor det har noe forbeholdelse i noe du skal prestere, så vil du være nervøs. Ja, for du er skjerpet. Og jeg tror det er en del av oppladdingen. Men trikset er jo at ikke ... Nervøsiteten overtar for the performance. As you know, things can go wrong in the beginning. Så at du ikke blir for entusiastisk, da er jo ikke den partneren din veldig imponert hvis du får giret for tidlig. Det er en sånn coolness der som er vanskelig å balansere. Det er ikke lett. Det er bare det du har til seg selv. Balansere coolness og nervøsitet. For oss menn så ser man kanskje at coolnessen ikke er... Ja, det kan du si. Du ser veldig fort om du er klar. Man hører jo fort på stemmen og sånt. Stemme avslører utrolig mye hvor man står i følelseregistret, tror jeg. Det er interessant. Det er spennende det også. Vi må bare prøve å holde gang. Som jeg sa i sted var det idrettsmål, så jeg liker veldig idrettsaspektet ved jobben. Og den prestasjonen. Nå hopper jeg ikke ut fra fjell eller skjerm, falsk skjerm og sånt, men jeg er en veldig redd type altså. Så jeg er ikke noen sånn tøff type, men jeg får ikke noe kick å tenke på det. Kanskje omvendt da, at du har veldig lite testosteron og må hoppe ut fra veggen og ha samme fane her, med stryker med eller ikke, men hvis du har masse testosteron og er redd for å dø og har lyst til å leve og stå på, så er det kanskje en forskjellig ting. Jeg bare hiver ut, ja. Nei, det er kanskje ulike arenaer, men... Jeg tror jeg er sånn make-believe. Du får jo stadig sånne hendelser. Du er tøft med øks og banka. Det er jo make-believe. Jeg stikker. Jeg stikker jo ikke fra slåsskampen, men jeg er jo sånn. Du fløyter? Det er ikke sånn fight or flight? Fight or flight, ja. Ja, men etter at jeg trente sånn vikingfighting, så snur jeg aldri ryggen til. Nei? Jeg rygger ut. Ikke sant? Ikke sant? For det er øks i ryggen. Flask i ryggen på fotballkampen. Kampsport, er du interessert i det eller hva? Jeg er jo ikke noe tøffing. Jeg er jo redd. Det er så svært, ikke det? Ja, men det er ikke det, vet du. Du må få litt juling før du yter noe juling, er det litt sånn? Du må få en balle i nese før du blir ordentlig hissig? Jeg har et skuespill i Norge, jeg kan jo si det. Bjørn Floberg, han var tøffingen. Han er jo tøffingen. Så han spilte i Uno og gjorde det veldig mye. Han sa det, ja, Rune, det er en sånn som liker å få juling. Ja. - Er han høy, eller? - Neida, han er høy på seg selv. Han er ikke så sjøl, men han er jo sprek da. Det var to skuespillere, Ståle Bjørneau og han, de jobbet på norske teatere. Jeg var statister da, jeg spilte i Gaukereire. Once Flew of the Cuckoo's Nest, ikke sant? Gjorde teaterversjonen, ble aldri ferdig. Spilte tusen av forestillingen. Og så var jeg på Nynorsk hele tiden da. Kommer over høytalen og sånn anvarla, ja, nå har det gått så bra at vi skal spille 100 forestillinger til. Så det var veldig bra seksuell, men der lå de gutta de var med, og de kjørte 120 benk som oppvarming, ikke sant? Der kom jeg inn her, vet du. Tidligere fotballproff. Jeg nevner i flengen at jeg hadde spilt i Frigg, ikke sant? Svære forhånd, strømskose, fåbær, ikke sant? Og skulle bli kunstner, og var statist, og tok alt veldig seriøst. Jeg kom jo to og en halv time før forestillingen, til og for å varme opp. Så jeg var jo egentlig best på oppvarming. Jeg var sikkert ikke så veldig god, så dette har forandret seg veldig mye, ikke sant? En kollega av meg som... i verdens, ja. Norges kanskje mest kjente danser, Kete Gunum, sa til meg, gjorde en riksteaterturné og sånn, for jeg var med opp hele tiden, sånn, Rune, det er ikke da, det er i øyeblikket det teller, du må ikke slite deg ut. Så, men Bjørn og, Bjørn, han var tøff. Jeg fikk akkurat et sånt flashback av en kompis som sendte meg en sånn Det var en svensk utspiller, det var en så svært oppslag i en svensk avis, for det var da Torkel Hansson, var det han het da? Ja, og der stod det, en svensk og norsk skådis gikk i gang på Royal Hotel, og da hadde de to da sittet og drekket, og så hadde den gått opp på hotellrommet, bare de to da, så hadde den begynt å slåss inn på hotellrommet. Det er sånn, liker å få en på trynet først, og det... Jeg er ikke i den kategorien der. Men kampsport, absolutt. Jeg liker trening. Du også? Ikke kampsport. Det er alltid skyld på rygg og knær og sånt. Jeg blir ikke med, gutter. Det er veldig, veldig vondt. Jeg har skyld på masse rart. Jeg er jo ganske nysgjerrig og interessert i det. og synes det er veldig kult at noen kompiser driver med noe sånt, og så følger jeg med på noen UFC-matcher og litt sånt. Men jeg er veldig langt unna til, og jeg tror ikke jeg har det killerinstinkten som skal til, og den mentaliteten som det krever med kampsport. Jeg er mye mer en fotballfyr, hvor du kan gjemme deg litt, og ta noen stikker, og briljere i et par sekunder, og kjefte og krangle. I fotballspillet kan du være mye mer ufyselig, det virker som det er mye mer respekt og mye sånn der... Altså, kampsportfolk virker mye mer ryddige, skikkelige folk, med respekt for hverandre og treningen. Tyson beit jo øra. Han var jo helt ekstrem. Det er jo ekstremen. Det er jo bokser og sånn. Det er mer ordentlig. Disciplinert. De lærer en annen type disiplin og respekt for motstanderne. Det virker for meg. Nå snakker jeg det jeg tenker. First rule of Fight Club. - Man kan ikke dritte med sånne folk. Ikke snakke om fightklubb. - Don't talk about fightklubb. - Jeg husker det var faktisk naboskolen, det var arrangert fightklubb i skolegården, da det greiene pågikk. Bare denken av å løse på hverandre. Men kampsport, jeg driver mye med tai-shi, kinesisk skyggeboksing. Så det er morsomt. - Hvordan fungerer det? - Det er ulike systemer. Dette som du har sett i parken fra Kina, det er en av de høyeste nivåene av martial art. martial art, du har kung fu, du har taekwondo, men taiji ligger jo veldig høyt. Han Siegel, han action... Steven Siegel? Ja, han er litt sånn blanding, litt sånn... Og så han John Wick, han lagde jo også en film som er taiji, tror jeg, for noen år siden. Veldig kult også, så de er veldig bra sånne. Jeg kan tenke meg når jeg sto oppe på NRK på Marjors, og treningsfeltet der, spilt på frig, så varmet jeg opp med taiji. Pfff! Tror du det er? Midtpisten han i Gaddvik, han gikk ut på vingen han da. Nei, men det er jo så galskap. Hvorfor utsetter jeg meg for sånt? Det er det samme som jeg kom på teaterskolen og begynte på teaterskolen her i Oslo en privatjen, og da hadde jeg akkurat spilt bortekamp mot Bodøglemt. Jeg var jo stiv, og da skal vi danse... danseballett, tenker jeg meg fra, ja du ler men dette var jo en dyp tragedie for meg og så kom jeg inn der og nei, fikk ikke være med fordi jeg hadde ikke dansutstyr og da måtte jeg ned på La Danse nede i byen og kjøpe noe de kalte for leotard det var sånn som gymdrakk som satt helt inntil det og jasssko Hun spurte, vet du, jasko og størrelse, 46 sa jeg, og en leotard. Hun ble borte, hun fikk jo sjokk. Hun hadde kommet frem med fiskekasser med store sko, det er 46 bare. Så gikk jeg inn på prøverommet, tok av meg alt, skrubbsår på knea, tok på meg leotarden. Og kjønnsorganene lå da klistret til mavene. Det var altså så teit. Og jeg så meg selv i speilet etterpå. 16 halvliterer på Kakadu i Tolbygata. Og ville aldri mer bli skuespill. Det er crash. Hvorfor utsetter man seg for sånt? Det er jo totalt crash. Man liker det et eller annet sted nede der også. Kanskje jeg liker det der. Nei, jeg vet ikke. Jeg begynner å lure, men apropos det, det er jo to verdener som møtes, idretten og jeg har funnet meg veldig mer til rette i i at jeg er idrettsmann jeg liker det fysiske aspektet jeg kan trene kampsport med gutta vi trente mye bryting foran Captain Marvel veldig hardt Hva trente du der? Til de kampscenene på slutt? Ja, og det gjorde jeg etterpå men jeg trente mye i Norge med bryting og sånne ting til Last Kingdom trente jeg mye med sverd mye med øks Så jeg har gjort disse tingene og jeg driver med boxing og sånn, det er ikke det, selv om jeg er redd, men det er det fysiske aspektet som jeg synes er veldig gøy i det. Så jeg er jo det, så jeg har funnet meg veldig, jeg har blitt mer avslappet med det at jeg faktisk har vært fotballspiller, og det går jo ikke. Så nå, du visste jo det, men det er jo ikke så veldig mange som vet det, bortsett fra noen liksom, men det... Når jeg skulle gå fra å være idrettsmann til kunstner, det var ganske tøft, og særlig her i Norge, så har nok det, det er ikke noe som, du har han Kristoffer Jensen, Kristoffer Jensen er en veldig kjent norsk maler, han bor i Berlin, lager de store, ofte med en, to farger. Han spilte jo på Lillestrøm. Så det er noen sånne eksempler. Men ellers er det jo en veldig rar overgang. Men nå tar jeg det med ro med det, så det er hyggelig å prate om fotball nå. Den overgangen er nok mye enklere å gjøre nå, og det er mye mer akseptert, og det er et helt annet type klima. For jeg husker selv på 90-tallet, for å ta det, det er homostempel, det er litt fegete, det satt jo løst, du viste det minste tegn til feminitet. Eller hvis du ikke... Hvis du skulle gjøre noe av de andre tingene som kunst, det var jo rimelig. Da fikk du høre det instantly. Vi hadde ikke sluppet unna med at vi ikke visste hva uttrykkene het da. Alle visste hva som var. Jeg følte at alle sa det på den tiden der. Nå tenker jeg sikkert rundt om guttegjengen i Tenner, men det var jo en vanlig måte å prate på, husker jeg, blant alle. Ja, det har vært krevende for de som da følte seg utenfor, selvfølgelig. Jeg husker jeg gikk på business school i London, The London School of Foreign Trade. skulle få en økonomisk utdannelse selvfølgelig og følge ja få noen penger på bålet ikke bli kunstner det skulle ikke bli så mye penger av det ikke sant det var ikke det at fatteren ikke men han mente jo det at det var lurt å få seg sånn som han var oppvokst ikke sant det var jo via Gerhardsen generasjonen og du skulle få deg en jobb og en jobb du kunne stå i sånn at du hadde penger til å kjøpe mat og putte på bålet og få deg tak over huet det var jo ikke det vanskelige enn det ikke sant jeg ble mye mer komplisert etter det så jeg kom jo derfra via faren min. Så da var det å dra til London og skulle bli gjøre økonomi. Men poenget mitt er at når jeg kom hjem, så hadde jo jeg møtt New Wave-bølgen der borte, ikke sant? Både i hår og klær og alt. Så jeg hadde jo rik i begge øra. Og lange silkeskjole skjorter og hadde The Pets Mode og Adam and the Ants og Duran Duran og sånn, ikke sant? Da er du gæren altså. Og da var jo de uttrykkene med en gang. Jeg var jo det da. Da var jo jeg det. Jeg hørte det når jeg skulle få bank og alt av lag som kom utsatte for jeg. - Når du ser George Michael og Mittstopper der, da du kommer hjem til Norge, da er det noe annet. - Jeg spilte jo fotball i London for Tuting & Mitchum United Football Club, det har alle hørt om. Så det var nede i systemet da. Da begynte jeg min karriere i Solberg, apropos Bendy som jeg sa i stad. Kompisen min, godvennen min som gikk bort her for to år siden, kjørte drosje mye på slutten da. Han kom fra Manglustar egentlig, og dels er en fin fyr. Han sa det, Bendy Rune, nå har jeg spilt Bendy. Mange Norges mesterskap, du skryter litt av det da, men det Rune ... Er det ikke sånn at alle som har spilt band i Norge har vært på landslaget? Så han tok ikke det, så jeg tenkte... Han var nesten på landslaget særlig. Men det er jo sånn at jeg spilte jo band i siden. Jeg spilte jo band i på Høvik. Ja, du gjorde det, ja. Men jeg ga meg det. Det begynte på storbane, og da var det snakk om landslagsuttak, og det synes jeg da, for jeg sto i mål. Men jeg var jo fotballfyr, så jeg slutta med bandet. Jeg hatet det. Fordi jeg ble satt i mål hele tiden. Men jeg var jo god keeper da, men jeg var jo så rabba på skjøyter. Hva faen, du er dritøft da. Jeg trodde jeg var god på skjøyter, men jeg så jo ikke det selv. Så jeg ventet på at jeg skulle, jeg fikk lov til at jeg skulle spille ut hele tiden, og så endte jeg opp i mål hele tiden, og ble jo skutt. Stå i mål i bandy Og du snakker om at du ikke vil gjøre kans på Det er jo drittøft Det er jo største masokistiske Posisjonen I idrettsverdenen er bandykeeper Helvete Fy faen denne har Så det er så tøft da Sånne tynne vanter på trening og sånt Fy faen jeg greier igjennom mye trening der Så det er det å komme inn i en varm fotballhall Da er det bedre å spille fotball Ja fy faen det husker jeg Det var en fin detur fra, jeg husker vi var på audition, og så skulle vi snakke om, så sendte du den av gårde, og så fikk du jobben. Ja, apropos det, det var det vi snakket om litt nå også, hva som var gjeldende før da. Hva du kunne si, og hva som ble sagt, og hva som var... Politisk korrekt er jo en ting, men hva man følte etter hvert selv at man kunne si. Det er jo en selvsensur i dette her som man har kommet til etter slutt, er det ikke det? Så det er noe med det, men det var når kontrakten kom, og jeg måtte gå gjennom det der online anti-harassment-kurset. Hvordan du skulle tiltale at visse ord du ikke kunne bruke... og det var veldig detaljert jeg er god på det amerikanerne det juridiske så if you ask someone via sms for a late night dinner and you are wearing only your underpants and you turn the camera towards you, det var helt sånn at Og jeg krysset selvfølgelig, nei, nei, det kan ikke du gjøre. Jeg må ha lange bukser på hvis jeg skal sende en sms til en kollega og spørre om... Så da har jeg lange bukser på, for det er ikke... Ja, det er drøyt at vi kom dit. Det var jo bra at vi kom dit, fikk få dritten på bordet. Det var greit. Det var en sånn ketchup-effekt-deluxe. Hvis det hadde skjedd naturlig og progressivt, sånn som det burde ha skjedd i en ideell verden, så hadde det grått seg til på en bedre måte. Det kom så enormt på en gang i gang. Det var jo minste tegn til en ... Hva heter det sånn der når du ... gjøre en tilnærming til en motsatt kjønn, så kunne det være me too. Det var jo livsfarlig å være mann på denne. Eller samme kjønn. Ja, det var jo for så vidt samme kjønn også. Kevin Spacey og sånt ble jo kanslert, og er vel fortsatt mer eller mindre kanslert, eller? Jeg tror. Det er jo så veldig mange aspekter med det der, men ... Alt som er ulovlig og som har med overgrep å gjøre, er jo beskyttet av lovverket og skal forfølges og tas på mest alvorlige. De som har blitt utsatt eller føler seg i sånne situasjoner, må man jo ha medlidenhet med å ta på alvor. Når du får inn alle disse kreftene som settes i gang rundt, som gir det, som du sier, så veldig ... voldsomme utslag da, ikke sant, i den andre retningen, det er jo da du begynner å lure litt hvor det ender og hva konsekvensene er liksom i de lange løp da. Vi får snakke om mange med collateral damage som også bare blir sånne offer i skuddlinja, som jo kanskje er mistenkt eller som ikke forsvart seg, og det er jo helt umulig for de som gitter personer å forsvare seg i en periode der, og det er jo når det står på som verst da. Nei, men vi har jo mange... eksempler og mange forferdelige ting, sånn er det som i Sverige. Benny Lennarsson som valgte å falle for eget selvdrab da. For å bli beskyldt, og det var ikke sånn overgrepp, men det var den lederstilen. Dette er jo en gåjur. Sånne ting er jo voldsomme selvfølgelig. Jeg ser jo nå på HBO-serien Farrow Allen, hvor de gjør mye av Farrow-saken. Shit. Shit. Så det kommer den opp. Du snakker om å bli cancelled. Jeg tror jo ikke det er så veldig mye streaming av Woody Allen-filmer etter det der. Det er jo som at filmelskere tviholder på Woody Allen som musikkelskere tviholder på Michael Jackson. Det er rart at det er nesten noen selektive unntak der, at det kan vi ikke bare skille... person og kunstneren da, vær så snill, fordi jeg liker Woody Allen så godt, og Michael Jackson og sånt, mens det er noen personer, jeg liker hverken musikken eller personen, eller noe ting, la oss bare få vekk hele dritten. Vi har jo hatt de diskusjonene her i Norge så mange ganger, jeg husker jeg gjorde en forestilling med noveller av Knut Hamsun, og da var det jo første spørsmålet, ja, men Knut Hamsun, hvordan kan du jobbe med han? Og da brukte vi ofte den der Et menneske er jo ikke enten eller, det er både og. Men om du kan være Harvey Fierstein og overgriper Pedderter og en god filmprodusent, ja, det ser ut som det gikk ganske greit, for han var antageligvis begge deler. Han var jo begge deler. Så det er jo noe annet ting, det er litt på et annet nivå, men det er ikke egentlig, fordi det er klart ... Hvor mye var hans sønn inn med nazismen, og hvor mye var Maria og kona hans, hvor mye hva, hva, hva, hvor mye senil var han, hvor du kan ta en gjester her som kan diskutere mye om det, mye bedre enn meg da, men som du sier, når du først tråkker til da, og kan du si... Når det går viralt, det har jo ekstremt mye å si, det har jo ekstremt mye å si på toppen av det heller da. Ja, du ser nå, folk kan jo bli blokka for det ene og det andre, ikke sant? Og det har jo det. Det gode med internett er jo at alle har det, men det dårlige er jo også at alle, det er jo en dobbelt side ved det. Så alle kan få uttale seg, og alle kan være med, og det er jo veldig mange krefter bak, ikke sant? Så jeg blir, er du lei litt sånn sosiale medier, eller? Ja, jeg bare tenkte på et poeng her, at det med artister kan jo også bli kanselert på sett og vis, men de har en tilgjengelseskare som putter penger inn i produktet ditt. Mens i ditt tilfelle, ditt skuespillyrke, er jo skuespillere ekstremt sårbare for å ytre seg om noe som helst. Og det minste tegn på en ytring som kan misforstås med vilje av enkelte krefter, så er du ute av et filmprosjekt. Du er kanskje ute også av de nettverkene som gjør at du får nye jobber, og du er ferdig som skuespiller utrolig fort da. Synes du det er... mer med skuespillere enn med artister? Ja, nettopp det jeg bare tenkte, det at artister er ikke avhengig av en arbeidsgiver eller et filmselskap, og det er så mye større nettverk hvor folk er avhengig av hverandre i filmverden, og at hvis du først havner på utsiden der, så er det så mye vanskeligere og få seg jobber, mens artisten som lager musikk vil fortsatt kunne lage musikken sin fullt ut, men vil kanskje ikke gi det ut på det plattselskapet. Men for alltid, hvis du er en stor stjerne og har et navn, så vil du alltid ha et publikum som kommer tilbake. Du kommer lettere ut med produkten din da, en skuespiller er jo avhengig av å ha tillit hos produsent, regissører og blad i dag. En artist der, det var det jeg tenkte. Er... Er det mindre integritet og moral i musikkbransjen enn i medieskuespiller filmbransjen? Det er et svært spørsmål. Hvis vi følger opp det da, for det er jo på et eller annet sted så må et plassselskap ta deg inn. Så selv om du hadde stått og sagt fuck you, me too som en artist, så kommer alltid noen andre som plukker opp da. Og at de bransjene film ikke er det, jeg tror ikke det. Jeg tror det heter, dette er et super kommersielt, dette er jo kommersielt. Det er hun der som blir sparket fra Star Wars nå, hun husker ikke navnet på henne, men det er jo et godt eksempel på at hun vil jo ikke få noe jobber igjen med det første hun som, med letthet i den størrelse, for det er så mye penger i det, det er så høy risiko å få jobber, mens med musikk så er det jo artisten lager sine egne produkter, og du kan alltid bare legge det ut der for salg når du måtte føle for det. Så det er litt, To litt forskjellige... Når du måtte føle for det, hvis du allerede er etablert, du er en stor stjerne. Du har jo rappere som dreper hverandre, og de selger fortsatt plater, jeg skjønner det. Jeg vet ikke om en... Jo, han Colombo, vet du, han med frakken, han tok jo livet av kona si. Jeg vet ikke om han kom tilbake igjen, men det er mulig det er forskjell på det. Det er mulig det har et poeng. Jeg bare tenker, uansett hvis vi tar artisten ut av ligningen, så er jo det skuespillerøket kanskje blitt mye mer sårbart for politikk og tiden vi lever i en for eksempel på 70- og 80-tallet. Det var mye mer sånn rockestjerne feeling, vil jeg tro, med alkohol, rus, skandaler. Nå er det jo omdømme den nye kapitalen, på en sett og vis. Har du dårlig omdømme, så er det sånn Ingevild, hva er det du har noe med? Ja, og dette forandrer seg jo, som du sier, at alt kan gå viral. Alt som skjer, du er jo i en jobb, du er egentlig på jobb 24-7 hele tiden. Hvis du går tilbake og ser for eksempel på det intervjuet som Sean Connery gjør da, i forhold til hvis vi snakker om Me Too da, det er jo et ikonisk intervju som man ... Ja, han snakker om slapping. Han synes det er greit å gi damer en ørefik, og du vet ikke om han tuller eller ikke, du vet jo ikke det da. Men om du kan gjøre det nå, Matt Diamond gjorde jo det når han snakket, og da var det midt i MeToo, akkurat begynt. Så han sa jo et eller annet som ikke var akkurat innenfor på et intervju, og det sier du. Sier de, Matt Diamond sier det. De sier at det var en av årsakene til kanskje at ikke den downsizing gikk så bra faktisk. - Åja, for det var på samme tida som... - Kom akkurat da. Så du har mange sånne eksempler på skuespillere hvor fantastisk 1.99 høye mann, Liam Neeson, han gjorde det fantastiske intervjuet som han snakker om, at han hadde tanker om å hevne seg på en venninde som har blitt voldtatt. Ja, ja, stemmer det. Og det dittra jo hele prosjektet hans. Og jeg tror ikke det kunne skjedd på 70-tallet, på 60-tallet. Så dette handler om Det stemmer det, det husker jeg. Det her er et par år siden at han sa at han var ikke stolt av å tenke, men han tenkte høyt, og han tok steg ut og var helt ærlig at jeg har veldig mørke tanker om at jeg har... Hvem er det som tør å gjøre det der? Alle har jo de tankene der. Alle har jo tenkt at hvis noen gjør dette eller dette mot noen jeg er glad i, så vil jeg kanskje ha gjort dette eller dette. Men forskjellen var at han sa at han ville ta noen som så ut på en spesiell måte. - Å, sånn var det. - Ja, det må jeg bare stemme av. - Så det var litt raseladd. - Det var det det ble hengt på. Men der hører du også det. Men der sitter jo en PR. Du så kanskje ikke at det kom noen inn med meg, men hun sitter bak der. Managementet mitt sitter jo der. Og de har... Akkurat så jeg har gitt opp for lenge siden. Bare, kjør på! Det er sånn minn jeg har satt bak der. For da sitter disse PR-folkene med deg i intervjuene. Så de satt jo siden av han. Så jeg skjønner ikke at de ikke brøyte inn. For han hørte jo som han hadde fått i seg... Nå svinger man, jeg vet ikke. Er det mye rus? Det er mye penger, mye rus. Det er veldig mye. Ingen blir avhengig av, og ingen skader hverandre, men det er jo tilgang på alt. Vi trekker, og jeg har til og med hørt en som har banna. Med rus, da er det... Ja, det er rusprus. Men er det mye rusprus? Jeg er som fotballspillere, de er jo ferdige til fest og å trekke. - Ja, de er faktisk ganske ... Men det er også en ny generasjon som kommer opp nå som faen ikke drikker. - Dette du var inne på i sted, det har jo forandret seg ganske mye. - Nå er det nye verdier, nå er det å stikke og trene etter treningen, det er den nye rusen. - Du har sett Raideren til Black Sabbath, det er ikke noe lenger. Det er jo gulleråttjuice og celery sticks. - Det er ikke så rått å ha vodka på Raideren lenger. Det har forandret seg veldig mye. Men det er nye typer rus. Hvis vodkaflaska stod på rideren, eller stod backstage på en filminnspilling før, i denne campingvognen, så er det kanskje piller. Antidepressiva eller sovetabletter, det er det mange som driver å gå på. Absolutt. Du vet det? Jeg vet det. Er ikke det fake news? Nei, det har jeg to anekdotiske eksempler på, så jeg er skråsikker. Da skal jeg bruke deg som referansepunkt. Men er det mye issues blant skuespillere, vil du si? Hvis vi bare generaliserer veldig nå, sånn Norge, USA. Issues, jeg sier en. Altså personlige problemer, mentale problemer. Du er litt ute etter... Å skupe? Nei, jeg skuper ikke. Nei, jeg driver ikke med det. Jeg sa til deg at hvis det er noe vi snakker om her, så kan du ta det ut. Jeg er den ene i Norge som ikke driver og skuper gjestene mine. Det skal jeg fanka på meg. Du skal ikke ha noen sånn tagline på Insta. Jeg skal ikke ha et YouTube-klipp som ikke du vil at skal ligge der ute. Det blir jo ikke mye av det her. Hahaha. Alt går bare vekk. Kjettinger og... Ja, mentale problemer. Folk som ser det utenfra kan jo lure på om Tom Cruise hadde mentale problemer, og det ser sikkert rart ut, men jeg tror ikke det. Jeg tenker bare av sint, ja. Jeg tenker bare av sint, ja, gutt. Men når du tenker på droger, da. Vi snakket litt om det der at det er en vare du må stå for nå. Og i det øyeblikket i Amerika... hvor produksjonen ikke får forsikret prosjektet, fordi at hovedrollen aldri møter opp. Da er du ferdig. Hva heter han som spilte i Marvel... Iron Man, Don Reed Jr. Mickey Rook. Nei, ikke Mickey Rook, men han spilte også Chaplin, var det ikke det? Robert Don Reed Jr. Han har jo hatt det største comeback i Amerika, ikke sant? Han er superstjerne nå, men falt utenfor. Han kunne holde på veldig lenge, men i det øyeblikket, de ikke fikk forsikret produksjonen, fordi at han ikke kom på 14 dager før han var på fylla, da var det ferdig. Men han kom seg tilbake, så derfor har det blitt helt annerledes. Så myten om at det er fylla og spettakel og bråk, jo da, det er sikkert noe på vipperommet og på festen, vi har jo alltid noe som skjer. Men det, som du sier, har forandret seg veldig, altså jeg tror ... de gamle historiene om Karsten Byring og disse gamle gutta og jentene Elisabeth Granemann og de i Norge når de på en måte og kanskje Venke Foss har tatt seg et glass champagne med Thor Ralf for å i stillingen, det er sikkert bare tull det, men noen av de andre tok seg sikkert en pjalt, men det er jo helt borte. De er superstreite, de er ikke streite. Vi er jo antageligvis ganske Vi er jo ikke noe strajtinger sånn sett. Vi er jo utenfor boksen på mange måter, men det livsstilen krever jo som en toppidrettsmann, kvinne, at du skal prestere. Det er preparasjonen. Og det har forandret seg helt. Du kan ikke drekke deg i form, ikke sant? Først var det skuespillere som skulle... Sangere har jo en voldsom disiplin hver dag, ikke sant? Jeg tror den type disiplin er mye mer nå hos skuespillere. og du skal se, du skal trene, du skal være på, så det er ikke så mye tid for snorting og drekking, men du har jo alltid eksempler, men jeg leste jo nå biografien til Nick Nolte da, da snakker du om, det er en annen, det er 70-tallet, det er Easy Rider, det er liksom en annen butikk da, så de har jo vært igjennom det selvfølgelig, med alt det som det er av moro. Ja, ja. Det er det jeg vil gjette meg frem til at det er veldig lite av det nå. Fordi det er akkurat som produktivitet det er blitt noe nytt som alle vil etterstrebe. Å være produktive og være blant de beste og lage den beste versjonen av seg selv og alt dette her da. Det er forhold til før, hvor man kanskje fløyt mer på meritene sine. Kanskje. Og der er det jo sånn å si at du får ikke noe svær oppslag og kredd hvis du knuser hotellrommet lenger. Som rockartist, jeg vet ikke om det er lovlig lenger, men kanskje det er sånn at det er mer høyde for deg i musikkbransjen, men det har jo... Det er jo mer strømlinjeforma der også, ikke det? Men det blir jo litt som publikum blir bekymret i nå, hvis noen nordtugere åkjører og har festet litt for mye, så er det sånn, hvordan går det med nordtugene, og dette her, han må være syk, det er mye mer klientifisering av folk som er ekstreme nå, så hvis de klikker, eller går på et helsikesløp, eller er ekstreme på et eller annet, på rus eller på oppførsel, så er det sånn, ja, men nå er denne personen litt utenfor noe syk. Det trenger hjelp. Hvor er støtteapparatet? Hvor er vennene og glederne rundt denne personen? Det er veldig mer sånn at man syns nesten synd på dem, enn at man er sånn, wow, for en rå og vill gærning. Den tiden er blitt over. Det som også har forandret seg mye, Det som er bra med sosiale medier og at alle har sin egen stemme, det er jo å ha sin egen stemme, det er jo også at nå går man etter de som er på topp. Og det er jo helt merkelig. For du var jo... Det gikk ikke an å ta toppene overalt, men nå kan de tas. Og det er jo noe som har skjedd som er helt annerledes. At faktisk guden også kan angripes. Det har jo forandret seg veldig. Så derfor kan man gå etter Nordtug, selv om Nordtug har jo mange liv her. For før var det jo sånn at... Det var jo bare de som ikke var stjernene som du kunne ta. Men nå kan du egentlig gå ut av alle. Og du vet jo også når det gjelder å spille på fotballlaget. Hvis du er nummer 12 og utover, så kommer du inn på banen som gjør deg en feil, så er du ute igjen. Er du blant 11, så kan du gjøre deg ti feil og fortsatt være på laget. Det er veldig urettferdig. Men sånn er det jo også i vår bransje. Er du på topp, har du gjort 14 filmer, så kan du også dritra ut litt. Kommer du inn som ny, har gjort en film, så kan du ikke gjøre det samme. Og det er klart det er forskjell på om Mr. Hugh Jackman går på en smell, eller om jeg gjør det. Jeg gjør ikke noe med filmen der. Det er et stort forskjell. Så det må man jo også være helt bevisst på. Det er ikke sånn at jeg kan gjøre som Samuel L. Jackson. Dette vet jeg jo. Dette må jeg legge der. Så det er forskjell på de tingene der. Det likte jeg veldig godt med Captain Marvel, at det er en av få Marvel-film på lenge hvor Samuel L. Jackson er veldig mye med. Han er veldig mye med. Han har jo nesten med en veldig god del andre scener. Så det sminker han veldig ung også. Jeg tenker på det. Det er også noe nytt vi har fått. At vi kan sette det tilbake i tid. Fikk du noen samtaler med han, eller var dere på set samtidig? Ikke sånn som med deg. Ikke en tre timers podcast? Nei, det er litt dumt. Det var litt synd da. Vi hadde en pass i armene to ganger. Det var veldig hyggelig, og en fin fyr også. Men jeg var litt sånn starstruck med han, så jeg var egentlig det. Hvor begynner man? ja, hva skal du si da? Jeg begynte med, how you been? Og det betyr jo, vi har hilspående før egentlig. Så da sa han, Og det var det. Så det var egentlig det. Jeg hadde ikke noe mer. Det var jo mulig at han syntes det var rart at jeg kom, for jeg var jo helt blåmart. Jeg glemte jo det. Jeg så jeg var blå. Jeg lurte på hvem han der på 1.99 som var helt blå. Hva er første anledning til at casten samles og blir kjent med hverandre? Når i prosessen skjer det? Det er litt ulikt. Noen ganger er det jo... - På det prosjektet spesifikt da? - Jeg traff jo ikke, skal vi se, jeg traff ingen når jeg var der borte. - Første gangen? - Nei, fordi jeg ble flytt over for bare smink og test og sånn da. Kanskje jeg helset på, nei jeg tror ikke jeg helset på så mange. Så det var nok første dagen jeg var der, det var ikke noe sånn table reading, for da kunne jeg ikke, tror jeg. - Ja, da man sitter i sånne hestesko og leser? - Ja. Så når du er principal cast eller en av de største rollene, så kommer du ofte og leser med alle. Så det er normalt, men jeg husker ikke hva som var, men jeg tror faktisk jeg jobbet med noe annet, jeg kunne ikke. Gikk rimelig 1000 kilometer i den tiden der altså. Men så traff jeg de når jeg kom bort da. Det var jo veldig hyggelig. Brie Larsen og de folka der, det var ... - Var Brie Larsen litt sånn nervøs å komme inn i det Marvel-universet selv? - Det vet jeg ikke, hun var jo superforberedt da. Hadde jo trent masse og var jo supersprek og jeg var imponert over henne altså for det er veldig, veldig skjært jobb å dra et sånt svært løp. Og dette var jo den første kvinnelige superhero det var jo mye som bygde opp rundt det. Nei, jeg tror ikke det var det men ja. - Hun var super sprekk og super forberedt, så jeg vet ikke. Jeg snakket bare høfløst ting med henne. Hun hadde veldig mye å drive med. - Dra det igjen, fighting scene her. Er det mye forberedelser til akkurat den sekvensen der? For eksempel når de sekundene der går, bruker du for eksempel en hel dag på å øve inn det med kraner og bare de sekundene der? - Masse. Jeg vet ikke hvor mye screentime jeg hadde i den filmen. Jeg visste jo at det ikke var sånn kjempe mye. Jeg hadde håpet det var mer med det der som heter Starforce, som var rundt Jude Law. Så det spilte inn mer, som ikke ble brukt masse? Ikke masse, men vi hadde en kjempegreie der i begynnelsen på det som heter Starforce. Tarfa, den planeten. Der holdt de på i dagesvis for å filme. Det var nattopptak. Det var veldig synd det ikke ble nå. Og der var det veldig mye wire work, som du sa, når du flyr gjennom og slår ned folk, og de flyr i alle retninger, så er de festet i sånne, hva heter det? Veier? Veier. Så det er eget system, egen team som gjør det. Det har en sånn svær, og har rigget en sånn svær rigg som henger over. Og så er alt festet i det. Og så er alt både datastyrt, og så er det folk som står fysisk og drar i det. Så da er det noe jeg flyr, da var det masse mer med min karakter, som jeg flyr og slår folk, og da er det timing med at da skal de fly opp i lufta og alle sånne ting. Men når du skal gjøre sånne store... fight-scener som jeg hadde på slutten, det er med number one, som det kalles for cast er jo delt opp i, du får jo et nummer da. Så number one is lead, two, three, Sam is number two, Judy is three, ikke sant? Så hvis da var det sånn, really tomorrow you have a fight scene with number one, men da kommer jo ikke hun inn, for jeg har holdt på med stunt-dobbel. Ja, ok, ja, riktig. Så det er på det nivået der. Og det er veldig... Og det samme med Drew Jackman. Don't hit his nose. Or am I? Or am I? Don't hit his nose. He's costing us a fucking lot of money, mate. So just... Don't hit his nose. Så det er sånn, du må ikke ødelegge number one. Nei, nei, nei. Men er det så nærme hverandre når dere slår at dere kan liksom, kan treffe nesten kjelg? Så det er jo ikke sånn at alle kan gjøre, hadde alle kunnet gjøre, hadde det vært lett så kunne alle gjøre gjør jobben. Så jeg sa jo da at det tøffeste er, vanskeligste er å få jobben. Og hvor mye kreativitet, mye handler jo om å treffe merket ditt, gjøre tingene riktig. Du kan ikke stå der og bruke fire dager på å treffe han ordentlig så det ser bra ut. Så det er noe med det da. Så det er jo en sånn veldig ting som du må... må kunne. Og det er erfaring, og det er litt med hva du liker å drive med også. Det er litt sånn kjedelig på en måte. Timing er ikke kjedelig. Timing is everything. Men akkurat det å hit your mark, look left, look right, don't hit his nose, men så nære ansiktet at det ser bra ut. Så det er jo en del av skuespilljobben. Og hvis du har svære spillescener, så skal du i tillegg da kunne få dette til å leve. Og da står det kanskje to-tre hundre mennesker i en svær maleriproduksjon og ser på deg, ikke sant? Ikke ser på da, men de har sine ting. Og så gjør du ditt. Så det er jo å prestere. Du vil ikke fuck opp den scenen der? Nei, det er ikke deg. Det skal ikke ligge på deg at du ikke kommer videre da. Selv om på en sånn Marvel-film så har du jo ganske god tid da. De skyter ikke så mye om dagen. Det er... små budsjettfilmer så må det jo gå mye kjappere selvfølgelig. Så det er en jobb å faktisk gjøre de tingene der. Og så kommer jo nummer en inn da, og da er alt lagt liksom. Så du blir jo litt sånn, skal du ta i, for du sa i start at du må kunne drit deg ut da. Og der har jeg forandret meg veldig, eller utviklet meg vil jeg si. For at når du er i den boksen, jeg kan være veldig Nervøs og for å møte mennesker og ha veldig prestasjonsangst og være sånn: "Oi, får jeg til dette?" Og egentlig litt sånn... Ikke... Ja, du blir veldig skvetten overfor menneskene og hva de tenker om deg og sånn. Det har blitt bedre i morgen, men jeg har hatt veldig mye av det. Men det egenskapen jeg har hatt iallfall er at mellom action og katt så er det rommet mitt. Da gjør jeg alt. Da gjør jeg hva jeg vil. Og det kommer jo med erfaring selvfølgelig, men det er du nøttel. Så innenfor der, da må du gi gass. Og da må du dritre ut. Da må du ta sjansen. Du må tørre å tape. Hvis du ikke tør å ta den finta, hvis ikke Haaland tør å dra den finta der, så blir det aldri noe magi. Og det er klart, du bygger deg jo opp selvfølgelig selvtillit, i og med at du har vært gjennom prosessen før. Han bygger jo opp den selvtilliten Haaland, fordi han har vært i det før, han har vært med på det før, han har skåret før, så får du jo mer selvtillit, vi vet jo det. Det er jo en sammenheng der selvfølgelig. Så det kan du si at du har ... Man blir ikke noe høy, eller at man blir sånn kjekkas. Man er veldig ydmyk, og du ser toppidrettsøvere som er med på mesternes mester. Det er veldig ydmyke mennesker. I hvert fall de har den egenskapen til å fremstå som det, ikke sant? Selv om de har prestert og er vinnerskaller, så er de ydmyk i forhold til det. Men de har jo en trygghet i at de har prestert før. De har jo vunnet. De har vært der. Og det er noe som man får etter hvert som man jobber. Ikke sant? Det er det samme som med deg. Du har en oppladding her, men på et eller annet nivå så har du vært der før. Den ydmykheten, det snakket vi litt på telefonen i går, det går igjen hos de beste. Men det er også et switch der fra ydmykhet til killerinstinkt. Og det er et annet aspekt som jeg vet ikke om skuespillerbransjen kanskje ikke så Aktuelt er det å kunne nullstille seg med nedlag. Hvis du går i kjelleren, så er det sånn at du blir klippet ut av en film. Da er det kanskje viktig å bare sånn, ok, da får jeg bare gå on to the next one. Få gjort noe med det der. Ja, da kommer vi tilbake. What's the drive? Hvor løst har du? Og hva driver du? Penger tror jeg, når du kommer helt ned i kjelleren der, så jo, har du ikke mat på bordet. Men for oss her oppe, så er det ikke det det handler om. Har du ikke mat på bordet, så må du ut og spille av barnteater, hvis du ikke har det, men det er ikke det for oss. Så hva driver deg? Hva ligger der som får deg til å gå og ville og stå foran kamera for tusen ganger og gjøre en self-tape for et eller annet prosjekt, og du har fått 99 nei? Hvorfor gjør du det en gang til? Hvorfor nullstiller du deg? Hvordan klarer du det? Det er klart en stor greie, men du er på et eller annet nivå avhengig av noe feedback. Noen må ville gi deg jobben, noen vil bringe deg videre. Vi har eksempler på at folk tok i meg 19 år, skal vi si, 19-18 år siden jeg var i LA for å prøve å slå igjennom, til jeg fikk en jobb i LA på verdens største filmfranchise. Det tok så lang tid. Så jeg var jo allerede der da Og i mellomtida har jeg jobbet kjempe mye. Men det er jo en utholdenhet, en dedikasjon i det å få deg til å holde ut, for det handler jo veldig mye om det også. Ikke holde ut, men holde ut høres ut som noe du ikke nyter, men også ha stemmen for å stå i motgangen også og nullstille deg. Og dette her med å ta ting personlig, det blir jo også litt... Det er utrolig interessant faktisk, for de fleste kunstnere er vel generelt sett ganske tynnhuda. Vi er jo noen av oss hypersensitive og overfølsomme, ikke sant? Det eneste vi kunne finne på var å bli kunstnere, kanskje. Jeg vet ikke hvorfor jeg bøter på, men det er ikke sånn det er heller, men det er kanskje oppfatningen en klisjé da. Men det at vi også må være ganske tjukkhuda, fordi i det øyeblikket vi tar dette veldig personlig, alle disse nedlagene, så tar det jo vekk ting fra den selvtilliten som du egentlig må ha i det øyeblikket du får sjansen. Så det er en veldig motsetning på mange måter, men en interessant motsetning. For jeg tror jo ... Vi som driver med kreative ting, vi har jo en veldig følsomhet i oss. Det er en mottagelighet for mennesker og situasjoner, blant annet med en... ganske grensesprengende fantasi som vi tør å sette ut i livet da det kan bli noe magi ut av det nettopp det forklarer jo også hvordan forfatter og artister gang på gang går i denne anmelderfella at de skal reagere på anmeldelser når de bare må men det er så vanskelig da, fordi at du blir så opprørt av faktisk noen snakker helt ærlig og rakker ned på prosjektet ditt som jo bare er en mening. Det er jo i bunn og grunn bare en mening, men likevel så går det så inn på syken, og greier du å reise deg, eller enda bedre å ignorere det. Det er også en sånn mengdetrening-deluxe for det personale med kommentarfelt. For eksempel, du har sikkert ikke... Vi kan jo snakke om fans og sånn etterpå, men bare få en negativ kommentar på en episode, det kan være sånn, kunne borre seg litt fast i starten og ikke kanskje irritert meg over det, tross at jeg har fått ti fine meldinger før det. Nå er det sånn, jeg har ikke tid til å drive og sitte og svare eller bry meg om det. Jeg må bare fortsette. Det er mye sundere utstilling da. Det er interessant at du henger deg mer opp i de to dårlige, Men de hundre bra. Sånn tror jeg er veldig vanlig å skrude sammen sånn. Det er jo mengdetrening som du sier, selvfølgelig, er det jo også. Med skuespill er det litt skydda for den type direkte feedback, eller tvertimot? Nei, vi har jo ikke det. Nei, men hvis man først får pepper, så får man hele internett mot seg på en måte, eller? Ja, det er jo... Nå har det jo stor rettssak mellom Johnny Depp og hans tidligere kone, de er på litt annet nivå da. Men det er jo masse sånne ting, men det er jo ikke sånn på Shakespeare's tid at folk beua, liksom, når de stod foran scenen der og de kastet kastet ting på deg hvis du var dårlig skuespiller eller så hadde de også en ting som det gjør til hukk da, som kom litt senere og det var en sånn stokk med en bue på og hvis du var dårlig skuespiller så ble du dratt du ble hukka. Nå er det bare Twitter nå Twitter så ja, da ble du dratt da hvis du er for dårlig eller kanskje du får for mange følgere eller sier noe som ikke er inn lenger da men vi er jo utsatt for det, anmeldelser og sånn det er klart Men du må på en måte ta det for det det er, og det er jo en menneskes, en persons oppfatning. Og uansett hvordan vi snur og vender på det der, så er det jo subjektivt. Ja, det er jo det. Får du mye tilbakemelding fra fans og sånn? Etter at du har spist til Marple Greina, og kanskje også Last Kingdom, og at folk registrerer hvem du er, begynner å sjekke opp og sender deg meldinger på ulike sosiale medier, eller? Ja, det har tatt seg opp ganske mye på det. Vikingrein eller Lars King, det har vært mye på. Så hyggelige fans? Ja, mest bra. Det er noen som prøver seg med litt slibretter. Nei, det der har vært veldig bra for meg. det har vært veldig gøy. Hva har de spørt om da? Ville de bare si hei og veldig bra jobba, veldig fan, eller spør de om forskjellige ting? Litt ulikt. Er det noen som sender direkte meldinger og vil vite litt, og noen skuespillerspyrer som vil vite litt og sender meldinger og sånt? Ja, det er kult da. Ja, jeg prøver å svare folk. Og opptatt av Norge selvfølgelig, og Hvordan, ja, nå skal vi utspille ting, men det er jo ofte folk som tar kontakt som vi gir komplimenter da. Så jeg synes jo det er stas. Jeg prøver alltid å svare folk, nå kan jeg si når jeg har vært der ute i 6-7 år tror jeg. Da har det blitt via de tingene som er gjort, så er det TV-serier som er sett over hele verden. Det er en voldsom eksponering. Jeg har ikke spilt svære roller, store hovedroller, men jeg har vært med i prosjekter som har veldig mange serier. Når jeg først møter opp, så legger folk merke til det. Det har vært kjempekult. Nå har vi noe som heter Cameo. der de kan kjenne seg. Ja, at du dukker opp som deg selv i en rolle. Å nei, ikke en cameo-rolle, men jo, det heter cameo, men det er en sånn tjeneste hvor folk kan bestille en hilsen fra deg. Å, sånn ja. Men cameo, det stemmer det, det er jo Tarantino gjør cameo i sine egne filmer, eller sånne småroller. Ja, ja, ja. Så nå kan folk bestille bursdagstid fra meg. Ikke til å sprette egentlig. Nei, det er ikke sprette. Nå kontakter jeg dem, for nå kan du også gjøre live-chat. Gjør du det? Ja, jeg har gjort det. Og jeg donerer pengene til Choose Love, en sånn organisasjon som hjelper flyktninger som kommer inn til Europa. Så jeg takker penger selv da. Men der er det folk, så han ene fra The Office, amerikansk Office, han har jo omsettet for en million dollar der ute. I bursdagshilsene? Ja, eller masse sånn. Så jeg hadde jo noen i bursdagshilsene, og så er det noen som skal i pep talk. Jeg har ikke gjort mer enn tror jeg. Så jeg har gjort det litt oppe i Drammensmarka, litt i skogen og litt sånn skrikking, så betaler de. Så jeg har sagt, dette sier jeg da, i introduksjonen min, at jeg gir alle pengene bort da. Da betaler jeg 500 kroner eller sånt nå. Ja da da. Så det er gøy. Men det er jo ganske sprø Det er jo sprø tidsbruk, at du gjør en sånn tjeneste. Ja, men det er en fin måte å gi penger til et huslav på. Det hjelper jo flyktninger som har kommet over Middelhavet. Lesbosleieren har de hatt fokus på. Så vi prøver å stille opp på sånne ting. Det er jo det når man kommer i posisjon. Hvis man en gang kommer i posisjon, så skal man for eksempel dråpe ned havet i norsk... Og dette med fri barna fra Moria-leiren, som var en ting som gikk... på sosiale medier, og de kjempet for at Norge skulle ta noen av de midlerådige. Dette er jo ting som man kan nå ut til, jeg har ikke mange følgere og sånn, men det lille jeg kan gjøre, så synes jeg det er viktig. Det synes jeg er veldig bra ting å gjøre. Man kan bli med på sånt, og det er oppsida med dette som er sosiale medier, synes jeg. Sånne ting er oppsida, og at folk kan holde kontakt, at jeg får en mail fra en direktemelding fra Venezuela liksom, har en oppdag av viking-ubber liksom, og synes de er veldig stas da. Mange spør om du har viking-forfreder eller? Ja, ja, ellers er det ofte sånn, ja, noen besteforfaren min og ditt sier at jeg har viking-DNA. Det er litt sånn da, så det er morsomt. Men Men blir det noe mer Captain Marvel-jobbing nå? Jeg spurte deg på telefonen i går, det er sikkert mange ting du ikke kan si, og du har kontrakter og la de da. Men det er vel ikke den Starforce-en, de skal vel ta under Captain Marvel i film nummer to? Jeg mener, jeg husker at jeg så det på slutten i går, så det er vel gode sjanser for at det kanskje skjer noe mer? Ja, jeg har jo en såkalt three picture deal-situasjon, Åja, her snakker vi. Ja, det høres så fantastisk ut. Men det er en oppsjon at de kan bruke det tre ganger. Så jeg vet ikke hvor genialt det blir etterhvert, men det var jo det som, i og med at dette var første studioprosjektet jeg gjorde, bortsett fra den downsizing, også Edith Eagle, det var jo også 20th Century Fox, men det var jo Marv Productions-projektet, så var de som hadde avtalen, men det var jo en samarbeidsavtale med 20th Century Fox, jeg hadde ikke noen sånne studiokontrakter før, så det var kanskje noen feil som vi gjorde med den Marlowe-kontrakten, jeg vet ikke, men jeg fikk en tre, så de har oppsjon til å bruke meg i to filmer til, eller TV-serie, eller hva som helst. Men om det blir i toeren, eller om det blir i treeren, eller om det blir en tv-serie, det vet jeg ikke. Men for meg så går opsjonen ut, så er det jo veldig bra hvis Starforce skal inn igjen, for da må vi forhandle på nytt. Ok, jeg har riktig. Ja, så det er greit, men det er klart ... en sånn der opsjonsavtale, det betyr jo at vi må si ifra til dem hvis vi skal være med i andre prosjekter. Så det har vært litt, men det har egentlig, ja, men det har gått bra, og jeg synes det var veldig stas da, for jeg husker når vi så sånne gamle Hollywood-filmer og sånne, Hitchcock-dokumenter, eller drama-filmer også, de snakker om tree picture deal. Og jeg synes jo det var... Jeg så jo for meg at jeg egentlig skulle, ja, at det skulle gå veldig bra, men det er klart det er mye penger, men det er ikke... Jeg tenker på, når du er på det nivået jeg er da, så er det ikke det... Men når det er sagt, så det der med residuals, royalties, hvis filmen går bra sånn som Captain Marvel som er jo inne på lista over de som har omsatt kanskje 10. best i verdenshistorien så drøpper det litt så jeg er veldig fornøyd med det det er aldri noen som har betalt meg så mye som de gjorde for den skuespilljobben der jeg tok det jo veldig seriøst som en idrettsmann jeg så i e-posten stod det Rune, vi er glede av å ha deg i prosjektet men du må balka opp og jeg googlet og hva er dette? Så fant jeg ut at da måtte jeg legge på meg muskler. Jeg var allerede da, da var jeg 1,52 år. Det er klart å begynne å legge på deg muskler når det er såpass, det er ganske tøft. Så jeg la på meg 12 kilo i bare muskler. Da spritet jeg sju middager om dagen. Så jeg tar det rimelig seriøst, jeg har rykte på meg for det å ta det alvorlig, jeg går inn i greiene, jeg er inne i bobla, jeg er sånn som spilte fotball på løkka, jeg har forandret meg mye, men det var gæren å sprutte rød i trynet, og gikk i taklingene, og jeg er ikke sånn som, du nevnte i starten at det var forskjell om du spilte mot skjudende i usjon, eller spilte mot messer, men jeg var full fart helt gæren, helt gæren å skreike hylla og hoppe, så jeg er litt sånn som skuespiller også, selv om jeg er safety first også, men Men det er, skal jeg ikke kleppe, så klepper vi den. Du fyller jo billedruta rimelig formidabelt her, når jeg kikker bort på skjermen her da. Det er derfor, er det det? Ja, jeg hadde en spjæling her sist, men nå er det ganske fyldig her. Men hvordan så Captain? Den fleksingen kom dessverre ikke med, for nå står bildet på meg, men det var jo... Hvordan ser du ut? Det var akkurat det jeg skulle spørre om. Er det podcast? Kan ikke ta meg klare? Nei, du kan gjøre akkurat hva du vil. Hvordan ser du ut nå i forhold til da du pumpet på rollen? Det som er veldig merkelig, det som er litt merkelig, eller ikke merkelig, interessant, men vi hadde to gode trenere, Kristian Arnason, han og Andreas Sørensen, de trener meg. Det var jo betalt av Disney da, eller Marvel. Så det var kjempegode, men det er klart at vi jobbet ikke bare med muskler, vi jobbet med det der å være fleksibel og tøye og være... Gjorde Pilates, eller? Pilates, ja. Gjorde Pilates, ja? Jeg er helt, helt, jeg er helt inne i Pilates nå. Er du? Jeg er så jævlig inne i Pilates. Jeg så du har et eller annet med deg. Nei, det tar jeg ikke. Det er fama, asses. Den romslige skjorten her, den avslører ingenting. Hahaha. Ja, men du er bevegelig, vet du. Så det liksom fleksible trinnet mitt. Dette er bra for fotballspilleren i deg. Vet du hva? At jeg ikke driver med et eller annet sånn turn eller pilates i de årene der. For da var det virkelig litt homo å drive med sånn aerobikk og det greiene der. For det skulle vi ikke gjøre det. Det var jo helt håpløst. Men det er det som er forskjellen. Så nå er det Pilates? Jeg vet ikke hvorfor jeg bestemte meg bare for januar. Fordi jeg ikke kunne trene noen andre ting. Jeg hadde litt andre skadet. Så da fant jeg ut at jeg skulle kjøre Pilates 30 dager på rad. Nå har jeg vel gjort det i 50 dager, tror jeg. Så nå å begynne, altså jeg er fortsatt ikke myk, men det kommer seg kanskje bitt litt, det må i hvert fall ha blitt litt mykere, jeg kan ikke skjønne noe annet. Det er kjempebra, så håler han også låpålen og yoga-matte der. Han gjør det? Ja. Det tror jeg er veldig viktig, å holde instrumentet i gang. Det er jo veldig flott å ha en jobb som du er nødt til å gjøre det. Det er ganske intenst å trene seg på sånne filmroller, fordi du har kort tid, og du skal jo liksom bølge opp. I The Eagle skulle jeg jo vinne i en 80-tallssetting i en bastu, sammen med unge mennesker, og være skitrener, hopptrener, og da måtte jeg ned - Der er du jo radmagre. - Ja, og jeg ble aldri radmagre, men jeg blir i hvert fall da ... - Du må trekke i magen. - Du legger på deg 4-5 kilo på skjermen, så det er bedre å tune ned, for du blir alltid litt feitere trønne på skjermen. - Var det motion blur som gjorde det? Hvor kommer de kiloene fra? Det er litt ulik på 35 millimeter, så gamle... Så tror jeg du beholdt formen, men særlig videoformater, det er det verste. Såpopera, det ser ikke ut. Så dårlig lyssetting i tillegg. Her er det 25 progressive... Jeg håper du kan legge på noen filter. Hva skal man vel ha? Nei, jeg vet ikke. Nå demper jeg alltid litt griserøy trunner. - Det er som når du har røde gardiner rundt deg, du har rosa skjorte. - Han har drekk i mye, så var han full før han kom. - Jeg tror denne automatiske bildemikseren-programmet, jeg har slitet voldsomt med å finne ut hva som er her. Det ser bra ut også, vil du se? Jeg synes det er bra å være en lokal podcast, dette. Jeg gleder meg. Hva er feilet her? Dette ser veldig bra ut. Ja, ikke en eneste lyskastere. Jeg er veldig glad for at jeg slapp å sitte og se på meg hele tiden selv. Det er jo veldig sprøtt. Tenk på skuespillet. Jeg synes ikke det er så veldig kult å se på meg selv. Er ikke du trent i det her? Jeg synes ikke det er så kult. Jeg ville aldri se på monitor. Ikke sant? Og jeg tok scenene. Men så gjorde jeg den Eddie Deagle. Og da Christopher Walken. gikk og kikket på monitoren. Han gjorde det? Ja. Og så gikk han tilbake igjen, og så tenkte jeg, faen, det er jo genialt, det skal jeg også begynne med. Så jeg begynte med det, og det er det vi gjør på self-tapes. For da filmer vi, så ser vi på, og så justerer. Men på sett har jeg ikke vært noe så interessert i det egentlig, men når Chris, som jeg kaller han, gjorde det, så tenkte jeg, ja, if Chris does it, I'll do it. Er det en like rå fyr offscreen som onscreener du? Det er jo helt... Når det kom over, vi var jo på Pinewood i London, da kommer Thea, kona mi, til å si, nå driver du med sånn name dropping igjen rundt det. Liker du ikke det? Ja, jeg skal bare prate om hvem du har jobbet med. Ja, men Thea, det er jo sånn at jeg prater bare om det jeg har jobbet med. Hadde jeg bare jobbet med Terje og William og Truls så kunne jeg fortalt om det jeg likte stas det, men det er jo ikke det, det er jo ikke sant så jeg jobbet med Chris og Matt han var kul også så sa de everyone gather at studio 4 cause Chris is coming men da kom alle inn det var liksom catering og de som hang og alt var der alle sto, så sto jeg med ryggen til Her kom det energi inn i rommet, og der står hjortegjegeren med pannebånd og gunneren til tinningen. Jeg tenkte, wow. Jeg skulle ikke være han som løper. I'm one of your biggest fans. Nei. Trakk meg unna. Gikk litt rundt sånn. Tok ikke lang tid. Hey! Come on over, vet du. Kristoffer Walken kommer over. Er det mulig? Prat med meg, Rune. Fra Solbjørn, hva? Gammel bandy-spiller? Have you played bandy? No. I've been doing some research here. Fy faen, det var så gøy. Jeg hadde akkurat sett den dansevideoen hans. Ja, med Fatboy Slim. Den er faen meg ro, da. Og jeg var sånn... Da var den sikkert 70 eller 69. Jeg lurer på hvordan det falt på plass. Det sier litt om hvor stor fett på islima på den tiden. Hvis du kjenner artisten. Han var en av mine favorittartistere. Hvor har det blitt annet? - Rusen tok han da. - Han gjorde det, ja. - Han henger jo i der ennå, men jeg tror han gikk knallhardt på Rusen. Så vidt jeg har skjønt, han ser jo ut som han er 70. Han var jo en av verdens beste DJ-er, en av andre holdpå. Han var jo helt rå, var min favoritt. Du kan høre på musikken. Når ideene begynte på Rehab, begynte musikken min ganske dårlig. Men det er gjennomgående fra 90-tallet. De låte ganske dritt på 1000-tallet utover. Så det er ikke like god på vanlig Coca-Cola altså? Nei, det er ikke zero heller. Ingenting funker. Det ser ut som om vi bare hadde en gigantisk high på hele 90-tallet, og så bare ferdig. Litt trist. Men han kan jo komme tilbake igjen. Husker du Christian Slater? Ja. Apropos, jeg driver og lager, jeg har jo sånn filmmusikkprogram på NRK Klassisk. Så da drev jeg og kjørte opp noen gammel Hans Zimmer, og da plutselig kom jeg over noen filmer som bare sa, det var en tid hvor Christian Slater var hovedstjerna i filmen. I mange filmer, og da snakker vi på 90-tallet, og han er nesten som de 90-tallets artisterne, han ble bare borte. Jeg vet ikke hva som skjedde der, men han var jo en stor, stor stjerne. Var ikke han i Breakfast Club da? Jeg aner ikke. I filmer og sånt? Ja. Ja, ja, og i masse forskjellige. Det var et gjeng der. Blant annet, jeg tror, det kan ikke vært i Rumble Fish, Francis Ford Coppola, nei. Men han var jo rundt det gjenget med Matt og Leo. Hva for en gjeng altså? Er det sånn du håper selv for å komme i de prosjektene med de stjerner du setter høyest selv? Er det noen mål du setter, eller er det en bonus? Nei, du har jo ikke så mye påvirkningskraft egentlig men jeg har jo produsert mye selv og da var både teater og film og da var det jo viktig å få tak i de folk jeg ville jobbe med som jeg synes var bedre enn meg selv jeg synes jo jeg vil jo jobbe med folk som er bedre enn meg selv hvis man kan si noe objektivt om det å være veldig god skuespiller eller dårlig skuespiller men jeg har alltid sett på det som en bra greie og jeg er heller ikke opptatt av å bare gjøre mennesker rundt meg Jeg liker ikke, jeg er jo ikke veldig god på, men jeg er avhengig av at noen sier til meg at nå er det bra, liksom. Eller gjør du sånn? Nei, men det er en bonus, liksom, og hvis folk er folk, så er det veldig bra å jobbe med dem, men jeg har vært heldig å jobbe med de som har et navn, har gjort mye, som er ordentlig til folk også, for det er jo ikke alltid det. Og i Norge så har jeg jobbet også med veldig mye bra folk og hatt mange gode mentorer. Ja, det er viktig. Ja, det er viktig altså. Og at det første møtet da, at du ikke blir kalt det på fotballtreninga, men det er faktisk en par lager som ikke prøver å sparke deg ned, men kanskje gir deg noe feedback også da. For det er jo ofte sånn å Det handler jo veldig mye der om å holde posisjonene og trøkke ned, at du kommer ikke inn på elveren her, at det er alvorlig å tryne og ikke ta ved rollen. Jeg tar så mye som mulig nå selv, så det er jo, kan du si, både fotball og kunst, det er jo... Det er en rare blanding, i hvert fall hvis du driver med lagedrett, så er det jo egoet i forhold til fellesskap og samhandlingen. Og det er jo absolutt, hvis du driver med underholdning i et ensemble i hvert fall, der du kunstmaler og står alene, så er det litt annerledes. Men det er jo veldig, det møtet der er jo jævlig interessant. Når slipper... slipper ego plass, og når blir du en del av fellesskapet, og hvor mye er det samhold og den samhandlingen. Så jeg var jo veldig opptatt av det. Så jeg har jo lagt noen illusioner om det. Det var ikke så generøst å... som jeg hadde tenkt i kunstkulturverden. Tenker du sånn helt i begynnelsen av 20-årene? Ja, jeg slutta med fotballen da jeg var 4-5 og 20, tror jeg. Jeg var årets spiller i Strømskoss i 8-80, for de som husker det. Så jeg slutta jo da helt. Jeg prøvde meg litt sånn med begge deler, ballett og frigg. men det funket ikke. Men da var det, ja, så det var jo mye albuer, og det er jo det. Det er mye test, det har vi snakket om, du blir jo testet omgivelsene, er ikke det sånn i hele livet generelt, at du kommer inn et sted, og så er det alltid noen som er over deg, og så blir du av et miljø testet for å se om du har det som skal til for å være i det miljøet, og da får du hele tiden motstand, harde taklinger, hard behandling, og man må gjøre seg fortjent i respekten og så videre, eller en pakke av det her da. Absolutt, og det må det liksom, name of the game. Men det er jo noe med den der, hva er som lager? Nå er det Teams, liksom. Ja, hvordan kan vi optimalisere greia? Og der har vi ulike filosofier, og det er antageligvis ulike oppskrifter på ulike ting også, ikke sant? Ja. Hva lærte du med Marvel-familien, nevnte du til meg i går. Er det et eksempel der på hvordan å skape sånne ting? Ja, de har gjort det. Det kaller seg jo selv det med Marvel-family. Så de jobber jo veldig sånn. Det er jo veldig hierarki i Amerika, også i Marvel. Ja, det vet vi jo. Men det har også skapt en fellesskapsfølelse, så den som er nederst føler at man er med og bidrar. Så det er ganske unikt. For det er ikke gitt i en filmproduksjon eller i et sånt system, men det er kanskje noe som også har skrudd seg til for at det er en gjeng som har laget så mange filmer over 13-14 år nå og at det liksom blir en familie og så går folk inn og ut at de har funnet et rammeverk det er det samme som Clint Eastwood sitt film er, ikke sant? Malpaso er det de har jo laget filmer sammen i 40 år han er vel over 90 nå vel? Så det er også et team, ikke sant? De vet hvordan ting gjør. Marvel har i hvert fall lagd 25-26 kino, kanskje med Blackbeard også. Og det er mye av de samme folka som sier, så de har et... Kevin Feige, jeg vet ikke om han kommer inn nå, eller... Når det skjedde, og så ble det jo kjøpt av Disney selvfølgelig. Men de har klart, det er jo en kultur, det er jo byggekultur da. Ikke sant? Men hvis du tar det helt ned på det nivået som de snakker om, når funker det? Når er det gøy? Og det er jo mye rør, mye tull, mye konflikter og det er på en måte du er ikke omgitt av ja-mennesker du er motstand det blir jo ikke noe bra hvis alt går du må være motstand for å få noe men ikke få motstanden for motstandens skyld at det stopper hvert sekund hvis vi gjør det sånn det går jo ikke det heller så det er jo friksjon her det må være friksjon hvis du skal komme på et nytt nivå Alle bringer, det er et sterke individuell menneske med masse erfaring, mye kreativitet, og når disse møtes, det er jo det som er settetime, så når de begynner å knives, så kommer det noe annet ut av det, som kanskje kan bli noe som er unikt, og som selger, eller som folk blir opptatt av. Så det er klart at, og jeg er jo i utgangspunktet konfliktsky, selv om mange vil hevde det motsatte, i og med at jeg noen ganger sånn som jeg gjør, og kan si fra sånn, men jeg er jo... Kaster et pinballbord på Captain Marvel. Ikke sant? Men i utgangspunktet liker jeg ikke den der konfronteringen hele tiden, selv om jeg vet vi må ha det, og jeg har blitt flinkere til å kanskje ikke brenne broer i det jeg vil si fra. At du klarer etter hvert å kommunisere på en måte som du ikke brenner broer, men du faktisk åpner for dialog. Vi kjenner jo til det, at vi er mer bastante selvfølgelig når vi er yngre også. Vi lærer jo litt etterhvert. Så derfor har jeg lært meg til å nyte når jeg er i et kjempebra, og dette er spesielt på teater, men når det er ting, ja det er liksom en god gjeng, og alle er liksom, ikke liksom, alle er sammen om dette prosjektet. Og det er altså, noen ganger så kjenner du energiene at her er det noe som klaffer bedre enn andre ganger. Og det er jo i min filosofi at det kommer til å vises på sluttprosjektet. Ja, det høres ut som en bra oppskrift for Marvels en del, som jo har... De har ikke opplevd noen store flopper eller noen fjasker i det hele tatt. Jeg tenker kanskje mest på økonomi. Det har vært varierende filmer og sånt, selvfølgelig, men det har jo vært et sånt lokomotiv som har levert noe av det vanskeligste, som er å lage superheltfilmer som ikke er over det topp og ikke er for mørke også med å begynne andre veien. Så de har jo en utrolig balansegang, synes jeg. De har jo tjent pengene sine. Det er derfor de kan fortsette. Men kritikerne har jo innimellom vært litt lunkne, men det har generelt sett gått bra. Det er jo publikum mye til lange fan, ikke sant? Ikke sant? Og det kan jo også, når du snakker om det å være følsom overfor tilbakemeldinger som skuespiller i anmeldelser og andre ting, hvor mye skal vi ta det personlig hvis... publikum elsker det og folk vil komme, og at det stod at A og B var dårlige, så spiller det en rolle, eller? Men dette er jo også noe som man kanskje blir bedre på etter hvert, da, å ta det. Men vi er jo veldig takknemlige når folk kommer og vil se ting. Vi kan jo lage kjempegode prosjekter, og ingen har kommet og sett det også, ikke sant? Ja, sånn at Kulturrådet støtter ting, tenker du på? Nei. Nei, det er ikke sånn at alle kulturråder støtter ting ikke av publikum. Nei, det var tøsselig. Har du hatt den diskusjonen her? Ja, vi har hatt den et par ganger, ja. Det har vært en del krasse stemmer til kulturrådet innom her, for å si det sånn. Så det er bare å plasse deg tilbake i loggen. Ja, jeg har skrevet mange søknader, jeg. Ja, det er jo en institusjon hvert. De har jo startet egen podcast også, så det er jo sikkert mye å gjøre for de i disse dager, tror jeg. - Men jeg snakket med en kollega min på Dramaten. - Dramaten? - Ja, Dramaten dramatiske institutt. Nei, det heter ikke det. Dramatiske scener, tror jeg. Dramaten kaller de bare det. Det er teaterhovedscenen i Stockholm. Det er stads teateren og Dramaten. Han sier at de ansetter folk til å administrere. De ansetter jo ikke skuespillere. - Det ser veldig smart ut da. - Ja, det synes jeg. Du sitter der, jeg sitter her. Men haug med folk som administrerer og kutter ned på litt skudbiler for å kjøre litt med fast oppsetning. Og dette er jo ikke bare der. Det blir jo fort veldig toppdungt. Dette blir en annen podcast, men vi skulle slå oss sammen. Det gleder jeg meg til. Dette har jeg ikke greit på. Kommer nå, skal jeg fortelle noe? Jeg har ikke greit på de andre tingene. Det blir ofte topptungte. Folk skal styre oss, sitte og passe på de som skal utføre jobben. Er det noe bra? Fylkene skulle slå seg sammen, det skulle bli enklere, det skulle spare penger. Men det som skjedde var at du fikk 17 stykker høyt opp i Ingen skulle få sparken. Ingen skulle få nye... Men det blir omplassert. Omplassert, ja. Med samme lønn. Men det har ikke blitt noe billigere. Tenk om det hadde vært sånn i skuespillbransjen da. Det hadde blitt omplassert fra Captain Marvel til en A-film. Bare sånn på samme lønn. Bare godt... Jo, men det kan si det er fordelen eller ulempe da, men det å være fast ansatt skuespiller da. Ja, det er jo litt interessant. Da må du jo vi er jo en fantastisk posisjon. Vi kan jo hoppe rundt fra ting. De jobber jo døgnet rundt. Jo, de har sikkerheten, og det er på mange måter fantastisk, men de må jo gjøre alt mulig. Det er jo bare fire stykker som får lov til å velge hva de skal gjøre. Men de kan jo bli omplassert. Da går... Da går A ut av Hakkebakkeskogen, og da må du gå inn og spille skogsmus. Det er en annen butikk. Du kan velge da. Hvis du vil livet ditt skal være en slags linær FM-bølge som bare ligger og veier litt, eller skal du ha en skikkelig AM-bølge hvor det er på topper og bunner, og det er bare sånn for det beste og verste i livet? - Nervesystemet mitt er jo mer på den andre, men ambisjonen min og galskapen min er jo det siste du sa. Jeg er ikke skapt for å ta alle de sjansene, men det er tydelig jeg finner en styrke i det. på hele landet. Jeg tror alle har lyst på litt stabilitet med ungene som minst, og bare gi meg de årene der, og så skal vi dundre på med litt risiko. Når det ikke er grøt på bordet, og du er nødt til å bokke en ny jobb, jeg har aldri hatt en fast jobb. Aldri det, det er ærlig. Det høres veldig... Det er et liv jeg har vært nysgjerrig på, men jeg har jo alltid vært ansatt, så jeg er jo gjerne feige, vet du. Det var ikke det fantastiske, da? Fast du hopper innenfor de rammene, så kan du gjøre akkurat hva du vil. Jeg tror begge sider er mye sunnere enn andre på et eller annet tidspunkt. Jo, det kan du si. Men det skjer ingen fantastiske ting å være fansansatt. Det er det færreste tilfellet hvor det dukker opp fantastiske muligheter eller skjer noe helt uventet. Det skjer jo veldig forsyvage ting. Og så kan du hende at hvis du faktisk mister det du har fast, så kan du få enda større problemer enn en som er vant til å ikke være fast. Ja, det kan du si. Men det er klart det sikkerhetsnettet som vi må fortsette å kjempe for da. som er det som er det ultimate, det er fast ansettelser, og det sikkerhetsnettet skulle jo vært til alle. Tenker du at alle skulle huske det? Ja, men da blir du late, vet du. Da blir det ingen som jager og pusher grensene. Da blir du bare en kommunist-skuespiller. Kommunist-skuespiller, ja. I gamle Sovjetunionen ble de jo drept, holdt jeg på å si. Der var skuespillerne under alle andres fot. Regissørene fullstendig... hadde all makt og trøkte dem ned. Jeg jobbet med en russisk regissør som hadde det i blodet. Nei, jeg tror ikke arbeidsfolk... blir latere selv om de får mulighet til å få dekket en del av lønnen sin på NAV. - Det var flåsere sagt enn jeg tror. - Bare for å fortsette, jeg kan gå til flåsere til det, men jeg tror ikke folk blir mindre kunstnere fordi at de er tørre på beina. - I form av fast jobb? - Jeg tror ikke de blir dårligere kunstnere fordi at du ikke sulter. Jeg tror det er ikke det som er driven. Ja, det er det spennende. Selvfølgelig det må være en... Jo, den sultne... Det er ikke på den nivåen. Drivkraften er forskjellig da. Drivkraften for en som må finne en vei i karrieren sin, eller finne ut hva han skal gjøre, framfor noen som bare kan fortsette i det samme sporet. Men det ligger jo i naturen til det kunstnere i kunst da. At det er jo, det ligger jo i den at det ikke er noe ferdig satt. Det er jo ikke faste parametre, det ligger jo allerede i det. Ja. Løpet er jo ikke lagt i det. Men mindre du får en svær utsmykningsjobb som varer i 40 år, eller du får et bokprosjekt som Thor Bomann Larsen som du sitter og skriver om kongefamiliene i 14 år, så er det jo kunsten er i seg selv, og innenfor de rammene så er jo han kunstner. Men det er jo i seg selv. Men tenk på det, hvis institusjonene kan gi det samme friheten og tryggheten samtidig. Det er da det kan bli noe. Men i den modellen som vi har her hjemme nå, så er det jo institusjonene blir tunge, det blir det negativt ladet ved institusjon. Det blir topptungt, det blir lite kreativitet, det blir det samme som sitter der i år etter år. Det er det negative med det. Så det er vanskelig å bryte ut av særlig små miljøer. Det er vanskelig å prate om også, hvis ikke man er uavhengig og kan snakke høyt. Det er mange som har forsøkt det, men til mindre miljøer er det vanskeligere. Er du avhengig av kulturrådet, er det vanskelig? Er du avhengig av nasjonaltat? Til mindre miljøer er det vanskeligere. Er du i... er det korrupsjon i norsk næringsliv? Fru Jolie var her i tre måneder. Hun ga det ikke mer. Så i alle små miljøer så er det lettere. Det er lettere for at det blir mindre oksygen. Det handler ikke bare om skuespill og kunstmiljø. Så derfor synes jeg det har vært en befrielse å komme til utlandet. Vet du hva du skal si i podcasten her, Hervar? jo det som er befriende å være her er at det er en samtale som kan flyte det er et engasjement det er en tilstedeværelse hos deg som er veldig betagende og veldig oppmuntrende jeg sa jo det på telefonen at jeg trodde ikke jeg kunne matche deg på det intellektuelle derfor så styrer jeg unna alt som ikke er flåsete og fotballhistorie og sånn for jeg vet hvis jeg begynner på det andre så driter jeg meg ut Så det er gøy, du er oppegående på så mange nivåer, det er kjempespennende. Og ikke bare sitte og bli spurt om jeg var med på Hotel Cæsar, og hvordan det var å holde Samuel L. Jackson i hånden og alt det der. Jeg spurte vel opp for at du ser meg og reakser. Det gjorde jeg. En hotellseser har jeg ikke spurt om. Det kan vi spare til neste podcast. Da tenkte jeg vi kunne ta en hotellseser spesial, og så bare snakke om de tingene, alle de spørsmålene du bestilt i vanlige intervjuer. Fordi jeg prøver jo ikke intervjuer, jeg prøver å snakke med folk, og det er forskjell med, jeg hørte på de podcaster du har gjort tidligere, så blir det jo fort sånn, det er jo, jeg vet ikke hvorfor man stiller sånne samme spørsmål om og om igjen. Sånn, Hvordan var det å være med i Captain Marvel? Hvordan var det? When you were filming in America, did you go to bed alone? Herfor burde du spurt om det. Neida, men du skal holde han. Ja, det stemmer da. Da må man ha det kjappe svaret. Jeg ser på intervjua på Rødløperen der på Marvel-premieren. Det var den andre premieren jeg var på. Jeg merker jo det at det er Det er jo mitt andre språk, så du blir jo litt sånn, men jeg fikk jo et par stykker der, og da hadde jeg vært veldig på det der. Så kommer det plutselig han der fra Variety. Variety? Ja. Så, hva tror du er så viktig med en feminist Captain Marvel-movie nå? Det var et ledende spørsmål. Jo, jo, selvfølgelig. Og det var midt oppi Donald Trump, og det var hele greia, og da hadde jeg bare å flå seg rundt, ikke sant? Men det er gøy da. Og du finner jo det, og du synes det er gøy, men det er en annen ting, det er jo det at Jeg synes det er interessant, og derfor fungerer det veldig lite få talkshow i Norge som fungerer. For det blir veldig mye på den ene, og den som blir intervjuet stiller alltid spørsmål. Veldig sjelden. Men jeg er interessert i hva du tenker om det. Jeg vet at det er en annen form, men det blir monologer, og når de sitter i ring, så er det veldig få som åpner for å spørre de andre deltakerne. Da kommer ikke jeg til å komme på noen flere talkshow. Jeg lagt ned alle. Det er ut. Dette er dette som gjelder. Du sier ikke vel at du skal slutte nå? Har du vært der? Nei, jeg har satt hjemme og ventet. Så ble du ikke spurt? Nei, jeg har ikke satt hjemme. Stian Blipp, eller var det Thomas Harald sin feil, eller kanskje? Dette var Disney som holdt på med Disney Norge. Så jeg fikk bare beskjed om å sitte klar i runde. Men det er jo interessant at det er dette som teller nå. Altså jeg vet ikke hvor mye mer vi kan ta av, nå skal ikke jeg si det, jeg er jo også inne i den bransjen da. Men hvor mye mer kan vi ta? Folk er interessert i å høre litt mer. Og det har jo de vært flinkere til ute. Men her har du noe som folk tuner inn på. Ja, tydeligvis. Jeg tror folk vil ha det langt. Jeg vet ikke hvorfor det ikke er. Kanskje folk ikke orker å lage lange ting. Jeg vet ikke, men jeg tror kanskje vi er vokst opp med at ting skal være kort og tøyt og komprimert og veldig resersjert og sofa og korte standardiserte intervjuer. Jeg vet ikke, men jeg tror det er etterspørseler etter lange ting som går i typen, helt klart. Og det gjenspeiler seg i Jorgen og diverse andre dybde ting. Og jeg tror folk er lei av ti minutters skvaldere med ja Rune, du har vært med de store stjerne borte i fortell, altså hvordan var det? Det var fantastisk, vi hadde røde løper og jeg hadde jo klær på meg. Hva skal du svare? Og du blir jo sånn tvunget å gjøre et sånn komprimert standardsvar for at du vil gi dem det de vil ha, og da blir det bare kjedelig i alle ender. Ja da, men dette her har jo vært en greie med pannebåndet som vant Grand Prixen, og han ble jo kritisert for at han hadde stilt opp på et talkshow, og det ble til og med en debatt på NRK, og det var jo så pinlig, det var jo helt oppferdelig, men det var jo ikke gøy. Det var for at han ble kritisert? Ja, for at han hadde stilt opp på et talkshow og han måtte fortelle om sine psykiske problemer for å komme inn på talkshowet. Og Linmo? Ja. Men dette handler jo ikke om han. Han er jo bare med i det store apparatet som er da profilering som skal inn og fortelle det. Dette har jo pågått i 6-7 lenge, musikkbransjen som du snakket om. Hvis du ikke hadde den vinklinga, så fikk du ikke promotert, Lars Glevstrand fikk jo ikke promotert plata si der, siden han ikke hadde hatt en vanskelig barndom, eller noe, et eller annet. Så dette har jo pågått lenge. Så det handler jo ikke om han som artist, Så dette er en hel... Det topper seg jo i... det patetiske når debatten lager en sakkade hvor han, anmelderen, må spise opp pannebåndet sitt, da blir det jo det ultimate komiske, patetiske showet som er. For det er en hel del. Redaksjonen på Dagsnyttdaten er jo ikke interessert, nei, på debatten er jo ikke interessert i det, men det er en del av den hele promonteringspakka. Så Han som er artisten, han må jo være med på det der, og på en annen måte så må jeg være med på det når jeg er i prosjekter. Men da prater vi jo om det, og vi Jeg svarer jo på de spørsmålene, det kan jo være så ymst det, men det er jo hyggelig noen ganger å få prate litt sånn som vi gjør nå, og at kanskje noen som hører på blir litt mer kjent med meg på en annen måte også. Ikke bare de tingene som er på en måte fotball, som ikke alle vet, men noen vet nå, litt Hollywood- noen andre roller. Men det er det, men det ligger jo også masse annet her som vi kan ta neste gang, hvordan jeg har skrevet... - Jeg jobbet med frigreper i Norge, hvordan jeg reiste til Amerika for 19 år siden for å slå gjennom det jeg har tatt på 19 år. - Det er spennende. - Alle de tingene, hva som får deg til å møte hver gang, hva som får deg til å gjøre det. Hvordan livet forandrer seg, både som skuespiller og menneske, når du får barn, når faren din dør. Alle disse tingene som får ting til å endre seg, og kunsten, eller ambisjonen om å lage kunst, målet om å jobbe som skuespiller, som per definisjon er kunstner, når det forandrer seg i disse perspektivene også, da hvordan du ser på de tingene. Det er jo, og det prøver jeg altså hvis jeg får muligheten til det, å prate litt om det, og ikke bare at jeg har møtt Per og Paul og Karsten og Guri, og vi har snort av, nei, det har vi ikke gjort. Men... Der kom skupen. Der kom det, og den reaksjonen din var helt fantastisk. Var det det? Ja, for det var sånn, Rune, du har aldri snort det. Og det var så gøy å se på deg nå. Det var så fantastisk. Skal jeg si at jeg har en elendig kokainradar, så jeg aner jo ikke, men det var min naturlige reaksjon da. Oh my god, takk for komplimentet. Det er ikke alle kretser det blir sett ned på snart da. Nei, jeg har dårlig erfaring med det selv, men jeg har jo sagt til høyt at jeg er mest nysgjerrig på narkotika, som sannsynligvis ikke kommer til å prøve narkotika. Jeg har fått ikke sånn liv her nå. Men ja, det er en annen podcast jeg var kanskje. Narkotikapodcasten. Hollywood og narko. Narkos, har du sett det da? Ja, i starten. Jeg så første sesong eller noe, men det var ikke min greie. Nei. Det ble ... Nei. Var du med deg? True story, nei. Skandinavisk leiemordi. Det var meg som spilte hun ... He's very diverse. Han kan gjøre alt han temte. Han spiller kvenner og menn og dverger. Har du ikke sett han rundt temte? Han var min narkos. Han spilte meksikansk drug dealer. Kom inn bak. Nei, fy faen. Det er veldig sånn typecasting i Hollywood, er det ikke det heter? Når du, Aksel Henning, får de rollene, for han er en sånn type, og du er viking eller skandinavisk fyrtårn. Hva passer jeg inn? Hvis du skal caste meg inn i Hollywood, hvor ligger jeg i landskapet der? Du er jo en sånn podcastmaster guru. Du ser deg i sånne serier altså. Også er du... Er ikke det spillefilmer til meg der ute? Jeg ser deg på litt sånn Wolf of Wall Street. Ja, jeg tror det er mer på litt sånn dealet med litt aksjer og setter andre penger over styr og så Så har du en liten hund som du er veldig glad i, for du er jo en følelsenfyr. Og så har du en kone som driver med Pilates, og så backer du det prosjektet. Så ser jeg deg også som en morder. En morder som myrder i drømme. Det kan jeg også like. Så det ser jeg. Og jeg ser du opererer ulike typer våpen. Jeg ser deg blant annet med saks og... Saks faktisk? Hva helvete? Det er jo psykopatlandskapet der. Drepe med saks. Det tror du. Tror du at saks er litt? Det er jo litt sånn som de sier med knivstikking. Hvis du... Det er ikke folk skjønner med knivdrapp, at de knivstikker jo 20-30-40 ganger, så med saks må du kanskje opp i 60-70 stikk før det funker. Nei, for jeg tror du er litt sånn manisk. Der har du det. At du kan ha noen nærbilder av deg, at du klikker helt i sånn. Vi ser deg først sitte ute i hagen med barna og fiske i den dammen dere har i hagen. Og så kan jeg se at du på kvelden ... Går i din kones, eller egentlig, det er ikke kona di, men det er elskerinnen di sin syskrin. Og så går du ut og dreper mannen hennes med saks. Og det siste du gjør, i den filmen da, jeg tror du kommer til forholdet, det er å klippe av denne personens - Kjølsfugan? - Nei. - Jeg var med det. - Det blir psykopat-roller på det. - Herregud, er det ikke det som sier at det er noe som er gøy å spille seg? Er det jo gjerninger? - Det er det. - Psykopater og gjerninger og American Norwegian Psycho. Gi den til meg. - De folk som ... Ja, du er litt sånn også. Men det er den overraskende, han snille, altså alle vet når jeg kommer inn at her blir brokk. Få ta det med neste lunsj med Harald Svart da, så kan du bare pitche meg en, kan du ikke det? Du og Harald finner jo tonen, men kan du ikke tenke deg en sånn der, kanskje en lang serie, en sånn sju sesongers? Vi er der ja. Ja, du er litt sånn der. Sju sesonger, det er krevende. Hadde du giddet det? Da snakker vi fort 13-14 år i produksjonen. Gidder du det? Som ordyr? 14 år som morder? Jeg kan tenke meg morder og... Når jeg slipper sex igjen og sånt, det ser helt jævlig ut. Ja, du liker ikke det? Nei, men det er bare sånn... Nei, det tror jeg ikke kun... Det ser vondt ut for alle parter å komme hjem og vise fram den pulestenen til unger. Nei, fy faen. Men unger, hvorfor skal du vise det til ungene? Er det samboerne? De kommer ut og ser det en gang. Du mener at... Nei, det er så det... Nei, altså det er jo ganske spesielt. Folk sier at du er litt av en jobb, du får lov til å kline med folk og få deg litt ny på jobben. Men det står jo masse folk rundt. Det er ganske svett da. Maskintest, har du spilt i sånne scener selv, eller? Det er ikke sånne roller jeg får. Jeg er voldtektsmann. Har du gjort noen voldtekts senere? Det vil jeg ikke. Du har sagt nei? Jeg har sagt nei. Kan du gjøre det? Netflix spør sånn, Rune, du skal ta dem voldt. Er det Francis Coppola som ringer, eller Tarantino, så skal jeg alltid... Han har jeg truffet to ganger. Tarantino? Ja, ja. Namedropping. Men nå blir det Thea Gern igjen. Men hvis det er noe sånn voldtekts, jeg sa nei. Jeg fikk tilby noen hår av den filmen. Norske filmen Hora. Det er ikke så mye undertekst der. Og da sa jeg nei. Da var mannen stor, mannen... og dreper mens han klipper opp kjønnsorganene. Dette vil jeg ikke være med på å si. Jeg var fattig, hadde ikke mat på bordet, unga skrek. Jeg sa bare, det blir ikke aktuelt, jeg blir ikke med. Hora, så den ligger ute altså? Og da klipper de opp kjønnsorganene. Nei, ikke ta dette for god fista. Det er mulig jeg sier feil nå, men dette er en splattergreie. Åja, er det det da? Ja da. Det var de som lagde den der Hjem til jul, det var også en sånn blodig, ikke Hjem til jul, men det kom for noen år siden, en sånn blodig julefilm. Ok, er det ikke Virkola? Nei, ikke Tommy Virkola. Reinert Olsen, det er han, tror jeg. Men er det sånn musikkmiljø og kulturmiljø og sånt der, og forfatter og... Er det sånne med regissører og skuespillere? Er det en liten gjeng? Snakker dere ofte sammen og har dere noen chatgrupper og noe litt moro sammen, eller? Ja, det er litt moro, og det er ikke bare jobb. Neida. Så er det jo hyggelig... det synes jeg er fint, å prate med folk som du kan liksom, trenger ikke gå så mange omveier før du er på greia, det synes jeg er fint. Og det er jo, noen ganger er det jo kjedelig, for man blir i det samme miljøet, så prater du fotball, så er det fotball, det er så hyggelig, for da slipper jeg å utfordre, prate med det. Men som menneske vil jeg gjerne utfordres med å møte ulike folk da. Men i og med at ikke alle driver med skuespilleri og sånn, så er det jo hyggelig når du slipper å forklare hele tiden hva det er, og jeg synes jo det er ordentlig. Nei, det er altså, vi henger litt på kvelden og tuller og tøyser litt, men nei. Det blir koselig når du skal lunsje med Rasmus neste gang, så bare sånn at du har en jævlig bra fyr til en sånn psykopat-klipp-opp-kjødsorgan-rolle. Ja, det får jeg høre mer om det. Å, herregud. Lager han sånne filmer? Hæ? Lager han sånne filmer? Nei, så må han jo jo nytte snart han om, ikke det da? Så det er jo... Jeg vet ikke. Han kommer vel med en nytt nå, gjør han ikke det? Hva var det igjen? Langeflate baller-greier? Tre? Ja, nei, det er mye som skal lages. Han kommer med en nytt, det her må du vite. Jeg vet det, han kommer med en serie fra et sted oppe i Trøndelagen. Er det det? Som heter... Langeflate... Den heter Med Bart og Akkevitt. Åja, er det det, ja? Nei, men det er hyggelig... - Du er født i samme år, sier jeg. - Er vi det? - Du og Harald Svart er like gamle. - Harald, ja. Han oppvokste faktisk i Lærdal. Det er morra mi fra Lærdal. Men det er hyggelig, han. Han er jo en fantastisk suksess. - Han har gjort mye. - Han har gått foran. Så alle ære til han. Det setter stor pris på han. Fint menneske, han også, å mesle med kona hans. Fine folk. Det er du og Rune. Det må jeg si, det har vært en fantastisk prat, og du... Byr på deg selv og kunnskap og inn i bransje og skuespillerrollen og psyk og fysikk og hva faen er det ikke vi har pratet med tre timeren her? Det ble litt hytt og pinne. Det er en for historiebøkene her, synes jeg. Jeg tror det. Jeg tenker det. Hvis de skal nominere noen årets podcaster, så blir det noen nomineringer her, tror jeg. Og enda så har vi ikke begynt på garderobepratet. Nei, når blir det? Nei, det blir etterpå på en øl. Nei. Det er mye som skjer i garderoben. Er det sånn at skuespillere og folk i filmmiljøet har veldig lyst til å prate om det? Det er selvfølgelig ingen som gjør det, fordi da mister man jo venner og nettverk. Hvis man gjør det på mikrofon, men er det mye sladring? Ja, sladdeprat. Det er sånn kjærlighet. sladre om hverandre, nei, det er ikke det. Vi må prøve å styre ut noe. Det er to ting vi må prøve å styre ut noe. Det er sånn å nyte andre. Rukter. Altså bare holde seg, bli sur, og føle seg forbi godt. Bitter altså. Bitter. Det må vi styre unna. Og det å slagge, eller hva heter det? Slag, slagg sammen off? Nei. Snakke dritt om andre for å fremstå bedre selv. Føle seg bedre, det må også bare... Være på andres bekostning, altså heve seg eller være morsom på andres bekostning. Ja, men altså trykke andre ned og glede seg på andres nedtør. Man må også, for det er jo... I det der egorese da, så må man også ha en generøsitet til å løfte hverandre fram. Det mindre miljøene er, det vanskeligere er det. Store, åpne flater med flere muligheter til flere ulike mennesker er det lettere, vil jeg si sånn generelt sett. Så det er jo også ... Så det om å sammenligne seg med andre, det er heller ikke jævlig lurt. Jeg skulle ikke si det. Kan ikke jeg få deg å slenge på en tredje punkt? Og så tok du den rett foran pleisen på meg der. Men ja, det er jo det der sammenligne seg med andre. Det er jo en kulturspøkelse i alle sjanger. Altså, Gud bedre. Sikkert fotballspiller for alt jeg vet. Ja, men det er jo en prestasjonsgreier. Det er om å gjøre å komme på A-laget. Det er om å gjøre å bli toppskårer. Det er om å gjøre å bli den beste mistopperen. Det er om å bli solgt i utlandet. Skal vi bare dra tilbake til samverket ditt, så finner du jo denne greia der. Ha den største grillen i nabolaget, ha den beste bilen i nabolaget. Men er det ikke litt sånn at det er ulike nasjoner, ulike tradisjoner av Island. Genialt. Det er bare nordmenn egentlig. Det er vi som har skjønnet. Men i alle fall, det vil ikke Kristian kompisen min si, det glemmer han litt. Det var vi som rådde over fra Dublin, og vi ble kastet ut der etter 300 år som vi styrte Dublin. Så det er jo bare nordmenn, blandet inn med slaver fra Midtøsten og skotske treller. Men Island ... De har, tenk på det, 320 000 mennesker. Så mange superstjerner på mange områder. Kjempeegor. Men janteloven, det har vi ikke hørt om. Det vet vi ikke hva er. Ja, kom igjen, jeg skal bli som han. Verdens sterkeste mann spiller Game of Thrones. Jeg skal bli som han. Verdens beste artist. Jeg skal... «Jeg skal lage den største bankkrisen i hele verden! Jeg skal gjøre som dem! Jeg skal til London og bruke opp alle penger til investorene mine på Stringfellows i London! Jeg skal få en folkeavstemning fordi vi ikke vil betale fellesgjelda til bankene!» Men de har ikke det. Missunnelsen. De sier «Kom igjen!» Og amerikanerne er også der. «Kom igjen!» Du kan si hva du vil, og mye jeg prater, vi blir jo, jeg får jo innemellom eksema det, for vi skjønner ikke, er det virkelig det de sier? Er de glad i meg? We gonna have lunch? We gonna do lunch? Vi biter jo på, vi ringer jo. When we gonna have lunch? I was waiting for you. Men samtidig, så har du jo det der, for de er så mange mennesker, de må omgås. How are you? Good to see you. Nice shirt. Love you here. Good show. Ok. Jeg synes det er mye hyggeligere å høre det, enn å få det skulende blikket på cocktail party på premierfest i Oslo. Han tror han er fra nå. Har vært med i Marvel, så kommer han her. - Hva har du å drive med nå, Rune? - Har du vært med i noen norsk film? Jeg hørte du hadde vært med i noe i Amerika, men noen norsk film? Eller er det sånn at du møter på kjøpesenteret? Ja, jeg har vært med i Amerika. Men er du fast ansatt, eller? Nei, freelancer? Åja, altså, du har ikke noe sånn fast jobb, altså. Og der også har du, vet du, freelancer og fast jobb, det er sånn, vet du. Kompisen til faren min skjønte alt det, vet du. Så det er ikke noe fast, altså? Neida, men jeg har jo hatt tre kontrakter igjen i Amerika, og så har jeg hatt igjen i England og sånn, så det ruller jo på. Ja, jeg skjønner det, men jeg har ikke noe i Norge. Nei, så det er en rar greie. Så det er veldig morsomt. Men generelt sett, så MeToo, du snakket om det i sted, men det er jo det beste, det er jo verdt det alle tider noe man kan få noe igjen for, den salgsvaren. Ja. Nå snakker jeg ikke om dette som er overgrep og makt og sånn, men nå snakker jeg om salgsevaren. Seks som vare. Seks som kjøp og salg. Jeg får noe igjen ved å vise puppene mine eller penisen min. Jeg kan få oppnå noe. Så er det jo sånn av og til, så er det å se med lyst betont ofte også. Og det er jo sånn der, la oss si at hvis det er en eksekutiv som også er ekstremt kjekk, da er det av en eller annen merkelig grunn ikke så me too-ete som Harvey Weinstein gjør, det er jo maks me too. Ja, det er rare greier de pene kan få lov, ja. Men det er jo også sånn, det er jo noen for oss alle. Men overgrip og sånn er forferdelig, men jeg tenker liksom på det. I gamle år så gikk det jo rykter om her at det var en sofa på kontoret til teatersjefen på Nasjonalteateret, og hvis du ikke hadde vært på sofaen så fikk du heller ikke noe overholdet. Så det var jo greit skuring det. For både menn og kvinner? Det vet jeg ikke hva som var, men i hvert fall, nei, ikke sånn da, men bare som en historie da, at det er en rød sofa der. Ja, ja, nei, sånn. Men å se på, nei, så det er litt sånn pussig altså. Men som vi pratet om innledningsvis, det er jo at dritten kommer opp. At overgriper blir tatt, og det er jo flest menn. Så vi er jo grisene. Vi er idiotene på det. Og slibriheten, og jeg har også tenkt på det sånn. Er det ikke sånn skjeve makt for alt? Er det ikke det det handler om, at man skal utnytte sin stilling? Det er jo det som er essensen av mye tur. Det er det man vil ut etter. Men ikke sånn at menn er slibri med andre kvinner, for det er så mye gråsåne på det. Og som noen sier, noen jenter ... liker å bli mast på, og får liksom bli negget, og noen liker det ikke, og noen, hvordan skal, menn er ofte mest sjekke, aggressive, hva er lov til å gjøre, og så videre, så det er den der, jeg trodde det var det maktforhold biten, ja. Så var essensen av MeToo og det, med eksens for min del, at liksom. Absolutt, og det, absolutt, det var jo det, men så gikk jo alt i gryta, selvfølgelig. Så helt for å gå dit til at man skal ha en samtykkekontrakt. Var det ikke en sånn blikkontakt også i filmbransjen, eller et eller annet sånn kultur at USA burde ikke se på hverandre i mer enn fem sekunder? Jeg gjorde jo Walt Disney i den der... kurset, anti-harassment. Da var det sånn blikkontakt, sånn, se på på en måte, men det er klart, her er det som så mye annet, man må ta så individuelle valg, man må ta ansvar for sin ene ting, og jeg mener at hele MeToo, alt det der, utfordringen er at 90% av de som burde ha tatt det innover seg, de har ikke fått det med seg. Det tror jeg er utfordringen, dessverre. Så det er trist å tenke på mange som har lidd med det, men jeg har også tenkt at hele tingen har forandret seg litt, så jeg er også sånn, om det er så morsomt, den der guttefotball-gairobehumoren min, om den er så morsom lenger. Hvis man kan ta den på sminkerommet med de som kobler der som er 20 år. Jeg har jo måttet tenke meg at er det morsomt å runde? Jeg har jo måttet tenke sånn, og det er jo fint når sånne ting kommer opp, at jeg også må jo begynne å reflektere. Kirkegård sa at det er lettere å se til høyre og venstre enn inn i seg selv. Så når sånne ting kommer opp, så må du jo ta en runde. Ja, det er klokkeordet der. Får du nei på en audition, så må du jo på et eller annet stadie tenke, nei, jeg er for dårlig. Ja, er det meg? Du kan ikke alltid si at det er de andre, det er de andre, det gikk feil der, og jeg gjorde det så godt jeg kunne, og han var jo mye større enn meg, så han fikk jobben, og på et eller annet sted så må du si, er det meg? Kan jeg gjøre noe? Og det er viktig altså. Du må stille deg det spørsmålet, er jeg bra nok? Og det har jeg gjort. Det har jeg gjort, og jeg har tatt grep. Av og til er det tilfelligheter, og av og til er det faktisk, må man se inn i seg selv, og det er jo det der med å peke rundt på alle andre, det er jo oppskriften på misnøy og misslykka, og det å samlinge seg med andre også, som vi snakket om i sted, det er en tapermentalitet. Du skuler bort på en annen taper som ligger i en plass over deg på lista, og begge to er taper igjen, og så driver du og musinner den andre taperen. Så er det essensen av... Hva posisjonen du er i. Der har du jo det dårlige ved sosiale medier. Der er jo pekinga og oppmuntringa, hvis du legger deg på, det skaper utrolig mye frustrasjon. Hvis alt er lagt opp til hjerter og likes og tomler opp, og det er jo endimensionalt. Jeg tror de unge som kommer opp nå kommer til å håndtere det mye bedre enn oss. Det er så bra sagt. Tror du ikke det? Vi er det verste på det. Ja, selvfølgelig. Dette har jo vært problemet sin før Kristi tid. Ungdommen. Og så skal det gå med det vi er urolig for det. Vi skal ikke være urolig, for de er oppgradert på en helt annen måte. De takler det helt annerledes, det er helt sant. Og det er jeg glad for. Det er vi det som viser ensomheten vår, og tar bilder av langrennsløypa, og styrer på Jo, men jeg ser jo også at unge mennesker bruker det som gamle kjøpesenter, gamle postkontoret. Folk står og prater, ikke sant? Prater om sånn og sånn, og sånn og sånn. Og dette er jeg nå, det nye. For min generasjon og eldre er det Facebook, men de andre har flyttet seg til de andre tingene hvor ikke de kan være. Men det er mye av det allikevel. En klagemul, og jeg lurer på hvis folk har det. Vi forer det med oppmuntring med å se selvskadingen. for vi ser på, men er det veldig sunt? Er det veldig sunt at man kaster seg ut, jeg nå er jeg i terapi, de anorektiske problemene har kommet tilbake, og jeg ser dette var det som foregikk på samtalen rundt leirbålet, og det er nå flyttet ut der, men det ansiktet, som det eneste måten å lære barna empati på, er ved å møte levende mennesker, og det er en stor utfordring i dag, er fordi at vi barn forholder seg så mye til skjerm, og det har ikke det menneskelige responsen som du og jeg har nå. Og folk er veldig urolig for at det skal gjøres, hindre den empatiske utviklingen hos mennesker, unge mennesker. Og det er jo en kjempeutfordring hvis vi som species mister empatien, som er det grunnleggende for å overleve disse kampene vi har som, da snakker jeg ikke om nordmann, jeg snakker ikke om skandinav, jeg snakker ikke om europæer, jeg snakker om en del av det humane ikke det humane, men humans, mennesker, menneskene. Sosiale skills. Ja, skills, men det er det vi har. Hva det kommer ned på, kommer ned på om vi skal ta inn barn fra moria eller ikke, hva det kommer ned på, det er ikke tanken om oss eller dem, nei, det er tanken om vi. Som menneskehet. Og empatien er jo helt avgjørende der. Så hvis vi mister empati, da ser vi jo, da kan jo naboer som de gjorde i Jugoslavia, det gikk jo også på det, når empatien blir borte, da kapper du armen av naboen din, som du stod og snakket med i forrige uke. Vi må ha det i bånd. Hva tror du, sånn walking dead-tilværelse, tror du ikke ville kappe hånda av naboen din hvis det stod med en bokstomat og ungene dine mot ungene hans? Det er jo det som er da. Hva gjør du hvis det er gamle uttrykker, hvis det er krybbe og heste, treue er tomt, så går de på hverandre. Ja, det er mulig det, når det ikke er mer igjen. Vi vet jo ikke hvordan vi håndterer en reell menneske, en katastrofekrise. Vi lovte hverandre, og det takker jeg for. Vi skal ikke gå inn i den med det som du vet. Jeg så det skiltet der ute. Nå kommer hunet. Det blir ikke noe snakk om det. Det var ganske gøy, og takk for det. Du føler du skal runde deg nå, eller? Nei, runder. Nå skal vi begynne å drikke. Har du noen drikkapparer? Jeg har masse. Jeg har øl, jeg har jenteøl. Hva er jenteøl? Det er sånn blad, med litt sånn lime-touch. De der blå flaskene. Hva heter det? Blad 1749, hva faen heter det for noe? Det kaller jeg for jenteøl. - Oh my god. - Og så har jeg, ja, whisky. - Oh my god. - Og så har jeg, faen meg, noe Ipa også. Det er jo juicy Ipa, mango Ipa, det er også nye jenteøler. Det er jo jævla godt. Det liker jeg. Ja, jeg liker det godt. Kunne ikke det i gamle dager når vi spilte fotball, da vet du hva det ble kalt. Da ble det homo. En gang. Jeg vet ikke om det sikkert sier det enda. Jeg vet ikke om folk i idrettsmiljøet, det er sikkert ikke noe som har forandret seg. Vi som er i kultursektoren tror jo at kanskje ting er helt annerledes enn det kanskje det var, men at det kanskje er ting som alltid har vært. Kultursektoren er fucka sted. - Er det fucka? - Ja, det er fucka sted. Det nærmeste man må komme kultursektoren er hagefest en gang i året for å kjenne på faenskapen og dritten og bare bade seg i den møkka av kultureliter og så ikke gjøre noe mer enn det. Så du og Vettelil Larsen er på samme baggen, altså. Han skriver jo i boka om faren sin, Hvordan å elske en far, så skriver han, omtaler han det som du omtaler som et råtterreier. Ja, det er jo det. Det er jo... Jeg skulle gjerne snakket med Vettelil Larsen om det der. Han virker jo som en ganske rå fyr. Kjenner du han? Nei. Nei. Neida, jeg kjenner broren hans. Han har jobbet med film, men gaut det. Men... Det er interessant å lese den boka. Det er nok ikke mye å si, men tror du det er annerledes i utlandet? Tror du det er et norsk fenomen? at alle prøver å få skarret til seg så mye som mulig, trøkker folk med, prater dritt så fort de kan, og ikke noen fellesskapfølelse. Jeg aner ikke det. Det er jo ikke sånn da. Jeg kan ikke se for meg at noe er helt lik som det er i Norge, for vi har våre særordninger, og vi er et visst antall mennesker, og mye defineres ut av hvor stor hovedstaden er, og den er ikke så stor. så jeg vet ikke om det er noe som ligner på Europa alle europeiske oversteder er jo større enn Oslo og så å si, og har mye lengre kulturhistorie, kanskje bredere kulturhistorie og kanskje mer å spille på sånn type utlands-sukkser og alt jeg vet ikke at det er det er jo ikke så rått å være suksessfull i Norge som i Sverige for eksempel Det er for hvem? Nei, jeg vet ikke. Jeg bare slagde ut her for å se hva du skulle si. For hvem? Det er veldig rått å være suksess i Norge for de som er i Norge, og som er innen den kretsen hvor det vurderes, er det ikke det? Jo. Jeg tror ikke det spiller så mye. Alle miljøer hvor det er lite oksygen, små miljøer, uansett hvor du er i verden eller hvilken bransje, så får du særegenheter og utfordringer. Mange oppturer, lite miljø, veldig oversiktlig, får folk på blødkaka, mye til hver. Men hvis du ikke er i blødkaka, da er det nedturen at du ikke er med. Så det tror jeg er generelt. Og skal det bli noe bra, så har jeg alltid, jeg reiste jo når jeg var tenåring, jeg reiste jo Reist i India og reist i Asia for øvrig, og ja, vært mye ute da. Ja, da får man jo også sett hva som foregår. Og nå, selvfølgelig, ungdommen som kommer nå, de får det selvfølgelig inn via skjermere og kan se jo hele verden på en annen måte enn generasjonen før gjorde det i hvert fall. Ja. Det er jo personlig interesse hva man er opptatt av, men jeg tror nok det er viktig å heve blikket. Hvordan viser barna sine hvor mye elendighet og fint du er rundt omkring i verden? Det er en vrien oppgave. Skal du sette på slømdag millioner bare for å vise hvor heldige de har vært i livet til nå? Eller skal man... La de fange opp skjærl via kultur, film, musikk, jeg vet ikke. Eller skal de reise? Jeg er usikker. Mine er 5-8. Jeg sender ikke de til naboen enda. Du må ikke begynne med det nå, for da blir du arrestert. Og ikke begynne med de filmene, da ringer naboen. De filmene der, ja. Ja, men ikke de filmene, men de filmene om elendighetene. Da trodde du ikke rett opp på pedofilien. Det var en jævla kjapp gå. Ja, men det er jo barnehagen nå, da skal vi lære. Ja, de har pedofilieundervisning. Nei, ikke så mye pedofilie, men også seksualundervisning. Nei, det er ikke greit å ta på å tiste. Ja, for det er jo sånn at de barnehagen tar jo på å tiste. De må jo gjøre ting med ungene og bleier. Når skal de skjønne hva som er hva? Jeg leste en bok her, det var sånn, du har blitt mor, det er fra 1965. Da var det sånn veldig, det var interessant beskrevet hvordan du skulle vaske barn, og da var det sånn veldig beskrevet da. Hvis det er en jente, så skal den vaskes den veien. Det var veldig detaljert, hvis det er en gutt, så skal de gjøre sånn. Jeg var ulurlig sikker på hvorfor jeg leste den boken. Hahaha. Du har kids du igjen? Ja da. Hvor gammel er de? 19. Martinus er 19. Men det er jo interessant hvordan, men jeg tror jo også det at det handler veldig mye om hva vi gjør og ikke hva vi sier da. Virker det sånn? Så hvis det blir pratet nedlaten om folk, hvis det er alltid nedlatende samtaler, så plukker de veldig fort opp det da. inntil de kommer som tenåring. Hvis de ikke har plukket av den typen samtale, så vil de jo arrestere deg. Men for eksempel hjemme hos meg, så hørte jeg aldri et vondt ord hvis de hadde så annerledes ut i hudfarge eller noe sånt. Jeg har hørt aldri noe om det. Og det har jo også preget meg. Er du rasist? Ja, ja. Tung rasist. Hva sier du hvis jeg får det spørsmålet? Nei, jeg gikk og svarte på det, for jeg har ikke noe bevis der. Jeg trenger ikke å forsvare meg for noe, føler jeg. Det treffer meg ikke. Nei. Du skjønner hva jeg mener. Men er det fornummer? Er det testen at hvis man begynner å surre på det spørsmålet, så er det noe der, sånn, er du rasist? Jeg er jo overhovedet ikke rasist, jeg har også begynt å gå rett i forsvarsposisjon, så er det sånn, er det da man skal bare sånn? Det har jo også vært en debatt nå, ikke sant, veldig, ikke sant. Men poenget mitt er at, ja, jeg kan jo ikke si, selv om jeg aldri har hørt av, jeg kan si at jeg ikke er, det sier jeg helt klart, jeg er ikke rasist. Men har jeg fordommer? Ja, det har jeg. Og hvor kommer det fra da? Men det er jo, hvor en du er i verden, så kommer folk til å ha fordommer mot de andre. Ja, ellers hadde vi ikke vært her. Ikke sant? Så vi hadde jo aldri overlevd uten fordommer. Ikke sant? Så det er ganske interessant, og det ligger jo også litt i nyanseringen da. og vite hva man prater om her, sånn at ikke alt går i samme gryta. Handler det om maktmissbruk, eller handler det om at saken var at noen hadde tatt noen på rumpa, som ikke ville tas på rumpa, som kanskje ville tas på rumpa hvis de ble tatt tre ganger på rumpa. Er det det det handler om? Eller går alt i samme gryta? Så det gjelder å vite, og og i det der informasjons og slutter man bare å ta folk på rumpa det er det som er noe endelig alle som har lyst til å bli tatt på rumpa, de blir ikke tatt på rumpa lenger ingen som tar meg på rumpa partneren slutter å ta meg på rumpa nei, nei det er døgnåpent butikk det er døgnåpent jeg har hørt noen som har brukt uttrykket som var litt lei mann sin som hadde sagt til mann pluss ja, ja nå er det selvbetjening Selvbetjening. Nei, det er vondt. Den er vond å få. Den er vond å ta i 2021. Går det an å si det? Hva da? Det jeg sa da. Nå er det selvbekjending. Det var en dårlig vits. Nei, jeg synes det var fint. Herregud, nei, men ja, vær så god. Nei, hva var det jeg skulle si? Jo, er man for tilgjengelig hvis man er døgnåpen 24-7? For det er jo litt sånn der man sier at man skal være litt hard to get også. Man er jo det motsatte hard to get hvis man er døgnåpen 24-7, så kanskje det blir ikke noe spennende da. Men du er alltid klar? Ja, vi vil si det. Du har løst? Ja, jeg kan få til. Du får til litt av hvert. Jeg har testosteronet. Ja, flott. Jeg tror det skal jeg kunne levert. Kos deg med det. Fordi det kommer en dag. Det kommer en dag, ja det gjør det. Når da? Når kommer den? Rune, når kommer den? Når kommer dagen, Rune? Gi meg en dato. 2025. Det kan komme når man har vært gift i 50 år. 50 år, ja. Det kan hende. Det kan komme når som helst. Absolutt, det kan komme når man er gift i to måneder også. Det er jo en utfordring, og det er ikke noen liten jobb. Og da gjelder det bare å pøse på med litt ekstasi og noe transimulerende. Da gjelder det å gå ut på byen, melde seg opp på Tinder. kjøpe inn pulver av verste dealeren i nabolaget, og begynne med hang gliding og bare gasse på. - Ja, alt det kan jo være legalisert i 2050. Da er det jo fri tilgang på ecstasy. - Og så begynne til en gammel klassefest i marve flexnest-stil. - Det høres ut som en perfekt oppskrift det der. Eriksjonsfikk, det er ikke noe jeg ser frem til. - Viagra kom jo. Det var sikkert veldig bra det. Når man er ung så vet man jo meningen med livet når man står opp i morgenen, da vet man det jo, man ser det med en gang. Men det er ikke alltid sånn. Noen har det sånn, men det er ikke alltid sånn. Etter hvert, og det var jeg veldig overrasket over egentlig. - Fikk du en overraskelse en dag du sto opp? - En dag som jeg ikke sto opp på rett måte. - Det gjorde du? - Nei da, ikke sånn. Men over tid så tenker jeg, og det handler jo om at andre fokuser også, ikke sant? Det er jo med kvinner også, så er det jo da Nei, men det er jo et stort prosjekt det å få barn. Og da er det mye av lysten i det. Kan det hende det forandrer seg også? Noen gjør det det, andre synes at da blir det mer frislipp. Ja. Det har jo med mange ting å gjøre, men klokka er litt kjemisk, så er det ikke noe tvil om at jeg har mindre testosteron nå, tror jeg, enn jeg hadde når jeg var 20 år. Du hadde en liten spike rett ved Captain Marvel der, og så var du rett tilbake på middelverdien. Nei, du får jo test. Jeg får jo det av å jobbe. Jeg får jo testosteron av det. Hvor måler man egentlig test? Du kan ha en blodprøve. Blodprøve, hva gjør du? Du trenger ikke å kikke på målingen om det er noe. Nei, det må ikke gjøres. Eller du kan da. Målbrød-sjekken? Ja. Det sier vel ingenting. Målbrød? Jeg har ikke hatt målbrød på drit lenge. Har du ikke det? Nei. Du tenker for mye. Hvor slappa? Mer Pilates? Ja, mer Pilates. Men det nytter jo ikke å si at det er døgnåpen. Det må jo. Det må jo. Jeg må bare begrense åpningstiden jeg har nå. Shopper are closed! Ikke noe søndager å begrense på lørdager. Jeg må ta en alvorsprat med damen nå. Hun må sitte her. i podkastet med henne om hva da, om vårt samliv men det er jo veldig privat da jeg liker ikke å være privat i podkastet nei, men ikke så privat, men det kan bli litt gøy da jeg fikk på faren min men jeg vet ikke hva driver faren din med? båtkallersmakker seilmakker, båtkallersmakker da blir det jo kolde in archer og masse greier det er gøy vikingskip også ja, det kan være litt av hvert Men pappa, det synes jeg du skal gjøre. Ja, det er smart. Men kona, jeg vet ikke, hvis jeg ikke drikker meg full med kona, det kunne blitt litt moro. Jeg skjønner ikke det med å dele private ting. Det er litt sånn, hvorfor skal jeg gjøre det? Hva er poenget? Det verste er å dele fine private ting. Hvorfor kan du ikke bare ha det for deg selv? Det er jo så fint du kan ha mine for deg selv, men gir du ut til alle andre, så lever du der ute. Men du er jo på sosiale medier. Ja, men jeg smelter bare. Ikke noe fra barna, ingenting. Aldri barn. Bra. Aldri løpt noe av barna. Bra. Og ikke noe fra privatlivet. Kanskje jeg slenger ut bilder av en biff. Jeg steker en biff der eneste. Men jeg tar ikke bilder av meg selv og biffen, da er det bare bilder av biffen. Du er jo ganske biffen. Biff? Bift? Biff? Biffy! Piratøsten gjør bra på magen. Det er kanskje ikke det komplimentet du har fått, at du er biffy. Biffy. Det er sånn igjen da, sånne der gutteting, å gi sånne kroppskåkomplimenter. Men å få litt sånne der, få sånne kommentarer som ikke treffer, altså på en måte du ikke tar deg næra, det gjør jo ikke noe, hvis noen hadde kalt meg feit, da sa jeg, men du har jo ikke noe fett. Hvis jeg sier at du er veldig... Hvis du er radmager, så er det sånn, hva mener du da? Det var en som sa til meg, du har blitt tynnere siden i fjor. Så jeg sa, hei, har jeg blitt det? Og det gikk jeg på, jeg surer litt i hodet bare sånn, jøss, jeg kanskje har blitt tynnere. Er det sånn alfahand-greie å drive og kommentere kroppen til hverandre? Nei. å ta på og sånn? Nei, det tenker jeg ikke. Hvis vi hadde vært i samme rom, hvis vi hadde kjent hverandre i mange, mange år, så hadde jeg sagt til begge hverdagen, nå har du spist godt i korona, nå har du trent. For meg går det begge hverdagen. Men du må jo kjenne personen, ikke jeg som blir helt nervevrak og sier at du har mistet litt hår, eller Hva skjer med de Mabuse-bubsa? De var jo diskopex en gang i tiden. Hva skjedde med dem? De skulle jo være oppe, har de falt ned? Ja, de var jo oppe der og hedda på de diskoteket i mange år. Men jeg ser Trump og Macron møter hverandre. Så er Trump bare... Det er sånn fysisk å dunke bort til folk. Jeg tror det er noe lurt i kroppskontakt. Jeg tror det er veldig lurt å gjøre det når du møter mennesker med hånda. Har du sett den der John Travolta-spiller Bill Clinton? Så er det tre måter å hilse på. Hvis det er veldig personlig, så tar han deg i hånda. Hvis han vil ha litt avstand, så er han litt usikker på deg, så tar han håndes på deg og tar deg på skulderen. Hvis han virkelig vil trekke seg til deg, eller at du betyr mye for han, så tar han deg i hånda og tar tak i albunnen din og drar deg litt nærmere. Det er liksom ultimate tegnet på at det er i storleie på. Så det med kroppskontakten, det har vi jo å si da. Hvordan sånn får folk til å føle seg til rett og klappe inn på skulderen på veien inn i bygget her for eksempel, det har jeg gjort noen ganger. Det er sånn, du kjørte jo knallert på to meter, så jeg fikk ikke slått deg på ryggen. Vikingene gjorde det sånn, visst nok. Gjorde det? Sånn? Altså en her og en sånn tok hverandre her. Hvordan vet vi det egentlig? Ja. Hvordan vet vi det? Har du ikke drukket noen vann før nå? Fy faen, du har podda i tre og en halv time nå, og du har ikke drukket en dråpe vann. Skål. Hvordan vet vi at romerne var de første som oppfant masseproduksjon av murstein? Skal Vettuk svare fra meg på det, da tror jeg vi må... Det er sant med vikingene. Fordi det var ikke noe som var skrevet ned før 500 år etterpå. Og det er så mye. Helt sant. Vi var vel kanskje ikke høye og lyse og skjegget og hadde... Vi var i hvert fall ikke så høye som nå. Nei. Ikke så høy på oss selv. Jo, kanskje. Vi kan ha vært mørkere, ja. At vi var så høy på oss selv. Der er vi like. Vi får med døden like. Ja. Nei, men dette var godt ut da. Tusen takk da. Hva er planen vår videre nå? For meg? Ja. Nei, jeg skal filme litt. Ja. Filme Netflix. Når skal vi hive deg neste gang her da? Nei, det er bare å ta det når du har tid. Ja. Skal vi ta det der... Den der underlivssoppen, den må vi ta en podcast på. Ja, det høres helt riktig ut. I forbindelse med hva? Nå mistet jeg det. Nei, det blir jo bare... Vår generelle basis bare. Ja, jeg tror det også. Lyskesoppen og underlivssoppen. Hvorfor? Ja, men det høres riktig ut. Eller den der, hvor bleida går når igjen, den går... gamle gonorrien. Jeg tror vi må lage en egen serie på det her. Det blir det. Det er en kuttformat mitt, så jeg tror vi må ha en egen datterpodcast på det. Tusen takk for praten. Dette var veldig moro. Tre og en halv time. Er det? Har vi sittet så lenge? Det er blitt mørkt og god stemning her. Og jeg har fått parkeringsbod. Hvor lenge satt du på parkeringshjulet? Jeg hadde to timer gratis, og så ringte jeg min kone, for hun har lastet en appen, Så nå tror jeg jeg har fått en 7-8 tusen kroner i båt. Men det er det verdt. Det blir spenning å se hva som skjer når det ligger på skjelen der. Så jeg må gjøre noen flere movies i utlandet, så jeg får noen mer residuals. Neida, men dette går bra, vet du. En liten autograf til han Easy Park-fjeren som kjører rundt der nede, med en Marvel-signatur, så er jo den ut av verden, den båten der. Visste du at jeg har sånn... Har du actionfigur? Det må du ta med da. Ta med neste gang. Og så, nei, jeg har mye sånne fine merch. Ja, det er jo helt rått. Jeg har også noen merch, men jeg har medium og large. Og de krymper i vask, så jeg tror jeg skal ordne til neste gang. Ja, du har en sånn fin logo, du. Ja, jeg synes det er kult. En sånn svaierlogo. Jeg har noen terskjell medium og larts, du kan jo hive deg på kona, vet du hvert. Jeg skal prøve å gå ned i vekt, faktisk. Det trenger du ikke, du ser jo veldig sprek ut der du sitter. Jo, takk for det, men jeg er litt sånn, jeg har aldri bygd noe særlig muskler, jeg var jo fotballspiller, og løp med, så da hadde jeg mer slankere muskulatur da men det er ikke så veldig aldri vært noe for helsestudio Nei, jeg må trene i naturen Kjør Pilatesen, trekk for gardinene og la det stå til Få testosteronet Nei, men du takk for praten Tusen takk, det var hyggelig å være her Gleder meg til neste runde, og så lykke til med små og store fyrprosjekter Ja, takk Sånn! Nå gjør jeg tre kameraer Herregud, du altså
9/17/2020
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut #68 - Johanne Rogndal er psykolog og forfatter, og aktuell med boken "For deg skal alt bli bedre" hos @CappelenDamm. Wolfgang Wee Uncut links: Hjemmeside: https://pod-cast.no...
Se mer
9/17/2020
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut #68 - Johanne Rogndal er psykolog og forfatter, og aktuell med boken "For deg skal alt bli bedre" hos @CappelenDamm. Wolfgang Wee Uncut links: Hjemmeside: https://pod-cast.no...
Se mer
8/3/2021
Wolfgang Wee Uncut
#Marvel #MCU #DCcomics #batman #thor #xmen # #wolfgangweeuncut Wolfgang Wee Uncut #168: Tommy Karlsen er Marvel- og DC Comics-entusiast. Om du er fan av Wolfgang Wee Uncut og har lyst...
Se mer
9/17/2020
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut #68 - Johanne Rogndal er psykolog og forfatter, og aktuell med boken "For deg skal alt bli bedre" hos @CappelenDamm. Wolfgang Wee Uncut links: Hjemmeside: https://pod-cast.no...
Se mer