‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

Sturla Haugsgjerd | Fra Hasj Til Heroin, Ensomhet, Rusavhengig, Narkotika, Oslo, NRK, Trygdekontoret

00:00

Deltakeren deler erfaringer om avholdenhet fra alkohol, behandling og utfordringer i livet med rusavhengighet.

06:34

Deltakerne diskuterer sin tidlige erfaring med salg av cannabis og navigering i utfordrende sosiale miljøer som tenåringer.

13:10

Taler i podkasten diskuterer ideer, ruspolitikk og utfordringer knyttet til personlig erfaring med rus og kreativitet.

20:29

En humoristisk anekdote om en uventet og absurd møte med skuespilleren Kim Bodnia på Hotel Norge.

26:06

Podcasten diskuterer luksus rusbehandling, traumer som faktor for rusmisbruk, og personlige historier fra behandlingsopplevelser.

Transkript

Nå er vi i gang. Nå er vi i gang. Jeg har åpnet pilsen her, og jeg har ikke drukket øl på flere uker, så jeg kommer til å gå litt på en kjempesmell. Jeg holder meg unna ølen akkurat nå, for jeg sliter litt med sånn ubalanse i tarmsystemet. Bla bla bla bla bla. Ja, vi kan gå sånn. Vi er inne på det, hvis du vil. Ja, hvis vi gider å bruke tid på det. Men du er glad i øl, det er ikke sånn at du ikke bruker det. Jo, jeg er kjempeglad i øl, ja. Men er det så mye bedre for tarmsystemet når det ikke visker da, eller? Ja, altså det er jo mindre, på en måte, det er mindre kulsyre, og så er det jo mindre glutenholdt oppås, ja. Ja. Dette er min, det er litt bedre. Jeg tror kanskje hvitvinnet har ikke bedre enn, tror det beste er å holde seg unna, for det er sukker i alt. Men har du prøvd, hvor lenge har du gått uten å drikke alkohol? Alkohol? Nei, det er jo når jeg har vært i behandling og sånn, så har det jo vært... 6 måneder kanskje? Ja, for hvor lenge er de der periodene der, og er man da liksom til behandling på et sted i 6 måneder i strekk? Ja, 12 gjerne. 12, ja. Og da bor du et sted, og en oppfølging der i... Døgnbehandling. Der, ja. Så da flytter du egentlig ut, og inn der for x antall måneder. Er det som et prosjekt at det er en sluttdato? Ja, det er litt fleksibelt. Det er jo innført med helsereformen og sånn, så er det individuell behandling, sånn heter det. Så det er ganske fleksibelt. Jeg argumenterte jo for å skrive meg ut etter 6 måneder fordi jeg hadde fått samboer og Boliget på Sørlandet, det er jo på en måte... Jeg hadde oppnådd i går søndag det som er poenget med å være i behandling, å oppnå en slags voksen tilværelse. Hvordan vet man at nå er det nok? Nå trenger jeg ikke være her mer? Det vet man aldri. Men jeg tok en leap of faith. Med støtte fra behandlertimet. Det er bare en vurdering. Det er en subjektiv vurdering. Sjansen for å lykkes er så liten uansett, så... Fordi det er så stort bakfall? Ja. Du lurte på hvorfor jeg tok taxi hit, eller jeg insisterer på at du skulle lure på det. Jeg lurer på det. Jeg kommer fra søsteren min, jeg så der, for jeg gjorde et veldig spennende intervju i går som jeg kommer inn på etterpå sikkert. Det er ikke bra nok nett hos mamma på Nesodden til å spille inn sånn sumintervjuer, så jeg sov hos søsteren min og tok bussen fra Ekeberg til sentrum for å finne bussen hit. Og så har det vært så mye ombygging. Jeg har ikke vært på Plata eller i byen på veldig lenge. Og bussen hit pleier å gå fra Plata, ikke sant? Bruggata Kiwi. Ja, det var jeg tenkte også. Og det gjorde den ikke lenger. Nei. Og så sa du hausmannsbru, og så tenkte jeg da legevakt av bruen. Det har lenge siden jeg har vært i Oslo, og så begynner jeg å lete, og så begynner jeg å bli svett, ikke sant? Det er det verste jeg har hatt å sitte og skal prestere på et intervju og være skikkelig svett. Og så skjer det som måtte skje, at en av mine tidligere medpasienter prikker meg på ryggen og begynner å løpe etter meg, og skal oppdatere meg på alle... Vi har vært i behandling sammen med hva de gjør, og hadde virkelig ikke plass til det. Veldig glad i han, liksom. Hadde egentlig lyst til å stoppe opp og ta en prat. Så jeg sa, følg meg til bussen da. Så kan vi prate mens jeg går litt fort. Og han og han, og han selger til han, og han kjøper av han. Ikke sant? Alle disse tingene, jeg bare, vet du hva, jeg orker ikke dette nå. Men hjelp meg å finne bussen, og fortell meg noe hyggelig, liksom. Nei, men det er ikke noe hyggelig å fortelle. Alle er døde, og... 100 stykker som har dødt på fem uker av vår dosa i Oslo. De siste fem ukene? Inkludert en medpasient, så han døde i januar da. Er det noe spesielt i tida nå, på grunn av dette? Jeg pleier alltid å si, eller jeg pleier alltid, jeg hater meg selv når jeg sier det, jeg pleier noen ganger å si at rusavheng er ikke de største ekspertene på ruspolitikk og behandling, som ofte VG Plus og sånn tror. Noen har jo innsikter, og alle har noen innsikter, og noen har mye innsikter. Men hans teori er at det er noe stert stoff, blant annet med noe finatanyl og sånn. Men jeg har jo supplerende teorier da. Men uansett, han følte meg, og han klarte heller ikke å finne bussen. Og det synes jeg bare orket jeg ikke mer, liksom. For han gjatta i vei om alle som var døde, og det passet ikke akkurat der og da da. Så da bare hoppet jeg i en taxi. Shit, altså, men det er... Det er story of... my life, folk der bare sier, hvis jeg går ned i byen, så skjer det. Ja, sånn hele tiden, fordi det er så mye kjent folk. Det er spesielt da, du har kjent folk i det segmentet helt opp til kultureliten. Ja, jeg tror jeg er, jeg tror jeg har den mest eklektiske telefonlista i Norge. Liksom hvis du skal ha alt fra, jeg vet da faen meg, han heter Marit, men Ari Behn, Rest in Peace, og... Ja, det var der også, ja. Kosvald Bansky, gangstere og alt, liksom. Men... Absolutt alt. Hva var det som... Er det bare sånn... Sånn har du alltid vært, at du er en fyr som alle vet hvem er, som du kjenner alle, og at det her ble den toppa med at du var med i trygd... Ikke med, men at du jobbet i trygdekontoret. Var det der som... Kultur-ingangen virkelig vokste du i? Ja, så det begynte egentlig da jeg var kid. Jeg gikk på scenen og fikk en rolle i Asylet midt i Smerøya. I 91-92. Var du med der? Ja. Så da ble jeg jo litt sånn barnekjentis. Var med i Mor, Mor og Dott, Unger med andre katt vestlig og sånn. Når var det her da? I 1990? Ja, på 1990 cirka. Ja, da har jeg jo satt jeg og soppet. Jeg var 8, 9, 10, 11, 12 år. Hvor gamle er du? Jeg er 82 år gammel. 82 år gammel? Jeg er veldig gammel. Så da jeg spilte Asylet, da ble jeg jo litt sånn... Kjendis. Og så kom jeg inn i et veldig, eller kom inn i, jeg liker ikke det begrepet, jeg var med å skape det. Mange begreper du ikke, som du bruker som du ikke liker. Ja, jeg må jo ta meg selv i og liksom. Er det sånn da når jeg irriterer meg over at jeg bomber på det? Nei, det driter jeg i. Men altså når jeg sier at jeg kom inn i et dårlig miljø, altså det var jo, jeg var jo like stor del av, men det var litt sånn unprecedented på Steiner-skolen på oppsetter da. Med masse sånn våpen og harsj og ja. Vi begynte å henge med de som gikk på holdsetter, den offentlige ungdomsskolen. I tillegg til det, på grunn av mange grunner, kom vi i kontakt med de som gikk på ILA-boltløkka. På den tiden var det ganske tøffe miljøer. Vi merget Steineren med holdsetter og ILA-boltløkka. Det var barneskole. Det skapte en ny... En gjeng, og så var det akkurat da alle filmene som inspirerte oss kom ut, ikke sant? Vattoslokk og Boys in the Hood, Men's Society. Det gikk jo med sånn blå skjorte i øverste knappen, og så var det så latterlig at det... Eller det var jo litt... Det var ikke latterlig da, da. Men hvordan er det sånn der... I en sånn begynnelsesfas... Hva skal jeg kalle det? Sånn at du beveger deg inn i mørkere og tøffere miljøer, og så er det noe... som ung tenåring, eller som 20-åring man er, som særlig bevisst på at, shit, nå er jeg i en enda drøyere miljø enn jeg var før, og nå er det kanskje på tide å trekke seg ut, eller kanskje jeg skal henge tilbake til det gamle. Jeg kan kanskje si noe om det. Var det kanskje litt spennende? Selvfølgelig. Vi var veldig unge når vi startet, ikke bare med å røyke harsj, og drikke for så vidt, og røyke sigg, og ha lommekniv og sånn, men vi var veldig unge når vi startet å selge ganske store kvanter. Vi snublet over fetteren til en kompis, han var vel 19 eller noe sånt. Du kunne like gjerne sagt at han var 100 år gammel. Og gjennom han fikk vi kontakter og begynte faktisk, jeg tror vi var mer enn 16, vi begynte å hente kiloer. Hva var det for noe? Cannabis. Altså harsj. Det var ikke noe med marijuana på den tiden. Vi snakker jo 16, da snakker vi... 1982? 98 da. Jeg husker faktisk det var jo under da Norge slo Brasil. Det var første gang vi fikk tak i et parti med marijuana. Da feiret vi fravneparken både det og andre. Hvor mye penger var det å snakke om på den tiden her og hva fikk dere ut av det da? Vi var 16 år, så det var jo sinnssykt mange penger. Og vi var ganske flinke. Jeg skal ikke påberope meg så mye æren for det, og jeg skal heller ikke nevne navnet på de som har æren for det. Men vi var ryddige, og vi hadde en idé om å holde oss på vestkanten. Hvis vi selger til de som er litt mindre tøffe enn oss, Det ser ut etter hvert som folk var 18 og fikk lappen og sånn. Folk kunne kjøre og hente. Så både har de mye penger. Vi buffa det ikke i sånn sett, men de betalte i hvert fall ikke noe mindre enn det de skulle. Pluss at vi holdt oss unna tøffere folk. For jeg begynte jo ganske tidlig også på grunn av jeg begynte på Nissen indirekte på grunn av jeg var med i asyl og faktisk mittelsmødre. Så jeg var jo egentlig Jeg hadde jo alt for dårlige karakterer og var helt hasjul, liksom. Men på grunn av et spesielt opptak så kom jeg på dramalinjen med alle kulturelite barna. Akkurat, ja. Men der var det også, dette er litt funny, for der var det også, dette er så upolitisk korrekt, men de hadde noe som heter den X-klassen. Jeg kødder ikke, det heter X-klassen. Og det var en oppsamling av innvandrere og utskudd. Admiral P... Ikke B-ingen, men en sånn liten avart tøyensvarte gangster som Anders, min medprogramleder, er så glad i å dra opp, som jeg begynte å henge med. Vittnamesere, litt sånn, det er så stygt å si, men blandet med folk med psykisk utviklingshemming-aktige utfordringer. Det er så drøyt å tenke på at det fantes sånn opp. Så de var de vi hang med da, mens jeg egentlig gikk på drama med sånn, ja. En i Skavlan var litt yngre, men altså ja. Absurd hverdag. Så jeg begynte å henge en del med disse på tøyen da, i hvert fall. Det var de jeg valgte å henge med. Så bytetallet er der med du også? Ja, så vi så ganske fort at liksom, ok, vi kan henge med de på tøyen og kanskje få litt muscle og sånt. Jeg sitter og ser på The Wire igjen, skjønner jeg. Jeg er gjerne bra til å se det. Men ja, jeg vet det. Vi kan komme inn på det, men... Det er faktisk den første kronikken jeg noen gang skrev, var i 2008 i VG, om legalisering basert på The Wire i sesong 3. Hamsterland. Det var min debut i kronikk i sport. Men i hvert fall, vi så at selv om det er kult å henge med disse og Møstl, og de var jo opptatt av at vi kunne dra dem på fest og blande damer og sånn, så... Det markedet er ikke så lurt hvis vi vil tjene penger da. Selvfølgelig var det jo noen som wheeling og dealing. Vi kunne jo liksom gi bort noe til noen folk for å få litt ekstra beskyttelse og sånne ting, men holde oss å selge til Vestkant Kids da. Da tjente vi godt. Og selvfølgelig vi hadde jo så mye penger for å være 16, 17, 18 etter hvert da. at vi skal gjøre med det. Var det på sånn nivå at dere snakket veldig mye gjennom de drøyeste mellommennene, eller var det i kontakt med beinhard mafiatopper i farlige situasjoner? Jeg har holdt på med det i perioder ganske lenge. Så vi kan komme tilbake til litt mer beinharde ting etter hvert. Men i starten så var vi så heldig, holdt opp å si, heldig vil jeg ikke si, for det tror jeg ikke så godt, men heldig med fetteren og det opplegget, var ganske rødde folk da. Og familieconnections også på en måte da. Så de var liksom en buffer for oss. Norske tillitssystemet var alltid noe på... Men det er en veldig plausibel teori, som gjør at denne podcasten... favoriserer gode anekdoter som kanskje ikke stemmer, men kanskje stemmer. At det var et ledd mellom oss og en som er gammel. Og det var nok Jeremy Copden. Yes! Det tror jeg. Så bare nikk ned med gammeren, og det var... Hva var det han gjorde i storstilsskala? Var det å importere og spre rundt i Oslo? Nei, altså på den tiden var det ingenting. Jeg vet ikke noe mer om han følte det som kom frem i media, det hadde aldri hørt man, men det er lagt to-to sammen, gammeren. Ok, jeg drar litt på, men jeg tipper det var han. Om ikke så var det en annen... Som var saying shit different rapping liksom. Men i hvert fall på det tidspunktet da, fra sånn 16, 17, 18, 19, videregående og sånn, så hadde vi på en måte en buffer mellom oss og ordentlig farlige folk da. Jeg hadde jo ikke kanskje til rykte på meg, men jeg var tøff i kjeften, men jeg kunne ikke slåss, jeg ville ikke slåss, jeg hadde aldri brukt folk. Det var et mirakel, for jeg unnslått et og bli banket på. Til mange stor irritation faktisk. Ja, gjørste du å snakke deg bort liksom fra... Jeg hadde hatt flakk, snakket meg bort, dyttet det opp av andre, altså, ja, forskjellig. Jeg var livredd for vold, altså, det var jo det som trakk meg ut av det etter hvert også til slutt, da det begynte å lukte mer alvorlig. Jeg har jo noen historier som forklarer hvorfor jeg trakk meg ut av dette her. Men hvorfor har du ikke, det er jo nærliggende for meg å tenke sånn der, hvorfor har du ikke... skrev noe drama rundt det her? Altså, du elsker det Boa gjør. Hva vet du om at jeg ikke har det? Ja, det vet jeg jo ikke. Men har du pitchet det rundt og sånn? Jeg har pitchet faktisk, jeg lurer på om det var, det gjelder vi sammen med han Kristoffer Borgli, min beste kompis, som nå skjærer til han lager spillefilm. Han er akkurat ferdig med opptak. Da vi pitchet det med han, så var det jo oppe på Monster og pitchet noen sånn skam- For gutter. Med litt The Wire-preg. Det var en jævla god idé. Men det er jo litt av mitt problem. Jeg har en god idé, men jeg trenger møssel for å gjennomføre det. Så det er ikke skrevet du har på pitch-nivå? Nei, det er ikke skrevet. Ikke drama, men jeg har jo en bok som jeg har skrevet som ikke har kommet ut. Det er jo en del av historiene som kommer fra det. Som kontinuerlig arbeid som skal ut på et tidspunkt. Det kommer vi tilbake til når vi skal snakke om... Jeg har mistet helt tråden på hvor alle tingene skal komme tilbake til nå. Du får plukke og velge. Det er sånn at når vi drev på tekst da, og du var på vei hit, så er det så mange ting som dukker opp, så det er sikkert ting vi kommer til å ha... som noen felles referanser innenfor kultur og media som vi bare sånn neste kunne lage en sånn podcast-serie av det her. Altså vi burde bare tatt litt segment for segment da. Jeg tror ikke det er så jeg tror ikke det finnes så mange som var så unge som meg som fikk høre av Anders Heger når jeg fikk utgang mot det den bokdelen som er den boken som ikke har kommet ut enda at vi basically vi vil ha selvbogerafinene liksom. Og da var jeg vel 34. Ja. Du har jo vært ganske profilert. Nei, det blir viktig å si profilert, men du har jo vært veldig... Du har vært sånn tidligvis veldig mange steder, i alle fall i de tingene jeg følger med på, borte, og oppebart det med rusen og sånt. Og mye pseudonyme, vet du. Ja, det også. Jeg har vært høyt og lavt, og mange historier, det er vel det som gjør en god biografi. De som ikke kjenner deg så godt, hvor er det mest hensiktsmessig å begynne da? Det er jo sikkert noe, jeg vet ikke, er det en ting du blir veldig lei av å prate om her, at det fort... at det er to del spørsmål, er du fort lei at det ofte blir det man blir sittende og prater om, og er det et visst frykt for at du skal få et evig stempel, at nå blir du rusprofilen i media, du blir som go-to-guy, og det er det du blir da. Det tror jeg har gått. Hva folk stemper meg som i media, tror jeg det, om ikke jeg har innerst, innen jeg har sluttet å bry meg, så... sier jeg det i hvert fall at jeg har sluttet å bry meg. Men hvis jeg skal svare på spørsmålet mitt, hva er det jeg blir mest lei av å snakke om, så tror jeg faktisk det er ruspolitikk og rusreform. Det er litt kjedelig egentlig. Ja, jeg vet ingenting om det. Men jeg snakker jo gjerne om det. Det er mange interessante aspekter ved rus og behandling og politikk og sånt, men når folk skal inn i det, nyttig, grittig details av rusreformen og alt det der, så henviser jeg dem heller til Foreningen Tryggere Huspolitikk eller Ariel Knudsen. Jeg synes jo du var jo så elsket da, hun hadde et ganske effektivt spørsmål, og det er sånn hvorfor ble du heronist? Det er jo veldig enkelt, men ofte de spørsmålene er jo de som ofte kanskje setter i gang mange kjeder av historier og forklaringer da. Ja. Det var et spørsmål. Du gjentar det. Altså, det er jo hvorfor jeg hadde egenskapene eller personligheten til å bli det, er jo et spørsmål. Hvorfor jeg ble det sånn rent praktisk der og da, det er et annet spørsmål. Den svarer på begge. Som jeg sa til deg på SMS, så ble jeg faktisk interessert for heroin på Vesterås. Jeg gikk jo på første eller andre kull av det som jeg vet ikke om noen har hørt om, men Vesterås har en film- og TV-linje. Så jeg gikk jo helt i starten. Jeg tror andre kulte. Da møtte jeg en jævlig kul fyr, og igjen, ikke noen sånn han ga meg det fyr, liksom, altså vi gjorde det sammen. Men det var der det på Vesteras begynte og allting. Så jævlig spøtt, men da hadde du drevet ut med Hashi mange, mange år. Ja, ja. Så hvis du vil skole litt tilbake, ja, altså er du opptatt av å gå kronologisk? Jeg vet ikke. Ja, jeg tror kanskje det ikke er så dumt da. Det er sånn der... Hvis jeg hadde sittet og hørt på det her nå, så er det mange åpenbare spørsmål som mange styrer seg. Hvorfor setter man det første, for eksempel heroin-skuddet? Hva er det som fikk deg inn i det? Ikke blikk sprøyter, bare for å undersøke det. Bare røyking. Det er jo en av fordramene mine. Hvor mange metoder er det å ta det inn på? Det er vel fire. Røyking. Oralt. Alkohol. Analt er jo mulig. Sprøyter og selvfølgelig sniffing. Det er jo så intravenøst. Jeg vet ikke om du tenker det som en metode. Etter hvert sånn disse store selskapene i USA finner jo nye metoder for å snike opp i munnen, eller opp i altemennet, inn i kroppene til stakkars Hvit arbeiderklasse i russbølte? Det er jo populærkulturen. Det er jo populærkulturen. Det er jo veldig sånn med Hollywood. Sånn er det jo åpenbart at nåla har kanskje den største sjokkeffekten og kanskje den største tydeligste referansen. Mitt svar på hvorfor jeg ikke har brukt sprøyter er så enkelt som at jeg ikke liker sprøyter. Jeg synes det er skummelt. Ikke sånn, ikke det også, men ikke sånn først og fremst skummelt for å få hepatitt og sånn. Men jeg synes jeg likte ikke BCG liksom. Og når du først på en måte velger, det er absurd å si det på en måte, men når du først velger å bli røykehervenist da, hvis du skal dra referanser, popfiksjonen svarer med pusher da, sånn. Røy her og inn, to og noen rett i vannet. Husker du det? Jeg husker faktisk ikke scenen. Herregud, nå kommer jeg på så mye. Jeg må fortelle en anekdote om Kim Bodny, men det tar vi senere. Kan vi ikke få ta den før vi glemmer det? Ta den før vi glemmer det? Jeg tror det er bedre, for vi kommer til å glemme alt sånn. Det var jo i skjæringspunktet mellom toppen av mediekarrieren min og starten på slutten, og jeg traff bunnen. Det var gullruten. Ja. 2013 eller hva det var. En av de årene vi, når jeg jobbet der, så vant, om det var Thomas som vant programleder, om vi som vant, jeg husker ikke, jeg tror det var Thomas som vant programleder. Trygge kontor, ja. Og jeg var jo høyt opp og langt nede. Stod opp for alle andre for å gå i Nygårdsparken og kjøpe kjævelig dårlig hervinene og nye granene der. Jeg fløy jo rundt i gangen der og rykket med skjorta opp. Det var størst liksom. Det var Charlie Sheen-nivå. Men Visste folk at du var rusa? Mange visste det, noen visste litt De fleste mistenkte noe Det kan vi komme tilbake til Men hvis vi bare tar en anekdote med Kim Bodden Det var en ung venninne av meg Jeg husker faen ikke hvem det var en gang Som jeg fikk låne en mekka For jeg skulle gjelde på Thomas Og forberede noen jokes For han skulle holde noen greier Så jeg har gjort mye når jeg har jobbet med han Så jeg fikk låne meg en Mac-en Og så da står Kim Boddene av det I restasjonen Og jeg tror han får inntrykk av at jeg er en jævla dyrsbegg Som utnytter en eller annen ung dame Eller så bare er han en jævla troll Kanskje en blanding Så han ser meg da låne meg en Mac-en Og får kanskje inntrykk av at hun er litt motvillig Jeg er en sånn kul eldre fyr som bare Giver meg den liksom Hun kommer og leverer den før skolen Kanskje hun trengte den på skolen Jeg vet ikke hva som gikk gjennom hodene hans Men da går jeg opp på rommet mitt på Hotel Norge hvor alle gulluten deltakere bor. Mange historier derfra også for så vidt, men da går jeg opp i rommet mitt og så lukker jeg døren, og så er jeg vel ruset, abstent, psykisk dårlig, litt sånn tynnhudet fra før. Mhm. Og dette er da på morgenen, ja det er på morgenen. Og han plutselig banker det drithardt på døra. Og da må jeg bare legge til at Pusher var jo en av mine goat, altså virkelig liksom. Du nevnte Pulp Fiction, vi var inne om Menne Society og Vattoslokk og så alt det der. Men Pusher også var jo litt senere i min gangsterkarriere. I går siden så er jeg gangster, for jeg var ikke mye til gangster altså. Men Pusher var virkelig en høydare. Og Franke, og vi snakket jo sånn, kjenner du alle? Nei, ikke det. Du skulle med penger, men da kommer han, eller da banker han jævla opp på døren og bare, hva faen kan det være? Er det selser som er sur for at han ikke har levert vitsene? Jeg aner ikke. Eller kanskje enda verre, er det noen fra... som har lukta et eller annet, ikke sant? Og så banker de jævlig hardt på døren, jeg må jo åpne, jeg har ikke noe valg. Så står han der da. Nå kjenner ikke du referansene så godt, men det gjør nok mange av lytterne, han står der. Han har gått da tydeligvis inn på sitt eget hotell, han har tatt på seg en svart hettejakke, som han alltid gikk med i den filmen, tatt den over hodet, og jeg åpner døren, og han kommer inn i pusher-karakter, altså frank, funky, og liksom bare truer meg da. La fan love you, man! Liksom med den mekken, og drar hele den torpedostikken fra pusher. Det er mange, mange år siden han spilte den rollen. Nå spilte han jo en sånn dag eller noe sånt. Og han gjorde det bare på køtt da, bare for å skremme meg. Hvorfor gjorde han det? Hvorfor han gjorde det? Jeg fikk aldri svar på det. Det jeg var så veldig bitter for var at jeg skulle bare latt øyeblikket være sånn vakkert på sin absurde måte. Men så etter han på en måte fullfører stikken, så begynner jeg sånn «Ja, Kim Bodnar, jeg er så jævla fan, kan ikke jeg få autografen din eller nummeret ditt?» Og da følte jeg meg som en beta-shrimp. Mhm. Men det var noen som hadde satt opp en joke med deg. Jeg tror bare Kim Bodden, jeg har lest noen intervjuer med han, han har en sånn raring som bor i skogen. Han bare gjør sånne ting? Ja, han gjør sånne rarer ting. Og han satset jo på at jeg tok referansen da. Som han sikkert tenkte at mange på min alder har sett filmen og digger den. Jævlig sprøtt. Shoutout til han for å trolle. Shoutout til Kim. Han sitter sikkert og ser på nå, tror du ikke? Jeg vet ikke, karrieren hans har jo gått litt i stå, så kan det være. Karrieren har gått i stå. Så du ser på norsk Joe Rogan her. Det er et tegn på forfaglig karriere. Men det var veldig digresjon. Hvor var du egentlig der da? Det er du som... Ja, det var det da. Men jeg tror det er jo... Hvor skal vi begynne? Jeg synes du hadde... Nå hørte jeg ikke så veldig mye på da Else var hos deg, men jeg hørte jo at du var hos Else som var en veldig brutalt klippt episode. Jeg skjønner ikke. Så Else... Det er sikkert ikke Elses beslutninger. Jeg tror ikke Else har... fnugg å gjøre med det. Jeg tror faktisk, ikke forklaringen til fordom, jeg tror det er datteren til Fredrik Skarlund som klipper, eller som produserer. Eller jeg vet at det er det. Jeg vet ikke om det er noen som klipper da. Det var halvtimmer lang, og så sier du noe to ganger under praten, og du gjorde noe med Øde Nærdrum også, veldig på tid. Det synes jeg er den største turn-offen på podcast. Vi må passe på tida, vi må passe på ikke å gå for tid. Jeg må ikke stjele for mye tid av dette. Camilla Bjørn, hvis du hører på, du vet jeg er glad i deg, alltid vært, men slutt å klippe seg av i disse... Folk vil ha lange samtaler. De kalte det en spesial også med deg. om rus og ensomhet og det noe andre. Når det er en spesial, så bare pass på tiden, ikke sklir ut. Så de klippet vekken halvtime der, men det var flere interessante ting der, hvordan du reflekterte over hvordan folk havner i rus. Du har vært utallet i terapier og rusbehandlinger og så videre, hvor du har møtt mennesker som har mye villere og verre og mer... mørker bakhistorien deg selv da og sammenligner du sikkert også opp mot de at det ikke er så synd på meg mot de her inkludert han jeg møtte på bussen hans da på vei til bussen hva var bakgrunnen til historien hans da? den er så vond at jeg vet ikke om jeg må ikke ta den en gang altså det er balkan og krig og Du kan bare forestille deg alt det er du klarer å forestille deg. Men var du, visste du at før du kom i terapitimer og møtte likesinde og med pasienter og sånt, at de hadde vært gjennom så ekstremt mye drøye ting? Det er jo ikke første gang jeg er i behandling. Og jeg har jo vært i behandling i Thailand nå. I Thailand? Ja. Greia med det er jo at Det er en luksusbehandling, ikke sant? Betty Ford og, hva heter det, Sinsurity, eller hva heter det, hvor svære golden jeg var i Malibu. Promises, og det var liksom, hva var det, Mickey Rook, eller, nei, det var, nei, jeg glemte, Robert Downey Jr., sin sønn faktisk, Robert Downey Jr., Jr., Og det er jævla dyrt, ikke sant? 100.000 i måneden dollar og sånne priser. Men hvis du vil ha en litt sånn light versjon prismessig da, så finnes det en del alternativer i Thailand. Blant annet Pidockerty, X-Ticket Moss har jo startet russplanning i Thailand. Så Thailand og Mexico er vel de landene hvor du kan dra for en sånn svømbasseng-tipp-behandling med yoga og alt det der for en penge som... gårdene betalte. Jeg sto mellom to behandlinger og hadde liksom ikke noe bein å stå på, ikke noe fast grunn under føttene, og hadde ikke noe valg egentlig annet enn å dra inn i en privat behandling. Det er jo ikke noe kø, ikke sant? Hvis du betaler. Og så fant jeg faktisk ut at det var billigere med fly og alt å dra til Thailand, enn for eksempel mestringshuset eller Bolkesjø eller disse. Og det er jo da... Drevet av Engelsmenn, australer og den type folk Det er jo ikke for thailender De drar ikke rusbehandling De vedkjenner seg ikke at det finnes rus Behandling holdt jeg på å si En kompis min tror jeg sa Det finnes ikke ord på thai for psykolog I hvert fall ikke rusbehandler da Så det er en gjeng med filipinere faktisk som jobber der. Og så er pasientene fra engelskspråklige land, USA, England, Australia, men også fra Midtøsten og litt sånn her. Jeg var vel eneste fra Skandinavia, tror jeg. Hva slags metodikk er det på disse stedene? Akkurat på dette stedet er det toltrin, altså A-metodikk. Men grunnen til at jeg nevnte det, hvordan A fungerer, kan vi vente med det? Ja, man begynner å notere det. Vi må jo snakke om den sekten og sånt. Sekten? Jeg har vært i en sekt. Har du vært i sekt også? Skal vi ta det kronologisk? Jeg tror det blir vanskelig. Men grunnen til at jeg nevnte dette med rusbaning i Thailand, var at du spurte om sykehistorier jeg har hørt. Jeg har vært i rusbaning i Norge 4-5 ganger. Det er noen av de tingene du hører i Norge, spesielt fra norske afrikanere og de som er fra Kosovo. Det er ganske ille. Veldig ille. Men de tingene du hører på en internasjonal behandlingskontekst, spesielt de fra Midtøsten, men også noen av de engelskspråklige weird, sånn heter. Western, educated, industrialized, rich, democratic. Altså, noen syke, syke historier. Jeg kan jo fortelle én, og så ender jeg på å fortelle fire, og man vet jo aldri om det er løgn. Men en god historie er jo, hvis den er for god, Hva heter det igjen? Hvis den er for god, så er det... Hvis den er for god, så kan... Nei, for god, så er det sånn. Ja, det er det. Men hvis den er god nok, så forteller jeg meg likevel. Det var mye sånn Wall Street-aktige folk det. Han ene hadde jo jobbet i Twin Towers. Og han fortalte i gruppeterapi at han jobbet der på 9-11. Ja. Hans problem var kokain. Sånn Wolf of Wall Street style, liksom. Og han var noen leder eller mellomleder eller noe annet. Det han forteller da, er at han og hans partner eller noe sånt er på dassen og snorter liksom eight balls. Var det? Ja, det er jo heroin og kokain. Sammen, ja. Sammen. Oppe etter veggene. Og så skjer jo dette med de flyene. Jeg vet ikke helt hva som skjer først, men han får i hvert fall en eller annen slags... beskjed fra oven, fra Gud eller hva enn. Hva enn du gjør da, ikke ta heisen. Ta trappene, for han liksom mener han at han får beskjed om. Og han har 80 medarbeidere under seg, som han klarer da i vill eitbål rus å overtale til å bli med under trappene, og alle overleder i så fall. Nei, men ifølge han. På grunn av det. Og så fortalte han at tre år etterpå så flyttet han til Kina for å drive med noe av det samme der. Og da skjedde det igjen. At han fikk en eller annen beskjed i rus fra ovenom å ikke kjøre til en eller annen by som jeg ikke husker navnet på, som var den verste jordskjelvet i Kinas moderne historie. Så han er liksom... Men det er sånn at du må jo komme overfor en haug med sånn helt sinnssyke alt fra liksom sosiopater til lystløyner til narkosister og sånn der. Du må jo nesten ta alt med klippesalt. Alt må du ta med klippesalt. Ja. De verste historiene er det som man hører fra Midtøsten. De damer som har hunene som hadde... Midtøsten driver jo mest med metamfetamin da. Hvor i Midtøsten er vi da? Oman, Dubai, disse stedene. Rike døttere av oljemiljardærer, liksom, som får dopen sin kastet over sånn gated community. Han ene doptilleren ble jo henrettet av noe sånt, når han ble tatt for å kaste noen etterover. Altså, det er så sykt. Men hun fortalte, og dette er jo helt grusomt, hun fortalte at hun hadde blitt voldtatt av en dealer. Når hun dro på politistasjonen, dette er Qatar, tror jeg, for å anmelde det. Ikke bare trodde de ikke på henne, men de voldtok henne. Alle politimennene på stasjonen, og sendte henne hjem. Da skjønner du at folk... Da er det jo litt lettere å skjønne at folk havner med både personlighetsforskyldelser og rusproblemer. Og det er jo litt av det... Poenget er mest... Er det noe alle som driver med tung rus vet at er nesten utelukkende, og det snakket du vel også om litt med Else, at det er nesten et gjennomgående fellestrekk, at alle har et traume, sannsynligvis fra barndommen, familie, ungdomstid, som er en slags utløsende faktor. Jeg vil være veldig forsiktig nå, fordi... Jeg er samarbeider eller tett knyttet mot noen andre i ruspolitisk feltet da, som vi er... De lærte strideslitt om dette med traumer, og jeg vil ikke være sånn bastant på det, sånn som jeg fikk litt kritikk i kronikken som jeg skrev i VG om at ensomhet og traumer i barndommen var nærmest pandemisk blant de jeg har møtt. Selv om jeg på en måte står for det, for det er det jeg opplever, så anerkjenner jeg at det er andre perspektiver. Og selvfølgelig mange, inkludert meg selv, alt ettersom hva du kaller det traume som ikke har opplevd så dype traumer da i hvert fall. Så det er viktig å undersøke. Men det jeg henviser til er jo ofte en studie som er gjort av doktor Vincent Felitti. Universitetet i San Diego som jobbet for Kaiser Permanente, som er et stort helseforetak privat i USA, som har blitt ganske kjent eksperiment. Research. Som man har forsket på? En forsknings... En rapport? Ja, en stor studie. Forskningsstudie. Største sitt slag, jeg tror det er 30 000... medlemmerholdt og den er ganske gammel om ikke 70-tallet så i hvert fall 80-tallet men han han var egentlig på utsikt etter å finne ut dette er egentlig at mange ganger for de som følger meg når jeg er intervjuet så kan jo de spole over det her men det er sikkert en del som ikke har hørt det jeg var intervjuet til han da jeg bodde i Løy 2017-18 ja Og det han fortalte meg, som jeg forstår at det var grunnen til at jeg ville intervjue ham, jeg visste jo en del om det, for det er så omtalt det Johan Harri i sin bok, som har vært min mentor i ruspolitikken. Han ville gjøre en stor studie, eller fikk beskjed om å gjøre en stor studie, eller noe annet om overvekt, og prøvde å finne ut grunnen til overvekt, og har begynt å stille masse spørsmål disse pasientene om hva som skjedde når de begynte å legge på seg, hva de gjorde der og da, Alt mulig, egentlig. Om de røyket, hadde de følt depresjon. Dette er jo ikke mitt felt. Jeg er ikke vitenskapsmann. Jeg forstår ikke alt. Jeg tror det er en kryss. Hvordan skal man si det da? Han... sammenligner mange ulike faktorer da. Sånn kryssaks-eksaminering som generaliserer en del og finner ut mye stort. Det er sikkert noen som arresterer meg på feilbruk av begrepet her, men han finner ut veldig mye om disse menneskene. Hva som skjedde før de ble overvektige, etter de ble overvektige, hva de følte, hva de gjorde, hva de drakte. Og så ble det på en måte en sånn Sherlock Holmes- jakt for han da, hvor han har oppdaget nye ting hele tiden, og han så liksom, wow, så mange overvektelser som du ikke, du er deprimert, det er liksom helt sykt, og så selvfølgelig det som jeg har hengt meg opp i da, og som kanskje er det han også selv mener er det mest påfallende med studiene, at han fant ut at veldig, veldig mange hadde blitt utsatt for traumer, som han definerer et av seks traumer. Så vidt jeg husker så er det da incest, vold, neglekt, rus, Meglekt er det å bli oversett, være alene. Ja, det er litt sånn breivik. Omsorgsvikt. Omsorgsvikt. Og så er det jo orphanage, altså siste husker jeg ikke faktisk. Og incest i hjernen kanskje er det mest alvorlige. Men altså, har du oppklart et av de seks traumene, så er sjansen for at du ender opp som overvektig veldig stor. Det talet husker jeg ikke. Men det talet han snublet over, som egentlig ikke var poenget hans, var jo linken mellom traumer og rus. spesifikt sprøyter med heroin liksom, altså de tyngste brukerne i USA da, crack og heroin og de tyngste stoffene og det han fant ut av var jo at sjansen for å ifølge denne studien som er en enorm studie som selvfølgelig kan sikkert kritiseres men jeg er ganske sikker på at han var inne på noe også Sjansen for ifølge han å ende opp som sprøytene kommand da, hvis du har blitt utsatt for disse traumene etter sex i barndommen, er 5000% høyere enn hos normalbefolkningen. Og det tallet kan du tykke litt på. Ja, og det med det sånn umiddelbart, så gir jo det mening. Det er klart det. Og det er... Men det er sånn dere folks oppfattelser av hvordan folk havner i ruset, er det... Og Freud visste dette allerede på slutten av 1800-tallet. Det ble et sykt sydbord, men det er en av mine pet-begifts. Altså, Freud... Far min er psykoanalytiker. Han er vel egentlig mer enn kleinianer for de som er litt inne i det. Men historien går som følger. Freud dro til Paris som en ung, up-and-coming lege før psykoanalyset fantes. Det var litt sånn neuroscience, men... Neurovitenskap, ja. Før psykiatrien var etablert, for det var jo på en måte han som dro dit for å studere under den store Shercott, som var den mannen som var mest kjent for å oppdage sykdommen som Stephen Hawking sa, ALS. Og da han var der på Salpetriere sykehus, dette er jo selvfølgelig en historie som igjen sikkert noen vil kritisere, og jeg vet noen har gjort det også, Men da oppdaget han en debatt som gikk i avisene, eller i hvert fall de medisinske journalene og sånt. Det snakker vi 1880-tallet. Han var ung. Oppen coming og mye promise rundt han, men han var ikke den Freud med sigaren som han hadde kjenner. Men han oppdaget da en debatt om overgrep. i Paris. Jeg tror kanskje det var litt sånn om overgrepet og middelklassen. Nei, litt usikker, men i hvert fall det var en gjeng obdusenter da. Også unge, tror jeg, som påpekte. Jeg tror det var en slags løpende debatt med kronikker, liksom. Ja, og de mente at de så ut Oppsiktsvekkende høyt antall tydelige tegn på seksuelt overgrep blant barnelik som kom inn på Salpetriere sykehus, som de mente da var et tegn på at dette med overgrep var underkondisert, og så videre og så videre. Og lang historie kort så utledet Freud fra dette en teori som han lanserte igjen også på slutten av 1800-tallet, som ikke er så kjent. The Autology of Hysteria, altså bakgrunnen for hysteria, som basically betyr bakgrunnen for psykiske problemer, og det var jo go-to begrepet på den tiden. Og da argumenterer han egentlig ganske likt moderne forskning a la Feletti, at treme fører til psykiske problemer, og hadde det vært utbredt rus, sikkert det også. Det var jo sikkert utbredt alkoholisme og sånne ting, men den... Hva skal man kalle det? Rapporten eller avhandlingen, han ble jo fullstendig slaktet og dyssa ned og i følge litt sånn, dette er ikke konspi a la Joe... Nei, ikke Joe... Det er ikke sånn Alex Jones-nivå-konspir, men i den verden litt sånn konspir da. At han ble liksom presset... Nesten cancelet i sin tid da. Ja, cancelet og sagt at du er ung og lovende, og hvis du forfølger denne teorien, så vil karantinen bli kort og kjeldig. Men fortsett med det andre du syslet med, var det det etter igjen? Dødsdriften eller Øydebus-greiene? Det ser bra ut. Kjør på! Og så la han dette, skrinet han dette. Dette er jo selvfølgelig en versjon av historien, for de som er mer interesserte i det, det er jo å lese Jeffrey Massens bøker. Og at han på en måte svikta... sviktet vitenskapen mot karrieristiske grunner. Det kan være tusen grunner. Man kan jo også si at hvis unge forskere velger å gjøre det, at de også kjøper seg tid innenfor forskningen til å kunne etablere seg, til å få seg noen vitenskapelige hits, og så kan de legge fram... Men det er jo også kanskje en ambisjon da, hvis man skjønner at man har et langt forstil. Det var for å gå litt i kunstbyhullet her, før vi går tilbake til noe annet, det er ikke sånn sikkert, eller kronologi eller hva enn, så var det hans beste venn og litt sånn konfidant, William Fleece, som jeg tror var litt sånn mentor, høyre rang på den tiden. Mhm. Historien, den har blitt fortalt mange ganger, eller teorien om at Freud på en eller annen, de var jo mye ute og vandret ut i fjellene og sånn, litt sånn Nietzsche, at han skal prøve å dytte William Fliss utenfor et fjell og prøve å drepe han, helt og slett. Det er et rykte som går, også i disse bøkene. Og så kommer det da frem i ettertid at William Fliss' sønn har skrevet en biografi om seg selv og faren. Jeg har ikke lest den, men så vidt jeg har skjønt, så er det ganske tydelig mellom linjene at han prøver å si at faren var metofil. Så da er det min konspirerende begynner å tenke, ok, Freud var too close to home. Og Fleece og disse andre storhetene, når han var ung, de visste hvor flink han var, hvor smart han var, hvor god han var til å formulere seg og spre budskap. Hvis han forfulgte videre den teorien, så kunne han oppdage ting som de ikke ønsket å oppdage. Av omveier prøver han å dytte flis utenfor fjellet. Jeg vet jo ikke. Hva er den historiske tilbøyeligheten for pedofili? Noen snakker om at det er leggning, er det noe som skjer? Hva har du reflektert litt? Hvorfor er det sluttrett? Jeg skal ikke dra inn noen andre. Samme en person som står med meg der reflektert over dette og kommet frem til her som hadde offer selv? nei, nei, samboeren min bare fordi vi er interessert i forskjellige ting interessert i biologi dette er jo glem at hun hun mener ikke dette men i den samtalen så kom jeg opp med en teori som kanskje er helt søkt men i steinalderen tenk Darl Heina i Hulebjørnesklan liksom Så hvis du hadde vaginal samleie med noen som var fryktbare, så endte jo det med barn, ikke sant? Og så driftene drar jo både steinolder-mennesker og moderne mennesker i den retningen. Men det å ha barn i en klan, enten det er Hulebjørnens eller noen andres, er jo en kostnad på et eller annet tidspunkt. Det er jo en balanse. Vi vil ha såpass mange barn, for det trenger vi liksom. Men får vi få mange, så blir det daukjøtt. Min psyketeori er jo at sex med ufruktbare, det var en måte å få kontroll. Nei, det var en måte å utløpe for driftene uten at det førte til avkom som de ikke hadde råd til å bære på. Da ville gutter være mest utsatt da? Ja, det kan du si. Eller så lenge de er ufryktbare, så tror jeg vel det er ganske jent. Men det er jo helt... For det er jo såpass vistrig at jenter sannsynligvis, altså helt nedi 11-12 års alderen, kan jo få barn. Så det vil jo være veldig risikabelt liksom sånn å... Det har vel forsket seg frem til. Jeg vet ikke. Det er jo groteskt å drive og spekulere i. Men... Har du en bedre teori? Men er ikke det rart at vi kan... Det er noe med det emosjonelle og kronologi, at hvis du går mange tusen år tilbake i tid, så er ikke ting som folkemåler det tragiske skjeddet. Det er ikke tragisk lenger. Så det er en terskel et eller annet sted hvis du går bakover i tid. Når er det 2. verdenskrig bare ebber ut og blir en gøy allmiddelalderhistorie et par tusen år frem der? Eller er den? så satt i populærkultur og historie at den aldri kommer til å bli det. Vi kan jo, hvor langt de tok det før man begynte å sketche med 1800-tallet, eller middelalderen, eller vikingtiden. Det er jo ikke tragisk, bare at det skjedde på en helt annen tid. De skjebne er jo det samme. Jeg lukter en statudebatt rundt hjørnet her. Det er et godt spørsmål. Min store interesse ved siden av alt dette, jeg er ikke så jævla interessert i ruspolitikk egentlig. Det er nesten mer et sånn jeg føler at jeg må drive med det, for jeg har litt perl på å ha en stemme. Men det er jo historie... Hvis jeg skulle studert, da, jeg har jo ikke tilgang på universitetet på grunn av mange... Men det er jo historien som er min passion, sånn sett. Og trenger du ikke universitetet nå lenger? Nei, i hvert fall. Bare hør på Peter Thiel, så er det jo å bli dummer av å gå på universitetet, men det er ikke det. Men tenker du det er sånn at YouTube og podcaster er ikke en substitutt, men altså det er på en måte en uendelig kilde nå til å kunne fange opp ting? Jeg tror jeg har lært mer av Mike Duncan enn jeg har lært på skolen. For å få en gang skyldformulert meg veldig presist og kort. Ja. Det er flere sånne ting med Dan Carlin. Jeg har lært mer av Mike Duncan en dag. Dan Carlin har egentlig lært mer om historiefortelling og mer blitt underholdt. Ikke til forklaringsfans innsikt i, fordi jeg elsker jo Babylon. Det var et tidspunkt jeg kunne replikkene uten at omtrent om skriftene, spøkelseshånden som skriver på veggen. Tekkel, tekkel, mini-Jufarsyn, hvordan er det? De som ikke kjenner til Dan Carlin, så kan jeg på varmeste anbefale, det første jeg ble tipset med å begynne med, var Hardcore History med Første og Andre verdenskrig. Alt er fantastisk. Det er i hvert fall noe som suger deg inn og gir deg en slags dybde og... Og så er han jo ikke, han sier jo selv at han er ikke historiker, men han leser gjerne fem til ti historiske biografer og forfattere, og så tar han ut denne forfatteren mener det, mens denne historikeren mener det. Her er uenighetene, her strides de, og her er enighetene. Så jeg er sikker på at han ikke er historiker, gir han frihet som gjør at det blir mer interessant. Men for meg var han jo gateway drug til Mike Duncan, som jo... Han kjenner jeg ikke til. Nei, du kjenner ikke til Mike Duncan? Nei, nei, nei. Herregud, da har du så tid. Jeg har hatt mye tid på grunn av å ligge på Aker i abstinens. Mark Duncan begynte jo med History of Fall, den podcast-remixen av Edward Gibbon. Rise and Fall of the Roman Empire. Hvor mange timer er det? 50 timer? Som jeg har hørt på minst to ganger. Jeg kunne jo på Rams, ikke at jeg har noe å si, men jeg husker jo bare alle keiserne i rekkefølge opp til et visst punkt i hvert fall men den har jeg dratt før og den har jeg glemt det Så det var jo det første. Og så kom han jo med The Revolution Series, hvor han tar for seg alle revolusjonene i 30 timer hver. Jeg får litt sånn Sopranos-feeling, for jeg ser Sopranos for første gang nå. Jeg var på sesong 5, og så så jeg The Wire for første gang for 3-4 år siden. Det er sånne merkelige huller jeg har. Jeg har jo sett og ikke lest alt, men jeg har sett alt, veldig av kinofilmer og serier og sånn, men jeg har sånne merkelige huller med noe av de mest fantastiske tingene som er laget. Sopranos er... absolutt troner over alt, alle sjangerne for min del. Jeg ser det hvert annet år siden det kom. Jeg har kompiser som ser Sopranos om og gjennom igjen. Jeg ser det nå faktisk. The Wire er jo topp 10, jeg ser det hvert tredje år. Jeg har ikke greid å bestemme meg, men det er jo som et rent drama, så er det nok Sopranos over der, men jeg synes The Wire er en mye mer komplisert... å lande med alle kriteriene og universet og på en måte at det skal være troverdig Ja da, det var jo fantastisk og jeg faktisk når jeg så det nå akkurat sett det i sommeren Og 16th City som også faktisk synes er litt undervurdert. Vet du hva som er morsomt? Hvis du ser på end credits, så er det jævlig mange av de som har regi og sånne ting på 16th City som også jobber på Sopranos. Og Boardwalk Empire for så vidt. Men for meg så troner Sopranos... Det er de tre S-ene, altså. Det er Sopranos, Seinfeld og Simpsons. Ja, hvis du bytter å simse med South Park så har du meg nesten med det samme. Jeg kunne egentlig tatt de fire S-ene, men det passer ikke med skøyt og fotball. Det her nevnte jeg ut for, og jeg vil ikke ta på meldingen for det, for det kunne vært litt artig, men jeg mener jo at vi har møtt hverandre før, men jeg tror ikke vi møtte hverandre, for dette var en pitch da du jobbet i NRK. Og du og noen andre tror jeg, to andre, hadde kommet opp med en slags norsk South Park-idé. Stemmer det? Sikkert Amir? Jeg husker ikke, så var Håkon Morslett satt der og skulle høre på dere fortelle denne pitchen. At dere hadde en slags norsk satireshow. Jeg tror det er blander, men jeg tipper det er når jeg akkurat satt Borgløv og Amir og pitchet denne Grand Prix-nummeren. Når vi dro til Azerbaijan. Herregud, skal vi ta den historien nå? Nei, jeg tror ikke det var det. Jeg mener det var et eller annet satiregreier du hadde på gang. Tweet for tweet. Men la oss bare NRK litt. Du nevnte at faren din var veldig belest, smart og lærte deg veldig mange ting. Du hadde et veldig godt forhold til faren din. Du hadde også en veldig god barndom. Vokste opp på Lybekveien, hovedsett til. Blokk, liksom... Pappa var jo overlege, men lavere middelklasse ville egentlig si sånn... Mamma var sykepleier, og vi bodde i blokk, og jeg og mamma... Nei, jeg og mamma delte rom. Nå blander jeg med Breivik. Igjen. Du står og skriver noe brevik her også. Jeg er ikke noe redd for å snakke om han, jeg. Jeg vet at alle gjør det. Nei, jeg er heller ikke noe redd, men jeg vet jo veldig litt om ham. Jeg og søsteren min delte det nå. Vi gikk på Steineren og hadde en veldig fin kjernefamilie. Jeg husker jo selvfølgelig spesielt godt at pappa skrev bok og tok et sabbatsår, eller hva det heter, og vi bodde i Italia i seks måneder. Toskana, selvfølgelig. Og jeg... Det var fantastisk barndom, sånn sett. Steiner-skolen, med alle sine fine muligheter, var en god barneskole. Lærte masse av pappa, han var intellektuelt nysgjerrig, du sa han var smart, det får jo diskuteres hva er å være smart, men i hvert fall belest da. Kanskje litt skud leseliste, men jeg skal fortelle at jeg sannsynligvis Jeg vet ikke om jeg arver noe mer, men jeg arver i hvert fall bokhylla. Den er jo liksom, ja, den er litt morsom da. Men smart kommer i mange fine former. Jeg liker den sekken smart for deg, så du kan være født jævlig smart med sånn naturfagtalent. Men hvis jeg forteller om bokhylla, så kan jo folk avgjøre om han er smart. Da sier Jordan Peterson, tror jeg ikke vil være enig at han er smart, for det er liksom sånn. Det er Marks hylla som er liksom strekke fra stua til kjøkkenet en lang gang. Er han intellectual yet idiot, er det det han er? Nei, men det er jo postmodernisme, det går jo å psykoanalyse. Åja, ok, ja, riktig. Og mye religion, han er jo kristen. Hva synes du om den postmodernisme, og hele den frem og tilbake, Jordan Peterson, det har vært et begrep som tror jeg mange har strevd med å skjønne og forstå, og som har kommet veldig inn i dagligdebatten de siste 50 årene. Jeg skal ikke pårope meg å være noen ekspert på postmodernisme, men jeg kan vel være så freidig å påstå at jeg tror ikke det er så veldig mange andre under debatten som er det heller. Jeg så jo debatten mellom Zizek og Peterson, som jeg for så vidt var tidlig ute i VG og kalte middelmådig, og ble unfrienda blant annet der under. Det ble unfrienda? Ja, om jeg ikke ble unfrienda, så ble jeg i hvert fall... Han ble sint. Ja, gjorde han? Sinnt, sint? Eller sånn kronikk sint? Nei, det vet jeg ikke. Jeg har ikke snakket med han etter det, så jeg er litt usikker. Du får spørre han. Men hadde dere god kontakt? Ja, vi hadde en god tone oppi nå, men jeg har ikke noe mot han, jeg. Men han og andre ble irritert når jeg kalte Peterson en middelmålighet. Noe som jeg føler er ganske understreket. Jeg så Sisek som jeg... Jeg er ikke noe uforbeholden fan av C-Sec, men akkurat i denne debatten så synes jeg C-Sec gikk særen ut. Og det var rett og slett for han påpekte at, Jordan Peterson, du har ikke lest dette du står og kritiserer. Og det burde vært litt poeng. Men postmodernistisk, altså, det er fane. Det er vanskelig å si, liksom. Man kan jo selvfølgelig karikere det, ikke sant? Å leie av queer-teori og Tupac-studier og sånt. Og så kan man jo spekulere om det er Frankfurterskolen som har infisert akademia i Europa og USA, kløkte utspekulert planer lagt i... Hvem vet, liksom. Men å avfeie alle forfattere som går under definisjonen postmål, altså, det er jo utrolig mye... og en del av det er helt sikkert bra, men for meg er det kanskje litt tungt å lese. Så det var nok å få deg noen uvenner i sosiale medier og bli unfrienda? Jeg vet ikke om noen blir uvenner, jeg vet ikke helt hvordan det fungerer. Nå er ikke jeg på Facebook lenger, men... Du har kastet deg selv ut, eller blitt kastet ut? Nei, slutt da. Det orker jeg ikke. Jeg blir hektet. Og du gjør det? Er det... Dette er litt dum spørsmål, men er du litt manisk og en sånn som også blir fort hektet på ting? Jeg er det. Jeg har jo ADHD, voksen ADHD, som det heter, og så ganske sikkert disse diagnosene krysser over hverandre og er ikke noe klare definisjonslinje på en måte, men bipolar ADHD med latent depresjon, angst og til syvende og sist susalitet og rusfrihet. Avhengighetspersonlighet. Alt dette ligger og ulmer. Så da er spørsmålet... Jeg blir manisk, og jeg blir hektet. Er du det, eller har du blitt det, føler du? Blitt det født sånn, eller blitt sånn? Det er vanskelig å si. Jeg tror kanskje det er helt sikkert gener og... Men det var nok mye rundt skilsmissen, og det miljøet jeg kom inn i, og den kriminaliteten og alt det der. Da må du presisere at det ikke er din skilsmisse, men... Jeg har ikke rukket å gifte meg engang, så det... Nei, men din foreldre sin skilsmisse, som skjedde da du var... Ja, de leide strids igjen, men 14-15 eller hva da? Ja, og den har du jo gjentatt ganger også sagt, altså er det i hvert fall det du reflekterer og ser tilbake på som en sånn impact som har... snudd din tids, altså satte deg på en slags ny tidslinje som fikk deg til å gjøre andre type valg og se verden på en annen måte enn den vakre verden som du vokste opp i? Ja, det var nok mange ting som konvergerte. Det ene var jo det at mamma og pappa ikke skulle være sammen var jo Et sjokk og utenkelig for meg og min søster. Og så var det selvfølgelig pappa på en måte. Jeg ble jo mer mamma på en måte. Han forsvant jo igjen, og dette har jeg gjentatt så mange ganger, men han forsvant jo på et tidspunkt som var litt ugunstig med tanke på å lære om blomster og byer og mekke bil og ikke sant? Men også det at det konvergerte selvfølgelig, og da er det blitt sånn høy nærligge, men med at jeg begynte med harsj og dealing og gangster virksomhet igjen. Veldig dårlig gangster, men still. Men det satt jeg og tenkte på i to podcaster du snakket om det, så er det da også det, litt interessert i sånn, og det er litt sånn det har så tørt seg innom sånne konservative verdier, men også er det en brist i familieprosjektet og ideen av en familie og hva det skal være og hvor bindende det er for et godt liv at liksom sånn faen dette her at er familie altså kan man bryte om familie så lett er det bare ja jeg har blitt mer konservativ på en del ting blant annet det mm Jeg har blitt mer radikal på noen ting, og mer konservativ på andre ting. Man sier vel et eller annet som at er du ikke radikal i ungdom, så har du ikke hjerte, og er du ikke konservativ, bla bla bla. Men jeg har nok mer sånn hestesko-utvikling, hvor jeg har blitt mer radikal på en del ting. Venstre vridd, eller hva du vil, og så mer konservativ på andre ting. Kanskje mer, er det verdikonservativt? Ja, godt spørsmål. Og økonomisk radikal? Jeg er veldig mot ulikhet. Men hvor står det i viktigheten av familie og to foreldre og sånne ting? Du tror på det? Jeg tror det er viktig. Men jeg tror det er utopisk for mange. Det er vanskelig. Man kan ikke... Ja, det er viktig, men folk skiller seg, så vi må bygge samfunnet på en eller annen måte hvor det blir tatt hensyn til. Men jeg tror ikke skilten er kunstig. Men det spørs også på tidspunktet. Tøsteren min, eldste sønnen hennes, de var jo på en måte skilt før han ble født. Men nå skal ikke jeg forsiktig uttale meg alt for mye om hvor bra det gikk. Men det føles som om i hvert fall den der... Han har blitt en fantastisk gutt, det kan være mange grunner til det. Men jeg føler i hvert fall at han unnslapp den der veldig vonde følelsen av at mamma og pappa gikk fra henne. Hvis man er oppe i... Hvis de skilter seg, og du er 22 år, så tror jeg du slipper unna en del av det. Hvis du er mellom 6 og 18 år i sted, så er du veldig sårbar for at du også har spilt en rolle i bruddet. Det kan også være, ikke sant? Jeg har blitt mer lene mot kjernefamilieverdier og monogami. Jeg er også helt sammen, men jeg fikk det i mye større grad etter at jeg fikk barn selv. Og det der med at de setter seg sånn fansakten gjerne på en måte ganske folk langt ut på yttre høyre som YouTube-kanaler og podcaster som setter kjerneviktigheten av familie og sånt. Men det er den statistikken med hvor viktigheten av å ha fedre i familien, at barn og spesielt guttebarn har fedre som er der i barndommen. Sånn statistisk sett som jeg har fått med meg, bare som har vært sånn ekstremt viktig og signifikant for hva slags verdier du får som gutt som eldre. Det er ofte de som vil jeg gjette meg til i Norge i kriminelle sammenhenger, at det er veldig mange dårlige ... Mannene og omdre. Yes, som fører til ... Det ser du jo dessverre da spesielt ... Når jeg møter folk i russbaning, så ser jeg jo selvfølgelig litt spesielt at det er en del innvandrermiljøer med anklene gode rollemodeller. Er det et fravær av en far, eller bare at det er dårlige fedre som er gjenganger? Det er litt sånn shoutout for å være litt positiv. Jeg tror det er mye fravær og en del dårlige rollemodeller. Jeg vil si en shoutout til en ikke-navnget medpasient fra Somalia. Som jeg ble veldig, veldig imponert av. Til tross for at han hadde utrolig store utfordringer med kriminell fortid og... Ja, vært en gangster liksom. Men faen, han hjemmeskolet barna sine mens han var i behandling. Og jeg tror han hadde tre, fire eller fem barn. Og jeg vet ikke om han har fått meg, men til tross for at det har vært mye sånn at somalere driter i korona og sånt. Så de jeg har møtt er veldig opptatt av det. Mhm. Og han ville ikke sende de tilbake på skolen, i hvert fall ikke før det var 100% trygt, og helst ikke litt etter det heller. Og han var i rusbanen, og stakk ut og hjemmeskolet alle barna, og han viste meg litt TikTok-videoer og det sånn. Det er jo selvfølgelig sinnssykt dårlig grunnlag å poste noe som helst på, men det så ut som han hadde gjort en jævlig god jobb som far, til tross for at han var utrolig, ja, hadde mange utfordringer selv, og han fortalte også at, ikke noe med at han gjorde det med sine barn, men på Holmre, eller hvor enn det var han var fra, så fikk han rykte på seg for å være en sånn Så igjen, hans versjon. Jeg kan jo ikke vite 100% sikkert hvordan det stemmer, men han fikk rykte på seg for å være en god mannlig rollefigur som kom jenter og gutter til han. Unge, somaliske, med alle mulige slags problemer. Jeg synes det var en utrolig vakker anekdote, gitt at den stemmer selvfølgelig. For å kontre litt av det der. Det er jo mye negativt om innvandrere da. Mhm. Vi kommer sikkert inn på høyre-venstre og cancel og debatt og ditt og datt. Jeg er absolutt ikke på den våke siden, tvert imot. Men jeg synes det er viktig å få frem nyansene. For eksempel som jeg skrev i kronikken om han vittnet med seg den som dessverre nå har gått bort. Rest in peace, hadde det vært greit for deg, så hadde jeg da helt ut litt viske på gulvet. Vasket litt, ja. For all my friends who, hva er det jeg vil si, those who are not still here, i alle fall. Det er noen gangstyrige greier. Men han var jo eldst i en søskenflokk på et eller annet 4 eller 5. Kom til Norge som båtflykning. Og om det er blant alle vietnamesere, eller noen vietnamesere, han var jo nordvietnameser, det er jo veldig stor folke på nord og sør. Jeg vet jo ikke. Jeg sitter her og forteller ganske mange anekdoter som er forbåd om at alt ikke er 100% korrekt. Men likevel. Han fikk ikke gå på skole, for han måtte hjelpe til i butikken og hjemme og sånn. I motsettning til hans tre eller fire eller fem småsøsken, som så vidt jeg har skjønt, de fleste av dem, og noen av dem har jeg faktisk fått bekreftet, for jeg har møtt dem i en eller annen... Jeg tror ikke jeg fikk møtt dem, men jeg googlet dem, eller sett bevis på det og holdt an på å si at de jobber i veldig flotte yrker. Men fordi han var eldst, måtte hjelpe til butikk og hjemme, så fikk han ikke skole, lærte ikke norsk, havna utenfor. Disse tingene føler jeg at Arsle Toy og Jan Børl og disse folkene her glemmer litt oppi det hele. når de er på sitt korsdåg mot hva enn de er på. Så det er liksom, de kanskje, nå har jo Arsle Tøye og Jan Børløy veldig forskjellige personer. Det er det. Men, Og Jan Bøhler er vel inne på mye av dette med farsfigurer og sånn, uten at jeg skal påbruke meg å lese så veldig mye av det han skriver. Skriver, var det ikke det hele tatt? Rockelåtene kaster for mye skygge over skrivearbeidet. Jeg har ikke satt meg så veldig mye inn i han. Jeg har ikke tid. Men la oss si Arsene Toye da, som jeg har veldig stor respekt for. Så føler jeg kanskje at noe av han, og det er jo hans rolle også, men drukner litt i talematerial og data. Alle er til han for det, for det er hans rolle, og jeg synes han er en viktig stemme. Om ikke annet fordi jeg er trolig opptatt av pluralitet i meningsmangstfolk, som jeg forhåpentligvis kanskje også kommer tilbake til, for jeg synes det er skremmende lite nå i Norge. Men jeg synes... Ja, bra at han holder på med det han holder på med. Men jeg vil også da kontre med litt anekdoter som kan være inspirerende. Det er jo litt interessant med Torjota. Han er jo også en... En fyr som både blander... Han var her nettopp. En fyr som også blander både statistikk og det her med man skal kalle det anekdotiske bevis. Han er jo en av få som faktisk også forlater skrivestua si, og som drar ut av landet og faktisk ser Europa og hvordan det har vært. Hans anekdoter peker vel stort sett andre veier. Gjør de ikke det? Nei, altså negative anekdoter som bygger opp under Og at det er sånn confirmation bias i de anekdoterne. Nei, det er ikke confirmation bias, men han har jo ikke så mye anekdoter om vietnamesere som ikke får lært norsk. Eller kanskje han har det? Er du ser meg gjerne? Det har jeg kanskje ikke hørt han snakke så mye om. Men det er en ting med... vold i arv som jeg synes har vært interessant, for jeg skal ikke gå inn på mitt eget familietre, men det er igjen hvis folk kikker i sine egne familietrær og kart og slektsmønstre så skal du ikke gå langt ut for å finne vold, rus alle familier bare et, to, tre ledd opp Har noen story å fortelle, har noe mørkt, har noe... Og så blander du inn andre verdenskrig på toppen av det hele der. Du har nesten en ferdig biografi i romanen. Det er det som jeg synes er interessant, som jeg har sett tilfelle av mitt eget familietre, hvor det er et tre hvor det er ingenting, og et annet et hvor det er jævlig mye vold som har gått i generasjoner, men som unikt nok stopper på et ledd hvor for eksempel flere brødre tar arven videre med å slå barna sine og noen som bare ikke gjør det og det er bare sånn det der slår meg bare sånn ok, det er super hvorfor tok de volden videre fikk de hardere behandling det er sikkert tusen grunner til det det er ikke et konkret det er tusen historier, anekdoter og komponenter som gjør at det blir som det blir men vonde syklister og sånne ting kan åpenbart brytes, men det er så utrolig mye mer vanlig virkelse om at ting går fra ledd til ledd til ledd, og da tenker jeg, da blir jeg jo helt gæren å tenke på sånn, ok, men da er vold normen, og jeg tenkte, det å slå barna sine, og det er disiplinen, og du ser det i alle kulturer den dag i dag, noen vestlige kulturer gjør det kanskje mindre enn kanskje man gjorde for 100-200 år siden, men det er sånn, du Det virker på å gå lengre bak de, så er det bare sånn, var det normalt å slå unger, og det var en del i disciplinen, og det styrkeforholdet mellom voksen og liten. Det er sånn min gjerne teori, da. Tusken er for gjerne. Dette er et perfekt sted å ta en pissepause. Og du har kjent med psykopat-testen? Jeg har tatt mange tester, ja. Kjent med forfatteren og boka, eller bare den testen? Nei, bare mange av de testene. Mange varianter. Vi kan komme inn på det. Består du psykopat-testen? Er vi i gang? Jeg tror ikke jeg tok den, men jeg bestod... Meglans? Neida, jeg... Jeg har ikke asosial eller dysosial personlighetsforstyrrelse, følger testene. Men de tykofatene er da gode til å lure de testene. Det er jo problematisk. Har du kommet for langt i Sopranos hvor de sitter rundt kjøtt? Jeg tror ikke vi skal teste det en gang. Reminiscing is the lowest form of communication. Jeg trodde det var... Det var en interior decorator. Så tar du ikke disse? Nei, fra Sopranos. Men jeg mener å huske at jeg sitter og tar fra Sopranos at mimring er den laveste formen for samtale. Var det det? Men da har du kommet langt. Jeg tror ikke han har sagt det nå, men det er en kopi som har fortalt det. Og det har jeg gjentatt på den podcasten her. Har du vært med noen type venner eller relasjoner som... har en sånn trang eller tilbøyelighet til alt det sitt å mimre det er det første du gjør for å skape verdi i en samtale trenger jeg å svare på det for alle har det? ja, fordi jeg har møtt så jævlig mange mennesker ja, men om du er nærere sånn da har du noen kompiser ja, selvfølgelig har jeg det men jeg bestod denne testen var ikke helt den samme jeg har tatt mange jeg har tatt Big Five og jeg har tatt en og andre ja, du ble Big Five av Eia ja, ja, ja altså i programmet, eller? nei, det var offline, var ikke verdig å være med i salen jeg gikk på Vestfals nei, det er Det tror jeg aldri kommer til å bli. De kjører ganske høy kjendisprofil altså. De gjør det. Hva var resultatet? Bakgrunnen først, jeg gikk jo på Vesterhals to ganger, som gjorde at jeg begynte med heroin, som sagt. Og det er jo litt sånn tradisjon på Vesterhals for å bringe inn tidligere elever som forelesere. Og så jeg og Trond Høyhå som var rektor, så jeg uttatt at jeg var en jævlig bra person. Apropos mange ting... Han dro meg inn som foreleser, for han mente at jeg hadde noen andre perspektiver da, enn det de fleste hadde. Han visste jo at jeg hadde rusproblemer og sånt, men han så gjennom fingrene på det. Skulle du si noen navn nå, eller så trakk du deg? Nei, det var bare denne historien om at jeg dro inn Nils Rune Langland, som er veldig, veldig god venn av... tron. Hvem er det for de som ikke catcher i farta? Catcher ikke du det? Nils Nulangland? Det er jo en norsk konservativ historiker som har stått i debatt med Rune Slagstad blant annet om personlighetsdebatten rundt hva var det han la med? Nei, jeg husker ikke. Det var det første han ble kjent for, utover selvfølgelig å være en veldig anerkjent historiker på en del ting. Og utrolig oppegående fyr. Så da han var på trygdekontoret, fikk jeg æren faktisk av å møte han en hel kveld med middag og masse øl og sånn. Jeg digger han. Som person. Men jeg så åpenbart fra en rusavhengig til en annen at dette er en person som har sine mørke dæmoner. Men det... Apropos den psykopatesten, jeg tror ikke han er det heller. Ok. Overhodet. Kjøkblod, sociopat, psykopat. En ting av gangen nå. Trond Høyhås gammel venn, han og Sammen ble enige om å dra inn blant annet Arslet Høyhøy, som vi nevnte i sted, og Nilsen Langland, og Kristian Tybingen Jedde. Det var drøyt. Ja, det var drøyt. som gjesteforelesere for disse to kullene med elever som jeg hadde før jeg fikk beskjed. Hva slags elever var det? Det var tekstforfatter-elever. De der Sigurd Fokkerburt og Hvite Gutter og mange av de som du ser på TV nå. De fikk jo da, meg som får løsner på kjøpet, fikk det da for eksempel en drita full inn klokka ni om morgenen som holdt langt. Og for meg veldig galt, men for dem kanskje litt eklektisk foredrag om hva var det han snakket om? Han snakket om dagbladet i gamle dager og hvordan var friheten som spaltist før... og en eller annen konflikt med han der hva heter han den lange han er så syologen som har alle ei også akkurat nå i alle år i Dagbladet som har så langt hår i hestene av det nei, skrygg Men jeg tenker på at det er jo ikke mye brodd i denne serien du nevnte her nå, med tanke på samfunnsproblemet med politikk. Så jeg tror kanskje det stakk ikke så dypt i forelesningen der. Jeg har ikke sett så mye på det. Denne Sigurd-serien er ganske tar på innsellsproblematikk. Gjør den det? Jeg tror kanskje det. Kanskje var det kjempet ut der. Jeg synes de gutta gjør mye bra. Han ene skal være med på podcast faktisk. Men poenget var at jeg dro inn mye rart av foreløsere. Nå nøynte jeg jo bare de ekstreme på den siden. Da var det Magnus Marstall og Linn Herning og masse spørsmål. Peter Amdam, min beste kompis, rest in peace, døde jo på fem år siden i Dag Dag. Mest undervurderte person i norsk økonomi. intellektuelt liv, men jeg da. Han hadde jeg inne, det første året var det et episk foredrag, spør du meg, som jeg dessverre har mistet klippet. Jeg har bare det fra det andre året, som var da var han veldig langt nede. Men det var jo noen av, jeg møtte faktisk en av mine tidligere elever i Lillesand i sommeren, da jeg lagde sånn super lowkey podcast på Brygge og da kom han og han hadde fortsatt vært med nede i Peter Amdahl foredraget for det var så han var så, hva heter det apropos Big Five han skår så lavt byggebleness at for unge Vesterdals-elever mest gjerne lønner med tanke på å få jobb i VGT og sånn, så er ikke det å høre på han rant om... Hva er norsk ord for det da? Tilbøyelighet? Eller enighet? Det er kanskje feil. Mange ordsliv. Men i hvert fall på Vesterdals, jeg åpnet hele det første kurset med et student, hvor Harald og jeg var første gjestforeleser, og hele konseptet var at han hadde tatt Big Five på meg og på Trond rektor. Mhm. Og så var det sammenlignet av disse kurvene, liksom grafisk og fortalt også. Og så vet du hva det er med begrepet fjellkjede. Det betyr jo at du har en syk person, liksom. Som skårer høyt og lavt. Ser ut som en fjellkjede, mens tronen så ut som en fin sykkelsti i Danmark. Og det var nok der og da veldig funnig, men det har nok... Jeg har nok angret litt på det. Jeg har åttet meg selv på mange måter i media som rusavhengig og så videre og sånn, men akkurat det med den Big Five-testen foran alle disse folka og liksom stå og le av meg selv at jeg er en gæren person, liksom. Det stemmer jo til en viss grad, selvfølgelig. Min kritikk mot den testen også er jo for så vidt relevant, for jeg tok den i rus. Altså både Rusa. Det var rusa når jeg trykket på svarene, men også i misbruk. Jeg var i en state of mind. Jeg har nok en stremmak. Ugylliggjør ikke det testen? Jo, sikkert. Poenget mitt var at det ble sittende igjen i meg litt. Jeg tok den på nytt, faktisk. På blåkors. Så det gikk litt inn på deg, de svarene? I den tiden sank litt inn. Det var veldig... å tenke på at jeg liksom klovna rundt det foran masse folk for å... Faktum at du gjorde det? At du presenterte det? Nei, men liksom at jeg liksom infuserte meg med det å være gærne. Å, sånn? Jeg vet ikke. Det er liksom sunket inn og jeg liksom ikke synes det var noe hyggelig å tenke på. Selv om det var gøy der og da. Det var sikkert underholdende for dem også. Du hadde vel en... Men jeg har tatt den på nytt og det er fortsatt, om ikke Mount Everest, så er det fortsatt... Ja. Men hvor mye legger du i det nå da, hvis du både er skeptisk til metodikken? Det er jo... Det er jo ikke så kjempeskeptisk til metodikken, det er ikke det jeg sier, men hvis man tar den i rus, så er det kanskje ikke så... Jeg vet ikke om du har tatt den. Du velger jo liksom fra 0 til 6-rader og så Hvis du liksom skal gjøre det som et stunt foran en klasse, så er du kanskje på å trykke høyt og lavt da. For å gjøre det settet på spissen liksom. Jeg har et problem med sånne tester hvor du skal skåre deg selv at det liksom bare krever en uendelig ærlighet og en selvinsikt som... Jeg hadde nok ikke den selvinsikten som trengs for å for å få et resultat som kan si seg veldig mye da. Men så har jeg tatt den på nytt, og andre tester, ikke psykopat-testen, men ulike tester man tar i rusbaning, hvor man skal gi en pekepinn på eventuelle personlighetsforstyrrelser og sånn. Og da har jeg jo, ja, man kan si det sånn, jeg har jo en spesiell personlighet, men jeg har ikke personlighetsforstyrrelser. Jeg har et narkotisk uttrekk, og jeg skårer jo lavt på en del ansvarsområder og sånn. Men ikke noe psykopat. Det er jo deilig da. Ja, hvis jeg starter sånn ferdig og folk tror på det, det er jo folk som sikkert tror noe annet. Men jeg kan jo bare kjapt se på disse punktene her, altså... Ja, parasittisk livsstil har jeg selvfølgelig hatt. Tider... Patologisk løgner? Nei, det vil jeg ikke si. Men altså, kanskje mitt... Det er ja og nei spørsmål. Er ikke det også litt sånn svaket med testene i alt? Altså, denne testen vet jeg ingenting om, men impulsiv ja, men... Jeg har veldig mye empati, for eksempel. Jeg har høyselt litt, men ikke overlevd mange korte parforhold. Jeg har ikke hatt kriminelle handlinger i ungdom. De testene jeg tok, så var det mye snakk om vold og plaging av dyr. Veldig mye av det har jeg fylt før 13, tror jeg. Jeg har faktisk aldri blitt vold. Så det er nesten bare det jeg diskvalifiserer meg over. Men det med å plage dyr og sånt, det er en sånn seriemorder-cursor, er det ikke det? De spør jo om det på Brokors. Før jeg fylte tretten. Plage dyr, sette fyr på ting, slå ned folk. Og jeg tror de også sex og sånt før jeg fylte tretten. Ja, ok. Jeg vet ikke. Det er så mange ulike tester. Men jeg tror det nærmeste vi kommer til en fasit er at jeg har en snål personlighet, men er ikke ond. Gråter du mye og sånt, eller? Nei. Aldri? Det er et issue. Ikke aldri, men det er blitt bemerket at det skal mye til. Det sitter langt inne. Dramaserier, begravelser, sånne type ting? Ja, jeg gråter jo petersen begravelse, absolutt. Jeg kan bli veldig emosjonell av film og serier og sånne ting. Stopper du det? Nei, ikke aktivt. Jeg synes det er deilig hvis jeg får det ut. Men jeg har grått så lite at jeg synes det har vært litt bekymringsverdig. Og jeg har gått veldig mye hypoterapi ved siden av rusbaning også. Men er det sånn at de som ikke gråter er psykopatiske? Nei, jeg tror ikke det. Jeg kjenner mange. Det er jo mange menn som synes det er vanskelig å gråte. Jeg har ikke noe mot det. Det er bare hele måten man legger det fram på at han gråter ikke. Hva skal de gjøre? Skal de prøve å finne gråten? Lure den fram? Ayahuasca. Altså casen må jo være at hvis du forhindrer gråten, at du gjør det best på en måte. Jeg hadde en periode hvor jeg syntes det var litt flaut, jeg vet ikke hvorfor, men tenneordnet, bla bla bla. Og da begynte jeg å ha det som triks. Fæltriks. Men da jeg holdt på å begynne å gråte for en begravelse, begynte jeg å tenke på, så demoterte jeg en AG-tre i hodet. Det høres jo helt kristent ut. Ikke mitt eldgamle triks, men stikke sigarett... Snipe mot øyet? Nei, det er det jeg krever. Jeg hadde en komplisert oppgave i hodet, og det fikk meg bort fra å gråte mye, for det var sånn kaldt over operasjonen. Jeg vet ikke, men det er jo litt sånn umodnes tegn. Det er litt avhørt å tenke på bestemod for ikke å komme for fort. Ja, det funker ikke det heller. Det er bare tøys. Jeg gråter nylig. Jeg gråter så sent som jeg... Jeg synes man maser for mye om deg. I vinter. Ikke noen måte å gråte, jeg skulle gjerne gråte mer, men det sitter litt langt inne. Jeg er litt møysunnelig på mine kvinnelige... Du må være møysunnelig på meg, hvis du vil. Hva skal man si? Det er kvinner i mitt liv, kvinnene i mitt liv som gråter støtt og stadig. Det er ikke så mange gutter jeg kjenner som gråter så jævla mye. Jeg kan gråte av musikk. Jeg kan gråte av Bach. Ja. Gråter du av musikken, eller av det du tenker på i forbindelse med musikken? Jeg gråter av musikken, for jeg er veldig glad i Bach. Uten Bach hadde ikke Gud eksistert. Har du ikke hørt det? Emile Chioran er min favorittfilosofi. Det er han samme som sa, dette har jeg også sagt mange ganger, men jeg anbefaler alle å lese hans aforismer. Tanken på... Tanken på å kunne ta mitt eget liv når jeg vil, er det som får meg opp om morgenen. Jeg synes det er et fint titat. Men jeg synes det er det. Uten Bach hadde ikke Gud eksistert i menneskers... Altså hadde ikke Gud vært kjent. At Gud skylder Bach med noen venn. Akkurat, ja. Det synes jeg er vakkert. Men er du glad i filmmusikk? Ja. Så det er jo Ennimo Rukovanda? Nei, ikke så veldig. Han er jo kanskje den største Bach-fanen du finner i. Jeg har ikke noe mot det, men jeg har et veldig godt svar på akkurat det, for jeg har vært en enorm Oliver Stone geek, og nybygger og finanslig GMO Vente på meg. Stire på det. Ja. Og det er spesielt en scene i Nixon-filmen, hvor han går opp til Lincolns statuen midt på natten, i sånn slobbrokk, og begynner å diskutere med sånne vidne av motstandere som hater han og sånt. Har du sett filmen? Nei. Det var min favorittfilm. Jeg elsker jo sånne filmer som handler om På papiret slømmer mennesker, og så skjønner du litt mer hvorfor de er det. Og så elsker jeg Oliver Stone. Jeg har mange regissørkompisene som er nærmere av Stone. Det er jo ikke ansett som stor kunst, men jeg synes det er det. Milos formann og Stone og sånne ting. Du har lest og sett mye om Nixon, mann, tror jeg. Ja. Frost Nixon, for eksempel. Ja, ja. Den er også fantastisk, men akkurat den scenen jeg gråter av er den, for da kommer det en sånn bitteliten sekvens med noen sånn klipping med atomkrig, det er ikke så sykt cheesy, men det er en sånn klipping med atomkrig og Lincolns statuen og noen soldater og noen hvite navngreier og sånn, med den der hymnen of the republic. Hvis du vil ha, hvis du vil gråte... Seriøst, her er et tips til alle menn som vil gråte. Sjekk ut begravelsen til George Bush Senior. Den avslutningen hvor de synger Hymn of the Republic, hvor Jeb og George Bush sitter og gråter på første rad og tramper takten og synger med. Uansett hva du synes om politikken, i min verden er George Bush Senior kanskje den verste personen ondt skjelten som har levd. Men hvorfor går du ut fra noe? Men det er utrolig rørende akkurat den der greit. Men hvorfor går du ut fra at du som har et veldig atypisk gråtemønster at andre menn også kommer til å gråte av det samme som du gråter av? Nei, jeg vet ikke, men sjekk det ut i hvert fall. Du får i hvert fall gåse ut. Det er jo ekstremt individuelt. Er det noe poeng til å oppsøke noe for å gråte av det? - For det første tror jeg ikke det, for det andre tror jeg at akkurat denne... - Ganske subjektiv. - Denne delen av samtalen tror jeg er et blindt bok. Vi hopper tilbake igjen til Vesteras. Vi kaster bort... Nei, det gjør vi ikke. Det er aldri et bortkast av podcasten ut. Det må du huske. Det er som akkurat som å få refusert en roman. Det er ikke et minutt bortkastet. En annen film jeg gråter av er Amadeus og Mozart. Jeg liker å sitere. Ja, for eksempel. Eller når han holder på å dø når Salieri transkriberer hele Requiem. Men han sier jo når han blir kritisert av Kayseren, han har en fantastisk rolle i tolkningen til, hva heter han da? John Jeffries eller noe, teaterske spiller, som spiller Kayseren. I Østrykket. Når han kritiserer, er det den tyrkiske? Altså den harem, hva heter den igjen? Nei, jeg husker ikke. Han kritiserer i hvert fall Mozart da. Også, Mozart skjønner ingenting. Tom Hulce som spiller Mozart, en fantastisk rolletolkning det også. Murray Abram fikk jo Oscar for den salieri som selvfølgelig er jo helt der oppe. Men Tom Hulce, også undervurdert, som spiller. Og han skjønner ingenting og sier... Er det keiser? Sorry at jeg sier det, men det var ikke en tone for mye og ikke en tone for lite. Sånn er det bare. Det skriver jeg over til når jeg sender inn kronikker på Hans-Peter Kjølle på 20 000 tegn. For å sitte her i Mozart, ikke ett ord for mye eller ett ord for lite. Jeg skal stå som det står. Jeg føler jeg pårører deg litt bevisbyrder på gråtingen. Du føler at du må komme opp med... Jeg bare synes det er en litt død sidespor. En ting som henger litt i løse luftene er jo, du sa i det du begynte på Vesterdals, det var der du møtte heroinen, men hvordan henger det? Heroinen må komme til fjellet i et moment. Hvordan var din første... er det feil å si flørt eller interesse med heroin? Flørt er veldig pint ord. Med heroin, altså din på en måte nyfikende opplevelse med heroin, hvordan utarter den seg? Jeg husker veldig godt en Apropos sånn gåsehud og filmatisk, vi var jo noen pretensiøse geeks i tillegg til å være wannabe gangsters og wannabe heroinister. Vi var en eklektisk mix, men vi var veldig opptatt av fransk nybølgefilm. Egentlig ikke jeg personlig så mye, men jeg gikk med på det. Så vi satt liksom og røyka, faktisk vi røyka heroin i sigaretterpapir i starten, og satt og så på hva det heter, Melville og... Disse franske, jeg husker ikke noe annet på det Jeg har aldri vært så opptatt av dem Og liksom følte at vi var Gjerdakule på en eller annen måte liksom heroin og fransk nypølgefilm liksom We are on to something Så en romans av Dessverre så har utviklet min interesse på heroin mye hurtigere en fransk film Jeg har liksom aldri fått grepe på fransk film Altså Jeg er ikke så glad i amerikansk litteratur. Selvfølgelig er det masse bra, det er ikke det. Og jeg er ikke så beleset på skjønnsdreller. Jeg får uttrykk i fransk. Men med film er det omvendt. Nå generaliserer jeg og snakker på veien av en liten stråmann spørsmålsmessig. Jeg tror veldig mange har en mindfuck på hvorfor i alle dager tar man det første heroinskudde, eller hvorfor prøver man heroin gang nummer en når alle, og i hvert fall folk som driver med rus, vet at det er liksom den Det er den siste komponenten i den narkotika-aksen. I mitt tilfelle var det ikke en blanding av at det var et sigarettpapir. Det var en joint med litt strødd litt hervin på, og det er ikke så farlig. Det var lavterskel. Ja, det var ikke et skudd. Nei. Der tror jeg kanskje mange... - Så var jeg lang tid til å kjøre. Mine psykiske problemer begynte vel rundt av alvorlig, 2004. Og allerede begynte å få en del benso på resept, og det var det logiske neste steget. Er det fordi det er så sterkt at det overgår den tralt man er inn i rusmessig fra før? Snakker du om heroin nå? At selve rusen er så sterk? Ja, altså på en måte grunnen til at man stepper opp til det tyngste av det tyngste, og bare, ok, jeg vet konsekvensene og hvor farlig dette er, men... Det tok jo veldig mange år før utviklingen av avhengighet, da. Og jeg vil faktisk slå et slag for den litt omdiskuterte klisjeen om at det går an å chippe, sånn heter det. Jeg vet ikke om du fikk med han Carl Hart, han svarte professoren i Miami som var i morgen da det fikk stå lenge siden, som jeg har vært opptatt av lenge før det er for så vidt, som sier at han og kona koser seg med litt røykearroin og rødvin i helgene. Det er ikke helt... Jeg vil ikke bruke det som en leveregel at det er enkelt å drive med helgeheroin. For det tror jeg ikke det er for mange. Og jeg tror veldig mange av de som starter med heroin, de har så gjør det i stor respirasjon at deres forelskelse i stoffet, som blir jo gjenfortalt veldig mange ganger, som å få en klemme eller komme hjem til mamma og alt det der. Jeg tror det handler like mye om hvor sterkt stoffet er som utgangspunktet følelsesmessig. Så jeg vil ikke anbefale folk å prøve å runde det hele heroin-dataspillet til Carl Hart. Men det er ikke umulig, og det tok mange år før vi ble avhengig. Det er ikke alle oss, selvfølgelig. De som prøvde disse rulingsene med en liten heroin på. Ja. De fleste av dem sluttet jo ganske kjapt. Og så var det noen som ble med litt lenger, og etter hvert så gikk vi over til folie da. Selvpapir. Minnesfolie. Hvordan funker det? Da får du mer i deg da. Da får du et større... Jeg har ikke prøvd sprøyte, men det er vel hakket før. Sprøyte, ja. Ja, da får du et større kick da. Jeg husker veldig godt at det var i gamle dager... To år siden, eller hva det var. Så gikk du an å bøffe kuba melkesjokolader fra butikken. De hadde fortsatt innpakket sjokoladen innenfor pakningen, så var det laget aluminiumfolie. Hadde ikke Kviklunch også det en liten periode? Nei, for det er papir med bare et sånt sølvfolie... Aluminiumfolie er ikke så dyrt det da? Nei, det er ikke så dyrt, men det er ikke alltid du har tilgang på det. Det er klønt å gå rundt med en hel rull, og hvis ikke sprøyterommet er lyka åpnet, så får du røykefolie som er på en måte sunnere og bedre gratis. Hvis du i lang grunn befinner deg utenfor Alfa-vei, så var alltid løsningen å bøffe eller kjøpe en kuba. Men det har jeg faktisk merket til nå, at de har skiftet design. Har de det? De har gått bort fra selvpapir. Jeg lurer på om de ikke har... For det var alltid tomt på Sønderøyene i Brugata for å få i kuba. Enten om det er fordi de har innsett at de er med å nøre opp under et eller annet kjipt, eller om at de rett og slett tapte bygning. Kanskje det siste. De har vel stått på en stor volym hvis de er inne på 7-11 eller Norvesten. Det er en fin konspi. Men det er doseringen og blandingen av det, og så øker mengden og intensiteten gradvis, og så er det plutselig at man... Så er det jo gjerne noe med livet ditt, livssituasjonen, som trigger at du går fra chipping, som det kalles, helgebruk. Og så var jeg også, jeg vil definere meg selv som alkoholiker, altså jeg drakk ikke hver dag, men jeg kunne ikke stå på det hvis jeg først begynte. Og benso i tillegg, altså piller liksom. Og gjerne en ecstasy i ny og ny, inntil jeg ikke orket mer. Frikseskap for en koktel. Ja, ja. Startet så tidlig, tok jeg ellers det første gang jeg var 16 år. Tenker du over hvor robust kroppen faktisk er som antål dette? Ja, på en måte. Så mye rare symptomer har jeg fått opp i noe. Som hva da? Jeg skrev nylig om det i ensomhetskronikken at jeg hadde det så ille i vinter på grunn av det ene og det andre. Da gråt jeg faktisk. Da hadde jeg jo alt. Jeg trodde jeg hadde kreft. Men om det er... Det er sikkert en kombinasjon av psykisk helse, ensomhet, desperasjon, langtidsbruk av ulike stoffer, og sølvpapirene er sikkert ikke så sunt i tillegg til masse drikking, dårlig kost og motion, sengeligging og diverse, i tillegg til, ja, jeg nevnte det kanskje, men psykiske utfordringer. Så jeg har fått stor respekt for argumentet om psykosomatisk... psykosomatikken da at du trenger ikke å ha kreft for å føle at du har kreft liksom det kan være emosjonelle ting som fører til ganske drøye ting jeg orker ikke å gjenta det igjen nå for nå har jeg gjort etter de kjedsomle både i VG-reportasje og i kronikk men gå og les alle de symptomene jeg hadde både ulekkere og ferde sånn i kronologien da så er det jo Der er vi borte for deg. Jeg kom til å tenke på det. Har du holdt kronologi med noen gjester? Stålkontroll, ja. Hvem er det som er best på kronologi? Det er gjestene. Ja, det er et godt spørsmål. Det har blitt så jævlig mange episoder. Folk skal begynne å snakke om episoden jeg har hatt, og gjestene, men jeg husker jo så utrolig lite. Først er det en dårlig kompelse. Jeg har veldig følelses- emosjonell basert kompelse, at jeg må ha en sterk følelse for å kunne gjerne huske det, og så er det jo høyt volym igjen, så folk husker jo samtaler og ting jeg prater om. Og det er en ting, har du lagt merke til det, hvor mye lettere det er å få med seg hva som blir snakket om i en podcast når du hører på den, enn når du sitter i studio og prater selv, for du genererer en tanke selv mens andre prater og Og vi drikker øl og viske her og har stemning. Så kronologien, hvor var det jeg skulle nå da? Nå snakker jeg faen meg meg borti. Mange veier å gå. Jo, 2013. Du sa i sted, det hang jeg meg oppi og den glemte jeg faktisk ikke. Men da traff du bunn første gang. Var det det du sa? Ja, det var vel da jeg prøvde å treffe bunn. Og hva innebærer det? Nei, det var jo da jeg jobbet i trygghetskontoret fra 2010 til 2013-14. Jeg hadde en Intern leveregel om å ikke bruke heroin på NRK. Hvor lenge var det? Nei, den holdt jeg faktisk, men jeg brukte Supertex. Men det spiller jo ingen rolle om jeg røyka rett utenfor, rett før eller rett etterpå, så det var bare en tulleregel. Men hva er Subutex? Subutex er jo en substitusjonsmedisin, buprenorfin, som har en demper abstinenser og gir en viss eufori. Jeg har faktisk fått med noe av det etter å ha vært i rusbaner med mye folk fra landene, at det brukes som rusmiddel blant en del miljøer rundt og forbi det ganske land. Helt absurd i mine øyne, men ja, det er visst det. Beslektet til metadon? Nei, altså, buprenorfin er en sånn kjemisk fremstilt opiat som, ja, er så kjedelig å snakke om, synes jeg. Ja, men det er bare sånn folk henger med på... Det er jo lar, da. Det er lar-systemet i Helgevold, ikke sant? Hvor vi skulle få folk på metadon, etter hvert på subutex og subuksone spesifikt, fordi... Det ikke går an å sette det i sprøyter, så det går ikke an å ta overdose, og så videre og så videre. Så Subutex er jo et substitusjonsmedikament som skal holde av gata, på en måte. Men jeg ble jævla syk av bivirkningen, for Subutex har en jævlig kippe bivirkning, i hvert fall for meg. Jeg ble suicidal og gikk jeg på mye annet rart om jeg ble feit og jeg ble deprimert og synes at det er en ny komponent inn i mixen av problemet du hadde ja, da er vi litt fremme i tiden igjen men hvis vi er i 2013 da så prøver jeg å få livet til å gå halvveis opp med jobb i trygge kontorer og diverse andre prosjekter på siden og liksom på vei inn i en dyp avhengighet hvor jeg liksom prøver å jonglere Subutex er også en av mange grunner til at folk går på for eksempel Subutex er jo rent økonomisk det er jo mye billigere enn Arvin ikke sant så jeg prøver å få livet til å gå opp men de jeg jobbet med ja kort fortalt så sa de på en veldig pen måte at dette går ikke lenger hvor åpen var du med NRK og kollegaene dine nå da? nei det er litt vanskelig å snakke om egentlig for jeg er flau eller noe sånt men jeg har liksom ikke lyst til å psykologisere disse andre menneskene som egentlig bare vil meg vel. Og det var jo på en måte sikkert veldig sårende for dem at jeg på en måte ikke tok jobben så seriøst. Men igjen så er det jo vanskelig når man sliter med rus. Altså det er kompleks. Kort fortalt så fikk jeg beskjed om at dette fungerer ikke, du må i behandling og komme tilbake eventuelt eller noe annet. Og det prøvde jeg på. Faktisk prøvde å komme tilbake også. Mhm. Jeg avslutte min første behandling etter et par uker og prøvde å komme tilbake. Jeg tror argumentet mitt da jeg var første gang på kirkensby, så tror jeg det var sant. Ja, vi skal lage episode med Lisved Nordheim, jeg må tilbake. Jeg spurte Elisabeth når vi var med Herman Da sa hun at det kom til å bli så jævlig mye bråk At det var ikke noe Jeg vet ikke, hun har et elsk-havforhold til meg Det er litt morsomt Var det ikke det til alle av? Ikke et montor mener jeg Jeg har møtt henne mange ganger Det er jo morsomt Men så kom jeg tilbake og så funket det ikke Da bestemte jeg meg for å gi opp Mediekarrieren For en stund hvertfall Og ta behandling på alvor Og vi faktisk ikke lovna det, men døren var ikke helt stengt for å komme tilbake. Men den åpna seg aldri igjen. Uten at jeg skal legge skylda på noen andre, jeg tror ikke jeg ville åpne. Men hva var rollen i trygdekontoret? Ja, den var jo mange slungen. Det var en god tid i der, var det ikke det? Jo, det vil jeg si. Jeg har jo alltid vært fan både før og etter jeg var her. Forsvant prøvene denne her. Jeg har alltid vært en jævlig fan av Selser og Trydekontoret, både mens jeg jobbet der og før og etter. Men når jeg jobbet der, helt uavhengig av meg sikkert, så var det en god periode hvis man ser på antall gullruter og sånn, men også noen av de beste episodene. Det er jo helt tilfeldig sikkert, men det var jo liksom... Noen, inkludert meg, anser jo kanskje det som et av mange høydepunkter i det ti år lange... Trygt 10 eller 11 år, eller hvor mange år de holdt på. Det ble så lenge altså. Jeg var med i fem sesonger, det er vel å si to og et halvt år. Det ble liksom aldri avsluttet heller? Helt ærlig så følte jeg ikke mer på slutten altså. Jeg hadde ikke mage til å sitte og... Å? Var det følt at kvaliteten dalte når du... Nei, nei, nei. Følte du det? Nei, nei, bare trist å liksom føle at... Nei, jeg vet ikke. Du fikk ikke være en del av det lenger? Jeg holdt på med mye annet da. Men det lille jeg så etter jeg sluttet, så var det jo knall liksom. Men alt Thomas-laget blir jo dritbra. Ja, det er faktisk sant. Veldig mange av de one-linerne og anekdotene, det er liksom Tony Soprano og Thomas Elser med samme initialer som har gitt meg mest, på mange måter, gitt meg mest inspirasjon. Mm. Det er morsomt, for når jeg hørte denne Else-episoden som vi snakket om før vi gikk på i dag, at den der hvor det må være så jævla klippt og så jævla kort, det var alltid sånn der min... Det er faktisk det jeg snakket om flere ganger i podcasten her, at det har vært litt av ideen eller feelingen min av å lage noe sånn som det her, er at jeg skulle alltid, når Trygdekontoret var på sitt aller beste, var ideen programmerne ble rundet av og satt over til konsert. Det er en ting kanskje med debattprogrammer og sånn som trygdekontoret, noen TV-programmer, linære programmer, som burde hatt en åpen slutt. Akkurat som fotballkamper, vi holder på så lenge vi er nødt til å holde på, og lenge vi må holde på. Vi er ferdige når vi er ferdige. Men selv trygdekontoret var ansett som der fikk folk snakke. Ja, og det var jo... Men selv der så var jeg... 45 minutter? Ja, det var de... Jeg tror vi... gikk litt frem og tilbake i en time, 45 minutter, 15 minutter, jeg husker ikke helt. Men liksom selv der så var det jo alltid sånn, faen at vi må klippe bort det, og faen at vi må klippe bort det. Det beste var å sitte i klippet, liksom. Selv om det ikke var min rolle. Men jeg husker da igjen anekdote. Rett før det ble hardt i treffebunden, eller hva du kaller det, så var jeg ganske høyt opp. Og det å være researcher i trygghetskontoret ga en enorm status, for det hadde jo så utrolig høy status å prøve med. Så jeg fikk jo skrive i VG noen dager, En del av de kronikene jeg skrev, det var lenge før jeg begynte å skrive om rutspublikk, var jo helt usamlingende vrøvl, selv om det var et poeng her og der. Det ble titelen din i kronikken. Ja, researchet i å holde, det var mer enn å klippe kort. Men jeg husker en anekdote, sånn det blir mange av her, allerede kanskje med Trond Kvernstrøm her, Trond Kværstrøm, ja. Det tror jeg ikke. Vi må huske at folk flest vet ikke hvem. Ikke onde, men... La oss ta bare en kjapp recap. Trond Kværstrøm startet opp Monster. Som var sjef i TV2. Ja, som var sjef i TV2, men Monster var de som... Han startet som Klipper. Han startet litt som Medienergis Stordalen. Han startet litt som å selge jordbær, og så endte han opp med å eie hele... Men en av referansene som folk tar, det er at idol ble jo til av Monster, og da ble Monster en av historiene som har produsert masse TV-serier. Han er en gigant, rett og slett. Det var en periode hvor jeg og Selsey var veldig nære, både på jobb og privat, og vi holdt på med Trygdekondor Live, med Leo Eicherts, og så startet Svein. Vi reiste Norge rundt med Frode Stauk. Det var kort vei til Lasse Hallberg også, tenker jeg. Ja, han var med, jeg husker. Jeg var jo også den som gjerne ringte og boket gjester. Øystein Haglund, en av mine favorittmennesker, som er kalt bauten i tryggekontoret. Du er kanskje den der? Nei. I NRK, som har jobbet i Limo og jobbet i Sommeråpent. Men han var den joviale bauten fra Hedemark. Ganske sikkert var Øystein tilgivet meg hvis det er feil. Liverpool-fan dessverre. Men han var bauten både sosialt og... som var liksom... Når jeg begynte å jobbe der, så var det han som ringte folk og boket. Men så fant de ut at jeg også var ganske god på det. Og så var det noen folk som ikke kanskje var så gøy å ringe og bokke, eller var... Som passet bedre for meg Eller jeg fikk i hvert fall en rolle Å ringe og bukke De litt sånn Sære Elementene ofte Som for eksempel Jeg har mange historier der Men Per Fugle for eksempel Når vi skulle overtale han Til å være med på Parasite motell Husker du det? Når vi løp sånn her Parodi på Parasite Når vi skulle få Per Fugle til å stå Og disse Eivind Trædalen Mens han tok Sånne Pushet som sånn manuale Han var ganske syk også Vi snakket om Eivind Trædalen allerede da altså Ja ja Trædalen var med Ja Var han inne i Trygdekontoret flere ganger da? Hvem av dem? Tredal? Begge to har jeg vært med på en gang. Flere ganger? Som gjest. Men de var jo med på denne tulleserien. Det var jo det når jeg jobbet i Trygdekontoret, og da begynte vi å lage, eller ikke fordi jeg jobbet der, men mens jeg jobbet der så begynte vi også å lage disse tulleseriene. Parasite Motel og Mot i Brøsteparodi, det var jeg ikke så mye med på, men en del av disse, Parasite Motel var kanskje i hvert fall når jeg jobbet i Høydalen da, og vi fikk fugle litt og sånt. være med, og da spilte vi det ganske sent på sommeren, det var iskaldt, og folk skulle være i badedrakt og sånn, det skulle være litt sånn sømbasengt. Er det Høyer? Er det en sånn guldsmed... Høyer er ikke den kleskjede? Kleskjede, jeg tror det var Høyer, som var en sånn bolig på Slendal, som brukes ofte av NRK, som vi fikk overtalt. Det var veldig mye, og igjen, shoutout til flere av Yvind Fugt, som skrev fantastiske manus til disse humorgreiene. Mm. Og jeg var jo helt ute. Men den samtalen hvor jeg skal overtale Per Fugglitt å være med på dette her. Det er Øyvinds replikker, men hva er det han sier for noe? Jævla træde. Jeg skal ha liksom... En som tenker på de meksikanske avokadobonner og deres... Jeg husker ikke til blikken jeg anbefal folk å gå og se det på nytt, for det er utrolig håndverket av Jørgen Fugt. Humormessig satire tok samfunnsdebatten på så jævlig på spissen. Og alle som var med tok det der i selverinjens navn. Lisbeth Skarsbemåen, Per Fugli, Trædal, var det en av dem? Islind Mikkelsen Den der porno-skuespilleren Som faktisk er fra Paradise Og Ingemerett og Hobbelsen Det var helt galskap den casten Men den samtalen med jeg skal overtale Fuglin Etter å være med på dette her Og han er allerede ganske syk Og jeg tror han er i ferd med å gi ut dans med døden boka Og han har vært med Som gjest Og liksom følte at han sa jo Ta vare på flokken din og den greia der Det var jo liksom Det var et verdig punktum For hans trygdekontor Men det ble jo liksom stående Og så skulle vi få med en runde til På dette her Det er mulig jeg surrer meg kronologien her, kanskje det var omvendt. Men uansett, jeg skulle faen meg da, den samtalen filmet Øyvind, den ligger et eller annet sted. Den er helt episk, hvordan jeg overtaler han. Fordi, ja, ikke sant, du kjenner jo kanskje meg, altså pappa er jo en bært av psykiatrien, og du som, ja, altså det var bare sånn helt ville resonemanger om hvorfor vi hadde en eller annen slags connection, og så skal jeg da dra det videre til, vil du være med på en hel... Altså han skjønner jo ikke hva det er engang. En spoof, spin-off på Paradise Hotel med Trædal og disse andre. Vi fikk han med da. Så sånne bookingsamtaler har jeg jo. Men uansett, Kvernstrøm da. Ja, det var Kvernstrøm. Det var en periode der hvor vi jobbet, jeg jobbet jo mye med Hass og Hol på den gangen, som jeg gikk i klass med på Vesterås, da jeg gikk der andre gangen. Fukt, Hasse Hope, Magnus Devold. Og dere tok dette til et nytt nivå med tweet for tweet. Først At Home da. At Home? Hva var det for noe? Det var Hasse Hope som skulle inn på Facebooken til kjendiser. Å, fy faen. Det var jævla funny. Det var kikke mobil. Og så lagde vi Paradise Hotel live meta-kommentar. Det er også en sånn glemt perle. Vi lagde et program hvor selser og masse andre morsomme kjendiser sammen med Hasse Hope og Jørgen Fukt satt i studio ved EGTV og live kommenterte Paradise Hotel med en sånn meta. Det var sinnssykt morsomt. Det er jo mer sånn morsomme ting som aldri har blitt sett av så veldig mange. Men på et eller annet tidspunkt var jeg up and coming, og fikk audiens hos Kværnstrøm. Jeg husker så veldig godt at jeg møtte ham på denne bakeriet ved Audiens Det er bakkeriet ved NRK, hva er det det heter igjen? Åja, det franske Som er lagt ned for et par år siden Ikke Marie? Ja, Maries Rett ved den bula hvor man går og drikker etter opptak Ja, jeg hører det Hør det i veggen Var det sånn Maries Café eller noe sånt? Jeg var jo på fornærme både hun og hun på Hør det i veggen Akkurat det Da er du på Marienyst Og da var det en kvern som strak til meg Du kan nå så langt du bare vil I denne verden som produserer vår overdag. Det er bare en ting som står i verden for deg, og som blir sånn, det er din personlighet, dine russproblemer, dine... Altså, jeg har listet alt, da. Det ene som står i verden for deg er deg, liksom. Det var mye sannhet til det, men det var devastating. Nei, jeg savner noe sånt at jeg... Jeg husker ikke. Jeg tror jeg var målbundet. Var det samme speech som du ga til Stian Blyk, det der, eller var det... Jeg tror han har gjort det mest riktig. Hva korte liste med Stian Blipp? Men all shoutout til Kværstrøm, jeg synes han er dritkul. Oslo Company, som han driver og holder på med nå, er det ikke det? Jeg aner ikke hva han holder på med. Du er såpass ute av mediebransjen og kultur. Kværstrøm minutt for minutt. Hahaha. Ok, hvordan kom vi inn på Kvernstrøm da? Det var jo Vesterhals, også var det Tweet for Tweet. De kom jo inn på Vesterhals, ikke han personer, men han hadde jo sånne minions. Ja. De kom inn hvert år og dro med seg talent. Ja, de gjorde det, ja. Men hva er det med Vesterhals, og hva er det med den sjappa der? Er det... Det er jo veldig mange som havner ute i det som var hans forfatter, produsenter og så videre, men er det... Det var jo et paradigmeskifte på Østerhals. Østerhals er jo blitt så jævla mye forskjellig. Det har jo slått seg sammen med Nis og scenekunst. Nå er det jo alt mulig rart. Men når jeg gikk der, så var det jo på Fredensborg, det hvite gamle bygget. Og da var det jo litt sånn tekstfattelinja som var det... greier liksom eventuelt AB da for da jobbet du sammen med tekstfosterne art director ja så det var liksom det som var sto i Høykurs og mye var jo på grunn av Bård Torgersen var veileder og Trond Høyås var tett på Einar Øvringe for det stod for han var rektor det var liksom et dream team mm På et eller annet tidspunkt var målet å bli enten reklamtekstforfatter, jobbe i kitchen eller et eller annet sånt, eller skrive roman. Da fikk du den personlige oppfølgingen av Bård Torgersen. Det er veldig mange av disse nye stemmene i norsk kjønnlitteratur, for å putte det pent. som kommer ut av Bård Torgersen sin mentorering. Uten å si noe om hva jeg synes om det. Men du må bare gjøre det, du er på rett sted. Nei, det er flammeforlaget som gir ut disse tingene. Benedikt Wall og Øyvind Haugensen. Øyvind Haugensen. Gå og les Peter Hamdam, og for så delvis også tror jeg Selser, sin indie-debatt med først og fremst Bendik Wall, men også etter hvert Flammedebatten. Først var det vel Selser og Bendik Wall som hadde en indie-debatt, som ledde til at Peter Hamdam og Jeg tror også Mathias Fallbakken var med til en viss grad, og kranet med Nils Øivind og Vendik i flamme, og dro inn Bård Høygursen, og det ble så støkt etter hvert. Men vil du anbefale at folk bruker tid på det her? Ja, det vil jeg gjøre. Du mener virkelig at du anbefaler å sette av litt tid til å hente seg noe her? Det er sånn skjulte, de som er interessert i litt sånn knirkete norsk kultur... Hvis man skal velge mellom Slagstad, Nilsund, Langeland-krangel og krangel mellom Bendikvold og Peterhavn om slasj selvstil, så vil jeg ha Valstidsdødse. Det er morsomt, ja. Men det er litt samme mekanisme. Apropos boking, jeg fikk jo Slagstad med også. Boka jo han, fikk han med i kiwi-grønn dressjakke med på en sånn fullstendig tullete sending. Mhm. Men det jeg skulle si, jo, det med narkotika rus på Vesteras, har det alltid blitt en sånn greie? Med cola og heroin og sånn? Heroin tror jeg var et veldig snevel segment som jeg og et par andre holdt på med, men sikkert kokain og Vi vet det, det surer på meg nå. Jeg aner ikke, jeg har ikke så mye grunnlag for å uttale meg, men reklamebransjen og kreative folk og kokain går ikke det hånd i hånden. Jo, og god festkultur i Hermetøy. Da anbefaler jeg bare folk å lese som igjen, Don Simpson, min favoritt tell-it-all-biografi, om han som produsent for Beverly Hills Cop og Top Gun. Har du ikke lest den? Nei, altså... Altså, vi må se om det blir en bokliste her. Ja, det kan du legge til. Men Don Simpson, han var jo den produsenten som lagde alle disse store filmene. Han som kom opp med hele ideen om high concept. Åja. Og som liksom har sånn enkel måte å pitche på det. High som en møte i Star Wars. Mm. Sånn James Cameron, sånn pitch av Titanic. Det var Romeo og Julie på Titanic. Det er et modell av Don Simpson, som var et geni, som lagde, produserte Bølgirskap, Topken, masse av disse store bokblokkbøsterne. Men på fritiden hadde han også mange, mange andre sykeder, pluss et ekstremt... Jeg tror det er sagt, kanskje det er jeg som har sagt det, men jeg tror det er i hvert fall parafrasert fra delvis... Legitim Kille, han døde av en overdose kokain og prostituerte. I den graden det er mulig. Han ble funnet i seg i svømbassengen, men han var jo et geni profesjonelt, men klingjern og seksskal, kokain, og den boka var det heter Life and Death of Don Simpson and the Story of Hollywood Excess, det handler bare om galskapen i Hollywood, med han som hovedkarakteret. Jeg husker ikke hvorfor, jeg vet ikke. Jo, hvis folk lurer på sammenhengen mellom kreativitet og dop, så er det bare å lese den boka. Det er en jævla god bok uansett. Jeg tror ikke du har, du har ikke sikkert hørt så mye på den podcasten her at jeg har fått kjipt fra Luttef. Hahaha. Jeg hører ikke noen podcasting. Det kan jeg være med på. Vi kan diskutere podcast-lytting etterpå. Men det jeg får litt kjeft for, at jeg er den fyren som har tatt, eller jeg har aldri gjort noe narkotika, hvis du ser bort fra koffein og alkohol, men jeg er en fyr som snakker litt for mye om det, og er liksom litt for nysgjerrig på det, og har lyst til å gjøre noe. lyst til å prøve alt, men så snakker jeg om det, så bare sånn, det hadde vært veldig gøy å prøve en gang, men jeg kommer ikke til å gjøre det i den der livsfasen her, bla bla bla, og så lytter han så drittlet jeg prater om, og sånn, nå får du bare få fingrene ut, dra på en hytte, og så bare kjør igjennom, liksom. Men det er jo... Ja, nei, altså, jeg er jo... Men jeg vet ikke, det er noe med narkotika, for sånn som meg, da, Som på en måte blir sugt inn i det av spenningen i kjærlighet, og blir intrigued av at det er et univers der ute med rus. En kompis har begynt med det noe nylig, som bare sa, faen, dette her må du prøve. En eller annen gang må du prøve det. Men det passer ikke inn i livet mitt. Det er ikke så gøy. Nei. Nå er det jo blitt et veldig stort sprik, holdt jeg på å si, mellom disse stoffene i terapeutisk kontekst og rekreasjonelig kontekst. Så jeg er jo veldig for at vi hadde nettopp loven styrt Andreas Blomqvist Charlotte igjen til dem på podcasten, første episode denne sesongen. Vi har ikke sagt hva podcasten heter, for de som har lurt på det. Det finner de ut av. Er det skravlekasse, er det hentid? Er det den skravlebunten? Jeg så ikke ellene før ganske sent. Jeg var helt sikker på at det het skravlekassen. Kort fortalt kan jeg fortelle at navnet vår er litt ironisk. Det kommer jo fra at Anders Danielsen Lee, som var så kritisk til denne rusliberale bevegelsen, kalte oss, meg og mange andre, rusliberale skrevleklassen. Så han er ruskonservativ? Nei, han er litt sånn kontrær-kontrær. Han er litt sånn agent-provokatør. Mhm. En enfant terrible. Jeg tror han er enig med mye, men han synes kanskje tonen var litt irriterende. Jeg vet ikke. Jeg beklager Anders hvis du ikke er enig med dette, men jeg anser han som en god venn. Ja. Hvordan blir man sånn autoritær, eller sånn autoritet, vil jeg si da, i samfunnsdebatten på visse sånne ting? Sånn på en måte, han sa det, så da tar vi og snakker om det han sa. Ok, så jeg begynner å snakke om samfunnsdebatten, ytringsfrihet, walk og alt det der. Ja, da tar han altså på en måte, han er sånn lege, og så kanskje mer skuespiller enn en lege, og... Jeg er mest opptatt av musikken, jeg, faktisk. Blant annet å si. Ja, egentlig... Det er den karrieren jeg er mest opptatt av. Hvordan han ble en autoritet. Nei, bare sånn, jeg trenger ikke bruke han som eksempel, men bare sånn på hvordan noen får kanskje uforholdsmessig stor plass i samfunnsdebatten uten på en måte å ha så veldig mye å vise til. Ikke med han som eksempel. Men nå åpner du en boks. Da skal vi inn i samfunns- offentlig ordskifte, politisk korrekthet, hele smølet, ikke sant? Gå dit akkurat du vil. Nei, men det er jo det du driver med mye her. Snakker om det. Dette er jo sånn anti-voke crusade, er det ikke det? For min del. Nei, men altså gjestutvalg og... Ja, whatever. Jeg kan godt si noe om det. Har du ikke gjort det før? Nei, det er sånn der for min del, hva jeg velger av gjester, er ekstremt banalt. Folk har vel på en måte en feeling. Tore Sagen sa det. Ja, hvite menn. Har du sagt det til meg? Det er fordi jeg synes hvite menn er mest interessante. Det er jo etterfellet, det er ikke mye med verden. Ja, sitat slutt. Tore Sagen sa til meg sånn bare, ja, vi er på podcasting, ja. Og så var han nede i NRK-garderoben etter treningen, bare sånn der... og da sa vi ja, litt sånn høyre vridd podcast er det oppfattelsen din for han hadde ikke hørt på om han bare så kort på gjestelista hva som hadde vært til slutt for meg er det jo sånn jeg har en veldig banal intuitiv måte å invitere gjester på er, ser navnene vet hvem de er, eller finner ut hva de driver med. Er jeg interessert i det? Ja? Nei? Veldig fort ja eller nei. Binært, så det holder da. Jeg inviterer meg selv da. Ja, det har vi ikke vært inn på ennå. Jeg skulle jo egentlig komme til deres podcast. Gammel, gammel triks. Jeg har lært mye på et sted. Det er en av de. Jeg har lært av Magnus Williamson en gang. Er det hans triks? Nei, det er ikke hans triks. Jeg husker ikke hva jeg lærte til det. Det trikset tror jeg er litt sånn hjemmelaget blanding av inspirasjon fra mange. Men Magnus Vilhams triks. Nei, vent litt. Selv så sitt triks som vi bruker på oppmanget triks, det er jo alltid si feil navn på folk som du helt åpenbart vet navn på. For å provosere og fyre de opp? Ja, for å liksom... Si hva du kan. Odd Vang OI, for eksempel? Ja, eller Odd Magne Vilhelmsen. - Elkanatrixer er det selvsagt. - Hva er liksom formålet? - Det er for å få litt nudge da. - Er det det? - Ja, equity, som vi boker i. - Jeg er aldri sikker på den måten det er. - Game theory, vet du. - Men da er du ganske, ja, jeg kan se det, men da må du være ganske sikker på at den andre tar det personlig da. - Nei, det funker ikke alltid. Stort sett blir det bare vokalhuset din. Stort sett blir man bøsta på det fordi det er videnskjent. Hva var det vi egentlig snakket om? Vi skulle jo begynne å snakke om det offentlige ordskiftet og alt som omgår det. Ja. Hvem du lurte på, hvorfor folk får uforholdsmessig stor plass. Du mente at dette var en sånn anti-våk podcast? Nei, jeg tuller. Jeg bare innbiller meg at folk har kommet på den kritikken bare basert på skommelese-fortegnelsene på episodene, så har jeg skjønt at du må jo ha fått høre det. Men det er jo sånn, gjestene kommer jo fra et personlig... Ja, jeg skjønner det. You're preaching to the choir, det er jo ikke meg. Vi er jo i tid, for meg da, mye av det kanskje mest spennende i gjestene er jo... Hvite menn. Ja. Det er ikke enig. Mellom 40 og 50. Nei, jeg er ikke enig. Jeg synes det er masse spennende gjester i alle. Min tommelfingerregel er... Hvordan velger du gjester? Nå har vi flere prosjekter på skravleklassen. Gå og følg oss på sosiale medier. YouTube, Twitter, Instagram. Ikke Twitter, men Facebook, Instagram, YouTube. Vi har jo dette ensomhetsprosjektet vårt også. Så har vi på trappene nå et dedikert politisk rusbehandlingsmessig podcast hvor Anne Ram er problemleder i. Så vi utvider litt. Det er jo litt forskjellig filosofi i den grad vi har noe annen filosofi enn innfallsmetoden. Men i denne ensomhetspodkasten med Maria Greve fra Francis Huskelpen sykepleier på jul, En fantastisk person og fantastisk programleder Så er jo poenget å intervjue helt vanlige folk Som er ensomme Og da ønsker vi jo representasjon Fordi vi ønsker å snakke med ensomme folk Som er ensomme av ulike grunner Skal vi ta ensomhet nå Og så det samfunnsdebatten etterpå? Det vil vi Men først skal jeg forklare bookingfilosofien Før jeg Så den podcasten som er helt nystartet Og anbefalt For det er jo litt i vind nå Der er det jo et poeng å ha representasjon. Alle farger og fasonger, og ikke bare hvit middelklasse, eller øvre middelklasse, eller hva det er vi sier. Ikke for å være woke eller noe sånt, men bare fordi det er interessant å forstå hvorfor folk blir ensomme av så mange forskjellige grunner. Det kan være alt fra gamle folk som har mistet kona, eller Og det er folk som kommer uten språk til Norge og ikke får svaret på noen jobbsøknader. Det finnes jo så mange grunner til å være ensomme, så det er jo representasjon til stor poeng i seg selv. Men det er ikke lett. Og det opptaket jeg også i trygghetskontoret, at kvinner trekker seg oftere, sier oftere nei. Det er vanskelig å få til representasjon enn man ønsker det. Hva kommer det av, tror du, for det, også opplevd selv? Åh, jeg vet ikke. La oss bare svare enkelt på det. Må du ha enda mer viske for å svare på spørsmålene? Jeg har lyst til å si noe mer. I vår hoveddel med Anders Graverimenes, som er psykolog, doktorgradstipendiat, jeg bare vil gjerne gi credit where it's due til alle mine samarbeidspartner. Så er jo selvfølgelig ønske om representasjon springer jo ut av at vi tenker at det er interessante mennesker i alle fagre for sanger. Men de må være interessante. De må være interessante. De må stå på egne bein, hvis du skjønner hva jeg mener. Det er jo så enkelt at enten man må være interessant for deg, eller så må man være interessant og gjelde for lytteren. Det er ikke nødvendigvis. Jeg bryr meg ikke om hva jeg blir meg ikke av hva lytterne bryr seg om jeg bukker 100% det er lettere for deg som er en vi har jo to med ganske ulike meninger skal man styre seg etter lytterne så går man jo på en måte da er man på en måte den der sånn er du hva er det Erik Weinstein kaller det audience capture Sånn som Dave Rubin som jeg så på en stund. Ja, jeg så på han en stund. Første eneste gang jeg har fått svar fra Brett Weinstein på Twitter var da han sa et eller annet. Han svarte? Ja, han svarte. Så sa jeg sånn, maybe Dave Rubin should look in the mirror. Et eller annet sånt. Og da sa han, ok, det er enig. Det er typisk på Odin's Capture, hvor han begynte som sånn, jeg kommer fra Young Turks, godt plantet på venstresiden, jeg vil bare komme litt kritikk fra innsiden og forandre det. Jeg synes det er feil med en venstreside i USA som er på vilde veier. Det begynte som et ganske sympatisk prosjekt. Da er jeg veldig snill. Men jeg vil påstå at det er typisk på Odin's Capture, hvor han har vært... mer og mer blitt rattet seg etter. Og så har det blitt en ren... Ikke fordi jeg mener at det er så farlig tankegods nødvendigvis, så det kan sies at jeg har sluttet å følge med på lenge siden. Men først og fremst fordi det blir så jævlig kjedelig. Fordi gjestene mener det samme, og de jenterne det samme. Men... Vår filosofi da, i den grad vi har det. Nå er vi i liten podcast, jeg tror ikke folk er så interessert i hva spokking filosofi vi har egentlig. Hvis man sitter og hører på noe så er det... Representasjon er et poeng i den grad at det finnes interessante mennesker i alle farger og fasonger da. For å bruke et veldig neutralt begrep. Men de må på en måte være interessante. Men de må jo uansett være interessante for deg. Ja, men de må være interessante. Det holder ikke at de er et eller annet At de fyller den kvote. Nei, ikke sant? Men vi vil gjerne, vi tror og mener at det er interessante folk fra veldig mange forskjellige deler av samfunnet. Men synes du ikke at det kompromitterer prosjekter litt at du begynner å gjøre regnskap på å liksom summere opp, oi, nå har vi ikke hatt en innbyggelse. Nei, vi gjør jo ikke det. Nå mangler vi en innbyggelse. Nei da, vi gjør ikke det. Jeg føler at Mellom meg og Anders, og da resten av redaksjonen, som består av først og fremst, nevnte Maria og Anne etter hvert, men også min søster Maja og hennes kjæreste, min svoger Ole Johan Roska. Bare for å ha shouta ut til alle. Mellom oss så tror jeg vi har såpass ulike meninger, men samtidig like for seg. Altså, vi... Summen av våre instinkter ender opp med at vi helt ufremtvunget ender opp med, det er vel sikkert noen innvend at vi har jo ikke så god representasjon, men vi ender opp med gjester i mange farger og fasonger da. Men jeg i hvert fall setter strekk hvis det er foreslås en eller annen innvitt, som du sier, som ikke er interessant. Men det er fargere fasonger. Du må også da ta hensyn til politiske aksene. Det er jævla mye stygge. Det er en fin linje mellom å ta litt hensyn og ikke ta noe hensyn og bare tenke hva er interessant, men også tenke at det er faktisk mye interessant. Jeg synes for eksempel affirmative action-debatten er ikke så enkel, liksom. Hva er det for noe? Kvotering. Gode gamle ord for kvotering. Kvotering først og fremst afroamerikaner i USA og universiteter. Jeg synes ikke svaret gir seg selv. Som så veldig mange spørsmål som er store og vanskelige, gir ikke svaret. Sokrates, ikke for å være... pretensiøs her, jeg vet ikke om Socrates name dropping akkurat det liker vi anses som veldig pretensiøs, men det er at ingenting vet, det eneste jeg vet er jo en veldig mye sannhet i en god rettesnor liksom. Men vi snakket litt om det når du hadde røykepæser utenfor, at du irriterte deg veldig over NRK-rekruteringen som er litt på sammen, men det er jo det er en statlig aktør som på en måte både har forventninger og og helt klare politiske mål som de skal nå i redaksjoner og grupper og alt mulig at det skal være balanse med det ene og det andre. Det er nesten lettere og argumentere for at ting gjøres som det gjøres i NRK. Min kritikk av NRK i den forstand er veldig sammensatt, men jeg går gjerne inn på det. Sånn som jeg har lest det, så skriver dette seg tilbake til mange år med press fra spesielt FRP om at NRK skal være konkurransedyktig for å legitimere ei lisens. Hver gang de har muligheten, så står de jo på podiet i Stortinget og sier at NRK, hvis ikke de kan vise til at de er verdt å se på... Det er jo den samme retorikken som de har alltid hatt når det kommer til utdeling av midler til kunst, ikke sant? Hvis ikke folk vil se på det eller er interessert i det, så er det jo ikke livlaget liksom. Men er det ikke mer på finansieringsmodellen som FRP er mer på enn hvordan... NRK sitt innhold sin innholdsproduksjon fra, skal vi si, senere tid fra 90-tallet til helt opp til 2020 da, at det er ingenting å ta det på. De har i hvert fall vært veldig opptatt av at det skal være minst mulig innovitter som danser samtidsdans med mindre folk vil se på det. Og at programmene, de fleste programmene skal være sevennlige da. At det skal kunne konkurrere på kommersielt nivå med for eksempel DevTool. Det er mitt inntrykk. Og så det er Var vel på mange måter Thor-Hjermen Eriksen som ble brakt inn for å på en måte ta grep i den forstand, så vidt jeg har forstått. Det er mitt inntrykk. Totalt lekmannspersonsperpetiv selvfølgelig, men det er mitt inntrykk at han kommer inn som en sånn en mann som kan business og skal gjøre NRK til en bedrift som er levedyktig. Jeg tror det var mer Bernander sin rolle. Ja, det begynte kanskje med Bernander. Som jo innførte internhandel i NRK. Du vet mer om dette, åpenbart. Ja, men det var en ganske stor forandring i NRK at du begynte å kjøpe tjenester innad i sjappa, både personell og tjenester. Nei, du kan mer om detaljene. Men de store linjene er i hvert fall min kritikk på det at representasjon på skjermen har jo blitt oppfylt og vel så det. Og da kan jeg komme med mange små historier hvor jeg retter litt sånn kritisk lys på gjennomføringen. Mens mitt inntrykk, og det igjen kan hende at dette er feil, for nå er jeg ikke oppdatert, men at det har vært i stor grad på skjermen representasjonen har... Blir tatt hensyn til da, mens i sjefstolene så sitter det stort sett hvite menn som pusher 50 fortsatt. Jeg vil si at det er heller mer hvite kvinner som pusher 50 og 60. Det er jo ikke noe... Jeg tror ikke det er ganske... Det er de samme folka som sitter og bestemmer. Det er ikke noe feil at det er eldre mennesker som sitter og styrer sjappa. Det er ikke spesielt dårlig kjønnsfordeling oppover NRK-systemet. Nå kom vi inn på et... Mine favoritt, mer sånn filosofiske debatter da, og det er jo det at moral og estetikk ofte blir sauset sammen. Folk kjenner litt sånn Kahneman, jeg så dere snakke om det. Kahneman er fin. At folk ikke helt vet hva det er som driver en. Og jeg mener da at det er ofte moral og estetikk som blir sauset sammen, eller etikk og estetikk da, for å gi en liten shot av Tintambu. Folk driver, og dette var vel Magnus Marstall inne på FRP-koden, som for så vidt er en jævla god bok, at veldig mye av FRP-bevegelsen, indikasjon mot etablissemang og Arbeiderparti-flukten, handler ikke om økonomisk politikk, det handler om etikken, det handler om at de føler seg sett ned på fordi de maler seilbåter og ser på TV3 og hva enn de gjør. Og dette tror jeg liksom Dette gjennomsyrer veldig mye av samfunns, ikke bare samfunnsdebatten, men samfunnet generelt. At folk drives, folk mener noe stert, så er det ikke alltid de reflekterer så mye de kanskje burde over. Er det estetikk? Er det et etikk som gjør at jeg melder meg i NTG? Eller er det politikk eller moral? Skjønner du hva jeg mener? Fordi jeg synes det er... Og det er en av mine favorittfilmer. Vi burde kanskje lage en liste over film og bøker om det, men Tinker Tailor Soldier Spy. Mulverpen på norsk. Den siste filmen til Thomas Alfredsson som ikke var en totalt... Bombe. Du har sett den? Nei. Med Gary Oldman. Det er en sånn gammel journaler- og karrierroman som er filmet fantastisk høyt for de som fotonerts som filmer. Det dukker opp i YouTube-fiden min rett som det er. Ja, det er noe som heter Interstellar. Han gikk i klasse med en kompis av meg i Polen. Kristoffer Nolan-film. Ja, han bruker utsaker. Stemmer det? Men det er en fantastisk film, men mitt poeng og grunnen til at jeg har hanget meg oppe i den filmen nå, det er en av de siste scenene da, hvor, nå avslører jeg det for de som ikke har sett den, men hva er han heter igjen da? Herregud. Colin Firth avsløres jo som muligvarpen da, altså den sovjetiske dobbeltagenten som har vært på innsiden av brittisk interretning. Så blir han da konfrontert av Gary Oldman, som er hovedpersonen. Som er en sånn avgått, avdanket, hva heter det da? Jeg husker ikke hva brittiske etterretninger er. The Circus heter det bare der. Og MI6? Jeg vet ikke hvilken del av det der. Men uansett, filmen handler om at han får sparken, og så gjør han en ekstern granskning på vegne av den avdøde sjefen hans, John Hurt. Altså, han spils av John Hurt. For å finne ut hvem mulverpen er. For jeg har vært i drygt om en mulverp i mange, mange år. Filmen ligger jo til 70- og 60-tall. Da konfronterer han Colin Firth etter at han har avsluttet han som er mulverpen. Hvorfor? Hvorfor gjorde du dette? Og da sier han, It was an aesthetic choice more than a moral one. The West had become so ugly. Apropos gåse, du får det nå. Det synes jeg er en sinnssyk... bra replikk rent filmatisk men også sier veldig mye tror jeg da om folks valg og fra alt fra hvorfor de skriver kronikker til hvorfor de stemmer det på hva de gjør og hvorfor de gjør hva de gjør at de synes det er penere liksom mm Mitt take som har vært hele veien er konservative delene av Høyre og FRP, spesielt sin motbør mot NRK-lisensen. Det virker som mot NRK-lisensen finansieringsmodellen er at journalister, og spesielt NRK-journalister, og hele nyhetsredaksjonen, og den delen av det politiske NRK, er ekstremt venstrevidd i form av representasjonen av journalisten. Det er nesten som en slags prosjekt å komme til livs, hvor mye medmakt nyhetsmakt skal NRK ha, med tanke på at det er en skjevhet der i journalist-journalist og så senere også i komikker andeler av venstre versus høyre side i NRK. Det virker som at det har vært det viktigste, ikke det å komme til livs med smale ting. Jeg tror ikke konservative krefter er veldig mot at vi har smale programmer om alt fra NRK-folkmusikk til at inuitter ditt eller same ting, eller spesielt smale programmer som får smale plater eller smale prosjekter, eller har spesielle eventer. Jeg tror det er veldig mye bunnerne i det, resten er det bare at politikken og journalistikken og nyhetsdelen av NRK. Vil de på en måte kanskje likestille mer med andre mediehus? Eller på en måte, jeg vet ikke, senke på en måte, skal vi si, slagkraften litt? Det er mitt take på hva konservative og FRP-delen vil gjøre med NRK, for at makten er blitt for stor i eksponeringstelen av politikken fra NRK. I mediene. Det er min take på det da. En god take. Hot take. En hot take. Men du spurte meg om hvorfor noen får uforholdsmessig stor plass i offentlig oversikt. Var det det, eller misforstår jeg spørsmålet? Nå var jeg veldig inne i resonemangene her, men nå må jeg omstille meg som en god idrettøver. Kjapt. Hva var det som var det nå? Nei, du lurte på hvorfor jeg tror noen får uforholdsmessig stor plass i mediene. Åja, vi hopper tilbake dit, ja. Dette er toppidrett. Mentalt toppidrett. Hvordan var Magnus Carlsen? Var han flink til å hoppe fra et tema til et annet? Nei, Magnus Carlsen var faktisk ganske behagelig. Det er veldig behagelig, fordi du vet litt sånn som Elden at du styrer samtalen, og hvis ikke du styrer samtalen så går det til helvete. Men med deg så er det sånn på en måte da kan man putte på penger og så må man bare prøve å holde på kronologien, men det har vi gitt opp for lenge siden. Ja, ja. Det er noe av det beste med sopraner, at de hopper i kronologien. Ja, det er faktisk sant. Drømmer og... Ja, det er så mye blad. Og sju blad, den kredibel leken. Sex in the city, det er sånn... Ja, nå er vi tilbake på populærkulturen da. Det er masse ting vi ikke... La oss drite i samfunnsdebatten da. Oi! Ja, hadde du noe mer på hjertet der? Er ikke det det hele prosjektet du taler om da? Ufortjent oppmerksomhet i mitt prosjekt, nei. Er ikke det ofte ytteringsfrihet og... Jeg skal være helt ærlig, jeg er ikke opptatt av det, men jeg har lyst til å lære. Det er jo hele podcasten her handler om å lære av smarte folk. Og gjerne drikke viske med dem på en fredag også. Du lærer så mye av meg, men... Jeg lærer. Estetikk og moral var vi inn på, vi var inn på samfunnsopattene. Vi kan jo komme tilbake til samfunnsopattene. Men jeg skulle vil si det med estetikk som jeg... Jo, det vil jeg si med apropos det med litt sånn vok-bølgen og sånn. Ikke sant? Når... sånn som han har intervjuet i går, som jeg gjerne vil komme inn på etterpå, sa liksom at det er ikke noe mot, prinsipielt mot hverken cancel culture eller vok i et vakuum på en måte. Men det er aspekter ved det og resultater som leder ut av det som er problematisk eventuelt. Og det kan jeg stille meg bak det utsagende for litt, for vi skal jo prøve at verden skal bli mest mulig rettferdig er jo ikke et dårlig mål liksom men hvis vi skal holde oss med estetikk da sånn jeg vet ikke om dere har sett det eller uten at det er Ben Shapiro som har en sånn egen kanal Daily Wire har blitt en mini-mediahus men de har ikke det er ikke hans overhodet og jeg synes igjen det er kjedelig men de har en segment som er en av hans minions som driver sånn Vogue commercials. Ganske jätte, hva har du sett det? Ryan Long eller sånn? Nei, hva han heter? Han komikeren? Nei, han heter Michael Knowles. Ja, ja, han ja. Det er morsomt. Han skal gå inn og sånn Vogue, og det er veldig sykt. Det har vært litt i morgen dagen å snakke om disse koronareklamene fra Telenor og sånt, som har vært Ert og spya, ikke sant? For det budskapet... Som ensomhet og å komme sammen igjen. Ja, det er liksom når du kommer fra Telenor, liksom. Sånn fucking ødelegger halve India, liksom. Men du kommer jo ikke fra... Statkraft, sånn at du lager rapper om at innvandrere hinder seg i fremtiden, og liksom samtidig... Du kommer jo ikke fra Telenor, du kommer jo fra Vesterås. Ja, sånn sett. Håndverket, ja. Men liksom... Pengene og moralen kommer jo. Når disse selskapene skal påberope seg dette av... Ja, SAS-reklamen for ti år. Men i USA er det jo enda mye verre. For eksempel, som jeg nevnte i en av de podcastene som vi har nettopp laget, så kommer det noe som Burger King er jo noen nye hovedsponsorer for Mental Health USA. Som har... Du tok den plassen? Ja, og hvem som gir den plassen kan man jo lure på, men... Det er sånn opplest å vite at den typen mat fører... Det er så på nesen at det er nesten til å... Sprite, Frontio, de har valgt å fronte transseksualitet. Sprite, kom igjen da. Vær så snill. Obey your thirst. Og bare gjør seksualt. Og Oreos har jo omfannet mer enn sånn bredere Pride. Sånn som banken i Norge har, Nordea var vel hovedsponsoren. Men da burde jo ringe Bjellos en og annen når disse bokstavlig talt onde selskapene I hvert fall kyniske. Kyniske, da. Ondskap tror ikke jeg så mye på, men kyniske selskapene tar på seg disse hattene, så må man jo begynne å spekulere i motiver. Den beste teorien jeg har hørt til nå er vel mest plausibel også, at ikke at de tjener penger på det nødvendigvis direkte, men at de potensielt kan tape enormt mye penger hvis folk begynner å klager på at de ikke bryr seg om det. Men den trenden, tenker jeg, det er jo den siden, og dette var jo det for eksempel som jeg sa, Peter Amdahl var tidlig ute med å snakke om, appropriasjon. Appropriasjon har jo tidligere tatt litt tid, det tok litt tid før Levitz og Coca-Cola skjønte at de kunne bruke punk-musikk til å selge bukser og brys, men nå går det ut på ett sekund. Du vet, man rekker liksom ikke å snu seg før Sprite arrangerer både... Var det Coca-Cola? Nestle, tror jeg det var, som hadde egne covid-test-senter. Jeg vil ha noe annet, da. Men Sprite fronter... Jeg skjønner hva du mener. Det er amerikanske tilstander, og det er ikke overforbart i norsk kontekst, men jeg ser litt tendensen i offentlig ordskift, at det er mye virtue signaling, og det er mye sånn jeg. Jeg tenker det er sånn, først og fremst, du kan bare spore deg på pride, tror jeg er det første stedet du kan starte å se hvem som kapitaliserer på hele den... den aktivismen og den politiske bevegelsen der, og hvem som bare flagger med regnbøyfarge bare for å få noe kjapt ut av det da. Det biter meg for å gjøre merke til at narkomanene fortsatt er hands off på disse selskapene. Du har enda ikke liksom sånn Reese's Pieces-reklame med folk som sitter og junker. As good as it gets. Like avhengighetskapende som heroinstøtt for øvrig i denne kampanjen mot opioidkrisen. Hva handler det om da, tror jeg? Det er fortsatt... Det er forstøkt, det er estetikken. Folk som setter nåler, det er foreldres største mareritt at barna skal bli... Transer. Jeg tenkte på narkotika. Ikke følge spritreglamen, så er det en drøm. Det er jo ikke sånn at det er mye... Var det det verste som kan skje med barnet ditt? At du blir trans eller narkotikavhengig? Nei, det er selvfølgelig... Legning og sånn, det er helt flott da. Folk har alle mulige legninger. Det er jo å bli rusavhengig, det er jo en tragisk skjebne for både de deler og pårørende. For å være litt seriøst da. Men det er klart at det er estetisk, ikke sant? At Sprite lager noen fargerike reklame med... menn som kleser seg som kvinner og omvendt og masse konfetti og sånn, det er jo fint å se på. Men å lage det samme med narkomaner med masse absesser og sånn, det er sikkert ikke lenge til. Hvem er det som på en måte fra ditt ståsted har gjort det mest for rusavhengige og I den type av kampanjer og støtteaksjoner, hvem er det som har hjulpet Rusehavningen? I verden eller i Norge? Nei, i Norge kanskje. Det må ha nødvendigvis vært Arjen Knudsen som har holdt på med å bruke... Men noen institusjoner eller noen mediekanaler? Institusjoner? Nei, det vet jeg ikke. Medier, kommentatorer? Du kan jo argumentere for at helgevold og larsystemer har reddet mye liv, selv om det er modent for... For rehabilitering hele systemet hans. Men han mistenker kanskje at han ikke vil ønske at noen skal pirke bort i hans mesteverk så lenge han lever. Hvor enn mye lenger det er. Men mediekommutator er jeg veldig siden Ari Knudsen. Og kliniker ble jeg sist sverre eiket. Og det sitter jævlig lang tid nå å si det. Fordi jeg vet jo litt av spillet i kulissen og at det er rådgiverne som har mye med å gjøre. Men Bent Høie har jo vært de rusavhengige selsministeren, må jeg si det. Sa du noe? At Bent Høie har jo vært på de rusavhengige sider som helstid. Unprecedented. Så er det mer personlig å tenke at kanskje ikke han... Fortjener den krediten? Jo da, men det er jo mye rådgivere og statssekretær i bildet og sånn. Men du husker du sa at du hadde vært i FN med han i 2016. Ja. Hvor var det? Det hadde vært 20 år så engasjeres noe som heter Ungas. 20 år? Ja. Det er liksom forrige gang. Gange fem? 2016 var jeg der, gangen før var det Nancy Reagan. 1986? Ja, det var just to do it. 1996, ja. Og gangen for deg var det basically narkotikakonvensjonen når de bestemte at det skulle være på 50-tallet omtrent. Jeg var der som representant, det er sånn ullent da, men jeg var der. Det var vel torkelbrekk i helsedirektoratet. Begynner å bli... Jeg tar i tvett så ringer jeg, men jeg tror ikke vi tar det nå. Er det tiden? Nei, nei, nei. Er det ferget som skal snakke prosjekt? Spør om jeg vil komme på skravlekassen. Gjør du det? Ja. Da går jeg piss i. Det er veldig hyggelig at du er så husfarm her. Du har jo, i det vi kom inn, så tok du det for deg av resten av min lille Diensten-viskeflaske her. Du har vært innom smokeheaden også, og jobbet litt, og nå tok du deg en pils. Det var det du ikke skulle gjøre, men du åpna boksen, og der tok du slurken. Der tok jeg slurken. Det var det vi ikke skulle gjøre, men... Det er ikke moralske grunner til at jeg ikke skal drikke vel. Det er helsemessig, ja. Ikke sånn rus-helsemessig, bare sånn... hva er det heter igjen da? systemet tarmen tarmen skal du ikke kjimse av den er viktig å pleie godt men når du er på Wolfgang Venkøtt så kan du gå fort på Stokkestein vi er bra fordi vi har jo alle snakket sammen før litt på telefon det var som om vi kjente for noen hundre år mye fellesbekjente så har vi vært i samme pizzerommet en gang det er vel det vi kan dra til med bekjennskap skal vi snakke litt om ensomhet eller? ja ja Du har gjort noen podcaster hos Else, du har hatt VG-sak. Hva er det med ensomhet som er nummer én prioen din akkurat nå? Nummer én prio? Engasjementet mitt skriver seg tilbake til mitt engasjement for ruspolitikk generelt, for det henger jo veldig sammen. Sykisk helse, rus, ensomhet, det er det jeg har vært engasjert i de siste fem-seks årene. Mhm. Altså, jeg har vel sagt det meste jeg kan si i rusdebatten, i hvert fall opp mot rusreformen og sånn, jeg har vel sagt litt på tull at jeg melder meg på når det blir en seriøs legaliseringsdebatt. Men ensomhetsaspektet er litt underkommunisert, følte jeg da. Så følte jeg hadde noe å si om det. Så kom korona, og så kom en del opplevelser på personlig opplevelse med ensomhet som jeg har kjent på de siste 3-4 årene som fikk et tilbakefall eller hva man skal kalle det og da ja dette konvergerte med at jeg var på en ruskonferanse i Steinskje med Else Koss som jeg ikke har sett i mange år og vi fant tonen og hun likte min rassment å bli invitert hjem til henne bokstavlig talt for det er der hun spiller podcasten sin og så begynte jeg å rante om det og da ja Da var ballen i gang. Men ensomhet i mitt hodet er kanskje en av de vanskeligste av de aller vanligste problemene som alle mennesker har, og som folk kanskje ikke tenker så mye om. Jeg frykter det. Det er en ting, jeg elsker å være alene, men noe av det jeg frykter mest er å ende opp i ensomhet. Ja, ikke sant? Du har jo barn med en eller annen dame, og dere er sammen fortsatt, ikke det? Hvis hun skulle gått fra deg, for eksempel, Hvis av en eller annen syk grunn samfunnet har en anvending hvor du blir fullstendig cancelet, alle vennene snur ryggen til deg. Får ikke lage podcast lenger. Jeg får touchet det du holdt med. Det er jo isolasjon, utenforskap, det er jo noe av det verste man kan oppleve. Det er jo ikke uten grunn at prostitusjon er verdens helste yrke, for ensomhet er sannsynlig verdens helste psykiske lidelse. Det kan gjette meg til at ensomhet er en trigger til hva enn noe kjipt som skjer etter det. At det er en utløser for veldig mange ting. I hvert fall i ruskontekst er jo ensomhet en sånn kjip høne og egge situasjon hvor ensomhet fører til mer rus og rus fører til mer ensomhet og ikke minst så fører jo ensomhet til overdoser. Både fordi Folk kommer ut av soning eller behandling og får lovet venner å bli kjente og starte et nytt og bedre liv. Når de til slutt sprekker av tusen ulike grunner, som de ofte gjør, så vil ikke at noen skal se dem. Setter en overdose alene. Dør alene. De fleste overdoser skjer uten vittner, som jeg pleier å si. Ja. Så ensomhet er et stort tema, og så kom jo pandemien, og da var det jo mye snakk om det i forhold til pandemien, og det mener jeg er viktig å ha sagt noe om. Jeg har hatt blant annet Einar Øverenge, filosofen på besøk i podcasten i forrige sesong, og Charlotte Haug også. Begge var vel med på debatten og snakket litt om konsekvensene av lockdown og sånn, litt forskjellige perspektiver, men Så ble jo min greie, gjennomfør dette LCKs intervjuet, og ikke minst det klippet som endte opp på Instagram med 150.000-200.000 views, som igjen endte opp med den t-skjorten som P3 lagde grafikken og Else ville gå med, og så var det noen som trykte på det. Så har det blitt denne ensomheten etter lockdown, hvor de som på en måte... Ikke for folkfesten. De som ikke blir ringt. Altså de som kanskje har tenkt, som har vært ensomme hele pandemien, men gleder seg til den er over og samfunnet åpner, og så er det fortsatt ingen som ringer. Det er liksom blitt min inngang til det da. Men apropos lockdown, var du mest irritert over at det ble en lockdown som førte til så mange tilfeller her, eller hvordan vi håndterte lockdown med tanke på ensomhet? Altså, det er jo full oversikt. Jeg forstår vel sånn som at en viss lockdown var jo nødvendig, og så var det veldig ukjent. Det kan jo diskuteres da. Det kan diskuteres. Jeg er jo Vel, mer charterstein enn kom jeg ikke på motstykket, men lotepus. Lotepus, ja. Jeg er ikke noe anti-vaxxer, men jeg hadde sikkert gått i tog i Paris med gul vest. Ja, hvis likene våre hadde sett annerledes ut. Men jeg er nok skeptisk til det Einar Røvringe kaller et ensakssamfunn, hvor vi glemmer... Alle liv er jo på en måte like mye verdt. Vi skal beskytte de gamle mot en farlig pandemi og så videre, men... Hvor går grensen for hvor sterke tiltak vi skal sette inn for å beskytte noen når det åpenbart går på konsekvens både direkte og indirekte. Direkte så går det jo for eksempel på overdosestatistikken under pandemien. som nok med god bevegelse kan argumenteres for at var ganske direkte konsekvens av pandemien. Av mange årsaker ved pandemien og lockdownen for så vidt, men også de indirekte konsekvensene av de barna som mistet veldig mye skolegang og fremtiden deres. Og så sånne ting fra barn som bor i hjem hvor det blir utsatt for overgrep og vold og sånne ting. Gå på skolen er jo det frimundet de får, ikke sant? Både til å komme seg vekk fra et helvete, men også kanskje til å melde fra og sånne ting. De var låst inne, kanskje. Altså, det er så mange aspekter ved det. Så enkle ting som fritidsklubber som stenger, liksom. Ja, det er jo det man forsaker i det midlet av å stenge det hele samfunnet for å prøve å kontrollere noe som ikke lar seg kontrollere. Og tydeligvis, da. Mer og mer tyder jo på at det er... Jeg tror nok det kommer til å bli... Sesonger? Nei, altså at det kommer til å bli et slags bjørn, eller en slags gjennomgang. Nei, ikke sånn landsbykere oppi, det er ikke det jeg snakker om, men altså en slags... Man ser litt på hva som skjedde da, når vi kanskje ender opp sånn som det ser ut som nå, at vi må innse at dette er en sesonggreie liksom, hvor vi blir kvitt det. Jeg tror ikke det kommer til å komme i Norge. Ja. et oppgjør? Nei, det tror jeg virkelig ikke, fordi jeg tror seieren av så få dødsfall at vi kom så godt ut av det og så videre, kom til å tromfe det oppgjøret, og at folk flest er ganske fornøyde med håndteringen, at var lockdown såpass strengt da? Ikke kanskje et oppgjør, men at vi kommer til å se tilbake på en del av de tiltakene som litt for inngripende, og at konsekvensene vi viser blir litt for store. Til neste runde, som er sannsynlig at det kommer nye... ekstensielle trusler i form av virus og andre ting. At vi kommer til å tenke litt nytt, forholdsvis. Men jeg har blitt litt skremt av det som kanskje vi på mange måter er glade for i Norge, at det er ekstremt høye tilliten vi har til institusjoner, til media, til myndigheter. Vi har ikke sett den tilliten bli satt på å prøve på den måten før. Og Jeg sier ikke at jeg skulle ønske vi bodde i Frankrike, eller at vi var det. For der har de jo en veldig dissens tradisjon, som kan sies mye godt om, men man kan si mye godt om tillitsbasert det norske samfunnet. Det norske samfunnet er jo på mange måter det beste. Men akkurat i tiden som har gått med pandemi, lockdown og alt det der, så tenker jeg at jeg synes det har vært litt skremmende å se hvor lite motstemmel det har vært. Og jeg tenker jo kanskje at den debatten med Fredrik Solvang, hvor han ble rettesatt av Bent Høie, når han spurte om maskebruk, og Bent Høie svarte at disse spørsmålene er for farlige til å snakke om på NRK, liksom. Det føltes, jeg vet ikke hvor mange som er enige med meg i det, men det føltes som det var litt sånn, ikke 9-11-aktig, men det var litt sånn paradigmeskiftet. En helseminister som rettesetter en journalist for å stille spørsmål som visst nok holder på å si, som jo er jobben hans, og ikke fordi spørsmålet var dårlig eller irrelevant, men fordi det var farlig. Den debatten kan man jo gå mange veier, men man ser jo dette er jo Dette er jo et større billede da. Ikke minst med disse, hva er det de kaller det nå? Teknologigiganten og så videre, ikke sant? Hvor mye vi skal regulere ytringer på tross alt private plattformer, men samtidig har blitt de store offentlige rommene. Det er veldig vanskelige spørsmål da. Jeg sa vel litt, og jeg tror jeg har sagt det flere ganger blant venner vi kjente, Litt på tull, men litt alvor også. Jeg tror nesten farligere enn både sykdommen og lockdown, og kanskje også vaksinene for de som tror det er veldig farlig, er jo disse nye... Hva kan man kalle det? Disse nye skillelinjene mellom mennesker. Altså disse nye fraksjonene som oppstår. Liksom høyre-venstre side i Norge... Siden etter krigen har det ikke vært et sånt... Med noen selvfølgelig veldig, veldig groteske unntak, som Manshaus og Breivik og sånn, så har vi ikke liksom... Høyre og venstresiden, og selvfølgelig litt med sånn lattelige eksempler, sånn Brummunddal oppgjør og sånn, så har vi liksom ikke... Det er ikke en kontinuerlig farlig situasjon, liksom. At høyre og venstresiden, det er litt en krangel om støttentid, Hegge Storaug og... Er Trædal for ditt eller datt, og så videre, men... Det virker ikke sånn super akutt liksom som det er i andre, for eksempel i USA da, med ord Trump og ikke Trump. Det er splittefamilier og så videre, men jo flere sånne skillelinjer, sånn kamp saker hvor folk deler seg veldig i to, og minoritetene er ikke små nok at det blir ubetydelig sånn typ v-grid liksom. De er så små at det er bare sånn Natt-og-dag-materiale liksom. Men når det heller ikke er 50-50 heller, sånn som vaksineskeptikere, og nå er det mye flere i Frankrike enn i Norge, men altså, når minoritetene som mener noe har et så annerledes verdensbilde enn majoriteten. Kombinasjonen at de er så blodig uenige, og at den ene siden minoriteten blir... relativt sett såpass stor at den på en måte ikke er mulig å la være. Altså man kan ikke avskrive de helt da. Som man kan for eksempel med Vigrid. Det synes jeg er skummelt. Når samfunnet begynner å dele seg opp i flere sånne og gjerne en sånn parallell at det er de samme de står på samme side i forskjellige spørsmål, flere spørsmål. Lockdown Hvis vi tar USA da, men også i Norge så er det mange som oppdaterer Trump, Trump. At det blir sånn to parallelle virkeligheter, hvor folk innbytt tror på det ene eller det andre. At det ikke er noen sånn konsensus i det hele tatt om hva som er, altså, når sannhet virker å bli et umulig begrep da. Det er nesten sånn skumle en både virus, lockdown og eventuelt vaksine for de som tenker at det er farlig. Jeg synes også det er veldig sånn ubehagelig og skummelt når folk er så forutsigbare i sine meninger at du vet at de har egentlig shoppet meninger i lys av et politisk parti, eller altså du på en måte, hvis du er den ene tingen, så kan jeg gjette nesten de tineste tingene på at du har en veldig forutsigbar meningsmodell, og du har egentlig ikke din egen mening, du har bare adaptert det fra et system eller bevegelsen eller miljø du beveger deg i, at du er en veldig lite fritenkende person. Det er sikkert et sånt dårlig tegn at du sånn, hvis jeg kan gjette at du er det, eller hvis du sier at du er det, så kan jeg også gjette da naturligvis at du er mot dette, dette, dette og dette, og det er sånn Det savner jeg litt at folk har litt sånn differensierte meninger at at man forstår At man ikke er enig i alt, og det er sånn at hvis man er 100% enig med et politisk parti eller et partiprogram, da er det et annet kjern der. Det skal ikke være mulig, du stemmer jo som regel på det partiet som resonerer mest i retning av det du tenker er viktigste, din prioritering og politikk, men du er jo ikke 100% enig i et partiprogram, da er du mer eller mer indoktrinert i tankegangen, eller på en måte at... at du, av ideologiske grunner, at du sogner for mye inn til partiet og kalibrerer deg etter på en måte systemet deretter. Ja, jeg har ikke reflektert så veldig mye rundt dette i forhold til norsk partipolitikk akkurat, men jeg tror vi er enige. Jeg tenker at Vi har jo lenge hatt guilt by association at han er venn av Harvey Weinstein derfor vil vi ikke, altså bla bla bla men nå har vi liksom gått et skritt lenger med guilt by association på ideas da, hvor liksom han tenker Breivik er kanskje best eksempel i Norge på det her Det er det gode gamle at vi må slutte å spise. Jeg kan ikke bli vegetarian for å hitle hva vegetarianer er. Det er jo selvfølgelig utrolig. Jeg kan ikke bli med i FPU fordi Breivik var veldig mye. Og det er en skummel utvikling som jeg synes... Norge er jo liksom på toppen av veldig mange gode statistikker og noen senest beste i verden på koronahantering og så videre men den er ekstreme konsensusen som virker å være og mange må motstemme og de få som er blir litt lattlegjort og sånn som Chartersvein han er ikke akkurat Aristoteles som jeg pleier å si, men jeg synes han er en fin fyr som en kompis på en måte han har vært med i podcasten og jeg tror han er et godt menneske da Så er det liksom, det første man går til er bare at, ja, men han var jo med lysglimt på det bildet, liksom. Og da er det ikke mye å snakke om. Ikke sant? Og jeg kjenner Svartstein så godt at jeg vet, jeg vet ikke, men jeg er ganske sikker på at han har ikke gjort seg opp noen tanker rundt hvem lysglimt er, eller hva det er. Altså, Så det har blitt så veldig lett å avskrive. Med den logikken kan man jo avskrive for eksempel Nansen med hans vennskap til Kvistingen. Hvor skal man begynne da? Hvor skal man begynne? Hvor skal det slutte? Hvor skal det slutte, ja. Det er noen som argumenterer med at Maoismen på en måte har... fortsatt eksisterer og er prevalent i Vesten også, liksom, som en ideologi. Og til forskjell fra bare ren kommunisme eller sovjetkommunisme, så er jo magasin ekstremt, forstående at det er veldig fokus på å ta enkeltpersoner, det var jo selvfølgelig det i Sovjet også, men klassefinder og slangeånder og kudjevler og alt det. Og den der syndebok apropos liksom Girard som var nå oppe i debatt på litt av Deikmanns lov forrige uke syndebok begrepet liksom å finne de der enkeltindividene som skal rives ned enten det er i statuform eller i ren menneskelig forstand for å liksom gjøre samfunnet et bedre sted jeg kjøper ikke helt at det er en god vei å gå da mm Hvis vi skal komme inn på det, så var det det jeg snakket med han en tid ute i går, Greg Caruso, som er filosofiprofessor i Australia. Universitetet i Sydney, som skrev til ham to bøkker i en debattbok med Daniel Dennett, som folk kanskje husker fra Atis med Bølgen, med Sam Harris og Dawkins og Dickens. De debatterer frivillig, og han skrev et fagbok om hans syn som en optimistisk skeptikk, hard incompatibilist, som er han som jeg ser ut som etterhvert også. Som ikke tror på frivillige, men som tenker at verden kan bli et bedre sted, og ikke enda opp i kaos hvis en illusion om at vi har frivillig brister. Og det er jo en svær debatt. Frivillig determinisme-spørsmålet? Ja, altså det er litt forbi determinisme egentlig, for han er jo en sånn hard incompatible, det trenger ikke å være determinisme, altså han tenker at selv om det ikke er determinisme, det er sånn nylyset kvantifysisk, altså oppdagelsen av kvantifysikk og sånt, som gjør at spørsmålet blir veldig avansert. Vi trenger ikke å argumentere for determinisme for å slå fast at vi ikke har frivillig holde, bare må se på det han kaller hard luck, som er litt sånn Du velger jo ikke foreldrene dine, eller hvor du blir født, hvilken krig du blir født inn i, liksom. Og du velger egentlig ingenting. Og denne debatten er jo veldig opptatt av seg. Folk må gjerne høre en intervju, og han legger jo, og ikke minst lese bøkene hans, og diskuterer det gjerne med deg også, men bare for å ta det som var relevant i forhold til det vi snakket om nå, han er jo, som meg, godt plantet på venstre siden, og ønsker jo liksom mer økonomisk likhet og et bedre samfunn for alle, hvis du skjønner hva jeg mener. Så spurte jeg om i lyset av den med frivilligdebatten, om at egentlig ingen kan Det har klandres for dårlig oppførsel og i ytterst konsekvens heller ikke roses for god oppførsel. Noe som kanskje også sport finnes litt uinteressant å se på, men han tror jo på at det kan først og fremst føre til veldig, veldig gunstig reform av det juridiske straffesystemet. Men jeg spurte han om han ikke var enig med meg at dette er et venstresidig prosjekt liksom. motsatsen til en frivillig skeptiker som han er, Ronald Reagan, som snakker om å pull yourself up the bootstraps. American Dream. Så dette er jo om noe, og filosofen vil jo gjerne ikke label seg selv i politisk retning, men det er jo helt åpenbart et venstresidig prosjekt, og jeg har spurt ham mye om det, og han egner meg at det vi ser nå på venstresiden, spesielt i USA, men også etter hvert i Norge, er at feilretning også i den forstand da, at det liksom er veldig mye fokus på de snille og de slemme og det er liksom Star Wars tankeganger. Ja, vi har vokst opp med den type dramaturgi da. Ja, vi har jo det. Det er noe vi er vant med å differensiere mellom, og det er jo også noe som gjør dramaverdenen veldig lett. Altså i stedet for å si de gode og de snille, så er det jo handler det mye om protagonist og antagonist. Antagonisten får noe til å skje, og protagonisten må gjøre noe for å få balanse igjen. Det er en mer interessant måte å se det på, fordi god og ond er jo i de på en måte simpleste historier og eventyr, så er det de gode er pure onde, og de onde er pure onde, og det er det mest mest sånn innlysende, sånn at ulvene er ond, og rødhet er veldig god. Hva er rødhet så god? Ja, ikke sant? Med alle interessante historier greier vi på en måte å komplisere det her. Altså bare sånn der... Selv de beste actionfilmene får deg til å tenke bare sånn, ok, men antagonisten her har jo en god sak. Jeg tenker alltid på en sånn, et villeste Michael Bay-filmene, The Rock fra 90-tallet, så hadde jo antagonisten en god sak. De ville, de troen med å bombe San Francisco fra Alcatraz fra der, for å ta det absurd i eksempel da. Og så er det jo, men saken er at han ville bare ha krigserstatning til alle familien som ga soldatene eller sønnesidene i utlandet. Han hadde egentlig ikke noen intensjoner med å kompensere seg deretter. Da var det sånn, wow, fanden, antagonisten er jo egentlig en god force her. Det er faktisk en ting jeg har også vært veldig opptatt av i flere debatter. For eksempel en jeg er opptatt av, som jeg ser på som et personlig forbilde nå. Men Edward Snowden synes jeg med alle sine feil og mangler og russiske pass, er Han har en veldig fin stemme. Virker som en flott person, flott prosjekt. Og så kan vi jo diskutere Assange. Men hans erkenemmelse, eller antagonist, er jo da Michael Hayden, sjef for NSA, når han holdt på. Jeg hørte i en intervju med han, jeg lurer på om han ikke var på Sam Harris kanskje, men som han påpeker, og som jeg synes er viktig å ha i bakhodet når man retter et kritisk søkelys mot CIA eller hvem det er, er jo at de tenker jo at de gjør det beste de kan utenfor verdensforslåelsen de har. Michael Hayden tenker jo at USA er under angrep fra veldig, veldig farlige mennesker som til syvende og sist gitt omstendighetene kan sprenge hele landet i filebiter, og han er innbitt i kampen om å stoppe det, liksom, og så på en måte blir han eventuelt litt trangsynt, da. Og det kan vi dra videre til debatten rundt alt CIA har gjort, og kanskje også i dag gjør, hvis vi skal litt inn på sånne konspir... både konspirasjoner og konspirasjonsteorier, da. Jeg lener meg litt kanskje mer mot det konspirasjonsteoretiske enn Ikke mye, men litt. Jeg tror ikke JFK ble drept av Liao og så, det er alene liksom. Men vi må ikke glemme at de menneskene, selvfølgelig finnes det jo individer i disse etterretningstjenestene som sikkert er psykopater og alt mulig rart, men som en generell regel så tenker jeg at de menneskene som enten styrer seg eller er agenter eller forsvarsdepartementer eller myndigheter, de De vil jo stort sett godt. De tenker jo det selv. De sitter ikke med monokyl og en katt på fanget, liksom, og tenker at de skal ødelegge verden. Jeg kjenner jo mange hardnakkede konspirasjonsteoretikere da. Anti-vaxxers og liksom sånn klassiske nesodden-aktige folk, liksom. Nesodden har fått et stemple der. Ja, det har det. Jeg tuller litt med det, men for jeg er seriøs, jeg kjenner mange nok til å vite litt hvordan mange av de tenker. Og jeg tror noe av det de glemmer av til er jo liksom at ok, kanskje Bill Gates og Soros og sånn prøver å forandre verden da. Si det sånn. Men de glemmer kanskje at i deres verdensbilder så ønsker de å forandre verden til det bedre. Til og med gitt at, la oss si en av de sykeste teoriene stemmer da, som er depopulation agenda 2030 eller hva de kaller det. Selv om det skulle vise seg stemme da, at Soros og Gates sitter med hver sin katt på fanget og en monokyl, så er det jo utifra at en analyse ut fra hva de, deres verdenforståelse, de sitter med noen informasjon om at vi trenger de population. De mener det godt, på en måte. Jeg sier ikke at det ikke finnes folk som, til og med Hitler, har du lest Schirr? Ja, jeg er helt ombord med Takkari. Har du lest William Schirr? Nei. Det kommer veldig tett på Hitler som person, for han var liksom i Berlin når det skjedde og Mussolini og hans stedsøn og Hitler spaserer over gata så nærme man kommer nesten Hitler tenkte jo sånn at han skulle gjøre verden til bedre sted jeg tror man glemmer i hele praten at flertallet definerer hva som har gått vondt og jeg er helt sikker på at Jeg tror ikke mennesket evner å gjøre noe som strider mot det de selv mener er det riktige å gjøre. Jeg tror alle mennesker agerer mot det som de mener selv er den beste løsningen og det beste utfallet. Man skal jo se bort for det gode og det onde. Jeg tror ingen er pur onde. Jeg tror ingen er pur gode. Jeg vil jo ha lagt den helt bort, men jeg tror... Folk sitter, altså jeg tror, sånn som du nevner, sånn som Hitler, Lars Tøy Breivik, tar de verste personene gjennom verdenshistorien, som vi ser på som noe av det ondeste inkarnasjonen av mennesker, som også gode dramakarakterer, de har en inngang fra sitt ståsted, som de mener på en måte, de går ikke mot sine egne prinsippelverdier, de mener at dette her er det beste for folk. om alt fra utverse til menneskeheten, for seg selv, for lokalmiljø, for en rase, for et kjønn, whatever da. De agerer ut fra noe de mener selv er en positiv verdi, en positiv prosjekt. Hvis dette går gjennom, så er det en positivt utfall. Jeg tror ikke mennesker gjør noe som helst negativt for å gjøre noe negativt. Det tror jeg, altså selv ødelegge jorda bare for å ødelegge jorda, fordi så mener jeg da er prosjektet at da vil universet være et bedre sted uten jorda. Så alt du vil som menneske, har et ønske om at du skal skape noe bedre eller en positiv effekt fra der vi er nå til dit vi kommer og det er alle menneskers sin måte jeg tror det verste nesten er sånne folk som Trump jeg vil ikke kaste meg på det forferdelige hylekoret av norske utenrikskonsponenter som bruker all sin tid på å snakke om hvor dum han er er du i tvil om at han vil det beste for USA? Nei, det kan du si, men mitt inntrykk av Trump er jo at han egentlig ikke mener seg det mye i det hele tatt. Han tar et virksomhetsstandpunkt hvis det kan fremme hans karriere. Jeg vil ikke definere hvem er verst og sånne ting, men jeg tenker kanskje at Trump på en eller annen måte sånn sett er verre enn... Ikke i konsekvensialistisk tankegang. Hitler er selvfølgelig verre enn Trump, det er ikke det jeg sier, men Hitler ville noe, selv om det var et forferdelig ting viste seg. Han hadde jo sine quirks også, han hadde jo veldig mye rare... Og åpenbart. Da tenker jeg ikke bare på jødeforfølelsen, vi hadde mye andre rare ideer. En politiker som Trump, mitt inntrykk er at han mener egentlig ingenting. Han vil bare tilegne seg mest mulig makt. Det blir en spekulasjon. Det er mitt inntrykk. Men det Hitler ville er jo ikke så veldig ulikt fra hva skal vi si herledere eller keiser og presidenter og og ha ønsket for sitt folk gjennom historien. Hitler var jo ikke ond mot menneskeheten, han ville bare at sine mennesker skulle komme øverst i... Det er jo helt avhengig av hva du definerer som et godt resultat. Er du utilitarist, så er det jo vanskelig, da må du også være Nostradamus. For det er helt umulig å si... Ta Kina som eksempel da. Mange av dine gjester ville argumentere at Mao var minst så like gul som Hitler. Bare begynne å telle liksom. Og det kan man jo godt si. Han hadde også mange quirks, men jeg kommer inn på at han er en liten hobbyhest jeg har. Men kan det hende at Mao var instrumentell i at Kina har gjort det så bra? Mye som tyder på det. Og vet vi hva fremtiden bringer, kan det være at Kina i den rollen de er nå som en verdensmakt, viser seg å være et bedre maktsentrum enn USA har vært i alle disse årene. Det vet vi jo ikke. Det kan hende. Det er sannsynligvis forsovet ikke, liksom. Men allerede, ikke for å bli highbrow her, men allerede Platon var jo tidlig ute med å problematiserer demokrati da. Hvis ikke alle kjenner hverandre så funker det ikke. Det er en ganske logisk sluttning han har. Hvis ikke alle er på fornavn så er demokrati helt meningsløst. Du ser jo nå at demokrati, i hvert fall det pluralistiske, ikke pluralistiske, altså den dualistiske, kan man si det, topartisystemet demokrati som USA er, du ser at det er utrolig sårbart i en sånn globalisert verden hvor man bare liksom, Russland og Kina kan bare sende inn noe liksom nærmest sånn tweets, liksom, og så faller hele samfunnet sammen. Men i Kina har jeg vært der to ganger, blant annet med Vestland, faktisk laget dokumentar, så fikk jeg et visst inntrykk av at det stemmer jo faktisk at alle i Kina, jeg har ikke møtt alle i Kina, åpenbart, men alle jeg møtte, de ville jo Kinas beste. Mens i USA så er det jo på en måte to lag, da, som gjør en fucking baseballkamp. Og det er utrolig sårbart når det blir en sånn global verden som vi har nå, hvor liksom Det er jo en kamp mellom først og fremst Kina og USA, men også med litt Russland og EU og sånn oppi der. Og da er jo det topartisystem utrolig sårbart. Og hvem vet liksom om... Ok, kanskje Kina vinner den, det ser jo sånn ut, vinner den på en måte... Nå burde det sikkert vært litt vettvert her å snakke for at nå er jeg way out of my depth, som de sier om solskjær på Uniteds fanforum. Men det kan jo hende at det viser seg at Kina vinner den kampen og tar over som et maktsentrum, og at de i går sannsynligvis kommer til å styre verden bedre enn USA gjorde så lenge de holdt på med alt det de gjorde i Irak og alt det, det vet de jo ikke så for å være utilitarist så må den også på en måte være spåmann og det blir jo et helt umulig utfordring så da kan man jo si, kan jo fortsatt hende at det viser seg om tusen år at Magel var egentlig liksom Jesus Dette blir veldig stort da, men som mennesker... I motsetning til det jeg nettopp sa. Ja, faktisk. Menneskers trang til å se nåtid som permanent er egentlig litt interessant, synes jeg, oppi mitt hodet. Fordi alle vi relevante mennesker med relevante meninger som har levd i en periode, vi har alle fra 1900-tallet noen fra 2000-tallet, men de er veldig unge fortsatt. Og det er jo, alle har jo en idé av hva verden er, det er Vesten, det er Østen, det er Russland, det er Kina, det er USA som en supermakt, og sånn kommer det til å være. Sånn her skal verden fortsette å være med visse svingninger og annekderinger og så videre, og kriger og sånt, men det her er verdensstrukturen. Sånn skal den være, sikkert for alt vi vet, to, tre, fire hundre år frem i tid. Det er liksom vår i det av hvordan verden er nå, og hvordan den kommer til å bli videre. Men, og det at vi lever så utrolig nåtiden, hvis du bare hopper tilbake til 1700-tallet, til 1400-tallet, til 1000-tallet, det er ikke så lenge i menneskeheten, så lenge siden, hvordan verden så totalt annerledes ut. Og det store tanken der, tar jeg helt tilbake til oss som mennesker, når du sa, nå går jeg tilbake til deg, til... Hva du problematiserte, jeg tror du sa i en podcast at vi problematiserer, du tenker mye mer på problemer du har nå enn for eksempel ting du har gjort tidligere, at du problematiserer nåtid, hva burde jeg sagt det, jeg burde ha gjort det, jeg får angst av disse tingene her, at nåtiden påvirker oss mye mer enn alle de valgene vi har gjort i fortiden og hvordan det så ut da. Hvis det ga mening da, at vi vektlegger nåtiden alt for mye tankeenergi og mening. Altså på en måte, men hva som har skjedd før oss, og enda før det igjen, og hva... At nåtiden er på en måte en slags liten drug da, eller hva skal jeg si? Hvis det er mulig å putte på flere femmer enn du har gjort nå, så putter du på enda en, for dette er jo faktisk noe jeg har sagt med Tore Sagen en del om. Så det var et året resonemang? Dette treffer meg veldig, for dette er jo det som vi har funnet ut til å hvert, at det kalles for Compernicus Kompleks. La meg google det, nå som jeg har telefonen. I alle dager. Har jeg touchet ubevisst inn på Kopernikus sitt kompleks? Nei, men dette er veldig spennende, skjønner du. Som jeg synes så mange ting er. Altså det er bare snakk om nåtid og fortid? Ja. Altså Kopernikus-paradox er det. Kopernikus... Jeg er spent. Det spiller ingen rolle om det er kompleks eller paradoks eller hva det er, men... Jeg er mest spent på om det er å få ut den kaffen her igjen, da. Jeg burde ikke drikke kaffe. Å, fy faen, det var mørkt. Ja, Compernikus-kompleks. Så vidt jeg har forstått det da. Og her burde du sikkert hatt Neil deGrasse Tyson og noe andre enn meg. Jeg er en narkoman som sitter her og mener ting om Kina. Enda bedre. Ja, det er i alle fall for narkomaner som mener noe om Kina. I alle fall for kinesiske narkomaner som mener noe om Kina. Hun ene er en tyvete, jeg var en narkoman. Men nei, nå skal jeg ikke tulle. Men Compernikus-kompleks er jo nettopp det du sier at vi er fikserte på at vi er i senter av tid og rom. I alt for stor grad. Jeg er ikke noen ekspert på dette, det er det helt at. Når jeg ble kjent med begrepet, så ga det så veldig mye mening for at det er mye annet jeg har diskutert. Blant annet med Tore Sagen, at vi når disse husene i Gjerderum faller sammen, så er det det viktigste som har skjedd. Ikke bare for de som bor der eller kjenner noen, men til og med folk som foreldre til kjæresten min på Sørland som ikke har noe med å gjøre, så er det liksom det er senter av gravitasjon da det gjelder også selvfølgelig rom men ikke minst tid vi tenker at vi er de viktigste åpenbart jeg er den viktigste personen i mitt liv det sier jo seg nesten selv men vi som lever nå denne perioden er så viktig og det fører til veldig mange blind spots og biases tenker jeg da så det som jeg og Tore Sagen diskuterte var jo det at vi ønsket en avis det er litt morsomt for dette her er Det blir litt enda en digresjon, men det er jo litt tematikken, Gjernem, når jeg blir invitert til steder. Det leder tilbake til en kinesisk diktsamling som jeg ga til Kjærsbøntejul av en 300-tallspoet som heter Tu Fu med et etterord av Georg Johansen, hvor han skriver noe som jeg synes er helt fantastisk. Skal jeg se om jeg husker den nærmeste ordet. Jeg har bytt meg ut på den halsbrekkende... Oppgaven er å oversette kinesisk litt riktig norsk, og det burde nærmest vært ulovlig. Selv ikke Ezra Pound turte dette, han takket visst nei til noen linjer. Men på den andre siden, Aftenposten, dette var på 60-tallet, Aftenposten kommer ut hver kveld, og Dagsnytt ruller og går, mens Tu Fu og den poetere hans størrelse Det er 2000 år mellom hver av de. I min verden, og det var liksom hans forsvar for å begi seg ut på det og oversette kinesisk lyrik uten engang kunne kinesisk. I min verden så burde VG komme ut hvert 2000 år, mens Tu Fu burde trykkes hver dag. Og det ledet meg til en tanke om hvorfor aviser er sånn som de er i dag, og det var det jeg diskuterte med Sore Sagen, at vi ønsket oss en avis med, og igjen da må man være både utilitarist og spåmann, men aviser hvor det som faktisk har mening, altså det som betyr noe, både nå og i fremtiden for mest mulig mennesker, skal stå i avisen på en måte, og allerevel stå på forsiden. At det liksom skal være en slags AI som styrer det, og det er jo takk for meg. Det er jo ikke rett vitenskap hos erhverdere. Nei, men at det som faktisk er viktig står på forsiden, og så det som er nest viktig står på side 2 og så videre, liksom, og at ikke bare, at avisen faktisk skriver om det som betyr noe per definisjon, liksom målt utifra noen algoritmer som er helt umulig å Men hvertfall strekke oss mot det da. For nå er det jo sånn at, det er jo ikke sånn at, hvem var det som sa det? Jeg husker ikke, men for eksempel krimisjonalistikk, det er drap, liksom. Tom Hagen, ta det som eksempel da. Det fylte jo forskjeller og aviser i månedsvis, som ikke er årevis. Det er jo helt irrelevant for folk flest. Det var noen som sa, jeg husker ikke hvem, men drap er jo I aviser er jo stort sett egentlig bare nyttig statistisk materiale for fremtiden, på en måte. Det er ikke noen nyhetsferdige utover det. Tom Hagen var jo veldig rik, og det var mye mystiske omstendigheter, og det var jo spektakulært og sånne ting, men tross alt så er det jo helt ubedydelig. Hva er det som burde stått på forsiden av en sånn avis da? Da kan man jo begynne å tenke høyt selvfølgelig, men hva er det de siste, ok, la oss si siden 11. september da, eller de siste 20 årene, hva er det som egentlig har vært Breaking news, for å bruke det begrepet. Men hvorfor skal ideen av en avis eller en tidsskrift være at Det er riktig informasjon som står på forskjell. Nei, det er ikke riktig. Det er ikke presist å si riktig informasjon. For det er jo selvfølgelig en annen debatt. Fake news og hva som er riktig og hva som ikke er riktig. Men relevant da, hva som faktisk er at de tingene, de hendelsene som faktisk viser seg hundre år etterpå faktisk hadde en stor betydning. At de skal... at det er det folk skal bli opplyst om, og ikke alle mulige slags irrelevante hendelser. Det er synd å si at drap er irrelevant, men det er jo det for alle andre enn de pårørende. Utover det selvfølgelig at det er en veldig interessant statistikk i ettertidens lys selvfølgelig. Alle mulige hendelser kan jo bli interessant som statistikk, men Hvis du tar på deg for en djevelsallokat på det, så er det jo bare sånn, ta et drap, det er jo ingenting som er mer definitivt til det, så på en måte du kan, er det noe du kan snakke om hundre og rett på, så er det faktisk den personen døde, eller den personen drepte, den personen. Så det er informasjon som på en måte er ekstremt lindig og overførebart til senere tider, så er det jo å få den riktig, eller skal vi si, den Det mest relevante informasjonen som bør kunne leses om 100 år og ha en dybden mening, det er jo det meste som skjer i vår liv, er jo støy. og livets oppgave er jo på en måte enten å leve i støyen og det er jo også kanskje det hyggeligste livet er jo å leve i støy og bare å kose seg med støy ja, men det er sånn kose seg med støy det er jo det beste unektelig det beste livet 1% er jo et signal oppi støyen og på en måte hvis du skal hele tiden jage signalet Det er kanskje de mest miserable menneskene du har i din omgangskrets som jager signaler som tåler å leve og nyte støyen. Jeg liker at du bruker støy og signaler, ikke som du har vært borte i en... bare kule folk. Nei, men dette her er bare, dette er jo signalen vår. Da kan man jo sidestille, skal vi danse med Vegard? Det er det jeg mener. Da kan vi bare innsette at det er underholdning. Hvis målet er å bare leve mest mulig støy for å overleve hverdagen, så det er greit. Men hvis målet er å opplyse befolkningen, så ville jeg håpet at man kunne hatt I Georg Johansen sånn da, dagspresse eller ukespresse, eller hva man kaller det, som faktisk skriver om det som betyr noe. Og da kan man begynne å tenke på hva er det som faktisk har betytt noe. Det er liv og død da. Ja, det er liv og død. Det er det som titter ikke sånn med populærkulturen og sånt. Liv og død er jo... Det er jo ikke drap som har mest påvirkning på liv og død i nyttårskonsumt, for da snakker vi om mange menneskers skjebner, og ikke bare... Sånn som Einar Øvring sier da, det mest viktigste målbare er jo kanskje... antall år levd, på en måte. Skjønner du hva jeg mener? Ikke hvor mange som dør, men hvor mange år som blir forkortet. En rusavhengig dør jo 20 år tidligere enn en normal person. Da er det 20 år. Og så begynner å regne med sånn, ikke bare på antall. Hvis 1099-åringer dør, så er ikke det det samme som at 1020-åringer dør. Men det er et litt sidespor, da. Men Hvis målet er å ha en opplyst befolkning, så tenker jeg at man kan reflektere litt mer rundt hva som er relevant. Og igjen, da må man jo være utilitarist og svåmål på en gang, og det er jo selvfølgelig umulig, men man kan etterskjeve det litt mer da, kanskje, i mediene. Og det er kanskje det podcastet kommer inn da, med litt mer lange... La oss bare ta de siste 20 årene, hva er det som har vært de viktigste hendelsene? Men det vet du ikke før om 100 år. Man kan ta de intervaller. Nå har det gått 20 år siden 11. september. Vi vet litt om hva som har vært viktigste de siste 20 årene. Så vet vi litt mer om hva som har vært det viktigste som har skjedd siden krigen. Så vet vi enda mer om hva som har vært det viktigste siden Jesus tid. Men la oss bare forenkle oss med de siste 20 årene da. Hva er det som har vært de viktigste hendelsene? Dette er en veldig gøy øvelse, egentlig, for dette er veldig point of view. Min første gjetning da, jeg går jo ganske utenfor boksen her da, jeg tenker sånn, vi har sendt ut noen sonder, og hatt noen raketter der ute, og Elon Musk har gjort disse tingene. Det tenker jeg på en måte er, tromfer alt av, skal vi si, globale events av innenfor terror, krig, uenigheter og stridigheter mellom nasjoner og folkeslag på jorda. Om 500-1000 år er det bare Takket være at vi oppdaget dette i romfarten, så kom menneskeheten seg dit. Det er jo hvordan menneskeheten beveger seg. Det er jo det som blir kuriositeter og underholdning for oss. I vår tid er jo de store slagene. Hvem som vant krigene, hvem som fikk ført genene sine videre. Vi gjør det her til underholdning. La oss ta siste hundre år, for det er jo litt mer relevant. Det er jo helt rett at det er spørsmålet på hvilket perspektiv man har. Man kan jo i ytterste konsekvens si at MDG er det mest miljøuvennlige partiet som finnes, fordi deres politikk fører til at vi klarer å leve på den planeten på en bærekraftig måte, og det verste for planeten er jo mennesker. Det klore å snakke da. Hadde alle menneskene dødd, så hadde det jo vært beste for dyrerik og planterik som har blitt og planeten som helhet. Så det spør seg helt på hvilket perspektiv man har på hva som er målet med verden. Men ok, la oss ta for diskusjonen så vil jeg si at mennesker menneskers frihet og livskvalitet og antall år de lever er gode mål da. Så hva er de viktigste tingene som har sett de siste 100 årene eller 20 årene eller hva som helst? Bare ting som har blitt... Jeg kan ta ett eksempel da, Patriot Act i kjølvannet av Irakkrigen. Vil jeg påstå er et En veldig stor event som burde fått mye presse i forhold til hva det fikk. Snowdens avsløringer. Det er de siste 20 årene, da. Krigen mot narkotika med Nixon. Men altså, det som har med... Men selvfølgelig hvis vi går på vitenskap, realitetsstorien, jeg tror ikke det var på forsiden av VG hver dag akkurat, liksom. Nei, men informasjon har jo en... En egen... Ja, en annen ting som jeg bare... Dette har jeg sagt i en annen podcast, og det tror jeg folk kanskje ble prosessert av, men hva var egentlig det viktigste med andre verdenskrig? Var det Holocaust og alt det der? Alle disse grusomme tingene og slagene og sånn? Nei, kanskje ikke. Kanskje det viktigste var Nuremberg Trials, hvor det ble nedsatt at aggressiv krigføring er stridet mot... internasjonale lover. Kanskje det var det viktigste, viser seg å være det viktigste. At liksom, andre verdenskrig ble det siste gang en stor nasjon gikk til aggrikrikføring mot en annen på grunn av den rettssaken. Men det er igjen da, point of view da, altså på en måte det var bra for oss at tyskerne ikke vant, men det hadde sannsynligvis vært veldig mye bedre for italienerne, japanerne og tyskerne hvis de hadde vunnet andre verdenskrig og kunne definert liksom historiebildet da. Og det var ikke mye til for eksempel i Kalengrad eller hvor tyskerne nærmest overrumplet russerne men satt fast i Hjørmars på en måte at historien skal... Hvis Stalin ikke hadde vært så jævla starr og bidratt på Østfronten, så kunne, ja, ikke sant? Nei, ja, på Østfronten. Den så viktiske Østfronten, altså. Men for vår idé av vår historie, og at vi var okkupert, og for Vestens framgang etter 2. verdenskrig, så var det jo åpenbart et godt utfall at nazistene, eller skal vi si nazistene, italienerne, japanerne, hvem andre som var støttespillere, husker jeg ikke, men at de ikke vant den krigen. Men altså, hvis de hadde vunnet den krigen, så kunne man jo da, for vårt ståttes, så var det sånn, hvorfor har vi ikke fått verden til et bedre sted etter 2. verdenskrig som den Axis of Evil vant da? Nei, man kan jo argumentere med at det at vi vant krigen førte til globalismen, som førte til en hyperkapitalisme, som førte til... alt det vi ser nå, liksom, av hjemløse og opioidkriser og liksom, de demokratiske siden på en måte vant. Hvem vet hva Himmler og gutta hadde funnet på hvis de hadde vunnet? Hvordan ville Europa sett ut en dag i dag? Også hvordan ville ting vært verre? Altså, for hvem da? Ikke sant? Altså, det er jo mange nasjoner og folk slags som ikke var berørt av 2. verdenskrig også. Nei, jeg... millioner av mennesker. Det blir jo et så sykt tankeeksperimentaktig, men først og fremst etterlyser jo bare at mediene generelt skal ha litt mer refleksjon rundt at det de putter på forsiden skal ha relevans for flere enn akkurat de det berører der og da, eller et klikk. Har vi ikke litt for store forventninger til hva et kommersielt mediehus skal servere oss av nyheter. En ting er at vi forventer at vi får tilbake en statlig aktør som er RK, hvor man faktisk som en lisensbetalere og så videre kan forvente en viss objektiv journalistikk og så videre, men at man skal forvente noe som helst som en leser eller bruker av et moderne mediehus, synes jeg er litt puss i at man skal Nå lurer jeg på om det er breaking news fra fotballens side her. Er Ronaldo til City? Var det City? Er det ikke det da? Ikke United? Nei, skal vi ikke til United? Apropos nyheter, så bare her snakker vi om ekstremt viktige ting. Ja, men altså Ronaldo transenderer alt. Hold ordet. Nei, man skal til United i sluttforhandling med Ronaldo. 35 minutter siden. City? United. United? Skal han til Solskjær? Glem alt jeg sa. Nei, men det var jo litt... Den podcasten kom jo ikke viktig. Dette blir ikke nyhets... Men dette kommer til å stå seg om 100 år. At han dro tilbake til 90-tallet, hvis jeg kan skjønne det. Ja, men det er jo... at verdens tidnes to beste fotballspillere skal bytte klubb free transfer, mer eller mindre nesten jeg hadde jo håpet at de skulle være i samme liga da, men fuck it, den bryr seg fotball har mistet sin skjerm for lengst siden nå er det jo bare flekk opp penger og se store matchene det er bare å si hva fotball er du er interessert i gaming, ja ja For å dra det litt ned igjen. Skal vi dra på gaming-eventyr? Gamer du? Jeg hadde en fyr her som jeg diskuterte med. Når var det vi alle dager gikk fra å være data-nerde til å bli gamere? For meg er det litt sånn å være linjedommer til å bli assistentdommer. Vi har begynt å kalle det noe nytt. Jeg synes jo på en måte det der gaming-greiene har dratt litt for langt da, som noe positivt. Som det sosiale, multiplayer... gutter får møte jeg bare sånn det er litt for mye gladstemning konsensus på at gaming er en bra ting partiprogrammene florerer over at e-sport må satses på nå sa jo Erna noe ganske skarpt mot gaming da vi burde heller bare stenge det jeg tenker at det er litt sånn gaming det er litt sånn som rusdebatten til syvende og sist også sånn for å gå tilbake til høytforløpene igjen så går vi kjapt frem og tilbake her liksom, men som Porforia Diaz sa i sin tid som var en av gerardsene i Mexico da Poor Mexico, too far from God too close to the US som egentlig bare betyr at De deler en enormt lang grense med verdens største forbrukemarked for narkotika. Du får ikke folk til å slutte å ruse seg. Og etter at datamaskinene kom, så får du ikke folk til å slutte å game heller. Det er litt forskjellig greie. Jeg hadde ikke trengt å sitere Meksikos president for å si det. Som en glad gamer selv, som har vokst opp med 286 PC fra 1987-1988, jeg husker ikke helt, hadde firefarge CGA-skjerm, vi snakkes, 20 MB hardisk, 1 MB minne, vært med hele reisen oppover der til jeg ga meg på midten av 2000-tallet, Og det jeg tror er den optimale tingen rundt med gaming er den sweet spoten at du på en måte kan finne sted hvor du både lærer av, skal vi si, IT-verdenen, at du lærer om hardwaren, at du faktisk spiller spill som gir deg noe, at det ikke bare er med gamingverden og spillverden nå, at det er så jævlig hardcore konsum. Det var noe som ble innført, eller skal vi si, beskapt med World of Warcraft. Og det helvete skreiene der med det der at jo mer timer og ting du bruker inni universet der, jo mer belønnes du av hele systemet og måten det er skapt på. Og det var jo ikke det, skal vi si, for å bli nostalgisk og romantisk, for de gode gamle dataspillene ga deg nesten en opplevelse i form av en film eller på en måte en historiefortelling hvor du interagerer underveis, mens nå er det et slags mye mer fokus på å putte inn timene i det. Gjerne putte inn noe ekstra dollar i buy-in i greiene. Det å være gaming-industrien nå er mye mer åpenbart mye mer kynisk, men jeg tror det er mye, mye verre for unge, hva de faktisk legger ned av tid og energi, på en måte hva de får av output bak igjen, tror jeg er svært lite da, i forhold til hva det var. Jeg hører og sier, jeg tenker at valget står litt for unge mellom gaming og sosiale medier, og da tenker jeg gaming stort sett. Men det kommer helt an på hvilke spill det er da. Absurd dilemma da, å sette opp... Skjermtid er jo det som er et stor issue nå, ikke sant? Da setter du skjermtid som at det er problemet. Ja, men det er det. Det ser jeg på nøvøen min og i faglitteraturen. Du velger om du vil se på det anekdotisk eller empirisk. Mhm. Skjermtid er det, det er jo som Tristan Harris. Som er problemet? Ja, det er jo den nye nuclear arms race, kampen om folks oppmerksomhet på skjerm. Og da tenker jeg at det er litt pest og kor, men jeg tenker gaming stort sett er bedre enn sosiale medier. For det første er sosiale medier, selvfølgelig har masse positive konsekvenser, potensialet til alt mulig rart, men for unge da, hvis vi holder oss der, så tenker jeg at gaming, for det første så Så lærer du i forhold til noe, det finnes jo mange dårlige spill, men også er det det der sosiale aspektet som ikke, ja det er jo selvfølgelig en konkurrans i kultur der også, men det er likes-drevende sosiale medier kjører liksom, spesielt for unge, og med TikTok og sånne ting så blir det jo fokus på, nå høres jeg som en sur gammel sosialmedisiner a la P.K. Kjøler, men kropp. seks og utseende og sånne ting som ikke, selvfølgelig finnes det ikke dataspill som også bygger opp under det, men hvis jeg må velge, hvis jeg hadde barn da, måtte velge mellom å bruke ni timer, eller hva det er som er i noen snitt det, i døgnet på Instagram, eller et kult dataspill. Og da er det selvfølgelig forskjeller på sosiale medieplattformer, det er forskjell på dataspill, men jeg tenker det er mindre forskjeller, de sosiale mediene er mer like i i lyset av de negative tingene at det er drevet av likes persuasive design jeg vet ikke om du er noe inni DJ Fogg og alt det der men igjen da og det er også ganske individuelt hvem som er primet for for eksempel Enkelte personer er ikke primet for å spille åtte timer Warcraft hver dag, mens noen andre er veldig primet for å få et nedtrykt sinn av å se at man må kjøpe seg noen nye puter og klær på boost. Det er ikke på stell. Jeg ser på dette her. Ida Åhlen, som er sosiale medieekspert, slo fast at det er bare de som... har en tendens til å sammenligne seg med andre som får negative konsekvenser av Instagram. Som bestikker alle, liksom. Ja, bestikker alle. Bortsett fra henne, eventuelt. Eller jeg vet da faen jeg. Men jeg tenker at sosiale medier er en sånn der... forsterker rett og slett amplifier altså selve det instrumentet jeg tror jeg får veldig mange negative ting blant annet The American Dream Pull Yourself Up To Boots alle kan bli en influencer liksom alle har Ingeborg Sennesett som liksom bare anorektisk og så nå vinner NTB språkpris og mellom der så har det jo vært enormt mange oppturer og priser og røde snorer som skal klippes liksom alle kan det hvis de bare jobber hardt nok liksom og skriver bøker om spisforstyrrelser og ikke for å underminere hvor viktig det er å sette fokus på det og hennes historie og alt det der men liksom det er ikke sannheten da de aller fleste enten de er for tynne eller for tykke eller for stygge eller hva som helst ender ikke opp som Ingeborg Sønnseth, eller Linnea Myhre, eller hvem enn det er av disse, eller meg da, som har overgått hardship for å få en plattform. De fleste ender opp med 0 likes, eller 1 like, mens i gameverden så kan du, du kan ende opp med å leve av det, eller så kan du ende opp med å få masse venner, eller så kan du ende opp med å bare ha det gøy, og så selvfølgelig kan du ende opp som Breivik, men jeg tror ikke... Bård og Båka-spillingen hans hadde så stor betydning som for eksempel folk som Siri Gullestad og andre sånne dinosaurer. Ta alle personene du har nevnt nå da. Og så fellesnevner der er jo at På godt og vondt så har de lagt ned timene. Du har lagt ned... Altså, det kan godt se ut at du legger ned timene bevisst eller ikke bevisst, men på en måte timene som du har lagt ned i din mediekarriere, alt fra tryggkontoret til podcaster til kronøkker og alt mulig sånn, har jo ført oss til at du og jeg sitter og snakker her nå. Og at det på en måte... at vi begge sitter her, at jeg har puttet timer ned i podcasten her og jobbet kvelder i to og et halvt år på rad for å klippe til Instagram-videoer og YouTube-videoer. Mens noen journalister sitter og skriver på nettene og bruker all sin tid for å bli en kjent journalist. Og så er det sånn desto også på en måte hvis du putter alle timene dine inn i for eksempel gaming eller noe så får du også en desto negativ effekt av alle timene du putter. Hvis du er på et misterabel sted, eller på et godt sted, eller på en måte at du har havnet på et sted, så er det sannsynligvis, som vi har lagt merke til, som er veldig eksponert i positiv eller negativ forstand, så har du sannsynligvis puttet enormt mer energi og tid for å havne på det stedet, om det er et dårlig sted eller et godt sted, eller hvor det er. Så jeg tror rett og slett at At det man bruker enormt mye ressurser og tid på nå, kan sende deg helt i periferen av det beste og det verste. Og det er jo det åpenbart at både du og jeg er jo ekstreme på mye av det vi driver med. Men hadde vi hatt faste jobber og et mer A4-liv, så hadde vi begge møttes på et mye mindre arenanivå, både interesse- og eksponering-messig. Møttes på vannkjøleren? Ja, ikke sant? Men bare noe sånn der hvis du havner virkelig på en måte og kaster vekk livet ditt på gaming som jeg tenker sånn, hvis du bruker 8-9 timer på Warcraft da. Jeg har kastet bort mye tid, ikke på Warcraft, men faktisk et spill som er basert på Warcraft sin lor. Lore? Lor? Hva heter det på norsk? Hearthstone? Jeg er jo sånn type gamer som har fått dårlig motorikt å spille noe annet enn rundebasert. Og det ville du aldri fått hvis du ikke hadde puttet tiden din inn i det. Men jeg har ikke fått noen ting ut av det. Nei, men på en måte konsekvensen av det, for de som har kastet vekk mer tid enn andre, de har jo lagt timene ned i og har faktisk endt opp med å kaste vekk mer livsidigheten. Men jeg kan si det på den måten da, for å dra det ned på et veldig, veldig kjedelig nivå. Altså, jeg har jo høne av igjen, men rus og psykisk problemer. Så jeg har jo hatt behov for volume i alle ledd, på en måte. Både bokstavlig talt volume, men også alle andre former for safe spaces, holdt jeg på å si. Ikke til... Ikke misforhold meg, ikke sånne safe spaces som jeg leser om på amerikanske universiteter. Husterom, da. Som ikke er roin. Og hvis jeg bare skal sammenligne for eksempel Facebook med Hearthstone, som er det spillet jeg spiller. Begge deler er utrolig mye bortkastet tid, men vi har spillet Hearthstone, som det heter. Rundebasert tradable card, altså basert på... Det er en blanding av Magic the Gathering og World of Warcraft, egentlig. Magic the Gathering-systemet med World of Warcraft-lukken. Versus Facebook, begge deler har jeg brukt enormt mye tid på. Facebook, Instagram, bla bla bla. Men... Facebook og det har jeg jo brukt masse tid på, og på en måte til synligheten har jeg fått en pause på en måte, men kjent på i ettertid at det har gitt meg mer angst for hva folk syns om det jeg legger ut av... Det har nesten bare hatt negative konsekvenser sett under ett. Selvfølgelig har det vært visse ting jeg har fått spredt, og kronikker om ruspolitikk og sånne ting, men likevel. Mens det dumme dataspillet, det har jeg kastet bort mye tid på, og kan være litt sånn, fy faen, jeg har kastet bort mye tid på det, men det har tross alt gitt meg ro der og da. Så jeg har valgt bort sosiale medier for gaming, og det får bli nesten stor... før siste tidspause og røykepause før vi går tilbake og finner en avrunding. Nydelig. Nå har vi den spennende, jeg vil si i podcasten var den spennende utfordringen at nå har vi kun 40 minutter på oss til å levere en ordentlig finish på denne Jeg vil si alt i alt en veldig god podcast. Ganske herlig og kaotisk. Vil jeg gjette meg frem til. Jeg heter det som hører på. Jeg aner ikke hvor lenge vi har holdt på ennå. Det har vært mye pauser her. Men her da, hva vil du snakke om? Jeg tenker at hele det sakskomplekset med addiktologi og kartselskapet Og jeg har vært en del av det. Jeg gikk jo undercover i den sekten som er adiktologi. Det skal vi snakke om senere. Og i den kartselskap. Adiktologisaken ble jo henlagt. For jeg Hjernevask er vanskelig å bevise i norsk rett. Men karselskapet saken ruller går, og jeg er jo et av hovedvitene, så jeg tenker at når den skal opp i lagmannsretten, så kommer jeg gjerne tilbake og snakker om det. Rett før eller rett etterpå. Hvis ikke du blir funnet i en sånn glatt... For vi kan ikke bruke 40 minutter på det. Nei, ikke sant? Det er andre ting også studenter er ute, som vi må ta senere, men her er et par alternativer da. Empatimuskelen Hater NRK Norsk humor 2021 Ironigenerasjon Vi kan jo ta A og C Empatimuskelen og norsk humor Let's go Det er du som bestemmer La oss ta Norsk humor 2021 Så avslutter vi med Empatimuskelen, den får plass hvis den vil Men ja Hvordan står det til med norsk humor 2021? Jeg aner ikke Føler du det? Nei, jeg føler ikke det. Men inntrykket mitt er at... Hvem ler du med, og hvem ler du av? Louis C.K. Norsk humor? Norsk humor, ja. Finns det? Nei, jeg føler ikke det. Jeg var en del av et game for ti år siden. Siden da så vet jeg ikke så veldig mye om hva som har skjedd. Mitt inntrykk er at Det har ikke skjedd så veldig mye. Det er vel... Hvem er komikervennene dine? Vennene? Jeg har ikke så mange venner igjen. Komikerbekjente? Det er jo Hasso og Øyvind og de som jeg gikk på Vesteras med som jeg jobbet mest med. Mhm. Jeg vet ikke om du kaller det Selser en komiker, men... Det har jeg sagt flere ganger. Det er morsomt i hvert fall. En av de beste stand-up-nummerene jeg har sett noen gang var på Krappa på Park, tror jeg. Parkteater i Oslo. Og da var Selser og hadde en bare sånn adlib stand-up-session. Ja, for jeg har øvrig en Ghostwriter stand-up for han en gang. Han skulle stille opp for å stille begge hans, men han var på latter. Jeg vet ikke om han var det samme setet. Nei, det var ikke på latter. Men kul å kjenne parfy med. Ja. Nei, det her var bare sånn at han gjorde bare en one-off, tror jeg, på Parkteatret, hvor han bare kjørte på med hele LA og kokain-greiene og bare ga faen med. Han er jo en av de morsomste derifra. Ja, fy faen, det husker jeg den dag i dag. Nei? Norsk humor 2021? Nei, jeg vet. Det lille jeg vet, vet jeg ikke om jeg har å si om heller. Men så vidt jeg har skjønt, så er det vel Herman Flesvig som er den store nå. Og det er ikke bare parikk og dialekt, liksom. Den er valid, men jeg synes jo flere karakterer, han spirker jo borti noe som er litt interessant. Ja, for eksempel, jeg vet ikke navnet på det her, men på første gangstjenesten, hvem er det som tør å greie å gjøre narr av, skal vi si, norske norsk innvandrer, nei, hva var det jeg sa? Innvandringsspråket, eller på en måte skal vi si i mange grad bedre ord, kebabnorsken da. Eller også alt fra... Der har jeg morsomt, allerede har jeg morsomt å si. Ja, men den karakteren der på en måte kritiserer jo, uten å kritisere, den kritiserer jo det norske unge gutten som prøver å appropriere innvandrer-språket og være en innvandrer av så på en måte sånn jargong og... Er du ironisk nå, eller er det? Jeg er litt ironisk. For det første, når du er så mye i russbaning som meg, så er jo kebab-norsk lingua franca. Så for det første synes jeg ikke det lille jeg har hørt er så jævla spot on akkurat. Hva mener du med det? Altså at du ikke er spot on, eller at du ikke ler av det? Nei, jeg ler ikke. Det er jo hovedproblemet. Men nå har jeg ikke sett så mye da. Men den kebab-norsken som faktisk er der ute, blant folk i rusbehandling og andre steder jeg omgås, den er jo morsommere enn paradinen, synes jeg. Du har sett for mye real life shit til å... Jeg har snakket for mye kebab-norsk selv. Så her har man flest vekt. Det er ikke... Det er ikke vaskt nok. Jeg har ikke sett nok, altså. Det kan hende det er dritbra. Jeg synes jo definitivt, jeg tror... Det er ikke åpen post, liksom. Semi-subjektiv, semi-objektivt. At det er vår tids Espen Ekpo, tror jeg han er. Ja, og det sier det meste. Ja, du er ikke en Espen Ekpo-fan, eller? Nei. Det er greit liksom, men det er ikke det er liksom, ja, nei det treffer ikke meg på samme måte som Louis CK og Ricky Gervais liksom. Nei, Louis CK er også en av mine favoritter, men er det da Det er liksom parikk og dialekt for det meste da. Det er jo sånn Det føler jeg 100% på. Men Norsk Humor 2021, altså er det rett og slett er det ingen komiker som tør eller er særlig Skal vi si går på, altså ikke kødde med andre kjendiser eller seg selv, er det veldig få av dem som faktisk har den gode gamle brodden da? Min kunnskap er jo limitert, fordi jeg følger ikke med. Jeg ser gamle ting om meg, jeg ser det off i som min. Men jeg har litt mistanke om at det er en blanding av at folk ikke tør, og at, la oss Ha det beste Sammenlignet med det beste da Som er åpen post og tastepriv liksom Som jeg når jeg gikk på videregående Og vi paroderte Paradiene deres i store fri liksom Så de Bård og Harald hadde jo mye referanser Og kunnskap liksom Og det er Det synes jeg er det viktigste om norske komikere som er populære i dag. De har ikke så bredt referansegrunnlag, og da blir det, hvertfall når du begynner å nærme deg 40 som jeg, så blir det fort litt kjedelig da. Nei, men den kebab-norsken er dritkul for veldig mange, men for meg som på en måte har vasset i den sausen, på Nintendo i årevis, så blir det hverken skarpt eller interessant. Jeg er helt med på den romantiseringen. Han virker som en kul fyr som aldri sier at noen ting på denne strengen. Dritt i det, men tenk på Bård og Harald-epoken og Ute for Hage. Ikke noen diskusjon der, men har du prøvd å se på Team Antonsen- den dag i dag. Apropos parikk og litt sånn halvslappepoeng. Bare det når de skal få folk med Down-syndrom til å le, for det gjør det morsomt fortsatt. Come on Eileen, I know what you're being. Hvor morsom Tim Antonsen var, og hvor populært det var, men har du prøvd å se det på meg? Det er helt absurd, og til det parikk-aspektet, det er jo... Det er mulig kanskje ikke jeg mister noen av de her mennene. Jeg har sagt det at de tok på seg parikkene for å treffe vaffelbeltet og så var det liksom referansene som lå under som traff resten. Ref, meg og deg. Kanskje, jeg vet ikke. Jeg var en jævlig stor fan av Apenbost. Jeg var på grensen til å søke jobb i redaksjonen som kaffekoke på det nivået der. Jeg digget det og jeg mente at det var liksom på nivå med det beste i hele verden liksom. Vi var unge da da. Ja, vi var. Altså på en måte, hvem var min? Det var Otto Espersen, og det var det ganske lenge til. Hva er det etter bandtekstforfatteren og sånt? Det står seg i dag da. Fiksterne Borsløs, som er tatt ned fra YouTube dessverre. Det er fortsatt sinnssykt bra. Jeg vet ikke hva som er problemet med norsk humledag. Om det er noe problem, det er kanskje ikke noe problem. Ja, det er jo et annet spørsmål da. Kanskje det er helt topp, jeg vet ikke. Det er liksom jeg er ute av det gamet. Også er jeg litt sånn Igjen da, tilbake til min beste kompis, Peter Andam, som jeg liker å name-droppe mer enn kanskje naturlig er, fordi jeg savner han og føler at han fortjener å bli husket. Som han sa, at humor er som sex. Det er en privatsak mellom to mennesker. Det har ingenting på en scene å gjøre. Det er som kunst også, da. Ja, det er som alt han sa, så var det veldig satt på pissen. Men... De morsomste menneskene jeg har møtt oppi, har aldri vært på TV. Det er folk jeg har møtt på norsk spill. Og jeg får min dose latter av mennesker jeg møter i private settinger, i lukket rom. Jeg trenger ikke noen på TV til å fortelle meg at jeg skal begynne å le, liksom. Så jeg tror kanskje på spørsmålet Norsk Humor 2021, hva er problemet, så tror jeg svaret er meg. Jeg har en liten snikende følelse at det er meg også, at det sannsynligvis ikke var noe bedre i 2004. Men på den andre siden så jeg både Louis-serien og Office i sommer, Sina The Wire og Sex and Singly, og fire serier som fikk meg til å le på fire forskjellige måter. Så det finnes jo absolutt... Afterlife? Ja, jeg synes det var så morsomt. Ja, og Louis har også en haug med serier nå. Han begynner å komme seg gjennom MeToo-segmentet. Jeg vet ikke, jeg følger ikke med nok. Jeg så stand-up-showen han hadde etter MeToo-greia, og det ble selvfølgelig mye... Se på meg mens jeg ronker og gjør vitser Men jeg tror På et eller annet tråd på ærlig vis Jeg så han på Spektrum når han var på topp Og det var Det er det morsomste jeg har sett Spektrum? Jeg så på Sentrumsene var det kanskje Sentrumsene? Den var god Ja, men det var helt episk Jeg synes han Når det kommer til kunst, humor, musikk Jeg driter i hva de har gjort liksom annet enn kunsten de har produsert. Det har du sikkert snakket med en million gjester om før, hvor lattelig det er at man skal blande person og sak, kunst og litteratur, med politiske synspunkter og så videre. Jeg synes det blir... Men det gidder i hvert fall jeg i mitt lille liv da. Jeg liker alt det du egentlig har sagt om faen norsk humor 2021 til nå. Har jeg sagt det? Jeg så også litt på The Girls, eller Girls heter det faktisk. Oslo Girls. Nei, Oslo Girls, kusinen min var med. Nei, Girls med Lena Dønne, som har blitt den døveste offentlige personen noensinne. Ja, ja. Det var faktisk ganske funnig. Ja, var det da? Så man må jo liksom ta den andre veien nå. At det ikke bare forsvarer nazisten Hamsun, men forsvarer faktisk en Voke Princess som Lena Dunham, at hun har laget noe om på en greie i sin tid. Men hva som er morsomt og ikke morsomt, egentlig ganske døv samtale, men... Streken. Streken var morsomt. Men altså, hva... hva komikere er villige til å offre av risikovillighet innenfor komikken er jo på en all time low det er vel kanskje kjernen av spørsmålet her at den har alltid vært på et helt vilt nivå hvor faktisk tørr At komikere tør, men at kanskje konsekvensene ikke har vært så store at man har turt å ta de risikoene. Folk er jo redde for at Bent Høie skal hoppe inn fra siden som en sånn her mossa-karakter og si at dette var farlig å spøke med. Ja, men det er jo også konsekvensene av å gjøre feil komikk nå, er jo ganske enorme, sånn rent økonomisk og karrieremester. Det har kanskje ikke vært så ille før. Men det går over. Gjør det det? Hvordan da? Den debatten vi har hatt, diskusjonen vi har hatt, vi har snakket om tu, fu og tusen og øresrike liksom. Tusen? Tusen. Tusen å snakke om tusen og øresrike? Nei, men jeg tror det går over. Det kommer til et punkt hvor folk synes det blir for kjedelig, og så blåser det over. Se på filmene da. Når var det du så en god komedi sist? Jeg prøvde å se faktisk, fordi på grunn av rollerlisten så prøvde jeg å se den her Invention of Lying som Ricky Graves laget med Louis C.K. og Philip Simon Hoffman og Edward Norton og... Når er den fra? Nei, fra 2000 og et eller annet, men den var så jævlig dårlig. Etter 2010, eller? Nei, jeg husker ikke helt. Kanskje akkurat rundt da. Nei, jeg vet ikke. Jeg har ikke så mange meninger om norsk humor, annet enn at jeg ikke ser på. Nei, men det er jo ja. Var det alt jeg fikk skvist ut av dette spørsmålet? Hahaha. Jeg kunne sagt mye om Norsk Humor 2011, for da var jeg en del av det, men jeg vet ikke om det er interessant som ville kommet ut av det, eller liksom vi prøvde å feile litt, og jeg står ved det at liksom de beste jokes at de selger fortsatt står seg sånn ved siden av Harald og Bård som det beste. Humor som liksom den utviklingsøy med da, sånn at det er typ stand-upen kommer inn da og da, stand-upen er... fortsatt det pureste av performance står for en scene og for mennesker du må ha et eget mått, det er brutalt som faen også men er det hvor er de morsomste menneskene akkurat nå? jeg opplever ikke at de podcastene som komikere driver eller som står på scenen hvem er de morsomste menneskene nå? er det faktisk kanskje YouTube? ja, det morsomste på lang, lang tid det er det som alle må se Han er den danske psykologen som vil leve maks Du er ikke sånn så Jamie på Joe Rogan som kan dra opp et klipp. Ser du en Jamie her? Det er en bittelite klipp om en dansk psykolog eller en coach. Han snakker om at han vil leve vilt. Han vil leve max. Det er en jævlig fedt klipp. Det er gammelt. Det ser jeg om igjen. Men det morsomste nye jeg har sett på lenge, det er han Tim Dillon. Har du sett han? Ja, ja, ja. Lex Friedman og Erik Weinstein og sånn. Det er jævlig morsomt. De sitter og snakker og snakker og snakker. Hva er det Weinstein har gjort? Hva har de gjort? Hva har de gjort? Jeg elsker disse menneskene. Uten å snakke om transgendere og en veldig, veldig, veldig morsom vokse. Jeg snakker om Heather Haring da. What have they done? What did they do all day? Except from eating raw meat? Han er faktisk ganske fortsatt. I lengden litt trettende, men det klippet er helt sykt morsomt. Men så du responsen på det klippet? For Eric Weinstein virker jo som en litt spessfyr som ikke skjønner... Autist eller psykopat? Han gikk jo rett i forsvarsmodus på Twitter for å forsvare seg hva han faktisk har skapt at han følte et behov for å gå ut der og vise hva han faktisk har gjort fordi han ble latt gjort i klippet med litt sånn dårlig med litt sånn dårlig brodd i tillegg så det er sånn det er et fyr jeg aldri har fått helt grepe på bare sånn dette her høres veldig intelektuelt og smart ut men jeg har aldri fulgt han skjønner du hva jeg mener? jeg har fulgt litt med jeg har fått litt nok så med så mye medietrett ja Ja, da blir det empatimuskler da. Det er jo det. Det er jo et uttrykk som aldri har hørt før. Jeg har skrapt. Er det du som har koina empatimuskler? Jeg koina det. Det er narsisme som jeg har selv koina i sin tid. Narsisme? Narsisister som tramper i takt, sånn narsistig. Alle går i samme retning, men tror de er... En litt selserhumor der, hører jeg. Ja, jeg har stjålt mye fra dem. Hva da? Lånt da. Jeg krediterer han jo. Hvis du skal hente noe og finne noen sånn ordentlig drøye saker, så tror jeg å gå ned i Einar Førde sine arkiver, der tror jeg du får mye snacks. Han er god. Han var god. Mange har tatt mye av han også. Empatimuskler, forklar. Hva er det for noe? Nei, altså min tanke rundt begrepet er jo at det er mye snakk om at hjernen kan trenes og bør trenes på like linje med kroppen, ikke sant? Kognitive evner må holdes i Hevd ved å lese bøker Hold demensen unna Spiller sjakk og så videre Men jeg tenker at det samme gjelder empati At du må på en måte Trene empatimusklen Altså at det er en slags muskel Du har ikke ubegrenset med empati Per døgn eller per år Eller hva som helst På den ene siden tenker jeg at den kan trenes Du kan ved å mentalisere for eksempel, som det er det vi lærer i utdanning. Men hva legger du i empati da? Ja, ikke sant? Nå hadde vi bare 25 minutter. Hva er din teg på empati da? Drit i det. Hva er din teg på empati? Jeg stiller meg bak ordbokdefinisjonen. Evnet å sette seg inn i andres situasjon, rett og slett. Og jeg tenker at... Du kan trene den muskelen, hvilket leder til at du har mer empati å bruke per dag. Ved å mentalisere for eksempel, som du lærer i utspåning, som er litt sånn go-to forskningen holdt deg på å si, eller vitenskapen som vi har nå innen rus, liksom å øve deg på... Det er ikke så fjernt fra hva Kano man snakker om, det er svart-hvitt tenkning, det er Jeg husker ikke alle disse eksemplene, men teknikker på å synliggjøre hvordan du blir flink til å se. Det var en sosionom uten så veldig mye tyngde utover det som definerte mentalisering på en veldig fin måte. Han sa at det er ikke bare evnen til å se andre innenfra og seg selv utenfra. Det synes jeg var ganske on point. Det for meg er kjernen av mentalisering, det er egentlig kjerneempati da. Jo sterkere empatimuskler du har, betyr at du er flinkere til å se deg selv utenfor og andre innenfra. Og for å bygge den muskelen da, så er du nødt til å øve det i praksis liksom. Du må på en måte være analytisk i forhold til hvordan du kommuniserer, hvordan folk responderer. Jeg har absolutt ikke vært den flinkeste overhovedet. Men mer interessant enn å bygge den muskelen, som jeg mener man kan, og jeg mener man bør, så er det jo snakk om å disponere de krefter man har. Uavhengig av hvor sterke empati-biceps du har endret opp med. Uansett om du er svartsnegger eller... En ung Ted Kershinski, holdt jeg på å si. En som var så smalskuldret, følgende TV-serien. Så har du jo så mye empati hver dag, og det viktigste poenget min kanskje i denne debatten var jo liksom stille spørsmålstegn rundt i vår tid, spesielt med sosiale medier og social justice-bevegelser og sånne ting, og spesielt koblingen av de to tingene opp mot hverandre, at vi kaster bort mye av disse musklene på å vise Hvor mye vi bryr oss om abstrakte mennesker som tilhører ulike grupper, som selvfølgelig er viktig, isolert sett, men at vi bruker veldig mye av den energien, altså empatimusklen vi har, enten når jeg er så liten, bruker vi veldig mye på for eksempel Facebook da, eller å trykke de riktige likesene, eller skrive de riktige kommentarene, og kaste på en måte mye av denne energien ut i et tomrom på en måte, hvor relativt sett hvor mye de menneskene du viser en abstrakt empati overfor, hvor mye de på en måte egentlig sitter igjen med av gevinst av at du er empatisk overfor dem, forhold til hvor mye du krefter, empatiske krefter du bruker når du gjør det, altså proporsjonalt sett er litt bortkastet da mens vi kanskje glemmer da i fordi man blir sliten empatisk av å sitte hele dagen for eksempel og trykke like på de rette tingene eller sitte og pumpe ut de rette meningene på Facebook Så er det kanskje veldig mye av de empatikreftene du har brukt opp, og da glemmer du tilbake til dette med ensomheten, og naboen din da, som sitter der, for eksempel, kan bare ta helt konkrete eksempler fra Sørlanda hvor jeg bor, eller en nabo som kommer fra Romania og jobber i en pizza-shoppe, og snakker ikke norsk, og har en sønn som ikke kommer på skole, delvis på grunn av covid, men delvis på grunn av, ikke sant? Veldig mye av de musklene, empatisk sett, som jeg... på den familien kunne jeg kastet bort på å mene noe om whatever da. Jeg pleier å si skog blant offre for å ikke trukke på noe sånn her på nettet liksom. Eller den andre naboen min som var en typisk ensom, hvit, ung, single ung gammel, hvit, single mann som drikker øl alene. Jeg tenker at det har en større effekt av paid forward aktig ringvirkninger av Hvis vi kunne vært litt mer fokusert på de nære relasjonene, eller de potensielt nære relasjonene, de menneskene i det umiddelbare næret. Og det går jo selvfølgelig litt på tvers av en annen debatt, som jeg synes for så vidt er veldig interessant, og jeg støtter jo i veldig stor grad effektiv altruisme, og hvordan vi gir mest mulig penger effektivt til malaria, myggenhet og så videre. Jeg mener ikke at det er motsetnings... forhold der. Selvfølgelig kan og bør du gi 10% av det du tjener til malariabekjempelse, for det er den mest effektive måten å hjelpe de som lider på. Men ikke glemme det at den effekten av å bry seg om naboen er ganske stor. Du har bare så mye empatikrefter som jeg påstod i sted. Du kan bygge opp så du kan få litt mer ved å få litt mer overskudd mentalt og fysisk. Det er kanskje ikke sagt i dag, men jeg har sagt mange andre ganger at vi som sliter med rus, ensomhet, psykisk helseutfordring og så videre, er jo ofte de mest selvsenterte menneskene du finner. Som nesten aldri har tid til noen andre enn seg selv. Som er en logisk konsekvens av det å ha det vondt. Men klarer du å bygge opp deg selv, så putter du gassmasken på deg selv først. Du bruker den typiske... trismen fra rusbehandling, så kan du få det overskuddet til å hjelpe andre. Og da er mitt argument at ja, vi skal gi 10% av alt vi tjener ideelt sett til Maralia Foundation. Eller hva enn som er mest effektivt for å hjelpe barna i Afrika, som jeg synes er fortsatt det viktigste saken, apropos denne avisen vi drømmer om. Det er fortsatt barna i Afrika som er det viktigste... Kampsaken der ute, mener jeg. Og kanskje atomkrig og et par andre ting. Men har du noen krefter igjen, så tenker jeg, kan det være mer nyttig å bruke det på naboen, som ikke snakker norsk, eller naboen som drikker rødde alene, enn å bruke alle kreftene på å sitte på Facebook og vise hvor riktig meningen du har. Jeg er litt usikker. Det vil si jeg er sikker. Ikke sant. Men det er jo ikke litt sånn litt av grunnen i det du sier her nå, uten å legge ord i munnen på det, men er det egentlig vits å bruke så mye energi og tanke på de tingene du ikke får gjort noe med? Ref, liksom lese nyheter og gå rundt og bekymre seg rundt om ting som du faktisk ikke får gjort noe med, kontra hva er det du faktisk kan Hva er det du faktisk kan gjøre som har en faktisk effekt i ditt nærområde? Eller region, eller lokal? De fleste vil ikke ha en evne til å kunne påvirke noe annet utenfor sitt eget lokalmiljø. Hvor lang tid har vi igjen? Eller familie? 15 minutter. 15, ok. Da skal jeg prøve å bruke det på noe veldig konstruktivt. Jim Rutt. Jeg husker ikke i farten hva han egentlig er, men han dro med seg en gjeng jævla smarte folk, blant annet Brett Weinstein, ikke Eric, men Brett Weinstein, og en av mine nåtids favoritter. Innen heterodox tanker, som er litt sånn post-intellectual dark web, litt sånn hakke smartere og hakke mer sentrumsorientert enn. For eksempel Peterson, som er Daniels maktberger, oppfordrer alle til å sjekke ut hans War on Scenes making-serie, som ligger på Rebel Wisdom. Som jeg har intervjuet han som startet Rebel Wisdom, David Fuller. Bare for record, jeg gir deg ansvaret for at alle linker i episodebeskrivelsen her. Jeg har mistet... Denne gjengen møttes i... Nå blander jeg alt dette med Sierra Club, som er den der dark... Det er pedofiliengen. Det er vel egentlig klima... Det er sånn Al Gore og sånn. Og South Park som lagde... San Jose eller hvor faen de møttes for å tenke ut et alternativ til kapitalismen. Eller som de kaller det Game A. Det er det systemet vi lever i i dag. Som på en måte er bygget på rivalisering. Det er det systemet vi har ledd i siden... Siden det er småen? Ja, i hvert fall siden sivilisasjonen er småen, da. Siden vi gikk fra hunter-gatherers. Så har vi levd i game A, da. Det er kapitalismen pluss pluss. Det er liksom hver mann for seg selv. Egentlig at vi lever i et system hvor alt handler om rivalisering på institusjonsnivå, på stormaktsnivå, men også på det individuelle. Og de kom vel aldri fram til noen ting helt konkret. De var jo sterke personer ettersom, men de ønsket å skape et nytt system som ikke er sosialisme og kommunisme, for det har vist seg å være en dead end. Og det de kom opp med da var noe de kallet Game B. Det er jo liksom det, ja, det skal ikke påbruke meg å være en del av det, men de ideene som på en måte kom ut av det, de resonerer veldig hos meg da. En måte å finne en ny... modus for verden på da som er postkapitalistisk uten å være Stalin liksom og det er en av de mange tingene som jeg anbefaler alle å sjekke det ut spesielt av de jeg nevnte fordi de forklarer det mye bedre enn meg, men de har også forsovet inn på veldig mye av dette med signal noise og irrelevante nyheter som junk values, junk media, altså mange av disse tingene vi har touchet på, men en ting som treffer meg veldig, som handler om dette med å forandre verden til det bedre, kan kun i ytterst konsekvens gjøres ved å utføre gode handlinger til de som står der nærmest, at det må bli en sånn Men alle gjør jo i sine øyne en god handling. Ja da, men altså Mantra lenge har vært liksom, hvordan blir det? Act locally, think globally. Er det som om det har vært mantra? Men dette er litt motsatt. Think locally, act globally på en måte. Det er litt vanskelig å forstå kanskje, men hvis man sprer Hvis man sprer gode... Hvis man kurerer ensomheten til naboene, og gir dem et pusterom ved å være en støttespiller, så de kan få hodet og vannet, fordi kanskje i sin lidelse, sitt mørke, sin rus, sin sykkel, whatever... har endt opp med å bli jævlig selvsentrert og kanskje også bare sitter og gamer eller spyr ut bullshit på nettet liksom. Men sette på maska på seg selv og så gå til naboen og gi til naboen deres. Så går de videre til naboen. Det er liksom som et starting point en vei å gå da, i stedet for den jævla blindveien vi er inne på nå, hvor vi skal redde hele verden på en gang ved å gå på knærne på Premier League-kamper. Ja, ja, ja, helt enig. Men hva med at faktisk naboen kommer over til deg og har tatt på masken sin, men de har tatt på masken ganske feil. Du sitter allerede med en ganske bra maske og du har egentlig ting på stell, men så kommer det en skjev maske og skal forklare deg hvor masken skal stå, eller hvor den skal sitte på kjeften. Det er sånn, ja, men Nå er det mange ting jeg kunne plukket opp, så det er norsk humor 21 her. Det er både skjev og maske. Men altså, du snakker om masken da. Du hører at jeg er klar for undergrunnen på latterkjelleren her nå. Jeg merker det. Men det er litt sånn der... Jeg hører et sånt underliggende behovet for, ok, fiks deg selv og så hjelp din sidemann eller nabo, men ligger det en... Skal det være en forpliktelse eller en forventning at man skal... hjelpe andre, eller være til stede for andre, eller uansett, uten å vite helt sikkert om de faktisk trenger hjelp, eller med dytte ryggen, eller om de faktisk har noe effekt, da. Nei, det kan man ikke vite, det er ikke noe... Jeg sier ikke at alle mennesker skal ha som mål å forandre verden. Det er ikke det jeg sier. Men hvis vi håper å komme oss forbi det råkapitalistiske, globalistiske systemet vi har nå, hvor alt handler om... Hvis jeg synes det er bra, da? Ja, da kjøper vi på, da. Ja, men ikke sant? Da vil jeg prøve å konvertere deg til min verden, og du vil... Ja, nei, det er for aldri. Men hvis man vil... Hvis man vil finne en, som Gaddafi i sin tid sa, en tredje vei, så tenker jeg at hans grønne ideologi, eller hva faen han har kalt den, var kanskje... godt tenkt, ikke godt tenkt, men han mente det sikkert godt, Gaddafi, i all sin underfunnelighet, men Game B er et forsøk på en tredje vei, hvis vi ser det i debatten kapitalisme versus sosialisme. Og litt sånn som, igjen, sjekk ut intervjuet med Greg Coru, som frivillig snakker om Et postfrivillig samfunn hvor vi slutter å straffe folk og legge dem i fengsler og sånn, og kritikken er jo litt sånn, er ikke det bare Norge egentlig? Jo, det er jo egentlig litt bare Norge. Men er det så ille liksom? Det samme gjelder her liksom. Hvis vi vil vekk fra kapitalismen men ikke vil ende opp med Mao eller Stalin, ja, så blir det kanskje Norge da. Men hvis hele verden er Norge, så er kanskje ikke det så ille. Jeg tenker... det, og så tenker jeg at ok, alle skal ikke ha som mål å gjøre verden til et bedre sted, men alle bør det. Lag verden til nabolaget ditt da. Jeg har en fin liten case på gang her nå oppi huet. Verden er nabolaget vårt. Nå er jeg bare bekymret for tidene, for jeg må være fem minutter på gående. Nei, slapp helt da. verden er nabolag, ikke sant? Vi har en bikke som bjeffer noe jævlig, en veldig søt, fin bikke, som det mest ressurssterke naboen eier. Han, på en måte, hvis han har hodet over vannet, så går samme eier, eller på en måte, nabolaget bra, for han har ressurser til å skaffe mat, holde blomsterbedd, og er litt sånn lim på mange måter, og er en sånn som gjør at dette nabolaget her er et ganske bra nabolag, men naboene hater denne bikkja her, holder i våkne. Syken til disse naboene er på bristepunktet, fordi denne bikkja her tar så mye plass, lyd og komfort. Så hvis jeg dreper den bicha, så vil det være det beste for nabolaget. Folk vil få et bedre liv, men denne ene personen som er bauta i nabolaget vil få et jævla mye dårligere liv, og vil på en måte få ringvirkninger for nabolaget. Nå er det den utildte arist-nostradamus- kombinasjonen igjen, som er helt umulig. Ja, men det er jo det. Som troller, eksmenter og... Ja, men det er jo litt sånn er jo verden nå. Altså på en måte bare i en bitteliten skuespill. Jeg tenker at jeg forstod tankeeksperimentet ditt, så er jeg enig i at det er vanskelig. La meg bare si det sånn i min brisende tilstand. Det er vanskelig å vite hva som er rett å gjøre for å gjøre bein til BDST. Mitt poeng er jo å gjøre ingenting i det tilfellet. Det er jo kanskje det litt riktigste. Men mitt poeng da, siden jeg er gjest, er at la oss for ordens skyld eller diskusjons skyld si at en del av oss ønsker å være en til bedre sted. Det virker jo sånn, hvis du logger deg på hvilket som helst sosiale medium, så virker det som er ved siden av å vise hvor vellykt man er, så er det agenda nummer to, er å vise hvor moralsk man er. Jeg leder ut av det at folk ønsker å gjøre verden til bedre sted. Om de ikke bare ønsker å fremstå som moralske ref, flikonomics og det systemet i Schweiz med internet ballots og sånn, hvor folk viser seg å stemme mindre ved internetvalg, fordi da blir de ikke sett i stemmelokalet. Men gjøre verden til bedre sted, der mister du meg bittelitt, altså. Jeg er ikke her for å fange deg. Men uansett, la meg i hvert fall poengtere det en siste gang, sånn at det ikke blir noe rom for misforståelse i. Nå får du siste ordet her. Det jeg tror er at hvis man vil gjøre verden til bedre sted, så gjør ikke at det er det man skal. Igjen tilbake til det jeg sa, kanskje det aller beste er at vi bare utrydder. Jeg har jo en liten sånn akselerosjonist inni meg som tenker at det beste er bare å gjøre det verste så fort som mulig så menneskeheten du er jo Thanos du er liksom i Marvel-verdenen du snapper fingeren og får det beste for mode jord er jo å slippe oss grelle mennesker med urin og avføring og alt det vi kommer med men ok da, da slutt å tulle litt hvis man vil gjøre det beste hvilket hvertfall jeg vil da jordkloden, menneskeheten hvertfall nabolaget, lillesand Oksygenmasken på seg selv først, og så begynne å hjelpe de nærmeste i omkretsningen. Du vet jo i hvert fall mye mer om dine abonner, selv om det er mye du ikke vet, enn du gjør om transseksuelle i Detroit. Mhm. B, det er mye mer du får gjort liksom. Det er utover å like og poste og holde på og støtte liksom, ok, dropp transeksuelle, jeg mente skoblandoffere. Men det er begrenset hva du har av kunnskap om deres situasjon, samtidig som det er begrenset av hva du som enkeltindivid får gjort. Men med naboen din i Lillesand eller i Bærum eller hvor enn du bor, så har du i hvert fall relativt mye informasjon om deres livssituasjon, og i lys av den informasjonen du har om dem, så er det en del du får gjort da. Det kan hende at det vil få positive ringvirkninger, som vil Enda mer fred på jorden Vet du hva? Jeg synes det er en veldig flott fyr Jeg synes Jesus var en jævla radfyr Og jeg synes vi skal litt tilbake til det han snakket om Jeg synes vi har glemt det litt Jeg skal ikke til å si det, bare sånn Hvem vil du møte i heisen? Jesus Flott kristne budskap Ja, farmen min ble kristen i alderen 60 pluss Skal ikke se bort fra det også blir det Hvis det er kristen budskap er rad og kult 18.26, det høres ut som vi har mer å prate om neste gang, Stulle. Yes, vi får bruke de siste minutterne for taksekongen på toalett og handshakes og sånn. Takk for at jeg fikk Takk for at jeg fikk komme Vi selskapet med Terje Tveitarsle, Toyo, Thor Goto Og så, gud, du vet hva det heter Alle disse hvite mennene som pusher 50 Du må ikke glemme alle de fargede vennene mine Og de få kvinnelige gjestene jeg har hatt innom her også Du må ikke neglesjere det Fredrik Solvang Solvang har jeg ikke vært her Står jeg på Fredrik? Nei, jeg har ikke tur til å spørre han enda Han er veldig forredd Ok, du tusen takk for å prate nå Hei Hei, hei

Lignende

Kaffeskål med Hollund & Krogh

#129 Gravidpraten, rasister i politikken & It ends with us

Reklame: Trykk her og bruk koden «kaffeskaal» for å få 45 dager gratis lytting med 30 timer inkludert, hos www.bookbeat.com Begge har mensen, månen er super og Frida starter ukens episode med å fortelle at hun har hørt fra en Shaman, at hun nå lever sitt 4. liv. I forrige liv døde hun på spydet som viking, mens broren hennes så på. Sykt.. Videre forteller Øyunn at hun har hatt en seriøs prat med snekkern om graviditet og de refser hele Norges Sylvi for hennes rasistiske uttalelser. Ja, og så får Blake Lively litt refs også. Alle skal refses, si!!! Kaffeskål <3 Spørsmål kan sendes til jentene på Instagram 👉🏼 @kaffe.skaalSend det gjerne inn som lydklipp så de kan ta det med i poddy!Ønsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med [email protected] Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Wolfgang Wee Uncut

Ole Asbjørn Ness | Rusreformen, Klimapolitikk, Jan Tore Sanner, P-pillen, Monogami, Fem Dager i Mai

#politikk #økonomi #wolfgangweeuncut #menn #kvinner #klima Wolfgang Wee Uncut #108: Ole Asbjørn Ness er forfatter, journalist og komiker. 8:50 Jan Tore Sanner 17:32 Lave fødselstall...

Se mer

Wolfgang Wee Uncut

Sturla Haugsgjerd | Ruspolitikk, Tech-gigantene, Sosiale Medier vs Mobilen, Rusreformen, Fri Vilje

Wolfgang Wee Uncut #241: Sturla Haugsgjerd er samfunnsdebattant, skribent og podcastvert. 00:00 Start 08:55 Johann Hari 13:00 Rusreformen 16:50 Disse rammest hardest 17:42 Khat 20:30 Hva...

Se mer

Wolfgang Wee Uncut

Bjørn Asgeirssson | Nesepusting, Werner Jensen, Fedme, Norges Tøffeste, Kompani Lauritzen, Senkveld

#wolfgangweeuncut #norgestøffeste #kompanilauritzen #nesepusting #kunst #fedme #overvekt #helse Wolfgang Wee Uncut #122: Bjørn Asgeirsson er tidligere Humornieu-profil, gründer, internettperson...

Se mer

Laster