Du har jo vært i møte hele laget, så det... Hvordan mestrer du det? Hva er det å gjøre noen sånn bodyhack-grep for å komme igjennom møte på møte, intervju, debatten, altså her? Ja, det er mye forskjellig. Nå har jeg vært i noe som heter en gang sikkerhetsutvalg. Spenner om sikkerhetspolitikk. Jeg har ikke tilbytt deg kaffe, men jeg vet ikke om du er sånn sent. Nei, bare kjør på. Kjør på? Ja, jeg gjør det.
Jeg har lagt opp til halvtime koseprat, altså en time voksenprat, så vi får korte ned kosepraten litt. Ja, gjør det, ta litt mindre koseprat først. Jeg er jo oppriktig kjærlig på hvordan han går ut på gården, så vi får ta litt koseprat om det først. Er du ferdig med å ånde da? Jeg har jo siden jeg begynte da. Det er noe jeg savner mest, for det var et innfall av selvinsikt-
egentlig akkurat når Putin angrep Krajina, og da tok det jo helt av med alt mulig som skjedde. Så nå er det noen som gjør absolutt alt av vårt skift. De er jo veldig interesserte og aktive og gjør en del sånne ting, men akkurat når det gjelder å
Gjør det hyggelig i delen på gården, så har jeg leiet bort det noen år nå. Nå er du selvforsynt da, hvis kristen først... Det tror jeg jeg har klart ganske lenge egentlig. Også med nabolag og venner og sånt. Hva er det du dyrker da? Nå akkurat i år har det bare vært korn og beite for noen kyr, men neste år så blir det også gulrøtter. Kos da. Da kan jeg spise mye gulrøtter i hvert fall.
Jeg er faktisk blant de som har prepa litt, så jeg har boksmat i kjellet. Jeg tenker jo på det om jeg skal ta med en boksmat hjem fra hver gang jeg er i butikken og bare stekke opp et eller annet hemmelig sted her på Fornebu. Jeg har gjort det, men det er forhåpentligvis helt bortkast. Men jeg må følge de rådene som kommer fra direktoratet for samfunnsberedskap, så jeg har både vann og alt. I et gammelt hus som jeg bor i, så er det jo på en måte litt mindre sårbar, for du har...
Du har fyringsmulighet med ved, du har masse muligheter til å varme opp mat, og det er lettere egentlig lettere som gammelt hus hvis ting retter ned enn hvis det er et moderne blokkkompleks. Ja, altså, hvem skal jeg ringe? Ring meg da. Ring meg da. Akkurat nå så har jeg vel sikkert et eller annet krisemøte hvis det skjer, men den dagen jeg ikke er i regjeringen, så får du ringe meg. Ja, jeg får få direkterommet litt tett på da, så har det til å samle på det. Nei, men det er jo litt sånn det er, altså, det er jo...
Det er jo praktisk anlagt, så jeg tror det skulle klart hatt gjort litt forskjellig hvis det hadde skjedd nå. Du følger de rådene, men følger du apropos råd da? Følger du kostrådene også da? Nei, det er jeg dårligere på. Det er en svag menneske. Så jeg burde jo sikkert ha levd sundere enn det jeg gjør, sånn sett da. Jeg har jo inntrykk at det er sent til partifolk, man går litt stille i gangen når det er snakk om 350 gram kjøtt i uka, så er det sånn, vi takker det nå, nå er det mye annet. Nei, det er sant. Jeg er glad i at...
Det er kanskje litt så politisk korrekt svar. Jeg er glad i et variert kost. Når Rådegjørn rister på huet. Jeg er spesielt glad i grillmat. Jeg elsker jo grillmat. Ja.
Det er det beste. Og klart at grillmat uten... Men for meg så er grillmat synonymt med at det er kjøtt. Blomkål, ananas på grillen. Så jeg liker jo det. Så synes jeg jo norsk kjøttproduksjon er helt strålende. Det er bare etterdyr som går ut og du også storfør kjøtt som...
Om det er noe gras til mat, så det er veldig fint. Men på sommeren er det jo på grillen mye svin, om vi vinner med det. Jeg går det sånn jævlig, jeg tenker sånn, om det så går til helvete med valget neste år, så kan jeg være på sesjon, og da kan jeg rante litt om kostråden og være litt mer fritallende. Jeg har fått mye kjeft fra det. Jeg sa jo i høst at jeg vil ja til kjøtt og nei til kokain, for det var en sånn debatt-MDG-kampanje.
hadde, og de var veldig liberale i narkotikapolitikken, og der er jeg litt hard da. Og så skrev jeg en lags kronikk, en gang kom jeg til Facebook, og syntes det var litt rart at veldig mange av de folkene som er mest liberale i narkotikapolitikken er også de som er mest mot kjøtt.
Det er jo ikke sant hvis du begynner å se på det. Ja, altså sånn NRG er veldig liberal i narkotikapolitikken. Venstre er ganske liberal i narkotikapolitikken. Og de partiene som er mest liberale der, er ofte de som er mest harde i kjøtt. Det er selvfølgelig ikke en en-til-en sammenheng der, jeg skjønner jo det da. Noen mente at det var litt...
Råd som trakk den koblingen. Også Aftenposten er typisk en avvis som er litt mer og mer sånn liberale narkotikapolitikken og mer og mer VGs. Og så skrev jeg det da. Det var litt forundret. Da ble det litt debatt da. Men det var jo jeg synes bare det er litt morsomt hvis du begynner å se på det så er det faktisk mye av det samme folk da. Ikke at det har en sammenheng. Jeg tror ikke det er sånn at du
Jeg håper det blir overskrift i nettavisen. Brannfakkel, kjøtt foran kokain. Og så sa jeg, jeg tror jeg skrev på Facebook, at jeg koser meg hele med kjøtt på lørdagskvelden en stripe kokain, og da har det vært... Du tror vel forrådgiverne er? Det har vært en brokk. Men det er sånn da. Men jeg synes det er litt rart. Og også noen ganger når du følger debatten, så får du inntrykk av at du skal...
I tobakkskadearbeid så blir det jo strengere og strengere. Og det synes jeg fortsatt er bra, å få færre og færre røyker og sånt, det er topp. Men på den andre siden så blir debatten mer med liberal i forhold til harsbruk og
narkotikabruk og kokainbruk, og det synes jeg er helt, helt feil retning. Men internt på Stortinget, sånn er det, blir enkelte folk kaldt inn, fordi jeg hadde jo en sett Anders Kval her, han gjorde en sånn test, og at den ikke har gått viralt, den saken her, han drev å teste et eller annet om det var avløpe eller toalettene på Stortinget, og fant så jævlig mye rester av rus.
Gjorde han det? Ja, og så snakket han om det i podcasten her også. Jeg skjønner ikke, hvorfor har ikke det noen minster i media? Hvordan gjorde han det? Jeg tror det var en del av en dokumentar som Anders Kval gjorde. Jeg er det første som tenker sånn, ja, skal du først inn i det rese der? Det kan være stortingspolitiker, det kan være det brenner rundt deg som at du ikke har noen verv der heller, men bare alt fra pendlebolig til statsråder.
kan du jo fullt skjønne at det er noe som påstår at nå trenger jeg litt ekstra, nå trenger jeg blyfri pruss i motoren. Jeg har aldri opplevd det, men det er litt fartslig nå at jeg ikke ser det. Det kan være at jeg er det også, og det er litt så fremmede for meg. Ja.
Men på Stortinget er det jo folk som andre plasser. Jeg vil tro at det er veldig lite bruk av stoff da. Jeg vil tro det. Ja, for du blir jo utslitt da. Men det er jo mye av det greiene at du holder en liten periode og så går du ut i sykemelding. Det har jo vært noen. Det har jo vært et par eksempler. Jeg er en høyremann som blant annet har vært tatt litt forskjellig. Så jeg kunne ta navnet på det. Typisk høyde. Nei, det var litt tilfeldig at jeg sa det. Så kunne du gått sykkelavt med andre partier. Men det var jo et par runder på det. Men det er jo...
Ofte når det blir offentlighet rundt det, så er det bare trist. Da er det ofte en eller annen skjebne og det har skjedd noe. Han er en av politikerne med bolig på Kjølholmen, så vet du hva. Hvem var det? Nei, jeg var det. Hvorfor kom vi på det der? Jo, sommeren. Jeg kommer jo til å drive med
Det er veldig forankret for meg å ha en gård, for jeg liker det bare å være ute og dra dit, og komme meg litt ut av det der jage som er i Oslo. Så jeg kjenner jo forankringen på det, og så bor jeg på et sted som heter Ilseg, der jeg mest kjønns for at det er et fengsel der. Jeg bor litt her siden av det, et par meter unna det. Og det å bare være hjemme, det er en helt annen rytm og puls enn det er her i Oslo. Så det var å gå en tur, være der det var.
Se på dyra, hva med hunden? Moru Pendlin, har du fått kjent på Oslo og køene nå, eller?
- Mye pendlinger? Eller går den svarte bilen din rett i kollektivfeltet? - Nei, det går begge deler egentlig. Den har jeg pendlet mange, mange år. Jeg har pendlet både med bil og med tog, så jeg kjenner begge deler ganske godt. Fra Hamar er det hvertfall bra med togtilbud også. Det er mye dårligere fra andre steder. Hvis du tar toget fra stangen der jeg bor, så er togtilbudet ganske bra. Og så har jeg kjørt alt for mye bil inn og ut.
Hatt politiet som kjører meg, og det er kjørt, Charlie. For jeg er jo glad i å kjøre bil. Her er vi to. Det er betydelig.
Ja, nå har jeg en dieselbil da. Ja, innad der jo. Men jeg har en Volvo V60 Coscrante som er en kjempebil. Så den er helt topp da. Men det blir en del bilkjøringer. Men kanskje sånn som jeg bor også er det helt avhengig av det. For døtrene mine og elsetatere mine på datten, så da trenger hun liksom bil. Men også oppe inne i materien her da, du kan ta mikken litt nærmere. Ja, selvfølgelig. Den liker litt volymen. Ja, det skjønner jeg.
Så hva skal vi... Nå er jo statsbudsjettet ut, og det er jo... Du skal på debatten etter her, og du har fått kjørt ordentlig mediene. Og det er jo...
Det er fristende hvis jeg kunne gitt deg et eller annet som bare kunne slappe av og snakke helt fritt. For det er fort gjort at man går til denne her Norge er et fint land å bo i, var det på NRK vi fikk litt kritikk for. Hvis jeg spør deg hvordan går det med Norge og Norges økonomi, så er det jo sånn hvilken linje skal man, hvor skal man begynne da i landskapet? Nei, men det som jeg sa, på det så har det vært
Hvis du samler Norge med for eksempel Sverige eller nabolandet vår, så går det mye bedre i Norge. Sånn er det. Hva går bedre i Norge? Hvor mye folk kan kjøpe på den lønnen de har. Til slutt og sist. Så kjøpekraften er bedre i Norge enn i Sverige? Ja, mye bedre. Og bra er det. At den er det. Men egentlig hjelper det ikke så veldig mye å sammenligne seg så mye, for det handler mye om at du samler med deg selv hva
På kvartal de siste to årene har mange opplevd at de har fått dårligere kjøpekraft. Heldigvis, når vi ser nå, i år vil folk oppleve at de får bedre kjøpekraft, men det kommer selvfølgelig an på min gjeldår. Men reallønnen kommer til å gå opp i år ganske mye, for lønnsoppgjøret er såpass høyt, og prisveksten seneste siste uke har vært lavere enn det man trodde. Prisveksten er lavere, så både i år og neste år kommer man til å ha endelig...
har realønnsvekst. Realønnsvekst kan høres litt fremme, men det handler bare om at priserne øker mindre enn lønningene. Det får vi nå to år på rame, litt kraftig vekst til det, og det er veldig, veldig bra. For det er mange som har merket de
De er to-tre siste årene ganske røffe, og så var det egentlig, i den perioden før også, så var det egentlig ikke realdønnsvekst, men man hadde så lav rente. Så egentlig fra 2015 til nå, så har det stått ganske stille, men man ser nå i 2024 og 2025, så får man realdønnsvekst, og det er bra. Så det kan du garantere at det kommer til å få bedre i 2025?
Ja, i hvert fall nå i år, for nå er det så kort igjen. Så nå kan man si at du kan... Jeg visste jo ikke i januar 2022 at Polen skulle angripe, så det kan jo skje sånne type ting som du ikke vet. Så det er helt eksternære ting. Men alt tyder på at også neste år at prisen skal gå ned og lønningen opp, og det mener både SSB og det mener Norges Bank, og det...
Det mener jo også de som fagfolk har i Finanseportementet. Men Ukraina, Putin og Russland har jo vært en sånn, og er jo en faktor oppi det hele, men blir ofte den man refererer til litt sånn i selvforsvar. Men hva er det som har gått gærent hvis vi tar bort akkurat den faktoren? Hva er det vi i Norge har gjort feil med finanspolitikken som har...
sendt oss dit vi er nå da. I Norge så gikk jo prisveksten litt mindre opp. Hvis du ser sammenlignet Norge med resten av andre land, så var toppen, altså prisveksten gikk litt mindre opp enn nesten alle andre land. Og så går den litt saktere ned, vi har hatt en litt svakere bølge i Norge enn det man hadde hatt i naboland. Også i Norge så har vi hatt bittelitt økonomisk vekst hele veien. Mens for eksempel i Sverige, og du ser Tyskland og veldig mange land rundt oss, så har jo økonomien krympa.
Hvor mye skal gå fastlands-Norge? Produktivitetveksten har ikke vært all verden på fastlands-Norge. Hvis vi tar vekk olja, da blir vi litt sånn jævlig tallende. Det som jeg synes har vært litt overraskende, for det hadde jeg fryktet at skulle være motsatt, det er at i norske fastlandsbedrifter så er investeringene
høyere nå enn det var før koronaen. Det investeres mer i norske bedrifter nå. Nå investeres det over 400 milliarder kroner årlig. Og overskudd også i bedriftene har gått veldig opp de siste årene. Det er det som er så blandet. Folk har vært krevende. Heldigvis har vi klart å ha lav ledighet i Norge.
Det var det jeg frygte aller mest, hvis du snakket med meg i høsten 2022, det jeg frygte aller mest var at arbeidsledigheten skulle bli høy. Og det har vi løst med stort sett i offentlig sektor da, at det er vel 8
Var det jeg leste? 70-80% av nye arbeidsplasser i andre kvartal i år var jo i offentlig sektor. Ja, hvis du ser over tid, det er litt morsomt at andelen i offentlig sektor, det er bare en fun fact egentlig, andelen i offentlig sektor nå er litt lavere enn når Erna Solberg styrte. Fordi at hvis du tar det fra høsten 2021, så har vi fått ca. 145 000 flere folkejobb og 85% i privatsektor. Når vi tar det siste året, så er det offentlig sektor som har vokst mest inn.
Men tar du det litt over lang tid, så selv om vi i dag har litt flere i privat enn i offentlig, enn når Høyre og FAP styrte, sånn er det bare å gå og se på tallene. Så over tid er det egentlig helt likt. Det er 70-30. Hvis du bare varierer litt på kvartalet, men hvis du tar det over en litt lengre periode, så er det cirka 70 prosent som jobber i privatsektor.
og 30 prosent som jobber i offentlig sektor. Veldig, veldig stabilt. Så det var helt speilvendt dette her i andre kvartal i år? Ja, for det var motsatt i kvartalene før. Og så tror jeg det er veldig skummelt, for jeg kunne jo prøvd å score partipolitisk min på Høyre FAP at andelen som jobber i privatsektor er høyere under min periode enn for eksempel under Siv Jensen og Siv Lystøv. Ja.
Men hvis vi varierer litt, for eksempel nå når vi skal satse så mye mer på forsvar, så mye mer på politi enn det er på sykehus, så kommer det til å dra flere folk inn i offentlig sektor. Men det som er den store tallet over tid er at det er nesten 70-30. Veldig, veldig stabilt. Varierer litt fra kvartal til kvartal, men det som er den store utfordringen fremover,
Det er jo at vi kommer til å bli flere enn gamle, og de kommer til å trenge omsorg. Så skal vi klare å opprettholde den andelen at offentlig sektor ikke blir noe større enn 30%, så må vi klare å få flere folk i jobb. For å klare å sørge for at andelen mellom privat og offentlig er ganske lik. Det har vel vært i lang tid en tredjedel av
Norske arbeidstyrken har jobbet i staten og den eldre bølgen som kommer nå. Så det er jo... Hvis det ikke skulle gå bra etter valget neste år, så man får folk til å lage litt flere barn. Jeg snakker litt for bekjeft for det da, men... Ja, men det er jo sånn. Erna prøvde på litt klomstete vis å gjøre det, men det er jo ingen p-måte å gjøre det på. Også er det mange som snakker om økonomiske insentiver og alt noe sånt, men den fødselsrette debatten, det trenger vi ikke å ta nå da. Vi kan jo hoppe tilbake til statsbudsjettet. For det er jo noe som...
spesielt konservative pisker sin egen borgerlig regjering for, om man kan si det sånn da, med Ernas rekordstore statsbudsjetter år etter år. Og igjen da, så blir det et nytt stort rekordstort statsbudsjett, 6,8 prosent økning, og nå har det doblet seg på 13 år. Hvorfor er det ikke åpenbart for noen partier et politisk mål for dere i regjeringen da, å stagge eller slanke en stat som eser ut med utgifter?
Det er viktig å gå bak de tallene i budsjettet. Hvis man ser andelen offentlige utgifter som øker mest, det er jo egentlig kontantutbetalinger til befolkningen.
forholdet mellom antall som jobber, real... Tenker du på folketrygden, eller? Ja, folketrygd, pensjon, uføretrygd, alle de her sykepengene, summen av alt, og spesielt pensjonen. Og det er jo det som gjør at andelen øker, for akkurat en hel arbeidskraft, så er det veldig, veldig likt. I det budsjettet som vi legger fram nå, så er det jo forsvar som er den store driveren.
Altså, siden jeg overtok som finansminister, så er forsvarsbudsjettet det vi sier nominellt, da, som heter regn kroner, nominellt, økt med ca. 70 prosent. Og forsvarsbudsjettet neste år er på 110 milliarder kroner hvis Stortinget slutter seg til det. Men det som jeg tror vi skal være veldig kritisk til, og det er
Jeg tror man skal være kritisk til alle offentlige penger, spesielt byggeprosjekter. Hvordan er god nok prosjektstyring? Det er ikke dine egne private penger. Jeg tror man skal være kritisk til en del sånne type organisasjoner som ikke har sterkt nok eier. Og derfor ser du en del offentlige byggeprosjekter som har gått
mener jeg da, alt for langt og alt for dekadent. Og spesielt når vi kom inn i regjeringen så prøvde vi å skru ned en del av de offentlige byggeprosjektene, og vi klarte det da. Spesielt noe som endte nå i Trondheim. Skulle du bare tatt regjeringskvartalet også? Jo, der stoppet vi også. Og det er et prosjekt jeg mener skriver all mulig kritikk. Angrer du på at du har vært med på leken der?
Det jeg har gjort etter det jeg kom inn som finansminister, det var noe av det som skjedde i 2012-2013. Da var jeg landbruksminister og landbruks- og matminister, og var ikke så sentralt. Det ble lagt noen føringer der om at man ønsket å ha regjeringskvartalet samlet, og så ble hovedbeslutningene tatt av neste regjering. Og så har jo vi stoppet...
to store bygg i forbindelse med regjeringsmortalet. Fordi at de mente at de må neskalere det, og også fordi at når Høyre og FFP planla det, så planla det for at de må ta en vekst i antallet av byråkrater, mens når Senterpartiet og Arbeiderpartiet, det der tror kanskje ikke folk som hører på riktig, men det er bare å gå inn og sjekke det, når Senterpartiet og Arbeiderpartiet planla det, så planla det for at vi ikke skulle ha flere
i embedsverket fremover enn det vi har nå. Derfor tok vi ut et stort ekstrabygg, så vi har neskalert prosjektet ganske kraftig. Men det prosjektet er alt for dyrt, og noe av grunnen for det er at det er de kravene som ble stilt at alt skulle vært samlet i en plass. Men vi har neskalert det prosjektet ganske mye, og det har brukt masse tid på det å komme inn i regjeringen høsten 2021.
før den forferdelige krigen startet. Nettopp også, og vi la det fram våren 2022 for å neskalere. Og vi har kuttet flere bygg, og vi har også kuttet i noen av de tiltakene som skulle skje for mitt eget departement, med en gangbru som skulle gå fra finansdepartementet over til den gamle høyblokka, en del ting som jeg mener var unødvendig dyre, som vi har kuttet på. Vi kommer til skrytelista og kuttene og sånt, men til det spørsmålet som mange lurer på,
Hvor stor skal det norske stat bli? Finnes det ikke et smertepunkt? Nå går to og tre kroner gjennom
Hvor skal det stoppe igjen? Det største pengene som nå går ut og kommer til å øke og sånn kommer, det er pensjon. Hvis du tar virkelig store driverne, så er det pensjon. Og så er det en ting nå. Det kan vi ikke kutte. Nei, selvfølgelig ikke det. Det er litt sånn misforståelse. Man setter offentlig utgift til kontrast stat-
Men det er veldig mye av det som er veksten i offentlig utgifte nå, er kontantutbetalinger til befolkningen. Det ene er til barnefamilien, med sånn barnetrygg for eksempel. Altså vi har jo økt ulike ytelser. Nå tar jeg det på husk, altså jeg tror med det vi har gjort, å kutte barnehagepris og økt barnetryggd,
billigere CFO da så det er for så vidt så tror jeg det er 18 milliarder jeg tror det er det i sum altså hvis jeg ikke husker helt feil det er ganske mye i hvert fall hvis du tar det i sum men det er jo også er det pensjonssatte men hva betekner skal staten bare vokse og vokse og vokse eller er vi ikke forbi på smertepunkt på at utgiftene vokser og byråkratiet vokser dette er jo det som virker tror jeg kommer til å bli en av de store problemene
valgkampssakene da. Ja, men det er derfor det er så viktig at vi får fram også hvilke utgifter som vokser. For de som jeg mener er riktig vokser, for eksempel, det er det vi gjør på forsvar. Og det er økt forsvarsbudsjett med 70%. Forsvarsbudsjettet er jo ikke så... Hvis vi går og ser hva staten bruker penger på da, så er det jo det
definitivt største statsbudsjett for 2024 da. Så er folketryggen bare for den største. 650 milliarder. Bistand er jo en god skjønk. Inget tør å røre den. Vi kan snakke om det etterpå. Politiet... Jeg har fått masse kritikk for at vi ikke har økt bistandsbudsjettet da, nå i år. Men det øker jo automatisk. Det er ikke noe å klage på. Det er jo... Men vi tar det etterpå. Så er det forsvaret. Da snakker vi 90 i fjor, 110 nå. Helse, mye større enn den. 200. Men så...
Er det en ting som jo også så mye kommer frem, og dette var det Alf Gunnar Andersen i økonomiamatørene som gjorde meg oppmerksom på, så er det en egen i dette kakediagrammet som er statsbudsjettet andre utgifter på 385 milliarder.
Ja, det kan jeg for eksempel. Det er et tip nok jeg ser ikke det kan. Det som er ting i statsbudsjettet, du kan lese, og den er tjukk, den blekka, det er kun nevnt tre ganger i hele budsjettet, og det forklares aldri helt hva det er, og det er nesten umulig å finne ut av det på nettet, hva det er brekt ned i. Så det er sånn, hva er eksempelen på som ligger i denne 385 milliarders andre utgiftspakka?
Det er mange kaketidigram. Det er ikke på regjeringen noe enda. Jeg har 100 kaketidigram i min statsberettelse, eller sikkert flere enn det. Men for eksempel samferdsel, da bruker vi 5-90 kroner på neste år. Den er ikke en del av den andre. Det kan være støtten vi har til...
politi for eksempel kan ligge i denne utgiften, nå sekker jeg det for meg, så jeg må ha det skjermet foran. Jeg kan bare si det nå, det er som du har folketrygden, og så har du helseforetakene, samferdsel, forsvar, høyere utdanning, bistand, politi, jordbruksavtalen, barnetrygd, og renter på statssel, og så kommer denne tjønken her, jeg trenger ikke å vise deg seg med, som andre utgifter, som er en slags kvart
på diagrammet, og den går ikke an å finne ut av, og der er det jo er det der dette skumle byråkratiet og departementene og disse usynlige
skal vi si statsbudsjettdriværene ligger, for dette er en stor, stor post på statsbudsjettet som ikke er definert. Nei, alle poster er definert. Du finner ikke en post på statsbudsjettet som ikke er definert. Ja, men den er jo ikke definert på regjering.no. Jo, men det finner du hvis du vil, bak i talla der. Ja, han fant jo ikke. Det var jo nærmest han kom på regjering.no. Jo, men det kan være Barnetrygg for eksempel. Nå har ikke jeg sett akkurat det der skjemaet. Den ligger utenfor. Den har 25 milliarder. 1%.
Det er mange poster, så jeg må bare... NRK tror jeg ligger der, faktisk. Jeg vil tippe at NRK ligger på andre utgifter. NRK har et ganske høyt budsjett, dessverre. Men vet du ikke hva som ligger bak andre utgiftene? Ikke akkurat i det diagrammet der, for hvis du går inn i... Men alt, når du kommer til stykket, så er absolutt alt helt litt i kappen av posten.
kapittelavpass. Så ingen sånne store sånne 100 milliarder i sekkepost på den måten, det er helt klart det går til for eksempel ta i mitt fylke da, rovdyrforbyggende tiltak for eksempel da, det kan være sånn typisk tiltak som er en liten post, det kan være
Sånn som i budsjettet, det kan være ting vi styrker til i PST, det kan være mange ulike ting som vi gjør. Hvorfor ikke gjør det for sånne nysgjerrperer, økonomer og journalister bare at det er så enormt, altså det er jo...
Alle disse tingene vi snakker om, barntrykk, jordbruksavtale, politi, bistand, høyreutdanning, forsvar, samferdsel, er mindre. Alt dette er mindre enn andre utgifter, og vi får ikke vite hva det er med mindre. Når det er senhetsspørsmål så får du det. Det er det som vi gjør akkurat nå. Absolutt alle tall som ligger i statsbudsjettet, ned til millionen, blir vi spurt om av Stortinget nå. Det er hele poenget at det skal være 100% oppe, men det vi må være kritiske til,
Det er jo... Det er jo hele tiden når du har ansvar som jeg her, at når du
For eksempel, du vet ikke hva du betaler i skatt, men si at du betaler 400 000. Jeg vet ikke hvor godt du bedrifter det en gang, men la oss si at du gjør det. Det sier at alle statsråder, selv om det er bare 100 000, så må du tenke at her er det folk som har jobbet, eller en sykepleier som kanskje skatter 100 000. Det er hennes eller hans skattepenger, og derfor er alle den type prosjekter, og derfor er det, hvis du også ser innenfor det,
i finansdepartementet der jeg er sjefen, så er det litt på tull, men det er jo en sånn måte hvor vi sier nei før vi sier hei, og hvis du drar på julebord og all den type ting, så er det ekstremt nøkternt. Det tror jeg på. Og det er viktig, for det er statens penger, og statens penger er dine penger. Men det er jo...
Det vi vet da, for jeg synes jo denne posten er interessant, og det er alle hun har gjort av Alf Gunnar Andersen som greier å, man prøvde å finne ut av det her. Det han vet da, og har funnet ut, er at i 2022 så betalte vi 150 milliarder i lønn til statsforvalteret, og det er de som passer på at vi følger lover og regler, type byråkrater da, kan være skatteetaten vil jeg tro. Det kan være mange forskjellige. En stor gruppe, og det har bare vært interessant å se
Er dette, for det er jo veldig mange som snakker om at statene eser ut, utgiftene eser ut, det er konsulentbruk, det er departementer, det er byråkrater, det er NGO'er, og det er interesseorganisasjoner. Hvor mye i den andre utgiftsbakka er det der? For jeg tror det er veldig få som har lyst til å kutte i barnetrygg, på jordbruk, på bistand, på politi, forsvar, samferdslighet, og i hvert fall helse. Det er jo veldig få som har lyst til å ostehøve det ting der. Hva er det i andre utgiftsbakka
Så hva slanker det? Det er der jeg mistenker at hvis vi skal slanke statene, det er der det et eller annet ligger med det norske byråkratiet som vi må se på. Jeg er sikker nok jeg har sett den grafen du har da. Ta mitt eget ansvarsområde da. Så har vi for eksempel 12-etaten, den ligger sikkert under akkurat den grafiske fremstillingen. For det er jo bare en grafisk fremstilling. Mens du har...
alt det er på kroner hvis det går i budsjettet det er bare en måte å populære fremstille ulike utgifter, men da toljetaten som er det er en typisk tipp, ja vi ligger i den sekkeposten der såkalt andre utgifter, det er da litt over 2 milliarder kroner, nå er den 2,3 tror jeg, hvis ikke det er helt feil men
i det budsjettet her. Og vi bruker dette, å kjøpe en scanner og ha flere toller på grensa. Ja, men det er jo sånn at på regjerings egne sider så burde det vært veldig greit. Da kan vi se tollerne, her har vi 2 milliarder toller, er det litt slappt med tanke på hvor mye... Men det er helt lett å gå inn på det. Jeg skjønner, det er lett og lett. Alt ligger ute, det er så stort, så jeg skjønner hva man sier, men hvis du bare går inn på statsbudsjettet og trykker 12, så typer jeg at det er det tallet vi kommer fram. Alt er veldig åpen. Det vil jo gi vann på møllet til de som har lyst å slanke...
statlige utgifter, så vil du kunne pinpointe mye nærmere på hvor vi faktisk, hvor er det skoen trykker da? Det skoen trykker mest på i Norge når vi ser de årene som kommer, det er mangelen på arbeidskraft, og det er for mange folk som kunne vært en del av arbeidslivet, som ikke er en del av arbeidslivet. Der er det virkelig store penger. Ja, vi forsøker.
I alle fall at vi er for mye borte fra jobb. Er det fordi vi er for syke, eller er det fordi vi ikke gidder å jobbe? Det er veldig sammensatt, og så er det noe som er et skikkelig problem, at vi ser at det er den yngste gruppa som er mest borte fra jobb,
etter koronagenerasjonen, altså den aller yngste gruppa. Men er det for hva med, for dette her penses litt opp på skattenivå. Det er et skikkelig problem. Men jeg tror ikke en insettivert forhold
Ungdommen og folk ved at hvis mindre av lønnen av dere... Det blir mer lønnsomt å jobbe enn å være syk eller arbeidsledig. Det er jo en diskusjon. Noen mener at hvis jeg hadde kuttet litt i sykelen, så hadde jeg ikke fikk full lønn hvis jeg var syk, så ville det fått flere på jobb. Det kan gå til denne, men jeg mener det er feil, for det vil også ramme veldig skjevt. For det er typisk en som jobber på kontor...
kan ha hjemmekontor og klare å jobbe, mens en som jobber i butikk for eksempel, som ikke har mulighet til hjemmekontoret, fort taper på det. Så derfor er jeg imot å innføre den type prosentvis kutt, for jeg tror at det rammer mye hardere de som er sjåføren, butikkmedarbeideren, snekkeren, alle de som jobber fysisk, men typisk
Byråkraten har brukt ditt eksempel i sted kan sitte og jobbe hjemme og det er mye mye. Anywhere som det heter. Ja, det er riktig. Så jeg tror du traffer veldig skjevt og derfor, men i budsjettet som kommer nå så er det jo mange ting som kanskje har blitt litt borte men vi øker den frigårdgrensen for ungdommer for å få ungdom i jeg tror det er veldig bra å begynne å jobbe fra du er 16 eller 15 og har jobbet hele veien fra 70 til 100 000. Ja.
Og det tror jeg da, kommer til å gjøre at enda flere ungdommer kommer til å jobbe, og så har vi fjernet inntektsskatt, det gjør vi i det budsjettet her, på inntekter under 200 000, der det bare er trygdeavgift, litt trygdeavgift, men ikke inntektsskatt. Også gjør det mer, at du sitter med mer av kronene når du kommer inn i arbeidslivet. Og så fikk jeg litt kjeft for det når jeg sa det forrige mandag, men i løpet av perioden så har vi kuttet inntektsskatten med 10,5 milliarder,
Og så vil noen si at vi må ikke bare snakke om perioden, men det er en prioritering vi har gjort. Vi kutta inn. Ok, men vi kommer til skatteavgifter. Jeg vil bare runde av den statsbudsjettbiten med det her med andre utgifter. Jeg har et spørsmål. Finland synes mange at det er et relevant land å sammenligne seg med. Finland har et statsbudsjett på 850 milliarder. Norge har 1748 milliarder i utgifter på statsbudsjettet 2024.
Så et spørsmål er jo hvorfor er statsbudsjettet vårt dobbelt så stort det finske? Og så er det også interessant, som noen av vi skal gjøre, at når vi ser på den andre utgiftesposten vi snakket om i sted, så har Finland, for eksempel hvis vi tar samferdsektoren, så har Finland en etat med 400 ansatte. Så i Norge har vi en skog av underselskaper, veivesene og kystverk i tillegg til det her. Så er det noe med...
den offentlige forvaltningen at Finne gjør dette her veldig mye mer effektivt enn Norge med denne her spennende andre utgiftsposten sin? Nei, for du gjør det alt for enkelt i den andre utgiftsposten din. Jeg er helt sikker på at du visste at du skulle utgifte deg med det. Nå mener jeg faktisk samferdelsesektoren. Jo, men altså...
I stort sett i sammenheng med, jeg tror det er masse ting som er overfor byråkratisk i Norge, og jeg har jo vært selvstendig i næringsdrivende siden jeg var guttunge, så jeg er det en som har erfart også hvordan papir kan være, så vet jeg mye om det. Men i stort er offer til søkt i Norge mye mer effektivt enn hvis du drar til Frankrike, Mellor og de fleste andre steder. Sammenheng i Norge og Finland,
Hvis du sammenligner finsk levesandel kontra norsk levesandel, hvis du sammenligner finsk pensjoner kontra norske pensjoner, som er den historie, så er det et helt, helt annet nivå. Så vi må også huske på det, at folk i Finland har rett og slett i sum mindre penger å bruke på sin egen velferd. Mindre olje, ja.
Ja, min rolle, ja. Men de tilskrives jo bedre, og vel så gode helsetjenester for eksempel, og enkelte ting. Ja, og så synes jeg også mer at de er like lykkelig som oss på sånn lykkebarometer. Men hvis jeg hadde sagt, nei, men nå får vi ned på finsk pensjonstiv og kuttet enorm miljardbeløp i pensjon neste år,
så har det blitt opprør og det kan diskuteres om blir vi lykkeligere at vi har mer velstand det kan være en filosofisk diskusjon men jeg i alle fall jeg har hatt mange runder i Finland og også møtt den finske finansministeren flere ganger og hvis du ser hvilke ytelser dem gir på barnetrygd pensjon
andre type ytelser og lønnsnivå. Så enkelt ting er selvfølgelig bedre i Finland enn Norge, for Finland er et kjempeflott land. Men i sum så har vi et mye høyere velstand og en mye bedre velferd enn det man har for eksempel i Finland. Også tror jeg at vi alltid skal være kritiske til statsburekrati, offentlig pengebruk, se hvor kan vi kutte, hvor kan vi spare. For der er det mye vi kan spare, men vi må også være
Jeg er også veldig skeptisk til konsulentbruken uten politikken. At det er mange som bruker mye penger for å påvirke politikken. Men kan du love at hvis det blir dere i regjering fra neste år, at dere prøver å stagge eller senke offentlige utgifter? Nei, det kan jeg ikke. Veldig kort på det? Nei, det kan jeg ikke. Fordi at den største stoffet utgifter som kommer neste år er mer pensjon for å bli flere som blir eldre.
Svaret er nei, det kommer til å øke i samme tempo. Ja, det kommer til å øke. Pension kommer til å øke. Og det er det ingen, altså hvis du spør, det er ingen norske partier som mener at det skal kutte i pensjon. Og det er to store drivere som kommer til å komme i tillegg til pensjon, og det er selvfølgelig forsvar kommer til å bli en enorm, vi skal bruke over 16 milliarder kroner på forsvar neste år da. Så de der store driverne kommer til å
kommer til å være der. Men det vi må være kritisk til, det er jo konsulentbruk, nye regler, hvordan man kan komme og kutte. Det høres ut som andre utgifteboksene der da, det konsulentkjøret. Jo, selvfølgelig, det er en bitte liten del av det. Men for eksempel så vil ikke jeg kutte i 12, jeg tror vi må øke på politi, forsvar, sykehus. En del av de her grunnleggende tingene,
tror jeg bare vi må styrke. Og så mener jeg det er riktig at vi har gratis helsevesenet på hvert fall. Det mener jeg er riktig. Så vi er jo heldige for at vi har så mye oljepenger som vi har. Og at vi da for eksempel har gratis helsevesenet, det mener jeg skal være en selvfølge. Vi får se om vi kommer til helsekøene da. Om vi får prate om det. For jeg tenkte først, la oss snakke litt om det norske skattetrykket.
Dette første punktet er jo ikke helt direkte på akkurat dette spørsmålet, men strømprisene har økt, og da øker også momsen, så der er det en liten bit. Skatten har økt, vi har fått økt skattesats, vi har fått økt skattegrunnlaget, økte renter, økt formueskatt, økt eiendomsskatt, økt utbytteskatt, og så kommer inflasjon, som mange mener er den mest usynlige skatten av dem alle, på toppen av det her igjen.
begynner vi ikke å nærme oss en smertegrense av hva gjelder norsk skattedrykk? I budsjettet som nå ligger til behandling i Stortinget, så er forslaget fra meg at skatteavgiftsstrykket neste år skal ned 17,5 milliarder kroner sammenlignet med vårt. Det er forslaget som ligger fra... Hva er det du kutter da? Det er hovedsak tre ting som vi kutter av. Det er moms på vann og avløp.
Fordi at i dag er det 15 prosent som kjøper...
vann på flaska. Så det er vannet du har kjøpt. Pellegrino, det er tydelig at det er litt inntjening når du kjøper Pellegrino, ikke valg fra... Det er tydelig at det er litt inntjening. Endelig en gjest som dro fra deg. Litt sånn dekadent. Jeg vil ikke få reklam for det, kanskje. Følge norske statene, bare flesker til betaler og evner. Den har du 15% moms på i dag. Men hvis du tar vann fra vannkranen, så er det 25% moms. Det synes jeg er rart, at det skulle være høyere moms hvis du tar det fra kranen. Derfor så
har fått mer gjengang på da, at vi senker momsen fra 25 til 15. Det koster cirka 4 milliarder kroner. Og så er det en lavere arbeidsgiveravgift, cirka 12. Og så er det neste grepet, at vi reduserer inntektsskatten, og da var det noe jeg var inne på i Stav, for eksempel økt frikortgrens, lavere inntektsskatt for vanlige middelsinntekter. For dette her har jo økt veldig
Dette er tall fra 2019, så dette blir jo da litt ærnet mest dere. Igjen da, Alf Gunnar i økonomien vårt til Ørnøy, som har gitt meg tallene her. Som da kommer frem til at det totale skattetrykket vi har i Norge, eller har hatt i hvert fall nå, frem til nå, er 67 prosent. Da regner vi med inntektsskatt, vi regner med arbeidsgiveravgift, vi har trygdeavgift, vi har moms.
og ferdig utregnet dette her da, med hans tall som ligger ute, 67 prosent er skattetrykk i Norge. Synes du det er riktig at vanlig mann skal betale to tredjeler av inntektene sine for
til staten. Men det er veldig få som opplever det når de ser på sin egen skatteseddel, at de har 67%. Nei, fordi du får utbetalt en lønn hvor du ikke kjenner det. For det er forskjellen fra de som driver sin egen business, og det vet jo du også, at det smerter på en annen måte å betale inn den skatten selv, og da ser du også arbeidsgivergiften kommer opp der, pengene forsvinner, mens når det er lønnsmottaker, så merkes det ikke
på samme måte. Jeg har jo vært begge deler og er begge deler nå. Men er ikke 67% et veldig høyt skattetrykk? Jeg er ikke enig i den måten du regner på. Jeg er helt uenig. Hva vil du ta vekk fra regnstykket da? Jeg betaler jo skatt på to måter egentlig. Personlig da, jeg er jo selvstendig i regnstiden, så jeg får jo skatteregning fire ganger i året. Det er det jeg betaler som selvstendig da.
Og selvfølgelig et momsoppgjør alt det som fører til i tillegg, men på personbeskattninga da, så får jeg forskusskatt fire ganger i året, pluss at jeg har skattetrekt da, i den jobben jeg har nå som finansminister. Men så er det jo da, men så har jo tidligere når jeg
dreier mer aktivt som næringsgivende, så er det ansatte, og da betaler arbeidsgiver avgiften. Sånn som du sier. Men da, også når jeg betaler en arbeidsgiveravgift, i den så ligger det for meg at hvis den ansatte er syk, så betaler det offentlig også syklønnet til vedkommende etter 14 dager. Så i den arbeidsgiveravgiften, så må jeg regne meg i den biten der. Så for meg som da var arbeidsgiver, som selvstendig næringsgivende, så fikk jeg en del trygghet tilbake. Jeg visste at jeg kunne, hvis jeg skulle si opp folk,
så var det ikke sykepenger, da var det arbeidsledighetstrygd. Hvis du ser norsk økonomi, for eksempel fransk økonomi, eller mange andre landsekonomi, så er vi mye mer romstillingsdyktig, for vi har en del sånne
fellesskapsfinansierte ordninger som for eksempel arbeidsledighetstrygd, uføretrygd, sykepenger. Men nå snakker vi om skattetrykket. Er du uenig at vi har hatt skattetrykk på 6-7%? Jeg er uenig i det, for da regner du litt feil. For da tar du ut arbeidsledighetstrykket. For det er jo en del som definerer det du koster for bedriften.
Det er sånn de beregner deg, og det er det du er lønnskostnaden for bedriften. Så de pengene kunne jo gått til en ansatte, i stedet for at... Eller så kunne det gått at jeg måtte ha satt av en ekstra buffer til en privat helseforsikring da, i min lille bedrift. Nettopp fordi at jeg måtte være sikker på at en ansatte, hvis du har en ansatt her, skulle få sykepenger eller sørge for at mange andre gjør det sånn. Så jeg tror det er mye mer effektivt da, at vi skal ha... Nå satte vi ned arbeidsergiften med 12 milliarder i dette beskjedet, men i sum, så er det mye mer effektivt
for økonomien at den ansatte vet at hvis det er nedbebanding for eksempel, så får den betalt
arbeidslederstrygd. Og det er jo det som er poenget med den arbeidslederstrygden. Men for de som ikke er syke og ikke tar imot utrygden, så blir jo, i et sykefritt år for en vanlig mann, så er jo, forhåpentligvis, for de som er glad i jobben sin og er glad i jobbet, så er jo, jeg skjønner ikke helt hvordan du ikke kan si at 67% av utrygden er riktig. Jeg har jo betalt inn arbeidslederstrygden selv og kommer til å gjøre det senere også. Men poenget av dette er jo nå det når jeg da...
I Norge, hvis du ansetter noen, så er det også veldig lett å si på folk. Det er helt andre steder enn mange andre land, og noe av grunnen for det er jo også at vi har... Lett å si på folk i Norge? Ja, sammen med at vi tar Frankrike for eksempel, for vi tar et annet land. Der er det streker hele tiden. Og noe av grunnen for at det er lettere å nebemanne og omstille i Norge for at det er veldig mange andre land, er at vi har det vi kaller universelle ordninger. Altså da får du for eksempel ledighetstrygg hvis det er nebemanning og du ikke har fått annet til å gjøre noe. Ja, det er greit. Men du mener at det bør bakes inn i skatteutbyggelsen?
trykke. Nei, men det er arbeidsgiveravgiften. For det regnstykket som vedkommende her har lagd, der har han lagt inn for eksempel arbeidsgiveravgift. Og når du har moms, for eksempel, hvis du har næringsdien, så er det både fordelen når du gjør investeringer, da får du momsfradrag. De fleste betaler jo også, det er mye som blør ut i moms når de skal bruke sin ferdig skattede lønn til å kjøpe ting og takk. Så er jo, moms og spis, det er jo, og her er det ikke regnet med alle disse avgiftene som du ikke kommer utenom i
i alle mulige slags bøver og vinkler. Du kan bare legge det oppå sånn, men jeg mener for eksempel, nå har jeg tatt arbeidsgiften som eksempel, for der får du som arbeidsgiver også igjen noe konkret. Men det som har vært viktig for meg da, altså jeg har fått mye kjeft for det skattegreiene som jeg har gjort når jeg har vært finansminister, men
reelt sett, så har jo inntektskapene i Norge gått ned. Og jeg kommer til å, hvis jeg fortsetter finalspister og så senere, så kommer jeg til å redusere inntektskapene mer. For det mener jeg at det er viktig. Men det regnestykket som de presenterte meg fra 2019-2024, så har inntektene til nordmenn økt 24%, tilgjørende skatte fra 2019-2024 har økt med 38%, og skatt da på lønnsinntekt har
har da økt fra 60 til 67 prosent, gitt at man er enig om at arbeidsgiveravgiften er en del av det. Det er jo det du oppenbart vil, og jeg er uenig om det. Ja, det er jeg ikke sikker på, men jeg er også uenig at for en vanlig arbeidsstakere i Norge, at arbeidsgiveravgiften kan oppleves som en skatt på deg, fordi at det er
Det er en del av forsikringen. Det er jo det du koster bedriften. Det er jo hele lønnsgrunnlaget ditt. Men hvorfor er det? I Norge er det jo en av verdens mest omstillingstykte økonomier. Ja, men det har jo ikke noe med skattetrykk å gjøre. Det har noe med velferdsordningen i bunn. At vi har et veldig høy utdanningsnivå. Som jeg har jo også vært litt i anleggsbransjen. Bare på deltid jobbet jeg i anleggsbransjen litt mer enn jeg var guttunge.
Og hvis du snakker med de som jobber der, hvis du får en norsk utdannet fagarbeider, og så får du en fagarbeider som ikke har den samme norske bakgrunnen, så ser du at det norske er mye mer effektivt. Jo, noen av grunnene for det er at man har den utdanningsnivåen, tar egne beslutninger. Hva har det med skattetrykk å gjøre? Det har noe med at som en arbeidsgiver i Norge,
så har du en godt utdannet arbeidskraft som du får, som har hatt lærlingetid å komme seg inn i jobben din. Jeg tror vi bare brukte Østeuropære på det. Jeg tror vi bare brukte Østeuropære. Norsk arbeider kan ha et østeuropæsk fagarbeid der, så er noe av den styrken med mange av de norske, det er at det er utrolig mye dyktige folk gjennom det norske utdannelsesystemet, og også den dagen du da skal ha permittering, typisk i anleggsbransjen for eksempel, så er det veldig mange som må permittere i januar, februar, det er mindre
å gjøre og da har du eget permitteringsregelverk
og da er jo nå det du betaler inn som arbeidsgiver er en arbeidsgiveravgift som gjør at for eksempel får tilgang til de permitteringsreglene som gjør at spesielt for bygg, anlegg og sånn så er det mange som jobber innover den sektoren som er permittert i anvaferbar for da er det kaldt og det er vanskelig å kjøre beskjed Men da hopper jeg tilbake til høye skatter og høye avgifter du er ikke med på at Norge som man opptaler sånn blant de verdens rikeste landene i verden har blant oss de høyeste skattene og avgiftene i verden du er ikke med på det
Vi har høyt skatt avhøyst, det er jeg med på. Det er jo sant at vi har det. Vi har det nest høyeste i Europa, mener OCD. Nå må jeg se det statistikken foran meg, men det vi også har, det er at vi har gode offentlige velferdsordninger som...
skolesjukhuspensjon, alle de tingene som ligger i bund, og det er det de finansierer. Det kan vi også finansiere med olje. Det er jo skatteinntektene som prosent av BNP fra 2022 OECD-undersøkelse, så er vi nummer to i Europa etter Frankrike. Så vi har et veldig, veldig høyt skattetrykk i Norge. Det er et vanskelig å se bort fra det. Men hvis du ser på inntektsskattetrykket i Norge, så har vi redusert det de årene vi har styrt. Vi kommer til å...
redusere det også videre. Ja, det vet jeg ikke med de tallene jeg har sett nå. Altså nå har du jo tatt ned arbeidsgivergiftene riktig nok til neste år, men til nå så har, altså minital viser jo ikke det. Nei, men det er bare en fremskriving på hva som har skjedd i de uenkelte års budsjetter, så på en annen måte inntektsskatt, så er det redusert da når vi regner på det inntektsskattet
eksklusiv utbytteskatt, så er det redusert med 10,5 milliarder kroner, og det har vært en pritering fra vår side. Og så har vi da, sånn som det er budsjettet for neste år, så reduserer vi avgiften for eksempel vann og avløp,
Vi reduserte avgiften på strøm, vi holdt bilavgiftene. Så det har vært masse støy og bråk der mange har ment at jeg skulle øke bilavgiftene, så vi har holdt dem, har de også i sum gått ned, for vi har redusert det som kalles trafikkforsikringsavgiftene. Og det vi har økt er jo spesielt på de som har, det er kraftbransjen, det er der det største skatteregningen har gått opp. Vi har økt grunnerentbeskattningen, spesielt på kraftbransjen, som er kanskje den ene enkeltartøyen der vi har strammet til mest, også der vi mer har vært riktig. La oss ta
når vi snakker beskattning av bedriftsseire, grunner og milliardære, og tar det nå over til den formue-skattedebatten, er det ikke mye som tyder på at vi har gått forbi et smertepunkt hva gjelder skattetrykk når bedriftsseire, grunner og milliardære stikker av gårde med både kapitalen og de beste ideene
som er jo en direkte konsekvens med det mange etter at dere kom inn i regjering. Hvis du ser på det også, så ser du at formusskattetrykket, hvis det var det formusskattesystemet som lå til grunn i når Jens Stoltenberg var statsminister, kom til å ha det formusskattesystemet som ligger til grunn nå, så
Så jeg prøver å nye til staten, for de som beregner det, litt lavere med det formiddelskattesystemet vi har nå. Det kommer vel lite penger inn i formiddelsskatten, men det som er den store diskusjonen, og som vi ser da, som er høyere alternativ, der de skal gi 100% det de kaller aksjerabatt, da blir formiddelsskatten en ren egnomskatt. Og det som jeg er imot, for det er veldig mange land i sammenhengen rundt oss som har statlig egnomskatt, det er jeg sterkt imot at de skal ha.
Og det alternativet som Høyre FFP kjører opp nå med 100% aksjesabatt vil gjøre at du bare har en formutskattning på bolig, eiendom, hytter, den type objekter. Og
Og jeg mener at det er viktig at også de som har, mange av de som har aller størst formue i Norge, de er nullskatteytere. Hvis du ikke har formueskatt... Nei, du kan jo ikke være nullskatteytere i Norge. Hvordan kan du være nullskatteytere i Norge? Hvordan går det? Hvis du da, just når det går... Hvordan skal du privat få tak i penger uten å betale skatt? Ja, men du kan ta det. Hvis du har et stort selskap, hvis du ser noen av de største i dag, så ser du på inntektsskatten på en del av de aller største formuene, så er inntektsskatten...
til og med lik null, det er bare å gå inn på enkeltpersoner og se. Hvis de har fått pengene ut privat, så har de jo beskattet disse pengene på et eller annet tidspunkt. Jo, men det har poenget som privatperson da, så er det noen personer som sitter veldig godt i det, og vi mener at også de som har de aller største forbundene skal bidra. Ja, men de som sitter godt i det har jo allerede beskattet utbyttet sitt, og så bruker man ofte det eksempelet med Røkke og 2000-tallet, men vi må se bort fra det, for nå er vi i 2024, det er nesten 20 år siden, og så er det jo umulig å ta ut penger av et selskap
uten å beskatte det, og om du tar ut 100 millioner i år null, og så sitter på de i 10 år, så har du fortsatt skattet det du skal gjøre av de pengene. Men vi ser jo nå for eksempel, hvis du ser på de som, når vi ser på inntektsskattelisten i Norge, altså noen av de, det er cirka,
Hvis vi ikke hadde formudskatt, så er det ca. 20 000 mennesker, noen av 20 000 mennesker, som ikke vil betale skatt i det hele tatt. Og hvis du ser mange blant de enkelte personene som er der ... Hvor er det de får pengene fra? De har jo også synsmidler de har skattet på. Det er store private former, og de har jo også tjent opp, veldig mange av de store private formerne har jo tjent opp fordi de har drevet næringsvirksomhet nettopp i Norge, og klart og vært dyktige flinke som har bygd to private likdom.
Men jeg mener at det er feil hvis ikke også de skal bidra tilbake, akkurat som den lille snekkebedriften, rødlegeren, sjåføren, alle andre skal gjøre det. Du har sagt at det er unorsk å være motstander av formudskatt. Står du fortsatt for det? Jeg mener det, for det har vært formudskatt i Norge siden slutten av 80-tallet. Og hvis du tar norsk økonomi,
kontra andre landsekonomi, så er norsk økonomi fra sluttet på nå 1880. Det har vært innført. Men vet du hva tapet av skatteinntekter har vært som følge av at så mange har flyttet utlands? Har vi talt på det? Det har vært gjort noen ulike beregninger. Det er litt sånn teoretiske størrelser over det kommer når det realiseres. Jeg er jo på vegne av finanspartementet gjort noen beregninger, men det er jo å komme frem på når det skal realisere det. Men det som har vært... Vi har ikke talt på det?
Vi vet ikke så sikkert hvor mye vi vet. Det er jo beregninger, men det er veldig teoretisk, for det kommer opp også når folk skal realisere det i så fall. Så det er gjort litt teoretiske beregninger på det. Men det som er noe av den store kvaliteten i det norske systemet, er jo at alle bidrar til evne. Vi har et land med relativt små forskjeller,
Og i hvert fall for meg, i fjor da, for i år, så reduserte da Høyre formudskatten med rett i underkant av 3 milliarder, 2,8 reduserte de formudskatten. Så økte de drivstoffavgiftene med rett over 3 milliarder. Så Høyre har du sett, og Erna Solberg, skryter veldig mye av å redusere formudskatt, men de økte bare avgiftene på bil,
med over tre for å finansiere det. Ja, men de henter jo inn det stedet, det er jo for å hjelpe næringslivet. Men der er det bare ulike syn, og så tok Høyre for eksempel for å slå at de skal ha en egen, det de kalte en CO2-avgift på mat, som er en kjøttavgift, og en egen rekordavgift. Så alle partiene som nå kommer med, de drar jo spesielt på Høyre, de drar jo på avgift for folk flest, så i hvert fall folk flest bør være bekymret for den der skattevekslingen som de gjorde for eksempel i fjor,
der det gikk fra å kutte formueskatt til å øke avgiftene på for eksempel bil. Men kan du fortelle meg, hva er konsekvensen av å fjerne formueskatten, som da vil være til stor hjelp for næringslivet, og som synligvis vil også føre til at færre flytter ut av landet? Hva er konsekvensen av å fjerne formueskatten?
Altså, konsekvensen er større forskjell, og jeg mener at... Ja, men hva er den direkte? I penger og øre, hva er konsekvensen? Nå har du regnet i overkant av 30 milliarder kroner årlig. Det er veldig lite. Det er penger. Det er ganske mye penger. Det er cirka politiprosjektet vårt, for det er noen...
i overkant av 30 milliarder kroner. Det er det vi bruker på politi. Så det er ikke sånn at det er lite penger. Men næringslivet har jo et forslag selv at hvorfor ikke bare øke selskapsskatten gjør det litt enklere for oss som driver næring og business. Øk selskapsskatten, kompensere derfor formudskatten er...
så ødeleggende for bedriftsseier i Norge. Jeg er helt uenig i det resonemanget. Så du mener ikke at formudskatten er et problem for... Jo, men jeg mener at selskapsskatten er mye verre. Hvorfor er det verre? Jo, fordi det er jo overskudd på den daglige driften. I dag har du en selskapsskatt på 22 prosent. Ja, men jeg hadde tålt en selskapsskatt på 23 prosent. Jeg hadde betalt utbytte for å betale formudskatt. Men altså, absolutt all, hvis du ser på all skatteteori, også på de som kan, hvilken skatt er det som er den mest ødeleggende for økonomisk vekst?
det er økt selskapsskatt. I veldig mange land nå rundt oss har det vært mye diskusjon om å øke selskapsskatten på grunn av denne spesielle tida som har vært nå med Ukraina. I Danmark fjernet vi en fridag, i Storbritannia så var det selskapsskatt som var noe å svare. Men det er ikke selskapsskatten som får folk til å flytte ut. Det er formueskatten som er hoveddriveren her. Se på investeringen i norsk næringsliv de siste årene.
Har investeringene gått ned eller gått opp? Det gikk i 0% i 2023, og så er det forskuttert minus i bruttoinvesteringer i fastlands-Norge. Det gikk veldig opp i 2023. Det var på en 3, jeg husker ikke helt, 320-3, hadde vi snitt under Erna Solberg, så gikk det over 400 milliarder i 2023. Går bittelitt ned i år, og opp igjen neste år. Hvis du ser på overskuddene fra norske fastlandsbedrifter, så har de økt kraftig de siste årene. Heldig investeringer.
heldigvis. Men hva har det med forutskattning? Jo, men det jeg mener er at det som er aller viktigst, det er at de klarer å holde, jeg er uenig da, som de flere ønsker nå, å øke bedriftsbeskattningen, også som du tok til ordet for. Jeg trykker på det skattevekslingen, for jeg tror det kommer til å dempe investeringene, for Norge, spesielt nå siste året, så har investeringen i fastnadsbedriftene gått godt, selv om man har hatt store investeringer også i olje- og gassindustri. Men ser du ikke argumentet at hvis du øker selskapsskatten i stedet for formudskatt, for formudskatt krever at
privatpersoner tar ut utbytte for å betale denne formue-skatten i stedet for å ha pengene i firma. Du vanner ut, og som venstresiden er veldig ekotet på, du skal svanne ut eierskapet i selskapet ditt, som er også på toppen av det etter SV-retorikk, ikke SP, det skal være med rette, at det er ingen menneskerett å eie sin egen bedrift. Det er fantastisk å eie sin egen bedrift, men det er så fort det er.
Men det som er poenget, jeg tror jo at jeg mener det er mye viktigere. Du kan jo selvfølgelig gjøre det hvis du vil. Men er ikke det en god ting å holde pengene i bedriftene og i... Men hvis du da gjør det med å øke selskapsskatten, så skal jo staten ta penger først med mer selskapsskatt. Og jeg tror det er mye dårligere for små bedrifter som starter opp...
for anleggsfirmaer, for alle som har mye større reelt formue. Det er jo mye mer for å si, Bart, å ha en selskapskatt på 23-25 prosent, en formueskatt. Jeg vet ikke hvor mye næringsfriksmøtt du har drevet i, men hvis du gjør det, så er det veldig, hvis du da investerer penger dine, for eksempel i maskiner og utstyr, så går jo formuesverdien din ned i utgangspunktet, enn hvis du har det på banken. Fordi at det blir lavere verdsatt.
Og så i starten er det veldig mange som driver bedrifter som ikke har form i det hele tatt, for de har gjeld og de har mulig forskjellige utfordringer. Og da er det noe som er kjempeviktig, da er det å ha overskudd i bedriften sin, og at de sitter med overskudd på konto. Og da er det jo det å ha en lav selskapsskatt, 22% som er lavt da, og en kjempefordel, for da sitter de med mer. Og hvis de da skulle øke selskapsskatten, så ville de øke skatten til...
taxisjåføren, lastebilsjåføren, altså alle de som driver småfirmaer, for å kutte formudskatt, det mener jeg er en veldig feil omfordring, for da tar du i mindre skatt de som virker å bygge opp formud, og gir mer skatt de som bygger opp formud nå. Jeg tror vi skal gjøre det letteste i formudskatten, sånn som i år, 2023 er formudskatten lavere enn den var i 2022, for vi endret verdigfasthetelsen, så det er cirka 500-600 millioner lavere formudskatt i år enn i fjor.
Fordi vi mente at det var riktig. Men det virker som en veldig symbolskatt når du bare drar inn 30 milliarder, som du kan dra veldig fort inn andre steder, og det virker som det er et sånt... Vi skal ta topp 50 av disse null-skatte-ytterne. Så det virker som en slags... At man ikke har sett backlashen på A-utflytting og alle bedriftsseierne som driver, ikke nødvendigvis på tradisjonelt vis, men som får en verdisetting som er helt umulig å betjene formudskatt på. De må flytte utlands hvis de skal...
Vi får det til å funke. Jeg vil mye heller, 30 milliarder er mye penger, og da vil jeg, når jeg skal gi de 30 milliardene, så vil jeg, vi har gitt litt forberedelser i formudskatten i år, og mange kommer nok til å bli litt overrasket også når de ser formudskatteregningen sin for i år, for de kommer til å oppleve at formudskatten går ned.
men skal bruke store penger, så er vi mye heldigere å gi brede skattelettelser til det som starte opp en bedrift som har drevet en liten bedrift, som jobber som lærer, som jobber som snekker, og det er jo en politisk prioritering. Vi må også snakke om eksistensskatten før det går.
skal på slottet og debatten og det er full rulle her jeg kutter jo slottet i dag for at jeg må spare slottet for penger det er jo helt støvret da kongen kom hit, men han gikk til slottet jeg er formen av filen det er en rekkefull rekke
Men du må jo ta noe av det som er for mest kritikk. Men eksitskatten da, den føles jo ut som et sånt, kanskje mest aktuelt og mest brembare av alle. Hvor skal vi ta det beste spørsmålet her da? Hva er hensikten med eksitskatten, veldig kort? Nei, hensikten er bare at du skal skatte slikt om du bor i Norge eller flyttes ut av Norge. Det er egentlig så enkelt som det.
Så er formålet å hente penger til statene, eller er det å forhindre norske grunner og bedriftsveier å flytte utenlands? Nei, formålet er at det skal være en likebehandling. Og det er at hvis du da...
starter du et firma her, så skal det ikke straffes for å drive virksomheten videre i Norge. Det skal også få en liten bonus for å flytte. Så det skal være at du skal skatte for de verdiene du har tjent opp når du driver her. Men nå gir det ikke gründere et kraftincentiv nå til å flytte ut av landet så fort som mulig før selskapet deres, spesielt. Altså ta tech og ta IT, sånne selskaper som har verdisettelser. Med en gang de blir børsnoterte, så blir det helt svimlende sunner, og så sender du ikke alle disse...
Disse gode ideene og spennende bedriftene tvinger du jo i bunn og grunn med ekselskatten til å flytte ut tidlig. Nei, jeg er helt uenig i det, for dette er et forutsigbart trykksystem. Det er altså 12 år overgang. Du trenger ikke å melde skattemessig utflytting av Norge engang.
men det er bare at det skal lage et forutsigbart og trygt skattesystem. Og det her skjer nå i flere europeiske land, for man ser at man er opptatt nettopp, for eksempel Tyskland, som er et stort annet europeisk land, er opptatt av akkurat det samme, og det kan ikke være sånn at det skal være en fordel å flytte ut av Tyskland hvis du har startet med drift. Men vi har jo allerede fryktelig få grunnere og, skal vi si...
bedrifts og store suksesser da. Ta mot Sverige for eksempel, altså OECD viser jo at Norge har ekstremt få gründere, altså hvor ille skal det bli før vi er villige til å gjøre endringer i formudskatten og eksiskattentukkene? Jeg tror, for er det mulig å starte tech-eventyr i Norge med de forholdene som er her nå? Jeg tror ikke det.
jo selvfølgelig er det det men vi har jo ingen vi har jo bare eksemplene da vi har laks, hva annet vi har i Norge da? det er jo energi, olje og gass vi er jo et superrikt land på naturressurser ja, og vi forvalter den kjempe ikke å si at ikke de som jobber i olje og gass er smarte, for hvis vi begynner å se på den detektløsningen vi har det er naturressurser, hvis vi tar det ut av ligningen her da
Jo, men se da hvis du tar trollplattformen for eksempel da, verdens største menneskeskapte flyttbare konstruksjon. Det er jo fordi at det er ekstremt gode ingeniører. Ja, det kan vi takke amerikanerne for da, for at vi har hele tatt det. Også har vi brukt mange av de flinkeste folkene i Norge i
i olje- og gassindustrien. Fordi at det er superlønnsomt. Det er en superprofit, det er næringen. Og vi bruker mange av de flinkeste folkene i Norge i dag i olje- og gassnæringen, nettopp for at vi gir det inntekter som ikke kan sammenlignes med noe annet. Og det er jo utrolig fornuftig av oss som land at når vi har olje- og gassressursene, at vi bruker våre ingeniører, de smarteste hjernene, til å utvikle det. Ja, det er jeg enig i. Men så du finansavisen i dag, han IT-grønneren Øystein Moan, som nå faktisk...
betaler to milliarder i exitskatt for å flytte til Schweiz. Hva tenker du om det? Hva sier det litt om klimaet vi er i nå? Det er jo nyheten i dag. Jeg har ikke lest den saken, så det må jeg se før jeg har kommentert. Det er en nytegynder som har gjort det veldig bra. Han betaler to milliarder i exitskatt. Hva tenker du bare om? For dette er ikke det første tilfellet du kommer flere. Før jeg kommenterer sånne enkelt saker, så må jeg se det, for det er ofte veldig mange nyanser i den type saker. Vi kan løfte det da. Hva vil...
Hva vil finansministeren si til nordmenn der ute da som nå vurderer å flytte til Schweiz eller andre steder på grunn av skattepolitikken? Hva vil du si til dem?
Jeg skjønner ikke at folk vil flytte ut av Norge. Norge er et av de landene... Vi er jo... Men du kommer og setter deg inn i hvorfor vi har så mange nordmenn da. I fjor kom jo EU, som ikke alltid er så glad i, en ny statistikk over hvilke land som vokser mest på innovasjon i Europa. Norge var et av de landene som vokste mest. Tyskland hadde en rangering av land, hvordan økonomien gikk best, og det var best lurt å investere. Norge kom helt på topp.
Hvorfor flytter de da? Hva er det gråhet? Det var en sveisisk investeringsbank som gjorde en rangering nå. Hvilket land i verden var det som produserte flest millionære de siste årene? Dollarmillionære, det var Norge. Hvis du begynner å se hvilket land i verden det er flest som blir rike, i antall hoveder, så er Norge helt på topp. Jeg skulle gjerne sett hvor de på en måte millioner, om du kommer da fra...
privatkapital eller offentlig kapital. Det kommer fra åldre, gass, fiskeri, mange flinke folk. Men hva synes du det er
er en god trend da, at folk med gode ideer og med ikke minst kapital, risikovillige sjeler som flytter ut av landet fordi de takler ikke formudskattene, eller det er ikke protest for skattepolitikken, men synes ikke det er synd? Jeg vil at alle skal bo i Norge, altså jeg mener Norge er et helt strålende land, og at folk bør bo her, og så må jeg respektere at folk tar ulike valg, sånn er det. Men at vi har
et samfunn som produserer veldig mye rikdom sammenlignet med nesten alle andre samfunn i verden, og som produserer veldig mange millionærer sammenlignet med nesten alle andre samfunn i verden. Men i tillegg så er det det som er i Norge, er at det ikke bare er de som kan ha et godt liv, det er også den som jobber som renholder, sjåfør, som holder Norge i gang. For vi har en idé om at selv om du gjør den praktiske jobben, så skal du
Og så da var jeg ansatt å ha en stendig lønns- og arbeidsvilkår, kunne gå på jobb, bli behandlet skikkelig, og det er veldig, veldig bra. Men er det ikke interessant at Sverige fjernet formudskatten sin i 2007? For de slet også med det samme problemet at veldig mange av de produktive, de med kapital, flykta ut. Og etter de tok for formudskatten, så var det veldig mange skatteflyktninger som flytta hjem igjen. Hvorfor er vi så veldig annerledes enn Sverige der? Hvorfor skal vi på dødelig ha denne formudskatten når næringslivet selv sier at
at dette er jo hovedproblemet, og nå også ekstra i skatten. Jeg tror du skal være veldig forsiktig med å drømme om Sverige, hvis du ser på veldig mye de har gjort. For eksempel syn på privat eiendomsrett, når vi ser Norge som er i nesten alle sine egen boliger. De har noen industrieventyr som vi ikke har da. Jo, men se da, det er fantastisk mye bedre. Så hvis du drar du i Grovedalen i Norge... Men industrieventyren til Sverige, nå snakker vi jo om formue-skatt. Vi har satset på noen næringer som er
sykt mye mer lønnsomt. Ja, men det er fordi vi har naturressurser, men det har ikke svenskene. Så har vi råd til å sende folk til Schweiz? Men nå har jeg fått å si noen ting da. Ta innvandringspolitikken for eksempel. Svensk innvandringspolitikk. Jeg må ta den her nå, for du har tatt inn en tema, så skal jeg ta noen av mine temaer. Svensk innvandringspolitikk
Forbask og mistrykk av en av grunnene er at i Sverige så eier de heller ikke sin egen bolig, og det er en sånn selvbosetting, så de vil bo i noen få steder i Sverige. I Norge har de bosetting i hele landet. Helt annen boligpolitikk. De vet jo også hvorfor det har gått greien i Sverige, det er jo ikke bare boligpolitikken. Nei, det har blitt tatt av for mange folk, og sier for lite krav. Helt, helt, helt feil, og de hadde ikke tørt å diskutere utfordringer med innvandringspolitikken i Sverige.
Og derfor når du ikke tør å stille krav, så blir det masse konflikt. Og du ser jo en helt annen utvikling også når det gjelder å utvikle hele landet. I Sverige er alt sentralisert rundt noen få store byer. Men i Norge har vi utviklet hele Norge. Ja, vi skal ikke dit. Og det vi har gjort i budsjettet nå, som jeg synes er noe som jeg gleder meg ganske stort, det er at vi er ikke EU-medlem. Så har vi sagt, for eksempel... Så godt som EU-medlem er det mange som er EU-medlem. Nei, men ta et eksempel da. I budsjettet nå i forrige uke, så har vi sagt at
har vi definert at vi kan bestemme selv hvor mange områder i Ukraina som da defineres som sikre. Og det har vi ikke gjort det. Vi prater også veldig bort fra... Jo, men poenget til det norske systemet er at vi ikke er e-medlem, at vi har styring over våre norske ressurser, og at vi har... I Norge har vi selvfølgelig et omfordelende skattesystem, men også ser du levestandard til nordmenn kontra svensker.
Mye høyere! Så man må jo se på levestandet til det brede laget av folk i Norge. Så du er ikke bekymret for at flere skatteflyktninger kommer til å finne vei til Sveis? Du er ikke bekymret for det? Jeg er selvfølgelig, jeg liker det. Er du ikke bekymret for det? Det jeg er mest bekymret for er hverdagsøkonomiet til folk. Men jeg liker mye bedre at folk, uansett om du er en gründer eller snekker, eller hva du er enn er, bor i Norge, jobber i Norge og skaper verdier her. Det er jo det jeg vil.
Også fordi at Norge har vært et land som har lagt rette for enormt mye privat rikdom sammen med andre land, og da mener jeg at du skal bidra tilbake når du har tjent den rikdomen. Så dere vil ikke spille ball med næringsliv og bedriftsseiere som da... Nå har jeg ikke sett så stikk på dette i undersøkelse, men jeg vil jo tippe at...
Det å drive business i Norge, vil det liksom lytte til næringslivet med formueskatt og exitskatt, og gjøre det enklere å drive business? Det var den tydeligste kravet for næringslivet inni det budsjettet, var lavere arbeidsgiveravgift, og det har vi kuttet med 12 milliarder i dette budsjettet her, som ligger nå. Og det er viktig å få sagt at vi faktisk, det tror jeg kanskje er litt borte, men vi kutta formueskatten fra 2022 til 2023, så det er lavere formueskatt i år enn det var i fjor. Jeg tror folk vil ha den vekk.
Jo, men det problemet er at mange av de som vil ha den vekk, hvis du begynner å spørre dem hva de vil ha i stedet for, så vil de ha statlig eiendomsskatt. Og det vil ikke jeg. Fordi det rammer den vanlige arbeiderklassen og den vanlige middelklassen. Jeg vil ikke ha en statlig eiendomsskatt. Og Høygriksforslag, det er statlig eiendomsskatt. Men er du lydhør for hvis det finnes bedre løsninger enn formøyskatt, som da gir oss færre skattefløkninger og mer kapitalsterke folk i Norge? Er du med på den leken, hvis det er noen god forslag?
Det har jeg sagt hele tiden. Alle skatter har kostnader. Og du kommer til å gjøre justering i formudskatten, gjøre den type grep også fremover. Det mener jo Senterpartiet er riktig. Det partiet jeg er leder for mener jo det. Spesielt i bunn. Og også hvordan du verdsetter ting. For det som er en liten misforståelse er at hvis du har 10 millioner
i kroner i banken, så blir det 10 millioner kroner i formøys i karnehel. Men hvis du setter 10 millioner kroner i verdiskapning, så går forbudet alle det ned. Og det er også for at blant annet at det er noe hvordan ting blir verdsatt, og det å gi verdsettelsesrabatt til å gjøre andre grev som gjør det investeringsvennlig, det mener jeg er riktig. Men det er sånn der, hvorfor ikke insentivere bedrifter til å ha 10 millioner på bok enn å gi dem en helvetes formøyregning? Fordi det er fortsatt i selskapet, det er ingen som får tappa ut og kjøpt seg noen båter og biler og leve flashe livsstiller.
Men man blir jo straffet da som bedrift hvis man har spart masse penger og cash til Rainy Days, mens man blir insentivert og belønnet hvis man tar opp masse, masse gjeld her til Stordalen. Og så blir du belønnet hvis du gjør investeringer, for da går formelsverdiene det som blir beregnet formelsverdiene da. Selv om du reelt sett har store verdier, så vil det som det blir beregnet formelsverdiene gå ned. Så det er klart det å gjøre, og det er noe av det som kanskje er litt underkommunisert med formelsskatten, at det
Det lønner seg å gjøre investeringer. Men det som er viktig for meg på skattesystemet, og som jeg var veldig, veldig, veldig kritisk til for regjering, var jo at man økte avgiftene for det brede lag, og så ga man formudskattelett til noen veldig få. Og det mener jeg er feil. Når man skal gjøre prioriteringer, så mener jeg at det er
vanlige middelsindikter, det er der skattetrykket har vært størst utfordring for folk, og det er der det må gå best ned. Jeg synes jo det bare påfaller nok at Erna og Høyre sa at de skulle fjerne formudskatten, men holdt ikke det løftet der en gang. Så er jo spørsmålet, hva tror du da hvis Høyre og FAP kommer til makten neste år? Tror de kommer til å endre skattepolitikken denne gangen? Tror de kommer til å holde ord? For nå snakker du om å fjerne formudskatten. Tror de kommer til å gjøre det? Det er bare å se på dem som alternativ i budsjett da. Det er bare å se på hva Høyre foreslår når det er i Stortinget. Hva foreslår de?
I år foreslå de 2,8 milliarder, tror jeg. Så det er rett underkant av 3. 2,8 et eller annet. Lavere formudskatt. Men så økte de avgiften mye mer. Og det er høyere politikk i praksis, for det er jeg ikke så bekymret for det brede lag. Så når de da finansierte kutt i formudskatt, så økte de for eksempel drivstoffavgiften med over 3 milliarder kroner for å finansiere det. Og det mener jeg er feil. Så du...
For eksempel at vi nå fjerner moms på vann og avløp med 10% ned, det koster 4 milliarder kroner. Den type grep gjorde jo aldri Høyre og FAP når de satt i regjering. De økte jo bare den type avgifter. Så til valget neste år da. Hva har dere gått til valg på rundt skattepolitikk? Kan dere...
Mye tyder på at exit-skatten den er kommet for å bli. Formøyskatten liker dere? Nå snakker vi jo senterpartiet da. Vi liker... Jeg har ikke så veldig... Du må jo like det litt. Jeg liker jo folk. Vi kan jo ikke like den skatten. Da er det jo spesielt sær hvis du går og liker en spesiell type skatt. Så sær er jeg heldigvis ikke. Poenget er at skatt er noe du tar inn fordi du skal for eksempel bygge opp forsvaret i Norge. Det er
det er om å gjøre å ta inn minst mulig skatt. Naturlig nok er det det, for det er jo å bruke de penger mest mulig fornuftig. Jeg er jo glad for at for eksempel hvis du blir syk, så har du gratis helsesvesen, men du skal jo ikke ta i deg kroner mer i skatten enn du må. Så for å oppsummere da. Oppsummert, på skatt, så er det samme som jeg sa i 2021, og så kan du si det nå, det er at når vi gjør den type avgiftetelser som kommer folk til gode, for eksempel lavere moms på ulike produkter, sånn som vi gjør nå, vi
Vi må redusere inntektsskatten for folk. Jeg synes det var veldig smålig det som vi nå har rettet på, at strammeinene for folk som har langt pendlevei, reisefradrag, de som måtte bo på brakkerig, ble strammeinene for regjering. Så jeg har gjort mange sånne skattegrep som treffer arbeidsfolk som holder folk og holder Norge i gang. Og jeg kommer til å gjøre mer av den type grep, og så redusere inntektsskatten for det brede lag. Og det mener jeg er riktig. Og i beskjedet her er det mest konkrete at vi har redusert skattetrykket for ungdom, at det har økt frikonkurrensen. Det liker vi, ja.
Men er det sånn... Hvis du er med på leke på arbeidsgivergift, er med i lønnskostnader til i dette regnstykket vi snakket om i sted, 67 prosent skattetrykk. Vil...
Synes du det er riktig at vi skal fortsette på den linja vi er nå? Går det bra for Nordmenn og Norge med alle disse milliardene vi henter av avkastninger fra oljefondet, samtidig som vi er det neste heftigste skattetrykket i Europa? Det er et eller annet mismatch der, og noen peker på den størrelsen på staten. Er det noe her du har tenkt å komme til å endre på ved valget neste år?
Det er noe vi endrer på akkurat her og nå. Hvis vi tar det budsjettet her, så gjør vi en del kraftige innstramminger bare i det her budsjettet her, for å få utgiftene ned og få flere folk i arbeid, som sikkert kan bli debattert i Stortinget i de ukene som kommer, som jeg vet er omdiskutert. Og så kommer det flere den type lettelser i skattesystemet i bunnen.
for det mener jeg er riktig. Og så vil det være en tung, tung satsing på det norske forsvaret, for det må vi bare klare å satse på å trygge Norge, for Norge er et helt unikt, fantastisk land. Og så mener jeg at det er
veldig klokt at Norge ikke er EU-medlem, og vi har erfart det siden siste uken at vi kan styre for eksempel vår egen innvandringspolitikk, som vi ikke kunne gjort hvis vi hadde vært medlem i EU. Jeg har lyst til å pirke hodet ditt på EUS en annen gang, og det er masse andre ting også, Senterpartiet og sånn neste høst kanskje.
Det er ingen tvil om at jeg ikke er noen sånn... Jeg er jo leder for et parti som er mot EU-tallet. For jeg synes at det flyttes for mye makt til Bryssel. Men vi har jo disse vetorettene. Hvorfor bruker vi ikke det? Det er flere som lurer på. Hvorfor bruker vi ikke vetorettene og står mer opp mot EU? Hvorfor ligger vi oss på ryggen? Vi har mye større...
mange områder så har vi mye større styring så EVS er bedre enn EU mennesker for det er noen noen som også er EVS motstandere som nesten ikke skiller det og derfor tok vi frem akkurat det her på på migrasjon for eksempel akkurat nå der styrer vi selv og det er bra øh
Og da kan vi ta andre valg. Det er klokt at det ikke er en tysk dame eller fransk dame som bestemmer norsk rentenivå. Eller mann. At vi skal styre det selv. Det er lurt at vi har kontroll over våre fiskeriresurser, at ikke det styres for Bryssel og har et annet syn. At vi kan ha en norsk matproduksjon. Det er
det er rett og slett bra at vi har et med levende folkstyr, og så mener jeg at problem for EU over tid er at det blir for byråkratisk og for sentralstyrt. Fult enig, og jeg må bare si på veien til alle som har hørt på, en kjapp og god en, men 75 minutter at du skviser inn i kalenderen din setter utrolig pris på. Takk for besøket.
Og jeg håper jo da at vi sees kanskje før neste høst også. Kanskje det er litt rolig på våren. Det kan godt være. Kanskje jeg ikke ser skatten i debatten her. Så du har fått hjertelig å komme tilbake igjen. Ja, takk for det. Og lykke til videre da. Jeg føler at det er mange tette runder foran deg her nå. Ja, det er det. Men sånn er det. Jeg må huske at...
Det er altså et privilegium for at du kommer hit og så har det litt travelt, men sånn er det. Så takk for at du tok deg tid. Tusen takk for at du har hørt på denne episoden av Wolfgang VN Køtt, som alltid er sponset av Comfy Balls verdens mest komfortable bokseshorts, og de holder jo til ute i min egen kommune her i Bærum kommune. Jeg synes det er veldig hyggelig med sånn kortreist
samarbeid med vår egen bokserprodusent Comfy Balls, som da ikke springer ut av en idrettsetøver som skal gå solo, eller som har et forretningseventyr og skal selge boksershorts. Dette her er et utgangspunkt til at vi ville lage en boksershorts som rett og slett var helt unik, og tok vare på ballene på en helt ny måte som de andre boksershortsene ikke gjorde. Så det er et bittelite norskt industrieventyr her med Comfy Balls.
Som jeg er veldig glad for at det sponser den podcasten her. Du kan selvfølgelig gå inn på comfiballs.no og så skriver du Wolfgang15 så får du da en hyggelig liten rabatt på bokserskjortset dine hvis du da går inn på comfiballs.no og skriver Wolfgang15.