Det var lenge etter leggetid. Jeg har jo ganske nytt leggeregime nå. Jeg prøver å legge meg klokka halv ti ti.
Gud, hva er det som skjer med deg? Hvorfor er liksom allting i endring? Han legger seg halv ti, han drikker ikke kaffe. Jeg slutter med kaffe. Du har ikke blitt medlem av noe sånt kult eller noe sånt, har du? Ikke ennå, bare min egen. Hvis du er interessert, så har vi begynt med et nytt lysregime hjemme også, for å gjøre familien klar til søvn og en lang natt. Så jeg slokker stort sett alt av lys i leiligheten klokka...
Halv ni i ni, og så er det påmesterinlys. Du be, da kommer det å brenne inne, vet du. Jeg trøtter oss ned allerede fra klokka halv ni i ni. Ikke noe kunstig lys, og minst mulig skjerm. Er kona di med på dette her? Delvis, men hun sitter og ser på mobilen, altså hun...
Det er jo koselig hvis det er innlyst, jeg får liksom poeng for det, men så er jeg jo litt nase på at jeg går rundt og slukker lysene i hele leiligheten. Det er bekmørkt klokka ni på kveld. Det er jo sønnen som driver på med det. Han har blitt indoktrinert på skolen, så han går rundt og skrur av lysene i alle rommene han selv ikke er i.
Det er sånn strømsparingsgreier. Jeg satt og så på dagsveien, plutselig ble det mørkt, og da var det bare en liten hånd som hadde kommet rundt hjørnet, bare flippet av liksom. Pappa, du trenger ikke lys med når du ser på TV. Jo, det gjør jeg det. Jeg venter bare på at det skal komme en sånn liten drittunge, og så dunker på ruta mi, eller en voksen person for den saks skyld, enda bedre, som dunker på ruta. Skal du ikke skru av motoren da, når du sitter i bilen og kjører den på tomgang?
Da vet jeg faktisk ikke hvordan jeg kommer til å reagere. Hvis jeg står i to minutter og venter på noen, og da har bilen gått omgang. Hva er alternativene vi har da? Hvorfor kan vi si ei? Det mest fristende er jo bare å rulle vinduet sånn sakte opp igjen. Uten å si noe. Eller ta diskusjonen. Er det noe gøy da? Med en fremme person? Nei. Med ungen? Der kan du ha litt mer gøy da. Du kan ha det, ja.
Jeg har så jævlig temperament, så jeg tar jo åpne veldig sjeldent døra. Men det tok å snakke med en kamerat som fortalte at han var
var oppe på skjold, og så ville jeg egentlig ikke være på skjold noe mer. Og så var det en herkeleste som skulle gå sørover, og så skal han forsøke å tigge seg plass på den. Og så forsøkte jeg på Oslo-måte, kom igjen da, vær så snill, jeg har lyst til å treffe kjæresten min, kom igjen da. Og så sitter det en Finnmarking der, og så svarer jeg ikke, og så tørstelig snur han seg, og så holder han en finger inn og gjør noe av seg.
«Se meg inn i øya». Og det var alt han hadde å snu, han sa tilbake og fortsatte. Det var hele svaret han fikk. «Se meg inn i øya».
Nei, det er sånn, ja, hva gjør man i kampens hete? Det er alltid innbill med at jeg gjør den kule, riktige ting, men så gitt det her gåsemøte, fortalte han her nede, og gjorde pinligere reaksjonen min. Det blir så skuffende selv når jeg forstår det, og så får du en telefon, det er ikke bare makt på å være den rå protagonisten som du kunne skrevet i manusformen. Det ville det jo vært hvis det bare hadde vært greie nok til å advare deg litt i forkant. Ja, eller kanskje.
Eller kanskje hvis jeg var litt mer i felten, hadde litt mer felterfaring. Det er noe som jeg har kommet tilbake fra Venezuela. Jeg føler meg jo skikkelig bra på grunn av at mye fysikk og aktivitet, mye arbeid, det er bra for selvfølelsen. Gjøre det man skal, få det gjort. Men også en liten smak av fare, ekte fare.
Det gjør underverket, jeg har vært så bli. Litt i den fare, det er bra. - Det er jeg helt enig i. Jeg tenker på sosial fare, sånn som Dags 18. Der er jeg veldig usikker på hvordan jeg ble kommet meg ut av det. Hvis jeg hadde vært i en skarp debatt med noen, til og med misslikte litt, men visste at jeg er jævlig skarp.
Jeg tror jeg kan bli fortsatt ut av stikk og ting som er på potikk. Jeg sikkert har noe comeback på det. Jeg fikk råd fra en PR-rådgiver at folk
Folk bryr seg ikke så veldig mye om hva du sier på Dagsnytt 18. Folk bryr deg om hvordan du ser ut når du sier det. Så uansett hva som skjer, smil. - Smil, ja. Fin på håret, fin i tøyet. - Ja, selvfølgelig. Men jeg er ikke så sikker på det der et påklistret smil og stikkende øyne er jo bare kjempeskummelt. Det pleier å gå ganske bra. De par gangene jeg har fått litt for høy tenning,
så ser jeg at det går aldri bra hvis du lar følelser dominere det du forsøker å si. Det er også å bare finne det stedet der du er helt ubevegelig, du er en stein i denne elven, du flytter deg ikke. Det er også en mental jobbing å bare finne det stedet,
For hvis du går inn på hele den greia med at dette betyr så utrolig mye, og jeg må få sagt det, så var jeg i debatt med en dame, dette er lenge siden, jeg skal ikke si hvem det er, men hun var så nervøs, hun hadde masse papirer, og hun forsøkte å lese, og hadde totalt mistet kontrollen, og hadde ikke kontroll på papirene, og hun løp frem og tilbake til do, frem og tilbake til do. Så var det nesten sånn at hun var så livredd for denne debatten,
Jeg forsøkte virkelig å gjøre henne god, for jeg så at dette kommer jo ikke til å gå bra for deg. Det var ikke sånn at min første impuls var at jeg skal knuse henne. Nei, ikke det hele tatt. Jeg følte at jeg måtte bære henne under armene gjennom hele denne. Ikke holde igjen og gi henne rett og forsøke. For vi er norske, vi må ha greie med hverandre. Jeg finner ingen glede i å påføre skade på noen. Det er også sånn at
Når du møter noen av de mest skarpskode, som for eksempel Trond Gysk eller Espen Barth Eide, så må du bare forsone deg med at dette kommer ikke til å gå så veldig bra, for de er så drukkdrevne. Espen Barth Eide har en greie med at han tar ordet, og så snakker han. Han vet akkurat hvor langt segmentet kommer til å være, om det er tre minutter eller fem minutter.
Og så snakker han igjennom hele segmentet, og bare løser med at han ikke ser at, ja, men nå må andre komme opp. Nei, men jeg skal bare gjøre ferdig det siste poenget. Så snakker han et og en halv minutt til, og så var du i debatt, og du fikk lov til å komme med en kort rubrikk
replikk helt på slutten, og da har han jo snakket om veldig mange ulike ting, så du fremstår jo som gæren da, når du forsøker å tangere 27 temaer i løpet av 12 sekunder. Så erfaring har en del å si det også. Men Barteide i fire timers episode her hadde gjort seg da. Barteide i, ja, han er vel kanskje ikke typen som gjør sånn off-pist podcasts. Jeg vet ikke, jeg tror han er mer interessert i makt enn i Wolfgang, skjønner du. Ja.
Er du mektig nok, Wolfgang? Jeg har sånn skarve influensermakt. Selger noen kaffekopper og har en liten følgerskade på YouTube. Jeg er litt usikker på hva du legger ut her nå i forhold til lysslukking og ikke av med
kaffedrikking og Jeg setter pris på bekymringen, det betyr jo at du faktisk setter pris på det. Jeg vil jo at du skal være lykkelig, men jeg blir jo alltid sånn her for sånn her livsstilsråd der du liksom skal legge om hele livet sitt etter et eller annet sånn her yoga-loga eller øko-løko liksom.
For oss menn så tror jeg at hemmeligheten er å spise godt med kjøtt. Ja, helt, hundre prosent. Også hvis du kjenner at det blir veldig mye press, ta deg en tur på skytebanen. Der har jeg ikke vært enda. Der har jeg trening som min, skal vi si... Men trening tar jo masse tid. Skytebanen tar jo mye kortere tid. Men selvfølgelig, ingen drar på skytebanen uten å ha...
våpenløyve, og naturligvis å lagre seg våpen på et forskrifsemessig måte. Men når det er sagt, så er det jo få ting som er mer avslappende enn å brenne av en sånn 20-30 skudd på lang distanse med elgiriffla. Det er fint, det. Jeg noterer meg det. Det må testes ut. Du vet at jeg liker å teste ting, men jeg liker ikke å preach, altså at
pålegge og tipse og råde andre hva de bør gjøre med livene sine. Jeg bare råder at folk må bare teste ut, prøve ut nye ting, og så må man samle opp det. Nå har jeg nettopp gitt et råd, så nå fremstår jo jeg som har kjipingen som driver på å fortelle folk hvordan de skal leve livet sitt. Ok, ikke gjør sånn som jeg sa. Nasjentale sier jo at du skal ikke gi råd
Aldri ta imot råd, med mindre noen andre har noe skinnende game i råd. Spøker du? Det er knapt noen jeg har fått så mange råd av. Han gir meg råd om hvordan jeg skal gi ut bøkene mine, han gir meg råd om titler. Hør her, dette er hvordan det fungerer, du må gjøre sånn. Men ok, kult at han har også samme grunnholdning som deg. Fader, han skriver en ting og gjør noe helt annet. Gjør vi ikke alle det? Nei.
Gjør som jeg sier, ikke gjør som jeg gjør, er det ikke det som er alle fedres mantra? Når en sånn som Nassim eller Michelle kommer med råd, da lytter man jo. Jeg vil ikke ta noen lykteråd fra Michelle Mulde. Det virker ikke som at han lever et veldig sunt og lykkelig liv. Nei, men lett bøkene hans. Så synes jeg at
Vi lever i en utrolig barnslig tid, at folk forventer at skuespillere skal på en eller annen måte leve opp til de rollene de spiller. Du må være en hyggelig fyr, eller en bad guy hvis du er en spiller de slemme. Rutger Hauer kan få lov til å være en drittsekk, mens Matt Damon må alltid, alltid, alltid være hyggelig. Det er litt sånn som jeg forfatter, at folk forventer at
Har du hørt at Hamsun var nazist? Jeg hadde overrasket meg et øyeblikk. Det er en sak nå, at det er jo, når du ser på forfattere, så finnes det liksom, du må ikke ta politiske tips fra forfattere, de er klinkerne. Det er så mye ekstremister, både til høyre og til venstre, blant forfattere, men
Det betyr ikke at bøkene deres ikke er bra. Det betyr bare at de er kompliserte mennesker og individer som alle andre. Det er jo i den siste Tarantino-filmen så tror jeg de tar opp det der med skuespillere som om det er en Hollywood-greie at hvis du spiller en viss type roller så vil du også da
at ikke bare folk forbinder deg med at du er veldig sterk, eller at han som får juling i filmer, så vil du også få til det i filmer hvor du bare får mer juling. Jeg tror det er dilemmaet til Leonardo DiCaprio-karakteren, at han ofte spiller litt svake roller etter hvert, og han vil ha en sterk rolle, så folk kan begynne å elske han igjen, og se litt opp til han, for han merker at folk etter hvert som han tar de dårlige bi-roller, så ser folk ned på ham.
- Jeg tror at de forsøker å master karrieren til disse folkene, og de kommer seg til å bli "the action hero". Men da vender vi tilbake til Critical Drinkery igjen. Sjekk ut, han har en sånn online-brand som varer i en og en halv time, med en kamerat fra Skottland om Tropical Thunder.
som er en av de morsomste filmene som noen gang har lagd. Tropical Thunder handler jo om at man hiver sammen, er det vel fem actionhelter, eller i alle fall fem filmstjerner, som skal spille inn en quasi-Vietnam-film.
en vietnamsk krigsfilm, men ender opp med å komme utenfor der de burde være og vandre inn i guerillaterritorium. Veldig morsom. Det anbefaler Tom Cruise jeg med deg. Tom Cruise spiller sin beste rolle noensinne. Ikke min siden, det tok meg å funke meg seks måneder i ettertid for å forstå at det var han som var Tom Cruise. Er ikke det vilt? Nei, vilt.
Han sa at han skulle ha enorme hender. Det var et av kravene for rollen. Han skulle ha svære hender. Jeg har alltid drømt av svære hender. Sånn helt enorme hender når han gjør den der rappen sin. Utrolig bra. Vi må jo snakke om Sintologikirken en gang. Det har vi jo aldri gjort. Det er ikke så mye å si vet du noe om Sintologer, du? Jeg har en fyr på ønskelisten min, eller på gjestelisten min, som har vært i Sintologi-sirkuset opp noen nivåer, som jeg har lyst til å invitere.
Jeg har tenkt underveis i noen av episodene her nå, så jeg har tenkt flere ganger, spesielt i Michelle-kapittlet,
I fraværet, og det var egentlig et spørsmål jeg ikke rakk i det kapittelet, var jo i fraværet av kristendommen forfaller i Europa, USA, interessen, mens islam blir større og større. I Europa blir vi mer og mer artister og mer sekulært. I fraværet av regionen slutter vi å forplante oss, men Sintologikirken har ikke den greia til å fylle igjen noen
hull, noen voids, liksom på en måte det åndelige. Har du noe inntrykk av det? Ja, men jeg tror det er veldig mye. Det er jo en rik palett av New Age-religion der ute, fra Sai Baba og Guru Durek og... Shamaner. Ja, ja, shamaner i ulike arter. Og så har du liksom Scientologi-kirken og Ron Hubbard-kirken,
som jo synes å være et ganske spesielt sted å være.
Min grunnholdning er at jeg har ikke noe vondt å si om noen som er kristne, men de er jo ikke kristne, så la meg si noe vondt. Nei, det virker jo klingert. Det virker jo alvorlig manipulativt, og hele greiene med at kirkefedrene skal føre folk sammen, og hvem som skifter seg, og greiene med at de som er medlemmer av denne kirken er de utkårede fra en romsivilisasjon. Wow.
Jeg er litt bekymret med tanke på det økonomiske aspektet, at de kom seg unna de der skattereglene. De kjørte jo så knallert på og vant, eller vant og vant. Jeg tror skattemyndigheten var gass etter slutt, og de skulle betale en veldig stor del av en del, altså i en skatt da, men så kom de unna det.
Jeg har ikke hørt så mye fra Sinteligikirken siste årene, så jeg har vært veldig stille med både nyhetsting og varslere og ting. Hva ulmer det her? De sitter på helt sinnssykt mye kapital og eiendom. Du får invitere Tom Cruise i studio. Tom Cruise, er ikke han påstår for dette religiøse samfunnet? Jeg kan si at Magnus Carlsen er interessert. Han har vært i podcasten. Magnus Carlsen er interessert i å bli med i Sinteligikirken. Se hvordan han napper der.
Nei, det er bare sånn det er. Stakkars Magnus. Magnus er bare interessert i sjakk. Han blir med i sjakk-kirken. Den kirken er jeg for øvrig med på hvis den dukker opp. La oss hoppe inn i neste kapittel her. Ingenting av det vi har snakket om nå kan vel bakes inn i dette kapittlet her, tror jeg. Dette her er tartarhøyden. Ungarn, en tid for ulikheter.
Spennende titler her også. Hva skal vi prate om nå? Vi skal snakke om den utviklingen som har funnet sted i Europa, som handler om at gjennom 1900-tallet så fant det sted noe som var ganske uvanlig i menneskehetens historie, det at underklasser og overklasser ble presset sammen i de fleste europeiske samfunn til en bred middelklasse. Middelklassen ble den overveldende dominerende livsformen.
Mens dette endret seg med slutten på den kalde krigen, Thomas Piketty, som har skrevet en bok som heter Capital in the 21st Century, han fortsatte et forskningsprosjekt som var gjort av Simon Kutsnøts, en ungarer. Da han gått gjennom skatteregisteret, så ser han at
vår tid minner mye om slutten på 1800-tallet på grunn av at avkastningen på kapital er så mye høyere enn avkastningen på arbeid, altså at det lønner seg å være rik. Hvis du har penger, så er det mye lettere å få avkastning enn hvis du ikke har dem. Og
Vi ser at det har blitt langt mer ulikhet i hele Europa, sånn som i Norge så ser vi at en ny overklasse har blitt mer mangtallig. Det er langt flere millionærer nå enn før, milliardærer også.
Mens i et land som Ungarn så ser vi at det er underklassen som har vokst, den har blitt større. Og livet på bunnen har blitt hardere. Jeg tenkte at jeg skulle ta en visit til Europas mest utskilte by som heter Misquolts, som er en gammel stålby som ligger øst i Ungarn.
Og jeg ble interessert i Miss Colts da jeg leste en undersøkelse som EU gjennomførte, der de målte levestandard i europeiske byer, 83 byer, og nummer 83 på listen var Miss Colts.
Så det var ikke mer du trengte enn det for å dra og besøke der? Og du visste at det skulle bli et kapittel til jernbordet her, den turen? Ja, jeg var interessert i, for jeg visste at det finnes en mange mengde store byer i Europa som ingen har hørt om, på grunn av at det er ingenting for turister der i det hele tatt. Og da snakker vi om steder som Lodz, Katowice, Ostrava, Kosice, Bruttsan og Miskolc, som er
De færreste forbinder noen som helst med, men dette er byer med hundre tusener av arbeidere, ofte bygd opp rundt kommunistisk tungindustri. Og med slutt på kommunismen så ble jo veldig mye av den industrien lagt igjen, og så ble da befolkningene levende, eller ble igjen i ruinene av en økonomisk orden som ikke finnes lenger, altså kommunismen. Og det har vært tøft, det har vært ordentlig tøft. Og Miskolts er nok et eksempel på
et Europa der vi skal ikke tro at alle har hatt samme erfaring som det vi har hatt i Norge. Du skal ikke tro at alle har opplevd årene etter den kalde krigen som en jubeltid, preget av større frihet og økt kjøpekraft. For mange har det vært slik. For andre har det vært en svært vond opplevelse av å se sin egen lokalmiljø bare kollapse.
Jeg har aldri vært i Ungarn før, så jeg vet ikke helt sånn der... Har du ikke vært i Ungarn altså? Nei, Budapest er vel det mest nærliggende destinasjonen å dra til selvfølgelig som en vanlig nordmann, men jeg har aldri hatt noen grunn eller anledning til å dra ned dit, men er det noe som skiller Budapest seg fra...
Disse andre byene du nevnte i Ungarn og... Ja, hvis Franken gjør det, så så... Veldig fra de andre. Ja, Budapest er jo en av de vakreste byene i Europa. Det er jo en imperiehovedstad som ligger så flott til langs Donau. Ja.
en laut smykke av en by. Og det er ikke andre ungerske byer i det hele tatt, og Miskolts er vel et eksempel på hvor ille det kan bli. Det er mye kommunistisk plattenbar, altså elementsbygde blokker,
De var stort sett ganske dårlig bygd, la oss være ærlige. Nå er det lenge siden kommunismen, og de bare preger det. Plutselig er du tilbake, så det var jo sånn,
Da jeg var liten trodde jeg at Østblokken var en blokk, altså en polyblokk. Men de har miskoldt seg mange Østblokker, for å si det sånn. Akkurat, ja. Du skriver jo også ganske tidlig at dette her er da Europas svar på Detroit. Ja.
- På samme måte som Detroit så opplevde Miskolch at hjørneindustrien kollapset. Et stålverk som hadde 30 000 ansatte ble lagt ned. 30 000 jobber forsvant. Det var egentlig ikke så veldig mye annet å gjøre i Miskolch, og derfor flyttet mange av de som hadde såkalte transferable skills, som det heter på nynorsk,
Mens mange andre som hadde bare evnen til å være stålarbeidere, blir sittende igjen i dette. Så startet den runddansen som vi har sett også i Norge, der du har kaospiloter og fremtidsforskere
som kommer og skal løse, hvordan skal vi gjøre det når vi skal, og alle disse byene, Ostrava, Lodz og Katowice, alle sammen har de samme industriparkene som er ment av å lokke til seg utenlandsk industri, og de overdimensjonerte kulturhusene i Gloss,
for det er tydeligvis det er jo det er nesten rørende for det er ingen som kommer til å dra til Miskolts for kulturopplevelsene men likevel har de brukt enorme summer på å bygge et kjempestort kultursentrum men de skal også ha det at de har et ganske bra universitet som de har investert en del i og så Miskolts har faktisk klart å tiltrikke seg en del industri og de forsøker da å få high tech industri
Men så er det igjen problemet at de folkene som bor der, er nok ikke akkurat den type arbeidskraft som disse high tech-selskapene etterspør.
Og de som bor der gir nok byen en viss sånn vib, hvis man kan si det på den måten, som gjør at høyskolerte folk ikke har så veldig lyst til å flytte der. Du får ikke en følelse av å bo i en by preget av medgang og blå himmel. Det er ikke koselig akkurat? Nei, ikke akkurat veldig koselig. Selv om det er mange fine gamle hus i Miskoltslosset, det er bare det at
Alt det andre er så påtrengende. - Akkurat. Hvordan var det å komme dit da? Hva var det første tingen du gjorde da du kom? - Jeg tok toget fra Budapest. Det var så fint. Det var en veldig sentraleuropeisk reise, for snøen hadde akkurat falt. Disse duvende landskapene, denne store sletten som baggjarene først slo seg ned på etter at de hadde krysset inn i Europa.
Du kunne se at dette var bra hesteland, det er jo hestefolk. Men da jeg kommer inn til Miss Gulch, så er det jo først veldig sånn,
slått av hvor mye graffiti det er. Det er veldig sånn New York 1980-tall vibe over hele greia, veldig mye nedtagget. Og så er det en del plakater i glade farger som tydeligvis myndighetene har hevet opp i et forsøk på å gjøre byen mer positiv.
Bodde du på hotell, eller var det... Bodde på hotell, ja. Var det noe å skrive hjem om her? Noen spennende hotellopplevelser? Kjørte du dårlig hotell her også, sånn som du pleier å gjøre? Jeg bodde på et hotell som var et sånt femromshotell. Ja.
Jeg var nesten ikke på det rommet i det hele tatt, bortsett fra jeg så, så jeg kan ikke fortelle det så veldig mye. Jeg husker akkurat hvordan det så ut, men det var bare sånn at jeg gikk inn på rommet, hevde frem meg sekken, og så dro jeg ut for å forsøke å få gjort så mye som overhodet min siden jeg var der. Det høres ut som om du har besøkt en mega ruin. Det har jo ikke vært noen spesielle ruinsafarer, så vidt jeg skjønte i kapittelet her, men du besøker jo et par virkelig fattige steder som vi skal...
Jeg snakket meg jo inn på stålverket, selvfølgelig gjorde jeg det. Men det var jo ikke noe som inngikk kapittlet, det var mer på fritid, men det er også å gå rundt innenfor et...
et så gigantisk stålverk og veldig mye av de store installasjonene, de store maskineriet stål fremdeles. Det blir veldig lite når du står under disse kjempekranene som skulle løfte disse kjempestore bakkene med smeltet stål ut og helle det over. Det var veldig fint.
Så kommer du ganske tidlig til et kapittel som heter Etter den sure svie. Her skriver du en del om økonomisk likhet og reduserte forskjeller. Du begynner med at det er veldig stor avstand mellom rik og fattig i Ungarn og Miskolts i forhold til for eksempel norske forhold. Ja, veldig. Så Miskolts utmerker seg i at det har en veldig stor rombefolkning.
Jeg skal ikke si det feil, men jeg tror det var 100 000 som bor i Miskeltsj. Det kommer også av at myndighetene i Budapest i sitt visyn har konsentrert befolkningen der.
Noen ting som har skapt veldig mye sosiale problemer, på grunn av at en del romfolk levde på landsbygda, ganske tradisjonelt liv, og de ble da dyttet inn i de tomme leilighetene som fagarbeidere hadde bodd i før, altså hadde flyttet til andre steder for å finne arbeid. Og det skapte mye sosiale problemer, for folk var ikke vant til å bo i by i det hele tatt. De skrudde noen dassen ut av sin egen leilighet og solgte toalett og sånne ting, som jo
Ikke er veldig urban oppførsel. Vi hadde et lignende case med det på 70-tallet i Norge, med at vi delte ut sosiale leiligheter. Kronfolk gjorde det. Med et ikke helt ulikt resultat, på grunn av at vi som er bofaste har alltid hatt et ganske problematisk forhold til nomader. Det er en fellesmenneskelig greie. Nomadelivsstilen er så forskjellig fra den bofaste livsstilen,
Og så er det nok en tendens til at de bofaste antar at nomadene egentlig har lyst til å være sånn som oss. Og det har de ikke alltid, og det har ikke alltid romfolkene heller. Men når du får en så stor konsentrasjon av...
av sosialt utsatte mennesker, som en del romfolk er i Miskolch, så setter det farge på hele byen. Man har også fått en ganske voksen oppslutning omkring spesielt Jobbik og Magyar Garda, som er den ytterste høyre fløyde i det ungerske parlamentet, som alltid ligger ganske langt til høyre.
som har vært veldig rettet mot romfolk. Men så kommer det en borsomt intermesso. Fordi Kanada, som alltid er ivrige på å være bedre enn alle andre, kommer da på at de skulle, jeg tror det var i...
- Ja, i 2010 tar Kanada og kritiserer Ungarn for deres behandling av romminoriteten. Som det kan være gode grunner til å gjøre. Hvorpå Miss Colch svarer med å begynne å sende flylaster fulle med romfolk til Kanada for å søke asyl. Det blir da pengeinnsamling for enveisbilletter. Ikke noe særlig trivelig i det hele tatt.
Det som er interessant er at Kanada først tar imot, og så får de panikk, for de ser at dette er folk som er skikkelig vanskelig å integrere. Og så går de så langsomt at tre år senere er det en plakatkampanje i Miss Colch der det står, ikke søk asyl i Kanada, vi kaster deg ut, mer eller mindre. Og siden det har ikke Kanada kritisert romfolkpolitikken i Ungarn.
Et lite øyeblikk i venstreliberal tenkning. Du skriver også om Max Weber i det kapittelet her, og den protestantiske etikk. Hva er det for noe?
Det sentrale med den protestantiske kritikk slik Max Weber skriver om det, spørsmålet er hvordan oppstod kapitalisme? Kapitalisme knytter han til en spesiell kristen kirke, altså min kirke, protestantene.
og det han understreker er at protestantene gjennom å utsette nytelse, altså ikke spise opp sitt eget overskudd, altså at vi har hatt en god avling, da tar vi en heidundrende fest og eter opp alt sammen, sånn som mennesker har gjort det alle tidlig, så har protestantene vært ganske flinke til å spare og spinke, og på den måten har de klart å akkumulere kapital, og på den måten kunne sette i gang næringsvirksomhet.
Dette er noe vi kjenner igjen fra debatter hele tiden, og det Høyre mener når de sier at hvis vi skatter for mye, så vil det ikke være penger igjen til å investere. Det er det de mener, at det må være nok penger på private hender til at folk kan starte bedrifter, som da kan skape merverdi, og som man deretter kan beskatte hvis man tar statens perspektiv i dette. Men for Max Weber er det spennende at han knytter ...
protestantismen til kapitalismen. At kapitalismen er en protestantisk greie. Jeg synes det er morsomt når Nils Ferguson skriver at det er flere kirkegående protestanter i Kina enn i Europa.
Fordi kineserne, de er ikke dårlige på kapitalisme nå for tiden, og at protestantisme er en religion som passer sammen med deres fremholdsdormende kapitalisme, gjør at mange kinesere konverterer til akkurat dette kirkesamfunnet. Som jeg synes er interessant, all den tid at kirkene står tomme og stappfulle av, var det noen som sa at norske kirke er SVs religiøse fløy?
Det vil jeg være helt enig i. Mens protestantismen og luteranismen som man finner i Kina er nok langt mer knyttet opp i denne ene tingen, som Max Weber påpeker, som er en kjempekonkurransfortrinn, evnen til å utsette nytelse. Det er noe som er viktig for alle mennesker, at det er å ikke spise dessert først, det er å belønne seg selv gjennom
Ting du har lyst på. Men at du må gjøre deg fortjent til det. Det er noe som de fleste voksne er vant til. Ja, men har vi glemt det? Jeg synes det var utrolig vakkert sagt det der med evnen til å utsette nyttelse. Det synes jeg var en veldig komprimert, vakker måte å si på. Det er jo også essensen av dette med å spare. Men så har vi dette her som har kommet til ...
Det er et kredittspøkelse. Vi handler jo ikke ting vi har spart opp til lenger. Før sparte man penger, kjøpte seg noe. Nå er det kjøpe seg noe og betale det ned. Det er jo direkte umoralisk å kjenne at en fri gir seg i meg. Ja, det er jo det. Jeg har aldri, sånn som jeg har noen lån på huset, men jeg har aldri kjøpt en bil som jeg ikke hadde penger til. Jeg er sånn som møter opp og betaler kontant. Jeg tar ikke opp lån for å dra på ferie.
Og jeg må innrømme at jeg tenker litt dårligere om folk som driver på på den måten. Men du har helt rett at ...
at vi i Nordvest-Europa, som tidligere var det protestantiske hjertelandet, så ser vi på makrotallene at folk ikke er sparere lenger. Folk sparer ikke penger på kistebunnen. Det har nok noe å gjøre med at vi har levd så lenge gjennom økonomisk vekst og litt inflasjon og sånne ting, sånn at det er bare tulling, og det er bare tull også, og spare penger. Du må ha masse lån, for det kommer inflasjonen til å spise opp. Ja.
Men det er ikke en god protestantisk holdning. En god protestantisk holdning er å være svært nøye når det gjelder penger, og være sikker på hva du har, og at du har nok. Og at du har penger som da kan investere i ting som gir avkastning. Og det er noe som har vært en viktig del av Europas historie.
- Du blir straffet nesten for å være spasjomlig og veldig risikovers når du kommer til, bare vår egen sparebøste, så blir du spist opp av inflasjon, som du sier, ved å spare penger og ta opp masse lån, og ta masse risiko, så blir inflasjonen spist opp lån i stedet. Det er jo det der med alvor gjeld og alt det forbruket som er adaptert, spesielt fra USA,
og er vant på at vi er ikke blitt straffet skikkelig ennå for den forbrukskarusellen vi er inne i, og all den gjelden vi har. Og det er noe som står på vent, tenker jeg da. Det er jo derfor jeg også sørger for at min familie har ordentlig buffere, fordi ...
Med ujevne mellomrom så inntreffer ordentlige økonomiske kriser, og da sikter jeg ikke til pandemikrisen eller den såkalt finanskrisen som jo knapt råka Norge, men den ordentlige superkjøkkenkrisen. Det synes for meg at vi er i en ganske farlig situasjon på grunn av at det landet som har verdensreservevaluta, USA, låner penger som om de skulle være en junkie-krisen.
Og trykke penger. Ja, og de bare trykker penger. Så nå har de nettopp stemt gjennom en svær stimuluspakke, og de har jo ikke noen plan for hvordan de skal hente inn disse pengene igjen i form av skatt eller andre måter. De har bare tenkt å trykke mer penger. Ja.
Og faren er jo at folk begynner å lure på hva er egentlig en dollar verdt? Og det så jeg i Venezuela at de har hatt så mye inflasjon at det blir dollarinflasjon også. Så dollaren er ikke så veldig mye verdt i Venezuela. Ikke i forhold til hva den er verdt i USA, på tross av at Venezuela er et land på knærne. Men dollaren er ikke så veldig mye verdt der heller. Og
Og faren er hvis man, nå har vi begynt å se inflasjonsspøkelse komme tilbake, amerikanerne har et eller annet sted mellom 5 og 6 prosent inflasjon, enkelte hevder at det er en reell inflasjon som er langt høyere på grunn av at inflasjon er jo across the board, alle ting, men det er veldig mange ting som du kommer ikke til å kjøpe så mye skifer, eller trevirke, eller olje. Men i forhold til forbruksvarer så ser vi at det er
en voldsom inflasjon i 2021. Hvis det fortsetter, så har den tendensen å drive inflasjon på grunn av at det verste man kunne gjøre i denne situasjonen, tenker jeg, og det er sånn som Jon Husta sitter skikkelig med hodet i hendene og sier dette her. Men når du alt har historisk høy inflasjon i en økonomi, så er det trolig det siste du bør gjøre er bare å trykke opp trillioner av dollar
som du ikke har tenkt å betale tilbake. Jeg tror at det kan svekke hele dollaren og skape en usikkerhet om hvor mye en dollar egentlig er verdt, for det er jo ikke sikkerhåpning mot gull eller noe fysisk deltatt, det er bare en intellektuell størrelse om at alle er enige om at en dollar er verdt så mye at det er en trygg valuta, men hva om folk
tenker kanskje man burde ha litt mer spredning, kanskje man burde ha litt svært tilfra med norske kroner igjen, eller euro, for euroen kan jo fungere som en reservevaluta. Og det er jo det som de som forstår seg på dette mener at er det måten kineserne har tenkt å ta knekken på amerikanerne? De har ikke tenkt å slåss med dem.
Det er ikke en krigshistende stormakt. Det som er deres long term goal er å komme til en posisjon der USA er svekket, og så flippe oljemarkedet og gjøre at olje ikke lenger handles i dollar. At det handles i rubler igjen, eller hva heter den kinesiske valuta? Igjen? Nei, det er japanske. Ja, han...
- Nei. - Nei, eller i euro. For hvis verden begynner å handle i en annen valuta enn den amerikanerne kontrollerer, så vil amerikanerne stå i den situasjonen som britene sto i etter 2. verdenskrig, der de plutselig måtte gjøre opp regnskap, og fy flate vi må faktisk betale tilbake alt dette i en annen valuta enn vår egen, vi kan ikke bare trykke punn.
Vi må betale for det var dealen amerikanerne gjorde på grunn av London List. De sa at alle lån til og fra Storbritannia skal nå regnes om i dollar, ikke i pundenge. Nå er det vi som er sjefene her. Jeg tror også det er riktig at det er det som er den mest smertefri måten for kineserne å ta knekken på USA på, er å fravryste dem verdens...
reservevaluta. Det er jo det å ta knekken på det. Jeg tror det er såpass gjensidig avhengig av hverandre, så vidt jeg har skjønt, i handel og økonomiske spørsmål. Det er vel ikke snakk om å ta knekken, men i hvert fall få et vidunderlig overtak økonomisk, vil være som å underordne dollaren for eksempel. Men jeg tror det er såpass mange felles interesser at det er vel fortsatt et så å si avhengig av hverandre i veldig mange store ting. Det er jo sånn at
USAs største kreditor er jo Kina. Det er jo sånn som de sier at hvis du skyller banken 10 000 kroner, har du et problem. Hvis du skyller banken 10 millioner, så har banken et problem. Så det er nok et element av dette. Men det er jo en gigantisk geopolitiske krivalisering som handler om inntet mindre om hvem som kommer til å kontrollere og styre verden i de neste 100 årene.
og jeg tror nok ikke at kineserne har noen sånn soft spot for Amerika, om at det kan gå flott å styre, for de har drevet på med det så lenge. Så målet vil nok være å redusere USA på samme måte som USA i sin tid reduserte det britiske imperiet
til, som det kommer ut på 1970-tallet, så er Storbritannia det fattigste landet i EF. Men det henger vel såpass sammen at hvis noe kollapser her i finansverdenen, så kollapser jo alt, og Kina blir jo ikke immun mot et heftig crash i USA. Nei, men allting i utenrikspolitikken handler jo om relative gains. Så saken er at...
Av og til, i enkelte tilfeller, kan det kanskje være formålstjenelig å gjøre noen ting som er svært smertefullt for det at det vil være mer smertefullt for din fiende enn det det vil være for deg. Bare se på hvor
koronaepidemien, ikke sant? I 2020, når vi har fått inn makrotallene på det, så ser du at den kinesiske økonomien vokste med 3,8%, den amerikanske krympet med 2,5%. Bare i den diskrepansen at amerikanerne krympet, og kineserne fortsatt å vokse, så skjønner man fram da datoen til når Kina i reelle termer vil være verdens største økonomi til 2028. Det er ikke lenge til. Av saken at alle amerikanerne har forelsket seg inn i en tanke som er helt fornuftig stridig om at
I det øyeblikket blir Kinas økonomi akkurat like stor som den amerikanske, så kommer den til å bremse opp på en eller annen måte, og så kommer den til å ha en form for paritet. Når du ser på kinesisk vekstrate siden 1980, så tyder jo ingenting på at kineserne kommer til å bremse. For amerikanerne er det spørsmålet, hvis kineserne vokser forbi, så vil det være vanskelig å bevare dollaren, i alle fall hvis det finnes et troverdig alternativ. De fleste bruker dollaren fordi den er så enkel, og fordi det er masse av den.
Men hvor mye dollar kan du trykke på nettopp? For på 1980-tallet snakket vi veldig mye om amerikansk gjeld og hvor mye den gjelden utgjorde per skalle, hva som svært klokke på Times Square og sånne ting. Men så sluttet man å bekymre seg for det på 1990-tallet. Nå sier økonomisk konsensus at utenlandsgjeld er ikke noe problem i det hele tatt, bare trykk, trykk, trykk, trykk, trykk.
Men jeg innbilder meg, og dette er sånn Øyvind Hustad kommer til å vri seg. Jeg tror at økonomiske systemer er sånn som de fleste andre systemer, er at de kan håndtere at noen jukser, altså at det er noen som reiser på trikken uten å betale for det, men hvis alle jukser,
Det ser ut som at det er planen til EU og til alle andre at man tenkte betale for det at man satte hele samfunnet på trygg i ett år, at man skal betale for å gi gjennom å trykke penger, for man har ikke tenkt å sende regninger til skattebetalerne. Hvis alle gjør det, vil ikke svaret bli inflasjon, og inflasjon ser vi nå. Jo, det er jo det. Det var eneste jeg hørte snakket om, at inflasjon er ikke bare pristigning, men det er også pengeøkning. Det er mer trykking av penger i inflasjon for det
Det gjør at prisen stiger. Ikke sant? Når du er inne i et såkalt recovery, og så går inflasjonen opp, det rammer enkelte ganske hardt.
Det vil være veldig fristende å ikke kjøre gammeldags motgangspolitikk, den typen, Menard Keynes ikke likte det i det hele tatt, altså gjennom å stramme inn og forsøke å kutte. Det vil være upopulært, og det er ikke... Vi har en generasjon med politikere i Vesten som ikke har kuttet noensinne, og som ikke er vant til det. Tenk på Stortinget, liksom. Det er bare mer til neste år, ikke sant?
Så man er ikke vant til det, man har ikke tenkt å ta den politiske prisen. Det vil være veldig nærleggende å heller bare trykke mer penger og bare forsøke å skyve på det og håpe på at det går bra. Men hvis da inflasjonen begynner å komme ut av kontroll, så kommer det til å bite alle. Og det kommer til å være smert.
svært smertefullt. Ikke en del folk kommer til å kunne se lånene deres bli spist opp, men det er mye annet som kommer til å bli spist opp i den måltiden også. Jeg tror på et eller annet tidspunkt, og jeg lurer på hvor mye folk skjønner av hvordan banker fungerer. Altså for det
ideen, altså barn-ideen av en bank er at du tar sparebøsten din gir den til banken, gir deg en rente og passer på pengene dine fysisk en til en, altså du kan gå og hente pengene dine når det passer deg så er det jo overhovedet ikke sånn at det fungerer og hvis du tar opp et lån i en bank på 10 millioner kroner eller en million kroner så taster du bare inn
på PC-en, og så lages de i 10 millioner. De henter jo ikke det fra et budsjett, eller en pott, eller en binge, eller noe sånt. Man lager bare i en million kroner, og så, vær så god. Nå er det jo sånn at i forbindelse med finanskrisen, så har det jo kommet nye regler for hvor mye en bank må ha på bok i forhold til hvor mye de er utestående. Så europeiske banker er nok langt mer robuste enn banker i Kina og andre steder.
- Jeg skal ikke alle fall på veggen og si at det kommer en gigantisk økonomisk krise, jeg bare påpeker at det gjør det med jevne mellomrom, så har det kommet store økonomiske kriser som har gjort alle langt fattigere. Jeg stiller bare spørsmålstegn om vi har politikere i Vesten i dag som vil være i stand til å ta de tøffe valgene som da er nødvendig,
For da vil det være nødvendig både å sammenlifte livregnene, og for Guds skyld ikke trykke mer penger, for det vil skape mer inflasjon. Men vi ser jo ofte at man ender opp med å trykke mer penger i Venezuela, Argentina og andre land.
Fordi de andre alternativene er så politisk smertefulle, så hvis du gjør det, er det ingen sjans for at du kommer til å vinne valget igjen. Så derfor lukker man øynene og håper på det beste, og ofte går det ikke så bra. Kan du ikke si for deg når Nasim igjen varsler deg at nå kommer det en finanskrise veldig snart, så rekker jeg å selge aksjene mine før det skjer? Ikke?
Kan du bare sende meg en tekstmelding? Det må være på Signal, det da. På Signal, selvfølgelig. Ja, det er spårløst. Skal vi lage en kode også? Vi kan invitere alle lyttere av denne jernbure-serien inn på en liten Signal-gruppechat der. Ja, eller så kan de lytte etter kodeordet Blåpappegøye. Blåpappegøye. Da er det på tide å selge alle aksjeposter og begynne å kjøpe hermetikk og tørrmat.
Følg med i Wolfgang W. Køtt. Hvis det dukker opp noen blå pappegøyer, så vet du hva du skal gjøre. Det er bare panikknappen. Ok, hvor var vi igjen her da? Vi var i ferd med å... På forbruk og protestantisk etikk. Og så skriver du også videre at Europa mangler gründere. Da tenkte jeg, er det riktig å si at kanskje de gründerne vi har i Europa, de drar jo nesten halvt til USA? Ja, men det er jo et sånt tegn i tiden at...
at Europa har tapt i produktivitet år for år siden 1990-tallet,
relativt til USA, altså at den amerikanske økonomien har blitt mer produktiv. Det har vi også, men de har blitt langt mer produktive enn det vi har. Det er en del av dette generelle bildet av stagnasjon, at når du ser på Global Entrepreneurship Monitor, så ser du at
Hvis du tar tre land, Tyskland, Frankrike og Italia, så er det noe sånn som ut av 100 mennesker, så er det 4,1 som starter et selskap i løpet av livet. I USA er dette tallet i retning av det dobbelte, jeg tror det var 7,3.
og i Kina er tallet over 14. Dette er viktig på grunn av at, er det noe vi vet, så er det sånn at for å få et Microsoft, så må du starte hvertfall 100 andre selskaper. Det er veldig mange som har konkurs for at man skal få et vellykket selskap. Mens europæerne er ikke så interessert i det lenger, å starte butikk. Det går på det som jeg har sagt gang på gang på gang, at Europa er overregulert, og det er ingen som jobber i offentlig sektor som ønsker å høre det, på grunn av at det er det de driver med, de regulerer det.
Men i forsøkene på å skape et Europa der man har et sett med spilleregler som alle skal forholde seg til, så har man skapt så mye lover og regler at det virker som om det har vært et disensitiv for å ta sjanser. Det er jo verdt å nevne at i den nye IT-økonomien, så er det nesten ingen europeiske selskaper blant dem. Det er jo ikke Microsoft og Apple og Yahoo og alle de store...
så er det ingen europæere, og det er første gang. Så vi har konkurrert på innenfor alt som har vært av ny teknologi de siste 100 årene, men plutselig så klarer vi ikke å skape ting i noe særlig skala, og EU som forsøk på å skape verdensvinnende selskaper har jo som mange andre ting i EU utviklet
blitt mye store ord og lite resultater. Det er jo kostnaden av å ikke lykkes i Europa virker som å være utrolig mye høyere, både kulturelt og skambetinget, og det at det er kanskje vanskeligere å begynne på nytt igjen, jeg vet ikke. At det må jo være noen sånne faktorer som gjør at, og kanskje skattetrykket for alt jeg vet, det må være en kombinasjon av alle disse tingene som gjør at det er mye mindre attraktivt å ta den risikoen og lykkes med et...
med et firma, et personlig firma eller et personlig prosjekt kontra USA, hvor det virker som at den der kulturen for å feile hylles i mye større grad enn i Europa? Helt sikkert. Jeg tror det har noe å gjøre med noe så banalt som oppfatninger, fordi amerikanerne har dette etos om at det er greit å være rik, det er et mål å være rik, og det som er ditt er ditt.
Nå er det jo sånn at USA er ikke så forskjellig fra Europa. Jeg ble overrasket hvor utrolig høy skatteratet de har i det landet. Det er jo bare fordi at de har stykkdelte, så du har lokal taxes, og så har du state taxes, og så har du national taxes. Men tilsammen blir det et skattetrykk som ikke er så ulik det vi har i europeiske land, i alle fall Storbritannia. Men man har et etos om the self-made man, ikke sant?
Mens Europa har i stadig større grad, og dette var en kjempetabbe som Norge var særskild i, var at vi har en stor offentlig sektor fordi vi har så stor velferdsstat, og det skulle aldri være sånn at offentlig sektor skulle være lønnsledende. Tanken var jo at de som jobbet i offentlig sektor hadde en trygg jobb, og den jobbtrykken betalte de for i lavere lønner enn privat sektor. Mens i land etter land, inkludert i Norge, så er det sumtotalen av en lønn i offentlig sektor er
mindre arbeid og tryggere jobb enn i privat sektor. For å tjene de samme pengene som det du vil få for å dytte papir i offentlig sektor, må du akseptere usikkerhet og langt mer arbeid i privat sektor. Derfor er ikke privat sektor så lukrativt. Kjempetablet for Europa. - Se på alle de her, bare i lille Norge, på alle de offentlige etatene vi har, som har blitt splitt opp 100 ganger. Banen Nord og
Alt dette greiene, hvor mange offentlige direktørstillinger vi sitter med nå, som nekter å stille opp i noen debatter, Gud forbi. De er jo aldri å se, og de skriver, så de ytter seg aldri om noe, de sier aldri noe, de snakker gjennom kommunikasjonsrådgiver, og det sitter så mange...
på sånne enorme offentlige lederlønninger som jeg har sett oversikt på. - Dette er en av de tingene som jeg sitter igjen med etter å ha skrevet denne trilogien, er at Europa er så inne i grannskaven overadministrert. De har de samme gigantiske offentlige sektorene overalt som bare vokser og vokser og vokser.
Banalt eksempel, for å vende tilbake til et av mine favoritttemaer, universitetet, hvordan universitetet har est ut i universitetsansatte, administrativ stab, som på en eller annen måte skal assistere. HR og... Ja, ikke sant? Og som jo sikkert driver med noen ting hele dagen, men hva de driver med er ikke helt klart, og hva det har å gjøre med å drive til universitet er fortsatt også ganske uklart. Men i hvert fall i...
I Miskolch har jo utfordringen vært en litt annen på grunn av at myndighetene, Viktor Orbán, som jo parti var liberalt når det er nasjonalkonservativt, de gjorde noe så sjokkerende som å innføre arbeidsplikt. Ja.
- Jeg treffer en fyr på trygdekontoret som heter Atila Kovac, som faktisk, jeg var overrasket, han var tilhenger av arbeidsplikten på grunn av at han syntes at det å gå hjemme og stempele, det gjorde han bare doven og lat. Mens i Ungern er det sånn at hvis du vil ha full arbeidslederstryk, så må du gå med på å jobbe. Eller så får du det redusert med 1/3.
Å jobbe er å rydde søppel langs veiene. Kovac hadde jobbet med å vaske sengetøy på lokale sykehuset, holde orden på byen, ganske kjedelige jobber. Men de tok også snakket med viseborgermesteren som heter Peter Fliger, som mente at den store effekten av å innføre arbeidsplikt var at det var et skikkelig typ i ræva til alle de som
ikke hadde nok energi til å gå ut og finne seg en jobb, men hvis de da fikk alternativet å gå og plukke søppel langs veiene, så fant de plutselig energien til å gå og lete etter å finne seg en annen jobb. For det finnes jobber i samfunnet, men du av og til må velge tungt å ta den jobben som finnes. Så de fikk jo et veldig stort fall i arbeidsledighet i Miss Colts.
som følge av dette. Men så er det jo da
den problematiske biten som er da Sinti og Roma-befolkningen. Jeg synes at det var så utrolig morsomt. Jeg traff en lærer som heter Sara Lakathort, som på norsk ville være rom. Og så jeg var veldig nøye på å ikke si ordet så gøyner. Og så blir hun sånn, men jeg er jo så gøyner. Så jeg bare, nei, nei, men vi holder oss til romfolk, sier jeg. Så sier hun, jeg er ikke rom. Jeg er Sinti. Jeg er ikke rom. Ja.
Jeg er ikke Roma. Det er enkelte jøder som er askenasi, andre jøder som ikke er det. Så jeg er ikke Roma, jeg er sinti. Så gøyner er jeg. Men det er også den der moderne politisk korrekthet som liksom... Ja, interessant da. Jeg synes det er så morsomt hvor neoimperialistisk det er. Jeg tar et annet eksempel som kanskje litt annet har ditt ut i det. Jeg har hørt om at i USA skal man da snakke om latinos som latinx, med en x.
som er håpløst imperialistisk, for det første betinger det at du ikke kan spansk, for latino er det man kaller folk som er fra Latinamerika.
Og det er ikke kjønnet, for spansk oppfører seg ikke sånn som engelsk. Men likevel har man da funnet opp et uttrykk på engelsk, fordi det spanske ordet er kjønnet på kom nå igjen. Og samme er det med romfolk, at det er flere typer sygøyner enn rom. De to største grupperne, men det er flere grupper også, er Sinti og Roma og Saralakatos og Eirik.
og er. Fantastisk dame. Var så hyggelig. Så hun delte matpakke med meg. Hun hadde vært på skolen, og så satt vi oss på en stein ved Avas, som er den skumle bydelen der segøynerne bor. Ja.
Og så satt vi oss på en benk, og så trakk hun fram en liten matboks, og så delte hun brevskivet, bare sånn i to, i to vil du ha. Ja takk, det var en kjempegod, det er jo ikke sånn der, vi kan pølserunga her nå altså. Ja, herregud. Hvitost og pølse, sånn jeitost, kan smake det fremdeles. Bra dame. Det hørtes veldig godt ut, jeg fikk vondt i munnen bare, tenk på ungariske pølser nå. Men det er jo litt interessant det der med at
alle romfolk er sygøynere, men ikke alle sygøynere er romfolk. Hvordan kommer man hvis du begynner å dra den opp på Dagsatten eller i en offentlig diskusjon når du sier sygøyner? - Det er jo sånn som Pankaj Mishra skrev om at veldig mye av rasisme er hvite mennesker som anklager andre hvite mennesker for rasisme.
- Ofte er det at disse anklagene er basert på en total kunnskapsløshet, men den ignorerende kraften er så sterk at folk ikke orker å si det imot, for det er ikke noe rom for å
for å drive med flisespikking om nyanser. Derfor er alle ok, romfolk er med på det. Mens for Sinti er det nok et stort punkt. Dessuten sier hun: "Hvorfor oppfører du deg som om du skulle være noe gærentig å være segøyner? Jeg er segøyner. Er det noe gærentig å være jøde?" Det er det vi er. Det er det ordet som dekker alle våre ulike klaner og grupper.
og hun gikk ikke med på at det skulle være et skanerende uttrykk. Det er et uttrykk vi bruker selv. Det er jo gjennomgående at det er veldig mange aktivistiske høylyttepersoner som får lov til å diktere veldig mye av ordskift her også. Jeg skal ikke si at jeg kjenner veldig mange samer og snakket med veldig mange samer for eksempel, men de få jeg snakket med er veldig likegyllige på hva de blir omtalt sammen, og til drakter og alt disse tingene her, sånn appropriasjon og disse tingene. Det er bare ...
For meg er det sånn at kan man på en enkel måte finne ut gjennom undersøkelser eller spørresøkelser, hva er de som har røyter, for eksempel inuitter, samer, hva synes de om disse tingene som blir diskutert av veldig høyrytte aktivistiske personer? Det er veldig vanskelig for det at den som er same er den som anser seg for å være same.
Så du blir ikke same av at mamma var same og pappa var same, og derfor er jeg same, eller du er ikke same fordi du snakker samisk, det gjør de færreste i parlamentet deres oppe i
Men det er en selvvalgt identitet som jo selvfølgelig gjør at en person som kommer fra Tyskland ikke snakker norsk, men som synes at samer er spennende, er mer samisk enn deg hvis hun anser seg for å være same. Og da får man jo åpenbare feilkilder til hvordan en gruppe ser på seg selv. Jeg tror at
Hva skjedde med bare det å være høflig? Hva skjedde med god gammeldags høflighet? Du tråkker ikke på andre mennesker. Jeg så på Øyvind Blunk, som hadde en sånn der, det står på 80-tallet, det ligger på YouTube, så Blunk har en karakter som er en full same.
Jeg må si at jeg ble dårlig av å se på det. Jeg syntes det var respektløst. Jeg likte det ikke. Og jeg følte også at nå føler jeg veldig mye. Men det var en følelse av at dette var noe jeg ikke hadde lyst til å se på. Så normene våre endrer seg. Man skal ikke tro at alt var bedre før og alle skal bare tåle alt mulig.
Men jeg tror heller ikke at det er veldig bra for grupper som urfolk eller seksuelle minoriteter å la de mest ytterliggående radikale stemmene få lov til å definere hvem de er, for det kan komme mye gærent ut av det også, så for eksempel i forhold til romfolk og Sara Lakators. Men det med arbeidsplikt, synes du det er en god idé? Kunne man gjort det i Skandinavia? Ja, det tror jeg er en veldig god idé. Det der med også...
Det prosjektet vi har med storstilt asylinnvandring av lavkvalifisert arbeidskraft uten kulturell kompetanse for å kunne lykkes i det norske samfunnet, samtidig kombinert med en velferdsstat som har ganske lav terskel for heltrygde folk,
Det er åpenbart at ikke det kommer til å fungere, men dette er jo ikke bare et norsk problem. I følge OECD er det en gruppe som de kaller for utenfor arbeid, utenfor opplæring. O-A-U-O. O-A-U-O. Og de utgjør 30% av arbeidsstokken i Europa. Det er ikke bare Norge som sorterer ut de med lav arbeidskraft i seg da.
Det er veldig mange som ender opp på ulike former for permanent trygding, og det er ikke noe komfortabelt til å være i Ungarn eller i noe annet land, det å være trygda. Det er ingen som til ferdighet, det er Norge et av de siste landene som trygde folk inn i middelklassen. Det er nok til et hvitknok av minimum. Men det er urovekkende. Jeg mener jo at enhver tid og enhver økonomisk orden vil...
måtte dømmes etter hvordan man behandler de svakeste i samfunnet. Jeg er den type konservativ. Jeg er den type konservativ som mener at vi har et samfunn som har plikt til å ta vare på de svakeste, og det å skyve 30% av arbeidsstokken inn i en gruppe der det blir stadig mindre i påstand de får hver måned fra enkel stat,
som jo har vært resultatet av det tiåret som ligger mellom 2010 og 2020, er svært problematisk. Jeg tror også at man legger opp til politisk ustabilitet på den måten. For disse menneskene, du kan kanskje gi blanke i dem i økonomisk forstand, men en gang hver flere år har de stemmerett de også. Det tror jeg er en uklok måte å drifte samfunnet på. Man må forsøke...
å bruke de ressursene som faktisk er i samfunnet, ikke bare vende seg til at de skal innvandre i form av sterke nye kropper som noen andre har utdannet, sånn som bidrar med EU-innvandringen. Jeg tror at det er svært uklokt. Jeg kan for lite om velferdssystem og NAV i Norge til å diskutere, men det slår meg at det virker binært, enten er det på NAV eller ikke på NAV, at
om det er rom for å gjøre noen distinsjoner på, ikke samfunnstjeneste, men den type arbeid at du kan bidra inn i samfunnet mot høyere utbetaling fra NAV for eksempel, eller sånne type ting. Det må være noen insentiver for å ikke være helt for det. Det virker som at når man er arbeidsledig, så er man helt arbeidsledig, og man bruker ikke tiden til noe annet å være arbeidsledig.
Jeg tror veldig mange mennesker ikke nødvendigvis synes det er komfortabelt eller interessert i det, kanskje har lyst til å gjøre noe og komme her ute blant folk i påvente av å finne noe mer fast. Men da må man gjenreise den protestantiske kritikken, ikke sant? Da må man gjenreise noe som har gått tapt i vårt samfunn, altså respekten for arbeid. For det var en gang sånn i vårt samfunn at en mann, spesielt en mann, men også en kvinne, respekt og selvbilde lå i det at man arbeidet, og det var ingen jobber som var dårlige jobber.
Det var ingen skam i ærlig arbeid, som bestefaren min pleide å si. Det var han også som dyttet meg inn i industrien. Så du vet ikke hva du vil gjøre med livet ditt. Det var ikke noe tilbud til meg om at gutten min her har du 50 000 kroner så kan du reise rundt i verden og finne deg selv. Da får jeg ta deg jobb i industrien. Hvis du ikke har tenkt deg opp i universitetet, så får du finne deg en ordentlig jobb.
- Tone Soprano gjorde det samme sønnen sin. - Jeg tror spesielt, og så kommer folk sikkert til å bli sure, men spesielt for menn, så ligger veldig mye av vårt selvbilde i vår arbeidskraft. Det er den rollen vi er til. Vi er providers i samfunnet.
og det å kunne stå opp og gjøre et stykke arbeid hver dag, tror jeg er veldig sunt for sjelen, ganske enkelt, om det er en jobb som kanskje ikke...
Er det noen av det drømt om, som å rydde søppel langs veiene, eller å vaske sengetøy på sykehusene? Jeg tror at det vil være en del av løsningen. Jeg tror at det kommer til å tvinge seg fram når, og hvis en økonomisk krise kommer, så ser man at det systemet vi har laget, det er alt for dyrt. Den norske velferdsstaten er alt for dyr. Den er liksom betinget av at
at vi skal få Royal Straight Flush hver bidige gang, at vi skal ha en sterk valuta, at det vi selger skal ha olje og gass, skal ha høy pris, selv om det er enkelte som ønsker å skjære over strupen på det kollektive oss gjennom å legge ned oljeindustrien, at det kommer til å gå bra.
Men hvis det da blåser en ordentlig krise innover oss, så må man få større deler av befolkningen i arbeid, og det er liksom sånn som man driver på i Norge, og liksom å uføre trygder folk tidlig i 20-årene på grunn av at de har så vondt i hjertet sitt, kom nå igjen. - Vi er verdens lykkeligste, men også verdens sykeste folk.
- Er vi ikke helt i toppen når det kommer til uføre? - Jo, selvfølgelig. Vi har vært et foregangsland når det kommer til å trygge det hele i trygge det hele grupper. Det er også noe av det som har skjedd i Miskvold, er at da stålverket la ned endte alle opp på ulike former for tryggd.
Og dette er jo et forsøk på at staten hiver hendene i været og sier, vet du hva, vi kan ikke finne jobbetider alle sammen, men hva vi kan gjøre er at hvis du har lyst til å få full arbeidsledestrykt, så må du arbeide. Hvis ikke, så kommer du til å få mindre arbeidsledestrykt, og da kommer du til å sitte hjemme, men med mindre penger. Og at det ...
Lo and behold, som Geir Lundhus har pleidet å si, at det overraskende nok førte til at svært mange valgte å finne seg lønnet arbeid i stedet for å gjøre det de kanskje opplevde som ydmykende jobber i arbeidstid.
Kanskje det er nødvendig. Jeg har ikke noen sånn særlig store problemer med det, men jeg tror at det er nødvendig at vi da også skjerper hos resten av samfunnet. Det der, yes, jeg jobber med moradiet på Rema, eller det må man legge fra seg. Jeg kan alltid gå tilbake til kassa på Rema hvis det er så mye. Det er på en måte den laveste form for etnisk nordmenn å ta arbeid, det er å sitte i kassa.
Kan du forstå det? Det virker som en ganske ålreit jobb. Det er masse jobber jeg vil aldri stempe. Det er ikke noe skam i ærlig arbeid, men det er en ære i det å forsørge sin egen familie. Det å stå på morgenen, gå på jobb og forsørge seg selv. I det øyeblikket du lar deg forsørge av sannheten,
staten, så er det noe som du mister i deg selv, eller i alle fall mange syne som mister i seg selv, og det er noe av selvrespekten. Du kan se hvordan skuldrene senker seg, og så plutselig er du den jævlen som går på handelssenter i joggebukse. - Å, helvete. Det har jeg gjort en gang i tiden. - Gjorde du det altså? - Jeg har gjort det en gang i tiden, men nå er jeg ikke like flott i tøyet som det er hver eneste dag, men
i helger og litt sånn, så tar jeg aldri på meg
eller når jeg har hjemmekontor for eksempel, jeg tar aldri på meg joggebokser eller treningsklær med mindre jeg skal trene. Jeg tar alltid på meg en ordentlig bokse selv om jeg sitter hjemme bak PC-en der, eller sitter og jobber i studiet, eller hva det er. På de 20 årene var jeg helt forferdelig der. Det er helt ubrukelig, men virkelig et skjerp til meg selv. Litt sånn som å rea på sengen. Det virker helt meningsløst, men det er en sånn
Det er noen viktige små detaljer i hvordan ...
få sinne på rett kjøl, rett og slett. Ja, men det handler jo også om å vise respekt for seg selv, og vise respekt for andre. Det er jo derfor jeg kleer meg skikkelig når jeg er på jobb. Jeg er litt engelsk om at du ønsker ikke å se meg på fritiden, for det er litt av en rettsstilskabinett. Men jeg tenker ikke i Cambridge var det et sted de kalte, et handelssenter de kalte The Olympic Village. Og jeg trodde jo at det på en eller annen måte, at det hadde vært en landsby i forbindelse med
et tidligere OL i England. Jeg tenkte ikke så mye over det, men det var selvfølgelig en engelsk humor at det var Olympic Village, det var handelssenteret der alle folk gikk i adidas joggebokser. Jeg misliker det stert. Sånn grå joggebokser på et kjøpesenter i en voksen måned. Da tenker jeg, dette her, dette ser ikke bra ut. Nå skulle du sett deg selv. Fordi jeg har...
sikkert vært innom deg selv, og så tenker man ikke så mye over det, men når man ser seg selv utenifra, når jeg ser andre gå med denne joggboksen, da får jeg ordentlig vondt inni meg. Det der med
Det der til å provide til familien, hva heter det? Forsørge familien sin. Det var jo en morsom sitasje jeg sa til deg tidligere med Chris Rock, at dyr og kvinner og barn er de eneste som blir elsket ubetinget, mens menn blir elsket betinget at de kanskje forsørger hjemme. Det er det eneste vi blir... Jeg forstår ikke hvorfor vi skulle trenge å outsource det. Jeg tror at dette handler også om
og menns selvbilde. Jeg tror folk kan bare legge fra seg det at vi er et ubeskrevet ark som blir født og vi kan skrive våre egne historier. De fleste menn har en del tilbehøyeligheter, og en av de tilbehøyelighetene som vi ofte deler er at vårt selvbilde er veldig bunnet opp i hva vi gjør. Altså at vi føler oss bra. Det er sånn som du ...
med din løping og din fotball og sånt, for at de føler deg bra. Men det handler om handling, ikke sant? Og det å være en ressursperson, jeg får de fleste menn bunnet opp i det å være en forsørger, å levere sørger for at det er mat i skapet. Selvfølgelig er ikke dette et moderne perspektiv, for de
Vi er begge to gift og vi har kone som jobber, og selvfølgelig så er det et fellesskap som skaper rammene, og de økonomiske rammene for familien. Jeg tror bare at det er viktigere for menn. - Da stopper vi videre til et kapittel her som heter "Vi gjorde ingenting", hvor du skriver om det ytterliggående nasjonalistpartiet Jobbix, og deres voldsomme fremgang på den tiden du skrev boka her. - Jobbix tok klokka inn på 20% av stemmene i et av valgene.
Jobbik er et litt sånn, det har nå endt opp med å bli det store opposisjonspartiet mot Fidesz-partiet til Viktor Orbán, men det har vært et parti som også har løpt i tospann med de konservative partiene.
Jobbik oppfatter i alle fall Ungarier som et parti som er svært negative til den store romminoriteten i landet, og som har tatt på seg sånne trivelige ting som å patrullere det offentlige rom
og sørge for at ikke folk slår seg til i parkene. - Borgervernet? - Ja, borgervernet. Og så har de en paramilitær fløy som heter Magia Garda, der de kler seg opp i speidrakte uniformer og marsjerer på ulike dager. Jeg satte meg ikke så veldig inn i hva de marsjerte for, men de marsjerte noe i alle fall. Det er mye av dem i Miscavall, så det bidrar også til stemningen.
på det store torget i byen, som er faktisk veldig vakkert. Da får du litt sånn Budapest vibes, veldig nydelige Habsburg-bygninger. Og så sitter det en fyr på vakt i en liten bil og overvåker dette i kamoklær. Jeg snakket ikke med han, men jeg snakket med noen andre som sa at det sitter alltid noen fra Maggi Agarda for å sørge for at ikke sygøynere bruker parken
Fordi de slår seg til og det blir utrivelig for alle andre. Ja, men dette er en by hvor de bor. Hvorfor skulle de ikke få lov til å bruke parken? Det er veldig rart ting, ikke sant? Det har vært en del sånn
antisemittiske ting som har skjedd, brenning av boka, The Guardian skrev om det, Miklos Radnouti, som er en ungar som døde i, jøde som døde i Auschwitz, boka hans ble brent av høyere ekstreme i Miss Colts. Dette er et sted hvor
Det er mye som beveger seg under overflaten. Jeg tar og drar ut sammen med en sosialarbeider som kalte seg Piroska, som er den røde håret. Det var det som var kallenavnet henne, så hun vil ikke si navnet, for hun er ungarer og jobber med
De såkalte reierfamiliene, som er familier av ungorske romfolk som tidligere bodde på landsbygda i hytter med jordgulv, og som da ble flyttet inn til byen, og der enorme mengder med sosiale problemer knyttet til dem. Et av de stedene hvor de ble flyttet var til Tartarhøyden. Det var...
Det var et stert møte med hvordan virkeligheten faktisk er. Jeg kommer inn i et totalt nedslitt boligblokk, stinker av svette kropper, det lukter kropp og mat i oppgangen overalt. Unger piler rundt i mer og mindre påkledd. Hun skal da opp og så
å hjelpe en kvinne som er syk, og så møter jeg da sønnen til denne kvinnen, som er nesten sånn, han er så eppelig kjekk vet du, for tross at det er tydeligvis en medisinsk krise, jeg spurte ikke og fant ikke ut hva det var, men jeg kommer inn i leiligheten, hvor alt er bare totalt utrolig,
Det er så møkket og skjabby, men så henger det kjempesvært flatskjær på veggen med fotball, ikke sant? Og selv om moren hans åpenbart er svært, svært syk, så sitter han og ser på fotballkamp. Og når han ser meg, så er det liksom, hei, vi tar oss en tur på byen. Veldig rart, egentlig, hele greia. Jeg klarte å vekle meg ut av han på trikken, så jeg klarte å komme meg vekk fra den byturen med han. Men han var en av de som da har
har et liv i Tyskland, selv om han ikke ville fortelle meg hva han gjorde i Tyskland, men han mente at det han gjorde var svært lønkreativt.
Det virker som det jeg leste kapittlet, at det er en litt forkjent historie som man har hørt før, at det er jøder og romfolke som får skylden for byens problemer.
- I så grad? - Ungarn er et annet sted. Når du sitter og ser på TV, jeg kom tilbake på hotellrommet og skrev det på TV, så sitter du og ser på det og venter. Nesten alle språk har et eller annet ord som får deg til å forstå hva de snakker om. Telefon er et internasjonalt ord.
Ungarsk har ingen sånne ord da. Du blir sittende og ser på at de snakket og snakket og snakket og snakket, og det er ingen ord som er felles med noe språk jeg snakker. Det er ikke det at jeg er så språkmektig, men alvorlig talt. Og Ungarn har sin egen politiske historie som er en svært tragisk historie,
Mange forferdelige ting har skjedd med Ungarn, og det har nok gjort Ungarerne litt mer hare enn mange andre europæere, også mer egenrådige. De skal ikke veldig dårlig bli fortalt hva de skal gjøre. Ungarerne har et ganske robust merverdighetskompleks som de ikke har noe vanskelig med å dele med naboland som slovakere og rumenere, eller ukrainere for den saks skyld. Ungarer pleier ikke å legge skjul på at de anser seg for å være bedre enn
enn sine naboer. Og så er det jo smerten i at fredslutningen, det var ikke i Versailles, men det var i Saint-Germain. Ikke alle fredslutningene etter Første verdenskrig var i Versailles. Så ble Ungarn styktelt, og store deler av Ungarns befolkning ble tilført andre land
befinner seg nå i Slovakia, i Ukraina, i Romania og i Serbia. Så er det store ungerske grupperinger, og de har vært en brysom minoritet i alle disse landene, samtidig som at ungarerne følger et ansvar for disse menneskene. Og
På grunn av deres vei gjennom kommunismen, vil jeg tro, så er det et aspekt av antisemitisme. Selvfølgelig vil ungarerne skyle ved tanken på at jeg sier dette, på grunn av at det er knapt noen land i Europa som har et bedre forhold til Israel i dag enn det Ungarn har. Men samtidig er det sånn at
Hva heter han, milliardæren som folk ikke liker? - Han er Amazon-fylen? - Nei, den ungarske... - Ungarske milliardær? - George Soros. George Soros er jo av ungarsk opphav. Han har finansiert et universitet som heter Central European University, som nå har flyttet sin hovedcampus til Vien.
og som har vært en sponsor av venstreliberale saker i veldig mange vestlige land.
og som har blitt en yndet pryggeknabe i Ungarn, hans opprinnelige hjemland. Det er en del som koder, når man snakker om globale finansieliter i Ungarn, så mener man jøder. Det er litt sånn emmen undertonet, jeg nøler meg å si det på den måten, for det blir så helvete vagt, men man får ofte en følelse om at folk enten
eller implisitt legge skylden på jødene for at Ungarn har et vanskelig rykte internasjonalt, eller at samfunnet ikke er mer rettferdig enn hva det er, så vender man tilbake til gamle stereotypier, selv om det ikke er mye jøder i Ungarn. Men hva med det føler? Dette er en pågående greie, samme som i Polen, at det er
Hva var det? Legg skylden på jødesyklister eller aristokrater. Ja, det stemmer det. Er det tverrpolitisk, spesielt med romfolket, at alle partier og alle sider ser romfolket som et problem i Ungarn? Eller er det bare høyresiden som sier det høyt? Det finnes ikke noen venstreside i Ungarn.
- Ikke? - Nei, det var en sånn merkelig greie som skjedde i Ungarn. 2006 hadde sosialdemokraterne styrt landet en stund, og så kom det ut et lydbåndomtak av lederen i det sosialdemokratiske partiet, som da nesten med entusiasme sier: "Vi har jo ikke gjort noen ting i løpet av den tiden vi hadde makt av. Ingenting har vi fått til!"
Det var ikke veldig bra å selge til velgerne. Dette er noe som Viktor Orbán har klart å holde gående, tanken om en venstreside som ikke får til noen ting, og som også er litt småkorrupt.
Og selv om Ungarn har utfordringer når det gjelder fri valg, spesielt når det gjelder mediekonsentrasjon, så er jo dette fortsatt et demokrati. Det er et ufullkomment demokrati, men det er fremdeles et parti som har reelle valg, og det er allting tydelig på at Viktor Orbán vinner valgene på grunn av at han fører politikk som er populær. Der kommer vi opp i det problemet med EU, at når EU...
Viktor Orbán for å bryte demokratiske spillregler, så gjør de det på grunn av at Viktor Orbán har ført populær demokratisk politikk, altså han fører den politikken som er etterspurt, han har lovet strenge grenser, arbeidsplikt, mye konservativt, og vi skal ikke ha noen utlendinger her som kommer og dikterer oss, populært i Ungarn, veldig populært.
at han da blir anklaget for å være antidemokratisk når det er nettopp det han er. Og det er problemet med disse europeiske verdiene vi snakket om, ikke sant? At
Hvor mye kan du skrenke inn folkestyret og si at det er kan ikke menn, det er folklov til å gjøre det. Liksom at man skrenker det inn til at du kan få hva du vil, forutsatt at du vil ha mer av det samme. Du kan ikke få noe annet. Alt annet er utenkelig. 2015 så ble vi fortalt at det er utenkelig å stramme inn innvandringen til Europa. Utenkelig. Det er brydd med lov over internasjonal forpliktelse. Men det viste seg at det var mulig
og at det også ble en realitet, og at alle land gjorde det. Så det var tydeligvis mulig
Og jeg tror at den der hangen som EU har, jeg tror det er en livsfarlig hobby de har fått seg, der de skal gå i klinsj med ulike medlemsstater for at de ikke når opp til Bryssels definisjon av et velfungerende demokrati. For det har alltid vært mye ulikhet i Europa. Man skal alltid vokte seg for å skape et demokrati der store deler av befolkningen ikke føler seg representert, for da fungerer det ikke lenger. Det må være slik at
For det viktigste med demokrati, jeg har sagt før også, viktigste med demokrati er at befolkningen gir de som styrer dem legitimitet. Altså at det er din regjering selv om du stemte på den eller ikke gjorde det. Men det forutsetter at det politiske livet på en eller annen måte må svare på de forventningene som er i befolkningen. Og hvis man da sier at det kommer du aldri til å få, og hvis du stemmer på dem så kommer vi til å rotte oss sammen og hindre at de som vant valget kommer til å få en innflytelse. Det er ikke bærekraftig på lang sikt.
Det som uroer meg er at vi kan holde dette gående en stund, slik som vi har gjort nå,
om at man holder den nye høyresiden stangen, dels gjennom akademiske oppkonstruksjoner av høyrepopulister, der de bare slenger alle sammen inn, sikkert å late som at de er det samme nå de ikke er, og dels gjennom å hyle mord når et regime som Viktor Orbán fører ganske klassisk konservativ politikk, det som de ville forvente fra et ekte konservativt parti, og si at dette bryter med våre europeiske
Jeg tror det er uklokt på grunn av at på et eller annet tidspunkt så kommer det til å komme en skrell. Og dette er veldig konservativt. Jeg går alltid og venter på at noe skal gå ordentlig gærent. Når ting har gått bra for lenge, så tenker jeg nå må vi være forsiktige. Så det er sikkert bare mine fordomme. Men hvis det kommer en ordentlig skrell, så må man ikke sette det sånn at
Den nye høyresiden er det eneste alternativet. Den eneste opposisjonen som finnes her, den eneste som ikke er skyldig i dette, som ikke hadde noen innflytelse i det hele tatt, er disse folka her, og det er ganske mange av dem.
da åpner man døren til ting som er svært utrivelige. Og det sier jeg også med kjærlighet. Jeg har ikke den angsten for nye høyresiden som mange har, men Gud bedre, jeg tror ikke at det er en særlig god idé å gi makten til Eriksson Mor i Frankrike. Det tror jeg ikke at han har rikere altid å kunne bære. Jeg tror ikke han har respekt for hverken rettsstat eller menneskerettigheter, eller alt det andre som skal binde en ansvarlig politiker. Det er
tenkte kanskje vi skal hoppe videre til det var en ting jeg hadde på tunga nå, men det glemte jeg selvfølgelig i kampens set her. Den hjernerysselsen din har gått hardt ut over programlederhjernen her så nå er jeg helt islavisk avhengig av notater. Men nei, det er mange tanker og jeg får jo veldig mange tanker i hodet mens du snakker ofte, og da skal jeg tenke på neste spørsmål. Det koker jo opp i den greuten her nå. Nå har vi holdt på i faktisk 1 time og 20 minutter, så det er kanskje på tide å runde av dette kapittelet her egentlig. Ja.
Det siste du skriver om er et kapittelsettet «Så mye tid, så lite arbeid». Her drøfter du litt globalisering, automatisering og velferdsstatens fremtid. Du skriver også om at den nye økonomien har spesielt to tapere.
I den nye økonomien er det, vi er ferd med på grunn av automatisering og på grunn av hvordan økonomien har utviklet seg, så trenger man ikke så mange arbeidere. Fem glade gutter og jenter med kraftige laptopper kan jo skape mer verdier enn det noe smelteverk noen gang har skapt. Det er bare sånn det er, hvordan IT-økonomien fungerer.
Så man har da belaget seg på at et antall hyperrike skal da skatte og finansiere et stort antall mennesker som står utenfor arbeid og utenfor opplæring. Hvor lenge kommer det til å fungere da? Fordi
Under premisset av meritokrati så kommer de til å synes at det er grovt urimelig at de skal frarøves mesteparten av frukten av deres arbeid, selv om det er helt urimelige mengder som de skaper, som Zuckerberg og Spesos og andre, ikke sant? Jeg liker ikke som Krøsus.
Det vi ser da, i den nye økonomien, så er det to grupper som sliter, og det er de halvgode studentene, altså de halvgode studentene, de som ikke har spesielt ståpåvilje, ikke spesielt kreative, ikke spesielt gode sosiale evner,
De kan forberede seg på å finne papirflyttejobber i offentlig sektor, for de er ikke etterspurte arbeidskraft. Og så er det de lavkvalifiserte arbeiderne. De står i en helt kjempetøff konkurranse med ulovlige innvandrere, lovlige asylsøkere og EØS-innvandrere, som søker seg til der det er arbeid. Vi ser bare i Norge hvor mange folk som gjør den type arbeid i vårt land. De færreste er norske.
Og ifølge Erik Brynnjulfsson og David McAfee, de skrev en bok som heter Second Machine Age, som jeg nevner i boka. Og der spår de at halvparten av alle dagens yrke kommer til å bli automatisert bort i fremtiden.
Det ser vi nå, at den trenden som gjorde ... En gang i tiden var det en videutleiebutikk på Anvergatet. De finnes ikke mer. En gang i tiden var det reisebyråer på Anvergatet. Det finnes ikke mer. Yrkesgruppene finnes ikke lenger. Og at stadig flere yrker som også utøves av folk som er godt lønnet, for eksempel piloter eller advokater ...
vil med tiden bli automatisert bort på grunn av at veldig mye av det arbeidet de gjør er rutinepreget, og hvor man kan outsource det delvis til skarpe hoder i Asøk, delvis kan man bare bruke algoritmer til å gjøre det arbeidet. Og hvis
Vi kommer da i retning av en verden hvor det er mindre arbeid enn det det finnes arbeidstagere. Det er ikke nok arbeid til alle. Det er derfor venstresiden snakker om borgerlønn og den type ting. Jeg er ikke så veldig tilgjengelig av det på grunn av at jeg tror at borgerlønn, man vil starte som man ofte gjør med trygg, at det er ganske lukrativt, og så blir det bare ikke justert oppover. Etter hvert blir det bare en oppskrift på
armod og at man får en stor fattig gruppe som ikke har samme kjøpekraft som de som faktisk står i arbeidslivet, og som føler seg som derfor også sannsynligvis ikke kommer til å være flinke til å stemme i valg, og som blir stadig mindre relevante. Vi har sett det i England, at hvis du ikke stemmer, og hvis du ikke stemmer som gruppe, så blir du ikke tatt hensyn til.
det er en dårlig måte å drive et samfunn på. Jeg mener at det er veldig viktig å få så mange som overhodet mulig ut i arbeid, men da kan vi ikke ha den innvandringspolitikken vi har. Vi kan ikke drive på å pøse inn ti tusener av folk med lav arbeidskraft hvis vi skal ha noen sjanser til å få de som allerede står på tryggt ut i arbeidslivet for å få ut den arbeidskraften de har. Det er jo en total passifisering å gjøre folk så inaktive, for det er ingen forpliktelse du følger borgerlønn heller at liksom
og ingen sånn utsikter mot å få seg jobb, sånn som vi på en måte navsystemer her nå, så er det jo noe initiativ at du prøver å få deg ut i jobb,
mens borgerløn er mye mer sånn total passifisering. Ja, men det som irriterer meg så mye med det moderne samfunnet er at du tar ressurssterke mennesker som tror at de er representative. De bare antar at alle er like ressurssterke som dem selv. Jeg hadde en diskusjon med nesen min på Katta som mente at jeg skulle demonstrere mot fraværsgrensen, og så sier jeg så utrolig egoistisk av deg.
Hæ? Ja, fordi at du kommer fra en familie med bokhyller, og du føler en plikt til å gå på skolen og gjøre leksene dine, og at hvis du er fraværende, så har du den følelsen av at du må få med deg det du har gått glipp av, men sånn er det ikke for de fleste. Hvis man tar ansvar for egen læring, så kommer veldig mange til å ta det med begge hender og slutte å lære, ikke sant? Ja.
Problemet med børgelønn er at det er sånne her fucking børgelige bohemer som tenker at da kan jeg dykke litt. Du kan dykke litt, tenker du. Dyrke din livsstil inn. Ja, men man kan starte med dykking, eller man kan starte med dyrking, og kanskje starte et lite selskap. For dette er folk som har gode sosiale emner, de har kreativitet, og de har ståpåvilje.
Så de vil jo da ta de pengene og på en eller annen måte bare leve et mer bekvemt liv og få mer ut av seg selv, mens veldig mange i samfunnet er ikke sånn. Det er veldig mange i samfunnet hvis du gjør dette mot dem, så kommer de til å være de jævlene i joggebukse, som liksom så ubarbert på handelssenteret med
uten egentlig noe annet innhold i livet enn det de ser på TV. Og det er en fryktelig ting å gjøre mot mennesker. Jeg synes at man skal respektere mennesker, men man må også gi dem verdighet. Vi snakker så mye om verdighet, men veldig mye av verdighet er bunnet opp i det å kunne forsørge seg selv.
Jeg kjøper heller ikke det der med at hvis du går på borgerlønn, så kan du da bruke god tid på å finne ut hva du har lyst til å gjøre med livet ditt, og dyrke ting, og teste ting, og lage firmaer, og virkelig bare ha total frihet. Men det er bare å se på folk som er inaktive, uten jobb, og uten prospekter og ambisjoner. Folk som går på
å vente på jobb eller på NAV det er jo ingen av de som koker opp til neste store nye firma eller som finner på en fantastisk ting mens de går og venter og har masse fritid og går på NAV det er jo veldig naivt å tro at en borgerlønn som bare er som en sikkerhetsventil for deg fast inntekt at det skal gjøre at du tenker fritt og kommer opp med masse gode nye ideer at du skal bidra inn til samfunnet jeg tror det bare er en ekstrem passifisering
Jeg er egentlig litt enig med Steigand der, som var her og snakket om det. Han mente jo at det kom til å gjøre den svake og fattigste delen av befolkningen til slaver av staten. Det er jo noe i det. Leilendinger, ja, det er jo det. Men også...
Jeg synes det er interessant at det er de konservative i stor grad som er villige til å gjøre noe med dette. Sosialdemokraterne er villige til å snakke om det, men å gjøre noe vil de ikke på grunn av at de har jo fagforeningene som finansierer dem, og fagforeningene vil begynne å kyle dersom du får
folk som gjør gratis arbeid, altså da med arbeidsplikt, for det passer jo ikke med tariffene, ikke sant? Så de gjør jo ingenting med det, mens det er de konservative som begynner å tenke mer i samfunnsperspektiv, og det er litt interessant, for en annen ungarer som heter Karl Poliani, skrev i 1944 en bok som jeg har hatt veldig stor nytte av, som er en av de fagbøkene jeg har hatt mest glede av, som heter The Great Transformation, eller på norsk så heter den Den Liberale Utopi,
Hvor han kritiserer samfunn som styres som et vedheng til markedet. Det er der vi er, altså at samfunnet styres etter markedsprinsipper, og hvis det lønner seg å trygge en tredjedel av befolkningen, i stedet for å bruke masse penger på å skolere dem, det er jo dyrt,
eller å presse dem ut i arbeidslivet, da trenger man byråkrati og oppfølging og sånne ting. Hvorfor ikke bare sende dem en sjekk, så er man ferdig med det liksom. Så kan de leve sine miserable liv, og så kan vi late som at de selvrealiserer seg selv, altså bare unngå de bydelene hvor de bor. Og Poliani så denne fare med liberalismen allerede i 1944,
Men jeg tror at hvis sosialdemokraterne kommer til å gjøre et comeback, og det håper jeg jo, jeg tror at man må ha to sider for å gjøre at stål skjerper stål, og at man må ha en høyre side og en venstre side, og at de må konkurrere om å ha de beste løsningene, kan ikke bare ha en side. Men hvis sosialdemokraterne skal finne en ny relevans i dette århundret, som de har jo vært på jakt etter en mening med seg selv,
Og noe av den ledende meningen tror jeg må være i å tenke ikke bare marked, men også tenke samfunn. Hva er samfunnskonsekvensene av å sette en tredjedel av befolkningen på trygg? Og samfunnskonsekvensene kan du jo se sånne steder som i Miskolts. Det er svært mange mennesker lever kjent
størselige liv. De lever ikke fine selvrealiserte liv der de lærer seg origami på fritiden på grunn av at de har tryggd. Det er bare
og fattigselig og dårlig mat og mye folk som skifler frem og tilbake i dårlige klær. Og det er trist å se. I alle fall sånn stolt folkeslag som Ungarerne, inkludert alle minoriteter som bor der. Ungarn er et fantastisk land og det er veldig lett å bli glad i Ungarerne. Det er litt en sånn...
tilvendt smak, vil jeg si. Ungarerne, de er jo fryktelig direkte. Men når du liksom blir vant til det, så jeg setter i hvert fall veldig pris på ungarsk humor. Var på toppen av...
En av disse blokkene i Avar sammen med Saralaka Tors, kanskje det er rundt om i det, så kommer vi liksom helt opp på toppen, ikke sant? Og så står jeg der og ser ned, liksom, og så er det jo ikke noe rykkverk eller balistrade eller noe sånt, ikke sant? Står og ser rett ned, liksom 50 meter rett ned i betongen. Og så står det skrevet, så står det noe malt på...
På taket så spør jeg hva er det? Nei, det er ungarsk for ikke hopp. Det var det sikkerhetsforanstaltningen var at de hadde malt på taket ikke hopp. Og det er sånn typisk ungarsk humor også, var det ikke det? Jeg tror det er representativt ungarsk humor. Ikke hopp. Hvis jeg og kona skal dra til Ungarn, hvor skal vi dra? Har du noen reisetips? Har du vært såpass i Ungarn at du kan...
Gi noe sånt? Ja, jeg liker en liten by som ligger mellom Viskolts og Budapest som heter Hatvan. Som er en veldig sånn
koselig by som minner om det Ungarn som jeg har lest om i bøkene. Som er et tett sammenvevd samfunn med veldig mange småbutikker. Noen er eksperter på salmakere, og det er pølsemakere, og bakerne, som føles av å leve i en sånn førmoderne virkelighet, hvor alt er strålende kvalitet. Og så er det liksom...
Det er lett å like ungarerne, og det er også et kulturfolk. Det var på siste kvelden min da jeg var i Miskold, så var jeg på musikkonservatoriet, og der spilte de radetsky-marsjen, og da løftet taket seg. Og da var det en tilhørende kauking opp på toppen der. Ja, og bare symbolene gikk som
fanken, ikke sant? Fikk virkelig følelse av å liksom, du kunne se for ditt indre øye, kunne du se maggiarene komme på høstryggen. De skremte jo
De skremte jo vette av alle de traff. Jeg heter jo Asle på grunn av at de imponerte våre forfedre så mye at de skrev en egen saga om Attila som de kalte Atlekvida. Og Asle er diminutiv form av Atle, altså den lille Atle. Så
Og det likte alltid ungarene å høre at navnet mitt var en versjon av Attila, for det er noe de liker å kalle sønnene sine der borte også. Så du hadde en virkelig good time du der da? Ja, en good time overalt. Jeg liker alle. Jeg har så mye å lære, og jeg synes det er så mye flotte folk. Hvis du bare ikke er så forbannet dømmesyk, og forsøker å forstå folk før du setter deg til doms over dem, så blir du etter hvert ganske mye mindre ivrig på å sette deg til doms over folk. Ja.
Men man skal jo ikke skjønne noen ting heller. Jeg tror ikke vi har gjort det i den podden her, har vi det? Nei, jeg synes det er en evig flott balansegang. Jeg synes at du snakker med mennesker som kanskje de fleste vil vegle seg å gå bort og prate med fordi av fremmed frykt, eller at du er et annet land, eller at ...
at folk ikke har den energiheten og tror at de greier å innlede en samtale med noen som bor der, at man da blir den evige turisten som oppsøker de trygge tingene og sånt, men det er jo det jeg synes er mest fascinerende å høre på, så jeg tror også lytterne liker det, er jo at
at det er ikke bare 20-åringer på interrail som kan gå rundt og oppleve spennende ting og utforske kulturer og snakke med fremmede, og bare havne opp i tilfeldige situasjoner, men det er veldig mye å lære for voksne mennesker også, man lærer jo hele livet, og det er det ønsket om å
lære nytt fra andre kulturer og historier. Det er en utømmelig kilde. Du kan aldri bli godt nok kjent med andre kulturer og verden rundt deg, uansett hvor gammel du er. - Hvor mange katedraler trenger du å se? Hvor mange kunstmuseer trenger du å se? For det er jo det vi gjør når vi skal dra til Europa, du og jeg i tur i. Og så drar vi på Louvre.
Og så du Eiffeltårnet, ja det gjorde jeg. Men jeg må si at stålverket i Miskolch gikk av med mye større herresfrykt over industriens tidsalder enn det Eiffeltårnet noen gang kan gjøre.
Eiffel bygde for øvrig jernbanestasjonen i Budapest. Det visste jeg ikke. Det innså jeg hadde en sånn flott liten plakke med messing eller bronsjestøperi der det liksom sto at Eiffel var arkitekten. Flott, flott bygning. Er du sånn som tar ekstremt mye fotografier når du reiser til deg selv? Ja, det er...
utrolige mengder med fotografier, så på et eller annet tidspunkt så kommer jeg vel til å bli gammel, og så kommer jeg til å gå gjennom dem, for jeg ser aldri på dem igjen. - Fotobokk? - Jeg vet ikke. - Så må du bare gå gjennom alt, redigere det kommende forslaget, og så har du en... - Ser det ut som at jeg har tid til sånt? - Nei, du er ikke sånn, du outsourcer dritten igjen, for du må jo gjøre sånn som det formatet her, sånn at jeg tar litt rettboka her. Det er veldig fint, liksom sånn her...
til sånne store bilder og de sånn, kan du koke opp noen kapitler fra Jernburo og Gulbrikesbilder, og så lager du en visuell innpakning av det, hvor alt står sted i skitten. Dreier, ordner det der, og så bare har du det final directors cut på hele skitten. Kanskje det skulle være fremtiden? For da vet du at bildene dine ikke blir liggende på den harde. Det er hyggelig at barnebarna finner det en dag, men også...
Da får folk og dine fans også glede av alt det du har reist. Jeg tenker om dette mer som en visuell dagbok. Jeg tar mye bilder som ikke er vakre bilder, men det er bare for å minne meg på hvordan den gata er ut. For å gi meg selv, når jeg skriver, å komme tilbake til følelsen av hvordan det var.
For det merker leseren, om du er der når du skriver det. Og av og til er det sånn at man skriver dette to uker, tre uker etter at du var der. Da er det fint med bilder å sette seg ned og bare lukke øynene, se på bildet, lukke øynene. Og så kjenner du lukten, så kjenner du temperaturen, og så er du der igjen, ikke sant? Og da kan du begynne å skrive. Ja, men jeg vil si at...
- Da har du ferdig, da har du en sånn appendix til den der trilogien din, en visuell koffeetabelbok. Å herregud! Asle Tøyes første koffeetabelbok. - Jeg har en kone som driver på å mase på at alle vil at jeg skal skrive noe annet enn jeg skriver. Kona min vil at jeg skal begynne å skrive barnebøker. - Oi! - Ja.
For at jeg forteller eventyr til ungene. Som du finner på selv? Ja, for jeg har fantasier. Du dikter opp protokollister og antikollister. Ja, og så bare å drar på, og så kona, og så når vi kjører langtur og sånne ting, så blir det jo uro i baksettet, og så blir det jo liksom eneste måten å få dempet dem på, er å fortelle et ordentlig langt eventyr. Og jeg har det jo i kjeften, så jeg kan jo bare snakke i timevis, ikke sant? Og bare la...
fri assosiasjon, og hun var vi må ta opp dette på banen, så må du gi ut en barnebok, du kan tjene masse penger. Da sier jeg, nei, dette er jo bare for barna mine. Dette er ikke, så jeg er jo først og fremst faren deres. Jeg vil ikke ta noe som er vårt og gjøre det til det for noen andre. Jeg tror det er litt sånn faren med det, for denne responsen, jeg som far og mine to døtre, når vi lager et univers med karakterer, så kan jeg gjenta karakteren som
er litt morsom, så innbjør det meg sånn, dette her var bra, dette her kan du skrive. Jeg har kunnet hvert en barnebok, nå ser jeg av det dere, jeg var barnebøkene som ender opp i boken etter slutt, så det er kunnet jeg i hvert fall blitt noe, så er det ikke nødvendigvis gitt at det blir like magisk når du får en papir der, du skal gjøre det tilgjengelig eller forståelig for alle. Ja, men den teologien som jeg har skrevet i jernbøret Rødt, Hvitt og Blått og Gullbrykkespillet,
Jeg skrev det ikke for å tjene penger, jeg skrev det fordi jeg hadde lyst til å skrive det, og så hadde jeg lyst til å gjøre det så bra som det jeg overhodet klarte, for det meste jeg har skrevet er jo fagbøker i statsvitenskap, og det går masse arbeid inn i det også, men da skriver jeg for mine fagfølger. Men det å forsøke å gi det aller beste jeg har til vanlige lesere, fordi jeg mener det er viktig, og fordi jeg tror at mange vil ha interesse av det. Men hvis jeg skulle liksom
gå over og skrive barnebøker, så ville det jo ikke være fordi jeg hadde noe viktig å si, det ville bare være fordi jeg hadde lyst til å tjene billige penger. Og det er jo litt sånn, nå holder jeg for å øre noe slags ordet. Jeg tror ikke at det er så mange som skriver krimbøker fordi de har litt reire aspirasjoner, det er den enkleste måten å skrive noen ting som selger jævla mye på.
Det å skrive en skjønndytter der bok som selger ordentlig, da må du være en ordentlig god forfatter, mens krimbøker, gud bedre. Det er så mange folk som knapt kan skrive og knapt kan tenke. Jeg har gitt opp krimen. Det var faktisk det første jeg var inne på Kappelen Dam for mange, mange år siden med et
med et poker-manus, en poker-roman, som var i borderline-triller-krim-segmentet. Første var det redaktøren i kappelen, og så var det en annen konsulent som skulle slakte hele skitten. Ja, hva er det her? Trenger du å tjene litt penger nå, eller hva er det som er på plan med det her? Jeg hadde ikke slått meg engang, for jeg tenkte sånn ...
Alt jeg har hørt om norsk skjønnlitteratur, du kan ikke tjene penger på det, det er bare ti forfattere som gjør det, du må gjøre deg glede. Jeg hadde sånn der, jeg skal bare skrive en motherfuckings roman. Jeg bare fikk en sånn der kall en dag, jeg skal ikke gi meg før den dritten her er ferdig, uansett hvordan den blir, fire-fem minutter sider skal det bli. Og satt på å skrive liksom.
og låste meg inne i uendelig flokrik. Jeg kom ut av med karakterene selvfølgelig, og lærte masse av det. Det var en jævlig gøy reise. Jeg gjorde det ferdig. Gjorde du det? Hvor kan vi lese denne boka? Den ble jo redigert i stykker, for å si det rett ut. Den...
Det gikk så mange runder i kappelen, at den gikk fra 500 sider til 300, til 200, så må vi endre dette og dette, og så ble det bare sånn. Plutselig så fikk jeg den treatmenten at jeg ikke hørte noe fra redaktøren igjen. Jeg bare sånn, hva skjer med mannen? Så er vi ferdige. Har du taklet nei? Og så hørte jeg ikke noe mer.
Og så måtte jeg gå et steg opp i systemet. Det er en skikkelig dårlig opplevelse der, men jeg hadde ikke noen sånne store ekspresjoner. Du må vite det, jeg nekter jo å ha konsulent. Det er derfor jeg skriver på dreier, så jeg forholder meg til min redaktør. Manus utkommer når det kommer.
Og det blir akkurat sånn som jeg vil. Jeg skal ikke ha noen sånne her i Snarhoven, litt hviter, som kommer og forteller meg hvordan jeg skal skrive. Det gidder jeg ikke. Men for en debutforfatter som ikke har gjort så veldig mye annet enn å være DJ, og er 25 år gammel, så er det ikke så fort til å få en bokkontrakt på Kappelen Amna. Så det er jo noen gatekeeper og portaler du må gjennom der. Jeg har holdt på å skrive, eller jeg har skrevet en del av en krimeroman. Vil du høre? Ja, jeg får høre. Ok.
Plottet er som følger, at det sitter tre PhD-studenter ved universitetet i Oslo, og bare snakker om, og sier sanne ting om livet. Ikke sant?
De kunne alle sammen godt tenke seg å komme seg i den kategorien vi snakket, at de kunne få en selvstendig inntekt uten all den ydmykelsen som skal til for å bli akademiker. For det er jo sånn at du må skrive doktorgraden, og så må du ut på pampassen, du må til universitetet i grotkjotbotten og jobbe der i ti år. Hvem gidder?
hvorpå den ene forteller at han har vært i Russland, og russiske arkiver er veldig spesielle på grunn av at du vet aldri hva du får, så uansett hva du ber om, så får du stort sett alltid noe annet levert ut i kassa. Han har da fått en fraktseddel fra operasjon Tvåt, fra 2. verdenskrig, som ikke hører hjemme der i det hele tatt. Den beskriver et tog som har blitt lastet med gull fra Tvåt,
fra Øst og med destinasjon. Dette er helt i slutten, så de sitter og diskuterer, for alle som er opptatt av andre verdenskrigsoppdager, at disse toget må ha kommet frem til dette stedet kun noen få dager før det stedet falt. Hvor ble det gullet? Så begynner det å rete opp, men ingenting er funnet. Disse gutta vet jo nå hvor dette toget stoppet, og det stoppet da
I Firsjenstein, dette stedet som man leter etter gulltoget hele tiden, under et slott så bygde operasjonen Toth som var
ingeniørene til nazistene bygde massevis av kjempesvære huler, man vet ikke hva man skulle med det, og de har ikke kartlagt alle hulene heller. Men i alle fall så har da toget blitt kjørt inn i denne hulen. Og disse gutta de drar ned da, kjøper seg, får kjøpt seg en lastebil og får liksom begynt å få lastet ut da, de får liksom kommet seg ned i det og lastet ut liksom. Og da kommer de opp i det problemet, hva faen det gjør du med 30 tonn gull da? Ja.
Her får du masse muligheter for å spille på ulike karakterer. Du må komme deg til Amsterdam og få en eller annen vei inn i den internasjonale gullhandelen uten å bli lurt. Samtidig som det er fristende å lure hverandre, ikke fordi man skal ha mer penger, men fordi noen er softe og kan finne på å si fra til noen, fordi noen gutter har disse pengene.
så har de ikke lyst til å dele det med noen. De har i hvert fall ikke lyst til å si at vi har funnet alt dette gullet, og så kan vi få finne lønnen på 10 000 kroner. Dette er jo en livsambisjon, men det er det ene av dem som tenker at jeg heller har lyst til å være doktorat, så jeg har ikke lyst på disse pengene i det hele tatt. I alle fall så blir det
Mye spennende og moro. Det ble aldri skrevet. Hvis jeg skulle winga deg nå i en sånn pitch, så hadde jeg sagt sånn, vi ser for oss Da Vinci-koden møter Snatch. Ja, takk. Så synligvis ville jeg endt opp der. Godt at jeg ikke skrev det. Jeg likte ingen av de så veldig godt. Likte du ikke Snatch? Liker du ikke Guy Ritchie? Jeg liker Guy Ritchie, men jeg synes at, ja, jeg lever. Snatch? Nei, jeg likte ikke Snatch. Jeg likte Locked Stuck in Two Smoking Barrels. Jeg likte ikke Snatch. Snatch ble...
Det ble for kjapt og for mye kryssklipping. Jeg fikk hodepin og migrene av bare å se på det. Og så synes jeg også at det var en sånn klibb, som det heter på engelsk. Litt for clever, da. Jeg har alltid elsket Snatch, og det er min go-to-film med Guy Ritchie, i hvert fall. Men det er jo en diamant. Det er kanskje en diamant som
vekster hender hele veien til, sånn at jeg tenkte på de gullbaren og sånt. Men det er jo mye sånn der, finne den store skatten, det har jo vært mye, så husker du den der, det var så mye sånne gamle konspirasjonsteorier, og så var det veldig mange holde ved følgepunten som lagde ting rundt det, alt fra tempelriddere til Hellige Graal til den der Nicholas Cage hadde en sånn national treasure, hvor de drev på etter etter masse spor til gamle malerier og Shakespeare, og det er ikke en måte på hvor mange sånne
spennende skatter som skal oppdages. Kanskje det er generasjonen etter Indiana Jones-filmene, så var det skatte... Jeg har sett veldig lite av de, men veldig skatteorienterte de også. Veldig skatteorienterte. For meg så vet jeg hvor du stod meg fra, for da jeg begynte å lese bøker selv i sånn
Det ble til 7-årsalderen. Så oppdaget jeg 5-serien til Enid Blyton. Det er da fire barn og en pappegøye som kastes ut i nye spennende eventyr, men det er alltid en skatt med i bildet. De kommer seg alltid ned i noen katakomber eller i en pyramide, eller bak en skjult dør. Så finner de alltid de mest fantastiske skatter. Jeg tror nok at det var noe grunn til at jeg synes at dette skattesporet var rent gull.
Så begynte jeg å skrive, og så tenkte jeg, å Gud, nå kjeder jeg meg. Å, nå kjeder jeg meg. Det er en viktig idé, da. Du må huske å ta kredit for den, hvis noen stjeler den nå. Hvis noen vil stjele den, bare stjele den. Du må ha noen prosenter, i hvert fall. Det var her du hørte det. Nei, det har ikke noe med noen prosenter i det hele tatt. Hva skjedde med bare å være grei med hverandre? Nei, da har jeg ikke husket om noen prosenter. Jeg skulle ha en liten vita rulletekst, og så videre. Hva skulle jeg nå med det, liksom? Er det ikke...
Det er litt sånn som respekt for deg selv og din idé. Ikke noe økonomisk. Men respekt for deg selv har du i deg selv. Jeg har respekt for meg selv. Jeg har ikke det behovet for å hedres. Nei.
det er ikke så jævla viktig for meg. Jeg tenkte mest på vegne av det, for jeg har litt det samme skjelet, sånn som det kommer til prisutdeling og rulltekst, kunne ikke gitt meg faen på en måte om han sto der eller ikke, eller det spiller ingen rolle. Det viktigste er på en måte at hvor mange som hører på den neste episoden, det er det eneste jeg bryr meg om. Absolutt, og så er det liksom, det er viktig å forstå det at hvis du lar andres mening om deg konstituere deg selv, så har du gjort en kjempetabbe da.
Du må forsøke å raffinere deg selv til å bli et bra menneske, og det vet du stort sett i deg selv, du kan ikke juke for deg selv. Og forsøke å være verdifull innenfor de rammene som du mener er viktig. Det er veien fremover, men det er også å higge etter ...
anerkjennelse i form av rulletekster og prosenter, for det var min idé og sånne ting. Nei, Gud bedre, gi meg en. Jeg gidder ikke. Jeg kan være helt enig med deg på den siste, for jeg er helt nasig når det kommer til passiv inntekt. Så cuts og royalties, der er jeg knallhard, der skal jeg aldri ha honorar, jeg skal alltid ha prosenter. Jeg er allergisk mot honorarer. Er du det? Ja, jeg sier bare tvert nei.
Men du er så mye smartere enn meg på sånn ting. Du kommer til å dø mye rikere enn meg, tror jeg. Det er sånn, det første jeg får piggen ut, er sånn at du kan få 50 000, og hvis du som sånn forskudd, da har du mistet meg med en gang. Forskudd er det verste jeg vet, for det ligger jo at jeg har hatt sånn
Du kommer ikke til å like de faglitterære forfatter satsene, for der er det liksom... Det er helt uaktuelt. Jeg kutter alltid forskuddet og forhandler meg fram til en bedre royalty prosent ved å bare si at forskuddet er drit i det. Jeg vil ha ordentlige prosenter.
Ja, så sier jeg, Gud min skal vite at jeg har forsøkt, men jeg har jo endt opp med å tente å få av det som alle andre får på å skrive. Så det eneste som tjener særlig penger på bøkene mine er forlaget. Er det det? Ja. Kan du si hva du dealer, eller? Nei, liksom første boka Rødt, Litt og Blått solgte så inn i
Granskaren bra, så det ble litt av en pengerutad. Kan du si splitten og sånt? Nei, det blir litt om å snakke om de private tingene, men det ble litt av en pengerad. Jernburet ble det ikke så mye penger av. Det er litt sånn kjip, på grunn av at av de tre bøkene er det jernburet jeg er mest glad i selv, det er den jeg liker best. Men det var den som solgte dårligst, også gullbrukespillet har solgt forbannet bra, så det ble litt av en pengerad det også. Men du må jo selge liksom
Du må selge hvertfall 5 000, aller helst over 10 000, for at det skal bli noe særlig, at du får inn en sjekk som du faktisk merker på kontoen. Ja, ok. Ja, ikke sant? Jeg tror det er en sånn siste skanse for den kreative verdenen, at bokbransjene virker å henge virkelig etterpå, for de forfattere er litt sånn som oppfinnere. De er litt sånn,
jobbe mye for seg selv, de er alene, de forhandler ofte på egne veiene og ender opp med jævlig dårlige deals. Hvis jeg ser musikkbransjen og filmbransjen, hvor de ble liksom, hvis vi skal si, pulteravet i gamle dager, så har de fremarbeidet mye bedre eierskap til det de lager, mye bedre prosenter og sitter på rettigheten og så videre. I bokbransjen virker det som at
Forfatter er fornøyde med å få 10-15% royalty, og sånn er det bare. 12-15%, ikke sant? Jeg tror det er en game changer som kommer der etter hvert. Du ser jo det med kaggeforlag og sånne ting, at det er enkelt strawberry publishing som bryter ut av det, på grunn av at det er jo en tanke om en sosialdemokratisk virkelighet, for de aller fleste som skriver bøker selger ikke en pakk.
De fleste selger langt under 1000 eksemplarer. Totalt salgstall på 300 er ikke uhørt, snarere er det normen. Så det blir sånn at meg som selger mye som finansierer alle forlagets feilsatsinger, som gjør det irriterende. Hvis jeg har ingen problemer med å bidra
Men jeg har et problem med hele modellen egentlig, at de som selger mye skal finansiere de som selger lite. All den tiden at det er jævlig mange folk som skriver. Jeg trengte på en fyr som sa, er dette første boka di? Nei, nei, dette er den niene boka mi. Han skrev ni bøker som ikke har folket.
«Faen, ta deg liksom! Er det der mine inntekter forsvinner? Det er derfor jeg sitter med 12,5 prosent?» Når jeg gir ut trilogien på engelsk, så gir jeg den ut på Nasim sitt forlag, og da gjør jeg det som self-publishing, altså at jeg bare banker 150 000 i bordet for å få trykket det opp, og så tar jeg hele profitten selv. – Mhm.
Jeg er litt usikker på akkurat det narrativet, at man sponser, som du sa nå, med andre forfatter som selger mindre. Jeg mistenker ikke at veldig mange av de forlagene er
er nå etter hvert ganske sånn personaltunge forelag, hvor det sitter veldig mange på lønn, som skal ha utbetalt lønn, og at derfor mye av det royalty-prosentene har vært uendret. Jeg tror det er organisasjoner og systemer som eser ut med masse mennesker. Det er ikke tilfelle på dreier, det kan jeg love deg. Det er kanskje uttakt, men hvor mye koster det egentlig å lage en bok? Det må jo ha blitt mye, mye, mye billigere enn det var før i tiden. Jeg kjøper ikke helt, jeg synes jo forfatter er sånn ukapelig, jeg tror det har vært 50-50-dill.
Det er gøy å velge hvert... Jeg synes faktisk jeg også på grunn av at når jeg skriver bøker så vil jeg skrive hvert eneste ord i boka åpenbart. Jeg redigerer boka. Jeg redigerer korrekturen. Jeg velger forsida. Jeg velger titel. Jeg velger alt. Så de får jo et mer eller mindre ferdig produkt. Så de har noen tusen kroner å bruke på en korrektur.
Og så er det bare å brekke teksten, men det har jo ting gjort svært enkelt gjennom teknologi, så den brekker seg selv nesten. Og så er det det, hvor mye koster det å trykke jernbøyere? Jeg blir svært overrasket hvis de betaler noe, så er det mer enn fem spenn per stykk. Men når de da selger det for 200-300 kroner, det sitter 300 kroner, 299 kroner, og jeg sitter igjen med 12,5 kroner.
Jeg synes at det er litt i forhold til, det er den lille røde høna, det gamle eventyret om at jeg plantet frø, jeg vannet frø, jeg høstet akse, jeg knuste kornet, jeg bakte kaken, og nå kommer alle sammen og skal ha en bit av kaka. Ja, det er noe som ikke stemmer der, men det føles som en bransje hvor, jeg tror forfatterne står mye mer...
for seg selv opp mot store forlag som er vant med å forhandle og ha standardkontrakter. Ja, men jeg tror også at hele økonomien har blitt fucket av det at de fleste kunstnere lever på ulike former for trygg. De kaller det stipendium, men det er trygg, ikke sant? Så veldig mye av kulturlivet, bare se på malerne. Hvor mange malere er det som klarer å bøyeføre seg selv gjennom sin kunst, ikke sant? Nei, de lever av stipender fra staten. Ok,
Og derfor så har det blitt en sånn motvilje mot det at det finnes faktisk folk som lever av å gjøre det som var tanken da, om at du skriver bøker, og at de bøkene selger, at du lever av å være forfatter. Det har blitt unnrødnet det at alle får stipender. Men så sier jeg at jeg har ikke lyst til å få stipender, jeg har bare lyst til å skrive bøker som selger skikkelig bra. Du vil være ulv, du vil ikke være bikke. Stemmer det. Så det er huskeregjeren.
Ja, ikke å si noe da. Hva er det du husker, Egeren? Faen! Det er en smellen, altså. Wolfgang! Jo! Ikke ta honoraret, ta prosentene. Det var det jeg ville si. Ikke ta honoraret, ta prosentene. Vi avslutter der. Ja.