‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

1/12/2025

Wolfgang Wee Uncut #582 - Christian Vestre | Ap-krisen, Farens Siste Ord, Vestre Møbler, Elon Musk

I et intervju på Wolfgang Wee Uncut diskuterer Jan Christian Vestre, helseminister i Norge, sin karriere, politiske syn, og personlige liv. Han snakker om erfaringer fra næringslivet, forhandlinger med internasjonale ledere, og utfordringene med å balansere jobb og privatliv. Han berører også Arbeiderpartiets nåværende situasjon og fremtidige mål.

00:00

Kristian diskuterer erfaringene og utfordringene ved å være ung statsminister, spesielt i internasjonale forhandlinger med eldre ledere.

03:26

Mangfold i politikken er viktig, og vellykkede forhandlinger krever grundig forberedelse og respekt for ulike perspektiver.

06:51

Viktigheten av å forstå motpartens interesser før møter og bruke sikre kommunikasjonsplattformer er essensiell i dagens politiske landskap.

16:20

I denne podcasten diskuterer vi politikk, personlighet og hvorfor saker ofte får prioritet over personlig deling.

21:13

Politikerens tale fokuserer på viktigheten av kvalitet i kommunikasjon fremfor mengde ord, og deler personlige erfaringer om forhold og arbeid.

Transkript

Nevnt i episoden

Jan Christian Vestre

Helseminister i Norge, tidligere administrerende direktør i Vestre Møbler. Intervjuperson.

Arbeiderpartiet (Ap)

Vestres politiske parti. Diskutert i kontekst av meningsmålinger og politisk strategi.

Jonas Gahr Støre

Norges statsminister, Vestres sjef. Nevnt i sammenheng med regjeringen.

Vestre Møbler

Vestres tidligere arbeidsgiver. Nevnt i kontekst av hans næringslivsbakgrunn.

Elon Musk

Nevnt som eksempel på en visionær gründer. Diskutert i kontekst av lederskap og innovasjon.

India

Land hvor Vestre forhandlet en frihandelsavtale. Nevnt i kontekst av internasjonale relasjoner.

Putin

Nevnt i kontekst av geopolitiske utfordringer og energikrisen i Europa.

Kina

Nevnt i kontekst av geopolitiske utfordringer og handel.

USA

Nevnt i kontekst av internasjonale relasjoner og handelsavtaler.

EU

Nevnt i kontekst av handelsavtaler og verdikjeder.

Storbritannia

Nevnt i kontekst av handelsavtaler.

Norge

Vestres hjemland. Diskutert i kontekst av politikk, næringsliv og geopolitikk.

Robert Habeck

Tysk politiker. Nevnt i kontekst av internasjonale relasjoner.

Tim Ferriss

Podcast-vert. Nevnt i kontekst av en historie om Dennis Rodman og Kim Jong-un.

Dennis Rodman

Nevnt i en historie om å etablere kontakt med Kim Jong-un.

Kim Jong-un

Nevnt i en historie om å etablere kontakt med Dennis Rodman.

King Jong-un

Nevnt i en anekdote om Tim Ferriss og fredsforhandlinger.

Jan Thomas

Nevnt som en offentlig person. Diskutert i kontekst av offentlige personaer.

Victoria

Vestres samboer. Nevnt i kontekst av hans privatliv.

Haugesund

Vestres fødested. Nevnt i kontekst av hans bakgrunn.

Ullevål sykehus

Sykehus hvor Vestres far døde. Nevnt i kontekst av hans fars død.

Morrow Batteries

Batteriselskap. Diskutert i kontekst av norsk næringsliv og statlig støtte.

Innovasjon Norge

Norsk statlig etat for innovasjon. Nevnt i kontekst av statlig støtte til næringslivet.

Gazprom

Russisk energiselskap. Nevnt i kontekst av energikrisen i Europa.

Donald Trump

Nevnt i kontekst av amerikansk politikk og internasjonale relasjoner.

KG (Kjell Gunnarsson)

Forfatter. Nevnt i kontekst av hans bøker.

Nordpolen

Tittel på en bok av Kjell Gunnarsson.

Arbeiderpartiets politikk

Diskutert i kontekst av Vestres personlige syn og partiets retning.

Fremskrittspartiet (FRP)

Politisk parti. Diskutert i kontekst av valgkamp og politikk.

Sylvi Listhaug

Politiker fra Fremskrittspartiet. Nevnt i kontekst av valgkamp og politikk.

Høyre

Politisk parti. Diskutert i kontekst av valgkamp og politikk.

Angela Merkel

Tysk politiker. Nevnt i kontekst av politisk strategi.

Fredrik Reinfeldt

Svensk politiker. Nevnt i kontekst av politisk strategi.

Comfy Balls

Sponsor av podcasten. Produsent av boksershorts.

Deltakere

Host

Wolfgang Wee

Guest

Jan Christian Vestre

Sponsorer

Comfy Balls

Poeng

Alder er ikke alt; erfaring, forberedelse og engasjement er avgjørende i politikken.

Vestre understreker at alder ikke er den eneste faktoren som avgjør suksess i politikken.

Det viktigste er å brenne for en sak og være godt forberedt.

Dette er et sentralt poeng i Vestres syn på politisk arbeid.

I møte med internasjonale ledere handler det om å forstå motpartens interesser og personlighet.

Vestre beskriver viktigheten av å bygge relasjoner i internasjonal politikk.

Ingen kommunikasjonskanaler er trygge lenger.

Vestre uttrykker bekymring for sikkerheten i digitale kommunikasjoner.

Vi må finne et språk som selv ikke AI forstår.

Vestre foreslår en kreativ løsning på utfordringene med sikker kommunikasjon.

Påstander

Norge bør ha en mer aktiv næringspolitikk for å sikre omstilling og vekst.

Vestre argumenterer for en aktiv rolle for staten i næringslivet.

Arbeiderpartiet må bli tydeligere i sin kommunikasjon og fremheve forskjellene til andre partier.

Vestre mener Arbeiderpartiet må forbedre sin kommunikasjon for å nå velgerne.

Det er viktig å være konkret og levere på konkrete resultater i politikken.

Vestre understreker viktigheten av å vise konkrete resultater til velgerne.

Kjernekraft bør vurderes på nytt hvis det blir konkurransedyktig og miljømessig forsvarlig.

Vestre uttrykker åpenhet for kjernekraft under visse forutsetninger.

Lignende

Laster

Jeg tar og sender dette opptaket her til AI, for nå har jeg hatt dette andre gangen du er her, og så ser vi hvor mye gråere skjegg og hår det har blitt. Her ser vi jo da Kristian før råkjøret, før han ble partileder og statsminister og hele pakka, og så bare, oi shit, han ser røff ut, han ser masse, men han klir det, han synes han klir det. Det delte meningen, tror jeg, men det er jo sånn,

Jeg tror man kan se litt på hvordan vi ser ut og hvordan meningsmålingen er, for å være helt ærlig. For det går jo innpå sånn at det er dårlig, og så er det gøy når det er bra. Ja, nå skal jeg bare jokse litt og bare se 1986, ja. 1986-åriga. Det har jo litt... Du har ikke kommet inn i de røffe 40-årene, da? Nei. Nei, jeg blir jo 39 da neste gang i oktober, så det er noen måneder igjen. Tenker du mye på alder og sånt, eller? Nei, jeg gjør egentlig ikke det. Gjør du ikke det? Nei. Men tenker du ofte sånn, jeg er ganske ung i det sirkuset her.

Nei, men det er jo de som er yngre også. Jeg tenker egentlig ikke det, og så har jeg holdt på med politikk på en eller annen måte nesten halve livet da. Så jeg setter det i min perspektiv det også, og da tenker jeg ikke på det egentlig. Men det hender jo at jeg møter også en del mye ansvar som er mye eldre også, og spesielt på utenlandsreiser og når jeg møter...

helseministerkolleger, og det blir en del reising i den jobben nå, men som næringsminister var det jo veldig mye reising, for da hadde jeg ansvar for handelspolitikken, og vi forhandlet handelsavtaler og sånn. Og det var litt sånn morsomt, da jeg sitter i India og sånn, forhandler jeg handelsavtale med indiske handelsminister, og da er det en bødsverk av han, så de synes nok jeg var litt ung. Men vi fant veldig godt ut av det, og det ble en veldig bra avtale for norsk næringsliv, så det... De tenker så at dette er Norges makro, vet du? Nei, jeg tror ikke de tenkte noe om det, men han der var ung og hadde mye energi. Men det har jo litt å si, for man snakker veldig sånn der...

Jeg setter mye på sånn tråddebatter at skal Tonje Brenna representere, være større i utskriften som hun eller den personen, det var dårlig å si henne, men uansett hvem statsminister er på en måte en posten på et verv, men

I møte med disse store statslederne er det mange som tenker sånn, skal denne personen møte Putin? Skal denne personen møte Kina, USA? Jeg tror veldig mange... For du møter jo veldig mye eldre personer på disse utlandsreisene. Og ganske seriøst sier...

ganske mye sånn sterke personligheter som tester deg ganske hardt, vil jeg tro. Ja, og så er det jo, en ting er jo alder da, men så handler det selvfølgelig om bakgrunnen, hva man har gjort og mye sånt, og det er klart en del av kollegaene våre ute har jo drevet med politikk mange år, det er jo ulike land som har litt ulike tradisjoner også, for ofte de bytter ut folk, og

og hvor unge mennesker de slipper til, sånn at det er en forskjell, vet du hva? Nå har jeg vært over tre år i regjering, og jeg har lært at det som er viktigst egentlig, det er å brenne for en sak, og være godt forberedt, og sette seg godt inn i ting. Jeg skal ikke nevne navn, men jeg har også møtt ledere fra andre land, som kommer litt sånn uforberedt, og har ikke satt seg helt inn i hva diskusjonen skal handle om, og er liksom litt overfladisk.

Og de kan bli nailet av folk som er mye yngre og har mye kortere erfaring, men som har satt seg ordentlig inn i fakta og kan ting og liksom klarer å gå litt bort fra de der standardtalepunktene som vi får fra alle rundt oss og faktisk setter seg inn i saken da. Så jeg tror jo at man kan ikke

alder er liksom ikke alt i det erfaring kan være viktig, og så er jo folk lærevilje da, og det er jo alltid sånn at det kommer inn nye i politikken, og det er viktig at det er et mangfold i politikken, både av de som ikke har vært med så lenge og de som har vært med lenge, og så setter man seg fort inn i ting også, så jeg tror... Det ser ut til å være mye sånn hersketeknikker da, sånn der liksom bare komme inn i et mediehus for eksempel. Jeg tror i hver sektor, om det er finans eller media eller politikk, så er det alltid noen sånn

spesielt disse slugggurtene som har sånn hersketeknikk, og så har man kanskje litt respekt for det i tillegg. Er det triks å dempe den respektbiten litt og gå litt respektløste verks? Nei, jeg tror ikke det heller. Jeg tror det viktigste, som sagt, er å kunne sakene sine og være godt forberedt på ting.

vise at man virkelig brenner for noe og har lyst til å få til noen ting. Jeg husker jo da vi forhandlet frem denne friansavtalen med India, som var jo et stort gjennombrudd, fordi EU har prøvd lenge, Storbritannia har prøvd lenge, Norge og EFTA-landene har jo holdt på siden 2008, og det sto ganske stille og var veldig vanskelig.

Og vi reiste jo til Delhi og var jo i India flere ganger i fjor, og opprettet jo ganske nær kontakt med handelsministeren i India, som klart er en mektig mann, fordi det er verdens mest folkerike stat og en av de raskest voksende økonomiene, noen av de femte største økonomiene i verden.

Og jeg husker jo der måtte vi tenke litt kreativt og litt annerledes om hele konseptet handelsavtale, fordi India var også veldig opptatt av investeringer og arbeidsplasser i sitt land. Vi var jo selvfølgelig opptatt av å ta ned tolvbarriere, fordi vi har ganske høy tolv på norsk eksport til India, opp i 40 prosent på en del viktige varer for Norge. Men hvor kommer det fra?

Det har bare vært sånn, fordi vi har ikke hatt noen frihandelsavtale med dem. Og India har vært kjent for å ha ganske høye tålmurer, egentlig. Så på en del sjømateksport og på en del industriprodukter og andre ting, så har det vært ganske store tålmurer. Men jeg husker vi fant litt tonen, fordi at...

Han har vært i næringslivet, jeg har vært i næringslivet, han i bank og finans, jeg i industri. Så vi tenkte jo å handle også mer sånn som handelsfolk vil gjøre det, fordi når du jobber mye med eksport, så lærer du deg litt å tenke hva er viktig for bedriftene på begge sider for at de skal inngå store kontakter. Og da var det sånn vi satt til slutt på teamsmøter oppe i juleferien med Excel-ark og liksom regnet på forecast på økonomisk vekst, og hvis indiske økonomier forventet å vokse så mye, hvor stor andel av disse

foreign direct investments kan komme fra Norge, hvor stort potensial er det for norske eksportbedrifter, og da ble det jo plutselig handelsministrene som satt og forhandlet sammen med de andre om ganske praktiske tall, og det tror jeg ga litt respekt

på den andre siden også, og da var det ingen som tenkte på hvor gammel han var, eller hvor gammel jeg var. Da var det egentlig, hva kan vi få til som er bra for begge land? Gikk det noen få uker, og så reiste vi ned og signerte avtalen. Men hvordan fungerer det sosiale spillet? For jeg kan bare forestille meg, som i alle typer jobbesektorer, så er jo også dette hva som skjer utenfor møtene, på kveldstid, det sosiale, liker jeg denne personen, kan jeg stole på denne personen ofte? Nesten mer person du forhandler med enn

Kanskje et system, og det bare kommer under huden på en. Kanskje nesten begynne å snakke om private ting på kvelden over en øl, eller middag, eller et sjøslag for den saks skyld. Ja, spesielt sjøslag. Det er veldig kulturbasert. Ja, men du har helt rett. Du har helt rett, fordi at...

Og det du sier nå er så viktig, fordi motparten da er jo også et menneske. Så det å prøve å skjønne litt hvilke interesser har vedkommende, hva er hun eller han opptatt av. Så når jeg forbereder meg på sånne møter, så går jeg alltid inn og leser om personen, hva har vedkommende gjort,

før, også for å skjønne litt hvilken erfaringsbakgrunn, kompetanse, utdanning, erfaring fra arbeidslivet, hva er det vedkommende har med seg, hva er det vedkommende er spesielt interessert i eller brenner for, og det er klart, har du noen sånne knagger da, og det er da jeg sier igjen, det handler så mye om å være godt forberedt, ikke bare komme et sted og ta lett på det, så blir jo den uformelle drivelighetssamtalen og praten mye bedre også.

Og så er det jo sånn at embedsverkene våre har jo mye dialog, og klart gjennom utenrikspolitikken og forvaltningen og ambassaden og utenriksstasjonen. Der er kjøreslagen her ute. Så er det jo det, men det som jeg tror er veldig viktig da, det er også når vi møtes på politisk nivå, at vi faktisk også bare utveksler mobilnummer og legger hverandre til på Whatsapp,

og Signal kan kommunisere, fordi at av og til så trengs det faktisk å ta den direkte kontakten. WhatsApp, ja, så der er det bilder og litt humor, og så Signal, kan vi ta det? Det er alvorlig på Signal. Der kommer tallene og sånt. Men det er jo ingen sånn plattform som er trygge, er dere nøye på det her? Jeg får det litt som fordring, for det er med at du ikke kan si det tallen fra PST eller hvem faen det er da, men er det liksom visse typer apper til visse typer kommunikasjon? Nei.

Ja, og når det gjelder informasjon som er gradert og ikke skal deles, så bruker vi ingen av disse plattformene selvfølgelig. Av firark? Nei, det finnes systemer for det også. Men det er litt sånn sunn fornuft også da. Og i den verden vi lever i, men det er jo sikkerhetspolitisk landskapet som er nå, og det er klart trussel også fra utenlandske retning, og mange som vil være interessert i hva Norge tenker å gjøre, så er jo vi førevar på veldig mye. Så litt sånn per default, så tar jo ikke vi

samtaler på åpne kanaler som vi tenker at ikke bør komme noen andre fremmede makter i hendene for å si det sånn. Jeg synes det er bare...

Ingenting er jo trygt lenger. Nå har alle sagt at iPhone er det tryggeste, men det finnes jo selskaper som kommer seg inn på, hva er det her, de israelske selskapene, Pegasus, for noen som bare kan komme seg inn på hva fucking som helst mot betaling. Så det er jo litt sånn, ingen plattform, ingen systemer virker å være trygge lenger, hverken telefon, krypterte ting,

Hvor er det man holder den hemmelige informasjonen da? Nei, det er jo gradert informasjon skal holdes de plattformene man bruker det for da. Også som sagt, hver førevar på ellers og tenke på hva man sier og en del...

Når vi gjør sånne samtaler, så tenker vi at vi må ta utgangspunktet at noen kan høre på, eller noen kan ha interesser, eller noen kan finne på noe. Så man må være forsiktig. Men folk bør også tenke litt over dette. En ting er jo selvfølgelig hemmeligheter og ting som angår nasjonen, men det er klart personlærene vårt er jo også litt under press. Fordi vi deler jo ekstremt mye mer data enn det vi tror.

og dette er jo stor business også, tenk liksom alt det vi legger fra oss, posisjoneringsdata, alt det som appene samler inn og vet om oss, og koblet til kunstig intelligens, og måten å bruke stor data på, så er vi litt sårbare som individer i samfunnet også. Husker du før i tiden så tok de alltid ansatte hackere? Ja, for de var bedre. Ja, for å lukke de der hullene. Da fikk jeg en brillant idé når du prater her nå, at

kan vi ikke få de største, mest geniale, kriminelle forbryterne og bandene til å lære befolkningen og politikere opp til hvordan forleder... For hvis alle kommunikasjonskanaler er åpne, i hermetegn, alle entretningene kan gå inn i...

så må vi finne hvordan er det disse narkobandene kommuniserer med koder da? Hvordan er det de sier sola har gått opp? Sånn som Jensen og Kappelen dere var holdt på med. Så er det sånn at vi må finne ut hvordan å finne et språk som selv ikke AI forstår. Så er det sånn at det er

skal du ha litt mer fargesvestere, det betyr denne avtalen må bli litt strammere. Nå så jeg mange ting for meg her, så kan du sette litt denne fargesetiketten, hvor mange grader mot sola du tar den, så vet jeg hvor langt du er villig til å gå. Jeg studerte jo pokerjuks veldig lenge, for det var skrevet med romant på. Jeg har aldri juks, jeg tror det. Nei, men du ble god til å skjønne det. Jeg ble god til å skjønne det, ja. Det er helt det universet der, det er jo litt sånn som vi snakker om nå da.

Akkurat hvis fargesflasken står sånn, eller kortet ligger på den veien der, kan du ikke speile. Det er så mye små tells, så du kan kommunisere med en annen hva du planlegger å gjøre. Så her trenger vi å få det kriminelle inn til å lære politikere hvordan snakke missliding. Jeg ser en par potensielle utfordringer med å få det store kriminelle liget inn, men det er jo det poeng som du har, at spesielt det der, og jeg tror nok at fortsatt en del virksomheter tenker sånn at

Hvis man er redd for cyberangrep og datainbrudd og data kommer på avveg, så hvordan blir motstanderen tenkt? Det er jo ikke i krigssituasjoner, det er en god gammel dagsaktik til å prøve å skjønne hvordan motstanderen tenker.

Det er en helt fantastisk historie som hørte på Tim Ferriss sin podcast, hvor han var vel en sånn typ fredsmegler, eller megler-type, dypt inn i CIA-FBI-systemet, og han har fått oppgave av Trump til å finne ut hvordan skal vi få til å lande en avtale, et møte med King Jong-un. Så var det sånn, det er ingen amerikanere som har en sånn direkt... Altså, alle stort sett statsledere og sånne folk du vil ha tak i,

er du etterledd unna stort sett. Du finner alltid en eller annen som kjenner noen. Men der var det ingen amerikanske interesser eller venner, ingen som hadde en direkte linje til King Jong-un, unntil

Dennis Rodman. Ja, så da fikk jeg opptagen da. Så han brukte jo da ekstremt mye tid på først bare å finne Dennis Rodman, og så komme inn på Dennis Rodman. Ja, for du har jo ikke gjort hele jobben selv om du har identifisert vedkommende. Og det er ikke det gitt at Dennis Rodman har så plappert så mye om dette her da. Og så kommer han tett inn på Dennis Rodman og må overnatte i diverse steder og bare håpe at han dukker opp dagen etterpå da.

Og så får han, sakte men sikkert han i tale, bare lurt meg, hva er hemmelighet? For han prøver alltid å lage hans nøkkel for å løse fredsmeglingen vår. Kan du gi en vinnerhistorie? Kan du gi en suksesshistorie til den andre parten, sånn at de kan gå til sine sjefer og si, se hva jeg har fått til. Så hver part bare sånn, wow, vi har fått til en bra deal her. Så jeg bare sånn, hva er drømmene til King Jong-un? Hva er det han drømmer om? Hva er det han har lyst til å få til? Så fortalte han bare sånn,

Nei, det han snakker om er at han drømmer å gå ned i New York sentrum sammen med Dennis Rodman og skal gå og dra på basketkamp. Det var en av hans store drømmer. Så forteller han litt detaljer om hvordan han er veldig opptatt av USA. Og hva han drømmer om å gjøre som en fri mann der. Så drar de dit med den informasjonen.

Kommer veldig tett på han og tilbyr han noe av det samme at han skal kunne gå. Sånn fant de ut av at, det er en fascinerende historie, jeg skal ikke prøve å gjenfortelle alt her, den ligger på en Team Ferris podcast. Ja, det høres ut som noe som vi kan anbefale og litt ærlig å høre på. Det har vært et eksempel på det medmenneskelige aspektet, hvor mye jobb som ligger bak å komme inn på som statsledere etter et

til handelspartner og alt mulig sånt, som er fullstendig uverdelig da. Ja, det er helt riktig, og det er klart personlig kjemi som du sa er en ting, men også det at man kjenner hverandre, og

og utenriksstasjonene våre og de som jobber på ambassadene bruker jo også mye tid på dette. For det ene er jo det at statsledere og ministre og statsrådskolleger utveksler telefonnummer og snakker sammen når det er noen ting, men det er jo utrolig mye arbeid bak og under og før og etter, og et stort samspill som må fungere, sånn at

Vi begynte jo å forberede oss i Norge for to-tre år siden på at det kunne bli en ny Trump-administrasjon, for eksempel. Og det var jo liksom et sirlig arbeid å identifisere hvem er de viktigste støttespillerne i Trump-leieren, hvem tror man kommer til å få viktige posisjoner. Og da må vi huske på at i amerikansk politikk så er det jo ikke bare regjeringen, for det er der politisk utnevner man jo store deler av

statsadministrasjonen også, ekstremt mye mennesker blir jo byttet ut, og da er det liksom det å opprette den kontakten med dem, ha disse lunsjene med dem, prøve å forstå hva som ligger bak, hva de er opptatt av, hvordan kan Norge svare ut det, hva er viktig for oss. Vi

Hvis man ikke gjør den jobben, så er man store problemer. Derfor er det så viktig at vi tenker taktisk og smart. Norge er et ganske lite land på hvordan vi skal posisjonere oss godt. Men kommer folk inn på deg? Greier de å være sånn, ja, hva liker du å gjøre på fritiden? Hvordan går det med familien? Jeg er litt dårlig på sånn type måltak. Jeg elsker å møte folk. Jeg synes det er veldig gøy å møte kolleger i utlandet også. Men jeg har en sånn...

Jeg tror en grei måte å få samtale ganske fort over på det vi egentlig skal forhandle om igjen. Så jeg kan snakke litt sånn koseprat, og hva er det ikke du har reist, og bære barna, og noen møter man jo mange ganger da. Den tyske vicekansleren Robert Habeck, som nå er kanslekandidat, vi får se hva som skjer i Tyskland, han har jo vært veldig mange ganger og utvekslet mye, hatt mye samtaler med og sms'er og sånt, og da blir det også litt sånn.

hvordan går det, og hva driver dere med, og det er julemarked i Tyskland, og sende bilder, og en del sånne ting. Men det gjør det også litt lettere når vi skal diskutere litt vriende problemstillinger også. Men jeg får det veldig fort over på facts og saken. Ja, du gjør det. Men er det noe som på en måte er... Jeg tror ikke det, for det er kanskje litt... Jeg er ikke så glad i å snakke om meg selv og personlige ting.

Og så er det nok litt fordi jeg er utholdmodig, sånn at hvis det er noe jeg har satt meg for, eller noe jeg er opptatt av at vi som Norge må få til, så blir jeg litt sånn utholdmodig. Nå er det det vi har kommet for å fikse, så vi kan snakke litt hyggelig, men det er saken er viktigst da. For det er litt interessant, fordi jeg tenkte jo på den praten jeg begynte å tenke på så smått forrige uke. Forrige gang gjorde vi jo litt mer sånn, det var et beinhart intervju, følte jeg. Da var det liksom skått.

og vi kjørte på med aktiv næringspolitikk og alt mulig sånn. Veldig gøy prat, det var jeg synes det var kjempefint. Jeg koset meg veldig, jeg var glad for å komme tilbake igjen. Det er to personer av joftekletten som jeg ofte tenker sånn,

Hvem er egentlig denne personen? Den ene er Jan Thomas, og den andre er deg. Det er bra begge begynner på Jan da. Han har jeg aldri møtt, så han ser ut som en glad og festlig fyr. Det er sånn Jan Thomas i Maskorama, eller den settingen du alltid ser han i, som enten har litt karakter med Einar Tørnqvist, men bare sånn, hvem er gutten?

ned i Jan Thomas da. Jeg blir faktisk litt nysgjerrig på det, for det er et eller annet han har i karisma-aura som jeg liker veldig godt. Og så er det akkurat som den karakteren hans er ekstremt overfladisk. Det sitter et sånt smart-

smart gutteunge bak der og bare styrer denne her Jan Thomas-guta. Skjønner du hva jeg mener? Nei, jeg tror, som sagt, jeg har jo ikke møtt han da, men de fleste i Norge har vel et eller annet inntrykk likevel, for han er veldig profilert. Jeg tror han er ganske ekte av seg selv. Men det er hardt arbeidende. Jo, jo, selvfølgelig. Men det er ikke så sammenlignbart med dere to. Jeg føler ikke du er et karakter. Jeg tipper når vi skruer av mikrofonen, går ut og tar en øl...

så er det ganske lik min magefølelse. Så jeg tenkte på, hvem er egentlig Jan Kristian Vestre? Har du noe, får du mye spørsmål sånn type, har du snakket om barndommen din, bakgrunnen din, og så styrer du bevisst unna det? For jeg kan ikke huske å ha sett så mye av det midten. Nei, jeg svarer på de spørsmålene jeg får, men nå avslår jeg utriksene, men jeg pleier å ha en...

tendens til å dreie det veldig fort om enten har jeg vært næringsminister hvordan vi skal få opp investeringene i Norge og omstille oss for det som kommer og få flere i arbeid og nå blir det jo veldig sånn hvordan skal vi få ned helsekøene hvordan skal vi oppgradere fastlegeordningen vår hvordan skal vi tilby mer digitale løsninger til folk i Norge

Hvordan skal vi bruke skattepengene mer effektivt? Jeg kan gjerne svare på sånne spørsmål, men det tar ikke veldig mange sekunder før jeg prøver å pense det over til politikken. Fortell litt om hvordan du tjente penger da du var ung. Jeg panta litt flasker og så fikk jeg jobb i butikk, og det minner meg litt om politikken vi i Arbeiderpartiet har her nå. Da jeg lærte hvor viktig det var å forenkle fornæringslivet og ta bort unødvendig byråkrati og hassel og tull og tøy som gjør at man ikke får bruke tid på å tjene penger.

Nei, men det siste er jeg jo faktisk opptatt av. Det mener jeg er... Nei, men jeg tror ikke det. Det er ikke noe sånn

rundt min personlighet, egentlig? Nei, det er aldri noe spennende rundt personlighet. Man begynner å finne ut av det der. Man prater seg inn i det og så er det bare sånn, jass, her var det jo ganske mye spennende. For eksempel, nå er førstehjelmen merket med deg. Jeg tar jo ikke fellige spørsmål nå. Skal vi se om jeg klarer dette. Jeg har ikke noe sånn, er det bare politikkspørsmål på skjermen? Det er dritkjedelige greier. Jeg tenkte på, for eksempel, prateapparatet ditt. Du er jo kjent for, du snakker jo nesten på inn- og utpust veldig fort.

litt sånn mitraljøsaktig, og du vet tydeligvis alltid hva du skal si, men har du alltid vært så rask i kjeften? Har du det? Ja, men nå jobber jeg jo seriøst med å få ned, det var bra du sa det, for nå må jeg tenke meg, nå jobber jeg jo seriøst med å prøve å få ned det taletempoet,

Har du fått noe feedback på det? Ja, ja, ja. Mange. Du var ikke den første. Du sa det veldig hyggelig da. Jeg tulla litt en gang. Var for spøkt da. Jeg skal ikke navne journalisten. Mediusen sa at da jeg bytte over til helsepartementet skulle jeg gå på kurs for å snakke sakte over det. Da sa vedkommende noe sånt og trodde jeg må få pengene tilbake for det kurset. Begynte å spørre hvem det var jeg hadde vært på kurs med. Det var dårlig kvalitet. Men jeg har ikke vært på noen sånn kurs. Det slår vi fast på.

Men nei, jeg tror det. Jeg pratet gæren da jeg var barn, og jeg hadde alltid meninger om ting, og snakket mye. Og det har jeg fortsatt med. Men jeg tenker jo at noen av sånne karakterister blir jo også brukt litt, også av de som ikke vil en veld, for jeg ser jo det, noen av de politiske motstandere synes jo at

det er gøy å si om meg at ja, nå sier du mye, nå snakker du fort og sånn. Så er det litt dårlig hersketeknikk, fordi da mener de at her var det mye prat. Men folk er jo ikke dumme. Folk lytter jo faktisk til det som blir sagt. Så jeg tror jo vi politikere blir jo ikke vurdert etter hvor mange ord eller hvor

få ord, eller om vi snakker fort eller sakte, eller hvordan stemmer vi har. Jeg tror jo folk er så smarte at de er mer interessert i hva er det vi sier. Du kan prate fort, og det er bare tomt, men du kan også snakke sakte, og det er veldig tomt, og motsatt. Så det viktigste er jo at det er kvalitet i det du sier da. Og jeg tenker det er det vi må bli vurdert på, ikke noe annet. Men som den dårlige journalisten er, altså du er gift

Nei, samboer. Samboer, ja. I det moderne verden ser jeg ut nesten det samme da. Ja da, det blir nok Victoria og meg, så jeg kjenner presset kommer om å ta neste steg. Ja, det er sånn at alle vennene dine har giftet seg, så dere to her igjen. Jeg er litt reik egentlig, så det er vel jeg som har...

Da blir du grå i skjegget da. For den der bryllup til sommeren og den ringen. Nei, nå er det valgkamp til sommeren, så det kan jeg i hvert fall ikke love. Men det tar jo litt tid å planlegge. Jeg har hørt fra mine næreste venner som har gjort det etter å

Vi får se, vi får se. Men jeg kan nok avsløre det her, for det hadde vært litt rart med. Det hadde du tatt som en ære i hvert fall. Nei, vi får se om jeg får ut fingeren etter hvert, men jeg tror... Ja, jeg er veldig glad i min sann på Victoria, og det blir oss. Ja, så bra da. Så hyggelig. Det vet jeg hun sier også. Det er en kjæresterklæring på podcasten, jeg kan nøye meg med det altså. Ja, det er fint. Takk for denne muligheten. Jeg prøver noe sånn, noe skal jeg ikke gå og høre her, og det må du bare henge med meg, dere som hører på også, men...

Jeg bare prøver å se for meg første date med dere to, og du prater hele tiden. Ja, det var sånn. Ja, det var sånn. Var det da? Ja, ja, ja. For vi møttes jo egentlig gjennom jobb, fordi før jeg begynte i politikken din, så var jeg jo leder for et norsk familie...

som produserer utemøbler, og vi skulle bygge en ny fabrikk på innlandet med svær investering, og skulle gjøre det veldig kult, og ny teknologi, og state of the art, og virkelig bevise at det går an å drive med produksjon i et høykostland som Norge, og det skulle være miljøvennlig, og så leide vi inn et ganske anerkjent arkitektkontor,

hun var arkitekt der, hun ble egentlig prosjektleder for det bygget i det arkitektkontoret, så jeg husker veldig godt vi møttes, det var i oktober 2019, og da hadde hun tatt flytoget inn til Lillestrøm, hun skulle fikse noen greier der, og jeg hentet henne i bilen med et par kollegaer og kjørte da til inn i

nesten på grensen til Sverige. Og det som er litt gøy, eller gøy og gøy, det burde jo kanskje blitt skeptisk, men hun tok et lydopptak fra deler av den bilturen. Oi. På mobilen, fordi at jeg pratet en del om visjonene for prosjektet, hva vi skulle få til, og det var jo et sånt...

ganske visionært nivå, får man si, for man må være litt gæren når man putter så mye penger inn i et sånt prosjekt midt under pandemien. Og det har jeg hørt noen ganger etterpå da, og blitt veldig flau av det, når jeg legger ut, og da er det mye informasjon, og det går veldig fort. Og lite visste vi om at tre-fire år etterpå så bodde hun i Norge og startet nytt liv her med meg. Det er morsomt at du tok sikkert opp den samtalen for bare sånn, nå kommer det så mange ord og setninger og ting her, så det er jo mulig å henge med, så nå må vi bare ta det opp så vi har det til senere. Ja.

Ja, og jeg tror hun er tysk da, så hun er veldig glad i fakts og ordentlig, så jeg tror hun kunne vært litt mer sånn der, hvor mange kvadratmeter, hvor mange dører, hva med takhøyde, hvilke tekniske krav er det, hvordan får vi ventilasjon fram til maskinen, hvor mye strøm trenger vi inn, hun tenkte veldig praktisk. Ja.

Jeg var jo med på det, hvordan kan vi redde verden, og Norge må omstilles, og vi kan ikke flytte ut alle industriarbeidsplassene til lavkastland, nå må vi begynne å slåss også mot Kina og mot Østeuropa, og vi må ha de beste robotene, og vi må ha den beste teknologien, og

Vi må vise unge mennesker at det går an å satse på en fremtid med produksjon i Norge, og det er ikke noen motsetning mellom klima og arbeidsplasser og økonomisk vekst. Jeg hadde mer den politiske bildet jeg. Det tror jeg både overrasket og skremte henne litt. Jeg så for meg den speechen der

når du skal ut og spise og ta et liten glass vin etterpå da, sånn der, når greier du å switche over til en sånn emosjonell Vester, eller? Nei, jeg har blitt bedre av det, men det var etter at Victoria kom inn i mitt liv, og jeg er evig takknemlig for det, fordi jeg var skikkelig dårlig på å slappe av før, jeg har jobbet hele tiden. Du gjorde det? Ja, var litt sånn... Med siden 10-årene, barndommen? Ja, egentlig masse hele tiden, for jeg har alltid likt å jobbe og ha mye å gjøre, og skape resultater og se at ting skjer,

ja, så er det liksom som med deg, det pratet vi om på veien inn her, men du, du gründer, du starter, du driver næring, det gjorde jo ikke jeg da, jeg overtok en familiebedrift da jeg var ganske ung, ja,

Men var veldig bevisst på at den skulle bli veldig mye større og vokse internasjonalt og eksportere. Jeg var veldig vekstorientert, og det lyktes jo ganske bra. Nå har ikke jeg vært der siden jeg gikk inn i politikken igjen, men det er klart, da jeg sluttet så var det et mye større selskap, mer lønnsomt selskap, hadde investert stort. Det var på en måte blitt en internasjonal spiller da.

og for å få til at du må jobbe så sinnssykt hardt, det er liksom ikke noe som kommer av seg selv, og du kan alltid gjøre mer og mer og mer, og bli aldri fornøyd egentlig, så det ble litt sånn,

Kunne blitt litt bane for min del, da, tror jeg, å fortsette med det. Hvis ikke, det var også fordi at jeg har en nær meg som sier at det er 16 timer på jobb, så må du faktisk slappe av. Nå må vi kunne se en episode av The Office og lage pizza og bare ligge på sofaen og daffe med joggebokser. Jeg hadde jo knapt brukt en joggebokse i mitt liv før til å F.E. møtte henne. Det er det som sier det er en joggebokse, jeg har bare sett deg dressa. Ja, det er det flere som... Nei, men det er poenget. Det er andre ting i livet som er viktige enn bare jobb

også. Så jeg har blitt litt flinkere både til å slappe av og koble av, og så kanskje bli litt opptatt av andre ting også. Og det gjør det kanskje litt lettere å snakke om sånne ting som jeg ikke ville gjort før. Har du lest Nordpolen, siste boka til KG? Nei, det har jeg ikke gjort, men den er på lista. Den er veldig, veldig bra. Alt han gjør og skriver er jo bra. Og spesielt der kommer folk til meg, Barsan. Hva heter den der Farsøn-boka til KG? Han har ikke skrevet noe Farsøn på den. Mener du Nordpolen? Nei, det er sånn Farsøn. Dere snakker om det i podden og sånn.

Nei, det er nok Nordpolen, ja. Hans mye historie, som bare jeg tror alle menn kan kjenne seg igjen i, er den der man velger retningen i livet sitt enten i frykt eller protest, eller for å imponere sin far. Utrolig, man kan benekte det så mye man vil, men sånn

Mine egne valg også, bare sånn fra politikk til jobb. Skal man følge fars fotspor? Skal man holde familiebedriften som odelskutt? Skal man ta over gården? Alle disse forventningene og greiene der. Hvordan forholdte du deg til det når du var i tenårene? Jeg vokste jo litt opp med dette da, fordi jeg er født i Haugesund, og det var jo en familiebedrift som var der helt tilbake fra 1947, min bestefar som etablerte den, og så

Det kom en krise av som kom i 88, og den var sikkert ikke drevet godt nok på driften heller, så den gikk konkurs i 88. Og da flyttet vi til Oslo, jeg var to, og søstrene mine var 13, og foreldrene mine var egentlig med to tomme hender da, og det var jo sinnssykt krevende i mange år. Det var kontoret med kjelleren, og jeg så liksom mine foreldre, de jobbet dag og natt, og jeg tror ikke det var en familiemiddag og ferie som ikke på en eller annen måte handlet om

om jobb hvis du skulle dra litt på hytta på Vestlandet på sommeren så var det liksom måtte ha kontorvakt der også jeg tror jeg tok min første bestilling da jeg var ti år eller noe sånn så jeg vokste jo opp med det å ha familiebedrift og næringsliv og verdiskaping veldig tett innpå bokstavlig talt i huset og så var jo jeg politisk aktiv og meldte meg inn i AUF og

og jeg var aktiv i leveorganisasjonen og begynte å jobbe på Stortinget og likte politikken veldig godt studerte just og så liksom for meg en litt annen retning men så er det det at du kan ikke planlegge noen ting da fordi pappa ble syk og fikk kreft og døde og da var jeg 25 og

hva skulle skje med familieselskapet, liksom. Og jeg tror aldri jeg kommer til å glemme da han lå en av de siste dagene på kreftavdelingen på Ullevål, og det gikk raskt mot slutten, og så sa jeg til han at ja, men pappa, jeg har tenkt meg om jeg slutter jobben på Stortinget nå, altså jeg vil gjerne ta over ansvaret

og sørge for at familiebedriftene går videre. Og jeg husker den der lettelsen litt da i øynene hans, og det der farsøn-øyeblikket, at ja, men nå kan noen, han så kanskje en fremtid i dette, selv om han var veldig tydelig på at du må gjøre det du har lyst til, og det som er rett for deg. Og så døde han jo, og jeg slutta på jobben og i Stortinget, og da var det jo liksom på med en gang da, og det var jo utrolig mye...

snille kollegaer som var veldig teamorientert at dette skal vi få til. Men det var jo en skikkelig overgang og jeg var mye bekymret og engstet meg mye for hvordan dette skulle gå. Og så kom jo konkurrenter på banen og utenlandske aktører og begynte å snuse og betyr dette noe at det selskapet er til salg? Så kjente litt på det presset utenifra. Da var jeg også litt sånn at

Jeg er 25 og har veldig klart for meg hva det er jeg har lyst til å oppnå. Dette skal vi bygge sterkt og stort og videre og ta internasjonalt og virkelig bevise at det går an. Men

Men da tenkte jeg veldig på den situasjonen som jeg tror en del tar over et sånt ansvar og står i, under det der presset, skal, skal ikke, hva sier hodet, hva sier hjertet, kommer jeg til å få det til? Hele den der balansen med å drive noe videre med de samme verdiene og i respekt for det som er skapt, men samtidig må man jo gjøre ting på sin egen måte. En 25-åring tenker annerledes enn en 64-åring, sånn er det bare. Ja.

Så det er en bratt læringskurve for å si det sånn, men jeg har ikke angret seg kun på at jeg gjorde det. Jeg har en kompis som på en måte har nesten vært gjennom samme og holdt på å gå til grunne av å ta over mye av driften og datterselskaper og systemet til faren, som har et veldig kutt firma. Og hele den, man ser det så lett utenifra, så det er litt sånn

Ja, selvfølgelig. Hva annet skal man si da som står oppi det? Ja, selvfølgelig skal jeg inn i for meg, og dette er det hjertet sier, og jeg har lyst til, og dette er det jeg driver og brenner for, og så ser man utsiden at det er

vel så mye kamp for å plise faren sin, eller imponere faren sin, eller bare det å ta over huset. Men jeg tenker bare, skal jeg ta over huset til foreldrene mine? Ja, men det er jo en stor greie det også. Ja, men de tok ikke over huset til sine foreldre, hvorfor legger jeg så mye tanker i dette her? Men det er et eller annet den der...

alt det de har bygd opp som på en måte føles litt sånn for oss etterkommere skal vi bare sysle skal vi bare selge det bort og det var det på en måte vi må jo ha respekt for noen faller ned på det valget også, så sånn er det men jeg tror man skal ikke undervurdere helt at det er veldig mange som står i det der, de dilemmaene og de problemstillingene og vet ikke helt hva man skal gjøre heller så det er

Yngre folk spør meg om jeg har noen lederråd, eller hva er lurt å gjøre i sånne situasjoner. Jeg tror det viktigste er at man må være forberedt på veldig mye hardt arbeid, og at innsats alltid teller. Det er ikke noe som kommer av seg selv. Og så må man lytte litt til hjertet,

det høres litt sånn pompøst ut, men hva sier det innrattet du egentlig har lyst til? Og så tror jeg man må være forberedt på å gå på noen smeller og feile litt, og det er ikke så farlig, fordi hvis vi aldri går på en smell og aldri feiler, så lærer vi ingenting heller. Jeg pleier å si der, og var veldig opptatt av det, jeg var næringsminister også, at det at bedrifter går konkurs,

Vi må heie på de som går konkurs og reiser seg igjen. Fordi hvis ingen bedrifter i Norge eller i verden går konkurs, så er det jo fordi det ikke skjer noe innovasjon. Altså noen må jo tørre å gjøre de tingene som er umulige, og alle kan ikke lykkes på første forsøk. Og når man tenker noen av de selskapene i verden som har blitt sånn gigantsvære globale spillere og unicorns og liksom omsetter for milliarder av kroner, så

så har de jo gjerne gått på trynet en og to og tre ganger før de faktisk fikk det til. Og det tror jeg vi som samfunn kan bli litt mer opptatt av å heie fram. Vi er jo utrolig flinke til å heie fram idrettsheltene våre, og vi elsker når folk gjør det bra i sport og i kultur og musikk og mye annet. Men vi må heie mer på de som gründer og starter og tar over og utvikler også, fordi uten dem så blir det jo mindre...

mindre kake for hele samfunnet da? Her tror jeg veldig mange opplever den store diskrepansen med din baker og alt det du sier nå med de stressfaktorene som gjør at det er vi redder veldig mange selskaper, vi redder mange under pandemien og vi har brukt en hel episode siden til å snakke om aktiv næringspolitikk og statens rolle oppi dette her. Så det er jo litt sånn motstridende

Tanker da, både å komme inn i Arbeiderpartiets rekker versus de tingene du sier nå til, for det støtter jo mer næringsliv, som vi var inne på i aktiv næringspolitikk og den type mindre stressfaktorer, og jo færre konkurser og mer overlever de selskapene kanskje skulle ha gått, dunken da. Ja, men det er jo en av...

hva skal vi si, nedsiden og bekymringene med, denne definisjonen var aktiv næringspolitikk, men en for aktiv stat, og spesielt en for røvs stat, med tanke på kapital, øh,

har jo noen nedsider. For det er klart at gjør du det litt for enkelt, skyr du litt for mye på utørende armene, og tar du litt for mye av den risikoen som privatkapital strengt tatt er bedre å vurdere, så vil vi kunne få et mindre verdiskapende, omstillingsdyktig og produktivt næringsliv.

Det er jo grunnen til at vi i Norge, tross alt, har jo vært ganske tilbakeholdende nå når veldig mange land rundt oss, USA, Europa, har jo pøst ut med subsidier og da i form av rene tilskudd etter ganske ordinær drift og ordinær produksjon. Da har vi heller vært bedre tilbakeholdende og sagt at vi kan gi tilskudd hvis det er til teknologiutvikling eller til noe som er helt nytt, hvor vi får et litt sånn type markedsviktproblem som er velkjent i økonomien. Det er det som er ...

bedriftsøkonomisk lønnsomt, ikke nødvendigvis er samfunnsøkonomisk lønnsomt enn motsatt, eller hvor det er ingen private aktører som vil ta det første steget fordi de får hele kostnaden ved det mens alle andre kan nyte godt av profiten etterpå. Det er også en typisk markedsvikt som kan korrigeres, og da mener vi at der kan tilskudd brukes, ellers så må det jo først og fremst være

markedsmessige låneordninger og garantiordninger, og det må være privatkapital som går foran. Men du stoler ikke du på markedet, at litt sånn som spetalen prøver å si til jenta de ganger og hver gang han dukker opp i debatten, at er det gode ideer, er det gode prosjekter, er det gode bedrifter, så er det alltid penger der, i det private. Så er ikke det en...

naturlige mekanismer? Jo, stort sett. Kapitaltilgangen i Norge er ganske god, og privatkapital har jo den deilige egenskapen at den går jo dit hvor den kaster av seg. Og er et prosjekt lønnsomt, så vil privatkapital søke dit. Men igjen, vi har noen åpenbare eksempler på såkalt markedsviktår, eller det kan være at det er noen andre samfunnshensyn. Det at vi for eksempel skal kutte veldig mye klimagassutslipp kan være en sånn type begrunnelse.

Skal privatkapital ta hele den kostnaden alene, eller skal vi også da bruke noe av fellesskapets muskler for å få fortgang på det? Noe annet nå er jo geosikkerhetspolitikken. Jeg er jo veldig for frihandel, det at vi handler med hverandre, importerer og eksporterer. For et lite land som Norge med en åpen økonomi, er jo dette en av de tingene som har gjort oss rike. Vi har eksportert olje og gass dyrt, vi har importert billig.

vært veldig bra for Norge. Men de har også gjort oss sårbare fordi vi har blitt veldig avhengig av land som vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med. Og det er klart den dominansen Kina har fått i den globale verdenshandelen, som Kina kanskje mer også vil bruke til stormaktsrivalisering, etter hvert kanskje vil sette noen barriere eller noen stopp på verdikjeder vi har gjort oss avhengig av, det gjør oss veldig sårbare. Har du hatt møte med kineserne? På ambassadenivå, men jeg har aldri vært der og

Vi har jo holdt på over mange år og diskutert frihandel med dem, men det er vi ikke... Er de vanskelig å komme inn på? Det er en veldig annen kultur, selvfølgelig, og så er nok de opptatt av et nært samarbeid, og det er jo det største landet, så vi må jo ha bilaterale forbindelser med dem, og det har vi jo selvfølgelig.

Men vi skal heller ikke være naive, fordi Kina har kommet også med noen utfordringer, og ikke minst når vi tenker geosikkerhetspolitikk. Så der er vi også i den der, hvor tett skal vi koble oss på? Men poenget er jo da at i en verden hvor man tenker at, ja, men det er

Vi kan ikke være så avhengig av land vi ikke helt vet om vi kan stole på. Det beste eksempelet er kanskje Europa og gassen fra Putin. Jeg tror det er mange europeiske ledere på 90- og 2000-tallet som angrer på at de gjorde seg så avhengig av Russland og Gazprom. Fordi det er jo åpenbart at den energikrisen vi nå har vært gjennom i Europa er jo...

av Kreml og Putin. De begynte å strupe gasstilgangen til Europa et halvt år før invasjonen til Ukraina. Og det var fordi vi hadde gjort oss avhengig av det. Men da er spørsmålet, hvor ligger ansvaret da? Det er jo mange som... Ja, det er det jeg sier. Jeg tror mange europeiske ledere går i seg selv og har tenkt at her har vi vært litt naive. Men da kommer jo næringspolitikken inn også. Fordi hvis vi da mener at noen ting...

må vi ha kontroll på Europa. Det kan være halvleder og teknologi, det kan være energiresurser, det kan være en del andre ting. Hvis det da per definisjon ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt alene, er det da statens rolle å legge til rette for at sånn type produksjon likevel kan skje i Europa, begrunnet i beredskapshensyn. Da kan man også rettferdiggjøre en sånn type aktiv næringspolitikk

Så jeg tror ikke det er sånn klart for, klart mot. Vi må ikke være naive. Vi må la privatkapital gå foran, men det kan være gode grunner til at staten også skal engasjere seg noen ganger. Jeg hører at du savner næringsministerjobben. Nei, jeg elsker elseministerjobben, men dette er jeg litt opptatt av da.

Men det er ikke lett å stå imot det, for jeg er jo litt enig i din inngang til dette, men bare husk når vi diskuterte strømstøtteordning for næringslivet. Det var jo i 2022, og vi hadde jo sinnsvake strømpriser i Norge. Og da fikk vi høre at nå kommer det til å bli massevis av konkurser, og alt kom til å gå ned nå med hjem, og nå måtte vi ut med tiotals milliarder i støttepakker.

Og vi holdt jo veldig igjen, og ville først gi noen lån, det gikk ikke, og så endte vi opp med en sånn energitilskuddsordning, hvor du egentlig fikk penger til å kjøpe solcellepaneler og etterisolere. Og det gikk jo veldig bra, altså vi har jo færre konkurser nå enn det vi har hatt før, og norsk næringsliv går som det griner og har aldri investert mer, så politikere må også tørre å stå imot noen ganger, og jeg tror pandemien gjorde oss litt ukritiske, for da var det liksom bare å pøse på med oljepenger, og offentlig forbruk gikk i taket, og en viktig

i del av politikken er faktisk også å kunne si nei og prioritere noen ting og si at bedrifter skal drives for egen regning og risiko. Dette er ikke skattebetalernes oppgave å kompensere for. Jeg kommer til å pense inn på det. Jeg synes Arne Søberg har preppet meg til å ta på arbeidende kapital. Vi tar dette på. Ja, det er bra. Men jeg tenkte sånn ...

tilbake til faren din, var han politisk interessert? Hadde han et politisk parti som han sånget til, eller som han alltid stemte på, som har farget over på deg? Han var engasjert, men han var aldri politisk aktiv. I barndommen vet jeg ikke helt hva han stemte for å si det sånn, fordi han var litt så opptatt av at det var hemmelig valg. Jeg vet faktisk ikke hva han stemte, men på sine siste år, da meldte han seg inn i Arbeiderpartiet. Ja.

og var veldig opptatt av dette skap og dele, at vi må ha et sterkt, lønnsomt privat næringsliv, men det er også veldig bra at vi deler ressursene, at det er små forskjeller i samfunnet, at vi tar vare på hverandre. Så sånn sett var han ideologisk godt innenfor sosialdemokratiet, men han drev aldri med noe partipolitikk. Fordi, tenker du...

din vei inn i Arbeiderpartiet kommer jo mye fordi at man sikkert også, i hvert fall hvis man følger sin fars fotspår og har det som en slags helt i livet som vi var inne på i sted, så er man jo tilbøyelig for å fange opp de politiske ideene og retningen. Og hvis man har et dårlig farsforhold, så tror jeg kanskje man tenker helt annerledes i livet og kanskje går helt motsatt. Så man har en avvisende far og så videre, men

Så tenker du at Arbeiderpartiet... For jeg ser mange politikere som bare sånn, man tenker, og lista er lang, bare sånn, hvorfor er han eller hun i det partiet? Altså det matcher jo ikke helt med egentlig sånn bakgrunnen og kanskje personen og den type ting. Og det virker som at man først har liksom kommet inn i en partibane i ung alder, eller via foreldre, eller via et system.

så skal det veldig mye til for å skifte parti eller beite. Man er...

Arbeiderpartiet på halvkåret resten av livet? Hadde det vært så bra, det var sånn det var før det, når de gikk i arv medlemskapet. De hadde vært kollektivt innmeldt på arbeidsplassen sin. Det var tider for oss, vi tror ikke vi kommer dit. Det er som kirken, du skal selvfølgelig inn i kirken, gutt. Jeg tror det er noen som synes vi har vært litt sammen sekte av og til. Jeg pleier å si for tull det kongelige norske Arbeiderpartiet, fordi jeg klarer til i tiårene etter krigen, og spesielt i etterkrigssiden, så var jo

Arbeiderpartiets maktposisjon med rent flertall over så mange år, og arkitekten bak veldig mye av den velferdsstaten vi har i dag, det var jo veldig nært sammenvevd inn i media og inn i forvaltningen og inn i finansdepartementet og klart industrien også, men det var jo fordi at industrilederne så jo at den norske modellen som vi har skapt da, hvor vi samarbeider arbeidstakerorganisasjonene, arbeidsgiverorganisasjonene, staten,

og vi kan sette oss ned rundt det samme bordet og være uenige, men vi finner frem en løsning som er bra, den har jo også gjort næringslivet vårt veldig omstillingsdyktig. Tenk, du skal jo ikke reise så langt til Europa i Frankrike, så skal du jo ingenting til før hundretusenvis tar på seg gul vest og protesterer i gatene. Det er jo en demokratisk rett de har, men det er jo ikke så produktivt for samfunnet når folk streiker i stedet for

at folk er på jobb og blir enige med arbeidsgiveren sin og finner gode løsninger. Det er litt deiligere med at folk ikke drar på seg en vesten i Norge. Her er det litt sånn, nei faen, så kaldt ute. Nei, det gidder ikke. Det er jo mye mer konform, passiv-aggressiv-

demonstrering og protester i Norge enn i Nedeuropa. Ja, det er det, men jeg tror det er også det at vi involverer på en annen måte og folk blir tatt på alvor. Jeg husker så godt fra industrien også at hvis jeg reiste til leverandør eller samarbeidende virksomheter i andre land i Europa, ta Frankrike som eksempel da, ikke for å henge ut dem, for Frankrike er sikkert et flott land. Men det er så utrolig mye hierarki

Selv en bedrift med 100 ansatte, det var nesten utenkelig at sjefen satt seg ned på det samme spisebordet i kantina og snakket med de ansatte. Det var fem ledd imellom dem. Men i Norge er vi litt vikinger, ikke sant? Utenfor boksen, og vi er litt fannigvålske, og alle vil være sin egen sjef, og det er egentlig veldig bra. Fordi det gjør også at vi...

ta hverandre ikke så høytidlig, og vi er ikke så opptatt av formelle strukturer og hierarkier. Og det betyr jo da for eksempel at hvis en operatør eller produksjonsmedarbeider eller gutter og jentene på gulvet da, for å si det sånn, i norsk industribedrift har et forbedringsforslag, så går du bare rett bort til sjefen og sier «Du, hvorfor gjør vi dette på den idiotiske måten? Vi må jo gjøre det mye smartere, jeg har løsningen, og så endrer vi det».

Mens i mange andre land, med dette voldsomme hierarkiet og de store avstandene, og man har så respekt for autoritetspersoner, så når jo de forslagene aldri fram. Og da ender jo sjefen opp med å ta jævlig dårlige beslutninger, av en sluttrykke, som igjen svekker produktiviteten og verdiskapingen i den virksomheten. Så den kvaliteten med Norge må vi ta vare på, for det gjør oss egentlig veldig konkurransedyktige. Hva synes du om måten å drive lederskap, innovasjon og ...

teknikkene som Ellen Møsk driver med i sine bedrifter og prosjekter. Altså,

Er det noen ting der du har fanget opp som synes virker veldig smart? For han har jo en veldig flat struktur, drit i møter, du skal bare gå direkte til den sjefen du måtte ha en bif med eller spørsmål til. Ikke noen sånn typ klassisk linje problematikk? Nei, jeg tror jo det har noe for seg da. Jeg har lest biografien og før var jeg veldig fan og så veldig inspirert. For jeg synes jo både Elon Musk med Paypal i sin tid og

og ut av det brukte overskuddet, har jo alltid vært så opptatt av rommet, med SpaceX som har revolusjonert hele rommindustrien, og Tesla og den historien om Tesla er jo helt sinnssykt kul, de kjøper en konvensjonell bensinbil, kabrouillet,

foretak i en garasje, drar ut motor og girkasse, og så sitter de og lodder manuelt sånne AA-batterier, altså det vi har i fjernkontrollen, eller det er ofte AA, men de litt større batteriene, lodder sammen noen tusen av dem og får det til å virke. Det er starten, liksom. Folk vil jo si at du er gæren, men du må av og til være litt gæren for å få det til, da.

Men jeg synes han har blitt litt gæren de siste årene. Jeg synes den der fagforeningsknusingen hans, det synes jeg ikke noe om, for det tror jeg han kommer til å tape på in the long run. For du må ha folk med deg, ellers så klarer du ikke å skape resultater. Men at han har vært visionær, og

vært en game changer innenfor mange industrier, og det er det ikke tvil om. Hvis jeg får ta et eksempel som inspirerte meg veldig når vi holdt på med det, å bygge fabrikk, fordi Elon Musk ville jo inn i romindustri, og så så han jo at det var egentlig nesten monopol, fordi det var liksom Boeing og Lockheed Martin, og det var et par land, blant annet Ukraina, som var veldig store på rakettmotorer og sånt,

Men den konvensjonelle teknologien for romfart var ekstremt dyrt, tok lang tid og veldig mye bruk og kast.

Og så sa han, dette kan vi gjøre helt annerledes. Og hele poenget med SpaceX var jo at du kunne ha modulære raketter, mye enklere og lettere motorer, men ikke minst at installasjonene, når det hadde vært i rommet og fullført oppdraget, så kunne de lande trygt på bakken igjen og bli gjenbrukt, altså ta kostnadene veldig dramatisk ned. Og så fant han ut at det er ingen som kan levere på dette. Og vet du hva han gjorde da? Da startet han og etablerte en rakettmotorfabrikk midt i Kalifornien.

Og de fleste av dem tenkte at det er jo galskap. Hvilke forutsetninger har vi for å produsere rakettmotorer i Kalifornien? Men han gjorde det, og det var en forutsetning for at SpaceX-prosjektet skulle lykkes. Og de har jo totalt endret den romindustrien og blitt en veldig viktig global spiller også.

Så igjen, vi må heie på de som tenker annerledes og tar risiko. Ja, for hvis ikke folk tar risiko, så stagnerer vi som samfunn, og det er både verdiskapingen og næringslivet, men hele offentlig sektor også. Og det er litt av overgangen fra næring til helse, og da jeg ser jo det at

at det er veldig mye innovasjon som skjer på sykehusene våre. Tasebruken, mye ny teknologi, folk er kreative. Men systemene våre, byråkratiet vårt, det er ikke veldig innovativt alltid. Så der må vi også tenke litt sånn, hvordan kan vi tenke radikalt annerledes også i det offentlige? Det vil gi et litt bedre tjeneste, tror jeg. Her var det god. Her gikk vi fra faren din, som ikke var politisk aktiv, til å snakke om verdeparti og rette opp rakett, til...

helsesektoren i samme setning. Det var ganske imponerende. Ja, det var det jeg måtte snakke om det private da, men nå fikk jeg vel demonstrert at jeg synes det er mer gøy å snakke om raketter enn... Det er jo det klassiske forbeholdet med Elon Musk og at man sånn, jeg er ikke så fan av han nå lenger. Det var jo sånn, man må liksom du måtte skvise det inn der, for det er jo ikke bare å si at man lar seg inspirere eller synes Elon Musk er helt rå, for da blir det stilt litt spørsmålstegn ut på Twitter og

det var sånne kanaler. Jeg så det på veien ut til deg, til studioet ditt på Fornebunna, på veien fra Oslo, så kjørte vi forbi en Tesla hvor det var sånne klistermerker på, sånn noe sånn, I bought it before he went crazy, eller noe sånt. Beboerne her har vel et behov for å markere noe avstand, men ja, vi får se hvordan det går. Det jeg er mest spent på nå er hvordan blir denne relasjonen med Donald Trump og Elon Musk, for det er jo to karakterer og sterke personligheter.

Hvordan kommer det samarbeidet til å gå når Trump er tilbake i presidentsolen? Det blir interessant å følge med på. Ja, og den der opprydningen i offentlig sektor som de varsler og rasler med. Også er det interessant, mange har snakket om at det kommer Are Søberg til å få samme rolle i Norge på et eller annet tidspunkt. Jeg liker jo litt tankegangen, for i offentlig sektor forvalter vi jo folks skattepenger.

Og vi må jo ha respekt for at ting må drives effektivt. Og jeg tror mange deler av offentlig sektor drives veldig effektivt. Og en del steder driver man nok med mindre ressurser enn det folk tror. Men jeg tror som nasjon, og dette gjelder ikke bare Norge, men mange land, så har det blitt mye byråkrati og administrasjon gjennom noen ti år. Og helsesektoren som jeg ansvarer for nå, jeg tror ikke jeg har møtt en lege eller sykepleier eller helsefagarbeider som ikke forteller meg at arbeidshverdagen deres har blitt mye mer byråkratisert de siste årene.

Det er unødvendig rapportering, massevis av skjemer, datasystemer som ikke snakker sammen, møter som ikke synes er fornuftige i det hele tatt. Jeg regnet litt på det her. Hvis vi hadde klart å ta bort 30 minutter hver dag av den tiden som legene og sykepleierne bruker på unødvendige oppgaver, så hadde vi frigjort 4-5 tusen årsverk

ikke som vi skal kvitte oss med, fordi vi trenger alle for å få ned ventetiden og høy kvalitet. Men da kunne de 4-5 tusen årsverkene brukt tiden sin på å gi folk helsehjelp, ikke på å gå på møter. Så der har vi et stort opprydningsarbeid å gjøre i offentlig sektor, det mener jeg faktisk. Jeg skal bare helt ære på at når det kommer til helsesektor,

og jeg har snakket litt med Mette Karl Lager om det, synes det er interessant, og det også med legalisering av rusmiddel og sånt, der har jeg ikke satt meg så jævlig godt inn i, at jeg har ikke noen spesielt dype, gode spørsmål rundt det, for jeg hører at du drar det selvfølgelig over i

helsesegmentet her, jeg skjønner jo det er jo, men hvorfor gikk du fra næringsminister til helseminister? Hvorfor er det sånn sjonglering i regjeringen? Det er et spørsmål jeg glemte her. Nei, det var jo sjefen som ba meg om det da. Jeg er lojal til sjefen og stoler på sjefen og han riter meg, jeg var på USA-tur og var utenfor det hvite hus faktisk, for jeg hadde vært inne og signert en sånn samarbeidsavtale med mineraler og

og verdikjeder og sånt med amerikanske myndigheter og da så ringte han og sa at det ble jo byttet og det visste vi jo da for forengeren min gikk jo av som vi vet og da måtte vi jo gjøre en rokering og da ble det sånn. Men det er jo sånn litt sånn uttatt så ser det jo nesten ut som at man roterer jo internt i regjeringen som man bytter jo ut nesten som Premier League-trenere. Man får kanskje et år og så kanskje man får en ny klubb eller et nytt sted eller man får fyrken liksom og så det er jo

her, og det var det kanskje du kan utskrive på, at man rekker jo å utrette fryktelig lite i den perioden, spesielt hvor det er veldig få som sitter i fire år også i den statsrådstolen, og man får veldig mye skyld og ansvar for hva som har skjedd tidligere, og man rekker ikke å gjøre noe med det. Jeg

innbild med at man blir en stor del litt marionette, litt sånn, for systemet da, i den korte perioden man er der, at det er veldig lite tid til å gjøre noe. Jeg vet ikke om du er enig i det? Nei, jeg tror du delvis har rett i det. Altså, marionette, ikke marionette, det handler jo veldig mye om, er du en politiker som vil mye, eller er du ikke det? Og jeg tror det er en veldig stor forskjell, og for å si det sånn, det er

Jeg avslører det da, at alle de flinke embedsfolkene jeg kjenner og har jobbet med gjennom en del år, de sier jo det at her går ikke skillelinjene først og fremst gjennom partiene, her er det veldig mye personlighet. For du kan være en som har lyst til å skape veldig mye endring, sette i gang mye prosesser,

ruske opp i ting, eller du kan være mer sånn konform hvor du liker å egentlig forvalte ting og holde ting i hevd. Så det er egentlig det viktigste, og har du en personlighet der hvor du liker å skape mye endring, så vil jo et hvert embedsverk prøve å være lojal til det, og det kan jo gå en kulevarn av og til, selvfølgelig. Men har man noen større handlingsrom

Så hvis det var sånn der, nå skal jeg snu opp, nå skal jeg gå fullstendig ellenmøsk på helsesektoren her og bare effektivisere, og nå skal jeg dra opp sykepleieren og legen og jukke ned det her jævla byråkratiet, helsebyråkratiet. Får du gjort det liksom bare sånn, damn, etter to år? Det er jo litt det du legger i, hvor mye på etter to år da, men ja, hvis du vil mye så får du gjort en del ting. Og

For eksempel, nå har vi satt inn en taskforce på tidsstyver, for vi skal fange tidsstyver i sykehusene våre. Det prosjektet rygget vi på noen uker, og alle fagforeningene er med, og arbeidsgiverne er med, og nå har vi identifisert en del ting vi tror vi kan ta bort, og nå får vi noen eksperter på kvalitetssikker og beregne hva er gevinstrealiseringen her, og hvordan tar vi den ut.

Og da kan du på måneder gjøre noen ting. Det er klart, hvis du har tenkt til å reformere systemet, og det er jo enormt svært, 230 milliarder på statsbudsjettet, 100 000 av disse ansatte, det er jo et veldig inflekt system, så tar ting lenger tid. Og det er jo ikke alltid sånn at endring er bra i seg selv, du må jo endre til noe bedre. Men jeg mener det er en viktig oppgave i politikken å være utholdmodig på

hva kan vi gjøre bedre? Fordi at hvis vi sangerer, eller ser oss tilbake, eller blir litt sånn late og tenker at ja, men nå er alt fint, så nå stopper vi utviklingen, da vil vi egentlig svekke tjenestene, og vi kan risikere om å sløse med penger også, rett og slett fordi vi blir litt sånn

for å si det sånn. Man kan alltid gjøre ting bedre. Merker du at helsetopper og helsesektoren og alle disse regionene, er det mye sterke personligheter og veldig sterke skott? Er det vanskelig å komme inn der og endre? Det er litt vant etter skott, men jeg tror det er mye også gjennom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, fordi vi har organisert HelseNorge at kommunene ansvarer for noe, og så sykehusene som staten eier ansvarer for noe annet.

Der er det en del pasienter som sier at de føler at de blir kasteballer mellom systemene, og de blir svingdørpasienter, og vi får ikke brukt ressursene våre effektivt, og folk er litt fortvilet fordi de forventer jo at de gravene vi stiller til kvalitet og frister og ventetider skal følge deg hele veien igjennom. Men du måtte oppleve to verdener i disse to sektorene, og derfor har jeg sagt at dette tror jeg blir den nye store helsereformen. Den går under ...

det hemmelige navnet prosjekt X internt i helsedepartementet, men det handler om hvordan vi kan reformere helsetjenestene våre sånn at dette henger sammen, og at pasienten og innbyggerne våre opplever en sømløs helsetjeneste, hvor du ikke skal måtte henvende deg om det samme tingen mange ganger, men at uansett hva du trenger hjelp til, så får du hjelp helt ut, og med høy kvalitet, og med korte ventetider. Sånne typer reformer, det vil ta lenger tid å

Og som jeg sier, det er også mye kreativitet og innovasjon og mange ledere og klinikere og ansatte i helsetjenesten våre som vil endring og som er opptatt av endring. Men da må vi også slippe dem litt løs. For da kan ikke vi som politikere, når de kommer med litt radikale endringsforslag, si at dette er mot det, og dette har vi prøvd før, og dette er vondt og vanskelig, og dette vet vi ikke om vi tør. For da stopper jo vi den innovasjonskraften som faktisk er ute, så vi politikere må også gjøre jobben.

Jeg skal bare gjøre en ting nå, et ting jeg har glemt. Det tror jeg blir litt bedre. Da blir lyset dempet, kan vi fortelle. Ja, vi kan avslutte det for lytterne. Lytter og de som ser, ser det kanskje, men nå ble det riktig så hyggelig her. Ja, det blir litt mer julestemning, og nå har rådøveren mitt tatt av strikketøyet, sitter og strikker her. Nå fikk vi ordentlig mange løber av peppekaker på i kløyget her. Ja, ja, ja.

Det kunne jo vi tatt med noe medbrakt, om noe annet gått her skjer, men det er ikke... Ola Borten må være bort bak i vitten her, så det er bare å si fra hvis det frister. Ja, takk kanskje etterpå når vi er ferdige med sendingen. Det kan ha vært bra for stemmen også. Ja, men en ting jeg tenker på her, er det...

Det er jo vanskelig å få det til å si sånn eksplisitt. Det er et sånn testspørsmål jeg har til veldig mange politikere som er inne her. Vi kan begynne med det, og så kan jeg jo gå over på det. Kjør på. Hvor er det personen Jan Kristian Vestre og Arbeiderpartiets politikk står litt for av hverandre? To-tre punkter. Ja, for det første så tror jeg aldri man finner et parti man er helt enig med.

Men det er også det som er gøy med å melde seg inn i et politisk parti, for da får du jo påvirke veien fremover. Jeg er jo enig med det meste vi står for da. Jeg synes av og til kanskje at vi blir litt konservative i klimaspørsmål.

Jeg er jo en klimaoptimist i den forstanden at jeg tror ikke verden kommer til å gå til helvete. Jeg tror vi kan løse dette, men jeg er veldig teknologioptimist. Da må vi også være opptatt av hva kan innovasjon og nye bedrifter og alt det kule vi kan skape sammen som er lønnsomt og bra og miljøvennlig. Hvordan kan vi få opp tempo litt? Der er nok jeg på den litt mer utholdmodige siden, kanskje. Selv om jeg også ser at det er viktig at vi har

at du eksporterer til Europa med energisikkerhet og mye viktige arbeidsplasser og sånt.

Så jeg er litt utholdmodig på en del ting. Jeg synes vi kan gjerne enda litt mer reformer for å forny og forsterke og forbedre offentlig sektor. Jeg synes av og til vi kan bli litt konserverende, og det er nok godt ment, fordi vi vet hva vi har, og det er ikke alltid man vet hva man får. Men litt mer utholdmodige og tydelige også på at vi må faktisk gjøre en del endringer i samfunnet vårt for at det skal være like bra for de som kommer etter oss.

Og det handler blant annet om hvordan bruker vi pengene? Fordi fra 2030 i et eller annet sted der, så vil jo statens utgifter være høyere enn statens inntekter, fordi olje- og gassinntektene faller. Og da må vi altså se på hvordan kan vi...

bruke skattepengene på en mer effektiv måte og rydde litt opp her og der. Der kunne jeg også tenkt meg at vi var litt med på, men vi har planer om det, så det kommer noen kule løft. Det er litt interessant å se at det faktisk virker som om det offentlige, det er vel det høyre siden, men jeg opplever at det er helt tverrpolitisk, at det offentlige sløsing er blitt et samlet tverrpolitisk ord, så er det kanskje mange som gjør at jeg er veldig FRP, veldig RSØ, bla, bla, bla.

Men jeg tror det der med offentlig forbruk og det esende statsbudsjettet, en stor voksende stat, virker jo faktisk, jeg hadde ikke trodd det, men det virker som å seile opp som en valgkampssak neste år faktisk. Jeg tror det er bra at vi diskuterer det, og så må vi bare ha tunga litt rett i munnen, fordi at

Vi måler jo i statsprosjektet dette som hender den reelle underliggende utgiftsveksten. Og det betyr egentlig da justert for prisvekst, og så tar vi bort kostnader til petroleum, og så tar vi bort dagpenger og noen andre sånne ting, og så ser vi hvor mye øker egentlig offentlig spending fra et år til et annet. Og det er jo litt interessant å følge med på, naturligvis. Men det viktigste er jo, hva er det vi bruker de pengene på?

Fordi vi kan jo ha offentlig forbruk som er veldig bra, for eksempel det at vi har nok leger og sykepleiere, det at vi har politifolk i gatene, det at vi har forskere i verdensklasse, det at vi har gode veier, at vi investerer i innovasjon, det er jo bra. Det vi er skeptiske til er jo hvis det offentlige byråkratiet eser ut. Ja.

At vi får flere og flere etater og mer og mer direktorater og flere og flere som bidrar til å skape flere oppgaver uten at det nødvendigvis gjør at folk får det noe bedre. Og det tror jeg har økt gjennom skiftende regjeringer over tid. Så jeg mener det er der vi må

gå inn, vi må ikke gjøre det til et problem at det er offentlige ansatte som gjør viktige oppgaver, men vi må gå etter sløserier, og der er det en del å hente. Det ser jeg som typisk retorikk i disse samtalen her, at man går rett på å kutte i de operative, man truer med å kutte i velferdsstaten, i politiet, i helse, eldreomsorg, skoler, hvor vil du kutte, er alltid når man skal senke skatter og så videre, så det er sånn

Du tenker at det går an å se på andre steder enn å kutte de operative? Ja, definitivt. Er alle partiet enige? Ja, det tror jeg flere og flere ser og vil gjøre. Ja, men vi gjør det. Noe av det første jeg gjorde da jeg ble næringsminister, det var å legge ned en etat.

For da hadde Høyre-regjeringen som vi tok over etter, foreslått å opprette, jeg tror det skulle bli den 17. etaten, knyttet til næringsdepartementet. Skulle ligge i Ålesund, en fantastisk by, mange flinke folk, det var en egen etat som skulle jobbe bare med eksport. Og jeg kom inn og spurte, ja, men Pina, vi har jo 16-17 etater og virksomheter og direktorater allerede, trenger vi enda en? Nei. Og vi la den ned, og vi sparer penger på det.

Og Yngvild, forengeren min i helse, hun slo sammen helsedirektoratet og direktoratet for e-helse. Og det skapte litt motstand og misnøye blant noen, men det er jo bra at den har to direktorater og blir til ett direktorat.

Så jeg mener vi må jo da gjøre den jobben det er, og faktisk også tørre å stå i disse beslutningene. Jeg tror mange som har prøvd å bygge en garasje, eller påbygge, eller skal ha kontakt med det offentlige, mange er fornøyde med de digitale løsningene, for de går nå mye bedre. Men du, verden, hva potensial vi fortsatt har, også for å kutte i kommunalt byråkrati, og saksbehandling, og skjemaer, og ting du må fortelle mange ganger etter hverandre, det er jo oppgaver som

ikke skape verdier, det sysselsetter folk på feil ting, og det gjør bare folk forbanna når de må bruke tid og penger og energi på ting som ikke gir dem noen ting. Da må vi gå ordentlig tilverk, så det tar vi bort. Og vi kan gjøre det i næringslivet, færre rapporteringskrav, mer digitale løsninger,

før kunne du da en måned opprette et aksjeselskap nå kan du opprette et selskap på noen timer så ta bort ting som er unødvendig det kutter kostnader og det gjør også at tjenestene blir bedre det er fint å kunne opprette AS på så kort tid men du blir faen meg konkurs fort det er jo livsfarlig å være grunner i Norge nå mener du det? det er bra det er færre konkurser nå enn det som har vært vanlig tallene tyder ikke helt på det men det er klart det er tøft å være grunner du skal gi alt

Dette her mistenker jeg også, og nå skal jeg ikke legge ord i munnen på deg, men at her står du også litt lenger til siden enn AP generelt, er at du vil jo kunne hjelpe gründere, entreprenøret å komme i gang. Du vil ha risikotakere ute i det private. Men i det så ligger det også de insentivene som diskuteres veldig mye nå, det er alt fra...

til formueskatten, til exitskatt, til det og at det er såpass risikabelt å være grunner i utgangspunktet og veldig lite oppsider i forhold til type sykelønnsordning og den type ting, og konkursfare, og at du jobber dag og natt. Det er ikke noen helsemyndighet, det er ikke noen regulering. Det er ikke noen overtidsregler der, nei. Det er litt sånn...

Der, uten å gå så detalj på det, der mistenker jeg at du er villig til å gå litt lengre på grunndøren og entreprenøren sin side med å tilrettelegge om det er skatt, om det er hva enn det er for å gjøre forholdene bedre å være grunner i Norge. Der mistenker jeg at du står litt for Arbeiderpartiet, så får du arrestere meg om det er feil. Nei, men Arbeiderpartiet har jo alltid vært for privat verdiskaping, for hvis ikke vi har privat verdiskaping,

og etablerte bedrifter som går med overskudd og skaper arbeidsplasser. Det mener Arbeiderpartiet, men jeg har en litt annen bakgrunn, for det har vært så mange år i næringslivet selv, så jeg ser jo litt hva funker og hva ikke funker. For å si det sånn, og skal være ærlig med deg, det har to sider. Det ene er jo at jeg skjønner når næringslivet sier noe som er rett, men jeg skjønner også når de sier noe som er galt. Den debatten som nå har vært om skatt og verdiskap, yngre rammebetingelser og sånt, den er litt

Den er litt uniansert. Fordi at en del av de skremselseksemplene som trekkes frem og sånt, vet jeg jo for å ha vært næringsdrivende så mange år selv, at det kan ikke stemme, og stemmer heller ikke. Og det er jo derfor tallene viser jo at det er investeringsrekorder, det er rekordmange i arbeid, det etableres flere bedrifter i Norge nå enn det det gjorde oss før. Så veldig mye går bra. Men vi må aldri bli sånn at vi blir mer katolske enn paven på å beholde ting rett.

akkurat sånn som det er i dag. Og derfor så mener jeg at hvis det er ting vi kan gjøre på næringsbeskattning, se litt på innretningen av formueskatten, ting vi kan gjøre for å forbedre vekstmulighetene for norsk næringsliv, så må vi jo alltid være åpen for å diskutere det, og også litt sånn ydmykke og si at vi kjenner at det og det og det har noen uheldige sider, og det kan vi gjerne diskutere hvordan vi skal gjøre noe med. Men så er det store spørsmål da, hvordan skal skatt

den som sånn innrettes. Og der mener jeg at vi stort har funnet et ganske bra kompromiss i Norge. Beskattningen av formue i Norge er jo lavere enn i mange andre land. Vi har fått ned selskapsskatten, og vi garanterer jo at den skal ligge lavt. Vi vil ikke som Høyre ta den opp,

Og vi har en del bra støtteordninger også, og så tror jeg vi kan gjøre enda litt mer for grunnerne, både på sosiale rettigheter, velferdspermisjon, når du blir syk, at du har noe sikkerhetsnett. Der har vi et potensial for å gjøre noe fortsatt. Men i stort så vil jeg ikke si at Norge er noe dårlig land å drive butikker snarere tvert imot. Det er jo sånn OECD-oversikter, vi skal bare slenge ut masse tall og så videre, men det er jo ikke så mange...

og spennende gründereventyr som har skjedd i Norge, som ikke har vært med statlig påvirkning de siste årene. At det er en enkel...

fra et legemålsperspektiv her, men det er jo det å bare beskytte gründere og entreprenører i oppstartsperioder, hvor det er, tror du det bare at vil det bli nok en ordning hvor kreative gründere bare utnytter systemet hvis de får for eksempel skattefritak i et år eller to, eller det er en type ting som gjør at insentivene for å bare starte bedrifter og slå de konkurs senere blir feil, eller er det noen måte å beskytte

Den grunder, og nå er det jo veldig mye nye grunder eventyr med tech-verden og sånt som er annerledes enn de gamle. Går det an å beskytte grunderne mer enn du gjør nå? Uten å få de veldig... De flytter ut også i frykt for exit og alt disse tingene. Ja, nei, det er et veldig bra spørsmål. Det er et veldig godt spørsmål. Det er et lekemannspørsmål, vil jeg si. Og det er ikke et enkelt svar på det. Men punkt 1. Privatkapital må alltid gå foran.

Sånn er det, fordi privatkapital vet best hva som vil gi avkastning, return on investment, sånn er det. Men fellesskapet kan også stille opp med en del ting, for eksempel at vi la om oppstartsfinansieringen i Innovasjon Norge. Ikke nødvendigvis gjorde det lettere å få oppstartshjelp, men gjorde det sånn at du kunne få hjelp litt lenger, altså de skikkelig vekstbedriftene som sto akkurat på hoppkanten til å bli skikkelig store og lønnsomme, at de kunne få litt ekstra puff.

Jeg tror jo på matchingkapital. Det at en privat gründer som har bevist at hun eller han har en god idé og klarer å samle inn privatkapital, også kan møte et virkemiddelapparat hvor vi kan matche på en eller annen måte. Si at du hender inn en halv million og vi stiller med en halv million, for da har du bevist at

kapitalmarkedet tror på deg på et vis. Sånne type ordninger tror jeg kan være veldig bra, og så tror jeg på ordninger som skaper mer sosial trygghet for mennesker som kanskje sier opp en godt betalt, sikker jobb, har alle rettighetene i folketrygden, ingen bekymringer, og plutselig blir kastet ut på egen hånd, at vi kan stille litt mer opp for dem. Og så til det første du spør om, ja, jeg er enig med deg at det er litt utfordring at vi skulle hatt flere

av de oppstartsselskapene som blir skikkelig store. Jeg mener vi burde hatt flere unicorns i Norge, altså selskaper som verdsettes til en milliard dollar, og flere selskaper som blir skikkelig store. Så spørsmålet er det på grunn av rammemedingelsen? Er det fordi vi ikke har nok støtteordninger? Er det skatten? Eller er det litt kultur? Næringslivet selv sier jo i stor grad at det er nødvendigvis

en mangel på kapital. Veldig mange av de kapitalsterke har tratt ut, og at det er mindre privatkapital å hente enn tidligere. Ja, og så er det litt, vi må jo ta det på alvor når de sier det, men så er det litt rart også, fordi at det siste året vi har

Hele tallet for er jo 2023. Og da hadde vi også rekordinvesteringer i norsk lønnslig, 421 milliarder tror jeg. Vi har aldri registrert høyere investeringstakt i Norge. Men privat? Ja, privat. Og det er jo da norsk kapital og det er utenlandsk kapital. Og vi ser også at andelen eierskap, norsk og utenlandsk, både på Oslo Børs, på noterte aksjer og i det unoterte markedet, er relativt stabilt. Sånn at det er ikke noe som...

Og tallene tyder på at kapitaltilgangen har blitt verre, hvis det er noe, kanskje snarere tvertimot. Men det betyr jo ikke at enkelgründer eller enkeltbedrifter opplever det akkurat sånn. Så det mener jeg vi må ta på alvor. Men jeg tror det er litt, og nå banner jeg kanskje i kjerka, men jeg gjør det likevel. Det er litt med norske mentaliteten også, fordi det er litt for mye jantelov i Norge fortsatt.

Og jeg tror det der å være ung grønner og si at jeg skal bare kick ass bygge noe som ingen har gjort før, det skal bli mega svært, vi skal være over hele verden, vi skal lage milliardindustri liksom. Du blir i Norge sett på med litt sånn skrått blikk hvis du sier det.

Og der tror jeg vi må bli en flinkere også til å heie på gründerne og få fram verdien av et lønnsomt privat næringsliv. Og faktisk si at det der å si at du skal bli størst og best i verden på det du driver med, det er ikke ukult. Det er faktisk veldig kult å si det. Fordi vi er kanskje litt sånn

Ja, det er liksom du skal ikke være alt for mye, og så blir det kanskje til at vi også blir litt for risikoavverse. Og det er Norge kanskje også, for husk at vi har jo den levd godt, som vi snakket om i sted på dyreksport og billigimport. Vi har hatt fantastiske inntekter fra olje og gass, og kommer til å ha det en del år til. Og det har skjedd mye innovasjon og nyskaping også der, så jeg sier ikke vi ligger på latsiden, men det er klart en økonomi som er såpass fjula av olje og gassinntekter i seg selv,

står jo alltid en fare for å bli litt mindre omstillingsdyktig og litt mindre kreativ enn våre naboland, danskene for eksempel, som ikke har hatt de enorme naturressursene og måtte tenkt nytt og kreativt og innovativt på en helt annen måte enn det vi har gjort. Jeg tenker det står det mye på spillen og veldig mye prestise rundt Morrow spesielt, som noe særlig, altså en av de...

Med tanke på alt staten har vært med på til nå, og at det gikk til helvete i Sverige nå nylig, er det mye prestisje og mye som står på spill på at Morrow må funke nå, med også denne litt spesielle låneordningen de fikk nå, at det er selvfølgelig mye privatkapital innen dette her, men det er jo også en bedrift som ikke vil sannsynligvis ha overlevd uten hjelp fra staten. Noen vil lykkes, og andre vil ikke lykkes, og jeg tror at Norge kommer ikke til å

ha aktører i alle deler av batteriverdikjeden, da Morrow er jo en selveprodusent. Men jeg tror at Norge har muligheter til å ha noen spillere som gjør det bra innenfor noen segmenter. Du har fortsatt trua på Morrow, eller? Jeg kan ikke si om... Jeg vet ikke, for jeg kjenner ikke det selskapet så godt. Jeg har ikke satt noen penger inn i det. Øh...

investerer ikke heller, for så vidt, men jeg heier jo på alle som satser i Norge og håper at de får det til, men at vi kan få noen opp å stå både innenfor mineralproduksjon, kanskje celler, applikasjoner, sette sammen batteripakker, også resirkulering av disse tingene, det skjer jo, det er jo

Nå husker jeg ikke, for nå er jeg jo ikke næringsminister lenger, men da jeg slutta der, så var det jo et 20-30-talls prosjekter på gang. Da var det vel så langt putta inn, jeg tror det var 18 milliarder privatkapital i denne verdikjeden i Norge, og det staten hadde bidratt med var jo først og fremst lån og garantier, og da tror jeg det var under en milliard. Så dette er jo...

absolutt mest finansiert av privatkapital, og sånn må det være også, fordi det er privatkapital som skal ta den største risikoen, og det er de som er best egnet også til å bedømme hva som kan bli lønnsomt og hva som ikke kan bli lønnsomt. Så det har du trua?

Det kan jeg ikke si, for jeg kjenner ikke det selskapet. Du har jo jobbet tett med dem når du var næringsminister, og ga dem jo om ikke subsidier med lånegarantier. Var ikke du involvert i det? Ja, ikke jeg, for det er ikke vi som sitter og gjør det, men virkemiddelapparatet, Innovasjon Norge og Siva var det vel, og flere, og Nysnø har også investert der. Det har jo først og fremst vært på markedsmessige vilkår da.

hvor man har vel bygget noe av fabrikken som skal leies for markedsmessig leie, og også investert på markedsmessige vilkår. Men det selskapet har jo også hentet mye utenlandsk privatkapital, altså store europeiske industrispillere som har puttet inn noen milliarder kroner der. Hva skjer hvis Morrow ikke funker? At det går som i Sverige? Det vil jo være en jævlig for litt for hele den...

Det statlige grønne prosjektet der da. Nå er det jo ikke et statlig prosjekt da, for det er jo privatkapital, men det har fått litt oppstartshjelp, det er riktig det. Og så er det jo et av mange prosjekter da, og noen har ikke fått det til, noen har fått det til, og så er det litt for tidlig å si.

Europa ba jo Norge om å være med å legge til rette for den industrien, fordi EU var veldig opptatt av at vi kan ikke være så avhengig av blant annet Kina som det vi er nå. Vi trenger å sikre mer kontroll over så viktige verdikjeder i Europa. Det var også Europa som sa at Norge og Norden er et av få områder som har stort potensial for dette.

Og jeg er jo glad for all privatkapital som investeres i Norge, og så må vi se rett og slett. Men jeg tror ikke det siste kapittelet er skrevet, for å si det sånn. Tvert imot så vil fremtiden vise da, hvor stort det blir og hvor mye det blir, og hvem som lykkes og hvem som ikke lykkes. Så jeg tror noen vil lykkes, og andre kommer til å feile, og sånn er det. Hva tror du skjer med alle denne energipolitikken og næringspolitikken? Hva er det som skjer?

Det er jo kanskje noe man forbereder seg på, å være i opposisjon hvis man taper valget neste år. Sånn som ting står nå, ser det jo sånn ut. Hva tror du skjer da, hvis FRP, hvis du tar meningsmålet nå, hvis valget står sånn til neste år? Hva tror du vil skje med den politikken? Da er jeg bekymret for kraft, hvertfall, fordi det ene vi vet er at vi trenger mye mer elektrisk strøm. Ja.

det er ingen tvil om, og det er også for å få prisene ned, fordi at dette er jo et system med tilbud og etterspørsel, og det er klart når du har en stresset kraftbalanse, det vil si at kraftoverskuddet er lavt,

så vil det isolert sett trekke priserne opp. Vi er jo dessverre, vil jeg si, også såbare fordi vi får prismitte fra Europa gjennom de utlandskapelene som er laget. Husk på at de utlandskapelene har vi hatt veldig lenge. De første utlandskapelene kom vel på 60-tallet. Mellom Norge og Sverige. Kraften kom vel på børs på 90-tallet. Selv etter det har vi hatt de laveste strømprisene i Europa over tid.

Så vi har jo tross alt hatt et system som har funket bra, også med utveksling og med et markedsbasert system. Problemet var jo når denne energikrisen kom, og det ble knapphet i Europa, og med økt overføringskapasitet, så har jo det gjort oss sårbare, og at folk blir forbanna når de vet det koster noen tittals øre å produsere vannkraft, og så er strømprisen enkelte timer mange kroner. Det skjønner jeg, for det er nesten umulig å forklare hvorfor det skal være sånn. Og det viktigste for oss har jo både vært av denne strømpris-

sikringsmekanismen, hvor staten tar 90% over 75 øre, og at vi fikk på plass fastprisavtalene for bedriftene som gjør at de kan tegne avtaler på rundt 60 øre, tror jeg der. Men det vi må sørge for over tid er jo å få bygget nok kraft og få kontroll på kraftsystemet

Det bekymrer meg litt, fordi våre motstandere er veldig ulike. Høyre for eksempel vil ha mer kabler til Europa. De nektet å være med på havvinnutbyggingen med en begrunnelse, og det var at ikke vi ville bygge flere hybridkabler. Hybridkabler betyr at de sender kraft både til Norge og til Europa. Det har vi sagt, nei, det kommer ikke en eneste ny kabel før vi har kontroll på kraftmarkedet og kraftprisene og kraftsystemet i Norge.

Men det vil jo høyere, altså tettere tilkobling til Europa. Og så har du FRP som sier nei til kabler, selv om det var de regjeringen som åpna for de kablene vi nå sliter med. Det er jo litt artig. Men de sier jo også nei til en del ny kraftutbygging, fordi jeg er mot blant annet havvinn og en del andre ting. Og da blir spørsmålet sånn, hvordan skal dette regnestykket egentlig gå opp? Fordi vi må bygge mer kraft.

for å få prisene ned. Kan vi gi litt kreditt til FRP for at de har gått i stor grad tilbake og sagt at de har tatt feil rundt de tingene. For det er jo det som Mimmer også påpekte på Facebook i dag, så jeg synes for godt sagt at det var jo... FRP hadde fire energiministere mellom 2013 og 2017, og det var Sylvie og Terje Søviknes blant annet. Og... Skal vi se hva det var jeg synes det var...

Bra det han skrev her. I syv år i departementet satt FRP rekord i vindkraftutbygging, la to nye eksportkabler til England og Tyskland, elektrifiserte stor del av sokkelene og meldte oss inn i Acer. Og så er det jo...

Jeg mener i hvert fall fanget på at FRP i stor grad har gått bort fra at de har tatt feil i mye av det de har gjort i denne posisjonen tidligere. Er det en kredit? Og kanskje flere partier? Alle politikere behører innrømme når de gjør feil. Høyre har jo ikke gjort det. Jeg hører ikke dette så ofte jeg, for å si det sånn. Jeg hører mest at det er vi som får skille for beslutninger som ble tatt for lenge før, og det er litt sånn politikken her og da. Men det er viktig

viktigste tog jeg for velgeren, og for folk er jo de sånn, ja, men det som har skjedd, har skjedd på en måte. Men hva vil dere gjøre fremover? Og det er klart, det blir jo vanskelig når

Nå får vi se hvem som blir størst og høyere i FRP, og vi har ikke tenkt å tape valget heller. Vi har reist oss før. Jeg tror vi kan vinne fortsatt, men det er jo opp til velgerne. Vi må gjøre oss fortjent til det. Men det er klart det er Høyre som vil ha flere utlandskabler, og det er FRP som ikke vil ha det. Høyre som vil bygge ut mer kraft. FRP sier nei til havvinn, og er veldig skeptisk til å bygge ut mer. Det blir jo et problem, for dette kommer jo ikke til å gå opp. Og det må vi også huske på i politikken, at

Det å være politiker og gjøre prioriteringer er av og til å ta noen litt sånn djervebeslutninger og av og til litt upopulære valg og tørre å gjøre det som er riktig. Fordi hvis vi nå bare lener oss tilbake og ikke gjør ingenting, så kommer ikke dette kraftproblemet til å gå over. Så vi må gjøre noe. Men er ikke det på FRP's agenda da å

å bygge ut og oppgradere den vannkraften vi har, og så er det vel sannsynligvis å få opp noe kjernekraft i løpet av 10-15 år, det er vel en stor plan, og så sikkert følgeløst betalingsråd da, kutt de fucking skabelene. Jo, men nå har vi sagt at vi vil ikke fornye de Danmarkskabelene, og vi har jo for tre år siden sagt at vi kommer ikke til å bygge en eneste ny kabel heller, og så får vi da se på hva annet vi kan gjøre for å få enda mer kontroll, vi har jo tatt mange grep, kanskje kan vi gjøre flere ting også, men

Men det med kjernekraft høres jo så forlokkende ut, og jeg liker jo det litt, fordi man tenker at disse modulære, moderne, nye tingene tar liten plass og produserer veldig mye strøm. Men det er jo regnet på, og det er sinnssykt dyr strøm. De siste beregningene som er gjort viser jo at atomkraft selv på de modulære anleggene er jo enda dyrere enn det havvinn vil være i starten. Så det er teknisk mulig å få det til. Vi har alltid utfordringen med lagring, og hvem vil ha dette atomavfallet i sitt nabolag?

Det kan kanskje håndteres, men per nå er det sinnssykt dyrt, og det vil ta veldig mange år å få det opp å stå. Jeg tror det er litt sånn quick fix-drøm en del har, at dette er så enkelt, men det er nok dessverre ikke det. Nå hører jeg Jonny Hestammer fra det. Ja, men jeg har diskutert med han. Et eller annet sted i Norge her. Jo, men det er bra at han engasjerer seg for det. Det må vi ta en egen episode, for det er så svært.

tema. Ja, og det er flott at det kommer ny teknologi, og jeg er teknologioptimist, så vi har jo sagt at vi kan gjerne se på ny kunnskap om atomkraft og sånt, og hvis det skjer banebrytende ting som gjør dette annerledes, så hvorfor ikke se på det? Men per nå er det dessverre ikke noe som tyder på at det er en løsning de første ti årene. Nå skal jeg spørre deg noe som politikere hater, det er sånn...

kjernekraft, tommel ned, har vi en tommel opp? Ja, nå. Men hvis kjernekraft blir konkurransedyktig, kan gjøre oss miljømessig forsvarlig, og vi får løst lagringsproblemene på en ordentlig måte, så mener jeg da må vi vurdere det skikkelig ordentlig. Ja, men jeg tror de er der allerede, skjønner du.

Få se hva som kommer ut av det. Havvinn, ja, det kommer til å være dyrt i starten. Ja, det kommer til å kreve hjelp for å få det i gang. Men det er der vi kan hente de store, store nye kraftressursene fra i fremtiden. Og det er veldig bra for leverandørindustrien, for da kan vi bruke

den verdensledende kompetansen vi har i olje og gass med ingeniørene og fagarbeiderne våre, også til å lage installasjoner til Nordsjøen og etter hvert også Nordover som produserer fornybar strøm, så det har jeg tro på. Du hadde en uttalelse hos Hegnar som jeg bare kom over i går

Her føler jeg at næringslivsungdommen, Jan Kristian Vestre, snakker i næringslivstermer, bare ikke med politikk. Jeg synes det var fint sagt. Det er nesten en kjennelse, sånn som

Rødt har også sagt veldig om venstresiden, at venstresiden har sviktet veldig mye av det folk har forventet at venstresiden skal få til, som han har diskutert mye de siste årene. Du sa det er ikke velgerne, men Arbeiderpartiet, det er noe galt med. Det er jo en interessant erkjennelse at man ikke nødvendigvis, og i det leser jeg at du ikke vil at Arbeiderpartiet skal ture videre i den retningen

Det går jo nå, for dette her går jo veldig dårlig med tanke på meningsmålinger og at velgerne flykter. Jeg mener det er viktig å kjenne når man gjør noe som er feil. Og når vi har hatt så dårlige målinger som vi har hatt nå over tid, så må vi ta det på alvor. Fordi folk gir jo en ærlig tilbakemelding om hva de mener, og nå er det noen andre som er mer populære enn oss. Og så depper ikke jeg bare det, men bare si det, for jeg har vært med i politikken så mange år. Jeg har vært med å vinne valg, jeg har vært med å tape valg.

Jeg har også vært med i valgkamper når alle et år før sa at nå er det helt sikkert hva som blir resultatet, og så snudde alt opp ned. Det har skjedd mange ganger før, og Arbeiderpartiet har vært i kriser før og dårlige resultater før, og vi har kommet stert tilbake og knust konkurrentene og fått regjeringsmakt. Dette kan gå mange veier, men

Nå sier jo velgerne klart ifra, og da mener jeg det må vi ta på høytalv vår, og det tror jeg handler om mange ting. En er politikken selvfølgelig, kommunikasjonen. Helt konkret da, hva er galt med Arbeiderpartiet, gitt den setningen? For det første, utgangspunktet mener jeg er mye bra.

jeg tror ikke vi har vært tydelige nok på de viktigste politiske sakene. Vært litt forullende på noen spørsmål, som gjør at det er litt vanskelig, tror jeg, for velgerne å helst skjønne hva det er vi vil. Men tydelighet, altså på en måte at man står for en politikk, men man er ikke tydelig nok på det, og ikke at politikken har vært feil. Det kan også være, men jeg tror både det handler om de politiske sakene, og det handler om hvordan vi klarer å kommunisere dem, og så tror jeg det handler om å få fram forskjellene, fordi

folk skal jo velge mellom ulike alternativer, og jeg tror hvis det blir litt for diffust, eller litt for utydelig hva er forskjellen, så blir folk mindre motivert for å stemme også. Og det mener jeg Sylvie og FRP skal ha kredd for da, når de har vokst så mye nå. Og jeg synes det er litt fortjent også at de vokser på bekostning av Høyre for å være helt ærlig, fordi Høyre de siste årene har jo lagt seg ekstremt tett inn til oss, nesten vært litt sånn der kvasisosialdemokratisk lyseblå prosjekt,

ikke turt å mene så mye om de virkelig vanskelige sakene, og liksom skygget på andre litt, men Sylvie er i hvert fall rett frem og tydelig på hva hun vil, og jeg er dønn uenig mye av det hun står for, men hun sier det som det er, og det tror jeg folk liker litt, er noe litt ærlig over det også, og der kan vi jo gjøre en bedre jobb, mener jeg. Er det noe dere snakker om i Berlpartiet, at det høyere...

har trukket veldig nærme der Arbeiderpartiet har stått i mange år. Ja, og det har Høyrepartiene gjort i hele... Hvis du tenker deg Merkel-perioden, Angela Merkel som var kansler i Tyskland for CDU i... Hva var det, 16 år? Fredrik Reinfeldt, det begynner å bli noen år siden, noen husker det kanskje, han ble statsminister i Sverige i 2006.

fra Moderaterne, altså det svenske Høyrepartiet, drev da en valgkamp som heter at de var det nye Arbeiderpartiet. Dette har Høyrepartiet over hele Europa gjort, for de vet at veldig mange velgere ligger i midten, og de vet også at mange velgere er i mange måter sosialdemokratiske i den forstand at de er enige i grunnverdien, ikke sant, om et samfunn med små forskjeller, vi løser oppgavene bedre sammen enn hver for oss, vi tar vare på hverandre,

Vi må ha et vekstkraftig næringsliv som går med overskudd, men vi må også fordele ressursene slik at alle får være med på velsannsøkningen. Det er jo folk flest egentlig veldig opptatt av. Og der har de nok lagt seg litt tett på, som har gjort det litt mer vrint for oss. Men det handler først og fremst om at vi må være tydeligere. Så

For eksempel på helsekønne. Hvordan skal vi ta helsekønne ned og sørge for at alle som trenger det får legetime på den dagen de trenger det? Hvordan skal vi nå sørge for å få trygghet i en tid der mange er bekymret for ungdomskriminalitet, for krigsfaren, for alle disse andre tingene? Hvordan skal vi sørge for at det blir ordentlig læring i skolen når det er alt for mange unger som går ut uten å kunne lese og skrive skikkelig?

hva gjør vi nå med de nesten 600 000 som er utenfor arbeidslivet? Hvordan kan vi få de inn i produktivt arbeid som er bra for mange av dem som kan, og bra for samfunnet vårt? Der må vi liksom være tydelige. Ja, kan jeg sette på pause der? Fordi her, det er bare sånne tanker som slår meg, men

politikere snakker ofte hypoteser, er min feeling, at man sånn, hvordan kan vi løse dette, hvordan kan vi være tydelige på dette, og det er vel også motsetningen av bakommhypoteser, at jeg sier sånn, at Beirpartiet skal få ned kriminaliteten i Oslo med så så mye, vi skal slanke staten med så så mye, vi skal, altså konkrete lovnader med, som man kan bli tatt på senere da, det er sånn det virker som,

Og det er jo, jeg vet ikke, det er vel sikkert en sånn intern regel at det ikke frister med sånn valgflesk som du kan bli tatt på, men jo mer vage du kan være og komme unna med det, jo bedre er det når forhandlingen starter med regjeringssamarbeid og alt mulig, så er det, men det er et eller annet. Jeg tror det er sånn at det er, jeg er helt usikker på hvor god Fremskrittspartiet har vært, for det er mye

Vel så mye det at Arbeiderpartiet og Høyre har fått det veldig lite, og at partiene ligner på hverandre. Det har vært uheldig med, skal vi si,

geopolitikk som har ramlet i fanget på de, og mange ting som henger 10-15 år tilbake i tid, og at mange av velgerne egentlig bare strømmer til FRP, litt sånn som de har strømt til Senterpartiet for fire år siden. Det er ikke nødvendigvis at FRP har denne resultaten, men jeg tror det er et siste håp på at nå kanskje skjer noen endringer

og at FRP er kanskje sånn, vi er for kjernekraft, i hvert fall nysgjerrig på det, veldig tydelig på formueskatt og den type ting. Er det kanskje det å begynne å se nærmere mot resultater enn hypoteser? Det er et bra spørsmål, selvfølgelig. Og så til det siste, nå skret jeg jo av Sylve, hun fortjener skryt på noen ting, men politikken er veldig uenig, og vi kommer til å bli mye tøffere også, fordi en del av dette de lover går jo ikke opp.

Det er jo liksom sånn, det var sist vi satt i regjeringen, så lovte FRP at de skulle fjerne alle bomstasjonene i Norge. Det høres jo deilig ut, det. Jeg tror aldri det har vært høyere bompengengreving enn da FRP hadde samferdselsministeren noen år etterpå. Så det er litt sånn, og liv og lære og nå, ikke sant? Så sier de at, ja, men vi skal kutte ut så mye offentlig forbruk og slutte med sløseri, og vi skal bygge atomkraft og sånt, men...

En del av dette er luftslått også, fordi at den økonomiske politikken som vi har sett så langt fra dem, og statsbudsjettet med så høy oljepengebruk som FAP legger opp til, det kommer til å mest sannsynlig bidra til å dra prisveksten opp, ikke ned. Og hvis prisveksten går opp, så vil det også gjøre det mye vanskeligere for Norges Bank å sette ned rentene. Så her må også folk tenke seg veldig nøye gjennom å stille litt kritiske spørsmål. Kan det som av og til høres ut til å være for godt til å være sant, faktisk vise seg å være for godt til å være sant? Men så til det på resultater, jeg er enig.

Det er noen som synes jeg har vært litt vågal, for jeg har jo lagt huet på blokka når det gjelder ventetiden i sykehusene. For jeg mener at folk venter generelt for lenge på helsehjelp. Og viktig å da si at hvis du blir akuttsyk eller alvorlig syk, så får du hjelp raskt og veldig bra hjelp. Men for mye annet så er ventetidene for lenge. Og jeg har jo innført et sånt trafikklyssystem, som alle som vil kan gå inn på departementets nettsider og se rødt og gult og grønt, hvordan står det til. Og jeg har sagt at innført,

innen neste år, altså i løpet av neste år, så skal vi få ventetidene ned i snittet hvor det er med nesten to uker. Vi skal tilbake til 2019-nivå. Dette er jo ekstremt enkelt å måle, fordi alle som vil kan da gå inn og se på antall dager på hvert enkelt sykehus, hver enkelt landsdel, hvert enkelt fagområde og se, klarer vi det eller ikke?

Og noen vil da si at «Ja, men det våger alltid han, Christian, fordi hva om du ikke får det til, og da blir det brukt mot deg og sånn?» Ja, men da mener jeg «Den som intet våger, intet vinner», og det er mye bedre da å være dønn konkret og si at «Vi skal sette alt inn for å få dette til»,

og bevise at vi får det til, og faktisk levere konkret resultater som folk vil ha, i stedet for å pakke det inn og lulle det bort og ha så mye forbehold at det egentlig ikke står noen ting igjen. Kan jeg spørre deg, har du privat helseforsikring? Nei. Hadde du det før? Jeg hadde det da jeg var i familiebedriften, så der var det inngått. Ja, men det kan man nesten ikke ha det nå hvis man er i ...

Arbeiderpartiet? Det er det helt sikkert folk som har, men det er et privat valg det er det folk gjør da. Og jeg tenker jo at det at det er så mange som har privat helseforsikring, det har jo økt jevnt og trutt gjennom 20 år egentlig, uansett hvem som har sittet i regjeringen også. Og nå er det over 800 000 som har det. Det tror jeg er et uttrykk for at det er en del som er bekymret for at

Den dagen jeg trenger hjelp, får jeg da god hjelp raskt nok. Og derfor så har jeg sagt, jeg kommer ikke til å moralisere over det, eller svinge pisken, eller si at folk har tatt feil beslutninger for seg selv og sine nærmeste. Jeg mener dette er et symptom på noe større, nemlig at folk er usikre, og da må vi gjøre noe med den usikkerheten. Altså vi må ta ventetiden i sykehusene ned, og når de går ned, så tror jeg også at etterspørselen etter sånne produkter vil gå ned, for da tenker folk at, ja, men jeg betaler skatt, og det jeg får igjen er jo...

helseforsikringen om velferdsstaten. Ikke sant, for det burde vært målet i seg selv at hvis man får ned antall private helseforsikringer, så er det åpenbart at dette funker. Da er alternativet godt nok, eller at bedre. Så det er jo en veldig god indikator på om du får til dette eller ikke. Det er en pragmatisk måte å se det på også, for det der å gå etter folk og si at du har valgt feil,

Men husk på at sosialdemokratiets gjennombrudd egentlig er jo det at vi har klart å løfte så mange mennesker ut av arbeidsledighet og fattigdom.

og inn i arbeid og materiell velstand. Det har jo vært hele samfunnsbyggingsprosjektet vårt i 150 år, og alle reformene vi gjennomførte etter krigen da vi hadde rent flertall, handlet jo nettopp om dette. Folk skulle få det bedre. Paradoxet er jo at folk har jo fått det mye bedre også, så det å bli på en måte overrasket over at de folka som på 50-tallet ikke ville stå med lua i hånda i arbeidskøet,

Nå plutselig vil stå med lua i hånda i helsekø, det skjønner jeg ikke at vi blir overrasket over, fordi dette er jo

Det er jo de menneskene vi har løftet opp som nå vil ha rask og god helsehjelp når de trenger det, og som betaler sin skatt, og da forventer at de får god velferd tilbake igjen. Og når den velferden da har noen huller, og ventetidene har gått så mye opp, de begynte å øke i 2017 før vi kom i regjering, og de har fortsatt å øke, og nå er vi ferdig med å snu trenden og få dem ned igjen, så må vi ta det på alvor og si til folk at «Ja, men Søren, dette skal vi gjøre bedre. Dere skal forvente mer av oss, og vi skal løse problemet». Det er i hvert fall min inngang til politikk. Ja.

Jeg tror det er kommunikasjonsmessig ganske effektivt å bare vise oss til resultatene man får til. For det blir jo ofte at det er disse hypotesaspektene at vi skal få til at det er viktig å være tydelig. Det er den samme rundgangen med bare sånn, se på tallene vi har fått til. Og de gir jo på verdighet. Men jeg er enig med deg i det. Og så er det en ting til, og det er jo at

Jeg tror du kan tape valget hvis ikke du har levert gode resultater, for da mister du troverdighet. Men det er jo også en feil man kan gå i, det er å bare snakke om det man har gjort før. Fordi velgerne er jo utholdmode, innbyggerne er jo mest opptatt av fremtiden og hva vil dere egentlig. Så det å også klare å fortelle en positiv fremtidsvisjon på en optimistisk måte om at vi skal bygge et Norge som er bedre for alle,

og gjør noen sånn ordentlige, skikkelig grep, og tar tak, og rydder opp og skaper god endring, det tror jeg kanskje er det viktigste, for ellers så kan det bli litt sånn tilbakeskuende også. Hvordan er stemningen i Arbeiderpartiet for tiden da? Overraskende god. Dette var sånne problemer. Men det er sant, folk. Ja, det er litt sånn galgen godstemning. Litt, nei litt. Ja, ja, ja. Vi ser vel ti punkter snart. Ja, ja, ja.

Det var en annen gang vi var i krise, så var det i 2002, tror jeg, det begynte å bli lenge siden da. Da vant vi 0-5 som valg etterpå, men da var vi også nede, jeg tror vi hadde 14. Jeg lurer på om vi hadde enda lavere. Og da var det en som skulle ledende politiker som skulle kommentere den meningsmålingen da.

og da tror jeg det ble noe sånt som at det er ikke det kan fortsatt gå ned eller vi har ikke nødvendigvis nådd bunnen heller men at det er en alvorstemning og klart vi har 50.000 medlemmer og veldig mange lokale folkevalgte og tillitsvalgte som

jobbe med politikk fordi de vil skape resultater og at folk skal få det bedre og de gjør det på fritiden sin og får ikke betaling for det. Det er klart å ha så dårlige meningsmålinger over tid gjør jo noe med motivasjonen. Så det mener jeg, det må vi ta på alvor virkelig, altså skjønne at det sliter på. Men så er det igjen det at vi må ikke miste håpet heller fordi det er mye som står på spill og vi har reist oss før og vi kan gjøre det igjen og vi må...

rett og slett sette alle klutene til for å få det til. Det opplever jeg også at det er en ganske sånn fannivålsk holdning i partiet at dette skal vi få til selv når det ser tungt ut. Når Kjersti Stenseng, partisekretær, gikk av nå nettopp, tror du det er starten på at flere kom til å trekke seg fra

fra partiet og apparatet, at de gjør om for nye krefter og nye tider. Er det litt sånn type stemning nå? Det er jo alltid noen som kommer og noen som går. Kjersti har vært partisekretær over tid og har gjort en veldig god jobb. Hun sier jo at hun har tenkt på dette lenge og mener det er tid for å gjøre noe annet og både slippe til andre, men også at hun selv sikkert har lyst til å prøve andre ting også. Så det har vi respekt for. Så vil noen komme og noen gå. Sånn er det jo alltid.

Men jeg tror det er viktig både med kontinuitet og erfaring, og så er det viktig å slippe til nye. Og det mener jeg er en av veldig mange gode lederegenskaper til vår sjef og statsminister, Jonas Garstøre. Det ene er at han står jo virkelig i stormen. Det blåser og blåser og blåser og blåser, og han står fjellstøtt.

Og jeg mener at i en tid med krig i Europa, vi får snart ny president i USA, det er veldig mange farer som druer. Det at vi har en så stabil og kunnskapsrik og ordentlig leder er jo ekstremt viktig. Men en annen viktig lederegenskap med Jonas er jo at han har vært veldig flink til å slippe til en ny generasjon. Så tenk en del av oss som nå har fremskuttet posisjoner i kommunepolitikken, på Stortinget, i regjering, unge folk som folk knapt hadde hørt om for noen år siden.

det er en god lederegenskap å faktisk sørge for at det gror godt og at det er mange flinke folk da forhåpentligvis, så den dagen det skal bli endringer i Arbeiderpartiet så er det mange flinke kvinner og menn som kan ta mange viktige oppgaver, og det er blant annet fordi sjefen vår har vært så flink å slippe til krefter da. Ja, det er mye gråtskjegg fremover. Ja.

Vi snakket jo om det før vi gikk på her, at det er jo en ting som røyner på folks helse, skjegg og hår og alt mulig. Kanskje podcasting også. Det begynner å bli tynt oppi lokket her også, men det er jo langvarig stress. Jeg synes du ser jo overveldende. Du ser ung og fresh ut. Jeg begynner jo å få hvitt skjegg her og hvitt på siden her, og jeg tror jeg har blitt litt gråere siden jeg var hos deg sist. Ja, det er noen antypninger der. Det er noen ministerskjegg der, men det er bare å charmere dem om å dyrke det.

Får ikke gjort noe med det, det er sånn det er det. Men skal vi gå helt tilbake til start, for det var en ting jeg tenkte på sånn, tror du du hadde endt opp i din fars bedrift hvis han ikke hadde gått bort? Tror du du hadde fortsatt i full fart inn i politikken da, har du tenkt noe over det? Det er et veldig bra spørsmål, fordi den gangen, dette var jo 2012, så trivdes jeg veldig godt med det jeg holdt på med, med politikk og

og har jo alltid vært politisk engasjert, så det kan tenkes at jeg hadde fortsatt ikke hatt en dittår, en tiårig næringslivet,

Men om det hadde gjort meg til en bedre politiker nå, det er jeg ikke sikker på. Andre får jo vurdere innsatsen, men jeg tror det er litt sunt at vi i politikken har folk fra ulike bakgrunn. Det er både alder, landstil, offentlig-privatsektor, og har gjort ulike ting også. En lærer masse i politikken, og jeg er veldig mot å bruke mot noen at de har holdt på med politikk hele livet, for det er også verdt å ta ansvar og ta beslutninger og få til mange bra ting, og du blir veldig god på det også.

Men jeg tror også det er sunt og bra at vi har folk med andre erfaringer inn i politikken, og at det er mangfold, fordi vi tar jo med oss erfaringen og kunnskapen og kan se ting på andre måter. Så jeg er glad for at jeg hadde de ti årene nesten på utsiden og gjorde noe helt annet.

Og jeg tror jeg både vurderte næringspolitikk litt annerledes. Jeg tror jeg er den første næringsministeren som har vært i næringslivet. Ikke den første helseministeren som ikke har vært i helse for å si det sånn. Det må vi melde tilbake til Werner Kristi, som var lege i Gro sin regjering på 90-tallet for Arbeiderpartiet. Han er vel siste legen vi har hatt i helsedepartementet. Men hva tenker du nå egentlig at vi...

Vi har statsråder som ikke har faglig bakgrunn. Burde det ikke være et premiss? Nei, det ville vært udemokratisk. Hele poenget er at politikerne må avspeile folket. Vi har både folk med lang utdanning og kort utdanning og ingen utdanning. Folk som har jobbet med ulike ting.

Det er jo det som bidrar til den demokratiske legitimiteten, at alle kan kjenne seg enn i noen. Og det mener jeg skal ikke bli brukt mot noen, uansett. Og så har vi jo fagfolk også rundt oss, som kan fagene inn og ut. Jeg tror det var Trygve Bratteli, som var finansminister under Gerhardsen, og så ble han jo statsminister i Norge etterpå, fra Arbeiderpartiet, som sa i et intervju en gang at han kunne ha to jobber i Finansdepartementet,

Det var enten finansminister, eller det var renholder. Fordi han hadde ikke noen formell økonomiutdanning. Men ingen sier jo etterpå at Trygve Brasteli var en dårlig finansminister. Snarere tvertimot gjorde han jo veldig viktige reformer for norsk økonomi som ga oss veldig vekst evne. Men det var jo fordi han klarte å være en politiker som skjønte det politiske, opptatt av å få med seg folk, ha den demokratiske legitimiteten, og jobbe godt sammen med sitt faglige embedsverk og sine eksperter.

Og når du får til det gode samarbeidet mellom politikk og fag, da kan du få til nesten hva som helst. Så det handler mye mer om personlighet og hvem du er, tror jeg, enn akkurat hvilke studiepoeng du har. Ja, men ikke studiepoeng, men altså jeg tror, jeg vil gjette meg frem til hvis man hadde sjekket dette her liksom ute i befolkningen, så ville det vært...

Ja, jeg synes en statsråd bør ha en viss faglig bakgrunn, og det trenger ikke være studiepoeng fra et universitet, men rett og slett noe å vise til innenfor den sektoren man tilhører, om det er noen som har vært på gulvet et sted, har du vært i arbeidslivet, har du vært ...

typen innenfor finansministerposten, har du noe som helst erfaring med økonomi, har du hatt interesse eller forståelse for det tidligere? Næringsaspekter er jo

for å forstå og kunne prate med næringslivet, så er det jo helt åpenbart en fordel å i hvert fall kunne vært igjennom og startet sin egen bedrift, eller vært i næringslivet i mange år. Det er veldig mange som skal si selvfølgeligheter og synergier, og en ikke minst troverdighetsaspekt, som

komme frem spesielt, og man kan si sånn, ja, man kan alltid drifte ting og alt mulig sånt, men det er jo gjerne i krisesituasjonene det blir satt på spissen når for eksempel Bent Høie er helseminister i en periode hvor det skal tas ekstremt kompliserte, vanskelige og lages politikk rundt helse, faglige vurderinger fra FOI som skal knase helsedirektøren og så videre og så videre. Det

Jeg tror det ligger en forventning der ute, at det er et visst faglig forståelseaspekt og en bakgrunn for den statsrådsposten man skal inn i. Jeg skjønner problemstillingen. Det lukter litt sånn den typiske lederen som kommer inn i en sektor eller en bedrift som de har null peiling på. Jeg skjønner problemstillingen, men ta Bent da, som var helseminister fra Høyre under pandemien. Jeg tror alle mener han gjorde en god jobb.

Han har jo ikke noe helsefaglig bakgrunn. Erna Solberg, tror jeg mange vil si, er en dyktig statsminister. Men så vidt jeg vet har Erna Solberg vært politiker hele livet. Jeg vet ikke hva hun har jobbet med noe annet enn politikk. Jeg tror hun ble innvalgt veldig ung på Stortinget og har vært i politikken i

Kjennes jo som 100 år, men det har vært det veldig lenge. Men jeg tror ikke folk betviler at hun kan lede. Så vi må ikke gjøre det sånn at det å jobbe i politikk ikke er arbeid, mens annen type arbeid er arbeid. For du lærer jo tross alt mye om det også. Å være finansminister for eksempel, har du sittet i finanskomiteen på Stortinget eller jobbet med å snekre sammen statsbudsjett og skjønner finansministeren

finanspolitikken, har vært innom pengepolitikken, vet hvordan inntektspolitiske samarbeider fungerer, forstår makroøkonomi, så kan du være en veldig god finansminister uten at du nødvendigvis har jobbet med det til det daglige. Så her er det jo viktig at man har en regjering samlet sett som folk kan kjenne seg litt igjen i, som kommer fra ulike samfunnslag og har gjort litt ulike ting.

og selvfølgelig at man er flink til å fortsette samarbeidet mellom politikk og fag. Det tror jeg er bra, men jeg skjønner hva du tenker. Det er jo jeg som har hørt det også, så det du sier er nok en del som tenker der ute. Ja, men det er jo så forskjellige typer stater. Å være kommunalminister, det skal jo ikke nødvendigvis ha en faglig eller erfaring fra kommunale sektorer tidligere jobber der, men det er en lang avsikt som for eksempel kulturpolitikk,

Er det ikke en fordel med noen som har en viss innsikt i kulturlivet fra før? Når det kommer til landbruk, er det noe med en innsikt innenfor landbruk eller erfaring, den type ting? Det tror jeg folk forventer litt av, så ikke det blir... For sånn det fremstår nå, i større og større grad, er at man slipper til...

enten politikere som har ansenhet og som det forventes å få en post som belønning for sin fartstid i partiet, og de lovende kreftene i samme parti at det blir en fordeling av statsholdposter mellom de som har kommet til regjering, og løfte fram de jeveste kandidatene til, så det blir en slags kabal der. Det mistenker jeg, som alltid, fra legemannsperspektiv, at folk

ikke helt når det er, ja, det har jeg sagt for mange ganger, men folk som ikke har en innsikt eller bakgrunn eller noe som helst som tilhører den posten da. Ja, nei, nei, jeg skjønner det, og så tror jeg det er igjenjansert da, for det at man har ulike

og det er jo summen av alt det man kan og tilegner seg som betyr noen ting. Og så må jo alltid en statsminister sette sammen en regjering som fungerer godt sammen også, og som samlet sett har god kompetanse og erfaring, og alltid denne balansegangen selvfølgelig mellom kontinuitet og det nye og sånt, så det er jo en kabal som skal gå opp. Men jeg tror ikke det er noen statsminister fra noen partier som på en måte

setter sammen et regjeringskollegium han eller hun ikke mener er det beste bare fordi man skylder en tjeneste eller fordi noen har et langt og to tjenester og sånt. Hvis du ikke setter sammen en regjering som fungerer godt med effektive, dyktige folk, så vil de jo også kunne falle gjennom ganske lett. Og det er jo ikke bra for regjeringen eller for statsministeren heller. Men jeg tror vi skal ta på alvor

Og det er derfor jeg lytter litt til det du sier, og ikke argumenterer sånn alt for mye mot det, fordi at en av de tingene som er veldig bra i Norge tross alt, er jo at det fortsatt er veldig høy tillit til demokratiet, og tillit til de folkevalgte, og tillit til at

folk går på jobb for fellesskap, ikke for seg selv. Har vi talt på det? Ja, det har vi talt på. Ja, sånne internasjonale samlinger, det er høyt tillit i Norge. Det har vi sett mange ganger også under pandemien, så folk stolte på myndighetene. Men vi ser jo også her at det er litt under press, og det utfordres litt. Og demokratiets legitimitet ligger jo i folket, og at folk stoler på politikerne, kan identifisere seg med dem, har tillit til dem.

Hvis den kvaliteten forringes eller blir dårligere, så er det jo et demokratisk problem, og derfor mener jeg alle sånne tilbakemeldinger som dette, alle signaler man fanger opp og bekymringer folk har, må vi ta på veldig stort alvor. For vi er på jobb kun for folk, aldri omvendt. Ja.

Det er det som er demokrati. Ja, det håper jeg flere statsråder også ser seg enige. Jeg lovte å komme tilbake til Arne Søberg, som ville oppdatt dette med arbeidende kapital. Kan vi ikke avslutte med det? Det tror jeg han og jeg er litt enige, skjønner du? Ja, det virker sånn, fordi han synes det var veldig morsom da du satte på plass Erna, som egentlig snakker om både kanskje noe som er

Kan man si det når du har hatt en statsminister som har sittet i veldig mange år at dette her er over hennes økonomiske kompetansnivå? Jeg vet ikke, fordi hun snakket om arbeidende kapital som Høyre vil fjerne formudskatten på, men hadde ikke noen gode svar eller forklaring på dette, som du tok litt på kornet. Du kan gjenfortelle litt. Jeg mener, første punkt er enn, alle kapitalarbeider

Jeg skal forklare hvorfor det gir ikke noen mening å si at noen kapital arbeider og annen kapital arbeider ikke. Så dette begrepet arbeidende kapital, det er jo et politisk konstruert begrep. Jeg tror ikke det er en fageøkonom i Norge som er enig i det begrepet. Det er bullshit? Ja, det er litt bullshit. Fordi det høyre legger i ordet arbeidende kapital er jo kapital som er plassert i aksjer, i driftsmidler, altså maskiner og utstyr, og næringseiendom.

Jeg tror mange er enige at aksjer og maskiner og fabrikker og næringseiendom, det arbeider jo i den forstanden at det skaper verdier og arbeidsplasser og lønnsom vekst. Ja, so far so good. Men problemet er jo da å definere hva er det som ikke er arbeidende kapital. La meg ta to andre kapitalobjekter. Det ene er bankinnskudd. Når småsparere i Norge setter av litt og plasserer det i banken sin, så står jo de pengene på konto, tenker mange.

Altså de arbeider ikke, de bare ligger på en konto. Ja, gjør de egentlig det? For hva med alle disse vekselskapene og grunderne som vi nå akkurat snakket om, når de må ha privatfinansiering og lånefinansiering for å kunne etablere seg, kjøpe utstyr, investere i teknologi, bygge en fabrikk, som jeg har vært med på å gjøre, og går til banken. Hvem sine penger er det da de låner? Jo, det er jo småsparerne sine penger. Altså, det som er bankinnskudd for deg, kan være kapital for meg til å kunne bygge en fabrikk.

Da blir det veldig rart å si at din kapital er ikke arbeidende når den er i bankens kudd, men når det bankens kudde gjøres om til et fabrikkbygg, da er den plutselig blitt arbeidende. Et annet eksempel er hus og bolig. Høyre sier at boliger som folk eier, de arbeider ikke sammen.

Også veldig rart, fordi punkt 1, når en bolig eller en leilighet, hus, hva som helst, gir tak over hodet til folk som går på jobb, altså er forutsetningen for at du og jeg kan gå på jobb og heve lønn, du skaper jo din egen lønn, da jeg hever jo lønn fra fellesskapet som jobber i det offentlige, så er jo den boligen verdiskapende. For hvis ikke du og jeg hadde tak over hodet, så kunne vi ikke gått på jobb, og da hadde vi ikke bidrag.

Videre med verdiskaping. Og plutselig at nordmenn er jo, holdt på å si til tider, verdensmestere, og pusser opp bad og kjøper nytt kjøkken og alt mulig annet. Og det betyr at boligene våre skaper jo verdier for byggenæringen, rørleggerne, elektrikerne, murerne, snekkerne, malerne, alle andre. Så poenget er igjen da, og jeg tror det er Aros Høyborg er enig i at

kapitalarbeider. Det å si at noen type kapital ikke arbeider, mens en annen type kapital arbeider, det er holdt på å si villedende markedsføring, og vi kan ikke basere politikk på det. Kanskje Høyre som bare ikke vil si at de vil fjerne formudskatten og da lage en slags hybrid soft løsning på å modifisere formudskatten? Det er helt feil, og så er det et tilleggspoeng av hvert gang, og det er jo det at hvis du gjør det da, som Høyre vil,

Det Høyre egentlig vil er at de vil ta ned formueskatten på aksjer og på næringshegndom og på driftsmidler, men Erna har jo sagt mange ganger at selskapsskatten skal settes opp i steden for. Så hun gir jo med en hånd, og så tar hun med den andre hånden. For det er klart at du gir litt formueskattekutt, men så øker du selskapsskatten, og det betyr at alle landets bedrifter, små, mellomstore og store, som er i overskuddsposisjon, da må betale mer selskapsskatt. Og vi har garantert fra Arbeiderpartiets side at selskapsskatten skal ikke opp, vi skal holde den på et lavt nivå på 22%.

Da vil jo Erna sende en skatteregning på flere hundre tusen potensielt norske bedrifter med det. Det er en dårlig deal. Men det å bare ta bort formueskatten på de formuesobjektene, for det første vil da gi 17-18 milliarder i formueskattekuttet den ene prosenten i Norge som har størst formue. Jeg mener det er galt, for det vil øke forskjellene.

Men for det andre så er det jo veldig urettferdig, fordi at hva da med pensjonistene og med de andre og folk med ganske alminnelige inntekter som kanskje betaler litt formueskatt for de sitter på en bolig eller noe annet. Hvorfor skal de betale formueskatt når de som har milliarder i aksjeformuer ikke skal gjøre det? Det henger liksom ikke på greip. Så hvis vi vil gjøre formueskatten mer rettferdig, la oss heller da se på om vi kan øke bundfradraget da litt ordentlig så det virkelig månner litt, da vil

Da vil mange færre betale formueskatt, men de som betaler formueskatten er de som har de største formuene, og det mener jeg er riktig at de også gjør. Så formueskatten blir når Arbeiderpartiet vinner valget etter høsten? Formueskatt har vi alltid hatt, og vi vil ikke avskaffe den. Men vi kan gjerne se på hvordan vi kan forbedre den, og som jeg sa nå, både kikke på bunnfradrag. Nå innfører vi en mulighet også at bedriftsseier som sliter med å betale den kan utsette det.

kanskje kan vi se på noen ordninger for gründere og oppstartselskaper også, vi må alltid være opptatt av å forny og forsterke og forbedre og endre ting, men det å ta den bort i sin helhet, og da spesielt når du skal øke selskapsskatten i stedet for, det mener vi er en dårlig idé, så den vil svekke verdiskapingen, svekke sysselsettingen, og det vil øke forskjellen i Norge, og det er ikke den medisin Norge trenger nå.

Der gikk det to timer gitt. Det gikk fort. Det er alltid veldig hyggelig å være her. Det er mange andre ting vi kunne prate om også. Ja, det kunne det. Vi har jo fortsatt ikke pratet noe om musikk.

Du nevnte Prodigy sist, og Daft Punk, og du kom inn her. Ja, og da tror jeg jeg lovet sist at hvis Daft Punk skulle bli reunitet og ha konsert igjen, så har jeg lovet min kjære Samboa Victoria at da skal vi på den konserten nesten gå gjennom ild og vann for å få det til. Men det har ikke blitt enda da. Det tror jeg er bedyrt, men da må vi trekke de kulturutrådene vi har, tror jeg. Nei, men du vet, det var jo i Paris nå, så var det jo

så var det jo en stor spenning knyttet til, men det er jo et fantastisk åpningsshow hvor de hadde om Daft Punk skulle vise seg, men de gjorde det ikke da. Så jeg tror det er mange fans av oss der ute som håper i det lengste på at vi vil se dem på nytt. Det er en lærdom å ta med seg etter episoden her, sammen med mye annet. Nå har vi snakket om hvem er Jan-Christian Vestre, men også husk da, folkens, husk å holde på mystikken. Sånn som Daft Punk, det er en grunn til at Daft Punk er så...

legender, sangen om sust og spennende fortsatt, de har holdt på mystikken. Og der er vi kanskje dårlig alle sammen, som bare eksponerer dritten ut av oss, og bare dukker opp overalt, og bare øser ut, bruker oss selv opp. Men kanskje vi får en mystisk... Nå har vi jo avmystifisert deg litt i den podden her, føler jeg, da.

Vi får se, men det har vært veldig, veldig gøy å være her og diskutere og snakke med deg også. Det er bra det er litt... Ja, det er mange viktige temaer, så det har vært skikkelig kult. Tusen takk for at jeg fikk komme. I like måte, og takk for praten også. Lykke til med valgåret 2025. Vi ses... Takk, det trengs. Vi ses fort igjen. Håper det. Takk, takk.

Tusen takk for at du har hørt på denne episoden av Wolfgang VN Køtt, som alltid er sponset av Comfy Balls verdens mest komfortable bokseshorts, og de holder jo til ute i min egen kommune her i Bærum kommune, synes jeg er veldig hyggelig, med sånn kortreist

samarbeid med vår egen bokserprodusent Comfy Balls, som da ikke springer ut av en idrettsetøver som skal gå sol og sånn forretningseventyr skal selge boksershorts. Dette her er et utgangspunkt til at vi ville lage en boksershorts som var helt unik og tok vare på ballene på en helt ny måte som de andre boksershortsene ikke gjorde. Så det er et bittelite norskt industrieventyr her med Comfy Balls.

Som jeg er veldig glad for at det sponser den podcasten her. Og du kan selvfølgelig gå inn på comfiballs.no og så skriver du Wolfgang15. Så får du da en hyggelig liten rabatt på boksershortset dine. Hvis du da går inn på comfiballs.no og skriver Wolfgang15.