Men endringer er jo, altså jeg har jo, altså det er jo ikke noe systematikk egentlig, når du ser hva jeg har drevet meg opp igjennom, og det er jo veien blir til mens jeg går. Jeg har jo ikke tenkt på endringer nesten som et fag eller noe sånt, men det er jo så mange tilfeldigheter. Ja.
Som har dukket opp i livet, ikke sant? Plutselig så en dag så kom Kjetil Hatlebrekke inn på kontoret, ikke sant? Rest in peace. Ja, ikke sant? Og plutselig tar livet en ny vending. Ikke sant? Og så får jeg denne henvendelsen om fritt Ukraina og reiser over dit og igjen tar livet en ny vending. Det er jo litt sånn min...
lærdom å være i offentlig sektor mange år, sitte i en trygg jobb og være lønnspåtaker, er at du eksponeres for veldig lite tilfeldigheter av nettopp folk som vandrer inn på kontoret ditt eller som tar en telefon og vil
selge deg noe, eller ta deg med på noe, eller jobbe med deg, fordi du er allerede satt og bokjemt og fornøyd i hermetegn med livet og tilværelsen. Det er det som er den store forskjellen av å være out there med alt oppover bakker og nedover bakker, og motstand og suksess, og at det skjer veldig mye forskjellig, at det dukker opp veldig mange nye muligheter og helt
reiser som du aldri kunne tenkt deg skulle komme til å skje, og det er den fordelen med at du ikke binder deg inn i et fast mønster, selv om det er veldig behagelig. Men det kan jo være som at du
bare prøver en ny sport, eller noe sånt, og så gjennom det så kommer du i kontakt med et helt annet miljø, og noen i det miljøet som fører deg til noe. Sporten er jo vesentlig i dette sammenhengen nødvendigvis, eller kan være, men det fører deg til et helt annet sted, ikke sant? Plutselig befinner du deg på et annet sted på kloden, ikke sant? Der
Det som blir vennepunkt for veldig mange, tror jeg, som er i en sånn satt-låst situasjon og bare lever, er jeg tror ofte helse er blitt vennepunktet, fordi det der er det eneste som det skjer et eller annet, ofte noe drastisk, enten mister jobben, kanskje noen samlevesgreier, eller helse. Så helse begynner å skrante, det skjer et eller annet med din egen eller andres helse, så blir det sånn, oi shit, jeg må gjøre noe. Da er det plutselig der, kommer det ofte et folk må ned der og skrape litt på bunnen, for at det faktisk skjer en endring da.
Ja, altså helse, det tenker jeg er noe av det mer...
mer skremmende der mister du jo gjerne all kontroll så det er nok helt opplagt Folk finner plutselig veien opp til fjelltopper og renner av kilo for de finner, de ser et lys med det blir jo nesten sånn helse oppsest også da det er jo noe motsatt i det aksene er som ikke er helt bra heller Jeg var over noen fjelltopper forleden på
8 timer og 33 minutter tok denne turen i toke. Det blåste 16 sekunder med å bli blåst av fjellet. Det piska så jævlig at jeg klarte ikke å... Jeg fikk vann både på innsiden og utsiden av brillene til slutt som jeg hadde tatt av de, fordi terrenget var for hårøt å ha dem på. Hvor var det? Det var i Norge. Og da...
da jeg tok av brillen så var det umulig å se altså det pisket så fælt at det var umulig å se og i tillegg var det bratt og var delvis inne i skydekket og så holdt jeg på å begå en navigeringsfeil også som ville sendt oss ut i fritt valg og det var ikke planen men oppdaget at dette her så jo veldig, veldig bratt ut
Nei, det var 8 timer og 33 minutter etterpå. Da hadde jeg godt vondt i kroppen. Da var det bare å få i seg to voltaren og en parasett og gå i fosterstilling en liten stund. Da var det vondt. Du holder jo kroppen i gang da. Det er jo veldig aktivt fortsatt. Ja, og jeg tenker at man er jo heldig som kan det da.
Jeg klarte jo å vri foten på den der også. Smerten var helt enorm, og det var på vei nedover, og det var bratt, så det holdt. Altså ikke klatrebratt, men hvis du falt, så slo du deg gjerd, for å si det på den måten. Det ville du gjort. I hvert fall i enkelte steder her, så det var ordentlig ubehagelig. Men, og da tenkte jeg, åh Gud, nå måtte jeg gå med foten i sånn der, jeg har en sånn greie som du tar på foten, og jeg husker ikke hva det heter, som du...
Som holder ankelen og foten på plass, som du kan ha oppe i joggesko, som for øvrig blir ødelagt av hadet hvis du går med noe særlig. Men det gikk bedre enn forventet. Men man er jo kjempeheldig som kan gjøre ting, hvor ikke sånn setter begrensninger.
Men man merker jo at for eksempel knærne støtdempingsevne og sånt etter hvert så begynner det å bli ganske slitt, tror jeg. Det er noe artrose på gang i begge knærne. Ja, så liksom, ja. Podcasten din ruller og går. Du er aktiv i finansmarkedet, virker som investor, du er fritt Ukraina, altså...
Og samtidig så er du jo fortsatt veldig opptatt av hvordan ting foregår her i Norge. Stadigvæk, du skriver ting, du er på Twitter, podcasten. Norsk økonomi, norsk politikk. Hvor begeistret, hvor oppgitt er Peter Warren for den norske økonomien og politikken nå i 2024? Jeg tror...
Så feilen og det som ble den virkelige utfordringen for den sittende regjeringen var på en måte at de kom inn i en veldig god periode og så dimensionerte man eller valgte man en regjering, altså medlemmer ut ifra god vær, og så fikk de ruske vær. Og
Og det tror jeg gjorde at man gikk i en hel hev av feil. Du snakker om født sånn eller blitt sånn, her er det jo litt av begge deler, ikke sant? Dessverre. Så det ble en krevende periode, og hvis du da ikke har et mannskap på dekk som kanskje har
for eksempel inngående kunnskap i krevende perioder eller fagkunnskap på forhånd, så blir det veldig krevende. Og da endrer det opp med en ledelsesjobb. Og jeg har jo sagt mange ganger om meg selv at jeg oppfatter meg selv som en dårlig leder i fred, altså i fred i anførselsstein. Men jeg fungerer bra i ...
i anførselstegn igjen i krig når det brenner på dass så fungerer jeg bra jeg vet ikke om jeg har nevnt det her men jeg ble satt i barnehavet som liten norsk barnehavet som liten, tror den heter Fageborg barnehavet
og da var en av de første tilbakemeldingene mine foreldre fikk det var at sønnen hadde absolutt lederegenskaper men de var litt usikre på hvilken retning de ville ta
Og det vil jeg høre mange ganger. I dag har du sikkert fått en eller annen diagnos. Ja, akkurat. Det er jo det som er merkelappen alle unge får nå, hvis det er litt utenfor boksen på energinivå. Ja, nettopp. Men jeg har jo på en måte...
innsett mine begrensninger jeg har ikke vært opptatt av egentlig å være leder jeg har mer måtte ta lederroller fordi ved etterfelle så var det Finansstilsynet som forlangte at jeg skulle gjøre det men
Hva var det for noe? Det var rett og slett finans. Vi hadde en kvinne som hadde betydelig erfaring fra finansmarkedene. Hun hadde vært i et finansforetak, hun hadde jobbet i bank, og kunne alt som var oppgjør og sånne ting. Hun var...
Hun var da administrerende direktør i selskapet, og så på et sånn stedlig ettersyn. Det er ikke sånn at hun blir kritisert for noe som helst, men da mente finansutstyrsynet at hun var
for lett til å være leder av et finansforetak. Og at jeg ble da tvunget til å ta den rollen, for ellers ville vi få kritikk for det. I dag så tror jeg det der hadde gått under diskriminering tvert, altså sånn kjønnsdiskriminerende sagt tvert. Jeg tror aldri de ville forsøkt med det samme.
Da måtte jeg gjøre det i en periode, og så var det en annen kollega av meg som overtok, og han hadde ikke noe mer erfaring enn det hun hadde i det hele tatt. Han hadde vel kortere erfaring, men det var helt greit for Finansstilsynet. Men jeg har jo vært en person som har vært veldig faglig opptatt av ting, og egentlig ville holde på med det. Men jeg har også funnet ut det der at
Akkurat det der med leder i krig, det er jo aldri vanskelig, hvis det er nødvendig å ta lederskap, når ting er vanskelig, eller som vi
men ikke nødvendigvis begrenstet i det militære, når det brenner på dass. Fordi da søker man på en måte noen som er sterke og klare, og det er mange som ikke vil ha den responsability, hva heter det for noe? Ansvars. Hva sier du? Ansvars. Ja, som ikke vil ha, rett og slett ikke vil ta ansvar for avgjørelser som måtte tas da.
Så du kan si at du trenger ikke å konkurrere deg til situasjoner, eller diskutere deg veldig til situasjoner når situasjonen trenger det, når det er noe som skjer.
Men i det daglige, så er det viktig å gjennomføre lange medarbeidersamtaler og huske bursdager og bryllupsdager til alle ansatte og hele den der greia der. Og hodet mitt er å
er på en måte mer på det faglige. Så jeg er mye mer opptatt av fag. Neidet er sikkert opptatt av det, og det er på en måte meg. Så det er derfor jeg ikke har hatt lyst til å ha de andre rollene. De andre rollene? Ja, så andre rollene. Sånn ja. Den lederrollen. Men jeg sitter jo tross alt i en god del styrer.
Det er greit, men som jeg alltid sier når det gjelder styreoppdrag, det ene er at bedrifter går gjennom faser, og det kan være riktig at jeg sitter i styret hvis de mener at jeg har den kompetansen nå, men det kan godt hende fremover at bedriften skifter gear, skifter fokus, gjør hva som helst, hvor de bør ha inn
andre folk med annen kompetanse. Men jeg synes det er givende å sitte i styrer. Det synes jeg så lenge dette er et fagfelt som jeg føler at selv at jeg kan bidra til. Men er det det er jo ofte
Jeg nevnte jo han André Mundahl som har skrevet denne boka, De flinke slutter. Vi snakker masse om offentlig sektor og politikk. Han har et godt poeng at vi er veldig statsrådsfokuserte i alt fra medieoppslag til merkelappe til beskyldning. Vi legger veldig fort ansvar på statsråder som kanskje gjerne har vært i setet i fire måneder til tolv. Det er en veldig
skal vi si behagelig, rasjonell, enkel måte å adressere et problem. Om du er småbarnsmor, så skyller du på barne- og familieministeren, eller hvis du er advokat, skyller du på justisministeren. Det er en veldig adressering av et stort nasjonalt problem som bare havner i fanget på statsråden. Mange statsråder, kanskje de spesielt de tre mest, som vi snakker om, kanskje har utvist svagt lederskap, som faktisk har en
en reelt stor andel makt i regjeringen er jo statsministeren, finansministeren, utenriksministeren. Som man kan si, selvfølgelig har...
Man kan diskutere hva slags innsats og hva slags beslutninger og valgere de har gjort, og hvor gode de er, men det er jo et stort offentlig system med norske politikere, statsråder, departementer, og det store spørsmålet er jo, som det kanskje koker litt ned til, hvor høy er kvaliteten, og hvor gode er politikerne våre og byråkratene våre
Helt fra bunn til topp, for vi ser jo, og det er jo kanskje det som er et symptom på at når vi ikke da, mange av oss da, meg inkludert, og det er jo også tror jeg som ser på at statsrådene våre ikke er gode nok nå, som det er litt krigstid, og at de evner ikke håndterer de krisene som oppstår, så er det som dette er bare toppen av isfjellet, at hvis dette er de beste lederne vi har,
gitt den tiden vi er i, hvordan faen står det til nede vår da med disse menneskene, byråkratene som skal behandle dette på Stortinget og i departementene da? Så er vi... Står det dårlig til med norske myndigheter og de som skal drifte staten og landet vårt? Og da snakker du om byråkratene? Ja, altså helt fra topp til bunn egentlig. Jeg vil jo... Jeg tror det varierer fra departement til departement.
Jeg tror at eksempelvis at i UD så er listen lagt høy for de som jobber der. Så jeg tror at der finnes det veldig mye fagkompetanse og UD
har jo da eksterne ressurser, for eksempel e-tjenester, e-tjenesten, og benytter seg av å få deres vurderinger. Så jeg tror at der finnes det et, der føler jeg meg ganske trygg på at det finnes et solidt håndverk som utføres på byråkratnivå.
Så har du jo det politiske på toppen, og det politiske kan jo gjøre at for eksempel at rådene til
rådene som byråkratiet har, eller analysene eller produktene de leverer, blir enten modifisert eller i verste grad sett bort ifra. Og da tror jeg at fordi man har politiske interesser og et politisk ståsted og en politisk motiv med det man
man ønsker å få frem. Og det tror jeg til tider kan være farlig. Fra mitt stål, siden vi er inne på akkurat UD, så synes jeg Barteide er sterk og klar. Så dette er ikke noe
Dette er ikke ment negativt mot han i det hele tatt. Han er også svært erfaren. Men som sagt, jeg tror, som jeg nevnte, jeg tror terskelen er akkurat de UD og de UD-folkene som jeg har møtt,
har hatt veldig mye kunnskap. Og det samme må jeg jo si i forsvarsdepartementet, selv om jeg har ikke møtt folk på veldig bred basis der, men jeg har i hvert fall møtt en del mennesker der, og det samme gjelder dem. Jeg har jo hatt glede av å
å gå på forsvarshøyskole med folk fra forsvarsdepartementet såvel som fra UD og jeg oppfattet de som
flinke folk, og noen av de som svært flinke og utrolig kjapp i hodet. Min erfaring med for eksempel finansdepartementet, den går fra langt tilbake, hvor jeg ønsket å starte blant annet adoptionsmarkedet i Norge, hvor du får møte med dem, du legger frem det du skal gjøre, og du får på en måte ikke, den gang fikk jeg ikke et eneste spørsmål, så det ble nesten en
en lang monolog fra min side og hvor til slutt må jeg si ja da har jeg vel sagt det jeg hadde tenkt å si, men det får ikke noen spørsmål og sånn var det på det tidspunktet med kredittilsyn også, de lyttet og så var det ingen som sa noe som helst
Og så starter du opp, og så holder du på et halvt års tid, og så plutselig finner du ut at de skal prøve å stoppe deg. Og da kommer de først med noen krav, og så møter man de kravene, og så på grunn av andre ting forsøker de å stoppe deg, men så ender det med at de ikke får til det. Men der synes jeg det var veldig merkelig. Og jeg var jo da i møter i Finansdepartementet ved flere anledninger,
flere anledninger senere, og der gikk ting veldig... Der gikk det prestisje i ting, og det var mye rart akkurat at
akkurat den tiden, men det er mange år siden nå, så det kan godt hende at det er helt endret fra mitt stålsted, men jeg vil jo, altså konklusjonen min, hvis jeg skulle tatt en forsøk til å ta en konklusjon utifra det du sier, det er at
Jeg oppfatter ikke politikken, eller den regjeringen som er nå, for den er nå, så det er jo på en måte den vi snakker om. Jeg har ikke oppfattet den som spesielt tilpassningsdyktig. Det må jeg jo si, selv om det kommer noen spedige forsøk, og spesielt når det begynner å nømme seg et valg, da kommer det forbausende mange forsøk. Men ellers sånn konsekvenstenkning og
virker på en vei som det har gått mer på at det tror vi ikke vil skje og så skjer det likevel ok det slutter sikkert her og så fortsetter det å skje for eksempel nordmenn som flytter fra landet og så slutter de plutselig å snakke om det ja
Da er ikke det temaet å snakke om lenger, for da klarer man ikke å forsvare det, så man vil bare rett og slett unngå temaet. Er det en av de største tablene til regjering, synes du, det at så mange flytter i protest av skattetrykket? Ja, altså du kan...
Ja, men ikke bare for norske skatteinntekter i utgangspunktet og innovasjon, men på måten Norge blir sett på fra utlandet, så mener jeg det var en stor feil. Jeg har ikke noe problem med å se og er enig i at velstandskap i Norge er for stort. Det er opplagt.
Så kan jo denne regjeringen hevde at de har fått redusert velstandskapet, men det er jo bare fordi alle rikeste har flyttet ut. Det har jo ikke skjedd noe med de som har minst. Det er liksom det som er utfordringen der. Jeg tror jo at hadde man gått frem på en annen måte i stedet for å stigmatisere disse menneskene, hadde man gått frem på en annen måte og jobbet sammen med dem
med den der tanken at velstandskapet er for stort, vi trenger å gjøre noe, så kunne man ha jobbet mer sammen med dem om en løsning og fått til en bedre modell enn det som har blitt resultatet. La oss få ta det helt fra scratch, da. Hva er
Den store kongstanken her er hvordan vi skal kunne utjevne bedre ved å ta de absolutt rikeste, som da ikke vi kan beskatte med annet enn arveavgift eller formueskatt. Det er det eneste på en måte, og det var et hellig mål. Vi må kunne belaste de aller, aller rikeste mer, og så ender man opp med en løsning som man
kanskje ikke evnet å se der og da berørte en haug med entreprenører, bedriftseiere under som er i det mellomskiktet.
Ja, jeg tror det var det. Og en annen ting er at formudskatten slår inn på et såpass lavt nivå også. Jeg tror det kunne ha hevet eventuelt formudskatten, men gjort den på...
Etter enda det, så har jeg inntrykk at dette her rammer middelklassen mer enn noe annet. Og det tror jeg ikke var... Altså, jeg kan ikke tenke meg at det var intensjonen. For det er svært mange som oppfatter at jeg har blitt veldig mye fattigere under denne regjeringen, samtidig som man ser på sløsingen, altså det offentlige forbruket. Og da blir du matt, rett og slett, og...
Og jeg hører jo om eiere av håndverksbedrifter som flytter ut, altså som blant annet flytter til Sverige, flytter virksomheten sin, det blir for mye. Og jeg har venner som har flyttet, og som på en måte er folk som er veldig glad i landet. Altså er glad i Norge, synes Norge er fantastisk. De synes det er et fantastisk land å bo i, fordi...
fjord og fjell og den type ting er patriotiske i utgangspunktet, og så bare føler jeg at nå er det ikke velkomne lenger. Greit, nå er det nok. Da reiser jeg. Så jeg tror jo at den biten der har slått feil, men som jeg sier er at
var og etter min oppfatning fortsatt er for stort i Norge, så tiltak trengs å gjøres for det. Det er ikke rimelig at vi har folk som er under fattigdomsgrensen i Norge. I et rikt land som Norge
Bloomberg News så jo på dette her med den forleden, med den fallende kronen, og i forhold til et land som har en så solid økonomi som Norge, og begynte da å kikke inn i dette,
De konkluderte med at det var tre årsaker til det. Det ene var oljeprisen, som jeg delvis er uenig med i, fordi det er ikke en så høy korrelasjon mellom kronen og oljeprisen lenger som det en gang var. Det andre var lav produktivitetsvekst, og det bør vi definitivt åpne øynene for.
Og det tredje var kapitalflukter rett og slett, som gjorde at kronen var svak. Og det at kronen er så svak er jo nettopp det som gjør at Norges Bank må holde igjen på det å senke renten. Og det hjelper jo ikke. Det hjelper virkelig ikke når avisene nesten ukendelig driver og snakker om hvor mye boligmarkedet skal stige. Og det finnes penger til det. Ikke sant? Da
Det er ikke noe som hjelper på Norges Bank syn på hvor den renten skal, tenker jeg. Du har jo skrevet på X, og dette er jo sånn der, man kan jo bare gå inn på NRK og VG, søke på Google og finne hundretals av eksperter som kan forklare i hjermetegn hvorfor krona er så svak. Det virker som
Det er ingen som helt vet, men jeg synes du var inne på noe veldig vesentlig når du skrev på X for en stund tilbake, så skrev du Nordmenns kjøpekraft internasjonalt har falt som en sten. Årsaken er enkel. Markedet vil ikke ha norske kroner. Hvorfor media spør akademikere og økonomer som ikke handler i valutamarkedet om hvorfor er meg en gåte? Bankene vet hvem som selger. Spør de som selger om hvorfor. Nødt til å...
Og så enkelt er det. Det virker på meg som halvparten er i anførselstegn igjen betalt for å komme opp med en annen unnskyldning på hvorfor kronen er svak. Og den andre halvparten, den har ikke peiling, men føler at de bør si noe.
Mens utlendingene er ganske klare på det. Det er mindre forutsigbart. Norge har blitt vesentlig mindre politisk, og dermed også skattemessig og avgiftsmessig forutsigbart. Du kan argumentere blå i ansiktet om dette her, men det er den oppfatningen som er der ute. Når jeg er på et par tre...
internasjonale kongresser i året. Og med en gang, mange spør hvor du er fra, du sier Norge, så er det nettopp det der. Hvor smart var det å jage kapitalen ut av landet? Hvor smart er det å
at innovatører søker bort fra Norge, og hvor de sier at vi har trukket pengene våre ut av Norge. Det er et lite land. Vi ser alltid etter gode muligheter, men dette er ikke verdt det. 48,5 prosent av kapitalen til Norges 400 rikeste er nå flyttet ut av landet. Det var det en statistikk på nå. Og så halvparten av
Og da er det jo sånn mange som sier at nei, men de bor jo fortsatt i Norge, men det er jo denne her sende barna til Schweiz med pengene, og så sitter de og styrer selskapet fra Norge. Kapitalen blir jo da investert i Schweiz utlandet. Hvilke konsekvenser har det fått og vil det få for Norge da? En av konsekvensene, og dette hører du spesielt i innovasjonsmiljøene, det er at...
Når de skal flytte, altså det er ikke sånn der skal vi flytte, men det er hvor lenge man skal tørre å drive virksomheten i Norge før man flytter. Så det er på en måte bedriftens...
De kan være her en periode for å se om dette her ser ut til å få mileage, altså at de lykkes, men i det øyeblikket de skjønner at de lykkes, så gjelder det å komme seg ut før man for eksempel får en fundingrunde, som da, altså, hva heter det for noe, før du ønsker å få inn kapital, og plutselig priser dette selskapet høyere, som vil automatisk begynne å utløse skatt, selv om du ikke har tatt ut et øre. Ja.
Og da er resultatet at du må drive og selge virksomheten. Men det var vel Kaski som sa at det er vel ikke en menneskerettighet å eie sin egen bedrift. Nei, men når du skaper den så er det vel kanskje en viss incitament når du skaper den bedriften at du ønsker å eie noe av den. For det er motargumentet som dukker opp med en gang vi snakker formelskatten her at norske bedrifter må regne med å vanne ut eierskap i bedriften sin som er en sånn merkelig
For alle som har startet en bedrift, og da ser man, altså jeg tror kanskje mange politikere ser for seg sånne store, enorme, internasjonale, potensielle selskaper da, med enorme strukturer, men husk at sånn, fleste selskaper er jo ganske små, og at det er kanskje et livsverke til en eller to personer, som man da skal plutselig vann ut, og potensielt også miste eierskapet, altså
Og skal ha masse innblanding fra aksjonærer og andre eierinvestorer som forandrer kurset. Det er jo veldig lite ønskelig for de aller fleste å vande ut eierskap, og det er jo på en måte ditt. Ditt prosjekt. Jeg er helt enig. Jeg forstår heller ikke det, men jeg tror at dette her handler mye mer om å få politiske vinst enn realiteten dessverre. Enten så har man ikke vært
Enten så har man blitt totalt desinformert,
om konsekvensene eller så har man egentlig ikke brydd seg om konsekvensene man har hatt en egen oppfatning om at dette her går helt greit det er ingen som bryr seg og alt mulig sånn og samtidig så har man sånne ting hvor man går og dette her betaler to milliarder kroner for mye for mer å ikke bruke det vil jo ingen enda ta orker du eller liksom sånn der hvordan er det mulig skattebetalernes midler du er så lemfeldig med dem
Det kan du gjøre, men du skal ramme middelklassen om du vil. Det er offentlig løsning, det er ikke noe her og noe der, men jeg kan ikke skjønne at vi har begynt å få en sviktende moral til å bruke av felleskassa til hva en midler det er, til å dele ut penger, til å gå over budsjetter. Det er ingen stolthet, ære og hellighet rundt det der med...
med skattebetalernes penger. Og det er bare sånn historier jeg fikk i går rundt denne flyttingen av de vikingskipene. Jeg har bare hørt noen helt avsindige historier der, hvor man skal bygge T-bane for å flytte noe 50 meter, og at det er installert lydisolerende paneler som man kan diskutere med innestemme. Det er helt noen avsindige historier som bare...
igjen og igjen og igjen, og bare tenk Are Søberg kunne ansatt sikkert ti mennesker til å bare gå gjennom alt det han får inn av tips. Regjeringskvartalet, Stortingsgarasjen, du har alle disse jernbane samferdsprosjekter, det bare kommer og kommer og kommer.
Det skal ingen enda ta, og da må man bare si, er vi dårlige til å planlegge, har vi ikke de beste til å drive prosjektene, eller er det bare en generell folkemoral nå innenfor offentlig sektor at det er jo nok penger der, vi vet at det er nok penger der med olje vår, så om vi går litt over og bruker litt her og der, det spiller i stort sett ingen rolle.
Jeg tror at det har blitt sånn. I nærheten av der jeg bor er det en veistom som går til kirken, og den har ikke fortev. Det er ganske smalt der. Jeg forstår at det finnes en gangsti som man kan gå, men den blir ikke brøtet på stedet.
På vinteren er den vanskelig, og noe av veien må du uansett gå utenfor. Det er trangt der. Nå ønsker man fortau. Det er greit nok. Jeg ser det behovet. Det er snakk om i underkant av 350 meter. Prosjekteringskostnaden, at en eller annen skal tegne dette, har ifølge myndighetene 5 millioner kroner.
For å tegne den, hvordan er det mulig? Hvordan er det mulig at en 350 meters veistump, altså hele fortauet ferdig, alt i året, den skulle jo ikke kostet det engang. Jeg tør ikke å tenke på, jeg har ikke tur til å se på det tallet de skal ha for å lage et 350 meter fortau. Og her er det, og i nærheten så hadde de da laget et nytt fortau,
med busslommet som det var. Har de ikke før laget dette nye fortauet med busslommet og hanter, så bryter de dette opp igjen, fordi det skal ikke være busslommet. For bussen skal ikke kjøre inn til siden, for den skal jo sperre trafikken, ikke sant? Så nå sperres trafikken i begge retninger i stedet. Det er litt som på toppen av Bygd og Allé, ikke sant? Det er...
Og det går jo tilbake til, nå sitter hverken du eller jeg heldigvis i lange køer inn fra Asker eller et eller annet sånt, eller Drammen for den slags skyld, men hvor elbilene ikke skulle få lov å bruke kollektivfeltet. Det er jo ikke inn til byen hvor bussene, altså at bilene ligger i elbilfeltet, altså elbilene ligger i elbilfeltet som...
eller utsett i kollektivfeltet, som gjør at bussene blir forsinket, det er 16-åringen på Voig som kjører midt i gata foran i bygater, som gjør at dette her står stille. Ikke sant? Det er jo det som gjør at dette her... Så man dytter da den trafikken inn i den andre trafikken og tenker, dette går jo bra. Og så plutselig får folk dobbelt så lang reisetid som de har fått tidlig. Køene står til drammen. Ja.
Og så finner man, oi, hva ble det konsekvensen? Tenkte jeg det, at gjennomsnittshastigheten gikk ned fra 70 til 25 kilometer i time? Nei, det kunne jeg ikke ha tenkt meg. Altså, finnes det ikke en modell for sånt? Virkelig? Altså, uten at man må kaste 5 millioner for en modell? Det er jo det når jeg hører om andre lands samferdselseffektivitet, at igjen, da er det ikke noe ære og stolte til at, ok, hvordan skal vi
sørge for, ikke nødvendigvis på bilisten, men at folk som er i arbeid, at vi belemmer dem med så lite stress og problemer. De skal knapt merke den endringen her. Om vi stenger den tunnelen i sentrum, greit. Da har vi planen klar, da gjør vi dette. Folk skal ikke kunne merke dette her. Det er mer den motsatte. Nå må du bare regne med at det er kø frem til 2028. Nå blir det litt sånn, ikke kjør bil, ta koll. Sånn er det bare
fra statlig hold at hvem er det som jobber for hvem her? Altså det er et eller annet som skurrer her. Ja, og i tillegg da, jeg kjenner folk som pendler fra Drammen til Oslo, og de sier at de står som sill i tønnene. Altså,
Du vil at folk ikke skal kjøre bil? Greit, da tar vi det kollektivtilbudet. Der kommer det forsinka for det første, og det andre er at du står som sill i tønne fra Drammen til Oslo. Det er et paradoks, og ganske morsomt, at togene i Ukraina, siden vi var inne på det i sted, har høyere grad av punktlighet enn de har i Norge. Go figure that one. I Finland har de et...
en etat hvor alt av samferdsel er samlet under 400 ansatte, tror jeg jeg leste et eller annet sted. Og i Norge så har du da en skog av oppdelte samferdselsselskaper, statlige selskaper, og du har veivesene, og du har kystverk, og det er sånn... Og på toppen av det hele nå så er det sånn
igjen da, som skal bli det er sånn om det finnes noe som fungerer som koster litt for mye i forhold til en eller annen politikers mening, som er da flytoget så er det mest punktlig jeg kan ikke se for meg at det finnes et togtilbud her til lands hvor folk er mer fornøyd med, ja det koster litt men det er fy faen så behagelig der punktlig der, du kan stole på det og kan du faen ikke banne på da skal det her under vi
Fordi jeg er så flink. Jeg har så god track record. La oss legge den inn under der, for dette her må vi få justert. Så i stedet for å forbedre alt det andre til å bli like bra som flytoget, sitt punktlighet og konsept, så skal man heller da utnytte, så går man under effektivitetsregler
Så har det ingen konsekvenser, vet du. Det har ingen konsekvenser. Det er ikke som om noen blir til til vekt. Hva er det du holder på med her? Altså, se å få dette her i øyden. Mm.
Nå har man ikke åpnet opp for å bruke kollektivfeltet for elbiler i helgen. La oss se om det løser problemet når folk skal på jobb. Det diskuterte jeg med en i helgen, og det er veldig lite problematisert, fordi det er så mye av denne
Det grønne skiftet om miljøpraten, at bilisten tenker over det. Det er ingen som har beskyttet bilisten i forhold til næringslivet, politikere, byråkrater, systemet,
parkering. Ingen beskytter bilisten på noe som helst måte. Driv stoff! Det er ingen måte på hvor mye du kan melke fornedre bilisten som er vanlig Ola Kari Norman som skal til jobb, som skal...
som ikke bor i Oslo, som må ordne ting med bil, og det er ikke så mye måte på hvor mye vi skal belemre bilisten med i Norge av avgifter på bensin, på parkering, bompenger. Kjører du 70-60, så har du faen meg 10 000 kroner i bot. Det er ingen beskyttelse av bilisten whatsoever i Norge, og ingen som tar ord for, nå er det nok, nå skal vi ikke ha disse bøtene, du skal ikke kunne ha 600 kroner i parkeringsbot fordi at du ikke
så det, altså det er null klageinstans på parkeringen, og det er bare frittvilt å bare melke den norske bilisten for det det har vært. Ja, jeg så på, jeg hadde jo kjørt elbil til fjell i forbindelse med det vi snakket om i sted, og da var regningen på 832 kroner og 50 øre i bomavgifter. Hahaha.
Hva skal man gjøre med det? Hvor faen begynner man? Hvem skal ta ordet? Tenk å ha kjørt en fossilbil. Da hadde jo Kjemneren vært der. Hvis han hadde...
Nå er det jo sterke ord, men hadde demokratiet funket med dette bompengepartiet, så hadde man jo i bunn og grunn egentlig vært kvitt bompenger nå. Da hadde man brukt et valg på å bli kvitt bompenger med bompengepartiet, så forsvinner det partiet, for man har kvitt bompengene. Så synes vi det blir noen reduksjoner, noen hestehandel, og så er det på og igjen.
Da var det jo så viktig å få hevet det, og sørge for at det var avgifter på å kjøpe elbiler også. Det var jo også kjempeviktig å se å få inn. Og så drar du til Sverige, så kjører du i Sverige, og så ser du at drivstoff er billigere, biler er billigere, veiene er fantastiske, maten er billigere.
Hva skal man gjøre? Jeg brukte eksempel til han André Mundahl, han hadde veldig langt praten etter med offentlig sektor og ineffektivitet og sløsing. Han bruker jo det der, for jeg synes det er interessant når man har en sånn enorm, hva skal man kalle det, bedrift, organisasjon, institusjon som heter Twitter, hvor det går inn en milliardær, kjøper det her opp i mer eller mindre nesten sånn, ikke med affekt, men protest på at nå må vi få
for å ordne opp ytringsfriheten og den sausen av Twitter som var helt ut å kjøre. Og så sparker han, eller sier opp, effektiviserer en sjappa med, altså kaster du 70, hva er jeg for noe helt avsinnig av, 78% av hele en sjappa der. Dette er ikke en statlig bedrift engang. Og den X som heter nå, går så det suser.
Og da tenker jeg bare sånn, og det er jo en meme, det her bare sånn, når offentlige ansatte ser hva Musk gjorde med Twitter, og så kikker de seg litt sånn nervøst over skulderen. Tenk hva man kunne gjort med det offentlige. Og da tenker jeg sånn, og det spurte jeg bare han om, og det kommer sikkert spørre andre politikere om, er det ikke mulig hvis du kommer, hvis du og jeg hadde kommet inn som statsråd, så sier vi, dette skal vi effektivisere, det skal bli gjort inn tre måneder, og det skal ikke koste mer enn dette, og jeg skal ha det ferdig, det skal fungere sånn her innen ekstid.
Ferdig med det. Bare ordne det. Det er tydeligvis ikke sånn norsk politikk eller byråkrati er bygget opp helt. Nei, altså, du har jo dette hellige med sykelønnsordninger og alt mulig sånn. Det er jo rart at vi er en av de... Vi spiser sunn mat, og det er liksom ikke måte på. Vi har ren luft. Og det er ganske greit med andelen av befolkningen som...
Som passer på å få emosjon, men likevel er vi sykere enn noe annet land. Det er et land hvor folk er mest borte fra jobb.
Men da skal man ikke gjøre det er åpenbart at det er noe galt her det er ikke bare å få ordnet opp i det, ikke sant? Jeg er i lang tid sykemeldende og all respekt for det men det der med rensdager eller noe sånt, du må jo gå an å gjøre noe som ikke gjør det så tydeligvis attraktivt å melde seg syk. Jeg har aldri vært syk en dag i mitt liv men det betyr ikke at jeg har hatt vondt og andre ting jeg har bare gått på jobb i stedet
Nå spør alle som har startet opp sin egen bedrift, hvor syk har du råd til å være? Hvor vondt i halsen har du egentlig? Ikke mye. Du går uansett, du skjønner at du har en jobb som må gjøres, men det bare er jo et eksempel på noe som er rivruskende gærent, og så skal vi bruke enormt lang tid på utredet og tenke, herregud, det er noe galt, rydde opp.
Hva i alle dager skal man gjøre? Vi har en borgerlig regjering, vi har en større regjering, Erna-regjering, som kjører samme kappløp, øker budsjettet massivt hvert eneste år. Og så har vi den der selvforsterkende effekten at to og tre kroner finansieres gjennom staten. 34 prosent av ansatte jobber i offentlig sektor, som
som er nærliggende å tro at de stemmer da på partier som også vil ha en stor offentlig sektor. Hvordan skal... Jeg kan ikke skjønne noe annet enn at ting i hermetegn må gå til helvete på en eller annen måte. Økonomikollaps, pandemi eller krig for at... Eller at... At vi slutter å pumpe på... Hva skal til egentlig for at
ting blir bedre, fordi vi har olje, og vi har trippelt statsbudsjettet av Finland, og likevel så får vi ikke til offentlige tjenester. Oljen vil sannsynligvis vare lengre enn vi, i hvert fall vi fryktet. Men, det vil jo helt opplagt over tid forsvinne. Og da sitter vi da igjen med en svær offentlig sektor, og
mindre og lite innovasjon, for mye av innovasjonen har flyttet ut og begynts i andre områder eller andre land enn Norge. Det er ikke en veldig bra situasjon å være i. Nå skal det sies at Norge har gjort veldig mye på fiskeri, og det er andre næringer her som absolutt bidrar og bidrar sterkt, men vi trenger mer. Jeg tror ikke at det er noe
udelt syn om at innovasjon er veldig viktig for landet. Innovasjon er viktig både for å tiltrekke seg mennesker, det er viktig for norsk økonomi, og det er definitivt viktig for selvfølelsen til nordmenn også. Og så gjør vi ting som
som gjør at mange av disse flytter ut. Og at suksessbedrifter finner ut at «Dette går jo ikke. Dette her, jeg har skapt noe, men...»
Dette er for voldsomt, takk for meg. Jeg drar. Det er ikke lurt. Det er muligens at det er politisk gevinst å hente på dette på ultrakortsikt, men på lang sikt. Politikere tar jo aldri... Det er jo sånn det er. Det er en fireårsperiode, og man tenker sannsynligvis i den syklen. Men mest av alt tenker jeg det der hvor...
Når det bare stiller når man innser at man har tatt feil, antagelig er det selvmord å si at der tok jeg feil. Det sier så innrømmet jo finansminister Vedum med prissmittet og kraftmarkedet. Det innrømmet han. Jeg synes jo på en måte det var fint at han gjorde, for da hadde man i all tid sagt at det ikke finnes noe prissmittet. Men han kom med det. Men jeg tror jo generelt så virker det som om
Oppfatningen er at det er rent selvmord å innrømme at «her har jeg kjørt feil».
Og jeg tenker i alle andre virksomheter, private næringslivet, når det går feil, hvis du har gjort noe feil, investert feil, eller satt opp en feil produksjonslinje, eller levert for dårlig vare, eller hva som helst, så kan du ikke bare fortsette å levere dårlig vare, og du kan ikke fortsette å tape penger, du må ta grep, ellers blir det tatt grep for deg om andre år du er ute. Og det tvinges du i det private næringslivet, og jeg synes det er en ærlig sak å
Jeg må innrømme, jeg hadde fått håp, hadde en av dem sagt. Jeg var dårlig orientert. Vi innser at dette ikke var riktig, det vi har gjort nå. Vi skal endre på det.
Vi forstår at dette her ikke virker over tid. Vi skal forsøke å få gjort dette på en annen måte. Jeg hadde jo tenkt, jeg ble helt nasjonalt stolt, jeg hadde hørt noen si det. Man opplever kanskje noen soft løsninger på dette her, sånn som at man bytter ut næringsministeren med hun Cecilie Myrstedt,
som da stiller seg opp på kartemålen med denne plakaten at hun ønsker sveitsutflytterne hjem igjen. Og så var det vel en eller annen journalist som spør bare, men er du villig til å endre på premissen og forholdene for å drive business i Norge? Nei, det var ikke snakk om å gjøre noen endringer, men de var vel kommet tilbake og kom i dialog på hvordan vi skal få det hjem igjen. Og det er jo sånn, da er det like langt da. Og det er også sånn han...
Rune Syversen som jeg var nede og snakket med i Lusern, også hadde hatt møter med, var det finansdepartementet da? Om mulighet, hva skulle til for at sveitserflytterne skal flytte hjem igjen? Og da var det ikke noe sånn, det lå ikke noe et premiss eller noen grunnlag for å gjøre noen endringer. De ville bare vite, det var bare et diskusjonsmøte, men det var ikke noe å snakke om.
noen form for innspill eller endringer på dagens skattepolitikk. Det sitter veldig langt inne å erkjenne at man har tråkket for hardt på skattegasspedalen, virker det som. Det minner meg om de møtene jeg hadde med Finansdepartementet på 90-tallet,
I slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet, de var jo også gjerne sånn når jeg...
Jeg påviste at noe de hadde gjort var feil, eller fikk uante konsekvenser som de ikke hadde tatt inn over seg, så var det jo gjerne at de hørte på det og takket for møtet. Det var kun ved ett tilfelle hvor det faktisk endret seg. Men det var litt sånn kniven på strupen greie. Riktig. Har du hørt om den laffereffekten?
Ja. Fra 70-tallet, for det er jo en teori om at det finnes et kjernepunkt for en optimal skattesats som da maksimerer statens skatteintekter, men... Laffekurven. Men i det du går forbi det smertepunktet, så du øker skattesatsen, jo mer du øker skattesatsen, jo mindre skatteintekter kommer det inn, fordi folk motiveres til å tjene penger, og man begynner å rapportere inn skatt mindre, og folk flytter ut da. Og det virker som om den laffereffekten er noe som
og der har man gått over dette smertepunktet nå. Ja, og det er rart du nevner det, for det var jo faktisk en utflyttet nordmann, riktig nok til USA og ikke Schweiz, som nevnte nettopp den, at det var fullstendig mangel på forståelse for, at folk i finansdepartementet tydeligvis ikke kjente til den,
Fordi hvis du fulgte den, så var det opplagt hvilket resultat du ville få. Så han var, det var rart du skulle nevne det, og han var liksom fortvilet nettopp for hva slags bakgrunn har de, hvilke vurderinger gjør de, når den var så opplagt, den effektene var så opplagt. Så
De sitter da i et miljø i USA hvor det finnes en hev av nordmenn, og stadig flere nordmenn joiner dem. Så jeg antar at attraksjonen hvorfor USA er sikkert på grunn av blant annet at de er innenfor teknologi, men også
Dette at du blir ønsket velkommen, du blir heiet frem i stedet for å tråkket ned. Snakket min investerende i Lusseien også om, det er en helt annen møte med skattemyndighetene der, hvor du hadde personlige møter og gjorde også personlige avtaler med skattemyndighetene, og de anbefalte deg den beste mulige kursen for ditt selskap.
og et løfte med det møtet du hadde med skattemyndighetene ble også bærende for de tiltakene du var ganske sikker på at de kommer ikke å føkke deg Hvis du gjør noe feil senere eller et eller annet, for dere har blitt enige om en særeavtale da Det er ganske interessant Ja, absolutt Mens her ville jo ingen hvis man hadde gitt noe og sånt nå og det
det ikke ble fullt, så ville ingen tatt ansvar. Vi må bare vise til noen lenger opp i systemet som mente noe annet. Det er trist at det har blitt sånn. Det er det. Det er trist at mye av den drivkraften har blitt borte. Og som jeg har nevnt, jeg fikk også et godt spørsmål
på det foredraget jeg holdt i denne uken. Jeg vet ikke om jeg nevnte at det var på Oslo Mett, men det var det en som studerte just, og som hadde hørt meg si at mellommannsapparater stakk av med mesteparten av fortjenesten i dag i Norge, fordi antallet av gründere har blitt færre, og
rett og slett skattebelastningen er, eller skattesystemet er sånn at de som tar risiko betaler uforholdsmessig mye skatt i forhold til de som ikke gjør det, for eksempel. Og så spurte han meg om trodde jeg dette ville være vedvarende, eller så jeg for meg at noe ville korrigere, og for eksempel markedskreftene ville korrigere det.
Med mellommannsapparatet så mener jeg i dette tilfellet finansmeglere og altså de vanlige megleforetakene som skaffer kapital og som da kanskje tjener et eller annet sted med honorarer 7-10% av det de skaffer inn til bedriften. Og advokater, fordi regelverkene er blitt så kompliserte at du må nesten ha en advokat til å gjøre hva som helst. Du må jo
og honorarene der har blitt vesentlig dyre, så følge av den økte etterspørselen, hadde man visst at det skulle bli så gærent, så hadde man jo studert just det helt opplagt, for det hadde vært bra. Men poenget var at jeg synes det var et veldig godt spørsmål, og jeg tror svaret ligger i at markedskreftene vil justere dette her. For etter hvert, og det har vi sett allerede eksempler på, så flytter da eventuelt innovasjon eller kapitalen ut,
Og hva skjer når det, og det har vi da sett allerede eksempler på, Meglerusen er raskende til å opprette kontorer i Sveits, eller hvor kapitalen da, norsk kapitalen gjør, og det samme gjør advokatene Bråfort, ikke sant? Så jeg tror at dette her, det vil justere seg, for etter hvert så har det ikke noen, noen vil det ha, men de aller fleste gründere finner ut at Norge er ikke stedet hvor de skal
De kan godt begynne her, men i det øyeblikket dette får en verdi, så flytter de ut, og da mister vi på en måte hele potensialet, fordi de betaler ikke så mye skatt før det, og de kommer ikke til å betale noe skatt etter at de har flyttet ut. Så det er et rent tapende prosjekt for AS Norge.
Men det vil ha en eller annen korrigerende markedsmessig effekt, det tror jeg det vil ha. Fordi i det øyeblikket innovasjonen, de som tar risikoen, de som er villige til å skape, flytter ut, så blir behovet for disse tjenestene mindre. Og da må vi enten attrahere disse menneskene tilbake igjen,
disse næringene tilbake igjen. Ellers så vil faktisk antall av advokater og meglere gå ned. Det med innovasjon er ikke et annet problem. Det er også at alle er enige om at Norge må innovere mer og få opp noen flere store internasjonale suksesser og selskaper. Men så er det jo to veier der. Hvem skal innovere? Og hvor mye skal politikerne blande seg i innovasjon? Ja.
Hva tenker du der? Ja, du tenker på hvilken retning det skal gå i, eller? Jeg tenker mer sånn, hva er det begrepet aktiv næringspolitikk? At myndighetene, politikerne skal velge hva slags ting vi skal innovere. Det grønne skiftet for eksempel, den type ting. Og det har jo sagt mye, det var en diskusjon i Arndals i uka, at er det politikerne
Næringsministeren sa at politikerne sammen med næringslivet skal være med å velge vinnerne som skal
skal satses på? Jeg tror ikke at politikerne har en stor grad av fremsynhet til å vite hvilke næringer som kommer til å bli vinnerne, for å være helt ærlig, men de kan gjøre det utifra et politisk budskap og politisk ståsted. Det betyr ikke at de kommer til å være lønnsomme. For eksempel batterifabrikker og den type ting, som vi allerede har litt erfaring med. Datacenter er noe annet, men det er jo interessant at man
for hva det måtte være verdt. Da tenker jeg kryptovaluta, og veldig mye av det er bare tull, det er jeg helt enig i, men det finnes da kryptovaluta som ikke er det, som har en utility, eksempelvis bitcoin. Men det skulle være forbudt å drive med, og det skulle ikke kunne bruke...
ikke få noen gunstige strømavtaler, så der har allerede politikerne bestemt at dette her er ikke noe. Og jeg lurer på hvilken kunnskap ligger til grunn for det, eller er det bare overskrifter rundt omkring? Mens datacenteret, som skal da brukes i noe annet, og som ...
som kommer til å øke kraftforbruket i Norge betydelig, noe som høyst sannsynligvis gjør at den jevne nordmålen kommer til å få høyere strømregninger, det er helt greit.
Det er helt greit, altså la oss ploge ned et svært område i Telemark, og så er det bare å begynne å bygge, dette høres helt fantastisk ut, og så ser du hva det der koster per arbeidsplass, og så tenker du, hva i helse er det du tenker på her da? Hvordan går dette rundt i det nasjonale regnskapet? Og jeg har ikke svaret på det, men jeg blir liksom sånn, wow, ok, datacenteret har plutselig blitt veldig kult, og
Så det må vi ha. Vi trenger økt prosessorkapasitet, og vi trenger lagringskapasitet når vi begynner med AI. Ja, det er helt riktig, men vi bruker også vesentlig mer kraft for å bruke AI kontra å bruke et vanlig søk og alle disse tingene. Men der er det ressursvennlig, jeg er ikke så sikker. Med denne
At den offentlige innovasjonen, alt det som skjer gjennom Innovasjons-Norge og så videre, den ser ut til å fortsette som normalt, mens det er jo den her markedet og de private investorene og den type innovasjonen hvor pengene gjerne søker de gode ideene og tar risiko, det er jo den biten som forsvinner med denne kapitalflukten. Ja, det er riktig.
Du er inne på innovasjonen Norge, som jeg, og mange er jo enige med dette, men jeg synes faktisk det har vært og var en veldig god idé. Det blir så god idé som de prosjektene som de vurderer å være med på å finansiere, men jeg må jo si at det skulle jo gitt et enormt innovasjonsløft til Norge egentlig. Ja.
Så jeg er ikke kritiker av det. Jeg synes faktisk at det hadde vært en god idé å skattefunne en del av disse andre kjempeidéer i utgangspunktet. Men la oss være sikre på at vi får noe ut av det. Det er poenget. Du er en kompis som har diskuteret dette her. Alt dette kan man bøndle sammen til temaet vi startet med, hvorfor er krona så svak? Kapitalflukten er en av de tingene vi har diskutert mest her.
Og det igjen er vel altså, som en kopi som jeg påpeker at
Han mener jo at det grunnleggende problemet her er jo egentlig ganske enkelt, at en synkende andel av norske befolkning produserer jo ting som folk utenfor Norge ikke vil kjøpe. At eksport som andel av økonomien går ned, og vi importerer mye mer. Og da blir det jo nett og etterspørselsendring etter kroner som stadig da blir negativt.
Når tilbudet er større enn etterspørselen, så skal jo da prisen ned. Er ikke dette en veldig basic sosialøkonomi, at vi eksporterer mindre enn vi importerer, og derfor blir norske kroner svak? Ja, og når du da får mindre investeringslyst mot Norge, for eksempel fra utlandet, så kjøper man også mindre norske kroner, selv om...
Det går an å gjøre kurssikring for en bedrift som for eksempel en amerikansk bedrift som, la oss si, vurderer å sette opp et datacenter bare for å ta en ting i Norge. De kan jo sikre seg mot kronofall ved å låne norske kroner i en norsk bank og bruke det. Og da er det jo bare, håper jeg,
som vil være valutautsatt, eller de kan gjøre sikringsforretninger, noe som heter valutasvopper, hvor de kjøper kroner utenfor
for levering nå, fordi de skal betale for dette her, men selger det samme antall kroner for levering, for eksempel, tilbake igjen om ti år. Det er fullt mulig for en bedrift å gjøre, og forskjellen er da rentedifferansen mellom de to landene. Så
i den perioden som gjør at det bør ikke være en kostnad en gang de kan få mer for dollarene sine lenge fremme eller mer for kronene sine lenge fremme altså fremme i tid
Men det er fortsatt mulighet med å gjøre investeringer i Norge for utlandske bedrifter, samtidig som man gjør seg nøytral i forhold til kronens bevegelser. Så det kan gjøres, og det er på en måte ikke bare den fallende kronen.
gjør Norge mindre attraktiv. Egentlig så burde den gjøre Norge mer attraktiv, fordi det er jo de som utlendinger ser på Norge, og det ser du jo også på turismen, at de kommer til Norge og synes plutselig at hotellene i Norge er billige. De synes det er billig å spise middag i Norge, og da vet du at det som venter, så er det
enten så har de har de brukt tungfarmasin eller så eller så er det rett og slett kronefallet som gjør det for det er første gang i mitt liv hvor jeg hører utlendinger si how cheap is it in Norway really
Vi synes ikke det. Jeg betalte litt over 400 kroner for en pizza margarita i Schweiz. Det kjente jeg. I tillegg som høyt prisene var i Schweiz, det var veldig...
Merkbart, men så til den kronekursen. Bare i Danmark også, for i hjertet der er det sånn, fy faen, det ble jo ruinert jo. Jeg har hørt om polaker som kom til Norge for å feire bryllup. Jo, men det gjør jo faktisk at det er vanskeligere for Norge å tiltrekke seg utlandsk arbeidskraft. Vi hadde svensker
Polakke for den saks skyld, eller andre som har kommet til Norge, de finner jo Norge mindre attraktivt nå, rett og slett for grunn av den svake kronen. Hvem faen skal bygge alle de boligene vi trenger? Ja, nettopp. Det kommer du virkelig, når vi sliter med produktivitetsveksten allerede, bare vent til det slår inn.
Jeg har jo det håpet at de aller fleste som kunne tenke seg å selge kroner allerede har solgt, og er litt positiv til kroner på dette nivået, men det er ikke set in stone, for det kan komme nye ting ut.
som ikke jeg har sett, men det virket på meg som både bankene i Norge og andre ga opp akkurat når dollaren var i 11-10 og euron var i 12, da virket det som alle ga opp og begynte å kjøpe utenlandsvaluta, og det var den siste delen av kjøpingen også.
Fondene har vært sårt norske kroner hele tiden, så jeg tror ikke at de har behov for å selge så fryktelig mye mer penger. Nå snakker jeg ikke om oljefondene, for de har et eget behov. Det er et behov som dekkes av Norges Bank. De skal jo investere i utenlandske valuta, sånn er det. Men er staten blitt avhengig av de høye oljeinntektene? For det er jo et paradoks her at
Denne handlingsregelen om at statene kan bruke 3% av oljefondens realavkastning hvert år, som da pumpes inn i statsbudsjettet,
Dette paradokset om at den svake kronen gir jo svimmelende gode resultater for oljefondet. Ja, det ble det helt opplagt. Er da staten og styringspolitikerne mer eller mindre insentivert nesten til å holde kronekursen lav? For å kunne bruke mest mulig oljepengene? Ja, altså, du kunne jo... Ja, altså, mesteparten går jo tilbake igjen til... ut til oljefondet. Men det er klart... Ja, altså, de er...
Det blir en påstand. Men saken er at oljefondet investerer i utenlandske valuta, og det er helt riktig som du sier, en god del av den avkastningen som de har levert over de siste årene har kommet fra svakere norske kroner.
på toppen av denne avkastningen som da er i obligasjonsmarkedet og aksjemarkedet som de er investert. Og nå ser du også utenlandske marked, de gjør det vesentlig bedre enn det norske markedet. Tidlig gikk jo Oslo-børs som regel sterkt når andre børser gikk, men det har du ikke sett de senere årene. Tvert imot så gjør vi det svakere.
Og det tror jeg også har med investeringsvillighet å gjøre. Og noe er nasjonale forhold, og noe er så... er nok rundt aksjemarkedet og hvordan det fungerer i Norge, fordi det er ikke alle investerer som er like fornøyde med det. Det er jo rart hvordan vi har jo børstanser på grunn av merkelige kursbevegelser og alt mulig sånn. Vi har jo, i forhold til størrelsen på dette markedet, så synes jeg vi har mer enn vår share av sånt, og det er
små gruppe, liten gruppe som stadig på en måte får de gode dealene, og det har mange investorer lagt merke til, og du ser langt mer investeringer av nordmenn i utenlandske aksjer enn du har gjort tidligere. Det er helt merkbart, både ved at de kjøper disse aksjene selv, men også ved, og kanskje spesielt, ved at de investerer i internasjonale aksjefond, fremfor norske aksjefond.
Så der går også kapital ut av landet. Og det er mistatt trua. Så sier at jeg tjener for høyere avkastning med lavere risiko i store markeder, og i tillegg så slipper jeg å oppleve at kronen blir svakere hele tiden.
Jeg tror det er en effekt som har vært for lite fokusert på. Jeg har forsøkt å trykke det frem ved en del anledninger og vise til det, og vise til hvordan for eksempel i den
den internasjonale, altså verdensindeksen for aksjer, hvis du da setter den i norske kroner, fordi den er stort sett dollarbasert, så ser du at den får en femenal avkastning
på basis av det i forhold til for eksempel Oslo Børs. Men hva motstand får du på det da? Hva sier du? Hva motstand får du på det? Nei, du kan si at norske finansforetak er jo ikke interessert i at den informasjonen blir særlig spredt, fordi de tjener jo penger på det som skjer her. Så de er jo ikke henrykt over fokus på sånt. Det er jo fair enough. Selv om de også leverer, du kjøper jo utlandske fond gjennom norske tilbydere, det er ikke noe problem det.
så du er ikke nødt til å dra til utlandet for å gjøre det, men det er helt opplagt mange norske investorer som handler i det amerikanske aksjemarkedet, i det svenske aksjemarkedet og rundt omkring i Europa, fordi de syns de markedene, at de får en fære deal i de markedene. Det er ikke sånn at de plutselig leser at noen får særfordeler, altså en liten gruppe får særfordeler i markedet og går avgårde med gevinstene hele tiden. Jeg skjønner det, at det er noe som
noe som irriterer. Du ønsker liksom en fair and orderly market hele tiden, og jeg opplever ikke at Oslo Børs alltid er det, for å si det på den måten. Er det noe optimisme rundt valget neste år å spore hos dine finansbekjente finansmiljøinvestorer
tenker man, ok, hvis det kommer en borgerlig regjering nå, så blir vi straks litt mer positive og optimistiske. Ja, er det korte svar på det, men det er ikke begrenset til folk innenfor finans, som jeg hører, for å si det på den måten. Jeg tror også folk som sliter faktisk håper på det, og som
jeg har også eksempler på det men som føler at vi trenger noe nytt her fordi det går ikke sånn det er
Dersom jeg sa i sted, så føler jeg jo at det plutselig kommer masse tiltak på banen, og det tror jeg har delvis med meningsmålinger. Det er en kombinasjon av meningsmålinger og tid til valget, for å si det på den måten. Jeg tror det. Men jeg føler jo at i utgangspunktet at denne regjeringen kom galt ut, rett og slett fordi
Man oppfattet at det oppfattet å være solskinn, og så var det uvær. Og så ga man beng i å ta på seg regnfrakk, altså begynne å tenke i nye baner i alt for lenge. Men det er jo den klassiske styringspartidynamikken her, at når man føler at ting er på feil kurs, liker det er bra, så tror man at det motsatte styringspartiet
at man går automatisk over til Erna som jo også har sittet åtte år før disse tre årene her og ikke holdt noen av løftene rundt for eksempel fjerne formueskatt og holde statsbudsjettet ned. Enig i det. Jeg er enig i det. Men jeg tror at hvis de blir dobbelt nå skuffet altså nå har man liksom virkelig følt på det og dersom Erna kommer til til makten
At det også skuffer, da tror jeg det blir en exodus fra Norge. Da tror jeg det blir karavaner over grensene. Da kommer det til å ligne i Libanon og andre steder. Nå har vi fått nok. Nå holder det liksom. Tror du at Sylvie Listhau kan...
Hvis FRP får 30 og Høyre får 20 da, la oss si det. Tror du Silvi Lister blir statsminister da? Neste år? Vet ikke. I utgangspunktet så tror jeg ikke at det vil skje, at hun blir statsminister, men det kan være at jeg bare er satt i en eller annen fast tankegang.
Jeg må tenke mer på om jeg tror det er sannsynlig. Uansett hvis en sånn fordeling som du nevner skulle skje, så tror jeg vi kommer til å merke det på politikken. For å si det forsiktig. Det tror jeg. Jeg så et interessant regnstykke med noen bergensere som driver et selskap som heter Horda, som også har en podcast som heter Økonomianomag.
økonomiamatørene. Og der er det, Alf Gunnar der har gjort en litt sånn fiffig utregning, ganske enkelt med Excel, og brukte statistisk sentralbyrå, og funnet ut det ene som er helt på tampen her, og sier at ikke bare har vi fått 50 prosent, nei, 50 000 mindre å rutte med for mindre enn ti år siden, som vanlige folk. Du har mindre penger å rutte med nå enn før.
Svart på hvitt, og alt i alt da. Inntektsskatt, trygdeavgift, arbeidsgiveravgift, eventuelt formueskatt, alt mulig av moms. Den totale skatteprosenten du betaler for vanlige folk er 67 prosent. Alt i alt. Og jeg tenker sånn, og det er det her jeg mistenker at folk vet ikke. Folk ser det ikke.
De merker det sakte, men sikkert, når de er på utlandsreise. De merker det på renter på strømpriser og alt mulig sånt. Og kjøpkraften er generelt dårligere, men at så mye penger forsvinner ut, at to av tre kroner du tjener forsvinner ut i skatt og avgifter, det tror ikke folk helt vet.
Nei, jeg bare reagerer. Fredag, hvis du kjøper inn til taco, så er det plutselig 600-700 kroner for fredag. Det var da noe du kunne gå på restaurant for tidligere. Hvordan er det mulig? Hvordan er det mulig?
Og så har du liksom krimflasjon og alle disse tingene hvor du merker at du skal kjøpe et eller annet, og så bare tar du det, og så tenker du, har jeg tatt feil eller noe sånt nå? Fordi du kjenner at den er så mye mindre, for du er jo vant til å ta akkurat det greiene der. Hva er det for noe? Sellerier og jordbær koster 60-70 kroner, så er det sånn, hva faen var det som skjedde? Ja, nettopp. Hva skjedde her nå? Og så har man liksom bare godtatt det, men deler av det er jo helt opplagt.
Den svakere kronen, så vi bare håper at noen begynner å synes at Norge kan være noenlunde attraktivt. Eller at det kommer et eller annet som gjør at man begynner å dekke inn short-posisjoner i norske kroner. Det kan også gi kronene et løft for den saks skyld.
Men det må jo være noe som skjer der. Jeg må jo si at jeg står med Norges Bank på den renteavgjørelsen og den rentebanen de har nå. Jeg synes det er absolutt helt riktig av Norges Bank å ikke sette ned renten i den situasjonen vi er nå, fordi det vil ha de konsekvensene. Faren er at kronene går mye svakere, og da får vi det igjen i inflasjon.
Hvis vi skal få ned formudskatten, og folk skal betale mindre enn 67 prosent i skatt og avgifter, så må staten bli mindre. Det er ikke umulig. Det er jeg enig i.
Da kan du ikke bruke 5 millioner kroner til å prosjektere 350 meter forteg, det er jeg helt sikkert. Da har du ikke engang bestilt lastebilen og pokket og asfalten som skal til. Hvordan er det mulig? Hvordan er det mulig? Og så bygge alle disse tingene. Jeg har hatt en sånn der...
par favorittveier på Fraunier som er i så dårlig forfatning og som man er tvunget til å kjøre dersom man skal for eksempel i retning Ullevål sykehus hvor man får ikke lov å kjøre inn i noe som heter Thomas Heftes gate for der er det forbudt å kjøre til venstre så du er nødt til å kjøre helt opp til toppen av
toppen av Bygd og Le opp mot Frogner Kirke, og så må du ta inn en trang vei der på Brosten, og
Og jeg har sagt at den er bedre egnet for å teste stridsvogner den der veien. Du slår jo skall av tennene når du kjører ned i den fordømte veien. Det er jo helt vanvittig hvor dårlig forfatningen den er i. I tillegg så klarte man å putte opp noen høye i sidegatene, så klarte man å putte opp noen fartstomper. De er helt opplagt for høye.
Men hva skjer? Jo, på grunn av bygningsarbeid, så måtte de jo sende bussene opp der. Det smalt jo så holdt, det smalt jo som toddenskral når de kjørte opp over der, for de bondet jo i de der greiene. Nå er de høvlet vekk. Da høvlet man vekk, men den der brostendsaken, den er jo, det ville vært et funn for gamle AK-ML-ere, det måtte jo vært en ren ammunisjonslagere for dem hvis de skulle på et eller annet.
Men det er jo helt, du skaller i sider ut da, det er jo helt håpløst nedover der.
Men det fikser ikke. Men så skal man ha sykkelstyr i bygd og allé, og så finner man ut etter at man har gjort det, at det skulle man ikke ha likevel, og så tar man borti, og så er asfalten så dårlig at det er helt gærent å sykle der, men de vil jo gjerne at du sykler. Nå har de for øvrig forbedret akkurat den veistumpen, men nå er sykkelfeltene kommet tilbake igjen. Men...
Det er jo helt ganske galt, men også murer man igjen halvparten av veien utenfor Fragne kirke, for der skal ikke bussene kjøre inn i busslommer lenger. Nei, vi ønsker jo kø. Det må jo svare seg å ha kø og forurensning, det må jo det. Ja.
Det er jo av og til mulig. Når endelig bussen setter i gang, så er det en eller annen, som sagt, 16-åring på en sånn voi, som holder 20 kilometer i timen foran, ikke sant? Ja.
Det er nok å rante på her. Just get me going. For å si det som han der, han Don't come to Norway, han der hørte du den syskelen sangen, som gikk som en seiersgang på LinkedIn eller noe på YouTube.
Det er veldig morsomt hvis du ikke kjenner den, men det er veldig mange som har hørt den. Han hadde laget en ballade, en pianoballade om «Don't come to Norway, for we tax you even more». Og den gikk jo viralt på New York, jeg tror det var masse internasjonale aviser som skrev det. Så jeg holder på med faktisk en liten dokumentar om det greiene der, med skatteforholdene
skatteflyktningen og sånt. Så det blir spennende å se om vi greier å få vevd inn mye av den informasjonen her. Men jeg tror vi skal gå inn og gå inn for landing nå. Det er tre og en halv time på en fredag, det får holde. Ja, det holder. Det er jeg enig i, det holder. Svak råne Ukraina og norske statsråder og byråkrati og offentlig sløsing, det er mye å ta av.
Ja, det er det. Det er jo ting som er bra. Det er jo mange ting, som jeg nevnte med Ukraina, det arbeidet som mange legger ned, altså frivillige legger ned, og
Det er jo helt fantastisk. Oppi den der elendigheten vil jeg si at den solidariteten som norske folk viser på grunnplanen, men også som jeg nevnte disse redderiene som har, eller familiene bak redderiene har bidratt, det er
Det gir håp, altså. Det gir faktisk håp, og det gir jo... Det gir selvfølgelig håp for Ukraina, men at det finnes en sånn grasrotbevegelse i Norge som ser og er villig til å dele og er villig til å gjøre det som trengs, jeg synes det er oppmuntrende, det er til dels og til tider rørende,
Spesielt når det kommer fra personer som man ikke hadde forventet, det gir et håp. Hvis det gir et håp i en sånn situasjon, så må vi kunne løse mindre problematiske og mindre krevende oppgaver. Grunnlaget er der, er hva jeg vil si. Grunnlaget er der.
Jeg må bare si på tappen her, takk for historiene og analysene. Igjen, det er alltid hyggelig å ha deg på besøket. Det blir lenge og det blir langt, men det er så langt det må bli. Det er hyggelig å være her også. Så får du en god helg. Det er fredag klokka to. Jeg har heldigvis kjøpt inn taco til 600 kroner, så den ligger klar hjemme. Så får vi nevne også
podcastens sponsor, gamle elitsoldater, skal selvfølgelig ikke gå tålmøtt herfra uten en konfibolsbokser, og faktisk også en Wolfgang V-cap, det er jo ikke ofte den går ut av studiet, men det er hyggelig å kunne dele ut noe av det. Tusen takk!