Inga Strümke | Dressember, AI, Schrødingers Katt, Sannhet, Diffusjonsmodeller, Kunstig Intelligens

Transkript

- Om vi har noe skikkelig juicy, som ikke mikrofonen tør å høre, eller tåler å høre. - Akademi av verden. - Overraskende mange kvinnelige akademikere vet hvem du er. - Hæ, er det sant? - Ja, det er sant. Og de liker deg. - Og de overraskende mange, nå blir jeg litt smigra kjent til. - Ja, ja, men det er jeg oppe å si, ja. - Det er bra at det er Dressember da. - Det er bra at det er. - Kan du si det? Hvordan ruller det ut hvis du sier det? Dressember?

Jeg liker jo ikke sånne situasjoner som gjør meg veldig oppmerksom på min egen vulgære pralekt. Siste E blir jo en E hos meg, uansett om jeg vil det eller ikke. Det blir jo Dresember. Hver gang jeg sier Dresember, det høres like ille ut hver gang jeg sier det. Dresember? Det er noe litt sånn Dressmann-varner-kampanje over det.

Det er bare ekstremt østlansk. Er det det? Har du mye gjester med forskjellig dialekt? Skal vi gå rett på dialektbaggen før vi har tatt rislinga her? Neida, vi trenger ikke ha det. Jeg bare lurte på om du har et brett spekterdialekter blant dine gjester?

Nei, jeg har vel ikke det. Det er vel mest Østlendinger. Norge er dårlig representert. Ja, det må jeg si. Du og Norsk Barnetv har en jobb å gjøre. Jeg er lennig på kvotering. Jeg tenkte at du kunne få gjestene dine til å si dresember. Det var så fint når du sa det nå. Nei, det var ikke noe fint. Men veldig fin jakke du har på da. Tusen takk, tusen takk. Jeg er veldig på Team T-skjorte med blazer over. Team T-skjorte med blazer over.

Ja, du derimot, skjorte. Gjør det skikkelig. Ja, jeg gjorde det skikkelig. Jeg kunne jo tatt slips da. Det kunne du. Jeg gjorde det med fladset, men jeg synes det ble too much. Før mye med slips? Ja. Kommer du til å ta på slips da? Det så litt fett ut da, men dressjakka jeg vakte da, det kom jeg ikke inn på før vi hadde snakket 4,5 timer, for den så helt jævlig ut. Jeg satt med en dressjakke som så helt jævlig ut i 4 timer. Nei. Fordi den var fra 2005. Ja.

- Litt av moroen min er at du henter ut alle tingene du har fra garderoben, prøver ut i desember, prøver ut alle dressene dine, så kaster du de du ikke skal bruke. - Ja, og hvis du går med en stygg dress, så har du på en måte en... Du kan bortforklare i alle fall. Det er desember, det er programforpliktet. Sånn bare er det denne måneden. Men har du noen dresser fra 80-90-tallet, da de var sånn stor slengbokse? - Jeg fikk ikke dresser...

På 80-tallet? Jeg var jo født i 82, så jeg hadde jo ikke noen dresser da jeg var liten. Men arv og hva vet jeg. Dresser fra den tiden? Nei, det har jeg ikke. Jeg tror jeg hadde en frekk dress med en stripedress rundt 18-årsalderen. For du hadde jo mye stygge dresser før da, det må jeg vel oversi. Man burde jo tatt vare på det. Skulle gjort det, ja. Skulle gjort det. Men du har ikke... Nei, hva med deg? Nei, nei. Jeg har noen...

Jeg er litt flaut da. Jeg har noen dresser fra, eller en dress da, fra før jeg begynte å klatre. Sånn for real. Og den er jo alt for liten. En dress før du, når du begynte å klatre, for da fikk du en buskler? Fikk jeg liksom litt tjukkere armer og litt mer skuldre og sånn. Litt mer bøft. Og nå hvis jeg skal

å ta på meg den dressen, så ser det veldig dumt ut. Sånn så det ut med den dressen jeg satt med på plassen. Så jeg kikket på meg selv på TV-en og bare, oi, helsike. Det så helt kriss ut. Men kanskje bare var jeg ekstremt selvbevisst på det. Ok, så du har fått litt mer muskler i voksen alder? Altså av og klatre, ja.

Men slanke bukser er jo en ting. Mange har en sånn bukse fra da de var 14, så tenker jeg at det er en vakker dag, skal jeg passe i den her? Så jeg har på en måte en sånn dress da, hvis jeg noen gang slutter å klatre, det er kjedelig det, men da passer jeg i hvert fall inn i den fine dressjakka mi. Så nå er det sånn, ja. Så det er litt sånn benchmark, man har den bare i sånn tilfelle. Pingelig jakka mi. Hahaha.

Skål for pingeljaka. Skål for pingeljaka. Jeg må helle i meg litt risling her. Men det var jo veldig til det langt viktigere til dine kollegaer. Det var jo veldig morsomt. Mye viktigere. Mye, mye viktigere. Hva har de satt for noe? Hører de på podcasten? Med stor interesse.

Det første er at det lyse litt i øynene deres. Ingen skal på podcast, det er old news. Men at det er hos folk kan være litt sånn: "Kjenner du meg?" Det er gøy. De det lyse litt svakere i øynene til har en kjæreste som liker å høre på podcasten.

Så gleder de seg til å dreie om å fortelle til typen. Hva er feedbackene? Synes du det er gøy å høre på? Hører de også på? Det er en blanding av vitenskap til kjendiser. Men de cherrypicker sikkert som alle andre. Ja.

Ja, jeg vil tro det. Du hadde jo sist fortalt meg om en fordeling blant lytterene dine på hvilke kjønnsgrupper i det hele tatt som liker å høre på hvem. Du kunne ha gjort den bruken av undersøkelsen. Tenk så interessant det hadde vært. Hvilken alle vil høre om hva. Det er mange som var sånn i starten. Du må finne ut noe som lytterene dine. Hva er målgruppa? Hva ønsker de å høre på? Ja, jeg er Markus i undersøkelse. Det er sånn som mennesker som deg elsker det greiene der. Ja, tall, data. Google Forms, data, få din Excel-skjema, analyser forhandskapen, sønner det sammen.

Men det hadde fucka opp hele den greia her for meg, tror jeg. Og fordi at du hadde blitt veldig bevisst. Å nei, nå snakker jeg til feil målgruppe.

- Du har kanskje ikke fanget det opp enda mer. Jeg elsker jo tabeller, data og tall. Jeg er en søker for det og har alltid vært det. - Det har jeg faktisk ikke fanget opp, nei. - Men det gjør også at jeg blir fanget i tall. Av lyttertall og hvis mange lytter responderer på den gjesten eller hvis jeg følger tallene litt for nøye, så blir jeg helt obsesst. Jeg kan sitte og se på FM hele dagen på en statur og bare "update, update" bare for å se hvordan gjør denne personen her foran gårsdagen. Så jeg må bare holde meg borte.

Hva er kurven typisk? Er det liksom høyest peak i starten? Sitter folk og bare venter på at du skal sleppe den? Eller er det en litt sånn bred kurve at folk hører jevnt første uka liksom? Jeg miste første dagen, ja. Det er det? Ja, ja. Så folk er klar når den slippes. Jeg har aldri skjønt, men jeg tror folk får den ut og laster den ned eller noe annet. Men det er alltid en slags kjedelig slalombakke.

Ja. Men hvis det ikke er noe slaget om, hvis det ikke er en akebakke, mener jeg. Hvis det er en kjedelig akebakke. Hvis det ikke er en akebakke, helt flott, da er det en ganske dårlig episode. Ja, det er veldig dårlig. Hvis det ikke er en bakke i det hele tatt. Hvis det ikke er en bakke i det hele tatt. Men merker du hvis du har...

kjendiser som gjester som plutselig er i mediene sånn at folk googler dem at lytter tallene dine får en liten stempe opp. Ja, ja, ja, er du gæren? Det var jo sånn der førstegangstjenesten da visste jeg liksom at det kommer til å ta av så da lagde jeg masse klipp som førstegangstjenesten til det der, det hadde jeg hatt Jonas Berglane

Så det tok jo helt av. Det er det mest dette i klippene, tror jeg. Du er jævlig god på å lage de her clickbait-navnene på de her klippene. Hva var det? Det er en skill. Det er ikke kødd en gang, det er en skill. Og hver gang journalister intervjuer meg, jeg intervjuet hans eneste i dag via telefon, og han bare, ja, hvorfor er det her aktuelt nå? Hva er det som kan gå galt hvis vi ikke gjør noe med det her? Og jeg bare, beklager, jeg forstår hva du er ute etter det.

aner ikke hvordan man lager sånne setninger, den må du lage selv. De spør deg for å få catchphrases? Ja, så klart. De er så late. De er så jævlig late. Og allerede kan jeg godt lage overskriften også. Men det kan jeg ikke. Jeg bæsker ikke den, men det gjør du. Har du sjekket alle klippene jeg har lagt ut fra forrige episode? Jeg føler meg litt gammel på internett, så jeg måtte jo bare på YouTube skrive ditt navn og mitt navn, og så bare ja, hva kommer der? Og særlig når det er

Viagra-klippet, hva var det? Husk på dette før du prøver Viagra. Norsk AI-ekspert om sexråd. For Instagram tror jeg jeg skrev narkotika over Viagra boys, følg nøye med. Det er litt sånn folkadvertisement når de kommer inn på det der. Føler de at de får gode Viagra-tips av oss. Du skal bli bukket til arrangementer og sånt. Jeg var sånn, er det

Er det samme inngang her som kommer sånn narkotika-viagra-tips til unge gutter? Jeg skjønner ikke helt. Ja, det er meg. Du må stå for det. Det er jo...

Jeg synes jo det er sånn, det er så morsomt at vi planer å snakke om AI sist. Ja, og det har vi planer om i dag også, har vi ikke? Vi har planer om det. Jeg dropp en konferanse middag på en AI-konferanse. Er det sant? Ja, og de bare, hva skal du? Jeg bare, jeg skal ha en podcast, stor podcast, det blir intervjuer om AI. Mm. Mm!

- Du måtte ha gyldig fraværelse? - Gyldig og gyldig er litt mer kofferditsjerås. Det er en god grunn. - Er det AI-gjeng som går ut og spiser disse kofferansegreiene? - Ja, de skal også på Munch-museet. AI-generert kunst har du sikkert fått med deg. Det er en stor ting. - Det postet du her om dagen, det har jeg punkt i dag. Det er helt genialt for sånne som meg som leter etter bilder hele tiden, illustrasjonsbilder til disse klippene som har geniale titler, men mangler bilder.

Og det er jo så jævlig farlig å drive og ta bilder der ute som du ikke vet hvem eier. Jeg var jo nesten litt kanslert fra YouTube en gang på det. Hvem, du? Ja, jeg plukket feil bilder, og så fikk jeg en strike, og så fikk jeg helt panikk, og jeg måtte rydde opp. Det er sånn at får du tre strikes på YouTube, så er kanalen din borte. Seriøst? Mm.

Det er veldig uregulert, men har justis hvis du først blir tatt for noe. Med mindre du er en svær stjerne som er beskyttet av YouTube. Joe Rogan kan gjøre det. Jeg har fått min egen beskytter på Spotify, tenkte jeg. Du har fått en beskytter? Jeg har fått meg en overprotector. I rollespillverdenen, eller Game of Thrones-verdenen, så har jeg veldig sikkert hatt et navn. The Hand, eller noe sånt der i Spotify. Det var helt sinnssykt. Jeg har jo...

to kanaler i Spotify, en abonnementskanal som bare er på tattene, uten forvarsel, og så havner du i det support-systemet til Spotify og Anchor. Det er helt sinnssykt. Det er Kafka-prosess gang i tusen igjen. Du får jo ikke noe svar, ikke sant? Du får jo bare sånne vage greier, og så sender du opp på systemet «We skal escalate this thing».

Og så er det bare sånn, får du svar med tre dager som melder om, da har jeg bare en som Protector i Spotify, så bare sånn, smakk, opp, rett, fiksa. Er det sant? Ja. Så Protector er på en måte en førstelinjeperson som sørger for at du får snakke med et menneske? Nei, ikke.

Ikke si det så kjedelig da. Unnskyld, jeg bare spurte. Stakkars hun i Spotify. Hun er jo en protector, hun er jo en high server. Men det heter protector. Det heter protector. Nei, hun er vel en vanlig medarbeider i Spotify. Det hadde vært ganske sykt hvis det heter protector, for da hadde jo Spotify innrømt at du må beskyttes mot systemene deres. Ja, ja, ja. Men det er helt vilt. Spotify er brutalt, men jeg tror alle i tekstelskapene er det da. Du kjenner en i Google, Facebook, Instagram,

Og i Spotify så er du gardert på ikke bli tatt ned av. Så det må man passe på. Da er det digitale livet ditt sikkert. Da må du nettverke inn og jobbe. Men hvorfor forsvant kanalen din? Jeg vet ikke. Hva gjorde du? De forklarer ikke. Det er identisk innhold på begge podcastene, så jeg bare sånn, oi faen, jeg ryker den andre podcasten også. Jeg fikk en melding om at det var en amerikansk bot som hadde fanget opp noe som ble sagt i podcasten som et feil...

Fælt ord da. Ja, kanskje noen Viagra-seksrobot-greier som de ikke ville ha. Var det sånn raped AI-robot til Viagra en narkotikabois, som bare responderte til en Max? Spesifikt, akkurat det. Du må begynne i de big tech-greiene her.

og renske opp litt. Der har du en... - Man begynner å renske opp, altså... - Rydde opp litt i AI... Eller maskinlæring, heter det kanskje. Er ikke det riktig? - Det kommer an på hva det er du har vært og laget. Men de her tingene burde vi jo snakke om. - Det viktigste vi må snakke om aller først, er jo respons man får i episoden. Det var helt galen, Mathias. Jeg var liksom veldig oppriktig redd for at

med 80-90% mannlige lyttere, så kommer det sånn, ok, her er en dame som har sterke meninger, bein i nesa, og ganske feminist, liker kapitalisme, bla bla bla, her kommer det til begynnelse, og så bare, alle elsker det. Det var jo fullstendig elsket kommentarfeltet. Du var redd for at folk skulle hate på meg og kjøtte på meg? Ja, jeg var i livredd for at her kommer det til å bli en klassisk hateturni. Du var redd for at du skulle bli flau over lytterne dine? Ja.

Ja, for kanskje litt det. Det er gøy, for det er liksom dine barn da. Nei, men det er bare sånn responsen, så jeg tror ikke mine... De representerer deg jo litt grann. Så klart, også lytterskaren din er jo satt sammen med de menneskene som synes at du er interessant. Så det hadde vært litt flaut, ja. Jeg vet ikke om publiken vil svare det de vil svare, men det er sånn der hvis...

Jeg vet ikke, jeg hadde bare en hunch på at, ok, hva kommer ut av det her? Jeg vet ikke, men det var jo bare sånn unisont som bare, hun er den råeste damen her. Det er beste podcast jeg har hørt på lenge. Får så meldinger fra sånne kompisirker jeg har hørt på lenge. Det er faen meg fetteste podcast jeg har hørt på lenge. Nei, ikke du? Jeg har hørt det mye. Ja, det var helt sprøtt. Så må du til og med drikke oftere enn podcast her, det blir jo jævlig hardt for leveren min her.

Ja, vi må det. Jeg har hengt meg opp i de tre negative kommentarene jeg har sett. Det er meg i drømmen. Og du er en sånn som greier å absorbere det negative? Det negative, ja. Så klart jeg er akademiker. Jeg går rundt med en sånn eksistensfrykt hele tiden. Hvem her kan komme og bare røske eksistensgrunnlaget mitt bort under benene mine? Har du litt sånn, hva heter det sånn? Stort sett er det jo forskningsrådet som kan gjøre det, ja da. Men jeg tenker at det liksom bare applies to alle aspekter av livet mitt. Ja, når folk ikke liker meg så er det liksom, ja, klopp.

Har du opplevd det, sånn at du har kjent deg som denne personen, disse menneskene liker meg ikke, og så har det gått til å plage deg ukesvis? Ja, veileder kalles det. Hahaha.

professor, etter de. Jeg tror det tar ganske lang tid når man er akademiker og virkelig bryr seg om hierarki i akademia, før man bare føler seg trygg på seg og sitt. Og er redd for å si ting som andre kanskje er uenige med. Dette er jo stort sett heller i faglige kontekster da. Men det er mange akademikere som sliter med bare å tørre å snakke om faget sitt, og noe som en millimeter ut for faget sitt. Fordi de er redde for å få refs. Ganske trasig. Ja, det er mye.

Det høres litt trist og sturslig ut, spør du meg da. Det er kjempe trist og sturslig, det er det. Men det er ikke så rart når du tenker over det, for det som er viktig som akademiker, det er jo konstant å bevise at man forstår kompleksiteten av fagfeltet sitt. Og når man formidler, så det første man må gjøre er å ta bort kompleksitet. Så må man forklare det på en enkel måte, sånn at folk skal gidde å høre på. Så det du gjør da, det er liksom akkurat det du er aller mest redd for som akademiker, å høres ut som du ikke har forstått kompleksiteten. Og for meg er det litt sånn rød, og det går fenomenet.

Mange forskere elsker å hate Røde Ødegård. "Stjerneplaneter og sånn, den høres litt simpel ut." Men det du må gjøre når du formidler, må høres litt simplere ut enn du er. Så jeg skjønner frykten. Jeg skjønner den vanskeligheten med

og levele seg etter det publikummet du har. Du trenger ikke snakke lenger med en menneske for å skjønne at hvis du skal snakke ditt eget fag til denne personen, så vet du omtrent at du skal være på en fest, eller på et foredrag, eller en setting, så vet du hvilken lever du skal legge deg på. Det er jo helt gitt, er det ikke det? Det er kanskje ikke alle som greier det. Ikke nødvendigvis. Så det bare går for den komplekse, vanskelige biten, og hvis den andre personen ikke skjønner det, så har de bare...

så kan de bare bruke arroganse til å gå ut av det. - For eksempel på fest tror jeg de fleste hadde klart å tilpasse seg. Men hvis noen skal på en podcast, altså tas opp og legger ut på internettet for alltid, gjerne hvis den klikker på et titel, eller noen skal skrives i en avis, så blir man redd for at det skal være en representasjon av hvem man er og hvor mye man har forstått. Så det er veldig mye vurdering og angsting som ligger bak når forskere uttaler seg. - At så mye bra folk er sånn Birgit Svihus, Dag og Hesten,

Kristian Gunnarsen som begreper og forklarer ting nok så enkelt å komme ned på midtnivå eller komme opp på midtnivå opp på ditt, ned på andres opp jeg tror det er mest ned noen ting opp

- Noen ting med det. - Tenk på hvilke ting de går opp på. Det må jeg tenke litt på. Det er jo gøy, den episoden gikk så jævlig bra. Det er overraskelser med podcaster som du aldri kunne gjette. Thor Gotthardt pitcher inn: "Smarteste dame jeg har møtt i hele mitt liv, du må ta inn den." "Jeg tror det er bra AI-prat en og en halv time før, vi prøver det." Så blir det fire timer på Kremont. - Det blir nesten fire timer. - Nesten fire timer på Kremont med griseprat og

og alt annet enn AI. Det så ikke du komme, heller vel? - Nei, akkurat det spørsmålet, at du hadde planlagt å spørre meg om sexroboter, det så jeg ikke komme. Det var oppriktig imponert, faktisk. Ja, du bare eide det. Det liker jeg veldig godt. Folk som bare eier greia si, bestes fineste. - Eie sin egen historie, eie greia si. - Skål for å eie greia si! - Her går du unna. Jeg tror jeg bare gir deg flaska.

Snakkes! - Det er jo mye lettere. - Ja. - Men du har foredrag i morgen, så du må ta det litt piano. - Faktisk ikke foredrag, jeg skal sitte i et sånt panel. - Herregud. - Og de kaller det alltid paneldebatt, og jeg kan ikke forstå hvorfor de kaller det debatt, for jeg tror aldri jeg på en akademisk konferanse har vært i en debatt.

For alle er bare konfliktsky og fyllersyke. Selv på dag to. Nei, men altså debatterer ikke snart. Da har man jo meningsmotstandere. Da forsvarer man eller representerer hvert sitt standpunkt, og så har man jo debattregler. Det har aldri suttet i akademisk kontekst. Det er stort sett en samtale med synsing her og synsing med der, også i tida vår. I morgen skal vi snakke om...

Collaboration in the Nordics på kunstig intelligens. Det er litt sånn tørt kanskje, men det skal vi snakke om. Hvordan dere skal samarbeide? Er ikke det liksom... Det blir veldig ledende spørsmål. Synes du det er viktig å samarbeide med noen? Det hadde gått en faen i meg, hos meg som fyllesjuk. Det er så fantastisk. Hva hadde du plantet svar hos meg?

- Herregud, jeg må være oppriktig fullt sjuk og gi ordentlig faen, og så sitter jeg bare sånn: "Fy faen, hvis det kommer et bullshit-spørsmål her nå, så får du liksom... - Da får du bullshit tilbake. - Da får du bullshit tilbake. - Opp med de andre. - På at er det viktig å samarbeide?

Jeg kommer an på hva jeg har sagt. Alle bare: "Hva skjer nå?" Jeg kommer an på. Ikke "Sommer med en idiot". Finner dansker? No way. Svensker? Ja, selvklart. Jeg skal finne ut, for det er to til i panelet. Og jeg vet ikke hvilken nasjonalitet de har. Men da betyr det at det er en tredje vi ikke har. Hvis de er finsk og danske, så har vi ikke svensken.

Jeg kan prøve å late som jeg skal lage et klima der vi baksnaker den siste versjonen. Det kan jeg gjøre. Du har en panelversjon av foreldre der. Ja, faktisk. Men danskere er jo rasørl.

Det kan du begynne å si. På et land har vi sett det som faktum. Norskere er trasser. Det vet vi gjennom forskning og alt mulig. Det er å heve av en verdtid. Det har vi masse forskning på oss. Finner av Bastu, veldig hyggelig å dra på til Finland, men ikke få finne på besøk her. Svensker ser vi opp til, akkurat som amerikaner og engelskmenn. Veldig gøy å henge med. De er mye penere enn oss, mye rikere enn oss. Godt gjerne da!

Alt er bedre enn Sverige. Nesten. Så der har du lyst til å jobbe med svensker, dra til Finland og sitte i Bastø, og kanskje dra på ferie til Danmark.

Der har du satt tonen. Med den overbevisningen som du leverte det her med, som sånn... Uten å være fullsyk? Uten å være fullsyk engang, tenk når du er fullsyk. Nei, du leverte det med en veldig god sånn, det her vet vi jo alle. Det er jo det som er bak en god debattpondus, å bare levere med overbevisning. Aldri ha noen spørsmålstegn i setningen sine. Jeg har bare lært at politiske kommentatorer er de verste, de som kan litt sånn politikk, samfunnsdepartenter, de blir...

De bare sier ting som jeg ikke rekker å kalkulere. Jeg kan ikke fakt-sjekke det. Vi vet jo at halvparten av Oslo er dårlig til å lese og skrive, og halvparten er ganske alkoholiserte.

Halvparten av Oslo, hvor mange som bor i Oslo, det er jo... Kan ikke være... Altså, jeg snakker det på det arbeidsføret da. Hva faen var det som... Så kan du si, ja, så går de videre til noe annet, ja. Det er helt vilt, ja. Hva faen skal du greie å arrestere det? Det er et sykt fransk råblikk, det har jeg aldri tenkt på. Jeg er nødt til å gå på politisk kommentatorskole. Tenk å klare å bare levere poengene sine så bevisende, selv om det var bullshit. Ja.

Ja, for de sier noe som det er kanskje umulig å bevise, eller de har belegg for, så kommer de til poenget etterpå. Og da må jeg fokusere på poenget, for det er det vi skal snakke om. Ja, og poenget er så klart basert på alt det de leverte med så mye overbevisning, som du da egentlig bare har slukt. Mm.

Men det må jo bli sånn at dere snakker om AI hele tiden, akkurat som politikere snakker om politikk hele tiden, og så er det sånn samme frasene om og om igjen, ja, AI er viktig, ja, det er farlig, vi må tenke på. Det må bare jævlig bli sånn pisspreik. Ja, det er veldig mye av det samme som går igjen. Men det som er fint i sånne faglige kontekster, det er jo at det faktisk er noen faglig uenighet der ute. Ok.

Og jeg driver jo litt en sport i å prøve å ta det opp og sette ting på spissen. Det kan jeg se for meg. Du kan lugge litt

Så kan det gå litt faen i deg. Jeg vet ikke om du gir faen som jeg gir faen når jeg føler syk, men jeg kan se på meg at du er sånn der, jeg må få litt temperatur her. Du var jævlig god til å rettsette meg. Det var det første jeg besatt ut sist. Bare sånn, hei, sånn. Fikk du en motstand? Bruker du noen motstand? Jeg fikk kommentar på det, så jeg sendte det her på YouTube med han ene fyren som svarte noe for et par dager siden. Han lagde en kommentar. Ja, at du ikke skulle ha gitt det, så du bare fjaset det bort. Jeg fjaset det bort litt feikt. Jeg kan godt mulig det med kvinnepush-ups for eksempel.

Ja, eller hadde du bare ikke lyst til å ha dårlig stemning i studio? Jeg vet ikke om det går bare på, jeg gjør ikke noe tanker rundt det, det går bare på automatikk. For meg er det ikke sånn veldig, jeg tror lytteren skjønner at jeg er en fyr som sier kvinnepursøps, og du er en dame som, det finnes ikke kvinnepursøps. Så det er ikke noe poeng for meg å legitimere kvinnepursøps der ute, eller at du skal si det. Jeg snakker jo før jeg tenker.

Hvorfor jeg sitter her. Men han hadde jo en artig hypotese da, akkurat den kommentaren. At det er en underliggende angst hos damer for at, altså det faktum at menn har større overkroppsstyrke enn vi damer.

Men er ikke det bare sånn, ja, er det det? Altså, er ikke det bare sånn at alle kvinner bare skjønner sånn, ja, menn er sterkere, vi er flinkere på skolen, så også skolesystemet er skrudd sammen i dag. Er ikke det bare sånn, da har vi vet? Det hadde jeg ikke tenkt på. Jeg bare stopper helt på den ene. Det er jo hot at menn er sterkere i overklokken. Det er bra. Det er bra. Menn.

Men? Men, nei, kan vi dele to? Men, men! Det betyr ikke at vi kan gå rundt og si at damer ikke klarer å ta push-ups. Nei, herregud. Det er for lang stretch. Men det sier sikkert mest om meg, du gjør det. Det sier mest om meg. Når jeg ser at damer tar ordentlig push-ups, så blir jeg sånn, wow!

Du blir det, og så går du bort og sier: "Åh, dæven, du er den sterkste damen." Og så har du neggingen gående. - Du tar meg for? Går ut. Førstens er jeg ikke på treningsstudio, så hvis jeg ser noen som tar push-ups, må det være på en sånn benk ute i Fornebøparken eller Nansenparken her. - Så det er allerede en litt sånn konstig situasjon. - Hva er verst? Gå bort til noen som tar push-ups i en park eller i et treningsstudio og si sånn: "Wow, du har godt ta push-ups." - Det er vanskelig. Jeg tenker, ta situasjonen der de ikke har på headset.

og gå bort og snakke til noen som har headset, for da må du jo gå inn veldig sønn: "Hallo!" Jeg tenker jeg er villig til å betale penger for at du går og gjør det her. Snikk deg inn sånn under. - Det er en urealisert drøm jeg har, er å være revolver-støntreporter. - Det er det. - Som går bare og er skikkelig... - Som bare tør det. - Ja.

Litt fullesjuk. Hadde du klart det? Ja, ja, ja. Du hadde det? Jeg har gjort det litt. Jeg fikk gjort det litt i NRK, men ikke nok. Og heldigvis er ikke det dokumentert. Hva heter det konseptet? Det var sånn type ting jeg behyrte en til, for det var ingen andre som gadde å jobbe deres sommervakne. Så ble jeg reporter. Det var veldig tidlig i NRK-karrieren da.

- Som reporter? Eller var det sånn humorprogram? Karl Johan og hva de heter? - Jeg gikk til Nordre gate med mikrofon og bare stilte folk spørsmål rundt i piratbuksa mi og Solbrun med hajsmykk og helt trulling. - Kult, savner du det? - Jeg synes det var kjempegøy. Jeg trodde jeg skulle bli fotballkommentator og litt sånn vittig.

- Men var du litt beskyttet av rollen, sånn her har jeg NRK mikrofonen, jeg skal være litt rar. Det er ikke representativt for meg. - Veldig godt, med mikrofon kan du gå i karakter. Og det husker jeg veldig godt, bare en grusom anekdote, det var en god venn av meg som hadde bryllup, og var en enda bedre venn av meg som var best, han var toastmaster og glede best man, jeg husker ikke, en av delene.

Så sa han: "Kan ikke du ta en stemningsrapport fra bordet deres?" Jeg var sånn: "Jeg hater å gjøre ting i bryllup." Der ble jeg dritt meg fulle på.

og snakker skit med bordet, orker vi ikke å stå opp i en brullup? Jeg liker ikke det da. - Brullup er vanskelig. - Da tenkte jeg sånn, nå kan vi bare kjøre på med den kommentatorkarakteren jeg har. Så tar jeg mikrofonen utover, så kommer vi sånn, ok, her borte er det jævla godt, Christian her, jeg dyrker seg full, snakker med kokainkopisen sin, jeg kan ikke holde på sånn. - Så du bare inn i karakteren. - Da kunne jeg gått rett i kanten, holdt mikrofonen utover, og så brørt det og gjort det høyt da.

Og så skjønner jeg jo på første taler på det andre bordet, som skal ta strengsport her, han har jo ikke mikrofon. Det er bare sånn snakk ut i rommet. Og da bryter hele illusionen fullstendig sammen. Jeg kan jo ikke stå der og være kommentatorstemme uten mikrofon. Så jeg friker ut og løper på dassene våre og snakker med han. Jeg tror jeg kan ikke gjøre det. Jeg tror jeg kan ikke gjøre det. Jeg trodde det var mikrofon. Litt sånn tynnrolle da. Ja.

Jeg kan kun gå inn i rollen hvis jeg har rekvisitet. Det var helt blodfattig. Han sa, herregud, du er jo på radioen hele tiden og skikkelig med. Du er jo med i hele tiden. Kom igjen, dette her får du. Jeg bare sånn, nei.

- Men jeg skjønner skikkelig greia med mikrofon. Jeg var i Danmark en gang sammen med Torskild Jenterud, som er programleder i Abelstårn. Vi skal lage podcast om kvantifysikk, det er et hobbyprosjekt på siden. Og han reiste rundt med kofferten sin med opptaksskjerm og mikrofon. På et tidspunkt skulle jeg holde mikrofonen for ham, og det skjedde noe. Med måten folk

som gikk forbi, så på meg, og hva jeg trodde å gjøre. Så begynte jeg bare å banne inn i mikrofonen, og så begynte jeg bare, hei, er du denne personen som går forbi? Ja, ja. Og jeg bare merket at jeg hadde ikke lyst til å gi fra meg den mikrofonen. Så jeg måtte gå inn i mikrofonen den dag i to dager og bare, nei, jeg kan bare mikrofonen. Så jeg har lurt på, og faktisk bare kjøpt meg en mikrofon. Men det gir litt makt. Jeg har faktisk ikke tenkt på hva du før sa det nå, men det gir en sånn herlig makt

Man vet det, du må holde deg fast i den som en sånn lifeline. Du kan tilnate å gå utover vanlige skikk å bruke og nål. Hvis jeg hadde gått ut mikrofonen her ute nå, så kunne jeg bare sånn...

- Finne push-ups? - Ja, hvilken svaret? Lengst du har mens nå, liksom. Du kan bare rulle av deg masse dritt fordi du har mikrofon. Det er liksom noe som foregår da, kamera. - Ok, men sier vi skal ut nå og bestille mikrofoner sånn at vi kan leve ut mer av personlighetene våre der ute. Hvilken logo skal du ha på? Du kan velge mellom... - Du kan velge hva som helst. - Ja. Internasjonalt eller MLK TV 2. Jeg elsker å skrive på Wolfgang hvis du har lyst. - Å herregud, ja det der må jeg tenke litt på, men det...

Jeg ville kanskje tatt en sånn visjon Norge, kanskje? Kisse litt på dem? Ja, bare sånn godt fullstendig, i pritt...

Du tenker ikke BBC da? Sånn at du kan bare stille deg opp en plass og så tror folk at det skjer noe spennende der? Jeg tenkte på CNN og BBC. Tenk å stå der med en BBC-mikrofon og så bare se opp i himmelen og bare se litt skremt ut. Ja, det er fint. Det er når du har Halloween-kostyme. Ja, du tar BBC altså. Ja.

Ja, ja, lett. Eller jeg likte NRK veldig godt da, for alle vet hva... Altså, folk ser en NRK-mikrofon til og med i Danmark og tenker bare med en gang start. Folk blir superstresset av... Og det verste jeg ser, de gangene jeg har gått til Karl Johan-type, er å se TV2-reportere gå der og bare, ok, ikke kom bort til meg. Hva gjør du da? Hvis en reporter kom bort til deg bare, hei, hei, hei, hei, hei, hva gjør du? Det er det verste jeg hadde tenkt å si hvis det hadde skjedd, så jeg jobber i NRK, jeg kan ikke svare her. Hahaha!

Og får jeg ikke fullstendig ut? For jeg vet at den andre personen har all makt på det. Det kan være seriøse spørsmål, og da kan jeg drite meg fullstendig ut. Hva er hovedstaden i Nicaragua? Det kan du drite i. Hva er den neste største byen i USA? Og så bare... Nei, nei, nei. Rett inn i samme situasjon. Eller få et regnestykke. Hva er den neste største byen? Vet du hva det er? Nei, jeg synes det var et ganske bra spørsmål. En må jo være LA.

Let's find out. Hva sier du? Hva sier jeg? For nå gjorde det verre for meg selv som jeg tenkte: "Hva er den største?" - Var det den største bilen du sa? - Nei! Jeg vet ikke!

Thor har pitchet deg som Norges smarteste dame. Men ikke Norges mest kunnskapsrike. Ja, ja, ok. Hun kan løse ligninger. Hun kan løse verdensproblemer. Ja, og kan jobben sin, tror jeg det er det. Men hvilken amerikansk by er det det bor flest mennesker i? Det vet du. Kan du gå og spørre noen andre? Hvis jeg sier at det vet du, så vet du det. Nei. Du kjenner hjernen min blir bare litt uten det. Nå flyer jeg hjernen din her. Dette er veldig dårlig gjort. Jeg legger det ikke ut.

Nubelis hadde ikke klart å si navnet på en amerikansk bymerke. Det skjedde nå. Det er hele poenget med den makten man har som utspørrer. Du kan stille et kunnskapsspørsmål, gjøre andre til å føle seg skikkelig vond og dum. Et mattespørsmål. Det er ikke så lett som 25% av 40. Herregud!

25 prosent av 40? Kom igjen, 10. Jesus Christ. Det var gjerne mer tilgjengelig for meg enn geografi. Den delen er utilgjengelig. Det har ikke jeg brukt bestående. Men si det da. Jo, det er New York. Som størst? Ja. Og så er det Los Angeles. Ja, du sa jo det! Jeg gjorde det. Veldig bra. Jeg hadde ikke gitt deg nummer tre. Så alle dere hjemme som lurer på hva nummer tre er for noe, dere skal få et minutt å tenke dere om. Og nummer fire. Jeg hadde ikke redd det.

- La oss skrable om noe i ett minutt. Hvor var vi? På mikrofon? - Vi var på mikrofon, vann rundt med mikrofon. - Jeg gikk rundt i Nordre gate med TV-programmet INRK, og da spurte mitt, det beste sendingen jeg husker derfra var: "Vet du hvorfor vi feirer santans?" Ingen kunne svare på det. - Nei, på grunn av hans. Hellig hans. - Det var en jævlig god forslag. Folk retter seg opp i ryggen og blir sånn: "OK, når NRK kommer, ja." Nå går de og stikker, mens tenåringene blir sånn:

Så det er veldig forskjellig... Og hvorfor feirer vi St. Hans? Hæ? Hvorfor feirer vi St. Hans? Det husker jeg ikke. Nei, det husker jeg ikke det. Jeg har ikke lyst til å snakke med frie mikrofoner på gata heller. Jeg har merket at måten å reagere overfor dem, det er samme måte egentlig som hjemløse mennesker som ber deg om penger når du ikke har penger. Du smiler og sier hei og så går du videre.

Ja. Hei, hei. Du sier hei og hilser folk som selger blader, gatemagasiner. Du ikke har penger, ikke tid. Se på dem, smil, anerkjenn dem og gå videre. Akkurat sammen med reporteren. Det funker for meg. Det gjør det. Nå er det gøy hvis du stilter opp og er sånn.

Hvis vi bare hadde tenkt ut noe man kan si bare for å ødelegge hele seansen. For reporteren? Ja. Men er ikke de veldig flinke å ikke la seg vippe av pinnen da? Jo, nettopp det. Det synes jeg er spennende. Men hvis du tar mikrofonen og synger veldig pent. Ja. En liten sang. Da kommer du på sånn crazy reel på TV-kanalen i slutten av året. Da slår du endelig igjen med karrieren. Og så prøver de å ta fra den mikrofonen, og publikum bare «Boo!» når den fine sangen.

Hva synes du om innvandringen til Norge siste året? La meg synge litt fransk. Ikke noe la meg synge, du bare tar den og så bare synge. Ikke bare bare det, en eller annen sang som er vanskelig å synge. Har du vært på NRK i beste sendtid? TV 2, NRK?

Jeg har vært på Nyhetsmålen. Det er ikke så veldig god sanitet, er det det? Hva er de beste sanitetene? Jeg har ikke vært på Guldrekka, nei. Det er neste spørsmål. Hvilke av de programmene du skal ha vært med på? Oi, har du blitt spurt? Jeg har vært på det, men hvis du er med i de programmene, så kan du regne med å få en melding fra de fjerneste slektingene i slekta di.

Å, så gøy å se det på TV. - Og hvis vi er i slekta, så har jeg drept med mye rart radio og podcasting i fire år. - De ante ikke at du drev med medier og sånn. - De kunne ikke bryte seg om mindre, de ante ikke, det er mindre verdig, men det at jeg var med på sjakk-VM-studio, det gikk ikke på en måte upåaktet av hendene. Det var sånn, ja, vi har nå sett deg siden sist, vi så det på NRK, på sjakk-VM. Var du kjekk.

Men ok, skal vi danse Maskorama eller nytt på nytt? Barna mine spurte om Maskorama. Ja, sånn, det er kid som ser på Maskorama. Jeg skal være helt ærlig, jeg spurte ungene om de tror jeg vil være med Maskorama. Vi har begynt å se på Maskorama nå. Det er, du blir så...

fanget i det. - Du blir det? - Barna liker det, og du blir sånn... Plutselig sitter jeg bare sånn: "Ok, jeg begynner å gjette på kjendiser jeg også." Jeg bare sånn: "Ja, men det er sikkert..." - Men tenk om du ikke... Det er jo masse influenser og sånn med det, ikke det? Eller er det kun sånne kjendis-kjendiser? - Altså, siden du snakket om kjendisene, og jeg trodde det var sånn litt inn i medieverden, har jeg ikke snudd... - Du har ikke hørt om kjendiser i masken? - Nei, det er sånn navn som bare sånn: "Hæ?" - Ja.

Det er jo litt demotiverende når du må gjette på navn du ikke har hørt om. Ja, men herregud, jeg kjører jo de jeg får hørt om. Men det blir sånn der koselig, jeg skjønner liksom hvorfor du har tatt det. Men er folkene flinke å synge? Noen er helt ok å synge. Noen er helt ok å synge, det er the highest phrase. Men så er de...

Så er det ikke så bra program noen. Husker de er inn i masker og sånt? Det er sikkert 40-50 grader inni masken der. Med pusting og pøsing og litt sånn skralling. Men får de sangpedagoger? Jeg aner ikke. Jeg har ikke gått så djupt inn i det her. På Skal vi danse, det fikk jeg litt innsegd info fra Andreas Vare, han var med, han gjorde jo grisebra. Han sa, basically så får du jo bare lønna di dekt, og så får du en dansepedagog, og så får du sykt bra trening. Ja.

tilpasset til deg så lenge du klarer å overleve i programmet. Så det hørtes skikkelig bra ut. Han er i skikkelig bra form og kan masse forskjellige dansearter. Så er det sånn på Maskorama også? At du bare blir en bedre vokalist? - Nei, jeg tror det er sånn ekstremt hemmelig hold. Og så ser jeg på at de ikke kan si noe, så er det sånn... Jeg tror ikke det er så veldig... - Men du kan jo få en sangpedagog selv om det er hemmelig. Eller får du sånn: "Her, lær deg nota, så ser det ut som en jukke."

Lykke til! Jeg er ganske sikker på, datteren min sitter og ser på Melodi Grand Prix Junior tilbake til 2000-tallet, og Grand Prix og sånt også, sånn Eurovision. Da fantes ikke autotune automatisert i soundracket. Nå har de på et soundrack hvor det er kompressorer, det er liksom EQ. Nice!

Hvis jeg sier deg noe, sånn at du stiller på diskant og bass, og så komprimerer du sånn at det blir tett og tjukt. Men kan du gjøre det live? Ja, ja, ja. Så det går automatisk når du sier det? Så lyden går inn i en sånn da autotune rack eller boks, om du vil. Og så kan du korrigere hvilke noter er det denne låten skal være. Og da kan du bare sånn, da blir det sånn, sånn type. Så du bare flytter de lyden til riktig frekvens? Det er bare hvis du bommer veldig, så vil det bli en sånn share-effekt. Share-effekt! En sånn digital joik da. Ja, ja, ja.

Skjønner du feil til digital joik? Jeg skjønner hva du mener. Den der, ja. Ja, du må du ha litt trussel. Du, skål for digital joik da. Skål for digital joik. Det finner du på som AI-entreprenør. Inga, nå er du 75 år gammel. Hva er det du er mest stolt av å ha fått til livet ditt?

Det er ikke lov når folk har noe å drikke i munnen. Jeg trodde det var en regel vi alle var enige om. Jeg så ikke det. Arbeidsfølgelig. Nei, det er jo digital øk. Eller uttjent, som det også heter. Det er en nettadresse for hva går inn. Digitaløk. Det heter faktisk ikke uttjent lenger. Det er ikke lov å si det lenger. Det heter digital øk. Digital øk.

Det er mye digital jøyk på Moskodama. Så kom du til UL for å lage en samisk plug-in til denne digitale jøyken, så får du et helvete kanselering. Bare syng kjeft, bare byr da. Samiske

klikke på det. Kom til å bli dritisse. Det er mange ting å falle på her, men hvordan kom vi inn på det her? Jeg spurte jo hva du ville vært med på. Skal vi danse mascarama? De har sånn autotune, jeg tror det er litt sånn korreksjon i det. Du spurte mascarama. Skal vi danse nytt på nytt? Nytt på nytt? Nytt på nytt, ja. Det er kun en halv time der du må prestere. Men noen med kanskje litt sånn platt humor,

kanskje litt sånn kjempeplatt humor, kanskje faktisk veldig banal humor, skal skrive vitser, og du skal fremføre dem i beste sendetid, med overbevisning, og alle slektingene dine skal jo sende SMS etterpå da. Jeg vil nok valgt nytt på nytt på å ha blitt ferdig med det. Det er en torsdag. Men du kan også ditche vitsene til...

til de mannsforfatterne, da blir de sure, eller de blir misfornøyd. Jeg tror det egentlig oppfordrer kanskje at du skal komme på litt selv om, alle sitter og stryker ut vitsene der. Ja, det er artig når de sitter med pennene sine så jævlig intellektuelle, bare sjekk, ferdig med vitsen. Da tok han den, ok, da har det vunnet meg. Men jeg vil jo gått off-pist, og så måtte heller på en måte masse ræva vitser, eller drøyvitser, og så bare bli klippt bort. Påspasket? Ja.

Men for det er ikke live, sant? Nei, da hadde du drukket før jeg gikk inn her da, selvfølgelig. Ja, så klart har du det. Eller bakfull.

Enda bedre bakfull med en og en halv øl. Eller litt vin, faktisk. Bakfull pluss litt alkohol oppå der igjen. Men det er jo ikke live, så du riskerer jo at de ikke sender deg. Og så har du ikke fullført oppdraget. Ja, de klipper deg bort. Men fra Maskorama og Skal vi danse, så kan du jo komme ut med en skill. Du kommer jo ikke ut fra nytt på nytt med en skill. Du er jo ikke morsomere av å ha vært på nytt på nytt. Maskorama, da må du borte i en haug med lørdager, borte fra unger og holde hemmelighold av dritt og sånt.

Det er mange som spør om du har vært med på farmen 71 grader nord eller... Hva skal det siste være? Explosjon Robinson. Det har jeg lagt ned nå. Ex on the beach. Det er mye kulturell verdier jeg har på seg. Love Island. Hva er det?

- Det er noe annet. - Det er noe annet? Men dere er ikke allerede med nye folk du har lurt før? - Jeg vet ikke, det er sikkert bare bredere påmelding til Love Island. Det er gøy hvis man bare sånn: "Her kommer Wolfgang, 40 år." Han er trend. Han er flink. - Han er trend, ja. - Han er 40 år. - Men du vet det her, Insta-reklamene for Sex on the Beach, det er en drink. - Det er på parabolantennet. - Har du sett de Instagram-reklamene?

Der folk kan smorte seg inn med noen greier og er veldig deilige og sier provoserende ting. Jeg får dem hele tiden. Er det en Instagram-kanal hvor folk smører seg inn i deg? Nei, det er reklame! Som minst å plassere i fiden din hvis de tenker at du er i målgruppa for det her. Nei, det får jeg ikke. Du har ikke fått dem i det hele tatt. Jeg skulle spørre deg om du tenker at du kunne lage en sånn video og ta deg selv alvorlig da.

Jeg kunne vel gjort

Ja, jeg vet ikke. Jeg vet ikke. Jeg må ikke gjøre det nå. Og det er litt sånn parrykkehumor. Da vil jeg ha gjort det på min... Det er ikke parrykkehumor. Du skal liksom se sexy ut. Hæ? Skjønte jeg ikke. Skal jeg ikke være karakter? Nei, du skal helst ikke gjøre det ironisk. Oppriktig, uironisk, så gnir meg selv inn med... Hvordan skal du være sexy ironisk?

Det er ikke noe vanskelig. Vær ironisk, sier jeg. Da kan du på en måte tøyse det bort. Min generasjon er jo født og vokst til å være ironisk. Man mener det aldri i bunn og grunn.

Man kan smile eller le litt på en måte, og fødre bort. - Det er sånn Schrødingers sjekketriks. Det er sånn sjekk opp noen, eller mye mer sånn Schrødingers drittsekk. Du prøver å sjekke opp noen og være litt dusjig, og hvis de ikke liker det, så kan du si "jeg må ha kutt". - Har du ikke humor, eller? - Ja, ja. Og hvis de liker det, så bare "nice, det var sjekking". - Jeg tror det er sånn pornopong-greie det der, ja. - Ja, sykt imponerende. - Du helser deg på en måte mot trøbbel, ja. Det er sant. - Men egentlig gjør du bare kvantepfysikk.

- Wow, du fikk jo dratt og sove på kvantifysikk i den ledsetningen der. Hvor skal vi nå? - Nei, vi skal ha en spesiell plass, men det er jo viktig å høre smart ut, ikke sant når man dreter seg ut. Bare hvis du føler at du går nedover, så drar du opp. - Det er det eneste podcasten skal gå fra pornopung til Schrødingers katt til kvantifysikk. Jeg ble veldig nysgjerrig på overgangen her nå. Det hørtes ut som om du hadde noe på gang her. - Steget fra Schrødinger til kvantifysikk er jo ikke så veldig vanskelig da. Schrødinger brukte faktisk Schrødingers katt

Det er tankeeksperimentet der, vi kan godt gå gjennom det. Men i alle fall, det er veldig mange som tenker at Schrödinger brukte det for å illustrere kvantifysikken, eller som pedagogiske grep. Men egentlig så brukte han Schrödingers katta tankeeksperimentet kun for å vise hvor absurd kvantifysikken var, og hvorfor han ikke helt kjøpte greia. Hvorfor han tenkte at det var noe rart noe som manglet der.

Tingen med Schrødingers katt da, det er at du sperrer en katt, en tenkt katt, inn i en boks. Ikke en ekte katt, en tenkt katt.

Eller en ekte katt. Kan det være en ekte katt? Det må helst være en ekte katt. Det må være en levende katt som kan dø. Med et C-sumatom, et eller annet atom som kan hentfalle. Kvantifysikken sier at vi ikke vet når det kommer til å hentfalle. Det kommer til å skje komplett tilfeldig. Det er ingen måte vi kan vite når det kommer til å hentfalle. Men i det det hentfaller, så kommer det til å på en eller annen måte trigge en mekanisme som gjør at en giftflaske knuses og katta dør.

Og kvantofysikken sier at siden vi ikke vet når det skjer, før vi observerer, så kan vi ikke vite om katta er levende eller død. Så vi må oppføre oss som om katta er både levende og død samtidig. Og i kvantofysikken, når vi regner med det med matematikken våres, så har vi tilstander der vi sier at en partikkel er både det ene og det andre, selv om de to er gjensidig utelukkende, som levende eller døde.

Så Schrødinger brukte eksperimentet her til å gå fra det kvantifysiske til den makroskopiske verdenen og si at kvantifysikk er like idiotisk som å si at en katt kan være både levende og døde samtidig.

Eller ja, du kan være både drittsek og selvmenende samtidig. Du kan ikke det. - Tusen takk. - Nei, men du kan ikke det. - Ja, nei. - Nei, stopp å tro det. - Jo, mennesker kan være flere ting. - Ja, men ikke samtidig. - Jo. - Du kan ikke bare si etterpå, "jeg kødder". Nei, du kødder ikke. - Ok, dette er litt sånn, fordi, for mennesker kan jo heller ikke være noe. Vi er jo ikke slemme eller snille, eller vi er jo bare det vi gjør. - Ja, og du kan bare utføre snille eller slemme handlinger. Du kan ikke være snille eller slem. - Er du enig i det?

Det kommer an på om du er summen av dine handlinger. Jeg tenker på et tidspunkt hvis du har utført slemme handlinger i ti år. Da begynner vi å holde nærmere kategorien slem. Men det er jo på en måte det beste med TV-serier, at de er slemme i fire sesonger, og så bare sånn, oh my god.

Nå begynner jeg å se et menneske her. Kanskje vi kan fikse han. Kanskje jeg kan bli sammen med han. Så er han egentlig en god gutt. Men jeg begynte å like Jamie Lannister inni sesong 4. Det var jo sånn... Åja, for det viste seg at han egentlig... Han hadde drept masse folk, men inni seg var han god.

Coming of age, ikke sant? Ja, ja. Med masse komplekser, stakkars. Education-plott og alt det her som dramaen snakker om. Det beste historien vi er, er jo folk som er douchebags og bare blir voksne og gode, med gode verdier etter hvert. Hvorfor liker vi de historiene? Hvorfor kunne ikke jeg vært en asshole-podcaster i ti år, og det siste året så er jeg bare sånn, faen, Wolfgang, du er en fantastisk fyr. Er det det som er planen? Jeg vet ikke, la. Jeg er jo på sporet.

Du er en veldig fin fyr. Er det? Sitter i dress og greier. Det høres ut som en snill gutt. Vent, er du ikke en snill gutt? Hæ? Er du ikke en snill gutt? Dette var et veldig vanskelig spørsmål. Jeg har ikke selv reflektert. Er jeg en snill gutt? Ok, hvis du hadde hatt en bil, fullkjørt, kjørt ut av en ruddkjøring, ville du ha laget en julesang? For da hadde du en god gutt.

Åja, som Petter Nordtug liksom. Han er jo egentlig en god gutt. Vi vet jo at Petter Nordtug gjør mye dumme ting, men er han en fæl fyr? Du skulle spørre, men er han dum? Er han dum? Han gjør mye dumme ting, men er han... Er han dum? Er han dum?

Ja, han er vel ikke... Jeg vet ikke hva gikk unnt til Petter Nortugere. Det vet ikke jeg heller, men han har så jævlig mye attitude, og jeg merker at jeg bare elsker attitude. Du kommer unna meg veldig mye hos meg hvis du bare har liksom attituden. Oi, det er interessant. Jeg tror kanskje... Er det sånn akademier liker på en måte...

ting som står veldig langt fra deres egen verden. For i akademikkverdenen er det kanskje ikke så mye attitude. Nei, dessverre. Nei, kom faen meg, jeg fikk levert, publiserte jeg mye for deg. Taper. Kanskje det er det, ja, det er så mye passiv aggresjon. Det er så mye instinkt å ha mellom linjene, og kanskje jeg bare liker når det endelig kommer ut. Barnedebatt. Barnedebatt, ikke debatt, vet du. Sitter litt sånn feil vei på stolen og bare er helt klon. Nei, jeg vet ikke om Petter Nordtug er smart eller noe. Eh...

- Ja, det er et ganske banalt spørsmål, men hvis vi må velge, vil du si at han er smart eller dum? Du får begynne.

Åh, Gud, bedre er vanskelig å svare på. Han er jo en utrolig taktiker. Det er akkurat det han er en taktiker. Samtidig så mye lidelse som de her toppidrettsutøverne presser seg gjennom, så har jeg nesten lyst til å tenke, kanskje jeg bare klarer å slå av. Kanskje det er ikke så mye som foregår. Men så har du eksempler med folk som tar legestudiet samtidig som du er toppidrettsutøver og i verdens toppene helt tatt.

Så det kan ikke være sånn at du må være dum for å klare å holde ut den lidelsen som toppidrettsutøveren går gjennom. Så jeg tror kanskje jeg landet på smart. Det er jo det som irriterte meg. Var du en sånn sekshellelev? Med seks i alle fag?

- Nei. - Ikke? - Nei, jeg var mer sånn... - Du kjenner noen som hadde sex overhånd. - Åja, det kjenner jeg mye. - Vil du si at de var noen av de smarteste menneskene du har møtt i ditt liv? - Nei. - Det er veldig rart, fordi skoleflinke mennesker er noe helt annet street smart. De street smarte jeg kjenner, som bare skjønner hvordan verden fungerer, hvordan de skal manipulere andre mennesker, eller få dem som de vil, overtale folk, lage business, finne ut hvor man kan tjene penger, hvor de skal på en måte

finne shortcuts. Den street smartesten der er på en måte noe annet enn den her løse oppgaver. Det er noe helt annet til det her å huske alt. Ha kjempe stor kunnskapsbase, men greie å sette sammen i IKEA-stolen. Men også de beste problemløsere jeg vet om, altså beste akademikere, er ikke nødvendigvis de som har best karakterer. Nei.

Veldig mange smarte mennesker finner ut hva som er det minste som de er nødt til å gjøre når det kommer til formelle krav, for å få lov til å drive med det de er nysgjerrig på. Det er liksom kunstner av innforskning, vil jeg si. Det betyr jo ikke at du er teit hvis du har bare seks, for all del. Men det kommer sånn unntak, så er det sånn der, Einstein, han må være smart. Men det er ikke å si han var smart på alt. Det er ikke sikkert han var god på forhandlepris, for eksempel.

Det er ikke sikkert han er god til å, hvordan skal han ta et rom da? Hvordan skal han bli kjent med mest mulig mennesker på kortest mulig tid? Det er jo på en måte intelligensskilst det også, og det for eksempel humor har jeg tenkt på, det krever veldig mye intelligens. Men

Det er ikke en masse smarte folk som jeg kanskje litt randler på. Ja, men du kan jo ikke forvente at fordi noen er smart på ett område, så er de smart på et annet også. Bare sett meg, jeg kan skrive et program, men jeg aner ikke hva er den største byen her heller. Det er gøy. Man har jo ikke tid til å fordype seg i alt sammen. Så jeg kjøper ikke den der, du er smart, er god, kan du alt.

Så du står her på Aftenposten sånn «Hun kan lage sin egen robot, men visste ikke hva som var den største byen i USA. Møt Inger Sturinke.» Det er faktisk min overskrift. Det er min overskrift hvis jeg noen gang skal introdusere seg plass i byen. «Dommen der, menn!»

Publikum elsker det, for det er sånn bare, åh, jeg vet noe hun ikke vet. Ja, ja, ja, men det er deilig. Jeg garanterer at publikum vet mye som ikke jeg vet. Ja, det er jo litt sånn stakkarslig og litt sånn barnslig å si dum-smart spørsmålet, egentlig. Ja, for det er jo alltid knytt opp mot en metrikk. Kommer han på hvordan du måler dumhet og smarthet? For eksempel, hvis du lager en robot, kunstig intelligens,

Er den dum helt til den blir smart? Hvor går den terskelen der? Å, det er faktisk gøy. Innenfor kunstnittligens har vi to tilnærminger. Det heter symbolsk og subsymbolsk.

Vi burde gå inn på forskjellen mellom de to. Subsymbolsk? Aldri hørt før. Vi kan ta symbolsk først, for det er lettere å forklare subsymbolsk som kontrast til det. Symbolsk intelligens handler om å gjøre roboter intelligente ved å forklare dem symbolene våre. Symbolene våre er...

betyr veldig ofte bare ord. Hva mener jeg med ordene mine? Hvis du skal løse et problem, så er det her begrepen du må kjenne til. Hvis du skal klare å velge vin på en intelligent måte, så må du vite om syrinhold og lagningstid og så videre. Så jeg må fortelle deg hva disse ordene betyr, og hva som er gode regler for å velge ut vinen.

ved bruk av disse ordene. Så helt fra fagfeltet kunstig intelligens ble jeg fødd på en konferanse i 1956, et veldig ungt fagfelt, så trodde forskere i veldig mange år at måten å gjøre maskiner intelligente på, det er å forklare dem nøyaktig hva vi vet om verden. Og det ved symboliske tilnærminger da. Vi bruker symboler, altså ord som gir mening for oss mennesker. Eller logikk også, så bruker vi veldig mye symboler.

Men så det viser seg at den virkelige verdenen er altfor usikker og kompleks og uforutsigbar for å klare å beskrive nøyaktig hva som bør skje i den. Så da kom de subsymbolske tilnærmingene, eller de begynte å skidne da. Og i subsymbolske kunstig intelligens så er tanken at maskinen skal lære seg selv og tilegne seg kunnskap og forstå hvordan den burde agere i verden.

Men den gjør ikke det ved hjelp av begreper som gir mening for oss mennesker. Så du kan si at meningen er under symbolene, subsymbolsk. Hvis du lager et program for å svare på spørsmålene, hvis du lager et program ved hjelp av symbolsk kursig intelligens, så setter du den ned og skriver opp alle reglene, og så håper jeg slår du det på. Så da går det fra null til intelligent, i den grad du kan kalle det intelligent. Men subsymbolsk kursig intelligens, det benytter seg av for eksempel maskinlæring,

Maskinen tillegner seg kunnskap selv, og det gjør de da gradvis. Så hvis du ser på et program som lærer seg å spille sjakk, så vil det først være dårlig, og så vil det være litt dårlig, og så vil det være litt bedre, og så blir det gradvis bedre. Så du kan ta det ut av treningen og si at jeg vil spille mot deg, nå gjør jeg ikke hvor flink du har blitt. Så det er en sånn åpen sandbox-type verden, hvor det ikke er et definert spillområde, eller et definert regel. Det er...

grunnreglene kan variere og verden er uforutsigbar, så vil jo den første symboliske metoden være ganske ubrukelig i det store og det hele. Ja, jeg tenker at for all sånn intelligens som må klare å generalisere, altså kunne tilpasse seg en hvilken som helst situasjon, så vil symboliske tilnærminger slite da. Fordi at den som har programmert den, måtte ha forutsett at den situasjonen kunne skje. Og jeg mener, for...

Mitt favoritteksempel er for vitsefortelling. Til og med alle barna har vitser. Du tenker at du kunne skrevet for alle barna har vitser, eller ikke alle barna har vitser, bankbankvitser. Du tenker at de følger jo egentlig et mønster, men de faktisk virkelig morsomme bankbankvitsene er jo de som bryter mønstret til og med. Så det er nesten ingen prosess av det mennesket er involvert kan egentlig beskrives utenfor.

symbolsk da. Sånne korte vitser som bare blir absurd humor må jo AI være helt sinnssykt god på sannsynligvis. Når det kommer til historiefortellings, det jeg tenker på, det må vi komme til etter hvert da. Når det kommer til måten av hvordan vi opplever historier, forteller historier og skal vi si, legitimerer eller verifiserer historier at dette her høres ikke sant ut eller dette her skurrer. Det

Dit virker det ekstremt i mitt hodet så langt unna hvordan man skal greie å lære opp en maskin uten å ha de samme bestanddelene som menneskene har. At vi skal prøve å emulere vår egen oppfattelse av emnet og tolkninger av hvert eneste ord og ting kommer til å være klinumulig å flytte over i en AI. Jeg tror AI blir noe veldig annet enn oss hvis ...

down the line, da. Ja, ok, du sier mange ting som jeg har lyst til å ta i, men for å ta det siste først, da, det å definere intelligens som en ting mennesker har, det synes jeg er svagt, og da blir vi så klart å komme til kort med maskina, fordi at den beste måten da å lage intelligens på hadde vært å bare lage et nytt menneske. Det å si at for å være intelligent så må du være som mennesker, tenker jeg, det er litt synd det begrensene på feil måte. Så,

Ja, hvis vi skal klare å lage intelligente maskiner, så er spørsmålet, skal vi prøve å lage et slags menneske, bare i metall, eller skal vi bli enige om hva intelligens eller intelligent oppførsel er for noe, og lage intelligens som ikke trenger å ligne på vår egen, som kan være god på ting vi er dårlige på, og motsatt da.

Når det gjelder å forholde seg til den virkelige verdenen, så er det et umiddelbart spørsmål. Hva er din interface til den virkelige verdenen? Hvordan kommuniserer du med den virkelige verdenen? Er det syn og hørsel og så videre? Da kan vi jo bygge sensorer. Eller, hvordan definerer du sannhet? Sannhet kan jo nesten bare være relasjonelt. Jeg vet ikke om jeg vil si at det finnes absolutt sannhet.

Og hvis det er relasjonelt, så kan du egentlig skrive en tabell. Dette er utsagende, det er sant hvis sånn og sånn faktisk skjedde. Dette er sant hvis disse tingene faktisk forholder seg til hverandre.

Så det er ikke meningen å være kjedelig, men jeg merker at hver gang jeg snakker om kunstig intelligens, så koker det så sinnssykt fort ned til: "Hva mener du med ordene dine?" - Hva mener du med ordene dine? - Ja, hva mener du med sannhet, for eksempel? Hva har man til for at noe skal være sant? Og det er vanskelig å definere det absolutt.

Det er lettere å si at historisk sannhet forholder seg til om ting har skjedd eller sannsynligvis har skjedd. Jeg er helt på samme linje der. Jeg så en brillant YouTube-video med en fyr som hadde lært seg smarting. Smarting, da. Ja, bra. Smart fyr. Som hadde lært seg ti språk, var i 20-årene. Lesehest. Han kunne sikkert lese et par bøker om dagen, virket det som.

Han hadde på en måte med videoen som inngangen var at han hadde blitt deprimert av å få vite så mye om forskjellige kulturer og språk og historie. Og grunnen var at han hadde funnet, han hadde lest alle nasjoner og kulturer versjoner av sin egen historie og hva som har skjedd med dem og mot andre.

Det var så mye motstridende historiefortelling. Jo mer han skjønte at alle lagde sine egne historier, sine egne kulturfortellinger, og forklaring på hvem, hvorfor de er blitt sånn som de er, hvorfor de her er fiendene våre, hvorfor våre verdier er best. Hvis du ikke sånget til ett sted, hvis du bare ble en maskine og fikk proppe alt her inne, du hadde ikke noen kulturell identitet, du var helt fullstendig rotløs,

så blir det sånn, historien her er ikke mulig å RFC'ere, du kan kanskje koble opp mot hverandre kildemessig. - Men det er helt inkonsekvent. Hvis det ene er sant, kan ikke det andre være sant. - Alle favoriserte sin egen kultur, sitt eget folk og sin egen historie med tanke på både suksess, skam, nederlag, alt. Se på for eksempel 2. verdenskrig fortellinger.

Det er ganske moderne fortellinger, den evakueringen av Dunkirk. Det var suksess på begge sider. Rappen er det, at de ikke hadde samme suksess med trikker. De var dritfornøyde for å få evakuert, og da kunne de fortsette i krigen, mens Seier og Heine var veldig fornøyde med å ha tatt Dunkirk og fått ryddet av det problemet bort. Det var ganske interessant å tenke over at bare det å mestre så mange språk, for vi er så utrolig inne i

Det er sånn på en måte å være ditt bias, så vil jeg tro, som AI tenker. Så er det sånn at du er jo ekstremt definert av dine kollegaer, du bor i et trygt land, du har på en måte bestelige verdier, du har vokst opp med, jeg vet ikke hvordan oppveksten din er, men du har sikkert vokst opp mye enklere kanskje enn noen andre mennesker rundt om i verden. Sånne ting farger jo veldig med beslutningene og prosjektene du gjør.

tenke rundt da. Ja, helt sinnssykt. Jeg hadde virkelig en periode der jeg som tenker hadde vært helt ubrukelig for jeg havnet alltid uansett hvilken intellektuell retning jeg går inn på, så kommer jeg alltid ut med en slags, ok, men jeg bare har ikke en mening. Jeg er bare teknolog og jeg kan fortelle dere om teoretikere, jeg kan fortelle dere om teoremer, men mening det driver ikke med. Så sånn ville jeg jo vært en litt sånn fake tenker da. Men det stemmer jo ikke det. Ja.

Du har jo sikkert sinnssykt mye bagasje for foreldrene dine som jeg har da. Ikke sant, kan absolutt ikke frigjøre meg fra, men jeg prøver i hvert fall ikke å tillegne meg noen nye meninger i voksen alder. Hahaha

Men jeg hadde en periode der jeg tenkte at vet du hva, sannhet for mennesker da, det bare eksisterer ikke. Det som eksisterer er verdensbilder og tolkning. Altså, hvorvidt et utsang er sant for deg, altså det her er en lure måte å gjøre det på, som jo er et politisk utsang, vi må gjøre det her. Det kommer altså helt an på hvor du bor og hva du har opplevd og hvilke meninger, hvilke syn du har på verden.

Sånn gikk jeg rundt lenge og tenkte at sannhet finnes ikke, og at alt er avhengig av hva folk har lyst på. Da ble jeg utfordret på at månedlaninger for eksempel skjedde jo. Det finnes sannheter der ute, og jeg har skjerpt det. Da tror jeg jeg kom tilbake til at ting som kan observeres,

med måleapparat, uavhengig av, altså der ikke et menneske er måleapparatet, der kan jeg gå med på at sannhet finnes. Men liksom at utsang på Twitter kan være sanne, når de appellerer for eksempel til politiske meninger, det er jeg fremdeles ikke helt sikker på. Ja, men sier vi nå, hvis vi er enige her at sannhet er kun subjektivt,

Altså, nei, åpenbart ikke. Men ta ut av månelandingen da, eller at Norge var et eller annet historisk hendelse da. Jeg kan jo ikke vite det, 100% reelt. Jeg kan jo ikke vite det, jeg stoler jo bare på

et enormt på en måte sivilisasjon, et system, et levning og beretningssystem som er etablert over århundret, fungerer for at vi skal huske ting. Du stoler egentlig på historikere da, som har sine måter å behandle kilder på. Du kan jo si at historie er jo på en måte en vitenskap, de har måter å

De har måte å verifisere kjeller på og snakke om hva som er mest sannsynlig. Så kombinerer de det med andre observasjoner, og så lager de et bilde som er sannsynlig. Men da tenker jeg at det er fordi at hvis du går langt nok tilbake, så finnes det strengt tatt en observasjon.

men kanskje observasjonen bare var at noen husket noe og skrev det ned. Ikke sånn at du fjerner det veldig langt fra observasjonen. Men tenk om du går inn i en politisk debatt, og noen sier at kriminelle må bare fengsles, de må ikke rehabiliteres. Er det sant? Det å snakke om sannhet i sånne rutsang, som beror på massevis av observasjoner og anekdoter, tenker jeg at det blir så håret det. For meg hørtes det mer som en påmening, eller liksom et...

synspunkt, ikke mer som en sannhet. Men vi prøver jo ærlig å, for eksempel i politikk da. Er det sant? For meg er det sant. Ja, for den andre er det ikke sant. Når vi fjerner oss fra naturvitenskap, kan vi snakke om sannhet? Det hadde vært synd om vi ikke kan det, for vi prøver jo å gjøre politikk. Vi prøver jo alle å bli enige om

fremgangsmåter som er bra for samfunnet. Vi må gjøre sann utsang på et tidspunkt. - Det er sprøtt å tenke på tilbake til, fram til kanskje 2010,

Mellom 1900-tallet, 2010, da var det 2000-tallet, så det er kanskje den perioden hvor det har vært lettest å verifisere, hvor det er vanskeligst å feike ting. Nå er det på en måte video er ubrukelig som bevismateriale på mange måter. Du kan gjøre så mye med video som på en måte er ganske vanskelig å oppdage er ikke er reelt for å påvirke opinions og minds og historier og

og sannheter. Bilder er jo ikke nødvendigvis ekte. Vi kan ikke vite på en måte om det er betuklet eller ikke. Historier, altså det der...

Det blir vanskelig å verifisere hva som faktisk er riktig informasjon. Men det kan være at du vet noe som ikke jeg vet. Jeg jobber med den typen maskinnæring som man kan bruke for å skape bilder. Det vi kaller deepfix. Der kan du faktisk ikke nødvendigvis se om bildet har blitt generert. Fordi at hele bildet genereres...

samtidig. Så det er ikke sånn at man tar utgangspunkt i et bilde og så, for eksempel hvis jeg har lyst til å lage en deepfake av Jonas Garsdøre som liksom røyker sigarett, så kan jeg lage det fra bunnen av. Jeg trenger ikke å ta et bilde av en person som røyker sigarett og fjerne ansiktet og legge inn Jonas Garsdøre sitt. Så det vi forskere som driver med det her ofte kaller det, sånn photoshoppet bilder, det er cheapfakes. For da har noen vært nødt til å gå inn, fjerne et bilde og legge inn, fjerne et ansikt og legge inn et annet ansikt, for eksempel.

Men vet du på det jeg vil ha kalt cheap fakes da? Om det ikke går an å oppdage at bilder har blitt tuklet med hvis det er et menneske som har tuklet med dem? Ikke en gang til. Hvis det er et bilde som et menneske har tuklet med, for eksempel i Photoshop, går det an å gjøre det sånn at det ikke går an å oppdage at det har blitt tuklet med? Altså ikke et bilde som har blitt generert fra bunnen, men et bilde som blir tatt og endret på. Går det an å gjøre det sånn at det ikke kan oppdages? Det vil jeg tro.

Jeg har vel gjett meg frem til det, men jeg husker at det var sånn i X-Files at dette bildet ble tuklet med. Vi ser det her. Selv de beste ekspertene våre så vidt så det. Ja, ikke sant? Her er det noen rare pixler. Men jeg tror vi har kommet så langt her til. Hvis du og jeg gjør vårt aller beste med hendene våre å lage noe som er fake, så kunne vi fått avgjort å gå over dette og smude over det til å se fullstendig realistisk ut.

Ja, du tror det? Ja, det tror jeg helt sjovt. Så du tror du vil leve i den tiden der... Jeg vil leve i en tid hvor det eneste du kan stole på er det du ser. Men kan vi stole på oss selv da? Det blir jo veldig filosofisk her da, men det er sånn...

Det er jo gjort eksperimenter med mennesker som vittner etter for eksempel bilolykker. Så har man latt en gruppe mennesker bevittne samme bilolykke, og så har man basert på hvordan man stiller spørsmålmerker at man kan påvirke svarene. At which speed did the cars bump into each other, crash into each other? Basert på om du sier bump eller crash, så oppgir folk forskjellig estimert

hastighet på bilen. Det skiller oss jo veldig fra datamaskiner da, at vi påvirker minnen våres hver gang vi henter dem frem. Jeg fikk et gås ut nå, for når du sa det nå, så bare sånn, ja, det er jo helt feil det jeg sa. Jeg så en jævlig fett YouTube-video også på hvordan politik

gang på gang har greid å overtale mistenkte som er uskyldige til å tilstå. Teknikker og sånn der, hvor man fører spørsmålene, hvor man setter inn situasjonen at det er ikke noe tvil, at de får valg, så på en måte blir det sånn, ja, ok, men da var det vel meg da, eller sånt. Det er helt absurd å tenke på, for du vil aldri ha tilstått for noe vi ikke har gjort, men du blir trengt opp i hjørner, hvor du blir presentert for bevismateriale som ikke finnes.

Fordi politiet kan lyve om bevisemateriale. Jeg vet det sier forskjellig fra land til land, men jeg tenkte det er en videokamera med deg her som gjør dette. Da må det være noen som ligner på meg, eller har jeg vært i psykose, har jeg gått i søvn? Du begynner å stille spørsmål med din egen stand-in til det. Det er kanskje mye av det.

Det skal ikke så mye til før vi tviler på oss selv. Hvis man ser historisk hva mennesker har fått seg til å gjøre, så mister man jo bare totalt trua på alt fra moral til frivillige. Resultatet av påvirkningen vi har blitt utsatt for de siste timene. Det likte du godt med starten av Walking Dead.

Det er zombie-akapelypse-serien. Det er ikke zombiene, zombiene er bare stressfaktorer i serien. Zombiene er bare en stressfaktor. Ja, det er stressfaktoren sin. Da har vi ikke stress av den faktoren. Det reelle problemet er de du må være restrett for, andre mennesker. Zombiene kommer bare som en jevn strøm og truler hele tiden, men hvordan skal du forholde deg til dem? Det var sånn der...

- Men en veldig god venn av meg. Så har vi kødda med bare sånn, det er en matboks, du har tre barn, jeg har to barn. Hvem av oss får den matboksen? - Ok, det kan dere gjøre. - Og en slik sultkatastrofe og sånt.

Det blir for mørkt spor å gå ned da. Jeg har på en måte lest litt for mye om hva folk gjør i sånne krigssituasjoner. Det kan vi ikke gå inn på her nå. Det ødelegger Rieslingen. Ok, Rieslingen har ikke lyst på de her stygge historiene. Kan jeg hoppe til noe annet? Vi var inne i en ganske bra tralt der. Bra tralt? Ai tralt. Den klarer vi å finne tilbake til. Ok, vi gjør det. Vi pensler på den.

Er det der notatene dine for i dag? Jeg orker ikke å ta med Remarkableen min. Hørte du på podcast i morges da du gjorde Pilates? Jeg fant ikke den der greia du... Jeg hører ikke på podcasten. Jeg hadde ikke hjertet til å si det til deg på Messenger, men jeg hører for faen ikke på podcast mens jeg trener. Da er det meg og Nicole og vår lille boble.

Du, Nicola Bobla, ingen podcast med oss, du trenger. Nei, nei, nei, jeg er jo gæren. Vet du hva, i morges så sprang jeg intervallet. Ja, jeg så det. Ja. Veldig bra. Ja, vet du hva, det var så utrolig deilig. Unnskyld, nå kom jeg bort til mikrofonen, jeg håper ikke det var jævlig å høre på. Det var utrolig deilig å løpe intervallet. Går alle kurvene i rødt? Ja, nå gikk det helt om vissdabet. Podcasten er over. 250 lytter her. Unnskyld.

Unnskyld, unnskyld. For du får jo komplimenter for at du har så jævlig fin lyd. Hvem er det som sier det? Kommentarer på internett. Åja, så fint da. Menneskene som sier det. Men du har veldig bra lyd. Tusen takk. Men i alle fall, intervallet i morges, kos meg, veldig digg. Men, jeg hadde ikke lomme til telefonen.

Men jeg har sånne bluetooth-rødplåper, og jeg måtte legge jakka fra meg, og så løpe. Så tenkte jeg, moderne teknologi, bluetooth, den klarer vel å sende lyden over en sånn løpebane. Hvor lager den? Klarte ikke det, vet du. Så jeg måtte løpe uten musikk. Og det å høre på sin egen jævla pusting, imens man springer, det er creepy as shit, altså. Det høres ikke bra ut. Altså, anpustenhet er jo det verste å høre på.

Jeg blir helt sånn, Inga, help deg. Så tankene dine vandrer, altså når jeg går tur, løper, så vandrer tankene mine til der de måtte gå, som regel til og med har et problem da. Men din egen puste plager deg ikke? Ikke det hele tatt. Er det sant? Kan du puste stille, eller? Men da har du jævla fine tanker da, Inga, hvis du er helt på en måte, inboxen er helt tom, og du bare sånn, ah.

"Hva er det som skjer med pusten?" Jeg tenker litt på pust, for jeg prøver å nesepuste når jeg løper. Så jeg får kjeften igjen. Det krever litt konsentrasjon. Ikke få panikk, ikke få panikk. Jeg har også hørt at en sangpedagog sa til meg: "Det er greit, du kan få løpe, men skal du løpe, da lukker du."

lukker i munnen. Men bare, det er jo veldig naturlig med en sånn spring, å åpne munnen. Det hadde vært jævlig gøy å filme deg rundt den der finrømmeterspanen der, og bare sånn. Og så satt han volumen jævlig høyt opp, og satte deg inne på en rom i tolv timer, og bare spilte den pusteliden din. Sånn er det å se ut når du puster. Det er din tortur.

De spiller på en måte all heavy metal for deg i 24 timer du bare elsker det, med din egen pust. Værst du kan være. Men du vet når du sitter ved siden av noen og hører at de bare... Næsepustet. Og du får litt sånn... Skulle du tatt deg i trening? Lungekapasiteten din høres ikke bra ut. Du må sperre opp næsebordene hvis du skal puste i næsa. En tredje er det ikke? Det er jo takksjåføret som er litt sånn...

Vet du hva, det verste jeg vet er jo at folk som spiser taco og nyter det som det på en måte er deres siste måltid, det er gjerne på en måte mine feiteste venner, er sånn... Kom, kjør meg, kom, kjør meg. Sorry til alle dere som hører på nå, som fikk de ASMR-sjokkene rett i øret her. Men det er en time og 15 minutter igjen her, så ikke ha meg tillit.

Så tydelig du smelter. Det var sånn før meg. Og særlig folk som tygger og tar mer mat imens de tygger, sånn at de er klare til å shove in more i det de er ferdige å tygge. Ja, og taco er en sånn grillmiddag. Ja, det er en grillmiddag. Som er en sånn vetelumpe, og som er fullastet med både saus, kjøtt, grønnsaker. Åh, mye.

Det er helt insane. Jeg hadde en litt uensk nabo som spiste for et par år siden, så inviterte han over på den norske takoen. Han var sånn,

«This is very interesting». «This is very interesting». Det er faktisk ikke det beste folk kan si om maten min, at det er interessant. Nei, men det var ikke noe sånn kulinar. Jeg var litt nysgjerrig på hva han syntes om det. Jeg tenkte at her er det veldig norsk greie. Ja, likte han det? Jeg synes han var helt grei, tror jeg. Spørsmålet er, liker folk taco, og egentlig liker folk kummin. Ja, kummin?

Det er jo det som er takkokrydret. Ja, det er kumin og drøysukker. Er det det? Ja, vi tror at Toro har funnet opp takosmaken. Nei, de var de første i Norge som blandet kumin inn i noe. Men det er ganske sterkt, er det ikke? Hvis du kjører en fiskkumin i... Jo, det kommer veldig langt ned på lista, etter drøysukker og paprika. Sånn spiser du takoene? Alle ASMR-fans der ute, følg med. Hvordan spiser jeg takoene? Stille, oppføre meg!

- Du er klar til å simulere. - Tennene går sammen. Gnisser. - Du er klar til å simulere takospising. Ok, men du spurte om du kunne, alle nordriks, få lov til å bytte tema. - Ja, det er ikke viktig for meg, men dette her er sånn, noen ganger, nå håper jeg, nå legger jeg opp at du må bli imponert, men noen ganger jeg gjør forberedelser, så bare,

- Av og til, så sier jeg til meg der: "Volfgang, her var du god." - "Her var du god, og nå skal du være god!" - Vet du hva? Jeg var jævlig god i forrige episode jeg gjorde her, forresten. Jeg må skryte litt av meg selv her nå. - Ja, hvem var det? - Erlem Risling, det gjør noe med meg her. Vi snakket om fremtidens designbarn.

hvordan man selv kan lage barn. - Og så CRISPR og HOK? - Ja, på en måte all teknologien som har vært. Jeg har bare kommet på så sinnssykt mange scenarier som var helt sånn, har du tenkt på det, har du tenkt på det? Kan man ta abort liksom, hvis barnet ligger i en ekstern livmor, hvem bestemmer over aborten og eggen og bla bla. Så det var sånn det poppet inn så utrolig mye ting, og det skjedde jo helvete i dag også da. - Å nice, så du bare, åh, litt gode spørsmål. - Men dette synes jeg er fint, den her går over på populær kultur, den går over på, altså,

overskriften her er: Hva om vi sikter feil med kunstig intelligens? - Om vi sikter feil? - Om vi sikter feil. Du tenker at vi sitter nå, alle sammen, forskere, forent forskningsinsats, alle verdens regjeringer er forent, vi sitter i et stort panel og sier: Hva skal vi med kunstig intelligens, folkens? Sånn er det ikke da. - Det skal nok snivre litt ned der. - Hvor skal vi sikte? Det er spørsmålet.

Jeg tror vi må snevre litt ned her. For det er ikke sånn det, dessverre. Det er ikke det? Nei, det er ikke sånn det. Da var det ikke det spørsmålet da. Ja, men vi kan late som at noen forskningsmiljøer har to forskere som nå og da møtes på gangen og snakker sammen om forskningen sin. Det kan vi late om. Det er ikke helt urealistisk. Men siste episoden med Maskorama var ganske kul. Det var ganske morsom. Det er merkelig at jeg skal ta med meg ut i livet. Men siste episoden med Maskorama var ganske kul. Wow! Jeg visste ikke at jeg hadde venner som sa sånne ting.

- Ok. - Så vakkert! - Ok, jeg prøver igjen. - Hvilke sanger sang de? - Hva om vi sikter feil? - Sanger Sabeltan. - Men hva om vi sikter feil? - Sabeltan-sangen er jævlig kul da. - Nå prøver du å finte deg ut. - Jeg prøver ikke å finte deg ut. Men du vet, den grusomme Gabriel, den er faktisk litt kul. - Vil du ikke ha? - Grusomme Gabriel. Den kaptein Sabeltan-sangen. - Åja. - Grusomme Gabriel. - Er det du som får opp streamcounten på den i Spotify?

Det er faktisk til barnesang å være. Det er jævlig kult. Jeg noterer barnesanger her. Så hva om vi sikter feil da? Hva om vi sikter feil? Hva om vi sier, kjære Kusten Jens, vis folk masse artig reklame, og så skulle vi ikke ha vist folk masse artig reklame? Vi kommer dit. Hva om vi sikter feil med tanke på hvor vi vil med ta menneskehetens fantasi og hjerne, så vi vil bruke teknologien til å

sende oss ut på Facebook av sin metaverse. Vi har lyst til å komme oss ut i virtuelle verdener. Vi har lyst til å manipulere hjernen vår til å tenke i samsvar med det vi ser, virtual reality, augmented reality. Det er veldig teknologistyrt. Versus, det er helt motsatte, hvor man også kan gjøre mange av de samme tingene, bare vi kan ikke kontrollere på samme måte, er jo med naturen gjennom drømmer,

rus, så kan vi også komme inn i abstrakte verdener, hvor vi også på en måte lever, opplever, sanser og drømmer og sports på en måte. Så det er to på en måte sånne universer hvor vi søker på et sånt etterunivers, naturens univers, kan vi ikke kontrollere, mens teknologiens univers er noe på en måte vi også søker et sted hvor vi kan være avatarer eller på en måte ikke være i en fysisk verden. Kanskje det er det som på en måte er

Jeg prøver å si det. To fysiske verdener. En veldig helt sånn naturlig verden, og en teknologisk verden. Kan jeg forlegge til en tredje bare? Det jeg skulle ønske at vi gjorde med teknologi, men som vi dessverre ikke gjør da, er at

Med økende grad av teknologi som løser oppgaver bedre enn oss og for oss, så har vi jo egentlig muligheten til å frigjøre tiden vår mye mer. Vi har mye mer anledning nå egentlig alle sammen til å bare jobbe på menneskeligheten våre, kjenne på følelsene våre, og være i stand til å uttrykke dem enn noen gang før. Men vi har det jo mer travelt enn noen gang før.

Så det er jo den ene retningen jeg skulle ønske at vi kunne gå i. At vi faktisk kunne konsumere mindre og bli lykkeligere, nå som vi har anledninger til det. Men mer teknologi virker jo som det bare gjør av en eller annen grunn at vi likevel blir mer travle. Og så er jeg jo veldig, veldig, veldig fast. Dette er en av mine sterkeste meninger noensinne. Vi må av denne planeten. Planeten kommer nødvendigvis til å gå til helvete. Enten klimakrisen eller så eksploderer sola.

Vi kommer til å dø her hvis vi blir her. Så at ikke vi bruker hvertfall 50% av all menneskelig tankekraft på å finne ut hvordan vi skal komme oss ut av dette solsystemet, er meg en komplett gåte. Vi har ikke så dårlig tid.

Hvis du tar inn over hvor sannsynlig langt det er mellom der ute, og hvor utrolig vanskelig det er å bevege seg rundt omkring i rommet, så har vi veldig dårlig tid. Vi har jo ikke så dårlig tid. Hvis vi nå kan begynne å lage barn med oss selv, vi har et sædceller på den venstre armen og en eggceller på høyre armen, da blir det unger.

Ja, men det hjelper jo ikke når det er liksom lysår, altså hundrevis av lysår imellom alle aktuelle planeter vi kunne reise til. Det er veldig, veldig, veldig vanskelig problemer. Men vi er jo bare 70 år unna på en måte at vi kom til måneden, så det vil jo gå eksponensielt. Hvorfor i all verden skulle det gå eksponensielt? Eksponensielt. Jeg forger ikke å si det ordet. Jeg har risling. Grunnen til at vi kommer til måneden er at vi klarer å ha med oss nok drivstoff. Vi klarer ikke å ta med oss nok drivstoff til å komme ut av solsystemet. Men la oss holde oss på jorda da.

Ok, bu, men greit. Vi kan ta utenfor jorda etterpå. For å gjøre livet bedre for menneskene, er det på en måte, tror du, teknologi, det er vel kanskje også bunnklangen i spørsmålet her. Vi er nok tilbøyelige for å se mot teknologien, og finne på nye ting, enn å finne svarene i naturen.

Og en sånn artig, populær... Og er ikke det Heidegger du er ute etter nå? Det er godt mulig. Du kan ha godt samling med ham og han. Men jeg har ikke lest min Heidegger, så jeg har bare fått igjennom han overlandt. Men

- Ok, så vidt jeg skjønner Heidegger, så setter han naturalisme og teknologi-ismen opp mot hverandre. Jeg er ganske sikker på at det var Heidegger ved at i et naturorientert verdisyn, så har ting bare en verdi i seg selv der de er, selv om de ikke er nyttige. Et tre bare har en verdi i det at det er et tre, det har tre verdi.

Mens i mer teknologibasert syn, så ser du kun på et tre for nytten det kan ha for deg. Jeg kan kutte det ned og lage en hytte, eller jeg kan brenne det opp, og da er det så mye energi i det. Så verdien er i nytten, kan du si. Og sånn er det med all teknologimotivert tankegang. For å ha en verdi, så må du være nyttig. Du har ikke en iboende verdi bare ved å være. Og sånn er det hvis jeg spør deg nå, hvem er du?

så vil jo ikke du fortelle meg om bare hvem du liksom er, du vil fortelle meg om hva du gjør og hva du har prestert. Jeg har lagd podcast og musikk og sånn, ikke sant? Så det er jo veldig sånn målbare nytter da, hva jeg produserer. Så det er veldig vanskelig å diskutere de her tingene, gitt at vi er veldig fastsatt egentlig, altså hele den vestlige verdenen er jo veldig fastsatt i det her sporet med verdi knytt opp mot nytte. - Det er sånn bare å slenge på sånn, ta de to filmene Ready Player One,

versus inception. Inception bygger på at du kan manipulere drømmen din og gå inn i drømmeverdener, som er en slags manipulering av naturen. Det er ikke noe typisk, det er ikke en kunstlig intelligensretning. Det er mer på en måte en, hvis det skulle være mulig å lage drømmeverdener og kunne vandre rundt sine egne drømmer og sånt, så ville det vært en mye mer organisk prosess enn på en måte ta på seg verebriller eller smette inn en chip og

Vil du det? Jeg vet ikke, jeg ser ikke det skille. Hvis du kan sette inn en chip for å bli smartere, da vil jo den også kunne påvirke drømmene dine. Avhengig av hvor det foregår i hjernen da. Det vet jeg ikke. Hvor i hjernen drømmer du, og hvor i hjernen tenker du er det samme plass, er det ikke? Vet ikke. Det er jo på forskjellige plasser vi drømmer. Avhengig av drømmefasene. Åh, feil person. Vet ikke. Er ikke det deilig å se på meg og være sånn intens forvirret?

Jo, men jeg synes det er gøy å være forvirret over det selv, for det er sånn to, jeg mistenker sånn at det kommer en motreaksjon når vi omsider byen høyteknologisk, vi er jo det allerede, men på en måte enda mer høyteknologisk samfunn og sivilisasjon, så kommer det garantert, og det ser du bare allerede nå på motreaksjonen på hvem som trekker seg ut av dette her allerede,

i 2022 med ikke noe mobiltelefon, vil ikke være online, trekker tilbake til naturen, bruker naturens, går tilbake til å spise ren mat, vil ikke ha noe som teknologi i nærheten av seg. Veldig på en måte et sånt

på ekstremen, tilbake til naturen sånn som vi alltid har vært. Bortsett fra sykdommer, det vil jeg kanskje helst ikke ha. Hvis jeg blir syk, vil jeg ha antibiotika. Det som er interessant, det vil vi jo ha, men det er jo også et...

Det er jo et uheld i en lab. Ja, det er sant. Hvis du blir syk, så tar du litt noe sånt som sopp eller antibiotika. Nei, ikke antibiotika. Var det på brokkoli? Jeg husker ikke hva eksperimentet var. Det visste jeg i hvert fall at antibiotika er en biprodukt fra en sopp. Men ja, ikke sant. Hvordan skulle du ha laget den soppen fort i naturen? Men ideen å leve i takt med naturen gjør jo at du på en måte aldri blir syk. Mhm.

Jeg lever jo veldig på en måte ekspertansk enkelt med kosthold. Det er feil å bruke meg selv, men jeg er sikkert kjempegod gener. Bare se på meg. Det er på en måte noe som veldig mange av oss kjenner som driver med det samme, som holder seg unna av, som gjør de enkle tingene, er næringsmessig, fysisk, psykisk, er aldri syke. Med mindre du får et eller annet virus. Ja.

Du kan også på en sånn måte takle viruset enda bedre. Det mine kompiser trenger mest av er hvis du brekker et bein. Da trenger du rundt teknologien og gypteknologien. Kanskje til og med skru i teknologien hvis du er ordentlig uheldig. Ja, for den type ting er det kjekt å ha et helsevesen. Tenk hvor mye livsstilsrelaterte sykdommer som finnes der ute.

som vi kommer til å finne opp AI for å hjelpe oss med. Så vi kunne ha unngått hvis vi bare... Vi kommer til å lage ekstremt mye AI for å få oss ut av problemer som vi kunne ha gjort ved å gå tilbake til naturen.

Ja, altså veldig mye teknologi er jo bare, altså litt sånn veldig mye medisin er jo også her for å motvirke bivirkningen fra andre medisin, så det er jo, ja, veldig mye teknologi løser problemer vi har påført oss selv, dessverre. Det er trist altså.

Det er trist. Men jeg tror det er fordi vi har blitt så veldig produkt- og prosedyreorientert. Vi tenker at det finnes et problem, ok, jeg må finne en løsning. Det som kreves her er action. Det å tenke, hva kan jeg gjøre mindre av? Det passer veldig mye mindre til vår syn på hva som er ideale. Ideale er jo å være handelskraftig og klare å løse problemene sine. Ikke å ta et steg tilbake.

Jeg elsker jo å bo i Trondheim, fordi jeg elsker NTNU. Men du skal ikke mange meter ut fra Trondheim sentrum før du er på landet. Og jeg gikk rundt med min stoffpose som det står MDG på i butikk. Og det kommer en fyr borte med og bare «Jeg mener du at vi skal reise tilbake til middelalderen?» Jeg bare «Nei, det mener jeg ikke. Jeg er kanskje den mest idiotiske teknologioptimisten jeg kjenner. Jeg mener ikke at vi skal tilbake til middelalderen».

Men det å gjøre mindre, konsumere mindre, appellerer av en eller annen grunn ikke til oss, for det føles ut som vi beveger oss bakover. Spis litt mer kjøtt, for eksempel. Ja, spis kjøtt, hold kjeft. Hvor står du kjøtt til grad, synes dere er vanskelig?

Nei, der lurer jeg på meg faktisk. Det er en av områdene i livet mitt der jeg bare overfrenkler for mye og er for megakonsekvent. På all kjøtt? Nei, ikke på all kjøtt. Kjølingsvin, storfør, lam? Nei, det er en annen fellesnevner for meg. Kjøttindustrien. Jeg mener jo at vi kan tallfeste at kjøttindustrien er det mest uetiske og det minst bærekraftige etter logistikk vi har skapt.

Nå er jo samfunnet kapitalistisk, så det du putter pengene dine i, det blir det mer av. Så jeg mener at å kjøpe kjøtt kan ikke forenes med noen som helst etikk. Men ikke vilt kjøtt heller?

Du og jeg skal ut til Finnmarksvida, og på Finnmarksvida kommer du til å se at jeg spiser ren kjøtt til det tyter ut av røven på meg, fordi jeg mener at det levesettet med Vildrein er verdt å beskytte. Så det gaffler du i, ja. Jeg er ikke imot å spise kjøtt, men jeg er så hardt imot kjøttindustrien at folk som kjøper kjøtt på Rema, da får jeg helt sånn, har du ingen? Har du ikke noe etisk kompass? Hvorfor? Jeg er helt

Jeg blir helt sånn flø over meg selv. Min indre dialog er å gå ut, puste litt, gå inn igjen. Kan du ikke gjøre sånn som Wolfgang bestiller 15 kilo kjøtt fra det beste importøren fra jern? Å, er det det du gjør? Jern, for det er jakt av kjøtt. Det er storfe. Hva synes du om sauer som går fritt vilt og beiter og koser seg da?

Hva vet du om det? Det ene er å kose seg, og det andre er at jeg vil jo ikke at kulturlandskapet på Vestlandet skal gro igjen, sånn som de er ferdige med å gjøre. Så hvis de søvene faktisk gjør nytte for seg, og har det bra, så er jeg for. Men det er jo ikke et problem i Norge at vi spiser for mye søvn.

Vi spiser jo... Vi spiser alt for lite sau. Vi spiser alt for lite sau, vet du. Så spiser vi alt for mye indre filet. Og så er det liksom det at... En ting er den norske bonden og alt det der. Hvordan kan vi diskutere det opp mot den globale kjøttindustrien? Som er virkelig... Det er torturkammer globalisert. Det får ikke du og jeg gjort noe med. Nei, men...

Hvis vi, altså du ikke sant, er et forbilde. Hvis du går rundt og sier "wow biff", ikke sant, og folk bare "wow biff" i innenlandet og utenlandet, så vil det få en eller annen konsekvens langt ut i rekka at folk putter penger inn i en globalkjøttindustri som du på plikt ikke har lyst til å støtte. - Men hvis jeg promoterer de riktige biffene da? Altså på en måte, hvis jeg styrer rundt på en måte svin, kylling,

- Ja, det skjer jo to ting da. - Ulykkelig storfe. - To ting skjer jo da. Det ene er at flere vil ha sånn lykkelig storfe. Det går ikke. Vi må begynne å produsere de Abbey-fanene på en ulykkelig måte. Og så kuker du til den lykkelig storfe-industrien som du nå elsker, og som eksisterer fordi at du er del av et mindretall.

Det eksisterer jo der fra før. Du kan velge å spise veldig billig biff som innesperret biff, hvis du vil det. Det er ikke så godt å vite hvor du kommer fra. Men ikke hele Norge kan spise så mange lykkelige biffer har vi ikke. Det må være et mindre tal som gjør det. Da går prisen opp.

Også er det de som selger flest podcaster som kan spise biff. Så da er det begynnelig for min del. Syv bra motivasjon for å lage bra episoder. De kan spise noe som biff.

Ja, men det kunne vært en drive for meg. Det kunne det, og det tror jeg på. Nei, jeg blir ordentlig fløy over meg selv over hvor svart-hvit jeg er på akkurat kjøtt. Jeg bruker penger på kjøttindustrien. Er du vegetarier? Nei, for meg er det ikke maten på talersken som har noe å si. Jeg synes ikke at å spise dyrlik er noe galt, jeg synes kjøtt er godt. Men det er å bruke penger på kjøttindustrien, og meierindustrien også. Det mener jeg er uetisk. Er du...

- Men ok, så du kan veiske lappen. Når vi skal ut og spise etterpå da, hva skjer da? - Jeg går stort sett for veganske options. Det ene er at jeg er kjempeglad i grønnsaker og bønner og linse og alt det der som folk elsker å ha til. Og det andre er at jeg har slett av å tenke over det. - Ok, men hvis de ikke har et vegansk alternativ da? - Ikke veldig dramatisk. De bare tar det de har.

- Love it. - Ja. - Et par islinger sånn, ja, ja, ja, få den jævla semen da. - Får jeg. - Få den grisen. Innestad av grisen. - Man kan jo begynne å ta mikrobeslutninger, sånn ok, men den kyllingen er det stange kylling, den biffen hva er det, og så prøve å sette opp en ligning. Men da tenker jeg at da er man inne på et nivå av optimalisering som ikke er der slaget står. - Med fisken da? - Å nei, og da er det jo laks oppdrett, og det viser seg jo, det er jo faen meg vi forsker på, at laks får PTSD.

Norsk laks er... - Du må si hva det er for noe. - Posttraumatisk stresssyndrom. Laksen etter å ha vært innestengt i de ringene som vi ser i den norske fjorden, er kjempestresa, fungerer ikke sosialt, klarer ikke å gyte,

Klarer ikke å finne en make. Slit. Laksen vår har mareritt. - Hvordan vet du det? - Du kan jo måle stressnivåene i laksesystemene. - Så det er i laks... - Laksen vår har en helt jævlig ikke spis oppdrettslaks. Det blir vanskeligere og vanskeligere. Spis bønner, hold kjeft!

Kjære Inge, altså... Men er det dårlig stemning? Skal vi snakke om A i stedet? Det er jo mer villfisk i fiskedisken enn oppdrettsfisk.

Ja, nå går jo ikke alle i dette landet til fiskedisken på menyer. Hva? Nei, de gjør ikke det. De bare, hmm, 90 kroner eller 80 kroner. Du er egentlig ikke så glad i fisk? Jo, veldig glad i fisk. Jeg er så glad i mat med vilt smak, og for meg har fisk en slags vilt smak. Jeg kjøper vild laks når det er i butikken. 550 kroner kiloen, det er helvete, men det kjøper jeg.

Nå fryser jeg den ned. Sprer det ut over håret. - Så nå er det salm og laks på tilbud. - Salm og laks er jo oftest laks. - Ja, det er det også. Helvete, det er så mye en klerobar. - Du har jo proppet av masse salm og laks nå, bare "oh, så deilig med villaksen". - Nei, nei, jeg liker jo... - Mange sier at du har følt det der. - Å, vet du hva, jeg så... Og da skjønte jeg at nå har det gått litt for langt med... For jeg sliter litt med...

Uansett. La oss ta det først. Inga, hvordan går det med deg? Hva er det du sliter med? Jeg sliter med at du vil ikke tro det, men du kommer ikke til å tro på det. Men jeg har ganske mye empati.

Hvorfor skal jeg ikke tro på det? Jeg tar fordi jeg er så jævlig usympatisk. Jeg har ekstremt lite sympati med folk. Jeg har masse empati. Jeg tar innover meg hvordan folk har det. Hvis folk har dårlig humør, så får jeg dårlig humør, så jeg må litt beskytte meg. Jeg synes det er vanskelig med følelser og sånn. Så jeg skjønte at det hadde gått... Følelsesmiddelen er en...

emosjonell kamelon. Helt idiotisk. Og en gang så skjønte jeg at jeg hadde gått litt langt med den empatien min, for jeg sto på Rema og så i denne tilbudsdisken som jeg alltid ser på, var valgkjøtt der. Og jeg bare valgte å ha navn på hverandre. Denne her har en familie som savner den. Og jeg sto der og bare hadde liksom masse vondt i meg, for denne

Hva skal jeg gjøre? Skal jeg kjøpe den? Skal jeg dytte penger inn i? Ja, drep mer i bala. Eller skal jeg la den ligge der? Og så blir den søppel.

- Hva gjorde du? - Jeg husker ikke jeg fortenkte det. - Husker du ikke ringer meg neste gang, så kan jeg spise det opp for deg. - Det blir jo ikke noe bedre, det er jo jeg som står der og tar valget, vi må eie våre egne valg. - Ja, men du kan iallfall bruke meg som en slags sånn livvakt, holdt du på å si. - Nei, da må du gå foran meg i butikken og bare dytte unna alle sånne selvbevisste vesen som er på tilbud, som vi i praksis er da.

Vet du hva? Den moderne verdenen er for kompleks for meg. Ja, det hører jeg, Inga. Det kommer kanskje med alderen. Åh, det var bra! Inga, dette kommer med alderen. Ta det helt bråttom. Ta det litt mer videre. Nytt livet. Skål for alderen! Valen hadde en familie, og den ble revet i stykker av en harpun. Sånn var det. Men valkjøtt er veldig sunt.

Og veldig godt, faktisk. Ja. Og det å tenke at min ytelse er viktigere enn andres lidelse, det er jo det som ligger til grunnen, ikke sant, for trakassering og mobbing og voldtekt og alt det kjøper vi mennesker gjør. Og så bare tar vi det, og så lar vi den jævla kjøttindustrien. Men

- Kan ikke vi alle bare spise kjøtt en gang i uka, og så kan kjøttruslebiffen være med på å holde kulturlandskapet vår i sin takt, og naturreligionen vår, eller naturkulturen vår, skal gå annerledes? - Er det sånn at det ikke bringer noe sånn uro, sinnsmessig eller i sjelen din at hvis vi ikke hadde spist masse val med å dunke noen harpuner inn i familiemedlemmer, i valgfamilier, og spist masse kjøtt,

Gjennom mange årtusener hadde vi ikke du og jeg sittet her nå og snakket om kunstig intelligens. Det var en litt annen kontekst. Det var ikke en global kjøttindustri for tusen år siden. Det er nåtidens måte her.

som er problemet. Industrien, det er på en måte den skuffen som du ser på, det er dokumentaren som bare skuffer de søte små kyllingene ned i en kvern. Om de hadde vært stygge, så hadde ikke det vært problemet. Problemet er jo at vi har, vi vet hvor ubehagelig det er å føle smykt

frykt og smerte. Vi føler kanskje frykt og smerte noen par minutter hver uke, og vi blir helt stresset om å få sykemelding. Og så lager vi liv som er preget av frykt og smerte. Og så tenker vi, nice, fordi det er kult å spise kjøtt. Eller digg å spise kjøtt, eller hva enn. Det er så himmeldropende uetisk. Men da må du jo hate kineserne veldig galt, eller? De spiser jo alt av dyr.

Og de koker jo bare levende, så flår de levende og hiver opp i gryta. Har du sett når de spiser apegjerne? De fester apen til armer og bein. Det her finnes det sensurerte YouTube-videoer av. Ikke gå inn og se på de, dere som hører på, ikke gjør det. Apen blir spent fast i en slags eks, og så kommer det en slags side-giljotin, smakk, av med topplokke på hodet, og så sitter folk og spiser hjernemassen til apen mens den lever.

- Ja. - Hva synes du om det? - Nei, det synes jeg absolutt ikke. - Jeg kan ikke finne noe sånn. Dessverre ikke det på menyen der vi skal lette på den. - Det er ikke det, nei. Nei, hva skal jeg si? Jeg kan ikke relatere til lysten for å gjøre noe sånt. Nei, mennesker gjør jævlig mye rart, ass. - Så spørsmålet er: Er det fælt? Eller er det bare noe vi mennesker gjør for

å få gjøst kalorier. Og vi har alltid gjort det. Vi har kanskje ikke problematisert det på den måten vi gjør. Dyr gjør mye grusomt, ikke sant? Naturlig grusomt, ja. Naturlig grusomt, men det her var vi jo inne på sist også, det er mind over matter styret. Vi går jo rundt nå og påstår at vi tar frie valg og kan stå for valgene våre, og da tenker jeg at det å liksom påføre lidelse velvitende om at det er det vi gjør,

og tenke at det er greit fordi jeg nyter det. Det er noe uetisk med. Men vi trenger jo ikke være etisk. Det er jo ingen store Gud og Fader som tvinger oss til å være etisk hvis vi ikke får en straff. Eller ja, hvis du er religiøs, så er det det. Men det er ikke middelbare som tvinger oss til å være etisk. Så vi kan velge å være uetisk. Men det er ikke et valg som jeg tror jeg hadde klart å ta for meg selv på dette tidspunktet. Hva tenker du om AI som kan lage kunstig kjøtt da?

Du trenger jo ikke AI for å lage kunstig kjøtt. Nei, du trenger egentlig bare masse menn i hvite frakker, forskere. Hva synes du om kunstig kjøtt? Jeg tror vi kommer til å trenge AI for å lage igjen... Jeg vil faktisk strekke det så langt at å gjenskape en biff, men det er beyond kjøttet som vi snakker om nå, jeg tror aldri i nærheten kommer til å komme i nærheten av den...

skal vi si organisk ekte biffen. - Nei, for kun muskelfiber er muskelfiber. - Jeg tror ikke det greier å beregne seg fram til kompleksiteten i hvordan kjøtt blir kjøtt. - Hæ? Men vi kan jo gro greier i labben, det gjør vi allerede. - Ja, men det vil aldri bli det samme. Et organisk kjøttstykke vil aldri ha et homogent, det vil aldri være et identisk produkt. Hvis du lager noe i en lab, så vil du ikke lage kopier av det.

og i det mat vi kopier, så er det noe annet enn det vi har ut... Det må være en del randomness der. Hvis de faktisk kommer fram til noe i Beyond Kjøtt som på en måte er faktisk helt identisk med naturens kjøtt, så må det være en randomness der med type kvalitet, input, variasjoner. Fordi kjøtt er jo forskjellig rundt omkring hele verden og smaker forskjellig. Ja, nå...

Med absolutt all respekt, og jeg liker deg veldig godt og alt det der, men du bare rambler, du. Du bare sier ord.

Jeg kjente en fyr en gang, professor, skikkelig kuka av et menneske, men han etter Sony Rambles bruker han alltid å si «theorem of gut feeling». Er det en grunn til disse tingene? Sier du at på grunn av denne begrensningen i en prosess, fordi man trenger så mye energi, eller fordi det faktisk må være en del av et dyr som går rundt, og det kan ikke simuleres, så er det sånn? Eller har du en følelse av at «nei, nei, nei, dette kan aldri funke».

For historisk så har vi jo veldig ofte tenkt at her kan ikke løses, her må det være the real deal, og så gjør det seg om finnes, og så bare ja, ok, greit, det kunne vist lages syntetisk likevel. Inga, jeg er en podcaster som bor på Fornebu her, 40 år gammel, uten en vekt tall i lommeboka. Og så selvfølgelig er det her en feeling. Hva faen tror du? Tror jeg sitter her og er sånn, det kommer aldri til å skje. Det kommer aldri til å greie å... Vet du, noe sier meg at det på en måte...

Din magefølelse er labbiff kommer aldri til å smake overbevisende. Vi snakker om fucking hydrokarbon, hvor vanskelig kan det være? Vi snakker ikke om å lage guld, det er ikke alkemi, det er alkemi. Så du mener at det å lage kjøtt er enklere enn jeg får det til å høres ut som? Det aner jeg ikke, jeg driver ikke med det tingene. Bestanddelen her er aminosyre. Det er

- Kan det gi oss nitrogen, oksygen, hydrogen, karbon, oksygen? - Ikke se på meg som du skal få noe svar om. - Vi består av fem grunnstoffer. Å sette dem sammen riktig kan umulig være så vanskelig. Spørsmålet er hvor mye energi det krever. Krever mer energi enn å bare la en ku gå rundt og spise og fise?

Eller går det an å gjøre dette mer energiekonomisk? Og jeg tenker, det må jo det. Fordi at en ku må jo utvikle seg fra kalv og helt opp til... - Ja, hvordan skal man... - Nei, jeg har ikke peiling. Åg, du, Sigrid Brattli, hun er så flink å snakke om biogreier. - Det kunstnerlige intelligenskene har gjort, de kunne skapt den randomheten. For du vil jo ikke... Du må jo, hvis man skal lage kunstnerkjøtt, så må man vel ha en referanse. - Ja, ekte kjøtt. - Ja, sånn at vi har lyst til å lage dette kjøttet.

Du må se på de minste fiberne som vi mennesker faktisk klarer å kjenne smak på. Det er ikke noe vits å gå ned på atomert nivå, fordi vi har ikke sannsapparat til den oppløsningen. Så vi må gå ned på de minste oppløsningene vi mennesker klarer å ta inn over oss. Så må du tenke, hvilken prosess har skapt dette? Og så må du se om du kan sette i gang prosessen.

Men jeg må korrigere på en helt annen liten ting her. Det er at måten du bruker AI, vi skal bruke AI. AI er et fagfelt. Det var litt sånn, vi skal bruke biologi. AI er en samling metoder og teknikker.

Det var et vennlig forsøk på å vrenge det over på dagens tema. - På fackfeltet mitt? Men fackfeltet mitt vil ikke ha det der forsøket! - Jeg la bare sånn: "Hush, kan dette her brukes til noe?" - Hvis du vil kan vi hoppe tilbake til AI. Men jeg må... Du gjette av det. - På do? - Ja. - Du setter på klokka din når du skal på do? - Nei, det var bare så jævlig mye notification. Jeg ble helt sånn "oh, gud". - Hvorfor er du? Hvorfor må du få notification da?

- Nå? - Ja, da er vi spent. - Faktisk så lurer NRK Beta på hvordan diffusjonsmodeller fungerer. Og hvis du vil så kan man høre det i vår gang ved en kutt, før man kan høre det fra NRK Beta. - Hva var det du sa for noe? Hva var det du lurte på?

Diffusjonsmodeller. Har du prøvd det på DALI? Mange ganger. Med Journey og alle de der? Ja, ja. Den typen maskinlengsmodell bak der heter diffusjonsmodell. Det er vel stort sett når jeg har litt å gjøre på tirsdag og grannsdager, så pleier jeg å sette meg ned med diffusjonsmodellen min og kjekke litt sånn. Jeg vet ikke om du er ironisk eller ikke. Jeg vet ikke, men har du prøvd DALI? Jeg vet ikke hva. DALI hva er det for noe? Ja, D-A-L-L-E.

Er det den bildet? Ja! Du har det! Ser du, det er så ironisk og spennende. Jeg skjønner ikke, jeg tror vi snakket om en sånn insane... Det er insane! Hvordan sier du det? D-A-L-L-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-E-N-N-E-N-E-N-E-N-N-E-N-E-N-N-E-N-E-N-N-E-N-E-N-N-E-N-E-N-N-E-N-E-N-N-E-N-E-N-N-E-N-E-N-N-E-N-N-E-N-N-E-N-N-E-N-E-N-N-E-

Så det er faktisk en sånn... Og det er Wall-E bare Dali. Ja, også Dali. Salvador Dali meets Wall-E. Hva heter det når man lager sånne, Franken, hva heter det ordene? Når du lager et ord fra to ord. Kan jeg få hjelpe lytterne litt med på en måte, for nå er det to briljante hjerne som sitter og tenker på likt her. Som jeg sier sånn. Unnskyld. Nå skal vi snakke om et AI-system hvor man kan lage realistiske bilder og kunst. Maskinlæringsmodell.

med beskrivelse på vårt eget språk. Vi kan bruke vårt eget språk, bare si: "Lag Inga som en steinrik kapitalist på 1900-tallet." Så får vi et bilde av det. - Kan ikke du gjøre det? - Jeg må ta bilder av deg inn der da. - Nei, du må ikke det. - Vet du, du må ikke det? - Er du såpass eksponert? - Nei, ok, du må det. - Kan ikke AI lage bilder av det? - AI bare: "Fint det, hvem Inga er?" - Jeg skal bli en sånn person som Bård sa: "Det kan AI fikse."

Åh, kan ikke du være så snill å være en sånn person? Det er så ufattelig cringe. Særlig folk som jobber sånn perifært med fagfeltet på en eller annen måte, så blir det: Vi kan bruke AI til å... Ja. - Nå får du bare løpt, så skal jeg ta og kose meg med dette programmet her. - Ja, laget veldig... - Har du login, eller må jeg lage meg en...? - Ja, du må registrere deg. - Ok. - Ja.

Vi er tilbake fra en meget underholdende pause her.

Der vi har laget kunst som vi nu eier. Ikke det er fantastisk? Det er helt utrolig. Den siden her skal vi linke til i episodebeskrivelsen. Jeg har tenkt å sjekke under for lenge siden, så har jeg bare ikke fått fingeren ut. Men dette her, som du sa, er sånn man virkelig kan kaste vekk en hel arbeidsdag på. Kjenner folk som gjør det? Som burde skrive doktorandens duett, hvem jeg mener? Jeg vet ikke det. Burde du si et navn? Jeg kan jo ikke si navnet til Vilde på lufta. Jo, jo.

Shout out til den personen, og skål. Skål for deg, du blir ferdig før julen, helt sikkert. Der har vi det. Jeg sa jo akkurat navn.

- Sa vi navnet hennes? - Oi, du gjorde det? - Ja, jeg gjorde det. Det som er gøy er at OpenAI, som har laget denne diffusjonsmodellen, som de kaller DALI, de skrev i et nyhetsbrev eller en oppdatering, at vi har bestemt at copyrighten er sånn at hvem som lager bilder med denne modellen, eier en bilde og kan gjøre hva pokker de vil med det. Men det har de tatt en sinnssykt stor juridisk beslutning som jeg ikke trodde var opp til dem.

å ta da. Fordi alle disse modellene som kan generere bilder er trent på halv internet.

Så de har trent på bilder som tilhører noen, og kunst som er laget av kunstnere. Så å si at det her er en sintetisert, det er en transformert versjon av alle kunstnere og alle bildene som finnes der ute. Så det å si at du eier det, det er ganske bold, og jeg vil tippe at flere jurister er uenige med det, enn de som er enige med det. Ja, det er jo superinteressant. Jeg bare oppfordrer alle til å gå inn og prøve det for å skjønne hva det er. Altså det er

Jeg vet ikke om det ble borte i sted eller ikke, men det er altså, du skriver da bare inn en tekst på engelsk. Hva du vil ha, vil du ha et fotografi, vil du ha et maleri, vil du ha en håndskrevet tegning, vil du ha noe, altså...

Formater, hva du fysisk gjør. Ja, du kan skrive impressionist, modern art, cyberpunk. Du kan skrive kunstner du vil ha stil til. Vil du ha Van Gogh? Et 90-tallaktig...

fotografi av Inga som MC-bandesjef for eksempel. Du kan bare ta det så farfett som du vil, og det er resultatene helt sinnssykt. Vi tok et bilde her nå, hvor vi skrev bare inn crazy artificial intelligence scientist. Det ble faktisk så kult bilde som vi måtte lagre her. Rett opp på veggen. Ja, det der var jo dritkult. Opp på veggen, det er ikke så langt unna hvertfall. Er det opp på veggen din, eller hva?

Ja, hvis du sender dette med, skal jeg faen meg printe det og ramme det inn og henge det på soverommet. Det er jo helt trått. Fordi det der tror jeg skremmer livskiten ut av ungene mine. Så jeg vet ikke om jeg får ikke father of the year-pricen for å... Var den så ille? Ja, det er sant. Den roboten... Den rant litt fra hverandre i ansiktet sitt, den stakkars roboten der, ja.

Det er jo et helt sinnssykt opplegg, men hele opplegget her er så mindblowing på alle mulige måter, at den greier å lage såpass mange interessante bilder av ting du bare ber om, som er kjempefine ting, og absurde ting og alt mulig. Så er spørsmålet, hvor stor oppløsning kan man ta det ned? Kan man henge noe på veggen? Du og jeg kan jo lage oss et

Et atelier! Er det det vi skal drive med? Et galleri! Vi kunne hatt utstilling med dette her, vært på åttet for DTF. Er det sånn vi skal finansiere turnover i Finnmarksveda? Yes! Yes!

Det hadde faen meg funket. Tror du det hadde funket? Du er ganske kjendis, men jeg er ikke så kjendis. Jeg vet ikke om det hadde funket. At jeg bare, hallo folk, kom og ser på bildene mine. Hvis det er noen sånne pop-up-gallerier der ute som trenger noen bilder, så må vi få printet det på copycat, på noen sånne deilige papirer. Så får du opp noen vegger, og så kan folk gå og kjøpe bildene på... Til så mye penger som de bare vil. Ja, til bare, vi setter opp bare x kroner. Ja, det er det.

- Det blir ikke så mye, kanskje vi må sette sånn... - Hvis det er noen som planlegger et pop-up-galeri og trenger denne lureideen, så kan de sende e-post til makuleringsmaskinen@strumpkit.com. Ok da, ta kontakt med Wolfgang. For Guds skyld, ta kontakt med Wolfgang, ikke ta kontakt med meg. - Der avslørte du faktisk e-postadressen din i et veldig kjapp ordlag.

Ja, den er tilgjengelig på internettet. Det er ikke så vanskelig å finne den. Det er tilgjengelig, ja. Fikk du kontakt av veldig mye senglige gutter etter den forrige episoden? De sa ikke så veldig mye om verken legning eller sivilstatusen sin, men det var veldig mange som skulle fortelle meg om

Ting da. Neida, det var jo særlig. Jeg sa jo at misalignment er vanskelig å oversette til norsk. Da våkna gutta. Jeg fikk sinnssykt mange forslag. Men det som er gøy er at mange av forslagene var gode. Men det var sterk korrelasjon mellom gode forslag og beskjedende henvendelser.

De elendigste forslagene, de kom med altså så mye pondus. Det er jo åpenbart at det er et eller annet sånn ræl. Så det var gøy med en sånn, ja, inverse korrelasjon der. Du vet jo, Emilie Wohe var jo est her for et par uker siden, og hun sa jo på en måte at hun snakket opp på en måte med brudd og så videre. Og hun hadde sånn etter denne episoden her, så hadde hun fått sånn fem-ti meldinger. Altså tilbud om liksom pittifux? Ja, sånn at...

Det vet jeg ikke. Jeg spurte ikke henne i detalj. Jeg tror det var mer sånn type date-forspørsel på at det var gutter som bare ville ta kontakt. Så bare hekka du å bli single? Ja. Hva med at vi...

Jeg tror du er ganske bål hvis du går ut til en kjendisjente og bare sånn, er du hypp på et pittiføkk? Med en ukjent fyr? Jeg synes det var synd på deg etter denne episoden. Tøftet deg å gå ut med detaljehåndprød. Jeg kan trøste deg. Hvis du tar en fire timers busstur ut fra Oslo, så sitter jeg her og venter. Det var så utrolig creepy. Det var drått. Du fikk ikke noe sånt altså? Ingen tilbud om sex. Er du litt skuffa? Hahaha.

Nusser du sier det, så merker jeg at det hadde vært noe tilbud. Nei, jeg tror dessverre at mange damer i dagens samfunn oppfatter tilbud om sex som trussel. Det er ikke det en gang. Men er det biologisk? Ja, det er kanskje det. Sex er jo biologisk farlig for kvinner. Helt opp til prevensjonen kom i 1961. Det er det jeg tenker. Jeg husker at...

Husker du smittestopp-debatten? Den appen, smittestopp, som er utviklet av Erna og pushet den veldig hardt. Det var veldig mange gitt utviklere som fikk helt sånn, nei, tusen takk, denne Black Mirror-episoden vil jeg ikke være med i. Debatten gikk kjempehøyt. Jeg selv vil si at jeg sto litt på midten. Jeg er enig med at vi ikke skal bare hive alle adferdsdataene våre på en haug, men det er også trist at vi ikke skal klare å løse problemene våre basert på data som vi deler med

internasjonale kommersielle aktører. Og det standpunktet var på en måte litt for prodatadeling for veldig mange som jeg har kontakt med på Twitter. Og det verste jeg fikk var faktisk voldtekt til trusler. Og jeg tenker at når du er

uenig med en dame om teknologi, og tenker at hun har meg tru om at jeg skal voldta henne, da har du ikke en kjempehøye tanke om din egen seksualitet. Straffen din er sex med meg.

Og det er en jævlig straff! Jeg tenkte bare: "Come at me, bro!" Det ser jævlig ut. - Det er jo ekve valenten til å bli grisebanket som mann. Men det er bare ekstremt mye mer nedverdigende selvfølgelig å bli voldtatt framfor å bli banket opp. Det er jo to helt forskjellige ting. - Det er det som er den nedverdige tingen når vi blir voldtatt. Penisen min er en slags...

ekstra ille knyt nede. Jeg tror det er ganske på en måte jeg vil gjette meg frem til at det er den samme mannen som vil grise banke han som er uenig og som har provosert han til på en måte han slår ikke kvinner derav da er jeg voldtekt neste. Slår ikke kvinner, jeg har prinsipper. Du spør bare, kan du ikke bare banke meg opp? Nei, herregud, jeg har jo prinsipper kvinner.

Jeg er en gentleman. Utrolig rart ting. Jeg lurer på om en dame kunne tenkt at truemål er en bra måte å i rette sett noen. Det går den andre veien i det hele tatt. Hvis jeg hadde sagt noe provoserende, som for eksempel Tore og Sanja er lavekastemat, så kommer det masse menn i kommentarfeltet mitt eller i mailen bare «Jeg skal voldta deg». «Jøss, voldta meg».

Og du hadde begynt å si, hva? Hvordan da? Kan du skildre det i detalj? Jeg tenker at hvis jeg hadde vært her og koset meg og snakket litt om ting jeg bryr meg om og fjasset litt, og så hadde noen sendt meg en melding av typen, vi kan godt ha sex. Da hadde jeg tenkt, det var veldig direkte. Flere ting gjør du som vittne om litt for mye direkte, litt for lite impulskontroll. Det hadde jeg tenkt.

Men er det det? Det er ingen måte å levere det budskapet på. Det er sånn, hva er det man håper på? At en dag, at en av tusen skal de møte en clean gjerne som bare sånn, du husker mye kjempe i det. Tror du at de folkene da hadde klart å gjennomføre? Fulgjørelsex? Ja. Oi, oi. Nei, da tror jeg de hadde choket fordi at det var sånn, her er det ikke ganske det stemmer. Her er det en transistiske. Ikke sant? Fordi at bare tilbudelsex på zone er litt... Her ble jeg satt i en felle. Ja. Ja.

Så det er ingen måte å få det til å funke på egentlig. Jeg tror kanskje ikke det handler om målet, kanskje det handler om prosessen. At prosessen er så spennende og bare sånn, jeg skal voldta det. Jeg har ikke tenkt å gjennomføre det, men det er så jævlig spennende å sende meldingen. Ja, er det litt som DickPix da? Hei, spennende. Lurer på om den her blir verdsatt. Har du fått DickPix da?

Jeg tror ikke det er mange damer som ikke har fått det. Det er jo ikke så fryktelig estetisk da. Det er jo ikke et kompliment. Jeg har gått til gode å møte noen som har sagt at det var en dickpics. Det kan være veldig hyggelig, men generelt sett nei. Du har vært til gode å møte en dame som sier det? Jeg tror ikke det er mange venninne som ikke har fått det. Vi tjener et lys for dere damer som ikke har fått dickpics der ute. Dere har sikkert vært gift siden i halvår. Eller så har dere ikke vært god nok ut på markedet der.

Blir jeg feil å si? Nei, kjempegreier. La jeg spå til seksuell press der ute, at de som ikke har fått dick pics føler seg på en måte... Uattraktivt. At de føler seg feil, det er noe feil med det. Husker du Ulrikke Falk? Har hun ikke fått noen dick pics? Nei, hun sier at hun aldri har fått dick pics. Hun ikke har fått dick pics? Ikke sant, det er rart at hun ikke har fått dick pics. Kjør henne, få henne inn i løgnetektoren med en gang. Ikke sant, det er litt sånn, her er ikke du. Ja, det er veldig rart. En skam skuespill ikke har fått dick pics, altså det er vel på en måte...

Det var det første tilbudet vi får etter en TV-serie. "Bare snakk om dickpiksene du kommer til å få." NRK har bare psykologene klare for å snakke om alle dickpiksene. Eller er tingene at de bare er for unge? Er dickpiks nå som dør med vår generasjon? Kanskje menn under 30 har skjønt at det er noe folk som henger på Facebook gjør. Det er en mer høy korrelasjon. De som har brent mye seder opp gjennom livet, de har så på en måte...

Da tror jeg vi har en 1-1-rattlinje. Jo flere CD-er, jo flere. Der har vi det. Mystery solved! Ulrike Falksson-generasjon, brenn ikke CD-er. Første spørsmål du skal stille på en date, hvis du ser på Tinder, er bare sånn... Har du brennt noen CD-er? Det er litt rart spørsmål, Rasmus, men jeg bare lurer på, har du brennt mange CD-er i livet din? Ja, hvordan visste du det? Jeg får en telefon her. Bare løp.

Det er spennende korrelasjon. Det er sånn forskning jeg vil ha hvis jeg blir veldig rik gjennom podcasten her. Absurd forskning. Ok, men det liker jeg. Liker du Ig Nobel? Ig Nobel? Det hørtes jo veldig... Det er en slags tøys Nobelpris. Det er en slags tøys Nobelpris. Åja.

Jeg kan dessverre ikke beskrive hva det er for noe, men det er, jeg håper å si, den typen forskning tenker jeg kunne gått av med en ikke-nobelpris, uten at jeg er helt sikker på det. Hvorfor nevnte jeg noe som jeg ikke kan fortelle hva det er for noe en gang? Ja, det var den bjella som ringte hos meg da.

Men det som er gøy da, vi snakket om mansplaining sist, og nå er jeg ikke her på TikTok, men jeg har fått beskjed om at du har lagt ut noe jeg som rager om mansplaining på TikTok. Ja, jeg har ikke fått lagt ut så mange klipp enda. Nei.

Men TikTok hører jeg jo er en slem plass da. Så jeg har ikke tenkt å skaffe meg TikTok. Det er en slem plass, men det er såpass hjernedødt nivå på kommentarene der at det er bare moro. Det er nesten sånn at folk som

kommenterer på TikTok og tenker sånn, det er jo bare hjernedød folk har uansett, så jeg legger bare ut noen hjernedøds. Alle er liksom med på leken, føles det ut som. Åja, det er en sånn plass der vi er uventilgjent med vilje liksom. Jeg vet at du vet at dette her bare er trashsted nummer en, så vi bare kjører på. Hvis du har den innstillingen, så blir det faktisk litt gøy. Ja, ok, og det visste ikke jeg da. Nei, det er bare min høns altså. Men tidsreise går ikke, den gikk ganske dårlig, den fikk 2000 kroner.

Og så er det narko-viagra-boys, det har gått 11.500. 11.500. Og dialektshowet vårt fikk 15. ASMR gikk ganske dårlig, mansplaining. Ja, 30.000 er den som har gått best. Ja, og folk bare ...

Den har gått bra. 15 000 med mennsplegning. Den gikk faktisk mer enn bukser med penispress. Som også har gått ganske bra. Og jeg har meditert virkelig, tenkt dypt gjennom det her, og kommet frem til at jeg kan huske at menn som har prøvd seg på meg, skål for dem. Skål for dem. Rest in peace. Ja, rest in peace. Håper det går bra. Ber meg om å forklare ting. Ja, de ber meg særlig om å forklare ting som...

Jeg tror veldig mange føler at det er greit å spekulere litt om mørk materie, mørk energi, Big Bang. Sånne ting som de kan bare ha en eller annen mening om. Ingen menn ber man om å forklare teknologi. Det har cirka aldri skjedd i en kjekke situasjon. Men det man føler er syns... Fysikk man kan syns om, det ber man om å forklare. Så kanskje de tenker at det er en kompliment å få lov å forklare. Men

Men hva slags sjekke replikker er det som funker på deg da? Sjekke replikker funker vel ikke på noen. Hva som funker på deg, replikk? Nei, alvorlig tørt. Jeg vet ikke, typisk tema da. Fikk du vondt? Ja. Da hadde du fart ned fra himmelen, ikke sant? For meg, det er sjekke replikker, det funker ikke. Nei, jeg tenkte mer sånn typ av... Kom igjen i spjernet.

Ikon min var falsk mens du sa det. Hva sa du nå? Nei, hvor mye vei inn i spjøren. Så merket jeg at ikon min bare... Ja, ja, det blir så bestemt. Hvilken var den største byen i USA? Nei, men kom an! Nei! Hvor mye vei inn i spjøren, den har du hørt. Hvor mye vei inn i spjøren? Nei. Nok til å bryte isen? Kank. Ah, man...

Jeg smiler. Hvorfor må det funke? Du må komme med svaret fort. Det er det jeg skal si. Det var fint. Har noen som har brukt den? Det har funket på meg, faktisk. Kødder du ikke denne parodien på en triks? Eller på en replikk? Jeg lurer på om det er noen som bruker triks enda. Det er kanskje 20-ringer. I så fall gjør du det med masse ironisk avstand. Ja, jeg har ikke det.

Nei, hva som funker? Vi kommer bort bare, jeg la merke til deg på andre siden av rommet. Hva synes du om Big Bang? Denne?

- Den likte du? - Ja, da hadde jeg i alle fall det eneste jeg syntes som bygde meg. Det var bra at det skjedde. Kanskje litt bortkastet energi. Det jeg merket her om dagen faktisk, det var en middag med masse folk fra mediebransjen og mange menn, stort sett bare menn. Du sletter å putte ting i munnen som du ikke får ut igjen. - Ikke si sånt på lufta, Inga. Det høres ikke bra ut. Jeg har image å passe på. - Ja, du føler jo at det går.

Hva har du gjort? Jeg sitter og suttet på en blyant som skulle vært en dildo her, så det var helt kritisk. Hvordan har du fått blyant resta i munnen? Vi har jo skrelt av hele tuppen her. Altså, du har sånn orange i munnen. Ikke bra. Det blir ikke noe middag etterpå. Ja, det prøver vi. Nå tøyser vi bort episoden igjen her. Nå sitter folk og venter på beinhard AI-prat, og så sitter vi her og snakker om blyantspiss og...

- Sjekkreplikker. Hva med at vi bare tar, kan kunstig intelligens lage gode sjekkreplikker? Eller er det maskinlæring sted og vei nå? - Ja, så litt originalt som vi er, så tenker jeg at vi kan samle alle verdens sjekkreplikker og stoppe inn og si, lag en sjekkreplikk med dette temaet.

Du kan gå inn, du kan google også "talk to transformer", da kan du gi en maskinlæringsmodell, en språkmodell, en prompt, og si hva skal setningen starte med? Etter denne "yesterday we realized that snowballs are actually", og så, ja, veldig tilfeldig gjerne, men så vil den skrive videre. En veldig koherent, sammenhengende, overvisende tekst. Så det samme kan jo gjøres bare med å trene den opp kun på sjekkerplikken.

Så kan det hende at han hadde tatt greia, og det kan hende han ikke hadde tatt greia. Flørting er jo veldig vanskelig som man kan gjøre på et språk. Flørting og humor. - Nå går vi jo rett i fella, for jeg husker en storsjekkekompis av meg, han sa at vi henger oss veldig opp i ordene vi bruker, når det er måten vi sier det på som er alt å si. Så han var sånn bare, si et ord til meg. Så sa jeg sånn, spade. Ok, nå skal jeg gå og sjekke opp en dame der med ordet spade. Så gjorde han det, og det funket.

Hva gjorde han da? Hvordan sa han det? Poenget hans var jo bare at det ikke på en måte var hans... Vi blir så nysgjerrig på hvilket ord, hvordan han greide å sette spade i en interessant kontekst. Da måtte han gikk på en sånn der...

"Ja, står dere her og drikker drinker, eller skal dere gå og løfte noe på som..." "Det kommer ikke jeg på en dritt." Det var veldig vanskelig å dra den tilbake til spadet, men det er faktisk et av Googles siste gjennombrudd, heter Audio LM.

Ja, den er fett. Helt fantastisk modell. Det den gjør, det er at den gjør beting og prediksjon, vi kan gå inn på hva det betyr. Den betinger akustikk på semantikk, så avhengig av meningsinnholdet i det som blir sagt, så bestemmer den akustikken. Nå hører jeg at du blir sånn akademiker-seksy og lager masse fremmedord for de som bare sånn, åh, wow, det hørtes... Si det enklere. Ja, så si det enklere, ok. Men det er faktisk...

Betingelse på kontekst er kjempevanskelig. Vi kommer ikke unna ordet betingelse. Hvordan du sier et ord eller en setning er sterkt avhengig av meningsinneholdet i setninga. Akustikk, hvordan det høres ut, er betinget på semantikk. Semantikk er meningsinneholdet. Det er kjempeviktig. Vi kommer ikke unna å bruke de ordene. Det er jo det LM klarer. Den består av to maskinlengdsmodeller. Det er en modell

som analyserer meningsinnholdet i en setning, og basert på det modellen du har med deg i meningsinnholdet, så lager den lyden. Du er nødt til å si ting på en annen måte hvis du skal sjekke, enn hvis du skal faktopplyse noen.

Du må si punchline på en annen måte enn tonefallet du bruker i oppbyggingen. Og det har de faktisk klart, og det hadde jeg ikke trodd skulle gå så fort. Fordi det betyr at vi er på vei mot maskinregningsmodeller som skjønner kontekst. De skjønner meningsinnholdet i en kontekst, og oppfører seg deretter. Så basically det man kan gjøre er at man kan snakke ti sekunder inn,

Og så fortsetter maskinen, monologen din etter det. - Med samme pustfrekvens og tonefall. - Det høres helt vilt ut. - Tonefall avhengig av meningsinnholdet, det er det som er så sykt. - Det er så farfetched. Jeg fant faktisk et sted her, jeg bare søkte litt rundt på AI, en av de første treffene som kom opp var Joe Rogan intervjuer døde kjendiser.

Åh, driver han med det også nå? Han gjør mye rart da. Nei, det var ikke hans måte å gjøre det, det var bare noen fans som hadde satt seg på en måte, bare som tenkte hvor mye materiale som finnes av han der ute da. Åja, deepfaker hele greia. Bare med lyd, ja, deepfaker lyden. Det er så mye stoff og spørsmål der ute at du kan få han til å intervjue Nixon for eksempel da. Ja! Det er ganske sprøtt.

Ja, det som er synd da, det er at disse modellene, de er veldig underholdende og veldig overvisende, men det er veldig lite forskning som har gått inn i å få dem til å kun si sanne ting, fordi det er så vanskelig å definere hva som er sant. Ja, så de er humorne.

Det blir humor, det blir ljug, det blir fantasi, det blir kanskje ikke... Det blir kanskje sammenhengende så mye alle ordene som kommer etter hverandre kan komme etter hverandre i naturlig språk. Men det betyr ikke at de bygger opp under et konsekvent tema i alt de sier. Og sånn sett, hvis du tenker på det, hvis du skal snakke med en chatbot og bli underholdt og spørre

Hva gjorde du i helga? Så er det jo ikke veldig underholdende hvis den sier, jeg er en modell, jeg lå på den serveren her. Du vil jo ikke si, nei, jeg var på fjelltur, og der så jeg jammenen seg, og den beit meg rumpa. Underholdende er jo innholdet. Så vi vil egentlig at de underholdende maskinene våre skal lykke til oss. Men de skal ikke si sånn, Obama døde.

Det er en grad av ljug vi er interessert i. Det jeg tenkte på her om dagen, jeg snakket med en annen om det her, han er Erik Solheim i Beta. Jeg kan ikke skjønne noe annet enn at hvis skuespillerne signerer rett til papirene, så kan de leve videre for alltid i filmverdenen, enten hvertfall som stemme, som voice på animasjonsfilmer eller spiltefilmer. Det er

Eller til og med som deepfakes, at du tar videoteknologien og blander det med lydteknologien. Da kan de jo basically være med i alle typer spillefilmer i all fremtid. Så mye footage og materiale jeg har å bygge på, så vil det jo være en smal sak å bringe George Clooney eller Endo DiCaprio eller faktisk eldre filmhelter opp igjen på lærheten og få dem til å virke helt naturlig. Du kan jo få

mennesker som spiller kroppsspråket deres, de imiterer kroppsspråket deres fullt og helt, og så kan du bare bruke ansiktsteknologien til å bytte det ut.

Men tenk at de vet jo ikke nå hva som kommer til å være woke og kult, og passe til deres nåværende image om 200 år. Hvis noen skulle sagt om 200 år siden hvordan de skulle oppføre seg i dag, så hadde de jo vært ultra clean. Da måtte jo de ha stolt på at noen andre om 200 år vil fremstille dem like kule som de er i dag. Eller så hadde de jo bare bid litt sånn apekatte. Det hadde jeg aldri trodd. Hadde du vært villig til å gjøre det?

Vi har sagt her, lag Deepfakes og meg om 200 år, få den til å se bra ut. Få den til å si de smarte tingene. Det er et spørsmål, for du vil ikke tilatte. Du liker å ha kontroll på ditt ettermelde etter din død. Ettermelde, nå er det en ting med at hvis du lever videre som Deepfakes, så er det jo nesten som om du lever videre digitalt. Og ja, jeg vil ha kontroll over min, hvordan jeg lever ut min identitet.

- Det er interessant, for jeg tenkte på et veldig enkelt spørsmål, "Vil du resisere din egen begravelse?" Der har jeg jo veldig sterke meninger selv. - Har du det? Få høre. - Nei, jeg mener jo det mest narsisistiske du kan finne på å gjøre er å bestemme hvordan dine etterlatte skal sørge over tapet av deg.

og hvilken setting og ramme det skal være at de skal sørge over deg, at du skal diktere, resisjere det uten å være til stede, for du finnes ikke lenger. Det er for meg topp fem narsisismepunkter. Det er kjempeinteressant. Nå har ikke jeg tenkt over det, men umiddelbart så tenkte jeg bare, ja, det finnes masse eksempler på resiserte begravelser. Jeg tenker det beste du kan gjøre er å spandere en gigafest på vennene dine.

Bare her, jeg har satt av 20 000 til begravelse som dere ikke hadde arvet uansett. Her er all den digge sjampanjen. Her er min favorittmat. Håper dere liker den. Sånn fest i din ånd, da. Også ganske nøysessistisk.

Det er ånarsisistisk. Ja, er det det? Fordi det handler om deg. Nei, du vil frata dem sorgen. Eller ikke frata dem sorgen, du vil lette sorgen fra dem her på en fest i stedet. Det er en god intensjon, men du har veldig lyst på en måte å fortelle andre mennesker, nå skal du feste for meg med mine penger, gå her og være et lokal med disse menneskene og ha det gøy. Du tenker det kan ikke gjøres. Folk har ikke valg.

Nei, du tenker at det kan ikke gjøres på en sympatisk måte. Når du er dev så skal du slutte å... Det er du jeg skal bestemme over de levende. Hold kjeft, gå du. Det er det hun tenker. Har du sett den nydelige filmen The Fault in Our Stars? Som handler om to krefttenoringer. Fy faen, jeg grein så inn i helsike av den filmen der. Er den oppe med The Fountain?

Jeg synes det er vanskelig å sammenligne, men kan vi gå på IMDB-skår? - Ja, ja, ja. - For folk til å gjennomstå. Jeg tipper det er 7,5 eller 7,6. - Hva tror du uten å sette den? - Uten å sette den, hvilken skår tror du den har? Det blir veldig tenkt på et tal. Nei, 7 da. - Ja, ekstremt god på IMDB-skår. Vet du hva han har? 7,7. - 7,7? - Ja, så er det ikke langt unna. Men den greien er så inn i helse.

Ok, for det er to tenåringer som er kreft og deva? Nå spoiler jeg jo hele dritten for den ene av kreft og uansett, se den. Kanskje ikke jeg spoler deg, men uansett det fine med et lite fint sitat inne der er jo at begravelsen er jo ikke for den døde det er for de etterlatte. Ja,

Det er jo sant, den dør bryr seg jo ikke. Så det er veldig sånn, hvorfor er vi så opptatt av hva som skjer etter vi er dev, i stedet for å sørge for at vi får gjort alt vi skal gjøre før vi dør? Ja, jeg har en kompis, han startet som hobbypsykolog, og nå har han hjemme en ekte psykolog. Han diagnostiserte meg tidlig mens jeg var hobbypsykolog med alvorlig dødsangst.

Og han mente at dødsangst, det er ikke sånn at du går rundt og er forsiktig og tenker, jeg blir å dø hvis det kommer en bil. Dødsangst er mer det at du har en sånn intens trang til å gå ut og bare oppleve ting, for at du vet at du skal dø. Og du er så bevisst på din egen mortalitet, hvis det er et norsk ord. Din egen dødelighet. At du bare må skyndte deg å gjøre alt mulig. Og han bare liksom, med alt inngang du har før deg, og det at du aldri stopper, så er det bare for at du er så redd for at du ikke skal rekke å gjøre alt mulig rart før du dør. Men har du reell dødsangst bevisst

Jeg tenker ikke så mye på døden da. Men det er jo veldig sånn på, du må se ting. Når folk går sakte, så blir jeg litt sånn, har du ingenting du skal oppleve? Altså, jeg liker når det skjer ting. Det gjør jeg, men det er i bunn og grunn, dypt ned i din unnvisshet, som du ikke har tilgang til, fordi at du er redd for at du skal dø. Eller du vet at du skal dø. Men det skal vi holde sammen. Vi kompliserer døden veldig, at den kan inntreffe liksom noe som helst. Så er det på en måte greie å ignorere det, og bare vite at vi skal dø en gang i fremtiden.

Ja, vi er jo ikke omgivet med død på samme måte som folk var før da. Før døde folk og sånn var det, og det var kjipt, men ja, sånn var det. Nå er det jo helt sånn unspeakable at noen skal dø av noe annet enn alderdom. Steve Jobs hadde jo en sånn lifehack at han synes det var mye lettere beslutninger velviten mot at en dag skal du dø. Da kommer det ikke til å spille noen rolle. Å fy, fy, det er i hvert fall en utrolig tung, for et tungt element å ta inn i alle beslutninger. Hva skal jeg spise? Nei, du skal jo dø en dag da, så det får bli kjøling da. Ja.

- Eller skal du bruke 50 000 kroner på reise på Hardangervida og slite dritten ut av deg og få blå fingre og amputere? - Finnmarksvedda, Wolfgang. Vi skal på Finnmarksvedda. - Hva sa jeg? - Hardangervida. - Sa jeg Hardangervida? - Ja, det er en fin vida det også. - Det er en nydelig vida, men jeg visste at vi skulle til Finnmarksvedda. - Det er den der nordpå med samene.

Hvor er det en? Samer. Jeg tror vi har dagen videre. Da må jeg ta noen telefoner her. Sponsor den bare. Sponsor bare Finnmarkssvidda. Det er alt for farlig. Det får du ikke. Nei, det var... Hva sa jeg? Du sa har dagen videre. Beslutningen, skal du bruke 50 000 spenn på å gå over Finnmarkssvidda? Ja eller nei? Og hvordan hjelper du skal dø en dag? Det betyr jo at det at jeg skal dø en dag, så kanskje hvorfor ikke?

Eller hvorfor skal du bruke masse tid på å fryse? Livet er endelig. Jeg tenker at du kan bruke det argumentet begge veier. Det er en fin måte å si, gjør det du vil. Jeg synes det var en veldig dårlig case. Det var kanskje en dårlig case, men jeg følte jeg kanskje parafraserte han litt feil der.

Ok, men hvis for eksempel jobb da, du har en trygg jobb, god pensjon, og ja, dette er trygt, så du kan jobbe her til du går av med pensjon, og det er bra sykeforsikring og det hele tatt, men det er ikke drømmejobben. Drømmejobben din er mye mer utrygg. Det er en fireårskontrakt eller what have you. Hvordan kan du bruke den her du skal dø til å ta den beslutningen av?

Nå var jeg inne i skjermen, sorry. Er det fett det mulig? Nå var jeg en dårlig programleder. Du bare, nice, yes, min prate. Jeg er veldig ærlig. Jeg kunne late oss om at jeg fanget spørsmålet. Jeg sier det en gang til. Kan ikke du bare entertain the fucker av meg? Bare gjør det. Skal jeg gjøre det? Jeg fikk ikke med hva du sa nettopp, men nå fant jeg det Steve Jobs-kvoten av.

Det å huske på at jeg snart skal være død, er det viktigste verktøyet jeg har for å gjøre store beslutninger i livet. - Ok, bra. Ja, jeg utblodderte et lite scenario der du har en trygg jobb, der du kommer til å få jobbe på den plassen til du går av med pensjon, og det er god sykeforsikring, men det er ikke drømmejobben. Og så har du muligheten til å ta drømmejobben, men den er mye mer kortsiktig, altså vi snakker maks fire års kontrakt.

Hvordan kan du bruke denne "jeg skal dø" til å ta den beslutningen? Du beskriver egentlig mitt liv i NRK over i podcast-jobben med andre ord. Ja, men også mitt liv på et tidspunkt. Var det akkurat det samme? Jeg jobbet i en stor institusjon, og så lurte jeg på om jeg skulle... Mitt ungdomsopprør var jo doktorgrad i partikkelfysikk, men det føltes på en måte like crazy.

Det er noe av det vakreste jeg har hørt på hvert fall, mitt ungdomsrør. Jeg vil ikke fortelle om mitt ungdomsrør. Det var da jeg begynte å ligge min elsk på partikkelfysikk. Jo, men det er veldig sånn, hva i helvete skal du med det? Hva skal du bli? Hvem sa det? Mamma og pappa? Mamma og pappa, og så liksom alle på sånn jobbmesse. Doktor i partikkelfysikk liksom appellerer det til dere, og de bare, nei!

Og så husker jeg det var en som så på meg med stor omsorgsfull øye og bare: "Men har dere ikke studieledere som kan fortelle deg noe om hvilke jobber du kan få?" Hva helvete? Jeg trodde dere skulle slåss om meg. De slåss ikke om partikelfysikere og vise det seg. - Men det var jo veldig til motarbeiding da, men de ville kanskje ikke bare ditt eget beste? - De ville nok mitt beste, og jeg kan si at mitt beste er ikke partikelfysikk.

Men det gikk bra. Men uansett, hvordan bruker du den der "jeg skal dø en dag" til å ta den beslutningen? - Kanskje vi må lese litt mer Steve Jobs på det her for å skjønne hva han mente. - Ikke sant, for det høres ut som så jævla clever ting å si, og så dykker du litt inn i det, og så bare vet litt. Det var en veldig platt utslag, "jeg skal dø". Det tilfører ikke meg noen ny informasjon. - "Almost everything, all external expectations, all pride, all fear of embarrassment or failure, these things will just fall away in the face of death, leaving only what's truly important."

- Da tror jeg at landene på partikkelfysikk er med å si. Det er jo partikler. - Det kan gi mening at alle de tingene, når vi står overfor et vanskelig valg, så er det stolthet, frykt, redd for å feile, spesielt alle de tingene der kunne jeg toucha inn på ved å gå ut av en trygg jobb i NRK og inn i dette syke greiene her. De tingene ville vært borte når jeg hadde vært uansett. Er det det han mener?

At man skal evne å se bort fra de aspektene som trekker deg unna. Jeg tenker at når du er rik og privilegiert å leve i et velferdssamfunn, så er det bare så jævlig enkelt å bare, nei da, men ikke tenk på alt det der overleve og mat på bord og sånn. Det ordner seg, følg drømmen. Det blir veldig platt, veldig fort. Men det er jo det han sier, altså,

Bare det å huske på at du skal dø en dag er den beste måten å unngå fellene av å tenke at du har noe å tape. Du er allerede naken. Det er ingen grunn til å ikke følge hjertet ditt. Tusen hjertelig takk. Jeg er faktisk ikke naken, og jeg har en sparekonto, og den tenker jeg at jeg er glad for at jeg har. Den kommer ikke jeg til å offre på sånn... Han har sikkert mye større sparekonto enn jeg da, men aldri i hele universet at han hadde vært villig til å offre hele formuen sin. Hvor mye penger har du på sparekontoen?

Men du kan jo lure. Er det en bufferkonto, eller er det en skikkelig feit sparekonto? Du kan jo lure. Men hva var det andre? Det er seks eller sju siffer.

Nå minner du meg igjen. Jeg var på den mediekonferansen, og det var det jeg som snakket om hvordan det gikk med podmi-universet. Og så var det etterpå, er det noen som har spørsmål til denne presentasjonen? Og det satt oss ei på første rad og stilte spørsmål. Hvor mange lytter har dere? Hun ba, vi går ikke ut med lyttertall. Er det seks siffra? Nei, vi går ikke ut med lyttertall. Nei.

så er det topp 10 og så utrolig hva så utrolig hard hun som stilte spørsmål, er bare sånn skal jeg begynne å gjøre på konferanse, når jeg har fått mikrofon da er det min mikrofon, og så skal jeg peppre den med spørsmål til å gi meg det svaret jeg vil ha så mitraljøs er bare rett, rett, rett

- Jeg beundrer at jeg er så sinnssykt ikke sånn: "Hello, yes, I have a question, I have a name..." - Ikke, nei, drit i det. Peppere med spørsmål, så får du svaret ditt. - "Hello Inga, I'm your biggest fan. I've heard both of your episodes on Uncut. I'm speaking here to the English audience. What do you think about the sex industry and artificial intelligence? Thank you." - Ja, så jeg går på YouTube. Well covered. Det aller beste er det en...

Yes, this is actually more of a comment than a question. Det er spennende. I'll meet you after a while with my Oxford English. Nå skjer det ut der. Slutt å spise på denne jævla blanten din. Hvordan kan vi koexistere med maskiner når de mangler menneskelige verdier? Det er jo opp til oss å gi dem menneskelige verdier. Men det går jo ikke. Hvordan skal vi gi dem menneskelige verdier? Vi har jo ingen felles menneskelige verdier.

-Menneskerettighetene? Nei, vi har ikke det. -Menneskerettighetene? -Var det meg? Wow. -Jeg er enig i at de forskjellige etiske verdisynene i verden, sier de utelukkende, men du kan innad i våre små bobler, der vi er enige om verdiene våre, så kan du tvinge en maskin til å forholde seg til dem. Jeg sier ikke at det er enkelt, men... -La meg utfordre deg. Hva har vi tre menneskelige verdier?

universelle menneskelige verdier. - Jeg sa ikke universelle, jeg sa inn i et lite system. I den vestlige verden vil jeg si at vi har individuell valgfrihet. Du skal kunne bestemme over ditt eget liv så lenge du ikke gjør ting som er ulovlig. Det vil jeg si er en viktig verdi for oss. Er du enig? - Fortsett. - Ok, så det jeg sa egentlig er autonomi. Så en verdi for oss er autonomi. - Ja, er det en verdi absolutt alle i Vesten er enige om, tenker du?

- At det er noe vi etterstreber? - Ja, jeg tenker hvis du ser på det politiske og økonomiske systemet så ser det ut som vi mener det også. Vi vil så klart finne noen som er uenige. Men hvis vi sier det store og det hele så styrer vi deretter at individets frihet står høyt da. - Bortsett fra de som stemmer på Rødt og MDG. - Ja! Bra! Ja, ja, ja. Nå må jeg knuste en egg.

MDG kan jo ta fra meg antrekotten. De kan jo gjøre det. The bastards. Ok, du sa tre stykker. Verdier som vi deler. Ja, greier du det? Den er veldig vanskelig. Så vil jeg

Jeg tror også at vi har et eller annet på frivillige konsekvensfri egne valg en plass. At hvis du tar et godt valg, så skal du få de positive konsekvensene. Hvis du har et dårlig valg, så skal du bli straffet. At det er noe med etterrettelighet, at det er en viktig verdi for oss. Altså egentlig det motsatte av anarki, kanskje? Men god og dårlig valg, er ikke det også litt sånn en litt

Det er en viktig del av din lærings- og utviklingsprosess da, hvis du har et dårlig valg så kan du ta konsekvensene av det, så kan du forbedre det. Men finnes det gode og dårlige valg? Nei, det finnes bare valg som gjør gode og dårlige ting.

Jeg vil si at det finnes valg som ikke kan hete are aligned with your higher purposes, eller higher goals, hva er det på norsk? Det finnes valg som ikke fører deg nærmere dine overordnede mål. Hvis du raner en saudi-arabisk bank i Oslo og gir alle pengene til uteliker og narkomaner rundt omkring i byen og de som trenger det, er det en god eller dårlig handling? Jeg vil si at den er...

Juridisk er den veldig dårlig, for det er ikke lov. Etisk, vanskelig å svare på, for jeg har totalt komplett ikke oversikt over dette systemet. Se fotballkamper i Katar i VM. Er det en god eller dårlig beslutning? Den synes jeg er litt dårlig. Ok, en tredje da. Ok, kan jeg utfordre deg tilbake? Hva tenker du er den tredje verdi som vi faktisk deler i den vestlige verdenen? Ikke ta et annet sitt liv. Det er vel en universell verdi.

Det tror jeg kan funke på. Livets verdi. Du kan ikke ta et annet sitt liv. En annen menneskes sitt liv. Ikke nødverget heller. Det er veldig godt sagt kontra, men selvfølgelig, det må man kunne gjøre. Du kan ta liv i nødverget. Du kommer til å få masse edge cases da. Ja, det er sant. Det tenkte jeg ikke på. Nødverget, ja. Da funker ikke den.

Og her kommer jo trolley problem. Du går forbi noen som av en eller annen pervers grunn har blitt lenket fast i en togskinne, og så kommer det et tog, og så gjør det snart toget heller. Det er ikke så enkelt med det. Trolley problem synes jeg aldri har vært problematisk for meg. Jeg nekter å gjøre noe.

Du nekter å gjøre noe? Hvis du er en selvkjørende bil, hvem offrer du? Skoleklassen eller bestemoren? Hvis jeg er en selvkjørende bil? Hvis jeg identifiserer meg som en selvkjørende bil, mener du? Ja, men vi er veldig genderfluid. Det kan fortsette.

Du våkner i morgen og bare «Fuck, jeg har ikke satt kjørende bil!» Jeg så et klipp i dag, jeg vet ikke om det var fake eller ikke, men det var en dame som kom bort til to personer som kom inn i et bibliotek eller et eller annet offentlig rom, så sa hun «Du har ikke lov til å filme her», så sier han «Hun identifiserer seg som et kamera».

Og hun blir sånn Du interesseres med kamera og kamera bare Kamera nikka Og hun bare ok Ja det er ikke enkelt Nå er jeg med Hvis jeg skal lage en selvkjørende bil Jeg kan ikke være den selvkjørende bilen Jo men du må være den for enkelt skyld Nå skal du Hvem skal du offre? En mann eller dame? Offre mannen En hvis man er 10 år yngre enn dame

- Flere potensielle livsforskninger. - Nå kompliserer du veldig på det. Hvis jeg kan si mann, da har du hele spektra menn, da snakker vi de som er 18 år oppover. - Ok, så en 18 år gammel mann offrer vi for en 80 år gammel dame? - Det er fordi jeg er mann selv. Hør på spørsmålet. Svar på det uten å tenke på det. Kan du love meg å svare kjapt? - Ok, ok, ok. Pizza eller burger? Nei, det var kjøtt. - Du har kjærlighet, ikke sant? Vi har sett om du kjærlig liker på det. Tenk på at du har en partner, at det ikke er en ansikt på det.

Skal jeg ha en partner mot satt kjønn? Ja, det må du ha. Ok, ok. Jeg er sammen med en mann. Du er sammen med en mann. Du får et enkelt valg. Skal du eller partneren din dø? Åh, ja. Hvorfor det? Jeg har ikke lyst til å leve og ha et liv på samvittigheter. Livet til noen jeg elsker. Å fy faen, nei. Det går ikke.

Jeg så et ganske humoristisk innslag på det, hvor de gikk rundt og stønte reportet av det spørsmålet der, til kvinner, og alle sa, nei, mannen min skal dø. Du kødde? Nei. Dårlig utvalg. Det kan, med forbindelse til at det var klippt veldig morsomt til. Det var klippt veldig morsomt til. Men det var sånn type, hvorfor skal jeg dø? Hvis du svarer meg sånn, hvorfor skal jeg dø? Det er bedre at han dør. Hvordan er det bedre at han dør? Du er nødt til å gå ut og finne deg en annen mann. Og så klippte de sammen alle mannesvarene, bare...

jeg dør for henne når som helst. Selvfølgelig skal jeg dø. Alle mennfolk bare sånn, straight over, bare sånn, bare klar for å offre seg for kona sin når som helst da. Jeg har ikke sett denne forskningen og publisert noen plass. Jeg lukter klipping. Ja. Ok, men du vil da døde. Stort forbehold om klipping her, men det er også en forskning som på en måte mitt nye forskningsinstitutt skulle få lov til å forske på. Ja, ja, ja.

Det kunne egentlig vært en bra stuntreportasje med NRK-mikrofon også. Kan ikke vi gjøre det når vi skal på Finnmark-svidere? Vi bare sverger at alle vi møter, så først vi spør dem om "Hei, vi kommer fra..." Vi kan ikke komme fra NRK da, det blir litt for sånn ironisk. Vi kommer fra et stort norsk mediehus. Du eller dama?

Nå høres det ut som om du skal gå en sånn populær turistløpe opp til Gallepiggen, men Finnmarksvidde. Jeg tror ikke du møter så mye mennesker langs Finnmarksvidde. Du kan drive og støntre. Det blir en veldig brofattig støntreportasje. Jeg tror vi blir å jobbe med det sånn enn lik fem.

Endelig fem. - Endelig fem. - Ja, fem mennesker kommer vi til å ha fått spurt. - Det er en solid utvalg det. - Det er kjempegreier. Det er oddetall, så da kan vi si at flesteparten sånn og sånn. - Ja, det kan vi bruke til å se tilbake. - Så hvis det kommer en sjette, så må vi bare, du fløtte, du kan ikke være med. Matematisk vanskelig. Ok, men seriøst, du som mann da, tenker du at du vil ha inni deg, ikke burde det, men vil ha, offret deg selv?

Eller tenker du at du kan gjerne overleve for selv? Jeg føler nesten det er både kulturelt og genetisk programmert med at jeg vil selvfølgelig offre meg for kona og ungen når som helst. Unger er shit. Og kona. Vil du offre deg for dama? Ja. Ikke hvis jeg har vært sammen i to uker. Ikke to uker. Jeg elsker sånn. Det er sånn der...

Du har datet fire ganger og ikke ligget med dama, så bare har lyst til å offre livet for henne. Det var litt verre. Kjenner ikke personen. Hun var ganske kjip. Kan ikke offre meg for noen som har skjedd dårlig i senga. Det går ikke. Hun var ikke dårlig i senga. Det er litt sånn som du sa, samvittigheten

kommer til å være med deg, og du bare sånn, du tok... Jeg tror det er mer det at du ikke vil leve det livet som kommer etterpå. Det var dit jeg gikk da. Vil jeg leve et liv der jeg har drept noen? Nei. Jeg tror dessverre bare jeg gikk dit. 99% andre damer bare, ja, ja, ja. Lett. Så romantisk! Han skal dø! Det er flere menn der ute. Han er ikke så spesiell. Ja, det er flere menn der ute. Kan han gjøre det av sov, spis, tigge om puring, jobbe?

Hvorfor gikk jeg over på nordlansk nå? Det er kult hvordan du har bedre nordlansk dialekt enn jeg. Har jeg det? Du er bedre nordlendingdame enn jeg. Jeg er enig. Ja, du er enig. Ikke spise på denne. Spise på kreft, da. Kreft på pinne. Kreft på pinne. Er det mulig å lære maskiner etikk, empati og medfølelse? Du er nødt til å definere de begrepetene.

Da må vi først definere de begrepene. Etikk er ganske bredt om empati. Kan vi lære maskinempati? Hva er empati? Føle som et annet menneske føler? Ikke dagens maskiner. Hvis jeg er superempatisk, så setter jeg meg inn i Inga sitt

Hva ville jeg gjort hvis jeg var Inga i denne podcasten her? - Ja, så det betyr at du må ha en del data om meg, hvem jeg er, hvilken situasjon jeg er utsatt for, og den dataen du ikke har, det må du klare å simulere inni deg. Så du må klare å simulere tilstrekkelig informasjon til å ta beslutninger, hva vil Inga ha gjort, hvordan ville det vært å være Inga?

Jeg tenker, simulere hvordan det er å være inngav basert på hvordan det er å være andre mennesker, det kan maskinen gjøre, men ha et sånt indre følelsesliv som kan sammenlignes med mennesker, nei. Det tror jeg ikke vi er i nærheten av heller. Derfor vil jeg si nei. - Ok, neste spørsmål. Den er interessant. Hvordan kan vi forhindre at visse deler av befolkningen, eller la meg si bare folkeslag,

blir diskriminert eller marginalisert av kunstig intelligens. Er det stort sett hvite folk som driver og studerer på her, eller er det asiatere? Er det kartlagt hvem som driver og holder på med de tingene? Du kan egentlig dele verden i litt sånn

Kjempegrovt to etnisiteter. I Kina utvikler de og studerer kunstig intelligens, så det er mannlige kineser. Og i Vesten er det overvektet av menn mellom 20 og 40 som utvikler kunstig intelligens. Så du har to topper der med hvem som utvikler modellen. Vil du si sånn rundt 80-90% menn? Det fantes tall fra, jeg tror det var 2019, så var AI-utviklere og kvinneandelen var 21%.

- Er det med kvotering da? - Som ender opp med å jobbe i feltet. Vi kvoterer jo kun studieplasser. Det er rart, kvinnelige IT-studenter har gått opp, men utviklingen har vært relativt flat på kunstig intelligens. Så det er faktisk et forskningsprosjekt jeg har gående, prøv å finne ut hvorfor damer ikke i økende grad velger kunstig intelligens i takt med at de i økende grad velger IT.

Så hvis noen der ute vet hvorfor damer ikke har lyst til å jobbe med forsker på Kustig Legent, så send meg for Guds skyld en e-post. For dette føler jeg litt sånn, jeg er litt annerledes enn andre kvinner i og med at jeg driver med noe som andre kvinner ikke ettersøker.

Første algoritmen i verden beskrev en dame, første kompilator i verden beskrev en dame, første programmerings... Altså første programmet skrevet på et programmeringsspråk i verden beskrev en dame. Damer har programmert siden starten fordi at det var en slags sekretærjobb i starten. Men etterhvert så ble det veldig mye penger og prestisj i programmering og da flot kvinner først det.

Så det er ikke noen sånn iboende grunn til at damer ikke skal programmere. Altså å skrive kompilatorer er glede til det vanskelige. Jeg kan ikke skrive kompilatorer. Det er det som oversetter programmeringsspråk til maskinspråk, som heter assembly, for de som har lyst til å google det.

Ja, første gang det ble gjort. Grace Hopper. Det er ikke første gang du har sagt det der. Det er en sånn favorittrant jeg har. Så det her med at kanskje det ikke ligger damene. Min første mann som forklarte for meg at kanskje ikke programmering ligger damer, det var veilederen min på master, tenkte jeg. Tenk å bare gidde.

- Han sa at det falt ikke naturlig for damer å programmere. - Nei, for hvis du ser på barnebabyer, nei, damebabyer, jentebabyer, barnebabyer, hvis du ser på jentebabyer, så leker de på en helt annen måte enn guttebabyer, ergo har damer mye mindre anlegg for teknologi og programmering. - Det ble et sånt samme spørsmål i midtfelt, kulturfeltet.

Hvor det har blitt problematisert, synes jeg, til kjedsomlige og urimelige å få gidder dere. Hvorfor er det så få damer som produserer og mikser musikk? Ja, hvorfor da? Trenger man forklare det da? Er det noen strukturelle hindre

som jeg har på følelsen av at med hjernen er det sånn at det er for vanskelig for damer å komme og få tilgang til den verden. Det er sånn gutte... Er det veldig gutte av stemning som kan føles utviktig? Det er jo parodisk. Vi snakker jo om likestilling i musikkbransjen spesielt, for det er mange ledd. Det er noen som skriver låten, noen som produserer låten, noen som gir ut låten, noen som bidrar inn i låten under der igjen. Men det eneste man bryr seg om er hvem som synger på låten.

Så lenge det er 50/50 på en musikkfestival at det er en kvinnelig artist opp mot en mannlig artist, så er det godt nok. Men hele bandet kan være en gjeng med menn. Det kan være en gjeng med menn som har produsert og skrevet låtene til den kvinnelige artisten. Det er en utrolig skinnheldig overfladisk likestillingsgreie i kulturbransjen at så lenge topperaktørene er likestilt, så er alt greit. Og så begynner man sånne der

Noen er ikke så opptatt av det som foregår under, men noen er sånn, hvorfor er det så få produsenter? Nå er det ganske mange flere låtskriver. Jeg vet, jeg kan ikke forklare det, men det er i mine øyne ikke noen strukturelle ting som gjør at noen av damer liker å være frontartister eller låtskrivere mer enn til å sitte med type

Jeg vet ikke. Produsering er veldig teknologistyrt som type med datamaskiner og sånt. Er ikke gutter mer interessert i det gjemt over? Wow, nå sa du det samme som han, veilederen, som skulle forklare meg at menn er mer interessert i teknologi. Men hvorfor er det sånn da? Det er jo symptomatisk for etterhverdena i samfunnet. Men tror du det at gutter, når jeg fikk min første datamaskin, er det noe på en måte...

ble nekta i min generasjon siden det endte opp med at jeg satt og timesvis med den dritten her og bare flyttet diskette frem og tilbake og la inn ting og ut. Tror du ikke det er noen forskjell mellom kjønnene på interesse? Nei, jeg tror ikke du er født med andre interesser som gutter og baby. Særlig ikke når det er

Tror du ikke det er noe forskjellig med oss? Nyskjerdighet for abstrakte ting? Nei, det tror jeg ikke. Ok, nå blir det kunnsynsting, og jeg er mye under folkfeltet jeg kan, og jeg har ikke sett nok statistikk på det her.

Men det er jo denne anekdoten med at man sier til små jenter at du var fin og du var søt, mens vi sier til små gutter at du var flink og du var rask. Guttebarn roser vi mer for evnen deres, mens vi roser jenter for utseendet deres.

Og det å sette seg ned med en datamaskin og skulle liksom bare, åh, hva kan jeg gjøre her? Hva kan jeg finne ut her? Det er veldig sånn evnefokus, det er sånn prosedyrefokus da. Hva kan jeg gjøre? Jeg kan gjøre flinke ting. Men det blir veldig sånn, det blir veldig

spekulativt å si at det er sånn type at jente blir snakket sånn til og for jeg tror det er ganske mange som kan si ja, men gutta blir jo fikt rundt liksom i huset ja, men det har ingenting med sakene å gjøre det man kunne ha sagt da sånn hva slags spill hva slags fantes når jeg fikk datamaskinen da jeg var i 1988-89 var skytespill

og kan man si sånn, er menn litt mer interessert i krig enn damer? Ja, det tror jeg. Jeg tror vi synes krig er mye, mye mer spennende enn damer, at vi har en tiltrekkelse til det, helt til vi har deltatt i en krig selv. Ja, men hvorfor det? Jeg kan ikke forklare det, jeg bare tror fenomenologisk at menn er mer interessert i krig og vold enn det kvinner er.

Ja, men jeg tenker at hvis du ikke vet hva de underleggende driverene er, så blir det et alt for stort logisk hopp der til, ja, men sånn bare er det fra natur. Og ikke, ja, men dette er et eller annet strukturelt i samfunnet som vi har lyst til å bli kvitt fordi det setter begrensninger for mulighetene det ene kjønnet har.

Skål for den setningen. Ja, den måtte jeg ha, for den gikk litt for fort som jeg er. Hvis du er født som guttebarn, så er du født med anlegg for å produsere mer testosteron. Det er en faktisk biologisk forskjell. Mer testosteron i menn enn i damer. Hvis du kan si at...

det her testosteronet for eksempel, da forårsaker direkte denne atferden, da kan du si det her er, fra naturens side, ser det mer som atferdig gutta. Men å gå derfra til å si, ja, ergo må menn programmere mer. Så vil jeg si at det er et veldig stort logisk sprang da. Så jeg vil si at det er mer sannsynlig at samfunnet gjør at menn er nå oppe med å programmere mer, enn at det er noe som er en del av menns biologi. Ok, så hva var det...

- Det strander rett og slett på at du tror ikke det er forskjell på kjønnene. - Nei, det sa jeg jo ikke. - På interessenivå. - Jeg tenker at jo mer abstrakt det blir, jo mindre blir forskjellen, for vi har jo ganske like intellekt. Vi har like intellektuelle evner. - Jeg er litt usikker på det, for min lille erfaring tilsier at jenter tar ting veldig mye smartere når de er små, og mye roligere. Det er typisk noen ting du ser

lokalt, når man får barn med barnehage, eller sånn ser rundt. Guttunger er jevnt over mye mer, på en måte skal vi si, ustyrlig bråkende. Det kan vi sikkert lære oss å skrive på, at det er vanskelig å holde styr på de, å holde fokus og alt mer sånn. Jevnt over distribusjonsmessig. Jenter tar ting fortere. Ja, det er så tøyt at jeg bare snakker om voksne. Jeg tenker også at det er kanskje hvordan kroppen vår utvikler seg, og hvilke hormoner vi får mer og mindre av, vil ha noe å si for hvor...

hvor i utviklingsprosessen vi er mottakelige for hva. Og jeg tenker også at skolesystemet er mye mer tilpasset til jenter og folk som klarer å sitte i ro. Som gjør til enorm ulempe for veldig mange. Vi har jo levd så utrolig basic liv i hundre tusenvis av år, at det ville vært veldig rart hvis det ikke var noe forskjell mellom menn og kvinner. Ja, biologisk, ja. Men jeg bare mener at fra biologien til intellektet, så er det så enorme steg. Samme miljøet.

Skader holdt på å si. Miljøskader, ja særlig det. Ikke sant at de biologiske forskjellene vil være forsvinnende små. Men nå er jeg ute på meg et tynn is. Ta og få flere sånne ASB. Men ja, for å komme tilbake til det, kan vi sørge for at ikke forskjellige folkeslag diskrimineres av kunstig intelligens? Eller, nå snakker vi jo spesifikt om maskinlæring, altså kunstig intelligens som er basert på data.

Problemet er at ordet diskriminering er verdiladd. Det er den type forskjellsbehandling som vi ikke ønsker. Men det å behandle forskjellige folk likt vil også være til ulempe.

for halvparten av folkene. Forskjellige folk må behandles forskjellig. Å gå ut og behandle alle sammen som heterofile kvinner vil være urettferdig for folk som ikke er heterofile kvinner. Så jeg tenker at det kan ikke være noe mål om at systemet der ute skal behandle alle forskjellig. Det handler mer om at alle skal få like store fordeler av behandlingen.

men behandles forskjellig fordi at de er forskjellige likevel. Jeg tror jeg henger med. Hva er det komplisert her? Ja, men det er det. Teknologi og politikk. Kan man gjemme seg? Er det litt fristende? Kan du se at mange gjemmer seg i kompleksiteten med vagoer og sånn type? Jeg føler ikke at du gjør det, men jeg kan se for meg litt som i politikk og

i humaniora og sånt, man kan gjemme seg sin bakbegreper og bare lage sånn sølepytt informasjon av ting, bare sånn, selvfølgelig er det viktig med sikkerhet og teknologi, og det må høres sammen, og det må spilles sammen med mennesker, og alle må være en del av dette. Det er sånn, what?

- Ja, jeg har jo en greie for og imot menn i dress da. Jeg har jo en greie for og imot menn i dress. Jo høyere lederstillingen det blir, jo flere setninger som de har lært seg, står i fare for å komme. - Det er jo det som er ikke... - Merker jeg jo også da, særlig når jeg holder foredrag, av en eller annen grunn når jeg holder foredrag for filosofa, da føler de at de må slå tilbake med sin intellektuelle kraft.

Da får jeg veldig ofte sånne setninger som jeg bare må si stopp, stopp, stopp. Jeg forstår ikke hva du sier. Og da kan jeg ikke bedømme om det er innholdet der, eller ikke. Ingenting mot filosofer. Noen av mine beste venner... Nei. Ingen av mine beste venner. Mange av mine beste venner er homofi. Nei, faen. Jeg har ingen homofile eller filosofi. Nei, faen.

- Ja, vi må vel begynne å runde her hvis vi skal få oss noe ta i mat inn på sommerhå her. - Gleder du deg til vår kunstig intelligente fremtid? Ja eller nei, fort? - Nei. - Uff da, men da har vi noe å diskutere neste gang. - Det var spørsmålet optimist eller positiv pessimist?

Optimist eller positiv? Hva er en positiv pessimist? Det er sånn født redusert smør. Nei, positiv pessimist er jo sånn det går til helvete, men kan vi ikke bare kose oss til vi gjør det? Ja, det er det også.

Håper jeg sier skål for den, men du har barn, så du kan ikke skåle for at det går til helvete. Men det kan jeg. Ok, med de ordene. Takk for meg. Det skal vi si, og så håper jeg folk er fornøyde med AI-spesial her. Og du husker at vi har en sponsor også. Husker du hvem som er sponsoren? Jeg husker hvem som er sponsoren. Det er Comfy, og så parentes Båls. Båls. Ikke noen Båls kommer. Ja, uten Båls. Jeg vil ha Comfy igjen. Også denne gangen uten Båls. Med sånn nørdiversjon. Det er Comfy Båls, brøkstrekk Båls.

Så da begynte det å bli comfy. Den var lekker. Åja, Bård stilte på Bård til å bli en. Comfy one. Yes, comfy one. Veldig bra. Så hva fikk du sist? Hva sa jeg til deg, Stea? Turkist truse. Turkist truse. Beste øyeblikket på podcasten for deg som ikke har hørt den forrige, det var jo at når jeg skulle sjekke hva slags bokser jeg hadde sist, så trodde Inga at jeg skulle vise frem kuken. Men det...

Skulle jeg ikke. Det var ikke i planen, men det var et spesielt øyeblikk. Eller var det i planen? Ingen kan vite det. Ingen vet. Skjødingers kuk. Skjødingers kuk. Den beste kuken. Nå har jeg oppført meg greit her i 2-3 timer. Jeg tror vi runder av.
Lignende

12/5/2022
Wolfgang Wee Uncut
Henrik Fladseth | Dressember | Penger vs Lykke, Reklame, Karriere, Komikermiljøet, Leveår, Samliv

Wolfgang Wee Uncut #324: Henrik Fladseth er standupkomiker og skuespiller. PS! Spilt inn før Atle Antonsen-hendelsen. ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! Nå som jeg satser for fullt på Wolfgang...
Se mer
3/3/2024
Kaffeskål med Hollund & Krogh
#80 Barneoppdragelse, biohacking & pruting på FINN.no

Reklame: Få 45 dager gratis lytting i Bookbeat! Last ned appen og bruk koden "kaffeskaal" - gjelder kun nye kunder <3 Vil du også prøve Air Up? Da kan du bruke rabattkoden kaffeskål, som gir 10% rabatt på kjøpet. Rabattkoden er gyldig til 1. april og kan ikke kombineres med andre tilbud.Les mer på intl.air-up.com <3 Øyunn har bært noen kronglete esker langt, pruta på en sag på FINN.no og jentene diskuterer barneoppdragelse. Vi skal også en liten tur innom en kar som biohacker og prøver å leve 200 år. Kaffeskål <3Spørsmål kan sendes til oss på Instagram 👉🏼 @kaffe.skaalSend det gjerne inn som lydklipp så vi kan ta det med i poddy!Ønsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med hei@simpltalent.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Se mer
5/8/2024
Kaffeskål med Hollund & Krogh
#99 «Jeg har alltid vært overfladisk»

Vi er på oppløpet mot episode 100 og i ukens episode snakker Øyunn og Frida om Sebastian Solbergs kommentar til at Øyunn skal være med på bloggerne. Om Simen Velle og FRPs smarte taktikk om å rense skapet hans for skjeletter før han beveger seg inn i voksenpolitikken. Jentene snakker også om mikrofeminisme og diskuterer hvilke små ting de gjør i hverdagen for å dra likestillingsnåla litt nærmere midten. Kaffeskål <3 Spørsmål kan sendes til oss på Instagram 👉🏼 @kaffe.skaalSend det gjerne inn som lydklipp så vi kan ta det med i poddy!Ønsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med hei@simpltalent.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Laster
Inga Strümke | Dressember, AI, Schrødingers Katt, Sannhet, Diffusjonsmodeller, Kunstig Intelligens

Transkript

Lignende

Henrik Fladseth | Dressember | Penger vs Lykke, Reklame, Karriere, Komikermiljøet, Leveår, Samliv

#80 Barneoppdragelse, biohacking & pruting på FINN.no

#99 «Jeg har alltid vært overfladisk»

Henrik Fladseth | Dressember | Penger vs Lykke, Reklame, Karriere, Komikermiljøet, Leveår, Samliv

#80 Barneoppdragelse, biohacking & pruting på FINN.no

#99 «Jeg har alltid vært overfladisk»

Stian Blipp | Stians Reise i Showbiz og Media, Senkveld, Åpenhjertig Om Angst, Depresjon og Psykolog

Thomas Giertsen | Kreativitet, Hvordan Utvikle Seg, Frykt og Nervøsitet, Nesepusting, Humor Før v Nå

Inga Strümke | AI, Personvern, Kappløpet, Kunst, Maskiner Som Tenker, Kunstig Intelligens

Axel Vindenes | Kakkmaddafakka, Den Dype Staten, Den Svenske Sausen, Sauna, Kjøtt, Pandemien, Kaffe

Inga Strümke | Fysikk, Griseprat, Mansplaining, Tidsreiser, Youtube-Algoritmen, Sexroboter, AI
