Vi så oss nordmenn som er utvandret til USA, som hadde denne stoltheten over identiteten å være norsk, og holdt på nasjonale verdier og tradisjoner og alt mulig. Hvis vi tar det i forhold til i dag, jeg føler at det å være litt nasjonalist, eller sette pris på norske verdier, tradisjoner, det er nesten litt tabu det nå, å snakke om det norske. Det er
Vi er mer fremmed, eller vi liker ikke å være så norske som vi en gang var. Det var med et tabu for ti år siden, og nå har det blitt mer lovlig å prate om det, for vi ser at du kan ikke bare bli den eneste du har grøt i Europa. Det er masse grupper i Europa, masse språk og folkeslag, de må få ha identiteten sin. Vi er jo jævlig opptatt ofte av at folk som kommer hit skal få lov til å ha identiteten sin, så klart vi må ha det selv. I boka om Eriksen som jeg skriver, så intervjuet jeg en god del norske amerikanere på telefonen,
jeg skal faktisk ringe noen dame i kveld hvis jeg får tak i det og da snakker jeg på telefon og en mann Karja snakket med for 14 år siden han er født i 1936 og han den dagen jeg snakket med han som skulle spise i forrige kvart middag
Han skulle spise forkord dagen etterpå, og jeg spiser rakfisk, han drikker akkehvit, jeg lever og spiser med norske ned i Norge, for han har vokst opp i Norge på 50-tallet, så han holder på skikkene sine. Og er det norsk statsborger? Ja, så klart, jeg er Ola Nordman, jeg er skikkelig norsk. Og han sa at Stein Eriksen, som dro utvandringen i 1954, og som døde i 2015, han var Ola Nordman i sine livet, han hadde kanskje en måte å være på som samme amerikanere, men samme nordmenn,
så hadde han altså da den norske identiteten enda, og han er det Karl som jeg snakker med nå, han har jo sendt bilder fra USA, hvor de norske møter seg, og da sitter han og smiler med lusekofter, og drikker akkehvit og spiser norsk mat, så det er nok mange i USA fortsatt som kjører på det her, men i dag er det en annen type utvandring, og Norge er kanskje rikere enn USA på mange måter, vi er bedre stilt enn de,
Men veldig mange nordmenn fortsatt i USA er stolte av å være norske, og de dyrker det norske og nasjonale på en annen måte enn oss, men jeg tror nok det at det nasjonale i Norge også, hva det nå enn er, for hvis en forsker definerer det, er det noe. Hvis en antropolog sier det er noe annet enn en filosof eller en sociolog, eller en kriminolog eller en folklorist, jeg er jo folkemyndighetsgansker, så jeg tenker jo at hva er det norske, det vet ikke jeg, men det er jo blitt definert da, og det er litt opp til folk selv. Men jeg tror likevel de som ...
Om ikke folk klarer å svare på hva som er det norske, så tror jeg det er en fellesnevner. Det er ikke alt du kan forklare, du må bare erfare det, tror jeg. Hvordan er det å være mann, eller hvordan er det å være dame? Det er ikke sikkert lett å forklare det, men det er lett å erfare det. Jeg har litt spekulert for meg selv, jeg har lest litt av innledningen av boken din i dag, med stolthet og nasjonalitet og identitet og hele en pakke av sånt.
Den nasjonale selvfølelsen, eller selvbildet man hadde på begynnelsen av 1900-tallet, eller på slutten av 1800-tallet som nordmann. Hva var det å være norsk? Jo, du hadde kommet deg dit og dit gjennom svett, tårer og blod. Mens nå, hva er selvbildet vårt nå? Hva er det vi er stolte av?
Nå er vi det vi er i veldig stor grad på grunn av olje vår. Det er der vår rikdom ligger, at vi er blitt litt latere, vi er blitt litt mer mykere, vi er blitt moderne mennesker. Har vi mindre å være stolt over, takket være at vi har det så bra med oljen i forhold til det selvbildet vi kanskje skapte oss før, gjennom hardt arbeid? Vi har vel kanskje ikke det, men etter den gamle skalaen skulle vi ha mindre av det, for da skulle du slite hardt.
Og mange av de som ikke tenker over i dag at oljen er skyldig mye velstand, de er jo skyldige, de har nytt godt av det. Mange av dere for eksempel, mange av dere kalle miljøvernere, som er imot alt, de skjønner jo ikke at de er sponset av oljen de også, for eksempel. Og det er ikke noe gæren til det. Så jeg tror nok at en mann som da, la oss si var 30 år i 1920 da,
og var 15 år i 1905. Han hadde kanskje en annen stolthetsfølelse av å være nordmenn enn det vi har i dag. I dag er det håndballdag, eller en skiskytter, eller en langnesløper, en skiopper, eller en eller annen artist som gjør at vi er stolte. Men jeg tror at hvis nordmenn drar til utlandet, så vil veldig mange nordmenn savne naturen. Selv folk tror jeg som hater naturen i Norge, og det er ikke mange, de
De vil ofte savne naturen, så jeg tror naturen i Norge er mye viktigere for nordmenn enn det de tror og vet, men det merker de ikke før de kommer bort fra den. Og hvis du snakker med norske amerikanere, både i USA to perioder, de savner fjellet, de savner fjorden, de savner skogene, den rene lufta, så savner de å være...
for seg selv i skogen, og at det ikke er så folksomt og sånn. Så jeg tror ikke at det sitter i oss en del sånne ting. Men jeg vet ikke hva de som er, jeg vet ikke, jeg er jo stolt av å være norsk, men jeg har helt sikkert en annen oppfatting av det enn den tippholden min far hadde hatt i 1920. For vi er jo kommet dit vi er i dag på grunn av hardt arbeid, men
Oljen er det jo noen få, eller dykkere i Nordsjøen, de som bygde plattformen, de som jobber på plattformen i dag, de har gjort mest der. Så det er mange som har gjort mye rundt med service og sånt. Men oljen er jo ikke skapt av alle, men den er skapt for alle. Og vi nyter jo mye bedre godt. Vi har jo en Petrostat, der jeg skriver en veldig bra bok om det, han
var det ikke Simon Setre som skrev den boka, om Petromania, veldig bra bok om hvordan olje er en oljesmult start, og mange av de som ikke tenker over det, de vet ikke, for de er så unge at de skjønner ikke, for de vet ikke om noe annet. Men de som har vokst opp før olje,
og etter oljen, eller mer da, de skjønner det mer. Det er vanskelig å foretiske Norge uten olje i dag, tror jeg. Det er en unge generasjon som har kommet opp på 70-80-90-tallet. Akkurat den olja gjør et eller annet med selvbildet, at vi har ikke gjort oss fortjent til disse rikdommene, at vi har det så jævlig bra, fordi man ser på globalismen, hvorfor skal vi ha det så bra? Vi har ikke yt...
i nærheten de siste generasjonene? Jeg husker da oljen kom til Norge, jeg er 45 og 60, og husker at det var snakk om oljen på 70-tallet,
jeg husker det stod i avisen at nå er det mer sykemeld til folk, for nå får du full sykelønn fra første dag, og det har vel noe med velstand å gjøre. Så sa de på 70-tallet at i 80-tallet ville oljen ta slutt. De sa på 80-tallet at i 90-tallet ville oljen ta slutt. Og nå sier jeg at det ikke skal ta slutt i det hele tatt. Og så er det gass da. Og jeg husker hvordan det var, og jeg kødda litt med, jeg var i Australia i 2012, og da besøkte jeg noen norske australere,
Faren var fra Norge, og han var død da, men mora var australsk. De var en halvt australsk og en halvt norsk, men de vokste opp i Australia. Og så lurte vi på, og da sa vi at vi har oljepengene, og de glista det. De syntes det var morsomt. Det var litt sånn...
Du kunne ikke sagt i Norge at det var oljepenger. Det er ikke bra å si. Men de glista, det synes jeg var sexy at du sa oljepenger. Åh, wow, that's sexy, oljepenger. Wow, that's sexy. Så det synes jeg var morsomt. For der i Australia har du masse gruver, masse gruver og metaller. Så der synes jeg, du må ikke snakke om gruvene våre. Vi tar jo metallene som aborginene egentlig skal ha. For det er masse gruver. Australia er jo et dritig, både dyrt og rikt land. Det er ikke så mye folk der, et stort land. Og de har masse gruver og masse metaller, så de...
Det
De har blitt rike på det. For der er det noen få gruvarbeidere som pumper opp penger og sprøyter inn penger i kressløpet som gjør at det er dyrt da. Så det kommer litt, og jeg husker da filmen «Flåklubba», hvis du husker den. Det har den der skjeiken, skjeik Ben Redig Fy Fasan. Han er en oljeskjeik da, og da var jo Norge, oljen hadde ikke begynt å gå noe særlig pluss enda, tror jeg. For det var store investeringer. Du mener at filmen kom i 1975?
Så var det jo sånn at, og det var lagd i løpet av mange år, da var oljesekret begrepet, det var det for Midtøsten, det var der de hadde penger i Texas. Og senere er det andre land som har kommet inn som oljeland, så vi er jo nykommer i oljebransjen, det har jo ikke vært mer enn litt over 50 år. Så vi er en nyriklasjon og en ny oljenasjon som ikke har skjønt...
det er mange som ikke skjønner hvor ufattelig mye rikdom det er. Så vi kan jo, det har stått en artikkel i Aftenposten om dagen nå, vi kan egentlig kjøpe oss alt, for vi bare pumper opp penger og har oljefondet, så kan vi, det heter jo oljefondet, så kan vi kjøpe oss tjenester, så det er ikke bra, for det jeg kaller nasjonens moralske fiber, er det ikke bra på sikt? Nei.
Nei, det er et eller annet, men det er selvbildet som vi stusser over. Det er et spor av selvforakt, om det er et eller annet sted, sentrum-venstre. Jeg føler det er noe der, og så har man miljøet
saken på toppen av det hele rundt det her med oljen og velstand. Det er jo kanskje typisk norsk å ha litt sølvforakt, jeg vet ikke. Og det gamle puritanske idealet, skal du piske deg selv. Og i dag kan du ikke piske deg selv gjennom hardt fysisk arbeid. Det er få som jobber hardt fysisk og få som lider tross alt økonomisk. Mange har det trangt økonomisk, men det er få som lider, det er få som er sultere i Norge.
Og det har det alltid vært mange som har gjort. Så er det sånn at kanskje vi skal ha noen type forakt, at det er muligens at du ikke skal ha samvittighet for, og det tror jeg nå er uhjelpt resultatet. Når staten gir bort, er det 7,3 milliarder i år og sånt til uhjelp. Det er sikkert for noen slags dårlig samvittighet at politikere eller folk som jobber i systemet i departementet kan sitte og
pumpe ut penger hit og dit, for at vi har så mye penger at vi må gi bort noe til den tredje verden, og så ender vi å lomma på diktator ofte.