Ørjan Nilsen | Musikk, Trance, Brorens Død, Kirkenes, Artistkarrieren, Armin van Buuren, La Guitarra

Styrepils i Kirkenes må jo være... Er det 0,5 der oppe? Er det... Nei, 0,2 mener jeg. Er det 0,2 der oppe? 1,02. Så det er det skriften også. Men sånn psykologisk også, kanskje man... Jeg tenker meg på sånn der på Ødeøyer ute i Nord-Norge og sånt, for familie derfra, så tenker jeg sånn... Her drikkes det og kjøres det hver eneste helg. For det er jo ikke noen lensmann eller politi, ingenting på den øya. Der drikkes det jo sikkert hele jævla tiden. Uten noen form for kontroll, så tror jeg det blir sånn. Headset, eller? Eller er du lei av å bruke headset i studio hele tiden? Jeg har jo shinehåret. Åja, du er jævla flink. Hahaha! Det er jo energi. - Vet du selv at du er på håret, hva skjer her? Er det noe på gang, eller er det bare for anledningen? - For anledningen? Det er jo ikke bestandig man sitter inne på Hans Zimmer til Nordalene. - På podcast tenker du på. Var det ikke for Hans Simmers del, eller var det for Oslo-turen sin del? - Faktisk klippte jeg meg dagen før jeg kom hit for å se litt fancy ut. Jeg så jo litt sånn hobo ut for en liten stund tilbake. Det blir en covid-tendens, tror jeg. Det er at man gir litt effe. Ja. Jeg pleier alltid å klippe meg for mye. Jeg synes alltid at jeg ser helt jævlig ut nyklippt en uke. Men etter to uker så begynner det å bli bra. Ja, det vokser seg til liksom. Ja, det går jo helt fint. For dere som ikke hører det her, dette er en entourage i bakgrunnen her. En mann som skal snikfotografere oss i bakgrunnen her. Det grep meg paparazzi som bare bringer dem selv. Det er morsomt. Det er første gjesten fra Kirkenes, tror jeg. Ja. Du er fra Kirkenes? Jeg er fra Kirkenes, ja. Født og oppvokst? Født i Bøttekott. Virkelig? Ja. Vi var tre stykker født på samme dag, og vi hadde en fødestue. Da var det en kar som ble født en halvtime før meg, så jeg ble født inne på Bøttekott med masse mopp og ajaks og... Den reneste ungen, selvfølgelig. Her i Oslo klages det over at det er for dårlig oppfølging for småbarnsforeldre på sykehusene og alt mulig sånt, men i Nord-Norge er det en annen stil. Jeg kan aldri bli brun av det, så mye blekemiddel på meg da jeg kom ut her, at det var helt grusomt. Neida, det var sånn det var i gamle dager. Det er fascinerende. Hvem skulle tro at Norges største transartist skulle komme fra kirkenes og få bli på kirkenes? Du har bodd der hele livet og aldri vurdert å flytte derfra, eller? Vurdert jo da. Det har du, ok. Jeg har jo datter da. Hun blir 18 i år, så nå er den tingen litt sånn... Men kirkenes, jeg elsker kirkenes. Det er lite, det er koselig, jeg får rundt og vase på alle de svære plassene også. Det er jævla digg å komme hjem og bare totalt stille, ingen bryr seg. Ja, det er faktisk megetigg. For meg så er det sånn at, jeg vet ikke, jeg føler at Jeg trenger det. - Hvordan bor du da? Bor du i et sånt typisk boligfelt, eller har du noe utsikt utenpå sjøen, eller er det vidda? - Jeg synes det er litt kult da. Jeg bor jo i et ganske nytt boligfelt. Bygde hus for 6-7 år siden. Og jeg er vel den eneste single duden som er på det feltet. Resten er småbarnsfamilier. Så jeg tror jeg på en måte blir liksom... Du vet den strippeklubben som er i kirkesamfunnet. Jeg tror jeg er litt sånn... Folkene sier meg, jeg har jo veldig mange kompiser, min generasjon og sånt, de har jo vegg der og bolig siden av der. Så... Jeg tror det er et litt sånn fristed, snarere, inni der. Og hva tenker du da? Tenker du at hvis du er ferdig med den barnegreia, gjennom at du har en datter og sånt, eller er det bare musikken først, eller er det bare sånn livet er blitt? Nei, altså det... Jeg tenker jo at... En stund så vurderte jeg kanskje at man skal ha flere unger og sånne ting. Men jeg blir jo 40 nå til sommer. Hvis jeg skal få en til unge, så er jeg 58 hvis jeg skal få unge nå. Det gir ikke noen mening. Det er jo like før jeg er pensjonist. Like før jeg er DJ. Jeg burde kanskje vært pensjonist før det, men jeg tror ikke jeg kommer til å klare det. Ja. Altså det er aldri sier aldri, men jeg har jo blitt mer voksen forhåpentligvis. Så, men... Jeg var ganske ung pappa, jeg var 22 da jeg fikk Angelica. Men jeg var jo pappa fra dag 1. Et blikk på den lille frøkna, så var jo pappa-hjertet smeltet. - Kjenner meg inn i det. Har du gitt henne nødvendig musikkutdannelse enda? - Jeg tror hun har det litt mot strømmen og litt mot drøkla. Hun var litt sånn småirritert i stund. Jeg prøver jo. Jeg har prøvd å vise musikken. Og jeg liker noe av musikken min, og ikke spesielt dem som er vokal på og sånt. Det er jo greit. Da får jeg litt mer spis i og synes jo det var kjempeskøt at jeg remixet Loud Luxury og sånt. Det synes jeg jo. For det kjente jeg jo til. Ja, ikke sant? Men generelt sett så er det nok ikke den musikken som står i høysetet. Nei. Det er det ikke. Og så tror jeg hun fikk litt avsmak på det når hun som 13-14-åring sitter i klasserommet og læreren viser meg på YouTube fra Tomorrowland. Hun var... Jeg visste ikke at hun hadde så mye temperament, men det var... Hun ble forbanna? Ja, hun ble sur på meg. For du var liksom på Tomorrowland? Nei, altså det var fint. Men hun ble sur for at læreren... Kunne ikke ha normal jobb, kunne ikke ha vært lege eller... Sånn er det, sånn er det. Jeg så jo den, jeg kan ikke sette meg i hennes situasjon heller. Jeg har det bare blitt sånn som jeg kan se for meg, vi er jo like gamle, vi er to åttio i årgang begge to, og vi har sikkert brukt akkurat samme type musikkreisen med mye av det tekniske utstyret, forskjellige revolusjoner, masse gøy vi kan mimre om her. Det som er interessant med... Men det er jo at du har gjort musikken til ditt levebrød, og virkelig greid å slå det opp igjen, skal vi si det som en gang var mainstream, eller det var først en nisje kan vi si, og så ble det veldig mainstream, og så ble det nisje, og så har det kanskje vært noen sånn periode hvor det har gått opp igjen litt i populære kulturen og tilbake, men selv om transkulturen er jo veldig sånn... ganske stor kultur som da også veldig sånn hvor folk er inne i det er inne med hud og hår. Ja, det er veldig dedikert. Ja, veldig dedikert av hvor lett det er. Og veldig lidenskapelig overfor musikken. La meg merke det. Jeg tror også det var en av tingene som er så kult med trans da også, at folk er så Og jeg må bare si det, det ser jeg jo selv også, jeg er jo like den. Altså jeg var jo sånn før også, det var sånn folk som ikke hørte på Trash skjønte ikke hva jeg tenkte. Hvorfor hører dere det? Det er jo helt nydelig. Og man forsvarer musikken, man liksom går, som du sier, inn med hud og håret for å fortelle dem at dette må jo dere høre på, skjønner ikke dere? Men den musikkmusjoneringen, den tror jeg bare, den hadde, For hvert år jeg har blitt eldre, da dabba jeg mer og mer, for det er mye, ekstremt lite viktig for meg å lære folk å diktere andres musikk. Jeg bare har det på for meg selv, for min egen glede, men før så var det sånn, kom igjen faen, du må skrive. Du er så jævlig kått på å dele musikk da. Ja, for du har lyst til at andre skal se det og høre det du hører og ser. Men jeg fant jo etter hvert at det nøtt ikke det uansett. Altså jeg er et Hva folk liker og sånne ting, det har ikke jeg egentlig noe kontroll på. Og det er greit at man kan jo, som DJ, du kan jo på en måte lure folk litt. Det kan man jo gjøre. Droppe en liten, litt sånn litt nærmere mainstream trance innad i et ganske mainstream sett som vi får. - Ja, litt sånn gateway drug. - Ja, gateway drug, ja. Det er egentlig en ganske bra beskrivelse. Jeg tenkte jo over det der også, for kirkenes, det verste var at vi hadde jo, jeg vet ikke om du vet hvem det var, Stian Laba H. - Stian? - Laba H, DJ SL. Han hadde jo platebarn i kirkenes, og jeg brukte nok litt for mye av skoletiden på å oppdage en platebarn. Det gjorde han nok. Så Chans var stort i kyrkene hans. Hva hadde Tiesto da, 99? Det er drøyt, han var helt her oppe og spilte der også. Så han var virkelig Norges veldens store enn da. Ja, ja. Stian tok inn alle sedene fra Black Hole og sånne ting på platebaren, så jeg hadde jo alle. Jeg hadde jo en vanvittig sedesamling. Jeg er ikke helt sikker på hvor de er nå, men jeg hadde en vanvittig sedesamling, og jeg falt jo på dask for det. Interessant å tenke på hvor mye Tiesto har betytt for... musikk- og transinteresse i utsikt, spesielt Norge. - Det er interessant med tanke på at han faktisk teknisk sett slo vel igjennom her først. Det var vel her det faktisk hamna på kommersielle hitlister. Så begynte de å lure på, står det nedlender nummer én i Norge? Hva er det her? - Som bygger Japan for oss. Det er kult også, han virker for meg som om han kommer til Norge så fort han har sjansen. Det er tydelig at Norge har betydd mye for ham, og det synes jeg steker kult. - Kjenner du han godt, eller har du møtt ham mange ganger? - Jeg har møtt ham flere ganger, jeg har pratet med han og jobbet litt med han også. Vi hadde en lås som vi dessverre ikke fikk lisens til. - Når var det? - Det var 2013, tror jeg. - Åja, var det... 2013 var det før, jeg tenker Red Light var ikke det hans første kommersielle, han gjorde hele omvendingen og ble popartist i stedet. Jeg tror han hadde en del. Han hadde vel en del som var litt sånn middle ground på de låtene der, faktisk litt før det også da. Men Red Light var definitivt den uttalte progressive og den der, jeg kaller det på svenske stilen, den som ble så kommersiell. Og han ville ha litt sånn der, for jeg husker vi skulle jobbe med en låt som heter Force of Gravity. Det er en gammel låt, vet ikke om du husker den. BT, Force of Gravity. Å, ja, ja, ja, jo, ja, jo. Og da fikk vi hentet avokalen, vi begynte å jobbe med det, og det var et... Kan jeg bannes her? For jeg lover det. Jeg finner merking. Du drikker jo øl. Ja, så det er. Det er lørdag ettermiddag. Altså, her skal du bannes. Det er flotte greier. Ja, for det var et lisenshelvete å få gjennom det der. For det var syv forskjellige plasser og sånne ting. Så til syvende og siste endte det med at vi begge to bare spilte det. Vi fikk ikke utgitt. Jeg tror han etter hvert klarte å forandre det. Men det var en del år frem i tid. Sånne ting der var sannsynligvis, jeg innbyr meg, mye, mye vanskeligere før enn nå. Nå virker det som om alle bare, yes, ja, kjør på. Hvis det ikke er Beatles, AC/DC, så er det ikke det. Ja, ja, ja, kom igjen. Alt er mulig da. Ja, mye på grunn av stream da, sant? Det har jo mye med det å gjøre. Før så var det liksom det at, ja, tjener jeg på salg, det var jo ganske vanskelig med salg. Nå når det gjelder stream, så gjelder det bare å få navnet oppsendt i tillegg på lyttertallet. Så det har hjulpet. nettopp, og det er jo veldig fint, men det er også gjort sånne inflasjoner i alt, det er samplinger og coveringer og alt mer og sånt, men bare husk liksom bare Det kan vi sikkert urelateret til, når du hadde laget noe fett. Jeg husker ikke hvor fort du kom i kontakt med bransjen og fikk utgitt det sånn, men det som er viktig å huske på er jo på slutten av 90-tallet spesielt, 98-99, hvordan i helvete skulle du få, du hadde laget ferdig en låt, hvordan skulle du spre den til verden? Da var det gjennom noen fete forum du var medlem av, eller noen kanaler, men det var ikke sånn plukke opp telefonen, sende en mail til label her, eller løpe og gjøre en distribusjon, lisensavtalt på den her, spyn, bare send den ut om fire uker, det var sånn. For meg var det en hemmelig verden, hvordan kommer man dit? - Jeg husker jeg var og pratet med Stian under der, og da sa man ja det står jo en demoadresse der, så var det den fysiske adressen til Black Hole eller noe sånt. Så da satt man jo og brente CD-a og sendte av gårde. Det var en tung tid, det tok ca. 3-4 måneder før du fikk noen form for svar, hvis du fikk svar. De var ganske flinke å svare. De tilbudde meg å bare sende inn når jeg hadde noe nytt, for jeg hadde tydeligvis noe de hørte. - Nå ble det hva da? - Det var 2001-2002. Men så begynte det liksom å... Jeg la merke til at ting begynte å forandre seg. Nå skulle man plutselig sende inn, jeg tror det var MySpace, linker og sånne ting etter hvert. - Det høres riktig ut. - Ja. Det var vel den første. Og så begynte man å få litt mer direkte kontakt med dem. Det var veldig kult å få instant beskjed tilbake igjen. For å sitte og vente på det, "Jeg snakker ikke i brevet, er det postkortet i brevet?" Det var litt sånn kjipt. Og jeg var mye alene med det der i kirken, ikke stor i byen. Jeg satt ned og kjøpte, jeg fikk min første synt da jeg var 14-15 og sånt. - Hvilket synt var det? - Det var en Roland EX 305. Det var en synt med en sånn on-board sequencer på. Så jeg lærte meg å arrangere der. Jeg hadde brukt fast track og mad track og sånt også. Men 0 og 1 kan bare være så og så artig. - Nettopp. Så det var steket deg, og så var lydene litt cool. Jeg vet ikke om du husker de gamle norske topplåtene, slinkies revenge og... Det husker jeg vel ikke, den var jo listet på P3. Ja, ja. Og det er ikke de som ikke husker det, jeg tror den finnes, alt finnes jo på YouTube. Og det var da, var det Kajus og Baktus? Kajus og Baktus. Trans remix. Og det var bare lyder fra den. Det var det? Jeg var klok på den. Ja, ja. Så jeg kjente igjen alle lydene. Alle som var der. Da har jeg faktisk en cool syn. Så jeg lærte meg. Det hørte jeg sikkert helt ræle ut da, men det var jo... Det var faktisk min sped i begynnelsen. Hvertfall den synten der, så jeg er ikke sikker at det hadde kommet på noe videre. Sånn i 14-15 år, for jeg tror jeg begynte å lage musikk selv, og det var sånn da var det en, jeg husker det var en tulling som var på besøk også, min mor og hans mor var veldig gode venner, og så satt den der, og da hadde jeg holdt på med data helt siden jeg var... Jeg tror jeg hadde en 286 PC, det var det første jeg hadde, som var 10 MHz 286 PC med 20 MB harddisk, og 1 MB minne, eller noe sånt. Tenk deg at på den tiden der var det en floppy diskett, og 1,4 MB var jo... nesten 10% av harddisken. Det var jo kjempelagring. Så jeg holdt på mye på det. Vi var ikke kresen på den tiden. Nei, da var det ikke så. Du fylte ikke opp harddisken med masse dritt der. Da var det stas med demo-diskretter og alt. Det er jo det kapittlet. Da jeg var på besøk der, så hadde han litt bedre en PC enn meg. Det var litt irriterende. Så satt han på 386. Så var det en greie du holdt på med å lære av. Nei, dette er et musikkprogram. Fast Tracker 2. Jeg bare, gøs. Jeg var ikke spesielt musikk-generalisert, jeg har hørt en del på A-ha, en del på Michael Jackson, et sånt. Lenge føltes jeg som elektronisk musikk. Ace of Base, selvfølgelig, var kjempe mye greie. Faktisk hans første CD. Hørte du det? Happy Nation. Ja, jeg kjøpte den på kassett. Min første album tror jeg faktisk var Dangerous. Det er litt sånn Det er litt rått at det var den første på vinyl. Fire vinyler. Oi, dasken. Det er kanskje litt samleverdig i dag. Ja, garantert. Han vet jo faen ikke hvor den er. Men han var det som lagde musikk inni der da. Og så tenkte jeg sånn... Det låter litt artig og kult å spørre sånn, hva som får han til det der? Hvis han får til det, så skal faen meg jeg har fått det da. Så jeg ordnet meg det fast track-programmet gjennom. Det er en annen ting også, før internett, hvordan faen fikk man tak i ting? Jeg skjønner ikke hvordan man fikk tak i det, alle de spillene og det var jo bare sånn. Det der husker jeg faktisk er litt grann ut av. Vi er jo nært grenser til Russland. Det du ikke kunne få på stedet der, det var ikke verdt å ha, eller disketter. - Så du fikk russiske varer, stod du over linjen der? - Ja, det var mitt første kubusen min som jeg hadde. Langt tilbake i tiden, det var da jeg hadde begynt med VST. Så fikk jeg det fra Russland. Det var ikke et veldig imponerende program akkurat her og da, men for tida så var det kanskje det. Jeg synes det var helt kokolaila, for jeg var så god i fast trackere, det gikk så fort. Du kunne spy ut to låter om dagen, mens du spilte Snake og lagde med. Det var jo sinnssykt multitasking der liksom. Det var jo enda bedre Snake enn å lage musikk, det skal vi si. Og så plutselig bare sånn, vi må over på Cubase, så makkeren min, som jeg lagde mye dance og trance musikk med, "Hva er Cubase, hva er det for noe dritt da?" Nei, vi får se hva det er og sånt. Det er jo det de gode bruker, liksom Cubase og de andre programene, Cakewalk og sånt. Jeg får teste det ut da. Men så var det sånn, som fasttracker så jobbet det jo vertikalt, at ting gikk jo nedover. Det er akkurat som å se for de som har spilt Guitar Hero, eller driver med karaoke, hvor du skal treffe eller sånn tutorials på YouTube, så er det akkurat som du renner ned med noter, og så skal du treffe. Litt sånn type for å sette i bilder for folk. Men på Cubase så jobber du jo horisontalt. Det var bare tungevind. Jeg måtte inn og forandre WAV filer i WAVLAB. Jævlig tungevindt arbeid, men jeg konverterte heldigvis. - Skal sannsynes også det at på den tiden der, så var det jo spinkelt med dataprogrammer som man kunne lage gode lidar med. Det var vel omtrent nå. Så jeg kjøpte meg jo, da jeg fikk denne synten, så var det jo kjempe... Jeg hadde jo enda ikke lært meg å få det inn på datamaskin. Så jeg hadde den bare på sequenceen på synten. Jeg hadde ikke fått det inn enda. Jeg var jo like teknisk som en obørste, så jeg hadde ikke sjans. Det tok meg en stund før jeg begynte å lære meg hvordan det fungerte. Og da husker jeg når jeg økte til å kjøpte JP8080, som er da transsynt av JP8080 igjen. For jeg var supersoven. - Fedrik Horsen, 101. - Det var hans favorittsynt? - Ja, det var den han brukte på alle låtene. Og den som slo gjennom med "Dodge of Strings", remixen hans, "System F Out of the Blue", med Rekordskjøkart Blanche. Det er på den synten der. Jeg lurte alltid på hvordan de lagde de lydene, for jeg har sett på noen sånn Korg X5 og litt sånn forskjellige ting. Det var liksom ikke de samme lydene som de brukte. Hva er det de har? Hva er det de bruker? Kikken mine låter liksom ikke like fett. Nei, nei. Jeg tror man kan si det sånn, jeg har jo samtalsreda tilbake til 90, 1996, det var vel Goldmine, det var noe sånt, tror jeg. Det faen fikk jeg også tak i. Det var fett. Det var fett. Problemet med denne er at du kan ikke bruke noe av det i dag, for alt er jo fullt av royalties. Det var livsfarlig at de var... Jeg hørte jo, det var jo hentet rett fra korona, så var det jo også en del samplinger der. Ja. Og det var litt sånn småspesielt, og selvfølgelig da, så var det bare artig å lære seg med det. Jeg hørte at du kunne ikke brukt det, for det var jo ferdiglagde lyder som er brukt tusen ganger før. En ibershall å gi på 80-80 eller 80-tusen da, det var triksene til alle guttene. Ja, akkurat. Har du hørt, du husker de i Sean the Launch? Ja, ja, ja. Alle lydene er fra Ybyshavn. Fra Samplesedien. Fra Samplesedien? Og er det det? Jeg tror faktisk jeg hadde i Samplesedien der også, i et eller annet sted i kataloget, da jeg fikk tak i MP3-piratkopiert opplegg. Jeg fikk det i bursdagsgave hos faderen. Og jeg husker det, for det kostet jo blod på den tiden. Helt sinnssykt. Jeg tror jeg betalte med... Mens import-tall og alt mulig så var det vel 1500 kroner for to seder, tror jeg det var. Og det er det på 90-tallet også, hvis du tar det i betraktning også. Og det artigste var at jeg aldri sett min far fly sånn i flinten og se at jeg hadde brukt 1500 kroner på to seder. Han skjønte jo ikke hva det er for noe der. Så jeg skjønte han jo godt. Men da begynte jeg å lære meg litt om med sampling og sånt. Jeg trodde det var alt betreffende å være hardware, sånn trommemaskin eller pakke. Jeg fikk egentlig det med blodet, jeg ble jo litt sånn for addicted til samplinger, det var sånn jeg lagde musikk gjennom fast trackere, at jeg skjønte at det var bare, alt jeg hadde av lyder var egentlig et et sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammenlignende sammen Jeg hadde ikke akkurat veldig mye tilgang på informasjon om hvordan folk lagde musikk oppe i Kirkenes. Det var ikke ekstremt mye interesse for det. Så jeg gikk jo ut fra det jeg trodde. Alle de studiene jeg så på internett, når man endelig klarte å laste et bilde av et studio, det tok jo bare en halvtime. Så jeg så i hvert fall at... Det synes jeg faktisk var litt kult. Det var liksom at jeg ser trommemaskiner overalt. Novation, Drumstation, Boss og de der TR-909 som i dag koster i halvnyra når du skal kjøpe dem. Det er jo helt sinnssykt. Så jeg trodde liksom at jeg måtte ha trommemaskiner og sånne her ting. Jeg trodde jeg måtte ha bare hardware. Helt til jeg fikk Ubisoft siden. Da skjønte jeg jo det at dette var bare tøv. Hørte loopsene, hørte kicksene som alle som jeg brukte. Alt lå jo der. Jeg er jo litt geek og jeg elsker å være geek. Jeg synes det er skøy. - Jeg skal si at jeg hadde veldig samme opplevelse der selv om jeg vokste opp i Bærum her. Så var det jo ikke så mange som drev med det samme. Det var jeg og han kompisen jeg fikk med på det. Vi hadde den greia sammen. Han kompisen min gjorde også et halvårsprosjekt for å finne ut hvordan man lagde den der klassiske transgrever, hvor du har sånn to korte og en lang, sånn titititititit. Ja, ja, den er der. Hvordan faen skulle vi få til det? Og vi gikk liksom til den Immerslund i Oslo musikkbutikken der, for liksom, prøver liksom lure ut av dem. Og de er liksom sånn, her snakker vi om ordentlig voksne musikere som driver med ordentlig musikk, altså skal vi forklare hvordan lager den trans-låten den lyden, ikke sant vi måtte liksom eksperimentere og det er jo bare sånn prøving og feiling, hvem skal liksom YouTube eksisterte ikke Soundcloud, alle tingene man nå har forgitt, liksom streaming det var ingen kilder til tutorials da. Nei, og det jeg synes er så kult, jeg vokste opp med å lære meg Cubase, det er det jeg har brukt nå siden jeg var 14 og Skal det sant sies, nå har jeg lært meg å bruke Logic og Ableton også, og grunnen til at jeg kan dem er på grunn av YouTube. Fordi jeg vet hva jeg vil gjøre i Cubase, så jeg måtte bare søke på YouTube, hvordan gjør du det i de programmene. Men hvorfor bytta du da? Jeg vil bare lære meg det. Du vil ha alt. Ja. For Ableton har skjønt det. Logic og Cubase har vært ganske sånn, mye av det som på en måte samme essensen, samme solide program var, mens Ableton revolusjonerte litt måten man jobbet på, at det var mye mer raskt og intuitivt og litt så gøy da. Det er... genial workflow, det skal jeg være så ærlig og gjerne med. Det er sånn at jeg bruker det hvis jeg skal lage såkalt mashups og sånt, eller lage en sånn DJ-mix på datamaskinen, så bruker jeg jo Ableton, for den er rask, intuitivt, du skjønner hva du skal med en gang du ser det. Men det eneste som jeg hadde problem med i starten, det syntes jeg så litt sånn TV-spillaktig ut, sånn gammelt, sånn 8-bits TV-spill. Så jeg skjønte ikke helt liksom om hvordan det skulle være, men... Man sitter og lærer seg, for jeg vil ikke være ubrukelig hvis jeg havner i studio med noen som kun kan bruke Ableton eller kun kan bruke Logic. - Ah, ok, ja. - Så jeg vil kunne sette meg ned og gjøre ting, jeg og. - Det var godt tenkt da. Så langt har jeg aldri tenkt helt enn at det var sånn, han Thomas Eriksen prøvde å overta meg på Ableton en gang, og Siby-gutta gikk jo også over til, jeg tror de gikk fra Cubase til Ableton og fikk en veldig mye bedre workflow der, men Jeg har alltid bare hatt musikk som hobby, og alle disse menneskene har inkludert deg, har jo på en måte mye mer som profesjonen, hvor det er blitt noe større jobb. Og for meg har det alltid vært en hobby, den investeringen av tapt, altså de få timene jeg bruker på musikk, tenker jeg, faen skal jeg bruke det på å bli jævlig god i en annen sekvens, eller skal jeg bare bruke det på å lage de få utgjørelsene jeg har i året? Jeg ser den. Jeg har ikke noe behov for å gå vekk fra Qubis, Qubis er jo Det er smut, og det blir bare bedre og bedre. Jeg vet ikke om du har prøvd nye... Jeg er litt tvanget meg til å oppgradere. Hver gang jeg bytter maskin, så må jeg bare fleske til med alt og oppgraderingen. De er så jævlig lure. Det blir bare dyrere og dyrere. Ja! Jeg har gjort det sånn at det var en stund hvor jeg nekta å oppgradere, for jeg følte at jeg kanskje... Jeg likte det gamle. Så det er veldig som med FIFA. Hva faen er det som egentlig er nytt? Ja, ikke sant? Nå begynner han faktisk å komme med en del ting, så jeg ble jo sånn geek i hjernen min, når jeg satt og koset seg lenge. Jeg kjøpte et nye. Det er selvfølgelig til hat for datteren min som synes det tar litt mye tid. Jeg bruker en del tid i studio fra før av. Jeg blir ikke sånn guttunge. Jeg vet jeg nærmer meg 40, men det bryr jeg meg ikke om. Det er new toys. Er det noe som har forandret seg for din del i den kreative delen og lagen låten? Du var 25 til nå. Jobber du og tenker du likt? Når jeg var rundt 25 og satt i studio og koset meg, så satt jeg ofte og koset meg med en vodka battery. Oftest klokka tre-fire på natta. Og da tålte kroppen det? Ja, det var ikke noe stress. Du våkna en gang, og jeg tenkte, ja, det kan vi vel ta og reparere litt med en liten vodka-batteri til, og så sette oss i studio. Og i tillegg så var det jo også det der at man liksom... Da var jeg oppe til klokka var sånn 3-4 på natta. Ja, samme her. Det er ikke jeg nå lenger. Jeg kjenner det at det er til og med drøyt når jeg skal ut og spille nå, så er det liksom sånn, skal jeg jo fære på jobb og spille, og jeg er jo så trøtt. Det verste var det at det som er så artig, jeg har en jobb, jeg må jo kalle det for jobb, for det er jo Det er jo mitt levebrød. Det føles fortsatt rart å si det. Ja, for det er ikke det. Det er jo noe som man har satt og koset seg med hele livet. Som jeg fortsatt koser meg med. Og så er det liksom ikke, du ser hva alle andre venner gjør og bekjent, de har ordentlig ekte jobber. Og så føler man at dette her er jo ikke en ekte jobb. Det er man i hvert fall hører også. Skal det sannsynes etter Etter veldig mange år da, så er det jo veldig mange aspekter med det jeg gjør som er jobb. Det er tidskrevende, så det er ting som kanskje man av og til helst ikke vil gjøre. Sosiale medier er jo nærmere med mine 40-årige. Jeg er ikke god med sosiale medier. Jeg er faktisk ganske sukker på det. Så jeg ser liksom ikke hvordan de appellerer til folk at jeg står og lager eggerører. Som mye mennesker synes var hysterisk artig. Så du gjør sånne ting? Du gjør ting som ikke er musikkrelatert på sosiale medier? Ja, og jeg tenkte selv at de vil sikkert ikke se det. Men folk synes det var kjempeskøy. De likte tydeligvis oppskriften min også. Jeg ble jo talt sånn på strengen. De likte tydeligvis sånt. Og da sa jeg, ja, da er det jo ikke noe problem. Hvis de tåler at jeg er teit og gjør teitere ting som jeg gjør hver dag uten kamera, så er det jo... Du får bare ta det opp av og til og gjøre det. - Det er ikke opp med husforbi, er det på TikTok eller Instagram? - Det er på Insta. TikTok har jeg ikke enda hevet meg på den bulgen. - Hvis du virkelig skal lage sånne type videoer, så er TikTok helt crazy i stedet. Da hadde du jo stikkert at du hadde blitt TikTok-stjerne og lagt musikken. Nei, altså, naturlig ikke er at jeg er sånn sosial medieinteressant. Kanskje, jeg vet ikke. Men jeg tviler. Jeg har liksom lyst til at det skal handle om musikken enda også. Ikke bare at det er teit. Det er støtt og stadig. Apropos han der, du har jo sett på YouTube, han Jonas Aden. Ja, han er dyktig. Han er jo helt råfyr, men han er jo... - Er det nesten sånn at han er større som youtuber enn som musiker? For han har jo slått seg så sinnssykt opp med de youtube videoene og tutorialene og knekt den youtube koden så sinnssykt. - Ja, det faktum at han faktisk har gått inn og hjulpet veldig mange også. Han er jo dyktig, det er ikke noe tvil. Det så jeg også, han hadde jo en kanal som var mindre. enn min i stund. Men så kom han ut med de her produksjonsvideoene som jeg elsker å se på også. Han er jo kul. Og da fant vi ut av hva det her er. Jeg så bare at det vokste sånn fort. Han fortalte ting på en veldig enkel og fin måte. Og han er jo litt tullet. Det er jo det med cirkvideoene. Det er så kul. Når han skal være i Frankrike. Jeg tror det var på Majorstua eller noe sånt jeg må ha filmet det. Jeg tror det stod et skilt hvor det stod Majorstua på eller noe sånt. Det er to franske kaféer tror jeg på Majorstua, så kanskje de har brukt en av de, for alt jeg vet. Ja, det er kult. Jeg synes han er jo dyktig, han er jo sterk artig på det også. Jeg ser det selv også, man er jo aldri utlært som musiker, så det er jo alltid fint å se på hvordan andre jobber, og hvordan chicks, og hva de bruker for noe. Så når det kommer til inntekter, er det kanskje viktigere da? For inntekter er jo kanskje et subeffekt av eksponeringen. Hvor er det eksponeringen din har forflyttet seg fra... typ de tradisjonelle tingene fra salg, typ alle disse forskjellige tjeneste som vi har sikkert brukt det samme av opp igjennom som er sånn tidlige soundklader, MySpacer til til slutt Spotify er vel også på en måte nesten stedet for alle nå. Det er det. Det Det er to ting som folk bruker. Det er Spotify og Apple Music. Det er vanligst de to det går i. Det er på en måte inntjening og sånt, men det er jo så lite fortsatt på streams. Du må jo ha oppi en 10 millioner i mån lytter for at du skal begynne å tjene noe på det. Du har 450 000 månede lytter. Det sjekket for et par uker siden, eller for et par dager siden. Stemmer ikke det? Jeg bruker å ligge mellom 400 og 600 000 i en plass. Det kommer an på hvor mange låter jeg slipper. Og det er jo sånn, jeg føler jo at det er greia ganske nøye i og med at man har jobbet med musikk i NRK og sånt, og sjekket litt så forskjellige artister, og de fleste norske artister ligger jo langt under 100 000 månedlige lyttere, og kanskje noen som har på en måte noe aktuelt er kanskje opp mellom 100 000-200 000-300 000 månedlige lyttere, men liksom Så det er ganske høyt da, til på en måte at utenfor din nisje så er det fryktelig få som sikkert NO som vet hvem du er som artist. Ja da, jeg tror faktisk det begynte å skjedde noe i Norge også nå. Det virker for meg sånn, hvis jeg går tilbake så enkelt som 6 år tilbake i tid, hvor jeg da hadde veldig mye på gang, og var overalt og spilte, og verden var normal. 2016? Ja. Og ettertatt så skjedde det noe. Jeg så en hel høy med norske flagg på Tomorrowland da jeg var og spilte der. Og så begynte plutselig liksom, Sverige var foran, Danmark var foran, Finland var foran. Som var foran Norge. Norge var ganske langt nede på lista på min Spotify over folk som hørte på meg. Norge nummer to. Jeg vet ikke hva som skjedde, men det var tydeligvis veldig mange nordmenn på Tormorland det året. De likte det, de hørte det tydeligvis. For det er noe som skjedde etter den datoen. Kan det også ha vært at... Spotify også har hjulpet til litt der. Nå ser jeg bare sånn, jeg må si at det er en ting som har fungert jævlig bra med Spotify, men alt jeg hater med Spotify, så er det jo algoritmen og det som har rettledet meg til at jeg har skjønt mye av de tingene jeg liker, som jeg har oppdaget veldig mye ukjente ting, og at kanskje så mye av den trafikken i Spotify har gjort at alle de som hører på har hørt jævlig mye på Tiesto, Ferry Korsten, Armin van Buuren, så kommer du opp og automatisk inn i alle disse diska weekly, release radar, at du bare smitter over. Ja, for release radar, det har jeg sett mye på. Der er det faktisk ganske mange som har hørt. Så det er klart, Armin har spilt mye av låten, takk for at han kunne signere meg. Det er jo fantastisk. Det må vi komme til med. Er det ikke... La oss ta for oss starten på det profesjonelle musikklivet. Når begynner det fra at du sitter i mørket oppe i Kirkenes med Rolanden din, og bare sånn til? Første tegn til liksom, jeg tenker at du profesjonaliserer deg selv og begynner å tjene masse penger på det med en platekontrakt, et samarbeid med en stor artist. Når er det virkelig begynner å skje nå? Ok, jeg kan fortelle deg nøyaktig hva det var. Jeg var daglig leder for en sportsforretning i Kirkenes. Sykkel for shoppe faktisk. Den varte i hele tre måneder før den ble av med. Men jeg fikk lønnen fra den, ganske god lønn. Og da kjøpte jeg meg en PC. Kjøpte meg lydkort, mixer. Vi må si hva slags PC, hva slags lydkort. Det tror jeg mange som hører på her på skjermen, hva slags lydkort, PC? Ja, Gud, jeg... Helt ærlig, jeg husker ikke spesifikasjonene på den, men det var en Dell til 5000. Det var et PCI-lydkort til 1200 kroner. Sånn Soundblaster liksom? Nei, det var litt mer. Jeg tror det var M-Audio-lydkort. Det er nivå over. Ja, det er nivå over, men det var fortsatt ikke dyrt. Og så hadde jeg et par flotte Philips Mini-anlegg i høytalere. Med ordentlige jordingskabler og sånt. Det var fantastisk. Jeg hørte ikke noe. Det var så vidt du hørte. Jeg tror det er mer bass til telefonen min nå enn det var i den. Hahaha. Men da hadde jeg plutselig en PC som tålte litt juling. Med tanke på at dagen var en forferdelig PC, men da var det jo plott. Og da begynte jeg å jobbe litt og sånne ting. Angelica var veldig ung, hun var bare året enda. Så hun tok jo mye tid. Og så fant jeg ut at jeg skulle begynne å teste litt, så da hadde jeg ikke jobb heller. Så jeg mistet som sagt den jobben på butikken. Så jeg fant ut at jeg skulle prøve å lage et par låter. Så jeg lagde tre låter. Sentet dem inn. Hvor senter du dem inn? Jeg sent faktisk på trans.nu. Så hadde jeg møtt en dude som heter Christian Tussant. Han kjente ganske mange. Han var nederlansk. Så kjente han Daniel Reier i Dungeon and Styles. Primer, hvis du husker dem. Nei, det er jeg ikke. Ja, og til og med spilte de mye back in the days. Så han sent inn en låte av Daniel. Og han sendte sånn, her måtte jeg jo sende til Armin. Jeg turte ikke å sende til Armin og til gjest og det grunnen der. Det var idiotisk. Og så litt bortkastet tida, tenker man også. Ja, så jeg fant jo at det var ikke vits. Men han dannet jo og sendte inn til Armin, og plutselig så dukket A-fan-buren et hotmail.com på MSN min. Når var det her? Jeg tror på det var oktober eller november 2005. Mhm. Han sier at han elsker låta mi, og at den vil han signere. Og det var fra å egentlig ha slåst i fire år i strekk for å prøve å få signert noe. Ja, med den klassiske, som vi snakket om i sted, å sende CD-R-plater rundt omkring i hele verden uten å få noe svar. Og så plutselig sitter jeg på MSN og prater med Armin, og han vil signere på meg da. Det første gang jeg hørte Marion van Buuren var Communications. Jeg tror den kom i 2001. Det var første gang jeg hørte den. Det var et nytt produksjonsnivå. Det var noe jeg kjente for at den er ekstremt partentlig på produksjonen, det kan sikkert du si mer om etterpå, men sånn mye av den transen fra slutten av 90-tallet, det er sett på mye av det nå, det høres jo ikke ut som det er blitt mixer eller master eller noen ting, det er bare masse sånn euforisk, ulent, deilige greier. Ja, ja, ja. Det er jo det det var. Det var ikke noe spesiellt skjeks for å få lyden til å bli bedre, det var å sope inn mest mulig der og så håpe på at det satt seg. Det var jo en kjarm. Det er jo tøft. Hvis du øker volymet så hører du jo at basstrommet den går rett i basen og så blir det... spraking med en gang, det skal ikke mer enn en halv decibel så er det skrudd men alt hadde jo sin skjerm ingen som hadde hørt om sidechaining da - Som jeg jobbet med i profesjonell studie, så ante ikke du hva sidechaining var. Først jeg tenkte det var norsk ordet sidechatting, jeg skjønte ikke helt hva det hadde med saken å gjøre. - Første gang jeg hørte om det var vel med Benny Benassi satisfaction? - Ja, han tok det til et helt nytt nivå da. - Også faktisk ble det en bransjestandard også. Så effektivt det var også. - Det var så knallharde sidechaining da, det var helt insane. Det var sånn at bassen forsvant jo plutselig. Helt. Men den låta låter jo egentlig ganske fett en dag i dag også. Ja, du kan spille den. Det er ikke cutting, det er spesielt. Nå er det jo kommet selvfølgelig en milliard remix av akkurat den låta da, men jeg synes jo fort den er kul. Det var jo noe helt nytt. Det som var forløpen til den elektro-hausen som er i dag, med den der knallharde så-basen som gikk under der. Ja, sant det, sant det. Den satt en ny standard. Og det var jo ikke mye på den. Det er jo en - Pisse enkel låt å lage på den måten. - Ja, faktisk. Det er bare ekstremt harde settinger på et kick og en sånn... - Ekstremt mye saturasjon på det. Men det funker. Til og med en dag i dag. - Hva sa du? - Til og med en dag i dag. - Ja, til og med en dag i dag. Jeg husker at Armin van Buuren første gang jeg hørte låten, så var det sånn at det låt litt kleinere og litt annerledes enn det andre tingene jeg har hørt. Jeg likte jo kickene hans spesielt. Det var litt sånn småsyk, for det var nesten litt sånn en slapp på basthoven hans. Han slo litt ekstra. Jeg vet ikke hva han gjorde. Han hadde en helt særing. I stil, communications er som du sa, det er garantert min favorittloft av han også. Akkurat. Den er jo... Den er jo fantastisk. - Han har jo gjort en masterklass nylig også, så du det? - Ja da, jeg har sett litt på den. - Har du sett i? - Jeg har sett litt på masterklassen. - Jeg har ikke kommet meg inn i universet, jeg så jo at Hans Zimmer gjorde masse musikker som har vært der inne og har gjort liksom... - Minne har lyst til å se Hans Zimmer. - Ja, jeg har sett den traileren så mange ganger, for jeg synes det er så gøy å se Hans Zimmer traileren. Jeg har sett den gjennom hele gangen, og trolig det Facebook-algoritmet at jeg elsker Hans Zimmer, eller masterklass-greiene, de har prøvd det greiene på meg årevis. For det hadde ikke kommet meg inn der. Og Deadmau5 hadde også en greie der. Ja, den har jeg faktisk ikke sett. Har du sett Trailer nå? Jeg har sett Trailer, ja. Han var sånn, I fucking suck han kan ikke spille piano han kan ikke noter så han sitter og maler og tegner og bare sånn I'm very much in agreement with you I'm just the musician who is not a musician who has taught me to play piano I can hardly do anything now I have to memorize things and all that and it's that generation who is not a musician who are the producers of Sovereign Teknisk sett så er det sånn jeg har lært meg å spille piano velgmerket selv Fordi jeg prøvde å søke meg på musikkskole, men kirkenes. Jeg søkte på gitar, trommer og piano. Jeg fikk klarinett. Det var ikke helt suksess for min del. Så det funket dårlig, så jeg satt ned og kjøpte meg et lite keyboard som jeg satt og lærte meg med. Så en av de første låtene jeg lærte meg å spille på piano, det var faktisk Adagio for Strings. Ja, var det det? Ja. Det er ikke så lett på piano for du vil ha strykere. Hvordan lærte du? Bare hørte du etter? Har du bra gehør? Jeg bestandt fra jeg var liten og bra gehør. Jeg har en ganske musikalsk familie, så jeg har sikkert arvet litt der. Så heldig sånn sett. Mindre nå enn jeg hadde da. Før kunne jeg høre nøyaktig hvilke noter det var med at du spilte bare av en ting. Men det klarer jeg ikke nå lenger. Transons Mozart? Har du mistet det? Jeg har mistet det på en eller annen måte. Jo mer du produserer, jo mer du gjør selv. Jeg begynte å lære meg å spille andre sine låter. Sånn de fleste gjør når de skal lære seg å spille. Det har jeg sluttet med. Jeg spiller ikke noen låter lenger som andre lager. Jeg sitter bare kreativ for meg selv. Og lager min egen musikk til mine egne noter. Da tror jeg det mister litt av denne følingene. Det der må være en perfekt analogi til det med å lukeparkere. Hvis du kjøper en ny bil som lukeparkerer for deg, så glemmer du jo skillen helt. Men når jeg kjører en gammel bil fra 2000-tallet, må lukeparkere selv. Vi drikker på det. Det er en veldig bra analogi. Det er faktisk det at man har glemt å høre litt. Jeg har gjort det et par ganger nå i en senere tid. Jeg liker å lage mine egne versjoner av låter som Jeg synes det er kult. Jeg elsker blant annet den nye Dead Mask og Cascade. Det er KX5-prosjektet deres. Det har ikke folk med. Den tror jeg du kommer til å like. Det låter som et escape. Den er helt nydelig. Og jeg vil lage min egen versjon ut av det. Så da satt jeg og spilte inn for å finne motene. Så skal jeg prøve å stjæle bokaen. Takket være Cubis. Men er det en sånn arbeidsmetodikk du har som... Det har jeg funnet utrolig mye glede med med å prøve... For det første prøve å kopiere for eksempel Daft Punk produksjoner til prikke både med tutorials og selv, hvordan gjenskapelåten helt perfekt. Og så sitter du faktisk med type midi og et trommeprogresjoner som du også kan bruke, så bare ender det litt så får du en egen låt ut av det. Og du lærer noe og sitter kanskje igjen også med en låt ut av det. Ja, ikke sant? Det er det som er så skøy. Det var faktisk et råd som jeg ga til noen. Prøver liksom å replikere noe. Vanligvis når folk prøver å replikere noe så vil de ikke klare det. Så det kan være at du ender med at du lager noe nytt basert på det. Jeg har jo prøvd å replikere til bare låter et par ganger. Jeg er jo ikke i nærheten, men jeg får en idé til å lage noe nytt. Så det du sier der er jo helt perfekt, egentlig. Det var sånn faktisk, da Markus Neby og jeg remiksa Seabs in Cruel World, så var det sånn, tenkte jeg, da var det akkurat da Daft Punk holdt på med den der I Feel It Coming-låta. Tenkte sånn, den strukturen på I Feel It Coming hadde passet perfekt på den vokalen der. Jeg bare hørte det for meg i hodet. Ok, så det tok jeg en sånn... Alle i "Filly Coming" tutorials jeg fant på YouTube, for da var den to år gammel og det var masse bra der. På de store hittene så finner du dødsmye bra. Og da var det sånn: "Faen så gøy det var." Og så brukte du mye av essensen din inn i remixen og det ble et kjempebra resultat. Så det hadde du aldri kommet på det ellers. - Du er jo DJ, det er jo også sant. - Ja, det er faktisk den biten der. Jeg har aldri vært så hektet på, men jeg har gjort litt, ja. Vanligvis har du jobbet med musikk i mange år, regnet med. Da har du denne hjernen til å tenke forskjellige ideer. Du kan høre tre låter i en låt. Fokalen til den, trommelen til den, basklang til den. Det har vært heftig å putte i lag. Da har du egentlig en ny låt. Jeg tror du får, hvis du er spesielt interessert, så tror jeg du får det der. Du stopper ikke å tenke. Du har det der, det er det som bare kommer, det er oftest den ideen som er kulest også, den som bare dukker opp helt plutselig. Ja, det er det. Når du faktisk sa det, jeg har jo mest vært sånn, jeg har aldri tatt det direge med ut, liksom i de type jobber, spillejobber, den type ting, gjort det mest sånn privat, og den tiden jeg har holdt mest på med det, så husker jeg alltid hvor Når du kommer inn i den flowen at du vet nøyaktig, "Faen, det er akkurat denne låten jeg skal på med nå." Sånn på en uplanlagt DJ-set hvor du bare føler deg frem til neste, bare det er helt opplagt at det er neste låten, det blir jo den her. Og så setter du den på, og så bruker du tre og et halvt minutt på å finne BPM-enene. På den tiden der, for det var jo et helvete. Ungdommen vet ikke hvor ekkelt det er med variabel BPM på de ekstremt, ekstremt ustabile temposliderne som var der også på den tiden. - Men det var jo det som var sjarmen. - Ja, det var det. - Sitte og skyte ham frem, eller av og bremse litt her og der. - Hadde du 30 sekunder igjen til neste overgang, da var du fucked. - Ja, det måtte bare glemme, det skjedde ikke. Men da hadde du jo sånn her, det tok jo 3-4 minutter før du var kommet inn i den neste låta. Det var jo en sjarm det også, selvfølgelig. Men jeg ser her også, den biten er forsvunnet, den oppmerksomhetstingen, den har duttet litt. i senere årene, så det er jo... Hva oppmerksomhetsting tenker du på? Vanligvis, 90% av dem som står ute på danskygulv, de gjør seg litt ballene i at det skal være tre menn ute med kule trommer. Sånn, ja, ja, ja. De vil helst ha det liksom, hovedpoeng til hovedpoeng til hovedpoeng. Ja, radio ditt show. Ja, på en måte, ja. Jeg tror, det ser jeg jo selv også nå, at veldig mange ganger når jeg er ute og spiller, så tar det 15 sekunder før jeg begynte å mikse, så er jeg inne i andre låt. Og det er bare sånn det fungerer. Så av og til tar jeg en litt kosig miks for meg selv. Liksom, Hvis jeg synes at dette høres kult ut. Så et sted du kan gjøre det, hvor folk er sysselsatt med noe annet enn å danse, da kan du dra på om de her 9 minutter lange Beach House-låtene, eller sånne skikkelig lange, langdryg extended-mixere. Husk på det, Master Partner Trance-låtene som var fra 1996 til kanskje 2001-2002, den var jo... 10-11 minutter lang mange. De to, The Lairing Remixen og den andre som han gjorde med Rett etter det en som ikke ble så kjent, de var vel 10-12 minutter lange, tror jeg. Ja, Suburban Train og The Lairing Silence. Ja. De er ganske like også, de er lang. Det er helt Silence Remixen, den tunner 11 minutter og 47 sekunder. Ja, det kan sikkert stemme, det husker du sikkert bedre enn meg. Men det var en annen som kom etter det enn nå, som var med... Hun Sara MacLachlan, eller hva er det det heter for noe? Jeg husker ikke. Ja, uansett. Hvor var vi? Armin van Buuren sendte deg mail. Jeg skal gi deg ut. Hva skjer videre? Nei, og så tenker jeg meg selv at dette hørtes jo flott ut, og blir jo litt sånn smågira. Og da har jeg begynt å lage en annen låt som heter Artiglobe. Og da vil jeg bli signert på noe som heter Intuition. For det var også et plasskap som var på tur opp. Det var helt nytt. Jeg har hørt om en Menno de Jong før. Hørte sent ut. Han er nederlandske lydjene, så han er vel litt sluttet av nudammen. Men han hadde et plassavskap som heter Intuition, og T-Store spilte alt som kom fra det. Og jeg elsket låtene som var der. Så jeg tenkte, ok, jeg skal prøve å sende dit også. Fra å gå fire-fem år uten å få noe som helst hjelp, eller noen form for svar, så fikk jeg signert to låter innen en uke. Uavhengig av hverandre de to også? Jep. Hva tenkte du da til Bård, har verden forandret seg, eller har jeg forandret meg? Jeg vet egentlig ikke hva jeg tenkte, så det første var at dette kunne ikke være sant. Og så fikk jeg jo kontraktene og signerte dem og sendte tilbake igjen. Hvordan var dealen da? Forferdelig. Jeg tror den første dealen på Armada fikk jeg 7% av natto. 7%? Fikk du noe forsket eller noe av det? - Måtte du gi vekk masteren? - Ja, det må du. Så de eier jo da 93% av den masteren da. Og jeg eier det 7. - Helt ekstremt. - Jo, men altså på den tiden der først og fremst så var det jo det at de ga jo et plat. Mine første 3-4 kom jo på vinyl også. Det var jo så jævla kult. - Det skal sies da, det var litt produksjonskostnad med det hele. - Det var det. - Men 7%? - Jo da. Jeg vil nok ikke ha gjort en avtale i dag. Nei. Men akkurat der og da så vil du bare komme deg inn. Du har egentlig ikke noe valg. Selv om du hadde vært rettighets- og prosentbevisst på den tiden der, så er du totalt fucked. Du kan ikke svare på noen ting. Du må bare ikke bli med på det. Du har ikke noe power. Du har aldri signert. Du er amatør. De sitter jo med all poweren. Og så er det jo klart når Armin selv kommer inn på MSN og sier at "Jeg synes du lager jævlig bra musikk, jeg vil ha det." Så blir det litt sånn der, ok. Da kan du sikkert gi meg en snikersj, og jeg hadde sagt ja, sant? Så det var, jeg var veldig fornøyd. Og da begynte jeg å føle, ok, du synes at det var ganske bra det her. Og så hadde de en sånn egen sånn, jeg husker noe, Technics dance chart hadde de i Nederland. Og det var alle de artsene av techno og house og sånt som DJ'en spilte. Og den første låten jeg ga ut, den hamna på tredjeplass. - Wow. - Og Artie Glob som kom ut etterpå, den hamna på førsteplass. - Yes. - Og da var det liksom sånn, og da husker jeg at ok, da fikk jeg liksom sånn, ok, men det jeg fikk var panikk. Hva gjør jeg nå? - Ja, hadde du ikke låter klare eller noe sånt? - Nei, nei. Ikke en pøkk. Og da sitter man der og prøver å gjenskape det man har gjort før. Og så blir du sur fordi det ikke høres så bra ut som noen andre. Og så er du... Ja, peiseredd rett og slett. Du vet ikke hva du skal gjøre. Jeg hadde ikke peiling. 2005, jeg var 23 år gammel. Det var ikke peiling på noen som helst. - Hva var det du følte da? At du måtte hoste opp to låter som er minst like bra eller bedre? - Bedre. - Jeg kan se for meg, for jeg har fått sånne der... De låtene jeg har laget hele livet, jeg vet ikke om jeg hadde greid å lage dem på nytt. - Det er det som var tingen. Jeg ville ikke lage det på nytt heller. Det har vært en liten ulempe for meg sånn sett. Da satt jeg der og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Så kommer det en karl som heter Galen Beer. En nederlandske produsent og DJ. Så spør de om jeg har lyst til å remixe låten hans. Og jeg forelsker meg melodien. Ta mikken litt nærmere. Og den heter Karabella. Vet ikke om du har hørt om den. Karabella? Karabella, ja. Og den remixen hjalp meg. Den fikk meg over knikker. Akkurat. For den spilte Armin og guttene og påpån der ikke så mye. Det var ikke sånn at jeg roet litt ned. Da hadde jeg liksom tre. For nå kunne jeg få ut og spille og reise. Hvis ikke så hadde jeg to låter av resten av andre synet. Ja. Min første spilljobb etter å ha blitt signert var faktisk i Bø i Telemark. Med hvem da? Med deg og noen norske? Det var bare meg. Noen DJ fra her omkring tror jeg var. Det var en eller annen fest som ble laget der oppe. - På den tiden hadde du blitt kjent med sånne type Lars Holt og Jamie og de gutta der? - Ingen. Jeg kjente ikke noen. Jeg kjente ikke noen DJ. Eneste DJ jeg kjente var jo nederlansk. - Ja, ikke sant? Så du var i Telemark? - Da fikk jeg min profesjonelle debut. Så hvordan hadde de hørt om deg? Hadde de bare sett deg via Nederland da? Ja, de hadde hørt på Astrid & Trance, The Army, for det var jo gigantisk da på F-forumene og det. Og folk var jo inne på det der, det var det .fm det. Og der var de inne på sånne ting, og så de hadde hørt på låtene mine. "Ah, du hadde jo to-tre låter som du ville kunne spille." "Ja, jeg tror jeg tok 3000 eller noe sånt." Og det var jo da uten flyblattet tillegg. Det var ikke mye penger man hadde igjen etterpå. - Måtte du betale flyblatten selv? - Ja, jeg kunne jo ikke noe. Jeg ville bare komme ut og spille litt. Det var temmelig stilt etter den spillejobben i Bø. Det var vel i 2006. Så husker jeg at jeg kom tilbake til Oslo for at Tiesto skulle spille på sentrumscenen. Vet ikke om du var der da, 2006? - Nei, men jeg tror jeg vet hvem som arrangerte det. Jeg husker hva snakket om da. - Og da var det jo så artig også, da ble jeg invitert av en Stine Labada, som skulle spille, han skulle varme opp tror jeg for Tiesto og det. Og så var jeg, jeg ble kompens, det var to norske dyr jeg ble kompens med, det var Kimito Lopes og Luis Molinari. - Ja. - Så vi fant, ok, Luis skulle også spille på sentrumscenen, så han inviterte jo meg og Kimito til å komme til sentrumscenen da. Og da fikk jeg møte Tiesto. Gud for han selv liksom. Nei, men jeg var nervøs. Oi, oi, oi, oi. Jeg anser meg selv som å være veldig lite genert. God finmarking som han er. Men jeg følte meg litt laber når jeg så på han. Det var litt sjukt. Og så spilte han Arctic Globe. - Du visste det ikke? - Jeg tror han gjorde det fordi han hadde hils på deg og syntes det var kult. Tydeligvis så spilte han den overalt. Han spilte den i over et år overalt. Og det visste han Stian. Han visste derfor jeg inviterte meg dit også. Men jeg visste ikke det. Ja, det var helt heftig da. Ja, det var helt sjukt. Da fikk jeg en sånn gås ut, og det var jo helt... Og da begynte jeg å føle, ok, kanskje jeg kan klare å gjøre noe her. Men det skjedde jo ikke så mye, sant? Det var jo litt sveisitt. Det var kanskje litt sånn fy-fy-ord. Ja, definitivt. Jeg husker... personer selv, jeg har jo alltid hatt, skal vi si, via min far, diskomusikk og soulmusikk har alltid ligget i bunnen for meg, og det har jo vært kvartert over i housemusikken, som alltid har vært min hovedinteresse, men som 15, 16, 17, 18, 19-åring, så var det jo trans som ble... som var det som fylte det kreative og som var mest tiltalende å lage. Jeg synes det var lettere å lage. Jeg skjønte ikke hvordan man lagde all den housemusikken og hvordan man fant de samplene. Hvordan man lagde de grensene, synes jeg. Men til å være så tjukt inn i sjansen jeg var som musikken er 17-18-åring, fikk med meg alt på de her forumene. Alle følte at artister hadde en P3-katalog som fylte flere CD-plater og harddisker igjen. Og så bare merke på 2000-tallet En låt som jeg aldri catchet, som alle digget, og som var en stor i bits av hitten, var Southside Spinners. - Love Struck, ja. - Ja, Love Struck. Den likte jeg aldri. Den var sånn: "Den er helt jævlig rå." Den var mye kommersiell, gjorde den ikke det? Ja, den var ganske stor kommersiell. Det var den der, ja. Da tenkte jeg: "Nå er det noen endringer." Så ble mye av sjangeren ekstremt vannet ut. Mange gjorde det samme tingene. Og så kom den der helvetes hardhausen, som var en banal greie, som var på en måte det mest idiotiske av sånn type rave-møte-trans, på en måte den dårligste, enkleste type musikken du kunne finne på en tid, som bare drepte alt for meg. Og jeg husker plass at transen ble et sånt et sånn sidespor med små høydepunkter, men du følte kanskje de gamle heltene, følte litt med hva feitlig strem er, hva med tjest og de her, men så smuldret det veldig mye opp i andre ting, så den transmusikken for meg da, og kanskje sånn for mainstreamen, fikk jo en ordentlig sånn dupp etter 2002 kanskje. Ja, det var da cirka, ja. Og sånn type Ian Van Dahl var vel kanskje sånn siste. Det var spikeren i kista, det. Ja, spikeren i kista. Det var de greiene der, så var liksom spikeren i kista litt sånn der, og så begynte liksom bimboen å eie trans, gjøre trans sound, og da var liksom Da ble det kanskje en nødvendig nedtur da. - Jeg tror det var ganske greit. Det var jo så überkommersielt det som kom ut på radioen, og som folk kalte for trans. Hvis du ser borti for Four Strings, Take Me Away, som var fortsatt en nylig låt. - Ja, den kom i 2001 eller noe. - Og den er jo fortsatt en fantastisk låt. Så borte fra den var det veldig mye DJ Sammy og Ian Fandahl. - Det er akkurat i Grein her som du fikk bygget over for meg, så da mistet jeg interessen. - Det var det som var, jeg hørte aldri på det, da gikk jeg enda litt dypere. Da begynte jeg litt mot Max Walder, Techno og Loop og de her labelene der. Og det tror jeg faktisk har formet meg også, bare så det sagt. Jeg tror du var enig på at det var nesten en nødvendig dupp vi fikk, egentlig. Jeg tror den fikk en liten sånn ny giv etterpå. Kanskje, jeg vet ikke. - Jeg tror alle sjanger trenger å gå undergrunnsett, vi har hatt en hard mainstream-periode, du ser hiphop, R&B og alle undersjangerne der, housemusikk, hvordan det har blitt vannet ut, alle gjør det samme der, og så forsvinner en periode, og så kommer du tilbake i noe annet, i en ny form osv. Også med typisk nu-disco nå, som har herjet i tre, fire, fem år, så er det ganske ferdig med vanlighet, for alle kan de samme triksene, alle gjør de samme tingene, alt for... - Det er sånn musikk fungerer, at man bare sliter i stykkeformater og sound og sånt, så kommer det noe nytt, og så kommer den samme sjangeren tilbake igjen alltid i en ny form. - Det er sånn mennesker fungerer. Datteren min, hun kan høre på en låt i gjel, hun hører på den 10 000 ganger. Og det samme gjør jo de som lager den musikken også. De bruker noe ihjel 10 000 ganger. Og så blir man leiden etter kort tid. Jeg tror vi er et mye større forbrukelsesamfunn nå enn vi var før. Det koster jo 70 kroner, 90. Det koster jo, hvis vi skal kjøpe en låt, 7 kroner. Fordi om folk fortsatt laster ned ulovlig en låt til 7 kroner, Er det noen nedlastninger nå? Nei, de har jo iTunes ennå. Jeg er ferdig på iTunes flere ganger. Og Beatport har de også, og de har jo de der. Ja, selvfølgelig. Det er for de mest dedikerte. Men jeg vet ikke om det finnes noe med piratkopiering lenger. Det tror jeg må være helt klart. De er så gidder det. Det finnes fortsatt dem som laster ned, dem som ikke nøkter å betale på Spotify. Det finnes dem. Ja, det gjør det nok. Det er jo masse sånne ting. Men den salget er ikke så nøye lenger. Jeg liker faktisk litt det der at nå når du utover mye flere folk over hele verden. Mye viktigere. Ja, og det er mye kulere. Jeg får jo sett hele verden. Jeg får ikke sett så mye av Norge da. Men jeg har vært i Kuching i Indonesia. Har du det, ja? - Transparty? - Ja, har du hørt om kutsing før? - Nei. - Nei, ikke heller? Det var koselig der. - Det var mye mennesker og... - Det var ganske mange, jeg tror det var 8000 på en strand. Det så ut som den plassen, hvis Jurassic Park skulle ha skjedd på ordentlig, så hadde det skjedd der. Det var så vakkert. Svære klipper og sånne ting. Og så hadde de laget en skikkelig svær scene, og det var stikk og kult. Spotify, iTunes og Apple Music og sånne ting. Hadde det ikke vært for det, hadde jeg aldri spilt i Kuching der borte. - Hvor var vi på tidslinjen her nå? Du hadde et par låter ferdig med Bø, og så er det litt sånn, men sjangeren var også litt sånn. - Det begynte å gå ned. 2006-2007? Ja, da begynte de å få en dupp. Tiesto begynte å gå opp, men han begynte også å fjerne seg, distansere seg litt fra den klassiske. Jeg husker ikke om det var Isos når den kom i 2005-2006. Hvilken? Isos, Insert Your Sunrise samlingsedelen til Tiesto. Da begynte de å switche litt. Det begynte å bli litt mer house-elementer, litt mer gitarer, litt mer house-feel. Addie gav det. Jeg synes at det var den ene tingen jeg manglet i trance. Det var den der grooven, sant? Ja. Da begynte jeg å føle Ok, kanskje man skal begynne å prøve noe annet Og det var 2007 da Det ble et grusomt år da Det var egentlig Sært Jeg fikk jo, broren min han fikk Det var egentlig kontrastår Første gangen jeg spilte for en tidligere menneske Og så fikk broren min kreft Og gikk bort Det var jo temmelig tungt Og da hadde jeg fått sånn influx av de her Gitarene og haustromene At jeg lagde i låt som heter Laggitarer Og hva da det skjedde En låt som jeg egentlig aldri så formen skulle utgjøres. For det var egentlig en låt som jeg lagde til min bror. Og jeg klarte ikke, jeg var jo ubrukelig. Jeg fikk jo ikke lagd noe. Jeg var jo utrøstelig og slet med å beholde huset som han hadde, for vi bodde i lag. Og så var det liksom sånn her, ok, de ringte meg frem og hadde beklaget. Det var jo EP-tiden for jeg skulle ut på vinyl. Måtte ha to låter. Så sa jeg bare, ja, det er det med en låt. Så sa jeg bare, ok, jeg har bare en låt til, så jeg har ikke klart å få gjort noe enda. som jeg har laget et bord, jeg tror ikke dere kommer til å like den, men jeg sender den over. Sender den over på mail, og så får jeg telefonen en halvtime etterpå, fra en som heter Sander Boma på Armada, som ikke sier hei eller noe som helst når jeg tar telefonen, men spør meg om jeg er dum. Dette er ikke B-sida, dette er det beste han har hørt, og han var helt... Jeg satt jo egentlig og var jo ganske knekt, så jeg synes det var koselig å høre, men de låtene jeg lagde til broren min og sånne ting, og jeg hadde jo ikke anet hva som kom til å skje. Jeg hadde ikke anet at den låten kom til å egentlig definere meg da. Og da husker jeg at jeg kom ut, så Armin spilte inn på radioshowet, og fortalte historien om at jeg hadde mistet broren min på radioshowet. At dette er låten til han. Jeg vet ikke hva som skjedde, men alle elsket den. Det var ikke så veldig mange som hørte selve historien om låten, men alle som jeg digget det, for det var en... Jeg hadde aldri lagd noe sånt før. Jeg hadde kanskje ikke hørt så mye sånt før heller da. Litt sånn elektro housebass med house-trommer. Valerisk gitar. Trans pads og trans bass. Og det var det som kom frem. Kan du huske hvordan du begynte på låta? Var det bare en... noen tung sesjon bak PC-en hvor du sitter og bare klimper det på nå, eller gikk det av seg selv? Hva begynte du med? Husker du noe av det? - Ja da. Jeg husker litt ut av det, for jeg skal innrømme at jeg var på en liten rødvinsmarineringsrunde. - Akkurat. - Ja. Så jeg hadde satt i studioet, og så hadde jeg, så state jeg meg å finne tak i en annen ting en gitar, så fant jeg en gitarpluggen som het "Real Guitar". Så smelte jeg på masse effekter på det, og så lukket jeg meg igjen og så spilte jeg det. Det tok ikke lenge tid før melodien kom ut. Og den bare fortsatte å spille, og bare fortsatte å spille. Spilte ikke det inn med en gang heller. Og så spilte jeg inn den melodien. Og når det gjaldt prosessen der, så var det sånn at jeg ante ikke hvor det skulle gå. Jeg hadde laget en gitarmelodi, uten å akkorde, uten å basse, uten noe som helst. Og fant ut at ja, ok. Siden jeg ikke vet hva jeg gjør, så får jeg gjøre noe som jeg ikke kan. Det var jo da, electro house og house og ballerisk og alt mulig. Jeg kunne jo fullfyrt til helte med pang pang og trance, det var jo ikke noe støs. Men det her var jo helt nytt for meg. Så da husker jeg, jeg hiver inn de elementene som jeg synes høres kult ut, that's it. Ikke så nøye jeg kaller det for noe. Jeg hadde aldri tydd at det skulle skje det som skjedde, at den handlet både på hit-lister rundt omkring. Hvor bra kom du nå? Jeg var vel på topp 20-lister i Nederland. Singler-lister? Singler eller på klubb-lister? Singler, ikke klubb. Singler. Sinssykt. Ja, det var litt artig i stund, for i en stund så tror jeg jeg var foran Elton John. Det var litt kult. Det er kult. Ja, ikke fordi han har vært på denne lista sikkert i seks år da, men det var jo, det var vanskelig å se det der, for jeg husker det skjedde at nederland ble jo litt, det tok meg litt i sitt hjerte, sånn her ting. Og Armin var jo, han støtta meg jo etter alt, så det var jo fantastisk å høre at han spilte låta mi. Det var ikke sånn typisk Armin-låt heller. Det var jo ikke det. Han spilte jo ikke sånne ting. Men det her gjorde han. Så det var... Han har backa deg egentlig hele veien, han da? Ja, han har vært en fantastisk støtte. Og han har hatt klokketro på meg hele tiden. Det hadde ikke jeg. Jeg tenkte meg selv at han var sikkert full. Det må jo være et eller annet gap mann som turer på meg. Sitt laring oppe i Finnmark. Jeg trodde faktisk at jeg trodde det selv også at jeg kom ut og ta slutt det her. Det er en fluk. Ikke noe. Men han nekta, han sa det var noe med meg. Og det er jo temmelig dygtig når verdens beste DJ sitter og sier det, og sitter og sier at han synes jeg er den beste produsenten, og det synes jo overhodet ikke jeg. Synes han fortsatt ikke at jeg er noe særlig, jeg synes bare jeg lager mye rart av og til. Men han hørte noe, og det er jeg så ekstremt takknemlig for. Jeg har selv satt i Kjellhjelm til bestemor enda og klimpet av. Jeg tror Pisa er så lykkelig for å få dårlig hørsel på sine gamle dager når han har satt der nede. Hva tror du du hadde gjort hvis du ikke hadde fått musikk på en gongenator? Min initielle idé da jeg gikk på gymnasiet var at jeg skulle bli lege. Neurosurgeon. Det var liksom for en bror, da han var 25 så knakk han ryggen så han satt rullespol. Så det der skulle jeg lære meg å fikse. Jeg skulle klare å fikse en ryggmakskade. Og så fant jeg ut, jeg husker jeg sa det også til kjæresten min på den tiden at hvis ikke jeg får signert noen låter nå så kommer jeg til å gå tilbake på skolen og bli lege. Så det er nok som synligvis det jeg hadde gjort. Jeg er veldig glad for at jeg gjør det jeg gjør. Ikke fordi jeg er sikkert stort sett det som deg også, men det er noe av egget med deg, vet du. - Du har styrt hele ditt liv og karriere, og hver dag, hver eneste dag. - Ja, siden jeg var 14, har det livet mitt. Jeg tok jobb på gymnasiet og begynte å være DJ. Det er jo det at det er artig med jenter som synes at DJ er kult. Det er en ganske fin liten pluss i boka. - Var det noen andre artister i kirkenes eller området? - Ikke i produsentene, det var det vel ikke. - Musikere eller noe sånt da? - Ja, musikere hadde vi ganske mange av. De jobbet vel i NRK også og forelaget jingles og sånt. - Nei, hva var det da? - Hva var det han het? Audun Hansen han het. Jeg tror han jobbet med noe sånt. Et eller annet, jeg vet ikke, han var et eller annet sånn der, så de gjorde noe sånt. De var ikke sånn sett artist, sånn med de produsentene og... Men det var jo veldig langt ifra det som jeg holdt på med, så det var jo... Det var noen som holdt på med å være... Det var mange DJ'er, det var det. Stian Labba og Kjetil Labba, vi hadde en god del DJ'er som var der oppe. Men akkurat produsentene, de var litt sånn der for spesielt interesserte. Det var visst bare jeg da som var spesielt interessert. Jeg fikk en kompis av meg som ble veldig flink med datamaskiner, som heter Erlend. Han var ofte med meg i studio, han var også giret på å lære. Så det gjør at man litt fremsatt, ikke bare satt alene, for det har blitt stein i tullet at du skal sitte alene litt. Hvordan skulle vi videre? Hva var det som... Vi avvekslet og spilte mye Counter Strike og sånt. Vi ble lei av å lage skisser og dytte veivfile frem og tilbake. Så tok vi og spilte litt Battlefield, litt Counter Strike, litt Half Life og Duke Nukem og sånt. - Jeg kjørte GTA også. Det var min ting. - GTA, ja. - Ja, det var... - Det var Good Times det også. - Ja, det var Good Times. Det gjør jeg faktisk ennå. Hvis jeg skal ha en sånn liten... liten pause, så satte jeg meg på Playstation, så kjører jeg Red Dead Redemption 2. Red Dead Redemption er så fett, jeg har bare spilt en av dem, jeg ga opp gamingen i det jeg fikk i unge 1 og 2. Ja, det kommer tilbake igjen. Jeg tenker på flere spørsmål, det hadde vært gøy å bare sette seg og spille, typisk som det var en helg, å hente fram noe gammelt, eller bare for å slappe av, men GTA og Red Dead Redemption ga meg den roen, husker jeg veldig godt. Men Det er noe med det der med å sitte så mye i studio som du gjør og lage musikk, at du trenger pause fra det, mens for min del så er det på en måte, jeg trenger jo en pause for alt det andre, og da lager jeg gjerne litt musikk for å få pause for ting. Det har blitt mitt pausinnslag, for nå jobber jeg veldig mye med podcasten, jobber ved siden av, ungene er egentlig mitt hovedprosjekt. Og da er det sånn, pluss de favoritt-TV-serien du har, så har du fylt opp den tiden der, så gaming havner bak TV-serien for min del. Jeg bare vet, hvis man skal ha glede av gaming, så må man ha i hvert fall 3-4 timer for hånden den kvelden da. - Ja, uten tvil. Jeg så det selv også da jeg kjøpte Elden Ring. Som forresten, jeg vet ikke om det er på grunn av at jeg begynner å bli gammel, eller jeg er i hvert fall veldig udyktig på det gamet der. Jeg holder meg til Red Dead Redemption inntil videre når jeg skal spille. Men det skal sannsynligvis også sies at jeg tror det jeg liker best, hvis jeg skal ta meg en pause, det er faktisk film. Kino og sånne ting. Og naturen og sånn, har ikke det kommet til å gjøre det du blir? Jeg bor jo på helt feil plass. Jeg er jo ikke akkurat noen vildmarkens sønn. Jeg elsker kirkenes, men jeg har aldri, kanskje i min... Tidlig til når han så fisk og sånt, og det var artig. Jeg sier: "Nu, gi meg strand." Jeg vet ikke hvorfor jeg blir sånn... - Hele stranden videre. - Ja. Og det er litt sånn... Jeg vet at jeg burde gjøre det, for når jeg kommer meg ut, så kjenner jeg at det er digg. Det er bare jeg selv som setter restriksjoner for meg selv. For det er pent her oppe, det vet jeg også. Men så er det pollen, og vinteren er kald. Jeg har ikke skuter, så det... Så teknisk sett bor jeg litt teltbasert. Bahamas hadde vært fint. - Det er aldri for sent. - Nei, nei. Jeg kan gjøre et eller annet. Jeg skal trekke meg tilbake og finne meg en karibisk øy. Jeg skal ha meg en liten beach bar lagd av strå. - Martin Daniel sa at du aldri skal finne på å jobbe eller stole på en solbrun produsent, for han er aldri i studio. - Nei! - Bare ut og nyte livet og drikke drinker. Du må ha de som er litt bleike og ikke har sett så mye sol. Det er alltid et godt tegn. - Vampyrer ville ha sprunget hvis de hadde sett meg. Det er helt, jeg er så pastet. Vi har jo mørketid og greier, skjønner du? Det er helt. Det må ha vært covid og galskap. Ja, det er veldig fascinerende med mørketid og når det er døgnet. - Gudbjørn. - Ja, det var sånn der... - På sommeren, hva heter det? - Midn av sol. - Midn av sol. Så du blir jo helt spinnvillig i toppen, for en søringsmai å komme opp dit når det er... - Du blir jo jetlaget. - Hæ? - Du blir jo jetlaget. - Ja, du gjør det. - Faktisk, jeg hadde jo en kompis fra Nederland som kom på besøk, var på 30-årsdagen min. Og så kom management som da begynte å arbeide med en som var fra Danmark. De tok, når jeg kom på hotellet der, så tok de jo og gulvet dem for, så det var jo mørkt på rommet. Men som de sa, de visste solen var der. De så stripet av sol under der. De klarte ikke å sove. De var så døgnmild. Det var helt sykt. Ja. Jeg ser det selv også når sommeren kommer. Det er ikke som du er nødt til å buffre opp med sol, for det blir mørkt på vinteren. - Det er en jævlig lang periode der. Jeg synes det er langt bare her på Østlandet. Der oppe er det to-tre timer lyst. I Nordland og Finnmark er det vel ingenting? - Ingenting. - Det er sinnssykt hvor nord det er hvis du ser på Globusen. - Jeg skal være særlig inne med at den har ikke fått så mye effekt ut av de siste 15 årene. Vi tar den av mørketiden, for vanligvis har jeg vært ute og reist litt og fått litt sol og fått til noe varmt før jul og sånt. Men nå under covid-tiden så har jeg merket til at jeg takler mørketiden ganske dårlig. Tar du det vitaminet også? Svært lite. Jeg burde nok ha gjort det som var... - Det burde vært obligatorisk, både jodd og vitaminer, så nærme russet gjenstår. - B12, vet ikke hva det er. Det er så mye vitaminer som vi sikkert mangler der oppe til helt vilt. Jeg vet ikke om jeg får en del vitaminer i dette, gjør du det? - Jo, sikkert. Det er godt mulig. Du spiser mye fisk, og det er bra tilgang på fisk der oppe. - Det har vi. Omega 3 er null stress. Det går bra. D-vitamin er kanskje litt vanskeligere. - Ja, det er pillefarm da. Nei, jeg ville gjort det, men vanligvis har jeg ikke tenkt det. Vanligvis har jeg fått min kvote når jeg er ute og reiser. Det var jo i januar, så var jeg jo i Dallas og Houston, så var jeg i Las Vegas og Los Angeles, og det var turet. Og nei, Orlando var det, ja. Og da fikk jeg jo sol og kose meg litt der, og kjente at jeg fikk en liten nygivende når jeg kom hjem i januar. Det var... Det går litt ekstra. - Ja, men det tror jeg på. Jeg er inne på det der sånn der, du sa i stedet at du var ganske rødvinsmarinert i den tiden hvor den låta der også, den laget her, og var det liksom blitt, hadde du et rusproblem? Eller da, eller på en måte, var det noe du kom ut av, eller var det liksom bare en fase, eller? - Det var nok en fase etter at broren min gikk bort da, så var det liksom det at man tjente ikke så veldig godt da, jeg jobbet som portør, og Og hadde sporadisk med spill i jobben. Så jeg visste ikke hvordan jeg skulle klare å ha huset, som jeg ikke klarte selvfølgelig. Så det gikk jo. Og da husker jeg at det var tungt. Da fant jeg ut at ok, nå har jeg huset her kanskje ett år til før det skal sæles. Da fant jeg ut at ja, kan vi ikke ta en fest? Aldri vært merket. Jeg vet ikke om datteren min til den dag i dag har sett meg ta en glass alkohol. Men den tiden jeg gikk av da, så var det rødvin og sånt som jeg styrte med å... Var hjemme og satt i studio og tok ut alle tunge tanker på det. Og det skal sannsynlig sies. Musikk er altså unikt. Jeg har sett hvilken humør du er i. Jeg kunne sett meg der nede og kose meg med et glass rødvin og fikk det ut. Kunne komme ut som noe reelt også selvfølgelig. Men noen ganger så kom det noe bra ut å ta det også. Jeg husker det enda. Det kan jeg fortsatt gjøre en dag i dag. Veldig å merke uten rødvin da. Men... Hvis han har en dårlig dag, går han fort ned i studioet. Da kommer det noe sint ut. - Jeg tenker alle de rockartistene og mine favorittartister, bare det å lage sin beste musikk på rus, mine to på den tiden var Prodigy og Fatboy Slim. - Og så levde, bada vel, vassa vel i rus og pulver og sprøyter og det som var det som... - Vet du noen kukk? Han var i hvert fall ganske godt på å kjøre en stund. - Noen kukk? Ja, Fatpass Slim, ja. Han var jo på at det var i det han på en måte ble impoveret her på å kline seg opp og sånn, så ble musikken hans ganske kjedelig. - Ja! Det er jo trist med det. Ja, ja. Men det er jo mange som har gjort det. Jeg er glad at jeg har en såpass syk hjern at jeg fortsatt kan styre og stelle uten å gjøre noe på en sånn sett. Og da er det jo så artig, for jeg møtte faktisk han, jeg visste ikke at det var han. Har du møtt han? Vi var på turné i lag i Australia. Er det så rått? Jeg visste ikke at det var han. Jeg stod og pratet der og han spanderte en drink på meg. Vi satt og prate. Han var kjempekar. - Når var det her? - I januar 2013 tror jeg det var. 2012 eller 2013. Jeg var her på noe som heter Future Music Festival i... Temmelig bra regn. Det var faktisk den siste turnéen til Swedish House Mafia i Australia også. Så den var jeg med på. Det var litt tøft. Jeg hadde til og med samme VJ som de hadde. Jeg måtte låne den for å... Jeg hadde ikke egentlig råd til å fly noen over litt, så jeg måtte på en måte adoptere litt. - Det var jo ikke et verst valg å kunne låne litt da? - Han var ganske... - Han var ganske garvet i yrket sitt, det kan man si. Han var dyktig. Og da husker jeg at jeg satt inne på den der puben der, som var på hotellet. Og så introduserer jeg meg selv og sier at jeg er på festival her og etter ørjen. "Ja, jeg er Norman Cook." Da stivner jeg litt. Jeg husker jeg sitter og prater med Fappo i Slim. Han bare: "Hør!" Helt liksom. Jeg var, ja. Liksom, ja. Har ikke forberedt noen spørsmål? Nei, jeg begynner med det at, det var nok sikkert du drar fra, jeg ble jo litt sånn småstille sånn i blikket, for det var jo ikke det jeg hadde forventet. For jeg hadde jo ikke sett den. Så jeg bare hørte omfatt på Slim, og hørte alle låtene selvfølgelig. Altså, Right Here Right Now, det var jo, det er jo, åh. Den er fantastisk. Og da sa jeg det til han også, det var en liten fanboy moment der, det var nok det. Men han var kjempekoselig og spannet en til, og da husker jeg det etterpå. Jeg har ikke sett en person som har drukket såpass tett uten at jeg har klart å merke det på han heller. Og det var i 2013, lenge etter liksom. Men jeg tror ikke han brukte noe annet, jeg tror det bare var cool. De folkene der lever ikke lenger altså. Jeg tror ikke det er en 90 år gammel sjel vi ser der. Nei, men vet jeg ikke. Hvis han har klinet seg godt opp, så kan det jo være at han... Kanskje, ja. Kanskje. Men klart, han levde vel litt tøft. Jeg tror det er både en slags leverspørsmål, og at det er litt mange sånne... hjernekretser som har kanskje blitt kortsluttet litt opp gjennom årene der. Jeg tror man begynner å kjenne det når man kommer i 60-70 årene, så blir det fryktelig tungt. Ja, jeg tror nok også det. Så vidt jeg har sett noen dokumentarer, så har det vært ganske røft. Ja, man er syke og noe sånt. Det er jo sånn sikkert på høyt med krigstraumer. Og så bare sitter de der i et fann. Jeg vet ikke, han virker jo helt normal når jeg snakker med han. Nå hadde han tatt seg et par pinnåler der, men... Jeg vet ikke om det var flinkere å ta på han da. Når du begynner på kjennfolk, har du møtt noen andre av ICHI? Møtte du han noen gang? Ja, han har faktisk suttet og pratet med på Tomorrowland. Det var litt spesielt, for akkurat der og da var han på Armada med Bromance og det. Han har nettopp gitt ut Brawl Mans på den tiden? Brawl Mans kom ut året før, det var på Armada. Og han kjente jo til meg da. Og det var litt kult. Han var ikke så stor, han var level som ikke hadde kommet enda da. Men han var jo, da husker jeg at jeg møtte han og han Ash på fellesområdet på Tomorrowland. Manne Skjern? Det var Manne Skjern på den? Ja. Han var så koselig. Han satt og var litt småstill og satt litt alene, men han sa «Kom og satt her, skal vi snakke». Det var veldig koselig. Jeg turnerte med han også i Australia. Det var dessverre under en turnering hvor han fikk et ødelite helseproblem. Var det der han svelgte USP-pinnene og de grønne der? Jeg tror han fikk fjernet galleblærene og sånt. Jeg tror et eller annet sånt. Han levde jo også et ganske tøft liv. Du har sett dokumentarene redd av meg. Ja, det var det. Den biten fra Australia, da var jeg der. Det var for Stereo Sonic i Australia. Jeg har aldri en dårlig opplevelse, jeg prater bare med meg en par tre ganger. Det er veldig koselig. Så jeg hadde ikke noen annen positiv opplevelse enn sånn sett. Vi har latt oss inspirere av, skal vi si, transen fra Nederland. Den herlige juromusikken fra Belgia. Skal vi si, Junior Jack kom vel halvveis fra Belgia og Italia? Jeg tror det var fransk. - Nei, han er belgisk-italiensk, tror jeg. - Kan godt være. - Skal vi ta den? Dette har vi jo snakket om før. - Jeg synes det var noe veldig franskt overhausen som han lagde. - Det er det. Italian music producer. Based in Belgium. - Å, det er det, ja. - Jeg tror han er en av hver fra hvert land. Foreldrene et eller annet sånt. - Ja, riktig. Han var jo dyktig. - Han heter jo Vito Lucente. - Ja, det høres veldig italiensk ut. - Han er født i Italia, bor i Belgia. - Ok, riktig. Jeg har prøvd å få kontakt med han et par ganger. Hvis du ser på Instagram, så ser du at han ikke har tid til å svare sånn som meg på DM'er. Der er det... Han lever på en måte... som en scene i Baywatch på 90-tallet. Altså det er damene har liksom enorme silikonpupper, det er sportspil og håret bakover og solbriller og god stemning liksom. Han koser seg. Ja da, det har han vel gjort i noen år nå. Ja. Hva var det? Jo, transmusikker fra Nederland. mye, skal vi si, tekno, kanskje i stor grad fra Tyskland, men Sverige har jo vært litt sånn, skal vi si, vårt sånn storebror på, ikke bare musikk generelt og popmusikk spesielt, men også på dancemusikken og housemusikken med Stonebridge, D for Hunt, som jeg ikke husker på i farta, og ikke minst liksom Axe Walling Ross og Angelo. Pryds. Pryds, herregud. Som i en måte har vært sånn De store navnene der som har vært inspirerende, hva med de andre svenske, har du møtt noen av de oppi nå? Faktisk, nå har jeg hørt om Jon Dahlbeck. Hvor ble det han? Er han i Beste Velkommen? Ja, han er jo Brohug. Brohug? Er det et prosjekt? Nei. De er ganske store, de har sin egen Brohouse-sjanger. Det er litt kult da, det spilles mye av svenske DJ'ene. Det er et prosjekt som han og to Brødre tror jeg det er. To andre som er brødre. Og han vi har nettopp connecta, vi skal lage en låt i lag. Så det blir litt snærere. Så det blir bro-kirkenes... Bro-trans. Midnattstrans? Midnattstrans, ja. Jeg har faktisk låt som heter Midnight Shine. Det kaller jeg for Midnight... Du har ditt alle bidrag. Nei, nei, nei. Vi har faktisk tenkt å gjøre det. Jeg liker jo når det er to forskjellige verdener som møtes. Det digger jo jeg. Jeg prøver å lage det selv også, men det blir så kult å ha en helt annen tilnærming enn hva jeg har. En artist jeg kom på nå, som gjorde seg ganske store... I det her søkket for trans-epokens del på 2000-tallet var jo Above and Beyond, synes jeg hadde veldig mye bra i en periode hvor ting var jævlig mye rabba. Ja, det er sant. Faktisk. De hadde jo en del, husker du hva de hadde remixet når de kom ut? Ja, jo, jeg tror det. Det var den som fikk dem til å virkelig slå igjennom da. What it feels like for a girl, var ikke den de hadde remixet, tror jeg. Jeg husker ikke. Det ender man å bli litt oppi årene, så man begynner å glemme litt ting her, jeg vet ikke. Ja, det høres kjent ut. Ja. Jeg begynner å se at denne hukommelsen er ikke så skarp som den ene gang var. Du vet også at du begynner å komme opp i årene når dine favorittartister og dine unge begynner å dave slik som det er. Det er jo sånn der jeg vet ikke om hvem som har dødd av kreft og av livsstilssykdommer og så videre, men det er sikkert en god blanding, men det er sånn, var det Robert Miles? Selvmord, det har jo også vært mye greier. Erik Morillo tok vel selvmord, tror jeg. Ja, det var vel litt. Han hadde jo mye issues da. Han hadde et ego uten sidestykke, tror jeg. Jeg skal være så ærlig med, han var jo på Armada, han også i stedet, men jeg møtte han aldri. Nei. Jeg fikk aldri møtte han. Jeg var faktisk aldri på den Erik Morillo-bølgen. Det var aldri for meg. Jeg synes det blir litt for mye plan. Han var sånn legende, bare sånn Alt det som compilations og remixer, han var med på alt. Jeg hørte aldri noe på det, men han var sånn typ som hadde navnet sitt på alt, som litt sånn pitong og dukket opp i mange sammenhenger. Jeg må garantere en fantastisk DJ på det han gjorde, det er jeg garantert med. Jeg kan ikke like nok om hans sjanger til å uttale meg av det. Men det var liksom sånn at, jeg vet ikke, det stemte ikke for meg. Jeg måtte ha litt mer trøkk, tror jeg. - Jeg føler deg på den der også. Men det er flere sånne også, artister som man strøker ut med. Kommer du på noen i farta? Jeg tenkte på noen i sted her, men... - Det er en god... Å, vi har blant annet en ganske ny artist, Ayo. Han døde jo for ikke så lenge siden, under covid. Han var jo en... Møtte jeg han aldri faktisk, enn da han også var på Armada. I understrøk O. Han var en veldig up and coming DJ. Han hadde vel problem med noen hormoner, det var det som tok han. Han hadde vel den der Hashimoto det heter. - Ok. - Syndrom. De trodde først det var selvmord, men det var visst en annen ting. Det var tragisk det også. Det er flere som har gått bort under COVID-tida, vet du. Men jeg klarer ikke å sette navnet. Ser du? - Yes. - Jeg bruker frit i pils. - Vil du ha en til? - Jeg gjerne det. Men det er jo litt sånn der rart at som du sier du begynner faktisk folk å falle ifra. Det er litt rart. Ja, det er liksom her... - Artister som på en måte var sånn i 40-årene da vi selv var unge, er jo plutselig fryktelig gamle når vi selv er i 30-40-årene. - Går jo av med pensjonen, mesteparten. Det er jo 64-65 år. Mange av dem burde sikkert ha gjort det for lenge, jeg sier, men... - Ja, det er sånn... Det er mange som fortsetter med musikken, men det er få som har greid å holde koken og nivået. Ja, klart. Det er de absolutt færreste, skal vi si. Hvem er det som har greid å holde seg relevant gjennom tre-ti år? Carl Cox. Definitivt, som DJ først og fremst kanskje? Ja, uten tvil. Hvis vi skal være litt strenge med oss heller, så er det kanskje lettere å holde seg relevant som DJ enn som artist da? Teknisk sett ja. Det er klart som DJ så hjelper det deg at det eneste du trenger å fornye det er at de folkene... Musikksmaken din. Ja, egentlig og greit. Men som produsent så må du fornye teknikken. Og av og til kan det gå på veldig mange kompromisser. Og da spørs det er liksom: "Is the juice worth the squeeze?" Jeg vil si at de som holdt seg imponert over er spesielt Axe-Wall med ulike kombinasjoner og sånt. Jeg har alltid tenkt at han er den mest brillante i Swedish House Mafia, men det er bare meg da. Jeg tror teknisk sett så er det han som er annerledes tekniker. Så har du Sebbe som er klaviaturer, og så har du Steve Angelo som bringer den dype klubb-vibeen inn. Ja, ikke sant? Det er jo, hvis du tenker over det, en perfekt treklubber. Ja. Hvor mange hitt har de ikke laget? Ja, det er helt sinnssykt med sånne der... Det er ikke så ... Du tenker når Angelo ikke ble med mer, og de musklerne du har, så skulle du tenke at de fortsetter bare å kjøre. Men det er ikke så lett med et nytt navn. Det er rart hvordan dynamikken og oppfattelsen vår av et prosjekt forandrer seg så mye at det ikke ... Hvis en duo, for eksempel hvis Carpe hadde slått over Empel, og Shirok hadde gjort noe for seg selv, og Megwin for seg selv hadde blitt noe. Det hadde ikke blitt samme greie, men en gang en duo er tilbake igjen, så er det på en sted sånn, wow! Og sånn var det med Sweet Child Mafia, det er noe annet enn X-File og en gråsse bare være for seg. På en sånn merkelig måte. Du skal jo sånn si, jeg var litt imponert over det X-File og en gråsse gjorde. For han tok jo og rebrandet totalt. Ja. Og de fikk jo fortsatt hit da. Ja, store hitt for all del. Bare på en litt annen direction. Du manglet den klubbfeelingen som Steve Angelo tok med til bordet, hvis du spør meg da. Men så er det jo litt sånn at Svider Slagsmann, må ikke vi glemme, de var jo på topp når EDM og elektronisk dansmusikk var på topp. Ja, de traff bølgen perfekt. Og så var Vici også for så vidt. Ja, ja. Jeg tror jeg er jo... nesten, det kan bestemt si at de var med på å forme bølgen. Det var en av grunnene til at bølgen kom. Alesso, må ikke ta det fra Alesso, han hadde kanskje den største hitten av alle. - Heroes? - Nei. If I Lose Myself, den som er med One Republic. - Ja, den er større, den kanskje. - Den er jo helt ensinn. Hvis jeg skal tenke, jeg elsker jo trance, det gjør jeg jo. For meg er jo Delirium, Silence og Push Universal Nation de to største. Men på en god tilgriper så er faktisk If I Lose Myself med Alesso. faktisk der oppe. Den hadde bare sånn perfekt balanse mellom fet instrumental og vokal. Han hadde vel også en fot dyper inn i trance-leieren enn Prydz og så videre, Southmuth-gutta. Han var kanskje litt sånn som Avicii, mye mer melodiøs og svevende utgangspunkt, så at du kunne høre på de tidlige låtene før de begynner å mainstreame seg bittelitt, så er det på en måte veldig... flere typer transelementer og mye sånn store stryker og korder og typen enn den nødvendigvis ikke det dype greiene, det kan være mer hardt og melodiøst og svevende og oppløftende, mens de andre var mye mørkere da. Det er jeg faktisk helt enig i. Hvis du hører på for eksempel, jeg vet ikke om du har garantert hørt den, Alesos remix av Starkillers og Nadia Ali, Pressure. Ja, ja, ja, selvfølgelig. Jeg kunne spilt den en dag i dag, tror jeg. Kanskje litt omf på bassen, men utenom det så er den jo... Det er jo trans, å spille den. - Ja, helt klart. - Det er jo det gigantiske "Anthemish" sås, liksom. - Jeg husker da jeg lagde radioshow på den tiden, at det var så utrolig mye å velge. Avicii hadde en haug med låter, og det var helt rått med hvem var Avicii, og lagde remix på remix. Det var så lett å velge låter på den tiden, 2010 og 2014 egentlig, så var det som det bare rant inn med låt etter låt, ny artist her. Og det er ting som også står den godt en dag i dag da. Skrillex kommer opp på den tiden der plutselig også. Det er det vilde, jeg har aldri fått så mye respons fra ukjente mennesker på liksom, hva i helvete var det der på Skrillex? For det var sånn, jeg skrev bare sånn der, det lå høyt på Beatport, jeg bare sånn, det var jo helt vilt produsert. Jeg smalt på alle tre låtene på lufta og det var sånn, folk klikket jo. Jeg har jo Det er ganske utrolig egentlig, jeg må jo bare si det til deg, fordi turneren som jeg har vært på i Australia, jeg har jo turnert med alle de guttene der i Australia. For Australia de har store festivaler og de tar alle de DJ-ene inn samtidig. Og så fer du jo turnere rundt omkring i forskjellige byer i lag. -Sikkert. -Ja, sterk akult konsept. Og Skrillex var en av dem på denne Future House, Future Music-rida. -Hvem var det? -Skrillex. Det var jo som å se på en skikkelig hardrock-konsert når han stod der oppe. Folk fikk det og følte etter ham. Han kom på hotellet og spurte, ja du, jeg skulle komme og hente en skrilleks her. Måtte jo aldri svare, for det var bare stalkers som skulle ha ferd av ham. Det var helt sykt. Han ble jo superstard i luks da. Ja, det var som han kom med liksom... med bordet til noe helt nytt, og noe røft, og liksom blanding av alt mulig ting, og som også hadde en sånn merkelig kommersiell appell, at det var sånn, han tok det, og det var ikke noen sånn kommersielle kompromisser heller, det var bare sånn beinhardt, Så hardt at du skulle tro at dette kommer aldri til å funke, for da kan folk bli skremt bort med det. Det er teknisk sett elektronisk death metal. Skriking, samplingen med skriking og alt mulig. Jeg må innrømme at først og fremst når jeg hørte det, så hørte jeg jo produksjonskvaliteten i fantastisk, for det kanskje ikke var... Miljødvigøst og med noe cool og vakkert på det. Det kan man ikke bruke for å beskrive han. Men det tok sånn av. Jeg husker jo enda hvordan folk klikket. Det var jo sånn headbagging, og folk var helt gæren når de så han. Og så husker jeg, og jeg var litt stolt overfor, jeg fikk en sånn IDMA-award. Jeg var nominert, og en av oss tre var Skrillex. Så du visste jo bare med en gang, ja, det er bare glem. Han vant jo den ganske glatt. Ikke sant? Jeg husker det, for det var i Miami. Og da så jeg at han skulle spille på den greia der. Alle, det stod folk i sånne super corporate suits og headbanger og klikker og var helt med. Det så så surrealistisk ut. Jeg synes da, ja det er digg å se. Og dubstep, han er jo det man kan jo få gud for til dubstep da. Ja, ja, helt klart. For dem dubstep egentlig betydde noe annet sånn før det. Men den her nye, den er, han har... Han lagde jo sine egne sjanger. Når du så sa det, faen, Hva er det her dubstep-driter? Sånn voldtatt djungel og drum'n'bass. Jævlig, jeg har hørt, hva er det? Jævla drittmusikk. Jeg tror nok kanskje man kan si at dubstep handler litt mer live av P-Linka å sitte og høre på en liten biltur. Ja, definitivt. Det var jo, skal si oss at det var jo Et sånt alt oppslukende sjanger også, som på en måte nesten spiste seg selv opp på utrolig kort tid. Det var som å se som two-step-møte. på nytt, og det var nesten som å se Drum and Bass som hadde greier opp på nytt igjen, og Jungle og sånn. Det kommer et par sinnssykt bra låter her, men nesten litt å høre på det. Tempo og beaten er ikke slitesterkt nok til å holde seg over tid. - Nei, det er bare noen få dubstep-låter som jeg kan huske navnet på. En av dem er Knife Party med Bonfire, som fortsatt er... Knife Party, de er jo... - Det er gode gutter. - Ja, ja, ja. - Så det var vel også en del av den renesansen til dubstepen. Det var jo Knife Party, Skrillex, så var det noe annet greie også. Jeg tror det var noe Adventure Club eller noe sånt som kom også. Det er veldig gøy. Men det er kanskje mer og mer odiøst dubstep, for det finnes tydeligvis også. - Hvordan var det vi kom inn på alt dette fra Skrillex til De Svenske og hva faen var det vi pratet om? - Det hoppet litt. - Jeg hadde noe interessant der, men vi var på De Svenske. Ja, men nå kan vi snakke om først bare rabla i meg her. Jo, dette var det jeg skulle si. For jeg tenkte sånn, når Skrillex slo innom, så tenkte jeg sånn, hva syns Deadmau5 om Skrillex? For han slenger med leppa til alle, og elsker jo bare å være rasshøl og bare være litt sånn kjip, og samtidig være veldig selvironisk, hvor udugelig og dust han er og sånt, men det gjør seg selv litt uangriplig da, men jeg kan se for meg at han syns det er kanskje litt overrated, hele den greia der, og Jeg vet ikke, men det er en ting som jeg aldri har helt greid å forstå, om det bare har skjedd i min blindzone av musikkbransjen og ting som har skjedd. Men jeg skjønte aldri hvordan Deadmau5 kunne bli så utrolig stor som han har blitt. Jeg skjønte ikke helt hva som utløste hvordan han ble det. Jeg tror nesten det ble en sånn kult ting, rett og slett. Deadmau5 var på en måte den første bad boyen innenfor denne sjangen. Han var full av tett, han var svær i kjeft mot alle. Han gikk ut til den personen som gjorde han stor og sa at han var ubrukelig. Det er de som var Tiesto'ere. Uten Tiesto så hadde ingen visst hvem han var på den tiden. Uten Tiesto så hadde ingen visst hvem han var? Nei, for Tiesto og Armin og dem, de spilte jo låtene hans overalt. Han var vel signert på Black Hole i starten tror jeg, jeg husker ikke, jeg kan vel ta feil her. - Han hadde også litt sånn trance i utgangspunkt, hadde han ikke da? - Ja, ja. - Han var så mye som med Cascade og litt sånn. - Ja, han er jo fantastisk flink med melodier, bare at han ikke kan spille dem. Han er jo veldig flink å male dem inn. Og jeg husker, jeg tror det var Faxing Berlin og de tingene der, den ble jo sinnssykelig stor. Jeg synes det var kult, det var en helt annen ting. Det jeg kaller for proggtiden, for det er jo progg. - Ja, det kan være sånn monotone låter som bygger seg opp og ned. - Det bare funket, og så var det nydelige låter. Jeg tror det som virkelig fikk ham frem i Lise var remixen han gjorde for Morgan Page, "The Longest Road". Det er fortsatt en låt som jeg kan spille i dag. Det er så nydelig. Jeg tror man må være det inne i musikk. Du må være fan av musikk. Du må kunne være fan av andre folk. Og jeg må innrømme at jeg var skikkelig fan av det dema stod på meg, for det var vakkert og melodiøst. Kanskje ikke så mye Nune synes det er litt mye sært. - Jeg har aldri hatt noen måte... Det er litt som den blindsonen min. Mange av låtene gikk meg huset forbi, men det var aldri misslykt, hverken han eller noen av låtene. For meg var det plutselig bare sånn... Det gikk så fort at jeg plutselig bare var verdens best betalt artist, og sånn hele den pakka der. - Jeg tror det som virkelig slo frem at den hadde "The Longest Road" og "Faxen i blinden", det var jo "Ghosts and Stuff". Den blir jo brukt på filmer og diverse ting. Ja, den definitivt må ha vært en game changer for den også. Det husker jeg. Det var en sånn periode hvor alle lagde den typen musikken rett etter, eller... Når var den kommet? 2008-2009? - Ja, 2008-2009 tror jeg. - Da kom det et par andre helt sinnssykt heftige låter, som Wolfgang Gartner var jævlig stor på den tiden. - Han var jo kongen på det. - Mord for steng. - Ja, det var det artisten jeg lette til. Også hadde to bra låter. Mordfustang. I den der skikkelig rockerhals-sjangeren der. Det var jo kult da. Det var dritrott, og det låt så fresht en periode hvertfall, og så Og så, Wolfgang Garten, jeg synes han var det mest briljante av alle de tre jeg nevnte der, for han hadde sånn, han hadde på en måte de råeste låtene. - Husker du remixen hans av Beethoven's 5? - Ja, ja, ja. - Jeg brukte det som intro-låt i stund. - Ja, ja, ja. - Jeg som egentlig var da kjempe-trans-artisten, og jeg fikk jo kjeft å spille Electro House på en måte der. - Tabu. - Ja, men jeg sa jo det med deg, jeg spilte jo litt klassisk musikk der også, det brukte de jo vanligvis å like den som liker trans. Og det var så kult. Jeg skal jo bare si, noen som ble genuint forvirret av at jeg startet med Electro House. Og det var litt sånn der glædelig å se, liksom. Dere visste ikke at den kom. Jeg tror det er den tiden der. Nå begynner jeg å mimre igjen. Du vet at nå begynner vi å bli gammel, for nå begynner vi å mimre. Ja, det er en jævla svær mimre podcast der. Men det er jo digg også da, jeg tenker jo over det her. At vi har gått igjennom den elektroniske musikkens revolusjon, helt fra starten egentlig. På mange måter det som, når du begynte å komme opp og datt ned, og opp og så ned igjen. Og nå synes jeg det ser ut som det kommer opp igjen nå. - Ja, det er godt mulig. Jeg må si at jeg sliter mer og mer med å følge med på masse, fordi både volymet er så stort. Det som jeg synes er mest trist er jo at hver utgivelse for meg, når både artistene og markedet svømmes over av låter, at jeg er, og det er også blandet med min alder, selvfølgelig min alder, at jeg Jeg har gledet, før så hadde du kunnet glede deg etter låten som kom, du kunne glede deg til å gå inn i en butikk og prøve å se om det kom noe nytt. Men nå er det mer sånn der jeg gidder å sjekke ut hva som har vært nytt. Nå for et par dager siden på Release Raider på fredag skal jeg sjekke om det kom noe nytt. Åja, så er det sånn Nå er det sånn, oi, en ny Hans Zimmer-låt. Ja, ja, Hans slipper jo ting hele tiden nå. Det var en ny låt fra Prodigy. Ja, holder de på ennå? Ja, oi, ja, ja. Freedless, ja, de der i gang. Og Swedish House Mafia har de gitt ut låter igjen. Ja, ja, ok. Det er bare sånn den der... - gløden av at de største artistene slipper låt, hvertfall for min del, og en kombinasjon av overflod og alder da, tror jeg. - Ja, det er jo vanvittig volym på det som kommer ut nå. Jeg husker før, når det var vinyl og det var CD, da hadde du på en måte en liten kontrollorgan. Du kunne ikke gi ut alt, for det kostet penger å distribuere det. Og det har klart nå. bare en liten distribusjonsavtale som gjør det sånn på nettet. De prøver seg, hvis den singelen ikke fungerer, så er det på en menyen om en-to måneder. Du gjør at du mister brodden og skjermen på det. Jeg tror man gir ut veldig mye dårlige låter i håp om at kanskje en av dem bare skulle bli en fluk, men altså bare bli en sånn... Kaste tolv låter på veggen og se hva som henger. - Nettopp, plutselig så er det en som, merkeligvis så blir det en TikTok-låt eller en reklame-låt, så det koster dem veldig lite å bare ta sjanse på ting, ikke sant? - Vi er faktisk kommet til det punktet hvor TikTok, hvis noen på TikTok bruker låter, så er den hit. For meg virker det litt sånn vegelist å funke for øyeblikket. I hvert fall for datteren min så er det det. - Det er det som avslører det norske volymet, så til de grader at hvis du har et momentum på sosiale medier er en kjendis, og kan alliere deg med nok folk som setter i gang en story i en kampanje, så er det fryktelig mye som skal til for at du ikke greier å nå førsteplassen i Norge. Det er sånn det er blitt, og det kler jo av på en måte liksom Det er synd for alle som har, skal vi si, som er musikere og vil i hermet her lage ordentlig musikk og alt det greiene her, men det er sånn, folk vil ha det de vil ha. Vi er veldig få mennesker i landet her, og de tingene som på en måte svarer hos barn og ungdommer, som jo tross alt styrer hitlistene nå, det tror jeg ikke så mange tenker over at det Barn hadde ikke noe kjøpekraft. De hadde aldri vært ute og kjøpt CD-signaler og album da de var små. De hørte på det som var på radioen deres for foreldrene ga det. Samle CD-er, stort sett. Nå er det de som har eier, de styrer jo Spotify, for de hører på låter ti ganger, og er veldig mange og har et ekstremt stort lyttemønster. Så det er jo de som definerer Spotify-lista. Jeg ser det selv også med 17-års gamle datter, og det... Jeg må for å si at det er litt interessant da, at jeg har jo bare en Spotify-profil, det er min offisielle. Så det var jo kanskje litt artig når min mest hørte på artist var Rihanna Grande. Det var noen som hadde påpekt det på Twitter, for datteren min bruker jo Spotify i min art. Ikke bare av og til, så min mest lyttet på artist var Rihanna Grande. Og da fant jeg også ut det at det var jo norsk, ja. Nå ser jeg jo det at alle de låtene som hun hører på er vanligvis TikTok-låter. For jeg vet at jeg har hørt de låtene før. Men det er de små greiene der. Og hun hører jo på det hele tiden. Derfor har jeg ikke tørret å gå på TikTok, for folk sier at man blir avhengig. Altså, jeg legger ut videoer på TikTok. Det er ingen som blir avhengig av videoene mine, for å si det sånn. Hahaha! - Det er ikke akkurat det man skrur TikTok på for å få treminutters dialogklipp om kosthold og trans. Det er ikke det man går inn på TikTok for å sjekke ut, men det er noen visse problem der. - Man burde det. - Det er noen ting som går bra der, men det er helt random virker det som. De algoritmene finner deg jo kjempegodt. Matlaging, fotball, humor, hva sånn at du liker. - De vet hva de gjør, for å si det sånn. Ja, det går altså selv. Det er et jævla monster igjen. Så man må... - Man må jo være klokere enn algoritmene som greier å utnytte de i stedet for at de utnytter deg. Du har kontroll på det, men de fleste forsvinner og så plukker du opp, kikker på det, kveler fem minutter på det. Hvor ble det de ti minutter? - Jeg tenker over det. Jeg begynner å kjenne det. Jeg kjeftet på mine foreldre som aldri følte meg i tiden. Du begynner å slite litt selv å følge meg i tiden. TikTok er kanskje det jeg sliter mest med. Jeg frykter ikke Instagram, så du på en måte hadde tatt deg nøyaktig som 20 sekunder og mistet verdigheten der. Så hold deg unna. Instagram, den har jeg vært med. Jeg synes det er ganske ok. Jeg synes Instagram er mer komplisert enn TikTok. Ikke at jeg bruker noen av delene aktivt, men TikTok er liksom bare scrolling. På Instagram er det så mye bilder og video og reels og drit og faen og story og alt mulig, ikke sant? Hva i helvete er det som foregår her inne? Og så er det noen folk som sier du må ikke bruke story på innlegg og video, for da blir det dobbelt sånn, det er sånn språk jeg ikke forstår, men TikTok er nå bare en haug med videoer i rekkefølge. Får ikke gjort så mye annet, men hvor legger du ut? Spyr ut videoer du har. Nei, kanskje jeg skulle begynne å kike på deg, det hørtes jo ganske... Det du drev med sted hørtes veldig TikTok-aktig ut da. Det lager jeg røyre og verste ting. Det du lager hvis det er sånn 4-5 format, nei 5-4 format, eller sånn avlangt format da. Jeg vet ikke om du lager sidelengs eller... Nei, det her var sånn reels tydeligvis. Ok, du kan bruke i hvert fall samme filer på TikTok. Hvis det er sånn høykant, så er det bare å spy det ut her også. Her er grunnen til at jeg fikk med manager. Jeg kan ikke en shit med sosiale medier. Jeg kunne litt før, og det var jo sånn at... Så er jeg jo finmarkering. Verden er jo blitt litt annerledes nå med tanke på litt sånn yttingstighet og sånne ting. Jeg synes jo det bestandig har vært artig å si teite ting. Ikke så mye offensive ting. Absurd. Men bare sånn at man må jo være forsiktig i dagens samfunn. Og jeg husker det var en stund der, for jeg elsket mørke vitser. Og elsket å gjøre sånne ting. Noen av dem var kanskje litt drøy, og da var det litt sånn sånn her, ok... Mennesken min hun begynte jobben med hadde lange fine negler. Det var en tid hvor hver gang hun var redd når jeg begynte å skrive selv på Instagram eller Twitter, hva er det han sier nå? For jeg elsker å slå vitser. Jeg elsker å være artig. Men så ble jo verden litt annerledes. Man må jo være forsiktig med hvordan man er artig. Jeg tenker litt motsatt, at jeg prøver å ikke tenke sånn. Hvis man viser at man er litt redd, så er det så fort du blir tatt på noe annet, og så blir du litt sånn der, i stedet for bare... Allerede har jeg et par sånne, skal vi si bare, alle de ordene som er litt sånn tabu, at du bare sier det. For eksempel, gjør det bare du farliggjør det. Men det er fort å få en kastrering på seg. Det er masse videoer jeg har lagt ut, ikke på YouTube, men på andre steder som har blitt sensurert og blitt klaget inn. Det er typisk gjester som har sagt røye ting, eller på en måte kontroversielle ting. Mest kontroversielle ting, sånn type videoer. Hvis du snakker helt tatt om kjønnsdebatt og transdebatt, hvis det er noe som helst som stemmer inn i det greiene der, så blir det bare sensurert på TikTok og Instagram. Jeg er så glad at jeg ikke har noen formening om det i det hele tatt. Men hva er du bekymret for Østen nå, eller? For russerne? Du er jo veldig nærme da. Ja, vi er jo rolig 10-15 minutter. Nei, ikke egentlig. Først og fremst, det er greit da med... Han er jo ikke helt stabil, han som er der borte, så sikkert visst, jeg vet ikke. Men det å gå inn i Norge er jo som å gå mot NATO. Jeg tror ikke det er veldig mange i Russland som har lyst til det. Det er jo nok av folk som jeg kjenner som gjør øvelsene på hva skjer hvis Norge slash NATO går i krig eller blir invadert av russer. Altså det er jo Har du ikke det minste en sånn hvis det ruller en tank over grensa har du allerede dratt da, eller blir du værende der eller flykter du vestover, eller hva gjør du? Det første som skjer, hvis de selvfølgelig skal prøve å bevege seg over at de prøver å gjøre det, så bør du komme deg ut av det. Vi er ikke soldater, så vi bør bare komme oss vekk. Det er ikke noe vits for oss å stå der. Så får NATO gjøre det de skal gjøre mot det russene skal gjøre. Men det er vanskelig også å Vi har jo egentlig et ganske godt forhold med Russland, vi som er der og bor der oppe. Vi er jo mange prosent som er russisk faktisk i byen vår. Og vi klarer jo oftest å differensiere mellom Russland og administrasjonen i Russland. Det er to litt forskjellige ting. Så Vi trodde ikke at det kommer til å skje noe der oppe. Det ville vært også veldig taktisk uklogt. Men det vil samtidig være det første stedet hvor det skjer noe i Norge. Sannsynligvis hvis vi ikke går av kysten et eller annet sted. Nei, altså vi er jo taktisk plass. Det er jo en grunn til at vi var det andre mest bombad plassen i verden under 2. verdenskrig. Så det var jo... - Så du synes arkitekturen i Oslo er stygg, så bare venter du å komme til Kirkenes? - Vi fikk jo helt nye hus i 1947. - Men er det sånn som det er i Bode? For jeg synes Bode er fryktestyrk, for det er veldig mye bygninger som har banket opp rett til etterkrigstiden. Men hvordan ser det ut i Kirkenes? - Vi har fått litt mer... Jeg tror nok at en liten byforskjønning hadde ikke gått amiss bort i Kirkenes heller, selvfølgelig. Men vi har, jeg synes... Selv byen i seg selv er ikke så veldig interessant, men ikke så stor. Men det er jo alt rundt som er pent der. Men jeg må jo, jeg har ikke vært fra 2. verdenskrig, så hadde ikke jeg kunnet bodd i kyrkene. Det høres veldig rart ut. Men tyskene gjorde en god ting med Snadrup, de bygde en flyplass. Ikke sant? Ja. Så det gjør at jeg kan fære plass. Jeg skulle si at, ja, god ting og god ting. Det var jo sånn at de bygde bare fordi de trengte det selv, og så etterlater de oss... De har masse samferdsprosjekter. De var jo på Fornebu her. Så jeg gikk ut med døtteren min en tur rundt på Fornebu, ut i naturreservatene her. Og der er så utrolig mange sånne rester etter 2. verdenskriget. Av bunkere, ting som er plomba inn, alt mulig sånt med korridorer rundt det. Det er sånn at hvis noen som svært felt sykehus under her hvor de driver bygget T-baner. Så det er masse, bare på lille Fornbo her, så er det masse krigshistorie. Og det er det jo i hele Norge langs kysten også. Sånn i kirken også, vi har jo det. Det var en litt spesiell ting vi gjorde på barneskolen, husker jeg. Da fôr vi med sånne metallting og lite til miner. Ja. På barneskolen. - Gjorde de det? - Det var ikke jeg, det var jeg som lette etter etter at den skapet fra 2. verdenskrig da. - Det var samme utstyr som brukte til å lette dem minner? - For så vidt ja, for det var jo metalldetektorer og sånne ting som vi gikk med. Det var jævla kult. Jeg tror det var noen som fant dem minner. Jeg vet ikke om det var min kjølesøs som fant det. Det var fordi de stengte noe av det feltet der i stedet for å hente det ut. Barna i Oslo plukker søppel, mens i kirkenes leter de etter miner. - Det er forskjell på hvilken oppvekstvilkår. Neida, det var ikke det. Det var jo funnet en del ting der. Finbjørk var jo litt ille utsatt da. Vi hadde isfri handel, så vi var faktisk veldig nært USA. Jeg var jo i handelfesten da jeg spilte. Faktisk rett etter at de tok vekk restriksjonene i februar. Da måtte vi opp drittidlig på morgenen. Jeg er sur, og jeg vet hvem Braille også måtte gjøre det, for at de skulle sprenge et torpedo fra 2. verdenskrig ute i havna der. Så vi måtte ut av hotellet med verdens mest grusomme alarmlyd. og samles på en sånn pensjonistcafé som var åpen. Det var det eneste vi kunne gå på omtrent. Sitte og spise hono, ikke kaffe. Det var mange lillier som satt og spiste hono og kaffe på pensjonistcaféen i Hamnofest. Jeg husker at Josef Bomber var på flyskjei her, og han satt og kjekk på oss der som satt der. Hippa til en liten kaffe og var litt dårlig form. Nei, det var Og da hadde det vært å smelte av en torpedo. Og det finner man jo enda. Vi vet ikke hvor mye som ligger der ute i havna. Nei, det syns vi ikke mye av. Vi vet jo at det er ting der oppe. Men det var sånn etter vi har tatt for oss hva skjedde Etter at denne store, nå hopper vi tilbake igjen, den store slegeren din til broren din, hva skjer med karrieren og musikken og alt videre da utenfor 2010-tallet? Da kan vi ta det veldig kjapt også. Det gikk jo et år i 2008-2009 som var midt i. Da hadde jeg masse store spiljobber, jeg var på masse hitlister rundt omkring. Jeg var veldig dårlig oversikt på akkurat den biten. Så ble jeg litt uproduktiv i 2009, for da var det mye racing, var mye festivaler, var mye spilling, og jeg jobbet samtidig som portør. Så jeg fikk ikke så mye låter. Og så begynte det å dale litt igjen, og så kom jeg til 2010. Hadde jeg en låt som heter So Long Radio, som faktisk jeg var her med kompisen min, Armarus, og filmet over internett med argentinsk selskap, og filmet musikkvideo på greenscreen. Du vet den. Ja da, det var fancy. Jeg var så sminket. Oi, oi. Jeg var skikkelig modell. - Husker du, hadde du med sånn stålkoffert i musikkvideoen da? Da Rydstein? Alle trans musikkvideoer skal jo ha stålkoffert, har du ikke fått med spillereglene? - Hadde ikke en ut av de der som forsprang der noen stålkoffert greier? Jeg tror faktisk de hadde det. - Det var det? - Ja, jeg tror det. Det var jo tema. - Du må alle musikkvideoer med respekt for seg selv i klubbsjageren, må ha en stålkoffert. - Ja, selvfølgelig. En sølv slå på. - Yes. - Og ny løpingslå motion. - Det er viktig. Nei, det var stikken kult å gjøre det. Det var første gang jeg hadde filmet en musikkvideo. Jeg hadde ikke peiling på hva jeg gjorde. Jeg stod og bare hoppet av dansa der foran masse kameraer, og jeg ble sånn for å sminke meg. Jeg ble hoppet om sent. Jeg svettet som en gris. Jeg var ikke helt komfortabel med den sminkinga. Og da begynte sjefen selv på armada, Michael, han sa at dette var et flott låt. Han skal ha musikkvideoen, han skal pushe den. Og den begynte å pushes i USA, og den begynte å spilles der borte. Og så fikk jeg en beskjed at jeg har ekseme og sånne ting, så det å jobbe på sykehus og vaske fingre og bruke og sprite hender og sånt, det var ikke det beste. Så da fikk jeg beskjed om at jeg måtte bare slutte. Og da sto jeg uten jobb igjen. Så dette var vel oktober 2010, tror jeg det var. August eller oktober, husker ikke helt. Da spurte jeg mine foreldre. Jeg hadde blitt voksen mann siden 2010. Jeg var jo... Gammel, 28 Så jeg spurte, ok, kan jeg få ett år Med litt økonomisk hjelp Jeg tar jo spilljobber rundt omkring Og spiller på Og så skal jeg prøve å gå all in på musikken Og de skjønte jo allerede da At det var ikke vits å prøve å snakke med bort fra det heller Fordi jeg var såpass De måtte jo håpe på at jeg skulle slutte å begynne å gå på skole Og sånne ting Jeg var jo så, jeg var dedikert, det skal sånn sies Og så sa han det, jeg vet ikke hva Vi skal hjelpe deg, du får ett år Da skal jeg prøve å stå på egne ben etter det Så lagde jeg en låt som heter "Go Fast". Det var det ingen som visste, men jeg ga den til Armin, og han spilte den overalt. - Så det er Armin sin låt i Spotify? - Nei, det er min. Det er Øyvind Nilsen, "Go Fast". Men han spilte den, for jeg sendte den til ham. - Sånn du ga den til ham? Jeg tror du ga låta til ham. - Nei, nei, nei. Bare så han kunne spille den. Han spilte den nesten i ti måneder, uten at folk visste hvem det var. Og folk tok vel stendig av på nettet. Hva det er slags låter den gjør jo helt. Og vi prøvde å holde den hemmelig helt til en eller annen, det var en polsk dude som hadde tatt bildet av CD-spilleren mens Armin spilte. Og da var det i London, og den posten selvfølgelig. Det var Rønn Nilsen! Og så begynte ting å ta av. Gimelt da, med 4-merkesførings-tricks. Ja, det var det som var det. Det var å spille såkalt ID's, Inger visste hva det var og sånt. Det var litt kult. Og så lagde jeg en låt som heter Between the Race. Og da... for andre liv midt seg. For det var faktisk, det er litt artig. Armin anser den som den tredje største trance låta nå siden. Hva sa du nå? Han anser den som den tredje største trance låta nå siden, etter hans øye da, ikke sånn. Hva er nummer en og to da? En og to, hva det var for noe, det var vel, jeg lurer på om det var noe med Push, og så Oliver, etterlignet med "Netherlands" eller noe sånt. Jeg husker ikke hva den heter. Jeg klarer ikke å huske hva den heter, men det var en så kul låt. Og så var det "Between the Rays". Og den spilte han overalt, og den gjorde jo det kjempebra. Jeg trodde ikke at den var så stor. Det tror jeg ikke om noen av låtene mine uansett. Og så en gang jeg hørte den så tenkte jeg "Ok, jeg liker den. Jeg vil spille den". That's it. Og da husker jeg at jeg begynte å spille på "Stereo Trance". Og da hadde jeg sånn nerve av at jeg var på å svime av. Hvorfor var det så nerve da? Jeg hadde aldri spilt på Astrid og Transfer. Det var april 2011, tror jeg det var. Jeg husker ikke helt. Jeg skal spille foran et crowd som er, jeg vet ikke om det var folk der, og så husker jeg at jeg var med kompisen min som heter Vegard, og så gikk vi og kjekk inn på det. Jeg var jo på det minste rommet da. Det var vel noen par til tusen stakk som var plass til inn der. Det var det minste rommet. Og da var det sånn her 30 stakk der inne. Ja, ja, ok. Det var et kvarter jeg tror jeg før jeg skulle spille. Så tenkte jeg at jeg må bare gå på do, komme tilbake igjen, og så står han Vegard og ser på meg og smiler. Du, må du komme deg opp på scenen, vi skal spille. Jeg ser at han smiler litt lurt. Jeg ser jo ikke publikum, jeg må jo holde meg nede på scenen der. Og putte nå inn CD, for det var ikke USB, det var CD. Med intro-låt som jeg laget av Hans Zimmer, host of Seraphim, som jeg lagde min egen intro-låt av. Pace, nervøs, og så raser meg opp. Jeg har ikke sett ut for det. Og det er smekkfullt. Og da hoppet hjertet mitt tre, fire, fem ekstra ganger. Jeg er sikker på jeg fikk noe sånn hare hjerte, jeg vet ikke hva det var. Og det tok fullstendig av. De måtte stenge, for folk prøvde å komme seg inn. De måtte stenge, for alle lurte på hvordan jeg spilte. For alle som hadde hørt låten min, de hadde ikke sett meg spille. Så folk var nysgjerrig. Jeg var nervøs hele setet. For å forklare det også, det er sikkert mange som tenker, er det ikke en stor forskjell å være DJ versus hvis en artist skal synge eller spille instrumentet sitt, så kan folk reagere til at det er veldig skummelt å stå her og sånn, men hva er det nervositeten spiller seg ut mest for din del som DJ da? Har du planlagt alle låtene dine? Er det ikke få til overgangen, hva er det nervositeten bunner ned i? - Den tekniske er integrert i nødvendig, det er ikke det man tenker på. Det man tenker på er at man velger feil låter, at man tar ned energinivået, det funker ikke, kanskje man ikke liker det, du får ikke reaksjoner som du vil ha, og det er det som er tingene, du er jo nervøs for det. Du vet jo aldri, din dag i dag vet jeg heller aldri hvordan ting kommer til å fungere. Så det er jo det som jeg digger med det da. På mange måter så er du jo like nervøs som en artist at ting kan gå galt. Altså om det er med utstyr eller om du gjør noen feiler, at du velger låter som overhovedet ikke funker. Du aner jo ikke. En ting som vi var veldig tabe - Lenge før 2010, jeg vet ikke, DJ skulle aldri ta inn mikrofon. - Nei, det var det, ja. - Jeg vet ikke når det forandret seg, men bruker du mikrofon når du... - Ikke så mye som de såkalte superhevige hjemfolkene gjør nok ikke. Men jeg liker det, og folk responderer på det. Og jeg synes det er kult også. Du kommer nærmere dem. For 90% av de låtene jeg spiller er mine egne. Det er vanligst derfor jeg blir booket, i hvert fall for at folk vil høre mine låter. Og da føles det som at du kommer litt nærmere til dem, med at du tar til mikrofonen og prater litt med dem og sånne ting. Det er akkurat sånn det betyr litt mer at det er litt mer personlig også. Jeg hadde faktisk ikke noe imot det, det er bare når det blir hele tiden: "One, two, three, let's go!" Og så klikker du hele tiden på hver eneste låt, da blir du litt sliten. Så jeg kan gjerne spille tre-fire låter før jeg tar mikrofonen tilbake igjen. Og da betyr det liksom litt mer. For jeg er fortsatt en god gammeldags DJ, så jeg elsker å stå og spille. Men jeg liker den lille biten med å prate med ham litt. For du er jo en artist. Det er jo et show du skal gjøre. For om du er DJ, så skal du jo prøve å lage en liten show også. Så med moderat bruk av mikrofon, nå er det stress. Hele tiden, da blir jeg sliten. For jeg er der for å høre musikken til syvende og sist. Også som DJ. Så med disse spilljobbene her, og De nevnte låtene som bare satt i gang helt nye prosesser og treffer et nytt publikum og sånn. Og så hva gjør det da at du faktisk anlener deg at økonomien også begynner etter hvert å komme på stell, at du begynner å få litt mer passiv inntekt og sånn, eller? Ja, for det var det som skjedde etter både Between the Rays og det, og Armin spilte jo hele tiden. Som sagt, jeg sa jo til min kjære mor at jeg skal prøve å stå på egne mine etter et år. Så oktober 2010 så spurte jeg, Oktober 2011 så var jeg nummer 49 i verden som DJ. Gud vet hvorfor, men jeg vant det. Det var litt kult. - Nummer 49? - Nummer 49. - På den DJ Mag-lista? - Ja, den DJ Mag-lista. Jeg hadde ikke laget noe, jeg så ikke forhåpninger om å komme noenplass. Jeg hadde ikke noe promotering eller noe som helst. - Brukte du ikke sosiale medier engang? Det er jo liksom, det er liksom det eneste enorme ressurser for å komme høyt opp i denne listen. - Jo, jo, egentlig. Men det her var bare folk som hadde stemt. Så det var liksom sånn, det er ikke artig. Så det var vel, jeg tror det var management som ringte meg og sa bare at vi må til Nederland på Amsterdam Dance Event, for det er jo der de tar og revealer det. Han ba, vi må dit. Ja, du skal spille i Nederland og i London på Ministry of Sound. Jeg ba, ja, kult. Det var stilig. Og da visste han. Nei, jeg visste ikke. Så han sa ikke et ord til meg før jeg plutselig kom på liste. Så kom det rare trynet mitt på skjermen der borte. På nummer 49. Da skjønte jeg ingenting. Det var... Veldig stilig, og da kunne jeg si til mor og far at nå kunne jeg fikse det selv. Og da var det å begynne med visa til USA og komme seg til Australia og noe annet. Det var spesielt, veldig spesielt. Det må jo ha vært utrolig, hvordan verden bretter seg ut der og sånt. Hvor er det sånn, fra derfra til nå, hva er det, hvordan... Hvordan lever du som artist da? Hvor er det ressursene kommer inn? Er det via streaming? Har du fått bedre enn 7% avtaler nå? Det har jeg, ja. Det skal sannsynligvis stemme for bedre. Spilljobbet drar mye av lasset, eller? Det er spilljobben som drar kanskje 90% av lasset. Det er såpass, ja. Ja da. Ja da, og det du kan tjene litt penger på sånn sett, hvis du fremst som sagt ikke har 10 mil som hører på deg per måned, så er det vanligvis publishing du kan tjene litt penger på. Publishing? Publishing, ja. Publishing det vil si at hvis du bruker på radio, TV, på arrangement og sånne ting, så får du en viss del. Så på en måte er det to nå, i Norge. Appleby har stemmer i Nederland da. Så du har bedre publishing inntekter enn du har på royalties altså? Ja, mye bedre. Det er klart salget gikk jo bort, mer eller mindre. Det var nesten ikke eksisterende lenger. - Jeg tenker salg er jo streaming også, så det er jo noen penger i det her, men kanskje du... - Det er jo sånn at de putter jo alltid en pott, og så er det presentandelen på hvor mange streams det var. Det er jo bra langt nede på den lista. Det er bra mange som ligger på rundt de tallene som jeg ligger på. Så det er ikke mye. - Nei, det er sant. Det er ikke noe du kan... Det er ikke noe årslønn. - Nei. Så du må opp i... minimum 2-3 millioner per låt i streams for at du skal begynne å kunne kjenne litt på det. Er dette en økonomi også med de du snakker med og de som blir dine nærmeste i sjanger og spillet, skal vi si at det er samme vektlegging med inntekter på at live-markedet er Det er nesten sånn med komikere at de er på TV for at de skal selge veldig mange eventjobber og billetter, rett og slett. De bruker det som artister og gir ut singler der på radio for å kunne selge billetter. Det er så enkelt. Det er sånn økonomien fungerer for de fleste. På mange måter, hvis du er sånn som Armin eller Tiesto eller Alesso og sånne ting, så tjener du godt på streams. og kanskje sikkert leve av det også, men klart, jeg tror nok det koster litt å gi inn og lese for eksempel eller Swedish, guttene. Det har litt, det er litt større produksjoner der enn to pyrotanker og litt konfetti, sant? Så det, de tjener jo sitt på det, men det er klart de tjener såpass godt på streams også at de har såkalt 360 ting, sant? De tjener overalt. Ja. Jeg ser jo det selv også, det som har hjulpet meg litt i senere tid for å få litt mer exposure, det er at jeg under covid-tiden startet radioshow. For ikke alle de har spillejobba, så denne mann gikk bort, så du måtte holde det relevant på noen måte. Og jeg lagde jo musikk, det gjorde jeg jo hele tiden uansett. Men så måtte man finne noe annet. Men du sier radioshow. Er det en slags podcast det der, eller? Ja, på en måte ja. Det er podcast også. Jeg heter I My Opinion Radio Show. Som er sånn her, er det to ganger i måneden. Sånn, andre var onsdag. Og det var faktisk jeg og han som startet av med det. Så det var, og da var det litt, det var faktisk ikke noe bedre tidspunkt å gjøre det på. Du satt hjemme, du hadde ikke sjans å fæle noen plass. Du var jo lost. Og dette er noe som jeg har tenkt på å gjøre lenge, sant. Så nå hadde jeg endelig en plass hvor jeg kunne gjøre det. kan vise hva jeg likte, kan vise folk splitt i nye låter som jeg laget, og at jeg har plassselskapet i tillegg, så kan jeg vise dem som jeg signerte også der i tillegg. Så det er også en ting man kan gjøre det på, og hvis det gror i tillegg, så kan jo det også bli noe, og Jeg har lyst til at det skal gro, for da kan jeg vise liksom... Jeg ser at det har vokst litt i Norge faktisk. Det er litt kult. Det er flere nordmenn som hører på det nå. - Du sa at du hadde startet en label også? - Ja. Det heter "In My Opinion" det også. Det er det samme som første albumet mitt. - Er det en slags måte... Har du noen avtaler med Armin eller distribusjon eller noe sånt? - Jeg hadde med Armada i starten. Men så tok vi det ut og nå er det totalt selvstendig. Fordi teknisk sett så gjør vi jobben uansett. - Så det er ikke noe som trenger noe hjelp der? Hva er det store greiene nå? Det er jo bare sinnssyke økonomien i spillister, som er litt forkastelig. Jeg elsket det jo. Men nå er det skittende spillet i Spotify på hvordan man kaper hverandres søkeord. Det er jo helt galskap. Min Spotify-profil har blitt utstengt på livstid på Spotify. Fordi at jeg har blitt sånn på en måte, folk har liksom sendt sånne fake takedowns på spillisten min i Spotify. - Nei? - Jeg hadde jo kjempebra, masse bra lister der. Og så får du tre liksom sånn på en måte, du får bare sånn, her er copyright, pedofili, vold, eksplisitt, bare sånn masse greier inn, og så bare sånn, nå har du bruttet grensene nok ganger, nå invoker vi liksom, revoker vi liksom kontoen din for godt. Jeg bare sånn, i helvete. Fikk du grov for svaret der så lenge? Nei, så det er ikke testert. Det er en Kafka-prosess, du bare sitter og smaker, du sitter og svarer med Spotify support og sånt. Ja, ikke sant, ja. Og det er et fornavn som svarer på en mail, og det har cirka en, En til to måneder får svar mellom hver mail. Trådene mine er ganske lange med beviser, og så er det en ny person som behandler. De greide på et tidspunkt innen arbeidsuke å si at vi har gått gjennom og sett at du har rett til at vi åpner inn kontoen din. Så sa jeg, ok, når åpner du den? Når kan jeg sette i gang? Så kommer det mail samme slutten av uken fra en aning som bare sa, nei, vi har gått inn med alle bevisene dine og sett at du skal utstengs for livstid. Jeg bare, ja. Sånn har jeg holdt på, for jeg kjenner andre som driver veldig aktivt med spillister. Og det der gamingen der er jo helt sinnssykt. Hvordan det er med botter som bare flyr rundt og tar ned spillister hele tiden. Ok, det visste jeg ikke engang. Nei, det er helt vilt. Det er for det er big business. Du kan putte dine egne låter inn i spillister som gjør det veldig, veldig bra. Det er ikke sant. Så det er jo en slags arbitrage. Jeg ser ikke noe galt i det. Hvis du klarer å bygge opp en god following på en spilleliste, så må du kunne bruke det. Definitivt. Det er en av grunnene til at du skal ha det. Problemet er å ha en spilleliste i krigen. Det er helt fair i krigen hvem som skal vinne i bits av søkeåret, hvem som skal vinne trans, hvem som skal vinne house, hvem som skal vinne ... Det er så viktig å komme når du søker ... Du sitter på forspill med gjengen din og bare sånn, la oss sette på noe trans-classics, så trykker du TRA, da kommer første lista opp, smekter på. Det er den alle de vil ha, og den brukes hundre tusenvis av kroner i markedsføring for å komme øverst i søkende. Men da ser du hva jeg vet. Jeg visste ikke at det var en sånn krig som gikk der en gang. Og de er også sånn, det businessen der har tatt helt av, ikke nok med at liksom De har ikke sånne egne personlige låter, de lager labels, hvor de signer artister som på en måte bare spyr ut masse cover-dritt. Hvor de da tar en 50/50 deal med artisten, og så putter de alle låtene inn i de listene de har fra før med populær musikk, og så bare melker de hele dritten. - Jeg tror jo at det fungerer. Jeg ser jo at noen ganger så blir man jo hebbe på noen sånne "editorials", ikke det heter? - Ja, det er jo på en måte det som er... - Spotify selv. - Ja. Det er ikke alle de som er så veldig gode. noen av de er kjempebra, og noen av de er jo helt ubrukelige. Jeg husker jeg kjente en som jobbet på Spotify og sånne ting, og man visste aldri hva han puttet på der, for han sa det selv, han valgte det han trodde kom til å funke der sitt. Ja, faktisk. Ja, for han satt på en sånn nisjeliste, det har vært snakk om mye korrupsjonsgreier der, men han som satt og styrte Mint, eller en av de mest største EDM-listene i Spotify, som er sånn millioner av følgere, han var veldig superkorrupt, og tok imot betaling, og kunne plassere låter, det hadde vært sånn sinnssykt mye spekulasjoner, og liksom, Så det er jo en makt bare uten sidestykke da. Når jeg setter den låta død over så har du en million streams på en måned da, er det sikkert. Husker du hva det het før? Det het Peola. Ja. For radio. Det var ikke det en lov imot det, tror jeg. Det har sikkert vært det umulige å oppdage, og det er ekstremt mye. For det var ganske mye gode penger der også, men jeg tror streamingverden tangerer det glatt, for det er så mye mer penger i det. Det er klart. Når jeg spiller liste, kan det være 6 millioner som hører på deg hele tiden. Ja, det er helt sinnssykt. Det er klart, da sitter du med power. Hva gjør du med de låtene du signer til ditt label? Får du spredt det ut på spillelister i Spotify? Vi sender det av året, og så er det jo greit nok at man begynner å få folk som kjenner seg nå, passagskapet begynner å bli litt kjent også. For det var jo ikke starten, det tok jo evigheter. Og nå begynner vi faktisk å få folk inn på forskjellige lister og sånne ting, og det er artig. Det er kult. Jeg vet at det er mange som brukte sånne listetrading. Ja, ja. Jeg fant ut at jeg ikke har lyst til å gjøre det der. Jeg har ikke lyst til å bli en sånn follow for follow, for å si det sånn. Så jeg ville at låtene skulle velges utifra at de synes det var bra. Ja, det er veien å gå da. Ja da, og det har jo faktisk fungert ganske bra. Det tar mye lengre tid, og sannsynligvis mye mindre lukrativt også enn å gjøre swapene. Ja. Men jeg er litt gammelskole. Jeg har lyst til at det skal gjøres, altså å være organisk. Det er klart. Du vanner jo bare ut, for kortsiktig er det genialt. Du får masse penger og masse eksponering, men du vanner jo ut produktene dine og listen dine på lang sikt. Folk skjønner jo bare hva er... enda en artist som heter Jong et eller annet, som har coveret en 90-tallslåt. - Alle de her sleger som fra vi var unge og lovende, de er kommet ut igjen. Jeg så jo ATB komme ut med 9pm til I come på 91. Jeg må gi inn i meg at den var jo catchy. - Ja, det var jo han Topic som har hatt tre store hitter nå. Man virker som han går mer i den. Det er jo sånn press også når du får den der sinnssykke Breaking Me-hitten som han fikk. Så måtte du, hva faen skal du følge opp? Og det tryggeste er jo da bare sånn, mokke opp en 90-tallsmiljø som unge ikke husker da. Ja, og du kan ikke gå feil med 9pm til det kom. Det er jo legendarisk. Jeg husker jeg spilte med han... med han i Las Vegas. Og han var så lei av å spille, når NPM til deg kom. Så han drev hele setet og bare spilte: "Dududududu" Ferdig. Det var alt han spilte. - Matisene hele tiden. - For å klikke hver gang den kom inn. Men jeg satt jo og tenkte, hvorfor spiller ikke du den? For det hadde vært så kult å høre. Ja, men man blir jo liksom kokkeartist, fordi man blir så lei av sitt eget materiale, men så er det vanskelig å skjønne at fansen bare vil være for den. Og det er det som er litt sånn trist også, med alle store artister, som er lei av sin egen one hit wonder. Ja, ikke sant. Og så vil de så gjerne vise frem alt det andre bra de har laget. Ja, ja. De får ikke gi faen, ikke sant? Ja, ja. De vil bare høre akkurat den, that's it. Ja. Kan jeg hete igjen han, Rick... Han er never gonna give you up. Rick Roller. Rick... Å, kutt bedre. Rick Ashley? Ja. Jeg tenker det å være han, og ha den låta der som går... som superhit i alle de årene, til og med i dag. Denne sansen har ikke vært i YouTube, men du kan spille 10-12 fantastiske låter, og alle gjør seg bare igjen frem til du spiller den låten. Det er jo litt... Det er så trist at artisten burde bare... være glad at de fortsatt har lyst til å høre en låt av det, men så blir de så lei, sånn at Paul Vokter er så lei av at "aha, skal det bare handle om Take On Me?" For vi vet jo at det er masse andre "aha"-låter også, men verden er noen gang sånn at de færreste greier å tangere sin one-hit, første store hit da. Det er veldig få som greier det. - Det taler ikke om Black Album, sant? De må spille Unforgiven, de må spille Enter Sandman, Saboteur. Det er ekstremt få artister som har en så stor katalog, og det er vel de få artister som har greid å fornye seg over lengre tid. Jeg tenker sånn, det første som alltid kommer opp i hodet mitt er Chris Martin Coldplay. Det er så mange låter, det er ikke en som kanskje står fryktelig langt foran alle de andre på samme måte, som er sånn super nummer én hit. Jeg tror kanskje hvis vi skal tenke sånn super nummer én hit, så er det vel kanskje Clocks. Ja, det er det første du tenker. Jeg tenker jo Fix You. Ja, Fix You selvfølgelig. Men den som finner den største hitten deres gjennom hele karrieren deres, er jo den du gjorde med Chainsmokers. På grunn av dagens streaming-verden, så har den milliarder dønn og greier igjen. Den ble også veldig fort stor, den må da. Chainsmokers. Det var kjapt opp på en brutal liten pause der, så de låtene du gir ut nå er det jo null interesse for. Ja, ja. Det er så utrolig hardt å se, men har du kontakt med noen av de norske artisterne, eller sånn Alan Walker eller Kygo? Det er faktisk litt interessant. Jeg har en liten kul historie der da, Alan Walker, som jeg møtte første gang på Tomorrowland 2016, tror jeg det var. Og det var, jeg visste ikke om det da, jeg hadde aldri møtt han før, eller sett han før. Jeg visste bare godt hvem Alan Walker var, for han hadde jo den største hitsensation som var det året der. Faded var jo, wow. Ja. Og så står jeg der og skal vente på bil på Tomorrowland. Og så står jeg med logistikken der, og så kommer det en karl bort til meg, og så prater jeg engelsk til meg, og hei, og heter Ellen, eller baka. Jeg bare: "Ja, hyggelig. Ellen Walker." "Du er norsk?" "Ja, jeg er norsk." Og så står han, og her er den duden som har kanskje den største hitten der borte som finnes, og er så koselig og hyggelig. Så sa han: "Jeg sendte deg en beskjed på Messenger her for kanskje et år eller to tilbake." Det var så koselig, jeg var en god inspirasjon og hele pakka og sånne ting. Og det var Ellen Walker som sa det. Jeg sa bare: "Det var så koselig å høre og sånt." Han er jo blitt det man kaller for gigantisk. Ja, jeg er jo gæren. Jeg tror han er en av få artister som jeg kan komme på, eller er det bare han som har laget, som er remixet av Hans Simmertre? Ja, det var Interstellaren. Eller Time. Time, ja. Jeg håpet at de hadde laget noe sammen. Jeg husker det kom ut på Hans Zimmer x Alan Walker og sånt. Så tenkte jeg: "Å, fy faen, nå har han lagd låt med Hans Zimmer." De ble i studio sammen, så var det en remix av Time. Det funket bra. Det var kult det. At han får klarert det å gå gjennom. At det er godkjent av Hans Zimmer. Det er jo stort i seg selv. Så det er sikkert plassselskapet som godkjenner til syvende og sist. Men han må vel si sitt ja, han simmer også. Det er hans låt, tross alt. Ja, definitivt. Men du var jo på konserten her med han simmer i går. Var han noe med der, eller? Det var ikke en del av konsertsettene? Nei, det var han ikke. Det var totalt akustisk og... Jeg må jo si, nå har jeg vært Hans Zimmer-fan på Gud vet hvor lenge. Han bruker Cubase han også, så det er også kult. Ja, det er helt fint. Han er jo på det største reklameobjektet til Cubase. Yes, vi skal kanskje kjøre masterclass i laget. Jeg vil si at jeg er ikke headlineren, det er jo da Hans Zimmer og en som heter Ian Kirkpatrick som skal være headlineren på masterklassen, men jeg vet ikke om de vil være med. - Var det sånn at det skulle være masterklass i Steinberg sitt? - Ja, de holder på å vurdere om de skal gjøre noe i... - Sin egen masterklass? - Ja. - Steinberg? - Ja, Ableton og Logic har også sin egen. Men det er vel samarbeid med noen. Jeg vet ikke om det blir å skje, det vet vi ikke, men han har jo gjort en del masterklasser og har en del videoer for Steinberg. Det er så artig å se at en person som jeg har sett opp til bruker det. Jeg visste ikke at han brukte det, for jeg så den masterclass-traileren som kom. Da jeg først så det, var det Cubase. Veldig bra program å bruke til scoring. Det å se han i går og høre alle de her, det er utrolig hvor mange hytter han har. Hvor mange filmer han har scoret. - Han er helt sinnssykt. Var det første konserten med han? - Jeg jobbet for NRK Klassisk for inntil nyttår. Så da før jeg rakk å få fyken, holdt jeg på å si, så gledet jeg meg til å lage, jeg gikk gjennom alt Hans Zimmer hadde lagd fra 80-tallet til en dag i dag. Jeg tok én låt fra alle filmene han hadde gjort fra 80-tallet nå. Det var helt sinnssykt mange, og jeg oppdaget så sinnssykt mye kult som jeg aldri hadde oppdaget hvis ikke jeg hadde gjort det på den måten der. Filmer du aldri har hørt om, garantert. Og alle det som var det råeste med 80- og 90-tallstingene, At det du husker fra Løvenes konge, fra andre ting man hadde, så gladiatoren, Black Hawk Down, alle de tingene på 2000-tallet. That Samurai. That Samurai, Da Vinci-koden, alt det der. Alt det er blitt laget i en film tidligere. som låter veldig som Pirates of the Caribbean. Du finner en film hvor han har vært inne på mange av de tingene, elementene og soundet på helt ukjente filmprosjekter. Så du bare sånn, å, det der er jo den filmen der, og det er jo den. Og at den filmen var jo mye større, og så tok han med seg det. Så du hører liksom forløperne på en måte hvordan han har utviklet ideene til de store hittene mye tidligere enn med de største filmene. - Ikke sant? Ja, det er kult. Har du gått gjennom hele? - Hele vitten, TV-serier, dokumentarer, alt. Det var et helvete å finne det 80-tallskreiene, for det er så sjukt at han på 80-tallet jobbet med en jævlig rå fyr. Han var typisk sånn protégéen eller assistenten til en ganske kjent 80-tallskomponist, sånn filmmusikkscore-type. - Jeg burde jo huske hva han heter, la meg bare søke i 90- og 80-tallet her. - James Horner. - Stanley Myers. - Stanley Myers. - Som var en veldig populær, fra 60-tallet og helt til 80-tallet, han tok liksom, jeg tror han lærte opp, han simmer i veldig stor grad på det tekniske, hvordan bransje og musikk og alt mulig. Så han er kokomponist og med på veldig mye av Stanley Myers på 80-tallet, og der er det sånn, der fant jeg ikke filmmusikk til alt, verken NRK-arkivet eller på YouTube eller noe, men så fant jeg noen trailerer. Og da ser jeg at det er et et par av de filmene er sånn super borderline erotiske pornofilmer. Det er sånn skikkelig kinky franske filmer, hvor de driver og har knuller rundt i forskjellige mystiske settinger, og da har Stanley Myers og Hans Zimmer lagd musikken. Det er jævlig funny. Det er en såkalt spebein, det ser jeg så. Ja, det er masse sånne der, og masse TV-serier sånne der. skikkelig harde tv-serier med sånne "The Badass College Dude" i alpintbakken, eller familiegreier med de dummeste plottene du kan tenke deg. Han har gjort hele reisen fra bånda med alle filmene og prosjektene du aldri har hørt om. Og så kommer det på sluttet av 80-tallet så kommer det "Rain Man", så kommer det "The Dead Zone" og sånn skikkelig - Du merker hvor gjennombruddende du kommer da. Og at han bare forandrer soundet sitt. Han har et 90-tallssound. Han har et slutten av 90-tallssound over i 2000-sound. Så kommer Da Vinci-koden-perioden, så kommer den Batman/Dark Knight-biten, og så går det over i liksom Inception. Interstellar mye mer elektronisk på 2010-tallet, og så kommer de mørke tingene, Dunkirk, Blade Runner, bare du merker forandringene. Han forandrer seg gjennom hele veien, han forandrer seg hele veien. Det er helt sinnssykt. Han jobber sitt avvet ganske nært med en junkie XL. Eller kanskje omvendt. Jeg tror ikke Jørgen Kristiansen jobber med han. Jeg tror han jobber i det her selskapet til Hans Zimmer. Jeg vet at de har laget låter i lag. Hvordan var det de hadde gjort i lag? Det var jævla kult elektronisk. Måske det var faktisk... Best man was a superman var det første tingene du gjorde. Jeg tror han... Tom Holkenborg, som jo heter, Junkie XL, for de som ikke lurer på hvem det er, så er det jo han som gjorde Lillis Conversation Elvis remixen i år 2000. Han gikk jo inn i filmmusikk og gjorde det kjempebra. Masse sånne store blockbusterfilmer. Jeg tror han jobber i det selskapet til Hans Zimmer, som jo har Rami Javadi som har gjort Game of Thrones. Ja, masse kjente komponister. Ja, han er jo, og det smarte er at han og Armin har pratet om å gjøre, jeg tror de har gjort noe i laget også. Ja, han var jo ganske stor i sånn klubb, elektro, transfer under Junkie XL lenge. Han laget jo veldig paramex for Tiest også, så tar jeg ikke helt feil. Det var han helt sikker på. Han har fikk i 1967, så da er han jo... Så da er han godt voksen. Han er 54 år nå. Ja, det er han. I sin beste alder. Men det er fett, hvis du greier å gjøre overgangen. Tenk deg, han har jo det perfekte karriere og liv. Han har fått med seg klubbårene, en tenåring, 20-åring, 30-åring, fått en global verdenshit med den Elvis-låta, og så går det over suksessfull overgang til... Hvis jeg skulle valgt å gjøre én ting, bare én ting, så er det å score filmer. Hvis jeg ikke kunne gjort det fulltid, så hadde jeg sagt opp dette her. Jeg kan bare sitte og score filmer, det kunne jeg gjort resten av livet. Da får du best of both worlds, da. Det er det som er tingen. Han har virkelig bare scoret alle arenaer, gjort seg ferdig med klubbeveien, kom der ut før han ble kvelt av det. Talentfull dude, det skal han ha. Ja, definitivt. Han er også på Cubase, tror jeg. Han har også vært på Cubase. Ikke sant? Alle de beste folkene er på QBIS. Det er det jeg prøver å si. Jeg vet ikke hva, det spiller noen rolle. Kan man lage det på? Neida, så lenge det ikke er flutelups. Det var så mye hating på det frutilup-skrevet. Jeg tenkte, hvor størselig det er at man sitter og kriger om hvilken sekuens det er best. Det er sånn, hallo? Hva faen har det å si? Folk skal bare se ned på frutilup-produsenter. Det var sånn Det var utrolig kult med alle artister som jobbet i Reason. Husker dere den? "Det er Reason-artisten. Det kan vi høre. Veldig bra lyd." Det var én grunn til det, og det var på grunn av at Prodigy brukte det. Det var eneste grunnen til at Reason ble så stor. Og at det var laget av musikere. Det var poenget av Propellerheads-guttene. Rebirth og det. Rebirth var en jævlig fett syn. Det var nesten som TB-303. - Var vel emulert litt? - Ja. - Kanskje ikke bare litt. - Bård la inn litt sånn patenttrøblet. - Bård la inn patenttrøblet med alt egentlig. De hadde til og med en vocoder inne på Reason som egentlig var totalt rippet fra vocoderen til Roland. - Roland. Det var Roland og Yamaha som var industristandard før. - Jeg sleit med Reesnay for de skulle forherligge denne analogverdenen som jeg ikke hadde noe forhold til. Jeg kan godt skjønne det, hadde jeg vært født ti år tidligere, så tror jeg kanskje du også hadde elsket å kjøpe hardware og flytte kabler, og hele den der prosessen. Bare lage et sinnssykt studio på hardware med den her kablinga det styrer deg. Er det kablinga? Jeg er i fane kablinga! Se på Deadmau5 da, han er jo faktisk yngre. Og han er jo helt annet opptatt av analoge. Han er gjerne. Men så er det jo fortsatt det da at Alt analogisk må i dagens samfunn uansett gå gjennom noe digitalt. Så du får det bare analogisk til et visst punkt. Nå er det en sånn der, hvis du skal liksom Enten må du kjøre, du må ha et gammelt studio med 100% analogt, eller så er det kun vits liksom. Man må ta på tape. Man må ha en analog ting liksom. Ja, man tar på tape og så må du klive og klippe og lime og sånn. Ja, hva gjør du da? Har du det? Ja, altså det var jo det jeg kvinnet gjorde hvis jeg tenker over alle de tapene de hadde, det var klippet og limt. Det var helt sinnssykt. Man satt der fysisk med saks og tape. Ja, og fikk det til å stemme liksom? Helt uskyldig. Ja, det var det. Jeg har respekt for det, jeg må vinne med det. Jeg er veldig glad for de hjelpemidlene vi har i dag, for å si det mildt. - Vi kom jo aldri ut til å lage musikk som du gjorde på 60-70-tallet. Det låter jo så veldig mye bedre på alle måter. Er det mulig å lage så varm, ekte musikk med det utstyr de hadde på den tiden? Det er helt av sinne å tenke på. - Det er på grunn av det utstyr de hadde at det hørte sånn ut. Du kan emulere det så mye du ønsker, men det hører jo fortsatt på seg. Du har muligheten til å sminke dette til det perfekte, men så var det sånn bare, dette her er det du får for to millioner kroner i studietid. De beste folka, og på den korteste muligheten. Så var det en liten video, det blir mye geeking, men jeg så det var en kare, jeg tror han var fra Kina eller Japan, som var i studio, og de hadde fått stemselen, altså lydfilen til Beat It med Michael Jackson. Og han skulle gå inn og mikse dem på nytt igjen. Det ble bra. Han var jo ekstremt flink også, og alt var analogt utstyr og preamps og diverse ting, og jeg så jo hvor artig han måtte ha det for å skru på alt det der. Jeg sitter med mus og tastatur. Men det er jo ikke nødvendig. Det er det som er tingen. Og det har jeg prøvd å lære mange også, at du trenger ikke å sitte med utstyr for en halv million. Det er ikke vits. Man sitter bare med plugins til en halv million. Nei. Det blir så jævlig dyrt. Jeg synes ikke det er langt unna. Det er det verste jeg har vært i. Det er så dyrt. Ja, det blir jævla dyrt for å si det. Helvete dyrt. Nå skjønner jeg bare sånn, å abonnement, ja det er lurt. Det hater jeg. Jeg hater abonnement i innerste kjæler mi. Det er det verste jeg vet. Hvis Cubase noensinne skifter til et abonnementsopplegg. Kan jeg garantere deg at de gjør? Nei, vet du hva? Da blir jeg svike Cubase, jeg beklager. Altså Adobe da. Tenk hvor svære og hvor rike Adobe har blitt på å gå over på abonnementstjeneste med hele den pakka deres. Klart. Jeg har investert i den, jeg. Jeg kommer ikke unna. Premiere og Photoshop. Fuck it, altså. 500 spenn måneder å være der for nå. Ja, det er veldig hardt. 5000 kroner i året blir det sånn. - Office gjør det sånn og sånn. Du kan jo selvfølgelig kjøpe en pakke. - Office? Det er ikke det. Det er samme prinsipp, ja. Men jeg ser også at det kommer til å komme mer og mer. Jeg tror at de skjønner at Cubase folk er Cubase folk. Men de får litt å funke. De har jo oppdateringer en gang i året med 12.5, 13.5, 14. Ja da. Men jeg mistenker at det er mer og mer komponement, og jeg bruker så sinnssykt bare. Når jeg bytter Mac nå, så måtte jeg oppknavere masse plugins, fordi det var ikke kompatibel med det ene og andre i drita. Så jeg er sånn, ja vel da, faen, eller så bruker du tusenlappene der. Jeg gjør det samme selv. Jeg har faktisk gjort det bare for å få to lisenser, en på laptop og en på studie-PC. For jeg har PC i studio mitt hjemme, men så er det som en Mac. Jeg må jo være så ærlig med det at Macen er jo uhorvelig mye mer stabil enn PC-en. Det er jo nesten litt, jeg har en kompis som er totalt, han hjelper meg å bygge PC-en også, som hater Mac på sin hals. - Ja, ikke sant, det er de der der. Jeg var også sånn en gang i tiden, men vi var for kort. - Det ene resonemanget som han hadde for hvorfor jeg ikke skulle kjøpe en Mac, er det at du kjøper den, du åpner den, så funker den. Det var hans resonemang til hvorfor jeg ikke skulle kjøpe en Mac. Jeg skjønte ikke helt resonemanget. Det er det jeg liker som ikke er IT-ansvarlig på noe som helst. Jeg liker å åpne og så fungerer ting. Det liker jeg. Jeg er veldig geek når det gjelder musikkprogram og sånt, men koding og failsøking, nei. Nå kjøpte jeg den splitter nye Mac'en som kom for et par uker siden. Studio? Ja, studio. Det går så smut, spesielt når du har hatt en Mac. Du er vant med å jobbe med en Mac fra 2012, så da glir det som smør i en stekepanne. Det var en tiårs hopp. Ja, det var sånn jeg led meg gjennom. For jeg visste at det er iMac'en som er i Mac'en som slår ut. Jeg visste at det kommer nyen snart. Og jeg har ventet i to år, så jeg sitter på den verste. Jeg brukte 10-12 minutter på å komme seg inn i Cubase, og så brukte jeg 10 minutter på Håpe-prosjektet. Men om vi gjennom det, det er ganske utrolig, tenk deg 10 år, en PC etter 10 år, du sliter mer med den enn du med Mac. Yes, definitivt. Og det er det som er imponert over med Mac også, jeg tror muligens at det Mac han simmer også er på, han må vel ha noe sånt. Jeg tror det også. Altså, Det er litt av noen filer som skal inn der, for han har ikke bare lydfiler, han har videofiler der også. Ja, nå kom litt den med mikken. Så det er Mac, Apple har laget sin egen prosessor også, og den er M1-prosessoren, og da går jeg ikke over det, i hvert fall da vurderte jeg ikke PC-en, så den går jo så bare et helvete inn i QB-stær nå. Men det er jo først og fremst en video du merker det mest på, for det er jo en av tyngre formatene, så det er jo sånn en Jeg regner med at han får sikkert 4K eller noe sånt der innsendt til studioet sitt. Jeg tror han får det han vil ha, Steinberg. Ja, jeg tror det. Men plugins er jo fortsatt å bli så inn i helvete styrt. Så det er jo... Det er nødvendig, det er det verste. Hvis du skal jobbe med det, vel, Merke? Hvis du bare vil leke, så kan du ta... - Jeg så når Apple begynte å få veldig gode plugins, nesten begynte å erstatte veldig mange eksterne, så tenkte jeg at Steinberg har følt etter nå at det er veldig mye bedre plugins. De var helt elendige en periode. - Men de var også de første. Det var jo de OG's. Det er jo de som skapte VST. - Så det heter jo bare Steinberg, det var ikke The Cubase. Så ble det Cubase VST. Og det første programmet som jeg hadde. - Stemmer det. Og det var jo revolusjonerende. De som trengte ikke å ta opp, bare lå der. Det var fantastisk. Der man kommer. Hva plugins har du? Har du alt som er å krype på, sånn Waves og hele den? Ja, det har jeg. Spectra Sonics? Ja, Spectra Sonics er jo fantastisk. Jeg bruker omnesfjell omtrent hvert eneste prosjekt. Ja. - Ja, jeg elsker det. Det kan brukes til alt mulig. Den investeringen jeg kjøpte først, jeg kjøpte Atmosphere, og så oppgraderte jeg til Omnisphere. Og Trillian har jeg også. Jeg har aldri, alt av musikkjøp har gjort vondt gjennom hele livet mitt, men ikke de to tingene. Spectre og Sonix er bare sånn, det er bare fy helg. - Og de fortjener de pengene, for hvis du ser det arbeidet de har gjort, det er helt vanvittig. - Ja, hver eneste krone. - Ja, det er Erik Piercing, som har, Han har trent fyr på et piano og spilt på det Flaming piano er det sant? Det er sant Han har satt fyr på det, satt fyr på strengene så får han egen klang mens flammen går Det er det villeste. Men han er ganske vill. Så det er jo, altså hvis du ser på sånn som han simmer som vi tydeligvis... Han bruker omnesfjell, han bruker en god del sånn east-west ting også som da er mye akustisk med stingorkester og sånt. Han har en liten cheat sheet. Han sier at han får filharmonisk orkest i Los Angeles til å spille det inn på The Bowl der borte. Han sier jo det i den trallene at det er så deilig å vite at når han bare spiller det inn som virtuelle instrumenter ved Cubase, så er det så deilig å vite at han har verdens beste musikere som skjønner og kan utføre det han egentlig prøver på i Cubase. Det ekte folkene får uansett bedre til, men det er sånn tenkt at du - "Ja, jeg skjønner hva du har prøvd på her. Jeg skal gjøre det ordentlig for deg." - Ikke sant? Når du kommer dit hvor han er, så er du privilegiert. Som han sier, Tina Grohl som er på cello, hun er jo temmelig dyktig. - Jeg har sett han si mer to ganger tidligere. Og da var hun med begge gangene. - Hun er jo episk. Hun har ikke den konserten alene. - Jeg gikk forbi her i går, jeg var ikke på konserten, men jeg gikk forbi her. Da hørte jeg lydprøvene til Dune. Det var ganske kult. Det satt vel ganske bra i hvert fall, jeg tror. - Det var helt vanvittig. Når jeg spilte både fiolinen og stemmen hennes gikk gitt. gåsehudmoment altså. Men det skal sannsynligvis at 90% av de låtene hans er jo gåsehudmoment. Men hvordan var lyden? Ja, nå kommer du fra en elektronisk musikkprodusent som elsker mye lyd. Det var kanskje litt tamt. Lavt? Tamt, ja. Jeg vil ikke si lavt heller, sånn at det manglet litt. Hvor mange var de på scenen da? Det var mange. Nå satt jeg langt baki. Satt på tribunen og kjekk. Men det var mange. Men det var akkurat sånn at det manglet et eller annet. Om det var litt på toppen og litt i bunnen, og litt sånn at det kunne gjeldene ha litt viret. Men det er jo til Nord Arena veldig svært. For det er min opplevelse, at det første gang jeg så den, var jo i en sånn teater-operasal i Paris. Altså, med sånn filtseter, og det var helt siste. Det er så kult. Altså, det var bare sånn... Og så hadde en kompis som hadde vært der dagen før, han var litt sånn gråtkvalt i telefonen, for han sånn, bare forbered deg, du kommer til å begynne å grine mye. Jeg bare sånn, nei, altså, det er Du griner, men det gjør ikke jeg. Og så kommer gladiatorpersonen. Gladiatorpersonen kommer som film nummer tre. Og jeg kjenner, helvete, faen. Faen, altså. Og satt og gnai vekk tågen. Vi viser det til kone og bare sånn, faen, altså. Og det bare ble verre og verre utover der. Jo flere sånne der Hans Zimmer-momenter kom. Jeg bester to ganger. To ganger kom det tår av oss bare. I går? Ja. Og hvilke var det da? Jeg må innrømme det selvfølgelig på Time. For Time er min kanskje største favoritt gjennom tidene. Men også på en låt som jeg ikke trodde. På Pirates. For først startet han med Jack Sparrow sin. Det er kul. Men så spilte han den der... - Om det er One Day den heter. Den som er tema låta til Orlando Bloom og Keira Knightley. Og da fikk jeg gåsehud og da datte jeg tårene. Og det så jeg ikke for meg. Det er den som flest griner av. For da jeg så det til Nord Arena, jeg var grein selvfølgelig av den og alt mulig annet da jeg var i Paris der, men så så jeg den til Nord Arena, og da var jeg litt forberedt på en del ting da. Så jeg visste det var ikke så emosjonelt som første gangen. Men da så jeg, så møtte jeg kollegaer og venner i den pausen som er midt i konserten, og da var det sånn der nettopp et Paris-Karabin, og alle bare sånn, kjære. Alt er knukket sammen igjen. Jeg kunne aldri gjette meg frem til at Pirates of the Caribbean, som en filmsfranchise jeg gir lange fane, og musikken jeg aldri har vært noe glad i, og at den skulle trigger tårer hos meg. Det var faktisk ikke He's a Pirate som fikk meg til å få frem tårer. Det var den mellom- og one-day-spillet som gjorde det. For jeg elsker de styrkene som kommer. De bare treffer etter meg. He's a Pirate er jo kraftfull, og den er jo catchy, og den er jo... Alle kjenner sånn. Det er min ungdomstid, sant? Det er en av de tingene som tok meg aller mest, som jeg visste da, som jeg fant at det er jo, jeg tror av alt det beste jeg har hørt av Hans-Tim Helvede, så er jeg fortsatt liksom interstellar den som jeg går tilbake til alltid. å høre på, og da er det den der, det er så mye som at filmen kom omtrent da jeg hadde min første datter, og det er jo en far-datter-film, og når han kjører fra datteren for å dra ut i verdensrommet, den der stay, hvis du gråter, hva er det du snakker om, vet du det? Nå knyter seg, ja, men den der stay, når de her strykerne bare går opp og bare løfter, det er som et, strykerne lager nesten som et romskip, da, Det er så massiv den lydveggen fra de strykerne når han kjører fra datteren. - Vet du hva han gjorde? - Hæ? - Vet du hva han gjorde? - Nei. - Det er faktisk et organ i en kirke i London. - Jo, jo, jo, det tekniske der, ja. - Så derfor det høres, den puster, det organiske. - Ja, det husker jeg at både innspillingen, det er jo det som går gjennom, jeg tror det er blandet, jeg tror det er strykere på toppen av organet i akkurat det der stegsbordet da. Men jeg har sett dokumentar på det. Det er helt sinnssykt. Den står fortsatt igjen for meg som sånn der... - Jeg ser den. - Altså den interstellar soundtracken. - Men han spilte jo ikke... Den fleste som folk kjenner er jo Kornfield. Det er jo den som ble kjent. Men han spilte jo ikke den i går. - Nei, han spilte Mountain så kanskje... Han spilte jo de der tinnestrykene og den der arpeggiateren som var i bakgrunnen. Jeg tror ikke han rekker alt Interstellar på en måte, fordi det er så mange andre ting han skal gjennom der. Jeg tror kanskje ikke det er den folk flest har et forhold til enda heller, for jeg tror de kjenner Interstellar. Det er jo ikke en så stor film i forhold til kanskje de blockbusterne. Jeg tipper det er en sånn plasttekte, en prioritering han må gjøre da. Ja, ja. Jeg synes jo fortsatt at selve, også under cornfield-intersteller, også de akkordene og alt mulig, og de lydene som er brukt, synes jo for meg er det som er det sterkeste. Så derfor ga den 99,9% i stedet for 100. Bare fordi jeg ikke fikk den. That's it. Men det var jo fantastisk. Men har du hørt noen selv om musikken av Ludvig Jørgensson? Det hørtes veldig kjent ut. - Han har vært produsent for Charlie's Gambino. Han har vært veldig kjent i pop, rap, hiphop, R&B-sjangeren. Fått Grammy-pris og sånn som musikkspill. Men han er egentlig filmmusikkomponist. - Åja, ok. - Han har gjort masse for Disney. Han har gjort Mandalorian. - Åja, såpass. Ok, det har jeg hørt om. - Han har gjort Marvel, den der... Den der Wakaaka, hva heter den? - Åja, Black Panther-tinget. - Black Panther. Og han har også gjort Tenet. - Han var som tenet? - Ja, Kristoffer Nolan jobber bare med Hans Zimmer, eller gjorde det før. Nå er det bare Ludvig Göransson, fordi Hans Zimmer skulle gjøre Dune. Jeg tror Hans Zimmer er veldig fan av Ludvig Göransson. - Ok, riktig. - Han er jo yngre enn oss. - Jeg må ikke si sånn her. - Det blir sånn at han er født i 1984. Toåringen i tillegg, han sa det. Ja, eller 1986 for å gjøre den å være, jeg husker ikke helt. Han tenkte han lagde filmmusikk til Marvel nå er det i 30-årene. Det er jo det for å få dumt. Det skal ikke være mulig. Men han gjorde Tenet, og det er det albumet, den filmmusikken jeg har hørt på aller, aller mest. Var ikke Junkie XL også med på Tenet? Nei, jeg tror ikke det. For jeg husker det var en... Sjekker da, jeg tror ikke det var. Det var i hvert fall veldig elektronisk inspirert på Tennetyska. Nei, ser ikke sånn ut. Jeg vet at Lovig Gjøsa er som solo-kreditert, men om han har vært med på det, ser ikke sånn ut. Det var bare et par lyder der som var veldig junkie XL. Sånne basslinjer som gikk der. Ja, sånne ordentlig tunge 808-bassaktige greier. Det føltes litt junkie XL ut. Det kan være at jeg tar feil, men det var liksom sånne der... Jeg trodde først det var junkie XL. De har jo en del sånne ting, sånn som på Superman og Batman. Jeg liker det når det blir sånn tungt og mørkt. Jeg elsker jo Dark Knight. Ja, ja, ja. Det er som man sier, det er verdens enkleste låt, så det er jo to noter egentlig. Og det blir så massivt. Ja, det er helt vilt. Jeg visste at det kom til å bli litt nedtur, og han er Michael Giacchino, superkjent komponist, italiensk og amerikaner. Han er jo sånn, han fikk jo gjøre ny Batman-filmen. Han har gjort masse bra, han har gjort sinnssykt mye. Så han er jo en av de største. Men jeg visste at det kom til å bli litt nedtur, for forrige gang du hørte Batman var jo liksom Han simmer med Dark Knight og Batman vs Superman og alt det greiene der. Så det blir mørkt, men det blir liksom ikke helt der. Det var ikke sånn episkt. Nei. Og han er ikke så god på det elektroniske. Han er veldig sånn... styrkeorkester-stil. Da har du litt begrenset arsenal når du skal på en modern actionfilm. Så er det sånn, hvis du utlater elektroniske, så bør du være jævla god. Ja, men helt siden Matrix har elektroniske elementer vært stablet inn i musikk og scoring og sånt. Og det som jeg synes er artig, det er jo det som på Batman, så er jeg jo blant annet har lest så, han har jo låter på Batman, det nyeste Batman. som jeg er bommesikker på han bare har laget for Batman. - Ja. - For han laget den jo på Spotify. Men du hører, den er på Spotify, og den er tøff. Men det er ikke noe annet han har laget. - Det var helt sinnssykt. Men det er sånn Tenet også, der laget jo han Han jobber jo med alle de rappere han er, Ludvig Jørgensson. Jeg husker ikke hva han heter igjen. Det var en av de største. Travis Scott, tror jeg det var. Som lagde en egen låt til filmen der, tror jeg. Jeg hadde kastet meg rundt og sendt familien til syden hvis jeg hadde fått tilbyttet noe. En låt, en Hollywoodfilm. Det er bare sånn, kom dere og gåre. Fem stjerner, kjør på. Ja, kos. Jeg ser den. Det er en bucket list for meg også, bare så jeg har sagt. Jeg har vært i en bucket list ganske lenge, men Så er det sånn at når du sitter og hører på sånne komposisjoner, sånn som Hans Zimmer gjør, og sånn som Ludvig Kruhg gjør, Jeg sitter og tenker, det er så mange forskjellige satser i det også. Ja, det er helt sinnssykt. Det blir sikkert lettere når du har det visuelle der også, selvfølgelig. Men du skulle jo fortsatt ha en ganske... Ja, definitivt. Jeg har jo gjort... Jeg prøvde litt. Jeg gjorde det sånn sporta. Det er en liten bevegelse der ute, ikke så kjempestor. Nå er det et sånt rescoring, hvor du tar vekk filmmusikken på en film, og så lager du din egen oppå. Da må du ofte kanskje ha videoklipp hvor filmmusikken er faktisk greid å bli filtrert bort. Da er det ikke så lett å få tak i alle de. Så jeg begynte med en. Da fikk jeg helt sinnssykt hjelp av YouTube sin algoritmer, for den har gått over 100 000 fra en ganske liten YouTube-konto. Da tok jeg den der hit, - Aksjefilmen hit fra 1995, når de kommer inn i banken der og gjør rane. Og laget den, den er ganske Tenet-inspirert i soundet elektronisk, for jeg ble så på sånn: "Faen så fett en Tenet soundtrack-låt!" Jeg ble så veldig inspirert at det er faktisk mulig å lage filmmusikk uten det jævla strykeholdet kastet. Så laget jeg, da rescore jeg den hele aksjenscenen der på 10-11 minutter. Dritkøy. Du vet jo hvordan det er i vår verden med musikk, dansmusikk. Så er det sånn at det er Det er regler da, det er fire firebit, det er takter, det er oppbygging, det er instrumenter, det skal være tight. Det er formler og struktur da. Her var det sånn, det var ikke noe struktur, det var ikke noe formler, det var bare sånn, her kan jeg legge på en arpeggio, her kan jeg gjøre ditt, bare sånn effektet her, tar den ned, bytter tempo. Og det var sinnsykt gøy å sitte og jobbe med, så jeg lagde en rescore til Heat, og den fikk jo, jeg ligger på litt over 100 000, for YouTube bare sendte den inn i den her guttskenåda. Ja, jeg får høre det. algoritmen sin, og så laget jeg bare en på Matrix, en på Tenet, en på Harry Potter. Dritgøy å lage. Supergøy. Og da tok jeg Matrix, da var det et videoklipp uten musikk i den der shootouten i den hallwayen, før heisen. Det var dritfett å gjøre. Jeg har lyst til å prøve også, men jeg vet ikke. Kan ikke du gå i bresjen for en sånn rescore-bevegelse på YouTube, og så... Så har det så slutt liksom, filmbransjen har ikke noe, det kan ikke unngås lenger. Nei! Skal lage en liten movement der. Og få holde ut og krype etter oss. Ja, det er så fint. Det skal jeg si, vi kan vi nødt til å slåss mot da, det er det verste av oss. Men som sagt, i starten så tror jeg man hadde gjort det for en veldig billig penge også. Ja, er du gæren det? Liksom tilbake til scratch da, liksom 70%-en din og hele pakka. Bare for å vise promoteringen, så viser det her, her kan vi da, det er det. Jeg tror det har vært jævla skøy. Det er to verdener man elsker, musikk og film. Definitivt. Jeg tror det har vært morsomt med deg. Vi vet innerst inne, for skal man inn i noe sånt, skal man bli forfatter, musiker, kunstner, produsent, har man lyst til å bli superstar DJ, så må man begynne på gulvet. Vi er ikke skippet rett inn. Man må gjøre masse drittfilmer. masse dritserier, reklamejobber og så kommer det kanskje et lite vindus. Så snakker ikke vi om noen franske erotiker for han ser meg der. Jeg lager gladelig litt sånn østeuropesk halv erotisk soundtrack. Tenk hvor gøy det er da, du har jo ikke noe press på deg. Nei, ikke sånn teknisk sett, nei. Polsk politisk komedie, ja, ja, sleng meg på. Polsk politisk komedie. Det var en sjanger som ikke jeg helt hadde tenkt på. - Du må gjennom det nå. Nå nærmer vi oss tre timer her. Jeg tror familien min begynner å savne meg hjemme. Kanskje vi skal begynne å runde her. - Ja, det kan vi kanskje gjøre. - Ja. - Det var jo kjempegodt. - Vi er dypt inne i filmmusikkens verden her. - Jeg ser jo det at du gir meg ditt mål. - Ja. - Jeg må jo prøve. - Det synes jeg er definitivt. Du har jo all... Du har jo nettverket i kontakten og du deler mye av historien til Junkie XL. - Egentlig ja. - Det er ikke noe som stopper deg. Du har jo også et management og et navn rundt og hele pakket. Du har jo folk som kan jobbe for deg på det her. Jeg hadde til og med tre eller fire låter på film og serie i Hollywood. Så den dagen du breaker som filmsykopnisk, så vet du hva du har å gjøre, siden jeg har inspirert deg nå. Da må du gi meg den der erotiske filmen som du ikke gidder å lage. Den må du gi til meg, ikke sant? Så alle de filmer du ikke gidder å gjøre selv, de bare skipper du over til meg. Da må jeg kjøpe en ny skjerm også. Det begynte å bli dyrt det her, ser jeg til. Det var... Men det synes jeg er kult. Å sitte med en stor skjerm og se på filmen, og så sitte med skjermen til musikken, og så sitte og, jeg vet ikke hva, nå må jeg prøve å gjøre det her. Ja, herregud, du kjører på. Jeg hadde musikken, filmen oppe i en liten rute, og tenkte at jeg gjorde alle tingene på Mac-en min fra 2012. Og det jeg oppdaget var at en Mac fra 2012 sliter ikke. Det er veldig interessant, for jeg har jobbet mye med samples hele tiden. Det er at connectionen mellom sequenceren, der du lager musikken til harddisken, er veldig krevende. Jeg tror harddisken krever veldig mye tid og tenketid, mens med en gang jeg jobbet med bare softsynter, så kunne jeg nesten ha 100 softsynter uten at jeg tenkte, nå kveler jeg systemet. Nå kveler jeg systemet. Mac er stert. De må lokere plass så fantastisk. Det er helt utrolig. I hvert fall nå, du kommer ut og koser deg ihjel med studioen. Jeg må bare sende familien på syvende. Det burde gjøres et par-tre ganger i året bare for sikkerhetsskyld for å kose deg. - Da satt du ikke bare og så på klipp og tok litt og litt. Det er noe av det gøyeste jeg har gjort. Du tester ut bare som et eksperiment. - Sånn stresstest. - Bare se hvor gøy det er. Jeg anbefaler å begynne med sånne korte klipp, hvis du skal prøve sånn re-scoring. For den heat-greia ble jo aldri ferdig. Det skjøyt og det skjøyt og det skjøyt. Jeg har lyst til å finne en skikkelig episk scene for å se hvor episk jeg kan klare det, som går over til noe å hisse. Men for å se hvor fort det er, kanskje. Også en fordel at du ikke kjenner originalmusikken fra før. Ja. Det merker jeg på tennet at det bare... Du går litt i samme sporet. Ja, du blir litt sånn, du lager noe som ligner litt. Og det er så vanskelig når du synes det er så bra. Det er bedre å finne noe på en måte, her var ikke filmmusikken helt topp. Her kan jeg lage noe bedre. Den tror jeg er litt bedre, litt som en remix da. Ja, ja. Derfor har jeg litt respekt også for han Christopher Nolan, sånn som han, husker du hvordan han introduserte seg til Hans Zimmer, hvordan han skulle lage musikken til Interstellar? - Ja, det husker jeg. - Han ga et helt annet plott. - Det var bare en far-datter historie, tror jeg. - Fars sønn. - Fars sønn var det. - Det var ikke noe plott der, så lagde han det her. Ingenting visste han. - Jeg har sett intervjuet, det er veldig morsomt. - Det er så kult. Jeg tror du har helt rett til det, så lenge du ikke har tidligere ting som påvirker deg. Det er da du blir kreativ. Jeg skal faen meg kødderingen, jeg kan bare: "Hi, this is Mark from Hollywood Studios." Hollywood Studios? Ja, Hollywood Studios. Hva lager dere da? Hørtes virkelig legit. Movies. Movies! Sender jeg sånne der klipp av et film, sånn: "Ja, dette høres litt lugubelt ut, men jeg vil testere det." Det var ikke det generiske i det hele tatt, det. Hollywood Studios. Det er sikkert noe som heter det også. Det er spennende. Neste gang vi snakkes, så føler jeg at da har du... Alexander Rybak har jo vært i studio her, og han har jo også gått inn i filmmusikkens verden. Men han har gått gjennom skole, via en skole i USA da. Så det er jo, han går jo... Men han er jo superdyktig musiker, altså finalist, og har et sånt musikkhue, som forklarer mye av Alexander Rybak. Har ikke hele familien egentlig det? Det er det helt sikkert. Men du ser altså, fyren er jo... programmert av musikk, så han kommer forhåpentligvis til å gjøre noe fantastisk på den fronten der. Det hadde vært køft. Vi må være i nordmennene, det er tydeligvis at svenskene er nede, og tyskene har begynt å konkurrere der, så da må kanskje vi også komme oss inn. Det jeg har tenkt er at de to islendingene som har blitt så verdenskjente, det er jo han som døde, han Johan Johansson, han gjorde jo Arrival Prisoner. Han var jo Dennis Villeneuve sin faste koponist. Men så ble de uvenner. Jeg håper ikke det har noe med selvmorddanser, for jeg tror han tok overdose, han hadde rusproblemer. Så han skulle jo egentlig gjøre Dennis Villeneuve en eller annen sånn, jeg lurer på om det var dune, at han ble faktisk tatt av prosjekter eller noe. Ja, ok. Han og en annen setter, Hildur, gutten og dotter, en sånn kjempelang dam, hun gjorde Joker-filmen. De har jo det der jævlig mørke cello-greiene. Dritrøft. Ingen andre som lager lik filmesikk. Supermørkt. Og det er litt sånn det islandske... Da er det sånn at en gang de trenger det soundet der, så går de til de to islendingene som er... Det minner meg nesten litt, hvis du husker Bjørk i tidlig stadie. Definitivt Bjørk, ikke sant? Da blir det sånn der, hvis du har det... Jeg tror ikke det er så lett å bli Junkie XL og komme inn i actionmarkedet, for alle vil være der, alle er gode. Han fikk det til, men jeg tror du må ha noe der... I hvert fall hvis du har det norske mystiske i tillegg, så har du noe ekstra å spille på kanskje da. Vi er jo litt mørk, er vi ikke det? Mørk i tid, vi snakker jo om det. Vi liker å kose oss. Dette har vært stråle, Rian. Takk for at du kunne ta meg inn her. Herregud, jeg pleier jo ikke å gjøre podcast på lørdager, men når det kommer en fyr fra kirkenes som er her i tre dager, har et tight schedule, hadde simmerkonsert, god stemning, måtte vi jo fått en podcast. Vi har snakket om det her i to år, sa du før vi begynte. Ja, vi begynte vel rett etter at covid slo inn, det var vel i april-mai 2020 vi begynte å sende til å være med i melding, og det syntes jeg var jævlig koselig. Så var det jo det at i Reibik jeg begynte å, og man kunne jo reise igjen, så begynte jeg å jobbe. Så... Vi fikk de til, det er det viktigste. Vi må ta en prat igjen om noen år. Ikke sikker om det blir så lenge, men i alle fall. Du har jo sådd det litt i frøet i meg nå, så jeg må jo prøve. Det blir deilig tenkende når du mottar den Oscar-en der, skal jeg si. Ja, ja. Det var jo på en køtt det skjedde. Helt ærlig, jeg har bestandet et lyst til å gjort det. Nå skjer det.