Sturla Ellingvåg | WWU Miniserie (4:6) Bronsealderen og Krigersamfunnet

Transkript

Norgeshistorien, for å starte der. Norgeshistorien har jo tradisjonelt startet med Harald Hovfagre. Rett og slett. Og det er jo greit. Det er et narrativ. Som forteller en historie om hvordan Norge ble samlet, hvordan Norge ble kristent, hvordan Norge kom inn i middelalderen. Og da er vi i sånn ny år. Nei, altså Harald Hovfagre er jo, hva skal vi si, 1200 år siden. Ja.

Og så hadde de noen sønner. Og så er vi på 900-tallet for 1100 år siden. Og så kommer etter hvert Olav Tryggvason, og så kommer Olav den Hellige, og så kommer Harald Harodde, og så er vikingtiden ferdig. Så det er jo et naretid. Det er en måte å fortelle historien om Norge på.

Akkurat sånn som de siste årene har vi blitt fortalt, i hvert fall de siste ti årene har vi blitt fortalt at Norge var et veldig fattig land for 100 år siden. Som nå er et utrykkelig avvist at det er bare en myte, bare tull. Men vi skjønner hvorfor det var behov for å ha det narrativet. Og det handler jo om 1900-tallet. Men så er det flere narrativer da. Og så er spørsmålet, når skal vi begynne å fortelle dem da? Og spesielt når vi ser at det er

Mer spennende, kanskje. Og jeg kan kanskje fokusere litt mye på vikingtida, men jeg gjør ikke det, egentlig. Jeg bare ser at vikingtida startet nok ikke med Harald Haverfogre for Norges del. Her er det ting som går langt, langt tilbake i tid, og dette er relevant for bronsvalderen også. Vi ser Norges historie i et litt større perspektiv når det gjelder mennesker som har bodd i Skandinavia, så

Og så kan vi godt glemme Norge, og når det blir het Norge og sånn. Det er ikke det det handler om. Og igjen, her snakker jeg litt som en sånn, ikke genetiker, men i og med at jeg har jobbet mye med DNA, så ser jeg litt på det genetiske, og ikke så mye på det etniske. Og det er egentlig litt behagelig, for hvis man begynner å blande inn etnisitet med gener og sånt, så blir man beskyldt for hva det skal være. Og jeg får litt kritikk av noen, en arkeolog som prøvde å

putte meg opp mot veggen, fordi jeg snakker så positivt om vikingtida, og det har andre folk gjort tidligere, og dermed så er ikke det bra. Når var det det ble tabu? For du var jo så inne på det i den aller første personen, så er det noe verden er interessert i, det er så fascineret, og det er til tross for at man har overtrevet brutaliteten og blodfaktoren fra vikingtiden så ekstremt i populærkulturen, så likevel er det noe som

er ekstremt fascinerende med vikingtiden for hele verden. Alle kjenner til vikingene, men så er det på en måte de som er minst interessert og opptatt og stolt av, skal vi si, vikinghistorien, er jo nordmenn, eller kanskje skandinavere. Ja, det er jo en måte å se på det. Men jeg, hva skal jeg si da? Det er litt spennende egentlig, for jeg er ikke så bekymret. Jeg synes det er egentlig ganske kul, for det er en kul historie der.

Den kule historien er rett og slett at en del akademikere har de siste 50-40 årene prøvd å drepe vikingen.

og prøvde å gjøre vikingen til en fæl, fæl person, nesten sånn som svartmetall på 90-tallet. Folk skal hate vikingen, vi skal ikke like den, det var elitisme, det var mye negativt, og det bygger på en reaksjon på nazismens og sin dyrking av vikingene, ikke sant? Og det nordrønne og det ariske. Men hele bakgrunnen der, og det er her til og med jeg har sett akademikere, en del, noen tar feil her også, bygger på en sånn

forestilling om at vikingene var ett folk. At det var det nazistene dyka, men at det var riktig. Problemet er at det er feil. For vi ser at vikingene blander seg jo kjempe mye. Og det har jo med handel å reiserøre, det er naturlig det. Der hvor det har vært handelsrutter, og der hvor folk har reist, så har det vært mye blanding av folkegrupper. Så det er ikke noe grunn til å prøve å drepe vikingene, men det har skjedd.

Det skjedde på 70-tallet, 80-tallet og 90-tallet, starten av 2000-tallet, prøvde å drepe vikingen. Men jo mer de har prøvd å drepe vikingen, så har de gjort vikingen kulere til en sånn stereotyp. Det er nesten som Grand Theft Auto, det er dataspillet. Vikingene er jo litt antifragile, synes du? Ja, men han har overlevd, ikke sant? Og de har bare forsterket en merkevare, så det som munkene skrev om vikingene, for å få karen store og andre til å angripe vikingene,

som var overdrivelser. Det er blitt forsterket de siste 40 årene av ganske mange akademikere.

i et forsøk på å få folk til å ta avstand fra vikingene og hate dem, men det har jo bare fått folk til å elske dem mer også da, og være mer fascinert av dem. Men disse munkene som skriver, er det de første beretningene vi har om vikingenes herjinger? Nei, det vi kjenner til er fra England, hovedsakelig, også det dagens Frankrike. Ja, også litt i Frankrike, kan man si, for det er både i Nederland og Tyskland.

og litt i Belgien hos friserne. Men der har vi masse munkeberetninger, men det er jo bare de vikingene som dro den veien. Vikingene som dro andre veien også, også fra Norge som dro øst over. Og det er underspilt. Og vikingtiden startet jo ikke med angrepet på Lindisfarene,

TV-serien Vikings for eksempel, som er så populær, første sesongen er litt morsom, men det at de ikke for det første så forstod de ikke engelsk, herregud, engelsk var jo så å si et nordhundsspråk på den tiden der, altså gammel engelsk, og det har vi med det anglosaksiske, og det er nære bonde i århundrer før vikingtiden som anglosakserne hadde med spesielt Sverige. Det er spesielt.

Men at det var Bøyulf og alt dette som går fra gammelt av, nå ser vi hvor mye dette her henger sammen. Og det kommer vi til når vi skal snakke om vikentiden neste episode. Men vi ser det i brannsalderen også. Og det er arkeologen Kristian Kristiansen som er en av de mest anerkjente arkeologene på dette feltet.

og spesielt på bronsalderen i Skandinavia. Han sier rett ut, han var på Svensk TV for to år siden også, og sa det at vi ser at vikingsamfunnet, det ble grunnlagt i bronsalderen. I bronsalderen, og da, la oss ta bare en veldig kjapp

recap, zoome litt ut her nå. Norges historien, veldig kort for deg. Altså, for å summere opp den forrige episoden, du kom et folk sør fra. Ja, vi kan gjøre det på tre. Tre fingre holder jeg opp her nå. For først så kom det to

folkegrupper inn i Skandinavia. De ene kom sørfra, Western hunter-gatherers ble det kalt for, 12 000 år siden cirka, og så like etter så kommer da disse nordfra, Eastern hunter-gatherers. Så blander de seg, og så blir det et såkalt Scandinavian hunter-gatherers, og det har vi i tusen disse årene. Det er her jeg har dratt frem litt at det skulle være mange om vi ikke har noe av den kulturen og det samfunnet der, fordi vi ser at mange av de

har også overlevd inn i bronsaland. Det skjedde ikke overalt i Europa. Tvert imot, faktisk. Det var skandale av unntaket. Og det har rett og slett å gjøre med geografi. Dette her er vel altså det som skjer i alle disse tusen årene. Legger vi også da grunnlaget for hvordan vi

både agerer og oppfører oss og bygger kultur i både brannsalderen og jernalderen, tror du? Altså det er en forlengelse av det vi har begynt. Jeg vil si det har en påvirkning. Det har en påvirkning, fordi det vi ser at i den såkalte steinalderen, i jakt- og jegersamfunnet, er en helt fantastisk form for samarbeid bare for å overleve og trives og greie seg. Helt rått altså, hvordan de har...

hva de har måttet gjøre. Det snakket vi om i forrige episode, men det er en samarbeidskultur der, en delingskultur kan man kalle det også, som jeg er overbevist er bevart i varianter gjennom tidsperiodene, som vi ser klare tegn på mange steder i vikingtiden. Hvis man vet hvordan vikingene slåss, så er det også en greie til hvorfor de var så flinke. Det å holde linjen, hvis du ser ned for taffel, det som

Før sjakk kom, så var det en nefataffel, kongens bord heter det. Hva kallte du det? Nefataffel, knyttet tånn, betyr det. Det er hånd på et bord, eller det er kongens hånd da.

Neve Tafel, ikke sant? Tevling, svensk. Så det er et fra år 300 cirka til år 1000, eller ut på 1000-tallet, der sjakk overtok på grunn av munkene. Så i århundrer så var Neve Tafel veldig...

viktig. Og det kan du spille på et sjakkbrett, for sjakkbrett er 8x8, men du kan spille på linjene, og da blir det 9x9, og da kan du spille nedfattavl. Så det kan vi godt gjøre, for jeg vet at du liker sjakk. Men det som er helt fantastisk med nedfattavl, det er på en måte germanisk, å bruke det ordet, men jeg kommer til det senere, for det er egentlig skandinavisk, men fra eldre jernalder.

Men akkurat nedfattaffel, det vet vi om fra 300-tallet, så det er jo yngre i jernalder, men uansett så handler det om at du har omringet fra fire kanter, og så kan man få kongen i sikkerhet.

Og dette er det som Kristian Kristiansen også snakker om, med at vi ser vikingsamfunnet, klansamfunnet, det ble i praksis stiftet, grunnlagt i bronsalderen. Og det her nå med den der sammensetningen fra jeger til kriger,

som var litt unik i Skandinavia. Og i Nefateffel så handler det om at det er en skikkelig, skikkelig vannære. Eller la oss ta det binært. Det er vannære, punktum. Det skjer ikke at du dør før din mester, han du har gitt ed til,

Du skal få han i sikkerhet og du offrer gladelig livet ditt for å få han i sikkerhet. Og det er det Nefataffet handler om. Og vi har funnet spillbrikker med under hver brikke så er det en liten sånn pinne. For de hadde det på båt. Så de kan spille det når de setter ned et hull på sjakkbrettet. Dette spilte barn.

og alle spilte det, fordi hvis du har spilt nedfattet for litt, så ser du at det er den perfekte måten å vite hvordan man som gruppe skal oppføre seg i kamp når man er i mindre tall. Og alle spilte det, og det beste eksempelet vi har på hvor flinke enkelte av vikingene var, det ser man på nordmannene, for de var helt rå, men de tok jo inn, altså det er jo, de gifta seg inn i liten lokalt i Normandi, ikke sant? Det gjorde jo

mange folk i perioden, men vi ser da det er et slag på Cecilia, hvor det var 137 riddere, og kanskje 150 fotsoldater, altså under 300 stykker, som slåss mot over 30 000. Hvor sikre er vi på de tallene? For jeg har også hørt en... Nei, vi har ganske mange kilder på det, men det er klart de ble jo etter det slaget, kort tid etter det slaget, det var egentlig to slag, så tok det over hele øya, og de styrte der

likvideret i hele den det er det som er greia da de tenkte med riddere på film, det er vel Ringenes Herre der er det noen slag hvor du kan se når du kommer

to, vi vet ganske mye om selve det slaget, det er ganske fantastisk. Roger den Første, hvis noen skal google det her, så står det om det slaget. Han heter Roger den Første. Han ble den første herskeren av Cecilia, og hans far var leisoldat, og hans farfar, jeg tror de var sent ankommet til Normandy, så hans farfar eller oldfar var viking, kan man si. Det gjør det enkelt. Men så kommer det til Cecilia,

Så er det dette slaget, og de ble angripet av kanskje så mye som 50.000 stykker, men det var langt over 30.000. Men bare 5.000 antageligvis var ordentlige soldater, resten var vel sånn som måtte stille opp. Men de drepte over 30.000 den dagen. Den dagen?

Fordi de hadde vunnet slaget, de skapte full panikk allerede på flykt, og det er da de kan fortsette. Og disse ridderne bare fortsatte, og det står blant annet at kommandantene til rådgården først ville at de skulle stoppe og ta pause ved leieren til motstanderne, for der var det så mye gull og ting å ta.

Han kommanderte dem til å fortsette utover natten med bare å drepe alt de kunne finne. Fordi nå hadde de sjansen til å ta hele Caesarea. Det er et annet slag som er nesten like ille. Men hvordan kan så få mennesker greie å vinne over så mange? Dette er også rusvikingen og de vikingene som dro til Konstantinopel.

og ble sånn varang i en gard. De var også velkjente for det. Du gir livet ditt, fordi du har gitt ordet ditt, til herskeren som du skal beskytte. Dette er gammelt germansk, men det er egentlig en indoeuropeisk arv fra manossalderen. Og det er dit vi skal nå, ikke sant? Poenget mitt var bare at på 1800-tallet har arkeologer satt opp tidsperioder

og sånn bronsalder, jernalder og vikingtid, og så har det delt opp tidsperioder enda mer, så du har forskjellige tidsperioder i bronsalderen, og så har det eldre og yngre jernalder, og i yngre jernalder så er det også da, du har romertid, og du har folkevandringstid, og så har du mer vingertid, det blir delt opp så lite.

Og så detaljert, og det skjønner jeg utenfor funnene, arkeologen og kronologien, historiografien som det heter, altså med hva man finner ut etter hvert de siste 150 årene. Kategoriserer på en settvis. Kategoriserer, ja. Logisk. Men du får jo ikke oversikt av sånt. Nei.

Jeg mener jo at greit, bronse er bronse og jern er jern, men det er så mange likheter. Hvis de nå forteller Norges historien på en helt annen måte, opp ned så å si, eller snur opp ned på alt, og tar utgangsmot i DNA, og gener ikke snakker så mye om Norge og nordmenn og

etnisitet, så blir det en helt annen historie. Vi må starte på et helt annet tidspunkt. Og det gjorde vi i forrige episode. Og så har vi da en gjeng

Med ganske mange mennesker som har jeger- og sankersamfunn i Skandavia, og nå er vi på recappen, så kommer da jordbrukere opp sør fra med ideen om jordbruk. Men Skandavia er jo så langt nord, så de sleit med etablering der. Gjorde flere forsøk, det vet vi. Og da er vi på rundt sånn... Nei, vi er 5.000 år tilbake, kan vi si det sånn, for å prøve å gjøre det enkelt nå. For 4.500 år siden, da skjer det noe.

Da kommer disse indoeuropeerne inn, og det er en periode før de kommer, men så starter bronsalderen, nå skal jeg prøve å gjøre det veldig enkelt, så vi kan si at den starter med dem. For da har vi noen transisjoner, altså noen overgangsperioder hvor ting endrer seg radikalt i Europa. Og jeg nevnte i går at disse indoeuropeerne som kom fra sentralasia, vi skal si litt om kulturen de hadde med seg, men overalt i Europa så tok det over.

De etablerte et klassesamfunnet, og vi vet det fordi de gjorde det samme i India. Derfor er de indoeuropeiske. De dro i sørve fra sentralasiet også. Dette er de gamle Rigveda, sanskritt, det var det engelskmennene fant da de kom til India, at her er det likheter i språket. Hva betyr det? Å starte en sånn veldig spennende utforskningsperiode, hvor de skjønner at det har vært folk her som har sanskritt, det er jo så mange likheter i religion fra det gamle førkristne i Nordeuropa.

og det er jo fordi de vandret til den veien også. Og så kom Gupta-riket til India for 1600 år siden, og de var de som, når det først var klassesamfunn, så var det Guptane som var de første til å ha dødsstraff mot å gifte deg utenfor din stand. Så hvis du var aristokrat, så kunne du ikke gifte deg med en

en fattig mann for eksempel, det var dødsstraff. Og der ble det jo sementert dette klassesamfunnet i India, som har blitt til kastesamfunnet. Men det er jo de samme røttene. Så det er så gammelt altså? Ja, og sanskritt er jo dritgammelt. Da er vi jo på brannsaldertiden. Men i Europa så er det jo litt interessant, for det er

Det er to steder i Europa. Jeg nevnte en i går, men det er en ny forskningsrapport som også viser at etruskerne, som var før romerne på en måte, og slåss mot de tidligere romerne og tapte for dem å bli inkorporert i det romerske riket. Men etruskerne var ganske viktige for utviklingen av alfabet og språk og sånn, akkurat som det arabiske for øvrig. Men det er jo også en del, da er vi i eldre jernalder, men de indoruperene som kom

Inne i Europa tok de over alt, etablerte seg selv på toppen. De hadde med språket, som etter hvert ble til gresk, russisk, engelsk og norsk. Alt har vi arvet derfra. De hadde med panteon og guder og tvillingmyter og sånne ting. Hest og sånn var kjempeviktig. Odin og sleipnir og alt det der. Alt dette er en arv fra Bronsalderen. Skjedde noe i Bronsalderen?

Og vi vet at i Iberia, Spanien og Portugal, i løpet på 4500 år siden, i løpet av veldig, veldig kort tid, så døde alle mennene som var jegere fra før, fra gammelt da, og jordbrukere, døde ut på forbausende kort tid.

ble erstattet av disse indorpeiske krigerne som var menn. Og det er jo helt fascinerende, og hva er vits med klassesamfunnet for eksempel, når de som du putter seg der på toppen, de må jo, det hadde vært greit å ha hatt noen underskjåtere, eller det er et eller annet som ikke vet så mye om der, så er den her 100% i England. Men når du sier dødde, da ser vi full likvidering av alle, men det kan være at de faktisk var underskjåtere enn

en generasjon eller to uten at de formerte seg. Det kan også være noe. De kan ha formert seg i mange tusen år tid. Det er bare at de ikke har vært, eller mange hundre år kanskje. Vi finner ikke så mye spor i skeletter eller noe sånt heller senere. Men ting kan endre seg. Og spesielt med DNA-teknologien så kan vi nå finne ut så mye selv 500 år tilbake bare på ett enkelt skelett at

Johannes Krause forteller at det er ny teknologi fra Harvard som de har fått nå, hvor de kan, for å kartlegge en hel populasjon, så holder de med ti individer. I sånn som Norge. Du kan ta ti individer hvert 500 år bakover i tid, og så overlapper det. Du får så mye genetisk informasjon fra de ti. Så du tar ti jevnt spredd over hele landet, fra nord til vest og øst og sør? Ja.

Jeg har innovert et prosjekt om det nå, det er kjempespennende. Så når du går over tid, så vil du ikke se noe... Du kan ha 20, du kan ha 30, men du får nok fra tid. For du får så mye... Det er blitt så avansert nå, og det er helt vilt.

Så det er en revolusjon. Det jeg forteller nå er det som har vært, men det som kommer er jo denne avtenkingen. På grunn av legemiddelindustrien er det en enorm utvikling vært det de siste ti årene. Det har ført til disse resultatene de siste seks årene, som har snudd opp ned på historiebøkene på en måte også. Vi må begynne å se ting i større sammenhenger. Derfor sier jeg at eldre i jernalder spesielt bør nesten slå sammen med brannsalderen. Men det er en ting som har skjedd da.

Og det er grunnen til at disse innrøremålene kunne ta over, tror jeg. Vi ser tegn til pest. Det kan ha vært noen klimaforverringer også som har gjort at det har vært vanskeligere å leve for rundt 5 000 år siden.

Jordbrukerne kanskje hadde det bra og de fikk større samfunn på grunn av hvordan jordbruk fungerer og kanskje litt handel og sånn også, på en annen måte enn det jeger- og sankersamfunnet hadde før. Og at det førte til i Spania og Portugal at det var noen pest der, eller noen voldsomme klimaforverringer som førte til at det var enkelt å ta over. Og det ser vi.

har skjedd flere ganger i historien. Og da bronsalderen slutter, så er det en sånn stor bronsalderkollaps, hvor vi ser migrasjoner, men også handel slutter helt i lang tid. Og da er vi rundt? Dette er etter Troy, Brad Pitt i filmen Troy, som Homer skrev om. Jeg likte den litt, jeg. Ja, det har jeg også gjort. Jeg synes du likte Brad Pitt-filmen der. Han kommer ut der foran hele herren, og i stedet for at herren skal slåss, så skal han bare avgjøres med en tvekamp, og det skjedde jo. Da kommer den kjempe, og så kommer Brad Pitt og bare hopper.

og stikker den en gang han dør, og så ser han ikke på, han har sånn one punch, walk away, knock out. No look kill. Ja, og så går han rett bort til hele herren, og Storm har der med Brad Pitt, den unge Brad Pitt Fight Club stemmen, og sier, is there no one else? Is there no one else?

"Is there no one else?" og ingen kommer ut. - Nei. - Men det var ca. 3000 år siden, litt over 3000 år siden. Vi skal gjøre det enklere nå, vi har bronsalderen. Indie-arriperene kom med 4500 år siden. Det kan ha vært noe pest under klimafæringer. For 3000 år siden, når bronsalderen slutter, så vet vi at det var en del pest, og at det var veldig store klimaendringer.

Og 1500 år senere igjen, så skjer det samme på 500-tallet. Store endringer, nye handelsrutter oppstår, også nye innovasjoner kommer, seil blir mye viktigere, for eksempel båter, mens overgangen fra bronseholder til jernholder, så er det en ekstremt stor ting som skjer, og det er jo bronse til jern. Og jern var bedre, selvfølgelig, men enda viktigere var at jern var enklere å fremstille.

for andre personer.

- Men vet vi nå hvordan de kom fram til bronselegeringen? For du må ha forskjellige komponenter fra veldig forskjellige steder, må det ikke det? - Kopper og tinn. Tinn fikk de hovedsakelig fra Cornwall, i helt sørvest i England. Det var store tinnforekomster, og det er det fortsatt, har jeg skjønt. Mens koppegruvene, i Østerrike var den kjempe stor gruve, det var i Italia, det var i Spania.

og en del andre steder. Og det er jo det som er spesielt i brannsalderen, det er det han Kristian Kristiansen har fremhevet, at for å produsere kopper så måtte du ha så store handelsnettverk, at det var enorme handelsnettverk over hele Europa, og det skapte et helt spesielt samfunn gjennom hele brannsalderen.

Og det er blant annet handler, også folk blander seg en del. Så det er et eller annet som skjer her. Og det endrer seg totalt med jern. For jern er ikke på samme måte, det var ikke behov for alle de store handelsnetverkene lenger. Og det kommer til, nå skal jeg ikke hoppe her, jeg må bare si først om disse innoverperiene som kommer. Vi ser at de tok over så veldig, nesten 100% av alle menn, YDNA-linjer forsvinner, altså rettefarslinjer.

på de brittiske øynene er tallet 90% av alle de som bygde Stonehenge nesten alle forsvinner Så de 10% som ikke forsvinner, ser man de i en sjelden samples nå? Ser man rene linjer på det? Eller er det bare en liten minoritet? Autosomalt hvor alt blander seg der ser man det jo men i forholdsvis andel samlingbart

Og så er det prosentvis, 90 prosent, da er det 10 prosent. Og så spørs det, har de vært en elite i samfunnet, eller har de vært på bunn i samfunnet? Og det er jo naturlig å tenke at indoorperlene var jo eliten, og da har de kanskje formert seg mer, fått flere barn. Det er naturlig over tusenvis av år. Men vi ser også baskisk, som jeg nevnte i den forrige episoden, det er jo interessant å se for de indoorperlene som kom dit, de var

hadde med seg samme språket, men de valgte av en eller annen grunn med de kvinnene som de fikk barn med å ta språket som baskerne hadde. Det er litt spesielt. Uten at det var noen menn som innoverte det, fra jegersamfunnet eller jordbrukssamfunnet,

Og etryskerne, nevnte de, de er også, det er ting som tyder på at det er også skjeddet, det skjedde på Italia, og vi vet om et par andre sånne såkalte language isolates, isolerte språk, sånn som baskisk, at det er vi inne på nå, de språkene som de snakket før Indiabreske språkene. Så spansk-italienser vi kjenner i dag har elementer av

- Nei, det er så å si indiaropeske. Det blir slik som i Norge, hvor det eneste ordet vi har fra før det indiaropeske, det er sel, som vi vet om. Jeg har noen flere teorier på det, men sel vet vi om. Linguistene sier det, at det er så å si uforandret i tusenvis av år, og over hele verden også. - Hva med døgn? - Døgn, dager. - Det finnes jo ikke på engelsk, er det døgn?

Day, det er samme det. Sier man ett døgn? Ja, men døgn kommer fra dag, ikke sant? Og så er det day i engla, og tagen i tysk. Det er det samme det. Det er bare at du har disse konsonantendringene, store både vokalskift og konsonantskifter som har skjedd

og det er en sånn språklov som spesielt det tyske språket har endret og sementert kanskje tyske folk for evig tid, for de alltid må ha vervet til slutt. Og det skaper kanskje en spesiell mentalitet med ordnung mot sein, og du må drive hals og styr på... Altså det er helt klart hvordan språk har endret og påvirket kulturer, og ikke minst...

Vi snakket om oksytosin i forrige episode, men hvordan hormoner, altså oksytosin kan virke kollektivt og styrke oss mot dem, ikke sant? Og helt klart at det har hatt en sterk påvirkning.

Og det er litt sånn, hva skal barna lære? Skal barna lære data, eller skal de lære andre ting? Det er en diskusjon som går om og om og om hele tiden. Og en diskusjon som også har gått, er jo skal barna dine lære tysk? Er det noen vits det når du begynner på ungdomsskolen? Lærer seg tysk, eller skal man lære fransk som er mer verdensspråk? Eller skal man lære spansk som flere folk snakker? Hvor mye vits er det? Men tysk, den diskusjonen hadde jeg med min far også. Jeg hadde ikke lyst til å lære tysk. Men tysk er jo kjempeviktig.

Det er det i europeisk sammenheng. Ikke i verdens sammenheng, men

Det er jo ekstremt mange mennesker i russisk tallende land som ikke kan engelsk, men som snakker tysk bedre, for eksempel. Så tysk er kjempeviktig. Men disse endringene starter da i brannsalene med variasjoner, og så utvikler språket seg naturlig også. Ikke minst på grunn av disse katastrofene som skjer. Da endrer språket seg enda mer. Og

Og da får vi disse konsonantskiftene, hvor det blir til T på tysk, tage, ikke sant? I stedet for dager eller days. Og så har vi fått diphtonger etter hvert, det var etter svartedauen i England. Ja, det husket du sa først. Ja, og house blir til hus, nei motsatt, hus blir til house. Så språket endrer seg jo lokalt, og kanskje regionalt først.

Alt dette er jo kartlagt, veldig interessant med linguistikk altså, absolutt. Men det er jo det som er det fine, vi ser at linguistikken stemmer med DNA, og det er ganske kjurt. Og etter hvert er det kurologi. Brikene faller på plass mer og mer.

Og det, før vi går for langt inn i brannsalen, så må vi si noe om innauropærene. De som kom fra sentralasie. For det var jo noe helt nytt og helt rått de kom med. Kan du være enda mer spesifikk en sentralasie, for eksempel setter du på noen land som vi kjenner til en dag i dag? Ja, Kazakhstan, Russland, nord for Svartavet. Det er mange teorier om hvor...

opphavet til disse innoverperene, for de kom inn med i hovedsak menn inn til Europa i flere bølger. Genetisk så er det to haplogrupper i rett farslinjer, som veldig mange nordmenn, langt over 50%, mer enn i Sverige og Danmark, stammer fra. Det er interessant at det er faktisk ganske mange i Skandinavia som

ikke her inne i Europeisk, sånn som i resten av Europa. Det har jo med jegerne som overlevde i Skandinavia. Det er den forrige episoden. Men jeg har jo vært med på litt av det der, for jeg har jo vært i flere land, vært i Kaukasus, vært i Ukraina, vært i Kazakstan og samlet det nå. Og da har jo litt av greia vært at det skal finnes spennende nå som kan hjelpe oss å finne dette urheimat, som det blir kalt i en teori. Var det Tyrkia, Anatolia, eller var det Dorf og Svartav, eller var det

Det var antagelig ikke lenger nord i Sibir, for der hadde du mer av det som ble det samiske, eller finske og estiske. Men hvor langt øst kan det ha vært også? For vi ser at de har vandret til Indien også. Så det er naturlig å tenke at det har vært i dagens Russland ganske langt øst, eller i Kazakstan, og der har det skjedd noe. Og i Kazakstan i dag, jeg har vært der flere ganger, når du står på steppen der og hører disse...

snakke om klan og stammer, akkurat sånn som vi snakker om sundmøringer og begge ensere, sundmøringer som svømmer sånne traits, sånne putter på folk som kommer hit og dit fra.

Det er veldig interessant, for alltid når kasaksdanske nomader møtes, så snakker de slekt, akkurat som vi snakker slekt i Norge, men de bruker da klan og stamme, der vi ikke gjør det. Vi bruker bergenser og siddis og sånne ting. Men det er det samme, den samme dynamikken. Den har overlevd helt i moderne tid i Kasaksdan, fordi det har noe med hvordan denne klankulturen var,

Hvor patriarkisk den var, det var helt ekstremt. Det handler om hvem som kan få barn, og hvem som er barn som kan få barn. I denne kulturen er det to ting som er å nevne, tror jeg, i klanssystemet som de kommer inn til Europa, som endret Europa for alltid.

Og her kommer vi inn på det som har med ridder å gjøre, og etter hvert gentleman, og være en herremann, og alt dette henger sammen, bare så det er sagt. Se for deg da at det er en hersker som har en hird med riddere, med krigere, og så erobrer du nye områder. Det som var greia var at de hentet da konkubiner, damer, som ble valgt ut da.

Antakeligvis på grunn av skjønnhet. Fra forskjellige steder. Der ble de robritt og sendt tilbake til hoffet. Så blir det en del av et harem. Dette har vi sett i senere tider også, men det er med inda-europærene at det er startet. Når denne herskeren fikk en sønn, en av disse konkubinene, så fikk sønnen oppdragelse i hoffet som kongsønn. Så ble han ofte sendt tilbake til der mora var fra. Spesielt hvis det var en riktig region. Da ble han hersker der.

og hadde med seg sin egen hird, apropos nefataffel. De har gitt ord og ed for at de skal beskytte. Så utvider han lokalt i sitt område, og får konkubiner fra de områdene han eier og kontrollerer. Og de sønnene han får,

De får vokse opp i hoffet der, og så blir de sendt ut videre. Det er den perfekte matematiske måten å spre genene dine best på, spesielt hvis du har hirdemenn som bare lever og andrer for deg. Det er det andre, det er den kulturen de hadde. Vet du den engelske kostskolen? Den perioden, eller tradisjonen med å sette bort barna i det, den stammer jo fra det her også. Jeg har sett en dokumentar med Leonard Cohen og

Hun Susanne, nei hva er det hun heter? Hun norske. Nei, har ikke sett den. Ganske fantastisk dokumentar. Hun satte også på et barnesett som hun hadde med den norske forfatteren, Aksel Jensen. Det er mange som har gjort det helt opp til nyere tid, og fortsatt i England så er det helt normalt. Nå er det blitt åtte år, nå skal du være noen år på kostskole.

Før i vikingtiden for eksempel var det en ære å oppdra andres barn. En stor, stor ære som det ble satt til. Harald Håfager vokste opp i Sogn. Enda halvtann svarte bodde på Ringerike på Steingård.

Så like ved Leikanger i Sogn er det et sted der Harald Hoffager vokste opp. Og da han kom tilbake til Ringerike, så ville han ha gydet som han hadde møtt der hvor jernmalmen, myrmalmen, altså jernet kom ned elvene fra oppe ved Vang.

Vang er borte i Gokk ingen steder, men der var det en mektig gård, hvor ikke bare Gyda, som Harald Hårfager endte opp med å gifte, det var hun som jeg ville ikke gifte med, men jeg vil ikke samle hele Norge til eit rike. Det var hun. Så lot han haret gro og greier. Det er den myten om Harald Hårfager. Men han fikk sin Gyda. Han fikk jo barnebønnen også.

men hun vokste også opp på en gård hun hadde satt bort, og det var en ære da. Og Erlingskakke og søstre hans, som også gifta seg ned på Ringrike, men det er jo på 1200-tallet, vokste også opp der, på den samme gården. Så det å sette bort til oppdragelse, det går lenger tilbake i tid. Det eldste vi vet er fra 4000 år siden i India,

Nettos anskritt og det samfunnet som var der, det er de samme indaropperene, men der har vi noen kilder som viser hvordan fra det var åtte år til 16 år så levde du i sånne guttegjenger, nesten sånn militært, ikke sant? Og det var det antageligvis det også, hvor du lærte å vokse opp som en forsvarer av klanen.

Du skal dø for, ikke flagget nødvendigvis, men for klanen. Og så er det da ledere som kommer ut der, eller kanskje de er sønnene til noen andre ledere som blir de naturlige lederne. Og de andre er riddere, på en sett og vis. Og riddere er jo til hester i moderne tider i middelalderen, men jeg bruker ordet ridder for det er lett å forstå. Og i ren nefatafeltradisjon så er det du har gitt ditt ord, ordet ditt, det kan du ikke bryte, og det er vannære, og dø før din hersker.

Vi vet også fra, det er et interessant funn i dagens Russland, fra noen tusen år tilbake, hvor det er en guttgjeng som er begravd.

med jaktfalker og hunder. Og hver gutt er begravet med sin falk og sin hund. På veldig fint måte. Så der er det noen som har reist ut, og så har de antageligvis blitt drept, og så begravet av de som har overlevd det rett og sant. Det er viktig å ha det i bakhodet, for å forstå hvem disse, som jeg kaller indaropere, de vi kaller for jamna, ja mange, og indaropersk er jo bare språket som betegner dem, men for å forstå hvordan

kunne bli til denne ja, spartanere det er kanskje ikke så vanskelig da å forstå hvordan sparta kunne oppstå, de hadde helottene som var underskjottere, som ga dem mat og sånn, så de kunne være krigere det er samme kulturen, samme røttene og etter hvert så blir det den greske antikken og det romerske samfunnet også er jo en del av det som har kommet etter men det er jo da tusen år imellom at det har skjedd mye gjennom bronsalderen der men

og man må forstå det her, for dette her har også med det å være en kriger fra du er ung, og det å leve på den måten her i det samfunnet, og det å skulle forsvare og dø for det ordet du har gitt, og disse guttgjengene etter hvert som de ble menn, så vet du hva det ble kalt for? Romerne kalte det for «comitatus»,

For germanerne var de som hadde det lengst i Europa. Når jeg sier germanerne, så mener jeg de germanske folkegruppene, eller stammene, som noen kaller det, men som jeg kaller de skandinaviske folkegruppene. Gotere, for eksempel Vandaler, Brygundere. Så når man snakker om germanere, så kan man også si...

Jeg vil si skandinaviske folkegrupper, men det er ikke offisielt enda. Men det håper jeg kommer. Hvis vi ser helt linguistisk, så ser vi hvordan språket som alle disse hadde, de germanske folkestammene, var ikke germansk. En av stammene, eller gruppene, var germanere.

en annen var allemanere, en tredje var frankere, og så var det visse gotere og ostrogotere som opprinnelig var gotere, og da hadde krimgotere, og da hadde heruler, da hadde ruger, som Asle Tøye snakket om en del, og det er nevnt ganske mange fra blant annet Norge, men hele Skandinavia, gjuter, angler, saksere, som dro til England og ble til anglersaksere, frisere,

Alt dette kommer fra det samme stedet. Lombardere, Longobarder, de også. Lombardier er Milan i dag, ikke sant? Da er vi inne i neste episode, så vi kommer dit. Jeg har et spørsmål bare. Ja, kjøp på. Litt sånn utseendemessig. Vet vi noe om hvordan alt, skal vi si, fysikk, høyde, hudfarge, øyne ...

hvordan ser indoeuropæerne som kommer fra sentrale Asia inn i Europa versus de to folkegruppene vi har snakket om i steinalderen som kommer da, hunter-gatherers som kommer fra sørfra og de her som kommer fra nord. Hvordan ser disse tre ut i forhold til hverandre? Jeg nevnte disse tre første med jordbrukerne i forrige episode. Ja.

og Western hunter-gatherers er kjent for å ha genet for blå øyne. Eastern hunter-gatherers som kom nordfra, inni Skandinavia, de hadde ett gen for lyshud, mens jordbrukerne som kom fra Anatolia, altså dagens Tyrkia, de hadde et annet gen for lyshud, og da de blandet seg i Skandinavia, så ble det to gen for pigmenter, som vi sier, men det er jo lyshud, som var veldig, veldig fordelaktig

for å bo i Skandinavia så langt nord, og det har jo selvfølgelig med sola å gjøre og D-vitamin å gjøre. Og det er nok derfor, tror jeg, at disse indoeuropeerne som tok over hele Europa, slet med å ta over i Norge, og spesielt i Nord-Norge, og det er det jeg skrev om i Nord-Norge-debatten, at vi må snu opp ned på Norges historien, fordi vi ser at det har skjedd noe i Nord-Norge, akkurat som det har skjedd noe i Sentral-Asia, som vi ikke helt vet enda.

hvordan å utvikle denne kulturen hos disse indoeuropeerne, jamna i seg. Det vi også vet er at jamna, altså det indoeuropeiske, de var nok høye, vi også. De hadde kanskje blandet seg litt med Eastern Hunter Galleries, for de var spredt over ganske store områder. Så mange av dem hadde nok, spesielt i nord, dette enegene for lyshud,

Så da kan man lure seg, var det så forskjellig fra de de møtte i Skandinavia? Kanskje ikke. Men dette med høyde er litt interessant. Høyde består jo, eller det er mange gener som bestemmer høyde, og ikke minst kosthold og til og med epigenetisk. Vi vet jo at, sånn ny spennende studie, det er mange som har et spesielt gen for undernæring.

som gjør at du bare blir bitteliten. Men ikke alle har det. Hvis du virkelig har en krisetid, så lønner det seg å være liten. Og det er et gen.

Jeg vet ikke om jeg har det, men det er mennesker som har det genet. Det er de som vil overleve en krisetid hvor alt forsvinner av mat, sola forsvinner kanskje i tre år, finbulvinter. Da er det de som overlever. Men så har de det genet som kan slås av og på. Da er det mulig etterpå å slå opp genet så det blir høyere igjen, eller slå av det genet. Skjønner du det? Det er ganske fascinerende. Det er en studie som kommer for noen måneder siden. Veldig spennende. Ja.

Så det er litt sånn interessant det her, men jeg tror høyde er litt interessant også, fordi det var nok en grunn til at de var så dominerende, og det har jo med kulturen de hadde, som var litt sånn ekstremt militær. Men så møtte de på noe i Skandinavia som

Etter hvert ble ganske, altså de var jo ganske flinke til å slåss, må det ha vært da, til å forsvare seg, og så hadde de lange vinter, og det var mulig å overleve så langt nord. Andre steder så ser det ut til at disse indoeuropeerne har holdt med å bare ta over kvinnene, så har kvinnene ført tradisjonene mye videre, og det har ikke vært komplisert, for det har vært liksom jordbruk, eller dyr, holde dyr, og handelsprodukter da.

Handel var veldig viktig for de søvne europeerne, og det var jo noe med at de reiste så mye over store avstander, og hadde kontakt også over store avstander. Så det er klart at handel var kjempeviktig for dem, og det vet vi gjennom bronsalderen, spesielt når bronsen skulle utvikles. Men de måtte jo ha noe å bytte da. De byttet jo ikke bare i kopper og tinn, og i skandinavia.

Det er litt av poenget, vi snakket om lykkelodde i forrige episode, men det har jo noe med at i Skandinavia finnes det veldig mye spennende og rikt som har stor verdi i andre steder i verden og i Europa. I Østersjøen er det enorme mengder med det de kaller på svensk bernstein, altså rav, amber på engelsk.

Og de er jo millioner år gamle, ikke sant? Og det kan være fantastisk gjennomsikter hvor du kan se gamle vire fra millioner år tilbake inn i sånne... Altså det er jo som smykker og sånn da. Og det har jo kjempe mye vært selvfølgelig. Og romerne etter hvert, de var jo veldig interesserte i det. Det var kjempeviktig handelsvare. Men i tillegg var det veldig mange ting fra nord i Skandinavia som var kjempeviktig.

og mye pels og skinn og støttenner fra dyr. Salta vi fisk og sånt på den tiden? Vi vet om at salta fisk ble gjort før vikingtida, men ikke mye før vikingtida, men det ble fort en veldig stor eksportvare til Tyskland ved starten av vikingtida. Men

Men vi vet ikke så mye om tidligere dessverre. Det er naturlig å tro at de hadde en form for konservering av mat som var fordelaktig når de reiste på sjøreiser. Men det vi vet er at det skandinaviske samfunnet fra

før Indo-Europeanen kom, der hadde de jo båter. Og vi ser i løpet av bronsalderen, så er det oppe i Alta ganske interessant å se, for der har jo vannstanden gått ned jevnt, og dermed kan du se kronologisk disse helleristningene. Så de eldste er jo lengst oppe, og så ser du at båtene kan endre seg først på slutten av bronsalderen, så endrer båtene seg og blir omtrent identiske med det du finner her nede.

langs kysten her nede, Tanum og disse båtene her. Og da kan man spørre seg, er det folk som har kommet helt til nord med de båtene? Og så er de avbildet der oppe. Eller har det vært noen folkeutvekslinger her? Eller er det handel rett og slett? Og vi vet det var ekstremt viktig med handel gjennom hele brannsalderen på grunn av brannset.

og de handelsvarene vi hadde i Skandinavia. Og vi, sier jeg, for det er jo våre forfeder, vi har jo alle masse slekt for dette her, men det var kjempeviktig. Og det er jo da litt spesielt at det var så vanskelig å overleve i Skandinavia også, så det var ikke bare for indarbeiderne å komme og ta over samfunnet. Her var det avhengig av menn også, ikke bare kvinner. Og det tror jeg er grunnen til at du har over 30% av alle mennesker i Norge i dag stammer fra de gamle jegerne.

Ikke bare kvinnene, men også mennene. Over 30 prosent. Enda mer i Sverige. Og det ser ut til å ha vært en flaskehals rundt starten av brannsalderen. Genetisk flaskehals, som betyr at det er veldig få mennesker som har overlevd, og så har det blitt flere. Det kan vi se genetisk. Så det er nok ikke så mange av disse I1, som det er kalt for, mennene, som

som jeg er. Asle Torgjelder også, hvis jeg har lov til å si det, Asle. Ja, nå har jeg sagt det. Ja, det må jeg sjekke ut. Ja, hvis du tar det ennå til, så kan du sjekke det, men det er jo bare ett narrativ, en historie av en milliard forfødre for tusen år siden, og for fire tusen år siden er det jo ekstremt mange flere rent matematisk. Jeg mistenker at jeg ikke har det, skjønner du?

Ja, gjør det det? Ja, jeg tenker det litt. Johannes Krause, genetikerne jeg jobber med i Tyskland, han har jo afrikansk i rett, altså en ny innvandring fra Afrika på kanskje noen hundre år siden, eller tusen år siden, eller noe sånt. Det er litt interessant å gjøre. Vi får snakke litt om det etterpå. Jeg bor i Flore på Østlandet, fikk tak i mange DNA-tester og tok blokalbefolkningen der som jeg hadde lyst til, og da var det en som i rett linje kom fra Tyrkia,

altså et sånt turk-gen fra Tyrkia, moderne tyrker liksom, og da ble det litt sånn, hva er det som har skjedd her liksom, og der er det en historie, men det er bare en av mange historier, for du kan finne et MTDNA som er rett morslinje, og så kan du finne

Y-døna som er rett farslinje. Men imellom der er det jo ekstremt mye, og det er det som heter autosomalt. Så du kan ta autosomalt DNA-test og finne ut, sånn som jeg, at jeg er ca. 50% jeger og sanker. Totalt. Det er ganske mye, synes jeg. Jeg tror jeg er litt stolt av det, jeg vet ikke. Men jeg husker i starten, så jeg skulle ønske jeg var inda-auroper, for det er så spennende med de krigerne.

Så ser jeg at det er jo veldig så spennende det som har skjedd her i Skandinavia. Og det er det jeg mener, Norges historie startet ikke med Harald Hårfagre. Det er masse spennende her som har skjedd. Og spesielt når vi vet at, og dette er jo arkeologene som Kristian Kristiansen, nå ser vi at det er ekstremt mange sverd

i Danmark fra bronsalderen, som er helt identiske med det de har nede i Hellas, den mykaneniske kulturen som det heter. Så det er sent i bronsalderen. Det har vært veldig mange sterke forbindelser der, og vi vet at det var...

damer som kom ned fra Skandinavia ikke en gang i året, men en gang hvert nionde år eller noe sånt for å være på sånn tempel for en fruktbarhetsgud, for det er gudinne for det var de samme pantionene på en sett av vis, det er derfor det greske den greske mytologien er så lik til nordmytologien det er de samme røttene, ikke sant så vi vet til og med at det var liksom de reiste opp og ned

Det var mye handel, men det var også leiesolater. Masse leiesolater. Og husk på det vi snakket om høyde. Når Yamnaya, disse innhørperne, blander seg med disse skanevene hunter-gatherers, så blir det høyde av det. Og det er litt morsomt. Jeg holder på med en sånn YouTube-video der jeg lurer på om jeg skal legge den ut. Trolls are real, kaller jeg den. Jeg går inn på myten om troll. For jeg ser jo rent genetisk at

Så var det ikke sånn at de var store som troll, som vi tenker på i dag. Men de var som i dag. Og når du blander seg med dette krigersampunnet, og når vi vet hvor mange leiesoldater i brannsalderen, men også senere i jernalderen, og romertiden og sånn, som dro ned til middelhavsområdet og var leiesoldater, så kan man jo spørre seg da, var de så høye sør i Europa? Det var de ikke. I en av siste høyden i romeriket.

for 2000 år siden. Det er Stig Frøland, han legen, han ga et fantastisk bok i fjor, Kampen om mikrobene, han var 80 år, skarp som bare det i hua, og veldig anerkjent. Han skrev i boka sin, gjennomsnittshøyden blant romerne i Roma i romertiden for 2000 år siden var 1,55. På menn?

Ja, gjennomsnittshøyden på menn, ja. Menn og kvinner, vil jeg si. Jeg er usikker på om den skilte der, men poenget er at de var lave. Og vi vet at den romerske herren hadde en sånn minimumshøyde på 1,60 eller 1,65. Og da kan du tenke deg når disse germanske folkestamene kommer ned etter at de begynner å komme inn i herren, da vet vi også at for 18-1800 år siden så høynet de minimumshøyden, men så måtte de senke den igjen, for de hadde ikke nok soldater som passerte på den høyden. Ja.

Men tenk deg da, vi vet jo Harald Harod, han var sikkert rundt 90, det vet vi i vikingtida, men her er det klart at de blir oppfattet som kjemper. Du kommer ned og er som oss, du er høyere enn meg, men jeg er 180 cm,

Det er klart at når vi kommer ned der og skal slåss mot en som er 1,60 høy, det er ganske stor forskjell. Jeg har holdt på med kampsport en del år, og det er mye. Tenk bare sånn, det er 20 centimeter høyere personer enn deg selv. For meg blir det en på 2,06. Jeg merker allerede på folk som er over 1,90, synes jeg er veldig, veldig mye høyere enn meg selv. Hvis jeg skulle...

Jeg har bare spilt fotball mot en som er over 1,90, så har jeg store problemer, for de er lengre og større og sterkere i nesten alt. Men det er ikke sikkert det er lønnsomt da? Nei, det er jo en trade-off, men det er likevel til enkelte ting når det kommer, så er det jo...

spesielt i kamp og sånn, så er det jo om du kommer til spyd og sverd og rekkevidd, rekkevidden har jo ekstremt mye å si i kamp da. Og jeg har jo sånn en til halvpanel med kampsport og aikido tidligere, men jeg har vært i dette MMA-miljøet i Norge en del år, men ikke som slag og spark da, men jeg kan noen del om, ja, vi kaller det grappling, brasiliansk utsum, men dette med størrelseforskjell er jo veldig interessant, fordi i kamp...

så er det en grense på hvor stor du kan være. Og det er ofte fordi du ender på bakken. Da er det som en skildpadde hvis det er for stor. Og der jeg bor, så har jeg en sånn kar, en veldig hyggelig kar, men han er 205, nei 202, og har styrkeløftet, så på et tidspunkt så er han 130 kilo også.

han har veid mer, men da var det 130 kilo med muskler og så var det to andre som vi trente sammen som var akkurat samme som meg og en var litt mindre også, som er bare veldig raske men veldig sterke, men veldig flinke på teknikk når du er stor så blir det sånn at du kompenserer og bruker bare muskler for det er så lett og hvis du blir over to meter så er det faktisk litt vanskelig

og unngå å bli dominert av oss som er en 80-90. Mellom en 80-90 er optimalt med tanke på agilitet og fleksibilitet og motorikk og teknikklæring. Blir du for stor, apropos vi snakket om Troy og Brad Pitt i den filmen der, men blir du for stor så er du for tregg.

Så det er en grense der. Så jeg vil si basert på egen erfaring, og det er vanvittig morsomt jeg skal love deg en 8 å ta folk på over to meter. Det tror jeg meg ikke. Ja, det er veldig, veldig morsomt. Men det er fordi man må på bakken da. Men da har du kjempefordeler.

Så jeg vil si mellom 1,8 og 1,90 er optimal størrelse for menn i kamp. Og det gjelder også med våpen. Men sverd er jo det jeg tenker på. Hvis du ser for deg en forsvarslinje, du er en gjeng på 1,65, også har du en forsvarslinje med folk på 1,80 og noen som piks på 1,90 og sånt, som du egentlig sa i sted, og det blir jo fremstår som på en måte...

enorme beist, og du ikke kommer til den en-til-en-duellen hvor du på en måte kan bruke den fordelen av å være smidig og ha teknikk, hvor du bare møter en vegg av folk som er høyere enn deg og har spydet deg dessverre lengre frem, så er det jo en ganske formidabel motstand. Da beder jeg tenke på en ting.

og det kan vi godt slutte med når vi snakker om brannsalder og sånn, eller vi må jo oppsummere på et tidspunkt, men tenk på det mytiske da. Tenk på folkesangene og fortellingene som forteller om det her, og som overdriver hvis det hadde vært en tapende part. Tenk på i år ni, da tre romerske legioner, altså ekstremt mange mann og mange tusen mann, krysser rinen og skal inn i det germanske området og blir tilintetgjort.

av... Skogene der? Ja, i Tauterbergskogen. I et kjempestort slag. De mistet tre ørner som er sånne faner. Tenk deg det nedlaget. Men prøv å tenk på det vi har snakket om med høyde.

Tenk deg, kommer de, for det er jo år 9, ikke sant? Og der var snitthøyden på rundt 1,60-1,65 for noen romerske soldater. Tenk deg de germanerne de møtte der da. Som opprinnelig, jeg kaller dem for skandinaviske folkesamheder. Antakelig så kom de fra hele skandinavien ned, for det gjorde de. Altså dette samarbeidssamfunnet jeg snakket om, det ser vi jo også senere. Hvordan de har, nå må vi stille opp. Og jeg bare ser for meg hvor de som overlevde,

Hva forteller du når du kommer hjem med den største militære nedlagen noensinne, egentlig? Og så mange døve. Du trenger ikke å overdrive hvor svære monster det var, men det gjorde de sikkert også. Jeg bare lurer på denne gigant-troll-goliath-mytene. For vi er i brannsalen også. Vi vet jo om flere slag der også, som er litt voldsomme.

Og Kimbrie, Asle snakket litt om det, de første germanske folkegrupperne, to stykker, Kimbrie og Teutonius, som kom ned i eldre jernalder, blir det da. Så det er innenfor det vi snakker om i denne episoden her.

De var de første som vandret sør over, og de bare dominerte fullstendig romerne inntil de romerske soldatene måtte finne opp nye måter å krige med phalanx, som var denne infanterimåten med sverd og sånn, for å greie å ta dem på taktikk og strategi. Og det greide de til slutt, og de tilintet gjorde det. Men de tok jo veldig mange av dem som slaver, og Spartacus,

det er da neste generasjon. Og det er mange som teoretiserer om at mange av gladiatorene var sånne kjemper. Og Spartakus og gladiaterkrigene som han hadde,

Det er mange som mener at mange av de var etterkommerne etter Teutoni og Kimbrí, disse tidlige skandinaverne. - De var avlinger da, rett og slett av? - Ja, gladiatorer da, de ble jo avlet selvfølgelig. Hvis de var gode krigere, så ville de jo gjerne beholde dem for å få flere gladiatorer. Det var jo pengebusiness. Slaveri er jo en egen historikk rundt det. Det er gjennom hele historien, virkelig altså.

I bronsalderen ser vi at samfunnet forandres totalt med disse som kommer fra sentralasia. Jeg har fortalt litt om den kulturen de hadde med seg. Det er så mye. Jeg nevnte patriarkatet, hvordan samfunnet ble ekstremt mannsdominert, men også ekstremt hierarkisk.

Så klassesamfunnet er jo også fra den tiden her. Og det skulle jo Engels og Marx visst om da de skrev bøkene sine, Das Kapital, fordi de snakker om at dette er en utnytting i nyere tid, men de hadde jo ikke grunnlag for å vite om det her, hvor langt tilbake i tid det går. Og det samme med Max Weber, sosionomens far, som pekte veldig på...

konkurransesamfunnet og klassesamfunnet på en annen måte. Og det hvordan i Nordeuropa så har man vært så flinke til å kombinere det med å være en god guttstro, med å være god på kapitalisme.

Han kalte det å være en god lutheraner i sin protestantiske etikk, den boken der, som ble jo kjempepopulær. Han trakte tilbake til 1500-tallet. Naturlig nok, han hadde ikke forutsetninger for å kvite noen DNA eller sånne ting. Men nå vet vi at dette går rett tilbake til brannsalderen. Dette er jo den samme konkurransementaliteten som vi har i business og idrett i dag. Det stammer fra brannsalderen.

Det er det samme. Det er røde tråder hele veien igjennom hvor du konkurrerer som folk, som grupper, som individer, sammen.

hele veien oppover, bystaten Italia, det er en parallell her, det skal vi ta i neste episode, men det er liksom røde tråd hele veien oppover, og det er det perspektivet jeg ønsker å presentere, hvor vi må slippe litt disse oppdelingene i bronsalder og jernalder og enda mindre, eller bare tenke på at Norges historien starter med Harald Havarfagre,

Her er det ting som er fint å vite. Vi vet jo at vi har 60 sekunder og 60 minutter fra summerne, for eksempel, og Babylon og langt tilbake i tid der. Og ukedagene våre har vi jo fra 2000 år tilbake, og disse germanske folkestammene, og månedene fra romerne. Det er masse sånt som vi har gammelt. Er det relevant for i dag? Ja, vi bruker det hver dag. Men store, viktige føringer for hvordan vi lever våre liv,

Hvis vi vet hvor gamle de er, så vet vi kanskje at hvis vi går rundt og har en ønske om å si knus patriarkatet, så må vi kanskje tenke oss om at dette er jo mye eldre enn sånn som jeg så en bok komme ut i fjor, liksom jeg hadde startet med grekerne for 2200 år siden, men den er det virkelig. Og hvis man vet røttene til det også, og hvis man vet hvordan

vi som mennesker har levd i grupper og hatt behov for hierarki. Det var jo her kommunistene tok sånn feil, eller bolshevikene tok sånn feil. De skulle ha et samfunn uten hierarki hvor alt skulle være bra. Så endte det opp sånn de verste massemorderne i moderne tid. Eller noensinne. Rett og slett fordi de hadde en, altså de, som jeg nevnte, de var snusforlyftige da, om hvordan verden burde være.

Altså mistet de all fornuft. Og så er spørsmålet, kan du ha et klasseløst samfunn? Husker du Tony Blair i 2002, cirka, gikk han ut i avisen og sa, nå er England blitt et klasseløst samfunn. Det er det rareste jeg har lest i en avis noensinne. Men vi har jo mindre hierarki i Skandinavia,

enn vi har i USA for eksempel, eller England. Men samtidig så har vi et klassesamfunn. Vi har en, siste gang Stortinget gjorde en sånn maktutredning. Så et av konklusjonene der er jo at vi ser det er sammenlignbart med Sverige og England, klassesamfunnet. Vi har veldig lite, overraskende lite sosial mobilitet, som betyr at hvis du er født

i middelklassen så skal det vel med til å komme opp i eliten gamle penger får bli gamle penger

Det kommer jeg til, for jeg har et argument til hvorfor jeg som likte partiet Høyre, men har blitt så skuffet. Hvorfor jeg er mer fornøyd med Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå. Jeg har måttet lage meg en narrativ for at det skal funke. Så det er jo det jeg vil fortelle deg. Jeg husker den fra da vi drakk kaffe sist. Jeg likte den veldig godt. Den gleder meg til å ha fått med på. Det kommer i siste episode. Faktisk en vi skulle huske på. Jeg håper du har notert litt ned til denne graden. Jeg har en ting til på...

protestantisk etikk. Så jeg mener også, jeg snakket med Asle Toi om i forbindelse med Max Weber, og det var jo det her med evnen til å utsette nyttelse, som jeg synes var en så fin setning. Det her med også å spare opp for fremtidig nyttelse og bruk, det er jo også en, hvis jeg skulle vært litt sånn confirmation bias etter her, og tenkte at det høres jo veldig i tråd med det her som er det norske

historien steinalder, bronsalder, som vi ikke skal kalle steinalder og bronsalder, men det her med å konservere, spare opp til trange tider, er jo noe som en nordbor som lever i ekstreme forhold er helt nødt til å gjøre. Og det høres jo veldig ut som Jonna, det protestantiske diktet. For å overleve, så må man ha det måteholdet der. Og det har med hvor langt nord er. Jo lengre nord, jo viktigere var jo det.

Og det er litt av det som er poenget mitt med hvem var det som sprette dette utover? Dette ridderidealet som vi kjenner fra middelalderen, som i dag blir kalt for kardinaldyder. Alle dyrene våre, du har de kristne dyrene tro, håp og kjærlighet. Veldig mange barn.

på ungdomsskole og sånn som dyder snakker om jomfrudyd. Nei, dette er ting som definerer samfunnet vårt. Jeg synes folk som kommer fra andre kulturer til Norge skal bo her, de må vite om det. Dette er jo utrolig viktige ting i røttene våre som definerer oss, uten at vi vet det til og med, mange av oss. Å tro på kjærlighet er greit nok, men rettferd, måtehold og mot...

og kunnskap, de fire der er kjempeviktige. - Mottehold, der er vi ikke så gode lenger. - Nei, det kan du jo si, men vi har det i oss når du ser på oljefondene og ikke bruke penger. - Tidligere på mat og sånn. - Ja, individuelt nivå, men der er vi den massekulturen hvor vi utsettes og eksponeres, og dopamin har vi snakket om. Jeg tror det har skapt en ubalanse hos dagens unge i hvert fall, at de er mer avhengig av dopamin

enn oksytosyn for eksempel, som er ekstremt uheldig. Og det er jo på grunn av Instagram og Twitter og TikTok, og alt skal være så kortere og kortere og kortere, og det blir en sånn rytme på det, som gjør at du mister deg selv helt, og det er jo ikke bra. Jeg tror det kommer til oss nå.

- Her sitter vi og prater i fire og en halv time, gang i tre, og folk sitter og hører på. Hei til deg som hører på, forresten. - Jeg er så ditt til å høre på det her. - Jeg er ganske sikker på at hvis man har kommet så langt i serien som dette, så kommer man til å være med til The Bitter End. - Ja, kanskje det. - Jeg synes det er super trusselig i hvert fall. - Jeg har to ting. Hvor lenge har vi snakket nå om Rådshavn?

Jeg tenker vi begynte å snakke om brannsalderen for cirka en time siden, så hadde vi en liten vilepisode imellom der. Ja, det er bra. Du, vi må si to ting til om brannsalderen. For nå, det som er spesielt, hvordan vi likeholder det, et ekstremt stort handelsnettverk når alt er kranbasert.

eller patriarkes, og så litt konkurranseutsatt også. Ja, for å høre. Det er jo litt sånn, jeg tror første gang jeg hørte om det, var da hvordan de royale medlemmer

På 1900-tallet og 1800-tallet utvekslet døttere til hverandres prinser og kromprinser. At man allierte seg med andre land igjen og sendte døtteren sin til å gifte seg i andre royale familier. Det er litt sånn jeg tipper at døtter er nøkkelen. Hvis du tenker på ordet gave, eller tar det på engelsk da, gift. Det er det samme ordet selvfølgelig, samme røtter. Å gifte seg.

Det er det samme ordet, det samme røttene. Det kommer fra den tiden her gjennom tusenvis av år i bronsalderen hvor handel var så viktig. Og det er en tysk studie hvor de synes det er så forbausende. De har sett på elitegraver der hvor det har vært handelssenteret, og så finner ingen døttere. Hvor er døttrene blitt da? Og så finner de dem igjen i andre elitegraver 350 kilometer unna.

Det er ganske langt unna. Det er ikke bare 30 kilometer unna. Det sier noe om hvor viktig handel var. Det er litt sånn artig at det er å gifte seg og gi bort. I en av disse røde trådene er dette relevant for oss i dag. Det der at far går med datteren sin når hun er brud. Veldig morsomt å si det. Og så skal gi henne til brudkommen. Det gjør vi. Og det er...

en direkte arv fra bronsaldersamfunnet. Jeg skjønte aldri det før, ikke nylig. Jeg gifte meg med kona for ikke så veldig lenge siden, og vi gjorde en veldig nedtod av

ingen menneske til stede. Hvordan gikk kona di opp til alteret da? Det her var i rådhuset. Men var faren hennes med? Nei, det var det som det var poenget. Vi gjorde en veldig... Gjorde du ikke det? Vi gjorde en helt... Mine foreldre er jo helt, skal jeg ikke si, likgyldige til det, eller ganske bortimot da. Og ikke har noen sånne store giftet seg tradisjoner der i...

I nær slekstradisjon, men i Nord-Norge og sånt, for henne så var faren hennes veldig sånn, er det en ting i dag du skal gifte deg, så skal du si fra til meg det skal ikke skje uten at jeg er et sted. Åja.

Jeg tenkte aldri noe mer over det, for jeg husker hun sa det at nå gjør vi det her ikke i skjul, men vi sier ikke noe om vi bare gjør det. Det var en veldig enkel, fin greie. Så tenkte jeg over det etterkant, det som ble sagt der, og at jeg alltid syntes det var litt rart det hadde vært de andre sine bryllup, hvor far følger datteren ned veldig sånn. Ja, formelt, sikkert gammeldags. Et eller annet betyr det vel sikkert noe? Så tenkte jeg over sånn,

Etter at jeg fikk mine egne døtre, var det da jeg tenkte over det også. Fordi døtre er jo som regel på en måte deres første kjærlighet. Du gleder deg til å gi bort døtrene dine? Det er nettopp det. Jeg tror mange døtre sin største første kjærlighet, mannlig kjærlighet, er jo faren.

Og jeg tror også det for fedre at de har et spesielt forhold til døtteren sine, med tanke på det emosjonelle og kjærlige forholdet til gutter. Det er litt røffere med gutter og harde forventninger. Det er røffere med gutter, men med døtter, jeg synes det vokser og vokser og vokser så mye at det er skummelt. Du blir nesten avhengig av den kjærligheten også. En dag skal du hele den pakka med, skal vi si, fra...

I gamle dager så gifter du bort i 12-14 års alder, men nå er det vel mer forhåpentligvis i 20 års alder. 20 år med et pakke med kjærlighet og tillit, og du har bygd sted for sted denne personen her føler du selv som far, og så skal du liksom

er det noen andre som skal, det er feil å bruke ord forvalte, men er det noen andre som skal, hvis du ser på meg, er det noen andre som skal ta vare på henne, eller at hun skal leve i noen annens vinge, eller utfolde seg med en annen mann? Få igjen for det, altså rett og slett leve med den personen som er din datter,

Du har lagt inn mye ressurser, og det er alltid en utfordring for foreldre å gi slipp, for det må man gjøre på et tidspunkt. For det å være far eller mor er jo veldig selvoppoffrende. Så skal man slutte med det på et tidspunkt og begynne å tenke på seg selv igjen. Det er en overgang. Var din svigefar da ...

Merket det noe på han at han syntes det var litt fælt å ikke kunne være på? Jeg tror det. Han syntes det var... Jeg tror ikke han litt... Han tok det med fatning. Tenk deg om hvor dypt det egentlig kan stikke ut fra det vi snakker om nå. Ja, definitivt. Hvis vi godtar at det er noe epigenetisk eller det er tradisjoner som er så dypt rotet at det virkelig sitter i oss

og så plutselig går dere bare og gifter dere på en sånn måfå nærmest i et rådhus, og han sitter her oppe i Nord-Norge og sier, «Hva farsken?» Jeg kan skjønne at jeg kan bruse litt i evetid der, fordi han har i praksis ikke gitt bort datteren sin. Det der å spørre den kommende svigefar om hånden til datteren, det er jo det samme, ikke sant? Ja, ja, ja. For alle tingene der reflekterer jeg over nå.

jeg skjønner meningen og tradisjonen og hvorfor dette her, det er så interessant at dette har overlevd gjennom årtusener sannsynligvis, og det er det en grunn for at det har gjort. Det er masse sånne eksempler som det du sier der, og det er det jeg mener med disse røde trådene som kan følge bakover.

og så kan man jo si, har det noen relevans, eller stemmer det? Nei, det er disse narrativene du kjøper av da. Da kan du velge om det stemmer eller ikke. For meg så ser jeg historien på sånn lange tidsperspektiv, og det var et siste moment som jeg hadde, for det har jeg lært når jeg har vært på de steppene i sentralen, altså jeg har møtt disse nomadene som har i større grad bevart den gamle kulturen.

Sånn som å gi bort datteren din til den kommende mannen hennes. Og så er det jo hun utfølgingen. Nå er vi jo annet samfunn, så det er jo ikke sånn at kvinnen er mannens eiendom. Men det har jo vært det hos mange i oss religiøst

Så det er jo en del av en arv dette her, som nå går gjennom transformasjoner, og det er det som Arne Nessa, at det stopper jo ikke, at det er bare foreløpig. Det er jo det fine med at vi har en utvikling, men jeg tror at dette er så dypt rotet, at det blir helt feil å radikalt endre det. Da gjør man den samme tabben som Bås Vikken gjorde, og sier at nå skal vi radikalt endre

samfunnsstrukturen vår til det vi mener er best, uten å ta hensyn til det som ligger i oss, sånn som menneskets evne eller ønske eller behov for å tro på noe. Jeg husker jeg var på Krim og i Asov og snakket med mange gamle greker og krimtartarer og sånn, for under sovjet-tiden så ble religionen også forbudt. Det skulle ikke være religion, det var bare tull.

Men de hadde jo behov for å tro. De fortalte hvordan det var å ikke ha kirkene. De fant alltid måter å ha tro på. Troen ble jo sterkere, på en settvis. Og så når jernteppet falt. Eller når det kom på 70-tallet, ble det vel mulig å flytte tilbake for alle de som har blitt flyttet. Og det ble mulig å ha kirker. Poenget av backlashet som kom etterpå, var jo så mye voldsommere.

Og det er det der å finne hva slags samfunn skal man ha. Man bør ha en balansegang hvor man respekterer det som bor i oss. For det er rotet i oss. Altså da mener jeg biologisk rotet også. Å lage et samfunn som går på tvers av det. Og det er det jeg mener da, at sånn som det norske sosialdemokrater kan man jo skryte mye av, men

Det er en grunn til at det fungerer mye bedre i Skandinavien enn andre steder. Og det tror jeg har med dette jegersamfunnet, jeger- og sankersamfunnet, som egentlig er et tillitsbasert delingssamfunn, hvor du ikke overlever, hvis ikke alle var med å samarbeide, så er det rart vi er konforme i dag.

Jeg abonnerer veldig på de tankene her. Jeg vil bare presisere også, det er det som ble så korn i formuleringen, det der med å

gi bort datteren sin. Det er jo ikke i fysisk eller juridisk forstand, eller forvalt og alt disse tingene her, men det er mer den der, det jeg tror er viktig å ta vare på, og som også har forandret seg, at hele det aspektet at du gir bort datteren din, bokstavlig talt, har jo blitt borte, men det er den symbolske overføringen der som jeg synes man bør ta vare på. Det er noe som har slått meg den siste tiden, ja, der er det et eller annet vi burde... Ritualer er alltid viktige. Det vil alltid være det.

og hvis man fjerner ritualer så kommer det bare nye. Så kutter du religion, så kommer kvasereligion inn for eksempel, og så kommer religion enda sterkere tilbake etterpå. Det er en balanse, man skal ha en langsiktighet her, apropos måte å holde.

Og der tror jeg man har mye å lære av historien. Og det er også ydmyghet, ikke minst. Det er jo kjempeviktig, og det hadde man jo mye, mye mer før. Alt dette tror jeg er viktig for å vite hvordan du skal ... Folk er jo forskjellige, og vi er forskjellige typer, så vi må ha et samfunn som rommer de forskjellige individene.

Men samtidig må man ha rom for å kunne leve og ha det bra sammen og fungere best mulig. Derfor har vi funnet opp noe som heter sosialdemokrati i Skandinavia, som skal ta vare på det, men som er bygget opp på en høy grad av tillit og konformitet også. Det er jo det spesielt i Norge og Sverige. Men så er det andre ting der også. Du kan jo se at noen mennesker er mer konkurransemennesker.

og kanskje mer egoistiske. Og det er nok en arv fra dette brannshaldersamfunnet, for vi ser at disse gamle krigerne var de som ble til de senere krigerne i vikingtiden, og etter hvert etter vikingtiden så ble jo de også til ridderne. For det er den samme tradisjonen med sterke, sterke, altså vikingene hadde det også, sterke regler for hvordan de skulle oppføre seg.

Og hele poenget med komitatus, som jeg nevnte, var det Tacitus, en romersk skribent, kalte disse germanerne, som holdt på med det der at de dedikerte livet sitt, eller offret livet sitt gladelig, til en hersker. Om de var ti stykker og hadde en eller hundre, det spilte ingen rolle. Erling Skjalgson...

hadde for eksempel 100 mann rundt seg hele tiden. Samme hirdssystemet. Og det er den hirden vi kjenner til fra middelalderen også. Og det handler om at du gir livet ditt enten til en prinsesse, eller til en konge, eller en dronning for den sannsynlig. Men det er selvoppoffrende. Du gir det ikke for å få noe igjen. Det blir helt feil.

og dette er jo det som etter hvert ble til hvis man ser på utviklingen av ordet og konseptet gentleman så er det riddelige fra middelalderen som har blitt fra 1500-tallet utover til det å være en gentleman en herremann jeg nevnte i går at jeg får ikke ta herreklipp lenger men jeg synes ordet herre er dette er disse røttene og disse assosiasjonene man kanskje får i hodet og det eksisterer fortsatt og jeg skal si deg hvorfor har du spilt Super Mario da?

De fleste har jo vært innom Super Mario, eller har barn spillet Super Mario. Det handler jo om akkurat det samme. Du får jo aldri denne her prinsessa. Du skal redde prinsessa, du skal offre deg, du skal dø tusenvis av ganger for den prinsessa. Når du får prinsessa, så skjer det på slutten av et Super Mario-spill, da bare forsvinner prinsessa, så må du begynne på nytt brett eller nytt spill. Hele tiden. Men det er grunnen til at de har laget det, tror jeg. Jeg tror det er japanere som har laget Mario. Ja.

men grunnen til at jeg lager det er fordi det passer. Det passer et eller annet som de kanskje ikke kjenner røttene helt fullt ut til. Men det er jo det jeg snakker om, det er det gamle ridderidealet. At du gir gladelig livet til, men det er egentlig et komitatusideal som stammer helt fra disse brannsalde folkene. Så hvis du er litt mer den typen, litt mer krigersk, litt mer på, da er du sikkert kjempefin å ha med på et lag. Enten et fotballag eller hva det skal være, eller business-lag.

Men du er nok ikke god på laget hvis du ikke har folk som også er jegere. Som ikke betyr å være en god jeger, men det er samarbeidsfolket, delingsfolket, delingskulturen. Se på idretten jeg nevnte, skigutta i går, både alpint og langrenn. Hvordan de samarbeider, hvordan de deler, hvordan de heier hverandre frem. Det er totalt og radikalt annerledes enn i USA for eksempel.

eller fotball, hvor du setter konkurranse opp mot samme posisjon på spillet. Hvis du skal komponere et fotballdag, så bør du kanskje se på hva som bor, rett og slett genetisk i personer også, eller i idrett. Du må ha noen samarbeidsfolk, men du må ha noen krigere og sluggere også. Du må ha noen som er flinke på konfrontasjoner. Jeg høres ut at du kan sanke noe bra foredragskroner på akkurat den der, hvis du lager en god ...

en sånn taktikk-strategi-fotball-speech med hvordan få den rette lagkjemien med jegere og strategier. Det synes jo de eldre i treningsapparatet er veldig spennende, og så synes de yngre sånn, ja, dette her gir mening. Dette gir mening. Jeg er en kriger, han er han kipestrategen. Det er

Hvis jeg grunner det på forskningsrapporter på denne studiet, som jeg jo gjør, setter jeg sammen opp. Nei, jeg tror det. Det kunne vært veldig interessant. Jeg har jo foredrag på tallisten om akkurat dette her.

Så alle sportsinteresserte som hører på og synes den der Geir Jore-episoden var interessant, så sjekk ut foredraget med Stølle her også. Det er en potensielt... Talerlisten. Det er en egen portal, talerlisten.no. Ja, det er Nils som driver det. Han er kjempeflink. Det er mange foredragsformidlere, selvfølgelig. Men jeg tror dette her er absolutt viktig å tenke på, spesielt når du snakker om...

utenfor Norge også. Det er mange bedrifter som har samarbeidsprosjekter med dansker for eksempel, hvor dansk forretningsfilosofi er så det er radikalt annerledes enn norsk forretningsfilosofi, men også svensk og tysk og hva det skal være. Man bør kanskje ta litt hensen til hva som bor i oss. I Norge og Sverige så er det veldig mange mennesker som er konfetasjonssvake.

Det er også en del av det samme tillitssamfunnet og konformiteten vi har. Men så har du også deler av Norge som er helt motsatt. Og det har blant annet med fiske og sjø å gjøre, sånn som på Nordmøre, hvor min far er fra. Og Bergen, Bergensere, det har man hatt seater å gjøre, men det har man handel og business og internasjonalt fokus å gjøre. Og på Nordmøre så er det jo sånn på ytre Nordmøre, hvis du

ikke høre etter på båt. For eksempel, du har stedt, du har Hustavika, og det er to hav som møtes, ikke sant? Og det er blant verdens farligste steder å seile. Og hvis du ikke hører etter på båt der, så dør du. Og hele båten dør også. Så du må høre etter, og du kan bli så sinnet at du har lyst til å drepe folk hvis noen ikke hører på deg. Det er sånn...

Og det har jeg vokst opp med. Og alle på ytre Nordmøre spesielt, har vokst opp med det der. For det er kopiert fra båten til fastlandet, som en del av kystkulturen akkurat er. Og grunnen til det er at mennene var så himla lenge ute på sjø. Min farfar var jo helt oppe i Lopphavet, han var borte flere måneder. Og så sitter da min farmor igjen med seks unger. Og minst man måtte man nesten... Du skal styre alle, og du må liksom...

holde litt kustus. Og jeg har opplevd da at, altså mitt far, jeg er jo kjempeglad i henne, hun har dødd for lenge siden, men jeg har henne med meg. Og jeg husker jeg først fikk hennes respekt da jeg bestemte meg i tenårene, nå skal jeg bare høre på halvparten av hva han sier, som konsekvent. Og da fikk jeg hennes respekt, for jeg brydde meg ikke så mye om alle praten og kjeftinga. Og så fant jeg etterhvert ut at det spilte ingen rolle hvilken halvpart jeg hørte på.

om det var førstehold eller setning eller andre eller noe annet. Det var veldig morsomt. Men jeg synes det er fascinerende denne nordmørsk kulturen som jeg har, for jeg er konfusjonsterk. Jeg kan like en konfusjon, og så har jeg jo drevet mye med idrett. Det er jo fordi vi flyttet ned hit og holdt på mye med idrett. Mye 1-1-idrett. Så når jeg begynte med kampsport og grappling og sånne ting, så plutselig, oi, her har jeg masse som... Men så er det spørsmålet, er det noe i meg da som gjør at det passer...

fra gammelt av også, ikke sant? Jeg ble veldig fysst på å ta en gendest her nå, og få noen indikasjoner. For å avslutte om bronsålderen, det er en siste ting som vi bare må ta der. Det var radikale ting som skjedde, ja. Store, store endringer da disse indiøreperne kom inn, men det ble satt en samfunnsstruktur

som mange kaller patriarkat eller konkurransesamfunn. Men det jeg har med hvordan klansamfunnet over hele Europa fungerte, skottene, irene, før det ble vikingene, men i Skandinavia, alt var klansamfunn, klanbasert, og også de jegerne måtte organisere seg på den måten, og så der hadde en flaskehalsen, som jeg snakket om i en IDNA. Og

Men så er det disse krisene. Jeg nevnte 4500 år siden antageligvis, 3000 år siden, stor, stor krise, masse folk daver, handelsrutene opphører, og så skjer det en ting. Det er der vi har overgangen fra bronsalderen til jernalderen, til eldre jernalder. Plutselig så begynner vi å lage jern. Og her er det noe som endrer ut Europa igjen. Da får vi litt folkevandringer, sikkert, og litt nye blandinger med folk og sånn.

Men er det en ting vi hadde mye av i Skandinavia?

så var det fjell oppe i dalstrøkene høyt oppe, det var der man fikk jern, myrmalm, klumper som de grov opp, det var ikke så komplisert heller, med miler og masse, de måtte ha veldig mye ill, så de måtte ha trær, og hvis du har sett Europakartet, målt på høyder, har du sett det? Det er en fin farge, jeg har en YouTube-video hvor jeg viser det, jeg tror det er en livestream, men i alle fall,

Hvis du ser på, det er en sånn bulgarsk kartograf, en som lager kart. I alle fall har han sett på Europakart på høyde. Hele Nordeuropa, vårt saks kanal, er så å si flott sammenlignet med fjellene mellom Norge og Sverige. Det er viktig for å forstå overgangen til eldre jernalder. For i Norge og Sverige ble vi selvforsynte på jern for 2000 år siden.

Og det er ganske spesielt, fordi nå har vi snakket om hvor viktig handel var i brannsalderen, og hvor mange handelsvarer som var i Skandinavia.

Og i tillegg så fikk vi jern. Hva tror du skjedde da? Var vi en av de første ute, eller hadde vi bare en rik forekomst utenfor det? Men vi hadde rike forekomster. Så hadde jeg fortalt om det her koppegruvene var i Østerrike og Italia, plutselig er det viktige regioner, kontrollere handelen opp og ned der, ikke sant? Og så opphørte alt, og så ble jern populært, så lagde man jern rundt i Middelhavet, gjorde det jo det.

Men poenget var at denne myrmalmen ble gjort om til jern med en ganske god kvalitet. Og disse kimbrin og tatovnerne og sånn, da det begynte å bli varmere,

og det ble bedre forhold, du fikk flere barn som vokste opp, og i tillegg hadde du handelsvarer, så du hadde litt rikdom, og så i tillegg har du våpen og redskaper, så du får gjort mer jordbruk, og det er en effekt her som gjør at man vokser mer og mer. Der har du da overgangen fra eldre til yngre i jernalder. Du har fortsatt det samme klansamfunnet, og mange steder i Norge har du jo spor som så påringer ikke tilbake til bronsalderen på samme sted, ikke sant? Ja.

V heter ugårene, disse urgårene er vi på nå i Norge, vi har et ugårde som eksisterte som var gigantiske for 2000 år siden og mer. Men da gikk tilbake til brannshavaren, jeg peker her, men jeg peker bakover tid, hvis du skjønner. Og så kan du tenke deg, når vi skal inn på neste episode, når vi kommer til vikingtida, så har du da...

som er litt sånn overskuddsfolk, som i tillegg er høye, er ettertraktede som leiesoldater. Og det ser vi da når vi kommer inn nå at

i yngre jernalder, som det heter. For 2000 år siden har vi sett et punkt om det her. Nå ser vi at det er mange som reiste ut og tjente romerne i ti år, for eksempel, og kommer tilbake til Norge. Det er gravlagt nord på Lofoten, eller spesielt på Toten er det mange graver med romerske våpen og rustninger og sånn.

som er tegn på at de har tjent i ti år og så returnert. Man drar ut akkurat sånn som nå for å oppleve ting og for å tjene seg rik, kanskje, som mange av vikingkongene gjorde, og så kommer de tilbake. Det er en trend som vi ser starter da, og det er jo fordi man hadde en verdi, og antakeligvis fordi man hadde våpen. Spennende. Det ble en fin avslutning på denne episoden, synes jeg. Da hopper vi videre på yngre jernalder og vikingtid neste episode.

Da går vi fra jeger til kriger til viking. For det er en restriksjon der. Det er noe som har skjedd der. Spennende. Vi sitter punktet under her, for det kjenner jeg oss selv rett her nå, så greier vi å komme på 14 digresjoner oppå der. Så nå tar vi pause, så hopper vi videre hvert øyeblikk.
Lignende

1/18/2023
Wolfgang Wee Uncut
Vikinghistorie | Miniserie (4:4) | År 1016-1066 | Med Historiker Sturla Ellingvåg

Wolfgang Wee Uncut presenterer: Vikinghistorie med Sturla Ellingvåg. Sjekk ut Sturlas Youtube-kanal: @VikingStories I denne serien på fire episoder tar vi for oss vikingtiden fra start...
Se mer
1/11/2023
Wolfgang Wee Uncut
Vikinghistorie | Miniserie (3:4) | År 911-1016 | Med Historiker Sturla Ellingvåg

Wolfgang Wee Uncut presenterer: Vikinghistorie med Sturla Ellingvåg. Sjekk ut Sturlas Youtube-kanal: @VikingStories I denne serien på fire episoder tar vi for oss vikingtiden fra start...
Se mer
3/24/2022
Wolfgang Wee Uncut
Sturla Ellingvåg | WWU Miniserie (1:6) Prolog: Sturla Som Forsker i Thor Heyerdahls Fotspor

⭐️ BLI PREMIUM MEDLEM HER FOR Å SE RESTEN AV SERIEN: ➡️ https://www.youtube.com/channel/UCUy3Qp2OBFoC3E_HMLpjZJA/join Wolfgang Wee Uncut miniserie med Sturla Ellingvåg: "12.000...
Se mer
3/24/2022
Wolfgang Wee Uncut
Sturla Ellingvåg | WWU Miniserie (2:6) Steinalderen (Som Ikke Bør Kalles Steinalderen)

⭐️ BLI PREMIUM MEDLEM HER FOR Å SE RESTEN AV SERIEN: ➡️ https://www.youtube.com/channel/UCUy3Qp2OBFoC3E_HMLpjZJA/join Wolfgang Wee Uncut miniserie med Sturla Ellingvåg: "12.000 År...
Se mer
4/26/2022
Wolfgang Wee Uncut
Sturla Ellingvåg | WWU Miniserie (6:6) Fra Vikingtiden Til Moderne Tid

Wolfgang Wee Uncut miniserie med Sturla Ellingvåg: "12.000 År Med Norsk Historie. Arven Fra Jegere, Krigere og Vikinger." Sturla Ellingvågs Youtube-kanal: @VikingStories Sturla Ellingvåg...
Se mer
4/25/2022
Wolfgang Wee Uncut
Sturla Ellingvåg | WWU Miniserie (5:6) Jernalderen og Vikingtiden

Wolfgang Wee Uncut miniserie med Sturla Ellingvåg: "12.000 År Med Norsk Historie. Arven Fra Jegere, Krigere og Vikinger." Sturla Ellingvågs Youtube-kanal: @VikingStories Sturla Ellingvåg...
Se mer
10/26/2022
Wolfgang Wee Uncut
Vikinghistorie | Miniserie (1:4) | Fra Bronsealderen Til År 845 | Med Historiker Sturla Ellingvåg

OBS! Bli Blodfan-medlem av WWU og få tilgang på HELE SERIEN på Spotify, Youtube eller Apple Podcast. Kun første episode publiseres åpent. Sjekk ut Sturlas Youtube-kanal: @VikingStories...
Se mer
4/24/2022
Wolfgang Wee Uncut
Sturla Ellingvåg | WWU Miniserie (3:6) Hvileepisode | Power Politics, Internett vs Ekte Verden

Wolfgang Wee Uncut miniserie med Sturla Ellingvåg: "12.000 År Med Norsk Historie. Arven Fra Jegere, Krigere og Vikinger." Sturla Ellingvågs Youtube-kanal: @VikingStories Sturla Ellingvåg...
Se mer
Laster