‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut
9/11/2021
Kjell Erik Eilertsen | Norsk Olje og Gass, Strømprisene, Elektrifisering Av Sokkelen, Fakling, DN

Kjell Erik Eilertsen, en ekspert på olje og gass, diskuterer den omstridte elektrifiseringen av norsk sokkel og dens potensielle konsekvenser for strømprisene. Han kritiserer den nasjonale fokuseringen på klimapolitikk og argumenterer for at Norge bør bruke ressurser på å hjelpe andre land med å utnytte sine ressurser, og dermed redusere globale utslipp. Han mener at elektrifiseringen av sokkelen er et dyrt og lite effektivt tiltak, og at det vil være bedre å bruke pengene på karbonfangstteknologi i fremtiden. Han uttrykker også bekymring for den økende moraliserende debatten rundt klimaet, og mener at det er viktig å ha en mer analytisk tilnærming til løsninger.
Transkript

Du kroppen min er seg, det vet jeg aldri. Men hyggelig å ha deg tilbake igjen. Jo, takk. Så vi må bare si til en gang, alle som sitter og venter nå på at Kjell Erik Eilertsen skal snakke ut om den tunge tiden den siste uka har gått, så tror jeg de kommer til å bli litt skuffet da. Jeg tok jo kontakt med deg, det er jo egentlig veldig tilfeldig, fordi jeg tok kontakt med deg for to-tre uker siden jeg nå. Og så var det så mye snakk om

norsk olje og gass, og jeg hadde ikke gjort noe særlig på det i podcast tidlig. Jeg må få kjellerek tilbake her, det er en mann som kan disse tingene her, har mye innsikt, og det har jeg lyst til å vite litt mer om. Så kommer jo hele det opplegget som skjedde i forrige uke med dagens næringsliv og sånn, så det er jo, det er sikkert mange som har tjunet inn her bare sånn, å nå skal vi liksom få to timer hvor vi liksom bare tar fra hverandre den saken der, men jeg er personlig, altså jeg syntes denne saken var ganske ræva. Ja, altså for onsdag morgen så fikk jeg to oppringninger av

Han journalist Lars Bakke Madsen, og jeg tok ikke den telefonen. Og så litt senere, halv 11 på formiddagen, så fikk jeg en lang SMS om denne WhatsApp-gruppen, med en rekke spørsmål som han ønsket å få besvart innen klokken tre.

kan du løpe et dagsverk her innen et par timer legg ned det du har da kan du bare sette deg ned det er jo litt sånn der interessant fordi jeg tenkte på en gang den der saken om ytteringsfrihet opprullingen og det greiene med den kommisjonen med Kjetil Holnes i sommer og sånt for da var det snakk om at VG skulle skrive en sak og det gikk jo uendelig lang tid før han fikk vite om saken kom på trykk hva skjer videre den er nesten sånn psykisk tortur før saken kom ut men for din del så var det snakk om

noen dager i forveien? Saken kom vel på torsdag på nett. Torsdag kveld på nett i Dagens Engelsk Liv. Jeg fikk sms-en fra Lars Bakke Madsen. Den fikk jeg vel onsdag kl 10.35. Den er lang, altså. Den er...

Den går over tre flater på en iPhone-skjerm. Det er heftig. Det var jo spesielt at navnet ditt ble klistret til den saken der, øverst i bildet, så alt var slett bortsett fra navnet ditt.

Det så jo ut som du eide gruppa. Ja, man tenker på... Denne WhatsApp-gruppa. I bildet til saken var det store... Ja, riktig. Ja da. Nei, altså... Jeg fikk jo veldig mye oppmerksomhet, og det har jeg svart på i nettavisen. Så... Jeg synes at...

at nettavisen var bedre medier med å svare i, enn å svare til DN. Altså nettavisen har fem ganger så mange lesere som DN. Omtrent. Får du lov til å svare i DN da? Godest betalen kommer jo ikke gjennom der med sittopplegg. Det er det andre, man får jo ikke noe tilsvar der. Så jeg ser jo ikke noen grunn til at man skulle be om et tilsvar i ettertid i DN. Det har jo ingen garanti for om de kutter eller de...

Hva er det kommentarer eller hva vi måtte finne på? Det er litt sånn interessant. La oss si hvis DNA hadde en podcast, og inviterte deg til den podcasten for å snakke om det, ville det vært annerledes for da

Selvfølgelig kan man redigere en podcast, men på samme måte blir det ikke at du kan, du trenger ikke den samme sitatsjekken som du gjør for eksempel hvis du leverer med heve med sitater eller kommentar tilbake til journalisten, så vet du aldri hva som ender opp på trykk. Men i en sånn samtale vil det være meg unuint å prate om det. Ja da, men her har de jo, du kan si at akkurat de samme to journalistene som hadde den saken, Jakob Schulz og Lars Bakke-Madsen,

De lagde jo en lignende sak om mange av de samme menneskene for fire år siden, rett før stortingsvalget i 2017, hvor de koblet en del mennesker som hadde vært sammen på valgvake året før, altså i 2016 i forbindelse med presidentvalget i USA. Så hadde de da fått tak i navnene på en del av de som hadde vært på den valgvaken sammen, som var et privat arrangement.

Og så hadde de hørt om etableringen av nettavisen Reset, og så hadde de hørt om etableringen av partialiansen, og så sauset de alt det sammen til en sak. Dette er de samme menneskene, og det samme nettverket, og så videre. Og det har jo ingenting med hverandre å gjøre. Selv om

to-tre av, selv om da tre-fire av de som var med på den valgvaken året før, var med i etableringen av Reset, så tror jeg ikke det er noen, jeg vet ikke om en, som har hatt noe som helst med alliansen å gjøre. Altså lysglimtprosjektet. Ingen. Jeg vil påstå at ingen har hatt noe med alliansen å gjøre. Så med dette bare sauser de sammen til en stor greie, og

Da ble jeg også klistret opp i den saken med et bilde med cowboyhatt ved siden av en pappfigur av Trump. Det hadde jeg tatt fra min Facebook-side. Det var et ganske komisk bilde. Der prøver de å lage en reportasje om et miljø som har noen planer og

nettverk og lage partier og lage nettavis. Det er sexy det ordet der, sånn nettverk. Kjult nettverk. Men altså, så det er helt, de har bare tatt noen løse tråder som ikke har noen ting med hverandre å gjøre, og blandet det sammen. Og det gjorde de, akkurat de to samme journalistene, og så nå kommer de igjen i år. Da har de kommet over denne WhatsApp-gruppen da.

Du er jo jævlig aktiv både på Facebook og Twitter, så er det et eller annet sted oppi at du føler at det er prisen for at du har den stilen du har, og er veldig direkte og veldig aktiv, og at du får veldig...

Om vi ikke skal ta igjen, så er det som om du er høyt oppe på lista av de som vil prøve å pinpointe på ting. Jeg kan se sånn ut. Twitter, vi møttes her for halvandet år siden, og da fortalte jeg at jeg ikke er på Twitter lenger. Så Twitter har gitt meg meg. Det er alt for...

Det er bare rør på Twitter. Det er en egen idrettsgren, det er et sted hvor man bare skjønner at det er andre spilleregler, for det er sånn som Twitter er blitt, så du må bare utnytte, hvis du ikke liker Twitter, så må man bare holde seg unna, og det er det sunneste for syken, men jeg tror mange... Ja, men så det er tid, liksom alle sånne ting tar tid, det handler om hvor mye tid skal du, på Twitter er jo enkeltbart tull. Men på Facebook så har jo da

lagt ut en, altså når jeg legger ut publikk ting, så har jeg lagt ut en del statistikk på for eksempel olje. Olje og gassproduksjon. Og selvfølgelig i lyset av norsk klimapolitikk. Men jeg vil først si noe om norsk klimapolitikk, og dette begrepet klimafornekte. For du har jo et ytterpunkt

oppfatningenes ytterpunkt, så er det noen som mener at nei, mennesket er helt ut av sand til å påvirke klimaet. Og jeg vet ikke om noen som, det kan jo være noen som mener det, men jeg kjenner ingen. Og det er jo helt utenkelig, altså vi er, eller

Det er trolig at menneskene kan påvirke klima. Det kan vi være enige om. Det er 7,9 milliarder mennesker i dag, og det var 1,2 milliarder i 1850. Med alt det forbruket, og all den bygningsmassen, og alle de veiene, og så videre. Så det å påstå at menneskene ikke kan påvirke klima, la oss si det er ytterpunkt av meningen. Og fra det standpunktet, så har du et helt univers utenfor

bort til det å være kritiske til norske klimatiltak. Det er et ganske stort univers. Med mange nyanser. Med mange nyanser. Men det som har skjedd i norsk klimademat, er at man har bare pakket hele det universet sammen og kalt det for klimafornektere. Så hvis man stiller spørsmålstegn ved norsk klimapolitikk, så er man altså klimafornektig. Og da hører man egentlig til helt på ytterkant. Ja.

Og det er litt synd at du har fått en sånn nyansløs debatt. Det går jo nesten ikke an å diskutere noen ting uten at du blir beskyldt for å være klimafornekter. Og når du først har blitt klimafornekter, da kommer pakkeløsningen. Da er du...

Da er du trumpist, og så er du rasist, og så er du høyerekstrem, og så er du egentlig et ganske slemt menneske som utnytter andre og alt det som er fælt. Så du får hele pakka. Og gjerne også slik på bompenger og helvete. Det er veldig mange, ja. Det lages som en karakter, eller en stråmann ut av det som er helt komplett med disse verdiene. Så det er

Akkurat som sikkert også den andre siden gjør feil til venstre siden, at venstrefolk er sånn så her med disse verdiene, at hvis du gjør dette så har du så synligvis også alle disse tingene, at det er...

ikke rom for de nyansene, det er jo litt synd da, det er jo sånn to måter å angripe deg på, det er bare sånn drite i det og fortsette som før, men kanskje da blir du jo kanskje ikke tatt med i debatter, blir ikke tatt seriøst, eller sånn som politikerne vil jeg tro har kanskje tret mye på, hvor de skal snirkle seg rundt og liksom kunne snakke om det samme, men at de skal fremstå å bruke de riktige ordene at det er

Jeg synes det er som et minefelt at du må bruke disse og disse ordene, men ikke disse ordene, for det er beslektet til klimafornekting. Klimafornekting, det er jo et ord som er utledet av holocaustfornekting. Holocaustfornektelse, hvis du holder på med det, da er det jo rimelig far out. Så du skal prøve å, hele den gruppen som befinner seg i det universet, fra å i det hele tatt ikke tro på at mennesker kan påvirke klima, til å kritisere...

norske klimatiltak blir pakket sammen til en sånn fornektergruppe med et uttrykk som på en måte gir assosiasjoner til holocaust fornektelse og det er en sånn ganske autoritær

måte å karakterisere mennesker på jeg har veldig lite sånn spør det er jo helt klart det er veldig effektivt, men det er veldig lettvint det er latskap og det er jo det jeg vet ikke hvorfor det er blitt sånn om det er veldig greit å liksom introdusere om pressen er veldig opptatt hvilken side er du på, hvilken titel er du

Har du, og at det skal være lettere for leseren å skjønne standpunktet, eller hvor den avsenderen står, enn sånn at man

Jeg vet ikke hvorfor det er så viktig å kartlegge det her. Hvem er du? Vi må vite hvem du er før du snakker. Vi vet cirka hvor du ligger i landskapet. Du kan ikke høre på innholdet og ideen. Det er veldig viktig. Hva er utgangspunktet ditt? Hvor står du politisk? Det er det jeg vil vite først. Jeg tror du sa et viktig ord inni det du sa. Det var latskap. Jeg tror det er mye latskap. Det er det nok. Det er litt filsomt. Fordi

Hvis man ikke gidder eller ikke klarer å ta en litt analytisk tilnærming til det, om hvordan norske klimatilsak skal se ut, så er det veldig enkelt å handle ned på lettvinte løsninger. Jeg la ut en sak på Facebook hvor jeg hadde tatt utgangspunkt i ferske tall fra BP.

BP lager hvert år en statistikk som heter Statistical Review of World Energy. Der får du en svær rapport, og alle tabellene finnes i Excel-format, så der kan man gå inn og jobbe med tallene, og lage de grafene man måtte ønske. Hvis man vil. Hvis man vil. Man kan gå inn på World Bank,

Der ligger befolkningstall for alle verdens land. Du kan laste det ned i Excel, og man kan begynne å regne litt sammenhenger. Forex der la ut en graf som gikk på dette med fakling av gass. Fakling av gass. Hva er fakling av gass? Det som er olje nede i et reservoir, i veskeform, hvor det kanskje er 100 bars trykk,

når det er på overflaten i atmosfærisk trykk, så er ikke det bare væske, der er det væske og gass. Akkurat som når vi åpner denne feilsen her, så sa det "Sht!" Men det var da karbonsyre som er løst i væsken under trykk, åpner opp korken, karbonsyren går over til karbondioksid ut av flasken. På samme måte vil naturgass komme ut av oljen når trykket avlastes. Veldig mange steder i verden

har de ikke noe sted å gjøre den gassen. De bare brenner den. Det er forbudt i Norge. Man gjør ikke det i Norge. Og i svært liten grad etter hvert i UK også. Men da jeg jobbet offshore på begynnelsen av 90-tallet, og vi fløy ut på Norsk sokkel, så så du jo på avstand, så du så Guldfaksfeltet, Veslefrikfeltet, og så så du Brentfeltet oppe på British Sector lenge bort. Der røykte det.

Så bare det, på Morsokkel ikke. Det var forskjellige regler. Etter hvert så har Britten også begynt å brense faklingen. Men kommer du til Russland, opp i Sibir, eller andre arabiske land, eller andre steder i verden, så fakles veldig mye gass bort. Jeg tror det er 149 milliarder kubikkmeter gass som bare brennes hvert år. Er det et spørsmål at man ikke greier å

tar gassen videre og foredler det? Eller er det et kostnadsspørsmål at det er enklere? - Det er enklere. Det er et kostnadsspørsmål. Man har ikke bygget rørledninger til det, for eksempel. Det er en stor investering. Russland har kanskje ikke mulighet til å finne avsetning for den gassen. Så hva skal du gjøre med den? De brenner den. Ellers slipper du jo ... Den gassen er jo ren metan, så i stedet for å slippe metan rett ut i luften,

og har kontroll på, for det er en eksplosiv, veldig brennbar gass, så brenner den. Dette skjer over hele verden, og faklingen av gass i verden er mer enn hele Norges gassproduksjon. Jeg tror Norges gassproduksjon i 2020 var 117-118 milliarder kubikkmeter, og det fakles 149 milliarder kubikkmeter rundt forbi verden. Som en rent svinn. Som en rent svinn. Det er ren ressursløsing, egentlig.

Det som man gjorde i Norge på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet var at man innførte denne CO2-avgiften. Det handlet ikke om CO2, men det handlet om at man skulle ta vare på ressursene, at man skulle utnytte naturressursene i Norge på en fornuftig måte. Og gass var en viktig ressurs, og man fikk bygget ut rørledninger fra Norge til kontinentet og til UK.

Det er jo relativt kort avstand, men hvis du har et oljefelt oppe i Sibir, så er det ikke sikkert du bygger 200 mil med rødlødning for gass. Det er ikke sikkert det er regningsvarende, eller at det er noe marked for det. Det er kanskje ikke alle som vil basere seg på russisk gass for mye, alene for eksempel. Så det er mange årsaker til at denne gassen blir liggende, eller den brennes. Det kalles for «stranded gas».

Så har du fått et marked for stranded, markedet kommer i form av LNG, så du har fått et LNG-marked, altså LNG for liquefied natural gas. Da tar man den gassen, hvis det ikke er noe marked for det lokalt, på det kontinentet hvor den utvinnes, så tar de og komprimerer og fryser den gassen ned til væske, og laster ombord i spesialskip,

og så transporterer det til en terminal hvor trykket avlastes og gassen kommer inn i ledningsnettet der. Så det er stor trafikk fra for eksempel USA til Japan, og på Melkøya utenfor Hamefest så er det jo et slikt LNG-anlegg fra Snøvittfeltet. Og den var jo opprinnelig bygd for å transportere LNG til USA,

Men så hadde vi jo skiferrevolusjonen i USA, som gjorde at USA ble selvforsynt med gass. Slik at den farten nå går et annet sted. Og USA har også begynt å eksportere gass. Japan er en stor kunde av LNG. Men det er såpass mye gass som brennes, slik at hvis du ser per tonn olje som produseres i verden i snitt, så brennes det 35,7 tonn.

kubikmeter med gass. I Norge, per tonn olje produsert, kun 1,6 kubikmeter gass. - Hva handler det om? Er det at vi bare har teknologiene og/eller økonomien til å gjøre noe med det? - Det handler om markedet, først og fremst, og det handler om politikk. I Norge har man besluttet at man ikke skal brenne den assosierte gassen som kommer opp med oljen.

Og så har du et marked i Europa og et marked i Storbritannia for gass. Slik at det var løsningen å legge rørledning, og at det er noe som må organiseres gjennom gaspipe og dette der. Sånn at i Norge er det jo en politisk beslutning på det, tidlig, veldig fornuftig.

Men du vil alltid se en liten pilotflamme på hver oljeplattform. Alle steder det produseres olje i Norge, så vil du se en liten pilotflamme oppe i flammetårnet. Det er en liten flamme, og det er en sikkerhetsventil i forhold til uregelmessigheter i trykket. Skulle det komme en gas kick eller noe som gjør at du får mer gass enn

enn du klarer å håndtere, så må du ha et sted å brenne den av. Man kan ikke ha metangass som svever rundt plattformen hvor det er mennesker og masse annet. Derfor har de en pilotflamme på alle oljeproduserende plattformer i Norge. Men det er en bitteliten flamme. Mens hvis du ser oljefelt rundt forbi verden, hvor de brenner gass, der står det jo

10-20, kanskje 100, men det står svære flammer, 10-20 meter høye flammer, hvor de bare brenner. Og dette er jo, jeg bare så en liten statistikk på, tok i Afrika, så ville, i Afrika brennes det like mye gass, altså associert gass som kommer opp med oljen, tilsvarende nesten 6% av kontinentets totale energiforbruk.

- Driver de det med det i nord, vest, øst, sør og Afrika? - De største oljeprodusentlandene i Afrika er Nigeria og Algeri. Libya har vært store, men der er det ganske kaotisk. Men den største fartlingen av gass som foregår i Afrika, det er Nigeria og Algeri. Det er det største oljeprodusentlandene også der. Er det noe man trenger i Afrika, så er det strøm.

strøm til belysning, matlaging, you name it. Eller at man kunne brukt gass. Mange steder er det gass som er kjidden til oppvarming eller matlaging for eksempel, direkte. Men dette er jo land som samarbeider mer eller mindre, og ikke alltid like bra, og det brennes også. Så hvis man tok vare på den gassen,

i Afrika på samme måte som man gjør i Norge, så ville det tilsvart oppende 6% av hele det afrikanske kontinentets energiforbruk. Hva skulle til for å ha gjort noe sånt da? Må det gi en internasjonale krefter? Hvis man skulle tenke både ressurs og klima, den gassen brennes jo bort uansett.

Så i stedet for å bruke for eksempel 50 milliarder som man har tenkt å bruke dette tiåret her, på å elektrifisere norsk sokkel,

Det er greit hvis oljeselskapene selv finner ut at det er en fornuftig løsning, men da må det inn i pudden, altså planen for utvikling og drift, og så må de si at så mye strøm trenger vi fra land, men da må de betale det. Det er ikke slik at de kan bare sende regningen til Statnet som er finansiert av statsbudsjettet og husholdningenes strømregning.

og suge kraften ut av nettet. Og det eneste du oppnår med et slikt klimapolitisk vedtak, det er at du bare skyder den gassen utover landgrensen. Den blir jo brent av sluttbruker allikevel. Så et langt, og når det er sagt, så er det mange som sier, ja, men dette er ålderskapsen som betaler, og bla, bla, bla. Det er bare tull. Ålderskapsene betaler, og så får de fradrag under petrol- og skatteregimeet,

Og så si at 25-30% av ressursene eies direkte av staten gjennom SDV, så de tar 100% av den regningen. Og så eies en si 25% av stat-oil, og der eier jo staten 67%. Slik at hvis du balanserer det regnstykket, så er det 90% av de 50 milliardene, det er det velferdsstaten som betaler.

- La oss zoome ut på det spesielle med elektrifisering av sokkelen. Vi snakket litt om det sist. Bare så vi får alle med på dette også. Hva innebærer det, og er dette noe som på en måte er 100% besluttet og skal gjøres de ti neste årene nå? Det er ikke en reversibel beslutning. - Jeg håper det blir reversibelt, men det som skjer, når man produserer olje, eller gass, men ta olje først. Det er jo en fabrikk der ute.

Der er det pumper, kompressorer og separatortog. Gassen og oljen skal separeres, og det går ofte gjennom flere separatortrinn, hvor oljen kokes fri for gass og overføres fra reservoartrykk til atmosfærisk trykk. Når du tapper oljetanker, har ikke den noe trykk i seg lenger. Gassen er separert gjennom separatortoget,

og pumpe det går i en rødledning. Så en oljeplattform, en produksjonsplattform, trenger veldig mye kraft. Normalt sett så får de den kraften fra seg selv. Det vil si de tar noe av gassen som de fyrer opp i gasturbiner som produserer den elektrisiteten de trenger.

Og så bruker de varmeutviklingen i turbinene til å forsyne plattformen med varme. For du må ha varme for å separere oljen. Oljen separeres jo på forskjellige trinn, temperatur og trykk for å få den gassen ut. Så en plattform, si at Johans Veidrup, energibehovet der er ca. 60% mekanisk kraft.

Og så er det 40% varme. Og den mekaniske kraften, det er mekanisk kraft i maskineri, pumper, kompressorer. Tenk, du skal skyve den gassen gjennom rødledingen og ned til kontinentet. Masse mekanisk kraft som krever elektrisitet. Man er selvforsynt med det der ute, men nå har man besluttet at man skal overføre kraften fra land.

Det høres jo veldig effektivt ut, sånn som løsningen var, at det gikk jo på en måte slags i sirkeler. Ja, ja. Men det som er litt morsomt i hans verden, er at det er den mekaniske kraften, altså det mekaniske kraftbehovet, det skal dekkes av kraft fra land.

Men det varmebehovet de har der ute, og da tenker jeg ikke på varme til lugarer og den slags til personene befinner seg, men det varmebehovet i prosesssystemet, det skal få til å være ved gasskjeler. Så de fyrer litt gass der også for å få den varmen. Og det vakter jo stor oppstandelse når noen

oppdaget det og Heike Holmos i sin tid eller hva det var som så hver gang sånn tema dukker opp så får jeg bare et inntrykk at det er folkevalgte mennesker som sitter i Norge som lite de kan om dette her som har pågått nå siden 69 altså ekofisk ble åpnet i 1971 det begynner å bli ganske mange år siden

Hva kan norske politikere om økonomi og valg? Jeg tror de kan veldig lite. Så jeg mener jo da en løsning, nå har vi snakket om flaring av gass i Afrika og andre steder, men det er spesielt mye i Afrika per produsert enhet, på grunn av manglende infrastruktur til å utnytte gassen. Da er mitt forslag klimamessig, ressursmessig, at i stedet for at velferdsstaten

skal betale 90% av elektrifiseringen i Norge, som blir en sånn 45 milliarder kroner, og det betales i form av lavere petroliumsinntekter enn hva de ellers ville hatt. I stedet for at man gjør det, så kunne man brukt et tilsvarende beløp opp til et tilsvarende beløp i form av industriprosjekt, skråstrek bistand, for å bygge ut infrastruktur i Afrika for å utnytte den gassen som uansett blir brent.

Kunne ikke det eksportert også gjort at Europa for eksempel ikke fyrer mer med kull og sånt? Jo, nå er det slik at EU har, ja, absolutt, men det gjøres jo. Norge eksporterer jo gass til Europa. Nå er vel kull, nå ser jeg på EU da, kullforbruket i EU utgjør nå 13% av energiforbruket totalt sett.

Så der, og jeg må jo si at så lenge det, man kan jo si at så lenge det fortsatt fyres med kull til å produsere elektrisitet i Europa, så er jo det å elektrifisere norsk sukkel, det er ikke noe klimatiltak overhovedet. Det er bare pengeskjølser i.

Er det også litt liksom hele problemet med debatten og diskusjonen og politikk rundt at vi ser vi er så utrolig nasjonalt fokusert på det her, om våre egne mål og vår

vårt eget vindu ut til verden, sånn at vi oppfyller alle de krav og forventninger vi tror omverden har der ute til oss som foregangsnasjonflær? Ja, det er jo nasjonale mål som man fokuserer på. Oppnår man nasjonale mål, så får man en stjerne i boka, og da åpner det seg nye dører.

på en annen arena enn innen norsk politikk. Det er jo, tror jeg nok, motiv for en del enkelte politikere. Hva vet jeg? Det blir ren spekulasjon, men hvis man anser at dette med utslipp er en global utfordring, så synes jeg at tiltakene har fått et veldig navlebeskunnet nasjonalt preg.

Det burde ikke vært noe problem. Det er veldig mange politikere som er veldig opptatt av at sånn som man må komme i Norge. Ja, det må komme i Norge. Hvis du tar hele energimiksen til Norge på forbrukssiden, da tar vi med transport, everything. 29 prosent er fossilbasert. Det er da olje til bensin og drivstoff og den slags til transport. Og så er det gassen

Det som går i forbindelse med at man driver plattformen i Norsjøen, eller Norskokul. Men jeg tror det er 65% av energiforbruket i Norge er jo vannkraft. Og så har du litt fornybar på toppen, si en 5% kanskje. Eller rundt der. Mens i Tyskland er det

75% er jo fossilbasert. Og EU-snittet er 71% fossilbasert. Så når man ser på energiforbruket, hvordan energiforbruket er satt sammen, så har Norge det neste reneste energiforbruket i hele verden. Det er et land som har mindre fossilandel i sitt totale energiforbruk, og det er Island.

Det er vannkraft, og så er islendingene prisgitt, eller velsignet, vil jeg si, med masse termisk varme. Når man da argumenterer med det, så kommer motverket med at Norge bruker alt for mye energi per innbygger.

Ja, det gjør vi. Jeg tror Norge har, hvis du lager et gjennomsnitt Norge på ett punkt og finner ut på hvilken breddegrad ligger tyngdepunktet i Norges befolkning på, så har vi den nordligste befolkningen i verden. Så det er naturlig at hvis man befinner seg der kontra befinner seg i Middelhavet, så vil man bruke mer energi til oppvarming. Det er ett poeng. Det andre poenget er at Norge er et veldig langstrakt land.

som sett i forhold til sammenlignet med andre land, sammenlignet med Danmark er veldig enkelt å sammenligne med. Du kan kjøre fra Esbjerg til København på hver ennå. Jeg har gjort det to ganger. Jeg bodde i Esbjerg en gang for mange år siden. Enorme avstander sett i forhold til folketallet. Det er lange transportavstander. Hvis du skal transportere oppdrettslaks fra Herøy,

Så har du kjørt ganske mange mil, og kjører langs Fylkesvei 17 til Steinkjær, eller kommer inn på E16 og så nedover. Du kjører ganske mange mil. 80 mil før du kommer til Oslo, ikke sant? Og så skal du videre ned på kontinentet. Så det er lange avstander, og det er veldig variert topografi.

Norge er ikke flatt, så det går mye energi med i transport i Norge. Du har beligenhet, høy breddegrad, kaldere vær, mer energiforbruk, lange avstander, variert topografi, høyere transportforbruk. Det er en av forklaringene, men så kommer en veldig viktig tredje forklaring. Det er at Norge har den høyeste andelen metall- og prosessindustri

sett i forhold til folketallet, er noe annet land i verden. Er noe annet land i verden. Hvis du tar aluminiumproduksjon og annen metallproduksjon i Norge, sett i forhold til folketallet, er det ikke noen andre land som er i nærheten. Skal vi tro at hensiktsmessig å dele opp industri og...

og privat forbruk. Og der ligger det enormt mye energiforbruk. Og det er jo den reneste metallproduksjonen vi har i verden, for der er det jo vannkraften som er energikilden i masolene rundt forbi. Om det er ferro-silisium-industri, eller om det er aluminiumsindustri, eller hva det er. Så da kan man da flytte hele Norges befolkning til Lindesnes,

og så kan man slutte å bygge veier nord for det området. Det er bare tulleforslag, men skal man da flytte norsk metallindustri ut av Norge for å få ned energiforbruket per nordmann? Hvordan produseres ferro-silisium, og hvordan foregår den industrien og aluminiumindustrien i andre land?

Da er det jo ikke vannkraft som er kraftkilden, da er det en annen kraft, som regel kull. Det minner jo veldig om nummerspillet, eller numbers game, hvor de i politidistrikten driver og dytter kriminalitetet og senker tersken på hva som er hva for å få statistikken til å passe med narrativet. Nettopp. Det er grunnen til at Norge har et forholdsvis høyt energiforbruk, vi er ikke høyest i verden, men vi har et ganske høyt energiforbruk per innbygger.

Men vi har altså det reneste energimiksen, eller det vil si det neste reneste etter Island. Nå er det jo slik at forbruket i Norge, til tross for at vi har blitt en million flere mennesker, siden 1990 så må det vel ha blitt en million flere mennesker i Norge, likevel har da utslipp per innbygger nå gått ned. Det er ganske godt gjort.

Men om det har noe å si for den globale utslippet, om vi bare har flyttet utslippet, altså la oss si du, ok, vi lader elbilene våre, jeg kom ikke hit med elbil i dag, jeg har elbil, men jeg kjørte en annen bil ned. Vi lader elbilene våre, ok, elektrisitet til mekanisk kraft, det er en god måte å bruke elektrisitet på, men den elkraften kunne alternativt vært brukt til å erstatte kull,

Det er ikke noe fornuftig, men å bruke dette til å sende det ut på sokkelen, hvor de da skal, nå tror jeg de har en 100 megawatts kompressor, nei, unnskyld, 100 megawatts kapasitet til å sende strøm til Johan Sveiderup fase 1.

Når Johan Seidrup fase 2 kommer i produksjon slutten av neste år, så skal de koble på tre andre felt, Edvard Grieg-feltet, Ivar Åsen-feltet og Gina Krogh-feltet. Da skal de utvide den kapasiteten til 300 megawatt. En megawatt er en million watt kapasitet. Så kan du gange det med 24 timer, 365 dager i året, så kan du se hvor mye kilowatt som går med ut dit. Det er ikke lite.

Hvorfor elektrifiserer vi sokkelen hvis vi da, la oss si hvis det hadde vært konsens, hvis vi uansett skal fase ut olje og gass i Norge, hvorfor driver vi å elektrifisere disse plattformene da? Er det ikke en del selvmordstigelse egentlig? Det er jo et interessant punkt, for la oss si man har en plan, en politisk mål da, fremover 2030. Hvis du går inn på oljedirektoratet og ser prognosene,

for det som er ressurser i produksjon, kjente ressurser og anslotte ressurser. Når det har passert 2030, så vil Norges produksjon av olje og gass av naturlige årsaker gå nedover.

Det er jo interessant at på det tidspunktet skal man altså være fullinvestert i elektrifisering. Det er det samme som å si at du skal være fullinvestert i et prosjekt som kommer til å tjene mindre og mindre penger. Det er jo greia. En ting kan noen si at da bruker man mindre og mindre strøm til å forsyne produksjonen med strøm. Er det riktig da? Ja.

Ja, til en viss grad er det riktig, men de har jo da investert i en infrastruktur for å sende den strømmen ut. Det ligger ikke stikkontakt i fjæra. Det er jo ikke sånn det foregår. Det er jo enorme kraftutbyggninger på land, nettverk på land, og kabling ut. Bare det arbeidet der, det har også et CO2-fotavtrykk, for å si det sånn.

Så da har man bygget en infrastruktur for å håndtere noe som er mindre og mindre aktuelt å håndtere. Og det jeg er spent på er, nå når man driver med mye forskning på carbon capture,

Ja, karbonfangst. Er det i ordets retteforstand for de som måtte lure på det, at da rett og slett fanger man karbon og lagrer det fjell, bakke, under havet? Ja, men det er flere teknologier som er på gang da, men man har dette som heter CCS, som er Carbon Capture and Storage, eller CCUS, Carbon Capture Usage and Storage.

Hvor man da skal fange opp denne CO2-undla, så man har CO2-utslipp industriellt et sted, og så skal du da fange ut CO2-molekylene i den avgassen som kommer for eksempel ut av en turbin, eller ut av et gasskraftverk, eller hva det måtte være. Og det kommer jo til å se ganske rart ut i det øyeblikket, da om ti år er man fullinvestert i elektrifisering av sokkelen.

Samtidig som man har kommersielle løsninger for carbon capture,

Vil ikke det se litt rart ut? Kunne man ikke da heller brukt disse pengene på elektrifisering på for eksempel å bygge infrastruktur i Afrika for å utnytte ressursene der bedre, redusere utslippene, ikke minst, la folk som ikke har elektrisitet få tilgang til det?

Og så kunne man heller da brukt carbon capture teknologi når det foreligger. La oss si det foreligger om ti år. Jeg vet ikke når det kommer, men det er veldig mange selskaper og det foregår mye forskning på det. Når det kommer, så plasserer man det offshore. Og så kan man produsere strøm der, sende strøm inn til land, i stedet for at man sender strøm ut på plattformen. Så de politikerne som har stått hardest på, og det er flertallet for elektrifisering,

Spår jeg kommer til å se veldig, veldig rare ut om ti år. Så hvem var det interpolitisk beslutningene her? Eller hvordan ble det vedtatt? Hvem var det for? Dette begynte i 2014. Det er en gang som satt kun Høyre og FRP i regjering. Og PUD, plan for utvikling og drift av Johan Sveiderup fase 1, skulle vedtas i Stortinget. Da kommer opposisjonen,

Hele opposisjonen, inklusive Kristi Folkeparti og Venstre, å gjøre en såkalt intervensjon. Da kunne selvfølgelig regjeringen stilt kabinettsspørsmål og gått på den saken, men det gjorde det ikke. Det kom en intervensjon fra hele opposisjonen, anført av, jeg vet ikke hvilke partier som tok initiativet til det, men det jeg vet er at Miljøstiftelsen Cero,

De serverte kake i vandrehallen da det intervensjonen var gjort. Opposisjonen bestemte at Johan Sveidup skal elektrifiseres med kraft fra land. Det var en sinnssyk næringsinteresse som ligger i bakgrunnen der, og det har jeg gjort mine tanker om. Når man ser at på det tidspunktet Miljøstiftelsen Seros største private sponsor på det tidspunktet var ABB,

Om de fortsatt er det vet jeg ikke, men ser man nede på sponsorlista til denne organisasjonen, private sponsorer, så er det jo da kraftselskaper, ulike selskaper som har en eller annen interesse i elektrifisering med ABB på topp. Og hva skjedde i løpet av det neste halvandet år? Jo, ABB landet jo en rekke milliardkontrakter for kabling for

omformere og gudveit, altså transformatorer, alt som trengs for å rette nettet mot koblingspunktet på land, hvor det skal føres ut på sokkelen. Så da måtte jo bare Høyre og FAP bøye av, og sånn ble det. Men det morsomme er at plattformen må likevel utstyres med gasturbiner.

For du kan ikke risikere at du må stenge produksjonen hvis det blir strømbrudd fra land. Så de er jo utstyrt med gasturbinene som er der, som en backup-løsning. Så hele elektrifiseringsregnstykket kommer jo i tillegg. Og dette har de altså tenkt å fortsette med i stor stil. En ting er at de gjør det på nye felt. De skal altså nå lage en plan for at dette skal gjøres over hele linjen. Og jeg vet...

At alle i Statoil-ledelsen, eller unnskyld, Equinole-ledelsen, de vil egentlig ikke dette her. Men de gjør det likevel, for det er jo på en måte at det er Gud vil. De kjøper seg Gud vil for å gjøre det. Det kan godt være det er noen der som forestiller seg at dette er noe som er veldig smart, men jeg har fått veldig gode kilder på at det er ikke tilfelle. Dette er ikke noe de vil, dette er noe de føler de bare er pålagt. Og så orker de ikke å ta diskusjonen.

For det er jo blitt sånn i Norge at man tør jo ikke å ta diskusjon, for da kan man jo risikere å havne i det der universet og bli klimafornektig, og hvis du blir klimafornektig, da får du resten av pakka på deg. Og der er debattklima i Norge, dessverre. Men er det ikke et stort demokratisk problem at er det ikke et sånt tidsrom hvor det her oppe i offentligheten om diskutert av forskjellige fronter at det diskuteres i

i det offentlige ordskiftet før det faller en beslutning. Dette er jo ikke noe som er i forbindelse med en valgkamp, var det det? Nei, det diskuteres mange steder, privat. Det diskuteres i WhatsApp-grupper, og så videre. Men hvis noen fortaler noe som ikke er helt etter kotyme i WhatsApp-grupper, så ser du det som skjer. Men jeg...

Jeg synes at hele problematikken er så hull i hodet at det bare skjer. Men det kommer til å koste enormt mye. Se hva som skjer på strømprisene nå. Hvordan tror du det kommer til å bli til vinteren?

Hvis det blir kald vinter, får vi en vinter som vi hadde i år, så kan det bli ordentlig guffende høye strømperiser. Og tenk deg da til neste år, eller til vinteren 2023, altså januar 2023, da har du fått på plass den der 200 megawatts kapasitet til for å fyre opp...

Johan Sverdufasse tog inn akråg i Varåsen og Edvard Grieg-feltene med strøm fra land. Det skal bli spennende å se hvordan strømprisene ser ut da, når de skal suge den kapasiteten ut av markedet. Hvordan vil det gi utslag, tror du? For dette er en direkte konsekvens av at vi gjør det og dytter så store mengder med strøm ut dit, så vil det naturlig bli høyere priser for Ola og Kari. Selvfølgelig vil det det.

Man produserer en viss mengde strøm i Norge, og den går litt i faser avhengig av hvordan vannmagasinen er fylt opp. Grunnen til at strømprisene er høye nå er at vannmagasinen har blitt trukket ned. Hvorfor er vannmagasinene trukket ned? Jo, de trekkes alltid ned om sommeren, men de er jo, ikke sommeren og utover, sensommeren og høsten, men i år er de trukket ekstra langt ned, og strømprisene har gått opp.

Hvorfor er det det? Jo, du har fått ledninger til kontinentet, kraftselskapene tjener på det. Men regningen blir sendt til usoldningene, så det er grunnen til at strømprisen øker rundt forbi usoldningene. Det er klart at hvis du har et sluk av strøm ut på sokkelen, så vil du jo

Strøm er et begrenset gode. Prisen er styrt av tilbud og etterspørsel, og hvis etterspørselen øker så mye som det gjør med at du har fått en ny stor strømkunde ute i havet,

og tilbudssiden er som den var, så vil prisene dras opp. Men strømprisene er høye i Europa og i Storbritannia, hvordan fungerer det samspillet der med norske strømpriser kontra det som er Europa? For der er det jo også høye nå, er det en sammenheng mellom det? Ja, strømprisen i Norge har alltid vært lavere, og er fortsatt lavere.

men strømprisene vil jo utjevne seg mellom to markeder som har kabelforbindelse. På en side kan du si at det er fornuftig å eksportere strøm hvis det kan erstatte kull. På en annen side er strøm

vannkraften vår viktigste naturressurs i et lengre perspektiv. Vannkraften var det som gjorde at Norge ble et moderne samfunn på begynnelsen av forrige århundre. Før det så fyrte man med koks og med vei og så videre. Strømmen er jo det grunnen til at vi har kreven industri i Norge. Aluminiumproduksjon for eksempel. Så

Rimelig kraft i Norge synes jeg er et helt unikt konkurransefortrynn for Norge. Jeg kan ikke forstå hvorfor man skal ødelegge det. Jeg mener at det konkurransefortrynnet blir ødelagt. De som sitter igjen med gevinsten er kraftselskapene, og de som betaler regninga, det er husholdningene. Hvordan har vi utnyttet alt av vantkraft i Norge, mer eller mindre? Er det noe mer å gå på der? Det har ikke jeg peiling på. Nei.

Det er sikkert 200 eller 500 kraftverk i Norge. Jeg vet ikke om det er mange kraftverk i Norge. Man har jo prøvd å bygge ut vannkraft, og det møtte jo en del motstander på 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet. Og så er det jo begrenselse på hvor mye mer vannkraft skal vi bygge ut i Norge. Det er jo et spørsmål som handler om miljøet.

Jeg har ikke noen veldig klare sannpunkt på det, men det ville vært trist om alt ble lagt i rør.

Men det er klart at med de høye kraftprisene som vi nå går inn i på grunn av politikk, så vil de jo da gjøre vindkraftverk lønnsomt. Så det er en sånn planøkonomisk forklaring, og det er planøkonomi som ligger til grunn for at vindkraft blir lønnsomt i Norge.

Hvorfor blir det lønnsomt? Jo, det er jo avhengig av hva slags strøm. Hvis du skal bygge et vindkraftverk, så er det veldig av inntektssiden, det er jo strømmen, og gangen med pris. Så jo høyere strømpris, jo mer lønnsomt blir det å produsere kraften. Men utgangspunktet er vel kanskje at vindkraft er marginalt lønnsomt på land, og om det blir lønnsomt offshore, kanskje blir det lønnsomt offshore, jeg vet ikke. Muligens.

Men det er klart at med en strømpris på 30 kWh, eller en krone kWh, det er jo ganske stor forskjell, og det er mye som blir lønnsomt på en krone kWh, og kanskje ikke så mye som er lønnsomt på en 30 kWh. Men det store hele, hvorfor skal vi satse på havvinn? Er det fordi at på et eller annet tidspunkt skal vi fase ut olje og gassen, og da skal havvinn bli en tilleggskomponent til vannkraften, sånn at vi er selvforsynte? Eller er det for at vi skal selge

Energi til utlandet, at havvinnet skal bli et rent eksportprodukt, er det som er planen? Jeg må være ærlig med meg, jeg har ikke satt meg så veldig godt inn i det med havvinn, men det er jo områder i Nordsjøen som er basert på at man har gode vindressurser. Noen steder er det gode såkalt vindressurser, og der er det aldri vindstille, kan du si sånn.

Og da vil jeg tro at det kan være områder som er gunstige for å bygge ut havvinn. Det er jo det som er det konseptuelle grunnlaget for det. Så jeg har ikke noe imot havvinn, for all del. Men hvor lønnsomt det er, det vet jeg ikke. Jeg har ikke satt meg inn i det, men jeg har fått vite at

at vind på land har vært et marginal lønnsomt, og det er mye dyrere å bygge ut vind til havs. Men det som har vært litt sånn pussy i valgkampen, nå spilles det her rett inn før selve valgedagen, så vi skal ikke henge oss opp i det, men er du overrasket hvor enormt mye plass klimaspørsmålet har tatt i den valgkampen her?

Kjetil Ollnes sa det på en måte, det ligner jo mer med på et olje- og klimavalg enn noe annet her, enn noen andre valg vi har hatt også. Ja.

Det er helt vilt. Jeg sier ikke at klima ikke er viktig, men den plassen jeg har tatt er helt vilt. Og hva slags rolle Norge skal ta, er blitt enda villere. Det høres ut som det er et skjebnevalg for jordas undergang, når du hører disse folkene fra MDG og SV og Rødt uttalelse. Det er helt vilt. Og du finner gjenklang i partier som Venstre og til og med Høyre også. Så det er...

Og jeg deler Arbeiderpartiet, så det er blitt helt galskap, spør du meg. Hva handler det om, tror du? Det handler om posisjonering, og hvordan de blir oppfattet. Jeg tror nok veldig mange politikere kjenner på at dette er en trend, og

I fjor høst på børsen hadde du en enorm verdiutvikling på grønne aksjer, og det kulminerte litt sånn i vår, februar, mars, så gikk det som lufta litt ut av den ballongen. Men likevel er det så mye fokus på det verden rundt, og det kom en ny IPCC-rapport. Jeg har selvsagt ikke lest den, for den er på 3590 sider. Vent da...

- Jeg må bare svare. - Ja, gjør det. Nei, jeg svarer ikke, jeg måtte sende en melding. Men det har blitt et enormt mye fokus på det, og da plukker en del... Det føles som om det som jeg har snakket om hele tiden, og så kjører de på det, og så blir det en konkurranse om hvem som kan si mest om det. Jeg synes det er viktig å forstå Norges rolle i det,

uten at man skal få det argumentet om at Norge må også bidra. Ja, men vi bidrar. Men man må ta utgangspunktet, ha en analytisk tilnærming til det. Hvor får du mest utslippskutt igjen for hver krone du investerer? Jeg vil ut fra hvordan kurven og hvordan utslippene per energi er til et fordel i verden, så

så er det jo veldig dyrt å skulle kutte i Norge. Veldig, veldig dyrt. En annen forslag er at Norge kunne for eksempel bygget bedre utnyttelse av gass, for eksempel i Estland og Polen. Det er de to landene i Europa som slipper ut mest per innbygger. De to er EU-landene som har mest fossilintensiv energimiks.

Og grunnen til det er jo at de baserer seg historielt på kull. Og da kunne man prøve gjort noe med det. I stedet for at man skal pøse på med penger i Norge som om det skulle være en sånn

redningsblank for verden. Det er sånn det høres ut. Skulle vi ligget langt nede på listen, som verstengene i de forskjellige kategoriene, så hadde det vært forståelig at vi kan ikke holde på sånn her. Når man er av beste klassen i den reneste utvinningen av olje og gassen, så vidt jeg har skjønt. Og den neste reneste energimeksen totalt sett. Ja.

Jeg tror man... Men så har man koblet det på at ja, men hva med all den oljen og gassen Norge eksporterer? Den brennes jo et stort tell om du tok med det. Så det er klart. Ja, man kan godt stoppe norsk eksport av olje og gass. Men altså...

Det er noe en gang slik at Russland og OPEC med Saudi-Arabi-spissen holder tilbake et like stort eller større volym enn det Norge produserer. Sånn at for å stabilisere prisen, jeg vil tro at Saudi-Russland og OPEC generelt har gjort sine analyser og funnet ut hvor på priselastisitetskurven, hvor er det optimalt å ha prisen i forhold til volym.

for å tjene mest mulig. Og vi er omtrent der nå, vil jeg tro. Og når de holder tilbake det volymet, hvis Norge bare skulle stenge inn kranen, så ville klart det volymet blitt sluppet inn i markedet igjen. De skal jo tjene penger på dette her. Og da har du hatt nylig denne debatten som baserer seg på en SSB-rapport fra 2013, og så har du hatt Rystad-rapporten. Og Rystad-rapporten sier jo i grunn av det som jeg sier, da i en litt mer akademisk form,

Mens SSB-rapporten fra 2013, det som er med den, den var skrevet i 2013. Og hva var det i 2013? Jo, da stod oljeprisen i 110 pluss. Og nå står den ned. Ja, i 74. Oljeprisen hadde ligget i 110 i snitt, helt fra januar 2011 til...

si september 2014. Og det er ganske historisk høyt, eller? Det er historisk veldig høyt. Og det var snittet 110. Og på det tidspunktet så var det jo sånn i markedet man spekulerte, er det ledig kapasitet i OPEC? Kanskje ikke, kanskje ikke. Det var spekulasjoner om hvorvidt Saudi det hele tatt hadde noe ledig kapasitet, noe mer å gi.

Og det er klart, ut fra en sånn petroliumsøkonomisk vurdering, så er det jo slik at jo høyere prisen er, jo mer vil jo folk finne andre energiformer. Altså tyskerne i 1943 eller 1944, de lagde jo flydrivstoff av kull, altså fremstilte syntetisk bensin, de hadde jo ikke tilgang på olje lenger.

Sånn at man finner på mange alternative løsninger når tilgangen er smal. Og ut fra det perspektivet, hvis Norge da hadde kuttet igjen, eller stoppet produksjonen, i et sånt marked, så ville jo det dratt prisen enda lenger opp, og da ville jo antagelig det stimulert til å bruke alternative energiformer til olje.

Men så fikk de fasitsvar i høsten 2014. OPEC hadde plenty med kapasitet, og det som hadde skjedd i mellomtiden var jo det at amerikansk skifor oljeproduksjon hadde gått rett til vers. Amerika, eller USA, hadde dobblet sin oljeproduksjon fra 2007 til i fjor. Dobblet.

Og det som Saudi-Arabia bestemte seg for da, er at de skulle ta markedsandeler. De skulle knekke den amerikanske skiveolderproduksjonen, og de pøste ut i markedet og dro prisene ned. Det skjedde høsten 2014. Og så ble man enige om, ble Russland og Saudi pluss en del andre land enige om å strupe tilbake markedsandeler.

det var egentlig OPEC og Russland, stupe tilbake for å stabilisere prisen. Det skjedde vel i løpet av 2016. Sluttene er ut i 15 og 16, og så holdt de den avtalen, frem til den sprakk. Den gikk ut i mars i fjor. Da annonserte Saudi av sin aprilvolum, og da knakk oljeprisen, og det skjedde samtidig med koronanedstengningen, så etterspørselen sank,

Tilbudet økte gjennom Saudi-Arabia, og det ble priskrig mellom Russland og Saudi-Arabia. Da var situasjonen og oljepriset nesten ikke null. Så poenget er den SSB-analysen,

Den er jo avleggs. Den datum er gått ut, gikk ut på den. Datum på den analysen gikk ut år etter. Ikke sant? For det var plentig mål i. Derfor er det slik at man må gjøre noe med etterspørselen. Så lenge etterspørselen i verden er slik den er, og tilbudssiden er slik den er i verden, så hjelper det ikke at Norge stenger noen produksjon.

Da vil norsk produksjon bli erstattet av den oljen som brenner så mye mer gass. Så det er jo en av grunnene til at Rysda kan si at ...

at stenger man ned norsk olje og gassproduksjon, så vil faktisk utslippene øke. Jeg koker ikke alt dette ned til et sånn stort spørsmål, som er hvordan vil utfasing av norsk olje og gass, enten i lange løp, eller hvis vi bare kutter det ned i morgen, hvordan vil det påvirke det globale utslippet av CO2? Er ikke det essensen av hele diskusjonen, at det man burde snakke om, i stedet for å

vi faser ut for at vi skal gå fram med et godt eksempel, at vi skal være nasjonen som går i front og så videre, så er det sånn resten av verden bryr seg ikke. Vi bryr seg ikke det helt tatt. Her er det pengene som rår. Hva Norge, hvis Norge kan gå og smykke seg i FN med at nå har vi stengt ned vår oljeproduksjon, er det noen flere som blir med? Da tror jeg man ikke har skjønt helt hvordan det markedet fungerer. Jeg tror ikke Iran...

Libya, Saudi-Arabia, Russland, Brasil. De vil sikkert si også flott. Gjorde ikke Danmark og Costa Rica sånn symbolekt på det der som de trakk tilbake med en gang? E24 skrev han om. Det vet jeg ikke. Det kan godt være at

- Det er mange forskjellige synspunkter på det der, men den rystende energianalysen, den bør man lese. Den finnes i en fin PowerPoint versjon. Der er det forklart gjort masse beregninger, tatt hensyn til masse kilder på priselastisitet og hva vil egentlig skje.

Det meste av oljen Norge vil kutte ut fra en teoretisk beregning, vil da bli erstattet av produksjon som er holdt tilbake andre steder, som er forbundet med langt mer utslipp. Det man glemmer da er faklingen, den er enorm.

Har du sett et så stort sirkus? Det var jo fy faen så mye oppstyr du har med den rystharrapporten, for det var jo Solvang som breaka den før de hadde publisert det, og da var det jo den helt impolite i og med at avsenderen var den var. Men når du hører, jeg husker en professor et eller annet som lagde en lang kronikk, en professor økonomi på Universitetet i Oslo, han er sikkert god til...

god økonomi, generell teoretisk økonomi, men han har sluttet på at han ikke kunne noe som helst om fysikk eller olje eller termodynamikk eller noen ting. Det var helt... At jeg ikke har fått en kollega fra en annen fakultet til å lese gjennom det, det er bare pinlig.

Og det andre... Det viktigste er kanskje bare å produsere noe da. Ja, og så har du Rasmus Hansson som mente det var helt ulogisk at utslippen gikk opp hvis Norge strupet det. Men det bare viser at Rasmus Hansson, selv om han er biolog, så skjønner han ingenting av olje og gass, og all fysikken som er knyttet til det. Ja.

Og da høres det veldig rart ut, i alle fall for meg og andre som kan litt om det, veldig rart ut når en som var stortingspolitiker ønsker å komme inn på ting er så bombastisk som det han er. Altså det han sier der er rett og slett bare tull. Det er bare rør. Bare vås.

Hvor stort er det det norske utslippet som globalt sett? Er det 0,1 prosent globalt? Altså det vi står for her i Norge i det store og det hele? Er det riktig? Det er riktig. Hva...

Det er et eller annet som jeg synes er litt merkelig. Jeg bør spørre meg selv, er det unge som har satt i gang dette rundt valget? Jeg er litt usikker på det. Vi så det skolevalgetallet i går. Er det medier eller politikere? Hvordan ender vi opp med en sånn utrolig navleskuende, utrolig moralistisk debatt rundt dette som bare ...

Vi snakket litt før vi gikk på her i dag, bare det å være agnostisk til ting, så måtte være åpen, ikke være så jævlig selvsikker på... Da blir jeg turn off med en gang. Det er noe sånt utrolig, vi er i sentrum her. Det er alle de naive... Nei, jeg skal ikke si det. Det er alle de idealistiske unge som lader mobilen sin tre ganger i døgnet som mener at det er å bruke kraft til å lade mobilen sin tre ganger i døgnet. Hvor de har fått det fra, vet jeg ikke, men...

Jeg retter en liten pekefinger mot lærer... Skoleverket? Skoleverket. Altså, klasserommet. Jeg har tre barn selv, og for noen år siden, da han ene gikk på ungdomsskolen, så kom han hjem og så fortalte han om Venezuela.

Hvor gammel var han da? Da var det 9. eller 10. klasse. Det var en del år siden. Da har han fått vite i timen at problemen i Venezuela skyldtes ressursmangel. Det står selvfølgelig ikke noen norsk lærebok. Men når du har lærere som kan stå og fortelle elever i klasserommet at problemen i Venezuela skyldes ressursmangel,

Da kan du enten veldig, veldig lite, eller så har du en eller annen politisk agenda. Og det er trist. Sånn synes du først, vel? Er det mange lærere som har sånn politisk agenda, som er nede på barne- og ungdomsskolen? Jeg tror ikke. Jeg vet ikke, men jeg synes det er ganske spesielt når du klarer å forklare et av verdens utfra et ressursgrunnlag rikeste land, og si at det landets problemer er skyldes og ressursmangel.

Når alle vet at det politiske er problemet. Det er ikke noen vei for litt hjemmeskolen innimellom, tror jeg. Jeg tror det er lurt, og kanskje nødvendig også. Det er helt nødvendig med hjemmeskolen. Det er helt nødvendig. Dette var ikke det eneste eksempelet.

Ja, til en annen ting jeg liksom lurer på, skal vi snakke om det her med å fase ut oljen, synes jeg også er en fascinerende diskusjon, og jeg kan liksom ikke huske uten at jeg har følt så nøye med på det her, at det har vært i så klar tekst at nå skal vi virkelig bare skru i en kran, og jeg synes, det er meg, kanskje bare igjen da, jeg som kanskje ikke har nok opplyst til å lese noe om det, men at

plutselig er det snakk om å skru kranen helt igjen ikke sette den sånn fasen utover 100 år men vi skal skru det igjen helt med en gang og så var det dette veldig mye skrivet diskusjon rundt leterefusjonsordningen som blir gjort noe med og så er det sånn går dette her fryktelig fort nå at vi faktisk bare skal slutte å utvinne olje og gass ja

Først var det vel MDG som ved forrige stortingsvalg hadde tallfestet når de skal avslutte alle virksomheten. Jeg mener, var det 2033 eller 2032? Skrider 15 år. Så har de sjøet litt på datoren, så er det vel rundt der. Innen 2035, eller noe sånt. Så var det AUF som kom med det. Så har vel SC også en sånn...

Sikkert. Så det er noen som har kommet med sånn, ja, nå skal vi bare avvikle det frem til da. Og så er det noen som er på det at man ikke må lete mer, for da vil jo den naturlige dreneringen av det som er, føle til at det begynner å falle, før eller siden. Og så har du det siste med leterefersjonsordningen. Og leterefersjonsordningen, det, altså, for å si det sånn, hvis det

Hvis man tror at sannsynligheten er så lav for at du skal gjøre noe særlig flere større funn på norsk sakkul, så har jo ikke letereforsjonsordningen noe poeng. For letereforsjonsordningen er jo egentlig noe som blir innført i 2005 for å sidestille selskaper som er i skatteposisjon versus de som ikke er i skatteposisjon.

Og bakgrunnen for leterefersjonsordningen var jo at i perioden fram til 2005 så var det jo veldig store holdeselskap som satt på masse lisenser

uten å foreta seg så mye som de burde, kanskje. Og de prøvde å lage en debatt om petroleumskatten, skattenivået. Skattenivået i Norge er alt for høyt, og så videre. Og som et svar på det, så kom ledereflesjonsordningen, og det var etter min mening helt genialt. For det gjorde at du fikk en dynamikk

på sokkelen. Nykomere som var teknisk kvalifisert til å operere på norsk sokkel ville få en tilsvarende skatteposisjon eller mangel på sådane som de som var der. Så de ble sidestilt. Så du tok bort det skattemessige insentivet, eller dessinsentivet til å foreta seg noe. For det ålderøktratet, eller norske myndigheter var opptatt av, er å få kartlagt norske ressurser.

Det som har skjedd siden det, er at du har fått en total omveltning på hvilke aktører som opererer på sokkelen. De dominerende holdeselskapene i dag, med unntak av Equinor, er noen andre enn det var denne gangen. Denne gangen hadde du Shell, BP, Total og så videre. Nå har du for eksempel aktører som Ake BP, Lundin. Særlig ved å trekke frem Lundin, det var et selskap som tenkte nytt, gjorde ting.

et fantastisk funn i 2007, Luno, som i dag heter Edvard Krigefeltet, og de gjorde et funn, altså de lisensene som ble til Johans Veidrup, Alstad, hva heter det, Alstadnes, nei, og Aldos, ja, de hadde gjort funn i den ene, de ble slått sammen, det er i dag Johans Veidrup, og dette ligger i et område som tidligere hadde blitt tilbakelevert, og det var gjort boringer i området tilbake på 60-tallet,

uten at man hadde funnet noe særlig. Så det kom nye krefter med nye analyser av geologien, som gjorde at du fant det hele området som heter utsida høyden. Der hvor Jan Sveiderup, Edvard Grieg og Ivar Rosenfeltene ligger i dag. Det ville, uten ledereforsjonsordningen, så ville de antagelig aldri blitt funnet. Det sier i hvert fall de selskapene selv.

Så den skattemessige fordelen de selskapene fikk, de fikk en utsettelse av skatten, kan du si. Eller det er en måte å flytte på skatten på, det er leterefersjonsordningen. Forutsatt at det en eller annen gang blir en lønnsom virksomhet som betaler skatt tilbake igjen, det er jo en forutsetning. Og da er forutsetningen for leterefersjonsordningen at myndighetene tror at

og det er det oljedirektoratet som sitter på fagkompetansen, tror at det finnes nok ressurser til å kunne gjøre lønnsomme funn på norsk sokkel. Så hvis det er troen at det ikke, nei, nå har vi kartlagt så mye, nå er sannsynligheten veldig, veldig lav for at det helt at det finnes noen flere ressurser på norsk sokkel, ja, da er det knyttet til en oljeterefersjonsordning.

Men det er pussy at den kommer akkurat nå. Ikke sant? Det er det som er pussy. Er det en sånn la stengende oljedireksomheten, light-versjonen? Så jeg synes det er pussy at den dukket opp akkurat nå. Så vil jeg si i praksis at vi nå, Norge, har sluttet å lete etter olje og gass i våre egne territorier. Er vi ferdige med å lete ting igjen? Nei, det letes jo etter olje og gass, men du kan si at...

Det har vært en labert periode, og det gjelder hele verden, på leting, på letebudsjettene, har vært labere det siste året, og det skyldes jo markedsmessige ting, at oljeprisen falt dramatisk i fjor vår, så har den kommet seg opp igjen, men den har kommet opp igjen fordi det har holdt tilbake ganske mye volym, og man leter, altså,

Det grunnleggende økonomiske betingelsene for å drive storstilt leting, den er jo ikke der selv om oljeprisene har kommet litt opp igjen. For den har jo bare kommet opp igjen fordi noen har skrudd igjen kranen litt i Saudi-Arabia og Russland. Hvis de hadde sluppet løst det volymet igjen, så hadde jo oljeprisene falt, og da ville jo ikke oljeskapene turt å lete. Så det er jo en sånn risikoskjøring

reward-avveining hos oljeselskapene som gjør at man leter mindre nå enn man gjorde før korona utbruddet. Hva tror du med oljeforbruk globalt fremover? Jeg så en fin sak her fra en som heter Ole Kvadsheim som skrev at den globale etterspørselen etter olje vil øke frem mot 2050. Er det da mellomlinje at det er det

fordi etterspørselen til olje, og først og fremst kommer det fra type U-land som trenger det for å få landet seg ut til fattigdom som er helt avhengig av energi og drivstoff, og at prisen holdes nede for at de skal fortsette utviklingen de har. At de begrunner at etterspørselen kommer til å øke

fremover, selv om Norge måtte stenge og alt sånt, det er fortsatt... Ja, han har helt rett. I dag er det vel skikkelig to tredjedel av den oljen som produseres i verden, den produseres utenfor OECD. Hvis du kaller OECD den vestlige landet, det er Europa, USA, Kanada, Japan, Sør-Korea, Chile, tror jeg. Det er det som regnes vestlig i verden. De produserer bare en tredjedel av den oljen som produseres, og 55%

av den oljen som konsumeres utenfor OECD. Så OECD i oljeforbrukssammenheng får stadig mindre betydning. Men det som får stadig mer betydning er alt utenfor OECD. Det er Afrika, Kina, India.

Sør-Amerika, Brasil, så det spiller ingen rolle etter hvert. EU blir etter hvert en liten del av OECD-oldesammenheng, så hva de måtte mene om dette her har jo stadig mindre betydning når man ser på markedsutvikling og folketall og i det hele tatt. Så

Så han har jo litt rett. Nå var jo 2020 et spesielt år hvor energiforbruket falt. Det falt vel med en 13% i OECD, og så falt det med 6% utenfor OECD, og så økte det med cirka 1% i Kina.

Og interessant med Kina er at Kina økte til og med kullforbruket sitt. De økte kullforbruket sitt tilsvarende 25% av hele Norges energiforbruk bare i 2020. Og de har vel ikke noe tak på hvor mye de må begrense inn, hva er det? 2030 tror jeg. 2030 i denne Parisavtalen. Ja, altså Parisavtalen er jo en avtale hvor ulike land melder inn sine egne mål.

Og de har meldt inn de målene, og det er ikke noe sånn at nei, det kan ikke dere må kutte mer. Det er ikke et organ som sier at nei, dere må kutte mer. Så alt er jo på en måte selvpålagt, selvpålagte planer som er slått sammen. Her er Parisavtalen. Jeg hadde en kronikk i Aftenposten i fjor hvor jeg begynte hvorfor Norge burde ut av Parisavtalen. Og da ble jeg jo skjelt ut av radikal portal for å være...

For det første klimafornekter, men også rasist og høyere ekstrem. Men det var en galning som man sluppet til med pennen der. Men det er greit med en avtale, men min begrunnelse for det satt litt på spissen, var jo at den avtalen, den

Den redder jo ikke verden, for Kina, India, Brasil og Russland gjør jo egentlig akkurat som de vil likevel. Det så man jo på det Madrid-møtet, da det skulle dreie seg om å diskutere forpliktelser. Så reiste jo alle de store landene seg og gikk. Det var det ikke noe. Så da ble jo norske politikere og journalister stående igjen der ved alle smålandene i verden. Og det er litt pussig, og der hadde du dette her med

alle øyene i Stillhavet og Indiske Havet, som man påstår skal synke i havet, Maldiven og så videre. I fjor ble det ferdigstilt fire nye flyplasser på Maldivene. Fiji-øyene har bygget ut flyplasser angnass. Hvis de tror de kommer til å synke i havet, eller havet kommer til å stige over dem, på grunn av klimapolitikk,

Hvorfor bygger de da så mange flyplasser, hvis fly er en sånn styggedom? Så her er det masse egeninteresser som er inne i bildet. Selvfølgelig skal man ha et samarbeid på dette, og Parisavtalen er kanskje et organ, eller et avtale som ...

I hvert fall et sted hvor folk kan på en måte på base av noe, at man kan ha samtale om noe da. Men det er jo syvende og sist en avtale som er basert på egeninnrapporterte mål. Det er ikke noen dommerpanel som skal bestemme hvis noen sier at ...

her er vår plan, det er ikke noen organ som sier nei, dere får ikke lov til det, dere må nok kutte litt. Det er ikke sånn det fungerer. Kina kommer til å kjøre en rapporteringsstil som gjør det med covid-19 dødsvalg, det er helt sinnssyke tall. Ja, ja.

Jeg vil jo hvis jeg stod jeg stiller meg veldig mange spørsmålstegn rundt det her og utfassingen og hvorfor vi skal slutte med det og sånt uten å være veldig nysgjerrig på å vite mer enn noe sånt men hadde jeg stått litt mer på den andre siden så ville jeg tenkt sånn fy faen sånn

Fånyttes dette her er fra et land som allerede er beste i klassen og best i veldig mange kategorier på det de driver med, og kan også selge teknologi og flytte ressurser for å bistå med det lille vi kan gjøre for å gjøre det globale utslippene mindre. Men så har du sånne sinnssyke nasjoner som India og Kina som bare med en switch kan ha hele vårt energiproduksjon og bare...

hiver opp i sånn nye kullkraftverk og sånt, så det må jo være utrolig at ikke det er mer utmattende og at man ikke mister litt trua på det men fortsatt er det som tror at man har noe å si i det store, det hele, det er det jeg synes er det som fascinerer meg da. Nå har jo Kina også passert Norge i CO2-tlipp per innbygger det har skjedd det skjedde vel 2019 ikke sant hvordan ser du på fremtiden?

- Er du optimist eller er du ...? - Jeg er optimist. Jeg tror alltid fornuften er til slutt. - Er det fortsatt optimistisk stemning i politikkruppa i Whatsapp, eller er det fortsatt aktivitet der?

- Jeg har ikke sjekket, jeg tror det er optimisme. Det har kommet mange nye som er med og aktive. Jeg må innrømme at jeg har ikke fulgt like godt med på alle temaene, men det har vært en tilstrømning av folk som har mye på hjertet, så det er spennende. - Har du fått mye støtte og like mye pepper 50/50 etter denne DN-saken?

Jeg har fått masse støtte. Jeg fikk en ganske, jeg vil ikke kalle det hatmelding, men jeg fikk en sint utskjellende melding på SMS. Jeg tenkte, hva er dette her for noe? Hvem er det?

fredig å søke opp dette nummeret. Nummeret var ikke søkbart, det kunne være hemmelig eller begrenset. Så jeg fant ikke ut hvem det var, mens jeg tenkte, aha, skal jeg teste nummeret på Vips? Og der duket han opp med navn. Det er en bedre folketallag i Norge. Så da tok jeg rett og slett og vipset han en tier og gratulerte han med seier i dagens tekstmeldingskonkurranse. Hahaha

Det VIP-strikse funker enda, for det hørte jeg for en stund tilbake at det er jævlig bra til fotokatalog for å finne... Hvem er det som ringer? Bare sjekk opp VIPs. Alle er glad i penger. Jeg synes det var sprøtt å se hvor mange som beit på saken, for det er jo ofte sånn før man setter seg inn og leser, det er en svær sak for at det er det her, og screenshots, man skal gjennom, det er mye materie til på en måte responstiden som kom på

partiledere responderte utrolig kjapt på det her og liksom måtte komme kommentar og gjorde det det er ikke det litt sprøtt og der hadde hun redaktør i Kapital hadde en sak om det som ligger på nettet bare gå på kapital.no hvor hun skriver om dette her og hun nailer den solidt

om hele det miljøet som er bak dette, og prosessene, og hvor raskt folk er til å lese, altså multitasking, og lese det samtidig som de, hun hadde vel en kommentar på hvor flink hun hadde, og Tadjik var til å lese alle disse sidene i det en, samtidig som hun forberedte seg på debattmøte om helsepolitikk med Bent Høie. Ja.

Så ja, den anbefaler jeg å lese. Den er veldig bra, veldig bra. Det burde vært sånn når du skal gjennom sånne der, du må godkjenne avtaler med Apple og Google, at du må lese gjennom hele saken for du får lov til å dele den. Kanskje det burde vært sånn at du må scrolle gjennom hele. Ja, ha sånne sjekkpunkter.

Det får håpe at det blir litt roligere i inboxen nå fremover. Ja, det gjør det. Som du sa i sted, og du skrev jo hva det er i dag eller i går i Nyttavisen, som jeg er verdt å sikre vi kan ta linke til i episodebeskrivelsen her. Jeg har skrevet et svar, og det står jo i grunnen der. Ja, ikke sant? Og så...

Den saken der er vel bare å legge bak seg nå. Det er litt skuffende at fra en, tenker jeg, så slapp tåntverk fra dagens næringsliv, er det man kan forvente? Er det et tegn i tiden? Det er jo min personlig mening. De har i hvert fall gjort dårlig research og fremstilt helt feil. Men de prøvde seg som sagt for fire år siden mot litt av det samme miljøet, og

Eller miljøet, for å si det sånn. Det var 128 mennesker på den WhatsApp-tråden. Jeg tror mange av dem ikke aner hvem det er. Og det er jo spitalet som eider gruppa. Jeg er ikke på WhatsApp, så jeg aner ikke. Men man må jo spørre om lov for å komme med i grupper på alle WhatsApp. Men det var ingenting som var skjult eller hemmelig. Det var bare å spørre, og så kom man inn der. Det var ingen som hadde fått nei. Nei, det var ikke noe sånn. Det var masse folk der som ikke kjenner hverandre. Det er jo...

Jeg kjenner kanskje 20-30 stykker. Jeg visste ikke at du var milliardær. Det var jo hyggelig å få... Tenk at jeg har vært milliardær to ganger på podcasten. Jeg synes det er jo veldig stas. Ja, nei, det er jeg da ikke. Det må jeg legge til i infofeltet på hvem Erik Eilertsen er, så må jeg legge til det, siden det har stått i aviser nå. Så det er en del av milliardærenettverket. Ja, det må du gjerne gjøre.

Ja, men strålende, jeg må tusen takk for å prate med deg. Det har vært læreriktig her. Interessant å høre mer om olje og gass, og det virker som at man må... Det er noen basics man bør kunne her, og folk kan få henge med. Jeg synes det. Når det gjelder spesielt olje og gass som har så stor betydning for norsk økonomi, så bør man kunne noe. Hva bør man kunne?

Man må kunne for eksempel det der at olje kan være veskereservare. Når det kommer til overflaten, så er det olje og gass. Så er det selvfølgelig rene gassfelt, eller hvor gassen kommer opp med litt kondensat, som er da en flyttende veske. Dette er jo hydrokarboner i en

Dette er en termodynamisk fluid som har ulike betingelser under ulike trykk- og temperaturforhold. Man skal vite at det som er olje i reservoiret, det vil alltid være olje og gass når det kommer opp. Det som er gjerne gass i et reservoir, kan også komme som gass og væske til overflaten gjennom kondensering. Det finnes ikke etterpå.

Det finnes ikke to oljereservarer i verden som er like. Det er ikke like at olje er olje, det består av mange forskjellige hydrokarbonforbindelser. Vi trenger en infotainment-video på det her. Alt det der trenger man ikke vite, men man må i hvert fall forstå at det nytter ikke bare, hvis man struper ned norsk oljeproduksjon, da vil du også strupe ned norsk gassproduksjon. Hvis du skal slutte å eksportere gass til kontinentet,

så vet du at den gassen blir erstattet med noe annet, og det blir som regel kull. Ser man på hvordan EU sin utslippsintensitet, hvis du tar EU sin energimiks siden 1965 og frem til nå, så kan du se at utslippet av CO2 per energienhet har falt med 40%. Sånn har miksen til EU utviklet. Halvparten av det fallet kan du forklare med gass, omtrent.

Og så er det kjernekraft. Og så nå på slutten så... Tyskernes kjernekraft, har det mye å si oppi det, eller? Ja, det er klart at kjernekraft betyr jo veldig mye for å erstatte kull på 60- og utover på 70-tallet. Men det er klart at om tyskerne stenger ned kjernekraft, så vil jo det...

må erstatte som noe annet. De har brukt veldig mye fornybart, mens kjernekraft er en stabil grunnkraft som kan gå jevnt og trutt, så er da vind og sol avhengig av faktorer som ikke er stabile. Det industrien trenger er en stabil basiskraft. Den er tyskene i feil med å bytte ut, og jeg vil gjerne ha den fra andre steder.

For eksempel Norge.
Nevnt i episoden

Norsk olje og gass
Kjell Erik Eilertsen er en ekspert på dette området.
Elektrifisering av sokkelen
Kjell Erik Eilertsen mener at dette er et dyrt og lite effektivt tiltak.
Dagens Næringsliv, en norsk avis, publiserte en artikkel om Kjell Erik Eilertsen.
Lars Bakke Madsen
En journalist fra DN som kontaktet Kjell Erik Eilertsen.
WhatsApp-gruppen
Kjell Erik Eilertsen ble trukket inn i en diskusjon om olje og gass i en WhatsApp-gruppe.
Jakob Schulz
En journalist fra DN som skrev en artikkel om Kjell Erik Eilertsen.
Reset
En nettavis nevnt i forbindelse med en tidligere artikkel om Kjell Erik Eilertsen.
Partialiansen
En politisk allianse nevnt i forbindelse med en tidligere artikkel om Kjell Erik Eilertsen.
Klimafornekter
Et begrep brukt for å beskrive mennesker som er kritiske til norske klimatiltak.
Trumpist
Et begrep brukt for å beskrive mennesker som støtter Donald Trump.
Høyreekstrem
Et begrep brukt for å beskrive mennesker med ekstreme høyreorienterte synspunkter.
Fakling av gass
En prosess hvor naturgass brennes av på grunn av manglende infrastruktur for å utnytte den.
Et oljeselskap som lager statistikk om verdens energiforbruk.
World Bank
En internasjonal organisasjon som samler inn data om befolkningstall.
LNG
Liquefied natural gas, flytende naturgass.
Melkøya
Et LNG-anlegg utenfor Hammerfest.
Snøvittfeltet
Et oljefelt i Barentshavet.
USA
Et land som har hatt en skiferrevolusjon og blitt selvforsynt med gass.
Japan
Et land som er en stor kunde av LNG.
Johan Sverdrup
Et oljefelt i Nordsjøen.
Statnett
Et selskap som driver det norske strømnettet.
SDV
Statens direkte eierskap i oljeselskaper.
Statoil
Et norsk oljeselskap.
Equinor
Et norsk oljeselskap.
Heike Holmos
En person som har kritisert elektrifiseringen av sokkelen.
Cero
En miljøstiftelse som støtter elektrifiseringen av sokkelen.
ABB
Et selskap som leverer teknologi for elektrifisering.
Kapital
Et norsk magasin som har skrevet om Kjell Erik Eilertsen.
Apple
Et teknologiselskap.
Google
Et teknologiselskap.
MDG
Miljøpartiet De Grønne, et norsk politisk parti.
Sosialistisk Venstreparti, et norsk politisk parti.
Rødt
Rødt, et norsk politisk parti.
Venstre
Venstre, et norsk politisk parti.
Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiet, et norsk politisk parti.
IPCC
The Intergovernmental Panel on Climate Change, en internasjonal organisasjon som vurderer klimaendringer.
OECD
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, en internasjonal organisasjon.
Kina
Et land som har en stor andel av verdens oljeproduksjon og -forbruk.
India
Et land som har en stor andel av verdens oljeproduksjon og -forbruk.
Brasil
Et land som har en stor andel av verdens oljeproduksjon og -forbruk.
Den europeiske union, en gruppe land i Europa.
Parisavtalen
En internasjonal avtale om klimaendringer.
Aftenposten
En norsk avis.
Radikal Portal
En norsk nettside.
Maldivene
Et land i Asia.
Fiji-øyene
Et land i Oseania.
SSB
Statistisk sentralbyrå, en norsk organisasjon som samler inn og analyserer statistikk.
Rystad
Et analysebyrå som har skrevet en rapport om olje og gass.
OPEC
Organisasjonen av oljeeksporterende land, en gruppe land som produserer og eksporterer olje.
Saudi-Arabia
Et land i Midtøsten.
Russland
Et land i Eurasia.
E24
En norsk nettside.
Solvang
En person som har publisert en rapport om olje og gass.
Rasmus Hansson
En norsk politiker.
Ole Kvadsheim
En person som har skrevet en artikkel om oljeproduksjon.
Venezuela
Et land i Sør-Amerika.
AUF
Arbeidernes Ungdomsfylking, en norsk ungdomsorganisasjon.
Ake BP
Et oljeselskap.
Lundin
Et oljeselskap.
Luno
Et oljefelt i Nordsjøen.
Edvard Grieg
Et oljefelt i Nordsjøen.
Alstadnes
Et oljefelt i Nordsjøen.
Aldos
Et oljefelt i Nordsjøen.
Ivar Rosen
Et oljefelt i Nordsjøen.
Shell
Et oljeselskap.
Total
Et oljeselskap.
Tadjik
En person nevnt i forbindelse med en artikkel i Kapital.
Bent Høie
En norsk politiker.
Norsk sokkel
Et område i Nordsjøen hvor Norge utvinner olje og gass.
Deltakere

Host
Wolfgang Wee
Guest
Kjell Erik Eilertsen
Lignende

11/17/2024
Wolfgang Wee Uncut
Kjell Erik Eilertsen | Klimapolitisk Sløseri, Strømprisene, Vindkraft, Hybridkabler, Fornybar Norge

Wolfgang Wee Uncut #567: Kjell Erik Eilertsen er energipolitisk talsperson i Industri- og næringspartiet. Han er utdannet sivilingeniør i petroleumsteknologi og økonomi og har tidligere...
Se mer
8/17/2022
Wolfgang Wee Uncut
Øystein Sjølie er samfunnsøkonom, og underviser ved HINN. Han skriver for Minerva, ofte om energi, miljøpåvirkning og klimagassutslipp. Episode 46 av Henrik Beckheim Podcast. Kapitler:...
Se mer
Laster