Dag Øyvind Engen Nilsen | Psykopattesten, Luck Management og Lederrollen, Historien Bak IQ-testen

Transkript

- Kort fortalt. - Ja. - Sånn er det på løkka nå, det virker som det er litt sånn daglig 17. mai stemning i byen nå med frislipp og... - Helt vint. - Helt vint. - Det er så mye folk at... - Er det? - Så det er en plage for oss å ikke kjøre de her skutene. Det kommer ikke fram. - Du er en sånn elsparksykkelentusiast blitt, eller? - Ja, jeg må jo bare innrømme det.

For jeg tenkte at det må være noe av det verste som har skjedd i den norske befolkningen, spesielt norske befolkningen, er det en hel spørsmål. Ja, jeg var egentlig imot...

Jeg var oppriktig bekymret for folkehelsen, det er det siste vi trengte nå. Ja, det er jo det. Mikromobilitet. Jeg har ikke brukt det nå. Jeg har gjort litt sport, jeg har nesten ikke vært i Oslo etter pandemien begynte, så jeg har nesten ikke vært i Oslo. Jeg har egentlig veldig lite å gjøre der inne, annet enn jobbing og fotball.

Ja, for det er unger og... Jeg har jo livet mitt utenfor forholdet her, så jeg prøver å holde meg på et postnummer hele tiden og se hvor langt man kan strekke det. Ja, det er jo ikke at det vasker meg. Du har jo alt her ute, sikkert. Ja, det har jeg jo da. Så jeg savner ikke Oslo. Jeg føler liksom det tette bylivet, jeg er litt ferdig med det. Jeg savner, jeg synes det er litt så kvalitetsmøte når jeg kommer tilbake til det. Ja, jeg er jo så ferdig med det på den måten. Det har ikke vært mange turene på Baboka etter at jeg flyttet ned for å si det sånn.

Men det har jo ikke vært et menneske der siste året. Har folk virkelig bare holdt seg innørs? Helt slavisk i byen? Folk er fremme, lydige. Er du litt overrasket av det? I sånn at vi er unektelig litt sauflokk? Ja. Jeg var borte på postkontoret, så jeg var borte på Rodeløkker. Også på Reman der. Også hadde jeg ikke på meg munnbind.

Og så står jeg der, og så hører jeg bak. «Fan!»

Og så var det en som sa han kunne ikke gå frem fordi at veien deres ikke hadde munnbind, så de måtte komme bort og hjelpe han der. Han ble så jævla forbannet. Så rett frem. Hvordan takler psykopater hvordan takler psykopatene dette maskepresset, tror du? Jeg tror de takler det veldig bra, for det blir jo enda lettere å skjule seg, på en måte. Så det er

Er det hovedtrikseloppgaven for en psykopat som vet at han er psykopat, eller en hund som vet at psykopat er, å gjemme seg i befolkningen? Ja. Er det det? Altså, den type oppførsel, eller fremfall, hvor du på en måte bevisst går inn for å utnytte noen, det er mye bedre å være et sted hvor du ikke kjenner noen. Så de reiser rundt på en måte, mange av dem.

Moderne lofferne, altså. Det er psykopatene. Faktisk, det brenner rundt og brenner broer. Skal vi ta det basic i første? Det er noe av det første du skriver i boka di, psykopat-testen. Hva er psykopati? Psykopati er en psykiatrisk diagnose som vanligvis ikke brukes. Den er ikke en del av

diagnosesystemene, de offisielle diagnosesystemene. Men betegnelsen brukes i forskning, og også i retten. I retten er det for å si at dette er en person som ikke kommer til å forbedre seg. Men du beskriver en person som er uten samvittighet, og som har samme psykologiske distanse til alle mennesker.

Så hvis du for eksempel tenker det er empati, så har man mest empati med de man står nær. Så du har mest empati med dine barn og din kone og så videre. Men hvis man sier for eksempel at

Det må jo være så forferdelig for alle ofrene at det er vikingenes herjinger. Det er jo lenge siden. Det er en sånn kronologisk empati. Det har jeg tenkt på flere ganger. Det er jo lengre tid det er siden, jo mindre empati har vi for grusomheter som har skjedd. Ja, absolutt. Og jo lengre borte noen er fra ens egen...

Pinker kaller det empatiske sirkeler. Det er derfor det kanskje problemet med andre kulturer, at det er vanskelig å få empati med noen som kommer fra en annen kultur eller til en annen skikt enn deg selv. Men psykopater har jo, hvis han kan våkne opp etter 30-års ekteskap og ha samme nærhet til sin kone som han har til offrene etter vikingene, da, på en måte sånn.

Så hvis det gavner han å ta knek i bunnen, så gjør han det. Uten å blunke. Og har heller ikke noe skam. Han kan gjøre det ved å samtidig se ned i øynene. Så nå trenger jeg ikke det lenger. Så det er det mest. Ingen skyldfølelse, ingen nærhet. Ingen evne til å komme inn på andre. Men hva er forskjellen på en psykopat og en sosiopat?

En sosiopat har et relativt syn på lov og orden, men de følger liksom kutymene innenfor sin inngruppe. Så de kan være lojale mot sine venner. Så kriminelle blir ofte havnet i den. Det er det som er den offisielle diagnosen i Norge. Det er altså dyssosialt personlighetsstørrelse.

Den beskriver det da, på en måte. Psykopat er liksom den ekstreme varianten. Ok. Stemmer det? Jeg vet ikke hvor jeg leste det, og det er garantert ikke noe sånn vitenskapelig tunge greier, men det var en eller annen hvor jeg har det fra, men at psykopaten er født med det, mens sosiopaten har blitt det. Er det noe i det, eller blir det feil? Ja, det er noen som vet akkurat det, men...

Altså, sosiopati kan jo du på en måte ut... Altså, hvis du blir veldig fremmedgjort for samfunnet eller utenfor skap, den type ting, så vil du gjerne utvikle negative impulser i forhold til at verden er urettferdig. Man må kjenne for å få kommet noen vei, og så videre. Og dermed følger jeg ikke de reglene som da trenger jeg heller å følge reglene. Så...

Så mens psykopaten da, så vil du jo ikke ha det skille. Men det er en ting jeg tenker på, for du skriver jo sånn, er psykopati, altså er det en helt binær greie? Er det sånn at du er ikke psykopat, eller psykopat? Er det en null og en en? Nei, nei da. Det finnes grader av psykopati. Absolutt, og jeg har en sånn,

Det er ingen personlighetstrekk som er kategorisk på den måten. Det er et viktig poeng. Hvis du blir utsatt for dårlig behandling, så er det en del som ønsker å finne ut om dette er en psykopat eller ikke. Det er egentlig meningsløst. Den opplevelsen som du har, er jo den som teller. Det er jo ikke om de får eller ikke får diagnosen. På siden av sånn.

Det er veldig sjelden hvor man tenker en ren psykopat.

Kanskje en prosent av befolkningen. Det er jævla mye da. En prosent. Så tenker du at en av hundre, hvis du går på en skole med 500 mennesker, så er det jo fem stykker som er 100 prosent psykopater. Ja, men hvis du tenker det opp igjennom folk du har truffet på, så er det en del som ikke har så mye emosjonelle reaksjoner på ting. Og det blir sykt godt i psykopater. Men samtidig impulsive.

Det som også kjente en psykopat er at de har vanske med å regulere behov. De har vanske med å inhibere behov, på en måte. Altså stoppe egne behov. Sånn at de er veldig målrettet. Karriere, penger, sex, alt sånt. Og så er de ofte ganske late på ting som ikke trigger dem, på en måte.

De fleste er jo ikke i næringslivet, tror man da. Men enkelte miljøer kan jo stimulere til psykopatisk fremfatt. Hvis det er veldig konkurranse. Man ser ikke at en person er ordentlig psykopat før man...

måtte ha bekreftet at de ikke har noen følelser for noen. Så du kan jo, hvis du har mye stress i livet ditt, er veldig fungiret på noe langt, så kan du tråkke på noe her uten at det... Og samtidig være snill og kveie hjemme. Men vet psykopater at de er psykopater selv i de aller fleste tilfeller?

Ja, det er et stort spørsmål. Jeg tror hvertfall de som man ser komme frem på TV, eller i aviser, hvor jeg er psykopat, de tenker man ofte ikke er det. Det er noen som smykker seg litt med... Ja, for det er noe av det tiltallet. En glorifisert... Ja, det er veldig glorifisering av det, fordi at...

Han har litt psykopatiske trekk, det betyr at det ikke kommer noe vei med ham. Han er en sånn neurolog som mener at han er psykopat, men at han er en godartet type. Fordi han hadde en god mor og hadde fått gode oppdagelser og så videre.

Det har altså fra dette her til de... Man har mindre aktivitet i enkelte områder av hjernen, blant annet mygdaler, som regulerer følelser. Men når du hører på han, så høres det ut som at det er ingen som kan slå han, uansett hvordan han kommer seg. Han vinner alltid, tåler alt, har liksom ikke noe...

Han sier ikke at jeg er et rassel. Så da blir det litt mer fremstilling av seg selv.

på en negativ måte, men i en kontekst som gjør at du skjønner at det er litt mer narkotisk. Det er ganske spesielt at man kan leve så tett på mennesker i så mange år, og så begynne å mistenke at folk er psykopater, og at det tar så lang tid, at det er så lite som, altså de indikatorene er så vanskelig å få øye på når man livet går sin gang. Ja, og det

Det kan være, altså så lenge du spiller med, og det ikke er noen problemer i ekteskap eller hva det måtte være, så er det ikke nødvendigvis sånn at du nødvendigvis legger merke til det. Men det du vil merke er jo at du er nødt til å føie deg, fordi at de innordner seg ikke andres vilje, for å si det sånn. De tar ikke hensyn til lover og regler,

Og det er ikke bare at de ikke gjør det, men det er veldig mange av dem, de orker ikke. Man blir litt sånn latig. Når du ikke vil ha noe frykt, eller ikke har noe skyldfølelse, så blir det litt sånn, ja, hvorfor skal man da stå og vente på rødt-grønt lys? Men har du møtt noen psykopater selv, eller noen som sitter veldig godt i din egen historie? Det er jo det. Det er vanskelig. Jeg kan ikke si 100%, men jeg

Jeg tror jo det. Jeg har det. Blant annet med parterapi og litt sånn. Ja. Her er det veldig ensidig. Her er det en som har lært seg å finne seg ganske mye over lang tid. Du har et kapittel der det står unngå parterapi, mener jeg du skrev. Absolutt. For det er jo da en helt håpløs øvelse i et sånt selskap. Ja. Ja.

Men det som kanskje er vanskelig å fatte med psykopaten, det er at de faktisk er sånn. Sånn forvisselige, altså, jeg vet ikke, alle gutter har vel eksa med en eller annen gang med hva psykopat, eller har hvertfall fått slengt etter seg noe sånn. Men dette er folk som faktisk ikke bryr seg. Så de, det mest ekstreme eksempelet som kanskje illustrerer det, det var en

En damesøter, Diane Downs, det ligger på YouTube. Hun, det var på 60-tallet, hun hadde tre barn og var skilt, og så hadde hun hatt en elsker, og så måtte hun ha håpet han skulle flytte ut fra sin familie, og det hadde han lovd henne. Men så hadde han noen bestemt seg, og sa at han ville ikke bli far til enda tre barn til. Det hun gjør da, det er å ta ungen inn i bilen, kjøre ut på motorveien, kjøre inn til siden,

Skyter ungene. Skyter seg selv i armen. Og så kjører hun til sykehuset og sier at jeg ble overfalt. Så da skjønner du kynismen. Det var jo helt åpenbart at hun ikke hadde blitt overfalt. Hun hadde ingen sånn emosjonell

Jeg må være helt kald. Helt linjær forklaring. Ja, helt linjær forklaring og nøkternt. Fy faen. Det er veldig mange som mangler empati for eksempel, eller kanskje ganske mye skyldfølelse, men som ikke er psykopater. Det som er spesielt med psykopaten, det er at...

De har ikke noen indre reguleringsmekanismer. Hvis du tenker deg at i alle sosiale interaksjoner så er det jo en form for forhandling hvis ikke alt går på skinner. Skal vi gå der eller der? Da kan man tenke seg at den indre reguleringen skjer med negative følelser, for eksempel skyldfølelse.

Du tar ikke det siste kakestykket selv om du har lyst på det. Du er snill med vennene dine, for hvis du mister dem blir du lei deg. Og angst, du passer det. Hvis ikke du har de, da har du ikke noe innregulering. Det er det som er spesielt. De møter jo da verden nesten utelukket med aggresjon.

Så hvis du da kommer i en sånn situasjon med en psykopat, så vil du veldig ofte oppleve at de tvinger gjennom sitt, uansett hvor meningsløst det er, eller hvor trivielt det er. Det er interessant, da popper det opp et par navn i hodet her, i offentlighetens navn. Ja, det kan vi lage en lille sted der på, lenge ut. Men det er jo...

Ja, og det er det som er veldig slitsomt med de som lever med psykopaten, det er at det er så veldig mye aggresjon. Fordi at når vi skal regulere verden rundt oss, det er mer aggresjon. Hvis noen maler oss med mange prospekter, eller tråkker over grensene våre, så kan man, ja. Og psykopaterne, de vil oppleve all motstand på en måte, og at man på en måte utfordrer dem. Ja.

Så det er den aggressjonen kombinert med mangelende skyldfølelse som gjør at det blir skummelt. Det er jo noe unektelig i ...

i sinnet der som også gjør at det fremstår ved første øyekast og første opplevelse så blir du veldig attraktiv, for du er veldig selvsikker du er fryktløs det er jo veldig mange ting som korrelerer med den klassiske alfahannen som gjør at det er så mange kvinner som alltid

Klage på at de møter feil menn, eller møter disse mennene her som virker helt fantastiske i starten, og så er det liksom ikke noen lag under. Det er bare en knallhard kynisk type. Ja, og de er ofte veldig, veldig kjedelige fordi at de er så grunn. Men det er jo klart, sånn at de kan jo alltid beherske seg, så du bare ikke, altså, du kan aldri se på de at de er redde eller nervøse. Og det er jo klart, det er jo bare meting

Da får du mange poeng i mating. I gamet. Ja. Det er sant det. Men de fleste reagerer på det. De fleste merker at det er noe som skurrer, for det er jo aldri helt... Du merker jo veldig fort om en person er ekte eller ikke. Fordi at hvis du spiller en rolle, så blir det litt for stereotypt, på en måte. Ja, så du skal være galant. Så gjør du for mye ut av det, eller du...

Hvis du bare skal si at du er lege eller noe så blir det ikke utvunget på et vis. Og det er det veldig mange som merker.

Det er ofte folk som er i en litt sårbar situasjon som faller for det. Hvis de kommer ut av et forhold til en psykopat, så... Psykopaten spiller jo akkurat den rollen som trengs, på en måte. Ja, ikke sant? Ja.

Men det må jo være, tror du det er høye, altså når det kommer til offentlige personer og kjendiser og de vi ser oftest i medier, sosiale medier, det må jo være en høyere andel der psykopater enn i, hvis det er 1% i befolkningen ish da, så må det, jeg vil gjette meg frem til at det er ganske mye høyere i det offentlige rom. Ja, altså det mener man. At det, altså i

Jeg husker ikke, de talene er jo bare enkeltstudier selvfølgelig, men at det kom opp i 15% blant toppledere, i hvert fall en for noen bransjer, hvor det er veldig tøft. Altså hvor det er veldig mye konkurranse og altså

og den typen ting. Kan man begynne å undre seg over at det faktisk er noen posisjoner og stillinger som faktisk lønner seg å ha ansatt en psykopat som rett og slett bare ikke du slipper å ikke du har noen emosjonelle skavanker da eller svakheter? Ja, altså det er ikke noe for det for bedriften. Ikke det, tror du ikke det? Er det noen spesielle caser at du har noen sånne noen i fri roller som bare er helt maskiner?

Jo, men altså de vil jo, hvis de får muligheten så vil jo de selvfølgelig da, altså utnytte det jo. Men hvis du skal si opp folk, eller du må være tøff og gå litt på tvers av det som man vanligvis tenker at man helst ikke vil. Men jeg tror de fleste, hvis du har en ordentlig ekte psykopat i virksomheten, så tror de

neppe lønner seg på sikt. Du må da klare å holde de under deg i hvert fall. For det de gjør, de kommer seg oppover i virksomheten fordi at de er sånn skamløse med skrimmet, alle som er over de i hierarkiet. Og med en gang de kommer opp på det nivået, så skifter de fokus til neste.

Nå får jeg bare flere og flere navn. Jeg er inn på min mentale skriveblokk her. Du bare renner inn med gamle kollegaer i hele pakka nå. Dette her var jo litt av en øvelse. Det er litt artig hvis du som hører på nå tenker sånn, ja faen, nå er det den kollegaen, den slektingen her, det er jo fitst profile. Ja, har du noen historier da? Nei, ja, det har jeg. Selvfølgelig har jeg det. Men det er ikke noe jeg kan si for sikkert, men det som hadde...

hadde det ikke vært litt tøft jeg tenkte på jeg hørte på filmmusikken til en jævlig god filmstiller Beautiful Mind, husker du den? og det er jo han Nash, hva heter han til fornavnet? John Nash matematikeren som da innså utover livet sitt at han var skissofren og valgte å leve med den skissofrenien som en bevissthet at ja, jeg er skissofren jeg må bare leve med det her og takle det

og sa det vel også høyt da, et stykke ut i historien eller i livet sitt, men jeg kan ikke komme på noen caser som noen i offentligheten som bare sånn, ok folkens, jeg kommer ut og skaper at jeg er en psykopat, og det er den jeg er, og det er ingen som har brandet seg som en sociopatisk psykopat, og bare liksom

Sånn er jeg. Det hadde egentlig vært litt kult, hadde det ikke det? Som om vi hadde hatt en offentlig psykopat som representerte... Ja, men da har du... Naturstrider? Nei, men hvorfor skulle de gjøre det? Da er jo de av. Men hvis du tenker deg at du hadde en narsisistisk partner, og så kommer du i middagsselskap, og så sier du at jeg er dette her med kone eller hva som helst,

Og hun har en narkosistisk personlighet på styrelsen, så det er veldig viktig at alt fokus er på henne i kveld. Og at så er hun jo ofte litt spydig i de narkosistene, så det må ikke være så hårsåret. Og så må det heller ikke krenke henne. Og ja, altså, ja. Så det hadde hun...

Tidligst mye da. Men er det sånn opplagt at hvordan vil to psykopater fungert sammen i et forhold? Det måtte jo ha vært en interessant vits da. Ja, fordi psykopaten, hvis ikke han får noe ut av det, så stikker han. Si han, det kan være han da, ikke sant? Det kan være, absolutt. Det er vel overvektet av menn. Er det det? Altså en veldig stor overvekt?

Ja, jeg tror ikke det. Jeg har ikke noen tall som man kan stole og hjelpe på. Men altså, hvis du tenker på denne her, ingen angst, ingen skyldfølelse, ingen som vitt et empati, og så videre. Det er lettere å klare seg som mann med de som spiller fotball. Ja, det er klart, helt klart.

Men rassismen den går jo igjen også langt ut i psykopati og sosiopati også. Ja, det er jo nesten en del av kulturen, ikke sant? Ja, det har jo blitt det nå. Det at vi tar bilder, at vi nå står foran motivet, framfor at vi før sto utenfor motivet. Ja, og på konserter kan de nesten ikke se publikum, for det er så mange selfie-stenger som stikker opp. Ja, ja.

Ja, men det er litt det samme der. Selve testen er hvordan du er med dine nærmeste. Akkurat. Fordi igjen da, hvis spillets regler er legget opp til det, så blir det mange som sier at det er sånn det skal være.

Hvis en psykopat eller hun er jo... Altså hvis ikke de har noe igjen for det, så stikker det. Det kan du veldig lett merke. Hvis du har hatt noe med en person som er på en måte rekalibret, så har du kanskje kommet til en eller annen punkt hvor du sier, nå holder jeg det, nå orker jeg ikke, og da har han liksom lurt meg, utnyttet meg, og det er ikke måte på å...

Og hvis da denne psykopaten skjønner at det ikke er mer å hente, så blir han kald med en gang. Helt kald med en gang. Sånn at du merker på en måte hvor grunt følelselivet er. Det at de kan skifte stemninger veldig fort.

Jeg kan ta den listen, for den er formulert som 20 spørsmål. Ja, 20 spørsmål. Vi kan jo stoppe et par av de. For dette her er da en sjekkliste du bare oppsummert psykopat-testen hvor du akkumulerte ting, eller er det en offisiell liste? Det er de 20 punktene som jeg bare har laget spørsmål av. Ok. Så da kan du...

Ta de en for en. Er du en glatt og overfladisk charmerende person? Ja, det er jeg. Er du en? Ja. Sjekk. Er det noen ganger løst hos deg hele tiden? Er det mye sånn at nå er jeg...

Nei, det var ikke det. Men du graderer det da. Hvis jeg hadde sagt nei på det, så hadde vi hoppet videre til et annet spørsmål. Ja, da går du videre. Men hvis du hadde sagt det var det, så er det spørsmålet om du avheter mer av det, eller om du er det hele tiden. Vil ikke psykopaten ljuge ut på det første spørsmålet? Jo, de vil ljuge ut på alle. Da må du kjenne dem på en måte. Akkurat. Det er det. Overdrevet høyseltelitt.

For min egen del, tenker du på? Ja, for eksempel. Jeg tror jeg later så minnemellom at jeg har veldig høyselt litt. Det må jeg måtte. Det er litt gøy. For å komme opp i rakiet. Ja. Men hvilke følelser er det som teller da? Hvis man skal teste seg selv, er det da den innre følelsen at overlevd? Ja, det klarer jeg. Forventingen var at du klarer det.

Det er det med sånn at jeg har laget meg en sånn jeg er en veldig lite sånn type så jeg tror ikke jeg hadde kommet så langt i militæret jeg har ikke den der som greier å gå den ekstra mila, men nå har jeg begynt på noe så har jeg en veldig god evne etter hvert jeg har blitt eldre, og at jeg skal bli ferdig med det så jeg begynte på et manus, så har jeg sagt ok, jeg skal få

faen meg bare bli ferdig med det, samme faen. Uansett hvor bra eller dårlig da. - Ja, det er jo bra. - Ja, så det er nekkedom. - Da har du høy sånn conscientiousness. Altså, når du har begynt på noe, så gjør du det. - Det er jo litt sånn, Jordan Peterson snakker mye om det greiene der. - Ja. - Ja, det er pluss. - Så det, ja, det er jo knyttet til selv litt. - Ah, faen. - Men, altså, selv litt, jeg vet, altså det er jo litt sånn kokk i,

aldri nervøs, aldri stresset. - Å, nervøs, ja. - Da er du fri. Da er du friskmeldt allerede. - Ja, bra. - Konstant behov for stimulering? - Nei, nei, nei. - Det er jo... - Da er det stimulering i form av... - Noe må skje. - Ja, ikke sant? - Gjerne et eller annet behov som må ha... - Mobiltelefonen, TV-serie, snakke med folk, oppmerksomhet, rus. - Ja, alle de tingene der.

Og det er fordi at de ikke har noe indre liv på en måte. Og det er en av tingene som gjør det veldig stressende å være i nærheten av dem. I og med at du ikke kommer inn på personen, så må du hele tiden finne på noe nytt. Du blir ikke mer kjent med dem. Og det er jo veldig grønne, så da går man opp igjen og opp igjen på...

For det samme da. Så du må være jævla trygt å bli sammen med en forfatter eller kunstner som har et veldig rikt eller innre liv da. For da tenker du ikke bekymre deg over det, for det er veldig få psykopater som skriver langdrygge romaner i hvert fall. Ja, det tror jeg kanskje ikke det er. Nei, Vesler det har vært i så fall. Mhm.

Men de er jo ikke interessert i noe andre heller. De er veldig interessert i det med en gang for å kartlegge. Så du må stå opp der og hva du kan få ut av det. Hva er du lei deg av? Sånn at de føles ut så de kommer veldig tett på det med en gang. Fordi at de er ute etter å finne sørpunkter. Ja, ja.

Og så når de vet hvor de kan trygge samvittigheten din, så har de på en måte, det er jo en ganske sterk kraft da. Så de leter seg frem til det, altså de følelsene. Er det noe man ser i sjekkeritteraturen også der? Det tror jeg ganske mye av. Ja?

Jeg husker ikke. Jeg har lest alle de bøkene der, men jeg husker ikke en dritt av det. The Game. Jeg husker jo han der, Mats Lars, hadde jo sin egen som kom rett før The Game, den der Pornopong. Ja, stemmer det. Ja, Pornopong-roman, og så var det en håndbok som kom etterpå. Det var 2003-2004, tror jeg. Ja, men jeg vil jo tro at de her metodene, de må jo gå ut på dato, fordi at...

Men det er litt sånn syk på at du bare går på. Ikke sånn, du prøver liksom ikke å... Ja, jeg tror det er mye å finne oppskrifter på. Det er mye bra i bøkene i forhold til, eller med tanke på å distansere, eller komme seg bort fra frykt da, av mennens generelle frykt fra å gå bort til

En kvinne, den er jo helt enorm. Og det er jo en sånn mengdetreningsgreie. Hvor lenge siden å bare gå bort, altså når du er på et sånt minglefest-type, å gå bort en bare person, eller hvis det er en pen person, av motsatt kjønn også, er det sånn det er en terskel. Men hvis du

Hvis du gjør det ofte, så er det ikke noe annet enn bare en samtale. Det er jo å ha mengdetrening som er veldig mye annet. Ja, det tror jeg nok. Det er en slags støtt i det. Ja, men det får man ei, så ikke det noe. Bare dra mikken litt opp, så har du en... Ja, perfekt. Det er bra.

Ja, hvor var vi? Ja, vi var konstant behov for stimulering. De har konstant uro. Men lesing, er det en form for å stimulere seg selv? Det er jo jakten, på en måte. En av de tingene som gjør at psykopaten er veldig selvsikker, er at når de kommer inn i en setting, så er de alltid ute etter noe.

Da er det litt lettere å være der hvis du ikke vet hva du har å gjøre for situasjonen. Da vet du at du kan borte deg på vei, men du har en plan for... Målet er å finne noen som de kan snulte på. De har den parasittiske livsstilen.

Jeg tror jeg har litt sånn psykopatiske tilnærmings tendenser på fest. Jeg kjenner meg litt igjen i det at jeg bare på fest kan gå gjennom hele klientelet veldig fort og bare hilse på folk. Jeg er litt frykteløs på det. Bare for å finne hvem er det gøyeste jeg kan snakke med her. Så jeg er jo egentlig på utkikk etter noe som kan gavne meg. Så det er jo litt sånn psykopatisk metode det å storme rundt på festen som en sånn. Jeg kommer an på hva du har tenkt å bruke de til.

Det er jo litt for egen vinning også at du skal få en hyggelig kveld. Det er jo derfor du går rundt og snakker med folk. Hvem er det som er verdt å bruke tida på her? Så er det jo for egen, skal vi si, hyggeskjef. Ja, det tenker jeg er innfor. Jeg tar det beste fra psykopatien her. Ja, selvfølgelig. Klokka litt her og der. Men du tenker ikke at hun er det? Kan vi jo...

inn på mandagen og så få låne litt penger av eller ja ikke sant hvordan skal jeg få dratt over noe krypto for henne der så men jeg tenker det er jo en veldig god det er jo en veldig god teknikk for hvis du har sosialangst da å ha en plan for hva du skal gjøre da du kommer på en måte ja

Det er ganske vondt når du feiler det, men jeg tror det er bare å gå rundt. Ja, så gir man jo mer med blad. Altså jo eldre man blir, så mye mindre har du å si, på en måte. Ja, og en sweet spot på alkoholen, så er du der. Ja, det er klart det. Sosiale glidemidler, som Øde Neidrum kaller det. Ja, det er jo... Apropos damer, så det er vel mange som er ganske godt opp i alder før de har vært eddene. I hvert fall den norske ungdommen i...

Det er en vestlig kultur. Det er bare sånn det er blitt. Begge kjønnene er litt sånn...

tenker at sånn er det. Ja, det er jo, ja. Jeg hadde jo en som sa til meg en gang, det er mye hyggeligere å snakke med enn det er når du er full. Ja, det er det. Det brant seg litt fast. Du er en gjerne med å måle medisinensost. Ja, tenkte jeg det. Det var litt sånn, jeg våkna opp til det, det er gøy å snakke med enn jeg er full. Hva sier det om meg da? Ja, det er jo, altså, man er jo, ja.

Man blir litt mer entusiastisk da, hvis man har fått noe. - Det har det svidt litt i kommentarfeltet på YouTube også, hvis det er sånn: "Du er mye morsom å lage podcast når du har tatt 4-5 øl." "Fortsett med det." Den er vond å bygge på. - Men har du akkurat noe utrytting? - Ja, det er et par seantier.

sjøslaget her, alt på å si. Hvor du har lagt ut og angret deg i dagen etterpå? Nei, det gjør jeg. Det er ikke meg det handler om. Nei, men du lar de drite seg ut. Ja, selvfølgelig. Det er det som er businessmodellet. Selvfølgelig. Ikke konstant behov for stimulering. Er du en patologisk løgner,

Hva ligger man i det? Hva betyr en patologisk løgner? Nei, altså det er jo... Folk lyver 20 ganger i timen eller noe sånt til vanlig. Oi. Eller i døgnet. Er det en forskjell mellom det og det man kaller for lystløgner? Ja, det er så hvite løgner. Hvis en liten jente kommer på spørsmålet med en fin kjole. Åja, sånn at du hele tiden sånn soft lyver liksom? Ja.

Å få smørre sosiale... Det må man jo, på en måte. Ja, jeg må lyve. Men i alle fall spille med, da. Men de lyger jo om... Jeg kan si at jeg hadde en... Jeg kan ikke synes det var mye mer som jeg snakket med. Han fortalte at han hadde vært på landslaget i fotball. Det bygde opp en stor norsk kjede etter de kom. Nå er det milliarder, så vil han videre. Og...

som jeg skulle ha et samarbeid med, og alt det var løgn. Alt sammen? Ja. Men så fort du hadde gjort det for fotball, jeg hadde vært god, jeg var på begynnelselaget bare. Ja, ikke sant? Det er mulig å... Nesten det er mulig å gjøre det. Og så...

Men hva skal du si? Du orker jo ikke å konfrontere deg med det. Nei, nei. Jeg synes det er slitsomt å drive og granske alle mennesker du møter. Ja, det kan du ikke. Det er virkelig som å ligge i spallområdet.

Er det kick det? Å lyve på og gå dypere ut i løgn hele veien? Det kan det være. Men det er jo igjen det, hvis de tenker at det er lurt å lage det og det, det er jo impression management på en måte. Så

Tenk hvis du og jeg skulle gjort det på en fest, bare gått rundt og bare sånn, nå skal du juge så mye du kan, og imponere så mye du kan. Det er konkurranse da. Jeg tror det hadde vært jævlig morsomt. Jeg tror vi hadde hatt det jævlig gøy. Ja, ja. Også når de avslåt dette, så ja, nei, en løgn. Som et spill. Ja. Men det er noen del som gjør det. Så en patologisk løgn er en hvit løgn? Nei, nei. Altså hvit løgn, det er noe vi alle gjør. Ok, er det motsatt av en hvit løgn?

At du er patologisk løgnet, det betyr at du lyver hele tiden, at du klarer ikke å være. Ok, sånn ja. Eller at du forteller historier, at du klarer ikke å dy deg, på en måte. Det er det motsatte av den der Jim Carrey-filmen Liar Liar, hvor han blir tvunget til å snakke sant hele tiden. Ja, som selvfølgelig er like jævlig. Enda verre det, mye verre. Han er ikke patologisk løgner, han er vel mer en sånn...

Ja, gjerne. Ja, bare karriere, spist opp av karriere. Det er jo, hvis vi ikke klarer å lyge, altså det er det jo, men...

Ja, men det er ikke ille som det skjer. Men ja, du merker det veldig ofte på, det er jo veldig problematisk med å leve sammen med noen når de har den tendensen der. For da sitter du i selskapet og snakker om alt det er gjort, og så skal du sitte der og være med i samtalen, det blir jo hyggelig, og så vil du egentlig ikke være med på den historien der. Ja.

Nå har vi mobiltelefoner, så nå kan man google opp og sjekke om folk snakker sant. Det er jo veldig store ting. Hva heter du? Så lønninger nå. Eller er det kanskje tatt ut igjen? Jeg har junilandslaget fra 2007 her. Jeg kan ikke se at du står på lista her. Nei. NFF.no. Jeg har funnet en forklaring på det. Ja, ikke sant? Ja. Ja.

Det er det som er problemet. Hvis du hadde gjort det, så fikk du ikke noen reaksjon. Og da er det ofte vanskelig å ta folk likevel. Hvis du skal konfrontere noen med noen, så må du nesten ha en følelsesmessig respons tilbake. Ellers så glider det litt bort. Det er derfor de tenker at psykopatene er så veldig gode å snakke for seg. Men det er ikke det med dette. De bare toucher alle inn på det som du vil. Så de holder...

Så hvis du da... Men du vil jo ikke være på landslaget. Å, nei, ok det. Så kaster han det bak igjen. Ja.

så kan du ikke, hva skulle du si da? Du kan få lyst til litt i vegg, men da er det jo liksom... Det høres ut som en, det kommer du sikkert inn på etter hvert her, men det er jo en glimrende politikerkarriere da, å ha den evnen der. Det er det, for de er jo overrepresentert i politikken. Hvem vil du si er psykopatiske tendenser i politikken da? Man kan si det uten at...

Nei, altså vi har ikke så mange i Norge som har vært sånn slemme ved det. Jeg aner ikke. Altså ikke så mye som er... Når du har skrevet boka og ser på TV, så må du tenke sånn, ah faen den her, disse personene tenker vel, passer vel i profilen. Ja, altså jeg kan, ja. Altså hvis jeg skal reagere på noe, så er det av og til, det som man skal kjenne til en psykopaten,

Men det skal man være farlig å si, for det er jo noen. Men det er at de veldig ofte, som du sier at de feller gjerne tårer hvis du forteller noe trist. De er veldig gode på å spille. De kan presse frem tårer? Ja, de kan jo. Fordi alle følelsene er sensate på en måte. Ja.

Så hvis det er noen som får veldig skryt for at de er så følsomme til meg og til stede, da blir jeg av og til litt skeptisk. Det er litt rart å være så følsom. Jeg kommer på et eksempel, men hvis man blir så følsom og engasjert i alt alle sier,

så er det jo også litt spesielt da, på en måte. Men ja, så det er sånne type ting som man, og særlig hvis det gavner en veldig å, kanskje du blir sett på som litt sånn kall og nerd, men så er det sånn, nei, men da fell han tårene jo ned, og ja, ok, da er det... Interessant, ja, da er det...

Du kan aldri overgå det i planleggingen hvor mye de kan ha planlagt for å gi det inntrykket de ønsker. Det er derfor det er veldig vanskelig å foregripe det, eller på en måte avsløre det, eller...

Fordi at de alltid ikke har vært der før, de har alltid ville gå et par steg lengre enn deg uansett. Det var ikke å være på landslaget. Ok, nei. Altså bare er det, ja, for du tenker at hvis han får den, altså hvis han, hvis du konfronterer med det, så må jo han virkelig føle seg, skamme seg. Hvis ikke han gjør det, så, så, ja, nei, så det er det, det går som av til, altså, og sammen med den her offer, altså, de tar alltid offerposisjon, for da vekker de

samvittigheten din, altså de vekker sympati da. Så folk som bruker veldig mye offerrollen, de bør man jo passe seg litt for. Det er jo veldig populært i... Det er jo det ene, det andre må jo jævla mange noen passe på da. Det er jo veldig... Flyttet på fjelger. Ikke senest under KRF bossen nå, rundt Bollestad.

Hun kjørte jo ut med en MeToo-historie nå. Det var liksom ut av det blå. Å? For lenge etterpå? Ja, for et par dager siden. Jeg husker helt feil her nå, eller? Hun er nye Olaug... Olaug Bollestad. Ja, som løftet opp en gammel fantuskurs. Ja, KrF topp om egen MeToo-opplevelse. Et... Faen, trykker jeg feil. Et utrolig stort tillitsbrudd.

Hun er jo... Det er et valgård før sommeren. Det er også sånn som setter seg i en offerrolle. Jeg synes det er en absurd tidspunkt også. Rett etter. Vi har nettopp bare koronaen. Kom igjen med kriser. Nå må det ha noe med. Ja, ikke sant? Det har faktisk vært...

Hvis det hadde vært i en slags kampanjetråd med mye tusen saker som vi var en stund, hvor alle bare kastet seg på og fikk lufta sin, så er det på en måte den brikken plasseres mer naturlig inn i en rekke av reaksjoner i noe som skjer i hele verden, i en global hendelse. Men nå så var det sånn,

Ja, jeg skjønner hva du mener. Ja, litt puss i tidspunktet. Nå er det nok snakk om den, ikke? Altså, korona, jammen, og litt mer... Nei, jeg har ikke fått med meg det. Men hva er det hun hadde... Det er sånn som har vært lenge. Hun kan jo gå til båret på, altså man skal jo ikke... Ja, nei, nei, selvfølgelig ikke, men det er bare timingen på det, og det hele at man også setter sånn der som...

som en toppolitiker, at man... Det er sikkert aldri et godt tidspunkt når man skal presentere noe som ligger latent, men det vanlige er jo også...

at man gjør dette gjennom pressen. Det er litt sånn det du sier nå, at man bruker pressen til å presentere en vond, kjip historie fra fortiden, i stedet for å gjøre det gjennom et medium som en selvbiografi, hvor du har kontroll på språket, kontroll på historien, så presenterer hun den historien til pressen. Det er noe der som skurrer litt. Det ville jo de fleste ikke gjort, selvfølgelig. Idvalgård.

Hvorfor har dere funnet spennende grenser? Det var bare top of mind. Når du snakket om det, tenkte jeg høyt på det. Alt ble utnyttet. Hvor var vi? Vi er midt i en lista, er vi ikke det? Vi var ferdig med løgn.

Og så er det neste størst mål, og da er vi jo faktisk i forlengelsen av det vi snakker om, og det er om du er listig og manipulerende. Listig og manipulerende, ja. Den er svær da, hva legger vi egentlig i å manipulere?

Vi gjør jo det på alt. Hvis du sier noe for å vekke følelser i folk, så er jo det på en måte... Reklame, med andre ord? Ja, det er manipulering. Men alt er manipulering. Se noe så fint hverdag ut. Ikke vær sur. Det er jo så...

Men... En god historie er jo å manipulere følelsen din også. Jeg så Disney-filmen Raya her om dagen. Den siste Disney-filmen. Det feltet jeg både nå i starten og slutten av. Og det er jo en

fiksjon som er manipulasjon av følelsen min hvis man skal dra det veldig langt da? Ja, men hvis du manipulerer folks følelse for å oppnå noe, for eksempel for å ikke synes synd på deg, sånn at du ikke skal bli konfrontert med noe annet. Og sånn, ja. Eller at du...

Som MDG la en situasjon vi er i nå, at den hetsdebatten er jo veldig spot on der. At det står overfor en sånn fem milliard budsjettsbrekk helvete i Oslo kommune, og så er det jævla mye hets i kommentarfeltet samtidig. Det passer jo fint. Helt fin kombo. Jeg har fått drapstrutsler både fra høyre og venstre siden. Altså ytre og venstre.

Men han fikk jo bare fra utenrøyde. Det er interessant at 5 milliarder kroner er underordnet 100 000 kommentarer i sosiale medier, at det er sosiale medier og kommentarer, og folks engasjement inn mot en person og en sak er så enorm. Tromfer også nyhetsbilder mer enn den sprekken og de mistillitspunktene. Nå begynner det å bli mange av dem for å få hennes til. Ja, ja.

Vi kommer jo helt ut av proporsjonen. Folk flest representerer jo aldri gjennomsnittet, vil jeg tro. Men det er de som på en måte legger føringer ofte for debatten. De som er Europa høyest. I forhold til sånn manipulasjon, så er det jo en slik avledning. Eller å...

bytte ut et motiv med et annet. Jeg har, som var en annen, sagt at hvis ikke vi får høyere lønn, så får ikke vi noen bedre ledere. For det er ikke de motiverte til å ta jobben der, så bare drar de til utlandet. Men det var de der. Det kan jo være, men det er jo en helt mening. Det kan jo ikke stå. Som han ble gøy til å si,

Hvis ikke de får rettighetene på de medisiner som er utviklet og betalt av britiske skattebetalere, så blir ikke legemiddelfirmaene motivert til å lage nye medisiner etterpå. Det er bare sprøyt. Det må...

De er vel akkurat så motivert som de vil, hva de avtaler de vil. Fordi med lederlønninger er jeg ganske pusset etter det første du sa der. Hva er det man vil ha en leder av? Er det at de styrer unna jobben hvis det ikke er godt nok betalt? Så hvis det er godt nok betalt som er pri 1, så er det jo da åpenbart at det er feil, at det er biased i intensjonen og hva man vil fra den personen. Ja.

Ja, du skal liksom kunne konkurrere. Det blir som hvis du skal få message, så må du ut med, men det er jo ikke det samme her, på en måte. De har jo ikke samme innvirkninger.

Det er litt sånn hvis du som toppleder vil velge mellom 20 millioner i årslønn for å selge sukkerbrus, som gjør folk feite og det er ingen samfunnsgevinst i det hele tatt, til å tjene 10 millioner i en annen toppjobb, hvor du har et samfunnsmessig utbytte. Folk flest vil kalle det mer samfunnsnyttig jobb, eller at det er viktigere med samfunnsgevinst i det. Så

så ville jo den personen som hadde hatt den indre etikken, ville jo tatt timelånersjobben, mens den som på en måte ikke brydde seg om det hadde en samfunnsverdi, eller om det var sukkervann, ville jo tatt den jobben som var best lønnet uansett. Og de ville solgt seg inn også, selvfølgelig, til å få den. Så da er det jo bra å holde de viktigste samfunnsmessige vervene på lav lønn, sånn at man får inn de...

De mest motiverte personene? Er ikke det logikken i det? Det er noen som mener det. Hvis du har lav lønn, så får du større engasjement. Hvis du har høy lønn, så kan det jo være en dritt. Ja, men det tjener så godt, så det er ikke noe. Det tiltrekker jo unøktelig litt andre typer. Det tjener lite, men det er veldig interessant. Ja, det er noen split spotter da. Men det mener man vel. Altså, du får...

Altså, høyere lønn gir ikke bedre prestasjoner. Da blir du mer opptatt av lønnen, på en måte. Men igjen, man kan ikke si noe generaliserende. Men ja, det er... Altså...

Det er i hvert fall et eksempel på noe som i noen tilfeller kan betegnes som litt manipulativt. Å si at hvis ikke jeg får det, så blir ikke jeg motivert. Hvis ikke vi har sex fire ganger i uka, så vet ikke jeg helt motivert for dette ekteskapet her. Ja, men det er en veldig typisk en. Jeg blir sånn når du... Hvis du gjør det, så blir jeg sånn og sånn. Ja.

- Utrolig ryddig ekteskap hvis man faktisk hadde sagt det, men det er jo ganske... Hvis ikke vi har sex sånn cirka mellom tre til seks ganger i uka, så er jeg litt usikker på om jeg er motivert for å fortsette det her. - Jeg får bare bare utsette det. Det er i hvert fall ikke bare å utsette det. - Nei. - Så...

Ja, men det at du legger ansvar for dine følelser eller motivasjoner på andre. Ja, det er en bra seng på det. Ja, det er jo veldig manipulativt, ikke det? Dels, i hvert fall. Og det er jo det som gjør at du ødelegger folk, på en måte. Fordi at det er så veldig... Jeg vet ikke om du har møtt noen som er venner, eller fra oppveksten, som er folk som på en måte...

Helt tiden må få nye sjanser. Og så har de... Hva var det som skjedde? Jo, de hele tiden får nye sjanser, og så første gang sier de, ja, det er greit, siden du spør så fint, og så videre. Men for hver gang kjenner du at du får litt mindre energi hver gang du skal... Hjelpe dem inn. Ja. Og det blir jo da ganget opp med veldig intensitet, hvor de på en måte...

Ok, nå går jeg der. Jeg bare går der. Og hvis de ser at så trekker det tilbake igjen. Og med en gang du tror at alt er greit, så blir du på en måte... Det som ofte skjer er at du svelger så mye kamela at du på en måte bare utsletter deg selv. Så man mister kontakt med egne behov

egne ønsker, egne tanker. Man vet ikke hva man mener om ting. Jeg kjenner noen som prøvde så godt de kunne å hjelpe et familiemedlem som var rusmisbruker. Og så ble det jo denne tiliten og viljen til å hjelpe ble så tynnslig. Fordi det er sånn at du prøver og prøver og hver gang får du en fornyet godfølelse at nå går det vel noe.

Nå er det faktisk oppriktighet, men så er det faenskapen i rusen og avhengigheten som tromfer å få enkelte mennesker til å gjøre sånn. Det bringer fram sosiopatiske tendenser, det å være fanget i rusen. Folk som er nedtynget i gjeld, som skylder feil folk penger. Man får en metodikk.

Jeg ble lurt av en fyr selv for svinnla for penger rundt nettpoker og sånt. En fyr jeg hang mye med selv, som var en karismatisk, kjempehyggelig fyr, og vi hang sammen. Og så plutselig var det langt ute i det bekjentskapet, så plutselig begynte bankkortet mitt å gå i null og tømme seg, det postumskontoen. Så da var det jo at vi hadde

Vi lånte hverandres kreditkort og var veldig frislåpen på overføring av penger og frem og tilbake. Ikke de store sømmene, men så plutselig laget man hverandres informasjon. Kunne man gjøre hvis man ville, og det var jo akkurat det som ble gjort. Så det var jo den der få tillit til å lage en god stemning, og så plutselig var det et par uheldsregler

og så mye sånn ganske mange interessante metodikker som egentlig jeg lærte litt av sånn sett at de som ofte manipulerer lurer deg, altså de kjøper seg veldig mye tid hele tiden da, kjøper seg veldig mye tid at nei det er ordentlig, jeg har overført pengene nå eller nei det skal jeg få sett på, selvfølgelig det skal jeg ordne opp i og nei det får jeg penger på onsdag ikke tenk på det og så kjøper de seg jeg fyller deg 5000 kroner før du har sagt noe

Så jeg hadde på en måte, det er litt det samme, for da kan ikke du reise det størst målet. Det er riktig det. Du konfronterte personen med deg, så var han bare borte.

Ja, sakte men sikkert, men der var det jo heldigvis en fyr som hadde overgått seg fullstendig. Det var flere som hadde blitt lurt i samme slenge med kreditkort, som da var typen grenser på 10-20.000, og så begynte det å gå som det rykte, og så var det flere enn meg som også greide å politianmelde ganske samtidig.

som da gjorde at han ble hanket inn ganske fort, og så tilstod, og så tok hele statens innkrevingscentral av seg hele greia. Så jeg tror sånn 10-12 år etterpå, så dryppa de inn den summen med renter. Så det var jo en jævla hyggelig overraskelse at de pengene plutselig bare kom. De kom tilbake i hele pakka, så da har han enten jobbet eller trygget deg inn de pengene på et eller annet over den tiden, til alle kreditorene eller de som har skyldt penger. Ja.

Så det er jo et system som funker da, så lenge man... Selv hvis man er flere. Ja, hvis man er flere, sannsynligvis er det veldig mye lettere å... Og så typen av personer som tilstod hele pakka der, så gjorde det ting veldig mye enklere og mer effektivt, sånn sett. Men det er interessant, det kjøper seg tid, og det der med... Det er vel Jordan... Var det Jordan, eller var det Nassim Taleb som sa det at...

å kutte de personer i livet som du merker ikke ga deg, ikke på sånn kynisk nivå, at du som venn skal gi meg et eller annet, jeg skal ha noe ut av det vennskapet her konstant, enten at det er intellektuellt, det skal hele tiden ha en grunn for at jeg skal møte deg, men at det var hele tiden en frykt for at vennskapet skal...

at den ene parten hele tiden skal trenge hjelp fra den andre, at det blir en sånn situasjon. Jeg har jo en sånn case selv, jeg er redd for at det til slutt kommer et tidspunkt at plutselig kommer det en venn og sier sånn, hvis ikke jeg betaler 200 000 i morgen, så blir jeg drept. Og du vet liksom ikke til slutt. Og så jeg husker ikke om det var Nasim eller...

han som jeg nevnte i sted som skrev det at Jordan Peterson at de bare kutta ut mennesker som ikke som bare skapte støy i livene deres at det er en litt sånn brutal greie og man kan si sånn er det riktig å kutte folk som sliter og sånt men det er noe i det hvis det kommer stadig vekk og det er jo det kan jo være en fordel å si nei til sånne for deres egen del også

at de... Hvis du har litt tilbøyeligheter, så er det sikkert lett å sli inn på det sporet hvis du har gjort det noen ganger. Men det er jo...

- Det er lettere å gjøre det med venner enn med familie. Det er sikkert veldig mange kjipe bondefamiliehistorier. For familie er familie uansett hvor dypt det er i det. - Det er sant det du sier med, for de spiller på samvittigheten hele tiden. Hvis du skal si nei, så må du på en måte si at det spiller ingen rolle om du blir lei deg. Det er nei uansett. Den sitter jo langt inne hos folk. - Ja, jeg er jo gæren.

Spesielt norske folkeskjeltene som er tangen på det tillitssamfunnet Skandinavia er bygd opp på og den rikdommen vi sitter på også folk har jo god råd nå Det er jo man tror jo nesten ikke det er mulig når du møter på en sånn person at hva han har gjort man sitter jo i vantro

Selvfølgelig, for vi har hatt et veldig tillitsbasert samfunn som er, sikkert andre vil si, naivt på en vis. Du ligger med pengekassen i veikanten, og så kan du gå opp og plukke et par kjørvarer. Sånn var det på universitetet i Bergen. Du kom over, så la du et stort kaffe, og så kunne du legge på penger. Hvis du var kynestad, så kunne du bare tømme den. Så, ja. Mm.

Men det er jo ingen som gjør, eller hvertfall ikke som jeg har hørt om. Så dem som er det jo, og det er det som tar veldig lang tid å mer oppdage at du blir utsatt for manipulasjon. Det er det som ofte er problemet, da er det ofte gått for langt. Så det er, ja, skal vi ta videre? Ja, ja, ja. Så hvor langt ned på lista er vi nå? Nå er vi på... Du må kjøre deg litt nærmere, vi kan få... Vi er på liste i manipulerende, og vi er på fem.

Skal vi finne litt på? Vi har god tid. Er du en person som aldri føler anger eller skyld? Ja, det er et av viktighetsspørsmålene. Ja, så det er den viktigste sosiale regleringsmekanismen. Hva med at man ikke føler anger eller skyld, men får da likevel at man plages over det man har gjort allikevel? Det er litt sånn dobbelt...

bunn i det, men det er litt sånn der i dramaverden så snakker man også noe, Tony Soprano er det beste eksempelet på en samvittighetsfull psykopat hvis du henger med på den ja, men det er det som ofte, man legger jo ofte kjølen ut da sant, man tar ikke hele kjølen selv, man legger ikke men man synes det var en dum situasjon eller verden er kaotisk, hvorfor gjør jeg dette ja, så man tar ikke det men ja, altså

Man skal være forsiktig med å få bestand på de følelsene, det betyr det og det betyr det. Men hvis du ikke føler noe skyld, at du ikke har den evnen, eller aldri angrer, det er ikke mange som er der, tror jeg. Men det som er å eksternalisere, legge alt ut,

Du blir ikke motivert hvis ikke du får... Sånn at når du blir sint, så er du selvfølgelig veldig uheldig. Du smeller med døren hjemme, eller... Men, altså, det er jo ikke din skyld. Det var jo fordi at... Har du et grunt følelsesliv, så betyr det å gå ting veldig fort over. Hvis du for eksempel har hatt en krangel, og så kommer det gjester, og så blir du akkurat like...

Det er et godt tegn hvis du våkner opp dagen etterpå og fortsatt tenker på det. Det ligger og gnager i det. Det skal gnage litt. Det er klart.

Det må det. Men det er vel jo hvert en bra psykopat triks da, at man later som at ting gnager på en. Ja, det gjør de. Ja, sånn typen at jeg skulle ikke tatt, var det uhøflig av meg å sende dem hjem klokka 11, eller var det uhøflig av meg å ta det siste stykket? Det gjør de jo. Det er det som gjør at mange av dem er såpass...

og har drevet dem etter så lenge at de har planlagt mange steg frem i forhold til, derfor du tar de ikke på at de gjør den type feil, men det du merker det på er at de er så grunn, og at du merker denne uroen. Hvis du tenker på folk som du, noen ganger skal du møte folk som du skjønner at det ikke er noe vits å være uenig med denne personen.

Ikke det er til de skremmende, men du skjønner på en måte at det er på en eller annen vis så ikke det. Det er ikke rom for uenighet. Og det er jo da, sånn er jo psykopaten nå. Så det er jo et varseltegn da. Er du kald og har litt empati, det er jo den som føles kulde. Og den merker du ikke før de har fått kontroll på det.

Det er jo også ganske sånn... Mange opplever det som ganske skremmende. De har blitt kritisert over lang tid, og alt er strålende, og så plutselig fra en dag til den andre, så er den personen helt iskald. Og så, hva er det for noe, og så videre. Da begynner det, og da har de som regel, når de kom til det punktet, så har de fått en krok i det på en måte.

Så du klarer ikke å si at det hegger deg ikke. Og så er det, ja. Men mange kan jo gå i den der kalde personen som gjør deg på vei ut av et forhold, og de blir jo ofte, det er en vanlig seiring at den blir veldig kald i andre enden, fordi det er måten å respondere. Ja da, altså alle disse tingene er jo noe alle har i seg. Så det er...

Ingen av trekkene er så unike for psykopaten på en måte. Så arbeidsgiver og sånn ubehagelig samtale hvis man skal si opp noen eller degradere noen. Jeg har ikke vært i de situasjonene og sett kanskje mer enn to ganger. Da blir det en sånn, det går en sånn kaldhet. Det er den beste måten å fremstå. Hvordan virker det som en slags at de som får budskapet, de får det fra en slags robot omtrent. Det er det beste at det ikke er

Ja, ja. At en helt neutral person... Ja, fint, ja. Ja, den er... Og det er jo ganske... Det er en veldig ekkel situasjon. Nettopp fordi at det ikke nå er... Altså, ja. Det blir jo akkurat som... Hvis noen er veldig entusiastisk, så... Åja, sier du. Det er jo også veldig vondt, kan være. At det ikke blir... Eller du...

Eller hvis du trodde du hadde hatt noe gøy med noe, eller et eller annet sånn, så du forventer liksom glede og entusiasme, og så er det bare helt flatt. Det er jo ganske, ja, det kjennes. Det gjør jeg. Når jeg skal være ordentlig slem mot folk jeg misliker, så er jeg bare helt flatt. Helt. Det er jo det vondeste når du møter noen som på en måte ikke har livs

livsgnist, og du ikke møter livet noe annet enn, men du møter en representasjon av døden. Og når jeg er en menneske jeg har mislykt av en eller annen ting under typisk sosialt lag, så har jeg funnet på flere ganger, og det er det ondeste man egentlig kan gjøre, er bare å ikke respondere, ignorere folk. Og det er det jævligste. Og det har jeg gjort selv, bare sånn av pur ondskap, for å være helt ærlig. Ja, ja, men...

Det er jo det du bør gjøre hvis du møter en sånn person. For hvis ikke de får respons, så stopper det med ganske umiddelbart. Men det er det samme. Be unger i skolen at du skal ikke ta igjen, bare ignorere dem. Men det går jo ikke. For du ignorerer jo ikke noen hvis ikke du ignorerer dem. Du må på en måte ignorere dem da. Det hjelper ikke å bare... Det er avveininger da, det der å ta igjen også. Ja.

både overfor deg selv som, og dette er et sånt typisk mannegrei også, når skal du respondere med kraft, vold og energi, og når skal du respondere med ignoranse? Den er jævlig vanskelig, fordi jeg tror det er veldig mange menn som sogner til det.

ikke gjør noen ting, så bare flykter, og den andre andelen, marioteten, tipper jeg, er de som bare agerer eller reagerer med vold, det er på en måte aggressjon, og det har vært løsningen hele livet, og det kan være i noen tilfeller nødvendig, og i noen tilfeller bare helt too much. Så den sweet spoten der er jævlig vrin.

Alle har jo kjent på den tror jeg en gang, på en måte skal man mannes opp og gå ut og liksom ta den fighten der, eller skal man bare la det skli? Eller heves over det. Ja. Min integritet og... Tor eller Jesus liksom. Lille lord. Men nei, psykopater så bør jo du komme deg vekk. Du vil ikke inn i noen kamp med de, uansett. Fordi at det tar aldri slutt.

Så da er det lurt å svelle unna utmykkelsene og komme seg unna. Det er fristende da, hvis man har lyst til å ta opp kampen med en psykos. Ja, at de endelig skal bestifte vekst. Det var jo, altså han her, han som har laget den PCL her, han har jo skrevet en bok fra en enskild i USA, og forteller en rekke historier om psykopater som hadde

eller så svinnlig noen millioner, det kom seg opp for toppjobben for eksempel, men det ble ikke anmeldt. Fordi at personen er så vanskelig å få has på, eller rett og slett er så pinlig. Fordi at de har kommet så under huden på deg,

på de andre, eller styre eller hva som helst. At man har kanskje gitt de mandattingene de ikke burde, og så videre. Så det er veldig mange som kommer seg unna veldig ofte, uten at det blir anmeldt. Fordi at folk orker ikke. Så det er jo... Ok, vi tar neste. Har du en parasittisk livsstil?

Ja, hva innebærer det? Jo, det er jo de som lever på andre. Ja, økonomisk, energi. Ikke minst energi. For det er jo det som er det verste. Altså sånn energityp, hvor du hele tiden skal vekke en eller annen følelse. Jeg tror du får energi av at andre får negative følelser, på en måte. Gi deg skyldfølelse, eller rydde mye i deg, eller...

Jeg sender sånne små kommentarer i selskapet, og bakoverkoppen, som på en måte alle opplever, eller kanskje har til og med gjort, men hvis det er konstant, det er jo det. Hvis det er konstant, at du alltid blir mykhet, og alt blir liksom, så ja. Men poenget var, altså det er veldig viktig, den energibiten er veldig viktig. Men det gjør jo også selvfølgelig penger, altså sånn at de...

Ja, låne penger av kjæresten eller de venner, og hvis de kommer seg rundt i verden uten noensinne å ha betalt noe, og hvis du spør om hjelp, så er de helt kald. Det er jo sånn typisk, at da er det plutselig, nei, det må du nesten ordne selv. Så,

Jeg hadde en stor... En som hadde bodd på den type. Han var ganske litt sånn kul type. Og fikk opp en dame som hadde egen leilighet. Så vi bodde hos henne gjennom hele studietiden. Og etter hvert som jeg fikk barn og det ble mye stress og sånn, så flyttet han selvfølgelig ut. Og fant seg ny. Og sånn holdt på på den måten da. Og fikk alltid venner til å...

Hvis du var gjest hos han, så måtte det gjøres. Det er jo alltid kjekt å kunne hjelpe til å bære fire-fem timer før et eller annet sånt. Du heltiden engasjerer andre rundt deg til å gjøre ting for deg. Det er de veldig gode til. Du kan tenke deg at du bor gratis.

skal du ha betalt for det? Det gjør jo så mye annet og alt dette. Så det er mange som har brent seg på. Ja.

Ja, passivt livsstil, det er et av viktige trekkene. Det kan både være penger, det kan være energi, det kan være... Ja, det er alltid penger hvis det er penger da. Det er alt de kan få. Eller sex også, det kan jo også være utnyttelsesforhold, er det ikke det? Jo, selvfølgelig. De har jo veldig hyppig partnerbyte. Og det er jo også da selvfølgelig fordi at i og med at de ikke får noen nærhet, så blir jo...

Da må du finne på mange nye stillinger etter hvert hvis du ikke skal gå lei. Så de må hele tiden ha noe nytt. Det er den eneste måten de kan komme videre på. Hvis du har en god relasjon til noen, så kommer du videre ved at man kommer nærmere hverandre. Og i forlengelse, man sier jo at du bare er en rekvisitt.

psykopaten på en måte. Du har bare en funksjon i... Ja, vi er innklubbet på neste der. Er du seksuelt promiskues? Så ja, enten... Hva var det han sa? Bill Burr. Det står liksom en fysikomotor fra handelssenteret og inn i...

i sin gamle datsun og så gremmer seg over Tiger Woods som har hatt så mye partnere. Men det er litt annerledes når du liksom hver gang du kommer ut av bussen så står det som 20 svenske blondiner og kaster seg over det. Så det er jo... Du får ikke det samme mulighet når du står på ullaredet eller handler matvarer. Så...

Men ja, der er det jo... Der er det jo, altså igjen da, spørsmålet er bare hvilket tidsrom, og når det lever, og alt dette her. Først og fremst.

Men det er i hvert fall kritisk. Det der er også et vanskelig crossover med spesielt gutter, men nå virker det mer og mer jenter også. Det er veldig frisloppende i begynnelsen av 20-årene, og spesielt i slutten av 10-årene er det veldig mye eksperimenteret frittvilt, og det er ikke veldig lite skambelagt å ha mange.

Ja, det tror jeg. Og jenter har jo blitt mer sånn at de må få bekreftelse. Tidligere har de alltid tenkt at når han er ung og hun er ung, så må han liksom hele tiden...

gjør de rette tingene for forhånd i gang, mens senere liv er det motsatt. Da er han på venner, og da er han på... Så ja, det er jo interessant akkurat det der. Men det tror jeg også skjer etterhånden at det skjedde en endring der. Ja, jeg tror alt som skal gå veldig dypt til seg, er jo at e-pilling spiller en rolle der.

og likestilling spiller en rolle der, at jenter alltid får stempel på seg hvis de ligger rundt med mange gutter, mens gutter ikke gjør det. Det er mye rundt det greiene der, promeskusitet. Jeg tror det er en grunn til at religionene generelt liker det der veldig dårlig. Det er jo ingen religioner som hyller det der på noen vis. Jeg tenker det må jo være noe lærdom

Og noen konservative verdier der som er blitt kokt opp gjennom tusenvis av år, selv om det har vært ganske strenge annerledes tider, så er det jo noe fornuft der som jeg tror vi kaster litt over bordene. Jeg tror det, og det var jo sånn at de fleste som, i hvert fall i studentopperet i 68, altså den hippiene, de graviterte jo tilbake til A4-livet ganske kjapt etter et par år på...

på festivaler og konserter. Ikke sant? Ja, og så det var ikke så gøy å bo i sånn kollektiv og alle ligge med alle. Jeg tror særlig for kvinner også at de...

Det gjør jo at du på en måte, det blir jo mer overfladet, det tror jeg det må bli nesten. Det gjør det mye, mye vanskeligere også å ende opp på det som historisk sett har vært det vanligste stedet, som er å lage seg en familie eller få barn og ha et stabilt liv. De tradisjonelle konservative tingene der, det blir vanskeligere og vanskeligere jo med

frittvilt det er da, du får jo ikke noen ordentlig connection til livet da. Nei, det er akkurat det, for det er at en frihets, at ingen skal legge bånd på en på en måte. Men i USA så var det jo

Det var mange som ut og eksponerte, og så de mest ressurssteknologiske, de hanket seg inn igjen. Men så hadde du en del igjen som ble aldri gifte, de fikk aldri barn, de fikk aldri jobb. Så det var ikke sånn at de økte forskjellene på sikt, for det var ikke alle som tålte det. Så seksuelt promoskuløs, synes du det er vanskelig å kontrollere egen atferd?

Det er en annen ting, ikke kunne regulere seg selv. Ikke sant? Både i forhold til aggressiv impuls, i forhold til å følge regler, og veldig mange psykopater er ekstremt målrettet. De klarer ikke å begrense seg på veien mot et mål. Det er ikke nødvendigvis at man er så opportunistisk, trenger ikke å være psykopatisk strekk.

Hvis man ser COVID-19 i ettertidslys, så er det mye personlig jeg reagerer på. Jeg har ikke lyst til å være en del av den mentaliteten, eller skal vi si...

mye rundt det da, men at det er sånn det føler jeg at det er kanskje noe opportunistisk med meg rundt hvordan vi har håndtert det men at det ikke nødvendigvis er å bryte reglene for å bryte reglene ens skyld da Du skal ikke underkaste det hva er det du mener da?

Ja, både og. Det er mer det at å være fritenken og ikke nødvendigvis kaste seg på det narrativet som føles godt, fordi det er enkle. Det er sånn at det tar steg ut og ser på det selv. Og gjør seg opp sin egen mening og får seg kunne...

ha sin egen forklaringsmodell på da, hvis en slags, ja. Indre motivert på et vis. Ja, og ikke abonner på andres tankegods da. Nei. Men igjen, altså det er selvfølgelig, det er jo, altså, det er jo, ja, det blir jo på en måte en avveining da, så det er sikkert litt som du sier med alle andre ting da, så det er sikkert noe historisk grunn til at det er et visst press på

rett og slett for å få ting til å gli. Så det vil jo alltid komme politikk på som er kanskje egentlig ikke det aller smarteste, men som man på en måte føler fordi at, ja. Men det kommer jeg an på. I hvert fall, man skal liksom si fra om alt. Hvis du blir utnyttet, så må du si fra.

Men man blir jo utnyttet av og til, uansett. Det er en del av... Noen liker å bli utnyttet, til og med. Selv sagt. Det er jo... Noen har det som absolutt behov, tror jeg. Det er en interessant punkt det der, altså. Bare finner opp igjen denne, så vi...

Så det med å ikke innordne seg til regler, normer, er altså et trekk? Eller et av sjekkpunktene? Ja, det er det som er det dissociale. Derfor er diagnosen etter dissocial. Akkurat det punktet der, det var litt ubehagelig, for alt sånn type...

normer, sånn julebord og sånne, skal vi si, sosiale normer som har blitt etablert, de tingene skyer jeg bare mer og mer. Ja, jeg er sluttet å gå på julebord. Det er helt, ja. Det er ikke noe poeng i det hele tatt. Nei, ikke heller.

Men det er jo de som har det for glede. Ja, man må ikke stå i veien for de som har lyst til å gjøre det. Jeg sliter med arrangementer som er lagt til grunn for en dato. Det er ikke et lystbetont arrangement. Det er et arrangement som kommer i lyset at vi er på en viss tid av året. Ja.

Et godt tegn på et arrangement er at det skjer på et helt velkålig tidspunkt. Det er det beste tegnet på et godt arrangement. Ikke at det er på et arrangement hvor det er forventet at man skal møtes. Det blir en forpliktelse. Det skal være minst mulig forpliktelse rundt et bra arrangement. Min filosofi da. Det er ikke ok å være uenig i det. Men det koster alltid lett å si nei til det. Skal ikke du på julebordet?

Nei. Man må trenere det lengst mulig. Det er det jo det. Jeg er unger. Jeg er unger den helgen. Så man ser an litt. Ok. Mangler du endelig jobb mot langsiktige mål, og så har du atferdsvansker som barn og ungdom. Åja. Så det kommer, det jeg har sagt, men det er jo en del sånne type A, D og D, eller litt sånn utaggjende, impulsivt.

har noen av de trekkene, og hvis det kommer sammen med følelseskuldet, så er det liksom varslet. Så trekkene alene er jo ikke nødvendigvis veldig ille, men det er når det er samme følelse. Og det var det jeg nevnte, at hvis du gjør ting på egen hånd når du er ung,

typisk lovbrud, så er det et dårlig tegn. Det er et dårlig tegn, ja. Hvis det er noen voksne som hører på nå, eller noen som mistenker at barna sine er psykopatbarn, er det da helt seriøst en idé å lage et kodesystem, hvis vi husker tilbake på en Dexter-serie? Ja, det var det. Fordi faren ga jo Dexter...

et sett med koder, et språk som han skulle operere etter, fordi han skjønte at han her hadde veldig lyst til å drepe ting, og han skjønte at dette kommer til å bli en seriemorder. Han er en fødteseriemorder. Så han ga han et sett med koder som han skulle operere etter, som ble en slags æreskodex, mer eller mindre. Og det ble jo til det positive for Dexter at han da skulle få lov til å utfolde seg med å drepe mennesker, men at det måtte være slemme mennesker.

Ja, altså utfordringen med det er jo at da må du ha en viss makt over den personen. Og det er jo da gjerne for meg at du har noen indre strukturer som sier at det som pappa sa, eller faren sa, det var han var en godt menneske, han var glad i alt dette her. Men hvis du er helt iskald, så spørs du om det, ja.

Jeg tenkte litt på det når jeg så den serien. Om det har fått en sånn Robin Hood som kunne ta det som... Jeg tror det er vanskelig å... Du vet aldri om det er det. På en måte før det har gått lang tid. Farlig eksperimenter. Det må jo være en jævlig følelse da. Sitte og tenke sånn, faen, det er unge min. Jeg hadde ingen...

Ja, men det er jo, men man snakker jo ikke om det før de er 18 selvfølgelig, men det er jo fordi at du får kansen til å bli voksen før de kommer til å havne i det her. Men det er jo også det her, hvis du for eksempel, når man er barn, du bygger sånne tårne klosser,

og jo høyere det blir, jo større er sjansen for at det velter. Så får jo de fleste barn litt sånn sug i magen, og så, mens gruppatene bare dytter det ned, så er det ikke noe mer å snakke om. Tenk hvor mange foreldre som går etter en podcast her nå, og bare bygger opp et tårnfungene sine, og så dytter det ned. Ja, det gjør det. Men igjen, det kan være mange grunner til at man gjør det. Så bare følg til det. Så er det ikke det.

Men de fleste som har veldig kall, de vet det nok, de er jo allerede litt bekymret. Hvis du ikke har noe sånn. Fordi det som er så sykt på at du heller ikke har noe sårbarhet,

Så du kommer liksom ikke inn på de. Så det kan på sånn sett sikkert, jeg vet ikke, men det kan ikke være lett å barn på en måte, for de klarer seg greit, og det er ikke noe... Hvor mange punkter har vi gått gjennom nå? Vi er på 14. Skal vi lese de neste litt sånn kjapt? Nei, altså, jeg har ikke dårlig tid, altså. Det er gøy å stoppe på de som er verdt å stoppe på, da. Ja, det er greit. Ja, for det er jo det som er trekkende. Ja, ja. All right, da tar vi neste. Øh...

- Ja, man mangler hjem til jobb mot langsiktige mål, det sa vi. Ja, for du er den der at du må hele tiden ha stimulering, du må ha respons hele tiden. Impulsiv, det er jo det, sant? Man har ikke noe innregleringsmekanisme, så du gjør det så faller det inn på en måte. - Så alle som driver med ekstremsport, pass på sidemann eller sidekvinn, der er det litt høyere andel. De her flaggermusdraktene som giver seg til folk som hopper i fallskjermen.

Eller tenker vi mer impulsivitet i arbeidslivet, at de er uberegnelige og kan finne på ting veldig... At det ikke nødvendigvis er ekstrem sport, at jeg tok litt feil veldig. Ja, det tror jeg.

De har ikke det indre reguleringen. Når du ikke tar det siste kakestykket, så er det ikke det du kjenner på dårlig samvittighet. Men det er det som har bygget den strukturen som gjør at du ikke gjør det. Men hvis ikke du hadde hatt det, så kan det være du hadde bare grabbet i deg dette likevel. Det er litt sånn. Der andre stopper av egoisme, skam, så...

Så blir det ikke så mye man gjennomfører det. Med mindre de selvfølgelig er utdaterne og skal spille opp i en eller annen rolle, da gjør de det ikke. Ikke sant? Ja. Mangler ansvarsfølelse. Ja, der kan du bare gå ned over politikerlistene der. Det er ikke mange som tar ansvar der. Nei. Det er en styrkliste i hvert fall, det er en mørk liste. Ja, det er det.

Det er liksom de, ja. Og nå blir jo alle sittende uansett. Ja, det er jo ikke... Ja, Reft, Taleb og alt mulig. Og de har ingen etterfølge allerede lenger. Så det er jo... Ja, det er jo interessant da. Men det... Ja, hva kommer det av? Jeg tenkte en politiker sier at dette her er mitt ansvar. Dette her er på min kapp, og dette her er...

Jeg gjorde en feilvurdering. Det er mer sånn at man innrømmer jo ikke hverken feil eller tansvar. Man legger seg bare flat. Er det noe sånn hvis man driter seg ut? Jeg beklager hvis du blir fornærmet. Men det er du som... Så det er bare å gi deg dette her til... Men det er vel blitt sånn at man kan ikke innrømme feil. Jeg vet ikke om det er...

om det er det som har skjedd. Hvis folk innrømmer feil, så er det ofte litt pompøst at langt i ettertid, jeg gjorde feil der og der, men man har bygd seg opp så mye annet kapital i at det bare viser at man er litt røst på en måte. Jeg synes det er en tendens på veldig motsatt også, av at firmaer, reklamebyråer,

politikere legger seg flat av den minste ting, desto færre som også står opp for akkurat den handlingen de gjorde, eller det de prøvde å sige på visere, så er det sånn,

Og at midlet er bare sånn at vi legger oss totalt flat for dette her. Bare for å drepe debatten fullstendig. Vi legger oss helt flat, og dette her har gjort en feilvurdering. Hvem er det som faktisk står her og er ærlig og sier at jeg tok en sjanse på at jeg ikke ble tatt, eller at jeg var det

Dette var dum, dum, dum drist jeg av meg. Det er ingen som sier det, dette her. Jeg burde tenkt meg om bedre i den situasjonen, eller sånn med mye tyting da, for eksempel. Ja, faktisk. Det lurer på hva som har sagt det. Jeg var kåt, hun var fin, jeg er mann. Jeg er en gris. Jeg er en grisig gutt. Men, men, men...

Ja, nei, så det er jo... Fordi at hvis man... Men det er jo alltid sånn ting blir jo sagt på en måte i offentligheten. Da skjer man bort alle dødssyndene. Det som driver verden fremover, på en måte. Altså hat og grådighet og begjær og alt dette her. Så snakk om noe med etikk og... Altså, ja...

De største menneskene du ser nesten i samfunnet, det er så rare tingene, er jo blitt disse multimenneskene som da heter fotballtrenere, som er jo da de som faktisk, undelig nok, er blitt sånn ekstremt gode eksempler på sånne ybermennesker, synes jeg da. Og det er uten ironi eller noen ting, mennesker som virkelig tar på seg ansvaret for et helt fotballags, eller et by, på det presset de har, fanspressen,

Spillerne, klubben, resultatet, de står på sidelinja og har en strategi og taktikk, så er det spilleren som leverer, og de tar på seg hele ansvaret. Jeg tar på meg ansvaret for at vi tappte denne kampen. Det er jo et slags forbilde hvilke toppledere som står der og sier at jeg tar det her på min kappe, at denne businessen ikke har gått dårlig. Et godt eksempel på...

En som faktisk tok ansvaret var Siv Jensen. Hun gikk og sa at det er mitt ansvar for at FRP ikke er der de burde ha vært akkurat nå når jeg går av. Det var litt sporet. Det var mitt ansvar og det er min feil at FRP ikke er der det burde ha vært.

Bare kom på noe sånn top of mind da. Ja, hvis ikke hun bare svarte for at hun ville. Ja, hvis ikke hun bare posisjonerte seg til sitt neste. Ja, kanskje. Så ikke kan bli tatt på senere. Ja, det er det. Fy faen, man vet aldri. Nei. Man kan bli litt sånn paranoid og kokoleil og tenke for mye på det her også da. Det er godt det. Vi må bare... Men akkurat til det at det er ingen som kan si at...

Jeg bare tenker på noen av de mitosakene, altså man skjønner jo hva som har foregått. Ja, ja. Jeg gjorde en feil vurdering. Du gjorde ikke noen vurdering. Hold kjeft. Nei, det gjorde jeg. Du prøvde det. Jeg burde tenkt noe bedre. Hva faen. Ja, ok. Neste. Neste her tar du lite ansvar for innhandlinger. Har du hatt mange kort

Mange og korte parforhold, kriminelle handlinger som ungdom. Så det siste er det eneste bakgrunn med mange kriminelle handlinger og ungdomskriminalitet. Og så mange korte forhold, det er jo dette med promiskusitet. Og så har du et punkt som bare gjelder de som har sittet inne der, det er at du har fått oppleve sin betinget dom som følger gjentagelse.

Samme for det er også sånn trekt, at de er, det spiller ingen rolle, altså de, en gang de slipper ut, så går de rett inn i rana, den nærmeste situasjonen, umiddelbart. Har du reflektert noe ved Viggo Kristiansen-casen, eller? Ja, det var jo, snart med en psykolog, så hadde jeg skrevet om serimordere, og så...

er det ikke så mange av de i Norge, så hun kan jo ikke regne med å treffe på noen, men de snakket jo liksom om det i den saken, og hun mente at de er alltid alene. Men ja, det er vanskelig å si. Så han, eller kanskje, jeg vet ikke om det er riktig, men han hadde vært godt psykolog, så hadde han sagt at han var sikker på at han var uskyldig. Psykologen sa det? Ja, men jeg tror kanskje jeg leste denne artiklen litt kjapt. Ja.

Men han var jo dømt fra før av, hva kan det? Jo, altså det har jo vært en del creepy... Sånn at...

Hva heter det da? Ubehagelig oppførsel. Men begge deler er mulige. Det går an å nekte i 20 år. Og det går an å, som mange andre, det finnes eksempler på det, hvor man bare påstår at ikke endre forklaring selv om... Utrolig kinkyvrin sak til deg. Men det eneste som er sikkert er jo at Jan Helge Andersen har gjort det eller vært med på det.

Det er jo evig over en hvert fil. Ja, der er det jo bevis. Ja, det er sprøtt. Det er mannen som kom ut først, og det er jo det som gjør at saken er så undelig og ekstremt ubehagelig. Men sånn andre som ikke innrømmer, han har ikke skjønt alvor, og dermed sitter man lenger på forvaring. Den er jo et pedagogisk grep som kan være vanskelig å skjønne. Og det er vel også en slags sånn ...

Det er fort gjort at jeg setter min egen oppfatning inn i folkeoppfattelsen nå, men at vi er jo kristiansen. Det er vel noe slags systemen fordom for min del, at den største av typene er den som fører den, som er den som styrer en sånn handling. Så ser du for deg hvilken systemrespons den store...

Er den dominerende mens... Men det er jo en folke som jo også må... Det er han som må over... De må på en måte følge klisjeen hvis de først skal dømme han. Det er det. Den ideen må følge. Jeg tror det er litt det enda med. For siden du ikke er enig med det så får du kortast... Det er et eller annet dilemma de har der, tror jeg.

Det er gøy å høre hva både filosofer og advokater og alle og dommere mener om rettssystemet og rettsstaten. Altså når den som vi har bevis på faktisk har vært involvert i en hendelse slipper ut før den som man faktisk ikke er sikker på.

ikke har klare bevis på. Det er litt sånn oversivilisert på et vis. Ja, at den som faktisk da har innrømmet hendelsen faktisk er ute. Ja, som vi vet er... For å ha noe å gå på. Det er pussig, og det er jo vanskelig å koble ut de følelsemessige aspektene, spesielt når du har barn selv. Ja, men det er jo...

Det blir nesten som at det er helt irrelevant, akkurat handlingen. Her har Vinson løftet opp et litt høyere moralsnivå. Jeg tror det er sånn mange opplever det i hvert fall. At domstolen blir mer... Apropos taleb da. Jeg snakket litt om det at lovene blir så kompliserte at det er godt mulig at en vanlig manns moral ikke er noe særlig godt utviklet, men det må jo være innenfor

Ja, du må ha en viss intuitiv appell. Var det noen diagnoser av Jan Helge Andersen? I Google, ja. Finnefasiten. Jan Helge Andersen-diagnose. ADHD da, eller? Jeg tror ikke jeg tippet noen som helst her, men at det var det. Han var på en måte ikke i...

Det er vel noe i det her, så også Viggo Kristiansens rystende livshistorie. Så det er mye bakover der som også er... Men ja, det er mye av den casen her. Jeg er ikke godt inne i det her til at jeg kan komme noe vekt ut. Nei, det er helt umulig å si. Det er så lett å få seg en oppfatning. Du hadde jo også den andre saken, Torgarsens saken, var jo litt...

samme kaliber. Som nektet hele livet, og så ble det ikke gjenopptatt. Og da var det så mange som sa at det var helt forferdelig. Men man vet, det er lett å få samlet seg den informasjonen som bekrefter det man allerede begynte å anta. Men alle kan bli lurt i sånne, det er en viktig poeng. Ja, så...

Men det er noe, ja. Det er i hvert fall, man vet det er tragisk sagt da. Var det hele sjekklisten, eller? Ja, jeg tror det. Det var en grunnig gjennomgang med, skal jeg si det selv? Ja. Og så er det jo andre interessante ting her. Så trenger du, skal vi ta do-besøk, eller? Vi kan jo streke litt på bena. Ja, skal vi gjøre det? To minutter, ja. Jeg tar litt av den, så tar jeg den her. Ja. Har du noen sånne forbilder innenfor podcast-verdenen? Er det han her? Ja.

Jeg hører jo egentlig mest bak bloggen. Det er det gøyeste. Mest varierende type gjester. Han har alt. Alt mulig. Det er litt den stilen jeg liker. Han utfordrer seg selv med masse forskjellige type gjester, blandet med sine egne interesser. Det er ikke så ensidig som veldig mange andre podcast. Det er en økonomi-podcast. Det handler bare om økonomi. Snakker med folk som er interessert i økonomi, og så blir det samme folka og samme tankene også.

Stort sett, og det blir jo sånn politikk, så blir politikken kjev, så det blir jo, det er ikke noe gøy å snakke med sammen med deg. Nei, det går egentlig tomt for tema, og det er jo det. Og så, jeg liker å blande meg selv inn i praten, som du merker, og da er det jo, hvis det hadde vært en

økonomi eller politikk podd, så ville jo, jeg hadde blitt nødt til å presentere de samme tankene mine og ideene mine hele tiden. Det hadde blitt utrolig ensidig da. Ja, det er jo ganske vilt det som skjedde i den verden da. Man tenker, alle snakket om at pressen blir mer og mer overfladig, det er ikke rom for den gode samtalen lenger, og nå er det jo

Jeg kommer frem med ganske mange som er... Han er der, Russell Brand. Ja, han kommer opp i filmene mine hele tiden nå. Ja, han er jo ganske bra, synes jeg. Interessant type. Han er en av få kjendiser som har kommet godt ut av det å bli YouTuber, eller...

podcaster da, for de fleste kjender seg har jo veldig lite å tilføre og veldig lite livserfaring, men jeg vet ikke hva slags bakgrunn han har, men han virker være ganske reflektert og smart da. Ja, det er det. Jeg tror han er, men han har liksom åpnet seg helt opp, og så har han klart å, uten at det blir liksom kleint, men jeg tror han har vært heroinist. Ja, det stemmer. Ja,

Han har vært kjendis i den verden siden han var 16-17 år. Jeg synes det er oppsiktsverkende at han er såpass oppegående. Han er veldig blest og stiller veldig gode spørsmål. Jeg blir oppspart nå nettopp. Han er veldig pulling power på veldig mange kjente gjester også.

Ja, det er absolutt noe verdt å sjekke ut. Jeg klikker ofte på mange ting som kommer opp med han. Det har vært veldig mange sånne type youtuber og podcaster som har kommet opp i kjølvannet av Joe Rogan spesielt. Ja, for han er spesiell. Og kanskje en blanding av Sam Harris, en blanding av Joe Rogan og Rubin Report, så har det dukket opp flere andre. Jordan Peterson har begynt med sin egen...

flere av disse kjente personene har startet opp egne podcaster som går veldig, veldig bra. Og flere masse sånne der, så jeg ser også som gjør veldig mye over internettlinjer og intervjuer og sånt, og som fungerer ganske bra. Så det er ganske mettet markedet her nå. Det er mange som har spurt om jeg skal begynne å gjøre engelske ting. Men jeg tror det er mer enn nok å snakke om her hjemme i Norge. Ja, men det er klart at det markedet kommer til å bli større og større, tror jeg. Men

Fordi den typen har ikke vært før. Det er noe nytt, ikke det? Jo, jeg synes det. Hvor man på en måte snakker seriøst om noe, samtidig som åpner opp for alt på en vis. Det er ingen av de største mediehusene som virkelig har omfavnet tre-fire timers podcaster enda. Ikke i Norge, kanskje i Storbritannia, jeg er litt usikker, men i USA er det jo de private...

aktørene som er stjerner, de fleste sånne store, jeg skulle si sånn der hvor konserner er inne i podcastene og det er sånn mediehus som lager det, så er det jo halvtimmespodcast fortsatt som er det gamle formatet, produsert format da, konsept. Ja, det blir veldig begrenset, altså det har jo sine fordømmer, men det blir veldig begrenset da. Ja. Så...

Ja, men det skal jo gå til også at det er jo vanskelig å konkurrere med dette her på en måte, for det er for en stor organisasjon. For det er ikke noe, altså du kan ikke masse produsere, du kan ikke, det tar fire timer på en måte. Ja, det er vanskelig, fordi folk, privat som jeg kan sitte så lenge jeg vil på kvelden her og lage podcast, men folk har jo, de som ikke er selvdrevne på her, som de fleste ikke er, så er det jo arbeidstid som kikker inn, og arbeidsmiljølov, og det er veldig mye sånn

sitte fem timer på vakt, koster jævla mye penger da, skal få klippe det her og lage det og alt mulig sånn, så det er jo veldig det er jo veldig vanskelig å kopiere det på en sett og vis. Det er det akkurat det. Fordi de må sikkert ha en kvalitet, det sier alle andre sikkert mer sånn offisielle krav til kvalitet, jeg vet ikke, men masse sånn, men han Rogan og meg, jeg synes jo det her, det er jo liksom, det er ikke noe å si på det i hvert fall for utrenet øye da, for det er jo sånn, men jeg vet ikke om det er

Han utgir seg ikke til å være et journalistisk program eller et intervjueprogram, han bare prater med folk. Det er min oppfattelse på det, at han bare prater med folk, og av og til sier masse feil og bullshit. Man kan ikke ta det for god fisk, men man lærer veldig mye. Alle synspunktene kommer ut. Det er jo det. Så det blir sånn at...

Jeg tror ikke pressen er offisiell klart å konkurrere med det. Det er morsomt, for det er veldig lite referering til podcaster, som er gjerne to-tre timer lange. For sånn lister har ikke tid til å gå gjennom og høre på podcast brukende arbeidsdag på for å plukke opp...

Det kunne laget utrolig mye nettsaker av kjente folk som er med i podcaster og bare plukket ut en setting. Sånn som man gjør med alt mulig annet, så plukker man ut en setting der og der og lager en sak på det. Men de gjør ikke det på podcaster. Jeg skjønner at de ikke gjør det, men jeg skjønner hvorfor de ikke gjør det. Det er litt rart. Ja, for der får du alt liksom. Da kunne du ta ting i sammenhengen hver eneste dag. Du kunne bare ødelagt alt. Alt.

Men det er jo stort, altså, men det er, ja, det er sikkert mye, de her, men de her youtuberne, er jo, det er jo, det er jo helt, altså, det er bare loggen på, altså, med den her boksekampen, altså, det får, eh,

Det er merkelig. Jeg synes det er morsomt at det er kommentat, sportskommentatorer, som skal kritisere eller si sin mening. De skal ha et synspunkt eller mening om det, som er helt totalt ubrukelig. Jeg synes det er lykkevert denne begivenheten

Hvorfor må de ha en mening om noe som bare er det det er? Hvis det er så mye penger i det, så er det åpenbart mye etterspørsel etter det. Kvaliteten på det, hvem bryr seg da? Hva kritikker måtte mene om det så lenge det er

Men de har kanskje et helt management rundt seg. De bokserne? Nei, de er youtuberne. De har jo svært tidspunkt. De fleste får jo det på et tidspunkt. De har jo en som tar presse, en som tar booking, en som tar etterarbeid. De har en agent rett og slett som styrer det. Ja, det vil jeg tro. Så det er ganske profesjonalisert å sammen. Ja, det er det. En rolle. Ja.

Men du skriver bøker, du vurderer ikke å begynne å podcaste du da? Nei, jeg har laget noen intervjuer, men jeg vet ikke om jeg legger de ut, da må jeg bli mye bedre på. Nei, det er jo bare å sette i gang, det er jo helt elendig de første tingene jeg gjør her, men det er jo ikke noe sånn. Jeg har holdt forelesningene nå i høst, alt har jo vært på nettet,

Og så fikk jeg første... Jeg tror det var for gode tilbakemeldinger. Og så var det veldig dårlig tilbakemelding. Det første du tenker er at det er jo ikke mye fett, så studentene blir bare mer og mer krasstore. Men da så hadde jeg tatt det opp. Og da jeg hørte på det opptaket, så var det et mareritt.

Fordi at det var kunstpauser, og snakk og kremting og smatting, og det var ikke en måte på å slurpe med kaffe. Det var helt grusomt. Og det var forelesning? Det var forelesning, ja. Og så er det sånne seks timer. Oi, ja. Så det var jo veldig bra at jeg fikk ta gjennom det og...

Ja, men det er jo et annet format igjen, er det ikke det? Altså mer sånn, podcasten er jo noe man ikke, det er jo noe mer sånn sekundærmedie enn en forelesning her. Ja da, det er det. Så du må jo være, du må være veldig sånn flyt i det. Fordi at alt merkes, du får ikke noe

Det fikk ikke noe med kommunikasjon. - Min filosofi var at jeg begynte bare opp, det får bare bli så ræva det bare blir i starten, for når de gode gjestene kommer, så vil jeg gjerne ha litt erfaring og være litt god på det. For jeg tenkte at jeg får ikke inn de beste gjestene med en gang, de kommer litt ut i rekka der. Så da kan man likevel være litt trygg, erfaren og

at slappa litt mer i settingen, at man har litt episode under huden før man begynner å invitere krutt inn, og så sitter der og er helt aspeløv og ikke får til en dritt. Så det var jo litt min tanke, at jeg bare sette i gang for å gjøre litt vondt i starten. Men du har vært musiksjournalist, du har vært sånn. Ja, jobbet i NRK P3. Ja, stevende egenverden. Og det er der du er nå også.

Ja da, så det er jeg også litt artist og

og så er det litt her, og så der, men jeg kombinerer liksom, og familiefar, og så der, jeg gjør akkurat de tingene jeg har lyst til å gjøre. Det er ingenting, for Nassim hadde et jævla bra sitat her, jeg tror det var fra Bed of Procrustres, denne boka, den er vanskelig å si, Procrestus, er det den heter? Ja, jeg føler med da. Hvis du greier å viske ut skillelinjen mellom reisen og målet,

så er det totale frihet. - Ja, tilstedeværelse. - Det likte jeg. Man snakker om "the journey" og "the destination". Hvis man kan si at det man er på er begge deler, eller at man visker ut skilleverdiene, da har du totalt frihet. Det er her sitteren. - Det er alltid sånne nystartede ting. Da har man denne ånden. Det er en opprinnelig intensiv.

Jeg liker ikke så målbaserte ting. Jeg har aldri likt det, og det er veldig fokus på det, og det er sikkert veldig mange steder hvor det er helt supert å ha konkrete, tydelige mål, men jeg kjøper ikke goal-driven tankegangen veldig mange som... På toppidrettsutøvere så skjønner jeg det fullt ut uten at jeg...

Jeg aner jo ikke hva som skal til for å bli best i en idrett i verden. Men jeg kan godt se for meg at der er det et helt ekstremt viktig moment å ha vært gå, og så ha sett seg tydelige mål for man skal ha oppnått viktige arrangementer og sånt. Men for folk flest å sette seg tydelige mål? Nei, jeg er helt enig. Hva er det for noe? Jeg setter meg ikke i mål, for å si det sånn stort sett. Men det er jo bare hvis du skal oppnå noe så vanskelig, hvor du på en måte ikke går av seg selv. Ja.

Men det begrenser jo, ja. Jeg motser jo litt meg selv, fordi jeg sa vel i starten av episoden at jeg først setter i gang med et sånt bokprosjekt, eller en sånn som det er her, podcasten skal i hvert fall, en bok blir du ferdig med, et manus skal du skrive til du kommer til slutten, mens det prosjektet her er jo evigvarende, sånn sett. Men det er jo ikke, jeg tror mange hvis de skriver en bok, så setter de seg med et mål om at jeg skal bli

skal skrive en bok til, eller den skal gis ut, eller den skal selge ti tusen stykker, det er sånne type mål, i stedet for bare sånn, skriv den ferdig, se hva som skjer. Er det mange som spør her, hva vil du med podcasten, hvor skal du? Ja, det er en del som spør hvor lenge jeg skal holde på med det, og hva, så det er sånn, jeg har ikke sett noen mål på det, det ville vært veldig rart.

Ja, og da mister du kanskje noe av det. Da blir det litt mestreving. Det er jævlig absurd å tenke på at jeg skal lage 300 episoder. Eller jeg skal få 100 000 lyttere. Eller jeg skal tjene så mye penger på det. Eller jeg skal... Det er ikke noe mål for meg å leve av det heller. Da blir jo det at i det øyeblikket lever jeg av det, sånn som jeg var da.

Skal jeg sette meg et nytt mål da? Var det målet med dette? Altså jeg skal invitere hyggelige folk som deg selv og snakke, så skal jeg gjøre det for at jeg skal få noe å leve av? Ja, da blir motivasjonen enorm. Ja, da blir det noe annet. Det er en veldig klok tanke det der. Jeg har sett at jeg vet, en del skal jeg høre litt om det med mål. Man snakker alltid om mål, i fleste sett er det ikke veldig mange mål egentlig. Nei.

Anten at man skal bli ferdig med ting, og så lager man kanskje en liste eller noe sånt. Det er gjerne sånn at folk skal gå ned i vekt, så det er vektmål og treningsmål. I den helseverdenen er det jævla mye mål. Det er jævlig dårlig inngang på alt. Svømmeknappen og alt det som får... Ja. Gjort maraton og... Ja, skal liksom... Trene til noe. Det har jeg beit i meg. Jeg husker damen sa for to år siden, nei, nå har jeg mål om å løpe maraton. Jeg sa, hva?

Kan du ikke bare løpe da? Kos deg med løping? Skal du lide deg gjennom løping for å lide deg gjennom et maraton? Det er jo det. Det er jo alltid disiplin. Liv består bare av disiplin. Ikke det er litt av problemet da. At man skal bli så mye. Og det er jo ikke så lett. Da må man på en måte... Så...

Nei, jeg skjønner heller ikke det der med at det skal være så målrettet hele tiden. Det er jo hvis det er et overkommet motstand, så må du være for det. Jeg har lest en jævlig bra bokstav, Four Agreements. Det er jo en sånn litt halvspirituell selvhjelpsbok, for å si det rett ut. Men ikke nøyeveien med det, jeg plukket opp flere ting jeg likte veldig godt der, og det er sånn fire av...

Det handler veldig om at du lever et liv hvor du har inngått veldig mye avtaler med samfunnet, helt fra du er liten, at dette er avtalene som styrer livet ditt. Så skal du frigjøre deg fra de avtalene, så skal du forholde deg til fire tydelige avtaler. Det første er at du skal ha en uklanderig måte å tale på eller snakke på. Du skal være veldig ærlig, du skal ikke juge, du skal være ekstremt klartalende. Ja.

Og to, at du skal ikke ta ting personlig, ingenting, hverken positivt eller negativt, og den er den jeg tenker aller, aller best på. Og den er den jeg likte kanskje, det var det jeg fikk mest ut av hele den boka der, er ikke ta ting personlig, og jeg prøvde å praktisere det nå en månedstid, og jeg liker det veldig godt, og det er

Jeg har kanskje liksom, tror jeg, hatt en greie med at jeg aldri har satt det veldig personlig når jeg får skryt, eller for hyggelig ord og sånt, så har jeg aldri egentlig tatt det helt personlig. Jeg vet ikke hvorfor, om jeg ikke er stole på å skryte eller ikke, men jeg har aldri næret meg på skryt. Nei.

Og det tror jeg veldig mange gjør på jobb. At det er noe sånt, jeg har det gøy og jeg liker det jeg gjør, så jeg trenger. Det er hyggelig med tilbakemelding, med skryten. Og det er sånn, man skal ikke ta skryten personlig, man skal ikke ta dritten personlig. Nei, men da er du sikkert mer interessedrevet. Ja. Det er jo det. Da har du ikke så, altså, ja. Hvis noen kommer til å si at bøkene dine, at de er revva, de er...

litt gjennomtenkt, du tar feil for det resterer at du kan ikke skrive eller du forstår ikke materien, så er det sånn skal man ta det personlig, du har brukt for å overleve litt fem år for å skrive en bok det er jo veldig fort å ta det personlig da ja, altså hvis

Nei. Der og da kan det være. Nei, det tror jeg ikke. Men hvis vi minner det var Nasim Taleb, så er det det. Men faktisk, det synes jeg var veldig morsomt. Det var når den der en kjøppe nede i gaten der, som drev seg noen ungdommer. De fikk et eksemplar.

Og så kunne de spurt om flere, for det var flere som hadde lest den, og de likte den veldig godt. Det synes jeg var veldig gøy. Men utover det så er det jo bare prat. Det er det. Det er jo for å håndtere det negative at det er ment, men da må du også kunne evne å ikke ta det personlig når du er... For du må være så fornøyd med...

med boken eller produktet at dette her er så bra at ingen kan snu din egen følelse til det du har gjort. Verken skryt eller kritikk kan bevege din tilfredshet med hva du har gjort. Det er du som kjenner verket best. Ja.

Så hvis du har laget noe du føler deg totalt revva og får skryt for det, så må du i hvert fall bare passe på at du fortsatt synes det er revva. Ja, det er det. Du må hate det. Prøv å se det negativ i det. Og det tredje punktet, hva var det for noe? Ikke anta ting? Don't make assumptions. Det tror jeg er veldig godt. Den er fin, den. Dama sa at det var en uttrykk som heter

Assumption system mother of all fuck-ups og det er jo sånn antakelser det kan jo at man kjenner en side så rådet der var vel at man spør til man alt er i klartekst at man spør til ting er helt klart i stedet for å anta

ville du ha det til middag, eller trengte vi litt tid sammen i helgen? Jeg trodde du ikke mente at du ville ha tid sammen i helgen, og unngår alle de her elendige misforståelsene på arbeidsplassen, eller i forhold, eller med kompiser, eller hva det måtte være, fordi man antar at den andre ... Ja, nå skjønte jeg. Ja, ikke sant? Det er en fin del, og det er jo tøft å etterleve det, men jeg synes det er fint at det ligger å kverne bak det.

i hovedet til en sted. Men det er jo litt sånn at han sier han er der, du vet aldri hvordan det er å være i andre sko, på en måte. Apropos, jeg tenker på, altså alle som uttaler seg om alt mulig, eksperter og altså, og jeg har fått veldig sånn ekspertmelde, som har menet ting om alt mulig rart, som man ikke egentlig vet noe om. Det er et interessant fenomen. Ja.

Jeg tror det var, jeg tør ikke å si det tallet, men det var når DNA-teknologien kom på en slags avsløret gjerningsmenn i USA, så var det en ganske stor andel, jeg tror det var borti 50% av de som ble etterprøvd, som var bedømt etter ekspertvittneutsang, som viste seg å være feil.

Så da kommer det noen som sier at vi kan uttale oss. Og så vet det de som skulle vet minst, for de har aldri vært der. Ja, det har jeg vært veldig interessert i. Det var det som gjorde at det begynte på den løkkmanagementen. Hva er det den boka handler om? Det handler om at den viktigste årsaken til fremgang er flaks.

I næringslivet. Og at ledelse er betydningen av ledelse for særlig store virksomheter. Elon Musk har selvfølgelig veldig stor betydning for Tesla, men det kommer an på hvor mye kontroll du har på variablene selvfølgelig. Men for store selskaper er det ganske lite å si hvem som leder.

Og det er det masse emperi på. Men igjen, det kan godt være, det finnes selvfølgelig unntak, men det forklarer hvorfor vi romantisere lederrollen. Det er litt det man gjør da. Og så er det, jeg prøver å drøfte det, og forklarer de mekanismene som gjør at vi...

som tillegger ledere ofte mer ære eller det motsatte da. Og så er det da også litt inn på det som han taler om i forhold til skin in the game. At hvis du ikke får tilbakemelding fra omgivelsene så lærer du ikke av erfaring. Og det er det som vi har vært inn på i podcasten her som er litt sånn stressfaktorer rett og slett. Altså sånn type...

At man ikke får noe feedback på om det man faktisk gjorde var bra eller dårlig? Ja, det kan jo være. Men i ledelse så er det jo at det er egentlig ikke det å gjøre gode vurderinger som er utfordringen. Utfordringen er å mestre lederrollen. Men kanskje noen ganger egentlig også, men du blir god i rollen.

å være leder. Det er den du utfordres på. Og da er det alt fra å kunne skrive hyggelige mails til å kunne stå og snakke foran forsamlinger og være verbalt sterk, kunne retorikkens språk og hele pakka der. Og behandle folk, hvordan håndtere personalet og

den type ting da. Ja, og selvfølgelig blir hørt på et møte, så må du på en måte ha litt tyngd, altså du kan ikke, det er jo mange ting, så det er selvfølgelig helt nødvendig. Men du kan jo da, for du har hatt mange ledere som har fått en veldig statsmannsaktig fremtoning, som har gjort forferdelige valg og vurderinger. Og de ledere som ikke har de skillsene vi snakket om nå, som er liksom...

som jeg kanskje har med sin ansatte eller personalet, og som jeg har i møter og har en hard tone, eller som ikke helt passer inn i tidsånden, men som har et helt ekstremt intellekt eller strategiske evner som ikke er sammenlignbart med noe annet. Det er jo de første man kanskje kaster ut når vi er i en mulig konflikt, om det er MeToo eller noe.

en eller annen ansatt som føler seg såret, eller at det er noe av det greiene der. Det er sikkert de er med på det spillet, ja. Og de som kommer opp er jo ofte noen av de som markedsfører seg best. Så det er jo... Noen eksempler? Jeg hadde jo et eksempel i boken der, hvor det var jo, Hergelund var ganske nettopp ble sjef i Statoil.

Og da... Vi poengterte det at startet var avhengig av oljepris på 100 dollar for at det for å få det til å gå rundt. Og da kan ikke selskapet være så veldig godt drevet. Og så er samtidig Heggelund da geniforklart hva han har gjort. Og så er det han...

gikk jo fra Aker og de var de sa jo det til han som kom etterpå han Ingrid Kohansen var han hoppet hele bakken ned men da hadde det dårlig nedslag så jeg glede meg til han landet på kulen med perfekt stil akkurat så det var ja men men så det var noe som siden han kom opp igjen da men han gjorde altså han var enormt dyktig så det er ikke det

Men det er poenget at han har ikke så stor innflytelse. Du får ikke gjort så veldig mye i sånne roller. Det er jo det. Og da er jo spørsmålet, det er ikke som plutselig får en angrepsspiller på United, så vinner du Champions League. Det er så mange variabler som er helt utenfor deres...

Kontroll da. Ser vi ikke det veldig i hvem som sitter i regjeringen også, hvem som er statsminister og minister og alt mulig sånt? Bare se, nå har vi hatt en borgerlig regjering i åtte år, Høyre og Erna Solberg, og du skulle tatt noen quizser på hvem som hadde sittet, hvis jeg hadde hoppet bakover i tid, du skulle gjette på hvem som hadde sittet i regjeringen til den perioden.

Det er veldig lite å si. Veldig lite å si, da. Du ser på Trump, de alle sa at verden kommer til å gå til grunne. Det skjedde ingenting. Det kan jo godt være at intern i USA er noen ting han har satt i gang og gjort, men politisk er det ingenting å si. Alle bare sier at nå er det tilbake igjen, så det er fint. Det var vanskelig med Trump, men nå er det...

Så det blir heldigvis kanskje, selvfølgelig. Så den handler om det. Kan man si at det er en viss tankeregel på det, at jo mindre bedriften eller system er, jo større påvirkningskraft vil en leder kunne ha på hvor godt det drives?

Helt ned til det enkle mannsforetaket, der er du din egen leder. Det er jo helt essensielt at du greier din egen skjappe. Ja, det er jo det. Men poenget er jo at hvis det viste seg at man fikk et veldig stort selskap, så klarte lederen å få til en veldig god avtale, så klarte han å ha en betydning.

Så du kan alltid finne sånne eksempler, men det er jo stort sett i det at ting går av seg selv. Og det er veldig vanskelig å gjøre store endringer i store virksomheter også, fordi det er for mange systemer. Du har ikke oversikt over det.

Men det er jo ikke alltid de beste ideene som kommer frem, men de som treffer. Det viktigste er at man jobber hardt og ikke driter seg ut.

Og alle de andre ideene om lederskap, hva er så god ledelse og ikke, det er egentlig bare sånne fads. Det gjener seg hele tiden også, kanskje? Ja, men hvem kommer det ny leder som Steve Jobs?

så blir det på en måte det er bare det han har som gjør at han men vi lærer jo ikke noe å se på han for han har jo altså igjen da assumptions du vet jo ingenting om hvordan det er verdt å være han i den epoken i det stedet og så videre så det er jo sånn et kapittel altså vi har ikke noe å lære av

Og i all hans brillanse så er det også interessant med Flaks at det hadde ikke vært for den aksjeposten han satt med Pixar av alle firmaer.

- Så hadde ikke han hatt noe å bygge opp? Han skrapet vel på bundet med Pixar, var vel hans eneste siste, skal vi si det var han hadde noen verdier eller noen innflytelser igjen, og så greide han å bygge opp det til å komme tilbake inn i Apple og så videre, var ikke det reisen der? - Jo, han startet det der Next.

Og så ble det kjøpt av Apple. Men det hadde han vel ikke klart uten å ha penger. Han hadde jo helt sikkert noe spesielt, men du kan ikke ta det ut av konteksten på en måte. Nilsen har en egen skole, kurs for næringslivet, så det er ikke det samme å trene Rosenborg som å lede en bedriftslag av lampeskjermer.

Og litt av poenget med boka også, at det er veldig mye, det er en tid og en trend, eller mest at vi lever i en tid hvor de som er ledere ikke nødvendigvis er faglig kompetent, eller faglig erfart, de har ikke gått gradene i den

i den bransjenlig det virket de er, men de har rett og slett kommet inn i lys av eller kraft av å være en politiker, eller at de har en CV, eller ledererfaring, som nå også er helt sånn der, det er jo gullet nå, ledererfaring. Så det er jo litt sånn der, det er det vi ser på nå, at mange av de ledere som går inn i toppverk og topplederjobber og styrer og sånt, er de som er den herskende klasse, som Kristian Gunnarsen kaller det.

Ja, altså jeg tenkte på den NAV-skandalen. Det er jo ganske hårreisende. Med IT-systemet og det grann her? Ja, men de har satt i fengsel, altså ble feilaktig dømt, fordi de hadde tolket regelverket feil. Åja. Så det var mange som hadde sittet inne på grunn av det. Og så...

De stoppet ikke i praksis selv om de visste at det var feil. Når lederen ble konfrontert med det, så går hun bare hjemme seg. Så kommer det en medierådgivere som skal forklare det. Det betyr kanskje at hun ikke kjenner organisasjonen. Men det som var den veldige kontrasten, det var samme tiden hvor Tesla hadde en krisis.

Og da sov Elon Musk på jobb. Han forlot ikke jobb før det problemet var løst. Så det er veldig motsatt. Man distanseres, men er ikke så interessert i jobben. Det er bare en posisjon til inngang til statusmakt. Det tror jeg er noe som skjer.

Det har jeg sagt til det kjedsomlige i podden her, for at statlige og halvstatlige firmaer, bedrifter, institusjoner, hvor toppledere da ikke kan bare unngå å bli stilt til veggs, eller må stille opp til å svare for seg, eller hvordan de bare kan gjøre det uten at det er noen konsekvenser. Kan du skjønne at det private næringslivet, du kan ikke forvente at en...

eller en sjef skal dukke opp der, fordi offentligheten vil ha tak i det. Når det er noe som hvor offentligheten enten eier, eller det er en historie der som... Det er en del av fellesskapet. Ja, nettopp en del av fellesskapet. Så skal mennesker som sitter i topposisjoner der, som selv har valgt å jobbe i det systemet, ikke bare gjemme seg unna, som du sier, ikke...

ta de fightene, det er jo det største sykdomstegnet nå, og det er ingen konsekvenser for å gjøre noe feil, og det er ingen, det er litt det her med at det er hvor i fredstid så er det liksom ikke noe, det er ledere som gjemmer seg, som blir i posisjonen sin, og som aldri blir rokket med, for det er jo

Det er løsskrevet fra realitetene, på en måte. I krigstid ville jo det aldri vært mulig. Nei. For å sette det på spissen, da. Ja, nei, så han er, jeg vil si at han er Francis Fukuyama, som er en amerikansk statsvitter. Amerikansk statsvitter, de mener jo da at demokratiene her sliter fordi at

På grunn av den splitten, som for eksempel i USA, så er det ikke sånn at du kan kjøpe stemmer. Drift kan gå ut og si at hvis du stemmer ja på det lovforslaget, så får du... Det foregår jo da, åpenlyst. Og at demokratien faller på en måte etter hvert, hvis ikke de der får... Det eneste som skal hjelpe, det er krig, altså.

Men det vil man selvfølgelig heller ikke ha, det er ikke det. Men at alle systemer korrumperes på en måte etter en tid. Eller ikke korrumperes, men altså nepotisme da. Man samler flere og flere sine egne. Og det er jo...

Jeg tror det er unngåelig. Det er unngåelig? Jeg tror det er unngåelig, fordi man vil aldri knygge, med mindre du har en instans over instansen som greier å regulere det der, at et miljø vil være så mangfoldig som overhodet mulig i form av meninger og typer, så er det umulig. Det blir det. Det er sånn...

Jeg har vel også ansatt folk som jeg ville følt var mine folk. Det motsatte er jo tyrannisk. Det var en bok som kom siden 20-året siden, Ville Svaner av Jung Chang. Hun beskriver det som Mao-tiden. Faren hennes var i Pampene, så da hadde de tilgang til noen privilegier. Men han var veldig rettskaffende, så de fikk ingenting.

Hvis alle de andre som hadde benyttet seg av sine muligheter, som folk gjør, så hvis du har et system som er fullstendig, hvor alle skal ha 100% integritet, og alt skal gjøres maskinelt nærmest, for at ingen skal få fordeler av at de kjenner noe, så går det ikke. Men det som er problematisk, det er jo at det er vanskelig å si nei

Hvis systemene blir for små, så er det vanskelig å si nei til hva som blir til varsler i en bedrift. Hvem skal dømme den varslet? Skal du dømme sjefen din? Det blir en del sånne ting som er problematiske.

Men det er jo helt omvart at det går ikke til å unngå. Som varslingssystemer og sånn, er det litt lettere eller vanskeligere å varsle om ting? For du ser bare de case man har, så er det jo...

Du ber jo om et helvets dårlig liv. Jeg tror hvis du varsler alene i en stor Oslo kommune eller noe sånt, da tror du du får kjørt det. Det tror jeg. Men apropos det med skin in the game og sånt, det er jo bare å se på Oslo kommune, hvor mange fuck-ups kan man gjøre til politikere?

Jeg hadde en følelse at før så var det... Det er visse typer skandaler som gjør at du går på dagen, og det er som regel seksuelle skandaler. Men ikke brudd på regel. Ja, ja. Ja, det er moralisme.

Det at du er uskikket i form av at du har gjort noe fælt på et julebo, men at du ikke evner kompetent i jobben din. At du ikke følger regler. Ikke følger utregler, det har ikke samme effekt. Nei. Jeg vet ikke om det er fordi folk ikke hisser seg opp over det. Ja.

Rett og slett. Ja, men det er ikke så mye å si. Det er folk som fjerner. Gjorde sitt beste. Ja, noe sånt. For før måtte det være sprekkebudgett, så måtte det ofte folk gå av.

Er det rykter om noe seksuelt, vold eller noe ekstremt? Har det sosial karakter, så er det rett ut nesten før bevismaterialet er i boks. Men hvis noen har kødda med noen reiseregninger, så fortsetter man jobben til hele tingene er...

Det er liksom ikke noe man bygger satt på pause, eller man bygger fratred, ingen stillinger eller verv, til man har fått full avklaring. Det er sånn, ok, men skal vi se om vi kan utvise noen skjønn her noen sted, et eller annet. Du får ikke noen skjønn i de sakene. Jeg vil jo rydde opp en politikerforakten. Det ville vært mitt oppdrag nummer én, hvis jeg...

skulle vært i det systemet der. Det er det jeg tror er så jævlig voksende. Man ser på hva de bruker på regjeringskartalet, den der jævla garasjen, hva de gir seg selv av goder. Der må jeg si at det der har jo vel rødt vært et foregangseksempel på å ikke stemme frem ting som gavner politikerne. Ja, ja. De blir mer og mer sin egen... Det snakker jo han for kujamaner. Det er mer og mer egeninteresse som styrer

valg, altså det at det kommer så få ned i framtiden på at det ikke lenger er noe kultur for debatt da. Du kan gjemme deg bak et ja der, og det er som Stortinget har sagt det, så er du så utrolig skydda for en hver forklaringsbyrde da. Ja, selvfølgelig sånn, så det er alltid ansvar på hva som gjelder. Men ja, men det er jo sånne her ledere, at det blir flere og flere ledere, flere og flere nivåer, og mindre og mindre

Det snakker jeg og Talib om, altså mindre og mindre kontakt med realiteten, dette skinnende game, som gjør at du får en ting selvfølgelig, å ta risiko selv. Men det er dette at du ikke lærer av. Du kan sitte i denne karrieren og jobbe med noe som du egentlig aldri har sett. Særlig det, jeg vet ikke om du skal ha denne saken med de som...

De to brødrene som fikk diagnosen psykisk utviklingshemmet. Og så var det bare for at kommunen skulle få penger for de. Den var for noe, jeg tror det var i fjor eller for fjor. I alle dager. Men hvis det er så prekært penger nå i verdens rikest land at man må på en måte myndiggjøre et par innbyggende for å skaffe midler, så er det jo ganske oppsiktsverkende. Og de som sitter og tar de avgjørelsen er jo ikke noen vanskelig ondskapsfulle mennesker. De er på en måte ikke i...

De forholder seg ikke til det skiktet der på en måte. Så det er... Det er alt for få utvilsomt. Jeg synes det er to ting som jeg synes går igjen, som jeg er veldig helt enig i, at det er alt for mange unge politikere uten noe som helst, hverken arbeidserfaring, eller enda viktigere, spør du meg, livserfaring. Vi har 20-åringer som er ministre, og det er 20-åringer... Jeg synes...

Men mindre du har et politisk eller et intellektuelt talent av rang, eller noe som tilsier at dette her er, altså noen særundtak synes jeg er på sin plass å ha, men at det er så mange unge 20- og 30-åringer inne på Stortinget, at vi har det i ministeriet, bare sånn, skal vi ikke ha våre mest erfarne, kompetente folk der? Er de virkelig 25 år til å styre landet? Jeg får ikke det til å stemme da.

Nei, det er nesten man skulle ta det alvorlig da, når unge hører det neste og forteller hva han ikke syner han har på næringslivet og alt det der. Men det skal bare være representert. Alle skal være representert. Det er jo det. Jeg vet ikke om det er et mål å ha de så kompetente. Er det det? Nei, men jeg tror det er litt veldig viktig at man bygger, det er litt sånn der...

At man bygger talentene sine nesten som idrettsklubber gjør noe. At man tar med for eksempel 20-åringer med til VM og EM for at de skal få erfaring. Men nå plutselig får de viktige verv og ministerposter i ung alder. De skal styre landet. Det er jo helt kult å ha med masse unge mennesker inn i miksen av folk som skal styre landet. Men jeg synes jo virkelig at det er jo alle typer leder du ser utenfor er jo

har jo vært lenge i den bransjen det virker de er. Altså alle fotballtrenere har jo en lang fotballbakgrunn, enten om som trenere eller som spiller og trener, at de kommer inn fra næringslivet og inn for fotballtreneringen. Ja, det er merkelig. Og det tror jeg gjør jo i veldig mange situasjoner at

mellomlederne, de er egentlig ikke interessert i denne delen de skal styre. De skal bare gjøre, de skal bare gå læretiden der, sånn at de skal oppå i systemet. Så blir det jo da, det er det som gjør at det blir ofte veldig mye skandaler, fordi det er ingen som har styringen. Og så legger de mer og mer...

altså mer med styringssystemer, type ny publikk management, målsystemer, som gjør at man blir enda lenger fjernet fra realitetene. Og den som gjør en god jobb, det er ikke de som får skryte, det blir laget veldig klare veier. Denne skal du rapportere til, denne skal du... Hvis du...

dette skal til for at du gjør det bra. Så du må spare penger eller gjøre noe sånt. Så om de som du har ledet, om de gjør en god jobb eller om de er fornøyde, det har jeg ingenting å si. Og det er jo litt som du sier, at de plasseres rundt. Jeg var litt ung der, men hun skal bare der, så skal vi der opp.

Ja, rekrutterings taktikkeri da, at det er jo for å bygge opp nye stjerner i sitt eget parti som da kan bli profiler til å gå videre, som være sterke til neste valg. For å spille tid liksom innimellom. Skal ikke det skjimes at det faktisk er litt sånn profilfokus-

Akkurat som man ser når langrennsporten mister de og de profilene, det er akkurat som med partiene, hvis du mangler partiprofiler, så du ser jo ikke partier som mangler det nå, hvis profilene til og med er dårlige profiler, hva er det Venstre har å skille med? Abid Raja, jeg vet ikke hvor sterk profil det er, i forhold til Lars Boenheim til hva slags kapasitet, det var jo en baut, mens hva er det Venstre har hatt å skilte med de siste årene? Det er et eksempel da.

Men det er jo det å bygge opp profiler, og det gjør det. Hvis du har unge ministerer nå, så vil de være ganske... De vil unøktelig få masse erfaring å sitte i den stillingen der, og det vil jo være ganske rustet til fremtidige ting, men de er jo kanskje ikke kompetente akkurat her i situasjonen nå til å sitte der de er. Nei, de har ikke skin in the game. Nei. Taleb vil jo ha sagt at de lærer... Altså, de kan ingen... Ja. Han vil jo ha sagt at de kan ingenting.

For de har ikke vært der ute, på en måte. Altså hvis du skal planlegge sykehus eller beibygg, altså et eller annet sånt, så når du ikke har enærheten av det tingene skal gjøres, eller det som får konsekvenser, så blir du egentlig ikke bedre. Så den erfaringen du får, det er erfaringen på å mestre systemet, på en måte. Mestre velgerne og vinne valg.

Det er det du blir god til. Og så forklare hva du har gjort i etterkant. Jeg er ikke gammel nok til å kunne si det, og jeg er ikke i nærheten politisk kompetent og egentlig diskuterer de tingene, men det er mange som jeg spør i eldre esten jeg har hatt her, var det ikke mer en naturlig mix av folk som har vært høyt i næringslivet og

i kultur og samfunnet generelt som kommer inn i politikken at det ikke bare er yrkespolitikere for hva faen er det man sitter med storting med bare yrkespolitikere som har null litt innsyn eller følelse av hva... Det er allerede et jobb på en måte. Det er ikke noe nå tror jeg, omtrent. Jeg aner ikke. Jeg tror det...

Men det er kanskje det som er noe av problemet i USA, med denne Trump-bevegelsen, at de er så lei av akkurat det, og ikke blir representert. Jeg tror Espen kommer til å gjøre et kjempevalg nå, det er vel litt, alt tyder vel på at det kommer til at tingene, både det at de...

Det er vel et av få partier som snakker i klartekst. Det gjør det KRF og FRP skulle ønske at, som de skulle ønske de gjorde selv, snakke om nasjonale ting, om konservative verdier, og det er ingen av de to som tør eller evner å gjøre det. Det ene er det som var støkker regjering. Men han har det så prøvde seg først med...

og få de mot venstre og så Ropstad støttet han og så plutselig gikk mot han og så gikk det en stund og så kom han tilbake igjen så det var jo så veldig et underlig skue ja det er det

Det er det SP også vinner på, den gift på at de ikke tør å snakke om de norske tingene og nasjonale tingene. Det er litt så hysterisk vanskelig å snakke om norske verdier og norsk historie og kulturhistorie. Det er helt utrolig hvor vanskelig det skal være å si at vi har faktisk et par ting med Norge som er ganske norsk.

Ja, jeg lurer på hvor det kommer fra. Jeg tror ikke innvandrere har noe imot det. Nei, jeg tror det ikke. Du ser jo alle som kom til USA, de første de lærte seg var baseball, football, og så var det barbecue. Så det har jo vært, nei, hvor det kommer fra er jo helt underlig, rett og slett. Men det tror jeg kom til å bli også.

Du ser skiftet på den, og du ser, man kan kalle det hva faen man vil, men du ser utslag på at de som faktisk, om det er politisk mynt til populisme, eller hva man kaller det, whatever, men det kommer til å gjøre utslag da. Og jeg tror liksom at SP...

om det er rent kynisme eller om det er tråd med all politikken deres. Jeg vet ikke, men jeg tror bare at de treffer på et perfekt tidspunkt nå hvor KrF og FRP er helt nede, og de er profilløse, hvis man skal kunne kalle det det. Det ene partiet står uten ryggrad, eller begge partiene kanskje for det saks skyld. Det konservative politiske landskapet er...

Man ser etter hvem som... Man stoler ikke på noen konservative partier lenger, virker det som. Hvis man er konservativ på den siden der, så er det

mye mer interessante partier som du kan velge på brak i forhold til ideologien din. Det blir litt oppløst. Ja, men på høyresiden så er det liksom... Man mister etter en regjeringsperiode, og med høyre som ikke er å kjenne igjen, så man mister liksom alle... Men det ser du jo også... La oss si på 30-40-50-tallet, 1930-40-50-tallet, så var jo

språket på overklassen og arbeiderklassen var jo ganske stor forskjell og de arbeiderne de var vel gære og de bannet og snakket stygt og så videre men nå har det snudd så nå er det jo venstresiden som er på en måte veldig sånn fisefin og dannet og snobbet det mens høyresiden er mer aggressiv og bruker ukveldsord og

Ja, så det er maktforholdet at snudd på en måte. Ja, jeg ser det. Og på venstre siden har jo aldri likt, det sier de da, de har jo aldri likt de som stod ned et par angsteg. De liker ikke de fattige, de bare hater de rike. Så det er jo, ja. Og tenk på da, han her, hva heter han, han i rødt.

Maksnes? Ja. Er det mye mer? Altså man tenker jo ikke på hva partiene er, altså bare at det er viktig at man har en vaks. Det er jo ikke sånn at de kunne tenke seg et kommunistisk system. Jeg tror det er noen ideologier lenger, eller om det er mer sånn personer. Man stemmer på de man liker, tror jeg. Det er min mistanke i hvert fall. Hva tror du?

Jeg tror folk flest sliter veldig med å distinsjone mellom partiene, hva de forskjellige partiene står for. Jeg tror det er liksom selv, folk flest, selv folk som følger med, skal slite med å skille hva som er forskjell mellom de forskjellige partiene og i saker og alt mulig, som SV, MDG, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, FRP eller Høyre.

hvilket som helst annet av de typer i KRF. I hvert fall i Saker. Ja, Saker. Hva slags parti er det du stemmer på? Jeg tror også det er litt sånn at du finner faktisk, litt tilbake til profiler, at du stemmer på personer. Det er profilen av personen som overviser deg til å velge noe annet enn du gjorde forrige gang. Og da får du veldig polarisering. Du har de som liker mennene i verden,

Vedum? Vedum. Og Jan Bøler også er jo en ekstremt karismatisk type. Det er noen som liker han veldig godt, men de som ikke liker han, de misliker han. Fordi han er så på en måte... Han blir så løftet frem at alle trekkene man blir, enten elsker du han eller så... Så tilbøyelig man kan være at hvis man bytter fra Arbeiderpartiet til Senterpartiet fordi Jan Bøler bytter side...

Jeg synes det sier ganske mye, akkurat det som skjedde der. Det må jeg si. For det er jo i hvert fall tradisjonelt et ganske stort sprang mellom de to partiene. Ja, det sier mye om tida, ja. Og så drar noen velger over og flatter deg, så det er sånn der...

Man stemmer på personer man føler taler sitt språk. Ja, det er akkurat det. Han har jo vært litt idealist, i hvert fall at han bodde i Grovodalen og vet hvordan det er der ute. Vi må bare se på høyrefolket her ute nå, hvor mange så himmelig med øynene av Erna Solberg og Sander, og hvordan høyre fremstår nå. Og så FRP-velger også, som på seg...

ble så jævlig lei av Siv Jensen sin linje da. Alt drar seg mot midten, og så plutselig, det er sånn bitte, bitte små big bangs at alt bare suger seg mot midten, og så sprenger alt ut igjen, og så trekker det seg inn igjen. Det er en slags strikkdynamikk i politikken, eller? Ja, men det fenomenet er jo, alt regrederer mot et gjennomsnitt på et vis. Mm.

Sånn at det var den beste måten, hvis du er idrettsfolkåret og du får spørsmål, så svarer jo alle det samme. Altså, jeg vil bare ha en bra innsats, han spilte bra, han og jeg kjempeinnsats, og så videre. Og så det og det. Og så er det noen innimellom, men de blir jo nærmest, det er veldig strømmelig uniformet, alt sammen. Men hva tenkte du med regressjon mot middelverdien på det? Jo, at man finner det som virker best sammen.

Hvis alle har samme mål om å få mest mulig velgere, så gjør man det som må til for det. Og da er det kanskje samme strategi, og det samme med... Man kaster prinsippene. Ja. Og samme med, jeg snakket med, faktisk skrev jeg denne boken, en medierådgiver, så ble det veldig like i offentligheten, fordi alle fikk samme rådene.

Man skal ikke drite seg ut. Det verste er å blamere seg fremfor å si det som høres greit ut. Men det er jo den verden sykepaterne elsker. For da kommer alt ned til regler. Og det er deres domene.

Når du snakker med Tore Gottas, snakker du om visse personer som du mistenker er psykopater i politikken eller offentligheten. Han der eller hun der må jo være psykopat. I og med at du er så inn i materien. På privaten? Ja. Du skal ikke trenge å si noen navn nå. Hvis du har lyst til å gjøre det, så kan du gjerne gjøre det. Nei, det er sånn poeng. Jeg tror det du lærer som psykolog, det er at du...

Det høres jo litt sånn pompøst ut å si det, men man lærer at sin egen vurderingsarbeid er ganske begrenset. Litt sånn at, altså du sa at du har ikke sett noe før du har vært der, på en måte. Men, ja, altså det skal ikke... Det er jo veldig for frisk. Unnått å si at jeg legger merke til noen tegn, og så tenker jeg midt på en måte, men litt sånn det der med...

folk som spiller denne her rollen for godt. Men det kan jo være mange grunner til det. Det kan jo være en medarbeider i hvert fall. Men det kan jo... Så... Ja. Det er særlig når det kommer til... Jeg tenkte jo på en ting da. Altså hvis ting som er veldig... Det er jo alltid sånn at ting som er veldig avvikende, det lurer man jo på da. For eksempel...

Og jeg har ikke noen synspunkter på denne i England. Altså de her prinsene og de som stakk til USA. Men jeg bare har merket til en ting, og det var når hun var på tilslutning på Wimbledon og så på Serena Williams som sin venninne, så måtte de rydde setene rundt. Så det var tre seter der rundt som var tomme. Og det er jo ganske påfallet, synes jeg.

- For det har... - Med han Harry og hun Megan? - Jeg tror ikke han var det. - Hva var det du snakket om nå? - Hun var på Wimbledon-turneringen. - Bare hun Megan? - Ja, men hun hadde ikke mest... - Så de måtte rydde hele raden for henne? - Ja, rundt. - Men ikke kunne det vært sånn sikkerhetsopplegg? - Nei, nei. Det var noen som hadde bedt om det. For hun måtte ha litt...

så fikk Inge lov å ta bilder av henne. Ok. Men nå kan jeg veldig prøve å gjøre litt nær om det, men sånne ting, det tenker jeg det er... Har hun litt psykopatrik, eller? Nei, det er det. Hvis hun er snill og greier med Harry, så har hun det. Men jeg tenker at du kommer vel ikke opp i sånn bransjer som hun har gjort, uten å være litt tøff i hvert fall. Det tror jeg. Men altså, ja...

Hvis det skal være en av de som skal være psykopater, så er det i hvert fall henne. Det kan du få lov å si. Ja, det ser jeg ut. Han ser jo ut som... Altså, denne historien er jo klassisk, at han blir isolert fra egen familie, tatt vekk fra venner og kommer i konflikt med alle sine venner og familie, og det er jo selvfølgelig hun. Og hun blir veldig dårlig behandlet til alle hans relasjoner. Det er en klassisk...

et klassisk plotter. Men vi vet jo selvfølgelig ikke hva som har skjedd. Men det å dra deg ut fra familie og trygge rammer, det er jo bare sekter som greier det greiene der. Og pene damer, tydeligvis. Ja, men det kan jo være det. Det er akkurat sånn som de sier det. Hvem vet? Ja, hvem vet? Altså, det kan jo ikke være lett å være i den alderen, og så komme inn i en familie, en sånn type, og så skal du...

Det burde kanskje tenkt seg litt om, men det er jo... Man må jo regne med at man kommer inn i et eller annet form for ekstremt konservativt tradisjonelt miljø. En familie med enorm historie, og så gå inn da med... Man skjønner jo at man går ikke inn i et normalt forhold hvis man... Nei, det er det. Kanskje ikke det man selv skal ta mest plass på.

På en måte, ja. Men apropos det, hvis du skal se litt, for det får jo veldig mange henvendelser til folk som har hjelp i regiretten eller et eller annet sånt, som har vært utsatt for noe. Får du det? Ja. Og da kan du jo bli lurt, selvfølgelig. Det er fullt mulig. Men du merker veldig ofte at hvis noen forteller deg noe,

og du kjenner en sånn press på å være enig med dem, så blir man litt mer mistenkt enn hvis de bare legger ut hva som skjer, og så kan du danne din egen oppfatning. Skjønner du? Ja, jeg er jo gjerne. Jeg får i hvert fall fem navn oppi hodet. Sånn at det er... Middelbart. Ja. Så hvis de bare forteller hva som skjedde, og ikke spør deg hva du synes, så er det på en måte... Det er jo et tegn på at da prøver ikke de å påvirke deg. Ja.

Men hvis man forteller noe med veldig mye følelse og innlevelse, så er jo det, igjen da, det er ikke noe galt i det, men hvis det fører til at du opplever at her må vi være enige, eller så... Ja, det neste du sier nå, bør være enighet, eller så er du like ille som motparten, faktisk. Da...

Det er jo manipulert tappetvis, eller kan være. Ingenting av dette behøver å være et tegn, men hvis det er veldig mange sånne tegn i en person, så er det jo klart at da kan man kanskje være litt forsiktig med å åpne opp i hvert fall. Det var en god husker, egentlig. Hvis du kjenner det presset på at du må være enig, det er viktig, ja.

For det merker man stort sett alltid. Hvordan er det den boka hadde fått mest respons på, den psykopat-testen? Ja, den fikk, den Luck Management var jo, jeg fikk jo en del, jeg var på intervjuet her, det var en diskusjon med Trygve Hegner, og han mente det var bare et sludd av alt sammen. Men det var jo hans, så det var jo

De beste lederne er de som gjør det beste for dem. - Han er helt mot tankegangen om innholdet? - Ja, men jeg tror jeg lurer på om de bare laget en liten gimmick rundt publiseren. Det var jo de som ga den ut. - Det står jo Hegnar Media. - Ja, det var de som ga den ut.

Ok. Så, men det er bare skummel som, nei, nei, nei, nei, det var bare, ja. Så var han, hans krystallklare meninger at det er? Men det, ja, altså det, de, selvfølgelig de som jobber hardt kommer jo ofte høyest opp. Men. Det er litt for vagt også den der, det der, jobbe hardt. Ja. Hva faen er det å jobbe hardt da?

Hva innebærer det? Det er en stor sekk da. Er det tid? Er det krefter? Er det energi? Er det oppoffrelse av familie? Den sekken der er veldig vid, så det der med å jobbe hardt er jo litt en flaskel på en sett og vis. Men det betyr jo egentlig at du blir god på det du blir utfordret på. Ta Tore, da jeg kommer på å tenke på Tore Gotthardsen nå.

Han jobber jo ikke 12 timer hver dag med å sitte og skrive og sånt om. Han jobber jo hardt. Han skriver ekstremt mange bøker. Han jobber jo veldig mye med andre ting også for å holde kroppen i gang i den alderen han har. Han trener, sover godt, har veldig klare rutiner og passer på livet sitt, men jobber ekstremt systematisk. Jobber jo hardt, men det er jo folk som sitter lengre ved datamaskinen som er meglere som jobber jo 12-16 timer. Jobber mye lengre enn han.

Jeg sitter på Pubman i England og han sitter og retter manus. Mens det er de som alle står på. Så jeg er litt usikker på om jeg... Neida, men jeg skjønner hva du mener. Alle har følelsen av å jobbe hardt. Ja, og ikke bli sett på jobben. Det er jo enda verre. Jobbe hardt og ikke bli sett på jobben. Det er ikke forskrikt. Ja.

Men jeg likte den da, du tok det med, altså ikke ta, hva var det du kalte det, ikke ta feedback. Ikke ta ting personlig? Ikke ta ting personlig, ja. Det synes jeg er så fint. Og særlig i jobb og jobbintervju og sånn, så skal man i hvert fall ikke det. Det ligger jo hos den andre parten, det er det du gjør, det må man aldri glemme da.

Ja, så du liker det. Det er når reparten vil ha noe annet, eller likte noe annet, eller ser ikke det du ser, så det er ikke noe å ta på hver vei da. Nei, det er det samme. Hvis du ser det samme som du er interessert i, så kan det jo, det er jo, da blir det jo ofte litt, ja. Mm.

I arbeidslivet er det jo snakk om enten «getting ahead» eller «to get ahead or get along». Det er vanskelig å romme begge trekkene. Så hvis du kommer deg opp og frem, så blir det ofte litt misslykt.

Hvis du blir godt likt så kommer du ikke så langt. Det er interessant å se at jo lenger du kommer i systemet jo mer sånn sosiopatiske trekk tiltrekker du deg for at det er en ren nødvendighet for å holde ut jobben. Ja, og så får du større distanse nedover. Men jo mindre gjennomsiktig systemet er på performance og særlig det da, jo mer skuespill blir det på en måte.

Du får ikke noe til å gjøre alt som må til hvis det ikke finnes en snave. Jeg skulle bare ønske at det fanns et annet uttrykk enn å jobbe hardt. La oss si at det er en enkel ting å si, for det rommer så mye positivitet av hva som får folk til å lykkes og ikke lykkes. Men det der med for eksempel å være grunnig eller ærlig, eller at du faktisk jobber med ting du faktisk

har en lidenskap for, eller at du greier å skille ut den her reisten med mål og alt det pakket. Det er så mye som er i den sekken der å jobbe hardt. Og da er det jo det vi sitter igjen med, når Møsk sitter og sover på jobben sin, det er definisjonen å jobbe hardt. Du har 90 timer i sykehåret. Det måles fort i tid og den innsatsen der. Men den hardheten kan jo være at du

Du skviser inn et skriveprosjekt mellom to andre jobber og to unger og to barnebidrag. Det er å prioritere hardt. Det er veldig mange forskjellige varianter der man jobber hardt. Ja, absolutt. Men det kommer faktisk fram til punkt nummer fire. Jeg kommer aldri til punkt nummer fire i den der The Four Agreements jeg snakket om i sted. Det er litt morsomt, for punkt nummer fire ...

er kanskje et bedre punkt enn å jobbe hardt. Men det fjerde punktet der er gjør ditt aller aller beste. Uansett, ikke mer og ikke mindre. For hvis du gjør for mye, så bruker du for mye tid på det du skal gjøre uten at det blir noe særlig gevinst ut av. Hvis du gjør for lite, så er det åpenbart. Du må gjøre det skikkeligere, men ja. Ikke overgjøre ting, ikke over...

ikke bli helt sånn, ikke febrilsk, men sånn typatisk. Så kunstneren som sitter og jobber 100 dager ekstra med kunstverket sitt, blir aldri ferdig med det. Nei, profesjonistisk. Ja, gjerne det. Så det der gjør det aller beste uansett hva det er, om det er forholdet ditt, eller om det er matlagingen eller jobben din, så er det jo litt det der, jeg synes det er en bedre måte å si på enn å jobbe hardt.

Ja, helt enig. Kanskje. Ja, for det ligger også en forventning at man skal bare være på jobb mange steder, i hvert fall i andre land, uten at man egentlig gjør noe. Skal bare vise at du er dedikert. Jobber hardt bak kassa på rematusene, for eksempel. Det kan være like hardt det som... Ja. Men...

IQ-testing har du sett på det? nei den er ikke så det er jo for de som bruker denne testen men det er jo taleb hvorfor hadde du lyst til å lage en bok om IQ? eh

Jeg var prosjektleder for standardiseringen av VISC-3, som er den intelligenstesten som er mest brukt i ... Eller IQ-testen heter det. Som er mest brukt i sånne type skolehelse ... Altså utreder barn for lærevansker og alt dette her. Og det var for dette jeg jobbet med testing og var som beslutningsstyrer. Og da ...

Så da har jeg holdt på med den. Jeg har holdt på med mye med sykologisk testing, og utarbeidet en standard for sertifisering av tester gjennom DNV. DNV GL. Så den er skrevet som en manual til de som

Men det er en interessant historie, akkurat med det med IQ-testing. Skal jeg ta den? Gjerne. Hva er IQ? Ja, det er det. Hva er IQ? IQ er det målet du får, det er den skåren du får på et sett med oppgaver der du må bruke hodet, tenke, løse problemer, svare på spørsmål. System 2, stort sett. Ja, utelukkende.

Men begynner du da helt, altså hvis du har et sånt sjakksystem, en utviklet, noen kan vel se på de systemene med en gang, se nesten som et sjakkspill, at du vet med en gang hva du skal gjøre? Ja, i visse tilfeller. Men det som poenger dette, en hvilken som helst oppgave, det er du må bruke hodet. Så enten jeg svarer på spørsmålet, hva er hovedstaden i Italien, eller hva...

Nå lever det Winston Churchill til hva er neste tall i denne serien, eller hvilken figur skal inn her. Alt det kan bruke å være en IQ-test hvis du normerer den. Normerer den betyr at du prøver ut en større gruppe, og så får alle i den gruppen i rang i forhold til hvor de scorer. Så på gjennomsnittet så har du 100 IQ, og så har de da spredningsmål som et standard IQ over, så har du 115 og så videre.

Det som er med den IQ-testen, det er det beste målet på fungering av psykologiske egenskaper med god margin. Den predikerer uansett hva du skal måle, så predikerer den. Hvis du for eksempel har en gruppe

Sier du har en gruppe der alle har 115 IQ, som er litt over gjennomsnitt, og en annen der alle har 85. Så vil den gruppen som har 115 IQ prestere bedre på alle mål som er ønskverdige i et samfunn. Altså familie, venner, lønn, utdanning.

Akademiske prestasjoner, helse, livslengde. Det funnet har gått igjen siden 1904 da den første IQ-testen ble laget. Det er jo ganske oppsiktsverkende.

Bortsett fra at det er det det er. Så du kan lage et virksomhet som er sett med oppgaver, og så kan du standardisere det. Det betyr at du prøver ut på en gruppe,

Og så kan du si hva som er høye og lave skårer utenfor hvilken prosent du skal ha på det. Da er det store spørsmål. Hvorfor i all lager er Nassim Taleb, Dabas, så jævlig imot IQ-testen sånn som vi kjenner den i dag? Når jeg leste det, var jeg ikke uenig i stort sett i noe av det han sa tidligere.

Kan du forklare hva hans synspunkt er? Ja, han... Altså det han sier der, det er jo at... Jeg føler så sier han at det er bare sprøyt alt sammen. Men han er jo enig i at de sammenhengene, de finner man. Men han sier at det betyr ikke noe som helst, og at det er en type problemløsning som ikke har...

altså har noe verdi da, i daglivet. Så det er ikke street smarts eller klare seg der ute i verden, det er noe helt annet enn å løse oppgaver på et ark da. Og det har han jo rett i, selvfølgelig. Det er det ingen som er uenig i av de som driver med det. Og så sier han da videre at den IQ-skåren du får, den kan man bruke for å

forutsi et eller annet kriterium hos den personen. Hvor bra du vil gjøre det på...

skolen eller jobben eller hva som helst. Men den prediksjonen er mye sterkere på lave skår enn på høye skår. Så hvis du har 70 IQ, så tenker man at du vil streve nesten uansett. Men du kan gjerne gå til grunnen for det om du har 130. Men det er jo ikke noe ankerpunkt. Fordi at variansen er ikke den samme på begge sider av gjennomsnitt.

IQ er ikke alt. Det er ikke nok å ha høy IQ.

- Kommer det til dette begrepet med sosial intelligens, som man kalte vel for EQ eller noe sånt? - Ja, altså det er et mye vanskeligere og håndterbart begrep. Fordi at hvis du tenker på to personer som er veldig sosialt kompetente, eller hva man skal kalle det, så kan de være veldig ulike. - Hvordan faen måler man det? - Nei, det er det. Så det er ikke så lett å måle, egentlig.

Går det noen mål? Nei, jeg tenker vel at kanskje ikke det går det. Men fordi at disse problemer med testing, det er at la oss si at du skal lage en EQ-test, så kunne du si at ok, da lager vi noen sosiale situasjoner, så skal du på en måte, hvordan løser du dette? Så sitter du og møter på jobben, og så blir du plutselig skjelt ut av en kollega. Hva gjør du? Gir du han en rett høyre, eller venter du til møtet over og

Og så tar det oppover, hva er det som har skjedd, og bla, bla, bla. Det er jo, altså det er ikke så veldig vanskelig å vite hva som er rett og galt i en sånn situasjon.

Men det som er krevende er jo å være i situasjonen og klare å gjøre det da. Den er jo uendelig mye mer komplisert i alle mulighetene enn den figuren her da. Så når du lager det bare sånt eksempel, så blir det på en måte bare en IQ-test det jo. Det er IQ-en din som blir utfordret, det er ikke de sosiale ferdighetene. Så det er veldig vanskelig å utfordre de i en avgrenset situasjon. Og det at du kan få så mange svar, hva skal du

lete etter? Det er veldig vanskelig å skape en situasjon der noe står på spill. Ja, ja. Fordi at disse testene skal jo være standardisert, så du skal liksom kunne, eller så kan ikke du si hva som er gode høyere skåre.

Så da ender testene opp med å bli personligstestet. Kultur spiller jo også inn, ikke sant? Hvor mange kulturer er det ikke lov til å slå ungene sine enda? Hvis mor står og lager mat, og far fiker til det minste barnet,

I Norge blir det jo uørt, da er det jo barnevernet. Ja, det er ikke sant. Så har det vært barnevern i Norge og i Serbia, så er det en tirsdag liksom. Jeg har en kompis fra London. De ble slått på skolen. I London? Ja, på 70. Så det er ikke så lenge siden den ansprøret var...

Slåing finner vel hele Europa, ikke hele Europa, men en stor del av Europa enda. Men i skolen altså, faktisk. Jeg tror ikke det finnes det i Østeuropa. Det kan godt være. I Hviterusla tenker jeg er det kanskje en bra kryss til spungene der, tror jeg. Ja.

Eller Turkmekistan, er det oppe i... Ja, Tyrkia, var det det som skjedde? Jeg vet ikke. Sikkert, ja. Nå spekulerer vi, nå gjør vi egentlig noen make-over assumptions, det er det vi egentlig ikke skal gjøre, ifølge det rene livs, noen synder vi har. Vi vil bare ha noen hypoteser. Ja, hypoteser høres mye bedre ut. Så vi har en hypoteser... Neida. Det som blir poenget er at...

Det er ikke det at de andre tingene er mindre viktige enn IQ, men de er mye vanskeligere å måle. En annen ting som man har gjort innenfor den IQ-testingen, det er at man ser at det var mange ulike typer evner. Så du kan ha språk, noen er gode i språk, noen finner det å skrive, noen er gode i matte, andre er gode på almenkunnskap, og noen er gode i kommelse. Og så sier man at det ikke egentlig ...

IQ-skolen er ikke så viktig, det er jo hva du er god på, hva du ikke er god på, og så videre. Og så har man laget masse forskjellige måter for å teste ulike typer av evner. Og så er det da bare problemer at man har ikke klart å lage en test der du skal prestere noe som ikke korrelerer med IQ. Og det er det ene. Det andre er at hvis du da for eksempel lager en test som tester logiske evner,

som da vil være sånn type, her har du tre figurer, og så har du fem her, hvilken av de fem skal inn der? Så kunne du tenke deg, ok, logiske evner, det er vel noe man bruker for eksempel i matematikk. Så da sier man til, ok, så da er du talent for matte hvis du skal ha høyt på den logikkprøven. Men så viser det seg da at det er ikke de som skal ha best på den logikkprøven som gjør det best i matte, det er de som har høyst IQ. Så det IQ-målet, den, altså det...

Målet slår gjennom på alle arenaer utenfor testsituasjonen. Så er det en korrelasjon mellom ikke skal, hvis du skal ansette noe til en jobb,

Så den høyeste predisjonskraften får du med en IQ-test, ikke et jobbintervju. Så nå får vi ikke lov til IQ-tester, eller er det lov? Ja, de snikker det inn med å kalle det en kognitiv test. Åja, gjør det det. Så det er ikke lov med IQ-test? Jeg vet ikke om det ikke er lov, men de kaller det ikke IQ-test, nei. Er det ikke litt trøbbelig at IQ-testene også anses av mange å være rasistiske?

Ja, men det er jo da sånn at i politihøyskolen da, for eksempel, som jeg har hatt oppdrag for å evaluere opptaket der, så har jo mye flere grupper representert etter de begynte med testing. Så det blir bedre kjønnsbalanse, flere innvandrere. Ja, ser man det. Så det blir mer rettferdig på den måten.

Men selvfølgelig er problemet jo at det er et veldig snevart begrepp. Det kjennes ikke helt så riktig at du skal, var du klar på denne og denne oppgaven, skal bestemme hva du skal gjøre i jobben med så mye forskjellige...

Og så er det bare et poeng til. Det var det med Taleb snakket om at den virkelighetsgreiene, altså det å prestere ut i verden, street smart og alt dette her, det å korrelere med IQ. Så Fat Tony har ganske høy IQ? Ja. For de som tar den referansen? Ja, det har han. Garantert. For det er jo også sånne ting man oppdager senere i livet, at det å være street smart og skolesmart er gjerne to veldig forskjellige ting da.

Ja, men det har mye med motivasjon å gjøre også, antagelig. Men det er så det, også bare for siste poeng, disse korrelasjonene, eller samarbeidene, sammenhengene, de er ikke veldig høye. Så det er mange andre ting i spill. Men det er bare det at det er stort sett det eneste der man, altså, det eneste psykologiske målet du får, hvor du faktisk alltid finner konsistens sammenhenger. Og ja, så...

Hva er din IQ da? Jeg kan bare si at den er ikke 150, for jeg har testet to stykker som ikke var under 50 IQ. Du har testet to stykker? Ja, i løpet av 22 år. Men hva med deg selv? Jeg kan jo alle oppgavene, men jeg er forforbuddønn da.

Nei, jeg tror ikke jeg er på nettet her for litt siden. Man kan trene seg opp i høyere IQ også. Ja, men da er det jo ikke en IQ-test. Er det ikke det? Nei, altså da måler ikke du potensialet. Det er et potensialmål? Nei, men du sammenlignes med en gruppe. Og den gruppen skal ha samme bakgrunn som deg selv. Så hvis du har...

Hvis du har øvd deg opp, da tilhører du en annen omgruppe, og det er de som har øvd på testen. Hvis du har øvd deg på testen ti ganger, så skal du ta testen med de som også har øvd seg på testen ti ganger? På en måte, ja. Hvis det er det for en... Jeg husker jeg lastet ned en IQ-app ganske tidlig, en av de første IQ-appene som var der ute. Jeg tror det var Mensa sin egen app, som er sånn blå, neonblå lys og sånt.

Det var jævlig kult. Jeg tenkte på flyturet, var det helt brillant, for du kan velge mellom 20, 40 og 60 minutters tester. Så jeg tok, det var jo som du er offline på hele flyreisen. Så har du 60 minutter. Du tar jo av og lander, så er du ferdig med hele testen. Ja, og man blir jo fullstendig absorbert. Ja, det var ganske fint det der. Hva fikk du da? Jeg lurer på om jeg begynte på, jeg bygde meg opp fra 120...

7-28 til opp på 130-tallet på slutten her. Så ligger jeg baka rundt mensen i båndet. Er det 150 da? Nei, 140. Er det 130? Ja. 130 det er 98. percent til. Det betyr at det er 98% skal være lavere og 2%... Jeg var ikke på 110-tallet, eller i hvert fall på 120-tallet, men vi vet i hvert fall at jeg fikk det oppover for hver test jeg tok da. Ja, det gjør man jo. Ja.

- Det var på engelsk også, så det er jo ofte noen sånne der, jeg tror det var tall, figurer, også språk, sammenlign disse to ordene her og sånt, så det var noen engelske ord som var litt vanskeligere å gjette hva som var på engelsk enn på norsk da. - Ja, så da blir ikke sammenligningen rettferdig for deg da, på en måte, mot den engelske gruppen? - Nei, så hvis det hadde vært norsk, så hadde det vært på 160 et eller annet, tror jeg. - Ja, sikkert da. Var det skolelyst da?

Helt til videregående. Ja, det var ikke den beste, men blant de beste. Sånn M, tidligvis S-elev. Så det var plankekjøring helt til jeg møtte motstand på videregående, og da var det andre ting som var med å gjøre. Men det var ikke så viktig med kvartier en gang. Nei, det var ikke det. Så det var jo greit. I det matten gikk fra meg, så mistet jeg jo helt, for det var på en måte sånn

master-slave forhold, at matten var slaven og jeg var masteren, men det bytta. Jeg måtte jobbe for å ta i matten, så mistet jeg lysten på hele mattedriten. Da la jeg null energi i det. - Du har litt arbeidsvane. - Ja. Da var datamaskinen mye gøyere og mer responsiv i alt mulig. Det videregående var ganske

miserable skoleoppgang for min del. Men matte gikk veldig greit, så det er så underlig at jeg aldri har hatt noe interesse for fysikk og kjemi i lyset av å ha ganske... - Er du god på sånn... - ...letthet for matte da.

Og data, programmering? Ikke programmering, men mer matematikk i form av musikk. Sånn, ja, jeg skjønner. Det har også gått veldig enkelt, både musikk, ikke musikkteori, men det der med å skjønne musikk, rytme og matematikken i musikk, det har vært veldig enkelt. Men da hadde du sikkert blitt interessert i musikk hvis du hadde brukt tid på det, til og med. Ja.

Jeg tok to ME, husker jeg, som var sånn økonomiretning på musikken. Jeg gikk jo rett i fellet der, jeg skulle jo tatt den maskuline retningen i stedet. Det er jo en fag du må kanskje kunne litt før du blir interessert i det. Fysikk? Ja. Det merkelige er at jeg er jo totalt, ikke oppholdt fra økonomi og sånt, men det med økonomi og den myke vitenskapen,

Det er ikke ifra støtende, men det er noe som jeg ikke bruker så mye tid på eller energi på. Jeg synes ikke det er fascinerende, det er gøy å snakke om det, men det er noe harde vitskapene jeg mer og mer blir interessert i. Jeg blir sånn astronomien, fysikk og kjemi, informat og kosthold. Det er mye mer interessant, synes jeg. Ja, det er mye grunnere. Det er ikke så mye å si om det, annet enn at ...

Ja. Men du virker jo veldig interessert i veldig mye da. Ja, det har liksom kicka en gradvis med 30-årene, men det er veldig sånn, det er en interesse og kunnskapssugenhet, eller kunnskap som jeg ikke hadde da jeg gikk på skole. Og da er det kjempeleit for meg å si at det er noe gærent med skolesystemet, at jeg ikke blir mer interessert

opptatt av å lære i mine beste skoleår. Hvorfor var det ikke noe med skolen som tente meg mer? Men man må jo bare gå tilbake til seg selv. Hva var så mye interesse mine da? Det var fotball og data, og det tok all kraft. - Ja, akkurat det. Da måtte noen ha pisket deg. - Hvis jeg hadde vokst opp med bøker i stedet for datamaskinene, så kanskje jeg hadde byttet. Interessen min er jo veldig tilfeldig.

Men det var jo en sånn friflyt av dataspill og den verden der som... Gikk det greit? Jeg tenker at det er begrenset hva skolen kan klare. Jeg synes de får nok... Ikke sant? Jeg synes det må jo gå tilbake på en selv, for det er jo sånn det... Men jeg synes det er puss å reflektere over mitt eget, hvor lite interessert jeg var i nyere historie. Ja, jeg skjønner hva du mener. Og religion på den tiden der, spesielt de to fagene der. Ikke sant? Og norskfaget.

Mens matematikken var jo alltid der, men det var mer sånn... Men det med den interessen er det nå da, i høyeste grad. Det er det puss, jeg synes det. Ja, men jeg kjenner litt på samme måte at man hadde andre ting man holdt på med. Så lenge det gikk greit, på en måte. Men det var kanskje litt det som gasset at du så, eller hva andre var oppsatt av.

Ja, det er litt sånn at det var de enkle veiene til et trygt liv fremover. Det var ikke noen ambisjoner innenfor. Jeg hadde ingen ambisjoner, og da er det økonomi veldig trygt. Men du hadde ikke noen ambisjoner? Nei, ingen. Men mor som var lærer? Hva? Var ikke det mor lærer? Nei, hun hadde jobbet på skole i sine senere år, men ingen konkrete ambisjoner whatsoever, faktisk.

Men studere eller? Nei, det var sånn det kunne bli forskjellige ting det var noen retninger som var spennende men veldig lite ambisjon det er litt rart å tenke på nå da. Men det var veldig interessant du brukte mye tid på på hobbyer rett og slett. Ja, så ble det jobb.

Ja, på en sett og vis, det er morsomt at alt det som kom godt ut av det var inne i IT og dataværen og leke med dataspill og bygge datamaskiner, fikk jeg igjen for når jeg satte opp podcasten her. For da kunne jeg gjøre det på en veldig teknisk smart måte. En veldig effektiv smart måte. Det er flere som har lurt på hvordan jeg lager ...

det automatiserte podcastsystemet her da, så det er ikke brukende for noen andre enn meg, så det er jo litt morsomme svaret på det. Men det har vi jo ganske mye å si da. Ja, så det har vi jo litt tilgang til. Så det er rart hvordan ting liksom kommer, du får liksom ingenting som er bortkastet av livet heller da. Nei, nei da. Bare gjør penger på alt.

Det er rart hvordan det blir. Men det er jo de spennende tingene. Hadde man gjort det om igjen hvis man kunne gjort det? Det er den merkelige øvelsen. Det er en interessant tanke. En annen ting jeg synes er superspennende er jo arkeologi.

Når de graver opp noe og finner noe, så er det bare sånn, ja faen altså, det er sånn, få vite hva det var. Om det er dinosaur eller vikingsverd, eller hva faen, bygdeborger, det er jo alt. Få det på, det er jo dritinteressant. Jeg hadde jo også opplevelsen med ungene når de gikk på ungdomsskolen, at utrolig mye så større bøkene hadde vi alt, altså hvor mye kunnskap det faktisk er mulig å få med seg inn på skolen da.

Så det tror jeg mange som kjenner på. Jeg har en veldig interessant opplevelse fra videregående som har brent seg fast, som er en vikar lærer vi hadde i sosialøkonomi, i første år i sosialøkonomi, så da var jeg vel 18 år, tror jeg. Det var ganske tidlig i faget å skulle forklare hva tilbud og etterspørsel var. Jeg husker enda hvordan han forklarte det gjennom historie, å fortelle en historie.

Jeg husker historien om at det var en mann som gikk gjennom ørkenen, og ikke hadde drukket på flere dager. Så skulle vi sette oss inn i den manns situasjon, så møter vi noen som tilbyr oss en cola. Hva er betalingsvilligheten for den colan etter å ha gått så mange dager i ørkenen? Den var ganske høy. Hvor mye vil du betale for cola nummer to, tre, fire og fem? Og så...

forklarte han hele dette krysset med tilbud etter spørsel. Jeg husker enda den historien så godt fra videregående på å forklare noe så elementært innenfor sosialøkonomien. Det er et tankevekke på at det ...

som jeg begynte på i stedet, det er veldig fort gjort å si skolesystemet og lærerne er ikke bra nok og vi må få mer gøye folk inn og endre på dem. Det er også interessant at en sånn leksjon, en sånn læretime kan sette seg så mye mer enn to med annen lærer. Det er masse som blir satt. Men det er jo gjerne den her

altså ideen om at man hele tiden skal forbedre ting gjennom tiltak eller studier og så videre den gjør jo bare at det blir mer og mer press på å gjennomføre saker og ting og kanskje mindre igjen til lærerne å utfolde seg fordi det er så mange retningslinjer pålegg så det var ja

Hva er klokken? Kvart over åtte. Vi kan begynne å runde nå. En forsker fra Nysilens har gjort en metastudie. Han har slått sammen veldig mange studier. Han har sagt at det er...

disse ti tingene som virker best i klasserommet. Og så blir det brukt av politisk sikkerhet, det med læring og sånn og sånn, og du har en skoleforsker som sier at lærerne må ikke ha metodefrihet, for dette er de tingene som virker best.

Og det kan da være for eksempel noe som heter mikrolæring, eller si at elevene skal undervise hverandre, eller de skal innlegge, eller hva som helst. Men forskjellige sånne ting. Og dette her har han funnet ut. Og så kommer det da, er det liksom to skikt i videnskap, så er det de som på en måte er statistikere, som sier at

at denne studien som han har gjort, og måten han har regnet ut på, det er bare fullstendig inkompetent. Han aner ikke hva han holder på med. Det søg du jo videnskap. Og så går du inn og ser på hva er det som denne listen med ting inneholder.

Og den, så vil du etter hvert si at det inneholder egentlig ikke så veldig mye i hele tatt annet enn det som helt nødvendig må være. Du må vite hva du skal lære, du må vite at du blir bedre, eller så mister du motivasjonen og så videre. Og det aller viktigste er at det er en god relasjon mellom læreren og eleven. Det er det aller viktigste. Det ser du også på en måte selv. Hvis du ikke liker læreren, så er det vanskelig. Og den...

Men det blir på en måte bare tokelagt. Da skal de forholde seg til det. Det som skjer når du legger for mye føringer på noen, det er at tilliten mellom den personen og de som de skal undervise, den blir lavere. Hvis læreren skal...

elevene skal stole på lærerne, så må det være læreren som bestemmer. Men lærerne bestemmer ikke selv hva de skal fortelle. Det blir da... Skjønner du? Så de mister noe av kontrollen. Så blir det andre som styrer den relasjonen. Og så blir relasjonen... Gjennom at du gjør systemet mer rigid, så blir det mindre relasjon, altså dårligere relasjon mellom kamper. Ja, ja. Ja.

Og det er akkurat samfunnet mener, altså er det på en måte da som man har vært igjennom i psykologien. At man prøver å finne hva er den beste terapiformen, så viser det seg at det er ikke noe forskjell på de. Eneste man ser er at nye terapiformer, de har effektene tenst å avta. Inkludert psykofarmaker. Så de nye synes psykofarmakene virker best, og selv når du bytter de ut med de gamle og sier at de gamle er de nye, så virker de bedre enn de nye, hvis du skjønner.

Så, ja. Nå skal jeg ikke, hvorfor? Du kom så langt ned i materien. Ja, det var noe med skolen i hvert fall. Men det er det at de hele tiden skal gjøre ting bedre. Det er ikke alt det kan avtilslå. Vi må bare akseptere at det er sånn det er. Hvis vi hadde litt mer lindig på hva som er smart innfor utdanning og sånt da, hva som har funket før. Ja.

Ja, da var det jo mer... iPad og sånt, det er greiene der jeg er veldig imot. Jeg er veldig skeptisk til innføring av iPad, spesielt her i Asker og Bærum. Ja, kanskje også det at de skulle kunne være på internett i timene. Ja, ja. Helt galskap. Ja, det er jo det. Det å være så utrolig avhengig og...

ting skal løses på et digitalt nettbrett. Jeg synes det virker... Du har ikke en følelse av en blyant til papir og kan regne ut stykker der, eller skrive for hånden. Alt skal gjøres med en finger som er helt...

merkelig måte å løse problemet på. Jeg skjønner på det samme forholdet som kalender, at alt ligger på PC-en, det gjør at du blir mye mer press på å komme, altså, og jeg hadde jo det liggende, ja, det stemmer, som er inne i kalenderen og hvis du har alt liggende foran deg, liksom.

Så jeg burde nesten gå tilbake igjen til sånn her... Skrivmaskin? Nei, det tror jeg Solstad bruker, men sånn vanlig kalender da. Sånn på veggen? Ja, sånn rutnett? Ja, eller sånn bok. Ja, ja, ja. Eller en plate da. Men det burde være...

Jeg var så lei av Apple-gjene at jeg gikk over til Linux. Det er hardcore. Det er ikke så veldig hardcore, og da ble du aldri forstyrret. Men hva ble du mer enn lei av? Alle dialogboksene og alt det der som helt enkelt skal foreslå noe. Nå har jeg bytt master over Apple ennå.

Så jeg har fått full kontroll. Jeg har gjort skjermtiden min ned i en halvtime per dag. Det lå jo på to og en halvtime før. Nå har jeg slettet alt av apper på mobilen. Safari, jeg har slettet sosiale medier. Facebook, Instagram, Messenger. Så nå har jeg bare yr og sjakkappen har jeg slettet av.

Det er viktig å si. Så nå har jeg ingenting som... Det eneste jeg har der inne som er av tidsfordriv er Spotify. Hva gjør du når du venter på bussen? Nå har jeg sluttet å ta bussen. Men da står jeg bare og ser ut lufta som en gal mann. Du reflekterer. Nei, men det er bare sikkert... Er det...

Men du har smarttelefonen? Jeg har smarttelefonen, men nå ligger den oppe på kommoden. For noen uker siden, to uker siden, så lå den i lomma. Nå ligger den på kommoden. Og da ligger den hele dagen, så jeg sjekker egentlig bare mobilen innimellom. Jeg har jo tapt andre opp. Jeg får jo aldri tatt telefonen lenger. Så det er alltid tapt andre opp da.

Men nå er det jo, det er ingenting, det går inn der av, også gammel vaning imellom, når jeg skal koke noe egg for eksempel, så er det sånn, ja faen stemmer det, jeg har ikke noe å gjøre på mobilen. Det er jo ingenting å sjekke her, annet enn været. Nei, nei. Men har du fått noe sånn at du savner, oi nå var jeg bestibig, og det har jeg ikke svart i, og den type ting. Nei, det tar jeg egentlig ganske med knusende ro. Jeg tror verden tilpasser seg der på en veldig merkelig måte.

Jeg har tre somre, det kan godt være til det, når jeg har mistet mobilen i vannet. Åja, så deilig. Og hver gang så tenkte jeg at det var en velsignelse. Så har du den stressen i noen timer, og så bare merker du at det er veldig fint. Når jeg har unge nærlende sammen med snuppedupt, da legger jeg alltid vekk bilen også.

så jeg skal beskylde meg for å være mer opptatt av noe annet og det er veldig deilig det er super deilig, og jeg merker det selv at jeg søker ikke mobilen på noen tidspunkter og når jeg gjør det så går det opp for meg at det er jo ikke noe annet å gjøre det enn

enn å skrive en tekstmelding. Eller se på kalenderen, du går jo ikke og kikker gjennom kalenderen din på faen heller. Det er veldig lite å gjøre på den, og det tror jeg er nøkkeren for at man skal få den mobilen ut av lomma. Nå har jeg ikke med mobilen på DAS heller, det må jo være et jævla godt tegn på at jeg ikke har med mobilen på DO. Jeg har ingenting gøy å gjøre på mobilen lenger. Nå er det mer nesten som en gammel mobiltelefon som bare

Erte pest og plage når det ringer, eller nå er det ikke leketøy, det er ikke kosetøy. Nei, det er en telefon. Det er en telefon med SMS-tjeneste. Ja, det er jo ikke verst. Og kompass. Ja, kompass er det jo. Ja, kompass er det, vet du. Men

Det er veldig anbefalt på det varmeste. Jeg orker ikke å svare på alle tekstmeldingene som kommer inn. Får du så mye meldinger? Neida, men hvis det kommer, så kan det gå en dag eller to. Ja, det er et styrketegn. Men det er mange som svarer med en gang. Ja, ja. Så det er jo litt sånn, men jeg er helt enig, man burde jo gjøre det.

- Ja, men det er veldig enkelt å gjøre da. Jeg synes en kompis av meg har gjort det samme. Han har gått mye mer ekstrem tilverk, så han har bestilt noe som heter punkt MP02.

som er da en dum telefon, som det heter, hvor du egentlig bare kan skrive tekstmeldinger. Er det sånn et Doro, eller? Ja, bare litt mer snasen i formen, og den ser ikke ut som en helt kjøttue mobil, men den er litt mindre og kompakt. Da skriver du T9-tekstmeldinger, som i gamle dager, og så er det egentlig bare å ringe, og så er det kontaktlista der, og så er det også sånn at du kan koble...

wifi hotspot da, hvis laptopen din trenger å komme på internett, så kan du gå via den. Men det er ikke noe mer enn det. Og han har jo sagt at det

Etter å ha vært litt sånn at du går inn og sjekker ting hele tiden, som alle andre gjør med smarttelefon, så har man fått mer klartenkt, slapper mer av, kommer med nye ideer. Jeg merker også det samme selv, at du sitter mye mer i din egen verden og tenker ut ting. Du kveler ikke hvert kjedsomme øyeblikk med mobiltelefon, og du kommer opp med veldig mye kreativt, og du får løst problemer, og du

bruke hjernen på en ekstremt fin måte som jeg tror mange... Jeg synes ikke det er tvil, for du får jo så mye mer variasjon da. Og alle unnskyldningene tror jeg nesten har... Det er en løsning jeg beholder smarttelefonen, for når jeg skal parkere et sted, så synes jeg det er veldig greit med det Easy Park-hjulet, og jeg synes også det er det authenticator-greiene for å komme seg inn noen nettbank og sånt.

Så hvis du skal gå på den hardcore løsningen som min venn gjorde, så må du jo virkelig finne de gamle løsningene igjen, med sånn skrapekort og hele pakka. Ja, eller du kan jo bare ha med PC-en, og koble den opp på hotspoten hvis... Ja, så du må gjøre en del sånne litt... Du må snu opp ned på ting, men jeg kjørte soft-varianten, og det er sånn det er...

Det funker veldig bra det altså. Men det jeg gjorde med å gå over til Linux, altså kutte ut alle de her appene på PC-en som gjør at det... Det er også noe som er en bra metode. Men så var det jo en del ting som... Det har vært litt ustabilt. Jeg har glidt litt tilbake igjen, men jeg skal... Men jeg synes Apple overtar jo alt. De...

For det første, kunne du slette bilder for eksempel? Nei, nei. Du kan jo sikkert gjøre det, men plutselig dukker de opp igjen på en eller annen enhet. Så er det et minne med musikk. Spansk gitar og pianomusikk. Her har vi noen fine bilder fra en begravelse du var i 2012. Romantisk pianospill. Ja, det er jo faktisk sånn det er.

Da kom vi med litt selvhjelpstips på slutten her også. Hvordan kutte ut mobiltelefonen. Det er jo en bok du burde vurdere. Det er jo i taleb sin ånd å ta vekk ting. Ikke medisinere. Helt riktig. Ta vekk ting, ikke medisinere. Ikke kjøp flere enheter i hvert fall. Hvor skal du faste? Helt riktig.

Nå var det mye klokt på slutten her. Alt er gode. Ketchup-effektet her. Du, Strahld, det var veldig hyggelig å prate med deg. Det var veldig morsomt å være her. Jeg vet ikke hva du får ut. Det ble litt lite om denne løkmanasjonen. Vi har bare en dommer her, og det er de som hører på oss. Vi får veldig klare svar på om dette funker eller ikke. Vi får følge med i kommentarfeltet. Var det for mye psykopater eller for lite løkmanasjon?

Jeg tror vi kommer til å få noe svar på det hvis det var for mye eller for lite her nå. Tror jeg da. Du har denne, slenger du så ser du. Ja, ja, ja. Det skal jeg ta denne holdningen nå. Ikke noe Restylane-sminke og noe... Nei, det får du gjøre. Ikke noe Botox eller noe...

Ikke noen fjerning her å legge til. Du legger på noen fine filter. Ja, det er selvfølgelig. Vi må gjøre oss litt solbrunn her. Det er lov. Men takk for praten da. Jo, takk for meg. Det var veldig interessant. I like måte.
Lignende

6/21/2020
Wolfgang Wee Uncut
Ole Asbjørn Ness | Norsk politikk, PR-bransjen og liksomobjektive (og late) journalister

Wolfgang Wee Uncut #52: Ole Asbjørn Ness er forfatter, samfunnsdebattant, standup-komiker og tidligere journalist. Han er også utdannet siviløkonom på NHH. Wolfgang Wee Uncut links: Hjemmeside...
Se mer
1/27/2022
Wolfgang Wee Uncut
Magnus Vanebo | Kant og Kunst, Fluesopp, Tortur, NFT, Woke, Rus, Avføring, Pandemi, Skrive Bok

Wolfgang Wee Uncut #222: Magnus Vanebo er kunstner, skribent og student på Kunsthøgskolen i Oslo. #wolfgangweeuncut ⭐️ Støtt WWU! Om du er fan av Wolfgang Wee Uncut og har lyst å støtte...
Se mer
4/25/2024
Lederpodden
👺 Psykopat spesial – med psykologspesialist Pål Grøndahl

I urovekkende mange av sakene jeg har jobbet med som omhandler konflikt på jobb, mener flere av de involverte at er det hele egentlig handler om en psykopat. Psykopat-diagnosen er velegnet til å demonisere og spille ut den andre parten i alle typer konflikter. Men hva er egentlig en psykopatisk personlighet? Pål Grøndahl er psykologspesialist, forfatter, forsker og sannsynligvis den i Norge som vet mest om psykopati. 🙋🏻‍♀️ Ønsker du utvikling som leder? Lederprogrammet er skreddersydd for ledere med full kalender. 12 ukers hybrid lederutviklingsprogram hvor du lærer fra noen av landets fremste eksperter på psykologi og ledelse. Last ned brosjyre for å lære mer.
Se mer
Laster
Dag Øyvind Engen Nilsen | Psykopattesten, Luck Management og Lederrollen, Historien Bak IQ-testen

Transkript

Lignende

Ole Asbjørn Ness | Norsk politikk, PR-bransjen og liksomobjektive (og late) journalister

Magnus Vanebo | Kant og Kunst, Fluesopp, Tortur, NFT, Woke, Rus, Avføring, Pandemi, Skrive Bok

👺 Psykopat spesial – med psykologspesialist Pål Grøndahl

Ole Asbjørn Ness | Norsk politikk, PR-bransjen og liksomobjektive (og late) journalister

Magnus Vanebo | Kant og Kunst, Fluesopp, Tortur, NFT, Woke, Rus, Avføring, Pandemi, Skrive Bok

👺 Psykopat spesial – med psykologspesialist Pål Grøndahl

Espen Goffeng | Sosial Smitte og Psykogene Epidemier, Kultur vs Økonomi, Venstresidens Intoleranse

Kjetil Hatlebrekke | Etterretning, E-tjenesten, Ukraina, Rekruttering, Sikkerhetspolitikk, 9/11

Kjetil Hatlebrekke | Etterretning, E-tjenesten, Ukraina, Rekruttering, Sikkerhetspolitikk, 9/11

Magnus Vanebo | Kant og Kunst, Fluesopp, Tortur, NFT, Woke, Rus, Avføring, Pandemi, Skrive Bok

Asle Toje: - Vi Trenger Ikke Skuespillere og Kjendiser Til Å Belære Oss Om Deres Politiske Ståsted
