1/31/2023
Sunniva Rose | Kjernekraft i Norge, Energipolitikk, Ørnedrepere, Fusjonsgjennombrudd, Blotting
Diskusjon mellom Wolfgang og Sunniva om kjernekraft, energipolitikk, fusjonsgjennombrudd, og diverse samfunnstemaer.
Transkript
Lignende
Laster
1/31/2023
Diskusjon mellom Wolfgang og Sunniva om kjernekraft, energipolitikk, fusjonsgjennombrudd, og diverse samfunnstemaer.
Gjennom prat om vin og jobbskifter viser samtalen hverdagslige gjøremål og hyggelige øyeblikk med familie og venner.
Podcastinnspilling med fokus på tidligere arbeid og teknisk fokus, med en nervøs men selvsikker deltaker med dyp kunnskap.
Observasjon av lavere interesse hos kvinner i fagdiskusjoner, med en ubehagelig opplevelse av uønsket oppmerksomhet og blokkering på sosiale medier.
Å takle upassende meldinger høflig på sosiale medier og sette grenser; respekt og direkthet er viktig.
En mangfoldig prisutdeling for kulturaktører med bred støtte, inkludert en morsom bokanbefaling og underholdende prisvinnere.
Jeg vil kanskje ikke starte med råd, men vi får se da. Ok, jeg skal ut og kjøre bil etterpå, så jeg må passe på at jeg ikke drikker for mye. Ok, hvor er det? Jeg skal kjøre datteren min på kunstløp. Det er kanskje kunstløp her også. Jeg har lovet å spise sushi med datteren min når jeg kom hjem, så det var det hun ville. Det blir koselig. Ja, det var veldig ekstra hyggelig at hun ville det. Hvor gammel er datteren din? En på sju og en på ni. Ja, nettopp. Så det er hverdag. Jeg glemmer liksom at når vi har åpnet en flaske, jeg mistrykker at det står le naturel, så jeg tipper at dette er naturvin. Og den er jo farlig lilla, den vinen her. Det var ikke en italiensk rødvinsfarge, det her. Nei, hvor er den? Den lukter vin. Det er en god start. Det var en spesiell smak. Jeg synes den var så god, ja. Det var spansk. Liksom. Portugisisk spansk. Ser ut til å funke forskjellig. Passer til disse vinglassene dine. Spansk. Spansk, ja. Ja, det er noe sånn, det er de styggeste vinglassene som ikke fikk stå hjemme, de fikk stå i studio. Litt sånn fancy. Jeg tror jeg har fått dem av en pappa. Jeg hadde et par vinglass som jeg ikke synes, eller et par, det var faktisk, det var seks eller åtte vinglass som jeg ikke synes var noe fine, som jeg faktisk fikk av en ex. Jeg synes ikke det var fint at jeg fikk dem heller, men her har jeg jo seks ordentlige vinglass. Jeg kan liksom ikke bare kaste ting, men de tok jeg med da på den gamle jobben, for da var det ikke vinglass, så da fikk de lov til å flytte inn der i stedet, for jeg synes det var en god løsning. Er dette nye jobben, eller? Nei, nå har jeg en ny jobb, men dette var den gamle, gamle, gamle jobben faktisk, fordi jeg hadde en, den gamle jobben var den jeg hadde for et år siden frem til sommeren, og så var jeg to måneder i en annen jobb før jeg fikk den nye jobben, så det var en kort tur innom et annet sted. Jeg kan se for meg at du begynner, jeg har ikke begynt en ny jobb siden jeg var 22, tenkte jeg. Men du har sluttet ut i en jobb siden sist vi pratet, har du ikke det? Siden sist vi pratet så har jeg vel sluttet jobben, men vi møtte hverandre jo på subjektprisen, hvis det teller. Jo, det teller definitivt som et møte, for det er jo derfor vi sitter her nå, eller jeg hadde jo håpet at jeg ville sittet her uavhengig om jeg traff henne på subjektprisen, men jeg måtte jo gå og være tydelig på når er det jeg skal få lov til å komme tilbake, skal det liksom ikke skje. Jeg synes det hadde gått for lang tid. Ja, jeg synes det, det var jo i begynnelsen av mars at jeg var her forrige gang, så siden da har vel du sluttet jobben, var ikke du i NRK da? Jeg var vel sånn bordelønn på vei ut da, uten at jeg kunne prate så mye om det, tror jeg. Jeg vet ikke hvor mye vi pratet heller om det, når vi var her sist. Nei, jeg vet ikke. Jeg tror vi var veldig tekniske her sist. Vi var veldig tekniske, ja. Vi var veldig skoleflinke sist, følte jeg. Ja, ja, ja. Jeg har vanligvis, dette er første gang jeg gjør podcastinnspilling med Wien, så jeg er litt sånn, jeg er litt, litt nervøs over det, men jeg tror jeg kan ting så godt at det sitter og liker. Jeg tror, må være ærlig, veldig mange av de tingene jeg på en måte snakker mye om, tror jeg sitter så i ryggmargen at jeg kan være nesten dødfull, og likevel så vil det på en måte komme ut, tror jeg. Vi skal ikke prøve på det, men jeg har en hypotese. Men er det noe som er farlig innenfor kjernefysikkens verden å si noe feil? Hvis man snakker om politikk og samfunn, så kan man jo virkelig tråkke i bar og bli kanselert og hua-reva hvis man drikker litt mye og sier noe feil, men hva kan det gå gærent her? Nei, altså det er jo litt enklere innenfor, de som på en måte er mest sånn, følger mest med på det jeg sier, og i hvert fall gir meg mest likes og sånn, det er jo på en måte, det er en veldig stor andel menn, og utenfor hva jeg kan på en måte få et inntrykk av på en måte de mennene, så er de kanskje ikke innenfor den kanseleringskulturen. Jeg må si at jeg er litt sånn, jeg blir litt, når jeg deler et eller annet, når jeg har skrevet noe eller et eller annet, og det er jo da som regel gjerne fag om noe om kjernekraft og energimix i Norge og sånn, og da er det veldig, veldig få damer som liker eller... ...kommenterer, så det er jo en observasjon da. Sikkert interessert, eller lavere interesse hos kvinner når det kommer til... I hvert fall de viser lavere interesse, det er jo ikke sikkert det er lavere interesse, men i hvert fall mennene viser tydeligere interesse da, så det... Er det å vise menn bare interesse på faget da, eller er det noen som prøver å smyge inn i demene med litt personlig inngang på det? Ikke... Jo, jeg får noen... Altså, jeg får jo noen meldinger i inboxen, men det er mer... Det er litt mer off. Jeg hadde en som ble veldig sint på meg faktisk senest i går, som jeg tror til slutt blokkerte meg. Han blokkerte deg? Ja, jeg tror han blokkerte meg, og jeg har nesten... Det er veldig få jeg har lagt... Nå skal jeg bare finne meldingsutveksling, for jeg synes det var litt morsomt, litt interessant da. Jeg har vel ikke lagt til nesten noen... Veldig få jeg har lagt til noen på Facebook og sånn, men vi får jo mange... Sikkert som du, så får sikkert mange venner få spørsmål, og det er litt sånn... Ja, ja, hvis det er ekte mennesker, og ikke på en måte bare bots eller nigerasvinnelig på en måte, så sier jeg ja, ja, men det er fint. Og da tenker jeg også at jeg... Det vil si også at jeg har jo på en måte da venner i anførselstegn på Facebook som skriver ting som jeg virkelig ikke på noen som helst måte står innenfor. Typ ekstremt rasistiske ting. Altså sånn... Sånn type ting som det. Så tenker jeg, nei, nå må jeg en friend å blokkere og sånn. Og så tenkte jeg på det, men da... da lager jeg jo jeg vet jo at jeg allerede er i et ekokammer der folk de er på en måte omgjør meg vi bekrefter jo hverandre og vi ser hverandres tanker så det er sunt eller veldig viktig egentlig å se disse andre, forskjellige menneskene som også finnes rundt i Norge, og så scroller jeg forbi men her var det en da som da sender melding til meg, jeg skal selvfølgelig ikke si navn eller noe, men det er en mann og det er litt sånn typisk så kommer en eller annen og sier heisann, jeg heter sånn og sånn og så svarer jeg og så tenker jeg sånn, jeg vil jo være hyggelig og høflig, fordi jeg tenker at jeg vil helst være grei, men ikke da på en måte heller innbyte masse så jeg ser det som en tommel opp da, tilbake går det fint? han får ikke noe svar han sender smil i fjes, han får ikke noe svar og så etter noen dager, hei hei godt nytt år, jeg sier godt nytt år, ikke noe punktum, ikke noe utropstegn, ingenting for jeg føler meg om å svare hyggelig når noen sier godt nytt år, han sier du ser så hyggelig og grei ut og vakker og da må jeg jo si takk for det igjen, ikke noe smil i fjes, ikke noe utropstegn det er bare helt liksom, helt plain og så kommer det en ny melding noen dager etterpå, hei god morgen, noen dager til og ikke noen respons fra meg om noen dager, hei, god weekend står det til, liker deg så mye, er du single, kan vi bli bedre kjent? jeg svarer ikke på disse spørsmålene det eskalerer her uten og så da svarer han senere på dagen, ikke svar og da sier jeg, og nå er det kommet mitt spørsmål, for nå tenker jeg ok, nå lurer han på hva han ikke svarer jeg tenker jeg har lyst til å på en måte være tydelig på, jeg vil avvise, men jeg vil være hyggelig, jeg har ikke tenkt å være kjip mot han så jeg sier, hei, hyggelig at du liker meg men jeg er nok ikke interessert, lykke til videre, smil i fjes jeg følte det at det burde være sånn det er tydelig, jeg er ikke slem jeg er ikke interessert hvorfor ikke? har ikke chatta eller møttes din holdning sier alt om deg, den er egoistisk da svarer jeg i alle dager ja, og så går det og sier Emil signer et søndag ikke noen svar, slett meg, liker ikke din type holdning, får ikke noen mann eller fint liv, sånn og til slutt da, så blokkerte han meg han ba meg å blokkere han ba meg å blokkere han for han ville ikke ha meg i sin feed så sier jeg, det er du som har lagt til meg, jeg trenger ikke bare slett meg det er helt greit liksom, det er du som har kommet til meg det er ikke jeg som har kommet til deg ja nei, så det var jo et langt hvor mange av de der ramler inn i løpet av klentene? det er ikke kjempe mange, det er ikke sånn at jeg synes det er noe problem dette er ikke en oppfordring til å få flere som noen som har flere som har lyst til å prøve seg så er det bare å gå inn i er det Instagram eller? ja, på Instagram så har jeg en som jeg tror har flere hvertfall kanskje tre forskjellige profiler som som driver og på en måte som først er liksom sånn hyggelig og igjen jeg svarer sånn, hei takk for det, det var fint jeg synes noen gir deg et kompromiss og sier du er så vakker så synes jeg jo det er hyggelig men igjen da prøver det å være sånn hyggelig, men kald og så er det liksom sånn kommer det plutselig veldig sånn så er det jo hyggelig å bli kaldt vakker, jeg har alltid tenkt at det er skilsig men ja, kanskje men så kommer det da mer på en måte pornografiske referanser og det er sånn dette synes jeg ikke er noe hyggelig, så er det sånn, å tåler du ingenting? jo, jeg tåler jeg er ikke redd for det du gjør da men jeg er bare, altså det er veldig rart, det er undelig å ta og på en måte sende folk du ikke så det er litt sånn, men det er ikke jeg dør ikke av det jeg trenger ikke mer av det. Fasinerende er det kan man gi sånn det trenger ikke noe så generelt sett råd for instagram-sjekking, burde man bare gå rett på vil du drøte og spise mye med meg, eller ta en øl er det mye bedre å bare spørre rett, og så sier man ja eller nei eller skal man smygeprate seg inn på instagram? jeg tenker man kan jo, altså man kan jo ta noen smygeprat først for å se er det en som svarer i det hele tatt, men man kan sikkert også ganske rast til akkurat det du sier der, så må man da akseptere som noen sier eller hvis noen hadde skrevet det til meg som jeg ikke da hadde lyst til å møte så ville jeg prøve å svare sånn hei, det var så hyggelig at du har lyst til det, for det er jo kjempehyggelig og noen kommer jo da på en måte åpner seg litt opp og det synes jeg man skal respektere og si liksom, det er hyggelig men jeg er ikke interessert, lykke til videre og da burde man, og her har jeg en som var litt morsom også en som drev å sende meldinger som han ikke fikk noen respons på også etter hvert så måtte jeg også eskalere det til liker du kuk? jeg er så dritt lei bare går rett på det jeg er glad i kuk kan ikke bare kan ikke bare få det og da svarer jeg ikke på det vil du se min? jeg må få låne kontoen din tror jeg bare og da svarer jeg nei og da svarer han, ok den er grei så han tok han tok avvisningen og var flyttet tilbake, og da fikk jeg ikke noe så det er jo egentlig et tips før man kanskje sender dick pic man kan sjekke ut om noen har lyst på det først hva man får seg til å gjøre på sosiale medier fremfor i det virkelige livet da men det er interessant det der hvor er det liksom hvor er det det kommer fra sånn uansett hvor full du er så råder det godt som bare liker du kuk? nei, så du pleier ikke å sende du er liker du kuk? bare jeg har sett deg henge i barna i et par timer så du er jævla fin og noen er du glad i kuk da? er det ikke det tilfeldigvis noe du er interessert i? ja, det var akkurat en viss sånn er det tilfeldigvis noe du er interessert i kanskje? synes du så fast du... kanskje jeg har kanskje jeg har noe tilbud da det kan jo hende det hadde faktisk vært litt funn hvis faktisk noen hadde gått bort og sagt akkurat de ordene der for det er sånn at du kommer så brått på at du tenker at dette her er noe nytt litt annerledes ja, og jeg tror det det er jo gjort eksperimenter på sånne ting jeg vet ikke om det er menn som har gjort det vitenskapelige eksperimenter? Ja, for det er jo interessant å se på hva slags respons får man. Men det er mye rart man ... Når kjernekraften på en måte har blitt etablert og kjedelig, og alle driver med det, og det har blitt litt som bensin og diesel, så er det karriereskiftet på deg? Nei, jeg tror det allerede er gjort. Det var en dame som hadde gjort, og som hadde skrevet en bok, tror jeg, hvor hun hadde på en måte i stedet ... Hun var jo dame, så hun hadde ikke sendt dick pics, men jeg vet ikke hva det heter for dame, men gjort det til random. Og hun hadde da utelukkende fått positiv respons på disse bildene. Det er forskjell mellom kjønnene, mann. Ja, det er det. Men jeg synes jo ikke det er så rart. Noe er sikkert kulturelt, men det er jo noe med det at ... Dette var det som var kjole- og kjernekraften. Ja, du ble glemt å si på Instagram, så skrev vi jo dette her temaet i dag, kjole- og kjernekraft. Dette er vårt lille scene i julebord. Ja, det er det jo, fordi jeg da kom sent på subjektprisen, og sa hvorfor ikke jeg kom igjen, og du kjente meg ikke ... Jeg har ikke invitert meg tilbake. Du kjente meg ikke igjen en gang? Ja, men det var veldig mørkt der. Ja, det er sant det var. Og så var jeg så stresset den kvelden der. Var du på det priset? Jeg kjente faktisk ikke igjen meg en gang, før du kom bort på ... Ja, faen. Jeg tenkte jo ikke, for jeg var så ... oppe i mitt eget rasshøl den kvelden der. Du hadde jo vunnet hovedprisen, så jeg hadde ikke vunnet noen ting. Jeg var bare nominert, men det var jo ... Så oppe i mitt eget rasshøl var jeg at jeg fikk ikke med meg til å være nominert en gang. Jeg satt bare og stresset, stresset. Å, fy faen. Men jeg var nominert til årets stemme, så jeg synes det var en ganske kul nominasjon å ha. Jeg var veldig stolt. Jeg er for en del stolt av det. Ja? Så det var jo ... Jeg må ha fått meg, for jeg tror jeg sa til søsteren min bare, det er sånn synd for hos ... Må jeg la oppmerke til det? Jeg tror jeg drakk så mye ... Jeg drakk så jævlig mye Prosecco den ... Men det var en ... For showet var langt, da. Ja, det var det. Det var en jævlig show. Det kjørte på med sånn der quiz først, for det var virkelig varmefolk, og så kom Morten Ram og Vegard på scenen. Og jeg kunne jo ingenting av de tingene de spurte om på den quizen, så det var jo bare ... Ja. Og så ... Det var en undelig ... Det var en interessant sammensetning av mennesker. Det var det. Dette er for det ... Det som lurer på meg, som vi babbeler om her nå, så er det sånn subjektprisen, som er jo da blitt en årlig greie for kulturavisa Subjekt. Det er en blanding av veldig, jeg skal si, kommersielle krefter, og politikere, og kulturelitister, kunstnere. Det var en skjønn forening, der. Ja, og jeg må jo si at jeg synes jo, jeg liker i hvert fall den tanken bak, som Danby Choi, jeg sier navnet hans riktig nå, som er vel redaktør og har startet opp dette, som sier at ... Han vil ... Subjekt skal ha et reelt bredt, bredest mulig syn på kultur, så alt som kan puttes innenfor kultur, det går innenfor der. Så det var jo sånn av prisutdelere, som jeg synes sier noe om bredden. Det var jo Sofie Lise delte ut pris, og Mimi Kristiansen, og Torbjørn Rød-Isaksen, som også har forskjellige ... Og Trine Scheig-Ranne var det. Trine Scheig, det var hun som delte ut ... Hun delte ut den årets stemme, som jeg var nominert i. Og Oskar Vestelin og Snorrepus, de mest useriøse guttene i hele Oslo. Jeg tror de delte prisen for årets bok. Det er sykt. Ja, og jeg husker det fordi Morten Ram vel introduserte dem som disse menneskene tror jeg ikke har lest en bok. Jeg kan jo sikkert si at de ikke har lest en bok. Kanskje The Game eller Polo Pong eller noe. Jeg leser ikke Polo Pong nå. Den var jo ... Den husker jo jeg. Den leste jeg for 20 år siden. Jeg vet ikke om den fortsatt er i salg. Jeg har prøvd å få Mats Larsen inn i studium, og da var den litt hard to get. Så jeg vet ikke om han kanskje har kunnsatt noe annet å drive med og sånt. Kanskje jeg skal prøve å ha en Nils Strauss i stedet. Men han skrev flere bøker, var det ikke det? Jo, det gjorde han helt sikkert. Det var jo først en roman som het Pornopong. Det ble jo faen meg en film også, tror jeg. Ja, han sa at jeg har lest om boken, ja. Det var det. Det er romanen. Jeg leste bare den Pornopong-håndboka. Så det var mer sånn, det var verktøyen i en egen bok etterpå. Men Pornopong-håndboka, den er vel sikkert litt mer sånn som The Game? Ja, The Game var også veldig mye sånn, det var ikke noen metodikk. Det var mer en historie om han sjekkartisten som begynte som journalist, og var en liten skallet fyr som var beskjeden til å bli storsjekker. Det er ganske interessant, egentlig. Super interessant. Men den Pornopong-håndboka, det var mer sånn ren metodikk. Hvordan gutter skal bli bedre å sjekke, mens The Game var jo mer sånn, mer en sånn historie, jeg vet ikke hvordan det ble filmatisert, men som han infiltrerte som sjekkemiljø og ble en sånn storsjekker selv. Nils Strauss, han der lille skallet forfatteren. Så det er jo, men det der er så big business enda, for jeg har bare sett sånn der, det er, menn betaler 10 000 kroner for å komme på sånne seminarer og bli flinke til å prate med damer og bli modere. Det finnes over hele verden sånne workshops. Men jeg lurer på om for de fleste mennesker de aller fleste mennesker ønsker vel til syvende og sist, enten det er bevisst eller ikke å faktisk finne noen som man finner en dypere relasjon med. Og om den type om den type om det blir så mye skuespill om det hjelper mer på å finne en sånn type partner eller om det bare hjelper til kortsiktig sjekking. Jeg aner ikke. Eller så kan det være gøy på veien selvfølgelig for all del. Jeg tror sjekkingen handler veldig, veldig, veldig mye om for gutter å få bekreftelser og få seg et ligg og move on to the next one. Det tror jeg er så brutalt som det. Og så på et eller annet sted på reisen der så møter man noen som sier «Oi, wow, dette var noe spesielt. Dette her var jo helt annerledes enn alle de andre». Ja, men mer at man ikke kan møte det på en måte når man sjekker. Så finner hun ut. «Jeg er jo nummer 16 den måneden her. Ja, fett da». Så stast at du ble interessert i meg. Ja, det er jo litt sånn som man kan føle som at vi faktisk snakket om vi var så vidt innom Tinder var et tema jeg så vidt nå husker at vi snakket om. Gjorde vi det sist? Ikke sist jeg var her, men da vi snakket sammen etterpå subjekt Narspillet. Og da snakket vi det på en måte med som jenter som får veldig mange, veldig mye respons da. Og jeg skjønner at det kan man på en måte tenke sånn og det er et luksusproblem og det kan man ikke på en måte være noe misfornøyd med for det er jo dødskult. Men nettopp da når man får så mange så blir det jo sånn «Ja, da er jo jeg bare nummer whatever». Så det gir meg jo ikke noen bekreftelse lenger hvis det blir for mange. Så jeg tror derfor at jenter blir sånn «Ja, men det betyr jo da ingenting fordi det er ingenting annet». Da er man på en måte sånn «Åh, du er også et hull». Det er ikke så kult. Det er ikke noen verdier. Det er jo på gamle måten. Man kan jo møte hverandre face-to-face eller ringe hverandre på fast telefon eller sånn på en måte kontakt. Jo, kanskje kontakt også men det var kanskje litt for spesielt interessert av meg. Men det var jo face-to-face, uteliv, jobb, det virkelige liv. Og da krever det jo ofte en innsats fra den som er interessert å gå bort av initiativ. Ta risiko. Du må ta risiko. Og det er jo veldig når noen tar risiko om bort til deg så er det sånn da det føles litt mer genuint da. Ja, og det er av det som er interessant sånn med sånn sånn som Tinder og det finnes sikkert mye annet som jeg ikke kjenner til også men det tar jo bort det har jo fjernet hele den risikoen. Spesielt den der hvis det er sånn som det var for flere år siden at du sveiper den ene veien og så vet man ikke om det er for den andre. Det er jo egentlig genialt nettopp fordi da får du bare en match hvis begge to synes at det var verdt å sveipe på. Ja, og da får du bare en match og så er det så er det deilig og så trenger du ikke begynne mer. Nei, nei. Det er bare sånn at kanskje bare alle er på jakt etter bekreftelser gjemt og trutt. Ja, det er vel det vi Jeg vet ikke. Nei. Vi er jo djupte opp til hver nå. Det er jo sånn det er med i kjønnsbalansen i din verden da det kan jo ikke være det må være nesten like drøy som den podcasten her. Ja, det kan nok det kan nok sikkert like eller det kan jo sikkert det er jo som jeg også sa da vi møttes på skal ikke jeg få lov til å komme tilbake til denne manosfæren som jeg har lært nå at vi er jeg har lært denne ordet manosfæren Manosfæren, ja. Nei. Er det et ord? Det var jo skrevet det var det på morgenbladene han hadde skrevet en artikkel om deg og nettopp kritiserte denne podcasten for å ha må jeg lese den hvis det kommer romvesen Har du ikke lest den? Jeg fikk vite om den en uke eller to etter at den kom ut. Ja, for der stod det om manosfæren og at hvis romvesener kom til jorden og de på en måte fikk lære om samfunnet basert på podcasten din så ville de få et veldig rart syn på hvordan verden var. Det kan man jo kanskje si om mange podcaster hvis man kun skal basere det hvordan ting er på en podcast så blir det kanskje litt rart. Intelligente vesener som bare bruker Men det finnes mange bra damer da som kan få et Men ja, nei Manosfæret vet hva det betyr da? Ok, manosfæret jeg vet ikke hva det faktisk sånn betyr men jeg tenker liksom at det er en sånn ja, det er en sfære da for det er Ja, det høres ut som en sfære med menn Ja Det er en løst sammensatt internettbasert subkultur som består av blogger nettsteder og foras som fremmer motstand mot kvinner feminisme og likstilling Manosfæren omfatter ulike miljøer som inselbevegelsen Føler du at du er der? Nei, det kan jeg ikke akkurat si jeg har ikke hatt en episode om inselbevegelsen jeg vet ikke om jeg akkurat tror ikke jeg er så høyst gjerne i inselmiljøet akkurat jeg har jo fått skuffende lite feedback fra det miljøet der Så er det MGTOW Men Going Their Own Way som også er en egen sånn her subkultur gruppe da og omtales gjerne som en del av høyerekstreme alt-right-sfæren Ja, dette her blir bare verre og verre associert med trakassering hjemme i internett, og det ble knyttet til flere masseskytinger og andre episoder. Altså, det her var det du har rota deg din her nå, synes jeg. Noe annet synes jeg det var litt drøyt, at du på en måte ble omtalt som mann hos færene, hvis jeg husker. Jeg husker sikkert litt feil, for det er jo litt sånn spesielt fra denne journalisten også. Det er skikkelig kraftig, at det i hvert fall blir skrevet om, og så får man ikke vite om det ganske lenge etterpå, at det har vært en sak om det. Ja, nei, for den dukket opp i min Facebook-feed, da. Og der så jeg blant annet at Sanne og Saroma kommenterte under at jeg har vært i podcasten til Wolfgang og snakket om feminisme, jeg, det er ikke noe problem. Så det var, ja. Sanne er my kind of woman. Ja, hun er ganske, hun er kul. Hun kommer tilbake igjen. Ja. På et eller annet tidspunkt, vi snakket om vi skulle ha en årlig date, så Sanne, hvis du hører på, høyte deg, hopp lo kosere. Ja. Og så hun fant jo en kjæreste også, som var i uka-fan av podcasten her. Å ja! Så det var sånn de to ble sammen, tror jeg. Nei, er det også? Kanskje jeg kan ta 5% kredit for at Sanne nå er en veldig, veldig mann. Jeg har, jeg fikk høre om denne kjæresten når jeg møtte Sanne. Vi var begge to oppe i, jeg vil si hammefest. Det blir du usikker på. Du har vært i Nord-Norge i sted. Ja. Altså, langt nord, hva er det? Finnmark, eller? Ja, Finnmark, ja. Ja, Finnmark, ja. Altså, ikke Alta, men Hammefest. Ja, det var den andre, for Alta er den ene, og så er det Hammefest som er den andre av de to på en måte rivaliserende byene der. Sier jeg med et spørsmålstegn nå? Ok. Ja, ok. Jeg tror det var Hammefest. La oss si Hammefest. Ja. Kirkenes vatser var det du ligger helt i høst. Det var på H. Det var på H, ja. Hammefest. I nord, i Finnmark. Hammefest, ja. Vi var begge to i Hammefest samtidig og skulle holde foredrag på forskjellige arrangementer, men det var jo litt morsomt. Så i Hammefest hadde vi en liten date nå for to måneders tid siden, og det var veldig hyggelig, og da fikk jeg høre at hun hadde fått seg en kjæreste. Oh la la. Jeg kan se for meg at det er kult å dra ut på lokalpubben på Hjalta eller Hammefest, at det er jævla trøkk det. Ja, dessverre så fikk vi ikke gjort det, fordi vi brakk bare kaffe. Jeg skulle holde foredraget mitt etter dette. Hun skulle kjøre langt av gårdet, for å holde et nytt foredrag, så da drar du ikke på fylla før det. Men veldig hyggelig, og morsomt at man møttes i Hammefest. Ja, shout out til Sanna. Og apropos Finnmark, dette kan jo bli en veldig podcastfaglig sterk overgang til, burde vi bare plassere masse kjernekraftverk når vi har så mye god plass i Finnmark? Det var jo derfor jeg var der i utgangspunktet, fordi jeg var invitert for å snakke om kjernekraft som en mulighet i Finnmark. Det er litt for nærme russerne, var det et problem? Nei, det gikk ikke. Jeg tenker ikke på det som et problem. Nei, og det er helt klart at når det kommer til mye greier rundt å bygge kjernekraftverk, eller bare nukleære installasjoner, det kan være folk som jobber med deponi for radiofutte avfall, eller forskningsreaktorene, alt som må handle om sånne ting, så når man kommer over en viss størrelse, så plutselig, så omfavnes man, ja, dekkes over av sikkerhetsloven og en del sånne type ting, hvor det plutselig er sånn, det er problematisk at noen har russisk statsbørgerskap, så det er plutselig sånne ting. Jeg er jo fra akademia, jeg er jo ikke vant til å tenke på sånne ting i det hele tatt, for der er jo alle en sånn happy-go-lucky stor familie, og vi løper og hopper over engen og deler kunnskap med hverandre. Det er på en måte sånn jeg er vant til å tenke på kunnskap, men jeg, kunnskapsutdeling med russere nå, blir jo litt vrint i neste ti år da. Ja, jeg lurer litt på, det burde jeg snakke med mine tidligere kolleger om faktisk, hvordan skjer det sånn som den, altså jeg har jo da, da jeg jobbet med doktorat og forskning, så var jeg jo del av kjernefysikk-gruppen på Universitetet i Oslo, som er en forskningsgruppe som jobber med kjernefysikk, som er et stort fagfelt. Og der har man jo masse, masse internasjonale samarbeider, og noen som man hadde mer samarbeider sånn fast med, og da er det spesielt etter en annen sånn kjernefysisk lab som ligger i Dubna i Russland, hvor mange av de mine tidligere kolleger drar ofte til. Og jeg vet ikke hvordan det er, om det er på en måte alt det er bare. Jeg tror det er liksom, nå skjer ikke det, og hvem vet når det kommer til å skje igjen. Og jeg husker også da, da russerne, var det i 2014 de annekterte Krim? Fordi da, da var det jo fremdeles litt sånn, litt sånn rart, ja, nå er det en slags krig, men det er på en måte ikke noe vi trenger å forholde oss til, på en måte. Det var jo sånn det var da. Ja. Men da husker jeg at det ble nevnt, da vi hadde vår årlige sånn workshop eller konferanse, hvor det da nettopp var kolleger fra hele verden, fra både Ukraina og fra Russland, og at det var sånn sånn, ja, nå i salen her nå, så har vi jo nå på en måte, de er jo kolleger, og de er i landet deres er i krig, og ja, det er litt sånn, Hvor langt fremme ligger russerne på kjernefysikk, kjernekraft, kjernevåpen og teknologikunnskap? De har jo et stort miljø på det, selvfølgelig. Kjernefysikk er veldig mye mer enn kjernekraft, som det er det ofte folk tenker på. Når man hører kjernefysikk, så handler det ikke om kjernekraft, men om grunnleggende eksperimenter på forskjellige atomkjerner. Alle gunnstoffer har en atomkjerne, så det kan like gjerne være atomkjernen til en isotop av gull, eller kadmium, eller uran. Det kan være alt mulig, og veldig mye av det man holder på med når man gjør den type eksperimenter, er å prøve å forstå. Helt sånn grunnleggende egenskaper ved atomkjernen, hvorfor og hvordan den holdes sammen, og det gir oss kunnskap om hvordan har alle disse grunnstoffene blitt laget ute i verdensrommet? Kommer alle grunnstoffene våre fra supernovaeksplosjoner, eller er det andre ting som har skjedd? Hvor er det alt kommer fra? Det handler jo igjen om hvem vi er, hvor kommer vi fra, og hvordan kan vi i det hele tatt eksistere? Men ja. Er de langt fremme, så ja, de har da sitt miljø der, så det er jo helt sånn at for for eksempel forskningskupen i Oslo, så er det et helt naturlig sted å dra, og de kommer til, jeg sier oss, selv om jeg da ikke er en del av det lenger, men de kommer til oss i Oslo, man drar til Paris, Japan, Sør-Afrika, USA, Berkeley, så det er noen forskjellige labber rundt omkring, hvor man har knyttet kontakter. Men historisk, hvis vi går tilbake igjen, men kjernekraft, og det skjedde jo veldig mye med det under 2. verdenskrig, da man forsket seg frem til atombommene og Manhattan-prosjektet, som jo endte med nettopp utviklingen av atombommene og bombingen av Hiroshima og Nagasaki. Har du sett traileren til Oppenheimer? Den nye Kristoffer Nolan-filmen? Nei! Holy shit! Er det en film nå? Kristoffer Nolan sin neste film. Ok! Og du vet om det er han som har lagd Dunkirk, Inception, Interstellar, kjenner du til filmene der? Ja! Ja! Altså, det kommer til å bli så... Det er jo tror jeg en av de første filmene som jeg kan huske om. Det er kanskje laget noen steder, back in the days, med dokumentarer og sånt, men det er en spillerfilm om Oppenheimer, og det har norske faus... Hva heter han der? Trond Faus, ja! Han er biroll inne der og sånt. Nei, er det sant? Og han er jo også en veldig fin karakter. Altså, nå sa jeg en av han karakter. Men Oppenheimer, skal vi kanskje si hvem Oppenheimer er? Ja, det er til alle vet hvem Oppenheimer er. Nei, alle vet hvem Oppenheimer er, litt talt. Vi kan egentlig bare stenge han om en gang, at vi skal si alle vet hvem Oppenheimer er. Ja, alle vet jo det. Nei, han var jo den fysikeren som ble satt til å lede hele dette Manhattan-prosjektet, som var kodenavnet på utviklingen av atombombene. Det foregikk jo i Nevada-orkene i USA, og ikke i Manhattan, derav da kodenavn. Men ja, tilbake til det skjedde der i USA, og så holdt jo tyskerne på med sitt prosjekt i Tyskland, og nå står det helt stille for meg hvem det var som ledet. Jeg vet jo veldig, veldig godt den tyske fysikeren som ledet det tyske atombombeprogrammet, og nå har vi helves internett som ... Å, gi meg første bokstaven, da. Nå er jeg min egen Jamie her. Gi meg første bokstaven, så jeg klarer å ... Det er to stykker. Er det Otto Hahn eller Fritz Strassmann? Nei, det er oppdagelsen av Strassmann, Hahn og Strassmann er jo de som har oppdaget fysjon, der Lise Meitner var den som kunne klart å teoretisk forklare hva som faktisk hadde skjedd, og det regnes som det klarest eksempelet på vitenskapelig ... Eller at man overser et ekstremt viktig bidrag fra en kvinne i vitenskapen, og på en måte sånn hun skulle ha hatt Nobelprisen i fysikk sammen med Hahn for ... Heisenberg? Heisenberg, var det jeg sa? Du sa du bare skulle gi meg første bokstaven. Heisenberg. Ja, Heisenberg, ja. Det så vi jo i denne norske serien, Kampen om tungte vannet, så var jo han en birolle der. Men, så USA, de hadde Manhattan-prosjektet, og holdt på med sine ting, og så hadde da Tyskland sitt prosjekt, og hvor var nå egentlig russerne under i dette her, det er jeg ikke sikker på, men vi kommer da på den andre siden av andre verdenskrig, og går inn i den kalle krigen, og begynner da kappløpet mellom Russland, nei, eller Sovjet og USA. Og da hadde jo amerikanene allerede vist at de hadde klart å lage atombomber, og da ble det jo viktig selvfølgelig for Sovjet å kunne gjøre det samme. Jeg husker ikke hvilket år de gjorde det, men det gikk ganske raskt. Og så gikk man jo videre til å lage hydrogenbombe, og igjen, nå husker jeg ikke hvem, men det har hele tiden ligget sånn om hverandre, og på en måte klart ting, akkurat på samme måte som med romkappløpet, ikke sant? Der også hadde du samme sånn, så klarte amerikanerne å skyte noen rakett, og så klarte Sovjet å gjøre sånn, og så gikk det videre, og til slutt så klarte amerikanerne å komme og sette en mann på månen. Men det var jo blant annet da russerne som hadde den første kjernekraftverket som produserte strøm faktisk, så den sivile strømproduserende kjernekraften var et kjernekraftverk i Russland i... Jeg vil si 1957, men det kan være at jeg ikke har helt riktig årstap. Det var på 50-tallet i hvert fall. Var det noen av de der som du vet gikk gjerne med annet enn Tjernobyl? Av ulykker? Det finnes masse mindre ulykker. Det finnes sikkert en full liste over det. Hvis du går på Wikipedia kan jeg tenke meg. Men Tjernobyl står helt i en særstilling. Men så er det jo andre ting som har skjedd. Ulykker som skjer med forskere og ingeniører mens de jobber med disse tingene. Så da er det ikke store katastrofer hvor du er utslippet av materiale. Men folk som klarer å få seg selv drept eller skadet. Så du den HBO-Tjernobyl-serien? Det gjorde jeg. Det var kjempebra, den serien. Og så er det en del ting som ... Jeg hadde fagrecaps etter hver episode, som den skikkelig fysikeren jeg er. På Instagram? Nei, det var det blogg. Så de finnes på bloggen min. Det er en annen tid etter blogg. Det var sånn 2010-tallet. Ja, altså jeg ... Eller var det helt ... Blogget du i 2020 eller noe? Ja, i 2020 så blogget jeg greit jevnlig. Og så hadde jeg vel da siste innlegg i 2020 nettopp da jeg hadde hatt boklanseringen. Så det var sånn siste som lå der. Og så skrev jeg to blogginnlegg i forbindelse med at Norsk Kjernekraft ble startet opp. Som jo er den nye rollen som jeg har nå i høst. Og så har jeg tenkt også at ... At jeg nok kommer til å bruke bloggen sånn med ujevne mellomrom hvis man skal legge ut en lengre tekst. Samtidig så ser jeg at nå har vi jo veldig mye tekster som vi får ut på en større sfære. Så når man går det i stedet for å skrive blogginnlegg, så skriver jeg litt kronikker i avisen. Det er jo en fint nivå å komme på når du kan bare hive det inn til avisen og så tar de seg av publiseringen. Ja, og det er også litt morsomt forresten. Fordi det er jo mye sånn apropos ... Sier vi innom atmosfæren og de høyere ekstreme. Det er jo forskjellig som ... Manosfæren, jeg kan ikke forfølge podcasten her. Dette som er manosfæren, er dette ... Vi kaller det også i hvert fall hummertegnet. For her blir du låst inne på et rom på Fornebu og du skjenker full. Og så er det filming og kamera og det hele pakket. Jeg fikk ikke noe alkohol forrige gang jeg var her. Fikk jeg ingenting. Det var skuffende. Det var dårlig innstilt av meg. Men det lover ikke noe alkohol i lufta der heller. Nei, det gjorde kanskje ikke det. Det kan godt være. Det var en litt stressende tid. Det var en litt stressende tid. Men det var en veldig ... Vi var vel enige om at det var en veldig profesjonell, ryddig og god episode. Ja, det var det. Jeg sa ikke noe feil. Jeg fikk jo kastet ut, som jeg var veldig fornøyd med på slutten, at Røkke skulle ta tak i dette og starte Akenukler. Nå har jeg kastet ut mange ganger. Den tok han ikke. Da mistet han den muligheten. Så da ble det Trond Mohn som har gått inn. Han var veldig opptatt med å flytte alle verdiene sine til Schweiz, sikkert. Ja. Med Trond Mohn, ja. Han er giret på kjernekraft. Han er den største hovedinvestor i norsk kjernekraft, ja. Var vi ferdige med alt det andre forresten? For nå hopper vi veldig elegant mellom temaene her fort. Nei, jeg husker ikke hvor vi var ... Oppenheimer og hele pakka. Jo, så vi snakket om at det har vært et kappeløp frem og tilbake, og så sluttet jeg den historien ved å si at russerne var de første som laget et kjernekraftverk som produserte strøm. Og så gikk vi opp på ulykker, egentlig. Og hvor Sjernobyl er den virkelig store ulykken. Fukushima som en god nummer to er likevel milevis unna hva Sjernobyl var. Men så er det selvfølgelig forskjellige ulykker og hendelser som har skjedd som rammer enkeltpersoner, og så gikk vi ikke noe videre inn på det. Ja, men det er det oppe i denne filmen til Kristoffer Nollen. Han er jo kjent for at han er veldig lite fan av å bruke digitale effekter, sånn CGI, så han har gjenskapet atombomben uten CGI. Og andre typer eksplosjoner som skal gjengjelde, emulere atombomben. Oi, ja! For at det skal se ekte ut, for det er et eller annet med det digitale som skal gjøres utrolig godt for at vi lar oss lure. Absolutt, det er liksom, ja, det liker jeg. Det blir spennende å se. Når er det den kommer, vet du det? Jeg tror faktisk det er sommeren. Eller er det faktisk neste år? Det kommer jo så jævlig lenge etter at traileren har kommet ut. Ja, så vi burde jo egentlig ha en ny episode da, når vi kan snakke. Vi får ta en film. Det kan vi gjøre. Nå er det også en annen serie som jeg heller ikke har sett, men som ligger nå på Viaplay. Jeg blander alltid det med Viaplay og den andre, men det som ligger ute nå som handler om Litvinenko. Og det var jo da den russiske KGB-avhopperen som da fikk asyl i Storbritannia og som ble forgiftet av radioaktivt polonium. Og han døde jo på en måte for åpenscene, altså åpenscene, fordi han slapp jo inn media på sykehuset. Men det var jo nettopp et av hans siste sitater, om ikke det siste, var at jeg vil at verden skal se hva... hva de og da ganske tydelig Putin har gjort mot meg, og hvordan de på en måte, for de kunne jo på en måte bare, jeg tror nok helt klart på at dette, det å drepe noen på den måten, er med fullt overlegg, for de kunne jo sikkert helt fint fått han skutt, og så liksom ferdig med det, men det er jo hele forgiftene med radioaktivitet, hvor du vet at du kommer til å ta et sted mellom kanskje 10 og 40 dager, hvor denne personen bare blir sykere og sykere og sykere, og du kan ikke gjøre noe med det, og han kommer til å dø, og han kommer til å ha smerte, mens dette skjer, så på en måte du får liksom torturert han litt da, før han til slutt dør. Tenk deg at alle de avhåperne, spesielt fra typen russiske avhåpere, hvilken terror de lever i, uansett hvor du har i vitnebeskyttelsesprogram, så må du jo kikke deg på skulderen, akkurat som en mafia-medlem, som har gjemt seg et eller annet sted, altså du vil aldri kunne oppleve et trygt, normalt liv, hvor du slapper av og ikke har vondt i magen sikkert, eller stresser, eller på en måte vet at livet ditt kan ta slutt i morgen. Ja, altså jeg, fy faen, jeg tror ikke det er det samme, fordi han, Lipinenko, han var jo på et ekte, altså et sånt, han var jo en avhåper med liksom, han hadde jo, jeg husker ikke hva han var, men han hadde jo et britisk navn, og han heter jo Alexander Lipinenko, men var jo da under et annet navn, og det var også en grunn til at de først ikke skjønte, eller at de på en måte gikk i en helt sånn feil retning, da han kom på sykehuset, han var jo bare blitt syk, og da var han jo lagt inn på sykehuset under sitt britiske navn, og da de på en måte skjønte at han faktisk var en avhåper fra Russland, så ble det mer at, ok, kanskje det kan være en forgiftning, at det på en måte ble noe man så på. Men vi har jo en i Norge, som da, altså han, og dette er kjent, han har vært intervjuet på NRK og sånn, han heter jo Kovalenko, apropos, og han flyttet ut til Haugesund, fordi han mente at det var ikke noe ordentlig for han og familien å være, jeg vet ikke hva han hadde, syv man bor i hvert fall i Haugesund, og har gjort det nå, og han, han jobbet jo en del rundt oppryddingen av Tjernobyl, så det var jo interessant å snakke med han om Tjernobyl, og hvordan det var. Han ble ikke jaktet på av russiske myndigheter da, men det var det. Altså da jeg bare besøkte han i huset hans, utenfor Haugesund, som også var litt sånn, altså jeg fikk en, dette skjedde for, det var i 2019, hvor jeg hadde vært intervjuet om kjernekraft, sånn bare en journalist som ringer en dag, og så ble det liksom, jeg prater, og det, det ble liksom en ganske lang sak, også på NRK, også fikk jeg en mail da, fra denne Kovalenko, som bare var sånn, hei, hei, det du sier er kjempebra, og hvis jeg kan bidra med noe, altså bare, bare ta kontakt, altså det var liksom på en sånn måte, hvor jeg skjønte at, oi, dette, dette var interessant, og så sendte jeg en mail, og så var det sånn, ja, jeg kommer gjerne og hilser på deg, jeg er i Haugesund, og så satt jeg der i tre timer, og har pratet med han, og han viste meg sånne her bilder, ja, ja, her er jeg i Fidel Castro, der ser du sånn, og så snakket han også om, for dette var jo da, den kjernobyl-serien, som hadde gått på HBO, og han var sånn, jeg husker ikke, hva het han, altså hovedkarakteren i den serien? Ja, det husker jeg ikke. Nei, men han hovedkarakteren da, som på en måte er litt sånn liten, og det var jo da en, han hadde jo et helt navn, altså han spilte jo en ekte person, og han, Kovalenko som jeg snakket med, han var sånn, han var ikke så viktig, og så viste han meg sånn, se på bildet, se, han går langt bak oss andre, han er bak der, og det er kjempeviktig, hvilken rekkefølge man går i her, og han blir fremstilt på HBO, som er mye, mye viktigere enn det han var, ja, så det var hans, hans take da, det var han opptatt av. Han var ikke Jason Bourne hjemme sitt, med hagler, og det var så skitevondt. Det vet jeg ikke, for det jeg skulle si da, var at det var jo, det var jo stor, det var jo gjære og port da, på en måte, ikke, altså, mye, mye mer enn det, jeg har ikke noe gjære og port, rundt der. Ikke ennå? Nei, ikke ennå, så det var mer sånn som det, men, og det var jo liksom, ja, jeg husker at jeg hadde med, jeg hadde med litt sånn, bær og sjokolade og sånn, fordi vi skulle liksom gjemte noen, og jeg var sånn, hei, har du lyst på han, det kan jeg så glede meg til, men han tok ingenting av det jeg hadde med, det gjorde han ikke. Ok. Han hadde bare ikke hatt lyst på bær eller sjokolade, men han rørte ikke noe av det. Det er sikkert en sunn paranoia da. Ja, det vil jeg tro. Det er sånn, hvis noen, om noen vil ha deg død, og det lever såpass åpent, så skal det vel ikke være så vanskelig? Nei, men sånn, og det var jo det de klarte å gjøre da, med han, igjen tilbake til han, Litvinenko, han som denne serien nå, den heter jo bare Litvinenko, som ligger ute på, jeg tror første episoden ligger ute nå, jeg gleder meg til å se, kanskje i kveld, og han ble jo da, forgiftet, radioaktivt forgiftet, med det stoffet som heter polonium, ikke plutonium, men polonium, og det hadde de puttet opp i teen, som hadde vært å drukke te, som hadde møtt ute på, en offentlig sted i London, to menn som, Jeg antar han storting ganske godt på det, for han var jo en ekte avhopper i mannen av noe mulig. Jeg antar at han har vært ganske nervøs for ting, men de klarte likevel å lure dette stoffet opp i t-en hans. Det gikk jo ikke så bra. Vi snakker jo om Trond Mohn. Ja. Vi sa jo også at du har fått en ny jobb siden du siste var her. Nå er det jo lov på å kalle deg en ... Det er jo ingen som liker å bli kalt en lobbyist, men er du litt lobbyist nå? Vet du hva? Jeg har jo blitt omtalt som lobbyist nå i ti år. Du er bare lobbyist. Det er ikke noe nytt det her. Nei, men frem til det jeg har sagt for flere, da kan jeg like gjerne få betalt for det. Men har du ikke vært aktivist? Det har vært mitt inntrykk at du har vært mer aktivist enn lobbyist tidligere. Hva er egentlig forskjellen? Poenget er vel at man ønsker å oppnå noe som man tror på. Så den rollen jeg har nå er kommunikasjonsansvarlig i Norsk kjernekraft AS, hvor Trond Mohn er hovedaksjonær. Vi har et helt konkret mål om å få kjernekraft i Norge og kjøpe og drifte kjernekraftverk i Norge. Så vi gjør det helt ryddig på den måten. Jeg begynte i den jobben den 1. oktober 2022. Det er for meg ... Det aller mest givende jeg kan komme på å gjøre med den kunnskapen og bakgrunnen jeg har, for dette er noe jeg oppriktig tror på, er hvordan jeg kan bidra til en bedre verden. Så det er virkelig det som ... Og jeg får bruke det rent faglige nerdete tingene jeg kan, og jeg får bruke den delen av meg som også liker å sitte og skravle på podcast eller stå på en scene, og jeg får gjøre de tingene sammen. Og hvis vi får til dette, så er det, etter alt jeg kan se, tallene sier at det er en fantastisk god ting. Det kommer vi til etter hvert. Jeg vil tro at du får mye mer dypere tilgang til nøkkelfolk, politikere, beslutningstagere, ved at det er såpass mye mer organisert enn at det er mange småaktivister som jobber uavhengig av hverandre, og så blir det mer slags bøss. Kanskje noen internettforum og sånt, men nå blir det kanskje et litt mer trøkk på ... Jeg er overrasket over, når vi kommer til denne saken nå, så vil jeg bare hoppe frem og tilbake mellom ting, men vi er fire stykker i dette selskapet, som jobber fulltid med det her. Du har noen aksjer, eller? Jeg har aksjer, det har jeg. Det er jo ikke noe hermelighet. Det er ikke kjempe masse per dag, så får vi se hvordan det går. Men det er, og selvfølgelig, hvis jeg kan tjene penger på det også, kjempekult. Det er veldig fint å nye huset ditt på Holmenkollen, synes jeg. Det er en jævlig fin utsikt der da. Det ser veldig bra ut. Jeg lurte faktisk på det, fordi jeg har nettopp kjøpt meg en ny ring, som jeg har på meg her. Ja, den er ekten. Ja, som jeg er veldig fornøyd med. Og den er også del på å kjøpe meg den i bursdaggave til meg selv, fordi jeg hadde bursdag for snart to uker siden. Har ikke du sett på bursdag, eller skal ha bursdag? 3. januar. 3. januar, ja. 7. her, det var det jeg mente. Og 41. 41? 41, ja. Imponert. Men jeg husker ikke, var du ... Fy faen, dette burde jeg vite. Dette snakket vi om. Dette snakket vi om på ... Jeg tror du ble 36, 37. 39. 39? Ja. Jeg gikk litt lavere. Det er alltid kjipt å gå for høyt. Ja, gud, hvilken krise om du hadde sagt 40 for meg. Ja, hvilken krise hadde vært, og så hadde vi praten vært over det her. Det hadde vært stormet ut av ... Nei, men det jeg skulle si er hvorfor jeg har kjøpt meg denne ringen. Og tenkte sånn, burde jeg nå legge ut en slags post hvor jeg sier noe om at ... Fordi jeg har kjøpt denne ringen, jeg synes at det er fantastisk å drikke champagne, og jeg kan legge ut den type ting som på en måte ... Er det noen kommer til å ta meg på nå som en sånn, se Sunniva deler, se hva hun bruker, hun må åpenbart tjene masse penger på, være lobbyist, et eller annet sånt. Jeg skulle i en måte si noe om at jeg faktisk reelt sett har gått en del ned i lønn i denne stillingen her, så det er ikke penger som i hvert fall primært driver meg, selv om, ja, selvfølgelig hvis jeg klarer å få dette firmaet opp og så, selvfølgelig det å starte et firma som faktisk går i overskudd, det tjener man jo penger på, det gjelder jo alle. Jeg vet ikke helt, når du kjemper den saken du gjør, hva er det man virkelig kan bli tatt på der? Det er jo, hvis du går og har litt for mye solceller hjemme, eller et eller annet sånt da, kanskje? Nei, men jeg tenker noe mer på det at... Kjører elbil og sånt? Nei, kjører jo elbil da. Gjør du da? Ja. Det er ikke bra for kjernsaken. Du burde hatt en sånn atomraktorbil. Ja, elbil er jo kjempebra, man produserer el ved skal. Ja, det er sant, men hvis du hadde hatt en sånn Tesla, eller en sånn, eller Møsk, den der nye bilen hans, jeg vet ikke hva den heter, det er der det beiste, med sånn liten atom, modulære atomraktor. Og da har jeg bare den der... Truck, eller noe sånt. Det er ikke nok en Tesla, men det er folketeslan da. Jeg tenker til at Tesla er blitt folkebil, altså på Fornebu her, så er det stort sett bare Tesla. Ja, men nå har de jo satt ned prisen 150 000 eller noe sånt. Det var en sånn kollaps i bruktmarkedet, leste jeg sånn. Ja, det er ganske interessant. Det er 150 000? Eller det var mulig bare var 130 000, men det er sånn over... Ny pris? Ja, ny pris. Så nå får du en Tesla til... 300 og noe? Yes. Og det var modell Y. Ja, og det er... Jeg har ikke oversikt til det, jeg kjøpte en bruktbil til under 50 000 om dagen, så der ligger jeg. Fossilbil? Fossilbil, selvfølgelig. Oi, oi, oi. Beredskapsbil, som jeg kaller det. Ok. Stort stykke jævel som bare kan brøyte gjennom veisperringer. Ja, nesten. Nei, i den siste... Så først så hadde de jo... Først så kom jo modell S, så kom X, som var da den store, hva er det det heter? SpaceX, den der. Ja, den heter jo ikke SpaceX, jeg mente det var hvert sånn bil, suv liksom. Ja, med sånne dører, sånne kegedører. Ja, det er den som har de som går opp på siden, ja. Og sånn karate. Det er sånne Matrix-dører, det er litt sånn Trinity Matrix, som gikk alltid opp i den der Tesla-broen der. Ja, jeg står jo og vifter med armene her nå, for alle som kan se det. Nei, men så kom jo da 3-eren, og det er den jeg kaller for nå for folketesla, som jo var den første som var, det er rimelig for både S og X, lå vel på nesten en million, eller noe sånt. Nå har det blitt virkelig folkebil. Ja, nå er det virkelig folkebil, nå er det på under 400 000 for en ny modell Y, og modell Y er liksom den lille, mer da, så den er større enn 3-eren, men igjen da, ja. Men det kommer til å se et skifte nå, for nå har det vært veldig stas å ha Tesla. Det har jo vært det nye stas. Det har vært det nye status-symbol å ha Tesla, men nå blir det litt for allmennseite, nå blir det et eller annet. Ja, det kan godt være, men, og jeg er jo da ikke en bilperson i det hele tatt, men det jeg synes, altså som fysiker og... Liker du fart? Nei, jeg liker ikke fart, men jeg synes det er veldig gøy med akselerasjonen i en sånn type elbil da. Det er morsomt med el-motto, liksom på en måte, kan gi det dytte i ryggen. Da blir det sånn, yihii! Det er en helt motsatt reaksjon det, for jeg kjørte jo Tesla til en kompis på meg, for han var så jævlig stolt av å ha fått seg Tesla. Det var jo for tre år siden, sånn. Bare, ja, vi må ut og kjøre en ny Tesla. Så du vet sikkert ikke hvilken modell det var en gang? Nei, jeg er ikke snøring. Den var hvit, og den var svær. Ja, da var det kanskje en X da. Sikkert. Og så, ja, vi må ut og kjøre en ny Tesla da. Kom igjen, Wolfgang, vi må kjøre en ny Tesla. Takk for ny bil, det var en ny Tesla. I og med at jeg snakker sørenans nå, du vet hvem du er. Du vet hvem du er, du hører på. Og da var det sånn, kjørte litt roligere. Jeg hadde ikke lyst til å krasje Teslanen, så jeg kjørte ganske pyntelig, rundt 60 -70 kilometer i timen. Ta og kjør litt på da, trakk gassen i bånd. Det var sånn, ok, så var vi på en lang strekning da. Så akselerte jeg, og kjørte kanskje opp i 151 eller noe sånt da. Og da kjente jeg bare sånn, å for faen, nå ble jeg bilsjuk. Å, Jesus Christ. Oi, ble du bilsjuk av det? Jeg ble så jævlig fort bilsjuk. Oi! Altså bare, hvis jeg sitter på med mennesker som ikke greier å kjøre ordentlig, så blir jeg bilsjuk fra Oslo til Fornebø liksom. Jeg kan jo spy rundkjøringen bortpå, så det på Fornebø-SR, det er helt ille. Det er jo greit. Men nå er jeg også på en måte å kjøre litt aggressivt, har litt dårlig tid, eller hører på noen ordentlige UK-breakbeats i bilen og sånt. Så kan jeg virkelig da, da kan jeg kanskje akselerere litt i rundkjøringen og svinge noe sånt. Da kjenner jeg bare, å helvete, jeg kjører meg selv kvalm. Det er altså så fort bilsjuk blir jeg. Ja, det burde jo forskes på, egentlig. Jeg tror balansnerven min, altså nå har jeg gått med unger og prøvd å ta sånn på trampoliner, ta piruetter, karuseller og sånt. Altså, i en runde på det greien der, så kan jeg jo være på sterk sjø ute i havet. Men hvordan er du da på type karuseller og tusenfyd og sånt? Nei, det skjer ikke. Nei, det gjør ikke meg litt, det synes jeg er helt grusomt. Men jeg sier da, hi, hi, hi, på akselerasjonen. Ønsker jeg hadde hi, hi, hi-følelsen jeg har, men det er mer blå. Så jeg har kjørt en av de der på Tusseby, så det blir sånn spystriper langs hele rekka der. Sånn litt solidarisk, for de andre har liksom våget å stoppe det der. Men jeg har døttere da, som ikke er så jævlig tøffe på det greien der, så det har slått på et billig nå da. Så badehall, svømmehall, det er mye mer min greie. Der er det mindre snurring og mer for meg. Men jeg kjenner til, jeg har også blitt mye mer sånn, jeg blir mer sånn svimmel av ting. Nå er det alderen, kan det ikke være det? Ja, nå er ikke jeg 40 ennå. Jeg er faen så unge nå, det er helt sjukt. 39, men det er ikke, det er 40, det er noen, det går litt sånn, det er et tall som går, synker litt inn. Fordi, jeg tror det er sånn avstand, når man blir 30, så har man fortsatt liksom connection med 20-åringer. Man har connection med 40-åringer. Men de er veldig små. Ikke som 30-åringer, så følte jeg ikke det, men jeg snakket med det forrige gjest her om, at i slutten av 30-årene og 40-årene, så har man fortsatt å begynt å snakke med, nå går ikke jeg rundt og snakker med så veldig mye unge jenter, det er i Sverige, liksom. Det er ikke den tingen jeg vanligvis driver med, men du forstår det da. Så merker du bare sånn, at jeg snakker med de som, på en måte at jeg var 25-30 igjen, men jeg ser på dem, at de ser på meg, at jeg er jævlig gammel. Så de bare sånn der, så snakker du så rart til oss, liksom. Du er jo gammel faen, liksom. Hvor unge snakker du om da? Nei, det var en sånn type, vi hadde noen gjester i studio her, i en annen podcast jeg produserer, så det var to unge fotballspillere, det var 17-18 år eller noe. Oi, ok, ja. Så de var sånn der, og jeg merket at de bare syntes jeg var hundengammel, og det var jo bare ubehagelig. Men det har jeg tenkt litt på, for jeg holder jo ned foredrag for videregående skoler og sånn, sånn apropos det der å konnekte. Men du ser jo ung ut, og det er ikke bare sånn koseprate her, men du ser jo ung ut. Jeg har fått høre det at, her er du 38, var det da da? Så det kan jo være både, Hvor gammel trodde du du var da? Nei, dette var faktisk en, da var jeg med i en debatt oppe i Bode, hvor da hun som var da fra unge høyre, som var et par og 20, hun var sånn, Hæ? Har du barn på Bode? 12-13 år fikk du barn da du var 15 det var da hun ble dette går ikke opp i det jeg var godt under 30 og det tror jeg ikke var for jeg sa dumme ting det er jo ikke da jeg har bare tatt botox en gang jeg har tatt botox en gang er det den bekymringsrynka alle driver og fjerner? nei, jeg var bekymringsrynken den er vel mellom øyebrydene der det er ikke den jeg har mest av det er forskjellig hvordan man det er sånn det er der man må gå sammen ja, det er den der hvorfor stresser damer seg fort med den der? det var mer bare at nei, det er jo litt sånn sprøtt så på en måte det er så mange som tar botox, og dette var da en periode i livet der jeg var for ikke så lenge siden det var da jeg var 2022 var et slitsomt år det var året da jeg begynte å gå til plutselig bruke penger på å gå til frisør og tok jeg også botox en gang jeg hadde mye å tenke på sånn, jeg skal faen ikke la den dritten her på sette seg panna i tillegg, det orker jeg ikke det må man gå gjennom dritt i livet, så ok, det setter seg i sjelen og jeg trenger ikke å sette seg panna nå må jeg bare si noe morsomt også dette snakket vi om forrige gang vi møttes du sto jo i deep shit siste vi spilte inn episode for de som ikke har hørt den eller har lyst til å høre den om igjen så stikk tilbake i arkivet trykk på pause her den ble veldig bra men det er flere ganger jeg prøvde å komme litt inn på det si noe morsomt eller prøve å flørte litt litt annet utover det tekniske da møtte jeg bare en vegg det var ikke du interessert i jeg merket det overhovedet men jeg kan jo si det sånn 2022 var et drittår det fikk meg til å ta botox for dritten skulle ikke sette seg i panna i hvert fall men jeg har bare gjort det den ene gangen enn så lenge og jeg synes jo egentlig at når jeg ser på det er rart med hvordan man blir påvirket av kultur, jeg synes jo ikke egentlig det er pent med folk som er i midten av 40-årene og så er de glatte som om de var 20 men det er noe feil det er litt sånn hva heter det, black mirror shit det er noe rart egentlig synes jeg jo andre kvinner som på en måte da er eldre enn meg og man ser at de er eldre at det er kjempevakkert egentlig så det er jo på en måte noe med levet liv og alt det der men da var det noe sånn men jo, så da jeg var her jeg tror det var 11. mars vi spilte inn da hadde jeg rett før jeg kom inn hit så satt jeg i bilen og gråt og så var det som tørkebort hvor du møtte deg gråt før du kom inn ja, ja, gråt før jeg kom hit og så var det sånn at vi her pratet to timer og da visste jo ikke jeg at vi skulle prate så lenge som det er sånn det var jo egentlig ikke lenge men denne gangen er jeg forberedt nå har jeg jo tatt med meg matpakke og alt mulig og da var det ut herfra og så var det bussen hjem og da var det hjem og så var det å gråte med dere hjemme så det var liksom den situasjonen da og så hadde jeg visst skal jeg skenke dere full her for en gang det er ikke sikkert det hadde vært det hadde kanskje blitt enda verre det hadde kanskje blitt sånn plutselig begynne å snakke om Torium så kommer det en tåre på det er så fint Torium er så fint det er så klart hvor fint Torium er det er en registrasjon nå, grønnskap ja, det er det visste du det vi tar en pause fra podcasten for å samle oss litt her ja, nei, men jeg merket ikke at du på en måte kom noe som helst i det hele tatt jeg var sånn jeg er selvfølgelig her og prate med deg var det som også var så sprøtt da da cirka da jeg var her for å prate med deg det var jo det var jo halvannen to uker etter at to uker etter at Russland hadde invadert Ukraina det skjedde jo 24. februar at Russland gikk inn i Ukraina stemmer det og da var det jo snakk om de kraftverkene de tok over det var ganske raskt at de da holdt på rundt i Tjernobylområdet der drev og gravde rundt i bakken der og plutselig var det snakk om jodtabletter og så på en måte da denne på en måte dritten akkurat hadde truffet meg sånn det var bare et par dager så så bare eksploderer telefonen min og alle det er meldinger fra journalister og telefoner og jeg er bare sånn alt går i bare jeg kan ikke snakke med noen så det er et helvete der altså hvertfall i noen sånne tøffe perioder hvor det er sånn ingenting som skjer rundt deg alt bare er sånn du synker ikke inn du greier ikke til å ha stilling til det det er bare det er bare støy og så skal du noen ting du må ta deg sammen til og så faktisk sånn jeg merker altså på sånn telefonsamtaler at det bare er sånne der ting bare jeg får ikke med meg hva folk snakker om altså alt bare sånn der og jeg må være tidens mest minst engasjert i de samtalene her at det har jeg tenkt på i en tid da det er fascinerende altså hvordan fordi da på den tiden her da så var det jo sånn da Da fikk jeg ikke sove på natten. Jeg var jo kjempetrøtt på kvelden. Så sovnet jeg etter at jeg har to barn. En som akkurat har blitt tre nå, og en som blir tretten om noen uker. Og da han lille på tre, eller da to, hadde lagt seg på kvelden, så var det bare for meg å gå og dusje og legge meg, for da var jeg dødsrøtt og sovner jeg momentan. Og så våkner jeg klokken 11. Og da er det bare sånn i hodet mitt. Og du tenker og tenker og tenker og tenker sånn tid tilbake. Og så så jeg på en måte at det var sånn, og så skjønner jeg, når da plutselig klokken er 12, at jeg har dyppet av imellom her. Og så er det samme med ristingen igjen. Og så ser jeg på klokken, og da er klokken ett, så jeg skjønner alt det. Og sånn går det time for time for time. Det er ganske sprøtt. Det er de mest søvnløse nettene jeg har hatt. La meg merke til at det er selvfølgelig langsomt og pinsomt, men jeg synes tiden gikk fryktelig fort til at jeg bare lå i sånn slags tilstand at jeg aldri fant komfortabel, dyp, deilig søvn. Ja, man gjør jo ikke det. Men altså så ligger du bare sånn, og så tenker og tenker og kverner og kverner, og så bare sånn tenker du på at du kverner, og så tenker du på hvordan du skal slutte å kverne på det du kverner på. Og så går det bare sånn eviglyp, og så er det et eller annet som skjer også at når du faktisk begynner å sånn i 4-5 tider prøver å holde deg våken, for da tenker du at det er ikke noe vits å sovne nå, for da blir det bare dårlig. Da blir du trøtt, og så sovner du, og så er det helvete løs. Ja, nei det er, altså søvn er jo kjempeviktig, og det er jo en indikator, så er det ikke farlig å ha det sånn. Det er jo naturlig hvis man går gjennom noe som er skikkelig, skikkelig vanskelig, at hjernen er bare helt på høy gir. Problemet er jo å se vedvare. Jeg tror søvn er viktigere enn alt annet vi driver med. Altså morsjon, alt det andre er nærmere innlæring, kosthold, at det her er viktig og sånt. Men det er jo det han der i Huberman sier også, at det første han spør om, hvis folk sliter med noe, hvordan er det med søvn din, før han begynner å snakke om noe som helst annet. Ja, og nå sover jeg godt, så det er bra. Jeg liker å sove godt. Anita Kron Tråset har et ... Sovetips. Nei, hun har ikke sovetips, men hun hadde et ... Tablettips. Nei, apropos det du snakker nå, hvilket søvn det er. Hun sier at søvn, det er hennes trening. Jeg synes Anita er ganske, er kul. Hun er litt sånn ... Min trening, det er søvn. Nå skal jeg gå og sove litt, og det er trening. Nå skal jeg gå og trene. Og så går hun og legger seg ned en halvtime, og våkner sånn, og da er jeg trent. Jeg tror hun kaller det for trening. Det er powernaps. Men det er mentaltrening. Du får ikke noen muskler av å ligge og sove. Jeg tror ikke det er for i over ... Men det handler om ... Hvis treningen handler om å få bedre helse, jeg tror det er en slags overført betydning. Det er for dem til å høre. Men jeg synes jeg får sånn apropos hvor viktig det er med søvn. Det er bra å høre at du er på et bedre sted nå. Og så smaker du litt rødvin her. Jeg tror ... Jeg skal bare ta en kjapp telefon. Det er jo litt ... Jeg spurte jo om hvorfor kunne du ikke på en måte tatt podcasten inn på NRK? Jeg forstod at du fikk valget enten helt ut, eller på en måte inn. Og da valgte du helt ut. Men NRK har jo nå podcast med Sofie Lise. Du føler som at du ikke ... De har jo sagt ja til en del ting. Jeg skjønner hva du prøver å si her. Hva er spørsmålet? Jeg vet ikke. Det er ikke noe spørsmål. NRK har jo veldig mye forskjellige ting. Sofie Lise er jo helt klart en mildt sagt underlig programsetting fra NRK sin side. Det var det på en måte ... Desperat jakt etter et hull i målgruppedemografien de hadde. Så er det sånn, hvem er som er flink på den målgruppen der? Der gjør vi. Det var jo ikke akkurat sånn for NRK som er så veldig opptatt å omdømme. Det slukkes veldig positivt ut. Jeg synes det er et underlig valg. Jeg tenker litt sånn ... Så det ikke den kommer? Jeg vet ikke. Det er jo noen som mener at noen ting er viktigere enn andre. NRK er jo ... NRK er en stor ting, selvfølgelig. Det er en entitet hvor alle som har sin egen intelligens og tankekraft og vilje og sånt. Det er jo enkeltmennesker som sitter i nøkkelposisjoner som trekker beslutninger og strategier og finner ut at dette synes jeg er viktig og dette skal vi satse på nå. Ja, selvfølgelig. Det kan man jo se mange også. Hvordan på en måte ... Jeg har jo noen sånne ... Den guilty pleasure jeg har, det er kanskje rart, spesielt i manusfaren, det er noen enkelte diskusjonstråer på Kvinneguiden som handler om influensere. Jeg har aldri kommentert noe, så jeg har ikke noe konto, jeg er bare innebar og leser. Men det er rart å se på hvordan en del merker benytter seg av det jeg vil si er ganske kontroversielle influensere til å reklamere for produkter de har. Så tenker jeg, har dere ikke noe kunnskap om denne personen som dere nå bruker, som overhodet ikke står for de tingene? Er dette noe dere vil assosieres med virkelig? Men som du sier, det er jo enkelte personer, og man kan sitte på forskjellig kunnskap og tanker og strategier. For å si det sånn, hadde NRK virkelig lyst på denne podcasten her, så hadde det skjedd. Da hadde det vært sånn, hva vil du ha, ikke sånn astronomiske summer, men hva vil du ha for at vi skal gjøre det, for vi har veldig lyst til å ha det her. Det var mer sånn, jeg ble jo et problem i Kjappa, på en sett og vis, med den ordningen som var der, og press utenfra fra diverse journalister og sånt. Så det var et problem som burde måtte ryddes opp på et eller annet måte, og så var den dealen som ble lagt ned der, den så hyggelig på papiret, men var veldig liten. Det var sånn, bare for å få problemet ut av verden, føltes det ut for meg. Så hvis de virkelig ville, slik jeg foreslo at vi kunne ta inn podcasten i NRK, så hadde det blitt noe helt annet. Men var det liksom, jeg kjenner jo ikke historien egentlig, men for meg er det sånn, blir det så feil at du har din egen private podcast, går ikke det an? Det er noen kontraktsgreier og sånne type ting, og det er kjedelig greier. Det er jo litt sånn at man liker å ha kontroll på sin ansatte. Det er jo bunnklang, altså det som ligger under skriften er jo at man har kontroll på sin ansatte, at de ikke snakker for mye. Det er kontrakter som har utformet for før sosiale medier i store grad også, som gjør at når sosiale medier kommer, så blir det jo ganske kaos, for det er satt i profiler og mente jo det ene og det andre spotter. Oi, dette her, er det NRK som står bak dette her? Og så gikk det greit, men så er det litt sånn, de vil jo ha kontroll på hva de gjør utenfor jobben og sånt også, så det er litt sånn der, du betaler en pris for tryggheten å være i NRK, du får et internt arbeidsmarked, du får trygghet og du får spennende arbeidsoppgaver mot en lavere lønn og veldig lite muligheter å bli litt sånn stengt inn i buret. Nei, og jeg kommer jo da fra akademia, som er på en måte min bakgrunn, og der er du helt Texas, og ingen kan, det er det altså, ja, men akademisk frihet, at ingen kan vise av den, skal du ikke komme og tulle med, så jeg er på en måte vant til at, jeg har jo tenkt veldig, mens jeg da var ansatt på universitetet, så var jeg veldig opptatt selvfølgelig at, jeg ville gjøre universitetet stolt, på en måte, og det tror jeg stort sett også klarte å gjøre, men jeg tenkte jo allerede at jeg skulle spørre noen om sånn, kan jeg stille opp på det? Når jeg var med på forskjellige, om det var radio, TV, foredrag, det var liksom aldri noe. Det er helt supernass i NRK, altså du kan ha en leder som er helt ute på viddene, og sier nei til ting som andre avdelinger sier ja til, og sånn, så det er veldig sånn lite konsekvente linjer, altså profilen river seg hår, at de ikke får være med på en sånn DNB fest der, eller et foredrag der, og eventjobb der, også får den andre gjøre det, og så er det bare sjalossi og grining og faenskap. Men jeg har da fått drømmejobben nå, hvor jeg da får jobbe med faget jeg får lov til å synes, som jeg også synes er gøy, og jeg kan, jeg spør ikke om jeg skal, jeg får lov til å gjøre mine egne vurderinger da. Så hva er problemet? Hvorfor kan vi ikke bare kjøre på, vi har pengene, vi har areal, vi kan utdanne folk i en fei, hvorfor kan vi ikke bare sette i gang med det her, og drite i solceller, vind, og alt mulig slags grønne påfunn for å plise EU? Fordi vi må ha litt flere i Norge som sier ja først, men det går den veien. Litt flere i Norge som sier ja, hvem da? Altså folk, eller politikere? Ja, politikere er jo folk. Altså politikere er jo representanter. Det var det i gamle dager. Nei, men altså, det er overraskende mange som spør meg, hvorfor kan ikke politikere bare skjønne seg sånn? Det er ganske mange, jeg føler jeg nesten må forklare at, en, vi lever ikke i teknokratier, hvor politikere sier at en pluss en er to, derfor er det det vi gjør. Politikerne, vi lever i demokrati, politikerne leverer den politikken som de faktisk er valgt inn på å gjøre. Og så kan man si sånn, fordi politikker er selvfølgelig også, man må finne, man må jo bli enige om ting og sånn. Igen, demokrati er jo ikke diktatur. Jeg var litt digg med diktaturen og bare sånn, for å få gjennomført. En diktator som bare sa vi skal ha kjernekraft. Å faen, så deilig har det vært. Jo, men selvfølgelig, altså, det er jo mange ting, og det er jo det som er trist med demokratiet, at det er jo liksom lagt med å bli valgt for fire år, og det sier seg jo selv at det er vanskeligere i da, et demokrati, å få på en måte gjennomført de store, lange linjene, for det å på en måte gjøre, på en måte politikk på liksom, hvilken kraft skal vi ha i Norge om 50 år, for eksempel. Det er klart at det, Det er jo lettere for en diktator å bestemme seg for. Da kan man si, her er min plan for de neste 50 årene, og det er sånn det blir, uten at dette er noen forsvarstall for diktatur. Da har jeg sagt det, det er ikke sånn, Sunnvarose i Norsk Kjernekraft sier at diktatur er bra. Vi trenger diktatur, det er så vanskelig med kjernekraft i Norge. Nei, og så politikerne foreløpig, de leverer på den politikken de har valgt på, og det er jo ingen politikere som har en veldig tydelig, altså FRP er det partiet som er mest på at de er ganske positive til kjernekraft, og har vært det, og de gjør gradvis mer og mer. Men her trenger vi jo bred politisk støtte. Men MDG begynner jo å komme på gli, gjør det ikke det? Ja, ja, MDG er på gli. De burde jo vært automatisk på gli. Ja, det kan vi si. Altså en av de å rasere norsk natur med vindmøller og sånt. Det er vel derfor også at veldig mange der faktisk er positive, og det også begynner å, de har jo gått fra, mener jeg å huske at det første var liksom en sånn klassisk grønt parti som sier, nei, kjernekraft, det er dårlig liksom, sånn som måtte de grønne. Det er farlig, mener du? Det er farlig, og dårlig. Alt er dårlig med det. Farlig er også dårlig. Og så har de på en måte beveget seg til å si at, nå er vel mer den uttalte holdningen til partiet at kjernekraft er en viktig del av den totale løsningen i verden, men ikke i Norge, for her har vi andre kilder. Og det er jo det veldig mange nå sier, som for meg som nå har stått i denne debatten nå i mer enn ti år, fordi det er liksom, ja, 2011 var da jeg for alvor ble kastet ut i og har vært en del av, altså diskutert kjernekraft offentlig i Norge. Så, og da for ti år siden, så var det, jeg kan ikke huske at noen, bortsett fra kanskje Ketil Soveik Olsen, sa at kjernekraft er en bra ting. Det er kjernekraft, det er farlig og det er dårlig, og alt er på en måte galt med det. Og nå er det, de fleste opplever jeg har en holdning om at, nei nei, kjernekraft er selvfølgelig, det er viktig i verden, men ikke i Norge, for her har vi andre ting vi skal gjøre. Og det som er på en måte den uttalte politikken nå, er jo at vi skal gjøre hele grenskiftet, hovedsakelig med vindkraft. Og det vil jo da føre til at vi vil få over halvparten av all energien vår fra vindkraft, litt under halvparten da fra vannkraft, det er liksom hovedfordelingen der. Og nå har jo alle fått kjenne mer på kroppen, at vinden ikke alltid blir god, at det blåser, og at for å få til at vi skal ha en forsyningssikkerhet, som jo er kjempeviktig, og det er jo der liksom, der er jo fossile kilder er gode der, så lenge du har da brensel, som man jo også har sett problemer med nå, med krigen med Ukraina og gass og sånn, men hvis du har tilgang til fossilt brensel, så leverer jo det, når du vil at det skal levere. Men det gjelder jo også da kjernekraft da, hvis du har brensel, og det kan du ha for lang tid av gangen. Men så utfordringen da med disse, sånn som vindkraft, er jo da at, sørge for at vi har en forsyningssikkerhet, så om du har et voldsomt da på en måte nett, med kabler rundt omkring, så blir det også mye mer da, master rundt i Norge, vi blir mer avhengig av kabler til Europa, for å da være sikre på at vi får kraften, når vi trenger kraften. Og det gjør jo også da noe med prisene våre, for det er ikke vi som sitter og på en måte bestemmer, hva prisene skal være da. Jeg synes at en kollega av meg, som hadde et ganske fint bilde på det der liksom, med kabler til Europa, fordi sånn, vi har jo vært knyttet til andre land enn oss selv, tidligere også. Ja, ja. På en måte, men så hvorfor har det noe å si om det blir flere av dem? Så sammenligner det med, hvis du har et hus, det er godt og varmt inne i huset, også er det verden utenfor, der er det vinter, og det er kaldt. Hvis du åpner opp vinduet litt på glatt, så er det faktisk varmt i huset, du bare får liksom, det blir litt kjøldre inne, men ikke noe mer enn det. Og det er liksom på en måte sånn, de små kablene. Men hvis du åpner opp alle dørene, dører og vinduer på fullt, så er det riktig nok sånn at, ja, det blir litt varmere der ute, men der er det så stort og kaldt, at det merkes ikke. Det som merkes er at det blir kaldt inne i huset, og det er liksom litt det som skjer med på en måte, priser og mye kabler også, at når du åpner opp for fullt, så er det på en måte vi her i Norge, som får de europeiske prisene, og ikke motsatt. Det er det som er kjernen av hele ting, at det er helt absurd, at så lite som den strømbiten har å si overfor Europa, i forhold til faktisk den gassbiten, har overfor Europa. Det er sånn, at prisutslaget blir så enormt på norsk befolkning, at det er helt spinnelt. Hvis vi går fra, og klart, jeg tenker, det er helt igjen tilbake, vi lever i et demokrati, og hvis demokratiet, altså flertallet av Norge, faktisk velger at det er det vi skal gjøre, ok, det er greit, men du kan si at da velger vi vekk kjernekreft, jeg mener at det er å gjøre et aktivt valg, selv om vi ikke har kjernekreft i Norge per i dag, så er det noe som står der som en mulighet, som vi kan gjøre, det er fullt mulig for Norge å gjøre det, så det er et valg å ikke ta med det i miksen i Norge. Vi fortsetter å velge kjernekreft vekk, og da har vi, vi kommer aldri til å få de lave strømprisene i Norge igjen da, og da har det sine konsekvenser, det kan vi si at ja, Ok, en ting er noe du har å si for enkelforbrukere, men har du en del industri som vi har et konkurransefortrymme på fordi vi har hatt billig strøm i Norge, så forsvinner hele det konkurransefortrymmet. Det vil jo få store konsekvenser. Jeg synes det er, ta noen som helst andre land i Sydeuropa og Mellom-Europa. Hadde det skjedd noe lignende der, at det ikke hadde vært et strømopprør, altså voldsomme demonstrasjoner, og det sier vel litt om det norske folk da. Tror jeg at vi er ikke sånn som river ned handlegater og går beskjerk og det er demonstrasjoner. Vi er jo ikke sånn franskmenn for eksempel. Nei, altså, og vi bare tar på oss vesterhinder, bare sånn, hold på med demonstrasjoner i ukesvis for å bare sånn stenge de helveteskablene og få strømprisene ned til normalen. Det er noe med oss som, vi har det ikke i oss å gjøre det der. Så er det noe fint med det også da, for jeg tenker det sier vel noe om på en måte, man kan på en måte ta det på det negative, siden vi er sirumpa og naive, men det er altså noe deilig med... Vi sitter bare hjemme og klager, vi gidder ikke å gå ut og protestere. Ja, men det er jo en stor tillit da, det tror jeg, jeg tror, og da er jeg jo langt utenfor mitt fagfelt, som handler mer... Jeg tror ikke vi har så mye stor tillit til politikere, jeg tror det er sånn bondnivå når det kommer til tillit til politikere nå, men så sitter man bare og... Jo, men generelt, jeg tror det norske samfunnet er et samfunn med mye tillit. Det er det, absolutt. Det er med en sånn generell tillit til at, men nei, det må være litt, jeg synes det er litt synd på Jonas Gaust å høre sånn... Nå er det sånn, det er han skyldig, det er det jo ikke, men han fikk liksom overlevert sånn, ok, vi er i pandemi, og så får vi en energikrise og krig og bare strømpriser som går bananas. Vær så god, ha det gøy med denne... Det eneste lov til å ta han på er jo håndteringen av det, og alt som har skjedd etter at han har kommet i føreskjettet, men at nå folk strømmer over til Høyre og Erna, er beyond me. Ja, det er kjemperart. At det... Det er alternativet som har basically fasilitert, sammen med selvfølgelig andre partier og politikere, men i åtte år så er det fasilitert å bare levere denne pakka her over, og sitter og bare sånn koser seg på Høyre. Altså det er helt synssykt, det er bare sånn, og det var jo en sak i dag i NRK som du var med i, det var jo bildet av deg på fronten til meg. Det var det, det var bildet av meg, også med da, nå skal jeg ikke si tate og ordet, men det var nettopp, og det er jo da tilbake til hva er det vi i Norsk Kjernkraft skal gjøre, for det står... Opprør. Ja, men som vi også var veldig tidlige, vi ber ikke om subsidier, altså vi ber ikke om noen penger i det hele tatt, men vi ber om å ikke bli motarbeidet, for det er klart at vi trenger, vi trenger på en måte støtte i regelverk, og at det faktisk er ressurser til for eksempel et sterkt strålevern for å på en måte, for å statlig kontrollere altså hva man holder på med, det er jo kjempe, altså kontrollere og regulere. Det er liksom det eneste vi ber om, og ellers så er det, la oss konkurrere med andre energikilder, som vindkraft, på like forhold. Ja, ikke sant? Og da er det sånn, for vi mener at dette er det mulige å finansiere privat, så altså, nei, staten skal få slippe å betale noe for det, og da hvis vi kan konkurrere på likt grunnlag som vindkraft, eller andre energikilder, at ikke noen andre da får noen på en måte spesifikke fordeler, for da kan det ha til å regulere ting ut, men vi får lik konkurranse, og hvis vi da ikke, hvis alle da mener at det vil ikke være mulig å finansiere, ja, men da er det på en måte oss og våre investerer sitt problem, og det er jo ingen andres problem i det helt tatt. Nettopp. Er ikke det greit? Og det modellet ville aldri fungert med vindkraft, den modellen her. Nei, nettopp, for der er det masse. Da må du ha subsidier for å komme i gang. Nettopp, ja. Men det var jo litt friskt å se at da unge høyre er jo... Elsker, ja. Det er kanskje vi kan håpe litt på unge høyre, for jeg har jo vært, jeg har jo søkt flere ganger på, jeg har gitt opp høyre, altså jeg gidder ikke å stemme høyre igjen før den her toppledelsen, eller vi får litt konservativt høyre tilbake igjen. Nei, da ser jeg på Åla Svenneby, da. Jeg kjenner jo ikke så godt på en måte de unge håpene nede over der, men det er den retningen som høyre har tatt generelt inn mot sentrum, spesielt i energipolitikken, og det de holder på med den konstante flørtinga og forpliktelsen overfor EU og den biten der, er sånn... Jeg tror jeg bare har fått veldig mange gamle høyrevelgere til å vende seg bort, men de går i større suser, fordi alle tenker jo at det er... Det er løsningene nå. Ja, de går til annet sted, liksom. Det er jo fristet at unge høyre går mot det, mens vi ser jo bare Erna og Astrup, og hele det der spindelvevet, de har surret seg inn i med diverse forpliktelser nede over mot Europa og egne karriere som skal fortsette. Og så bare for å gjøre det helt klart, det vi snakker om nå, for jeg har nok ikke nevnt saken, bare mitt sitat i denne saken som er i dag, men det er jo da leder for unge høyre som har gått tydelig ut og utfordret Erna Solberg, eller moderpartiet, på... Det er veldig bra at du tar jobben min, det er veldig bra at du kjører konteksten her nå. Jeg ble for ivrig ennå. Ja, jeg er kommunikasjonsansvarlig, vet du. Ja, nå er du på jobb. Jeg må si så, før jeg kom hit ut nå, så har jeg vært og spilt inn en annen, jeg har vært og spilt inn Formupodden, hvor... Å, heisene. Ja, så de er liksom i... Du er varm i trøya, du. Jeg er varm i trøya. Det var sånn 17-minutters episode, eller? Ja, halvtime, 40 blir det alltid, men vi snakker ikke sånn maraton som her. Men ja, så leder Unge Høyre, Ola... Er det Svendeby? Det er cirka det, jeg tror det er Ola Svendeby. Tuller litt med etternavnet hans. Svendeby. Svendeby, ja, rett ut. 25 år. Ja. Shout out til Ola. Yep, shout out til Ola. Utfordrer moderpartiet på kjernekraft, og mener jo blant annet at nettopp, spesielt fordi da et selskap som Norsk Kjernekraft kommer og sier, vi ber ikke om, vi ber om penger, vi ber om å ikke bli motarbeidet, vi ber om på en måte å få ja til ting vi gjør. Så det burde jo egentlig gå rett inn i Høyres politikk. Og det var jo allerede på Høyres landsmøte i fjor, så jeg kjenner ikke alle talene, men der også var det noen unge Høyre, og også andre fra Grasrota rundt omkring, i fylkene og kommunene rundt omkring, som også presset på kjernekraft, hvor da det var der Erna Solveig sto og sa at det er en forlittet klæring, så Norge sier ja til kjernekraft, og ingen vil ha bosset, som ikke stemmer. Det er faktisk ikke riktig at det ikke er noen som vil ha bosset. Halden kommune er en kommune som, så vidt meg er bekjent, faktisk gjerne vil bygge deponi for det radikale avfallet vi allerede har i Norge. Men i alle fall, og det endte jo da med at Høyre ikke så langt for å gå inn for kjernekraft i Norge, men de var der at, ok, vi skal utrede din norsk kontekst eller et eller annet sånt nå. Så nå fortsetter unge Høyre, de presser på videre, og det er fantastisk. Og det er jo det tilbake til dette spørsmålet, hvor jeg sier, hva er det vi trenger? Jo, vi trenger flere. Vi trenger enda flere som er for. Men det er jo da sånn at det vi ser nå på undersøkelser, er at det ble foretatt, siste undersøkelsen ble foretatt for et par måneder siden, tre-fire måneder siden eller noe sånt. Man spurte befolkningen om hva de synes om kjernekraft, og man spurte spesifikt om kjernekraft i Norge. Jeg har også blitt kritisert på det i en undersøkelse hvor det ble spurt om kjernekraft, og da var det folk som hadde svart ja, men de mente ikke i Norge. Ok, greit, men denne undersøkelsen, Nordstatsen, ble spurt spesifikt om kjernekraft i Norge. Og da svarte selvfølgelig en stor andre, svarte, vet ikke, har ikke noe for mening. Det er jo fint, de er jo... De blir jo. De er jo, hvis de har strømpriser som er fast og man kan forholde seg til, så blir de ja. Mens da, de som da svarte enten ja eller nei, så var det flere som sier ja, er positive, enn de som sier de er negative. 54% av de som har en mening nå om kjernekraft i Norge, de er positive. Så jeg ble rett over halvparten. Og så kan du stenge på vet ikke-gruppen også. De konverterer seg og det er sånn at det skal jo veldig mye, veldig god informasjon til for at det er nice, at du skal bli nei-velger da. Ja, og da ender det opp med at jeg strikker en tredjedel per dag som er negative til kjernekraft. Eller det var det for tre-fire måneder siden. Jeg vil tro at det er blitt flere nå, fordi at dette nå blir diskutert veldig, veldig mye nå. Jeg kan jo bli biased, for det er klart at jeg møter jo veldig mange av de som er positive åpenbart. Så jeg føler jo at det er veldig mange som er positive. Men det vi også da ser, fordi denne nordsjattundersøkelsen har også da sett på både kjønn og alder, og apropos da på de unge, så er det et ganske tydelig skille mellom under og over 40. Så du tilhører jo nå de gamle, jeg er de unge. Over 40 er ganske mye mer negativ enn de under 40, og det kan jo korrelere ganske godt med hvor godt husker du Tjernobyl-ulykken eller ikke. Og det er ikke noe rart, eller jeg synes ikke det er rart. Og så er det en kjønnsforskjell der, hvor menn generelt er mer positive enn kvinner. Så de aller mest positive, det er jo unge menn, og de aller mest negative, det er kvinner 60+. Kvinner 60+. Jeg vet at det er et par av dere som hører på her, dere elsker spesielt de her grisepisodene jeg har med unge gutter og sånt, hvor vi sitter og bare snakker om sex og faenskap og fyll. Nå må dere sette dere inn i kjernesaken her. Jeg er pro da, det skinner jo gjennom her, det trenger ikke å disclaimer engang, jeg er veldig pro kjernekraft. Motargumentene mot kjernekraft, er det ingenting på neisiden som er faktisk gode argumenter? For eksempel, jeg vil jo tro de økonomiske argumentene er vel noe av de bedre? Ja, det er jo derfor også en viktig grunn til at det er gøy å på en måte starte et privat selskap og si at vi skal finansiere dette her privat. Fordi da, hvis det ikke er mulig å tjene penger på det, så er det jo ikke mulig da. Men hva er redselen for da, at de rike skal bli enda rikere? Det vet jeg ikke. Eller at energien er i private hender 100%? Nei, nei, folk sier bare det er for dyrt. Det er for dyrt. Også hvis man ser på da, altså kostnaden for de forskjellige energikildene, og ser på det totalt liksom, altså det er vanskelig. Det er vanskelig å finne på det. Hva er det virkelige svaret på? Hva er det ting koster? Fordi ting er bygget for forskjellig tid, det er forskjellige typer prosjekter, store prosjekter, det må du virkelig samle. Hva er det prisen for forskjellige energikilder egentlig er? Også tror jeg alle sider av denne debatten, kan klare å finne på en måte, et best case scenario som støtter seg, også kan man finne et worst case scenario, også kan man si hei, se hvor krise dette er, og hvor bra dette er. Men når man prøver da, å se på hva er kostnaden for de forskjellige energikildene, så ender kjernekraft som generelt, helt sånn midt på treet. Ikke det billigste, det er det vindkraft som er, tror jeg. Og ikke det dyreste, i det hele tatt. Ja. Men så kommer da andre ting inn, på hvordan fungerer det systemet, og hva med da, kostnaden for eksempel, for å bygge mye mer nett, som man jo da trenger. For en ting er det å bygge en vindpark, men som vi da allerede har nevnt, at hvis vi skal lage trygt og stabilt. Ja, det er nettopp det, for jeg må bare spørre sånn, i og med at hvis det ikke, så er da kostnaden av at det ikke blåser, bakt inn, hvor mye det koster å lage vindkraft? Nei, det som ikke er bakt inn når du får prisen på vindkraft er så vidt meg er bekjent, så er det ikke da prisen på å bygge ut nett for eksempel. Her snakker vi da jeg er ikke noen glad i det begrepet, men hvis jeg sier monster master så skjønner folk hva jeg mener som også er noe som da skal bygges faktisk ut i naturen ganske voldsom utbygging for å da nettopp fordi du må frakte strømmen da over lange avstand. Så det må jo bygges inn og så kommer det på en måte kostnader for det der med kabler til Europa og man skal være sikker på men nettopp det, hvor er det prisen på en strømkilde starter, hvor er det den slutter, så det er sånn derfor er det vanskelig å finne hva er det ekte svaret men dermed kan man da si at ok, men sånn som da vi i Norsk Kjernke at vi skal finansiere dette her privat, og det er vi helt sikre på at det er mulig å få til og så kan jeg si litt, ok, men hvorfor ok, hvorfor er ikke dette allerede gjort og hvordan er det ting har vært, og det som på en måte er litt sånn nytt i kjernekraftindustrien nå, det er at det fram til historisk og fram til nå, så har man på en måte gått på å bygge liksom sånn megaprosjekter et kjernekraftverk, det er en kjempe stor ikke fysisk, men i hva det leverer, har enormt stor installert kapasitet og liksom et kraftverk leverer strøm til en million mennesker og det er liksom, det er det det er og det er sånn det har tatt litt tid for meg som fysiker å skjønne at det ikke nødvendigvis er det beste fordi fra et fysikkperspektiv så er det selvfølgelig sånn, ja, men det beste er å bygge det stort det blir effektivt, det er mindre tap av varme mindre tap av alt mulig, så det er bra ting og det er helt sant, rent fra et fysikkperspektiv, bygg stort men så kommer jo da det som går mer i måte på businessen i det, og nå er jeg da mer på på måte på gyngene grunn, men men det man da ser da når man bygger ting så stort så bygger du også færre av det, du bygger det sjelden, og hva er det som skjer da? Jo, da blir hvert prosjekt nesten som en prototype og det vi vet da da har man ikke kontroll på hvor lang tid det tar å gjøre du har ikke kontroll på kostnader alle sånne megaprosjekter om det er operan eller et nytt kjernekraftverk i Finland som man bygger for første gang du vet det går det tar mer tid, og det koster mer enn det man på en måte trodde man skulle gjøre mens når IKEA bygger sin 10 million billig hylle så vet de akkurat hvor lang tid det tar å bygge den, og hva den kommer til å koste det er på en måte ytterpunktene der da så det prøves egentlig at serieproduksjon får ned både tidsoverskrivelser og kostnadsoverskrivelser, og det er det som nå skjer i kjernekraftindustrien at man beveger seg vekk fra disse store gigareaktorene til mindre og serieproduserte reaktorer som da produseres på en et dedikert sted på en fabrikk som faktisk da produserer reaktorer. Jeg tenker litt mer sammenlignbart med flyindustrien egentlig, er litt sånn lignende at du har noen som du på en måte veldig seriøst aktiver altså du stoler på Airbus for eksempel, det er ikke sånn at hvert flyselskap da skal bygge sine egne fly de kjøper da et fly fra Airbus, det er en stor investering du vet på en måte du vet når du får det, du vet hva det koster og de blir gode på det, de kan det de gjør, og de vet hvor lang tid det tar, og hva det kommer til å koste og det er det som skjer da, og det er det som kalles for småmodulære reaktorer, eller SMR Her har du, her kikker jeg ut en spennende analogi som du gjerne må vurdere, bruke og kapitalisere på folk Dette her minner jo veldig om altså på forhold til sikkerhetsaspekt også hvis noen skulle bli tatt da, eller falle ut så er det jo litt sånn som internett fungerte i utgangspunktet med forsvaret var jo at mange forskjellige datamaskiner rundt omkring i et stort nettverk skal liksom hvis en datamaskin faller ut så er nettet fortsatt oppe og det er jo litt det samme her med veldig mange små kraftverk, så vil jo også forsynningssikkerheten være bra krigsberedskapsbiten vil være at hvis du mister to kraftverk spiller ingen rolle, da er det på en måte som internett vil alltid være oppe Ja, det er også et godt poeng som du sier som jeg da, et rent fysikkperspektiv igjen, bygg et stort kraftverk, kjempebra, men som du sier det blir jo kjempesårbart hvis da faktisk det er, altså kjempebra så lenge alt er på en måte good og det er det altså, men hvis det da faller ut av en eller annen grunn, så er du og da har du plutselig mistet alt så det gjør det mindre, det gjør det jo også da mer man bygger dem rundt omkring og du kan også bygge dem da nettopp i nærheten av der man trenger dem, og så må jeg så bare si at jeg har ingen kamp mot vindkraft, jeg tror at vindkraft også har en plass i den norske miksen uten å, men det er liksom men det er opp til folket da, å bestemme, det er jo faktisk folket som skal stemme på hva er det vi skal ha. Vi kan sikkert ha noen ønerdrepere stående langs kisten Men det kan du si, jeg trenger ikke å si det. Kan ikke du bare si det en gang? Det er en challenge til å være sånn der Jeg forstår at du kan bare føre til å være sånn der Men det jeg kan si da Vi kom vi, altså det var en som kommenterte på noe som da på Facebook-siden vår, Norsk Kjernekraft på Facebook som viste seg at var en som da var jeg vet ikke om det er han jobber sammen, men har i hvert fall en nettside med utrolig nydelige bilder av så jeg tror han er en fugle-elsker Fantastiske bilder, og han var ikke noe glad i vindmøller, og det og så så vi det bildet som da egentlig er på en måte flott og skremmende, hvor man da ser en svart stork jeg tror det er en ganske sjelden storkefugl og bildet er bare nydelig av den storken og så ser du den på en måte er den har på en måte sin rute inn i Norge akkurat sånn gjennom, der står de bladene, og det er sånn og så dette bildet, her er jo den fuglen, den flyr og på en måte, alt er fint, men det er klart man kan jo tenke at det ikke er så ordentlig, jeg skjønner veldig veldig godt Jeg har ingen problemer med å forstå at folk som er glad i naturen på et eller annet vis kan bli veldig sint og leise og vindmøller. Men jeg kan også skjønne at folk er redde for kjernekraft, og det er derfor man må gjøre den jobben det er. Jeg har veldig tro på det å spre kunnskap. Du spurte om hva er det negative med kjernekraft, og så kom vi inn på den lange rekken her om dette med små modulære reaktorer, som er det vi ønsker å bygge. Men poenget med å gjøre ting mindre modularisert, det handler mye om å få kontroll på tid og kostnader, slik at du kan si at det er ok. Det er aktører som Rolls-Royce, for eksempel, som nå står og ferdigstiller sine små modulære reaktorer. Det er en aktør som har høy kredibilitet på å bygge. Har ikke de bygget blant annet motoren til fleste flyene vi flyr i, for eksempel? Det er noen. Det er noen som har stor grad av tillit på å bygge trygge ting, og så har de spesifikke kompetanse på at de har levert reaktorer til den britiske marinen i 50 år, så de kan også bygge reaktorer. Det er en aktør man stoler på. Når de da sier at vi bygger en sånn reaktor på, la oss si for eksempel tre år, her er deres slott, dere får den sånn da og da, og det vil koste dette, så er det liksom what you see is what you get. Da har du kommet deg vekk fra disse store tidsoverskridelsene, kostnader og overskridelser. Og det er da disse forskjellige aktørene, for det er jo flere, det er mange som driver og utvikler denne type reaktorer, og en del av de konseptene vil nok bare få bli PowerPoint-reaktorer, men sånn som Rolls-Royce har jeg veldig stor tillit til, når de sier at dette er ferdig i 2028, så er det nok cirka da det er ferdig. De snakker da om å på en måte, first of a kind, altså de første de bygger, som jo da vil være dyrere også, fordi man har ikke fått ned en serieproduksjon og fått ned kostnadene enda. Da vil man kunne levere strøm til 60 øre per kilowattime, og da er det på en måte du kan si, dette er prisen de neste 25 årene, eller 10 årene, eller hva noe enn. Men så vil også prisen gå ned etter det når man får inn den kunnskapen. Det jeg tenker er den mest effektive måten å stoppe vindkraft på, det er jo ... Jo, det er å stoppe vindkraft, men det sier du. Det er ikke det som for å stoppe disse ørnedreperne, det er jo lag ... Man må gå inn på følelsene, folk. Hvis det er noen interesseorganisasjoner som har lyst til å stoppe vindkraft, jeg vil ha ansatt noen ekstremt dyktige mannsforfatter etter å skrive da en norsk Disney-animasjonsfilm om da fuglefamilie, og en fullstendig opprivende drama hvor disse vindmøllene bare knuser foreldrene til disse små fugleungene, og så kommer det et barn og plukker opp disse fugleungene og fosterer dem opp, og så skal de også opp og fly en dag, og så er det litt vindmøllene der, og så var det sånn ... Folk kommer til å hate vindmøllene. Ja, ok, og du må bare ... Du svarte på noe, for vi er jo cirka like gamle, selv om du er over 40, jeg er under 40. Så da er det alltid spennende, når vi var barn, så vi på barnteve eller ikke, så du ... Hva er det det heter? Flykten fra hjorteparken. Hvor er det igjen? Det var ... Å, jeg kan høre musikken i hodet mitt, men det var jo en sånn tegneseriefilm om da en brittisk animasjonsserie, om da en park. Hjorteparken, hvor de store maskinene kommer og graver opp, og bulldåserne holder på, og så må de flykte da, og det er jo rev som er den store lederen, og det jeg husker aller best er nettopp at de skal krysse en motorvei, dette på en måte er litt sånn å gjennomføre det med vindmøllene der, hvor de skal krysse en motorvei, så har de med seg to pinsvin, og de sier alltid, «Ikke rull deg sammen, ikke få panikk !» Og så ... Og så får den ene å få panikk, og ruller seg sammen. Hvor god idé er ikke det her? Altså, bare sånn vindmøller, og staten blir antagonisten i et sånt nydelig, rørende animasjonseventyr, opprivende som faen, mister familier og bygger opp nye da, så er det kanskje onkelen til det ene barnet som plukker opp disse fulgene, han prøver å starte opp et lite sånn modulært kjernekraftverk, men for å stoppe staten å jobbe mot han, han vil bare få ned vindmøllene, og sånn, «Ja, det var en liten kjernekraftentusiast!» Så planter du den i det der også. Men det skal jo sies at jeg har jo merket, for nå har jeg allerede sagt at jeg for all del kaller meg lobbyist, hvis det på en måte er viktig for deg å gjøre, og det er ikke spesifikt deg, men hvis det er viktig for noen å gjøre det, det har jeg begynt å få slengt ut av meg de siste ti årene, selv om jeg da har jo bare, først som forsker, og så på en måte som en som da har den fagkompetansen som jeg har, snakket, jeg har sagt de samme tingene i ti år, og jeg sier de samme tingene nå, at det eneste forskjellen er at nå får jeg en lønn, en fast lønn, for å gjøre de samme tingene, og det er jo all right, selvfølgelig. Burde du vært profesjonell influencer, burde du vært litt sånn? Ja, influencer er... Industri-influencer? Ja, er ikke det da? Er ikke det liksom... Her må man bare ta tak i et ansvar, og så få døpte om, for det kan du si at lobbyisme er en veldig belastende titel, og det er sånn, vi kjenner oss ikke igjen i det, og vi har lyst til å bli kalt for industri-influensere. Hvor mange følgere har du på Instagram? 14.000. Ja, 14.000. Både du og jeg er da i kategorien mikroinfluensere. Søtt mikroinfluenser. Var det du drømmer om? Det er ikke litt mikroinfluenser på fritiden. Ja, ja. Kose meg med det. Kose meg med det. Jo, sånn er jeg og blir jo da kalt for lobbyist. Men det jeg har merket, poenget er at jeg har sagt de samme tingene og holdt på med de samme tingene, bare ubetalt da, i mer enn ti år. Så sånn skal jeg jobbe ganske lenge med dette før det lønner seg sånn pengemessig. Fordi lønnen min er ikke akkurat tilsvarende ti år med gratis arbeid på det. Du må betale ned det huset på Holmenkollen. Det betaler seg ikke selv, sier du. Hva sa du? Du må betale ned det huset på Holmenkollen. Det betaler seg ikke ned selv. Jeg har ikke hus på Holmenkollen. Jeg bor i Nydalen. Nydalen, ja. Enn så lenge. Men det er jo ikke med herre spørsmål, da. Jo, men det jeg skulle fram til, var at jeg merket veldig godt da det plutselig begynte å bli en ganske stor utbygging av vindkraft i Norge. Fordi da var det en, og på en måte fremveksten av motvind i Norge, den kjente jeg. Fordi da plutselig begynte jeg å få stadig mer mail og telefoner. Eivind Salen, eller? Fra Eivind Salen? Nei, han kan det ikke også. Men blant annet, han som har startet opp alt sammen, ja, forskjellige, men også bare personer som sender meg mail, liksom sånn, hallo, vi må gjøre et eller annet. For det er jo, du er jo av de som da er, altså virkelig hater vindmøller, så har jeg på en måte liksom to forskjellige kategorier. Det ene er typen, vi trenger det ikke, vi trenger ikke noe mer energi, vi er, alt er fint sånn som det er, og tilbake til naturen, og det er liksom, det er bra. Og det er jo fint å på en måte ha et sånt syn på det, men det er ikke det som, det kunne også kanskje fungert et diktatur da, da kunne man sagt at, nei, vi skal ikke ha mer energi, vi skal tilbake til naturen, og vi skal ikke ha på en måte den type høyteknologisk samfunn som vi har, men igjen, vi bor ikke i diktaturer, men demokratier, og da trenger vi mer energi. Og da den typen som er sånn, de liker ikke vindmøller, kanskje fordi de elsker fugler for eksempel, mange av dem gjør jo det, begynte da å se etter, ok, men vi trenger jo noe som er klimavennlig, som vi kan på en måte, vi trenger mer energi, det må være klimavennlig, vi kan ikke ha den fossile energien, og da har jeg merket at ganske mange har begynt å da få øynene opp for kjernekraft, så det har jeg i en måte kjent på hvordan den vindkraftmotstanden ser ut til å på en måte dytte opp under da, tilhengere av kjernekraft. Hva er det som står i veien for Team Trondmoen å sette i gang? Er det konsertsjoner fra... Vi må snakke konsertsjon, ja. Er det det som mangler, altså konsertsjoner fra myndighetene for å sette i gang utbygging? Ja. Er det det eneste som mangler? Altså, mye er allerede på plass i Norge, fordi vi har 70 år med forskningsreaktorer, og det er jo da ikke kommersielle reaktorer som da produserer strøm, men små reaktorer som da... Så man har jo da hatt, man har et regelverk og på en måte en infrastruktur rundt det her, og for eksempel vi har en atomenergilov som forteller gangen i hvordan også starte opp kjernekraftverk i Norge. Så for eksempel, mange tror at det er ulovlig å bygge kjernekraft, altså vi må endre loven, det må vi ikke. Det er lov å bygge kjernekraft i Norge, man må bare søke konsertsjon, og så må man da få ja fra kongenes statsråd og sånn som det. Og det er jo på en måte det samme som med andre energiutbyggingen, man må søke konsertsjon for å gjøre. Men så er det jo likevel sånn at selvfølgelig det regulatoriske som vi har i dag er jo tilpasset av den forsknings... Altså at det har ikke vært stort, to forskningsreaktorer er smått, det er ikke... Det er ikke store strømproduserende reaktorer, så vi trenger på en måte, vi trenger mer, vi trenger politikere som da på en måte støtter opp om det. Vi trenger nok at atomenergiloven fornyes til å på en måte da være ordentlig robust rundt det som vi skal gjøre. Og så kanskje noe av det viktigste, eller i hvert fall en viktig ting, er jo at staten Strålevern, eller heter det nå direktoratet for Strålevern og Tomsikkerhet, at de selvfølgelig, selvfølgelig styrkes og får de midlene som trengs nettopp for å regulere en sånn type kommersiell... Så det er jo på en måte det eneste som vil... Det vil selvfølgelig koste opp å ha stillinger der med den kompetansen som trengs for at det skal reguleres på en god måte. Så det er liksom det som trengs, eller så er det som sagt ikke ulovlig, så det er på en måte vi som da til slutt må og skal sende inn en søknad om konsertsjon for det, og det som er vårt mål om ikke... Ja. Så langt inn i fremtiden. Og da skriver jeg den søknaden som kommer til å være en sak som jeg tror skal leveres i papir hvis ting ikke endrer seg, og det er vel noe sånn en del pappesker med papir. Hva er det som sørger så mye? Det er... Jeg husker jeg satt... Jeg jobbet jo mellom... eller da jeg gjorde det ferdig, nei, mellom mastergraden min og før jeg begynte på doktorgraden min, så var jeg en kort periode i strålevarene, og da satt jeg og bladde en del i konsertsjonssøknaden fra forskningsreaktoren. Det var sånn, jeg har perm etter perm etter perm. Det er veldig kjedelig løsning. Blir de løst? Ja, det tror jeg. Blir de løst? Ja, herregud, det må de jo. De må jo lese. Det håper jeg jo da virkelig, fordi selvfølgelig vi skal levere ting som er av toppkvalitet, det lover jeg, men jeg håper jo at de som skal kontrollere, faktisk kontrollerer at det vi gjør er skikkelig. Det håper jeg gjelder for alle ting egentlig, ellers er jo alt bare spill på galleriet. Men tidsperspektivene her da? Tidsperspektivet er at hvis ting går veien, så vil vi ha første reaktor i Norge om ti år. Ti år? Ja. Og så før, da er jeg 50, og du er 49. Ja, herregud, nå faller det seg plutselig. Da sitter vi her og drikker, hva har vi å drikke på da? Da drikker vi rom. Sitter portvin og rom. Ja, det er klart, og hvis vi da kommer dit at det er bygget, da har jo dette selskapet åpenbart gått veien, så har jeg sikkert tjent litt penger på det også. Ja, så har vi tatt litt mer botox. Så da ser jeg ut til deg som glatt som ... Nei, da sitter vi her sånn her, husker vi snakket om botox sist? Da sitter vi her glatte begge to, solbrune, soldarumsbrune, underbøyte. Sitter og nipper, førtidspersonister. Da har jeg fått meg da en ny og mye større ring til liksom ti ganger av den jeg har nå. Ja, kanskje? Ja, ok, nå har vi vært så mye på ringene, at nå må du si hva den koster. Den koster ... Men du vet, det er ikke diamant den i midten, åpenbart, da hadde den jo kostet latterlig mye penger. Ja. Så det er da rosegull, selvfølgelig. Jeg måtte velge den i rosegull, og så er det små diamanter rundt, og så husker jeg ikke hva den rosa stenen i midten er, faktisk. Nei. Jeg synes den er veldig pen. Veldig rekker. Det er veldig meg. Ja. Så hva koster den nå, hvis du skal ha ti ganger av den? Hvis jeg skal ha ti ganger, så er vi på rundt 100 000. Er det? Ja. Men du får fort en ring til 100 000. Det er det når de kjernekraftverkene begynner å harve penger, da er det en ring til 100 000, jeg skal ha penger. Ja, nei, så dette har jeg på en måte ... Du gaver det for å tro mot alle de ansatte i Norsk Kjernekraft AS. De ringer til 100 000. Nei, men jeg ville ... Denne ringen har jeg hatt litt spesielt etter dette kjipe 2022. Så er det sånn, den skal kjøpe meg en ring. Den skal ha en stor stein. Den skal være rosa. Den skal glittre. Det skal jeg gjøre. Den skal symbolisere og manifestere min fremtid. Ja. Nei, men ti år. Det er da hvis ting går den riktige veien. Og så er vi såpass båse i at vi sier at om vi blir motarbeidet, så tar det 15 år. Ok, det er kult. 10-15 år, så i vår livstid. Hvem skal jobbe på det her? Blir det norsk? Blir det norske utdannet folk? Eller må vi importere en haug med smartinger? Vi skal ha norske folk hovedsakelig til å jobbe her. Og det er morsomt når vi snakker om det med arbeidsplasser. Fordi, ok, jeg tenker at kjernekraft er litt sånn ... Man tenker at det er for godt å være sant. Hvor er det catch? Det er jo det du også lurer på. Hvor er det catchen her? Det er liksom ... Kan det stemme alt det du sier? Men hva som jeg ser det som at det er ... Catchen er nettopp folks følelser som gjør at man ... Man da ikke ønsker å ha det. Og det er klart, det er jo selvfølgelig en reell ting som kan skje. Jeg kan jo ikke vite hva som skjer om folk vil ha dette. Men så langt har det vært en positiv utvikling i den norske befolkningen. Og klart, det er jo rart med det. Når folk kjenner ting på lommeboka, så blir man jo mer giret på å diskutere andre muligheter. Og så må jeg selvfølgelig gjøre det helt tydelig, selv om det burde være tydelig i og med at jeg sier at det er ti år inn i fremtiden. Nei, kjernekraft løser ikke strømkrisen i dag. Det er en del folk kommet med som sa «Nei, men kjernekraft løser ikke strømkrisen i dag!» Nei, men det er det jo da heller ingen av oss som sier ... Altså, hvem er det som sier at det skal gjøre det? Noe som er ti år inn i fremtiden gjør selvfølgelig ikke noe med strømprisen i dag. Det gjør det ikke. Men vi trenger jo strøm om ti år også. Ja. Men er det noen motstandslobber da? Altså noen som, mot kjernekraft, noen som aktivt bare sånn ikke vil ha dette her? Veldig mye av miljøbevegelsen er jo veldig mot kjernekraft. Og det er noe som står på min to-do-liste, er det egentlig sette meg ... Jeg har begynt så vidt å lese om miljøbevegelsen, så bare liksom, hvor er det det kommer fra? Hvor er det denne motstanden kommer fra? Hvorfor er det sånn? Hva er historien rundt det? Det kan jeg ikke nok om i det hele tatt, men ... Kan det være at det torpederer da egne ideer og prosjekter og ideologier at hvis dette her blir fullstendig overkjørende i forhold til faktisk hva som er vår plan for fremtiden, eller hva som vi mener er det beste, for dette er jo det. Dette er jo den opprinnelige planen. Jeg tror at blant veldig mange av de som er spesielt unge, eller hva er miljøbevegelsen? Det er jo et veldig stort og abstrakt begrep. Men hvis man går ... og igjen, dette kan jeg ikke nok om enda, men jeg vet at en del ti år tilbake kan det ha vært 70-tallet i USA, så var det Sierra Club, som var noe av utgangspunktet for mye av miljøbevegelsen i USA. Den ble sponset av oljeindustrien. Det høres rart ut, hvorfor skal oljeindustrien sponse miljøbevegelsen? Men uten å bli alt for konspiratoriske, det finnes det mye interessante foredrag og artikler om, så er det noe med det nettopp fordi at det å lage et energisystem bare basert på strømkilder som du vet ikke helt når de leverer, som sol og vind, de har jo en oppetid på under 40%, så vi sier at 60% av tiden så produserer de ikke i snitt. Det gjelder vindkraft, det gjelder solkraft, det gjelder til og med vannkraft, i hvert fall i globale tall. Dermed blir det veldig, veldig vanskelig å lage et system for et helt samfunn som skal være bare basert på den type energi, så en del av den fossile industrien, for eksempel oljeindustrien, har nok i hvert fall lenge sett at et sånt samfunn som skal ha så mye sol, som det for eksempel er i Kalifornien, de er jo avhengig av olje også. Men kjernekraft kommer jo på en måte og bryter med absolutt alt. Nå er jeg litt over på, det har jeg tenkt å sette meg mye bedre inn i, og det kan jo også de som lytter gjøre. Sunnivas voksenopplærings-lynkurs i kjernekraft, obligatorisk for alle i miljøbevegelsen. Ja, men så skjer det ting også i miljøbevegelsen, og jeg skal jo for eksempel nå om et par uker, så skal jeg jo dra og holde et, eller så er jeg invitert av en sånn lokallag fra Naturvernforbundet til å prate om kjernekraft. Og det vil jo være et rent fagforedrag. Jeg går ikke og sier, hei, vi norsk kjernekraft, altså det er sånn, hva er kjernekraft? Da snakker vi med, da starter vi med, hva er fysjon, kjernespalting? Hva skjer da? Hvordan fungerer tingene her? For det er det folk lurer på, og på en måte hvordan, eller jeg mener at det å på en måte få litt sånn den grunnleggende innsatsen, innsikten der gjør på en måte at man kan se, hva er det? Hvor er det på en måte fryktene mine? Hvor er det de kan plasseres hen? Kanskje det var noe annet enn det jeg trodde det var, og kanskje dette er faktisk greit da. Og hun som har invitert meg, er jo gått så langt ut at hun sier at jeg er kjempepositiv til kjernekraft, og på en måte ønsker det som en total del av miksen. Og det tenker jeg at det er ikke så lenge siden det ville vært nesten uhørt å høre fra noen, og på en måte uttale, og det er jo på en måte sitert på en sånn lokalavis, og liksom, så faktisk at hun har gått ut og sagt det da. Kan ikke bruke ørnedreper en gang bare. Nå går jeg og spør til, det er sikkert noen som hører på podcasten i den gjengen der, og så kommer du bare sånn, ja, du lovte, Wolfgang, å si det. Ja, altså, det er jo fint hvis man kan unngå ørnedreper. For det er jo det du skal si, det er fint at man kan unngå å drepe ørn, men det er ikke det du vil ha. Jeg skal høre ørnedreper da. Ja, jeg sa det. Det er fint at man kan unngå å drepe ørn. Man kan unngå å ørnedrepe det. Å ørnedrepe det, ja. Ja, da kom det. Jeg varmer deg, så har ikke du sagt noe sikkert opp her. Ja, ja. Monstermaster og ørnedreper, ja. Monstermaster og alt for mye til, med å finne på mye mer juicy ting der. Ja, men jeg kan si at jeg liksom, det er jo tilbake til en måte korrekte, for jeg har skrevet noen kronikker sammen, eller ganske mange kronikker sammen med Hans-Bedionne Hestammer, som er styreleder og fungerende dagleder i Norsk Kjernekraft. Og de er på en måte på ekte skrevet sammen, og mange sånne tekster som er skrevet sammen, så er det på en måte en som har skrevet, og så er det mange som bare har navnet sitt på det. Men det er jo aktuelt for meg. Og da har han i flere ganger brukt begrepet monstermaster, og så har jeg på en måte skjønt at, ok, det er sikkert greit, lurt, som jeg, det vrenger seg litt å bruke begrepet monstermaster, men jeg skjønner også at det har en effekt, akkurat som ørnedreper også har en effekt. Jonny kommer til å elske ørnedreper. Jeg tror Jonny kan elske ørnedreper, ja. Nå har vi sagt det så mange ganger i podden her, så nå får vi bare håpe at alle som hører på her også, bare baker dette her ordet inn i sosiale samtaler, og i lunsjediskusjoner, og kanskje det dukker opp i en avis en dag. Kanskje det blir et nyår for 2023, det hadde vært veldig greit, for jeg tror aldri noen. Finnes det noen gang, skal vi gule det? Nei, det er sikkert det. Men det jeg er redd for da, tilbake til manusfæren, det er om hvis det på en måte er litt sånn, de som er mer langt ut i høyre, og veldig, veldig mannemenn, er det brukt? Det er seks treff. Å, det er virkelig noe å snakke om. Det kommer seks treff. Det er, Sommerøy er et flott skue, men naturen fra Sommerøy mot øst kjemmes av ørnedreper-turbiner. Ok, greit. Og så er det høyrepolitiker Lene Vestgaard-Halle, har fått et svar. Fakta er at hundre ørn er drept. Dette er et tilsvar til henne da, på Twitter, som kunne vært unngått ved å oppgradere vannkraft. Lene Ørnedreper Halle. Oi, oi, oi! Så hun har det som nickname allerede, så det er jo virkelig brukt her. Skal vi se. Billete viser kadaver som likna på Ørnedrepe. Ja, det tror jeg faktisk er noe annet. Ja, det er noe annet. Det er faktisk noen som har blitt drept av ørn. Så vi kan trekke fra det. Der er det fem treff. Skal vi se, ja. Men Ørnedreper har dukket opp litt der. Så det er ikke for sent å ta ære for det ordet der. Nei, det er godt. Det jeg skal si, eller begynte på, er at jeg lurer på om, for se for deg, det er en forskjell på om det er mann 50 pluss i manusfæren, ikke insel, men litt sånn den som sier Ørnedreper, da blir det sånn, ja, men hallo, du har ikke noe. Du må si det med en glimt i øyet. Ja, men tenk hvis du fikk Greta Thunberg sin måte, hvis de begynner å si Ørnedreper, da har det en helt annen effekt. Ja, jeg kan ikke ta ansvaret for at det står masse sinte unge mennesker og peker på diverse høyre politikere og kaller dem Ørnedreper, Ørnedreper. Står du utenfor Stortinget og bare slenger. Ja, for Ørnedreper kan være både, det er selve vindmøll, men det er også alle de, ja, nei, nå må du fullføre. Jeg følger med alle politikere som får den Ørnedreper-kampanjen rett i fleisen i 2023. Dette blir et hardt år altså. Men jeg tror at, altså siden, som sagt, vi gikk, jeg ble ansatt 1. oktober, eller begynte 1. oktober, og vi gikk ut med at vi eksisterer i midten av september, som var ganske morsomt fordi vi hadde, vi hadde en plan om hvordan vi skulle, måten vi delte det på var sånn at vi gikk ut på våre egne sosiale medier og delte en post på Facebook, og det var liksom, det var måten som sier, hei, norsk kjernekraft finnes, vi har nok på en måte reach til at det funker. Men så hadde vi også på forhånd, rett før, det skal vi gjøre da den dagen klokken ti, så skal vi publisere, da trykker vi publisere, men så hadde vi for nettopp, for at de i da stråleværene ikke skal, fordi de er jo viktig, som sagt, de er liksom, de er jo myndighetene som skal regulere og tenke at de, det er ikke umulig at noen der kommer til å få en telefon fra noen journalister, når liksom vi sier, dette skal vi og Tone Mohn gjøre. Så vi ønsket å informere dem på forhånd, så de ikke skulle bli overrumplet av det. Så det ble sendt et brev til dem sånn, rett før. Jeg vet ikke om det er det som da en eller annen journalist har fått med seg, fordi Jonny da, som jeg nå har snakket om, styreleder, ble oppringt en time før vi skulle publisere dette her, så ringer det en journalist fra VEG og sier, hei, har dere startet norsk kjernekraft? Og det var sånn, ja, det har vi, kan vi, ok, vi må bare trykke publisere nå. Og da ble det jo masse, masse respons rundt det her, og det var på en måte forventet at det kommer til å bli en del trøkk, akkurat når vi delte det, men så har jo det vedvart, det er så stor interesse, det er hver eneste dag jeg kommer på jobb, så er det fullt av mailer, så veldig mye er sånn, hei, kan du komme og holde foredrag, altså voldsomt mange som ønsker å på en måte høre mer, og det er jo kjempegøy, men det er også veldig mange som sender CV'en sin, og det er folk som typisk har jobbet på kjernekraftverket, altså nordmenn som har jobbet på kjernekraftverket i utlandet, som sier, halleluja, nå kan jeg endelig bruke den kompetansen og det jeg brenner for i Norge, ansett meg liksom, og det er ingeniører fra oljebransjen, apropos spørsmålet ditt, er det nordmenn som skal jobbe der, som kommer og sier, dette er jo det jeg har lyst til å jobbe med, jeg ikke kan jobbe på plattform lenger, fordi dette her er, det er sexy, det er jo noe med det, å jobbe i Nordsjøen, det er jo noe tøft, atmosfæren må jo like, sånn sett liksom, det å stå, du holder på i sånn, det er dritvanskelig, det er tøffe angivelser, det er på en måte å være best i verden på noe sånt, nå klarer jeg å gjøre det, jeg gjør det trygt, ha det fokuset som man har, så skal det fossile vekk, det å da bruke den kompetansen på kjernekreft i stedet for, det er det en god del som har lyst til, så det får vi, studenter, ikke bare fra de tekniske fagene, men like mye just økonomi, forskjellige som sier, jeg har lyst til å studere, hvordan kan jeg på en måte studere dette, dere trenger vel jurister som kan dette, hvordan får vi dette inkorporert i det norske, og liksom, og ikke minst, diverse kommuner som kontakter oss, og sier, dette har vi lyst til å se veldig mye nøyere på, for vi trenger kraft, og vi, dette må vi vurdere, for vi, blant annet noen som sier, vi skal lage verdens grønneste industripark, og derfor vil vi vurdere kjernekreft som en løsning, så det er masse, masse spennende respons, og jeg hadde aldri trodd, jeg ventet på at nå kommer det et slag i trynet, det kommer sikkert, men det har ikke kommet enda, det er som en klingerne kommunepolitiker, som skal bli verdens beste, og ha null toleranse for ditt, og skal ha null det ene og det andre. Vi er ikke klingerne, vi elsker dem! Ja, ok, vi elsker dem, det er sånn, forgjelde av norske kommuner som har veldig store ambisjoner, det er alltid sånn det er det sosialt jeg er litt pusset i da er vi litt over slusseriombudsmanns domene da. Ja da, jeg har sett en del av apropos de jeg har sett noe videre av han med en sånn fin nisslue som ligger ved siden av her, og det er selvfølgelig spennende å høre på det, og det er det sikkert, men det som er helt reelt er at det er mange kommuner nå som ser at nå skjer det ting vi holder på med til grunnskiftet, vi trenger vi trenger energi hvor skal vi få den energien fra vi trenger det til, om det er industriparker eller hva noe annet og som ser at kanskje en sånn SMR kan funke for størrelsen da, på når vi har sagt at den er liten hva vil det si den er ikke liten i form av, det er ikke en fotball liksom, men hele da kraftverket med sikkerhets zone rundt, som tar jo da like mye plass som en fotballstadion sånn som, ja nå sitter de på Telenor Arena, eller hva blir det jeg sier, sikkert som Telenor Arena da og det er med sikkerhets zone rundt hele kraftverket og den produserer da to og en halv terrawatt timer strøm i året som er, hva er det da det er vel strømforbruket til ca 150 000 norske husstander, eller noe sånt det er ganske voldsomme mengder på da på Telenor Arena men, det høres ut jeg vet ikke om det var innom det sted som jeg var sted med så dette blir bare en gjentakelse, men sånne små modulære kjernekraftverk det må jo være helt briljant hvis de kommer i en størrelsesorden hvor industri da kan isolere kraftproduksjon til seg selv og få et helt sinnssykt komparativt fortrinn jeg tenker at det er som om man har en eller annen stor fabrikkel industripark, og så har du det kraftverket siden, og så står du på en tråd og leverer det dit du har en industri, og så har vi et eget kraftverk der som bare forsyner oss og så har vi veldig, veldig, veldig billig strøm eller gratis strøm det er jo noe man kan se for seg at man, altså avhengig av hvordan blir det en måte businessmodellen der, men den størrelsen er jo nettopp altså størrelsen mener jeg både at den er liten i fysisk, men også hva den kan levere så effekten er 300 megawatt er da størrelsen, og det som er viktig som sikkert mange av dine lyttere er klare for, men jeg sier det spesifikt likevel, fordi man kan bli litt lurt når man snakker om installert effekt på forskjellige typer kraftverk, for eksempel hvis man sier ok, her er et vindkraftverk med da 1000 megawatt vindkraft så forteller det hva er den maksimale energien som kan produseres når det er maks, når alle forhold er til rette, og så har jeg da allerede nevnt at vindkraft solkraft, også vannkraft disse fornybare ikke biomasse, den kan du produsere når du vil, men den er på en måte likevel noe annet de har jo da en nedertid på godt over halvparten, så oppetiden er rundt 40%, og det er kjempeviktig om man da skal regne om det er viktig både å vite hva er effekten fordi vi kan ikke se på bare hvor mange kilowattimer eller terrawattimer får vi totalt på et år, eller hva er effekten når ting er på maks, vi trenger både å kunne ha liksom, når vi trenger mye strøm på liten tid, typisk når det er iskaldt i januar, og alle skal skru på varmen samtidig, da må vi ha et system som kan gi oss all den strømmen, da snakker vi hva er effekten vi kan nå få ut av systemet vårt på dette tidspunktet og så må vi ha noe som vi må også da se på systemet, hvor mye leverer vi faktisk totalt på et år og det er sånn at når man sier liksom jeg så blant annet, det var faktisk en sak som Teknisk Ukeblad hadde, eller bare en veldig kort sak, hvor det var noen som hadde skrevet at ja, nå var det Danmark som hadde laget så og så mye, en kjempestor vindkraftpark, og dette er det samme som så og så mange kullkraftverk eller noe sånt for sånn, det stemmer jo ikke for der var det bare sammenlignet da, hva er kapasiteten, altså makskapasiteten på vindkraftverket sammen med makskapasiteten til disse kullkraftverkene, men når du da regner om til at hvor mange kilowattimer strøm kan disse produsere hvis man da regner at de da produserer 40% av tiden, så blir det jo mye mye lavere så kjernekraft har jo da en oppetid på nesten 95%, som altså betyr at 300 megawatt blir noe sånn som 2,5 terawatt timer strøm som er ganske fint for nettopp en industripark, eller kanskje en stor batterifabrikk som Alafreier, eller noe sånt som det, for eksempel så man får da mye, og mens da vindkraft, da må du da gange det tallet du får ut med 0,4 for å få hva du faktisk får men en annen ting er selvfølgelig at du vet du kan det produsere når du ønsker, og du kan regulere den opp etter hva er det du trenger, eller ikke, så Det er spennende, det der isoleringen av energistrøm kjernekraft til en industri som trenger det. Det må jo være veldig besparende også å ikke måtte koble seg på strømmenettet, for eksempel. Ja, jeg skal ikke uttale meg for mye om detaljene rundt det, men ja, det er jo fullt mulig å legge dette her i nærheten, og det er det som sagt også flere kommuner som ser på. Hvordan kunne man eventuelt hatt et sånt kraftverk? Det er selvfølgelig ingen innledende faser, men jeg er veldig positivt overrasket at så mange er interessert i å ha møter og lære mer, fordi jeg trodde, jeg vet ikke, jeg trodde at folk kom til å være mye mer negative til det vi holder på med. Og så er det jo strømmen du får, men du får jo varme i tillegg, så det er også noe som en industri typisk kan, mange kan jo utnytte seg også av varme, det direkte som man får i tillegg til strømmen. Kan vi se for oss en gang i fremtiden at å masse produsere mikro-mikro-modulære kjerne? Mikroreaktorer? Mikro-mikro, som på en måte er da til hus, eller til sammeier, og er da isolert til huset, som da har strøm som en backup. Jeg synes det er vanskelig å se for meg at det skal bli noe så smått som ett hus. Du sa jo nettopp at hvis man tenker mindre enheter og masse produksjon, så blir jo stykkprisen senket for hver eneste. Men da tenkte jeg også i forhold til på en måte sikkerheten, og sånn at det må ikke være så lite at man kan se for seg at noen plutselig, gravdødt og på tokte med seg, altså et eller annet sånt nå da. Men hvis jeg skal fable litt, da tenker jeg at kanskje det ville vært, nå er vi på fabling, men kanskje det ville vært mulig å lage liksom mikro-mikroreaktorer som kan funke for et sammeier da. Hva er det for noe enklere som bil da? Bil vil du ikke få. Fysisk er det selvfølgelig mulig å gjøre det, men jeg tror aldri du vil få godkjent det nettopp, fordi at en bil, vil jo kunne krasje, og du vil ikke på en måte putte det i noe som, altså biler krasjer relativt ofte. Men så klart da med å få selvkjørende, kanskje da vil man, kanskje man får eliminert ulykker, kanskje det endrer også. Så fælt tenkte jeg, selvkjørende biler er noe med sånn deprimerende tankene jeg hører. Er det? Ja, jeg synes det er helt... Ja, for du har jo kjøpt deg en sånn der fluktbil som ikke, som er fossil og som ikke har noe... Ja, ja, ja, som både med manuelt gi selvfølgelig. Ja, ja, ja, det var veldig rart for meg, for jeg er jo, frem til vi kjøpte den bilen som vi har, som da er en Tesla, så har jeg jo bare kjørt, jeg har aldri kjørt automatgear. Det føles helt tøysete, sånn er det. Det må du trykke på, og så er det ikke noe det er ikke noe, ok, trykker du på knappen, og så er det bare å trykke, så er det bare å kjøre. Ja, og den er jo sånn, den er jo ikke full self-driving, men det er jo sånn at liksom, ja, den den kjører jo av gårde, da, og holder liksom fil av alt mulig. Det her, jeg kan bare snakke for mitt eget kjønn, men det er et eller annet å kjøre bil, at det er noe som som resonerer med veldig mange av oss menn. Det må bare sitte bak rattet, være sin det er å være sin egen herre-type bak sin egen bil. Jeg tror det er en mennesketing, egentlig, for det er klart det er noe det er noe veldig sånn ubehagelig, dekadent. Men det er klart det er en veldig god følelse, altså det er jo helt reelt at det å ha, altså det å få sett for kate, er jo helt sånn ok, nå har du muligheten, du kan dra du kan liksom, du kan fikse deg selv, da. Du kan dra rundt i hele verden og bare, altså det er mye du kan få med deg i en bil, det er jo en fantastisk frihetsfølelse, men ja, så det er det jo uansett. Men likevel, hvis vi bare var vant til at det bare fantes selvkjørende biler, jeg tror jo at vi om ikke, jeg tror vi kommer til å oppleve at vi sitter og sier at det er jo, men vi kommer til å si, herregud tenk at vi lot folk kjøre rundt i 100 kilometer i timen, i noe som veier et tonn, og det fikk folk gjøre, og vi kunne ikke engang kontrollere om folk var edre når de gjorde det en del kjørte rundt og var dritings altså at vi, jeg tror det. Ja, vi kommer til å snakke sånn en gang i fremtiden og tenke så herregud, tenk så sitter jeg der sånn ja, du har vel aldri kjørt i 150 kilometer i timen, har du da? Har du kjent på den følelsen? Nei? Hold kjeften inn, lille gutt. Jeg kan si da, da begynner jeg å akselere jeg sier, yihiii! Sitter vi borte i hjørnet av yngestolen og bare dere aner ikke hva det gikk glipp av sitter sånne selvkjørende taxer og bare ja, for jeg synes det bare ser utrolig trist ut sånn automatisert Jo, det kan du si, men så er det noe med det der det å på en måte få at man kanskje heller ikke eier sin egen bil at du har mer et system av biler fordi at... Full Klaus Schwab bare, you will own nothing Nei, det er ikke det jeg tror, men Men sånn i forhold til klima, miljø så er det, husker jeg ikke det er et tall som dukker opp i hodet mitt som kan være feil, jeg vet at i hvert fall biler står jo, allermest av tiden så står de jo bare og er, en ting er at de tar opp plass men de er liksom veldig mye av energien som går inn og lager en bil, altså mye av klimautslippet er ikke bilens bruk i seg selv, men det er faktisk å produsere bilen også, og hvis den da brukes i 15% av tiden, så er det tallet som dukker opp i hodet mitt, det kan være off, men jeg tror det stemmer at liksom 85% av tiden så brukes en bil ikke, og det er jo dumt å tenke på, da hvor mange flere altså hvis man kan bruke færre biler, så er det bra for miljø og klima, men det er selvfølgelig ikke så bra for følelsen av å ha sin egen bil og være sin egen lykkes med å kjøre av gårde Hvis man er virkelig opptatt av klima, så burde man jo egentlig ikke være så opptatt å gjøre mixen i Norge så utrolig mye grønnere da burde man jo legge alt av energi til å få India og Kina til å bygge sine som både er en helt, altså den størrelsesorden Kina og India versus Norge, altså det er jo det er veldig søtt det vi driver med her oppe å holde på med, og at vi får enda litt renere energi og bare se hva faen er vi får til her oppe, så har det liksom null effekt på verden da, men sånn synes jeg hvis man kan selge teknologien, eller ja, det er ikke sånn at Kina akkurat trenger vår hjelp til å bygge kjernekraftverk, men det er jo den terskelen hvor det begynner å bli billigere at det kan bli bedre. Og nå kan jeg på hva du spurte om, som jeg da heller ikke synes er viktig å si, for du spurte om arbeidsplasser og da er det sånn at det internasjonale pengefondet har sett på gjort analyser av forskjellige eller de forskjellige fossilfrie det vil si da de klassiske fornybare kildene og kjernekraft, jeg er nøye på å jeg vil bruke begrepet fossilfri fordi kjernekraft faller utenfor da fornybar, altså høres ut som det er sånn, ja, så du har de fossilige som vi vet hva er, og de fossilfrie som er de fornybare pluss kjernekraft så tar du mindre vinn enn meg nå, så jeg blir liksom Du håpet ikke du skulle legge merke til det? Jo, det legger jeg merke til, og jeg har også sett at du før vi gikk inn her i dag har spist en en stor biff mens jeg har drukket to kaffelatter, ikke nok på helmelk og jeg er kvinne så det Kjenner du at angry hungry kommer her nå, er det det du sier? Nei, ikke angry, det er mer at jeg er redd for å bli grisefull å si dumme ting Ikke sant, jeg surrer jo mye mer nå, og det er jo men sånn er det når du inviterer oss Nå har vi jo snakket i 2.20, så alt som skjer herfra ut er jo tilgivelig Det tenker jeg sånn, det er kjipt å være full når podcasten begynner Internasjonal pengefondet har da sett på de forskjellige fossilfrie energikildene, og sett på hva er det hva slags jobber er det folk får, hvor mange jobber og hva slags betalt, altså hva får folk betalt og da viser det seg at kjernekraft også kommer best ut der, fordi det gir bedre, nei flere arbeidsplasser, det gir cirka en tredjedel flere arbeidsplasser enn for eksempel vindkraft, det er vel det tallet vi har sammenlignet med, fordi det er interessant i norsk kontekst og så gir det også cirka en tredjedel bedre betalt så de gir både flere arbeidsplasser og de gir bedre betalt på arbeidsplasser så det er også interessant og så vil jo alle da alle sånne alt som gir energi kan man også se på og hvilke andre typer prosjekter er det muliggjør, sånn som for eksempel en batterifabrikk så det er klart der kan du også både vindkraft og kjernekraft se på hvor mye kan det ha å si for et samfunn men bare kraftverket i seg selv vil sysselsette cirka 70-80 stykker så skal jo vi da ikke bygge dem selv dette går jo inn på at vi vil kjøpe dem fra en aktør som for eksempel Rolls Royce, men vi skal jo drifte dem og ja, har vi kompetansen den kompetansen noe har vi, også er det sånn at det er litt sånn sleivet å si det, men det er litt sånn at prosess er prosess, det er ikke så stor forskjell på om du drifter en oljeplattform eller om du drifter et kjernekraftverk det er ganske mye det samme, det er ikke sånn at majoriteten av de som jobber et kjernekraftverk er kjernefysikere, så det er det er ikke vanskelig å gå fra på en måte det å lære å drifte en oljeplattform til å drifte et kjernekraftverk, det er nok kanskje mer at vi må passe på at vi har som jeg allerede har nevnt, at vi har den gode kompetansen i de som skal regulere og passe på å kunne på en måte ta gode avgjørelser som betyr da å gjøre det på riktig nivå ikke at man sier, ok vi er litt usikre så da bare alltid makser vi opp all sikkerhet det blir heller ikke riktig, ikke sant? det er ikke på en måte sånn man gjør reguleringer innen luftfart eller innen kjernekraft eller noe som helst, man må finne det nivået hvor man gjør det riktig ok, men det er en ting vi må så prate om skal vi hoppe til det som skjedde i desember? ja, ja, det skal vi gjøre det skjedde i desember da var vi på subjekt subjektprisen, faen så mye det skjedde akkurat samtidig faktisk det var samme dagen i midten av desember men før vi snakker om det så må jeg løpe du må ha litt av runda og to av ja, det må jeg ja hva koster det å ha studio her i sånn fem tusen Fem tusen? Ja. Hæ? Rommet, altså alt jeg eier jo er alt i rommet. Ja. Så lokalet koster fem tusen. Ja, det var det jeg mente selvfølgelig. Så har jeg utstyret mitt og alt mulig sånn, så det er billig å holde seg ute for Oslo. Ja, jeg trodde ikke det var så kult da. Ja, tenkte du at det var sånn 20 tusen? Nei, jeg vet ikke, men jeg ser jo liksom hva er det mitt lille kontor koster, det koster vel 12 tusen i måneden eller noe sånt. Hvor har du det liggende? Hvor har du det liggende da? Det er spesielt bak i brygget, men jeg er ... Selvfølgelig. Jeg vil jo ditt bak i brygget. Selvfølgelig. Og det er veldig gøy, fordi han, Jonny, han er også akademiker og geolog, har vært professor i geologi, så vi har jo på den type akademik i baken, men han er jo sånn person som skjønner når han sier til meg, jeg er ikke dult mer enn å ha ak i brygget da. Det kunne jo gått sånn at jeg tenkte meg å sitte bak i brygget, hvis jeg kunne hatt samme type utsikt, så det er det folk tror at, da jeg sitter nede i en kjeller og at det er lavt under taket, det er ganske høyt, det er litt for høyt under taket her, så det er litt for stort rom faktisk, og så er det to store vinduer som går da sydvest her på Fornebø. Så hvis jeg hadde hatt denne viewen her, bare mot nesodden fra ak i brygget, det hadde ikke vært feil. Det kontoret jeg har, det er jo et lite innvendig kontor, et såkalt tomannskontor, så der er det plass til to pulter. Det er ikke noe utsikt der? Nei, det er ikke utsikt, men det er fint løst, for det er glassvegger og sånn på begge sider, men det er på en måte, hvis du skulle hatt et studio med utsikt og sånn, så er vi på noe annet enn det, tror jeg. Det er bare at jeg kunne lunsje litt på 20 år med noe ak i brygget. Nei, men det er så hyggelig, og jeg gleder meg, nå flyttet jeg inn 15. november, så jeg måtte bare ha vært der på en måte, mørke og triste og kalle, men jeg ser for meg bare med et par måneder, og to måneder frem i tiden nå. Sånn pils etter jobb. Jeg vil jo sitte ute, altså absolutt, men hvis jeg ikke har noe å ta en pils sammen, det er jo alene, så det er jo litt sånn ensomt, men det å bare, det å få den følelsen av å gå ut av ak i brygget, se sjøen, kjenne sjølukten, du gjør jo det, og må akker, og ja, det er fint. Jeg er helt enig. Man blir jo glad av det. Altså enten å være fjellet, eller som å være sjøen. Ja, det er helt skjønt. Jeg tror, altså fjellet kan man bli litt lei, hvis man har blitt der for lenge. Det er veldig godt å være der i korte perioder. Det er mye helsen på mobilen i nå, det er mye som skjer på Facebook i dag, på grunn av den saken som er på NRK. Det gir jo ganske sånn trøkk i inboxen sikkert. Det gir trøkk i inboxen, ja. NRK-VG-sak, det gir... Ja, det var en stor NRK-sak også, med både oppslag her og der, og radio og alt mulig. Hvor mye får du mye som podcast for, plutselig, hele tiden nå, eller hva er det? Den tredje podcasten blir den uken her. Ja, det er det. Nei, men det er ikke det hver uke. Det er en god del, og så liker jeg å si ja, både fordi det er hyggelig, men også selvfølgelig å si at det er en fin måte å få et budskap på. Det er en fin måte å øve seg på å snakke om det man holder på med. Men det er mye forespørsler rundt omkring, og det er jo journalister som lurer på ting, og det er jo typisk i dag, så har jeg jo snakket med flere journalister, og sendt mailer, og podkast og i går var det foredrag og sånt. Men det er jo kjempegøy, fordi, som sagt, dette er jo det jeg kan. Og det å nå faktisk få betalt for å gjøre det, det er litt fascinerende hvordan, så nå har jeg holdt på å snakke om disse tingene. Jeg er kjernefysiker. Man tar ikke en doktorat, i Norge i hvert fall, hvis du ikke faktisk virkelig brenner for det du holder på med å synes at dette er nerdet interessant, fordi du graver deg så langt, det er noe som ingen andre bryr seg om i. Fordi en doktorgrad i kjernefysikk handler ikke om at, oi, her skal vi bygge kraft, det er sånn, nei, nå skal jeg studere disse bittesmå resonansene i akkurat den atomkjernen. Det er ingen andre som bryr seg om det. Så jeg har jo den biten der, og så nå, men liksom, ja, så jeg forstår det fagfeltet, og så bruke det nå og få prate om det, og stå på scenen, det er kjempegøy. Ja, det skjønner jeg altså, det må være utrolig gøy. Ja. Å i hvert fall være så i speedspissen av, det er jo deg, Jonny som vi har snakket om her, Jan Emblemsvåg er jo også en veldig, veldig populær mann. Det er en av de episodene som har gått aller best i hele fjor, var med han, om kjernekraft, som anbefales. Det var sånn, både med han og den første uren med deg, det er mer tekniske vi gikk gjennom, og det var også en del spennende økonomiske modeller, og litt sånn ... Ja, for han kan jo mer om de økonomiske modellene, som jeg begynner å lære mer om, men det er jo virkelig noe av det han kan, er jo en del av det. Ja, og risiko gikk vi også gjennom med Emblemsvåg, det var ganske gøy at det der med vannkraft, statistisk sett, hvis man skal ta en lang ... Ja, men det er ikke noe spørsmål om, for det er noe jeg trekker fram, fordi folk er redde, og det er greit, ok. Og så tror jeg at folks følelser handler ikke bare om fakta, men det hjelper å få fakta også. Og i dødsfall per teravati, men det er jo et mål, på hvor farlig det er nå, og kul er milevis unna alt mulig annet i dødsfall per teravati, men også kommer oljesen nummer to, veldig mye bedre, gass under det her, og så blant de aller laveste er jo da vannkraft, vindkraft og kjernekraft, og kjernekraft er desidert lavest. Og så vil noen si, eller folk ofte sier, ok, det er kanskje sant, men så får man så spektakul ... Men hvis det skjer noe som Chernobyl, da er det så stort i seg selv. Og ja, hvis det skjer, så får man ... Man får panikk mange steder, fordi som for eksempel etter Fukushima-ulykken, så fikk ikke folk panikk i Norge, ikke fagfolk, for det var ingen grunn til å få noe som helst panikk i Norge, men folk får det likevel, så det er jo likevel sant. Men, sånn å se på, ok, men hvor døler disse ulykkene? Og da kommer da vannkraft, at vannkraft har jo de dødeligste enkeltulykkene, og da snakker sikkert også Jan Emeliusvåg om denne i Kina, som dreptes det mellom ... Det lave anslaget er 60 000, mens det høye anslaget er godt over 200 000. Så uansett hvor vi ligger mellom der, så er det mange, mange titallstusen døde. Det er akkurat sånn, det er greit, for det er vann. Vann skjønner vi. Ja, ok. Du er du også. Vi har en sånn geografisk, emosjonell, fucka greie at hvis det skjer døds tragedier langt unna oss geografisk, så har vi mindre sterke vonde følelser rundt det. Hvis det skjer noe vondt i Ukraina, Frankrike, Irland eller Skandinavia, enda tettere på, så har vi mye sterkere følelsmessig reaksjon til det som skjer hvis det er veldig langt unna det. Jeg tror ikke det er sånn evolutionsmessig gir mening at de som er rundt deg, det er nærmest at det er flokken din, og flokken din trenger du. Du må jo bry deg om flokken din, mens folk som er på den andre siden, det høres fælt ut, men jeg tenker at det er veldig sånn, vi kan ikke gå inn, jeg tenker at man kan ta innover seg all verdens grusomhet hele tiden. Jeg vet, for hvor skal du begynne? Da blir det sånn, what about-ism? Ja, og jeg kjenner at jeg synes det er vanskelig, fordi jeg har faktisk blitt sånn at det er en del, det er ganske mye jeg sveiper raskt vekk fra, fordi jeg på en måte klarer ikke, hvis jeg skal på en måte lese om ting, så vet jeg at jeg kommer til å bli helt ødelagt av det, og så kanskje det burde gjøre at da burde man endre livet sitt, og på en måte, ja, det kan jo også være en diskusjon, men... Det synes jeg er merkelig, hvordan aviser, norske aviser, eller alle typer aviser, hvordan de cherrypikker hva slags tragedier og kriger og elendigheter de skal skrive om, for hvis du bare leter bittelitt, så finner du i samtlige verdensdeler pågående konflikter, kriger, pågående slaveri i Afrika, og så der, og det er demonstrasjoner, opprør i Midtøsten, kvinneundertrykking, det er diktatur, altså hvor skal du begynne? Men det er sånn, det er en sånn veldig random, altså dukker opp i et medie, for eksempel. Men jeg tror det er sånn, i hvert fall, hvis jeg skal gjette litt, at menneskelig så gir det helt mening, at det er ikke fordi vi er dårlige mennesker, men man kan ikke, på en måte, hvis du tar inn i deg alt som er fælt, så blir du helt ødelagt, og det er heller på en måte ikke noe bra, og at man bryr seg mer om de som er nærmere seg selv, men igjen da, tilbake til disse ulykkene, så ja, og det stemmer jo at det er sånn, det var i Kina, så det har ikke noe å si på en måte, eller det er ikke det folk sier, men det var langt unna, det har ikke noe norsk relevans. Det er viden som prater. Det blir spennende da, men du skal nå har vi holdt på i snart to minutter. Jo, men det finnes en liste, og jeg tror det er vi menn som har skrevet denne listen her, ikke sant? Vi menn. Men det er helt klart at det finnes en liste med norske vannkraftverk, eller demninger, som følges ekstra nøye med på. Jeg mener at i hvert fall, ifølge vi menn, så er det 203 norske demninger, som følges ekstra godt med på, enten fordi at man kanskje tenker på dem som ikke så sikre som det de kan være, og eller fordi konsekvensene dersom de brister er voldsomme, og vil føre til mye død og lidelse. Men det er rart hvordan noen vil si at det er helt uakselt å bo i nærheten av kjernekreftsverk, men jeg bor i lett rettvis under den demningen, som liksom hvis det skjer noe. Og det er altså et spørsmål jeg får ofte nå med hva med terror. Og jeg skjønner at man spør om det, for all del. Men jeg tror det ene er når man skal gjøre risikoanalyser, som man sier på en måte, en er konsekvensen, andre er sannsynligheten for at det skjer. Så man sier at hvis du først får opp noe med kjernekreftsverk, så er jo konsekvensen store, ikke nødvendigvis i form av hvor farlig det er, sånn strålingen i seg selv. Men det er klart konsekvensene handler også om hvordan folk vil reagere. Og det er klart det er også en del av konsekvensene av et eller annet du gjør. Og hvis man får ut noe som er stradaktivt, og det er på en måte et spørsmål, det er klart at konsekvensene er store fordi vi får panikk i befolkningen, samme da. Nei, det er helt klart hvordan vi, og hvorfor det skal være så fryktelig vanskelig for oss å forholde oss til risiko, og vi greier ikke. Vi greier ikke å sette sammenlignende forskjellige risikoer og kontekster opp mot hverandre. Daniel Kahneman har jo et perfekt eksempel på det her, hvor vanskelig vi greier å koble er du redd for å dø av enhver type ulykke, da, om det er et naturkatastrofe, egen helse, terror, whatever, hva er du mest redd for? Er du mest redd for det? Eller å dø av terror? Ja, ikke sant? Hvor terror da er på en måte bakt inn i den ene, men det andre er så generelt og stort, og typen, jeg er ikke så veldig redd for å dø av disse tingene, men jeg er veldig redd for å dø av terror. Ja, og jeg tenkte ganske mye over det, da jeg jobbet, eller da jeg først var masterstudent, og så videre duktig stipendat på ProBlinderen, og hadde jo da tilgang til lab, selvfølgelig, og hadde jo også tilgang til radioaktive stoffer. Også stoffer som for eksempel uran og plutonium. Ikke noen mengder at jeg på en måte kunne gjøre noe, eller hva det var, altså dette var ting stoffer vi håndterer, altså jeg har lett holdt klumpe med uran i hånden min, og det er ikke noe farlig. Gjør det på en ordentlig måte, det er ikke noe farlig. Men tenk om og tenk om jeg stjal med meg det stoffet, og laget en helt konvensjonell eksplosjon, og vi har puttet inn det her, og så blir det da noe som ikke blir krevet. Jeg snakker ikke om at det sprenger regjeringskvartalet, jeg snakker om at det er noe ganske enkelt nå. Og så blir det detektert at det er uran, det har vært denne eksplosjonen, og det er uran. Den ikke sier meg at det ikke ville gitt fullstendig panikk i Oslo, og de konsekvenser som du får av det. Det er jo det som er poenget med terror, det er jo å skape frykt. Det ville vært kjempelett. Så tilbake igjen, terror mot et kjernekraftverk, det ville vært ekstremt vanskelig å få til noe som faktisk skal få ut, for det er så mye beskyttelse rundt et kjernekraftverk. Men hvis vi tenker på hva som er farlig, da ser jeg for deg terror mot en demning som ikke har den type sikkerhet innan. Det er ærheten, og såpass stort at jeg vil jo også anta, uten at jeg er ikke en militær, men jeg vil jo tro at det er ganske mye det å treffe en stor demning og få den til å bli ødelagt. Det å treffe et kjernekraftverk og ødelegge det skal ikke stremte mye til. Samtidig som også i en krigsetipasjon, som for eksempel Ukraina-Russland, så er det heller ikke i Russlands interesse å ødelegge Saporitsa-kraftverket, nettopp fordi at hvis de faktisk kunne gjøre det, så hadde de gjort noe som lignet på Tjernobyl, som akkurat det er ikke mulig, men noe så alvorlig, så ville det fått konsekvenser for Russland også. Ja, nettopp. Det der risikogreien er veldig interessant. Jeg babler jo alt om Daniel Kahneman i podcasten her, men jeg kom på noe, det er veldig, hvis man har lyst til å lære mer om det, så er det to der er Daniel Kahneman og Nassim Taleb er mine favoritter når det kommer til vår absurde evne til å misberegne og ikke forstå risiko. Så nå er det et par boktips. Men det er sikkert også en helt menneskelig greie, men det er nyttig å være opps på det. Og det er det jeg lurer på. Er det her man kommer inn på noe kjønnsforskjellig? Hvorfor er det sånn at kvinner er mer negative til kjernekraften enn menn er? Og er det noe biologisk i det? At det er fornuftig at kvinner er mer negativt eller at kvinner er mer på en måte? Jeg vet ikke. Jeg kan ikke se for meg at folk flest aner nok om kjernekraften kunne svare på det spørsmålet. Den vet ikke. Det burde vært fryktelig mye høyere. Kanskje det er sånn at det er flere menn som har interesse for det. De er helt standard at det er fremdeles flere menn som er interessert i teknologi, og derfor er det flere som vet noe om det. Jeg vet ikke. Det er litt fælt å si det. Vent og tenk på de som hører på den podcasten her nå, eller som har hørt på forrige, som setter på en kjernekraft, en kjernekraftpodcast for første gang, og av de som da, kanskje, hvor mange av de har nok kunnskap eller en evne til å si om de er positive eller negative til det, annet enn om de bare har lest litt på nettsaker. Det er veldig få som vet nok om det egentlig tar stilling til det spørsmålet. Det blir jo et ekstremt tabloid greie med tanke på at det er ikke noe vi har lært av på skolen. Det er ikke noe sånn allmenn kunnskap der overhodet. Det er helt klart å sende ut et sånt spørsmål, men det er jo ekstremt mer føleri-basert. Det er ikke sånn, føler du det er riktig å sette opp et kjernekraftverk i Norge nå? Det var det som ble et mer precis spørsmål, for for folk flest er det jo føleri. De fleste kan jo ingenting om det. Det var jo faktisk også akkurat derfor jeg, for det er jo også skjedd siden sist, at jeg har spilt inn en episode med Apro-podcaster av NRK sin burde-vært-pensum, og det er jo litt kult, altså den heter burde-vært-pensum, og da jeg bespurt den her, så var det sånn, ja, da må vi snakke om stråling og stråldoser, for det er burde-vært-pensum, for det handler nettopp om, for det er jo det det handler om, det handler ikke om kjernekraft, det handler om stråling og radioaktivitet, for det er det folk er redde for, det er derfor folk opplever at radioaktivt avfall, det er noe helt annet, en annen farlig industriavfall vi lager, altså vi lager mange tonn med farlig industriavfall hvert eneste år, som vi deponerer og håndterer på en helt god måte, og ingen av oss løfter et eneste øyebryn, men hvis du kaller det radioaktivt, det er noe helt annet, men det er ikke det, radioaktivitet, det er noe som er giftig på samme måte som andre ting også kan være giftig, derfor må vi passe på, da må vi håndtere det på en skikkelig måte, og dette vet vi hvordan man gjør. Skulle vi hypotetisk sett fått en Tjernobyl-ulykke gange 100 i Norge, hypotetisk sett, så vil det fortsatt ikke overgå, hvis jeg regner riktig i huet mitt nå, den vanligste dødsforskningen, og saken mellom 15 og 49 i Norge. Som er hva da, trafikk? Hva tror du? 15 og 49? Altså nå kjører du egentlig ikke 15, er det trafikk? Nei. Nei? Fem? 1549 er ikke selvmord? er det selvmord? vi hadde ikke så lange besøk om selvmord jeg visste ikke at det var 1549 by far nesten alle de andre gruppene lagt det sammen, vil fortsatt ikke overgå selvmord hvor stor er fordelingen på menn det er kontra kvinner? jeg fisker ikke tallene, men på menn og kvinner på din 1549, så det er totalt noen antall men så vet jeg at det er flere menn som tar selvmord er det kjempestor? det er tre ganger flere menn som tar selvmord enn kvinner og kvinner prøver tre ganger mer å ta selvmord men gjør det jo mer det er litt forskjellig hvordan man gjør det men det er vel mer av type skyte eller henge seg mange som vil ta det kjører seg vel, kanskje? det er mange som ikke vil det, som prøver å ta selvmord det er et rop om hjelp det er nesten sånn 50-50 jeg husker ikke helt men på de som faktisk ønsker å dø og de som egentlig bare trenger hjelp trenger rop om hjelp det er ettertanke du skal ikke ned det sporet der, heldigvis men det er med tanke på den absurde evnen vår til å skjønne risiko og hva som faktisk vi mennesker dør av i den moderne verdenen det er ikke naturkatastrofer det er heller ikke trafikkulykker og det er i hvert fall ikke vannkraft eller kjernekraft eller vintubiner så hva er svaret på hvor mange siden du sitter og regner? hvordan til du husker hvor mange er det som dør hvert år på grunn av selvmord mellom 15 og 49? nei, jeg tenkte bare ganga opp Tjernobyl så var det vel snakk om det var ikke så mange var det noen hundretittalls? det var under hundre som døde man snakker det er 60 something så hvis du ganger det med, jeg sa hundre eller tusen? hundre? nei, du sa bare at det var under ja, så jeg tenkte sånn nei, du sa hvis vi har en ulike hundre ganger mer enn Tjernobyl i Norge 6000 mennesker ja, det var det du sa jeg tipper at det er fortsatt sånn 6000 jeg aner ikke, jeg har faktisk ikke tallet men jeg vil tippe at det er sted rundt der da du har også drukket mer vin jeg har også drukket rødvin det er så farlig å snakke om selvmord og å drikke rødvin så jeg tror vi skal hoppe til det vi egentlig skulle snakke til vi hopper til det, men poenget er iallfall at selv Tjernobyl svært alvorlig ulike kommer aldri til å skje i Norge eller kommer aldri til å skje i noen kraftverk som er bygget altså Tjernobyl var en helt egen type reaktor jeg husker ikke hvor mye vi snakket om dette forrige gang vi snakket jo ganske nøye om det ja, da kan du høre på det men bare for å allikevel ha sagt det det var en helt egen type reaktor utviklet og kun bygget i gamle Sovjet den var ustabil den kunne løpe på løpsk den hadde ikke pakket inn i reaktorgradert betong som skal tåle absurde påkjenninger så den kunne få ulike og den slapp ut ting når det første ulykken skjedde yes, ok vil du snakke om fusjon eller thorium først? du nevnte jo eller du nevnte ikke fusjon du sa hva var det som skjedde i desember ok, la oss ta desember hva var det som skjedde i desember altså jeg har snikehørt litt på en podcast gjort og vært flink researcher hørte på en eller annen skikkelig nødvendig podcast som kom ut 22. desember amerikansk tror jeg det var og da har jeg omtalt det her som kanskje den største i hvert fall en av de viktigste vitenskapelige oppdagelsene i dette århundret her også kan være en enorm game changer så hva er det som foregår? de dro så langt da ja, de dro veldig langt hvem var det? hvem var det du sa det i? hva var podcasten het? eller hvem var det som sa det? det var bare noen science geeks science geeks ja som refererte til her de refererte egentlig bare til informasjon som nettopp hadde kommet til så veldig mye av det du sa i den nrk artikkelen der sa de også med sånn type my-metodikken og sånt men det vi snakker om her er jo et fusjonsgjennombrudd så forklar oss hva er det som foregår her? ja fordi hadde du spurt meg da jeg var her sist i mars 2022 hvis jeg hadde snakket om fusjon fusjon er jo det motsatte av altså dagens kjernekraftverk også de som vi vil bygge i norsk kjernekraft det handler om fysjon altså kjernespalting av store tunge atomkjerner og det er sånn vi har utnyttet energi fra atomkjernen siden 40-tallet da vi laget atombommen også videre til sivil bruk av kjernekraft fysjon? kjernespalting er lett å få til men så vil vi helst få til fusjon som er det motsatte av at da man tog lett atomkjern og smelter sammen til en tyngre det er sånn solen får sin energi så solen som er her oppe i himmelen den er jo en gigantisk kontinuerlig eksploderende atombombe egentlig og all energien som vi har her på jordkloden bortsett fra det vi har fra radioaktivitet som måtte gi varme i bakken og sånn er jo egentlig kjernekraft bare overført det har jeg forstått også radioaktivitet men det vi ønsker er jo da gjenskapet det som skjer på solen her på jorden og det er fordi at vi har brensle for å få til fusjon det er hydrogen og vi har veldig veldig mye hydrogen på jordkloden så selv om uran heller ikke er manko enda så har vi veldig mye mer hydrogen så har vi på en måte brennstoff i evig tid også er jo avfallet vi får, hovedsakelig da helium. Helium er ikke et avfall. Så man får egentlig ikke noe avfall fra selve produksjonen, så det vil alltid være noe som bestråling av materiale og sånn, men selv om avfallsproblematikken, jeg vil jo kalle den liten også når det gjelder konvensjonelle kjernekjær, så er det et sånn ankepunkt som mange har mot kjernekjær, så de synes ikke det er noe ålet med radioaktivt avfall, og med fusjon så har du på en måte tatt bort den biten også. Men så er det fryktelig vanskelig å få til å gjenskape det som skjer på solen, fordi det å få to atomkjerner til å smelte sammen, det skjer ikke helt av seg selv. Og det er en bra ting, fordi hvis atomkjerner plutselig bare smeltet sammen og ble etter nye grunnstoffer hele tiden, så hadde vi ikke hatt noe stabilt, hadde vi ikke hatt stabile atomkjerner og atomer og molekyler igjen, da hadde vi bare vært en suppe av partikler som bare drev og smeltet sammen og ble etter nye ting hele tiden. Det gir ikke noen grunnlag for noen liv. Så det som er at vi må få disse atomkjernerne til å komme tett nok inntil hverandre, til at den sterke kjernekraften tar over, og plutselig får disse til å ville sitte sammen, fordi det finnes fire grunnleggende krefter i universet som vi vet om. Det er tyngdekraften, den kjenner vi til, det er den svakeste kraften. Så har du elektromagnetisk kraft, som er, ja, altså magnetisk kraft for eksempel, er den elektromagnetiske kraften som styrer elektroner, og du kjenner når magneter går sammen og sånn. Og så har du sterk og svak kjernekraft, som begge to har å gjøre med atomkjernen. Og den sterke kjernekraften, det er den aller sterkeste kraften vi kjenner til, og det er den som holder alle atomkjerner sammen. Det er den kraften vi frigjør, når vi spalter atomkjerner, men det er også den vi kan frigjøre, hvis vi klarer å få atomkjernen til å smelte sammen. Det som er med denne sterke kjernekraften, er at den er veldig, veldig sterk, men den har veldig, veldig kort rekkevidde, som betyr altså, altså fysisk, den virker på atomkjernen, og så virker den veldig, veldig kort utenfor atomkjernen. I motsatt tyngdekraften, som virker, altså jordkloden driver dra på månen, den har kjempe lang rekkevidde. Den er svak, men med lang rekkevidde, og kjernekraften er helt motsatt. Veldig sterk, veldig kort rekkevidde, er det jeg gir i mening her. Så vi må få atomkjernene så tett sammen, at man kommer innenfor der kjernekraften, begynner å drekke disse to sammen. Det er vanskelig, fordi atomkjerner er positivt ladet, fordi atomkjerner er satt sammen av to partikler, de er satt sammen av protoner og nøytroner. Nøytroner er nøytrale, så de er, de har ikke noen ladning eller noen ting, men protoner de har en positiv ladning, og de har alle atomkjerner. Og det betyr at når du da prøver å få atomkjerner sammen, så blir det, hvis vi går tilbake til det bildet med magneter, eller jeg nevnte magneter, altså alle har kjent på det å ta to magneter med like poler, og ta dem mot hverandre, så støtes de fra hverandre. Og det skjer også med atomkjerner, at de presses egentlig fra hverandre. Så du må da overvinne, og det er den elektromagnetiske kraften som presser dem fra hverandre, så du må da overvinne den for å få dem tett nok sammen til at kjernekraften tar over. Å få til det på en måte som gjør at du ikke trenger mer energi for å få atomkjernene så tett sammen enn det du får ut når de smelter seg, det er det som er det store problemet da. Så det er vanskelig å få atomkjernene til å smelte sammen. På solen funker det fordi solen er så innmari stor, og den er da kjempetok, og kjempetett, og derfor vil disse prosessene da skje. Men vi skal jo få det til i mye mindre. Vi skal skape veldig, veldig mini-soler på jordkloden, og de blir ikke så store og tunge. Og så til hva var det som skjedde i desember? Jo, da klarte det som heter National Ignition Facility, og ignition her, det ligger nettopp i at man har klart å få til fusjon med energioverskudd. Det er det jeg mener når jeg sier at man bruker mindre energi på å presse atomkjernene sammen, enn det du får ut når de smelter sammen. Det er da ignition eller energioverskudd. Dette laboratoriet klarte da for første gang på en fremdeles kort tid, men på en tidsskala som man kan si at ok, nå har vi klart å få til fusjon med et energioverskudd i forhold til hva som ble puttet inn i denne reaksjonen. Så det er første gang man har fått til det, det kaller man da ignition. Og det er kjempestort. Du var ikke helt enig i at dette var en av de, en enorm oppdagelse, nesten som en hellig grall innenfor? Det jeg har blitt sitert på er at jeg sier at det er en kjempestor milepel, en viktig, viktig gjennombrød, Og så har jeg sagt at en hellig grad det er å komme dit at man kan produsere energi på denne måten, fordi selv om man har fått til et gjennombrud her, så er vi fem deles et godt stykke unna å lage en reaktor som produserer energi som vi kan bruke, fordi nå kommer da på en måte ankerpunktet her. Det er måten man gjør dette her på NIF, National Ignition Facility, som for øvrig er et forskningslaboratorium som forsker på atomvåpen og ikke på energi. Nå skal det riktig nok sies at de kjernekraftverkene vi har i dag som produserer energi, de har også kommet ut fra et forskningsprosjekt som handler om atomvåpen. Så militær forskning gir oss jo også mye bra sivile ting. Men dette eksperimentet er ikke laget for at vi skal produsere energi på det, så det man gjør er at man har, det er mange lasere, jeg mener det er 192 lasere, veldig kraftige lasere, som alle sammen rettes mot et punkt. På dette punktet her så har man en liten kapsel som består av metall. Jeg lurer på om det er gull, eller mulig kan det være forskjellige typer metaller, men for gull er det en type metall man har. Og så inni denne kapselen så har man hydrogen, eller egentlig så har man andre hydrogenestoper som deuterium og tritium, men det er typerhydrogen da. Og så tar man da og skyter alle disse 192 laserene samtidig på denne gullkapselen, som er på cirka som tommelfingeren din, cirka, så det er ganske liten. Og så vil denne da på en måte i slutt bare kollapse og eksplodere, og da når den eksploderer utover så vil den samtidig presse innover, så du får da en såkalt implosjon som presser hydrogenen da hardt sammen, og det har da satt i gang. Denne fusjonsreaksjonen. Og når man ser på hvor mye energi var det som ble overført i den fusjonsreaksjonen, så stemmer det at vi fikk ut mer energi fra fusjonsreaksjonen enn det som gikk inn i fusjonsreaksjonen. Men vi brukte ekstremt mye mer energi på å fyre de laserne. Så vi har ikke totalt sett produsert energi ennå. Men dette er første gang vi har fått, og dette har jo NIF prøvd på i mer enn ti år. Så det er et kjempegjennombrød, men det er ikke noe som er laget for å produsere energi, og jeg tror heller ikke, og det er i hvert fall de norske fysikerne som jeg har sett uttale seg om det, jeg har ikke sett så mye internasjonalt, men de jeg kjenner i miljøet, tenker også at dette er et viktig gjennombrød, og det viser at det, oi, dette er mulig. Da er det antageligvis andre ting som er mulig også. Men vi tror ikke at det å skulle produsere energi ved fusjon, det skal vi ikke gjøre med laserer, for det er to hovedmåter å prøve å få til fusjon på. Det ene er dette med laserer. Det andre, som er mer eksperimenter som går med retning av å prøve å produsere energi, det er å bruke veldig, veldig sterke magneter. For det har jeg allerede sagt at atomkjernene, de er positivt ladet, og de støter fra hverandre og sånn. Det betyr også at vi, vi kan bruke magneter faktisk til å styre atomkjernene. Så man prøver da å lage en stor slags plasma med forskjellige typer hydrogen, og så presser man disse sammen med veldig, veldig kraftige magneter. Og det er på en måte mer det konseptet man har i dag, som man tenker at det kan bli en reaktor som man kan produsere energi med. Og med den type, altså det å bruke magneter til å lage fusjon, så har man heller ikke klart den type energi overskudd enda. Men jeg tror jo at kanskje noe av det viktigste, som jeg har sett på det så langt, og så har ikke jeg studert dette eksperimentet i detalj, og det er jo alltid sånn, hva vil det egentlig si? Veldig viktig milepæl, men jeg tenker kanskje det viktigste er at det gir en kjempe sånn giv på at det, oi, dette er mulig. Da er det masse annet vi kan få til også. Og interesse rundt da, som gjør både at folk har lyst til å jobbe med det, fysikere vil jobbe med det, og at det kan utløse kanskje mye mer da, funding, for det er jo sånn at, der du putter pengene, også gjerne der du får resultater. Men kommer det ikke en energi fra laser, inn i dette her, som forkludrer regnestykket da? Nei, og det er jo det som jeg sier, at hvis vi ser på totalt sett, så har vi puttet mye, mye mer. Hvis vi ser på en måte, ok hvor mye energi var det først, for å fyre disse laserne, så er det en mengde energi, som overfører energi, til liksom den, implosjonen, og hva du faktisk får ut av det. Og når du ser på det totalt sett, så er vi langt under, og vi har ikke fått ut mer energi fra da, fusjonsreaksjonene, enn det vi puttet inn i laserne. Men, vi har fått ut mer energi fra fusjonen, enn det som gikk inn i liksom, for å få i gang fusjonsreaksjonen da. og det er også et gjennombrud men det er derfor også jeg sier at ok, vi vi er ikke der, det er ikke en måte å produsere energi på, fordi totalt sett har vi fremdeles brukt mer energi på å få alt i gang enn det vi får ut, men vi har ikke klart å få til en, på en måte så mye fusjon i et kontrollert forsøk på denne måten tidligere som er allikevel et stort gjennombrud og det jeg tenker, da hadde du spurt meg om fusjon for et år siden, eller i mars 2022 så hadde jeg sagt sånn, haha det er en saying innen fusjonsforskning at fusjon er alltid 40 år inn i fremtiden haha, og så kunne jeg hatt det sånn ja, det hadde vært fint men nå tenker jeg fremdeles at jeg vil snillst bruke begrepet 40 år, men nå tror jeg kanskje at det faktisk er om 40 år kanskje kortere også, selvsom fra, i fjor var det science fiction nå tenker jeg at det er ikke science fiction lenger men vi er ikke der enda, og jeg tidligere i dag, nettopp siden diskutert med en som også har sendt meg melding da, som konsekvenser av denne saken på NRK, som sier vi burde ikke sette oss på fusjon vi bør heller bygge fusjonskraftverk så sier jeg, ja det burde vi gjøre når de finnes, men vi må ikke tro at dette liksom er nærmere i tid enn det små modulære reaktorer eller andre kommersielle kjernkraftverk her. Men er det da et håp at dette kan bringe oss litt vei, videre på vei å finne nye løsninger på verdens energiproblemer, eller at man kan at det kan bli en revolusjon innenfor hvordan lage energi og lage strøm en gang i fremtiden, med hjelp med den metoden? Hvis vi, jeg tror funneles ikke at laserfusjon kommer til å gjøre det, men jeg tenker at at vi, jeg tror vi kommer til å få til å lage fusjon også med disse magnetene, som kalles for tok av makker og at at det er måten vi kommer til å få det til på og da når vi faktisk får til det så kommer det tror jeg til å være den dominerende energiformen i hele verden tror du det? ja, det tror jeg faktisk inn i vår livstid? jeg tror ikke det skjer i vår liv ååå det er vanskelig vi skal bli veldig gamle da det snakket jeg om med noen på en fest i går ja, var det på en fest i går? Jeg var på fest i går, så det var deilig å reparere litt Hva jeg kjente Jeg snakket med en evolusjonsbiolog Jeg heter det Evolusjonærbiolog, nei, evolusjonsbiolog Evolusjonsbiolog, nå er det vinen som begynner Å fucke med hjemmet mitt her, jeg hadde rett Og så sa hun Nei, den første 130 Vi kommer til å bli 130 Alle viser står her og snakker nå, kommer til å bli 130 år gammel Sikkert, så jeg tror ikke Den første 200-åringen lever blant oss nå Allerede nå Da var det sånn, ja, kanskje Å shit Fordi Altså den første 200-åringen vil jo ikke vite Lever 200 år før 200 år frem i tid Så det vil jo være i 2023 Så vil vi finne ut om folk har greid å leve i 200 år Ikke 2023 Det er da vi er 2223 Ja, 2223 2223 Det er enkelt å si, det må vi si når vi kommer dit 2223 2223 Så kommer de til å høre på den podcasten her Hvordan visste de det? De smarte de var i 2223, de skjønte det allerede da Men Jeg trodde ikke det var Jeg trodde at det også skjedde en del ting Med kroppen som gjorde at Det er en utfordring Jeg tror det er hjernen Det er vel den vanskeligste biten å ha kontroll på Er jo kreft og demens Hvis vi får litt mer skikk på kreften Og i hvert fall på den demens-biten For jeg tror før eller siden så får alle demens Så hvis man får kontroll på det Så kan vi bli hundegamle, tror jeg Ja Men det er bare poenget Ja, for det er også sånn Hva er poenget etter en stund? Jeg har jo inntrykk at folk som på en måte er rundt 100 Føler at nå har de på en måte gjort sitt Ja, så 100 år til Mens du er 100 år gammel Så det er ikke sånn at du er 40 år og lever 100 år til Nei, ikke sant? Og så tenker jeg Hvis man er 100 og bare sånn Jeg håper at hvis vi skal bli 130 Da må vi jo være veldig spreket Når vi er 100 Vi kan ikke være det For da kan vi være 30 år med litt sånn Bare vondt hele tiden Det er ikke noe å leite Vi kan ikke utvide livet i slutten 80, 90, 100 år siden Vi må jo da Utvide Og det er jo det vi har gjort Vi kan ikke forsinke puberteten for eksempel Det fucker jo med hele kroppen Et eller annet sted i 20-årene må vi jo da Det er den tiden vi er her Og det gjør den jo for så vidt Det er jo noe i det at 30 er det nye 20, 40 er det nye Og det føler jeg jo litt på Når jeg blir for litt panikk Er det samfunnsutviklingen som gjør at Nå ser jo 40-åringer ut som 20-åringer Har du sett det bildet som er Det er Diane Keaton Det er sånn bildet som Hvordan man synes at 45-åringer så ut Ja, ja, ja Med hatt og stokk Der har du deg Ja, det er meg Det er sånn der Bare se på bilder av Av åldreforeldrene Eller jeg tipper åldreforeldrene Eller bare besteforeldrene mine De ser jo gamle ut på alle bilder Ser ut som gamle mennesker Men det er sånn Mens nå ser jo Altså du kan jo møte en 50-åring som ser seriøst ut som en 30-åring, en 20-åring nesten, og det er sånn er det samfunnsutvikling at vi bare spiser og jobber mindre, eller jobber, jeg vet faen jeg har ikke hans jobb mindre, men jeg vet ikke vi blir annerledes i hvert fall, nei jeg vet ikke jeg heller, det er ja, det er veldig fascinerende, men det var en om han er lege eller er næringsfysiker i hvert fall et eller annet det er et sitat på om det er NRK eller i hvert fall et eller annet sted hvor han snakket om, eller spørsmålet var lønner det seg og er det ikke bra å jogge det er for lenge i livet å trene det sier han sånn jo, altså det er bra det er bra å trene og jogge det er for lenge i livet cirka like mye som den tiden det tar å jogge så du bør liksom du bør like å jogge fordi den tiden du får ekstra den kommer på slutten av livet så hvis du egentlig hater det så vil det si at du måtte egentlig da nå som 40-åring ta litt av tiden din bort på å jogge og så får du den tiden ekstra når du har 100 i stedet for å kanskje egentlig ikke ha lyst på den tiden jeg synes det var ja, det er interessant jeg kan ikke noe mer enn akkurat et sitat her så det er noen andre enn meg som har sagt her kommer et fantastisk rødvin spørsmål ja hva synes du sånn fysiologisk, psykologisk, sosialt har vært det beste alderen i livet ditt så langt? jeg synes at 30-årene har vært de beste for 10 år det synes jeg uten tvil jeg har jo sånn generelt tenkt at at det har blitt bare bedre og bedre jeg føler meg jo også har det vært en dipp da 2022 har vært det ene aller verste året i 2022 det var jo da 38 så 38 var så langt by far verst og så satser jeg på at 2023 blir bedre men likevel da jeg tror kanskje vi bare tar bort 2022 for det er jo liksom det er en sånn off-måling og det er som man gjør også hvis du har en måling som er sånn det viser jo ikke på en måte riktigheten 30-årene har vært det beste så da håper jeg egentlig at 40-årene kan bli enda bedre ja og det er jo noe med det at man liksom at man kjenner at man det er jo ikke tull man blir jo tryggere man kan mer enn det det betekker sånn fuck it det betyr jo ingenting det har jo ikke noe å si det er jo deilig og så har man bedre økonomi og ting er liksom og det er så deilig ja jeg synes også det der jeg er jo helt enig jeg lurer på sånn om for jeg er på det fysiologiske at recovery-tiden nå i mange land nå forsvinner jo norskordene på rekordet her men er det rekovalensen heter det hva skal jeg si tiden for å komme seg etter trening og skader da og fylla for den slags skyld er jo veldig mye mindre når du er i begynnelsen av 30-årene da ja, det er sant eller i hvert fall 20-årene og sånt da så det er jo på en måte det er noe man savner at du kommer deg mye fortere på beina med fotballtrening kan man fylle da så er fotballtrening helt på ikke noe stress og så er det så er det en intellektuelle bit det var jo så utrolig tørst på det også i begynnelsen av 30-årene fantes ikke 20-årene for meg sånn hvis jeg skulle holdt på ett årsdag eller en alder hele livet ut så ville det sånn plutselig at man så veldig ung og fin ut i begynnelsen av 30-årene masse hår og god stemning så da så jeg tror jeg velger 33 32 kanskje det er på nytt igjen eller hvis man skulle kunne fryse en alder men da kan jeg si at det er på en måte relevant men sånn hvilken måte du sier det er hår så det går så typ mer på det fysiske da ja, ja, det er jo ren ja, men igjen da tilbake til til Tinder og hvor man jo sitter med sånne aldersspenn så vil jeg si at det er mulig at jeg ikke har satt aldersspennet ned til 35 kanskje 35-50 noen ganger så er det også 40-50 så i hvert fall så kanskje det er men så det også er jo sånn ja, det var bare en faktopplysning ja at du kunne du kunne satt jeg og jeg vet ikke om jeg er det kan være at jeg er helt spesiell at alle andre damer på min alder helst vil ha på en måte 25-35 det vet jeg men jeg tror at egentlig hår ikke har så veldig mye å si det er andre ting som betyr veldig mye mer enn det det var en jeg spurte hva var det jeg pratet med det om men at jeg har en følelse av at kvinner er er er , ikke tenner men på en måte søker eller synes det er veldig attraktivt med mer intellektuelle menn jo eldre de blir jeg tror men også gjør det samme at de også synes det er mer attraktivt at ikke at partneren er stokkdom altså bare er trofé du vil jo ha noe du vil ha noe mer men så jeg tror det det spiller ikke så stor rolle når du er i 20-årene da tror jeg på at det ytre alle er dumme at det ytre har tro for alt ja Jeg tror det. Jeg tror ytre og skjerm og attitude kommer fryktelig langt med 20-årene, men hvis du har det litt mellom ørene når du nærmer deg 40, så er det litt tatteslitt. Det er litt kjipt å sitte der i 40-årene og bare, vet du hva hovedstaden i sjekket er? Hvorfor spør du sånn avanserte spørsmål da? Alle bare, hva er ikke hovedstaden i sjekket? Jeg tenker det er mange lytter her nå. Jeg vet ikke om kjernekraft, energi og sånt. Nei, så besten, jeg var ikke så spesifikk på fysisk og alt det. Skal vi fullføre den her? Ja, men 30-årene har vært best. Men det kommer an på også, for jeg har hatt også de siste fem årene, som jeg har hatt, jeg har vært mentalt ganske tøff. Jeg har ikke vært klinisk deprimert, men jeg har hatt noen ganske tøffe år, så jeg har ikke vært bra på den måten. Samtidig som jeg har sett mange ting jeg har gjort, uten at jeg har vært bra. Jeg føler jeg har sett bra, så fysisk har de kanskje vært bra, selv om de mentalt ikke har vært så bra. Det har jeg satset på at nå er det liksom, men likevel 30-årene har vært totalt sett de beste likevel. Ja. Ja, det er sikkert mye på grunn av barn, sånn nå da, eller? Nei, for det er slitsomt. Jeg synes ikke barn er slitsomt, det. Det er jo mye arbeid i starten, men det er jo en lykkeinvestering da, som også litt året sier. Har du glemt hvordan det er å være våken på natten og sånn? Selvfølgelig. Ja, for det gjør man jo. Ja, for det er det jeg tror vi har laget sånn, at vi skal jo glemme alle våkenhetene og den griningen. Skulle du fått flere barn da, tror du? Ja, jeg kunne fått flere barn. Jeg tror ikke kona vil, men jeg har ikke noe greid å tenke meg triumf. Ikke noe som helst. Jeg har ikke noe greid. Greid, det er feil å si. Greid, det er feil hvis det kommer noen flere barn også. Jeg ser for meg sånn i fremtiden, at jeg sitter som en sånn gammel mann med min lykkelig parter, og så får vi barna hjem. Å, det er fint. Til jul, til høytider, og de kommer med kjærester og små barnebarn, og det er krangling, dårlig stemming, det er stress og presanger. Ja, ja. Og det er sommerhytte, og det er sånn bæreposer, og det er jævlig mye krangling, litt sånn type. Og så er det hyggestundet på kvelden, og så er det litt sånn, vi drar med det, men det er bare sånn, det er en flok som kommer hjem. Det blir selvfølgelig, jeg gleder meg til å få mine to jenter hjem når de blir store også, men den der flokken. Det er flokken, ja. Den tanken der synes jeg er vakker. Den kjenner jeg en del på, for det koster jo da. Det gjør det. Mamma er ene barn, og da fikk den meg og søsteren min, og så har jeg fått to barn, og så har jeg fått tre barn, og de har vi fått veldig samtidig. Så mamma har vært litt sånn, og det er liksom bare oss, så er det sånn, jeg har laget min egen flokk. Vi er jo en flokk nå, med liksom bare, fem barn har jeg og søsteren til sammen, jeg og søsteren, det er syv, så vi er som åtte stykker. Det er bare oss, selvfølgelig uten partnere og sånn, og så finnes også morførensen deres, men det er det å bygge opp sin egen greie. Ja. Jeg vet ikke, jeg kommer nå, vi har såpass lagt ut at jeg vil komme med et ekstremt stert råd til alle 20-åringer der ute, som er i en, eller det har ikke så mye å si hvor gammel gutten er egentlig, men hvis du er i en relasjon, og den kvinnelige delen av relasjonen er i, jeg vil si slutten eller midten av 20-årene, så er det sterkest anbefale å begynne å lage barn, og få en familie tidlig. Men du var jo over 30 da du fikk barn, åpenbart, hvis jeg regner korrekt. Ja, vet du hva? Jeg var 27, og så begynte jeg 31, tror jeg. Men i ettertid, hvis man har kjæreste, og jeg ser på at dette her skal stå hele veien ut. Ja, da er det ikke noe å vente med. Ikke vent, ikke nøl. Det er fordelen med å få barn i 20-årene, da har du barna sannsynligvis ute av heimen i det du blir 50, som er en ting man ikke tenker på, eller kan se for seg, men virkelig, man ser for seg at man har barn, bare faen, 50 år. Det er barna ute av heimen, der man på en måte er fri, enn å kunne gjøre, gjøre masse, virkelig sparkløst. For da er det økonomien, og helsen, og bare alt. Yes, hele pakka. Og samtidig er det en viktig ting å tenke på, som ikke er en uegoistisk tanke, er jo at barna dine vil få veldig mye mer tid med besteforeldre. Ja, det er helt klart. Få yngre besteforeldre, og du får flere år med besteforeldrene dine. Det er et kjempe... Jeg fikk barn da jeg hadde akkurat fyllt 26, ja. Perfekt. Eller hun på 13 da, da jeg var akkurat fyllt. Fyllt 36. Ja, så du ventet veldig lenge. Ja. Måtte du glemme litt? Nei, to forskjellige fedre. To forskjellige fedre, ja. Ja, men jeg ville jo at du skulle si, jeg vil ikke at jeg skulle foreslå det. Ja, det er det. Skjønner. Nei, men... Nei, det er... Så 20-årene vil jeg si er bra. Jeg prøver det. Det er helt sant. Og så er det jo også sånn, siden vi først nå er å dele av visdom til 20-åringer om hva de burde gjøre, så er det jo også noe med dette at, jeg husker mamma sa til meg, at det passer aldri å få barn. Gjør ikke det? Og det tenker jeg er sånn, i stedet for å si det går alltid fint, for det gjør det, men det passer aldri å ikke tenke at nå passer det ikke og det kommer til å passe i fremtiden. Det passer aldri, men det vil alltid være på forskjellige måter de ikke passer. Så selvfølgelig, nei, hvis du er i 20-årene, så har du kanskje ikke hus, men det kommer du kanskje aldri til å ha heller. Hvis du bor i Oslo, så kommer du aldri til å få hus, men det driter jo den babyen i. En baby er ganske grei å håndtere, egentlig. Jo faen, du vokser opp der du vokser opp. En baby trenger bare pupp og tøppe. Puppe og kjærlighet, ja. Og baby-tv og litt NRK Super etter hvert. Ja, altså det har blitt så mye lettere. For det er interessant å ha fått barn med 10 års mellomrom, for det er plutselig sånn, skitt, sånn var det ikke i nummer 1. Det er annerledes faktisk. Ja, det er lettere. Det er mye mer TV. Begynn når du er 26, få fire barn, og takk oss senere. Nå føler jeg at denne podcasten burde blitt sponset av Erna, altså regjeringen generelt, fordi det er jo, selv om, spesielt jeg er i en del kvinnegrupper, hvor man er veldig sånn, nei, man burde ikke få flere barn, fordi det er alt for mange mennesker i verden og sånn, og det er jo riktig, men vi bør jo også kanskje se på det norske samfunnet, og da er det en utfordring at det fødes såpass få barn, så på tanke på vår velferdsstat, så kan man si at vi bryr oss jo ikke om velferdsstaten, og det er også et ærlig standpunkt å ta, selvfølgelig. Det er for mange mennesker i verden, så tør man ikke å si hvilke deler i verden hvor det er for mange mennesker, mens det er for få som fødes i hele Europa, Skandinavia, at man greier å holde trykket oppå da. Ja, og vi merker det jo ikke ennå, fordi vi blir jo stadig flere i Norge, for det gjør vi jo, fremdeles, vi vokser jo fremdeles, vi har jo ikke begynt å dø ut ennå. Vi har jo 1,3 i fødselsrattet, men tenker at innvandringen er så lavt! I Norge er det 1,4, 1,5, nei, i Spania er det 1,3, Helas, 1,5, vi ligger på 1,67 kanskje. Nei, så vi er på 1,5, uansett, det har falt helt sånn absurd bare på de ti årene jeg har fått barn, det er ti år i mellom. Og da jeg fikk nummer 1, så var det sånn vi snakket om, ja, men Norge er fremdeles i en særstilling, vi har fremdeles nesten to antall barn, og nå er vi nede på 1,5, nå er vi mer på nære, denne podkasten, episoden i dag var kjole og kjernefysikk, nå er vi mer på kjole. Nå er vi på kjole og morsmelkeersnattning snart. Ja, jeg synes det er helt fint, ja. Herregud, jeg er gjennom hele pensumet mitt, herregud. Jeg synes dette blir, pluss at vi hadde en drivende god start her, følte jeg, med rett på, hva var det vi snakket om der da? Botox. Jo, slibre menn i boksen. Ja, det er veldig fint. Det er spennende. Slibre kvinner finner ingen som bare er ute i utelivet, og på jobbpils og sånn der, da dukker de slibre damene opp. Ja, samtidig, ok. Ikke på sosiale medier. Jeg tror også at det er en sånn, det er noe kulturelt der også, at jeg tror menn, det menn ikke vil oppleve når det gjelder slibre damer, er at menn tror aldri er redd. Tilbake til med dick pic, jeg har tenkt litt på at det som er med en dick pic, på en måte, hvorfor er det kjipt? Og det gjør noe med at liksom, på den ene siden, det handler ikke om på en måte, liker du kuk? Ja, det er fint det, hvis det er en du på en måte har lyst, liksom. Og det er hyggelig, det er redigelig, det er en du på en måte stoler på, på et eller annet vis. Samtidig, så vet du at den personen, samme hva med den kuken, er en som er fysisk overleggende, som på en måte, det er også et våpen, det er begge deler. Og det tror jeg er en ting at derfor blir det ubehagelig, for du vet ikke, er dette en slags trussel? Hva er det? Eller er det hyggelig? Det er liksom, hva er dette her? Og en mann som får tidssvarene, vil aldri være redd. Nei. Og det tror jeg kanskje er noe med den, det handler ikke om å være sånn, å du er pri... Jeg har aldri tenkt på den måten her før, men det høres jo fornuftig ut. Er ikke det en plausibel greie? Jeg synes det høres fornuftig ut, ja. Fordi det er samme hvilken mann det er, selv om det er med den liten, og svak til å være mann, så vil den mannen være fysisk overlegen meg. Jeg tenker litt sånn investering og avkastning. Har man da sendt så mange dick pics rundt at man faktisk en av hundre responderer positivt på det? Jeg tror ikke en av hundre responderer positivt, men jeg vet ikke. Men hvorfor gjør alle, holdt jeg på å si, hvorfor er det så mange som driver å sende dick pics da? De må jo ha en eller annen form for en lykkerus eller suksess, eller er det bare å kikke av og sende kuken sin? Jeg vet ikke, men jeg har en venninne, som hvis hun hører på, så vet hun jo hva dette her er. Hei til deg. Hei på deg, venninne. Jeg heter Line. Hun er en tøff dame, også en som syns. Hun hadde blant annet, og hun har samlet i en sånn, jeg har også på en måte en sånn folder med dette skal jeg samle på. Fordi, jeg vet ikke, jeg heter det sånn. Litt som pins, liksom? Ja, litt sånn, det er jo interessant, folk er sånn, her hva, jo her kan du se det som. Men hun fikk faktisk en, hun fikk bilder, ikke video tror jeg, men det var bilder flere, av en som tydeligvis satt på en buss. Hvor satt den? Med pikken sin ute og holdt på, helt til liksom. Ending. Å, Jesus Kristi. Men, det er det jeg innebærer. Vær så god. Men, altså, hva forvent, altså hva er forventningen? Og hva er forhåpningen, er det ikke for å stemme? Altså hva, øh. Nei, og det er jo derfor det også blir ubehagelig, det kan bli ubehagelig, for det er sånn. Forventer man liksom. Du forventer, hva, hva er sånn det. Hva er det for, hva er det for å gjøre mer av det der? Jeg tror kanskje man kan også føle seg trussel, fordi det er sånn, hva er dette, hva er, hvorfor gjør du dette her? Dette her er ikke, det er ikke fordi, det er helt off, du er liksom på en, og det er jo derfor også at han som jeg nevnte, som jeg tror har flere profiler, for det er veldig rart, fordi på en måte de forskjellige profilene har sendt de samme referansene sammen, sånn. Bli, start med, å, du er vakker, bla, bla, og så kommer noen rare bilder av noe som, denne personen, eller har liksom sendt meg noen bilder av noe, noen store, altså råner, med veldig store baller. Og så er det sånn, herregud, altså jeg er ikke redd for å se en gris med baller, men det er sånn, hvorfor, hva er det du mener med det, hvorfor, hvorfor gjør du det? Det høres ut som et eller annet sånt internetskript, prøv dette her, og så gjør det på 20 stykker, så funker det på igjen. Ja, og så er det sånn, hvorfor sender du meg sånn, nei, det er bare noe BDSM, shit, å, blir du vel satt ut nå? Nei, jeg blir ikke satt ut av det i en, men jeg blir satt ut av at en helt random person driver og på en måte pusher på det, fordi, hva er det det betyr egentlig? Det er jo det som er ubehagelig med det. Stig, nå må du roe deg ned. Ja, for nå er jeg helt død, nå er vi så langt denne plassen. Stig, BDSM er helt konge, men, jeg har ikke lyst til å gjøre det med deg. Ja, eller også bare sånn, bare ikke gjør det på den, ikke på den måten, men det tror jeg kanskje, hvis noen lurer på det da, på en måte sånn, kan man ikke sånn dikkepiks, eller hvorfor er det kjipt? Jeg tror det er noe i det at, jeg tror de fleste ikke synes at det er noe trist å se en CD, det er helt greit, men det er ubehagelig når det kommer fra en du ikke vet, om dette er en trussel eller noe som helst, fordi det er også på en måte, det er noe som er veldig hyggelig, og så er det noe som også kan brukes, altså det brukes i krig da, det er jo et våpen. Ja, ja, jeg mistenker jo at det er faktisk ingen forhåpninger om noe suksess der. Men det er så kjærlig. Det er en sånn blanding av kikk og seksuell trolling. Mhm. Fordi jeg tror ikke det sitter sånn her, dette her, faen, nå funker det. Det har jeg en god feeling. Dette her kommer til å funke den gangen her. Jeg tror det bare er kikk og seksuell trolling. Ja. Altså på det nivået. Jeg tror også det er blotting, det gjør jo ikke det heller, fordi at man ... Ja, det er digital blotting. Det er digital blotting. Det er akkurat det samme. Det er vel akkurat ... Nå kommer jeg på ... Digital blotting. Jeg studerte jo i Paris. Ja. Eller det var der jeg tok, det var der jeg begynte å gjøre forskningen til første master, det som senere bedt du ofte råd. Det hadde jeg helt glemt. Da hadde mamma vært og besøkt meg noen ganger, det var kjempehyggelig, og det var etter hver gang mamma var der, og så skulle vi gå fra da ... Vi gikk forbi det som heter Montsourisparken, som er en veldig sånn søt park, for de som eventuelt er kjent i Paris, men for vi går bortover der, og så er det sånn gjære som ... Og så er det en mann rett innenfor det gjæret, det er sånn det støpegjernsgjæret, med sånne høye stenger som man ser rett gjennom. Så går det en sånn rar mann som sniker seg rundt, liksom rundt et tre, og så plutselig så kommer han frem på siden av treet, og tar opp frakken akkurat som om det var i klisjé, og der står han og blotter seg. Og det er klart, da var jeg ... Dette var midt på høyeste dag, jeg var sånn, mamma, da er det bare komisk, så dette er jo bare ... Lagde han noen lyder, eller sa han noe? Det husker jeg ikke. Jeg tror til og med ... I mitt hodene også hadde han hatt, og var liksom sånn beige frakk. Ja, men det er jo ikke sånn på klisjéen av ... Eller stereotypen blotter ... Og det kan hende at jeg har lagt til noe, men han var helt sånn ... Han hadde en frakk som han åpnet opp, og der liksom ... Se på ham! Se på meg! Og så forsvant han bak treet igjen. Han må jo få kikket, da. Jeg antar egentlig han har ikke gjort det. Han må jo få et stort kikk, og jeg kan ikke skjønne på hva som driver deg til å gjøre det. Det er jo ... Når det er så absurd, så må du få et sinnssykt kikk ut av det. Jeg er jo ... Når jeg først skal gjøre det, så er jeg glad han gjør det mot meg og mamma, som er sånn lol. Dette var jo ... Da fikk vi en morsom historie, som jeg kom på nå, og det ble jeg litt ... Er det bøter og sånt, eller er det ... Det er jo ikke lov, men jeg synes jo ikke det er noe kult hvis det hadde skjedd overfor min datter på 13, eller hva tenker du om dine? Jeg har tenkt akkurat på det nå. Da er det ikke spesielt morsomt lenger. Når er det du angriper blotteren? For du synes jo litt synd på blotteren også, sannsynligvis. Og når vi da er der, jeg er liksom 23 og mamma er liksom mamma, så er det bare sånn ... Han var en trist fyr. Det var morsomt. Jeg tror hvis kona også hadde gått ... Hvis han hadde vært veldig tett på opp til henne, sånn typisk sånn ... Da må jeg inn og ordne opp, liksom. Men hvis det bare er på 2-3 meter avstand, så er det sånn ok, vi går videre. Men hadde barn eller gamle barn ... Men du hadde ikke blitt redd for blotteren, så du hadde møtt noen Canada-gjester, eller hva det var. Så du mener jeg hadde gått i sånn freeze mode, sånn fight or flight? Bare jeg fliter. Nei, jeg tror ikke det, for jeg tror kanskje at hvis du hadde vært tett på kona eller barna, så hadde du en sterkere grunn til å bli der, og da ... Kommer an på hvor tett på kona, men hvis det var foran barna ... Altså ... Da hadde jeg løpt etter den. Jeg skulle løpt fra barna. Jeg må direkte presisere, for å løpe fra barna. Det er verre. Pappa stakka. Hva er det du er så dårlig til, far? Herregud, det er blotter, jeg må løpe i veien. Er det det store medisinske leksikon? Blotting, også kalt seksuell ekshibisjonisme ... Seksuell ekshibisjonisme? Du greide å si det, du, faktisk. Er et seksuelt avvik. Det er jo det man sikkert ... De lærer ... Det strides om det bare er ... Et avvik, vil si at det er... Hvor går grensen for avvik? Avvik fra normalen, at det er bare noen få som liker det. Jeg har ikke noen som liker det. Man er ikke syk, det er bare et avvik, det er noen som liker dette. Naturlig. Alt må jo være selvfølgelig naturlig. Som innebærer at seksuell tilfredsstillelse best oppnås, eller bare oppnås, ved blotting av kjønnsorganene for en inntettet annet person, oftest en fremmed av motsatt kjønn. Tenk så trist. Hvis det er den eneste måten du oppnår seksuell tilfredsstillelse på, det er tenkt på med folk som også... Du kan også skjønne at dette her er feil, og at dette er behagelig for folk, men det er den eneste måten du kan oppnå. Det du antageligvis kan gjøre på en helt annen, mye mer... Kan jeg spørre, for nå kommer det en setning her. Man kjenner best til ekshibisjonisme. Hos menn som blotter seg ved å vise frem erigert penis, ofte samtidig med at de masturberer. Blotting hos kvinner er mindre kjent. Hadde han erigert penis da han du møtte i Paris? Det var ikke... Jeg tror det var halveis. Halvkram, ja. Jeg tror det... Han drev ikke... Jeg mener at han tok ikke på den. Nei. Jeg tror det blotting bare var sånn der. Haha! Simsalabim, og så igjen, og så løper han gårde. Og så åpner han opp og begynner å masturbere. Det er jo next level shit, da. Altså, faktisk, jeg husker det ikke på videregående, så var det en i klassen min, som da var... Vi var vel 16 eller kanskje 17, som da hadde kommet med T-banen til Majorstuen, fordi hun skulle opp til skolen. Og som den dagen kom på skolen og er ganske sadelig, for jeg hadde sittet en mann overfor henne på T-banen og sittet og runket. Jesus Christ. Og så sittet på en sånn måte at hun følte seg på en måte låst til. Men uansett, det spiller ingen rolle. Hvis du er 16-17 år gammel, det er bare... Det er et overgrep, altså... Noen må bryte inn. Det er ugreit! Det er mer enn ugreit, synes jeg det sitter. Altså, det er jo noe ganske ubehagelig, altså, jeg tenker sånn der det går... Tenk om vi havner i homegamingen med en fyr som er naken med frakk på seg, og så begynner han liksom å slåss ned på... Altså, det er som en filmscene igjen. Så begynner han å få overtake på deg i slåsskampen, og penisene han bare ruller frem, og tilbake over deg, og på kroppen din. Det er bare, ah, faen! Helt jævlig! Hvis du tenker på juling og blotter også, så får penisene hans livet... Treffer kroppen med kneet ditt og magen din på seg. Faen! Det er ganske... Det er en morsom scene, egentlig. Det er en morsom sånn filmscene. Det er så skrivende. Det hadde vært morsomt å se på en halvbera norsk film. Jeg tenkte på... Jo, jeg tenkte på sånn titling på denne episoden her. Det blir veldig bra nå. Det blir... Jeg føler det er en god blanding. Det blir sånn... Fusjonsfilm. Fusjonsgjennombrød, ørnedreping og blotting. Ja, det er der vi... Hvem klikker ikke på det? Nei, alle burde klikke på det. Alle klikker på det? Ja. Hvordan kom vi inn på det, egentlig? Vi begynte vel å snakke igjen om disse som sender meldinger og liker du kuk, og hva er greit og hva er ugreit. Litt sånn, igjen da, siden vi er i manusfæren, som vi har lært ved denne artiklen. Det tror jeg er flere menn som lytter. Nå tror ikke jeg generelt at de som lytter denne podcasten går rundt og blotter seg eller sender dikpikselen og sånn, men jeg vet jo at jeg ser jo i en del sånne diskusjoner, ikke nødvendigvis om det er dine lyttere, men folk som jeg kanskje kan tenke faller inn under typisk din... Ja, som passer inn. At det kan være sånn... Litt sånn... Hvorfor er det noe brysende? Hallo, det er bare... Det er ikke noe... Altså, folk må slutte å være så... Ja, jeg vet ikke. Og da kan det være greit å dele noen. Det er mine tanker rundt det da. Jeg vil oppfordre, og der har jeg mitt 100% løfte, at hvis du selv, du som hører på nå, har en eller annen gang blottet og gjort dette vi prater om nå, driver med det, eller har gjort det en eller annen gang i tiden, og har lyst til å fortelle meg om det, i en del måneder... Jeg skal ikke avsløre noen navn, eller altså... Det er interessant. Jeg kan nevne det i podcasten vår, hva er det som driver seg, hvordan det er, og hvordan det føles da, for jeg vil gjerne vite det fra det andre stedet. For det er sånn, at man latterliggjør det her veldig mye. For deg og meg, så er det jo helt hysterisk latterlig. Men det er jo derfor jeg også sa, tenk at hvis det er den eneste, eller den desidert beste måten å få seksuell tilfredsstil, det er jo kjempetrist, og da snakker jeg om trist, liksom... Men trist for oss, kanskje ikke for de som driver med det? Jeg vil tro at... Kanskje de finner meningen da? Jo, jeg tror de synes det er trist, fordi de fleste er jo ikke gale i godes, de skjønner jo at det jeg gjør nå, er helt off, men allikevel, hvis du kjenner, det er den eneste måten å på en måte bli tilfredsstilt. Altså, det er jo innmari kjipt. Jeg vil litt høre følelsen av å gjøre det, så hvis noen har lyst til å sende meg en melding og fortelle om det, og jeg skal holde helt kjeft på navn, jeg skal ikke videreposte noe, men eventuelt snakke om det podcasten her, det hadde vært veldig interessant. Og så vil jeg si, om du absolutt må gjøre det, altså, helst ikke, men i hvert fall ikke gjør det mot barn og ungdom. Ja. Gjør det hele da mot... La oss lage en pakt, både... Ja, gjør det, altså, sånn som jeg og mammaen min, som sagt, jeg var 20-something, og mamma var 25 år mer. Vi takler det helt fint. Ikke gjør det mot 16-ringer på vei til skolen, eller yngre, det er veldig ugreit. Jeg tror det er litt for... Det er litt sånn, det går noen sånne alarmer, jeg tror også det er sånn, da skal du også like, jeg tror du skal like barn da, hvis du skal tenne på det, så er det vel en sånn connection der, altså da er det noen pedofilisegment da. Ja, men du vet jo hvordan det, det er jo en utfordring. Og da går det alarmer overalt i typen av alle typer nagelag, nå er det en blåtter, så er det sånn, ta en telefon, det er en blåtter her, ok, vi skal se på det. Hvis det er noen som prøver å gjøre noe på barna på skoleveien, da er lokalsamfunnet, bare se på JAR her og i Bærum, så var det mye sånn biler som prøvde å lokke med seg noen unger nå. Shit, jeg stemmer deg, det er skummelt. Det var jo, altså, folk følger barna sin til skolen ennå her, og de går liksom i grupper og alt mulig sånn, så det er ingen som går alene her, på grunn av de greiene i hele denne Bærum-regionen her da. Så det, ja. Men trenere, ja, barn og så videre, fordi det er jo en utfordring med jenter, at de ofte ser ganske mye eldre ut enn det de er, og de skjønner ikke selv at de gjør det, eller de skjønner ikke selv helt på en måte hvilken ille man på en måte leker med. Da tenker jeg, da er det den som er eldre sitt ansvar å vite at selv om en som kanskje er 14 ser ut som hun er 17 og kanskje også oppfører seg sånn, så betyr ikke det at man er det. Det er en som jeg for en del år siden, har diskutert en del med, som selv, jeg visste ikke hvor på en måte off han var i starten, men han var vel det, han som var det kallet hebbefil, altså at du ... Hva kallte du det? Hebbefil. Hebbefil? Jeg tror det er hebbefil, hvor man da liker, så jeg er kanskje mer spesifikk undergripet av pedofil, jeg er på en måte småbarn, mens hebbefil er liksom ungdom som ikke egentlig er i puberteten, men nå rett før, eller ... Seksuell preferanse og tiltrekning til enkeltpersoner som er mindreårige, og i de første årene av puberteten, vanligvis 11-14 år. Ja. Fy faen, det er en søkehistorikker min på Google i dag, det er ikke bra. Ja, det er interessant at vi får den, men han, og på en måte etter hvert som vi diskuterte, så ble han stadig, så skjønte jeg på en måte hvor langt ut han var, men det som var skremmende, men som jeg også på en måte er litt sånn glad på en måte at jeg har lært, fordi det gir meg en mer innsikt, er jo hvordan han klarte å argumentere, for at han ikke gjorde noe galt, fordi det er egentlig samfunnet som gjør at for eksempel en 13-åring hadde jo på en måte lyst ... Og det er klart, det synes jeg er kjempeskremmende, når jeg selv har en 12-13-åring, hvordan det faktisk finnes folk der ute som helt virkelig klarer å argumentere for seg selv, og sikkert noen andre også kanskje, hvordan de jo er ikke noe galt. Det er så sjukt å tenke på, at det med hebephili og det med gutter i 11-14-års alderen, som går tilbake til antikken, så var det jo alle eliten der hadde jo kunstnere, maktfolk, politikere, eliter, de hadde jo unge gutter som de drev på å koste seg med, og det er jo så typisk oppgjørende i hele historien, altså grekerne, romerne, gypterne, helt opp på 1900-tallet i Marokko, Nord-Afrika etter 2. verdenskrig og sånt, og det var superpopulært, så det var der man dro for å... Veldig populært! Ja, og det var sånn frisone for veldig mye sånn frisinn av spesielt kunstnere, det var jo sånn Marokko da, så bare se på hva er det med den greia, altså katolske kirken da, altså bare sånn der, hva er greia? Altså greien for den katolske kirken, for jeg vet jo om det mer, har du i en måte hele den der greia med at man skal ikke, altså man skal jo ikke ha sex, med noen og på en måte alt det der, som vel da kanskje presser frem at man gjør andre ting da, som jo selvfølgelig også er sex, det er bare, dette var noe annet, dette var bare noe hyggelig med alt det guttene på en måte, men så det er åpenbart en slags sånn utløp da, men de andre tingene, er det det samme? Jeg vet ikke. Jeg greier ikke å koble det med solibat til bare sånn, oh faen, han toller ingen, han toller ingen. Har du prøvd solibat i mange år? Nei. I mange år? I mange år, ja. Den lengste jeg har gått, det er vel noe, hva faen var det da? Noen uker, noen måneder kanskje? Det er kanskje ikke helt det samme som de katolske prestene gjør, som er årevis. Nei, men det er vel å tro at hvis du som gikk i solibat og virkelig var sånn der seksuelt hungrig som mann, så er det på at da tar du en telefon til en skattetjeneste eller noe annet, frustrert eller? Jo, men hvis du da oppriktig, du går årevis, og så er du helt, jeg vet jo ikke, jeg sitter jo og fabler like mye som deg, men så er du helt overbevist på dette med at det å være sammen med en dame, hvis du er mann, det er jo, og du er egentlig heterofil, det er jo syndig og galt, men det står kanskje ikke, det løftet avlagt som katolske prestene står for Gud, sa kanskje ikke noe om gutter? Seks med små gutter? Jeg har ikke peiling, men det høres jo ... Nei, det er vondt. Jeg tror det var å bøye Guds regelverk, for å si det sånn. Jeg kan ikke skjønne noe annet. Men ja, men det var så utbredt, så jeg spurte Astrid Tøy da, og hun synes det var ganske ubehagelig å prate om det. Det er jo ikke noe hyggelig i det hele tatt. Men hvorfor ... Jeg tror jo, uten å kunne veldig mye om det, at sånn som innenfor den katolske kirke, så er det noe med dette med solibat, og det presser seg frem, kanskje fordi at seksualdriften er så sterk allikevel, så kanskje det er noen som må ut da. Og så når du da stenger alle de egentlige veiene det egentlig skulle ut, de sunne, gode veiene, så presser det seg ut i et eller annet sted allikevel, som er skikkelig dårlig. Det er sånn jeg ser på det. Som i fengsel for eksempel også. Samme greia. Men disse andre, er det samme? Jeg tenker at det er det som gir opphav til den type ... Den type ... handlinger da. For det er jo ikke fordi de egentlig er homofile, eller egentlig er pedofile, eller på en måte en blanding av de to. Det er jo veldig få som ... Det er vel en måte sånn generelt, en viss andel i befolkningen som er pedofile, eller på en måte kjenner en tiltrekning til. Og det er jo ikke veldig mange. Men er det en forskjell også å kjenne en tiltrekning til noe, enn å bare vil ha sex med noe? Ja, det er også. Og det er jo forstått også. Det er også interessant, fordi det er opp mot en vanlig sånn misforståelse, at det å være pedofil er lik at du gjør overgrep. Det er det jo ikke. De aller fleste som faktisk er pedofile, er det jo fryktelig synd på nettopp, fordi det er jo det de føler. Og vi som ikke føler det sånn, vi kan jo få lov til å leve ut, uten at det er ulovlig, uten at det skader noen, så kan vi gjøre det som er hyggelig og fint. Mens det som for dem er hyggelig og fint, er også bare helt jævlig. Så det er jo kjempekjipt. Ja. Og det vet de aller fleste, det vet jo det. Ja, ja. Jeg tror de færreste faktisk klarer det, sånn. De rasjonaliserer det for seg selv og sier at nei, nei, men det er greit å gjøre overgrep mot små barn. Ja. Dette er det du som har dratt frem, tror jeg. Hva kan man si? Er det offringer? Er det verre å... Man kan ikke holde på sånn der. Det med å offre barn og sånt. Det er jo enda verre. Men det er jo på en måte man har drevet med i menneskehistorien i årtusener, opp mot guder og sånt. Så vi har jo hatt mye rart for oss da. Men det er jo det forsøket vi prøver å skape i en sivilisasjon er jo å minimalisere. Vi har på et eller annet tidspunkt skjønt at alt dritt som skjer med oss som barn følger oss som voksen. Vi har skjønt at det er en eller annen kobling der, at en god barndom, en nok så god barndom med ikke altfor mye stressfaktorer. God nok! God nok barndom gir et bra liv utenfor mye traumer også. Så vi har skjønt et eller annet der på reisen da. Ja, det har vi gjort. Det håper jeg. Men apropos da kjipeting og barn. I går, nå er det jo sånn, i alle fall det ser jeg i mine kanaler, det er jo en greie nå med det som viser seg å være egentlig ulovlige adopsjoner til, jeg vet ikke om du har fått med noen av de sakene, barn som egentlig ble adoptert til Norge på 80-tallet, så viser det seg at de er jo egentlig et resultat av menneskehandel. Oi! Ja. Spesielt var det en del saker fra, jeg tror det var Ecuador, barn som ble adoptert, til familier i Norge som ikke har gjort noe galt, de ønsket seg barn, og er overlykkelig å få et barn. De barna, altså her er taperne, er den biologiske familien, det er barnet, og det er liksom adoptert. Men barn som har blitt kidnappet? De har blitt kidnappet, ja. Shit. Så det er blant annet en som nå heter Camilla, som er norsk og lever i Norge, hun er på vår alder, eller 37 eller noe sånt. Fy faen. Så hun og familien har liksom gitt etter et ansikt, det står en VG-sak som jeg leste i går, og det var, altså, det er som om, hvornår var det du gråt sist? Du har lest den saken der. Fordi hun var tre år gammel, og jeg har selv en treåring da, hjemme. Og en dag når moren kom hjem, så er bestemoren som passer treåringen, jeg er litt sånn fortvilt, fordi noe sånn, jeg bare var inne og ordnet noe et øyeblikk, og hun var ute i hagen, og når jeg kom, så var hun borte. Og da er hun blitt kidnappet fra, bare blitt plukket opp og kidnappet. Og da, et eller annet sted, er det noen som har fått penger på veien, og ble adoptert vekk til Norge. Og du visste at det er flere barn i, som i dag er på vår alder da, i Norge, som er offer for da, rent ut menneskehandel. Og så blir det jo sånn da, fordi tiden jobber jo på en måte, når det har gått ikke så veldig lang tid, så ville det vært et like stort traum å gå tilbake igjen. Og det er sånn hvordan, det finnes jo bare, ja den biologiske familien er taper, barnet er taper, og adoptionsfamilien er jo taper. så var jeg apropos triste og kjipe ting og det at det følger deg og livet igjennom fordi hun, Camilla, som denne historien da handlet om, så har man på en måte gått ut for å sette et ansikt på dette, for det er ikke bare henne det finnes flere historier, også Norge og Norge visst nok, man burde lese med saken men som VG har gravd VG lager veldig gode gravesaker synes jeg så viser jeg at norske staten har det liksom måtte faktisk betalt en del til Ecuador, hvis jeg husker om det var i Ecuador for liksom, da fikk de stille ned saken, så måske her sånn det er noe ugreie det er noe ugreie saker rundt en del av dopsjonene fra 80-tallet men poenget da, at hun Camilla, da hun var da, hun ble jo da kidnappet da hun var tre år, og alt var jo på en måte fint i mange år, og nå hun da er sånn 13, 14, 15 så begynner hun plutselig å ha en sånn voldsom mareritt hver eneste natt og hun drømmer at hun blir holdt fast det er en rød bil, og det går igjen og det går igjen, det går igjen og hun husker det jo ikke, men disse drømmene er hver eneste natt, ikke sant? og det er sånn, ja, apropos at den type traumer setter seg videre men hvis du hadde vært henne ville du likt å ikke vite men de traumene sier vel kanskje nok i seg selv at du å, jeg tenker at hvis du først har traumer, så vil du på en måte alltid være på utkikk, samtidig så tenker jeg også at at sånn som hun da eller jeg tenker hvis det var meg hvis jeg på en måte fikk vite at du er adoptert, og din biologiske mamma fikk deg fra stålet, så ville jeg tenke min biologiske mamma leter fremdeles jeg ville hatt dårlig samvittighet også mamma, og hun har jo faktisk her, vi vet jo nå hvem moren er hun har møtt moren sin, og som du sier, hun sluttet jo aldri å lete det er for meg hjerteskjern det er det sånn det er mange nivåer av grusomt og ekkelt i den saken der så apropos ting som er kjip som kan skje med barn altså jeg griner jo av gamle Tore på sporet episoder altså sånne gjenforeninger med 100 meters løp åpne arper og sånt men jeg tenker på det som min egen treåring det er sånn hvis du først en treåring da det er så fælt fordi det er du vil aldri komme helt over det for du får heller ikke du får heller aldri ro eller konkludert med noe nei ikke sant du får ikke noe closure nei så tenker jeg for det stakkars også hun som da Camilla som ble adoptert i Norge som jo lever et godt liv i Norge men jeg vil anta at det er så mye vanskelige følelser også på en måte en slags sånn dårlig samvittighet med å være fornøyd med et liv i Norge også tror jeg lett jeg tenker liksom hvis det var du som visste at jeg ble stjålet fra mammaen min, mammaen min det er noe med det biologiske som er veldig sterkt hvis du vet at nei hun var ikke død eller hun sa ikke jeg kan ikke vil ikke ta vare på mammaen min ville at jeg skulle være med meg eller mammaen min også ble jeg kidnappet også skal jeg på en måte da være glad et annet jeg tror det blir veldig veldig vanskelig shit ass nå er vi på et mørkt segment her hvert rødvin tok oss dypt nede det her ja hvordan skal vi ta oss opp igjen på å snakke om liksom eller hvor vil du nå jeg har ingen plan i det hele tatt jeg har faktisk ingen plan du skal jo hjem til dattereddet i dag vi skal spise sushi ja det er hun som er litt opp i håret ja det er hun som er 13 i februar jeg tror du kan begynne å gjøre sånne ting med barna ja det er veldig kult hun har vært veldig selvstendig hele tiden det som har vært alle barna på en måte sine greier hennes sterkeste greier hun har vært veldig selvstendig hun har trivdes i sitt eget for seg selv nå er hun 13 hun er jo helt helt selvdreven så kommer du sånn halvveis rødvin bristen her nå det kommer til å bli pratet om og veldig hyggelig da hun spurte for noen ganger kan vi bestille sushi og enten se ferdig Romeo og Julia eller Melio Nordio og det er veldig morsomt Melio Nordio di Caprio jeg husker at jeg hadde sånn plakat fra magasinet topp i sånn midtsideplakaten og da tror jeg han var 27 men jeg er 16 så det går bra hahaha hahaha var han så mye eldre da var det ikke mye myngre enn det Jeg tror han er 11 år eldre enn meg. Nå må du søke opp Leonardo DiCaprio. Leonardo da Vinci, nei. Nei, DiCaprio, han er jo oppkallt etter Leonardo da Vinci da. Er det? Ja. Mammaen hans. Han er 48. Ja, 9 år eldre. 7 år eldre enn meg. Ja. Ja, det stemmer jo det da. Jeg synes han var kjempesøt, ja. Så den kosen av med Titanic, den har jeg faktisk ikke sett om igjen. Nei? Den har jeg aldri sett om igjen. Har du sett Titanic en gang? Ja. Hæ? Jeg tror mange har sett den veldig mange ganger. Jeg har sett den veldig mange ganger. Den gikk jo på kino igjen for et par år siden. Du gjorde den det, ja. Men jeg, selvfølgelig synes jeg det var veldig satt med Leonardo DiCaprio i Titanic. Men jeg synes jo også at sånn type, jeg synes jo at filmen Titanic var ekstremt fascinerende. Og her kan vi ta oss inn på kjernekraften hjem, hvis du ønsker det. Fordi jeg kjente på at det trygget, eller da jeg begynte å lære om skjernoblerlykken, så trygget det litt noen av de samme tingene. Det er en sånn spektakulær ulykke med noe som egentlig er veldig mye av det. Det er på en måte ingeniørkunst, men så har det en del sånn sikkerhetsmessige problemer som får veldig store konsekvenser. Så jeg har liksom selv dratt sånne paralleller mellom skjernoblerlykken og Titanic. Og jeg tror for min sånn begynnende fascinasjon for fagfeltet kjernekraft, det var jo gjennom skjernoblerlykken. Det var der jeg begynte å lære. Jeg måtte bare lese alt jeg kom over. Jeg rundet Wikipedia på skjernobyl. Ja, det var veldig, veldig fascinerende. Men det er sant at både skjernobyl og Titanic er i seg selv veldig, veldig flotte konstruksjoner, med masse spennende, de er gode på veldig mange ting, og så har de noen sånne store sikkerhetsmessige problemer som gjør at gitt noen spesielle forhold, så kan det gå skikkelig dårlig, og så mangler de sikkerhetssystemer. Titanic manglet livbåter, skjernobyl manglet innkapslykken. Så det var min sånn parallell mellom Titanic og skjernobyl. Har du sett Nye Ævetal? Nei, jeg har ikke. Ikke? Ikke heller. Men er det nyinnspilling av den som var for 13 år siden, eller? Nei, det var den første, og så har han jo jobbet, han har skrevet og spilt i nesten, han har skrevet ferdig 2-ern, 3-ern, 4-ern og 5-ern. Så det har han brukt 10 år på å skrive ferdig. Så nå har han spilt inn 2-ern og 3-ern, og så skal han spille inn 4-ern og 5-ern, og de kommer hver jul da, fremover. Men jeg synes en av dem var veldig kjedelig. Det er jo blitt tids mest innbringende film, men det er jo sånn. Det glemmer jeg ikke. Jeg synes det var vakkert og interessant og gøy og noe annet. Men hva var handlingen? Husker du det? Det var jo å danse med ulver bare med Ævetal. Var det det det var, ja? Husker du Kevin Costner danset med ulver? Ja, jeg husker selvfølgelig Kevin Costner danset med ulver. Han gikk over på Indianers lag, holdt på å si, og så ble jeg en av dem. Og det er jo akkurat det som skjer med Ævetal, han blir jo en av de blå urfolkene, han er soldaten. Så han forlater den der invasjonstyrken og blir en av de nye. Ja. Native blue people. Og det hadde jeg ikke hatt noensinnes mulighet til å si, så det var såpass lite inntrykk gjorde den på meg. Den filmen, ja. Nei, den har ikke gjort så mye bøs, den nummer to, så jeg vet ikke. Jeg har sett folk, mange som sier sånn, wow, den er helt fantastisk å se på. Jeg har hørt den er ganske vakker, ja. Det er den sikkert, men det er det jeg måtte huske også fra igjen her, at den var litt sånn PMO. Den har spilt inn to milliarder, den har spilt inn 20 milliarder kroner allerede. Det er jo faen meg et kjernekraftverk, det, i seg selv. Det er mye mer. Et sånt lite kraftverk, det koster åtte milliarder, og det er faktisk ganske nøyaktig det samme det det koster å kjøpe og utvikle et middelsnorsk oljefelt i Nordsjøen med 50 millioner fat. Så åtte milliarder, det er en investering vi er godt kjent med i energisektoren nå. Ok, så vi må begynne å lage litt mer blockbuster filmer for å finansiere kjernekraft. Det er en fin måte å se på. Ja, altså, jeg tror egentlig kanskje den ideen du hadde med Disney og Ørnedrepræ. Trond Månen kjører inn noen screenwriterpenger, så er jeg med, altså, der kan jeg skrive manus, ja. Dette må ikke bli dratt ut til at jeg som blir sitert på det. Det må ikke bli dratt ut til at jeg som blir sitert på det. Det må ikke bli dratt ut til at jeg som blir sitert på det. Herregud, den heter jo bare Ørnedrepr nå. Herregud, den heter jo bare Ørnedrepr nå. «Danse med ulver» «Danse med Ørner» «Danse med Ørner» Nei, men, så det er det som er at... kjernekraft skårer så utrolig bra på alle mulige målbare faktorer jeg er såkt så du må tenke men utfordringen er dette med å få med seg nok folk veldig mange er jo allerede med men vi bør sikkert ha enda flere men jeg tror vi skal få det til hva er det next frontier som på tampen er altså for oss er det bare å få det konstitusjonen å komme i gang det er jo egentlig det men selvfølgelig for å gjøre det så må man jo på en måte komme mer rundt aksept og også for å på en måte for å lage en konstitusjonssøknad dette ligger jo også ut på vår hjemmeside hvor det står hva er det vi skal jobbe mot så hvis man vil lese en helt edru skrevet tekst om dette så finnes det på hjemmesidene men for å komme dit at man skriver en konstitusjonssøknad så må man jo ha et da trenger man en spesifikk lokasjon et spesifikt for nå er det sånn nå snakker vi mange forskjeller vi kan tenke oss mange steder vi har snakket om at den energien som et kjernekraftverk det kan passe mange steder det kan være en industripark det kan være en liten by det kan være en fabrikk så det er mange steder det kan være så må det på en måte være hvor er det man faktisk skal søke en konstitusjon det må jo da være et samråd med de som hva man faktisk går inn for det når man da har kommet dit det er jo da ganske omfattende å gjøre det så blir det jo på en måte å skrive en søknad og håpe at den skal da gå igjennom men for at vi skal være sikre på at den går igjennom så vil det være en del sånn arbeid som går på nettopp å jobbe for at flere skal være med oss at dette er en god kilde men jeg ser at stadig flere blir positiv stadig flere blir positive til kjernekraft det er det som skjer jeg har ikke sett at folk blir mer enn det her det leder oss til episodens høydepunkt kan du gjette hva det er? nei det er jo noe du gikk lipp av i forrige episode for da var ikke dette iverksatt men du vet jo her at podcastens sponsor er Comfyballs visste du at Comfyballs har dameboksere nei, er det sant? ja, ja, ja får jeg Comfyballs damebokser? se på den frekke lille godbiten her om ikke størrelsen er ordentlig så tar vi det på men den heter jo selvfølgelig bare Comfy for det er jo ikke noe plass til noen baller oppi der så det er Comfyballs ultimate comfort underwear og den er sertifisert veldig god å gå med ikke fra meg selv jeg har ikke prøvd damerlite øyene men det ser veldig godt ut jeg elsker at denne podcasten kjole og kjernekraft ender med at jeg får en kjolekjærlighet det er Comfy underteg det er veldig, veldig bra kjole og kjernekraft nærmer seg slutten og med happy ending med bokseshorts kjole, kjernekraft og Comfy det heter bokser det heter bokseshorts det er bare truse hva kaller du det der? det er vel en hipster så de andre tingene de har topper og sånt nå er det voldsomt reklame her men nå er vi jo snart på fire timers merke jeg er veldig fornøyd med det fordi jeg vet at din din makspodcast var syv timer tror jeg har hørt og jeg skjønner jo at dette er ti prosent toppen altså ja, det er viktig for meg fordi det var jo veldig lite prestasjon på den forrige da hadde ikke jeg fått meg at dette var det som varte og da ble jeg litt stresset etter at det hadde gått en time siden jeg kjente at det hadde gått veldig lang tid for jeg var ikke forberedt akkurat så jeg visste ikke at er du i gang, eller er vi i gang nå? ja, stemmer det? du visste ikke at vi var i gang en gang heller nei, fordi alle andre er jo veldig ok, no offense men du er jo ikke den eneste podcasten jeg har jo vært hos ganske mange og de er veldig sånn ok, da kjører vi det var ikke noe du var bra hva er det vi holder på med, det vet du ikke jeg jeg tror jeg stilte feil spørsmål skal vi snakke om det nå? jo, men det er jo sånn du visste ikke at vi var i gang og så sa jeg bare sånn, kan vi ikke snakke om det nå? er det feil? nei, men grunnen til at jeg gjorde det var jo egentlig faktisk fordi jeg hadde en del erfaring med podcast fordi jeg vet at og dette har jeg gjort med noen litt mer jeg er uerfarende, eller eventuelt dårligere journalister er at de begynner å snakke om ting og så har vi snakket ting ut før vi begynner å ta opp og du vet at det er jo veldig, veldig mye dårligere opptak så jeg ville bare sånn men vi skal jo ikke ha et dårlig opptak av ting derfor stilte jeg spørsmål om det jeg skjønte jo ikke det der men jeg skjønte jo etterpå at det er sånn hun skjønner jo ikke at vi er på ellers hadde jeg aldri stilt det spørsmålet det var jo fordi sånn vi skal jo ikke snakke om det før vi er i gang å ta det opp fordi da vet jeg at det blir dårligere når vi tar det opp det er jo ikke et mistake, det har jeg vært borte i mange ganger for det er så fristen å prate masse interessant før man går på, på vei fra heisen og hit og alt mulig nettopp jeg ville bare unngå det ja, men for de av dere som har lyst på en mer teknisk gjennomgang da tipper jeg at folk er ganske lei til fire timer her så nå skal du få pause her men vi skal drikke litt rødvin og prøve på truser det er alltid på å si det skal vi ikke men vi skal i hvert fall si ha det nå ja, det skal vi og vi skal si tusen takk for for besøket, nok en perleepisode ja, tusen takk for at jeg fikk komme igjen det var hyggelig jeg håper jeg skal komme enda en gang du har klippekort, er du nå? ja, fordi det var denne filmen som kommer om Oppenheimer den skal vi snakke om da har vi filmdate og så må du og jeg se denne serien om Litvinenko gjerne også alle som lytter så den må vi også diskutere, for det er også ganske spennende da har vi en jævla god plan for B2024, det er det, eller? Nei. Åja, hva var det før? Julebord 2023? Ja, jeg vil bli invitert til julebord, da forventer jeg dress, for jeg gjorde det faktisk for å på en måte, jeg har ikke på meg kjole, for det var det vi på denne subjektprisutdelingen fant at vi skulle gå i galla på denne innspillingen her. Og så står jeg i dag til og tenker, ja, det er jo midten av noen år, jeg skal levere i barnehagen først, så det er litt klønte med kjole. Men jeg prøvde å kle meg ganske galla-ish, eller pyntet fra livet og opp, opp som jo faktisk er det som syns på kamera her. På vegne av lytterne, som jeg sier at du har vært verbalt veldig flink i dag, og du har kledd deg, hva skal jeg si, nå skal jeg ta det beste større paratøyet, du ser helt nytt ut i kveld. Tusen, tusen takk. Men da kan vi snakke om denne filmen til høsten, kanskje? Det høres ut som en veldig god dag. Ok, skål, takk for nå. Takk til deg som har hørt på, og kos deg med alt fra blotting til ørnedreping og kjernekraft. Det blir ikke bedre enn dette her.
4/30/2024
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut #500: Jonas Nøland er førsteamanuensis ved NTNU, Sindre Wiig Nordby er videoprodusent og samfunnsdebattant på sosiale medier. 0:00 Strømprisene 2:54 Strømprisargumentene...
Se mer
3/14/2022
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut #242: Sunniva Rose er fysiker og blogger. Hun har forsket på kjernekraft med særlig vekt på thorium. #wolfgangweeuncut 0:00 Start 0:01 Kjernekraftverkene i Ukraina 11:26...
Se mer
5/29/2023
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut #383: Jonny Hesthammer er styreleder i Norsk Kjernekraft AS, tidligere geologi professor ved UiB og administrerende direktør for M Vest Energy AS. 0:00 Alkohol og leger...
Se mer
1/23/2023
Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen
Det er mange som kjenner Sunniva Rose, enten som kjernefysiker, rosablogger, forsknings- og vitenskapsformidler eller som forfatter av boken "Vi er stjernestøv". I tillegg til dette, er hun kommunikasjonsdirektør i Norsk kjernekraft AS, og vi tar en prat med henne om kjernekraft og bærekraft. Vi må starte på begynnelsen, for to bedriftsøkonomer vet jo ikke forskjellen på atomer, becquerel og sievert - i alle fall ikke Lars Jacob. Vi reiser fra Tsjernobyl til Fukushima, vi snakker om de digre kjernekraftverkene, og de som er så små at de kunne vært puttet inn i en fotballstadion. Vi gjør det dårlig på energiquiz, og snakker om radioaktiviteten i bananer, sengepartneren din og det norske grunnfjellet. Sunniva gir oss en innføring i passive og aktive sikkerhetssystemer for å gjøre kjernekraft trygt, vi snakker om ESG i kjernekraft, ulike typer miljøinngrep for ulike energiformer, og Sveinung tilbyr både norsk kjernekraftbransje og norsk vindkraftbransje å bygge ut i hagen hans. Vi lærer om hvordan radioaktivt avfall graves ned, mimrer om James Lovelock og stiller et spørsmål fra en kollega på NHH om tidslinjen frem til det første kjernekraftverket kan være på beina i Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Se mer