‹ Back to podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut

3/17/2025

Wolfgang Wee Uncut #610 - Mahmoud Farahmand

Podkasten Wolfgang Wee Uncut intervjuet stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand (Høyre). De diskuterte utfordringer i Norge: lav produktivitet, utdanningssystemet, gründerstøtte, og helsesektoren. Farahmand kritiserte statlig byråkrati og manglende forenkling for bedrifter, og uttrykte bekymring for innvandring og integrering.

00:00

Norge har langsiktige utfordringer i utdanning og innovasjon som påvirker økonomisk produktivitet.

03:37

Diskusjonen dreier seg om de negative konsekvensene av statlig støtte for gründere og utfordringene ved norsk skattesystem og regnskap.

08:55

Norge har Europas største forekomst av sjeldne jordarter, men møter utfordringer med støtte og markedskonkurranse fra Kina.

12:40

Podcasten diskuterer hvordan offentlig eierskap av vannkraft påvirker strømpriser og offentlige tjenester, samtidig som den påpeker ineffektiv ressursbruk i helsevesenet.

18:55

Sykepleiere ønsker mer fleksible turnusordninger for å møte varierte behov, mens sykehusenes belønningssystem må reformeres for bedre pasientbehandling.

Transcript

Mentioned in the episode

Mahmoud Farahmand

Stortingsrepresentant for Høyre, intervjuobjekt. Hans synspunkter på ulike samfunnsutfordringer ble diskutert.

Høyre

Mahmoud Farahmands parti. Noen av partiets politikker ble kritisert av Farahmand selv.

Norge

Landet ble diskutert i sammenheng med flere utfordringer: lav produktivitet, utdanning, innvandring, og helsesektoren.

Sverige

Sverige ble brukt som et eksempel på et land med bedre innovasjonssystem og utdanning av teknologer.

Spotify

Et svensk selskap nevnt som et eksempel på suksessfull innovasjon.

Saab

Et svensk selskap nevnt som et eksempel på suksessfull innovasjon.

Innovasjon Norge

Et statlig norsk organ for støtte til innovasjon, ble kritisert for byråkrati.

Telemark

Sted hvor en stor forekomst av sjeldne jordarter ligger, fikk ikke støtte.

Kina

Største produsent av sjeldne jordarter, nevnt i kontekst av konkurranse.

NATO

Nevnt i sammenheng med behovet for sjeldne jordarter i militærproduksjon.

Batterifabrikker

Farahmand er kritisk til batterifabrikker i Norge, særlig pga. størrelse og sammenligning med Kina.

Norsk vannkraft

Diskutert i sammenheng med strømpriser og offentlig eierskap.

Helsesystemet

Diskutert i forhold til ineffektivitet, turnusordninger og ressursbruk.

Jens Stoltenberg

Tidligere statsminister, nevnt i forhold til hans mulige tilbakekomst til politikken.

Jonas Gahr Støre

Nåværende statsminister, kritisert for sine uttalelser om ytringsfrihet.

UNRWA

FN-organisasjon for palestinske flyktninger, nominert til Nobels fredspris av en norsk minister

Iran

Nevnt i kontekst av spionasje, terrorisme, og politisk ustabilitet.

Russland

Nevnt i kontekst av samarbeid med Iran om våpenleveranser.

Israel

Nevnt i kontekst av konflikten med Iran og Hamas.

Hamas

Palestinsk militær organisasjon, nevnt i kontekst av konflikten med Israel.

Hezbollah

Libanesisk sjiamuslimsk militær organisasjon, nevnt i kontekst av Irans støtte.

Islam

Diskutert i sammenheng med ytringsfrihet, integrering og ekstremisme.

Alex Iversen

Nevnt i kontekst av hans meninger om ytringsfrihet

SSB

Statistisk sentralbyrå, nevnt i kontekst av statistikk om innvandring og sysselsetting.

Abid Raja

Tidligere politiker, nevnt i kontekst av hans syn på islamisme.

AFD

Tysk høyrepopulistisk parti, nevnt i sammenheng med bekymringer om homofiles sikkerhet.

Rotherham

Britisk by der det var omfattende seksuelt misbruk av barn, nevnt for å illustrere forakt for vestlig kultur.

Folio

Sponsor for podkasten, banktjeneste for gründere.

Participants

Host

Wolfgang Wee

Guest

Mahmoud Farahmand

Sponsors

Folio

Points

Det å gjøre en ærlig dags arbeid er nesten ut i Norge nå.

Et kontroversielt utsagn om den norske arbeidskulturen.

Svenske selvtilliten og kulturen, den tar jo mange år å få hit.

En observasjon om kulturelle forskjeller mellom Norge og Sverige.

Innovasjon Norge og andre statlige støtteordninger kan være mer til hinder enn til hjelp for gründere.

Et kritisk synspunkt på statlig støtte til næringslivet.

Det er for lett å få norsk statsborgerskap.

Et kontroversielt utsagn om norsk statsborgerskapspolitikk.

Ytringsfriheten er under press i Norge.

En bekymring for ytringsfriheten i Norge.

Kriminaliteten i Norge øker, og voldsbruken er på et høyt nivå.

En påstand om økende kriminalitet i Norge.

Claims

Norge utdanner ikke folk til å drive med innovasjon og utvikling.

En påstand om mangler i det norske utdanningssystemet.

Staten er hovedstedet å hente kapital for innovasjon i Norge, noe som er problematisk.

Et argument mot statens dominerende rolle i finansiering av innovasjon.

Det er en høy pris å betale for det norske samfunnet at en betydelig andel av innvandrerbefolkningen står utenfor arbeidslivet.

En påstand om negative økonomiske konsekvenser av innvandring.

Det er for lett å få norsk statsborgerskap, noe som gir negative konsekvenser for integrering og kriminalitet.

Et argument for strengere krav til norsk statsborgerskap.

Ytringsfriheten er under press i Norge på grunn av frykt for reaksjoner fra islamistiske grupper.

En analyse av truslene mot ytringsfriheten i Norge.

Det norske straffesystemet er ikke avskrekkende nok, og har ikke forebyggende effekt på alvorlig kriminalitet.

En kritikk av det norske straffesystemet.

Similar

Loading

Dette er jeg farlig glad i at det er lenge altså, Valskak. Dette er jeg glad i at det er dritkult. Altid morsomt å være der. Når du sier at du er glad i å være der, da skal det fyres da, eller? Har du ladet Faramann-kanonen? Nei, det hører jo så fælt ut. Ladet Faramann-kanonen. Er mikrofonen grei, eller? Nå er vi på ut, da. Nå er vi på ut, det er bra. Det er så fint. Så han knytter vi unna med... Knyttet vi unna, sånn cirka der. Ja, ok.

Hvordan går det i politikken? Hvordan går det med far og mann? Med far og mann? Nei, det går bra. Vi er mye gammel. Grå tjekk og grå hår. Ja, ser du at det er grå? Går jeg du ålastar? Det begynte egentlig som et latskapsprosjekt. Jeg orket ikke å barbere meg på en uke, så fant jeg at det er like greit å lade det grå, og så trimme det. Det er ikke tur, altså. Dette her er et par uker, hvis jeg trimmer det.

Jeg trimmet det nå for en uke, så jeg er ikke nok. Jeg synes du klær det da. Takk, takk. For noen alderspoeng det. Alderspoeng, ja det er det. Jeg trenger litt mer alderspoeng. Hvilken årganger er du her igjen? 79. Så det ser ut som jeg er 63. Nei, det er det. Ja, vi drar på året altså. Hva faen. Det føles jo så unge å spreke deg. Vi satt der for 3-4 år siden. Nå er det... Jeg føler at jeg fortsatt er sånn... Ung er jeg ikke, men jeg trener jo litt da. Prøver å trene regelmessig, men det er ikke det samme med driven altså. Det er ikke det samme greiene.

Det går bedre med deg enn det går med AS Norge, eller?

Tenker du økonomisk? Jeg tenker noe sånn, hvis du kommer til Norge nå og ser på landet, hvordan går dette her økonomisk, politisk? Det er langsiktig i Norge tror jeg har masse utfordringer. En ting er jo at vi snakker om produktivitet, det kan vi snakke mye om produktivitetsfall. Eller redusert produktivitetsvekst, som det heter. Men

jeg tror nok det er langsiktige utfordringer. Vi ser på, bare ser på skolesystemet vårt. Vi utdanner ikke folk til å drive med innovasjon og utvikling. Vi utdanner ikke folk til å på en måte bli innovatører. Og så snakker vi hele tiden om Sverige. Alle sier, ja, man ser på Sverige, de har Spotify, de har ditten, de har datten. Og så tenker jeg,

Men det er jo, det er ikke bare skattesystemet i Sverige som gjør at de har det ene og det andre. De utdanner teknologer i hopetall, og de utdanner gode teknologer. Og så har de et kosmos som gjør at man kan på en settvis også utvikle ting som Spotify og den typen ting. Du har Saab, du har en hel rekke andre selskaper som er gode. Vi har noen av de i Norge også, men

Hva skal man si? I Norge tenker vi nok veldig annerledes. For lang sikt er det nok en stor utfordring. Det kan snus, men det tar tid. Du må snu skolesystemet, du må sørge for at flere gutter gjennomfører skolen, at det er kult å være tømrer, at det er kult å være rødlegger, kult å være elektriker, og være det i mer enn to år. For vi ser jo at det er hopetall

Høye søknadstall i alle fall på enkelte linjer på håndverkerutdanningene, men de færreste blir veldig mange flinke søker seg dit, tar to år på lagt i elektrikerlinja, og så går de i lære, to år, så er de ferdigutdannet elektrikere, så tar de en tresemestersordning, så blir de ingeniører, så går de videre. Så de blir ikke i faget, men da får folk å bli i faget.

Jeg skrev i nettavisen at det å gjøre en ærlig dags arbeid er nesten ut i Norge nå. Det er kulere å være videre av vannet og sitte og henge ut folk på en restaurant enn det er å faktisk gjøre det ærlig arbeidslag. Og det er jo liksom de langsiktige utfordringene, tenker jeg. Ja, det er fælt å si at influenserne de skatter jo bra da.

Ja, det er skattebra, men det skaper jo ingenting. Nei, det er nettopp det. Pengene går jo egentlig bare i sirkelen. Ja, det gjør det. Du skaper jo sånn lukka økonomi. Og det å henge ut et par bloggere eller influensere er jo en ting. Men jeg synes det er litt en sånn kultur der. Det å gjøre en jobb da, ikke legger, er verdt stort mye til. Den der svenske selvtilliten og kulturen, den tar jo mange år å få hit da. Sånn næringslivsmessig og gründermessig, men...

Det er ikke alt man kan gjøre på skatt heller, men det er jo mange ting man kan gjøre for at man kommer seg over de første hinderne. Av det jeg har skjønt av gründere og næringsliv og den sektoren der, så er det så mange som lener seg mot innovasjonen Norge, statlige støtteordninger. Hvis man kunne som gründer greide seg lettere uten å måtte...

tråkke opp klimaknappen og kjønnskvoteringen til innovasjon Norge og alle disse statlige organisasjonene, hvor du gjennom alle disse søknadsskjemaene, så er det jo flere bedrifter som kommer over denne vanskelige kneika. Det var en...

enn jeg kjenner som sa at det er noe lettere å hente penger fra staten enn fra det private markedet. Og det er skadelig altså. Når alle selvgründere blir klienter av staten gjennom innovasjonen, så er det skadelig.

Og så kan du si mye at man skal ikke ha, altså jeg er ikke for en sånn laissez-faire kapitalisme, der la det skje det som skjer, men det at staten er hovedstedet å hente kapital for innovasjon er problematisk. Og så er jo du inne på noe interessant, for i

Den kapitalen kommer ikke uten masse bindinger, det kommer masse greier med en kvotering og sånn ganger vi snakker om, men det er masse annet som kommer med en, som bidrar til at kanskje det som kunne vært fullfartig innovasjon blir litt sånn dårligere innovasjon, og dermed så taper vi konkurrans for. Vi konkurrerer jo ikke i et lukket marked her, vi konkurrerer i et åpent marked med resten av Europa-verden. Og jeg må jo også si at når jeg da snakker med folk, så sier jeg at

Jo, jo, det er masse penger å hente i diverse statlige støtteordninger. Problemet er jo at disse pengene er...

låst inn i siloer. Hvis du ikke akkurat treffer på denne her, så får du ikke de pengene. Ja, men jeg treffer litt på den og litt på den. Nei, du får ikke penger, for det er ikke rent nok. Og så er det med bærekraften da. Jeg har veldig mye bærekraft i prosjektet her. Jeg tror jeg er det oser bærekraft. Men du lager podcast, Wolfgang. Ja, men det er altså møbelene her. Det er så bærekraft det er at du skulle sette liksom

Det er gjenbruk. Det er gjenbruk. Second hand. Henter det på dynga. Men det er en ting som på en måte sånn der, jeg synes spør en hver grunner, da snakker jeg sånn som kanskje starter opp med en person, eller opp til fem, da er det ti sikkert,

Det jeg og alle andre bruker fryktelig mye tid og penger på, er jo regnskapsførere og regnskapsprogrammer. Nå er det jo veldig mye lettere, skal si, enn det var for 10-20 år siden man satt med disse bøkene og debit-kredit-helvetet og sånt. Men litt for sånn som jeg har skjønt i Schweiz, så er det jo...

Kan du bygge møter? Ok, greit, kanskje det går an å... Jeg har ikke satt meg til å gå opp noen kvinner, men for meg virker det som at, det har jeg sagt før, at skatteetaten og det med regnskap virker som om det er antagonistisk i Norge, mens i Schweiz er det sånn, du bygger et møte, skatteetaten lager du direkte avtale med, personlige avtale på hvordan du skal håndtere ting, du får råd, set opp slik, gjør dit, mens i Norge så bare kryster du fingeren og bare fuck it, ikke jeg vil...

Jeg har faktisk nå kommet på noe, jeg må betale en VA. Fikk jeg en melding fra FIKEN her i sted. Og det var sånn, det med regnskapsfører, dritdyrt, ikke sant? Og det koster deg ekstra mye hvis du fucker opp. Så bare hele den der, hvis når vi skulle brukt noe penger, vi skulle fått noe som er som hjelp fra staten, så bare sånn, ok, fri tilgang på regnskapsfører, og sånn typ litt coverage på at vi kan fucke opp en skattemelding vi små grunner som holder på. Der har du statlig støtte som... Som funker. Du er inne på noe interessant her, for det handler jo ikke bare om...

skatter og avgifter, eller utdanningssystem, men det handler jo om forenklinga. Altså hvor enkelt er det å drive business? Hvor lett er det å drive business? Og la meg overleve de to-tre første årene, ikke skatte meg gjerd, liksom. Jeg hadde jo også hatt enkelmannsforetak, for jeg skrev noen tekster og ble invitert til å holde noen foredrag og sånn, så fakturerte jeg det. Det var jo...

Ja, jeg måtte jo sitte der og få hjelp av regnskapsfører for å skjønne hva jeg skulle gjøre. Du må fylle inn der noe før. Selv om det er digitalt, så er det masse greier du skal passe på. Så det er jeg enig med deg. Den forenklingen, det mener jeg er viktig for å være politiker. Det er jo det som på en sett, hvis du hører at det er ordet for forenkling, det må til. Hvis du setter opp et selskap, bedrift, et land du skal drive med,

så må det være enkelt og digitalt å registrere. Det må være enkelt og digitalt å fylle inn alt det som skal underveis. Det skal være enkelt og digitalt å få veiledning. Du skal ikke trenge å troppe opp på en kontor, men du skal få på seg at du kan ta det via Teams, alle sitter på Teams om dagen. Og den typen gjør at innovasjonen øker. Men så er det jo sånn at, som du sier, man er veldig arkaisk her til tider. Man er veldig sånn, tenker, tilbakevennende, tilbakeskunnende, beklager.

og det er jo et kjempeproblem, og de tingene der snakker man ikke om. Det vi har fokusert på, eller vi fokuserer veldig mye på i dette samfunnet, er hvordan er skatteavgiftsnivå og sånt, og det er jeg helt enig i, skatteavgiftsnivå får jeg ut, men det er heller ikke lett å drive business, det er heller ikke lett å være en startup og få ting til å fly. For det er et sånn artig eksempel med tanke på støna der da,

Vi har Europas største forekomst av sjeldne jordarter. Det er jordarter som brukes i blant annet

Jagerflyproduksjonen brukes til mobiltelefoner, datamaskiner, padder og så videre. Europas største forekomst. Den er 50 ganger større enn den nest største som er i Sverige. Den ble funnet her for litt. Man har visst at den har vært der, man har fått noen tester. Kvaliteten er verdensledende kvalitet. Det vil si at tettheten per kilo stein du tar ut er ganske høy. Snakker vi mineraler? Mineraler er sjeldne jordarter. Rear earth minerals, som brukes i permanentmagneter blant annet og så videre.

Det finnes veldig få sånne forekomster i verden. Norge har altså den Europas største. Og da vil disse folkene som skal starte opp etter her, de vil ha en annen form, det er dyrt å drive med etter her, det er et seriøst selskap, norsk leid, også lokalvei, det her ligger i Telemark. Så går det, så sier de, vi trenger, det er masse støna der, innovasjon Norge har litt, Innova har litt og sånn. Så sier de, nei, dere faller ikke 100% inn under vårt paraply.

Derfor skal vi ikke gi dere støtte. Litt tilbake til, er dette bærekraftig nok? Litt på den linja der. Så her sitter vi med Europas største forekomst, som NATO er avhengig av, som vi er avhengig av, som våre allierte er avhengig av, og så får vi ikke støtte. Hvem er det som er største produsent av denne typen sjeldne jordarter? Det er Kina. De eier over 80 prosent av markedet.

Men hvorfor kan ikke privatkapital strømme til hvis det er sånn god idé? Jo, privatkapital er til dels med på det, og så sier jeg at vi trenger ikke cash in hand, men vi trenger på en måte en eller annen form for refusjonsordninger, eller noe sånt, betale skatt senere og sånt, og så setter vi i gang en sånn tidslinje for oss da. Risikoen her legger for denne typen greier er jo det samme som vi så med solceller blant annet, der Kina har shoppet stort markedandet, at de kan dumpe prisene, så vil det være...

umulig å drive hvis du dumper prisen i andre enden. Så de må på en måte ha en sikring på at det som kommer ut her blir kjøpt til en bærekraftig pris uansett hva Kina måtte gjøre. Tidligere har dette området også levert sjeldne metaller til amerikanske

ICBM-er, altså Intercontinental Plastic Missiles. Oi, nice, da kan vi få en av de da. Vi trenger i hvert fall en. Og det var vel, hva heter det da, Svitt Rødhet. De amerikanere kjøpte det og brukte det i sine missiler, og da betalte de en sikkerhetspremium på varen.

Og det er liksom sånne ordninger som vi snakker om. Og så kan du, jeg må si at jeg er sånn grunnleggende veldig skeptisk til batterifabriker. Synes det er forferdelig dårlig det. Og spesielt når man ser hvordan det her er. Man snakker jo litt mot partiet ditt også, for det er vel Høyre har jo vært ganske pro-vinn og batteri. Høyre har vel ikke, altså hva angår vinn, så har vi jo sagt at denne er...

Nå skal jeg huske, jeg husker ikke alle detaljene, men vi har også vært veldig kritiske til å hive tidsavtals milliarder etter noen folk har sett opp noen vindturbiner uten å vite hvor det her ender. Vi har vært kritiske til det. Batteridelen har vi også vært litt sånn tilbakeholdende. Jeg personlig er veldig kritisk til det, for forskjellen mellom batterifabrikker og sjelene jordarter er at batterifabrikken

Hvis du setter den opp, så er det bare egentlig flyttende et annet sted. Mens sjeldne jordartene, de ligger i jorda, de får ikke tatt med deg noe sted. De er her, de er stebundet. Og hva angår det som batyrfabrikken? Så er det litt artig å tenke på at vi bygger en batyrfabrik oppe i Moirana, eller nede i Arndal, eller hvor det er.

Og den ene batterifabriken vi bygger, det er cirka 1 til 50 sammenlignet med et kinesisk batterifabrikk. Det vi har kommet fram fra, med alle de forskerne vi har på batterier i Europa, så tror jeg det tilsvarer det Kina har hos en av sine produsenter. Så har vi jo en haug med batterier og vannkraft fra før. Ja, det har vi jo. Så ligger det jo bare å lagre energien vår.

Og den vannkraften vår er jo veldig interessant, også er det mye prat om strømpriser, og så kan jeg ikke alle detaljene her, det må jeg være ærlig å si, men veldig ofte snakkes det om at det er private som stikker av med penger, Mimir og Marherg og sånn, de er på den linjen der. Men hvem er det som eier norsk vannkraft? Stat, kommune og fylkeskommune.

over 80-90% eies av de, så de inntektene som kommer går ut til det offentlige. Det er ikke sånn at jeg putter i lomma min løper av gårde. Jeg tror de har noen jævlig bra julebord, de 10-20% som sitter på det private der. Hvis de sitter. Jeg vet ikke om det er 10-20% som er mindre enn det, men det kan være at de har jævlig bra julebord, men de har også hatt år der det har vært jævlig lav inntekter. Det som er interessant med å snakke om strømpriser og problematisere det, er at det offentlige sitter med mye av pengene. Det er småkommuner i Telemark og i Buskerud

og oppover idealene i Norge som sitter med store deler av inntektene. Jeg tror folk er så lei av det statlige eierskapet at pengene kommer tilbake igjen til staten, og staten er folk oppe. For faen kan ikke pengene komme tilbake igjen til lommeboka mi? Nå må det gå innom staten som bare ...

Det er jeg helt enig med deg på. Det er ikke automatisk sånn at du går tilbake til folket, og vi er jo kraften og kraftselskapet. Men hvor er det de pengene kommer da? Her kommer 100 kroner som er profit fra et kraftselskap, og så bare sånn ja, ok, hvor mye kan jeg få av det her? Nei, vi skal først litt på dette.

til budsjettet, så dette budsjettet, og så må vi utgjøre det her. Og så er det på en måte, vi må jo få integrert noen innvandrere her, og vi må ha litt bistand også. Vi skal vel ha litt vindkraft også. Ja, ok, men kanskje en sånn kronig en til deg? Jeg vet litt ingenting. Fuck you. Men det skjønner jeg jo. Den frustrasjonen forstår jeg godt. Jeg er helt enig med deg. Jeg forstår den frustrasjonen. Og så er det litt sånn, man skal si at i fjor, i snitt da i fjor,

så brukte man, jeg husker ikke hvem brukte da, den der strømstøtten man satt av. For prisen var jo

lavere enn det man regner med. Men jeg forstår den frustrasjonen, jeg skjønner at, altså jeg betaler strømregningene hjemme selv, og ser på strømregningene mine, også ser jeg på strømregningene mine, så er strømmen en del av det, og nettleia er jo en helt annen, det er jo av og til høyere enn selve strømutgiften, og det mener jeg også, at det å kompensere for nettleia er jo også en del av gamet her, for i de dane det er lav strømpris,

så må jeg være trygg på at det er den perioden det er det, så må jeg også være trygg på at jeg klarer å bære nettleie i utgiften. Når de offentlige tjenestene bare blir dårligere og dårligere, og det fortsatt er masse penger der som kommer inn fra alt fra kraft og olje og alt mulig. De offentlige tjenestene blir jo dårligere og dårligere, det er ganske interessant. Jeg tror også ...

våre forventninger bare øker og øker og øker, ikke sant? De offentlige tjenestene våre, og det er det som overrasker meg, ikke sant? Denne regjeringen, Støre og nå Stoltenberg og Co. og VD-en for å vite, har dratt inn milliarder av kroner i skattepenger, brukt historiske summer i oljepenger, og skolen vår er elendig, politiet er underbemannet, forsvaret vårt har ikke nok offisere, tollerne våre er det ikke nok av,

sykepleiere har vi faktisk helsevesenet vårt er ikke up to er ikke på den nivå det skal være og så kan du si at er det et pengeproblem? for budsjettene er jo dritfete det er overhovedet ikke et pengeproblem, det er et prioriteringsproblem det er et ressursbruksproblem vi er altså, Norge er det landet blant OECD-landene blant de rikeste landene i verden som har flest sykepleiere og leger

per gitt enhet innbyggere. Men da er vi på kultur da. Ja, mye på kultur, men vi bruker masse penger på helse, men hvorfor får vi ikke noe igjen for det? Eller får vi ikke nok igjen for det? Jeg tror mye at det handler om forventningene folk har, og så handler det om hvordan vi bruker disse ressursene. Jeg var på et møte med noen helseledere som sa at som turnusordningen er satt opp i helsevesenet, så er det lagt opp til at det ikke går opp

i utgangspunktet. Så du er avhengig av vikarer til å få turnusen til å gå opp med sykepleier og leger. Og det sier litt om hvor elendig utsiktsbruk vi har. Sykepleier og leger, sykepleier i hvert fall som jeg vet om, de ønsker altså Nordsjø tilnærming der de jobber kanskje to-tre dager 12 timer hver dag, og så har de fri fire dager. Det vil gi dem mer fleksibilitet i hverdagen. Og så er det

Og så blir det en kamp da mellom den sykepleieren som er der ute, og fagforeninger og arbeidsgiver. Og fagforeningene løper jo ikke alltid medlemmene særlig nær heller. Det er ikke alltid de som er på en måte helt fremst i skoletuppet når det gjelder å være innovativ på for eksempel turnusløsninger. Og det bidrar til at du bruker masse penger uten å få den nødvendige effekten.

Og så er det jo en del sånne ting som, hvis det er sånn, la oss si, jeg kjenner jo til flere sykehus, ideelle sykehus, ikke offentlig, men ideelle sykehus, som sier at vi kan behandle flere

men vi må få lov til å behandle flere. Så sier det offentlige sykehusene, eller helseforetaket, at det får dere ikke lov til å gjøre, for hvis dere begynner å behandle flere, så vil det gå utover det offentlige. Da vil de ansatte i det offentlige føle, måtte behandle de pasientene som kanskje har størst behov og sånne ting. Så i stedet for å si, ta unna det, dere kan bli ferdig med det, få unna køene, så velger man heller å prioritere de offentlige sykehusenes kjønner,

følelser og emosjoner så ikke folk blir såret. Og det er realiteten altså, det er reelle ting som ligger der, hvis man leter nok i papirene så kommer disse sakene opp. Men hvordan skal man fikse det da? Nei, men altså hvordan man skal fikse det, jeg tror det ene man må fikse er å se på hvordan, jeg jobber ikke med helsefaget sånn i hverdagen i politikken altså, man må se på hvordan turnsordningen er, man må se på... Altså man må pushe personelle harer? Nei, nei, nei, det handler ikke om å pushe personelle harer.

Hvis du ser der ute, så sier du at det er deler av sykepleierpopulasjonen som ønsker en annen turnusordning. De ønsker kanskje å jobbe lengre vakter i periode for å ha heller lenge fri. De ønsker mer fleksibilitet i sin hverdag. Fordi de...

Noen av dem har barn, noen er nyutdannet, noen er litt godt voksne. Så det er forskjellige behov, og det går an å tilpasse disse behovene, så man får dekt. Nå er det ikke dynamisk, nå er det veldig sånn... Det er veldig statisk, veldig satt. Fagforeningen sier... Nå har jo fagforeningen også plutselig sagt at nå skal vi også begynne å være med og se på dette med...

og denne regjeringen har jo sagt at de er enige i det også. Men turnusordningen er en del av det. Hvordan helsevesenet er organisert er en del av det. Hvordan sykehusene belønnes er også en del av det. Hittil, inntil nylig, jeg vet ikke om det fortsatt er sånn, så blir sykehusene belønnet, ikke for antallet pasienter de

behandler, men for overnattingsstøyn. Så hvis du har en operasjon, så lar du sykehuset av, de kan operere 5-10 sånne kneoperasjoner på en dag uten overnatting, så var det en periode at de kom dårligere ut enn et annet sykehus som behandlet to, men begge hadde overnattinger. Så du ble belønnet for overnattingsstøynene og ikke for antallet du behandlet. Det er det som kalles for DRG-poeng og så videre, men

Disse tingene her må ses på. Og så tror jeg faktisk, vi må være ærlige på en ting, at vi som populasjon også kanskje forventer behandling for en del ting som kanskje ikke burde behandles alltid. Og det krever litt mer ryggrad å stå i. Det er et eller annet med det manglende stressfaktor som gjør at

at sykehusene burde bli, altså for at insentiveres og belønnes av å ha minst mulig kø da. For det er jo det folk betaler for og ønsker, og så er det sånn, du får en henvisning via legen din, så er det litt kø på den andelingen der, og så er det fire-fem måneder, kanskje bare for hyve. Men hvordan skal man insentivere sykehusene som uten at det skal bli et fullstendig privat sted? Hvordan skal man insentivere sykehusene til å ta ut, ta unna køen da?

så ender du også kanskje opp med at du behandler en del mennesker som kanskje ikke har så akutt behov for behandling. Det var en klok mann som sa til meg at et som helsevesenet vårt er nesten gratis,

så er kø den eneste måten å regulere dette på. De som har behov som kan ventes, settes lenger bak i køen. Jeg er ikke veldig for det. Samtidig må jeg si at vi må også ha en utrolig forventning til hva som kan behandles, basert på alder og funksjonsnivå. Men det som er ganske interessant, er at vi betaler ganske mye for det, og det er noen,

som har et større behov for det helsevesenet vårt enn andre. Men vi betaler for det alle sammen i fellesskap. I Singapore har det en annen ordning. I Singapore betaler alle for sin egen helseforsikring. Ja.

basert på, altså de betaler, så vet jeg ikke helt om du kan skalere det oppå det, og så får du skatte fra det. Det er en annen tillærming. Selvfølgelig så er det sånn at det også motiverer folk til å i mye større grad ta vare på helsa si og sånne ting. Det vil også bli en del av regnestykket. Hva tenker du om det der forenklingsgeneralen Blomstedt og Slevsørienbussmann og sånn, og Beck Holte også, jeg vet ikke om du har lest boka hans, men at det

Statsbudsjettet, et par hundre milliarder, det er fint og det skal vi greie. Er det realistisk? Over tid så er det nok det, men det er over tid. Du må være villig til å gjøre det. Hvis du skal ta og gjøre de tingene der, så kan du over tid redusere statlige utgifter, men det vil også medføre konsekvenser for samfunnet i totalen. Jeg mener at det er fullt mulig å kutte i statlig byråkrati

uten at det går utover sykepleiere og leger og tannleger og sånn. Venstresiden SV Rødt mener at med en gang du snakker om skattekutt og kutt i byråkrati, så går det utover. Da blir det færre sykepleier og politifolk. Det er jo helt feil. Truer med det operative. Ja, det er bare et vas. Det er bare tull. For hvis det skulle ha stemt da, at penger, altså mengde penger brukt i staten gir en operativ effekt i andre enden,

Historisk høye skatter, historisk høy oljepengebruk,

Ingen effekt i andre enden. Det er færre politifolk i dag enn det var tidligere. Det er 12-etaten har færre folk enn det var tidligere. Sykepleier og legemangeren er fortsatt på samme nivå, og så videre og så videre. Så hvis det skal gi et effekt, så bør de pengebrukene nå, altså oljepengebrukene og skatteinntektene i staten, faktisk gi et effekt i andre enden. I tillegg så kommer jo inntektene man har fra kraft, som vi snakket om tidligere. Så det stemmer jo ikke. Under forrige, da Solberg gikk av,

så var det lavere skattenivå enn det er nå, og man hadde samtidig klart å ansette over 2000 politifolk,

Røste opp forsvaret, så kan vi snakke mye om det, og helsegørene var kortere. Så det er ikke en direkte sammenheng mellom mindre statlig byråkrati og dårligere tjenester. Byråkrati betyr at du må redusere direktorater og departementer. Vi har over 70 direktorater i dette landet, det er 71 direktorater eller noe sånt. På justisfeltet, som jeg kjenner litt til, der har du politidirektoratet, direktoratet for samfunnssykdom og beredskap, du har nasjonal sikkerhetsmyndighet, en annen direktorat, du har SKM, Sivilklæringsmyndighet,

Jeg kan holde på med 5, 6, 7, 8 direktorater som har semi-overlappende ansvarsområder. Så hvorfor tar man ikke og sier at disse direktoratene kan bli til et departement, en etat? Vi har ikke tid. Det er for mye møter. Nettopp. Det er for mye møter. Og så har jeg jobbet i DSB selv. Respekt for en jobb en DSB gjør. Respekt for en jobb en POD gjør, en SM, alle andre gjør. Men er det virkelig nødvendig å ha alle disse direktoratene

Ikke den operative ene skjønner jeg er nødvendig, men administrasjonsleddet. Og kan du opprettholde det operative virksomheten i disse direktoratene uten å ha administrasjonsleddet? Du kan tenke deg hvor mye penger du hadde spart bare du hadde ryddet opp i administrasjonen der og sagt at disse menneskene her de må ut av systemet

direktoratet blir mer strømlinjeforma, du får bedre kommunikasjon mellom direktorat og departement, det i seg selv er byråkratibesparende, samtidig så har du frigjort mennesker til å jobbe i privat næringsliv. Og så spørs det om noen av dem får jobb der, men det er det du gjør. Og det snakker vi, vi snakker veldig mye om pengene, men vi snakker heller ikke om den friksjon som finnes i offentlig sektor, fordi det er så mange entiteter. Ja.

og ei heller hvordan offentlig sektor frarøver privat næringsliv og arbeidskraft. For det gjør man jo garantert. Du tar jo mye bra hoder. Du tar mye bra hoder, du tar masse folk, og det bidrar jo også til det berømte inflasjonspresse, lønnsspiral, altså lønnsoppgangen og sånn. Jeg har ingenting mot offentlig sektor, men det å ha et land med 5,5 millioner innbyggere som har 71 direktorater, det må jo da gå an å rydde, i tillegg til alle departementene.

i tillegg til alt det andre som kommer, fylkeskommuner og masse kommuner og så videre. Det er noe som ikke stemmer her. Når du ser på norske kommuner, hva er det de sliter med? I Vest-Hellemark har vi ganske mange rike kommuner. Vi har Vinnie og Tokke og Tind til dels. Det er kraftkommuner, mye inntekter.

Var det de slitte med å få tak i folk? Så de driver og overbyr hverandre på lærere, på sykepleiere. Tenk om disse kommunene hadde inngått en sånn samarbeidssak, altså på helse eller på skole, og hadde lærere som på en settvis var litt mer i bevegelse, altså lærerne bevegte på seg. Og når man snakker om disse skolenedleggelsene, da divergerer jeg veldig, jeg hopper veldig mellom temaene, skolenedleggelsene oppover i forskjellige steder, så legges jo ikke skolen ned primært på grunn av penger. De legges ned på grunn av elevmangel eller læremangel.

Så det er fullt mulig igjen å redusere offentlig pengebruk uten at det går utover tjenesten i andre enden. Det er fullt mulig. Det virker som om det er nok politikere og nok folk som har vært inne og snakket om sløsing, og at man kan effektivisere og kutte, og det ene og det andre. Men det er jo den pratebiten. Og så er det jo den praktiske biten. Vi har hørt historien til blomstet, som var ...

hentet en giske og hadde mandat fra Stoltenberg til å fikse opp, men bare møtte jo veggen hos departementene, så var det noen helt egenrådige byråkrater som bare stelte seg på bakbeina. Så jeg kan ikke skjønne at det er annet enn to muligheter for å greie å

å handskes med offentlig sektor og denne offentlige sløsingen. Det ene er at noe kollapser. Da mener jeg krig, økonomisk kollaps, pandemi. Gud forbi, ikke sant? Med en eller annen reset-knapp som bare gjør at nå må vi bare snu opp ned på alt og bare begynne på nytt igjen. Eller en...

fullstendig økonom, eller at du slipper til en gallning i systemet, som nesten har en kartblansj, og da kan du tenke sånn, ja, det er nesten bedre, hvis vi tenker her på et spillteoretisk nivå, det er bedre at du tar vekk for mye, og

og ser hvor det smerter, og ser hvor problemene oppstår. Den direktoratet skulle vi ikke tatt vekk. Det må vi tilbake, for det har en viktig funksjon. Her merker vi ingen forskjell. Det er ikke før du fjerner funksjonene og byråkratiet, og ser konsekvensene av det, at du kan vite hva som faktisk er berettiget.

Det har vært et jævlig interessant spill å se og plukke, og jeg skal ikke nå høre seg veldig musk-trøm på Doors prosjekt ut her, men det er noe interessant med der

der man bare sånn, vi kjøtter ned hele dritten, og så ser vi, what's next? Men altså, jeg er litt sånn kritisk til sånn revolusjonære tilnærminger, og jeg skjønner hva du mener altså, for all del. Det her er som alt annet, du fjerner litt og ser hvor trykket kommer, og så får du fikse det. Det eneste er at du skaper mye friksjon da, hvis du raser, la oss ta et konkret eksempel da, du fjerner,

helseforetaksmodellen, du fjerner den helt. Og så sier du greit, eksempelvis sykehusene tilbakefører sylkene. Dårlig i det, men la oss si du gjør det. Og så sier du at det fungerer ikke, så vi må gjenopprette disse helseforetakene. Den friksjonen i mellomtida er en del av det, og en annen del er at

må stå i det. Husk at vi velges hver fjerde år. Hvem er det som rekker å gjøre disse tingene her, og hvem er det som gidder å gå til valg på det? Å holde ut, og den norske befolkningen. Nå er det plutselig en konservativ vinn i denne landet her. Det har jo ikke vært sånn tidligere.

Jeg mener jo, mitt konkrete forslag er jo nettopp dette med å se på justissektoren, alle disse direktoratene, et departement, koordinering, hvordan ting er, hvordan ting blir, og så må jeg si at

Det er fullt mulig å gjøre ting der uten at det går utover sikkerhet og beredskap, og det er fullt mulig å gjøre det med å få bedre sikkerhet og beredskap, få bedre ressursbruk, få flere politifolk ut av gatene, få en tolvetal som klarer å stoppe enda større mengder dop ved grensene, få forebygd kriminaliteten blant både innvandrere og ikke innvandrere i ungdommen. Bygge mur? Ja, ja, bygge...

Bygge mur, det trenger muret til. Det er jo en annen... Hjernen i mafia i Sverige vil bygge mur. Ja, men det er jo også... Sverige er jo et interessant eksempel på hvordan ting er. Sverige er et eksempel på hvordan det går når du ikke har helt kontroll på innvandringen din. Det er jo som litt av greia, litt av gamet. Det er kostnadsdrivende, både innvandring i seg selv, men også all kriminaliteten som fører med seg. Dette med innvandring synes jeg er vanvittig spennende. Hvorfor? For jeg

jeg sitter og er sånn tankeeksplisert hvis innvandring er så vanvittig lukrativt på den måten vi driver med og innvandringsavtalen må vi skille mellom forskjellige lag det kan vi snakke om litt om senere men hvis det er så vanvittig lukrativt hvorfor er det sånn at ingen andre driver med det enn oss hvis innvandring er så bra så syns vi ikke bra mm

Hvorfor er det sånn at vi syns litt synd på Kenya og Libanon og Tyrkia og Jordan som tar imot flyktninger? Hvorfor er det sånn at vi har våre hjerter blør for de? For disse landene, for det er uansvarlig å la de ta imot så mange flyktninger. Men det er jo så bra. Hvis det er så bra, hvorfor er det bra for oss og dårlig for de? Altså, jeg skjønner ikke.

Og det er en sånn dogme som har blitt solgt vestlige befolkningen siden 60-tallet. Ja, men det er jo et sånn anerekket argument, for det første argumentet for innvandring er jo en slags historisk samvittighet til oss, at vi sitter på så sinnssykt rikdommer at vi...

Det er ikke det bølgfølelsen at man slipper opp grensene fordi Europa er så velstående at vi... Det er en sånn luthersk tilnærming det der, Wolfgang. Da blir jeg bare veldig engasjert der og nesten irritert. Ja, men det er jo poenget der. Jeg forstår den der selvpiskingsgreia da. Det er litt sånn man snakker om det hvis man ser på det langsiktig.

Det begynte jo da disse tidligere kolonihærene begynte å si at vi har et kolonisert verden, nå kan de få lov til å komme til oss. Frankrike, Storbritannia og andre land gjorde det. Frankrike bærer jo, hva skal man si, de råttene fruktene av det fortsatt en dag i dag, av ukontrollert migrasjon, som er helt forferdelig. Hvis vi sier at Europa er så velstående, hvis vi ser på råvaresituasjonen,

så har Saudi-Arabia, det arabiske Halløy og Iran mer olje og gass og andre rikdommer enn det Europa har. Man har befolkningsmasse der, man har mulighet til å bygge opp en industriell base som er helt unik.

Man har i tillegg strategisk beliggenhet. Man kan rent logistisk få ting kjappere til Østen og til Europa hvis man vil det. Det handler jo om de rikdommene vi snakker om. Så mener jeg at det er fullt mulig å bruke samme argument om disse landene. Jeg mener at Saudi-Arabia har masse gjestearbeidere, eller slaver om du vil.

De gir jo ikke oppholdsfrihet eller statsborgerskap til noen av disse her. Jeg jobbet sammen med en filipiner, jeg mener han hadde jobbet i Saudi-Arabia. Jeg jobbet sammen med han for mange, mange år siden, han var mekaniker. Han fikk lov til å reise hjem to ganger i året, der han jobbet i det landet vi var i. Så jeg sa, savner ikke familien din? Han bare, nei herregud, dette er jo kjempebra. Jeg har jobbet ved Saudi-Arabia, så fikk jeg lov til å reise hjem en gang hvert år.

Det er tilbake til hvordan vi ser på migrasjon, og hvordan andre ser på migrasjon. Dårlig samvittighet, det sier jeg, men jeg forstår ikke argumentet rundt dette innvandringsargumentet. Hvis vi deler innvandringen i to hovedbolker, hvis vi har en arbeidsinnvandring. Det var sånn det begynte i Norge, for de unge som hører på med 60-70-tallet. I Norge begynte det sånn. Og så har vi asylinnvandring.

Altså de som søker beskyttelse eller flukt, eller hva det måtte være. Det er masse som går inn der. Arbeidsinnvandrerne, de kommer jo i 60-tallet, var det ikke det? Slutten av 60-tallet? Ja, slutten av 60-tallet. Til Norge, og det var stort sett pakistanere og noen tyrkere, og noen faktisk fra Jugoslavia, som kommer i diverse former og farver. Det er en gruppe. Så kommer asylinnvandrerne.

Arbeidsinnvandring i seg selv var ikke et kjempestort problem inntil familienforeningsfasen begynte, da man reiste hjem igjen til det landet man kom fra og giftet seg med man kunne omside erobere, den vakreste jenta i landsbyen eller byen og så tar man til Norge med alt det det medfører. Det var når familienforeningen kom at problemene startet i og for seg for du fikk barn, problemet er ikke at folk får barn og blir, men

integrering, eller kall det gjerne assimileringen, uteblir. Du blir ikke en del av dette samfunnet her, du holder på den kulturen du har reist fra. Så kommer asylinvandringen, og der er det jo enda mer interessant. For i asylinvandringen består jo, altså asylanter, flyktninger, er jo folk som har flyktet fra et eller annet, som flykter fra sitt hjemland på søken etter et bedre liv. Eller et fredfullt liv skal egentlig være. Et liv der de slipper forfølgelse.

Men det har også blitt noe helt annet. For da var det ikke bare at et eller annet menneske kom hit, men da skulle også slekt og familie hentes fra hjemlandet. Og der blir jo problemene enda større, for massene var jo så store. Først så kom pakistanerne, så hadde vietnameserne som kom, og så hadde vi Sri Lanka og iranere, og så kom somalierne, og så kom gruppene fra Midtøsten.

Og det som vi ser er jo at problemene oppstår når kulturforskjellene er så store som de er. SSB kom ut med statistikk her forrige uke, var det? Altså nå er vi jo i...

Første uka i februar kom SSB ut med en statistikk, og den statistikken er ganske interessant. Det viser at en betydelig andel av innvandrerbefolkningen står utover arbeidslivet. Så prøver SSB å pynte på kaka ved å si at med botid så øker arbeidslivsdeltagelsen. Ja, det er sant. Men når du har bodd i Norge i 15 år, og fortsatt har arbeidslivsdeltagelsen på under 50 prosent, eller rett rundt 50 prosent, så er det en høy pris å betale for dette samfunnet her altså.

Det er en ting som bare, for du nevnte det tidligere, som jeg tror er nøkkeren til mye av det her, og det er ikke sikkert tabu, men jeg bare hiver det ut her, og det er sånn, det er for lett å få norsk statsborgerskap. Jeg vet ikke hvor mange år det er, og hva det kvalifiserer, men det er åpenbart at det er et utrolig attraktivt pass å ha, for takk på de mulighetene som ligger der, og det er alt for lett, og det spinner en effekt ut av det statsborgerskapet, så du får så ekstremt mye rettigheter til å ha vært der så liten tid til å

assimilere deg til å komme inn i norske kulturen til å tilpasse deg. At vi har egentlig, om det er en veldig gammel, at kravene er veldig gamle for hvor mange år det må være og så videre, jeg vet ikke, men det har åpenbart ikke vært strengt nok for å få det norske statsborgerskapet. Og der har jo

Det her har jo blant annet Høyre etterhvert tatt betydelig strengere... For i realiteten er det tidligere Høyre også på den linja at det er nesten en menneskerett å være norsk statsborger. For de som kommer, det var nesten... Nå må jeg si at Erna har aldri tatt ordet for det, at det er menneskerett, men enkelte andre i Høyre har jo vært veldig på det der. Det er noe humanistisk å forstå det og etatisk over det. Hva er det du søker? Søker du

et fredelig liv, søker du flukt fra noe, søker du beskyttelse fra noe, eller søker du norsk statsborgerskap, for det er beskyttelse du vil ha, så kan du bo her med beskyttelse, ha rettigheter til å være en del av denne staten, ha rettigheter til å gå på skole, helserettigheter, men ikke få norsk pass. Det er fullt mulig. Hvorfor skal du ha norsk statsborgerskap? Så er argumentet mot det

at ja, men hvis vi ikke gir norsk statsbørnskap, så uteblir assimileringen. Så er mitt spørsmål tilbake nå, etter 30 år med erfaring. Hvis vi sier at integrering, hvis vi sier at norsk pass er nøkkelen til integrering, hvordan har det egentlig gått? Med 50%...

sysselsettingsgrad, og enda lavere for andre grupper i samme demografi. Det å holde igjen passet vil jo også føre til at du, ved å gi passet for tidlig etter for få år, så mister du alle mulige slags sanksjonsmuligheter, altså typen av at kriminelle kan ikke kastes ut, alt det her. Nå skal jeg fortelle deg, tidligere så var det sånn, jeg husker vi fikk norsk statsbørnskap, altså jeg kom til Norge da jeg var åtte,

Jeg bodde der i 37 år. Matta mye sviktet meg ikke helt. Vi fikk norsk statsbørnskap etter at vi hadde bodd i Norge i syv år. Da ble vi norske statsborgere.

Da hadde mamma kommet alene hit med søstrene mine og meg, og da hadde mamma gått på skole og jobbet. Og det er det mamma gjør. Mamma elsker å jobbe. Hun er pensjonist. Hun er pensjonist i år, men hun sier til meg, jeg var hjemme hos henne i går og drakk litt til, så hun sier at jeg orker ikke å bli pensjonist, så jeg skal jobbe. Jeg skal jobbe med pensjonistlønn. Helt til jeg går i grava, for det er så kjedelig å sitte hjemme. Hun er enslig, så forstår jeg. Men i alle fall, da ble vi norske statsborgerer.

Og da var det ikke, jeg husker ikke hva kravene var. Men nå er det som kravene skrudd til, spesielt hos oss internt i partiet, så har vi som sagt at du må ha jobbet i ekstra antall år, du må gjennom norsk kurs, du må vise vilje til å være integrert, og det må til. Men jeg mener fortsatt at det er litt sånn undelig, for veldig mange av de som får norsk statsborgerskap, de beholder også sin statsborgerskap fra det landet de kom fra. Så de har altså dobbelt statsborgerskap.

Litt sånn artig anekdote, jeg satt i et drosjebord i Vestlandet og skulle på et møte, og der var det en kar fra Eritrea som kjørte meg.

og vi satt og pratet, og så sier jeg, ja, han kommer fra Eritrea, og han gleder seg så masse for å bli en snart norsk statsborger, så jeg gratulerer, så var han vitt og morsom, det var så gøy for han kunne reise, så sier jeg, hvor skal du reise til? Nei, han skal hjem til Eritrea igjen. Så sier jeg, ja, men du har jo flyktet fra Eritrea og sånn. Nei, men det var ikke noe problem. Så sier jeg, er det ikke noe problem? Nei, nei, det var ikke det, for han flyktet jo fra førsteganskjeren, så nå kunne han jo være ferdig med det, så nå kunne han reise tilbake igjen. Så spør jeg, hvilken pass reiser du med da? Nei, Eritreas pass, ikke sant?

Og det er mye av det, Wolfgang. Det er ikke bare å eritrere. Jeg møter folk fra Afghanistan, blant annet, som er litt sånn morsomt. Under covid så var det en kul kar, han stod og pratet med en, han skulle reise på ferie, hvor skal du? Jeg skal hjem til Afghanistan under covid. Ja.

på ferie for å møte familien i to måneder om sommeren. Hva er det du har flyktet fra da? Hva er tanken? Og han er produktiv norsk borger, så han går på jobb og tar utdanning. Det er ikke det det handler om. Men det det handler om er at du har flyktet fra noe, du har søkt beskyttelse fra noe. Og så vil nok...

Andre sier at de har ikke flyktet, de bare har et bedre liv. Ja, men det er fullt mulig å få bedre liv i Norge uten å bli norsk statsborger. Fordi med det statsborgerskapet så kommer også familiegjenforeningsmuligheter. Så kommer også alltid dette med seg. Og det er der vi ser integreringen. Noen påstår at familiegjenforening er integreringsfremmende. Ja, det kan være at du blir motivert til å jobbe hardere, skape et liv for den kommende ektefelle og barn og så videre. Samtidig

slik som enkelte andre veldig fremstående innvandrere, når man henter kona si fra hjemlandet, så gjør det også noe med hvordan du passer inn i et samfunn. Hvordan du finner din plass. Og så finnes det alltid unntak fra det jeg beskriver her. Og kritikerne mine og motstanderen vil si at, ja, men se på han og se på hun og se på de. Ja, det er greit.

Men dette her er unntakende. Se på statistikken. Hvordan går det? Hvordan går det med kriminaliteten? Hvordan går det med sysselsettinga? Hvordan går det med assimilering og integrering? Hvordan går det med disse tingene her? Tror du kriminaliteten er en...

en konsekvens eller en forbindelse med nettopp statsborgerskapet at man at jeg tror ikke det er en direkte det har ikke jeg noe belegg for å si men jeg tror nok kriminaliteten blant innvandrere det er et kjempeproblem, det ser vi på statistikken det er jo ikke noe tvil om, det ser vi på statistikken kriminalitet blant innvandrere er et problem her i Norge og i Sverige

Mange vil snakke om utenforskap, økonomisk utenforskap og så videre. Jeg stiller meg spørsmålet, hvis det er slik at det er utenforskap som er hovedårsaken til kriminalitet, hvorfor er det slik at to mennesker med samme sosioekonomiske forhold endrer opp med to forskjellige utfall? At en blir kriminell og den andre blir ikke det? Så kan man legge masse faktorer opp på hverandre, men jeg mener også at

En av de tingene vi aldri får svar på, og jeg har gjort et skriftlig spørsmål til statsråden som jeg vil ha svar på, vi snakker veldig mye om økonomisk ulikhet i Norge, og snakker alltid om de rikeste. De rikeste bidrar til å øke økonomiske forskjellene. Mitt spørsmål er, i hvor stor grad bidrar innvandrerbefolkningen til å øke de økonomiske forskjellene i bunn? For det vi vet på statistikken er at når det kommer innvandret Norge,

så er de arbeidsledige, de er utenfor arbeidslivet, veldig mange av de, dermed lav inntekt og går på sosiale ytelser. De bidrar til å dra ned snittet ganske betydelig. Da blir de økonomiske forskjellene desto større, i hvert fall på statistikken.

Det er noe som vi ikke snakker så mye om, men jeg mener innvandring er et kjempeutfordring. Jeg forstår ikke hvorfor det er sånn at vi nå omsider har funnet ut at det er fornuftig å ta tak i det, mens for fem-ti år siden, da blant annet jeg og andre var kjempekritiske til både innvandringen, men også integreringen, at da var det jo

Det var bare ingen som pratet om det. Nå er jeg plutselig inne i vinden, og de samme menneskene som var for innvandring for fem år siden er nå fullstendig imot det nesten. Det var jo midt i Høyres åtteårsperiode. Men du får ikke noe plass i moderpartiet til å rydde opp i disse tingene her. Jo da, jeg mener det. Torbjørn Rødhiseaksen som nå har gått av og blitt kommentator, han satte ned et eget innvandringsutvalg her for en eller annen år siden.

da han var i regjering, og vi så på det. Da satt jeg i det utvalget. Og der var det også veldig klart at innvandring ikke er utelukkende positivt. Også kan man si at selv om innvandring er positivt,

rent økonomisk, så betyr det ikke at man skal akseptere det, for de samfunnsmessige endringene er ganske store. Hvilken instans er det som svikter av hvis vi har en flyktning og asylordning som sier at vi skal gi beskyttelse til debilt fred i hjemlandet, men så funker ikke den mekanismen der, så kikker det inn en slags medmenneskelig... Men du får norsk statsborgerskap? Ja, ikke sant? Det er det ene. Men også der...

Det er også på en måte før statsbordskapet, og jeg vet ikke hvor mange som blir sendt tilbake igjen til landet der. Det har ikke jeg talt på, men det som er litt sånn spennende... Den returgreia har i hvert fall ikke fungert virkelig sånn. Nei, den fungerer litt, men det må skrus til ganske kraftig. Det kan ikke være sånn som det er nå. Du kan ikke ha det sånn at folk som begår kriminelle handlinger i Norge...

for å bare bli her, selv om de ikke er norske statsborgere. Og der mener jo jeg og flere med meg i partiet i Høyre at de må vi sende tilbake. En av de tingene som jeg mener er ganske fornuftig er at

Har du dobbelt statsborgerskap og begår kriminalitet, sånn som Sverige gjør, fratar deg norske statsborgerskapet ditt og sender seg og går. Skulle til å spørre faktisk. Ja, men adios. Det er fullt mulig å gjøre. Det er mulig, ja. Det mener jeg. Det bør være mulig å gjøre det. Hvis Norge er ditt andre pass, så burde det være mulig. Ja, det må være mulig. Og så vil noen si at de er ikke trygge i de landene, men er det da bedre at de blir her og gjør livet til lovlydige nordmenn utrykt? Ja.

Er det det vi ønsker? Hvis du kommer fra et utryst sted til Norge og gjør livet til nordmenn utrykt, skal du få lov til å bli her da? Det er jo helt absurd. Ja.

Det er helt absurd, og så skal du gjøre om Norge til det utrygge landet du kom fra da. For da er alle like utrygge, så er alt likt. Det går jo ikke. Og det som jeg må også si i sammenheng med det vi snakker om i kriminalitet, som vi sikkert kan snakke litt mer om etterpå, er hvordan fremmede stater, som Iran og Russland spesielt, bruker kriminelle vanter i sine ugjerninger. Spionasje, sabotasje og det som måtte være.

Det kan vi snakke om litt mer etterpå. Det er mange som har sett spor av det, både med den kurdiske reven og andre som er i lomma på den iranske staten.

Du er i klin, ikke sant? Jeg har vært offiser og jeg har ikke jeg har levd et fargerikt liv, men jeg har aldri vært i lomma på noen. Godt å høre. Disclaimer. Jeg lytter til Erna. Gjør som Erna sier. Så lyder jeg heller ikke. Dette med innvandring, for meg så er det absurd å sitte og se på.

Jeg må også si at de samfunnsmessige endringene som går med innvandring bidrar ikke til at Norge eller Vesten blir et bedre sted over tid. Fordi det bidrar til større splittelse til dels. Det bidrar til debatter om forhold som er absurde, mener jeg. Og det bidrar til å undergrave kanskje noen av kjerneverdiene i et samfunn som vi er helt avhengig av. Du kan ta et konkret eksempel ytringsfriheten.

Han svenske, han irakeren som ble drept i Sverige nå, ble skyter. Henretta. Henretta, faktisk, på live video. Angrepene på Salman Rushdie. Angrep på William Nygaard her i Norge. Kan si hva du vil om Sian, men de ble kjørt av veien for å brenne Koranen. Og masse sånne ting. Det er et grunnleggende samfunnsverd i ytringsfrihet. Det er ganske et viktig del av vestlig kultur og samfunn. Uten ytringsfrihet kan ikke du og jeg sitte og gjøre dette. Og det er det som trues med en

som er ukontrollert, en innvandring som vi ikke har oversikt over, en innvandring vi ikke ønsker å sette rammer for, så er det der vi ender opp. Alex Eversen sa jo det veldig bra i sin sak han la ut for et par dager siden i forbindelse med den henrettelsen der, at vi har jo allerede nå

innført mer eller mindre blasfemi-paragrafen i Norge via terror. Det er jo et stillende samtykke. Det er to ting jeg snakker mye med Ola Svenby om. Veldig bra prat der om de to tingene vi kan gå videre på her. Det ene er jo

krenke religiøse følelser. Ingen tør. Vi er kommet dit at det er en frykt, det er en reell frykt man har sett konsekventene lærere ting i Sverige, i Frankrike, de mest grelle eksempene, også Charlie Hebdo, går du liksom akkurat for langt over streken, ingen vet helt hvor den er, men ingen tar den sjansen til å se komikere, politikere, alle gjør det med et forbehold. Ja.

Og hvis man er første- eller andregangsgenerasjonsinnvandrer, så kanskje man tør litt mer. Men etniske nordmenn er veldig forsiktige med det, for de vet risikoene. Og det andre er, i inkriminaliteten også, hvor mange er det som tør å gå mot disse bandene og ligaene, gitt også at de har infiltrert alle norske politidistriktene. Du har sett nok mafia-serier og filmer til at folk blir presset,

så bøyer de seg for disse kriminelle bandene. Du er inne på to grunner til at jeg sa nei, fordi jeg mener at blant annet jeg og flere andre har jo kritisert både islam og islamisme og alt som er i mange år. Også kan jeg sikkert si noen politiske kolleger som har vært med og satt opp organisasjoner

som skal jobbe med integrering som viser å være direkte islamistiske i retorikk og fremferd, og etterpå skriver de samme kollegene bøker om hvor redde de er for islamisme, selv om de har vært med å fremme organisasjoner som nå er... Hvem har du sikt til da? Jeg tror nok de som hører på kan det, men det kan jeg si senere. Men la oss ta dette med islamkritikk. Hvis islam skal være en del av Europa...

som også islam tåler kritikk, og muslimer tåler at deres religion kritiseres. Det er helt, helt, helt klart. Det å ikle ni år gamle jenter hijab og kalle det for frivillig valg er jo galskap. Altså alle som har barn vet hvordan dette her fungerer. Det å true folk med sanksjoner av diverse valg, være seg voldelige eller ikke voldelige,

for å begrense ytringsfrihet, er helt uakseptabelt. Men hvordan skal du gjøre en så intolerant religion til noe så tolerant da? Det får du ikke gjort. Du kan si at, jeg synes jo disse debattene om ytringsfrihet er ganske interessant, for Charlie Hebdo-saken var jo ganske, ja, før Charlie Hebdo, men Charlie Hebdo ble en sånn greie som alle så veldig klart.

Før det så hadde vi angrepene på Fatwa mot Salman Rushdie. Og det var da også William Nygård ble forsøkt drept i sin oppkjørsel her i Oslo. Det var på 90-tallet. Og så kom Charlie Hebdo, der det ble helt klart for verden at disse menneskene her, altså disse islamistene,

de skyer jo ingen midler. Og når jeg sier islamistene, så er det en voldig gjeng der ute med muslimer som er villige til å bruke vold, og så er det en liten gruppe som sitter bak og fyrer opp under de ekstreme, og så

Og så har du en stor andel av de andre som sitter og sier at ja, men det er veldig dumt å lage dårlig stemning rundt dette med Koran og brenne Koran. For å vise til en nåværende statsminister, Jonas Gahr Støre, hva sa han under karikaturstriden da Vebjørn Selbekk trykte karikaturen i Norge? Han kastet meg rett under tengselen. Han kastet deg under bussen, hva sa han? Det finnes ekstremister på begge sider, sa han.

etter at den norske ambassaden i Damaskus var brent, så sa han det finnes ekstremister på begge sider, som om det å bruke ytringsfriheten er en ekstrem handling. Han har aldri beklaget det, han har aldri gått tilbake på det, og han er så stolt av det. Det er det samme mann som har nå fått en utviklingsminister, han Eikrust, som ville gi fredsprisen til UNERVA.

Kan du forklare hvem det er? Osmund Erkrust? Nei, altså... Unerva? Denne FN-organisasjonen for palestinske flyktninger som opererer i Gaza, hvor en betydelig andel av de som gjennomførte terror, eller en del av de som gjennomførte terror mot Israel 7. oktober, var medlem og aktiv deltagen i terrorvirksomheten. Ikke sant?

Rett etter at dette skjedde, rett etter at det kom fram at disse menneskene, en del av disse menneskene som hadde angrepet Israel 7. oktober, var medlem av UNERVA, brukte chattekanalene til UNERVA til å kommunisere hvordan og hva som skulle gjøres, så gikk Aukrus ut og nominerte de til Nobelprisen. Han er nå utviklingsminister i Norge. Velvitende. Dette er ikke noe stor hemmelighet. Hvordan forsvarer han det? Det vet du ikke, men han mener jo det er godt innenfor. Det verste er at

større hjørn til en minister i sin regjering med de kostnader det har for Norges omdømme og hvordan Norge framstår, ikke bare mot Israel, men mot resten av

våre venner i verden, både mot USA og andre allierte vi har. Jeg skjønner ikke hvordan politikere greier å sno seg ut av det der. Men han sno seg ikke ut, eller? Nei, jeg sa bare at han ikke blir konfrontert med noe. Han har i større bit konfrontert ganske mye med det, bare sånn fra småting som han kjørte på Rødtly, som satt med mobilen, og de veldig flaue intervjuene, og han blir også tatt på ting på tape,

mange ganger. Men også sånn at det kan være til å ikke få gå inn på strøm igjen, med bare det her glimrende solvann-kryssklipping mellom 2022, hvor han bare sa fastpris, og hadde gode argumenter for at vi ikke skal innføre fastpris, og så går det to-tre år, og det er det populistiske trekket med å kjøre fastpris igjen, og da er han helt uenig med seg selv fra to-tre år tilbake. Null skam i det, og virkelig bare står... Ja, ja, men det er litt sånn, og det mener jeg er

Det å kunne som politiker si at her tok jeg feil. Nei, det skjer jo ikke. Har han noen gang sagt det? Nei, det vet jeg ikke. Det får noen andre finne ut av. Jeg har ikke satt meg godt inn i alt han mener og tenker. Men jeg mener det er urovekkende det vi ser tilbake til ytringsfriheten. Vi har altså en statsminister i Norge i dag som kastet en norsk redaktør under bussen. Han har ikke sagt unnskyld til Selbekk. Han har ikke beklaget seg til Selbekk. Han har stått for uttalesen. Mener det er ekstremister på begge sider og sidestiller ambassadebrenning

med å trykke karikaturer av Mohammed. Det synes jeg er helt overreisende, men i alle fall. Ytringsfrihetene er selvfølgelig under press, og Iversen har helt rett. Disse blasfemiparagrafene, om de er formelle, formell vedtatt eller ikke, så er ytringsbegrensningene i vårt samfunn på plass.

Du vil, altså, hva skal man si, folk tør jo ikke lenge, altså, jeg ser i stadig mindre grad sånn åpenlyst kritikk og debatt av islams hjørne og laden. Tidligere for noen år siden så var det litt mer av det.

Jeg har vært i flere debatter om dette, synes det har vært ganske interessant, men det er mindre av det. Og hver gang noen kritiserer en islamsorganisasjon i Norge, eller en moské som mottar penger fra Katar og Kuwait og Saudi-Arabia, så ender man opp med å bli ganske raststemplet som islamofob, eller at man spiller islamofobi. Jeg skrev et innlegg for noen år siden, der jeg sa at man skal være veldig forsiktig med hvem man allierer seg med. Og det finnes moskéer der ute som ikke vil oss velg.

Og så visste jeg at det var eksperter i Europa. Og så kom det et motillegg fra Linda Nord og ei fra en eller annen som moské, som mente at det å vise seg ekspertene, det var å spre islamofobi for de som var islamofobiske. Altså det var to forskere. Og så viser jeg til en hjemmeside

hos Georgetown University. Og så viser jeg at den hjemmesiden, den er jo sponset av Saudi-Arabia. Og de som kritiserer islam, forskere som kritiserer islam, settes på den lista over islamofobe forskere. Så ikke sant? Det er et spill som foregår der ute på mange lag, og jeg mener at denne, at kritikken av islam er fornuftig, den er sunn, og islam som alle andre religioner må tåle kritikk, og muslimer må tåle at deres tro kritiseres. Mhm.

uten at man risikerer liv og lem, og at man tegner karikaturer av Mohammed, bør egentlig for muslimer være en sånn en glede, for da er man faktisk blitt tatt inn i varmen i vestlig kultur. Da er man en del av det vestlige, og man kritiseres åpent, som alle andre vestlige tror og overtro, skal jeg si. Det er en del av å være en del av vesten, det. Hvis du ikke liker det, da må du finne et annet å være, tenker jeg.

Hvis du mener at karikaturer av Mohammed, karikaturer av Koran, eller tekster om Koran og sånne ting er problematiske, ja, det er kanskje bedre et annet sted. Det er sånn det ikke skjer. Man kan skjønne rasjonalet bak alle mediene som har lyst til å beskytte sine medarbeidere, og som da ikke velger å gå med på en felles kampanje om å trykke karikaturen. For de beskytter sine ansatte. Man skjønner det, man ser det, man har ikke lyst til å få skutt ned hele redaksjonen sin, eller redaksjonslokalen, og

Men det er likevel, da er det jo som Alex Stevenson sier, rettsstaten er død, og det er innført i praksis de facto en blasfemi-paragraf som vi da via terror bare bokgrunner. Staten har mistet voldsmonopolet sitt. Evnet å håndheve lovåren.

Vi ser jo ganske klart at det å brenne Koranen, jeg er ikke noe veldig for det. Hvem er det som er for det? Det er jo ikke poenget. Det er ikke poenget. Men det er litt interessant å si at hvis du hadde stått foran Stortinget og skulle brenne Bibelen, så hadde det kanskje dukt av fem mennesker.

Men brenner du Koran fra Stortinget, så er det jo disse videoene som kom ut her for noen år siden, da det var liksom barrikader, og det var ikke en måte på ellendighet for å få stoppet hordene fra å angripe to-tre mennesker som står og brenner Koran. Og ikke nok med det, så gikk jo denne horden på å angrepe på politibilen etterpå, og herpa de. Så det er noe som ikke stemmer. Altså så at man blir så sint for dette, er

er for meg veldig spesielt. Eller er det en anledning til å gjøre opprør og prøve å lage dårlig stemning? Det er jo også en del av dette her. Og jeg må si at, og som jeg legger til, de fleste muslimer jeg møter, som jeg snakker med, de rister bare på hodet og sier, dette her er bare tull. Altså, dette er bare galskap, og de færreste støtter det. Men, ja, nettopp men. Men som jeg sier, du har noen ytterliggående voldige, du har noen som sitter bak her og fyrer opp under de, så har du den store mengden som

Kanskje synes det er dumt å riste litt på hodet av at noen brenner Koranen. Den mengden her må overta makten fra de andre. Hvis ikke de gjør det, så blir alle muslimer ansett for å være voldige, og være en gruppe som støtter voldsbruk og den typen ting. Men hvorfor er det ikke et sterkere indre opprør da, hvis vi bare tar Norge da, blant liberale, moderate, og jeg vet ikke hva som betegnelsen blir for muslimer som ikke er på ekstremt på islamist-siden, men altså, for det er jo...

Jeg har ikke sagt det der, når Breivik skjedde, så gikk det, så kan man si sånn, ja, det var i kristnommen snart, man kan merkela på det hvordan du vil, men man gikk jo nå i rostog etterpå, og samlet seg som folk etterpå, men det samme skjer jo ikke hvis det har vært et islamistisk angrep, så er det ikke akkurat som det muslimske miljøet går i rostog etterpå for å ta avstand fra dette her. Nei, og det kan man jo si litt om da, hvorfor det blir sånn. Det handler nok om en sånn, altså de liberale, eller de

De muslimene som er muslimer, som norske kristne er kristne, for det er sånn liberale muslimer kaller det gjerne, de er nok med å få livene sine til å gå rundt. De jobber og sliter å betale skatten sin og følger barna til fotballtrening, og det å gå i demonstrasjonstog er liksom ikke prioritert. Så har du de som...

altså de som er medlemmer av disse moskéene, og disse moskéene har ingen interesse av å si at det å tegne en karikatur, han må ha med der innenfor. Så de sier at brødre og søstre, vi forstår at dette gjør dere vondt, men vis måtehold i hvordan dere uttrykker dette. Og så det indre opprøret i islam, jeg tror nok det tar litt tid før det kommer, for jeg tror den nære muslimers identitet som muslimer

tromfer veldig mye annet for mange av dem, i mangel på noe annet. Hvis vi snakker om muslimer, så er det veldig mange de viser tilbake til tusen år siden for å finne en storhetstid. For i moderne tid er det veldig lite storhet og stolthet å vise til. Og da blir også disse gamle tankesettene kanskje det viktigste for dem. Og så er det jo igjen, det er en del ulveforeklær der ute, som ikler seg doktorgrader og liberale tankegods og ståsteder.

men har en del ting som hefter ved de, altså sånn rent ideologisk og tankesettmessig, mener jeg. Jeg tror nok dessverre det er sånn at det oppgjøret som vi forventer med islam, det har jeg snakket om, flere av oss har snakket om i ti års tid, og noen av vennene mine som har gått bort nå har snakket om det ti år før det er igjen.

Det tar ekstremt lang tid. Kjøper du de som mener at flere moskéer i Norge er et sånt arneste for ekstremisme og terrorisme? Ja, det er det. Arneste for ekstremisme og terrorisme, kan jeg svare på. Ja, de nører opp under en følelse av utforskap. De nører opp under det. Abid Raja, som du er, jeg vet ikke om du har hatt den her. Nei.

Han skrev en bok om hvor fryktelig, hvor rystet han var over islamismen i Norge, altså i denne holdningen av muslimske ungdommer. Abid Raja har selv vært en av de som har i sin tid bidratt til å spre noe av utforskapen. Abid Raja har selv vært en av de som har ment at moskene bør få større rolle i det å forebygge ekstremisme. Ja, for han stod og snakket, listet jeg jo

rett imot for et par år siden. Da var han kulturminister. Ja, riktig. Så tenker jeg at hvis du nå har funnet ut at muslimske ungdommer er ekstreme og har jødefientlige holdninger og sånn, hvor har du vært i de siste ti årene? For dette er jo ingenting nytt. Dette er veldig spesielt. Hva er det med Abid Raja? Nei, det kan du spørre han om. Jeg blir liksom sånn satt ut av det, for for meg så blir det sånn ...

For meg så framstår det ikke som ekte. Da sier jeg for meg. Framstår det ikke som ekte, og da blir jeg veldig irritert. Fordi lite har skjedd de siste to årene i Norge, tre årene i Norge, fire årene i Norge, hva angår det segmentet altså? Muslimske ungdomsholdninger til jøder, til Israel, til homofili,

og så videre, har ikke endret seg radikalt. Og islam har i hvert fall ikke endret seg på de punktene her. Det er veldig interessant det Danby trakk frem, at homofile i Tyskland stemmer nå AFD. Og denne linken på at homofile i Europa føler seg nå mer trygge enn noen gang før,

som en konsekvens av innvandring. Det er vel ingen som har turt å snakke så veldig høyt om. Ja, de føler seg utrygge, men så er det sånn at AFB-linken handler også om at lederen i AFB er vel gift lesbisk, hvis jeg tar helt feil. Jeg mener lester et eller annet sted. Og det er det som også gjør det. AFB er ganske interessant. Hvis jeg tar helt feil, så mener jeg jeg hørte på en podcast at hun var det. Uten at det bør han også si. Men at homofile i Europa føler seg utrygge er ikke så overraskende, Wolfgang. Med vekst i populasjonen

som er kritiske eller

mot homofili eller homofobe, så skjønner jeg jo at folk føler seg utrygge. Og så må jeg si en ting. Det at vi sitter her og snakker om muslimer og sånn og slik, så betyr ikke at selv om man har en viss, hva skal jeg si, man har sine synspunkter på homofili i negativ retning her, så betyr ikke at man går ut og agerer på dem med stokk og stein. De fleste muslimer gjør jo ikke det. Noen gjør det. Og spørsmålet er, hvordan kan disse noen få denne selvtilliten til å gå ut og gjøre alt dette her?

Noe av det handler om at man denne tilhørighetsfølelsen tromfer og alt annet. Noe av det tror jeg handler om initiations i gjenger, å bli en del av en gjeng, handler om å utøve vold, grov vold innimellom.

og den typen ting, men helt forståelig at homofile fører seg utrykt. Men ligger det en mye, en dyp forakt i selve den vestlige kulturen også, i lettkledd jenter, dårlig verdi? Ja, men det her er jo liksom sånn, det er byen borte i England der det var alle sakene. Birmingham? Ja, var ikke det? Rotherham? Ja, ja, ja.

Hvem er det som forforsker at dette her driver på den måten, misbruker jenter i 12-13 års alderen, noen av de beskildringene er så grove at jeg blir uvel når jeg leser dem,

uten at du på en måte går på samvittigheten løs. Da har du forakt, altså. Et helt sinnssykt forakt. Og så er det milevis fra Rutherham til Oslo, både avstand, men også i tanke på disse hendelsene. Hos noen ligger nok denne forakten, ja. Hos noen ligger det en forakt for vestlig levesett, denne dekadensen, og så videre. Når vi snakker om innvandring her, så snakker vi om arbeidsinnvandring og asyl.

Men så må vi også snakke om innvandring i epoker. De asylantene som kom på 80-tallet og tidlig 90-tallet, jeg tror veldig mange av dem ville leve i Vesten som vestlige, med vestlige verdier og vestlig kultur. Det var det de søkte. De ville ha alle disse verdiene som Vesten har. De som har kommet senere, har kommet etter en periode der kanskje vestlig kulturell hegemoni har vært vanskelig.

eller lavere i deres hjemland. De har mindre lavere forståelse av hva Vesten er, hvordan man lever i Vesten. Og dermed så har man også endt opp med å ta imot en del mennesker som er ekstremt vanskelig å integrere, og kanskje har disse synspunktene vi snakker om. De er veldig kritiske til homofili, de er veldig kritiske til lettkreddige jenter, og så videre, og så videre, og så videre. Så det er jo en del sånne kollisjoner som oppstår med innvandring som vi ikke har tatt innover oss. Jeg mener, jeg har hørt at en periode da man

Man sendte jo rådgivere til Libanon da man skulle ta imot syrerne for å informere syrerne om hvordan det var å bo i Norge. Det er ting som homofili ble tatt opp, det er jenters posisjon og kvinners rettigheter ble tatt opp og alle disse tingene her. Og da var det siste uten at jeg har sett noe at flere sa at vi kan ikke bo i Norge med de tingene dere beskriver. Vi blir heller her i Libanon og reiser tilbake til Syria.

Og det er jo, igjen, dette synet på Vesten, synet på vestlig levesett, kall det dekadens eller hva det er, det tror jeg rubs a lot of people, mange tror det er wrong way, det går ikke ihop for dem. De synes det er vanskelig, de synes det er krevende, og så vil de ikke at deres barn skal bli som vestlige, for de ser disse greiene her. Nei, altså, jeg...

har mine tanker om hvordan mine barn skal oppdrares, men det betyr ikke at det er en forakt for vestlig kultur. Jeg er uenig i TikTok-trendene som går og Instagram-trendene som går, men det er ikke en forakt for vestlig kultur, det er mer en forakt for influenser. Det kan være fint, jeg har masse forakt for utviklingen som skjer på mange plan, men det er et annet ting. Hvorfor er det så vanskelig å få gjort noe med, hvorfor er det ingen partier som, det virker som det øker uansett hvilken regjering som sitter også, dette med støtte til trossamfunn.

Her er problemet med partipolitikk og demokrati og hele pakka, at skal du gå til valg på å ta vekk penger fra en gruppe, en mektig gruppe eller en viktig sektor, så hva har du å vinne på det? Det er ikke snakk om milliardbeløp. Ja, det er noen titels millioner.

Men likevel er den effekten, hvorfor driver vi med støtte til trosamfunnet? Nei, noe av det kommer jo, og det er den norske likhetstanken, at den norske kirke får penger, så andre trosamfunn må også få samme rett. For Norge er ikke lenger bare et kristent land. Og så er det litt av problemet at Nettavisen og Inga Holst hadde en ganske omfattende sak om hvordan

enkelte norske moskéer fikk trosamfunnsstøtte fra Norge, men også mottok penger fra Katar og Kuwait. Og så høres Katar og Kuwait helt ufaglig ut, men når vi vet at hovedsettet til muslimbrødrene, altså ikke hovedsettet, men at muslimbrødrene har ganske sterk fotfeste i Katar, og de som kjenner til muslimbrødrene vet at brorskapet, som de kalles, ikke akkurat har vestlig blomstring som hovedmål. Men

og vestlig utvikling som øvers på agendaen.

bør jo se noen problemer her. Det kom frem i nettavisen. Det ble skrevet side opp og side ned. Så ble nettavisen felt i PFU for en ting. De hadde sitert en ekspert uten å spørre eksperten, da ble de felt for det eller noe sånt. Helt sånn farfetch, men alt annet faktisk var greit. Ingen som tok tak i saken. Det ble ikke debatt, det ble ikke snakk, det ble ingenting. Det disse gjengene gjorde, denne moskeen og deres

Støttespillere skrev leserinnlegg og kritiserte alle. Jeg hadde kommentert saken i nettavisen jeg ble spurt, jeg svarte. De kjørte på i ukesvis på Facebook og kalte ham for islamofob og muslimhater. Det var ikke en måte på, jeg bare...

Og det var flere konvertitter som var på de trådene, så tenkte jeg at jeg er mer muslim enn de fleste konvertitter, og har faktisk vært mer i muslimske land enn det de har vært, så det var ganske interessant. Men når disse sakene kom fram med at norske trosamfunn mottar støtte fra utlandet, så er det ingen som reagerer. Og så spørsmålet litt, hvorfor kutter vi ikke de? Jeg tror det her handler om det er likhetstanken, om at norske kirke får penger fra staten,

da må også disse andre trosamfunnene få det. Uten å reflektere over at norske kirker har en særskilt stilling i norsk kultur. Det er liksom hele fundamentet til denne nasjonen er basert på det norske, altså kristendommen i stor grad, lagavbøteslov og disse tingene her kommer jo etterpå, men det er en del av en helhet. Uten at man på en sett er villig til å ta inn over seg det. Og jeg mener jo at er det trosamfunn som ikke bidrar

til samhold og integrering i det norske samfunnet, assimilering kaller jeg gjerne, så bør du miste samfunnsstøtten, og så bør du faktisk vurdere seg å stenges. Jeg er jo enig i ideen av det, men det er sånn det igjen da, tilbake til hvordan skal du måle? Det leder seg inn på bistand, hvordan skal du måle akkurat det du sa nå da? Det er jo ikke linnemulig. Nei, det er helt umulig å måle, og jeg ser jo problemet her. Men jeg...

Jeg ser jo i Sverige nå, så har de begynt å sende noen imamer tilbake, noen av disse religiøse lederne i moskéene tilbake, for de bidrar til å spre ekstremisme og jobbe for andre stater. Det bør ses nærmere på. I Norge så har vi sett at, basert på det vi snakket om her tidligere, at moskéene skal brukes i å redusere ekstremisme.

hvor godt de har lyktes vet man jo ikke og så vil man veldig ofte si at ja, men vi har ikke hatt noen muslimske terrorangrepp i Norge det eneste som har vært det har vært Breivik ABB og det er helt sant men samtidig så har det vært flere tilløp til terrorangrepp blant annet en situasjon som var under Vatlandsbrya der det var en muslimskjertjener som hadde bombet i en bil under Vatlandsbrya da var det jo stengt og det var Pride-cheatingen Pride-cheatingen var en islamistisk sak så det har hatt flere sånne hendelser men

Og da er det det å da si at vi har ikke hatt terror, eller vi har ikke hatt den omfang på terror, så da har denne antiradikaliseringsarbeidet lyktes. Det synes jeg er veldig spesielt, for vi har ikke noe data på det. Hvordan vet vi det? Hvordan vet vi at...

Det arbeidet disse trosamfunnene gjør, faktisk bidrar til integrering, assimilering og et bedre fellesskap. Det tror jeg er vanskelig. Jeg vet ikke om det går an å måle en gang. Hvis du går i en institusjon, jeg bruker ordet institusjon, ikke moske eller kirke, og der ser du at eksempelvis kvinner og menn sitter avskilt. Kvinner blir fortalt en viss type ting, og menn blir fortalt noe annet.

Du blir fortalt at du er annerledes enn alle andre, fordi du har en annen tro som gjør deg mer from, og så videre. Vil det bidra til integrering, assimilering, å bli en del av norske samfunnet? Vil du forstå fellesverdiene våre? Der ligger det også en sånn berøringsangst, deluks, ikke sant? Altså, dere får penger, vi kommer litt på besøk, og vi tar noen bilder, og det er viktig at vi spiller på lag, og åpner kortet og sånt, og så er det ingen...

Tilbake til det norske passet, man sier også norsk kurs, man sier ikke norsk krav, det er ingen krav til, det er veldig lite krav rundt stønadene. Ja, til stønadene, det kjenner jeg ikke til for å si hva som er kravene til det, men det som er interessant også å se er hvor fort noen av disse trosamfunnene

bruker offerkortet veldig raskt. Den der krigen som har pågått i Midtøsten mellom Israel og Hamas er ganske interessant, der man veldig raskt var ute med å snakke om at muslimer var egentlig de offrene her, og jøden og sånn det var, så reiste godeste...

Større var det vel i en moské å snakke om islamofobi eller hva det var. Det er jødene i Norge som jages rundt og 7. oktobermarkeringen deres blir sabotert her i Oslo i Bergen.

av ytterliggående krefter, både muslimer og kommunister på venstre sida, langt ut på venstre sida. Kan man ikke bare diskreditere det islamofobe uttrykket og akkurat sånn null skatte yter, alle disse tingene? Ja, det er jo det som er litt av greia, ikke sant? For det er for meg så er islamofobe grepet veldig vanskelig å kvantifisere. Hva betyr det egentlig? En irrasjonell frykt for islam? Ja, jeg har ingen irrasjonell frykt for islam. Jeg kan si at...

Og når jeg er født i Iran, så når jeg som er født i Iran sier det, så kommer fort andre. Dere eksiliranere, dere hater islam. Nei, altså, jeg har vært i flere moskéer enn mange andre har, og jeg hater ikke islam. Men jeg misliker start. Den der, en del av islams tilnærming til verden.

Hvordan den der holdningens pres om at noen er rene og andre er urene. Noen er bra og andre er mindre bra, fordi vi er de vi er, så er vi bedre enn de andre. Eller fordi vi har disse verdiene, så er det sånn og slik. Og så er jo en del ... Real supremacy. Ja, men det er noe som tenker de tankene. Ikke alle muslimer gjør det. Jeg møter masse muslimer,

som ikke tenker de tankene, men dessverre så er det som de som tenker de tankene som slipper frem i lyset. Som slippes frem av mediene og skal på en måte snakke på vegne av oss alle. Eller på vegne av muslimer. Og jeg forstår det ikke. Jeg forstår ikke det behovet for å la disse gruppene eller disse entitetene bli talerør for en hel befolkningsmasse som er ganske stor nå. Mhm.

Og tilbake til dette med innvandring fra forskjellige epoker, forskjellige stadier og sånn, så er det sånn at de menneskene som vi også har tatt imot i Norge de siste par tiårene, altså 15-20 årene, fra Midtøst og Nordafrika, har nok vært til et grader betydelig mer religiøs-konservative enn de som kom tidligere. Hovedsakelig fordi

De har kommet fra de strøkene de har i de landene de kom fra, som mest sannsynlig er mer rurale strøk, og i rurale strøk så er jo folk mer konservative enn i urbane strøk. Og med det så har de tatt med denne helt vanvittige religiøse konservatismen sin, og behovet for å ha moskéer, og det ene med det andre. Folk kan gjøre hva de vil, men min bekymring er de

splittelsene det bidrar i et samfunn, hvordan det fragmenterer et samfunn, hvordan det fragmenterer verdiene våre, hvordan det ødelegger fellesskapet vårt, som vi er helt avhengige av i den tiden som kommer. For jeg tror nok i de neste 10-15 årene, så tror jeg verden kommer til å være mer urolig, mer fylt av konflikt. Fellesskapet vil bety mye mer, og grunnen til at vi har fått dette landet til å bli som det har blitt, er hovedsakelig fordi det har vært en homogen kultur.

På godt og vondt. Det var lett å få enighet rundt ting. Det var lett å få ting til å funke og flyte. Du har fått enigheter rundt handlingsregjeren, og du har fått enigheter rundt diverse andre ting, som har vært helt avgjørende for hvordan dette landet har blitt formet. Og hvis den ...

homogeniteten og den forståelsen av felles verdier og felles mål blir borte, så blir det ekstremt vanskelig å få til de enighetene. Eksempel er USA for eksempel, eller Storbritannia som man ser, det er i ferd med å fragmenteres mye mer opp. Hvordan skal man stoppe gjengkulturen, kriminelle ligar, svenske tilstander, når

Disse kreftene her er med på å bygge ned, bryte sammen, tillitssamfunnet, utnytte velferdsstaten. Hvordan skal man stoppe dette her? Gitt også den frykten for å involvere seg med disse menneskene her, som har skjønt på norske kriminelle, viker jo fra disse svenske grensene på et helt annet voldsomt nivå.

Hvis vi bare tar det som fakta, under denne regjeringen med Støre og den gjengen som har styrt, så har kriminaliteten økt. Den voldsbruken, alvorlig kriminaliteten har økt, ungdomskriminaliteten har økt, og antall politifolk har blitt færre. Så det er viktig å ha med seg dette inngangsverdiet. Hvordan vi skal få bokt med kriminalitet? Jeg tror det ene er hare straffer. Jeg tror hare straffer fungerer. Så vil mine kolleger som er veldig opptatt av menneskeverd og humanitet i straff og sånn, si at ja, vi har ikke noe bevis for det og sånn og slik.

Holder du kriminelle unna gata, så er det jo selvfølgelig færre som kan bevå kriminalitet. Det sier seg selv. Har du skytet og drept noen, har du stikket noen, så må jeg dessverre si at det er trist at du har det til barnom. Men realiteten er at du har tatt et annet menneskes liv.

da må du inn og zone og forhåpentligvis bli rehabilitert og kunne komme tilbake til samfunnet. Jeg tror du på den biten der. Rehabilitering? Jeg tror rehabilitering kan fungere, men det er ikke for alle det heller. Nei.

Det er en grunn til at ABB sitter på forvaring og han er ikke rehabiliterbar. Jeg tror det er flere der ute som er vanskelig å rehabilitere. Så møter jeg de solskinshistoriene, folk som har på en sett vis innstått at nå må vi ta oss sammen. Selv kompiser fra ungdomstida som har sett lyset og kommet seg på beina og lever greie liv. Men kriminaliteten i Norge ...

er jo som du sier også, eller i Sverige, det beste eksempelet er Sverige, der lojaliteten ikke ligger til storsamfunnet, men det ligger til klanen din. Der en familie, en storfamilie, styrer en halv bydel, eller et par boligblokker. Der bor kanskje folk fra samme land, fra samme region, samme kultur. Og dermed har de all makt. Og vi ser jo noe av det samme

her også, det er ferdig med å komme ut, det er stadig yngre blir rekruttert inn

noe av den kriminaliteten vi ser, alvorlig vold vi ser, vil jeg tro er initiations, altså at du initieres inn i en gjeng for å bli en del av gjengen, så må du begå alvorlig vold. Slå ned noen stjeler fra noen knivstikker, noe av hva det må være. Ditt er problemet på gatenivå, at du når aldri mellommennene eller toppmennene. Du skommer egentlig av de yngste nyrekruterte, og kommer egentlig aldri inn

Nei, og det krever, for å komme på topp, så må du ha en, du må først klare å få etablert et tilstrekkelig informasjon og etterretnings- og innhentingskapasitet for å finne ut hvem som er hvem. Og dessverre så er det ikke sånn som det er på 80-tallets actionfilmer, tar ut kingpins og stopper alt, for det her er organiserte bander. Du ser jo han der, kurdiske reven, han var jo en forlengelse, han var i tett samarbeid med Iran.

og ble brukt av det iranske regimet til å både gjennomføre kriminalitet, men også vold i stort månn. Vi har hatt til lignende tilfeller i Norge, der andre mennesker med kurdisk eller iransk bakgrunn har blitt brukt av den iranske ambassaden til like lydende, kanskje ikke like voldsomt, men lignende aktiviteter.

Så det å på en måte få tatt toppene er viktig, men du må først ta fra deg muligheten til å få rekruttert. Og da mener jeg forebyggingsarbeidet er ganske viktig. Og det er det, når vi snakker om kriminalitet, så skyller vi ikke mellom det forebyggende og det kriminalitetsbekjempende. Det er vanvittig mye god forebygging

at straffa har en avskrekende effekt, at det er hare straffer, det er klare straffer, det er hurtighet for at du blir tatt og blir dømt. Hvis disse tingene her er synlige der ute, så vil det ha en avskrekende effekt. Ja, men har det det nå? Det virker som det er et eller annet begrensende med rettssystemet og rettsstaten, at dette her virker bare å bli verre og verre. Ja, det blir verre og verre. Det er fordi vi ikke ...

det nok. Vi har i flere tiår, hvert gang, vært sånn, driver så myke greier. Å nei, det er synd på folk. Å nei, det er trist. Konkret eksempel, synd og trist og leit. En voksen mann blir slåttene utenfor dagligvarerbutikk i Porskelen. To stykker blir tatt. Han ene dømmes til et år eller en fengselsstraf. Han andre blir dømmes til fengselsstraf han også.

Men nummer to velger å anke. Og i anken så legger advokaten oss frem at han har hatt vanskelig barndom. Det har vært veldig krevende for han i barndommen. Og nå er han i ferd med å ta fagbrev. Og hvis han sitter i fengsel nå, så blir det så trist og leit, og da blir det bare verre for han. Hva skjer da? Han får samfunnsstraff. Han har slått ned en annen person. Det er hånd. Det er hånd. Det er hånd mot den der fyren som blir slått ned. Det er signalene du sender til samfunnet. Det er helt latt ned.

Jeg blir satt ut, ja. Fordi konsekvensen av dette her, er at neste gang noen slår ned noen, altså i en sånn setting, så er det bare å sette deg ned og si at, vel, vel, vi hadde en vanskelig barndom. Mor og far var ikke på fotballtreninger mine. Det er en analogi, eller et slags symptom på den kriminalomsorgen som minner litt om helsevesenet, liksom sånn som man fikser egentlig bare...

Man forebygger ikke eller sørger ikke for at folk er sunne og ikke blir syke. Man skal fikse sykdommen. Du er syk? Det kan vi fikse med alt i forkant. Det er ikke vårt bord. Sånn er litt med kriminalundersorgen også at det er

Vi har et system her for å ta de kriminelle, men det er diskutert, jeg har fulgt det alvorlig med Ola og Svenneby. Hvis dette bare blir verre og verre, at de infiltrerer viktige samfunnsinstitusjoner, slik som de gjør i Sverige, at plutselig blir de lærere, de blir partifolk, de blir jurister. Men de er jo allerede der. Partifolk, jurister, politikere. Det du sier er at de første stegene her,

med lærere, arbeidere på ungdomsklubber, advokater kan jeg ikke svare på, men advokater kan jeg svare faktisk på også. De er allerede der. Det som er interessant å se, er når man ser på en undersøkelse fra England, spørreundersøkelse fra England, en rapport, det er en rapport med det slakter ikke nok for å være rasistisk, men der kom det frem at korrupsjon blant

politifolk med bakgrunn fra Asia og Midtøsten var betydelig høyere korrupsjonsratene enn blant vanlige etnisk-britiske politifolk. Dette var på tidlig 2000-tallet, jeg har linket et eller annet sted. Dette kommer. Vi er ikke unntatt disse kreftene. Det kommer hit på et eller annet tidspunkt, så vi må være forberedt på å håndtere det. Det som er livsfarlig,

er hvis befolkningen mister tillit til justisvesenet vårt. Da har vi et kjempeproblem. Det er det i ferd med å gjøre, og jeg tror noe av skoene, og dette er veldig interessant, for dette er helt på teori-hypotetisk plan, fordi det er bare prøvd ut i et eller annet i hele verden, og det er El Salvador, men det er den kompliserte bevisbyrden det er for påtalemyndighetene og politiet å få dette på plass for å få folk dømt. På et eller annet tidspunkt så mistenker jeg at hvis dette bare blir verre og verre mer og mer infiltrert,

som mafiadagene, bare i en moderne kontekst, bare mye mer brutalt og mye mer fragmentert i den kriminelle liganet.

Kommer man til å komme opp med en paragraf som er en slags mafiaparagraf eller gjenkriminalets paragraf at du rett og slett arresterer og dømmer hvor bevisbyrden er nettopp snudd. At du er connectet til disse nettverkene og disse ligene. Du må bevise din egen uskyld. For å bare renske opp. Ja, men du er jo inne på noe interessant her. Det kan være en vei å gå. Samtidig er jeg litt bekymret for at rettssikkerheten må kunne ivaretas. Og så vil nok...

Når jeg sier det, så kjenner jeg på meg selv at rettssikkerheten til hvem? Til uskyldige borgere, eller til kriminelle? Så er det nok sånn, det er en tersk gang for å ta inn folk på gjenkriminalitet og mafia, i forhold til mafiaparagrafen som du snakker om, i Italien i hvert fall, er jo høyere enn ellers. Men når du først har tatt det inn, så er det, da er det dandil. Da sitter du inne, eller sitter du inne på vann og brød, og heller må bevise at du er uskyldig. Men jeg tror nok min bekymring er,

at man har vært for liberal så lenge. Og jeg kan jo også si fra egen erfaring som ung at det norske straffesystemet er ikke avskrekkende. Det har ikke forebyggende effekt nok. Du sa jo sted at du hadde liksom trua på den kriminalomsorgen og rehabiliteringen. Jeg har jo trua på rehabilitering og kriminalomsorg, men det har ikke avskrekkende effekt på de man ønsker å avskrekkende effekt på. På de verste. Og det er de verste man må få tatt og håndtert.

Og derfor så mener jeg lengre straffer, raskere dommer, og det å på en settvis også kunne... Premiere tysting. Ja, men premiere noe. Det handler ikke om tysting, det handler om forfelles sikkerhet. At mine barn, dine barn, barna i dette samfunnet skal kunne gå til skolen, gå ut på kino med venner sine, uten å være redd for å bli rana, slått ned, og så videre.

Det er det det handler om. Det er de barna, det er det jeg er opptatt av. Jeg bryr meg overhovedet ikke hvor trist og leit og vanskelig barndommen til den landet har vært. Hvis du ikke lykkes i dette landet her med alle de mulighetene som ligger her, da kan vi dessverre ikke hjelpe deg. Du kan tenke deg hvor i verden er det du har, la oss prøve skoletilbudet som er her. Du kan si mye om norsk skole, men du har et ganske bra skoletilbud. Du har et helt sinnssykt fritidstilbud.

Du har muligheter til å få pengestøtte fra institusjoner til å være med på idrett og aktiviteter og det som er. Og så skjønner jeg at jeg har selv fått betalt mine idrettsaktiviteter i ung alder av barnevernet, for vi hadde ikke råd hjemme. Jeg satt og skrev mine egne søknadere i en alder av 10, 11, 12 med gebrokkent norsk for å få penger til å reise på sommerleir. Sånn var det.

Det er fullt mulig å lykkes selv om det er vanskelig hjemme, det er krevende hjemme. Det betyr ikke at folk skal gå og rane andre, slå ned andre og stikke andre. Det er disse barna som er lovlydige som vil ha et godt liv jeg er opptatt av. Så må disse andre barna fikses og gjøres noe med, eller disse andre ungene, disse andre menneskene. Men vi kan ikke si at fordi du har det tøft og kjipt og kjett og vanskelig, så skal du få lov til å gjøre hva du vil. Det går bare ikke.

Jeg blir kjempeengasjeret derfor hvis vi ikke klarer å fostre opp barna våre til å ha tro på systemet, på at systemet vil de vel, på at systemet tar vare på de, på at systemet er der for å beskytte de, så går jo samfunnet opp i liminga. Hvorfor skal jeg da stole på storsamfunnet? Da får jeg meg til familien min og slekten min, og da er vi tilbake til klansamfunnet da.

Og det er disse tingene her som jeg mener man ikke snakker nok om i debatt på Stortinget her, om lukka barnevernsinstitusjoner for gjengangskriminelle.

unge gjengangere som har gått i alvorlig kriminalitet skal i lukka institusjoner. Da begynner plutselig folk å snakke om at nei, det måtte vi ikke gjøre. Nei, for det sendte feil signal, og det var ikke en måte på hvor elendig det var for disse ungene som ble satt i disse institusjonene. Er det under 18 eller 16? Under 18, mener jeg der, hvis jeg ikke tar det feil. Jeg skal ikke dage detaljene. Og da tenker jeg at

Hvorfor er det VFM Herman er mest opptatt av her? Begår du gjentatte kriminelle handlinger, alvorlige kriminelle handlinger så galt, så er jeg ikke så veldig opptatt om du synes det er litt kjipt og kjett å bli satt på en institusjon oppe i Finnmark. Tatt bort fra det miljøet her nede som gjør at du ikke klarer å komme deg ut av den kriminelle løpebanen din.

Ta deg bort herfra så de andre barna, andre unge, andre menneskene kan føle seg trygge. Ta deg bort herfra så du også kan få et bedre liv en gang i fremtiden. Amen. Det er ...

det her speiler jo direkte over på alle disse historiene med lærere som som faen blir trua og kverdetak og det er voldsepisoder og så hva er svaret på dette her? Nei

eleven får bli i rommet, så det sitter en eller annen sekuritasvakt, eller noen som holder et lite øysinn, for de skal ikke tas ut, fordi det er noen sympatier for et eller annet. Du hadde jo Buxtro her, hadde du ikke det? Han liker jeg veldig godt, det er en vanvittig fin fyr. Når skolen blir et uttrykt sted, og så skolen blir uttrykt, så

Og da snakker jeg ikke om det klassiske at barn mobber hverandre, kipomper hverandre, men jeg snakker om at det blir uttrykt. Det er voldspotensial, det er kriminelle bander, det er sånn og sånn. Man beskytter overgriperen, i stedet for å beskytte de 24 andre som sitter i rommet der. Fordi denne personen skal lære, ja, men er det kanskje bedre at du tar ut denne personen, tar ut disse menneskene, for det er ikke bare en eller to, det er flere, så de andre kan lære. Hvis du reiser på en skole på Østkanten i Oslo,

Det er stort sett innvandrerungdom. På en av skolene jeg var, så var det bare innvandrerungdom. Masse fine ungdom. Masse fine folk. Muslimer og hinduer og det som kristne og alt. Fine folk. Hvis du tar oss til tusen elevene da, så er det hundre stykker som ødelegger for de 900 andre da.

Skal de hundre få være der? Og hva er det som blir alle med skadeliden? Jo, det er disse innvandrerungdommene. Så veldig ofte i denne debatten om kriminalitet, så ser vi på innvandrerungdommer, veldig ofte når det snakkes, så er det nesten noe at det er en sånn uniform gjeng, der alle er kriminelle, men det er ingen som blir skadelidende, men

De som bærer de råtne fruktene av denne kriminaliteten er også innvandrerungdommene og innvandrere. Disse ungdommene går på samme skole som de, de henger på samme fritidsklubb som de, og så videre og så videre. Så hvis du vil at innvandrerungdommen også på østkanten, eller hvor som helst skal lykkes, så må du ta bort disse uromomentene. Og en annen del av denne samtalen er at dette er innvandrerungdommer som kanskje kommer fra samme landbaker og samme språk,

Når du har et par kriminelle som løper rundt med dyre biler og dyre klokker og dyre mobiler, så blir det også et forbilde for han eller hun ene som kan bygge innover, altså bygge riktig vei og gå og ta en utdanning, eller bygge utover, og da bygge vedkommende utover. Du burde ha en sånn kompani Lauritsen for kriminelle, så bare...

virkelig bare dra de inn som en knalle Mahmoud Farahman og en eller annen til som er sersjonter der du burde ha kompagnileierelse på politikeregjel nei, men du burde ha et eller annet, og det er jo prøvd opp i innlandet så hadde de en periode der det var noen sånne som norske ungdommer som var helt i ferdighet som ble dratt opp dit da var det turer i skog og mark og det var hardt, men det funket på en settvis

Men de svenske tilstandene vi snakker om, de kommer som et resultat av hva? Av ukontrollert innvandring over tid. Det er innvandrergruppene som har fått laget sine egne enklaver. Det er i bord for seg selv. Loyaliteten ligger til klan, familie, eller familie, klan og grupper som er der, og ikke til storsamfunnet. Og da blir det det det blir. Da blir det stormafia. Så vil noen si at Sverige har jo alltid hatt voldsproblemer med motorsykkelbander og så videre. Det har de hatt, men denne

det voldspotensialet som ligger i disse innvandrergjengene er helt sinnssykt. Det er en voldspotensial som man ikke tror jeg tar inn over seg, samtidig som mange av disse grupperne brukes av utlandske etterretningstjenester til å spre mye fanskap. Og mye vet om det, ja. Det var jo den kurdiske reven er jo et eksempel

Han norsk-iraneren, skal jeg si han iraneren som bodde i Norge og skulle gjennomføre terror mot en sånn opposisjonell, iransk opposisjonell i Danmark er et annet eksempel. Du har jo flere andre eksempler også i Norge. Men det ligger jo også i PSTs årlige rapporter, altså trusseljuderinger, at kriminelle bander brukes. Når jeg snakker om det så bruker jeg alltid å komme tilbake til den

I 2015-16 kom jeg over en lydklipp av en av disse lederne til Iranske revolusjonsgarden, som på en fredagspønn holdt et tale, der han sier at «Vi bruker aktivt meksikanske bander til å påvirke den store satan, altså USA».

Allerede da var det veldig klart at de gjorde det og før det. Det er ikke noe nytt. De har vedgått det selv direkte og indirekte. At kriminelle bander brukes, og iranske revolusjonskardene har tidligere brukt både hisbollah, altså libanesere, med tilknytning til hisbollah i Europa, og kriminelle bander til å gjennomføre sine ugjerninger, attentatforsøk og så videre i Vesten. Så det er ikke noe nytt. Har du noen tro på at det skal begynne bedre i Iran i nærmeste fremtid da?

Det tar tid. Ti års tid, tenker jeg. Det tar lang tid. Men jeg synes det er ganske morsomt å se at i Sverige så kaster du ut imamen med tilknytning til Iran. Nå har du kastet ut en

og flere kommer nok til å bli kastet ut. I Norge snakker vi ikke om det i det hele tatt. I Norge så vet vi at vi har moskéer og trosamfunn som er ikke tilknyttet til Iran, men de er i Shia-retninga, som også er islamretningen som er i Iran. Og at de på en settvis også innimellom har

vært budbringere for iranske budskaper i Norge, er jeg ingen tvil om. Og så har vi jo noen prominente iranske kjendiser som legger ut på Facebook at nå er vi lei det rasistiske, altså de flyktninger, iranske flyktninger som har flyktet fra Iran til Norge, som legger ut på Facebook at nå er jeg lei dette rasistiske landet Norge som når jeg skal reise på ferie til Iran.

Hæ? Hvordan er det mulig? Ja, si det. Dette er norske kjendiser, altså. Norske iranske kjendiser? Hvor mange er det de av? Ja, det er det noen av. Skal vi spørre chat-giftet? Nei, ikke godt. Siden ikke du vil si noe? Nei, jeg kan ikke. Jeg sitter og kjenner ikke på det, faktisk. Jeg spør chat-giftet her. Hvor mange iranske kjendiser er det? Hvor mange iranske kjendiser vet du om i Norge?

Vi da vandret litt. Hæ? Søke på nettet, spennende. Ja, det er jo din kollega Masud Garakane da. Det er ikke han, det er ikke han. Det var første som kom opp. Masud var her nettopp da, en jævlig hyggelig fyr. Det var veldig bra prat. Nei, det var jo, også er det...

er det par på nei, det er vel heller ikke Ailar Lee eller Lisa Tønne eller Toshi Mina Hajan, Vita Avanda Amanda Delara hvem er det nedover her? Hjernforsker og menneskerettighet Amiri Mogheri

Nei, det er ikke han Han er faktisk ganske fin Det var ingen av de her som jeg har løpt med De er kline, eller? Det er faktisk ikke Ailari Alle de jeg sa nå, de er kline Det er bra folk Nei, det er ikke Ailari i hvert fall Det var faktisk jævlig skrevet bortsett av at navnet hennes tok av der Ja, jeg tenkte det var kult å få til en prat med Hva er det hun driver med da? Jeg tror det er en pokerspiller Ja, det er hun lever av Det er jo ganske imponerende Det er noen høstlingsgreier der, altså Hvis du lever av en pokerspiller, er du faen meg god, altså

Det har ikke vært god. Jeg har spilt litt poker med kompiser og vinnet et par ganger og tapt Storsnytt. Det er det som jeg slutter med. Mina Hadjano, hun var jo min gamle kollega i Petra. Går du med henne? Gå gjennom liste. Og Torji, han har jeg ikke møtt. Torji, han gikk vel bort, han. Gjorde han ikke det? Gikk Torji bort? Nei, jeg tar helt per, kanskje. Hun er jo sønnen til... Han vant Eurovision i Norge. Ja, ja. Han har ikke gått bort, jeg tror han er det, kanskje.

Nei, ryktet om hans død er sterkt overtrevet, som Østgård-Bahelsa. Han lever. Han lever. Nei, hvor var vi? Vi snakket om Iran, og hvordan Iran kommer til å gå. Nei, Iran kommer til å utvikle seg i en annen retning. Jeg tror de tok litt for mye Møllerstrand, det iranske regimet, og de ble jo pulverisert, så det holder. Altså, du kan si at

Hezbollah, som er Irans proxy nummer uno, de sliter. Det var de som ba om fredsaftalen med Israel. Hamas, det er mye rene uniformer og nye sandaler og nye akår når du skal frie disse gissene, men det er ikke så mye enn Hamas heller. Husiene sliter med sitt, og Assads fall var garantert et kjempeproblem for Iran.

Fordi Iran kunne... Altså, pappa Assad, han var ikke så interessert i samarbeid med Iran, men Bashar, han som flyktet til Russland, han ble jo helt avhengig av Iran da IS blomstret så sinnssykt. Og da fikk Iran ganske frie tøyler i Syria. Og Syria ligger jo ved siden av Libanon og kan da forsynes via...

Da kan man forsyne Hezbollah via Syria. Og det gjorde man jo til gangs. Så mye av kontantene, våpene, utstyret kom via Syria til Libanon. Nå er jo også Syria borte for Iran. Så vi ser at det er stadig vanskeligere å forsyne Hezbollah.

Sånn som nå, i det siste så har jo flere iranske passasjerer på vei inn til Beirut, blitt stoppet på flyplassen i Beirut, og hatt kofferten full av gull og penger, for de må jo lønne disse Hezbollah-krigerne, og de sliter jo med å få inn penger. Så det er, så Iran sliter, og disse to angrepene som Israel gjennomførte var jo ganske spektakulære.

Det første angrepet de gjennomførte, da tok de faktisk ut radaren på luftfærdssystemet. Det russiske luftfærdssystemet, S-300-systemet tror jeg det er, en av de mest moderne de har. Da ble radaren tatt ut, det var det første angrepet, pluss litt annet som å tre.

Andre angrepet så tok de ut hele radarkjeden langs grensa til Irak, altså østlige grensa til, eller vestlige grensa til Iran, fløy inn, og det har ikke vært, det har snakket litt om det, men ikke så veldig mye, det anlegget de da tok ut i Iran, det var en operasjon gjennomformet med over 100 jageflyer og sånt, altså.

Det anlegget som nå dypt inn i Iran, det er forskningsanlegget for en del av rakettsystemene som Iran bruker til å kunne levere kjernevåpen. Det ligger langt inn i Iran, skal være ukjent og sånn, og det ble jo pulverisert. Så Irans forskning på denne typen var travlt.

solid solid fuel missiles eller hva det heter. Denne typen forskning sliter de veldig med nå. Så Iran, de sliter, du hører ikke så veldig mye fra dem lenger. Det som er litt interessant er at vi bor i et land der våre utenriksminister mener nærmest er

å være i tett kontakt med iranske utenriksdepartementet enn det israelske, som i seg selv er ganske interessant. Barteide? Barteide, ja. Han hadde jo en iransk delegasjon på besøk her, norske ambassadene i Iran driver fremmerhandel med Iran.

Er det en garderingsflørt for å være på lag med alle? Er ikke det å anerkjenne regimen i Iran? Iranske regimer er jo anerkjent, så det er ikke det det handler om. Det det handler om er hvordan man posisjonerer seg med tanke på fremtiden. Irans forhold til Trump er ganske anspent. Det kommer jo her...

Noen måneder før valget kom det frem at Iran hadde planlagt et attentat mot Trump.

Det var ganske interessant å se hvordan, når Trump ble fortalt om det, og da det var klart han kom til å vinne valget, så begynte Iran å ro for hare livet. Nei, det var ikke sånn, det var ikke de, de hadde ikke noe med dette å gjøre. De skjønte ikke hvor det kom fra. Trump tar jo ting personlig, så de er jo mest sannsynlig livredde. For i siste gang Trump satt ved regjerte, var det da han tok ut noen av toppledelsen i USA.

gjennom berømt revolusjonsgarden. Så det kommer nok til å skje igjen. Og under Biden de siste månedene så ble jo bare Israel som tok ut en betydelig andel av ledelsen i revolusjonsgarden. Og fun fact er, i 2021 ble han deres toppsjefen til revolusjonsgardens godsenhet, den mest effektive enheten de har, drept. De fikk en ny leder,

og så viser det seg at den nye lederen de har fått har mest sannsynlig vært israelsk spion. Han sitter liksom helt i kjernen og godstendigheten styrer Irans operasjoner mot alle disse proksene, mot Hezbollah, mot Hamas, mot Houthiene, mot Syria og så videre. Så det sier seg at han da har vært israelsk spion og har blitt tatt og masse greier. Så det er mye uro internt i Iran. Jeg tror nok, som sagt, ti års tid

Og så ser vi nå at stadig flere individer med tilkobling til Iran blir også arrestert i vestlige land for å spionere for Iran. Senest i Sverige her forrige uke så skrev svensk TV4 var det vel at han som leder en sånn utenrikspolitisk tenktank, den som jobber med Midtøsten og Nordafrika, det er en iraner, iransk etterhvert i hvert fall,

har blitt anklaget for å spionere for Iran. Og da, når du leder en sånn tenkepolitisk, altså en utenrikspolitisk tenketang, så har du mye innvirkning på utenrikspolitikens hjørnoladen i Sverige. Men de iranske folk, har de...

Har de det bra? Nei. Det er jo et rik land med olje og sånt. Rik land med olje, masse metallforekomster av diverse slag, strategisk veligenhet, masse gass. Om de har det bra, det spørs hvem du spør, spørs hvordan det ser ut. Jeg mener han du hadde her for noen uker siden, han har jo sikkert vært i Iran mer enn det jeg har, for jeg har ikke vært i Iran på 35 år, så det er litt vanskelig å svare på. Men det som du ser på økonomien, så har det vært to siffra inflasjon i mange år.

tosikre av inflasjon i mange, mange år. Det er mangel på veldig mye, lønningene strekker ikke til, sysselsettinga er varierende, og så videre, og så videre. Så det er ikke, det iranske folk er ikke fornøyd med regimen, de vil ha en endring, det snakket vi om sist jeg var her, og tror jeg, de vil ha en endring, men om de får den endringen, det er liksom litt mer spent på hvor langt de det tar. Og så bruker jeg å si at

Demokrati, det krever en hel vanvittig infrastruktur av mennesker som kan ting, forstår ting, er villige til å være med på et demokratisk anklagod. Om Iran er der, kan man jo spørre seg om Iran kommer til å komme der, kan man også stille noen spørsmål ved. Også må vi være klare at dersom blir endringer i Iran, så er det slett ikke sikkert at Iran blir...

noe mer vestvendt for enn mange av de som er i mange av de altså ikke mange, men det iranske politiske landskapet er mange på venstre siden noen på høyre siden

Og du ser det på noen av debattene som foregår blant de opposisjonelle, at noen av dem er langt ut på venstresiden. Kommunister og diverse valgører og sånne ting. Så det er jo også en sak som må diskuteres, hva kommer ut av dette her. Men jeg tror nok det meste blir bedre enn dette regimen her. Dette regimen er destruktivt, og allermest destruktivt for iranske befolkninger, men også helt sinnssykt destruktionskraft for Vesten. Ja.

De forsyner blant annet Russland med masse droner og missiler som Russland bruker mot Ukraina. Og det er jo noe som snakkes om veldig lite her i Vesten. Og Iran støtter jo også shia-trotsamfunn i Vestliland, og det ryktes også uten at jeg har noe håndfast på det, at de har også sponset og vært og bidra til å skape mye

dårlig steppning med amerikanske universiteter for eksempel. Der du ser mye av disse demonstrasjonene som har vært på campuser i USA. Noen av de slagordene som ropes er jo slagord tatt rett ut av håndboka av det iranske regimen. Død over USA og død over Israel og så videre. Og da kommer det videoer der de står og lærer folk hvordan de skal rope disse slagordene og sånne ting. På farsi. Så det er ikke bare-bare.

Så det er der vi er da. Jeg tror en annen ting som kommer til å komme med dette greiene med Iran, er jo at du vil hvis Iran går i en periode med masse uro, så vil du jo også se at kanskje noe av innvandringen, innvandringstrykket mot Europa vil øke. Muligens. Ikke fra Iran, men fra nabolandet. Det blir spennende å følge med på. Noe helt annet? Ja, kjør på. Hvordan er stemningen her nå?

Stemmer du å høre? God, da. Du tenker på gamle traveste dine i Marasjen igjen, da? Nei, altså, jeg tenker som sånn. Vi skal hente inn en gammel statsminister og NATO-sjef for å booste meningsmålingene, så må du gjerne gjøre det. Men alle er jo klare over at Stoltenberg stiller jo ikke det valg. Han kommer ikke til å komme inn i noen regjering. Han gjør det som en liten stønt før han går videre, tenker jeg.

Jeg tror han går inn som finansminister bare for å gjøre det et par måneder. Jeg tror ikke det er at hvis AP vinner valget nå, at han kjører 2-4 år til mens han finner ut hva han skal gjøre med Bilderberg-gjengen. Nei, det får jo han finne ut av, det vet jo ikke jeg. Det som er litt interessant er at politikken er den samme. Justispolitikken har om mulig blitt verre.

Hun nye justitsministeren, hun vil jo blant annet ikke ha visitasjonssoner for eksempel. Hun vil ikke. Hun vil ikke ha det. Utviklingspolitikken er den samme. Barteide som sitter og prater med Hamas og synes det er koselig med unerva og sånne ting. Økonomiske politikken er den samme. Det kommer ikke til å endre seg. Politikken har jo ikke endret seg. Alt er ulikt. Skattetrykket er det samme. Om mulig så blir det enda høyere skattetrykk med Stoltenberg.

Det er lite som har endret seg. Helsekonvenienten kommer ikke til å gå ned. Alt politikk er likt. Hva skal man bidra med? Igjen er det veldig mye fokus på en spiller. Det er veldig hyggelig og koselig alt som er. Men realiteten er jo at når politikken er den samme, hvilke endringer kommer til å skje? Mister du ikke litt trua når Arbeiderpartiet spretter opp 5-10 prosentpoeng bare ved at Jens Stoltenberg kommer tilbake igjen?

Jo, det kan fort være det, at man burde kanskje gjøre seg noen tanker om det, men jeg husker jo også da Kamala Harris tok plass under Biden.

Vi så jo hvordan det valget gikk. Det gikk jo ikke så bra. Og det er jo sånn at det kommer midlertidig boost, og så tror jeg nok Arbeiderpartiet har rigget seg for å drive valgkamp, ikke drive landet. Og det er altså en del av det de skal drive valgkamp til. Landet blir som byggechef som går sin gang ved siden av. Jeg greier ikke å fri meg fra tanken at før regjeringen skiltes, så var

Gar Støre og Vedum var så jævlig upopulære. Og jeg tror nok det sitter dypt i ryggmargen av de som har følt med, men kanskje, jeg vet ikke med folk flest, men jeg tror fortsatt folk har...

veldig store problemer med Gar Støre og hans manglende skjerm og sin manglende konsistens og kanskje mange mener manglende ryggrad, men at Stoltenberg som på en måte en slags finanspolitisk talsperson og er med kontroll på pengene i økonomien

gjør det hele litt mer smakelig med at man fortsatt misliker Garstøre, men Stoltenberg er en sånn trygghet som bare sånn greit, han kan godt styre, men så lenge han passer på pengesekken, så kan det ikke bli for gærent. Hvis det er sånn at man er trygg, og hvis man skal se på at Stoltenberg skal styre pengesakken, så må han huske på hvordan skatte- og avgiftssystemet så ut da Stoltenberg styrte.

Hvordan var Norge da Stoltmeier gikk ut av regjeringen i 2013 da han tappte valget og måtte gå ut? Hvordan var tilstand til forsvaret, til politiet, til helsevesenet vårt? Hvordan var det da? Det var ellendig tilstand. Og måtte bruke åtte år med høyere FRP-regjering og med borgerlig regjering til å rydde opp og få ting på stell.

Og alt var ikke perfekt da vi regjerte, eller det skal være helt ærlig. Alt var ikke perfekt da Erna var statsminister. Men da var det i hvert fall konsistens. Det var rød tråd gjennom ting. Og da hadde man en langsiktig plan for å gjøre ting. Man trengte ikke å hente Villok tilbake til Finansdepartementet for å vinne et valg, for eksempel. Litt å si det også. Og da er det... Det kan godt være at det blir mer spiselig, det kan godt være at folk får mer tillit, men man må aldri...

altså persongalleri er en ting, men politikken som fører seg er jo like viktig. Skal du få bedre skole, skal du få bedre helsevesen, mindre køer, skal du få et sterkere politi, et bedre forsvar og så videre, bedre trygghet, bedre økonomi og bedre helsevesen,

så har Støre, som har styrt i 3,5 år, visst at han ikke har evne til å prioritere det. Han er opptatt av helt andre ting. Han er opptatt av retorikken. Han er opptatt av å framstå som hard mot folk som skaper verdier. Han er opptatt av å snakke

ned de som på en måte bidrar til å utvikle dette landet her for å vinne noen få stemmer et annet sted det synes jeg er forferdelig å se på. Men det er litt sånn der det er litt interessant når vi peker på jeg får litt sånn SV-arbeiderparti vibe som peker på alt Fremskrittspartiet gjør gærent da litt sånn når du gjør sånn som du gjør nå da

Hvis vi ikke eksternaliserer det, hva er det med Ness? Ness har jo vært en veldig høylytt kritiker, blant mange, og Martin Beckholt også, som spør hva er egentlig det politiske prosjektet og de politiske ideene til Erna og Høyre? Det er vanskelig å få øye på, og kanskje du kan forklare litt av nedturen at

Og vi kan godt argumentere at Arbeiderpartiet er ikke noe bedre, og FRP er ikke noe bedre, men hva er egentlig det politiske prosjektet og ideene til Høyre? Veldig vanskelig å få øye på, jeg må innrømme at jeg er litt enig i kritikken. Jeg kan si det sånn at for oss, i hvert fall slik jeg ser det for meg, så er et par treninger som er viktige. Det ene er at vi får tryggheten tilbake i våre gater. Altså da må vi ha flere politifolk, men ikke bare politifolk, men vi må også ha et forebyggende element som fungerer.

Det er på en måte en del av det. Det andre er å få en økonomisk styring som bidrar til innovasjon, altså at bedriftene våre vil være her og vokse, kapitaltilgangen er der, og samtidig som husholdningene får bedre, ikke bare bedre, men større økonomisk handelsfrihet, at de får på en måte styre over sin egen økonomi, at de sitter igjen mer av inntektene seg selv. Ja.

Jeg er, det kan vi snakke litt mer om etterhvert, og så tenker jeg at vi må ha et helsevesen som klarer å gi den helsetjenesten til de som trenger det, og dermed redusere køene. Og så kommer skole som en del av dette her. Vi må ha en skole som bidrar til at elevene våre kommer igjennom, og at guttene føler på en mestringsfølelse og kommer seg gjennom skolen. Jeg er sykt opptatt av gutter blitt.

praktiske fag som bidrar til det, og at vi har yrkesfaglig opplæring som tar opp de som ikke har lyst, ikke har evne, ikke har vilje til å drive med almen fag, som har lyst til å bli tømre rødlegger, elektriker, som vil jobbe med det og vil bli de yrkene, da må vi motivere til det. Når det gjelder det der med trygge, så har vi snakket litt om politi og justisfeltet,

Også forsvar kommer en del av det. Her var det jo forsvarsbiten, så vi mange sier at det er forsvarsforhold ikke alle er enige i. Nei, det er ikke helt sånn det fungerer. Når vi ser på de tiltakene denne regjeringen har gjennomført i sin regjeringstid, med å prøve å offentliggjøre masse tjenester som forsvaret hadde kjøpt inn, har jo bidratt til at man bruker mer penger på forhold på tjenester som var rimeligere tidligere, og da hadde man mer midler til å bruke på øvelser, blant annet hos heimevern og andre.

12-etaten kunne jeg snakket litt om også i den sammenheng, men det venter vi litt med. Når det gjelder dette med økonomi, så tenker jeg lavere skatter til usoldninger, noe som vi har foreslått, beskattninger på næringsstivene, noe som vi har foreslått mange ganger, og ikke minst dette med, når vi snakker om halvfrihet, så er regjeringen veldig opptatt av å snakke om at de gir penger til billigere barnehage, og så videre, og så videre.

Fint og flott, men hvis jeg kan gi de samme midlene til skattelettet, så vil jeg heller gjøre det. Det er ikke alle som har barn i barnehagen. Det er ikke alle som har de mulighetene, eller ønsker det kanskje til og med, at du får mulighet til å ha rimelig barnehage. Det er greit med at du sitter med mer av skattepengene dine selv, og du kan selv bestemme hva du vil gjøre med de pengene. Om du vil bruke barnehage der, eller bruke barnevakt når du trenger det, eller hva det måtte være. At du har den muligheten, det er litt av det prosjektet som jeg er opptatt av i hvert fall. Og så er det dette med ...

Dette med helsevesenet, det er tror jeg en av de tingene som denne regjeringen har gjort som har vært katastrofal, som vi har vært fullstendig imot, er jo dette med private og ideelle aktører. De hadde et eget utfall som skulle fjerne eller redusere privatiseringen av helse. Hvem går det utover? Når det kommer til tilbudene for rysosykiatri, så går det utover de som har minst.

Ved å fjerne det private tilbudet som var der, eller ikke bruke det, så har man bidratt til at de tilbudene ikke er tilgjengelige for alle,

Og hvem er disse alle? Det er de som er svakest, rusmissbrukere er noen av de svakeste vi har i samfunnet vårt. Og dermed har man ruinert det tilbudet. Så det at helsevesenet er privat og ideelle kan bidra til å redusere køene og gi behandling der det er behov, er helt avgjørende. Det er fortsatt det offentlige som betaler for det. Det koster ikke deg og meg noe mer. Det offentlige tar den regningen. Men der har du privat og ideelle som klarer å levere raskere, kanskje bedre på visse felt, og har spesialisert seg på visse ting som samfunnet trenger.

Det siste som vi snakket om var skole. Dette med å ha en skole som klarer å tilføre barna våre kunnskap som de trenger, både som voksne mennesker, men også kunnskap som samfunnet trenger for å kunne bygge opp den innovasjonskraften vi vil ha, den utviklingen vi vil ha. Vi må ha en skole som sørger for at gutter kommer seg gjennom og fører mestringsfølelse. Da må det være en skole som er litt mer praktisk, der du har disse praktiske fagene.

Og så må vi faktisk legge til rette for, altså alle er opptatt av valgfrihet og sånne ting, ja det er jeg også, men jeg tror også vi må være klare over at den valgfriheten har en pris.

Den koster litt både for skolen og for individet, så her må vi også finne den riktige balansen. Men kan du si noe om skatteletter-biten da? Jeg er kjempeinteressert på hvor mye skatteletter ser vi på her egentlig, sånn privat og mellom? Jeg mener at vi ga, nå har ikke jeg tallet foran meg, men på siste alternativ i budsjettet vårt, så ga vi for en familiesvarerbærer ut sånn 10-15 000 kroner, tror jeg, som ble skatteletter.

per år, som er en fin sum, jeg kan finne tallene for det hvis du vil det. I tillegg til at vi på en måte, jo da, vi økte en avgift som var på CO2-avgifter på drivstoff, men samtidig så ga vi den tilbake i lavere trafikk, altså sånn trafikkforsikringsavgift, så kompenserte de to mot hverandre.

Du kan sikkert gjøre mer med inntektsskatten, og det mener jeg man skal gjøre også, men det må gjøres over litt lengre tid. Da må du finne andre løsninger. Det er ikke noe lovnader i å gå ned på inntektsskatten, det er ikke noe lovnader på formueskatten. Jo, jo, formueskatten har vi jo lov til å... Bort? Formueskatten og barbeiderkapital skal bort.

På arbeidende kapital. Første det var sånn, bare bare med kapital. Kan du ikke få ta vekk hele dritten da? Jo, du kan sikkert gjøre det. For arbeidende kapital, det kan vi være enige om at det er vel ganske sånn lomsk begrep. Arbeidende kapital, det er det så vanskelig. Ja, det er det. Det er jo ingen felles forståelse rundt begrepet. Hvis du sier at kontanter i bankene er en del av det, og så tar du det bort, så sier du at midlene dine som er bunnet opp i selskapet, det vil si at maskinene, eiendommene,

og varelageret ditt, at du ikke skal beskattes for det, for det gjør du i dag. Du betaler skatt av de tingene der i dag. At den fjernes, og at du ikke skal beskattes for det,

Og så blir det vel en reduksjon i vertsettelse av aksjer og sånt, hvis jeg ikke tar helt feil igjen. Jeg har ikke det foran meg. Det eneste jeg ser på som ikke arbeiderkapital er vel cash og krypto. Altså, alt mulig annet kapital er jo i bevegelse. Ser man på bankkonto, så vil jo banken også kunne investere låne ut og så videre. Ja, de kan jo gjøre det, og det er derfor den der store diskusjonen kommer, hvordan man skal sette det.

Jeg er enig med deg at man skulle gjort mer, og mer kommer til å bli gjort, men man må ta en steg av gangen, tenker jeg. Og så er det dette med på inntekt, så har vi sagt at vi skal redusere inntektsskatten. Vi har gjort det i alternativt budsjettene våre. Tatt den ned, og så har vi faktisk gitt skattefritak for alle som tjener under 150 000 kroner. Og det er jo for så vidt en fin modell og fin tilnærming. Det er ganske mange andre partier som også har det. 100-150 000. Ja, det er liksom der man kranger seg om det, og en bra grep det, men det er jo...

Det er to ting jeg tenker som er... Det er ingen lovnader i bygge ned byråkrati. Jeg ser ikke på det i sånn type uttalt at det er noe... Jeg hører at statsprosjektet kommer til å vokse med ærna videre, og det er det som er symptomatisk med det forrige lederskapet, at det bare vokste og vokste med statens utgifter. Men da...

Det stemmer jo, så statistikken er jo ikke helt der da. Hvis du ser på at vi hadde faktisk såkalt AB-kutt, altså reduksjon på to prosent eller hva det var, i byråkrati, eller halvannen prosent, i departementene. Og det jeg mener man skal gjøre der er at greit, departementene, beklager, skal redusere sine budsjetter med to prosent hvert år. Men da man forhindrer at de kutta renner nedover til operativ enda. For eksempel justissektoren,

eller justisdepartementet ikke skyver dette ned til politidistrikten som skyver ut til operativ venner. Så der må man sette en sånn greie, og det må man gjøre gjennom at man påfører disse kutter på 2%, men i tildelingsbrevet er veldig klar på at operativ venner skal ikke røres på en annen måte, ikke sant?

Og det er fullt mulig å få til. Og det har vi tatt ord for. Det er det som er største kranget mellom oss og venstresiden, både Arbeiderpartiet S for Rødt, der de mener at disse ABE-kuttene, det går utover operative tjenester. Det er bare vass. Det stemmer ikke. Det har man ingen belegg for å si. Dette med reduksjon i offentlige utgifter, man kan også se på for eksempel bistand.

Vi kan godt gjøre noe med bistand, der må det ses på. Hvorfor skal vi gi så mye bistand til land direkte, som vi ikke får noe ut av? Vi vet ikke hva resultatene er, vi måles jo ikke på resultatene der. Nikolai Astrup, han var utenriksminister, men da satte han opp en sånn portal der resultatet skulle registreres.

Jeg mener her om dagen, eller her for noen måneder siden, så kom det frem at det var 2% av alle prosjektene som var registrert der. Og på spørsmålet hvorfor det var bare 2%, så er svaret, det er så vanskelig å måle resultatet på de andre. Da bør man kanskje se på hvordan man bruker bistandsmidlene. Vi har bistand på andre måter i dette landet, blant annet gjennom innvandring som også er en effektiv bistand, der folk sender milliarder av kroner mest sannsynlig hjem til hjemlanda sine i alle former og farger.

Det blir skattekutt på lønninger, men det blir også sånn at vi velger å omfordre det på en annen måte. Vi velger også å si at du kan bruke skattekuttet for å ta barnehageplass, eller kanskje du har en jobb som gjør at du ikke kan bruke barnehagen. Kanskje du trenger barnepass på kvelden. Kanskje du heller skal prioritere det. Det får du velge selv.

Og det mener jeg er fornuftig. Vi har økt også barnetrygden, selv om det også kan diskuteres på effekten av. Så jeg forstår jo at du vil ha mye klare svar, men jeg mener at dette med avbruksrelatisering, altså å redusere direktoratet og departementet, har vært inne i samtlige budsjetter vi har levert. Og det har vært en av de største stridspunktene mellom oss og sittende regjering. Jeg tror man ser kanskje veldig mye mer konkretisert. Ja, ja.

Og at det er oppe i, og hvorfor skal vi tro på at det skjer denne gangen og ikke skjedde i forrige gang? Det skjedde sist også. Sist også ble det jo faktisk en reduksjon i byråkrati, og så mener jeg byråkratireduksjon i penger er en ting, men du må også gjøre noe med reguleringene. Dette landet her er så gjennomregulert. Jeg trodde du skulle si offentlige tjenester, for det er der egentlig det store gapet er. Ja, men offentlige tjenester, det er liksom det, hvordan skal man

Konsulentbruk, jeg har jo gått til. Jeg har vært konsulent selv, jeg har vært leiding som konsulent. Det som er litt av problemet når man kommer som konsulent til norske offentlige etater, er at du kan komme til et departement som sitter i det berømte personalsfellesskapet borti Akersgata, og i det fellesskapet sitter det fem-seks forskjellige departementer, og hver av de har leiding sin egen konsulent.

til å gjøre den jobben du også er satt til å gjøre, i stedet for at man samkjører dette her. Og så bruker jeg å si at det er litt sånn spesielt at man ikke er villig til å i større grad se på samordning av tjenester i offentlig sektor. Altså,

Vi er et land med fem og en halv million innbyggere. Det er begrenset hvor mange cybersikkerhetseksperter, informasjonssikkerhetseksperter og sånt vi har i dette landet her. Så det går an. Hvis vi samkjører så får du bedre tjenester, rimeligere tjenester og bedre ressursbruk

Jeg skal bare gjette hva folk etterspør, gjerne av høyrevelgere, venstrevelgere, partivenstre, høyre, partivenstre blir kanskje rebrandet seg, for de forsvinner litt i ordskiftet. FRP-velgere, KRF-velgere, det er noe konkretisert, for det er noe sånt der når man snakker om offentlig sløsing, byggende staten, kutt i offentlig tjeneste, fående forbruket. Konkrete ting som vi vurderer å legge ned

dette direktoratet, dette departementet, dette, det her skal vi kutte så mye, det er det som er, jeg skjønner at det er vanskelig å konkretisere og tallfeste alt mulig sånt, og det samme med kriminalitet, det er sånn,

Innen åtte år med oss i regjeringen skal vi få ned halvere og ta disse gjengene. Det er på en måte sånn konkrete ting. Wow, dette her er bold. Jeg kan være enig med deg. Det er at man skal være mye mer konkret. For å argumentere litt imot, selv om jeg er for så vidt enig i det du sier der. Det ene er at jeg tror vi som politikere skal være ytterst forsiktige med å begynne å love mer enn vi klarer å holde. Det synes jeg er det

det mister jeg nattesøvn over hver dag jeg hører en eller annen politiker love noe på vegne av meg og mine partifilter. Da kan du bli tatt på det, så da kan du jo... Ja, da kan du måles. Det er det som er greia, da må du jobbe for å levere. Det andre er at hvis vi går inn og sier at vi skal legge ned dette direktoratet og dette direktoratet, så tror jeg... Nå er jeg veldig lite hyggelig med kolleger, men for å kunne gjøre det, Volskang, så må du ha dude innsyn i...

Det departementet og det direktoratet og det feltet. Jeg kan si dette, og dette sier jeg etter å ha jobbet noen år i feltet. Justissektoren, antall direktorater der kan reduseres betydelig. Du kan rydde opp, du kan gjøre fem, seks direktorater, kanskje to eller tre. Få tatt bort to, tre direktorater. Ja, det er musikk. Tre, fire direktorater. Du får bedre ressursbruk,

Du får mer strømlinjeform av informasjonsflyt, og du får pengebesparelser som kan komme ut, og du trenger ikke å ta penger ut av statskontoret, du kan bare få det ut i andre enden i operativ virksomhet. Det kan du gjøre.

Og når det gjelder offentlige tjenester, så er det nok sånn at KS, altså kommunes samslutningen, de kommer jo med et sånt rapport. Det er samslutningen for norske kommuner. Det kommer en rapport som viser at det snakker om forventningsskapet. Gapet mellom de forventninger befolkningen har, og det som staten kan levere, og det blir det stadig mer og mer av. Og ja, da er det noe greier med de forventninger som vi som politikere skaper, og

og da befolkningen forventer å få, og det kommunene kan levere. Jeg tror nok vi må også vurdere om vi som befolkning har for høye forventninger til hva vi kan få. Du kan ikke ha lavere skatter og avgifter, og samtidig ha skoleverd byd i nes. Det går liksom ikke. Og om det hadde gått rent økonomisk, så hadde det ikke gått personellmessig. Det er ikke nok lærere. Det er for få lærere, rett og slett.

Det er en del, en rekke sånne spørsmål som kommer opp, og det er veldig lett, med alle respekt, å sitte i Oslo sentrum og snakke om distriksstrukturen vår. Samtidig så er det litt verre når du kommer ut i distriktet, når du kommer til Seljord i Telemark, eller

hvor det måtte være, rena, eller hvor det måtte være, så er det litt verre å snakke om tjenestilbudet. Men at vi må se på rasjonalisering av skolestrukturen på videregående nivå, det tror jeg kommer av seg selv. Barneskolenivåene i kommunene. Du har kommuner i Norge som er

tett i tett, helt ved siden av hverandre. Den ene, altså du ser ikke forskjell, den ene må legge ned skolen på kommunegrensa, den andre opprettholderen, eller det andre sliter med å få den til å gå rundt. Hva om disse to kommunene gikk sammen, bygde en felles skole, la ned de to bygda, fikk alle elevene inn på en skole, bedre ressursbruk, bedre lærebruk. Altså det er kjente eksempler jeg tar på den typen av problemstilling. Og så må man jo stille seg følgende spørsmål. Er det sånn at vi trenger

sykehus med diverse spesialistkapasiteter, hver det eneste gjør det på Østlandet, holder at vi har en i Oslo, kanskje en i Telemark og en i Kristiansand, holder det med de tre? Er det sånn at du skal ha et sykehus med en viss kapasitet? Det er greit. Men sykehus med diverse spesialisttjenester? Må du ha det? For det som skjer da er at en ting er at du får ikke nok ressurser

En annen ting er at driften på sykehuset øker, altså driftskostnadene øker, og tilbudet til pasienten blir ikke bedre heller, for hvis du driver og opererer på en avansert kirurgi en gang i uka, så er det en viss kvalitet, og hvis du gjør det hver dag, så er det en helt annen kvalitet og erfaring.

Og det er disse kjendisene, det må diskutere seg, jeg er helt enig med deg. Men da må man som politiker også kunne stå i det. Ja, men det er et eller annet som bare, jeg vet ikke om valgkamper i fremtiden kommer til å bli annerledes, jeg håper litt det, for det er jo, man har opplevd nå i nok ti år tatt, vi skal styrke eldreomsorgen. Det er sånn, ok. Vi skal gjøre skolene bedre, alright. Men vi skal styrke forsvaret, vi skal styrke, styrke, ikke sant, RF, bruke, bruke, bruke, edde på, edde på, edde på. Det er...

veldig makroløfter som du ikke kan bli tatt på, det er ingen konkretisering, det er ingen annet enn på en måte en slags vy, eller en slags visjon, hvor du bare sier at dette er disse tingene vi kommer til å forbedre på et eller annet nivå, men det er den konkretiseringen av hva man har tenkt å gjøre og ikke gjøre, jo mer oppriktig partiene har blitt på. Jeg tror folk har blitt mer interessert i politikk, for eksempel.

Hvem er det som har stemt på de og de partiene, om det er Høyre, FRP eller Arbeiderpartiet som ansvarer for de og de vindmøllene som har dukket opp i naturen og rasert masse natur, i stedet for at vi har satt seg på annen type kraftløsning eller kjernkraft? Hvilke partier var det man egentlig stemte på som

som innførte de tingene, og det var sånn, just et parti her, jeg tror det stemte på eldreomsorg og skole, så jeg har fått vindmølle her, og det her så ikke jeg komme på stemmesiden min, og det er den konkretiseringen, man stemmer litt i blinde på en måte, fordi hva man blir lovet av store ting som virker...

og så blir de forført av ordskifte som medierne også er med på å lage valgkampflesk. Og så er det veldig vanskelig egentlig å forstå hva partiene egentlig kommer til å gjøre helt konkret, for ingen vil love noe, for ingen har lyst til å... Jeg tror nok du er inne på noe der, samtidig så er det forskjell på nasjonale og lokale valgkamper.

De lokale valgkampene der kan være mye mer konkret kanskje. De nasjonale kommer til å gå på litt med makro. Også mener jeg dette med vindmøller som har gått. Jeg kommer fra Porsgrunn. Jeg bor i Porsgrunn. Vi har masse industri i Porsgrunn. En av, vet du vel, noe av Europas største industriområder. På prosessindustri. Energiintensivt. Trenger masse energi. Går på gass nå, de vil gjerne gå over til strøm.

da må du kanskje nødvendigvis bygge en landform for energi, kanskje du skal bygge kjernekraft, men kjernekraft er 10-15 år fram i tid, det tar litt tid før du kommer dit, og innen den tiden så må du ha noe. Og da kan kommunestyret selv bestemme, da kan vi sette opp noen vindmøller her, og så er jeg ikke sånn tilhenger av vindmøller, men jeg sier hvis kommunen vi setter opp, høster frukten av det, for de får jo noen inntekter av det, og så kan de jo gi strømmen til Herøy Industripark, eller noe sånt,

Ja, hvorfor kan de ikke få lov til å gjøre det? Vi setter jo vindmøller på industriparken, hvorfor kan de ikke gjøre det? Der er jo allerede masse industri, det spiller ingen rolle. Så det er en del... Jeg ser at hvis kommunen ville gjøre disse tingene, så kan de få lov til å gjøre det. Men hvis kommunen lover meg bedre eldreomsorg...

Så spørsmålet er, hvordan skal du få det til da? Hva betyr bedre eldreomsorg for meg? Hvordan skal du få det til? Skal det være flere leger, sykepleiere? Og de færreste av oss trenger omfattende institusjonstilbud i fremtiden. Vi kommer til å bo hjemme helt til vi ikke kan lenger, og etter det så er vi sikkert ganske langt under torva. Så det er liksom sånn, vi må også gå inn over det, vi har et ganske bra helsevesen, vi er en av de friskeste befolkningene i verden,

mye handler om kostholdet vårt og at vi lever i fred og foredragelighet, samtidig så

Har vi helsekøer og klager på antall sykepleiere og leger og har sykefravær som er helt hinsides? Så det er en del motsetninger her som må tas tak i. Jeg er helt enig med deg. Vi politikere må være mer konkrete. Men samtidig er jeg opptatt av at vi ikke lover mer enn det jeg klarer å holde, for jeg tror også det bidrar til en politikerforrakta.

Ja, men det er nesten mer ærlig over det. Jeg vet ikke om jeg er helt enig, for det er mer ærlig å ikke nå det man har lovet, og si sånn, dette fikk vi ikke til. Men mitt store problem med norsk politikk er at du vet ikke hva du får av det du stemmer på.

Synes du det? Jeg vet ikke helt av, fordi man stemmer gjerne kanskje over ett eller to ting, så vet man kanskje ikke helt annet enn... Nei, det er jo ikke sant. Jeg melder meg høyre. Jeg representerer og hører på Stortinget og sitter i kommunestyret og på fylkesstyret for høyre.

Jeg er enig med 95% av alt det høyre står for, så er det 5-6% jeg ikke er enig i. Så plutselig kommer jeg 1% over 100, så det var ganske mye. Men det er liksom noe jeg er veldig mye enig i, så er det noe jeg er uenig i. Men det er de tingene jeg er uenig i, kan jeg leve med. Så er jo de tingene jeg er uenig i, og så endrer det retning og forandrer seg litt. Det er litt nysgjerrig på en ting. Altså,

Jeg er jo veldig nysgjerrig på det selv, og kan ikke argumentere eller slå i bordet med det, men direkte demokrati synes jeg virker veldig spennende. Ideen av... Folkeavtalen på det meste som sveitser, ikke det? Sveitser det. Riktig. Har du noen ideer, tanker rundt det? Nei, jeg...

Nei, jeg har egentlig ikke det. For jeg tenker meg sånn, hvordan ville det ha stått ut? Det er sikkert fordelaktig på visse felt, men har Sveiste på alt? Ja, det er på kantonnivå da. Det er jo litt større enn kommunenivå i Norge, men det vil jo... Er det regionalt, eller er det... Ja, det er litt større regionalt. Jeg er jo ikke helt sikker på hvor Sveriges kanton og hva som er inne i kantonen igjen, men det er jo veldig jevnlig folkeavstemning i Norge. Er det også...

juridisk sett er det å sjekke av sånn, du kan ha folkeavstemning i Norge, men politikerne er ikke bunnet til beslutningen, mens i Sverige så må politikerne gjennomføre det som folkeavstemningen har bestemt, og da er det jo at hvis man skal utarbeide noe infrastruktur, eller sette opp et kunstverk, eller bygge et eller annet ny idrettsstadion, svømmehall, så sendes det enorme papirer, fysiske papirer til alle borgerne, som da må lese seg gjennom saken, kostnader, tid,

å sette et ja. Tror du du gjør det? Jeg tror og håper det. Og det er jo sånn som direkte demokrati fungerer, og da må politikeren forholde seg til det. Jeg kan si at jeg synes det høres ut som en interessant idé, samtidig som når vi snakker om infrastruktur for eksempel, så kan jeg tenke meg at det blir jo aldri ferdig med disse veistubene i Norge, for det er jo...

Ta kulturhuset i en liten by i Norge da. Ta Bodø. Ja, ta Bodø. Bodøs innbyggere bare sånn, ja det er kult, nå får vi jo high as a kite og de lille oss på endelige oppdateringssann, men så bare, å fy faen var det så dyrt. Å hels ikke, vi har jo ikke råd til disse tingene. Nei, det er jo sånn ting som, man kan enten gjøre det sånn, eller sånn man holder på mer ansvarlige politikere, for hvis du sier at du vil ha folkeavstemning da,

Så kan du også si at da kan jo vi gå mer og mer for et eller annet form for mindre politikk da. Da kan folket bestemme, så kan byråkratene gjennomføre. Teknokrati på et eller annet vis, ikke sant, av den modellen der.

Det er en mulighet. Jeg tror vi kan involvere befolkningen mer, men jeg tror nok det at vi er mer konkrete som politikere har en større fordel. Du har nok hybriden av det, at det er ikke folkavstemning på alt. Det er jo politikere som må ta... Men vi har jo folkavstemning på EU for eksempel, hvis det dukker opp. OL. Ja, OL, OL, jeg synes det er helt... Det er greit, man er glad i å se og gå på sky, men vidtrål er jo helt hinsidestyrt. Men du har jo altså en... Er du for EU, by the way? Ja.

Jeg er veldig for EØS. EØS er jeg litt mindre begeistret på. Jeg er for EØS, for jeg ser mye over 80 prosent av det som produseres i Stedet for EØS eksporteres til EØS. Eller gjennom EØS-avtalen og sånne ting. EØS er vår største nasjonale handelspartner.

Jeg er avhengig av det, og så synes jeg mye av disse debattene som går rundt disse forskjellige direktivene, jeg kan ikke nok om de kjenner til noe av det, blir veldig overdreven.

Vi har handlingsromina for de direktivene det VDOM fremlegger her om at de kommer til å overta energimarkedet bort det er liksom sånn spesielle tilnærminger men jeg respekterer at VDOM altså Senterpartiet og Arbeiderpartiet var glad for å skilles for da kunne de drive med hver sin politikk i stedet for å drive med styrelene så kan de gjøre det men jeg er veldig pro-EUS jeg mener at det er viktig for oss jeg mener det er viktig for norske bedrifter jeg mener det er viktig for norsk handel det mener jeg er viktig og så

er jo baksiden av EØS-medaljen, er jo kanskje til dels vært noe av arbeidsinnvandringen vi har hatt fra EØS-land, så har bidratt til å holde noe av lønningen ned i en periode. Og så er vi jo uenige i Høyre om EU. Ja, ikke sant? Men det er jo den vetoretten vi har med EØS-avtalen, den er ikke for litt tilbrukt. Vi har jo ganske mye ting vi kan si der til. Men jeg mener det er en hel hev av direktirer som ligger på vent og ikke har kommet inn, og så kan man sikkert jo ikke vetoretten ut av det, jeg vet konsekvensen av det. Ja.

Jeg mister ikke nattesøvn over at vi kanskje bruker noe ved etorrett, eller holder igjen litt, eller tilpasser reguleringene til det som er våre interesser. Men at det har konsekvenser, tviler jeg ikke på. At det har en konsekvens, at de på andre siden kan si at «vel, dere gjorde sånn, da må vi kanskje finne en annen løsning der». Men det er sånn verden, det er forhandlinger. Alt dette handler om forhandlinger. Ja.

Vi skal gå inn for landinget, for du skal gå inn og gjøre forhandlinger på ting her nå, og paketere noen skikkelig politiske pølser. Men før du går, jeg må finne hvor mye jeg skal lete, for det kan ikke jeg lage gå av så vanskelig. Hvor mye jeg får i skatteletet? Ja, det var det jeg må finne. For det er bare sånn, jeg trenger bare vite på businessen min, hvor mye næringsskatten, utbyttesskatten og arbeidsgivergiften skal ned. Smell på. Å, herregud, det var jo... 50 prosent. Jeg må bare finne på skatteletet.

Det var de med lavest inntekt mellom 100 og 100 som vil få 5800 kroner i lavere skatt på inntekten. Vi kan få gjerne inntektsskatt nå. Jeg har faktisk tenkt en tanke før vi går. Hva om du ser på at du reduserer skatten, altså du setter null skatt opp til et visst nivå, og etter det så øker du progressivt for å få folk i arbeid? Ja, selvfølgelig.

Du må fjerne inntilskatten helt, så kan du faen meg se at folk jobber. Ja, men tror du? Ja, men det er jo litt den der... Men hvis du fjerner inntilskatten, så må du tenke på at folk jobber kanskje ikke mer fordi alle velferdskodene er paketert og kommer fra staten. Så da må du gjøre noe med velferdskodene også. Ja, det kan godt være, men så lenge man greier å skille det å ikke jobbe,

ulike stønnansmuligheter, og da mener jeg alt fra å være syk, sykemeldt til trygg, altså hele den pakka der. Den distansen fra å ikke yte, men være skadeliten, så den distansen opp til å kunne jobbe må være ganske stor.

Ja, ja, ja. Og da er det på en måte sånn, da er det sånn at jeg, ah, skitt, bare det å jobbe, det er utrolig innbringende. Jeg kom over, jeg skal avslutte, men jeg kom over i vanvittig regnestykke i en kommune i Norge, der en familie med tre barn var det vel, eller noe sånt,

Fikk nesten over 50 000 kroner i alle mulige rare stønader. Da var det strøm, husleie, barn og sånn. Det er ganske mye penger. Du kan leve ganske godt på det. I stønader hvis. Ledestrygd av som kommer. Det er godt med penger. Selv om du har tre barn, så er det ganske bra. Ja.

Du sitter igjen, da får du husleie direkte. Da var det, tror jeg, husleie og varer inn i 50-58 000 kroner. Da fikk de det i tillegg. Det er ganske mye penger. Hvis du går ut og jobber, så bruker du hele dagen, og så sitter du igjen med kanskje...

noen klikk opp. Du sitter jo ikke med noen klikk opp heller. Hvis du har tre barn, så sitter du ikke med noen klikk. Da skal du tjene godt for å sitte hjemme med mer enn 55-58 000 i målmennet. Det er ganske mye. Jeg tror vi skal være klare på en ting, og det er det som jeg har vært opptatt av, at vi må redusere skatt på inntekt, så folk får lyst til å jobbe litt ekstra.

For du har mange på sykepleier og lærer, så de tar noen timer ekstra. Da får du gjort ganske mye. Du har ikke mange, men du trenger å ha sykepleier som jobber kanskje litt mer, fordi vi har ineffektive turlusser. Det er jo litt spennende med borgerløn også. Jeg må innrømme at det er noen interessante sider med å gi flatt til alle. Da fjerner du alt av trygde, støtene og sånt. Hva flatt dette her skal alle kunne leve for i Norge? 240 000? Ja, ja, ja. Ferdig snakka.

240 000. Nei, jeg bare kaster det for mye, men det er jo... Det som er kanskje forskjellen er at du borger den der, sånn du får sånn flatt, men det som jeg mener er at da får du heller fjerne skatten på inntekt over til et visst nivå, og over det nivået la seg 350 000 av.

så øker det gradvis opp på et normalt nivå, sånn at rundt 650 000 kommer på et normalt nivå. Så opp mot 350 000 har du ingen skatt, da hadde du fått en hel hev av mennesker i en jobbtrød på den lave enden.

Også mener jeg det er en diskusjon om at, jeg vet ikke om vi snakker om det her, men veldig ofte så snakker vi om hvordan rikinger bidrar til forskjellene, men vi snakker aldri om hvordan innvandring, altså nedre delen bidrar til forskjellene. Det er også en del av dette regnestykket som vi snakker veldig lite om.

Takk for noen. Vi runder jo på to og en halv timer her nå. Dette trengte vi. En god lang igjen. Hvor lang tid var det i podcasten du rømde om da? Det er vel alt fra to til fire timer da. Det er livlig. Jeg sa til alle som hører på hele veien nå. Det er kult. Tålmodig folk. Du skal jo

Skal vi få med deg en komfibolsbokser selvfølgelig på vei ut der. Det er bra. Det forrige var sinnssykt bra. Ja, var det? Ja, det er satt som en skudd. Jeg har fått en ny sponsor også, vet du. Det er gjengen her, det er Folio. Nei, det er banker for gründere og små bedrifter. Er det det? Sånn som meg. Oi! Ja, så det er helt kongelig. Da har jeg stått meg i kontakt med de vi har pratet med. Ja, Folio må du prate med. De er jævla fine, så når du skal ut av politikken en eller annen dag...

For ei foliobankkonto. Da går regnskapet så det griner etter ute. Men det er bank, ikke sant? Ja, de får ikke lov til å kalle seg bank. Det er en banktjeneste på toppen av en sparebank. Men basically, det er en bank. Det er folio. Kult. Det er bare å prate med. Så det jeg peker på noe som ikke folk ser, det er jo den her deilige, hva er det for noe? Heter det sånn kaffe? Termokopp. Ja.

Så nå skal... Oi, det her var jo fancy shit. Ja, ja, ja. Det er sånne greier nede her som du ikke skal brenne deg når du heller... Fancy, altså. Kaffe og bank gjør det sammen. Ok, men du, godt å se deg igjen. I like måte. Skjønner til spennende valgkamp. Kjør hardt. Ja, kjør hardt, Kjøttesyn. Ha det.