Asle Toje | Storpolitikk: Russland vs Ukraina, Frednasjonen Norge, Moderne Krigføring

Jeg føler Ukraina-krigen kanskje nærmere enn mange, på grunn av at det er en endring på slagmarken som gjør at jeg har egentlig ikke så veldig stor tro på at Russland er villig til å gå til fred. Og jeg tror at de som tror at man kan gjøre krav til Russland for at Ukraina skal få en bedre fred enn det Den faktiske tilstanden i krigen skulle tilsi, de tror på julenissen, for Russland trenger ikke å gå til fred. Men så som det som jeg synes er mest forstemmende er det menneskelige. For det som går igjen, bare til å fortelle to klipp, men det finnes tusenvis av versjoner av de to klippene. En av klippene er en russisk offiser som snakker til en tropp. Og så skriker han til dem at dere kommer til å rykke 300 meter frem. Hvis noen av dere snur dere, hvis noen av dere forsøker å stikke av, så kommer han til å skyte dere. Hver eneste mann i dette rommet kommer til å bli henrettet, hvis ikke dere, akkurat som jeg har sagt, jeg er den eneste i dette rommet her som garantert kommer til å overleve dette. Jeg og han fyren kommer til å skyte dere. Takk, var det det? Har dere forstått? Ja. Det er hvordan man bordrer. Eller den andre, ukrainske soldater som forsøker å rykke fram. Det ligger et dokumentar nå som heter 2000 meter til Avdivka, som ligger ute nå. Jeg sendte den til deg, så jeg fikk mulighet til å se på den. Den var jo på plan å se, men den står øverst på lista nå. For den er så utrolig nedstømmende, for den er i motsetning til i en film, for det er et team som blir satt sammen med noen journalister, dette er ekte krig, det er ikke byen Avdivka, de skal til en landsby som heter Avdivka, de skal rykke frem for å avskjære russiske linjer, Og hovedpersonen er liksom, alle sammen har sine callsigns og sånne ting, og du blir glad i dem da. Hovedpersonen i begynnelsen er en ung offiser som hadde hoppet av studiene for å kjempe for Ukraina. Alle mennene han kommanderer er langt opp i 40-årene. Han har vel ikke så vidt fylt 20 eller liksom. Smilende, velmenende, tapper, og han dør. Og det gjør alle sammen. Alle sammen går tapt. Den gir et inntrykk av hvor panisk og forferdelig den moderne slagmarken er. Bak står offiserer og brøller i mikrofoner og sier at dere skal rykke frem, dere skal rykke frem, mens kamerater faller og folk blir skutt i magen, og det finnes ingen til å evakuere. Det er åpent lende, og kulene flyr, og dronen er over deg. Det er et helt forferdelig sted å være for et menneske. Du ser det gjentatt. Tusenvis av ganger så ser du ukrainske soldater som piler som rotter bortover i en eller annen landsby, smetter inn i et hus i et forsøk å komme seg ned i en kjeller, og det neste du ser er at en drone flyr inn i huset og detonerer hele huset over hodet på dem. Igjen og igjen og igjen. En million mann minimum har gått tapt på begge sider tilsammen, på begge sider, kanskje det er kanskje det dobbelte, men Hva sa du? Hvor ble det av fredsnasjonen? Hvor ble det av det Norge som forstod at freden har en verdi i seg selv? Hvor ble det av menneskeligheten? Hvordan endte vi opp med å bli som alle andre i den forstanden om at freden kommer til å inntreffe når vi har vunnet evig krig, for evig fred er vårt slagord? Hvordan endte vi opp der? Jo, det var en serie med små trinn fra Kosovo, via Afghanistan, Libya, Irak. Gradvis, gradvis så endte vi opp med å bli etterhånd som alle andre som tror at den beste veien til fred er gjennom å ryste opp så mye som overhodet mulig, og ikke vike en tomme. Freden vil inntreffe når seieren er sikkerhet. Og det er hvordan vi har kommet til det punkt nå at Russland er i ferd med å vinne i Ukraina. Freden vil sannsynligvis reflektere det. Det kommer til å være intenst utilsrekkelig for et Europa som har offret mye for Ukraina. Det kommer til å være enda mer utilsrekkelig for Ukraina som har offret så mange av sine egne kampene for fredre landet. Og en utilsrekkelig fred vil sette den ukrainske nasjonen på prøve på grunn av at de vil sannsynligvis hverken få noen NATO-medlemskap eller noen EU-medlemskap. De vil sannsynligvis oppleve som så mange land før dem, Kosovo. Bosnia, Afghanistan, Libya, at når Vesten sier at vår støtte er uten grenser, vi skal få bli her til jobben er gjort, så betyr det at du har seks måneder på deg til å komme i havn, og så kommer Vestens oppmerksomhet til å vende seg til den neste saken. Og så henger likestanken over landet, pengegavene tøkker inn, og man sitter igjen med et relativt korrupt og dysfunksjonelt stat med liten evne til reform, og hvor veldig mange av de som ville skulle gjenoppe i landet allerede har funnet seg nye land og nye yrker i Oslo, Frankfurt og London. Og der er ingeniørene og legene deres allerede dratt. Og det er utrolig trist å se denne voldsomme norske krigsentusiasmen der omtrent alle som hadde lyst til å være på sosiale medier, skulle liksom kjøre til Ukraina med lastbillass, med våpen eller utstyr for å vinne krigen. Men det var aldri sannsynlig at Ukraina kunne vinne og beseire Russland. i sine nærområder. Det er nesten ingen som har klart det noensinne å beseie russerne i sine nærområder. Russerne har en betydelig kapasitet for krigføring, og det er også en betydelig kapasitet for å lide. Og det var aldri noen tegn til at Russland ville gi seg. Og her står vi. Og det... Jeg... Jeg bruker ikke så mye tid på underholdning som kanskje det jeg burde, men jeg bruker veldig mye tid på å greie meg, for jeg frykter, vi vet fra statsvidenskapene, at de aller farligste øyeblikkene i en konflikt inntreffer omtrent nå. Akkurat i det øyeblikket at den ene parten må begynne å erkjenne at dette slaget er tapt, og den andre parten begynner å fylle seg av hybris og overmot på grunn av at det går bra. Og det er da feilkalkylene, de katastrofale feilkalkylene, kan komme i spill. feilkalkyler som for eksempel at Russland skyter ned et amerikansk fly over Svarte Havet og sier at dere får ikke lov til å drive med targeting information for dere er innernere dere får ikke lov til å delta i denne krigen i en eller annen skyggefase vi er forsterket i det nå vi kommer ikke til å akseptere det og hva vil USA da gjøre? Vel, med Trump-administrasjonen så kommer de sannsynligvis til å double down hvis det var to stormakter som begge to er redde til å gå hele veien vel, hele veien av atomkriget da Hvordan kunne vi bli så stupide, og hvordan kunne Norge gi opp den merkevaren vi hadde som en fredsnasjon, altså det landet du venner deg til når du vil ha fred, ikke når du vil ha krig? Hvordan endte vi opp med å bli hovedsponsor av en stedfortredet krig mot et naboland som ikke kommer til å komme i havn? Og det er ingen debatt om det i det hele tatt, på grunn av at i krigens første fase, først mot meg og siden mot mange, og til sist mot Glenn Diesen, så gjorde våre antatte eliter det så umulig å komme med informasjon som ikke passet med narrativet, at folk slutta å snakke. Og det er liksom Glenn Deason som gidder ikke kommentere det i norske medier i det hele tatt. Han er kjempeinnflytelsesrik overalt i verden, men ikke i Norge. Og det var det som var sånn synd. Og jeg håper at fredstanken vil komme tilbake i norsk utenrikspolitikk og diplomati. Men du sa jo hvordan endte vi opp, eller hvordan mistet vi det? Du sa vel egentlig det litt sånn tidligere i monologen også, med du ramsa opp Libya, Afghanistan, Yugoslavia. Gradvis, gradvis, så ble det også Norge oppbevist om at den beste måten å skape fred i verden på var gjennom å bruke våpen makt mot ting vi fant usmaklige. og nå har vi da oppdaget at vi er ikke de eneste som kan finne på å bryte reglene, vi er ikke de eneste som er flinke til å bruke våpenmakt, og til vårt store sjokk så står vi nå overfor et Russland som sannsynligvis har verdens sterkeste landmakt, og som kan bruke det de har, det kan ikke vi, samtidig som at vi har ledere som snakker i krig uten å ha soldatene, De har ikke informert de unge mennene i europeiske land om at hundre tusener vil måtte, spesifikt deg Einar, vil måtte offre livet ditt for en nasjon som du knapt har deltatt i, som du har lært på skolen at det er dypt problematisk. Så man antar, disse liberalerne antar at det finnes et reservoir av konservativ patriotisme i befolkningen som de selv har gjort alt for å bekjempe, men nå skal de krasje det inn da og si at nå er det nå er jeg nå enere av alle andre så er det bare å komme deg til moren så skal du få støvler og riffler og så er det å gjøre deg klar nå skjer det det er deprimerende på mange måter mye av dette kunne vært forløst diplomatisk på et helt annet tidspunkt Men hva er foranene for at krigen flytter seg fra Ukraina til andre steder i Europa, inkludert Norge? Muligheten for eskalasjon er definitivt til stede på grunn av at når stormakter truer hverandre, så stormakter er ikke sånn som Norge at man bare, det er ikke noen SP-partei der man just saying shit liksom. Nei. Vi kan ikke akseptere at Russland, han mener jo ikke det, han mener jo ikke at Norge vil fullmobilisere og gå til krig dersom Ukraina taper. Han bare sier greier. Men stormakten er ikke sånn. Stormakten tenker nøye igjennom hva konsekvensene vil være hvis du gjør A, hva skal mitt B være? Og hvis man har erfarne maktpolitikere, så kan det nesten være som musikk, makten og språk. Men når du ikke har erfarne politikere, som det Europa i liten grad har, man har liberale sommerbarn som var med magen full av interseksualitet og MR-tenkning, og nå skal de gjøre seg til krigsherrer. Livsfarlig. Og det... Jeg tror ikke at julene kommer til å falle. Jeg tror at vi kommer til å få en fred i Ukraina til neste år. Men at den freden nok ikke vil minne om hva vi mente var akseptabelt, det tror jeg er hevd over tvil, og det ser vi allerede på de utkastene har vært. Og det er jo også sånn at en dag så vil selv norske journalister forstå at det tar to parter for å skape en fred, så det at du sitter og finner på ting som du vil kreve fra Russland uten å ha noen evne til å tvinge dem til å skrive under på det, Da er det bare vås man driver på med. Man må komme frem til en fredslutning som begge partier kan tenke seg å skrive under på, og Ukraina er den svake partiet i dette. I så måte har Trump-administrasjonen forstått, mens de har ikke europeerne forstått enda. Jeg blir jo helt sjokkert og bekymret når tyskerne går ut med og sier at det er godt mulig at det blir en krig med Russland i kanskje 2029, kanskje 2028 til og med. Hva er det for en uttalelse, hva slags kalkyle er dette her? Det er jo helt vanvittig. Ja, spesielt er det vanvittig å si det når du ikke har en her til å utkjempe den krigen med i det hele tatt. Hvorfor ville man si noe sånt? Men det er også sånn som Espen Barth Eidig, som ikke klarer å la være å være sin egen utenrikspolitiske kommentator, at Trump-administrasjonen ikke kan ytre noe uten at Espen kommer med sine små perfide stikk. Som om enten så vet han ikke at amerikanerne legger merke til sånt, at det påvirker vårt forhold til amerikanerne. Så når han da rutinemessig sammenligner Trump med Putin, så er det en ting som amerikanerne ikke liker. Hvorfor gjør han det? Hvis du vil være kommentator, ikke være utenriksminister. Saken at du må ha bedre kontroll over hva som kommer ut av munnen din hvis du skal være utenriksminister. Og nå er det farlig. Nå må man gripe mulighetene til å holde kjeft. Du trenger ikke kommentere på hver provokasjon. Hva sier amerikanerne om, og hvorfor er det skrevet så utrolig lite om Stoltenberg- sin bok, hvor han da snakker om Trump, og måten han håndterte Trump, og liksom bretter ut... Det var veldig uklokt, og det var også underlig at han reiser rundt på bokpromoveringer, samtidig som at han er finansminister og tidligvis utenriksminister for Norge, så av og til så uttaler han seg på vegne av Norge, av og til uttaler han seg på vegne av Jens... og det at han refererer til den amerikanske presidenten som et barn som skal manipuleres, og han lurte han godt. Var det lurt? Var det i samsvar med våre nasjonale interesse? Du hjelper jo kommelsen min litt. Hva er det Stoltberg skriver om Trump i boka sin? Nå blir jeg også svarskyldig. Men i alle fall, de passasjerne jeg har lest, så er det at hele tiden at Trump har feil tanker og feil inklusjoner, og så må man få han opp på riktig spor, og det gjør du gjennom å skammeløst smigre av han. Ja. Og det er mulig at det er riktig, jeg tror at det er en litt naiv lesning. Men en avtroppende NATO-sjef skriver dette ut med karakteristikker av en alliert, som da, om ikke orett, men altså vi må håndtere USAs president som et barn og bare... løftet han inn i dette her og forvandt å føle seg. Det virker jo helt hinsides uansvarlig å putte i en kommersiell bok. Hva slags oppsider er det det skal tjene? Det er verre enn det, for det hadde bare vært bilatterelasjonen mellom Norge og USA som er god. Det skal mye til for å avspore den, og det finnes mye godvilje for Norge i Amerika og i Washington. Men dette handler jo også om at Stoltenberg var en av få europeiske ledere som Trump opplevde at han hadde et godt forhold til, og som han kunne snakke med. Og så viser det seg at han fyren var falsk. Nettopp. Det er ikke bra for Europa på grunn av at Trump-administrasjonen har lite til overs for europeiske ledere. Teddy Vance sa det rett ut og sa at «Jeg elsker Europa, jeg bare liker ikke lederen deres. Dere har feil ledere, de tjener ikke deres interesse». myntjentalen nå i sikkerhetsstrategien der de sier rett ut at deres ledere har forrått Europa, innvandringen er i ferd mot å ta knekken på dere, dere har skattkjørt økonomiene deres, og dere står i fare for et sivilisatorisk sammenbrydd. Vi kommer til å forsøke å backe de kreftene som står imot dette. som er oppsiktsvekkende i historien av amerikanske sikkerhetsstrategier, hvor Europa nå behandles som et uoppdraget barn, en brysom slekting, et arvet problem, mens de rutinemessige gjentagelsene av viktigheten av det transatlantiske partnerskapet og vår felles skjebne og sånne ting, det glimrer vi sitt fravær. Og det er det Europa må ta tur med, og Norge også, at vi lever i en region som er dramatisk svekket. Vår ære og vår makt var direkte knyttet til vår økonomi og vår evne til å mobilisere. Og vi har ikke evne til å mobilisere militært, og vi har ikke en økonomi som er stor lenger. Vi falt ut for et stup. Nå har vi blitt verdens prigelknabe der våre ledere reiser rundt og blir plutselig dressert av ledere som Xi Jinping eller Narendra Modi, som ikke gidder å høre på europeerne. Den tiden da halvgode norske politikere kunne dra på seg skinnjakka og dra rundt og belære ledereverden rundt om menneskerettigheter og kvinnerskår, den tiden er forbi. Den har vært forbi i over ti år. Men vi sitter med den samme politiske eliten som tror at hvis de bare holder pusten, så vil the good old days komme tilbake, og deres kapital vil bli verdifull igjen. Det vil den ikke. Og det er litt av den urovekkende i det norske politiske liv, at man... prioritere fortsatt Ine-Marie Eriksen Søreide, folk som har sine beste år bak seg, som fremtiden. Og jeg tror at Høyre kommer til å slite med det, men jeg tror at enda viktigere Norge kommer til å slite med det, at vi har ikke politikere, tenkere, som forstår den globale, kjempesterke høyredregningen på grunn av at man hadde oppvist seg selv om at allting som er verdifullt er fra et lite, lite snevert skjær av den norske befolkningen, altså høyskolerte, venstreliberale mennesker fra borgerskapet som kan si ting på akkurat den måten som journalistene liker det godt. Mens jeg tror at det norske politiske livet har blitt for snevert. Jeg synes det norske ordskiftet ikke ofte nok reflekterer realitetene. Jeg mener at journalistmediene har skutt seg selv i foten gjennom å behandle folk som har med ikke populære standpunkter så dårlig at folk ikke gidder å kommentere til mediene lenger. Det er for stor personlig pris. Hvorfor skal man gå inn i en interaksjon der du har der omdømme, destruksjon er en reell mulighet, og at journalisten vil hjelpe det fram hvis han eller hun har mulighet til å gjøre det, for dette er ondsynende jævler. Og det er et problem for ordskiftet, for det er mange som har sunne, interessante perspektiver, men folk sitter i sine egne siloer og diskuterer med folk som alltid var enige med dem, mens disse siloene ikke møter hverandre i det hele tatt. Og tilbake sitter mainstream-mediene og NRK og lurer på hvor ble det av seerne? og leserne. Men tilbake til Stoltenberg, altså det er jo Støre kan jo, både Erna og Støre har fått kjørt seg av norsk presse med jevne mellområder, men er det den her rokkestjernestatusen til Stoltenberg og hans fartstid med NATO- Arbeiderparti-statsminister. Er han blitt litt untouchable av den norske pressen? Du ser jo på oppslutningen med Arbeiderpartiet at den glorien er i ferd med å falle med. Jeg tror ikke at Jens kommer til å sitte i regjering så fryktelig lenge. Jeg tror at han kommer til å takke for seg i 2026 på et eller annet tidspunkt. Og det kommer til å skade Arbeiderpartiet. Statsministeren er ikke det store problemet i dette. Statsministeren er... veldig sentrum i norsk politikk. Han er omtrent i midten. Jeg tror ikke at han har noen ideologiske motiver i det hele tatt. Men han presiderer over den nest svakeste regjeringen i norsk historie, prisgitt til de frittige partier, som ikke har noen forståelse av hva vi trenger som nasjon, De er kun forsvarere av ekstremt snevere sektorinteresser, og de måler suksess i hvor mange milliarder de klarer å søle bort på flyvende havvinn, ting som ikke er økonomisk klokt i det hele tatt, men det er deres seiere. Og det er et problem for demokratiet vårt. Jeg mener at den åpenbare første greia er at vi må heve sperregrenser til 5 prosentpoeng. Det vil jo være matematisk riktig fra 4 til 5. 5 er lettere å regne på. Og jeg tror at når så mange partier klinger seg rundt sperregrensen, hvorfor ikke slå sammen SV og Rødt? Ikke? Hvorfor ikke tvinge frem en slags konsolidering av disse småpartiene slik at de blir større og blir tvunget til å prioritere på en litt mer voksen måte? Hvorfor ikke? Jeg vil tenke sånn, hvis vi skal slå sammen, så er vel SV og MDG sikkert, og partiet Venstre og Høyre, kan du slå sammen? Venstre og Høyre kanskje er en arbeiderparti å arbeide med. Jeg tenkte bare sånn, hvis Stoltenberg forlater skuta da i 2026, og så det her bare synkende ski på Arbeiderpartiet i takt med Høyre, som er vår spådom her. Vi står igjen da med haug med tuttefrutt i gjengen der nede, men bare se på regjeringsforhandlingene, og det er jo, man kan jo mislike mye av makropolitikk interøtt med hvor mye hvor viktig grep og hvor viktig brikke de ble i mange sånne spørsmål, ansvarlige nasjonale spørsmål. Så står vi igjen med at hvis Arbeiderpartiet og Høyre bare fortsetter denne nedturen med å være disse tokepartiene som skal styre anbegang, så plutselig står vi igjen med to voksne partier i Norge, og det er Rødt og FRP på helt motsatt side av aksen, samtidig som de ikke er helt på motsatt side av aksen i denne berømte hestesko-teorien. Nei, det er jo ikke det. Jeg tror at Rødt og FRP kan være enige om mange nasjonale spørsmål. Jeg tror at det er de to partiene som er såpass voksne at det går an å forhandle med dem. Mens Utfordringen vil jo være at i Høyre er det alltid større vilje til å komme et venstre med 4 prosents oppslutning i møte mer enn et parti som FRP med 25 prosents oppslutning. Og det er vanskelig, fordi jeg tror at Max Weber hadde rett til å anskrive på 1880-tallet, 1886 tror jeg. Og dette er begynnelsen av den demokratiske bølgen. Tenk på at demokratiet som et massefenomen i verden er knapt 100 år gammelt. Han påpekte at hvis vi er uforsiktige, så vil vi ende opp i et slags demokratiets jernbur, altså at forvaltningen vil ta over makten, og at til slutt vil borgeren stå fremmedgjort overfor et system som er sikkert logisk og rasjonelt, men som er intenst fremmedgjørende. Den veien er vi på vei nå. Maktens maktesløshet. Politikerne som uttaler seg om ting som de egentlig vet at de ikke påvirker lenger. Og svaret hans var at demokratiet må frembringe karismatiske skikkelser som folk kjenner seg igjen i, som løser hele problemet. Altså at man må ha karisma Og det er jo det som norsk politikk lider veldig under nå, er en lammende mangel på karismatiske politikere. Ja, det er et veldig godt poeng. Og hvorfor har det blitt sånn? Er det fordi at de karismatiske skikkelsene, de er jo ikke... en andel av befolkningen kan jo ikke være noe lavere nå enn tidligere, men... Det er ikke forskilder nok, saken er at hvis du skal være vanilje på alt mulig, og liksom leve et svært renhårig liv som er så renhårig at din verste fiende ikke kan finne noe å protestere mot, så får du en viss type mennesker som søker seg til det, og så ender det opp med det barneskirene som sitter i regjeringen nå. Vil det de folkene som er minister og statsråder i denne regjeringen, vil det de blitt valgt til å lede Pølsebya til det lokale idrettslaget hvis det var 50 mann i rommet, og man tenkte sånn, hvem er flinkest i dette rommet til å lede Pølsebya? Og disse ministerne var blant dem. Vil det de blitt valgt av sine sambygdinger til å lede Pølsebya? Veldig mange av dem tviler jeg det på, egentlig. De karismatiske lederne finner andre ting å drive med enn å ikke nødvendigvis jage en politisk karriere eller bli partileder. Det koster for mye. Jeg tror at det koster for mye privat. Jeg tror også at det koster for mye i form av maktens maktesløshet. Det må være utmattende å late som man er mektig når du vet at man ikke er det. Det må være fryktelig utmattende. Så blir det Rødt FRP da, i 2009. Det er jeg ikke så sikker på. Saken er at, til å gå tilbake til det store spørsmålet, hva er det som er feil med å skje med vestlige kulturer? Når du ser det innenfor musikken, du ser det innenfor filmen, du ser det innenfor kulturen bredt, at vi synes vi har gått tom for kreativitet, vi synes vi har gått tom for historier og fortelle hverandre. Og da er vi oppe i Oswald Spengler-territoriet. Aftenlandets undergang, de undergang des abendlandes. En bok som skrives ved inngang til 1912, som er omtrent sånn makro som det går an å være. Oswald Spengler mener at Det er en misforståelse at historien er linjær. Det er ikke slik at vi bygger en progressivt større sivilisasjon som vokser fremover, som i et stafettløp der romerike gir pinne over til frankrike. Det er ikke sånn. De fleste sivilisasjoner vokser og faller og kollapser uten egentlig å påvirke neste sivilisasjon i nevneverdig grad, hevder Spengler. Han mener at... at kulturer går gjennom tusenårsfaser der rase blir til kultur, blir til sivilisasjon. De vokser i tusen år og de faller i tusen år. Og at kanskje det vi ser med Hollywood er på mange måter et frampeik over at vi har spist oss til bunns i vår egen kanon. Vi har ikke mer å gi. Kreativiteten som vi nå forsøker å støvsuge opp, er alt arvegods. Det er ikke engang samme generasjon som skrev Dune eller de andre filmene vi har skrevet. De fleste av disse her er ting som ble skrevet på 70-tallet, 50 år siden. Og Spengler mener også at den hangen i retning av militært overmot er et karakteristikk av en fallende sivilisasjon, altså at man ikke forstår hva som kommer til å skje nå. Man bare antar at vi taper aldri i det øyeblikket våre gutter tar på seg feltutrustning, så løper finnen andre veien. Sånn er det ikke. Er det noen romerikkesfall- paralleller? Ja, det er det. Spengler tyfter mye av analysen sin på romerikket, men han forespeiler vestlig sivilisasjonsfall. Det er derfor den er relevant. Og den boken Hadde den blitt skrevet i dag, så hadde den ikke fått en god anmeldelse av Aftenposten. De hadde nok brukt ord som har ist på slutten av seg. Kulturalister, rasister. Det er mulig det kan være, mens det å spå vestens undergang har vært noe som man har drevet med siden 1700-tallet. Vesten er endelig selvrefleksjon, men det vi ser nå er slutten på enhetskulturen. Altså at vi med viten og vilje tok råtta på enhetskulturen gjennom skammeløs minoritetsdyrking, der man skulle gjøre da det store i vi som var skyldige overfor en endeløs parade av minoriteter som visst nok hadde ledd over etterpå et eller annet tidspunkt av historien, og som nå må få oppreisning. Vi så sist i dag så fikk vi en eller annen ny biskop i Haagaland som tok muligheten til å gnåle om kvener og liksom å lese fader vår på kvensk, som for øvrig er finsk. Men da hadde han funnet den lille minoriteten som han kommer til å bruke sin tid på. Men hva med de folkene han skulle være hyrde for? Normennene. Folket. Det falt han ikke inn en gang. Og det er problemet er at det ganske raskt kollapser enhetskulturen. Vi ser det innenfor kirkene at mitt lille kirkesamfunn får stadig flere medlemmer. Vil ikke være med lenger på den galeien. Vi ser det med NRKs svekkelse, mainstreammedien og avisenes svekkelse, oppveksten av YouTube-fenomener og andre ting Og prisen vi betaler er at vi aldri er på samme sted, vi har aldri samme informasjon. Og det å forsøke å håndheve med hard hånd stadig nye regler for politisk korrekthet, der noen må miste jobben hele tiden, det funker ikke lenger. Folk er ikke imponert lenger, og enda verre, de hører ikke etter lenge. Og En av prisene som vi har betalt, og som det er mulig at vi kommer til å finne ut til vår smerte, er nasjonalt samhold. Nasjonalt samhold var i større grad enn det akademikerne var villige til å erkjenne, tuftet på etnisk homogenitet. At Norges ekstremt sterke nasjonale samhold hadde å gjøre med at vi hadde delt et land i 10 000 år. At det var en gammel nasjon, en liten nasjon, men veldig familiær. Da kunne man ha mange små regler som vi kunne bli enige om. Men i takt med at Norge fikk i skrivende stund, så er det vel omtrent en tredjedel av befolkningen som er innvandrer, eller har direkte innvandrerbakgrunn. Så man har importert ekstremt mange mennesker som ikke går inn i den nasjonale fortellingen, har gjort veldig lite for å integrere dem. En del partier gjorde det til sin æresak å ikke integrere innvandrere, og hvis det skulle integreres, så måtte det integreres inn i en slags pride-ideologi, som de hadde oppvist om var den nye nasjonale kulturen, men det var ikke det. og nasjonalkultur tar lang tid å bygge opp, kort tid å dekonstruere, så får vi se om det er mulig å kunne gjenreise det. Det er jo det vi ser i europeiske land nå, liksom, så som når Blant tyske regjeringen først forsøker å si at vi skal ha allmenn verneplikt igjen, og så sier Venstre at vi skal ikke ha noe allmenn verneplikt, og så sier vi at vi trenger 80 000 mann ekstra for å kunne fylle opp det vi trenger til bare å bruke det utstyret vi har og kunne forsvare oss innenfor gjeldende krigsplaner. Ja, da må det være frivillig. Men, spoiler alert, viljen til å dø for fedrelandet er svært begrenset blant tysk ungdom, og det er ikke vanskelig å forstå på grunn av at det aldri har blitt fortalt hvorfor dette de skulle offre livet for er verdt å offre for. Da ender vi opp i den globaliserte, identitetspolitiske, techdominerte, fragmenterte virkeligheten som vi nå lever i. der enkelte fremdeles desperat forsøker å kreve ting fra en kompakt majoritet som ikke er kompakt eller majoritet lenger. Det er et interessant øyeblikk. Trump-administrasjonen mener at den nye høyresiden er løsningen på dette. Hvis du ser til USA, så er det nok et element av sannhet i det. Se hvor raskt de har reist kjæringa, hvor raskt de har dreid om, hvor raskt lufta gikk ut av walkerbølgen, etter at noen begynte å konfrontere dem. Og sist, nei, du får ikke alt det du vil ha. Du får ikke lov til å stjele. Det er en sak med somalier i Minnesota. Det er allerede helt klart at de visste at dette forekom, men alle var for redde til å anklage noen med feil hudfarge for noe som helst. Som den grooming-greien i Birmingham. Men det er de folkene som fortsatt styrer oss i Europa. Yngryggene. Men de er villige til å gå til krig, i alle fall retorisk, for de har ikke tenkt engang muligheten for at de skal sitte og skrive tusen brev til tusen norske familier om at tusen unge gutter har blitt slaktet ned på slagmarken. Går mer omtrent 2000 liv på ukrainsk side om dagen nå. Slakteregningen er dyr. Så hvorfor snakker de slik? Mens fred, fredstenkning, de er liksom fredsintolerante, de får liksom elveblest og IBS hvis noen sier ordet fred. Ikke imponert. Hva er det neste da? For kulturen, mener du? For vestens nedtur, hva kommer etterpå? Ja, Det var Samuel Huntington som sa at Vesten kom til å dominere verden ikke i kraft av sin overleggende kultur eller sin overleggende religion. Det var på grunn av vår egen overleggende kapasitet i organisert vold. Det var slik vi beseiret og gjorde oss på toppen. I Vesten glemte vi dette. Det gjorde ikke resten av verden, skriver Samuel Huntington. Sammenhandlingen hadde nok rett i det på grunn av at utfordrerne vil utfordre oss nå. De autoritære statene er ikke våre venner. Jeg blir veldig skuffet når jeg ser folk som ser med beundring på Russland og Kina, deres mobiliseringspotensial, deres evne til å å få ting gjort i kontrast til demokratiene. Demokrati er verdt å forsvare, men vi må være bedre enn det vi er nå. Og problemet er at man tok og la så mange skranker på hvem er meningsberettigede, hvem får lov til å representere landet, til vi igjen sitter igjen med et barneskiren av noksakter som ikke er imponerende på noen som helst måte. De bare fyller en rolle på grunn av at det er noen som må gjøre det. Mens på et eller annet tidspunkt må vi få lederskikkelser tilbake. Da er det liksom Margaret Thatcher som sa at hvis folk misliker deg, så er det bra, for det betyr at du har stått for noen ting. Mens vi har ikke politikere som vil stå for noen ting som helst, som har noen som helst pris. De er ikke tøffe nok til det. Hva skjer hvis de utvikler og fortsetter nå? Jeg følger litt mer på hva som skjer i Irland, Storbritannia, Det samme kan du si som Nederland, Belgia, Tyskland, til deres Frankrike, Spania, Italia. Hva skjer hvis den samme utviklingen, den kulturendringen med migranter og befolkningen med innvandrerbakgrunn, blir majoriteter i regioner, byer? Vi ser jo allerede forstader rundt byene, så er det jo helt åpenbart. Hva skjer til et vippepunkt når da en majoritet med innvandrerbakgrunn vil da ta over demokrati og stemme politisk på det som... Da er det jo sånn konspiratorisk. Da er løpet kjørt for Europa å kunne ha en start av kultur. Nei, jeg tror ikke helt på det på grunn av at de fleste som har emigrert til Vesten gjorde det fordi de ikke ønsket å leve der de levde før. Nei. Så det er noe som er tiltrekkende ved Vesten, og det lever i fri, liberale, åpne samfunn, er sin egen belønning på mange måter. Men det som uror meg er at i takt med at reformviljen ikke finnes i Europa, vi har bare vært gradvis, gradvis liksom, den store premien er at våre ledere etter hvert begynner, er villige til å erkjenne virkeligheten, men ikke gjøre noe med den. Mens Jeg tror at jo lengre dette går, jo sterkere vil tilbakeslaget være. Og jeg frykter at det kan bli svært illiberalt, og at det vil kunne gå ut over de samme minoritetene som nå kan. Hva var det? De hadde sånn fantastiske ishalsmarked, du har sikkert sett den, det er gammel da. Men det er en bartender som sitter i baren med telefonen, og så sier bartenderen «Hey, you can't surf porn here in the barn». Oh, that's okay, I'm trans. Oh, are you trans? Then you can do whatever you want, whenever you want. Og så går han videre. Det overmote som en del minoriteter hadde, spesielt innenfor Pride-greiene, der de påbrukte seg retten til ekstremt seksualisert adferd, aller helst foran dine barn, og du kunne ikke si noe på det, for dette var det intolerant, og da blir du kanslert. Jeg tror at det kan føre til et tilbakeslag mot de samme grupperne som kommer til å være intolerante, som jeg ikke vil ønske. Jeg ønsker at alle skal få lov til å leve på sin måte, og så fritt som overhodet mulig i den grad, ikke går ut til hverandre, men å forsøke å gjøre dette til vår enhetskultur var stupid. Og de samme minoritetene viste seg kanskje ikke overraskende ikke å være særlig modne når kjeppen satt i deres hånd. Hva tror du med religion da? Tror du både... Kristendom i sine varianter og islam kommer både til å vokse i hver sine ender. Jeg har ingen peiling på, såsom islam er på sin egen tidsregning, men når det gjelder kristendommen, så er kristendommen en motgangsreligion. Den har mye å si til de som sliter, de som har opplevd nød og trang. Og derfor har kryssnommen til NTNs styrke seg i motgangstider, og motgangstider er på vei, kjære venner. En stund kan vi sitte her på Berge med oljefondet vårt, men saken er at de samme småpartiene som ser på SV, oljefondet brenner i lomma på dem, det gjør de Arbeiderpartiet også. De føler en skam over at disse pengene finnes, og de ønsker å gi dem bort så fort som mulig, samtidig som de synes de har glemt at det ikke er deres penger. Det er våre penger. Det er statens pensjonsfond. Det er den eneste måten Norge kan finansiere denne overdimensjonerte velferdsstaten på lang sikt, er gjennom det oljefondet. Men det tenker jo ikke et parti på 4%. For dem er det milliardene, ny million. Kast en milliard her, en milliard der. På et eller annet tidspunkt vil bruddet komme. Og da tror jeg at det som nå skjer i USA vil fremstå som et relativt håpefullt scenario i Europa. Og det så jeg med Nigel Farage og UK Reform Party, at det er en radikalisme, spesielt blant de unge, som uroer meg. Og det må ta folk til å ha på allvar, for det er folk som kjenner meg, vi vet at jeg ikke har noe særlig berøringsangst for konservative i det hele tatt. Jeg er konservativ selv. Men det fine med demokrati er at det finnes spillregler, og disse spillreglene blir gjort alt for mange av dem. Og det blir for mange tommeler på vektskålen, og selvfølgelig bør vi torpedere menneskerettighetskonvensjonen, der dommerne tok på seg å være våre politikere. Selvfølgelig så har EU gått alt for langt, men hovedtanken om at det må være regler som gjelder for alle, er god. og det å begynne å rive ned systemet og gå etter dine fiender med bruk av statens makt, det er problematisk. Og jeg tror at vi settes en del presidenser nå, for eksempel når Marine Le Pen nektes å stille til valg over en bullshit-sak, så vil det skape en harme og en hevndrang som vil manifestere seg i det øyeblikket hennes parti tar makten. Og det er litt sånn flisen i den andre søya og bjelken i den ens eget, at det ser vi ingen tilløp til av analys i menneskemediene. At, hei, er dette klokt? Burde vi gjøre dette? Er det lurt å forby AFD? Er det lovlig? Rigger vi systemet her nå? Hva med presidensen? Hva hvis det er noen andre som gjør det vi gjør nå? Og det er det demokraterne får nå oppleve fra Trump-administrasjonen, som gjør veldig mange ting som demokraterne alt forsøkte å gjøre mot Trump, eller har gjort mot Trump, og som de hyler. Når kjeppen sitter i den andre hånda. Jeg har en sånn gryende følelse av at det som skjer i Storbritannia nå på mediesiden, det har du snakket om før, med GB News og Reform Party som også bare har avsindige andeler av hvis det hadde vært valg i morgen så hadde de tatt helt avsindige deler av huset. Ja. Og jeg bare sånn, hvorfor skulle ikke det samme skje i andre land, men også Norge, hvor vi snakker om det, så Arbeiderpartiet Høyre blir så svekka, og at NRK etter hvert også mister troverdighet, mainstream media mister troverdighet. Noe sier meg at det finnes at det kommer nye unge aktører der ute, yngre enn dette, og yngre enn alt det som finnes der ute nå. Det kanskje kommer å dukke opp medier i en form vi ikke kanskje ser akkurat nå, og kommer til å dukke opp et eller to nye partier som bare feirer alt annet av banen de neste ti årene. Jeg tror du har helt rett. Jeg bare går og venter på at det skal skje i Norge. Det skjedde i Japan med det høyrevidde Sanseito-partiet. som så visst ikke fikk dra hjelp fra etablerte medier, men det bredde seg fint litt om, for de kjørte all sin politisk kommunikasjon gjennom sosiale medier. I kort format, vi så det med Thierry Baudet i Nederland, som plutselig ledet Nederlands største parti, på tross av at det var en enmannsbevegelse, høyre vridd igjen, kjempegod på sosiale medier, og egentlig bare en spoiler av debatt. litt sånn oddekalv innfallsvinkel til mainstream-medien bare lage fyrrore tanke hele grav hver gang du er der, få dem til å se tåpelig ut Og det tror jeg vil, på et eller annet tidspunkt, så vil INP og Konservativt og Norgesdemokraterne, og hva vet jeg liksom, jeg vet ikke mye om disse partiene, på et eller annet tidspunkt så vil de innse at det å forsøke å komme seg på NRK er bare bortkastet av tid. Du må lage din egen manasje, du må bygge den selv. Og du må kommunisere politikk på en måte som folk ønsker å høre, og snakke om ting som folk faktisk er interessert i. Vi har kommet til et punkt der norske statsråder reiser land og strand rundt, og så leser de manuskripter som er skrevet av profesjonelle taleskrivere, som er deretter vettet av og vasket av deres politiske rådgivere for allting som kan gi noen som helst motstand. Og så er det overrasket over at folk sitter og glipper med øynene etter to setninger, Det er ingen som er interessert i å høre hva de har å si. De har ikke skrevet det selv heller, så de bryr seg ikke så mye. Så evnen for å bli statsråd i Norge er å kunne lese en tale uten å gjøre alt for mange feil. Jeg tror ikke det er lurt for demokratiet. Demokratiet trenger å ta opp i seg tidsstrømninger. Det trenger å tiltrekke seg talenter. Det trenger brytning. I så måte er for eksempel hatloven utrolig skadelig for demokratiet. Vi burde ikke gjort det. Disse lovene bør fjernes. Demokrati skal være kaotisk. Det er en kaotisk måte å styre seg selv på. Det kan ikke være på noen annen måte. og det er krenkokratiet. Krenkelse er også en del av det, at du kommer til å høre i et demokrati, kommer til å høre ting som du er veldig uenig, og det må du tåle. Ellers må du leve i en autoritær stat, men den der drømmen om en sånn bok, autoritær, liberal, EU-drevet, sanksjonerte meninger, ellers så kommer vi å ta deg, Samtidig som at man så visst ikke ville erkjenne det. Nei, sånn var det absolutt ikke. Alt jeg mener er jo på innsiden. Ja, tenk det, Turi. Mens meningen som andre har, det kan vi ikke tåle å høre. Den der EU-drevne overvåkningen av at de skal kunne gå inn i private chatter, på sosiale medier og fange opp pedofile og mafia og den type ting. Som vi allerede har lovverd som adekvate lovverd som tar hånden, så hvorfor trenger man disse utvidete fullmarktene? Det blir veldig spennende hvordan de skal både argumentere og håndtere denne type ting som bare kommer til å garantert gjøre en fremvekst av nye type medier som da finne en eller annen måte å orientere seg i dette regimet av nye spilleregler for hva man kan si og ikke si. Ja, men så har jo også et poeng, og det er noe som jeg legger merke til, er hvor mye av det som ligger på YouTube, som kommer fra ulike etterretningsorganisasjoner, altså statsaktører som pøser ut disinformasjon, og for disinformasjon, god disinformasjon har alltid en kjerne av sannhet. Men man bygger ikke, man konstruerer narrativer. Møsk løste jo, det er ikke en endelig løsning, men du så jo hva han gjorde med X, ved å rett og slett geolokalisere avsenders posisjon. Da ser du bare sånn, hvor er disse bottene her enn? Så kan man så synligvis i neste ledd begynne å feike disse posisjonene og så videre, men det var jo ganske interessant å se at aktivismen er jo ekstremt sentralisert i områder som er langt bortenfor, og der aktivismen skal gjelde. Ja, og jeg tror at vi er alle skadd av algoritmen, på grunn av at den prioriterer ting som gjør oss opprørte. Eller ting som for å stå flire som en idiot av kattevideoer og sånne ting. AI-genererte kattevideoer er jo en av de store, liksom at det er ikke engang ekte katter som gjør de rareste tingene. Og liksom når folk begynner å forstå at en del av disse herre lille hårede damene som sier tåpelige ting ikke er ekte mennesker engang. Det er bare ting som er pøstet ut med mål å splitte oss opp. Så jeg vil ha et poeng i det at når Så mye informasjon går gjennom disse plattformene, og den som har mest penger får kjøpt seg høyest opp i algoritmen, og mest opp er mest penger av alle her hos staten, og velfinansierte etretningsorganisasjoner som pøser dette ut. Til slutt blir det så forvirrende at du ikke vet hva du skal tro om noen ting som helst. Det er ingen som har patent på sannheten i dette, men saken er at jeg tror at EU nok overvurderer hvor mye tillit vi har til at EU vil forvalte den makten på en god måte. Jeg tror at de færreste tror det. Det er litt det som tyder på at EU vil skape en fair manesje der alle spillere kan få lov til å bruke sine talenter, og det er ikke sikkert hvem som kommer til å vinne. Nei, de kommer sannsynligvis til å konstruere en manesje der kun eller i overveiene deres perspektiver blir for mikrofon og alle andre blir satt på mute og derfor så kommer folk til å søke seg til andre plattformer igjen og det ser du liksom at i det Twitter ble jo reddet på tross av at Elon Musk er en kontroversiell fyr av at det er der festen er det er der debatten føres bare som et lite tegn det var altså sånt øyeblikk 2025 øyeblikk så du Rowe, nei var det Jaguars reklame Jaguar skal rebrande seg selv som elbiler, lager en veldig transeter, veldig postmoderne, veldig woke, for mine øyne, reklame, og så skriver Elon Musk i en setning «You're selling cars, right?» For det var ikke bildet av en eneste bil der. Og den one-lineren gikk langt på vei til å ta knekken på Jaguar. De kommer sannsynligvis ikke til å selge noen flere biler, for det er et RFM-og-å-konkurs. Det var et veldig godt øyeblikk der. Var det du nevnte før det med, jeg hadde noe på tunga her, men det forsvant litt i din magiske monolog her. Jo, dette med kunstig intelligens, og dette helt sinnssyke strømmen av KI-generert innhold. Så for min egen del, hvis jeg skal tenke... Hva jeg gjør og hva folk kommer til å etter hvert få, ikke bare et bullshit-filter, og en følelse av hva som er ekte og hva som er k-generert. Selvfølgelig er det masse hvis du setter en video foran noen neste år, men hva er jeg i stand til å få til av fake video og fake bilder og fake lyd? Så rettsvesenet, der blir det en kjempe stor utfordring, men folk kommer til å oppsøke kilder hvor de er helt 100% sikre at her er det menneskeskapt innhold. Og de kildene kommer til å bruke veldig lang tid på å få den tilliten til at man vet, for eksempel i podcasten her, så er det jo ikke noe, er det jo helt gitt at her vil det aldri være en AI-stemme. Her er det dialog i tre timer, og det er det du får, men Vi vet jo at NRK og VEG og A-media bruker jo kunstig intelligens til å lage nettsaken sin. De summerer opp, de gidder ikke å gjøre arbeid selv, de bare mater inn der og får punkter inn, smelter det inn. Og vi kan aldri være helt sikre på, med mindre det er noen medier som tar ære i og sier, alt du ser og får av oss er 100% journalister, det er Det er menneskeskap. Det er håndverk. Og det kommer til å bli det store skille. Men det er derfor jeg betaler for å holde abonnement i Financial Times, som ikke er rimelig. På grunn av at deres journalistiske integritet er ubetvillig. De har de aller beste journalistene. Det de skriver stemmer. De har flinke redaktører. Og de skiller seg fra alle de andre avisene der journalisten er lite mer enn aktivister med visittkort der det står journalist på. De pusher narrativer og sine egne fordommer, og de fleste av dem er ikke så veldig smarte heller. De er ikke mennesker som er bedre informert enn noen andre. Og gjennomsyret av lobby-saker også, som jo er... Det kan være en nyttig greie med KI da, hva er det som er faktisk lobbyjournalistikk? Altså hvor journalister bare får ferdig saker fra lobbyister og bare smeller ut der. Alle mediene gjør det. Men, for å være litt mer lys da, for vi må begynne å gå inn for landing her, vi må komme videre til andre ting. Jeg tror ikke at Hollywoods død er, eller at Hollywoods krise er et enormt problem for de av oss som liker film, for jeg tror at Det kommer til å komme fantastisk mye bra film fra Sør-Korea, Japan, Kina, India, som kommer til å være bra, og som kommer til å være på et språk som vi forstår. Man kommer til å bruke teknologi til å fordele, vi kommer til å kunne fordele i nye narrativer, vi kommer til å bli kjent med de store epossene, fra Mahabharata til manga. Og det kommer til å være fridefullt, fordi vi er mennesker, og på tross av allting som skiller oss, så er det ikke i mange fall en styrke i den forstanden at alle sammen skal sitte i sin egen silo, og jeg gidder ikke å se filmen hvis det ikke er en person som er akkurat som meg, og har lyst til å ha sex på akkurat den måten jeg gjør, og akkurat den samme hudfargen som meg, for det var aldri sånn. Vi mennesker trekkes til andre mennesker. Vi forstår hverandre fordi vi er mennesker. Og det er så mye mer som forener oss som mennesker enn det som skiller oss av. Og de som klarer å finne løsning på det, og fortelle fantastiske historier, noe som trekker i hjerterota, de kommer til å vinne dette spillet. Og med akkurat nå så går Hollywood har gått seg vilde i skogen men som Geil Lønnes alltid sa den som vedder mot amerikanerne kommer til å tape pengene sine, alle som har veddet mot USA de siste hundre årene har tapt det veddemålet USA har en fantastisk evne til å gjenoppfinne seg selv og kanskje det var slik at Hollywood måtte brannskattes kanskje det woke Hollywood måtte brannskattes, kanskje det måtte brennes ned til grunnen for å kunne bygges opp igjen på nytt at de måtte bare bli kvitt en hel generasjon for å la nye talenter nye stemmer, folk som faktisk er flinke til å lage film som andre mennesker har lyst til å se gi dem en sjanse for jeg tror at med en industri med så mye talent og så mye penger, de kan jo ikke fortsette å ha Groundhog Day på 2025, for 2025 var det verste året for Hollywood noensinne