Det er litt sånn rart å være gjest i andre sin podcast. Nå vet jeg ikke hvordan det er for mine... Man er mer nervøs å være gjest enn å være host i sin egen. Ja. Du er liksom på bortebane, og det er sånn, hva skal skje? Nå er det du som er leveret, det er ikke du som skal få gjesten til å levere. Nei, enig. Jeg tar av meg disse. Tar du de av? Ja, jeg tar de av. Det var så høy lyd hos deg. Jeg kan ikke ta de ditt ned her. Ok.
Jeg er blitt så sær på sånn her, vet du. Jeg vil ha det på min måte. Ja, ja, men nå er du bedre nå. Perfekt. Nå er jeg perfekt. Sånn, da kan vi høre. Vi må ha den gode. Har du god lyd hos deg, Olle? Nå har jeg veldig god lyd. Altså, det er jo sånn, når man starter med podcast, så blir man veldig opptatt av lyd. Jeg kunne jo ingen tekniske greier før jeg startet for to år siden. Jeg tenkte at det var to år siden du startet podcasten, og nå er det topp.
Hvor høyt opp er det nå? Jeg vet ikke. Har du sluttet å sjekke? Ja, jeg prøver ikke å sjekke det sånn at det ikke skal påvirke hvem jeg velger. Jeg husker å snakke med deg om det for et år siden. Og at det er det som slutter å sjekke. Så det føles veldig bra. Og det har jo bare gått oppover, har jeg skjønt.
Altså om det er gift, det å sjekke hele tiden hvor mange, for det er til min erfaring, det bare skaper masse nedturer, fordi du føler hele tiden at toppen er den nye normalen. Ja, ja. Og sånn du har skikkelig gode lyttetaller, at du har liksom hatt en sinnssykt bra gjest, så går du bare, da får du en liten sukkertopp, og så går du ned igjen til der det skal ligge. Ja, for du kan ikke liksom øppe hver eneste, jeg har jo hver tirsdag, du har jo flere dager i uka, men jeg kan ikke øppe hver eneste episode. Da...
Det går jo ikke. Hva var din prosess? Du var lege på heltid, og så bare, skal jeg prøve litt podcasting? Det høres jo kult ut. Ja, det er veldig spesielt. Var det så enkelt som det var? Nei, det var ikke så enkelt i det hele tatt.
Jeg var ferdig uteksaminert som lege i 2013, og så har jeg jo vært veldig lidenskapelig opptatt av helse og helhetlig helse, og jeg var den som leste masse tilleggsbøker på medisinstudiet om hvordan mikrobiomet funker på kroppen, og hvordan fasting er, og søvn. Og så har jeg jo først jobbet som fastlege i flere år,
og elsker å jobbe som fastlege. Man kommer veldig nært til pasientene sine. Det er en utrolig fin... Har man ikke sånn 5000 pasienter da? Hvor nært kan du komme på? Var det noen som kom igjen veldig ofte da? Ja, ja, ja. Det er jo mange som kommer igjen og igjen. Og du blir veldig godt kjent med dem. Og man blir så glad i dem. Og så var det hjemkommunen min, Sortland. Så det er bare 10 000 innbyggere. De fleste gikk til fastlegen sin for å få ta seg en prat? Ja.
Men jeg klarte ikke å begrense meg. Det er jo litt sånn at når man har skjønt hvordan kroppen henger sammen og ser sammenhenger, så klarer man jo ikke å ha en pasient inne i 20 minutter og så skal det være det. Så jeg ringte dem på kveldene og i helgen og sendte dem bøker og artikler og brukte helt vanvittig mye tid.
i tillegg til fastlegejobben min. Drømmefastlege, fastlege sier jeg det, ikke det? Drømmefastlege. Ja, altså, jeg
Jeg elsker det, men jeg kunne hatt ti pasienter på lista, er det tusen. Det var en bra catchphrase der. Du har jo gått fra å være fastlege til fastelege. Det er jo veldig mange som forbinder. Så fasting er det veldig mange som har fanget på oss der, gjennom podcasten din. Ja, det håper jeg. Det er utrolig spennende å sette meg i fasting. Men jeg gikk jo fra fastlege til å bli hudlege. Hjertelig.
- Hudlege? Er det da liksom "fuck pengene"? Nå skal jeg virkelig begrunne det og... Er det mer penger i det? - Nei, det var for å... Grunnen til at jeg ville bli hudlege er jo fordi det er masse, masse hudlidelser i min familie, og jeg synes det er et skikkelig spennende felt. Og så tenkte jeg at "OK, her får jeg begrense meg."
Fordi at jeg klarer ikke å begrense meg selv i hvor mye jeg skal lære pasientene mine om fasting og søvn og tarmhelse. Det blir så mye. Så tenkte jeg, ok, hvis de kommer med
hudlidelse, da klarer jeg å begrense meg. Men det er jo akkurat det samme. Jeg tenkte det var kosmetisk, hudlege, men kanskje det er... Nei, nei, nei, jeg jobber på i Tromsø, på hudavdelingen, der er jo de med reelle hudplager, og etter å jobbe der, så bryr du deg ikke så veldig mye om rynkekremmer. For da er du bare kjempeglad for at du har en hudavdeling
hud som virker. Fordi det er jo store hudlidelser hos mange. Men ja. Men det er interessant for eksempel at hudlidelsene starter av det betrøndelaget oppover, eller? For det er slett på grunn av sol, D-vitamin og de greiene der. Altså er det dårlig hud? Nei, jeg tror i Norge generelt er det. Vi har
Vi har generelt en god del hudplager i Norge. Det er litt interessant, for det er stor forskjell i hudplager her i Norge mot i Australia, for eksempel. Der har de nesten ikke psoriasis og sånne lidelser. Men der har de veldig mye hudkreft. Brya og lyshud. Og veldig mye sol. Og veldig mye sol. Og kanskje veldig mye solkrem, eller? Hvor står du på solkrem-
Å, jeg vet hvordan jeg skal ta det. Begynner du også å stille litt spørsmålstegn med vår blinde tro på solcrem?
- Altså, Volkang, jeg er ... Nå er jeg 2,5 år. For å bli hudlege er det et 13-14 års løp. Fra du begynte på medisinstudiet til du er ferdig utdannet. - 14 år? - Ja, for at du er turnuslege, så skal du gjennom masse greier, og så skal du gjennom spesialiseringer, og er 2,5 år igjen. Og jeg som ... Vi kalles "lissleger", vi som er i spesialisering.
Og hvis jeg skal si her nå at jeg er skeptisk til solkrem, så må jeg aldri jobbe igjen på Rikshospitalet. Jeg tenkte, men er det ikke...
Det er ikke ytringsrom til å kunne si, jeg kunne sagt sånn, jeg sier ikke at folk ikke skal bruke solkrem, men jeg stiller spørsmålstegn med effektiviteten av solkrem. Kan man si det? Det jeg kan si er at jeg er veldig glad for at det finnes solkrem når du griller deg i syden. Du vil ikke grille deg uten solkrem.
Men jeg stiller litt spørsmål med hvordan vi bruker solkrem, akkurat som at, ok, siden jeg har på meg solkrem nå, så kan jeg ligge på stranda klokka 12 når det er mest UV-stråling, og tenke at det er sunt for meg, for det er ikke sunt. Og så er det litt det der med barn. Barn skal jo eksponeres før sollys. Og så skal vi smørre dem med solfaktor 50 hele dagen lang. Så skal det være bleike barn på stranda,
til langt ut i august. For meg er ikke det logisk. Men når det er sagt, så vil jeg ikke si at man ikke skal bruke solkrem, for det bruker jeg selv, hvis jeg skal være ute lenge i sola. Det er absurd at vi egentlig, for det er vel ikke den militære oppfinnelse solkremen, at soldater trengte det fordi de var lenge ute i felten, i strøk hvor de ikke var vant med å være. Men så har det kommet over på å få bruke, som bare sånn,
er ikke egentlig kroppen og huden vår veldig sånn, den er jo laget for å tåle så så mye sol, og alt over skal vi egentlig ikke ha, så det er på en måte, i det vi blir brent, så sier vi, da har du gått over den terskelen, du bør være i sola, og så setter vi på solkrem, bare sånn, jei, nå kan vi være to-tre timer i sola, uten å være sånn,
Burde vi egentlig ikke være i sola så lenge da? Naturen vil jo tydeligvis ikke før vi har opparbeidet oss et godt mørkt pigmentoverråde. Til da kan vi få opp den toleransen, men hva er den her...
Det er et eller annet som får til en mismatch, at vi er ute i sola kjempelenge fordi vi har på solkrev. Ja, nettopp. Og det er der problemet er. Da er vi helt enige. Og det er ikke noe vi snakker om. Vi snakker ikke høyt om det. Det er unaturlig for oss å ligge på stranden av klokka midt på dagen i tre timer.
Hvordan er det med kamerene, Olofgang? Hold deg på topp, ikke du nå. Det er et problem med podcaster, det er bare sånn, hvordan er det med kamerene her? Er det klipping? Det er automatisk klipping. Få se da, vis meg. Jeg startet en podcast for to år siden, og jeg tenker at jeg skal gå over til...
å filme etter hvert. Du er egentlig bare her på befaring. Ja, egentlig så vil jeg komme hit og lære av mesteren. Det er jo litt morsomt. Jeg har sett de to største podcasterne i Norges land. Da må vi jo snakke om podcast. Vi kan si blant de større av de uavhengige. Det er veldig mange andre podcaster ute som er større. Men det er veldig få uavhengige der ute. Som da ikke er en del av et mediehus. Jeg shout-outet alle de
uavhengig av podcasten her ute, som får deg til å gå rundt, eller som bare har det som en hobby, som er glade amatører og bare lager bra ting som blir populært. Jeg synes det er så kult. De som har holdt på sin totsen og seisen, og så har de den podcasten gående, selv om det er veldig vanskelig å tjene penger på podcast. Det er ikke så vanskelig. Nei, det er egentlig ikke så vanskelig. Men det er sånn myte.
Før spurte alle meg om navnet mitt, nå spør alle meg: "Hvor tjener du penger? Hvordan tjener du penger på podcasts?" Akkurat som det er én ting. Jeg er fokusert på at jeg jobber fastlønn, jeg har 600 000 av den arbeidsgiveren. Hvordan tjener du de 600 000 kronene? Som at det kommer fra ett sted.
Men det man oppdager når man slutter jobbet sin, at du kan faktisk få inntekt fra 10-15 forskjellige steder som akkumulerer så opp til å bli mange bekkebier til en elv. Og da er det masse muligheter til, du trenger ikke å komme fra ett sted. Men du må jo jobbe hardt for å finne alle disse bekkaene.
Ja, man må jo jobbe for å ha en bra passiv inntekt. Man legger jo opp veldig mange arbeidstimer i et håp om at det kan nå et potensial, at det forkaster seg senere. At man lager veldig mye podcast, kanskje 100-150 episoder, hvor man da først begynner å se penger. Det synes jeg er så rart med folk som kommer til å spørre meg, og da snakker vi sånn,
virkelig store komikere, kanskje avdanket TV-sterner, som på en måte har gått av skjermen, og så spør, de har ikke spurt meg direkte, men assistentene deres har spurt da, hvordan tjener de penger på podcast, hva skal de gjøre, det er bare sånn, det er det jeg har sagt, det er bare sånn, hvis du har økonomi til det, hvis du har mye penger på bok, noe av alle gamle TV-komikere, altså de har jo mange millioner på bok, til å leve på, de trenger ikke å gå ut i et prosjekt,
hvor som skal tjene penger fra dag 1 og det er det som er så rart at man ser på det som en jobb altså når jeg skal ut og gjøre dette her så skal jeg tjene er det noen penger i det? hvor mye kan vi selge dette her for hvis vi selger det til VG eller til en annonsør og så så
gir man seg selv et grønt lys på prosjektet, gitt at det er inntekt fra dag 1. Hvis jeg hadde vært Norges største komiker, og ikke visste hva jeg skulle gjøre nå, så hadde jeg sagt, ok, da lager jeg en podcast, eller lager et eller annet, gjør det et år, og ser hvor det går hen, og så bygger det seg kanskje sakte, men sikkert opp, og så boom, selger du det, når tiden er inne. Ikke det første ting å begynne å se på en annonsør, det er litt bakvendt. Men for min egen del så tok det jo
et og et halvt år før jeg fikk krona inn på den podcasten. Så man må jo ha tålmodighet. Jeg tok et og et halvt år før noen begynte å høre på den podcasten. Jeg er veldig på nede at du kan tjene penger så fort. Jeg trodde det fortsatt var noe feil med måleinstrumentene til Google etter et og et halvt år. Jeg tenkte at dette stemmer jo ikke. Det er ikke så få som hører på. Ti nye abonnenter i januar, det var litt lite. Når begynte du? I 2019, mars.
Var det da? Februar eller mars 2019 og sånn? Ja, så det er jo bare under to år mellom når du startet og da jeg startet. Jeg tenkte det var kjempesent. Jeg tenkte det var kjempesent å begynne med podcasting. Alle andre er jo fullt gang. Dette her bare drukner i mengden. Så tenkte jeg, nå får jeg legge det på YouTube da. Det er det ingen annen som gjør. Det er også dumt. Ja, det var lurt. Ja.
Men da må man være litt teknisk genig og begynne å fikse med kamera og sånn, og det er vanskelig. Ja, doktorgrad i videoredigering, altså det er 14 års utdannelse. Har du det? Det er verken hudlegescience, det er ikke så komplisert. Nei, ok, jeg må bare komme meg i gang. Men er det noe du tenker at...
podcasting er både informativt og underholdning, og du tjener penger på det, men tenker du at det er en indre drivkraft at du må synes at det gir noe som er viktigere enn å være fastlege eller hudlege? At ikke det bare blir underholdning, at du blir en kjendis? Jeg hadde jo lyst til å gjøre dette anonymt. Jeg er ikke glad i oppmerksomhet.
Så jeg var jo så heldig jeg hadde med meg svingerinnene mine det første året nesten. Sånn at vi var to, for jeg ville aldri starte en podcast bare med tanke på at jeg hadde jo ikke sosiale medier. Du hadde bare sosial angst? Nei, det hadde jeg lært meg å bli ferdig med. Du hadde det? Ja, jeg hadde sosial angst i flere år. Har du det? Da du var ung? Ja. Har du snakket om det i podden, eller? Ja.
Jeg tror det. Det kan vi godt gjøre. For da kan jeg gi dere oppskriften på hvordan man blir kvittet. Men... Men grunnen til at jeg startet podcast var jo ikke for å bli kjendis. Heller tvert imot. Dette synes jeg jo er noe av det mest ubehagelige med jobben min. At jeg må eksponere meg. Jeg skulle jo ønske at man bare kunne ha et sånt... De første to årene, i hvert fall halvandet året, så var det jo bare...
bildet av podkasten stod det leger om livet, ikke noe bilde av meg. Men så skjønner jeg jo at man vil jo bli kjent med den som man lytter til hver uke. Jeg kan ikke skjule meg bak en vegg. Så jeg er jo blitt litt mer aktiv i sosiale medier nå og prøver å lære meg å være mer ute med det. Men jeg synes det er ubehagelig. Jeg er ikke naturlig glad i oppmerksomhet. Jeg skulle helst ha vært
slå på det. Ja, men det abonnerer jeg 100% på, og det var det akkurat samme jeg kjente på, fordi å være midtpunkt på en fest eller på en scene, det byr meg så inn i helvete mot, selv om folk sier, ja, ja, du er sikkert kjempelyst, du elsker eksponering, Wolfgang,
Jeg synes det er direkte ubehagelig jeg også. Man må skille mellom det der med å eksponere seg selv i kraft av sin egen person, hvem du er. Altså sånn typ, jeg er sånn, jeg ser ut slik, og jeg gjør dette. Jeg eksponerer meg på sosiale medier fordi i dag gjør jeg dette, og nå ser det sånn ut her, og i dag skal jeg gjøre det. At du deler ting som er
For meg personlig privat, det gjør jeg aldri. Nesten aldri. Biff på kjøkkenet er vel det nærmeste du kommer, private eksponering her. Men det å eksponere seg selv i kraft av at man har lagd noe, der kommer forskjellen. Hvis jeg først stikker hodet mitt frem, eller sier noe, eller gjester til det, så er det i kraft av lagd musikk,
være på YouTube eller lage podcast eller og så videre da. At det er ikke derfor at man er der som person, men som i kraft av noe annet. Det synes jeg er to veldig forskjellige ting da. Ja, og det er litt sånn todelt der, Wolfgang, for jeg begynte jo podcasten fordi jeg ønsket å hjelpe flere. Jeg kjente på et hudlegekontor, så kan jeg kanskje hjelpe 40 stykker i uka. Nå når jeg jo til jeg har gått over 30 000
Så det var jo en av hovedgrunnen, men en annen grunn var at jeg kunne ha en episode om forskjellige ting, sånn som depresjon, om tarmflor, om søvn, som jeg kunne gi pasientene mine når jeg gikk tilbake, fordi jeg brukte så mye tid på det. Jeg brukte så mye tid på å hjelpe pasientene mine med de ulike problemstillingene. Men etter som podcasten vokste,
så har jeg jo følt at dette er jo virkelig til hjelp. Jeg kan jo ikke slutte nå. Og jeg elsker jo den måten å jobbe på å finne de dyktigste i Norge på forskjellige...
ved helse og ta det inn i en podcast så får jeg lov å lære av det det er jo kjempegøy du lærer jo utrolig mye av det du intervjuer tenk at man kan få det som arbeidsplass er det
Vi har ganske lik tilnærming til podcast begge to, bortsett fra at du hadde mye mer nobelt utgangspunkt enn meg. For mitt var, for meg, og det sier jeg rett ut, jeg bryr meg ikke så veldig om episoden faller i smak der ute eller ikke, så lenge det er et selvutdrag.
Dette for meg er fortsatt litt sånn selvrealiseringsprosjekt, hvor jeg skal bli smartere. Jeg tar ikke inn gjesten for å gjøre folk smartere på et stort emne. Hvis jeg har en gjest her for å snakke seks timer om inflasjon, så er det fordi jeg har lyst til å lære den jævla dritten her, og skjønne hva det er. Ikke for da å liksom...
Mens du har fått et mye noblere public service intensjon, at dette her kan jeg gi pasienter, dette jeg vet at folk trenger. Det er to forskjellige drivkrafter, og det blir fine produkter på hver sin måte. Derfor jeg får så mye tyn for hva slags type gjester jeg har, for at det varierer for lite, at jeg burde hatt mer motstemmer, men jeg plukker bare de jeg synes er interessante.
som jeg kan lære, og som jeg kan bare dra inn i studio her og ta et suger på å suge ut hjernen hjernekapasiteten min. Men det merker jo lytterne, når jeg har hørt på podcasten din en gang, så merker jo jeg at du er engasjert og genuint interessert i det. Og det er jo en av suksessoppskriftene dine. Fordi at du får de lytterne som er interessert i å lære mer om sånne ting. Hvis du sitter på andre siden av bordet og ikke er interessert egentlig i tema, så blir ikke det en bra episode, selv om gjesten er fantastisk.
så jeg tror at man bare skal fortsette og det gjør jo jeg og jeg intervjuer jo folk som jeg synes er spennende vi begge får jo henvendelser mange mange ganger i uka om folk som har lyst til å gjeste det
Men man er vel med omhø. Du må jo det nå. For det snakket vi litt før vi gikk på, du får tilsendt to-tre bøker i uka. Jeg bare tør ikke å tenke på hvor mange meldinger får du. Fordi det er en ting, jeg får meldinger selvfølgelig på Instagram og mail, veldig mye tips. Å, det er kult å ha begynt med fasting og sånt.
Det er ikke folk som trenger meg, de har bare lyst til å komme med en hyggelig tilbakemelding, eller med et råd, eller kritikk, eller en gjesttips. Men i ditt tilfelle så får du sikkert den samme mengden der, men på toppen av det hele også, i og med at du er en person som ønsker å hjelpe andre mennesker, jeg har jo aldri uttatt det, så det er fortsatt et eget prosjekt her, så kommer det sikkert veldig mange til deg som ønsker
som kanskje også er desperat og forteller hele livshistorien sin, vil jeg tro og vil ha hjelp av deg, fordi du er jo verdens hyggeligste menneske på en podcast med verdens fineste stemme, med beste intensjoner og alt mulig sånt. Og det er sånn at selvfølgelig kan jeg sende henne en melding og så får jeg kanskje svar. Ja, og det er så vanskelig. Det er kanskje det vanskeligste med jobben min, at jeg får lange, lange mailer, jeg får lange meldinger på Instagram, der folk virkelig trenger hjelp. Ja.
Og så skal jeg begrense hvor mye jeg skal svare. Og nå har jeg begynt å si i podcasten at jeg kan ikke svare, for jeg kan få mange hundre mailer eller meldinger etter en episode på Tirstøyen. Og jeg er jo... Jeg måtte ta en sånn personlighetstest for at jeg skal ha en fyr inne som er psykolog, som er spesialist på personlighet. Så han fikk meg til å ta en sånn kjempelang times personlighetstest. Og da skårer jeg
Det er veldig interessant. Har du tatt personlighetssest? Veldig lenge siden. Det var sånne fire bokstaver opp og ned. Hva heter det? ENTP, et eller annet sånt. Jeg har ikke peiling på hva det nå heter. Dette her er 50 år siden. Det er helt irrelevant. Det kommer en god del forskning på det nå. Og det er jo sånn, vi er jo
Vi har jo en personlighet, men vi blir jo også påvirket av miljøet vårt rundt, så det er jo ikke helt satt. Men det han så på min personlighetstest var at jeg scorede skyhøyt på empati. Sånn 99,1 landa. Og det gjør det enda vanskeligere, fordi at
Når jeg har pasienter, så kan jeg faktisk kjenne dem med smerte. Når jeg går inn i et rom,
Så vet jeg med en gang hvem som sliter. Og det er veldig, det er en gave, men det er også en curse, fordi når jeg får disse meldingene, så kjenner jeg hvor vondt de har det. Og det at jeg skal skrive beklager, jeg har ikke tid til å svare det. Det er kjempevanskelig, så det jeg begynte å gjøre, jeg har sagt rett over hele linjen at jeg kan ikke svare noe, fordi jeg klarer ikke å begrense meg selv. Og så tenker jeg at den podcasten er til hjelp,
Jeg får jo mange, mange, mange meldinger hver eneste dag om folk som sier at podcasten er så stor hjelp. Så jeg føler at jeg får hjelpt på den måten, men det der er veldig vanskelig over gangen. Er du på toppen av det så samvittighetsfull? Til å begynne med, kanskje det er sånne ting man behersker at, ok, jeg kan ikke ta...
selv om du lever deg inn i andres situasjoner og føler hvordan de har det, så kan man få veldig dårlig samvittighet ved å ikke svare. Ja, ja. Men nå får jeg så mange mailer og meldinger at jeg slutter å lese
Jeg ser bare starten. Hvor kommer de inn da? Instagram eller? Insta, melding, jeg har fått privatnummer nå da. Mail, det kommer inn på nettsida mi, det kommer inn på Facebook, det ryrer inn fra alle kanter. Så jeg har jo ikke muligheten til å svare alle. Så jeg vet de får hjelp,
i podkasten, så det er det jeg hele tiden tenker, ok, men hvis de hører podkasten, så får de svarene der. Men hva sier de også at, la oss si hvis du, Lea, hadde hatt et veldig stort problem, om det er med kroppen vår, en familiemedlem, psykisk, fysisk, og så i stedet for å lete opp de personene som faktisk
du må gå til for å bedre situasjonen på et eller annet vis, så går de heller til deg. Det sier jo ...
Hvis det hadde vært noen få mennesker, så kunne du sagt at dette er noen mennesker som ikke gidder å lete opp sin egen informasjon og prøve å finne ut av problemene sine. Men det er såpass mange. Hva sier det at det er bare hvor faen begynner man å lete etter hjelp? Og funker egentlig fastlegesystemet på den måten som den er intendert? At du begynner hos fastlegen, og så starter reisen derfra. Men stoler ikke folk på det? Reisen har det. Du er inne på ...
Du er inne på noe veldig viktig der, fordi det jeg tror er at de som jobber i helsevesenet, leger, sykepleiere, bioingeniører, helsesykepleiere, alle disse menneskene som jobber i helsevesenet, de jobber drithardt. Jeg har vært i systemet. Det er hardt å jobbe i helsevesenet, og takk og lov for at folk holder ut i de jobbene, for det er veldig krevende å jobbe. Men
Men systemet er lagt opp sånn at det er vanskelig å få den hjelpen man trenger, fordi hvis jeg hadde hatt et hudproblem, og så hadde jeg hatt mageproblemer, og så hadde jeg hatt depresjon, så hadde jeg blitt henvist til en psykiater, til en hudleger og en gastrolog. Og det er jo veldig bra at man kommer til spesialister, men hvis den underliggende årsaken er at
felles for alle de tre, så trenger vi en spesialitet til å kunne gå til for å få hjelp for det. Og ofte så, det er veldig mye forskning kommet de siste ti årene viser jo at mennesker i vestlig samfunn går med lavgradig kroniske betennelser. Lavgradig inflammasjon i kroppen. På grunn av den levemåten vi har nå, så setter de i gang prosesser i kroppen som ikke skal være sett i gang til enhver tid.
Så veldig mange sliter med underliggende plager som slår ut i, og det kommer litt an på genetikken din. Det kan slå ut i leddene dine, eller på humøret ditt, eller i hudlidelser, eller magetarmplager.
Og det er der vi trenger en spesialitet der. En spesialitet som ser på helheten. Som i tillegg, altså hvis jeg brekker et bein, så vil jeg jo fæle til en ortoped. Det er ikke tvil om det. Men hvis jeg har mange, mange symptomer, og blir henvist til mange, mange forskjellige spesialister, så er det veldig lett at man går glipp av den underliggende sårsaken. Så det er jo noe jeg brenner veldig for da. Og det er det jeg ser, at de hører på meg uansett
uke etter uke, og så føler de at de stoler på meg. Og så tenker de at det kanskje bare er som sendmelding. Det forstår jeg jo. Er det...
- Med det som trigger ting, er det da, sånn moderne livsstil og sånt, er det da typ at vi begge familien, hvis man er i familie, må jobbe, eller at man er ung og kjenner på at presset må bli noe, er det blant annet sosiale medier, er det veldig mye kronisk stress som er gjennomgående for at folk har disse her lavgrads-inflammasjonstingene, som du kalte det? - Ja.
Det er det. Stress er en av de viktigste årsakerne til at vi går med lavgradig inflammasjon mange år.
Og stress er veldig spennende felt. For det er så spennende, bare siden jeg gikk ut fra medisinstudiet, så har det kommet så vanvittig mye forskning på stress. Og jeg må, altså jeg har lest 30 bøker om helse i året, og jeg klarer ikke å følge med. Så fort skjer denne utviklingen. Så det som er med stress er at når du går med kronisk lavgrad i stress, som veldig mange kjenner på, føler
Før i tiden så hadde vi stressende siste. Hva gjør du her, Wolfgang? Du er jo helt distraert nå. Jeg lærer meg. Jeg driver med å prøve å stille en jævla kamera her. Så jeg får det som perfekt utsnittet der. Sånn er det ikke å ha kamera, man vet det. Det er veldig deilig at jeg er slippet.
Det slipper du. Jeg burde egentlig bare begynne å bruke ditt studio. Du blir veldig fort distrahert. Dette burde du ha med i denne personlighetsgreia. Det er sånn at det foregår noe annet. Jeg bare: "Hva faen er det som foregår?" Det er så bra at jeg mediterer. For uten meditasjon så hadde jeg vært en sånn alle.
har mange tanker og ideer hele tiden. Det tipper du jo er litt sånn voldsgang. Jeg har jo sagt lenge at jeg skal begynne å meditere og sånt. Det kan være noen blir irritert når du ikke fullførte det du sa. Fordi det er sånn typisk nå holder vi på å hoppe rett inn i meditering. Hadde jeg hørt på noe så hadde jeg tenkt sånn hun var jo midt inne her. Ja, ok, ok. Mens
stress, det er viktig. Det er et veldig viktig poeng. Det morsomme med stress, det er noe av det viktigste, noe av det beste med livet, synes jeg, er jo stress. Og da er det jo den gode stresset, altså det kortvarige hyperstresset, trening, skrekkfilmer, altså skrekkfilmer, man får ikke av det er bra for folk, ja. Nei. Altså det er jeg som spør, kan du svare på det der? Jeg mistenker hvorfor A,
Hvorfor ser vi på det? Det er en masokistisk, syk greie at vi har lyst til å bli skremt. Men jeg tror det er, i forhold til å være redd kronisk over flere måneder og uker, som i form av krig, konflikt, pandemi, whatever, det verste du kan gjøre med kroppen, men det å bli skremt, det lirer sjokke. Sjokke tror jeg er utrolig viktig.
viktig verdifuller oss. Hvis du trener fotball, ser skrekkfilm, og løper på måtteveien i rørstrafikken, så tror jeg det har fått veldig mange bra effekter. Du er jo inne på noe viktig da. For man kan jo regulere, man kan gjøre sånn at kroppen, hvordan skal vi si det på vanlig språk? Vi kan gjøre sånn at vi tolererer mer stress.
ved å utsette oss for stress. Akkurat som kjent isbading utsetter oss for veldig stress. Fasting utsetter oss for stress. Trening utsetter oss for stress. Og det gjør at du takler hverdagens stress bedre. Og det er spennende. Det er skikkelig spennende. Og det som skjer nå er at veldig mange av oss som lever i Norges land, vi lever et veldig komfortabelt liv. Der vi har
egentlig ikke noen sånne store stressmomentene i livet, men vi har veldig mye små stressmomentene. Vi har trafikkork på vei hjem, vi har at vi må huske å kjøpe lime til tacoen, og så har vi glemt det, og så får vi kjeft av samboeren. Vi har henting i barnehagen, vi må...
passe inn i samfunnet og være perfekt på alle områder. Og dette stresset her, dette lavgradige stresset, det påvirker oss, og det gjør at vi faktisk skiller ut mer kortisol. Kortisol er et stresshormon som blir skilt ut fra overbinyrene. Og når du går og hver dag skiller ut litt for mye av dette,
så har det vist seg å kunne øke betennelse i kroppen. Det påvirker andre hormoner. Kortisol er et hormon. Det påvirker testosteron, det påvirker østrogen hos kvinner. Og dette stresset her kan føre til veldig mye uhelse. Og det kan jo også føre til mentale lidelser, ikke bare fysiske lidelser. Så det å finne en måte å
regulere stresset ved å eventuelt meditere, drive med isbading, trene. Det vil gjøre deg mer robust.
Og dette er ny kunnskap som har vært de siste ti årene. Jeg skulle gjerne ønske at jeg visste det når jeg var 20 år og var en stor stressklump. Bare litt nærmere, Mikk. Vi vil ha deg nærmere, Anette. Ja, ja. Mye nærmere. Sånn, nå skal jeg gå nærmere. Det skal jo ikke være masse tekniske problemer når du har en podcaster inne i studio. Det er bare podcaster som er opptatt av tekniske problemer og tenker sånn, nå lagde vi en lyd. Jeg elsker sånne gjester som bare setter ned koppen sin sånn her rolig sånn.
Og så fortsetter helsefaren å si «Øle er opptak nå, øle er nå, sniker seg rundt i studio, her er liste». Akkurat som det han har å si. Men det med stress, det er jo prinsippet med kort- og langvarig stress, gjelder jo også på trening for eksempel. Det er jo bare det med å løfte noe tungt seks ganger, kontra å løfte noe lett tusen ganger. Så vil du få en helt kronisk skade i armene din, hvis du kjører det siste nevnte, mens du vil få større muskler av den første. Så det er jo noe med...
Jeg miste ikke at det er noe med naturen og universet at kortvarig stress er
er nøkkelen til progresjon. Ja, det var veldig fint sagt, Holgang. Jeg tror du er inne på noe viktig der. Det er viktig å gå ut av komfortzonen sin og ikke sitte i sofaen og være komfortabel hele dagen og være helt passe varm hele tiden. Akkurat passe mett til enhver tid. Det er...
Vi har gått så langt ifra det vi egentlig er laget for, det livet vi egentlig er laget for. Og der, ja, jeg tror det er en bidragsyter til at det er så mange som sliter. Det var jeg tenkte på som nummer to der, hva var det vi var inne på først, at det var jo da, ja, hva som triggerer at folk...
- Får disse her lavgradsinformasjonstingene noe til det? Hva var det spørsmålet nummer to jeg hadde på? - Det er jo linka til alle sykdommene nesten. 9 av 10 mest vanlige sykdommer i Norges land er kronisk lavgradig betennelse linka til. Så at vi ikke snakker mer om dette synes jeg er helt vanvittig. Men det kommer det ikke om. Det er bare det at forskningen har
komme så raskt, og vi må implementere det. Det var det jeg tenkte på. Hvor mulig er det da, som jo mange har positiv erfaring med selv, noen synes det er skummelt, hvorfor skal man begynne, hvem skal man stole på, men er det ikke en større trend, og kanskje også med rette, at flere og flere prøver ut og tester ut, og hva synes du om det, dette med å hjelpe seg selv? Ja.
Selvhjelp. Jeg er kjempeglad for det. Hvorfor skal vi ikke være kjempeglade for at folk tar tak i egen helse? Det er jo det vi alle bør ønske. For det grunnen til at jeg spør, jeg tror ikke alle akademikere vil nødvendigvis ha vært enige i det. Nei. Fordi når du har annerledes, da må du virkelig oppsøke de som kan det. Ikke finne på, for du kan gjøre ting verre. Ja.
vil jeg gjette meg frem til at veldig mange stod på ekspertene. Og det er veldig bra at du også sier, fordi at man kan gjøre det verre ved å teste ut veldig alternative teknologier
kurer mot kreft og sånne ting. Hvis man går altfor langt den veien der, så er det mye som kan gjøre det verre. Så det handler jo også om å ha litt sunn fornuft her. Hva er vi mennesker laget for? Hvordan levde vi før i tida? Ok, vi spiste sannsynligvis ikke 15 måltider om dagen. Vi sov sannsynligvis hver natt. Vi var sammen med familien. Vi spiste ren hel mat.
Det jeg synes er så fint er at det vi kan gjøre for egen helse er det naturen har gitt oss. Vi trenger ikke å flytte til Himalaya og spise goji-bær. Er det en ting som er vanskelig å være utdannet i systemet, ha kollegaer og
og titel ikke minst med tanke på hva som skjer med forståelse av kreft for der er det jo sånn skal man stille spørsmålstegn med dagens metoder og årsaker altså fordi det er veldig også en tabu å si noe annet enn at
At kreft har på en måte, det er overhovedet ikke din egen feil at du har fått kreft. Det er ingenting du har gjort i livet ditt. Det er ingenting annet enn at det er genetikk og uflaks. Og den sannheten der, blir den tynnere og tynnere, eller?
Altså, det jeg synes er veldig viktig å poengtere, at det er aldri noensinns skyld at man får kreft eller andre lidelser, for man har gjort så godt man kan med den informasjonen man har. Men det viser seg jo at livsstilsvalg har mer og mer å si. Før så var det sånn at når jeg gikk ut fra mensinstudiet, så var genene nesten alt. Nå viser det seg at det er jo mer miljøfaktorer og livsstilsvalg som har noe å si enn genetikken din. Så
Du burde ha en Yvind Torpe Rine. Han er jo, har du hørt om han? Han er lege, tok en sete av egen buk, av magen, fordi han merket at noe var galt, satt på fastlegekontoret sitt, fikk setesvar, og viste seg at han hadde to forskjellige krefttyper.
Han gikk inn i dette, han var i slutten av 30-årene, han gikk virkelig i dybden på hvordan kreft oppstår, hva er det som skjer, hva som faktisk kan være til hjelp sammen med behandling selvfølgelig etter man har fått kreft. Det han forteller er jo at det er mange faktorer som kan bidra til utvikling av kreft, for kreftceller
miljøet kreftcellene vokser i, vi har jo kreftceller hver innåsdag, alle mennesker mens immunforsvaret klarer å slå dem ned mens hvis de får et veldig godt miljø å vokse i, så viser det seg at det kommer større sannsynlighet for at du får kreft
Og grunnen til at jeg hadde den lengste episoden jeg har hatt i podkassen over halvannen av time, du har jo lange, men jeg er jo... Det er det lengste? Men han beskriver det så fint, og han sier det så godt at det er jo ikke noens skyld, men det er jo veldig fint, det har jeg sett igjen og igjen hos mine pasienter, at når de ser at de kan få litt kontroll på egen helse, at de kan gjøre tiltak som gjør helsa seg bedre,
så føler de en mye større mestring under behandling hvis de må få det, eller de føler at de er mer kontroll på situasjonen. Vi mennesker ønsker jo ikke å gi hele livet vårt over i noen andres hender. Vi leger er jo der for å veilede og støtte og gi god behandling. Men jeg kan jo si ti råd til deg om
Hvis du ikke er mottakelig for det, vil du ikke ta imot det. Du vil ikke endre på det. Det er en fin balanse her også. - For å være litt mer konkret, når du sa det med livsstilsendringer, andre typer livsstilsvalg, hvis jeg bare skal gjette, så tenker jeg sånn: Nummer en, sov nok. Det er kanskje mer av mine alternative gjester, så hvis man sover for lite,
er det et eller annet som skjer i hjernen som skal kjempe mot disse daglige eller konstante kreftcellene som skapes, og at det er en bekjempningsmekanisme som svekkes hvis man får for lite søvn? Ja, altså det...
De har jo rett i at hvis man går med kronisk flitesøvn, som veldig mange av vi i Vesten gjør, så vil det svekke immunforsvaret. Det er så mange studier på dette. Men en interessant studie, der de tok 150 friske menn i 30 årene, og så begrenset de tiden de fikk lov å søve til fem timer daglig i syv dager, mot 80%.
andre grupper som skulle sove mer enn syv timer hver natt. Og så injiserte de rinovirus i nesen på dem, et sånt forhjulsesvirus. Og så viste det seg at de som hadde sovet over 70, de som hadde sovet over syv timer hver dag, de hadde 18 prosent sannsynlig ut for å bli smittet. Men hadde de sovet under fem timer hver dag, så hadde de sykdommer.
50% sannsynligvis for å bli smittet. Så søvnet vårt har jo enorm påvirkning på immunforsvaret, og det har også påvirkning på NK-celler, Natural Killer Cells, som er en del av immunforsvaret som tar livet av blant annet kreftceller. Det var det jeg tenkte på. Så det er det ene, og så vil jeg også gjette meg fram til at
kosthold kan spille en stor rolle. Og da tenker jeg spesielt på selvfølgelig ultraprosessert mat, kanskje veldig karbohydratdremt mat, og kanskje de dårligste karbohydratene. Kombiner det med stress, kronisk arbeidsstress, og lite søvn, så har du en kokteil som ikke...
ser så veldig bra ut. Jeg er jo veldig oppsatt av fem faktorer. Det er fem faktorer som forskning har vist er de viktigste faktorene for å leve et langt og godt og sunt liv.
Du var inne på søvn, trening og mat. Og så har vi vært inne på det, stressmestring. Men vet du hva den femte og aller viktigste faktoren sannsynligvis er? La oss summere opp. Søvn, mat, trening, stressmestring, at man ikke går med for mye stress i kroppen. Så den femte. Det gjetter jeg frem til her. Søvn.
være sosialt, være i nærhet med andre mennesker? Relasjonene dine. Relasjonene dine. Jeg har gjort en Harvard-studie som har gått over, jeg tror den er 80 år nå, og der så de at de som levde lengst av de, og de som hadde gode
Levåret mot slutten, de har jo også følt barna og barna og barna deres, men der ser de at relasjonene er den aller viktigste faktoren for at de skal leve friske, gode liv. Og det er jo underkommunisert så det holder. Fordi det viser at når du har gode relasjoner, så søv du bedre, du får dypere søvn, du har bedre spisevaner, du har lavere stresshormoner,
og du er mer bevegelse. Så det påverker de andre fire faktorene. - Er det ikke helt sinnssykt å se gravesteiner eller bare historier med gamle mennesker som dør så tett inn til hverandre?
Sånn at den ene har gått bort, og så er det bare sånn uker, bare snakk om uker etterpå, så går den andre bort kanskje. Og det her skjer igjen og igjen og igjen. Så det er jo noe i, det er så utrolig mye vi ikke vet om kroppen vår, selv om det er så mye, hver eneste uke tenker jeg, wow, jeg leste nettopp en studie der de har klart å oppregulere noen proteiner som er kjempeviktige for å bekjempe covid ved meditasjon.
Når vi kommer dit, hvor skal det ende? Det er kjempespennende. Dette tror jeg er litt av grunnen til at du er så godt likt, Anette. Du er en agnostisk, åpen person med legetitel. De fleste personer som har en legetitel, og det trenger ikke være de mest eksponerte, det kan bare være leger som du møter på en fest eller på en tilstilling, er gjerne
gjennomgående, veldig kjedelig akademisk styrte, veldig arrogante og veldig besevisere på det. Det er et eller annet med legetitlen i Norge som er så, og kanskje i hele verden også, at det er befolkningens ybemens som på en måte er altvitere og autoritære og på at du kan ikke stille spørsmålstegn med, og de er de kjedeligste folkene ofte synes jeg å diskutere og snakke om ting med, fordi det er så utrolig fastsatt i sin egen utdanning og sine egne dogmer. Og der...
tror jeg du skiller deg veldig ut, og derfor tror jeg også du er ganske godt likt da, til å bære legetitel. - Altså, du må jeg forsvare legeren litt. Jeg må forsvare legeren. Jeg har utrolig masse fine legevenner altså. - Helt sikkert. - Og det er så masse fine folk, men leger er overarbeid. Vi har ikke tid til å oppdatere oss. - Bare si at det pirker litt innom sammenheten her, ikke det da?
Hvor mange kule, åpne, morsomme leger finnes det her ute egentlig? Jo, det er massevis. Men det er jo en gave å være åpen for ny informasjon. Og det skulle jeg ønske at alle var. Men det er litt slitsomt også. Det krever mye. Det krever å ha interessen og skal hele tiden oppdatere seg av ting. Det er bare å stole på det du allerede vet. Det er mye diggere. Ja, men det er jo kjempekrevende å må holde seg oppdatert. Jeg bruker jo hvert
Jeg har jobb til og med.
Og så hver kveld så leser studiet og bøker. For å holde meg oppdatert. Fordi det er så mye som skjer. Og kroppen er så enorm. Vi har hormonsystemet, nervesystemet, vi har tarmfloraen, vi har stress. Alt henger jo sammen. Og for å se sammenhengene så må man også vite ganske mye om det meste. Så det er jo krevende å...
når du jobber i helsevesenet så er det så jobber du altså så hardt at det er vanskelig å få tid til å dotere seg av. Da møter du neste problem for det er mye deiligere å være en sedat arrogant lege og bare sånn ikke følge så nøye med men prisen av å følge veldig nøye med som for eksempel du og veldig mange andre gjør holde seg oppdatert er jo da vanskeligheten nummer to er jo dette her med denne ratioen av signal og støy for det er
det er det aller meste du leser, så må du også sjekke studiene, forskningene, hvor god er forskningen. Hvem har betalt for den? Hvem har betalt for den? Hvor mange har vært med? Hvor mye hard science er det her versus soft science? Kan man repetere dette her med hell? Og det er liksom, sånn som i finansverden, så er det jo veldig det der med at du blir bare, bare tenk hvis folk vil relatere seg det, så tenk på nyheter da.
Tenk hvor mye nyheter du skommer gjennom på VG, Aftenposten, NRK, som da er støy. Og det som er signalet da, er den ene tingen som faktisk du synes er interessant, eller har noe igjen for å lese, og det er fryktelig lite i nettaviser som har, og sånn er det med livet også, sånn at det er alt mulig slags råd,
i finansverdenen på hva slags rykter og hva slags råd og nyheter skal du stole på for å gjøre de nye bevegelsene med investeringene for eksempel. Sånn er det også i forskningsverdenen. Jeg vil tro at det er masse støy med forskning som kan være utdatert to måneder etterpå, og så er det noen signaler her som er guldsignaler som man virkelig bør følge med på. Der er vel øvelsen vårt ordentlig. Jeg skriver jo bok om det.
om dette temaet egentlig nå. Og der er jeg jo kjempenøye med at de studiene jeg har med er gode. Ja, det er viktig. Det er viktig, men du må gå ganske dypt inn i hver eneste studie for å vite at dette er kvalitet nok. Men det gjelder å finne... Jeg pleier å si at jeg er veldig heldig for at mine store idoler har aldri vært innvandrere
influensere eller folk som er Hva? Hva har du å si for noe? Men de jeg føler er jo forskere fra rundt om i landet, i verden leger altså psykologer som virkelig setter seg inn i
og formidle om det. Og det er jo så utrolig spennende selvfølgelig, for jeg lærer jo masse av det. Sånn som jeg har ikke sett på TV på tre år, jeg bruker heller tid på å oppdatere meg, man må jo velge hva man ønsker, og for mitt liv så er jo det bra, men for andre sitt liv så er kanskje det bare veldig støy og masse stress.
Litt Grey's Anatomy innimellom, det er vel lov for en lege, er det ikke det? Ja, det har ikke jeg sett på. Hva er det beste i legeserien? Er det haus, eller? Ja, det så jeg på. Det var bra. Haus var bra, da. Hvorfor ikke bortsett et ordentlig rassel som protagonist? Det liker vi. Altid lupes. Sur, gretten, rassel av en lege som alltid har rett. Det var en bra serie. Ja, det var lenge siden. Herre min.
Hva har vi snakket om før det? Jeg vet ikke. Det er så morsomt for din podcast. Forskning og sånn snakker vi om. For din podcast er nesten ulik min, Wolfgang. Nei, hva sier du for noe? Du småprater jo. I min så er det sånn. Her skal vi ha...
Hva er det jeg temaer? Hvordan kan man gjøre det bedre? Og alt som er fyll, det tar jeg å klippe bort. Det er jo mer strammere regi på podcasten din enn på en Hollywood-film. Jeg tror jeg må slutte å klippe så mye, for jeg ser at lytterne mine ønsker å få litt fyll innimellom.
Men jeg liker ikke når for eksempel jeg snakker i fem minutter, vil jeg ta bort det jeg er stilt av. Du blir så selvkritisk og sånn, å der ler jeg litt feil. Ja, ja. Det kan man innrømme at det er litt fristende å klippe seg selv bort der du hører kanskje litt dum ut. Ja.
Ja, ja, ja. Og dum spørsmål, eller kanskje var det sånn, sa ordet feil, altså var en tjukke elg, eller noe sånt. Gjør du det? Jeg har gjort det i starten. Å herregud. Så jeg sminket det i episode. Det var jo helt det pinlige. Hva gjør du nå da? Nei, nå gir jeg fullstendig faen. Gjør du det? Ja, jeg gjør faktisk det. Men jeg kutter vekk, hvis jeg kan surre i 30-40 sekunder med å lete etter spørsmål. Eller en dopause og sånt. Det kan jeg ta bort. Eller noe som bare sånn der...
som bare kom feil ut at hvis jeg og gjesten misforstår hverandre fullstendig og at det blir litt kleinstemt så vil jeg ikke utsette den gode flyten i samtalen for det da. Nei, det er bra. Jeg har jo tenkt på det for du har jo av og til tre timers podcast da, da må det jo være dopøse av og til.
Ja, mange to-tre timer. Nå drikker jeg ganske mye her, så det blir jo dopause. Men det blir jo det innemellom. Da resetter man seg litt, og så kommer man på noen nye temaer, og så bare danser det seg videre på en eller annen måte. Hvordan forberedde du deg?
Du har jo mange flere gjester i løpet av en måned enn meg, og jeg bruker vittig mye tid på å forberede meg til å klare det. Ja, men du har jo en faglig... Dine podcaster skal jo være faglig sterke og stemme, og ikke fare med usannheter, eller med... Hva heter det da? Ikke fake news, men sånn... Hva kaller man det enn da? Herregud. Under covid, hva var det man kalte det under covid...
- Desinformasjon, misinformasjon, desinformasjon. - Å nei, det er jeg opptatt av. - Du må jo være det, for så fort du ryker på det, så ryker din kredibilitet i bakken, og du må ut og unnskylde deg og legge deg flat, og gå if to first house og få reparert omdømmet. Og to uker sykemelding, og så rett tilbake igjen med nytt fristmål. Men her er det takhøyde her.
Du har lagt den lange historien til leger om livet. Det er jo prisen av å ha en myntenskapelig drevet podcast som skal hjelpe folk. Men her er det jo
veldig i det meningsbasert at her er det lov til å fyre løs med på en måte det villeste. Så må folk selv, og det er det som er fint at jeg opplever at folk tar alle gjester de har her med en klippe salt. Virkelig alle.
Ingen stoler på noen, og alle er flinke til å sjekke opp på sin egen måte, og spesielt hvis det er noe de ikke tror på, så kommer det kommentarfeltet, nå har jeg sjekket det her, det stemmer ikke helt, dette er uenig, bla bla bla. Tenk hvis Pimple Ocean hadde hatt en legetitel.
Det hadde vært artig. Det hadde jo... Ja, hvordan hadde det spilt? Jeg tror ikke han ville hatt det heller, for det hadde jo gjort han veldig mye constraints, ikke sant? Ja, det er det som er bra med han. For han ser jo veldig mye bra, og så kan han ikke stå innenfor alt, men veldig mye bra. Dette er interessant. Dette må jeg høre mer om. Hva mener dine kollegaer i legemiljøet? For det er jo helt åpenbart at pimple-vorsen gjennom...
i hvert fall den podcasten her, og aviserartikler og masse moro. Hva mener akademikerne om han? For de har vel sannsynlig fått med hans budskap og hans ideer. Nei, de fleste har ikke fått med. Nei, kom igjen da. Er det ingen? Jo, altså, mannen min, samboeren min, han hører på han. Han er jo lege, han er overlege på øyet. Men det er veldig mange som ikke har fått med seg det. Kanskje det bare later sånn, bare sånn. Nei.
Men jeg hadde jo denne uka faktisk spillet inn en episode med en ørenes halslege som jo forteller meg at Pimp Lotion forteller veldig mye riktig og bra om nesebusting. Ikke sant?
Det er jo ikke sånn at han har suget derfor sitt eget bryst heller. Det er jo som alle andre, leser de populære bøkene, men han kan også gå på ganske drøy, fet, russisk litteratur. Han fant en bok som var ganske vanskelig å oppdrive. Det er nesten ingen som har skrevet om tørrfasting.
som ikke spiser, ikke drikker over en lenger periode. Da fant han en ramsalt gammel russisk bok med erfaringer og ideer. Å, herregud. Han fyren der tenker mye kunnskap. Jeg tenkte på det når jeg hørte på han, at han har god kommelse. For han husker utrolig mye. Veldig. Det er veldig. Og så er det jo den der...
Det jeg tror alle folk liker er folk som kan mye, men det folk skyr er rene teoretikere som bare leser, studerer og preacher, men som ikke praktiserer. Og det gjelder alle mulige typer ting, om det er ...
For eksempel idrett. Hvis du har en idrettsekspert, ganske kjedelig å høre på, men hvis du har en som er ekspert på idrett, men som også har vært praktiker, og som har vært utøver, veldig mye mer interessant. Sammen med artister, å høre folk som musikkjournalister snakke om musikk, det er kjedeligst i hele verden. Du snakker med de som faktisk er inne i å ha skin in the game, og er artister, utøver og den type ting. Helt annet nivå, og det er sånn,
med forskning også, hvis folk putter seg selv inn i forskning, tester ut ting, og bare sånn, dette fenomenet skjedde når jeg gjorde dette. Ikke at det er vitenskapelig belegg for å si noe utifra det, eller man kan ikke konkludere noe, dette er et anekdotisk bevis, eller en anekdotisk opplevelse på det beste. Og da er det sånn,
dette skjedde, interessant, jeg skal teste dette igjen, og prøver ut sin hypotese på seg selv, og ikke påventer at det blir spennende å se hva som skjer på faste fronten, når vi får nye forskstudier fra New Zealand og Polen, som har sånn,
Det er sikkert en fin teoretisk måte å jobbe på, men det er A, ganske kjedelig, og B, hvorfor er man så redd for å gå inn i materien og prøve det ut og kjenne på de fenomenene uten noe måte. Og det tror jeg på at det er akademisk en skrek, at de kan ikke forklare det. De har liksom ikke...
nok modeller eller nok forskning, eller nok det sånn, jeg kan ikke forklare det jeg opplevde eller følte her nå, og da blir jeg usikker på at da var det kanskje ikke sant. Da var det bare en sånn misse, det må vi ta ut av studien. Nei, jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men jeg tenker at det hadde vært så artig om man prøver, når man leser forskninger på fasting for eksempel og er imot det, hvor
Hvorfor ikke prøve 30 dager? Eller en uke? Bare prøv og bare se. Også hvis du etter 14 dager merker at ingen effekt, eller at du blir dårlig på noe selvsvis, så har du i hvert fall
Da har du i hvert fall prøvd det og sett effektene det kan ha og eventuelt ikke ha. Det er jo det som er spennende. Når jeg leser studier så prøver jeg jo det. Jeg synes det er skikkelig gøy å prøve nye ting. Og så er det jo masse ting jeg ikke gidder å... Jeg prøvde jo vegansk mat i 30 dager bare for å ha prøvd. For meg så var ikke det riktig. Men det er jo morsomt å ha prøvd.
og se at det passer ikke for meg, men det passer sikkert for noen andre. Hva er det man er så redd for av oppdagelsen i det? Det er at man skal få et aha-moment som man ikke kan forklare, og da må man kanskje gå tilbake inn på ting man har sagt tidligere, som også er en dårlig egenskap, det å ikke kunne snu et standpunkt, eller plutselig gjøre seg selv usikker. Nå er jeg faktisk usikker på om det jeg mente før er riktig, eller...
Og de folkene der, de står så høyt hos meg. Når de sier, oi, det jeg sa for ti år siden, det stemmer faktisk ikke lenger. Jeg reverser. Jeg synes det var dumt. Jeg beklager. Da står de så stert hos meg, for da har de integritet.
og så kunne være åpen for at det kommer noen nye forskninger. Og det er det som er, ikke sant, i min podcast, så vil jo kanskje ting som er sagt, hvis jeg fortsetter i tre år til, altså ting jeg har sagt for fire år siden, vil jo kanskje ikke være signifikant, det er kanskje ikke helt, det stemmer helt. Men jeg
informer om det i podcasten. Det er ferskvare det vi driver med. Det kommer til å komme ny forskning om tarmflora. Vi er bare helt i spebarnsfasen på forskningen der. Det kommer til å komme forskning om fasting. Fasting, jeg hørte nettopp en studie om fasting for eksempel at det er kanskje del av syklusen til kvinner der vi ikke bør faste. Og det
De fleste av studiene man gjør, gjør man på menn begrunnet. Begrunnet av at vi kvinner har...
hormoner. Dere har testosteronutskillelse hver 15. minutt, og går ganske i 24 timer ganske likt, mens vi kvinner har 30 dager der vi har store variasjoner i utskillelse av estrogen, progesteron, LH, FSH, altså det er mye som skjer med våre kropper, og det er ikke sikkert at jeg og du skal faste på lik måte. Og derfor må vi også være ytmyk nok til å innse at
Selv om det kommer mye forskning på et område som er fasting, så er vi bare i startfasen på å vite hvordan man skal bruke det. Men når det er sagt så bruker jeg jo fasting selv. Jeg synes det er et fantastisk verktøy. Og jeg tror alle mennesker, eller i hvert fall veldig mange mennesker, er laget for det. Hvis du har spiseforstyrrelser og problemer med mat, så skal du være veldig forsiktig og gjøre det i samarbeid med lege. Men
Det er så mye vi ikke vet om hvordan kroppen fungerer. Og om ti år er ting ganske forandret, det tipper jeg. Det er morsomt at det er både komplisert å skjønne hvordan kvinner tenker og forstå det, men det er også vanskelig å forske på kvinner. Ja, det er veldig vanskelig å forske. Og det er derfor at medisiner blir forsket på menn.
Det er jo helt tragisk. Vi kvinner, vi vil jo respondere helt annerledes på et medikament enn en mann. Så dette er jo et langt og stort tema, Wolfgang, men det er interessant, og det er greit å vite at når vi forkynner noe som en ren sannhet, hvis det kommer ny forskning også, så er det ikke sikkert at det stemmer for alle. Det finnes ikke en one size fits all for noen av oss
Vi er forskjellige. For deg er kanskje ett måltid om dagen bra, for meg er det tre. For deg bør du kanskje legge deg klokka 11, for meg bør jeg kanskje legge meg klokka 9. Genene våre spiller også inn her. Jeg husker det å teste ut nye ting, for eksempel det som man har dogmatisk motnått,
og ikke tester ut. Det er en sånn briljant fyr som heter Petrie Tia, og er jo veldig mot bastu, superskeptisk, og bare snudde bare sånn ut, og testet ut, og i tillegg målte sine egne prøver og verdier og alt mulig sånt. Bare sånn, nei faen, dette her var jo ganske interessant. Og det er bare den der...
Jeg prøver å henge meg minst mulig opp i forskningen, og det jeg så prøver å si er at jeg har bare lyst til å kjenne på den psykologiske reisen oppi det. Hvis jeg blir for forskningsdrevet, og jeg søker for statistikk og tall og fakta og den type ting, så er det sånn, skal forskningen til enhver tid lure meg eller diktere meg til hva jeg skal prøve ut og ikke? I stedet for å bare teste det ut sånn,
Gå ut av bastun, kjenn hvordan du kjenner deg i sofaen, ser inn på kvelden, bare fantastisk følelse. Isbading eller ta en kald dusj, følelsene kommer du tett på. Jeg sier på, det tar veldig mange tider før vi kan forklare hvorfor ting føles riktig og bra.
Men bare det faktum at du faktisk gjør det, og kanskje du skal fortsette å gjøre det, uten at nødvendigvis må vite helt nøyaktig hvorfor det funker. Ja, og det er jo akkurat det, ikke sant? Det var masse forskning som, eller det var faktisk ikke mye, men en svær studie som viste at egg ikke var bra for kolesterolet. Og så har vi hengt oss veldig opp i det, og ikke spist egg på 30 år, når vi sier det. Det er jo ikke så mye, men i hvert fall...
hvis man henger seg før opp i studiet, så kan det jo slå begge veier. Det kan være bra, men det kan også være veldig dårlig for helsa di. Så ja. Men vi er jo inne på det der med at det er mer komplisert i og med at kvinners hormon og sykluser gjør det så utrolig vanskelig å forske på det med konsekvente resultater eller ting man kan stole på, men
en liten bro over til jeg har ikke følt så veldig nøye med på det her. Eller tenkt, nå bare tenker jeg høyt her sammen med deg, men jeg vet ikke om du er sannsynlig, men jeg tykker inne deg med det som skjer med å prate om kvinnehelse. Hvor det har vært et utvalg, eller det har vært snakk om at de har gjort så mye undersøkelser, et utvalg for å finne ut hvordan det står til med norsk kvinnehelse, og så har det vært mye punkter på at ting kan bli bedre, og så videre. Ja.
Hvor står du der? Hva er problemstillingen? Er det at kvinner flest har veldig mye problemer som man ikke finner ut av, hvor det er veldig mannsdominert forskning? Eller er det det at kvinner er mer syke enn menn? Hva er det som er bakomforliggende for at man fokuserer veldig på kvinnehelsa og mannehelsa? Ja, altså...
det jeg vil si først er at det er like viktig at vi har et mannhelseutvalg, for det er veldig mye med testosteron, det er veldig mye som skjer innenfor helset til menn også som bør fokuseres på. Men jeg føler at det er viktig at vi har et utvalg som ser på statistikken her og ser at ok, ja nesten all medisin vi kvinner tar er forsket på på menn. At det også blir forsket på hos kvinner. Og at
Det er jo det helt tragiske, men kvinnehelse, vår helse blir verre og verre. Unge kvinner får endometriosis, som er en alvorlig sykdom i livmålet. De får PCOS som er syster på eggstokkene, sliter med infertilitet. Det er så mye som skjer, og hvorfor blir det så mye?
blir helsa våre så mye verre på så kort tid. Det handler jo om at det er lettere å diagnostisere, men det handler også om at det skjer et eller annet med helsa, både hos menn og kvinner, som er
det går i gal retning da. Vi skal ikke ha sånne lidelser. Er det noe som tyder på at vestens kvinnehelse har blitt betydelig mye dårligere enn mannhelse de siste årene eller tiårene? At det går i veldig feil retning? Har ikke kvinner bedre helse enn menn helt generelt? Det som er grunnen til at så mange kvinner er veldig fortvilet, er at det er
Jeg husker ikke tallene, men det er betydelig stor mengde kvinner som sliter med sykdommer som har kun med kvinnehelse å gjøre. NMHC, PCOS, livmorhals... Det er så mange sykdommer som kun vi kvinner får som er økende og som de ikke får behandling for. Hvis du har møtt noen av dem, så vet du at de har betydelig
betydelige plager. Og det forskes alt for lite på det. Så det er grunnen til at det er så mye fokus på det. Og det er viktig å fokus på det, fordi det trengs mer forskning på hvordan kvinners hormoner
påvirker oss og alle som har en kvinne eller jente i livet sitt vil at det skal bli forsket mer på fordi at det ser ut som at vi går virkelig i gal retning når det kommer til kvinnehelse så jeg tror det er derfor og jeg tror det er derfor mange ikke har fått med seg egentlig
hva det betyr det med kvinnehelseutvalg, og kvinner har jo god helse generelt. Det er ikke dødelige sykdommer, men det gjør livskvaliteten betydelig verre, og de har mye smerter. Dette må tas tak i, og vi må finne ut av hvorfor det skjer. Akkurat som hos menn. Testosteronivået hos menn stuper jo. Hvorfor gjør det det?
Det er jo også noe som må forskes på. - Det er kjøtt. Kjøtt. - Du kan si det, men det er kjent fasting. Fasting har vist seg å øke testosteron hos menn. - Gjør det det? - Da må vi forske mer på det. - Hvor sikkert vil du si det? At det øker testosteronet? - Jeg vil si at det er studier som viser det motsatte. Så det er viktig å vite. Men,
Nå har jeg sett to ulike studier det siste året, der det viser betydelig økning av testosteron hos menn. Og da, jeg kjente to studier, det er alt for få deltaker enda, men da er vi inne på noe hvertfall. Hva er det som skjer når menn faster og får økt testosteron?
Det viser seg også at det kan påvirke østrogen hos kvinner, men det kan gjøre det vanskeligere å lage progesteronsmiddel av hormon for kvinner. Det er spedbarnsfasen, og det er det jeg synes er så vanskelig, for jeg sitter på gjæret og har så lyst til å prate mer om det, men vi vet ikke nok enda. Har du kommet til å ha noen studier med hvor rødt kjøtt booster testosteroner? Hahaha!
Jeg vet ikke om jeg tør å ta i det der. For det er så farlig. Fordi det er mange studier på at vegetarianere har god helse.
Også finnes det mange studier som viser at de som spiser kjøtt har også god helse. Vi må være litt forsiktige akkurat der. Men god helse, det blir for generalisert. Nå var jeg bare sånn spesifikk på testosteron. Ja, leve lengde. God helse blir for vakt. Hva er det da? Det jeg tenker i denne diskusjonen, for jeg vet jo at det er veldig mange som fronter nu keto, og prøver bare å spise kjøtt så blir alt bra. Men!
kanskje det passer for deg, kanskje det passer mer for menn, men jeg er litt usikker på dette med kvinner, fordi det har vist seg å kunne tulle med hormonene til kvinner, så vi er nødt til å finne ut mer av det før vi anbefaler en hel befolkning om at de skal
vi skal spise mer kjøtt, og jeg har ikke trua på at vi skal spise mye mer kjøtt heller, fordi vi er opportunistiske etere, ikke sant? Før i tida så gikk vi ut og så jakta vi på rovdyr, og så spiste vi litt kjøtt, og så spiste vi litt planta, og jeg tror at
Den debatten er blitt altfor polarisert fordi vi mennesker tåler å spise ganske mye forskjellig mat. Det er ikke en vanskelig sitz å høre heller. Vi er omnivåere for en grunn. Jeg tror heller ikke på carnivore-modellen. Jeg har ikke testet det heller, men jeg ser ikke helt...
for min egen del, jeg liker variasjonen i kostholdet. Det jeg tror da, at folk fortsetter å spise det de gjør, bortsett fra å hive karbohydratene og ultrapresenterer tilbake. Det er min lille, lille mistanke om at
at rødt kjøtt kan være med å buste sesteråen hos menn. Veldig anekdotisk. Det var en gang du spør noen andre, for det der har ikke jeg lest meg godt nok om. Det er en kombinasjon av at du spiser variert ved siden av. Når du hører en fyr som meg sitte sånn, «Jeg må ha litt rødt kjøtt, da kan jeg spise mer rødt kjøtt», da tenker jeg «Å, da sitter han der Wolfgang på forhånd med å bælme ned på en kilo med kjøtt». Det eneste, det er veldig få karnivore der ute som
er karnivåer hele tiden. Jeg tror mange liker å si at man er det fordi man spiser mye kjøtt ved siden av det andre. Jeg tror det er et eller annet som er veldig spennende. Ja, det er veldig spennende. Men jeg tror også at du kan ha
Veldig god helse ved å spise lite kjøtt. Jeg tror det kommer an på kvaliteten på maten du spiser. Det er det aller viktigste. Her får jeg ta med Birke Svihus. Spiser du mye? Hva synes du om sau og storfø versus kylling og svinn?
min personlige mening. Jeg spiser jo rødt kjøtt, men jeg spiser ikke rødt kjøtt hver dag. Jeg tror ikke det er bra for min kropp. Men jeg spiser ikke mye kylling og svin, nei. Jeg er helt ferdig med det.
Altså det er for mye bra spøkematt, så jeg kan ikke si, altså høner, kyllingkraft, det er kyllingen, det er langt ut av mitt... Spis kylling hvis det er økologisk. Jeg kan finne også på å spise, jeg spiser det hvis det ligger på bordet, men jeg styrer jo noe av det meste av svinekjøtt, for det er magert, smakløst og kjedelig, men bortsett fra bacon og spøkesjenker, jam jam jam jam. Ja.
Jeg spiser ikke svin av den grunnen at jeg synes det er feilt. Synes du syn på dyre? Ja. Altså dyrevelferd? Ja. At det er industrielt? Ja. Griser er smarte dyr. Ja, de er vakre, smarte og veldig renslige. Faktisk. Det er ikke høne, nei da. Men det som er sykt, som jeg alltid prøver å få ut i ernæringssamtaler, som er et kjempe, kjempe stort paradoks, er
og for helvete ikke spiser mer sau i Norge, som er vårt kjøtt, som er beitende dyr, som lever gode liv, gir oss kjempebra kjøtt, masse andre biprodukter som er kjempebra.
Og at det vil ikke være noe som pusher svin, oppdragsdaks og kylling er meg beyond. Ja, der kan vi være enige. Der kan vi være enige. Hvordan kom vi inn på det, Anette? Jeg vet ikke, jeg vet ikke. Du ville gjerne vite at rødt kjøtt ga deg økt testosteron. Det var det jeg selvfølgelig fisket hele veien. Så hvordan var vi inne på ... Jo, det var kvinnehølse. Kvinne- og mannehølse.
Der hadde vi et eller annet spennende på gang. Jeg hadde et spørsmål også, men det er jo... Det er jo litt artig dette med, vi er jo ulike. Vi er veldig ulike menn og kvinner. Jeg leste en studie som jeg synes var så morsomt, og jeg måtte si det til samboeren min, at vi kvinner og menn, vi trenger forskjellige...
fra arbeidsgiver, vi trenger forskjellig feedback fra partner, for å føle oss trygge. Men hvis jeg sier til deg, «Åh, hva er det så fint skjorte du hadde på deg i dag?» Så er du fornøyd. Det er nok. Mens kvinner, vi trenger i parforhold for eksempel, så trenger vi at...
partneren vår sier, du er så fin i dag, og jeg er så glad for at jeg har deg i livet. De må trekke det litt lengre. Men det er unaturlig for en mann å si så mye. Men det viser at når man ser på sånne gladhormoner som blir utskilt,
så vil du utskille glade hormoner av at jeg sier det kortet der. Men en kvinne vil ikke få utskilt noe av de gode hormonene før man har gått litt lengre og sagt spesifikt hvorfor man liker akkurat deg. Så det er veldig viktig i et parforhold å vite om at når du, Wolfgang, skal gå hjem til kona di, at du gir henne litt ekstra oppmerksomhet for at hun trenger det mer enn du trenger det.
Jeg trenger veldig mye oppmerksomhet. Jeg trenger masse oppmerksomhet og kjærlighet. Å, det er fint. Jeg håper du får det. Det røde kjøttet gjør meg veldig emosjonell. Man tror man blir en kriger. Man blir knallhardt kriger og veldig emosjonell. Det er den beste kombinasjonen. Å, det er fint. Jeg hadde en så utrolig god samtale med en som jeg kanskje skal samarbeide med.
Han har vært sånn typisk alfamann hele livet, toppleder, ikke snakket om følelser, kona så han enten som glad eller sint. Det var hans følelsespekter. Og så begynte han å høre på podcasten min, og så hadde han endret en god del i livet, begynte med isbading og vim-off-metoden. Kult.
Og han sa bare det at kona har jo fått en helt ny mann. Nå kan han snakke om følelser, han ringer kompisene og sier, du, i kveld skal vi ikke drikke øl, for det vet jeg slår ut på søvnene mi, men kan vi møtes og snakke om hvordan det er hjemme, for jeg har det skikkelig kjipt akkurat nå. Og han har fått det så mye bedre i livet sitt, han har fått nærere forhold med sine venner, og han har fått det veldig mye bedre i forholdet.
Ja, så bra. Det må vi også snakke om. For det er ikke lett å være en mann i dagens samfunn. Skal lovre. Man skal være både alfamanen, og så skal man tilbudstille på alle mulige... Det er vanskelig for både kvinner og menn.
Jeg tror det er veldig mange menn som synes det er vanskelig å snakke ytre meninger og føye seg veldig til etter samfunnsnormer. Det er en annen ting som jeg merker i inboxen, at det er veldig mye gutter som synes det er veldig... Vanskelig. Som ikke kan si ting høyt på arbeidsplassen sin mening. Fordi ting er blitt så utrolig konformt. Hva synes ikke du også...
Det du sier nå står i veldig kontrast til dette her med at menn og kvinner er veldig like. Det er veldig lite som skiller oss intellektuelt, biologisk, som på en måte inkorporeres i mye likestillingsargumenter. Som at
Vi er fryktelig nærme hverandre. Det kommer an på hvilken perspektiv man velger. Vi kan si kvinneman, det er fryktelig litt det som skiller oss. Men samtidig er det en vesentlig mange store forskjeller som gjør at menn og kvinner er helt forskjellige. Og det er litt sånn nesten, jeg tror kanskje vi er forbi det punktet, men det var jo tabu å si det litt, Marude. Ja, men det er jeg glad for at vi kan snakke om, fordi vi er jo forskjellige. Våre hjerner fungerer annerledes. Det viser jo studiet.
Hvorfor problematiserer vi yrkesvalg så utrolig med at vi skal ha på død og liv 50-50 mix? Og da gjerne helst hvis det er lenger på kvinnesiden at det er 60-40, 70-30. Jo bedre, jo bedre. Men man skal på død og liv tvinge fordelingsnøkkelene mellom kjønn i yrkeslivet til å bli en 50-50 når man åpenbart vet forskjellene
Store forskjeller mentalt, intellektuelt, biologisk, fysisk, psykisk, mellom kjønnene.
men samtidig da ikke anerkjenner at kvinner og menn velger forskjellige typer yrker og jobber og studieretninger da. Altså det er jo et viktig poeng, men det er også et viktig poeng at det er stor forskjell hvis en kvinne da velger et mer mannsdominert yrke. Så har det vist seg at i møtene så blir kvinner avbrutt 18 ganger mer enn en mann. Det er vanskeligere å være en kvinne i et mannsdominert yrke. Så derfor er det jo også viktig
Åh, jeg higer så på disse kvinner som faktisk går fremover og prøver å slå opp noen dører her, for det er faktisk litt vanskeligere for kvinner å være i disse yrkene. Det tror jeg 100% på, og det er sikkert veldig mange steder hvor det er vanskelig å komme seg gjennom den
den hinna, eller rett og slett at man blir høgget ned på fordi man er vant til at det er et mannsdominert miljø. Men en ting jeg er ganske sikk på, så er det at når det kommer smarte kvinner eller dyktige kvinner som inni et arbeid som er et mannsdominert miljø, så er jeg veldig, veldig sikk på i de fleste tilfeller at menn synes det er jævlig kult. Jeg tror menn liker det. Og det er, hvis det selvfølgelig er på det rette bevisene, og det er der den der gnissningen kommer, at hvis det er noen form for følelse at det er kvotert
ufortjent, at det er tvangslikestilling på det ene på noen aspekter, så kan det skape en mye større, subtil, dårlig makroeffekt for hele arbeidsplassen, for det er et eller annet som gnisser her som ikke har skjedd organisk enn
at det skulle skjedd... Men det der er så vanskelig, Wolfgang. For det andre aspektet er at i mannsdominerte yrker så er det mye lettere for en kompis å få den jobben, mens kvinner må jobbe mye hardere for å komme inn. Så det er to delt det der. Jeg skjønner godt at hvis man føler at den personen fikk
den jobben kun for at hun var kvotert inn, at det føles veldig urettferdig. Men tenk hvor mange menn som blir, du vet at du har flest mannlige litter, men tenk hvor mange menn som får jobba via kompisen. Ja, ja, det er jo et kjempeproblem. Altså sånn nepotisme, helt åpenbart. Jeg synes det er vanskelig. Nå har jeg vokst opp med tre brødre, som alle tre er nesten like alder som meg. Mamma og pappa fikk fire barn på fem år, så vi er veldig tett. Og
Jeg ser hvordan det er å være mann, og jeg er veldig glad for at jeg hadde en oppvoksen.
Så dette temaet hadde jeg ikke tenkt at vi skulle komme inn på i dag. - Ikke jeg heller i det hele tatt. Jeg har jo to døttere, og jeg skal innrømme at hvis jeg hadde hatt to sønner, så hadde jeg vært mer bekymret for deres fremtid og deres muligheter, slik samfunnet, den retningen samfunnet drar seg nå. Det tenker jeg faktisk. Jeg tenker at døttene mine har veldig mange fordeler, både sånn
både å være i skolesystemet spesielt, at det skolesystemet er skrudd mye mer i takt med deres prestasjoner, deres evner, og at jenter er bare, alle som har hatt jenter og sett andre gutter eller vice versa,
ser vi mye smartere og roligere og mer... Ikke smartere, men roligere. Jeg vil i stor grad kanskje være mer intelligent på visse ting, ikke nødvendigvis, men gjerne på motorikk og hard... Det er visse forskjell du kan se mellom kjønnene, men det er et eller annet med jenter og skolesystem, at de takler det lagt opp mye bedre enn det gutter gjør. Ja, og det er et kjempeproblem.
Det der er et skikkelig stort problem. For har man en aktiv gutt, det er to gutter, har man en aktiv gutt, så er ikke skolesystemet tilrettelagt godt nok for de. Det har jo vist seg blant annet at hvis man går i barnehager som er mye ute, så har de mye mindre
sannsynlighet for å få diagnosen ADHD i skolealder. Den effekten av å være mye ute i barnehagen har effekt utover på skolen. Det der er noe vi virkelig må ta tak i. At det vi driver og diagnostiserer masse barn med ADHD som kanskje ikke har det, det er alvorlig.
Og at når man ser at hvis et barn er født i januar mot desember, så er det mye større sannsynlighet for at de som er født i desember får en ADHD-diagnose. Det der må vi snakke mer om. Og det er jo en del snakk om det, men skolen er ikke tilrettelagt godt nok for gutta. Hvor robust er egentlig ADHD-teorien?
Så vidt jeg har skjønt uten å kunne så mye om det, så er det en sekkebetegnelse som en sjekkliste. Hvis du kvalifiserer med tre av fem punkter, så kan du si at dette barnet har ADHD. For meg er det en vild gjetning. Jeg blir ikke overrasket av at en så vag diagnose som har en sekkebetegnelse for så mange forskjellige krysspunkter, at det kan være at det er en slags...
en felles eller en sånn samlende diagnose for noe vi ikke helt forstår som da vi mye lettere kan behandle og snakke om og systematisere fordi vi har kalt det ADHD jeg blir ikke overrasket med at det vil skje veldig mye ting der som faktisk river ned hele det dogma da
Dette er noe jeg har tenkt mange ganger på at jeg må skrive et leserinnlegg på, for det er noe som bekymrer meg skikkelig, fordi man ser store forskjeller, ikke bare innad mellom land. Vi har...
Jeg tror det er Island, nå kan det hende at dette er feil, men jeg tror det er Island som har enten mye mer eller mye mindre ADHD-diagnoser enn Norge. Det var i hvert fall en stor forskjell i diagnostisering av ADHD. Men man ser også innen i Norge, i kommunene, så kan det være dobbelt så mange ADHD-barn i en nabokommune. Hva sier det om diagnostiseringen da? Og disse barnene blir satt på med nabokommune,
medisiner som påvirker hjernen. Hva er automatikken i det at det er så stor spredning og såpass variasjon i diagnosisering av ADHD? Er det et veldig ensidig behandlingssystem i form av hvilke medisiner som man blir automatisk satt på, eller foreslått at de bør bruke? Ja.
Det er det som vi håndterer ADHD, det er medisiner, that's it? Det er jo fantastisk for enkelte som får diagnosen og får kjempegod hjelp av denne medisinen som de får. Det er litt ulike medisiner. Hva er medisiner? Er det bare sånn... Ritalin og det er liksom... Dempende. Ja, det kan ha dempende effekt. Men, det der synes jeg er skikkelig leit faktisk. Men man ser jo at...
Blant annet barn som sliter med å puste med nesen på natta, har noen polypa eller så gjør det veldig vanskelig å puste heller med munnen, får dårligere søndkvalitet og blir hyper neste dag. Ikke utredet for ADHD-diagnose. Sånn skjer. Man ser også andre barn som har...
Spis utelukkende ultraprosessert mat. Dette kan påvirke hvor hyperaktiv og ukonsentrert et barn er. Og kan få en ADHD-diagnose som ikke er rett. Jeg snakker ikke om de som har... Det er jo mange som får hjelp av å få den diagnosen, men jeg snakker om alle disse unge som får diagnoser som ikke stemmer. Det er problematisk. Og jeg tenker at vi må...
Vi må gå lengre ned i årsaken til hvorfor et barn er det vi omtaler som hyperaktiv. Det kan være at de setter på skjerm 7 timer om dagen. Det kan være at de søver alt for lite. Det kan være at de får matpåvirket ADHD. Det er ikke tvil om det er flere studier som viser det.
det kan være at de har masse uro hjemme. Kanskje de har to foreldre som sliter skikkelig i parforholdet, og barnet blir utdagerens. Det er så utrolig mange grunner til at et barn kan bli urolig på skolen. Men jeg føler jo at vi er på vei mot et bedre
en bedre diagnostisering av dette, men jeg synes det går for sakte. Akkurat de tingene der du sier det, min oppfattelse av ADHD er at det er så utrolig mange forskjellige årsaker som bare koker sammen til en ting som gjør det så mye lettere å kommunisere. Nei, vi har jo en sønn med ADHD. Så er det sånn, åja, jo, selvfølgelig, det er en diagnose. Så det er et eller annet. Og det gjør...
Det er et av måtene med oss mennesker at så lenge vi kan si hva noe er, at vi kan pinpointe hva problemet er og gi en diagnos, så er det ikke, jeg tror det er kanskje mye verre for foreldre spesielt, og kanskje også helsevesen bare sier sånn, vi vet ikke helt faktisk hva vi skal gjøre. Så dette her er veldig forskjellige ting som spiller inn som gjør at barnet opplever
gjør dette her? Kan det være ting som de har opplevd i barndomstiden, i barnehagen? Er det noe med for det? Som alle de årsakene sa nå, vi vet ikke. Uten å måtte sette en eller annen felles betegnelse på det, som da er da har vi ritalin, har vi noe dempen her som kanskje kan hjelpe? Det er bare sånn det der med å gi barn medisiner. Burde være så
Du burde være så, hva er ordet jeg leter etter da? Så strengt regulert. Som overhodet mulig. Ja, jeg er enig. Det burde være absolutt siste utveier å sette barn på medisin, og da burde det være virkelige, sterke resultater å kunne vise til at hvis barn skal ha dette her, så vet vi at dette her er i hvert fall en
enn at det er noe som er en midlertidig døvende sak for at de skal fungere med andre barn. Ja, men når det er sagt så er det jo noen som virkelig har kjempe effekt av å få hjelp. Det er de harde foreldre som har virkelig gått i dybden og ikke gitt seg, prøvd å funne ut er det andre årsaker bak. Det er de, har skjedd de som har kjempe effekt
får kjempestor hjelp av det. Men det er klart at det må bli mer regulert. Det burde jo ha en Herman Egenberg inne, han er en lege som har ADHD. Du må lage en sånn shoppingliste. Og gå det ut av sluttet med medisinen, hvordan han har gjort det. Fordi det er utrolig mye som kan hjelpe. Dette synes jeg kanskje er litt problematisk generelt, er at
Vi må gå til bunns i hvorfor man har en lidelse. Man må gå dypere til verks, men vi leger og sykepleiere og alle vi som jobber i helsevesen, vi satt i et system der du har kun 20 minutter på en pasient og har ikke tid til det. Det er systemets feil. Det er aldri legen eller de som jobber i systemets feil. Det er selve systemet som endres på slik at man har muligheten til å faktisk
jobbe med pasienten og finne årsaker bak på en god måte. Hvorfor kan vi ikke bare gjøre det da? Ja, for at det koster penger. Det er mye dyrere for systemet. Systemet er jo lagt opp
som en bilindustri, at du får så mye per diagnose, du får så mye penger per kirurgiske... Det er lagt opp slik at du får betalt for hver ting du gjør. Det er jo helt feil. Det skal jo ikke være slik at jeg skal få bedre betalt for at jeg fjernet noe som kanskje ikke trengs å fjernes.
- Snakker vi da på sykehusnivå eller privatpraktiserende? - Sykehusnivå. - Så er det insentiver da, for hvis man stadfeste diagnoserer og behandler disse tingene, så er det prislappe på det som gir inntekter til sykehuset. - Det er ganske problematisk.
Etter denne episoden så kommer jeg til å få så mange på nok igjen. Tror du det? Hvorfor det? Nei, for altså, nå sier man jo, går jo litt imot hva veldig mange mener, men
Hva er alternativene da? Ja, vi må jo snakke om det. Vi må snakke om hvordan det er lagt opp, og det er utrolig mange leger som er fortvile over dette. Dette er noe vi innen de legemiljøene snakker mye om, at systemet må endres, man skal ikke få betalt for inngrep og diagnoser, man skal ha tid med de pasientene man har, og bruke den tiden man trenger. Ja.
Det er jo helt horribelt sånn som det er nå. Og så driver de å kutte sykepleiere på Rikshospitalet som har sykepleiermangel.
kuttet de stillingen. Det er helt sjukt. Man kan ikke tro at det skjer i Norge. Men det skjer nå. Vi kutter på stillingen for å spare penger. Fordi man føler ikke at helsevesenet er effektivt nok. Men det er jo også et problem at flere og flere blir syke. Vi må heller se på det. Det vi gjør nå, Wolfgang, det er at vi
Det er som et stup. Det kommer masse mennesker som hopper ut fra stupet, og så plasserer vi masse ambulanser nede der alle menneskene havner fordi de går over stupet. Og så driver fraktet ditt sykehus mot å heller funne en sikring så ikke så mange mennesker havner ut fra stupet. At så mange mennesker trenger helsehjelp.
Det er der vi må se. Hvorfor er det sånn at i 1960 brukte USA 5% av BNP på helsevesenet mot 17,9% i 2019? Hvorfor er det så mange flere som blir syk? Hvorfor er det så mange flere som trenger helsehjelp og utredninger og går med mange sykdommer?
Hva er det som skjer i et samfunn når det har skjedd? Hva er det som skjer i et samfunn når så mange barn blir syk? Ikke bare ADHD, men tarmlidelser, allergier, mageplager. Hva er det som har skjedd når så mange av oss blir syk? Det er
Jeg er skikkelig bekymret for dette. - For å ta sykehusdelen først, når du først har lydelsen eller sykdommen har inntroffet, for å ta det først, er det et sluseproblem at det er for få på første ledsiden, for få til å ta imot?
som da også i tillegg har for liten tid med pasientene, det er det første problemet. Og da er det i andre, tredje og fjerde rekke at det er folk som går for mye arbeidsledig som sykehusene tenker til. Her er det ikke noe vits at vi har fire sykepleiere som går og driver dank. Nei, det skjer nesten aldri. Det er nesten ingen sykepleiere som driver dank i Norges helsevesen.
Det handler om at sykehuset ikke har fått inn nok penger fra staten, og derfor må de spare inn. Så tenker de at de tar to leger fra den avdelingen og sparker de fire sykepleiere der, og så må de bare jobbe enda mer effektivt.
Da skal vi se det fra myndighetens perspektiv, så må det være en eller annen stressfaktor at vi kan ikke bare pøse på med uendelig med penger til sykehuset, for da eser sannsynligvis administrasjonen ut. Og det er det sannsynligvis du gjør uansett. Er det administrasjonsleddet som er den stille
mørke, stygge ulven her at sykehusadministrasjonen er så rutt som alle andre byråkratier i Norge? Altså, det er litt sånn som vi snakket om i sted at før å kunne ta stilling til noe, så bør de ha jobbet i systemet først. Mhm.
Praktikere? Vi trenger ikke bare... Vi trenger de som har vært på golvet. Og så kan de gå i ledelsen og se at det faktisk ikke er legerne eller sykepleierne eller hjelpepleierne sin skyld det her. Det er systemet. Det er systemet vi må ta tak i.
Det er jo økende administrasjon, men vi trenger administrasjon der det er leger og sykepleiere og de som har jobbet på gulvet som er med og tar beslutningen. Sånn som det som skjer at de legger ned ulovålene. Det er ikke en person som jobber i helsevesenet som er før det. Ikke en. Og det skjer før det.
Ja, dette er veldig spennende, for dette vet jeg veldig lite om. Jeg bare mistenker som alle andre deler av samfunnet, vi ser at staten eser ut, byråkratiet eser ut, så jeg ser ikke noen grunn til at sykehussektoren er mer verna for at administrasjonen og nye typer informasjonsrådgivere, kommunikasjonsrådgivere, konsulenter, systemer som skal trimmes, fikses på alt mulig sånt, at da
sliser man på den staben som folk faktisk vil og trenger, er da altså legen og sykepleierne, som er jo hele grunnen for at vi har et helsevesen. Du må prøve å finne noen som kan snakke mer om dette, som kan enda mer om det. Men dette er...
Det er helt horribelt det som skjer. Det er litt vanskelig, for hvem skal slanke byråkratiet i den offentlige sektoren det gjelder? Du ser bare jernbarnsektoren. Ting bare eser ut, og det er ingen stressfaktor. Du kutter alltid i de nedre ledene, blant arbeiderne får aktivisere, få ditt jobb mer, gi deg litt mer kaffe, kjøre på. Jeg mistenker at det er ...
vokste byråkrati da. Ja, jeg tror også det. Jeg synes det er bare så fascinerende at
Vi som jobber så hardt i helsevesenet får beskjed om at nå skal vi kutte kaffe på avdelingen. Nå får dere ikke lenger gratis kaffe, for vi må spare inn. Men så har de ansatt 100 nye i administrasjonen. Det er noe som ikke henger helt på greip. Nå kan jeg ikke nok om dette uttale meg, men jeg ser at den utviklingen som skjer nå er utrolig.
den er ikke heldig for hvordan vi skal drive helsevesenet fremover. Det er jo litt kontraproduktivt å ta av kaffen, for det er jo, så vidt jeg har skjønt av mine mest konspiratoriske venner, er jo at kaffen blir oppfunnet for å få arbeiderne til å jobbe mer. Hahaha!
Den har jeg ikke hørt før. Det er jo en kapitalistisk genistrek å gi gratis kaffe til ansatte, som jo er, du vet jo bedre enn noen andre at kaffe er det sterkeste narkotikume som finnes avhengig av sidanene, og vi jobber rev av oss så lenge vi bare belmer i oss kaffe. Så på en måte det å ta av kaffen, som jo er en
kapitalistisk oppfinnelse. Det virker jo litt smart da. Det er veldig merkelig. Men det sier hvor langt det går da. Hvis ikke de er veldig glad i alle de ansatte da, ikke har lyst til at de skal være koffeinavhengige. Jeg tviler veldig på det, men det hadde vært en veldig fin kommunikasjons... Det kunne jeg sagt som kommunikasjons... Ja, at vi ikke vil ha noe... Jeg skal ikke ha sånne neddopa
leger og tykker deg så går du ut på steinhøye på koffeien hele arbeidsdagen. Ja, men det skal du se, altså kaffe gjør jo mye bra, men kaffe etter klokka 12, du bydde meg på kaffe nå, da var klokka 12 etter 12 minutter over 12, da sa jeg nei takk. Fordi at kaffe er jo det nest mest handlet varen på planeten etter olja.
Hvorfor det? Fordi vi er avhengig. Vi elsker det, og vi er avhengig. Men det har jo enorm påvirkning på vår sjøvn.
Hadde alle skjønt den sammenhengen der, så er jeg sikker på at veldig mange flere hadde sovet godt. Jeg trodde du skulle si sånn at det har så mange gode effekter med seg at vi får ditt og datt. Ja, men det har gode effekter. Det har jo kokain og amfetamin også, på short term. De fortjener seg sammenlignes. Det er ikke veldig mange langsiktige, de positive tingene med koffein. Det beste, la meg begynne, med koffein er jo
Hvis du først har ventet av med koffein, så kan du utnytte koffein før du skal gjøre en viktig prestasjonssjanse, om det er mediatrening. Da får du alt det gode og all den boosten som ligger i koffeinen uten avhengighetsaspekter. Men utover det så fucker du jo med alt i systemet ditt.
Det har vist seg at kaffe gjør at du får litt bedre tarmflora. Litt bedre tarmflora?
Men ja, vet du hva? Jeg er jo avvent kaffe, fordi jeg blir så stresset av kaffe. Det handler jo om, vi er jo forskjellige. Vi har en synsøyte sitokrom P450 som bryter ned koffeinene.
Noen har mye av det enzymet, noen har lite. Man kan oppregulere det, man kan få mer av det hvis man drikker mye kaffe, men vi er forskjellige der. Så jeg merket at hvis jeg drikker kaffe litt etter klokka 12, så påvirker det søvnene mine. Det har vist seg at det påvirker dyp søvn, det kan påvirke så mye at du må få 20% mindre dyp søvn hvis du drikker kaffe før du legger deg.
Og så gir det mer oppvåkning, det gjør det vanskeligere for deg å sove. Det snikete er jo når du våkner opp på morgenen, så vet du egentlig ikke, du har ingen tydelig indikasjon på har jeg sovet veldig dypt, eller sovet veldig godt. Du er litt sånn morgentrøtt uansett. Men det er det som er så farlig med koffeiene, for jeg merker ikke noen sånn umiddelbar forskjell på søvnen min.
I det jeg sluttet med koffein. For jeg sov noe av det samme timene, men helt heve over hvert tvil, synes jeg, i hvert fall de dataene og erfaringene jeg har lest av de som har testet seg på, at de får mye bedre søvnkvalitet av det, og det er en ting du kanskje ikke merker på kort sikt eller direkte.
Nei, det tar litt tid, og mange får jo faktisk dårligere søvn, fordi de får hodepine, de får abstinenser i starten. Så jeg har jo nettopp hatt et søvnkurs, og da er jo koffein noe av det viktigste jeg snakker om. Fordi det er så mange som drikker koffein klokka seks på kvelden.
Koffein har en halveringstid på rundt 4-6 timer. Hvis du drikker kaffe klokka 6 på kvelden, så er det halvparten koffeinen i blodet ditt klokka 12 når du skal være i din dypeste søvn.
Det er første steg å begynne. Det er første bud når du skal, for du har et søvnkurs som er et online-kurs. La oss plukke det. La oss plukke fannskapet. Vi er akkurat ferdig med det. Man kan ikke melde seg på nå. Akkurat ferdig med det, hva mener du? Jeg er nettopp ferdig med de tre ukene der jeg hadde
hadde mange deltakere på kurset. Jeg trodde du hadde satt opp et sånt automatisk moneymaking-arbitrarsystem. Nei, jeg klarer ikke det. Jeg må være hensom. At de kan stille meg spørsmål og at det blir personlig. Derfor kan jeg ikke. Det er jo mange som driver butikker, at de lager kurs, og så kan man kjøpe det når man vil, og ikke får noen oppfølging. Sånn kan ikke jeg drive.
er nødt til å vite at de faktisk får kjempegod søvn etter de tre ukene. Så jeg har jo fulgt de, og de kan stille meg spørsmål hver eneste dag, så det er masse, masse arbeid. Men det er utrolig givende, for siden jeg har gått ut av klinikken i en periode, så får jeg ikke den pasientkontakten, men det fikk jeg gjennom søvnkurset, så det var veldig hyggelig. Så det avsluttet skal du sette opp igjen, eller?
Jeg tror til høsten. Men det krever veldig mye. Men til høsten tar jeg en ny runde. La oss ta lynkurset av søvnkurset ditt. Bullet points, viktige aspekter. Kjør på.
Kanskje det aller viktigste rådet jeg kan gi er det kjedeligste, og det er å stå opp til samme tid hver dag. Og grunnen til det, er ikke for at du må søvne litt inn og alt det. Grunnen til at du skal stå opp til samme tid cirka hver dag, er fordi at hjernen din er laget sånn at den prøver å tilpasse når du skal ha den dype søvnen, når du skal ha drømmesøvnen din, ut ifra når du bruker å legge deg. Så det er ikke sånn at når du legger deg, uansett på
så starter du på A og slutter på Å. Du starter, altså det er så fin arkitektur på søvnene dine. Det er trolig artig å se hvordan, først så går man inn i dyp søvn, og så går man i fase der det er litt lettere å søvne, og så på morgenen, den siste halvdelen av søvnene dine, så går du inn i drømmesøvnene dine. Og den er jo
Dypsøvn er viktig for at du føler deg utvilt. Det er den viktigste faktoren for å føle deg utvilt neste dag. Det er viktig for oppkommelsen din. Det er viktig for utskillelse av growth hormone, veksthormon som er viktig for alt mulig, hormoner, immunforsvar. Men remsøvn av deg, den som er på morgenen der du drømmer, den er så utrolig viktig for din mentale helse. Det er din indre psykolog.
Så det at du legger deg og står opp til samme tid hver dag, i hvert fall står opp til samme tid hver dag, gjør at hjernen din skjønner når du skal ha den dypsøvnene, når du skal ha drømmesøvnene. For plutselig hvis du, Wolfgang, legger deg til
står opp til samme tid hver dag, og plutselig står du opp klokka syv, og så plutselig står du opp klokka fire en dag, så vil det gå glipp av veldig mye av remsøvnene, som gjør at du vil føle deg mer emosjonell, ustabil, kanskje mer irritabel. Det kan gjøre at du føler deg mer ukonsentrert. Og motsatt, hvis du bruker å legge deg klokka elve, og plutselig legger deg klokka to, så kan det gå glipp av mye av den dype søvnene,
Så du ikke føler deg utvilt selv om du søv fra to til ti. Du har sovet like mange timer, men du har ikke fått den søvnstrukturen du skal ha. Så dette er kjempespennende felt. Søvn er så spennende. Jeg har brukt et år på å lage dette søvnkurset. Og jeg har vært veldig interessert i søvn i ti år. Men da har jeg virkelig måttet satt meg inn. Jeg tenkte at hvis jeg skal ha et søvnkurs, så må jeg være den beste i Norge på søvn.
så har jeg jo skrevet en bok om søvn. Men jeg skal ikke publisere den, for da vil jeg ikke bli kjent som søvnlegen. Men da har jeg virkelig gått inn i materien på hvordan søvn fungerer på helsa våres, og det er
Det er så vanvittig viktig at vi søv godt. Det har gått fra at jeg har tenkt at søvn er en av de fem som er veldig viktige, til å tenke at søvn vår er grunnmuren for å ha en god helse. Og så bygger man de fire andre veggene på den grunnmuren. Helt enig. Det er jo problematisk å vite at en av tre unge kvinner har insomni, og en av...
En av fem nordmenn sliter med insomni, altså søvnløshet. Det er så stort problem. Så mange sliter med søvn. Noe som skal være det mest naturlige i verden, er å kunne legge seg på puta og søv. Så er det så mange som sliter med det. Så mange av oss andre baserer seg på for å fikse ting, problemer i livet sitt, om det er
vekt, syke, fysisk, whatever, så er det sånn, jeg elsker de som bare sånn der begynner med hvordan sover du. Før de som spør om noe som helst annet, hva du spiser, hva du gjør, jobber, alt det greia, så bare sånn, hvordan er søvnen din? Det sier alt om hvordan du har det i livet ditt. Mm.
Sjøv du dårlig, så påvirker det. Det påvirker jo også de andre faktorene i stor grad. Det påvirker tarmfloraen din, det påvirker hvor mye. Det viser at når du trener med veldig lite søvn, så kan du tære mer på muskelmasse enn fettmasse, enn hvis motsatt, hvis du har sovet åtte timer. Så det er ikke sikkert at du skal trene etter fire timer søvn.
Det påvirker også relasjonene dine, for du klarer ikke å se konturerne i ansiktet. Du blir litt mer emosjonell og ustabil. Det er veldig vanskelig å jobbe med en person som ser veldig dårlig. Det kan være vanskelig fordi man kan slite med å se konturerne i det man snakker om. Man ser ikke...
ting blir litt alt man gjør blir farget av at du ser verden gjennom en mørk linse, alt blir mer negativt. Det påvirker i så stor grad hvordan
Hvordan du har det. Det er det som er så sprøtt med søvn, at det er så grunnleggende, og det er første sted å begynne, men med alle andre typus, du har negative spiraler, om det er vekt, eller typisk
for sånn folk sliter med, så er det ikke helt umulig å komme ut av den spiralen og snu den, men med søvn så er det nesten, det er et håpløst utgangspunkt, fordi søvn avler dårlig søvn igjen, og den negative spiralen gjør at alt mulig annet blir dårlig, og så skal du på toppen av det hele ligge og tenke på at nå må jeg sove, ellers så kommer jeg denne dagen til å bli ødelagt i morgen også, som da gir enda dårligere søvn. Og det presset der, ja.
Depresset der gir jo økt utskillelse av, i hvert fall har man funnet ut at det er tre våkenhemmende fremmedeste stoffer. Oreksin. Oreksin er det de med narkolepsi mangler de som sovner hele tiden. Det gir økt dopamin, og det gir økt histamin. Du har kanskje hørt at man kan bli litt trøtt av antihistamina. Histamin er et våkenhetsfremmende stoff. Hvorfor?
Så når du ligger der på natta, så tenker du det er psykisk, men det er jo faktisk noe som skjer fysisk med utskillelser i blodet. Og det viktigste jeg gjør i mitt søvnkurs, og når jeg hjelper mine pasienter med å få god søvn, for jeg sliter jo selv med søvn, det viktigste jeg gjør før at de skal få god søvn, er ikke å gi dem søvneråd,
det er å gi dem råd generelt hva som skal til for å få god søvn, og det er å få ned stresshormonene. Sliter man med søvn, så har man veldig ofte for mye stress.
Og dårlig søvn er jo en stressor i seg selv. Det er veldig stress for kroppen. Og det påvirker, du klarer ikke å trene, du får ikke de gode samtalene og relasjonene, det påvirker tarmflorene dine, du får dårligere fordøyelse. Så vi må se på alle disse aspektene. Så de som tok søvnkurset mitt, de fikk jo litt sånn sjokk, for det var jo et
Livsstilskurs, det handler jo ikke bare om ren søvn, fordi jeg har ikke noe trua på å bare gi søvnråd, så skal du få god søvn, og det er jo studiet som vi så, du kan gi deg et ark med gode søvnråd, men det har ikke kjempe stor effekt hvis du ikke gjør litt andre grep også, med tanke på stress særlig. Fortell om din egen søvn, er det noe du har slitt med over lengre tid, har du fortsatt variabel kvalitet på søvnen?
Jeg søver godt nå, men under medisinstudiet gikk jeg på en skikkelig smell. Det er vel det som har ført til at jeg laget denne podcasten, og det som har ført til at jeg har blitt så åpen. For i femte året på medisinstudiet var jeg så langt nede som jeg kunne være. Jeg hadde kjempedårlig fysisk helse og psykisk helse. Det hadde vel startet ...
Det hadde vel startet når jeg var 18, nei siste når jeg dro til USA, spiste utelukkende ultraprosessert mat i et helt år. Altså jeg kan telle på en hand de kongene jeg spiste utelukkende
frukt eller grønt. På et helt år. Jeg spiste, altså til lunsj så spiste jeg noe som var så fantastisk som heter cheese sticks. Har du hørt om det? Jeg kan forestille meg hva det er. Det er frittert ost i sånne stikkstev. Nydelig. Jeg kom jo fra gammel norsk
bondemat, skulle det si. Mamma er kokk. Til å spise utelukkende ultraprocessert mat i et år og kom hjem med kjempestore mageplager. Og så ble jeg, fikk jeg en trippelkur med to forskjellige antibiotikakurer for å ta knekken på. De tenkte at det var en bakterie i magen som gjorde det. Så jeg bare
fjerne alt jeg hadde igjen av gode tarmbakterier med de to antibiotikakurene. Og etter det så begynte jeg å slite enda mer med magen. Og så begynte jeg å slite med urinveisinfeksjoner, lungebetennelser. Hver gang det kom en forkjølelse min vei, så ble jeg syk. Og dette gikk jeg igjen under medisinstudiet og var hele tiden syk og hadde en mage som var kjempeustabil. Og nå vet vi at tarmbakteriene har veldig mye å si for hvordan helsa våre ser ut.
Og utover medisinstudiet så hadde jeg hele tiden tenkt at jeg kom til å finne en kur på mine mageplager, på at min helse skulle bli sterkere. For jeg hadde jo aldri tatt et medikament før jeg var 17 år. Ikke en parasett engang. Jeg hadde alltid vært frisk, og så ble jeg jo ikke...
bedre, og så femte året på medisinstudiet så begynte jeg å få skikkelig store søvnplager også for det er jo sånn, fysisk og psykisk eng sammen, og det mentale ble jo også dårlig så da måtte jeg ta grep, og så bestilte jeg 20 bøker fra ulike leger rundt om i verden, og satt meg virkelig inn i hva søvn vil ha seg hva tarmbakterier, satt meg inn i helheten, og det er det jeg videreførte til mine pasienter
Så da hadde jeg dårlig søvn og gjorde de grepene jeg trengte å gjøre for å få god søvn igjen. - Jeg husker du drev og strevde som mest, du hadde 14 forskjellige prosjekter på en gang, og en mann var sur på deg fordi du jobbet for mye i hjernen, så sov du bra også da du skulle sette opp den podcast-businessen og alt dette her? - Ja, jeg tror meditasjon har vært min ...
mitt anker i det hele. Fordi at det senker stresshormonene. Før så var jeg veldig stresset. Hvis jeg møtte deg så følte jeg meg veldig stresset. Det har jeg ikke lenger i meg.
Så det var jo litt morsomt med den personlighetstesten jeg tok også, så viste det at jeg er veldig mye mindre stresset enn generelt i befolkningen. Og så sa jeg til han, og han mente at man bare kunne, han sa at man bare kunne endre på disse parametrene med kanskje et standardavvik, men så sa jeg, jeg må jo hoppe fem standardavvik ned, fordi at nå er jeg veldig litt stresset, men det var jeg i stor grad før og bekymret meg masse. Og det tror jeg meditasjonen er ut. Mediterer du?
Det har stått på lista så lenge nå at det skal komme en gang. Jeg har gjort det sporadisk. Jeg liker overrasker hver gang at når jeg begynner med intensjoner, så er det sånn, gjør jeg det riktig nå? Skal jeg tvinge noe fram? Skal jeg fokusere? Dette her funker jo ikke. Til plutselig de siste 10-15 minutter, sånn oi, hvor faen var det jeg gikk igjen nå? Så plutselig kommer jeg tilbake igjen til en ...
at jeg har vært et eller annet sted. Så det er definitivt vært på lista for alt for lenge. Men
Jeg er så systematisk med alt i livet, og har så kål på alt jeg skal gjøre, men det eneste jeg har laget rutin på er meditasjon. Men du, da har jeg en bok til deg. 10% Happier av Dan Harris. Den er skikkelig bra. Eller Real Happiness av Sharon Salzberg. Hun forklarer også hvordan man kan meditere. Man møter på utrolig mye
kroppen vil ikke meditere når man ikke har meditert jeg kunne ikke meditere mer enn to minutter før jeg stormet ut av rommet for jeg synes det var så ubehagelig for man har så mye uoppgjort det har sikkert ikke du men det er ulike problemstillinger vi kommer opp i når vi begynner å meditere og da tar de i de bøkene før
hvordan du kan gå videre. Det er utrolig spennende forskning bak meditasjonen som kommer. De tok en studie fra...
67-tibetanske munker nå, og så så de at dette er jo folk som mediterer mye mer enn vi noen gang kommer til å gjøre, men de så at selv om de spiste samme mat som de som var rundt i denne lokalbefolkningen, så hadde de en helt annen bakteriesammensetning i magen sin. Sånne ting synes jeg er skikkelig fascinerende. Meditasjon påvirket tarmbakteriene og
Det påvirker jo uten tvil stresshormonene våre, så det gjør oss mer fokusert. Jeg har jo hatt 14 prosjekter på en gang. Jeg har alltid vært en person som har veldig mange prosjekter, veldig masse tanker, mye som skjer i livet. Men det mediasjonen har gjort, at jeg klarer å skifte fokus, og når guttene mine kommer hjem klokka halv fire, så er jeg fokusert på de. Jeg klarer å skifte, jeg klarer å skru av det, og så er jeg med de. Ja.
Jeg er spent. Vi må ta en ny prat. Ja, definitivt. Og så vil jeg høre hvordan det har gått. Meditasjon er... Jeg skulle ønske at alle prøvde det, for det er et utrolig nyttig verktøy. Det er den tingen jeg er mest interessert i, som jeg ikke gjør noen ting av ennå. Så det er...
Det har vært mine soft meditative ting, har vært det å sitte og skrive, og handle i den skrivesonen når jeg er hjemme eller på kaffebrenneri med et manus, sånn som den boblen der. Så er det noe som jeg tøys med, at jeg lever en slags pensjonistliv etter at jeg har blitt næringsdrivende, og sluttet fast jobb, så er det sånn,
Jeg handler i butikken sammen med pensjonisten mitt på dagen. Jeg starter jo dagen min nå med, og det har jeg gjort siden i hele februar og mars, å gå en til to timers tur på morgenen, eller når ungene drar på skolen, så drar jeg på en runde.
Hvor du går? Jeg går stort sett, jeg har vært mest her på Fornebu, men nå som det har vært is på fjorden her, så har jeg gått veldig langt på isen, og bare sånn tråkker, og går opp i alle de øyene ute i fjorden her, som du ikke kan gå i land på på sommeren og sånt. Nei, kult! Så det er sånn at jeg har gått og utforsket rundt der, og det jeg har funnet ut, hvis jeg er lenge nok ute i dagslyset tidlig før klokka tolv,
og virkelig bare går mot sola også, uten å kikke på sola, men går i retning av sola og får mest mulig dagslys og sollys inn på den turen, så blir jeg ekstremt døsig rundt 8-9 på kvelden, så merker jeg at jeg blir sånn
du vet når du er på hytta og har gått en lang skitur og bare er sånn og spist middag, du bare blir sånn rar, sånn hyttedøsig, den døsheten får jeg ofte nå sånn i 89-tiden, som jeg mistenker da er den her lange formiddagsturen, og det er jo ikke sånn, man kan ikke gjøre det når man er i fast arbeid eller har forpliktelser, og jeg skjønner jo at det er vanskelig å presse inn en to timers tur midt på dagen. Ja, men
Men det er en sånn søvnboost for meg, deluks. Og det er jo et av de viktigste rådene jeg gir mine pasienter, de som er i søvnenkurset, at de skal få 20 minutter, for at du får effekt nok etter 20 minutter altså.
av dagslys, helst før klokka 11. For noen så er det enda bedre effekt innen 60 minutter. Jeg husker at du fortalte meg at du står ut på verandaen på sommeren og bare ser mot sola. Det er kjempebra for søvnene. Og grunnen til at det er så bra for søvnene er at vi har en 24-timers klokke som heter Nucleus Suprakyasmaticus som forteller når på dagen det
Men for noen kan det være 25,5 timer, og kvelden blir for søvn hver eneste dag hvis du ikke nullstiller den hver dag, og sollys er en av de viktigste. I tillegg gjør sollys at du får utskilt kortisol. Kortisol skal bli utskilt tidlig på morgenen, det er et stresshormon som også er bra for andre ting. Det skal bli utskilt tidlig på morgenen, men når du blir eksponert for sollys tidlig, så klarer du å...
sikre at den kortisolutskillelsen skjer på den tiden på døgnet det skal skje. Så man vil merke at man får kortisol hormon
går ned gjennom dagen, og så blir man trøttere på kvelden. Og det kan øke adenosin, som også gjør deg trøtt. Så det er mange faktorer som spiller inn for at du blir døs i 89, men nå lever du jo mer i sånn naturlig du skal leve. Så det er et godt tips til alle som hører på, prøv å få hver 20 minutter av dagslys.
Det trenger ikke være sol. Jeg kan presisere litt. Det må ikke være gjennom en vinduesrød, ikke gjennom bileruta, ikke gjennom kjøkkenvinduet. Nei, det må være ut. Ikke solbriller, ikke sånne briller jeg har på meg nå, eller sånne lesesynsbriller. Du må...
og ikke kikke på sola, men kikk i retning av sola. Linse går fint. Linse går fint, men ikke kikk på sola, men kikk i retning av sola har også en ganske stor betydning. Så du kikker inn i en skygge mot sola har også en ganske stor forandring. Ja, men det skal ikke være ukomfortabelt. Der er jeg og en hubermann litt uenig. Han sier også at du ikke skal stirre på sola. Du skal ikke gjøre noe som du synes er ubehagelig for øyet.
Så bra. En annen presisering, når vi først er inne på han, så er det da 20 minutter hvis det er klar himmel, så det ikke er noe dis eller noe sånt, at det er veldig...
klart vær, og så er det 40 minutter hvis det er lett overskyet, og så hvis det er tunge skyer, så er det nærmere 40-60 minutter om dagen. Så hvis det er veldig overskyet og veldig mørkt, sånn som det er i Nord-Norge hele tiden på vinteren, så må du ha mye, mye mer tid ute enn de 20 minutterne. Ja, men du trenger faktisk, nå har du vist at hvis det er sollys, så er 15 minutter nok. Tok jeg vekk motet for folk nå. Og så 30 minutter hvis det er veldig overskyet. Ok. Ja.
Det er en god del forskning som bekrefter det nå. Så du trenger ikke eksponere så mye, men selvfølgelig mer vil være bedre. Jeg lever etter Pareto's lov. 20% innsats gir 80% resultat. Der skal du være fornøyd. 20% innsats gir 80% resultat. Det var et veldig høyt resultat. Jeg jobber jo fryktelig lite nå. Får jeg 80% til å si at jeg jobber...
To timer om dagen kanskje? Hæ? To-tre timer om dagen. Hva gjør du ellers? Hva gjør jeg ellers da? Sitter og sos med et manus og går tur og tar imot ungene når de kommer hjem fra skolen klokka to og lager middag, handler inn og... Ja, men vet du hva? Jeg er nødt til å lære noen råd hos deg, for jeg jobber ti timer om dagen. Nå skal jeg outsource sosiale medier-biten. Det er det jeg har brukt mest tid på. Ja.
Det er det, hvis jeg kutter produksjonstid på denne podcasten her, så kommer det færre klipp på YouTube, færre klipp på Instagram, færre klipp på TikTok. Det er det resultatet, det er det som tar mest tid for meg, er å klippe til sosiale medier, som gir meg null ekstra inntekt. Ja.
Ja, for det ser veldig... Det tar tid. Ja, det tar masse tid. Mens podcasten, videopodcasten, lydpodcasten, den er ferdig når du trykker på knappene her på nå, så er den ferdig til å publiseres. Er det sant? Så jeg trenger egentlig, hvis jeg hadde droppet alle disse klippene som er ute i podcasten, så kunne jeg laget
hver eneste dag uten noe ytterarbeid. Det er det som er det vakkert med. Ja, men forbereder du deg? Du trenger ikke forberede deg. Jeg kommer helt an på, i dag har jeg ikke forberedt meg noe, for jeg kjenner jo deg, og jeg tenker sånn, søvn, helsevesen, her blir det mye juice å snakke om, og så er det sånn, det kommer av seg selv da. Å,
Jeg husker da jeg skrev deg melding for, det var vel halvannen år siden, da jeg skrev: "Volfgang, vi må bli venner!" "Vi driver med podcast begge to!" Og du bare tenkte: "Hvem er denne personen?" - Det er denne gjerne nordlæringen her. Jeg liker jo gjerne nordlæringer, så det er jo...
Og se hvor det har ført oss. Vi er så gode venner. Det er bra at jeg tok det initiativet. Jeg er veldig glad for det. Jeg elsker alle som tar initiativer i retningen at jeg bare sitter og inviterer seg selv til podcasten. Jeg digger det. Det er et privilegium. Men hvor var det vi kom inn på det? Ja.
Hvorfor begynte du å snakke om det? Nei, jeg vet ikke. Jo, du bare jobber to timer om dagen. Jo, to timer, ja. Altså er det four hour work week du har lest? Det er faen ikke langt. Det som er rart er at jeg føler ikke at dette er jobb heller. Dette er jo en hobby, så det er litt sånn...
Det er litt rart å prate om det, for det føles ikke som en jobb, og du kan egentlig bare putte så mange timer du vil inn i det. Det som virkelig lurer på det, det som tar tid, er å høre gjennom hele episoden på nytt. Gjør du det? Ja, det må jeg, for hvis jeg skal ha klipp,
så jeg har en egen klippkanal på YouTube, hvis jeg skal ha innhold der, og jeg skal klippe til sosiale medier, så må jeg høre gjennom hele, og legge tidskoder på hvilke klipp jeg skal hente ut senere. Så hører jeg gjennom, da hører jeg gjennom i dobbelt fart, sånn at en fire timers podcast, da bruker jeg to timer på den, og så går jeg inn i redigringsprogrammet, med tidskodene, så henter jeg ut
05-07 skal til YouTube, 07-09 skal til Instagram, og sånn. Herregud. Så alle klippene bare, og så sender jeg de ut i en eksportgreie, og så er det da Instagram-klippene må ha en ny runde, sånn at de kommer i riktig format, og så de andre må laste seg på YouTube, og så er det thumbnails i Photoshop, og så er det... Ja, det er det som er så rart, at den...
marketingdelen av podcasten er det som tar definitivt lengst tid. Ja, men så har det så mye å si, tenker jeg. Mine lyttetall føler jeg er ganske uavhengig av sosiale medier. Det er ikke godt å si. Du har mye mer lyttere enn du har følgere på hvert fall Instagram. Og det har jo jeg også. Og jeg tenker sånn,
Jeg vet ikke om det har så mye å si. Hvis du er personlig på Instagram og TikTok, så får du jo en veldig stor... Jeg bare pøser ut innhold ukritisk, som blir veldig spammete. Jeg tror ikke det tiltrekker seg følgere på samme måte som... Se hvordan Mari Kolby pleier Instagrammen sin, og har 80-90 000 følgere der og bare der. Ja.
hjertesaker, det er spørsmål fra følgere, og det er ikke så mye som på en måte selveksponering, men hun pleier Instagram-kanalen sin med en personlig touch. Jeg bare bruker det helt kjent, og smelter det ut der. Det er jo spennende å se noen av de klippene. Jeg tror det har litt effekt. Ja, noen av dem funker. Men jeg synes at sosiale medier er så vanskelig for at det er...
På en måte liker jeg det veldig godt. Jeg synes det er veldig hyggelig å komme mer kontakt med lytterne og sånn, men på en annen måte så, jeg scroller jo aldri. Altså jeg vet jo ikke hva noen andre gjør på Instagram utenom det jeg legger ut selv. Så jeg er ikke interessert nok i å være der inne, så ja, jeg vet ikke. Det må du bare fortsette med, for jeg havner jo inne i Reels, Julia, rett som det er. Så det kan stjele noen minutter.
Det som er litt morsomt med algoritmen til min Instagram-konto i hvert fall, er at de har skjønt at jeg scroller veldig lite, så de bare pusher en kanal veldig ofte, og det er good news movement. Har du det følt? Det er så fint! Det er bare gode nyheter av flott
folk som er greie og snille på hverandre og hjelper hverandre. Så det forresten, det gir meg jo faktisk litt glid. Jeg får veldig mye pilates oppi fiden. Pilates? Driver du med det? Ja, ja, ja. Gjør du det? Ja, ja, ja. Jeg har ikke lyst til å begynne med enten det eller yoga. Det har stått på min liste lenge. Jeg er veldig kjørt. Hvis du har lyst til å bli sterk og smuk, så er det bare å kjøre på med pilates. Men hvor er det du gjør det? Jeg gjør det bare på en yoga-måte foran i stua.
Hva er forskjellen på Pilates og yoga? Yoga er mye mer sånn, det er mer strekk bøy, spirituelt pusting. Ja, det passer perfekt for meg. Mens Pilates er mye hardere, mer kroppsvektstyrke. Det er både strekt høy, blir myk, og sterker magen, sterker reva, først og fremst. Jeg skal begynne med yoga.
Du klarte ikke å selge meg inn. Ikke mye pilates? Jeg synes at yoga er noe jeg veldig vil begynne med, så det er det neste. Det er nok mer meditasjon da. Jeg liker også at de har fokus på pusten. Det er pilates nå da. Du må puste til hver eneste bevegelse er det en tilhørende pust da. Hvis du vil ha ro i kroppen og bli myk, så tror jeg du har gjort yoga. Hvis du har lyst til å bli sterk i kroppen og myk, så vil du ha gjort pilates. Ok, ok.
Veldig gode tips her. Hvorfor kom jeg inn på Pilates? Nei, det gjør du ikke.
Får vi snakke om det her da? Jo, det kom opp i feeden på Instagram. Det er mye Pilates. Mye Mari Kolby. Og så er det mye Emilie Nering sin oppskrift. Det kommer faen meg opp hele tiden. Det er for at du klikket deg inn på det. Da liker du Emilie Nering. Det liker jeg Emilie litt godt. Det er det der. Og Marit Kolby. Alle mine favorittgjester. Jeg liker jo de veldig godt. De er fine folk. Får veldig mye tennis.
Tennis, ja. Jeg får ganske mye matgreier faktisk. Jo, han andre matinfluenseren, Kain lager mat. Han og Emilie kommer veldig mye opp på matfronten. Også er det Kolby kommer alltid opp. Du kommer også ganske ofte opp, men det er ikke så ofte du publiserer. Jeg er litt dårlig på det der. Tennis og Messi kommer opp hele tiden. Er du god i tennis? Nei, jeg er ikke gæren. Nei.
Jeg skulle gjerne spilt mer tennis. Hvis det er noen der ute som har lyst til å spille tennis med meg på Fornebu, som har medlemskap i Oslo. Jeg har veldig lyst til å spille tennis med noen. Jeg leter det, så jeg kunne godt ha en trengspartner. Det er jo veldig bra på snart. Jeg orker ikke å signe meg på et medlemskap hvor jeg skal spille en gang i måneden. Så jeg vil heller snilte på noen.
- Nei, jeg kan ikke tennis, og det var ikke så mye tennis der jeg bodde. - Så du trener du noe som helst da? - Ja. - Å ja, ja, ja, ja, få høre. - Men, men, nå skal det sies at det skulle jeg ønske, jeg skulle ønske jeg hadde en treningsøkt daglig, men det får jeg ikke til, for jeg har jobbet så sykt mye de siste to årene. Men jeg trener intervaller, for det er veldig effektivt, også tar det kort tid.
Og så går jeg tur. Jeg elsker å gå tur her i Oslo.
Nå har jeg, jeg og min sønn på åtte år, han Olav, funnet ut at vi skal ta 20 push-ups, han Henrik som borden min, hver dag. Så nå skal jeg bli skikkelig sterk, for jeg har begynt å se litt på TV, for jeg har ikke sett på TV på to og et halvt år. Og nå har vi begynt å se på kompani Lauritsen, og det der fenomenet har ikke jeg fått med meg. Men det er jo kjempegøy, så da får jeg lyst til å bli litt sterk. Men hva med pull-ups og sånne da?
Altså jeg er så dårlig på det. Samboen min er jo ultraløper og topptrent, gjennomtrent. Og han driver jo med kettlebells og de sånne. Men han flir så godt når jeg prøver på pulløp. Så mitt mål nå er å bli skikkelig sterk. For jeg elsker å løpe, men så har jeg ikke kunnet gjøre det på grunn av en løpeskade. Så da skal jeg heller bli veldig sterk. Du skal bli superfitt. Hvor gammel er du egentlig? 36. 36?
36. Hvor gammel er du, Wolfgang? Jeg er 41. Er du 41? Da er du født i 80... Ung sjel. Ung sjel. Eller gammel sjel i ung kropp. Kanskje det er gammel sjel i ung kropp. Du styrer vakkert her. Du trykker på knappene der nå.
Det er jo rart, fysisk føler jeg meg i slutten av 20-årene, men til sinns er det kanskje mer 49. Ja, jeg skjønner. Jeg vet ikke, jeg synes det er veldig gøy å snakke med 20-åringer. Jeg har hatt et par av de som gjester i studiet. Du må legge deg på et annet nivå, men det er en helt annen type energi
og en helt annen type måte å tenke på, mye mer naivt og mye mer bekymringsløst syn på livet, og det som er problemet er veldig tydelige små ting.
som da blir mye større og verre når det kommer i 30-årene om du både har barn eller ikke har barn, tror jeg er ganske store spørsmål. 30-årene tror jeg kanskje er noe av det hardeste, men jeg tror kanskje mittlivskrisen nå, 40-årene, skal faen ikke kødde med seg. Jeg er uenig. Min mamma sier alltid at hvert 10 år er bedre enn det forrige. Og mine 20 år,
var ganske tøff, synes jeg. 20-årene? Ja, men jeg synes 30-årene har vært utrolig bra. Så jeg tenker at 40-årene blir bare helt fantastisk hvis du skal toppe 30-årene. Det er lenge til du skal bli 40, men 40-årene er... Man blir så ambisjøs. Det er så rart at i 20-årene... Jeg var veldig lykkelig på veldig lite penger og lite ressurser.
Og 30-årene så var jeg sånn lykkelig med små barn og lite penger og ressurser, og så får man veldig mye mer ressurser når man kommer i 40-årene. Så man får mindre gjeld, man får bedre alberom, ungene begynner å bli større, man blir utholdmålig, og man har lyst til å komme lenger i arbeidslivet. Så man jobber egentlig bare mer og mer fram mot 40-årene, tror jeg, fordi man ser at det gir resultater, at pengebingen bare blir større og større jo eldre du blir. Det er en sånn motiverende greie som ikke fantes for meg da jeg var yngre.
Jeg tenker at jeg skal jobbe mye mindre i 40 år, sånn som du, to timer om dagen. Du må gi meg kjempe mange tips nå etter vi har endt denne podcasten. Hva er det som måtte jeg lese en bok da? Det som jeg tenker på som jobb er ofte når du selger timer til noen andre. Om det er en arbeidsgiver eller et oppdrag, et foredrag, eller om du er ute på ... Da selger du jo tiden din og gjør en jobb.
Men altså, ved å lese en bok, eller sitte og surfe på internett, eller redigere, det er jo på en måte...
Jeg vet ikke, er det jobb for eksempel? Nei, altså det jeg synes da er at selv om jeg har jobbet betydelig mange flere timer de siste to årene enn jeg har gjort før, og jeg har jobbet mye som lege, så føles det så utrolig meningsfylt og så lystbetont. Jeg elsker jo jobben min, jeg må jo begrense meg. Jeg må jo begynne å prioritere vennene mine som er verdens mest håndbodige folk, fordi at jeg kan sitte
og nærte på en forskningsstudie som er lest i tre timer uten å ønske at tiden hadde gått. Så det føles ikke som jobb for meg heller. Det føles jo veldig, veldig gøy. Men det gjelder å fylle den balansen der da. Nå kommer ungene dine hjemme nå, eller? Har du hjemmetid? Ja, nå skal jeg hente av en Anton som går i barnehage rett her oppe. Det er så utrolig fint at jeg takket nei til ...
Alle som har spurt meg om at jeg skal være med i podcasten nå, i dette halvåret, for jeg skal i bok. Så du ja til meg? Og så tenkte jeg, hvordan skal jeg komme meg ut av det her? Når du skriver. Så tenkte jeg, dette blir bare en hyggelig prat, så det blir jo veldig hyggelig. Å, jeg kan spasere til deg. Jeg bruker ikke mye tid på det, og jeg kjenner deg, og så nå kan jeg bare spasere opp til barnehagen med han Anton, og hente han, og det er bare sånn,
Vi er veldig heldige i Wolfgang som får gjøre det vi brenter. Fornebu er blitt nye Austin i Texas. Det er her alle ender opp til slutt. Ja, kanskje. Alle tech-folka, podcaster, programlederne, komikerne, de bare renner inn på Fornebu. Er det sant? Neida, det gjør ikke det i det hele tatt. Det hadde vært litt hyggelig. Det hadde vært kjempehyggelig. De holder nok seg i Oslo ennå, litt til. Helt til...
Oslo kommune blir helt utholdelig å bo i. Snart er det ikke lov til å kjøre bil. - Åja, sånn ja. - Da tror jeg veldig mange kommer til å flytte fra Oslo.
Fornebu er i hvert fall, jeg anbefaler det varmt, det er det fineste stedet på jord. Skal faen meg ha bilfritt Fornebu? Var det noen gjerning som foreslo innen et visst årstall? Da er jeg borte herfra altså. Oi! Bilfritt, altså jeg tror det var sånn bensinbil først da. Ja, men det er greit for meg. Vi har elbil. Ja, det har du selvfølgelig. Jeg har en knallhard bensinbil klar for en vei krise. Er det sant? Ja, selvfølgelig har jeg en bensinbil. Hahaha!
Har du bunkers også, eller? Jeg burde hatt det. Jeg kjører så lite bil, og den bilen skal gå på bensin. Ja vel. Sånn i tilfelle det skulle skje nå. Hvis jeg stiller meg en elbil når shit goes down, da er det kjørt. Så du blir aldri elbilentusiast? De folkene som har elbil, de har sannsynligvis også håndvåpen eller hagle, sånn at de kan tvinge til seg bensinbiler når krisen slår. Å, herregud.
Jeg går ikke down that well i med deg nå, Wolfgang. Nei, nei, nei, nå skal vi avslutte på en high note, skal vi ikke det? Ja, ja, ja. Veldig hyggelig at jeg fikk lov å gjeste podcasten din. Du har en kjempegod podcast, og jeg skjønner hvorfor så mange lytter til deg, Wolfgang, fordi du har en sånn utrolig behagelig tilstedeværelse.
der du ikke grav, men stiller spørsmål ettersom man snakker med deg. Det er veldig fint å være gjest hos deg. -Sikkert. -Og så har du masse spennende spørsmål, og mye du lurer på. Du sitter også med mye kunnskap selv.
De hyggelige ordene her var egentlig jeg som skulle si til deg. Nå kuppa du liksom avslutningspishen her. Det har vært veldig hyggelig å være her. Tusen takk for at jeg fikk lov å gjeste. Vi må jo avslutte med podcastens sponsor. Slipper ikke unna den. Å, herregud. Hvem er det? Comfy Balls. Vil du ha bokser til deg selv eller til mannen? Til mannen. Eller t-skjorte? Så hyggelig. Min nabo hører på deg. Ja.
og ga meg... Vi tar til mannen. - Lars, eller? - Ja. Og vi fikk comfy bra fikk jeg etter jul.
Begrunnet at han synes det, så elsker han dette produktet. Og det er jo norskt. Så det liker jeg. Jeg liker at vi søtter nordmenn, for det er hardt å være gründer i Norge. Fader altså. Så de som står på og prøver å skape noe nytt, det gjør vi på. Så tusen takk for produktet.
Det ligger i måte, tusen takk for praten. Til alle dere som hører på, jeg må bare si at jeg er med av dere også, i og med at dere har hengt med nå. For Anette her så er det jo her rekordlenge med over to timer, men for oss er det her en helt vanlig lengde på podcasten. Så på vegne av alle som har hørt på og sett på, så må jeg si tusen takk, Anette. Vi må jo prate igjen. Ja, det må vi. Lykke til videre. Tusen takk.