Wolfgang Wee Uncut #605 - Kadafi Zaman og Janne Amble | Norge Bak Fasaden
Dokumentarserien "Norge Bak Fasaden" på TV2, laget av Kadafi Zaman og Janne Amble, utforsker aktiv dødshjelp og avslører en mulig seriemorder. Serien har fått enorm respons, og overraskende mange unge er engasjert. De involverte møtte personer som søkte hjelp til å dø på Facebook, inkludert Steinar Vangen, tidligere dømt for drap. Serien belyser også svikt i rettsapparatet.
00:00
Podkasten diskuterer rekkefølgen av episoder, temaer og tilnærmingen til gjester med respekt for deres opplevelser.
05:17
Podkasten diskuterer overraskende respons på temaet aktiv dødshjelp, som har engasjert både unge og eldre.
11:02
Politiet vurderer mistankene mot en mistenkt, mens en annen gjentakende kriminell er identifisert etter alvorlige forbrytelser.
15:38
Steinar Vangen viste liten bekymring for avsløring, og en fiktiv profil ble opprettet for å undersøke hans aktiviteter.
22:14
I denne podkastepisoden diskuteres samtaler med kriminelle og aktuel debatt om aktiv dødshjelp og behovet for åpenhet rundt temaet.
Transkript
Nevnt i episoden
Steinar Vangen
Seriemorder mistenkt for å ha hjulpet flere med selvmord, tidligere dømt for drap. Nevnt som sentral figur i serien.
Vestlandsmannen
Mann siktet for å ha hjulpet med selvmord, men ikke navngitt pga. usikkerhet i mistanken. Nevnt i serien.
Aktiv dødshjelp
Hovedtema i serien, diskuteres i lys av avsløringene om seriemorder og manglende løsninger i Norge.
Facebook
Plattform brukt av seriemorder for å finne ofre som søkte hjelp til å dø. Nevnt som arena for kontakt og manipulasjon.
Norrby Hotel
Sted hvor Steinar Vangen hjalp en kvinne med å dø, nevnt som et sentralt sted i serien.
TV2
TV-kanal som sender dokumentarserien "Norge Bak Fasaden". Nevnt som kanal og produsent.
Novemberfilm
Produksjonsselskap bak "Norge Bak Fasaden", nevnt i kontekst av produksjon og beslutninger.
Norge Bak Fasaden
Tittel på dokumentarserien, nevnt som hovedfokus for diskusjonen.
Kadafi Zaman
En av deltakerne i podkasten, som er medprodusent av serien
Janne Amble
En av deltakerne i podkasten, som er medprodusent av serien
Moss
Sted hvor en eldre kvinne ble funnet død, nevnt i kontekst av Steinar Vangens handlinger.
VGTV
Nett-TV kanal nevnt i kontekst av en annen dokumentar
Monica Milf
Nevnt i kontekst av en annen dokumentar
Every Sam
Gruppe av swinger, nevnt i kontekst av swinger dokumentar
Pimp Lotion
Person nevnt i kontekst av biohacking og kosthold
Volvat
Klinikk nevnt i kontekst av helsetesting
Carnivore
Kosthold nevnt i kontekst av biohacking
Torkel Færø
Person nevnt i kontekst av pulsklokke og hvilepuls
Anders Håkenstad
Person nevnt i kontekst av kolesterol
Terje Toftenes
Person nevnt i kontekst av kosthold og kreft
Norsk Onkologisk Forening
Organisasjon nevnt i kontekst av kosthold og kreft
Kristine
Person nevnt i kontekst av kreft og biohacking
MDMA
Stoff nevnt i kontekst av psykedelika
Ayahuasca
Stoff nevnt i kontekst av psykedelika
Ketamin
Stoff nevnt i kontekst av behandling av psykiske lidelser
Comfyballs
Sponsor nevnt i slutten av podkasten
Folio
Sponsor nevnt i slutten av podkasten
Deltakere
Guest
Kadafi Zaman
Guest
Janne Amble
Host
Wolfgang Wee
Sponsorer
Comfyballs
Folio
Poeng
Å møte de folkene som på en måte kjenner på det i virkeligheten, og gjerne folk som ellers ikke vi hører fra i samfunnsdebatten, altså som er kjent i media fra før. Så vi styrer unna de som man ellers ser i nyhetsbilder og sånn.
Viktigheten av å gi stemme til de som vanligvis ikke høres i samfunnsdebatten.
Det er helst bare den respekten du har for intervjuobjektene og sånt, etter den helt sinnssykt intense seansen på episode 3 der med han Steinar, og bare tar han i hånda etterpå.
Viser respekt for intervjuobjektene, selv i krevende situasjoner.
Dette er årets dokumentar.
En sterk påstand som viser responsen på dokumentaren.
Påstander
Det eksisterer et nettverk av personer som tilbyr assistert selvmord på sosiale medier.
En kontroversiell påstand som støttes av funnene i dokumentaren.
Mange unge mennesker er engasjert i debatten om aktiv dødshjelp.
En overraskende påstand som viser dokumentarens bredere appell.
Det finnes en reell frykt blant mange som vurderer selvmord, for å overleve et selvmordsforsøk.
En viktig observasjon som forklarer hvorfor folk oppsøker dødshjelpere.
Lignende
Laster
Ja, nå holdt vi på å gå rett inn i siste episode i serien min. Ja, for det er den siste. Eller er biohack siste? Nei, svinger ikke siste. Men hva er det som bestemmer rekkefølgen egentlig? Godt spørsmål. Det er vel to, tror jeg. Ja, siden du ikke visste det. Ja, jeg husker ikke. Jeg er så jævlig inne i det dødsengel-greiene at man har glemt de der to siste. Ja, men det var det sånn oppriktet sånn før vi møttes nå, så er det sånn der skal jeg begynne å snakke om...
biohacking og swingers før det er alvorlig, for det blir veldig rart å snakke om det etter vi har snakket om aktiv dødshjelp, det er to verdener det er to verdener det blir veldig rart sånn oi, neste episode og det er jo litt sånn, du kan komme tilbake til det men disse opptakene er jo parallelt så det var jo swingers opptak, og så var det dødshjelp opptak, og så var det, jo hodet var jo bare sånn faen, nå er du på seksklubb, og så er du med dødsengel og
Og så driver du og spiser bare kjøtt. Så alt var i ett da. Men hvordan jobber dere da? Er det sånn postet opp på ideer på se hva som stiks, holdt på å si? Vi har egentlig en sånn gruppe, en chat hvor alle er med. Og så hiver man inn tanker og ideer eller forslag eller tips.
Og så er det liksom ting som Ja, det er litt sånn Si what sticks på en måte i gruppa da Og så er det noen temaer som kommer tilbake igjen Og det er en novemberfilm, ikke sant? Redaksjonen Der er det jo noen sånne lapper Det er vel, jeg vet ikke om det er Hvem er det som henger opp de? Det er ikke oss Nei Det har jeg faktisk lurt på Hvem er det som henger opp de? Jeg vet ikke Nei
Men er det en del av det som bare begynner på med å se at det ikke går noe vei, eller bestemmer det for nå er det disse tre, eller liksom hva?
Er vi i gang nå? Ja, vi er i gang. Hjertelig velkommen til! Ja, vi er i gang. Men det som er greia er at vi har noen slags kriterier, kan man si. Så vi er jo på jakt etter, hvis vi går inn i et tema, så vil vi gjerne snakke med noen som er der ute og kjenner på det i sitt eget liv. Hvis vi lager et program, og hvis vi gjør noe på mobbing, så vil vi snakke med noen som opplever mobbing. Skal vi lage noe på abort, så vil vi møte noen som skal ta abort.
Så vi er opptatt av å møte de folkene som på en måte kjenner på det i virkeligheten, og gjerne folk som ellers ikke vi hører fra i samfunnsdebatten, altså som er kjent i media fra før. Så vi styrer unna de som man ellers ser i nyhetsbilder og sånn. Og så er vi veldig opptatt av å finne noen prosesser. Vi liker å følge prosesser over tid, fordi det er en måte å fortelle historier på, da blir det lettere for oss å lage programmene.
Og så er vi jo opptatt av å ikke slå inn åpne dører. Vi ønsker jo gjerne å fortelle noe nytt, kanskje om et tema folk kjenner til, men fra en ny side. Så vi har noen sånne ting. Er dette sjokkerende, eller aktuelt, eller interessant for folk? Og er det doable? Vi har jo begrensninger vi også. Vi kan på en måte ikke reise...
hvor vi vil og være i stedet hvor lenge vi vil. Så det må liksom være gjennomførbart også. Og så er det jo dette med at det skal være nett på, folkelig, ikke så veldig komplisert. Vi skal styre unna eksperter, for eksempel. Så det ser man jo på nyhetene, eller i kronikkene. Så det er å finne de skjevnene, enkeltmenneskene, og få de til å snakke, og at de er komfortable med det som kommer på lufta,
Og så har vi også en tilnærming som er sånn åpen, at vi skal ikke være dømmende underveis. Vi kan være konfronterende og kritiske hvis det er behov for det.
Men det skal ikke nødvendigvis være noen konklusjon på hvert eneste program. Det er helst bare den respekten du har for intervjuobjektene og sånt, etter den helt sinnssykt intense seansen på episode 3 der med han Steinar, og bare tar han i hånda etterpå. Politistår og venter der, bare sånn der, det er bare sånn den kørte sin der, den ble vel sånn der at dere hadde roen og bare sånn, ok, takk for at du tok praten, men dette her er selv på tross av alt vi har fått vite om deg nå. Ja.
Ja, og det er kjempeviktig, og det ser man også i de tidligere sesongene, hvor det er mennesker som vi kan være helt uenige personlig, men vi behandler dem med respekt, og de skal få snakke ut, og det skal ikke være sånne avbrytelser. Nei, man skal behandle folk ordentlig da. Det er en viktig del av konseptet her. Og så er du jo skyldig også til dommen. Men her er sikkert mitt inntrykk og tilbakepilling, er vel sikkert som
tusenvis av andre vil jeg tro at jeg har sittet med høy puls på kanten av sofaen og bare kjørt gjennom episoden og bare jeg kan ikke forstå at jeg ikke har fått en haug med tilbakemelding på dette her at jeg har truffet gjennom sånn jeg får bare gå og prate om det det er bare sånn at det her jeg har ikke dere sett før, dette har ikke vi sett før man har kanskje visst at det er en problematikk noen har lyst til, altså at det er der ute men virkelig bare et stykke tåa nede der
Dette er årets dokumentar. Ja, tusen takk. Det er jo litt sånn rart for oss, fordi vi har holdt på med det så lenge.
Så vi var litt sånn, før dette her skulle ut, så var vi litt sånn, ja, vi tror jo at det kommer til å vekke oppmerksomhet, vi tror jo det, men kanskje de ikke gjør det, liksom. Men herregud, responsen har vært helt sinnssyk. Vi har aldri fått så mye respons noen gang. Og selvfølgelig også sertalene er jo dobbelt av det vi pleier å ha, sånn at vi skjønner jo at vi på en måte har truffet det nerve på dette. Og så har vi, jeg tenkte nok at aktiv dødshjelp, det er et sånt tema som
godt voksne og eldre er engasjert i. Man kjenner kanskje noen som
er så syke, eller er så dårlig at de ikke orker å leve mer. Men at det har truffet så ungt, og det merker vi nå på feedbacken, at det er veldig mange unge også, spesielt på sosiale medier og TikTok, og sånn at det har truffet bredt, og det overrasket meg egentlig, men samtidig døden angår, altså alle skal dø. Ja, jeg kan jo være noe sånn at unge folk ser også sine besteforeldre og gamle som blir demente, og hele det aspektet der, og sånn
Jeg tror veldig mange unge kødder med hverandre og sånn, hvis jeg noen gang blir grøntsagt i mental et eller annet av disse tingene her, så er det bare tipen ut for, da har vi en avtal på det. Jeg tror det er mange som bare frykter, og det er jo min frykt også med mine foreldre, at det skal være de siste årene jeg ser av mine foreldre
Det er jo reell frykt, ikke sant? Du vil jo nesten at du skal dø på post. Og det var nok inngangen til denne serien også. Altså, vi trodde ikke at vi skulle avsløre en mulig seriemorder. Vårt utgangspunkt var debatten om aktiv dødshjelp. Møte noen mennesker som står i det, som er så syke som...
Ja, hva skal de gjøre? De vil ikke si noe til familien. De har ikke råd til å dra til Schweiz, hvor det er lovlig. Men de vil avslutte livet på en verdig og fin måte med de nærmeste rundt seg. Og så at vi løfter den debatten med noen historier, uten å være moraliserende eller dømende eller komme med noe fasit.
Det var vårt utgangspunkt, og så når du da kommer inn under råflaten, så er det bare sånn, shit, er det folk der ute som er på Facebook og som leiter etter bokstavlig talt, hei, unnskyld, kan du hjelpe meg med å dø? Og så får du svar, ja, det kan jeg fikse. Drukning, superlim, altså lim i en munn, det var ganske makabre ting, groteske ting som kom frem da.
Og det gjorde jo at på et eller annet tidspunkt så sa vi, eller Novemberfilm som lager dette for TV 2, sa til TV 2, ja, dette er så mye her, eller det er så mye her at vi må kanskje lage to episoder. Og så bare dykket vi enda mer, og da var det bare sånn, nei, du, dette er tre episoder.
Jeg lurer på kanskje hvis vi hadde fortsatt da. Ja, altså de siste opptakene ble gjort noen dager før premiere. Altså under en uke før vi skulle sende på TV, gjorde vi de siste opptakene. Og jeg tror hadde vi hatt mer tid, så kunne vi helt sikkert laget en episode til også. Men alt skjedde liksom så tett opp mot at vi skulle sendes, og det var sånn
Ja, vi leverte tight på deadline, for å si det sånn. Og det var det jeg var nysgjerrig på, om dere gikk inn i det med sånne, jeg vet ikke om dere husker den der sykkeldop-russiske Icaros-dokumentaren. Han skulle bare prøve å se om han kunne bestå, tror det fra han, så ender det opp i en sånn russisk dopskandaledokumentar som bare bygger på seg om det var rett og slett at dere bare kom inn
var det jeg satt og lurte på underveis, bare sånn at dere skulle kanskje dekke han der Kent, som på en måte har en ekstremt sterk åpning på det, og så vikler dere på en måte inn i dette edderkoppenettet av Facebook-kanaler. Det var sånn, vi hadde ikke hørt om dette før vi begynte, for når vi diskuterer temaer, så er det jo sånn,
Ja, vil dette treffe brett? Vil det være folkelig? Er det noe nytt? Hva er det vi bringer til Torg som ikke har blitt fortalt før? Og i den diskusjonen så var det i hvert fall ikke snakk om dødshjelpere og dødsegler. Det
Det var Steina Vangen. Han hadde vi aldri hørt om. Nå var det jo også sånn at når vi først gikk undercover, så kom vi jo i kontakt med han som vi kaller Vestlandsmannen. Og den storyn, den utspilte seg jo før det som skjedde på Nordby Hotel i
senere. Så vi møtte jo først denne vestlandsmannen og alt det som skjedde med han, som sa at han skulle drepe et barn og spurte om om vi kunne ha samleie før han skulle avlive meg da, eller den fiktive karakteren. Så når vi på en måte dro på døra hans, politi gikk inn, han ble pågrepet, og han etter hvert endte opp med å stille opp på et intervju, så tenkte vi sånn, ok, shit.
Dette her er helt sykt, liksom. Det kan ikke bli sykere. Men så var det sånn, oi, det kan det faktisk bli. Og så da måtte vi jo bare fortsette. Så historien har utviklet seg mens vi har filmet og blitt villere og villere. Men på et tidspunkt, liksom rundt sommerferien, så tenkte vi sånn,
Shit, hva er det vi har opplevd? Det kan ikke bli sykere enn dette. For Vestlandsmannen var jo før Steinevangen, så da var det det heftigste. Og så bare utvikler det seg. Men hva er statuset i og med at Vestlandsmannen blir alle identifisert eller navngitt? Hva er statuset der da? Statuset for han er at han ble siktet og pågrepet av politiet. Da stod jo vi utenfor.
når politiet gikk inn på Vestlandet et sted. Og han satt i varetekt i fire uker og ble sluppet ut. Sluppet ut. Og han er fortsatt sikta. Og der, grunnen til at vi ikke navngav han eller TV2s redaktører er jo
at man mener at mistanken mot ham er svekka, sier politiet. Og det kan jo tyde på at han kanskje er en talker, som synes det var kult, eller digget å prate med desperate, syke kvinner. Mye kan jo tyde på det, men det vet man ikke. Og
Vi er kanskje ikke det eneste. Han trodde jo at han pratet med Anne Johansen, som egentlig var Janne. Så det var jo mye verre for Janne, for Janne pratet jo med han i telefonen. Og man kan selv tenke seg, ikke sant? Man snakker om giftsprøyter, avlivning, drepe barn, og midt i de makabre samtalene så er det sånn, ja, du kunne ikke tenkt deg å ha sex før avlivning da. Så grunnen til at han ikke er identifisert er jo rett og slett fordi
Det er en siktelse, og han sitter fortsatt ikke. Mens han andre, Steinarvangen, der har han tidligere dømt for drap. Når han var 15 år, så slo han ihjel en syvårig gammel jente med steiner. En ekstremt bestialsk drap. Hvis du leser den dommen, så blir du kvalm.
Og vi har nesten ikke fortalt så mye om den dommen, for den er sterk. Så ble han jo dømt for medvirkning til selvmord i fjor, hvor det var en dame på 76 år som ble funnet død på Norrby Hotel. Hun var fra Moss, og der han innrømte å ha hjulpet henne med å dø.
Gitt henne piler. Og det ble han dømt for. Han fikk åtte års svegsel. Og den saken er jo anket, men det er kun på straffutmålingen. Så ikke på skyldspørsmålet. Så han erkjenner å ha hjulpet henne, men sier at straffen er for streng. Så det at han tidligere er dømt for drap, medvirkning til selvmord, og at han innrømmer da at han kom til Norrby Hotel for å drepe det han trodde var Randi, som da var Janne.
Alt dette her og et par andre faktorer gjorde at TV2 valgte å identifisere han ved navn og bilde. Mens Vestlandsmannen, der har du ikke den historikken, og det er en usikkerhet hvor reelt var det med barnet, og så videre. Så derfor har han anonymisert. Og han har heller ikke kjent noe til oss. Dere belyser jo en grov tabbe der av rettsapparatet, som sier det her med at det er ikke noe fare for gjentagene. Og dere finner han.
hjelp på sosiale medier at han er i full gang rett etter. Ja, og det vi ser når vi går inn og ser på sosiale medier så ser vi at den dommen han fikk på åtte år
Den kom 50. juli, og 6. juli så er han aktiv på sosiale medier og kommer i kontakt med en kvinne som han senere ender opp med å ta liv av med en pute. Dagen etter at han blir dømt, så gjør han det samme en gang til. Så det er helt påfallende at gjentagelsesfaren var til stede, for å si det sånn. Og der er det jo sånn, ikke sant? Og hvis man leser den dommen da, fra juli 24, så er det jo sakkyndige.
som har vurdert den. Og de sier jo at han hadde en funksjonsnedsettelse når han var 15 år, som barn. Mhm.
Og det står i den gamle dommen. Men at nå så har han ingen relevant lidelse eller diagnose, så det var dems konklusjon. Og så i tillegg så sier de det er ikke noe gjentagelsesvare, altså han trenger ikke å sitte i varetekt i fengsel mens man venter på en anke. Fordi han erkjenner å ha hjulpet denne dama, eldre dama, fra Moss, men sier dommen er for streng. Og det er for ankeren.
Og vanligvis så er det jo sånn at når man får en så streng dom, så blir man puttet i varetekt. Og så er det en ankebehandling, og så må man zone. Her så blir den jo sluppet ut på gata, som en fri mann. Og kommer da i kontakt med nye folk. Og da er det en dame i trollhetten, som heter Malin, som...
Han kommuniserer med, og han forteller da til oss i en sms, rett ut, den 6. juli kontaktet en kvinne fra Trollheta meg, den 6. september tok jeg livet av henne. Og så, Janne snapper jo, altså...
reagerer på den meldingen og prøver å finne ut, og det kan du jo fortelle hva du fant ut. Ja, nei, altså det ser man jo i episoden da, men det var jo nesten, altså
Du tror jo ikke det er sant. Men hva reagerte du på? Hvor lett dere kom inn på begge disse to, at de pratet seg mye? For det er jo sånn, helvete så mye, er de ikke redde for å avsløre seg? Ja, de er veldig åpne. De opererer jo under sitt eget navn.
Og er jo ikke noe vanskelig å komme i kontakt med eller å få dialog med. Så jeg tror ikke det har slått dem i det hele tatt at noen skulle kunne finne på å gjøre det vi har gjort. For de har virket utrolig lite bekymret for at noen skulle prøve å oppdage hva de har drevet med. Og spesielt Steinar Vangen har jo operert med sitt eget navn på Facebook hele tiden. Sånn at han har jo ikke tenkt at noen følger med på han. Hverken politiet eller noen andre. Ja.
Og det eneste som var forskjell etter at han ble dømt i Norge, var jo at han flyttet aktiviteten til Sverige. Og der var han også rett fram. I de meldingene han legger ut, så var det sånn, hei, vil du ha hjelp til å dø? Send en mail til steinarvangen.no. Ikke sant? Og det gjorde jo at vi lagde denne fiktive profilen Randi Svensson. Og så var det bilder av Janne med perrykk og noen briller og
Og lagde en historie om at Randi bodde i Gøteborg, men var egentlig norsk, og var så syk at hun ville dø. Og så var det også viktig her for TV 2 at man ikke pusha han. At vi måtte ha en passiv rolle, og det var han som var den offensive.
med både metoder, altså hvordan skulle hun dø, hvor, tid, sted, alt dette her. Og kommunikasjonen med Steina Vangen var egentlig bare på meldinger. Det var bare tekstmeldinger. Og der var det jo Janne som kommuniserte, og så er det jo sånn at vi er en redaksjon fra Novemberfilm, og der var det en kollega som heter Maria, og hun var på døgnet rundt, fordi meldingene kunne jo tikke inn norskmest, og da måtte man jo svare meldingen.
Så jeg lurer på hvordan hun har hatt det hjemme også, for man går jo inn i en ganske spesiell modus når det er snakk om, det er jo så grotesk da. Men du, Vestlandsmann, fikk nesten sånn Thomas Quick, Thomas Kvikk, var jo der at er det en talker, og er det liksom seksuelt drevet, at han drar aldri til det steget? Hva slags magefølelse sitter liksom nå i etterkant?
Jeg husker i hvert fall, det blir jo gjentatt veldig mange ganger i programmet, at vi er usikre på hvor reelt det er. Men til syvende og sist, så
er det på en måte ikke så viktig hva man tror. Fordi at han snakker om at han skal ta liv av et barn, og selv om det er veldig lite sannsynlig, så må man på en måte agere på den informasjonen uansett. Så vi satt jo og grublet, vi diskuterte det masse,
også mellom i redaksjonen, er dette her bare noe han finner på? Han kan jo veldig mye om ditten og datten, han virker som han vet hva han snakker om, så vi var veldig usikre, men til syvende og sist så må du på en måte, det ville vært veldig uansvarlig å bare avfeie det som en spøk også, sånn som situasjonen var, så
Ja, vi følte at vi hadde ikke noe valg. Vi måtte liksom agere på det han sa, selv om vi var usikre på om det var sant. Og så er du en terskel, liksom, som pressefolk og journalister. Jeg har vært i bransjen i 25 år, dekket mye krim. Jeg kan ikke huske at jeg har ringt politiet. Nei.
og fortalt at noen kommer til å dø eller en avvergensplikt som det er da. Når det er snakk om liv og helse så har man det. Man har aldri vært borte i en lignende sak. Man har vært borte i saker med kildevern. For eksempel at noen kriminelle eller andre har snakket om oss og da har vi lovet kildevern og da skal ikke vi fortelle politiet navnene deres. Den er heldig, ikke sant? Det er kildevern og det er jo grunnen til at
Folk tør å snakke med presten. Hadde vi brytet den og gått til politiet, så hadde ingen pratet med oss. Så det var jo grunnen til at man varslet politiet når det gjaldt Vestlandsmannen, var nettopp det med barnet. Er det virkelig en mor der ute? Det han sa var jo at jeg skal avlive et barn, fordi moren vil det. Hun orker ikke mer. Og det er fordi barnet har en funksjonsnedsettelse.
Det høres jo helt psycho ut. Og da, selv om vi var usikre og vurderte, så var det bare sånn, hvis det er sant, så kan ikke vi sitte på den informasjonen og ikke fortelle det til politiet. Det er fælt å vite at det kanskje faktisk er reelt også. Det er litt fælt å ikke vite det. Fordi det er jo sinnssykt, dere har jo sett inni denne
dette universet her, hvor mye desperate mennesker som er der som, og det kommer til et tema vi må jo snakke om aktiv dødshjelp som et tema i seg selv, men det har vi jo sett at det kanskje det er. Ja, og det er jo en sånn tanke, det er jo ingen mor som vil det. Det kan jo ikke være mulig, dette må jo være ljug.
Men han var så seriøs. Han bare gønna på. Men også var det jo noe med at i disse forumene, de menneskene som er der, det er jo folk som har det veldig vanskelig. De vurderer å avslutte livet sitt. De er jo ekstremt sårbare. Så om han ikke har gjort noe av det han har sagt,
så er det likevel en ganske syk ting å gjøre, å snakke med folk om at du kan ha bind foran øynene, kan du ha handsker, kan du sende bilder av blodårene dine, kan vi ha samleie før jeg avlever deg, jeg skal drepe et barn. Å finne på de tingene i en samtale med en som
vurderer å avslutte livet sitt er jo likevel også en veldig, veldig drøy ting å gjøre så uansett utfall så følte vi liksom at her er det dette her må vi komme til bunnsi vi må dra på døra hans og undersøke hva dette her er for noe men så kom politiet oss i forekjøpet da
De gikk jo inn i husene i det vi kjørte rundasvingen der. Dere kommer jo veldig tett på begge dispersjonene her. Egentlig den avstanden vi sitter her nå, så det er et psykologisk spørsmål som jeg er litt nysgjerrig på. Du har jo et par sesonger på baken og journalist og reporter. Du har jo vært veldig lenge i krigszoner, masse forskjellige settinger, kriminelle folk. Kan du opparbeide en evne når du snakker med så mange mennesker og ser de dypte øynene, kjenner en ansiktsdrekk, usikkerhet?
Og at du kanskje ikke artikulerer det, men du bare merker av erfaring at her er det noe? Ja, altså Janne har jo før bak fasaden så har hun gjort sinnssykt mange ting som ikke jeg visste om. Så det som jeg tenker har vært fordelen med å møte begge de folka er at vi har vært to.
Ikke sant? At mens den ene har pratet, så har den andre kunnet observere nettopp de tingene. Han ene, Vestlandsmannen, satt jo for eksempel på enkelte spørsmål som var ubehagelige, så satt han sånn med begge fingrene og kløyp seg selv hardt i kinnet. Ikke sant? Og det var sånn, hva er det for noe? Eller her på nakken kløyp seg selv veldig hardt og
Og Steina Vangen også hadde, det var reaksjoner som var bare sånn, her er han veldig klar. Det var referanser til straffeloven og paragrafer og full pakke. Mens andre ganger så var det sånn, ingen kommentar.
Så de var forskjellige på hver sin måte, men det de hadde til felles var at de ville snakke. De pratet så lenge. Steina Vangen satt med oss i en time og 40 minutter. Og det er lenge, og det var så lenge at til slutt så måtte vi jo si at nå er intervjuet over.
Og han andre også, Vestlandsmannen, han sa jo ja til å møte oss. Han ville være anonym, men vi kunne godt bruke stemmen hans. Så det har jo TV2 endret på eget initiativ for å gjøre han mer anonym enn det han selv ønsket. Er det et rop om å bli sett, bli eksponert, at det er noe, et kick i seg selv, det er om du er en seriemøder eller ikke, så er det sånn,
Det er vel mange som har sett på denne typen fiktive serier og filmer og sånt, at det er noe sånn, i det de får skinne og vise brillansen sin, så er det på en måte de har...
Mange som vil dit da. Jeg tenker det er litt gjennomgående. Jeg blir ofte spurt om hvordan får du disse folka i tale? Hvorfor vil folk som har gjort kriminelle handlinger snakke med deg? Enten det er en voldtektsmann eller det er en gjengleder eller hva det nå er for noe. Det handler jo om at man
Man opplever jo veldig mye, og at man kanskje har et behov for å snakke om det med noen andre, og at hvis premissene er der, for eksempel i form av anonymitet, du vet at du på en måte ikke blir tatt, eller at det ikke er noe risiko for deg, så er det noe et eller annet å kunne fortelle om hva man gjør, og til og med noen ganger skryte litt av det, hva jeg har fått til, ikke sant? Og det ser man jo at veldig mange kriminelle
er jo litt glad i å fortelle hva de har fått til. Jeg opplever at begge disse menneskene har, som vi har møtt nå, har veldig mye følelse rundt det de gjør og det de har opplevd, som de hadde behov for å snakke med noen om. Og vi er jo der og snakker med dem og tar dem på alvor og lytter til det de har å si. Og det tror jeg ikke de opplever så ofte. Så jeg tenker at det er noe av grunnen til at de samtalene varte så lenge, er fordi de synes det er fint at noen tar dem på alvor
Og så er det selvfølgelig kjempealvorlig, og det vil få konsekvenser, men akkurat i det øyeblikket, så er det noe de setter pris på da. På en eller annen måte, jeg vet ikke. Nei, altså jeg ble overrasket. For jeg tenkte jo, når det gjaldt Steina Vangen, så tenkte jeg her, når han ser at det der er ikke Randi, og det er Janne Amble, så vil han snu i døra og gå ut.
Eller at han ville si jævla drittsekker, eller banne litt. Altså en normal reaksjon hadde jo kanskje vært det. Eller storme ut. Storme ut, ikke sant? Gjort noe annet, eller fått sjokk og gått i bakken. Men der satt han seg altså ned og ble sittende i en time og 40 minutter. Og vi sa flere ganger, du kan gå når du vil, døra er der. Og premisse er helt klart, vi kommer til å identifisere deg, fordi jeg har TV2s redaktører bestemt
Nei, det der var veldig spesielt. Han kom jo med en rosa koffert. Det visste jo ikke vi før vi så den.
Da var det også et spørsmål på en veldig høflig fin måte. Hva skal du bruke den kofferten til? Det svaret kunne jeg aldri ha forestilt meg. Han skulle handle tobakk og kjøtt på Norrby kjøpesenter etterpå. Han kom dit for å drepe det han trodde var Randi, og så skulle han shoppe etterpå. To flurens mekk. Men da var det ikke sånn at når han svarte, så lo vi.
Vi tok det veldig på alvor. Alle spørsmål, det var en veldig saklig, fin tone hele veien, og Steinar Vangen også. Ikke på ett eneste tidspunkt så ble han hissig eller sur, eller høylytt. Han var veldig beherska og kontrollert, egentlig. Hvis vi går på
Det som jeg personlig synes er ubehagelig med oppi alt dette her, er jo at begge disse personene toucher innom noe som man også kan være litt enig. Og det synes jeg bare er sånn at man vil helst distansere seg så langt som man vil fra monster og kriminelle, men i spørsmål bare sånn at ja, de er for aktiv dødshjelp. Og så ser man hele situasjonen på disse hotellrommene, på disse chattekanalene, desperation til folk.
Her er det jo et problem. Vi vil jo ikke at gamle bestemødre på 60-70 år skal ta kontakt med folk, sånne folk på Facebook, og ende opp på det hotellrommet der, fordi de ikke har råd til å dra til Schweiz, fordi det ikke finnes noen løsninger. Så hvor står dere i aktiv dødshjelp-debatten? Og så kan det egentlig være sånn før dere begynte og etter.
Altså jeg hadde ikke tenkt noe særlig på det før vi begynte, så var det et tema som jeg ikke forholdt meg til i det hele tatt, og egentlig bare tenkte at det er så vanskelig at det vil jeg helt slippe å tenke på. Mens nå tenker jeg jo at det er noe man må snakke om.
Og jeg er ikke noe, altså, som journalist, jeg har ikke noen mening for eller imot. Jeg mener ikke at sånn skal det være, eller sånn skal det være. Men jeg mener at man må snakke om det. Og det gjelder jo oss som enkeltpersoner også. Alle som har noen rundt seg som de er glad i, og som kanskje er på slutten av livet, bør man jo snakke om døden med de personene.
Og så er det jo sånn at vi har jo diskutert det mens vi har jobbet med dette programmet, at det Steinar Vangen og flere andre ønsker er jo at aktiv dødshjelp skal legaliseres. Og
på tross av på en måte alt som har skjedd, så er jo det også kanskje noe av det som dette programmet kan føre med seg. Altså hans handlinger kan være med å bidra til en debatt hvor det er et tema som kommer opp. Så det er jo en litt sånn absurd side ved hele dette prosjektet, er jo nettopp det. At det er jo det han også ønsker seg. Men jeg tenker at det
Jeg tenker at det er politikerne som må utrede og bruke systemet vårt og kartlegge og hente inn kompetanse og erfaring og meninger før man kan begynne å si at man har for eller mot noe. Så må man vite mer om det. Jeg skjønner ikke, det er vanskelig å diskutere noe som man ikke vet noe
hvordan skulle det funket, ikke sant? Det vet man jo ikke. Jeg tror jo at det er nettopp den dokumentaren at man egentlig bør begynne allerede nesten på lunsjbordet på jobben, men altså både i private settinger, for det er jo
Hva mener egentlig folk om dette her? Mener jeg det som er viktig som da politikerne skal lytte til og forme politikk som rundt det, hva folk mener er riktig og galt rundt aktiv dødshjelp da. Og det er jo, ja det blir spennende å se om det blir noe ringvirkning på det, men har du noe? Nei altså, jeg hadde heller ikke noe forhold til dette temaet. Og jeg har nok tenkt at det er eldre mennesker som er i slutten av livet sitt,
som står i dette. Det var min fordom, egentlig. Og så begynner vi med det, og et av mine første møter er da med Kent, som hadde MS-sykdom, og det må jeg også innrømme, jeg har aldri møtt noen med MS på så nært hold, og i hvert fall ikke en så aggressiv variant av MS. Det er jo forskjellige varianter her.
Å møte med Kent gjorde veldig inntrykk, fordi det å se en mann som var så dårlig, han klarte til slutt, han ble jo gradvis dårligere, og nå var han så dårlig at han ville bare avslutte lidelsene sine, og mente at han ikke hadde noe å tilføre hverken familien sin eller livet.
og skrev kronikker og var engasjert i debatten, prøvde å vekke egentlig politikerne. Det var sånn vi så han hadde skrevet en kronikk blant annet i Nettavisen og blitt intervjuet flere steder, så dro vi for å møte ham.
Og det møtet der, da var det bare sånn, å herregud, dette gjelder jo ikke bare gamle folk som er i sluttfasen. Dette er jo en ung mann som var superaktiv, hadde alt. Plutselig så er skjebnen sånn at han klarer ingenting. Ikke sant? Klarte ikke å gå, klarte ikke å ligge. Det var veldig smertefullt å se på han. Og så møtte jeg en annen dame, også hun var, jeg tror hun var i 40-årene.
Hun er anonymisert i serien. Syk hun også, og det kan du ikke se på henne. Jeg snusste over det, jeg var bare sånn, du ser jo ikke syk ut. Og det også er noe som vi ikke tenker på, at det er mennesker der ute som ikke ser syk ut, men som er virkelig, virkelig syke, som ikke orker å leve mer.
Hun har også engasjert seg. Hun var en av de som viste disse tekstmeldingene fra disse dødshjelperne, og som hjelper oss på veien videre. Jeg har heller ikke noen mening for eller imot, men jeg tenker at dette må diskuteres. Det er som du sier, det må diskuteres i klasserommet og i kantiner og steder.
kompiser og familie, og ikke minst familier, ikke sant? Hvis noen av dine nærmeste havner i en sånn situasjon, hva gjør man da? Hva ønsker man for dem? Man kan jo også begynne med seg selv også da. Jeg ville jo sagt med en gang, ja, hvis jeg kan velge, så vil jeg jo gjerne kunne avslutte det hvis jeg vil. Det er jo lett for meg å si et godt sted i livet om alle de privilegiene man har og så videre, men hva med dere? Hva så ville dere hatt muligheten...
i et skurs i livet. Hvis man har muligheten, jeg bare husker sånn som Kent, han kunne jo ikke reise seg opp og gå. Han klarte ikke å løfte et glass. Det var så vidt han klarte å svelge. En av årsakene til at han ville stille opp hos oss var jo at han merket at stemmen også, og ordene, det var mindre og mindre ord,
Kortere og kortere setninger. Til slutt så var det ikke noe muskelaktivitet igjen. Så det er jo også mennesker som ikke, selv om de ønsker det, ikke vil ha klart det. Rent fysisk. Om jeg hadde havnet i en sånn situasjon, jeg vet ikke, fordi det er det som er så vanskelig her. Det er deg som
så er det familien rundt deg, og så er det jo det, kanskje er det håp, kanskje kan du bli frisk, kanskje kommer det noen medisiner. Og det er jo det dilemma, eller det standpunktet man ser ofte hos helsepersonell, de skal jo redde liv. Det er derfor denne debatten er så komplisert, det er så mange innganger.
Og vårt bidrag her er jo, dette er en ekstrem variant av et forbud, ikke sant at du finner folk på nett og sånt, men de fleste står jo ikke der. De fleste står jo i en situasjon hvor det er smerter og det er lindring, og hva skal man gjøre og hva skal man ikke gjøre? Eller hvis man har penger, kan man dra til Schweiz. Nå husker jeg ikke, nå lenge siden lagde jeg jo en sånn to timer spesial om selvmord med Lars Deli som ...
hvor vi virker sånn dypt i statistikk og materie og hele biten, og da kommer vi frem til at selvmord ligger helt i toppen av dødsorsaker, i hvert fall hos menn, tror jeg. Også kvinner også. Men, ja, så det er jo... Jeg tror det ligger altså forbi noe med lite forbåd, altså forbi kreft og veldig mange andre type ting. Og det må man begynne å spørre seg sånn... Og der toucher jo dette her inn på deluks, da. Men det er jo sånn...
Det er jo også et tema man helst ikke vil forholde seg til før man står i det. Nå skal jeg også ta litt forbehold på statistikken her, men jeg tror jo også at det er 6000 cirka selvmordsforsøk i Norge hvert år.
at der er det en stor overvekt av kvinner. Så det er rundt 600 selvmord, 650 selvmord, hvor det er en overvekt av menn som faktisk dør, mens blant selvmordsforsøkene så er det faktisk en stor overvekt av kvinner. Og det er jo litt den gruppa vi har sett da. Kvinner som ikke tør å ta livet sitt, de er redde for at de ikke skal klare det, de er redde for at de skal overleve, eller at det skal være veldig smertefullt. Ja.
Og så møter de noen som sier at dette kan jeg, jeg har gjort det før, dette kommer til å være trygt, jeg kommer til å sørge for at du ikke har noe ubehag, du skal få en verdig avslutning hvis du bare gjør det jeg sier. Men det er jo disse kvinnene her, vi har sett og vært i kontakt med flere av dem, som på en måte har...
i disse gruppene og komme til kontakt med folk fordi de har vurdert at de må få hjelp til å avslutte livet fordi de ikke kan gjøre det selv. Er det mange spørsmål? Det har jeg fått en del spørsmål fra kompiser også. Hvorfor kan de ikke bare ta livet sitt selv? Hvorfor kan de ikke bare ta en overdose eller andre metoder?
Og det som i hvert fall jeg har lært, er jo det du sier nå. Altså frykten for å overleve, frykten for at man skal bli enda dårligere, er så stor at den frykten er større, på en måte. Og da leiter man etter disse dødshjelperne, og det visste vi heller ikke når vi gikk inn i tema, at det eksisterer en sånn
frykt der ute. Jeg tror nesten at det stemmer det du sa nå, at det er vel tre ganger så mange kvinner som menn som prøver å ta selvmord, og tre ganger så mange menn som tar selvmord. Og det er jo...
Men det er altså den der klasseskilde, det tørts litt innom det. Jeg vet ikke om det kanskje var intensjonen med mye av dokumentaren, med Sveits, at har du penger så har du muligheter i Nederland og Sveits. Ja, og det er flere land som har forskjellige varianter av det. Ikke sant, det med aktiv dødshjelp, og hvor det er helsepersonell, og det er familie rundt deg, og det har jo akkurat kommet ut en bok om dette temaet, hvor
hvor det er en jente som da drar til Schweiz, hvor moren har fortalt sin historie da. Mm.
Og jeg tror i Nederland så har man jo da, jeg tror ikke borgere fra andre land kan søke, det er bare i Schweiz man gir tilatelse til borgere fra andre land, mens i Nederland, der kan nederlandske borgere søke, og der har de jo åpnet opp for folk som ønsker å dø på grunn av psykisk sykdom. Så der ser man jo at folk i 20- og 30-årene også får innvilget søknaden sine for,
om aktiv dødshjelp i Nederland. Og det ser vi jo nå, Danmark utreder jo dette, England har de stent gjennom et lovforslag i parlamentet, så det er jo noe som skjer i Europa på dette temaet. Så jeg tror det kommer til å komme til Norge uansett, det er bare et spørsmål om tid før dette blir et tema som det må tas opp også her. Men det er jo veldig vanskelig, hvor går grensa? Hvor syk skal du være? Hva slags sykdom
Skal det være psykisk sykdom, fysisk, er det alder? Det er jo alle disse faktorene. Og selv om du ikke orker mer, så kan det jo være at det er medisin eller det er behandling.
Men det er jo som du er inne på, det er jo et pengespørsmål også, og et klassespørsmål, fordi jeg tror hvis du har god råd, så får du det til på en måte. Jeg vet ikke hva det skulle vært, men jeg er helt sikker på at det er løsninger for deg, hvis penger ikke er et spørsmål. Mens de vi har møtt, de har jo ikke, Sveit har jo ikke vært et alternativ, det koster 200.000.
Og det er en ganske omstendelig prosess det også. Så da overlater man jo det sorte rommet nå til tilfeldige personer på internett. En slags sånn black market type ting da. Jeg vet ikke om det er penger involvert, eller om det bare
Nei, altså de vi har snakket med, der har det ikke vært så mye snakk om penger. Steina Vangen har sagt rett ut at penger er ikke motivasjon. Hans motivasjon er at døden skal være tilgjengelig for alle, og det må man bestemme selv. Og så er det jo sånn at hun eldre kvinnen fra Moss, som ble funnet død,
på Norrby Hotel, der var nok ikke hennes økonomi et tema. Det var mer at ingen skulle vite noe. Hun fortalte ikke det til en sjel. Familien visste ingenting, men hun hadde klargjort alt. Testamentet, avskedsbrev, og
Og man kan selv tenke seg, når den familien etter hvert finner ut at det var ikke et assistert selvmord, hvis man kan kalle det det, men at det var en pute som ble brukt på deres kjære mor og mormor. Det er jo grusomt for den familien, for de har hele veien, når den kvinnen ble funnet, følt at noe var galt. Og grunnen til det, som de sa, var at
Den eldre kvinnen var veldig opptatt av håret sitt. Hun var velstelt på håret. Når hun ble funnet, så var det bustete. Den bustete hårsveisen ga dem en uggen følelse. Her er det noe som ikke stemmer. Det er noe som skurer. Så går vi inn i det og gir dem budskapet på slutten av episode 3 om at den mannen som var i det rommet når hun tok siste åndedrag,
Han har fortalt oss at han kvalte henne med en pute. Og det også var, ikke sant, vi måtte jo fortelle det, for det har de lurt på hele veien. Altså det må jo nødvendigvis, altså spørsmålet, la oss si hvis man setter opp det, noe Norge er god på, så er det jo å sette opp nevner og komiteer og sånn, så vurderer slike ting da, men er det interessant da, ville mennesker, hvis de er...
forsikre av full diskresjon oppsøke disse stedene hvor de spør om assistert selvmord, og hvilke underskrifter og hvilke godkjenninger og vittnere må du ha for å kunne gjennomføre dette her, ikke sant? Det er jo den easy way now at man tenker for mange som er desperat, ingen skal vite om det, det er skam, og hvis du legger på religiøse aspekter på toppen, så er det jo enda mer, ja, ikke sant? Så...
Ja, man måtte jo kanskje sette utlandet hvordan de gjør det da, sånn etisk sett. Ja, nei, det tenker jeg at jeg er i hvert fall glad for at det ikke er vår oppgave. Men jeg håper at noen tar tak i det og prøver å utrede, for det er jo faktisk noe av det vi driver med her i Norge, er jo å utrede ting. Og jeg tenker at dette er jo helt klart noe man burde utrede.
Men hvor mye preget, det sa vi, jeg vet ikke om vi var på liste eller ikke, men dere jobbet jo simultant med flere dokumentarer samtidig, så dere var jo helt kokt i hodet på alt fra trening, sexfest til dette dokumentarprosjektet her. Hvor mye traff dette her sinne og kroppen og syken da, i forhold til andre ting dere jobbet med?
Nei, det traff veldig, men jeg tror ikke vi skjønte det der og da. Når du står i det, så tenker du «Øy, dette er sjukt». Men samtidig så er det bare sånn «Ok, dette er viktig for dokumentaren».
Men nå i ettertid så har jeg jo reflektert en del over det. For jeg sov ganske dårlig i en periode, og alle kompisene var bare sånn, du har ringer under øya. Du pleide også å si det, du ser så sliten ut, Gaddafi. Og nå har jeg tenkt at det har nok preget meg mye mer enn det jeg trodde. Selv om vi hadde lyspunkt da. Fordi når vi lager Norge bak fasaden, så er det sånn at vi gjør opptak samtidig til flere program samtidig.
I dette tilfellet gjorde vi opptak med dødsenglene og død som tema. Samme dag, eller neste dag, hadde vi Svingers og Nordmenns forhold til flere partnere og hemmelige seksklubber og sånne ting som tema.
Og midt oppi det så var vi også opptak hvor vi bruker oss selv, biohacking, hvor jeg skulle bare spise kjøtt, og ja, vi kan jo kanskje komme tilbake til det. Så det var en sånn saus av mye rart, men hvor dødshenglene var det dominerende. Ikke sant? Og det føltes jo absurd av og til å gjøre de andre opptakene når man sto i noe veldig alvorlig da. Ja, og det er så mange ganger gjennom det siste året at jeg har sittet og tenkt, jeg har vært i en setting,
Og det er sånn, kanskje det er en eller annen setting i barnehagen med foreldrene og det er samlet og det er en eller annen sånn. Og så bare sitter jeg og tenker sånn, dere skulle liksom bare visst hva jeg har gjort på jobb i dag. Altså det er så sykt. Eller jeg har vært på trening da, og så har jeg snakket med PT'en og så har jeg sagt sånn, i morgen så...
skal jeg til Sverige og konfrontere en seriemorder, eller en som sier han er en seriemorder, det er sånn, men du går jo bare og tenker på det, men det har vært mange sånne episoder da, hvor jeg har tenkt sånn, fy faen dere skulle bare visst, og jeg har også sagt sånn, det kommer en dag hvor jeg kan fortelle dere hva det er jeg har opplevd, men forløpig så må jeg bare si sånn, det er litt mye nå, liksom.
Så det er jo en helt underlig tilværelse. Men så er det jo veldig fint fordi vi i redaksjonen snakker jo mye sammen. Og vi har en veldig fin tone hvor vi kan debriefe og ventilere omfor hverandre. Sånn at
Det går jo egentlig veldig bra, men jeg merket veldig godt på den søndagen når alle tre episodene ble sluppet, at jeg var sånn, fy faen, nå er det ute. Nå skal vi ikke gå rundt og holde på denne her hemmeligheten. Nå vet alle alt. Det er ingenting jeg kan si feil, jeg kan ikke røpe noe, det er ikke noe sånn, dette må du absolutt ikke finne på å si høyt, eller si navn, eller... Så det var bare veldig fint, og da kjente jeg liksom at det...
Ja, det var liksom, var det de ti kiloene av skulderen, eller hva det uttrykket? Altså, det var sånn, ok, nå kan jeg nullstille litt. Ja, du gikk jo ned noen kilo. Var det ikke ti? Kan jeg spørre sånn, det var unødt å svare på det, men det kommer vel sikkert mennesker som er i det fareskiktet å kontakte dere personlig, Instagram, Facebook,
vil jeg tro, i lyset av dette her. Ja, altså de foreløpige, altså for min del så har det jo bare vært sånn takk for at dere setter søkelys på det. Dette er viktig. Det har vært veldig lite negative tilbakemeldinger. Ja, men det er en del som har sendt meldinger og forteller meg at de står i lignende situasjon. Som både har vært inn i disse miljøene og lurer på om de har chattet med de samme personene. Og som forteller at
Jeg er i en sånn situasjon at jeg vurderer, og jeg har fått ekstremt mange livshistorier tilsendt, og det gjelder ikke bare folk som vurderer selvmord, men det er folk som vil at vi skal sette fokus på andre ting som de kanskje har opplevd. Så det er veldig mange skjebner i innboksen. Og det må jeg si, så vi...
Veldig mange av episodene våre spinner jo ut fra tips i inboxen. Så vi er veldig opptatt av å lese alt, men det er ikke alt vi får svart på. Da hadde vi ikke gjort noe annet enn å sitte på mobilen og svare. Men vi leser alt, og det er ganske tøft. Og det er også sånn, jeg har blitt ringt opp en onsdag morgen på jobb, liksom, og så er det en dame som sier at nå skal jeg ta livet mitt. Og det er sånn...
Hvor du da blir sittende i to timer og prater med denne helt fremmede personen og bare har du noen du kan snakke med. Så det er, folk kommer jo til oss og vil at vi skal sette fokus på et tema, og så forteller gjerne sin egen historie i tillegg da. Og det skjønner jeg. Og det ender jo ofte opp med å, det blir jo ofte episoder for oss. Men det er jo hevig. Så
Så er det jo også sånn at vi har jo også fått tips om disse to mennene, både Steinar Vangen og han vi kaller Vestlandsmannen, og så andre kvinner som de har snakket med, og som viser tekstmeldinger. Så det er jo også noe vi ser på,
Er det andre, altså dette er jo, er det kvinner som er i livet, er det, dette er jo kvinner, de som har tipset eller snakket med oss er jo i livet, men det vi lurer på er jo, er det andre der ute? Altså mulig offre. For eksempel Steina Vangen, har han gitt råd om slik kan du ta livet ditt, og så har du gjort det, eller har han vært fysisk til stede?
Så det er jo også, i den innboksen, så er det jo mange tips nå, egentlig, og kanskje også en del spekulasjoner. Så det er jo en jobb det å da, å si det. Hva er sant her? Hva er på en måte... Jeg får en isfjellfølelse med en gang, men det er sant dere fant den så fort, eller de dere fant med en gang. Hvis man finner en, så tenker jeg nesten alt i verden, så er det tid til. Man finner en tiendel. Og de nye tiendelene, de kommer kanskje ikke til overflaten, men...
Så jeg tenker hvis man finner en ting, så er det mer der. Og han Vestlandspannen, det må sies, han var jo ikke veldig aktiv i de åpne forumene på sosiale medier. Han var litt mer enn Loki, mye mer Loki. Og måtte kommuniseres direkte, og der var det jo telefon, hvor han kunne ringe, og der var det jo også sånn, nå må vi snakke med, nå må vi gjøre opptak. Det var logistikk.
Men du sa at du har fått noe kritikk. Er det... Nei, det er veldig lite. Det er mer sånn, dette er folk som hjelper. Vi var kanskje innom det i sted, men... Ok, folk vil dø. Dette er mennesker som hjelper dem å dø. De hjelper dem å få ønsket sitt oppfylt. Må dere plage disse menneskene? Må dere borre i det? Så det er litt sånn den type. Men det er veldig minimalt, altså. Fordi jeg tror ikke de som...
De ønsker å dø. De vet jo ikke hva som skjer etter at de har blitt bevisstløse med å ta sprit og piller. Så vet man jo ikke hva som skjer i det rommet. Det vet bare de menneskene som har gått bort, eller det menneske som har gått bort, og steina vangen i dette tilfellet. Diskuterte dere noen potensielle triggerer at folk ser dette her? Nå vet folk at man kan finne disse folka.
Vi har vært bevisst på at vi skal være litt vage på noen ting, og det er også sider ved dette her som vi ikke har delt.
fordi vi tenker at det er feil. Men det er jo til syvende og sist så er det redaktørene i TV2 som ser og godkjenner både pressetikken, men også disse vurderingene i forhold til, eller altså det er jo en del av pressetikken da, men dette her med hvor langt kan man gå i å si noe
å snakke om dette her da så det er jo en kjempe grunnig vurdering som det er gjort i mange ledd da og så er det jo sånn, vi har utlatt en del detaljer, for det er tekstmeldinger her som er veldig konkrete på helt konkrete navn på forskjellige medikamenter og piller
Disse pillene tar du i den doseringen. Der har vi sladda de navnene og doseringene, alle sånne detaljer som for eksempel kan trigge eller hjelpe folk. Det er mye av det jeg fjernet. Det er mye som jeg faktisk fjernet her, i den kommunikasjonen også. I følge denne episoden som jeg nevnte i sted, er det visst nok på selvmordstoppen at det er leger og veterinærer
Det var jeg ikke klar over. Nei, det visste jeg ikke. Fordi den enkle grunnen at de har tilgang til, og de vet hvor mye de trenger for å gjøre ting, og det sier på en måte hvor komplisert. Ja. Litt sånn at det er ikke bare, og det er jo den reelle frykten som sikkert mange har, bare sånn, jeg tenker på hva jeg får til, hvor mye skal man blande, og liksom skal man propise? Og det er jo kjempeinteressant det du sier der, fordi kvinnen som ble funnet død i trollhetene, Malin,
Der var det jo slik at hun etterlod seg et avskedsbrev, og når svensk politi kom, så trodde jo de at det var et selvmord. Det var konklusjonen, selv om hun ble obdusert. Men det var ikke snakk om noe kvelning i den obduksjonsrapporten. Og når vi begynner å grave i det og finner ut om den kvinnen, og snakker med hennes søster, så sier hun at hun er farmasøyt. Mhm.
og var den som dro til den leiligheten i Sverige for å rydde dem, og ta med eiendelene til søsteren sin. Og det hun sa var at hun hadde reagert på miksen av medikamentene, miksen av pillene, og hvordan visste søsteren at hun skulle mikse fire-fem forskjellige av akkurat de pillene der, for det hadde ikke hun kompetanse til, og det er ikke sånn lett å finne heller på internett. Og hun hadde stusset over det, og reagert
Men slo seg til ro med at det var et selvmord, for det mente jo svensk politi. Og så når vi da kommuniserer med en fiktiv profil med Steina Vangen, så sier han at nei, det var ikke et selvmord. Han var faktisk i leiligheten.
og brukte pute etter pillene. Hun tok jo faktisk bilder inne i leiligheten, så hun hadde jo en eller annen følelse rundt at dette her ikke stemte helt. Hun har jo dokumentert ganske mye av det som var inne i leiligheten der. Så det har jo vært et eller annet ved den historien som har skurret for henne. Ja, og det som var veldig spesielt, det er at hun tok bilder av disse medisinerne, og de fikk vi.
Og i kommunikasjon med Steina Vangen så forteller han om hvilke piller hun hadde tatt. Da visste jo ikke han at vi pratet med søsteren. Og det var de akkurat de samme medisinen. Nei, jeg husker øyeblikket der. Men altså, hva gjør det liksom med dere? Jeg tenker sånn der, når man jobber med noe så heavy, som blir så svært, så er det jo nektelig at du setter jo en sånn
En sånn terskel på at det neste prosjektet skal vi gjøre det like mørkt og dystert og alvorlig, og skal liksom ikke hardt slå det, ikke sant? Ikke nødvendigvis at man skal chase tallene og suksessen, men det kan jo plutselig bli litt sånn, det neste prosjektet kan bli litt sånn blodfattig i forhold til, liksom, man har vært inne så hevig, ikke sant? Så er det vanskelig å returnere til de...
Vi har jo laget noen episoder allerede da, som kommer, som er ferdiglaget, men jeg tenker at for meg, mye av det som motiverer meg er jo, i dette tilfellet så er det jo de pårørende og deres motivasjon for å stå frem de forteller sine historier til oss og det er vi veldig, veldig takknemlige for, og da jeg blir motivert av at
at de synes at det har vært en ok prosess, at de synes at dokumentaren har blitt bra, at det har blitt sånn som de hadde tenkt, det er viktig. Og det, man trenger ikke på en måte å nå igjennom så hardt i hvert tema. For meg er det viktigere at de som er med og står fremme i episodene synes at dette ble sånn som de hadde tenkt.
Veldig ofte vil folk at ting skal endre seg. At vi vil at politikken rundt dette skal endres. Vi vil at det skal utgjøre en forskjell. Det er det ikke så ofte vi klarer å gjøre med programmene våre. Men at vi klarer å lage det programmet som folk har sagt at de vil være med på, det synes jeg er veldig motiverende.
Sånn at det er superbonus at veldig mange vil se det, selvfølgelig, og at vi klarer å få såpass mye fokus som vi har fått denne gangen. Det er kjempegøy, men jeg har ikke noe problem å motivere meg for å lage en ny dokumentar hvis det er en person som står og brenner for noe, og som vi kan være med på å løfte den stemmen, da.
Det treffer jo, det har jo virkelig truffet, altså vi har lagd 36 dokumentarer nå, i fem sesonger, men vi har jo aldri før blitt invitert av deg. Nei,
Jeg har ikke hatt TV2 Play-abonnement. Nei, det er det. Du ser vel egentlig ikke på TV2, gjør du det? Jeg ser like mye på TV som Gaddafi hører på podcast. Ganske lite. Så du har aldri sett Norge-boksaden, og du har aldri hørt Wolfgang? Nei, men nå skal jeg begynne å høre på det. Ja, jeg ligger litt foran løpene. Jeg skulle jo også se inn på biohacking-episoden og den...
Og vi kan jo ta den først, for den kom jo siste rekkefølgen med den svingersdokumentaren. For det har jo jeg også lagd på VGTV. Dere gjorde det litt mer smakfullt at dere putter litt ut i sesongene, mens jeg debuterte på VGTV. Det ser jo ikke bra ut. Hva var inngangen deres der da?
Jeg har jo laget noen dokumentarer før som berører på en måte sex da, på forskjellige måter. Ja, jeg har laget et program om polyamorøse. Jeg har også laget et program med Monica Milf og folk som selger sex.
Og så tenkte jeg, nå har vi laget fem sesonger, vi har laget mange episoder, men vi har aldri laget noe om nordmenns seksliv. Og så tenkte jeg at det hadde vært gøy å gjøre her, men så synes jeg ofte at...
at det kan bli litt sånn kleint, at man liksom hele tiden skal prøve å dytte inn masse sånn drøye ting og nakenhet og sånn i disse programmene, så jeg hadde lyst til at det skulle være et program som handlet om nordmenns seksliv bak fasaden, men som ikke var sånn kleint å se på. Det var utgangspunktet. Og så hadde jeg jo hørt om dette svingingsmiljøet, så etter veldig mye om og om en, så fikk jeg lov til å være med på et sånt treff. Og så...
ble jo Kaddafi invitert på på seksklubb i Oslo så da endte vi opp med å på en måte utforske litt sånn ulike verdener da for å se på ja, egentlig vise noe av det som foregår for vi er jo vi har jo en bakfasaden også når det kommer til sekslivet som vi ikke snakker så mye om i det norske samfunnet og mens vi holdt på med dette og trodde at vi var de eneste
så lagde jo du og publiserte en dokumentar. Og da var det bare sånn, faen! Men det er noen som har teorier om at, nå skal jeg ikke si at vår svingers idé sammenfaller blant oss geniale mennesker som bare tepper idéer samtidig. Men det er jo ofte i historien med filmer og musikk, masse tilfeller at ting blir laget samtidig. Gode idéer, eller skal vi si idéer, sammenfaller kommer ofte...
Samtidig, det er bare å si det sånn. Ja, så føler jeg at det med swingers er jo et miljø som har vokst veldig de siste årene. Og det er jo i takt med at unge mennesker blir mer åpne og være mer sånn, være deg selv 100% på alle måter, så har jo også det kommet litt mer opp i dagen. Og liksom det er ikke så, jeg tenker at man er på vei til et sted hvor det å være swingers ikke er så tabu som det har vært før da.
Og jeg synes det var kjempespennende, for jeg har ikke, som Janne, laget noe program om sex.
Så alt som ble foreslått, jeg var superentusiastisk og bare, yes, ja, ja, det er spennende. Og Janne var bare sånn, ja, men det der har vi jo sett før, det har vi jo laget før. Og jeg var bare sånn, nei, men det er kult. Så min inngang ble jo da en gjeng i Oslo, eller ikke gjeng, men hva kaller vi det? Every Sam er en gruppe av mennesker som da
har samlinger, treff på forskjellige utesteder i Oslo, hvor det samles mange hundre mennesker. Og det var overraskende, jeg visste ikke at det fantes. Jeg trodde det var i Berlin eller andre steder. Og der er det mennesker fra alle mulige samfunnslag, alle aldre, om det er homo, lesbisk, trans, par, alle varianter, alle farger, mange forskjellige aldre.
Og de møtes, og hvis du liker noen, eller har lyst på noen, så går du inn i The Dark Room, hvor det er plass til 80-100 stykker. Og der er det kø inn, og det var bare en helt fascinerende ny verden. Så i denne sesongen, den episoden hvor jeg virkelig er litt sånn, du ser at jeg er oppriktig nysgjerrig, og bare, wow! Det er i den episoden da. Måtte du ha på deg noen spesielle klær? Ja, de hadde tema, så...
for den festen jeg skulle på, som var midt i Oslo sentrum, på et utsted, som de hadde leid, og jeg tror det var 400-500 mennesker der. Det var Robot Fucker, kalte de tema. Så jeg tror jeg ringte Janne og sa, hva i all verden har du på deg når du skal være en Robot Fucker?
Jeg endte med å klippe opp en svart bukse som ble til shorts, så hadde jeg vinterstøvler, og så hadde jeg en dressvest. Du gikk all in på det, du også. Ja, jeg gikk all in, men det ble godkjent. Det var ganske imponerende. Der var du veldig kreativ. Det klarte du å løse ganske bra. Du så mannstendig ut, men du tok det på alvor. Det hadde vi fått vite at det er viktig. Du må ta dresscode på alvor. Ja.
Så der ble jeg imponert. Det var veldig kult, og det var så mye kule folk, for jeg må innrømme at jeg har hatt litt fordommer. Jeg har tenkt at de som drar dit, det er en spesiell type mennesker. Men der møtte jeg jo, det var tannlegger, det var politiet forskere, det var rørleggere, det var alt mulig. Og det var en god blanding, altså kjønn, legning, og ekstremt positiv holdning.
og lite alkohol, lite drugs. De virket ikke så rusa, men de var der. Det var bare sånn positiv energi. Og vi var jo der med kamera, men igjen, vi filmet liksom ikke, det var ikke sexen, men det var mer sånn, dette er i tiden, dette var litt yngre mennesker enn det swingertreffet som Janne var på. Og mye mer liberale, og overraskende mange som stilte opp
Altså på kamera. Uten sledd liksom? Uten sledd. Ja, ja, ja. Fy faen. Ja da, så det ser man. Og de snakker om, ikke sant? Det er veldig interessant altså. Jeg fikk beskjed om å ta opp med lakk og lær. Jeg tror det var et eller annet sånn der, jeg husker ikke hva det var. Jeg var jo der to år på det der samme...
og det var jo, jeg fikk jo ikke meg til å tape meg nå, så det skulle ikke jeg jeg er her for å lage dokumentar jeg kan ikke blende inn jeg gikk ikke nær den, så jeg burde jo ikke nær den så flink dokumentarist som deg da, men da var det sånn, da ble det jeg og kameramannen, vi stelte oss liksom vi gikk litt rundt der, og så kunne vi ikke filme liksom på det greiene der, men vi kunne liksom ta med noen og filme liksom litt ned for trappa da
Men da ble det så trykkende stemning at vi sto der liksom, han produsenten med Sondrevei, vi knepp opp litt skjorta litt da, vi hadde tre-fire knapper oppe, så sånn, dette her, altså folk, vi følte oss så jævlig uttatt, vi fikk sånn blikk.
Vi følte at vi var sånn uglesett, at vi hørte ikke hjemme her. Så vi måtte flekke oss den skjorta. Da gikk det litt sturdere. Da var folk litt mer akseptabelt. Så da gikk du bare over kropp? Vi gikk bare over kropp. Vi offret oss for lydopptakene. Vi hadde veldig, det var positiv erfaring. Vi var med på noe de kaller for samtykkekurs.
før dette arrangementet, og det må alle som deltar være med på det. Og i praksis så betyr det kjøreregler. Hva er lov, hva er ikke lov? Og så må du ta signalene, og du må ta et hint. Nei er nei. I tillegg så har du bånd. Rødt betyr jeg er ikke interessert. Kan se på, men...
ikke være med. Gult var sånn, kanskje, 50-50, mens grønt var spør gjerne, og så får vi bare se. Og så var det jo da folk, det var en ganske internasjonal crowd, vil jeg si, hvor de samlet alle som skulle delta, som ikke hadde gått på det kurset før, det er sånn to timer. Og da fortalte de at, ok, når du mingler, kommer i kontakt, så bli enig. Hvis dere får lyst på hverandre, eller har lyst på fler, så vær lov, vær innenfor.
av sex. Og så kan dere gå inn i green room. Dark room, sorry. Og der var det jo madrasser, og det var bur, og det var stol, og det var rigget til ganske kult. Ikke shabby og slibri.
Det var bøtte med kondomer, og det var bøtte med glidemiddel, og bøtte med munnskyld, tror jeg. Du vet den. Og vi filmet jo og snakket med folk, og det var vel noen av arrangørene som sa at du kan godt bli igjen hvis du vil etter, for vi fikk et tidspunkt etter klokka ti, så begynner det ordentlig, og da kan dere ikke filme. Men hvis du vil være igjen og se på og få en sånn feeling...
Men da tenkte jeg det ser litt rart ut å stå der uten kamera. Ikke sant? Blev litt sånn kikkeraktig. Nå angrer jeg litt, for da kunne jeg sikkert fortalt litt mer av det jeg så, men jeg så jo ingenting. For da dro vi begge to da. Jeg har prøvd. Hva med deg og Janne? Nei, jeg, for det første så hadde jeg, det var dresscode der og da, men det var rødt.
Så jeg hadde bare på meg en rød kjole. Og så skulle jo alle ta seg på kvelden til Rødt Undertøy. Men da var vi liksom så langt ute på kvelden at det trengte ikke jeg å gjøre. Det var ingen som la merke til at jeg gikk i noen røde kjole eller ingenting. Jeg hadde på meg den kjolen hele kvelden, for å si det sånn. Så vi blendet inn da. Fotografen hadde også tatt på seg rødt for anledningen, så det var ikke noe problem. Så vi var med på hele opplegget.
Nei, så det var egentlig veldig hyggelig altså, og
Det er som jeg sier, alle tenker jo at jeg kjenner ingen som er svingers, men det vet du faktisk ikke, for det var jo helt vanlige folk som var der. Og det var, ja, jeg tenkte at det skulle være en del sånn eldre par, og det var det, men det var også veldig mange unge, men nå skjønte jeg at på det eventet jeg var med på, så var det spesielt at det var veldig mange unge da. Men de sa det at det var veldig mye interesse blant unge par, så de hadde
merket at det var pågang da fra ungepar på å være med på disse eventene men det er jo fancy opplegg det koster ganske mye penger å være der en helg men ja, nei det var veldig fascinerende og det var jo gøy å være der og se det ja
herlig gjeng som på en måte bare er sånn de er sånn livsnytere virkelig livsnytere og på en måte er opptatt av å prioritere hva de selv får glede av da og gjør det liksom
Så en herlig gjeng. Ja, det var sånn mitt inntrykk. De var veldig opptatt av å fortelle at det var 90% sosialt og 10% sex. Det var det første jeg fikk vite. Jeg ble jo veldig godt kjent med flere der. Jeg synes det var veldig bra, men de var veldig i møtekommende miljø. Men så var det et par ting jeg fanget opp, som er mellom alle de hyggelige samtalene og stort sett bare hyggelige folk overalt. Så fikk jeg, jeg vet ikke om du kanskje ikke så det så godt som kanskje på hotellet, men det var ofte
En feeling at den ene i relasjonen dro den andre litt med.
Det var en som hadde litt mer lyst enn andre, og så er det litt sånn følelse at skal dette her funke, så må jeg bli med på dette, eller gå. Det var min sånn feeling at det var en som ville litt mer enn andre, og plutselig var kona hans borte, så han bare så, hvor ble da kona din? Nei, hun er vel på et rom da? Og jeg fikk litt vondt av noen av de som var der, som ikke, for det er mange som er på disse treffene som ikke får seg noe, som ikke får nok merksomhet, og
Og det får jeg litt vondt i med at du kommer og gleder deg, pyntet deg, og så får du ikke noen oppmerksomhet, og så blir det ingen som er interessert i deg og dere. Det er noe sårt oppi hele denne mixen jeg så der. Ja, i hvert fall, jeg tenkte jo, jeg vet ikke om det er en sånn fordom, men jeg så for meg at på et sånt treff så var det mennene som dro
dro det i gang, og at det var mennene som var de sentrale i dette. Men jeg opplevde det veldig motsatt. Jeg synes det var påfallende hvor mange sterke kvinner jeg møtte der, som var tydelige på at dette var deres valg, de var med å styre dette, de syntes det var digg når mannen deres lå med en annen dame, og de følte at de hadde kontroll. Og det sa de når jeg snakket med dem, at det er dyrt,
Man må dit. Hvis ikke man kan si fra og sette grenser på vegne av, altså innad i relasjonen, så funker det ikke. Så jeg ble liksom imponert over hvor tydelige og liksom sterke til stede disse kvinnene var da. Men jeg kan skjønne hva du mener, at det er jo noe sårt ved det, fordi
En ting er jo å være på byen, så er det en person som skal matche med en annen person. Det er jo ekstremt vanskelig i seg selv. Hvis du har to personer som skal matche med to andre personer, så er jo det enda vanskeligere. Så det snakket du litt om, at det er det der å finne. Men da skjønte jeg at det er jo ikke bare sånn at det er to og to. Det kan jo gjerne være tre eller fire par. Så bytter man litt mellom hverandre på en måte. Og det er jo ikke sånn at det er bare...
en og en som ligger med hverandre, de kan gjerne være flere i samme seng. Så det virket som de fant løsninger på det, men at de var veldig tydelige på det at det må være lov å si nei, og da er det nei for begge. Det er ikke sånn at en bare fortsetter og den andre går hjem. Da går begge hjem på en måte. Ja, det var vist noen som hadde blitt kastet ut fra miljøet der også. Nei.
Ja, som at med nøkkenorddrugstrøm de ble for mye, eller for innpåsliten, eller brøyt reglene. Ja, for det er ganske mange regler. Ja, for det var det på det utstedet i Oslo da, hvor de hadde sånne vakter som gikk rundt, og det de sa på det samtykkekurset var jo at «solo-vanking»
Det var ikke innenfor. Solo-vanking? Ja, stå alene og roker. Det går ikke. Så i det der darkroom, hvor folk holdt på, så kunne det ikke være en solo-vanker. Da ville en vakt komme bort og si, «Unskyld, enten så må du ha med en til,
eller så må du være med ikke sant, og da må du det er jo litt av en jobb da ja, unnskyld da så de hadde regler og det med samtykke var kjempeviktig altså, her må det avtales på forhånd hva som er greit og hva som ikke er greit kunne damer stå alene da? var det kjønnsdiskriminering? ja, det burde jeg ha nei, jeg tror solobanking var begge kjønn da jeg tror du må dra tilbake igjen, det må du grave i nei, jeg tror det gjaldt begge ja
Ja, det var, men den kommer nå snart. Så det blir jo litt av en overgang da, men den kommer jo etterpå, ja. Og så var det også en biohacking-episode. Var det liksom, sprang det ut av på, faen nå må vi få gjort noe med helse, eller var det mer sånn gå i møte av alt det her helsefokuset som er overalt?
Altså, det begynte jo med at vi snakket om biohacking, at det var noe som vi liksom leste om, og hva er dette for noe sånn? Og jeg må i hvert fall innrømme at jeg synes det var litt sånn, hvem er de folka som har så mye tid til å drive med dette? Du skal ha liksom tre wins før jobb, og altså, det har ikke jeg tid til. Ja, altså, du skal liksom gjøre tre, vinne tre ting da, gjøre tre ting før,
Tre seire, liksom? Ja, ha tre seire før du går på jobb eller skolen, eller noe sånt. Har du noen eksempler på det, som du lærte? Hæ? Var det tre seire før jobba? Nei, altså dette var bare et eksempel på sosiale medier, og sånn type joggi, bare overkropp, eller gjøre et eller annet bra for deg selv, da. Ja.
Sånn at du starter dagen med noe som er bra for deg selv. Så jeg tenkte sånn, ok, det her er folk som har utrolig mye tid til å tenke på sine egne behov da, og liksom dyrke seg selv. Så jeg var, men jeg synes, det var utgangspunktet mitt, så jeg var litt sånn, hmm, dette må vi undersøke. Og så har vi jo, det er jo ikke noe hemmelighet at både du og jeg har slitt med helsa.
Så det var jo, og alt det sammenfalt litt, det skjedde tilfeldigvis samtidig, eller i hvert fall jeg ble syk da, så jeg gikk til legen, for det var rett og slett at jeg merket at det var noe gærent. Jeg ble svimmel, jeg var kvalm,
Veldig, veldig sliten. Det var mange ting som slo inn på en gang. Jeg hadde øreshus og hjernetåk og sånn. Så gikk jeg og testet meg hos legen, og da fikk jeg beskjed om at jeg hadde en sånn betennelse i skjoldburskjertelen, som er tegn på sånn autoimmunsykdom. Så da plutselig så ble jo jeg på en måte også, jeg fikk jo beskjed at dette her må du forholde deg til. Og jeg har aldri vært syk. Aldri i mitt liv har jeg vært syk.
Og da skjedde det samtidig mens vi lagde det programmet. Og du har jo... Jeg har høyt blodtrykk da. Hatt det lenge. Ja.
Når denne ideen kom, så tenkte jeg først, altså jeg var veldig entusiastisk, for jeg hadde aldri hørt ordet biohacking, og hadde ikke hørt om pimp lotion, mens en del i redaksjonen var veldig, de var oppe å nikke, de kunne alt, og dette var så stort på sosiale medier, og det var ikke måte på.
Carnivore hadde jeg aldri hørt om. Det var masse. Det var en ny verden for meg. Da tenkte vi at hvis vi bruker oss selv, hvis Janne går en vei, tester ut forskjellige måter, tar ansvar for egen helse, så kan jeg gå en annen vei. Kanskje vil det hjelpe på blodtrykket eller ikke. Og på vekta.
Det hadde litt mye vekt også. Fortell om Kostal litt før du møtte vi. Jeg elsker jo da sjokolade, Coca-Cola, og elsker mye kjøtt, men jeg elsker også brødskiver. Jeg spiser alt. McDonalds, Burger King, Chicken Curry. Hadde ikke noe forhold til det. Spiller fotball et par ganger i uka, men det er mer sånn løkkefotball. Mhm.
Og vekta har ligget... Jeg har spilt midtstopper. Så mye forsvar. Så jeg ligger på sånn 100 pluss, litt over bikka, 103-104 kilo. Og det er mye. Men jeg har hatt trivselvekta, vil jeg kalle det. Men jobber jo mye og stresser mye, så blodtrykket har vært litt høyt over tid. Og så kommer vi da inn i dette universet, og jeg får beskjed av redaksjonen, du skal møte en som heter Pimp Lowsen.
Og vi jobber ofte på den måten i disse programmene, at vi gjør ikke research selv. Så meningen er at det første møtet skal være ekte. Det skal være naturlig. Så da fikk jeg beskjed, du skal ikke google han. Vet du hvem det er? Nei. Har du hørt på noe av det han har gjort eller sier? Nei. Ja, men da skal du i hvert fall ikke google. Gå med et åpent sinn. Og da møter jeg jo Pimp Lotion, fantastisk kul fyr. Herregud for å bli mann. På Røva der, hjemtinn.
Og han går rundt i sånn joggetøy, og det de har glemt å si er at vi skal løpe. Så jeg drar jo ditt i så vanlig tøy. Og vi skal løpe oppover bakket med noe med munnbind. Munnteip? Munnteip var det, ikke munnbind.
Å herregud, det var grusomt. Det var forferdelig. Og så viste han jo hva han drev med, og det var kjøtt, og kjøtt, og mer kjøtt. Så vi spiste kjøtt, spiste en god biff, han spiste to, og jeg ble utfordret på å prøve dette. Carnivore, du prøver kjøtt, og jeg lover deg du kommer til å gå ned i vekt. Du trenger ikke å trene så mye, men hvis du bare kjører kjøtt i ett, og magen din tåler det av tarmene, så kommer du til å gå ned.
Så vi sa jo ja til dette prosjektet med at vi buder på litt på oss selv. Det har vi aldri gjort før, ikke så mye. Så vi drar da til Volvat og tar en sånn test da. Blodprøver, løpstest, hva er ståa for kroppen? Og med det som utgangspunkt så har vi da to veier hvor jeg følger Pimplotion.
og begynner å spise kjøtt, ikke døgnet rundt, men det er det jeg spiser. Kutter ut alt, og går jo ned. Det er en fantastisk måte å gå ned på. Så jeg har skrytet av den metoden til alle kompiser mine, hvis du skal gå ned, spis kjøtt. Merket du noen andre ting da? Jeg følte at, det var det flere som sa, at du ser så fresh ut, altså på huden, og gløda mer, hadde mye mer energi,
Men nå skal det sies at samme periode drev vi med dødsenglene, så jeg sov litt dårligere. Men det var nok ikke på grunn av carnivore, tror jeg. Så du greide å holde den dieten, eller bare spise mens du var på jobb og fartet rundt? Ja, vi gjorde det en måned, kanskje mer. Det som var fordelaktig var at både fotografen og jeg driver også med faste.
sånn at når vi var på tur så spiste vi en gang i døgnet alle tre fordi det var vi vant til sånn at det var jo egentlig ganske praktisk da kan man jobbe veldig mye fordi man spiser bare en gang øhm
Så der var vi synkronisert. Du fikk jo å spise en gang i døgnet, så det var sånn du spiste veldig mye da. Ja, veldig mye. Samme her, jeg tror jeg aldri har grillet så mye kjøtt som i den perioden, og jeg elsker jo kjøtt, så det funket. Men du, jeg hadde jo den, det var Carnivore som var min hovedgreie.
Og du skulle jo kjøre et annet løp. Ja, altså jeg... Det er jo litt sånn ref-tips da. Når vi holdt på med dette så tenkte jeg sånn, ok, hvordan kan vi ta tak i dette her uten at det bare blir sånn overfladisk og litt sånn for morroskyld dyrke deg selv og kroppen som et tempel. Men da husket jeg at jeg hadde fått en melding og tips om en dame som hadde kreft
og som drev med noen greier, og jeg hadde ikke lest meg så veldig opp på det, men så plutselig kom jeg på henne, og så gikk jeg tilbake i innboksen og så bare, hva er det hun egentlig gjør for noe igjen? Og så gikk jeg inn på en podcast, og så hørte jeg om henne, så tenkte jeg sånn, ok, hun må jeg snakke med. Og så ringte jeg henne, og så fortalte hun litt av det hun gjorde,
Men hun har jo aldri hun visste ikke hva biohacking var så hun har bare holdt på med masse ting for å prøve å gjøre noe med kreftdiagnosen uten at hun noen gang har koblet det til biohacking men så sier vi lager et program om biohacking kunne du vært interessert i å fortelle meg hva det er du gjør?
Så da dro jeg hjem til henne, og så fikk jeg se hennes livsendring, for nå har jeg bokstavlig tatt endret livet sitt fullstendig, for å prøve å hindre kreften i å ta liv av henne. Så da gjorde jeg det samme som henne. Så jeg endret, i løpet av en periode så endret jeg på en måte fullstendig livet.
Jeg begynte å meditere. Jeg tok inn fra Rubastu og isbadet hver dag. La om kostholdet, sluttet å drikke alkohol, har begynt med pulsklokke, og gjør masse, tar vitaminer og kosttilskudd og gjør masse greier. Så bare for å se, og da var vi på en måte litt det,
det som jeg tenkte kunne bli interessant var å se om det påvirket dette stoffskifteproblemet mitt. Om det kunne ha noe utfall, i hvert fall i forhold til hvordan jeg følte meg, fordi på det tidspunktet så var jeg sånn, ok, nå
Nå må jeg kanskje sykemelde meg, fordi jeg er i dårlig form. Men det gikk skikkelig bra, altså. Jeg ble så mye bedre form, ja. Og det er jo sånn, hvis du sier det til en lege, sånn, åja, du har begynt å sove, du har begynt å spise sunnere, og ta vare på kroppen din, liksom. Det er jo ikke noe rart at du føler deg bedre. Du har sluttet å spise på McDonalds, og spise drittmat, du har sluttet å drikke masse alkohol. Altså, det er jo...
som helt åpenbart har positiv effekt. Men jeg synes jo, jeg har nok, ja, jeg kommer aldri til å gå tilbake. Det har forandret meg veldig. Hva har du gjort før da? Jeg tenkte for det første at jeg aldri kom til å bli syk. Nei.
at det med helse det er ikke noe jeg trenger å bry meg om fordi jeg har så utrolig bra helse så det har jeg lært at jeg kan også bli syk og altså jeg har jo også begynt å lese bøker om dette da, så jeg har jo også begynt å skjønne at det jeg gjør i dag kan jo påvirke alderdommen min senere, sånn at det er jo ikke bare her og nå jeg må tenke på jeg må også tenke på hvordan det skal bli når jeg er 80 og kanskje 90 ikke sant?
Så det har gjort at jeg tenker litt annerledes rundt hvordan jeg skal ta vare på helsa mi. Men jeg har gitt fullstendig F i å ikke bryde meg. Jeg har tenkt at hvis jeg bare ikke kjenner så godt etter, så er det ikke noe problem. Det er løsningen. Til du krasjer. Ja, og jeg var på vei til det. Jeg var på vei til å krasje. Så jeg tror det var helt nødvendig. Og det er jo den der stoffskiftesykdommen, den utløses jo av
som jeg har i familien, men det er jo kosthold og stress. Og jeg ser jo det nå som jeg har begynt å se på stressnivået mitt, at det stressnivået jeg hadde før, det var ikke bra. Nei. Men kuttet du karbohydrater? Spiste du mer kjøtt? Eller grønnsaker? Hva var kostholdsendringene? Nei, altså jeg har egentlig bare tenkt at jeg skal spise mat som er med med mett. Mhm.
Og så, ja, hvis du prøver å spise mat som gjør deg mett, så spiser du ganske sunt. Fordi at den maten som gjør deg mett, den er typisk kjøtt og grønnsaker, som gjør at du kan gå lenge uten å spise neste gang, da. Så jeg har jo hatt et sånt matvindu opplegg, da. Og da er det jo en fordel å spise masse mat, men spise mat som gjør at du blir mett, ordentlig mett. Mhm.
Og så har jeg jo tenkt at å spise mat som ikke er, altså ren mat da, er jo en fordel. Så jeg har jo kuttet ut frossenpizzaen, og den var det mye av før, for å si det sånn. Jeg har spist mye frossenpizza. Det er jo en enorm voks da, frossenpizza. Jeg synes jo faktisk, hånd på hjertet, spiser aldri, men jeg synes jo grandios at det smaker dritig, ja.
Jeg også liker det. Jeg har også kuttet ut Grandiosa og har vel fortsatt med mye kjøtt. I går spiste jeg noen brødskiver, det fikk jeg veldig lyst på.
Så jeg er ikke blitt så i det, når vi holdt på, så var det bare kjøtt, kjøtt, kjøtt. Men nå mikser jeg jo, men det jeg endret på er vel tidspunktene for siste måltid. At det ikke er sånn etter 6-7. Før så kunne jeg spise en Snickers. I dag så kjøpte jeg en sånn liten kinder-sjokolade. Den er ikke så stor. Så
Så jeg har litt sånn godtesug. Colaen er borte. Er det ikke sånn at du kan kjøpe 70-80% kakao? Ja, ja. Det er sånn super mørkt. Ja, men de er ikke så gode. Det må ha litt. Hva kjøtt spiste du da? Jeg spurte jo Pimp Lotion hva er kjøtt.
Og det er jo da fisk inkludert. Han sa at du kan godt ha fisk som kjøtt, lam, storfe og kylling. Og så spiser jeg ikke svin. Så det var de fire da, men det ble mest kylling. Og jeg elsker jo kjøtt, og det var... Jeg kjøpte airfryer, og det funket jo. Nå fikk jeg lyst på lam.
Men hva er liksom, hva konkluderer, hva er liksom key takeaways, og så blir det helt sånn konklusjon, ser man begynne å meditere, begynne å spise kjøtt, eller er det mer på kutteren, eller mer på... Også tips, kutt alkohol, spis mer kjøtt, tren, da sover du bedre, søtsaker, og for da, ja, det er sant, når du holdt på med bare kjøtt, så fikk du ikke så lyst på noe annet heller. Du fikk ikke lyst på brødskivene. Nei.
Så det var en sånn bieffekt da. At du gikk og tenkte veldig mye på hva du spiste, men jeg hadde masse energi.
Det verste jeg vet er sånn aldri eller alltid. Du skal alltid gjøre det eller aldri gjøre det. Da blir jeg sånn, sånn vil ikke jeg ha det. Det må være liksom, du kan gjøre litt av det. Så jeg vil ikke si kutt eller gjør noe. Men jeg tenker jo at nå vet jeg at det har vært et tema her flere ganger da, dette med pulsklokke. Og jeg har jo til gode å høre noen kritisere konseptet pulsklokke
på en måte som jeg tenker sånn, ja, det er jeg faktisk litt enig. Jeg tenker at pulsklokke er ganske smart, i hvert fall for sånne som meg, for jeg har ikke skjønt selv hvor stresset jeg har vært. Sånn at jeg har levd med et usunt stress. Så jeg tenker at om ti år, så tror jeg folk kommer til å måtte, altså folk får en pulsklokke hos legen sin som en sånn type kartlegging, hjelp til å håndtere en livsstil som ikke er bærekraftig over tid da.
Torkel Færø hadde rett. Ja, jeg ringte Torkel Færø, for jeg kan se på, nå har jeg ikke mobilen min her, men jeg kan se på hvilepulsen min har droppet, altså i den perioden hvor jeg endret livsstilen min, så droppet hvilepulsen min fra rundt 80 til under 60. Et markant fall i månedsskiftet juni-juli. Ja.
Og det var da jeg startet med dette. Så jeg tenkte, kan det virkelig stemme at dette har påvirket hvilepulsen min så mye? Så jeg ringte faktisk torker færre for å høre om det var reelt
Så vi diskuterte at kanskje det kunne være en liten feilmargin i at jeg byttet klokkemerke, for jeg gikk fra ett merke til et annet. Men ellers så mente han at det faktisk kunne ha noe å si, at man på en måte gikk så mye mer ned i hvilepuls. Og når jeg holdt på med det kjøttopplegget, så sa jo alle vennene mine, du, vær forsiktig med kolesterolet. Dette her kommer til å ha en kjempeffekt på kolesterol.
Det får vi se da. Fordi meningen var jo at vi var hos Volvat, tok alle blodprøvene, sjekket alt det der, og etter å ha gjennomgått den kuren, så skulle jeg tilbake til Volvat og teste blant annet kolesterol. Så derfor er det jo viktig at man ser denne episoden. For da ser man
Hva er resultatet på det? Reklame? På TV2 Play? Du vil ikke si hvordan det startet? Vi fikk jo beskjed om at vi hadde... Vi fikk jo beskjed om at vi ville finne en biologisk alder. Ja, ja.
Så da målte du. Så da fikk vi jo svart på hvitt hvordan det sto til med helsa. Jeg kan vel si at Janne, som da er i 40-årene, har en biologisk alder på 25-åringen.
Oi, gratis! Jeg er i veldig god fysisk form, men det hjelper jo ikke det når jeg har en autoimmun-softshift-issue. Da hjelper det ikke å være god på maks-hoto-oppdrag. Så det var 25 før du begynte å... Ja, men det har ikke vært en issue for meg. Hva handler det om?
Nei, det er det da. Du er vel nede på 20-tallet nå sikkert? Nei, altså det er så... Jeg burde ha vært det, men det som skjedde var at jeg brakk ribbeina i denne perioden og fikk ikke tre, det var mye rart. Men jeg gikk litt ned da. Biologisk alder, den nærmer seg min egentlige alder. Men
Men er det lite, det var kanskje ikke en intensjon, men dette her høres jo som et lite spark i siden til kostrådene og sånt da. Tok dere de inn på noe sett og vis, eller holdt dere langt unna det? Nei, vi har jo kostrådene, jeg vet at det er en diskusjon, så jeg tror ikke vi har berørt det noe særlig. Det vi går inn på er jo kostråd i forhold til dette med kreft.
Vi møter jo Terje Toftenes også i programmet. Og så møter vi også lederen for Norsk Onkologisk Forening og snakker om dette med kosthold i forbindelse med kreft. Som jo sikkert er litt kontroversielt og provocerende for mange. Men ellers så har vi på en måte, vi har spist sunt. Det er mange som sier at karnivore er veldig usunt, så det er jo sånn sett kontroversielt da. Men jeg har bare spist. Jeg tror alle ernæringseksperter vil si at mitt kosthold er veldig bra. Ja.
uansett hvilken leir du er i. Ja, jeg kan jo si såpass, det hadde ikke den store effekten på kolestrolmålingene som jeg trodde, og venner mine trodde, og så legekompiser trodde, så så viste jeg dem før og etter. Så det hadde ikke så stor effekt. Nei, vi har jo tenkt at
alle disse ekspertene og den debatten rundt det da det kan jo komme på andre flater også på nyhetsplass men for oss har jo det vært viktig å følge denne kvinnen som har kreft de grepene hun tar så får man jo se, man vet jo ikke kanskje det er en midlertidig brems eller at det går bra nå men man vet jo ikke hvordan det ender men det har vært i hvert fall et veldig for meg et nytt univers, jeg har jo møtt
Flere av de menneskene har vært på samlinger for biohackere.
hvor det var mye annet hva slags briller var det igjen? blokkers og røde briller masse forskjellige det var bare så kult å se folk ta litt kreative grep og så vet man jo ikke hva som funker og ikke funker og det sa jo Pimple Ocean jeg tester ut det, og så får vi se kanskje er det bra, kanskje er det ikke bra men det er jo greit den åpne tilnærmingen, den synes jeg var bra
Men du, bare har ikke du akkurat hatt en episode om kolesterol? Den er faktisk ute nå. Ja, ikke sant? Fordi jeg tenkte på Kaddafi, for det er jo en bok som har kommet, ikke sant? Ja.
Anders Håkenstad tenker du på? Jeg vet ikke, det er bare det er i hvert fall et eller annet jeg så at du hadde snakket med noen om kolesterol for jeg tenkte jeg skulle tipse deg om det for det er jo en diskusjon også, dette med kolesterol hvor farlig er det egentlig? Det er jo en egen dokumentar der kan du grave opp masse snakk der er det veldig uenighet og der er det jo som igjen veldig, skal vi si
etablerte akademia helsedirektorat retningen veldig bestandt på kolesterol høyt, kolesterol er farlig og så har du motsatt side som mener dette her er komplett bullshit så det er ganske sånn, det her må man sette seg ned og lese begge deler og det er veldig steile fronten jeg tror ikke jeg har sett det sånn på alt på kostråd det er litt mye forbehold ikke for mye, det er ikke for mye, på kolesterol
total uenighet det er kanskje bare på mettet fett hvor det er såpass stor uenighet som kolesterol og det merket jeg, alle jeg fortalte det til, for det var bare sånn hvorfor kan du ikke spise pizza, hvorfor har du ikke lyst på pasta og ris og nambrød, og så sa jeg nei, vi har et eksperiment, ja men det der er jo livsfarlig du har jo høyt blodtrykk spiser du mye egg?
Jeg kutta, ja, to kanskje hver dag. Ja. Men jeg var oppe i fire før. Er det fire-fem hver dag selv her? Ja. Ja, jeg elsker vegg, så ja. Ja. Du skal debutere med podcast, så Anders Håkenstad snakker om kolesterol i fire timer, så har du noe å kose av med. Ja, ja, men den skal jeg høre. Han er rå, hvis dere skal gjøre noe sånn innenfor det, han er helt rå på det greiene der, og veldig...
veldig fri i meningen sin da. Vi synes jo det er spennende, og det er jo litt sånn vårt prosjekt også, å bevege oss inn i litt sånne ukomfortable landskap, hvor det kan bli litt støy da. Så vi er jo forberedt på det, at dette her programmet også kan provosere. Men
Men det er jo litt begrenset, fordi det er veldig komplisert dette med kostholdsrådene. Det krever veldig lang tid, det er veldig vanskelig å forske på. Ja, og så er det... Vi lar noen komme til jordet, men da må man la andre komme til jordet. Og vi er jo...
på en måte vi lager dokumentar, det er en historiefortelling, så hvis det blir for teknisk og komplisert, så blir det litt vanskelig for oss å gå inn i det. Og da blir det lett feil også. Men vi er jo forberedt på at noen kan bli litt provosert over det vi gjør i dette programmet, og at vi kanskje, ja, jeg har jo blitt veldig alternativ da. Jeg har til og med kjøpt meg sånn rødt lys-
Ja, jeg tenker at det kanskje kan hjelpe. Jeg burde kjøpe sånn der dagslys, så jeg kan ha før sola står opp, så jeg kan sette liksom, for du skal jo ikke ta dagslys i øya så fort du står opp. Ja, for Pippe Lohsen hadde noe lys, han hadde rødt lys,
i stua, hvor han rødlysterapi og sånn han har en sånn romaskin og mens han ror med munnteip, så har han rødt lys og det er og så var vi jo med på et sånt løp hvor det var vel rundt bygdøy og der var det en egen klasse
med munntaip-klassen. Du var ikke med på den da, du bare stod og så på. Jeg er jo programleder, så jeg må jo stå og se på. Det hadde jeg vært litt med på balen der, så hadde jeg sagt, hvorfor i all verden er ikke du med og løper rundt bygdøy med munntaip? Det burde du jo vært. Du står jo bare på siden og ser på. Du skal også ha følgesykkel ved siden av deg. Hvordan ønsker seg, kanskje du har holdt deg redd på ballen, eller du vil ikke avsløre noe på neste sesonger og sånt, men det har vært veldig gøy å få
for det høres ut som dere toucher innom noe, men som følger folk som er i kreft og velger sine egne veier. Det synes jeg er veldig spennende, for der er det, tror jeg, en av de største, mest tabubetente debattene, og gjør vi egentlig de rette grepene for kreftpasienter med de forskjellige tingene? Der er det så mye toucher, og så mye
sårhet i alle leire og mye som står på spill da. Spesielt på den etablerte måten. Og det er mye penger. Masse, masse penger inni kreftindustrien på forskning og behandling. Der har du det ålmebordet. Vi har jo, vi toucher borti det nå. Men det er absolutt ikke utenkelig at vi ser mer på det. Fordi det er jo, kreft er jo
Ja, det er jo noe vi alle må forholde oss til før eller siden. Så vi bør snakke mer om hva som skjer innenfor kreftforskning og kreftmedisin. Og Kristine, som vi møter i dette programmet, hun er jo et veldig godt eksempel på å ta sine egne veier. Har du vurdert psykedelika, eller?
Ja, det har vi laget på. Vi har laget på MDMA. Har du? Ja, vi har laget på MDMA. Vi var med på... Du tok ikke det selv? Nei. Vi vurderte det, men nei. Vi var med på Ayahuasca-sermoni. I Norge? Ja. På Tuskjæven? Ja, på en hytte på Sørlandet. Og så møtte vi en fyr som hadde fått MDMA-terapi i Moss. Så han fortalte oss om den behandlingen han hadde vært igjennom.
Og så møtte jeg et par i Vestfold som brukte, altså de hadde slitt mye og var mye alkohol og hadde ganske tøft problematisk, mye politi på døra og sånt. Og hvor de da nå mener ifølge dem selv har det veldig bra med MDMA
og sopp, hvor de er ute og plukker og doserer, og de stilte opp anonymt og fortalte hvordan livet hadde forandret seg. Så vi lagde en episode om psykedelika i forrige sesong.
Jeg har tenkt på det så mange ganger, og det er så mange som har tipset meg også, men det er sånn der, hvordan juridisk komme seg ut av å prøve det selv. Det er jo ikke noe å si hvilket land du er i, for hvis du kommer hjem til Norge så har du fortsatt gjort noe straffbart, så er det sånn der, det er jo en sånn visning skjer litt i meg, som jeg har lyst til å vite hva er det folk snakker om når de har tatt MDMA, kokain, altså alt opp til heroin, jeg vil bare vite hvordan det føles. Samtidig er det ingen stadig i livet hvor du passer inn og bare sånn
å gjøre det heller. Så jeg er jo helt i omfra på alt sammen. Du kan jo fortelle meg hva skal etterpå, men det parret, jeg var også veldig nysgjerrig på det. For jeg tenkte at ok, sopp kombinert med MDMA og i stua deres, nå blir de helt litt sånn rabiate eller
Ute og flyr, men de satt jo bare helt stille og sa nesten ingenting. Telepatien. Men for dem så mente de at det var helt fantastisk, men vi prøvde ikke selv da, men vi filmet det og var ute når de lekte etter sopp. Ja.
Men det du kan prøve er ketamin. Det er jo sånne egne klinikker i Oslo som gir ketaminbehandling. Det koster jo ganske mye penger, men det skal jo ha veldig god effekt mot depresjon. Skriv det på skatten da. Ja, ikke sant? Men det er i hvert fall noe som kommer, og det er bare snakk om tid før ketamin blir et tilbud i det offentlige helsevesenet i forbindelse med psykiske lidelser. Men det er jo et medikament som brukes på sykehus i dag fra før av.
Så det er jo ikke ulovlig på den måten. Det er jo ikke narkotika. Men jeg vet ikke hvordan du kan bruke MDMA lovlig. Det tror jeg ikke det går an å gjøre i Norge. Så vet jeg ikke hvordan det er hvis du hadde dratt utlandet. MDMA er vel på vei til å bli lov i noen stater i USA.
Jeg tror hvis du filmer så er det noen selvinkriminerende greier som er sånn hvis du vil gjøre livet vanskelig for deg selv Ja, hvis du filmer det og så tar det med og viser det på TV-Norge Ja, da rør du også Jeg vet ikke om politiet ville få fulgt det Nei, det var en måte å finne ut av det Dere tar den dere?
Nei, vi kan ikke. Jeg forstår hva du sier, at det er interessant å prøve, men i det øyeblikket jeg tenker at jeg har noen problemer som jeg tenker kan hjelpe, så da er jeg på en måte åpen for å teste det ut, tror jeg. Men i min livssituasjon er det overhodet ikke noe behov. Jeg lever og har det veldig greit. Så jeg tenker at det trenger ikke jeg å prøve.
Blev høy på kjøtt og Jesus. Ja, ikke sant? Eller Allah. Isbading er min... Gud og kjøtt. Ja, pulsklokka. Nei, det var kjempe... Altså, det var en ny verden for meg. Det må jeg si. Og det diskuterte vi også når vi skulle lage programmet, for det var noen i redaksjonen som bare «Hæ? Har du ikke hørt om biværing?» Alle snakker om det. Og det er så stort, og jeg var bare sånn «Ok, ingen av mine venner snakker noen gang om det».
Det de snakker om er hvit måne. Ikke sant? Kutt ut Big Mac'en. Eller Grandiosa'n. Så jeg tror også av og til så undervurderer vi hva folk vet eller ikke vet da når vi velger disse temaene. Ja, og veldig mange vet ikke hva bivaking er.
Dine lyttere vil jeg tro nesten alle gjør det, men vanlige folk som vi møter, de vet ikke hva biohacking eller biohacking er for noe. Så i 9 av 10 tilfeller som jeg forklarer begreppene jeg sier det, vi har laget et program om biohacking, hva er det? Jo, det er å optimalisere egen helse, eller ta helse av egen hendel. Ja, ja. Det mediteringsbiten der, den biten har jeg faktisk ikke realisert, den synes jeg er den vanskeligste biten å få en sånn kontinuitet på.
Ja, den måtte jeg gi opp først. Jeg tror jeg har veldig sansen for meditasjon, og jeg tenker at det er veldig smart å gjøre, men det er jo det som krever, det krever jo at du har tid, og at det er stille rundt deg. Og jeg har to små barn, altså jeg får ikke tid til det. Så den fikk jeg ikke til å gjennomføre. Men på et senere tidspunkt i livet så skal jeg ta opp den igjen, for jeg tenker at det ligger noe spennende å utforske der også. Ja, definitivt.
Så man må være litt typen til det. Jeg vet ikke om du, har du noen gang prøvd å meditere? Nei, aldri. Det synes jeg du skulle prøvd. Meditasjon og yoga har jeg liksom aldri tenkt på. Golf og meditasjon er jo en høyt nivå. Men bokse på sekt da. Ja, det er jo en form for meditasjon. Jo, men sånn seriøst. Jeg har fået litt sånn stil. Det gjorde jeg en del når jeg spiste kjøtt. At jeg satt opp den sekken igjen. Kampsport da, prøvde jeg.
Ja, altså i gamle dager. Da var jeg yngre. Nå er jeg midtstopper da, på dette lille løkkelaget. Er det kampsportet også? Der hvor jeg spiller, så er det litt røft i tider. Hvis du
Det står en del stille forhold mål da. Ja da, vi slipper ikke forbi da. Nå skal dere få lov til å komme dere av gårde her. Jeg må si tusen takk for at dere kom og tok dere tid altså. Det var veldig hyggelig. Veldig kult, nå skal jeg begynne å høre på deg. Kan vi få lov å prøve en sånn tøff tyggis eller? Jeg har spist det på alle sammen. De her er grisegode. Har du snakket de? Nei, jeg har veldig lyst. Jeg har bare hørt om de her. Jeg har hørt på alle de der seks timene, så jeg har hørt om den tyggen.
Det er jo Pimp Lotion som har laget tygges. Så er det tom, da. Men du får rent kjevemuskler mens du tygger, men den smaker faktisk jævla godt. Hvor er det man får tak i den, da? Du må jo kjøpe den på nettbutikken til Pimp Lotion, da. Så det der er en sånn free sample jeg har fått.
Jeg har også hørt om det er superkraft, så jeg har begynt å drikke det om morgenen. Å drikke superkraft? Ja, for det er jo litt sånn tarmissus, så det er jo den bulongen som kraft... Du undrer om det er innmatversjonen, eller? Ja, jeg tar litt av den. Den er ganske hissig. Det er knust innmat, som du blander opp. Ja.
Som er en sånn bra start på dagen. Jeg tenker, det er jo det som er han ene legen som har skrevet Torp, han har skrevet at så lenge det ikke koster masse penger, og det ikke er skadelig, så er det ikke farlig å prøve det. Det er litt min filosofi også da. Amen altså, Torp.
Øyvind Torp, er det ikke det han heter? Han har skrevet en bok som heter, han har også hatt kreft og spist seg bort med hånd. Ja, stemmer det. Så det synes jeg er en god filosofi. Aldri, aldri og alltid, ikke ha sånne regler, men prøv det som ikke koster masse penger og ikke er farlig, så er det greit. Kloke ord. Ja, det var klokt. Det glemmer jeg til mer, til biohacking, swingers og sesong.
7. Dere var litt grønnløse her. 6 blir det neste nå, ja. Kanskje vi lager noe på kreft da. Ja, TV2 er oppe på chattene de nå, vet du. Nå skal dere... Å, på første plass. Takk for besøket. Tusen takk for at du kom med. Yes, og så avslutter vi med sponsorene selvfølgelig. Hvis du vil ha verdens diggeste bokse på deg, så er det Comfyballs in the house, og selvfølgelig Norges beste bank, Folio, for deg som driver bedrift eller en liten kjappe. Folio, sjekk ut.