Birger Svihus | Kjøtt: Sau, Geit, Reinsdyr, Elg, Hjort | Drøvtyggere Del 2 | Mat & Ernæring EP16

Transkript

For å jobbe med å fortelle det, det har

skjedd

ytterst få ganger, men i natt drømte jeg at jeg kunne fly.

Det drømmer jeg ofte.

Det drømmer jeg veldig mange ganger.

Det er en av mine vanligste drømmer.

Du er heldig.

Det er så lenge siden nå,

men i natt så glemte jeg,

så jeg sprang ned om bakken.

Bokstavlig talt.

Det er ingen andre som flyr?

Det er bare du?

Ja, jeg klarte å lette deg fra bakken.

Det er alltid veldig vanskelig i drømmen.

Det er ikke lett,

men ja, jeg klarte å fly.

Du har det jo.

Hvordan skal man få til det?

Det er to ting som går igjen.

Jeg kan komme opp rundt lyktestolpehøyde,

så ligger jeg der og kruser der,

som det største naturlige ting.

Det er veldig deilig å være der.

Jeg går ikke noe stærkt høyere enn det.

Det er lyktestolpehøyde.

Det er lyktestolpehøyde i stort sett.

Men er ikke det en fantastisk ...

Du husker følelsen i drømmen.

Du får lyst til å bli der.

Ja, det er utrolig morsomt.

For meg er det jo ...

Jeg er veldig opptatt av fokler.

Jeg er ontolog.

Jeg kan sidde og se på en sval som flyr i timevis.

Jeg er så tålmodig,

men å se på fokler når de flyr,

det er jo en ...

En ting du og jeg burde gjøre,

er å ha sett disse jetpackene,

som nå er

ganske kommersialisert også, både på feriesteder, hvor du

enten er det jetmotorer,

eller så er det via vann,

altså vanntrykk, at du har sett de med actionfilmer og sånt også tidligere,

hvor de har science-fiction-utgave av det.

Men det finnes noe ...

Jeg har sett

soldater hoppe fra et skip til et annet

med sånne jetpacks, med sånne ...

Du tuller, sånn er det faktisk,

ja.

Som Thunderball, jeg tror James Bond Thunderball allerede tilbake i ...

Når var det den kom da?

På 50-tallet, må jeg tro.

Finnes de kommersielt nå?

Nå snakker jeg litt over mitt eget hodet her,

men kommersielt vet jeg ikke,

men i hvert fall militære,

og jeg har sett redningsaksjoner,

redningsmannskaper som flyr opp på fjellet med disse jetpackene.

Tenk deg hvor kjapt det går,

henter dyr, henter personer, henter bikkere, den type ting.

Så det er jo ...

Og da får du 100% den flyvefølelsen, da.

Hvis du greier å håndtere,

det er sikkert ganske tricky,

så det er sikkert bare å få seg autorisert.

Det er jo litt vanskelig ut,

da.

Jeg hopper i falsom, da, på ...

Altså, med sånn ...

Motsatt vei, altså, det, ja.

Ja, men det var 45 sekunder i fritt fall.

Hvordan var det, da?

Det var helt utrolig.

Fantastisk.

Det var som å fly, altså.

Det som var så merkelig,

det var at ...

Søkte du ikke kroppen din at å lande sånn?

Nei, nei, nei, men altså, det som var greia,

jeg husker ikke hvilken høyde det var,

det var jo en sånn ...

Tandem?

Nei, det er 5000 ...

Ja, tandem var det.

Det var den ene hoppen jeg hadde gjort,

da.

Men det ligger jo under, altså.

Så prøver jeg å fyre en bakkommer,

men jeg tenker ikke så mye på.

Men det er 45 sekunder,

som føles veldig lenge,

og så ser det ikke ut som bakken kommer nærmere.

Fordi det er så langt ned, ikke sant?

Sånn at du føler da ...

Du føler ikke at du detter i 200 kilometer i timen,

men du føler faktisk at du er,

liksom, bare ...

Kruse det, da.

Ja.

Det var en utrolig følelse,

men dessverre så var det sånn at

jeg ble veldig fort bilkyk.

Ja, jeg også.

Så at når fannskjermen ble løst ut,

så var det supermorra.

Å, fy faen, ja.

Ja, for da begynte det liksom å svinge etterfor.

Å, ja, faen.

Så begynte han der,

så går liksom skadet morra seg rundt og sånt.

Jeg ble jo skikkelig kvalm.

Jeg er en av få mennesker som greier å ...

Når jeg kjører, låner andre sine elbiler.

Jeg kjører bare bensinbiler.

Når jeg låner andre sine elbiler

og trykker på og akselererer der,

så blir jeg bilsjuk av min egen kjøring.

Det er faen ikke det.

Det har jeg ikke hørt noen andre som har blitt noen ganger.

Nei, da er det ekstrem.

Da er det ekstrem.

Jeg må kjøre, sånn.

Nei, så ekstrem er jeg heldigvis ikke.

Jo,

men vi har jo alle mennesker gjennom alle tider,

og med guder vi har skapt oss i forskjellige religioner

og alt mulig, så er det jo fulen og ørnen,

og disse skapningene med vinger har jo fascinert oss,

og vi har ønsker,

og emulerer de, og imiterer de.

Vi har laget fly,

som jo imiterer fugler og sånt også,

men det er jo en litt interessant overgang

til det vi skal snakke om nå,

så er det jo et dyr som ingen har lyst til å være,

som blir forbundet med noen av de dummeste dyrene

i hele verden også,

som er et sånt flokkdyr,

som jeg ser på at det ikke er noe positivt med

å assosiere seg med dette dyret,

det er jo sauen.

Ja, som er et all right dyr.

Ja, vi liker å kose,

vi liker ull med dem, det er sånn,

det er et dyr vi ser veldig ned på.

Ja, altså det er saumentalitet,

altså flokkmentalitet,

saumentalitet, ikke sant?

Det er mange gode grunner til å se ned på

flokkmentalitet, det er jo ikke meg den og egne,

men ingen drømmer om å bli en sau.

Men sauen har det jo faktisk,

kanskje det husdyr som har det best,

kanskje hvis vi skal liksom trekke,

hvilket husdyr er nærmest,

altså regnestyrevinnene jo da.

Kanskje jelten har det,

enda mer.

Enda bedre, eller?

Ja, kanskje de har jo ganske,

nei, men sauen har jo fri,

heile.

De blir spist da.

Ja, men det stod seg lammer da.

Men geitene de hopper vel bare opp i fjellet,

og så grever vel ikke de rovdyrene å få tak i de da?

Ja, men i Norge så er det geit først og fremst melkedyr da,

så de skal jo komme hjem

to ganger i døgnet for å bli molket.

De må bune fast, molke og sånn.

Sauen er i Norge en

kjøttprodusent, punkt om.

Lammene er produkter.

Sauen, den

er jo innom vinteren, fordi sauen

klarer seg ikke ut i snøen.

Der jeg kommer fra,

der kan sauen gå ut det hele året.

Det klarer han jo helt fint,

men han tåler ikke snø.

Så på Østlandet for eksempel,

så må sauen være innom vinteren.

Og blir parret i november og desember

med vær, så den får gleden av sexen også i morges etter kua.

En vær som da bedekker en sånn

20, så jeg hører sånn.

Så den hadde jeg i hvert fall fint.

En gang i året.

Det er bare en gang i året,

ikke noe mer.

Da får du skikkelig orge,

altså.

Ja, da er det en av de vekene.

Så kommer

lamme, som oftest er to, i april.

En gang i april,

stort sett.

Og veldig raskt deretter så slippes

lamme går med mor,

slippes ut på beite.

Og veldig typisk, sendes til fjells.

Så fort snøen forsvinner i fjellet.

Er på fjellet til begynnelsen av september.

Lever det

frie livet.

Går rundt akkurat hvor de vil,

ikke sant?

Det er jo det som er greia.

På fjellet er det ikke gjære der.

Dette er

utnyttelse av utmarksbeite

par excellence.

Ikke sant?

Det,

så søvn,

den er,

den gir en etterpå det.

Den gir en etterpå det som skal gjøre.

Høste,

en ikke-ressurs.

En ressurs som vi ikke engang bruker.

Vi gjør det plutselig ikke, ikke sant?

Den er bare der,

og den får søvn til å spise av.

Men spiser søvn, er søvn enda mer

grådig på andre typer ting enn det ku er?

Er kuen med kresen på bare gressen,

men søvn spiser alt mulig slags greier?

Eller er geiten som er mer?

Ja, det er geiten, og den er kanskje den som er

flinkest til å spise

hva som helst.

Tre og sånt.

Det har liksom disse egenskapene,

at den kan nærmest klatre.

Så geiten er nok flinkere,

men søvn er flink også.

Og det kan jo hende at

søvn er flinkere enn ku.

Søvn har,

spiser man med leppene,

enn ku.

Ku er en svære tunger som drar til seg

en svære gråsys, men søvn, søvn er mer sånn fin,

fin spiser som liksom kan selektere

litt på det mest næringsrige delene.

Liksom feinsmekker i beitingens kunst.

Og heilsige geiter også.

Men der går det altså

hele sommeren, og der foregår mesteparten

av veksten på lammer.

Så hentes de inn om høsten,

da er det slutt på moro,

da jages, fanges søvn inn, og så blir lammer tatt ifra, snakkes, da.

Stort sett.

Og så er det pån igjen,

og så er det ny syklus,

ikke sant?

Det er høsten, så går de inn når det kommer snø,

og så blir de paret,

og så har du den syklusen gående.

Så søvn lever jo et,

et relativt, altså det er kanskje det mest,

altså har mest frihet av husdyrene.

Jeg husker det var

en som sa til meg at hun vokste opp,

og noe av det mest traumatiske

hun så da hun var liten,

var hun måtte overvære eller bivåne en

slakting av et lam,

og så hadde sett lammen

på øya der.

Og det er jo også faktisk en av,

skal vi si, bakgrunnshistoriene, husker du den her, Anthony Hopkins

Silence of the Lambs?

Det er jo også hun der,

politietilforskeren, hun ble jo så preget av at

dette lammet gikk, det er en sånn bakgrunnshistorie

hun har med dette drapet,

av dette lammet, at det virker som

det for mange unge mennesker

er noe som sitter igjen, at

man kanskje kan se slaktinga,

gris og høns,

kanskje til og med oss storfem,

at det er et eller annet med lammet,

vi har det liksom på Dorul logo,

at det er et eller annet kjærlighetsforhold

til det fantastisk søte lille lammet.

Lammet er kjempesøtt, og den brutaliteten i den slaktinga

er noe som traumatiserer oss,

virker det som da,

sånn fra toppen av hodet.

Jeg hadde min første jobb, som femåring,

og den jobben bestod i,

og som femåring på høsten

oppvokstbegget av dem og hadde sau

jobben vi stod i

var i ansvar for en bøtta

når slakteren hadde hogget hovedet av

sauen så lå jeg på ryggen

ble jeg hevet opp på ryggen

så kom jeg med bøtta

og holdt den onde halsen

for å samle opp alt blodet

og det var bare

det var bare den første

minst viktige delen av jobben

det viktigste delen av jobben var å røre i blodet

for at blodet ikke skal

levre, så må du røre kontinuerlig

og så levres det på denne røde greiene

så det var min første jobb,

det pleier jeg alltid å fortelle

jeg er overhovedet ikke traumatisert

men jeg husker jeg spørte

onkel min som slakter,

vi slakter ofte 15-20 lam som ble solgt til venner og kjente

og onkel min slakter

så spurte jeg, for jeg ble veldig overrasket

at man bare tok lam og ut

av flokken og så slakter man mens liksom, det

var ikke sånn at det var

en annen plass så

spurte jeg onkel min

var det ikke best

at ikke

saulen ble skremt og de ser slakter

nei nei, det er så vann det med

det var svaret hans

det er interessant om sauner gjør seg noen tanker

om å se sin egen art jeg tror faktisk

men det er sikkert forskjell

på å introdusere dette her

når du er 3-4-5 år

enn at hvis du hadde kastet

døtteren mine ut i det der

med de store hjertene de har for dyr

og de har ikke stått på et landbruk

eller på et gårdsbruk noen gang

skulle du slaktet et dyr

foran deg nå, de er 7 og 10

de hadde vært traumatiserende

du må være bevisst på det

jeg har vært veldig bevisst på det

jeg har slått i hele en hane

fremfor meg en 3-4 år gammel

datter, bare for å være sikker på

at du skal bli vant med å ta liv av dyr nettopp

for da er det ikke det,

det er bare sånn som det er

det var akkurat samme for meg

det var bare sånn som det er

slå i hel må man når man skal spise kjøtt og

det blir jo lammer

men de har levd et veldig godt liv

før de har blitt slått i hel

ikke sant ikke helt naturlig liv

mye bedre enn et naturlig liv

ikke sant fordi det er ikke noe rovdyr

det er ikke ulvene blitt utryddet

de blir fått tilsyn

og det blir håndtert

hvis de knekker et bein

så blir de tatt hjem og så videre

ikke sant men søvn er jo

like mye en

ullprodusent som en kjøttprodusent

det er også viktig å poengtere

kanskje ull var til og med viktigere

produkt fra søvn enn kjøttet

tenk så henge med hva ull

ull ikke ulv, men ull ja, ull

tenk så henge med hva ull

vi kommer til ulven

ja, gjemmer det vi kan ta det inn

vi får se hva vi får til

men i alle fall

gitt at

man kan opprettholde det trygge miljøet for beitdyr uten rovdyr

så er jo dette beitelivet et veldig godt liv

ikke sant og kan holde sykdommer

som det jo gjør ikke

sant og gir de litt

salteskydd for det får man ofte på beiter

det kan bli litt salt men

kjøttet

som alle vet det er veldig likt

annet røvdyrkjøtt det er mørkt det er jernrikt kanskje litt mer jernrikt

enn storfø så det er veldig veldig godt kjøtt

det blir mye det samme som for storfø

så vi burde egentlig

det har kommet til oss

at vi burde spise mer søvn

men vi burde ha pinnekjøtt litt oftere

vi burde spise mer søvn

vi burde det altså

søve

populasjonen har gått ned

uten at de helt vet

hvor mye men den har gått ned

spiser faktisk det er mindre

søvekjøttkonsum

det vet ikke helt hvem for

altså

vi tror vi vet

det er litt sånn

det er jo bare

det er konkurranter med grisen og kyllingen og storfø så er jo søvn en sånn

hvor ofte er det man

går bare sånn nei da i dag i

dag spiser søvn i dag skal vi ha søvnkjøtt

det er litt sånn

det er noe mer tiltalende med de tre alternativene

som også da i alle oppskrifter og de enkleste middagsrettene

for familier så er det søvn

sjelden er en

det er fårikål da

det er en sånn festmat

sesongmat

jeg tror at det

er en det er en egen smak på søvnkjøttet

det er lov å si det

ja ja ja det er lov å si at

og det er også lov å si at

Men det kan ikke bli for mye av den.

For å si det sånn,

alle som er glad i vossa for,

meg inkludert, alle har vel opplevd det

å prøve å kysse en person da,

det er ikke akkurat det mest populære

etter å ha spist det vossa for det.

Det er bare det,

det er et lite pålegg.

Ja, og det som er greia,

det er at jeg bruker min egen oppvekst,

altså vi slakter veldig mye søv,

vi har lam hjemme og solt og sånt,

så beholdt med søvlammer, altså hundlammer,

og problemet, jeg mener problemet med søvkjøtt i dag,

det er at man skiller ikke,

altså det er værsmak som ofte er på kjøttet du kjøper i butikken.

Hva kaller du værsmak?

Det er altså smaken av mannlig,

en handlig, brunstig,

et brunstig værlam.

Jeg kan ikke forstå det,

og jeg har snakket med folk i natur og sånt,

og det virker ikke som de er bevisst på det,

men av og til,

du kanskje merker det,

går i butikken, av og til lamkjøttet pakken du kjøper i butikken,

super, andre ganger smaker den rett og slett vær.

Ja.

Jeg tror det ødelegger hele,

jeg tror det er det som ødelegger får og lammer,

det er værsmaken veldig ofte.

Jeg kjente den når jeg flyttet hjemme for første gang,

jeg gikk i butikken og kjøpte dette deilige lamkjøttet

jeg var vant med hjemmehånd til for,

smakte det, ikke sant, men værsmaken slo mot meg for å si det sånn.

Men jeg vet ikke,

men det er en spesiell smak på lam.

Så dette er bingo i butikken,

en fin ting som vi også kunne dyrke ofte er at

i påsken så har vi en eller annen grunn,

da skal vi spise mye lam,

da våkner folk opp og skal ha lammesteik,

og da lager vi det ordentlig til,

og det er lammesteiken og det pinnekjøttet,

det kan vi spise oftere,

men det er sånn høytidsmat,

rett og slett.

Ja, det er det.

Ja, det er det.

Så det ligger nok noe der altså,

for det er ikke sånn at,

det er absolutt vilje til å produsere mer søvekjøtt,

eller mer lammekjøtt da,

så det er ikke det det står på,

det er forbruket som rett og slett

ikke er så høyt.

Også på restauranter er det ofte sånn type at

man kan gå for et lam,

når man skal kose seg,

virkelig slå på stortommet og si

nei, jeg tror jeg skal ta lam.

Jeg tar lam, ja.

Så det er også et sted hvor man blir eksponert for sau.

Og så er det jo også noe at lam har jo

i veldig stor grad er en sesongprodukt,

ikke sant?

De andre storfjer slakter med jo en hel åre.

Lamm slakter man i september.

Ja, ja.

Hvorfor det?

Nei, for da har jo,

hvis man slakter i april,

så ville det ikke vært noe beite å gå på, ikke sant?

Dette følger naturens syklus,

den lamproduksjonen, ikke sant?

Så har man jo begynt med å produsere lam

til påsken, ikke sant?

Fordi folk skal vel gjerne ha påskelam.

Men det er jo helt i strid med

sauet, kjøttproduksjonen sin natur, ikke sant?

Så da er det jo kraftfôr og hele de greiene der da.

Men, så sauen,

den kan klare seg på veldig lille kraftfôr.

Så kan få lammekjøtt som er produsert med veldig lille kraftfôr.

Det er dessverre også

ofte møye kraftfôr, alt for møye, men

men potensialet er der.

Og de er altså utnyttet utmerkspeitende.

Det er sauen som vi kan takke for høstingen av

mye av utmerkspeitende på fjellet, typisk da.

Så da kan vi vel bare avslutte og konkludere

med at sauen er et ålreit dyr.

Han har det ålreit.

Og kjøttet bør vi spise mer av.

Men opprinnelse og sånt da?

Ja, opprinnelse.

Det kommer jo fra samme område,

men man kan si at sauen er en ørkendyr.

Merkelig nok.

Mulig det er å ta sterkt i,

men sauen tilpasser faktisk et område med

ganske tørt klima.

Det skaper jo problemer med å få sauen i delen av Norge,

for det er veldig vått.

Men sauen har sånn opprinnelse også i Midtøsten,

men i en relativt tørr område i Midtøsten.

Derfor kan den klare seg med veldig lille vann.

Den er veldig vanneffektiv,

og så har den ull,

ikke sånn som isolasjon.

Men ellers er selve fysiologien for det her,

fysiologien er veldig lik.

Det har vært litt interessant å snakke med

en religionsforskerekspert om dette med sauens

eller lammets rolle i religion også.

I kristendommen har den en spesiell plass.

Offerlam, ja.

Offerlam.

Og så jeter og den type ting,

for nå kan det ikke være min bibel.

Det er vel bibelhistorien også,

jeter med sånn lammeflokk,

sauflokk og sånt, det kan jeg nevne.

Altså, sauen passer veldig godt i tørre områder,

kaller man det, så er jo sauen i veldig varme områder også,

det er ule annerledes og sånt.

Så, ja, men i hvert fall en veldig god drøftiger.

Hvilke andre?

Regnstyr?

Jeg kan bare ta sånn, altså i kvalitet,

variasjon i kvaliteten på saukjøttet,

snakker vi kanskje litt om at det er værkjøttet,

men ellers er det ikke så...

Nei, jeg mener værkjøttet er utrumfalt,

til mitt syn.

Men det er ikke så stor kjønn at det er sånn veldig,

det kan være veldig av en stor variasjon,

det er ofte mer, kanskje,

lik kvalitet, eller?

Nei,

det er nok noen av de samme,

det er sånn variasjonene i mørhet og sånt,

som det er på stofa,

men hele slaktet er jo,

det er jo så mindre da.

Så det blir, altså det er lår, ikke sant?

Som er lår.

Og så har du koteletterne, min favoritt,

alltid gode.

Koteletter, nakkekoteletter?

Hæ?

Nakkekoteletter?

Nei, nei, nei.

Nei, nei, på saukjøttet, ja, ja, ja.

Det er ikke det,

det er bare grisene,

det er bare grisene med nakkekoteletter.

Nå fløy jeg ut der.

Det, det, du kapper jo hele ryggraden,

altså, og da er det jo inre-utre forleg,

ikke sant?

Det er jo sånn,

du sager hele ryggraden av.

Ja.

Og så er bogen,

det er jo så det også er greit,

men det er liksom,

det er mye bein,

ikke sant?

Det blir mye mer,

relativt mye mer bein i en lam,

fordi det er en mindre kropp,

og kanskje ikke så mye kjøttfulde,

og kanskje også fordi lammene skal,

liksom er, liksom bare tilpasset av,

lever i litt mer utfordrende terreng,

da, for å si det sånn.

Sånn, så det er liksom lår,

og så er det koteletterne,

og så er det,

altså er det rib,

så er det pinnekjødet.

Ja.

Ikke sant?

Så har du den der, relativt,

altså, beinete ribbo, ikke sant?

Som i motsettelse til ribbo på grisen,

ikke har så mye fett.

Selv om det kan være en del fett der også.

Ja.

Som da man har funnet en anvendelse for,

pinnekjød,

som er jo en vittig godt.

Så, så,

det er litt, vi tror ikke, jeg får så mye fokus på kvalitet utover det.

Nei, nei.

Det er bra.

Vi spiste jo, altså, som sagt, blodpudding på lamm.

Det var en klassisk rett hos oss,

fra blodet, fra søvnene, men jeg drepte selv, og nyre,

lever.

Ja.

Siste spørsmål før vi går på regnstyret.

Hvorfor er stort sett alt av pølser nesten bare svin,

og ikke sau?

Ja.

Eller storfø.

Jeg setter litt lammepølser i butikken,

men dette er jo veldig stort sett bare gris i alt,

i alle pølser.

Nå må jeg tenke, ja.

Men for det første,

så tror jeg for lammes en del,

så er forklaringen at det er ikke så billig som gris.

Gris er det billigste.

Nummer en.

Og at lamme, det kan man bruke i forekål.

Altså alt andre, ikke sant?

Så på grisen, så har man ikke sånn produkt som ligner på forekål,

altså på en måte alt avsker,

alt sånne greiene, sånn at man ikke vet hva man skal gjøre av.

Det blir forekål, ikke sant?

Genialt, ikke sant?

Genialt.

Kjempemåltid.

Kjent tradisjon.

Finnes det noe bedre enn forekål?

Altså, får og kål.

Og finnes det noe mer bærekraftig og u-norsk enn får og kål, altså?

Potetene til, selv om de er ikke så gamle.

Men, så det forklarer, hva er det for at lamme ikke er enig i det?

Og så tror jeg jo ikke smaken, faktisk.

Men, stofet, høyere verdi, det blir kjøttdeig.

Kjøttdeig får man betalt for,

og det er mye mer fornuftig.

På grisen,

så er det møye, altså.

Ikke sant?

Hva skal man gjøre med resten der?

Med bukskinnet som ikke ble ribba, ikke sant?

Og så videre og så videre.

Og hovekjøtt og alt det der,

det er da veldig mye,

ikke sant?

Som man ikke vet hvem man skal gjøre av.

Pølse, noe annet.

Jeg tror pølse er på en måte

lagt rundt grisen.

Altså, pølse er på en måte måten du bruker resten av grisen som du ikke vet akkurat hva han spesifikt er rett for.

Så markedet for regnstyrpølse,

det er jo ikke...

Hvis du først finner det,

så har du sikkert vært og prøvd det.

Ja, altså, der finnes jo...

Klassiske regnstyrrettene er jo regnstyrskav.

Ja, ja, ja, den er fin.

Det var den som det fantes før, det var regnstyrskav.

Sånn var det regn...

Se for deg, så den sammen her med samme kniven sin og skar det sånn her av kjøttet og pakket det inn i en pose.

Antakelig ikke helt sånn.

Men nå er det jo blitt litt mer produkter på regnstyr da.

Så er det liksom regnstyrbiff og det ene med det andre.

Regnstyr, en drøftygge.

Vi har snakket om at den spiser lav.

Den

er egentlig, man kan nesten si at den er semidomestisert.

den er jo domestisert og

det er forskjell på

hvor lett det sniker seg inn

på en flokk med tamregn

i forhold til en flokk med vildregn

men marginalt det er jo veldig sky

de løper på lange avstand og sånt

og det er litt av en jobb å få samlet igjen men de

er jo

i utgangspunktet null kraftfård, det er 100%

sauen var mye utmerksbeite regn ned i utgangspunktet 100%

utmerksbeite

regnhøsting uten input altså alt kjøtt du får av regnstyret er da

på en sett og vis netto,

ikke sant?

netto gevinst

men

og de lever ute

du har ikke noe hus

samene var jo tradisjonelt nomadiske du

flytter regn rundt opp til åtte ganger i året

så flyttes regn rundt på

etter vær og klima

årstid og sånt til ulike typer beiteområde

derfor var jo samene opprinnelig

ikke bofaste de flyttet med regnstyreflokken

ja og

sånn er det vel i veldig stor grad ennå

og det slaktes ca 70 000 regn i året

det er ikke mer

det er helt marginalt

jeg tror det var 1.200 tonn

altså det er ingenting

det er 0,5% tror jeg

av det som er for annet kjøtt

det forklarer jo prisen

på at du skal ha regnstyre

så er det sånn oi

du må jo virkelig

grave dypt i lommeboka

på menyen

regnstyreskave i sin tid

var liksom ikke så mye dyrere

enn alt andre nå er det sånn

hvis du bare kikker bort til regnstyret

i frysedisken da er det dyrt

ja det er forferdelig

det er forferdelig dyrt

og det er nok

det er nok god grunn at det er dyrt

for det er jo veldig arbeids

man skulle kanskje ikke tro det var så arbeidskrevende

men det er jo antakelig mye arbeidskrevende

og så er det faktisk sånn

jeg leste faktisk på togene her og der

så så det forberedte meg litt

og så lærte jeg meg den store forbøyelsen så at

altså det var jo sånn

70 000 regnstyreskave i hvert år

omtrent like mange

meldes inn som rovdyrtap

ja

tenk på det

altså

og nå er det jo sånn

melda inn og det som faktisk starter rovdyr

jeg vet ikke om det alltid ligger

men altså de har enorme tap ikke

sant til rovdyr gaupe, jerv, ulv

alle

bjørn alle tar veldig mye regnstyre

så det dette er jo ikke sant det her er stor svinn

kunne vi men det er det med spørsmålet

som bare kunne vi satset mer på regnstyr

økt produksjon og gjort det til mer vanlig

husdyr

husdyr og middagsrett

kunne man helt sikkert

vi kunne vi kunne

domestisert i 100% ikke sant

det er jo ikke noe problem med areal akkurat nei

det spørsmålet er vel

er det om det er markedfordel

eller altså hva har skjedd

det spørsmålet om regnstyrkjøtt

det er jo veldig godt kjøtt

og det er igjen

det er vilt kjøtt

er det det skal samlinges med

ikke sant ja det er veldig kraftig smak

det er mørkt og det er rit på jern

og alt det der

men hadde det vært ned på storfe-nivå prismessig

det kommer aldri til å komme ned på storfe-nivå

nei for det er det er

volymet vil aldri kunne liksom

ja volymet også at det er et dyr som

må jeg tror faktisk det må ha

lav altså det er den er det regnstyret er spesialisert på å utnytte dette

disse karge beitene høyt til fjells eller høyt og nord

tenk på regnstyr på Svalbard ikke sant den som har vært på Svalbard

har sett at det er knapt

ikke lever de av altså

men de lever av dette

lille som vekse det her og laven den trenger 20 år

på å bli høstbar

igjen gras trenger

fire uker laven trenger 20 år

så et beite som er bleitet helt ned

må da ligge i 20 år da

for å bli for laven skal komme igjen

så dette er ekstensiv ekstensiv ekstensiv produksjon

og en del av en kultur

som man ikke som regnstyr er nok mer enn

regnstyrproduksjonen er nok mer en

en måte å ta vare på en kultur på

enn noe annet og derfor så kan man heller ikke begynne å tenke at man skal gjøre på en annen måte

ikke sant ja

næringsinnhold og sånt i regnstyret

ganske magert eller veldig magert kjøtt

nei jeg tror det er ganske magert så vilt

men det kan sammenlides med vilt

og vilt kjøtt er generelt magert

av andre jortedyr.

Og da, nå må vi vel kanskje avslutte snart,

men jeg kan jo nevne det at

vi kunne egentlig nevnt regnstyret

nesten i samme underdag som vilt.

Fordi akkurat som vilt er det null input.

Og viltet, altså elgen, jorten, rådyret, det er jo drøvtyger.

Altså vi kan ta en halvtime til,

hvis du vil det.

Eller skulle du gå?

Nei, jeg har gode tider i dag.

Ja, vi kan ta en halvtime til.

Så gjør oss ferdig med,

så tar vi geiten

og hjelper dere her også.

Ja, for vi har geiten også.

Ok, men la oss ta viltet nå.

Fordi regnstyret er så likt med vilt.

Vi skyter i Norge ca.

110 000 elg, jort og rådyr.

Og det er mer enn regnstyret.

Ja, det er mer.

Rådyret er kanskje noe mindre,

men elgen er jo større.

Det er ca.

30 000 elg,

mellom 50 000 og 60 000 jort,

og ca.

30 000 rådyr.

Ja.

Hva er forskjellen på disse tre som

du nevnte nå?

Det er jo små smaksmessige forskjeller,

ikke sant?

Som har med hva som er hovednæringskylden.

Uten at jeg kan si at jeg

er helt sikker på

hvor stor forskjellen er i hva de spiser.

Elgen er jo typisk en barskogdyr

på øst i øst,

ikke sant?

Og kan jo spise,

spiser jo mye furu for eksempel.

Men ellers er det jo ros,

rån,

osp, selja.

Ja,

yndlingstrener til elgen.

Ja.

Tre, om vinteren er jo treene det viktige.

Om jorten er mer grasorientert,

er jeg ikke sikker på,

men det er en litt annen miljø.

Det er noen smaksmessige forskjeller.

Rådyret er jo mer kulturlandskapsart,

kanskje, enn elgen.

Men ernæringsmessig, så mener jeg at det er små forskjeller.

Jeg mener det er små forskjeller.

Det er mager kjøtt,

det er mørkt kjøtt.

Mye protein?

Ja, altså høyt proteinhold, som alt mager kjøtt er.

Og mye vitamine, betoll, mye jern.

Sånn at det er,

sånn sett, kommet i samme klasse som regnstyr og drøvdyrkjøtt generelt.

Mhm.

Og er det noe mer av det viltkjøttet da, i den,

det er vel ikke av,

skal vi si, er det moskusjorter og dvergemoskustyr?

Har vi noe av det i Norge?

Nei.

Nei.

Ganske sikker på om du har det.

Jeg tror det er deg som jeg nevnte.

Da skyter det ca.

15 000 harer da.

Ja.

100 000 rype, og så ca.

200 000 småvilt da.

Men det er jo noe annet.

Det er ikke drøvdyr da.

Kaninen er jo.

Skal vi ta, la oss ta geiten først.

Ja, la oss ta.

Den har jo en plass.

Ja, absolutt.

Geiter er jo i Norge først og fremst en melkeprodusent.

Ja.

Det er ikke en kjøttprodusent.

Geitemelk.

Geitemelk.

Hvem er det som kjøper og forbruker geitemelk da?

Det kan ikke være mange,

men vi spiser ost,

altså geit.

Det er osten som er business-grunnlaget for geit.

Geitemelkproduksjon.

Ja.

Ikke sant?

Ja,

altså brunosten.

Den brune geithosten.

Merkelig nok.

Jeg sier merkelig nok fordi brunosten er egentlig et biprodukt av melkeproduksjonen på Q.

Det tror jeg vi har snakket om når vi snakket om egg og melk.

Ja.

Men så finnes det jo hvit geithost også,

ikke sant?

Hva er det de heter for noe?

Jeg husker ikke hva de heter.

Snøfrisk og sånt.

Ja.

Det er en del geit og ost da.

Så er det noen som har allergiproblematikk,

det kreves til kumelk,

som hvis noen kan drikke geitemelk.

Så jeg tror geitemelk har en litt visst nisjemarked som en

erstatning for kumelk da.

For kjøttet til geiter, til norske melkegeiter,

er jo ...

Det er ...

Det er beinrangel.

Geit er et beinrangel,

for å si det sånn.

Sånn at ...

med mindre dette endrer seg

i den siste tiden,

så er det sånn

og der var veldig mye kritisert

at kjer blir slått i hel

dagamle

sjekk det opp det fremdeles er sånn

hva skal jeg søke på?

jeg søker på kjer

kjer, jeitekjer

slått i hel eller noe sånt

nyfødte

bukkekling

bukkekillinger blir slått i hel

for de ikke kan brukes til melkeproduksjon ja,

så de

blir altså da slått i hel

som nyfødte

kjer ved fødsel eller innen å få uker etter fødsel

tenk på det da,

når du snakker om

den traumatiske med å få slakt et

25 kilos

lam, ikke sant?

Dette er de unge

søte, se på bildene, ikke sant?

ja, ja, ferdig før var det sånn at

måten man gjorde det på var at man tok

de bakbeina, det er sikkert ikke lovende å le

men det klassiske måten før

for cirka 40 år siden

var å bare slå dem mot veggen

ta dem i beina og slå dem mot veggen

og så giver de

men kjer erstatte jo da

mora, ikke sant, som melkeproducent

altså

hundjeitene da

men så er det noen som har prøvd

og da har gjort mange forsøk på å fôre

jeitekillingene opp og selge kjøttet

og det er det et visst merke for

men

tar ikke av altså nei,

jeg har kjøpt

jeg to ganger det var gjennom rekoringen

og da har jeg kjøpt jævla mye

for jeg så at det var ikke mye kjøtt inne i disse pakkene her

og så kom jeg og tenkte

nå skal jeg bare kjøpe kjøtt

ikke sånn at jeg planlegger med oppskrift

nå skal jeg bare kjøpe kjøttet så må jeg finne en måte å bruke kjøttet på

og da landet jeg på at

det som gikk mest var at

marokkanerne spiser en del

jeit og har en del oppskrifter på det her

marokkansk kjegryte og det var nok

i bunn og grunn veldig mye skal vi si tilbehør

og spesielt kryddere og koketiden, men det ble jævlig godt

det ble jævlig godt

jeitekjøtt er jo godt

det har jo den spesielle jeitesmagen

kaprinsyre som er en spesifikk fettsyre

som gjør at jeit har jeitesmag

men den er ikke

den kan man mene er god

og nå nevner

marokko og sånt så er det det er

merkelige her hvis man går til landene rundt

Middelhavet så er rollen til sauen og jeiter

byttet om for i Hellas Marokko og sånt så er sauen melkeprodusent

og jeiter er en kjøttprodusent

mest i Norge er det motsatt

ikke spør meg hva jeg har

for saumelke er jo

fetaost, det er jo saumelke

det er en stor melkeproduksjon

på sau i andre land

og så er jeit en kjøttprodusent

og

da kan det være

noen raser, kanskje de har kjøttfyll og sånt,

så for jeiter så er jo det

Achilleshelen

denne kje som slås i Hell

og hvis man fôrer opp

så går det mye fôr

de vokser sent og det er lite kjøtt

og det er mye slintere

så det er ikke

du må ta mye betalt

så det er en grunn

der man slår de i Hell

fra bærekrafthensyn akkurat på samme grunn som man slår i Hell

hanekyllingene i jegproduksjonen som vi snakket om det

blir ikke noe særlig kjøtt av det men

hvis de kunne gått ute og beite

så er det klart at ha med en beite

det kan brukes på det

og når de ser at de kjøper det og betaler det det koster

så er det jo bra

vi hadde en morsom sak her med sløseriet

nei, det var ikke en morsom sak

det var overhovedet ikke en morsom sak

vi hadde en sak på

årets julekalender med sløserien budsmannen som var en sløsesak

hvor mattilsynet så seg lei på

å drive og telle villige eiter

i et eller annet område i Norge

villige eiter jeg visste ikke at det eksisterte engang

om det er eiter som har vært domestisert

som bare har gått ut i naturen

og de har levd for

seg selv i 25-50 år

stemmer det, en eller annen plass

i Big Høy Køypanger

eller et eller annet sånt

og de har åpenbart greid seg selv

Høyanger?

ja

og da tenker man at naturens gang

ok, hvis villige eitene da får det til å funke

og beiter ned og holder på

er mat for rovdyr ja, ok

men mattilsynet har vel da plikt til

at de skal felle og holde ordentlig på dette her

og det ble for mye styr

sånn at de har valgt å slakte ned

og avlive hele flokken

som jo er en helt pussy

men jeg har jo ikke til gode å høre argumentasjon

det er sikkert gode grunner

men samtidig som det ikke er gode grunner

men bruker veldig mye penger da på liksom

at å slakte ned og avlive hele flokken som jo er en helt pussy

i stedet for å telle disse

som de er pliktig til å gjøre

så valgte de å slakte ned hele denne villige eitflokken

som var ikke bare løpt rundt der

det høres jo pussy ut fra et legemanns ståsted da

ja, men altså poenget er at dette var såkalt ferale eite

altså, det ferale betyr domiserte dyr

som har blitt vill

som lever som som lever som vill dyr

feralehunder i byer i sør-europa og sånt

så

derfor så er de per definisjon

omfattet av matessynets

husdyrreglement og husdyr

skal jo ha det mye bedre enn i naturen

det har vi snakket om før,

ikke sant?

så det er et veldig godt eksempel på dette

vi snakket om tidligere

altså, vi kan jo ikke

våre ambisjoner for velferden til husdyrene

er jo mye høyere enn velferden

til de villede dyrene

for Guds skyld, disse stakkere villede dyrene

har det jo forferdelig stort sett hele veien

men nå da disse geitene

lever som vi lever i naturen

så er det ikke godt nok, ikke sant?

og derfor er det helt logisk at matessynet sier

dyrvelferden er for dårlig ikke

sant for

dette er per definisjon husdyr jeg

støtter magisk svinn 100%

ikke fordi jeg mener at

geitene ikke bør det

ikke bør det få lov å gå der

og lide et naturlig liv,

men jeg støtter de fordi de er prinsippfaste

ikke sant, de følger prinsippene nemlig jo prinsippet er

husdyrene skal ha det mye bedre

enn dyr i naturen

og det har de

men hva er dette behovet for at de må føre

tilsyn med geitene, er det mer bare for

å se at flokken ikke springer ut i en

voldsom, at det blir sånn plutselig

tusen stykker av de,

eller hva er det

som er så viktig?

det vil jo da føre et krav om at man

skal sørge for at de har nok mat

og hvis de ikke har nok mat så må de slå noen i hel

eller de må få prevensjon

eller det vet ikke jeg

man har et krav til å

når man har et husdyr så har man et

forpliktelse til å sørge for at velferden er

et minimum

men ja, hvis de er et husdyr ja,

hvis de per definisjon er et husdyr

for det er det sånn her,

for de er feraler

ikke sant, de var en

ungkar oppe i Høyanger som drev på

med disse og så døde og så ble geitene bare gode

jeg vet ikke hva som er historien bak, men

de har det helt sikkert

helt greit, men så kan det jo hende at de har det

verre enn dyr i naturen fordi de

ikke tilpasser det miljøet, ikke sant?

Hadde de overlevd så lenge da?

Nei, altså de er åpenbart

klart tilpasset seg men dette er en veldig morsom illustrasjon på denne

paradokset med vår tanke om at naturen er ideale for husdyrene som jo

elgene ville blitt grønne

hvis de kunne være viske og kua

og så videre som vi har snakket om før

men geitene de molkes da og så får de en del krav for

akkurat som kua og så går de på beite

om sommeren og er veldig flinke til å

beite ned de kan rydde og holde meg i Oslofjorden

for villvokst og sånt, så de er

veldig alteterne og sånn sett kan ha en potensielt veldig viktig rolle

men de må inn to ganger i dagen og bli molket

så dermed så gir et potensial for å bruke

melkeproduserende dyr til å utnytte

beite langt unna den blir jo begrenset av at de må inn og bli molket

så det var geiter

det var geiter hesten?

hesten, ja

hesten er jo en barktarmsfermenter

som er utenfor denne grunn de finner ut

gras

hesten og kaninen

og gåser

kan sånn sett sammenligne seg selv

om man ikke så

skulle tro at det var

noe man snakket om i et åndedrag

men i alle fall så

så er de barktarmsfermentere

og kan ut etter gras

og jeg vet ikke hvor mange hester det er i Norge

kan jeg jo sjekke det opp

er det 400.000 eller 200.000 eller oi altså det

hvis jeg skal tippe så tipper jeg 200.000 men så

du finner det jo fort

det er mange hester i Norge

de er jo da hobbydyr

99% av tilfellene de

100.000 registrert

ingen vet hvor nøyaktig dette tallet er

nei så 200.000 er ikke så gale

men antagelig mindre enn 200.000 men

det

er mange hester noen brukes jo til

altså konkurranse og sånt og

man finner ut når hesten er 3-4 år gammel

at denne har ikke noe grunn til det

den har ikke noe potensial

den springer som en

som en kylpadde ikke sant og har ikke noen verdi

blir slått ihjel veldig mye unghester blir slått ihjel

slått ihjel men med bokstavlig talt

eller blir de blir de støt eller blir de skutt eller hva

nei de blir ja altså de blir

typisk da

altså en veterinæren kommer og avliver de

skyter de i hovedet

med en boltepistol eller med gevær og

skyr over halsen på de ok

så hvis de blir skadet av sånt

det brekker bein og sånt

så blir de avlivet før så

var det veldig mange hester da som

som ble slaktet på slakteriene

ble til mat men det er nå

i ferd med å

forsvinne jeg tror det var

var det 50 hester som ble spist i fjorden

og sånt men er det for at vi ser på hesten som noe hellig

litt helligere enn de andre type dyrene

at den er intelligent

og den er fin

og den er nyttig og

at det er vårt

vårt forhold til hester

som gjør at vi ikke har lyst å spise den

ja altså det er jo sånne ting som kommer inn

altså at hesten på en måte

er noe helt annerledes enn andre dyr

fordi man er glad i hesten

men

det er ikke noe

det er ikke logikk i at man da ikke skal spise den

hvis man uansett må slå hesten i hel ja

ikke sant

hvis man uansett skal slå hesten i hel

og er det en ung hest

for det må være

ung for at den skal være best mulig

for at den skal være god

en gammel hest er ikke god

nei, det blir seike hester kan bli 30 år,

ikke sant og da generelt når de blir så gamle så blir kjøttet

seikt, ikke sant

sånn er det med de fleste dyr

så at de må være

unge og de fleste hester blir jo avlivet

når de blir gamle,

ikke sant så at veldig mange av de

100-200 000 hesterne i landet

når de blir avlivet har nok ikke

noen potensiale som mat

også er det noe med

medisinrester og sånt ikke sant

det er jo også veldig strenge

krav til mat at dyrene skal ikke ha brukt

medisiner som de kan finne rester av og sånt,

hadde de vært syke

så hadde de ofte fått medisiner

men allikevel så kunne man sikkert

snakket kunne man sikkert spist opp sånn

la oss si 10% da

10-20 000 hester

og i stedet så spiser vi kanskje 100

per i dag

hestekjøttet er

det er usett vanlig rikt

på hjernen faktisk og det har jo nok med at musklene

de er, de har mye hjern

når de skal omsette med oksygen

og hestene er jo løpsmaskiner

ikke sant så musklene må kunne omsette med oksygen

så det er kjempekjøtt mørkt

og fint

magert

nydelig kjøtt, jeg har spist hestebuff mange ganger det

er en

virkelig en stor art opplevelse

hva smaker det sånn i forhold til de andre tingene

det har ikke noen utpreget smak

sånn som lam eller geit

eller vilt

så det ligner sånn sett på

et veldig magert og mørkt

stofekjøtt det er jeg ikke sikker på om jeg

ville klart å kjenne forskjell

brukes det i noe som helst

typ pålegg, ultraprosesserte produkter går det inn i noe av

sånne type produkter i det hele tatt?

ja de gjorde jo det når det var en betydelig hesteslakting

men nå har jo den største

slakteri i Norge, Natura har

da

noen få år siden

bestemt seg for de ikke ville ta imot

heste lenger til slakting det

er noen slakterier som tar imot heste ennå,

men dette

dette på en måte er ferdig med

rakner for å si det sånn

for å bruke et sånt ord altså at man

gir opp og prøver å ta vare på

hestekjøttressursen at det sånn harer

og magerere tider kan jo gjøre at kanskje

hesten blir at vi må utnytte hesten også,

en gang i forhold til det

i fremtiden, hvem vet?

altså det er jo,

altså en hest på

600 kilo, ikke sant?

det er 200-300 kilo kjøtt

tenk på det

og altså

med krona vi har hest

hun måtte faktisk avlive en hest her

noe nylig og vi skulle jo gjerne ha slaktet hesten

men det er vanskelig

når det er så få som tar imot hest

og det synes jeg at hest er kanskje litt for gammel

men også har den vært på medisiner

men

det er lov å slakte hesten hjemme

jeg skal si for hvis noen av de

unghestene våre må ha slaktet ja,

veldig gjerne

kan det være en feil slakting her

for slaktinger blir jo akkurat

den samme prosessen

altså hvis vi hadde

slaktet denne hesten, Ville Mo

så kom det en veterinær

og så skøyte han i hodet og skarve strupen

det, hvis vi hadde dem kunne vi bare,

de kunne jo da

hengt hesten opp og

og forlåt han

og tok kjøttet

men det var litt med

medisinbruk og sånt fordi han hadde hatt noe vondt i beina og sånt

og så var han gammel

og så var han 10 eller 11 år

men

både meg og konen min

er helt klare på det at

hvis vi noen gang

har en hest som må slå seg i hel

så vil vi spise han

da skal jeg gi beskjed hvis det skjer

konen min håper det ikke skjer da

jeg kan jo ikke si hva jeg håper

da blir det hestetaco

hos det svis og da blir det mye hestekjøtt fremover

så det er jo

så det er jo

jeg ser ikke poenget

jeg ser ikke det prinsipielle galet

i å spise kjøttet som er godt

når man uansett må slå dyr i hel

og det gjelder prinsipielt for så vidt

hvilket som helst dyr

men da hestene med tradisjon får spise på

Island er det hestekjøttproduksjon

det har de hest

får kjøttproduksjon i Italia har de hest får kjøttproduksjon

Dette er en produksjon.

Hesten kan jo beite på veldig dårlig beite

i områder som har lav kvalitet.

Så i mange land,

og i Island også,

så er det hesten som utnytter beiten det beste.

Hestepølse er ikke det sånn greie litt ned på kontrastet?

Ja, tenk på denne svartpølse.

Den inneholder tradisjonelt hest.

For mye hestekjøttet, når det var en betydelig slakting,

ble ikke solgt som biffa.

Det ble gikk inn i produktene.

Så det stod jo på svartpølse,

Gilles sin svartpølse, inntil nylig, at det er heststoler blant ingrediensene.

Altid veldig morsomt å påpeke for et hestepengel og et hest.

Men ja, så det er hesten da.

Så det siste dyret da,

på tampen her, kanin og hare.

Kanin er en stor hus.

Det er en stor husdyrindustri i Spania, Italia,

Frankrike.

Og er et dyr som kan spise mye gråfôr,

ikke sant?

Den utnytter denne ressursen som ikke mer kan utnytte.

Kanin har et høyt,

formerer seg som kanin da,

ikke sant?

Så den får mange avkom.

Det er alltid gunstig når du skal få en effektiv, bærekraftig produksjon.

Mange avkom som vekser raskt.

Og kanin offyller begge deler.

Mange avkom.

Mange avkom vekser raskt.

Kjøttet, og jeg har selv produsert kanin for kjøttproduksjon.

Mens jeg var student, så hadde kaninene,

og vi levde på kanin-kjøtt i vårt lille kollektiv i veldig stor grad.

Kjempegodt kjøtt, lyst.

Det er veldig særlig lignende med litt

av et veldig mildt og lyst kjøtt.

Som kylling, nesten?

Ja, altså det er bedre enn kylling.

Kylling er litt på en måte kjedelig.

Kjedelig gjør det ikke,

vi kan ha lov å ha lov å si det.

Mens kanin hadde litt mer smak.

Men mørkt, veldig mørkt, lyst kjøtt.

Jeg har ikke spist kanin før,

så det burde jeg jo faktisk gjøre snart.

Det ble gjort et forsøk på å få til kommersiell kanin-kjøttproduksjon i Norge.

Mange satser på 80- og 90-tallet bygde egentlig farmer for kanin.

Men det ble ingen suksess.

Det ble for koselig med for søtt.

Nei, nei, det var faktisk ikke det som var problemet.

Problemet var at de klarte ikke å få økonomi i det.

Men det er jo veldig vanskelig å komme med nye husdyr til Norge.

Fordi subsidiene er jo dekkespesifikke husdyr.

Så kommer det en nytt,

så er det ikke subsidier.

Og da klarer du deg selv ikke å få etablert det.

Man er jo hengt av subsidier i norsk landbruk, altså.

Ellers er det for dyrt å produsere.

Eller for lavt betalingsvilje,

eller hva skal man si.

Hva er forskjellen på kanin?

Kanin og hare.

Kanin er en annen art.

Og haren er ikke domestisert.

Kanin er domestisert.

Så når man snakker om produksjon,

så finnes kanin i en domestisert form.

Haren er jo et større,

mer langstrakt dyr innbilde med haren.

Den er mer robust og lever kanskje.

Den veier på i marginale områder,

sånn som i Norge.

På urter og sånt,

kanskje mer enn kaninen.

Innbilde med at harekjøttet er mørkere.

Jeg har spist en del hare,

og jeg mener det er ganske annerledes enn kanin.

Det er mørkere kjøtt.

Men det er da vilt.

15 000 hare ble skutt i Norge.

Men det er da vilt.

15 000 hare ble skutt i Norge.

Så haren havner på noen bord i Norge.

Da har vi egentlig vært gjennom alle,

hvis det ikke var noe mer du tenkte å...

Nei, altså, nå har vi i dag fokusert på graseeterne i dyr.

Det er vel det som er felles i dag.

Vi begynte med drøvtygeren,

som er den beste,

den flinkeste til å få effektiv utnyttelse av grase.

Og så har vi gått over på noen andre.

Og grase har vi jo dekket,

tror jeg, på Fjøfe.

Så den trenger vi ikke si noe om nå.

Så har vi dekket de andre som lever av gråfoder.

Og som jeg håper

lytter nå er 100% oppmerksom på,

så er dette en produksjon som er veldig...

Gråfodbaserte husdeproduksjoner er Norge.

Norge er spesielt godt egnet for.

Og i mange tilfeller den eneste måten vi kan utnytte naturressursen i Norge på til matproduksjon.

Det er gjennom disse dyrene her.

Og det er jo

trist at denne metanproblematikken gjør at man da sier at det er det første man skal slutte med.

Men det har vi snakket om før,

og det er et veldig bra produkt.

Det er jo

ufattelig godt, først og fremst.

Rikt på smak og struktur, metterne,

og rikt på viktige næringsstoffer.

Jeg skal hjem og lage bifte til jentene nå, ja.

Å, heldigvis.

Ja, det er vel bare rett og slett jeg har glemt å kjøpe middag,

så det blir bifte i dag.

For det har jeg alltid i kjøleskapet.

Det var kanskje en ting som jeg kunne sagt,

at det er en stor fordel med disse kjøtttypene her,

at de er jo like gode,

men ikke enda bedre spist rått.

Rått?

Ja, altså bifte av ta,

for eksempel.

Ja, ja, ja.

Det er jo noe unikt,

ikke sant?

I forhold til mange andre kjøtttyper,

at det er faktisk veldig godt

som rått kjøtt.

Jeg er helt enig,

det er noe jeg spiser ofte ute,

det er enten sjømat,

eller så kan man få bifte av ta,

det er sånn, det får jeg ikke gjort hjemme i samme grad.

Jeg kan sikkert få det til,

men det gidder jeg ikke.

Så det er sånn,

jeg spiser aldri bifte ut på restaurant, aldri.

Bare hjemme.

Ok, jeg skjønner.

Det som er morsomt er at,

jeg antar, det er veldig mange i hvert fall,

at når jeg steger bifte,

så er det jo ikke,

altså, man spiser jo fremdeles rått kjøtt, ikke sant?

Senteret av biffene er jo rå.

Forhåpentligvis.

Det skal være det.

Forhåpentligvis.

Så det er jo,

selv de som sier nei,

nei, vi spiser ikke rått kjøtt,

jo, hvis du spiser en skikkelig bif,

så skal du helst spise rått kjøtt.

Smaken der er jo en del av den store kulinariske nytelsen, ikke sant?

Ja.

Det neste vi skal snakke om nå er jo...

Bon appetit.

Vi har Bon appetitene sammen,

vi går og steker en god bif, om det er...

Eller lager en marokkansk...

Det marokkanske kjegryta,

eller geitegryta, det kan anbefales på det varmeste stoffet tak i noe der,

så er denne her virkelig,

virkelig god.

Jeg tror det er matprat.

Det er det øverste søket i Google,

hvis du tar marokkansk geitegryta.

Så litt tips på tampen der.

Og da skal vi...

Vi skal ikke...

Giraffer er jo også visst nok et...

Altså et sånn dverg...

Nei, drøvtyggerdyr, men det skal vi ikke ta for oss her.

Det får vi ta en egen spesial om.

Nækk-kortlett av giraffer.

Har du mat i frysen en ganske god stund, tror jeg.

Vi skal på sjømat snart,

så da runder vi av kjøttkapitlet,

og så legger vi inn,

hvis vi har noe vi har glemt underveis her,

men jeg tror vi har kommet inn om det allermeste, ja.

Det tror jeg også.

Ja, tusen takk for at du har hørt på

denne episoden av Wolfgang V.

En Køtt, som alltid er sponset av Comfyballs,

verdens mest

komfortable bokseshorts,

og de holder jo til ute i min egen kommune her,

i Bærum kommune.

Jeg synes det er veldig hyggelig, med sånn kortreist,

samarbeid med da

vår egen bokserprodusent Comfyballs,

som da ikke springer ut av en sånn idrettsutøver,

som skal gå sol,

som har et forretningseventyr,

som skal selge bokseshortser.

Dette her er et utgangspunkt i at vi vil lage en bokseshorts, som rett

og slett var

helt unik, og tok vare på ballene på en helt ny måte,

som de andre bokseshortsene ikke gjorde.

Så det er et bittelite norskt industri-inventyret her, med Comfyballs,

som jeg er veldig glad for at det sponser den podcasten her,

og du kan selvfølgelig gå inn på Comfyballs.no

og så skriver du Wolfgang15 så

får du da en hyggelig liten rabatt på

bokseshortsene dine, hvis du da går inn på Comfyballs.no og skriver Wolfgang15.
Lignende

12/18/2020
Wolfgang Wee Uncut
Hans Kristian Smedsrød | Thor Gotaas, Tim Shieff, Nesepusting, Kalddusjing, Sykkeltur Gjennom Norge

Wolfgang Wee Uncut #89: Hans Kristian Smedsrød er ultraløper og toppidrettsutøver. Han driver også podcasten "Nå Er Det Alvor". OBS! Grunnet harddiskkræsj er første 75 min kun lyd og...
Se mer
1/21/2024
Wolfgang Wee Uncut
Birger Svihus | Kjøtt: STORFE | Drøvtyggere Del 1 | Mat & Ernæring EP15

Wolfgang Wee Uncut presenter: Mat & Ernæring med Birger Svihus. Birger Svihus er professor i ernæring ved Fakultet for biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Ingenting...
Se mer
11/10/2021
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Gjester MegaTrond Podcast

MegaTrond. By Trond Johannessen. En podcast der vi møter mennesker jeg liker og får kanskje vite noe gøy eller nyttig som vi ikke visste fra før. MegaTrond podcast: https://open.spotify.com/sh...
Se mer
11/28/2023
Wolfgang Wee Uncut
Mat & Ernæring EP12 | Husdyr, Bærekraft og Klimaaspektet | Birger Svihus

Wolfgang Wee Uncut presenter: Mat & Ernæring med Birger Svihus. Birger Svihus er professor i ernæring ved Fakultet for biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. 0:00...
Se mer
11/12/2023
Wolfgang Wee Uncut
Mat & Ernæring EP11 | Animalsk Mat: Dyrevelferd | Birger Svihus

Wolfgang Wee Uncut presenter: Mat & Ernæring med Birger Svihus. Birger Svihus er professor i ernæring ved Fakultet for biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Ingenting...
Se mer
1/4/2024
Wolfgang Wee Uncut
Birger Svihus | Kjøtt: Svin, Villsvin | Enmagede Dyr | Mat & Ernæring EP13

Wolfgang Wee Uncut presenter: Mat & Ernæring med Birger Svihus. Birger Svihus er professor i ernæring ved Fakultet for biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. 0:00...
Se mer
1/14/2024
Wolfgang Wee Uncut
Birger Svihus | Kjøtt: Kylling og Annen Fjørfe | Mat & Ernæring EP14

Wolfgang Wee Uncut presenter: Mat & Ernæring med Birger Svihus. Birger Svihus er professor i ernæring ved Fakultet for biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Ingenting...
Se mer
6/4/2025
Wolfgang Wee Uncut
BOVAER Spesial: Metanhemmere i Melk og Kjøtt | Kjersti Rinde Omsted

Wolfgang Wee Uncut #652: Kjersti Rinde Omsted er økologisk regenerativ matprodusent, veileder i mestringsmedisin og terapeut. ► BLI BLODFAN og få tidlig tilgang til de nyeste episodene!...
Se mer
Laster