‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

Kjell Erik Eilertsen om norsk klimapolitikk, offentlig sløsing, NGO-ere og mye mye mer

Kjell Erik Eilertsen diskuterer norsk klimapolitikk, offentlig sløsing, og NGO-er med Wolfgang Wee. Eilertsen kritiserer elektrifisering av sokkelen og vindmølleprosjekter som Fosenvind, og mener Norge sløser med vannkraften sin. Han mener også at den norske krona er svak på grunn av en borgerlig regjering som ikke evner å begrense offentlige utgifter. Han er kritisk til NGO-er og mener at mange av dem blir sponset av staten for å mene en hel masse ting. Han hevder at innvandrere er overrepresentert på statistikkene for sykefravær og uførhet, og at de representerer en statsfinansiell belastning.

Transkript

Jeg pleier å klippe... til og med Carl Bildt blokkerte meg. Hva gjorde du for å hisse opp han da? Jeg kalte han jo for arkitekten bak de svenske tilstandene. Ja, ok. Det var nok, ja. Når han skulle hjem, så han twitteret jo Han twitterer omtrent hver gang han skal inn eller ut av et fly. Ja, såpass. Han tror at det er så interessant. Nå står jeg på flyplassen i Dubai og skal til Berlin eller så skulle han fra Davos til... Mye signalisering. Enormt. Det er sånn... Hva heter det? Verge signaling. Og det som var så morsomt var at han skulle hjem på juleferie. Han gledet seg sånn til å komme hjem til juleferie da. Og så til familien. Det var jo helt umulig å ikke kommentere på det. Om han skulle tilbake til Rosengård eller til Rinkeby eller noe sånt. Er dette en del av storyen på den gamle Twitterkontoen? Det er en gamle Twitterkonto. Kan man søke noe på å gå gjennom tråder og sånt der? Nei. Det kan man ikke, for jeg slettet han. Men så oppdaget jeg at noen hadde startet opp igjen. I ditt navn? Nei, men de hadde tatt bildet. Så jeg opptak et annet konto med et profilbilde som var et av de profilbildene jeg hadde brukt. Og det var litt pusset, men den fikk jeg altså Twitter til å slette. Ja, ok. Så den ble gjenopprett da? Ja, men den heter jo ikke da den heter jo ikke krøllalfa akkurat som jeg hadde, den heter sånn lignende, ikke sant? Men hvor om den fikk gjort så veldig mye, det er jeg usikker på. Det tror jeg faktisk ikke, men jeg har oppdaget at den, men den fikk jeg tvitt faktisk til å slippe. Har du alltid vært den her litt sånn... Dette er jo vårt første møte, og du aner jo ikke hvem jeg er, men jeg har jo fulgt deg over en stund nå, og jeg synes jo... uavhengig om hva jeg er enig og uenig i, så synes jeg at du er jo et av de mest fryktløse og morsomste å følge. Du virker totalt uredd for alt og alle, og du virker veldig uavhengig, ikke minst da, i det du uttaler deg om. Ja, altså... Ja, det kan du si. Jeg er ikke bunnet til noen. Jeg har jo mine oppfatninger. Det er klart at alle ... Det er vel ingen som kan brenne alle broer og bare gi faen i alle. Sånn er det ikke. Men jeg har ikke noe sånn veldig avhengighetsforhold til noe. Jeg passer jo på å holde meg inn for visse grenser. Jeg vil kanskje tro at den ... Den forrige Twitter-kontoen min, der dro jeg det ganske langt. Bevisst? Ja, jeg dro det ganske langt, og så tenkte jeg at hvis jeg... Jeg drar det nok kanskje litt for langt, jeg gjør meg kanskje liksom uansettelse... Umulig å ansette, ikke sant? Med en sånn konto. Dette holdt jeg på med, men det som gjorde at folk ble forbannet var at jeg gjorde dette mens jeg var journalist i Finansavisen på det tidspunktet. Så det var jo selvfølgelig en god del klaging på det internt. Jeg fikk jo av og til litt pepper og sånn internt på det, men altså... Særlig hvis jeg kommer med en slags sleivspark i en eller annen retning. For det er ikke på omdømmeløst da, på finansavisen? Ja, det er jo sånn som kan gå på omdømm, ikke sant? Og det er jo for så godt enige, altså man er journalist, så man skal jo liksom ikke fremstå som for biased heller. Man skal jo ikke det, men... Det er jo noe ærlig med det, for alle journalister er jo også biased, men det er jo den moderne personel øvelsen at du skal prøve å skjule det best mulig. Ja, selvfølgelig. Man ser jo det hele tiden, hvordan ting vinkles, at de er biased. Jeg var ganske ærlig på at jeg skrev jo kommentarer i avisen i tillegg til saker, og hvis man leser de kommentarene, så er man ... Man så det at jeg antagelig ikke stemte MDG eller Rødt, eller SV. Ja. Og da var du jo allerede en minoritet bare i journaliststandard, så det var vel lett å peke ut. Ja da, men... Jeg kan jo se for meg at når lederen din, eller lederen i en bedrift, tar helg og setter seg ned med glass rødvin, og så regner man at nå er freden senker seg, så er det liksom... Det verste ledere vet er jo at det kommer noen overraskelser på dem. Sånn... Ja. Typer som gir dem ekstra arbeidstid, eller mye trøbbel, eller... Ja. Eller bry, da. Så det kanskje... Ja. Men det er veldig... Men det har blitt en sånn veldig trend i samfunnet at man lager veldig mye bry for veldig mye. Ikke sant? Det er sånn at... Hvis du tar deler av denne kategorien som jeg i sin tid døpte for Twittervenstre, for du hadde allerede et begrep som heter Facebook Høyre. Ja vel, det hadde jeg fått med. Det er en sånn forestilling om at det er et sånt miljø på Facebook som er høyre, ikke nødvendigvis høyreekstreme, men konservativ høyre. Og man blir jo fort associert med det, men derfor så kom jeg opp med dette begrepet Twittervenstre. Og hva samlet du under? Nei, det handler ikke nødvendigvis bare om at du er på venstresiden i norsk politikk og er aktiv på Twitter. Det mener jeg ikke med Twittervenstre. Twittervenstre, slik jeg definerte det, eller ja, i mitt hodet da jeg kom opp med begrepet, er jo at at det er en gruppe mennesker som sitter ekstremt mye på Twitter og sitter og hater og er en slags form for cyberkommunister om du vil Men altså, vi hører også mellom politisk korrekt gjennomgående. Det er en blanding av politisk korrekthet, aggressivitet og venstrevridd politiske holdninger kombinert med en eller annen barnslig hjelpeløshet om at staten alltid skal være der for det. Det er alle de der litt sånne der... Ting som jeg bare tar fullstendig avstand fra. Alt det der, de egenskapene du kan finne av et menneske som har henfalt helt til alt det verste, det putter jeg inn i Twitter-venstre. Og de bruker utrolig mye tid på Twitter og sitter og hater og Jeg synes det var utrolig morsomt å terge dem. Jeg følte at det var veldig mye forutsigbare verdier, at det var mye av det samme mennesket. Hvis du møtte en type innenfor din Twitter-venstre definisjon, så var det veldig tilgjette hva slags andre ting de sto for. Veldig. De var veldig forutsigbare til hva de mente om ting. Jeg hadde jo en hoax som jeg kjørte på dette laget her. med den gamle Twitter-kontoen, det var jo det at det begynte egentlig med at de er veldig generøse disse menneskene, så lenge de slipper å betale regningen selv. Så de er supergenerøse på innvandring og alt som koster fellesskapet penger, er de veldig generøse på da. og alle som ikke er enige med dem er jo da enten er fra rasister eller nazister eller enda verre, ikke sant? Og så tenkte jeg, ok, nå skal jeg se hvor generøse de egentlig er, så tok jeg en del stikkprøver på noen av dem, og så gikk jeg og sjekket på, ok, hvor mye betaler du i skatt? Hvor er ditt bidrag til fellesskapet? Og jeg tror den, om det var Dag Herbjørnsrud, eller han blokkerte meg selvfølgelig etterhvert, eller hvem det nå var, men Så tok jeg fra skattelingen igjen, så sier jeg, her var det jo ikke mye, her kunne du bidra så mye, for hvis du skal gå break even med velferdsstaten, så mangler du å minnes 150 000 i bidrag her i skatt. Så hvor er du å hente egoismen din fra gutten min? Det er en helt sånn absurd tilnærming til det, men jeg liker vel en riktig tilnærming litt avhengig av hvordan man ser det og dette fikk jo folk til å steile fullstendig, ikke sant? Så jeg gikk faktisk på disse mest generøse tvittevernstre eller i gåsøene generøse på andres vegne tvittevernstre menneskene gikk jeg da og sjekket skatteligningene på og når de var på sitt mest aggressive så kom jeg med den og slo den i bordet og da var jo jeg den slemmeste på jord For da var det personangrep på hele pakka. Men det som var litt morsomme var at jeg dro dette enda lenger til en hoax-damm og sa at jeg... Jeg gjorde dette fordi at jeg var med i et forskningsprosjekt hvor vi skulle kartlegge om det var grunnlag for at du kunne få svenske tilstander i Norge. Det var et forskningsprosjekt. Og da måtte man kartlegge årsakene til om det kunne oppstå i Norge, og da var det viktig å å få kartlagt en del fakta og bevegelsesmønstre på nett av de menneskene som kanskje kunne representere grunnlaget for at vi kunne få svenske tilstander i Norge. Det var helt sånn absurd, og dette trodde folk på. Ja. Så det ble jo etter hvert så begynte de mest, noen av disse twitter-trollene begynte å sende meg PM'er, altså personlige meldinger, og kreve innsyn i hva jeg hadde funnet ut om de. Og jeg husker ikke hvor mange jeg fikk, men jeg fikk et titall sendmeldelser, og sånn Og så sa jeg, nei, jeg gjør ikke noe ulovlig, dette er bare offentlig tilgjengelig informasjon. Og det ga seg ikke, det var helt vilt. Som om de hadde noe å skjule på en måte? Ja, eller de var vel mer opptatt av at det skulle... at jeg skulle ha gjort noe ulovlig ved at jeg drev en form for overvåkning og de forestillelser at jeg og det hadde jeg for så vidt lagt opp til at jeg var bare en brikke for jeg sa at jeg når du spilte spørsmål så sa du at jeg har ikke mandat til å svare på det spørsmålet jeg har ikke mandat til å gjøre det for jeg jobber jo bare som innsambler og provokatør i Sør-Samling Og dette bare irriterte meg enda mer. Men til slutt så ebbet forsovet det der ut, og så endte det med at da hadde jeg jo egentlig stengt kontoen. Det var etter jeg hadde stengt kontoen. Så fikk jeg et brev fra datatilsynet, og det har jeg enda. Og der er det tydelig at noen av dem hadde meldt meg til datatilsynet. Og jeg... Jeg tror jeg fant ut hvem det var. Det var en sånn rødt kar, skulle vi si. Vil du ha noe å drikke forresten? Ja, takk. Faris? Ja, takk. Skal vi se. Han, jo. Geir Åsen. Geir Krummelom. Han kaller seg Geir Krummelom Åsen. Men han heter Geir Åsen da. Han i rødt. Han er vel den som har anmeldt meg til datatilsynet. Trolig? Angivelig? Nei, han har forståelig innrømmet det, for han kom vel med en delvis innrømmelse, og det var på Facebook i en annen sammenheng, hvor jeg svarte han, «Aha, så det var du som sendte...» For da skrev han at han hadde lest det anmeldelsesbrevet, eller det brevet. Så jeg fikk en sånn generell brev fra Datalsyn om at det var forbudt å overvåke folk. Da tenkte jeg, «Ok, ja vel...» Du har brukt vanlige Google-metoder. Jeg har ikke gjort noe. Det er en hoax. It's a big hoax. Men det var jo morsomt. Det betyr at dette har engasjert disse menneskene veldig. Og har fått Geir Åsen fra Rødt. Så det oppfordrer at du har fått enkelte nemesis i den online-diskusjonen. Om jeg er en... Nei, om du har følt at du har fått enkelte, skal vi si, erkefiender som ikke vil ha noe med deg å gjøre, men som gang etter gang likevel dukker opp i tråder og så videre. Ja da, det hender det dukker opp innimellom hvis du har Facebook-diskusjoner, men som det har vært... Det er jo... Det har ikke vært så mye av det, må jeg si, det siste. Men det er jo klart det er alltid noen som dykker opp. Men mange av de mest aggressive i Twitter-venstre var jo... Mange av dem opererer med skjult konto. Men jeg fant jo ut noen av hvem de var og så videre. Men etter at du blokkerte andre veiene, altså det ble nødvendig at du måtte bare... Nei, jeg blokkerte ikke så mye andre veiene. Nei, det hendte jeg gjorde. Hvis det var ren sånn her bar, sånn... Altså... Det går jo ikke nødvendigvis på uenighet, men hvis det var bare sånn rap og tull, bare helt sånn barnslig møl, så henter det at jeg blokkerte, for det var bare støy. Men hva var det som ble mest tempoet? For du arresterer meg hvis jeg generaliserer litt feil her, men det er jo kanskje tre ting som går igjen. Det er jo... Klimapolitikk, innvandring, og norske medier, norske presten. Ja, det kan det godt oppsummere. Ja, noe du vil legge til? Om det er flere temaer som jeg tar opp? Ja, som du bruker mye tid på, både å sette deg inn i og holde oppdatert på, og så videre. Ja, jeg setter meg inn i en del økonomistoff generelt. Gjerne ofte statsfinanser, og selvfølgelig Fordi at jeg har jobbet en god del med finans og økonomi, så er det ganske naturlig. Så jeg holder jo et øye på norsk økonomi, da. En del sånn energi. Når du sier klima, så er det riktig det, men det henger jo sammen med at man ser på energimarkedet totalt sett. Og da blir jo på en måte klimapolitikken, eller klimaaspekter blir en del av det. Og selvfølgelig klimapolitikken. For den er jo... Jeg har ikke noe sånn veldig klar oppfatning hvorvidt mennesker kan påvirke klima eller ikke. Det er ikke der jeg er. Og det kan godt være at... at økt CO2-utslipp vil medføre at temperaturen øker og så videre, det er jo det ville være dumt å nekte for at det hele tatt er en sammenheng men så har du de som er i den helt andre enden som sier at det nærmest forklarer alt med klimaendringer, bare det regner litt mye en sommer så er det klimaendringer og dette er, eller hvis det er en litt større skogbrand i Kalifornien enn det som var i året før så er det klimaendringer, og da liksom man har fått stadfestet hva årsaken til skogbrandet i fjor i Kalifornien var, og så videre. Så det blir liksom, og det er en ting, men så er det liksom, hva slags tiltak er det da, myndigheter bestemmer seg for å gjøre er det noen kvalitets du kan tenke deg alle de utredningene og alle de utvalgene som skal vurdere all verdens slags prosjekter, alt fra pensjonsnormer til endrede pensjonsregler til gud vet ikke hva så har du et utvalg som skal nedsette og som skal analyseres i bånd Når det gjelder klima, utslipp og resultatet av norsk klimapolitikk, så er det resultatorienteringen, det er ikke eksisterende. Hvis du kan pøse 10 milliarder inn i et prosjekt, så kan den som er ansvarlig for det føle seg god ved å gjøre det, uten at, ok, men hva er resultatet? For det er en liten panikk ute og går nå, at man må sette i gang noen tiltak for å vise at faktisk det skjer noe, og da er det å stille spørsmål på seg, men noe som helst av bevilgninger eller pengebruk er nesten på en måte som å nekte for hele situasjonen. Ja, altså da er du klimafornekter da. Da tilhører du de onde, ikke sant? Men jeg spør meg selv, ta... ta dette med elektrifisering av norsk sokkel. Etter min mening er det galskap. Eller, la ålderserskapene finne ut om de vil gjøre det. For hvis det er forretningsmessig fornuftig å gjøre det, vel, så kan de gjøre det, men å ha det som et politisk vedtak, det er det som er galskapen. Og jeg må si at hvis du ruller kalenderen noen år tilbake, gjerne 100 år tilbake, og se hva var det som var Norges konkurransefortsinn da? Jo, det var jo vannkraften. Grunnen til at vi fikk moderne industri til Norge, det var jo på grunn av vannkraften. Det var billig energi. Det er billig energi som gjør at man har fått et moderne samfunn. Det er derfor man har et moderne samfunn. Man har fått billig energi. Man slapp å bære ved og brenne bål. Ok, så er det vannkraften som er Norges naturgitte konkurransefortjen. Det er laggrunnlaget for norsk hydro. og en rekke andre smelteverksbedrifter og metallproduksjon, og i det hele tatt helt unikt. Og så fant vi olje, og så har vi fått en helt unik posisjon i forhold til det. Men så skal man altså bruke av vannkraften vår til å elektrifisere sokkelen. Det vil si sørge for kraftforsyning ut på disse plattformene. I stedet for at man har gasturbiner offshore som kan bruke den associerte gassen som kommer opp med oljen og lage sin egen strøm der ute, Det du oppnår med elektrifisering er at du bare skyver det utslippet du hadde på den gasturbinen, det bare skyves ned til der hvor gassen eksporteres til, og det brennes jo der i stedet for. Du bare flytter CO2-utslippene ut av Norge. Til et annet regnskap. Inn i et annet nasjonalregnskap på CO2, så det er jo bare helt absurd. Og hva du gjør da, du bruker masse kraft på... Det er jo ikke gratis å sende kraften milevis av gårde i kabler til havs. Det er jo et effektap der. Og så har du da, du så jeg komme med en elbil, men det er jo ikke idealistisk. Det var jo mye bil for pengene, og jeg sparer en krone i kilometeren i drivstoff, som rundt regnet, kanskje, eller minst, ikke rundt regnet, men minst en krone i kilometeren jeg kjører med den bilen. i drivstoff. Og så har du da en avvikling av fyringsolje. Altså 150 000 husstander i Norge som går fra fyringsolje til et eller annet biofjul eller strøm. Så bruker man altså strømmen vår, som er ideelt for mekanisk energi, og bruker strøm til oppvarming, er ikke spesielt lurt. Men vi har hatt så mye av det, så det har vært vanlig i Norge. Så bruker man strømmen på oppvarming, og så bruker man strømmen på å lade elbiler, Med dette klimafokuset, når Norge allerede har en ekstremt ren energimiks, i og med at all kraften vår stort sett er vannbasert, eller vannkraftbasert, ja, den er vannkraftbasert, mens kraft ellers i Europa har kommet fra å være omtrent 100% kull til å bli kull, gass, kull, gass, kjernkraft. Så bruker vi strømmen vår... som ellers kunne vært brukt til næringsutvikling. Så skaper vi kunstig etterspørsel etter strøm ut på sokkelen, elektrifisering av biler, elektrifisering av hjem som kunne vært fyrt med fyringsolje om vinteren, strøm som kunne vært tilgjengelig for næringsvirksomhet. Det er det som er det grunnleggende konkurransefortryndet vi har i Norge, som var der lenge før oljen. Så jeg forstår ikke noe av hvor er utslippsbesparelsen, bortsett fra at de flytter den ut et annet sted. Og så har du da episoden med vindmøllene som kommer inn, hvor man skal da presentere prosjekter. Hvis du tar det største prosjektet i Norge, som ble lansert her, Fosenvind, 277 vindturbiner, 80-90 meter høye, skal bekle omtrent hele kysten, skjærgården nord for Trondheim. I den forbindelse bygges det 241 kilometer anleggsvei som skal være helårsåpen mellom alle disse ulike stasjonene hvor disse 277 turbinene skal stå. Det er samme som avstanden fra Oslo til Gjeilo. hugges ut da i fjerestein rundt om på fosen og hit og rundt der. Hvor mye strøm gir egentlig disse her vindkraftprosjektene? Det prosjektet, det er forventet å gi en effekt på 3,6 terawattimer, som er da 3,6 milliarder kilowattimer. Hva tilsvarer det for å kunne sammenlegge det med noe? Norge's totale årlige strømproduksjon ligger på 140 terawattimer. Så her kommer det av 3,6. 140 til 745, rundt der ligger Norges årlige strømproduksjon. Dette er jo forventet at du kan si effekt installert kapasitet der er litt over 1 gigawatt. Men når du ganger opp 1 gigawatt med 24 timer og 365 dager i året, så får du et veldig stort tall. Og så er det vel en... Men de står ikke sånn og spinner på fulltid hele tiden. Og så må du da... Så har de kommet til... Når du multipliserer det tallet med en prosent, så kommer det altså til 3,6 terawattimer. Det er enormt mye strøm, selvfølgelig. Men... Hvis du bare tar for eksempel da, hvis du skulle, sånn som Norge nå har som mål å halvere sine CO2-utslipp fra nå fram til 2030, Norge har cirka en tredjedel av den energien som brukes i Norge totalt sett, eller jeg vil si under en tredjedel, sier drøy 30% da. Energien som brukes i Norge totalt sett, den er fossilbasert. Mens i verden totalt sett er det jo 85%. Verden totalt, 85% fossilbasert. I Norge, 30%. Så vi er kanskje den reneste økonomien i verden. Når du ser på energiforbruket, kun Island er vel enda renere. Hvis man tenker sånn at da må man få ned Man skal altså halvere energibruket. La oss si at man skal halvere utslippene med å halvere det fossile energibruket. Hvis den energimengden skal erstattes med elektrisitet, så tilsvarende det rundt å regne et 35 terawattimer. Det betyr da det er samme som ti sånne anlegg på fosen. Det anlegget på Fosenvinn med 277 vindmøller skal stå ferdig i år, men da skulle det ha vært ti sånne anlegg. Den kostnaden kommer jeg inn på et annet poeng her, og det er kostnaden for å bygge det anlegget på Fosen er anslått til 11 milliarder. Men har vi sett kalkylen? Har vi sett verdsettelsen? Har vi sett businessmodellen? Nei, det er hemmelig, for det er jo ikke noen børsnoterte selskaper inne i bildet her. Det er jo statkraft, og så er det som eier 70% eller 60%, så har du Trønder Energi, og så har du disse her utenlandske konsortier inne. Så du får aldri vite noen mulighet til å regne lønnsomhet til det. Men det vi vet er at det prosjektet, som er Norges største industrielle satsing på land, det la faktisk statkraft først vekk. Det er ikke lønnsomt. Og det var tilbake i? 2015. Og da satt Monika Melland fra Høyre som næringsminister og ville ha det prosjektet tilbake igjen. For her var det jo politisk prestisje, og det var klimapolitikk, og det ene med det andre. Statskraftsvinnvurdering var at dette var ikke lønnsomt. Så blir det en dragkamp, og så får man ut, nå var det en regjering, men da med Monika Melland som nå er justitsminister, var da næringsminister, fikk da dette prosjektet på skinner igjen. Hvis man går inn på Fosenvinn på hjemmesiden, så ser man jo kalkylen, du ser noen generelle info, hvor mange vindmøller, hvor mye kilometer anleggsvei, også skal det koste 11 milliarder, 1035 gigawatt installert kapasitet, skal produsere 3,6 terawattimer i år, alt det der stammer. Men det skal koste 11 milliarder, Og for moroskyld så ringte jeg opp her faktisk, det er jo ikke lenge enn bare en uke siden, så ringte jeg til Fosunen og spurte, jeg ser at på hjemmesiden det står fortsatt at det er 11 milliarder som er budsjettet. Dette prosjektet skal jo være ferdig i år, og det tallet der har vært det samme nå siden 2016. Ja, stemmer det, så det går etter planen det. Men hva er avkastning på kapitalen? Nei, det kunne jeg ikke si. Ikke sant? Det vi vet er at da dette prosjektet ble sparket i gang igjen med et sterkt politisk motiv, så ble det påstått at Vestas, det er Vestas som er leverandøren av vindturbinerne, Vestas i Danmark. Det kom til en ny avtale med de som kanskje gjorde det litt billigere, det er mulig. Og så hadde de fått inn et utenlands konsortium På eiersiden. Og hva er det for noe? Det var bankkreditsvis. Fikk samlet sammen... 30 prosent av finansieringen gjennom et konsortium av tyske pensjonsfond. Du kan si at folk som sparer til pensjonsmidler, ofte har sånne fond inneholdt en ganske stor andel statsobligasjoner, som gir en sånn grunnleggende, hva skal vi si, sikker pensjonsfond. avkastning i bond. Det er ikke noe superfett, men det er alltid greit å ha en obligasjonsportefølje i bond i et pensjonsfond for å gi en viss sikkerhet og en viss garanti for at når du skal begynne å betale ut av fondene så har du noen papirer som faktisk gir en rente. Et pensjonsportefølje inneholder jo en blanding av aksjer som er litt mer risikofylt og obligasjoner. På det tidspunktet hvor dette kom på plass da, så hadde jo den europeiske sentralbanken sittet og trykket så mye penger i forbindelse med å redde både greske, spanske og franske banker fra å gå kunk. Sånn at for eksempel tyske statsobligasjoner, den reelle avkastningen på tyske statsobligasjoner, som burde være Europas sikreste papir, var negativ. Så du fikk jo ikke noe avkastning hvis du eide tyske statsobligasjoner. Det er klart at hvis du sitter som pensjonsfond og skal ha en sånn sikker avkastning i bånd, og den sikre avkastningen som er pleide å være i bånd er tyske såkalte bunds, som er da tyske statsobligasjoner, som ikke gir noe reell avkastning. Faktisk en reell, inflasjonsjustert avkastning på tyske statsobligasjoner var negativ. Da er det ganske fristende hvis du har en bank som kan tilby en annen løsning. Her kan vi kanskje gi et garantert avkastning i form av infrastrukturinvesteringer, som man ofte kaller sånne vindmølleprosjekter. På si er det nå 3-4 prosent. Og det er noe grunn til at de har kommet inn i det prosjektet. Og grunnen til at de får noen avkastning i det prosjektet også handler jo også om de grønne serfikatene. Fordi at når du og jeg og Vito betaler strømregningen, så betaler du jo en pris for strømmen, og så betaler du en pris for nettleien, og så betaler du avgifter. Så strømregningen din er jo mye mer enn bare prisen for strømmen. Og de avgiftene har jo gått blant annet til grønne serfikater som går inn i finansieringen av prosjektene. Altså subsidiering. Og så har da for eksempel hvis man diskuterer dette med Miljøstiftelsen CERO Så kan han Marius Holm si at ja, men dette er jo lønnsomt å brygge ut fosen din, for det bare beviser for deg at det kom et privatkapital inn. Ok, privatkapital inn. Jeg har klart det. Alternativet deres var jo å sitte og surene i tyske statsobligasjoner med negativ realrente, i en tilstand som på en måte er litt sånn selskapt av den europeiske sentralbanken. Så man kan jo spørre disse utenlandske investorene nå med hvordan kronekursene har utviklet seg og skal forholde seg til norske strømpriser i kroner når du ser hvordan kronene har utviklet seg mot euroene de siste to årene. Jeg er ikke sikkert så jævlig happy allikevel. Kan du forklare hva er det som skjer egentlig? Hvorfor er den norske krona så svak nå? Jeg så vel en podcast nå med hos Hegner med spetalen. Han meldte at det kunne være at krona gikk helt opp til 15 mot euron. At dette kan komme til å kollapse fordi det ikke er noe utlandskapital som vil inn i norsk økonomi. Først må jeg si at jeg er ikke noen valutaekspert. Det må jeg bare si. Men det er mange grunner til at krona svekker seg. En av dem er finanspolitikken. Men pengepolitikken kan også... Trykker du opp dobbelt så mange kroner, så vil kronen... Dobler du pengemengden, for eksempel, så vil kronen halveres i verdi i forhold til andre. Men her handler det kanskje mer om finanspolitikken. Men for å ta det viktigste først... Hvis du tar det som skjedde utover høsten 2014 da oljeprisen begynte å bikke, da hadde oljeprisen ligget i 110 dollar. I snitt, fra den gikk gjennom 100 dollar i januar 2011, til den falt ned gjennom 100 dollar i september 2014, da tar du snittkursen der, så lå den på 110 dollar. Det er klart, det fallet da utover høsten 2014 og inn i 2015, og vedvaren la av priset 15 og inn i 16, det svekket også den norske kronen. Det var den viktigste årsaken til at kronen svekket seg. Så det var oljeprisen. Det er ikke noe som noen politikere eller noen ting kan gjøre noe med. Men så har du hatt en fase to i svekkelsen da. Og Og det er et faktum at de siste to årene så har kronen svekket seg mot alle andre valutter. Og nå svekker den seg mot masse bananerepublikkevalutter. Så det er blitt jordas, omtrent klodens, dårligste valutter av en eller annen puss i årsak. Og det kan ikke bare skylles oljeprisen, for oljeprisen falt jo da gjennom bunna ut i januar 2016, som var nede i 30 dollar. man kommer seg opp igjen der, så den har jo vært opp og ned, oljeprisen er ikke veldig steig, nå er den 53 dollar fatet, så var den forsovet opp i 70 her i september, men går du, nei, unnskyld, i desember, så går du tilbake til et årstid, så har du sett priserne på 50, så den har jo på en måte vært en sånn opp under 60 dollar i snitt. Så det må være flere årsaker til at krona har svekket seg ganske betraktelig de siste to årene. Hva tror du? Det tror jeg skyldes finanspolitikken. At vi har en borgerlig regjering som ikke evner å begrense seg. Vi har fått en mentalitet her i landet hvor alle skal ha Du har fått en sånn, hvis du prøver å diskutere noe i Norge, så ender enten diskusjonen opp i sosialpolitikk, eller så ender den opp i klimapolitikk. Og jeg tror mye av den klimapolitiske argumentasjonen er egentlig sosialpolitikk det også. Så det der argumentet, for eksempel Karin Andersen i SV, hvis hun blir satt i veggs, så sier hun, Ja, men man kan ikke sette svake grupper opp mot hverandre. Men hva er det politikk handler om? Politikk handler om prioritering. Det at du har politikere som sitter på Stortinget. En ting er at du hadde vært på et lokallag i SV, men du har politikere som sitter på Stortinget og bruker den der narrative ikke sette svake grupper opp mot hverandre som om penger vokser på trær. Ikke sant? Det bare viser at du har hatt en lang periode hvor man har hatt det alt for godt. Man tror penger vokser på trær. Man tror det er penger til alle, og alle skal ha. Og det blir feil. Og det blir i hvert fall feil når produktiviteten i økonomien har stagnert. Og at de offentlige budsjettene også vokser og vokser. Og de vokser. Og du kan si at... At du har nå i løpet av Solberg-regeringen så har du gått fra en offentlig andel, et offentlig andel av økonomien da, offentlig pengeforbruke utgjør, altså gått fra 54% til 59% av den totale økonomien. Det betyr at Litt sånn tabloid sagt, for hver krone som skifter eier, så sitter det en byråkrat og bevilger 60 øre av den krona. Og de resterende 40 ørene, de skifter eier på basis av fri prisstandelse. Man har jo heldigvis gjort det slik at man senket handlingsregelen når det gjelder bruk av holdefondet fra 4 til 3 prosent. Men det er klart 3% av et ålderfond som er 10 000 milliarder kroner. Er det avkastning? Hva gjelder regjeringen på? Er det totalsummen eller den årlige avkastningen? Du kan si, NB eller Norgesmann kom frem til at handlingsregelen, altså så mye penger du kan bruke av fondene, kan ikke være mer avkastet. en forventet avkastning på fondene. Og den forventede normale avkastningen i fondene har de anslått til 3%. Så kan det godt være den virkelige avkastningen blir mer eller mindre, men det er vel litt sånn konservativt, fornuftig anslag. Så betyr da at man ikke skal bruke mer avkastning penger av det fondet enn det som er tilsvaret 3% av fondets verdi Men det betyr ikke at hvis det ikke var 3% avkastning i årets mix, så kan du ikke bruke 3%. Det er ikke sånn det funker, men det er et anslag på avkastningen i fondet. Det er det som styrer oljepengebrukken. Men jeg mener at det er en hake, det er en kjeppest jeg har for det der, for hvis man, nå har ikke jeg sjekket om, nå skal jo den fjerde kvartalsrapporten til holdefondet komme snart, men hvis du ser på tredje kvartalsrapporten da, så ser du at, og da var vel fondet opp, vært opp i en 9700 milliarder eller noe sånt, og da var 1500 milliarder av den verdien, Det hadde jo ingenting med verdiskapning å gjøre. Det hadde kun med kronesvekkelse å gjøre. For fondene er jo investert i dollar og yen og punn og euro og så videre. Men hvis krona svekker seg, så øker jo fondsverdien. Da var 17 prosent av fondsverdien oppstått på grunn av at krona svekket seg. Da blir det jo feil å legge handlingsregelen til grunn for den kroneverdien. Man skulle lagt handlingsregelen til grunn for kroneverdien minus effekten av kronesøkelsen. Rett og slett for at det skulle vært litt mer disiplinerende for politikerne da. For ellers kan man jo si at du kan jo bare kjøre en jævla uansvarlig politikk, finanspolitikk, og så tryne kronen enda mer, og så, ah, det er holdefondet, det er jo dumt. La oss si du halverer kronen i forhold til dollar og punn og gjenn og alt det der. Du kjører en så dårlig politikk. Da vil det være verdt 20 000 milliarder, ikke 10 000 milliarder. Og så kan vi bruke 3% av det, og så kan man synes at det er innenfor handlingsregelen, men så er halve fondet bare en ren kronesvekkelse, at vi har bare blitt fattigere fordi kronen blir mer og mer verdiløs, og jo mer og mer verdiløs kronen blir, jo mer penger i absolutte termer kan jo politikerne bruke gjennom handlingsreglene. Så jeg mener det burde man jo for lengst ha innført at handlingsreglene kan kun gjøres på oljefondets verdi korrigert for valutatap. For valutatapet reflekterer, som vi har snakket om, en del eksterne faktorer, men også dårlig finanspolitikk. Synes du vi bruker oljefondet riktig av? Det brukes jo bare til at pengene fra oljefondet går inn for å dekke opp statsbudsjettet. Statsbudsjettet har en inntektsside og en utgiftsside. Inntektssiden er skatteinntekter og skatteravgifter fra fastlandsøkonomien, og skatter og inntekter fra statens petroleumsvirksomhet. Så hvis du tar alle utgiftene på salgsbudsjettet, og så trekker du fra ... Og så trekker du fra inntektene fra fastlandsekonomi, så kommer du med et underskudd, og det heter for oljekorrigerte underskudde. Det dekkes inn da med oljepengebruk, det vil si oljeinntektene. Og det overskytende, det puttes jo inn i fondet, og hvis det ikke er noe overskytende, så må du ta penger ut av fondet og dekke inn. Og i 2016 og 17 og halv 18 så måtte man jo faktisk ta fysisk penger ut av fondet for å få statsbudsjettet til å gå i balanse. Så på spørsmålet ditt så var det om oljepengebruken. Det går jo inn i det store sluket. Jeg tenkte kanskje litt mer på hva du synes om risikonivået i investeringene. Åja, du tenker på investeringen i fondet? Ja. Jeg tror det har vært forvaltet ganske bra. Så det er... Jeg har ikke noe sterk oppfatning om det, men jeg har lagt merke til at de har jo enormt mange selskaper som de investerer til. Det er for eksempel 7000 selskaper, men det er ganske mange av de investeringene som bare er noen som er helt ubetydelige, så man kan jo spørre seg om det er... Kanskje minst halvparten av de investeringene kunne man kanskje latt være å ha, jeg vet ikke. Men det blir jo en sånn portefølje. Man kan alltid spørre seg om, kunne man gjort det enda enklere, kunne man bare sagt at man skal følge S&P 500, Nikkei, man skal vekte seg likt på S&P 500, Futsi 100, Nikkei-indeksen i Japan, Singapore-børsen, DAX-børsen, KAK40, altså bare hatt sånne... Er det det safeste man kan, man kunne ha gjort, til rett og slett? Det må nesten spørre en finansforsker, professor om, som sitter med... Da må man jo se, gjøre en statistisk analyse over tid for å se om... om det vil lønne seg eller ikke. Jeg har ikke noe å utsette på forvaltningen av det fondet. Jeg har liksom ikke studert det nok til at jeg skal ha noe sånn sterk medier, men jeg synes på meg virker det som om de gjør et kjempejobb. Det er ikke noe lett å forvalte et så svært fond. Det er ikke en ting her at man skal ha Man vil jo ikke få så store eierandeler ting at man begynner å flytte på kurser. Det skal jo være, man vil jo kunne komme seg inn og ut av de verdipapirene man forvalter. Jeg tror slingsa har vært en kjempegod. Kanskje et dumt spørsmål der, men til dette vindmølleprosjektet, hvorfor har man egentlig utlandske aktører inne i bildet der? Kunne vi ikke bare brukt våre egne penger til å finansiere hele det prosjektet? Ja, nei, det kan du jo si. Det er jo et fritt marked. Det er jo utlendinger som investerer i alt for å få virksomhet i Norge. Så jeg synes ikke det er noe spesiell oppfatning om det. Du har jo utenlandske holdeselskap som er på Norsk Sokkel. Du har utenlandske eiere på Oslo Børs. Du har utenlandske selskaper som har virksomhet i Norge. Så at de kan... eie vindmøller, det er noe, men du tenker kanskje på konsertsjoner og hvilken grad vannkraft, vannkraften er konsertsjonsbelagt, jeg er litt usikker på om du har ikke noe utendansk, så vidt det er beskjedt, utendanske fosserkraftselskaper i Norge. Du har den hjemfallsretten. Du har jo fortsatt utendanske aksjonærer i Norsk Hydro som eier en del. De eier jo vannkraft til sin aluminiumproduksjon. Men nei, jeg synes ikke det. Jeg har ikke noe sterk oppfatning om det. Jeg synes man skal ha til at jeg får fri kapitalflyt, for å si det sånn. Selv om jeg er mer nasjonalist enn snittet, kan du si. Vi kan jo hoppe tilbake igjen til det der med Parisavtalen og de målene man skal nå til 2030. Det er jo en helt enorm... Jeg synes det er en åpenbaring med den elefantige rommet, at det er jo hele den her Kina-India-problematikken. Hva var det jeg leste? At Kina sin CO2-vekst var ti ganger på ett år av det hele totale forbruket i Norge. Var det riktig oppsett? Jeg tok veksten i 2018. Jeg har ikke sett ordentlig 19-tallene, men hvis du tok veksten i 2018, så kan du si veksten i Kina og India tilsvarer ti ganger Norges totale utslipp. Så det er jo mye. Og det bildet er for, ja. Og hvis du tar hele verdens vekst, så er det 18 ganger. Og da ser du for det første hvor liten Norge da er, men du ser også da hvem som virkelig driver veksten. Så du kan se Kina og India stå for mer enn halvparten av veksten i CO2-utslipp i verden. Og de trenger ikke... var det kravene de skal ikke begynne å kutte før 2030, så de kan legge seg på et så høyt nivå de vil innen en tid? Ja, i all praksis så kan de det. Men de utvikler jo også fornybar energi, og Kina har vel ikke så mye i det, men Kina har jo begynt å fornybar. Det er liksom tre steder i verden der fornybar energi er noe særlig imod, og det er jo i EU-landet, så er det i USA, og så er det i Kina. Og jeg husker ikke i farten dem som er størst av disse her. Jeg tror EU ligger vel et sånn, hvis du tar installert kapasitet da. Men Kina er jo en betydelig aktør på fornybar, men det utgjør jo bittelite av hva Kina liksom bidrar med. Man kan si 85% av Kinas energimiks er fossilbasert, og de resterende 15% består av en blanding av kjernekraft, vannkraft og fornybar. Når jeg sier fornybar, så er det sol, vind eller bio. Hva tenker du om den norske klimapolitikken? Er det veldig signalisering- nasjonal dydighetsflagging at vi skal være best på det her i verden som den minste aktøren for å sitere Halvor Fossli er vi for oljesmurte at vi slipper å ta de vanskelige beslutningene og avgjørelsene og kuttene og bare kjøre på for å vise verden her er vi Ja, altså når det gjelder Paris-offedalen, det var interessant, det var en voldsom pressesekning, og det var jo stor entusiasm og masse fornøyde norske politikere som kunne være i Madrid og hadde det sikkert gøy der. Men da det møtet kom inn på tema forpliktelser, så reiste jo alle de store landene i verden seg opp og sa takk for seg, og så dro de hjem. Det var Kina, India, Brasil, USA, og så videre. De er ikke interessert i å få noe forpliktelse tredd ned på hodet på seg. Jeg vil jo tro at en av grunnene til at USA trakk seg, eller trakk seg og trakk seg, de har ikke ratifisert avtalen, kan man si. altså den avtalen som Obama har unntegnet, han vil ha aldri fått den gjennom det senatet som er nå i hvert fall. Så hva vil du si at de... Nei, ikke sant? En ting er at Obama undertegnet avtalen sin tid, men den skal jo ratifiseres en present gang og til, men den skal jo liksom godkjennes i, jeg tror noen måtte godkjennes i senatet. Men den avtalen vil jo aldri ha fått en godkjenning i senatet, i det senatet som er nå i hvert fall. Og du kan si at Trump var imot avtalen, så han visste jo det at det ville vært helt meningsløst. For det første, en avtale han selv var imot, og så skulle jo fått den gjennom senatet. Og noe av poenget den her er jo nettopp kritikken til det at hvorfor skal man da tillate at noen land bare kan dure på uten noen begrensninger frem til 2030? Ja. Mens den selv skal liksom påleges store begrensninger med de faktiske effektene det har hatt, som også har vært negative. Hvis verden hadde vært så enkel at alle de vestlige landene hadde vært sånn fulldigitaliserte, alle menneskene hadde kodeutdannelse og kunne liksom orientere seg i en digital verden og ingen trengte å gjøre noen vanlige jobber da, så hadde det kanskje funket. Men så enkelt er det ikke. de som stemte på Trump, det er de som hadde en ordentlig jobb å gå til. Jobben er flyttet til Meksiko. å være fått igjen fra Mexico med masse drugs og fanskap bare for å si det litt sånn og sånn er det altså det er ikke sånn at det er rasistisk å si sånn er det og det er klart de stemte på Trump han kommer til å bli antagelig gjenvalgt igjen det er cirkus og så pågår noe på jeg tror den eneste som egentlig kunne kanskje ha fått det til er han Buttigieg hvem tror du blir kandidaten av? er helt umulig å si. Det ser jo akkurat nå ut som det blir han Sanders. Det er han som er i tetene akkurat nå. Ja, han er i tetene akkurat nå, men han er jo... Jeg kan aldri tenke, og hvis det blir Sanders, så blir det jo store slem for Trump. Jeg tror at det er veldig mange demokrater som er, du kan dele demokrater i to, moderates og liberals. Liberals har ingenting med at du er liberal og grei og hyggelig og sånn. Liberal i USA, da er du clean gæren langt ut på venstre siden. Moderates vil antagelig, som det er flertall av demokraterne, vil antagelig komme til å stemme på Trump hvis han Sanders blir deres kandidat, vil jeg tro. Ja. i hvert fall nok til at Trump vinner, så er det klart at Sanders kan jo kanskje tiltrekke seg en del av disse som Hillary Clinton kalte for deplorables, som er litt sånn folk som på en måte har hengt litt etter utviklingen på grunn av flytting av industri, ja, i det hele tatt. Men nå var det noen undersøkelser at et stort flertall, over 60% av amerikanske befolkningen, mener at de har fått mer rytte med de siste parterårene de siste par årene enn det de hadde. Og det er jævlig vanskelig å slå en president som har en sånn medie i økonomien. Jeg kan jo ikke noe om det der, men jeg mener jo registrert og fått med at økonomien i USA går mye bedre. Ja, det går bra, og arbeidsleden av ledigheten nå jo stadig nye dybder, alt jeg får si. Folk har fått mer penger, og en annen ting som er viktig er at lønningene som har ligget stille nå i hvert fall for middelklassen og lavere middelklassen og arbeiderklassen de har fått mer kjøpekraft og fått mer og høyere lønninger, de har fått reallønnsvekst så det er det store flertallet, men det er en stor se hva som, hvem som hvor fornøyd folk er, for Trump er jo en Puss i fyr som plutselig gjør mye rart og twitterer mye rart han kunne jo hadde han vært litt mer medjøvelig da så hadde han antagelig fått mye mer support men nå begynner de approval ratingene å gå i 50% pluss og der har det jo aldri vært men hadde han vært litt smudere så hadde han antagelig hatt det opp i 70% vil jeg tro og Men han, ja. Kompromissløs. Ja, han, men han er en pussefir. Hva tror du her hjemme? Fordi vi hadde vel, jeg vet ikke om du siterte Spitalen, det var det du selv sa, men du skrev vel på Twitter en dag i natt, Erna, du har vært og er en katastrofe for norsk industri og offentlig forvaltning, og du har veldig liten tro på at det blir ny runde med Erna og Co. Du har vel også sagt at... Det var et sitat som... Det var et sitat av Spetalen? Ja, han sier jo det i den podcasten. Han sier jo det i den intervjuet. Kan du stille deg bak det, eller er du enig? Ja, jeg vil si det. Jeg synes at du har en borgerlig regjering som har økt offentlige utgifter fra 54 til 59 prosent av økonomien. Det er helt... helt hinsides, fatter ikke at det er mulig å drive og dele ut penger til øst og vest problemet i Norge er at vi har fått så mange du har en haug med NGO'er kan du forklare hva det er for de som ikke vet hva det er? NGO'er er non-government organisation det er egentlig en missvisende betegnelse de kunne heller hette AGO'er all government organisation for de får jo penger av government men de er jo delvis sponset av litt av medlemspenger, men de får jo bevilgning fra offentlige myndigheter. Og man blir jo bare helt skremt når man ser hvor mange sånne organisasjoner som finnes, og da har du jo altså unge mennesker som noen av dem har fulltidsjobb i sånne NGO-er da, de tror det er en vanlig jobb å gå til, og hva er det de gjør der? De mener. De får betalt for å mene. Er det noe man kaller tankesmir og den type ting? Er det innenfor enge ord? Ja, du kan si tankesmir er en del av det, men tankesmir er vel, ja i den grad de er sponset av staten, så er de det. Altså, den norske regjeringen, og det er ikke bare Erna, det er blitt en tradisjon, sponsor, altså folk til å mene en hel masse ting, som sitter på heltid og mener. Hva faen er det for noe? Og som i tillegg er superbiast. Og ikke minst, sånn som Spetalen var inne på i det intervjuet sitt, så sponser en tankesnia til han der Rød Larsen med 136 millioner kroner. Det er jo helt vilt. Nå har pengene gått til å kjøpe en leilighet på Upper East Side. i regi av tankesmiden, hvem tror du som disponerer denne? Jo, det er Larsen og Mona og Jul det. Jeg skulle gjerne, du og jeg hadde hvem som helst, gjerne fettet en leilighet på Upper East Side, bare spasere inn til Central Park og leve livet der liksom. Altså, Dette har tatt helt av. Da jeg var i Finansrevisen, så skrev jeg at jeg tror det var den eneste som skrev om Clinton-stiftelsen og hvor mye penger den norske staten brukte på det. Hvorfor gjør vi egentlig det? Hva begrunner man det med? Jeg kommer ikke til noen annen forklaring på dette enn å kjøpe seg goodwill. Politisk goodwill. Femtidige posisjoner ... Det dukker alt opp en dag etter politikken. Politikerne, flest dessverre, har blitt såkalt profesjonelle politikere. Hvis du går og sjekker CV-en på dem, så er det jo på en måte, de har kanskje stått litt i butikk, og du finner en og annen høyt utdannet som har hatt en yrkeserfaring, og har hatt noe fornuftig, og drevet med noe fornuftig. Og spørsmålet er da, hvis du er en broiler, gått hele gradene fra ungdomspolitikken og Ja, holdt på i partiapparatet og så har du kanskje vært inne hos universitetet og studert litt statsvidenskap og et eller annet sånn greier. Og så er du ferdig i politikken da. Hva skal du rette på? Hva er min fallback position? Jo, Er du virkelig god nok å stå på, så kan du få en jobb i FN. Men alle vil jo ha jobb i FN. Hele verden, tenkte jeg. Hele verden har sånne do-gooders. Og det er jo den store drømmen. Og det tror jeg er årsaken. Du tenker at Erna skal inn der? Ja, de kjøper seg posisjoner, de kjøper seg goodwill. Hva faen har brukt over en halv milliard? på Clinton-stiftelsen. Hvordan fungerer det der i praksis? Hvor henter de pengene fra, og hvem signerer, og hvem tar beslutningen, og hvilket rom er det i de tingene det diskuteres? Det er det som er interessant å vite, men du kan si pengene til Clinton-stiftelsen, det går jo fra utenriksdepartementets budsjett, eller antagelig over bistandsbudsjettet, for de driver jo med veldedighet og bistand. Tror du at dette med... både små og store summer og bevilgninger og offentlige utgifter og sånn der. Er det en spindel Skal vi til det nettverket, og det er det blir så uoversiktlig at man ikke har helt kontroll over hvor pengene egentlig går hen, for det er så mye å holde styr på, mange nøkkelposisjoner. Det kan godt være. Det er utvikling av en egen organisme. Vi snakker om tusenvis av mennesker som nyter godt av dette her. Det er sikkert flere hundre som er involvert i en eller annen form for bevildning av dette, og så er det noe som er nødvendig og bra, og så er det noe som kanskje ikke er nødvendig og bra, og så er det et sammensur med dette. Jeg tror at klima- og miljødepartementet Tror jeg for eksempel gir penger til en 15, jeg hadde holdt opp, i hvert fall det jeg var journalist, jeg hadde tenkt å skrive om det, jeg kom ikke så langt. Jeg tror det departementet alene finansierer 15 forskjellige organisasjoner. Jeg vet jo ikke navnet på 15 klima- og miljøvernorganisasjoner engang. Du kommer til Belona, Cero, Grønn, eller Natur og Ungdom, og 5-6 til, så kommer du navnet på. Det er enormt mange organisasjoner som får penger av det offentlige. Åh! Og det her ser ikke ut til å forandre seg nevneverden når du bytter regjeringer, eller om det er venstre eller høyre. De pengene er veldig bunnet nesten i de sterke organisasjonene, og det er nesten umulig å flytte det, eller i hvert fall fjerne det. Da Fremskrittspartiet satt i regjeringen, så ble det satt i stoppeforhold. De stengte igjen en kran. Det var fredscentret til Kjell Magne Bondevekk. Da skjedde det da. Da ble det jo ramaskrik. Altså, Simen Bonnevik, barnebarnet til Kjell Magne Bonnevik, han har jo nærmest gjort politisk karriere på å grine over hvor slemme Fremskrittspartiet er. Selvfølgelig ikke på grunn av det, men dette er jo orkestrert Hva er det Kjell Magne Bondevik og dette fredsenteret drev på med? Jo, de reiste til Nairobi kanskje, for eksempel, og så arrangerte de et møte der, hvor de diskuterte litt sånn med noen lokale avdanket gamle ledere som de kanskje kjente fra den gangen de selv var politikere og reiste rundt i utenrikstjenesten eller noe sånt. Så har de kalt et seminar da i Nairobi. Så reiser de kanskje neste gang til New Delhi eller et eller annet sånt sted. Eh... Det er rett og slett for at du skal finansiere opp en livsstil og en high-flying avflyt. Pleie-kontakter. Men kan ikke bonden vi klare å gjøre det selv, eller få noen private sponsorer? Det er jo ikke norske skattebetalers oppgave å holde liv i en del sånne gamle high-flyers. Det er det ikke. Det mener i hvert fall jeg. Og det eneste måten egentlig det er tingene der blir eksponert på, at det er en eller annen journalist med nok blod på tann som gidder, eller som kan, eller får faktisk tid og ressurser til å gå og undersøke det her, til det blir eksponert, og da har han liksom, oi, ja, dette her, sånn, dette her, sånn kan vi ikke ha det, og da er det på en måte, hvis de merker at Og det publik opinion blir så sterk at de må gjøre noe med det. Så ja, dette skal vi gjøre noe med. Dette her visste ikke jeg om. Jeg har bare vært minister i to måneder. Men VG, VG, der skal jeg brømme VG, for der gjorde de en kjempejobb. Det hadde ikke noe med Bommelvik å gjøre det, men det var da de rullet opp den der konsulent-businessen. Jeg husker ikke hva den heter for noe, men de rullet opp en sånn konsulent-business til utenriksdjenesten. Utenriksbisnavn. Jeg husker ikke hvor mange titels millioner de hadde mottatt. Men det er sånn typisk. Det er så mange mennesker i Norge som har en finger med i spillet i en eller annen organisasjon. Ta bare Miljøstiftelsen Zero. Det er jo greit. Det er helt greit hva de holder på med. Det er jo greit nå. Men er det ikke at man skal sponse en sånn organisasjon med offentlige penger? De har jo sine private sponsorer. Hva er poenget? Miljøstiftelsen ser jo, fair enough, men det de er i realiteten, de er jo lobbyister for sine sponsorer. Og hvem er sponsorene til Miljøstiftelsen ser jo? Jo, du kan ta den største private sponsoren, det er jo ABB. Og da er det interessant, og det er jo sånn som for eksempel sånn som De vil svare på «Ja, dette er bare konspirasjonssyrer», men det er jo ikke det. Miljøstiftelsen CERO får penger fra den norske stat. Så er det masse private sponsorer fra elektroindustrien. Største private sponsor er ABB. I 2014 intervenerte opposisjonen på Stortinget for å tvinge gjennom elektrifisering av Johan Sveiderup. Hvorfor? Tar vi ikke litt nærmere, hvis du bare kan dra den til. Dette ble da feiret. Da opposisjonen fikk tvunget gjennom det, så ble det feiret med marsipankake i vandrehallen. Hvem var det som sto der og serverte marsipankake? Jo, det er Miljøstiftelsen Cero. Det er jo kjente bilder med Heike Holm, og så står det her og gaper, og de har det så morsomt, det stapper i seg marsipankake. Og så kan du si, hva skjedde etter det? Innen det var gått et år etter det, så lander ABB den ene milliardkontrakten etter den andre på transformatorer og omformer og kabler og det hele tatt i forbindelse med Johan Sverder-prosjektet. Så du mener åpenbart ikke er tilfeldig? Selvfølgelig er det ikke tilfeldig. Det ble laget et marked, kakefesten i Vandrehallen, der ble det jo skapt et marked. Og hvem var det som egentlig betalte for den der marsipantkaken der? Jo, det var jo ABB, det. Det var jo ikke medlemmene i Miljøstiftelsen CRO. Så jeg mener at det er helt fint å drive, du må gjerne drive lobbyvirksomhet, helt fint det, men ikke gjør det med skattebetalernes penger. Ja, og det jeg tenkte på underveis her var jo også det her med skal vi si, ikke nødvendigvis de som er politikere på ting også, men de også, men folk som er i det politiske systemet da, de og kan lære seg mekanismene og språket og gamet, og det er jo ofte de veldig, veldig kompliserte regelverkene når de da går ut av MBT sitt inn i andre ting, så er de på en måte, de har en ekspertise som ingen andre har, og at de vet hvor de skal gå, og det er vel hvor det fanget opp det egentlig, hvor det gjorde meg en tanke rundt det, var vel i Nassim Taleb sin Skin in the Game, hvor han mente at det var jo dypt, dypt uetisk at du har sitte i en skattefinansiert jobb og opparbeide det kunnskap som på en måte er veldig domendependent innenfor, la oss si, lære deg kontrakter eller hvordan system fungerer, og så går du på utsida og utnytter de skillsene for å bringe inn skattepenger til et annet formål. Ja. Det er det jo sikkert bare. Jo, jeg tror det. Hva er det politikerne kan? Jeg er jo ganske slem da. Det er jo selvfølgelig mange politikere som er flinke, men det er jo dessverre flere og flere av dem som ikke har noen akademisk ballast, eller aldri vært i en jobb. De har aldri stått og sveisa på et skip. De har aldri gjort et ordentlig arbeid. De har aldri hatt en vanlig jobb. Nei, akkurat det. Men det de kan, disse menneskene, de klarer å orientere seg i det politiske spillet, så lærer de seg, sånn som du sier, hvordan systemet fungerer. Da blir det deres kompetanse å vite hvordan systemet fungerer. Skin in the game har jeg ikke lest. Den har jeg hørt mye bra om. Ja, det er virkelig... Og det er jo mest lesbare boka han har skrevet. Hvis du kjenner forfatterskapet, så er han ikke akkurat en sånn lesevennlig forfatter. Men jeg har fått den litt omtalt beskrevet. Det handler jo veldig mye om det. Og ja, ikke flytte risikoen til andre mennesker og skattebetalere. Ja. og sånne ting, uten at vi kunne gjort en egen Skinner Games spesial, når du er gjennom boka, så kunne vi jo diskutert den. Nå kommer han faktisk med en ny bok, jeg husker ikke helt hva den heter igjen. Han er produktiv, han er en godeste Nassim. Du har lest tidligere bøker, eller? Nei, ikke lest noe han, men jeg har hørt om den boken. Jeg har et par andre bøker som jeg må komme meg gjennom. Jeg må innrømme at jeg ikke er en sånn superbok... Altså, jeg er... Jeg leser periodevis mye, og så leser jeg periodevis ingenting. Og så er det ofte en uvanne at jeg har tre bøker som jeg har påbegynt, og så må jeg gjøre meg ferdig med de etter hvert, før jeg begynner på noe nytt. Er det sånn at du blander faglitteratur og skjønnlitteratur om hverandre? Ja, det er veldig ofte sånn, det er ikke så ofte det er skjønnlitteratur, for å si det sånn. Nei. Det er det ikke. litt samme her jeg har en skjønnelitter som jeg leser uansett når som helst, hvis jeg har mulighet til det det er jo Michelle Welbeck ja, jeg har lest en av henne det er bare eller så prøver jeg altså å holde meg mye til faglitteratur men når jeg leste Michelle Welbeck så underkastelse så må jeg si at jeg opplevde det når jeg leste den at jeg opplevde det mer som en dokumentarbok hehehe Jeg tror ikke det er så gælt oppfattet. Det er kanskje den mest spesielle boka han har skrevet. Det føltes for meg som Michelle-fan at det var ikke en veldig typisk, og kanskje ikke er blant hans beste bøker, men jeg tror kanskje det er en av de bøkene som er en av hans viktigste bøker, som også presenterer et veldig interessant scenario. Som jeg har tenkt, er det mulig at det kan skje i Norge? At man får et... et islamsk hel islamsk regjering da eller styresmakter at det liksom ja, der var det vel en sånn i boken var det vel en sånn man ville ikke gå med på var det ikke en koalisjonsregjering? jo, og så måtte man liksom lempe på litt ja, og ingen ville støtte høyresiden det var liksom det eneste fellestreket at ingen skulle støtte hun der Le Pen? ja, stemmer Ja, riktig. Men jeg synes det som var litt sånn gjenkjennende da, var den der stemningen før alt dette skjedde. For han prøvde å se, hva er det som skjer? Avisen skrev ikke om det, og så videre. Hvor godt, og da tenker jeg på hvor godt har dette her med gule vester og sånt vært dekket av pressen i Frankrike? Av og til så får man inntrykk av at det har vært tester der mer eller mindre kontinuerlig, siden det var en nyhetssak. Hvor godt er det dekket? Så jeg synes at jeg opplevde den boken, det var selvfølgelig en spennende bok, men jeg opplevde den egentlig i ettertid mer eller mer så mye som en dokumentar da. Det er kanskje provocerende å si. Er det mulig at det kunne skjedd noe lignende i Norge som det scenarioet du har boka der? Nei, det tror jeg ikke. I Sverige er man i godt vei. Det er jo forhold til at man har et politisk parti som er... mer eller mindre religiøst. Eller var det sekulær-religiøst partiet? Men de gjorde jo hele samfunnet veldig sånn, formet jo skole og alt dette mye som sharia-light. Ja, det var jo det. Men jeg tror han opplevde det veldig spesielt og sterkt, i og med at hele finansieringen av universitetet var tilknyttet, den var jo avhengig av saudi-arabiske penger. Og da stilte de en viss... Det er ikke sikkert at hele samfunnet var slik, men da stilte vel saudi-arabi en del betingelser bak det, at det skulle være sånn og sånn innhold og sånn og sånn profil. Og han ville jo ikke det, inntil han til slutt underkastet seg det systemet. Men det var liksom sånn det tomrommet hvor han egentlig fikk garantert lønnen sin og alt sånt. Han kunne jo godt bare latt være, så kunne han blitt en sånn ensom kar som bare fikk den lønnen han likevel skulle ha. Men han fikk ikke noe karriere. Så han ble liksom, du ble skjøvet ut uten at du ble utsatt for noe lidelse. Men du ble fratatt all form for ja... stolthet og verdighet og sånn, så for å få den der stoltheten og verdigheten tilbake så måtte han jo da underkaste seg så det er, ja. Det er verdt å sjekke ut da, to gode boktips på rappen her. Men om det kommer til å skje i Norge, det tror jeg ikke. Det tror jeg vil være ja, det vil... Når du sier det har gått på vei i Sverige, hva tenkte du da... I Sverige er fornektelsen av virkeligheten så besnærende at man blir nesten gitt opp. Det går nesten ikke an å bli overrasket over svenske nyheter lenger, hvordan de klarer å fremstille virkeligheten. Har du svenske journalistkollegaer du snakket med deg om? Nei. Men jeg husker høsten 2013... Den våren 2013 så hadde jo min kollega Ola Spørnes og jeg gjort et innvandringsregnskap i Finansavisen. Ja, som det ble jævlig mye bråk med. Og det avstedkom en god del rabalder. Vi tror vi skrev til sammen 120 aviser. Så vi hadde jo enormt mye materiale og masse folk som vi skulle komme oss gjennom og få intervjuet. Det ble mye greier. Og på høsten da så var det en episode i Sverige hvor første gang man ble oppmerksom på dette med opptøyer i Sverige og sånn, og da var det egentlig politiet i Sverige skulle gjennomføre en arrestasjon, jeg husker ikke om det var i Rosengård eller Rinkeby eller hvor det var, det vet jeg ikke men de skulle foreta en arrestasjon av en som var mistenkt for drap eller vold og denne personen da under arrestasjonen går til angrepp på politiet med marsjete Hvorpå da politiet skyter vedkommende og vedkommende blir drept. Det utløste altså opptøyer i den bydelen og bilbrander og Allahu Akbar og hele pakka. Da ble vi oppmerksom på dette her og vi tenkte, faen det er heller vi burde tatt en tur til Sverige og sett hvordan forholdene er der og lagde en reportasje der. Men det fikk vi nei på. Og siden har jeg egentlig fulgt litt sånn fra sidelinjen med på Sverige- hva som skjer der. Jeg har jo slektinger i Sverige, så jeg har jo vært i Sverige en god del ganger, uten at de er så veldig godt orientert om akkurat, og de bor jo for så vidt ikke der hvor det smeller heller. Men man har fulgt med både på svenske medier og alternative svenske medier, og sett på utviklingen, og det ser jo ikke bra ut. Jeg var i Stockholm i 2014. Jeg løp Stockholm halvmaraton. Da fikk Sverigedemokraterne 12,8 prosent. Da var det helt ... Det var vel valgdagen. Jeg lurer på om det var valgdagen dagen etter Stockholm halvmaraton. Det var helt sjokk tilstand i Sverige at Sverigedemokraterne kunne få 12,8 prosent. Hva var det de hadde fått i 2010 da? Det var ikke mer enn fire eller sånt. Nå har de jo da 17-18 prosent fra valget i 2018. Nå har de jo meningsmåling som har vist at det er Sveriges største parti. Hvor prosenten har vært fra 23 til 25 prosent. Noen har vært over 25 prosent også, så det er jo Interessant å se den utviklingen. Hvor mange bilbrander og voldsepisoder som er... Statistikken var antall bombeksplosjoner i fjor. Sprenger to bomber i... Ja, det er helt annet. Det var ikke 200 bombeksplosjoner. Jeg husker ikke statistikken, men jeg ser jo både Rollenes og... Fossli og Sandlin er jo ute med stats der rett som det er. Og så leser jeg mye om Tino Sanandaji. Han har veldig gode betraktninger og analyser. Han er jo ganske hard på statistikken på mye. Men han er jo svensk innvandrer selv. Tino Sanandaji er opprinnelig fra Kurdistan. Fra Iransk Kurdistan. Jeg har intervjuet han i Finansvisen, men det intervjuet fikk jeg aldri på trykk. Det var ikke sånn at det var veldig lett å få innvandringsstoff på trykk i Finansvisen hele tiden, men det fikk jeg ikke på trykk. Men da var han her. Han er vel opprinnelig kurder, jeg tror han er fra Iran opprinnelig. Kom til Sverige som liten, jeg tror ikke han er 70-født i Sverige, men han Han jobber da på Hans-Skolen i Stockholm, er jo et utdannet person og veldig Veldig faktaorientert. Han sa til meg helt ærlig etter et år at hadde han vært etnisk svensk, så kunne han ikke holdt på sånn som han gjorde, for da hadde han blitt skjelt ut. Blir han lyttet til av svensker og svenske medier? Ja, nå virker det som han har en ganske stor leseskar på Facebook. Ja. Jeg tror på mange måter at svenske medier har definert han litt ut, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg tror ikke han har noe spesielt godt forhold til svenske medier, men det er min tolkning av det. Jeg vet ikke. Han har vært, for å si det litt stygt, han har vært ærlig litt for lenge til å slippe inn i varmen. For i Sverige så er det jo helt håpløst. I Norge er det jo i hvert fall et visst håp. I Sverige har jo mye av journalistikken absolutt mulig til å være det. Det er jo litt sånn der litt varsko. Det minner om det Holbeckske beskrivelsen av hvordan tingene utvikler seg i den boken underkastelse. Underkastelse, ja. Han er jo tenkt på som gjest inn her, men er sikkert en veldig travel fyr. Ja, hvis han har tid. Han er jo tiltnyttet til samfunnsskolen i Stockholm, han har sikkert et program der. Han var her, og da jeg intervjuet han, så hadde han jo et foredrag her i byen. Det er veldig interessant å se de tingene han skriver, og det er jo... Jeg tenker jo det er... det var jo lenge sånn der, litt sånn, skal vi si, det er vel blitt mer og mer egentlig noe generaliserer jeg veldig, men det virker for meg som en veldig mye mer aksept på at de svenske tilstandene er svenske tilstandene når det var for noen år tilbake, hvor man rett og slett diskuterte om det var svenske tilstander eller ikke. Og prøvde å gjøre litt en narr av det, men nå er det litt mer eller mindre på en måte. Det uttrykket virker for meg veldig innarbeidet på hva det betyr og hva det innebærer. Ja, det er interessant. Jeg laget et poeng her på Facebook, fordi NRK, noen nyhetsanker i NRK, begynner å snakke om svenske tilstander uten uten distanse eller ironisk tilsnitt, da kan man definere begrepet som offisielt innarbeidet. Det skjedde her i høsten en gang. Det er interessant at det gikk et par år hvor folk... var imot bruk av det begrepet, for de mente at det begrepet var misvisende, eller det betydde ingenting, eller at det var rasistisk å si det sånn, eller at dette er noe som yttre høyre har funnet på, eller ja, Gud vet. Men nå vet alle hva svenske tilstander er. Svenske tilstander er en situasjon som enkelte områder dessverre befinner seg i, hvor partiet rett og slett ikke når frem eller tørr, eller kan uten at de er stille mannsterke hvor det er liksom gata det er gjengene som regjerer der er det lovløse områder i Sverige det er svenske tilstander Og så er det håp å få ryddet opp i de verste stedene og de verste forholdene. For det er jo en helvete når det har gått så langt, så blir det bare suksessivt verre og verre å snu det der. Ja, det kommer an på hvor god disse her gjengene, det er jo de som holder på herrer, det handler jo om hvordan de rekrutterer. Altså, Hvordan er rekrutteringen til disse miljøene? Hvis det er mer fristende for en ung, rotløs fyr med innvandrerbakgrunn, men ikke nødvendigvis det, men altså ofte så er det som, stort sett så er det det. Det er mer attraktivt å liksom selge dop og være gangster og sånn, framfor å skjerpe seg på skolen og gjøre noe fornuftig og lære seg et yrke, så vil det der vokse. Et argument du kommer over hele tiden rundt disse debattene her, det er det her med fattigdom. Det er hovedårsaken til at ting blir som de blir. Også her i Oslo, problemområden i Oslo og utenfor Oslo, er det for det første fattigdom og manglende fritidstilbud, og at det er lite satsning på det unge, og så videre. Det er jo noen som, du har jo til og med fagpersoner som bare vil... en problemstilling langs en akse, og det er den sosioøkonomiske aksen. Og det blir jo ganske endimensionalt, spør du meg. Jeg kjenner jo folk i departementet, i barne- og likestillingsdepartementet, som forteller at sånn er det. Og du må ikke komme opp og prøve å forklare ting med noe annet enn det. Men jeg tror det er en blanding. Det er klart at når du kommer fra et fattig land, og fra en helt annen kultur, og du kommer til et rikt land, så klart det kan det ha noe å si. Men i så fall er den fattigdommen importert. Den er importert. Men jeg tror ... Halva Fossli mener jo at det er veldig forskjellig hvordan de forskjellige nasjonaliteter og kulturerne blander seg med etniske befolkningen. At det er noen som stort sett vil ha med spareverd med sine egne og ikke blande seg mye med kulturen til landet de har kommet til. Mens noen andre integrerer seg mye på en måte automatisk, eller mer eller mindre av seg selv over tid. Ja, du har jo dette med giftemål og den slags. At... at du får ikke til noe integrering hvis du skal hente ektefellene fra hjemlandet og det er de grupperne hvor det er mest vanlig så er det også de grupperne som har lave syrkesdeltagelse som kommer dårlig ut i mediene i den grad mediene i den grad du får nys om hvilken gruppe de tilhører det kommer jo fram på et eller annet vis og du Så det handler, å si at dette bare handler om økonomisk ulikhet, det er jo direkte enfoldig. Det er ikke bare endimensjonalt, det er enfoldig. Men på den andre siden, du kan ikke si at du ikke har noe med saken å gjøre, men ta det aspektet, og så tar du det andre kulturelle aspektet i tillegg. Så hva skal man gjøre med det? Nei, Man må jo spørre seg. Man må stille noen krav. Det var jo interessant at når det gjelder dette temaet her med innvandring, så har du hatt to utvalg. Du hadde Brokkmann-Enutvalget som kom med sin rapport som het «Innvandring og velferd». Jeg husker ikke de titlene. Du hadde Brokkmann-Enutvalget i våren 11, ja? Og så hadde du Brockmann 2-utvalget i våren 2017. Og dere brukte det første utvalget i den saken. Det er en integrasjon og tillit, og den første husker jeg ikke navn på. Men den første, der fulgte jeg en rapport som heter Makerekonomi og offentlige finanser i ulike scenarier for innvandring, som var en økonomidokumentasjon til den første Brockmann-utvalget. og det var den som vi brukte som grunnlag for å se, altså du kan gjøre innholdet, i hvert fall det hoved, det økonomiske hovedbudskapet, slik vi så det, gjøre det litt mer lesbart. Det var liksom ikke lett å ta en sånn her... ganske tjukt makroøkonomisk rapport. Det var ikke skrevet veldig lesevennlig. Det var ikke sånn at Gud og Værmann, oi, dette er interessant lesestoff. Det var ganske tungt, og det var ganske, jeg vil si, framstilt på en måte som ikke var lagt opp til at dette skal selge. Nei. Så det var sånn at jeg bestilte alle Excel-arkene, så lå bak alle figurer og tabeller, for å skjønne hvorfor de hadde fremstilt tabellene på den måten. Hadde jeg skrevet rapporten hadde jeg selvfølgelig fremstilt det helt andlendes. Men vi tok utgangspunkt i deres talemateriale. I den store greiene du gjorde i 2013-2014, det innvandringstegnskapet. Og så kom den andre rapporten, Integrasjon og tillit, i 2017. Da har vi innt på det som vi snakket om. Der var det et begrep som het absorpsjonskapasitet. Da hadde denne Brockmann-Toot-valget kommet frem til at et samfunn, en økonomi, har en absorpsjonskapasitet hver hele innvandring. Det sier at det er faktisk et tall hvor mange tåler man å ta imot hvert år. og klarer å integrere. Alt med takk på velferdstrykke, bosetting, hele pakka. For du klarer å ta imot, assimilere eller integrere, og det med absorpsjonskapasitet, det er faktisk et tall. Det skal man faktisk sette to streker under. Men poenget er at dette utvalget vil jo ikke komme med det tallet. Dette var opp til politikerne å bestemme. Men var det fordi at det er så mange variabler og parametre som man må gjennom før man kan sette to strekene i svaret? I teorien kan man sette to strekene. Det tallet finnes jo i teorien. Hvis man vet hvor raskt får du integrert en innvandrer, hvor mye er det helt at uten at det skal bli en belastning for velferdsstaten over tid, så Hvor mange kan du ta imot hvert år og integrere uten at du får en forvittring av velferdsstaten? Og uten at du bygger parallellsamfunn og du ødelegger tilliten mellom enkeltmennesker og institusjonene for eksempel. For det var et veldig viktig tema i den andre Brockmann-rapporten. Så dette med absorpsjonskapasitet, det var helt sentralt. Og spør man en politiker i dag, du, hva mener du er Norges, når det gjelder innvandring i Norge, og hva mener du og partiet ditt, hva er obsepsjonskapasiteten? Hva vil du spørre da? Dette er jo ikke, for utvalget har jo overlatt dette til politikerne, men politikerne har jo bare gitt blaffen i det. Så den der Brockmann 2-rapporten bare står inne i en hylle. Absorpsjonskapasitet, hvor mange tåler man å ta imot, hvor mange klarer man å ta imot uten at det går ut over velferden i landet? Det har jeg ikke noe klar mening om. Du har en SVP som ikke vil ha noen, og så har du SV som synes alle skal komme, så sier de, du spør en SV, dere vil jo ha frienvending. Nei, det vil vi ikke. Men hver eneste gang det dukker opp en diskusjon om et eller annet, så vil de alltid åpne døra på hvitkap. Så det er ingen politikere klarer å, eller viser noen vilje til å forholde seg til det analytiske. Er det for lite å vinne på det, sånn tabloide øye med, at du vinner ikke velgere på det, og du risikerer å bli tatt på ting? Er det for mye nedside, liksom? Det kan godt være at det er det. Det viktigste for en politiker er å bli gjenvalgt, og da må du ha enkle slagord. og du spiller på det som hele tiden er gangbarmint for eksempel ikke sette svake grupper opp mot hverandre den er jo kjempebra den lyder jo bra nei faen vi kan liksom ikke sette svake grupper opp for nå skal vi se på de svake gruppene det vil jo ha konflikt da så fælt så fælt er ikke jeg i hvert fall det er det som er mentaliteten da Så folk kaster seg på sånne, velferdsprofitør, det er sånne ord som har kommet til en velferdsprofitør. Du skal tjene penger på at andre skal ha det de egentlig er rett på likevel. Du er sånn, ja. Det er veldig gangbar. Det synes journalister er kjempeflott å skrive om. Så har du Men har du hørt klimaprofittør? Har ikke jeg hørt det nå. Nei, det er en... Klimaprofittør? Jeg tror det er flere. Jeg tror det er flere. Det er flere klimaprofittører i Norge enn det er velferdsprofittører. Det skal jeg love deg. Og det er mye større penger i å være klimaprofittør. Det tror jeg du har rett i, altså. Det har jo hørt ut som en egen podcast det der. Klimaprofiter? Er det noen journalister der ute som har lyst til å... Her har vi funnet opp et nytt uttrykk. Nå har vi twittet, nå sier vi, nå har du twittet venstre, nå har du klimaprofiterer. Det er mye saftig ting å ta tak i her. Men jeg tenkte på litt tilbake til det vi snakket om tidligere. Skal vi se, har vi kontroll på parkeringen av de her? Ja, jeg tror det. Det der med... som vi snakket om nettopp, at det er jo ingen partier til det her fine slagordnet for å bli gjenvalgt og hva som er lett å kommunisere, er jo det her på en måte med å øke offentlig budsjettet. Vi gir penger dit, vi gir penger dit, vi prioriterer det, vi fjerner den absurde ting som henger seg oppi om det her, hva er det de brillegreiene man drar å snakke om, altså sånne små ting da rundt det statsbudsjettet. Men jeg tror du også utlyster det samme på Twitter hvis Arresteringsstatafirma, altså det er ingen partier eller noen fløyer som har tatt denne rollen med å bli et kuttparti. Se hva vi på en måte er sånn dette her er vår agerende, dette er som vi skal faktisk prøve å bygge, altså i hvert fall jevne ut de offentlige utgiftene eller budsjettene, eller faktisk prøve å få det litt ned, for nå har det vært vekst i, jeg vet ikke hvor mange år. Nei, det er jo ingen parti som har det, men at hvis det dukker opp et parti som sier sånn, bare sånn sier at, vel, offentlige utgifter skal være under 50% av BNP. Ja. Ferdig med det. Så vil jeg stemme på det partiet. Det har ikke noe med at man ikke er for at man skal ha offentlig velferdsstat. Eneste grunnen til at jeg engasjerer meg i politikk på fritida, er jo at jeg er opptatt av at vi skal ha en velferdsstat. Mhm. Og selv om ikke jeg i den livssituasjonen jeg er nå, eller egentlig, altså jeg er ikke avhengig av den velferdsstaten, men jeg mener at man skal ha en velferdsstat som er for enhetsskole, er for at man skal ha offentlig sykehus, og så videre. Ja. det betyr ikke at det er mot at du skal ha private sykehjelseløsninger, betyr ikke at det er mot at du skal ha privatskoler skjønt, når det gjelder skoler så er jeg Når det gjelder skole, så er jeg ganske trygg ved brattelig på 70-tallet. Hvordan da? Jeg synes at en enhetsskole, det skal man ha. Alle skal ha det samme skoletilbudet. Og så skal man være veldig, veldig, veldig skeptisk med private grunnskoleløsninger. Vi snakker grunnskoler. Steiner skolen er innarbeidet, og det fungerer veldig bra. Men når det kommer sånne religiøse skoler igjen, så synes jeg man skal være meget forsiktig. Ja, da er du igjen tilbake på det. Mer enn det egentlig også. På grunnskolenivet også. Vi har jo kristne gymnasium og de type tingene der. Ja, kristne gymnasium. Da begynner det liksom, når barnet er 16 år gammel og sånn, så blir det litt annerledes. Da... Ja, det er et helt annet ballgame. Men private grunnskoler? Nei. Det er litt etter på en måte hvordan skal du kommunisere? Det er nesten hele kjernen. Som du sa i stedet, jeg vil stemme på det partiet som gjør det, men kommunisere det på like effektiv måte som å si ... Jeg tror man rask hadde fått ned disse utgiftene ganske raskt. Men tror du folk egentlig skjønner at når offentlige budsjetter og staten vokser og eser ut i hermetegn, at folk skjønner hva det innebærer? Er det gitt på en måte at man sånn, ok, hva betyr det? Ja vel, ja, hva så? Det er ikke sikkert det er så... til Norge, Norge har såpass gode statsfinansier, man vil ikke merke noe på mange år, så man trenger jo egentlig ikke å styre økonomien, og spesielt mye i Norge sånn, man må jo selvfølgelig styre litt, men man er såpass godt stilt gjennom at man har såpass solide finanser i ryggen at ingen vil jo merke noe på en god stund, for det er jo ingen politiker som tør å være slemme i Norge og slemme i gåsøene men Jeg tror også det er veldig stemt på et parti som også vil fronte det, og jeg diskuterer det her med flere, og spesielt han der, han som jeg har blitt veldig godt kjent med, han som driver en sånn Facebook-side som heter Sløseriombudsmannen, som jeg snakker om i denne podcasten hele tiden, nesten litt for mye. Men han også, på en måte han prøve å få fram det her hvor er det helt spinnevillige historier og tilfeller og nettsaker om det her med offentlige forbruk og bevilgninger og hvor er det må det være mulig på en måte å bygge ned det offentlige på ganske mange plan da. Jeg tror det er gjennomsyret av i alle departementer og direktorater som har med som har med sysselsetting av folkehøret ta bare hele apparatet NGO'er Det skal være interessant å få en oversikt på hvor mange NGO-er mottar penger fra offentlige, og hvor mange mennesker sysselsetter det. Og så har du jo det faktum at du har 340-50 000 mennesker i arbeidsforalder i Norge som mottar uføretrygd. Hva var tallet? 340-350.000? Det er i hvert fall en ny rekord. Det er et svært tall. Det er nesten 10% befolkning. Ja, du har 10% av arbeidsfør... Ja, jeg trodde det var 11%. Men du har i et land som er kåret til FN, som er verdens beste land å bo i, i hvert fall topp tre land å bo i i verden, der det er land i verden som har de høyeste helsebudsjettet per innbygger. Det er det landet i verden som har antagelig et av de beste arbeidsvernene, arbeidsmiljøloven og sånn, i forhold til innbyggertallet. Og du har et land som på en måte, hvor ulikhetene i hvert fall er mye mindre enn hva de er i de fleste andre landene i verden. Kort og godt, Et av verdens beste landeboer. Der er over ti prosent av arbeidsførerbefolkningen er altså ut av stand til å jobbe. Hvordan hamnet vi der? Jeg tror rett og slett ikke på det. Og så tar du det, og så kan du legge til sykefraværet. Ja, jeg husker ikke å si det. Når det er så lett å bli ufør, og når det er så lett å være syk, så går det utover en ting, det går utover produktiviteten. Hvis du har enormt mye penger på bok, sånn som vi har, så kan man jo late som om det er greit. Og det går sikkert greit til en viss punkt, og så går det ikke greit lenger. Men det er jo pusset at Det er så fælt i Norge, hvis du måler ut fra uføre og sykefravær, så må jo Norge være verdens verste land å bo i, men FN sier det motsatt på. Ja. Svenskene har vel nå et sånt sykefraværsordning som er litt mer effektiv enn norske, har de ikke det? Jeg tror det er karensdager. I Finland er det i hvert fall karensdager. Ja, for de som ikke vet hva det er. Nei, altså, karensdager er sånn at du, for eksempel hvis du er syk, du ringer til arbeidsgiver og sier du er syk, Vel, så får du ikke lønn den dagen. Og så har du, jeg tror Finland, da Sovjetunionen knakk sammen, det var jo Finlands største håndspartner, da var det jo fullstendig krise i finsk økonomi, da innførte de syv karensdager i Finland. Det er knallhardt. Det er knallhardt. Og så får du da sykepenger fra dag to eller tre, hvordan er det sånn det funker i Sverige? Ja, altså, karensdager er sånn at du... Hvordan det er i Sverige vet jeg ikke, men jeg lurer på om det er to karensdager i Sverige. Men jeg vet at de har karensdager. Og så får du da syk, i Norge er det sånn at du kan være syk i 14 dager, og så betaler arbeidsgiveren din lønnen. Etter 14 dager så går det over på NAV, det er NAV som tar over også. Ja. Eller hvis du da leverer sykemelding, du må vel levere sykemelding etter et visst antall dager for at du skal få det godkjent. Men uansett, jeg kan ikke regne i tall, jeg bare vet at i Norge er det ekstremt lett å bare si du er syk, og så har du et jævla høyt sykefravær. Men det sykefraværet, som vi snakket om, det korte sykefraværet, det er å være syk en dag eller to, hvor du ikke er på jobben, og det er litt vondt i hodet, litt snør i nesen, så kommer du ikke på jobb. Men når du ser det utslag i statsbudsjettet, så er det sykepenger at du er syk utover den første tida, og så har du sykemelding, så er det NAV som betaler. Vi snakker om milliarder, titals milliarder kroner. Er det ikke det politiske vilje til å... noe med det? Nei, for da skrikes det opp. Da setter man svake grupper opp imot hverandre og alt dette her. Kommer den, ikke sant? Jeg kommer tilbake igjen. Så der er laget svake grupper opp imot... Jeg mener det skulle vært bot det for hver gang en politiker sier at man setter svake grupper opp imot hverandre. Hva er det for noe tøys? Neste politikeren som sier det burde bli konfrontert med at du egner deg ikke som politiker for du kan ikke prioritere. Du må begynne å telle å bruke Twitteren din til å begynne å telle og så lage en tabell på hvem som faktisk er Jeg tror Karin Andersen i SV er den som topper tabellen med å sette smakegrupper opp mot hverandre Da har du jo en lite ligasystem du kan bygge opp. Du kan operere med første divisjon og andre divisjon, sette svake grupper opp mot hverandre. Det tabellet følger jeg med på, så det kan bli spennende. Det er klart at det blir jo veldig dyrt når man... Hvis man legger sammen sykefravær og uførheten i Norge, så er det jo formidabelt. Vi snakker om milliardbeløp. Jeg vil jo tro på en måte at den borgerlige regjeringen... Så er det jo slående og stolte at innslaget av ikke-vestlige innvandrere i de tallene er jo formidabelt. Ja, som går på toppen av det nå. Selv om man tar vekk de tallene isolert sett, så er det jo ganske høyt sykefravær i Norge, er det ikke det? Ja, det er det jo. Og uførhet. Jeg sier ikke at det er bare et innvandringsproblem. På toppen av det, ja. På toppen av det er det innvandrere. Jeg sier at innvandrere er overrepresentert på disse statistikkene. Når det gjelder sosialhjelp eller en eller annen form for stønad og så videre. Men absolutt, det er ikke noe... Det er ikke nødvendigvis bare et innvandringsproblem, men når det er sagt, så vil jeg tro at den ikke-veste innvandrerbefolkningen i Norge, den representerer jo en statsfinansiell belastning som jeg, for min del, har anslått til seg omtrent ålderpengebruken hvert år. Hmm. Og så kan man være uenig i det. Hvordan kom du frem til det? Jeg kan godt forklare hvordan jeg kom frem til det, men jeg har jo ikke alle informasjonen tilgjengelig, men det holder faktisk å si, man vet jo ut fra statistikken hvordan de ulike innvandrergruppene, for eksempel hvor mye de betaler i skatt, det er tilgjengelig informasjon fra Finansdepartementet, ned på verdensdel hvor de kommer fra. Og hvis man da... Ut fra det vet man for eksempel at en ikke-vestlig innvandrer bidrar omtrent halvparten inn i forhold til en annen gjennomsnittsborger. Hvis du kombinerer den antagelsen med å... Det er ikke en antagelse, det er et faktum. Hvis du kombinerer det faktum med en antagelse om at innvandrere konsumerer i snitt dobbelt så mye... offentlige ressurser som en annen gjennomsnittsborger, altså en ikke-vestlig innvandrer i forhold til en annen gjennomsnittsborger, per hode, i form av støvnader, politiretsvesenressurser, helseskole, tolkeressurser, etc., så forklarer det hele oljekorrugerte underskuddet. Det vi snakket om i sted. Altså det som dekkes inn med oljepenger. Der har du jo et comeback til Finansavisen og til... Til litt få på en skikkelig artikkel der, som går det der i søvnene nå. Jeg er ferdig med å jobbe finansvis, men jeg... Du er ikke ferdig som journalist, er du det? Jo, jo, jeg slutter da. Jo, jo, men sånn journalisten i deg, han... Nei, han er ikke død. Nei, han er ikke død. Han jobber på Kveldstraf. Men finansavisen, var det bare en mettningspunkt? Jeg begynte finansavisen i 2012. Da sluttet jeg meglebransjen. Da var jeg ganske mett av meglebransjen. Litt småsliten og tenkte at jeg hadde tre barn. Da hadde jeg gjennom de siste 15 årene Jeg hadde ikke vært hjemme og sett på barneteve en gang. Såpass, ja. Nei, altså poenget er at jeg hadde nesten ikke spist middag med familien i midt i uka en eneste dag. Jeg hadde jobbet alt for mye. Og tenkte at nå er det nok. Jeg kjente at jeg er liksom ikke 110% giret på det her lenger. Jeg skal ut, så søkte jeg på en jobb, finansavisen, fikk jobben. Tenkte, all right, det var greit. Skal være der noen år. Jeg hadde egentlig ikke noe sånn store ambisjoner om hvor dette skulle ende. Men jeg pleier å engasjere meg i ting, og ble fra å være litt sånn finansnerdete interessert, så aksjemarkedet og sånn, men fått litt nok av det, så begynte jeg å lese meg opp på andre ting, og ikke minst perspektivmeldingen og fikk et samarbeid med en veldig god kollega i finansavisen som vi sparet veldig bra med hverandre og fant ut veldig mye kule saker sammen. Og jeg var opptatt av offentlig forbruk. Og det avstedkom jo denne blant annet innvandringsnedskapet. Men jeg ble jo litt lei etter hvert. Og så tror jeg kanskje at Trygde antar det ble litt lei meg også. Men altså, jeg var... Jeg var der i fem år, og det hadde ingen planer om å være der så lenge. Så da jeg fikk et annet jobbtilbud, så hadde jeg begynt å søke meg litt vekk fra journalistikken, for jeg tenkte at jeg skal ikke drive og jobbe som journalist i en avis frem til jeg blir pensjonist. Det gidder jeg ikke. Så har du jo alltid sosiale medier, som du kan bruke som ventilator til behov. Ja, jeg har jo fått inn en kronikk i Aftenposten her i høst. Det fikk jeg jo inn i den, og da håper jeg jeg får inn en til. Ja, det er jo bare sifra vi skal lage en ny podcast. Det var jo veldig moro og veldig lærerikt. Det må jeg bare si. Og alltid med gjester. Som jeg sa på vei inn her, dette her er jo egentlig et veldig ego-prosjekt. Hele podcasten her, men det er heldigvis blitt en del folk som også synes det er gøy å bli med på dette ego-en. Men er det mange seere da? Tar du opp nå? Ja, vi tar opp nå. Men vi er ikke på live altså. Du sender ikke live? Nei, det er ikke live. Det er litt for utrykt med Telenor Arena og nettverket her, men jeg er egentlig litt kjent på å sende live, for det gir litt en egen nerve på det. Men det får komme litt senere i røyklaten. Men bare som det jeg skulle si, det her er jo på en måte, jeg har lyst til å få mer inputt i livet og bli smartere og... snakke med mennesker som driver med helt andre ting enn meg selv og som er gode på ting. Så jeg synes podcasten her ble en veldig bra episode det jeg mødte her.

Nevnt i episoden

Fosenvind

Et vindmølleprosjekt med 277 turbiner på kysten nord for Trondheim, som Eilertsen mener er et eksempel på sløsing med ressurser.

Kina og India

Land som står for en stor del av veksten i CO2-utslipp i verden, og som Eilertsen mener ikke tar klimaendringer seriøst nok.

Parisavtalen

En internasjonal avtale om å begrense global oppvarming, som Eilertsen mener er urealistisk og ikke tar hensyn til realitetene i verden.

Donald Trump

USAs president, som Eilertsen mener er en kompromissløs pussefir som sannsynligvis blir gjenvalgt.

Erna Solberg

Norges statsminister, som Eilertsen mener har vært en katastrofe for norsk industri og offentlig forvaltning.

NGO-er

Non-government organisasjoner som Eilertsen mener blir sponset av staten for å mene en hel masse ting.

Clinton-stiftelsen

En veldedighetsorganisasjon som Eilertsen mener har mottatt over en halv milliard kroner fra den norske staten for å kjøpe seg politisk goodwill.

Miljøstiftelsen CERO

En miljøvernorganisasjon som Eilertsen mener er en lobbyist for sine sponsorer, blant annet ABB.

ABB

En elektroindustribedrift som Eilertsen mener har tjent penger på elektrifisering av Johan Sverdrup-feltet, som ble tvunget gjennom av opposisjonen på Stortinget.

Fredscentret til Kjell Magne Bondevik

En organisasjon som Eilertsen mener blir sponset av staten for å finansiere en livsstil og et high-flying avflyt.

Utenriksdepartementet

Et norsk departement som Eilertsen mener bruker mye penger på NGO-er og andre organisasjoner for å kjøpe seg politisk goodwill.

Sverige

Et land som Eilertsen mener er i godt vei til å få svenske tilstander, en situasjon med lovløse områder og gjenger som regjerer.

Sverigedemokraterne

Et svensk politisk parti som har økt sin popularitet de siste årene, og som Eilertsen mener er et tegn på at Sverige er i ferd med å gå galt.

Tino Sanandaji

En svensk innvandrer som er kritisk til svensk innvandringspolitikk, og som Eilertsen mener er blitt definert ut av svenske medier.

NRK

Norges nasjonale kringkastingsselskap, som Eilertsen mener har begynt å bruke begrepet "svenske tilstander" uten ironisk tilsnitt.

Innvandring

Et tema som Eilertsen mener blir forklart for enkelt som et resultat av fattigdom. Han mener at det også er kulturelle aspekter som spiller inn.

Brokkmann-utvalget

Et norsk utvalg som har skrevet rapporter om innvandring og velferd. Eilertsen mener at utvalgets rapporter ikke har ført til noen konkrete tiltak.

Absorpsjonskapasitet

Et begrep som ble brukt i Brockmann-Toot-valget i 2017, og som refererer til et samfunns evne til å ta imot innvandrere uten at det går ut over velferden. Eilertsen mener at politikerne har ignorert dette begrepet.

Karin Andersen

En politiker i SV som Eilertsen mener er den som topper tabellen med å sette svake grupper opp mot hverandre.

Velferdsprofittør

Et begrep som Eilertsen mener er et gangbart og populært begrep blant journalister.

Klimaprofittør

Et begrep som Eilertsen mener er mer relevant enn "velferdsprofittør", og som han mener det er flere av i Norge.

Sløseriombudsmannen

En Facebook-side som Eilertsen mener er en god kilde til informasjon om offentlig sløsing.

Arbeidsforalder

En gruppe mennesker som er ut av stand til å jobbe. Eilertsen mener at det er alt for mange arbeidsforalder i Norge.

Sykefravær

Et problem som Eilertsen mener er et resultat av at det er for lett å bli sykmeldt i Norge.

Karensdager

Et system som finnes i Finland, og som Eilertsen mener er en god måte å redusere sykefraværet på.

Offentlig budsjett

Et tema som Eilertsen mener er for lite debattert i norsk politikk. Han mener at det er behov for et parti som tar til orde for å kutte i offentlige utgifter.

Staten

Eilertsen mener at staten er for stor og maktfull i Norge, og at det er behov for å bygge den ned.

Ikke-vestlige innvandrere

En gruppe mennesker som Eilertsen mener representerer en statsfinansiell belastning på grunn av høyere bruk av offentlige ressurser.

Oljekorrigerte underskuddet

Et underskudd i statsbudsjettet som dekkes inn med oljepenger. Eilertsen mener at dette underskuddet er et resultat av innvandring.

Wolfgang Wee

Podcast-verten.

Kjell Erik Eilertsen

Gjesten i podcasten.

Finansavisen

En norsk økonomisk avis.

TGS

Eilertsens arbeidsplass.

Hegner

En podcast-vert.

Spitalen

En investor.

Rød Larsen

En person som Eilertsen mener har fått penger fra en tankesmia.

Monika Melland

En tidligere næringsminister.

Vestas

En leverandør av vindturbiner.

Statkraft

Et norsk energiselskap.

Trønder Energi

Et norsk energiselskap.

S&P 500

En amerikansk aksjeindeks.

Nikkei

En japansk aksjeindeks.

Futsi 100

En britisk aksjeindeks.

DAX

En tysk aksjeindeks.

KAK40

En fransk aksjeindeks.

Nassim Taleb

En forfatter som har skrevet boken "Skin in the Game".

Michelle Welbeck

En forfatter som har skrevet boken "Underkastelse".

Le Pen

En fransk politiker.

Ola Spørnes

En journalist.

Simen Bonnevik

Et barnebarn av Kjell Magne Bondevik.

Marius Holm

En person som Eilertsen mener er en lobbyist for ABB.

Halvor Fossli

En person som Eilertsen mener er en god analytiker av innvandring.

Geir Åsen

En person som Eilertsen mener har meldt ham til datatilsynet.

Dag Herbjørnsrud

En person som Eilertsen mener er en "generøs" twitterbruker.

Telenor Arena

Et sted hvor podcasten blir spilt inn.

Deltakere

Host

Wolfgang Wee

Guest

Kjell Erik Eilertsen

Lignende

Wolfgang Wee Uncut

Kjell Erik Eilertsen | Havvind vs Kjernekraft, Tilkarringsindustri, Klimamål, Klimapolitisk Forbruk

Wolfgang Wee Uncut #379: Kjell Erik Eilertsen er energipolitisk talsperson i Industri- og næringspartiet. Han er utdannet sivilingeniør i petroleumsteknologi og økonomi og har tidligere...

Se mer

Wolfgang Wee Uncut

Ole Asbjørn Ness | Svake Kronen, Trettebergstuen, Nivået På Norske Politikere, Hvem Styrer Norge

Wolfgang Wee Uncut #394: Ole Asbjørn Ness er forfatter, komiker og strategisk rådgiver. 0:00 Start 4:00 Kronekursen 9:05 Oljepengene 18:00 Energipolitikk 19:09 Energipolitikkens ofre 24:12...

Se mer

Wolfgang Wee Uncut

Kjell Erik Eilertsen om offentlig sløsing (Terje Rød Larsen, Bondeviks fredssenter, ZERO)

Hentet fra Wolfgang Wee Uncut #38: Kjell Erik Eilertsen jobber i Olje- og energiselskapet TGS, og er utdannet sivilingeniør i petroleumsteknologi. Han har også jobbet som journalist i Finansavise...

Se mer

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP055: Klimaproblemet og klimaløsninger med Sigrun Gjerløw Aasland fra ZERO

I denne spesialepisoden, som er produsert i samarbeid med Klimafestivalen Varmere Våtere Villere, snakker vi med Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder i ZERO. Vi snakker om klimaproblemet og klimaløsninger, og hva ZERO gjør i samarbeid med næringslivet for å fremme det grønne skiftet. Vi spør oss om hva individer kan gjøre og hva som er bedriftenes jobb i det grønne skiftet, vi konstaterer at vi snakker som om vi var tre økonomer som snakker om bærekraft (nettopp fordi vi er tre økonomer som snakker om bærekraft), og vi konkluderer med at Sveinung er bedre enn den jevne oligark. Vi snakker om hvordan krigen i Ukraina påvirker energiomstilling, diskuterer grunner til pessismisme og til optimisme, og vi diskuterer grunnene til at det grønne skiftet har et imageproblem. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Laster