- Har du headset på, eller? - Nei, helst ikke. - Så du får si fra hvis jeg er for langt ifra, eller? - Jeg har så mye finere hår i meg, så det er det som er problemet. Jeg digger å ha på headset. Det gjemmer bort håret mitt. - Nei, at du er litt tynnere, det er ikke noe å si. - Jeg har tynnere hår, vet du. - Du har bedre hårsveis. - Jeg hadde sånn hår som du hadde i gamle dager, vet du. Så jeg blir jo skikkelig møysundelig her. Skikkelig sjalu.
- Du er 34? 35? - Født i 1982, må tenke. Jeg er 38 år. Blir snart 39. - Wow!
Vi går i den kategorien evig unge, vi to da. Ja, vi gjør det. Og du er 34. Faen, det er jo ikke 40, vi er jo ungefoler begge to. Men vet du hva, du må aldri bruke sånn kjære-shampoo. Jeg har smalt på sånn der flassekur, som er gnei. Jeg brukte sånn kjære, sånn tjukt, og det ser ut som en beis, som er gnei inn i håret. Er det noe du har fått av svigermorren? Av legen da. Ja. Legen selvfølgelig. Så fucka det. Så da har jeg bare tettet hele dritten seg inn, og bare faen, hva skjer her? Vi har mye hår i puta og sånn. Nei, faen.
Så jeg får begynne å plugg litt hår når jeg begynner å bli litt eldre. - Jeg har fått noen tips her og der om ulikhitting. - Tips om hår? Du trenger jo ikke å fikse noe på hår. - Kanskje det er det, at jeg følger de tipsene da, vet jeg. - Å få beholde håret? Hva er triksene da?
Jeg vet ikke, det var å smile min smule. Nei, det var rynke det. Men hvis du har noen hårtips, må du bare få det på bordet her nå. Det er flere av meg der ute som sliter med hårtapssikker, så bare få det på deg.
Jeg har jo den der, jeg har jo sånn puddelsveis som er liksom mitt image. Så det er det at den dagen jeg må virkelig hente alt bakifra for å ha, når jeg har disse hårstusene foran, da må jeg begynne å tenke om. Men du har litt sånn hodeform, du kunne sikkert kledd å være skjeva? Har du vurdert det? Jeg vet ikke, det vet man jo aldri om man har noen sånne kuler her og der, eller om det er ganske smooth. Du har jo skjevkost om det.
Ja, det er så rart, for jeg har barbert akkurat nå. Jo, men skjegget trimmer jeg, og barten den tar jeg helt. Og så gjør jeg det hver tredje dag, for som fjollinist er det jævla vondt å spille nybarbert. Så egentlig har jeg sluttet å barbere meg uansett. Barbere skjegget, det bare trimmer jeg, for det er virkelig vondt. Du bruker maskinen igjen? Ja, hvis det er nuppete,
Så er det veldig, veldig vondt å spille violin altså. Og jeg spiller jo, jeg øver jo hver dag. Ja. Hvor mye øver du hver dag da? Ja,
Nei, to-tre timer er ikke det jeg pleier å si. Jeg vet ikke hva du pleier å si. Det er sånn folk som snakker, hvor ofte trener du uka da? Jeg skal vel egentlig trene kanskje to-tre øykt. Fordi man tør ikke å si hvor lite man egentlig øver. Men jeg driver jo faktisk bare, vi har startet nå, sant?
Ja, vi er i gang. Det er alltid bare sånn smyge på og starte. Sånn er vi i gang. Ja, vi er kjempegodt i gang vil jeg si. Nå er jeg jo 100% dedikert til musikken. Og det har jeg egentlig alltid vært i hodet, men nå er jeg det... I kroppen også? Ja, hodet er jo en del av kroppen. Det sier det. Ja.
Men jeg er jo 100% dedikert også med handlingene mine. Sånn at det går bare i musikk, faktisk. Hva mener du da? At det går bare i musikk. En ting er at det er musikk bare i hodet, men det også utspiller seg at du... Jeg jobber bare med musikk.
På PC-en, med fiolinen, med fysisk også. Du skriver hele tiden, så tar du ikke pauser engang? Når jeg tar meg en pause, så er det jo gjerne til film eller tv-spill, eller å gå tur. Men når jeg går en tur, så tenker jeg jo på noe som jeg ikke er ved Mac-en lenger.
så tenker jeg, nå kan jeg tenke hva er det jeg egentlig vil ha i det lydbildet og når jeg ser på film så tenker jeg, å her gjør de det filmmusikktrikset ja, spennende, og når jeg spiller tv-spill så tenkte jeg, ok, så her kan man egentlig legge på lag på lag på lag med trommelup, så det er spennende altså selv når jeg tar meg fri fra musikken så er det musikk, og det blir man jo litt gal av, men
Det går bra. Men det med å gå turer er jo dødsbra da. Det føler jeg løser både problemer, og jeg kommer på helt sinnssykt sånn her, wow, for noen plott og noen lydig linner, og det er bare sånn, jeg snakker om så mange spesielle forfatter og sånt, som bare de løser liksom flokene sine mens de går lange turer da. Å, så deilig å høre da, at det er en fellesnevner. Mm.
Men det jeg stod og tenkte på, er sted når du banket på med fiolinen din 2-3 timer daglig. Optimalt 2-3 timer daglig. Du bodde jo på Akke Brygge i leilighet der. Yes, yes. Og da må du jo hele nabolaget ha fått med seg. Helt utrolig, jeg har ikke fått en eneste klage. Spill bra da.
Jeg vet ikke, det er jo kjempebra isolasjon på Aker Brygge tydeligvis, for jeg bodde jo i Kristiansand et halvt år da jeg hadde musikaloppsetningen min der. Og da, altså første dagen, så var det noe som banket veldig hardt på leiligheten jeg fikk fra...
teatret der da, så var det en som sa nei, du kan ikke spille fjollin klokka ni på, her hvorfor ikke tenkte jeg, oi der hører det kanskje greit jeg tenker spesielt i sånne blokker, jeg husker det forrige sted jeg bodde, så var det jo en sånn niåring skulle du drive og spille fjollin og når du ikke kan spille fjollin, eller det er veldig sånn
prøver deg fram på fjollin og treffer litt sure noter, da er jo fjollin kanskje noe av det verste tingene å være sånn passiv. Da er fjollin det verste. De første tre årene, fire årene jeg har spilt det, var det helt grusomt. Så barn som spiller fjollin, eller sånn hobbyfjollinister som synes det er koselig å spille fjollin. Åh, det er det verste. Så
Så vi fikk ingen klag på dere i brygget da, men jeg har hatt en profesjonell jazzmusiker som Naboo også, så det var skikkelig deilig å sitte på terassen og høre jazzklimpene. - Gitar eller? - Nei, piano. Det var kanskje mer sånn taffel-jazz-piano. - Ja, da kan det være bra. - Men du da, ja. - Jeg går turer, det er jo veldig, veldig deilig.
Jeg fikk noen nostalgiske ... Sorry, jeg føler at jeg avbryter hele tiden. Det er jeg som avbryter deg. Bare for det er klart. Dette er Fornebu, ikke sant? Det ga meg flashbacks til i fjor sommer. Forrige fjor sommer syklet jeg hit hver dag. Oi!
før jeg begynte på avrusning og sånn, og sovepiller og sånn. Ikke at vi skal snakke mye om det da, men generelt det... Det har du snakket nok om nå, har du ikke det? Ja. Skapla en blogg under i natt på si. De som er interessert i det, søk opp det. Ferdig med det. Men uansett hva man sliter med...
Enten det er skrivesperre eller om det er helseting, å gå turer, det funker alltid. Du syklet ut hit og så gikk tur her? Nei, jeg syklet frem og tilbake hit. Åja.
I fjor ble det kortere og kortere turer, for jeg fikk så voldsomt vondt i magen på grunn av de medisinerne. Så hver hump på sykkelen var dritvondt. Så da droppet jeg det. Men det var så deilig i år da, da jeg begynte igjen å gå lenger og lenger distanse fra leiligheten på Aker Brygge. Ja.
Og så kommer jeg ofte helt bort til Sandvika, der føler jeg at nå begynner jeg å bli Alexander igjen. Det er kult, du har bare kjørt sykkel rundt i gamle hudene mine, Hødeviks Sandvika, der er jeg oppstoppet, så du har bare fått kremen av Bæremøst med turer og sånt. Men du må jo ha likt deg godt ut på forhånd, fordi jeg så i musikkvideoen din til den
Er det den siste av dem? Magic. Det spilte du inn på Store. Er det du som har sett den? Ja. Det var kjempegøy. Det var jo en million på en ukes tid på YouTube. Det var dritfullt. Du har mange følgere på YouTube nå, eller? Ja, jeg har fått en god skare der. For den musikkvideoen der, den begynner jo da nede ved...
For de som ikke er kjent på Fornebu, så er jo du begynte faktisk musikkvideoen nesten på enda rullestripen på gamle Fornebu flyplassen. Rullestripen begynner faktisk rett utenfor vinduene her, ved H3 Arena, hvor de spiller en voice og alle de her
TV-tingene, så er flytårnet der, og så fortsatte rullstrippen bare helt ned til Storia. Og der bor jeg. Så der du spilte i videoen din, mellom de benkene og promenaden, der bor jeg liksom ti meter unna. Det er derfor du vet mer om musikkvideoen min enn meg. Ja, jeg har følt det nøye. Da skal jeg ikke føle skam på det. Det er gøy at du har fått med deg sånne detaljer. Det er noe av det morsomste jeg har vært med på på lenge.
Den låta? Ja, og bli inspirert av hun, og bli kjent med hun jenta i sommer. Kan du forklare hvem det var, for de som ikke vet det? Martine Røsten Aune, hun har en blogg om endometriose, og det var jo litt sånn, selv om det var helt annen sykdom enn det jeg slet med, så var det fellesnevneren at man kan bli helt sånn
Man kan bli helt motløs av å vite at man har en kronisk greie som man ikke blir kvitt. Men det var så mye humor, det var så mye varme da hun skrev om vanskelige ting, at det inspirerte meg veldig. Da skrev du den låta? Ja. Det var også en av de første låtene du gjorde 100% selv?
Ja, det er jo jævlig kult da. Jeg ble tvunget av korona, kan man si. Fordi plutselig hadde jeg ikke råd til å invitere de beste produsentene. Da måtte jeg lære å gjøre det selv. For det har egentlig vært arbeidsmetodikken din hele veien, at du har spilt fiolinsynning?
- Ja, piano faktisk. - Og piano. - Først begynte jeg med piano da jeg var seks år. Og så gikk jeg over til violin. Fordi selv om piano, jeg hørtes jo bedre ut på piano det første året. Men pappa, som også er fyllist, han sa at han ikke la dere lure selv om han høres ut som en katt nå, så han har talent.
- Var faren din musiker? - Ja, violinist. - Merket du tidlig at dette får jeg til veldig fort? - Nei, jeg merket ingenting. Jeg måtte plutselig bare øve. Jeg syntes det var gøy med musikk, og så plutselig måtte jeg øve hver dag. Det er en hviterussisk disiplin. Jeg liker det at de sa på dager hvor jeg sa "jeg har ikke lyst", så sa de "jo, men du må". - Disiplinen er lik altså.
Og uten vold og tvang og sånn, de bare sa at «ja, men har ikke du lyst på den Legon som er i utstillingsvinduet der?» Det er et oppdrag barna mine på det. Lego på alt, på fotball og bare sånt. Det er ingangsbillettentalt da. Du får unge til å gjøre smarte ting.
- Det lurer jeg på, for det var piano, synging, fiolin først. Da var det avhengig av at noen produserte musikken. Da var det popmusikk, blandet med litt sånn... Vi gjorde mye klassisk ting, folkmusikk ting, før alle begynte å leie om Grand Prix. - Før Grand Prix, tenker jeg. - Du vet at i 15-16 års alder får alle barn en rebellfase.
Og særlig de som har vært flinkes barn, de får ekstra stor rebellfase. Så det er mange som slutter å holde på. Hvis de har blitt presset til å gjøre fotball, så slutter de med det. Hvis de har holdt med ridning fordi faren vil det, så slutter de med det. Så kommer de tilbake hvis man er heldig. Men min rebellfase var at jeg...
sluttet å spille klassisk musikk og begynte å spille jazz for noen år. Og pappa bare, så bra at det var ikke verre enn deg.
Og begynte å synge litt, så det var en berikelse for mamma og pappa og denne rebelltiden min. De tenkte, så bra, det han har øvd på nå i mange år, det får han uttelling for nå. Men hva var de første tingene du realiserte? Var det noen låter du fikk produsert sammen med produsenter? For det er jo en ting å øve hjemme, spille og synge og bli god på det hjemme, men så skal du få det ut i form av en låt, produksjon og sånn.
Var det Grand Prix en av de første tingene du gjorde artistmessig, eller var det mye før det? Spennende, skal vi snakke om det? Jo, det er spennende, men da må jeg bremse ned litt. Da må jeg liksom...
For hvilepulsen, og det er ikke det jeg har forberedt. Jeg forbereder meg så mye. Gjør du det? Hva forbereder du deg på? Ting jeg skal si. Jeg er redd for at jeg plutselig får jernteppe. Herregud, det har du mer av. Dette er forresten den første podcasten jeg har sagt ja til. For det virker som en spennende medmenneske. Jeg er så redd for at jeg ikke er...
noe spennende på podcast, fordi jeg vet at jeg liker ikke å snakke så mye. Jeg kan snakke i lange strekk, men da blir det veldig fort babling. Ja.
Jeg vet ikke om det funker på podcast. Dette her er jo Bablingens anekdotiske digresjonspodcast. Her sporer man av fullstendig hele tiden. Så du synes dette er en perfekt introduksjon for meg i podcastens verden? Jeg vil si at dette er kanskje noe mest spesiellt infopodcasting du kommer til å gjøre. Hvis det skulle dukke opp på mange andre podcast. Men jeg setter veldig pris på at du kom og at vi fikk det der. Det er veldig hyggelig å gjøre at du...
sier nei til alle de andre og gjater det her. - Ja, så hvis dette går skikkelig skjeis, så kommer jeg aldri til å tørre å gjøre podcast igjen. Men ikke følg på noe press. - Det er for det der, ting jeg noterte meg litt, for jeg visste jo ikke så mye om det før. Det jeg ble mest nysgjerrig på, som vi selvfølgelig skal prate om, er filmmusikk. - Ja, så bra. - Men det der med nervositeten og det som jeg leste opp i artikler,
Det er så rart, for vi har snakket om dette i podcasten mange ganger tidligere, med folk som er ekstremt dyktige. Du har åpenbart helt vilt musikalsk talent, kan synge og alt mulig, og hele en pakke der. Men det er så gjennomgående for folk som er ekstremt flinke nå, at de ofte har det litt sånn, jeg vet ikke om du har kjent med det bedrager-syndrome, imposter-syndrome? Nei, fortell. Det har jeg kjent på mange ganger selv også. Det er jo, innenfor psykologien, så er det sånn at du
Det er gjerne folk som er ekstremt flinke til noe, som føler at de ikke selv er flinke og er redde for å bli avslørt av peers eller kollegaer og andre folk som er flinke på det. At man er en fraud på en måte. Og at man hele tiden føler at man lurer omgivelsene med at jeg er jo ikke den flinke som alle sier at jeg er så flink, men jeg er jo egentlig ikke det, så jeg venter bare på å bli avslørt. Og det har jeg følt på så jævlig mange ganger i forskjellige ting før da.
Så det er jo sånn ... Gjerne blant kunstnerfolk, så er det en veldig typisk greie. - Jeg har ikke følt på det, men jeg har sikkert følt på noe som er beslektet, som legen min.
Jeg har en hjerne som tror at jeg er i Afghanistan hele tiden. At jeg er høyforberedt på alt. Åja, så på alle mulige. Ja, av og til så arresterer jeg meg selv midt i talen. Og derfor har jeg de siste årene så har jeg brukt trikset å «Åj, du har det samme lydkortet som meg».
Apollo Twin. Sånn, så har vi fått inn den reklamen. Jeg noterer det her, Alex. Apollo Twin. Men hva var det jeg skulle si? Hva var det jeg snakket om? Nå er vi jo på første utsegels allerede. Det starter godt. Jeg er distre, men når jeg først fokuserer meg på noe, så blir jeg jo kjempenervøs, fordi jeg vil bare...
Jeg er så redd for å gjøre noe feil, og jeg føler at jeg kan dø og bli spist opp av en tiger. Dette er jo ti tusen år gamle instinkter. Men hvis det var det du skulle fram til nå, at du kan være i en snakkestrøm, og så begynner du å høre deg selv snakke,
og så avbryter deg selv i en setting? Ja, for eksempel. Eller at man tenker, er dette meg? Er dette riktig? Er jeg ekte? Er jeg fake? For eksempel hvis man skal filme inn noe sånn, la oss si det jeg var med på stjernekamp nå, eller skavla den.
så skulle man spille inn sånn, hei, ikke sant? Ja, det er kleint. Og så snakker man vanlig, og så sier man, ja, er du klar? Er det filmer? Greit. Yes, jeg håper dere ser på, så tenker vi, what the, hva er den stemmen? Var det meg? Ja, akkurat samme skjerm. Og så må han fortsette å si den setningen og bare ha til seg skjermen.
Jeg har noe litt beslektet av det, og det var å lese en intro til en podcasten her. Jeg tror aldri jeg har hatet meg selv så mye. Det var sånn seriøst. Jeg kunne si sånn, i dag får jeg besøk av han og han, og vi skal snakke om, og så fucka jeg oppsetning på en eller annen måte. Og så gjorde jeg det om igjen, og om igjen, og om igjen, og om igjen. Og så satt jeg på haten og sa, har jeg brukt halvtime på å ta opp 30 sekunder? Og var liksom...
Ja, sånne ting er ganske... For det føles så unaturlig. Men det er bra at du kaster deg ut i det og gjør det likevel. Det føles så veldig naturlig. Ja, så deilig. Kanskje det føles naturlig for meg etter hvert også.
Det er flere grunner til at jeg har sosial angst. Jeg er redd for å si feil ting. Og jeg er jo sånn som, i tillegg til den jerntåken som enda sitter litt i etter at jeg slutta på sovepiller. I tillegg til det så er jeg nok en ganske tåkete person fra før av. Og jeg merker at jeg...
Jeg vet at jeg kan si veldig dumme ting, og podcaster og sånn, de plukkes fort opp i veget, hvis jeg sier noe kjempedomt. Og jeg vet at du er et godt menneske, så du kutter ut hvis du vet at her blir jeg deportert av Norge hvis dette kommer ut. Men jeg vet at jeg ikke sier noen slemme ting, men likevel så reagerer folk ofte på ting jeg sier. Jeg har jo, vet du hva, jeg har lastet ned jodel her.
Det må du ikke finne på å gjøre. Jo, men det fant jeg på å gjøre. Og jeg lastet den ene alene for å begynne å teste ut
meninger som jeg synes er helt logiske. Og jeg gjorde det, du brukte det mot samme vei. Ja, og så ser jeg at dette er noe folk er enige i. For dette kunne jeg tenkt å si i Dagbladet. Og så får jeg kanskje 15-20 dislikes og bare sånn, det var da en veldig rar påstand å komme med. Da skal jeg ikke si det i Dagbladet da.
Takk skal du ha, Jodel. En smart måte å kalibrere seg innpå, men det er sånn føler du i og med at du har blitt så kjent at du må veie alt du sier, så du ikke blir mistolka av mediene, at journalister er litt utetter deg.
Nei, det er en myte. Det føler jeg på, ja. Men jeg vet at det er bare psykologi, og at journalister bryr seg ikke om meg. De bryr seg ikke om å være verken ute til meg eller inne til meg. De skriver ting sånn som det er, og vinkler det selvfølgelig litt på spissen. Men det er den der kunstner-syndromet med at alle er ute etter å ta meg. Det er bare tull.
Det er enten det, eller så er det faen ingen i pressen som bryr seg om meg, eller gidder å skrive om meg. Nei, jeg kjenner jo ikke på hverken...
på noen av delene, men jeg vet at jo mer tryggere jeg blir, jeg tenker sånn, oi, nå er det jo 48 år siden jeg vant Grand Prix, nå er jeg vel bare en husvannkjendis som folk vet for meg, men man er jo ikke i buskene utenfor huset mitt lenger, så da tenker jeg, ja, men da kan jeg jo av og til. Og det er typisk hvis jeg sier noe
dumt her, ikke sant? Og da kommer det, bang! Da kommer det både på morgenshowere og i VG og alt mulig rart. Og det synes jeg er liksom der...
Det har jeg jo sagt til alle gjestminnen fra dagen, at hvis de fucker opp, og er det litt sånn typisk klassisk, noen er i sånn løskanon, snakker først, og så går de etterpå, hva faen var det jeg sa? De begynner å angre litt. Jeg får ofte tekstmeldinger fire-fem dager etter episoden jeg spilte inn, bare, kan jeg få høre på nytt igjen? Hva var det jeg snakket om der? Det er ikke så ille som du tror det er. Og hvis det er de jeg snakket om med eksen sin, eller noe annet som er konfidentielt, så tar jeg det selvfølgelig bort. Jeg er jo ikke ute etter et sånt skup.
Jeg ville jo bare gjeste deg om det her, for jeg hadde hatt en bra prat da.
Ja, man vil jo gjerne at man skal lytte til hele påskattepisoden. Man vil jo gjerne ha helheten, ikke sant? Fordi det er jo et veldig sånn typisk klikkbait samfunn man lever i nå, hvor en oppgående person vil jo ofte slutte å lese artikkel etter tre setninger, fordi du skjønner at det var bare den overskriften. Det er kult å podcaste, for folk hører på dritlenge. Ja, faktisk.
I to-tre. Jeg hører på det før jeg sovner, ja. På podkester? Ja. Det er veldig mange som gjør det, faktisk. Ja. Og det skal helt være spennende. Og det må være spennende, true crime-greier, liksom? Ja, ikke for spennende. Ja, men sånn koselig spennende. Altså, jeg mener, det er ikke thriller. Men gjerne noe med litt humor. Jeg hører veldig mye på...
Hva heter den? Misjonen. Fordi jeg vil ikke høre bare på bakgrunnsprat, fordi da begynner jeg å tenke på at jeg faktisk sover, men hvis jeg begynner å høre på noe som faktisk er spennende, og kroppen ikke orker å følge meg lenger, da skjønner jeg at nå er det på tid å ta i proppen og sove. Så du kunne ikke hørt på Morten Rams La kakla gå? Kjenner du til det?
Det er jo hans egen sovepodd. Ja, det er morsomt. Jeg har bare hørt på den andre. Det er veldig morsomt. Det er veldig mye hyggeligere hvordan du inviterte meg til postkassen din, enn hvordan han inviterte meg til sin. Åja, ok. Fordi det er jo...
Det var veldig store forskjell mellom å si "Hei, jeg er så gøy at du har begynt med å studere filmmusikk i Chicago, og jeg er også veldig interessert i filmmusikk, så hei." Det var veldig hyggelig. Mens Ramp prøvde den der "drite meg ut" i sosiale medier, og dagen etterpå si "Nei, dette ble veldig gærent, du skal ikke bare komme til podcasten min da, så blir vi venner."
Nei, jeg har fått hyggeligere invitasjoner enn det. Vi må ta en liten telefon til Ram etterpå og høre hva som egentlig skjedde der.
- Du nevnte jo den der, for det var jo tilfelle at jeg leste, jeg fikk faktisk tips av en filmmusikkompis av meg, som vi driver og sender hverandre låter og sånt hele tiden. Og så sender han bare sånn, "Alsane Rybak skal begynne å lage filmmusikk, flytt til Chicago, jævlig fett." Og så bare leste jeg saken bare, så foreslår han på ham, "Må du ta ham som gjest." Jeg bare, "Ja, det er en jævlig god idé faktisk." - Hva heter han? - Andreas Hall heter han. - Jeg har hørt navnet.
Så da sto jeg bare og skrev bare melding til deg med en gang faktisk, mens jeg stod og lagde noe first price entrecote på kjøkkenet mitt, så sent jeg deg en melding, og så fikk jeg vel svar ganske fort av det.
og da tenkte jeg bare sånn for liksom jeg kjenner jo bare deg gjennom Melodi Grand Prix popmusikken kjendis driter liksom og så bare sånn filmmusikk og da ble jeg veldig nysgjerrig da vi kan jo bare hoppe tilbake til musikken nå da
Du har flyttet fra Aker Brygge hjem til Nesodden, holdt på å si hjem hjem til Nesodden til mor og far, satt opp studio hjemme. Ja, ja, ja. Hvorfor gjorde jeg det? Online på Aker Brygge er vel like greit som online på Nesodden. Men det har rett og slett litt med økonomi å gjøre. Det koster over... Også studiet? Ja, ja, ja. Studiet koster over 300 000 kroner i året. Bare skolen, da. Holdt.
Fordi det er jo først i Chicago og så er det i Los Angeles etterpå. Etter Chicago? Halvannet år i Chicago og et halvt år i Los Angeles. Hvor man får spilt i musikken sin med LA Symfoni og sånt. Det er god sød, ass. Ja, så god sød. Men det er jo sånn, har du begynt skolen allerede nå? Ja, jeg har det så gøy nå. Hva er det du lærer for nå?
- Det er jo filmmusikk da. - Komponister, gamle ting. - Alle fag, alle seks fagene vi har i høst da, er superrelevante. Og det er noen...
Det er noen klassekammerater som sier, vi har laget en sånn Facebook-gruppe hvor vi basically snakker veldig fritt om hva vi egentlig synes, og det er så mange som ikke liker det faget. Jeg bare tenker, hva kødder du det her? Vi er liksom 15 av
400 folk som er søkt, som har fått kommet inn på dette, og vi har prisbelønte klippere som er lærere. Sånn som om noen uker så får vi Game of Thrones-komponisten på besøk. Å fy faen, det er helt drøyt. Er du bevandret i filmmusikkens verden? Har du hørt masse på filmmusikk? Ja, på en måte, men jeg har aldri... Altså...
Jeg bare går for noe som føles riktig, og så er det ikke nødvendigvis at jeg kjenner all historien. Da jeg ble med i Grand Prix, så
anet jeg ikke hvem de fleste var av de forrige vinnerne og sånn, men det er ikke alltid man trenger, altså man trenger mer det faglige. Jeg tror ikke man alltid trenger historie, men nå begynner jeg å selvfølgelig bli kjempeinteressert i hvordan filmmusikken har utviklet 40-tallet, 50-tallet, 60-tallet og så videre. Mm.
Er det en gjeng med ekstremt talentfulle mennesker som er som deg selv, som er på en spesiell ting, og som vil utvide det? Ja, noen er jo veldig gode på... Jeg skypet med en hovedprofessor, han sa at jeg har et fortrinn
Og det er ikke det at jeg vunnet Grand Prix, for det er jo ingen som bryr seg om det, visste jeg jo. Men det er mer det at jeg liker å gjøre litt av alt. At jeg både spiller klassisk, kan spille inn klassisk, litt sånn skidneslisteaktig melodier, og at jeg kan synge inn koringer til min egen filmmusikk.
Men også at jeg liksom selv skriver noter, fordi det er veldig ofte at det er en komponist som er veldig god på å mikse, og så er det en annen komponist som er god på å arrangere, og så er det en annen komponist som først og fremst bare lager hooklines eller melodier. Men selv liker å...
å bli god i det meste, og god og god at jeg får kunnskapen om hvordan man for eksempel noterer, bruker Sibelius-programmet til å notere virkelig, virkelig informative scores. Scores, det begynner jeg allerede. Nå er du inne på det det heter, for det er så jævlig irriterende når du går inn på filmmusikk og soundtracks, så tenker folk flest på
popmusikk, eller det er jo ofte sånn at det kommer scores, det er komponisten som har skrevet original filmmusikk til den filmen, som jo ikke folk vet om, som bare blender helt perfekt med filmen, og så er det ofte sånn popmusikk-
som fronter filmen som egen soundtrack. Og så tenker man ofte at soundtracket til den og den er det. Forrest Gump-soundtracket tenker mange. Tenker alle på de 60-70-tallsklassikerne som er med i filmen. Og så er det jo Allan Silvestri som har lagd helt sinnssykt fin filmmusikk til det. Det er pianospillet som han har hørt. Ja, Forrest Gump og sånn. Ja.
Og det er jo forskjellig, det er jo scores, du må bare bruke ordet scores, men er det et norsk ord for det, eller sier vi bare scores? Partitur, jeg vet ikke. Et score er jo blant annet et partitur, et fysisk score. Ja.
Altså hele? Hele partituret. Eller hvis hele partituret bare er et piano, hvis det er et pianomusikk, så heter det fremdeles score. Men det man hører i en film, det er også et score. Underscore, det har jeg eventuelt. Sekvenser-typ? Ja.
Men ja, jeg synes i hvert fall alle fagene er kjempespennende, og vi har jo selvfølgelig hovedfaget, som er selve scoring for screen.
Der har vi egentlig bare de første ukene nå, så har vi bare snakket om hvordan utvikle temaer, hvordan gjøre et tema kjent. Vi så på ulike karikaturer av Donald Duck, uansett om han er sur eller lei seg, eller glad eller frustrert, så man kjenner igjen han, uansett hvor høyt øyebrynene hans er. Hvor langt kan man gå
og at man likevel kjenner igjen temaet. Det samme gjelder musikk. Han er helt genial, den professoren vi har. Det er kjempegøy.
Så får vi masse lekser. Det er veldig gøy for en 34-åring. Det synes jeg er kjempegøy. Hva er leksene da? Et eksempel. I det faget var leksene første uka å lage et tema, hvor man veldig fort kunne med en gang kjenne igjen hva det temaet handlet om. Det andre temaet skulle være en utvikling. Mitt tema var «En enkemann».
først, og så traff enkemannen en hund på gravplassen. Og det var heldigvis, de fleste hørte det da, ikke akkurat hva han het og sånn, men de, ja. Du forteller en historie med musikken, og det er jo litt spesielle med filmmusikken, er jo at de skal
Når du hører på det alene, så virker det nesten som det er et selvstendig stykke, som bare du kunne høre på. Det er den beste filmmusikken, synes jeg. Ja, du også kan stå alene på egne ben, men majoriteten av filmmusikk lages jo ofte bare til at skal blende inn med handlingen, scenen, sekvensen, karakteren, at du ofte ikke skal merke at
den er der en gang. Ja, helt riktig. I noen scener så er den beste filmmusikken den som man ikke merker engang. Og uansett hvor kjedelig det er å lage bare noen droner med tritonusintervaller eller sånn som bare går i sånn
bare fire fjellerstodene, hele noter. Men likevel, det er et fag man må mestre det også. Så er det et annet fag som ...
andre uka så skulle vi lage variasjoner over det temaet. Og da brukte han, det er så kult at han bruker, man tenker sånn, det er litt sånn moderne skole og sånn, og de har sikkert bare sånn eksperimentelle klanger og sånn. Men nei da, han brukte Beethovens variasjoner som
som mal da. Og så utifra det så skulle vi lage variasjoner over vårt eget tema. Så jeg lagde jo litt et tema i jazzstil og et annet tema i vinerklassisk vals og sånn. Så jeg har hittil sitt hittil har jeg virkelig
følt at jeg har vært med i svingene. Det er kjempegøy. Har dere hatt noen kjente eksemper oppe som keiser? Når du snakker nå, så tenkte jeg kanskje La La Land, er det en sånn typisk film som de viser nå på filmskoler? Kanskje etter hvert. Ja, kanskje hvis vi har, altså vi har jo sikkert noen uker hvor vi går gjennom musikaler, men enn så lenge så er det bare veldig det helt basic som man går gjennom, og jeg er så glad for at
Det er lekser hvor vi alle får vise våre styrker. Noen er flinke til å orkestrere. Vi har også orkestreringslekser i et annet fag. Blant annet er det et fag som vi bare går gjennom synter nå. Der er jeg ganske svak. Der har jeg mye å lære nå. Men heldigvis det mangler kunnskap og skills-
Jeg har jo så mye tid til dette her. Så jeg bruker jo, det jeg startet med, jeg bruker 100% av tiden min til musikk og alle de leksene vi får nå. Så når professoren min av og til sier sånn der, ja, du som får til ting så lett, jeg bare, nei, nei, nei, nei, nei.
For jeg vil jo ikke ha ekstra bonusoppgaver bare for at jeg får ikke til ting lett. Jeg bare bruker masse tid. Og det sier også klasskammeraten min. Alexander, du som får til ting så lett. Nei, jeg får ikke til ting lett. Jeg vil ikke ha det på meg helt i starten. Allerede har folk begynt å si, Alexander, kan ikke du spille litt fele på ...
på min hjemmeleks og sånn jeg sier nei, men du jeg har virkelig like mye arbeid som deg å gjøre så jeg tør ikke å si ja til noe annet ennå er det mange som kommer til deg sånn kan du spille litt solo på dette? ja, det har begynt allerede nå på filmmusikk ting? ja franske komponister? nei, nei
Så det håper jeg de får med seg snart. Det er jo planen er å bli så god som mulig på disse to årene i Chicago, og så realistisk sett returnere til Oslo, og med den bagasjen jeg har da endelig begynne å konfonere for filmer her. Men
Men selvfølgelig, drømmen er jo å få noen jobber i Los Angeles også. Men det får vi se på. Ja, for du er såpass nøkteren, tenker jeg, å gå på skole der, komme hjem, bevise ting her hjemme med nasjonale filmprosjekter. Bevise til meg selv. Jeg koser meg med andre kreative folk i Norge. Det er jo så mange talenter i Norge. Både godt etablerte og nye. Vi snakket jo senest med Martin Horntvett i dag om
Han har gjort nettopp musikken til den nye dokumentaren, den Estonia-dokumentaren. Og gjort twins. Ja, det er bra musikk da. Han er en utrolig dyktig fyr, og kommer jo fra litt utypisk filmmusikk bakgrunn også. Han er altså veldig glad i det elektroniske tingene. Det er litt spennende, synes jeg, med komponister. For det virker som det er veldig mange...
med den klassiske bakgrunnen, som er sånn utrolig flinke, som deg selv da. Sterke på teori, sterk på klassisk og jazzmusikk, og så kommer det en sånn gjeng med elektroniske huer, sånn er det House DJ'er, en du sikkert kom til å høre om, som heter, han som heter, Ludvig Göransson, er jo en godt eksempel. Ja, for noen dager siden så jeg at jeg glemte å svare på en melding du sendte om utviklingen
hvor du spurte om jeg hadde sett Tenet. Og jeg tenkte, da kan vi like godt vente med å prate om det til jeg er i studio. Men den har jeg ikke sett. Åren brar det. Jeg elsker Kristoffer Nolan-filmer. Filmen gikk ut av kinosalen, han var bra Nolan-film, og så vokste den i hodet mitt etter at jeg hadde sett filmen. Og så var jeg litt skeptisk til musikken,
De første tre gjennomlyttingene med Ludvig Göransson, han svensken som er han, han er faktisk like gammel som deg, jeg tror han er to år eldre enn deg eller noen. Så han har fått det sinnssykt mye på kort tid, han har gjort Black Panther og masse store Hollywood-prosjekter allerede, og Trolls 2. Han er så produktiv, men så jævlig flink, og Hans Zimmer er jo så jævlig stor fan av han også. Musikken her er jo helelektronisk, ekstremt pumpende, enerverende musikk,
dvelende, og med bittelitt orkestrale ting på toppen. Det er en helt ny verden innenfor filmmusikken. Ofte kommer disse elektroniske folka inn og gjør filmmusikk, snur helt opp ned på det, og lager stygg, hard filmmusikk, kontra den klassiske, orkestrale filmmusikken. Det blir spennende å se hva mitt calling card blir. Hva har du lyst til å lage da?
Jeg har nok lyst til å lage animasjonsfilmer eller TV-spill, så alt som er lov til å være karikert og alt hvor det er lov å ha en følsom melodi. Fordi jeg har ikke lyst til å bruke to årene på å lære meg hvordan man kopierer Hans Zimmer og
hvor mange tromboner jeg kan få inn i et prosjekt. De folka er det nok av. Ja, jeg lurer på det. Jeg tror det er veldig rett tankegang, fordi jeg har vært en Hans Zimmer-fan i snart 20 år, og hører jo at alle de unge produsentene har vokst opp med Hans Zimmer, og prøver å være Hans Zimmer. Men det kan jo bare være en Hans Zimmer. Når du sier produsenter, så mener du komponister? Nei, jeg mener egentlig komponister. Jeg mener egentlig komponister som prøver å være han da.
Ja, og de får den nok til, og jeg tror at med noen år så hadde jeg fått til, men hva godt gjør det da? Det er bare en Hans Zimmer da, og det er bare en John Williams, så du må lage ditt eget. Det er egentlig bare en Ludvig Jøransson da. Men jeg synes det er koselig med for eksempel Michael Giacchino da, som har laget «Up».
Han har heller ikke fått en egen sånn, å, Michael Giacchino-skolen, men likevel, når man ser opp, så tenker man at dette her er et mirakel som har skjedd, og det er bare han som kunne ha lagd det. Så det er ikke alltid man skal hverken kopiere eller være nyskapende. Jeg tror det viktigste er å tjene filmen. Men husker du tv-serien Lost? Ja. På 2000-tallet? Den var jo Michael Giacchino-skolen.
Nei, var det det? Ikke at jeg husker musikken så godt der. Og så gikk det på slutt med sekvensen og senest gikk det sånn, jeg vet ikke hva man kaller det, men sånn fiolinen som går fort. Tremolo, ja. Tremolo, som gikk høyere og høyere, og så ble det sånn med en pauke. Det er nesten de som begynte med det. Ja. Fy søren, er det han det også, ja. Ja, og den lost-musikken føler jeg, for jeg har hørt mye på han, og er veldig fan av han, fordi han nettopp, som du sier, du hører med en gang etter han, og det er det kanskje
Og det gjelder trolig på all type kunst og musikk, og bare sånn, allerede på fem sekunder så kan du høre, dette er Rybak, dette her er Giacchino, dette er Sim, du kan nesten høre med en gang hvem komponisten er, for de har så mye
sær egen art og utvikler det videre. De gjør ikke det samme tingene. Det er det jeg har lyst til å... Jeg håper jo at folk kan si det om meg som komponist om ti år. Men jeg har ikke lyst til å... Jeg har jo allerede et image med folkemusikk og den type sang og sånn, men det er litt...
Det kan bli ensformet å gjøre over til film. Jeg har lyst til å finne min egen stemme som filmkomponist. Jeg synes ikke den nødvendigvis skal være det samme som Grand Prix Rybak. Nei, nei. Kunne du gjort en sånn vikingfilm, noe sånn nordisk historie for eksempel? Kunne du merke det som vikingmusikk? Ja, det føler jeg at jeg allerede
kan, faktisk. Men ikke like nyansert som for eksempel vikingene. Det er noe av det beste jeg har hørt. Kanskje det ikke er så nyskapende, men fy søren så perfekt det er. Hvem er det som gjør musikken der? Jeg vet ikke. Sikkert en norsk. Eller norsk eller svensk. Det er jo litt sånn...
Einar Selvik Nå googler Wolfgang bare så dere vet Ja, det er bra du holder lytterne med her Jeg tror, det første jeg får opp her er er han Einar Selvik som også har gjort en del spillmusikk Ja Men det kommer jo Den Vikings-serien kommer opp samtidig her så jeg tror vi må gjøre litt mer Viking-anne Det heter vel Hva heter det? Johannes Ringen, ja Han har jo vært borte et par ganger før
Ja, så han har tydeligvis fått noe bra der da. Ja, jeg digger det. Så har han vært med og gjort The Avengers også, med Marvel. Han har sikkert vært med og skrevet eller gjort noe med sine der da. Ragnarok, The Wave, The Tunnel. Jeg er ikke sikker han er hovedkomponist på alle de her, men det er spennende navn. Apropos, så er det...
Har du noen favoritt musikkomponister? Ja, det er jo John Williams. Det er det. Men det er på grunn av nostalgi og i tillegg til at han har musikk som jeg kunne ha hørt på uten noen filmer.
Hva er favorittfilmen, eller soundtracken? Det er Jurassic Park, tror jeg. Jeg elsker dynamikk. Jeg synes musikken må være dynamisk, både i akkordvalget og i volymen.
Og hele det strekket hvor de får se parken for første gang, med alle bronkosaurene og sånt. Det er helt perfekt hvordan du begynner med ... Veldig enkel melodi, men det er mange folk ikke får ...
Det jeg i hvert fall ikke forstod i starten, det handler ikke om hvor avansert sprang det er i melodien, men hvordan det korrelerer med akkordene. Hvis melodien er enkel, så bør akkordvalget være litt spennende. Hvis akkorden er enkle, så bør melodivalget være litt spennende.
Og John Williams får jo til begge deler gang på gang på gang. Men det er en enkel som begynner med piano, og så blir det mer og mer og mer orkestralt. Det er fantastisk. Jeg er også veldig stor fan av den og Schindlers liste. Ja, som kom i samme år. Samme år, tror jeg. Var det akkurat 1993 begge to? Ja, det var ikke Schindlers liste, 1994.
Fikk jo i hvert fall bli nominert til Tingo-talen samme år i hvert fall. Jøssi Kalk, tror jeg var 1993, det stemmer. Og Kinders liste, 1993, faen Rybak du hadde rett. Kanskje jeg har alltid rett? Du har alltid rett. Det var en ord til deg. Men begge de to er jo helt... Men det ser morsomt da, med Mikael Giacchino som vi snakket om i sted. Han...
Han har jo så vokst opp med John Williams, som er en av sine store forbilder, men har jo den egenarten i musikken sin. Det ligner jo ikke så mye på John Williams, på mitt amatør-øre. Men det som er morsomt er at han har tatt over
Jurassic Park-franchisen med de nye Jurassic World. Det er det han som gjør nå. Han har også tatt over Star Wars med de her antologifilmene. Er det han også? Ja, Force Awakens. Jeg er ikke så kjent i Star Wars-verdenen, men han har gjort en. De nye tre antologifilmene. Han har gjort en eller to av dem.
Fantastisk! Så han ville ha sagt at han aldri skulle lage Star Wars-musikk, fordi det var John Williams sin greie. Men så kom de der antologifilmene, og da åpnet de, for John Williams er så gammel, han orker jo ikke å gjøre alt. Det må kanskje være det beste klapp som på skuldrene man kan få i filmmusikkverdenen, å bli John Williams sin læregutt. Ja, fy faen. Det må være dødsgøy. Tenk deg den æresfrykten. Du går inn der, du skal jo bruke temaet til helse.
helten din, og så lage noe nytt ut av det. Kusslig så er du deg selv en dag, vet du.
Ja, jeg lurer på hva... Jeg må innrømme at jeg har ikke en sånn læremester som jeg vil gå etter. I så fall er det han Kubilai Uner, som ikke mange vet om meg, men han er jo professoren på skolen vår. Men det er fordi jeg synes det er så bra måten han forklarer på at hver scene må ha en mening, og at man...
At man må forstå hva man implicit sier i underbevisstheten ved å bruke den sjangeren og den sjangeren og den sjangeren. Har han snakket noe om filmmusikkindustrien? Det er et eget fag neste år, faktisk. Er det det? For det er jo en del kynisme i det, spesielt når det kommer til høykommersielle filmer, som sannsynligvis er noe man kanskje velger også. Skal man jobbe med den type film eller den?
Men det er jo ofte sånn at jeg har skjønt at regissører bare legger inn masse gammel filmmusikk som passer råklippen, og så sier de til komponisten, hei, kan ikke du lage noe som ligner veldig på dette? Ja, det håper jeg. Jeg liker sånn. Jeg liker fasitere. Duplikere eller replikere? Nei, jeg får en fasit, og så gjør jeg det mye bedre bare etterhvert, forhåpentligvis. Jeg trodde det var litt sånn turn-off, kanskje. Nei, fordi jeg er så redd for nye ting, selv om de nye tingene er mine. Det er sikkert en sånn...
psykologisk forklaring på det. Men jeg tviler alltid på hvert nydelig prosjekt jeg gjør. Også akkurat alt fra Magic som jeg gjorde i sommer, jeg tenkte sånn, er disse akkordene fungerer det for en pop-sang og alt det der? Til leksene vi får nå, ikke sant? Ja.
Så jeg starter alltid fra scratch og føler at alt er nytt. Jeg er så glad i det trygge, det gamle. Det er derfor alle generasjoner sier at musikken er revet nå og var super mye bedre på 80-tallet og 90-tallet og så videre. Det er fordi vi er redde. Jeg tror i ulig grad er folk redde for nye ting.
Hvis en regissør gir meg en mal, så synes jeg det er bare deilig. Så kopierer jeg litt de samme lydene, men gjør det til min egen greie. Da er det ingen som bryr seg om det var en referanse der. Jeg tror det er Stravinsky som sa at dårlige komponister driver og låner ting av hverandre hele tiden.
Men gode komponister, de... Stjeler? Yes! Jeg har hørt den der. Hva er forskjellen der av låne og stjel? Stjelet, da er det ingen som bryr seg om originalen lenger. Fordi det nye er så mye bedre. Ikke sant? Jeg skjønner. Eller sånn Rolf Løvland. Det er ingen i Norge som nødvendigvis har så mye forhold til Oh Danny Boy. Men alle vet hva You Raise Me Up er.
- For meg er U-Race mye bedre. - Så han har stjelt? - Jeg vet ikke. - Stjelt med renter. Han Simmer har litt samme tilnærmingen. Han begynner alltid, sier han, med et helt blankt ark. Begynner helt fra scratch, henter aldri opp gamle templates eller gamle ideer.
Blankt ark, ok. Det er deilig å høre. Han sier det nesten i alle intervjuene sine, at han føler han er helt misslykka, han får ikke til i prosjektet her, dette her er liksom... Å, så deilig. Han er ikke up for the task, og så plutselig etter prøving etter prøving, så plutselig løsner det et eller annet. Sånn, oi, shit, her kom det noe magi, og så bygger han videre på det. Det er deilig å høre, særlig fordi med templates og sånn, jeg føler at det er for rotete teknisk,
til å bare lagre et template. Jeg må begynne på scratch av helt andre grunner. Det er en bra ting å ikke kunne det, å ha masse templates, for du blir veldig lat av det. Ja, kanskje det også. Man blir lat av mye her i verden. Jeg tror det der med å begynne med blankt ark,
bare gå seg en tur først. - Men han Simmer har jo mange måneder på seg til hvert prosjekt, har han ikke det? - For nødvendigvis. - Vi har et annet fag som handler om alt mellom himmel og jord i filmindustrien. Da var det en, han som klippet The Crown blant annet, han var en sånn gjesteforeleser hos oss.
Vi har mange som får besøk. Rupert Gregson Williams, tror jeg han heter.
Ja, det tror jeg. Og så fortalte han at komponister i tv-serier, de har bare tre dager på seg, til å lage alt i en tv-serie. Så det er derfor det er mange som samarbeider om noter, mixing, innspilling, instrumentering. Det er mye mer industri, om man kan kalle det, som tv-serier, fordi tidsaspekten er så...
utrolig lite og da sitter man rett og slett og ser på en ferdig episode og bare spiller etter følelsen som det som måtte dukke opp der og da. Spille live der og da. Det er jo ikke rart at Michael Giacchino brukte det trikset. I tillegg til at det er veldig effektfullt med de der tremolostrykerne så er det nok en knapp handelsmessig
han trykket på når han først hadde spilt det inn. Det er ikke sånn at han måtte invitere de samme 30 strykerne en gang til. Nå er det enda et sjokkmoment, hvor de har funnet ut hva som er faren, og nå må vi få inn alle 30 strykerne for fem sekunder, nye sekunder. Men det er litt kult, at du har veldig liten tid, så krever det noe nytt. Det er litt sånn som korona, du må tenke nytt.
fordi du er i en ny situasjon, at omstendigheten krever at du gjør det her på en effektiv måte, da kan du ikke sette deg ned med en gigantisk filmkomposisjon. Med Lost, som vi var inne om et sted, så er det bare sånn, han har en pizzicato, som er signaturen til Lost, som bare går på fjerde delen, hele tiden sånn, der, dunn.
og den går gjennom serien nesten hele tiden. Minimalistisk, og det er bare den serien, og det funker så jævlig bra med det tropiske scenografiet. Ja, for det er jo egentlig litt et crash, egentlig. Ja, det er godt mulig. Jeg må ha en rapepause. Farisen, du er godt. Vokalisten, har du sånne oppvarmingsøvelser før du skal synge, eller? Må varme opp stemmene noe. Nå er den borta, tar seg litt sushi her, litt fersk. Jeg snakker ikke for mye, for jeg synger.
- Det er sånn ... - Ja, du sliter ut bånda. - Jeg varmer opp litt. - En deilig liten sushi du har ordnet deg her. Vil du komme med en liten anbefaling av sushi-innehaveren? - Ja! - Er fra Brygge? - Gjerne det. Det er stamstedet mitt. Sake. Det er ikke stamstedet nå lenger, nå som jeg bor på Nesodden. - Hvordan er sushien på Nesodden, by the way?
Ikke like bra som mammas russiske borsk. Nå får kjørtene båt over deg, så du på brygga der og venter. Ja. Ta takeawayen der. Mamma er jo veldig god til å lage mat. Ja, det er det. Jeg har enda ikke opplevd det der øyeblikket hvor jeg sitter online med, la oss si, handmøgg...
en eller annen veldig kjent klipper eller regissør som har masterklass hos oss, og så kommer mamma i bakgrunnen med sandwich. Men håper du, når regner du at du skal få dratt over da? I januar. Ok, så det er såpass du har hørt. Jeg har jo egentlig alt på stell med visum og sånt. Men, altså selv de som
Selv de som er i Chicago nå, som har dratt over dit, de må også ta det online. Fra hotellet sitt eller fra leiligheten. Tenk å bo på hotell da, i så mange måter. Det er like greit å vente litt, og først bli vant til selve skolen, og så kan man bli vant til byen. Jeg synes det var en helt perfekt ... Kubilai, som er hovedprofessoren, sa at ...
når vi er i en sånn koronasituasjon, så må vi ikke tenke hvordan skal vi få dette til å funke. Altså hvordan er det vi skal få dette til å være sånn eksellent. Det er det som, vi må gjøre dette til noe større enn det det er. Og så har jeg prøvd å leve etter det da.
Det høres så jævlig spennende ut, den skolen. Koster jo flest, da, til alle dere filmmusikk-komponister der ute, som har en sånn ... Unge har lyst til å prøve seg, som vet at det koster mye. Det er ikke så alternativ å bare kaste seg ut av det og prøve å gjøre noen reklame eller noen kortfilmer i Norge. Det er jo det jeg tenkte jeg skulle gjøre, men så tenkte jeg at alt som jeg har lyktes med, har jeg brukt mange år med å virkelig lære og studere. Så selv etter at jeg vant med Eurovision ...
og var egentlig klar til å fortsette karrieren der, så ville jeg likevel gjøre bachelor i fjollin. Gjøre ferdig den, selv om det tok meg litt ekstra mange år. Fordi det er litt deilig å vite at man har den ballasten. Og det samme når det gjelder mitt...
store drømmeprosjekt som er filmmusikk, så ville jeg ikke at det skulle være halveis. Jeg har så mye respekt for det at jeg vil ikke gå noen snarveier der.
Det høres veldig lurt ut da. - Det ble veldig mye sånn at jeg snakket med regissører fordi de var interessert i å ha meg med på sine prosjekter og sånn, så sa jeg: "Men forresten hvis dere vil ha en komponist så er det bare å ringe meg om noen måneder." Ja, de ba: "Ja, vi har en." Jeg ba: "Nei, ikke enda, jeg må liksom bli..." - Først bare tilbule deg, altså. Bare vent litt da, roe deg litt her da.
Og jeg tenkte så, hva heter det, procrastinating? Ja, bare utsette. Utsette og utsette og utsette. Jeg tenkte, nei, nå må jeg bare hoppe ut i det og gamble. Og det er jo økonomisk gambling her da også, særlig nå i koronatiden. Det er ikke sånn at før du kommer opp på en visst toppnivå, det er jo ikke nødvendigvis, når jeg snakker med norske film- og sikkomponister, så er det sånn,
Det virker som det er 99% passion og 1% en hyggelig inntekt. Absolutt. For det er liksom ikke mye penger i filmmusikken. Det er jo kanskje enda mindre i sånn
i nordisk sammenheng. - Ja, man har jo 2-3, man har Magnus Beite da, som er helt på toppen der. De kan nok leve av det. Men de fleste, uansett hvor flinke de er, det er så mange om beinet. Jeg merker det, det er jo kompetitivt dette her. - Det har jeg snakket med de om også. - Ja, man må jo rose de andre, samtidig så
tenker man at de er jo konkurrentene dine. Det er det samme som hvis Haaland to-tre timer før en kamp mot Bayern, så skal han begynne å rose Lewandowski, for han er jo verdens beste på det og det, og det er kjempehyggelig å se. Jeg håper han scorer i dag.
Det går ikke, for de er jo konkurrenter. Selv om de er i samme bransje, så går det ikke an å rose alle i skyene. I hvert fall med filmmusikk, for der er det jo, som du sier, den norske filmindustrien, eller skandinaviske filmindustrien, som også inkluderer TV og sånt. Ja.
og spill for så vidt, så er det jo x antall prosjekter i året. Det er nesten sånn regissjørenes marked holder på å si. Dette vet jeg ikke helt, det er litt hjemmekokt, men jeg tipper det er mer gift blant komponistene å få seg et stort prosjekt. Det er sikkert en god pool tilgjengelig med gode komponister.
litt fram i tid. Det hadde han Ginge Annevik her inne, som jo er film- og sykkomponist. Han sa også at det er et visst antall prosjekter, og du blir jo konkurrent med alle de andre komponistene. Alle hører litt av hverandre. Men hvilke man finner en å samarbeide med. Det er veldig bra. Det er mange som er, la oss si at det er en som er bra komponist, og så er det en som er veldig flink tekniker, for eksempel lytekniker. For eksempel,
Men det er absolutt ikke noe bonus for meg at jeg er kjent for å ha rekord i Eurovision. For det har ikke dritt å si i filmverden, tror jeg. Tvert imot, jeg tror ikke en regissør vil at folk skal tenke på å ha et fjes i bakhodet når de hører musikken til filmen. De vil nok være så neutrale som mulig. Ja.
Så der har jeg nesten en omvei å gå. For å ikke viske ut Grand Prixen, det vil jeg aldri. Det har jeg ikke lyst til. Men i filmsammenheng, at jeg blir så et selvfølgelig navn, at man har ikke noe valg. Det er jo det jeg har lyst til i løpet av noen år. For det er jo sikkert også det første mange tenker på, er jo Grand Prix, og det er jo som popartist. Å jobbe seg rundt den tanken der, er jo selv for regissører også, må jo sånn,
Det er ofte sånn at man er god på en ting, så blir man gjerne forbundet med den ene tingen, og så skal det veldig mye til før man blir noe annet. Bortsett fra idrettstjerner er det eneste som når de har lagt opp med idretten sin, så blir de forbundet med idretten. De blir fotballtrenere da. Det er litt samme den veien jeg går. Etter hvert
så blir jeg mindre og mindre på kamera, da kommer jeg bare til å velge ut de aller kuleste prosjektene, og så blir jeg mer og mer bak kamera. Fremdeles som musiker. Men samtidig så er det jo også økonomi. Folk tenker at han er jo vant til sånne stjernehonorarer, og vi har jo bare et komponisthonorar.
Men der tror jeg også faktisk jeg vil ha en fordel etter hvert, fordi folk vet at det koster å spille inn musikk. Først så må man ha en komponist som lager melodiene, så må man invitere gjerne strykere, man må invitere kanskje et kor,
bare for å teste ut en demo, det koster penger. Man må invitere noen som har et studio, sånn at man har et sted å spille inn på. Og så inviterer man noen som er flinke til å programmere. Og så inviterer man noen som kan teorien, sånn at de kan skrive det ned på, hva heter det, på noter. Sånn at man har alle partiturer, ulike transkripsjoner og sånt, hvis det skal være for et orkester da.
Og så må man gjerne ha noen som kan det tekniske veldig godt og gjør det i riktig filformater og sånn. Med meg så har man en person som gjør alle de tingene. Jeg merker at jeg allerede begynner å bli sånn der salesman, ja. Jeg gleder meg skikkelig til når folk...
begynner å se det, ikke bare ved at jeg babler om det, men at de ser at han kan vi leie, fordi da sparer vi utrolig mange penger av veldig mange aktører. Hører du alle filmskaper der ute nå? Her er det beste pitchen vi har hatt i den podcasten her enn så lenge. Jeg gleder meg veldig til å høre ditt musikalske vesten, talent og
inn i en filmmusikkens verden. Det er noe jeg virkelig gleder meg til å høre. - "Put your money where your mouth is" sier du nå egentlig. - Jeg vil bare høre på det. Jeg skal garantert sjekke ut ganske mye filmmusikk når det kommer. Det gleder meg veldig til. Hva en prosjekt det måtte være.
Skal vi snakke litt om hvordan... Det er nok noen år til, tenker jeg. Du har jo sagt at du vil gjøre ferdig studiet. Først gjør jeg det, og så skal jeg gjøre det. Først blir jeg dritflink, og så skal folk leie meg inn. God plan. Da har du lyst til å snakke litt om hvordan fra du får en idé i hodet til hvordan du skisserer den ned med for eksempel datamaskin, eller synger du din på mobilen, hvis vi snakker kun filmmusikk da.
Føles det god tur i skogen? Det er ofte, hvis jeg har med meg mobilen, så synger jeg det inn. Og så hører jeg litt på referanser, og så hører jeg hvordan de har gjort, hvordan de har ordnet panorering og sånt. Jeg har jo ikke bare styrke, jeg har en god del svakheter. For eksempel så
Det er først nå jeg har begynt å lære om frekvenser og sånt. For meg var det mange høye frekvenser. Det var bare ordtak, som han sa, om flaggemuslyder og sånt. Jeg tenkte at A er 44, det har jeg alltid visst. Stemmer du i 44 eller i 44-1? For meg var det bare sånn...
Nokia 3210 opplegg. Nei, jeg stemmer vel i 442 har jeg alltid sagt. Og jeg visste jo forskjellen på det. Jeg hørte forskjell på 440 og 442. Men jeg ante ikke at 440 er en frekvens som er sånn midt høy. Jeg tenkte at
siden det finnes frekvenser på null og frekvenser på 20 000, så er sikkert 10 000 det leie vi snakker i. Men det er først nå jeg har skjønt at 440, hvis man går en oktav ned til en A som er en oktav ned, så er det 220 frekvenser.
Og hvis man går enda en akta, så er det 110. Og at det ikke er like mye forskjell på 10 000 og 20 000 som det er på 50 og 100. Ja, det er veldig stor forskjell.
Og alle de der, og jeg har tenkt at hvorfor er det, jeg har alltid vært litt sånn sur når radiostasjoner har sagt at det blir litt vanskelig å spille sanger for de lydbildene funker ikke for oss. Jeg tenkte at det var bare en unnskyldning, dere liker ikke meg, dere liker ikke musikken min. Men nå har jeg skjønt at det er bare ingen som har giddet å fortelle meg
Sikkert fordi det er så obvisst for alle andre enn meg, men at man må ta vekk uhorvelig mye lydfrekvenser for at det skal funke på radio. Fordi hvis ikke så blir det bare møddig. Og det som høres bra ut for meg, det er ikke kult i en bil når man sitter og hører på radio. Sånne ting lærer jeg først nå. Og det er greit det. Dette er jo typisk det man kaller mixing, ikke sant? Hvor man da egentlig...
Øvelsen er vel å gjøre ferdig musikken så ferdig som overhodet mulig før man går inn i mikseprosessen. Da er det gjerne å plassere instrumentene. Hvis du har popmusikk er det enklest å forklare det.
Bassen skal jo gjerne være fra 0 til 40 hertz. Det er mest sånn søbbe basset. Det rister bare i bygget. Det er bare for at det skal dirre litt i kroppen. Ja, det er sånn romling at den skal ut av all popmusikk. Den skal ikke være der, fordi den ødelegger for klarheten i pop og rock. Og så gjelder bassen fra 70 til 100 hertz.
jeg vet ikke, det må hjelpe meg litt her, 40 til kanskje 100 hertz. 120. Eller for eksempel i et hjemmekinoanlegg, så kan man bestemme om bassen begynner å funke på 80 hertz eller 120 hertz. Sånne ting. Og så kommer jo basskikket rett etter det.
Ja, jeg så hans, helt er ikke jeg en av dem. Jeg har jo begynt å mikse mine egne elektroniske låter, og da lærer jeg jo akkurat som du sier, jeg sitter bare på YouTube, følger slavisk de som kan det her, og lærer så jævlig mye av det. Og det fantes jo ikke da jeg begynte å lage musikk da jeg var 15, 16, 17 år. Da hadde man ikke YouTube.
Eller i hvert fall på den måten. Det fantes ikke YouTube. Og du måtte jo nesten ta en musikkutdanning for å skjønne. Jeg visste ikke hva kompressor var, visste ikke hva EQ-lyser, alle de tingene. Hva drekte i det? Bare lagde låt og kastet det ut. Og låtet grøtete som faen også da. Men det er jo den der... Mens nå er den... Den kunnskapen er jo tilgjengelig gjort for alle. Yes, nettopp.
Folk blander ofte det at nå er musikken tilgjengelig for alle som har en Mac, eller egentlig alle sammen, men de blander det ofte med at
De tror at siden det også er sånne apps og plugins som er tilgjengelige for alle, hvor man egentlig bare kan velge fra noen akkordprogresjoner, det er det siste på markedet, at man kan kjøpe akkordpacks. Og det blir jo helt feil. Hvis man ikke orker å lære seg, eller bare prøver å feile,
Da blir det sånn trykke på en knapp, lage en låt. Det er kult hvis man får, jeg er for at mest mulig kule ting skal skje i livet, og hvis det er en låt, det eneste måten vi får lov til å høre en låte på er hvis det er en
en tiåring som har kjøpt en sånn quart pack, som har funnet på den låta i gåsetegn. Men at det er bare han som kunne gjort det, det er bare sånn universivill, det er greit. Men folk må ikke tro at det er en vei inn i bransjen. Fordi det er samme som hvis det er en kjernefysiker som bare, å, han er dritflink til å finne løsninger på rekordtid, fordi han har kalkulator.
Han har kjøpt den beste kalkulatoren på markedet. Så han er dritbra kjernefysiker. Det er ikke sånn det funker. Da straks man ikke har den kalkulatoren lenger, ja, da er det ikke like kult å ha han med på en øde øy.
- Jeg så bare en sånn der, apropos Magnus Beite, han har jo startet musikkskole på Lillehammer. - Ja, dritfett. - Sammen med de Stargate-guttene. Da så jeg bare en sånn reklamesnutt hvor han Tor-Erik, tror jeg det var, i Stargate, sa tre ting han skulle ønske at han visste da han begynte å lage musikk. Det ene var vel sånn at han skulle ønske at han
visste at han skulle ta folk i studio, og måtte få folk i samme rom for å kunne finne ut å jobbe sammen. Og en av de andre viktige punktene til det vi snakker om nå, det var jo at
uerfarende eller produsenter eller artister som ikke har fått noe suksess eller gjort noe stort tenker ofte eller tror at de profesjonelle har noe tilgjengelig som de selv ikke har. Av produksjonsutstyr, de har tilgang på store nettverk, vokalister, ting som bare koster ekstremt mye penger og det er noen hemmeligheter inni det her med noe hardware som bare de har tilgang på får det til å låte så jævlig fett. Nå sier jeg bare sånn, nå har artister
alle det samme utstyretilgjengelig software, hardware er ikke så dyrt lenger, eller du trenger den snikket. Og alle kan få til de samme tingene, så det er ingen unnskyldning lenger for å lage topp kvalitet selv fra soverommet ditt på nesodden. Så alt er teknisk mulig å få på den høyeste standarden nå. I tillegg til når vi snakket om det der med konkurransemiljø og sånt, man merker jo det at de
kanskje ikke de aller beste, altså ikke Giacchino og John Williams og sånn, men de nest beste da, som har fått suksess med noen kule lyder på Netflix og sånn, når de skal, altså, når de får en telefon fra et kameratid som har lyst til å finne ut hvordan de har lagd det, altså de har jo ikke lyst til å si hvilke toner de har brukt, så i stedet for så inviterer de dem og
De inviterer et kamerateam i studioet sitt, hvor de skremmer vekk alle andre komponister som har prøvet på sana deres ved å ha sånn 80 synter i studioet sitt. Så intimiderende. De sier sånn, ja, for det som er veldig gøy, vi reiste til Afrika, der fant vi sånn der, og så lagde vi denne synten på 40 kvadratmeter som vi bruker på det. Jeg bare, åh!
Kom igjen da, det der hadde du klart med en Q-based bjelle, bare man hadde tweaked litt på den. Fordi man ser ikke John Williams si at for å få til denne Jurassic Park-lyden så måtte jeg bygge min egen trombone, og det er bare jeg som har den, og ikke prøver dere på. Han vet at det han gjør, det er bare han som kan gjøre det.
Han trenger ikke det. Han bare sier at jeg brukte tre oktaver på ostinaten. Da skjønner man med en gang at 95% vil falle bort allerede. Jeg synes det er så jævlig kult å se sånne videoer eller intervjuer eller samtaler hvor komponisten forteller om
første møte med regissøren, hvor de egentlig bare sitter og diskuterer ideen og sånt. For det er bare sånn, hvordan funker samspillet? Sitter han bare der, driter regissøren litt i det, og jobber han bare med musikken, eller hvor mye snakker de sammen nå? Så bare han Simmer har jo gjort mye med han Kristoffer Nolan. Han sier at han er aldri så nervøs før første gang han skal, han har fått vite noe om filmen av han Kristoffer Nolan, skal lage filmen.
Om Interstellar sa han bare at han skal lage en film om et far-datterforhold. Han sa ikke noe om at det skulle være et episk romfilm med helt sånn verden stopper spill-type tematikk. Han sa bare at det er et far-datterforhold. Han var sånn, ok, så skrev han Interstellar musikken på piano, brukte et par dager, og han har sagt at han aldri har vært så nervøs noen gang for å liksom
første gang han skal sette seg ned på piano så sitter han, regissøren bak han og så skal han spille bare grunnideen og det er så naket nøyant det er jo ingenting, det er bare pianokorder og en liten solo, det er vanskelig å se for seg hvor hardt og fett det blir når det er ferdig
Jeg vet ikke om jeg hadde turt å spille det på piano faktisk, live. Jeg hadde nok spilt inn på piano og kanskje heller lagd 4-5 ulike lengder da. Ja, jeg tror jeg har selv gjort så dårlig som jeg er på piano, så jeg vil garantert også spille det inn først. Ja, for det er noe med nervene som gjør seg. En ting er musikken, men tenk hvis framførelsen ødelegger for musikken, det er jo kjipt.
- Det er alltid slått med at det gikk så fort med karrieren hans, fra han slo for fullt gjennom i starten av 2014, så tok det bare fullstendig av en enorm platekontrakt og rett inn på Billboard nesten uten å ha utgitt noe musikk før.
Da var det inn på de amerikanske tv-sjonene og spille live og gjøre masse live ting. Da var han der sykt god han var på å holde seg rolig bak pianoet. Hvis jeg hadde vært han nå, jeg hadde choket fullstendig på pianospillingen. Han var forberedt. Jeg tror han hadde grunnarbeidet litt som det selv. Hvor man kommer fra en musikalsk familie, enten eller, så har han uansett brukt masse timer
Jeg tror de har veldig mye pianoteamer, og det er litt sånn det er de nye produsentene og musikerne, de her er liksom Matoma, Alan Walker og Kygo spesielt tror jeg, de har veldig sånn, jeg tror de har teorien i bunn da, altså musikkteori, og de har gått mye pianoteamer, musikkteamer fra de var små, så de får veldig mye sånn, de har det liksom i ryggraden da, enn mange andre produsenter som ikke nok, sånn som meg selv da, kan jo
Jeg kan jo ikke spille etter noter, men jeg kan jo spille piano ved å memorisere låtet. Det er det der jeg... Jeg må høre på musikken din når jeg går etterpå. Jeg har ikke så mye stryker i musikken min. Jeg hadde det før i min chill-out-periode på 90-tallet. Der er det noe stryker-greier og sånt. Det er ikke sånn at jeg må høre på stryker. Det må ikke være stryker for at jeg skal høre på...
Nei, men da har du fått en ekstra lekse der. Besiden av filmmusikk-arbeidet. Kjekket ut litt funk-musikk. Ja, det er funk. Ja, men det er kult. Funk-disco, lounge. Kult. Litt sånn type ting da. Markus Neby, kjenner du til han? Ja, ja. Sykt, sykt god gitarist. Også har jeg gjort et par lotter. Jeg liker å si de folk. Ja, han kunne også...
Jeg tror også jeg kunne nailet det komponist-gameet for han. Nei, det er bare jeg som kan naile det. Ja, det er bare du som kan naile det. Det er nye vinen av 30-årige Inger, så er det bare du tenkte. Du og Markus Neby, han er sånn ekstremt... Jeg har ikke jobbet med masse musikere, men han er jo... Jeg kan sende han en ting, og så får jeg noe tilbake igjen som bare er på første eller andre take, så er det bare sånn, jeg bruker det hver gang. Det bare sitter helt perfekt.
Så det er sånn musikk. Jeg skulle gjerne vært med på noen ting. Jeg får jo forespurt om å være med på sånne der compilations med mange sanger og sånt. Og da har jeg ofte, akkurat da når jeg blir spurt av han, så er jeg ofte vondt i halsen og sier, jeg kan jo kanskje spille noe på feline, og sier nei, ikke forveler. Hvordan går det med halsen? Vi snakket jo litt før her at du
Hvis du snakker mer enn en time, så begynner det fort å knipe litt. Ja, og jeg kjenner gjerne dagen etter. Det er en god treningslekt at du blir støl. Det er noe rart, men det henger sammen med at jeg er så tens hele tiden i kroppen. Er du tens nå? Ja, jeg koser meg, det skal du vite. Det er godt å høre. Jeg tror nok det er koblet med ...
med hele det der nervesystemet mitt at jeg er i høy spenning jeg tror nok jeg er den mest nervøse personen du har hatt i studio, ikke så nervøse som svetter og sånn, men jeg mener det er masse nerver som hadde, men det er jo igjen overlevelsesinstinkter da som gjør at at
at jeg holder meg hele tiden i gamen, jeg er sulten på å komme meg videre, og jeg blir ikke spist av den tigeren som ga oss alle disse instinktene for mange tusen år siden. Det er de som stresser mest som til slutt overlever. Jeg hadde vært last man standing fordi jeg er så himla stresset.
Har du preppet sånn koronastil? Har du gjort deg klar i liten sånn? Det der med å unngå mennesker og ikke klemme for mange og holde seg hjemme og sånn, det har jeg øvd på i mange år. Ja. Når du er ferdig utenfor, sånn korona kom, så er det sånn, herregud, har folk stresset med det da? Jeg tenkte mer sånn at det er å kjøpe seg en hytte langt fanivål og bare stekke opp med boksmat og
Ja, men det har jeg ikke tid til. Nei, det har ikke det. Det er ikke lenge til jeg dør nå. Oi, oi, oi. Hva skal jeg si for noe, Alex? Det er jo ikke mange år til noen av oss dør, vet du. Men du, helt ærlig, hva hadde du...
Hadde du forandret noe med livet ditt hvis du hadde fått vite at du har begrenset tid å leve? Ja, helt klart. Hva hadde du? Hvis jeg hadde visst at du skal dø en eller annen gang etter at jeg var 70, så ville jeg kanskje... Vet du hva?
Jeg tror hvis du får en dato, eller en cirka dato, så tror jeg du kommer til å gjøre et eller annet med livet ditt. For at du går rundt og tenker på, da vet du at du har et visst antall dager. Nå får jeg en ny innstilling. Jeg tror du får en ny innstilling, ja. Men det som er greia er at man har jo begrenset tid til å leve. Så hvis man husker det hver dag. Men magien er jo at, som jeg tror, nå er vi på en veldig stor diskusjon, men når man ikke vet når man skal dø,
så er det den uforutsigbarheten der gjør jo at du har lyst til å våkne opp i morgen også. Og se hva morgendagen bringer. Nesten uansett hvor ille det er. Men det er jo det man sier at for folk som har lyst til å leve i 200 år eller leve for alltid, så er det sånn hvorfor skal du stå opp i morgen hvis du kan leve for alltid? Det er litt sånn, hva har du å strekke deg mot å leve for hvis du kan leve for alltid? Eller ekstremt lenge.
Du har kanskje lyst til å utrette alt du kan den korte tiden du er på jorda? Ja, jeg har veldig lyst til det. Det er jo veldig vanskelig med kjærester og sånt. Vi skal gå veldig inn på det. Sliter du? Ja, når jeg finner en jente som jeg elsker overalt på jord, så holder det for meg å vite at hun er der. Det holder for meg å møte henne 6-7 ganger i året.
I år, ja. Ja, ja, ja, ja. Fordi det husker jeg at jeg var sammen med, jeg vet at det er en veldig skrudd måte å tenke på, men etter hvert som jeg var lenge sammen med en jente, så tenkte jeg, nå har vi vært så lenge sammen at
Nå kan vi jo begynne å ses litt sjeldnere, fordi nå vet vi hvor glad vi er enn hverandre. Mens en jente, og egentlig alle andre, tenker jo veldig gjerne omvendt, at jeg trenger mer og mer av deg. Men jeg trenger bare mer og mer å få bekreftelse på at hun har det bra, det er det eneste.
og jeg blir bare stresset ved å vite at det er kun meg som avgjør om hun har det bra i dag eller ikke. Fordi jeg kan holde på i studioet mitt i mange uker uten å se et eneste menneske.
- Det er sunt. - Jeg kjenner også på denne lysten vi snakket om i serien som du da med, at jeg skulle ønske jeg kunne satt verden på pause, gjort meg ferdig med alt jeg har lyst til å bli ferdig med av kreative ting, og så bare trykke på play igjen. Jeg vet ikke om det hadde løst noe som helst, men det hadde vært sånn få tid til alt. - Fordi mens du da blir ferdig med de kreative tingene, så våkner det nye i deg, ikke sant? - Ja, ikke sant? Man blir jo ikke alltid der på en...
Det glemmer man litt. Man skal sette pris på at det fortsatt er ting som bare popper opp i hodet, at man ikke har den. At man bare har lyst til å lage. At det er for mye å gjøre, enn for lite. At du sitter der bare sånn, oi, det er helt tomt. Jeg har ingenting. Mange koser seg med det også. Ingenting om heller? Ja. Mange synes det er veldig, veldig, veldig koselig. Men de er jo gjerne da ikke kunstnere. Men jeg ser mange av de på nesa den, som bare synes det er veldig hyggelig å sitte i hagen sin. Det er prosjektet deres. Men
Å gå fra å ha veldig mye å melde til å ikke ha noe å melde, den overgangen tror jeg er jævlig tøft. Det er litt sånn som idrettsstjerner som har vært og prestert for 40 000 hver eneste helg i mange år, og så kommer de til et tommerom som bare sånn, oi, det er jo ingenting på den siden her. Hvor skal jeg hente ...
Det jeg hadde. Kanskje også tomrommet etter den ekstremt raske suksessen du hadde med Grand Prix i 2009. Det kommer kanskje en dag hvor det tomrommet bare ... Oi, shit. At man savner det røsje. Ja, men jeg har så mye røsje i hodet mitt. Jeg har aldri merket hvordan ... Fordi det er veldig mange som helt fra 2009 ...
har jo sagt år etter år, ja, det har vært litt stille fra deg de siste månedene. Jeg synes jo ikke det er stille i det hele tatt. Og da er det veldig vanskelig å gjette seg til hvordan folk oppfatter min situasjon og hvordan jeg gjør det. Jeg har kanskje pusset på at jeg ikke har lest om deg i VG, så jeg har sånn, ja, har du sluttet å lage? Har du begynt å jobbe i butikk?
Før var jeg så irritert av å komme med de samme ordene gang etter gang og forklare. Men jeg skjønte at jeg kan egentlig få samtalen dit jeg vil. Så hvis det er en taxichauffør som sier «Ja, har du ikke lyst til å lage en ny fairytale da?»
Er det klasse sånn tekst i samtalen? Ja, og da begynte jeg å tenke sånn, nå skylder jeg han, han har sikkert stemt på meg, nå skylder jeg han å si at, nei du skjønner, nå skal jeg studere filmmusikk, og si det gang på gang blir kjedelig, så siste gang jeg fikk høre det i en tekst, så sa jeg sånn, ja, hva er det du likte med Fairytale? Han sa sånn, ja, det vi vil høre, en ny sånn, skjønner du? Jeg ba, ja, hva er det du likte mest med den da? Og
Da lot jeg han snakke. Heldigvis vil folk snakke veldig mye selv. I dag har jeg vært veldig flink til å snakke mye, men egentlig klarer jeg meg. Jeg liker å bare lytte, faktisk. Det er derfor jeg var mest redd for podcast, fordi plutselig må man bable, bable, bable. Det er med det ene gang, det som jeg tror er nøkkelen, er hvis man ...
Jeg tror vi hadde, hvis vi hadde møtt hverandre på kafé og bare skulle snakke om filmmusikk, så tror jeg vi hadde hatt den akkurat samme praten omtrent som vi har hatt her nå. Jeg tror det er litt av nøkkelen, da.
Absolutt. Dette var veldig, veldig hyggelig. Kan jeg komme et råd på slutten her? Ja. For det du sa sånn at du har med jenter som typen du kan se de mindre etter hvert og vært sammen en stund, sånn fem-seks ganger i året. Så tenkte jeg sånn, det gutter pleier å gjøre da, er jo å bli flyttet sammen med
kjæresten sin. For da, det er jo sånn når man ikke bor sammen, så må man hele tiden finne på ting. Man må opprettholde forholdet. Man opprettholder liksom gnisten og se hverandre nok og sånt. Men når du flytter sammen med noen,
Som sikkert er det sånn at du tenker, da får jeg ikke gjort en dritt. Men da er man sammen helt, da finner man ikke på ting lenger. Det er man sammen hjemme, og så må man gå helt ut av leiligheten for å finne på ting. Da er man sammen hele tiden når du ikke gjør ting. Og du går ut av leiligheten sammen nå da? Ja, det er da man gjør ting for å finne på ting de fem-seks gangene i året. Så det er jo nøkkelen på en måte, hvis du kommer til den i morgen, så skal du vurdere å flytte sammen. Hvis jeg skal ha noen oppå meg, ja.
Det er en fordel hver to. Plutselig får du noe inputt som du ikke ville fått ellers. Når jeg jobber så må du holde kjeft, hold deg i bakgrunnen.
Ja, ja, nei, da har jeg noe å tenke på der, altså. Jeg får først stabilisere meg med filmmusikken. Og kanskje kalle verdensrådet der, altså, når jeg tenker på det. Jo, det er et fint råd. Nå står for det du sier, Wolfgang. Men du, uansett, bra eller dårlig råd, dette her har vært en fornøyelse. Tusen takk for at du tok tur nytt hit. It's been real. Ja, det synes jeg. Og vet du hvor lenge vi har snakket? Halvannen time, godt nesten. Vi snakket jo om at du i en time da...
Så nå håper du får en fin stør dag i morgen. Så må vi jo ta en prat igjen da, kanskje senere i anledningen når du er kontrektet til filmskolen. Jeg er super nysgjerrig, så vi får bare... Du har jo et eget filmmusikkprogram også, har du? Ikke sant? Så når musikken din kommer, så må vi vel dele den med folket. Om tre år. Ja, alt skal gå etter boka. Men du, lykke til videre med studiene og ikke minst musikken.
Trenger det. Keep in touch.