Sånn, jeg tenkte jeg skulle begynne med litt friskt. Dette her er jo litt gøy for de som følger podcasten på YouTube. Det er jo veldig fikste kameravinkler her.
Men nå skal vi se hvordan studio ser ut med litt utzoom her. Se her, og se hvilken gjest vi har i dag da. Han er tilbake igjen. Den favorittgjesten til alle. Hver gang jeg skriver at nå kommer Asle på besøk igjen, så er det så jævlig god stemning i boksen. Jeg skjønner ikke det. Du har så mye bra podcaster, og jeg er altså visst ikke den skarpeste eller den smarteste du har her. Men det er kanskje fordi vi kommer godt overens.
Det er noe bromance, men det du understiller deg veldig elegant av, det er kanskje ikke det skarpeste og smarteste. Ja, du er jo det, Asle. Du er jo det. Klikkende lyver ikke, den smarteste og smarteste, det er Jon Husta. Han er jo podcast-heroin.
- Han er den hare farsfiguren til alle de gutta der ute. Det er den faren de tenker at de skulle lært mye av, men jeg tror de egentlig kunne tenkt å ha deg som far, som de hadde med på reise.
Jeg tror ikke du har så gjerne hånd som Jon Hustad. Jeg tror han er en streng, streng far. Det virker sånn at det går veldig bra med barna hans. Han er nok litt softere hjemme enn det han er i studio, men jeg får jo ganske mange e-poster fra unge menn som
tydeligvis kunne tenke seg å være i kontakt med en farsliggende figur. Jeg tror også at veldig mange snakker om, jeg husker ikke hva vi snakket om i den siste serien vi spilte inn, det var noe om Argentina og Buenos Aires, og så kommer det en haug med meldinger, bare, jeg blir gjerne med deg og Asle til Buenos Aires, som vi har tydelig snakket om et eller annet. Ja.
At vi skulle ta med oss noen på den turen der. Ja, ja, ja. Den Europa-trilogien. Jeg får jo så mye hyggelig reisebrev fra unge nordmenn som har dratt til slott i Polen, eller ruiner i Jugoslavia, eller Rotherham i England. Og så tar de bilder og sender det. Kjempehyggelig. Det er det som er unikt med den serien der, som jeg er så glad til å overtale deg inn i i utgangspunktet med gullebrikkespillet, at det har slått så bredt an
spesielt hos menn, og da begynte det med de yngre gutta, som bare ble helt forelsket i formatet, i deg, måten du formidler på, hvor du har reist, det er en blanding av reisetips og lærdom. Og så kommer bare merket, så kommer 45-åringene, de høyere utdannede, de som sitter på gatekeeper-posisjoner rundt omkring samfunnet, som stemmer helt åpenbart venstre, strepende arbeid, partiet, SV, MDG, altså bare, jeg er ikke enig i alt han her Asle sier, men fy faen.
For en smart fyr, så flink til å formidle at jeg bare helt forelsket den serien. Litt viskestemme da. Unge menn kontra eldre menn. Unge menn e-posten sier, hei, jeg har hørt på podcasten, digger podcasten. Unge menn er veldig sånn, og
Eldre menn er alltid sånn at de skal alltid påpeke en feil. Altid forbeholde. I podcasten hevder du følgende. Jeg har faktisk veldig mye erfaring på dette feltet. Og det stemmer ikke helt. Det stemmer litt, men ikke helt. Og så kommer jeg. Kjempeentusjastisk podcasten har hørt alle sammen. Det er veldig hyggelig å få tilbakemeldinger. Så jeg bare fortsetter med det.
Ja, ja, ja. Hvor er de enkelte kontakter? Er det på Facebook? Jeg får mye på mail. På mail, faktisk? Ja, folk går inn på nettsiden min og sender de stort sett bare hyggelige ting. Ja, for du har en flunken ny eller ekkel nettside, da.
Asletoy.no, det er der det skjer. Så er det Facebook for de som har lyst på litt ekstra nærkontakt. Stakkars jævle. Men hvordan går det? Det er så hyggelig å ha deg tilbake nå. Vi må jo bare si at du har vært veldig mye innom det studio her i det siste og spilt inn en liten podcast som vi skal se om vi får kanskje publisert på en litt større plattform etter hvert. Ja, jeg har spilt inn, som med Alexander Harang, så har vi spilt inn Atompod.
der vi snakker om alle Nobels fredsby som har blitt tildelt atom-saken. Hardcore shit, 12 episoder som kommer ut på et eller annet tidspunkt. Det gleder oss veldig til høsten. Det er mye atomvåpen. Det er mye atomvåpen på penger. Så du har vært mye her, og vi har snakket mye sammen, og vi er på samme sted i livet. Vi har så mye...
Vi har så mye vi skal gjøre, både podcastmessig, men så merker vi at vi har veldig mye å snakke om av privatliv, og vi har så mye å snakke om av arbeidsliv og prosjekter. Du ser meg gå rundt i en shorts på Telenor Arena, så blir du helt fra det. Fy faen, Wolfgang, hva er det som skjer med deg? Jeg lurer jo på dette her, men...
Jeg bestemmer meg for å være tolerant. Men det er også fordi jeg håper at vi kommer til å gjøre noen av disse prosjektene vi har sagt om. Vi preiket om at vi skulle ta en tur til London, gjør du ikke det? Vi preiket om det. Du sa til meg etter sånn, Wolfgang, nå er jeg sånn lei av at du går rundt i shorts her. Nå skal du og jeg dra til London. Du skal kjøpe deg en dress. Det er jeg som kjøper dresser til 20 000, og så lager vi reportasje ut av det. Så jeg skal ta dem til Savile Row, og så skal jeg kle dem opp som en slik en...
En mann av din klasse bør lese. Det er der du kjøper dressene dine? Jeg kjøper på Eden Ravencrofts i Cambridge. Men det er en Eden Ravencrofts i London også. Hva synes du om skjortene mine for tiden? Det har tatt steg åpne hvis du ikke har lagt merke til det. Jeg har lagt merke til det. Fantastiske bra skjorter. Hva mener du der? Skjortene er noe av det viktigste. Det var noe jeg lærte av min gamle veileder. At buksene kan greit være rimelige, men skjortene må alltid være iplass.
Yes, nå går jeg til min mann Skabo i Bygdeallet. Ikke noe spons her, folkens. Jeg trenger ikke å markere meg reklamen om, men han er en kul fyr, bra fyr, dyktig fyr. En bitte liten skjappe i Bygdeallet ligger ved...
Fragne kirke, faktisk rett ved der. Så hvis du har lyst på skjorter som faktisk sitter, og litt dresser som faktisk også sitter, og da er det bare å bestille opp. Når du får målene, så er du så jævla kjekt. Du trenger liksom ikke å sjekke om skjorter passer. Det er bare å kjøre på, bruke litt penger på det, som man sier. Vel verdt det. Kjempefyr, Skabo i Bygdalia. Så fikk vi plugg av den. Skabo har jo veldig mye fine klær. Har du kjøpt det? Har du også vært der? Nei, men jeg har sett på en...
En venn som hadde på seg en fantastisk tvidejakke, og så var jeg, den der var flott. Hvor har du kjøpt dette monsteret av en tvidejakke? Det var på Skabo. Dette her er et undergrunnsfenomen, tror jeg. Undergrunnsfenomen på Vestkanten, og sjelden som på Vestkanten. Og hvem er Vestkantens profet? Det er Wolfgang B. Nei.
Det er litt sånn gøy at du er en vestkantfyr. Jeg ser ikke på å se ut som en vestkantfyr, men jeg henger jo...
mer vest for elva enn øst, men det er jo veldig gøy å ta turen over til løkka en gang iblant, og kjenne litt på kaffelukta, og se på alle de rare klærne, og... Og du ansvarer ikke for å være med i Skansfjord, du drar på safari til Østkanten. Yes, drikke litt naturvin, og snakker om litt andre ting, litt kulturpreik, men du møter mye mer kjent folk, møter mye mer kjent folk en sted på løkka, der er det mer sånn yrende liv, der er han, og der er henne, og så er det...
Det er litt mer dynamisk på vestkanten. Det er et sted der, og så er det i Los Angeles at det er veldig lange reiseavstander på vestkanten. Det er ikke en gryte, det er nøkkelsteder hvor folk henger. Det er sommero, og så er det Aker Brygge, Tjuvholmen. Det er ikke den samme greia. Jeg jobber jo i kvadraturen, og det som er kult med kvadraturen, det er ikke veldig mange mennesker som vandrer rundt i kvadraturen, men...
Du kjenner veldig mange av de som går der, så på vei hit så er det en Tony Brenna. Det var et fint øyeblikk, for jeg kjenner jo ikke Tony Brenna i det hele tatt.
Så jeg gikk forbi henne, og så blunket jeg til henne. Sånn. Nei, gjorde du det? Ja, ja, ja. Og fikk et veldig vakkert smil tilbake, så Tonje, veldig bra. Så hun vet at du vet, så hun vet at du vet. Jeg tror at Tonje ikke er på utkikk etter noe som helst, men jeg tror at hun likte å bli blunka til. Du skulle spurt om hvordan det har vært som post, Sanna og Saroma. Det var jo en litt lei greie for Sanna, men hverken hun eller jeg...
tenkte noe som helst over det. Vi snakket jo to-tre timer her. Hva var det Sanna sa? Hun sa, hva var det hun sa? «Tonne Brenna kvalifikasjoner er at hun har fullført videregående skole og overlevd utøya.»
Det var det jeg tror hun sa. I en litt større sammenheng hvor vi snakket om skolen og knallhart. Med rette sagt unnskyld og beklaget seg. Jeg satt der i samtalen. Jeg husker ikke at hun sa det. Hvor jeg har vært hen på en måte. Om jeg skulle skutt noe inn der. Det burde jeg sikkert gjort. Jeg burde fått det med meg. Jeg burde reagert på det. Men jeg har tydeligvis vært et helt annet sted. At jeg hadde et nytt spørsmål på tunga. Hun er så kul den dana. Jeg synes det er kult.
- Du har hatt en som gjest du også? - Jeg liker henne kjempegodt. Frittalende, intelligent,
og uredd. Men når jeg skal si så tror jeg at Tonny Brenna bringer litt mer til bordet enn videregående diplomer og det jeg har overlevd ute i. Hun er veldig flink altså. Det var jo en spissformulering for hennes frustrasjon over skolesystemet og Tonny Brennas innsats som kunnskapsminister tror jeg var en slags utblåsning uten at jeg skal legge noen intensjoner og motivasjon bak ordet til sanna. Men helt enig med frittalene
modig, rå, ærlig og bare morsomt, bare gøy. Bare gøy å være sammen med den, du får energi når du er sammen med den. Og så tror jeg kanskje du faller i den fella på statsvitenskap, så jeg husker en fantastisk forelesning til Trond Norby som snakket om maktens maktesløshet og
paradokset at dårlig offentlig politikk er forbløffende bestandig. Altså, nesten enhver idiot, med unntak av naturligvis partiet Venstre, som alltid, har innsett at det der...
Skjermundervisningen er en dårlig idé. Barna bør bruke bøker og de bør lære seg å skrive. Det er kognitivt, så hjelper det læringen. Og skjermeksponeringen får de alt for mye av. Det forstår alle foreldre, det forstår de aller fleste.
Så hvorfor gjør man ingenting med det? Og det er liksom maktens maktesløshet. Jeg tror ikke at Tonje Brenna kunne forandret på det om hun ville. Fordi offentlig politikk er som en supertanker. Det var det bildet som Norberg brukte at
liksom superstankeren som bruker fem kilometer på å stoppe, og så tre kilometer på å snu. Det er litt av en offentlig politikk. Det er ikke så lett å endre på ting, selv ting som åpenbart burde endres. Det er en sånn snikinnføring som jeg lærte ved DNRK på hvordan kan du få i verksatt en endring uten at den er permanent, eller at den virker skremmende. Jeg husker jeg
Alle ledere på et eller annet tidspunkt i NRK greide å få sånn, vi gjør det som et prøveprosjekt, vi bare prøver å se hvordan det går. Og det føler jeg at skjermbruken er et sånn gigantisk prøveprosjekt, som også har bare sånn satt seg på ubestemt tid, som mine barn kommer rett inn i. Vi er en av de første i Bærum. Jeg tror Bærum var en av de første kommunene i landet som begynte med skjerm.
så utstrakt brukt, og et fullstendig eksperiment hvor lærerne sleit like mye med å koordinere mellom de jævla appene, frem og tilbake, matte, skriving, fullstendig idioti, og foreldrene sitter der bare sånn, hvorfor kan vi ikke bare kombinere, altså, åpenbare kombinasjon, det er 100% skjermbruk, i stedet for å bruke styrkene til skjerm der hvor styrkene ligger, i prestasjon, i grafikk og den type ting, internett, men så bare kombinere det med Blyant Ark og
og linjer og regnestykker og skrift. Jeg skjønner det ikke. Jeg frykter at vi kommer til å ende opp i en situasjon der middelkonsens barn, altså våre barn, kommer til å ha et enderumt konkurransefortrynt på grunn av at alt de ikke lærer på skolen lærer det hjemme, som jeg prekker med guttungen min, som er 12 år gammel og begynte å lese. Utrolig flink til å lese.
Og så sier jeg at du skal lese de gamle bøkene. Aller helst skal du ikke lese noen ting som er gitt ut etter 1945. Det er veldig mye som går galt etter 1945. Hva, leser han skjønn litteratur, eller? Nei, akkurat nå sitter han på å lese Grimbergs verdenshistorie. Du verre. Det er flink ut.
Og det solgte han det på, er at det å lese er nå en superpower. Det er blitt en superpower. Hvis du leser 150 sider om dagen, eller vender deg til å lese mye, så kommer du til å være som Erling Braut Haaland
i møte med andre når du er 20 år gammel. For du kommer til å vite så uharvelig mye mer enn dem, mens de sitter og scroller og leter opp på Google for å finne ut hva er det vi prater om her, så vet du ting. Og det er en som vet ting. Kunnskap er makt til alt i verdtet.
Jeg er redd for at den skolen vi bygger opp kommer til å skape en ganske bred kaste av idioter som ikke kan noe som helst, men som er gode på skjerm. Og så med middelklassens barn som fikk med seg alt dannelsen og kunnskapen og håndskriften og alle de greiene hjemmefra, for vi vet at det er viktig, og som da kommer til å redusere sosial mobilitet, er jeg redd for.
Det er en beste kombinasjon enn hver tenåring. Alle dere tenåringer som hører på nå, hvis dere kan ha østlandsk selvtillit blandet med Toyes kunnskapsnivå, så har du en meget god samfunn. Jeg minner om at V-slektet
Kommer den fra Rogaland den også? Den kommer fra Rogaland og den kommer fra Hardaland, så det er en vestlending som prater her med alle som har møtt en bergenser gjennom livet sitt. Nå er ikke jeg bergenser, jeg er en osing. Det er en viktig forskjell, men jeg har da likevel en svakhet for bergensere.
og lynne og humor og hele pakka, og det er det som er noe som kan charmere, så er det bergensere. Slik som vi kommer fra Rogaland, vi tåler ikke bergensere, vi tåler heller ikke nordvestlendinger. Vi tåler egentlig... Ingen? Du kan bare tåle. En beinar finmarking eller nordlending eller noe sånt? Nei, nei, nei. Det er egentlig bare rogalendinger som er noe å samle på. De fleste av dem er heller ikke noe å samle på.
Men det er sånn det når jeg leser vikinghistorier og sånt, at han Erling Skjalgson var jo Rogalans storemann. Og utrolig mektig. Ja, Erling Skakke, vet du. Ja, men jeg leser hvor mektig han var, og så tenker jeg i tillegg at det blir liksom underdrevet litt i sagan også, fordi at man vil jo...
ha et kongen som er den mektigste, men bare skjønne hvordan han, det var vel en eller annen sånn der, hvor Olav Haraldsson måtte gå mellom alle soldatene hans, og de skulle, de hadde en feide med han der, Aslak, den er langt inn i det her, men det var jo sånn at han tvang jo da Olav Haraldsson til å tilgi noe som var litt utrivlig i en feide mellom noen korn og noen nordlendinger.
Ja, det var det. Er dette så gammelt seile? At de beslaglegger seile til nordlendingen? Yes, og han heter Aslak Fityars, et eller annet sånt. Nå husker jeg ikke de navnene der. Men jeg lurer på hva han kan ha blitt kjent som.
- Han tok jo hevn på at han mistet seil og kornet, og brant noen folk inne i god stil den tiden der, og da skulle han få dødsdommen, men så måtte Olav Haraldsson da skulle dra til Vestlandet for å ordne opp dette her, men da gikk han mellom alle soldatene, Erling Skjalgsson, til et forhandlingsrom, og ble da overtalt til å ikke gjøre det. - Vil du lære et nytt ord? - Får jeg det? - Erling Skjalgsson var lønnsmann, og i Norge kalte vi disse for hersjer.
Og det er der ordet, du skal ikke hersje med meg. Hersjene hersjet med folk. Så dette var småkongene som satt igjen, selv om landet var samlet, så var det jo oppe i Trøndelag, så satt Einar Tambær selv, og Erling Skakke satt i ettene. Ja.
De var ekstremt mektige i sine egne regioner, og kongen måtte bare forholde seg til den makten fordi de hadde krigsfolk med seg. De styrte mer eller mindre som de ville, og det var ikke som om loven alltid ble respektert. Det er veldig interessant å se utviklingen av lov i Norge.
for den som sattes opp mot Erling, blir ofte et korte hodekortere. Ja, det er fint. Det synes jeg, når jeg leser den epoken av vikinghistorien, så er det selvfølgelig Beiste, Tore, Hun og den gjengen der i nord. Alle liker veldig godt. Jeg bare venter på at det skal skje et sånt der...
paradigmeskiftet at Olav Haraldsson ikke er den gode lenger, så vi egentlig skal stemme han som den onde. Der ser jeg noen rynkader du på nesa, men når vi står og snakker om Erling Sjølksson, så er det sånn der trønderne og disse ladujarlene opp mot den standhadhaftigheten de har hatt mot kongene og sin makt der i Trøndelag, og så synes jeg det er veldig imponerende, interessant og
sterk lesning, og hvor integritet disse trøndene har hatt historisk sett. Ja, de har integritet, men så ser man slå et slag for Olav Diger i Olav den Hellige, og det er at, ikke sant, tenk på at
Han dro i Viking som 12-åring. Ja, ja, selvfølgelig. Han brant ned i England som 14-åring. Han erober uten Norge. Det at de kaller han Olof Dijk, sannsynligvis var han en kjempesvær fyr. I svenske sager fikk de ikke lov til å si navnet til Ola den Hellige, til svenske kongen. Han hatet han så intenst.
Så da han ble bare kjent som, hvis vi måtte snakke om den norske kongen, så snakket de om den digre, altså kjempemenneske, han var svær i ækeler, ikke sant? Selvfølgelig så er det, historikerne har vel kommet frem til at slaget ved Stiklestad nok var mer en treffning enn et slag. Det var mer en pinlig episode mellom
Olav Dygre som da har rasket med seg noe rysk og rask fra Sverige og hopper på en liten sånn smash and grab i Norge, og så støter han på en bonde her som er større enn hans. Men dette er ikke et middelalderslag, som vi ikke har forstått. Dette her er mer enn
en ulyksalig treffning. Og ut av den treffningen kommer den beste av alle norske konger, Harald Hårevalde. Han er med onkeren sin, Olav de Yggre, og ender opp som slave i Estland.
Hvis dere ikke har lest den Harald Hårøde-saga, det er jo den råeste av alle sagene. Jeg gleder meg til noen filmer den. Det er så sprøtt at enhver dramaturg publisere
publikummer elsker politikken og dramaturgiene i Game of Thrones, bort fra dragen og fantasy-aspekten, så er det bare så utrolig. De første sesongene, det folk elsket med det, at det var politikk, det var sosiale relasjoner og familierrelasjoner og lojalitet. Det var liksom menyen i starten som gjorde det så intenst. Det var ingen slager eller noe, men alle elsket det. Isbjørn selvfølgelig, masse heftige seksscener som HBO alltid gjør for å få folk hekta, men det var liksom bare sånn, tenk bare hvor...
mye mer spennende den norske vikinghistorien er i forhold til Game of Thrones, som på en måte må kunne gjort akkurat det samme. Ja, men pointet er jo det at, fantasy-slangen starter med J.R.R. Tolkien, Hobbiten og så Rignes Herre. Hva var Tolkien? Jo, han var en professor i nordiske språk. Dette er jo vår historie. Han tar ut av vår historie, så forsøker han å tvinne en anglosakkerhistorien
en avart. Vi har det, han ønsker det. Og det er jo derfor så mange av navnene, som jeg nevnte, at alle dvergene, alle navnene forekommer jo i Vålespå, han har hentet det rett ut. Kong Gandalf var en konge borte i Ranarike. Ja.
Game of Thrones er jo et forsøk på å gjøre det som gøy ut til meg prøve, men for veldig mye av DNA sitter igjen, og det er jo derfor det også taler så mye til oss, for på en eller annen måte så hører vi et historisk ekko når du leser sagene, det skorter jo ikke på sex og vold der. George R. R. Martin sa at han hadde lyst at Game of Thrones skulle ligge helt der oppe sammen med
tolken sitt arbeid da, uten samlingen for øvrigt tror han har sagt, men han ville at det skulle ligge der oppe da, og det jeg synes Game of Thrones på en måte, det han greier å gjøre der er at den politiske biten, at det er ikke at den fantasy-biten og de zombiene er liksom en slags stressfaktor og innpakning som gjør det til noe større enn bare politisk spill mellom mennesker, men det politiske spillet med menneskene er så jævlig bra. Det er kjempebra, men sånn som Martin har jo liksom gjort
en kjempetabbe, for han ble jo ikke ferdig med serien, så skulle han skrive "A Song of Ice and Fire" som skulle være det siste store, men så mistet han litt annet interesse, og så bare hoppet han i bokoveren og lagde da sesong 8 i Game of Thrones, som er en forbrytelse mot menneskeheten. - Ja, det er jo det. Han var liksom litt bare,
at de kan ha lyst til å ha en liten hånd, men det er kanskje litt sånn som jeg skjønte på andre forfatter, at når de først blir filmatisert, så må de enten ha full kontroll eller ingen kontroll. Jeg tror ikke det er sånn, de vil ikke ha en mellomting, at de setter navnet sitt på det, så blir det dårlig. Da kan de også distansere seg fra det hvis det blir jævlig revet. En slags forsikringspremie da. Ja, i alle fall når det gjelder, han har jo liksom vært
Veldig tilhenger av serien og blitt seriens talisman. Men så er han også veldig naiv, for han kommenterte på det backlashet som har kommet mot Star Wars, som er en av de store fantasy-sakene. Det er sci-fi, men fantasy. Og så sier han at, hva er det? Jeg trodde at folk som liker Star Wars kommer til å like Star Wars. Og så ser han ikke det at de nye Star Wars-filmene er en...
Det bryter med kanon, det ødelegger tidligere figurer som er veldig populære, og identitetspolitikken vil ingen enda ta, og fansen liker det ikke. Mens han er sånn, ja, men nå har dere fått servert, nå får dere spise opp da. Dere sa jo dere ville ha pizza, så det at vi serverer dere pizza med rå fisk oppå, dere liker jo pizza, gjør dere ikke det? Og det likte ikke folk da. Nei, nei, nei.
på grunn av det din store held kaller for "the message". - "Critical drinker", ja, Jordan. - Jeg har jo kalt deg, jeg vet ikke om jeg har gjort det i podcasten, men jeg synes dette her er fantastisk. Hvis du kan gå på engelsk og gjøre det samme, så kan du kalle deg "the critical thinker". - Åh. - Nei, jeg vet ikke om jeg er
Du kan bli youtuber du, selvfølgelig kan du det. Jeg er ikke god nok teknisk, skal du bli youtuber nå? Dette er noe du må bare, du må begynne også å klippe inn sånne her memer av folk som ler, eller det er jo det de gjør, at de skal ha sånne her folk som gapskratter når du har sagt noe som er ondsynlig. Dette er bare tull og tøys, du vet du sitter i Norges mest
skal vi si fremadstormende mediehus her på Tildenord Arena nå. Hvis du vil det, så skjer det. Det vet du jo. Jeg sitter her. Her er dette. Nå er det et AS som jobber her. Nå er det bare å si fra. Magien skjer her på Tildenord Arena nå. Ja, og det er jo liksom oss
Se da, liksom, Imperiet bruker hundrevis av millioner på podkasser og så så, så ser du Wolfgang. Sitter her i skaborskjorta og kjører på. Ja, og blåser dem ut av vannet. Det er jo fantastisk. Hører du på noen av disse NRK-poddene?
- Det gjør jeg ikke. Jo, nå ljuger jeg. Jeg pleier å høre på, det er veldig tilfellig, jeg hører på andres podder når mine fremtidige gjester skal komme hit, så hører jeg på andres podder på hva de gjør bra og dårlig. Så jeg hører ofte på Drivkraft, har ofte mange av de samme gjestene som jeg har, så hvis de har vært der, så hører jeg på hva Larsen fikk ut av dem, hva han ikke fikk ut av dem.
Så prøver jeg å ta det beste derfra og tilføre mitt eget. Så det er en fin research-metode. Hva synes du om NRKs store podkast-satting? Jeg vet det er veldig mange ulike podcaster. Jeg synes det er bra. Jeg synes Kongerikket er veldig bra. Det er masse bra. Kongerikket er veldig bra. Mens veldig mange av de andre sliter, slik jeg ser det, med...
Ved NRK er det veldig viktig at du fungerer på mikrofonen og kamera. Om du kan noe er ikke så viktig, for alt blir preppet. Du har notater og leser notatene, og hvis du kan se ordreit ut mens du gjør det og har en bra stemme og sånt. Problemet med podcast er at bare det å være god på å være i studio,
Det blir veldig fort avslørt når du ikke kan noen ting. Så ofte sender disse podcastene opp med to mennesker som er mye dummere enn meg, snakker på en dum måte om ting som er kompliserte. Og det funker ikke for meg. Ikke det at jeg er dummere enn meg, men de er også mindre informert enn de aller fleste av lytterne sine.
- Det er et problem. Altså at når noen som kan mindre enn deg skal fortelle deg om ting som de ikke har satt seg inn i, og det er ofte sånn at de ikke kan gadde å lese Wikipedia-siden, og de bare går på, og dette ordner seg sikkert,
Men ofte tenker jeg at dette bruker jeg ikke tid på. - NRK er så stort og så makro at det er NRK bra eller dårlig. Jeg vet at de har noen av de beste programlederne, beste journalistene, de beste prosjektlederne, de beste eventmakerne, de har blant de beste podcasterne, radioprodusentene, men de har også helt middelmodige folk i rekkene der iblant. Det er veldig mye bra som lages i NRK, men problemet til NRK
store forskjell mellom for eksempel Skippsted og NRK er at NRK burde i større grad tenke på at de kan gjøre hundre gode ting, hundre gode produksjoner, men de kan gjøre en produksjon som Sofie Lise som fucker opp alt, som fucker opp omdømmet. De har en feil
ødelegger de 100 grove prosjektene. Er det sånn Bud Light greie? Ja, men hos Skipstead kan de ha én god ting og 100 ræva ting, og det gjør suksessen til Skipstead. Det viser seg at NRK har ikke råd til å ta de store feilene som når de gjør en feilvalgjøring med å ta inn en influencer som da ikke
tilfører noe allmennkring kasteverdi, som ikke tilfører noe som helst kunnskapsblød hos unge, at det bare blir skvalder at de selger seg selv, og at de da hele tiden skal krysse at nå dekker vi målgruppen jenter 16-25, så har vi løst det problemet. Den vurderingen der er så kostbar, og det er der det glipper for NRK.
Og da mister du også på en måte den der, og det gjør jo også at det devaluerer alle de fantastiske tingene du gjør, som er knallbra, fordi da kommer den der omdømme-biten din, og så taper NRK historien der. Men jeg tror at det er en utfordring som alle medier som forsøker å snakke til begge sider sliter med. At du ender opp i skuldelinja, altså sånn,
- Jeg nevnte Bud Light. Bud Light er det mest drukne ølet i USA. Det er en bekreftelse på Monty Pythons kommentar på amerikansk øl. Fucking close to water. Men uansett, Bud Light har jo vært et veldig patriotisk
liksom, øl da, for menn som liker fotball og store hester og store biler. Det har vært deres message. Og så gjorde de en bitte liten feil, en bitte, bitte liten feil, der de tok og lagde et par bokser til en...
Det må hjelpe meg. Hva kaller du en mann som nå er kvinne? Hva sa du nå? En mann som nå er kvinne. Altså en transperson? En transperson, ja. En transperson som da skulle feire at hen nå hadde vært 365 dager som jente. Altså etter transisjon. Jeg har ikke så veldig mye sterk følelse om det, men det...
YouTube klikket i vinkel og begynte å kjøre dem veldig hardt for dette, og mente kanskje med rette, kanskje med urette, at dette merket nå hadde vendt seg mot de folkene som faktisk kjøper det i forsøk på å gjøre de som ikke kjøper det til lags. Og etter at Kid Rock skjøyte med automatvåpen på bokser med Bud Light, det er jo USA, må vi vite,
Så har jo Bud Light knukket helt sammen for at det har blitt kjent som gay beer. Ja, ikke sant? De vet jo om de skal grine. Poenget mitt er ikke at jeg forsøker å ta stilling i det, det har jeg ikke noe formening om, men at det har skadet merkevaren til Bud Light.
Fordi at de forsøkte, og jeg tror at de forsøkte begge deler. De forsøkte, her har du da liksom kamo på boksen til deg som er interessert i skyttevåpen og sånne ting. Og så har vi, her har vi litt sånn, for kalifornier-gjengen, en transseksuell influencer som er kjempepopulær på å gjøre hundrevis av millioner, eller ti tusener, hva vet jeg, masse folk som føler det. Samme person som Nike har brukt og sånt også. Sånn ekstremt irriterende. Helt.
- Helt en parodi på kvinner. - Helt jævlig. - Det er noe jeg ofte undrer meg over, det går spesielt gjennom ene veien, når enkelte menn går gjennom å skifte kjønn.
Det skjer jo. Så hvorfor de ofte blir som en sånn ganske ondsinnig parodi på hva kvinner er, det blir litt sånn voldsomt da. Men det er liksom, hvorfor de ikke tar en sympatisk, smart og begavet transperson, som det finnes sikkert.
masse, masse mennesker der ute du kunne vakta, og så velger du en sånn ufordragelig irriterende influensetranspersjon. Det var vel hen som hadde alle lytterne som de var ute etter, de var ute etter å selge øl. Man må ikke glemme det. De forsøkte ikke å drive med politisk kommentarvirksomhet. Det de forsøkte å gjøre var jo å bre ut merkevaren for å forsøke å få nye grupper til å drikke, og så oppdager de akkurat sånn som NRK, at hvis du legger deg ut med en gruppe, så kan du få gift deg.
hele stemningen, at ingen vil ha en bit av det. Men hæ, det var bare en liten bit, se på alt det andre vi gjør. Nei, vi vil bare se på den ene liten bit, akkurat som du sier med Skipsted og NRK. - Ja, men sånn, hvis du har sterke merkevarer, så er det jo ikke en lærdom, jeg vet ikke, de på toppen må vite bedre enn noen andre at når det kommer til ting som har tatt veldig lang tid å bygge opp, og et solidere nå med og godt omdømme,
så skal det veldig lite til å rive det ned, at man ikke er mer konservativ og tenker litt som en cruise ship, at ikke ta de raske endringene, ikke kjør i den podcasten, ikke gjør den reklamefilmen, for du kan rive ned det greiene der på veldig kort tid. Ja, men det var også en gang i tiden, så var det sånn at Hollywood, så var det
de var veldig sikre på at hvis du skulle være filmstjerne, så må du ligge unna politikk. Og det var på grunn av at man visste at det var et land hvor det var svært ulike verdier på ulike steder i landet, spesielt mellom nord og sør, alle kan denne historien. Derfor slår man unna det hele. Jeg tror at i vår tid, så tror jeg det er mange i samfunnet over i fjerde del som har overbevist seg selv om at det ikke er noe klassesamfunn lenger, og ikke vet at
at det er andre verdier som dominerer i ulike sosiale lag, og enda verre, det er mange flere av dem enn det det er av høyutdannede vestkantse eller østkantse eliter i USA. Og
Og så går de på smell etter smell, for det er jo ikke bare Bud Light, det er jo Disney også. Disney har jo også fullstendig torpedert seg selv på identitetspolitikk. Ja, på de nye, skal vi si det her, hva heter de filmene? De er remakes. Ja, remakes av Lille Havfruen. Ja, som jo er...
I følge Vox egen logikk, hva er fara der de driver på med? Dette er en historie som er skrevet av H.C. Andersen. Det er en skandinavisk historie. Hvorfor rasebytter de hovedpersonen som er en del av vår kultur? Hvorfor kan de ikke skrive sin egen historie med en mørkudet historie?
det plager meg ikke det hele tatt det som plager meg med den filmen er at den er så utrolig mørk jeg skjønner ikke hvordan de kan bruke så mye penger på en film der du hele liksom den underskjøske magiske verden fra tegnefilmen har jo blitt et ganske mørkt sted og mye av CGI-en ser dårlig ut og filmen er altfor lang
Hovedrollen inneholder ikke egentlig hovedproblemet i den filmen. Hovedproblemet er sånne små grep, ikke sant? For eksempel at i tegnefilmen kysser prinsen og vekker opp, mens det kunne man ikke ha lenger, for det var et seksuelt lovbrud.
Man endrer på historien for å passe moderne sensitiviteter. Resultatet er at de legger seg ut med alle jeg har inntrykk av, for den lille havfruen vil nok slite med å spille i nok penger til at dette lønte seg. Det samme gjelder med den nye Indiana Jones-filmen som kom på kino nå i juni. Jeg tror den var sjekket i...
De hadde forvisninger for filmanmeldinger, og nå synes bare 50 % av dem at det er en svært god film. Det er ødeleggende, så de kommer til å slite Lucasfilm. Jeg kommer til å gå konke. Det var første store filmen fra Lucasfilm på ganske mange år, og det ser ikke ut til å ha landet. Det virker som at Phoebe Waller-Bridge, som er en big deal, er en hovedperson som seerne ikke liker.
- Hun skal jo bli den nye Indiana Jones, for Indiana Jones kan ikke være mann lenger. - Ja, selvfølgelig. - The message. - Jeg tror det var The Daily Telegraph som sier at det er en film der en aldrende, åpenbart svekt Indiana Jones blir satt i skyggen og latterliggjort av sin niese, Waller Bridge. Og det er filmen.
og det er ganske deprimerende å se på. Det er som Critical Drinker sier egentlig, hvorfor er man nødt til å ødelegge de gamle heltene med å pakke de inn i de nye filmene som på en måte litt sånn miserable, litt tafatte, at de er litt kjeitete, i stedet for å sende ut av eventyret med en fantastisk
high note, altså nettopp sånn top gun 2-nivå, ikke sant? Altså bare hvorfor ikke hylle de gamle heltene og gjøre de enda bedre, og så ta de ut når de er på topp. Da har de folk elsket. Ja, men det er ikke den tiden vi lever i. I går var jeg på premieren til den nye oppsetningen En folkefiende ved Oslo Nye.
Og det store grepet i den, jeg vet ikke om folk er familiære med en folkefilm da, Henrik Ibsen, det er et av de lettest tilgjengelige skuespillene til Henrik Ibsen. Det handler om en lege i en badeby i Norge, han heter Dr. Stockmann, som er i skuespillet, så er han en representant for opplysningstiden, han tror på vitenskapen, han mener at vitenskapen står overordnet meninger,
og ender opp i en kjempestor konflikt med et samfunn som ikke ønsker at han skal fortelle dem og andre at vannet til kurbadet er helsefarlig. På grunn av avgifter som kommer fra lenger opp i dalen, knyttet til industrien,
til den familien som han er en del av. Fantastisk skuespill. Når det blir satt opp nå, så blir det satt opp med en kvinnelig hovedrolle innehaver. Og det er for undelig, på grunn av at jeg enda ikke har forstått hva er det jeg har sett her? For alle virkemidler er gjort mye krassere. Det er liksom alle nyanser har forsvunnet. De går på med slegga, altså med budskapet. Og etter at jeg har sett forestillingen, så forstår jeg ikke hva budskapet var.
For doktor Schockmann er nå en kvinne, hun starter forestillingen på randen av nervøs sammenbrudd, og fortsetter i et sånt der elende mellom å være på randen av sammenbrudd og fullskadet psykotisk.
Hun er ekstremt usympatisk. Hun er en dårlig mor, hun er en dårlig lege, hun er et dårlig familiemedlem, hun er et dårlig bysbarn. Hun stiller seg opp på talerstolen og mener at befolkningen i byen bør utryddes. Hun er et fullskala gæren fasist. Mhm.
Men Doktor Stockmann er jo helten i dette skuespillet. Jeg sitter og lurer på, forstod regissøren at hun har laget en hovedperson som er skurken?
- Men kan man si at det er en antihelt da? - Nei, ikke en antihelt, skurken. - Skurken, altså en antagonist liksom? - Ja, for det som binder dette sammen i Ibsens skuespill er at det ikke er noen tvil om saksforholdet, altså at vannet er forgiftet, det er vitenskapelig bevist. Men denne oppsetningen setter så mye spørsmålstegn og fram og tilbake omkring den vantprøvene, at Dr. Stockmann fremstår mer som en sånn chemtrail-tyr.
som skriker om at dere gjerne vet ikke hvor farlige chemtrails er, jeg har sett det, og dere vil ikke, dere går imot, hyler om kapitalismen, og liksom allting blandes sammen, og hun fremstår som helt sprø. Men det skulle jo være helten,
og alle mennene, det er ingen bra mannlige roller, alle de bra mannlige rollene har blitt nå besatt av kvinner, alle mennene er dumme og svake. Alle sammen er dumme og svake. Og det er litt sånn parallell med fra Hollywood og Disney, det som mange reagerer på er at
Det er jo greit å sterkere kvinner, men hvorfor må man ydmyke mennene? Hvorfor er det ikke noen plass for bra mannlige roller lenger i det hele tatt? For det er også på denne folkefiden oppsetning, så er det så mange sånne girlboss, hun står bredben, skrever og brøler, truer fysisk. Er det ikke rart at i det øyeblikket denne
blir femininisert, og det har jeg ikke noe sånn stor problem med. Jeg synes det er kult at de eksperimenterer. Men hvorfor blir det så mye vold i forestillingen? Den blir mer feminin og mye mer voldelig. Og veldig mye mer vulgær. Og jeg sitter tilbake med en følelse av at hele Stockmann-familien er usympatisk, dårlige mennesker som aldri burde være i noe tillits... Alle sammen er fæle mennesker, inkludert Dr. Stockmann. Ja.
Det er ingen bra mennesker i denne byen. Alle er helt jævlig, men den jævligste av alle sammen er Dr. Stockmann. Lykke, gratulerer. Du har satt opp en folkefiende. Dramaturgisk, hvilket er mulig å gå fra det til siste punkt, til siste akt at personen har forandret seg til det positive, eller bare blitt enda mørkere. Det må jeg...
Det må jo være en karakterutvikling som restriksjonene har valgt for å enten at karakteren skal bli bedre eller verre. - Det er et godt spørsmål, for du kan sette opp en folkfinne på ulike måter. En måte du kan gjøre det på er en psykologisk studie av en mann som går fra å være en av samfunnets støttespillere, en viktig mann, en respektert mann, som opplever at han må velge mellom sin overbevisning som er
seg selv som rennesansemenneske som tror på vitenskapen, og hans anseelse. Og han velger å gi slipp på hans anseelse. En gammel historie, den er alltid ny. Men i denne versjonen så har ikke Dr. Stockmann egentlig noen utvikling i det hele tatt, fordi hun starter
med å være fremmedgjort, isolert, frekk, ubehagelig. Hun er ubehagelig mot sin egen bror, hun er ubehagelig mot sin egen mor. Hun er overkjørende og kjip mot den svake, mørkuddede mannen hun er gift med. Som en av merkelige grunner så anklager hun noen andre for at de er så låst i heteronormative roller, mens er mannen hennes homo?
"Lever ikke hun i et heteronormativt forhold?" Det er masse identitetspolitikk som blir kastet ut på en selvtilfreds... Jeg tenkte... Det var et øyeblikk, for det jeg hørte var at de kneggende kvinnelatte mennene lå ikke. Hver gang, og de nekter seg ingenting, inkludert for den billige latteren der, den dumme broren får en bløtkake i ansiktet.
som er det billigste virkemiddelet, bløtkake i ansiktet, du gikk for den latteren liksom. Men det er en sånn girlboss som går rundt og ydmyker og latterliggjør affæren mot menn, og når hun ikke er det, så er hun da en sånn Jean d'Arc i offerrollen, hun blir misforstått, men hun er vanskelig å like da. Så jeg forstår ikke helt hva jeg setter på.
Jeg er ikke så fremme for at jeg trenger ikke å like hovedkarakteren, men jeg må i hvert fall se en utvikling av karakteren at det enten blir
at de spiser seg selv opp ved å korrumpere seg selv, eller at de rett og slett går på sånt som heter disillusionment-plott, eller at man går på et redemption-plott, at man faller til ro med sine egne synder og blir et bedre menneske på slutten og prøver på noe nytt. Det er jo ofte de modellene for de mørke historiene, at de enten blir bare enda mørkere og selvdestruktive, eller at de faktisk greier å ta et oppgjør med seg selv og fortiden og bli bedre mennesker da.
Ja, jeg har lyst til å fortelle mer historien om en mann som lider konsekvensene av sine overbevisninger, og som tar den straffen, og velviten om hvilken konsekvens det har for hans kone, for hans datter, for hans sønn, lille eilig. Fordi han kan ikke noe annet. Det er sånn lyttersk, her står jeg, jeg kan ikke noe annet. Mens i den nye oppsetningen, så...
sitter hun hjemme og føler som om at Dr. Stockmann ønsker å gå til grunne. Dette med vannet, det er bare tilfeldig at det hun ønsker er å brenne hele verden ned. Dr. Stockmann er en ny list som ikke respekterer sin ektemann, ikke respekterer sitt ekteskap, ikke respekterer sin familie, ikke respekterer sitt arbeid.
Hun er ute etter å lage bråk! Det er litt vanskeligere å sympatisere med, for sånne mennesker finnes i samfunnet, og vi behandler dem omtrent sånn. Når folk begynner å kyle og fråde og skrike om chemtrails, eller
mobilstråling som tydeligvis er to sånne ting som ofte kommer ganske høyt frem i pannebrasken på enkelte mennesker når de er i mental ubalanse. Men hva hun har å gjøre med Dr. Stockmann i Ibsens skuespill
Det vet jeg ikke, og dessuten er det også ganske irriterende at de har forsøkt å skrive sin egen dialog, måtte vente nesten 20 minutter før det første fire ordene som er kjent igjen fra selve skuespillet blir uttalt. Det er plapperete, det er vulgært, veldig mye banning, unødvendig mye banning. Det går knapt en samtale uten at noen banner, eller spytter, eller slår. Hva er dette her? Men det kommer til å få bra anmeldelse, det kommer den til å gjøre. For jeg hørte på kneggingen i publikum, for dette her var liksom...
Dette her var kvinnesjovenisme. Hvis du hadde bare snuddet rundt og gjort en mannlig versjon av det, så ville mannsjovenistene sitte og ledde når mannen tok å ydmyke sin unordanie kone, så ville man sitte og he he. Det ville mannsjovenistene like. På samme måte sitter kvinnesjovenisten og knegger når hun latterliggjør å ydmyke mannen sin. Det fortjente en drittsekken. Dette er jo en anmeldelse. Jeg hører The Critical Thinker sin første anmeldelse her nå. Det går jo rett ut på YouTube, det her. Hahaha.
- Kom til å overkjøre Dagbladet og Nettet, som vi anmelder her, Aftenposten, NRK, Jursjås Respekts. - Jeg skal vente og se hva slags anmeldelser som kommer. Det er jo ganske vanskelig å få en skikkelig dårlig anmeldelse i Norge hvis man har forsøkt, og det har de gjort.
Det som er tragedien her er at scenen er flott, utrolig flott. Skuespillerne, jeg er ikke noe ekspert på sånt, men de virker veldig habile i hele gjengen. Er det noen kjendiser med det? Det er ikke sånn at jeg sier at jeg visste ikke at hovedrollen av Havern fikk dette til. Hun drar dette her så langt som bare tusen. Men hvor var regissøren i dette? Var det ingen som tok et steg tilbake og spurte seg
Hva kommer publikum til å tenke om Dr. Stockmann når vi setter det opp på den måten? Og jeg sitter med en følelse av at de kanskje ikke forsto at i sin higen etter å skape en sterk kvinnekarakter, så skapte de en skurk, ikke en antihelt eller en helt, men et dypt usympatisk menneske som undergraver da hele budskapet i dette skuespillet.
Og farene ved den kompakte majoritet, det at det av og til er nødvendig å stå alene, uavhengig av kostnad, en inspirerende historie, har blitt redusert til
En ganske sånn vond historie om psykiatri og et fælt, fælt, fælt kvinne. Dette er kokkenheter, en sånn ting som jeg husker hver sånn etter innledende ordene til min favorittdramaturg Robert McKee, som jeg stadig masterer med i podcasten her, og det er jo det finnes liksom to typer ressursjører eller forfattere eller mansforfattere innenfor den gruppen der, og det er de
som lager noe med utgangspunkt i sin egen idé eller ideologi, og så har du den andre typen som lager noe for å begeistre sitt publikum.
Og det er problemet når jeg forstår at det er fristende når det har blitt gitt makt du skal sette opp en teaterskueforestilling jeg forstår hele den biten der om at det er så utrolig fristende å bare dyppe inn litt i grann av sine egne politiske fordomme hvorfor ikke det er et politisk skuespill jeg skal jo gjøre det relevant for moderne tid det er jo ikke satt på 1800-tallet, det er jo satt nå
Og så blir det gærlig da, for de fleste teaterfolk kan ikke noe om politikk i det hele tatt, så det blir vulgær politikk, der Ibsen presenterer noen ting som er smakelig, nyansert, slik at du kan se det på ulike måter. Her får du en slegge i hodet, og går derfra med ganske sterk fred.
følelse av at de hadde nok rett, de som var avskilt av doktor Stockmann. Doktor Stockmann kunne nok ikke vært en person som man kunne stole på i det samfunnet, det er jo en ganske enkel forsprø. Jeg tenker, hva er dette her med...
For meg er det helt åpenbart logikken at hvis et skuespill eller en historie har overlevd i 102-300 år, så er det en grunn til at nettopp den historien, det stykket, de karakterene og det som er essensen der, har overlevd så lenge. Så hvorfor er det dette her å gå så langt fra det originale arbeidet, når man vet at publikum forventer overleving
og går gjerne på dette her, ser denne remakeen av filmen, eller etter teaterstykket, eller leser en ny versjon av roman om det å gjøre, så man forventer jo at det er i essensen og ånden av det originale med en interessant vri, ikke at man faktisk bare tar titlene og skaller og bare lager noe helt nytt innhold. Det er jo litt å voldta både publikens forventning og originalarbeidet, er det ikke det? Ja.
Ja, men du må huske det at etter 2. verdenskrig så har kunstens ledestjerne vært originalitet. Ikke det å viderebringe en kultur, det å gjennoppføre, det å minne på
Men det å være original har vært det aller viktigste. Derfor gir det ikke noen kredd i teaterskretser å sette opp Ibsen. For Ibsen er jo også en ganske pedantisk forfatter. Han skriver scenangivelsen, det er bare til å sette det opp. Han er veldig tydelig på hvordan dette skal gjøres. Da er det jo sånn at du tenker kanskje, vi kan endre litt på noe, men hvorfor da ikke bare endre på absolutt alt?
- Og så må man spørre seg, hvorfor gjør de Stockmann til kvinne? For det er to måter du kan gjøre det på. Enten så kan en kvinne spille Dr. Stockmann slik Stockmann er, som ville vært en kjempegod idé, for i min erfaring er lege minnet mest om andre leger, og er ikke så kjønn i det hele tatt. Legere er en type, og den typen er ikke Dr. Stockmann.
Kvinnelige leger er ikke sånne femfattals i høye hæler og skinnende silkedrakter som skriker folk opp i ansiktet. Det er ikke noe jeg noen gang har sett. Kvinnelige leger minner mest om mannlige leger. De er avmålte, faktaorienterte, syndige. Det er sånn de har veldig lang utdannelse. Det er grunnen til at de blir såpass like. De går syv år på universitetet. Det er den vanskelige studien. En usympatisk lege som jeg kom på for deg er Johan Derehaus, som er en veldig populær tv-serie. Det er jo en fantastisk
- Han er en fantastisk karakter, men det er fordi han får så lang tid til å åndeste inn nyansene i hans personlighet. Mens jeg snakket med min gamle mor som hadde passet ut ungen mens jeg var på teateret, og så forteller hun om teateret, hun går så mye på teateret, så sier hun at "Ja, men Asle, dette er jo kulturelt forfall. Det er ikke originalitet, det er bare kulturelt forfall, for det er ikke det at
at det som settes opp, at det er nyvendende og sånne ting, det meste av dem er bare dårlig. Det er bare dårlig teater. For meg høres det ut som det er fake originalitet på skuldrene av giganter. At det er jo det, at man kommer med noe originalt som egentlig bare er på skuldrene på å skapte ut av...
noen giganter før deg, og da er det jo ikke originalitet. Det skal jo stå på sine egne ben hvis det er originalt. Ja, og så er det jo litt sånn her copyright-messig. De sier at de har satt opp en folkefiende av Henrik Ibsen. Det har de ikke gjort. De har satt opp sin folkefiende av Resikjøren. For poenget med dette skuespillet har forsvunnet. Karakterene i dette skuespillet har forsvunnet.
dialogen i skuespillet har forsvunnet. Og det er litt sånn som et skikkelig ravatt tribute band. Du vet de aller dårligste tribute bandene som er dårlige til å spille instrumentene, og så kler de seg opp i lattelige versjoner av ACDC, for de vet de suger. Og så klemper de seg gjennom Highway to Hell, og kanskje også finner på å synge sitt eget vers og sånne ting. Litt av sånt.
Men om det er bra, hvis du er full så er det bra. Kanskje var det så var problemet. Kanskje jeg ikke hadde drukket nok før jeg gikk for å se på teater. Drakk du ikke? Jeg drikker aldri, vet du. Jeg drikker jo ikke. Jeg er jo som en prist. Du vet om vi skal til London, da må vi jo drikke litt. Jeg har allerede begynt å tenke på hvordan jeg skal lure deg til at du tror at jeg sitter og pimper sammen med deg. Du drikker noe lettøy, noe Bud Light eller noe sånt? Nei, det er den der...
Du vet, Blackadder har den episoden der han, for han tåler ikke alkohol i det hele tatt, så han liksom hadde super strong ales, han later som om at hans øl er så superstert at de andre kommer ikke til å tåle det, så han må ha det helt for seg selv, og det er vann da selvfølgelig. Og så tvinger det han til å drikke en pils, og så går det ille for Blackadder. Jeg er altså sånn eskimo, du kan ikke gi meg illevann, jeg vil bare falle rett over, første halvdelen etter har jeg drukket på 13-14 år. Har du ikke det? Nei, nei, nei.
Oi, oi, oi, men det må vi få på tape da. Ja, det er ikke sant. Jeg kan forstå hvorfor det appellerer til deg. Tenk deg hvis du hadde tatt to-tre øl og begynte å anmelde til, da blir du også The Critical Drinker på ekte. Ja, akkurat. Og kort etter var den kanslert.
Dette her er meg edru, forestil deg. Det har jo vært nok attentatforsøk på å kanselere deg de siste to årene allerede, alt fra Ukraina til andre uttalser. Men du begynner jo å bli ganske anti-fragile, gjør du ikke det? Jeg er nok ikke så lett å kanselere. Nei? Jeg er nok ikke det. For det er sakene at når du innser en viktig ting, og det er at du blir ikke kanselert, du kanselerer deg selv.
Hvis du kjemper, så klarer de ikke å kanslere deg, så mektig er de ikke. Så det er woke-gjengen, det er som trollene, at de får makt av at folk tror at de er mektige. Hvis du reiser opp i full høyde og ler av dem,
og ikke være med på det. Ikke være med på den inkvisisjonen der du skal stå i folketribunalets bås, og svare på alle umulige spørsmål, og si at det er.
Jeg er ikke med på det. Jeg gir deg ikke den makten. Og det er jo også, som jeg husker, var vel Eivind Trædal som ville invitere meg til en sånn Moskva-prosess på Kriminologisk Institutt. Det kunne ikke falle meg. Hvorfor i all verden skulle jeg gjøre det? Ja, men du er jo forsker, og vi er jo forskere. Ja, men jeg er jo ikke dum i huet. Jeg vet jo hvordan det kommer til å gå, for dere kommer ikke til å oppføre dere skikkelig mot meg. Det vet jeg. Fordi dere ikke er skikkelige folk.
Det er det jeg mener om dere. Det ble jo ikke noen møter på kriminologisk institutt ut av det, men stort sett så stiller jeg opp for de aller fleste folk
på høyre og venstre siden er skikkelig folk som når de ønsker å ha en diskurert dialog, så er de også villige til å høre på og forsøke å forstå det den andre parten sier. Men er det da at scenen er, at du ikke likte set-upen, at det blir veldig ensidig atmosfære? Det var jo lagt opp til at jeg skulle omtrent sitte i tiltaldebåsen mens de tok rennerfarten og stilte meg spørsmål jeg måtte svare for meg som om jeg var anklaget for noe som helst, og det er en type debatt jeg ikke kunne falle meg inn og gå inn i.
Ja, det er noe som kanskje man brenner seg på litt tidligere også, at man sier ja til alt, og så kommer man til å si at dette var ikke en akkurat neutral eller fin setting. Ja, men så er det litt sånn at skal vi spille en tellende fotballkamp, og du kommer til å spille alene, vi kommer til å være sju, og du starter med minus ti, og det er tellende kamp.
Det er en god sjanse for at du sier at den kampen, den tror jeg heller bare står over, så tar jeg den uavgjorten som jeg kan få på det. Ja, ja, ja. Kjenner du Kjetil Rollnes noe særlig? Jeg kjenner ikke Kjetil noe særlig, men vi sender meldinger av og til. Ja, som backer hverandre, eller gir hverandre kritikk eller feedback? Nei, sånn er jeg ikke med Rollnes, sånn som...
Rollenes har klart å skaffe seg en veldig spesiell posisjon der han skriver spalter som blir veldig mye lest, og som han har sitt alter ego som artist, og så er han kongen av Facebook.
Men han er lite uteblank folk. Det støter sjelden på han. - Han er sjelden også ute i podcaster, debatter. - Er du klar over hvor mange ganger jeg har forsøkt å få han på min podcast? - Jeg har forsøkt å få han tre-fire ganger. - Alle mulige Jedi mind tricks, men det går ikke. - Av en eller annen grunn stilte han opp hos Harald Eia på denne "Big Five"-greia han hadde i NRK.
Der var det han. De har også hatt sine bifør, så de hadde litt å oppgjøre der. Det er noe sånn at... Den ene gangen jeg så, han stilte opp oss i K-rådet, tror jeg. Fordi å forsvare... Han ville si noe i forbindelse med at det var noen i NRK som hadde prøvd å sverte han gjennom sitt prosjekt. Jeg vet ikke om det var han og Ludvig, eller Kålm Levin, om det var en annen ting. Jeg husker ikke, men da kom han også bare...
og snakket, og det er så sjeldent jeg har sett han tar den offentlige versjonen av seg selv, uten å være i karakter, fordi han er stort sett skribent, og jeg mistenker på at han bare liker å skrive mer enn han liker å snakke. Det er så enkelt som det. Jeg tror kanskje det, og så er det sikkert sånn at han er nok også smart nok til å forstå at knapphet er et element i merkevaren, noe som du og jeg ikke har forstått. At det også...
Det å spare litt av han på seg selv, det driver ikke vi med, men det gjør han. Ja, men kanskje, men det er jo et eller annet i den der bare sitte og slappe av og snakke med en podcaster eller ta et intervju. Du skal jo på en måte være komfortabel i situasjonen også, så det er sånn der ...
Jeg vet ikke. Jeg har spurt ham flere ganger, vi og andre også, og da er det sånn at det ikke passer helt i formatet, og vi er litt for ulike. Så jeg skjønner på at det er ikke interessert å stille opp oss veldig mange andre, eller kanskje andre enn betrodde folk, som han kjenner veldig godt, som har alleier, og vet han på en måte hva han får. Jeg vet ikke om han har vært hos Goffeng faktisk, en gang eller to. Eller husker jeg feil da?
Hvis han har det, så får han seg veldig godt. Espen Goffel har jo en kjempegod podcast.
- Ja da, han har vært her sammen med Trygve Svensson og Kjetil Rollenes, var på Goffing på Leting. - Goffing har blitt podcasten for den tenkende venstre siden. Jeg tror at han har veldig bra lyttetal. Jeg har vært der en eller to ganger. Det har vært skikkelig hyggelig. Espen Goffing, flink fyr. - Veldig, han har vært her to eller tre ganger tror jeg.
Så det er en podcast vi kan både plugge og anbefale. Det heter så mye som, og Gud bedre skal jeg være kjapp her, det heter Goffeng på leting, selvfølgelig. Så har vi fått plugga den hvis dere har lyst. Det er et høyere intellektuelt nivå enn denne tøysepodcasten her, kan du si. Ja, Gud bedre, men det er sikkert derfor du og jeg ikke er der så ofte.
Jeg tror du mener at jeg skulle invitert inn til Goffeng, det hadde jeg vel ikke sagt, ja. Skulle ikke vi ta så, hva var det vi skulle snakke om i dag? Jeg sa jo til Vestlengsen, vi har skravlet nå at vi skal jo over på, hvis du lurer på hvorfor denne episoden er så kort, så er dette bare en liten mini-episode vi hadde lyst til å gjøre før det vi egentlig skal prate om i dag, som er Kazakstan, for du har vært der en tur og sånt også, men er det ingenting mer? Er det noe mer spennende som skjer i livet ditt? Toyes time, bøker, reising? Nei.
Klesmerke, skal du begynne å selge klær? Nei, jeg skal ikke begynne å selge klær. Faktisk så er jeg blitt såpass gammel at jeg har begynt å tenke litt på hva jeg skal gjøre med resten av livet mitt. Hva skal du gjøre med resten av livet ditt da, Asle?
For meg så, jeg har fått noen jobbetilbud fra utlandet, nå skal ikke jeg fortelle hva det er, men det er... Du kan ikke si det, og ikke liksom gi oss en litt av... Jeg har fått tilbud ved å undervise ved et universitet i USA, og et universitet i Golfen. I Golfen så er det veldig økonomisk lukrativt, men jeg tåler varmen dårlig. Og i USA så er det bra, men jeg er urolig for...
Jeg trenger å se ungene mine, vet du. Jeg er så utrolig svak for dem. Så på den ene siden har jeg karrieremuligheter der ute, og på den andre siden er jeg jo lykkelig når jeg får lov til å være på armøybadet sammen med de tre gjerne ungene mine. Hva slags følelser, nå går jeg på følelsesting, så dette du elsker mest. Du fikk den stemmen også. Jeg kjenner piggene begynner å vokse ut. Det er det verste når noen er sånn.
Hvordan går det egentlig med deg? Hvordan har du det, mann? Hva kjente, hva slags følelse fikk du av? Det er oppriktige spørsmål her. Når tilbudet kommer, bare undervise på et amerikansk universitet, du ser for deg, skal jeg pendle, skal jeg bo der litt, amerikanske studenter, en ny by, nye utfordringer,
Det må jo være pirrende å få tilbudet og så lage noen scenarier i hodet. - Ja, visst er det pirrende, og visst er det det som trigger meg selvfølgelig, er det faglige.
Det er jo ikke dumme, så det starter jo der. Dette er det kurset som vi gjerne vil at du skal undervise. Hvis vi skulle gjøre dette, kan du gi oss en indikasjon av fagplan? Jeg blir trygget av sånn, så jeg hiver noe sammen, og så får jeg tilbake med meg at dette er akkurat det vi trenger. Dette er akkurat det kurset vi ønsker å løse med. Det var egentlig politisk teori og geopolitikk.
veldig nærdete greier, ting som jeg er veldig interessert i. Så er det jo litt sånn at amerikanerne er veldig seriøse på ansettelse. Det er ikke sånn som ved norske universiteter om at du må kysse føttene for at du har fått professoratet. Der kommer du med en ordentlig pakke til deg, et formelt jobbtilbud. Så er det jo det å regne litt på...
Det er veldig mange goder knyttet til det å leve i Norge. Jeg tror mange av disse nye sveitserne har glemt det at vi betaler mye skatt, vi får veldig mye tilbake også, og veldig mange av de tingene vi får tilbake må du betale for i andre land. Og det går ut av lønnen din, så du må ta det i det store egenskapet.
Vi får se. - De har ikke like mange svømmehaller i USA som i Norge, per innbyggertøy. Tror du de har like mange svømmehaller der borte? - Det er mye badbassing. Mye av USA ligger i varmere stoner enn oss, og svømmehallen er nok ikke det som er det store problemet i USA.
Mye av landets infrastruktur og offentlige tjenester er ræva. Hvis du skal leve et middelklasseliv, så må du kjøpe deg ut av mye av det som er offentlig. Mens i Norge er det offentlig ganske bra. Så du trenger ikke å kjøpe deg ut av det. Det er jo fint med å være norsk. Apropos jobbtilbud, bokprosjekter. Hver 102% er med meg her nå. Hvor viktig er ettermælet for deg? Legacy. Har du noe viktigere legacy i din liv?
Ikke viktig i det hele tatt. Ikke viktig i det hele tatt, for sjaken er at jeg tror at enkelte akademikere forestiller seg at de skulle leve videre gjennom sine verker, som er skikkelig fint, ikke sant?
Men sånn er det ikke lenger på grunn av at akademia er så overproduserende at selv om du skulle skrive et mesteverk, The Decline and Fall of the Roman Empire del 2, så vil sannsynligvis aldri denne boka bli et fenomen slik det kunne blitt tidligere i tide, for den vil bare være en av 300 bøker på det temaet som kom ut det året. Og selv de aller største blir fort glemt nå. Og
Tenk på det, når du går forbi universitetene, så er det ofte byster av. Hvem vet hvem disse menneskene er? De var åpenbart viktige nok til at de fikk inn byste, så det var åpenbart en big deal på et eller annet tidspunkt, men hvem er dette her? Det er ingen som vet lenger, ikke engang de sunneviser det, og det er 20 år etter at bysten ble oppført.
Så jeg tror ikke ettermelde er det viktigste. Det ettermelde vi har er barna våre. Det er det samme som til alle tider. Det er slekterskafølge, slektersgang. De eneste som faktisk er veldig opptatt av deg, er de som faktisk kjente deg, det er ungene dine. De er de som kommer til å bære videre
fortellinger om hvem du var, forhåpentligvis kommer de til å fortelle det til sine barn, og etter hvert så kommer du til å inngå i familiehistorien, som ikke er noe særlig viktigere, og ikke noe uviktigere enn din far eller din sønn.
Og det er skikkelig fint da. Så jeg tror at man ikke skal være så opptatt av stripene på skuldrene og hedersbevisningene som man løper seg opp i løpet av årene. De er ganske verdiløse. Jeg sterte faktisk hun som jeg hadde besøk av, kaja Melsom. Veldig flink, veldig kul dame. Vi hadde en bra prat, og hun ble veldig begeistret. Vi hadde en liten Carl Frode Tiller-prat på slutten av
av episoden, og da resterte jeg meg på at hun håpte så indelig at han skulle omsider vinne den ene prisen. Jeg husker ikke om det var nordisk eller hvilken pris han virkelig fortjente. Så jeg sa sånn, tror du at Carl Frode Tiller er så veldig opptatt av å vinne den prisen egentlig? Jeg blir gjettet meg frem til å ha påtatt at han
legge sitt ettermelde og legge det i bøkene og leserne sine, og at disse bøkene går da i arv via hans sikkert familie, og at stoltheten ligger der. Jeg vil bare gjette meg frem til at mye av det som får seg en byste eller en pris, ting som da
er blitt bestemt av et styre, av en elite, av en liten gruppe mennesker som har sagt du skal få den prisen, du skal få den busten, du skal få den hedersutmerkelsen, det diplomet. Det er sånn kortsiktig hedersrus, mens den ekte hedersrusen ligger jo det at arbeidet ditt lever videre så lenge som mulig gjennom publikum, og at familien har gledet det til
så mange generasjoner som husker det. Jeg synes det var Lars-Oppe Kristensen som sa en fin ting der han sa at grunnen til at han skriver er fordi han håper å kunne skrive en formfulle innsetning, og at han et par ganger i løpet av karrieren har klart å få
skrive en setning som er helt, helt riktig. Og da føler han seg skikkelig, skikkelig bra. Jeg tror at de fleste som skriver har det på den måten at vi vet best selv når det har vært bra, og vi vet selv når det er skjebbig. Og all verdens priser kommer ikke til å forandre noe særlig på det. Dessuten så, du skal ikke jobbe for applaus.
Jeg synes at det er nesten litt ekkelt. Det der med den endeløse hedringen og hyllingen, er ikke noe sånn som er konfettig, det er mest irriterende å få det bort fra meg. Jeg synes det er pinlig.
Det funker ikke for meg. Jeg får nesten litt sånn mageknip å snakke om det. Jeg fikk jo en pris av Danby Joy i fjor, rett før nyttår. Og jeg følte sånn, Danby har vært masse her, vi har veldig god connection, vi er venner, vi er ikke venner, vi er ikke sånn som vi møtes, men vi er andre egentlig, men vi møtes, og så er det veldig god stemning å respektere hverandres arbeid og vise seg være seg veldig gode personer. Jeg måtte liksom stille opp, visste det var nominert til noen greier, og så tenkte jeg sånn,
Jeg hadde jo dette prinsippet for meg selv at hvis det noen gang skulle bli nominert eller det skulle være noe sånt, så kom jeg ikke til å stille opp. Jeg har ikke lyst til å ta det opp. Du reiber første hindre. Så kommer det fra Danby, så hadde jeg ikke lyst... Jeg gjorde det for han. Jeg ville være der for han. Jeg takker nei til to priser. Du har det? Ja. Hvem var det du ble...
Det vil jeg ikke si, for hvis jeg sier det, så kan det bidra til å ta gleden fra de som faktisk fikk prisen og tok den imot. Så det vil jeg ikke si. Da sa jeg at jeg tar ikke imot priser. Jeg deler ut Nobels foreldspris, jeg tar ikke imot priser. Så jeg har bare begrunnet det i at det er vanskelig forenlig å sitte på en priskomite og motta priser. Det bør du nok ikke gjøre. Men det er nok også fordi jeg ville nok hatt en grunnholdning hvis jeg ikke satt i Nobelkomiteen også.
Yes, og den respekterer jeg veldig, og det var sånn, jeg reib liksom ved første hinder som du sa, det var sånn typ, da først liksom prøven kom, så greide jeg ikke å stå der, så jeg fikk bare sånn der, jeg hadde ikke lyst til å si nei til Danby. Men det er jo, du er jo en mild sjel, ikke sant? Ja, men du er en mild sjel, og det er jo ikke så så...
Jeg kan godt se at din første tanke er at du ikke ønsket å såre noen. Ja, ikke sant? Fordi det er litt sånn, hvis det hadde vært en litt sånn usynlig jury eller en redaksjon som jeg ikke kjente ansiktet på, eller hadde noen connection med, så hadde det vært mye lettere å si at dette her
supert, men dette er jeg ikke interessert i. Jeg var heldig i sånn måte, for i begge disse tilfellene kommer det inn fra klare himmel. Så jeg satt der med min søster, og satt oppriktig, jeg hørte bare sånn skikkelig tært, men jeg satt oppriktig, bare håper de plukker en annen. Så sa jeg, nå går du opp der, hvis du vinner så går du opp der, så takker du disse, hun coachet meg mens jeg satt der og styrte champagne i to og en halv time. Det var jo en evig lang show hvor Morten ram, og det var noen quiz opp på scenen, og de ene prisen etter det andre, så jeg sånn,
så er det sånn Katja, søsteren min Katja, så sier jeg, det blir jo, jeg slipper dette, jeg håper jeg slipper, nei, vet du hva, pust, ikke sånn, skal jeg, må jeg si noe morsomt, skal jeg ta en joke, liksom løse opp litt, bare ikke gjør det, bare takk, du skal takke publikum, takk lytterne dine, takk subjekt og Dambi og alt mulig sånt, og så går du ned og bare gjør det kort, greit, enkelt, ingen vil høre noe annet, så ok, så gjør jeg det, og så gjør jeg det.
Takk og lov for søsteren, ikke sant? Jeg har en fantastisk lillesøster som heter Lene. Hun er jo, vi er så nære, så har vi endt opp med at jeg kan si ting til henne som ingen andre kan si, for hun vet at jeg mener det vel, og vice versa. Så vi er liksom hverandres, de tøffe bør skje gjennom at det der greiene må du bare slutte med. Det får vi fra hverandre. Så takk og lov for søsteren. Takk.
Takk og lov for familie og søsken som står der, uavhengig på en måte, som kan også være den backende kraften, men også en kritisk kraft som måtte ta deg sammen, stå i dette her, ikke fuck opp. Og så sier det som det er. En venn vil jo alltid være en god venn, men du kan alltid miste den vennen på et tidspunkt. Du mister aldri en søsken.
- Nei, det gjør du ikke, og det er ingen som kjenner deg så godt som det søstrene dine eller foreldrene dine gjør.
Og hvis man er så heldig at man investerte i forholdet sånn at den enorme
tilliten som ligger i det å være søsken er bevart, så kan det være noen av de aller beste vennene du har. - Så hva gjør jeg? Nå har jeg jo, hvis det skulle dukke opp en jævla nominasjon, skal jeg holde meg unna? - Du har allerede revet på første hinder, så du må tenke på hva du skal gjøre på andre hinder. Jeg hadde ikke gått over startlinjen, jeg tar ikke imot priser, ferdig.
Ja, ikke sant? Men det der, faen altså. Dette er en ganske kvalmende, sprivilegiert prat. Er det ikke det vi sitter og prater om her nå? Vi lever i en ganske pristyngt tidsalder. Det er inntrykk av at halvparten av Norges befolkning deler ut pris, og den andre halvparten mottar dem. Så det er en relevant diskusjon. Det er jo til og med noen av de som lytter på, som kan stå i fare for å få en eller annen
pris som består av et diploma, noe sånn der, en klump av noe moderne kunst. Kunstpriser og mediepriser, altså for mediebransjen er noe av det verste. Jeg tror ikke det er noen som nesten jobber i mediebransjen som ikke har vunnet en pris, og det er de som ikke har vunnet en pris, de er sannsynligvis de mest interessante gjestene å ha i det studiet her også, tror jeg. Jeg skjønner ikke hvorfor folk bryr seg om det, for det er jo...
om du har vært flink eller om du har vært uflink, det vet du i ditt hjerte. Du trenger ikke bekreftelser utenifra på det, for at nå var de flinke uten min, den der klapp på hodet greia, det liker jeg ikke da. Ikke heller, og det synes jeg er litt sånn trist, jeg kan skjønne på at det er deilig å få anerkjennelse fra dine peers og bransjen din for å ha gjort noe, men
Det jeg sitter igjen med er å se i øynene til de som mottar prisen, som er så oppriktige. Akkurat så på at det har falt tusen kjole av skuldrene, så bare endelig, endelig denne mannen kjennes på. Fikk du ikke den gode følelsen av å fullføre prosjektet? Bare fullføre det du gjorde, den boken, den filmen, den tv-serien, den dokumentaren, den artikkelen. Det er der gleden skal ligge, ikke på scenen. Det er ikke her du skal ha momentet ditt. Ja.
Der vrenger det seg hos meg når den der helt fantastiske gledesrusen, at det blir et øyeblikk som ligger rett under ditt eget bryllup. Der sliter jeg litt. De ser på meg! Vi har jobbet så hardt med dette her. Og tusen takk til juryen. Jeg får jo all den bekreftelsen jeg trenger fra Wolfgang W. Hahaha!
Du har ikke vært så flink til å bekrefte meg denne gangen. Det er ikke kritikk, jeg bare nevner det. Jeg er bare en enkel sjel fra Beirut som hørte på transmusikk da han var i 10-årene og som fortsatt jobber med å bygge opp sitt intellekt. Det greier ikke å si det en gang. Intellekt. Fy faen! Dette
og rin på andre, rev det på andre hinder. Greit som greit ikke å si intellekt en gang. Du må ikke være så streng med deg selv. Det er sommer i luften, det er 25 grader der ute. Jeg går ut fra at du liksom
at du er litt ute og ser på livet disse dager. - Man må huske at det er stand-up-komikere, de legger inn litt latter og feil her og der, litt sånn som jeg som podcast har vært til å gjøre også. Kanskje det var et revet hindre med vilje for å virke litt mer jordnær. - Det er jo et stand-up-trykk der de forsøker å gjøre seg selv litt dummere enn det de er. - Viktig å holde kontakt med begge ender av tabellen, holdt jeg på å si. - Hva på et stand-up-show?
Hvem nå? Jeg. Hvem var du? Olavsbjørn. Olavsbjørn var bra. Det var sånn her, dette er, norsk stand-up, vi har snakket før om at nordmenn ikke er spesielt morsomme. Olavsbjørn, det er en sånn her, det er prøverøret, det er liksom der kommer komikere og så skal de legge fram nytt materiale.
Det var så ille. - At Ole Asbjørn var ille? - Nei, det var han bare. Ole Asbjørn gjorde det som var tanken, han la fram helt nytt materiale. Han var den beste. Mens de seks andre, wow.
Jeg tror at de fleste av dem ikke engang var den morsomste personen i klassen sin. Og det som slo meg var liksom det der, du er så bra, du drepte det, du drepte det, det var kjempebra. Ja, men skal du tro på Trude Lotte som sier at du drepte, eller skal du tro på det at ingen lo da du forsøkte å være morsom? For jeg tror at på et eller annet tidspunkt så må du liksom forsone deg med det faktum at du ikke er morsom hvis ingen ler da.
Og det er arketyper. Den lesbiske komikeren som ikke kan komme over at hun er lesbisk. Alle vitser er lesbevitser. Og alle har hørt lesbevitsene i hvert fall 50 ganger før. Så det er like spennende og nytt som noe som er fullstendig utgått og sett før. Så det er en sympatilatter. Og så er det den dustete mannen som kan fortelle om en reise som ikke var veldig morsom.
og som gjør et stort poeng ut av at han er kjetete på scenen, og han er kjetete på scenen, og det kommer i veien for historien, Ingele. Og så er det liksom, det er det sånn her...
Jeg gikk mye på Comedy Central der jeg bodde i New York. Alle de folkene som var på Comedy Central til felles var sannsynligvis den morsomste personen i klassen. Sannsynligvis var det også den morsomste personen på skolen. Humor handler mye om timing, det å kunne fortelle en historie sånn at den sitter. Ricky Gervais har jo fantastisk timing, det er det som er vinneren. Mens disse menneskene var sånn...
Jeg tenker at du tråkket på din egen punchline. Hadde du gjort det på denne måten, så kunne det blitt morsomt, men morsomt ble det ikke. Det å se folk dø på scenen for å bruke deres eget språk, samtidig som at når de kommer til sin egen scene, så er de så falske med hverandre. "De dripte deg, du var kjempebre!" Du lyver åpenbart.
Så hvorfor driver du på med dette her? Det virker som et ganske brutalt miljø, for det er visst veldig konkurranse med hverandre. Ja, helt åpenbart. Det er nesten som å tenke på en keeper på fotballag, at du må håpe på at den andre blir skadet, sånn at du får plass på det laget. Ja, men jeg lurer på hvordan disse menneskene kan leve av å være morsomme.
Jeg synes på den ene siden så står det jo fullstendig respekt at du tør å gå på den scenen der og oppleve det verste et moderne menneske kan kjenne på kropp og sjel. Det står du alle respekt av, men også den andre tingen der, hvor mange ganger gjør du det før du skjønner at selvingssikten kikker inn og bare sånn, dette her er ikke det jeg skal bruke livet mitt på. Ja, altså tenker jeg jo at...
Hvis du er morsom, det er jo enkle mennesker som er morsomme. Kanskje det er et bra sted å starte hvis du skal velge karriere som stand-up-komiker, at du faktisk er morsom. For det å bøffe andres vitser og klippe dem sammen og få dem til å bli ditt eget, det klarer de alle sammen. Det er veldig lite originalt materiale der ute. Men det at
Det er såpass mange kjipe mennesker. Det var en type også som var den arrogante alfamannen, som skulle være, som skulle stå der og snærje og
Han var en arrogant mann som publikum ikke syntes likte noe særlig, og så lo ingen av det. Så løp han tilbake til gruppen sin der han fikk beskjed om at han hadde drept det. - Vet du hva jeg savner? Jeg savner Ola Asbjørn Næss i studio her. Det er lenge siden han har vært her. Jeg har ikke møtt ham på lenge nå. - Ola Asbjørn, ikke foran i stadiet i studio, ta en kopp kaffe med Ola Asbjørn. Han er så morsom.
Det er ikke så veldig mange mennesker som er såpass, han har den journalistiske impulsen, han følger skikkelig godt med på alt, han leser avisen og er, og så har han et sånt vittisk råblykke på norsk politikk og næringsliv, ekstremt bra på one-linere, men over kafébordet, du kommer til å bare nyte det, gjør det. Det er ingenting som har skjedd mellom meg og Ola Asbjørn siden han har vært her på en stund, han har byttet litt beite med tanke på jobb og prosjekter, og han
litt sånn profesjonelt, og det har gjort sånn at vi har avtalt i hvert fall tre podcaster i år, mens man hadde dukket opp ting som gjorde det vanskelig for den, og akkurat snakket helt fritt der og da. Og så fikk jeg bare en sånn melding av han på Messenger for to-tre dager siden, som var sånn
"Nei faen, skal vi kjøre en podcast i morgen?" Så jeg bare: "Jeg er sår, jeg har en annen gjest, men faen eller, det hadde jo... Hva skjedde vi... Plutselig skal vi prate." Og så sa han: "Jeg greier ikke å holde meg, jeg trenger å få ut litt greier, så jeg stiller opp i Mortil hvis du kan." Så jeg bare: "Sorry, jeg har en annen gjest, men faen, hva finner vi da at du er gus da?" - Fanken, du blir jo konsolert når Ole Åsbjørn har noe på hjertet. Dette kunne jo blitt en kioskveld til mann bryr seg ikke veldig mye, og det er en av de tingene jeg virkelig liker med Ole Åsbjørn, og han har noe i felles med mennesker jeg respekterer.
En ting de aller fleste av dem har til felles, er at de sparker oppover, og at de greier nedover. Altså de folkene som er underløpende i det sosiale hierarkiet, ja, jeg vet, vi har ikke noe sosialt hierarki, men dere vet alle hva jeg snakker om.
De folka skal du være grei med, du skal være høvisk, du skal være høflig. Og de folka som er over deg, kan du være så røff med som du bare vil. Og Ola Spjøl er den typen, han gir blanke i de folka som også har impact på hans karriere, og som kan ansette og sånn. Han gir blanke. Og så utrolig hyggelig å se hvordan Ola Spjøl behandler serveringspersonale når de kommer med kaffen. Ikke bare det takk-takk og sånne ting, men slå av en liten prat
Så skikkelig menneske gjør da. Ikke behandle staben som om de er tjenerne dine. Dette er Norge. Vi oppfører skikkelig. Se folk i øya. Han er kjempeflink på det. Det er noe som jeg lærte litt av han, for jeg visste det på et eller annet plan. Men å se han, så tenkte jeg, jeg må bli med som Ola Spjørn. Dette kan jeg lære noe av. 100 prosent, han er
Ordentlig, ordentlig god, morsom, varm type. Han er også en bæringsgutt, vet du. Det er derfor du liker han. Selvfølgelig, selvfølgelig. Så kan han snappe, ikke sant? Han har den der snappen, men med glimt i øyet. Det som er kult nå, og det synes jeg gjerne, at han trener som et
helvete, han tar vare på seg selv og ser at nå er han på et bra sted. Ja, men så jeg tror at Ole Asbjørn, jeg tror selvtilliten kommer mye fra at han er så himla sterk, han er jo vikingsterk. Han er Bjørn! Jeg lurer på hvordan det er å være Bjørn. Bare en gang i livet skulle jeg ønske at jeg kunne gå inn på en nattklubb med liksom tønne bryst
armer som er like tjukke som låra mine, og svært skjeggelig. Jeg tror at Ola Spjølen føler seg veldig bekvem i hvem han er. Du ser jo det at er det mye folk der, så folk flytter seg for å gjøre plass for Ola Spjølen.
Hvis vi hadde gått, hvis vi hadde latet oss om at vi befant oss i år 995 tilfelligvis i Norge, så tror jeg jeg hadde stolt veldig på deg som en diplomat. Og så hadde jeg gått i krig med Ola Asbjørnes. Gått i bakryggen hans. Vi har drukket oss fulle, gått inn med øks, uten noe kjærlig beskyttelse, og bare herjeløs. Jeg tror at Ola Asbjørn, jeg kan se for meg i et sånt...
i en av plindersåkene til Danmark, som jo alltid var ferieplanen i Norge. Vi har jo dratt til Danmark i mange år, vi, helt siden Viking-tiden. Så jeg tror at Ola Asbjørn ville være førstemann gjennom døra. Og så vil du høre huggelyder, kvinneskrik. - Ja. - Hva er det han som sto på Stamford Bridge og beholdt brua der så jævlig lenge, og bare mosa ned de her ... - Fader, det står i saken. Hva heter han? Han blir navngitt.
En kjempe av en viking som står på Stamford Bridge med to hånda øks og hugger ned engelskmennene etter hvert som de kommer. Og det er jo ikke før engelskmennene svømmer under broa, klatrer opp pilaren og stikker han med et spyd gjennom plankene at han faller. Det var gutten sin, det. Jeg ringer Stutland. Vi må få svar på det nå. Ja.
Han ligger og sover klokka tolv på dagen. Han driver og jobber så hardt med dette manuset vårt. Dette her blir spennende. Skal vi se om det ringer her da? Hvor plikken går til telefonen her nå? Det var litt lang ringetid. Kom igjen da, Sture. Kom igjen da. Dette er telefonen her.
Styrla kunne ikke redde oss. Vår ekspert på akkurat den tidsperioden ville ikke ta telefonen. Det var for dumt. Nå ringer han sikkert tilbake. Hallo? Dette er telefonsvaret. Ok, et siste forsøk nå. Vi prøver på Messenger. Nå skal vi være intens her. Det kan jo være at han skal være aktiv for fire minutter siden. Dette skal gå bra. Jeg gir meg ti sekunder her nå. Dette skal vi få til. I helvete da.
Et litt øyeblikk. Mens Wolfgang leter fram faktasjekkeren vår, så
kan jeg stille opp med. Året er 1066. Den norske kongen Harald Håråde har samlet den norske leidangen ved Selør før han legger ut på et krigstokt for å forsøke å hevde sin rett til den britiske troende. Men i mellomtiden har kong Harald Gudvinsson blitt innsverget som britensk engelsk mennesk kong. Halla!
Du er jo trener, ja. Du, vi sitter og du er live på podden her nå. Du må si hei til Asle. Takk for sist. Takk for sist, Yrla. Vi var jo med Nesjø sammen forrige lørdag. Ja, det var veldig, veldig bra.
Det var så gøy å høre dine betraktninger om de tusen akademiske familiene. Det var gøy å sitte i publikum og se deg i fri dressur. Jeg har jo snakket litt med Wolfgang siden da, om du er interessert i å lese boka vår for å kanskje gi en anbefaling.
publikasjonen. Ja, ja. Volkang har allerede sendt meg boka, så jeg skjønner at jeg har planer for helgen. Vi tenkte på deg og Terje Trett da. Ja, Terje er bra. Men du, nå sitter vi her og diskuterer noe. Vi trenger din eksperthjelp, for dette her har du og jeg sittet og snakket om på podcast, og så avslår jeg nå at jeg sitter og... Altså, det er ingenting som klister seg til hjernen min. Men hva heter... Vi sitter og snakker om Ole Asbjørn Ness, og vi ser for oss at han kunne vært han der...
Du vet han som sto på brua i Schlager på Stamford Bridge og holdt liksom fortet der jævlig lenge før han til slutt liksom fikk et spyd oppi revaren og sånn. Hva, hvem, hva, hva het han? Ja, han hadde noen navn. Og grunnen til det er at det er lokale engelske, eller angelfaksiske kilder som har registrert ham. Skal jeg bare ta på headsetet her så jeg ikke... Hei, 8. verden, nå kom jeg bort i feil gang. Sånn.
Ja. Hører du meg fortsatt? Ja, vi hører deg. Veldig bra. Det spesielle her er at det ikke hadde vært nordjønne norske skilder, så hadde visst mannen hans ikke vært så. Men det er jo det lokale amerikanske skilder som forteller at Herren til Harald ikke kom over brua.
Og da først hadde de kommet under med en båt og kunne sikre dem opp til Brynja, at de greide å få ha spang. Det må ha vært noe voldsomt for å gi vår egen harde holde tid til å forberede seg til slaget. Flott, men da har vi fått svaret vårt, Sturla. Tusen, tusen takk.
Ola Spurnes altså, det er jeg gleder meg til å høre om. Ja, du kan jo se det for deg. Apropos vi snakket om Ola Spurnes, det er jo helt gale Mathias på trening nå, så det er godt å se at du også holder formen oppe med... Hva er det du trener for nå? Nå skal jeg bare varme opp litt, skal trene litt styrke, og så skal jeg ut i solen etterpå og trene litt mann. Jeg har jo sånn program hvor jeg...
- Så bruker du ikke mer enn å ta inn energi. Det er det han kommer for nå. - Det er det som er det. Vet du hva, vi skal også lage en TV-serie med Asle snart, hvor vi skal trene han opp i kampsport, pilates og styrketrening. Og så kombinerer det med bastu og rumpulsroling, så det blir kjempebra.
Jeg vil ikke være her mer. Jeg er instruktør i brasiliansk kunst- og subjustrøsning i mange, mange, mange år. Jeg stiller det. Det siste ting, gutter. Hva sa du? Det siste ting, før dere forsvinner med det dere skal gjøre, jeg vil gjerne ønske dere god helg. Nå er det tap på fredag snart. Og meg og mine barn. Og så skal vi kose oss gjennom helgen. Og på mandag så kjører jeg rett til Oslo. Oi!
- Oi, oi, oi. - Jeg skal spise en fredagstaco, og så skal jeg på klassekampens sommerfest. Blir du med eller hva for gang? - Oi, er det i dag? - Ja, i dag, ja. - Jeg er jo på stranda med ungene og griller pølser og sånt, men jeg er jo ikke invitert, så ... - Jeg sender deg en melding senere i kveld, for jeg drar sannsynligvis sent, så kanskje du og jeg drar sent sammen. - Ja, det kunne være det. Det høres fristen ut. - Sulla, henger du deg på, eller? - Ja, ja. Da snakkes. - Vi snakkes. - Ha det. - Vi snakkes. - Ha det.
Klassekampen sommerfest, ja. Er det noe jeg har lyst å dra på uinvitert? Hva skal jeg gjøre der egentlig? Hva gjør man på en sommerfest? Bli full flørter og tru meg å banke opp minst en person. Jeg antar at du da kommer til å være omsvermet av lettkledde groupies.
Er det mange av de på Klassekampens sommerfest? Nei, men de som er der kommer ikke omsverd med deg. Det som er Klassekampens sommerfest, i min erfaring, så er det mye søte jenter med alt for mye tatueringer. Av en eller annen grunn, jeg skjønner ikke hvorfor de skal føre seg sånn. Men du kommer til å få mye søte jenter med tatueringer. Jeg kommer sannsynligvis til å bli...
I beste fall av min demografi. For alle menn har jo en gruppe som de går hjem hos. For meg, kvinner i alderen 65-73, jeg er crack cocaine. Nei, nei, nei. Jeg har møtt et herlig, energisk kvinnefolk, som Tor Gotthold skal ha det, som var så...
Hun er en sammenitaliensk gud på 62 år, hun er en seksatlet og clean hakkegal, men utrolig smart og intellektuell. Hun sa, hvis jeg noen gang får fingre av en hasletøy, så kommer jeg aldri til å få fingre av en hasletøy. Hun hadde fileristet deg. Ja, det hadde hun nok helt sikkert. Jeg kjenner at angstsvetten begynner å forme seg på skuldrene. Nei, dette vil jeg ikke være med på i det hele tatt. Du, jeg er...
Jeg har gitt valget mellom denne her klingerne seksatleten og det å grille pølser med deg og ungene dine. Absolutt. Pølser på stranda, det er det jeg liker. Jeg blir gammel, jeg er ikke så interessert i sånt. Nei, alt er sin tid. Jeg får se deg kanskje gjøre surprise visit på Klassekampens sommerfest. Jeg tipper det er mye...
Vanlig joggesko. Det er så mye joggesko på disse festene nå. Hvor ble det de høye hærlene? - Ja, det er mye damer i komfortable sko. - Hva synes du om det? - Damer i komfortable sko? - Det kan heller tatt ut til en Ole Aspernes-segment her. - Ja, jeg vet ikke.
Men er jo ikke så veldig glad i komfortable sko, så de må da bestemme seg om de ønsker å gå i sko for seg selv, eller om de ønsker å vise seg fram. Det får de velge. Diplomatisk svar der. Jeg skal connecte deg med hundene jeg snakket med. Nå har vi snakket en og en time om Ola Spørnes og Hollywoodfilmer og det ene og det andre her. Skal vi gyve løs på...
Kassakstan, kanskje? Jeg synes at vi skal gjøveløst på Kassakstan. Hvordan tenkte du å kjøre det? Tengte du å kjøre det som to episoder, eller en som en mammut? Jeg tror vi tar de to episodene, og så melker jeg dette her for det det er verdt. Takk.
- Bak mur og blodfan. - Bak mur, blodfan. Først du kommer på besøk i studio, da ruller abonnementene inn, og så stikker de nett etterpå. - Det forklarer litt Dollart hendene, og det øynene deg, det åpner døra. - Det er grunnen til at jeg har råd til å kjøpe skjorter hos Cabo nå. Det er jernbure og rødt, hvitt og blått, har virkelig bare vært en kassaksuksess. - Fantastisk, og nå er det mulig at vi kan tjene nok penger til at vi kan få kjørt dressen som går med den skjorta også. - Ja, det skal vi få til.
Ok, men da er det Kazakstan neste, så tar vi en liten pause i denne, det blir ikke min episode, det blir en fullverdig episode her, takk til deg som har hørt på, og så heng med på Kazakstans spesial, der blir det hakke mer seriøst, muligens, kanskje, eller kanskje ikke.
Tusen takk for at du har hørt på denne episoden av Wolfgang VN Køtt, som alltid er sponset av Comfy Balls verdens mest komfortable bokseshorts. De holder jo til ute i min egen kommune her i Bærum kommune. Jeg synes det er veldig hyggelig med sånn kortreist
samarbeid med vår egen bokserprodusent Comfy Balls, som da ikke springer ut av en idrettsetøver som skal gå solo, eller som har et forretningseventyr og skal selge boksershorts. Dette er et utgangspunkt til at vi ville lage en boksershorts som var helt unik og tok vare på ballene på en helt ny måte som de andre boksershortsene ikke gjorde. Så det er et bittelite norsk industri-inventyret her med Comfy Balls.
som er veldig glad for at det sponser den podcasten her, og du kan selvfølgelig gå inn på comfiballs.no, og så skriver du Wolfgang15, så får du da en hyggelig liten rabatt på bokseskjortset dine, hvis du da går inn på comfiballs.no og skriver Wolfgang15.