‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

9/2/2024

Asle Toje | USA Spesial: Historien, Politikk, Krig, Individualisme, Trump vs Harris, Kina, Ukraina

Wolfgang Wee og Asle Toje diskuterer USAs historie, politiske og kulturelle utvikling, og valgkampen i 2024. De fokuserer på USAs individualisme, innovasjonsevne og evne til å gjenoppfinne seg selv, men også på mørke sider som slaveriet og urbefolkningens behandling. De drøfter også USAs utenrikspolitikk og utfordringer med Kina og Russland, og hvordan amerikanere ser på sin rolle i verden. De ser på demografiske og genetiske aspekter ved USAs befolkning, samt effekten av teknokrati og media på samfunnet.

00:00

Podcasten diskuterer amerikansk kultur og politikk, og hvordan nordmenn misforstår USAs mangfold og kompleksitet.

07:33

Kamala Harris' kampanje kollapset til tross for økonomisk støtte, mens Donald Trump har fått sterkere kontroll over det republikanske partiet.

13:15

Podkasten diskuterer Amerigo Vespuccis betydning for navnet Amerika og USA's koloniseringshistorie.

22:26

Den amerikanske grunnloven ble laget for å beskytte folk mot staten, fremheve individualisme og skape et innovativt samfunn.

27:06

Amerikas utvikling skjedde i samarbeidsforhold med urfolkene, som ble utsatt for store problemer ved kolonialiseringen.

Transkript

Nevnt i episoden

USA

Et land med en kompleks og fascinerende historie.

Amerigo Vespucci

Mannen som ga Amerika navnet.

Mayflower

Båten som brakte de første kolonistene til Plymouth Rock.

George Washington

Ledende figur i den amerikanske revolusjonen.

The Founding Fathers

Grunnleggerne av USA.

Samuel Huntington

Forfatter av boka "Who Are We?".

Rocky

En amerikansk film om en bokser som kjemper for å reise seg igjen.

The Great Gatsby

En roman om en mann som tjener en formue og later som at han er noen ting han ikke er.

Elon Musk

En gründer som ble født i Sør-Afrika og har oppnådd stor suksess i USA.

Peter Thiel

En annen gründer som ble født i Tyskland og har oppnådd stor suksess i USA.

Nikolai Kondratiev

En russisk økonom som mente at verdensøkonomien vokser i tredjevårsbølger.

iPhone

Et eksempel på en produkt med høy profittmargin.

AI

En teknologi som kan transformere hele økonomien.

Amersfolket

En gruppe mennesker som lever i Pennsylvania og har valgt å leve som på 1700-tallet.

Richard Hofstadter

Forfatter av artikkelen "The Paranoid Style of American Politics".

Simen Velle

En politiker som er kjent for å være åpen og ærlig.

Jon Hustad

En person som er vanskelig å kansellere.

Jonas Gahr Støre

Norges statsminister.

VG

En norsk tabloidavis.

Dagbladet

En annen norsk tabloidavis.

Dagsrevyen

NRKs nyhetsprogram.

NUPI

Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

Nikolai Tangen

Administrerende direktør i Norges Bank Investment Management.

Mark Twain

En amerikansk forfatter som sa at det finnes løgner, forbannede løgner og statistikk.

Bill Gates

En filantrop og gründer.

Silicon Valley

Et område i California som er kjent for sin teknologiindustri.

Facebook

Et sosialt nettverk.

Google

En søkemotor og teknologiselskap.

Microsoft

Et programvareselskap.

Joe Rogan

En podcastvert.

Hunter Biden

Joe Bidens sønn.

Rolling Stone

Et musikkmagasin.

Condoleezza Rice

USAs utenriksminister under George W. Bush.

Financial Times

En økonomisk avis.

Hamas

En palestinsk militærorganisasjon.

Israel

En stat i Midtøsten.

Russland

En stat i Eurasia.

Georgia

En stat i Kaukasus.

Sør-Rosetia

En region i Georgia.

Ukraina

En stat i Øst-Europa.

Iran

En stat i Midtøsten.

Houthiene

En jemenittisk militsgruppe.

Hezbollah

En libanesisk militærorganisasjon.

Kina

En stat i Øst-Asia.

Xi Jinping

Kinas president.

Ursula von der Leyen

President for EU-kommisjonen.

Taiwan

En øystat i Øst-Asia.

Team America

En amerikansk animert film.

Barack Obama

USAs president fra 2009 til 2017.

Bretton Woods-systemet

Et internasjonalt økonomisk system etablert etter 2. verdenskrig.

NATO

Den nordatlantiske traktatorganisasjonen.

Donald Rumsfeld

USAs forsvarsminister under George W. Bush.

Netanyahu

Israels statsminister.

Kuwait

En stat i Midtøsten.

Saddam Hussein

Iraks president fra 1979 til 2003.

J.D. Vance

En amerikansk forfatter og politiker.

Tim Waltz

USAs visepresidentkandidat.

Walter Mondale

USAs visepresident under Jimmy Carter.

George Bush

USAs president fra 1989 til 1993.

Ronald Reagan

USAs president fra 1981 til 1989.

Hillary Clinton

USAs utenriksminister under Barack Obama.

The Economist

En britisk økonomisk avis.

NTB

Norsk Telegrambyrå.

Jordan Peterson

En kanadisk psykolog og forfatter.

EU

Den europeiske union.

The Times

En britisk avis.

Rob Cruz

En amerikansk forfatter og historiker.

Soldiers and Citizens

En bok av Rob Cruz om Vietnamkrigen.

Vietnamkrigen

En krig som ble utkjempet i Vietnam fra 1954 til 1975.

Generation Kill

En amerikansk miniserie om Irakkrigen.

Apocalypse Now

En amerikansk film om Vietnamkrigen.

Platoon

En amerikansk film om Vietnamkrigen.

Rambo

En amerikansk actionfilm.

Mahmoud Farahmann

En norsk politiker.

Kristian Tybing-Edde

En norsk politiker.

Jan Bøhler

En norsk politiker.

Ola Borten Moe

En norsk politiker.

Torbjørn Røystaksen

En norsk politiker.

Åslau-Haga

Et interesseorganisasjon.

Mimir Kristiansson

En norsk journalist.

Comfy Balls

Et merke med bokseshorts.

Bærum kommune

En kommune i Norge.

Wolfgang Wee

Podcastverten.

Nate Silver

En amerikansk statistiker.

Pew

En amerikansk tankesmie.

Tulsi Gabbard

En amerikansk politiker.

Theo Vaughn

En amerikansk komiker.

Jordan Peters

En amerikansk journalist.

Zuckerberg

Facebook-sjef.

The Apprentice

Et amerikansk realityshow.

TikTok

En videoplattform.

New York Times

En amerikansk avis.

Selvsynene

En gruppe mennesker.

Frankfurter Allgemeine Zeitung

En tysk avis.

Pennsylvania

En stat i USA.

Michigan

En stat i USA.

Wisconsin

En stat i USA.

Nord-Korea

En stat i Øst-Asia.

Lina

En ukjent enhet.

Nevada

En stat i USA.

San Francisco

En by i California.

Reagan

USAs president fra 1981 til 1989.

The Prentice

Et amerikansk realityshow.

YouTube

En videoplattform.

Chicago-skolen

En økonomisk skole.

Verdensbanken

En internasjonal organisasjon.

Ecuador

En stat i Sør-Amerika.

Argentina

En stat i Sør-Amerika.

Robert Barron

En amerikansk forretningsmann.

Jan-Petter Sissner

En norsk journalist.

Elgen

En ukjent enhet.

Asle Toje

En statsviter og gjest på podcasten.

Deltakere

Host

Wolfgang Wee

Guest

Asle Toje

Sponsorer

Comfy Balls

Lignende

Laster

trippel, nei, dobbelt snus inn i kjeften. Det er tøyeklar. Det er over dammen da. Skal vi kalle det USA-spesial, Amerika-spesial, Uksa, Asle tøyestyle. Jeg vet ikke, det er jo som vi jo oppmenter alle til oss, Thomas Seltzers dokumentarer om USA, der han er på jakt etter Amerika. Men jeg tenkte, kunne det vært noe nyttig nå som det er valgård i USA, så snakker litt de andre om USA som...

et annet sted, et annet land. For vi har snakket om India og Filippine og Japan og sånne ting, og der er folk kanskje med på det. Mens jeg tror at mange i Norge tror at de forstår USA langt bedre enn det de faktisk gjør, på grunn av at vi ser det så mye på TV, så de er liksom oss da. Vi vokser jo opp med det her, altså svensk kultur i musikk og tv-serier og filmer, og så er det i enda større grad amerikansk kultur. Humor, film, musikk,

Ja, hele pakka om og til masse matradisjoner. Ja, men det er også sånn at vi tar ikke helt høyde for det alle sier at USA er et veldig stort sted, og det er veldig forskjellig fra sted til sted. Ja, ja, greit. Men amerikanere er også ganske fremmede for seg selv. Altså, USA er en gigant med tapt minne.

Og USA er like mye som Japan eller Russland også et produkt av sin egen historiske, politiske historie, kulturelle historie. Og alt dette bidrar til å forklare hvordan vi kom dit vi er i dag, ikke sant? For der vi er nå, for en gang du og jeg pratet om amerikansk valg,

så sa vel jeg at det ser ut til at Biden kommer til å ta på dette. Og det var tydeligvis ikke bare jeg som sa det, de forstod det i det demokratiske partiet. Det var sånn overskrift i en europeisk magasin, tror jeg det heter, The European, som heter, det er forskjellig stor

The bullet hit Trump, but it killed Biden. For Bidens katastrofale debatt som ikke kunne spinnes i mediene, det var så åpenbart, alle fikk se det, at han var kognitivt søkket, førte til at Biden falt i meningsmålingene. Det så ut som at han kom til å ta på valget.

Han blir presset til å si fra seg ledeposisjon til å bli presidentkandidat. Dette må jo demokratene ha visst, og så sette han opp i debatt sånn som han var. Det var unaturlig tidlig i en valgkamp også, så vidt jeg har skjønt før at den nominasjonsprosessen var helt ferdig.

- Det var nok en prøveklut. De hadde jo forsøkt å gi ham de beste forutsetningene, bare to debatter, vanligvis er det tre. Ikke noe publikum på en veldig sinnet kanal, så sannsynligvis hvis i stor fortid det er noe å gå etter, så hadde han fått spørsmålene på forkant. Det fikk i alle fall Hillary Clinton fra siden henne.

og han hadde brukt en hel uke på å preppe seg. Trump gjorde ikke en veldig god debatt. Han gjorde en normal debatt. Problemet var at Biden gjorde en kjempedårlig debatt. Så kommer attentatet mot Trump, som jeg må ærlig si, bare som en sånn observatør, så synes jeg det er veldig rart at vi nå, nesten to måneder etter

fremdeles ikke vet noen ting om motivene til skytteren, eller hvem han var, eller hva han mente, om noen ting som helst. Det synes jeg er veldig undelig. Det var forsvunnet helt, da. Nei, men du må tenke på at dette er en del av USA, og det er at de har jo enda ikke avklassifisert dokumentene knyttet til attentatet mot Kennedy. Mm.

Og nå er jeg ikke konspiratorisk, jeg bare påpeker et faktum. Det er ikke noe sånn velplagsom grad av åpenhet i USA fra statens side om ting som staten ønsker å holde skjult. I alle fall så får vi da et fratredelsesbrev som blir publisert på X, som sørs for å bli skrevet av ChatGDP, med en signatur som ser litt annerledes ut, og så blir det stille.

Og så blir det stillet ganske lenge før du får at Biden holder en tale fra det ovale kontoret i det hvite hus. Ikke en veldig god tale, men mediene sier at den er veldig god. Han fremstår for en del ganske svekket. Og i dette øyeblikket så kunne Demokratisk Parti valgt, og de er bare tre uker fra partidagene som finnes sted akkurat mens vi taper dette.

i Chicago, så de kunne jo valgt, hvis de hadde vært det partiet som de var på

tidlig neste tal, så tror jeg at de ville ha kjørt en åpen debatt for åpen mikk, og kjørt en avstemning på konventet om hvem som skal være deres presidentkandidat. Det våget de ikke. De folk jeg snakker med sier at frykten var at siden de som er engasjert i Demokratisk Parti ligger til venstre for de som stemmer på Demokratisk Parti, at de kunne ende opp med å få en

en for radikal presidentkandidat. - Altså som Bernie Sanders liksom? - Bernie Sanders eller noe sånt, ja. Og derfor så salvet de Kamala Harris på bakrommet, som var risikabelt og er risikabelt. Hun er den mest upopulære vicepresidenten noensinne. Hun var den mest venstreoverridde senatoren i senatet da hun satt der.

Hun kommer fra San Francisco, som er den mest progressive byen i USA, en by det ikke går bra i. Hun har stått for veldig mange autrierte venstre-posisjoner som ligger langt til venstre for hva flertallet velgere mener. Og så har de nå kjørt frem at hun har ikke gjort et eneste intervju

Hun har lest opp en tale ved sju ulike anledninger på masse møter, samme talen, ord for ord. Hun har ikke noe politisk program å nevne. Og spørsmålet er, vil hun komme i mål på dette? For noe av grunnen til at de gikk med Joe Biden var at han var president, og det er faktisk den viktigste av alle nøklene til det hvite hus, er at det er en kjempefordel å være sittende president.

Og Joe Biden var på høyre siden av Demokratisk Partiet, selv om det ikke gikk veldig bra for han sånn kognitivt, så fremstod han som stabil, eller styret som stabilt, og

og det var mange som mente at han ville ha vunnet så lenge det var pust i han. Viktige elementer er at han har en veldig lang merittliste, og hvis du går tilbake på taleevner og hans politiske opptredener tidligere på YouTube, så ser du veldig skarp, morsom, glimt i øyet, en typisk amerikansk politiker, og han har en veldig lang historie og merittliste å vise til, som Harris ikke har.

Ja, og han har jo vært i en kjent størrelse. De fleste amerikanere vet hvem Joe Biden er. Og utfordringen for demokraterne nå er at Kamala Harris er en person som amerikanerne ikke har likt bedre ved å bli bedre kjent med henne. Bare ta et eksempel, sånn som da hun stilte opp i primærvalgene, så kastet hun inn før første stemme var avgitt i Iowa.

Og da ble skrevet en sak i Rolling Stone-magasin som beskrev at hennes kampanje hadde kollapset innifra, altså at folk orket ikke å jobbe med henne. Hun mistet sine sentrale valgkampmedarbeidere og trakk seg på et tidspunkt etter sigene at hun hadde fremdeles mer penger å drive valgkamp for enn Joe Biden, og hun trakk seg mer penger på bok.

Og det var på grunn av at hun ikke hadde fått oppslutning. På tross av at hun hadde masse penger, på tross av at hun hadde det gående for seg, at hun var en svart kvinne, progressiv, diffusiv,

at det kunne være en kvinne som var Obama, men folk likte henne ikke noe bedre ved å bli bedre kjent ved henne. Og det tenkte jeg på, det var på et tidspunkt jeg ble sittende på LAX i Los Angeles, og da hadde de, det var da på dette tidspunktet så startet man en sånn Kamala Kurt-

Man forsøkte liksom å gjøre henne til Obama 2, så de lagde sånne her fargerike bilder, så de hadde Obama-berømte plakaten, kaffekopper, kjøleskapsmagneter, fyndor, tegneserier om hennes magiske reise. Så var det en Camelot shop da, og jeg ble sittende foran den Camelot shopen, det var i tre timer, jeg bare satt og jobbet på laptoppen.

Og så var det en news agency til venstre, og en klærsjappe til høyre. Og de var proppfull av folk som gikk inn og ut og handlet og sånne ting. Og i løpet av de tre timene var det bare tre mennesker som slang innom kamelashoppen, og ingen kjøpte noen ting.

Det er et dårlig tegn i et land hvor politikk er en markedsplass. Før vi gir vel løs på amerikansk historie, jeg ble litt nysgjerrig på når dere satt dere i powerhousen på Arnhavsuka, du og Selster fikk litt etterlengt av fritid, litt bading, noen øl,

Og Selser er jo også, skal vi si, med rette en av de USA-ekspertene som har mest eksponering, og som blir mest lyttet til og får mest oppslag her hjemme om sine meninger om valgkampen, presidentene, USAs historie, og veldig respektert

arbeide med alle seriene NRK. Hva er det dere to, som jeg oppfatter som en liberal, en konservativ, når dere diskuterer og møtes, hva er det dere er uenige om hva gjelder amerikansk politikk? Vi er ikke sånn som selvstærende er nok avklart på venstre siden av amerikansk politikk.

Jeg er ikke avklart på noen måte i Trump-leiren, og jeg skal ikke si at jeg har større distansetid eller noe sånt, men sånn som alle som er på NRK støtter demokratisk partiet. Og jeg tror at det kan være en stor styrke i det at de har en veldig god forståelse av hva som beveger seg i det partiet, men skaper også en såkalt othering av det republikanske partiet, altså at man dømmer

demokraterne etter det beste i demokraterne, og man dømmer republikanerne etter det verste i republikanerne. Og når du gjør det, så går du glipp av veldig mye av hva som er realitetene.

Og Trump har jo også utviklet seg, ikke som menneskegud forbi. Han er akkurat den samme. Men det som Trump har denne gangen, er det at han har fått kontroll over det republikanske partiet. Partiet støtter han, det gjorde de ikke forrige gang. Det er ledelsen i partiet. Larry Trump er jo nå partisekretary, så han kommer til å få tilgang til hele partiets muskler i denne valgkampen. Han har tilgang til langt mer talent

når det gjelder når han skal sette sammen en eventuell regjering. Og Trump har nok blitt også i dette blitt mer mainstream konservativ. Altså ikke Trump selv, men folkene rundt ham, J.D. Vance for eksempel, er mer mainstream konservative. Og det gjør at vi får et veldig klart valg, kanskje det klareste valget på svært lenge. For tradisjonelt har det vært sånn at

Hvis kandidaten er på høyre siden av partiet, så velger han eller hun en vicepresidentkandidat fra andre siden av partiet. Nå er det to kandidater. Kamala Harris tilhører venstresiden av Demokratisk Partiet og har valgt Tim Walz, som er også fra venstresiden av Demokratisk Partiet, mot Trump, som tilhører høyresiden, kanskje, magadelen av Demokratisk Parti, som er bare en av gruppene i det partiet.

og har valgt en viss president fra samme lende. Så du har en veldig, veldig klar skille, en veldig, veldig klart valg her. Det er høyre mot venstre denne gangen. Det er ingen sentrumskandidat. Obama og Biden, var ikke de på litt sånn samme type side? Obama ble jo ansett for å være progressiv.

Og derfor valgte han Joe Biden som var helt på den blødende randen i overlappet mellom republikansk og demokratisk parti, insider, og midt i amerikansk politikk. Nå er det sånn at Obama nok senere ble kritisert for å være for høyre vridd av venstresiden, men så ble han også kritisert for å være alt for venstre vridd.

fra republikansk side med hans forsøk på å reformere amerikansk helsevesen og utenrikspolitikk. Ok, men la oss ta en kronologisk reise i denne spesiet. Gå gjennom amerikansk historie og ta det viktigste kanskje.

stopppunktene og en sånn politisk reise gjennom USA du har jo forberedt, og vi snakket om det her for et par uker siden at dette her tror du kan bli en veldig bra episode så det er jo spørsmålet, hvor er det naturlig å begynne her, skal vi hoppe tusen år tilbake i tid, eller skal vi ta liksom de første europeerne og komme til østkysten, eller liksom

grunnleggerne av USA. Hvor tenker du det er naturlig å begynne her? Vi må starte med Amerigo Vespucci, må vi ikke det? Ja, helt opp til deg. Jeg henger meg på her. Det er du som er the mastermind, og jeg og lytteren er eleven her. Er ikke det litt sånn som rekker opp hånda å stille dumme spørsmål? Ja, nei, men så Amerigo Vespucci er jo mannen som har gitt Amerika navnet.

Amerigo Vespucci, han er vel egentlig mest kjent for at han utforsket Amazonasfloden, utløpet av Amazonasfloden, bidra til moderne navigasjon gjennom å finne instrumenter som man kunne sette breddegrader

Men det som han husket for var at han var den som oppdaget at dette var et eget kontinent. Dette var ikke Asia. Han døde vel 1512 eller noe sånt. Så vi er i den aller første fasen av oppdagelsen av det amerikanske kontinentet. Amerigovis budget er naturlig å starte med på grunn av at han gir navnet Amerika til kontinentet, men det er bare én stat vi kaller Amerika. USA. Og

USAs historie starter jo med en gradvis kolonisering, men de fleste amerikanere vil vel si at startskuddet går da båten Mayflower ankommer med sine 102 passasjerer til Plymouth Rock i Massachusetts.

Og du må tenke på det at disse første 13 koloniene er alle sammen autonome, de er befolket fra Storbritannia,

Spesielt i nord er det veldig mange religiøse annerledes tenkende, ganske knallharde protestanter, som har unnsluppet, eller flyttet fra et overbefolket Storbritannia, på jakt etter religiøs frihet. Men av de tretten koloniene var det også franskmenn, skandinavere, irer, italienere, eller var det primært briter?

- Nei, disse koloniene hadde alt mulig i seg, men det var britene som var krumpetoppen i alle de tretten. Det går parallelle koloniseringsforsøk, britere franskmenn i nord, franskmenn i sør. Og så må man tenke på at den første fasen av USAs historie er veldig anarkisk og veldig privat.

Veldig mye av dette er drevet av fangstfolk som søker seg stadig lengre vestover på jakt etter nye bevere de kan ta huden av. Men mye av dette drives frem litt sånn som East India Company, altså at det er aksjeselskaper som utrister båter på jakt etter ressurser på dette kontinentet. Men

Koloniseringen av USA, det som er interessant er at vi alle vet jo om slaveriet. Når vi kommer frem til 1860, så er det rundt 4 millioner slaver.

i USA. En femtedel av befolkningen? Hva hørte jeg på en faktor? Jeg vet ikke, men det var 3,9 millioner slaver i 1860. De fleste av dem i dag lever i sørstatene, fordi sørstatene har blitt området preget av plantasje. Det man fokuserer mindre på er at omtrent halvparten av de som ankommer disse 13 koloniene kommer som det som kalles indentured servants,

Altså en form for leilendingssystem der fattige mennesker fikk betalt reisen over mot at de sa fra seg sin frihet i en periode som vanligvis var syv år eller noe sånt, der de ble arbeidet som om de var slaver og disse var hvite. Omtrent halvparten av de hvite og alle de svarte kom til USA som ufrie.

og i en kontekst av en sånn religiøs undertone, som er veldig protestantisk, veldig angloskotsk, og ganske hard. Og det som karakteriserer protestanter, de som har lest Max Weber, vet at vi protestanter er kapitalister. Og dette skaper da 13 kolonier som

egentlig ikke lønte seg så veldig mye for britene, men de var mer britiske enn andre kolonier, enn det man fant i stedet som India, som ga mye større avkastning. Det var mye mer penger i East India Company, og disse 13 koloniene ble veldig vanskelige å håndtere. De motsatte seg beskatning. Du får det Boston Tea Party, som handlet om at britene forsøkte å finne en eller annen måte å hente noe revenue ut av dette.

Som ender opp i 1776 og det amerikanerne kaller revolusjonen, britene kalte opprøret, der briter og deres leiesoldater blir beseiret av George Washington.

Og det første samlingsverket skjer i Philadelphia, der disse 13 koloniene, som frem til da har hatt sine egne konstitusjoner og vært veldig selvstyrte, finnes sammen. Og det er i møte med en yttre fiende. Og i sin første fase oppstår USA som et slags anti-Storbritannia. Altså som de snakker engelsk, de er hvite, de er de samme folk, og de dyrker i betydelig grad den samme religionen.

men som står som en antiteser til det realistiske aristokratiske veldig klassebaserte britiske samfunnet og dette er en ting som amerikanerne har båret fram helt til i dag, er det at

det er en del av deres opprinnelse at de er antitesen til klassesamfunnet, og derfor er de nesten ut av stand til å kjenne at USA er et klassesamfunn. Og det er noe av grunnen til at de er så overfokusert på raset, er på grunn av at de kan ikke snakke klasse. Selv om USA er et klassesamfunn, og hvor amerikanere viser hvilken klasse de tilhører, for eksempel bare sånn liten greie. Når du er i USA så vil du se at folk kler seg ganske likt,

Men at folk går rundt med t-skjorter og krepser der det står navnet på universitetet, det er en måte å vise klassetilhørighet på. Å vise at jeg er bedre enn deg fordi jeg går med t-skjorter der det står Yale på, eller hva det måtte være. Da viser du til at du tilhører det skiktet. Dette er en greie som Amerika i store boksaver ikke kan vedkjenne seg, klasseaspektet. Derfor er man også veldig opptatt av rasen.

Det som utløste denne revolusjonen opprøret, det som poengteres ofte når det kommer til skattenivå, i dagens skattenivå, versus det som utløste at britene ville legge på en 2% skatt, var det ikke det, på koloniene, eller om det var på T-handel. Og det utløste da hele dette her. Og at de tok vel også Massachusetts som...

altså det var jo med en suveren eller en selvstyrt koloni og så og setter du under administrasjon i alle fall så var det som amerikanerne opplevde som okkupasjon at her er en ankommer og så blir jo

Dette er en fascinerende fase som Norge følger etter ganske... Det er blod i vannet, det er nye opplysningstidens tanker, tanker om...

hvordan autoritet i samfunn skal forvaltes, altså man går bort ifra kongedømme av Guds nåde, at det var Herre som har gitt makten til kongen og at autoritet strømmer nedover fra en idé at man snur pyramiden og sier at, nei nei nei folkesuverenitet, altså at

Autoritet stiger oppover, nedenifra, ikke sant? Og deres slagord da er liksom no taxation without representation, på grunn av at de synes at det var veldig urettferdig at de skulle skattelegges av en stat som ikke de hadde noen påvirkning på i det hele tatt.

Og dette var liksom, selv om det var mye mer komplisert enn som så, så var det et slagård som faktisk de 13 koloniene kunne enes om, var en motvilje mot å bli skattelagt. Og så er det denne motviljen som hele grunnloven er basert på, er at folket skal beskyttes mot staten, som var en veldig radikal tanke sett mot Europa. Ja.

aristokratiet, de kongelige, eliten, adelen. At man grunnlovsfester mer eller mindre at man skal passe på at folket beskyttes mot staten. Så man hadde en idé og skjønte at ting vil spinne. På et eller annet tidspunkt vil ting spinne ut av proporsjoner, og da må vi ha en lov å hjemlig beskytte folket. Ja, det er jo et land hvor individualisme står veldig, veldig høyt. Ja.

og det er jo den første grunnloven som har the pursuit of happiness som en av sine bærende elementer, altså at du er din egen lykkes med, samtidig som at man veldig høyt oppe på lista skriver inn retten til å bære våpen, eie og bære våpen, så man er redd for tyrannie, ikke sant? Og

Alt dette gir mening i en serie med veldig små kolonier på et gigantisk kontinent hvor resten er vildmark med en urbefolkning som ikke nødvendigvis er vennlig innstilt og vepnet.

men som også har bidratt til å gi USA sin kanskje aller største styrke, som er en vanvittig innovasjonsevne. Altså at hvis det ikke funker, så er det alltid noen som gjør det på en annen måte. Så USA er jo et gigantisk laboratorieksperiment, og har gitt landet en enorm emne til å gjenoppfinne seg selv. En vær som har veddet mot USA de siste 200 årene, har tapt pengene sine,

samtidig som at det er et samfunn som ikke henger veldig godt sammen. Det er så mye individualisme at hvis du har to amerikanere i et rom, så har du sannsynligvis i hvert fall tre ulike meninger. Det skal ta et par år før. Europeerne anerkjenner vel ikke USAs uavhengighet og grunnlov før det går et par år? Nei, 17 år.

Det tar lang tid før amerikanerne blir anerkjent som en uavhengig stat. Det er jo først egentlig når amerikanerne sender marinen sin til Middelhavet for å kjempe mot piraten og slavepiloten.

på nord-Afrikakysten, som tok blant annet veldig mange nordmenn som slaver. Det er først når det amerikanske flagget begynner å veie på de sju hav at USA blir anerkjent som en stor mark. Britene vet ikke helt hva de skal gjøre med amerikanerne. Det tar veldig lang tid før de egentlig forstår hva dette er, for dette er jo en kolonistat.

Så britene helt frem til et stykke ut på 1800-tallet anser jo amerikanerne for å være vilfarende barn som på en eller annen måte vil vende tilbake i follen. Fordi at de er jo mer engelske enn det indier eller australienser eller andre vil og kan, eller sørafrikanere kan være. Og

For Storbritannia, nei, for Storbritannia, så...

Slår det over i at ja vel, så får de bare holde på. Men britene fortsetter jo sin utforsking av det amerikanske kontinentet og denne drangvesten, altså go west young man, et ekspanderende USA. Og selv for britenes side,

så er jo amerikanerne, se på den amerikanske revolusjonen som et utslag av skattelegging. For britene så var det det at de mente at disse koloniene utøvde for store vold mot urbefolkninger, og at de ville ikke at de skulle gå over Appalachian Mountains. Altså denne

frimannslandnåm greia at de bare går og slår seg til og tar land fra stammene, var det ikke som britene forsøkte å stoppe på grunn av at de mente at dette ble for vanskelig å kontrollere

og påførte urbefolkningen for mye smerte, forsøkte å sette regler, det vil ikke de som bodde i koloniene ha, de som er her, det skal ikke bestemme over oss. Og så får du da denne veldig sånn der borgerekolonialismen, der folk bare beveger seg mot vest på jakt etter bedre landområder, de kan drive jordbruk på jakt etter dyr, etter ressurser.

Jeg tok og leste, det var nesten en fantastisk bok som heter Astoria, som handler om den siste fasen av dette når de da beveger seg mot vestkysten i nord. Og på et eller annet tidspunkt er det sånn at russerne kommer sørover fra Alaska, som de har kolonisert.

franskmennene, som sannsynligvis er de beste pelsjegerne, beveger seg også fremover mot Oregon. Og britene, og britene skråstrekker, amerikanerne gjør dette sammen, og det er fascinerende å beskrive hvordan disse grupperne

der britene tar veldig mange amerikanere og presser dem inn i the Royal Navy, men de er amerikanere, og hvem kan stole på hvem? Og samtidig så raser Napoleonskrigene, og ingen vet hvem som har vunnet og hvem som har tapt, men de har en følelse av at det flagget som kommer til å vare over Oregon til slutt, er den som vinner den striden der. Fascinerende, og det er også veldig interessant å se på mentaliteten til disse menneskene, for dette her er det hare menn som er villige til å gjøre veldig tøffe valg, og som er

veldig avhengig av indianerne eller av det amerikanske urfolket for å overleve i det hele tatt. De har få kjøpt hester og kjøpt mat når de er sultne. Og uten urbefolkning så hadde de aldri overlevd. Og det er en sånn greie som kanskje ikke har kommet nok fram i amerikansk historie, er i hvor stor grad ...

fremveksten av USA skjer i samarbeid med de ulike indianersamene. Jeg vet folk kommer til å klikke ned og sier indianer er de amerikanske urfolkene. Noen ting som ender opp i disse urfolkenes endelykt, der man antar at det finnes rundt 3 millioner indianere i USA da de hvite ankommer.

Og i dag så er det en av de mest utsatte og mishandlede minoritetene i USA. Og dette er også en del av opprinnelsen til USA, altså at de bosetter seg på et kontinent der det bodde noen før dem, og de folkene fikk en veldig dårlig deal.

Og det er jo noe som har vært veldig vanskelig for amerikanerne å håndtere, og det er også jeg tror veldig mye av den mytologiseringen rundt kobboien. Den vepnede tjua gutten som tar det han vil ha og lever det frie liv på salen. Ja.

eksisterer i en vanskelig balanse med hvordan dette opplevdes for de folk som bodde der fra før, som hadde en helt annen syn på eierskap til jord og til ressurser enn det de hvite hadde for dette. Med amerikanerne kommer det private eierskapet, dette er kapitalister, dette er midt, midt, midt, ikke sant?

Indianerne, som jeg har skjønt av andre type fortellinger og historier, at det er et enormt krigersk folkseie mellom oss og med amerikanerne over lengre tid. Det er ikke sånn at de ble totalt overkjørt, men ga veldig mye motstand til dette, men til slutt bare ble malt stykker av den moderne verdenen.

Det er jo sånn historien er, at historien har sine vinner og sine tapere, og de som klarer å svare på tidens krav vil overleve, og de som ikke endrer seg raskt nok vil gå under. Veldig interessant å se

enkelte indianersamler var veldig raske til å ta til seg ny teknologi, sånn som introduksjonen av hesten, skyttevåpen. Men de la ikke om livsstilen sin i retning av kapitalisme og fritt eierskap til ting. Det var ikke sånn de så det. Det var en mer...

kanskje mer sånn urfolk måte å leve på da, at man levde i stammer som beveget seg med årstiden og sånne ting. I takt med naturen. Og i krig med alle. Man må ikke tro at dette var en sånn ideell verden, for du så jo at de stammene som raskest tok til seg teknologi, de gikk jo først utover nabostammene, de gikk ikke utover det hvite.

Og for USA så blir jo etter hvert som utover 1800-tallet så blir det

USA et sted hvor veldig mange, spesielt fra Europa, søker seg på flukt fra dårlige kår. Først i Storbritannia, Frankrike, Nederland, Tyskland, etter hvert også på slutten av 1800-tallet, Skandinavia. Og USA blir da deres selvbilde i første halvdelen av 1900-tallet, er et alleuropeisk folk.

styrt etter The Founding Fathers ideologi. Samuel Huntington skriver veldig godt om dette i boka Who Are We? Der han skriver at den grunnleggende kultur i USA

anglo-skotsk protestantisme. Det var den ideologi, eller det levevis, som alle integrerte seg inn i, om du var ortodox eller katolikk. Alle måtte passe inn i dette. Dette var Amerika. For USA så gjorde det at

USAs kapitalisme var alltid brutal. Det var et sted hvor folk kom fordi at de forsøkte å unnslippe noen ting. Og dette er noe som sitter igjen helt fram til i dag, den ideen om at man dro til USA for å gjenoppfinne seg selv. Og dette er noe som vi ser veldig tydelig i forhold til Donald Trump. Mange i Norge forstår ikke hvordan det kan være at folk vil stemme på den gærningen igjen.

Og det er en sånn kulturell greie om at amerikanerne elsker The Comeback Kid. Altså den tanken om at du gikk på ratata, men at du klarte å reise deg igjen og kjempe videre. Så nettopp som gestungen min så jeg, husker du Rocky-filmen? 1976. Sir Lester Stallone, ikke sant? Ja.

Ikke veldig bra filmer, men fantastisk historie og veldig gode skuespillere. Det var så morsomt å se, gutten min er 13 år gammel nå, å se hvor sterkt denne historien appellerer til ham. Det er en veldig amerikansk historie. For Rocky er ikke smart. Det gjør han veldig klart. Han er ikke smart. Han er ikke engang en veldig god bokser. Han forsøker å være et godt menneske, men lykkes ikke noe særlig med det heller.

Mens hans triumf er at han ikke gikk i seg. Han vinner ikke engang boksekampen i slutten mot Apollo Creed, men han ga seg ikke. Han blir banket i stykker, men han står når klokka ringer. Og det er en del av historien om Trump, at etablissemanget i mange påbedre ord, mediene, pengemakten, de menneskene som anser seg selv for å ha

kulturell og moralskapital har hevet alt det de kan på han og at han ikke knekker

Det er noe av den amerikanske dybdesykologien, slik jeg ser det, som appellerer til amerikanerne. Og det er også sånn, Taleb har vel poenget med det, at han sier at det som folk respekterer mest, er de som har mistet en milliard, og reiser seg igjen, og fortsetter. Det er testen på at du hadde alt, du risikerte å miste alt, for du var ikke en elite, du var ikke en adel, du var ikke en konge som satt og ruget på noe. Du greide

Du gamblet, tok sjansen, tok risiko, står veldig respektet, og så prøver du på nytt igjen. Og det er jo essensen her. Ja, og så er det historien om mannen som gjenoppfinner seg selv. Så amerikanerne er veldig opptatt av hva jeg har fått til, og på mange måter er det en vanskelig greie for amerikanerne, for oppsiden ved det er at det du har, har du skapt et litt ansiktsvedt,

Nedsiden er at hvis det ikke går bra for deg, så er det din egen skyld.

Og derfor så får du også en kultur som er veldig glad i å forestille seg, altså å skrite på seg ting. Og det er jo derfor også, hvis jeg skulle si at en bok er den amerikanske bok, så er det The Great Gatsby. Altså en mann som tjener seg en formue, og som later som at han er noen ting han ikke er, og som hele tiden må flykte fra dette, og med løgner som hele tiden er på å gjøre erfaring med å innhente han.

en fantastisk roman, men også en veldig amerikansk roman. Hva synes du om filmen? Jeg likte ikke filmen så godt, og det er på grunn av at, på tross av at jeg synes DiCaprio er en av vår generasjons aller største skuespillere, men jeg, du ser ofte med USA i likhet med alle andre land, er at når du kommer for nær, for nær virkeligheten, for nær sannheten, så feiger du ut.

Og jeg håper at vi snakket litt an i innledningsepisoden om at Hollywood på mange måter står på bar bakke nå, og trenger å lage en annen type filmer, og det skjedde jo på 70-tallet, da USA var i en ganske lik situasjon, økonomien gikk dårlig, utenrikspolitikken gikk dårlig, og så kommer det en mørk understrømning av...

av filmen Raging Bull Taxi Driver som forteller en annen type historie der antihelten står i sentrum. For du må tenke på at for å forvære Elon Musk så finnes det 10 000 mennesker som har prøvd å feile etter USA og som satset alt og som ikke lykkes. Det gir seg en utslag i at amerikanerne har skyhøy privatgjeld

Altså at folk låner penger de ikke har for å kunne leve en livsstil som de ikke har jobbet for, i håp om fake it till you make it, håpet om at på en eller annen måte skal det løsne, og så blir jeg det jeg latter som at jeg er, som også er en del av den amerikanske historien. Det har jo blødd veldig over i Norge også, vi snakker om at vi er et ekstremt forgjeldet land, Norge også,

Ja, og det er noe som bør uroa alle i Vesten, er det at vi kombinerer veldig, veldig høy grad av offentlig gjeld, sånn som den amerikanske stat har en gjeld på 7,7 trillioner dollar, som jo blir et veldig høy antall dollar per capita også, som de bare skylder kollektivt, og i tillegg så har du veldig høy

privat hjelp, kreditkort hjelp, studenthjelp, og det er noe som vi ser også i Europa, at du har kombinasjoner for gjeldet stat og for gjeldet borgere. Og

Men det amerikanerne har, er at de har vekstpotensial, og det har ikke Europa. Og det er derfor Europa er i kjempetrybbel nå. Mye større trybbel enn det du kan forestille deg. Fordi vi er inne i en fase som etter alle makroøkonomiske indikatorer tyder på at ting kommer til å bli dårligere fremover på lang sikt. Mens amerikanerne har fremdeles etter håpet, Gatsby-håpet,

om at my ship will come in, at på en eller annen måte så vil det endre seg. Og det er den forholdsomme innovasjonen i Amerika som er, tenk på det at ikke noen land har flere Nobelpriser enn USA, men jeg tror vel i alle fall en betydelig andel, jeg vet ikke om det er mer enn halvpart, men en betydelig andel av disse Nobelprisvinnerne ble ikke født i Amerika.

Så de tiltrekker seg, de aller skarpeste hodene, Elon Musk, født i Sør-Afrika, gjør det stort i USA. Peter Thiel, som er en annen av disse oligarkene, født i Tyskland, gjør det stort i USA. Så de tiltrekker seg talent, det er noe som tiltrekker seg av menneskene som tror at jeg kan få det til.

I USA så blir du sittende igjen med godene av det. Men så er jo sånn utfordringen for mange europeiske land er det at hvorfor skal man gidde å satse stort? For hvis du vinner så kommer staten til å ta det. Og hvis du taper så blir du sittende igjen i at du har sikkerhetsnett. Men du blir jo liggende i stabilt sidelæje på sikkerhetsnettet da hvis det går ordentlig ille. Men mange er villige til å ta det vedemålet om at enten så går det til himmels eller så går det til helvete da.

Men det er sånn det lykkebarometer-kåringer, jeg vet ikke hvor bunnsolide, eller hvor viktig de er i det store og det hele, men det er interessant at skandinaviske landene alltid kommer, og spesielt Norge kommer veldig høyt, men samtidig som også er det mest sykemeldte landet av alle europeiske land også. Vi har jo den samme gjeldsbyrden, nå er jo den norske staten veldig rik, det er jo kanskje forskjellig at den amerikanske staten trykker penger, den norske staten pumper opp olja, men vi har den samme type...

materialistiske, vi kjøper ting vi ikke har penger til. Det er mer en slags håpe og troen på USA og kulturen og spiriten stikker mye dypere, mens i Norge har vi en sånn underlig lykkefølelse samtidig som vi har sykemeldt. En merkelig kontrast. Jeg vet ikke, jeg er sånn du må tenke på at sånne makrotrender, de store trendene

Ofte så er det slik at det er en ganske betydelig forsenkelse, så jeg tror kanskje at i Skandinavia så lever vi på en lykke som ble opptjent for 20 år siden.

Og sånn er det for eksempel i amerikansk presidentvalg nå, så er det sånn at demokraterne sier, hør her, folkens, se på de makroøkonomiske indikatorene, vi er i ferd med å bedres nå. Vi hadde finanskrisen, vi hadde covid-krisen.

Og nå er vi ferdig med å få avkastning av de vanske valgene vi gjorde. De vanskelige valgene var stort sett å trykke mer penger med noe. Og det er lysninger her. Men amerikanerne er...

ganske mørksynte. Og det er på grunn av at de har tøffe tider bak seg, og at de enda ikke har nytt godene av de nye tidene, samtidig som jeg tror at vi har god tid bak oss, vi er som en sånn supertanke som sakte, sakte, sakte dreier kurs. Og så er vi positive når vi burde være negative, og negative når vi burde være positive, på grunn av makrotentene. Hvis du går inn på kultur, det er jo et punkt her som du så tipset meg om litt i forkant, dette er

at det er veldig lite høykultur i USA. Fortsatt de store kunstnerne, musikerne og forfatterne er fra Europa.

mens amerikansk kultur nærmest vi kommer høykultur jeg vet ikke sånn type de største filmresesjørene kanskje men de kommer jo gjerne fra Italia eller Frankrike eller det er den største av dem alle er jo amerikaner Steven Spielberg men er Steven Spielberg for eksempel høykultur eller kubikk kultur for det er liksom amerikanerne fra Barnums Wild West show

tenk på at amerikanerne begynte å mytologiserte koboien under koboitida

Ikke sant? Så disse kobberene dro jo tilbake til de trettene koloniene og re rundt i sirkusmanesjer med indianerhøvdinger på slep og liksom så amerikanerne har alltid mytologisert seg, det har alltid vært masse kultur. Amerikanerne gjør ikke finkultur, ikke noe spesielt bra i alle fall. De naturligvis har de gode operer og filharmonier og sånne ting, mens

USAs bidrag til den globale kulturen har vært masse kultur, minste felles multiplum, og vi lever jo i det, ikke sant, som er veldig sånn det er ikke et sted som, liksom

Jeg tror at på mange måter så akkurat nå så har Russland blitt det Brit-Storbritannia en gang var, altså anti-USA. Det er allting som amerikanerne anser for å være uamerikansk blir pålagt i Russland. Og i noen grad så er det sant at Russland er et autoritært stat. Men også amerikanerne er jo like oligarkinfisert som det Russland er. Mens i Russland så settes høykulturen

Jeg utfordrer noen til å konkurrere med Russland når det gjelder forfattere, ballett, komponister. Høykultur er det som russerne virkelig investerer i, mens amerikanerne har alltid investert i lavkultur, minstefelles multiplum.

Vi bruker 300 millioner på enda en film om en fyr som løper rundt i sånn dykkere drakt og er superhelt, liksom. Dramaturgen Robert McKee mener jo at det er jo veldig sånn det amerikanerne og Hollywood spesielt har fått til både musikk og historiefortelling er jo at

der den høykulturelle prøver alltid å vise frem, når de lager noe så skal de få frem sin mening og ideologi, det skal skinne gjennom hva de selv mener, mens amerikanerne de lager ting som skal begeistre et publikum. Det er to store frontene her da.

Sånn var det jo, og det er noe av grunnen til at Hollywood har gått så i veggen nå, var fordi de falt i den fellene at de begynte å fylle kulturen med sin egen ideologi. Og den ideologien var veldig preget av hvor kulturen ble laget, altså Vestkysten av Amerika, som er langt mer progressiv og venstrevidd enn det resten av USA er. Så man begynte å lage veldig dyre filmer som folk ikke var interessert i å se. Og jeg tror nok at USA kommer til å vende tilbake til det, men sånn som

For USA så har utfordringen vært at det hele starter med et nybyggeprosjekt, 13 kolonier som er selvstyrte, preget av en, la oss være ærlig, religiøs intoleranse og frihetstrang, som da gir seg en overbygning i en statsmakt som forsøker å balansere den demokratiske impulsen, altså at vi er ikke et klassesamfunn, man skal få lov til å stemme,

med staters uavhengighet. Og dette går en stund, amerikansk politikk, så hver eneste gang det er presentvalg i USA, så sier vi at det er det styggeste valget noensinne. Alle amerikanske valg har alltid vært stygge. Ja, det hadde jeg som et spørsmål her. Er det liksom det her...

Sånn mest sprøe heiste i valgkampen man har sett, men man går litt i nåtidsfella der da kanskje? Jeg tror det går i nåtidsfella, for amerikansk politikk blir stadig mer hatsk og konfronterende og sprø utover 1800-tallet. Og det som skjer da er at for det første så begynner man å tillegge presidenten bedre stadig mer makt.

Etter konstitusjonen kunne presidenten i teorien være en ganske maktesløs figur som kunne spilt rollen som kongen gjør i Norge. En bestefarsfigur som av og til grep inn og tippet vektskål når man ikke klarte å bli enige. Men presidenten blir mektigere og mektigere.

og statene forsøker å hegne om sin uavhengighet, spesielt på det økonomiske feltet, og dette blir satt på spissen så inn i gradskauen over slavespørsmålet. Og dette går jo over styret i 1860, da det bryter ut borgerkrig mellom nord og større. Nord har da...

tatt til seg den industrielle revolusjonen som startet i Storbritannia, og blitt veldig gode på det, mens det økonomiske tyngdepunktet ligger helt klart langs kysten i nord, og økonomiske tyngdepunktet ligger langs kysten i sør, og dette er en plantasjeslaveøkonomi. Og denne borgerkrigen som

blir det mest ødeleggende krigen i menneskehetens historie til da, rundt 700 000 døde, og det er bare soldater, ikke bare sivile, fra 1961 til 65, blir på sett og vis USAs første bloddåp i det at så var det ikke slik at dette er et

et fritt land der du kan forlate fortidens lenker og skape deg en ny fremtid og leve autonomt på din gård etter dine egne regler. Det må være noe mer. Og så blir jo republikaneren Abraham Lincoln, som vel rutinemessig minnes som den største av alle amerikanske presidenter,

som vinner denne borgerkrigen. Men man ser jo fremdeles i USA at det er betydelige kulturelle skiller mellom nord og sør, og mellom øst og vest. I tillegg til at du har et midtvesten, som igjen er veldig forskjellig fra kystene på begge sider, men på ulike måter. Så USA er en kultur,

selvfølgelig så vil det, uansett hvor du er i USA, så vil du finne utløp for ulike former for kulturen, men det er basriff som er annerledes i hver av disse nord-sør, øst-vest og midten, som er annerledes ganske enkelt. Og dette gjør også at amerikansk politikk

aldri kunne bli slik som den er i en mindre skala. Som for eksempel i Norge, der du kan finne et tema som alle engasjerer seg i, om det er helsevesen eller skole eller noe sånt, på grunn av at det er for lite crossover mellom de ulike delene av USA. Og på mange måter så er presidentvalget en anmali i amerikansk politikk, på grunn av at den jevne amerikaner

bryr seg ikke om politikk. Det er deres fars arv. Hvis man tenker på det at internasjonalpolitikk så er det hvor mektig staten er avgjør hvor suverent den er.

Og USA er den mektigste stat i verden, altså den mest uavhengige stat i verden, og den farsag som borgerne får er at de ikke trenger å bry seg så mye om politikk. Mens vi sitter og urores over palassintregger i Moskva, økonomisk utvikling i India, den jævne amerikanen bryr seg katte om det. Den jævne amerikanen bryr seg heller ikke noe særlig om den presidentvalgkampen som vi bryr oss så intenst om. Den jævne nordmålen vet uharvelig mye mer

om fakta i denne valgkampen, enn den jevne amerikaner. Og det bidrar til at når det skal være presidentvalg,

så blir det kaotisk. Det har alltid vært veldig kaotisk, på grunn av at det er så lite som forener dette landet. Så plutselig skal vi ha én samtale. Og en stund så ble det gjort lettere av at det var så vanskelig å transportere seg gjennom landet, så presidentvalget hadde relativt lav valgoppslutning, og det var ikke veldig høy stemning, eller høy puls. Men med fremveksten av masse medier først, og senere transport,

at dette er noe som er en felles amerikansk opplevelse. Presidentvalget er faktisk en av ganske få ting, når man ser borti fra katastrofer som 9-11 og sånne ting, som er et øyeblikk der hele Amerika, hele USA, er i et øyeblikk på samme tid. Og det er derfor valgkvelden er så viktig, på grunn av at det er en av de få dagene i,

I året, fjerde år, der amerikanere alle sammen er mentalt på samme sted. Mhm.

Men hvor stor valgoppslutning er det da, en president? Altså, hvor mange er det som stemmer? Amerikansk valgoppslutning, det er ikke lett opp, men den er ikke, kanskje du kan lette det opp. Jeg vil vel si at valgoppslutningen er vel noe over 50 prosent, tenker jeg. Kanskje så høyt som 60. 36 prosent, ja, men da

Forrige valg så gjorde jo demokratene en kjempejobb i å get out of vote, altså få grupper som ikke har stemt så mye til å stemme. For det er jo sånn at republikanerne tjener mer på lavvalgdeltagelse enn det demokratene gjør, på grunn av at deres velgere er flinkere til å stemme, ganske enkelt. Det var altså det høyeste som hadde vært siden presidentvalget i 1900. Så det var...

Det er et aspekt som jeg bare noterte meg her, som blir siste punkt på kulturbiten. Det kan også kanskje ble over i det politiske også. Det her demografiske og genetiske aspektet med at hvem var det som dro over dammen? Og det er jo fra Europas ståsted så var det jo veldig mange av de sterkeste, mest risikovillige

rebellene og mannfolka som dro over ditt og ikke noen folk fra høykulturen eller datidens elite og adel. Et felles stikk var at det var mennesker som var på jakt etter en bedre fremtid at de ikke var fornøyde med de kårene de hadde der de kom fra

Først er det primært hvite fra Europa, Vesteuropa, senere Østeuropa. Etter hvert kommer italienerne inn i stort mål. Spaniolene var alltid til stede med lengre sør. Men som Sam Huntington påpeker, så er det slik at han sier at hvis USA hadde blitt grunnlagt av franskmenn fra Quebec, eller spanoler fra Havana,

Er det noen som tror at USA ville blitt det USA vi ser i dag? Nei.

Dette er et produkt av en distinkt kultur, og det som det var egentlig overraskende lenge at denne angloskotske protestantiske WASP-kulturen var dominerende i USA. Helt ut til etter 2. verdenskrig og Hoover, så er det fremdeles, altså John Edgar Hoover, FBI-direktøren for en fantastisk film med Leonardo DiCaprio som er like bedre. Jeg

så er det denne kulturen som er den dimensjonerende. Det som har skjedd i løpet av vår levetid er at det har gått i filler. Den amerikanske enhetskulturen i den graden noen gang fantes har nå gått i filler, og det du får er masse konsumsjon som kulturelt fenomen. Men hva er det som binder amerikanere sammen

En stund så var det mam, apple pie og flagge. Men nå er det sånn at mamma kan jo like godt være et ord som man ikke bør bruke lenger, for det er birthing parents, for det er enkelt evdrett menn som kan få barn. Epple pie er vel rasistisk, tipper jeg. Og flagge har blitt noe som man associerer mer med det republikanske partiet enn det demokratiske partiet.

Og da er det fint lite som står igjen som binder amerikanere sammen. Og det er også noe av grunnen til at jeg tror at valgene har blitt så utrolig stygge, er på grunn av at lenge så var det slik at USA kunne finne sin eksistensbegrunnelse i å være

The White City on the Hill, altså en manifestasjon av de beste idealene fra opplysningstiden, det eldste demokratiet som ønsket å spre frihet for sine egne borgere.

Etter hvert så ble det bunnet opp i USA number one, altså at man fant stolthet i å være verdensledende. Men så har det vært to tøffe tiår som ligger bak USA, veldig mange brystende drømmer, veldig mange håp som aldri ble etter noen ting.

Og jeg tror også at det der litt Gatsby-greia om at man forestiller seg at uansett hvor ille det går med en amerikaner, så sier de «it's going great». «No, it's great», selv om det åpenbart ikke går great, men det er ikke noe særlig rom for å si at det går dårlig. Og mye av det agget

Det sjelen vet, men som gjerne ikke vil jeg kjenne, det flommer ut i politikken med skamløs othering, der demokraterne anser republikanerne for å være motstandere av demokratiet og ondsinnede mennesker som ønsker å plage folk med mørkere hudfarge og sånne ting.

Mens republikanerne anser demokraterne for å være gærne mennesker som ønsker å sterilisere kjønnslemnesse barn, og som har mistet fullstendig kontakt med virkeligheten, og som er bare en gjeng med gærne oligarker, som Dr. Strangelove, oligarker som vil ødelegge og frata alle friheten.

Og det er derfor sånne ting som bibler og våpen blir så viktmektige politiske symboler i USA på en måte som du ikke ser i noe annet land. Det å være verdenspoliti og være en supermakt, er det noe som demokraterne i større grad har pushet på enn republikanerne med det å starte kriger, gå inn i land, hente olje og den type ting?

Nei, egentlig ikke sånn som... Det var lenge et tverrpolitisk konsensus helt egentlig frem til 2. verdenskrig, om at USA var sin egen lykkesmed. De skulle... Do not go abroad looking for monsters to destroy. Det var vel Dolles som sa det. I alle fall så...

med USAs inntreden i 2. verdenskrig,

så skjer det noe nytt. USA har allerede da hatt sin lille flirt med kolonialisme, på grunn av at når Kalifornien får okkupert en del av de tidligere spanske koloniene i New Mexico og Kalifornien og sånne ting, så fortsetter de bare vestover. De tar Hawaii, som var et kongedømme, og gjør det til en koloni, og de raner til seg noen rester av det spanske imperiet, spesielt da

Filippinene. Vi snakker litt om Filippinene i Filippinene spesial, men det som er interessant er jo det at amerikanerne, den amerikanske herren som da har vært frem til det primært opptatt av med indianerkriger og treffninger med meksikanerne, fortsetter i Filippinene mer eller mindre som før. Avsted kommer noe som minner om et folkemord mot Filippinerne, fordi de behandler dem slik de har behandlet alle andre de har støtt på veien. Dette

avsluttes først med Wilsons 20 punkter som blir slutten på den første verdenskriget

og som senere med seieren i 2. verdenskrig ender opp med at USA med sin enorme produksjonskapasitet har fått en rolle de aldri har bedt om, altså verdens ledende stat. Og igjen så trenger de aller beste impulsene i USA fram med Bretton Woods-systemet, der man forsøker å skape en verden som ikke er basert på dominans,

men på frihandel og samhandel gir seg utslag i de internasjonale institusjonene og det hele. USA fortsetter å gå fra seier til seier når det gjelder produksjonskapasitet. Den industrielle revolusjonen finner sine aller største høyder i steder som Wisconsin, Michigan, Upstate New York, hvor The Arsenal of Democracies bygger sine gigantiske fabrikker.

For USA så har de alltid vært ubekvemme med å være den ledende stormakt. Det var liksom ikke det de kom dit for. De kom ikke dit for å dominere verden. Og det har for det meste vært veldig bra for verden, for at USA har lent seg veldig lite fram

Men mye har blitt tvunget på det. Man må tenke på det at etter 2. verdenskrig så har de ikke vunnet sin egen. En eneste krig, de har kjempet mange. Korea, Vietnam, Irak, Afghanistan. Men ingen blanke seiere. For USA har aldri vært ute egentlig etter å kolonisere andre land. De har blitt trukket inn i ting. De har kjempet, de har vunnet alle slag og tapt alle kriger.

Og det fører oss jo frem til vårtidssituasjon, hvor det har oppstått en veldig angst i USA knyttet til deres rolle i verden. En stund så var det slik at det å være verdens mektigste sa at var selvforklarende, for dette går så store fordeler for USA. Denne ideen om at man skulle spre det glade budskap til verden, det liberale demokratiet, denne kombinasjonen av rettsstat, kapitalisme, demokrati,

og menneskerettigheter. Disse fire hjørnestenene i den amerikanske måten å bygge stat på, kunne vi helst spres til alle, og man drøk massevis av tran under Clinton og Obama, hadde veldig store løftige vyer om at verden skulle bli litt mer som USA, mens det har gått tapt i løpet av 20-tennårene, og i dag så opplever nok USA at

De er kringsatte av fiender uten at de helt forstår hvorfor. Hva har vi gjort mot dere? Hvorfor forsøker dere å spise lunsjen vår, som Trump sier? Hvorfor, som demokraterne sier, er det slik at hver eneste gang det oppstår trøbbel noen sted, så blir det vårt problem?

Har du sett den der fantastiske dockerfilmen Team America? Ja, ja, ja. De gutta som laget den er bare noe av det morsomste som noen gang har funnet, for de klarer liksom å få fram både den

naiviteten og bombastiske greier ved å være i USA. USA, fuck yeah, liksom. Samtidig som at de får fram også det at

forstår verden veldig dårlig. For det var aldri et samfunn som var rigget for det. Et klassesamfunn som det britiske var mye mer egnet til å drive kolonisering enn et egalitært samfunn som USA. Hva vil USA? Det kommer an på hvilken amerikaner du har foran deg. Det er ikke noe felles forståelse om...

Man snakket mye om manifest destiny, som en idé om at USA var menneskehetens beste og siste håp. Men dette var bare en tanke som sprang ut av denne angloskoske, protestantistiske verdensanskruelsen, som jo ikke lenger er dominerende i USA.

Og det gjør at akkurat nå, så dette presidentvalget er jo også et utenrikspolitisk veivalg. USA ser nå, det var Condoleezza Rice, slapp nettopp en artikkel i Foreign Affairs som kom ut i går, der hun, og jeg har mye tid til overs for Condoleezza Rice, jeg har veldig stor respekt for henne. Hun var utenriksminister under George Bush,

Hun opplevde omtrent det samme som Blinken opplevde. Hun opplevde et Hamas som forsøkte å provosere Israel til overreaksjonen gjennom terror. Hun opplevde at Russland gikk til angrep på et naboland og okkuperte en del av det, denne gang Georgia og Sør-Rosetia. Men hun var en ganske kaldblodig realist og forsøkte bare å få dette her av kokepunktet. Ikke la det gå over styr.

Mens i Ukraina så har du godt overstyr, og USA har ikke noe annet valg, opplever de, enn å støtte Ukraina, samtidig som at

De mest rosende scenariene for hva det vil avstedkomme, synes jeg har blitt lagt i side nå. Nå forsøker man å unngå ting. Samtidig som at Midtøsten akkurat nå, akkurat nå, står helt på vippepunktet. Hvis Iran kommer i spill, enten direkte enn gjennom sine terroroutlets i følge Houthiene, Hamas og Hezbollah,

så vil det være vanskelig for USA å holde seg ut av det. Og det gir både republikanere og demokrater panikkangst på grunn av at man var i ferd med å utkrystallisere seg en ny mening med USA, og det var USA number one. Det er ingen som kommer her og dytter oss ned fra toppen av haugen. Og det kunne de være enige om. Det var Barack Obama

Han hadde en tanke som ble kalt «pivot to Asia», altså at man nå skulle gå i åpen konkurranse med kineserne, primært økonomisk, og striden mellom USA og Kina er fremdeles primært økonomisk, og handler egentlig mye om at amerikanerne ikke vil la kineserne sette seg fast i fremtidsteknologiene. Mens de blir trukket baklengst inn i historien mot Russland, som jeg nevnte er et slags anti-USA,

Amerikanere vet veldig litt om Russland, så derfor sier man at alt man anser for å være anti-amerikansk er det som man antar at Russland er. Det er kommunistisk, det er oligarkinfisert, det er ingen rettsstat, det er ingen demokrati. Selv om...

at Russland ikke er den amerikanerne sier at Russland er. Jeg sier ikke at Russland er noe bedre, jeg bare sier at det er noe annet. For det at dere sier at det er bare en antites av USA, det er det ikke. Det er noe annet. Det er en annen stormakt. Og det er det amerikanerne har veldig vanskelig å forholde seg til andre stormakter. Det var en amerikansk, nei, en britisk ambassadør til Moskva som skrev i en kronikk i The Times, det er vel 2012 eller noe sånt,

Så sier han, spørsmålet er ikke om hvorvidt USA er verdens ledende stormakt. Spørsmålet er, burde de være det? Og så sier han at,

Problemet med amerikanere er at de reiser verden rundt, og så ser de på andre måter å gjøre ting med andre kulturer, og så sier de «Ah, that's interesting». Men de mener ikke «interesting», de mener «weird». Hvorfor gjør dere det ikke sånn som oss? Og derfor så, på grunn av at de har så liten evne til å forstå at alle andre land også er produkter av sin historie og sin kultur og sine feilgrep på samme måte som USA,

så er de dårlige på å lese andre stormakter. De er jo dårlige til å forstå hva er det andre vil ha. For de har en overordnet ideologi om at alle kan, vil, bør og skal bli som amerikanere. Som de sier i, er det i, jeg er på klipsen nå, at i hver guling er det en amerikaner som kjemper for å slippe fri. Men Vietnam ble et...

Hva var det han sa? Jo, det er Rob Cruz det. Her kommer et tips som folk kanskje ikke har lest. Det er en nederlandsk amerikakjenner, gode venner av Lundesa, som heter Rob Cruz, K-R-O-E-S, som har skrevet en serie med helt fantastiske bøker, som har påvirket meg veldig mye. Omsynet på amerikaner har vært akkurat det merke i Amerika hele livet. Han skrev i 1978...

En bok som heter Soldiers and Citizens, som handlet om Vietnamkrigen. Og så sier han noe som er veldig sant, tror jeg. Det var at Vietnamkrigen ble et militært nedlag, men en kulturell seier. Og det han mente med dette var at USA hadde blitt sittende fast i denne Marm and Apple pie og parades og

En slags lykkeligere gata som ikke er samsvart med hvordan veldig mange amerikanere så sine egne liv, og med Vietnamkrigen så blir for USA en dose av det tragiske.

Den tragedien som de som kom dit hadde forsøkt å unnslippe hadde nissen ble med på lasset, og USA var også en tragisk land. Et land som ikke lenger kunne lyve for seg selv, et land som også var i stand til å begå gigantiske feilgrep og påføre andre mennesker i andre verdens deler enorm smerte bare på grunn av misforståelser og envishet.

og dette merket har nå utkristallisert seg til noe som jeg legger veldig merke til jeg reiser mye i Amerika og det er en sånn ting som er veldig vanskelig å tallfeste amerikanere elsker å tallfeste alt mulig men jeg er nok litt sånn som Mark Twain som sa at det finnes løgner forbannede løgner og statistikk men en ting jeg legger merke til nå i USA er at

Da jeg var yngre og reiste til Amerika, så ble jeg alltid slått over hvor forbandet positive de var. Amerikanere var gjennomgående kjempepositive, vennlige, generøse, og alltid positive. Litt for positive. Det var litt plagsomt å gå på restaurant, for det var litt sånn, hi, how are you? Masse tenner, are you doing great? Liksom, allting var great. Men med Vietnamkrigen, så trenger de inn en mørk understrømning,

som nå er blitt dominerende, opplever jeg, at amerikanere har blitt veldig negative når folk forteller om veldig negative ting om sitt eget land til folk de ikke kjenner engang. Og det er et forskjell på amerikanere og andre, er at vi nordmenn

Når vi er utlandet snakker vi alltid pent om Norge. Vi snakker stygt om Norge til andre nordmenn, altså at vi kan kritisere Norge søndere sammen til hverandre, men ikke til utlendinger. Det er ille og alt, ikke sant? Amerikanere snakker stygt om sitt eget land til hvem enn så gidder å høre på.

Og det er en oppvask da av denne historiske samvittigheten med indianerne, slavene, og at det er en slags selvflaggelering, selvpiskende over sin egen historie, litt sånn som tyskerne har med 2. verdenskrig. Jeg vet ikke, jeg tror at når det ikke går så bra, det er kanskje bare en menneskelig greie om at når det går bra for deg da,

så har du en tendens til å mentalt skrive om din egen historie som en seiersgang. Eventuelle nedlag du har lidd i løpet av livet ditt blir bare fartstumper, eller kanskje at det blir bare en dør som lukker seg, men en bedre dør som åpner seg hvis det går bra for deg. Men når det ikke går bra for deg, så er det lett å begynne å lete etter hvor ligger arvesynden.

Og Amerikansk Akademi har lett etter denne arvesynden om det er slaveriet som har gitt seg utslag i den enorme rasifiseringen av amerikansk politikk, der hudfarge er

det er en hinsidesparodi hvor opptatt jeg er av hudfarge for et land som liksom skal være antirasistisk, som ikke er et veldig rasistisk samfunn, slik jeg oppfatter det. Faktisk trolig det minste rasistiske samfunnet jeg har vært i, men som er overopptatt av rase, samtidig som at man har en dårlig samvittighet for det som skjedde mot indianerne, og kanskje også et element av dårlig samvittighet over hva man har påført

folk i Korea eller Vietnam eller andre steder, Irak, av smerte. Og du ser jo liksom at det er jo sånn forsinket detonasjon, så amerikanerne har enda ikke kommet til det punktet at de begynner å lage Irakkrig-filmer. Det kommer sannsynligvis til å gjøre når litt sånn som med Vietnam-filmerne, at Vietnam-filmerne kommer jo ikke før 20 år etter Vietnam-krigen. Da begynner de store Vietnam-filmerne å komme. Generation Kill?

Var ikke det med han der svenske... Det var den første store ting han gjorde på HBO. Jævlig bra miniserie. Jeg tror den var i Irak. Generation Kill var i Irak, men jeg snakker ikke om den type film. Vietnamkrigen var en historisk hendelse, men... Akopalypse nå-type filmer? Er det det du tenker på? Eller senere...

Platoon, Rambo-filmene. USA tok ganske lang tid og elde å fordøye det at hvordan kan vi komme seirene ut av dette? Hvordan kan vi ta tur med dette? For amerikanerne behandlet jo ikke veteranene sine noe særlig bra. Og det passet ikke at de ikke skulle vinne. For de er vant til å vinne.

Og det er også sånn fenomenet Trump er en utslag av denne mørke understrømningen. En følelse av at vi tok feil dør på et eller annet tidspunkt. En synd har blitt begått. Og for republikanerne så er det demokraten og deres verdensfrelseri

og endeløse opptatthet av stadig nyere, nye minoriteter som har på en eller annen måte blitt fått mindre enn det de hadde fortjent, eller for mye mer enn det de hadde fortjent. Mens republikanerne, de er nok også lei seg over at

det USA som var forut for Vietnamkrigen, altså med White Picket Fence og to biler og paraden på Fourth of July, at det USA på en eller annen måte har forsvunnet og de vil tilbake til det da.

Er det bare en tanke i huet mitt at det er sånn innerriks, sånn amerikanske spiriten, det der med å ta sjansen, ta risiko, gå konkurs, reise seg opp igjen, og det der å feile er jo det som ofte mange sier sånn at hvorfor er det så mye innovasjon i teknologi i USA? Jo, for i Asia så er det der å feile en enorm skam, mens i USA så er det bare en mulighet liksom å reise seg og prøve på nytt igjen. Så den spiriten der matcher jo ikke helt det med når man feiler da i

utenrikspolitikken eller med kriger, så kommer ikke den samme type reise-seitype-spiriten ut? Er det en kontrast der? Nei, jeg vet ikke. Jeg tror at dette blir mer policy enn kultur på grunn av at amerikanerne har brent fingrene sine gang på gang nå. Det har vært veldig dyrt. Man har ikke klart å oppnå stort

Så Barack Obama reagerte på Irakkriget med egentlig å trekke USA ut av Midtøsten i ganske betydelig grad. Noe som la veien åpen for iransk innflytelse i land som Yemen, Irak, Syria, Libanon, og så tydeligvis også for anti-israelske terrororganisasjoner.

Og så blir USA trukket tilbake inn igjen. Men du ser at nå blinken reiser jo fra hovedstad til hovedstad for å unngå å bli trukket tilbake inn i Midtøsten. De vil ikke tilbake til Midtøsten. Jeg tror at Irak er en av grunnene til at det ikke ville være noe som solgte veldig bra. En stund så var det en mulighet til å ta en sånn råkke match mot den gamle fienden Russland.

veldig mye entusiasme i enkelte leire, men det har også blitt mørkt. Det ser ut som at den store blanke seieren kommer til å komme.

og samtidig som at alle vet at det er Kina som egentlig er det store, og hva skal vi gjøre med Kina? Xi Jinping var jo, når han snakket med Ursula von der Leyen, og da sa han til henne, siste ifølge mediene, Financial Times hadde det, så da tror jeg på det, at amerikanerne forsøker å lure eller å provosere Kina til krig over Taiwan. Så kineserne opplever nok USA som

som farlig, uforutsigbart, voldelig. Dette passer ikke med amerikanerne bildet av seg selv i det hele tatt, og det er jo en sånn greie med at hvordan USA ser ut for mye av verden, og hvordan USA oppfatter seg selv, det er ikke noe sammenfall, og det er et problem for USA i dag, for at USA har blødd vennerallierte, de har mistet veldig, veldig mange land som

tidligere var i fold, om det er Iran eller Brasil, eller kanskje til og med India, Filippiner, Vietnam, Indonesia, alle de har liksom satt seg på å gjøre, og blitt ganske unødvendigaristisk om at de tar den bilddelen som blir best, samtidig som Kina har vokst og vokst og vokst, India vokser og vokser og vokser, USA kan se for seg en fremtid, men ikke i all for lang tid, der det er nummer tre, etter Kina og India, i

Og dette slår inn i utenrikspolitikken, der et USA som lenge kunne velge hvilke strider de ville ta, så du har tenkt å invadere Kuwait. Jeg tror ikke det, sa USA til Saddam Hussein, har blitt til at de nå får konflikter presset på seg av andre, av hvileløse stormakter som bare tar seg til rette, og USA må plutselig begynne å velge. For tenk på det at de har en sånn

Etter Donald Rumsfeld har de denne 1-4-2-1-doktrinen, altså at det amerikanske forsvaret skal for det første kunne forsvare det amerikanske hjemlandet, for det andre være til stede i fire konfliktsroner i verden for å avskrekke konflikt, utkjempe to strider samtidig og være i stand til å okkupere et land.

Problemet er at de er ganske tungt mobilisert i Ukraina, der de bærer veldig mye av forsvaret av demokratiet i Ukraina, slik de ser det, mot en aggressiv reversjonistisk surmakt. Samtidig som at hvis hjulene faller av i Midtøsten, så kommer ikke Iran til å være et Irak del 2. Iran er en farlig makt som krever veldig mye ressurser og nedkjempe.

Det er åpenbart det Netanyahu håper, er jo det at han håper å trekke amerikanerne den største pitbullen i kennelen inn på sin side til å bite iranerne i beinet, noe amerikanerne ikke vil i det hele tatt.

Samtidig som at Kina vokser, de er i ferd med å tredoble sitt atomarsjonal, de investerer tungt i forsvaret sitt, og de lener seg fremover langs hele sine yttergrenser. Amerikanerne kan se for seg at det som i dag er en økonomisk strid, der amerikanerne forsøker å forhindre Kina i å sette seg fast i den mest kraftige

De mest lukrative delene av økonomien, altså fremtidsnæringene, kan slå over i en militær konflikt.

der igjen det ikke vil bli en walkover-seier. Kina mot USA er en helt annen greie enn Japan mot USA i andre verdenskrig. Japan var, la oss være ærlige, ganske sjanseløse så langt. Når amerikanerne brukte sin industrielle kapasitet til å begynne å bygge hangarskip og få mobilisert sine herrer og utstyret dem, så ville...

vil ikke Japan kunne ressursmessig gå opp imot USA, og det gikk jo som det måtte. Men Kina, det er noe som de er i samme vekk klasse. Og det gjør at i amerikansk utenrikspolitikk så er det mange dårlige valg nå, og det er to ulike syn som står opp imot hverandre, som i liten grad blir artikulert, men hvis jeg skulle prøve å si det, så er det slik at på republikansk side så er det sånn som J.D. Vance for eksempel, han

han er for retrenchment. Retrenchment er altså tilbaketrekking. At USA skal skalke lukene, ikke ha så utflytende interesser. Hvis et stat i Afrika går til krig mot en annen stat i Afrika, så får det være Afrikas problem. Hvis Europa roter seg inn i noe, så får europeerne fikse det selv.

USA må fokusere på number one, og det er Kina. Det beste ville være å slå en kile mellom Russland og Kina, slik at de ikke står sammen for å isolere Kina litt. Det ville være bra. Mens demokraterne sier, hei, vi er leder av et system som gir veldig mye styrke til oss, gir veldig mye legitimitet. Vi må leve opp til våre forpliktelser på grunn av at dette er en tenkt greie. USAs kredibilitet er en forståelse av at

USA er ordholden, og derfor er det viktig at vi trekker en linje i Ukraina, at vi er villige til å konfrontere Iran, at vi er villige til å vepne våre allierte i Taiwan og andre steder. For hvis det er noen ting som jeg har tenkt en del på, så skusler jeg bort min troverdighet.

Under Joe Biden så skjer det to store omlegginger i amerikansk utenrikspolitikk, og dette er noe som jeg ble ut med fast i. Det er at USA under Nixon og siden under Clinton oppnår en forståelse med Russland og Kina om at det finnes brakkvann. Altså under Nixon, så er det i forhold til Taiwan,

der man på 70-tallet blir enige om at la det være uklart om USA kommer til å forsvare Taiwan, la det være uklart om hvorvidt Kina kommer til å invadere Taiwan, og så gjør vi ingen av delene. Så bare la det være brakkvann, skyve det inn i fremtiden. Og i forhold til NATO-utvidelsene, så var det

Torsbro skjurte et forsøk på å skive NATO inn i Ukraina og Georgia. Det ble avslått fra europæernes side. Det var en slags forståelse om at Russland hadde en slags rett til en buffersjone. Så Ukraina og Georgia kunne fortsette som de ville. I september 2021 er det noe sånn undelig som skjer for dette selenske

etter å ha tigget, kommer til Washington, og plutselig slår Joe Biden over og sier at Ukraina kommer til å bli medlem av NATO. Dette er ikke drøftet til NATO. Dette er ikke noe som skal konsulteres med de allierte. Det konsensuset som var i NATO var fra 2008 fra Bucharest i toppmøte. Da var man enig om at de skulle få såkalt MAP-status, som egentlig betydde at kanskje, men ikke nå, sannsynligvis aldri.

og i september 22 så holder han pressekonferanse igjen i denne gang i Japan og sier at USA er veldig til å forsvare Taiwan og spørsmålet er da er dette noe som vi vet at han var kognitivt svekket alt da

Er dette en litt senil president som legger om amerikansk utenrikspolitikk for åpen mikk?

Eller var dette et resultat av en intern prosess der man hadde diskutert seg frem til det? Og det er noe som vi kommer til å finne ut, tror jeg, senere når historikere får høre på lydbåndene fra det Ovaldekontoret, hva som ble sagt der. Var det slik at Bidens tale var et produkt av

at det amerikanske etablissemanget mente at Russland var så grapsøtte i sin undergraving av det ukrainske regimen at de hadde brukt avtalen og at dette ikke kom til å kunne gå lenger.

og at Taiwans uavhengighet på grunn av at de produserte 70% av semiconductors og kinesernes aggressive marinemanøver utenfor deres kyst nødvendig gjorde at USA skulle kaste tvedtidighet til vinden og si «Vi kommer til å kjempe over dette».

Hvem vet, men det er også tenkelig at USA fjernet tvetydighet og skapte seg et langt større problem. For la det også være klart at denne tvetydigheten gikk begge veier. Altså at det var noe som funket, hverken Kina eller Russland var fornøyde med at Ukraina og Taiwan fikk forloft å forbli Bokvan. Begge parter mente at dette var et mess i deres innflytelsesfære.

Men de kunne leve med uavgjort. Men da amerikanerne sa at vi kommer til å bringe Ukraina inn i NATO, vi kommer til å forsvare Taiwan, så kastet de handsken på en sett og vis og sa at gjør noe med det hvis dere våger. Og det gjorde Russland i en ulovlig angrepskrig mot Ukraina som utkjempes nå.

og mange frykter at vi kommer til å stå overfor noe lignende når det gjelder Kina. Og det gir amerikanerne panikkangst på grunn av at de allerede er involvert i en krig i Ukraina, de har ikke militære ressurser, de har ikke industriell kapasitet til å utkjempe flere store kriger samtidig, de sliter med rekruttering til forsvaret sitt,

og plutselig er alle valg vanskelige utenrikspolitisk. Hva skal USA være? Trump mener vi skal være mindre, vi skal være vår egen lykkesmenn, han har gjort det klart at hvis Taiwan vil ha våre beskyttelser så må de betale for de kontanter. Sammen med hele Sør-Korea, ikke bare overrasket om han kommer til å si det samme til Norge om at han vil bare ha cash overføringer for artikkel 5.

mens demokraterne forsøker å fortsette den der modeling through greia som amerikanerne har drevet på nå i to tiår med fallende medalene avkastning. Og det er noe som ikke kommer til å komme veldig fram i presidentvalgkampen på grunn av at amerikanere flest er ikke så veldig interessert i utenrikspolitikk.

Men det er kanskje for verden det viktigste ved dette valget er et USA som, man snakker om isolasjonisme, det er bullshit amerikanere, det kan ikke være isolasjonistiske, men spørsmålet er om man skal ha en stor amerikansk eller lille amerikansk løsning når det gjelder utenrikspolitikken.

Men kunne du sagt noe om det økonomiske, jeg vet at det ikke er ditt felt, men denne økonomiske delen av utenrikspolitikken med petrodollaren, svekketillit til dollaren, Kina går inn, Afrika, Midtøsten, det som jo også har vært mye denne militære beskyttelsen som USA kan gi til sine allierte og samarbeidsland, og dollaren er en stor del av denne verdensøkonomien, er det altså

gjort at Biden-administrasjonen har gjort en mye skarpere linje, altså at man skal prøve å hevde seg. Hvor spiller økonomi inn i alt dette du har sagt nå? Økonomien, dollaren er jo kjempens akillesel, på grunn av at amerikanerne kan bare trykke mer dollar.

Har gjort det. 7,7 trillioner dollar i lån, og det er jo i tillegg, det kommer til til alle dollarene de har trykket, som jo ikke er bunnt til gull eller noe sånt. Masse land i verden som bare bruker dollaren. Det er jo Ecuador, etter hvert noe Argentina, som bare bruker amerikanske greenbacks som sin valuta. Og dollaren er veldig, veldig sterk nå. Og det tyder jo også på

noe som ikke skal undervurderes, og det er at verden tror for en del på den amerikanske økonomien. Og det er noe som er, når det er valg, så blir det ofte veldig mye sånne her dommedagsprofetier for USA. Det går ganske bra med USA, egentlig. Det er en bra innovasjon. Nå er det sånn at ifølge Verdensbanken så regner man med at USA kommer ikke til å ha sånn veldig robust vekst de neste par årene. Man har vel regnet seg for en 2,2 prosent vekst, men det er

det er i alle fall vekst, og det er jo noe som jeg ser fra europeisk perspektiv er jo muslimsets verdig. Men spørsmålet er jo, har du hørt om Kondratiev-bølger? Det er fordi jeg har hørt han tro på det, Nikolai Kondratiev var en sånn russisk økonom som fikk St. Kuri hove under revolusjonen og blir løftet frem av

som Peter, østryske økonomisk senere. Hans idé er at verdensøkonomien, eller økonomien, vokser i tredjevårsbølger, drevet av teknologier, og det starter med damprevolusjonen på 1700-tallet, og hvert tredjeft år kommer det en ny teknologi som igjen løfter økonomien videre, fra automotive, altså bilindustri, til petrokemisk,

Og i siste fase, informasjonsteknologi har drevet økonomien og har drevet USA opp. Tenk på at sånn som

Ved inngangen til 1990-året mente mange at USA hadde gått tom for damp. At nå ville andre utkonkurrere USA. Det ble skrevet bøker om hvordan Europa kom til å utkonkurrere USA med Europas geni. Først var det jo at Japan kom til å gjøre det, senere ble det Kina, nå er det India.

Men vi vet ikke helt hva som kommer til å være drivkraften i den neste store kondrat-F-bølgen, hvis du tror på super-sykluser, som er det det snakkes om. Hva er det som skal drive økonomien? Hvilket teknologisk felt? Hvor kommer den nye teknologien som oppstår og som spinner i alle retninger, slik informasjonsekonomi, og transformerer hele økonomien, den som oppfunnet det, den som eier det, den som er først på det,

henter inn enorme avkastninger. Tenk på en iPhone har 40% profitmargin. Det er nesten ingen varer du kan handle i verden som har en 40% profitmargin. Og det er jo i siste fase. Nå er dette i ferd med å avta avtagende avkastning for informasjonsteknologi.

produseres i Kina og India og sånne ting. Det er ikke så lukrert ofte å sitte og få fast i det. Hva kommer til å være det neste? Og da er det jo sånn, indierne har satset ganske mye på at det kommer til å være innenfor legemidler. Så burde det vært enorme fremskritt

kanskje det er legemidlene som kommer til å gjøre at vi kan leve bedre og få tjukkere hår eller hva, mennesker har vel til å bruke penger på helsa sin, kanskje det er det det virker som at kunstig intelligens er der hvor penger virkelig bare spyttes inn og som skaper en sånn enorme

krav til energi? Jeg tror at hvis jeg akkurat nå, i 2024, så ville jeg, hvis jeg skulle satt penger på Rødt eller Svart, så ville jeg satt pengene på AI. Det tror jeg ville være...

Energin, det finner vi en vei rundt. Elektrisiteten, det finner vi en vei rundt. For det er jo bugs i alle systemer, og det er alle nye teknologier, når de først oppstår, er de umulige. Det er trolldom. Forestill deg den første dampmaskinen. Hvis du så den aller første dampmaskinen, så ville du sagt, det der kommer ikke til å funke, det der kommer ikke til å gå. Men det gikk.

og amerikanere satser jo veldig mye på AI, og en del av handelskrigen mot Kina er det også forsøket å hindre Kina tilgang til de aller beste chipene som trengs for å drive dataprosessering på det nivået. Og så kan vi jo sikkert ha en egen episode om farene ved det, for oss mennesker. Vi snakket litt om hva ditt

dine optimistiske og skeptiske tanker rundt kunstnettet igjen? Du må ikke spørre meg om sånt. Da AI kom på banen, synes du at Amersfolket i USA, Amersfolket er en av de greiene som viser

hva USA er, at en gjeng med nederlandske bønder bare bestemmer seg for å stoppe klokka og leve i Pennsylvania som om det var 1700-tallet. Og det kan de gjøre frem til i dag da. Kjøre med hest og vogn og pleie for hånden og ikke noen maskiner, ikke noe sånt, og bare fortsette å leve. Så de har alltid vært en sånn her i løpet av min levetid, de har alltid vært liksom en sånn

en raritet da. Se på de gærningene. Ikke sant? Men med AI så begynner jeg å lure på om kanskje de er inne på noen ting. For jeg tror at AI er allerede smartere enn hvert for halvparten av befolkningen. De kan skrive bedre stiler enn deg, de kan tenke mer logisk enn deg, de kan tenke bedre enn deg, de kan tenke mer kreativt enn de aller fleste.

og i løpet av overskuelig fremtid så vil de tenke bedre enn alle

enn den beste atomfysikken. Selv om du skulle bli født med en helt 0,1% IQ da, at du har en IQ på 170-190 liksom, som er enormt sjeldent, så vil komputeren i din smartphone være smartere enn deg. Hva vil det gjøre for menneskene? Og jeg frykter jo at vi kommer til å ende opp som teknologiens leilendinger

at

i all denne bekvemmeligheten så mister vi av syne det som gjør mennesket fantastisk, det som gjør mennesket vakkert, det som gir livet fylde. At vi glemmer at vi skal, teknologien skal være vår tjener, vi skal ikke være teknologiens tjener, og det ser du allerede sånn som vi pratet om med smarttelefonene, at da jeg ble skikkelig redd var det plutselig at jeg oppførte meg som en junkie, når det gjaldt bare mobiltelefonen som er skikkelig

skrolle på New York Times og Frankfurt Algeman, et site, Facebook, uten at det ga meg noe i det hele tatt. Det var som om jeg var mobilens slave på en sett. Det skremte meg litt. Jeg tror at AI kan gjøre det enda verre. Og mye subtilt. At vi faktisk ikke merker det. Så glemmer man det som står i hovedmålet, at man er man skal man. Mennesket er menneskets glede. Hvis teknologien fratar oss gleden vi har over hverandre,

som det fantastiske skapningen vi er

og fra ta oss også retten til å velge vår egen fremtid, som jo er liksom tanken som skapte Amerika da, om at du, jeg kan skape min egen fremtid, det finnes et sted for meg. Det skremmer meg litt, og jeg tror at når du kobler det for eksempel med teknodiktaturet til Kina, når du ser at allerede hvor raskt myndighetene finner måter å bruke den teknologien til å kontrollere oss på, så

Så blir det jo litt sånn at teknologien blir en vei til slaveri, intellektuelt, og etter hvert også fysisk slaveri. Og så plutselig så forstår jeg litt mer at kanskje disse Amers-folka, at kanskje de var inne på noen ting. Ja, det er social credit score i Amers-folket. Det er jo rett og slett bare et handshake, tillit, forhold.

beskytte hverandre. Det var en som sa at vi har sluttet å tenke 6-7-8 generasjoner fremover i tid. Vi har mer enn nok med å håndtere oss selv, og den knapt kanskje en generasjon fram. Hvordan blir vår verden for våre barn? Hvordan kan vi rigge til et lokalsamfunn? Hvordan kan jeg rigge til familien min? Og ressurser og økonomi til at denne familien består om 5-7 generasjoner. Det er

Der er vi jo utrolig kortsiktige nå. Ja, og så er det jo sånne ting som jeg ser med venner, ikke sant, som har barn, og så får ikke barna barn. Mhm.

Og det som forener dem er for det første at disse menneskene som er der i 70-årene, for det første så er barna deres fremdeles avhengige av dem, som aldri har skjedd før, tror jeg. At folk som er i pensjonsalder må tilføre penger og ressurser til barna deres, som ikke har klart å finne seg en make. Også fremdeles deres primære relasjon er med sine foreldre, selv om de er i 40-årene, liksom.

Det er ikke helt naturlig, og det er ikke helt bra heller, og det er jo en sorg i det, for det er jo som det står at slekter skal følge slekters gang, og hvis det ikke er slik lenger, og det er jo den der spørsmålet er jo om vesten

i sin hiken etter å låse opp stadig nye teknologier, knekker seg selv. Og det er vel noe vi også ser elementer av i USA, og at dette gir seg en sånn angstfølelse som gir seg utslag i stadig mer turbulent, løgnaktig, jævlig politikk. Ja.

Og det er en ting som mitt syn på det valget vi er inne i, og jeg er ærlig innom at jeg tilhører en bitteliten minoritet som er av det synet at hvis du velger den ene siden så tar du feil. Altså, de er like jævlige begge sider. Begge sider er oligarkinfiserte. Begge sider...

selger seg til pengemakten. Velgerne interesser tas i liten grad i hensyn. Begge sider misbruker mediemakt. Begge sider lyver skamløst for velgerne. Bare for ordens skyld, for du bruker ordet veldig mange ganger oligarkiske krefter. Er det de rikeste? Er det milliardærer, industrieiere,

giganter. Det er kapitalet her, ikke? Sånn som oljeværket er jo gresk. Det er sånn Stein Rokkan sa at stemmer til ressurser avgjør. Men hva skjer når du får en liten gruppe mennesker, sånn som i USA og i Russland, som

der individer kontrollerer veldig mye av kaka. Zuckerberg, Musk-typ? Nettopp. Og hva skjer når disse menneskene trer inn i politikken i kraft av sin pengemakt? For at du skal fundraise ganske lenge fra, hvis du skal ha 10 dollar fra hver bestemor i Midtvesten, for å kunne matche det Bill Gates kan skrive, kan gi deg over kaffebordet.

Og det var jo sånn, Obamas var jo veldig idealistisk og sa, jeg skal ikke ta alle de grekk pengene, jeg skal bare fundre, liksom. Men da han så pengene som kunne komme fra Silicon Valley, og en ting som virkelig slår meg med USA er at ikke siden 1880-tallet, siden Robert Barron på 1880-tallet, og da var det jernbanen som var den kondrat-DF-bølgedriveren,

har vi sett en bølge som i så liten grad har blitt regulert og beskattet som det informasjonsteknologi har blitt.

Silicon Valley-gjengen. Tenk på det, bare ta et land som Norge, at i det Norge vi vokste opp i, eller jeg vokste opp i, så var for eksempel veldig strenge regler når det gjaldt pornografi. Kjempe strenge regler når det gjaldt pornografi. Det var ikke noe du måtte dra til Sverige hvis du skulle kjøpe pornoblad. Staten var veldig opptatt av å regulere det, og så kommer internett, og så bare staten gir opp. Gir fullstendig opp.

forsøker ikke å regulere det i det hele tatt. Så vi ga denne bransjen retten til å regulere seg selv på alle mulige felt. Samtidig som at i liten grad ble beskattet, enorme former ble akkumulert. Disse folkene drev da inn i politikken på begge sider i denne valgkampen.

JD Vance blir jo fundraiset fra Silicon Valley da han forsøker først å komme seg til ære-kongressen. Eller senatet. Uansett,

Og det samme gjelder Kamala Harris. Det viktigste eventene hun gjør er jo i små rom i Kalifornien som er stappfyllt av milliardærer. For disse folkene har så mye penger. Du er jo naiv hvis du tror at noen gir deg 100 millioner dollar og ikke forventer noen ting tilbake. Det vi har tilbake er ikke regulere oss, ikke beskatte oss. Og det har de fått.

At de teknologigigantene, det er åpenbare Facebook, Musk, Microsoft, Google. Så Google virker å være sånn stille samtykkende med demokratenes teknologi, og

har spilt veldig på lag der, mens Musk er jo en helt åpenbar støttspiller til Trump. Mens Zuckerberg er kanskje med siste toårene blitt vanskelig plassert. Han virker å være litt mer apolitisk enn han har vært. Facebook har vært veldig venstrevid tidligere, men det er litt nyere tider, og så snakker det mer positivt om Trump, at det er sånn

Det er en endring der. Jeg tror det er helt rett. Zuckerberg er jo litt som Hollywood. At han er redd for å brenne fingrene sine. Forrige valg var det sånn at Grunstein var hele Hollywood og gikk mot Trump. Nå tror jeg at jeg er redd for konsekvensene om Trump vinner, og så blir vi stående på feil side.

og det tror jeg også Zuckerberg tenker på nå, for Facebook har jo og det er jo blitt avslørt i kongresshøringer at de loter å presse av politisert byråkrati over Hunter Bidens laptop foran for i valg, så stiller da en

paradisinsia-topper opp i avisen og sier at dette er en russisk, russerne har plantet den laptopen, det er ikke ekte. Facebook stiller opp ved å ghoste artikler om dette, sånn at du får ikke se det. Og så senere så kommer det ut sånn, ja, det var jo ikke sant allikevel. Og det er inngripende demokrati, ikke sant? Men jeg vil jo også si at de folkene som er mest opptatt

av løgner og mainstream medias klamme hånd over ordskift og sånne ting.

De fleste av disse har jo disse meningene fra sosiale medier, så det er jo ikke noen diktatur, det er jo ikke noen mangel på opposisjon i USA. Kamala Harris går nå inn i valgkampen, hun kommer til å trampklappes fram av mediene. Se hvor korrupte mediene er, hvor gjennomkorrupte mediene er. Her har du en kandidat som nekter å gi intervjuer

Hun gir ingen intervjuer, hun gir ingen pressekonferanse, og likevel så trampeklapper de i et demokrati. Tenk det, Dutten Turi. Hun er det beste noensinne. Vi har ikke snakket med henne, vi har ikke stilt henne noen spørsmål, hun har ikke noen politisk plattform, men hun er bare så syndsykt bra, og det mener vi alle sammen.

Og det har noe å gjøre med at i USA er det en voldsom mediekonsentrasjon. Hvem er det som eier mediene? Oligarkene, ikke sant? Så de kommer sannsynligvis til å brillere demokraterne med micro-targeting når det gjelder sosiale medier. For eksempel du som er spriftig.

Du kommer sannsynligvis på et eller annet tidspunkt til å komme ut og støtte Kamala Harris, og det kommer du til å få se i sosiale medier, for du er en svikter. De kommer til å bygge det opp rundt dine fordommer, og så kommer du til å få sånne info som vil nudge deg i retning av henne. Donald Trump vil sannsynligvis fortsette med sine mass rallies,

Og paradoksalt nok tror jeg at han kommer til å løftes mye fram av mainstream-mediene, på grunn av at jo mer spilletiden han får i mainstream-mediene, jo bedre går det for han. Selv om de snakker dritt om han. Og det er også en sånn merkelig greie

som KRF aldri helt forstod av det at negativ oppmerksomhet er også oppmerksomhet. Akkurat nå, jeg tror jeg leser Nate Silver, og det er litt sånn interessant, når Kamala blir annonsert,

så fremstiller med den at hun har fått en voldsom opptur. Egentlig ikke. Egentlig så har hun fått en opptur som fører partiet tilbake der de var forut for debatten. Men den ledelsen som de hevder at hun har,

hva var det, jeg tok også sloddet opp, ja, liksom det er i de statene som er allerede viktigste, så er det hun er 47 mot 45 i Pennsylvania, 46 mot 44 i Michigan, 47 mot 45 i Wisconsin, og så er det en del andre stater som kan komme i spilsen, så Nord-Korea, Lina, Georgia, Nevada, et par andre,

Men saken er at det er døttløp, mer eller mindre døttløp. For Trump vanligvis underrepresenteres i polling, og det som Nate Silver påpeker er at det er ikke et veldig bra tegn for Kamala Harris det at

at den støttebølgen som var forutsigbar, at de fikk byttet ut håndfyr som åpenbart ikke funket, her er det noe som er nytt og frest, får masse drahjelp, hun blir polished opp, og mediene sier at hun er bare helt fantastisk, og det avtar så raskt. Og det blir spørsmål, og jeg tipper at Kamala Harris, det virker som at hun tror at hun bare skal ha én debatt nå, at hun skal bare ta den andre bein-debatten, og ikke ha noen flere debatter med Trump i det hele tatt.

Jeg tror at mediene kommer til å være, NRK kommer til å være til å synes at hun er helt fantastisk, selv om hun ikke har svart på et eneste spørsmål fra en journalist i det hele tatt. Er det så åpenbart at...

Det er litt sånn som helstilstand til Biden, at man vil ikke se dette her spille seg ut i levende livet, at hvis man først begynner å stille henne vanskelige spørsmål, så kommer hun til å svare sånn som hun har gjort på disse legendariske sosiale medieklippene eller på YouTube, hvor hun bare plapper løs og kikker litt nervøs på hverandre. Ja, der har du problemet. Du satte fingeren på det. Så enten hvis hun sier det hun mener, så er hun for langt til venstre. Det er liksom...

Hennes problem er at hun er en demokrat fra Kalifornien. Det har vært en jernlov i amerikansk politikk at en demokrat fra Kalifornien kan ikke bli president, for Kalifornien er for langt til venstre. Alt overmål er hun for den aller mest progressive delen av Kalifornien, San Francisco. Hun har jo en kjærlig stappfull av upopulære standpunkter med seg på losset. Derfor vil hun ikke møte journalistene, for hun vil ikke stille

til veggs mot hva hun har ment tidligere. Det andre er at hun er ikke veldig god på å bullshitte, så når hun skal bare snakke svada, sånn som politikere må kunne, så blir det ordsalater, og hun er ikke så veldig lett til å like et eller annet stemme hennes, som i mikken hennes, som ikke er sånn

Enkelte folk har det ganske enkelt, sånn som Ronald Reagan hadde det, at selv om du ikke likte ordene som kom ut av munnen på han, så likte du fremtoningen hans, for han var skuespiller. Donald Trump er også ganske god på det. Han har vært syv sesonger på The Prentice, han forstår TV-mediet. Så spørsmålet er, klarer de å bære henne på guldstol frem til valgdagen og skrape dette i havn?

Eller vil Trump, som har blitt eldre, oppleve veldig mye negativ medieoppmerksomhet? En del av det er bare blank løgn. Sannhet er tydeligvis ikke en greie lenger. Norske medier bare viderefører ting som de leser i New York Times, som ikke er helt sant. Men man bare kjører det likevel, som forferdelseskrikk.

Jeg tror at akkurat nå så er det to close to call. Fordi hadde Kamala Harris vært en sterkere kandidat, så ville hun vunnet dette lett. Fordi at Trump er en person som vekker så sterke negative følelser. Men dette minner litt grann som Trump mot Hillary Clinton. At du har to

kandidater som vekker mye sterke negative følelser, da var det sånn at Trump klarte å sklide gjennom. Det var veldig, veldig tight. Men det var veldig tight da Biden slo Trump også. Og tenk på det at i meningsmåling for Pew så er det hvertfall 73% av amerikanere er i den kategorien halav eller ingen tillit til mediene.

Så folk har litt tillit til det de ser i mainstream-mediene, og det som Trump har gått overfor seg er at det går ikke så bra i amerikansk økonomi. Altså, folk opplever at de har dårligere kjøpekraft enn det de hadde før. De hadde bedre kjøpekraft enn Trump.

Demokrater har ingen troverdighet på innvandringsspørsmålet som velgere bryr seg om. Demokrater har satt seg fast i en del internasjonale kriger ute i verden som amerikanere bare ikke bryr seg om. Sorry for Ukraina, men amerikanere bryr seg ganske enkelt. Det fleste amerikanere gir katta i hele Ukraina. Og det gjelder også Libanon. Israel bryr de seg litt om, men å kjempe for hegemoni i Midtøsten er ikke noe som amerikanere flest bryr seg om.

Så demokraterne har et dårlig kort på hånda, samtidig som at de har en president som er svekket av alderdom. Og et wildcard som kan komme er at Biden faktisk trykker seg som president for å gi henne den gullnøkkelen det er å gå til valg som sittende president. At hun allerede har den glorien med den presidenten. Men det jeg fikk høre fra, jeg kjenner en del insiderer i Washington,

sa at de forsøkte, liksom for det var pampen i partiet som ventet seg mot Joe Biden da han ble syk på et valgkamparrangement i Nevada etter at han tatt det mot Trump, ventet tilbake til Delaware, og da fikk han beskjed om at du kommer til å trekke deg. Og de forsøkte å få han til å trekke seg som president. Det blånekte han på, og jeg tror ikke at han trekker seg med mindre enn Davy, og knappt nok da. Så

Dette kommer til å bli tøyt. Jeg tror at folk skal være veldig forsiktige med å tro noe som helst av hva de leser i mediene. På grunn av at vi allerede har etablert at mediene er villige til å lyve. De er villige til å sette usannheter på trykk, og de går det ikke tilbake i det helt tatt. De fleste journalister er avklart på den ene siden,

og de folk du ser på sosiale medier når du skal forsøke å balansere ut dette er akkurat like ille men pro Trump og bare vi er også fullt ut i stand til å lyve og misforstå og dreie på sannheten så det er så mye slagg at du kan ikke se vektskåla for bare tommelene nå

Og da må man vende tilbake til, kanskje det er så enkelt som Chicago-skolen ville ha det til, at folk stemmer etter lommebok, da taper Kamala Harris. Kanskje det er så enkelt som de kulturelle folkene vil ha det til, at folk egentlig er ute etter stabilitet og en person de kan like, da tror jeg vil Davinde Kamala Harris vende.

Vi får se, for det er ulike deler av Amerika er på ulike steder akkurat nå. Spør du psykologer, så er det det de har gjort på undersøkelser, stemme på mennesker som har et president, ikke vennlig, men president-typisk ansikt. Så bare ta det når de kommer heads up i den politiske

presidentdebatten, altså det er faen for en show det kommer til å bli. Jeg tenkte litt sånn der, Trump var veldig dårlig, sier jo de fleste, mot Biden, men Biden var jo helt ute. Det er litt sånn der, jeg får en idrettsanalogi, har du prøvd liksom å spille fotball eller gjøre noe med noen som er veldig dårlig, så blir du selv litt veldig dårlig. Så det kan jo være sånn typen at hvis Harris er bra, så vil det også på en måte øppe nivået til Trump i en sånn greie, og hvis det

skinner gjennom at Harris ikke vet hva hun prater om, og han da virkelig kjører det her komisjået som han gjør på disse debattene her, så kommer jo det til å bli helt fullstendig spektakulært. Ja, ja, så du så det under primærvalgkampen at det virker som at Kamala Harris kan være god på offensiven,

Og liksom sånn moraliserende da hun anklager Joe Biden for å være rasist og sånne ting. Altså at hun hadde fått inn soundbitene sine. Men da hun møtte sterke motbøyer fra Tulsi Gabbard, så ble hun bare liten og stille og hadde ingenting å si.

Og det var rett før hun klappa sammen. Altså at hun hadde ikke noe counterpunch i seg. Og det blir spennende å se etter om hun har evnen til å slå tilbake. For det klarte Hillary Clinton veldig bra mot Trump. Trump vant ikke debattene mot Hillary Clinton. Don't believe the hype.

I beste fall uavgjort for han. Jeg vil si at Hillary Clinton kom bedre ut av disse debattene enn det han gjorde. Men så vant han på bare showmanship. Og det at han hadde de der TikTok-vilje, because you'd be in jail-greiene, som nådde mye lengre ut enn selve debatten. Jeg tror at demokraterne er livredde for disse debattene. Jeg tror at de er livredde for at mediene skal vende seg mot dem. Og du ser allerede nå at

Selvsynene har begynt å stille seg spørsmål, hvorfor gjør hun ingen intervjuer?

Og tenk på at når du ser på de softballintervjuerne som Biden fikk, som er sånn pinlig, presetisk, at journalisten omtrent bærer Biden til mållinja og hjelper han, og setter han ikke fast på noe punkt, og bare beveger seg fort igjennom hvis det virker som at han begynner å rote. Ja.

Jeg tror at jeg er fullt ut i stand til å gjøre det samme for Kamala Harris. Hvordan ble det så flink? Føles det bra å være så utrolig flink? Du har jo veldig mange fantastiske ting. Kan du bare nevne en av de fantastiske tingene som du har fantastisk? Hun vil jo få den type intervjuer, men det er likevel redd for deg, for jeg tror også at det er redd for å få det ene øyeblikket der hun blir satt fast og hun blir sendt dum ut.

Og at jeg anser henne for å være en ballong som er pumpet full av gass som ikke er egenprodusert, for å si det sånn. Ja. Bare på intervjuerfronten, bare se hvor...

hvor aktiv Donald Trump er da, han stiller opp noe, siste jeg så var at han var en sånn jævla morsom komiker som heter Theo Vaughn, som har hatt Jordan Peters, nå har han virkelig bare blitt, han stiller jo til og med opp der, ikke sant, altså det er så lav terskel på at han, og han vil jo

visst nok så er det jo sånn, og det er sånn hele verden, alle fans av Joe Rogan vil jo at han skal ta imot Donald Trump, det er visst nok Joe Rogan du står på at ikke det blir noe, for han vil ikke være han vil ikke være med å nudge demokratiet eller politikken, så det er derfor han ikke har jeg tipper at det skjer jeg tipper at det kommer til å skje, for det er jo ikke lang tid igjen da

Ja, men det er et slags effekt. Alt har jo så kort levetid. Du sa selv attentatet mot Trump, som man ville trodde skulle være et kulturelt øyeblikk. De fikk fotoen, de fikk det at noen forsøkte å drepe han. Selv det hadde bare to uker spilletid i mediene. Det er ingen som snakker om attentatet mot Trump lenge. Og ingen snakker. Merkelig hvordan mediene, hvis det hadde vært...

Omvendt? Ja, omvendt. Så ville man båret blodfaden rundt omkring og offret ved tempelene og hatt et minutt stillhet på fotballkamper og liksom... Hadde det vært på Harris eller Biden så hadde det vært et angrip på demokratiet. Ja, det hadde vært helt åpenbart. Mens nå er det en lone gunman som vi ikke vet noe om, ikke stiller noen spørsmål. Men Trump har jo forstått den voffangvegreia, ikke sant, at

Det er veldig... Ja, men det er liksom saken av at hva slags lyttetal har du? Du har helt fanfittige lyttetaler, ikke sant? Barna mine synes det er veldig ubehagelig for at jeg blir gjenkjent på gata. Det var sånn at min kamerat skulle dra til England, og så var det så her fire... Så står de liksom med den der sikkerhetskonsolen på flyplassen. Og så...

og så går han inn og så sier han hei, Torje jeg ser deg på Vålskam og jeg digger deg på Vålskam men kan ikke ha med så mye tannpasta, vet du så jeg sier, herlig gaféen liksom hvis du ser så mye på Vålskam og jeg så kan du la meg beholde tannpasta nei, Torje, det går ikke men jævlig bra podcast og han kommer opp og ler seg jævlig liksom for han blir gjenkjent på gata og det er jo kjempehyggelig, ikke sant?

Men det er veldig mange mennesker som tuner inn. De er lei av løgnaktigheten og vektingen i mainstream-mediene. Og det er liksom sånn jeg snakket med en norsk journalist som jeg sier liksom han, svektene tillit til mediene er et problem for mediene, og da blir de så defensive. Oi, oi, oi, hva er det du mener? Du må gi eksempel. Ikke sant? Det er sånn at de vil ikke vedkjenne seg det alle ser, og det er at de har blødd troverdighet

og at det har noe å gjøre med hvordan de har gjort jobben sin, og det mener veldig mange. Ellers hadde de ikke fått så lave seertall, for å si det sånn. Og det er sånn det er i USA også, at det er veldig mange som... Så Trump er på de arenene hvor folk er til stede. Ja, ja.

Og så får vi se etter om demokraterne er ikke dårlige på sosiale medier heller, og så har de jo fått en litt sånn spennende type med Tim Waltz, som er slagferdig, smart, lett å like, ganske macho, liker å skyte våpen, verdt i forsvaret, trent basketballlag.

Ganske på venstre siden av det, han er fra Minnesota, som ikke, tenk på forrige gang de hadde en vicepresidentkandidat fra Minnesota, så var det Walter Mondale, eller presidentkandidat, var det Walter Mondale, gikk vel opp imot George Bush senere, og det var en total katastrofe, ikke sant? Nei, Mondale gikk mot Reagan. Totalkatastrofe. Minnesota er litt annerledes enn resten av Midtvesten også, så

Så de flyr ganske tett opp imot solen. Jeg ville trodde at de skulle velge en red state demokrat, som var mye mer konservativ enn henne. Men de valgte en blue state demokrat, som er ganske langt ut på venstre siden, men lett å like.

Se etter om han klarer å få hentet folk inn i forholdene igjen. Spennende å se etter om Kamala Harris klarer å stoppe blødningen av afroamerikanske menn som har gått over til Trump i ganske store tals. Han har fått

velger fra den afro-brunkanske minoriteten på en sånn måte som ikke republikanere har hatt i manns minne. Så det er mye å spille for nå, og så er det sånn at mediene har blitt en flekkende, en tilsvørt og forvrengende glassrute som forvrenger alt ting du ser deg gjennom. Jeg tror det er mange som leter etter andre steder å finne informasjon.

Det tror jeg forskere gjør, at vi forsøker tilflukte i pollingdata, selv om vi vet historisk sett at de har vært mindre politlige enn før. Troverdig ikke nyhetskilder som The Economist og Financial Times, som holder fremdeles de høye idealene i hevd. Men det er litt vanskelig å vite hvem du skal stole på nå. Det tror jeg amerikanere flest lurer på. Kanskje de kommer til å ende opp med å stemme på en slags magefølelse om at

Trump er gæren, eller at de hadde det bedre før. Ja, men hva faen skal man stole på? Se hvor mange som prøvde å ta ned Joe Rogan med klippevideoen hans skjevt, tar meningen han ikke har og manipulerer det. Det er denne helt sinnssyke 1984-aktige greia hvor det var

hva var det under covid hvor de sendte ut den samme plugg av nyhetsmeldingen for å få folk til å stramme de opp på vaksine og covid-politikk så sier alle hostene det samme og de bare sprer det ut over et sånt demagogisk rutenett hvor du ser alle kanalene som er av de samme eierne, de samme oligarkene at det er sånn alt

og den teksten som sies er jo også bare sånn, det er viktig med tillit til mediene, og det er viktig at vi har integritet, du må stole på myndighetene, og så bare gjentar alle samme budskapet, og det er sånn, det bare viser, også bare i Norge, også bare alle eksemplene på hvor mange som sitterer NTB, som sitterer en eller annen internasjonal kilde, at liksom

Alle nyhetene kommer liksom fra noen visse steder da. Og så blir de legitimert av en eller annen aktør, og så traktes det gjennom, og så er det veldig lite egenproduksjon. Og det er derfor podcastene driver frem, fordi de er uredigerte, de er uavhengige, og du får det du ser. Det er ingenting som melder om, en time samtale med Trump som ikke er klippet, ok, men

Det her var jo akkurat... Så du intervjuet på X med Elon Musk? Nei, jeg har ikke kommet i gang med Musk-Jordan Petersen, jeg tenkte å si. Det var en bra podcast, faktisk. Så som ingen av dem er jo veldig...

Elon Musk er ikke veldig medievennlig, for han er veldig tvilende, avbryter seg selv. Han liksom jakter på presisjon, og Trump er ikke en presisjonstype i det hele tatt, men er ganske avslappet, så det er en kameratslig samtale, en typisk podcast-samtale, ganske ålreit. Og det ble medlemmer i medien, du må ikke se på det, de sier ekstreme ting, EU var ute og skrev et brev der de advart.

Helt vilt liksom. Han skal intervjue en presidentkandidat i USA. EU føler at det er passende å si at dette kan få konsekvenser for dere hvis usannheten blir fortalt, som er sånn demagogisk. Men jeg sier ikke noe annet. Vi må huske at veien fra å tro på ingenting til å tro på hva som helst er veldig kort.

Og det er også de folkene som tror seg selv å være kritiske, har også gigantiske blindsoner. Det er ikke sånn at den som sier imot det etablerte narrativet med noen naturlighet har rett. Og det er jo det som er litt sånn farefyltet her, er at vi alle sammen har blitt

hjemløse. Vi er på jakt etter et eller annet sted. Jeg tror i alle fall de av oss som er liksom syndige og i midten og ikke ser meg, skulle gjerne hatt et eller annet sted der man kunne få bare

informasjon som var samtferdig uten å ha blitt kokt sammen for å tjene et eller annet narrativ, ikke sant? Det skal bli redigert og du trekker fram overskrifter, du henter ut de sitatene som passer, liksom du lager artikler som har et tema jeg tror helt oppriktig når du snakker så ser jeg for meg sånn der, da er jeg optimistisk i meg da

Men en gang i fremtiden, når de rette lederne er der, og da har du type, ikke en person som Trump, men som på en måte har innstillingen til mediebildet og folket, at du er der på de plattformene, og folk lytter, og du er uredigert, og du er ekte. Hvorfor skulle vi ikke kunne høre

en åpen livesendt samtale mellom to statsledere som er helt ufiltrert som bare går rett ut til folket hvor de rett og slett sitter og diskuterer som de gjør på en podcast hvorfor er ikke det jeg tror det kommer jeg er ikke så sikker på det for det er et annet element som du et dimensjonerende et dimensjonerende aspekt ved dette er

at var det Hofstadter som hadde en artikkel i 64 i Harper Magazine som heter The Paranoid Style of American Politics som har blitt en sånn greie som alle bør lese, Hofstadter. Richard Hofstadter, 1964. Der han påpeker at denne

For det første så er det tydelig på at dette er ikke bare demokraterne, det er ikke bare republikanerne, det er begge sider, og jeg er veldig enig om begge sider er like jævla...

Saken er at denne kombinasjonen av paranoia og moralisme med et lite dash av kansleringskultur gjør at det blir veldig stor fallhøyde for å si noen ting som er feil eller litt for sant. Og derfor så ser du jo også hvem var det du hadde? Var det vestere du hadde?

Ja, jeg har hatt han her, ja. Som jo var bare en jævla lidelse å høre på. Jeg tror at Vestre er en kjempe... Ikke ta det som at jeg hater på Vestre, jeg tror at han er en veldig flink fyr, en sympatisk fyr.

Men han er en politiker, og du kan se at overgeiet sitter og holder på hvite knoker. Jeg vil tro at han kunne vært mye løser i snippen, men han er liveredd for å vise for mye og si for mye. Og du kan kanskje si at Simen Velle viser for mye og sier for mye, men det er også noe som er lett å like ved det. Men som vi også sa tidligere, at det er en farlig strategi å velge, ikke sant?

Hvem er det som fungerer best på Volfgang V? Ofte så er det sånne folk som ikke kan kanseleres, i alle fall ikke lett kan kanseleres. Lykke til med å ta knekke på Jon Hustad da.

du får ikke tag og tid til å sperke an, du jobber ikke i VG en gang, eller Olof Bjørn, som er sin egen herre, så vidt jeg vet. Mens de som har skin in the game, de frykter, for fremdeles forvalter mediene bandstrålene, der de kan rive deg ned hvis du sier noe som er feil, eller noe som er litt for sant. Ja.

Jeg er enig i det, men jeg tror fortsatt at vi kommer til å få se flere statsledere, kanskje politikere som utnytter en åpne plattform hvis de ser at dette gavner spesielt til unge. Hvis det kommer til et punkt at du bare sånn «Hei, jeg gir ikke å lese en artikkel skrevet av og traktet av et nyhetsmedie av en journalist. Jeg vil ha det real deal. Jeg har lyst til å høre råteipet. Jeg har lyst til å høre råopptaket».

For det er jeg vant med, gjennom på en måte den nyhetskonsumeringen, eller det jeg har... Nå skal jeg spå. Jeg spår herved, altså sprakk til Asle Torje. Jeg tipper at du kommer til å ha Jonas Gahr Støre i dette studioet her, innen to år. Jeg tipper at Jonas Gahr Støre kommer, du kommer til å få en forespørsel i neste valgkamp, der Jonas Gahr Støre ber om å få lov til å komme til Volf KMV. Jeg tipper at han vil ønske å snakke utenrikspolitikk, og det tror jeg veldig mange vil ønske, for han kan veldig mye om utenrikspolitikk.

Og han er veltalende, han er reflektert, innrekspolitikk nødvendigvis, men utenrekspolitikk absolutt. For de ser jo det at det å få den guldsaken i VG eller Dagblad, som tidligere var det de jobbet med på stort, å jobbe inn saker og sånne ting, det å få en skikkelig kursig sak på Dagsrevyen, det leverer ikke like bra som før, for det er færre som ser på Dagsrevyen. Ja.

Det kan godt være. Det jeg synes er vanskelig med politikere er at initiativet, det er jo veldig interessant at en tulling som sitter her på Fornebu blir kontaktet av assistenten til statsråder. De har lyst til å komme hit. Ja, ja.

Og problemet med det, for det er sånn, du blir veldig intrigued, bare sånn, wow, du får liksom bare sånn, mail jeg fikk i dag da, fikk den forførselen her, du blir litt sånn intrigued av det, så den må du først legge bort. Og så er det nummer to, oppdagelsen av at du sitter i studio, og så har du en gjest du ikke har oppdaget,

plukka selv, dette er ikke en date jeg har oppsøkt, men som har kommet til meg og her sånn på en måte, og det greier jeg ikke og sånn var det med Vesterøy, jeg bare sånn jeg greide ikke å komme inn av tanken hva er det de vil, siden de vil komme hit så må det jo være for at de vil et eller annet, de vil ha noe av meg, i stedet for noe andre veien, så er det sånn de vil ha de manlige lytterne dine for de har mistet fullstendig kontakten med menn, Arbeiderpartiet, og spesielt menn som er yngre enn 50, ikke sant

Så de håper jo at... Men så er det jo det at de er jo ikke så gode på det, for de forstår jo... Saken er jo at hvilken gang V-konsumenten vil ha ting som er litt ufiltrert fra folk som av og til vet hva de snakker om. Mens Vestre hadde på seg sju lag med filtre. Og derfor så ble det ikke en veldig bra podcast. Det er bare hva jeg mener. Men du tror det er en hobby? Ja, herregud. Altså det...

Det som er vanskelig er jo at grunnprinsippet mitt, som jeg holder veldig stert ved, er jo at jeg plukker gjesten

etter en sånn aha-opplevelse. Den personen synes jeg er interessant, eller driver med noe interessant som jeg kan lære av, eller som jeg kan le med og ha en gøy samtale med. Når den der motsatte kommer, når noen inviterer seg selv, så må jeg bruke enormt mye tid på å finne ut hva er det jeg liker med den personen? Hva er det jeg har lyst til å finne ut? Hvorfor vil han komme hit? Hva er det jeg egentlig er interessert med? Jeg må bruke veldig mye tid og krefte på

noe som ikke faller meg naturlig, fordi den gjesten jeg bare vil ha, akkurat, jeg tror, og dette er nesten sånn absurd å si, men det er nesten som en date også, sånn at du vet at den personen skal jeg på date med og ta en drink med, fordi du vet det med en gang, mens du kommer til deg. Men det er som en part av det, så jeg gjør podcastet selv, og det er litt sånn vanskelig, for det er at du ønsker å ha en god torne, du ønsker at samtalen skal flytte lett, og så er det litt sånn urolig at hvis jeg tar også, hvis jeg sier «a»,

så kommer stemningen til å bli dårlig. Du fikk jo veldig juling med kjerkvålintervjuet ditt, ikke sant? Det var en av mine podder som ikke funket så bra som det jeg hadde trodd at det skulle gjøre. Ja, ikke sant? Man vet aldri, men det er en grunn til at politikere er vanskelig materie i podcaster. Og da finner jeg sånne...

som er kanskje litt lengre ned i hierarkiet, men så tør du å ha fritt på talene. Det er et par av de, sånn Mahmoud Farahmann. Jeg får ikke noen følelse av at han spiller ikke så veldig sånn. Nå må jeg passe på hva jeg sier. Men Mahmoud Farahmann er jo noe av det beste i Høyre. Han kommer aldri til å gå noen steder i Høyre, ikke sant? Nei, for de fleste er jo redde for hva den nominasjonskomiteen skal finne på å gjøre, for det er så langt rekket demokrati at hvis noen... Kristian Tybing-Edde går litt off-pist i et par år og ikke følger partiligen helt.

Ja, men det er jo det som norsk politikk har blitt sånn at du kan få hvilken smak du vil, men du får vanilje. Ja. Og det er litt sånn kjipt for politikken. Jan Bøhler, ikke sant? Jan Bøhler er kjempebra, og Ola Borten Moe, har han vært der, eller? Ja, ja.

Som jeg synes også er kjempebra. Ja, han må tilbake. Du må få åla borten mot tilbake. Nå er vi jo fri. Jeg synes også Torbjørn Røystaksen ble jo enda gøyere i det han var ute av politikken. Ja, han var en trolig flink fyr. Det er synd at han forsvant ut av norsk politikk, synes jeg. Ja, han kommer sikkert tilbake da. Det er folk som går ut av og inn. Men jeg likte det at Røystaksen går inn og gjør noe som på en måte er

ikke pro-boen, men som på en måte derfor er det public good. Han går journalist, han har lyst til å skrive, han har lyst til å lage podcast. Han kan garantere at han tjener bedre nå enn det han har gjort som politiker. Det er det jeg savner med politikere som er ferdige og enten ikke får mer tid på stortinget, ikke vil mer, så forsvinner inn i sånne her Åslau-Haga-greier hvor de bare utnytter den politiske innflytelsen de har til å tilfredsstille en sånn interesseorganisasjon, tjener masse penger på det,

enda faktisk for det publikum da. Jeg mener for flere burde gå inn på universitetet, bli forelesere, bli lærere, gå inn og gjøre ting som på en måte bruker den politiske forholden du har. Akademi er et racket. Det er ikke sånn at det er noen plass for avdankede politikere i akademia. Det er liksom noen få poster på NUPI og sånn for avdanket høyre og Arbeiderpartiet folk, men det stopper der altså.

Ja, og er det bra eller dårlig? Nei, jeg er tilgjengelig av et åpent samfunn, så jeg tror at det er mange kapitler i et liv, det burde være lettere å flytte seg fra en arena til en annen, jeg ville gjerne sett at folk som har fått inn noen ting i livet kunne gå inn i politikken, så som et dårligt eksempel med Nikolai Tangenik, så går han ut og tjener seg en formue, og så går han inn og forvalter oljefondet kjempebra. Bra for Norge, bra for han, bra for alle. Ja.

Jeg vil gjerne sette mer av det, at folk som opparbeider seg erfaring, og gjerne de som har lykkes, også kan bli statsråder, eller gå inn som neste leder i partier og sånne ting. Men nå er det vaniljeveien, at de folkene overbelønner gode sosiale egenskaper, altså de som alle liker. Og bestemåten i Norge å bli likt av av alle, er å egentlig ikke mene noen ting om noen ting som helst.

å være enig med siste taler, i alle fall litt enig, men det er uklart hva du mener om noe som helst, det er veien til toppen. Mens lederskap er ikke det å være enig med siste taler. Lederskap er ofte et produkt av hardt opparbeidet livsvisdom, altså at du har feilet, du har lært, du går videre, og du får en klar oppfatning, du vet hvor du vil.

Mens det er noe av problemet med norsk politikk, er at den er befolket av noksakter som ikke vet hvor de vil, og som bare forsøker å forvalte skapeverket, og så får vi en stad som bare vokser og vokser og vokser, samtidig som utfordringen blir større og større og større, og så har du et politisk etablissemang som er helt utavstand til å møte vår tids utfordringer, og det gir seg utslag i

i mange land, ikke i Norge, men i mange land, mistillit til demokratiet i store bokstaver, for demokratiet leverer ikke økonomisk vekst, trygghet, muligheter for befolkningen. Og det er den misæren som dette amerikanske presidentvalget finner sted i. For la det være klart at dette er et ganske tydelig valg som kommer til å... Man sier at når USA nyser, så får Europa lungebetegnelse. Det kommer til å være litt sånn at hvis Trump vinner...

så kommer det til å være en impuls i den høyere dreiningen som vi har sett i europeisk politikk, som man forsøker desperat å bygge demninger for å hindre at det skal flyte inn i den reelle politikken. Hvis Kamala Harris vinner, så kommer vi til å fortsette på den veien vi har vært under Joe Biden, tror jeg. Kan jeg få avslutte med det som har gjort et demokrati enda bedre, er at folk hadde fått sine...

De de liker å lytte til og høre meninger og tanker og ideer til er jo sånn som deg. Og sånn som for eksempel fritallende folk, og så smarte folk som har masse yrkeserfaring. Jeg tror vi står og spør folk, ja, jeg har veldig lyst, jeg skulle hatt Jon Hustad, jeg skulle hatt Ness, jeg skulle hatt Jan-Petter Sissner skulle gått inn, jeg skulle også hatt, kunne ikke Elgen gjort noe sånn type, noe innenfor just og spør sånn. Det er et problem med

enten samfunnpolitikken lønnsnå, jeg vet ikke, men det er liksom de hodene man hører som også går professor, kunne kanskje gått inn i politikken og sånt, men de ender ikke opp der. Det er andre typer, anonyme, gråe sjeler som ender opp i politikken og på Stortinget. Det tror jeg har kunnet gjort på en måte bare norsk politikk bare mest spennende og interessant å følge med på, og hatt flere smarte, sterke, erfarne personer etter politikk. Mer Mimir Kristiansson, mener jeg.

Mer mimir. La det være siste ordet, da fikk faen meg en mimir en spot på slutten av denne USA-spesialen. Den sniker! Det kom inn her igjen, det kom inn her også. Ok, men det har vært fantastisk. Vi...

Jeg vet ikke, vi får finne ut hva den her skal hete. USA-spesial, Amerika-spesial, foredrag med Asle Torg, vi får se. Men igjen da, herregud, for deg som bare har hørt denne, vi har holdt på en og en halv time her nå, vi har snart holdt på i fire timer. Jeg må løpe, du må løpe. Vi må løpe. Du som hører på må løpe. Tusen takk for praten, og klok historie og foredrag, og nå går det helt utsult for meg, for nå er jeg så sulten. Godt å se deg, Wolfgang. I like måte. Han er på gjensyn snart. Hei.

Tusen takk for at du har hørt på denne episoden av Wolfgang V. En Køtt, som alltid er sponset av Comfy Balls, verdens mest komfortable bokseshorts, og de holder jo til ute i min egen kommune her i Bærum kommune, synes det er veldig hyggelig, med sånn kortreist

samarbeid med vår egen bokserprodusent Comfy Balls, som da ikke springer ut av en idrettsetøver som skal gå solo, eller som har et forretningseventyr og skal selge bokserskjortser. Dette her er et utgangspunkt til at vi ville lage en bokserskjort som var helt unik og tok vare på ballene på en helt ny måte som de andre bokserskjortsene ikke gjorde. Så det er et litt norskt industrieventyr her med Comfy Balls.

Som jeg er veldig glad for at det sponser den podcasten her. Og du kan selvfølgelig gå inn på Comfyballs.no og så skriver du Wolfgang15. Så får du da en hyggelig liten rabatt på bokserskjortset dine. Hvis du da går inn på Comfyballs.no og skriver Wolfgang15.