Ok, vi skal til både en kommune og en ordentlig murstein av en bok. Er det eneste kommunen i Norge som har ski i kommunebåtene sitt? Det er flere altså. Dette er boka Aldal, historien om skiløperbygda. Aldal er jo en skiløperbygd, og...
Trysel har stavel i kommunevåpenet. Så Aldal har ski. Du vet at jeg ble oppringt av en som heter Avle Kristen Bjørn. Han er bror til Torgeir Bjørn. Han er Torgeir som kommenterer NRK langere enn på TV. Og han avler lupen min. Jeg ville lage en bok om skisporten i Aldal. Det spurte han om i... Det var vel i mai 2012 han ringte meg. Og det kunne jeg godt tenkt meg å gjøre, for jeg hadde vært oppe der og snakket med gamlinger og snakket med flere som hadde flyttet derfra. Så det var morsomt, men du vet at...
Det var idrettsdagen som var utgiver, så det var et oppdrag da. Og idrettsdagen har jo ikke noe særlig penger, så jeg kunne ikke si hvor lang tid det tok, for at boka ble jo på 496 sider. Så jeg kunne ikke si at det tar et år seg. Så jeg sa da at det tok fem måneder. Det er effektivt. Det var jævlig artig, og Alda, dette er jo...
Aldal er en av de som heter Kjell Aukrust. Han har jo vært på laget filmen Flåklipp av Grand Prix sammen med Ivo Caprino. Så Aldal forbindes med Kjell Aukrust, og
Det jeg har gjort her er at jeg skriver ikke historien om Alvdal som bygd, men om Alvdal som skiløperbygd. Oppe i Alvdal så fant de i 1906 såkalt Alvdal-skia. Kan du si litt kjapt for de som måtte lure på, det er kanskje unge folk som, hvor ligger Alvdal og hvor stor er kommunen? Alvdal er langs i Østerhavn. Det er mellom, nede for Tynset og overfor Storavdal.
Det er en kommune, jeg mener det er 2.500 innbyggere nå. Ja, det er noe sånt, ja. Det ligger langs togbanen som går opp i Østraaren. Det fikk jernbane allerede i 1877, faktisk. I 1877. Men noen år før var det en kar som het Gunnar Tronsamo, som er fra Alda. Han var født i 1929, en jævlig sprek kar. Han hadde vel en bestefar, eller var det en oldefar?
som da løp til Oslo for å hente noen greier, før jernbanen kom, så løp han fra Aldal til Oslo. Tur i tur på tre dager. Eller tur i tur på en uke, tror jeg. Det er jo en god del mil, men han ble sett i ganske bra fart forbi når skistasjoner kjører for Aldal. Men i hvert fall er det noen bygder som ...
Det har vært folk der lenge, og i 1906 så fant de den såkalte Aldalskia. Det var en ganske kort ski som var 1,33 lang. Det var en gammel samisk ski som var fra kanskje 5-600 etter Kristus. De kan datere den med en C14-datering. Det var samer oppi der. Det var samer rundt i Sør-Norge, og de gikk på ski, og det var korte ski for at de samene jakta, og da hadde de korte ski, ikke truger av som en ski.
Da banen kom opp i det her toget i 1877, så var det ikke noe skisport sånn i moderne forstand. Det var jo folk som gikk på jakt. De hadde egne jaktski, lange jaktski. De lengste skia vi hører om i Norge er jo litt på 370. De er fra Rendalen. Det er dritlangt. Hvor langt er hoppski egentlig? Det var kanskje 250. Hvor lang er hoppski den dag i dag? Jeg vet ikke, men det var 250 på 80-tallet i hvert fall. Så en håndmeter lengre. Og hvis du setter inn til en legg, så er det ekstremt langt altså.
Hva er fordelen med det? Det bærer på fjellet, og så var det fint å kjøre utover med. Men det var jakksja også. Da skisporten oppstod på slutten av 1870-80-årene, så måtte jo Alvdøla få nye ski. Og da var det en som heter Paul Hønningstad i Løten, som lagde noe som heter Hønningstad ski, og det ble fraktet opp med toget til Alda før julen.
Det var jo sånn at i den tiden her så var det så farlig å hoppe at mødrene stod og leste Fade vår, for de var redde for at sønnen skulle dette og brekke beinen sitt i hoppbakken. For datter da for eksempel i 1887 på skoleskiren så var det helveteløst, for han måtte ligge i flere måneder. Livet var ikke noe spøk. Men i hvert fall så kom det noe som heter hønningstarki fra løten. Det kom til Alda da.
i 1890-tallet med toget. Så selv om Alda nå, der det ligger, langt unna store byer, så var det sentralt for å lå langs jernbanen. Og da kom det høndvingstarki. Og så hører vi da, for selv om Alda var en skiløperbygd, for i Norge er det noe som heter skiløperbygder,
Det har jeg definert, eller ikke jeg som har definert det, men jeg definerer det da. Aldal har vært en skiløpebygd. Det må være en bygd hvor det er mange som går på ski, og hvor skiinteressen er stor, og de er gode i tillegg. Aldal var en skiløpebygd i mange år, fortsatt er det det. Trysil var det, begge er i Hedemark. Valnesfjord i Nordland.
mye snø, for i alle skiløpebygder er det mye snø, ofte også. Og så har du sånn som Leik, eller Hølånda da, i det som heter Leik, i gamle Sørtrøndag. Og så har du Rindaren da, i Møre og Romstad, det er typiske skiløpebygder. Og så har du for så vidt Vosså, som er en skiløpebygd,
i Hordaland. Og så er det skiløpebyer som Kongsberg, med mye skihåping, særlig fra 1930-1950-tallet, men også senere. Og så er det Lillamla, som er en skiløpeby som en turistby, og som en by som er nær fjellet.
Det finnes flere skiløpebyer også, men Trondheim og Oslo er også skiløpebyer, men det er jo store byer som er senter for hver sin region, og skiløping der. Steinsjæl er også en skiløpeby. Er det veldig typisk at det fortsatt avler frem veldig mange skiløpere og hoppere, og at bygdene er veldig flinke på det?
Mange gjør det, ja. En annen skiløpebygd er jo Darsbygda. Og Os, da Os kommune er en type skiløpebygd, som ikke var så sterke for 100 år siden, men som er veldig sterk i dag, hvert til siste året med Therese Joa og flere andre. Men Aldad var en sånn bygd. Men det var ikke det, hvis vi går til 1900, så var det ikke så mange som gikk på ski der, for konkurranseretten hadde ikke oppstått.
Men den første store skiløperen der, det var en som het Embret Mellemsmo. Og han, vet vi da, var konformant. Så måtte han gå 22 kilometer hver vei til konformasjonsundervisningen. Han gikk 44 kilometer hver gang han var på undervisning. Hvis han for eksempel da skulle dra på undervisningen klokka ti, så måtte han gå hjemmefra sånn at han rakk å gå eller småløpe 22 kilometer.
Han hadde begynt å jobbe som jeter, for mange av de beste skiløpere jobber som jeter. Hvis du var jeter da,
I 1900 gikk det rundt hele sommeren, barbent i skogen eller fjellet, og så etter kurer og sauer og geiter. Så han embret mellomsmålene. Han var altså geiter, og så gikk han da 22 kilometer hver vei for å komme på konfersjonsundervisning. Det er ganske mye altså. Men han er et klassisk eksempel på en type som vokser opp i Aldershav, og merker at han er god til å gå på ski, og får ambisjoner og reiser ut. Men da kunne han ta toget,
fra Aldal inn til Kristiania. Han trengte ikke gå på ski flere mil, sånn som noen gjorde, for eksempel fra Telemark gikk de mange mil, og andre steder gikk de på ski for å komme til Holmkollen. Han kunne sette seg på toget. Men problemet var jo det at det kostet mye å ta tog. Det var mange vanlige folk som nesten aldri tok tog. Det var luksus. Og etter at han dro til Kollen rundt 1912, så kostet det...
La oss si det kostet 30 kroner for han å reise til Oslo og være her i en uke eller ti dager, for det var først togbillett, så skulle han ha overnatting og mat og sånn, hvis ikke det var gratis. Så hadde klubben da inntekt på, la oss si 160 kroner i år, så gikk kanskje sjette parten av
det de hadde inntekt i året til å betale en eliteutøver. Så det var dyrt å ha eliteutøver for 110 år siden også. Så det er ikke bare i dag det koster å ha en skiløper, hvis du skjønner. Men han var med da og ble jo nummer to på Femleik-holden og var blant de beste i Norge og var med og representerte Norge i
Samtidig oppstod hoppbakken Sandeggbakken, som er den mest kjente bakken i Aldal. Delvis på grunn av Kjell Aukrust. Han har jo skrivet masse bøker om Aldal og Kjell Aukrust, født 1920.
fikk for øvrig en veldig fin biografi i fjor, en som heter Sigmund Løvåsen, som skrev en fin bok om Kjell Aukust. Han har jo langt et univers oppi der, Aukust, med broren min, Simen og andre sånne karakterer, som er veldig populære i litteraturen, særlig på 60- og 70-tallet, men også gjennom flåklokken på gangen. Men Aukust, han har beskrivet Sandeggbakken, for der var det skirenn.
Da kom alle bygdefolk dit, blant annet en som hadde gebis, som tok ut gebis før den hoppet. Så skirenne, i sånne bygder ble skirenne et stort karneval, hvor folk møtte oss. Det er veldig kaldt i Alda, det er jo et kullehul. Nordøstrand er det kaldt. Jeg var der en gang, da var det minus 32. Det er ikke det kaldeste jeg har opplevd, men da var jeg ute og løp en morgen, husker jeg.
Jeg har snakket med folk til Alda som har gått på ski i 40 minus. Det finnes jo ikke gli. Det knitter. Hvis du spytter, så fryser du og spytter før
før det når bakken omtrent. Men i alle fall så oppstod en skikultur da, som delvis var startet av at det kom ski utafra, konkurranseski, og at Embret Mellemstor ble en stor helt. Han ble et forbilde for veldig mange, og han var kameraten min som heter Torleif Hau, som vant 5-leier-håndkollen 6 ganger. Og Hau, han var oppe i Alderdal på ferie, så Torleif Hau, han...
Han konkurrerte med Emeliet Mellønsmo, og Havvald, han var jo en kjernekar, kjekk kar, var fra Årkvist og Alier, flott kar, så ut som en skuespiller, eller sånn norsk gud, jævlig hard til å pine seg selv, god til å gå femmer, han var en sånn elgbein kar da. Så ut som en elgbein kar da.
En sånn Erling Jevne-type, eller? Ja, ganske lik Erling Jevne. Erling Jevne er jo en urkraft. Erling Jevne i Toppen kunne gå gjennom en murvegg. Et fjellvegg. Han ble ikke stoppet av en fjellvegg. Erling Jevne virket sånn, i hvert fall. Men i hvert fall var han haugern oppi der. I boka finnes det jo sitater fra kort og brev som han sendte til Mellensmo. For Mellensmo startet da som ... Han hadde et lite hotell, og så drev han transport ...
Og da hadde han besøk av gamle skikomper oppe i Aldal. Blant annet hadde han besøk av en som het Otto von Porat, en bokser som hadde årguleboksing. Men også besøk av Havvern. Altså Havvern sitter da i Kristiania eller Oslo og skriver brev og kort.
Så skriver han da i 22 at jeg sitter i Kristiania, for det heter jo Kristiania, Oslo fra 24, at jeg er her, kan jeg komme til Aldal i ferien? Så dro han dit da, Høveren. Så var han da der, for han var jo populær og omsvermet,
Damene var villigheterne, han var veldig populær, og han var jo en bygdekar som bodde i Drammen, men han dro til Aldal og var der og startet og sober opp i ferien. Så Aldal ble sånn, men i hvert fall i 30-årene da, da var det en stor interesse for skisport i Aldal, for da kom det opp en kar som het P. Samuels Hau,
etter MLS-mos var det en som het P. Samuelsen, det var mange andre, men Samuelsen var også en sånn liten bjøn, han var i en 65, hadde kroppomtredet som Tarsan, han var fra Plassen i Aldal, som er i Grenn i Aldal,
litt nord i Aldal, for det er forskjellige grenner i Aldal, og så særlig på plassen var det veldig mange gode skiløpere, har vært mange gode skiløpere de tidene. Og Samuels, han var bjønnsterk, var sånn sterk i klypa, var sånn 1,65 og 66 kilo. Det er bildene i boka, han ser det som tar seg. Men det er sånn høyde som går igjen, mange av de historiene fortalt i serien til nå, så er det mye små menn på 1,60 og 1,70 kg.
- I 1900 var vel gjennomsnittshøyden i Norge ca. 1,70. - Ok, så det var litt på det. - Mange av de her skiløpere var fra store barneflokker. De begynte å arbe ofte tidlig. Det var ikke sikkert det var så mye mat. De fikk jo mat, men det er ikke sikkert de kunne spise hva de ville når som helst. Så det har vel noe med det å gjøre. Hvis du arber mye oppveksten, og hvis du kanskje ikke har så mye mat, eller ubegrenset tilgang på mat,
så er det ikke sikkert du blir like lang som hvis du i dag kan vokse opp og spise burger hver dag, eller ikke gjøre noe annet, og bli som en sånn bønnestengel som er lang, men svak. Så du var ofte ikke så lange, og pluss at i 30-årene...
så var det gjerne en fordel som langdelsløper å være liten, for løpene gikk i veldig kuppert terreng, og rundt tre, og ned, opp, bakker, og det var en fordel å være liten, for da taklet du løpeforholdene bedre. Hvis du da var lang og diger, så veide du mer, og veldig ofte var skiløpene løse, vet du. I 30-årene var det dritmye løse skiløper, altså det var sånn at løpere i dag hadde ikke fått sjokk, for eksempel i 1915 var det
hoveddansen på modum, og da var det sånn at det begynte å snø, så første mann som brøyta ble tatt inn av en 10-15 nøper bak, så det var intervallstart, det var en gruppetto som gikk med 15 mann, og da bestemte de seg for å smøre dem, og så de stoppet og smørte dem sammen.
og da var det en som brukte pipe, og noen tok seg litt mat og sånn. Men det var sånn da, at hvis du startet først, og du snødde, så ble det også tatt igjen. Så intervallstart kunne være veldig urettferdig det også. Men derfor var det en fordel å være liten og lett. Vi hører om anaryen som vi snakket om før, som veide under 60 kilo. Og hvis du er, sånn som P.S. Hamer sa, veldig tett i kroppen og sterk, så kan jeg tenke meg at det var en fordel da,
og sno seg da i det løpende for var du for eksempel en 90 som få var da så veider du jo fort 90 kilo for mange av de karer var ganske tette så var du var du litt lengre så var du gjerne litt tettere i gruppen for de hadde jobbet seg sterke da og
Så det er veldig mange eksempler på skiløpere før krigen, som er veldig mange under 1,70. Er det mange historier og mennesker og skientusiaster du møter i researchen og i arbeidet med boka, som det er noen fellesnevner, typisk Alderlinger eller et eller annet sånt, sånn Harhauser, er det en bygd med Harhauser? I Arledal er det ...
Jeg vil si at det er en spesiell humor oppi der, for i 2004 var det NM på Tynstedt, Savallen oppi der, fem mil. Og da var jeg holdt et foredrag.
om Langgren, for jeg skrev boka først i løgpa som kom året før, og da skulle jeg ta bussen tilbake til Oslo, nattbussen, for det gikk til buss fra Trondheim til Oslo om natta i helgen også. Det var natt til lørdag. Jeg hadde for øvrig tannpinnen, jeg hadde en visdomstann, så jeg hadde tannpinnen igjen, så den døde den helgen, så jeg satt med tannpinnen på bussen fra Aldal til Oslo. Jeg hadde aldri hatt tannpinnen før.
fastet den bort, ut eller? Jeg kunne ikke spise noe da, men det gjorde vondt da, men jeg fikk i hvert fall tannpinne da. Jeg visste ikke at det fanns engang, jeg hadde hørt om det, men i hvert fall, da var jeg på Savallen, og da spurte jeg noen folk, kan du kjøre meg til Tynset, så kan jeg ta bussen til Oslo? Nei, sa Alderdal, du må bli med til Alderdal. Så tar vi bussen fra Alderdal, fra Tynset,
fra tavernene der. Så jeg ble med til Arledal, og da satt jeg i en sånn maxi-taxi, eller minibuss, sammen i Lavløy, og så kjørte jeg rundt i bygda og fordelte folk, og så ble jeg satt da på den her, der hvor bussen gikk da, og jeg måtte vente ganske lenge, for det var et par timer for skinka. Så jeg kom meg til byen da, men i hvert fall da merket jeg det at det var en sånn letthet i humoren, og den tror jeg Aukus har klart å overføre i bøkene sine, han har fanget opp den selv, for far til Aukus var jo fra Gubrandstaden, og mora var fra
fra Østerdalen, men ikke akkurat fra Aldal, så er Aukus, han har suggt seg den der humoren som er i Aldal, som går med på en sånn der, litt sånn morsom, for i Aldal var det ikke noe klasseskille. I Aldal var det sånn at bønder, det var ikke husmenn i Aldal omtrent. Det var ikke noe klasseskille, sånn som mange stand i Hedemark fylke da, så var det husmenn og rike bønder og store klasseskiller. Men i Aldal så var alle like, og det betyr at alle galbrukere omtrent i Aldal, de eide sin egen skog.
Og mange skiløpere var tømmerhøyere. Men i Aldal trengte ikke skiløpere å ligge borte på tømmerhøgst, ofte for at de kunne gå på ski hjemfra til sin egen skog, hvis du skjønner. Kontra hvis du for eksempel bor et sted, og så skal du høgge for noen andre, så må du kanskje gå på ski to mil og ligge borte i koiet. Så det var et samfunn i Storlealdal som er nabokommun til Aldal,
så er det klassisk skille, det er det store skogeire og det har vært klassisk skille på en helt annen måte så i Aldal så er det en likhet i folket som speiler noe av mentaliteten og lynn i Aldal på en positiv måte, synes jeg da og det er jo det at fellestrek er jo det at alle jeg møter når jeg lager sånne bøker er jo folk som
har fått sansen for skisport i oppveksten. Og du får sansen for at noen hopper på ski, eller noen går langere enn de gjør det selv. Og da er det ofte lokale forbilder. I Alda var det mange brødre, og det er typisk for sånne skiløpbygdere, at det er brødre som er gode. Du hadde de som het brødren Jermenshau. Det var ti søsken. Ti søsken Jermenshau. Og åtte brødre og to søstre.
og den yngste søsteren heter Tina, og den åttende ungen, han heter Ottar, skjønner du? Også Ottar nummer åtte, og Tina nummer ti. Ja.
Og de var jo fra plassen. Og de var jo harde folk, og de var jo sånn klassiske. Altså, Hjermesøvbrødre var gode da, kombinert etter krigen. Og jeg inntrykker en som heter Magne, født i 1917, veldig artig kar. Han husker jo da stilkarakterer i kirien i 1930 og sånn. Du hadde Hjermesøvbrødre som var gode i seg selv, og hadde veldig mange etterkommere som var gode. Så hadde du da brødrene Bjørn, Kristian og Erling Bjørn.
God skiløpere, fart i Torgebjørn, blant annet som kommenterer på TV nå. Så hadde du brødrene Egset, Magne og Ola Egset. Og så hadde du da brødrene Kveberg. Og så hadde du en del sånne andre, så du hadde mange brødre og løpere, så du fikk deg et miljø. En løper kanskje som var god, og så fikk du mange rundt. Det lokale interessen har mye å si.
Og da sa han med seg, han vant jo 5-leirer i Holmkollen i 1937. Da satt jo hele bygda og hørte på, og da var det jo sånn, det har jo Aukers tegnet, for det var jo samlinger under radioen, folk var helt gærne, det var jo sånne kristallapparater med sånne høretelefoner først, og så var det da radioen da,
Og så er det en vits om at så går jo strømmen, hvis du skjønner. Det ble jo laget en film som heter Freske Fraspark, basert på Aldal, på bøkene til Aukrust. Det er en spillefilm som finnes, Freske Fraspark, for det var en bygdemiljø, og sånn Aukrust-figur er jo et uttrykk til at du ser litt sånn spesiell ut og sånn, og Aukrust lagde jo et univers der, og den skisporten av Aldal, den blomstret i det miljøet her, og hvis du ser da, det var en sånn bastu,
og på Piperud, de bygde jo bastu da i Aldal, og da ble bastua et samlingssted, for det var ingen som hadde bastu privat, ingen hadde innlagt vann omtrent, eller hadde innlagt vann, så var det i hvert fall ikke varmt vann, så de samlet seg rundt bastua, og der ser du at Kjell Aukryst har tegnet i bastuboka, og der er det litt sånne kvapsete typer som står der, det er sånn morsom Aukryst, hvis du skjønner, så han, men
Men da krigen kom da, altså i 30-årene var det stor interesse i Aldal for skisport, så kom krigen, og da var det sånn at Aldal var kanskje Norges beste breddeklubb da, i toppen, så hadde masse gode skiløpere som kunne være med å repse til Norge også. Og vi vet at Aldal, de...
Fikk et tilbud for i 1940. Det var en som het Erik i Reichborn-Kjennerud, som var NS. Det ble jo streik ute under krigen. Tyskene skulle overta idretten, og norske idrettsfolk nekta å lyste ny ordre. Så det ble underordnet av NS. Og i 1941, i januar, så kom Erik i Reichborn-Kjennerud til Aldal. For da skulle det være VM i Garmisch i år der.
for det var i VM hvert eneste år, det var avlyst 1940 da, OL altså, OL i 1940 skulle jo egentlig gå i Japan, men det ble avlyst, vi har snakket en liten periode om å ha OL i 1940 i Norge, men det ble avlyst på grunn av krigen, sånn som det ble i gamle helas, for da skulle det ikke kriget mens det var OL, men så kom han Erik Reisepen kjenner ut i Alder i sluttende januar 1941, og da tilbønner Alder da at hvis dere blir med nå i VM, så kan dere få lønn den måneden å trene,
Skulle du trene en måned på heltid og få lønn, så kan du bli med i VM, så kan du representere Norge så god over Aldal at du kan ha en egen tropp med løpere bare fra Aldal. Er det kommunen da som betaler? Nei, det var NS som skulle betale. Men det sa de nei til da. Så de sa nei til det. Og det var ikke noe særlig NS-folk i Aldalen under krigen. Men i hvert fall da 46 kom, så skulle det være første NM. Hvorfor?
For 5-mil hadde ikke vært i NM før. For det var for mye med å ha to 5-mil i året. Det var Holmenkoll 5-mil, så var det Trysil 15, så var det noe sånt å sprette 5-mil rundt omkring. Men i hvert fall i 46 så fikk Alda da det første NM-porsi i 5-mil. Det var helt selvsagt for Alda å være en sånn klubb med masse gode 5-mil-strøpere før krigen. Og da var det sånn at det var to runder på 25. Det var en runde nord og en runde sør i bygda.
Da var det masse dugnad og sånn, og da skulle han Krumplins Olav komme dit. Han tok faktisk toget fra Oslo opp til Jerken, og der ble han hentet. Så han ble hentet på ...
Halvar Egset var jo en skiløper. Altså Ola Egset var sønnen til, jeg nevnte i sted en som het, skiløper som het Magne Egset, det var Magne og Halvar Egset som var skiløpere. Ola er sønnen der. Det var feil det jeg sa i sted. Men i hvert fall så kom han godeste, Kronprins Ola på jerken. Og da vet du at han sjåføren som hentet han, han var avholdsmann.
og ikke røyka, så hadde krompisen tilbørt en sigarett. Og så sa han nei. Og det synes krompisen var litt fælt, for ingen sa nei til han. Men krompisen kom da, så fikk han nei på det. Og det var i alle slags slags, både var det en del skiløpere som var avholds, og det var en del skiløpere som faktisk eksperimenterte med å være vegetarianere. For det var den frisksportbevegelsen som kom i Norge på 30-tallet med en som heter Are Varland fra Sverige.
og i Norge var det en som heter Røgler som var friskporter. Det var en bevegelse som predikerte ikke kjøtt, ikke fisk, men du skulle drikke mjølk og spise poteter og korn og frukt og grønnsaker. Og det var det en som heter Alf Kveberg oppe i Alda som predikerte
som eksperimenterte med, og flere prøvde det her. Men jeg vet at de fant ut ofte at hvis det var skiløper og tømmehøyre, måtte de ha litt tyngre kost. Men i hvert fall var det noen sånne folk oppe i Alda da, i slutten av 40-årene. Så kom han, Kromplis Olav, dit da. Han likte jo å gå på ski, han hadde med seg ski, han, Kromplisen, i bagasjen da, i 46. Han likte å gå på ski mens løpere var ute og gikk, og så gikk han en tur i Alda,
Jeg tror det var nordover, i hvert fall i en retning. Sammen med ordføreren og adjutanten, så måtte han så jævlig på do, kongen, eller kronprisen. Han var kongens jenere. Ola måtte drite. Selv om kongen var jo på do,
da var han like ved en av de dårligste dassene i hele Aldal så han gikk rundt på en utedo i Aldal og der dreit han så det er jo da en sånn spøk oppi der at når han først skulle på dos gikk han på den dårligste mest vindfulle og trekkfulle dassen som var oppi der men i hvert fall så sto han i veien da Kronprins Olav så på og det var masse folk som stod i løypa krysset av veien flere steder og der stod vakter
Og der stod en som heter Magne Jermesø, da har man kombinert løper, og veldig god i kombinert. Norsk mester i lagkombinert. Og Magne så da en bil som sto der, og så sa han, her får du faen til å låte stå, sa han. Og ut kom Kronpris Olav. Så da var det greit. Da var det greit. Du skulle nesten tenkt at du skulle flytte han uansett. Ja, ja. Og den femmelen gikk jo innom...
Det var jo matstasjonen ved hus, for han gikk innom Garstun og sånn da, så det var veldig sånne veldig store masse tilskudde, og det var i 46, og da vet du at det er en som heter Trygve Evensen, visst nok da han var fra Avskoklia, som er en sånn der gren mellom Mestnerlia og Sjøsetterlia i Ringsaker, altså mot Oppland da.
Han røkte før start for å åpne lungene. Når du ser bilder i boka, så ser du at løpere sitter med sånne pledd på basestasjonen og blir massert, og da er det damer som serverer
Kari kunne kanskje legge på et pledd, men det var damene som serverte. Det var kvinneflokkets oppgave, og det var Norges første NM-familie i 1946 i Aldersdal. Hvor kom det fra at de skulle røyke før de startet å åpne lungene? Var det bare et opplyst å vete at det funket sannsynligvis?
Det er jo en viss stimulans i nikotin. Jeg røkte en gang, det var i 1972, jeg røkte en gang i august 1972, prøvde å røyke, og da husker jeg kastet opp, jeg spiste også noe snus samme dagen. Men poenget er at hvis du røyker, så får du ikke en liten høy da. Jeg har aldri røyka, så jeg vet ikke. Det er ikke litt derfor folk drikker kaffe, for å få en oppkvikende virkning. Kanskje det. Og hvis du da røyker rett først her, så får du kanskje en sånn ekstra...
Litt en sånn brus da. Det er jo å dempe dette suget da. Jeg vet ikke om det er koffeinsuget, det er det samme. Du får jævla skallebank hvis du ikke drikker kaffe en dag, men hvis du ikke røyker en dag, så vet jeg ikke, det å ta noe å røyke, det virker som at du slapper av litt. Så jeg skulle tro at du kunne jagget mer da, hvis du ikke fikk nikotin. Det er jo eksempelet på at løper har røykt på matstasjonen i Femmelåd.
tok opp pipa, så Truls Bråten, som da var for modum, han tok opp pipa i 1915 da i hovedansendene, da det løper av stoppa fra smø, så satt han og dampet på pipa. Det er veldig koselig med pipa. Jeg synes det er Herman Smith Johansen som er 111,5 år. Han var født i 1875, døde i januar 1987. Han bodde da i Kanada.
Han suttet på pipa, men han inhalerte ikke. Så hadde det pip i munnen i årevis, han ble 111,5 år, og røkte pipa. Men han sa det at han ofte hadde en pipa i munnen uten at det var noe tobakk som brant. Men så inhalerte han ikke, han likte bare å ha den der. Men i hvert fall så var det noen som gjorde det, og det var den første femmelen av NM i Aldalen 1906. Og
Da satt en kar oppe i Kvarv i Nordland og hørte på radioen. Han het Oddmund Jensen. Han var født i september 1928, og han var tømmerøger. Han var en bjønnsterk kar, 184, veide da cirka 480 kilo. Oddmund han ville bli skiløper. Han snakket med en kar, for det var nemlig en skiløper som het Konrad Nordfjernmark fra Klinga i ...
utenfor Namsos, som var Norges beste tømmerhøgger før krigen. Du kan navne på så gjerne mange tømmerhøgger. Ja, og han var skiløper og tømmerhøgger, og han var nummer tre på fem i Holmkollen i 1933, og i 1937 da P. Samuels Høyre for Alda vant,
For øvrig er P. Samuel seg født 26. august 1905, samme dato som meg, men 60 år før. I 1907 kan Nordfemmark lede av Femmelheim-Kollen, men så brakk en ski og brakk en stav, så han vant ikke Femmelheim. Det store målet til Nordfemmark var å vinne Femmelheim-Kollen, det gjorde han ikke, men han var da Norges beste tømrøger. Men det var en som hadde slått den en gang, for i Trøndelag var det noe som het «Beat».
Da skulle du høgge et tre, så skulle du kappe og barke, og så skulle du kappe opp i biter, som var cirka fem eller i hvert fall var en bit, og han hadde klart 105 på en dag. Men det var hvis en kar fra Snåsa som hadde klart 110 i en sånn konkurranse, fordi kapphøg da. Det var en konkurranse etter krigen hvor Nordførmark, han brukte manuelt sag, han kapphøgde da.
mot folk som har motorslag. Og han slo jo en gang en kar med motorslag, for da fikk han ikke startet, han måtte dra i gang motorslagen. Så før han var ferdig med å starte den, han ene hadde Nordfjellmark felt tre. Men i hvert fall, og de veide jo gjerne 20 kilo de første motorslagene, og de brukte det bare til å felle. Så kappa de, og kanskje kappa, men så barka de da og kvista med øks, og kappa kanskje med motorslag, men i hvert fall...
Nordfemmark han var da Norges spesif tømmerhøyger og det var han, Olben Jensen han som forbildet som tømmerhøyger for det ble laget sånne filmer av tømmerhøygere som de sendte rundt hvor de sto og sagde noe sånt for at Nordfemmark han var jævlig god til å høgge han var god til å slappe av i kroppen for når du driver med kroppssøbeg skal du slappe av i kroppen hvis du gir en ungdom
et redskap i dag ofte, så går det ikke noe blod gjennom muskler, og så er de sliten etter fem minutter og utsliten etter et kvarter. Skal du jobbe med kroppen, så må du slappe av. Når du går på ski, så må du slappe av. Hvis du ser gode skiløpere i sakte film,
så ser du at de slapper av, og at det er en jævlig avslappning i alt de gjør. Det er jo en jogging, var det ikke det? Jo, se på de gode løpere fra Afrika, se på Brønne Ingebrigtsen, Jakob, Philip og Henrik, de slapper av. Men i hvert fall var det sånn at det var filmer av tømmerøks, for det var jo mange, kanskje 40 000 tømmerøkere i Norge, mange som høgde om høsten, om vinteren, de fleste gjorde det ikke hele året, men de drev i skogen da, manuelt var det mange som drev, mange tusen i Norge. Ja.
Og Oddmund hadde sett filmer med Nordfjellmark, for det var jo sånn at mange ble ødelagt. De ble skakk i kroppen, magene hang ut på siden. Fordi mange ble ødelagt av tømmerhokst. Nordfjellmark var sett på som det mest tekniske, fullkomne tømmerhokst i Norge. Han høg dobbelt så mye som de andre, han var nøye med kost og lå, nøye med å hvile og sånn, og lå mye oppi
Oppe i Trøndelag og høgge da. Fordi han var så god til å høgge, så ville Oldmund dra til han og bli tømmerhøgger sammen med Nordfjellmark og jobbe og trene sammen med han og lære arbeidsteknikken og lære å gå på ski sammen med Nordfjellmark. Han modet oss i Kvarv i Sørfold kommun i Nordland fylke da. Men sa en nabo...
Det var en nabo som var innsert i idrett oppi der. I Aldals har de Jermushau-kara, de har Bjørn-kara, de har Egset-kara, de har Kveberg-kara. Der er det mange skiløpere. Dra til Aldal, du sa naboen da, til Oldmund. Så han gjorde det den 1948. september. Så kjøpte Oldmund Jensen en billett fra Fauske til Aldal, en togbillett. Da måtte han jo først ta tog fra Fauske, så til Trondheim, så bytte han tog der, så tok han tog videre, og han gikk av i tyndset, for han tok da et...
Han tok vel et slags godstog, det stoppet hvertfall ikke Alda, det tog han tok. Så han gikk av da, en fredag kveld så gikk han av på Tynstedt, og her var det fint, tenkte han, her var det fint. Det var frisk luft og sånn, i september 1948, hadde han en bagasje som stod av da, en ryggsekk, gråsekk, et par ski og et par staver. Her hadde vel både hoppski og langrennski, for andre er med kombinert. Her var det fint, tenkte han på Tynstedt, kanskje jeg skal bo her? Men han hadde jo billett til Alda og sånt,
tok toget videre neste morgen og gikk av på steia som er sent i Aldersdal hvor det er togstasjon for der kom det jo folk og kikket hvis det var tog så sto det jo folk og kikket på hvem som gikk av toget og hvem som kom på toget det var sånn det var da at da toget kom så var togstasjonen i sentrum i bygda og der sto folk og glante eller glomte da og P. Samu han var en sånn type som ofte sto der og så for da så du hvem som
kom og gikk. Sånn er det på bygden igjen også. Jeg husker første gang jeg kom på det var det en liten digresjon på Sørhavnøy der hvor dame er fra. Så hvis jeg kom på øya der så visste hele bygden av det. De visste hvem jeg var og hvor jeg kom fra og jeg skjønte jo ingenting i alt. De vet alt. De vet mer enn alt. Men i hvert fall så gikk Oddmund av toget på Tynsted og så tok han toget videre til Steia dagen etterpå på lørdagen og gikk av på Steia og der var det lite folk for det var tidlig om morgenen. Så så han en kar som drev å åpne en butikk
Og så var det noe som het arbeidsformidling, for han ville ha... Så han spurte han, Oddmund Jensen, så spurte han karen, «Har du sett Otta Rjeumusau?» «Ja, han kommer nok hit senere i dag», sa han, «for Otta pleide å være på Steia på lørdag, for det lørdag var jo arbeidstak, men de slutta litt før.»
Og så snakket han på arbeidsformidlingen, så lurte han på om han skulle arbeide. Jo, så var det en kar som hette Eivind Kveberg, som var skiløper og hadde en jævlig bra plassering på Femleikollen før krigen, som trengte en garskar. Så Oddmund Jensen fikk jo faktisk jobb den første dagen som garskar, i september 1948 i Aldal. Og da gikk de langs veien, for de skulle gå, det gikk jo langs veien ned til Garskolen,
til Garn Kveberg og da traff de P. Samuelsau langs veien og han var liten da, han var 1,65 og Åben var 1,84 og han tenkte jeg er for lang, tenkte jeg kan ikke bli skiløper hvis jeg er så lang så han kroka seg sammen for å liksom se mindre ut da i møte med P. Samuelsau som han hadde hørt om på radioen han visste godt hvem det var, for han var vinner av Family Holmkollen var en stor held for Åben hun
Så oppen han så den lille karen der Og gliste og sånn Så dro han ned til kvevet, men Han fikk seg dame ganske kjapt, han ble sammen med en dame der som ble kona Men for å si det da I 1948 på våren der i mai
hadde Oldmund Jensen da gått ut på noe som heter skogbluskolen i Bodin. For Oldmund gikk jo på skogbluskolen og bestefaren til Oldmund, han var jo en klok kar for Oldmund, sa det at det beste jeg vet, sa han, det er tømmerokst. Han mente at alt annet på arbeid var slappere, så han ville drive med det tyngste arbeid, for da ble det sterkest mulig og kunne bli best mulig til å gå på ski. For Oldmund var det tømmerokst, var det som arbeid.
altså Manuel Tømmeroks da, men bestfaren sa at det lønner seg at han kan ta litt utdannelse også, for Oddmund var veldig flink i matte, og jævlig glup, Oddmund Jensen, flink til å skrive, og veldig mye sunn fornuftig tillegg, så han tok da landbruksskolen i Bode, eller Bodin som det heter da. Der hadde han eksamen i mai 1948, og det var et kull, og på det kullet, så var det sånn at, det var et karstisje der hvert år, og det var å bære ei salthønne over et rom,
Karstyrke, hva kan du forklare? Karstyrke, for å vise at det var kar, karstyrke. Karstyrke kunne være å hoppe over en erde eller løfte en stein, men her var det å løfte og bære en solthønn over et rom, det var karstyrke. Og Oddmund var 1,84, han veide 84 kilo, og han klarte det som den eneste i året, å bære den solthønnen over et rom. Oddmund var ingen skryte på, og jeg spørte hvor mye veide den?
230 kilo. Det tror jeg ikke skiløp i dag hadde klart. 230 kilo. Som en tønne da, eller? Han bare solgte den i en 3-4 meter. Og da løfter du den opp liksom med livet, altså bare...
Du tar tak i noe, treffer i med, det klarte han, men som Olben sa, han var for grov, for da han jobbet i skogen, hadde ikke løpt så mye, han var 1,84 i vei til ca. 84 kilo, så han kom til at han begynte å løpe en god del, og da gikk han litt i vekt, så han veide rundt kanskje 8,70 da han var skiløpende, han var også norsk mester på 5-miljøet, Olben Jensen.
Men i hvert fall, han kom til Alda, og da begynte han å trene, for da skulle han høye tømmer, og da trente han eksperimentert en periode med å ikke spise kjøtt, men det fant han ut at det ble for lite når du da høy tømmer, og trente i tillegg så ble det for lite, men han drakk mye mjølk og levde veldig bra. Og så trente han etter jobben, og i helgene så løp han lange turer, og oppen han hadde lett for oss å gå tom, da han
Han hadde en kamerat som han senere trente sammen som heter Erling Bjørn, fødde 1931, og norsk mester på Femmel i 1956.
Oddmund er familiesmester noen år senere, og Erling Bjørn var lett i kroppen og gikk lett på ski, og han sprakk jo aldri. Så mens Oddmund Jensen kanskje sprakk og trengte å spise en porsjon med havregryn, en gang så sprakk de, og så spiste de noe tørt havregryn sammen med noe vann, og sprakk som en ballang, og i 1951 gikk Oddmund's NM-familie på 13 år.
Da hadde det snøtt så jævlig at vi måtte gå opp løypa hver dag nesten de siste to-tre ukene. Det var fem i dag på 13, altså i Gubranstaden. Løypesjefen var Ole Stenen, som vant fem i dag i Holmekollen 1931, og som var fismester på fem i dag 1931, og som var på det norske patulløpet som vant OL i 1928, da Ole Reisda var leder, og da de sa samling i bånd. Ole Stenen fra Øyer, postmann og gagearbeider. Han har løypa i 1950 da Oldmund sprakk, og Oldmund han satt på masasjonen
siste satten et kvarter. Så han hadde problemer med å sprekke opp noen jensen, så han begynte å spise mer fornuftig, han begynte å ta pulsen, han tok vekt, han synes han var veldig seriøs, og han ble da birkebeinekongen med fem seier i birkebeinrennet, og kom da på landslag og brukte mange år på å finne ut, altså gjorde alle feil du kan gjøre, og han begynte å gå på rulleski, og
Han ble da norsk landstagstrener i 1964 etter Kristian Kvelle, og ble da kanskje høvdingen av norsk langrenn. Han var jævlig oppsatt av teknikk, Olben Jensen. Og i 1955 så gikk han bak Veikko Hakkelin fra Finland, han som vant Femra i år i 1952,
Hakulinn var 171, Ålbund var 184. Hakulinn tok en Ålbund da, i ganske tidlig renne, og Ålbund gikk bak en og studerte teknikken. Han gikk cirka 1-50 meter bak Hakulinn, og Hakulinn var kortere enn Ålbund, men han hadde lengre drag, for den finske teknikken, den var nemlig litt annerledes, for i Finland er det flatt, og i Sverige er det flatt, men særlig i Finland her da.
Så i Finland gikk løpene annerledes i diagonal, for de hadde lengre drag. I Norge var det mindre sammenhengende flatt, så da hadde de utviklet seg en litt annen teknikk i Norge, med kortere staver. Mens i Finland var det jævlig god i diagonal på flattmark, hvor frasbarket startet med skinka, og så var det sånne lange drag. Her så han hvordan hakkelynen gikk. Så han tok teknisk inspirasjon av hakkelynen,
og Olden Jensen ble jo da en sånn teknisk forbilde hvor sovjetiske fotografer sto og filmet han blant annet i Holmenkollen så han ble brukt som modell for skiteknikk i Russland senere, Olden Jensen da som var den som kunne mest om langrenn og stadig så smørte de norske løpeplassene bort
Både i OL og VM og sånn. Og Oldmund han erfarte det og sa at jeg skal bli best i verden til å smøre ski. For da var det sånn at du fikk ikke kjøpt svensk, eller i hvert fall ikke finsk skismøling. Så hvis norske skiløpere var i Finland fikk de ikke lov til å ta med seg finsk skismøling ut av Finland. De fikk ikke lov til å gå på finsk ski. Men det hentet at noen da fikk smuglet med seg noen smøling eller fikk noen ski da på fabrikken. Så Oldmund han ble en sånn høvding av norsk langrenn som var trener frem til 1977. Og
og han, jeg husker jeg ringte Åben Jensen en gang, og da, altså det var ingen som kunne mer om Langgren enn han, og han var en ukraft, og så var han ikke noe særlig utdannet, utenom skogsskolen hadde han ikke noe særlig utdannelse. Han var veldig fornuftig, så kombinasjonen da å være veldig fornuftig, intelligent og praktisk intelligent, det var det Åben Jensen var, for skisporten driver seg praktikere, mye sånne folk som har bakgrunn på garsbruk, småbruk, husmannsplasser, arbeiderhjem, hvor de tenker praktisk,
I langrenn så må du være praktiker for du skal gå på ski, du skal smøre ski, fra gammelt lagde de utstyret innpå det.
Så Oldman han drev med kombinert smess, men det slutta med, for han var litt redd den hoppet. Men han ble altså da, så fra 1958 fikk Norge da en landstakstrener i Kristen Kvello, Oldman var på landstaket han også, men så da ble han den store rikstreneren da, han ble kalt Riksen, og var med å smørte ski til langt ut på 90-tallet, Oldman Jensen. Var den i verden som kunne mest om festesmørling, og lærte mye videre til Per Knut Åland, som også var festesmørl. Så Oldman da var en sånn tradisjonsbærer,
og han døde faktisk da i 2011 under femmiddag i VM i Oslo. Han lå så da på femmiddag i Holmenkollen da Nordtugn vant, så på tredje runde så sovna han inn, altså Omn Jensen, som var det som kunne mest for mange i Norge, og som jeg har snakket mye med, og lært mye av. Det har ingen jeg har lært så mye av, kanskje som han, og han førte med og var...
Han kunne sitte og se på TV-en og se at hvis Marit Bjørgen gikk så så han at hun hadde trent feil. Det kunne du se på måten han gikk på. Så perling han da.
Helt utrolig type, selv med gammel metodikk og gamle kunnskaper, så har det noe å si på dagens langrena, hvordan kroppen spiller, og hvordan kroppsspråket er når det går. Det er veldig mye gammelt kunnskap som er tidløs. Det er ikke sånn at ting trenger å være bedre selv om det er nytt. Tvert imot er det ofte at de prøver å finne opp hjulet på nytt, så Oldmund hadde en tidløs kunnskap, og i 1970 dro han til Østtyskland og lærte hvordan de østtyske løpene trente, og de gikk på rullesiden og trente vekter.
Og så sa han der i trenet at de hadde bra kosthold. Det viser seg senere at de hadde, de dopa seg også da, men de trente veldig bra. Så Olden var der og lærte om rullerski, og da tok han og, da fikk ikke Olden lov til å ta med seg rullerski fra Øst-Tyskland, for det var jernteppe. Så han måtte memorere hvordan rullerskia så ut,
og så tok hun og tegna en slags etterligning av det i Norge, så fikk hun en kar på Vingerum til å lage Rullerski, og så fikk hun noen i Oslo til å lage, så han fikk noen til å lage Rullerski etter østtysk modell eller inspirasjon, og de var da de store Rullerskiene, for det kom Rullerski allerede på 50-tallet. Rullerski er en oppfinnelse som går tilbake til 1930-tallet, da var det i Østerrike, og Tyskland og Norge fant opp Rullerski samtidig.
Det var en på Modum som hadde patent i Norge, og Gressvik, sportsforretningen, sportskjeden, hadde jo rullerskiproduksjon allerede i 30-årene, men det ble ikke noe suksess. Og det kom svenske rullerskip til Norge på 50-tallet, som Oddbun Jensen prøvde. Det var store hjul. Det var tre, eller?
Det var litt sånn jerngreier, men det var luft i dekket. Også var det få asfaltveier, lite gatelys. Det ble ikke noe suksess, men det var en god del som brukte det. Blant annet Olben Jensen, men det var ikke noe særlig egentlig. Det ble veldig treget, og det fikk tregt fra Aspark. Men Olben sørget for at vi fikk bedre rullesky fra 1970. Men tilbake til Aldal. Han er ikke fra Aldal, men bodde der. Han gikk på skisportens universitet i Aldal.
Storetsperioden varte fram til 1960, da gikk Erling Bjørn over til en annen idrett, og du hadde jo i Alda en masse damer som gikk langrenn, både da og senere, så det er masse kvinnefolk som går langrenn, men det kommer ikke fram. En annen type da, i Alda var en som het Gunnar Trondsmoen, som jeg sa, født i 1929. Han fikk jo da i 1949 nekt til å drive idrett, for han hadde en bil ut på hjertet.
Han hadde lyst til å bli løper og skiløper, men konkurrera, fikk ikke legekort, for du måtte ha legekort. Fikk du ikke legekort, så fikk du ikke lov til å gå skire igjen. Han ble nektet av det, men så fikk han legekort og begynte å gå, og han ble løper, og i 1965 så ble han kjørt ned på en halvmarathon nær Kongsberg, og måtte nesten amputere beinet, men han trent seg opp,
de slapp å amputere da, og han ble da sånn turrent kongen av Gunnar Trondsmål, som var verdens beste, sprekeste person over 40, 50, 60, 70 år, og han så ut som en ungdom, flott kar med sånn fint hår og sånn, og i 1984 så satt han verdenskåret i rulleskygåing, han gikk 478 kilometer på rullesky på et døgn.
Han gikk fra Røros langt ned i Sverige, og det var et avdalsstønt. Da kjørte de følgebil med musikk, og Trondsmond som var 55 år, du kan se bildene i boka, han så jævlig ung og sprek ut. Han gikk altså da...
nesten 48 mil på rulleski med 45 pigg i snitt i minuttet. Det er ikke noe friteknikk-going da, det var en god gammeldags klassisk pigging. Han hadde medvind, når du går fra Røros er det jo nedover, så du går nedover til Elvrum, Røros ligger mye høyere enn Elvrum, så jeg tror første stoppen var i Elvrummet.
Jeg tror han gikk til Ældrum uten å stoppe, og så gikk han nedover i Sverige. Så han hadde jo valgt veldig fine veier, og jeg tror han hadde, altså vinden varierte, men i hvert fall det var jo sånn alderstønt. Og Alda hadde jo da, som jeg sa, Femla i 1946, så hadde de Femla i 1969, NN da, og stafett, og så individuelle distanser. Men da var det så kaldt da, på det første delen av mesterskapet, og da var Køkkenberg,
Kong Olav der, han som da hadde vært her som kronprins 23 år før. Men så var det så kaldt at femmela ble avlyst, så de måtte arrangere den i påsken på skjærtårsdag.
Men da var det så mildt at løypet holdt på å renne bort. Det var mange tusen tilskuere, og den gikk jo på skjærtårsta langt ut i april, mens det var minus 20 og kaldere da den skulle gå, så var det så kaldt, eller så mildt, den skjærtårsta, at løypen randt nesten bort. Hadde rennet godt dagen etterpå, så hadde det ikke vært noe snø igjen. Men da ser vi bilder av løpere som går på ski og gir...
i nesten 15 varmgrader, så det var dritvarmt. Men da hadde alle vært en skiløpebygd, med en kolossal interesse på 50-tallet, 40-tallet, 30-tallet og senere. Og så i 60-tallet så kom barnidretten inn. Så da fikk de opp løpere som Anne-Berit Jermeshau,
Astrid Dærli, mange gode skiskyttere, så Alda hadde masse gode skiløpere, og i 80-årene så har vi da typer som Jan-Erik Bjørn kombinert, Torge Bjørn, som er da kommentator i NRK nå, som må være på landslaget mange år,
jeg kan ikke nevne alle, men i tillegg er det mange som stammer fra Aldal. For eksempel var det en som heter Tove Ingebristen fra Sørål. Hun bodde jo ved Lillehammer da. Hun hadde jo da en mor som var fra Aldal. Så hadde hun en som het Erik Røsbak, som var fire ganger årsmester. Han hadde en mor som var fra Aldal. Så Bjørn Derli har jo en far som er fra Aldal. Akkurat, ja. Så det er mange som bare aner i Aldal. De ringte meg fra Aldal i fjor, eller var det vinter?
hvor de driver med sånn gentesting nå. Og du vet at Olva Brå har jo da, bestefaren til Olva er jo ukjent på fars sida. For far til Olva, han var såkalt løsunge, og bestemor til Olva hadde unge med en kar, som er litt usikkert da. Men så sier han, karen fra Aldal som ringte meg, at jo, han slår ut på gentesten i Olva Brå, så slår det ut, jeg lurer på om det var 23 prosent, eller ganske mange prosent, i Aldal.
Og Bjørn Derli er jo fra Aldal, og Vegard Ulvang har også slekt i Aldal. Så Bjørn Derli og Ulvang er i slekt langt uti. De er det, ja. Og så Karl Njavdal trodde da at Oliver Bro kanskje hadde aner i Aldal, og det er mulig da. Så det er mange som har aner oppi der. Nå har jeg ikke nevnt Aldal, så jeg nevner noen. Og de her slektene da, som jeg sa, Bjørn og...
særlig Bjørn og Jermes har hatt masse etterkommere som har vært gode skiløpere, så det har ført videre en sånn tradisjon, men da skisporten kommer ut på 60- og 70-tallet, så må du være mer som profesjonalisering, og da er det ikke alltid sånn at folk som kommer fra bygdene har så mye fordele, for da må du
Da må du ha løyper, hvis du skjønner. Men det er fortsatt en veldig sterk kultur i Langene, og skiskytt i Nøyaldal, og kombinert. Så de har det her kombinerte rennet som er i bygda, er i Sandeggbakken. Sandeggbakken ble jo bygd i første renne, det var i 1904. Og i boka er det også en liste over hopp,
hoppbaker i Aldal. Du ser det var masse hoppbaker, og jeg har laget lister i flere bygder, hvor du ser at det var 15-20 hoppbaker, og kanskje mer, i mange bygder.
Var det noen flere innbyggere der før enn der nå? For du sa det var 2500 som bor der nå. Det var ikke så mange flere som bodde i Avdal før, nei. Og den heter jo Lilleelvdalen før den het Avdal. For Storeavdal, det er da kommunen som er sør, og så har du da Lilleelvdalen, som var navnet på Avdal før det het Avdal.
Så det er en sånn... Hvis du tenker deg klima oppi der, det er ganske kjølig. Det er kanskje ikke så mye snø akkurat i Aldal sentrum, men det er veldig mye snø i fjellet der. Det har jo tilgang på høye, fine fjell med frisk luft. Og det er, som jeg har sagt, et sånn humor oppi der, som er det spesielle som Aukryst har klart å fange. Så det er noe spesielt med Aldal. Veldig fin bygg, synes jeg. Jeg husker da at...
Erling Fossen, urbanisten, han sa at han heller ville gått på heroin i Oslo enn å bo i Aldal. Men han er jo fra en bygd selv. Er det ikke Gullskogen eller sånn, tror jeg? Jeg kjenner ikke han. Hvorfor sa han det? Han mente at det kanskje virket kjedelig å bo der. Men hvis du er i Aldal, så har jeg vært en god del der, så ser du hvor fint det er. De som bor der har noe der å gjøre. Hvis du kjører gjennom et sted, en bygd eller en by, så ser du ikke hvordan det er.
Hvis du er et sted og slår rot og jobber og har noe å gjøre, så er sånne bygder ofte mye finere. Det er dritfint på tynnsett også. Jeg synes det er jævlig fint oppi der. Og Darsby, som jeg har vært til gode der, så er det veldig fint i de bygdene. Det er noe helt annet å bare... Du ser ikke hvordan en bygd er hvis du bare...
Hvis du bare kjører bil gjennom, så må du være der og bo der. Så det er en livskraftig bygd, hvor det har skjedd mye rart gjennom tiden, og hvor skiløping fra gammelt har stått stert, og hvor mange identifiserte seg med skiløpere. Hvis du kom fra Adda, så sa de at de var skiløpere, men det var særlig fra plassen da.
som er i Gren i Aldal, hvor det kom mange skiløpere. Det trenger ikke være så store områder, men det kan rekruttere mange gode skiløpere, i spesielle familier. Men det er jo sikkert vanskelig for en kommune med 2,5 tusen og med skattepenger, så det er ikke så lett å opprettholde idrettsanlegg og rekruttere. Som du sa, på 60-tallet, når ting professionaliseres, så er det ikke så mye ressurser å ta av deg til å likeholde ting, kanskje?
Jo, det hadde vært masse dugnadspersoner der, så vi ser sånn som Darsby, da er det jo 500 innbyggere bare, så det er helt avhengig av individ og enkelperson. Ja, jeg har dugnadstids, altså den er enorm i sånne bygder, og det er morsomt å lage sånne bøker, for da ser du hvor sterkt idretten står, og her sier idretten står i sånne bygder. Alle hadde jo et veldig godt fotballagen periode på 80-tallet, var på nivå 2, så det kan skje sånn innen ulike idretter,
Og så har de rivalisering mot Tynset da. Jeg vet ikke hvis han skriver om det da, det er litt tull, men mest tull da, hvor det er sånn bygderivalisering, hvor de mener at Aldal har hatt så mange gode skiløper, og Tynset ikke har hatt noen, men det har vært skiløper der også. Og så hadde du Per Setevimon da, han som vant i Kolden i 1936-1935, som bodde på Fåset mellom Tynset og Aldal. Så det er sånn klassisk bygdevalisering,
bygderegalisering, hvor veldig mange som flytter fra Aldal, de har ofte sterke forbindelser for, for det er jo friluftskommunen også, mye fint fjell oppi der, det driver setering fortsatt oppi der, så det er en veldig levende bygd altså. Hva er det folk lever av, de som bor der da? Det er jo mye jordbruk og skogbruk delvis, og det er vanlige ting folk lever på på bygda, så
Det er mange kommuner i Norge som er mindre enn Aldal. 2,5 tusen er jo ikke det minste i Norge. Jeg vet ikke helt sånn størrelsesmessig hvor stort de er i forhold til hverandre. For eksempel 2,5 tusen, og så er jo Dalsbygd sånn 500. Det er jo i Os kommunen, ja. Jeg vet jo sånn øyer, og så bor kanskje 100-200 mennesker og sånt også. Da er det så langt ned at da...
Men her i dag så er jo da Oost den store skiløpkommunen i Nordøstrand med Therese Joav og flere andre gode, så Oost har jo hatt veldig mange gode skiløpere, så det er klart jeg kunne godt laget en bok om skihistorien i Oost også, men jeg fikk oppdraget da om å lage skihistorien i Alders, så det er jo derfor jeg gjorde det. For det oser, altså i Oost da det oser skihistorien, det er jo flere lag
som har skiløper, og de har jo verdens beste kvinneskiløper i dag, Therese Johan fra Nansen og Darsby. Det er jo tilbake til boka vi kan runde av med. Jeg tror det er utsålt faktisk. Det er utsålt, så det er ikke mulig å få tak i den. Jeg tror de trykket to og et halvt tusen. Muligens har bokhandleren gjaldet noen igjen.
Muligens har de det. Jeg har seks eksemplar igjen, og de vil jeg ha selv. Kanskje jeg kan selge ett av de seks, men i Alda er det en bokhandel, en veldig fin, uavhengig bokhandel, og de har solgt den. Jeg tror kanskje det er mulig at de har noen igjen. Det er ikke noe aktuelt å...
gi opp et opplag til da, hvis det plutselig skulle være mange som var interessert i det? Jeg tror ikke det, den kom i 2014, 7 år siden, men det er i så fall idrettslaget som bestemmer. Men jeg er veldig glad for å ha laget sånn bok, for det er da bygdehistorie og skihistorie sammen, hvor du ser da skiløping sammen med kulturlivet da, eller kulturhistorien da, arbeidsliv, særlig arbeidsliv da, for at arbeidsliv var så viktig for å bli skiløper, og oppvekselkår, friske lufta,
Det er nok så fysisk krevende arbeidsliv som er fra gammelt av seg, men fortsatt er det mange som jobber en del med kroppen. Hvis du er håndverker og snekker og galbruker, så må du bruke kroppen en god del, så mye er lettere enn det var. Hadde du planen om at den skulle bli så stor, denne boka? Eller baler det bare på seg med kapitler, jo mer du lærer om bygda og historier? Her er det mye bilder.
Så vi hadde jo sagt cirka 400 sider, det sa jeg at jeg synes 400 sider er en bra mal, men her var det så mye fine bilder, og det er luft i tekst som du ser, og mellom titler og sånn, så det er ikke noe sånn der, det er en murstein på 496, men den gir et fint, synes jeg, helhetsbild fra de eldste tider fram til utgivelsesåret. For det er masse fine bilder som du ser. Det er litt dumt egentlig at boka ikke finnes nå, men jeg skal kanskje høre om de vil trykke opp nytt opplag også, men
Det er fint at den finnes i regn, men mange har kjøpt den fordi de vil ha den, og mange av de som har den tror jeg ikke vil gi den fra seg, for det er noe som folk ofte har fordi de er derifra eller har røtter til avdeling. Folkemin gransker, og så blir du fortsatt jævnlig overrasket hvor mye som er dokumentert, og hva som finner seg bilder og ting i arkiven og sånt. Jeg begynte å skrive bøker i 90-årene, og da var det ikke noe som et internett, men dette er jo ikke internettbasert research i det hele tatt.
Så hvis du går til privatfolk, så er det mange som har brev, det er mange som har dagbøker, det er mange som har bilder etter foreldre og sånn. Hvis du legger sammen det, så finner du ofte veldig mye. Det kan være enkeltpersoner som ikke har noen ting, og så til sammen blir det mye da. For du må jo snakke med hundre støkker, så har du plutselig materiale til en bok. Her ser jeg et bilde, det ser ut som et politisk plakat, idrett og politikk.
Det norske Arbeiderpartiets forlag, er det en bok? Det står to personer med knyttene, vi er litt sånn...
Ja, som han amerikanske isløtøveren. Black Panther i 68, Tommy Smith. Det var da i 30-årene noe som heter Arbeiderens idrettsforbund, AF, og de hadde en egen idrettsbevegelse som stod stort sett i Alda da. Så i Alda var det eget AIL, altså Arbeideringslag, da i 30-årene. Så det var egen arbeidermesterskap på Rødås for eksempel, for Norge. De bildene du så der, de fant jeg på Bulls sitt arkiv i Oslo.
Idrettslaget Bull har et stort arkiv, en kar som har tatt masse bilder også. Så jeg har egentlig gjennomtråd av sånne arkiver for å finne materiale til ulike bøker. Så jeg har samlet mye bilder. Her ser du noen treningsøvelser hvor de sitter med ryggen inntil hverandre. Det ser nesten ut som Pilates med to og to. Ja, det gjør det. Det ser veldig sånn ut. Se på den karen der, han er en...
Erving Kveberg, han er som en veldtred kar. Han har arbeidet mye, og du ser på
Jeg ser på mange av de at det er veldig staute karer som har arbeidet fra det var små. Noen tårter, andre tårter ikke, men de som tårter blir ofte veldig grunnsterke og seie. Innsære, som jeg sier. Er du seie? Er du seie? Er du innsære? Er du enda seiere? Når var det de skjønte at de her store draktene i langrenn ikke var så lurt med takk på luftmotstand og sånn? Da er vi ca. 1963, for at draktene i 1950-tallet, de hang og slang, men så kom det en nytt, det har noe med stoffer, det er jo kunstig stoff.
Det kom sånne der kreppstoff, og da begynte skjøytløpene og langresløpene med ca. 1963. Det har noe med teknologi å gjøre, det har ikke noe med... Det kom gabardindresser i 1935 i Langreien, men de hang og slang. Så kom det et tettere dresser i 1963, og så kom da kondomdressen helt ned i 1976. Da snakker vi om moderne kondomdresser, men den fikk sin gjennombrud blant eliten.
ikke i 76, men i hvert fall i 1978 i Latti, i VM, så var det da at de aller beste gikk, nesten alle beste gikk med heldress, kondomdress helt ned, ikke strømper, for da var den ikke strømper for gammelt da. Men Jermen Eggen i 1966, han går da med en siddress,
det jeg kaller trikot, ikke trikot, men trikot, hvor du ser da kroppen veldig synlig, og hvor du ser da blå nikkers og hvit overdel, og litt sånn nasjonalflaget på brystet. Det var en veldig preppy stil, hvis du kjenner den amerikanske preppy stilen.
som var på sekshøret med John F. Kennedy representert i den. Det er sånn college preppy still som da var framhersken i sekshøret. Den tok skisporten lærdom av da. Og designet sånne Odlo og sånn Nordheim designet sånne plagg i sekshøret som lignet litt på den preppy stillen i USA.
Jeg ser helt utrolig blad gjennom boka her, hva som er dokumentert, hva som er av bilder. Det kommer vel sikkert også, Nordmenn begynte å få et sånt filmapparater også utover. Men det var fotografer i bygder og byer, og hvis det var en fotograf i en by, så tok de masse bilder. Sånne typer har gjort at det finnes veldig mye illustrasjoner. Mer enn jeg skulle tro før den begynte å samle. Ja, ikke sant? Strålende, det er veldig morsomt å blad i det her.
Men ja, det tar faktisk timer på Alddal her også da. Ja. Da har vi...
nærmere en time her på trettene boka av 24 bøker. Ikke fjortene? Hæ? Fjortene nå. Trettene boka. Og det er flere mursteiner foran oss her. Vi skal ta seg litt av pausen nå, så skal vi kaste oss over. Er det den, i dimensjonen i hvert fall, den største boka du har gitt ut? Det som ser størst ut, men det er ikke mest stoff, for jeg vet at det er mer stoff i familien, men her er det så store bokstaver og så mye bilder og store mellomtiter, så den ser større ut. Den tar veldig plass i bokhyllene der.
Alt for mye plass, men jeg beklager det. Men det var jo morsomt å skrive, og det var meningen at den skulle være et standardverk. Og den heter Birken. Birken, ja. Og hva tar den for seg? Skibirken. Ja, altså konkurrent. Altså, vi tar hele forhistorien. Kulturhistorien, alt med birkebeinrenner. Akkurat. Ja, nå glemmer jeg å høre mer om, så tar vi oss litt av påfyllet glasset her.