- Tok du ikke opp det med bondage nå? - Vil du ha med det med bondage? - Jeg vil ha det. - Vi har fått en melding om at gjesten her har lyst å snakke litt om BDSM og bondage. Har du erfaring med det? Vil du snakke ut om det? - Jeg skal snakke om noe. - Liker du det, Lars? - Juicy's, som er litt i samme gata, sadistisk personlighetsforskjellelse, de liker hvertfall å påstå
påføre andre folks smerte. Det er vel hele essensen av BDSM-miljø, har jeg skjønt. Ja, så det vil være interessant. Er det noen opphopning av folk med sadistisk personlighetsforskyldelse der? Med sadistisk personlighetsforskyldelse liker vi ikke nødvendigvis å bli påført smerte selv. Nei, for det kommer vi til. Jeg har blitt invitert inn i BDSM-miljøet. Jeg synes kanskje det er litt mye. Nå har jeg holdt på med å infiltrere swingers-miljøet. Så jeg tenker at jeg skal roe litt på denne sex-miljø-greiene.
Men BDSM er jo helt der oppe i hva faen er det som foregår. Hva tenker du det? Og du kan lage dokumentar der? Ja, det er kamera inn og... Er ikke det litt kult da? Jo, men man kan ikke bare lage sexreportasje og dokumentar heller da. Lag en til, og så kan du lage noen kreddgreier etter det. Ja, kanskje. Men det er jo... Fifty Shades of Grey er vel en sånn BDSM for kvinner.
Ja, definitivt. Så funket det som mer. Bare med milliardæren, uskyldige jenter, miste kontrollen, ble ble, funket som faen.
Det er høyt treningsnivå der altså. Har du sett filmen der? Jeg har sett det. Har du det? Ja. Burde du gjøre det? Først det så jeg, det var helt streit film. Det var mye mindre sex og juice og fanskap enn man skulle tro. Men det er ikke noe sånn stor, det er ikke noe lærdom i det. Det er bare sånn. Jeg vet ikke. Det er ganske middels på alle nivåer. Ja.
Jeg likte mye bedre den der seksavhengighetsfilmen til han av Mikael Fassbender, som heter... Åja. Vet du hva det er? Det har jeg ikke sett. Jeg glemmer alltid titelen. Uansett da, men sadistisk personlighetsforstyrrelse. La oss gjette at det her er en høy grad andel av menn, eller?
- 90%, men det er faktisk ikke en personlighetsforskjellelse i den nye manualen som jeg tenker er feil, for det finnes jo de folka. - Så nå har vi bare sadistisk personlighet? Gratulerer alle dere med sadistisk personlighet. - Har dere sett Jeffrey Dahmer dokumentaren din? - Nei. - Jeg tenker, for å fjerne deg noe, mange av de Ted Bundy, John Wayne Gacy,
Jeffrey Dahmer, de der massemorderne Massemordre er jo Seriemordre Seriemordre Som ikke har så mye av Norge Men som er fullt av amerikanske fengsler Seriemorder De er nesten utlukkende sadister Jeffrey Dahmer Vanligvis så ser du at de Utvikler seg litt over tid At de blir verre Først tar de en dame, voldtager henne, dreper henne Og så får de tilfredsstillelse av det
- Vi kan si paradoksalt nok med alle personlighetsforskyldelsene, så er sadistisk personlighetsforskyldelse de som har det best. For de påfører andre folks smerte, torturerer de, voldterer de og dreper de, også føler de seg bra.
Hvis de andre personlighetsforskjellelsene skapes med trøbbel for seg selv. Så det er veldig lidende. Så det er helt paradoxalt nok, den aller verste typen, vil jeg si, for å arrangere det, den verste typen av alle, sadistisk PF, de har det best av alle. Subjektivt. Men det som er typisk er at du ser habitueringseffekter, de tilvender seg, så de tar en dame, voldtar henne, dreper henne, kjempekikk. Neste gang, ikke så kikk bare voldtar og dreper henne, må torsere henne litt,
Og så tar det helt da. Offer nummer 20, holdt fanget i en uke, torturert, så blir det verre og verre og verre for å få det samme kikket da. Så det er jo de som blir seriemordre,
Mange er jo litt sånn prototypiske barne-kone-misshandlere som lever i ekteskap som kanskje har en avhengig personlighetsforskjellskone, så finner seg i det. Lever i sånn fryktterrorvelde hjemme, uten at de er mordere. Det som er litt fascinerende, som er ganske beskrivende i den Jeffrey Dahmer-filmen, er...
De er ofte veldig vellykka, og jeg tror de fleste av dem også er psykopatiske. Man kan ha flere personlighetsfrihelser. Det er veldig, sånn som Jeffrey Dahmer, Ted Bundy og sånn, det er ganske kjekke, hvis du har sett bildet av dem. Overladisk skjerm, veltalende. De holder på ofte å ha enormt mange offer før det blir tatt. Det er mange damer som kødder med at de har litt seksuell heng opp på Ted Bundy.
Det skjønner jeg godt. Sikkert fantaserer hun blir holdt fast og kval til han og sånn. Farlig. Treffelig damer tar med en ung gutt, en homofil gutt hjem til lærheten sin, borrer høyere i huet på han av dopene mens han lever, som han pleier å gjøre. Torturerer han. Faktisk på det tidspunktet ligger det en annen lik på soverommet til damer. En dørperson som han drept før. Og så tror jeg damer er litt ruset eller noe sånt.
Gutten greier å rømme 14-åringen afrikansk, naken, ut i gata. Blør fra hodet. Det er afroamerikansk nabolag, så de ringer politiet. Politiet kommer, patrullebil, to hvite politibetjenter. Så sier moren hun som er ringt, så er det barna sine. Men politiet på 90-tallet i USA, for det første å reise inn i afroamerikanske bydeler, var det hark.
Og homofile folk var da herk. AIDS, det vil ikke være i nærheten av det. Begge deler er da herk. Homofile, er så disgusting, men de får holde på sånn de vil. Det er jo lov, men vi tar det med en gang. Så de reiser. Jeffrey Dahmer gjør det åpvistig om at, du skjønner vi er homofile, og dette er kjæresten min, det går ikke helt bra med han, så skal jeg ta ham hjem og stelle han og sånn.
Og de bare: "Ja, ja, en hvit mann som er sånn." Overtaler de faktisk. Mens den svarte afroamerikanske dama står der: "Er dere gærene? Han er jo et barn." Sier hun mange ganger: "Han er jo et barn." "Han er jo et barn." Og de bare: "Nei, have a good day." Så de reiser. Så Jeffrey Dahmer kunne jo blitt tatt lenge, lenge før han ble tatt. Men han var så charmerende veltalende og sjekk og sånn, så han fikk med en fjol, og så tok han med han gutten hjem og drepte han. Torturerte han mer, og så drepte han.
Samme Ted Bundy, mange av de der seriemordene. Kan man se det når de allerede er barn? Altså når de dreper og konkurrerer insekter og dyr? Veldig typisk. Er det? Det er nesten...
Den personlighetsforskjellelsen som starter tidligst, la oss si borderline og sånn, kanskje starter i tenårene, unnvikende, forsiktig, generende, sosial angst, og så utarter det seg etter hvert hvis man ikke får behandling eller noen korrigerende erfaringer. Men statistisk, det starter tidlig. Det er ingen som er normalfungerende grei gutt,
Og så blir du 25, og så plutselig begynner du å torturere og drepe damer. They often torturerer dyr, katter, og så plager de andre barn. De påfører andre folk lidelse. Enten gjennom mobbing, mellom psykisk mishandling, eller fysisk. Bare påfører andre smerte på en eller annen måte, gir de veldig grede. Påfører dyr smerte, eller bare påfører andre levende veser smerte,
Det er det de navigerer ut fra i livet, sadisme. Så det er jo artig type, vet du. Det foregår grensen her, det er jo mange som slår både barn og koner og ekte menn i affekt. Men så er det på en måte en grense fra affekt til at du får en nytelse av å gjøre det. Mange får dårlig samvittighet på det, eller de aller fleste får dårlig samvittighet på det, mens noen bare... Du kan si at dette er motsatt da.
De fleste som gjør det får en affekt, derfor slår de, og så angrer de seg etterpå. Sadister påfører andre folk slag for å oppnå en affekt, for å oppnå glede etterpå. For andre folk er det reversert. De føler anger og dårlig følelse etterpå. Sadister påfører andre folk... Det de driver veldig ofte med er, de mest ekstreme da, berøver friheten til folk, kidnappet, holder folk fanget, torturerer og misbruker dem seksuelt.
fordi da oppnår de en positiv affekt selv. Så det er også litt psykopatiske, som det som er typisk med psykopater som skal innvete på, er jo at de har ikke noen empati eller samvittighet. Snarere så synes jeg det er gøy og litt morsomt å boble litt, få bra følelser av å torturere folk. Så dette er jo dessverre, dette finnes jo, de folk her. Men lite seriemorder i Norge, sånn historisk sett også, kanskje de har kommet seg unna?
Hadde Thomas Quick, Arne Finesse, det er jo... Jeg vet ikke om noen av de teller egentlig. Det var egentlig ingen ekte seriemordere. Thomas Quick, var det diktet han opp Altan? Diktet han opp, ja. Han gikk i psykoanalyser, liksom fikk... Sånn som de tror i psykoanalyser, at du kan liksom...
fra minner som plutselig popper, og som du ikke visste at du hadde, som om du skulle ha drept 25 folk, og så glemt, helt urimelig, fra sånn vittnesykologisk hukommelse, teoretisk så å si. Så det var diktet opp,
Alfinnesse drepte vel en 20-årig folk, jeg vet ikke om du husker han som var lege på sykehjem på 80-tallet. Han var fløt i 82, ikke sant? Han var den største massamunderen i Norge, men han drepte jo veldig skrøpelig gamle folk som han mente selv at ba han om å sette en overdose, for det var så gammelt at det hadde så mye vondt.
Så det er ikke den amerikanske sadistiske masse-morderen. - Du må si seriemorder, for det er jo forskjell. - Seriemorder? - Ja, seriemorder. - ABB er masse-morder. - Det har vi. - Massemorder har vært en del av det. Mye terror og blinde. Du dreper veldig mange mennesker uten at det er noe systematisert. Det er bare en utrolig... Ja, det ligger vel ordet. Massemord. Seriemord er veldig målerettet mot en viss type mennesker.
Seriemordere er jo stort sett menn som går på homofile eller kvinner, og så er de veldig ressurssterke. Har du sett dokumentaren med Han Collins, State Killer, eller? Han drepte jo og voldtok folk i over en 30-årsperiode. Ble ikke tatt. Faktisk opererte han både utenfor San Francisco, bodde der noen år, og så flyttet han til Arizona, tror jeg, så bodde han i Santa Barbara. Så de trodde at det var tre ulike massemordere.
Men det var samme person, han var bare flyttet rundt. Han hadde vært tidligere politimann. Bryter seg noen kvinner, overgriper seg på dem, og så noen av dem dreper han i dag. Kjempe mange offre. Det var voldsomt antall. Og så på et tidspunkt slutter han. Det gjør de ofte. For nesten alle personlighetsforskyldelser brenner seg ut med tida. Så det man kan si, jeg tror det er to ting som blir bedre med alderen.
Prolaps og personlighetsforskjellelser. Alt annet går til helvete. Kreft, demens, rynker, fedme, hjerte. Alt går til dårlig uten prolaps og personlighetsforskjellelser. Det blir bedre med alldeles. Det blir bedre, ja. Det er det eneste som blir bedre med alldeles. Kanskje gammelbin. Det er ikke en menneskelig kvalitet. Men de brenner seg ut, så han slutter å drepe folk. Så tenker de «Jeg fikk ikke tatt han».
Og så kommer 23andMe, hadde du tatt sånn DNA-test? Nei. Det er litt spennende. Men plutselig, FBI har jo connectet opp der da, og de har jo DNA, masse DNA fra de mordene, siden han har lagt det en sær liksom. Så de har masse DNA. Men det har ikke slått ut i noen forbrytere arkiv. Og Bussleif, han har jo levd et veldig ordentlig liv ut av da. Plutselig er det noen som slår ut i en DNA-bank med 50% hans DNA. Wow.
Det må jo være en veldig nærsektning. Det må være broren hans, eller en av foreldrene hans, eller en av barna. Så de kartlegger det da. Og så finner du ut, så får du et par suspects, og så ser du filmen er veldig bra laget, den er på Netflix. At han går ut og kaster søppel, det er en liten gammel mann da. Det er som en trivelig gammel mann kaster søppel da, og så går FBI og finner søppel hans, og så matcher de det med DNA, 100%.
Så ble han tatt, jeg tror 25 år etter, nei kanskje mer, det var på 90-tallet, 30 år etter at han gikk siste overgrepet. Jeg trodde han var helt home free, så klart. Så ble han tatt fengsel av for 20 livstidsommer, eller hva man får i USA da. Hvem var det da? Golden Gate Killer. Sitt du inne i nå? Har du sett den der på HBO, The Jinx? Ja, ja, ja. Han også bare ble tatt helt random på slutten av dokumentaren. De hadde ikke noe på han. De hadde ikke noe å prate på da.
Det var en håndskrift, han signerte noe. Ja, så gikk han og snakket på do etterpå, så hadde han på seg mikrofonen, og så sa han, I can't believe I got away with this shit. Så da prate han, inkriminaliserte seg selv. Ja, det stemmer. Hvis du tilstår og du har det på opptak, så er det en tilståelse. Og så var det noe med signatur også, så de kunne matche signatur fra et sted til, altså bare helt sånn amatørfeil. Jeg møtte jo han Robert Durst på flyplassen Charles de Gaulle i Paris, faktisk. Jeg kan vise deg bildet av det etterpå.
Jeg stod i bladkiosken på kiosken, og så var jeg med datteren min på fanget. Og så hadde jeg akkurat sett den serien, og så bare stod jeg til venstre og bare, å fy faen, Robert Durst. Jeg bare, fy faen, jeg gikk ut av kiosken og ble så ferdig av det. Så sa jeg til kona min, det er han, morderen. Jeg bare, jeg kan ikke, for jeg hadde sett den serien sammen da. Men er ikke han i fengsel da? Jo, han ble tatt da. Og så...
Og så gikk jeg på Google på telefonen og sa, nei han sitter i fengsel. State Penitentiary, i fengsel i USA. Så så jeg bildet han sånn, det er jo han. Og så gikk jeg ned i bladskjøsken med det. Han rømte, jeg skjønte ingenting. Jeg var veldig kjent med han før. Og så tenkte jeg, så gikk jeg snakke med han, stelte meg ved siden av han, så snakket jeg med hans kone da. På brittisk engelsk. Jeg må komme til bunns i dette her. Og så gikk jeg bak han i bladskjøsken i kassa, skal jeg kjøpe noen blader? Og så slo han meg.
Det er Charlie Watts, tromsjageren i Rolling Stones. Det er Charlie Watts. Så jeg var i kompis og sa, er det Charlie Watts eller? Han bare, ja, ja, hei, hei, hei. Så jeg sa, kan vi ta et bilde eller? Ja, sure. Så du kan bilde med datteren min på armen og han da. Og så googlet jeg etterpå, det er jævla mye artikler på nettet om at Charlie Watts, tromsjageren i Rolling Stones,
er helt clean like Robert Durst. - Ok, shit. - Masse artikler om det. Mange folk som har lagt ut det på forum, at de er clean like. Så det er vist en vanlig greie. - Skiltfødsel. - Skiltfødselsen, oi. Det er kanskje et eller annet komplott der. - Jeg vet ikke. Det er noen som har sett video med Tormisen, Reddell Chili Peppers og Will Fraddle, at de er slike. At de er på Jimmy Kimmel og sånt, det er morsomt.
De er så like til ateljater som de er hverandre. Jeg synes sånne ting er litt spennende og fascinerende. Jeg var i København på noe internasjonalt opplegg som treffte her med masse forskjellige nasjoner. Så havnet jeg på et middagsspor hvor det var en spansk delegasjon og en dansk delegasjon. Så sier hun danske bare sånn, du må hilse på disse her, og de bare sånn, herregud.
Så jeg så på, hva er det for noe? Nei, altså du er jo helt lik. Her, se foran deg. Her, se foran deg. Ja, her, se foran deg. Men hva er det som skjer for noe? Og så bare, nei, så må du vise bildet da, fra en veldig, veldig kjent spansk såpeskuespiller.
og jeg skvett jo litt igjen, fy faen han må like han, altså da mener jeg lik-lik jeg husker faen ikke hva han heter det må vi finne ut av, det må vi finne ut av og jeg husker det, for da var jeg jo hadde bra hårmanke, og det hadde han han var en sånn solbrunn ung hunk type, ikke sant spansk, og jeg bare sånn der sånn ser jeg ut på sommeren, og jeg bare sånn oi, ja det skjønner jeg at dere skal til dette må vi ikke begynne å finne ut av mer
Jeg har en, for det er det første, jeg ser ikke sånn, ok, hva har foreldre eller fedre, hva har skjedd liksom, er det noe lekkasje, eller er det bare like liksom, er det tilfeldigheter i DNA-spillet eller noe, men jeg har gjort en sånn observasjon, jeg har aldri hørt noen snakke om dette før, og dette her er jo på en måte, det er ikke så veldig mange mennesker som
får muligheten til å gjøre det jeg gjør her. Jeg stirrer, for du er jo gjest nummer 400 eller noe annet. Jeg har kanskje hatt, for å nedskalle litt, rundt 300-400 gjester her nå. Som jeg sitter sånn her med, snakker to timer hver i fem år. Det slår meg i mitt stillesiden, jeg har aldri sagt det, men det er ofte at det er bare sånn, dette ansiktet her har jeg sett før.
Det skjer meg så utrolig ofte at jeg bare kan se inn i ansiktet på gjesten og bare sånn, dette ansiktet her minner om et annet ansikt. Og jeg begynner å lure på om det finnes kategorier av ansikter som bare er
hvor det er mange forskjellige varianter, med at det finnes visse typer ansikter. Jeg synes det er en utrolig pusse greie, hvordan jeg har sett så mange ansikter nå, close-up, og hørt de prate, og bare ser sånn, du minner meg så utrolig om den og den og den, og det skjer med så mange, at jeg begynner å lure på, er det et sånt overordnet system overfor ansikter som DNA-messig? Det er så påfallende. Den følelsen her kommer ofte.
Og pluss alle disse observasjonene, anekdotiske tingene, men sånn at det dukker opp en der og en der som ligner hverandre. Det er kjendiser som ligner på andre kjendiser. Det er sånne lookalikes som er bare sånne der i DNA-spillet, bare virker helt fucka. Der får jeg sånn, hva er det vi ikke forstår her? Jeg føler det er et eller annet på gang her. Har du sett bildet av Steve Carell, komikeren?
- Og Alice Cooper, du skjønner sammen med henne? - Nei. - Det er funnig ass. De har helt likt ansikt. De ser jo likere ut enn om det er far og sønn. De er ikke related.
Men det er noen typer personlighetstyper, det er noen kroppsmorfologi, noen psykologiske teorier som går på at det finnes en viss type folk, og så er folk barante av de typene. Det finnes jo også på ansikter, at det er en slags prototyper, og så er man barante av det. Og folk for eksempel i Norge, for eksempel, er jo litt begrenset DNA-pol. Vi har vel...
Du og jeg har sikkert noe beslekt av det ennå. Hvis jeg drar på Hadeland, for eksempel, der jeg er mest borte av min slekt herfra, så kan jeg gå på gata, så kan jeg liksom, det er kanskje noe som er 20% det jeg mener, som ikke jeg vet. Så det vil skje veldig mye. Hvis jeg er i Kina eller noe sånt, så vil det skje veldig lite med meg. Hvis du sitter her og har gjester, så vil nok det skje innimellom. Så er det også at du har i memory banken din
Et sted som heter det her, huset i form av gyrus, der ligger alle ansikter du ever har sett noen gang, lager opp hverandre da, tenker deg mange da. Innemellom så er folk en mix, ofte bruker vi ukommelsen, når vi lærer nye ting, så bruker vi ting vi kan fra før for å skape meningerne. Så vi møter et nytt menneske, eller hvis jeg hørte på en ny prat i går,
Da er alle musikkene jeg har hørt før referanse for den musikken. Jeg har litt mynt meg om Fleet of a Mac. Jeg bruker det som referanse da. Så når du møter en ny person som sitter her, så bruker du alle ansiktene du har sett før som referanse. Han er litt George Clooney, litt sånn litt gamle nabobommen, så mynner han litt om læreren på videregående. Så det er nok naturlig at det skjer med deg, ja. Det skjer også med meg, for jeg sitter jo også sånn som du gjør, med pasienter, hver dag, hele dagen, så kommer folk jeg aldri har møtt før. Du er en synergi av...
tenker jeg da jo eldre man blir, jo mer i memory banking, jo flere ansikter får vi så kommer det sikkert bare å skje mer og mer jeg merker det på stemmer og ansikt spesielt, altså det er folk som har like type stemmer, samme type måte å prate på, så jeg er bare sånn, wow det er kategorier på det der også veldig interessant det er jo den rasistiske komponenten oppi at jeg ser det jo stort sett bare på hvite ja, ja, men svarte gjør det bare på svarte, så det er greit det ja
Men hvor var vi? Jo, sadistisk personlighetsforstyrrelse. Jeg synes det er litt artig å gå over på at vi tar den i midten her, at vi hopper over på machokistisk personlighetsforstyrrelse nå,
- Masokistisk, ja? - Masokistisk. - Du hopper over i den histrioniske? - Ja, vi tar den etter det her, for jeg synes det er sadomasokisme, det er en bra ... Dette er litt motpoler, så hvis vi går fra sadisme til masokisme her nå, da har jeg en vits. - Har du en vits? - Ja. - Ok, kjør. - Er du klar? Jeg burde kjørt den i starten da. - Jeg kjør. - Masokisten til sadisten. Slå meg, så sier sadisten. Det er fint. - Er det noe med hva det er, eller er det en vits? - Asle og tøye.
Det var litt for dypt at jeg kunne vekke han selv, vet du. Nei, det var en klassikk. Den er fin. Slå meg. For masjøkister, jeg vet ikke om de liker å bli slått. Det er vel kanskje litt myte. Men de rigger i hvert fall opp livet sitt for nedlaget ved å være selvsaboterende i nesten alt de gjør da. Alle arener i livet.
Men er det ikke noe masokistisk over at, det er jo i seksverden, altså sa du masokisme, så er det jo nettopp det at det er noen som får glede av å gi smerte, og den masokistiske delen er jo at du nyter å få smerte, sånn menn som blir sparket i balla, ikke sant? Altså dominatrixer og alle de syke greiene der.
Har du ikke sett det? Du sparker halken og baller om igjen, om igjen, om igjen. Ja, ja. Men det er nok forskjell på, akkurat som jeg var inne på med tvangstanker, OCD, og tvangsprega personlighetsforskjellelse, er to litt forskjellige ting. Paranoid personlighetsforskjellelse er noe litt annet enn paranoid skissefreni. Jeg tror det er masjokistisk seksualitet. Det å like å få subjektivt velvære av å bli påført smerte i kombinasjon med seksuell tending,
Ofte er det det da. De mennene som er, eller kvinner også, som har masjokistisk seksualitet, hvis du gikk bort til dem på gata og slo dem i trynet, så hadde de ikke likt det. Men hvis det er seksuelt tent og blir slått, da liker du det. Så det er kombinasjonen. Det er masjokistisk seksualitet. Masjokistisk personlighetsforstyrrelse er, det er ikke bare begrenset til seksualitet, det er begrenset til alle arener av livet, hvor det er ofte at de ødelegger for seg selv uten å få noe subjektivt glede av det. De bare
Typiske forhold, de er utro, og så forteller de det til partneren, og så blir det slutt. Eller de er på jobben, så stjeler de, og selv om de vet at de blir tatt, det er kamera der, jeg vet at jeg blir tatt, de ødelegger for seg selv hele tiden. Veldig selvsaboterende. Underdannet havner ofte i destruktive relasjoner med folk som er kjipe, det er også med kvinner som er psykopatiske, underdannet underordner seg folk.
Veldig lav selvfølelse. Er det noen som fellesnemner at mange gjør det fordi de føler at de fortjener den smerten som ligger i andre hendene? I hvert fall at det er kjent. Ofte kan man tenke et sånn viktig fundament for barna. Man kan oppdra barna sine på mange forskjellige måter, men et viktig fundament er vel
gi de omsorg, at de blir sett på følelser for dekka sine behov og sånn. Folk som er sjokistiske har ofte ikke gjort det. Ofte har det, la oss si, en prototypisk oppvekst da. Det kan være psykisk sykeforeldre, alkoholiserte,
Flere eller små søsken må gjøre alt hjemme. Lage middag, passe på å bli eldst på søsken. Passe på at mamma ikke har sovnet med flasker. At det blir brann, at ikke røyken er i senga. Det har ikke blitt utviklet noe på egne behov, og blitt sett på egne behov. De blir tatt på alvor at de er viktige, så de har veldig lav selvfølelse.
Så de er ikke vant til det. Jeg er viktig, jeg er like viktig som andre, jeg burde jo kunne få meg en kjæreste, og jeg burde kunne ha meg en jobb jeg trives i. Nei, det har vokst opp til at de er helt viktige. Så oppveksten dem sier ofte mening i at de er så selvsaboterende da. Men da henger det ikke egentlig sammen med masjokistisk seksualitet som du tenkte. Så du linka meg med denne joken? Ja. Nei, det har det ikke. Det er noe annet. Det er noe annet igjen, ja. Ja.
La oss selvfølelse, oppvekst med ofte sviktende foreldre. Man går ofte i voksenlivet i en offerrolle på mange uker. Veldig offerrolle. Oppfører seg veldig lite voksen. Ødelegger for seg selv hele tiden. Typisk, når man blir skjutt med en dame, får sparket fra den jobben. De ødelegger, spenner bæren for seg selv hele tiden. Oppjeker på andre som feil, eller bebreider seg selv? Bebreider seg selv. De vet at de har feil.
Så de har det ikke bra. Men de sadomasikistene, hvordan pleier det å funke? Har du sett den der Billions? Litt. Ganske bra? Eller likninger? Jo da, men det er så mye gap over. For meg er det en sånn terningkast 4 pluss-serie. Det har jeg ikke tid til å si. Det er mye blåserier der ute, men det er ikke helt... Sesongen 1-3 er 4 pluss i hvert fall. Ja, 5-er kanskje.
Kanskje femmer på første sesongen. Succession er sånn ternekast fem serier, ikke da? Sånn der vi har ikke tid til å bruke så mye tid på. Succession er fire. Fire? Ok. Følg meg. Men der er det et par, så det er kanskje litt typisk. Dama er psykolog faktisk, og sadistisk holdt jeg på å si. Ikke sadistisk personlighetsforskjell som en seksualitet. Mannen er underdannet i masjokistisk. Så de har sånn, hun dresser seg opp i lakk og lær og pisk og sånn, og han blir liksom tatt av henne da.
Det er det folk tenker på når det er sadomasj, som du gjennomgleder med sadomasjokristisk seksualitet. Men det er noe litt annet enn PF, en personlighetsforstyrrelse. Men vi hopper over den mest... Din favoritt. Er det? Og da? Jeg sa din favoritt. Endelig til min personlighetsforstyrrelse favoritt. Histrionisk. Aldri hørt ordet. Den har ikke folk hørt om. Men du kjenner noen som er det. Du gjør det. Histrionisk betyr...
Veldig overdrevent dramatiserende, og du spiller ting ekstremt ut. Opera? Ja, det er opera, bare du er sånn opera hele tiden. Så du gir veldig mye ut av seg, søker veldig å være i oppmerksomhetens sentrum, vender alt fokus mot deg selv, sosialt i samtaler, kler seg veldig avantgarde, tar rommet med en gang, så øker du all oppmerksomhet.
basert på veldig lite subsant, så de har ikke så mye merit for oppmerksomhet, egentlig. Dette er det som har slått meg ofte når jeg sitter i NRK, for der var det ofte i P3-korridoren. P3 er mange histronikere, det stemmer. I disse jobber der, sikkert. Nei, jeg bare utrolig. Observasjon var at det var et eller annet type med type B, C-
kjendiser som på en måte ikke var artister, for de var en egen spesiell kategori innadvente folk. A-kjendiser, litt mer classy. Alfa-kjendiser. Men som B-C-folk, type 20-30-årene, mye på TV, komikere, influensere. De hadde akkurat denne dramatiske antreien
overdreven høy latter, veldig mye leven og ståk rundt disse menneskene med en gang de var i rommet. Veldig mye volym. Plutselig er det voldsomt skulderistinger, skal hilse. Alt blir veldig lite norskt, overdrevent, høylytt, overfysisk. Jeg merker at veldig mange av disse her
overeksponerte, du ser det i alle mulige slags reality-programmer, som overdriver situasjonen alltid, og spesielt også den litt nye generasjonen av komikere, som bare drar på så mye, at det blir litt sånn, ok, jeg...
Hva er det som er greia her? Her er vi inne på et eller annet. Her er det en personlighetsforstyrrelse som kanskje går igjen i den skjermen her. Det er veldig mye histrionikere blant akkurat de grupperne. Komikere, influensere, reality. De er bra mat for reality-TV. Så grunnen, den psykologiske mekanismen, er jo veldig avflata indre følelsesliv.
Ofte er det for eksempel at de er frigide, mens ofte de som er histrioniske, både menn og damer, er ofte veldig sånn, veldig seksualiserende og sånn. Så de tiltrekker seg ofte til andre folk, så bare, åja, her er en person jeg kan ha sex med. Og så kommer de i senga, og så er de, nei, de har ikke noe til seksuell trening. Så det indre følelselivet deres samsvarer ikke med hvordan de fremstiller seg selv utad. Ok. Histrioniske. Men jeg tror noen yrkeskriper
ekstremt lite konfliktsky, eller? Bare sånn for det er veldig dramatiserende, kan være veldig konfronterende og bare sånn lage mye ståk. Veldig mye skiftende relasjoner de folk har. Veldig få nære stabile venner. De bare søker ekstrem oppmerksomhet. Høyres ut som meg.
Som deg? Nei, ikke det. Du er veldig lite histrionisk, er du det? Antihistrionisk personlighetsforskjell. Jeg tror alle folk når de leser personlighetsforskjell, eller psykologi generelt, kjenner seg litt igjen i noe. Det er helt normalt. Det er unormal å ikke kjenne seg litt. Hvis folk ikke kjenner seg igjen i noe, så tenker jeg det er mer suspicious da. Du sa de er veldig opptatt av å være attraktive, ja?
- Eller skal du det? - De vil være attraktive, går veldig inn, for de bruker i det jeg tror våre dager, mye penger på botox og sitt for å være attraktive. - Hva mener du da? Mener du for seg selv eller for potensielle partnere? Bare for omgivelsene? - Nei, det er litt som narsisister at de ikke er så opptatt av genuine faktiske forhold. Hvis de drar på en fest for eksempel, P3-gull eller... - Jeg vet ikke hvor de drar de folk her da.
Jeg elsker alt, hva heter det? Gulleruten, Vixen Awards. - Kanskje det er elfesten der. Vixen Awards må jo være kremende. - Det er der folk oppholder seg. De drar litt. Bruker masse tid og energi og penger på å være attraktive og få oppmerksomhet fra andre folk. Så det betyr utseende, fysisk, frisør,
Det er ikke galt å pynte deg litt, men dette er jo dratt i en sykelig retning. Klær, utspjåkete klær som er påfullklær for å tiltrekke seg oppmerksomhet fra andre mennesker. Det er poenget. Komme dit og så ... Og så er det ikke poenget. Det er meg som etterrapper histrioniske folk. Du har møtt noen sånne? Histrioniske latter er ... Det er mine histrioniske sider. Ja.
Poenget er ikke å komme i kontakt med folk for å kanskje ha en romantisk relasjon, eller dra på en fest. Kanskje det blir morsomt, kanskje jeg møter noen folk. Alle venner har jo mannet møtt en gang. Det er ikke motivasjonen. Det er bare her og nå å få oppmerksomhet. Liksom kokain, liksom. Det er motivasjonen. Så det er veldig kort tenkt. Og egentlig så er det folk som egentlig trenger å bli tatt vare på. Men de støter folk vekk fra seg ved å være så veldig too much, da.
Hvis du hører på en låt, så er det kanskje, hvis jeg setter på en låt, har du hørt en ny Justice-plata, eller? Nei. Fuck, har du ikke det? En ny Justice-låte? Plata? Nei, plata, sier du. Plata? Nei, men 50-årene, da. Det er 90-årene. Plata. En ny plata, altså, det er Justice, da. Hvis jeg hører på den nede på 80 decibel, så synes jeg det er dritfett, da. Ganske høyt, liksom. Hvis jeg setter på den på 150, så er det bare vondt. Ja.
Så de er jo på 150 decibel hele tiden. Så de støter folk litt fra seg. Ja. Så det egentlig gjør er ...
har lav selvfølelse, oppvekster de ikke har blitt satt vare på, ikke fått ubetinget kjærlighet. Egentlig er det små barn som har blitt voksne, som er sånn, hjelp, hjelp, se meg, ta vare på meg. Men det er alt for mye, sånn som det er med personlighetsforskyldelser, det er skrudd opp på 150, så de støter dem, folk vekk fra seg. Folk orker det ikke. Jeg er ikke inviteren på, han tar alt, jeg orker ikke være sånn. Vi var på en date, men han bare sa, folk trekker seg vekk.
Så de historienikere, de har det heller ikke bra. Nei, men det kan man jo se på. Det virker som det har det bra på Instagram og sånn, eller kanskje Fox. Altså, ja, kjendis-Norge. Ja, men det er da reality-kjendis-influencer-Norge. Der har vi flyst med historiotiske personlighetsforskjellelser. Er det noen som ser på reality-seriene med reality-folk som spiller i reality?
Ja, de lager jo det til det på en måte ikke blir sett på lenger. Så det er jo billig. Det er en industri hvor de fleste stiller opp. Og så er det et eller annet nytt konsept som som regel blir sett. For det er liksom lavtengende TV-frukt da. Hvor du gir abonnentene bittelitt brødsmuler og så holder de i gang. Men det er jo størselig da. For noen jævla søppel ass. Jeg fatter ikke at folk ser på det. Kunne sett en bra film eller sett Kirby og Enthusiasmen. Du kan se noe bra da.
Det er jo toppen av dette her, Emil Paredes hotellsegmentet. Historisk personlighetsforstyrrelse. Der er det nesten et krav for å ha den PF-en der for å komme inn på den auditionen. Det er en litt dark gjeng med psykologer som jobber i reality show. Blant annet Jon Sandstrøm har mistet lesensen sin da.
For vi har jo mange tester, og vi kan jo måle alle folk på personlighetsforskyldelse, dark triad, oppvekst, tilknytningsstil. Du kan jo få veldig mye psykologisk materiale om folk gjennom testerintervjuer og sånn. Som regel bruker vi det, som er psykologpraksis, for å hjelpe folk avdekke. Du har sosial angst, jeg vil hjelpe deg med det. I reality show, jeg synes det er litt dark med de psykologene, jeg kjenner noen, jeg skal ikke si høyt hvem det er da, men folk har vel Google-
som jobber i reality for TV3 og sånn, screener 18-19-20-åringer som tydeligvis er veldig sårbare, har trublet oppvekst og kompenserer med ekstremt, for eksempel være histrioniske eller kanskje er litt borderline, de tar vi med, for det blir bra underholdning. Det er ikke bra ass. Det blir faen meg tatt en bolle av de psykologene. Det er ikke derfor jeg lærer psykologi, for å drive utnytte 19-åringer fra folkelåter og dritsett på TV. Forever.
Ikke bra. Nei, det er etikken bare, penger tar etikken. Sikkert bra betalt jobb. Helt sikkert. Da har jeg spart det verste til slutt da. Et minutt stillhet for reality-kjendisene der med histrionisk personlighetsforstyrrelse. Der er det noe å tenke over. Ok, vi har tre ting igjen da. Tre? Tre forstyrrelser igjen har jeg her. Har du tre? Nei, to.
Jeg tok en passiv-aggressiv. Passiv-aggressiv, og så har jeg antisocial og psykopat. Jeg glemte passiv-aggressiv, vi kan ikke glemme de. Passiv-aggressiv tar vi nå da. Hva er det for noe? Spør du meg. Jeg kan ikke si noe der. Det er en feig måte å konfrontere noen på en litt undervikende ... Det er en bra definisjon. Stillhet, være litt snurt, litt furting. Også litt sånn med en underliggende ...
mål om å få den andre til å føle seg litt dårlig, og at de skal oppdage at du er litt sånn. Er det bra at jeg stikker ut og tar noen pils med gutta i kveld? Ja, det går fint. Kos deg. Jeg kan sikkert se film alene. Jeg kan være her alene og kose meg. Jeg kan sikkert rydde litt og
Kjeder meg litt. Ja. Jeg trodde vi skulle være sammen en gang. Vi skal tidlig opp i morgen, men herregud, bare kos deg liksom. Vi skal jo gjøre noe sammen i morgen, men vi skal jo på familietur, så må kos deg du. Hvordan går det? Fint? Det går ikke fint, tilbake. Er det pakkende aggresjon? Det er passiv aggresjon. Du pakker i negative følelser. Du tør ikke å vise det åpent, som du sa, feikt. Jeg har litt lurt på denne tingen, hva for en liten mysterium. Jeg bare lurt på. Hvorfor må så mange høre på den podcasten din egentlig?
For eksempel. Det var egentlig greia. Jeg hadde jo analyset det for en gang. At det er alltid et mysterium. Jeg har notert meg at det er å være passiv-aggressiv. Jeg liker det jeg hører på podcasten. Nå skal jeg høre på det nye med han. Er han psykolog? Har du karakter du nå? Han er eldre. Er du fortsatt i karakter? Nei. Kasper Seip? Ja, det glemmer jeg til.
De pakker inn negative emosjoner på en indirekte måte. Så er det ofte forskjell mellom form og innhold i verbal kommunikasjon. Er det ikke fint for meg? Du sier at det går fint. Det er egentlig et positivt beskjed. I innhold, i formen, er det helt tydelig. Dette er ikke rett at jeg går ut og drikker øl med gutta.
Du sier det, men det er tydeligvis ikke greit. - Det er et bra ord på det, synes jeg. Anti-italiensk oppførsel. - Mamma mia, hva for en kode! Og så er det ofte non-verbalt, at det er sånn sukking og stønning. Og så non-verbalt, i menneskelig kontakt er det vanlig å se på folk og si:
Sitter i et møte og snakker. Ja, sikkert bra forslag det. Veldig passiv og aggressivt da. Jeg tror det fleste folk, hvis jeg tenker etter, har møtt den fyren her, eller hunddama. Ja, ja.
Det med himmeling med øynene og himmeling med øynene. Himmeling med øynene er vanlig på passiv og aggressiv. Det holder jeg ned på med en gang. Jeg har gjort det selv også, men det må man bare ta med en gang, for det er så jævlig
Da er det liksom trøbbel på fære, føler jeg. Det er trøbbel på fære, og de har haft ... Fare på fære, heter det vel. Trøbbel på fære. Jeg hørte det var et eller annet gjerne, at jeg hadde sett trøbbel på fære. Fare på fære. Men de driver også en annen ting, de gjør det himmelmønende, og sier det komplement som er underhanded. De sier sånn, hvorfor kan du bare si, du ser så bra ut i det lyset her. Så er det, ja takk. Vent da, i dette lyset. Så jeg ikke ...
Men det er sjukt at det der er jo liksom den mest effektive sjekkemetoden fra The Game-bøkene. Ja, han bruker underhanded comments da. Negging. Jeg må bare si deg noe. Du er blant de 20-30 peneste damene her i dag. Men det er jo ikke passiv aggresjon basert på personlighetsforskjellelse. Det er basert på at du skal ligge med noen da. Det var veldig fint til en til at jeg så seg i veien. Jeg? Ja, takk. Jeg hadde reguleringen tidligere, men det er jo ikke hjelp nå.
Det var fint å finne på håret og se at nesa er litt liten. Jeg bare tok meg eksempler. Jeg fant et bok med typiske passive-aggressive komplimenter. Det er terk å jobbe sammen. De viser motstand, kommer for sent, møter på gjørs, liksom later som de ikke opprettholder deadlines.
Ikke gjør planlagte oppgaver. Passiv, aggressiv. De viser ikke aggressjon, selv om det er uenig, eller slår i bord, eller er italienske eller noe. Trenerer, det er det du veldig ofte mener. Men vi sier det er passivt, aggressivt og slammer en en dør. Det er jo ikke så antitaliensk. Det er vi litt mer på. Nå snakker vi. Det hender at det snapper, for da knuser tingene. At det går fra 0 til 100. Jeg husker vi snakket om en gang, vi snakket om selvehevdelse, at det er flere gir.
Med selvhevdelse. Bare for å ta det kjapt, for det er litt viktig. Du kan tenke deg at vi er litt uenige. Jeg kan tenke meg at jeg var uenig om noen på jobben om et prosjekt. Ok, vi er i møte. Og så er jeg på gear 1. Da er jeg... Volkan er ikke helt enig i det du sa, at jeg snakker litt lavt, og så beker jeg på deg, og så har jeg ikke så veldig mye emosjonell inntoning, og jeg har ikke noe kroppsspråk, og så sier jeg litt så ord, muligens at jeg ikke er helt enig i det. Det er gear 1 da.
Gir 2 vil være selvlevelse. Jeg er ikke helt enig i det vi snakker om. Vi snakket om det her på forrige møte. Når jeg ser på deg, så har jeg litt mer trykk i stemmen, og så snakker jeg litt høyere, og så har jeg litt kroppsspråk. Gir 2. Gir 3, som jeg tror kanskje jeg var på det møtet, er litt sånn, ok, men det her pratet vi om forrige gang. I dag skal vi snakke om noe annet til det her møtet, og jeg snakker litt høyere. Det er helt tydelig at jeg mener det jeg mener. Det er alvoret. Formen og innholdet mellom det jeg sier rimer. Gir 3.
Gir 4, jeg perler med den her på deg. Driver med personen i sjekane. Gir 5, vold. Sånn i mellommenneskelige relasjoner så funker det ikke så veldig bra å være på hverken gir 1 eller 5. Det funker litt dårlig. Alle mennesker, hvis du skal være samarbeidet med noen, ha en kjæreste, være forelder. Ha kollegaer, du kommer til å være uenig innimellom.
Make no doubt liksom. Det er en del av menneskene i natur. Hvordan du uttrykker det som er viktig for deg, hvis du er på gear 1, du kommer til å bli overkjørt. Du er passiv-aggressiv, du blir mer passiv-aggressiv. Nå ble jeg overkjørt igjen, og så blir man bitter, resentfull, mer passiv-aggressiv. Innemellom, du kan si at når folk er på gear 1, så blir de ikke tatt seriøst, de blir overkjørt. Når folk er på gear 5, så blir de heller ikke tatt seriøst, fordi idioter er voldelige. Det går for langt.
Folk som er passiv-aggressive er veldig sjelden på gir 2-3, så man kan tenke seg litt sånn sunn selvhevdelse. De kan switche det på gir 1, og så innimellom så snapper det for dem, og så knuser det alle tallerekene besøkene hjemme i frustrasjonen. Så hopper de fra gir 1 til 5 da. Men det er ikke typisk dem innimellom at de får breakdown. Men det er også sånn det er typisk med denne feige...
framgangsmåten, den passive-aggressive framgangsmåten, at man er jo grunnt til at man gjør det, er jo at det er en iboende frykt for at ting skal eskalere og gjøre situasjonen så vanskelig at det bare eksploderer i noe stort, så du feiger ut på kritikken eller det du er misfornøyd med, så du bare sånn du bøffer deg litt opp, så du kan også faktisk trekke deg kanskje og si sånn, nei jeg mente ikke noe seriøst med det, bare sånn så du er liksom redd for at det skal eskalere.
De vil alltid prøve å unngå åpen dialog. For eksempel på en arbeidsplass. Innem mellom hvis folk er passive og aggressive, så kommer andre folk til å bli forbannet. Hvis du får negative komplimenter, så blir folk forbannet. Det er en sunn menneskelig følelse å bli forbannet. Det tar på at nå ikke jeg er engang. Og så er det møte, så sier man «jeg er lei».
Robert her har kommet så mye kritikk mot meg, skjult som kompliment. Man setter halvpen på grissen og sier hva som skjer. Det som er passivt, vil alle si, ok, greit, la oss få kortet på bordet. La oss prate ut om dette. Jeg mener ikke noe med det. De vil alltid prøve å unngå åpne dialog. Kanskje prøve å tulle deg. Jeg må nesten gå ned her og ta en lege til meg, så går det. Hvis alle forsøker på å fjerne passivitetskomponenten,
da synes de det er ubehagelig. For det spiller de spiller, å være passiv og aggressiv, det er de gode på. For de driver mye med det, det har de gjort i alle år. Det er som med alle andre ting, man blir god på det man driver mye med. Men hvis man tar bort passivitetsdelen som skjoldet, da synes de det er veldig ubehagelig. Da vil de alltid prøve å trekke seg vekk, bør legge, trenere, gå og forlate situasjonen. Så i alle forhold eller relasjoner, så må man innimellom ha litt hard talk, ikke kanskje hard talk, men ikke sånn at
ha en litt sånn, kanskje litt ubehagelig samtale innimellom, det vil de alltid unngå. Det orker ikke de. Så det er veldig lav frustrasjonsterskel da. Så det er, som du sa, det er litt pyset da. Ja, pegg. Også da hvis den andre skulle bare sånn reagere på da, så skal vi ta noen eksempler da, sånn typ, hvis den andre merker at det er noe gærent da, hva er det så passiv og aggressivt? Er det ikke det? Bare med deg, ja. De innrømmer aldri det. At det er noe gærent? Nei. Neida.
- Fordi jeg er passiv-aggressiv, jeg er ikke aggressiv. - Som jeg hører og bør, så synes jeg vi bør også ha, i og med at det finnes noen som heter passiv-aggressiv PF, så må vi også ha, synes jeg, en aggressiv-passiv PF. - Aggressiv-passiv? Hva er det for noe? - Jeg tenker litt på det. - Det kan være noe nytt. - Hvis jeg tror meg å banke det opp, om jeg bare hadde vært litt bedre form.
Jeg har ikke tenkt å gjøre det. Det er passiv-aggressivt da. Nei, men da er jeg veldig aggressiv. Jeg er bare sånn, faen jeg skal banke av. Lars, du er støyk, jeg skal banke deg. Men jeg er ikke i form, jeg har litt mot ryggen akkurat nå. Da er jeg veldig aggressiv, men så er jeg dritpassiv. Jeg kommer ikke til å gjennomføre det. Aggressiv-passiv? Ja, aggressiv-passiv. Du går hardt ut, men du kommer ikke til å gjennomføre det. Du trekker det alltid? Ja.
Interessant. Liker du den? Ja. Det er litt sånne folk som har skryt ut det sånn der, hvis jeg bare har møtt han der på gata, skal jeg faen meg, men vi bor på forskjellige steder, så det kommer ikke til å skje. Eller de møter faktisk folk på feil. Hei, hei, hei, veldig fan av plattere. Hva skjedde med det? Men de der i passiv-aggressivet, de, jeg vet ikke, de der i aggressiv-passiv, hva slags oppvekst de har, men de i passiv-aggressivet, de,
De har opplevd å oppvekse seg med veldig mye konflikter. De skyr konflikter. Det er som når et brent barn skyr ilden. Kanskje en mor eller far som var det psykopatisk eller veldig utført, Sigmar Rasmussen. De forbinder uenighet og konflikt med noe veldig farlig. De skyr det voldsomt. Det er jo en erfaring som ligger der at
Ting kan eskalere, at konfliktene kan bli så høyt at man vil ikke komme dit. Man vet, man har opplevd at det har skjedd, og at man er sånn, ok, jeg orker ikke. Kanskje har opplevd det mange hundre ganger i barndommen. Så da tar vi bare å... Jeg trekker meg. Men det er bitterest at aggresjonen bobler litt ut allikevel. På ulike måter. Ok, bra. Skal vi danse videre? Du skal på biffmiddag.
- Jeg skal på biffmiddag. Skal vi ikke ta ... - Jeg sparte den beste til slutt. - Skal vi ta den i egen episode? - Nei. - Tenker du det? - Vi kan godt kjøre. Er det antisocialt og psykopater? - Det er psykopater? - Ja. Vi kan spare den til en egen time spesial. Det er gøy det da. - Kanskje vi skal gjøre det? For det blir fort en time. - Kan jeg ta psykopat-testet på deg?
Hva har du det? Jeg så det at jeg har lagt med. Jeg hadde jo han der Bergens, han da... Psykologen, jeg hørte det. Bra episode. Det var veldig lenge tilbake. Jeg tror det var fire år siden nå. Ja, ja, ja. Om 20 spørsmål til psykopaten. Kan jeg kjøre på deg da? Ja, men jeg så det at jeg hadde det. Oi, hadde du det med i den lista? Jeg har med testen her, ja. Du har det? Jeg skal jo teste det. Oi, jeg har jo tatt testen med han, ja. Har du det? Stod ikke med glans. Nei, det så ikke ut her hos meg. Nei, jeg har vært flink. Jeg er bare sociopat, ja.
Nei, jeg skulle gi diagnosen på deg. Ja, jeg kunne drunne av det så vidt, og vi sparer psykopatene etter den ene episoden. Ja, for jeg har masse støft på det, som er litt dumt. Jeg ble stående for slutten av den her, enig. Og så tar du bare avslutt. Kan vi ikke avslutte med, du hadde en diagnose på meg, eller et eller annet, eller vurdering, hva kalte du det? Evaluering?
Diagnostikk? Samme faen. Folk lurer ofte på, er jeg litt personlig? Håper jeg. Jeg sier til folk hvis, jeg er jo ærlig med folk da. Vær ærlig med meg. Nei, nå har jeg kjent deg. Nå har vi kjent hverandre i mange år. Lars, fylleprat. Fylleprat? Lars, du kjenner meg, gjør du ikke det? Stor du på meg? Nei, dommen var, du har ikke personlighetsforsyelse.
Jeg tror du skulle si, dominer, du har ikke så mye personlighet til folk. Jo, det har du. Du har den ENTP, det er jo typisk for komikere å ha den personlighetstypen din. Er det? Jeg vet ikke, Joe Rogan har ikke den. En skapkomiker? Nei, ENTP er ganske optimal. Det vil være så optimal podcast, talkshow. Keep talking, keep talking. Det å ha det bra i livet er ofte en match mellom personlighet og situasjon.
Hvis man er veldig ekstrovert, så er det veldig dumt å jobbe på en lab med forskning 12 timer alene hver dag. Du vil jo vanligvis ha et veldig dårlig liv. Hvis du har en veldig scientific introvert person, så vil du jo ha et fantastisk liv. Så er matchen din mellom din personlighet og situasjon, eller venner eller kjærester, det er det som er viktig. Din match. Jeg har en episode om det på Synapsen psykologipodkassen, match mellom personlighetstyper. Har du testet henne dameren din? Nei. Jeg sender deg testet etterpå. Jeg gjør det også.
Så nei, men personlighetsforskjell har du ikke. Så gratulerer. Men kjempebra, Lars. Da er du velkommen tilbake her neste uke. Du er hjertelig velkommen tilbake her neste uke. Sweet. Så der bestod du testen selv altså. Så der...
Ikke noe paranoia her, men jeg liker jo best gjester som kan hylle meg litt og skryte meg litt opp, sånn at jeg slipper å gjøre det selv. Det er det mannene unge folk sier nå. Det hyller jeg. Jeg hyller det. Hva er det da? Jeg backer det. Jeg hyller det. Jeg hyller det. Ja, det har jeg ikke gjort. Henger ikke nok i... Hva synes du om dine øyneplatter? Hyller? Hyller. Hyller. Hyller. Det høres ikke bra ut. Jeg legger det på hyllet.
Men det er sånn her, hyller. Aha. Wayne's World, hyller. Den hyllingen er tilbake. Veldig mye av 90-tallet er tilbake, Nass. Fra hylling til hylling. Wintertraf, Lauren, Vu Tang, jeg bare går rundt, er vi i 90-tallet?
Er vi en tidsmaskin? Det er lite jeg hyller nå. Fordi man hyllet jo ting som man ikke forstod at det var så mye mystisk rundt det. Du hyllet jo Kurt Cobain og sånt. Ja, artister og skuespillere var jo mye mer mystiske og private før, men nå er det jo det kjente klisje-årtak om filmstjerner nå. Det finnes ikke noen filmstjerner i 2024 lenger, fordi mystikken er borte. Hollywood, mystikken og det romantiske...
Hollywood er dødt. Alle vet alt om alle, og det er alt. Alle gir intervjuer, og alle gjør det nødvendig promo nå. Det er bare litt usexy, og da er det overut. Så det er ide å hylle noe nå. Selv om det er sånn at hvis Daft Punk hadde kommet ut med nytte album nå, så er det ikke sånn at da hører jeg noen om det bare sånn. Liker du Daft Punk bedre enn Justice?
Eller må det være vi som arrangerer? Det er bra det, men altså, come on. Jeg hører på nye skiver, si meg tilbakemeldingen. Ja, det kan jeg gjøre. Men jeg hyller ikke noe. Jeg hyller deg da. Men jeg hyller folk som kanskje gjør en sånn ekstraordinær samfunnsinnsats uten å få betalt for det. Ja. Kan du hylle Are Søberg? Hvem er det? Sløseri-messmann. Du hyller han? Jeg hyller soldater.
- Jeg er ikke helt enig livsstilsmessig og politisk med andre, Vebern Selbekk, men jeg hørte på den episoden og fikk veldig respekt for han. - Ja, han er med på hyllene. - Sånne folk som er sånn, jeg må si meg litt enig i det. Det var ganske graverende statsministeren og utenriksministeren i Norge, og kastet han under bussen og gjør han til å skyte skive for islamistisk jihad. Og han sto i det, det er kledd da.
La oss hylle Are Søberg, Weber og Selbeik. Det synes jeg er over 2200 i sjakkereting. Det hyller jeg. Weber og Selbeik? Ja. Han har jævla god sjakk. Det kan jeg ikke si. Visste du ikke det? Nei. 2200 er det mye ut.
- Nå kommer noen til å google det. "Ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah, ah,
De fuglene har bare klikket helt i. - Det var litt fett, onkelen min hadde en sånn der fugleapp. - Hva heter det, vårdøygrer eller noe sånt? Det er et tegn om endedag. - Flokk fugler. Ja, det er det. - Dette er domedagstegn. - Onkelen min har en sånn fugleapp, så du kan spille av fuglelyder. Så kan du kommunisere med fugler, så hadde han kjørt en sånn skjære faringssignal
for skjærer, og da hadde jeg klikket i vinkel med alle skjærene i en nærområde som de hadde alarmert hverandre, og de var helt hysteriske da, typ at det er hauk i luftrommet eller noe. Med sånne fugleapper kan du kommunisere med fugler på godt og vondt. Ja, det er veldig fett det med å lukke fløyter og sånt, for fugler, rev, elg i brunst, man kan imitere alt mulig da, så kommer det rever og elger. Det er litt sånn som det er på Santa's Haven på Roløla, er det ikke det?
Med lokkefløyter? Ja, du hinsjer det inn på det lokkefløyta på hinsj, og så er det rett inn i rollørfølget til Lars, og så er det gjort. Du prøver alltid å lokke gjestene litt ut på plattisen? Nei. For det blir bra myr. Men du har begynt å bjude deg litt på skjærla, har du ikke det? Nei. Har du ikke? Nei, jeg kjenner meg ikke igjen i. Hva? Nei, bare tøysa. Det er godt mulig. Når man har holdt på i 500 episoder her, så... 500 episoder? Ja.
så blir det jo at man glipper ut noe her og der. - Det er personers lekkasje som det heter i psykologien. - Personers lekkasje? - Personers lekkasje tenker jeg er litt morsomt. Folk er på jobbintervju eller er på en ny arbeidsplass i prøvetiden, de er på date, de er på hyttetur med noen folk de vil. Du er i en situasjon der du driver det man kaller, det er litt mye på engelsk da, impression management, jeg har lyst til å fremstå på en bestemt måte.
Og så tenker jeg, noen sider med meg, alle mennesker har, da vi snakker mye om personlighet i dag, alle mennesker har positive og negative sider. Det går ikke an å velge da. Alle har det. Hva de positive og negative sider er, det er litt forskjellig. Du og jeg har sikkert forskjellige positive og negative sider, ikke sant? Selv om vi begge sortliser på narsisistpodcast personligheten.
Vi må være ærlige og si det når vi driver Disinfluencer reality. - Ja, men de vil jo det. Det er jo bare helt opp. - Men du har en situasjon da, firma- eller hyttetur med jobben der på en date. Du skal fremstå på en måte som ikke er helt genuint korresponderende med din faktiske personlighet.
Så jeg må korrigere meg selv litt. Men hvis du er på en date i tre timer, eller du er på en hyttetur i 48 timer, så kommer du til å ha litt personlighetslekkasje. Du kommer til å glippe gjennom noe. Men han var veldig hyggelig, men han ga ikke noen tips. Eller det er noen lekkasje. Han kom først. Et eller annet, så er det på hyttetur på fredag, så har du drikket tre pils, og så plutselig kommer du med noe veldig pikant. Det er alltid noen lekkasje. Så folk prøver veldig ofte ...
kamuflere personligheten sin. Jeg vet ikke om du kan redigere hva det legger ut, så det er noe litt annet. Var ikke alt Stalin gjorde gærent? Skal du ha litt mer rødvin? Hva da? Var ikke alt med Stalin som var negativ? Skal du ha litt mer rødvin borte i glasset? Oi, personlig, kanskje. Privatlig, kanskje, synes jeg er verre. Og det der balansegangen er jo, hvis du skal ha
lirer på noe fra personlig piratståelse, så skal du gå ut over deg selv. Ikke ekser, barn, familie, nei, den type ting. Det er bra for alle som skal møte nye mennesker. Bare test hvordan de snakker om eksene sine. Det er alltid sånn der, hvis de snakker veldig negativt, at de var sånn og sånn, og narkosist, eller var slem. Det er så dårlig tegn. Det var kjempepersonell, det funker ikke. Bare sånn, oi, wow. Du er large. Det er classy. Det er bra.
Det tror jeg er viktig. Det kan være dating tips til unge folk hvis du er på date. Hvordan folk snakker om eksene sine. Red flag. Hvis de er negative. Hvis det er litt for positivt, red flag. Jeg var helt fantastisk. Veldig glorifiserende. Seks timer non-stop på lørdag morgen. Hvem er så fort til sånt? Og bare så generøst. Og bare tok alle rom. Ja, det holder. Det er greit. Du må være ærlig liksom.
- Ja, bare kjesse på det. Ikke for mye, ikke for lite. - Jeg tror ikke vi har utlevert noen ekster, har vi det? Hun sa at jeg var lesbisk, men da utleverte jeg meg selv egentlig. - Ja, nå kjesse.
Vi hyller og berømmer mennesker som tar eier sin egen risiko. Det var det jeg skulle si i sted. Som svarer på mail klokka 11 på lørdager. Ja, sånne hyller vi. Jeg må på trekke frem soldater, tenkte jeg. Offrer sitt eget liv for, ok, de får betalt og hele pakka der for utlandstjeneste, men de risikerer sitt eget liv for nasjonen.
Norge, med mindre de er på sånn bullshit-oppdrag som myndighetene har sendt noen av våre. Nå høres det ut som om vi er på nærspill. Å, for faen, nå skal vi fyre opp. Skal jeg ta min første weed sammen med Lars her nå? Jeg kan ta med Vaporizer neste gang. Blir vi inkriminalisert da? Det lukter ikke noe der. Nei, men du kan ikke røyke i det her. Klart du kan. Du vet at det er... Røykvarsler er den der borte? Ja. De har koblet ut røykvarslingssystem på Tidloord Arena en gang. Å ja.
Rihanna var gjest der. Hun skulle sigge. Hun skulle sigge, så de koblet utrykket. Det er jo på en måte det største tabu innenfor
Sånn type event-konsertbransjen, koblet ut brannsystemer og at du kjøper drugs for artisten. Det er jo helt vanlig. Ja, det er helt vanlig. Men det er to steder røykeloven er ganske strikt i den vestlige verdenen, og i Norge og USA. Det er to steder du kan røyke inne i Norge i dag. Det er backstage og på psykiatrisk. Ja.
Backstage, for det er store egoer. Fortsatt er jeg på konserter, så jeg er lov å røyke backstage. Det skjer. Og psykiatrisk er hvis folk blir holdt mot til vilje, så må det til at de røyker, men de kan ikke gå ut. Så det er de to stedene jeg er lov å røyke i dag. To stedene jeg har opplevd fotoforbud, hos kongefamilien og på Svingersjef.
Vet du hva det var det samme dag i? Ja. Veldig kort avstand mellom de stedene der. Hva gjorde du med kongfamilien? Jeg var DJ. Var det det? Ja. Når var dette? 2017 eller noe sånt. Jeg har pratet med en podcast. Det er en ganske morsom historie. Så ja, men det er sikkert masse personlighetsforstyrrelser både i kongehuset og i svingersmiljø. Apropos.
Da stikker jeg på date, og da tar jeg med meg den sjekklisten her, så jeg kan screene litt. Så kan du ha noe å prate om på daten. Ok, men da er det psykopater neste. Det er bare å glede seg. Oi, oi, oi. Nei, da gleder jeg meg til sted.