- Ja, jeg tror det hadde vært lurt å forny en gang iblant iallfall. Det hadde vært et jævla stygt bilde du hadde borte i hjørnet der. - Av meg selv? - Er det deg? - Ja. - Oi. - Ja. - Veldig fint bilde du hadde der borte. - Det var ikke motivet det var stygt, det var utførelsen du likte det. - Det er lov å si det. - Det er med 30 år gammel og meg. - Gud be det. - Han skulle du likt å bekjente meg.
Jeg ville jo ikke emigrert for å slippe, men hadde nok ikke gjort et poeng ut av det. Du hadde jo sett han tredjeboringen der i øynene og tenkt sånn, ok, du er ikke der enda, men han gutten er av potensial. Han gutten er av potensial. Hvem ville trodd at...
at det skulle bli Wolfgang W. ut av den gutten der. Og så Peppens, nei, skal si podcastens Pep Guardiola, det er jo deg. Ja, det var da veldig pent sagt. Hvordan gikk det med han i år? Jo, han vant serien, ikke Champions League. Helt ok i år. Nei, det var det vel ikke. Han tok jo ikke FA-cupen en gang. Ja, men Premier League er jo det som er det selve indre filetet da.
Ja, men i den ligan der skal de ha tripler og kvadripler og sånne ting for at det skal være noe å skrive hjem om. Jeg tipper at han kommer til å begynne seg til neste år. Jeg tror at han var veldig motivert av den rivaliseringen med Klopp. Det er så deilig. Har du kjent på det i noen som er sånn profesjonelle, eller bare sånn den nemesis-feelingen? Jeg har kjent det på fotballbanen, men ikke podcast, men sånn den der...
Og du ser det på når de her Nemesisene i tennis og de store stjernerne forsvinner. Den er en veldig viktig drivkraft for mange for å hevde seg. Formel 1 har vi sett filmer om. Jeg har vel egentlig ikke hatt noen sånne Nemesiser. Det er selv. Kanskje det er den endeløse kampen mot seg selv. Nei, jeg vet ikke. For meg har det vært...
Jeg fylte 50, og da kjente jeg at jeg begynte å dæve litt. Jeg begynte å gå mye på rutin, og fikk ikke så mye glad i det. Maten smakte ikke så godt lenger. Hva? I det du fylte 50? Nei, det var litt før jeg fylte 50. Da er det sånn at enkelte skal plutselig begynne med
wing foiling eller noe sånt, noe sånt som Galmatias. Finne på noe nytt og bli influencer eller whatever. Mens jeg har ventet litt tilbake til røttene, det før drepet jeg meg da. Også forsøkte å, hva var det jeg synes var så himla gøy med akademi? Hva var det som var utrolig givende med å være akademiker? Det har jeg funnet litt tilbake i Cambridge. Det å være omgitt av
folk som gjennomgående er smartere enn meg, og som gjennomgående tilfører meg noen ting, og studenter som er skikkelig flinke. Det er veldig mye påfyll, at jeg går og tenker på ting som studenter har sagt, og at det må jeg lese mer om. Så fått tilbake litt av den gamle gløden. Så det har vært litt sånn fint å kjenne at
at det er mange menn som blir ganske sånn dvaske i 50-årene. At det liksom...
Gløden forsvinner litt igjen. Alt blir rutinepreget. Å leve for å komme seg på hytta, har det egentlig ikke så fint på hytta heller. Jeg måtte jukse litt og sjekke deg på Wikipedia her nå. Du fulgte jo 50 år. Dette er godt stille for seg. Det gikk veldig stille for seg. Jeg er ikke så veldig glad i å bli feiret. Jeg er ikke god på det.
Hvordan vi kan gå på det? Jeg vet ikke, men for meg er det litt som en konfetti som klister seg fast i dressene som du egentlig skulle ønske at jeg bare hadde latt være. Så jeg hadde en fantastisk 50-årsfeiring med barna mine. Jeg var på indisk restaurant, fikk det jeg virkelig ønsket meg. Barnetegninger, kjempefine tegninger.
Det var en skikkelig, skikkelig fin bursdag. Så jeg fikk det jeg virkelig ønsket meg. Er det et sundestein, eller burde man være et sted midt i mellom det der med at man ikke liker... Jeg liker jo ikke å få oppmerksomhet på meg som person, men for det jeg gjør. Jeg vet ikke, er det et sundestein? Til oss alle som er i offentlighetens lys på en eller annen måte, så danser du litt med djevelen. Fordi
Du outsourcer noe av selvbildet ditt, ikke sant? Og blir på en eller annen måte avhengig av hva andre syner, så det er sikkert det er all right så lenge du får applaus, men så blir det jo også ganske sånn, litt sånn sårbare det ser jeg med mange at det er at folk liksom scroller seg gjennom liksom 300 positive, og så henger de seg opp i den ene negative, og lar det gå skikkelig inn på seg. Så det er viktig også å holde fokus på
hvem du er, hva du driver med, hva som er ditt offentlige jeg og hvem du faktisk er, og ikke blande de to alt for mye.
- Jeg har en psykologiserie med meg som heter Lars Delia, snakket vi om noe som var veldig type BSC-kjendisbefengt, som heter histrionisk personlighetsforstyrrelse. - Hvorfor er det? - Det er en dramatiserende personlighetsforstyrrelse. Det er en tilstand der man hele tiden er på jakt etter oppmerksomhet og fremstår som veldig dramatisk.
som ikke har den roen. Det er typisk det du ser frekventere i. De kommer aldri opp på det øverste nivået. - Er det litt sånn han Løken som skulle på Timon T. Everest? Er det en sånn historiker? - Det tror jeg er veldig historiker. - Jeg synes det var så utrolig morsomt å høre på NRK, for i bilene så er det sånn intervju med han.
- Utrolig ruset på seg selv. Skal han skrive bok? Så sier du, er du en sånn type som leser mye bøker? Nei, det var han ikke. Han hadde skrevet bok, og boka var Hvordan du kan bli som meg. - Jeg blir sånn der med sånne personlighetstyper, det er så over det topp at hvor mye av det er for galleriet, og det er noen mennesker som bare vet hvordan de skal tvinne medier rundt lillefingeren.
Så jeg lurer på om det er en sånn type, men også det er giboene, han elsker å være i søkelys, og det er bare sånn, er noen veldig få også. Ja, men jeg tror det er en sånn her dans med djevelen, for jeg tror at på et eller annet tidspunkt så løper bekken tørr,
Da må du enten bli mer og mer utagerende, og da kommer den greia med at du gjerne må angi faren din, eller stakkars meg-historier om at du bryter alle sosiale tabuer i forhold til din løfting for å bare få den dopaminhitten, og brenner ned ditt eget privatliv i søken etter. Det er ordentlig å holde det som er privat litt privat.
Ikke bare litt privat, altså la meg som jeg sier til min kjære da privatliv er sexy. Men du er jo en sånn sexmaskin, ikke sant? Jeg tenker, som jeg forsøker å si til barna mine når vi snakker om sosialmedier og sånn personlig er bra, privat er
er dårlig. Du må vite forskjellen. Personlig er veldig bra. Det skal være personlig. Det er viktig å forholde seg til mennesker som mennesker. Men pass på hva du deler, og spesielt av ting som faktisk er viktig for deg i ditt liv. For det er lett å invitere noen inn på soverommet. Veldig vanskelig å få dem ut igjen. Så
Sa jeg nå at privatlivet var sexy? Eller sa jeg at å verne om privatlivet sitt er sexy? Jeg tror det siste jeg har fått helt riktig, det å verne om privatlivet sitt er sexy. Hvis ikke jeg sa det, så var det i hvert fall det jeg mente. For det jeg hørte var at privatlivet er sexy. Selvfølgelig var det det.
Men hva slags, det går jo sånn sport i medien også, hva slags personlighetsforstyrrelser er det som fjerndiagnostiserer, spesielt Trump, tror jeg det er vel en sånn øvelse du kan se på Facebook-eliten med jevne mellomrom. Ja, og det er jo en sånn sykdomstegn ved vår sivilisasjon at folk som de ikke har funket med på ulike måter, om det er i arbeid eller privatliv eller politisk eller noe sånt,
at det er ikke nok at du er rykende uenig med dem. Det må være en sykdom. De er narkosister. De har psykiatriske diagnoser, de er psykopater. Sitter veldig løst. Det er ikke et veldig godt tegn at vi snakker sånn om hverandre, for det er jo sånn at av og til funker det ikke, og av og til kan det være personlighetstyper som ikke funker sammen.
Av og til kan det være at vi ikke er oppmerksomme nok på det at folk kan legge deg for hat hvis du er for hard med dem. Det er noe jeg har lært selv, for jeg kan være ganske tøff. At folk kan ta det personlig, at du trykker dem på tærne. Jeg kan være litt bøflet, jeg kan være ganske hard i konfrontasjon.
og det er en ting som jeg forsøker å ikke være sammen med. Men hvis folk tar det personlig, ligger det mest på dem? Jeg vet ikke, jeg er jo et barn av Geir Lundes, eller jeg er åpenbart et barn av min mor og far, men så som Geir Lundes var, og den som hadde mest innflytelse på meg, og det jeg lærte av Geir var at hans holdning var litt sånn, let's argue, at du går på hardt.
Alt er lov, inkludert å forsøke å få deg ut av balansen, forsøke å karikere deg. La oss se hva det var i påsene. Og etter så var det ingen, ikke noen dag i det hele tatt. Så har vi lunsj og så er vi gode venner igjen. Ikke ta det personlig, det er en faglig uenighet. Det går ikke på vår relasjon i det hele tatt.
Det var en fin greie, for det var vanskelig å vende seg til og ikke gå rundt og ha vondt i følelsene sine. Men jeg tror det er en ordret øvelse for livet. At av og til kommer du til å støtte på noen som er hardere i klippet. Hvis jeg skulle si et problem med Norge i dag,
er at vi rekrutterer ikke folk etter om de er gode til å gjøre jobben, vi rekrutterer etter om de er sosialt flinke. Jeg tror det har mye å gjøre med at rekrutteringsbyråene synes å være veldig kvinnedominerte, så man legger en mye høyere valør på det å være
sympatisk enn det å faktisk kunne gjøre jobben. Hvis du ser på for eksempel de generalene som vant 2. verdenskrig, og de som tappte 2. verdenskrig også, om du tar Montgomery, eller Zhukov, eller Patton, alle de som vant 2. verdenskrig,
Alle sammen, noen er veldig usympatiske. Det at de var flinke til å håndtere andre mennesker ville ikke vært topp 20 av deres kvaliteter. Men de var veldig effektive ledere allikevel. Så det synes jeg er en motsetning på en settvis, at vi legger enormt høy bekt på det å få folk som er omgjengelige i enhver situasjon, framfor det å velge folk som
faktisk kan få jobben gjort. Jeg flerer jo alltid og hører på Dags 18 i bilen, da noen har fått en ny jobb da. Toppstillingen der ige. Og det er litt sånn, hei, for det første vil jeg si at det er kjempespennende den jobben, og jeg kan ikke veldig mye om det, men det er masse, kjempe masse flinke folk som jobber der.
Jeg gleder meg så mye til å bli kjent med alle sammen og jobbe. Er det utplasseringsuka, eller kan det forestille deg? Hvis man skulle bruke det sammen med å holde oss inn for militære greier, så er det en general som er sånn at jeg er general så og så, dette er dine ordre. Jeg har en plan, vi skal nå gjennomføre den planen. Du skal gjøre det, du skal gjøre det, du skal gjøre det, rapporter tilbake. Du er lederen her.
Mens det der klissetet, det er så flink alle sammen. Og jeg tror at mye av grunnen til at Norge synes råttende litt på rot, er dårlig lederskap. Da man ser på Banen Nord, hvor mange leder har Banen Nord?
dusinvis av ledere med millionlønninger, og Norge har en av de dårligste punktlighetene for jernbanen i noe vestlige land. Så det er tydeligvis noen som ikke gjør jobben sin da.
Men de er sikkert veldig sympatiske alle sammen, kjempegode på å håndtere mennesker og sånne ting, men de er ikke veldig gode til å få togene til å gå i tide som strengt, at det er det de blir ansatt for å gjøre. Man kan jo gå i problemet der, på hvilket nivå er det du vil begynne, men jeg har fortenkt at du kan godt sette inn de beste lederne som kanskje finnes, men du har fortsatt 13 direktører innenfor Banen Nord og jernbanesystemet som bare jobber på kryss og tvers, og det ansvaret er veldig pulverisert, for jeg tror det er en typisk norsk byråkrati. Jeg har lest at han er forenklingsgeneral, Hans-Jørgen Blomstedt, som var i
Finansavisen som jobbet som, han fikk jo en oppgave av med mandat direkte til Stoltenberg, et forenklingsprosjekt mot næringslivet. Og da skulle han prøve å slanke byråkratiet og staten. Og greide jo det med 65 milliarder eller hva det var for noe. Men han møtte bare sånn veggen dag en med Finansdepartementet, med Justitiedepartementet, og det var sånn de var ikke, og det var ingen der som hadde næringsliv erfaring i det hele tatt heller. Og det var ingen der som var interessert i å gjøre noe som helst på en måte endringer eller sånn
noe som gikk ut over deres eget virke. Så det motsetningen der er jo bare, og det er derfor byråkratiet er sikkert, jeg bare lurer på, hva er nøkkelen for å kunne angripe byråkratiet og slanke og effektivisere det når det er byråkratiet som virker som styrer alt, en sånn selvjustis da? Ja, men vi snakker om ytterpunkter her, på det ene ytterpunktet så har vi en del norske som er sånn, dette er vår arbeidsplass,
Og her har vi det trivelig. Man anser seg ikke å ha noe særlig plikt i forhold til å levere bra tjenester eller bedre eller noe sånt. Best er at vi har det hyggelig og at alle er greie med hverandre. Og at det er en trygg arbeidsplass. En veldig trygg arbeidsplass. Og så er det andre utpunktet. Jeg leste en artikkel som en venn sendte meg om en
Det er en jernbanestasjon i selskapene i Japan, hvor de har et selvmordsrate som er helt vanvittig. Det er fordi at de arbeider sine i jern, og de har nesten ikke ferie det hele tatt, men de er veldig for lave skuldre i forhold til å kalle tilbake de stakkarene når de har en ti-dagers ferie i året. De kaller tilbake midt i ferien, for nå trenger vi mannskapet. Fordi at de tappte penger under covid, og det må de tjene inn igjen.
Så de spekulerer i folks pliktsfølelse, så de arbeider dem til selvmordets rand og så litt til. De er jo bare fokusert på å levere tjenestene, og en forsinkelse på 30 sekunder er noe som kommer til å bli et problem. Og så har det norske liksom, jeg tror at hvis du skal ta Bergensbanen,
Jeg ville gjerne tatt toget, men når jeg drar til Bergen er jeg nødvendig å gjøre det, så derfor flyr jeg. Jeg har ikke tid til å komme frem 7 timer forsinket. - Det er noe med punktlighetskulturen, bare se Schweiz og Japan som eksempel, at det er helt uakseptabelt at det går utover arbeidsstyrken, altså innbyggerne, at de skal være forsinket til arbeid, eller at det skal være noe hinder for dem, at alt blir lagt på nattestid. Jeg har sett i Østerrike, hvor var det ennå,
Det var faktisk i Schweiz hvor de bygger en ny motorvei over den motorveien de gjør vedlikehold på. Bare for å rettlegge for befolkningen at det skal være minst mulig hassel når det først myndighetene skal fikse på om det er togskinner eller vei eller hva det er, så er det alt
Det virker jo ikke være til for å bare se på E18, de enorme køene man stenger operatoneller med, med tog som aldri kommer. Det er ingen kultur eller skam. Man skal stenge ryggen i Oslo uten å ha noen tanke på hvor skal trafikken gå? Ja.
Men det er jo som Axel Fridstøms berømte diktum at mange land har en offentlig sektor, i Norge har offentlig sektor et land. Det er fint. Hvor går det med Axel da? Han har jo vært her et par ganger, han har ut av Minerva. Han har ut av Minerva, han er faktisk naboen min, så jeg støtter på han på vei til skolen med jentene. Han har jo en bra...
Forbannet trivelig kone som alltid hilser veldig trivelig, og han virker veldig bly, så tydeligvis er han godt gift, og da spiser han mye biftre.
Ja, det må du gjøre. Det er skjatt av at Aksel der, også er det jo apropos trivelig, altså at du, grunnen til at du har jo nettopp vært her, det er ikke noe stor bombe at du er her igjen, men det er bare det at i dag var du egentlig, du hadde et æren på Fornebu, sender meg en melding, skal vi bare hive oss rundt og snakke litt om Trump, rettssaken og litt Ukraina, for nå har vi jo nettopp gitt opp en sånn store politikkepisode, og der snakket vi om Trump, men så plutselig kom det rettssaken igjen,
rett etter at den episoden der var ferdig. Det er mange andre ting også. Vi skal innom valg i India, og demografi i Norge. Herregud. Vi snakker litt om...
om det som skjer i verden, kan man ikke gjøre. Jeg får litt Toye Uriks-update her nå da, fra forrige gang. Var det vi misset forrige gang, eller hva som har skjedd siden sist? Ja, vi kan vel starte i USA, der tidligere president Trump har blitt dømt for 34 anklagepunkter i forhold til regnskapsloven og valgloven.
og er nå en såkalt convicted fel, han er domsfelt. Hvis vi plusser sammen strafferammen, så kan han ende opp med å få en dom på over 100 år i fengsel. Men er det her noe som kan settes ut i praksis? Hva slags betydning har denne straffen her egentlig?
Så synes vi ikke dette setter ut i praksis på grunn av at dette her er dodgy greier. For meg er denne saken blitt litt sånn, jeg diskuterer ikke så mye med nordmenn, jeg diskuterer med amerikanske venner, og der ser jeg at de folkene som jeg setter høyt, om det er demokrater eller brukehandlere, ser at dette her er ikke riktig. Her er det et eller annet som ikke er riktig.
Så han betviler rettssystemet? Ja, det er litt sånn som med 6. januar, at de største trumpistene hevdet at dette her har ingenting med Trump å gjøre, dette er helt greit. Nei, det er det ikke. Dette var Trumps skyld, det var hans rally. Om han ikke var skyldig i et forsøk på kupp,
så forsøkte han å omstøte valgresultatet. Svært problematisk. Hvis du ikke går med på det, så har du ikke god tro ganske enkelt. Men denne drettssaken mot Trump,
Det er skolen på andre foten. Problemet her er at de har funnet en obskur valglov som aldri har blitt brukt som straffelov tidligere. Det er aldri noen i USAs historie, et av de mest saksøkingsvilje landene i verden, aldri har denne loven blitt brukt på denne måten. Det er en ting som har skjedd, altså at han skal ha
ført en sum som han ga til en prostituert, Stormy Daniels, ofte referert til som var porno-skuespillerinne, men han betalte henne for sex hvis det skjedde. Hun forsøkte da å utpresse han. Han betalte
fikk henne til å skrive under på en såkalt NDA, altså at du får penger, men da holder du munnen også. Og hvorpå han anklages for at dette er en brudd på valglovgivningen, på grunn av hvordan dette ble ført i regnskapet, og at dette skal da ha vært en utidig fordel i presidentvalgkampen. Det er et par problemer med dette, som er sånn rent juridisk prinsippielle. For det første,
Han dømmes etter en delstatslov i forhold til et nasjonalt valg, altså en lov som ikke har juridisk seksjon for dette. Det er nummer to.
denne anføringen regnskapet skjer etter valget. Så hvordan kan dette, det blir jo feil rikkefølge, hesten og kjæra, plutselig så kjæra foran hesten, så hvordan kan det ha påvirket valget hvis det skjer etter valget?
Det tredje momentet er at juryinstruksjonen synes har vært svært problematisk på grunn av at juryen fikk beskjed om at hvis du tror at han kan ha brukt en av disse tre ulike veiene for å komme til domsfølelse, så stemmer du uskyldig.
Men sånn fungerer det ikke. Det kan ikke være sånn at du dømmes for A, B eller C. At det var kroppsskade, drap eller svindel. Hvis du tror en av disse tre er en skyldig, og så kjører vi videre. Det er ikke sånn en rettsstats fungerer. Så det synes har vært
at dette her ikke funker med elementære rettsstatsprinsipper på grunn av at ingen er hevet over loven, men det er heller ikke slik at loven skal brukes som et politisk våpen mot politiske motstandere, for det er de færreste som tror at denne dommen ville funnet sted hvis ikke Trump hadde forsøkt å bli president igjen.
Så derfor er det all grunn til å tro at enten så kommer denne saken til dommes, det går til høyeste rett i New York og blir satt til side der, eller så går den vel til høyeste rett og blir satt til side der, men
Det er viktig at folk forstår at blant all jubelen over "ha ha, nå har vi han". Jeg forstår at veldig mange skulle ønske at Trump ikke stilte til president igjen. Jeg tror mange skulle ønske at han ikke ledde til meningsmålingen. Mange skulle ønske at det ikke var sånn synlig at han kommer til å vinne. Men sånn er nå verden. Dette her er ikke helt innenfor. Det er USA fremdeles som fungerer som en rettsstat.
og dette er egentlig bare første runde. Det er nok en del som tyder på at denne dommen aldri vil bli rettskraftig. Man må også spørre seg om å bure en mann inne i fengsel for en regnskapsfeil der det ikke egentlig er noen offer, bortsett fra federale valg når dommen er for en delstat.
Hele greia virker, jeg er ikke noen juridisk ekspert, men det virker dodgy. Men er det ingen konsekvenser av denne dommen her? For den må bli rettskraftig i en vattenstater. Ja, den har jo alltid hatt konsekvenser. Og konsekvensen er jo det at Trump raker inn donasjoner
over 200 millioner dollar i løpet av en ukes tid. En tredjedel av de er folk som aldri har gitt penger til Trump før, som hadde nasjoner. Så hvis jeg skulle gjette, så tror jeg at demokraterne har skåret et gigantisk selvmål. At de har drukket for mye Møllerstrand, trodde at de fikk ram på han. Vi diskuterte litt om det forrige gang, men ikke sant?
I 1998-99 så forsøkte republikanerne seg på noe lignende med president Clinton. Da satt han ved makten, Monika Lewinsky, blowjobs i det hvite hus. Og de kjørte da en sånn show trial for å deskreditere presidenten, Ydmyk og han. Og så kom mellomvalgene, og så skulle de liksom hove inn alle stemmene, og så tappte de.
for amerikanerne likte det ikke. De likte ikke det som åpenbart ikke hadde noe med rettsvesenet å gjøre, at dette var en politisert setteprosess.
Det er viktig å huske at de fleste amerikanere er veldig rimelige mennesker av og til. Når du ser på TV, det har blitt en greie med at journalistene intervjuer de mest autorerte aktivistene til høyre og til venstre, og så får man følelse av at sånn er amerikanerne. Enten er de woke-brigaden, eller så er de maga-brigaden. Men de fleste amerikanere er ingen av delene. De fleste amerikanere er fremdeles bra folk.
Det er sånn trivelighetskriterier som jeg tror at man har støtt opp imot her. Og så er det en ting som jeg synes er sånn urovekkende, og det er at en av lederne i politisk utpekte justisdepartementet, jeg husker ikke navnet hans i farten, sa opp jobben i justisdepartementet for å bli prosecutor i New York, som er et stort steg ned karrieremessig.
Han kommer rett ut der han er utpekt av det hvite huset i den jobben, og så tar han et steg ned og går inn i den saken mot Trump på delstatsnivå. Det gir inntrykk av at det kan tyde på, jeg håper at ikke er sant, at Biden-administrasjonen har hatt noe med dette å gjøre, at de rettsforfølger en politisk fiende.
for å få tatt han ut av regnestykket. Men hva tror du er formålet da? Er det for å sverte og svekke troverdighetene, eller for at han forhindrer han til å stille? Jeg tror liksom begge deler. Surprise me. Se hvor det går. Jeg tror delvis at det også, hvis man skulle se det som en politisk greie da. Nei, ta den andre greia. Hvis du ser den fra andre siden, så er det sånn at Trump er en løgnhals.
Han liver hele tiden. Og det må de folkene som er trumpister ta med seg, at dette er ikke en fyr som er etterrettelig, han liver hele tiden. Og han bryter regler hele tiden. Burde det være så veldig overraskende at en fyr som liver hele tiden og bryter regler hele tiden på en eller annen måte på et eller annet tidspunkt må stå i en rettssal og svare for seg?
Det å forsøke å ligge med en hore og forsøke å få den til å holde tett er jo ikke, tidligere ville jo det vært diskvalifiserende, mens tydeligvis ikke lenger. Så de tar han på regnskap, tenker sånn, elkepollen liksom, hvis vi ikke kan ta han for det, så tar vi han for det. Og det er mange andre ting. Det er jo 91 ulike rettsprosesser som går mot han, og en del av dem
har nok noe i seg. Men Trump har jo en teflonside ved seg, han er ganske skammeløs. Og dessuten så ble jo denne saken ble jo en sånn prøvesten for lojalitet, og nå er hele partiet bak ham. Og ledelsen i partiet møtte opp og satt bak ham i rettssalen for å støtte ham. Så dette har samlet partiet. Det har ført til at han får mer penger til å drive valgkamp for partiet,
og sett fra republikanernes side, så var motivasjonen, en, å hindre han i å drive valgkamp, altså tvinge han til å sitte i en sånn møllspist rettssal i New York, i stedet for å være ute og drive valgkamp. To, kanskje forrampe han, kanskje få dømt han til fengsel. Og så tre, løfte fram Trumps skittentøy og vise minnefolk på hvem han er.
Så langt så synes det å være at amerikanske befolkninger er såpass polarisert nå, at det vant på gåse. At folk har ikke så veldig, de som støtter Trump, de har ikke så veldig høye forventninger til at han skal være en grei fyr på den måten.
Og utfordringen er jo det at demokraten har en kjempesvak presidentkandidat. Og det er Joe Biden, mens vi snakker om dette, så skal Joe Biden på scenen og erklære at han skal stenge sørgrensa. Stenge sørgrensa. Etter fire år med åpen grense, to millioner ulovlige migranter over grensa i fjor, har ikke gjort en pakk for å stoppe det i det hele tatt.
Nå skal han stenge grenser. Jeg tror ikke at det kommer til å funke ganske enkelt, for det er så åpenbart politisk motivert. Joe Biden burde jo ha forstått dette i det minste for et år siden.
at hvis han skal bli anvalgt, må han få kontroll med innvandringen, på grunn av at alle meningsmålinger tyder på at dette bryr velgerne seg om. Han gjorde ingenting i det hele tatt, mens nå så får de hastverk. Nå skal de bygge muren, liksom. Kom igjen. Alt som foregår et kalenderår før valg, er jo timen han skal ta med en...
ytterste varslet. - Du har nok mye rett i det, og så er det jo sånn at dette valget, denne valgkampen her kommer til å være veldig grappstøtte, den kommer til å være veldig polarisert,
Og forskjellen for Trump er at denne gangen kan han nok ikke stole på så veldig mye gratis coverage i mediene. Det virker som at mediene blir litt voksne på det, og ikke bare gir han sendetid hver gang han sier noe som vekker opp svekt.
På den andre siden så ser det ut som at Hollywood kommer ikke til å, kultureliten kommer ikke til å gå ut mot den denne gangen. Det er trangere tider i kultursektoren, de kan ikke legge seg ut med halvparten av publikum ikke i år. Så vi får se. Demokraterne har også sannsynligvis en del mindre penger, og det er interessant å se at en del av oligarkene, de amerikanske oligarkene, nå begynner å flokke seg til republikanske partier. Sånn interessant parallell. 4. juli så skal britene
har gått i valg, og det går mot et historisk nedlag for Tory-partiet, for de konservative. De ligger an til å gå ned fra rundt 40 prosent til 23 prosent, det vil si at de kommer til å sløyes i parlamentet
Labour skal opp på 44%. Da skal vi tilbake til Tony Blair 1997-valget for å se et sånt valgresultat med. Sir Keir Starmer har klart det å ikke gjøre seg veldig misslikt. Jeg må si at han fremstår som betryggende, seriøs. Det brytende kaller det «safe pair of hands».
Han har utstøtt de mest våke og autrerte quasi-marxistiske elementene fra Labour-partiet, har fått de litt på avstand, går til valg på trygg økonomisk styring og det å få staten til å fungere bedre. Så Labour ligger an til å gjøre et brakvalg den 4. juli. Men det er jo en motsetning til alle andre vestlige landutviklingene.
Ja, de har gått i valg. Vi må tenke på at det brittiske demokratiet er helt annerledes enn de fleste europeiske land, for dette er valget i enmannskretser som favoriserer de store partiene. Det andre som har vært nevnt om det brittiske valget er at
Det britiske parlamentet kommer til å minne mer om andre parlamenter, kanskje for første gang noensinne egentlig. The Reform Party, som er UKIP, det er Forange sitt gamle parti, ligger an til å få over 10% av stemmene. De grønne kommer til å få rundt 3%. Lib Dems kommer til å få rundt 10%.
Så du får stort labor, men du får større småpartier som begynner å nærme seg vektklasse, de konservative. Så etterpå at det kommer til å bli mer politikk ganske enkelt i Storbritannia, altså at man kommer til å få mer partipolitikk og mindre partienes indre liv. I de konservative har det vært veldig mye mellom de såkalte Brexiteers og resten av partiet, så veldig mye av politikken har funnet sted innenfor deres parti.
Mens nå ser det ut til at du kommer til å få en større partiflor her, et mer europeisk i demokratisk forstand Storbritannia. Så er det en regjering som minner nesten litt om noen type norske regjeringer, hvor du har noen mellomstore partier, små partier som lager masse kvalm og er med og bestemmer? Ja, sånn som hvis Labour...
for 44%, det kan jo være nok til flertall faktisk, så de trenger ikke å gå i koalisjon, ellers så har de jo nå i senere år gått i koalisjon med Lib Dems. Det blir interessant å se, for Lib Dems er jo liberale, og har jo fortsatt sånn Brexit derangement syndrom,
og kan ikke tilgi folk at de ikke stemte riktig, så det er svakheten med Lib Dems, det er at de vil forsøke å ta omkamp på en folkeavstemning de tapte. Men nå må det også være å si seg at Torene har ikke vært veldig heldige i sine relasjoner med Europa og EU, og kanskje Labour kan klare å få den relasjonen til å fungere bedre, at det kan gi bedre økonomisk vekst enn det Storbritannia har hatt.
Det er jo fristende å høre episodene på nytt igjen. Var det gullbrikkespillere i Jernbuer? Vi var veldig mye i England. Det var vel gullbrikkespill, ja. Det virker bare sånn, det var så mørkt og dystopisk nesten. Og fremtidsrettet virker som, hvordan skal det egentlig gå med England fremover? Hva er det de som på den store militærnasjonen og den store...
det store imperiet, altså hva er igjen av Storbritannia nå, og hva har det egentlig å by på i årene fremover? Jeg tror at Storbritannia har mistet et imperium og enda ikke funnet seg en rolle, jeg var det gamle fyndordet. Jeg tror at
Den enorme innvandringen til Storbritannia som har gjort at den engelske befolkningen er kommet til mindretall i veldig mange britiske byer, hvor man har fått et svært konfliktfylt heterogent samfunn som egentlig ikke binder sammen av noen utstyrkt nasjonalfølelse, har gjort at...
Storbritannia fungerer ganske dårlig som nasjon akkurat nå. Jeg tror at det ville vært lettere dersom man hadde hatt robust økonomisk vekst, for det løfter alle båter som det heter. Men det har de ikke hatt. Når jeg leser britiske aviser, jeg har jo lest britiske aviser siden jeg var 13-14 år gammel, nå er det sånn at The Times minner mer om hvordan det sann var på 1980-tallet. Liksom det skrevet
Dårligere tenkt, dårligere skrevet, sintere, mer sensasjonspreget, mer emosjonelt. Jeg er jo veldig glad i Storbritannia, jeg er veldig glad i England, men jeg lever jo i en liten øy av engelskhet, av internasjonalisert engelskhet i Cambridge.
som er veldig, veldig engelsk. Du ser gamle MGs kjøre langs veien, og det er Hedgerows, Vickers, Tien Skåns, og lyden av krikketballer som treffer balltrær. Men sånn er ikke mesteparten av England lenger. Jeg vet ikke om Labour enda har noe svar på det, men jeg tror at velgerne
synes at de har fått nok av tårene, og de har i hvert fall fått nok av Rishi Sunak, den ganske svake statsministeren som sitter der nå. Men tror du Storbritannia kan være et av de første landene hvor vi ser, altså Michelle Welbeck sin underkastelse spiller seg ut, at vi får et islamistisk eller et islamvennlig parti som får flertall i landet og endrer alt? Jeg tror ikke at den der...
Arabiatanken at den kommer til å feste seg av grunnen til det er at islam som i sin opprinnelige form funker ikke som en modernitet. Det er en utviklingshemmende ideologi. Liksom det å låse kvinner inne på kjøkkenet i ulike klesdrakter og nekte dem tilgang til arbeidslivet.
og liksom å leve som på profetens tid, det funker ikke veldig bra med modernitet. Og du ser at, ta for eksempel Saudi-Arabia,
eller Iran, som er land som har vært inne i ganske tunge islamistiske perioder, begge er på vei ut av det og mer i retning av globalisering og mer i retning av å åpne opp vinduene og få tilgang i økonomien, og da kan du ikke låse deg på den måten. Så jeg tror ikke at Europa står i noen sånn umiddelbar fare for å bli overløpt av islamister.
Snarere så tror jeg at jeg ser tegn, og det er mulig at jeg ser feil, men jeg ser tegn til at
"Muslimer praktiserer sin religion slik kristne gjør det." Altså at det er en privatsak. Enkelte er veldig religiøse, andre ikke, men du vet ikke nødvendigvis om de er det, fordi de anser det å være en privatsak og trekker ikke så mye inn i det offentlige rommet. Men jeg vet at det er sikkert folk som hører på podden som nå sitter og kaster kaffekoppen i veggen og sånne ting.
Jeg får jo alltid liksom jeg får veldig mye kritikk fra sinnehøyre og sinnevenstre. Det er bare hvordan jeg ser det. Jeg får veldig lite av det sinne. Jeg får ofte
veldig korte meldinger om masse sånn trivielige ting, eller så er det noen veldig lange utbroderinger fra episoden. Kan ikke du spørre Asle om dette? Hva mener han egentlig med det? Kan ikke du spørre Asle selv da? Det er sånn der, til jeg er sånn mellommeperson der. Jeg får en del sånn krepslokk. Svarer du noen da, når de tar kontakt? Ja, hvis jeg har dagen, så svarer jeg flere, og hvis jeg ikke har dagen, så svarer jeg ikke. Så...
Jeg har jo veldig tro på det at vi må leve sammen, og at vi ikke kan grave oss ned i skyttegraver og kaste verbale håndgranater på hverandre. Det vil ikke være norsk. Så vi må forsøke å holde på med de tingene som er bra ved Norge, og så forsøke å endre på de tingene som er mindre bra ved Norge. Og en av de tingene som er bra ved Norge er at vi forsøker å være greie med hverandre.
En ting jeg spør deg om, dette har jo vært av toppen av hodet akkurat nå, for det er jo veldig mange, og det er, nå må jeg ikke gå for mange sidespor her, men det er mye menn som hører på, og mange unge menn, og det er morsomt også at politikere tar kontakt med podcastene her nå, fordi
hele venstre siden vil jo erverve unge menn også. Så nå er det sånn type, hei, er det ledig plass i podcasten? Jeg vet ikke om det var inngang til Mimir i går og sånt, men det er en sånn bølge. Skulle du si noe? Nei, nei, nei. Jeg ville bare vite hvem det var. Er det Mimir? Nei, det er flere partier.
Jeg så at det var sånn, Mime, han har jo vært her mange ganger før, og han synes jeg er veldig gøy å prate med. Mime er jo interessant å høre på. Jeg er ofte uenig med han, men det er jo alltid morsomt å høre på. Men det jeg tenker på er at folk oppfatter deg som en veldig fritenker, du har gått ut fra akademia, du er en uavhengig stemme, og sier ting som, ofte de meldingene jeg får, eller ser kommentarfeltene, han sier det som det er, endelig noen som tør å berøre med en sånn,
Jeg har tenkt på med vervet, jobben din du har i Nobelkomiteen, hvor mye setter den en dempe på at hvis du skulle gått fullstendig Jon Husta, eller bli en av fullstendige, det er jo visse begrensninger som følger med Nobelkomiteen, er det ikke det? Ja, det er det. Vi er jo bunnt av 50 års sekretess på hva vi har diskutert i komiteerommet,
Men det er jo også upassende å diskutere kandidater til Nobels fredspris. Vi kan ikke legge føringer på den type diskusjoner. Men så er det jo sånn at
Nobelkomiteen til ulike tider har vært på ulike måter. Så som under Gerd Lundestad så ble jo Nobelkomiteen veldig anonyme. Mens hvis du tar den første fasen av Nobelkomiteen, så er det jo sånn at trådtevar av de liksom
var det 15 første norske utenriksministeren, så hadde åtte av dem sittet i Nobelkomiteen, eller ledet Nobelkomiteen. Så det å drive med utenrikspolitikk og det å sitte i Nobelkomiteen har aldri vært gjensiktig.
gjensidig eskluderende på noen som helst måte. Og så har det jo vært noen som har vært for frittalende. Jeg tenker på deg Bjørnstjerne Bjørnsson. Det funket ikke. Bjørnstjerne Bjørnsson ble liksom, det ble for mye. Han likte ikke å gå på nedlag heller. Men
- Vi har en veldig flink leder i Jørgen Fridnes Vattne som leder med en kyndig hånd, og så har vi veldig mye kompetanse. Enkel Larsen, som er tidligere statssekretær i UD, flinkt Anne. Anne Enger, som er en av de mest erfarne politikerne i Norge, veldig god dømmekraft.
Og Kristin Klemmet, som jo er den liberale fakkelbærer og leder av Civita. Ja, neste før du gikk sånn, vi har så mye utrolig flinke mennesker her, så jeg gleder meg til å møte på mandag. Ja, jeg gleder meg alltid til å møte folk her i komiteen, men folk må huske det at
Magien, hvis man kan si det, i Nobelkomiteen er jo det at du får folk med ulike kompetanse og ulike synspunkter som kommer sammen til fordomsfri samtale og skal løse et oppdrag. Det er én jobb å gjøre. Og det får vi til. Hvert eneste år får vi det til. Og det er jo en sånn hyggelig greie. Men til de som også hører på og lurer på det,
Hvilke type temaer eller konflikter er det du må prate litt mindre om, eller velge dine ord med håndhud med tanke på Nobelvervet? Bare så man vet det, med disse episodene vi har også her og alt mulig sånn.
Jeg tror at jeg får bare ta det, eller la det spørsmålet avgjøres inni mitt eget forhold. Ok, så det er en sånn fortløpende vurdering, det er ikke noe sånn jeg kan ikke snakke om Israel-Palestina, for det blir bare...
det vikler man fort seg inn i et eller annet. Jeg vet ikke, har du ikke det sånn at du tenker mens du snakker? Jeg kan sitte og tenke på noe helt annet. Tenke på middag og sånt. Men det er ikke noen sånn eksplisitt type temaer som du styrer unna. Jeg synes det er vanskelig med tanke på
på... I alle fall så har de valget Storbritannia og rettsak mot Trump, det var nok ikke jeg tror ikke at Melvin Bragg som er den sjefsanklageren som ble valgt umiddelbart om at han skulle sette Trump i fengsel og nå har forsøkt å sette Trump i fengsel om Melvin kommer til å rive det hindret. Men
- Hva med Ukraina da? Synes du det er enkelt å orientere seg der i og med at man har Russland som aggressor og Ukraina som forsvarer seg, men det er også et komplisert forhistorie der, våpenlevering og NATO. Det er jo ikke en enkel materie det heller. - Nei, men så er det jo sånn at fakta er jo fakta, uavhengig av hva du mener om det.
- Det er interessant det som skjer i forhold til Ukraina nå. For 15-16. juni skal Ukraina, eller Zelenski, kalle sammen en fedskongress i Sveits. Og tanken til ukrainerne var at de ønsket å mobilisere det internasjonale systemet med å mobilisere
verdensland til en dialog om fred uten Russland til stede. Altså forsøke å få et internasjonalt mandat, et internasjonalt konsensus bak seg, kanskje også litt våpenstøtte og sånne ting. Og det har kladdet skikkelig de siste dagene.
Først kom nyheten om at den amerikanske presidenten ikke kommer til å komme. Han skal heller på en fundraising middag. Han har nok trøbbel hjemme med å bli valgt, så han kommer ikke til å prioritere det. Han sender Kamala Harris, som av ukjente grunner ble opplevd som ikke en seier for ukrainerne. Så kom nyheten om at kineserne ikke kommer. De kommer ikke til å sende noen fra lav nivå engang.
Så kom nyheten om at indierne heller ikke kommer, ikke på høyt nivå, de kommer på lavt nivå, så vidt jeg har forstått. Og så kommer nyheten om at Saudi-Arabia ikke kommer, og de skulle jo liksom være i del 2 av denne fredskongressen. De hadde tenkt å legge den til Riyadh, og så kommer ikke Saudi-Arabia. Så det revner litt i andre nå. Jeg har lest en sånn artikkel i Financial Times. Financial Times er en av de avisene som blir en last man standing i forhold til etterrettelige nyheter. Du kan stole på det som står i Financial Times.
Der siterte du kilder nær Zelensky, der de sier at han er emosjonell og nervøs nå om dagen. Det er jo ikke så vanskelig å forstå, for det som vi diskuterte forrige gang, at krigen går ganske dårlig for ukrainerne nå.
og vi er inne i en sånn eskaleringsfase der russerne har åpnet en ny front. De har sendt ut et par tusen mann som har tatt over en del territorium, litt sånn Recognizance Enforced-aktig, mens de sannsynligvis har en ganske god slump med ferdige mannskaper til å åpne en ny front lengre nord.
Ukrainerne er ordentlig presset nå. De taper mye territorium. Russerne har nå nesten halv, eller de har en semi-insurkelment, halvomringet Chasiviar, som er en veldig viktig by, et høydedrag i Donbass.
Og ukrainerne har da fått grønt lys fra tyskere, briter, fransk, men også nå nylig, siste dagene, fra USA om å bruke langdistansevåpen inni Russland, men bare for å slå til mot russiske styrker som er på vei mot Ukraina, altså fly og den type ting. Hvor klokt er det egentlig?
Det er jo høyst forståelig på grunn av at russerne, de flyene deres flyr opp mot den ukrainske grensen, slipper sine bomber og flyr tilbake. Det er jo veldig vanskelig for Ukraina som har angrepet et eller annet. Nei, men for guds skyld må ikke angripe Russland som har angrepet dere.
Men så er det jo et annet bilde, og det er at nå hevdes det fra ulike kilder i prorussisk leir som sier at russerne har gjort det klart at alle droner over Svarte havet som ikke tilhører land som har en kyststripe mot Svarte havet kommer til å bli skutt ned. Det vil da si at russerne kan kunne tenkelig begynne å skyte ned amerikanske droner. Amerikanerne liker veldig dårlig når de blir angrepet.
Dette er de to landene i verden som har flest atomvåpen. Russland har truet gjentatte ganger med bruk av atomvåpen. For meg er det noe jeg tenker på noe som jeg leste for mange år siden om Putin. For Putin var også KGB-agent i Dristen.
Og han har selvfølgelig forsøkt å gjøre seg til en sånn James Bond-aktig skikkelse. Han var karriere i KGB etter hva jeg forstår, dette er bare fra russiske kilder, misslykket. Han endte opp med å være den fyren som hadde nøkkelen til den tysk-russiske vennskapsforeningen i Dresden. Så hvorfor kom ikke Putin noen sted? Jo, ifølge interne avvalueringer, så vidt det som har blitt med fortalt, er at han hadde en
hva var det de sa, en for lav forståelse av trussel. Altså at han kom med kreative forslag om hva vi gjør, la oss gjøre det, la oss gjøre det, la oss gjøre det, uten å tenke gjennom de potensielt negative konsekvensene. Han tenkte gjennom alle oppsidene, men ikke nedsidene. Det er noe som kanskje har fulgt han helt fram til Ukraina, at han startet krig mot Ukraina, men han hadde tydeligvis ikke tenkt gjennom hva dette vil medføre i forhold til at Russland nå er totalt prisgitt Kina.
De er i en konfrontasjon med hele Vesten og har blitt tvunget til å militarisere hele samfunnet sitt. Dette er noe som kommer til å skade Russland på lang sikt, samtidig som at de dreper en generasjon som de ikke har råd til å drepe. Man må også si fra Vestens sida at det å eskalere en konflikt med en atommakt
Vi er ferdige med å komme til den greia som under hele den kalde krigen sa at vi måtte unngå for enhver pris. Vi kan ikke starte å skyte, at supermarkedene begynner å skyte på hverandre, for da kan vi enda opp med
at atomvåpene begynner å fly. Men vi har vel ledere i Vesten som har samme putinske problem, at, hva var det Jensen Stoltenberg sa? I don't want to live in a world where countries can attack, ikke sant? Men det kan du få deg en fullskade atomkrig, da trenger du ikke leve i den verden, for da er det slutt for alle sammen, hvis Sovjetunionen, eller Russland og USA,
Senere går det de har hatt områpen, så vil ikke denne planeten være beboelig lenger. Det er jo verdt å unngå det også. Vi er ferdig med å nærme oss et eller annet punkt der vi ikke kan fortsette lenger. Det tror jeg at oss sovestlige ledere forstår.
at enten så må man sette i gang en fredsprosess, eller kanskje så vil Russland vinne dette på slagmarken, eller så vil Russlands iboende motsetninger, samtidig så har vi sett svære utrenskninger blant ledelsen i forsvaret i Russland på grunn av korrupsjon,
Så krigen har ikke gått så bra for Russland som det man skulle vente egentlig gitt overtaket de har. De har ikke virkelig trykket gulvet med ukrainerne. Ukrainerne har virkelig forsvart landet sitt, men til en veldig høy pris, og det synes nå å komme til et punkt der dette ikke kan fortsette, ikke i lengden. Det koster for mye, det er for store tap, det sliter for mye på mannskapene.
Men det er vestlige styrker neste, men også langdistansraketter. Man nærmer seg jo bare mer og mer. Det blir bare mer og mer prokser. Og det er ikke...
Det er ikke initiativer engang for å ta en pause, diskutere ting. Hvorfor er det ingen vestledere som, eller kanskje Macronen som har reist for å møte Putin? Er det en sånn linje at vi forhandler ikke med denne fyren her? For å være pris?
- Jeg tror at den slemme sannheten er Europas maktesløshet. Vi har ingen innflytelse over dette lenger. Dette avgjøres i Washington. Europas politiske svekkelse har kommet til et punkt der vi har blitt ei jolle som dingler etter den amerikanske supermakten, og hvordan dette kommer til å gå kommer til betydelig grad avgjøres av et presidentvalg i USA.
at europæerne har ikke noen hånd i dette lenger. Passer på Olof Scholz fra det presumptivt mektigste landet i Europa, drevet fra skanse til skanse i forhold til Ukraina-krigen, der han forsøkte å holde igjen. Nå har Tyskland også gått med på at deres våpen skal brukes til anslag inne i Russland. Dette er nok et tegn på Europas svekkelse, geopolitiske svekkelse. Så det er...
en amerikansk president eller en stålspemerk som kan få til en endring her? Eller kan det være typ Tyrkia går inn her og plutselig drar inn noen tråder? Eller er det kun USA? Det er jo tenkt at Tyrkia kan være en stat som kan spille en rolle i meggling på grunn av at det er en stat som har ok relasjoner til begge parter.
Det vil nok ikke Ukraina ønske seg. Ukraina ønsker seg nok at det sporet som de har lagt opp i Sveits, der de skal forsøke å skape fred uten Russland, at det er det sporet som skal være. Men det synes å være som at verden ikke helt kjøper den, for det ser ut som at Russland er ferdig med å vinne på slagmarken. Så dette er veldig trøblete. Det er litt sånn Jack Snyder, veilederen min ved Kolumbien Universitetet, han skrev en fantastisk bok som heter Myths of Empire.
og som er et standardverk i statsvidenskapen. Kort fortalt er tankene at imperiemyter er når imperier starter konflikter eller går til krig, så er det ofte av veldig mange ulike grunner, men man trenger enkle forklaringer som man kan selge til folk der hjemme.
Paradeeksempelet er domino-teorien. Vi må kriget i Vietnam, for hvis Vietnam faller til kommunistene, så kommer hele Sør-Øst-Asia til å falle til kommunistene, og derfor tar vi fighten her og nå. Det var ikke sant. I ettertid vil de fleste forskere si at det var basert på en feillesning av situasjonen i Sør-Øst-Asia.
men det var det man solgte. I neste steg startet man som om man oppkonstruerer noen ting som man vet ikke er helt sant, men som vil kanskje funke der hjemme. Så etter hvert som at det ikke går den veien man hadde håpet, så begynner de politiske lederne å bli fanget av sine egne myter, altså at de blir fanget av sine egne usannheter, og de begynner etter hvert å tro på dem også.
Det er grunnen til at konflikter som Vietnamkrigen eller Afghanistankrigen pågår i mange, mange år etter at det er helt åpenbart at det ikke er noen seier å finne der. I et desperat håp om å forsøke å komme seg tilbake til et valgpunkt som man kanskje burde tatt, at man burde tatt et steg til side mens man ble grådig og ville oppnå mer før man ville forhandle.
Det er nok det som har delvis skjedd i Ukraina, om at vi hadde håpet at Ukraina skulle klare å gi russerne et rapp over nesen, som gjorde at de ble forhandlingsvillige, at vi kunne komme frem til en slags fred, men så har ikke Ukraina klart å levere på slagmarken, og det har gjort at Russland er mindre villig til å komme i møte.
og den fredsavtalen som eventuelt må forhandles fram, blir mer og mer og mer uspiselig. Og så har vi nok en generasjon med ledere i Vesten som ikke er voksne nok til å gjøre uspiselige ting og ta den upopulariteten som kommer med å ta en voksne og upopulær beslutning. Sånne ledere har vi ikke.
Det er jo hvordan kan begge parter greie å skrive en seierstale, litt sånn Dunkirk-historien, men det synes jo på at vestens...
seierstale hvis man skulle lande en fredsavtale eller en forståelse eller enighet nå, så ser den ganske blek. Det er veldig vanskelig å snu det til noe positivt. - Nettopp, og det er derfor som man håper på at man kan snu dette på slagmarken. Men akkurat nå så ser det ikke ut til at det er sannsynlig. Det er også urovekkende at vi ser stadig mer vestlig militærpersonell, spesielt fransk,
Det ryktes at Fremedlegionen er lyst i tjansk i Donbass. - Hvis det ryktes, så må det være noe i det? - Nei, ikke nødvendigvis. Men grunnen til at jeg nevner det er at det sammenfaller med den franske diskursen og hva den franske presidenten har sagt. Det ligger i forlengelsen av retorikken til presidenten og hva som skrives i franske aviser. Og når det da
russerne hevder at franskmennene er litt sykjanske, og du ser at russerne bruker veldig mye grad og knasjallmissiler, som er veldig dyre missiler for å gå etter ting i denne Donbassbyen, så kan det være tegn at det er noe verdifullt som de ønsker å ta ut der. Og det er jo russernes holdning, er at hvis du kommer til Ukraina, så dreper vi deg. Og dette er jo ikke fint, eller noe som bør gi noen glede, dette er en forbannet tragedie
Jeg tenker på Barbara Tuchmans bok The Sleepwalkers, hvordan verden gikk i søvne inn i Første verdenskrig, og historikere i 100 år etterpå forsøkte å forklare hvordan i all verden klarte vi å spinne en verdenskrig ut av et attentat i Sarajevo. Hvordan fanken skjedde dette? Gikk i søvne. Det er nok et element av søvngjengeri nå,
Jeg synes det er merkelig at vi ikke har noen særlig offentlig diskusjon om dette, for la det være klart at de som har dyttet på her har definitivt en andel av dette, for hvis det blir en atomkrig, så er det din familie også som ryker.
Og det er ikke et anti-ukrainsk ståsted, men jeg er en fredsmann. Jeg er tilgjengelig av fred, og jeg vet at fred ofte er grappesøttet, dessverre. Men hvor nærme er vi tredje verdenskrig? Saken er at hvis det blir tredje verdenskrig, så kommer det til å gå fort. Men hvor nærme er vi? Vi er nærmere enn noe tidspunkt siden Kubakrisen.
Fordi Russland og USA er nå så tett på hverandre militært, og så langt har russerne ligget unna de amerikanske avaksflyene og de store dronene som driver kartlegging for ukrainerne.
Mens hvis russerne begynner nå å skyte ned amerikansk militærpersonell, de begynner å drepe franske tropper, britiske tropper, tyske tropper, det er vist en del som har gått med allerede, så vil det begynne å skape en ganske bister stemning i europeiske hovedsteder. Problemet er at vi har ikke forberedt oss på denne krigen. Og det er jo noe som...
Vi i Norge bør huske, er det 1263 Håkon Håkonssons felttog til Skottland for å sette igjennom vårt krav om Suderøyene, det som vi naturligvis skal gjenarobre, i dag kalles hybridene. Og så kaller han ut Leidangen, som på dette tidspunktet er 200 år siden vikingetiden, så er det bare bondegutter i prammele. Og så blir vi gruset i slaget ved Largs.
og det er jo slutten på norske stormaktstiden, men vi valgte en krig vi ikke hadde forberedt oss på, så tappte vi den. Og det må også folk tenke, at hvis du, den raskeste måten å ende en krig på er å tape den. Og jeg er helt enig overrasket over at i fredstasjonen Norge, så er det ingen som snakker om fred. Og det er helt enig sånn vanskelig. Jeg vet, jeg ligger sannsynligvis liksom
seks måneder forut for denne diskusjonen også, så folk kommer sikkert til å bli rast når de vil kansulere meg helt nedsiden til dere i partiet Venstre. Men jeg tror at det er en mening som kommer til å stå seg ganske godt. Men hvis vi skal snakke fred da, det er vel ikke noe annet på bordet nå enn at Russland har
eller får, eller beholder, og kreverer disse og disse områdene? - Det er tre scenarier. Første scenariet, det vi arbeider for, uke-egnerne klarer å få gravt seg ned og holde linja,
og at gradvis, gradvis så demper krigen seg til det blir en de facto ceasefire line, og at de områdene som er på russets side ikke anerkjennes ganske enkelt. Så de får denne utbrente, utbombede ørken som de selv har skapt, men ingen anerkjenner dem for det. De fortsetter å ligge under tunge sanksjoner, og så på et eller annet tidspunkt så får de et nytt regime, og så trekker de seg ut. Det er liksom det beste scenariet.
Scenario nummer to, ukrainerne brister i juli at den lange linja som nå stekker seg nå var 1600 kilometer med 1,4 millioner mann på ukrainsk side, noe sånn som 900 000 på russisk side.
og så brister det et eller annet sted, og så går hele greia og filler. Russland okkuperer mye territorium, tar Kharkov, tar Odessa, reduserer Ukraina til en sånn rump state, som er på størrelse med Hvite Russland, avskåret fra Svarte Havet, og priset Russland for å kunne eksportere sine varer. Det er definitivt et worst case scenario, altså at russerne avgjør dette på slagmarken, og så kan alle ta seg en bolle.
Alternativ tre er at Trump velges i USA. Trump inngår en avtale med Russland som går mye lengre enn bare Ukraina spørsmålet. Man avtaler saks PK-aktige innflytelsesfærer. Armenia tilhører Russland, Georgia tilhører Russland, Kazakstan tilhører Russland, Hviterussland tilhører Russland, Ukraina finlandiseres, et eller annet slikt.
og at som en hyggelig ting så trekker Russland seg tilbake fra mye av de okkuperte områdene, beholder bare et tjukk landkorridor til Krim, eller beholder mye av Den Basse, og så stopper de med det. Det vil være veldig uakseptabelt for verdens mange små og mellomstore land, på grunn av at det vil ha belønnet angrepskrig.
Det er kanskje det Russland aller mest ønsker seg, for de ønsker å komme seg ut av sanksjonsgreiene. Så hvis de da sier at vi trekker oss tilbake fra veldig mye av territoriumet vi har kjempet for, så er det nok enkelt i Vesten å si at nå har de trukket seg langt. Nå har de sitt, så nå må vi ta oss og se på sanksjonene og sånne ting. Men det er de tre scenariene jeg ser, og alle sammen er veldig uspiselige. Du skal ha gode nerver for å gå inn på det,
om du er amerikansk president, britisks statsminister, fransk president eller tysk kansler, så skal du ha gode nerver for å gå inn på den. Jeg tror ikke at det er noen ledere som har den type nerver akkurat nå. Det er faktisk lettere å bare fortsette å pøse unge menns liv inn i denne kjøttkvernet for å slippe å gjøre det selv. Det er jo det som er så forferdelig, at
Sånn er det en ny måling av tapstallene, og da er det sånn at vi snakket om hvordan BBC har gjort en kjempegodt journalistisk arbeid ved bruk av russiske arveregistre, altså man forsøker å kartlegge med en navn alle som har dødd i denne krigen.
De kom vel frem til at noe slik som 78 000 er helt sikkert døde. Men gulltallet er absolutt minimum. Lenge så trodde vi nok at ukrainerne tok langt lavere tapstall enn russerne, mens nå har man gjort noe lignende i Ukraina og kommet frem til at ukrainske tapstallene er i samme størrelsesorden som Russland. Problemet er at Ukraina er et langt mindre land
Ukrainas garanterte tapstall er nok et eller annet sted rundt 70-80 tusen.
Men det er også mulig at de tappsalene er langt høyere, og det er noe vi ikke kommer til å få vite før krigen er over. Det er ingen som rapporterer sånn sant ferdig mens en konflikt pågår. Dette må jo bli et utrolig demografiutfordring, med tanke på at du mister jo alle dine beste menn mellom 20 og 40 år. Ja, eller ikke Ukraina i så stor grad, på grunn av at de forsøker å spare de unge mennene, og det er mer generasjon X som dør, de som allerede har fått barn eller ikke fått barn. Men dette
Dette er jo land som både Russland og Ukraina hadde veldig dårlige, eller store demografiske utfordringer før denne konflikten, og det er litt interessant å se
at dette er noe som rammer hele Vesten, og ikke minst Norge. Norge har i løpet av de siste to årene gått i veggen demografisk. Altså, vi hadde for to år siden, så hadde vi 1,6 barn per kvinne. Det har falt nå til 1,4, så nå er vi nede i gresk territorium. Det er helt sjukt. Det er helt forferdelig, og det er noe som makrotallet, hele Europa, 1,5. Norge ligger nå under gjennomsnittet, og det betyr at...
Når vi kommer så lavt, så vil befolkningen begynne å falle dramatisk på grunn av at det er for få kvinner i befolkningen som kan få barn. Og det er jo en kjempeutfordring for Norge. En stund så var det sånn at vi er nummer én på Press Freedom Index, vi er nummer én på HDMI Index, vi er nummer én på World Happiness Index. Mens jeg så et total som virkelig uroet meg, og det var at
Det var en sånn gründerindeks som kjøres ut av OECD. Det er ikke noe land i den industrialiserte verdenen har hatt større fall i antall nye etableringer enn det Norge har i løpet av de siste to årene. Og det de peker på er to ting. En er at det er regulatorisk press. Det er så mye regler som oppfylles at det gjør at folk ikke starter butikk.
Det andre er at det er veldig lite kapital til å vokse selskapet. Hvis du har en god idé, og du er i gang, i USA ville garantert en eller annen tjomme i banken på døra si, jeg har 100 millioner kroner, la oss gjøre dette i stor skala. Hva trenger du? Men det skjer jo ikke i Norge, eller kanskje det har skjedd.
Så seed capital, som det kalles, det finnes det lite av i Norge. Og det er nok også et resultat av Sveits-paradoxet. Altså at mye av de folka som investerte i sånn har dratt sin vei.
Det ser litt dårlig ut for Norge nå. Norske kroner er det svakeste det har vært siden 1970. Det har det mest å gjøre med at den norske renta har vært høyere enn den europeiske renta. Men det er også sånn at du ser en diversifying trend der ganske mye aksjekapital forlater USA og investeres i Europa, så det går ganske bra med ganske mange europeiske aksjemarkeder, men ikke i Norge.
Det er litt urovekkende at en del av den norske seiersoppskriften synes å ikke være der lenger. Det synes å være at en del av utfordringen faktisk er politisk. At de som styrer oss ikke har vært våkne for hvordan de store trendene i verden påvirker Norge.
Altid er det take your pick. Hvorfor får ikke kvinner barn? Hvorfor er krona så lav? Det er en myriad av forklaringer du kan velge, men faktet er at
Vi har en kjempe stor demografisk utfordring, som er den største noensinne, så aldri har befolkningsveksten vært så lav i Norge. Og krona har ikke vært lavere siden 1970-tallet. Vi har et enormt fall i nyetableringer. Det går ikke så veldig bra i norsk økonomi. Og det er noe vi har til felles med mange europeiske land. Så 2024 ser ut til å bli et ganske mørkt
år, og det er jo før vi begynner å snakke om den forferdelige krigen som synes å nå sitt kresjendo i denne sommeren i 2024. Det er nesten bare på en måte, skal vi si, folk flest merker dette mørke året 2024 på som direkte, og det er jo ting virker som å gå greit, bare sånn tog, ustabilt som alltid, men det er ting litt dyrere, altså det er ganske mye dyrere, det er jo høyere renter og
og ting betyr ikke bare sånn inflasjonsstemmer, men ellers så virker ting på en måte at det snirkler seg, går det litt sånn som det har gjort før, men man ser ikke alle disse, man ser jo ikke demografispørsmålene, man ser jo ikke det bretter seg ut i hverdagen eller i samfunnet, det er et problem, men det er jo et kjempestort, et matematisk og et fremtidig problem, og det samme er jo det her med
med en lave krona, ikke sant? Du merker kanskje du drar på sydenferie med alle disse tingene her. Det er veldig usynlig i hverdagen at ting glir av gårde, men det er jo helt... Det har jo aldri vært så ille med innriks... Jeg vet ikke, jeg tror at noen...
normen er at vi er et klokt folkeslag. Folk får med seg veldig mye, selv om de ikke nødvendigvis ønsker å flagge det. Vi lever bare en sånn merkelig tid der en del av de debattene vi trenger å ha, vi har dem ikke på grunn av at det ene standpunktet er ikke salongføyhygg, og at det har en for stor
og ytre seg, liksom at jeg er frittalende. Frittalende, liksom jeg sier ting som du kan lese i The Economist og Financial Times, det er jo ikke sånn fra en annen planet med melomiliumsfoliehatt type resonemanger, men det virker som at ordentligvis
ordskifte har snevret seg inn til at vi ikke klarer helt å ha en del av de debattene, samtidig som at normen får det med seg. Og du ser liksom hvordan Arbeiderpartiet sliter nå. Det er akkurat det tillitsvotum fra velgerne. Det siste var jo at, og det sjokket meg liksom, at nå har jo Arbeiderpartiet fullstendig mistet grepet på de høyskolerte, altså de med massegrader og PhD'er, som jo har vært
sin gro, en av deres aller viktigste stømmeblokker. Nå stemmer ikke folk med høy utdannelse på Arbeiderpartiet lenger. Det var fra akademikerne, la ut den meningsmålingen. Så det er nok også folk får med seg at vi har utfordringer, at det gir de som har makt av skilda. Men spørsmålet er jo om det finnes noe alternativ. Fordi norsk politikk har jo vært slik at
Du kan få hva du vil, bare du vil ha mer av det samme. Har Høyre noen andre løsninger? - Yes, nettopp. - Eller er det et valg der vi kan få mer lakridspiper og segwayer? Eller er det en forståelse? - Det er åtte år med borgerlig regjering der som ikke har gjort noe lettere for grunner å sette i gang. Det har ikke vært noen initiativer der, og det har ikke vært noe sånt: "OK, Erna var ute og sa nå må vi lage flere barn." Er det initiativer, eller finnes det?
Finnes det noen mer effektive måter? Det var jo kjempepladask, sånn kommunikativt og PR-messig, var jo det feilet det fullstendig. I den tiden også. Så ja, en borgerlig regjering i 8 år har ikke fått til noen av de tingene her. Hvis Høyre hadde vært verdig å kunne kalle seg et konservativt parti, så er det vi må gjenreise kjernefamilien. Det må vi.
og vi må skape insentiver for at folk skal danne stabile parforhold og holde seg sammen, mens det funker ikke med statsfeminismen, ikke sant? Men
Men Høyre er jo ikke et konservativt parti lenger, og det er vel altså implisitt hele Erna's politikk, og hvis du så spurte Erna, er det et konservativt parti? Nei, altså nå hadde vi jo svart et eller annet. Ja, med å legge på noen bindestreker, liberal-konservativt, ikke sant? Mens vi har ikke noen. Ja, ikke sant? Men vi har ikke noen konservative partier i Norge i dag, mens det synes å være, når du ser på
Ute i Europa er det den høyre siden som vokser mest, og det er der du finner det, ikke alt er like spise og sånne ting, men det er der du finner mye konsumtivitet
konservativ tenkning, old school konservativ tenkning, og det at mediene hater på det, og at ingen gidder å skrive kronikker til forsvar for det, eller møter på Dagsnytt 18 for å forsvare de standpunktene, forandrer ikke at den meningsblokken synes å være voksne. Og det er jo så morsomt å se, vi diskuterte det, det er jo så gøy å se at den unge generasjonen
som kommer opp nå, blant gutter 18-24, de er mer konservative enn noen generasjon før. Det må ha tatt tilbake til 1920-tallet for å finne en mannlig generasjon som er så konservativ. Samtidig som at jentene er mer venstreliberale enn sine formødre.
Og det skal vel skapet mye mør og lødighet i datingverdenen, når liksom dama er våk-liberal, og mannen er liksom stålkonservativ. Jeg lover ikke veldig godt for stabile parforhold, med mindre man blir enig om ikke snakke politikk. Så du ikke det? Var det en undersøkelse som sa at kvinner
en helt avsindig høy andel av de spurte, jeg ville aldri datet noen som hadde Joe Rogan som sin favorittpodcast, som jeg var en sannsynlig andel av veldig mange menn. Jeg synes det er litt interessant, jeg
Jeg følger et par av disse podcaster, det er stadig flere av de gutta som bare sier, nei, jeg har ikke tenkt å date, jeg har ikke tenkt å gifte meg, jeg setter min sjelfred alt for høyt, jeg har ikke tenkt å bli plindret i en skilsmisse, jeg har tenkt å leve livet mitt uten disse greiene her. Og den der tanken om at en kvinne i dag koster deg ti ganger mer enn det bestemor hadde gjort, og du får en ti ganger dårligere dame,
Altså, hoflation kalles det visst. Som er altså naturligvis ikke sant. Men det er persepsjoner, ikke sant? Dette er jo, jeg tror det er litt sånn viktig, mannsutvalget og sånne ting, de fikk jo ikke med seg. Hva er det gutta sitter og ser på? De sitter jo ikke, og liksom sånn der, Einar, har du lest den nye NOU-en? Det er ingen som leser NOU-er blant unge mennesker, men de sitter og ser på Joe Logan. Ikke sant? Og det er en ganske sånn,
en kultur blant unge menn som er ganske skeptisk til det kvinner leverer i dag,
og at det skaper naturligvis mye morsomme memes, men også mye personlige ulykker, vil jeg tro. - Kan vi ikke si til unge menn der ute som har det standpunktet at "Nei faen, dette gidder jeg ikke." Jeg vil jo si da, ikke mistru, kjærligheten er fortsatt der, det er fortsatt mulig å få til, men husk den viktigste, den kanskje aller viktigste beslutningen man gjør som mann i hele livet, er hvem man velger som partner.
Og da sier jeg hvem man velger, for det er ofte sånn vridd om at det er kvinner som velger mann. Det er ikke noe interessant. Nei, nei. Kvinner regulerer tilgang til sex, men reglerer tilgang til ekteskap. Og det må gutta huske. Og så har du helt rett at det finnes utrolig masse bra damer der ute, men vær litt nøye med hvem du velger, og vær på vakt i forhold til
såkalt røde flagg. Det tror jeg at gutta blir litt mer voksne på. Og så er det jo enkelte som velger et annet liv. De er mer polyamorøse,
og bare boller seg gjennom livet. Det virker som at det er en oppskrift på mentalsykdom, og veldig mye mental lidelse gjennom livet, men det er mange som velger det også. Alt for mange sekspartner og tatueringer, så hold deg unna det, så går det bra.
Det er noe av de beste virale klippene jeg har hatt fra podcasten her, er når du snakker om folk som er med tatueringer og barister og sånt, da går det kulevarmt på TikTok, og da er det mange indignerte i kommentarfeltet der. Det poenget har jo blitt tatt lengre av Logan og andre om at tungt tatuerte damer må du si, for det er en psykologisering at det er kvinner som skamferer seg selv
tegn på mentalt trauma, ligger unna. Men jeg vet ikke. I min erfaring er det sånn at det finnes noen for noen der ute. Ikke alle mennene er på en måte, ikke alle kvinner er på en måte, og så
Forhåpentligvis så vil folk finne seg noen de kan leve med, men jeg tror at staten må legge mer til rette for å etablere stabile rammer for kjernefamilier som det er godt å vokse opp i for barna. Det tror jeg er veldig, veldig viktig, og det er en jobb å gjøre. Og der kom faktisk mannsutvalget med en del gode, solide forslag et godt sted å starte ved jeg sier da. Jeg vil også kaste ut at det er masse, masse konservative bra damer der ute som ikke, men
Du finner det ikke på de moderne verktøyene. Det er det som er paradokset. Folk går feil. Folk leter på Tinder, på Hinge, på Instagram og sånt. De er der ute, men du må... Det er greiene med folk slutter med en gang. Spesielt damene, men også gutta. Det må de slutte med. Ødeleggende, individuelt og kollektivt. Ikke gjør det.
- Altså sjekkappene, mener du? - Men det er også som sjekkappene, de bløer brukere nå, for det å bli tingliggjort er ikke noe hyggelig, hverken for menn eller kvinne.
Men om det finnes massevis av konservative, flotte kirkegående damer der ute, ja kanskje. - Ja, du skal krysse av. Nå ser jeg for meg at du er på venstre siden av søkefeltet her. Kirkegående, da forsvinner plutselig 80% av søkemassene. - 95.
Nei, det er morsomt å se at unge menn har blitt mer religiøse, blitt søksett i menighetene. I min menighet ser vi at stadig flere unge menn møter opp til gudstjeneste. Jeg liker det, jeg liker det. Det er...
jeg er jo ikke der selv, men jeg liker... Men du kaller deg jo sikkert at du og jeg kommer til å gå i kyrken sammen på et eller annet tidspunkt. Jeg og han her oppe, vi har ikke helt funnet tonen enda. Bare vent, min venn. Men jeg synes jo både verdien og historien er viktige elementer for unge menn å få inn. Det er så koppet til det der, jeg er kulturelt kristen. Nei, det er ikke det. Dette er ikke en livsstil, det er en religion. Ja.
Men vi skal fortsette denne konverteringsterapien neste gang du kommer hit, Asle. Ja, det er konverteringsterapi, men har det ikke kommet et forbud mot det? Har det det? Men gjelder det begge veier? Nei, det gjelder bare den ene veien. Det var bare helt sprøtt, den siste boka til Annette Trettebergstuen var jo nesten et forsøk på konverteringsterapi andre veien.
Men du husker, du vet kanskje ikke hvilken boka. Det er boka Homo. Jeg fikk av en eller annen mærkelig grunn ikke med meg den boka, men jeg skjønte at jeg må lese den. Den er fra 2017. Dette er den boka du skulle ønske du hadde da du fant ut at du var homo, eller boka for deg som er nysgjerrig på alt som har med homo å gjøre. Eller, kanskje du skulle ønske du var homo selv?
Det er jo i grenseland koselig. - Men heldigvis går loven bare den ene veien, så hun er nok safe. - Men det var i 2017 da, så kanskje det er innenfor. - Ja, men skal du gå i Pride-toget? Nå er det Pride-toget egentlig, jeg har aldri gått det. - Jeg tror det er hele monten, men... - Det går i tog, det høres veldig slitsomt ut.
Det er mer punktlig i de togene der enn fra Visi. Det er jo sånn som George Orwell sa om problemet med sosialisme er at det tar så mange helger. Det virker som at det er det samme med å være LHBT også, at det tar veldig mye fritid. Du skal ikke gå i tog? Nei, det skal jeg ikke. Men jeg regner vel med at det kommer ikke du til å gjøre heller, så kanskje vi skal da på stranda i stedet?
- Men er det norske kirke, er de involvert i Pride? Gjør de noe sånn? - Jeg har inntrykk av at... - Mange forskere gjør det. - Jeg tror at de kommer til å stappe kirkerommet fullt av regnbueflagg og snakke til tomme bankrader.
Jeg har jo fra noen kilder at det er sånn mangfoldsgudstjenester over hele landet. Da tenker jeg at det er for meg bare en forlengelse av Michael Jackson oppover kirkegulvet når det er gift av der. Ja, men det er... Norske kirke er siste mann som går Moskva-lyset.
Nå høres det som om det bare renner inn med temaene vi kunne hatt i en annen episode, men vi må runde av. Dette skulle være en kort, liten bonus-episode. Folk lurer på hvorfor jeg blir invitert så ofte. Våfskang, kan jeg få lov til å gi deg en gave? Det skal du få lov til. Dette her er en bourgogne, Pinot Noir. Oi, hei sa. 2022. Asle!
Ja, men dette her er... Jeg drikker jo ikke, så... Du har hørt det er en bra vin, eller? Nei, ikke det hele tatt. Jeg fikk en i gang for å holde et foredrag om hva skal nå jeg med den. Så jeg tenkte at du er jo litt mer drikkfeldig, er du ikke det, Wolf? Du, tusen takk. Altså en pinnoir, Asle, det er saker, altså. Så da kan du ta og charmere din utkårede i kveld, da. Så...
Så kanskje. Så hyggelig da, men det får jeg rødvin hver gang du kommer på besøk her nå, eller så er det... Ja, du fikk jo en flaske forrige gang også, så det ender jo opp med at det ligger bak i bilen og ruller under setet til jeg blir irritert, og så tenker jeg, det nei jeg til Wolf. Herregud, altså det er en alternativ form for nødhjelp.
Det var hvertfall kjempegyggelig å prate med deg, Wolf. Du var godt å se deg igjen. Jeg er sikker på at jeg frykter for deg. Vi sees nok igjen veldig, veldig snart. Så får vi kjøre på med litt Disney, Hollywood og storpolitikk da, så redder jeg meg. Det gleder jeg meg til.
Tusen takk for at du har hørt på denne episoden av Wolfgang VN Køtt, som alltid er sponset av Comfy Balls verdens mest komfortable bokseshorts, og de holder jo til ute i min egen kommune her i Bærum kommune, synes det er veldig hyggelig med sånn kortreist
samarbeid med vår egen bokserprodusent Comfy Balls, som da ikke springer ut av en idrettsetøver som skal gå solo, eller som har et forretningseventyr og skal selge boksershorts. Dette er et utgangspunkt til at vi ville lage en boksershorts som var helt unik og tok vare på ballene på en helt ny måte som de andre boksershortsene ikke gjorde. Så det er et bittelite norsk industri-inventyret her med Comfy Balls.
Som jeg er veldig glad for at det sponser den podcasten her. Du kan selvfølgelig gå inn på comfiballs.no og så skriver du Wolfgang15 så får du da en hyggelig liten rabatt på bokseskjortset dine hvis du da går inn på comfiballs.no og skriver Wolfgang15.