‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

12/2/2020

Peter Warren | Fallskjermjeger, Coronastøtte, Gull, Bitcoin, Nassim Taleb, Tid Er Penger og Exit

I denne episoden av Wolfgang Wee Uncut, snakker Wolfgang Wee med Peter Warren, en investor, blogger, podcaster, og tidligere fallskjermjeger i det britiske forsvaret. De snakker om Warren sin oppvekst, militærkarriere, og hvordan han kom inn i finansverdenen. Warren deler også sine tanker om risiko, pengetrykking, bitcoin, og viktigheten av å ha en stabil plattform i livet.

Transkript

Jeg har jo fått diverse morfinprodukter i forbindelse med skader. Jeg var jo på det i seks uker nå i sommer. Men når du har smerter, så får du ikke rus. Det er ikke noe rusfølelse. I hvert fall merket ikke jeg det. Jeg hadde jo godt inntakt hver dag. Var det nakkegren? Nei, jeg var skulder. Så jeg måtte opereres. Jeg reva en muskel, skadet en annen, og så brakk jeg skulderen på toppen av det hele. Når de gikk inn, så måtte de kappe bicepsen. Så det ble ganske mye som du måtte gjøre. Hva skjedde med skulderen? Tre forskjellige hendelser. Åja, som bare bala på seg hverandre at det ble verre og verre. Ja, det var rett og slett tre forskjellige hendelser. Den siste var i en bilulykke da jeg brakk den. Men da hadde jeg allerede revet av en muskel, og den muskelen var ikke essensiell, så... den superaspinatus, så den bare lå i bånd der. Men så begynte jeg å skade mer, og så vurderte de hvorvidt de kunne fikse dette her, og om de skulle sette fast den muskelen. Men da måtte den muskelen, siden det hadde vært i seks måneder, så regnte de med at det var mye fett i den. Så de tok da MR og sånn av den først, Da sa de at den var faktisk veldig intakt, den så veldig bra ut. De valgte da, men de sa at siden den har trukket seg sammen i seks måneder, så blir ikke dette uten smerte når vi skal dra den på plass og sette den fast igjen. Bicepsen på høyre siden måtte da kappes, det ene bicepshodet. Jeg spurte fysioterapeuten min, hvordan setter de fast det? Og han sa, de slår den inn med en krampe, og den slår din fast inn i beinet med en krampe. Og han sa at liksom... Hender av det løsne? Nei, jeg hadde ikke hørt om det, så det var jo bra. Men det var mye smerte. De overdrev ikke det, så det var veldig mye smerte. Men det har jeg hørt, folk som har skadet armen, skateboard-ulykker, eller et eller annet alpint, så er de som har arm- og skulder- og nakkeskader, det går jo å stråle med en gang, gå ut over ryggen, det er så mye mer... hemmende operativt område. For jeg har stort sett slitt med kneskade, dratt litt som type korsbånd, hatt litt sånn lysker, sånn klassiske fotballting da. Og der er du egentlig fin fra livet opp. Så du fungerer jo litt normalt, må hinke litt og sånn, men kroppen føles jo grei, mens det virker som folk som har skuldre og arme ting, at du blir så mye mer psykisk dratt ned av det. Det tok... - 6 måneder før jeg sov ordentlig en natt. Jeg satt jo oppreist og sov i... - Å fy faen. - Det var vel i over 6 uker hvor jeg satt oppreist og... Ja, hvor jeg satt oppreist og sov. For jeg kunne ikke ligge på grunn av smerten, så jeg måtte sitte. Men det er kult, du får jo være med på mye. Da poppet du morfin og diatpikos. Da tok jeg både depotabletter og tre eller fire ganger dagen med brytesmertetabletter med morfin. Men det viser seg, greia var at jeg skulle egentlig ha gått over på kodinpreparater, sånn paralginfort og sånn, men så viser det seg at jeg har en, jeg kaller det genmangel, andre vil kalle det genfeil, som gjør at de virker ikke på meg. Så den type ting har ingen effekt på meg. Så vi prøvde jo det med smerten bare fortsatt, og da steg noe steg, fordi da begynte jo morfinene i kroppen å vinske over en viss tid, og samtidig så tok jeg disse her, og smertene bare steg. Så jeg gikk i, det var vel i ti dager hvor jeg gikk i sånn smertesjokk hver dag, hvor jeg liksom kroppen rett og slett, du begynte å skjelve og var jævlig dårlig, altså jeg tenkte, hva er det som skjer? Så tok jeg kontakt med sykehuset, for jeg tenkte at jeg må ta en sjekk av hjertet, fordi jeg må produsere så mye stoffer her, og dette må slite på. Så de sjekket, og samtidig fikk de tilbake resultatene fra en blodprøve, som sa at her er genvangen, vi må putte deg på morfin igjen med en gang. Når jeg kom på morfin, så sov jeg min første natt på seks måneder. Det var helt insane godt. Det var helt... - Det kan jo nesten ikke beskrives. - Jeg tekste til legen som hadde satt meg tilbake på det. "Tusen takk, det var en helt utrolig følelse." - Du sov som et barn i 8-10 timer? - I hvert fall 7-8, men da sov jeg uten å våkne med ekstreme smerter flere ganger om natta. - Du vil jo ha på headset, er du komfortabel med det? - Ja, jeg er veldig komfortabel med det. Det avstanden der er fint. Du kan ha en knyttnebund, så trenger ikke ha den helt opptil, synes du. Så bare dra den til deg. Det er jo folk som liker å lene seg ekstra godt tilbake. Når man nærmer seg en og en halv timers merke, hvis man har fått noe litt dinstenvisk i innebors også, så blir det virkelig sånn at noen forsvinner ut av kameravinkeren, så må man på å justere litt. Men det er interessant det med skader. Kona hadde jo også det der med... Vi fikk et brett morfintabletter en gang, og tenkte at dette er jo helt strålende, hun brukte ikke det. Jeg tenkte at nå kan vi dra på en hyttetur og kose oss med litt morfiner. Oksykontin eller noe sånt. Ja, akkurat det det. Jeg har jo null erfaring med det her. Virkelig null erfaring. Jeg har jo bare drukket alkohol, aldri tatt noen drugs. Så tenkte jeg sånn, ja, morfin, det kan vi jo ikke teste ut. Det blir sikkert litt sånn fine avslapper. Så kastet han det i der, da. Og det er sjeldent jeg blir sur på damene, da. Jeg ble ordentlig sur, altså. Men jeg vet at folk som bruker morfin, sier at det er en sånn fantastisk Det er vel med det som alt annet, at du trenger mer og mer, eller at du får bivirkninger. Men helt til å begynne med, så skal det vist være... Jeg husker jeg fikk... Jeg hadde en skade mens jeg var i militæret, og da skjøt de meg opp. Da husker jeg at jeg gikk fra ekstrem smerte, der lå jeg helt spent, til muskulaturen slapp å ta, og jeg kjente det lakende som var på båren, altså mellom båren og meg, mot ryggen. Det var den mest behagelige følelsen. Og jeg tenkte «Wow, det virket!» Og da hadde jeg allerede satt min egen morfin i meg, satt et sånt enkelskudd selv. Men når legen overtok og sa ordentlig greie, da var det: "Wow, det her var bra." - Tenkte du sånn: "Nå skjønner jeg hvorfor folk drar på raveparty nede i Amsterdam." - Nei, jeg var bare så opptatt av den der at alt slappet av, smerten gikk, og tenkte: "Fy faen, dette her var godt." - Men jeg gjør sånn det der i sportet, hvis jeg føler meg litt sånn at jeg har litt vondt, småvondt eller feber, så prøver jeg å holde meg mest mulig unna smertestillene. at kroppen skal takle det selv. Dette skal jeg rydde opp på egen hånd. Jeg skal ikke ha noe parasett. - Ja, godt gjort. - Ja, jeg gjør sport i det. Men jeg har jo selvfølgelig brukt det i operasjoner og sånt. - Jeg er ikke så forsiktig med det, men parasett-i-buks-kombinasjon virker jo veldig bra når du er generelt bare for å få ned ubehag og kunne fungere. Men det kommer litt an på, det er jo ikke noe galt i det der å kjenne på smerten, på en måte å oppleve den, kjenne på den. Det er jo helt fair det. Jeg synes jo det kan være greit i mange sammenhenger å gjøre det, slik at du har en formening om den. Hva er det som gjør vondt? Hvordan gjør det vondt? Bare rett og slett beskrive den. Men når den er et visst nivå, så treffer det på en måte senter i hjernen, altså amygdala, og da er det jo fight-flight, ikke sant? Og i dette tilfellet forsøk på flight. du trenger nå. Jeg tenker hvis det er veldig ferskt, denne ulykken eller skaden du er inne i, så er det sånn da er jeg litt skjøddesløs med smertestil. For jeg merker at det var en gang jeg gikk litt for langt på det, og da ble jeg feiger i habiliteringen da, på jobbtreningen, at jeg brukte liksom, jeg gjorde meg selv litt mer sånn syk eller skadet enn jeg egentlig var, helt liksom en sånn fysioterapeut, jeg hadde bare pushet meg litt da. Så du går opp den trappen der uten krykker, du greier det, og så bare sånn, faen jeg greide jo det da. Så jeg merket da, da holdt det litt tilbake igjen at jeg knasket parasett litt lenger enn jeg burde, for det begger var så jævla svært. Det har jo sine fordeler også, at når du tar smertestillene, er det at du slapper av. Du har ikke den akutte smerten, ikke den skarpe smerten, forhåpentlig. Ja. Det gjør at du får bedre blodtilførsel til det området. Og at rekommendasjonen går raskere. Så det er ikke noe poeng å ligge i smertekramper. Nei, det vil jeg ikke anbefale noen. For opplevelsen selv. Men du må jo ha hatt din fair share med smerteopplevelser og... medikamenter og alt på å si, skader. Vi kan gjerne gå sånn kronologisk, men du har jo levd et meget innholdsrikt liv, og du touchet jo så vidt inn på militærlivet. Jeg har hørt mye, før den podcasten her, så jeg har hørt veldig mye da du var hos Kristoffer Wondheim. Veldig fin prat der, to timer lang, jeg kan anbefale det på hvermeste. Så jeg håper vi toucher sikkert masse innom det i løpet av den praten her også. Men Ja, det kan du si kort hva som førte deg inn i militærlivet i tidlig alder, og hva det har ført til videre i livet ditt. For det var jo et slags fundament, både sjelmessig, testing av kropp og... Det er sikkert for mange unge menn også, og kvinner. Man finner litt seg selv i militæret på en sett og vis, og det blir en slags startblokk på vei ut i voksenlivet. Du kan si at jeg var vel alltid en som barn. En som utforsket. ble hektet på dykking i en veldig, veldig ung alder, altså lenge før man egentlig hadde anledning til å dykke med pressløft. Så jeg drev av fridykket og holdt på og leste masse litteratur om dette. Jacques Costeau var liksom et idol. Og så gikk det over til flyving, og da var jeg jo her veldig mye, fordi jeg hoppet over gjerde Det var foranbord flyplass. Jeg gikk bort til den nærmeste flyklubben som heter Norrøna Fly og sa at jeg skulle skrive en stil om flyving og om jeg kunne få være med en tur. Så fikk jeg den. De puttet meg bak i en Piper Cherokee, en sånn enmotors firesetter. Så ble jeg hekta på det, og det holdt jeg på med hver dag i flere år. Da var du tenår, da? Ja, da var jeg helt ... Dette var vel fra femteklasse. Ja. som jeg holdt på med det. Og etter hvert så fikk jeg sitte foran, og så fikk jeg lære å fly. Så jeg lærte det, jeg lærte radiokommunikasjon, så jeg snakket med tårnet her. Så jeg kunne full radiokommunikasjon, jeg kunne radiokommunikasjon når det gjaldt visuelle flyregler, og jeg kunne radiokommunikasjon når det gjaldt instrumentflyregler, som IFR. Så jeg kunne alle disse tingene, og Og veldig nære der vi sitter, så hadde SAS, dette var før man fikk det de kallet simulator i dag, så hadde de noe som et link. Linken var før simulator. Simulatoren har video og er superkul. Mens linken, der fløy du kun på instrumenter, og den roterte, den gikk rundt, og den gikk opp og ned. Så du satt inne i en boks, men du fikk med alle instrumenter å stikke, så jeg lærte å fly instrument der. Så hvis det var dårlig vær, sånn at vi ikke kunne fly småfly, så ville jeg sykle opp hit til SAS der, og der var det to stykker, Larsen og Granerud som jobbet for SAS, som hadde den, og hvis det var ledig kapasitet, så fikk jeg fly Convair 440, som var en to-motors passasjerfly, Link, så jeg lærte meg å fly på instrumenter. Det er jo helt rått, du har jo virkelig masse historier. For jeg prater spørre gjester som har opplevd Forneby flyplass, det er alltid noen som har noe minner eller erfaring her, men du har jo virkelig benyttet Forneby flyplass til fulle. Omtrent her hvor vi sitter, der var jo, altså tårnet er her, under tårnet, så lå brandstasjonen, og på brandstasjonen så hadde du de... hva heter de, altså lufthavnbetjentene, de som skulle passe på sikkerheten til flyplassen og den type ting, passe på at de ikke uvetter om det kom, de kjørte rundt i sånne oransje biler med blinkende lys, og de hadde jeg jo etter meg til stadighet, for det var jo ikke lov å være der, så jeg syklet fra dem og løp fra dem og herja vildt, så hver dag når jeg skulle inn til Norrøna fly, så måtte jeg da snike meg mellom fly og og klare å komme meg dit usett da. Når jeg først var på innsiden der, så var jeg trygg. Det hørtes ut som du begynte militærkarrieren din allerede der, så det er litt sånn rekognisering rundt det. Ja, det var jo det der, for det var jo pinlig det der, for da måtte foreldrene komme og hente meg på brandstasjonen, og det var jo liksom litt kjipt da. Og det ble jo noen av dem, men så har jeg holdt på med det i mange år, og så... Så du kan si at jeg hadde på en måte en sånn utforskertrang. Og så når jeg da vervet meg i England, så var det jo egentlig fordi jeg kunne ikke verve meg i Norge, fordi Norge hadde verneplikt. England hadde ikke noe sånt, så jeg dro bort dit, og det var mye helt sikkert på basis av at jeg hadde mistet min far i ung alder i en ulykke. Da var jeg 16 år gammel, og han hadde forut for å jobbe for utenrikstjenesten, så hadde han vært militær. Så det var nok en del sånne ting, altså sånne oppvekstting og rett og slett vanskelig periode, som gjorde at jeg gikk for det da. Så jeg hadde jo ikke på forhånd egentlig tenkt på en militær karriere. Det var en kommentar fra en onkel som gjorde at jeg dagen etter satt på fly til London, eller kommentaren kom på en lørdag, på mandag satt jeg på fly til London og vervet meg. Så tilfellig er livet. Ja. Livet er veldig tilfeldig. Ja, det er det. Jeg i hvert fall oppfatter det slik. Ja, jeg har hørt de andre podkastene snakker om, og da har jeg bare tenkt på å si det egentlig, du som hører på, det er så mange ting, bare at vi sitter her nå, alle de tingene som ... skal klaffe for at det møtet her hadde skjedd, at jeg har begynt på dette her, og det er jo tilfeldig til seg selv. Ja, det er utrolig. Og sånn har du jo, det kommer vi sikkert inn på i din finanskarriere og sånt også, at det er utrolig mye tilfeldighet med hvem du møter. Absolutt. Og yrkeslivet er jo en stor tilfeldighet. Ja, jeg synes det. Det er jo de som Som planlegger har jeg inntrykk av, i hvert fall ned til den minste detalj. Min har ikke vært sånn i det hele tatt. Veien har kommet til mens jeg har gått. Jeg har liksom drømt om ting, og så har de egentlig blitt til realitet. Og hvordan er et mysterie fortsatt? Er det sånn folk som planlegger for mye, er de redde for at de skal havne utenfor spor eller miste tempo? Hva handler det der om, tror du? Du som på en måte at veien ble til underveis for deg, er det sånn stresset du aldri med fremtiden? Det kan være planleggeren stresser kanskje litt mer med fremtiden enn din type? Nei, jeg gjorde egentlig ikke det, selv om jeg sikkert burde ha gjort det. Så jeg... Jeg gjorde ikke det. Jeg stresset ikke med det. Jeg på en måte bare gikk og fant en vei, og så ble det jo til at man følte på den, fordi den er jo ofte veldig annerledes enn du tror. Akkurat som første gang jeg hoppet falsk, den var veldig annerledes enn jeg trodde, den forestillingen jeg hadde. Det samme var for så vidt militære, delvis også militære. delvis også finans, altså jeg kan ikke tenke meg noe som jeg egentlig har grunnig forutsett på forhånd, altså alt er litt annerledes, og så blir det jo, enten så liker du det der, eller så tenker du at nei, dette er ikke for meg, og så velger du på en måte en annen vei igjen. Det blir jo litt sånn, i hvert fall har livet mitt blitt sånn, så jeg har ikke alltid den der sporet at nå skal jeg det, men det er alle forskjellige, og jeg merker meg jo det at veldig mange mennesker Jeg har mye mer inntrykk av at det er fokus på karrierevei i dag, og hvordan den skal være i utvikling. Man skal ikke være mer enn x antall år på et sted, så må man bytte jobb fordi det forventes av deg, hvis du blir der for lenge. Sånne ting har jeg aldri tenkt på. Aldri. Nei. Men i militæret da, var det som de årene du var der, spilte tilfellighetene inn der også på en måte, hvordan du steg i rangene og sånt der? Ja, altså du kan si at der stilte jeg nok med på en måte et handicap, for det ene var at jeg ikke hadde bodd i Storbritannia før det, og fordi foreldrene mine var i Bibliotekampassaten i Oslo da jeg ble født, så vi hadde aldri bodd der borte. Ja. Hadde min far levd, så hadde han nok forklart meg det systemet, for da hadde jeg jo spurt han. Hvis jeg hadde hatt den ambisjonen likevel, så hadde jeg nok spurt han. I England er det ekstrem forskjell på det å være menig og det å være offiser. Og på grunn av den skolegangen jeg hadde, så tok jeg, når du kommer til militæret der borte, så går du gjennom forskjellige tester. Noen er fysiske, noen er akademiske. På de akademiske gjorde jeg det bra, og de så på papirene mine og sa at vi vet ikke helt hva det er, men hvis du kan ta, så jeg måtte ta noe som heter A-level-eksamener. Når jeg tok de, så sier de ok, greit, da er det Sandhurst for deg, og det er offisersakademiet. Men da var jeg allerede på vei til, for jeg hadde valgt Falsheim Egerskolen, og da var jeg allerede på vei dit, og da hadde noen fortalt meg at det tar ti år å bli sjansjant, altså en underoffiser, når du er Falsheim Eger. Men det tok seks måneder, seintørs, altså å bli løytenant. Og for meg så hørtes det rett og slett urettferdig ut. Og foreldrene mine hadde lært meg at man skulle være fair og gjøre ting ordentlig, så jeg takket nei til det. Så havnet jeg da som vanlig rekrutt, menig, men offiserne som da var blant annet basesjefen, eller company commander som han var, jeg blir kalt inn til han, og han sier, vet du hva, du burde gå til officer selection board, for det er den veien du kan gå nå. Så de tvang sendte meg inn, Jeg husker om den lå i Cambridge, eller hvor den lå, men det hørtes ikke riktig ut med Cambridge. Nå husker jeg ikke akkurat hvor det var, men så tok jeg toget til et sted og møtte opp foran. Da hadde jeg på forhånd vært foran fem offiserer på Fallfrem Jøgeskolen, og så var det et nytt panel her med dette officer selection board, og kom tilbake igjen, og de hadde alle anbefalt meg for å bli offiser. Men da hadde jeg da om at jeg kunne gå videre. Jeg trivdes ikke. Det var en beinhart miljø. Vi konkurrerte med hverandre. Det var slossing hver eneste dag. Sånn var da kulturen? Kulturen var... Jeg hadde jo vokst opp i Norge, jeg hadde aldri sett den type slossing. Jeg hadde aldri sett at folk tenner sprutet, og det var helt vilt, og folk ble sparket i hodene og rillet ned. Aldri sett før. Og her var det, husk på at disse kommer fra arbeidsløse kår i Skottland og den type ting, beinharde typer. Så slossing der var noe helt annet. Så... Ved et tilfelle var det en som var på meg, og så snur jeg meg. Jeg driver og stryker klær, og jeg smeller til han med strykegjerne. Så han havner på sykehus. Og det var kjempebra gjort. Staben var sånn, den var bra. Du viste aggressjon, og det var det de ville ha. Normalt sett ville du tro at det ville få deg satt inn. Men i hvert fall så... Var det ikke noe sånn borderline ting at hvis du fremproviserte mer, at du fikk belønning at du forsvarte deg mot aggresjon? Var det ikke noe sånn system? Du vant slåsskampen bra? Ja, nettopp. Og det var når du da hadde hinderløp på disse hinderbanene, det var jo opp til syv meter på den vanlige banen som vi løper over, og der var det fullt lov å dra folk og kaste dem ned fra et tre-fire meter hinder. Hvis du kunne komme foran dem, så spilte det ingen rolle fordi de svake skulle ut. Akkurat. Så det var filtreringsprosess? Ja, det var liksom en... Og det var sånn at du sov jo ikke godt om natta, for du var jo livredd at noen skulle komme og... Altså hvis noen ikke likte deg, så kunne de bumper deg om natten. Og en bumper er et kosteskaft med en jernkloss i enden, som brukes for å polere gulv. Så du har en sånn filtmatte som du putter under, og så legger du polish på gulvet, eller sånn linoleumsgulv, og så polerer du frem og tilbake med en sånn. Og en bamper er ganske tung, og hvis det var en eller annen som ikke møtte opp, eller ikke var på oppropet neste morgen, Så ville jeg si at han ble bumperd i natt, så han er på Cambridge Military Hospital, som for øvrig ikke ligger i Cambridge, den ligger i Oldenstod. Så han var ute. Så absurd, for det bryter med hele den militære forestillingen om å bygge lag og bygge lagmoral. Det fantes ikke, den gangen i hvert fall, på Valdsleier Megaskolen i det hele tatt. At vi hadde noen øvelser hvor man måtte gjøre ting sammen, Men i det store og det hele så konkurrerte du i 22 uker mot andre, og alt var lov, og aggressjonen ble oppmuntret til Og staven var også ekstremt aggressiv. De slo ned rekrutter og slo ut hendene på folk. Så det var... Du følte deg ganske... Det var sånn klaustrofobisk og ubehagelig. Du kunne nesten vært trygg i et fengsel, da. Ja, jeg tenkte på det. Faktisk slo meg. Det slo meg at det kunne vært en... Nå vet jeg ikke hvordan britiske fengseler er. Men... Men for mitt vedkommende så søkte jeg opptak i en spesialenhet, og så fikk jeg å takket være basesjefen at han undertegnet på den søknaden, så fikk jeg prøve meg. Han sa til meg at hvis du feiler ... så tar vi liv av deg hvis du blir sendt tilbake en hit, artig jud som det heter. Da er du ferdig. Han sa jeg setter såpass mye bak det å undertegne for deg fordi du har så liten erfaring. Og der var det, der gikk alt på at du, der var det ingen som pushet deg i det hele tatt, det var ingen som slo deg, det var ingenting annet enn i forholdsredning, så var alt opp til deg. Så nå kom jeg til et miljø hvor de ga deg en oppgave, og enten så gjennomførte du oppgaven, og det var å komme seg over noen fjell på 16 timer med 40-50 kilo på ryggen, eller klarte du ikke innen tiden, så var du ute. Så enkelt var det. Så det var ingen der som ... Det var ved ett tilfelle ... Da hadde jeg kommet til en RV som er en rendezvous point, fordi du navigerer fra punkt til punkt. Når du kommer til neste punkt vil det være en kar som står der, in the middle of nowhere. Han står der. Prosedyren er at du ikke går bortan, men at du går ned på et knet stykke unna, men slik at han kan se deg. Først når han gir deg håndsignal, så beveger du deg frem til ham. Det er viktig å følge disse prosedyrene, tror jeg. Når du kommer dit, så melder du deg hvem du er, og han vet hvor du er, og det er jo veldig lett, siden du først har funnet han, og han ber deg da peke på kartet hvor du er. Hvis du peker med fingeren din på det kartet, så brekker han fingeren din. Så det du gjør er at du tar en liten gren, eller hva som helst, knivspiss, eller noe sånt, den peker du med. Du putter aldri fingeren din på kartet. På noen fettmerker og sånt? Ja, fettmerker og sånt, og det skal ikke skje. Fingeravtrykk, hva som helst. Hvis du ikke har skjønt det, så gjør det fryktelig vondt. Og den feilen gjør du bare en gang. Heldigvis gjorde jeg ikke den feilen. Og så gir han deg en ny kartreferanse, og så spør han om du har forstått den. Han ber deg gjenta den tilbake igjen. Og når du sier det, så flytter du deg vekk fra han, og så såter du deg selv ut. Altså, med kompass og kurs, og om du vil drikke og spise og sånt nå. Og så er du alene i de nye ekstra antall timer til du kommer til din neste post og så videre. Og sånn er det. Men hver dag blir tyngre og verre. Og hver dag blir mer slitsom. Ikke noe evalueringsskjema der, utrolig binært, enten klarer du det, eller så klarer du det ikke. Ja, men du kan si at jeg husker at jeg var på... Da gikk det mot slutten av seleksjonen, og jeg hadde aldri trodd at jeg skulle være der i det hele tatt. Jeg trodde aldri at jeg skulle komme gjennom. Da var det to karer, en landrover som var på en RV, to av staben, og i det jeg tar sekken på skulderen og beveger meg, så sier han «Well done, son». Det betød så mye at jeg gikk helt i kjelleren av at noen viste noe som helst omsorg, om du vil. Men det var den første og eneste oppmuntringen jeg hadde fått i løpet av den tiden. Det var helt grensesprengende hva du gjorde med følelsene dine akkurat der og da, fordi du var så sliten. Det er jo den klassiske militære nedbrytningen, hvor du får et snev av kompliment, og så er det så utrolig stort i nedbryteprosessen. Så det virker, ja. Men at det enda ble det, det som på en måte kjennetegnet oss, var jo at vi hadde, hvis du sammenligner det med vanlige soldater, så er det ikke, vi er ikke noe bedre i infanteriteknikker eller noe sånt nå, men vi har mer kunnskap, altså vi må lære oss mange flere ting. Du må lære, du må kunne gjøre alle mulige isettinger, altså om det er via luften, via vann, under vann og den type ting, du må kunne alle klatring, du får, du må lære bruken av av mer komplisert militært utstyr, laser, laser-designator for å lyse opp mål, kunne snakke fly inn på mål, alle mulige ting. Så du skal ta til deg mye læring, altså voldsomt med læring. Ja, det er den ene delen, men det er et annet ting som slår meg her, at ... Til den født sånn, blitt sånn debatt da. Altså ble du, for du sa at du trodde aldri at du skulle greie å gjennomføre det her, men altså er du, innså du liksom når du greide det at det er sånn, er jeg født sånn med det, med den kapasiteten her til å gjennomføre det, at du oppdaget at dette her, dette her har jeg inni meg, men det visste jeg ikke, eller er det noen som grodde på det mens du var der? Er det en arv og miljø, eller er det en blanding? For det er jo åpenbart de tøffeste typene av det smarte slaget som kommer langt nok der. For å være ærlig, så var det jo ingen av delene. Jeg må jo si at fordi jeg oppdaget først da jeg kom til opptaket, at jeg var den med absolutt minst erfaring. Det var ingen andre på opptaket. Det var ingen på opptaket, tror jeg. Den som hadde minst erfaring hadde åtte år, og jeg hadde 22 uker. Åtte år, ja. Og det oppdaget jeg første kvelden. Og jeg er helt satt ut, altså jeg er helt satt ut når jeg merker dette, at jeg tror rett og slett at det er feil at basesjefen min, altså tidligere commanding officer, en kar som er major som heter Bruce, jeg trodde at han... Han må ha tatt feil. Han kunne ikke ha visst disse kravene. Så jeg gikk og gjemte meg på do når det kom den der hvor man skulle presentere seg og si hva man hadde drevet med tidligere. For hele linja hadde gjort... helt fantastiske ting og vært med på kamphandlinger i alle steder i verden og jeg hadde jo ingenting så jeg unnskyldte meg, gikk på dolen en godt stykke før den kom til meg og der ble jeg til klokken fire om natten og var helt fortvilet Spredde det seg noen ord i gruppa da? At han der har bare vært der? Nei, jeg snakket Så jeg satt alene, altså vi inne i messen, så er det et eget bord egentlig som er til de som er på opptak, og du blander ikke med gudene for å si det på den måten, de som allerede er der. Det er gods. Og jeg ville sette meg på enda bordet vekk fra andre. Jeg vil ikke snakke med noen. Jeg tenkte at her må jeg bli usynlig, for i det øyeblikket de oppdager det, så oppdager de feilen, at jeg er her. Her har jeg ikke noe å gjøre. Jeg skal jo ikke være her. Da hadde du blitt hakkekjølgjengen nummer en. Jeg tenkte at med en gang de oppdager det, så kommer de til å si, her har det gått en feil, kom deg hjem. Tilbake til der du kom fra. Jeg var helt overbevist om det. Og så da jeg kom gjennom seleksjonen og kom inn, så følte jeg meg fortsatt... Da kom du blant gudene. Og de hadde jo mye mer erfaring enn alle de du hadde vært sammen med. Så jeg følte egentlig aldri at jeg strakk til. Jeg følte meg, jeg kom aldri opp den der og tenkte, nå er du kul. Så en ekstremversjon, er det ikke det bedragelssyndromet man kaller det? Jo, det er et godt poeng. Det var sånn jeg følte. Derfor pushet jeg alltid mer og mer for å bevise det. at jeg kunne være brukbar. - Var du ustrid i internasjonale kriger eller konflikter? - Jeg var i konflikter over det eneste stedet var vel i, selvfølgelig ikke Nord-Amerika og ikke i Australia, ellers var jeg i oppdrag i alle andre verdensdeler. Men hva så type, kan du snakke om det? Nei, altså disse operasjonene er jo fortsatt underlagt til tausesflykter. Altså akkurat i Nordland så vet man jo at spesialstyrkene har operert, men i disse andre, jeg vet at det er skrevet noe om en av disse et av tilfellene, men... Men de er fortsatt graderte. Og det er jo en av de tingene som spesialstyrkene gjør, er graderte operasjoner. Er det noen soldater oppi, om det er engelsk-amerikanske typisk, som har gått ut full mediestyle, skrevet bøker, blitt kjendiser av å ha brutt tausetpliktene? Ja, du kan si at det første som gjorde det, hvor alle trodde at nå smeller det, det var en kar fra... etter retningen fra MI6 som heter Peter Wright. Men han bodde i Australia, og Australia ville ikke utlevere han til Storbritannia. Men alle var klare over at hvis han flytter på seg, så er han bak murene for resten av livet, for han ville da ha brutt i Official Secrets Act. Men så kom det vel omtrent til krigen i Irak hvor noen skrev en bok etterpå og alle holdt pusten for å være helt overbeviste om at han åker inn og så skjedde ikke det og etter det så har jo sett og til og med RSM'en vår altså Regiment Sergeant Major det er virkelig en kar som er gud men kanskje med Billy Ratcliffe. Det var guden over alle guder. Altså han var den høyeste av underoffiserne, men han raget langt over selv den høyeste offiseren. Altså i status. Han var gud. Og han har også skrevet en bok, men han har, jeg tror... Jeg lurer på om den heter In the Eye of the Storm, og jeg lurer på om den er fra Irak, men han vet hva han kan. Den har vært gjennom MUD, altså Ministry of Defense, slik at han forteller ting som ikke kan fortelles. Når du møter sånne typer som nålevende legender, guder som du kaller dem, og i den alderen du var da, da er det jo veldig typisk at det er jo sånn at typisk nå var jo din far død, men det er ofte sånn at man har foreldre som mentorer til visst sted i livet, og så får man nye mentorer som man suger til, spesielt unge gutter gjør det med andre, som det er sjefer, inspiratorer, eller instruktører, eller hva det måtte være da. Suger du til deg at noen av de her var sånn, han ser veldig opp til, han brukte du, fikk du dine første mentorer, eller skal vi si veiledere i militærlivet? Ja, på en måte, fordi siden jeg var på en måte den lagene den gangen, og den patruljen den gangen, bestod av fire, som ble kalt til BRIC, altså fire mann. Det er en patrulje, ja. og den ble ledet av en sersant, og det var liksom guden på den. Og fordi jeg hadde minste erfaring, så ble jeg ofte parret med han, fordi du må gjøre ting to og to, er du operasjonel så går du ikke på do alene en gang, det er alltid en med deg der du gjør, så du kan si at det gjorde jo at jeg fotfullte han, og sunget til meg alt det jeg kunne men det var jo ikke et vennskap det var guden og meg den dødelige men det gjorde jo at når guden sa løp eller ropte til deg at du skulle gjøre noe så gjorde du det Det var helt klart. Jeg gjorde ting som var helt hinsides. Men det gjør du i militæret, hinsides fornuft. I hvert fall hvis du er i en konfliktsituasjon. Fordi det behøves. Og når han da pekte på deg og hva du skulle gjøre, og du tenker at det her går ikke. The fear of fucking up var større enn the fear of life. Og det har jeg opplevd andre ganger i livet også. Ja, ok. Skal vi ta det etter hvert, vi kommer litt ut i det, tenker du? Eller er det for det... Det er jo interessant hvordan den tiden her har formet ditt voksne liv utenfor militæret. Jeg vet ikke hva jeg skal formulere spørsmålet med, men kanskje kan begynne med, er det noen fortrinn når du kom ut fra militæret og ut i det sivile liv, at du følte at du hadde noen fortrinn i businessverdenen eller finansverdenen når du kom inn der som ung, at du hadde en ro eller en... sikkerhet i deg, noe som bygde frem helt der? Nei, altså det eneste fortidene jeg opplevde sånn, den umiddelbare, det var når jeg ringte til metallbørsen i London, fordi jeg var egentlig interessert i å handle gull, men jeg visste ikke at de ikke handlet gull der. Det er noe som heter the bullion market hvor gull er, så jeg kunne jo ingenting. Ja, Jeg ble invitert, og han jeg snakket med var egentlig på pressesiden, eller informasjonssiden, og han stiller noen spørsmål til meg og alt med det sånn, og hva jeg har gjort, og hvilken bakgrunn jeg har, og jeg forteller litt om hvilken bakgrunn jeg har, uten å komme helt spesifikt inn på det, men det er nok at han ... Han imiterer meg på lunsj dagen etter, og da er det en lunsj i noe som heter Leadenhall Market i London. I løpet av den lunsjen bygges det en form for repor som gjør at han sier, vet du hva, etter lunsj så går vi over til puben på andre siden av gaten her, så skal jeg introdusere deg for noen trøydere. Vi gjør det, og jeg snakker med de, og han ene sier til meg, hvis du er interessert, kom på jobben i morgen, og så ser vi hva du kan gjøre. Sånn fikk jeg den første jobben. - Igjen tilfeldigheter? - Helt tilfeldighet, ikke sant? Det skjer på en pub. - Var det litt mer den tiden der at det var enda mer tilfeldigheter i spill? Er ting mer formelt nå enn den gang? - Det virker sånn på meg, fordi du kan si at hvis du skal inn i en av investeringsbankene i London og dette var jo et commodity house altså råvarehus men som også drev med vi hadde jo omfattende valutahandel også men i dag så er det jo plukkes fra universitet og du må ha alt mulig, altså jeg tror det er mye vanskeligere å komme inn den jeg vet ikke, men slik jeg oppfatter det så er det mye vanskeligere å komme inn og bli tatt med i prosessen. Det kan hende at det er mulig å møte en trader hvis du er heldig og vedkommende og sier du høres spennende ut, la oss se. Det kan nok være, men jeg tror det er mer sjeldenheten i dag. Så du kan si at det er vel den eneste gangen annet enn Jeg forstod jo at jeg hadde en god del disiplin. Det forstod jeg at jeg hadde, for det å gå gjennom den prosessen og holde på med det jeg gjorde, krevde disiplin, og det krevde også evnen til å undertrykke frykt mye av tiden, og masse andre følelser. Så jeg visste at jeg kunne sånne ting, og jeg tror at det er mange som har sagt til meg at jeg overdriver dette med med disiplin, men for meg så er det vel det jeg har å holde tak i. Altså når alt annet på en måte vakler og det stormer rundt, så vet jeg det er den eneste tingen jeg føler meg trygg på at jeg har. Som jeg vet at jeg kan gå tilbake til, det er den der disiplinen. Å finne den der og vite, og sette en fot foran den andre og fortsette. Og det kan være at du har... klarte å gå der jeg ville i navigeringen nordmarka. Jeg har jo hatt noen sånne hvor det har blitt jævlig kaldt og vått, og det endte med å svømme over det med sekk og alt jeg fylte. Jeg hadde jo heldigvis med meg med meg en søppelpose som jeg alltid stort sett har. Sikkert har jeg puttet alt opp i det blåste luftet der og tenkte at det er så bratt og vanskelig her at jeg må over på den andre siden hvor det er flatere og så svømmer jeg over det, men det er Når det skjer i november så er det ganske kaldt. Og du kommer på andre siden og du er sliten og kald og det er noen mil igjen. Men det er jo sånne ting da at du kommer i gang. Det er sikkert en selvopplevelsesinstinkt til en viss grad inne der også, men det er den der ... Jeg vet at jeg kan dette. Det er ikke det som er en essensiell ting innenfor finansrådet, det med å overleve. Det er ikke noe som er det beste på toppen hele tiden, men hvis du først bøster innenfor finansrådet, setter alt på spill og mister alt, så er du mer eller mindre ferdig, eller du skal ha veldig mye til å bygges opp igjen. Det krever veldig mye. Det er et overlevelsespill, et evighetsspill på en settvis. Jeg tror at hvis du har ... Hvis du har bygget deg sakte opp, eller hvis du har bygget deg opp over tid, så har du litt av malen for hvordan du har gjort det. Hvis du har arvet pengene, så tror jeg det er veldig vanskelig. For eksempel hvis det er ren flaks, en ren lottospill, eller du har arbeidspengene, så har du på en måte ikke den bakgrunnen. Men hvis du har bygget det opp i finans, altså kommet fra nær scratch og bygget det opp, og det så smeller, så har du en viss grad malen for å kunne gjenta det du gjorde. Du må jo selvfølgelig tilpasse det tilfellet, den tiden vi er i, men du har mer enn en som ikke har kart, for å si det på den måten. Så jeg tror det er mulig, men selv om du feiler, fordi innenfor trading, trading handler om å feile. Det er veldig få tradere som har hatt, altså som har hatt suksess over tid, som ikke har feilet på den veien. Jeg selv har gjort det, så jeg vet hvordan det er, og du må hate det så instendig at du ikke da begår samme feil igjen. For For det er jo litt av lærings, og det kan jo liksom dra til livet generelt også. Altså hvis du ikke feiler, så er du sannsynligvis en person som tar veldig lite risiko, og som sannsynligvis lærer veldig lite nye ting da. Ja, eller du er super forsiktig og metodisk i det du gjør, men ... Min erfaring, finans i Norge handler mye mer om salg enn trading. Det er få tradere, og det er ekstremt mange sellere. Sellere har på en måte en annen karrierevei, naturlig nok. enn en trader. Selgerne risikerer jo ikke å stå på bar bakke ved å gjøre en, altså da skal du gjøre en fryktelig feil avgjørelse som selger, da må du ha gjort noe dundrenuetisk, og selv om det ikke er nok i visse tider. Ja, men stillingsverden og noe. Nei, ja, riktig. Mens tradere, så du kan si at Hvis du ikke tåler motgang, så skal du i hvert fall ikke velge det. Og hvis du ikke tåler usikkerhet, så skal du definitivt ikke velge det. Så du må jo på en måte klare å tilpasse dette her, og så lærer du om risikotaging over tid. Du lærer om hva som er for mye risiko, ikke sant? Altså... Også hva som er for lite, for da får du for lite ut av det. Han er en naval ravikant, jeg har hørt mye podcast om han nå, sendest hos Tim Ferriss, og han sa sånn, Mye av hans livsprosjekt er jo det at han har lyst å lære folk på en måte hvordan å investere, tjene penger, hvordan å bygge smarte, langsiktige modeller for hvordan du kan bygge deg opp som person og investere og så videre. Han er også veldig opptatt av at det skal ikke være noe flaks involvert, det skal være noe sånn at du kunne gjort det om igjen, om igjen, om igjen. At det som du sa i sted, det skal ikke være avhengig av å vinne den svære potten med penger. Du skal kunne leve et nytt liv som en ny person, nesten i hvor som helst verden, og kunne gjenta den modellen. Det synes jeg er interessant, for det er mange ting med livet du tenker sånn at det er ting som kommer veldig fort. Det er jo typisk å se på lottomillionære, det er jo best eksempelet på hvor fort pengene forsvinner fra folk som får ting fort. Det er altså ... Altså kommer veldig fort, forsvinner jo også. Det er en merkelig naturlig mekanisme der, at ting som på en måte ikke har vært så lenge, det forsvinner ofte veldig fort også. Ja, og jeg tror det at hvis du har kommet for lett til det, nå har vi jo en situasjon som har vært i media i det siste, hvor en i Stavanger hadde arbeidet, jeg tror det var en halv milliard, og klarte å sette det over styr, og nå skylder penger. Det er veldig vanskelig. Jeg så at svigefaren hans nevnte at han klarer ikke å si nei. Jeg tenker at hvis det sto i avisene noen sted at han hadde arvet en halv milliard, så tenker jeg han fikk en del telefoner etterpå fra folk som kunne tenke seg å Ikke minst fra finans, som kunne tenke seg å gripe til av den formuen. Jeg har opplevd det gjennom årene, blant annet folk som har solgt bedrifter, altså bedrifter som de har bygget opp over tid, De selger, så de lurer på hva de skal gjøre med pengene, eller står i avisen. Jeg hagler med finansselgere i påfølgende dager, og den som lover mest er ofte den som får det, og den kommer jo aldri til å levere, det er jeg helt sikkert. Og når jeg da eventuelt får telefonen om dette, da er pengene stort sett tapt. Hva kan man gjøre med dette? Da er pengene borte. Da er det puttet i ville ting som i selskapet ingen har hørt om, og Men er det veldig typisk det når svære formuer flytter en generasjon ned at de forvittrer veldig fort? Er det noen type tommelfingeregel på at det forvittrer inni to-tre generasjoner? Jeg har hørt det, jeg vet ikke om, jeg har ikke egentlig noen erfaring med det, men de sier jo det at tredje generasjonen er den som blåser dette her i hvert fall. Men om det stemmer eller ikke, eller om det der er i et ord vet jeg ikke, men Men jeg vet om mange tilfeller hvor det har stått i avisene at en av dem har gjort en windfall, altså tjent veldig mye penger på et eller annet. Det være seg om det er arvssalget av bedrift eller rett og slett hatt flaks, og det de har holdt på med har plutselig blitt kjøpt opp, og så går ... videre da er ofte ikke bra. Jeg mener Ida Voldvik er et godt, altså jeg har ikke noe vondt å si om han, men han er et godt eksempel på en kar han bygger opp chess og gjør jo en fantastisk jobb, det er ingen tvil om det, men han er overbevist at når han klarer å gjøre det så er han også et finansgeni i en bransje som han ikke har noe erfaring med i det hele tatt og følger da en bølge av av av stigende markeder og oppmuntrende megleranbefalinger og superlativer, og så går det å vrenne. Og det er jo en tragedie i seg selv. Ikke for å stigmatisere han i det hele tatt, for han jobber sikkert hardt for å rette dette opp igjen, men det er så mange av dem. Men han er vel kanskje den mest, kanskje i hvert fall en av de mer spektakulære man har sett. Det viste seg at det var et antall, det var vel ikke et meglerhus som ikke var på banen og dyppet hendene sine i den potten. Hvordan er det så kan du forklare litt generelt og enkelt på hvordan er det mulig at en milliard kroner kan forsvinne så fort? Hva er det puttes i som på en måte at det plutselig er nesten i null? Det puttes da i aksjer som har lite substans, lite inntjening. Det kanskje gires opp i tillegg å tas lån, og så får det den eksponensielle effekten. Du kan si at hadde han gjort det samme etter 2008, så hadde antageligvis gått greit, fordi sentralbanken har jo støttet opp markedene hele tiden. Det er ikke det at alt har gått opp, og det finnes plentig av selskaper som har gått dårlig, men stort sett så har markedene gått oppover, hjulpet av rett og slett av pengene fra fellesskapet. Men dette var tiden godt før det, og da hadde du ikke, da kunne du ikke laste laste risikoen din over på skattebetalerne og så var alt greit. Så situasjonen i dag er en annen, men også den vil opphøre, den med hvor man nærmest ikke tilater aksjeinvestorer å få tap. Det er jo ikke riktig, for vi har jo selskapet selvfølgelig, altså ta Norwegian og aksjonæren der har jo hatt store tap. Men i det generelle så så er markedet rigget på den måten at sentralbanker er livredde for at de skal falle. Er det noe som på en måte har blitt verre etter finanskrisen? Det startet etter finanskrisen da sentralbanker gikk inn for å stabilisere markedet i forbindelse med det, altså først den amerikanske sentralbanken, som da går inn med midler for å stabilisere kursene, Og det var egentlig ment som en kortsiktig bidrag for å få stabilisert markedene. Men så fortsatte man å gjøre dette, og på det tidspunktet var det ingen som trodde engang at det var mulig at man gjorde det i tre år, men nå har det pågått i tolv, og i økende grad. Når det har steget eksponensielt i år under covid, da har de sprøyt inn mer penger på kortere tider enn noen gang. Hva er det de pengene brukes til? Er det bare for å stabilisere seg på kort sikt? De brukes til å holde rentene nede, kjøpe statsobligasjoner, presse de så langt ned at sparere som trenger avkastning blir tvunget til å ta risiko. De må over i aksjemarkedet. De kjøper da selskapsgjeld og alt mulig annet, rett og slett for å tvinge deg og meg til å ta større risiko, ikke minst pensjonskassene. må ta større risiko, for pensjonskassene har kanskje lovet sine pensjonister at minimumavkastningen skal være 3-4% i året, eller hva det måtte være. Når statsobligasjonsrenten er under 1%, så sier det seg selv at de klarer ikke å oppfylle den. Da må de lenger ut på risikokurven for å finne ting som kan gi en høyere risiko. Den høyere delen av risikokurven er aksjer. Da er det jo selvfølgelig så de begynner å kjøpe aksjer, nå sitter de på mer risikofyllte instrumenter, men hvis det går galt, så begynner jo veldig mange å tape, da begynner jo alle som er avhengig av denne pensjonen å tape, og sentralbankene har da gått inn ved hvert eneste kursfall, så har de da gått inn og støttekjøpt ytterligere, og vi trykker da penger, ikke Norges Banker riktig nok, men de aller fleste store sentralbanker i verden, trykker det opp mer og mer penger uten å ha verdier bak det. Altså verdiene øker ikke, landets verdier øker ikke tilsvarende. Ikke i nærheten en gang. Mens pengemengden øker Så egentlig utvanner vi penger hele tiden. Vi utvanner våre verdier med å trykke mer penger. Jeg har hørt litt på Peter Schiff sin podcast, og han vet jo at det er jo sånn at amerikanerne har i alt for stor naiv tro på at dollaren er for evig sikker. Han sier jo basically det du sier, at han mener jo at man er oversikt på at det er en global valuta som kommer til å vare for evigheten, men at den kommer til å vannes ut, og folk kommer til å miste totalt trua på dollaren. og da kommer det virkelig av helvete til å bryte løst, har du? Ja, altså i prinsippet ja, men samtidig så trykker jo også den europeiske sentralbanken penger, ikke sant? Det vil si at euron blir utvandret, Storbritannien trykker penger, det er utvandret punne, sveitsiske sentralbanken utvandrer sveitserfrangen, også videre, også australske, også videre, også videre, kinesiske, og det gjør at Du kan si at det er de valutene som ville være alternativene. Da må du ha en reservevaluta. Du må ha en valuta som er stor. Det hjelper ikke å putte penger i den norske kronen. Den er bitteliten i volym. Slik at det blir et relativt spill. Når USA trykker masse penger, så kan andre trykke mye penger også. Fordi valuta måles alltid mot en annen valuta. Når vi måler dollarens verdi, så kan du måle mot gull. Du kan måle mot andre ting. Du kan måle mot realaktiva. Men i vekslingsøye med, så måler vi jo dette mot andre valutaer, slik som dollar mot euro, eller euro mot dollar, springer aldri til meg, dollar mot norske kroner, svenske kroner og så videre. Og jeg tror jo at siden det er ingen tegn til at denne pengetrykkingen avtar, så vil høysannsynligvis råvarer få en renesanse. Råvaruprisene har falt i mange år på grunn av lav etterspørsel, vi så dramatisk i olje tidligere i år da du fikk en negativ pris. Men jeg tror at råvarer kommer til å stige i verdi rett og slett som en som en reaksjon på utvandringen av valutaen. For hvis de ikke gjorde det, så faller faktisk råvarene likt med for eksempel å ta dollar, mange råvarepriser i dollar. Og hvis da... den prisen ble konstant, så ville du egentlig da du utvandrer dollaren ved å trykke, mens du kan si at da skulle du i tilfelle ha økt kobberproduksjon tilsvarende, slik at du fikk den på en måte samme utvandring der, men det skjer ikke. Så ved første tegn på investeringen industrielle oppgang som jeg tror kommer veldig snart, for jeg tror og håper at den nye regjeringen i USA kommer til å sette i gang infrastrukturprosjekter og den type ting, for vi vet nå at nå har man holdt på med pengetrykking i 12 år, og veksten har bortimot uteblitt. Det er vekst, men ikke i nærheten av den veksten som man kunne forvente når man har satt i gang så mange tiltak. Så hvis man da endrer dette fra å øke velstandskapet ved å gjøre finansinvestorer rikere. Trump fikk total fokus på aksjemarkedet. Han skulle jo sette i gang infrastrukturprosjekter. Det var jo lovet de største infrastrukturprosjektene USA hadde sett i hans valgkamp. Han satt ikke i gang noe av det. Så du kan si at hvis da Biden ... velger, og hans regjering velger da å gå mot store infrastrukturprosjekter, så vil viktige råvarer, industrielle råvarer, bli etterspurt av det, og da vil du virkelig begynne å se at prisen på disse her, og da vil de være en veldig godt alternativ til blant annet å eie valuta og og kanskje andre finansielle aktiver. - Er vi på topp da, uten at jeg kan så veldig mye om dette, men er det sånn at guldprisen er så høy at bitcoin begynner å krype opp der den falt så utrolig sist? Er det et tegn på at folk ikke stoler på valutaene lenger? Ja, det tror jeg absolutt. Det er at man ikke, altså pengetrykkingen og mulighetene for at vi plutselig får inflasjon, altså man aldri ser pengene i omløp, at vi plutselig får inflasjon i systemet. Fordi hvis det begynner med den pengemengden vi har, så er Vi har jo aldri hatt en tilsvarende pengemengde. Vi har aldri trykket så mye penger. Gjelden har aldri vært større, i USA i hvert fall ikke i fredstid. Selskapsgjelden har aldri vært høyere, til tross for at vi har lav vekst. Så du kan si at veldig mye kan plutselig komme sammen nærmest samtidig, og så vil man begynne å kikke etter alternativer. Hva gjør vi nå? Hva er det som er trygt nå? Og jeg tror at gull har... har fått noe av denne effekten. Hvorvidt det er det rett å være i kontra andre råvalgvarer, er jeg usikker på. Og du nevner bitcoin. Det som kan sies om bitcoin, annet enn det teknologiske, er at det finnes en bestemt mengde, det blir ikke mer enn 1,8 millioner av dem, ferdig med det. Så du kan si at Så sier folk, hva er bitcoin? Det er jo ikke noe som ligger bak. Nei, det ligger ikke veldig mye bak hver dollar lenger heller, fordi vi har inflatert det bort. Det er det vi kaller fiat-valuta. Det ligger ikke gull bak. Det er ikke et forhold mellom antall dollar og veksten i landet, så du kan si at i forhold til BNP, den er jo sprengt. Så du kan si at det er det som gjør at for eksempel, så du kan si at bitcoin kan være like fiat, altså det med bitcoin er at du ikke kan produsere mer. Valuta er tillit. Det er ikke noe annet enn tillit, det er et løfte på et papir. Det er det dollar er, det er det en statsobligasjon er, det er et løfte på et papir. Og så kan du si at Bitcoin er en løft i teknologi, men det er verdt det vi gjør det til. I dag var det 14 % i dag. Det gikk akkurat til en ny topp. Den tok ut den forrige toppen i går. Så har den korrigert tilbake igjen, og så var den vel ned i 10 % når jeg dro. Så du kan si at jeg er ikke noe bitcoin-fantast, men jeg kan definitivt se rasjonalet bak det i en tid hvor pengetrykkingen har gått helt amok. Det er jo ingen som kan rasjonelt forsvare den pengetrykkingen og si at dette her er helt greit. Men er det fordi at det går for mye politikk i det, og politikk ses gjerne i to, fire, seks års vinduer, at det er viktig å gjøre de tingene innenfor de vinduene, og så forheller de som kommer etter å ta... ta regninger eller den støyten som måtte komme. Det er viktig at man spiller det nummerspillet da. Når man sitter ved makt, at man får ting til å se bra ut, at man til neste valg eller så videre, at penger trykking er... Eller er politikeren så låst at det finnes ikke alternativer? Hva er det som trekker i disse strengene her? Begge, begge tror jeg. Richard Clarke som var sikkerhetsrådgiver under både... begge bursene og Clinton. Jeg var heldig å ha han som foreleser en dag på Forsvarets høyskole. Han fortalte jo om hvordan, han sa i USA så har vi stort sett to års utsikt, fordi det er halvparten av en presidentperiode, så i gjennomsnitt vil det være to år utsikt. Når de forhandlet med folk i Midtøsten, deriblandt Saddam Hussein, så sa han, vi snakket jo ikke samme språk, for når han snakket om sine byer, så var det 100 år frem i tid. Han sa det samme med kineserne, de snakker jo om 100 år frem i tid, kanskje 200 år frem i tid. Men en amerikansk politiker, eller forhandler, han tenker to år, i snitt. Så det var en sånn... diskursfeil mellom når de satt seg ned og snakket sammen, så trodde de at de snakket om det samme, men i virkeligheten gjorde de ikke det i det hele tatt. Så det har blitt veldig kortsiktig, akkurat som Og etter finanskrisen har jo ingen ville ta ansvar for å rydde egentlig opp det som skjedde. Man har, som man sier på engelsk, kick the can down the road. Bare fortsatt å utsette og utsette og utsette og øke da pengetrykkingen. Og satse da på at når dette en gang smelter så håper jeg virkelig ikke at jeg sitter med ansvaret. Du tar sjansen på at du har klart å forskyve det til en ny regjering. Tror du det kommer da? Jeg er overbevist om at det kommer. Jeg er overbevist om at noe vil gi etter. Når, vet jeg ikke. Hvis det hadde vært i 2008, så hadde jeg ikke på noen måte kunne se for meg at vi skulle sitte i 2020, eller på slutten av 2020, og fortsatt drive med det. Det ville være helt... Jeg vet ikke om noen i finans som ville ha sagt at det der kommer vi til å holde på med i... godt over ti år. Men det der med at skattbetalerne bailer ut de her store institusjonene, er det et spill som er låst i seg selv? For det skjer fortsatt. Det skjer fortsatt. Jeg har jo snakket med folk som er veldig politisk engasjerte og politisk oppgående om det, Og jeg sa, hva kommer da at opposisjoner ikke tar tak i dette her? Og det svar jeg nesten alltid får er at de skjønner ikke. De forstår faktisk ikke dette. Fordi konsekvensen av dette er at du øker velstandskapet, du gjør de rikere og de fattigere, i hvert fall relativt sett fattigere. Og at ikke det alene provoserer, hvor man sier at her må vi omfordele på en eller annen måte, det er for meg et kjempespørsmål. Er det mye skjefordelinger i COVID-19-pakker og sånt, på alt det vi ser nå av statlige, skal vi si ... - Utbetalinger til store og små, er det samme dynamikk der? - Jeg er ikke ekspert på det, men min opplevelse for å ta det på den måten er at det er det. Jeg har snakket om dette ved et par anledninger. At visse næringer blir rammet hardere enn andre, det er helt opplagt. og at man tror til for å hjelpe, er bra, og man var veldig rast på banen til å begynne med. Men så hører du om folk oppe i Svalbard, som da har snøskuterutleie, eller driver en eller annen form for turist, hvor det er relativt sett små summer, har ikke sett en krone, Da har næringsminister fløyet opp og kunne ikke love noe, og fortsatt. Her er det snakk om bedrifter som går over enda. Her er det ikke sånn at du kan bare vente det ut. Du kan kanskje få i 2021, og nå var det restaurangnæring. Noen fikk utbetalt summer umiddelbart, noen over 100 millioner. Mens du ser restauranger... i Oslo som de har ikke likvider til å betjene, altså de betaler de ansatte sikkert ikke betjene gjeld, husleie og den biten der, Og er helt fortvilt å få beskjed om, ja, det er innvilget, men dere får det først en eller annen gang neste år. Da har du ingen forståelse for hvordan det er å drive næring, det er i hvert fall helt sikkert. Og så sier man, ja, men når vi har sagt det, så kan du gå til banken. Nei, du kan ikke gå til banken bare fordi en politiker finner på å si det. Det er ikke sånn banker fungerer, og det er heller ikke sånn banker burde fungere. Hvis man ønsker å få beskjed om det, å sette noe bak det, så skulle da i tilfellet myndighetene tilføre bankene et visst antall millioner eller milliarder som skulle brukes som øremerkes til dette, som de skal dele ut på den måten. Det har vært en annen greie. Men ellers så ber du jo bankene om å yte et lån uten egentlig noen annen garantien enn at en minister har sagt at det kommer en gang neste år. Men vi vet ikke hvem som får det. Handler det om at flest dagens politikere har for liten reell yrkeserfaring? At de er yrkespolitikere etterslutt? Jeg tror det. Jeg tror at hadde man forstått det, hadde man forstått hvilken situasjon, den rent økonomiske situasjonen som en bedriftsseier befinner seg i, så hadde man gjort disse tiltakene på en annen måte. Og hvis det er sånn at man kan utbetale til noen veldig fort, så skjønner jeg ikke hvorfor man ikke kan utbetale til flere. Det leder seg litt over på din venn Nassim Taleb, som vi må snakke om litt etterpå, og sin bok «Antifragile». Sånn business- og bedriftsmessig, hvor solid er business-nivåen mot unknown-unknown? Så var det påfallende å se hvor mange bedrifter med Stordalen i spissen, som sleit bare noen uker inn i den første koronabølgen. Og det er jo en mann som også driver sin egen podcast og snakker veldig mye om konkurser blant annet, hvor mye han elsker konkurser, så sa han jo senest på sin podcast i februar da. Satan hadde også gjort mye av sin business på å plukke opp konkursbord til en god penge og bygge videre på det, og mener at det er en del av den naturlige dynamikken. Det konkurs er ikke noe som alle går igjennom, og det er en fin mulighet å starte på nytt. Så var det den samme situasjonen bare et par uker etterpå, hvor han da var helt totalt avhengig av at statene kom inn, eller skattebetalere kom inn og bidro. Så kan man spørre seg, hva er det her? Er det han driver med så ekstremt viktig i forhold til andre ting? For eksempel, er det viktig at hoteller går rundt? At det overlever, at det er arbeidsplasser og sånne ting, men er det en prekær samfunnsfunksjon som trenger skattbetalers backing? Er det noen som burde, burde Olav Thun fått muligheten til å kjøpe opp hotellene til Stordalen? som resultat av dette, for at han har gjort seg robust for dette, og trenger ikke skattbetalernes støtte, mens han andre ikke har det? I min omfatning, det er jo det som Stordalen har sagt, det er at nettopp det der at han likte konkurset, fordi da kunne han snappe opp dette her, og det betinger jo at han er solvent til å kunne gjøre det. Og så skjer det samme med han, og Nei, den funksjonen, andre kunne jo selvfølgelig ha plukket opp disse hotellene og plukket opp muligens de ansatte også, men samtidig som jeg sier det, fordi jeg mener at det er noe udemokratisk i måten ting gjøres på, så vil jeg samtidig si at fra Petter Stordalen ståsted, så gjør han det, altså han kjemper for sine verdier, sine ansatte om du vil også. Og det er helt naturlig å gjøre fra hans ståsted. Så han er nærmest sin egen bedrift og gjør da maksimalt for å berge den. Og det forstår jeg, og det respekterer jeg også. Men hvis du spør, er det demokratisk å beskytte noen og ikke beskytte andre i dette her, så går vi tilbake til det vi akkurat snakket om, at jeg synes jo ikke den fordelingen, slik den har vært, har vært god. Nettopp fordi, jeg har kalt Svalbard den glemte øya, for der får du på en måte ingenting, den er lengst fra hovedstaden. Mens man fikk det middelbart, så har man ikke klart å få det Vi er ikke kommet til et år enda, men vi mangler et par måneder, så har vi drevet med dette her i et år. Tre måneder eller fire da. Men likevel, det er noe udemokratisk, føler jeg, med fordelingen her. Det føler jeg. Men igjen, Peter Stordalen, han kjemper for seg og sine, og det er jo på en måte hans rolle. Det er rett og slett hans rolle, demokratiet for myndighetene i Vareta. Ja, ikke sant. Men er det... Vil du liksom like å si at det har falt flere over enn at de robuste kunne sett sitt snitt til å kjøpe opp for eksempel hotellene til Stordalen eller lignende næringer? Altså i prinsippet så mener jeg jo det der at hvis du... ut fra min situasjon. Hvis jeg tar for mye risiko og taper på det, så kommer det ingen inn og... Altså kan ikke jeg gå til myndigheten og si at «Hør her, nå har jeg tapt så mye at nå går huset. Hvis ikke dere kommer og betaler og hjelper meg, jeg kan ikke gå til skattebetalerne og gjøre det». Så jeg mener jo at man må skjøtte seg slik at, men nå vet vi ikke egentlig hvorvidt han har gjort det eller ikke, fordi han senere har det kommet frem at han både har en forsikring som riktig nok er omstritt, og et fond på to milliarder som han har snakket om, som de hadde lagt av i tilfelle de skulle komme opp i vanskelige tider. Men generelt så vil jeg jo si at Det kan ikke være samfunnets oppgave eller rolle å måtte trå til for å beskytte de som har tatt risiko over evne. Og så kan du si at kunne man ha forutsatt covid-krisen? Nei, sikkert ikke, men hvis man har tøy det der etat, for eksempel Norwegian i den situasjonen, som da sitter med 60 pluss milliarder i gjeld, Det er ikke covid-krisen som så langt har tatt livet av Norwegian. Det har jo pågått i en lang, lang tid før det. Det har vært alt for høy gjeld i forhold til egenkapital. Så kan du si at burde vi som samfunn muligens regulert det der. Vel, det blir regulert i tilfeller av det som kalles kritiske samfunnsfunksjoner. Og så etter finanskrisen så har man jo sagt at banker skal ha høyere grad av egenkapital i forhold til hvis de i det hele tatt skal drive med spekulasjon. Noe spekulasjon gjør de uansett. Men så... Dersom du ikke har en kritisk samfunnsfunksjon, så mener jeg at tar du for mye risiko, så lærer du i hvert fall ingenting ved at du kan skyve noe over på samfunnet og bare fortsette akkurat som det var. Men burde det vært et krav i bunnen at hvis man til ... til bedrifter at de må ha en viss bøffer? Sånn som med bankene, at hvis du skal drive med dette her, så må du i hvert fall ha så mye satt av hvis det skulle komme en stor krise. Du kan si at jeg vet ikke om du skal regulere det på et sånt detaljnivå, eller rett og slett du skal si at hvis du har tatt den der typen risiko og dette går galt, så er det ditt problem. Det er ikke skattebetalernes. Ja. Den er veldig clean cut, synes jeg. Hvis du da velger å forlange bøffere for eksempel, så kan det jo være at andre lands bedrifter ikke har samme krav, og plutselig blir konkurransesituasjonen mye dårligere for norske. Så det føler jeg er et... er en vanskelig ravegjørelse å gjøre. Nå er vi inne i den Norwegian-greia. Er det tilfellig at det her Wizz Air kommer seg inn på det norske markedet samtidig som Norwegian sliter? Er det bare en helt random greie? Nei, jeg tror de ser en mulighet. Jeg tror de har sett en mulighet her. Er ikke det også på en måte nesten en liten gavepakke for Norwegians som skal vi si nasjonalfølelsemessig, at skal vi holde på det norske her? Spiller veldig på nasjonale verdier i kampen mot den store styggelen som kommer inn her? Du kan si at jeg er ikke nøytral her, fordi jeg har fløyet mye med Norwegian, og har vært veldig fornøyd med den rollen som Norwegian har spilt her. Så jeg har en sånn patriotisk oppfatning eller følelse i forhold til Norwegian, samtidig som jeg ser at økonomien ikke henger på greipere helt tatt. Så bare for å klargjøre det i svaret her, jeg var ikke uenig i at staten ikke valgte å gå inn. Er det avgjort nå? Det skjer ikke? Det vet jeg ikke om det er helt avgjort, men i første omgang fikk de i hvert fall nei. Hvis man skal gå inn, så må det være at man har tro på at man får tilbake pengene. Ikke bare å stappe inn penger, men det må noen... Jeg tror at... Hadde staten hengt seg på, hvis noen utlandske hedgefond for eksempel tar tak i dette, så er de mye tøffere enn Norwegians aksjonærer og Norwegians kreditorer til å føre samtaler Da tror jeg at hvis de har tatt tak i andre flyselskap, så kan det gå til en annen, men der er det folk som kan dette med restrukturering, og ikke lar seg kjøre over av investeringsbanker, banker og meglerhus som er ute etter store honorarer ved å arrangere en ny emisjon. Da vil det bli en helt annen greie. Så du kan si at det er på en måte håpet her, Hvis du ikke får noen til å restrukturere dette, så snakker vi om mirakel, tror jeg. Ok, ok. Hvis staten skulle planlegge seg Norwegian, så får vi enda ikke opp med en ny SAS. Kan det? Ja, en del av det blir forskjellen. Ja, kan det. Men du kan si at jeg mener at hvis staten skal gå inn, så skal staten gå inn fordi staten kan tjene penger på dette. At det får en avkastning på det. Ja, som tjener folk og samfunnet. Som tjener folk og samfunnet. Jeg må innrømme at jeg så ganske rødt når delen av den forrige emisjonen gikk til å betale bonuser. Da er vi tilbake igjen til hvordan det var i USA rett etter finanskrisen. Hva skjedde der? Hva gikk det til rett i lønningspåstand? Det gikk ikke rett, men deler av det ble brukt til det. Du kan si at da har man ikke forhandlet dette her spesielt bra, føler jeg, når delene av midlene går til det. Jeg skjønner ikke at det der går igjennom. Du ser det også spesielt nå i fylker og kommuner, det er sammenslåingen og alt som mulig. Det er råd med en ordfører som mister stillingen sine, bevarer lønnsstillingen, trenger å doble lønnsstillingen, for de har doble stillingeperioder og sånt. Og så er det jo en hoved... At de tør å lade det greiene der fly med internett, lokalaviser som er så jævlig på hugget nå, og så har du han ekstremt populær på Facebook, kanskje løserienbudsmannen som legger det her fram for alle. Og at det er sånn at de tør å... å ta de her lønnspåleggene og gode noe ekstra. Nå var statens veivesten, hadde jo delt 5 000 til hver ansatte. Sånn statlige institusjoner i tillegg i disse vanskelige tiderne her, jeg skjønner ikke at det er et tilfelle hvor kommunene har gått ned i lønn. Det husker jeg selvfølgelig ikke hvor det var. Det kan ha vært Ålesund. Det høres jo litt merkelig ut med det. Jeg vet ikke. Men jeg føler jo at det er ekstremt umusikalsk når man må inn med en redningsoperasjon som tar skikte på å bære noen blant annet arbeidsplasser, og så dunder man ut i bonuser. Da føler jeg at det er ganske umusikalsk. Ja, det er noen som ringer i gulmuten og ... få han det PR-apparatet til Nortug inn på banen der. Men til mannen som jo innledde den lille runden der da, Nassim Taleb, jeg tror jeg snakker om han i en episode her, jeg har en podcast her nå, vi er på episode 81 eller noe annet, og jeg har jo lest alle bøkene hans, og jeg tror sikkert noen lytter også begynner å fange det opp, også til min store glede, min forre gjest her, Asle Tøye, kjenner du til han? Han dukket jeg bare opp midt i samtalen til han, han var jo en god venn av Nassim Taleb, de pleier å møtes når de er i utlandet, eller han er i Norge og sånne ting også, så det var sånn, da ble jeg jo helt sånn, oi, vi snakker om veldig mye, men du er jo også bekjent av Nassim Taleb. Ja, altså jeg traff han første gang i 19... 1984 mener jeg. Da jobbet han i Bank Paribas og var invitert av det som i dag er DNC til Oslo. Og så traff jeg han i forbindelse med det. Og så har jeg jo holdt foredrag på samme konferanse som han i New York et par ganger og også i Dubai. og truffet han ved et par andre anledninger også. Men den som opplagt kjenner han best i Norge er Espen Goiderhaug. - Ja, jeg vet. - Espen og han er veldig nære. - Ja, og Espen blir jo også nevnt i bøkene stort sett ganske ofte. Eller jeg tror i alle bøkene. - Espen er smart. Han er ekstremt smart. - Han er nesten for smart. - Ja, det kan godt sies det på den måten også, men han er virkelig, virkelig dyktig. Men er det sånn, er du en, du har lest bøkene altså redd og med? Ja. Vet du hva, jeg kom ikke gjennom Black Swan, den synes jeg ikke var noe god. Den var tjukk. De to første bøkene er ekstremt ustrukturerte. Ja, så den, Full by Randomness likte jeg, nå har han nå har han jo lagt til en hel her side til den, så jeg leste den også, jeg var mindre fornøyd andre gangen enn jeg var ved den opprinnelige, altså den originale, den synes jeg var best, Anti-Fragile, som du var inne på, liker jeg, Bed of Prokastus er spesiell men den bringer jo frem noen poenger men han har også en bok om opsjoner som heter Dynamic Hedging som var veldig bra på prisingen av eksotiske opsjoner som jeg slukte også i sin tid Hva innebærer det? Det er rett og slett hvilke matematiske prisingmodeller, eller hva er eksotiske opsjoner, er det du tenker på? Ja, begge deler egentlig. Ok, eksotiske opsjoner er for eksempel, en vanlig opsjon gir deg en kjøpsrettighet eller en salgsrettighet på, la oss si, en aksje eller en valuta. Eksotiske opsjoner kan virke for eksempel som et veddemål, at du får utbetalt fulle premien, altså hvis kursen går ut, går 10 prosent, altså hvordan rettet... Og hvis du tenker at, la oss si, ta en vanlig oppsjon, en kjøpsopsjon, la oss si at du har rett til å kjøpe en aksje på kurs 100, så vil ikke den begrense gevinsten din. Så hvis den aksjen går til 120, eller 130-140, du tjener hele veien oppover. Mens den eksotiske i dette tilfellet som jeg nevner, som er noe som kalles en one touch, så vil den utbetale fulle betaling maksimal gevinst for deg. For eksempel, hvis kursen toucher 110, så får du full gevinst. Så den oppsjonen betaler du mye mindre for, fordi du ikke har en ubegrenset oppside. Så har du andre oppsjoner som er knockout, altså du har en kjøpsasjon, men hvis kursen faller 10% først, så blir den verdiløs. Så det er prisingen av kursen, av mer eksotiske opsjoner enn den vanlige Black-Scholes-modellen, nå er vi langt inn i nederlandet her, skjønner jeg, enn den tar høyde for, og mange interessante konsepter rundt det. Og han er jo flink, det er utvilsomt, er han matematisk utenfor, veldig flink. Men bruker du mye av Nassim sitt, skal vi si, tankegodtsideer inni ditt arbeid og ditt virke? Altså ditt privatliv, altså anti-fragile, det tenker jeg mye på i mitt privatliv, for eksempel. Ja, anti-fragile, og den fooled by randomness, altså det er kanskje fooled by randomness var den som på en måte var, jeg vil ikke si øyeåpne, men den satte i ord mange av de tingene jeg selv hadde tenkt. Altså hvor mye som, for eksempel hvis du, hvis du har tjent penger et år, hvor mye som egentlig er bare indeksen, eller bare markedet som går opp. Du føler deg kjempesmart, men kanskje du ikke engang har holdt følge med markedet engang. Det er egentlig bare tilfeldigheter det du gjør. Det var en bølge som kom, og så var du med på den. I ettertid vil du, og sånn er vi som mennesker, vi lager et narrativ som gjør oss smarte. Når historien er kjent, da har vi en tendens til å si, nå skal du høre hvorfor jeg egentlig gjorde det der. Jeg oppdaget et eller annet som er helt ikke sånn som du ikke engang tenkte på. Men det verste er at vi klarer å innbilde vår egen hjerne at dette er sannheten, slik at vi faktisk tror det er sannheten. Men det viser at det var bare tilfelligheter. Og veldig mye i finans, veldig mange resultater i finans, er et utslag av randomness. eller et utslag av at man har tatt mye mer risiko enn folk er klar over. Og den Fold by Randomness er en god bok som på en måte henleder på det, slik at, tilbake til spørsmålet ditt, jeg gjør mye analyse på det for å se om er det faktisk jeg som skaper disse resultatene, eller er dette bare en funksjon av noe annet? Har jeg en sånn principal component som faktisk gir meg denne fordelen? Eller bare tror jeg at jeg har denne fordelen, altså den matematiske fordelen i det jeg gjør? Nemte ikke du også det med Kristoffer Wohneim at du ble sånn høy på pera i en av de første investeringene med sukker, og trodde at du var ganske rå på det her? Ja, ja. Det var jo mine første handler. Som jeg sa i hans intervju var at Det verste som kunne tenke skjedde med meg da jeg begynte i finans, og det var at jeg hadde innertid på de første handlene jeg gjorde. Og du kan si at da, og tenk deg, jeg kom da fra å ha levd et liv i kald våt hjørne og frykt, til å være varm inndørs og i et helt nytt yrke. Det første, jeg klokker en treffe på sukker, og jeg klokker en treffe på short aluminium, andre tror på fall i aluminium, og sukker går to ganger, og aluminium faller fra 900 til 700 dollar. Og jeg trodde jeg var et geni. Jeg var jo helt oppgitt av hva har jeg gjort med å kravle rundt i delvis grønn og delvis svarte uniformer i den hjørnet. Alverden var det jeg tenkte på da. Det var jo dette som var... «Det er her jeg er ment å være». Og det, ikke sant, og ren tilfeldighet. Og det verste var at jeg hadde hatt statistikk. Det var jo det verste av alt. Så hadde jeg bare tenkt på det i statistiske termer. Du har gjort to handler. Hva er sannsynligheten for at du har noen verdifull informasjon utifra det? Ja. Den var jo like null. Det var ren tilfeldighet. - Det er veldig kult med, jeg vet ikke hvilken av bøkene med Nasim, men det er kanskje "Fall Paranormal", det her med "survivorship bias", at man ser de folka her som har hatt flaks veldig lenge, og jeg tror også Daniel Kahneman er vel inne på dette. - Korrekt. "Unsenking fra fast anslag". - Ja, det er en utrolig bra bok, for øvrigt, som jeg så refererte meg til. Du har lest den, eller? - Ja. - Der er det vel ganske mye kryssningspunkt mellom Kahneman og Nasim, det her med "survival ship bias" blant annet. At du ser disse som har hatt rett veldig lenge, men som er ... Kan du forklare "survival ship bias" sikkert mye bedre enn meg? - Jo, altså, det beste ... Vi hører jo ikke om de som feiler. Det er jo egentlig ... mye av dette. Hvis vi hadde tatt en populasjon av folk til å begynne med, hva er sjansen for at vi har... Det du hører om i dag er en av dem som gjør det kjempebra. Men hadde vi kunnet forutsette på forhånd at denne personen ville gjøre det, hvis vi hadde hatt en populasjon av mange mennesker, og det vi ikke ser, det er alle de som skaller av underveis. Slik at Det er akkurat som selskapene i børsindeksen. De dårlige selskapene forsvinner ut av indeksen, og det er de vellykkede som kommer med. Den forteller oss ikke om selskaper som feiler, slik at når vi ser på børsindeksen, så tror vi at alt går opp på børs. Men det er selskaper som feiler på børs hele tiden. Så det er jo egentlig den der survivorship bias vi ser rett og slett ikke. Vi ser ikke gravlønn. Vi ser ikke gravlønn, godt sagt. Det var veldig bra. Ja, men det er det stil jeg finner seg i. Men han forklarte også med en sånn skam, det var en sånn mail-skam tror jeg som gikk at du skapte... haug med narrativer, som type ja og nei, kommer prisen til å gå opp eller ned, og så garderter du deg for alle mulighetene som fire, hvis du sier riktig på ja og nei, la oss si fem-seks ganger frem i tid, som viser at denne personen har teft, så har du da 16 type for eksempel kjedebrev, eller sånn heter det, mailing-klister, som da går liksom, og da vil du se at hvis du har sendt ut til 10 000 mennesker, så er det kanskje 100 av de som får den mailen da, som har truffet på alle prisgivningene i 5-6 runder. Du sender til alle, og så de du har hatt suksess med, de sender du da en ny prognose til, ikke sant? Og så tar du... avhengig av om det vil være ja eller nei, og hvis det var ja som måtte gjalt, så sender du igjen til dem, altså alle som har feilet, de tar det bort, og da vil jo den der gruppen, den lille prosenten, de vil tro at du er et geni. De vil tro, se på deg, han har trett på alt. Det ser veldig overbevisende ut også. Ja, han har trett på alt. Skal man alltid ta med klypesalt sånn der, den personen spodde dette, den personen spodde dette, Det er ikke det som typisk eksempel på det, som du spodder finanskrisen, eller spodder ditt og spodder datt. Absolutt, man skal alltid... Jeg tror jeg ville gå tilbake igjen og se på narrativet også, så ville jeg også se på, har vedkommende en god track record av dette her, eller spodder i finanskrisen, og that's it. Under krakk i 87 hadde det en som jobbet for... Kvinnelig analytiker hos Goldman Sachs som heter Abby Joseph Cohen. Hun hadde spåd det krakke i 87. Hun ble jo da kjempekjent. Alle ville snakke med henne. Det viste seg at alle spådommer etter det var helt feil. Absolutt alt var helt feil. – Var det ikke Kahneman også som presenterte det her? Det er jo sånn regresjon mot middelverdi, når du sakte med sikkert forhold forstørre volymet, så ser du at du hele tiden trekkes ned til midtlinje på et eller annet nivå. Men viste ikke han det for noen finansielle institusjoner, men de bare orket ikke å ta stilling til det her, for det betøy jo at alle de ekspertene de hadde på jobb ikke kunne en dritt da. De kunne jo like dårlig som på en måte en apkatt da. Vi må jo også huske på at veldig mange av ekspertene i finansinstitusjoner er egentlig der for å markedsføre forskjellige ting. Og det må man være klar over. Det var vel en artikkel, var det nå i helgen? Jeg tror det var nå i helgen. Det var det Jan Petter Sissner som snakket om at det var 60 analytikere med 60 kjøp, og tilfeldigvis store deler av dem, da var det selvfølgelig selskaper som de skulle selv introdusere på børs og den type ting. Man må se at dette her er ikke nøytralt. kalkulert informasjon, dette er gjort for å drive noe. Nå vil jo selvfølgelig alle meglesteskapene hevde at det er helt feil, men jeg hører ikke og har ikke gjort det på mange ti år på anbefalinger, jeg er ikke interessert i å få dem engang. Jeg finner det er en diskusjon på min arbeidsplass, at man alltid refererer til økonomer har sagt følgende. Men faen, det er jo... Det er ofte sånn at jeg kommer litt til kort på hva jeg skal argumentere. Ja, men økonomer har sagt det. Vet du bedre enn en som har åtte års utdannelse innenfor økonomi, og har masse erfaring å jobbe med dette her? Så det strander jo ofte at man... i meningsutveksling at de leder seg på en ekspert som har uttalt seg i et eller annet intervju. Men det kan være at den typen overskrifter fanger oppmerksomheten min og får meg til å tenke på. Den er ikke verdiløs, oppfatter jeg, men det er av og til ganske sjelden så får den meg til å begynne å se på noe. virkelig begynne å se på noe, fordi kanskje påstanden virker så for meg outrageous, at den får meg til å se på noe, og noen gang får den meg til å ta den motsatte posisjonen, bare på grunn av det, fordi jeg ser at dette her er feil. Og hvis folk har priset det på base av dette, så er det gærent. Det bør ikke være at jeg er for rett, for det kan gå til en at vetkommenden har tusenvis av kunder som nå kommer til å hive seg inn i dette her. Men... Men det kan være at det pyrrer meg på den måten, men stort sett, hvor mange overskrifter i løpet av et år er det, skal doble seg, skal gå tre ganger, fem ganger, hvor ofte skjer det, omtrent aldri. Man må holde seg unna alt sånn type... ekspertråd, tips, infoøkonomi, i alle de store blekkene. VG24 bør jo beholde seg unna alt sammen. Jeg leser ikke, så jeg har ikke gjort noen studier på det. Men av og til har jeg anbefalinger seg selv der. Ja, så... Men du, jeg lurer på den siste halvtimen der. Vær til ikke å gå tilbake på det personlige. Du må jo være tilbake igjen til det amerikanske markedet åpner 15.30. Når må du stikke? Nei, sånn... Hvor mye er det nå? 14.10. Ja, vi har vel tre kvarter, sånn tenker jeg. Det hadde vært litt gøy, så vidt jeg har skjønt, så har du jo også... Gjennom den bakgrunnen vi har hørt nå, er det flere ting vi ikke har snakket om, at du har kastet deg ut i ting som du vet du ikke er best i, men du vet at du kan bli best i det. Var du Norgesmester eller verdensmester i resebåtskjøring? Det var Norgesmester. Jeg har to Norgesmesterskap, og de er to forskjellige sporter, men... Ja, det er merkelig nok. Når jeg begynte å kjøre båter, så hadde jeg aldri kjørt en rask båt i mitt liv. Men av en eller annen grunn visste jeg at det der kunne jeg. Jeg visste at det der ville jeg få til. Jeg aner ikke hvorfor, men jeg var helt overbevist om at dette her, Dette kan du. Hva handler det om? Er det noe du har funnet i livet? Jeg tror du sa det med Kristoffer Båne med oss, at hvis du føler og tror nok på noe, at du trekkes på en eller annen magisk måte mot... Jeg tror det er riktig, men du kan si at jeg hadde aldri den følelsen i tennis, som jeg også spilte en god del av. Fikk aldri den, men når de hjalp båtre, så visste jeg det før jeg prøvde det. I Fallsheim visste jeg ikke det i det hele tatt. Der måtte jeg kjempe og jobbe hardt egentlig for å kunne gjøre det. Men sikkert mye på grunn av frykten for høyder. Men akkurat med båter som noen ganger i livet har jeg bare visst at dette her kan du. Jeg hadde også en forestilling om at jeg kunne være en god soldat også. Jeg hadde en klar forestilling om det, men Jeg må jo si at jeg vaklet veldig på veien dit, nettopp for blant annet den brutaliteten vi snakket om, og at det der var ikke i nærheten av det miljøet som jeg så for meg. Mens når jeg da flyttet til den andre enheten, så var det mye mer. Men da var jeg jo så underdog, at det var helt grusomt. Men da var jeg mer på at dette livet her er ok. Hvordan har du lært deg å håndtere det der frykten for å feile? For det er jo noe som, jeg pleier alltid å arrangere sånn at å feile som asiater i Asia, det er verst, og så er det på en måte å feile i USA, det er helt fint, for da får du bare ny sjanse, mens i Europa er det litt sånn, det er litt skambelagt, men det er litt kult også, og så er det et sted midt i mellom, føler jeg da, i europeisk sammenheng. Jeg har aldri følt det der at det har vært kult, at det blir sett på som kult å feile, i hvert fall ikke i Norge. Det er min... min følelse av det, det er nok, altså jeg føler jo det er ganske skambelagt og tøft å håndtere, men jeg tenker jo liksom at jeg har håndtert verre ting. Det er vel en av de tingene man griper til, og så er det det som jeg nevnte med selvdisciplin, altså sånne ting som får deg på en måte som gjør at du står godt på føttene. Men jeg har alltid frykt, egentlig. Jeg har kanskje til og med noen ganger overdreven frykt, altså overdreven fryktopplevelse, hvorvidt fryktfølelsen er overdreven, eller ikke det for andre. Men fryktopplevelsen er nok av og til hos meg overdreven. Men tilbake til det du sa, hvordan hanterer det? Jeg lærte jo å håndtere frykt gjennom prøve og feile, fordi jeg hadde mye frykt. Blant annet, som jeg nevnte, jeg var redd for høyder. Og det der å hoppe ut av fly, jeg visste ikke at jeg var ledd av høydeskrekk. Jeg visste ikke det før militæret, da hadde jeg allerede undertegnet på papirene. Men jeg forsto ingenting, at jeg hadde denne frykten. Og så prøvde jeg på alle mulige måter å roe meg ned. Og senere har jeg jo... blant annet gjennom trening og gjennom å studere psykologi og gjøre sånne ting, lært teknikkene for demping av frykt, men sånn som det jeg satt i i fly og skulle hoppe det høyere, det verre var det det lavere, da når vi skulle hoppe ut veldig lavt da var alle andre livredde i flyet for de vet at det er ikke en sjanse å få ut noen reserveskjerm hvis noe går gærent mens jeg synes det var helt fett å se trær og bondegårder passere på utsiden av flydøra da følte jeg at nå er jeg så nær vakken som jeg kan bli så da var jeg den som på en måte stod i døren og syntes dette var greit mens det høyere opp vi var, da var det helt Det var helt grusomt. Når jeg satt i fly, så hatet jeg folk som spøkte eller lo. Jeg kunne tatt liv av folk. Det er jo samme folk som hopper i heiser foran folk som er redde for å kjøre heis. Det var direkt offensivt for meg. Nå har jeg lyst til å vippe ut hånden. Men jeg lærte da, prøvde å puste, prøvde å senke skuldrene, altså fysisk senke skuldrene, kjenne at det kom ned. Jeg tenkte på farger, så jeg hadde lest mye om det, at du kunne liksom visse farger, ville ro deg ned, og brukte det for alt det var verdt. Men jeg fant jo også at det kunne hjelpe når, for eksempel hvis jeg frøs, altså den gangen var det veldig mye å åpne flydører, ikke sånn som nå hvor flydørene er stengt til du kommer opp i høyden og så åpner du opp. Så det var ikke kaldt i fly i tillegg. Og jeg brukte da pusteteknikker og avspenningsteknikker, og da merket jeg jo også at jeg ikke ble så spent, jeg frøs ikke så mye og så videre, så jeg lærte meg disse teknikkene. Altså på 70-tallet altså? Hva sier du? På 70-tallet? På 80-tallet. På 80-tallet, ja. Men hvordan fant du frem til det? For det var ikke noe som var like utbredt. Nei, ikke det hele tatt. Men jeg husker jeg leste en eller annen artikkel som gikk på et eller annet sted som gikk på dette med farger. Og da så jeg blant annet for meg farger Men jeg merket jo også det der, når jeg kjørte båtres, så jeg hadde rødt dekk på to av båtene, og jeg hadde det samme i en av rallybilene som jeg kjørte, for jeg kjørte biløp i fire år, og jeg kjørte vesentlig mer aggressivt, altså jeg hadde mer på båtene, med rødfargen enn med noen annen farge. Så jeg faktisk gjorde noe research på det, og da stemte det godt. Med deg personlig, eller mennesker generelt? Jeg tror det gjelder nok generelt, men det fungerte veldig godt på meg. Fordi blant annet, det der å bremse saktere og komme på gassen tidligere og alt dette her, det hjalp meg rett og slett til å være mer aggressiv, så må du dempe det da med pusting, fordi Du merker jo når det går veldig fort, og du vet at dette går jeg av veien nå, så kommer det til å gjøre vondt, så blir du bevisst på at skuldrene dine er høye, og da vil jeg prøve å slippe skuldrene ned og puste, sånn at jeg blir smooth i bevegelsene, for at du ikke blir... At ikke de var brå, ikke sant? Men at du fikk bilen til å gjøre det du skulle, og at du klarte å stille den opp, og at du ikke satt den alt for mye på tvers, for da mistet du for mye tid, og så videre. Interessant. Var det altså starten på et interesse for, jeg vet ikke om du mediterer, eller mindfulness? Nei, det kom mye senere, og og var det han Melan heter til fornavnet, Stilhetens Rådskap, Anders Melan. Jeg hørte et intervju med han, Anders Melan, for han... Han? Hva sier du? Er han forfatter? Ja, han har skrevet en bok som er Stilhetens Rådskap, som er om mindfulness. Og han... bistod de norske jageflygerne i Libya, altså de som flyr og sortir i Libya, de flyr vel ut av Sikonella i Italia, tror jeg, men med mindfulness, slik at de skulle kunne fokusere og håndtere den oppgaven de hadde, fordi det er overstimulert, spesielt hvis når de flyr inn i et område hvis en eller annen attackeradar begynner å lyse dem opp og alle mulige sirener går av i kokpitt og du har bomber ombord som skal droppes og det er hele den biten her. Og så var jeg på et foredrag med ham hvor han gjorde boklanseringen og det var sånn jeg dukket opp i det Det er først da jeg fant ut hvor mye hodestøy jeg hadde. Det er når du skal sette deg ned helt rolig og avslappet og lukke øynene og prøve å tenke på ingenting, bare på pustingen din. Det går nesten ikke et sekund før tankene dine begynner å vandre, og så skal du holde tilbake igjen. Det var da jeg merket hvor mye ... Det var helt ekstremt klatter. Men med øvelse så merket jeg også at det roet seg. så var det en jeg trente nærkamp og selvforsvar med, som heter Wolfgang Wedde, som han hadde blant annet gått på idrettshøyskolen på kurs i neurolinguistisk programmering, og det viser seg at jeg hadde brukt mange av disse teknikkene før, men han Han var veldig opptatt av det. Så til evne til å fokusere, det der å være til stede i øyeblikket. Og når jeg brukte de elementene, så merket jeg jo en stor forskjell. Jeg merket veldig på jobb. Det der å få meg å sitte på desken og skulle tjene penger, og så vet du at om 15 minutter må jeg møte med en kunde og holde en presentasjon. Så går jeg til det møtet, og så skal jeg være til stede i det møtet, og så skal jeg tilbake inn, og da er jeg kanskje 20 minutter før neste møte, men i de 20 minutter skal jeg forsøke å finne noe i markedet å tjene penger på igjen. Jeg fant ut av at hvis jeg da brukte enkle NLP-teknikker, i det jeg kom inn i dealing-rommet igjen og satt meg ned, bare ta et øyeblikk, orientere meg med øynene hvor jeg var, hva hørte jeg? hvordan luktet det, hvordan smakte luften. Det taktile, det at jeg satt på stolen, hvordan vet jeg det? Jo, for jeg kjenner baken mot setet og ryggen mot ryggstøv osv. så ville jeg komme inn i nuet og klare å blokkere det andre ut slik at jeg kunne fungere. Og det har hjulpet meg veldig å kompartimentalise, som det heter på engelsk, og gå fra situasjon til situasjon og være til stede i den situasjonen du er i. At du ikke trekker med deg støyen fra den forrige eller forventningene som kan være til den neste, men at du er her og nå sammen. Og det er ekstremt nødvendig i trading. Er det noe direkte parallell til idrett også her? Absolutt. Det der kunne omstille seg til et nederlag, du har tapt et poeng, og så skal du serve, og så må du være fokusert, du kan ikke være sur på en foreball, men du ser jo at idrettsutøvere sliter med det, for de tiltyr jo også. Det er jo litt den samme tankegangen, er det ikke det? Omstille deg med én gang. Det er den evnen til å omstille. Jeg hadde jo en morsom sesjon med Erik Bertrand Larsen som skrev flere bøker og har vært mental coach. Jeg ledet Markets i Finansbanken, og Erik gikk på handelshøyskolen i Bergen, og så hadde han en biob hos oss i Bergen. Så jeg traff han da jeg var der borte på et møte, og senere hadde jeg en god del med han å gjøre, men det var en gang hvor han hadde lyst til å gi noe tilbake, og så sa han, kan du ikke komme til meg, så tar vi en sånn sesjon, og jeg tenkte, ok, whatever, for å humor him, Så drar jeg der til han, og så driver vi og snakker, så plutselig så dismatcher han meg voldsomt. Plutselig sier jeg noe brutalt, så blir jeg slått helt ut av tankerekken. Dismatching er veldig effektivt av og til. Men det er det ene han gjør, og det andre er at han forteller om en situasjon som du føler at du kunne gjøre bedre, noe som du ikke helt behersker. Dette var i forbindelse med trading. Så forklarer jeg den situasjonen og sier at jeg ikke klarer å trekke i avtrekkeren i den situasjonen. Så sier han: "Ok, fortell meg da hvordan er det når ting er perfekt på desken når du holder på? Hvordan er det at ting er helt perfekt?" Så forklarer jeg at da er du liksom i solen og alt bare flyter. Det er ikke noe motstand, du bare handler og det er egentlig null stress. så går vi tilbake og prater litt om den situasjonen der, og så i løpet av den samtalen, så tror jeg han spør meg tre eller fire ganger, hvordan var det når dette fløtt som, når du følte at du fungerte, og jeg forklarte det der, og så sier han etterpå, vet du hva, hver gang du forteller om det, så rister du litt på hodet, altså hodet ditt går fra side til side, når du forteller når du er i flytsonen, Det jeg vil at du skal gjøre neste gang, hvor du er i akkurat den situasjonen hvor du ikke klarer å trekke i avtrekk her, er akkurat det. Tenk på dette her, og gjør det du gjør med hodet. Og se om det hjelper. Og jeg tenkte, det er fantastisk, dette er vodo. Og går derfra, og det som skjer er at jeg har ikke et daglig tap på over 18 måneder etterpå. Jeg trekker i avtrekkeren hver gang den samme situasjonen dukker opp. Jeg har ingen problemer med å trekke i avtrekkeren. Jeg gjør den der idiotiske hodbevegelsen og trekker i avtrekkeren. Det er klart at når du opplever sånne ting, så ser du også verdien av det. Jeg hadde også nevnt det, jeg hadde vært dritttrøtt, jeg hadde gått enten en 3-mil eller en 5-mil, og så skulle jeg trene meg han etterpå, Og så sier han, hva har du lyst til å gjøre? Og jeg sier jo at egentlig så kunne jeg tenke meg å ta litt rolig noe stokk og noe sånt. Nei, han sa liksom, nei, hva var det han sa? 23 minutter runder på sekk med et minutt imellom. Det er ganske tungt, altså, tro meg. Altså, må tung sekk Og jeg er så lite motivert for det. Jeg vet at han gjør dette, han ber meg gjøre dette bare på pur faenskap, fordi han vet at jeg er sliten etter å ha gått den der jævla skyturen. Men så kjører han en sånn NLP-prosess før, før jeg begynner. Og da viser det at jeg er jo som et dyr på den der sekken, altså. Det er helt rått. Det er tross alt lang tid. Det er en time. Det tar lengre enn en time, fordi du har ett minutt mellom hver tre minutter. Men det er en time i full kraft mot en sekk. Hadde du sagt til meg på forhånd at jeg ville få til det, så hadde jeg sagt at det var ikke sjans. Jeg har ikke energin til det. Jeg er ordentlig... ordentlig slitne her. Så det er jo... Jeg prøvde å fortelle noen i går, altså når du er dypt, dypt nede, så må du enten få tak i hodet ditt, som da kan ta seg av kroppen din, eller Eller du må få tak i kroppen din som forteller hvordan ting skal være til hodet ditt. En av de to tingene må du gjøre når du er dypt, dypt nede. Men folk tror at det som de er nødt til å få, at det gjelder hodet, men du kan også gjøre det ved kroppen. Du kan gjøre det ved holdningen til kroppen din, avspenningen av kroppen din og så videre. De tingene vil sende signaler til hodet ditt som får hodet med. Ja. Så psykologi er superinteressant. Ja, spesielt det der med at hva en treningssøkt kan få hodet til å tenke annerledes resten av dagen som trener på morgenen, eller for eksempel hvordan hodet som har sovd i ti timer kan finne på, kanskje jeg skal ta og gjøre noe med kroppen min i dag. Det er egentlig ganske viktig. Det likte jeg. Det er garantert det virker. Har du noen daglige, ukentlige utover alt det vi har snakket om har du et regime noen daglige, ukentlige opplegg rundt trening, spising Pustøvelser? Isbading? Jeg vet ikke. Ikke isbading. Jeg er ute og løper hver morgen. Hver dag? Ja. Hvor langt løper du da? 5 kilometer. Så du kan si at jeg tar med hunden, og så er vi ute. Akkurat nå er det ganske mørkt i skogen på morgenen. Det er så tidlig, det er 6-7 dager? Nei, nå er det mørkt frem til... Du kan begynne å se foran deg, kvart over syv begynner du å se konturene inn i skogen. Nærmere halv åtte begynner det å bli trygt å være der, så det er egentlig ganske greit. Jeg hadde med meg... Min datter på 14 for to uker siden, så hun hadde hunden i bånd rundt livet. Og så er det en bakke der, den er 70 høydemeter. Og jeg var helt overbevist, fordi hun var redd for at jeg skulle kjøre dette veldig hardt, så jeg løp bak henne, passet på å være bak henne. også når vi kom hjem så sier jeg at nå er jeg vel fornøyd jeg var bare oppmuntrende på turen og hun sa du har kanskje glemt at når vi kom på den toppen av bakken så snurde jeg til meg og sier du har ikke astma, kom deg og gå og jeg hadde faktisk ikke fått med meg at jeg sa det for det hørtes ut som hun hadde astma på toppen av den bakken som nå heter den astma bakken og og så jeg var faktisk ikke klar over det men hun var med meg i går morges, og da kom hun over den der kammen der og klarte å fortsette å løpe der så uten uten asmabusting så når du er ung så kommer du i form fort Jeg tenkte jeg kom til å gå i generasjoner, den asmabakken der. Det som står inn etter det er liksom fire-fem generasjoner etter det. Jeg må jo si at jeg kjente på den i dag, fordi den går i to etapper. Når jeg var... nærmest nesten opp av den første etappen, da skal du bare krysse en vei, og så blir den veldig mye brattere. Da kjente jeg nå sittende, og har jeg melkesyre, og du har ikke lyst, så tenker jeg, nå pusher jeg. Så når jeg kommer over der, så er jeg litt over 90% av makspuls, når jeg kommer på toppen av den. Men det som er over deg, det er jo ... Det å kjenne på det, altså kjenne på kroppen. Ja, jeg er sliten, men egentlig så kan jeg pushe dette her hardere. Og ja, jeg puster jo selvfølgelig tungt, men det går helt greit. Er det ikke litt poeng også om du trener hver dag, tenker jeg da, og ikke trener på full maskin? Jo, du kan si så. Så jeg tar, senere på dagen har jeg mye rolig røkt. Og Og så trener jeg styrke annen hverdag, og det er blant annet i forbindelse med rehabiliteringen etter en skulderoperasjon. Så jeg er nødt til å få styrken tilbake igjen i kroppen. Så jeg tror det er noe sånt som 17 økter i uka, eller noe sånt nå totalt. Såpass, altså to løpeøkter hver dag? Nei, den andre er mye roligere. Den siste er mye roligere, så den er mer restitusjon enn noe annet. Dette høres kanskje litt absurd ut, jeg er 38 år, men allerede nå, og det er kanskje mulig at jeg er farget av uendelig mange podcaster og folk jeg driver og hører på og leser om, men jeg gjør meg allerede nå så smått med noen tanker hvordan helsa mi kommer til å være når jeg blir 60-70 år. Jeg er veldig bevisst på nå Det er ikke noe jeg begynner å tærpe på. Det kan være interessant å høre om du gjør deg noen tanker om det. Om du føler at kroppen din fortsatt er der du var i 50-årene. Hva er det jeg trenger å være sterk på når jeg blir gammel? Jeg tenker veldig mye på hva som er viktig. Hva er viktig for meg når jeg blir 40? Hva er viktig for meg på 50? Ikke tenke på en helt hjernedød tenåringsgreie hvor du bare kjører på med brysttrening, biceps. beiner går sprint og sånt, så jeg tenker mye mer sånn der sustainable trening, at jeg skal være like god form dagen etterpå til å gjøre de samme tingene. Ja, altså du kan si at igjen, dette med å ha den skulderskaden som ble operert, den har lært meg noe, fordi I utgangspunktet så måtte du være i en viss form av en viss muskelstyrke for at de skulle foreta den operasjonen. De var ikke noen kine på å gjøre det i forhold til alder, men når de målte styrke og sånn så sa de ok, dette er fair enough, vi gjør det. Men, som kirurgen sa ... Du må skjønne at dette her er et langt løp, det tar seks måneder å komme tilbake igjen, og hvis ikke du respekterer det, og skader deg og river av dette her igjen, så opererer vi deg ikke igjen. Så skjønn at dette er din mulighet til å gjøre det, og det gjorde at jeg for første gang i mitt liv måtte legge opp treningen fornuftig. Fordi jeg kommer jo fra den tiden hvor du starter i full fart og går til voldsomt. - Det er ingen oppvarming der. Det var jo ikke det. - Tøying og oppvarming. - Det var helt ut. Så nå har jeg måttet ta det rolig og bygge det opp forsiktig. Jeg kunne ikke røre noen vekter i det hele tatt de første tre månedene, for da skulle bare muskelfestene gro. Og så må du være veldig, veldig forsiktig. Så det der å varme opp på disse tingene, det er en helt nytt liv for meg å trene på denne måten. Og det gjør jo også at jeg har mer overskudd. Jeg har hatt mye skader i år, begynte med å rive av leddbånd i foten og så brakk jeg to ribben og så tok jeg skulderen og så driver du med MMA på siden her? er det noe du ikke har fortalt deg enda? MMA-fightere har mindre skader det er jo litt sånn jeg høres jo ufattelig klosset ut jeg skjønner det Men alt er en læring, tenker jeg. Og i forhold til det du sier, så er det jo... Altså vekter blir faktisk viktigere det eldre du blir. Da er det jo benmasse å beholde muskulaturen. Så jeg overdriver nok den... Altså kondisjonstreningen overdriver nok jeg i forhold til dette med å løfte vekter. Jeg burde gjøre mer styrketrening. Og spesielt når skisesongen begynner, da er jeg på ski. Og ofte får det sitt på den måten. Det er en sesong for alt, eller en alder for alt. Men de sier jo at det eldre du blir, det mer skal du fokusere på styrketreningen. Jeg kjenner at du må jobbe mer for resultatene når du er i midten av 60-årene. Går det så sakte at du tenker ikke noe over det? Nei, du tror du er 20 inntil en 20-åring passer deg, ikke sant? Og da har du forkjølelse av bare trekken, ikke sant? Så prøver du å henge deg på et lite stykke, altså. Ja, det er klart. Jeg har noen virkelig bra sånne, den ene var hvor jeg hang meg på, jeg hørte en av dem, jeg løp rundt sångsvann, og så hørte en av dem nærme seg bak meg, og jeg skrudde opp tempo, og så, og og fortsatt var vedkommende bak meg, og jeg skruer opp tempo, og fortsatt er vedkommende bak meg, og når jeg har kommet tre fjerdeler rundt der, da svartner det nesten på meg. Og da er jeg selvfølgelig en av disse her, disse utlandske, vanvittig gode løperne. så blir det rolig å komme forbi og se på meg det er jo døden der det er virkelig rolig det du merker det på det er at det tar lenger tid etter skader og og bli i anførselsen frisk igjen. Det merker du. Men ellers så tenker du ikke på det, men det er klart at styrke og alt sånt når det går ned, det gjør det bare. Og derfor er det viktig å trene den. Jeg har blitt ekstremt ydmyk for vår kropp Både hvor fort kroppen gror igjen etter skader, men det der med for eksempel når jeg dro korsbåndet, så lå jeg på soffaen kanskje to uker før jeg greide å gjøre noe, og så skulle jeg trene meg opp til operasjonen. Men hvor fort kroppen og musklene forvitret, jeg ble helt sjokket å se hvor tynne lår og legger jeg fikk bare på et par, og de har alltid vært litt skjønke gode fotballbein. og bare sånn, hva er det som skjer? Altså så fort, og så tenker jeg bare sånn at det er så lite inaktivitet som skal til før det blir sånn atrofi muskelatrofi det er jo litt sånn skremmende men veldig sånn sunn påminner om at hvor viktig det er å bevege på seg spesielt når jeg sitter noen sånn ti timer i sånn korona hjemmekontor og og jeg kanskje trener 15-20 minutter i dagen, men så sitter jeg for meg 12 timer, og det er jo ikke bra. Jeg har en vekt som måler kroppsfettprosent og muskelmasse og den biten der, og da jeg var etter den operasjonen hvor jeg måtte ta det rolig og så videre, de utslagene var jo helt voldsomme. Nå er det tilbake med samme muskelprosent og fettprosent og den biten der, men det var... Og vekt min steg ikke. Det var bare rett og slett som du snakker om atrofi. Og den var voldsom. Den var spesielt voldsom i den skulderen og armen. Helt fint. Jeg lurer på hvordan astronauter greier å holde massen oppe. Ja, de må ha et eller annet der oppe. Jeg seilte over Atlanteren en gang, og da brukte jeg, dette var med Christian Radik, og da brukte jeg, hver eneste dag så klatret jeg midtmasten for å få for å få morsomt. Men er det så sjømannstriks det at man alltid har gjort det for å holde ting i gang? Nei, det vet jeg ikke. Jeg prøvde, de hadde en ergometersykkel som var under dekk, prøv å sykle på en ergometersykkel under dekk i en seilskute som ruller litt frem og tilbake. Det skal jeg love deg. Hvis du ikke har vært sjøsyk før, så blir du det da. Det hørte helt jævlig ut. Jeg spyr jo ingenting. Det var helt grusomt. Da la jeg høydeskreken til side. Den midtmassen her mener jeg er 40 meter. Det var klatret opp. Det er en briljant måte å holde seg i forpå. Ja. Det var fint det, altså. Sånn å optimalisere kropp og hod, og kropp og hod, det sier jeg jo mye om hverandre her, men et annet punkt her som jeg jo skrev til deg, bare sånn, det er Har du noe å si på viktigheten å ha et stabilt privatliv, et sosialt liv og et familieliv som fungerer sånn at du også kan fungere optimalt på jobb? Fordi det er jo virkelig noe som kan gnage folk i stykker, er jo nettopp den biten der. Jeg tror at du må ha en stabil plattform hvor biten er bare i deg selv. eller om du har den i et sosialt samarbeid. Jeg tror alle trenger det. Samtidig er man jo redd for den sårbarheten som ligger i å stole på andre. Du er avhengig av andre? Ja, på en måte. Hvis du er avhengig av andre for å være den du er, det må jeg innrømme er en sånn sårbarhet som jeg kjenner på. Men jeg tror det er veldig viktig å ha en stabil plattform. Et eller annet sted må du ha stabilitet. Når du lever i en verden og opererer i en verden, sånn som trading kan være... hvor resultatene kan svinge ganske kraftig, så må du ha en form for stabilitet et eller annet sted. Men hvis jeg har veldig mye hodestøy, så klarer jeg på en måte å utdrive den ved å gå turer i skogen. Det er noe av det beste for meg å gjøre, det er å gå tur i skogen. Da ikke løpe, fordi da går det over, da begynner du å kjenne på en måte smerten ved det. Det er fordi jeg ikke klarer å kontrollere min egen hastighet. Mens hvis jeg går, så føler jeg på en måte at da får du tenkt gjennom ting og får balanse i ting og ting som setter seg. Så mange forfattere sier det samme, at de løser sine gåter med å gå tur, og at de skriver sine bøker mens de går tur. Han av Val Ravikant, han tømmer jo inboxen sin, mental inbox kaller han det. Han tømmer jo inboxen sin ved å gå tur, eller meditere i senga, bare sitte en time stille, så tømmer han inboxen, og da lar han bare gjerne snakke med seg selv. Han prøver ikke å påvirke på noen som helst måte. Det som kommer, det kommer, og så tenker jeg en ting ferdig, og så føler jeg at etter en time er det ikke noe mer å tenke på. Da løser du alle de her tingene som kanskje bare ligger og mørrer i bakgrunnen hele tiden. Ja, nettopp. Irritasjonsmoment. Men jeg tror at jeg er så heldig at jeg er såpass mye ute, i og med at jeg er ute et par ganger om dagen i skogen, så jeg får på en måte renset mye Selvfølgelig er søvn ekstremt viktig også for å rense hjernen. - Ja, helt klart. Jeg føler at det å ha et godt familieliv, ha det bra på hjemmebane, det krever å få barn og ha en partner. Du tar jo en kjempe risiko. Du setter det hele emosjonelle følelsesgristet ditt på spill. Hvis partneren forlater deg, så er det et kjempenederlag. å komme seg opp i nå, men det gir utrolig mye å ta den risikoen og satse inn i et sånt emosjonelt partnerskap. Og så er barna på en måte et ekstremt risikoprosjekt. Skulle det skje noe med de? Hvordan skal vi yte på? Men jeg tror at det lenger du lever, det mer vil du oppleve å ha mistet noen i livet ditt. Altså, ved død, altså folk som enten har alderlom eller sykdom eller har ulykker og den type ting, og det jeg må jo si at jeg har sett mye av og opplevd en god del av det Det preger deg. Det gjør det. Det ligger jo bak der det også. Det gir jo en veldig sånn sårbarhet. Du nevnte det i forhold til barn. Det gir jo en voldsom sårbarhet i forhold til det. Jeg tenker av og til hvor mye mer tåler man? Jeg har ikke lyst til å svare på det. Jeg lager scenarier på det selv. Skrekscenarier. Ja. Så det, ja, man kan gå ned i rabbit-hallen der hvis man vil. Ja, altså du kan si det, om det ikke skjer på daglig basis, det skjer på ukent eller månedlig basis, hvor du hører noe på nyheten, og du tenker, å fy faen. Men er dette her problemstillingen som du føler at kollegaer innenfor finans- og pengedrevne yrker i den forstanden, er det så tut å kjøre blant spesielt av menn i den næringen og bransjen her som man hører om at familie er sekundært jobb, action er alt? Eller er det en liten myte- Nei, altså... Jobb er mye fordi du må være... Hvis du er en risikotaker, da. Du trader... altså banken eller hva det er, sine penger eller et fonds penger, så må du på en måte være på den. Du har ikke så mye tid til å skvaldre med folk. Det blir jo, altså de som sitter nærmest deg, så vil man jo utveksle en del ting. Men stort sett, for meg når jeg er på jobb, så er jeg på jobb. Så det er min ... Min erfaring med det, mens jeg ser at det er mye mer sosialisering, i hvert fall hos de som var meglere hos oss, det var mye mer sosialisering og fleiping og prate. Ikke det at spøkene ikke satt løst i trøydingen også, men alle har på en måte posisjoner og alle driver og følger med og alle ser etter muligheter og det begrenser litt hvor fritenkende du kan være. Med omgang med fest, alkohol, morlåd, den typen ting som Exit liksom portriterer, som jeg skjønte at jeg tenker det er, noen vil jo se på det som en totalt overdrivelse, noen vil jo se på det som en underdrivelse, jeg tror det kommer veldig an på hvem du spør, da men det er sånn, folk flest der ute tenker sånn, oi sånn her er det finansfolk ja, det var akkurat sånn jeg tenkte det var, de er clean gjerne liksom. Du kan si at alle de årene jeg aldri har sett dop, og det er mulig at det holdes vekk fra meg, men jeg har faktisk aldri sett det i finans. Så jeg har aldri sett den delen av livet, men jeg har hørt at når folk, spesielt når de har vært ute med utlandske, eller vært i utlandet og blitt tatt med ut av utlandske, men det har jeg også blitt, men jeg har aldri liksom havnet på sånne steder, middag er jeg, men aldri havnet på den type steder. Men jeg tror at Nå har jeg hørt mye rykte fra bransjen at det der skriver seg fra et spesielt meglefirma som for øvrige ikke eksisterer lenger, hvor man hevder at disse karakterene er tatt rett ut derfra, og det må være den. Hvorvidt det er eller ikke, det vet jeg ikke. Men jeg tror det der like gjerne kunne vært reklamebransje eller virksomhet som en annen. Jeg tror ikke... Jeg tror ikke at det der er noe... Altså for det første, og finansen i akkurat den... Jeg har sett den serien du nevnte, og det er jo ikke billigens kvalitet på, på en måte, finansen i den serien, og jeg tror ikke det er ment å være det heller, for å si det på den måten. Nei, altså, vi er litt akkurat samme som deg, så jeg er jo sånn der i en bransje som også... også er koblet veldig til, eller kanskje ikke til her, men det er i hvert fall fryktelig mye rus, kokain, alkohol, det er jo kulturbransjen. Men jeg ser jo ikke noe av det her selv, og jeg tror det er litt sånn typen, altså jeg tror dope og elendigheten og fristelsene oppsøker hverandre da. Altså hvis du er mottagelig og nysgjerrig på det, så kommer det til deg på et eller annet vis da. Jeg så dope en gang da jeg var i Chicago, det var... på 80-tallet og det var floor traders disse som står i pitten altså det står masse folk og handler med hverandre og og jeg husker jeg var på middag sammen med noen av disse etterpå, og da var det en som sa at han funket ikke uten, han funket ikke uten dop, og han var på rehab flere måneder av året, men han tjente så godt på de andre månedene, altså den største delen av året var han på rehab og vekk fra dette her, men det er den eneste gangen jeg virkelig har, altså en av dem har sagt at han dette brukeren, og så det holder. Han brukte det som en sånn turnus, sa han om andre år. Ja, rett og slett. Han var helt ærlig på det. Han sa, jeg har prøvd uten. Jeg blir totalt overkjørt i pitten når jeg ikke er høy. Mens jeg er et monster der når jeg bruker det, og jeg har ikke sjans ellers. Og det er det eneste. Så han gikk på badet rett relativt mange ganger i løpet av den middagen og rørte ikke maten sin. - Det fungerer ikke sånn ennå med den pitten og den nivåen. - Nei, nå er det elektronisk handel. - Nå er det botter som driver og holder på med den digitale pitten. - Ja, og de bottene er jo på naturlig amfetamin fordi de er raskere enn noe der ute. De kommer ikke raskere enn det. - Det er litt romantikken med hele den æren der. Ja, men samtidig så tenker jeg at det er verden forandrer seg, og det er for oss å tilpasse oss det. Og det er jo litt av drivkraften og spenningen i det også. Det er jo å klare å tilpasse deg de nye mulighetene. Når du plutselig ser at noe ikke virker, hva gjør jeg nå, ikke sant? Altså, Da prøver du å finne ut hva er det som fortsatt virker. Hvorfor virker det ikke? Kan jeg tenke på en annen måte? Før trodde jeg at hvis jeg bare var rask nok, så ville jeg komme til handlene. Som du nevner, nå er det jo botter som er der. De er nede på mikro- og nanosekundnivå. Jeg ser jo ikke den kursen en gang før den ble handlet på. Den vil aldri dukke opp for meg. Jeg vil kanskje se den på høy og lav etterpå, at det faktisk har vært handlet der, men jeg så den aldri. Det krever helt andre måter å tenke på. Andre måter. Ja, du må i hvert fall se hvor er det jeg kan... Jeg er jo ganske kortsiktig i det jeg gjør. Det går stort sett i oversekunder, men jeg slåss ikke mot bottene i det, fordi... Jeg kan ikke bruke energi på det. Jeg må finne ut hvor er min sweet spot for å tjene penger, hvor min eventuelle kompetanse og den edge jeg har, altså den fordelen jeg har, og så driver jeg innenfor det så godt jeg kan. Det er veldig interessant å høre om et bot-krig. Jeg kan se for meg at det er ganske mye krig på det nivået. Hvem... har de beste algoritmene og sånt? - Ja, ikke bare det, men de prøver å fake ut hverandre. Det gjøres med å sende kurser inn og ut av markedet og inn og ut av ordreboken for å se om du klarer å trigge en annen bot til å gjøre noe. - Ja, ikke sant? - Så det gamet der er jeg ikke på i det hele tatt. Jeg bruker ikke tid på det. Men jeg kjenner noen veldig flinke folk som er i det gamet. - Kanskje vi skal prøve å få det inn her. Få litt avsløring av algoritmer. Men du, jeg skal ikke holde mer på deg nå. Nå må vi kanskje runde av her, så du rekker det amerikanske markedet som nå åpner om nøyaktig. 40 minutter. Hvor langt skal du? Jeg skal ikke langt. Det er ti minutter å kjøre. Åja, du bor her i Bærum? Nei, jeg bor i Oslo. Men det er rett. Jeg skal være rett inn. Ja, det helser å holde. Men du, jeg må bare si tusen hjertelig takk for besøket. Det har vært veldig interessant, lærerikt. Så... må jo anbefale din egen podcast når vi først er inne her. Det har vi jo ikke snakket om i hele dag, men jeg skal selvfølgelig linke til den i beskrivelsen her. Det var kjempefint. Tid for penger. Tid er penger. Tid er penger, men tid for penger var også ganske fint. Tid for penger. Det kan være narspillversjonen, tid for penger. Litt tips der. Ja, men sjekk den ut. Vi skal linke til den i beskrivelsen her, og så holder vi bak kontakten. Tusen takk for meg.

Nevnt i episoden

Peter Warren

Gjesten i denne episoden av Wolfgang Wee Uncut

Wolfgang Wee Uncut

Podcast-serien hvor dette intervjuet ble gjort

Fallskjermjeger

En rolle Warren spilte i det britiske forsvaret

Investering

Warren sin nåværende karriere

Bitcoin

En kryptovaluta som Warren diskuterer

Nassim Taleb

Forfatter av boken "Antifragile", som Warren nevner

Antifragile

En bok av Nassim Taleb som Warren nevner

Black Swan

En bok av Nassim Taleb som Warren nevner

Fooled by Randomness

En bok av Nassim Taleb som Warren nevner

Bed of Procrustes

En bok av Nassim Taleb som Warren nevner

Dynamic Hedging

En bok av Nassim Taleb om opsjoner

Peter Schiff

En podcaster som Warren nevner

Tim Ferriss

En podcaster som Warren nevner

Naval Ravikant

En person som Warren nevner

Ida Voldvik

En person som Warren nevner

Chess

Et selskap som Warren nevner

Petter Stordalen

En hotellmagnat som Warren nevner

Olav Thun

En person som Warren nevner

Richard Clarke

En sikkerhetsrådgiver som Warren nevner

Saddam Hussein

En tidligere president i Irak som Warren nevner

MI6

En britisk etterretningsorganisasjon som Warren nevner

Peter Wright

En person som Warren nevner

Billy Ratcliffe

En person som Warren nevner

In the Eye of the Storm

En bok som Warren nevner

Ministry of Defense

En britisk regjeringsavdeling

Jacques Cousteau

En fransk oppdagelsesreisende og filmskaper som Warren nevner

Norrøna Fly

En flyklubb som Warren nevner

Piper Cherokee

En type fly som Warren nevner

Convair 440

En type fly som Warren nevner

SAS

Et skandinavisk flyselskap

Forneby Flyplass

En tidligere flyplass i Oslo

Kristoffer Wohneim

En podcaster som Warren nevner

Erik Bertrand Larsen

En forfatter og mental coach som Warren nevner

Markets

En avdeling i Finansbanken hvor Warren jobbet

Finansbanken

En norsk bank

Anders Melan

En forfatter som Warren nevner

Stilhetens Rådskap

En bok av Anders Melan

Wolfgang Wedde

En person som Warren nevner

NLP

En akronym for neurolinguistisk programmering

Norwegian

Et norsk flyselskap

Wizz Air

Et ungarsk flyselskap

Goldman Sachs

En amerikansk investeringsbank

Abby Joseph Cohen

En analytiker som Warren nevner

Jan Petter Sissner

En person som Warren nevner

Daniel Kahneman

En psykolog og nobelprisvinner som Warren nevner

Thinking, Fast and Slow

En bok av Daniel Kahneman

VG24

En norsk nyhetsside

Christian Radik

En person som Warren nevner

MMA

En forkortelse for Mixed Martial Arts

Asle Tøye

En person som Warren nevner

Espen Goiderhaug

En person som Warren nevner

Bank Paribas

En fransk bank

DNC

En forkortelse for Den Norske Creditbank

Leadenhall Market

Et marked i London

The Bullion Market

Et marked for gull og sølv

The Official Secrets Act

En britisk lov som forbyr å avsløre statshemmeligheter

Svalbard

En norsk øygruppe

Finansdepartementet

En norsk regjeringsavdeling

The Fear of Fucking Up

En frase som Warren bruker

The Fear of Life

En frase som Warren bruker

Fallskjerm Jøgeskolen

En militær skole som Warren nevner

Sandhurst

En britisk militær skole

Falsheim Egerskolen

En militær skole som Warren nevner

Cambridge Military Hospital

Et militærhospital i England

Valdsleier Megaskolen

En militær skole som Warren nevner

Bruce

En person som Warren nevner

A-level-eksamener

Britiske videregående skoleeksamener

Tid Er Penger

Tittelen på Warren sin podcast

Deltakere

Host

Wolfgang Wee

Guest

Peter Warren

Lignende

10/2/2024

Wolfgang Wee Uncut

Peter Warren | Panikk vs Rolig i Kriser, Oppdrag i Ukraina, Utstyrskrise, Putin, Tredje Verdenskrig

Wolfgang Wee Uncut #553: Peter Warren er investor og tidligere elitesoldat. ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! Nå som jeg satser for fullt på Wolfgang Wee Uncut, setter jeg stor pris på alle...

Se mer

10/7/2024

Wolfgang Wee Uncut

Peter Warren | Norsk Finanspolitikk, Svak Krone, Kapitalflukt, Skatt, Sløsing, Sveits, Oljefondet

Wolfgang Wee Uncut #554: Peter Warren er investor og tidligere elitesoldat. 0:00 Tilfeldigheter 6:25 Lederskap 14:30 Politikere 19:57 Norsk økonomi 20:04 Regjeringen 23:55 Vi har blitt...

Se mer

9/17/2023

Wolfgang Wee Uncut

Peter Warren | Sterke Inntrykk Fra Kiev og Frontlinjen i Ukraina, Døden, Russisk Kanonføde, Droner

Wolfgang Wee Uncut #432: Peter Warren er investor og tidligere elitesoldat. 0:00 Helse 13:44 Inntrykk fra Ukraina 15:20 Gravplasser i Ukraina 25:09 Skyttergravskrig 26:06 Kampene ved grensen...

Se mer

5/10/2022

Wolfgang Wee Uncut

Kjetil Hatlebrekke | Etterretning, E-tjenesten, Ukraina, Rekruttering, Sikkerhetspolitikk, 9/11

Wolfgang Wee Uncut #261: Kjetil Hatlebrekke er fagdirektør i Etterretningstjenesten, har tjenestegjort i Forsvaret siden 1990, og har operativ erfaring fra Bosnia, Kosovo, Midtøsten og Afghanista...

Se mer

Laster