‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

Wolfgang Wee Uncut #636 - Jonny Hesthammer | Kjernekraft og SMR

I denne episoden av Wolfgang Wee Uncut snakker Wolfgang Wee med Jonny Hesthammer, styreleder i Norsk Kjernekraft AS, om kjernekraft, små modulære reaktorer (SMR), og den norske energidebatten. De diskuterer utfordringer med vindkraft, lobbyvirksomhet, og behovet for en mer robust energimiks. Hesthammer beskriver nylige reiser til Canada og USA for å lære mer om SMR-teknologi og potensielle samarbeid. Han fremhever fordelene med SMR for lokal industri og datacentre.

00:14

I denne episoden diskuterer de energipolitikk, kjernekraft og personlige opplevelser fra reiser og podcasts, med en humoristisk vri.

16:20

Rapporten fra Department of Energy antyder betydelige kostnadsreduksjoner for små modulære kjernekraftverk (SMR) ved økt produksjon.

20:49

Norge har potensial til å bli en ledende aktør i SMR-kraftverk og datacenter, men står overfor utfordringer med strømnettet og offentlig aksept.

30:55

Podkasten diskuterer hvordan sterke økonomiske interesser motarbeider kjernekraft, til tross for økende folkelig støtte for teknologien.

39:05

Lobbyorganisasjoner påvirker politikere, som gjentar ensidig informasjon om klima, uten tid til dybdegående diskusjoner.

Transkript

Nevnt i episoden

Jonny Hesthammer

Styreleder i Norsk Kjernekraft AS, tidligere professor ved UiB og administrerende direktør for M Vest Energy AS. Hovedgjest i podcasten.

Norsk Kjernekraft AS

Hesthammers selskap, fokus på kjernekraftutvikling i Norge.

Universitetet i Bergen (UiB)

Hesthammers tidligere arbeidssted.

M Vest Energy AS

Hesthammers tidligere selskap.

Små modulære reaktorer (SMR)

En ny teknologi innen kjernekraft, diskutert som et alternativ til store kjernekraftverk.

Vindkraft

Diskutert som en ustabil energikilde med negative miljømessige konsekvenser og sterk lobbyvirksomhet.

Canada

Hesthammer besøkte Canada for å se på SMR-teknologi.

USA

Hesthammer besøkte USA for å møte aktører innen kjernekraft.

Washington D.C.

Hesthammer besøkte Washington D.C. for å møte amerikanske myndigheter.

Geitachi

Et selskap som utvikler SMR-teknologi i Canada.

Darlington-siten

Sted i Canada hvor Geitachi bygger en SMR.

Department of Energy (USA)

Amerikansk myndighet som har utarbeidet en rapport om kostnader for SMR.

Nuclear Liftoff

Rapport fra Department of Energy om kostnader for SMR.

Amazon

Selskap som vurderer å bruke SMR for sine datacentre.

Google

Selskap som vurderer å bruke SMR for sine datacentre.

Microsoft

Selskap som vurderer å bruke SMR for sine datacentre.

Three Mile Island

Et kjernekraftverk i USA hvor Microsoft vurderer å bygge SMR.

X-Energy

Et SMR-selskap i USA som samarbeider med Amazon.

Kairos

Et SMR-selskap i USA som samarbeider med Google.

Donald Trump

Tidligere president i USA, nevnt i sammenheng med energidebatt og handelskrig.

BlackRock

Nevnt i sammenheng med vindkraft lobbyvirksomhet.

Vanguard

Nevnt i sammenheng med vindkraft lobbyvirksomhet.

Fornybar Norge

Lobbyorganisasjon for fornybar energi, nevnt i kritisk sammenheng.

Rystad Energy

Analysebyrå som har utarbeidet en rapport om kjernekraft, kritisert for å være et bestillingsverk.

NHO

Næringslivets Hovedorganisasjon, nevnt i sammenheng med Rystad-rapporten.

Norsk Industri

Nevnt i sammenheng med Rystad-rapporten.

Oslo

Nevnt i sammenheng med politisk lobbyvirksomhet.

Halden Kjernekraft AAS

Et selskap startet av Norsk Kjernekraft AS i samarbeid med Halden kommune.

Dalane Kjernekraft AAS

Et selskap startet av Norsk Kjernekraft AS i samarbeid med Dalane kommune.

Trondheimsleier Kjernekraft AS

Et selskap startet av Norsk Kjernekraft AS i samarbeid med Trondheim kommune.

Fensfjorden kjernekraft AS

Et selskap startet av Norsk Kjernekraft AS i samarbeid med Øystrøm kommune.

Øystrøm kommune

Kommune som samarbeider med Norsk Kjernekraft AS om kjernekraftutvikling.

Østfold Energi

Et kraftselskap som samarbeider med Norsk Kjernekraft AS.

Dalene Energi

Et kraftselskap som samarbeider med Norsk Kjernekraft AS.

Norsokkel

Nevnt som eksempel på en transparent lisensordning.

Spania

Nevnt som eksempel på et land med ustabil strømforsyning på grunn av overvekt av væravhengig kraft.

Sverige

Nevnt som eksempel på et land med et mer robust strømnett.

Parisavtalen

Nevnt i sammenheng med ambisiøse klimamål.

Equinor

Nevnt i sammenheng med investeringer i fornybar energi.

Jonas Gahr Støre

Norges statsminister.

Terje Aasland

Olje- og energiminister.

Astrid Bergmål

Statssekretær i Olje- og energidepartementet.

Andreas Bjelland Eriksen

Nevnt i sammenheng med Arbeiderpartiets klimapolitikk.

Mimmi Kvisvik

Nevnt i sammenheng med kjernekraftdebatten.

Sofie Marhaug

Stortingsrepresentant for Rødt, nevnt for sin forståelse av kraftmarkedet.

Jon Askeland

Fylkesordfører fra Senterpartiet, nevnt i en kritisk sammenheng.

Tom Skaugen

Nevnt i sammenheng med Naturvernforbundet.

Anniken Hauglie

Tidligere næringsminister.

Åslaug Haga

Tidligere leder av Senterpartiet og Fornybar Norge.

Ole-Petter Pedersen

Redaktør i Europower.

ChatGPT

Brukt av Hesthammer for å utforme en klage til Pressens Faglige Utvalg.

Pressens Faglige Utvalg (PFU)

Behandlet en klage fra Hesthammer mot Europower.

Håkon Barstad

Journalist i Europower.

Sunniva Håvard

Nevnt som kollega i Norsk Kjernekraft AS.

Øyvind

Nevnt som kollega i Norsk Kjernekraft AS.

Steffen

Nevnt som kollega i Norsk Kjernekraft AS.

Susanne

Nevnt som styremedlem i Norsk Kjernekraft AS.

Jaran Rystad

Leder av Rystad Energy, nevnt i sammenheng med energidebatt.

Lviv

By i Ukraina.

Holtec

Et selskap som utvikler små modulære reaktorer.

Kina

Nevnt i sammenheng med produksjon av batterier og vindturbiner.

Jens Stoltenberg

Nevnt i sammenheng med søken etter trygghet.

Folio

Sponsor nevnt på slutten av podcasten.

Comfyballs

Sponsor nevnt på slutten av podcasten.

Deltakere

Host

Wolfgang Wee

Guest

Jonny Hesthammer

Sponsorer

Folio

Comfyballs

Poeng

Good looking man coming in here with a bottle of champagne.

En humoristisk kommentar fra podcasten.

Kjernekraft og kjærlighet

En interessant og noe uventet sammenkobling av temaer i podcasten.

Vi var i et ganske turbulent sted i livet, begge to egentlig.

En ærlig refleksjon over en periode i podcasternes liv.

Det er som musikk. En musikkminør i dag, som bruker kort tid til flyplassen, pakker lite...

En metaforisk beskrivelse av en effektiv person.

Dette er jo distrikts-Norge som gjør et opprør mot det sentrale myndighetet, egentlig.

En politisk observasjon om motstanden mot vindkraft i distriktene.

I love beautiful Norway, som Donald Trump sa.

En referanse til et sitat fra Donald Trump.

Det er jo ingen som vil ha det i sin bakgård.

En vanlig innvending mot kjernekraft, som tilbakevises i podcasten.

Krise, et kinesisk uttrykk som betyr muligheter.

Et sitat om hvordan kriser kan skape muligheter.

Norge er et demokratisk land, et stabilt land.

En positiv beskrivelse av Norge.

Vi må vare på norsk suverenitet, vi må ta vare på oss selv først og fremst

En påstand om viktigheten av norsk selvstendighet.

Påstander

58% av befolkningen er positive til kjernekraft.

En påstand basert på en undersøkelse, som tyder på økende støtte for kjernekraft i Norge.

Bygging av kjernekraftverk er en tidkrevende og kostbar prosess.

En påstand støttet av erfaringer fra bygging av kjernekraftverk internasjonalt.

Små modulære reaktorer (SMR) kan bidra til å redusere kostnadene og byggetiden for kjernekraft.

En påstand basert på den nye teknologien og erfaringer fra utlandet.

Det er sterke internasjonale aktører som pusher for vindkraft.

En påstand om politisk påvirkning fra internasjonale selskaper i energidebatten.

Energisystemet i Spania kollapset på grunn av overvekt av væravhengig kraft.

En påstand basert på en hendelse i Spania, som brukes til å illustrere risikoen ved et energisystem som er for avhengig av vind- og solkraft.

Utbygging av utenlandskabler og vindkraft er to deler av samme maskineri.

En påstand som understreker at utbygging av mye vindkraft krever tilgang til import av strøm via utenlandskabler.

Norge er i ferd med å gi fra seg sitt konkurransefortrinn med billig strøm.

En påstand om konsekvensene av utbygging av utenlandskabler og økt avhengighet av importert strøm.

Det er en elite av mennesker i Oslo som kjenner hverandre veldig godt, og som ofte havner i posisjoner knyttet til hverandre.

En påstand om nettverksbygging og påvirkning innen norsk politikk.

Rystad-rapporten om kjernekraft var et bestillingsverk fra NHO, Norsk Industri og Fornybar Norge, som alle har vært negative til kjernekraft.

En påstand om at rapporten var et resultat av politisk påvirkning og ikke en objektiv vurdering.

Mange kommuner er positive til å lagre radioaktivt avfall.

En påstand som tilbakeviser den vanlige innvendingen om at ingen ønsker kjernekraft i sin bakgård.

Arbeiderpartiet-velgerne ønsker kanskje kjernekraft, til tross for partiets offisielle standpunkt.

En hypotese om at Arbeiderpartiets politikk ikke nødvendigvis reflekterer velgernes ønsker.

Det er en perfekt pakke hvor politikere kan krysse av og gjøre det de ønsker å få til på den korte tiden de sitter ved makten.

En påstand om hvordan politiske beslutninger påvirkes av kortsiktige mål og politisk lobbyvirksomhet.

Lignende

Laster

Jeg tar headset, men det er ikke noe møst. Nei. Det ligger sveisen på det, det er kvert. Ja, det var det vi ble enige om siste gang. Jeg har litt for fin sveis til å bruke sånne ting. Ja, det var det. Men det er...

Dessverre ikke champagne på bord i dag. Det gikk varmt for seg sist her. Jeg bombet jo med å åpne den der flasken vi kjøpte. Det skulle vise hvor puffet var. Good looking man coming in here with a bottle of champagne. Men det ble jo griseri. Vi lå jo på gulvet og tyrket opp champagne etterpå. Jeg tror vi...

fra kjernekraft til energi til Tinder ble jeg liksom en gang i denne podcasten ja, for vi drakk jo en flaske champagne og en til, vi drakk to vel? og så hadde du noe visk i stående så jeg våknet neste dag og så tenkte jeg, ja jo du er proff nok du snakket om energi og klima så kom du ut med en teaser kjernekraft og kjærlighet

Kjernekraft og kjærlighet, ja. Ja, det er kanskje det. Sunde var likt den titteren der, tror jeg. Ja, det er sånn. Det var glimrende teaser, men jeg ble lyst til noen dager. Du var på reise og sånn, så jeg fikk jo ikke hørt podcastet. Jeg var jo jævlig spent på hva er det egentlig jeg snakket om her da.

Men det var mange som likte den. Vi snakket jo om klima og energi og kjærekraft, men vi snakket jo om ufattelig mye annet. Jeg tror vi var inne på Brokeback Mountains-diskusjon på et tidspunkt også. Jeg vil anbefale folk å gå inn og høre denne episoden. Fire timer. Da ble vi ekstremt godt kjent med kjernesaken tidlig, og kjærlighetssaken i privatliv og det ene og det andre. Vi var i et ganske turbulent sted i livet, begge to egentlig.

Ja, vi var der Faktisk, vi møttes der to cowboyer i salongen der Ja, og siden en gang jeg har fått en cowboy-tatovering så skal jeg vise den senere På dette turen du var i USA nå? Nei, det var jeg Jeg tok den i Spania men rett og slett ny-tatovert Åja, du fikk tatovering i mørk i Spania Ja Det var ingenting annet å gjøre for de hadde bare sånn når lyset gikk i Spania

Det var forresten slitsomt å komme seg over her fra Berget til Oslo. Jeg har nettopp vært i starten, så jeg kom tilbake i en søndagskveld. Og så tenkte jeg at jeg må få litt i form av at mye alkohol har fulgt tettprogram, så nå jogger jeg til jobben, og så sitter jeg på jobben og planlegger resten av uken.

Og så ser jeg i kanalen, nei, sauren, jeg skal jo ha noen møter i Oslo, jeg skal inn på podcast med Wolfgang W. og greier, og bare tenkte, jeg kjøper biletten litt senere. Så klokken ti på tre, så tenker jeg, nei, nå må jeg få kjøpt flybiletter og sånn. Men det jeg ikke visste, var jo at de har jo, samme dag i går, så begynte de å asfaltere rullebanen på Flesland.

Så de stenger jo rullebanen klokka fra syv om kveld til syv om morgenen. Oi. Så det går jo ingen kveldsfly, og det går ingen morgenfly. Nei. Så det første kommer, det første som er le, for da blir jo alle bukket opp også, ikke sant? Så du måtte bare kaste deg på et fly, du? Ja, altså jeg så på, ja, men hva gjør jeg nå da? Så går ti går siste fly midt i år, det går om...

en time og ti minutter. Og så tenkte jeg, jeg har jo jogget opp på jobben, jeg må faktisk hjem også. Så jeg bare, nei. Og så må jeg først kjøpe flybillett og greie, så jeg var inne der på appen og så bare prøver jeg desperat å kjøpe flybillett, og SAS-appen er ikke alltid vellykket, altså det er sleikt gårdig.

Og så løper jeg, og så sier jeg, ha det folk, jeg ser hvor stikk av gårdet, og hiver meg opp på en sånn reit sparkesykkel, det er det pissregner. Sånn, og jeg står jo der i kjortet og bukser, bare suser hjem, har liksom akkurat den tiden vei for å komme meg hjem da. Men det er jo ikke bedre enn ti minutter å komme hjem. Da kommer jeg hjem på en reit sykkel, søk våt, og så er det rett inn der, og så tenker jeg, da har du fem minutter å pakke på her, ikke sant? Så jeg pakker på fem minutter, inn i bilen, og så suser jeg av gårdet.

Og så kom vi til flyplassen, så får vi jo ikke sjekket inn, ikke sant? Så vi får jo boardingkurs, så jeg tenker, hvordan kommer det igjen for sikkerhetskontroll? Og stresset der, og så til syvende og siste så slipper jeg igjennom, og så sier han i sikkerhetskontroll at det er ikke boarding på flyet ditt enda, du kan slappe av. Og så ordnet det seg. Og jeg var svett og jæklig, og hadde virkelig stresset, men det var faktisk den muligheten, men det viser også at jeg klarte å være på flyplassen igjen,

40 minutter etter jeg var på kontoret, og det inkluderte å reise hjem, å skifte, å pakke, å kjøre til flyplassen. Det er et maskulint ideal. Det er som musikk. En musikkminør i dag, som bruker kort tid til flyplassen, pakker lite...

Kanskje spist litt kjøtt på flyplassen og sånn. Ja, ja, ja. Og åpenbart. Og viske i rakkaltet. Ja, ja. Øl og viske og vin er mål. Nei, men det ordnet seg. Og så lander du i Oslo og ser det pine med. Det er kjempefint vær og bare helt nydelig. Så

Men jeg var ikke klar over denne asfalteringen Og så tenkte jeg sånn Hva skjer det? Skal du ta de av? Og så er det en asfaltkant midt på rullebanen Som bare flyr på sånn Boink! Vi ruller den ut Kun skress Et eller annet sånt Nei, men det ordnet seg

Det er bra, jeg setter kjempepris på det. Det var ikke meningen å stresse deg så mye med at du måtte ta et morgenfly, men vi fant ut at det var det som passet best. Ja, men det var ingen morgenfly, så det var helt umulig å komme seg og gå i dag. Jeg hadde ikke kommet før i ettermiddag.

Men det er jo, man blir jo en gjettsetter å være i kjernekraft, det bransjen virker som, for det er jo ekstremt mye reisevirksomhet og lobbyisme og det ene og det andre, det er ikke noe kontorjobb dette her. Nei, det er mye, mye reising. Bergesine spurte meg hvor mange kommuner jeg hadde vært innom, og jeg tenkte jeg har vel vært telt igjennom, og så har vi kanskje reist til 20 ulike kommuner. Men tingen er jo at de andre i teamet mitt har jo gjort det tilsvarende. Ja.

Så det er jo... Dette er jo distrikts-Norge som gjør et opprør mot det sentrale myndighetet, egentlig. For det at Nørre Høyre og Arbeiderpartiet og en del andre...

fremmer behovet for massiv utbyggende kraft, og så sier de at det er kun vindkraft det skal være. Det vi ser da er at da kommer det et distriktsopprør. Det dere prøver å pålegge oss, det vil vi ikke ha, sier mange kommuner. Nå er det noen kommuner som synes det er greit, men så er det mange kommuner som synes det ikke er greit.

Og jeg tenker det er liksom der det er det vi opplever. Så da blir vi invitert. Vi tar jo aldri kontakt med kommunene. Det er jo de som tar kontakt med oss. Og så reiser vi dit, holder folkemøter, snakker med politikerne, forteller om tidsperspektivene.

rett og slett hva som kan gjøres med kjernekraft og hva som ikke kan gjøres med kjernekraft. Har kommunene selv rådet rett på om de vil ha vindkraft eller kjernekraft i kommunen sin, og så må kommunene selv avgjøre det, eller kan staten overkjøre det, regjeringen overkjøre det? Nei, altså i utgangspunktet så kan ikke regjeringen overstyre kommunen. Nå har de jo rett og slett...

kom jo et vedtak på det, at kommunene skal kunne bestemme selv om de vil ha vindkraft eller ikke. Og mange kommuner har nå vedtak om at de ikke vil ha vindkraft. Og så kommer jo da fornybar Norge og synes det er en dårlig idé, for det er bare nedledelse av Norge hvis ikke vi presser dem til å bygge ut denne vindkraften. Men så er jo det interessante, det er jo heller ikke forbudt å bygge kjernekraft i Norge. Vi har jo atomenergi-lov, vi har regulativer,

Vi har det, så skal til få gjøre det. Men vi må ha godkjenning. Vi må ha en lisensgodkjenning. Du søker om konsensjon, og den konsensjonen skal godkjennes av det de kaller kongen i statsråd, som er regjeringen, og så skal Stortinget rådføres.

Fordi vi har en konsekvensutredningsforskrift, og fordi vi har regulativer for kjernekraft over en atomenergi lov, så er det ingenting som stopper oss fra å sette i gang prosessen. Og det gjør jo vi. Når disse kommunene kommer til oss, så setter vi i gang prosessen, og så...

Vi ser hvordan vi skal gjøre dette, og en av strategiene våre er å bygge selskaper sammen med kommunen, i kommunen der vi ønsker å få på plass kjernekraft. Der har vi allerede startet flere selskaper. Vi har startet Halden Kjernekraft AAS, Dalande Kjernekraft AAS, vi har startet Trondheimsleier AAS,

kjernekraft AS og nå kommer da Fensfjorden kjernekraft AS oppi med Øystrøm kommune og så skal vi ha ti sånne selskaper på plass. I de ti kommunene hvor de selskapene finner seg så kommer kommunen inn som medeier og så får vi inn et

et kraftselskap, for eksempel i Østfold, eller i halv den kjernekraften, så er det Østfold Energi. I Dalene Kjernekraft er det Dalene Energi. Og så prøver vi å få disse selskapene inn og lage, kopiere lisensordninger som vi har hatt på Norsokkel, altså hvor det er en transparantsystem, kommuner eller stat kan gjerne komme inn som medeier, og så

og så gjøres arbeid i disse selskapene. Og da er det konsekvensutredning, konsertsjonssøknad og dialogen med myndighetene, rett og slett. Ja, så hva er det, trenger denne her lisensen, er det en endelig som, nå fasiliterer dere bare sånn at i det grønne lyset kommer, så kan dere bare sette i gang over hele Norge, ja?

Ja, det er det vi gjør. Vi benytter alene til å være en slags first mover. Vi posisjonerer oss i de mest interessante kommunene, samtidig som det pågår en nasjonal debatt om kjernekraft. Når jeg kommer fra statene, så kommer jeg rett fra Washington D.C.,

Grunnen til det var at vi ser at den kanadiske ambassaden i Oslo med ansetter Tone Nymoen og den amerikanske ambassaden i Oslo med ansetter Heming Bjørn de ser jo at her ligger det noen muligheter for et samarbeid mellom Kanada og Norge, mellom USA og Norge for mye av innvendingen som vi ofte hører er at

Vi kan ingenting, vi er så få mennesker, og vi har ingen kunnskap om kjernekraft. Det er så trist og leit alt sammen, ikke sant? Og dette sitter jo også disse ambassadene og ser, og så sier de, men vi har jo kjernekraft, vi har jo kjernekraft både i Kanada, og vi har kjernekraft i USA, så vi kan jo kanskje hjelpe dere. Så nå hadde faktisk begge de to ambassadene samarbeidet,

Og så, nå ble det litt riktig nok en liten handelskrig mellom USA og Kanada, med Trump ved makten. Men de inviterte oss rett og slett på en kunnskapsreise der borte for å møte sentrale aktører. Og nå reiste vi først til Toronto i Ontario, og der fikk vi se der hvor

Geitachi sin SMR hvor byggingen er nå i gang på Darling-siten. Er dette her disse små modulære kjernekraftverkene som du snakker om nå? De har begynt å bygge noe. Dette er ikke noe som er utbredt i verden. Dette er en ny form for kjernekraft i teknologi.

Så folk forholder seg veldig ofte når de snakker om kostnader og lang tid og sånt, så forholder de seg til disse store, prototype kjernekraftverkene som verden har bygget mange av i utgangspunktet. Det er jo sånne

lettvannsreaktorer. De bruker vanlig vann, og så er det uran som går inn som drivstoff. Og så er det enten undertrykk eller det er kokvannsreaktorer. Det er litt forskjellige konsepter, men det finnes 450 sånne reaktorer rundt omkring i verden. Og så ble mye av det bygget på 70- og 80-tallet.

Og så har det vært veldig lite bygging etterpå. Og det som da har skjedd er at vi har mistet en del byggekompetanse. Og så setter noen land igjen. Det er noen land som skjønner at skal vi nå klimamåler og skal vi få nok politlig strøm, så må vi ha kjernekraft i energimiksen. Og så satte de i gang bygging. Flemmen vil i Frankrike, Olkulioto 3 i Norge.

Finland, Henkli på en C i Storbritannia, Vogel borti USA. Og så viser det seg at etter så mange år uten å bygge, så blir dette nye prototype kjernekraftverk, og de setter altså i gang byggingen før designet er ferdig. Altså før du begynner å bygge huset, før du har tegnet huset ferdig. Og det høres jo ikke veldig kjempesmart ut, og det har foresagt masse forsinkelser, som gjorde at disse her har tatt veldig lang tid å bygge. Så

Og det er liksom utgangspunktet til folk som er kritiske til hjernekraft, de tar disse utgangspunktene. Fremtiden kommer til å bli at vi skal bare bygge masse sånne, vi skal aldri ha noe læring eller noen ting. Men parallelt med det så settes det jo i gang en enorm aktivitet, spesielt borti USA, men også i Kanada, hvor de sier, hva kan vi gjøre annerledes? Og tanken der er jo rett og slett at du modulariserer produksjonen, i stedet for å bygge alt sammen on-site-produksjoner.

så sier du, la oss bygge det som Lego-klosser, komponenter på dedikerte fabrikker. Ikke Lego Duplo, men kanskje mer Lego Tekno. Så du bygger komponentene, men ikke større enn at de kan fraktes på skip, eller laste bil, eller et tog. Og så setter du det sammen på siten. Det er liksom takk.

Og det var det som vi reiste bort til Kanada for å se. Det var jo først når vi kom bort der ble møtt av den norske... Delegasjonen. Ja, og dette var jo en delegasjon med folk fra akademier, det var fire stykker fra kjernekraftutvalget, som er jo kjempeviktig at de var med på den turen også. Det var industriaktører, multikonsult og...

en del sånn tung industriaktører som Kronos for eksempel. Og her var jo da en tur hvor vi skulle finne ut hva er det egentlig som skjer og hvordan kan vi få hjelp? Og en av de tingene som var jo interessant i Kanada, det var jo ok, så kommer vi ut der, så får vi se denne Darlington-siten der denne byggingen, denne G Hitachi sin SMR-

BWRX 300 den skal lages. Og du har jo hele konseptet der er nå at i stedet for å bygge store kraftverk ved å modellasere det så skal du få prisen ned. Og det skal gå raskere å bygge det. Så du bygger de mindre. I stedet for at det er 1000 megawatt kraftverk så bygger du et på 300 det. Eller...

Hva er det realistiske, hvis vi ser i norsk målsak, hva er realistiske byggetiden, og hvor lang tid har du fått nedbetalt det på private hender? Det er jo en sånn interessant studie som vi har gjort av Department of Energy i USA. Vi møtte jo da Department of Energy når vi var ferdige med Canada, så reiste vi til Washington DC, og så skulle vi ha møte med Department of Commerce,

og det ligger jo rett for siden av det hvite huset. Det var kult. Her kommer den norske delegasjonen, og vi blir utrolig godt tatt vare på. Så da går vi jo inn, og der sitter vi da, får vi møte energiministeren, altså Department of Energy, de har State Department, de har selvfølgelig Department of Commerce, de har...

Nuclear Regulatory Commission er der, og så er det Exim Bank, altså Export Input Bank of America, som kan gi lån. Og da går vi gjennom alle de spørsmålene som vi har rundt dette. Det som Department of Energy har kommet opp med er en stor, omfattende rapport som heter Nuclear Liftoff.

Den rapporten tar for seg hva disse SMR-ene vil koste. For det er så jækla mange mennesker som mener at de vet hva det kommer til å koste i fremtiden, og jeg kan ikke påberope meg den kunnskapen selv, og jeg vil heller ikke gjøre det, siden jeg tror jeg har en akademisk bakgrunn og ikke liker å bullshitte. Men det finnes rikelig av de som bullshitter om disse tingene her. Men det grunnigste studiet som er gjort er fra Department of Energy.

Og det de sier er at den første SMR-en på 300 megawatt, den kommer til å bli dyr. Det er jo den som nå bygges i Kanada. Og de estimerer at den vil koste så mye som 40 milliarder kroner. Og så forventer de da et enormt kostnadsdropp fra første til tredje SMR.

Når NV kom ut med sine kostnader for kjernekraft, så antur de at det var jo ingen læringseffekt å hente inn for kjernekraft. Det var kun læringseffekter å hente inn for vindkraft og solkraft og batterier og andre ting.

Men de sier at inn til 60 prosent kostnadsdropp fra første til treie. Og da kommer du ned på plutselig rundt 16 milliarder kroner per. Og så kan de si at du har enda litt mer når du bygger et enda flere, så kommer du ned til 15 eller 14 milliarder. Og det tilsier en strømpris på rundt 50-55 øre kanskje.

Så det er liksom utgangspunktet, og det er fra denne rapporten. Og jeg tenker sånn, det vet jo jeg ikke om de kommer til å lykkes med, det gjenstår å se i fremtiden. Så for å unngå at jeg skal få, altså selskapet vår skal få problemer, så må jo vi da prøve å gjøre noe med

å få den break-even-prisen enda mer ned, og det gjør vi ved å utnytte varmen, fordi kraftverket leverer enormt mye varme også. Så bruker vi varmen til industrielle prosesser, det er noen som er villige til å betale for det, så du kan bruke det til hydrogenproduksjon, eller stål, aluminiumproduksjon, sementproduksjon, du kan bruke varmen, har en verdi til allermeste.

Og så vurderer vi å gjøre sånn som Amazon og Google og Meta og Microsoft gjør. De går jo sammen, og det her er jo en fantastisk endring siden sist vi snakket.

de går nå fullt inn for å bygge kjernekraft til å drifte sine datacentre. Altså bare isolerte strømkilder. Ja, så da går du ved det som de kaller off-grid, eller behind the meter. Så litt av tingene er at hvis vi kobler oss med nettleie, da må vi betale nettleie.

Så den kommer på toppen av det. Så hvis vi kan bygge de første kjernekartverkene som blir dyrere, hvis vi kan bygge de off-grid og bare levere lokalt til datacenteret,

så sparer vi nettleien. Så det gjør jo økonomien i prosjektene våre bedre. Og så er det jo sånn, hvis startenettet er så negativ, eller myndigheten er så negativ, at vi skal inn på nettet. Vi trenger jo ikke gå inn på nettet. Poenget er at vi kan produsere kraft på nettet, eller utenom nettet. Her kan de få velge. Men disse modulære reaktorene, der kan du bygge fire stykker på samme sejt.

Og så kan du rotere ved likeholdet på de, sånn at du kan ha kontinuerlige strømleveranser. Det er jo det som er interessant for aktører som Amazon og Microsoft. Men hvorfor kan ikke bare disse store aktørene, hvis vi får disse SMR-

modulene ned i 10-8 milliarder per stykke, da. Hvorfor vil de egentlig bygge det i Norge, da? Det er vel ikke noe, hvis man har det isolert off-grid, så er det ikke noe nytt å bygge det i Norge, da. Kan man egentlig bygge det hvor som helst? Nei, altså, i utgangspunktet så er jo poenget her, at du skal bygge, hvis jeg forstår det riktig, det du spurte om nå, da,

De små modellære reaktorene kan bygges hvor som helst. Hvorfor skal Amazon og Facebook og Apple være i Norge med disse datacenterene hvis de kan få den samme isolerte kjernekraften i USA? Det var et suverent godt spørsmål. Det var bra du spurte om det, for det har jeg ikke svar på. Jeg har svar på det meste.

Nei, akkurat nå skal de bygge de for eksempel i USA. Det er det vi ser at Microsoft setter i gang i en Three Mile Island-reaktoren, men det er stort kraftverk da, og så skal de levere strøm til datacentrene. Amazon skal bygge det da med X-Energy, som er en sånn SMR-selskap i USA. Google skal bygge det med Kairos, et annet SMR-selskap i USA.

Så utgangspunktet, USA. Men så er jo det jo sånn at i dag er verden blitt mer usikker, der er utfordringer for hvordan ting kommer til å fungere fremover. Og da er jo det spørsmål, hvordan er Norge stilt der? Så Norge er, I love beautiful Norway, som Donald Trump sa.

Jeg lagde jo en sånn video podcast da jeg var borte i Washington. Så jeg lagde en der jeg late så jeg hadde truffet på Donald Trump. Og så var det sånn sånn

Jeg påsetter på Facebook, men det var ikke alle som skjønte at jeg spøkte. Sånn er det. Met Donald Trump, I showed it all to him. I lead an oil company. I lead a nuclear company. And I come from beautiful Norway. It's three in one. I'm your kinder egg, Donald Trump. Men amerikanerne ser jo her at Norge er et

et demokratisk land, et stabilt land. Og så har de jo det 3000 meter med kystlinje, så de har tilgang til kjølebann og det er kjøleklima. Så Norge er jo ment for...

Datacenteret. Det er bare at vi er litt negative til datacenteret, vi er ikke så positive til det, ikke sant? Så vi har fortrykk på de andre landene når det gjelder datacenteret, selv om fordi vi har det kjøleelementet? Ja. Ok, så ja. Og det er det helt nødvendig i kjernekraften, at man må ha tilgang på kaldt vann? Både kjernekraft og datacenter krever tilgang til kjøling. Disse datacenterene bruker, det blir jo veldig varme ting dette,

Men i det øyeblikket du er i et kaldere klima, så blir behovet for kjøling mindre. Og så når du da...

når du da bygger videre ned, så kommer den tilgangen som du da får til kjølevannet med den kystlinjen gjør at dette blir lettere å etablere. Så det vi skal bygge er masse små SMR modulære kraftverk under vann, som blir nedkjølt av det kalde vannet, og så elektrifiserer vi det jævla sokkelen med kjernekraft. Elektrifisering, det dukker opp noen saker nå, hvor

elektrifisering av sokkelen som tilsvarer 550 000 boliger i Norge. Det er nesten alle boliger i Norge. Det er jo helt spinnevilt.

Vi kan komme til det senere, nå var det litt sidspor for meg, men hvis vi ikke bare tenker datacenter, så er det en del norsk industri som også kan ha nytte av dette her, og også disse elektrifiseringsprosjektene, hvis de altså blir varige, så vil det også være lurt å ta de off-grid, slik at det påvirker...

til befolkningen? Litt av utfordringen vi har er jo at vi har et litt sånn, vi har ikke det beste nettet i verden. Nettutbyggingen vår har skjedd over lang tid. Er det bedre enn Spania sitt? Spør for det litt til. Spania må vi bare dra igjennom. Hvor står vi for at det er Spania? Spania også har utfordringer med nettet sitt, helt åpenbart.

Men Norge har jo også sine utfordringer. Hvis du går til Sverige, så har de litt mer motorveienett, så de har klart å bygge ut. Og det gjorde de fordi de bygget disse store kjernekraftverkene. Vi har bygget et lite vannkraftverk der, og et lite der, og så har vi Simakraftverket i Eidfjord, og så må vi bygge strømkabler ut derfra. Men dette har vært bygget over tid, så vi har ikke disse...

kraftprodusentene som det store kjernekraftverket vil være, så Sverige bygger ut et mer robuste strømnett. Så vi har jo da et behov for en enorm oppgradering av strømnettet vårt. Og det er jo også selvfølgelig utfordrende fordi at folk

liker ikke disse monster-mastene. Vi snakket om det. Kan vi ligge det under bakken? Er det umulig? Det er dyrere, og så vet jeg ikke om det er mer tap av mer strøm i transporten. Jeg vil nesten tro det, men der er jeg litt forbi mitt kunnskapsnivå. Men at det blir dyrere, det er i hvert fall helt sikkert.

Monstermaster er upopulære, og skal du ha masse vindkraft og vannkraft, så må du ha masse store monstermaster. Så det skaper, det er liksom en sånn konfliktskapende ting da. Mens med disse her små modellere kjernekraftverkene, i det øyeblikket du

Det er jo å gjenskape det vi gjorde med vannkraften. Vi bygde vannkraft, så bygget vi industrien der fossefallene var. Det var ikke billig å bygge sima kraftverk inne i ei fjord. Det var kjempedyrt. Enorme prosjekter. Vi sier vannkraften er billig. Ja, det er fordi den er nedbetalt.

Når vannkraftverkene ble bygget, var de dyre å bygge ut. Mange private aktører bygget ut vannkraft. Også ble det nedbetalt. Etter hvert var det en hjemfallsrett, for her brukte vi norsk natur. Men da fikk du bare driftskostnadene. Driftskostnadene til vannkraften er billige, og Norge har hatt billig vannkraft i veldig mange år, fordi de var nedbetalt. Det er litt det samme her med kjernekraft. Du

Du bygger kjernekraftverkene der strømmen trengs. Tidligere så bygde du industrien av fossilfag, eller hva har vi for å bygge kjernekraftverkene der industrien ønsker å være?

Men da leverer vi stabilt dit, og så er de dyre å bygge, ikke sant? Akkurat som vannkraften er dyre å bygge. Og jeg er så møklet i denne diskusjonen om at det er så billig med vindkraft, og så er det så dyrt med kjernekraft. For det er jo en sånn betraktning som er

sett ifra utbygget ståsted. Ja da, det er billigere å bygge, som Jonas Nøland, Kristiansen Nøland ble jo å si, det er billigere å bygge sparkesykler enn jernbaner. Men det er to forskjellige produkter du får. Og kjernekraft som leverer stabilt og i hundre år, er et annet produkt enn vindkraft som leverer ustabilt og har mye kortere levetid.

Når du gjør disse analysene, så kan disse små modellære kraftverkene levere strømmen til lokalindustri. De trenger ikke en gang å gå på nettet. Hvis myndighetene ønsker at vi skal komme på nettet, så er vi åpne for å diskutere det. Det må ikke gjøres. Det kan være datacenter, det kan være stålproduksjon, det kan være petroliumsvirksomheten. De har jo høy betalingsvilje fordi alternativkostnadene er CO2-utslippende.

Så oljebransjen vil jo kanskje ha en break-even-pris på to kroner per kilo hvert time, og det klarer jo vi å levere billigere enda. Men det er den måten å tenke på som vi ser at nå

at det er noen muligheter her som gjør dette utrolig spennende. Og der er det interessant å se til USA. Det var nettopp derfor vi var borte i USA, for å se litt hva er det som pågår der borte. Er disse SM-endere bare PowerPoint som en del aktører sier?

Nei, det tror jeg vi kan. Det sa jo det til disse her amerikanske politikerne og aktørene og de kanadiske, at i Norge så går det folk rundt og tror at SMR er bare påpoint. Og det synes de var ustyrtelig morsomt.

Det er jo tidsaspektene som virker som former mye av debatten her. Man kan jo også gå på et konspiratorisk plan, hvem er kreftene bak vindkraften? Det synes jeg er veldig interessant, hvordan man ser

Det må være trygt å si at når BlackRock og Vanguard dukker opp i debatten på NRK og sånt, at man snakker om det der, så må det vel være ganske etablert at det er store internasjonale aktører som står og pusher i kulissene her. Vi vet jo ikke helt hvem eierskap, hvor pengene går. Utrolig lite transparent virkelse med hele vindkraftgrenene som også har blitt pushet på.

eksternt virker så mye mer enn at det er et internt nasjonalt anleggende at vi må, at vindkraft er den suverene kraftformen vi skal satse på, så er det akkurat som det merker på politikere at det er et eller annet som drar dem mot noe som virker veldig kontraintuitivt rett og slett, altså rasere norsk natur for å sette opp vindkraft som er ustabil, som varer i 25 år, og så befolkningen blir øde

jævlig forbanna. Men de kommer ikke helt... Det er ikke så synlig, for det er så utrolig pulverisert. Det er sinne, ikke sant? Fordi de som bor der lever i det, og det kommer kanskje noen oppslag i lokalaviser, Gaute Grøtta Grave og Motvin gjør sin greie. Men det tar tid før man oppdager hvor gærent det har gått med denne vindkraften, og alt det konspiratoriske ligger bak, er det plager meg litt. Og så virker det da samtidig

Hadde det bare vært at man hadde vært like åpen og like sulten på å vite mer om mulighetene rundt kjernekraft, så virker det bare å være sånn stagnerende rett og slett av nærings- og kapitalinteresse, rett og slett, at kjernekraft blir bremsa, fordi det virker som internasjonale aktører, push for vindkraft, der det er masse subsidien ligger, det ligger masse initiativer for

vannkraftselskapene, altså disse kraftselskapene som har allerede store inntekter på at de er den stabile strømmen som vi leverer. Så det er så mange insentiver her, og det kan du jo sikkert utvide på, det er noe du har merket også, at for meg virker det som at alle jobber mot kjernekraft, kanskje unntatt befolkningen også. Ja, ja.

Ikke sant? Ja, det er en veldig interessant refleksjon, og vi må jo ikke gå rundt. Altså, normen, vi er jo litt naive når det gjelder business, og vi blir jo av og til lurt. Og som du sier, det er sterke krefter på gang, ikke sant? Altså, du har investeringsmiljøer, store private equity fond, men du har også store selskaper, og de har jo i utgangspunktet et avkastningskrave. Så hvis du investerer pengene i det, så skal du ha en viss avkastning.

Det er jo bare Equinode som kan tillate seg å si at vi driter i oppkastningskravet, så bygger vi ut fornybart. Og hver gang de legger ned et fornybart prosjekt, så går aksjekursen opp. Han der, aksjeforvalter, han der, Theodor Sveen, han husker jeg ikke noen på. Han sa at hvis...

Equinor er tidens aksjeobjekt akkurat nå, for hvis Equinor bestemmer seg i morgen for å droppe denne fornybare satsningen, for eksempel utenfor New York, så vil jo aksjekursene kanskje 50-100% gå opp. Så det er et massipotensial. Det sier jo litt om både

at både de som sitter med pengene og folket og forventningen på hva man baker inn i prisene her, at hvis man bare dropper det fornybare, det er grønn å skifte. Ingen tror på det, men alle har lyst til å ha en bit av kakka. Det er det som virker være bunnklangen her etter et par år da. Ja, og nå får jo det også den politiske driveren. Donald Trump synes jo ikke disse havvinneprosjektene er noe særlig, så han har jo bare stoppet det, inklusive den som offshore New York, som bare, jeg sa jeg var nå bare involvert i, og det ble jo plutselig så bare sånn, nei, det skal ikke vi ha.

Jeg tror jeg hørte rykter om at det var noen som vågde å bygge en flyten eller en offshore vindpark utenfor en av golfbane til Donald Trump. Det må du, du må jo gjøre det. Du legger ned global offshore vindkraftproduksjon. De har slitt med kostnader. Vi har sett at, og nå kom jo, hva heter det der?

finanspolitikk utvalget, de kom jo med en ramsalt kritikk av regjeringen nok en gang. Det gjorde de også for et år siden, men de gjorde det nok en gang nå, der de sa bare sånn «Sett flytende haven på pause».

Og så var det vel, jeg tror det var Terje Åsland, energimidler Terje Åsland som sa det, kanskje det var Jonas Gassør, jeg tror det var Åsland som sa det at når han ble frontet med det så var det sånn, nei, men vi driver politikk, finanspolitikkutvalget driver med fakta.

Da tenkte jeg, ok, interessant. Det som de sier er at vi hører det finanspolitikkutvalget sier om det, vi velger å drite i det. Det er jo egentlig det de sier der. Så du har fått enorme utfordringer med kostnadene på disse tingene. Jeg glemte jo spørsmålet ditt. Hva var det opprinnelige spørsmålet? Jeg husker sikkert ikke du heller. Nei.

Det var jo alt disse kreftene bak vindkraften, men at det virker som at kjernekraft jobber mot alle, bortsett fra befolkningen, var vel den siste settingen? Ja, for den siste undersøkelsen viser at 58% av de sporter er positive til kjernekraft, og det er jo all time high i Norge, aldri vært så høy.

Og så ser vi at det er ganske sterke krefter som ser, det var det vi begynte med, at dette her er finansielle aktører, de ser at her er mulighet til å tjene penger. Hvis du tenker, hvis du er en utenlandske litt

sleip aktør, og så ser du til Norge og tenker, oi, oi, oi, det ser interessant ut. Her sitter de med masse vannkraft, og så er de veldig snille og greie, kanskje også litt lettlurte. Hvis vi kan gå inn der, og så lager vi et konsept hvor vi bygger vindkraftverk, og når veien ikke blåser, så får vi vannkraftverk, vannkraften gratis til å balansere med, så er jo dette en ordentlig sånn her godtebutikk.

Her kan vi gå inn, og så gjør de det, så kommer de inn, ikke sant, og så sier vi, nå bygger vi fornybar vindkraft, og vi er da klimavennlige, og så har de, da sier de sånn, vi kjøper da, vi har en vindparkkraftverk som produserer to terawattimer i året.

Problemet er jo at når veien ikke blåser så kan ikke det levere strøm. Så hva gjør de da? Jo, da har de avtaler som gjør at de får levert vannkraften i stedet. Så de kan levere denne vindkraftparken kan jo levere stabilt. Fordi at vi gir fra oss vannkraften. Og det har vi bare tillatt. Vi har tillatt det i veldig lang tid at dette systemet kan fungere. Og det må være som å stjele sukkertøy fra barn for profesjonelle aktører.

Og så ser vi at det som også bygges opp er jo, og dette har jeg reagert ekstremt negativt på, jeg har vært ute i media og snakket om det, denne voldsomme lobbyvirksomheten. Jeg så jo det når denne famøse Rystad-rapporten som skulle vurdere kjernekraft i Norge var et bestillingsverk fra NHO og Norsk Industri

Fornybar Norge hadde gått sammen om å lage et bestillingsverk. Alle hadde gått ut tidligere og sagt at de var negative til kjernekraft, og så gikk de til en kar som er negativ til kjernekraft og spurte om han kunne skrive en rapport om kjernekraft. Og så viser jeg at rapporten konkluderte negativt for kjernekraft.

Og den ryste rapporten skapte jo utrolig mye trøbbel, endte opp med at rektor på NTNU måtte gå av. Men det som jeg opplevde med den saken der, var jo rett og slett at jeg kom inn under huden på det som var et nettverk som befinner seg, det befinner seg ikke i Bergen hvor jeg holder til, det befinner seg i Oslo.

Anniken Haugli og meg skulle opp i Dagsnytt 18 og debattere denne Rystad-rapporten, som jeg mente var en

konstruert for å... Rapporten var jo grei nok, men de hadde laget en oppsummering som var helt distansert. Der de anbefalte liksom å bare legge kjernekraft på is inntil 2035. Bare sitte på reven og gjøre ingenting, ikke sant? Så var det jo egentlig en helt sånn tåplig ting. Men det viste seg at den...

Der var det et politisk budskap i oppsummeringen, mens en del av rapporten var faktisk god. Så jeg måtte gjøre, jeg var jo der oppe da, så sitter jeg der, så treffer jeg Anikken Haugli, det ene statsrådet netter den andre, og de klemmer på hverandre, og de går på middag sammen, og nå skal vi treffes igjen. Og det som jeg opplever i Oslo er at det er en elite av mennesker som kjenner hverandre veldig godt. Ja.

Og de havner gjerne i posisjoner knyttet til hvor de har med hverandre å gjøre. Det er jo ikke korrupsjon, det er helt sikkert at det er helt lov å gjøre det da, men det er veldig vanskelig å komme inn under huden på det. Når Åsle Hage er ferdig som senterpartileder, så går hun inn og blir leder for Fornybar Norge-partiet.

Dette skjer på en måte som gjør at det er ekstremt vanskelig for andre aktører å komme ut. Fornybar Norge har medlemsorganisasjoner med veldig mye penger. Av en helt ufattelig grunn er det statlige selskaper som er medlemmer av Fornybar Norge. Statenett, Statkraft og andre vannkraftselskaper som er eid av kommunene

Og så blir de medlemmer der, og så forer de fornybar Norge med penger, slik at fornybar Norge kan ha en høy med kommunikasjonsrådgivere, og så kan de da påvirke, ikke sant? Åsle og Haga kan gå inn og ut av Stortinget, og så kan man rett og slett påvirke politikken. Og så er det jo slik at disse politikerne som sitter på Stortinget, de skal jo kunne...

litt om alt. Jeg ser noen av disse her, så de skal engasjere seg i energidebatten, og så skal de søre meg i neste omgangsduset rundt og si noe om fiskeoppdrett eller fiske i lovfoten. De har ikke tid til å ha en ledning, de er ikke forskere og de er ikke akademikere, så de har ikke tid til å ha en ledning til å tilegne seg all den kunnskapen. Og det det ender opp med da,

er at de kan forholde seg til det de blir fortalt. Og hvis du da sitter i en lobbyorganisasjon som har et søkk og kav av kommunikasjonsrådgivere, så vil du rett og slett se at disse går inn, og så påvirker de da disse politikerne. Og når de politikerne snakker, så vil de snakke lobbyorganisasjonskrav.

Jeg kjenner jo at jeg har jobbet i oljebransjen i mange år, ledet flere oljeselskaper, vi har gjort akkurat det samme, så dette systemet kan jeg, jeg forstår det. Og så er det litt kjedelig, nå sitter jeg utenfor. Så nå er jeg på utsiden. Men jeg har en fordel, jeg skjønner det systemet, dette med lobbyorganisasjoner synes jeg er noe tull, egentlig. Men utfordringen her er at politikerne

det de tror er fakta og kunnskap, men

Mens egentlig så får de servert budskap så de kan si om igjen og om igjen og om igjen. Og det er det politikerne gjør med sin politiske retorikk. De bare gjenter det samme budskapet. Og så er jo debattmiljøene lagt opp noe sånn at du får ikke tid til å snakke om det. Sånn som vi gjør i en podcast, så får vi tid til å snakke om det. Vi får tid til å gå i dybden om det og vi kan utfordre hverandre og bruke tid på det. Men hvis du går med på Dagsunddaten eller i...

debatten eller andre sånne settinger, så får du så lite snakketid at du får bare sakne samme retorikker. Og det får ikke du oppklart av seg, for det er jo så jæklig enkelt å fremme en påstand, men

Det er så vanskelig å bevise at den er feil. Så det er så lett å si noe. Det irriterer meg litt. Det er et perfekt håndverk mellom de forskjellige partene her. I og med at vi har greid å sette oss de helt mest galskapsmessige klimamålene i Parisavtalen, så er det...

et merkepunkt, et mål som da reflekterer gjennom all den her politikken med vindkraft. Og da tenker jeg så bare alle disse lobbyorganisasjonene da og alle tilkarringsvirksomheten da skaper jo da helt logiske

og sammenhengen mellom det at vindkraft vil kunne krysse av disse tingene her på alle disse tiltakene for å nå klimamålene. Vi elektrifiserer, da gjør vi dette, da må vi bygge. Så de har laget en slags perfekt pakke hvor bunnproblemet her er jo de sinnssyke klimamålene vi har satt oss fra et standpunkt hvor vi skal være den flinkeste klassen, hvor vi allerede er den flinkeste klassen.

Og så disse klimamålene, og det er jo for sagt nok hvor mye det føkker opp vurderingene og beslutningene som vi egentlig gjør rundt disse tingene her, for hadde ikke det ligget som en slags som et gulv i bunnen av diskusjonen her, så ville man jo tatt, ville man kunne brukt de argumentene man gjør, at man har dårlig tid, man trenerer kjernekraftsaken, ikke sant? Fordi det er jo et oppvartende å trene etter 2035, skal utrede 20 år til, så har du masse tid til å bygge vindkraft.

og tilkallingsvirksomheten får det de trenger på den korte tiden, men de subsidiene og de korte vinduene som er, så det er sånn den perfekt pakke hvor politikere kan krysse av og gjøre det de ønsker å få til på den korte tiden de sitter tross alt ved makten. Og industrien rundt alt fra vannkraft, tilkallingsvirksomhet til internasjonale aktører får en bit av kaka av

de norske verdiene. Så for meg virker det nesten ugjennomtrengbart, og alt bunner ned i disse klimamålene, så vidt jeg kan se. Ja, og det gjør jo, det er jo to ting her. Det ene er klimamålet gjør at vi har enormt hastverk.

Vi skal kutte så mye inn 2030, og så kommer jo da, jeg hørte på energidebatten til Arbeiderpartiet på landsmøte, jeg trodde jeg hørte på feil parti, det var MDG jeg hadde kommet til da, for det hørte litt sånn ut, men da var det sånn, vi har disse store klimautfordringene, vi må bygge ut masse mer vindkraft, vi må stenge ned olje og gass,

Og så kommer da Andreas Bjelland Eriksen og sier, jeg har en kjempegod nyhet til dere. Vi skal forsterke klimamålene, nå skal vi kjøte 75 prosent av dette. Det er bare et sittet helt, er det mulig? Hva er det dere holder på med? Så skjønte du at, ja da, egentlig så har ikke de tenkt å gjøre det innen de landene. De skal kjøpe kvoter for å få det til. Men det blir liksom en herre. Det er det også, det at politikerne har, de sitter i en periode. Vet du hva, det som irriterer meg, at det er ingen nedsider, eller...

ved å være så ansvarsløs og kaste ut sånne utsang som det er, hvor det er null kostnad for deg selv, du bare lemper alt over på skattbetalernes regning eller til samfunnet for å oppnå den hellige mål, og bare kaste ut det der, som også er en retorikk som er utrolig billig, men man blir ikke tatt på det. Det er ikke noen konsekvenser å si akkurat som å hente penger og oljefondet til et eller annet viktig mål. Det kappløpet med å gi penger til Ukraina, som er en helt annen type debatt,

Men der også så kappes man i å bruke mer penger, og det samme her også, det virker som bare jo villere klimamål du setter, jo mer ambisjøs og modig politiker er du, så har du ingenting. Du trenger ikke ta noe som helst ansvar for disse uttalesene her. Og det som er veldig kjedelig med det, altså jeg er jo helt enig, det er lett å si, og så sier de noen ting, og så har de da dette her,

nå er det, det er nå det haster, ikke sant? Hvis ikke vi gjør dette nå, så dør norsk industri. Men det de ikke helt har forstått, og det her er liksom, jeg synes jo dette er et fundamentalt problem nå, det er at

skal du forstå energisystemet, det må du nesten gjøre hvis du skal kunne ta rasjonelle beslutninger, ikke sant? Så må du heve deg over den enkle retorikken at det er her og nå det brenner, og det er 2030 vi må fokusere på. For det er jo det som jeg møtes med, ikke sant? At kjernekraft ligger langt frem i tid. Hvis du ikke er evne å tenke langt frem i tid, så

så lager du et energisystem som blir fullstendig fucked opp på et eller annet tidspunkt. Og det beste eksempelet er jo for eksempel Spania nå. Nå har det vært en ordentlig blackout i Spania. 50 millioner mennesker som var uten strøm. Jeg har noen jeg kjenner nede i Spania, de sa det at alt forsvant jo, det var jo

ingen kommunikasjon med hva som helst. De gikk ned i garasjeanlegget og satte hånd og mann og satte seg i bil for å høre på radio for å finne ut hva er det som egentlig foregår. Og så er vi på det nivået. Det har vært i 15 timer. Så dette er jo kjempekrise. Og grunnen til det, hvorfor skjedde dette? Jo, det var jo fordi at

Spania mangler jo ikke på regulerbar kraft. De har gasskraft, de har kjernekraft, de har noen kjernekraftverk som står og går der, de importerer kjernekraft via kabler fra Frankrike, og de har noen biomasse, og så har de litt kuldkraftverk, og de har også litt vannkraft. Regulerbare energikilder som lager et solidt system.

På toppen av dette har de bygget ut masse vind- og solkraft. Det som skjer nå, og dette er litt subsidiedrevet også, når sol skinner og vind blåser, da får de energikildene fortrinn i energimiksen. Da bruker vi det, og så går det på bekostning av kjernekraft, vannkraft og gasskraft. Da går produksjonen ned.

Når dette skjedde i Spania, var det 60 prosent solkraft som leverte strømmen, og 11 prosent vindkraft. Du har over 70 prosent med væravhengig kraft som står der og pumper og går.

Og så har jo det tatt ned alle de andre kjernekraftverkene og alt det andre tatt ned. Og så plutselig så kollapser to solparker, og det er 15 gigawatt, altså enorm, enorme strømmengder

som plutselig var borte. Hvorfor de kollapset fra disse solparkene, vet jeg jo ikke, men det var det som skjedde. Og vi er jo helt avhengige av at du har en frekvens på 50 hertz, det er jo det som liksom er i stikkontakten. Jeg tror den hotellrommet jeg bodde på i natt, det var litt feil hertz, så jeg røk den der vapen jeg har. Har du vape? Ja. Hahaha.

Nå gleder det meg en gammel mann å ha. Ja, mann og ove, ikke sant? Så da tror jeg den røyka, så jeg var en liten bleker. Men frekvensen til disse her strømlettene må være på 50 hertz, bare som det er. Og plutselig så begynte det, fordi disse to solparkene kollapset, så sank den frekvensen.

Og da treer det noen sikkerhetsrutiner inn. Blant annet så stoppet importen av disse importkablene til Frankrike. De stoppet.

Og dermed så kunne ikke du importere kjernekraft fra Frankrike. De var slått ut. Og så det som skjer da med kjernekraftverkene er at de slår seg av. For at ikke systemet skal bli ytterligere ødelagt, så stenger de ned. Så i løpet av noen sekunder der, så bare forsvinner strømmen. Og store deler av Spanien går i blekkert. Og så ser vi, ok, men...

nå fikk vi liksom ordnet opp i det. Ja, da skal jo dette startes opp igjen, ikke sant? Og det er ikke bare å starte opp igjen et sånt energisystem, så det tok jo veldig lang tid. Men grunnen til at det var så mange som ble påvirket, var jo rett og slett at du er nødt til å stenge ned kraftproduksjonen for å ikke ødelegge alt som finnes der. Og så kan du si, ja, hva var årsaken til at det skjedde da? Jo, årsaken var at de prioriterte

å la så mye sårbar kraft gå inn og dominere så voldsomt, altså over 70% med væravhengig kraft, hvor ting kan skje. Og så har ikke du backup-systemet, de har ikke batterier, de har ikke de andre tingene som gjør at de kan raskt

ta hånd om det. Det var jo problemet. Og hva er det vi ønsker i Norge da? Jo, vi skal gjøre akkurat det som Spania har gjort. Det er jo det vi skal gjøre. Vi skal lage akkurat det samme nazisystemet som Spania skal prøve. Og la meg forklare hvorfor da. Fordi at vi sier sånn, nå haser det med disse klimamålene, vi har kjempedårlig tid, og vi går med til kraftunderskudd. Så vi må ha veldig mye mer strøm veldig raskt.

Og så sier de, ja, hvordan gjør vi det da? Jo, vi må bygge ut masse mer vindkraft, og hvis kommunene nekter, så må vi lokke dem med penger, eller så må vi presse dem. Kanskje det var en feil å gi dem muligheten til å få selvrådet rett over om de skulle ha vindkraft. Kanskje vi går tilbake igjen på dette. Hvis du spør fornybar Norge, så vil de si, kommunene kan vi ikke få bestemme selv. Vi må jo bestemme for dem. Så

Men hvis vi gjør dette da, det som folk ikke helt har forstått, og dette må jo politikere forstå,

utenlandskabler og vindkraft er to deler av samme maskineri. Du kan ikke ha det ene uten det andre. Nå hørte jeg jo Terje Åstens si det, altså vi må bygge ut mye mer vindkraft, men vi er ikke så positive til disse utenlandskablene lenger. Det er en matematisk ligning som ikke går opp. Det går ikke an å si det, for i det øyeblikket du bygger ut masse værreavhengig kraft, så må du ha muligheten til å importere kraft når det ikke blåser.

Hvis det er noen høytrykk som rygger over Norge, så må vi til Sverige, Danmark, Tyskland eller noen andre for å hente kraft. Har vi ikke nok i våre egen vannmagasiner og den type ting? Nei, det får vi ikke. Nå klarer vi oss ganske greit. Nå er det 90% vannkraft og 10% vindkraft, så det går fint. Men når vi nå begynner å bygge opp mye mer verre avhengig kraft, så kommer du ikke utenom

at hvis vi skal doble kraftforbruket vårt frem i 2050, da er det ikke nok vannkraft, og vi har ikke så mye mer vannkraft å bygge ut heller. Så da kommer du i den situasjonen at vi trenger utveksling med utlandet. Og det gjelder jo generelt mange land, at Danmark for eksempel, som vi skryter av er så utrolig, de har jo så mye vindkraft i energimiksen. De må jo importere vannkraft,

strøm fra Tyskland som må importere strøm fra kjernekrafter fra Frankrike. Og

Landet gjør seg avhengig av hverandre. Og dette gjør vi egentlig ganske bevisst. Vi har disse utlandskablene. Men det som vi må vite er at skal vi ha mye mer verdenlenge kraft, så skal vi ha flere utlandskabler inn i systemet. Og det interessante med det er jo, for det første så gjør vi oss avhengig, for eksempel av Tyskland, som også bygger ut veldig mye verdenlenge kraft. Det er ikke sikkert at de har den kraften tilgjengelig når vi ber om den.

Og det andre er jo at verden blir mer rolig, så det er jo ikke sikkert at de vil gi den til oss i fremtiden. Og så bygger vi disse utenlandskablene samtidig som Kina bygger kabelkuttere. Men for organisasjoner som LO, NHO, nå er det jo LO-kongress som pågår i disse dager, LO, NHO, Høyre Arbeiderpartiet,

De ser ikke ut til å ha skjønt et helt fundamentalt konsept. Det er at når vi bygger disse utlandskablene, som vi er nødt til å gjøre for vi skal mye verning og kraft, så utjevner vi prisene i retning av europeisk nivå. Så da misser Norge det konkurransefortrynet som vi har hatt med billigstrøm i Norge. Strømene kan ikke være billige, de trenger bare være lavere enn landet rundt. Da har du et konkurransefortrynd.

Det konkurransefortrinnet er vi i ferd med å gi fra oss. Det betyr jo, kort og greit som jeg ser det, at vi er ferdige med å lage et system hvor eksisterende tunge industri og eksisterende industri ikke lenger kan overleve i Norge. Og det sa jeg i et møte til Norsk Hydro blant annet, at her er dere i ferd med å lage et system

et system hvor dere ønsker vindkraft, dere ønsker derfor også utlandskabler, derfor kommer norsk hydro til og måtte flagge ut om noen år, for det er ikke forretningsmessig gunst å være i Norge lenger. Så politikerne og de politiske partiene lager altså et system som gjør at

historisk industri ikke kan bli fremtidens industri. Og så tenker jeg, det er jo for så vidt greit nok. Vi kan gjøre andre ting. For eksempel kan vi bygge datacenter. Selv om folk er negative til det, så er det en ny forretningsmulighet. Men jeg tror faktisk ikke at LO og NH kjemper så hardt mot kjernekraft.

Og når Arbeiderpartiet og Høyre har vært negative, nå snur jo disse partiene da, så ser vi at da... Hvis de kjemper mot kjernekraft, så kjemper de egentlig for en nedleggelse av den klassiske norske industrien. Jeg fatter ikke at de ikke skjønner det. Det er ikke så vanskelig å forstå det. Er det...

Den optimale fremtiden for energi i Norge, er det en miks av vannkraft, vindkraft og kjernekraft? Eller bare vannkraft og kjernekraft, tenker du? Nei, altså vi ser jo det at hvert energisystem som er fordominerende av en energikilde er sårbart.

Så det gir klar mening om å ikke ha et så sårbart energisystem, og derfor at vi blander det sammen, at vi prøver å få inn, si at du lager et energisystem i Norge, 50% vannkraft, 25% kjernekraft og 25% vindkraft. Også litt sol og litt batterier og litt sånn andre ting.

Da lager du en robusthet ved at du også sprer risiko. Så det å satse for ensidig på noen energikilder er alltid feil. Jeg tenker sånn,

av og til når jeg skriver om ting på Facebook, så får jeg jo høre at du vil ha vindkraft, da er jo du også en drittsekk. Det blir veldig polarisert i Norge, ikke sant? Energidebatten er veldig polarisert. Interessant nok, akkurat det samme i Ontario og i Kanada. De har masse vannkraft, og så har de kjernekraft, og de har kjernekraft fra før.

Og så skal de bygge ut vindkraft, så møter de akkurat de samme problemene som vi har her. Akkurat samme repartiser på gass. Det er veldig rart, selv med all den vildmarken, og de øde landområdene som Kanada har, så er det den. Det er jo noe som stikker dypt ned i oss, og raserer det som representerer mye av landet, som er naturen. Kanskje det er et håp om at vi begynner å vende, og da er det mennesker mer og mer tilbake til naturen. Men kanskje vi må se disse vindmøllene,

rett og slett bare bli plassert der for å skjønne hva vi egentlig taper? Når jeg fling inn til Oslo i går, så ser jeg jo det som at de begynte å dekke. Det var noen områder som kom inn, og der var det jo dekket av vinterbiner. Og så tenker jeg at jeg skjønner jo at folk kanskje ikke synes det er så kjekt.

Og så skal jeg være pragmatisk, jeg skal ikke snakke ned vindkraft, det er ikke min jobb å gjøre, jeg skal snakke opp kjernekraft, men jeg har forståelse for innbyggere som har en mening om det, og som ikke ønsker det, og så tenker jeg sånn, da skal ikke du drive og presse det på kommunene. Og dette er

Dette presset blir sånne trusselbilder. Og nå er det kraftunderskudd. Og så kommer en VM med rapporter som viser at det blir vist ikke kraftunderskudd likevel. Og så er det da at hvis det ikke er dere som gjør som vi sier, Oslo Haga og sånn, ja, du har slukket lys i kommunen, og så flytter folkene derfra, industrien stenges ned, kommunen legges død, og da er det dere som har kjøl i at klimaet også har gått til helvete.

Altså den typen retorikk er så dum, ikke sant? Hvis du kan prøve å tenke litt sånn konstruktivt, hvordan klarer vi dette her da? Og så jobber jo jeg da, altså jeg også lobbyerer jo, ikke sant?

Men jeg er veldig bevisst på min bakgrunn som forsker og professor på Universitetet i Bergen. Jeg var jo professor i 16 år, jeg har skrevet masse vitenskapelige artikler, jeg forstår denne biten her. Jeg skal aldri formidle noe som ikke jeg har holdt i fra vitenskapelige rapporter, som jeg har kunnskap nok om. Og nå var jo det, det var jo morsomt, mens jeg var i USA, så var det en magasinsak i Bergestine med

hvor jeg hadde vært på et folkemøte i Øystrøm kommune litt tidligere, og så hadde det betet laget en stor sak. Og så sto det der, Johnny, en gudbenådet seller. Og det var fylkesordfører Jon Askeland fra Senterpartiet, som hadde kommet ut med en sånn uttalelse. Og han hadde da sagt, Hestamark kastet blod i øynene på folk.

Og så tenker jeg sånn, ok Askelad, hvorfor sier du dette?

Og så var det noen på Facebook som hadde spurt han, og så hadde han kommet med en forklaring til barna. Han hadde svar på det, jeg har ikke vært i kontakt med Askeland, jeg har ikke noe behov for det, for jeg synes hans meninger er relativt uinteressante, for å være helt ærlig. Men det var noen på Facebook som hadde spurt han, og da sa han det at, nei, jeg mener vi må ha objektiv kunnskap om dette, og jeg kan ikke så mye om det.

Hvorfor mener du da jeg kaster blår i øynene på folk hvis du ikke kan noe om det? Du kan vel ikke kaste blår i øynene på deg. Og så er jo det der å være gudbenående selger, min far var jo selger, så jeg tar jo det som et veldig bra kompliment. Men jeg skal jo være en selger av fakta og kunnskap og formidle fakta og kunnskap til det jeg skal gjøre.

Og hvis politikere ønsker å møte meg med billig retorikk, så skal jeg kjempe imot dem helt til de gir opp. For det er jo det som er vinneroppskriften, det er jo aldri gi opp, ikke sant? Men det er den typen retorikk som jeg da møter, og det her var jo også fra Naturvernforbundet, det var en Tom Skaugesøver der ute, kom liksom en masse, hele Bergen, 400.000 mennesker må vi evakuere og bli utsatt for risikoer.

Hvor i helvete hadde du tatt det tallet fra? Vi hadde jo Gerald R. Ford inne i Oslofjorden her i fjor, og direktorat for stråneværelse og atomsikkerhet lagde en evakueringsezone som var en kilometer rundt hangarskipet for to små modulære reaktorer, så de har ombord i det. Det kommer sånne påstander, men de påstandene setter seg veldig raskt. De er veldig effektive. Det

Det er påstander som ikke har rot i virkeligheten, men de er veldig effektive. Og når Askeland sier at jeg kaster blår i øynene på folk uten en gang å vite hva han snakker om, uten å vite en gang hva jeg sier som er feil, da blir det bare en meningsløst tullete debatt av Jon Askeland fra Senterpartiet. Du hører dette.

Er du villig til å sette deg ned i en time med meg, ordentlig snakke igjennom det? Det kunne vært litt gøy. Utfordring sent. For meg virker det så mye det her, at ta disse vindturbinerne, så er det jo, det belemmer veldig få mennesker, men disse menneskene gjelder ute i distriktene, som da lever og snakker om disse tingene. Dette har jeg tatt av grad dokumentert og intervjuet og gjort kjempejobb på, og det er

Eiendommen deres blir verdiløse, de får helseproblemer av dette suse og virre, og det er sikkert masse sånne type bieffekter av disse vindturbiner som vi kanskje ikke vet alt om en gang. Og i tillegg til naturasseringen, til dyreliv, så er det de som tar disse beslutningene rundt det med å sette opp vindturbiner, som da oppå til også er blemmer av skattepenger.

De tar ingen av nedsidene selv. Nedsidene går til skattbetalerne og lokalbefolkningen. Og det er jo det som er litt sånn morsomt med kjernekraftsaken sett helt utenfra fra mitt legemannsperspektiv. Det er jo kjernekraft AS skal ikke ha noen skattpenger, og de belemmer ikke...

med støy, naturrasering og den type ting. Og da er jo alltid det siste aspektet her da, hva med lagringen og hvem har egentlig lyst til å bo ved siden av kjernekraftverk? Det er jo det gjentagende argumentet som det også kan sies om vindkraft, men det virker som vindkraft, det hiver man opp hvor som helst, og det kan jo plage lokalbefolkningen, men kjernekraftbiten, den har den

Tjernobyl-assessiasjonen, det er Hiroshima-Nagasaki-følelsen, og denne her Fukushima-ulykken og sånt, ikke sant? Disse tingene her gjør at jeg faen har lyst til å bo ved siden av et kjernekraftverk. Så den...

Den motstanden er fra gjerne sikkert dine motstandere brukes for det det er verdt. Befolkningen nå er vel også litt stresset over å bo vegg i vegg med kjernekraftverk, vil jeg tro. Erda Solberg, Camel Harbosse, Kristian Halvorsen, motstanden kommer nok når det begynner å nærme seg.

Altså det er mange meninger om disse tingene. Men igjen så er det bare deres personlige tanke om et eller annet. Det er en påstand som kasses ut. Det jeg kan kontre med da, er jo noen kunnskaper og fakta. Østhammer kommune i Sverige, de skal jo bygge et avfallsdeponi. Og Fabian Sjøberg, han er ordfører i Østhammer kommune, han fortalte meg at det var, hva var det var,

noen av 80% positiv oppslutning blant innbyggerne i kommunen til å lagre det avfallet der i hundre tusener av år. Over 80%. Så det er fakta der. Jeg var borte i Kanada, og så møtte jeg de som var ansvarlige for avfallshåndteringen, det radioaktive avfallet i Kanada.

Der hadde jo de sagt, nå har vi funnet løsningen på hvordan vi skal gjøre dette. Vi skal gjøre det samme som fene og som svenskene gjør. Du graver en tunnel ned 500 meter under bakken og lagrer det der. Geologisk ser jeg at det er fullstendig trygt å gjøre det på den måten. Og EUs vitenskapspaneler har gjort et omfattende studie som viser at det er trygt. Der satt du jo, så gikk jeg i Kanadu, den...

regjeringen du sier, vi ønsker å plassere avfallet da. Er det noen kommuner som er interessert i å ta det? 24 kommuner.

24 kommuner sa, vi har lyst til å ha det hos oss. Så måtte de plukke en kommune da. Og den ene kommunen som de har nå valgt, der er det 77% oppslutning for å lagre radioaktivt avfall i sin bakgård. Og her i Norge, hva skjedde her da? Jo, for en måned siden så vet jo ikke kommunestyret i halden kommune

at de er villige til å ta det radioaktive avfallet vi har for forskningsreaktorene, de 17 tonene radioaktive avfall vi har i Norge allerede. Så det er en sånn tullete påstand. Jeg skjønner at han kommer,

Og så viser det seg at sannheten ikke er det samme. Og så er det jo bare med når det skal bygges nye kjernekraftverk og dette, det er jo ingen som vil ha det i sin bakgård. Jo, det er jo mange mennesker og mange kommuner som ønsker å ha det i sin bakgård, for de ser at det skaper inntekter, det skaper industri, du får arbeidsplasser. Så

I USA var det gjort en undersøkelse der de var med å få et kjernekratverk, en SMR i nærheten av der du bor.

Og da var det 86 prosent som var positive til det i den kommunen. Nå hadde jo den kommunen noen kjernekraftverk fra før, så de var kanskje vant til det da. Og jeg ble fortalt fra noen myndighetene i Kanada at det er en enorm oppslutning rundt kjernekraftverk.

på de områdene hvor det allerede finnes kjernekraft. Så de er positive til å ha det. Altså det er yes in my backyard, det er ikke not in my backyard. Helt annerledes. Så her handler det jo om å formidle fakta igjen. Jeg synes jo det er noe av den kjedelige tingen i denne politifiserte og polariserte debatten vi har i Norge, er liksom at

dette er det som er fakta men selv lederen for kjernekraftutvalget kommer med en påstand som for meg greier fakt å tilbakevise, men jeg får ikke gjort det der og da jeg må gjøre det ettertid og så må jeg si det på en podcast som så her

Vi må snakke om kjernekraftutvalget. Nå tenker jeg bare sånn, i og med at det virker sånn Terje Åsland, Arbeiderpartiet, er så utrolig ensrettet i disse energi- og kraftspørsmålene. Det virker som det er helt urokkelig på at det er en plan der, og det er en stor plan, og den skal gjennomføres nesten for enhver pris. Virker det sånn, sett utenifra?

Det som har vært interessant er jo ikke bare å se hva den norske befolkningen mener om kjernekraft og utbygging og sånt, men hva Arbeiderparti- velgerne, har de valgt Arbeiderpartiet med den kraftpolitikken som er der nå? Hva mener Arbeiderparti- velgerne om kjernekraftsaken? Det ville vært veldig, veldig interessant, for hvis det der også er en gryen optimisme på at kanskje vi skal gå bort fra vindkraft og gå og satse mer på kjernekraft, så er jo

alle Arbeiderpartiet-politikerne på tinget er jo valgt for å representere velgerne sine. Og hvis da velgerne sier hei, vi vil ha kjernekraft, ikke vindkraft, så ville det jo vært, kanskje ikke overrasket oss, men det ville i hvert fall vært tidens arrogance å ikke snu i det spørsmålet der da. Det var jo med med Re Kristiansson fra Rødt som det ble foreslått å sette ned et kjernekraftutvalg en stund før kjernekraftutvalget ble satt ned.

Og det var jo, jeg kommer fra Høyre og Fremskrittspartiet, det forslaget da.

Og da valgte jo da Arbeiderpartiet på Stortinget, de valgte å si nei til det. Og da gikk Mimmi Kristiansen ut og sa at hvis velgerne ønsker dette, hva er det dere ikke lurer på med? Dere er jo ferdige med å gå imot hvilken demokrati er det innen de Arbeiderpartiet? For når dere sitter på Stortinget så gjør dere ikke det som velgerne deres vil. Og nå har jo nesten alle partiene hatt landsbygd

og de har hatt vedtak, ikke sant? Også Arbeiderpartiet. Og Arbeiderpartiet har jo fattet et vedtak der de skal positive til å utrede produksjon fra kjernekraft, altså kjernekraftproduksjon. Så de har gått litt hakket videre. Det er jo ikke det mest fremoverlente partiene, men velgerne har sagt sin mening, og det kommer veldig mange forslag om kjernekrafter, men det som jeg ser er at de som sitter sentralt

de veger seg litt i rann, ikke sant? Når jeg i Dagsnytt 18 med Terje Åsland, eller denne siste gangen, nå tør jeg ikke å møte meg lenger, så nå er det bare Astrid Bergmål jeg får møte i Dagsnytt 18. Terje Åsland vil ikke møte deg etter debatt? Nei, det var jo veldig morsomt. Jeg var jo, jeg skjelte ut

regjeringen, og det som da var en ren arbeiderpartiregjering, fordi at de ville ikke hente inn kunnskap fra det internasjonale atomernes i broet som kunne ha en verdi for kjernekraftutvalget som skal komme i en rapport til neste år.

Og så kom det et forslag fra KrF, og så sier Terje Åsland i brev til Stortinget at jeg anbefaler at jeg stemmer nei til alle forslagene som kommer fra KrF, bare sier nei til de. Og så ga han en begrunnelse om at det tok for lang tid, og at det var dobbelt arbeid i forhold til kjernekraftutvalgets arbeid, og det vil koste veldig mye da.

Men det han ikke hadde gjort, så var det jo en ganske liten tabbe. Politiker kan jo av og til slenge ut ting uten å ha helt ryggdekning for det de gjør. Han hadde jo ikke snakket med det internasjonale atomvennesibureauet for å finne ut hvor lang tid det tar egentlig. Så vi sendte jo en mail til dem og spurte hvor lang tid det tar. Nei, det tar jo tre måneder. Jeg mener dere hadde dobbelt arbeid. Dobbelt arbeid? Nei, nei, ikke dobbelt arbeid. Dette ville være verdifull innspill til kjernekraftutvalgets arbeid.

Jeg kontaktet jo noen kjernekraftutvalgere og spurte om de hadde det som dobbelt arbeid. Nei, dette vil jo være verdifull kunnskap. Tilbakeviser alle påstående. Hva er det det koster? De gjør jo dette gratis, men de må legge inn noen konsulenter, kanskje 500 000 kroner. Det var liksom kostnaden for det. Så alt det Åsland la til grunn, det ble da tilbakevist.

Og så tenkte jeg, kanskje dere tar kontakt med det internasjonale atomanneskibet og spørre, men det ville ikke de gjøre. Og det endte jo opp med at jeg var på Dagsnytt 18. Og da hadde jo Dagsnytt 18 altså i kanskje halvannen måned prøvd å få Terje Åsland inn til å debattere denne saken med meg. Men han ville ikke det.

Om igjen og om igjen. Og da var jo SP nå også godt i lei av dette. Han synes jo dette ble kjedelig. Så han kommenterte jo da også på Dagsnytt 18 at han hadde prøvd dette i veldig lang tid uten å få en respons fra Terje Åsland. Så da sendte de inn statssekretær Astrid Bergmål i stedet som et alternativ.

Men det er jo et kjempegodt eksempel hvor det skjer ting sentralt som kanskje ikke reflekteres. Hvis vi hadde spurt Arbeiderpartiet-velgerne, synes dere det hadde vært en god idé å få utarbeidet en sånn rapport fra det internasjonale TIO2-menneskebordet, så ville Arbeiderpartiets velgere sagt ja. Men...

Når du sitter på Stortinget, så sier du nei. Så det er ikke alltid man lytter til det som skjer i velgemassen, og det var jo det som Mimer Christian også påpekte. Men det skjer jo en endring, ikke sant? Altså, nå kom jo Fremskrittspartiet sitt landsmøte ved et tak, så kom det noe i helgen om kjernekraft. Det er jo det kraftigste og mest framoverlente som noensinne har vært. De er jo tett følt av Kristelig Folkeparti, som også har jo et gigantisk, kraftig

vedtak om kjernekraft. Rødt har jo også det, og det er veldig interessant. Sofie Marau er jo en av de som forstår kraftmarkedet best av alle politikere som sitter i energikompeteringen. Hun skjønner det. Men de i rødt kommer jo da med et ganske kraftig vedtak om kjernekraft. Venstre har gjort det samme, ikke sant?

Også har jo det høyre, hvis du leser vedtakene i høyre, så er det ganske kraftfulle saker. Jeg har jo disset de litt i noen sammenhenger, men det skal sies at det vedtaket som de har kommet er veldig klart positivt til private aktører da.

Og så vet jeg hvorfor de må skrive uten subsidier, for de er jo egentlig mot subsidier også til vindkraft. Men kjører på det likevel. Men kjører på det likevel. Og så har Senterpartiet, de har kommet med litt sånn, også et positivt vedtak fra Senterpartiet, men litt vagt, ikke sant? Så det eneste partiet som ikke har et positivt kjernekraftvedtak er SV.

Og selv der var det dissens, ikke sant? Og det kom en kjernekraftforslag, det ble stemt over det, og det ble nedstampet med 112 mot 109 stemmer. Så det var tre stemmer om å gjøre for at også SV hadde det, og nå kommer jo da MDG som siste parti, og der var det også en dissens som blir spennende å se. Så det har jo skjedd en helt vanvittig positiv utvirkning hvis vi lener oss litt tilbake og ser hva er det som egentlig skjer i landet vårt da.

så går det i riktig retning. Det er nesten i takt med befolkningen også, at man er livredd for å ta dette populismebegrepet inn i politikken, og at man skal være en populistisk politiker, men Gud bedre, det er jo bare befolkningen begynner å snu på dette her nå, at det blir mer og mer positiv kjernekraft. Sånn skal det være også, men det er at politikerne bare venter til

De er ikke interessert i det faglige aspektet. De bare venter til at befolkningen modene sakte med sikker takker var mye av ditt og Sunnevas informasjonsarbeid og så videre. Men det er en sånn idé. Det virker som at det er populært

å komme på den trygge siden av kjernekraftsaken, når folk flest også begynner å få øynene opp for det, og se hvor jævlig mye kødd det er med det fornybare og med vindkraften og den type ting, og alle disse historiene og ting som har kommet ut, så

Så møler politikerne sikkert opp på dette spørsmålet? De gjør det, men samtidig er det kjedelig. Når de stemmer nei til dette forslaget som vi nettopp snakket om, så betyr det at det forslaget er at vi venter til kjernekraftutvalget har kommet med sin rapport til

Og så skal vi sette i gang det studiet etter det. Og så skal vi ta stilling til det etter det. Og så sier de, vi må få kraftproduksjonen. Det er hastet noe så innforjevelig å få denne kraftproduksjonen opp, og det er lysende ferd med å slukke seg kommune, men vi må gå forsiktig, for dette er viktige spørsmål, så vi må ta det rolig, og vi må ta det i rekkefølge. Og

Og jeg var jo akkurat der, da jeg så det kom en artikkel

i Energy Watch i går, bildet av Jonny Hestermas, han langer ut, og så tenker jeg, hva er det jeg har langet ut mot nå da? Men det var jo med referanse til den manglekommunikasjonen. Da var det sånn, jeg har jo jobbet mot energidepartementet i ti år, jeg har jobbet i oljebransjen, jeg har hatt utrolig god dialog med olje- og gassavdelingen, vi er på lag, ikke sant?

Og så kommer jeg her nå, og så skal jeg da ha dialog i lys av leder for Norsk Kjernekraft, så skal jeg ha dialog med ikke olje- og gassavdelingen, og heller ikke kjernekraftavdelingen, for den finnes jo ikke. Så

Så hvem er det jeg skal ha dialog med? Er det vindkraftavdelingen? For de har ganske mange ansatte som har jobbet med vindkraft tidligere, ikke sant? Og de skal nå få det og servere dette på bordet. Så får jeg ikke den dialogen med de, ikke sant? Den gode dialogen jeg har hatt med energidepartementet i alle år. Her er det liksom null respons. Når jeg sitter i Dagsnytt 18 så sier Astrid Bergmål at ja, den meldingen dere har sendt er nå er det masse feil.

Hvis hentene for halvandet år siden inneholder noen feil eller mangler, da kan jo han ta kontakt med oss og snakke om det. Det er jo mulig. I stedet for så hører vi ingenting, og så sier man det i Dagsnytt 18 plutselig.

I don't know. Men er det ikke det sånne dårlige feeling, uansett bare, dette er jo mer på et filosofisk, kanskje også historisk plan, at med en gang noen mektige krefter sier at ting haster, det må skje nå,

Vi har ingen tid å miste. Da må man alltid ta et skritt tilbake. Ok, vent litt nå. Jeg ser jo definitivt det. Og her har man noen guldkorn man kan bruke. Der er det klimakrise. Så det at man lager et tastverk, man konstruerer et tastverk. Det er jo gjerne det. Hvis du skal få unge mennesker til å sette av penger til et pensjonsfond,

så må du på en måte bringe den personsalderen fram i tid til unge mennesker. Og det gjør de med å vise bilder, hvordan du kan sitte nede på straden i syden når du har blitt eldre, og ha et eget hus der nede og hele pakken. Men med klimautfordringene så gjør de det samme. Klimautfordringer er ikke noe vi merker daglig, selv om vi hører de sier det på nyhetene, så merker vi ikke det daglig. Men over tid så kommer de klimaendringene, og vi er nødt til å gjøre noe med dem.

Så for å få litt effekt under det, så må du da fremskynde hastverket. Du må krisemaksimere det. Hvis det er en storm, så må du legge litt kjøl på klimahandlingene, selv om det av vitenskapelige grunner ikke kan gjøres. Så du lager jo det der hastverket som skal være der. Og så må vi da se at her, altså en ting er jo da,

politikerne og disse, men i det det kommer private aktører og lobbyorganisasjoner skal gjøre, så spiller de på dette. Og det er vanskelig å stå imot. Vi spiller på frykt her også, at klima skal rasere den verden vi kjenner i dag. På en måte på frykt med koronapandemien også, så har vi spilt mye på frykt. Ja, og det er jo helt åpenbart at det er et effektivt virkemiddel å spille på frykt. Og det er ingen klimaforskere

Heller ikke norske klimaforskere som går rundt og tror at klimahandlingen fører til utsett av menneskeheten. Da må du sitte i Extinction Rebellion for å tro det. Men det er det bildet man lager, ikke sant? Og jeg er jo skremt over det bildet, fordi at verden er fullstendig avhengig av energi. Det er fremdeles syvhundre millioner mennesker som lever i ekstrem fattigdom, og de fleste i Norge aner faktisk ikke hva det egentlig er for noe med ekstrem fattigdom.

Så her er jo det et bilde hvor vi skal både forstå

klimakompleksitet som er veldig vanskelig å forstå, og så skal vi forstå energikompleksitet som også er veldig vanskelig å forstå. Og de fleste klarer ikke å forstå begge deler. Men det er jo helt klart at klimaendringene er alvorlige, og de er menneskeskapte, de skyldes forbrenning av fossile brensler, og vi må gjøre noe med det. Spørsmålet er, kan vi gjøre det på en rasjonel måte? Og det som jeg ser her, som jeg stiter veldig med da,

Det er når aktørene sier at nå må vi stenge norsk olje- og gassproduksjon. Det er det beste beviset på meg for at folk ikke klarer å tenke rasjonelt rundt klima og energikompleksitet, og sette dette i en sammenheng. For det som du spør deg da, ja hvorfor vil du stenge norsk olje- og gassproduksjon? Jo, fordi at EU har satt seg et mål om at vi skal ha fastsett ut olje og gass inn 2050.

fordi at de har satt seg et mål så tror vi at det målet åpenbart kommer til å skje så nå gemler vi alt på at EU klarer å nå dette klimamålet sitt i 2050 for å se ut all olje og gass

Ja, men vi har jo også verden, ikke sant? Halvangårdsrapporten til klimapanelisering, vi skal fase ut olje og gass. Den sier faktisk ikke det. Hvis du går inn i klimapanelets rapport, så når de fikk oppdrag å se på hva skulle til for nå en halvgradersmålet, så fikk de oppdrag å gjøre det, og samtidig

tidig i varetar FNs bærekraftsmål, og hvor nummer en og to er jo utryddet sult og fattigdom. Så det er liksom et premiss for klimapanelet at de skulle også forholde seg til bærekraftsmålet. Og det gjorde jo at de ser at vi kan ikke fase ut olje og gass

Og heller ikke fullstendig kull. Fordi at fattige mennesker trenger tilgang til energi for å kunne komme seg ut av fattigdom og kunne starte å produsere ting. Og det bildet mangler jo fullstendig. Samfunnet sier at vi for å nå 1,5-gradersmålet så er det ikke mer olje og gass å produsere. Nei, men for å redde syvhundre millioner mennesker som lever i ekstrem fattigdom så må vi sørge for at de har tilgang til energi. Så du kan ikke ta vekk tilbudet

Du må finne noe å erstatte det med. Og så sier de, ja, men vi ikke har kjernekraft. Ser du det, ja? Akkurat. Så du skal løse dette her med cherrypicking. Og det er der jeg får den der bolsomme. Jeg blir litt oppgitt av hvordan er det vi egentlig holder på å snakke. Klimaendringene utsletter ikke menneskeheten. Det er viktig at vi

tilpasser hos klimaendringene. Og spesielt for fattige mennesker så er det utrolig viktig at de får tilgang til energi slik at de kan få airconditioninganlegg, de kan få gravemaskiner, de kan ha grøfter for å vareta flommer, de må kunne bygge husene sine med amert betong så de ikke faller sammen når det er jordskjelv. Den typen ting som gjør at vi må tilpasse oss. Så skal vi samtidig bevege oss på en vei der vi skal fase det ut

Og hvis du da tror at du kan fase ut alt fossilt og erstatte det med bare verre avhengig kraft, da tror jeg det faktisk er ganske på jord. Bare det der tallspillet også med at hvis vi bare skjøtter ned olje og gassen vår, så vil jo det resultere

umiddelbart at store deler av Europa må fyre opp kullkraftverkene sine. Da har vi tallene våre på det ene. Vi kan krysse av disse boksene for at vi har gjort en kjempegod jobb med den bitte lille rollen vi har og den bitte lille andelen vi har av...

av noe som helst påvirkning på jordens klima. Og det er jo tallmateriale, men folk forholder seg jo ikke til tallmateriale. 4-5 deler av verdens energiforbruk

utenfor strømnettet. Det er ikke engang strøm. Det er bare 20 prosent av energiforbruket i verden som ligger i strømnettet. Og det tilsvarer 170 000 terawattimer. En terawattime er en milliard kilowattimer. Og dette er tall som er så vanskelig å skjønne at vi fatter de. Vi tar ikke det innover oss. Vi tar ikke innover oss at oljeforbruket er på over hundre millioner fat olje hver eneste dag.

Hvis du setter de fatene etter vannet, så når de rundt jorden. Hvis du setter langs ekvator rundt, så når de rundt jorden. Og enda litt til hver eneste dag. Det er oljeforbruket bort. Og det er jo bare en tredjedel av det totale energiforbruket. Men vi har gjort et oljefunn på 50 millioner fat i Norsjøen.

Som Vili Vili sier, det er jo fantastisk. Vi har gjort et oljefunn på 50 millioner fater, så vil noen si at det er jo forferdelig for klimaet da. Det dekker verdens energiforbruk i fire timer. That's it. Og vi bruker flere år og milliarder av kroner på å hente ut de 50 millioner fatene, og når vi er ferdige med det, så har vi dekket verdens energiforbruk i fire timer. Så folk skjønner rett og slett ikke de enorme dimensjonene. Og så sier vi, nå skal vi bare knipse med fingrene, og så skal vi fikse dette, og så ordner det seg.

Og så har vi jo aktører, nå snakker vi om disse her lobbyorganisasjonene, men det er jo vel så mye, en del sånne medieaktører, ikke sant? Jeg har et glimrende eksempel, en kronikk som Sunniva og meg skrev. Det var jo litt utfordrende, så vi skulle jo nå utfordre fornybar bransje litt, så vi sendte den til det der bransjemagasinet Europarer.

Og så fikk vi avslag på at vi fikk tatt inn kronikken. Det er jo for så vidt greit nok. Men det som var interessant her, det var jo at han redaktøren hadde da, Ole-Petter Pedersen, han hadde da forklart hvorfor vi fikk avslag. Og det er prisverdig, fordi de fleste sier jo bare at vi får så mange henvendelser, vi har ikke tid til å publisere og alt sånn og sånn. Men her hadde han faktisk sagt hvorfor vi fikk avslag på kronikken. Og så ser jeg på det, så tenker jeg,

dette er jo bare dine meninger dette er jo tull dette er jo bare tull og så skrev jeg tilbake igjen til han og så sier jeg så forklarte jeg punkt for punkt hva som var der og der

Og så fikk jeg tilbake, nei, det dere har skrevet er helt konkret feil, skrev han. Mye faktafeil i den kronikken dere har skrevet. Og jeg tenkte, oi, jeg liker ikke faktafeil, jeg er opptatt av å ikke ha faktafeil. Og så så jeg på det nye som kom tilbake, og jeg tenkte, vet du hva, her sitter jo da den politiske redaktøren for dette bransjebladet, Europoa, sitter og lirer av seg det som jeg oppfatter som vrøvl.

Og så tenkte jeg, vet du hva, nå tar vi denne videre. Jeg liker jo markedsføring. Da lager vi en liten markedsføringsstund. Vi klager de inn til pressens faglige utvalg.

Og så tok vi og, så hadde jo, jeg kan ikke bruke hundre tusen på advokater, ikke sant, så jeg brukte chat-GPT. Så fôret jeg chat-GPT med kommunikasjon og noe regelverk og noe sånne ting, og så sa jeg, har jeg en sak her? Ja, ja, du har åpenbart en sak her. Ja, kan ikke du si den sammen? Og så strukturerte og overvisende og godt da, og så gjorde jeg det da. Mhm.

Og så gikk jo dette til presensfaglige utvalg, og så ble det tatt opp der. Og så ble det behandlet. Og det som er veldig kult da, det er jo at når dette behandles, så strimes det jo. Så du kan jo sitte og se på behandlingen av dette da. Og så var det masse forskjellige saker de skulle gjennom med PFU da. Og veldig mange som var uklare ting, og så var det noen som ble felt, og noen som ikke ble felt. Og så kom denne saken her da. Og så var det bare rundt bordet. Og det

og kommentarer som at «Det er den klareste saken jeg noensinne har fått på bordet». Jeg fattet ikke hva redaktøren i Bransjenmagasinet Europåret tenkte på. Og det satt jo andre redaktører i det panelet som skulle si disse tingene. Så gikk det en sånn runde rundt bordet, samtidig var enige «Dette er en latterlig sak, Europåret ble dømt og felt i PFU».

og det er jo sånn for meg er det et sånn eksempel at når det er såpass åpenbart og det var derfor jeg tok kampen for jeg mente at dette her var åpenbart en tullet ting dette var en feil ting, men kanskje en politisk agenda så tenker jeg at da er jo det

da er jo det et eller annet som er råttent med systemet. Og Pedersen gikk jo da ut i neste omgang og skrev en sånn langt innlegg om hvor pressens faglige utvalg ikke lenger fungerte. Og så tok jeg kontakt med han og sier du vil ikke publisere kronikken vår da? For det var ikke en sånn nødvendig press for at de skulle det da, men da endte han opp med å publisere den kronikken. Og så skjedde en kul ting da.

Jeg har jo ingenting imot mennesker. Pedersen, redaktør i Europåret, var en superhøygelig kar. Jeg kjenner han, jeg har møtt han og hatt dialog med han. Han var i Tekniske Ukebladet tidligere. Superhøygelig kar. Men så er det jo han politisk redaktør i Bransjebladet Europåret. Han ringer meg da under Arendalsuka, og så sier han «Du, Europåret har lyst til å lage en magasinsak på deg. Vi har lyst til at du skal være portrettintervjuet vårt».

Og jeg tenkte, helvete, hva er det nå skal skje? Nå blir det sånn her, nå skal de ta meg på et eller annet. Barstad heter han. Men jeg tenkte noe sånt, Håkan Barstad, helt fint, jeg kan ta et portrettintervju, så bare sette i gang. Så reiste jo han fra Oslo, kom ned til Arendalsuka, og så hadde vi et langt intervju. Og så var det et par ganger han utfordret meg ganske hardt. For eksempel, han sa sånn...

Du leder jo både et oljeselskap og et kjernekavselskap. Hvordan har du tid til alt dette?

Da tenkte jeg, oi, det var en liten felle som ble satt opp der kanskje. Så jeg sa det, jeg er en singel mann, jeg har hele dagen til rådighet. Og så kommer jeg på forsiden av magasinet deres. Der står det svært portrettbilder av Jon Estermar, kjernekaren står det under, og så står det under der igjen, jeg er en singel mann og har hele dagen til rådighet. Selvfølgelig.

Og så to dager etterpå, så får jeg en bildetilsendt fra en dame som sitter og leser dette magasinet med lange negler. Og du ser bare til, du ser ikke hvem det er, men du bare ser at det er en kvinne negler som bare sitter og leser dette her bladet. Så jeg tenkte, ok, det var jo en mulighet. Ja, ja.

Nå vet jo alle folk at jeg er en gudbenådet seller etter at Askeland har sagt og Bergesiden har slått det stort opp, så da får jeg jo bruke det som markedsføring også da. Hvem er det som skal temme den vilde hesten her, tenker jeg på det der. Ikke sant, det gleder jeg meg til. Norsk, det er kraft, det er energiverdens spirit. Det er det, det er det der. Skal temme den hesten her?

Jeg tror jo egentlig det der skal du kunne lykkes med noen sånne ting som du holder på med, så må jo du bare nøtte å gå helhjertet inn for det. Norsk hernekraft, vi er jo en gjeng med noen få mennesker, med Sunniva Håvard, Øyvind og Steffen, og vi skal lage historie.

Har vi noen styremedlemmer som er ledelsen i og uleselskapet MS Energy, for dette forstår vi stroprosjekter, så der har vi jo Susanne har jo engasjert seg veldig hardt i dette nå, men nå er vi blitt en sånn gjeng som faktisk skaper norsk historie.

Og det er jo en helt utrolig deilig følelse. Vi gjør noe som aldri har vært gjort før, og jeg tror jo av og til at de som er lobbyister får betalt for å være lobbyister.

Vi får ikke betalt for det. Vi får betalt for å gjøre noe som vi tror helt genuint på. Det er ingen av oss som jobber i norsk kjernekrav som ikke har et helt utrolig dyp religiøse oppfattelse av at dette her er noe som er bra for kommende generasjoner. Jeg har jo møtt folk som jobber i sånn type direktorater og lobbyorganisasjoner, og det virker som om det er

På den ene siden har du mange av de fritenkerne, eller de som er uavhengige og ildsjeler innenfor det feltet de er gode på. Og så bruker de gjennomgående ekstremt mye tid på å lese seg opp og være kunnskapsrik på den fokuset.

både fra uavhengig av aspekter, så møter jeg veldig mange som er i disse lobbydirektoratene i offentlige eller semi-offentlige steder, og merker at de er veldig lite faglig påskrudd, at de er mer... Veldig mange for meg virker som at de tjener arbeidsgiveren sin, at de er på jobb. Dette her er jobben deres, og det strekker seg ikke noe lenger enn det. Og det er den store differensen jeg har sett mellom... Du får slå meg hver gang jeg møter...

Folk som står utenfor systemet, som har så uendelig mye mer ny og reflektert kunnskap rundt dette her, men også sitter på en sånn enorm bevis- og argumentasjonsbyrde, mens de som sitter og har dette her som jobb, er egentlig ikke så veldig interessert i materie enn annet enn å lene seg på eksperter, kommunisere, og det slår meg også at de tror på det de gjør. Hvis du tenker på

Det logiske spørsmålet vil være å si sånn, ok, hva hvis vi etablerer et kraftsystem som består av 50% vannkraft og 50% vindkraft, inklusive litt sol og sånt. Og så ser vi at, hvordan løser vi det?

Det spørsmålet er jo i ukansk måte et vanskelig spørsmål å svare på. Hvis du skal sitte der og tenke, hva gjør vi da? Da hanker vi inn Jaran Rystad, og så spør vi hva han mener om det. Når du spør Jaran Rystad, som er leder av Rystad Energy, så er han en utrolig oppegående person, hyggelig kar, så jeg kom litt i klins med med denne her Rystad-rapporten som vi snakket om. Men han har masse kunnskap.

Og en superoptimist. Han mener det er mulig å nå 1,6 graders måler. 1,6 grader, vi kjenner flere decimaler bak der også. Men det kan vi nå, fordi at nå skjer det så utrolig mye i verden. Det bygges så enormt med batterier, det bygges så enormt med solkraft. Og dette her, nå er det bare å bygge masse linjer frem og tilbake, sånn at du kan bare hente batterier

solkraftig fra sør i Italia og frakte det kjapt opp til nord i Finnmark når det ikke blåser der oppe, og så fikser vi dette. Han jobber ut fra noe som vi kaller for en kobberplate-modell. Det betyr at hans utgangspunkt er at verden er en kobberplate hvor du kan bare plugge innstrøm og ta utstrøm hvor som helst. Ikke sant?

I realiteten skal det bygges uten at kabler og linjenetter gjennom natur, og det skal gjøres masse omfattende ting. Og det skal være fred. Det skal være fred. Ikke minst skal det være fred. Jeg var jo i Ukraina i fjor sommer, og leverte utstyr til frontstyrkene der nede, som var jo også en fantastisk ting, og en utrolig sterk opplevelse. Når du går på ...

krigskirkegården i Lviv hvor jeg var så skjønner du at dette er en dyp tragedie, men jeg fikk jo snakket med ordføreren i vareordføreren i Lviv

Fordi at jeg lurte på hvordan fungerer dette med kjernekraft og strøm og dette. Han var ikke bekymret for at de skulle ta ut kjernekraftverkene. Han var bekymret for at de ikke hadde strøm til vinteren. Fordi at russerne drev og sprengte strømnettet med droner, og så tok de da kuldkraftverkene med missiler. Og han fryktet at så mye som 80% av strømmen kunne være borte når vinteren kom.

Og det var jo det også. Jeg tror det begynte å nærme seg de 80 prosentene. Man sa det at hvis ikke vi kan ta hånd om avløpsvann i byen vår, så må vi stenge vanntilførsel. Da fryser vannrør og folk dør.

Og mange, mange, mange mennesker vil dø. Og så sier jeg, men hvordan skal dere løse dette i fremtiden da? Jo, da ønsker vi å bygge små modulære reaktorer, og de var allerede i gang med et selskapssett av Holtec, der hvor kraften skal brukes, for da slipper du dette omfattende ledningsnettet. Du kan produsere kraften der han trengs.

Vi skal også bygge vindkraft og andre ting, men kjernekraft kommer til å bli helt sentralt i dette bildet. Og det er jo det som vi ser nå med det systemet vi skal lage nå. Verden blir bare mer usikker, og Kina bygger kabelkutter, og vi skal ha flere utenlandskabler. Så må vi begynne å tenke på hvordan denne totaliteten skal være. Men tanken for et

et væravhengig system, masse væravhengig system, er at vi kan bare sette ut masse, masse batterier, og ifølge Jan Ryser så blir batterier så billige nå. Ja, Kina pumper jo på med batterier. Kina har jo skjønt at de kan ha verdens dominans ved å sikre seg sjeldne jordasmetaller og

være verdensledende på råvareproduksjon, altså det som er ryggraden i enhver økonomi. Og så skal de da produsere vindtubiner og solcellepaneler fra Kina og sende det inn, og så skal du ha en kobberplatemodell som gjør at du bare kan plugge innhold. Verden fungerer jo faktisk ikke sånn.

Og der kommer jo problemet at i en verden med usikkerhet, hvor energisikkerhet begynner å bli veldig sentralt, så må vi i Norge lage et energisystem som ikke gir oss avhengig av alle land rundt oss. Vi skal gjerne bidra og spille på lag,

Men kommer det en vanskelig situasjon i fremtiden, så må vi kunne klare oss selv også. Og det gjør vi ikke. Er det som Jaran Rysda er en teoretiker, og tar ikke høyde for de praktiske utfordringene og hindrene, som for eksempel krig, men har mer en slags ideologisk, globalistisk tanke om at sånn her burde det være, og vi...

drar oss den veien? Ja, altså i ukepunktet så er det to ting. Jeg tror han, hvis jeg husker feil, så studerte han vel astrofysikk, fysiker, og han er en...

teknologioptimist. Han har tro på teknologi, og det er jo kjempefint det da. Men jeg tror han er, i mitt formissås, så mangler han den praktiske implementeringen av disse tingene. Altså, Jørgen Rystad slipper å forholde seg til bærekraftsmål nummer en og to

Ikke sant? Utryddet sult og fattigdom. Han kan se hva som er teknisk og teoretisk mulig hvis vi bare hadde gjort de riktige tingene. Det er det han kan sitte og se på. Og det er jo greit å ha det som en refleksjon, men den henger jo ikke sammen med det som vi faktisk gjør i virkeligheten.

For det er ikke sånn at folk bare sier sånn, nei, nå bare gjør vi... Kina sier, nå har vi skjønt at dette her er sånn, nå skal vi bare spille på lag. Det er ikke sånn verden fungerer, ikke sant? Men hvem er kundene til Rystad Energi da? Det er jo fornybarbransjen. Det var tidligere, og de leverer masse til...

til oljebransjen. Det er jo egentlig olje og gass som Rysda Energi kom inn i, og så har de levert rapporter og veldig mye gode data til oljebransjen. Og så har de sett det grønne skiftet komme, og så har de posjonert seg inn i det grønne skiftet. Det de ikke leverer til er kjernekraftbransjen. De har ingenting om kjernekraft på sine hjemmesider. Og i så måte var det jo litt interessant at når den rapporten ble bestilt av NHO Norske

norsk industri og fornybar Norge, så bestilte de det av Ryste Energi som ikke kan noe om kjernekraft. Men som også er kunde, altså disse her er jo da kunde hos Ryste Energi i utgangspunktet, ikke? Det høres jo helt merkelig ut. Ja, det er jo ikke det du vil komme inn på, disse her ordene bestillingsverk og den type ting.

Men det som Rystad har alltid levert veldig mye bra av, det er data. De samler inn utrolig mye data, hvor du kan gjøre også dine egne analyser. Det synes jeg har en stor verdi. Jeg har brukt det, og synes det er masse gode data i

i disse databasene til Ryste Energi, men jeg liker jo helst å trekke konklusjoner og lage rapportene selv. Men hvordan kan de trekke konklusjoner når de har så tydelige bindinger da? Hvorfor kan ikke Jan Emblemsvåg konkludere her som ikke har noen andre bindinger enn TNTNU, så vidt jeg vet? Nei, han har ikke det. Det er jo det samme med Jonas Nøland som heller ikke har noen andre bindinger for å ikke betalt fra noen, sant? Men nei, vi liker ikke det.

Dette er jo det klassiske. Det viser seg jo at hvis du bestiller rapporter fra et eller annet analysebureau, så får du det du bestiller. Du får det du ønsker å få ut av dette. Du får jo ikke det motsatte. Sånn er det jo alltid. Så derfor er det verdien av helt nøytrale og objektive rapporter, hvor det ikke har vært penger involvert, ikke har vært betalt noe, det har en stor verdi. Men det skjer jo åpenbart ikke.

Disse bindingene, det er jo sånn at man kan snu på det også, skal ikke det du sier om kjernekraft, i og med at din binding er til din arbeidsplass og det AS, skal vi diskvalifisere deg siden du har binding til kjernekraft? Vil du noen gang kunne snakke negativt om kjernekraft? Så man kan jo snu på det også. Ja, definitivt, og det er

det tenker jeg en sånn, da beveger vi oss inn i en sånn rasjonell debatt, ikke sant? Ja, men Jonny, du får jo betalt for å snakke positivt om kjernekraft, og så vil jeg si, det er helt riktig, men da må du stille spørsmålet, benytter jeg av ledningen til å si noe som ikke er sant?

Og der kommer vi inn på den her Gudsbenådde-selleren som Jonas Askeland kalte meg, som sa «Jeg kaster blår i øynene på folk». Ja, hvilke blår kaster jeg i øynene på folk? Og så bør jo han utdype, det er jo som han gjorde i en sånn melding da.

Han sa det, ja, fordi tidsperspektivet er lengre enn det Jonny sier. Ja vel, kan vi snakke om det tidsperspektivet? Jeg sier 10-15 år, er det tidsperspektivet jeg presenterer? Geitachi skal ha sin, den som er på plass i drift i 1929, altså om fire år borte i Kanada nå. Hvis du hadde bestilt den, så er det mulig å få den på plass i 2035-2040.

Og så kan du si, jo, men vi skal jo ha alt det regulatoriske og alt det på plass i Norge. Vi har jo atomenergiloven, vi har jo regulativene på plass i Norge, men vi må tilpasse de helt sikkert. Det er jo et byråkratisk spørsmål, og et politisk spørsmål. Hvis vi ønsker det, så kan vi få det til.

Så da kan jeg begynne å si, kjernekraft, det er ikke trygt. Jeg hører Jonny si at det er trygt, men det er ikke trygt. Jeg suger jo ikke det fra eget brust. Jeg viser til to omfattende rapporter, en fra FN og en fra EU, som sier at moderne kjernekraftverk er den tryggeste energikilden som finnes. At det har den minst negative påvirkningen på klima, natur,

og menneskets helse, og ikke minst miljøet. Og så ser jeg, dette er jo, så når jeg står på folkemøter, så ser jeg, dette er rapportene jeg snakker ut fra nå, og jeg anbefaler dere å lese de selv.

Slik at dere kan få samme kunnskap. Jeg står ikke og slenger ut påstander. Jeg står med ryggen rak fordi jeg har noe jeg kan formidle. Og så ja, så har jeg jobbet på universitetet i mange år, jeg har undervist i mange år, så jeg er sannsynligvis en god formidler av vanskelig kunnskap til folk som ikke kan så mye om det. Og der kommer den gudsbenådede selgeren inn, som jeg tar som et stort kompliment, ikke sant?

Vi må begynne å gå inn for landing her. Men det er jo valg til høsten. Har du trua på at nå har jo partiene hatt disse landsmøtene og disse vedtakene sine, men hvis du skal være sånn realistisk

Hvis Arbeiderpartiet fortsetter, Terje Åsland fortsetter i fire år til kjernekraftsaken, kommer ikke akkurat til å blomstre med den konstellasjonen eller denne regjeringen, men er det nødvendigvis noe mer lysbetont hvis man får høyere i makten igjen?

Ja, en borgerlig regjering vil akselerere hele prosessen. Det er nok så tydelig, for vi ser at Fremskrittspartiet er veldig fremoverlente, både KrF og Venstre er fremoverlente, og Høyre er nok så fremoverlente.

Så hvis det blir et borgerlig regjeringsskifte, så vil det åpenbart kunne akselereres det som skal gjøres, spesielt fordi at FAP er såpass store og såpass tydelige. Så det er jo ikke sånn at det stopper hvis det ikke blir en borgerlig regjering.

Men det kommer jo til å gå senere. Så hvis vi har hastverk om å få dette her på plass, så kan vi ikke drive og tulle med det. Da må vi være mye mer aktive og få ting i gang. Og det er jo ikke det jeg ser fra den sittende regjeringen. Det kan godt være at medlemmene i partiet ønsker det, men det er ikke det jeg ser at faktisk skjer.

Så det var jo ganske interessant borti Kanada nå, da var det jo valg. Det skulle jo være de konservative som skulle vinne, de ledte med 30 prosent eller noe sånt. Og så kommer Donald Trump til makten, og så begynner den andre handelskrigen. Og så snur hele valget. Ja, ja, ja.

Så jeg var jo litt bekymret, hva skjer nå med valget i Norge? Men jeg tror det vi har fått på banen i Norge er dette med energisikkerhet, at det er så utrolig viktig fremover. Så jeg håper at folk skjønner det, men ja, et

Hvis jeg fortsetter med samverd med energiminister, så kommer ting til å gå tregere, og det er utrolig synd for Norge som trenger kraft, politlig bærekraftig kraft i tiderne som kommer. Det er ingen viss å utsette det et år og et år og et år til.

Jeg synes tingene her er det som jeg har jo ikke stemt noe annet enn blankt de siste årene, og det eneste som egentlig gir litt mening for meg å stemme på nå er faktisk INP, som da er krystallklar på både det her med

holde disse vannkraftselskapene litt i sjakk, at de ikke tømmer magasinene sine til det kommer vanskelig tid i det, så plutselig har de ikke noe vann igjen når det måtte skje, og de er veldig tydelige på elektrifisering av sokkelen, det skal reverseres, det skal bort med formudskattene, veldig tydelig rundt den energipolitikken, ting jeg liker som bare rett og slett reverserer mye av den galskapen som foregår nå. Jeg tror vel også at de er ganske

ganske positive til kjernekraft vil jeg gjette meg til uten at jeg har det i huet. Ja, det er veldig positivt kjernekraft. Så spørsmålet er hvor store de kan klare å bli da. Det blir jo interessant å se. Man burde egentlig bare stemme uten å tenke på, blir de en signifikant stemme til partiet? Hvis man skal bare gi stemme til FRP i stedet, da blir det jo litt meningsløst. Jeg er jo også kommet inn i denne

personlige valg hvem skal jeg stemme på? Jeg vil ha KRF over sperregrensen. Ja. Så skal jeg stemme på noe jeg ikke har stemt på, men å stemme for å få den ene saken igjennom. Og jeg tenker kjernekraft er kanskje viktig at det er det man må gjøre. Hvis du virkelig tror at det har noe å si, så må du kanskje også stemme strategisk i forhold til det. Men den er jo litt trikkig.

Altså, Kristelig Folkeparti er en enkel case. Får vi Nassle Tøy som partileder, og deg som energiminister, så har vi... Det hadde jo vært en veldig grei løsning. Da er det 8-10% over natten. Det hadde jo vært kjempekult. Da kan jo jeg, jeg har jo et tattuvert kjernekraftsymbol på armen, og hvis jeg da hadde tatt...

Og stemte her så måtte jo fylt ut med noe litt mer religiøse symboler da. Apropos Kanada, du sa det sted, jeg tenker litt sånn da, nå kommer de til å ha fire år til med mer av det samme, og sikkert kommer til å grave seg enda lengre ned på alt fra ytringsfrihet til disse tingene, virkelig bare ha fucka opp der borte de siste årene. Jeg tror det samme, jeg tror ikke... Det er nesten sånn, dette har jeg diskutert med flere kompiser, at man...

Ja, jeg håper nok på et borgerlig flertall, men jeg lurer på om den borgerlige siden og de borgerlige partiene og de borgerlige velgerne er tjent med fire år til med Arbeiderpartiet, og samme kurs, både for det at man skal få mer av det samme, at man må kanskje enda litt mer ned i grøfta og gjøre mer, og jeg tror kanskje den AP-regeringen nå må kanskje fuck opp enda litt mer,

før vi kan begynne oppturen igjen. For da vil det også være at på borgerlig side vil det sannsynligvis bli en del opprydninger, både i Høyre og FRP. Og det vil også være tid for kanskje KRF, kanskje for INP til å bygge seg opp, og at borgerlig trykk kommer til å bli større. Så vi har diskutert mye om om borgerlig side er tjent med å vinne dette valget her nå marginalt, og så switche tilbake til en fram-tilbake-dynamikk, eller skal vi kanskje bare la...

sosialiste Arbeiderpartiet kjører land i kreft, da. Malstrømmen har begynt å gå rundt der, ikke sant? Så bare ned i dragsuget. Nei, jeg ser jo at det er et behov for å gjøre noen rasjonelle endringer, og av og til så må det jo krise til for at... Krise, hva er det som sa det? Krise, et kinesisk uttrykk som betyr muligheter.

Ja, det er jo meningen det. Ja, det høres jo veldig fornuftig ut, ikke sant? For når det kommer en krise så betyr det også muligheter. Men hvis vi nå sier sånn at du kaller opp en krise i verden, nå må vi søke trygghet. Så er jo det det som kan skje da, at da blir vi sittende med det samme. For nå er jo Jens Stoltenberg jo kommet tilbake igjen, ikke sant?

altså han kommer jo å redde oss så jeg synes jo sånne ting er fascinerende å se hvordan når vi skal søke trygghet så går vi tilbake igjen der, men det er jo en konsekvens og konsekvensen er jo at da blir det fire år med det samme og jeg var, når det gjelder energi så var jeg jo bekymret når jeg hørte på Arbeiderpartiets landsmøte på energidebatten, for den

Den følte jeg var preget av en mangelig realisme for hvordan ting egentlig utvikler seg. Og så er jeg jo ikke sikker på at Høyre siden heller har alt det, så hva som er riktig og galt, men for min del er det i hvert fall helt åpenbart at en borgerlig regjering, da vil kjernekraftutviklingen kunne akselerere, den vil gå mye raskere, det er mye mer positivitet.

På den andre siden, hvis det ikke blir en borgerlig regjering, så vil det fremdeles være mulig å gå fremover, men det vil gå saktere. Det er liksom konsekvensen da. Og så er det jo hvor god tid folk føler de har. Det er jo hvor bekymret de er for hva som skjer med disse utlandskablene, hva som skjer med det verreavhengige systemet og sånne ting. Så det er ganske interessant. Nei, det er veldig interessant. På den ene siden så har du klimamål og BlackRock-arbeiderpartiet, og på den andre siden så har du

et gammelt konservativparti som nå skal ta avstand fra USA, og som er blitt et klimaparti. Hva faen var det? Hva skjedde der? Herligheten er det, helt sant. Det blir interessant, og det er jo litt deilig også å vite. Dette her som velger, man må også huske å puste litt på magen, det er veldig lite...

Man kan gjøre det, man kan sitte og irritere seg over det. Så det er litt sånn med klimapolitikken nå, at Norge kanskje burde ta og puste litt med magen og ikke bli så jævlig høy på seg selv på at vi skal ikke fikse verdens kriser. Vi har ikke makt og mandat, og vi har ikke ressurser og penger heller til å fikse sult og fattigdom i verden, og vi har ikke noe særlig påvirkning på klimamål eller...

Vi er for små. Du så jo det, nå var jo Jonas Kastøre var borte og snakket med Donald Trump.

Det var noe som var ganske sure på ham, fordi han ikke hadde vært sagt ifra om alt som ikke fungerte. Da tenkte jeg sånn, hva er det du tuller med? Bittelille norgeskast. Jeg synes jo Støre gjorde en kjempegod jobb, fordi han klarte å holde det sånn, beautiful Norway, come skiing with us. Han klarte å holde den biten, og det er jo det vi skal gjøre. Så det der at vi går rundt og tror at

vi har den enorme betydningen vi må jo spille det spillet som vi har mulighet til å spille, men der savner jeg jo, det var jo sånn det var en størrelse også sa jeg det da det kom liksom inn at vi må være mer selvstendige, og så sa han at ja, men det er et Norge et sånt Norge har ikke jeg lyst til å være statsminister i.

Perfekt! Vi må vare på norsk suverenitet, vi må ta vare på oss selv først og fremst, så kan vi si at vi tar syresoftmasken først på det selv, og så på barna. Sånn er det jo enkelt og greit. Det blir spennende valg dette her, det er...

Man må jo bare ta resultatet for det det blir, og så stå sammen. Jeg er jævlig spent. Dette er det valget jeg har noensinne hvor jeg er mest spent på hva utfallet var. Og det var jo så tydelig og klart at utfallet ble...

inntil plutselig en del ting begynte å endre seg. Så nå er det mye større usikkerhet på hvordan det kommer til å bli. Jeg tror jeg kjenner på den avmakten som de fleste andre kjenner på, at det har ikke så mye å si hvem. Litt av problemet er at du får ikke ut de dårligste politikerne fra Stortinget, som bare er stemmekveg, og som bare møter opp på jobb, og som du aldri har hørt om, og som ikke har noen egne mening, som bare følger partiprogrammet slavisk, og som bare er noen sånn...

nesten marionetter i sitt eget system. Det beste med Stortinget er at du har de beste personene fra mange forskjellige partier, men du kan jo ikke velge hvem som skal sitte på ting lenger. Så nå er det jo et par friske grener og blader i hvert eneste parti som jeg har lyst til å ha. Jeg har jo favoritter i alle partiene, egentlig, av de jeg blir kjent med. Men så er det jo den her... Vi har null påvirkning på hvilke politikere som sitter på Stortinget. Vi stemmer jo bare på disse partiene. Mm.

Ja. Og disse nye partiene som kommer frem også, hvordan skal de ha sjans til å komme inn i... Det virker veldig låst da, det er med lav makt, og jeg tror det er veldig mange som tenker at det har veldig lite å si. Du sitter jo i en mindre... Det blir jo fort mindre tals regjering. Du får ikke et parti som får så voldsom makt. Og da blir det vanskelig å få ting utrettet. Altså hvis...

Hvis du har en regjering med senterpartiet og arbeiderpartiet, og så skal SV få lov å være med, så blir det plutselig hestehandler, og så skjer det noen greier der, gjerne rundt noe som har med olje og gass å gjøre. Jeg sliter litt med å se hvordan...

Vi er jo blitt kanskje i overkant rike i Norge. Vi føler ikke behovet for å fighte på samme måte lenger. De kampene vi kjemper begynner å bli litt sånn

mindre kamper, altså mindre betydningsfulle kamper. Og så dukker det opp noe skummelt som heter energisikkerhet, som er så ekstremt viktig. Valgene rundt omkring i verden begynner å handle om energisikkerhet. I Norge sitter den kanskje litt dypere inne. I dag er det barnehager og litt andre ting vi skal diskutere. Formue-skatt. Ja, formue-skatt. For det at vi har, ja ikke minst, for det at vi har

Vi har det såpass godt, ikke sant? Men det ligger noe mørkt og lusker litt rand her, og jeg synes det hendelsen i Spania ...

Nå prøver jo... Når du snakker om lobbyorganisasjoner og politikere som prøver å vri seg unna og komme seg unna, hva er den eneste egentlige årsaken til dette? De skal jo finne all verdens mulige andre ting. Det var i hvert fall ikke sol. I hvert fall ikke sol og vind. Og så blir det en kamp der for å vri seg unna det som skjer der. Så jeg tror jo at kanskje vi må gå enda dypere ned

for å virkelig kunne løfte oss opp. Og det interessante her, det er jo at vi gjentar det svenskene gjorde på, var det 80-tallet der omkring? Altså vi går liksom de samme treene som svenskene gjorde, og vi går liksom ut på kanten av et stup, og så må vi ned. Og så er det ikke sånn at vi dør når vi faller ut fra stupet. Vi klarer å bygge oss opp igjen, men det kommer til å ta litt tid. Ja.

Landet som ble for rikt, det er jo nettopp den sammenligningen med Sverige som blir gjort der, ikke sant? At vi er på en litt sånn skummel vei, føler jeg akkurat nå. Men det betyr jo, hva

kanskje vi må bare tillate at det skjer. Hvis det blir fire år til makka til samme, så tror jeg jeg er ganske sikker på at vi får oppleve det. Men jeg ser jo det at norsk industri i fremtiden kan ikke være den industrien vi har i dag av helt logiske, naturlige årsaker, og det er den politikken vi bedriver med i dag. Ønsker man noe annet, så må man gjøre noe annet. Det er et litt spennende valg.

Det er ingenting sikkert hvem skal sitte i forskjellige stoler, men det som er sikkert er at du kommer tilbake hit en gang. Ja, det gjør jeg. Da må vi på med champagneflasker igjen. Ja, vet du hva? Det var mye fag her. Ja, det var litt for mye fag. Det er jo litt for tidlig på dagen til å begynne med champagneflasker, så vi får ha det til gode til neste gang. Ja, vi får ta en rolig øl i stedet.

Takk for praten, godt å se deg igjen Og så må jeg bare nevne På vei ut så får du selvfølgelig med deg en comfy balls Folk i kjernekraft AS Skal jo gå med godt undertøy Som også jeg tror er godkjent For å gå rundt i kjernekraftanlegg De boksene der, de er såpass bra Ja, ja, riktig, riktig De tåler den lille strålingen som du blir eksponert for Høres helt liberalt ut, tusen takk

Så får vi bare følge med spennende videre, så snakkes vi igjen snart. Fy faen, nå glemte jeg en sponsor. Og så må jeg nevne sponsor nummer to, Folio. Når Jonny Hestammer skal gå ut av Kjernekraft AS og starte sitt eget underholdningsfirma, hvor han skal gå reise rundt og både synge, underholde og holde foredrag, så kommer han til å få seg bankkonto hos Folio. Så var det nevnt.