Da har vi kommet til et oppsamlingshitt av ismer. Vi skal snakke om epikureismen, apropos vanskelig ord å uttale. Jeg kan også nevne at dette er den siste episoden i den serien på sex av ismer. Tredje sesongen av... Ja, tredje sesongen faktisk. Det har vært noen opptår...
Vi begynner jo nærmest 25, tror jeg. Episode totalt? Ja, jeg tror det er såpass. 25-20 med øverenge og V på øret. Noen strammere, jeg tror den tyske idealismen er så langt på alle 25, er det kaldeste vannet. Sente et par folk ut i både angst og tankerunder og lange ture rundt vann.
men det må til jeg synes det var det er en sats som er kul du har skissert opp fem forskjellige ismer ja, epikur og det er sånne som utdyper de vi har snakket om epikurismen, det er en litt motsetning til stoicismen, det er litt før da men på den tiden
Vi skal bare si noen ord om rasjonalisme, hva som ligger i det, og det er for det en posisjon du finner igjen. Vi har vært inne med litt av den, lyser jeg. Også det samme om realisme.
Og så skal vi kanskje si noen ord om utilitarisme, fordi veldig mye, da er vi inne på etikken, men veldig mye av den etikken vi har diskutert har drevet seg om dyder og Aristoteles og at vi må virkeliggjøre noe særinget menneskelig, mens utilitarismen er en kostnytteanalys, en moderne, helt annerledes kostnytte. Og så til slutt noen ord om nihilisme.
Da går alt ut vinduet, vet du. Ikke mye igjen. Den er ikke du så glad i? Ja, det er veldig vanskelig å tenke seg en ...
Det finnes noen russiske filosofer som har nærmet seg å være totalt nihiliste, men det vil si at det er ingenting. Men vanligvis, det betyr jo vanligvis at sterkestesrett egentlig. Det er jo det det endrer opp med ofte. Men hvis vi tar Epikur, da er vi, og nå vet noe jeg nå sier følgende, så vil alle lytterne skjønne dette her. Han var materialist og atomist. Aha, da vet vi noe om han. Materialist og atomist.
Han var glad i fysikk og kjemi og matematikk. Nå lever han på 500-tallet, altså før Kristus, det er en liten stund siden. Men da vet vi jo at han lever, det universet hans, så er det ikke så mye sjellige komponenter, ikke så mye fri vilje. Altså den typen, selv om ikke grekerne hadde den bevisst for et ord fri vilje. Men...
Atomisten hevde jo på den tiden at alt som eksisterer er atomer og det er tommerom, ikke sant, mellom atomene, og de var jo egentlig ganske skeptiske til mange av sånne oldtidens forestillinger om saker og ting, selvfølgelig. De var jo ganske revolusjonerende. Det er veldig mye av det gamle de kastet på båten. Men de var også skeptiske til stoicismen. Fordi de benektet jo selvfølgelig da at det var noe skjel, ikke sant, og at det var noe
Altså, stoisisme går jo å si at det er en determinisme i naturen, men mennesket har en frihet, og denne friheten der vil jo da, Epikur og disse var veldig skeptiske til, ja, hvor kommer den fra? Og det at vi skulle, epikurismen, de var ofte hedonister, altså lyst, altså
det gode og onde er lyst og ulyst det var det som bestemte lykken nå er vi på kirkegårdsestetiske nå egentlig det handler om å maksimere lystopplevelser og minimere ulystopplevelser lykke er det og det vil typisk være materielt
tilfredsstille flest mulig behov. Ikke typ seksuelt? Jo, gjerne det. Gjerne det tror jeg også. I noen måter er det sånne utgangspunkt, altså behovet man har. Mat, sex og biler? Ja, det var ikke så mye biler på den tiden, men mat, sex og vogner. Hester og hester. Mat, sex og hester og vogner og hester. Ja, altså tilfredsstille behov, spesielt minimere ulyst.
Så sult og nød, minst mulig av det, mest mulig av det andre, var det gode livet. Så det var materialisme, hedonisme og så videre. Og da er vi altså over på en annen posisjon enn stoicismen, og så ligger det i sakens natur at denne posisjonen her, den
den kom ikke så godt ut av når kristendommen kommer inn i bildet. Den er ikke spesielt asketisk, ikke sant? Og ikke fornekte kroppsliv på noen som helst måte. Allerede Platon ville være skeptisk, for Platon mener at sansene våre lurer oss. Det var en ting jeg ikke kom inn på, det er en slags som Platon, det er en Platons kjente hulelignelse, han har en sånn lignelse som beskriver at vi mennesker i det
De fleste folk sitter og ser inn i en vegg, fjellveg, inni sin hule. Bak dem så går det noen og holder opp figurer, og bak der er det et bål som kaster bilder av disse figurerne på veggen. Det er det vi kaller virkelighetene i plassen. Så er det noen som kommer på et eller annet reis som jeg har på, som går ut og ser dette her, som går helt ut av hulen og ser egentlig virkeligheten.
Og det er de som blir frigjorte, ikke sant? Og det er bruker sine rasjonelle lønner. Problemet er at hvis vi kommer tilbake i denne hulen til de som sitter og ser i veggen og sier at det er ute, friheten her, så blir de sinte på dem, ikke sant? Så det er at, jeg er ikke kommet her. Men mens, så epikurismen er jo ikke noen sånn, men den ligger jo på lur i det moderne samfunnet selvfølgelig. Maksimere lyst, minimere ulyst,
at det handler om å gjøre det jeg har lyst til, men så vet vi at du har ikke gått av å gjøre alt du har lyst til. Det er ikke bra for deg. Eller for alt du vil ha. Blir vi ikke litt oppfordret til nettopp dette her da? Jeg tror det. Jeg tror, du kan jo si at jeg kjenner på at jeg er ikke så glad i forbruks, jeg er ikke noen antimaterialist, og det er ikke noe sånn
jo, altså jeg er opptatt av natur og ivaretalelsen av natur og sånt, men jeg kjenner at jeg liker ikke så godt forbrukssamfunnet selv, egentlig. Det er en av de store, forferdelige personene, ikke sant, vi har flyttet noen ganger, du altså finner igjen en IKEA-hard pakke på loftet, som enda ikke har åpnet, som går liksom i rett. Den fornemmelsen der, du har kjøpt den
For på IKEA er det et sted du kjøper ting du ikke trenger, i veldig stor grad. Og så legger du den på loftet, og så ender du på kasten. Det er en sånn der, ja. Ja, det er en ufin følelse. Men jeg tror samfunnet vårt, altså fortellingen om hva som er lykke i vårt samfunn, er jo å vinne lotto. Det er jo det som ligger der som en fortelling, tror jeg, fortsatt. Ja.
Det er noen fellesnevnere i alle samfunnslager på sin. Hvis du tar bort det rike med det å vinne i lotto, syden, reisen, hytta. Blant unge er det en veldig tinderisme tid. Du skal være lov til å ligge med mange. Det er jo mantra nå på begge sider av
av kjønnsgreier. Og det er onani, det må du bare kjøre på med kosa med det. Alle de tingene der har jeg veldig problemer med. Alt det er veldig lysbetont. Hvis du går på dagblad.no så er det standardreportasjene til dagblad.no. Alt det vi snakket om nå. Porno? Ja, porno har jo blitt en sånn ukeblad-greie. Altså, ikke sant? Øh...
Altså helt fullstendig normalisert da, ikke sant? Gjør den kjedelig eller noe sånt? Jeg vet ikke. Så vi lever i en verden som sier at vi kjører på mest mulig av alt. Men det er ikke noe som er en god oppskrift egentlig, tror jeg. For jeg tror du ender opp i shoppen av hver til slutt, i kjedsmøte og fortvilse.
Ikke sant? Konstant? Men jeg tror det er noe iboende dypt i oss, som ideer vi sitter for eksempel, når vi spiser den maten som gir oss mest lyst, altså junk food, og vi står tilgjengelig fyldesjuk og spiser en god brygger eller feit mat, og så vet du, eller chips, eller godtere, smågodt, så er det som lysten bare blir tilfredsstill, men du vet innerst din at dette her er ikke bra for deg. Akkurat som på en måte de jo...
sitte timesvis på Instagram og Tinder flere ganger i uka. Gjennom uka så er det sånn, du vet at det ikke er bra for deg. Og alle disse tingene her er sånn, dette her er ikke det. Men det er på en måte lysten styrer det. Jeg har til dags dato aldri vært på Instagram eller Tinder. Nei. Men jeg har hørt om det. Så fristelsene er der, og det er jo avsporinger. Det er avsporinger i forhold til hva er det du synes er viktig i livet ditt, hva har du lyst til å bruke tiden din på?
Det kan skjønnes, sånne TikTok-reels, at det kan fange for at du begynner å se på det, og så plutselig har dagen gått, liksom. Du sitter fortsatt og ser på det, for det er bare en til og en til, og du får akkurat det du ber om. Det er det verste her, ikke sant? Du bekrefter hele tiden fordommene dine, ikke sant? Mer og mer og mer. Så du kan si at...
Og det er jo en sånn posisjon, ikke sånn som man kan tenke i utgangspunktet virker grei og behagelig og ordentlig, men det er jo også noe med det budskapet man finner hos Platon, i stoicismen og i kristendommen til viss grad. Jo, men du skal styre deg selv også.
Du skal faktisk ta makt i livet ditt. For jeg tror den rene hedonismen er at du gir makten til absolutt alle andre i livet ditt. Det er de som har makten i livet ditt. Så du er bare konsument. Jeg føler meg fullstendig redusert til konsument da. Det er ikke en ordentlig følelse egentlig. Det er den der å greie å
bedrive noe selvkontroll da. Og vi tenker jo det, ikke sant, at jeg håper å si sjefen sitter i frontallappen som skal styre følelsen din og greie å styre impulsen din og sånt, at det er bra å utvikle det. Så det er jo en sånn type posisjon som jeg tenker helt enn ligger på lur. Og i forskjellige tidsepoker, du håper å si Sodoma går morra, du har jo disse periodene hvor den totale løssloppenheten egentlig vil rasere et samfunn.
Og det er en problemstilling i dag, tenker jeg. Hvem bryr seg om noe som helst? Det er også sånn farlig som en gang forbruket faller, og alle disse tingene her, og næring i butikker, så blir det arbeidsplasser. Men da blir det jo sånn, sannsynligvis hvis markedet og kreftene fungerer, så skal jo de kreftene allokeres til å gjøre noe mer nyttig, hvis folk slutter å gjøre lys på et ondt valg. Ja, i hvert fall litt lys på det er å finne balansen, tror jeg. Det er jo da å prøve, men fortsatt se på det.
Jeg er vel litt sånn greker. Det handler om å forsøke å finne ut av hvordan man skal ta makt i livet sitt. Altså ha mest mulig makt i sitt eget liv. Jimmy Carroll sa jo, hvis du går inn på et kjøpesenter, så er det ingenting du kjøper der som du kommer til å ha om ti år. Så drit i det. Ikke sant? Ja. Det er jo... Jeg er faktisk ganske glad i å reparere ting. Ja.
Det er en dyp tilfødselsstil som er reparerende. Da er du på høyde med en som heter en veldig kjent filmmusikkomponist som heter James Horner. Han døde i en flyrelykke i 2017-2018. Han har lagd musikken til.
Titanic, Braveheart og Avatar. En av de største. Jeg jobbet mye med James Cameron på de aller største filmene. Han var sånn der, det var en fyr, en regissør som kom hjem til han, skulle diskutere film, eller om det besøket var omvendt. Så han ble en liten lampe til kanskje 150 kroner som stod under hjørnet, som bare sånn, hvorfor er den ledningen surra inn der? Nei, det lampe funker ikke, vi bare...
Kan jeg ta med den hjem, eller skal jeg ta fiksen for deg? Ja, ja, selvfølgelig. Her snakker vi om holdebud, ressurser, folk med ressurser og penger. Så tok jeg den lampa hjem, fiksa den, kom tilbake. Her snakker vi om en brillant komponist med et sånt kunstnisk kjempenivå og et sånt sosial status og masse penger. Men det å reparere en lampa, akkurat som deg, ekstremt tilfredsstillende. Jeg synes det er ganske tilfredsstillende. Vi har et sånt...
som jeg nevnte noen gang på Ringsaker, som alltid, som er et kontinuerlig reparasjonsprosjekt og har vært det siden 1840. Det var min svigefar. Så nå har jeg murt opp en del av grunnmuren nettopp nå. Ekstremt tyffestil. Det er første gang jeg driver murt noe sånn ordentlig. Farmen din har gjort mye av det. Hva? Ja, farmen min har gjort det. Garage, grunnmur og... Ja, noen av dem driver veldig mye. Jeg driver med snekkering. Det er min greie. Jeg har ikke murt noe, så jeg snekker mye. Jeg er i stand til å sette opp et hus. Ja, er du det? Ja. Ja.
Ja, litt mindre enn den. Så det er ekstremt tilfredsstillende å gjøre det. Så det er noe sånn. Vi har noen andre posisjoner her som vi har vært innom. Vi har brukt begrepet som rasjonalisme. Og da er vi dypt nede i det sentrale begrepet fra filosofien, fordi det er jo på mange måter, hvis vi går tilbake til gressfilosofi, så handler det om det med rasjonalisme, så tenker vi på at det trekker vi mennesker som gjør til mennesker, nemlig at vi har en rasjonell sjel vi har i sotene.
Som er en tradisjon fra Platon til Descartes som ledde på 1500-tallet, og ifra viderefra i dag også. Og som på en måte sier at det er sansende erfaringer, er ikke nok for å beskrive hva vi gjør når vi erkjenner verden på en måte. Ja.
Det er noe som kommer fra vår egen kjennelsesutrustning. Det er noe vi bringer med oss, som ikke er psykologisk, det er ikke noe vi har lært eller tatt til, det er noe ved vår måte. Og det så vi oss kant også, vi ser ikke tiden, vi ser i tiden, oss platene medfødte idéer, Descartes mener at vi har med oss en medfødte idé om Gud. Ja.
Det er litt morsomt for da bruker han en gudsbevis, og gudsbevis er en morsom hobby fra mid-høyvindelalderen. Men mener han Gud, og kan vi stoppe sånn, hva mener han da Gud som en
Passiv, aktiv, innadboende, ekstern. Det er mange versjoner. Men kristne Gud selvfølgelig, om man er på teisme eller bare deisme. Deisme det vil si at Gud har satt i gang, er som en urmaker som har satt i gang verden, og så trekker han seg tilbake og så tikker verden videre. Eller en Gud som opprettholder verden fra sekund til sekund. Han er nok i mer grad der. Synet utvikler seg mer og mer til en deisme etter hvert. Hvor ...
Men i hvert fall... Jeg har spurt mange kristne personlige, kristne gjester i studio her. Alt er Gud, enten i teistiske eller deistiske aspekter, men sånn type jeg som jeg tenker det, kan det være at vi misforstår ideen om Gud som noe iboende i oss, enn på en måte noe som er der ute? Jeg er jo...
Det er klare trekk både i Bibelen med apokryfe, evangeliet og sånt, men også at Gud er noe som er i oss, at himmelrike er i oss. Thomas evangeliet går veldig klart frem, for eksempel. Og at Gud er noe vi er nok klart innenfor den tradisjonen hvor vi snakker om et personlig Guds forhold. Ikke noe på denne katolske hvor du går via kirken, at du kan ha et personlig Guds forhold.
men at Gud er i nærheten av oss på en måte, og mer i oss, og ikke den yttre dommeren av våre handlinger. Men det er ikke bare en kraft, det er noe mer enn det. Når Descartes sa det, så var han nok innenfor den tradisjonelle forståelsen, den kristne forståelsen, men du er jo rundt reformasjonen selvfølgelig, så det skjer saker og ting. Men han mener at det var noe gudsbevis som var artig, hvordan kan vi ...
Han brukte et, tror jeg, som var at det er et logisk poeng at det ikke kan være mer i en virkning enn i en årsak. Det kan aldri være mer i en virkning enn i en årsak. Så hvis jeg har en forestilling om en evig, udødelig, perfekt entitet enn Gud, så kan ikke jeg være årsak til den forestillingen selv, for jeg er endelig dødelig og ikke perfekt.
Så hvis den ideen er i meg, så må den komme fra et sånt vesen. Så Gud har lagt ned den i meg, som en idé. En annen gudspis er ganske morsom. Det er at Gud har ingen mangler. Skuddet Gud, så har han ingen mangler. Derfor må han nødvendigvis eksistere. Hvis han ikke hadde eksistert, så hadde han hatt en mangel, nemlig eksistens.
Men det er likevel det klart også at det er noe som er ned av oss. Vi kommer med en eller annen form for utrustning, ikke sant? Plan
Planen av Descartes kan at du finner sånne elementer der, og så kan det være veldig lett å blåse av det, og det er på en grad som det er. Men hvis du ikke kan si det, så er det ganske mye jeg kjenner seg vanskelig å gjøre redde for, rett og slett. Hvordan er det mulig for oss? For når vi driver forståelig verden, så bruker vi den kategorien som vi sier, men jeg har jo ikke noen sansinntrykk av det, det kommer ikke fra min sansning, det kommer fra oss, ikke sant? Så det er den...
er den posisjonen der som hele tiden dukker opp hele veien opp igjennom, men den kan tas ut i en form for ren idealisme. Det er når du begynner å si at de finnes ikke utenfor dette her. Og de gode filosofene, Platon og Kant og sånn, de forsøker å balansere dette her, mens noen idealister og materialister, de
De blir monister, de bryter den dualismen. Så den posisjonen, det var klart hva som ligger der. Så er det en som vi har vært inne på litt også, som er realisme. Og det betyr at det finnes en yttre virkelighet som eksisterer uavhengig av vår bevissthet. Og da sier folk, yes, må du ha en egen navn for den posisjonen, er ikke det ganske åpenbart? Nei. Og det er altså...
Det kan være naiv realisme, det vil si at virkeligheten er det som viser seg for sansen vår, det er der ute og det viser seg for sansen vår. Og i daglivet så er vi naiv realister. Ja, selvfølgelig, bilen min står der, og der er de tingene, og de står der, jeg er her, og de finnes de. Så det er ikke sånn. Men det kan være også mer en sånn kritisk realisme hvor vi utforsker det begrepet litt mer, og det kan man kanskje i viss måte si at man finner gjennom skanta, ikke sant? Jo, men det er noen ting jeg begynner å si om denne verdenen her.
hvor jeg er med på å strukturere den rett og slett. Det er noe som jeg sier om den virkeligheten her, som er virkelig, men det er ikke sikkert det eksisterer uavhengig av min bevissthet, men vi vil si at det er virkelig. Så der har vi sånne type postroner. Men det er en postron jeg skal snakke litt mer om nå, og det er utilitarisme. Det har vi altså over i etikken. Og nå har vi jobbet mye innenfor nesten rammen av gresk filosofi i disse episodene, og vi snakket utifra...
dyder, det utvikler stabile holdninger i situasjoner, og vi har mot i situasjoner, visdom, måte å holde, selvkontroll, og så videre, og dette er vi forankret i menneskets egen art. Dette er vi menneskets stand til å gjøre, og
og dette er bra for oss, da virkelig gjør vi den menneskelige essensen. Jeg er veldig sympatisk innstilt i den måten å tenke på. Men det vokser frem noen andre etiske teorier, og den mest typiske for det vi kan si moderniteten, den kan vi kalle utilitarisme. Eller kalles noen ganger nytteetikk, eller konsekvensetikk. Det er en helt annen type måte å forstå det på.
Og den vil i utgangspunktet si at det er ingen handlinger som er onde og gode i seg selv, for eksempel. Man må forstå det på en bestemt type måte. Den er et typisk ektefødt barn av den moderne verden. Det som kjennetegner moderniteten fra 1500-tallet fremover, det er jo fremvekst av naturvitenskapen.
Naturvitenskapen, det handler om å teste teorier mot observasjoner. Altså vi skal kunne føre det bak til observasjoner, så der ligger litt empirismen på det. Vi må kunne forankre det i observasjoner. Teste teorier mot observasjoner. Og litt på samme måten, så kan vi ikke lage en vitenskapelig etikk da. Ja, men er det noe vi kan...
For en utilitarist vil si at jeg tar og dytter en kniv inn i en person, dreper en person med kniv. Hva er det jeg ser? Jo, da ser jeg noen som stikker en kniv inn i noen, jeg ser blodrenden, jeg ser kanskje en person falle om på gulvet, eller slutter å bevege seg, og så videre. Hvor ser jeg det morask forkastelige, hvis det er det? Når ser du det? Og det er poenget at du ser ikke det.
Du ser ikke det. Det kunne eventuelt være at det hadde kommet fra meg, men det vil jeg ikke ha noe av, for det skal kunne knytte til noe av handlingen som er observerbart. Da vil du si at du ser ikke, men det du kan vurdere er å se på konsekvensene av handlingen, og vurdere da om det er godt eller vondt.
Og da vil jo utilitaristen si at det er ingen handling som alltid vil være ond. La oss si, var det 22... Nei, det var i juni 1944 hvor Hitler ble utsatt for et attentat, hvor han var på en av disse tilholdsstedene sine. Det var en Stauffenberg, en offiser,
Det var flere offisielle som hadde gått sammen om et plott, for de så hvilken vei det var, og de tenkte at vi må kvitte oss med Hitler, så vi kan begynne å forhandle om fred og komme bedre ut av det. Valkyrien. Tom Cruise spilte faktisk. Operasjon Valkyrien, ja. Og så han satt seg ved siden av Hitler med bombe i kofferten, og så gikk han selv ut, men det gjorde Hitler også. Så gikk det av, og Hitler ble ikke drept, og han avslørte hele greia. Det var ikke så gøy å være der med på å si sånn. Nei.
Men la oss si at han hadde greid å drepe Hitler da, så ville det vært en, man bruker et moralsk verdi, han ville vært et positivt eller negativt moralsk verdi der, ikke sant? Greid å drepe Hitler, da ville det føles at det er utildetaristisk, det ville vært bra. Normalt sett er drap ille, men i denne situasjonen her så ville konsekvensen av det antagelses være at krigen avsluttes ganske fort, og vi redder mange liv.
Det er negativt for hitter å dø, vi vet ikke helt sikkert hvor negativt det er å mene med, men kost nytte, negativt for henne. Oppsiden sparer en million liv da. Det er no-brainer. Da har vi gått 999.999 pluss. Der får de bra handling. Vanligvis er drap omvendt. Det er ikke godt for noen, eller hvis det er bestillingsdrap så er det kanskje for noen litt godt. Det er veldig mange det er ikke godt for.
og sånn sånt nå, så da er det dårlig regnsyke. Det er kost-nyttebetraktningen. Det handler ikke om å ha noen dyre, rent kost-nyttebetraktning, og da er vi over på en veldig moderne tenkemåte, som avgjør godt eller vondt. Ingenting med handlingen i seg selv. Og det er en sånn typisk, det vil være en fremmed tanke innenfor gresk
filosofi i for seg den betraktningen at det er redd kost nytte, at vi kan da regne på dette her dine intensjoner og alt sånt det er ikke vesentlig det er trolley-problemer i AI-verden også det er klassisk trolley-problemer vi gjør det enkle trolley-problemer du står ved en sporveksel og så kommer det løftelokomotiv og så er det en bil med seks på den ene stykken og en bil med en sittplass på den andre og kommer ikke ut ikke sant?
også kan vi si mer avanserte og da vil jeg utvite arisen til at this is a no-brainer selvfølgelig du men la oss si at den som sitter i lenebilen er din kjære mens du kjenner ingen av de seks som sitter i andre bilen er det relevant? eller er det ikke relevant? eller dette toget skal kjøre under en bro for å komme av gårde og på den broen så sitter en veldig tykk person så hvis du dytter den personen ned foran toget
så vil du stoppe den. Da begynner folk å trekke seg litt da, fysisk. Jeg må dytte en person foran toget. Da vil ikke den kjøre på den bilen med seks personer i, hvis du gjør det. Ja. Og det er det typiske utilitaristiske eksempelet, ganske rar og snåletvert. Det er den type. Hvor de hele tiden tenker at det er uproblematisk, ikke sant? Fordi vi kan rett og slett regne på det, og da har vi gjort om til et regnestykke. Og det er liksom...
som sagt, typisk moderne i en forstand at vi forsøker å knytte det opp til noe som er direkte og observerbart, noe vi kan se, og vi kan kvantifisere. Det har ingenting med stabile holdninger å gjøre, for noen ganger
er det en ting som er riktig å gjøre, noen ganger er det en annen ting som er riktig å gjøre, det er altså ikke noe handlingen i seg selv. Så en utilitarist vil jo i prinsippet si at tortur er jo oftest ikke akseptabelt, men det kan tenke situasjonen være akseptabelt. Vi har sett at vi får tak i en selvmordsbomber som har plassert en skitten atom, altså en hjemlaget atombombe i deler av City of London. Den går av i løpet av 48 timer. Mhm.
Han er helt opp med det. Han forteller hvor stor den er, omtrent hvilke skader du vil gjøre. Man vil ikke si hvor den er. Og bryr seg ikke om han ser det går med. Men vi kan forsøke å få han til å snakke. Torturere vedkommende. Nå er det en usikker kjeldig informasjon. Folk sier hva som helst. Men vi har prøvd alt annet. Jack Bauer fikk jo de svarene han trengte. Ja. Og hvis vi ikke hjelper torturer, kan vi torturere barna hans. Fortsatt er regnestykket at... Ikke sant? Og så videre, så videre. Og det er en veldig...
ubehagelig tenker. Men la oss si en annen eksempel. La oss si at du har verdens beste hjertekirurg. Det er sikkert den som er verdens beste hjertekirurg. Som gjennomfører operasjoner som ingen andre får til. Kan tenkes. Men hun har nå fått dårlig hjerte selv. Så hun trenger hjerte. Men det er ikke lett å få hjerte. Du har en hjertekø. Så hun står på plass nummer to i hjertekøen.
For hun er en filosof som ikke gjør stort, bare forvirrer folk. Men hun redder liv. Bør hun få plassen hans? La oss si at det ikke er noe hjerte. Borti gata så har vi en heroinmissbruker som lever av kriminalitet. Og ikke er lenge igjen hvis han lever som han gjør nå. Men han har jo godt hjerte. Kan vi ta han? For da regnes det jo ikke at vi vil senke kriminaliteten noe og hun vil fortsette å redde liv.
Da begynner folk å trekke seg litt, de har noen intusjoner, så vent nå, vent nå, vent nå. Det høres ikke så ordentlig ut. Og der begynner vi å, hvorfor ikke det egentlig? Kan man gjøre sånn mot mennesker da?
Da begynner man å forbryte seg med noen kantadvare, at du ikke skal bruke et annet menneske som et rent middel, men det er jo ikke noe grunnlag for det utilitarismen. Det er en helt annen måte å tenke etikk på enn det vi typisk ser, og et ganske klassisk isme i fylsyn. Den er veldig moderne i sin art, og i mange sammenhenger gir det veldig stor mening med utilitarisme, fordeling, fordele ...
innenfor helse for eksempel. Vi har en medisin her, den er sinnssykt dyr, den virker livsforlengende for en helt bestemt type kreft som er veldig dødelig, men den koster 10 millioner kroner per dose, men da forlenger du livet ditt med et år. Fantastisk for de som har den kreftformen, ikke sant? Muligheten der. Da vil man typisk si at nei, det gjør vi ikke fordi
Vi må få mer på hver krone, ikke sant? Så sier jeg at vi offrer deg her, for det regnes ikke sånn at vi får mye mer ut av de pengene. Hente mer leveår, vi også bruker pengene på en annen måte, ikke sant? Så der er denne utdelt terrorisme ganske utbredt. Så der har vi en sannsisme, og så har vi en god bit til slutt. Ja, ja.
Og det er jo kanskje det som er mest kjent av ismene. Det er nihilisme. Og det er vanskelig å tenke seg en aktiv...
systematisk nihilist. Fordi altså på folkemuner, altså i dagligtalen, så er nihilist en som tenker at det ikke er noen mening. Og der stemmer det ganske godt. Eller en kyniker, eller en person som ikke mener at det er noen... Det er ikke noen poeng eller mening med alt vi gjør. Og gjør hva du vil. Det har ikke noe å si. Og det er jo... Altså verden er uten mening, og menneskets eksistens er uten mening.
stor del av skeptisisme her, det er ingenting som, jeg tviler på alle sannheter, fullstendig avvisning av religiøse og politiske autoriteter selvfølgelig, men også av sosiale og tradisjonelle ting. Det ligger i, det finnes noen russiske under revolusjonen, som var, eller bak kuren og sånt, som hadde tennelse mot
mot nihilismen ganske enkelt fordi så at marxismen kunne utvikles i en svært autoritær retning som ikke var så gærent gjetta. Det kan den, som bare avviser. Så kan du kanskje si at det er kanskje man skal ha en...
Det er ikke en systematisk posisjon, det er veldig vanskelig å ha den. Det er ingen som gjør det i praksis. Det er... En fase i livet mange kanskje er innom? Ja, det er en frigjøringsfase. Hvis du skal plukke ut, så tror jeg menn mellom 17 og 25, der kan man nok finne litt. Du skal utetablere deg selv, du avviser en god del autoriteter. Kanskje man skal være litt nihilist innom mellom?
At det er et snev av det, kan være sunt, utfordrer, ikke sant? Sånn type at den gir faenholdninger? Ja, eller rett og slett utfordrer, eller ikke aksepterer denne utiliteten umiddelbart, ikke sant? Men samtidig, jeg tror ikke det er mulig. Vi mennesker, vi kan greie oss uten veldig mye forskjellig, men det er en ting vi ikke greier oss uten, tror jeg, og det er mening.
Vi tar mange rare valg, vi tar dumme valg, vi tar uansettelig valg, vi tar latterlig valg, og så videre, men vi tar aldri meningsløse valg.
Uansett, de er meningsgivende. Vi tar de valgene fordi de gir mening. Jeg blir alltid opphørt når det har vært gjort en terrorhandling og så er det en eller annen statsråd eller statsleder som står frem og snakker om meningsløse terrorhandlinger og da har de ikke forstått det. De er det minst meningsløse som finnes av terrorhandlinger. Det er ekstremt meningspotente. De som utfører er vilde til å dø for det. Det er så meningsgivende for det. Det er det som er farlig med terror. Det er så veldig meningsgivende for de som mener det. Jeg synes også det er Steve Jobs øh
hans utsagen som jeg også mener er sånn, det er en touch, eller det er litt essens av hinnilisme innen der for å hjelpe den beslutningen. Han sa at
at det hjelper hvis du sliter med å ta en beslutning husk at du skal dø en dag så blir det veldig mye lettere å ta den beslutningen og det er jo litt sånn det er jo på en måte en nihilistisk essens i det uten at det er et nihilistisk resultat det bare hjelper deg litt i den her sperren du har bare sånn, hva skal jeg gjøre her da bare husk at du skal dø en dag så blir det mye lettere å bestemme seg for det for motsatsen er jo han som skulle kjøpe en ny bil og det har han skuldret siden 1945 ja
og har enda ikke kjøpt bil for å vente på den nye modellen men da tenker jeg det er å sette ting i perspektiv men det er sånn memento mori tanke, altså at du må se ting opp mot hverandre på en måte akkurat som vi har snakket om i en tidligere episode hvorfor er vi så redde for å bli sosialt ekskluderte om ikke så veldig mange år så finnes det ikke lenger who cares?
Men vi bryr oss forferdelig mye om det. Og da tenker jeg litt sånn dødsrefleksjon inni det. Det er ikke så dumt. Litt sånn nihilisme i en forstand at noen ganger så må man bare gjøre noe, eller hva pokker, ikke sant? Det er skjær igjennom her. Altså et eller annet sånt nå. Og der treder jeg det. Jeg tenker at litt sånn et snev av nihilisme som en sånn korrigering på en måte. Si at...
For vi er vanligvis kanskje for lydige, for autoritetsstro, for konforme. Altså det punktet, vi lar religiøse og politiske autoriteter, spesielt politiske autoriteter, ha for stor betydning. Bryr de seg noe særlig om oss disse politikere, tror du? Ikke sant? Er vi deres hverdag? Ikke sant? Ja.
Å ha den i seg kan nok være noe, men en total, jeg tror ikke du greier å leve så godt liv som menneske, hvis du sier at det finnes ikke mening. Nå kan det gå til ennå at det ikke finnes mening, men dette var jo norske filosofen Sappes problemstilling, og det var at vi
Vi var som sånne regnspokker som hadde utviklet så store gevirer at de ble vår bane. Det er noen som har så store gevirer at de blir sittende fast i, så de er veldig storslåtte eksemplarer av arten, men det er så storslåtte eksemplarer av arten at det tar liv av dem. Og vi mennesker nå, menten har kommet til et punkt i tverrelsen hvor vi er stand til stille spørsmål som det ikke finnes svar på. Altså, vi forlanger at det skal være mening i universet, og det finnes ikke i universet, ikke sant? Så vi har liksom kommet til et punkt hvor vi
Hvor vi, jeg håper å si, blir vårt eget problem, altså. Og at vi er i stand til å, vi forventer noe fra verden som verden ikke har, rett og slett. Det er interessant hvordan folk endrer, det klassiske lott og spørsmålet, bare i en litt annen form, litt mer negativ form, sånn
Hva ville du gjort noe annerledes hvis du visste at du hadde 6 eller 12 måneder igjen å leve? Så ville folk spørre deg, nei, skal du ikke drakke på jobben hver dag de siste 6 månedene? Da er du ut og reise selv, ligge rundt, eller bare møte noen gamle kjenter. Bare gjøre alle de tingene man faktisk kanskje innerst inne har lyst til å gjøre. Eller kanskje, for det har vi en episode, det var mange, mange år siden, tror jeg det var på 1790-tallet, eller 1800-tallet, hvor det var en advokat som plutselig hadde blitt veldig syk. Og
Og skulle dø hvis han skulle dø. Han brukte de siste dagene sine på å kjøre en rettsak på vegne av noen småsparer i forhold til en bank. Gjorde det dette for ikke han tilbrakte resten av det i rettssalen? Herregud. Men da var han genuint. Det var svært meningsgivende for han. Ja, åpenbart. Det var, ikke sant? Åpenbart. Men hva tror du ville ha gjort med verden hvis alle visste akkurat når de skulle dø? Dødsdatum siden? Ja.
og året, alle visste. Spennende tanke det. Ja, det ville vel gjort noe spesielt med de økonomiske aspektene rundt sånn der, først tenk på sånn pensjonssparing-biten, det ville jo blitt sånn der... Det er det skiftesk institutt på pensjonssparing. Først har folk fått ta frem kalkulatoren sin, for de som måtte det skulle bli 70-årene, sånn, er det her verdt det? Hvor mye penger skal jeg putte inn? Og så er det jo for de som måtte...
Men det er vanskelig å tro at i det man får vite dødsdatoen sin, så vil man jo legge om livet veldig sånn, hvis du ikke skal vite at du ikke skal dø før du er 105, så er det sånn, herregud, mener du det? Ja, ja, herregud. Men da er vi tilbake til pensjonssparingen igjen da. Ja, da er du veldig på pensjonssparingen igjen. Da har jeg god tid til å gjøre ting i livet. Eller du får et finansieringsproblem altså. Ja, kanskje det.
Eller en er mer morbid. Du tenker at kirkegården, der står gravene klare med gravstein, hvor tallene dine står på. Begge tallene. Så du vet at... Så du er inne med å vanner innimellom og gjør den klar da, faktisk. Det er helt absurd bare det at du ikke vet at Satan du vet skal dø. Hvor enorm forskjell det er.
Men mange mener jo at nettopp det at du vet at du skal dø, men du vet ikke når, er en kilde til mening. Jeg mistenker at hvis vi var udødelige, så ville vi ikke identifisere mening. Det eneste på en måte ...
vi kan bruke her av nytteverdi i det spørsmålet her, er jo for de som er over 100 som vet at de skal dø neste år sannsynligvis, altså det er sånn 50% sannsynlig for at jeg dør neste år for du vet det, der må det vel være den eneste reelle nytteverdien å hente ut hva er det en 105-åring ønsker å utrette? Ja, nettopp
Olav Thon trekker seg ut da, han er ferdig med vanlige problemstillinger og møter og den type, han trekker seg ut nå. Ja, vi kan godt være på 93 tror jeg også. Det er jo interessant hva som driver Olav Thon. Ja, litt det, for nå har han trukket seg ut, ikke sant? Av det daglige, som dagliglig, eller sånn. For han hadde sånn plan da han var ung at jeg skal trekke meg tilbake når jeg blir 100. Så det spørsmålet er vel kanskje,
linært irrelevant jo lengre, jo yngre det blir. Ja, ja. Men vil det gjort noe med, ja, det er en interessant tanke, for jeg tror nettopp vi mennesker, vi er nok det eneste levende vesenet som vet at vi skal dø forut for å være liksom i dødsopplevelsen. Man tenker at dyr, sånn at i det dere liksom, at de kan fornemme at jeg dør, jeg vet ikke, men vi vet jo
en romersk filosof som sa at når du er født er du også gammel nok til å dø. Så vi vet det hele veien. Min filosofsmedlem Martin Heidegger, han mener at det er en sånn individualiserende, altså døden av individualiseringen, du blir kastet tilbake på deg selv, nettopp da du har disse to kunnskapene, du vet at du skal dø, men du vet også at du ikke vet når du skal dø. Altså du sitter på disse to der, og det kan skje nå.
Og du lever med det. Han kaller det for sein som tåde væren til døden. Vi er i døden hele tiden på mange måter, og har det med oss. Hvis vi hadde fått enda mer kunnskap, hvis datoen, så gjør det noe. Nå har vi en innre... Kanada praktiserer jo ganske stor grad, for de har jo praktiseret autonasi opp etter veggene, ikke sant? Gamle mennesker
Det var vel en dame der som hadde fått søkt kommunen om å få en rullestolrampe til, hun satte rullestol, og de tilbydde henne autonasi i stedet. Der har du jo Canada. Fy faen, du. Vi snakker om 50 000 i år og sånt. Ja.
Nå finnes det jo steder i verden hvor du kan få øytenasi, hvor ungdom blir tilbudt øytenasi hvis de er veldig deprimerte. Nei, det er jo helt skandalig. Det er helt skandalig. Det er fullstendig skandalig. Poenget er at du skal huske på at det er nok flertallet på Stortinget i Norge for øytenasi, tror jeg. Så det kommer. Så det kommer, så må bare... Og da blir det en... Det er et klassisk slipper-is-lov-problemstilling. Det blir et tilbud til slutt for fattige folk og alt mulig. Ok, ok.
Ja, det er jo... Da begynner vi kanskje å nærme oss en forhold for nihilisme da også. Det er konspiratorisk også, for du gir en anledning til de menneskene som har minst nytteverdi, eller som er lengst mulig nede, så bare sånn
spar deg selv og skattbetalerne noe mer byrde, får du unna gjort. Det er jo det vi sier. Det er akkurat det vi sier. Og det er det vi antagelig sier til gamle mennesker som sitter der og slekta liksom henger litt inn på huset og sånt. Tenker at nå er det vel snart...
Det er en sånn scene fra Monty Python-film, det rydder av det røde bordet, det går inn noen som heter Bring Out the Dead, Bring Out the Dead, og så kommer det noen med en fyr, og så skriker noen som er ikke død, og så visker han sånn, fy faen, et balter. Og det er jo, og der kan vi begynne å nærme en form for manglende anerkjennelse av noe vi tenker har en egenverdi i livet. Det er en nihilistisk posisjon. Det er sånn statsnihilisme. Det å si at individer...
det som Kissinger kalte er useless eaters. The useless eaters må vi begynne å kvitte oss med, ikke sant? Mm.
altså det mener jeg er en slags nihilistisk posisjon da for da avviser man det vi nok ser på som den kanskje mest grunnleggende verdien vet du hva, individens egenverdi og dette er politikk altså rundt omkring i verden i dag og det kommer til butikk kommer til Norge det er bare et tidsspørsmål når vi vet her i Nauten og Silo så pent er det aktivt dødstil på at du skal velge når du skal dø ja, du må gjerne hoppe ut av det er mange måter å gjøre det på hvis du vil det
Men skal vi lage et system der helsevesenet gjør det, og hvor det blir institusjonalisert, og så videre, hvor det blir et tilbud det offentlige kan gi deg? Og da mener jeg det offentlige begynner å bevege seg over i en nihilisme. Ikke anerkjennelse av noen verdier. Vi kan gjøre hva vi vil. Hvis vi får nok til å stemme på det, så kan vi gjøre akkurat hva vi vil.
Det er en form for sånn politisk nihilisme, tror jeg, som er på trappene rundt omkring. Men det der med det liberale mot det konservative, det er det jeg tenker med all form for at det konservative holder igjen, og holder igjen, og holder igjen, og holder igjen, så holder det igjen bare til et visst punkt, så alt som er av liberale ideer og verdier på et tidspunkt kommer til å bli... Det er det som er problemet med progressiviteten.
Den kommer jo til slutt. Ja, men er det unngåelig? Hele liberale tradisjonen, om vi kan runde av med det, det er en frigjøring. Og det var en periode hvor det var en god form for frigjøring. Frigjøring fra religion, at tvongen religion, at du kan velge det, frigjøring fra politiske autoriteter, at du har rett til hva du må stemme, frigjøring fra sosiale normer, ikke sant? Ja, bra, altså, frigjøring. Men som progressiv må hele tiden frigjøre seg fra noe. Frigjøring fra familien,
har jo begynt, og det er ok det er så mye frigjøringer men så kommer vi til et punkt hvor frigjøring fra staten fra samfunnet og nå har vi til slutt frigjøringen fra kjønn, den er vi midt oppi du kan frigjøre deg fra kjønn og det siste frigjøringen er å frigjøre deg fra deg selv
Enten ved form av transhumanisme, frigjøring fra humaniteten, du frigjør deg fra humaniteten, eller rett og slett euthanasie. Så det endgame og det progressive, for det lever i frigjøringen, er at du til slutt ender opp med å frigjøre deg fra deg selv. For du må gjennomføre alle frigjøringene. Og da vil jeg si, hva slags stat er det som vokser frem
Jo, det kan bli en veldig autoritær stat faktisk, som vokser frem for å facilitere all den frigjøringen. Tror du, skal vi si, de smarteste filosofene og kongene og presidentene har skjønt hele tiden at det eneste måten, for alt går liksom
Det virker som alt går igjen, det liberale har en drakkraft som gjør at det skaper dekadente tider og romerikers fall, så det eneste nullstilleren du har er krig. Krig og alendighet, og så nullstiller du, og så begynner du på nytt igjen. Det er i hvert fall en økonomisk nullstilling, det er jo ikke særlig mye tvil om, at det er helt nødvendig for... Men krig nullstiller jo alt, ikke sant? Ja.
både styreform, kanskje religion, økonomien, makt. Du nullstiller på en måte alt. Det er jo ikke noen tvil om at det er noen som er klare over dette her. Krig er bra for business, ikke sant? Og det er unntakstillstand, så du kan få gjøre en hel masse ting som demokratiet vanligvis ikke tillater, og så videre. Så ja, det kan jo hende vi kommer til et punkt hvor
Og det er kanskje det at nihilismen gror såpass hardt under overflaten. Vi tror vi er et sted hvor det er menneskerettigheter og menneskes verdighet og alt sånt. Det gror så kraftfullt nihilismen under at det må en krig til for å få ting på... Ikke sant? En stor, alvorlig krig hvor vi liksom er...
korrigeres så voldsomt, og så er det jo helt klart en gruppe menneskevenn som mener at vi er for mange her. Ja, det synes jeg også, ja, det er alltid et interessant argument det. Som ligger der, ikke sant? Så det kan godt hende at det er det man til slutt ender opp med, at man må ha en, men vi har jo kriger, vi har hatt kriger hele tiden siden andre mennesker gikk, men du må ha en stor en da. Ja, men hva blir riktig rekkefølge på hvis man skulle som arrangert, er det
revolusjon, borgerkrig, krig, hva er verst? Eller på en måte mest omgjørende? Ja, det blir jo veldig stort omvendt der. Krig, tror jeg, stor krig. Ja.
For borgerkrig er jo det å bare innsette en ny jævel, stort sett. Du får bare en til av samme slaget. Så en krig kan jo omfatte både borgerkrig og revolusjon? Ja, revolusjoner er jo interessante, de er spontane på en måte, de plutselig bare skjer, så det er interessante politiske hendelser, mens krig og borgerkrig er strategiske ting som tjener bestemte interesser. Ja.
Så det er klart at menneskeheten, den har jo aldri greid seg uten kriger. Det er jo nesten utenfor at det ga vi oss selv opp i en sånn liten lay-up til ny sesong nå. Krig og revolusjon og borgerkrig og hele... Ja, vi sorterer de forskjellige krigene. Ja, det er jo en kjempespennende... Så hvilken funksjon har de? Ja. Ikke sant? Ja.
revolusjonen, altså hvis vi går nedover da, da er du ned til nabokrangelen da ja, ja videre oppover men det er jo interessant i dag så ser du politikere som begynner å snakke om muligheten for å vinne en atomkrig og sånt nå hadde vi gått tilbake til terrorbalansetiden og sånn, så da ville folk det er stoppet diskusjonen på en måte
det er ingen som vinner en atomkrig. Nei, så det er jo atomkrig, og det er jo sånn, hva er suksesskriteriene i en atomkrig? Er det hvem som greier å drepe flest, eller er det hvem som gir seg først? Det er ingen som gir seg poenget, fordi i det noen bruker atomvåpen, så vil alle løse på med sine, er frykt for å ikke få brukt det. Ja, nettopp. Ikke sant? Og det er vel en eller annen crazy person, et eller annet som drømmer, hva om vi trykte på den knappen her? Ja.
Jeg skal bare få det i gang. Få den eskaleringen i gang. Ja, du trenger bare å trykke på en liten knapp, så kommer alt sammen. Men det er jo... Ja, Island må jo være et godt sted å være når atomkrigen starter, da. New Zealand, kanskje. Ikke hvis de får et vulkanutbrudd parallelt. Sør-Amerika høres også veldig skånet ut for en atomkrig, men... Ja, og så tror jeg... Men under verdensordene... Sibir?
Tenk deg alle de her konfliktene som holdes i sjakk av at stormaktene er til stede, hvis de blir opptatt med hverandre, så tenk på alle konfliktene som springer ut i Afrika, Midtøsten, Sør-Amerika, Mellom-Amerika. Eller vekst. Hvis stormaktene diler seg, så kanskje de kommer frem til å... Ja, eller kanskje, men også det er på en måte det uroen, jeg tenkte mer på den uroen som er i de regionene og landene fra før, da er det et perspektiv, oi faen, USA passer ikke på den lille bukta seg lenger, eller denne...
Kolonien sin. Oi, nå kriger vi. Jeg tror det eskalerte mer krig. Altså mer til de... Nei, krigens metafysikk. Interessant. Ok, men vi runder av sesongen da. Skal du få lov til å avslutte med noen velvalgte ord her? Jeg kan få lov til å plugge en bok. Det kommer en bok om tillit. Ja, spennende. Når kommer den? I
septemberish exit tillit exit tillit? exit kolon eller? exit tillit eller? exit tillit det betyr jeg brukte det litt for å spise litt men jeg tror vi er på en i en verden hvor de klassiske tillitsbaserte systemene ikke holdt altså det det er noe annet enn tillit men vi tror det er tillit men jeg tror det er lydighet jeg tror det er konformitet og jeg tror når vi kommer til kunstig intelligens
er tilbakelagt etter slutt. Og der er det noen problemer lenger. Veldig spennende. Vi får ta en prat om det når den tiden kommer. Gjerne, gjør vi.
Ok, men da takker vi deg. Selv takk, det er en glede å være her. Jeg og Rige Måde, takk til deg som har hørt på, og takk på alle på vegne av de som har hørt på til deg igjen nå. Hvor mange timer har vi endt opp med nå da? Kanskje seks og en halv timer eller noe sånt? Ja, det ble noen timer nå. Så hvis du skal stønte skikkelig, så har du hørt på alle? Ja, selvfølgelig har du det. Du har hørt på? Biltur til Trondheim? Ja.
Jeg tror alt. Folk har binget seg sesong 1 og 2 før 3-eren for å være oppdatert her nå. Jeg tror folk er up to date, jeg kjenner det rett. Veldig bra. Det var veldig godt å prate med deg, og hjertelig velkommen tilbake igjen ved neste korsfei. Flott tid her. Jo, vi må også ta med, du skal få med comfy balls selvfølgelig. Comfy balls. Vi er sponsere fornøyde her. Valgfri boksershorts. Jeg kanskje skal ha med meg seks boksershorts, siden vi har laget så mange episoder. Vi får se da. Da rønner vi av.