2/8/2023
2/8/2023
Podcasten diskuterer utfordringer med å ytre nyanserte meninger om sensitive temaer uten å risikere represalier.
Podcasten utforsker utfordringene knyttet til helsebrøting og diskuterer Twitter-files og Elon Musks påvirkning på plattformen.
Podcasten diskuterer hvordan journalister får tilgang til Twitter-data for å avsløre plattformens rolle i sensur og politisk påvirkning.
Podcasten diskuterer samarbeid mellom myndigheter og Twitter om sensur av ytringer, hvor demokratisk prinsipp og pressefrihet puttes på spill.
Medier har ofte kanalisert myndighetsinformasjon under Covid-19, påvirket politiske beslutninger og skapt en flokk-dynamikk i samfunnet.
Da kan vi si at vi er i gang. Godt å være tilbake til Fornebø, eller? Det er veldig godt å være tilbake, ja. En lang kjøretur fra hvor du bor igjen igjen. Det var veldig glatt nå. Var det glatt nå? Ja, det var ekkelt. Det er det som jeg sa i sted. Vi skulle vært ute og gå tur vi nå på Fornebø. og diskuterte Twitter-files og covid-statistikk, og så snakket vi om alt det som er akkurat i gråson til ikke man kan prate om i podcast. Eller skal vi ta det med i dagens episode? Er det noe som er i gråson lenger enn nå? Er det fritt fram? Hvor ligger vi i landskapet her? Ja, det kan jeg si. Vi burde godt, vi kunne satt oss i en bil og tatt en tur rundt, tatt podcasten i bilen. Snakker du bedre i bil, er det du sier? Vi snakker ganske blant annet. Jeg har ikke prøvd egentlig. Kan ikke du og Kjumli starte en sånn kjørerpodcast? - Det blir et ekte par som krangler i bilene. - Det kan bare hete "Disskurs". Det var best navnet jeg kom på i farten. Det kommer sikkert på noe bedre. Folk i kommentarfeltet kan komme med bedre forslag her. Det er litt som du ikke vet det, så er det sånn, du og Kjumli har vært litt totten på hverandre, sånn i kommentarer, sånn i kronikker frem og tilbake og sånt, og har du noen sånn kontakt utover i det offentlige ordskiftet, eller? Nei, jeg har bare sendt noen e-poster og sånt, for å liksom poengtere at nei, jeg er ikke vaksinemotstander, din jøk. Din jøk, spør jeg. Det er så slitsomt, og det er Det er kanskje litt av det samme vi skal snakke om i dag, med hvordan man utvikler kjør mot alle som sier noe annet enn det mediene sier om enhver ting. Nå om dagen med Russland og Ukraina, det er ikke rom for noen nyanser overhovedet. Hvis du sier noe nyansert, så er du Putin-venn med en gang, så det er litt skummelt, synes jeg. Tørtski førte under spesielt 2021, så var det tørtski på en måte virkelig pass på hva man sa, og hva man gjorde ikke minst under pandemien. Nå er det sånn, det er ikke samlingbart med Russland, men det virker som en offentlig ordskift at de stemmene som prøver og stiller seg litt på tvilene eller en kritisk, eller prøver å stille litt spørsmål til det som er i stor grad konsensus blant kommentatorer og norske partier og sånn, så blir det fort juling. Og det er litt det samme type greia at du skal både ha en ganske bra standing og et, ikke rykte, men ... Skal vi si... Allenseils, eller... Ja, du må ha en ballast, eller en personlighet som gjør at du kan stille de spørsmålene og stå i det. At du ikke blir harselert med noe. Det er ikke så mange som gidder det, virker det som. Nei, absolutt ikke. Og det... Det ser man med mange temaer nå, og det ser man for eksempel, synes jeg, med Kjetil Roldnes for eksempel. Han går inn i enkelte temaer som er litt touchy, og han tør å snakke om det, men så på disse her Trump og Russland og Ukraina og Covid og litt sånn, så backer man bare litt sånn. Da backer man ut fra å si noe som helst som ikke er rett opp og ned fra det medier sier. Det kan jo være at man ikke vet nok om det, at man beholder seg unna det, at man trenger ikke passe seg på enhver offentlig diskurs, men at man holder seg til de tingene man kanskje er mest interessert i. Men det er jo selvfølgelig, det skulle vært artig å høre med Rollenes område, noe endrer seg nok når du går fra 5000 til 1000, jeg vet ikke hvor mange følgere han har, jeg vil bare si 50 000 følgere, som leser det du skriver instintivt, så blir det jo, du har jo en slags omdømmekapital, så du kan tape der også, hvis du tråkker feil, og så videre. Det er nok sikkert ikke noe som ligger helt framme i bevisstheten, men jeg tror veldig mange som blir store etter hvert, kan sikkert være at de har den samme type bias, og så type... at jo større podcasten blir, jo feigere blir jeg, på hvilke sjanser jeg tar. Det kan godt være, man tenker kanskje ikke så mye over det selv. - Nei, det er sånn som med Joe Rogan, du må vite hva du tar sjanse på, hva risikoen er og hva de andre kommer til å reagere på, hva pressen kommer til å reagere på, hvordan du blir satt i bås hvis du inviterer feil gjest, sier feil ting. - Du kan miste en avtale, du kan miste sponsor, du kan miste det ene og det andre, ikke bare nødvendigvis omdømme, men direkte cashflow kan gå utover hvis du gjør ting galt. Det er episoder. Drogen var mye drøyere før, det er utvilsomt. Nå er det sånn, rett etter at han fikk så mye kritikk fra det ene og det andre, så begynte han å faktasjekke underveis, bare hold on, hold on, nå må vi bare sjekke opp dette her med en gang. Sikkert vi får noe på nakken her, så det er sånn ... Selv han måtte tilpasse seg på et nivå, og så kommer det jo at han blir jo eldre også, at det er kanskje mindre og mindre behov for de virkelige utsegelsene, men jeg tror han savner noen jævnlige episoder med Alex Jones da. Det tror jeg han. Det hadde jeg savnet om hvis jeg hadde hatt han jævnlig i studiet. Ja, det er det jeg ikke helt forstår, den her angsten for liksom å, ja, ja, sånne personer er helt drøye og ekstreme og har helt skrullete tanker om ting da, men Det er på en måte utfordrende for hjernen å bryne seg på helsebrøting. Hvordan tenker jeg på dette? Hva synes jeg om det jeg hører? Hvordan skal jeg bearbeide det? Hva kan jeg si til denne personen for å kanskje avlede dem over i noe som er litt mer rasjonelt? Det synes jeg i hvert fall er spennende. Ikke bare ... Alt som er motstanden intellektuelt, å bare gå for det som er trygt og godt for ens egen hjerne, det synes jeg er veldig kjedelig. Men en ting som, jeg kan ikke si at det er så mange som har skrevet om det, eller gjort så veldig mye på det, det kan være at det kanskje er Det er mange forskjellige grunner til det. Jeg har spurt flere om å være med i podcasten og snakke om dette. Det virker som du er en av de som har satt seg mest inn i det, og så er det kanskje et par som er i min blindson også, som kanskje kan være interessant å prate om. Men det vi skal prate om i dag, vi har et ganske tydelig tema i dag, som er Twitter-files. Skal vi ta det enkle først, hva er Twitter Files? For jeg tror de fleste kanskje har hørt om det, kanskje klikket på en eller annen sak, sett en video og sett noe nevnt det, men ikke kanskje givet nødvendigvis til mainstream media og alt det greiene der, det kommer vi tilbake til. Men hva er Twitter Files? Hva er det som har skjedd i denne overgangen fra gamle Twitter til Elon Musk Twitter? Det som har skjedd, og det tror jeg kanskje var tilsiktet hele veien fra Musk sin side, er at han, jeg har en teori om at det begynte med han der Alex Berenson som ble utestengt fra Twitter-kanalen. for en stund siden. Han har kommet tilbake nå. - Hvem er det? - Han var en tidligere New York Times journalist som skrev veldig mye om alt om COVID. Fra et kritisk, skeptisk synspunkt. Skeptisk til lockdowns og nyansert kritisk til vaksinene. Fungerer de som de skal? Fungerer de bra nok? Fungerer de slik myndighetene sier? Han ble jo da utestengt til synlatene uten at han egentlig brøt det Twitter sa reglene deres var. Det tror jeg kanskje Musk har vitt seg merke i, at her er det et eller annet merkelig som foregår. Han Berenson saksøkte jo Twitter for brudd på hans ytringsfrihet. Tror jeg hovedsakelig det handlet om. Og han vant. Og det tror jeg, hvertfall min teori, at det satt i gang noen tankeprosesser hos Musk da. Som ledde til at han ville kjøpe Twitter og finne ut av hva er det som egentlig har foregått her. Og jeg tror det var han, Musk selv, som sa at Han kjøpte Twitter, så kjøpte han et åsted. Her har det skjedd noe kriminelt, her skal vi rydde opp. Akkurat av den grunnen synes jeg disse her, til subjekt for eksempel, så har mange redaktører i Norge forsøkt å bortforklare hvorfor de ikke har skrevet om denne saken her. Har de gått ut? i medien sin eller på sosiale medier og sagt aktivt, vi vet om Twitterferdighet, men vi synes ikke det er interessant? Eller hvordan har de lagt det for? - Ja, det var sånn de ola seg til subjekt da. Jeg tror subjektet var de første som fikk dem til å, mange forskjellige redaktører, til å kommentere offentlig om hvorfor de ikke har, enten de ikke har skrevet i det hele tatt, eller bare så vidt nevnte. og bortforklaringene deres holder ikke mål, synes jeg, fordi det her er, uansett hva som befinner seg i de såkalte Twitter-files, så er dette her huker for så mange nyhetskriterier. Det er en historisk... hendelse hvor et så stort selskap, Twitter er jo en av de mest innflytelsesrike selskapene i verden, journalister og alt mulig, veldig mye debatt og deling av informasjon foregår på Twitter, og har gjort det i mange år, at det selskapet blir utsatt for en slags internrevisor av sin egen leder, Det blir en slags hostile takeover, hvor den som tar over faktisk har tenkt til å beholde det, og rydde opp, og så lede det videre. Det er jo helt enestående i historien. Jeg har aldri hørt om at et annet konsern eller selskap har drevet en offentlig kittentøysvask av seg selv. Det er jo som regel journalister eller andre som at det blir rekasjer eller varsler eller den type ting som fører til at det blir avsløring, sånn som med Enron og mange andre sånne saker. Men her er det den nye ledelsen som går inn og sier her skal vi finne ut hva som har skjedd, nå skal vi rydde opp i dette her, og så skal vi starte med blanke ark og så bygge en bedre løsning. Så det begynte jo da med at han... han hanket inn en gruppe med det han tenkte på som fritenkende journalister. - Elmask hentet inn. - Ja. Han inviterte for eksempel, den første var vel Matt Taibbi, som er journalist og har jobbet hos mange forskjellige tidsskrifter eller kilder, blant annet Rolling Stone. Han har vist i mange år at han ikke er satt i en eller annen bås. Han er fritenkende og skriver om alt mulig, og er ikke redd for å gå dit sannheten leder. Det viktige påpåpåpåpå er også uavhengig, så vidt jeg har skjønt, at han publiserer av via denne sub-stack. Han er den første store på sub-stack. Han og Glenn Greenwald, blant annet, var de som på en måte satte sub-stack litt på kartet. ved å gå all in på den plattformen. Nå har jo Greenwald bestemt seg for å gå videre til noe annet, men det var mer å bygge opp Substack som en slags uavhengig skriveplattform for blant sånne type profiler. Da har de også fått med Barry Weiss, tror jeg han heter, som også jobbet for enten New York Times eller Washington Post. Sluttet etterhvert. Det ble litt skandaler rundt det, men hun følte seg mobbet og trakassert på arbeidsplassen, tror jeg det handlet om. Det er en del av disse her journalistene som har vært innom de kommersielle mediene i USA og trukket seg vekk og ut fra det av forskjellige grunner. men de står da på egne bein og har vist over lengre tid at de er fritenkende og kan skrive om hva som helst. Musk henter denne gruppen med journalister igjen, og de får komme til hovedkontoret i San Francisco. De får da komme inn og få tilgang til absolutt alt av intern kommunikasjon i Twitters sine datasystemer. måten det fungerer på, så vidt jeg har skjønt, er sånn som det gjør da, eller når man for eksempel ender opp i en rettssak og blir utsatt for det som kalles discovery, da er det advokater som kobler seg opp mot alle forskjellige type datasystemer, hvor alt type e-post og alt den type kommunikasjon kan tilgjengeliggjøres. Og da er det disse advokatene som blir ansvarlig for å søke opp i disse databasene av informasjon for å finne relevant informasjon for den rettssaken. Da søker man etter forskjellige nøkkelord og så videre for å finne relevante opplysninger til den rettssaken. I denne sammenhengen har da disse journalistene advokatene til Twitter om å gjøre forskjellige søk, og så får de tilbake resultatene fra det søket. setter de på en måte sammen funnene deres. Den eneste betingelsen Musk hadde, som er jo glimrende forretningsmessig, er at det eneste betingelsen var at de måtte først legge ut sakene sine om dette her på Twitter. Og det er jo for å hause opp Twitter og få folk inn på Twitter for å lese dette her da. Så det var den eneste betingelsen han satt for at de skulle få tilgang til alt dette her. Så det er det som har begynt å skjedde, og så har det Alle disse forskjellige journalistene har hatt sine forskjellige vinkler eller temaer, de har lyst til å sjekke ut i systemene til Twitter for å se hva de finner, og så har de skrevet om det på Twitter, og så har de skrevet litt mer utfyllende om det på sine egne plattformer. Det her pågår jo fortsatt, det er ikke noe som, det har kommet en del ting opp til nå, og så er det masse ting som kommer også, i uttalende stund er vi da i 30. januar 2023, så hvis du hører den podcasten her veldig mye senere, så kan det ha kommet veldig mye informasjon ut inn da, og da er det jo bare å gå inn på Twitter da, eller via Matt Taibi og disse personene her, så får man sikkert noen oppdaterte ting ting på det. Men hvis du hører rundt 30. januar tider, så skal dette være ganske ferskt up to date, så vidt vi vet. - Det har stoppet opp litt i det siste. Det er flere uker siden de kom med noe nytt, men nå kom det Taibi med noe nytt i går, eller i forrige års. Men før det så var det flere ganger i uken at det kom nye avsløringer. Jeg skal ikke si at det er med vilje, at jeg har jo lest litt om Twitter Files. Ikke mye som sitter, at jeg forstår det store hele bildet, men det makrointrykket jeg har, som kanskje mange andre også kan kjenne seg inn i, på en måte kanskje har lest gjennom, eller hørt gjennom, kanskje spesielt podcaster og sånt, er jo at Twitter tidligere, både som organisasjon og kanskje helt ned på individnivå i kjappa der, har vært med på å påvirke amerikansk politikk, nyhetsstrømme gjennom å sensurere masse innhold, banlyse profiler som bryter med Twitters retningslinje. Det er det inntrykk jeg har, er mye av det som renskes opp i nå. Under der ligger jo, men hvem er det som blir banlyst? Hva er det som blir sensurert? Og hvorfor skjer det? Det er jo der de spennende tingene ligger, er det ikke det? Og det var der det begynte, fordi det var jo veldig mange, spesielt på høyresiden, som lurte på hva er det som egentlig foregår, fordi De hadde merket seg hvordan deres kontor ble på en måte utsatt for det som ligner sensur. De ble ikke slettet, en del ble jo det. Trump ble jo banlyst, Berenson ble banlyst osv. Mange som ble kastet ut. - Typiske konservative stemmer, skal vi si det. - Ja, de aller fleste var det, men nå viste jo denne avsløringen at det er ikke bare de. Man kan vel si at de som har spredt tanker som er utenfor det konforme bildet som mediene liker å fremme, de ble utsatt for sensur. Kanskje sånn typisk den demokratperson man godt kjenner gjennom Bill Mayer, som jo er superpopulær, veldig flink og kanskje litt beskyttet av å være så stor som han er, men der er jo veldig mange demokrater og på den siden som er også veldig kritisk til hva som har skjedd med hele Demokratisk Parti og Venstresiden. - Jeg husker ikke akkurat noen navn, men det var enkelte tilfeller der hvor det var yttre venstre i USA, altså de som er lengst utover mot kommunisme. i USA som har blitt utsatt for lignende ting. Det passer litt med hva som skjedde med for eksempel Bernie Sanders i 2016 da han skulle stille opp mot Hillary Clinton. Der var det establishment som råtta seg sammen for å forhindre at Sanders klarte å slå Clinton på flere måter. Det var den type ting man også så litt med Twitter. man skulle liksom ikke hjelpe eller stagge litt de her ytterste venstre i USA, fordi de skapte liksom et problem for Clinton og den konforme kjernen i, hva skal man si, skravleklassen eller establishment i USA. Og det er jo, jeg har smugtittet litt på en video som Vi kan gå i dybden på hver og en av disse, hvor han Matt Taiby blir intervjuet, og han kommer med en slags komprimert kortversjon av hva de har funnet i dokumenter og arkivene til Twitter så langt, som har vært offentlig debatt og søkelys. Det er jo det... Første aspektet jeg har nevnet er dette med public-private censorship, at private organisasjoner som har blitt så store nå, plattformer som Facebook, Twitter, kan være med å styre nyhetsbilder, kan være med å styre valg, og de har så mye makt. De sitter også med en egen sensureringskanal som overstyrer alt fra nasjonale regler og rett og slett nesten til hva Facebook og Twitter for eksempel synes er for godt befinnet i forhold til mange forskjellige spørsmål. Og så er det jo mer direkte til at de har funnet at 500-1000 involverte fra myndighetene har vært med å lage sensurlister. De har sendt lange ekselister til Twitter med folk de vil ha sensurert, og fått innvilget veldig mye av det her også. FBI har betalt Twitter millioner av dollar for å sensurere folk, og FBI har laget en kampanje for å dekke løgner i Biden laptop-storyen, og Covid, og Russland-Trump-koalisjonen. Alle disse tingene kommer vi sikkert inn på etter hvert. og Twitter har laget informasjonskampanjer for å forme covid-debatter og suppress truth. Jeg fant ikke noen god oversettelse på det. Hva vil du kalle det på norsk? Undertrykke sannheten? Ja, sannhetsundertrykkelse. Så er det det at myndighetene også har vært inne og spurt Twitter om brukernes lokaliseringer, informasjon om de, og myndighetene har spurt om å fjerne journalister fra plattformen. Så det virker jo helt spinnvilt, men som da er ting som faktisk har skjedd med det gamle Twitter-regime, og hvordan hele organisasjonen var bygget opp, og hvordan hele systemet fungerte, og at flere og flere stilte seg spørsmål om hva er det som foregår her. Nå ruller du ut informasjonen etter ... etter informasjon. Hvor vil du begynne den her? Du har satt opp en liten bulle på et liste til meg her, og det her var jo en kort versjon av alle disse tingene de har oppdaget til nå. Hvor synes du det er hensynsmessig å begynne dette her? Nei, jeg tenker jo vi kan jo begynne med at det her med at hvordan den sensuren fungerte da. Og som du sier det, Twitter og Facebook og så videre har jo blitt så svære nå at de kan jo være med å styre hva folk tror om ting, og styre opinionen i forbindelse med valg. Og da er det jo viktig at man ikke har sammenblanding mellom de og staten. Det er på en måte et grunnpremiss for den amerikanske grunnloven egentlig, og demokratiet sånn sett i USA, at staten skal ikke drive å blande seg opp i hva borgerne mener og sier. Det som man nå ser med Twitter, og som man da må lure på hvordan det ligger hos Facebook og de andre, at det har vært så mye samrøret mellom myndigheter i USA og Twitters forrige ledelse. Jeg synes også det er verdt å merke seg at hvis man ser og leser i kommunikasjonen som disse journalistene har avslørt om Twitters ledelse, så er det faktisk ikke sånn at de fremstår som helt gungho partiske aktivister på vegne av demokraten eller på vegne av myndighetene eller noe som helst. Det er mye tvil de kommer med rundt hva myndighetene krever av dem og ber dem om å gjøre eller ber dem om å sjekke. Tvil rundt forskjellige kontor og tweets og sånn som myndighetene da mener er feil informasjon eller desinformasjon, som da Twitter-folka var litt sånn tvilende til. Men dessverre i mange tilfeller så føler de seg da likevel presset til å gi etter og gjøre, og da kan det hende at det er litt lavere ansatte som kommer med denne tvilen rundt om for eksempel denne tweeten, er det egentlig en brudd på reglene våre? Og så diskuterer flere seg imellom og sier, nei det er jo egentlig ikke brudd på reglene våre. Og så kanskje det kommer en sånn topp inn på slutten, og så bare, nei men den sensurerer vi. Her legger vi på en advarsel her stenger vi kontoen. At det til slutt ender opp med at toppene i selskapet skjærer gjennom, og så blir den politiske løsningen gjennomført selv om de ansatte er i tvil. Et godt eksempel på det er Donald Trump. For i forbindelse med 6. januar-stormingen, så skrev han på Twitter for eksempel at folk skulle være fredelige og så videre. Kort tid etterpå ble hele kontoen hans stengt, slik at folk ikke fikk lese hva han egentlig hadde skrevet den dagen. Og det er jo litt trøblete når da media og mange andre skriver liksom han oppfordrer dem til å gå inn der og angripe og så videre og så videre. Mens da bildet er egentlig mer nyansert. Hva han sa i en tale den dagen, hva han skrev på Twitter den dagen er litt mer nyansert enn det. Og når man da som selskap som Twitter da sensurerer vekk hele kontoen, han stenger hele kontoen, sånn at befolkningen ikke kan se hva sin egen president har skrevet på den største kommunikasjonsplattformen til den presidenten, det er jo ekstremt trøblete. Og det sa jo også flere statsledere i Europa. Jeg tror det var faktisk, jeg lurer på om det var Frankrike og Tyskland eller noe sånt, som kommenterte den gang at dette her er litt drøyt. Det å sensurere en sittende president sånn, det synes vi egentlig ikke noe om. Og når man ser på de interne diskusjonene rundt å stenge Trumps konto, så sier de jo at han har jo egentlig ikke brutt noen av reglene våre. Han har jo egentlig ikke oppfordret til vold, som jo er en klassisk regelbrudd. Det er ikke lov å oppfordre til vold, men det han da skrev var jo egentlig ikke det. Det er det som er veldig interessant å se på i disse avsløringene, at disse diskusjonene foregikk, og hva de faktisk sa. Da innrømmer de jo egentlig at de gikk ut over sine egne regler og stengte han ned likevel, fordi de mente at det han hadde gjort var så drøyt at de skulle straffe ham, fordi han... Han kom jo med mange konspirasjonsteorier og løgner og oppfordret jo folk til å komme og demonstrere utenfor kongressen. Det gjorde han jo. Når du da gjør det ved å komme med konspirasjonsteorier og informasjon som gjør folk sinte. Og det skrev jeg jo dagen etter dette skjedde, at Trump er en ansvarsløs president, fordi en statsleder skal jo ikke oppføre seg sånn. Han skal jo ikke gå ut og piske opp en mobb på den måten. Det passer ikke noen sted. Men det er jo likevel ikke en direkte oppfordring til vold. Det må man klare å nyansere mellom de to tingene der, hvis man er opptatt av hva som er sant og ikke. Det ser man i diskusjonene hos Twitter, at mange hos dem som diskuterte dette her, de sier han har jo egentlig ikke bruttet reglene våre, men så kommer det noe inn fra ledelsen eller noe sånt som kjærer gjennom og sier nei, nå stenger vi han ned. Det er ganske snodig og problematisk, rett og slett. Det er sånn det foregikk. Det hadde mange en mistanke om, men nå fikk man bekreftet at de forholdt seg egentlig ikke til sine egne regler. De bare diktet opp litt etter innfall og stengte ned de de hadde lyst til å stenge ned, bare fordi det ikke var politisk beleilig, eller hva man skal si da. Det er rart om ikke man lager et regelsett som tar høyde for at ... at de neste som kommer til eierbedriften eller styrebedriften, at selskapet har låst en slags grunnlov som gjør at den ikke, at grunnloven ikke kan misbrukes uansett hvem som måtte eie eller ta ved firma i fremtiden, som da kan ha helt andre ståsteder og helt andre synspunkter som er mye, mye drøyere, men bruker nøyaktig de samme metodene. samme argumentasjon for å kaste ut folk, for å stenge ned ting en gang i fremtiden som virkelig kan være problematisk at du kommer autoritære krefter inn enten fra yttre venstre eller yttre høyre, så vil de ha de samme verktøyene og samme mulighetene fordi det har blitt gjort tidligere. Det er det man glemmer litt i den sensurbiten, at hvis man først åpner en dør, så er det sånn, hvis du overlater en sensurkontrollspaken til noe andre en gang i fremtiden med det samme verktøyet og samme mulighetene, hva kan faktisk skje da? Hva er det man har fasilitert systemet Twitter og Facebook til å bli hvis det havner i feil hender? Det er det som er, og man er så innbytt på at de som styrer Twitter og Facebook kommer alltid til å gjøre det, og alltid styre med det. og at de er også på et sånt moralsk ståsted som er ganske riktig for menneskeheten og for Vesten, og dette er jo slik det bør være. Og det er jo oppskriften på en farlig tankegang, i stedet for å lage et veldig nøktert, så nøytralt, objektivt regelsett i bunn som overhovedet mulig, litt som kanskje amerikanske grunnloven, uten at jeg er noe ekspert på amerikanske grunnloven, men skjønte at den tar veldig høyde for at det skal veldig mye til for å gå ut over det utgangspunktet man ble enige om, sett med grunnregler, uansett hvem som måtte styre senere, så skal veldig mye til for å endre disse reglene. Komplisert forklart av meg der. Og det sa Ilan Møsk også, han luftet litt tanker om dette her en gang, om hvordan Twitter og andre plattformer egentlig burde forholde seg til hva er det de skal sensurere? Hva... skal de ikke gi spredning, fordi de har masse algoritmer inni disse tjenestene om hvem sine ting blir spredt videre og sånn. Der kom man med en ganske objektivt fin tanke om at alt på plattformen skulle være lov, så lenge det var lov i det landet personen bor i. - Da overleverer man jo hele ansvaret til lovgiverne i det landet. Hvis det er for eksempel i Norge så har vi en hatytteringsparagraf, det har man ikke i USA og mange andre land, men da Da er det den som gjelder for norske som uttaler seg på Twitter i Norge, mens amerikanere, der gjelder det andre regler. Hvis noen bryter loven i det landet, så er det enten myndighetene eller de andre borgernes ansvar for å melde inn det til Twitter eller Facebook osv. Og si dette her er et lovbrudd. og da kan de følge opp det og sjekke ut, er dette her ulovlig i henhold til den personens land, altså om de uttaler dette her i. Da har man en objektiv standard som gjelder. Det eneste problemet der er ... land som ikke er så demokratiske. Hvordan skal man for eksempel angripe situasjonen med iranere som uttaler seg på Twitter? Er det prestestyret i Iran som skal bestemme hva de får lov til å si på Twitter? Der kommer man inn på et litt vanskelig å avgjøre hvordan det der systemet skulle fungert. Men Man kunne kanskje hatt visse krav til det, hvor at de reglene gjelder bare dersom landet oppnår visse standarder for ytringsfrihet og demokrati og så videre. At de reglene gjelder ikke for eksempel Iran, at Det burde ikke egentlig vært så enkelt. Det er det selskapet er etablert, med mindre i lag i masse subdivisjoner utenfor forskjellige land, også kanskje Facebook og alle gjør etter hvert, men når en gang Facebook og Twitter er i USA, så er det amerikanske lover og regler som gjelder for hva som publiseres, har blitt tatt bort og så videre. Hvis det finnes en iransk, kinesisk eller russisk Twitter, så er det jo... deres regler som gjelder opp, det er at vi forholder oss til nasjoner, ikke det globalistiske. Ja, det er en annen måte å gjøre det på, men der er jeg veldig uklar på det juridiske. Er det juridisk holdbart når de nettstedene opptrer på verdensbasis? Der er jeg litt usikker. Men på andre områder så er det sånn at man... å følge EU sine lover her i Norge, selv om vi ikke er i EU, selv om alle besøkene til nettsiden ikke er EU-borgere og så videre. Så det er nok noe du må ta opp med en jurist, Signe. En egen spesial med det på en jurist. Det kan begynne seg i fire timer, tror jeg. Men det er jo litt det her med... La være å poste ting, og det så vi egentlig litt nytt, kanskje ikke var så politisk retningsbestemt, det med under pandemien eller covid, så var det ikke den typiske venstre-høyre aksen, konservative-liberale, så det var ikke så lett å pinpointe hvem som sa det, og det gjorde etter spesielt i Norge, jeg vet ikke om andre land, men kanskje likte det at det var ekstrem konsensus veldig tidlig på hva som var feil og riktig, og Det der med å tillate for mye kritikk eller gå mot det som var de gode hensiktene og gode tankegangen for å få bukt med det som var et absolutt problem som kom på veldig brått opp med et vakkert håp om vaksiner i ganske nær fremtid. Alle stemmer, og det kan jeg se for meg, spesielt store medier i Norge, Jeg skjønner på et nivå også at man blir var for å publisere for mye og gå for aktivt inn i noe som åpenbart hele befolkningen nesten er samlet rundt. At det er en enorm unison popularitet rundt covid-strategier og alt mulig sånn. At det skal veldig mye til at store medier går inn og blir sånne åpner opp for en haug med ganske sterke motstemmer som: "Hva er det vi driver med her? Hva er det Aftenposten prøver å si? Skal vi ikke stenge det? Skal vi ikke ta vare på barna våre? Hva er det i helsike?" Hvorfor slipper de til sånne stemmer? Det er veldig mye omdømme-problematikk, tror jeg, spesielt under covid, hvor du ikke kunne si: "Her slipper vi til det høyere ekstreme. Her slipper vi til det venstre ekstreme." Her er det noen anti-vekslere. Anti-vekslere er det. Disse nedsåndere folka skal vi ikke ha i mediene. Det var mitt take på det at At det kan handle veldig mye om at man vil ikke slippe til visse ting så tidlig, for man var usikker på hvordan publikum og lesere og seere ville reagere på at man helt klart problematiserte sånne ting. Ja, men det var jo media som på en måte styrte hva folk mente om det. Fordi folk hadde jo ikke noen peiling på ... hva som foregikk, eller hvordan dette skulle gjøres, eller hva Hva er, hvordan... Kan du si, sorry at jeg avbryter, men kan vi si at de styrte det? Eller at, jeg har jo mer følelsen av at det var sånn mer mikrofonstativ, at de kanaliserte informasjonen. Jeg synes ikke de styrte, altså de tror ikke de, det var jo den manglen på at de ikke stilte de vanskelige spørsmålene og stilte kritiske spørsmål. I stor grad så var det bare å viderebringe informasjonen fra myndighetene, og å få tilgang til ikke minst Nackstad, Gullvåg og politikere under dette her, og ikke tråkke i bare å gjøre dumme ting. Det var det min følelse av. Jeg følte ikke at pressene gikk lenger enn myndighetene. Følte du det? Nei, men det var jo de som påvirket politikerne. og der politikerne gjorde som mediene ville, fordi det oppstod jo en moralsk panikk av et slag. Når media da begynner å skrive at dette må vi gjøre, vi må gjøre som Kina, vi må gjøre som Danmark, Det så vi jo at politikerne våre, Bent Høie sto der i Stortinget en dag og forklarte hvorfor man ikke burde stenge ned skoler. Han sto i Stortinget og forklarte dette her, og så noen dager senere så snur de helt rundt motsatt vei, og så har de ingen forklaring på, og det har jo også Aftenposten faktisk gravet i. De hadde ingen... saklig grunn til hvorfor de endret mening, annet enn jo fordi Danmark gjorde det, og hvorfor gjorde Danmark det? Jo fordi Italia gjorde det. Jo fordi Kina gjorde det. Så det oppstår en sånn flokk-dynamikk der da, som da, nei det er ikke noe bevisst styring sånn sett, det er ikke noe konspirasjon, men en slags flokk-mentalitet fungerer nesten på samme måte da. Og der er jo Twitter- ganske viktig i dette puslespillet, fordi Twitter fungerer som en sånn propaganda sentral av slags, men på måten at før i tiden så satt journalister i sin redaksjon, fysiske kontorer, adskilte fra hverandre, de visste jo ikke hva hverandre holdt på med. De holdt på med å skrive saker til neste dags papiraviser. og jeg tror ikke de driver og ringte rundt og bare, hei, hva holder du på med? Hva skriver du om? Jeg tror ikke de holdt på med det. Kanskje de satt på puben etterpå og diskuterte det som skulle i trykken neste dag, men sånn som det fungerer nå er at alle journalister ser hva alle andre journalister holder på med og skriver om. Hva er det de skriver om i USA nå? Oi, det skal jeg også skrive om. Så det blir en veldig, det oppstår organisk sånn her flokkmentalitet da, hvor, fordi Vi må jo være ærlige på at mennesker liker å ta mentale snarveier, og vi går minst motstandsvei som oftest, fordi det er minst ressurskrevende. Det er jo logisk sånn sett. Men når jobben din er journalist, så skal du ikke ta minste motstandsvei, fordi da oppfører du deg som alle andre i samfunnet, når det gjelder informasjon. Men det er jo det jeg, altså jeg har skrevet om media i 20 år nå, og det er jo det jeg ser, er at Twitter og andre sosiale medier og internett generelt, har ført til en sånn veldig global flokkmentalitet, blant oss journalistene. Og det gjør at narrativer og historier sprer seg med lynfart overalt i hele verden, og som jeg skrev litt om hos subjektet, at Disse bortforklaringene til redaktørene for hvorfor de ikke har skrevet om Twitter Files, det kan jeg bevise at det er bullshit veldig enkelt. Fordi de har skrevet hundrevis og tusenvis av sånne totalt dystesaker fra USA som de har skrevet, som er helt, når det gjelder nyhetskriterier, så er det en helt annen verden enn dette her med Twitter Files og hva det egentlig har avkjørt. Og bare at det er en historisk hendelse med at et så stort selskap blir gjenstand for en sånn type prosess. Disse her dustesakene, de spres jo via Twitter og sosiale medier. En sak i USA om personer som ingen vet hvem er, som jeg skrev om en kommunikasjonsmedarbeider for en kongressrepresentant i USA som ingen i Norge vet hvem er, Ingen vet hvem denne personen er. Jeg har aldri hørt om henne før. Hun er en totalt ubetydelig person. Jeg hadde aldri hørt om henne, eller kjente ikke til kongressrepresentanten en gang. Så blir det en stor sak av at hun har skrevet noe ufint om president Obama sine døtre på Facebook. Det blir en internasjonal sak, og en sak de skriver masse om i Norge. Og så kommer de etterpå og sier: "Ei, Twitterfiles, det fant vi ikke plass til. Det var ikke viktig nok, rett og slett. Kom igjen da." I sluttet å lyve rett opp i trynet til oss. Det er jo åpenbart tur og tøys. Du kan gjerne si, som jeg skrev, at dette passer ikke innenfor de tabloide narrativene vi har lyst til å fremme. Greit, men vær ærlig på det. Ikke si ting som er åpenbart løgn. At dette er ikke viktig nok, eller dette er ikke en historisk hendelse, eller avskjøringene er for kompliserte, eller ... Masse sånne bortforklaringer de kommer med. - Kunne man sagt at man sitter på gjerde inntil videre til man ser utviklingen til å komme mer ting opp før vi skriver om noe som vi er komfortable med å sette navnet på? - Jeg tipper at dersom amerikanske stormedier hadde begynt å skrive om dette på en objektiv saklig måte, så hadde norske journalister også gjort det. Der er jo problemet at det er denne flokkdynamikken som styrer hva alle de synes er viktig å skrive om. Kanskje det er sånn type søte avbrøtende, sånn at det kanskje kommer et grønt lys. Er det noen andre som har gått foran her? Er det noen som har trykt den karikaturen sånn at vi også kan trykke den? Kanskje det er litt den bekreftelsen at et større mediehus eller noe med et større omdømme enn deg selv har allerede gjort det, så er det tryggere å gå og tråkke ut i det. - Ja, absolutt. Det handler jo om feigheter rett og slett. At man er for feig til å gå utenfor flokken og være for eksempel en av de første i Norge til å ta den ballen. Hva er det som har skjedd her? Det var interessant, det kan jeg skrive om på forskjellige måter. Det handler også om Som vi kommer inn på etterpå, tenker jeg at det har oppstått en sånn dynamikk hvor man bestemmer hva man tror på, eller hva man har lyst til å dele eller vite om, basert på hvem man oppfatter at det hjelper. Så disse avsløringene i Twitter-files, man kan jo på en måte si at de oppfattes å hjelpe høyresiden i USA. De hjelper Trump, de hjelper de som har vært skeptiske til FBI sin rolle i mange ting i USA de siste årene. Så hvis man oppfatter at det hjelper feil personer eller feil side, så vil man ikke høre om det. Da vil man ikke vite om det, man vil ikke gå inn i det, man bare avskriver hele greia. For det er mye tryggere å bare avskrive det og ikke gå inn i det. Det er også det jeg oppfatter blant journalistene i Norge og overalt i verden. Hvis Trump sier noe er sant, da kan ikke vi mene at det er sant. Det er jo en helt skandaløs måte å forholde seg til informasjon på. Veldig kjapt eksempel på det, Aftenposten i mars 2020. Trump gikk ut og sa dødeligheten fra covid er under 1%. Han sa at fagfolk hadde fortalt han. Da skriver Aftenpostens journalister at det er uten rot i virkeligheten. Selv om en person fra FOI hadde fortalt dem nøyaktig det samme noen uker før. Nå ser vi at den dødeligheten er langt under 1%. Da må man lure på hva som skjer når de har så behov for å si dette er helt uforskjellig. utenfor virkeligheten, bare fordi Trump har sagt det. I stedet for å gå inn i hva er det som er sagt, stemmer det, har vi tidligere informasjon som tyder på at det er riktig eller feil. Man baserer seg en alene på denne flokk-dynamikken. Trump er feil gruppe, har en feil side. Han kan vi ikke tro på. Ingenting han sier er sant. Ja, det er jo det som vi liker jo. Når vi skal beskrive noe, så blir det tatt kort og enkelt at Trump er en løgner. At man lager det veldig til, ikke demoniserer han, det kan jo gå dit også, men at det er en sidebeskrivelse som blir altomfattende for hva han mener å si. Det er noe som heter glorieffekten innenfor psykologien, og glorieffekten er Altid tenker på de beste eksemplene, kanskje Michael Jackson som kunne gjøre hva han ville inntil barnegreiene begynte å koke opp etter hans død. Han kunne gjøre hva som helst, men man tilgav det. Han var en spesiell person, han hadde egne evner, han ble tilgitt og glorifisert uansett. Glor-effekten kan du se spesielt på kjendiser, popsterner. Til og med Obama kunne hatt en viss form for glor-effekt. Kanskje hos presten og uansett hva han gjorde, så var det fantastisk. Med Trump skal man nesten si at han lagde et nytt år som heter anti-glorieffekt, at uansett hva han gjør, om han hadde gitt 500 kroner til en utligger, sånn at han trykker utliggeren ned, kommer den der milliardæren og putter 500 kroner ned, det er bare så usmaklig, får rankamer og noe annet. Alt en gjør hvis man er anti-glorifisert i psykologiens verden, så vil det, som du sier, at alt han står for, alt han sier, alt han gjør, blir av negativ valgjør, skaper negative følelser hos leserne, seerne, hos alle. Men det er jo en ting som mange Målet kan ta fra han, for eksempel, hvis man skal myke litt opp i det, er når han advarer tyskerne mot å gjøre seg avhengig av russisk gass og stenge ned sine egne ting. Det må jo være en spot-on type ting. Det er flere ting som han har vært spot-on på gjennom sin periode som president, og så har det mange ting han har vært horribel på. Den nyanserte biten der at man Det er mye lettere å bare, på Facebook også er det veldig greit å bare stadfeste hva er ditt forhold til Trump. Vi vet jo alle at Trump er en gal mann. Vi vet alle at han er en notorisk løgn. Man må markere hvor man står for Trump før man skal si det man skal si. Det er helt ekstremt. Du kan ikke huske på at det har vært noe på menneskehistorien hvor det er blitt så viktig med en slags prefix før du skal dele det du mener, sånn at folk vet hvor de har det. Absolutt. Det begynte litt med dette her med å knytte Trump til Russland. Det var en måte å gjøre ham uspiselig eller mistenksom. Det eskalerte etter hvert. Det er ikke så rart, for man har avslørt i ettertid at Clintons kampanje betalte et advokatfirma for å lage en drittpakke om Trump. og som endte opp med at man lagde masse konspirasjonsteorier om samrøret mellom Trump og Russlands regjering. Det fikk man ikke avslørt før flere år etterpå, og det kom generalinspektørgranskninger i blant annet FBI. Og det ser man jo da via Twitter-files. Den viktigste saken så langt er jo det som skjedde med FBI og Twitter og Hunter Biden. Ta kjapt backstorien der så vi har alle med oss. Hva skjedde der som ikke kjenner til inngående hva dette handlet om? - Nå har jeg faktisk nettopp lest boken til den litt uheldige PC-reparatøren som endte opp med Hunter Bidens laptop. Det som skjedde, det er en helt syk historie, men Hunter Biden har litt rusproblemer og litt art. som kan ha ført til dette her. - Det er altså sønnen til presidenten? - Sønnen til president Biden, ja. Dette var i 2019 at dette skjedde. Rett før Joe Biden kun gjorde at han skulle stille som presidentkandidat. Da ramler Hunter Biden inn på en PC-kjappe i Delaware, hvor hele Biden-familien er fra. Han kommer da inn med tre laptopper som er skadd av forskjellig grad, under vannskade og så videre. Da finner denne reparatøren ut at to av PC-ene er ganske skadd, den ene er helt død, og Hunter Biden ber han om å ta et backup på den PC-en som noenlunde fungerer. Det er jo tastatur og sånt som er ødelagt eller noe. Så han setter i gang, han er nesten juridisk blind, eller hva man skal si, han personen her. Så han forklarer at det gikk ikke helt opp for han til å begynne med hvem denne personen egentlig var, men etterhvert så skjønte han jo at det er sønnen til Joe Biden da. Men han begynner å hente ut kopier av alle datene hans og lager det, og så kommer Hunter Biden tilbake med en harddisk for at han skal overføre disse filene til den, og så kommer Hunter Biden aldri tilbake igjen, selv om PC-mannen ringer og ber han komme og hente den harddisken og hente utstyret hans. Så han kommer aldri tilbake og henter deg. Og etter 90 dager, i henhold til den avtalen han bruker med alle kundene sine, som er ganske vanlig, at når du da etterlater noe sånt utstyr til en PC-kjappe, så blir det etter hvert PC-kjappens egnom, hvis ikke du henter deg. Og da skjedde jo det. Det gikk 90 dager, og Hunter Biden var spoløst borte. Han kom aldri, han tok ikke telefonen, og kom aldri tilbake. Så da begynte han, PC-mannen, å se litt mer på det han hadde tatt ut av den PC-en. Fordi mens han hadde holdt på med kopieringen, så hadde han merket, som han forklarer i boken, at i en sånn jobb, nesten som i gamle dager, når du jobbet på fotobutikk, du... Du kom innom litt uheldige ting som du så, mens du holdt på med jobben din. Det samme skjedde her, at han fikk se litt hjemmelaget porno og den type ting, mens han holdt på med jobben, når han skulle overføre filer. Da begynte han å se litt mer på det. Det var ikke så lang tid før han skjønte at her var det veldig mye funnibusiness. som han Hunter har holdt på med. Da kunne jo Joe Biden at han skal stille som presidentkandidat, og da begynner han PC-mannen å bli litt nervøs, fordi han sitter da på opplysninger som Biden-familien antageligvis ikke vil at skal være ute i offentligheten. Både bevis på Hunter Biden rusmissbruk, men også masse drøye hjemmelagde porno som han har laget med forskjellige damer, og så alle disse andre opplysningene som sitter på den PC-en. Så han begynner å bli ganske paranoid etter hvert, og han fremstår jo som en sånn politisk naiv, da, Det ser man veldig godt når man leser den boken, at han har litt rare tanker om hvordan ting burde eller skal fungere, som er helt naivt hvis man kjenner til hvordan FBI jobber og så videre. For etter hvert så tenker han at jeg må bli kvitt dette greiene her, jeg kan ikke sitte på dette her, fordi Hunter Biden vet jo at jeg sitter på dette her, og nå kommer det snart noen å drepe meg, eller noe sånt, tenker han. Dette her er jo nesten plott i Enemy of the State, med den der USB-pinnen hvor det er sånn inkriminerende informasjon, og alle driver og jager Will Smith gjennom hele filmen. Åja, den har jeg glemt. Enemy of the State er jo en skikkelig thriller-klassiker-film. Men sorry, nå gikk jeg selvfølgelig inn på degresjoner. Etter hvert involverer han faren sin som tidligere jobbet for CIA, tror jeg. Eller noe sånt, eller militære. Han bor jo i Delaware, så han prøver først at han skal få faren sin til å levere inn utstyret til FBI i New Mexico. Fordi han vil ikke at det skal skje lokalt, fordi han er redd for Biden-familien, lokale politier og alt mulig. Han er helt spinnvilt paranoid. Det ser man veldig kjapt. Så man prøver det, og så FBI i New Mexico, de vil ikke ta imot det her. De ber faren hans å "lawyer up". Du sitter antageligvis med noen annens eiendom, så nå burde du sikkert skaffe deg advokat, forteller de til faren. Men så kjapt så ringer en FBI-agent fra Baltimore, ringer til faren etterkant og liksom, "Ok, nei, kan ikke vi snakke litt om dette her?" Hva er det dere egentlig har? Og så etter hvert blir det til at han møter FBI hjemme hos seg eller i PC-skjappen sin i Delaware, og så forklarer han saken. Han prøver å si til disse FBI-agentene at her er det bevis på lovbrudd, og dette her må dere bare ta og gjøre noe med og etterforske. Det er litt naivt at det ikke helt fungerer. At de bare: "Å ja, nå går vi i gang." De må ta imot ... Det er lange prosesser som må gjøres her. Etter hvert ender FBI opp med kopi av hele PC-en. Så skjer det ikke noe mer. Da blir han igjen litt nervøs og paranoid. Fordi han tenkte at nå har jeg kvittet meg med dette her, og så er det saken ferdig for min del. Men så skjer det aldri nå. Og da tenker han litt naivt at det er fordi FBI konspirerer og skal beskytte Biden og så videre. Og på det tidspunktet synes ikke jeg det er en rasjonell tanke. Det er litt sånn... Da vet du ikke helt hvordan ting fungerer, hvis du tenker det. Men det tenker han i hvert fall. Og så etterhvert, så skjer den saken mot Trump, hvor han ble impeachet for andre gang, fordi han mente at han hadde bedt Ukrainas president om å hjelpe til med å finne ut hva som Hunter Biden egentlig drev med i Ukraina, fordi han satt jo på styret i et ukrainsk energiselskap mens faren var vicepresident. Så det var jo kjent offentlig før dette her. Og PC-mannen han mente da at Denne saken mot Trump er feil, fordi hvis de hadde visst hva han satt på av informasjon, så hadde de sett at det var godt grunnlag for at Trump ville finne ut hva er det Hunter Biden og Biden-familien egentlig drev med i Ukraina og andre steder, for eksempel Kina. Så da bestemmer han seg etterhvert innen, jeg tror det er august, 2020, at han begynner å ta kontakt med Rudy Giuliani, altså advokaten som da er blitt advokaten til Trump. Så det er begynnelsen av hele greia. Det man nå ser med Twitter-files, er hva som skjedde rundt alt dette her, både i Twitter og FBI-file. Og det er veldig merkelige ting som har kommet frem der, blant annet at en ganske høyt stående person i FBI Han ble på en måte omplassert, sånn som man blir når man har gjort noe feil. Man kan ikke kvitte seg med den personen, men man bare blir omplassert, sånn at man til slutt slutter. Og denne James Baker, som han heter... Han var involvert med hele Russland-fiaskoen med tanke på Trump etter forskningen. Det kom frem etter hvert at han hadde vært innblandet i det, og FBI-ledelsen så behov for å omplassere han og gi han andre oppgaver. Det førte til at han til slutt slutta i FBI og gikk videre til andre ting. Det som skjedde da var at sommeren 2020... tror jeg det var, at da ender han opp med å få jobb i Twitter som nestleder for Twitters juridiske avdeling. Og man ser også at flere andre fra FBI og CIA og den type organisasjoner i USA ender opp i Twitter sin ledelse eller andre avdelinger i Twitter da. som kan jo ha naturlige årsaker. Man har jo de jobbene man har, man har en karriere, man går der som er interessant å gå med den kunnskapen og fagekspertisen man har. Men det er jo også veldig interessant basert på hva som skjer etterpå. Fordi det som skjer er at James Baker da blir veldig involvert i Twitters håndtering av Hunter Biden laptop-saken. FBI har jo da sittet på denne laptopen, de har hatt den i nesten over et halvt år. Så de vet jo hva som er på den. De vet hvem andre som har tilgang på det. Og i august så begynner de til Det her er ikke helt klart og fått bekreftet, men det sies at Rudy Giuliani var under overvåkning av FBI, fordi han ble mistenkt for å ha vært en agent på vegne av fremmede makter, som det foremeldt heter. Så angivelig... - Det blir jo spekuleret, hvis ikke det blir bevist, så er det jo... - Jeg har ikke helt klart å negle hvor det kommer fra, men det er på det regnet at det har kommet påstander om at Giuliani er under etterforskning for dette her. Og da er det naturlig at han da blir utsatt for overvakning. Det ble jo også Trump-medarbeidere under den forrige etterforskningen i forbindelse med Russland. Men i hvert fall, fordi hvis man ser på datoene for det som skjer med kommunikasjonen mellom Twitter og FBI og James Baker og hva FBI visste og når de visste det, så er det veldig mye med timingen her som kan tyde på at FBI eller agenter som, Baker jobber jo ikke for FBI lenger, men han har jo fortsatt kontakter selvfølgelig med tidligere kolleger, og de koblingene brukes jo av FBI inn mot hvitt rett på. Men for det man ser er at rett etter Giuliani får vite om dette, at PC-mannen tar kontakt med ham via internett, via et kontaktskjema på nettsiden til Giuliani. Det kan NSA snappe opp veldig lett. Hvis Giuliani har vært under overvåkning, så har de veldig lett fått tak i dette. Da vet de at Giuliani vet Og da plutselig så setter det mange ting i sving. Og det som skjer er at FBI begynner å, hva skal man si, innenfor psykologien så er det noe som heter å prime noen, og gjøre dem klar for å ta imot en idé. Og det som skjer da i september 2020 er at En forfatter som har skrevet masse bøker, hvor FBI har vært kilder, han skriver en øvelse, en sånn tabletop-exercise, som de kaller det. Der inviteres topper fra Twitter, Facebook og en rekke journalister. De møtes sammen. for denne øvelsen i Aspen, for det foregår et Aspen-institutt arrangement der allerede, men det de gjør da er at denne øvelsen er skrevet av en forfatter som har veldig gode kilder i FBI. Han skriver da en øvelse hvor øvelsen går ut på å late som Hunter Biden blir hacket og hans opplysninger kommer på avveie eller at det fremstår slik, at en fremmed makt vil få det til å fremstå slik, og at det er snakk om desinformasjon. Det er et forsøk på å tykle ned 2020-valget. Så den øvelsen er nå tilgjengelig. Hele dokumentet for den ble jo lekket via Twitter-files, så man kan jo lese hva den øvelsen går ut på. Og det er veldig lite dagslys mellom hva den øvelsen går ut på, og det som faktisk da er i ferd med å skje, og hva som er på Andrew Biden sin laptop. Så det er jo veldig interessant at denne forfatteren skal jo egentlig ikke ha visst om det, men han har skrevet bøker om FBI og har masse, masse skilder i FBI. Og så er det ... Og det her er sikkerhetstoppen i Twitter. Dette her har han kommentert i ettertid, at ja, vi var med på sånne briefings, hvor en sånn hack-and-leak-scenario ble forelagt for oss fra FBI, og da også i denne øvelsen. Så de ble litt primet på flere måter om at nå kommer det kanskje en hack and leak mot Biden for å hjelpe russerne, hjelpe Trump vinne igjen. Ikke sant? Og det er jo veldig snodig når det er akkurat det som skjer. Og der ser man da i kommunikasjonen mellom Twitter og FBI at en FBI-agent som heter Elvis Chan sier Han hører med Twitter om, ja, vi har lyst til å dele informasjon med dere om ting som skjer. De har masse møter. Det fremkommer at mange fra industrien, altså Twitter, Facebook og så videre, mange fra den industrien har jevnlige møter med FBI, folk fra State Department, og så står det i disse e-postene at Kan ikke si jeg også komme og bare sitte inn på disse møtene og bare høre på. De skal ikke delta, de skal bare sitte og høre på. Og det skal jo ikke si jeg gjøre. De skal jo ikke blande seg sånn innriks i det hele tatt. Så det er ganske syke greier egentlig at si jeg skal ha blitt blandet inn i dette her. Men Og så sier denne FBI-agenten til sikkerhetsavdelingen i Twitter at, har dere noen hos dere som er sikkerhetsklarert? Fordi vi har lyst til å dele en del informasjon med dere, men det må jo være til noen som er sikkerhetsklarert. Har dere noen sånne personer? Det er jo litt komisk å lese, for da kommer det sånn senere. Først får han ikke napp med det spørsmålet, så senere i september etter disse priming-øvelsene har skjedd, så spør han igjen, har dere noen som har sikkerhetskvalifisert? Det er gjerne noen greier jeg har lyst til å sende dere via sikre kanaler. Og da... Og da sier Twitter at jo, jo, vi har jo faktisk det. James Baker, han har sikkert klart som tidligere kollega av han som spør. Og så svarer han, Chan i FBI bare Åh, at jeg ikke tenkte på det, det visste jeg jo. Litt sånn, ja, hva er det som foregår her? Det er så åpenbart fisking, du har liksom lagt ut en fisk du skal fiske, og så bare, oi, det var en overraskelse. Så hva handler det om da? Og da fremstår det jo som de da, og det vet man jo ikke enda, hvordan endte Baker opp i hos Twitter i juridisk avdeling. Han var nestleder i juridisk avdeling. Hvordan endte han opp der? Hva var prosessen som ledde til det? Men det skal ikke mye til å synes at det fremstår som om han har blitt plassert der for å ta imot informasjon fra FBI. Fordi ellers ville ikke det gått an. Så det blir sånn, oi, det var et lykketreff at vi fikk en tidligere FBI-mann inn der som kunne ta imot den informasjonen. Og hva er den informasjonen? Nei, det vet vi ikke. Men da begynner jo denne prosessen rundt Hunter Biden-saken. Og da først blir de primet på at nå kommer det en hackenlik om Hunter Biden, som den er helt sikkert russisk desinformasjon, wink, wink. Og så midten av oktober så kommer jo denne saken. Da er det New York Post som har landet et avtale med Giuliani om å kjøre den saken. Få tilgang til informasjon og så videre. Og kvelden før saken kommer på nettsiden der, så blir den PC-mannen kontaktet av Hunter Bidens advokat. Fordi da har jo New York Post bedt om kommentarer. Og da har du bare, åh, shit, faen, hvor er den jævla PC-en, liksom? Og så tar du i kontakt med PC-mannen, og sier, ja, klienten min har lagt inn en PC hos deg i 2017, og så, ja, vi skulle gjerne hatt den igjen, og et sånt, og... Ja, det tok jeg godt for lenge siden. Så tok han feil årstall og alt. Hunter Biden var jo helt borte. Han sikkert glemte hele greia og bare, oi shit, det har jeg glemt helt. Men det som da skjer etter den saken går på lufta er at Det er noe av det mest absurde jeg har sett skje når det gjelder medier og internett og moralspanikkavslag. Twitter veldig kjapt bestemmer seg for å sensurere den saken fra tjenesten sin. De sensurerer USAs eldste avis som har denne saken. Det er jo ingenting med saken som er feil, det er jo ingenting tvilsomt med saken, fordi de har jo drøye bilder av Hunter Biden, og de har kopi av en rettsordre fra FBI om å overlevere PC-en hans, som da PC-reparatøren har tatt imot, og da har gitt videre til New York Post. Ja, FBI har jo denne PC-en her, det er ikke noe kødd her, denne PC-en er ekte, Her er bilder og alt mulig, det er ikke noe tvil om at det er noe ekte her. Men Twitter bestemmer seg for å først sensurere og throttle, som det heter, altså dempe spredningen av denne saken på Twitter. Men så er ikke det nok, og så stenger de ned kontoen til New York Post. og begynner å stenge ned kontor til mange andre som har spredt dette her. For eksempel pressetalskvinnen til Donald Trump, altså pressetalspersonen til presidenten i USA, sin konto på Twitter blir stengt ned fordi hun deler en avissak som er sann. Det var ingen grunn til å tvile på den saken da den ble skrevet, og er jo fortsatt ikke det. Så de begynner å banne alt mulig av folk for å få has på denne saken, og begynner å sensurere direkte meldinger på Twitter mellom personer. Hvis du lenker til New York Post sin sak på DM til en annen person, privat, så blir de fjernet og bare sensurert vekk. Det er noe av det drøyeste de har det med. Da er det sånn, hva er det som skjer her? og når Twitter da gjør det, så legger de på en måte, som den flokk-dynamikken, da legger de føringer for at, da gir de et grønt lys videre, til at denne saken er tull, den er ikke sann, eller den er hacket lik dette her. Det er jo dette scenarioet vi øvde på. Dette må vi stanse, fordi dette her er et forsøk på å påvirke valget fra Russland. Så da gir Twitter på en måte grønt lys til resten av systemet, om at denne saken, den må vi kneble, fordi vi vil unngå at Russland blander seg i valget. Og da rett etterpå så begynner Facebook å gjøre det samme. De går ikke så drøykt til veks, men de demper og sensurerer også den saken. Amerikansk press holder seg unna. Og gjennom Twitterfile ser man da intern kommunikasjonen. om denne saken, hvor James Baker, tidligere FBI-mann, er den som er mest opptatt av at dette er det vi har øvd på, dette er hack and leak, dette må vi stanse, dette her må vi sensurere. Mens de andre ansatte i Twitter, de er litt sånn, mer i tvil, liksom bare, nei, men det er jo ikke... Det er jo egentlig ikke imot reglene våre dette her. Det er ikke noe som tyder på at det er hacka. Det er jo en PC-mann som sier at Biden etterlot PC-en sin der. Hva er det som tyder på at det er hacka? Sånn sett fremstår jo mange av Twitters ansatte i et veldig godt lys relativt til det man kanskje tror. Men så er det denne her mullvarpen av en FBI-mann som da Få ledelsen, og da kanskje med hjelp av den informasjonen som de har fått fra FBI, hemmelig gradert informasjon, som tilsier at da får ledelsen med på at denne saken, den må vi drepe. Og at man nå får uavhengig bekreftelse på at disse diskusjonene pågikk, og at det var derfor... at FBI var så innblandet i det. Det er det som blir avslørt i Twitter-files. Kort tid etter det her skjedde, så gikk da 50 tidligere etterretningstopper og lignende ut med et brev der de hevdet at dette var etter deres mening, soleklar russisk desinformasjon. Selv om de sa eksplisitt nesten i siste setningen i brevet at vi har ikke noe bevis for at det er det, men vi lukter at det er det. Og det brevet var det som gjorde at Hele media overalt i verden brukte det som unnskyldning til å bli med på denne sensureringen, fordi det gikk flere dager der hvor man bare late som om den saken ikke eksisterte. Så kom dette brevet fra tidligere etterretningsfolk og så videre, tidligere CIA-sjefer til og med, og den blir da brukt til å parkere saken at dette her, det er russisk desinformasjon, ferdig snakke. Det var det også NTB sendte ut i Norge. Dette her er russisk desinformasjon, nå er den saken ferdig. Nå slutter vi å snakke om det. Alle disse avdelingene er - Bunnklangen er at hva en som kan svekke kandidaturet til Biden, for det var så viktig at Biden vant dette valget mot Trump av tusen forskjellige årsaker, så målet helliggjør midlene. - Det er akkurat den angsten for å hjelpe Trump at den saken skal vi i hvert fall ikke delta på. Selv om det fantes massevis av grunner til å tro at denne saken var reell og riktig og sann, så overgikk denne angsten for å hjelpe Trump alt annet. Men faktisk blant Twitters ansatte var det de var faktisk mye mer objektiv og fair enn pressen om dette her, fordi deres ansatte ga faktisk uttrykk for at nei, vi synes ikke dette er imot reglene våre, og dette her stusser vi veldig på. Og så har noen av de involverte i ettertid sagt at, jeg tror den tidligere Twitter-sjefen har sagt at nei, de angrer litt på det der, den avgjørelsen rundt det der. Det skulle de kanskje ikke ha gjort da. Så det er den drøyeste biten av det, men man ser også mange andre tegn innviklet i dette her, hvor USAs myndigheter har brukt Twitter, som du var inne på tidligere, som en sånn her... endestopp for, ja, kan ikke dere fjerne det her, kan ikke dere fjerne det her, det her skulle vi gjerne fått bort, både med tanke på covid, men også alt mulig av politiske ting som man synes var ubedeilig at det eksisterte der ute. Og noe som har nå kommet frem nylig fra Matt Taibbi er som kanskje kan forklare litt av engstelsen blant mediene for å snakke om dette her, er at I 2017 var det en organisasjon som hadde en sånn dashboard som de hadde laget, som skulle holde styr på russiske aktører på for eksempel Twitter. Her er det masse kontor som prøver å påvirke for å hjelpe Trump også å blande seg inn i USAs demokrati osv. Så da... Det skjedde samtidig som andre Twitter-files-avsløringer viser, er at da disse påstandene om Trump og Russland startet etter han vant, startet jo før, men spesielt da han vant, da ble det jo dette her må vi bruke som unnskyldning til å si at det er derfor han vant. Så ser man i avsløringen at demokratiske politikere, altså topper i partiet, demokraterne, de begynner nesten å kreve fra Twitter at de finner bevis på at Russland driver med storstilt påvirkningskampanjer på deres tjeneste. Og da ser man de interne kommunikasjonene til Twitter, og de bare ... finner ikke. Ja, det er noen kontor her og der, men dette er ingenting. Det er uvesentlig tullball. Vi vet ikke hva dere snakker om. Hva er det vi skal finne bevis på? Vi ser ikke det dere snakker om. Twitter sier da fra flere ganger til ... topper hos demokraterne som da sitter på forskjellige komiteer i senat og representantenes hus og sånn og sier at sorry, men vi finner ikke noe bevis på det dere snakker om Og i stedet for da å ta til seg den informasjonen, så fortsetter disse politikerne å rett og slett trakassere Twitter offentlig om at dere gjør ikke nok for å skjerme demokratiet vårt fra utidig innblanding fra Russland og andre aktører. Og man ser jo da at Twitter blir liksom de ansatte der. Igjen, de fremstår jo ganske sympatiske egentlig. Man skulle kanskje ikke tro det utifra hvordan Twitterfiles blir fremstilt. Men der foregår det jo en sånn dilemma hos dem da. At det er sånn Vi blir hengt ut offentlig fordi vi ikke finner bevis på dette greiene her. Men vi finner jo faktisk ikke det beviset. Vi finner ikke disse store greiene de snakker om. Så hva skal vi gjøre? Skal vi bare koke opp og svare litt som bullshit til dem? Hvordan skal vi håndtere det her? Så det ender jo på en måte opp med at de... De kommer med politikersvar som lar politikerne fortsette å hevde at dette her foregår, samtidig som de egentlig ikke har sagt at det foregår. Det er jo det politikerne vil høre. De vil at frittere skal si det de vil høre, fordi de vil bruke det mot Trump. Det ser man da via disse avsløringene, hvordan hele dette systemet fungerer. Og hvordan... når Twitter gir dem en eller annen type informasjon til disse politikerne, og så altså informasjon som de egentlig ikke skal dele videre, så kommer det ettertid lekkasjer til pressen, hvor de fremstiller det motsatt av hva det egentlig er. Da pressen får lekkasjer som «Åh, storstilte russiske bot-nettverk som bla bla bla på Twitter», og det er det som blir presseoppslagende, mens Twitter sitter og er bare «Åh». Men faen i helvete, det er jo ikke det vi sa. Det er jo ikke det vi har gitt dem. Hvorfor skjer dette her? De blir dritirritert, men de har ikke lyst til å... Det er jo ikke noe tvil om at Twitters ansatte er demokrater nesten hele gjengen. De er jo sympatiske for demokraterne. Ingen av dem liker Trump. Men samtidig så vet de jo at det disse politikerne sier er feil. eller i all hovedsak at det er det. Og der oppstår jo denne konflikten med seg selv. Skal vi gå ut og fortelle sannheten, eller skal vi bare holde kjeft og bare la de holde på? La media og politikerne holde på med disse greiene her, og bare rygge ut av det hele og bare late som ingenting? Og det er jo dessverre det... i Twitter da bestemmer seg for å gjøre. De bare gir politikerne og pressen det de vil ha, og så lar de det på en måte ligge at de egentlig ikke synes det stemmer. Tilbake til denne organisasjonen som da er ledet av blant annet Hillary Clintons forrige valgkampskjef, og andre sånne type aktører i amerikansk politikk, Denne organisasjonen har angivelig satt opp et dashboard som bruker avanserte datateknikker for å avsløre russiske innflytelseskampanjer på Twitter. Da blir det masse pressoppslag om at vi har massevis, tusenvis av kontor som driver og pisker opp stemningen fra Russland. Det er Russland som dirigerer alle disse her. Det de sier er at forskjellige hashtags og temaer som stort sett høyresiden i USA er opptatt av, hevder de at det er russiske bot-nettverk som ... driver fram disse temaene, sånn at på den måten får man parkert alle de temaene. Nei, det er russisk desinformasjon det. Og det her bruker jo pressen, det er massevis av oppslag basert på denne ene organisasjonen, og det deres data angivelig viser. Så det bare brukes igjen og igjen. Ja, nei, den saken, det er russiske desinfrasjon, for det er russiske båt som sprer den saken. Og så er det sånn at den organisasjonen, de deler ikke med pressen bevis for det de sier. De sier de har en liste av russiske styrte kontor, men de utleverer aldri den listen til pressen. slik at de kan sjekke opp i det. Og deres forklaring på det er at vi kan ikke gi ut den listen, fordi da kommer Russland bare til å stenge ned de kontorene. Så da får jo pressene aldri gjort jobben sin, de får ikke sjekket om den listen stemmer, og er dette her russisk styrtet kontor? Fordi det som har blitt avslørt nå, bare i foregårs eller noe, er at Nesten alle av de kontoene og tweedsene som det handler om, er jo ikke noe med Russland å gjøre. Det er tildels velkjente amerikanske personer, offentlig kjente personer, kjendiser og så videre, skribenter, journalister, som da har blitt brukt som bevis på russiske operatører. Ja. Og det er jo den listen de har holdt hemmelig hele tiden. Og nå avsløres jo det at det er bare en tull og tøys. Det var bare bullshit hele tiden. Og det visste jo Twitter. Fordi denne organisasjonen, pressoppslag om denne systemen deres og hva de har funnet, og dashboardet viser bla bla. Og så sitter Twitter der og bare, igjen, vi finner ikke. Vi finner ikke hva de snakker om. Kan ikke dere fortelle oss hva... hvilke kontor er det dere snakker om? Kan dere dele med oss hva det er? Nei, det kan vi ikke dele. Så Twitter sitter da igjen i saksa på en måte, og de vet at det pressen og politikerne driver og maser om er usannt. De finner ikke bevis på det, men de får liksom ikke gjort noe med det. Og så kommer nå avsløringen om at det var bullshit. Men det viser også, tenker jeg, inn mot det som nå skjer med Russland og Ukraina. og det som, ja, et slags ny McCarthyism da. Det må du forklare. McCarthyism oppstod på 50-tallet i USA, som etter 2. verdenskrig, og konflikten da, den nye konflikten ble jo med Sovjetunionen, for USA sin del, og da var det jo yttre og høyre, spesielt i USA, som skulle piske opp stemningen mot kommunistene, både for egen del, men sikkert også fordi de var redde for kommunistenes innflytelse i verden. Så da begynte man å sverte veldig mange forskjellige personer med anklager om at de var sympatisører for Sovjetunionen og kommunismen. blant annet så tror jeg Martin Luther King og den type personer da ble svertet med sånne rykter og skuespiller og alt mulig ble gjenstand for denne her trakasseringen og at de var hemmelige sympatisører med kommunistene Det er jo akkurat det som skjer nå med Russland og Ukraina. Fordi som stakkars Rødt har erfart i det siste, er at du kan ikke bare stå på prinsipper du har hatt forever om våpen og krig og så videre. Nei, nå er du nødvendigvis Putin-venner, og det dere mener er farlig. Alle i Europa må mene det samme, for ellers så vinner Putin på det, og så videre. Når man da ser på med Twitter-files, og Twitter og FBI, og laptoppen, og denne her det har foregått siden slutten av 2016 egentlig den her stadige hamringen på russisk desinformasjon russisk løgner, russisk innblanding russisk, russisk, russisk, russisk, russisk, russisk at store deler av amerikansk befolkning har gått i krigsmodus mot Russland, sånn som i gamle dager, sånn som tilbake på 50-60-tallet i Kallekrigen, at man har stilt seg inn på at nå er Russland den store fienden. Som Mitt Romney prøvde å si i valgkampen i 2012, at det er Russland som er vårt største geopolitiske utfordring, Da ble han latterliggjort av Barack Obama og alle som støttet Obama. Denne trenden nå med at hvis du sier et lite ord kjeft om Ukraina-krigen og Russland, så blir du stemplet med en gang. Mange skriverier i flere måneder nå, tilbake til sommeren før, påstande for eksempel om Preben Ovitsson, han FOI forskeren, skrev til og med et innlegg på Federlandsvenn, hvor han snakker om den putinvennlige fraksjonen hos republikanerne kan sette en stopper for støtten til Ukraina og så videre. Da spurte jeg han, hvem er det du sikter til? Hvem er den putinvennlige fraksjonen blant republikanerne? For jeg kjenner ikke til noen. Hvem er de? Kan du gi meg et eksempel? Han svarte på e-post, og han bare latterliggjorde hele spørsmålet, og han svarte ikke. Og det er jo tull og teist. Det er jo ingen republikanere i kongressen i USA som er Putin-vennlige, eller venner med Putin, eller sympatiske med Putin. De er jo imot... og at Ukraina skal bruke USA som et kreditkort. Det er jo veldig vanlig, alminnelig, isolasjonistisk politikk. At vi skal ikke blande oss i hva alle andre i verden driver med. Det er en veldig vanlig form for politikk som har eksistert mange år. Og at dette er med at vi skal ikke bruke alle pengene våre på andre land sine problemer osv. at det da forvandles til å være Putin-venn. Jeg har blitt anklaget for det mange ganger nå, bare fordi jeg stiller spørsmål. - Eskaleringen av ... - Er det klokt å eskalere på den måten vi gjør? Kommer sanksjonene til å funke? Jeg etterlyser grunnlaget for beslutninger som tas. Akkurat som jeg gjorde med covid, helt fra begynnelsen, hvor jeg spurte: ok, vi stenger ned skolene. Hva er grunnlaget for det? Bent Høie, du sa jo i Stortinget for noen dager siden at vi ikke skulle gjøre det, og alle grunnene til at vi ikke skulle gjøre det. Men nå sier du det stikk motsatte. Kan noen forklare for meg hvorfor? Og det er jo ingen da som kan det, fordi de har ikke noen forklaring. Og når da, samme skjer nå med Ukraina og Norge, hvor Hyttfelt og Solberg og alle andre i februar i fjor, de sier nei, vi skal ikke gi våpen til Ukraina. Fordi sånn og sånn og sånn. Det er jo ganske gode grunner til at man ikke skulle, at man på en måte ikke har gjort den type ting før. Og så et døgn senere så bare har de snudd helt. Og så spør Fredrik Solvang i debattstudio. Du sa jo det motsatte nesten i går. Hva er det som har endret seg? Hvorfor har du endret mening? Hva er grunnlaget for det? Og så svarer hun jo ikke på spørsmålet. Hun gir ikke noe svar på spørsmålet. Det eneste liksom svaret hun gir er at jo, akkurat sånn som med covid, fordi Danmark har gjort det. fordi andre land har gjort det. Da er det sånn, ok, er det det som er forklaringen da? Men poenget er at hvis man nå snakker om dette her, hvordan den prosessen skjedde, hva slags grunnlag er det vi bruker for alle disse Disse beslutningene kan jo føre til at Russland angriper Norge. The worst case scenario er at den type beslutning fører til at Russland anser Norge som en krigende part mot dem, og at de da kan angripe oss. Det har også blitt skrevet om litt mer nøkternt veldig tidlig, men nå er det forbudt nesten. å snakke om det, sånn som Rødt nå har gjort. Rødt har jo sitert Robert Mood og mange andre som har satt det her tidligere, men nå er det ikke lov å snakke om det. Da spør jeg, hvorfor ikke? Jeg vet ikke om dette er riktig måte å angripe dette problemet på. Det er åpenbart et problem at Russland invaderer Ukraina, men Rødt Her finnes det jo åpenbart mange veier i mål, eller hvordan skal man håndtere den situasjonen på den klokeste måten på lang sikt da, i stedet for å bare piske opp i en sånn spiral, og så plutselig har vi atomkrig da. Men når du stiller sånne spørsmål, bare stille spørsmål, nei, du er Putin-venn, også rart, du har blitt skikkelig Putin-digger du nå, Gudding, du er på feil side av historien du. Jeg spør jo bare spørsmål, hvor kan noen forklare det for meg? Når ingen av de som styrer kan forklare det, da synes jeg det er veldig skummelt og veldig ugynt. De vet jo det selv, fordi når de da får disse spørsmålene, så parkerer de avvikere med den nye McCarthyismen. Du er Putin-venn, du digger Putin. Å ja, du er sånn russlandisker du, ja. En ting er om privatpersoner som ingen vet om de holder på med, men nå er det toppolitikere og pressen som pisker opp den samme, akkurat som FBI og disse høyre vridde politikerne gjorde på 50-tallet i USA. At alle skal bli mistenkelig gjort, som Putin-venn. Det er jo så totalt absurd, når det blir forelagt for meg for eksempel. Jeg har jo advart imot Putin, helt tilbake til da Obama ble president, og det første han og Clinton gjør er å søke en reset med Russland. Obama får da fredsprisen fordi han innleder en ny diplomatisk og konstruktiv tone med Russland og Putin. Det advarte jeg imot den gang, og jeg advarte imot det igjen. Når han overleverte nøklene til Syria-problemet, det ga han bare videre til Putin. Han sa foran 2012-valget, han sa direkte til Mediedev at kan ikke dere gi meg litt slakk? til etter jeg har vunnet valg, gjenvalg, da kan jeg ha litt mer forhandlingsrom. Og så invaderer, så tar jo Russland Krim i 2014. Så på hele den ferden har jo jeg og mange andre påpekt at det her er ikke så lurt å forhandle. søke den type linje med Putin. Det lurte jeg veldig på da, og nå er vi her. Og så er det jeg og mange andre som blir Putin-vennene. Det ser jeg nå når jeg ser gjennom Twitter-files, og tilbake til Russland, konspirasjonsteoriene om Trump, hele den banen tilbake til ... Jeg ser jo ned nesten som en slags rød tråd gjennom det hele at man ble på en måte sluset inn i en konflikt med Russland, og at alle som stiller spørsmål skal stemples og utdefineres og forklares som om de er sympatisører for det verste man kan tenke seg. Jeg har ikke blitt kalt Putin-venn enda. Jeg får veldig lite labels og tekst. Jeg får bare kritikk for... hvem jeg har besøka i podcasten. Gjerne fra folk som, jeg skal ikke klandre ut noe for at de ikke forstår hva podcasten handler om, for mange tenker at dette er et aktualitetsnyhets-tøyse-podcast, hvor jeg skal ha populære gjester og dra tall og holde litt show og litt politikk og litt av det ene og litt av det andre, men podcasten er jo en stor egotrip. Det har det vært siden dagen, og det har jeg sagt hele veien, at jeg bryr meg ikke om hva og lyttere vil ha, jeg bryr meg veldig om tipsene deres og hva de, feedback og alt mulig type ting, men jeg har aldri styrer at hvis lytteren konsentrerer på sånn vi har lyst på denne gjesten, så er det sånn jeg vet ikke helt hva jeg skal snakke med denne gjesten her om, så tar jeg jo ikke denne gjesten. Men jeg er jo veldig sånn Får veldig mye kritikk for eksempel, har hatt Glenn Disene to ganger. Det er ikke måte på. Er det mulig å sette på en professor og forfatter til å sitte og snakke om dette her? Det er jo helt åpenbart han er i russisk tjeneste. Hva enn da? så synes jeg det er veldig interessant å høre på Glenn Deeson, for han gir meg noen nye tanker og noen nye perspektiver på hele, for mine nyhetskilder er ganske begrenset, jeg er ikke sånn bevandret i nyhetsverdenen omkring journalister og kilder hvor jeg skal sjekke og hvor jeg skal holde meg oppdatert, det er for Der fikk jeg høre et helt nytt syn og nye perspektiver og nye argumenter på hva om dette. Kan det være at russerne ser på historien på denne måten? Hva om Vesten har gjort dette? Et par andre typer tanker som gjør at jeg blir sånn, interessant, dette er jo gøy å bryne seg på opp mot det jeg allerede vet. Og det er sånn da, jeg har sånn enorme kritikk, altså bare sånn, det at jeg fikk personlig kjempe mye ut av Glenn Dispensøk, han kommer tilbake snart også på podcasten for å snakke om Eurasia, Jeg responderer jo ikke på noe av det, for jeg synes det er interessant å snakke med han, og jeg synes det er interessant å snakke med folk som jeg synes er interessante selv, som mener og står for noe helt annet enn det jeg gjør. Da tar jeg ikke inn type miljøvernaktivister som jeg har en følelse av å sette i offentligheten. De har ikke så mye å by på enn å være høylyttestemmer. Jeg vet ikke helt hva jeg skal lære av dem. det er jo mye av nøkkeren til hvilke gjester jeg har, så du har satt deg inn i Twitter-files, lær meg å lytte til hva er det du har funnet i Twitter-files som du synes virker spennende og interessant, og hva er det vi bør snakke om, og da har du tatt den jobben for oss, og du forklarer det på en fin måte, og det jeg synes om podcasten her, at Vi suger til oss og lærer nye ting og nye perspektiver, så får man sikkert etterpå sånn, det Guding sa der, det var jo ganske spesielt, det kjøpte jeg ikke helt, men den historien der hørtes rimelig ut, og disse argumentene var bra, men akkurat her tror jeg han tar feil, og så videre. Så gjør man seg opp sin egen mening rundt det man har konsumert gjennom to timer på podcast. Det er det som anses litt farlig nå, at du skal gjøre opp din egen mening basert på å høre på forskjellige stemmer og forskjellige typer informasjon og det er liksom blitt farlig du skal bare høre på den liksom sånn Orwell 1984 der partiet har bestemt hva som er sant og du skal lese det og tro på det og så er det ingenting annet som skal gjelde da, du trenger ikke å bry deg med, hva alle andre sier. Glenn Diesen-kritikere er det for noe der ute, og det er jo nok til å bli kanselert, de enkelte folk som avfølte, og det ene og det andre, men for meg, det bruker jeg ikke noe tid på, det går ikke noe særlig inn på meg heller, men det jeg synes er interessant, er de som ... Som jeg stopper opp ved, er jo de som faktisk greier, hvis man skulle plukke fra hverandre en Glenn Deason-episode, eller denne episoden her, som går gjennom og faktisk sier, dette var bra, dette var feil, her er jeg usikker, her er vi enige, her, og så videre. For jeg nekter å tro at du er uenig med 100% med en person i hele verden. Jeg tror ikke det går an. Selv det mest... en diametral person for oss alle som vi tar lengst avstand fra, som er Adolf Hitler. Jeg er sikker på at hvis du går ned i Adolf Hitler, han likte jo veldig godt hunder. Det er masse ting han likte og sto for, og hadde kanskje ideer også som han faktisk kan identifisere, og som faktisk var gode ideer, men i et helhetsperspektiv. Så det er det som er så... Hvis man greier... og kritisere noe, plukke det fra hverandre, samtidig å anerkjenne at det er bra ting, i hvert fall når det er profesjoner som er smarte, og har noe å by på, og interessante ideer og tanker, så er det så mye mer verdifullt at man greier å nyansere til at det er gode og dårlige ting, at det ikke er 100% bra, det er også farlig, og 100% dårlig. Det er jo det som kjennetegner for meg, om du er en person jeg har lyst til å følge eller lese, er om du tør å gå inn. For eksempel en sånn tanke som, var det noe Hitler sa som var riktig? I nåtiden, var det noe Trump har sagt som er riktig? Det synes jeg er veldig interessant å gruble på, fordi Verden blir veldig kjedelig hvis vi sier at alt Trump sier er feil og usannt. Er det så enkel verden er? Det er åpenbart ikke det. For meg tyrer det på personer som ikke er villige til å gå inn i det der, er intellektuelt feige og gjør seg en bjørntjeste og søker på en måte ... trygghet fra en flokk da, fremfor å faktisk utfordre seg selv og sine tanker om verden. Og det ser jeg, jeg tror dessverre vi ser det og har sett i mange år nå at den retningen det går i nå, hvor den her flokkjagingen etter ting og narrativer som blir opplest og vedtatt sannhet og selv om med Hunter Biden-saken og mange andre man har det rett foran seg bevis på at det ikke er sånn som media sier det står rett foran deg det er rett foran ansiktet ditt kan ikke du lese det som står her Du ser jo at det de sier ikke er sant. Nei, nei, nei, det er ikke sant. Det er jo veldig frustrerende for de av oss som prøver å gå inn i tanker før det blir for sent. Sånn som med covid og lockdown-greiene som jeg nå mener begynner å vise seg å være total havarier av en strategi, med overdødeligheten som melder seg nå og så videre. At noen av oss prøvde å si fra helt i begynnelsen av lockdowns og covid og alt det der noen som har prøvd å pille litt uavhengige tanker om hele Ukraina-konflikten når disse stadig bare blir parkert og sensurert og kjøvet vekk og stemplet så tror jeg vi er på veldig farlige veier fordi det gjør at De avvikerne som kanskje har rett om et eller annet, ikke blir hørt og så galloperer flokken rett ut for stupet. - Tenk alle som har blitt lablet anti-vaxxere, som var milde kritikere eller nysgjerrige eller stilte spørsmål på akkurat de mest betente tidspunktene under alle disse pandemiperiodene. som ble kanselert, som fikk stengt kontoene sine og som måtte finne seg noe annet å gjøre. Kanskje i de poengene de hadde, hadde helt rett. Hadde helt 100% rett den dag i dag. Så likevel er de ute av spillet, de er ute av gropa, de har mistet motivasjonen, de har funnet noe annet å drive med, de er ute av gamen rett og slett. Det er utenkelig i ettertid at de som hadde rett bakover i tid, det er veldig lite verdifullt. Det er veldig lite oppsider med å stå knallhardt. La oss si sånn hypotetisk sett at det å levere våpen var helt feil. Da kan man selvfølgelig lage en narrativ på at det hadde skjedd uansett at det ble atomkrig og så videre. Det hadde eskalert uansett, men hvis noen skulle få rett med et eller annet sentralpoeng i hele Ukraina-Russland-debatten, så vil det sannsynligvis aldri ha noe oppsid eller en belønning eller noe anerkjennelse i ettertid. Kanskje i visse miljøer, men det har frykteliten verdi. Og det er den der modigheten i det at det er utrolig lite å hente i det. Å gå inn i sånn vepsebol. Det er veldig lite oppsider. Og samme er det jo også for kommersielle aktører. Jeg tenker på avisen og medier og sånt. Det er veldig som å gå inn i det og faktisk trykke den kronikken som burde kanskje på trykk der, eller ta et standpunkt der. Det er ingen kommersielle oppsider med det helt tatt. Det er bare kjempestore nedsider. Sånn som internett fungerer da. Og det er jo internett er vel en årsak til at så mange ikke gider, våger, tørr, Alt fra på individnivå til makronivå på store mediehus osv. Jeg tror internett er åpenbart en game changer i forhold til å få ut sannhet, men at det gjør institusjoner og individer så utrolig sårbare. - Internett er både en konformitetsmaskin, men samtidig menneskehetens største fremskritt med tanke på deling av informasjon. Det er merkelig hvordan det fungerer, men nøkkelen i det tror jeg ligger i hvordan mediene og journalistene oppfører seg. Fordi når de i samlet flokk bestemmer seg for at et eller annet ikke er sant, selv om det er det, så gjør det at det er nesten ingen i samfunnet som tør å være den som stikker hodet fram og sier, hei vent nå litt, dette stemmer jo ikke. Fordi når vi som mennesker, det hadde vært annerledes hvis for eksempel NRK hadde en vinkel på ting, og så hadde TV2 en annen vinkel på den samme tingen, og så videre og så videre. Kanskje bare snakke om små nyanser i forskjell, så hadde det gjort at man som mottaker for dette ikke oppfatter at det er én sannhet på at denne saken er. Men sånn fungerer det litt nå. De står som en vegg. Alle sammen står i den veggen og alle sier akkurat det samme. Da oppfatter mennesker at da er det det som er sant. Fordi alle rundt meg sier det. Det er sånn det fungerer med psykologien. og da å stå i å være den som påpeker at nei, det stemmer faktisk ikke helt. Det er veldig vanskelig, og det tror jeg de vet litt også, at det er veldig vanskelig å stå utenfor og titte innom det. Vi outsourcer jo kritisk tenkning og og research til medier og journalister, fordi vi lever liv hvor vi har ikke tid til å sette oss inn i ting. Vi outsourcer hele denne jobben til ting vi stoler på. Det er jo det hele systemet er bygd på. Så har du folk som tar seg tid på kvelder og i fritid, og går det ekstra steg for å gå forbi hva er det journalister og medier har skrevet om her, og oppsøker flere kilder, flere stemmer og så videre, men for det fleste er det for å holde seg oppdatert og finne ut hva som skjer, så er man helt nødvendig å outsource veldig mye ting i livet sitt for å ikke drukne informasjon. Og da er det Vi er jo tillitsfulle folk hvis vi kommer fra Norden. Vi er konforme og vi har tillitssamfunn, og vi stoler jo på at de store mediene forteller oss at i morgen blir det sol eller regn, og i morgen kommer dette til å skje, og i dag skjedde dette, og i går skjedde dette. Det kan vi med sikkerhet si at det er veldig sant. Eller 100% sant. Vi stoler såpass mye på at de fleste type ting som vi ikke... Det er litt interessant det med hvordan en ... Det er vel det man kan oppfordre. Som unge mennesker tror jeg er veldig mye flinkere som har vokst opp med en tilgang til informasjon og nyter på en helt annen måte enn du og jeg har gjort, som har vært med på reisen fra papiravis til dette, og fra null mobiltelefon, og fra ikke internett til internett. Det er veldig spesielt med vår generasjon egentlig. Så jeg tror de yngre har, håper jeg, et litt annet type kritisk blikk på de store mektige, og at de også vet bedre, har flere kilder til å oppsøke ting. Hva er det som egentlig stemmer det sant, og kanskje har også tiden og energien og effektiviteten til å ikke outsource alt for mye, men gå litt mer i dybden selv. Jeg opplever at podcasten her er spesielt til unge menn. Jeg er veldig interessert i helt andre ting enn det jeg var interessert i da jeg var ung. Fredrik Solvann hadde jo han der podcasten praktikanten inne i den der kjernekraft-debatten. Solvang sa også bare sånn, er det noen unge gutter interessert i å se med mjølninger om, så er det kjernekraft. Bare sånn, herregud, hva kjære. Hva faen har vi snakket om da vi var i tennårene og kjørene? Jeg kan ikke huske å snakke spesielt selv at politikk, det var nesten bare popkultur og og fotball for min del, og det er veldig anekdotisk, og veldig lokal observasjon selvfølgelig, men jeg innbyr meg av at den podcasten jeg snakker om, at jeg tror spesielt ung gutter er veldig opptatt av mye mer opptatt av politikk, og at jeg ser bare, og jeg merker på meg selv at idrett blir mindre og mindre interessant, og jeg vet ikke hvorfor, men det er fordi rett og slett verden, verdensbild og politikk, og det som skjer ut i verden nå, er bare blitt mer interessant enn idretten selv. For idrett var utrolig svært på 80- og 90- og 2000-tallet. Og det tror jeg også kan ha en sammenheng med at idrett er blitt masse eksponert. Alt av sånn type skidrett, sånne ting vi følger med i Norge, fotball, alt er vannet ut i produkter på TV, og det er forsvunnet fra det store skjermen at interessen har pulverisert litt, og så tror jeg man i større grad at unge mennesker er mye mer opptatt av samfunnsspørsmål og den type ting, at det er blitt. Hvis det stemmer, så er det veldig spennende og veldig bra. Jeg har fulgt med på medien i 20 år nå, og helt klart så har politikk i større og større grad bare gjennomsyret alt av nyheter, som jo også er litt beklagelig, fordi det gjør at det veves politikk inn i absolutt alt, hele tiden. Man får liksom ikke fred fra sånne politiske misjekamper om alt mulig. For eksempel, man får jo VM i Qatar. Man får liksom ikke sett på fotball i fred fra hva mener du om homofile og trans og retten til det og det og det. Nei, men nå kan ikke jeg bare få se på fotball da. Det tror jeg det er mange som føler, men likevel så peppebombes de av denne politikken i alle ting de ser på hele tiden. Kanskje det er litt av grunnen til at mange bruker ufattelig mye tid på mobilen om dagen, på tull og tøys, på TikTok, bare for å komme helt vekk. - Skal vi begynne å rappe opp Twitter-spesialen eller? - Jeg lurte på om vi skulle bare innom, det er sikkert noen som blir sure hvis vi ikke er litt innom COVID-delen av hele Twitter-files. Jeg synes ikke det er det store hele interessante som har kommet fram der enn så lenge. De har lufta litt om at det kommer noen avsløringer rundt Anthony Fauci og den type ting. Og nå har jo han der Alex Berenson, han saksøker president Biden og litt art, forbrud på ytringsfriheten hans og så videre. Litt med bakgrunn i Twitter-files da. Men det som man kan si har skjedd da, og som nå kan dokumenteres, er hvordan Helt streite fagfolk som hadde avvikende meninger om lockdowns og munnbind og hvor effektive vaksinene vil være osv., og de ble dratt ned av twittersystemer. At blant annet ble de sensurert, eller trafikken ble satt ned, eller de fikk ikke den spredningen som de ville fått naturlig. Og det er mange eksempler på den type personer som helt klart ikke burde vært sensurert, som er bare helt ufattig nesten at det foregikk, men da Da var det igjen hvor Twitters ansatte gir uttrykk for at de vet jo at det er tvilsomt at det denne personen sier er imot reglene deres. Men så får de denne her amerikanske myndigheter og masse politikere og press henger over dem. Kan ikke dere bare få dem til å holde kjeft? Fordi dette her vil jo ikke... Vi vil ikke høre om det, vi vil ikke at de tankene og de narrativene skal være der ute. Og det er veldig klamt egentlig å se hvordan det foregikk mot helt alminnelige fagfolk. Dette er jo ikke snakk om antivakser eller noe som helst i den gaten. Men det er jo sånn mange har blitt ledet til å tro om hvem som helst som ytterligere et lite... ord som går i annen retning enn det medier og myndighetene, uansett hvor mange ganger vi har sett at det de sa var feil, så bare insisterer man på at nei, de hadde rett hele tiden, eller nå var det det her som gjelder, så vi kunne ikke vite bedre, og så videre, masse bortforklaringer som man bruker. Vi kan jo dokumentere, jo, vi visste bedre, men nei, de vil ikke høre om det. Og Ikke bare det med at det ble lagt press på, men for eksempel at Pfizer-styremedlemmer involverte i disse selskapene, at de også var involvert i å få Twitter til å parkere noen av disse kritikerne som kommer litt ubeleilige påpekninger og tvilte på om vaksinene var så effektive som som pressemeldingene deres var uttrykk for og så videre og det har vi jo sett nå at ja, det stemte jo det at de ja, de var veldig effektive akkurat de første ukene de hadde noen av de forsøkene sine, ikke sant? Og så glemte media å si at Det var bare de første 90 dagene eller whatever de som de har studert. Det er jo den perioden, den studien handler om. De får befolkningen til å tro at vaksinen er så effektiv i ukjent tid fremover. Selv om man hadde jo veldig god grunn til å vite og kjenne til at nei, sånn er det nok ikke. Og det fører da igjen til at politikerne tar sine beslutninger basert på en sånn tro om at ... Sånn som Biden og mange andre har sagt opp igjennom. Ta disse vaksinene, så blir du ikke syk, så dør du ikke, så smitter du ikke andre. De har sagt så mange ting, som så mange har påpekt at sånn er det nok ikke. Det kommer varianter og effekten går ut om seks pluss måneder og så videre og så videre. Alle disse stemmene ble bare sensurert og trykket ned og idiotforklart, og Twitter bidrar til det. Når Twitter bidrar til det, selv om det kanskje er litt på tross av de ansattes meninger om det, at det er ledelsen i Twitter som kjører det gjennom til slutt i ganske mange tilfeller, når et så stort økosystem er med på det, og setter liksom her er standarden for det her, så blir jo det, så påvirker det jo veldig mange andre rundt. Det påvirker andre journalister og medier og politikere og sånn. Hvis Twitter sier at det er feil, så er det sikkert feil. Som da er jo litt merkelig med tanke på at Twitter får skatte, de får på en måte skattefradrag eller... Det er en seksjon i loven i USA som er avhengig av at de ikke opptrer som en redaksjonell tjeneste. Da får de skatt for dag. Ja, eller de slipper ansvar for ting i forskjellige juridiske sammenhenger. Hvis ikke du er redaksjonelt ansvarlig, så får du heller ikke ansvar for det som publiseres. Men når de da går så tungt inn som de har gjort, som nå bevises, at de har tyklet så mye med hvordan og hva de sier hva, og hvorfor sier de det, og hvorfor skal vi sensurere det, da opptrer de jo som redaktører for hele verdens informasjonspuls. Og da spesielt for journalister som har brukt den tjenesten til å dele kunnskap eller dele historier, at man da sensurere visse ting og løfte fra de andre. Det er ikke bare sensurering, men de løfter jo fram enkelte narrativer. Sånn at du går inn på Twitter og så får du opp automatisk i fiden de riktige synspunktene om en del ting. Og da er du med på å påvirke. Og det blir også spesielt for deg med tanke på valg. Hvis du for eksempel at ingen republikanere sine kontor kommer frem, selv om de organisk sett burde ha gjort det, så er du med på å påvirke valget. Men dette her blir så veldig abstrakt og veldig stort og veldig vanskelig. Det er kanskje litt av grunnen til at noen journalister synes det er vanskelig å skrive om, fordi Det er ikke så mange veldig konkrete smoking guns her, fordi det er en generell følelse eller veldig bred forklaring på hva som har skjedd. Det egner seg kanskje ikke så veldig til tabloide oppslag, men da er man jo også ganske dårlig journalist hvis man ikke klarer å lage noen saker ut av alt dette. Det er helt enestående historisk hendelse og prosess. som vi nå ser foregå. Vi har helt glemt å nevne, som bør nevnes, at Elon Musk har også blitt utsatt for en heksejakt og en svertekampanje uten like, helt siden han meldte at han ville kjøpe Twitter. Fordi da var det mange av disse aktørene som hadde sin klamme hånd, eller tentakler, inni alle mulige systemer i Twitter, De skjønte at, oi, skal han nøsk personlig eie dette her nå? Hva skjer da med James Baker som sitter der, nestleder juridisk avdeling i Twitter? Hva skjer med han og hans mulighet til å påvirke ting innenfra sammen med sine tidligere kolleger i FBI? De blir selvfølgelig engstelige for at de mister kontrollen på dette flotte sensureringsverktøyet, eller hva man skal kalle det, som Twitter da har blitt, for å påvirke verdensopinjonen. Han Baker fikk forresten sparken på dagen av Musk, fordi det var jo han som satt der og gjorde en del av disse søkene på vegne av disse journalistene helt i begynnelsen. Ja, ja. fordi da hadde de ikke helt fått informasjonen om hva han hadde vært innblandet i, og hvem han egentlig var. De kjente jo til hvem han var, men de visste jo ikke hva han hadde drevet med. Det som skjedde da var at Matt Taibbi Det lugget litt helt i begynnelsen at du ikke feil, fordi Matt Taiby sa "Ja, nå skal jeg sette i gang, nå skal jeg begynne å skrive om det jeg finner her." Og så gikk det noen dager ut, og så bare "hæ, skulle det ikke komme noe?" Så det lugget skikkelig, og så kom det informasjon bare - Da vi måtte sparke han juridisk, fordi han var fungerende sjef i juridisk avdeling, fordi sjefen hans igjen hadde fått sparken, fordi hun var i toppledelsen og Musk bare kvittet seg med de fleste i toppledelsen. Det som hadde skjedd var at han hadde sittet og vært den som skulle gjøre disse søkene for Taibi. Han ville jo ikke finne ut alle disse tingene om seg selv og så videre. Så det fant jo han, Tybee og Musk ut etter hvert, at han sitter der og siler ut ting. Nei, men der er døren. Nå er det tid for deg å gå. Det er på en måte å understreke hva han egentlig har vært involvert i, at han visste at her er det masse greier jeg ikke vil at de skal finne. Ja. Sånne ulovlige oppsigelser, det høres ut som om det ikke eksisterer i USA, det mareritte med å si opp folk som det er i Norge. Det høres ut som om det er bare you're fired. Her gjorde han ikke det, han fikk beskjed om han var sjefen sin, han motarbeidet jo presessen. Jeg tenkte mer generelt. Det er superinteressant, det blir gøy å følge med videre, hvis det skjer noen drastiske store, kanskje de største tingene kommet ut, vi vet jo ikke hva de hoster opp der av. av ting og tang, men vi får følge litt med da. Og så skal vi sikkert prate en annen gang om et eller annet fanskap som foregår i samfunnet, det tror jeg. - Kan du love deg. - Hva sa du? - Ja, det kan jeg love deg. - Så må du folk følge, er du aktiv på den sub stack greiene? - Jeg har hatt litt problemer med fritiden til det også, men jeg har ganske mange ting i pipeline faktisk, som jeg bare får tid til å få ut. Så jeg skriver der, og så skriver jeg for subjekt, og så skriver jeg også for nettavisen. Jeg velger litt hvor jeg legger ut ting, litt avhengig av hvor jeg tror det treffer best, og hvilket publikum passer best for de forskjellige sakene. På min egen subjekk er det kanskje litt mer... litt mer rått, litt mer direkte rett ut med ting. Mens for disse redaksjonelle mediene så må jeg ta litt mer tid til å puste ting og nyansere litt. - Nå til grunnen til at du egentlig kom hit i dag, nemlig nå skal du få de første konfirmålsbokser. - Yes! Det er jeg ventet på. Så her har du den. Du var jo sist i podcasten rett før jeg begynte med Comfy Balls. Ja. Så nå har du din første godsak der da. Thank you very much. Så det er obligatorisk. Da er du inne i det gode selskapet med Comfy Balls bokser gjestesegmentet. Det blir godt å bli tatt vare på. Ja. Så får vi se om det kommer noen Comfy Balls files etter hvert, om det har foregått noen faenskap på innsiden av Comfy Balls butikken. Det skal vi ikke se bort ifra, det er mye internpolitikk og drøye historier, så det får bare glede oss til denne episoden. Tusen takk igjen for besøket, og så får vi følge med på alt det spennende du skal skrive om og rive ned og kritisere og røske tak i 2023. Ja, vi får se hvilken diktator jeg blir venn av neste gang. Det var bra det. Tusen takk for å prate med deg. Tusen takk for meg.
12/21/2020
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut #90:Thomas Thrap Huse (aka Mr. Pimp-Lotion) er produsent, podcaster, eksentriker og musiker. I denne episoden snakker vi om: Maskeskam, Nesepusting, Carnivore, Dyrefett...
Se mer
7/13/2020
Wolfgang Wee Uncut
George K. Gooding er en norsk-amerikansk samfunnsdebattant, mediekritiker og dataingeniør. Artikler vi snakker om: Why Derek Chauvin may get off his murder charge: https://medium.com/@gavrilod...
Se mer
10/27/2020
Wolfgang Wee Uncut
George K. Gooding er en norsk-amerikansk mediekritiker, samfunnsdebattant og dataingeniør. WHO Global Influenza Programme: https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/329438/9789241516839...
Se mer
12/21/2020
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut #90:Thomas Thrap Huse (aka Mr. Pimp-Lotion) er produsent, podcaster, eksentriker og musiker. I denne episoden snakker vi om: Maskeskam, Nesepusting, Carnivore, Dyrefett...
Se mer