- Er vi i gang? - Nå er vi i gang. - Nå er vi i gang. - Så gøy, nå er vi tre stykker her. Det er alltid sånn det spennende å sitte i en og det ser ut som om jeg som er gjest her er aktuell med ny bok. Men det er du, Jonas, som er i førerset i dag.
Ja, det er en ny mulighet dette her. Du har vært med trøya, du. Det er ikke så lenge siden du var her nå. Nei, det er ikke det. Hvor lenge siden er det nå? Et par måneder? Det var rett før jul, rett før jeg dro på klimakonferanse. Nå har jeg knytt bånd med deg, Sindre, som er lov å kalle deg strøminfluenser, eller? Nei.
- Du rykket på det så det likte du ikke. - Nei. Jeg er jo ikke noen influenser. Jeg er i det hele tatt, jeg er bare en vanlig fyr. Jeg lagde noen videoer, så gikk det bra. - Jeg vet faktisk veldig lite om deg selv også. Vi har jo følt hverandre litt på Instagram, og du har jo skutt fart som faen med videoer. Du har brukt litt noen forskjellige podcaster, mye sånn søkelse på energi, politikk, strømpris.
går så fucking helvete. Hva er inngangen, og hva er det du egentlig driver med? - Jeg bare lagde en video, det var noe som frustrerte meg i vinter med høyestrømme priser. Og så gikk den ganske viralt. Jeg startet egentlig kanskje en måte før den, hvor jeg bare lagde én video. Jeg har jo aldri vært spesielt aktiv på sosiale medier. - Nei.
- Nei, jeg bruker lite tid på det. Men jeg liker markedsføring og bare prøve litt ting. Jeg liker å teste litt her og der. Jeg er jo teknikktrener, hovedsakelig, i Langrenn. - Teknikktrener i Langrenn? - Ja. - På hvem da? På landslaget? - Nei. Vanlige folk som vil gå på ski. Jo, for de også. Jeg har trent
Tekniktrening for, vi gir tråd her og der, for noen av de du har sett på TV. Men for å leve av det, så må du stort sett bruke tid på de som er vanlige utøvere. Det går...
- Skitur i løypa, i marka. - Du virker over gjennomsnittlig kompetent, god peiling, veldig god forståelse for energipolitikk, og med historikk på hva politikere har sagt tidligere, veldig oppdatert til å ikke være i fag-sirklerne, så virker du som en veldig opplyst person. - Takk. Det som skjedde var at jeg syntes det var noe som skurra.
Så jeg begynte rett og slett å spørre andre, lese meg opp på hva andre mener, og eksperter, lytte til hva de sier. Så det er ikke sånn at jeg har kommet med mye ting ut av det blå på egen hånd. Jeg lytter egentlig til hva er det folk sier, både de på den ene siden som mener at prissmittet er for høy strømpriser og det er kablene skyld, og de som mener at det ikke er det. Hva er det som høres best ut her sånn? Prøve å få meg et bilde av hva er mot og for argumentene på begge sider.
Og så det som jeg synes var rart, er at argumentene på de som sier at strømprisene er for høye på grunn av kablene og aser og alt det der, ok, bra, jeg har hørt på argumentene, og så lytter jeg til de andre. Problemet er at argumentene gir ikke mening. Det er noe rart her. Så det var egentlig bakgrunnen for at jeg begynte å lage litt videoer. Den aller første videoen jeg lagde var også bare en sånn
Litt stikk til Støre, kanskje. Det var ment som litt humor, men samtidig synes jeg det er litt sannhet i det. Det var at jeg scroller egentlig gjennom Twitter-profilen hans. Og det er ikke en eneste sak om innriks. Det er kun utenriks og norske idrettsplagder. Og så er gimmicken at jeg er sånn, dette skal stille ned alle kritikerne av Støre en gang for alle.
for de ser bare her, det var noe India, noe Tyskland, Norsk Idrettsplan, det kommer snart, skroll litt videre nedover, Afghanistan, NATO, Norsk Idrettsplan, kommer snart, det kommer aldri noe. Jeg synes det er rart at Norge statsminister poster ikke en ting om innerriks, nå sjekket jeg siste gang for en dag siden, og jeg tenkte kanskje jeg skal lage en del 2,
Og det er fortsatt ingenting. Det er akkurat samme utenriks og norske idrettsprojekter. Hvem er det han snakker til? Det er noe snålt. Tror du han styrer kontorensen selv? Kan være at han ikke gjør det. Likevel rart.
Det er nesten verre. Hvis det er noen andre som styrer kontoen hans, som håndterer dette her foran prosent, og setter på det sånn fullstendig. Men det er jo sånn, det er godt å si at det henger i en, men er det sånn litt vedgjengelse fra tiden som utenriksminister? Kanskje, han var jo en ypperlig utenriksminister. Han har veldig godt rinnet med fra den tiden som utenriksminister. Ja.
Han burde blitt værende utenriksminister. - Det er jo litt interessant hvis en statsminister har veldig lite å melde innriks, og det overlattes veldig til de andre statsrådene. Er det ikke det? - Jo, egentlig. - Det var med rette. Den treffer jo, det var noe som traff blanken og som resonerte veldig godt med
Det er vel så enkelt ute i den verden her at når ting blir delt og ting sprer seg, så treffer et eller annet som andre også har tenkt på. Der fikk du sagt det. Det er det som kanskje er vanskelig med energipolitikk i all form for politisk debatt egentlig, at det kan føles som det er høyt herskel på å gå inn i det, og så er det ikke så lett å kanskje høre på en podcast her et eller annet sted og så snakke om
Så skal du snakke om identitetspolitikk rundt lunsjbordet, så er det sånn, faen, må jeg ikke forklare dette her, men Asle Toys har jo så jævla fint vi er på den her. Så er det sånn, når andre treffer den der berømte spikeren på hodet, så er det så lett å dele videre, fordi det er... Det er et godt poeng faktisk, det har du helt rett i. Det er nesten litt som at, endelig var det noen som har sagt det jeg selv har følt på, men ikke klart å formulere helt. Nå kan jeg bare ta den videoen,
enten memorere den, bruke det argumentet eller hvordan han sa det, som er ganske kort og konsist, eller bare dele den videre. Se her, dette er det jeg egentlig mener. Ja. Så er det et type folk som ikke greier å vite hvordan de skal argumentere mot han i lunsjen, så sender de hele videoen i stedet. Ja, eller bare linker. Linker til en artikkel, eller les hele denne boka av en artikkel. Det er det jeg mener. Men så var det jo litt med deg da, Sindre, hvor du var en i kraftbransjen som hadde vært på...
pappa permisjon og så hadde han møtt noen andre. Ja, det var det du sendte meg. Men altså dere har, til deg snart Jonas, men du får sikkert helt vilt med tilbakemeldinger. Altså jeg ser du får flere hundre nye følgere hver dag. Ja. Jeg tipper kommentaren også må jo være sånn der, alt fra bare jævlig bra stå på, dritkult, fett, til sikkert sånn A4-sider med, ja, hva sier de A4-sidene?
- Egentlig akkurat det samme, bare litt lenger. Det er bare folk som sier: "Stå på, kjøp på, jeg liker det du gjør." Endelig noen som sier det. - Noen insider fra kraftbransjen eller statlige systemer som melder i natt, som ikke tør å prate? - Nei, eller kan jo være. Ikke noen som har sagt akkurat at de gjør det i hvert fall.
- Det var en brand du hadde der, du tok en kommentar, det var en melding tror jeg, med en som bare hadde merket strømprisene på kroppen. Og bare egentlig formulerte det ut der og du leste opp egentlig. - Ja, han lille bedriftsseieren, eller ifølge staten er rik, men han har ikke tatt ut utbytte eller lønn engang, fordi det går så, han sliter sånn. - Jeg har litt sånn tanker rundt det der med, etter at jeg selv gikk ut fra en fastlønn arbeidsgiversituasjon,
Å være ansatt og bare få lønnen din inn, så ser du også på lønnsklippen din, jeg tror ikke det er så mye skatt, men det var en veldig rar mekanisme å komme ut og være systemdien egenstriven og faktisk sitte på alle pengene du har tjent for så å gi det fra deg, skatt. Det var en veldig annen type måte å se skatteinbetalingen på, og se hvor jævlig mye penger det var.
Og ikke nok med det, når du da driver og syssler med selskapet også, så er det så mange skattenivåer å forholde seg til. Til pengene kommer i lomma, så er det tre nesten runder med skatt. Og den biten blir du veldig skånet for som ansatt. Den er usynlig? Ja. Så du tenker ikke over den? Da blir det fort sånn at
Folk begynner å møye at jeg får mye skatt, så sitter du der og er fornøyd med den lønnen du har. Kanskje arbeidsplassen har en fin jobb også, så sier jeg, faen, det er mye klaging på skatt da. Mye høyere lønn enn meg. Var det det var en som regnet ut på Twitter, for det er langt tilbake, halvt år i hvert fall, han regnet ut at for at du skal kunne leie deg selv i en time, må du jobbe fire timer.
Hans argument er at vi egentlig i praksis har 75% skatt. - Var det sånn at det leier deg inn i stedet for å være ansatt, at du var konsulent? - For eksempel. Poenget er at det du jobber som, det spiller ingen rolle. Hvis du skal leie deg selv, så vil prisene være like for timeslønnen og hvor mye du selv tar. Det blir likt.
Hvis du skulle leie noen andre, så hadde regnestykket blitt annerledes. Men siden du skal regne deg selv, så spiller det ikke noen rolle om du har 1000 kroner i timeslønn, eller om du har 200 kroners timeslønn. Det er hva du må jobbe for å leie deg selv. Så hvor mye lønn du har, det er en slags eks som du kan fjerne på begge sider av likhetstegnet.
- Det er en trade-off her også, at du gir fra deg veldig mye ved å være ansatt med å få... Det er trygghetsaspekter spesielt i Norge som er drageren for mange. Bare få den faste jobben, få den lønnen,
bare få den tryggheten, tror jeg veldig mange bare sånn bare, fra der jeg kom fra NRK, ikke sant? Så var det veldig mange som, når du har begynt å jobbe i tryggheten en god stund, så tar du tryggheten for gitt, du får aldri sparken, du blir på omplassert, så tjener man ikke like mye der som man gjør et sted hvor det faktisk er risiko for at det må gå hvis du ikke gjør jobben i Nortli da, så det er høyere press i VG, Dagblad, og så blir liksom, da tar man den litt for gitt den tryggheten, og så skal man ha samme lønn i staten som i det private.
Jeg kjenner litt på det at jeg jobber på et universitet, og det er ganske...
trygg situasjon å være i sånn sett. - Eller var det en gang i tiden? - Det var det en gang i tiden, ja. Men det er jo klart at den tryggheten, det gjør jo at jeg kunne kanskje tjent mer hvis jeg ikke var i akademia, men jeg hadde jo ikke hatt den tryggheten om at uansett hva som skjer, så har jeg en fast kontrantstrøm inn på
på konto, jeg tror slike som oss da, som har den tryggheten i bånd, vi får jo litt mer sånn "luxury beliefs" da, ikke sant? At vi tror liksom "eh, hvorfor er det så mye syting her liksom, jeg har det fint jeg også".
Ja, definitivt. Jeg tror jo at vi nordmenn tar nesten litt stolthet i at vi betaler så mye skatt. Og vi har nesten ikke noe imot det. Hvis de skattepengene blir forvaltet godt. Men nå som mange føler at de ikke blir det, da begynner vi å reagere. Det er derfor sløseriombudsmannen har blitt en greie. Det er derfor han har hundre tusenvis av følgere.
- Jeg synes det er veldig helt rått at det prosjektet hans har båret i frukt og hatt en påvirkning på debatten. - Han har påvirket meg. Jeg har fulgt han i ... Jeg kan ikke engang huske hvor lenge det er. - Jeg vil tippe at det kommer til, jeg håper det, det har vi snakket om i to-tre år i en podcast om offentlige utgifter og staten som jeg ser ut. Du har jo påpekt mye i videoene dine. Jeg tipper det kommer til, og jeg håper det blir en valgkampssak.
i 25, neste stortingsvalg. Det virker som FRP, som vi snakket om innledningsvis her, er jo det partiet som sannsynligvis kommer til å ta den posisjonen, tror jeg da. Og jeg tror det er kjempelurt. Jeg tror det er kjempesmart. Og så er det skattebiten. Jeg tror jeg er enig i at den der stoltheten, og så bare den stoltheten spesielt høyresiden har. De har kritikk mot skattsystemet. Det første man sier er
med forbehold av at jeg betaler gledelig skatt. Det er viktig å påpeke, det er den skattedyden. For eksempel med en gang du bare sier sånn, antyder bittelitt at det er litt høye skatter, så er det sånn, å fy faen, ja, ok. Her er det en fyr som bare har fått nytt godt oppover systemet, og så begynner han å klage når penger ruller inn. Det er jo den holdningen. Det er et sinnssykt tabu å snakke om at skatten er for høye. Det er jo skrevelt. Det er litt det, fordi
For det man ofte med en gang begynner med, er bare, hva er det du vil kutte i velferden? Det er ikke det som er problemet. Problemet er jo offentligheten. Jeg har fått mange meldinger av flere. Jeg husker spesielt en lege og en lærer
som nevnte til meg at problemet er jo at de der oppe i det offentlige, som styrer utdannelsessystemet, departementet, de på gulvet opplever det som at de spolerer for dem. At de gjør det vanskeligere å være lærer. Så problemet er ikke hva som foregår på gulvet, eller velferden, eller alt det der. Det er at det som er et takk over
som skal distribuere eller komme vedtak eller hva enn det måtte være. Jeg er ikke noen ekspert, så jeg vet ikke hvordan alt dette foregår, men det er også legenskap, samme her sånn. Vi må sitte ut på kvelden og rapportere, det er ikke måte på. Det er så mye her oppe som bare er et sluk av penger, hvor det bare forsvinner i ...
nesten ingen verdiskapning. I hvert fall ikke en verdiskapning som alle på gulvet, velferden, lærere, leger som jobber i det offentlige, føler faktisk bidrar. Det føles helt motsatt. Det føles som at det er, nå stikker du kjepperhjulene, det bremser, dette er bare problem. Det motiverer meg. Jeg har ikke lyst til å være lærer og lege lenger. Ja.
- Det er det, Kjell Erik Eilertsen sa det fint at i politikken skiller, INP-politikken skiller veldig mye om å spytte inn penger i det operative delen av det offentlige, og administrative delen av det offentlige. - Det operative, de tror man sier, hva er det du vil kutte i det operative? Det er ingen som vil det. Alle vil kutte i det, hva kallte du det? - Administrative. - Administrative, ja. Det er det som er gjest ut. Jeg er jo skiløper. Du ser det i skiforbundet og idrettsorganisasjoner også.
Skiforbundet har jo, administrasjonen i Skiforbundet har est ut. Og hva er det de kutter først? Juniorlandslagene, rekurtlandslagene. Ikke stillinger i administrasjonen. Det er typisk.
Og så har de også helt avsittig god lønn ofte i den mellomleder. For det er bare sånn, hierarkiet er at med en gang du er leder for noen, så skal du også ha et knepp med lønn høyere enn de under. Kanskje noen unntak at du har noen sånn selgere eller noen sånn webdesignere som er bare helt stjernefaktor. De har grisemål
må ha høyland, ellers er det som et hierarki. Da kommer vi inn på paretprinsippet. Det er faktisk ikke slik at alle stillinger er like viktige. Nei, det er faktisk en liten 20% som står for 80% av verdiskapningen. Paretprinsippet er en naturlov. Hvis man som politiker eller leder for administrative, offentlige departementer eller organisasjoner ikke en gang vet om paretprinsippet, da er det ikke mulig å ikke være inkompetent.
i stillingen din. Og da driver du og holder på sånn. Du må kunne skjønne at, ok, dette her, det har vært kjekt med en ekstra stilling her, men det er ikke viktig. Og det blir bare et lite, det er ikke, stillingen koster mer enn outputen gir tilbake.
Så nei, det dropper vi. Sånn tenker man ikke. Det er et symptomatisk tegn på inkompetanse blant mange av disse her oppe. Da blir det sløsing. - Det ser vi også litt i akademia nå. Før var det kanskje litt færre faste stillinger i akademia. Det var ikke så mye konkurranse om forskningspengene. Det vi ser nå er at
Det har sluttet å bli så stor konkurranse om stillingene, spesielt i mitt felt. Da får du jo det problemet at det blir veldig mange forskere, og det blir veldig stor konkurranse om pengene. Det som går utover, det er jo toppforskningen.
Hva er toppforskningen? Toppforskningen, det er liksom, man kaller jo det i akademia, det er 20 prosent av forskningen i Norge som publiseres i topptidsskrifter. Det kan være veldig mye prestige i det som det er nytteverdi i, eller?
Det er jo ofte rangert noen journaler, hvis du klarer å komme inn i visse tidsskrifter, så ligger det litt i navnet at dette er toppforskning. Da blir det noen konferanseturer og god stemning. Er det sånn automatikk i det at du en gang blir sånn
bli publisert av noen jevetidsskrifter eller få ting, eller bli referert til av en eller annen fet forfatter, så er det litt action, og da innebærer en del reising, konferansevirksomhet og foredrag og sånt. Er det akademikere nye? Det er nesten som artister. De gir ut album og synger, og så er det livejobbene som er der moroene skjer. Det er litt sånn. Er det da? Ja, ja.
- Etter forrige gang du var her, vi snakket mye om kjernekraft. Da var det rett etter Rystad-rapporten, stemmer ikke det? - Jo. - Også da var det vel midt i den runden der, og vi kjørte vel både en blanding av basics, litt politikk og litt sånn, du får se, jeg husker, jeg har hatt 200 episoder siden den ene gang, så det er sånn der, men
Vi hadde en bra runde der. Og så har det jo skjedd mye gøy med deg etter en podcasten her, skjønt? Ikke nødvendigvis på grunn av podcasten, men i lyset av å være deg og i hele denne kraftdebatten. Jo, fordi det som skjedde rett over helgen,
Rett overfor er det jeg etter forrige podcasten så dro jeg til Dubai på klimakonferanse. Jeg trodde at jeg skulle bruke veldig mye tid den uka på det som skjedde der nede, nemlig klimakonferansen. Var det en kopp greia der? Ja. Det ble jo en telefon mandag morgen. Da var det en DN-journalist som ringte meg og sa at han ville lage et intervju med meg og min kollega om saken min. Jeg bare, hæ?
«Saken? Hva er det du snakker om?» Og så var han helt paff. «Har du ikke snakket med din østleder, rektoren din?» «Nei, jeg har ikke snakket med henne, jeg.»
Da viste det seg at hun hadde sendt en kronikk til Dagens Næringsliv, hvor hun tar kraftig avstand fra min retorikk i media den siste tiden. Det er vilt. Det er ingen kommunikasjon mellom deg og rektor? Nei. Det er ingen kommunikasjon, og det hadde visst heller ikke vært noe...
ikke engang kommunikasjonsavdelingen på NTNU hadde vært involvert i denne prosessen her. Rektoren på NTNU. Men det er ganske høytstående titel. Kanskje den høyeste i Norge. Så viser det seg da i ettertid, noen dager senere, så viser det seg at faktisk
De folkene som har bestilt den rapporten, som jeg har kritisert, de har gått og hatt dialog med min øverste redder for å få meg til å holde kjeft. Oi. Ok, men dette skjer etter du har vært i podcasten her sist. Ja, det var noen dager etterpå. Så har de som har laget rysterepporten, noen folk derfra, tatt kontakt med din
altså din rektor på NTNU. - Nesten verre. - Og så å ha sagt sånn dette her, her må du holde orden på, skikk på folka dine. - Nei, det er verre. - Det er verre. - Det var ikke engang det. De bare gikk sammen og ble enige om hvordan kan vi få dem til å holde kjeft? - Jeg vet, altså vet. - Ja, fordi.
Altså at rektor da sammen med... Ja, vi har faktisk fått... Det er faktisk når universiteter har ekstern kommunikasjon,
så er det innsynskrav, så vi har sett alt som har skjedd. Hvordan funker det innsynskravet? Kan du se alt av e-poster, alt av korrespondanse og sånt? Ingen SMS blir slettet da? Ikke noe sånn koronasletting der? Den korrespondansen som har skjedd mellom ledere på NTNU, den får ikke jeg tilgang til. Men når det er mellom en leder på et universitet og eksterne aktører,
så er det innsynskraft. - Fortell, hva har du å si? - Det kom jo faktisk fram at den kronikken som daværende rektor Anneborg sendte, at hun skriver faktisk i melding til daværende administrerende direktør i norsk industri, så skriver hun at dette innlegget jeg sender nå, det er problematisk
i forhold til den akademiske ytringstriheten, men det må jeg tåle. Så hun har faktisk vært ærlig på at dette jeg gjør nå, dette er faktisk problematisk. Men har hun ikke skrevet den kronikken selv, sannsynligvis? Nei, det viser seg faktisk at hun har sendt denne kronikken til bestillerne av denne rapporten som jeg kritiserte. Jeg kritiserte denne rapporten for å være et bestillingsverk, men så begår jo ikke
begår jo ikke de bare et bestillingsverk, men de begår altså en bestillingsrefs av min rektor. Si fort, hva ryste rapporten for de som måtte lure på det? Hva var det? Hva sa den igjen? Hvorfor var det et bestillingsverk? Det var et bestillingsverk fordi det var en konsulentrapport
Det som skjer i en konsulentrapport, det er at det er noen interesseorganisasjoner. I dette tilfellet var det tre aktører. Det er Norges hovedorganisasjon, to medlemsorganisasjoner av NHO, altså Fornybar Norge, og Norsk Industri. Alle de bestiller av den rapporten? Ja. Det vi vet fra forskning på NTNU, det er fra forskningsprogrammet Concept. Der har de finnet ut at
egentlig i prinsippet alle konsulentrapporter er bestillingsverk. Det viser seg at konklusjonene til konsulentrapporter er veldig sterkt koblet til interessene til de som bestiller slike konsulentrapporter. Det sier seniorforsker på NTNU, Morten Velde, at det ville vært veldig overraskende dersom denne rapporten
hadde kommet med en konklusjon som hadde avviket vesentlig fra Fornybar Norges interesser. Fornybar Norge er en organisasjon som ønsker å legge hele den kjernekraft-debatten i Norge helt død, og øke masse vindmøller. - Fornybar Norge er nemesisen mot Polen til Kjernekraft AS Norge, som er Jonny Hesthammer, Sunniva Rose, som finansiert av Trond Mohn.
Hva i selve rapporten er det som antyder at den er et bestillingsverk? Det er et aspekt av det som er bestillingsverk, og det har med at vi ser på konklusjonen, altså sammendraget,
Vi ser at det er faktisk ikke noe særlig samsvar mellom konklusjonen og sammendraget, og selve rapporten. Vi har til og med det med at chat-gpt har kommet i en annen konklusjon enn Rysdahl selv. Konklusjonen på at kjernekraft bør legges dødt. Det er ingen...
Ingenting som tilsier i rapporten at kjernekraft skal legges dødt frem til slutten av 20-30-tallet. Var det ikke en regnefeil som ga følgefeil videre? Jo, men da er du inne på andre aspekter i rapporten. Jeg har ikke bare kalt det for et bestillingsverk, jeg kalte det også et makkverk. Det handler om rett og slett at rapporten egentlig ikke holder vitenskapelig stand. Vi har sett...
at alle siden av rapporten har selvreferering
til interne internettportaler og databaser. Selvplagiat, altså. Det blir regnet som veldig uetisk innenfor faglige rapporter, når det ikke er transparent, og man kan ikke få innsyn i det de faktisk refererer til. Så har vi andre problemer med at de har gjort en del kritiske antagelser i rapporten for å komme frem til de resultatene de kom frem til.
De er ikke beskrevet eller argumentert for, så det er helt umulig for leseren å si noe om hva er usikkerhetene i konklusjonen der, for de vet jo ikke hva som er usikkerhetene i de antagelsene vi har lagt til grunn. De har ikke engang argumentert for det. Rapporten den er bygd på to ...
Selve rapporten er utarbeidet av eksperter, fagfolk og så videre. Og så er det en oppsummeringsdel som kommer til slutt, som da Rystad... Jaran Rystad. Jaran Rystad, som har selve ansvaret for prosjektet, skriver en oppsummering han leser gjennom rapporten, forhåpentligvis, og så skriver han en oppsummering som han mener oppsummerer hele rapporten, og så sendes det videre, så blir det...
som regel er den ofte den biten som blir lest av den neste instansen som skal lese rapporten? Dette er et demokratisk problem, for de som er beslutningstakere, de leser jo ikke rapporten, de leser jo bare executive summary. De vet jo ikke noe om at det ikke er noe samsvar der, hvis jeg hadde sendt inn en vitenskapelig artikkel. Du kan jo trekke det videre til at er det et demokratisk problem
at bestillingsrapporter fører til valg hos politikerne våre, som igjen påvirker hele samfunnet. Det er et spørsmål. Har du noen svar? Det er et demokratisk problem at konsulentrapporter er
I følge forskning på NTNU er det per definisjon bestillingsverk. Det er et demokratisk problem at en konsulentrapport, den har kun verdi. Det er kun folk som er villige til å betale for den informasjonen, dersom den er veldig biased og går hånd i hånd med interessene til disse lobbyorganisasjonene som har bestilt det. Som insentiverer alle som lager slike rapporter?
til å prøve å få konklusjonen til å stemme mest mulig overens med hva bestillerne ønsker, slik at de samme som lager sånne rapporter skal få flere jobber i fremtiden. Det er insentivert de. Det er det som skjer med for eksempel McKinsey og Rystad Energy og DNV og så videre. De prostituerer seg, rett og slett. De prostituerer seg med sin faglige kredibilitet, og så prøver de å trikse på tall
for å få de svarene som bestillerne vil ha. Det er den prostitusjonen som faktisk genererer verdi for disse konsulentselskapene.
- Vi kom nylig ut med en ny rapport, solkraftrapporten. Hva synes du om den? Det er jo ganske morsomt da de snakker om at solkraft og batterier kommer til å bli så billig, fantastisk billig at vi kan fortsette med gass. - Er det en ny Rystad-rapport dette her? - Ja. - Som da spinner videre. Bare ta litt sånn der, Jara Rystad er jo en velrenomert mann.
som rådgiver, har jo lang fartstid, og sånn type er jo en veldig smart, intelligent mann, som på en måte, vi tre kommer sikkert til dette etter hvert, altså her vi på ditt nivå, ditt midt nivå, så er det sånn, det her er ideen med at det,
Jeg har ikke sett noen gode argumenter enda som kan si at atomenkraft ikke er svaret på alle disse spørsmålene man har. Jeg kan skyte inn en ting der. For det fikk jo nettopp energiministeren vår spørsmål om på debatten. Her i Åsland? Jep. Og da vrei han seg unna og svarte aldri på det. Hvorfor er dere imot kjørekraft? Det er noe rart her, Wolfgang. Hva er det?
hvorfor er det så sterk motstand mot kjernekraft med så dårlige argumenter bestillingsrapporter som sverter kjernekraft det er noe rart her vindkraft
Det blåser ikke hele tiden, krever enorme områder, ødelegger natur, dreper fugler, sprer plast i grunn av seg, er ikke fornybart annet enn vinden. Resten av hele vindmøllen er jo ikke fornybar, det må graves ned på svære vindvingekirkegårder rundt omkring i verden. Holder de 30 år nå? Mindre enn det. Nå snakker man om at noen steder må vingene byttes ut etter to år. Ja.
Prisen er kjempehøy for oss forbrukerne og industrien som tar liv av industrien vår. Og så har du at, ja nei, kjernekraft er løsningen på alt. Det er lite, det tar ikke liv av noen. Det er trygt, det er sikkert, det er stabil kraft, det er billig kraft. Vi kommer til det. Så Jaran Rysa må vel også vite at det er sånne der
Det synes jeg er underlig at man ikke ofte når man kommer til politikk at man anerkjenner det motsatte ståstedet som gjør det så utrolig mye mer troverdig og legitimt til det du sier hvis du sier sånn at hvis vindkraft forstår
forkjemperne, eller skal vi si fornybar Norge, har sagt sånn, ja, atomkraft kommer til å være en del av fremtiden, kommer til å være en stor del av fremtiden. Og så gjør de ikke det engang. De gjør ikke det engang, så det er bare sånn, hvis vi begynner med den, så er det bare så anerkjennelig, ja, der ligger egentlig mye av fasiten å svare, og hvis argumentasjonen hadde vært, vi tror at det tar for lang tid å komme dit, at vi skal gjøre dette i mellomtiden, så er det ok, fælt, ikke sant? Det er ikke det som er caseningen. Jo, jo, det hadde vært en helt fæl argumentasjon fra fornybar Norge, hvis jeg hadde bare sagt at kjernekraft, det er en fantastisk energikilde,
Men så er det dessverre sånn at vi skulle starte om dette for 20 år siden, og dessverre ligger kjernekraft litt fram i tid. Men det er ikke grunnen til at vi skal trenere alt nå. Nei, vi skal begynne nå, vi. Men så har vi jo da...
må vi dessverre akseptere at vi må benytte oss av mer solkraft og vindkraft, kanskje på kort sikt, og vi må kanskje akseptere å ha litt mer unødig inngrep i natur, kanskje skape litt mer arealkonflikter på kort sikt.
for å kanskje løse noen av disse problemene på lang sikt. Da må vi for all del ikke stoppe kjernekraft nå. Men det de egentlig sier nå, det er at kjernekraft ligger for langt fram i tid, og derfor må vi jobbe for å trenere alt i nåtid, slik at de kan bruke det samme argumentet neste år. Og da har du på en måte, det er ikke et logisk konsistent argument, for de kan bruke det samme argumentet til evig tid. Og de har gjort det. Dette sa du allerede for ti år siden. Og for ni år siden. Og for ni år siden.
Og for åtte år siden, og for sju år siden, og seks, og fem, og fire, og tre, to, en. De brukte hvert år. Men tilbake til Jørgen Rystad da, som åpenbart vet
at, skjønner at kjernekraft, altså det vet han jo, altså gitt at han er så innrettet her, og alle, altså du kan ikke komme unna at folk som kjemper vindkraftens sak, og alt fra statkraftige politikere, det er jo noen som, det er jo,
Hvis du ikke anerkjenner kjernekraft med alt det vi vet nå, alle politiske debattene og alt informasjon som ligger der nå, at det ikke er en del av fremtiden, så er det enten ikke smart nok til å si det, det er jo kanskje det verste, eller at du har andre interesser. Med Rystad, er han en uttalt motstander av kjernekraft, eller?
prøver han, har han et image at han er agnostisk til dette her, at han er åpen for at det kan funke, men jeg tror mest på dette. Eller er det at han skal knuse kjernekraft? Jeg var jo i en debatt med han nylig, og da er han jo veldig tydelig på det at han ikke er
kjernekraftmotsstander, men på det foredraget som han hadde da brukte han faktisk et paper, et vitenskapelig paper som jeg har totalslagt av. Det er noen tyske antikjernekraftforskere
som han brukte som bevis på at kjernekraft var veldig tullete. Det er også et betegne her. Ofte de folkene som er motstandere av kjernekraft, det er ofte de som i annen versetning må være tydelige på at de ikke er motstandere av kjernekraft. Det er på en måte en slags trigger warning. Nei, for å virke uavhengig. Men hva var det du hørte fra noen nede på Stortinget?
- Det er litt av foranledning at jeg kalte dette et bestillingsverk. Jeg fikk faktisk høre fra politikere på Stortinget at Jaran ryste selv kroppen ned på Stortinget og var i ekstase.
Hvor lenge før? To uker før var han nede på Stortinget og var i ekstase. Skulle fortelle politikere at nå skulle de komme med en rapport om to uker. Denne rapporten skulle legge kjernekraft dødt i Norge.
endelig, nå, nå kan vi fokusere på de tingene som virkelig betyr noe, altså solkraft og batterier og vindkraft og havvinn, ikke sant? Nå legger jeg det dødt, nå behøver dere ikke å bekymre dere, folkens, nå er det over. Det høres jo uavhengig ut, det gjør det, ass. Dette har du også hatt videoer som treffer jævlig godt på, og det er bare den der...
Vind, skal vi ta hvor vi er geografisk, ok, danskene har gjort det lenge, vi har lang kystlinje, greit. Vind er en del av det, men det er sånn at solenergi
- Med min begrensning, jeg gikk to MY på videregående. - Skjæl, det gir jo ingen mening. - Jeg kan ingenting om fysikk. - Nei, ikke heller. - Og nesten ikke noe sånn type voksenmatte heller. Men at sol med den linkeren vi har mot kloden med Norge der oppe, som er faen meg, det neste skyldkornet. - Polarsilkeren er jo rett over Trondheim. - Der skal vi ha konkurransefortrinn på solenergi.
- Jeg er dum i det. - Men der er faktisk Hilde Tonne, lederen av staten, hun er faktisk enig med oss. - Hun er det, ja. - Ja, hun sa det. - Ja, det var bra. - Shoutout Hilde. - Håper alt er bra med deg. - Hun er enig i- - Hun slett ut av Twitter-kontoen sin. - Åja, på hvilket tidspunkt da? - Nei, når hun var mest i vinden. - Ja, etter nettavisen-taten.
Mye for hylde. Håper alt er bra med deg, hylde. Du sletter Twitter-konto. Det er...
- Det burde gå i en sånn sommerkurs, hvor han ikke henger seg for mye oppi, men det er kanskje sånn man er i en sånn posisjon. - Jeg kan jo skjønne at hun kan få, hun fikk sikkert ganske mye fæle bestemminger. - Jeg har ikke arresteret meg selv da, jeg er først til å si at jeg sitter her som en uavhengig fyr, bor ute på Fornebu, sykler hit, lager podcaster, sitter og slarver med folk. Jeg trenger ikke ta noe særlig ansvar eller noen tunge beslutninger på vegne av bedrifter eller nasjonen Norge liksom.
Men jeg kan først bare slenge meg leppa og ikke tenke meg å stå til ansvar for det, men jeg skjønner jo at politikere, folk med toppleiseringer, har en helt annen, skal vi si...
beslutningsbyrde. De må bære beslutningen sin i større grad. De må ta mye tøffere ting og kanskje ting som er ubehagelige avgjørelse. Det respekterer jeg fullt ut, at å stå i en sånn storm i en toppledeposisjon, sikkert helvete. Men det er også litt sånn
det er det du får betalt for. Og i Statenett, det er det du får så hinsides jævlig godt betalt for. Hun skal ha for at du stilte opp hos Nettavisen, hvis du tar alle de her samferdelseselskapene, det er jo faen meg 14 000 sånne Bane Nord-selskaper i alt. De direktørene, ti direktørene i hvert selskap, stiler faen meg opp en dritt, ikke sant? Så det skal hun ha for. Håper det går bra, Hilde.
Men hun sletter Twitter-kontoen sin, det er jo ikke et godt tegn da. Det er litt, hvis du allerede er på en veldig demokratisk plattform og ikke hater Elon Musk alt for mye, så står du jo i den og kommuniserer med, selv om du får noe dritt inn. Det er litt sånn...
prisen av å være i toppen i næringslivet eller portikken, eller være influenserkjendis, stikke hodet frem med en podcast her, da må du tåle jævlig mye dritt. Hvis du ikke tåler, så må du egentlig bare sette deg ned og skrive bok og gi det ut på et lite forlag. Det er ikke noe annet å ... Du må velge. Det er jo noe med det at vi, når vi har ledere over oss, så aksepterer vi at de får bedre betalt enn oss, hvis de samtidig tar det fulle ansvaret.
og tar mot dritt. Men når de da får høyere lønninger, og ikke tar det ansvaret, og rømmer fra det på mange måter, ikke bare respekterer vi det ikke, vi blir forbannet. Det er et svik, faktisk, mot den sosiale kontrakten, med at du er lederen, du får bedre lønn,
Det er litt som om den italienske cruiseskipkapteinen i Italia med det cruiseskipet som velta ved en av amalfikistenes vader var, og så bare rømte han med elskerinnen sin til han.
Han ble jo så hatet. Det er akkurat de samme mekanismene. Akkurat de samme mekanismene. Dette begynner jo helt ned i noe sånn, skal vi si, forhistorisk, litt sånn middelaldersk, eller vikingtid, eller bare sånn da, når lederen bare hopper ut først. Du svikter liksom. Det å gå ned med skipet, er jo den ultimate ansvarstagelsen.
Det er litt sånn som har vært noe med sånn jævlig digresjon, men det er en film jeg synes var dritkjedelig, men det var en jævlig bra scenevern med han faren
som er på skiferie med ungen og familien. Svensk film, kjent regissør og sånn. Og så kommer det et sånt snøskred, og så redder han seg selv i stedet for å redde familien sin. Og det her rir samvittigheten hans gjennom hele filmen. Jeg synes det er jævlig godt blått, men den filmen gikk så jævlig sakte. Jeg orker ikke å si det. Men jævlig bra, bra blått. Det var sånn der...
den følelsen av å være toppleder eller være jobber i staten jeg tror du kommer velge å slippe jævlig unna den kaptein ansvarsfølelsen der i staten for du kan gjemme deg unna og du blir omplassert det er ingen store konsekvenser av å fuck opp i staten nå er du inne på et av hovedproblemet i dagens samfunn det er ingen konsekvenser av å gjøre enorme feil lenger
De private er det det. Ja, nettopp. Men de står ikke til ansvar for velgerne. En annen ting er jo det der med at
Jeg tror jo at mange som tråkker litt feil, hvis de hadde lagt seg flat, så tror jeg faktisk at de hadde gitt mye mer respekt. Men de tror det å innrømme feil, da tror de at de taper seg. Men min erfaring er at hvis jeg skjønner at jeg har gjort en feil, så sier jeg bare ...
Ja, jeg ser det liksom. Både og da. Jeg synes faktisk det er sånn at når det kommer til politikere, det er veldig mange som legger seg flatt for at de orker ikke å stå. De legger seg for fort da. Det er noen sånne ting med sånne der... Av feil grunner også er det ikke... Du ser at det ikke er ekte, det er ikke genuint. De har fått beskjed om å legge seg flatt for det ser ikke bra ut dette her. De har slurret... Kjærkål var for eksempel, det var ikke...
Det er blodnekting. Det er en ting når du ikke mener det. Men jeg mener at noen steder, hvis noen hadde vært ute og skrevet på private Facebookene i Twitteren sin, bare sånn, nei, det er tobaksgrener, jeg synes vi skal bare kline på. Og så merker du at partiledelsen får politikeren til bare munnkurv.
å se den personen legge bånd på seg selv og gå på akkord med sine egne verdier, det er bare sånn at, å fy fader, og at de faktisk gjør det, bare for at man skal legge den død. For med en gang du har lagt deg flatt, i hvert fall spesielt i politikken, så er det en sånn der...
Du sparker ikke noen som ligger nede-type mentalitet. Litt også pressen, da har vi fått det vi trenger, mydmyka, vi går videre, og så er det glemt to uker etterpå. Men det er sånn der, stå i den der greia bittelitt. Vær litt mann eller kvinne, bare tørt å stå i det ubehageligheten. Jeg tror ikke vi har noen gode forbilder. I offentlighet nå, heter det nå, så har du ingen ordentlig gode forbilder å ta etter for å kunne gjøre det ordentlig selv. Har vi hatt det?
Ok, ta å gå ned med skipet da. Min tippoldefar gikk ned med skipet 1939, før krigen startet faktisk. Han gikk på en mine utenfor Danmark, kanskje. Gikk ned med skipet. Det trenger ikke nødvendigvis være en ekte person engang, men bare den arketypen, eller myten, eller fantasien, eller ideen om det der,
Det er litt glemt. Det er noe vi snakker om som skjedde før. Det skjer ikke nå lenger. - Du hadde et poeng i en av disse videoene dine som du har gitt på Instagram/TikTok, som jeg er helt 100% on board på når det kommer til Erna som, skal vi si, jeg har stemt høyere, hjemt og trutt på autopilot i alle år egentlig. - Åja, ja. - Til å ha akkurat samme størrelse, jeg kommer aldri til å stemme på høyre igjen.
så lenge Erna er partileder for Høyre. Det er på en måte det begynte med covid,
og fortsette med... - Hva var det bare jeg sa? - Jeg tror du har sagt at du kommer ikke til å stemme... - Ja, den videoen da? - Du har sagt at du ikke kommer til å stemme. - På hverken Støre eller Erna. - Hverken Støre eller Erna, og da var det utelukkende på energieiser-problematikken, og helt sikkert hvordan Arbeiderpartiet og Høyre har fasilitert dette sinnssykke utlandskablene og det her europeiske strømmarkedet inn og bare ljugd og slasjbitt forført av staten etter å holde en pakke av det her, men...
For meg var det som hele pakka, som også Spetalovel sa hos Trygve Hegner, at hun har jo vært en katastrofe for norsk næringsliv. Partiet Høyre, liksom. Og en katastrofe for norsk forvaltning. Og det er bare sånn, det er...
Det får ikke heller til å stemme på, bare sånn ikke protestvalget engang får med avhold på Høyre. Jo, men det er jo litt betegnet på det med energipolitikken, fordi Høyre er jo helt enige med Arbeiderpartiet. De ønsker å politisk veta at flytene havvinn kommer til å bli en suksess.
- Det må bestemt seg. - Ja, altså høyere før, da ville de lagt seg litt mer bakpå og sagt sånn: "Vi vet ikke helt hvordan fremtiden ser ut. La alle ulike løsninger få lov til å konkurrere på like vilkår. Vi bør ikke vete hva som kommer til å lykkes. La noen konkurranser få lov til å utfolde seg." - Vi har ikke den teknologien engang. Vi har ikke teknologi for flytende havvinn. - Nei, vi har ikke den da. - Den finnes ikke enda.
- Det er bare vedtatt at det skal vi gjøre, selv om ikke teknologien finnes. - Du har jo et pilotprosjekt da. - Ja, du har et pilotprosjekt. - Hyvin-Tampen. Det var jo Vestre som skrøyta at dette var håndlaget, ikke sant? - Jeg vet ingenting på hvor langt havvin og hele den biten er kommet, men en ting de aller fleste vet er at disse kjernekraftverkene rundt i Tyskland
Japan, Frankrike, Sverige har dura godt i et par ti år nå. Og det funker. Man trenger ikke pilotprosjekt på atomkraft i Norge i likhet med flytende havvinn. Jeg aner ikke om det skal fungere i gang hvis teknologien er på et pilotstadie. Nei, det blir bare dummere og dummere. Da kan vi gå over til Sverige.
- Det er litt av ... - Jeg har en ting jeg hørte i dag. Han, NHO-sjefen, som din forhenværende rektor, som måtte gå ... - Det glemte jeg å nevne. - Hun måtte gå fra stillingen sin på grunn av dette vi snakket om i sted. - Ta det som skjedde dagen før. - Hun prøvde å ha et myte med meg og min kollega, begge to sammen.
Og det som var hennes håp, det var at vi skulle holde hender før styrmøtet. Nå er alle venner, og alt er tilgitt. Men ja...
Min kollega møtte opp, jeg møtte ikke opp. Hun var også veldig tydelig på at dette møtet vi skulle ha dagen før styremøtet, hun var veldig tydelig på at dette var ikke noe nødvendigvis vi hadde noen særlig fordeler av, men hun innrømte at hun selv ville ha veldig stor fordeler av å møte oss dagen før det styremøtet, hvor hun da gikk av. Måtte gå av er vel en mer riktig... Hun måtte jo gå av, greia er at det finnes jo
Du kan jo ikke lære deg hva det vil si å være en rektor, mens du er rektor. Når du blir rektor, så har du jo gått gradene, du har lært deg det akademiske sinnelaget, du har skjønt din rolle. Rollene hennes er jo veileder, backer forskere som står i en storm. Og spesielt når det da står mektige, pengesterke aktører på den andre siden av debatten,
Og så går hun sammen med disse pengesterke, mektige aktørene, sammen for å få forskere de ikke liker til å holde kjeft. Det er jo eksempelet på en svak leder da.
- Ikke bare en svak leder, men det er jo ... Det er flere ting som er ille her. Nummer én er at hun prøver å kneble ytringsfriheten til akademia, som allerede mange i akademia følger press på. Stemmer ikke det? - Jo, jo, stemmer. - Og så er det at hun er på lag med de av en eller annen grunn. Vet vi hvorfor hun er på lag med de? - Jo, det kommer også fram her. Det kom fram at det er uka før hun gikk ut og tok avstand fra oss.
så kommer det fram at NTNU har nylig signert en avtale med NHO om at NHO og NTNU skal jobbe sammen om politisk påvirkning og kommunikasjon i saker der NTNU og NHO har felles interesser. - Jesus Christ. - Det er jo da vindkraft, tydeligvis, som hun har indirekte vist. Så har jeg en ting om han, NHO-sjefen, som jeg lærte i dag. Han er ikke NHO-sjef lenger,
Han er under etterforskning av ØKKrim for grovt underslag. Hvem er det her? Knut Sunde, tenker du på? Nei, ikke NHO-sjefen, Norsk Industri. Bra at vi presiserte det. Norsk Industri-sjefen. Den som var Norsk Industri, da det skjedde. Han er ikke det noe lenger.
Det er det som egentlig bildet du danner av, inntrykket du får, er at her er det en gjeng med felles interesser som kjører hardt, bruker nesten alle knep i boka for å fremme det de ønsker og fjerne alle motargumenter, all debatt. De vil ikke ha en debatt engang. De debatterer ikke. De er ikke interessert i det. Det er masse gode argumenter for kjærlekraft,
i stedet for å komme med motargumenter og si bare vi liker ikke, hva var det du kalte måten du formulerte deg på? Ja, og det er også litt interessant med rektoren min. Hun gikk jo ikke på en måte ut og sa, Jonas, du tar feil. Ja, du tar feil, Jonas. Dette er ikke et bestillingsverk. For hun visste at jeg hadde rett. Hun visste at når jeg kaller en spade for en spade, så visste hun at det var sannheten.
Og da er det jo ikke det det handler om. Det handler om at Jonas, kunne du brukt et annet ord? Bestillingsverk, det høres jo litt vel aggressivt ut. Hun tok avstand fra hvordan du formulerte det, var det ikke det hun gjorde? Ja, og det hun gjør da, det er at hun er med og senker takhøyden for at forskere kan delta i debatter. Jeg synes jo det er kjempefint med en tøft debatt, ikke sant?
Selvfølgelig er grunnen til at jeg går ut med min forskning i mediene, dette var jo forskning som jeg gikk ut med, som jeg hadde publisert i Norges tekniske vitenskapsakademi sin bærekraftspok. Jeg ville jo ut med den forskningen, for da stiller jeg meg laglig til for kritikk. Selvfølgelig hvis min forskning blir kritisert, så gjør det vondt for meg.
Men vi vil jo alle tjene på det hvis vi tåler en tøff debatt i akademia. Det å åpne for dette mangfoldet av ideer, det er det som gjør oss mennesker bokstavlig talt i stand til å flytte fjell. Interessant hvordan akademia blir såpass pushet på disse tingene her nå. Det du sa i stedet med underslag,
bare en liten ting i det store hele den her fornybar nå klimamålene det grønne skiftet som er så sinnssykt mektige og det er så mye penger, det er så mange interesser det er flere nasjoner, stater og sånn transnasjonale selskap og alt noe sånt når du sa det så tenkte jeg sånn der
det pågår nå i Vesten et sånn sinnssykt gullerørs. Jeg vil bare kalle det tilkarringsvirksomhet gullerørs. Hvor det er nå å bare finne den første, det er førstemann til, hvem er det som sa det i podcasten her, at det er
når pengene kommer via staten og ikke via, skal vi si, markedet, så er det først måtte få tilgang på statens penger som vinner. Og hvem er det som får tak i statens penger først? Det er gullerøsjen nå, føler jeg. Hvem er best på tilkaring? Om det er helt ned på bunnnivå hos kunstnere som søker de beste søknadene for folk som støttet å drive med den kulturvirksomheten sin i to år på statlig lønn, eller om det er
for å få i gang grønne prosjekter, grønne rabatter og så videre. Der er gullet nå. Vi tre setter oss sammen og lager en liten grunnebedrift, et eller annet sånt, og kjemper i ti år med å spytte opp kapital. Det er ikke der mulighetene ligger lenger. Det er å hente penger hos skattbetalerne. Exit hadde jo en fin dokumentar der i forhold til det.
Når de tre gutta sitter i flyet på en av episoden i siste sesongen, og sier han ene bare sånn: "Gutta, jeg har en plan. Det er sinnssykt deilig. Å, det er så deilig plan." Og alle gutta: "Åh, ja, fortell." Og så er det dette med vindkraft. - Ja, er det. - Og det er så deilig, vi kan tjene én milliard profit årlig uten å putte inn noe egenkapital selv, og alle gutta bare skåler og er kjempehappy. Så er det jo sånn det er. - Spot on. - Det er jo sånn det er. - Men det er jo det det handler om her også. Du kan tenke deg norsk industri,
Du tror kanskje at det er en veldig forent organisasjon, men hvis du ser på styrelederen til norsk industri, Ståle Kylingsa, han har godt uttatt sagt at kjernekraft, det må vi satse på. Og så er det andre der som jeg også er veldig nysgjerrig på kjernekraft, for eksempel mannen Terna Solberg, han er veldig interessert i kjernekraft. Så det som skjer er at det er interne miljøer
Inne av disse organisasjoner som kjemper for noen interesser, og andre kjemper for andre interesser, og det som faktisk viste seg med denne rapporten her, så handlet det om de kildene jeg har tilgang til. Så handler dette rett og slett om at det var enkelte aktører i norsk industri som var bekymret for at dette havvinne-eventyret ikke skal bli noe av.
Det er noen lovnader og noen kontrakter, og det er noen løfter som jeg har en sterk følelse av
pågår mellom alt fra internasjonale selskaper, koblet til EU, til kraftbransjen. Dette her er i boks nå. Vi skal gjøre dette. Her er det masse kontrakter på grønne prosjekter. Det er sol og batterier, det er vind. Her er det bare dette. Denne politiske prosessen tar bare litt tid, men vi kommer dit. De løftene der skal opprettholdes. Jeg har en feeling at det er usynlig for politikere
for allmennheten. Det er det som foregår i og med at man er så ekstremt ivrig på å trenere og holde kjernekraft utenfor. Men da får vi jo på en måte ikke fritt kraftmarked med konkurranse. Det er det som jeg ser på som den største utfordringen her. Det er at skal kraftselskaper gjøre gode valg for fremtiden,
så er det ikke så veldig lukrativt for dem å jobbe for lave, stabile strømpriser. Jeg vil si at de taper penger i forhold til hva de kunne gjort hvis de hadde jobbet for å få litt høyere og litt mindre. Hvem taper penger? Kraftselskapene, de som produserer strømmen. Men hvem er det som styrer kraftselskapene?
- Dem som styrer kraftselskapene, det kommer an på eierskapet i disse kraftselskapene. - Jeg tenkte mer på hvem er det som får lederbonuser av høyere strømpriser og høyere inntekter? Kan du gå videre? - Jeg kan ta eksempelet i Sverige. Svenske statkraft som heter Vattenfall. Litt av problemet der i Sverige er at Vattenfall produserer vannkraft, vindkraft og kjernekraft.
Det vil si at det blir en slags form for kompiskapitalisme. De sitter på alle ulike bord. Hadde det vært noen som produserte vindkraft, noen som produserte vannkraft, noen som produserte kjernekraft, så hadde det vært mer fri konkurranse i Sverige. Når et norsk-svenske statkraft har et slags monopol på mange av energikildene, så sitter de i 2015.
og så ser de at det er to kjernkraftverk her som skal vi la fortsette å gå. Vi må kanskje gjøre noen utbedringer, men dette er jo relativt billig strøm. Det er nedbetalte anlegg, det er egentlig no-brainer. Men så finner du ut at dette er en kjempegod idé for samfunnet å ha en stabil værueng uavhengig kilde som gir billig strøm. Men så finner du ut at hvis vi lar disse anleggene gå videre, så blir jo gjennomsnittsprisene i Sverige ...
mye lavere. Det vil si at inntjeningen til disse andre kjellene går ned. Dermed blir de intensivert. Så konkurranse
Det er en god nyhet for deg og meg. Det vil stimulere til ditt ved og vel, men konkurranse er ikke noe fordel for disse kraftselskapene. De vil gjerne sitte på alle bordene dem og manipulere konkurransen, slik at du får denne kompiskapitalismen som vi ser nå i kraftmarkedet i dag.
- Det er jeg spott om. Vi snakket før vi gikk på det også, det er insentivene for statnett. Det er veldig morsomt, det er ikke så morsomt. Jeg skriver i stedet for statkraft, skriver jeg statkreft, men det er jo statkraft. - Det var ikke med vilje det i vår gang. - Insentivene og bonusene i ... Det er vel første gang jeg beklager over det, var vel kjell Erik Eilertsen som sa det veldig bra.
at Statnet opererer som de er en bedrift ute i markedet med bonuser, akkurat som de har en reell konkurranse, og later som at de befinner seg der ute med masse risiko. Statnet har jo blitt noe helt annet enn det det var. Det var jo at de skulle jobbe for folket før, ikke sant?
Strømnettet er kritisk infrastruktur, som er en del av samfunnsstykkeretten vår. Så Statnet var medlem i NO, i en lobbyorganisasjon som heter Abelia, som er en organisasjon for kunnskaps- og teknologibedrifter. Egentlig en ganske teknologineutral organisasjon. Det Statnet har gjort nå, er at de har meldt seg ut av den mer teknologineutrale organisasjonen som de opprinnelig var medlem av, og gått inn i fornybar Norge.
og dermed har jo egentlig staten et godt inn og blitt en politisk aktør som jobber i samme retning som Fornybar Norge. Ja, som da er den interesseorganisasjonen for vind, sol, batterier, de grønne,
Fornybar Norge, har de mye statsstøtte for eksempel? Er det spytteste penger inn der? - Fornybar Norge jobber for alle disse kraftselskapene i Norge, og de kraftselskapene der har kjempeinteresse av at det er en lobbyorganisasjon som kjemper for deres sak. - Hva er deres sak?
Jeg har jo opplevd litt av de stridighetene der på innsiden, fordi Fornybar Norge var jo før to ulike selskaper. Det var Norge som jobbet bare med vindkraft, og så var det Energi Norge som var egentlig vannkraftbransjen. Så
Jeg var inne faktisk i fjor på Fornybar Norges største konferanse, produksjonsteknisk konferanse, og presenterte om min forskning. Det var kjempeentusiosme. Det var helt full sal. Det var tomme saler i de andre parallelle sesjonene. De var så fornøyd med det jeg leverte, at jeg ble invitert til den samme konferansen nå i mars.
- Og tror du ikke da at Oslohavg Haga, hennes assistent, visandustredende... - Sjefen for Fornybar Norge. - Bård Ståndahl, som er assistenten til Oslohavg Haga, han ringer meg en morgen, to uker før konferansen, og så forteller han meg: "Vet du, Jonas? Du har tatt av programmet. Dette kan du bare glemme. Vi vil ikke ha deg på Fornybar Norge sin konferanse i år." - Ute på Grunnerløsa?
Nei, jeg fikk bare begrunnet at det var en omprioritering rett og slett de hadde sett for seg. Og så tok jeg kontakt med hun som var lederen av konferansen. Og så spurte hun sånn, dere har jo engasjert meg, dere satt jo veldig pris på det jeg bidro med i fjor, og dere så jo fremtatt at jeg skulle komme i år. Jeg lurte på hva er det som har skjedd her, jeg har ikke hørt noe fra deg.
Hva skjer da? Jeg får ikke noe svar. Så jeg skjønner at dette her er fullstendig overstyring fra toppen. Jeg hører til og med rykter om at det er kraftselskaper som vurderer å melde seg ut av fornybar Norge. De har fått nok, rett og slett. Det er ikke litt morsomt at kjernekraft ikke er en del av
- Det er fornybar kraft, er det ikke det? - Det er kanskje den mest fornybare energikilden, fordi som vi sier det, kjernekraft, det er alle fornybare energikilders mor. Hadde det ikke vært kjernekraft i dette universet, så hadde ikke fornybar energi finnes.
- Sol. - Hvorfor blir det ikke definert som fornybart? - Det er et definisjonsspørsmål. Vi definerer det å brenne trær som fornybart. Det er det skittende mest forredsende som finnes. - Det er toppelig. - Hvor går vi herfra? - Jeg kan prøve å oppsummere litt. Det er det ...
grunnen til at jeg startet å lage disse videoene, var jo fordi at jeg syntes det var så mye rart. Jeg forstår ikke hvorfor prisen skulle være høye. Prisene ble lovet å ikke skulle øke med mer enn to til tre øre. Så ble de mye høyere, og så sier man at nei, det er ikke prismitte i en periode, og så plutselig er det en flipp.
fra 2013, kanskje til og med en år før det, jeg vet ikke, så langt har jeg ikke gått tilbake, men opp til 2023-2022, så er det denne her, det er ikke prissmittet, og prisen skal bare opp 2-3 øre. Plutselig så skjer det en flipp, som jeg ikke tror så mange har fått med seg. Plutselig sier man da, gjennom Hilde Tonne for eksempel, at prisen er for lave. Det er jo en slags nettavisen. Ja, prisen er for lave.
og folk har det for godt. Hun sier nesten at folk er for bortskjemte med å ha nesten gratis strømpriser i Norge. Og vi trenger, hun sier egentlig ikke indirekt, hun sier jo til og med på den podcasten at vi trenger høyere strømpriser, fordi med så lave strømpriser som vi har nå, hun framer de til å være lave, selv om de er høye, så betyr det at folk ikke er motivert til å være for vindkraft.
Prisene er ikke lave engang. Hun sier at hun vil ha bort strømstøtten. Den er jo ikke lav. Hun sier at den starter på 77 øre, men i praksis gjør den ikke det engang, for det er ikke med moms. Jeg synes det er helt utrolig. Vi har ikke lov til å gi priser til forbrukere uten moms. Nei.
- Det er uten moms. - Momsen øker også bare. Jo høyere prisen blir jo mer kommelig inn i moms. - Netline har eksplodert. I praksis er det som at strømstøtten starter på 150 øre. Det er fem ganger prisen av hva vi har hatt i gjennomsnittlig pris årlig de siste 20 årene.
Det som da prioriteres er ikke synkron, ureglerbar produksjon. Det gjør at nettleia øker.
Ja, ikke sant? Men hvorfor skjer det? Og vi må rett og slett begynne å spørre hva er det som egentlig skjer? Utifra for eksempel alt Jonas snakker om, og mye av det jeg har lært meg siste perioden, så er det sånn at, og som Jonas kanskje var inne på, men kanskje ikke var tydelig nok, som jeg skal prøve å tydeliggjøre, det er at det er i kraftprodusentene, og statnet, og statkraft, og vattenfall, og alle den industrien rundt dette her,
og pushe på for vindkraft. Fordi når du har og strømkablene og felles børsmarked, fordi da er det slik at der hvor det er dyres pris, bestemmer prisen for alle oss andre. Så når du har en lav produksjonskassnad,
så vil du ha, for at du skal tjene mest mulig penger, for å få høyst mulig ledebonuser i staten til statkraft, for at ledegruppa der skal tjene mest mulig penger, de har jo hatt lønnseksplosjon. De har aldri tjent mer penger. Det samme også med industrien rundt, for at de skal tjene mest mulig penger og få masse subsidier av staten. Hva var det nå, det siste havinsprosjektet til Norge, pilotprosjektet var det kanskje, det ble lovet 23 milliarder norske kroner i subsidier, men det var ikke nok. Så du måtte ha 3600 kroner
fra hver familie på toppen av det igjen. Selv da var det få som bø på å få lov til å bygge ut, for det er ikke lønnsomt engang. Det er en sånn bransje rundt her som tjener penger, og så er det de som er inne i selve kraftdelen som tjener penger, og så er det alle disse interesseorganisasjonene som er på skjønt at vindkraft, det er måten vi tjener mest mulig penger på. Kjempegod idé. Vi sier at dette er det beste for klimaet.
Og så sier vi at kjernekraft er ikke bra, for da tjener vi mindre penger. Fordi kjernekraft er ett anlegg. Trenger ikke så svært industri for å lage ett anlegg. Kjernekraft også, lave strømpriser. Lave strømpriser. Så statnett og statkraft tjener ikke spesielt mye penger. Ledelønningen der vil bli mye lavere enn det de er i dag. Så de har på en måte vridd klimasaken. Og på sin side så alle tror at vindkraft...
er veien for å redde klimaet, når det egentlig ikke er det. Så det er ekstremt uansvarlig. Det er griskehet. Det redder ikke klimaet, som de har overbevist alt å tro. Så vi er like langt. I stedet for, sånn som en video jeg delte i dag med deg, hvis Tyskland hadde brukt alle de pengene jeg har brukt siste årene på å bygge 20 atomkraftverk, så hadde de vært 100% fossilfri.
Det kan du bygge på sex, det gjorde Dubai. Bygget et autosomkraftverk på sex, var det ikke det? - Ja. - Ja. Så det er sånn, verden kunne vært fossilfri allerede i dag.
- Men på grunn av vindkraftbransjen som er griske og prøver å tjene penger på seg selv og drive med lobbyvirksomhet og prøver å stille ned andre meninger, i stedet for å debattere, de bare stiller ned, de bruker de skittende triksene i boka, vi liker ikke måten han uttaler seg på.
så er vi her vi er i dag. Hadde den krigen vært med private penger, at vindkraften prøvde å... Det hadde vært et interessant spill i seg selv, med at de pengene, det er mer eller mindre risikofritt. At det er substrert. At pengene er ingen risiko. Du som hører på her nå, til de som ser på, til oss tre, alle betaler...
Det er våre skattepenger, eller oljepenger, eller oljefond, whatever. Det her er jo en aseptalisepoeng, ikke sant? Det her med skin in the game. Hvem er det som bærer din egen risiko? Sånn som jeg har skjønt da med oljekonsumtionene, så var det private som tok risikoen. Nå er det du som hører på, ser på, alle sammen oss, som sitter på risikoen. Risikoen er sjøvet opp på noen andre, og det er et komplett godt eksempel på det. Det er helt riktig som mange sier at vi har dårlig tid.
og vi får på dårlig tid hvert år ved å bygge kjernekraft. Det finnes ingen utslippsfri fremtid uten kjernekraft. - Jeg mener det eksperimentet vi har sett i Tyskland, de har brukt 5000 milliarder
Og så den dag i dag så er altså strømproduksjon i Tyskland åtte ganger i snitt hvert år. Åtte ganger mer skittende enn Frankrike. Men for nå har de stengt ned alle kjærlighetene. Går det an? Er det en av tidenes verste politiske avgjørelser Angela Merkel gjorde der? Ikke bare økte hun utslippene i Tyskland,
Men som du har sagt, Jonas? Kan vi bare legge det på Merkel? Det er jo da en helt politisk ledelse
og byråkrati som også tar, som kommer frem til dette her. Det kan jeg godt si. Men det er fint å sette merkelapp på en person som får ansvar på en måte. Men Wolfgang, hun har øverst ansvar. Hun har det. Men det skjer jo at et helt system som er, skal vi si, kollapset og korrupt, så at man ender opp med å stenge alle kjernekraftverkene, at man ikke greier å reversere det. Hadde det da vært en amerikansk størrelse i EU-Europa,
Hadde USA ligget, en kraft av USA med den makten de har, ligget til vest eller øst eller sør for Tyskland, så hadde de aldri tillatt å stenge de her kjernekraftverkene. Det hadde ikke skjedd. Men Tyskland er jo kanskje den mektigste aktøren i EU. Og ingen har greid å stoppe det. Vil du høre enda kjipere ting med atomkraftverkene i Tyskland, at de blir lagt ned?
Jeg sier ikke at det er den eneste tingen. Det kan ikke reverseres? Nei, det er ikke det jeg skal si. Det vet jeg ikke noe om, for øvrigt. Jo, det kan det. Da vet jeg det. Men det er at i det de lanet det, så gjorde de seg helt avhengig av russiskass. Og hva er det Putin kan ha tenkt da? Det kan godt være at han ser flere ting, men her ser han at, oi, hvis jeg går nå inn i Ukraina, så har jeg et pressmiddel. Ja.
Så det er ikke bare det at de økte utskippene sine, og nå driver de til og med å bygge ned industrien sin for å klare klimamålene. Det er jo helt... De klarer ikke å redusere utskippene, så de bygger ned industrien sin. Hva kommer til å skje med Tyskland? Men det er også det at det kan ha vært en av de tingene som gjør at Putin turte å gå inn i Ukraina.
Når jeg sier, var det en av tidenes dårligste politiske avgjørelser, det er et legitimt spørsmål.
Og så går politikere i Norge og snakker om at Tyskland er i ferd med å nå sine klimamål. For selv om Tyskland har et av de skittneste energimiksene i Europa, så er det sånn at når de reduserer bruken av energi, så kan de jo fortsatt nå klimamål. Så de er faktisk på vei til å nå klimamålene sine i 2030 ved å avindustrialisere og legge ned den tyske økonomien. Og hva er det motsatt av et industriland, Guta?
Ulan? Jeg hører sjukt hvordan disse klimamålene har vært så sinnssykt førende for den retningen Vesten og Europa har hatt. At det er, skal vi si, en...
- Altså noen mål som dikteres fra et eget ståsted. Hver enkelt nasjon melder inn sine egne mål, hvor mye man skal kutte, og så foregår det et representantkappløp, og hvem som kan vise størst. Hvem har de største grønne ballene her til å kutte mest?
- Kanskje det er en pissekonkurranse, jeg vet ikke. - La oss si ok, på et sted hvor verden virker litt tryggere, og økonomi, alt virker som nå kan vi gjøre etter skiftet, vi har pengene, vi har ressursene, la oss gjøre det. Men at man står på de jævla klimamålene, jeg sier jævla klimamålene, fordi det er bare sånn, man bestemte seg for, vi kutter etter, vi kutter etter, så setter vi et årstall, og så er det bare sånn, det er bare konferanser og politikk. Og nå ser vi at nå er det
krise av industrialisering, det er krig på trappene, at man ikke da snur bare sånn, hei hei, nå bare setter vi dette på hold,
- ... fikser vår egen skattesyrbøsthet, mens andre nasjoner skyter fart. Hele Asia blomstrer, alt annet blomstrer, og så graver vi Europa sin egen grav. At ikke man greier å snu på det og si at man fortsatt klamrer seg fast i disse klimamålene. - Men FN sier noe annet. De har jo 17 bærekraftsmål. De sier rett og slett at hvis du skal nå et av målene, altså klimamålene, så kan det bli vanskelig å nå andre mål. Så vi har liksom bare låst oss til ett.
om det er mange mål vi skal nå. Hvem var det KRF-politikeren som hadde vært i debatten som sa, som du hadde et klipp med, du husker det sikkert, som sa sånn der, jeg er helt sikker på at i fremtiden så kommer folk til å se til Norge og følge vårt eksempel.
- Ja, mmh, jeg husker ikke hva... - Jeg tenkte: "Fy faen, så klar!" - Som jeg sa i en av mine andre videoer, og det er at Norge har litt mindre verdighetskomplekser, tror jeg. - Litt! - Vi har. Greit. - Stryk litt. - Litt, ok. Så det er en sånn følelse av at fordi vi er så små, og i en ubetydelig verdens... Ja, verden.
Vi må gjøre noe for å føle at vi er bedre på en eller annen måte, eller bidra på en eller annen måte. Vi må gå foran med et godt eksempel, for eksempel, eller andre ting. I idretten, for eksempel, så har vi i Norge hatt høydehusforbud, som ingen andre har, fordi det er det moralske riktige å gjøre. Det er også en måte, tror jeg, å bare føle at vi er litt mer moralske enn andre, og derfor litt bedre.
Nå har vi fjernet den høydriftsgreia på tide. Det var tullete. Det er litt symptomatisk for den norske syken. - Asymmetrisk idrettsstjerner og profiler, idrettsmessig har vi lykkes helt vanvittig i forhold til hvor mange mennesker vi er. Kanskje med tanke på vinteridretter, men også sånn type, skal vi si abnorme utøvere som da også, ironisk nok, har lykkes utenfor
de toppidrettssystemene som har lykkes på egen hånd, at vi er en stor idrettsnasjon, vi har sinnssykt mye penger, vi er litt den der milliardæren
som ingen vet hvem er. Du har milliardæren på solig plass som bare setter seg ned på en bar og bare ...
det er jo ingen som vet, skjønner hvor mye makt jeg har. Jeg er klar over hvem jeg er, det er ingen som bryr seg, ingen kommer bort og ønsker å prate med deg. Det er jo sånn at jeg har skjønt at det er en sånn seiring på at du kan ha alt, du har makt, du har penger, men hvis ingen vet hvem du er, og du har noe sosialkapital, så er det sånn at det spiller ingen rolle da. Og da kjøper du fotballklubb, ikke sant? Så strømmer interessen til. Vi har lyst til å kjøpe fotballklubb. Vår fotballklubb er jo grønt politikk og fred.
Nå er det jo fred, det er kanskje gått litt av måten da, for Fredestasjonen Norge, men grønn nasjon, den har vi.
- Den har vi. - Den har vi. - Sånn som jeg ser det nå, og jeg er ikke ekspert i dette, jeg er bare en teknikktrener, jeg er bare en størst liten teknikktrener på lang renn. - Selv om du er skjærlig, jeg synes ikke det er strøminflytelser. - Strøminflytelser, kanskje. - Dårlig norsk influenser, men også, du skal ikke undervurdere, for jeg har gjort denne podcasten i 4-5 år nå.
Jeg har gjester som opplever veldig pågang etter å ha vært her og snakket om ting som kanskje ikke har blitt turt å snakke om før, som våger seg ut og sier sånne ting. Det har tatt fryktelig lang tid. Nå driver jeg energipolitikk. Jeg er jo en femtedel av podcastens univers. Jeg synes det er super interessant. Jeg har kjent litt på at sånne type har kjernekraft. Jeg har hatt kanskje tre-fire episoder om det. Veldig sterke tilbakemeldinger. Ernæring. Kjempe mye engasjement.
Det er visse ting som bare sånn, du kan ha en kjendis i studio her, litt populært, og så dør du ut, men de tingene der, er det et eller annet som toucher med, og spesielt unge mennesker følger veldig med på dette med energi og klima, og dette kjernekraftgreiene, for de senser at et eller annet er gærent her, hele Greta Thunberg-greiene, alt det som betredde og hu på dem, med miljøgrønt rop, og demonstrasjoner, vi kan regne på atomkraft, og hva skjer her, superinteresserte det, og bare se at
Det er poenget med at du ikke skal undergrave, ikke bare viktigheten av de videoene du har nå, man kan bagatellisere det som Instagram og det går viralt opp, men når jeg ser de tingene du setter sammen på en bra måte, som poengterer i løpet av 60 sekunder galskapen som foregår rundt oss her nå, og som setter ord på og bilder på det som folk føler på om de ikke greier
å forklare selv at man kjenner på hva er det, og Fredrik Solvang skjønner det, tar det fram i debatten så ofte han kan virke det som, og er veldig god på det, men når videoer da som du lager går 200-300.000 fra en konto, hvor du egentlig bare har noen feriebilder, hvor du har stått på ski og hengt på noen damer som jeg har sett som tidligere, så plutselig begynner du å slippe noen sånne minuttvideoer med ting du synes er viktig,
med innhold som du på en måte bare har suget til deg gjennom podcast og informasjon, helt åpne kilder. Og så går det to-tre hundre tusen klikk, og det spres som et... Jeg har nesten nødvendigvis sett makene til den rate med spredning. Det er helt sinnssykt unikt og spennende
og vittner om at det er veldig mange andre som bryr seg om dette her. Dette er ting som kan vippe og påvirke ting i en skala som vi kanskje ikke kan se nå, tror jeg. Ja, jeg tror det er rett. Jeg tror det han har treffet i, det er at han har treffet i nerve på at det vi faktisk holder på med nå, vi optimaliserer ikke det nordiske kraftsystemet, vi optimaliserer ikke det nordiske kraftsystemet, eller det norske, vi optimaliserer det europeiske kraftsystemet.
kraftsystemet og kraftmarkedet. Men det lille bidraget vi... Det er jo et verdivalg. Vi har ikke hatt den debatten. Er det det nordiske eller norske kraftmarkedet som vi skal optimalisere? Eller er det det europeiske? Så jeg mener at det er på en måte det han setter pekevjeren på. Hva slags konkurranseforskinn er det Norge skal ha i fremtiden? Hvis vi har samme strømpriser som Tyskland,
så vil norsk industri legges ned. Hvis ikke vi har lavere strømpriser, så har ikke Norge noen konkurranseforhold. Vi har høyere lønninger, vi har kaldere klima. Vi må ha mye lavere strømpriser, skal vi ha konkurranseduktig, enn våre nabla.
Det er verdispørsmål her, så på toppen er det alltid sånn der med, vi har snakket om tilkarringsvirksomhet, penger, folk som lukter å gripe disse sjansene og kapitalisere på det, men det er også disse verdispørsmålene, sånn som når Garth Støre sier at han vil ikke være en statsminister og en leder for et land som er godt still som ikke vil være med og hjelpe det europeiske fellesskapet, ikke sant? Og det er den posisjonen vi er i, at med en gang du bare sånn,
Skal vi kanskje beholde det fortidene vi har? Vi jobber seks og en halv time maks hver oss. Kanskje ikke det engang. Vi er det sykeste landet i Vesten når det kommer til sykemengd og alt noe sånt. Skal vi kanskje beholde det fortidene vi har med billig strøm for å kunne hevde oss med den bitte lille industrien vi bidrar med? Men da er det med en gang sånn,
hei, hei, nasjonalisme her. Oi, skal vi sette Norge foran et Europa som sliter nå, eller? Skal vi ikke være solidariske? Og da kommer du til den der solidaritetskontringen, sånn type, skal du kutte velferdstilbud? Skal vi ikke hjelpe Ukraina? Skal vi ikke hjelpe et Europa som sliter med energi og sånt? Nei, hva som er solidaritet? Da blir det sånn, ja. Ekte solidaritet hadde vært å bygge kjernekraft
laget billig strøm og sendt den til Europa. Ekte solidaritet hadde vært å beholde den norske industrien på grunn av lave strømpriser, slik at vi kunne fortsatt ta vare på alle i Norge som ikke har det så bra. Trenden nå er, når Støre prater om solidaritet, så er det et ord som ...
Kjempebra, men problemet større er at alt du gjør peker mot at vi kommer ikke til å ha noe velferd etter hvert. Vi kommer ikke til å ha noe norsk industri. Vi kommer ikke til å bidra til klimaforandringen i det hele tatt med den strategien dere har med å bygge ut vindmøller. Hvis man hadde hatt god styring, så hadde vi bygget ut kjernekraft i hele Europa, gjort oss uavhengig av russisk gass for eksempel. Da hadde ikke Putin hatt noe pressmiddel. Da hadde det vært enda lettere å forsvare for eksempel Ukraina.
Vi hadde hatt norsk industri, og vi hadde fortsatt hatt god velferd. Velferden vår er bygget på norsk industri. Det er grunnmuren i økonomien vår. Ingen land med en dårlig økonomi kan ha noen ting på toppen. Vi kan ikke ha velferd. Vi kan ikke ha solidaritet til noen. Vi kan ikke bygge ut økonomien vår. Vi kan ikke bygge ut Norge. Et land uten...
God grunnmur i økonomien vil gå under, da vil det bli et uland. - Internasjonale pengespåndet viser faktisk til og med at kjernekraft er den energikilden som fører til mest økonomisk vekst, mer enn olje og gass. Den gode nyheten er at økonomien behøver ikke blø. Vi behøver ikke å ha en forferdelig fremtid, men vi må ha gode beslutningstagere. - Det er en ting her, og det er at det er mange som er redde for kjernekraft og tror det er farlig.
Det er jo et poeng. Jeg lærte noe nylig også at hele miljøet ... Hvem er det? Vet du hvem som er bekymret for kjernekraften?
Folk generelt? Nei, det er ikke helt riktig. Det har vært en undersøkelse på det. Man kan godt si at det generelt har vært det. Er det de eldre? Du må innstille deg med det, så jeg husker færre nå. Jeg tror historisk sett, 80-90-totsendalers har det vært en demografisk skepsis.
til antokraft. Men det som virker, jeg skal tro de undersøkelser som Jonny Hesthammer, det kommer fra Kjernekraft Norge, som må ta det derfra, men skepsisen ligger da hos kvinner 40-60 år.
- Ja. - Stemmer du ikke det? - De er mest skeptisk. - Det er veldig betegnende, for det du sier nå, det er at det er en slags frykt for frykten i befolkningen. Du frykter at folk frykter at det er mer enn de egentlig gjør. - Jeg har en ting jeg lærte nylig, og det er at på 70-tallet kjempet oljebransjen mot kjernekraft.
- Interessant. - Fordi kjernekraft var for bra. - Netopp. - Kjernekraft kan utkonkurrere oljebransjen. Når vi snakker om at vi må legge ned oljen, men hva skal ta over etter det? Kjernekraft. - Så det er mange som legger... - Det er kjernekraft. Det som skjedde da var at miljøbevegelsen på 70-tallet ble påvirket av en svertekampanje finansiert av oljebransjen for å gjøre dem redde for atomkraft.
så mye av grunnen til at mange i miljøbevegelsen har redd for kjernekraft stammer i hvert fall veldig delvis fra det. Så kvinner 40-60, de vokste jo på den tiden. Det blir jo da veldig lett for å gi miljøbevegelsen skylda
for at vi er i en klima- og naturkris nå. Det er egentlig ikke miljøbevegelsen sin skyld, for hvis du ser på miljøbevegelsen fra begynnelsen av 70-tallet, se på Sierra Club, de kjempet for kjernekraft. De sa «Atoms, not dams», sa de. Og det viser seg da at han som var lederen av Sierra Club, han gikk ut av Sierra Club og startet «Friends of the Earth»,
og fikk massevis av penger fra alle de store oljeselskapene i USA. Den organisasjonen begynte å pushe falske nyheter om stråling og masse propaganda om at all form for stråling var farlig og alt som ikke stemmer. Det
Det var det at oljebransjen lykkes med å bare ødelegge miljøbevegelsen. Det er grunnen. Det er ikke miljøbevegelsen skyld. Det er oljeselskapene som rett og slett ...
tok over miljøbevegelsen. - Det er super interessant, for tenk hva slags ammunition vi hadde, for dette er før skjernobyl. Vi kunne ikke bruke skjernobyl, det fantes ikke. Jeg kan gjette meg frem til hva man brukte da. Jo, bilder fra Nagasaki-hiroshima. Hvis du er i 1970-årene, det er ikke så lenge siden
De bombene blir sluppet. Det er litt over 25 år. Hvor mye er 25 år? Det er ca. 1999 herfra. Det er ganske sprøtt å tenke på. Også har du så enkle påvirkningsting som at i Simpsons, så er kjernekraftverket der. Det er skittent. Du ser disse fiskene på utsiden av kjernekraftverket som har fem øyne. Det kommer sånn grønn røyk ut av toppen.
Du sitter med inntrykk av at dette er gift. Ja, helt klart. Det er et våpen. Det er jo et våpen som er ready to explode. Men det er i realiteten, i den virkelige verden, så er det det reneste som går an. Det er ikke noe CO2-utslipp. Det er ikke noe avfall. Ja, atomavfallet da. De sier at det må lages i 100 000 år. Ja, det er en sannhet med modifikasjoner. Fordi når det lages i sånne kobbertønner, og etter 500 år bare,
Så kan du stå ved siden av den kobbertenna. Det er samme faen om det er 500 år eller 5000 år. Jo, men poenget er at de snakker 100 000 år. Hva om det kommer noen sivilisasjoner om 50 eller 10 000 år som ikke vet om at det er noe farlig der? Det er ikke farlig. Om 500 år så vet folk at her ligger atomavfall 300 meter ned i bakken.
som er inne i et fjell, som er bare sement som er laget opp på betong og bare blokka igjen. Det går fint. Det er bare frykt, frykt, frykt for noe som egentlig ikke er så farlig problematisk. Alt er løst.
Alt er løst. I kjernekraftverket i Finland nå, så har de nettopp en sånn svær tunnel nede her hvor de skal lagre alt atomfallet. Det kommer til å gå helt fint. For vi har ikke noen tsunamier her i Norge og Norden. Det er et perfekt sted å lage kjernekraft. Vi har ikke jord selv, vi har ikke vulkaner, og vi har i tillegg til det, så har vi to rymmer bakken. Det kan bli den nye olja vår. Det kan bli den nye arvesølle.
Det er sånn der, hvis jeg skal bli den langsure siden av meg, så er det sånn, jeg vil jo, la oss si da at vi har alt rett, og dette er veldig konsensus i dette rommet her, det skal vi si, det er jo ingen som sitter og bokser ideene våre, vi er jo ganske enige om dette her. La oss si at det går veien da, så er det sånn, gitt
slik ting er nå, og motarbeidingen av kjernekraft, så synes jeg at disse tingene bør ikke bli glemt da.
La oss si om 20 år, om 30 år, 40 år, så bør det ikke bli glemt hvilke partier, hvilke personer, hvem er det som er ansvaret her nå? Sånn er det greit, så hvem var det som faktisk var åpen og agnostisk til hele atom-kjernekraft- biten, at dette her er en del av fremtiden?
Hvis vi tre, med det lille konsensuset vi har her nå i dette lille forumet, at det stemmer om 30-40 år, så er det kjernekraft som er løsningen. Uten noen som sitter og sier, ja, vi hadde rett og alt mulig, men hvem var det som velviten
med den argumentasjonen og den debatten her nå, stod imot av enten økonomisk lobbypress, med en grønn visjon, med feil skinnende game, at du dytter risikoer på skattebetaler og andre, som brukte feike, falske... Det er det vi kaller for meningshorer. Vi har opplevd at dyktige mennesker i Norge, som for noen år tilbake...
som sa at kjernekraft var en kjempegod idé, og så får de en jobb som tilsier at de ikke kan mene de tingene de sa for tre år siden, og så plutselig mener de noe helt annet om kjernekraft. Det er det du kaller meningsordet. Du får betalt
2 millioner i året for å pushe og mene ting du egentlig ikke mener. Det er også en del av problemet. Og dette er litt en størrelse enn å bare si sånn, nei, nå var jeg karnivor, og nå spiser jeg begge deler, nå er jeg blitt vegetarian. Det er ikke et spørsmål om at du har endret innre regimen, for folk kan godt snu og få nye deler. Det er helt med på at nå har jeg faktisk...
lært og er kjent av, nå står jeg på motsatt side, greit nok, men dette her er sånn, det handler jo ikke om din egen kropp, eller din egen helse, eller nesten noen få handler om din egen lommebok da, men det er jo... Det handler om noe større. Det er sånn, nettopp, og det er der jeg synes den der, det vi snakker om at folk som er i topposisjoner i politikken og alt mulig sånn,
Det må stå igjen, jeg tror det eneste måten å få en slags stressfaktor korrekt inn i beslutningsprosessen her på å ta de vanskelige avgjørelsene, er at det må stå igjen i historien på at du tok, hvis du tar feil avgjørelse nå, så må du bare vite at du kommer til å være den personen som i fremtiden var sånn, som holdt din kjernekraft. Så vi snakker om Anne Merkel nå, ikke sant? Hun kommer til å bli husket for dette her, dette er hennes legacy. Hun har gjort sikkert,
enormt mye bra for Europa og Tyskland, men dette er det som står her for henne. Tabbebeslutning, sviker, bla bla bla. Kjørte Tyskland nedass, Europa nedass. Det ligger på henne, og det er nesten sånn etterlyst, og det er det som står på spillet her, hvis det må til for å skjerpe folk ut av kortsiktig politisk økonomiske vinst da.
Ja, man må bare prøve å komme til et punkt hvor man forstår at disse kortsiktige gevinstene ikke lønner seg lenger. Ta for eksempel Ristad, de var lakkeier for Ørsted på Havind, spodde grunn og gull og grunne skoger for det, skapte kortsiktig verdi gjennom at verdiene på Ørsted økte på børsen, og så floppet alt sammen. Og så gjør de det samme med Frey, de var lakkeier for Frey,
Og så økte verdiene og de fikk kortsiktig gevinst, og så ble alt shortet. Og nå gjør de det samme med sol og batterier. Disse folkene her må skjønne at selv om de får kortsiktige gevinster av dette her, og er lakkeier for ting de egentlig ikke tror på innerst inne, så blir de husket for at dette var folk som tappet penger fra fellesskapet i den tiden for å pushe ting.
som de egentlig var betalt for å pushe. - Du får ingen nedsidig konsekvenser, at du mister jobb. Det er sånn vanlige folk har, mister jobben, mister noe mer. Det må være en prislapp der, det må være noe i bunn der. Nå har du ruka ut det. Nå har du klart her, nå har du sittet og tenkt her i et par minutter. - Det er et større poeng. Det er det der, det må få noen konsekvenser.
Jeg vil dra inn ikke bare klimagrena og vindkraft og sånn, men også offentlige utgifter har est ut, strømprisen har gått rett til været, skatten har gått rett til været. Det vi ser nå, vi begynner først nå, i de siste årene nå, så har vi begynt å se konsekvensene av de siste 10-15 årenes politikk. Det er to personer som har det øverste ansvaret i Norge for det.
Og det er Støre og Erna. De har byttet på, og de har kjørt akkurat samme linje. På mange måter er de helt like. De er de øverste ansvarlige. Men vi er deres sjefer igjen. Og hvis vi fortsetter å velge dem, for det er det folk snakker om, folk har litt sånn, det blir vel Erna på neste valg da. Så jeg har, hvis vi fortsetter å velge dem, så forteller vi denne gjengen,
at det å gjøre det mye de gjør får null konsekvenser. Vi kan ikke, om man har tenkt å stemme Støre eller Erna neste valg, så er min oppfordring: Ikke stem på Støre eller Erna. Stem på hva enn annet du vil, men ikke stem på de to. Ingen stemmer på de to ved neste valg i 2025.
Da sender man et kraftig signal. Det er det kraftigste signalet vi velgere kan sende til politikerne. At de to største partiene i Norge blir bare diskvalifisert fra valget i 2025. Det er det beste vi kan gjøre. Folk er møkkalei, men vet ikke sin arme rå. Fordi det er de som blir valgt likevel. Det er sikkert Erna eller Støre som blir statsminister. På mange måter er vi veldig like i USA. Det er Biden eller Trump.
Det er ikke et valg. Og media sier det samme. Og media sier det samme. Vi har gitt opp på mange måter vi velgere, og vi lar det få kjøre på. Det må vi slutte med. Ingen stemmer på de ved neste valg. Erna har likevel nok med å følge på hva som skjer hjemme. Støre har likevel nok med å følge på hva som skjer i utlandet. Vi trenger noen som kan følge på hva som skjer her i Norge ved neste valg. Stem på hvem enn andre, bare ikke de to valgene.
Ingen stemmer på Støre eller Erna ved valget i 2025. - Det blir bra Instagram-flip da. Det er bra sånn der. Hva skjedde egentlig med valget i 2025? Det var ikke hvem man skulle stemme på, man skulle ikke stemme på Erna eller Støre. Det er sånn det morsomt ... Det der var solid kost, jeg er enig i. Jeg er helt enig.
Spred det. Fortell alle om det. Alle blir enige om. Vi stemmer ikke på Ærnald Støre i 2025. Og jeg er så enig i sånn type her, sitter vi ikke i noen sånne der stem på dette partiet? Altså det som er så kæmpe... Jeg har stemt på alt fra Høyre til SV i hele mitt liv. Jeg har ikke vært spesielt politisk. Det er først nå i siste årene, spesielt nå i siste tida, jeg har begynt å følge med over hva er det som egentlig skjer her? Det er noe rart.
Og det som er så interessant er også spesielt med hele energipolitikken, strømdebatten er jo også en person som du har trukket fram i videoen dine flere ganger, hvor jævlig god Bjørnar Moxnes har vært på dette her. Fantastisk. Hele veien. Jeg har ikke lyst til å ta med hele partiet i rødt, for jeg vil si veldig mange i rødt har skjønt det og påpekt dette her tidlig. Så er det bare sånn helsprøtt hvordan ...
hvor mye uenig jeg er med Rødt, dette her er så spot on. De ser det og sier det, og så er det som sitter i andre partiene, og så blir det en slags perifer, ytterkant synspunkt mening. Jeg tror faktisk at Rødt kommer til å bli et kjernekraftparti etter hvert.
Tror du det? Ja, jeg tror det. Det er partiet som tar den første gangen. Det er en parti som virkelig får det til å bli sin kampsak, som blir partiet som tok kjernekraft først. Du ser jo nå at det er konkurranse mellom KrF og FRP, men det hadde vært så herlig. Jeg ser jo at interessen i Rødt nå, det er mye interesse for kjernekraft i Rødt. De ser det her med naturkrise, at det er et reelt problem. Det er ikke alle partier som ser det.
Det er interessant, for når vi kommer til skatter og sånt, så er det sånn at du stemmer på rødt på grunn av energipolitikken, men det ender opp med 60 prosent i skatt. Så der er det en interessekonflikt. Man skal bare stemme. Jeg synes det er vanskelig med et makro-demokrati versus direkte demokrati. Jeg skal
Skal jeg stemme bare energipolitisk på dette valget her? Skal jeg ta rødt og betale hund og revva uti det? Bare sånn at alt blir forandret? Eller så på et sånt der, jeg stemmer blankt, bare sånn protest type, jeg sier jeg har en slagside mot det konservative, det er det jeg tror på, men det er ingen partier som innfører på det konservative for min del. Jeg stemmer blankt og snakker om det i podcasten.
Jeg tror at jeg aner ikke hva som skjer med INP videre, så jeg var så spåd om det her, det er helt meningsløst, men noe sier meg
at FRP kommer til, hvis de har tid nok, så kommer de til å greie det. Jeg tror de kommer til å ta den der staten har est ut kampsaken. Jeg tror de kommer til å være først på kjernekraft, selv om INP på en måte er åpen, men de har ikke den samme slagsiden. Og da har du på en måte alt av unge velgere, bam, rett inn der. Og allerede en slags historie om at vi hadde rett når det kom til innvandring og kosteland rundt det, og flyktningepolitikk skal liksom...
Så det virker bare mer og mer konsensus nesten tverrpolitisk.
så virker det som at hvis FRP treffer først planke på de greiene der, så tror jeg de kommer til, om ikke by nummer to, så kommer de til å vinne valget i 2025, hvis det ikke er for langt frem. Det er min gjetning. Det er det du ser med Rødt og FRP, du ser på energidebatten her. Så Rødt, de har en generell kritikk av kapitalisme, mens det FRP gjør, det er at de kritiserer denne kompis kapitalisme som vi ser i energidebatten og i ...
energiomstillingen generelt. Så egentlig er de helt enige i sin uenighet med sånn det gjøres i dag. Mens FRP vil ha mer konkurranse, så tror Rødt at markedet må være sånn, må være kameraderikapitalisme på prinsipielt grunnlag, mens FRP tror mer på konkurranse.
at vi kan regulere markedet på en måte som gjør at vi får konkurranse i energipolitikken, og ikke denne planøkonomien som Erna og Støre står for, hvor de tror de kan politisk veta at flytene av havvinn
blir en suksess at Norge skal bygge den dyreste havvinnen i hele Europa. Og det skal være konkurransen for din forvaltning. Påske kommer til å le og skakke gjerd om fem år. - Tilbake til det du sa senere, jeg er helt enig. La oss si matematikk, konsekvensene av at vi er i flukt av toppledelsen i Høyre som vil til sentrum, og toppledelsen i AP som vil enda lenger til venstre.
Man stemmer ikke på Støre Erna. Ferdig med det. Ferdig med det. Jeg vil faktisk si det så langt om at alle andre norske partier bør også gjenta det. By the way, forresten, vi stemmer ikke på Støre Erna. Gjør som R.C. Stroud, som sa bare allerslutt hver eneste tale med, og for øvrig mener jeg at Carthago må ødelegges. Alle bør bare gjenta det, helt til valget 2025. Det som er interessant da, konsekvensen av dette scenarioet,
Ingen gjør det. Støre går av, Erna går av. Arbeiderpartiet vil sannsynligvis ta et oppvask, ta en slags sånn type, nå får de en ny manager og rensker opp i stallen, kjøper inn noe spill og kvitter seg med dritten. Kjempebra. Arbeiderpartiet blir siktersent og blir et gammelt godt styringsparti. Ja, det de ingen gang var. Høyre kommer til å renske opp i rekken sine, Erna kommer til å gå av.
Nye folk kommer til å komme til, lovende folk. Kommer sannsynligvis til å gå i en mer konservativ, næringspolitisk god retning. Gå bort fra at det er havvinn, Oslo Høyre som driver med det der syke hydrogenflyet sitt. Hva faen de holder på med? Og den offensive klimapolitikken. Det der kommer til å bli et sånt sjokk. Det er den stressfaktor, det sjokket som de to partiene trenger.
Og det er jo på en måte det posten som kommer ut av det, da kommer du til å få noe som minner om «Dette var det Høyre en gang stod for, dette er det en gang Arbeiderpartiet stod for», og du kommer til å få et superinteressant valg i 2020.
Det er jo interessant med SV, hvis du ser det. SV, de har jo gått egentlig i allianse med disse subsidiegjegerne. Altså, sosialisme for de rike på havind. Og det er helt utrolig. Det er absurd. Det er absurd. Ja, det er absurd. SV, jeg vet ikke helt på hva som foregår i SV og...
MDG og de partiene, jeg bruker ikke så mye tid og energi på det, men det er... Nei, jeg vet ikke. Vet ikke om det passer inn her, men det er MDG burde jo vært... De er pro-kjernekraft, er det ikke det da?
- Skjer det ikke ting der? - Du har kanskje hatt nestlederen inne der. Hun tror jeg på en måte kommer til å gå inn. - Hun virket sharp. - Ja, var veldig bra. - Så faktisk, MDG faktisk hakker foran for eksempel Venstre. Venstre er på en måte bellonistpartiet. De er leireren i oljeindustrien. - Hva er poenget med Venstre?
Hva er poenget med Venstre nå? De har bare gjort kampsak nummer en til EU-medlemskap. Går det an å lese folk dårligere? Det er ingen som er for det. Jeg tror jeg har alltid misslikt Venstre. Det likte de ganske bra i starten. Når det er sånn der, hva er det Venstre har igjen nå som en sånn interessant kampsak? Det er det andre som kommer til å vippe unge velgere. Jeg tror ikke det innen 2025. Men det kan godt være at det faktisk hvis
ting, det kommer an på hvordan verden ser ut neste år, men jeg er ikke så veldig interessert i den rus-debatten, men det er jo tydeligvis unge folk deluxe, og alle ungdomspartiene er liberale og vil ha dette her på en måte, og som han deres FPU-
Faen. Sier vi det vel? Yes. Som har veldig godt poeng med at alle ungdomspartiene og unge, det er bare å vente 10-15 år, det kommer til å skje. Ja.
Men det kommer også til å bli en valgkampsak som kommer til å sannsynligvis tromfe et eller annet viktig. Så det kommer til å skje, ikke sant? Og det kommer også til å være sånn venstres seier, for de har vært på den der liberale greia. Venstre, de er jo veldig påvirket av for eksempel disse miljøstiftene Bellona og Cero, ikke sant? Og det er miljøstiftelser som tjener penger og får ansatt folk for å prøve
pushe visse interesser. Og så sender de disse tingene til Venstre, og så tar Venstre det ukritisk, og pusher den politikken til Belona og Acero. Det er også et demokratisk problem, at to miljøorganisasjoner som da er avhengig av å pushe visse interesser for å få cashflow.
De pusher det på et enkelt parti, som da sluker det rått i ukritisk. Det er et demokratisk problem. Hvis det er noen som hører på her ute nå, som er gode på å lage spill og apper og programmer og sånt, det har vært ja. Dette er nesten sånn våt fantasi for min del. Jeg har sagt den i podcasten tidligere. Dette er noe litt ekkelt å si. Dette er The Great Reset. Du tenker jo ikke engang på den der
Han der syke Davos-fyren, hva heter han igjen? Han der... Schwab. Schwab, ikke sant? Men tenk deg bare sånn der, for meg, i mitt hodet så er det sånn der, vi trenger nesten bare å begynne fra scratch igjen med staten Norge og bygge den opp igjen med det operative. Hva er det som er nødvendig? Hva er det du skal betale skatte på? Se hva svenskene finner gjør, som har veldig mye lavere statsprosjekter enn oss, og har ikke oljepengene, og har vel litt lavere skattsatser også. En app eller spill hvor du bygger opp
Øh...
statsbudsjettet, statskassa på nytt. Du bygger opp hele byråkrati. Bare hva vi trenger i bånd her. Sykehus, skole, politi. Skal vi ha innovasjon Norge? Nei, jeg tror ikke vi trenger det. Så er det sånn type, alle disse miljø, lobby, organisasjoner. Skal vi ha det morsomt av innovasjon Norge? Ja, for å høre.
Det var en av de gutta som jeg har tatt kontakt med på Instagram, sa at jeg kan kanskje hjelpe dem å skaffe litt funding gjennom at vi sender søknad til Innovasjon Norge. Jeg? Innovasjon Norge? Jeg har ikke noe innovasjon. Jo, jo. Jeg er grunner og har mye erfaring med å få funding derfra. Innovasjonen greier å få funding. Jeg tror vi kan få penger til deg, bare vi formulerer det riktig.
Så dette er et litt funny eksperiment. Hvis jeg får penger av Innovasjon Norge, så har Innovasjon Norge, da er ikke de, hva heter det? Det er ikke liv laget. Det er ikke poenget med Innovasjon Norge da, det er forlitterklæring. Hva i verden er det for noe? Det betyr at hvem som helst egentlig kan få skattepenger. Bare du er flink å...
og skjønne systemet. Jeg får ikke lyst til å få noen gjester som faktisk kan, som er profesjonalisert seg. Det er jo sånn at vi hadde jo han der Martin Taulå som skriver master mot betaling. Denne episoden gikk jo helt sinnssykt populær, men det er jo en sinnssykt industri der ute, helt åpenlyst. Jeg ser for meg på Instagram, at det blir sånn,
vil din bedrift trenger, vi har spesialisert oss på søknader inn mot det offentlige, ikke sant? Ja, ja, ja. Alt mulig slags støtteordninger, og det er så mye av det. Det er helt sinnssykt. Alt fra stiftelser, private stiftelser, men også det offentlige, bare sånn, hva skal du skrive? Hvilke prosjekter
punkter må du krysse av, smakk. - Det var kul den episoden med Trond Giske, når han fortalte om at han hadde en kompis som var på NAV, han skjønte ikke svaret, han tok det til meg, jeg skjønte ikke svaret, er det positivt eller negativt, vet ikke, jeg tok det til sjefen, kompisen min i NAV, han skjønte ikke svaret. Hva er det for noe? Det som virkelig er problemet med det, er at de som er på NAV, er de som allerede er de svakeste i samfunnet, som er på sitt laveste punkt i livet der og da, og så lager du et så komplisert system,
Så komplisert som det er jo, hva er riktig ord? Det er på en måte det motsatte av velferd. Det er en måte å nesten sørge for at folk som skal ha penger, ha krav på det, ikke får det, for de bare gir opp. Det er for komplisert. De er slitne, noen av de syke, vet ikke hva folk sliter med, men mange av de er på sitt laveste punkt i livet, og så får de dette brystet.
behemeth av en organisasjon og vanskelige måter å formulere seg på. Du skjønner ikke hva de kan til og med, og da er vi på en annen ting med ansvar. Hvis du gjør en feil innholdssysteme, er det din skyld, og du må betale tilbake pengene. Og de kan til og med ta det til retten, og det har de til og med gjort med noen av. Mens når våre politikere sløser bort milliarder av skattepengene til alle i Norge, så får det null konsekvenser. Ja.
Det er så urettferdig, så usolidarisk. Det er feil på alle nivåer. Laan Marie sløs bort milliarder på det vannegreiene i Norge. Vedum i 2018 driver å klage på at regjeringskvartalet har blitt alt for dyrt. Noen år senere sitter han der med 53 milliarder og er ansvarlig for det.
Ærlig talt, går det han? Det er en sånn arroganse å skylle på alle andre, ta null ansvar. Og så er det de svakeste, det er de vi går etter med rettsaker. Fy faen. Fy faen. Ja, det er sykt. Du får sånne bilder, når du snakket med ham, så var det sånn at han liksom,
at du tar kontakt med NAV på telefoner, på mail, og så står de og urinerer på deg mens du er under behandling. Du får urin i øyet. "Sorry, jeg må bare prøve å orientere meg i saken." - Så er det velstående mennesker som driver med NAV-permisjon, for eksempel med barn og sånt. De vet hvordan hele systemet funker, så de får rundlurt hele systemet, samtidig som at folk som er på sitt svakeste,
de får jo bare den skyldebøtta fordi de har ikke intellektuell kapital til å snufe systemet til sin egen fordel. Det premierer rett og slett sterkheten. - Skattesystemet også, sinnssykt komplisert. Det er så mange skatter, så mange unntak og ditt og datt, og det er så komplisert.
At du må jo ha, hvis du skal drive mitt lille enkelmannsforetak, jeg bare outsourcer det absolutt alt med regnskap til regnskapsdamaen min. Marguerite, det beste for meg, hvis du bare kan ta alt. Og heldigvis er det bare sånn, ja, null stress. Men jeg vil ikke ta det en gang. Jeg blir bare sliten av å bare sette meg inn i alle regler, unntak, absolutt.
absolutt alt av det. Det er så unødvendig komplisert. Det er faktisk udemokratisk at det er så komplisert. Små og mellomstore bedrifter vil ikke blomstre i dette systemet. Alle disse reguleringene er til fordel for de største. Jeg kan vel arrestere litt på det. Når det finnes to veldig gode aktører, TripleTex og sponsoren på den, FIKEN. Nå er det Folio.
Ja, folie og fiken har vel en slags samarbeid. Folie er jo en bank, mens fiken er jo det regnskapssystemet. Når jeg kom inn i det og skulle gjøre dette her selv, jeg gjør litt sport i at jeg skal skjønne noe, så jeg gjør det faktisk selv med fiken. Da tenker jeg, hvordan faen skal jeg ha gjort dette her?
på den gode gamle måten med bok, debit, kredit. Og så mamma sa bare sånn, hun brukte flere dager og uker på selgeangivelsen og på en måte selvskapet, altså alt det greiene der. Før, så jeg bare sånn, jeg bruker ganske mye tid på noe, men hvor faen hvor vanskelig var ikke det før? Så den biten der er jo blitt kraftig forenklet, altså så alkut også til systemet og moderniseringen der, men det er sånn, det som er problemet med grundevirksomhet,
Det er ikke den regnskapsbyten er pain, det er jævlig mye regler, det er mye skatt og mye drit, men det kan politisk et valg switche, at du senker den selskapsskatten, eller at du utbytter skatten. Det er mer sånn, det får du endret politisk ganske fort gjennom valget og endring av regjering, men det er hele den der
Den biten som ikke ser til å bedre seg om det er noe større enn faen som styrer, er jo risikoen og det vanskelige. Hvor mye
mer slags gründekultur det er i andre land enn i Norge, at det skal liksom være, du blir som motarbeid. Jeg tenker sånn at det er småbedrifter, hvis du er en eller to personer som starter opp nå, kjør det liksom skattefritt i ett eller to år, la det overleve, la det liksom prøve å... Vi gjør det i England. I England er alt skattefritt opp til 700 000.
La det lykkes, la det gå. Hvis du er en baker eller et eller annet liten lokalbedrift, gi en slags oppstartsbonus på at du skaper noe. I det det lykkes, skatt, huer, jeg bare uttaler det på en måte. Gi den slakken i starten. Når du starter, vet du ikke om du kommer til å tjene penger.
Folk som jeg kjenner i det her startup-gründerbransjen, leter etter penger, spytter inn, de sier bare sånn, det er så hardt, og det er så jævlig, at du aner ikke alle tryner, og det er bare en sinnssykt høy failure rate på hele dritten. Og så er det det type, hvis du sier sånn,
skal gå for det trygge, da søker alle inn med de offentlige midlene. Innovation Norge, skaff, støfteordning. Jeg bare ser på kultursiden som er mye mer inn i en, skal vi si, innovasjon og næringsliv og finans, bare kulturliv også. Jeg ser hvordan folk jobber når de starter opp bare en podcast, skal skrive en bok, et manus.
Det er sånn, ja, nå søker vi kulturråd om penger for å utvikle dette manuset. Det er en holdning nå, at det skjer ingenting før den støtten er i boks. Du fortsetter ikke med den boka, det manuset, det stykket, eller den filmen, eller det kulturarbeidet, før du bare vet at du har staten på din side.
Det er en kultur som er snudd fullstendig, at med mindre staten, eller Innovation Norge, eller hvis jeg ikke har støtteordning til å sette i gang dette her, så starter jeg ikke med det. Det er kulturen her nå. Du kikker mot staten, kan de komme penger? Da kan vi få en start på det her. Fordi man vet at å gjøre det på egenhånd privat,
Det er nesten umulig. Det er nesten umulig. Det er egne systemer som er etablert, som vet hvordan de kan karrese seg midler år etter år. Kan du se for eksempel på disse som jobber mot kjernekraft i Norge?
De er jo eksperter på å skaffe seg midler. Det er jo millioner av penger hvert år av dine skattepenger som blir brukt for at folk skal ha fast jobb for å kjempe imot kjernekraft i Norge. Men så er det bare frivillighet
på den andre siden. Med unntak av Trond Mohn som ønsker å starte kjernekraft i Norge. Og alle ære til det når folk vil bruke sin egen kapital og ikke ta fra andres penger. - La Trond Mohn, bare ok, få på plass alle disse sikkerhetsgreiene, alt det formelle for de konsesjonene heter det vel?
så la Trond Moen sette opp de jævla kjernekraftverkene og ta på alle pengene sine på det. Hva faen er problemet? - Jo, men det er jo logikk ikke til Åsland. Han vil nekte private om å putte penger i dette her, fordi det er for dyrt. Ikke sant? - Ja, det er det som er så sjukt. - Du aka staten, aka det norske folk, trenger ikke betale noe for det der.
Nei, men det er viktig at staten liksom at vi regulerer dette og at vi har kontroll på det. For vi kan ikke la private aktører løpe løpsk med så farlige teknologier. Og så har vi et avfallsproblem i Norge. Og det blir kjempedyrt for norske skattebetalere. Og den eneste måten å få dekt inn dette her på, det er hvis vi får kjernekraft i Norge. Så på en måte, det at Åsland jobber imot Trond Munch, Trond Munch. Ja.
Det gjør jo faktisk at denne avfallshåndteringen som vi har i Norge på disse reaktorene vi har hatt i over et halvt århundre, det blir kjempedyrt for deg og meg. Fordi vi kjemper imot at private mennesker ønsker å bruke sine penger på noe som politikerne ikke ønsker å bruke penger på. Det virker som at politikerne våre, og da hovedsakelig Støre og Erna,
Det ser ut som at det er en mangel på oversikt. For eksempel det som Terje Åsand holder på med. Enten så er han inkompetent, eller så vet han ikke nok, eller så er det det at han er overbevist av denne fornybar lobbyen, som bruker masse penger. Uansett hva det er, så har han feilet. Og hvis Døre hadde gjort lobbyen sin, så hadde han gitt han sparken.
Så Støre, begge de to har ansvaret, men Støre har det øverste ansvaret. Og hvis Støre ikke har oversikt over hva som skjer, det er hans ansvar. Det er hans ansvar å ha oversikt over hva som skjer i Norge. Men det er kanskje for å få opptatt med Europa da. Jeg vet ikke. Det er jo gitt at både Erna Støre velsigner jo den politiske linja til miljø- og energivinisteren.
- Det er en grunn til at ikke noen får sparkene, det er akkurat den linjen man vil ha. - Ja, det er det. Derfor har de det øverste ansvaret. - Del med øl da. - Gravøl. - Skal vi begynne å gå inn for landing? - Ja, det kan vi vel. - Noen som har lyst på å ta ansvaret for å lande begravelsen. - Har du noe du kan starte med?
Nei, altså det er jo en morsom ting som du også har laget video på, er jo som jeg sa, det har kanskje vært en høyt herskel på å prate om dette, så du må vite litt om ting allerede, men bare det faktum med Fredrik Solvang som liksom hadde satt disse...
Panelet fast under debatten, vi har ca. 130 terawatt forbruk av strøm i Norge. Terawattimer. Terawattimer som vi trenger for at ting skal gå rundt i industri og alt sammen. Men med det vi søker oss opp mot, vi skal skaffe med vind og alt mulig slags ekstra, er 500 terawattimer.
Hvorfor det? Jo, vi har lovt kraft utlands til grønne prosjekter, batterier, elektrifisering av plattformer. Hydrogen for eksport. Men mesteparten av det som går over, så dette 130 som vi trenger selv,
Vi kommer kanskje til å trenge noe mer for å klare å avkarbonisere samfunnet. Det er et debattert tema, men å si at det er 500 teravattimer, det er ganske heftig. Ja, si at vi må doble det til 250 da. Så er det sånn, det andre der er laget for eksport. Og så sier han det til deg, så blir det helt stille i stuen der. Bare sånn, ja, det er jo akkurat det der. Det er jo det vi driver med. Vi bygger ut, vi raserer naturen for å selge strøm til Europa og tjene...
masse cash. Og så har vi en naturaftale vi skal forholde oss til. Vi har bare 10% urørt natur i Norge, og hvis vi tar med Svalbard, så har vi kanskje 30%. Så vi har egentlig ikke noe å gå på. Vi må restaurere natur i fremtiden. Var det ikke du som sa at vi har ikke mer natur å bygge ut, derfor må de bygge ut havvinn? Nei,
- Nei, vi har ikke mer natur å ta av for vindmøller på land. - Greia er at de beste naturperlene der vindkraften i Norge er billigst,
Det er jo der det er nesten umulig å få bygd ut, for det er naturperlene som folk vil ha. Det øker verdien på området, turisme. Folk vil gjerne bo gjerne nær disse naturperlene, eller ha hytte der i nærheten, eller you name it, ikke sant? Og så snakker man jo da om denne naturvennlige vindkraften.
Det skal man gjøre på ødelagte arealer, industriembrodder. Det er der vindstyrkene er mye lavere. Hvis jeg hadde vært naturvernet, ung, lovende, tenåring, inne i naturvernet, og var ute på aksjoner, og brukte all min tid og energi på disse greiene her, og sitter og har en vindkraftlobby, og er med på ...
Iverksette ting. For å si et sånn makro-europeisk perspektiv med å selge strøm og klimamål, man raserer akkurat den tingen som er kjernevirksomheten for naturvernet. Det er bare bevare naturen for hver pris. Og så bare et par vindmøller. Ok, hva faen er det? Det er noe rart her. Jeg har kanskje en ting å wrap opp med. Ja, hva er det? Og det er at, slik jeg har forstått det,
Da er vi vel ikke inne på EU og EØS. Så er det F da er fri ferdsel, og EØS er fri handel? Er det sånn grov trekk? Ja, det er det. Når vi nå i de siste månedene får vi se at EU har mye mer makt over oss enn det vi tror, eller har trodd. Vi har alle sagt nei til EU i to folkeavstemninger.
I dag så fant jeg et nytt klipp fra debatten, hvor da med Terje Søviknes og en annen da, altså en som er mot vindkraftutbyggingen fra kanskje 2019-2018, hvor da han som er mot vindkraft spør, dette, å nei, Aser var det, dette må vi ha en folkeavstemning på, hvor Terje Søviknes sier, nei, nei, nei,
Det er ikke stort nok for det. Så stort er ikke dette her. Jeg tror majoriteten av nordmenn i dag har sagt at jo, dette er en folkeavstemningssak. Og når da det blir, det skal være fri handel og fri ferdsel, det er det vi har nå med EU. Men det er som at vi nå, mer enn fri handel,
Det er mer enn fri handel nå. Nå er det pålegg for å etterisolere alle bygningene våre som er i Norge. Hva har det med EØS å gjøre? Og så er det panting nå. Nå skal vi forandre pantesystemet vårt, som er bedre enn EU sitt, til EU sitt. Hvorfor det? Det er så mange rare ting nå, som igjen gjør at, hva er det politikerne driver med her? Er det rett ut inkompetanse?
Hvorfor sover de på vakt? Hvor er de voksne hen? Hvorfor driver vi, vi har sagt nei til EU-medlemskap, hvorfor får vi innført regelverk fra EU som ikke har noe med fri ferdsel og fri handel, men som ser ut som rett ut EU-lover og regler, og de tvinger oss til det, og de sier at vi vil sanksjonere dere om dere ikke gjør dette fort nok. Og så er det denne kraftpakka, alt det der, som fører til dårlige strømpriser i Norge,
Høye strømpriser. Vi har Statnett og Statkraft, de er insentivert. De får ledebonuser av å skaffe Statnett og Statkraft høyest mulig priser. De burde fått ledebonuser med jo lavere priser de klarer å gi normen. Det er feil insentivmodell. Igjen, dårlig ledelse. Dårlig ledelse av Jonas og Erna. De har det øverste ansvaret.
Så har du da at hva skjer med høye strømpriser? Jo, privatpersoner får en kjemperregning, de svakeste i samfunnet. Jeg har hørt en venninne fortalt meg, hun jobbet på vaksinesenteret, og da var det en gammel mann som ringte henne og da sa at jeg sitter her og fryser, jeg har skrudd av varmen og jeg har ikke råd til å ha på varme. Det er realitetene blant de svakeste av oss. Så har vi i tillegg da industrien som går rett i dass når da mange av sin fast strømprisavtale går ut etter hvert.
Det er bare et tidsspørsmål, for vi i Norge ikke har mer industri. Men det er også et problem, fordi det staten gjør, de likestiller profitten til disse kraftselskapene, og det at industrien blir fladd, og det går i null, rett og slett. Og så har vi da på toppen av det at strømprisene har gått rett i været, så har skattene også gått rett i været. Den norske staten har aldri tjent mer penger. Den norske staten har aldri tjent mer penger. Hvorfor er det da...
så mange nordmenn som er misfornøyde og klager, så mange bedrifter som er misfornøyde og klager. Det er vanskjøtelse av staten Norge, dette her. Det er vanskyring. Dette er ikke bra. Er det noe av større, er de to øverste ansvarlige for denne politikken som har vært de siste ti årene, som nå vi ser konsekvensen av.
Det er oppsummeringen. Og det som er morsomt med, jeg husker ikke hvem jeg snakket med som EU-S, det er jo veldig sånn her, mange som mener at vi må...
Vi må inn i EU sånn at vi kan være med å forme og bestemme de tingene. Naivt! Vi kan være med å forme og bestemme de tingene som blir tredd over huet på oss selv. Ok, det er et argument for å gå inn i EU. Da kan vi faktisk være med å påvirke med et set eller en stemme. Jeg husker ikke hvem som sa det, men hvordan funker dette EOS-øpplegget? For det virker som at vi går med på visse betingelser, men at når det kommer regulering og sånne ting fra EU, så må vi bare gjøre det sånn at
I følge av, jeg tror det var Jon Husta, det kan ha vært Asseltøy, det kan være en eller annen mann vi har snakket om i internasjonal politikk, men jeg husker ikke. Så sa han, nei. Vi har vet og rett. Vi har en rett til å si sånn, nei, dette her kommer vi ikke til å implementere. Det var Husta. Var det Husta? Det var Husta. Jeg så den i dag. Hvis Husta sa det, rest in peace Husta,
så tror jeg på det. Og da er det sånn, det betyr at vi bruker ikke den. Vi har aldri brukt den. Vi har aldri brukt den retten på å si sånn. Hva er det politikerne driver med? Vi er jo redde for...
sannsynligvis samarbeide, klima mellom EU, altså historiepolitikken, utvekslingen, de setene vi blir lovd i, alt fra sånn G20-drikt til Europa, altså på alt den her, vi gir dere dette, avgang til disse salene, dere innfører disse etterisolere hus og alt mulig sånt, men det vi som, hvis vi hadde sagt sånn, det hadde vært et EØS optimalisert for Norge, hvis vi faktisk hadde brukt EØS bare sånn
Dette har ikke vi brukt for. Her er vi allerede mye bedre enn EU. Bare slapp av, bare drit i det. Vi innfører ikke dette her. Men vi gjør det ikke. Vi bruker ikke den vetoretten. Men det som er så ironisk her, det er at vi nikker til absolutt alt, og så plutselig så kommer da altså EU med et sånt alliansinitiativ på små, modulære
kjernekraftverk for å akselerere utviklingen på det. Og så sier vi bare: "Ni, ikke reis!" - Kødder du? - Nei, det kødder vi ikke. Det er helt vilt. - EU kommer til Norge med... - Ja, EU kommer til Norge og den norske regjeringen og sier: "Vi skal jobbe for at små modulære reaktorer skal bli konkurransedyktig i Europa." - Hva er det som foregår? - Ja. - Hva er det som foregår? - Og det er liksom de mest EU-vennlige partiene. - Ja.
Det er de som sier nei til EU når det er noe de ikke liker. - Det er så sjukt at vi har en folkeavstemning på det som er det kanskje mest kompliserte, selv å innvide folk som vet hva forskjellen på EUS og ikke-EU og EUS er for noe.
EU er kanskje det mest kompliserte politiske nasjonale spørsmålet du kan stille en vanlig borger, og likevel er det faktisk det eneste hvor vi har direkte demokrati, er på EU-valg, og en ting til som vi har hatt de siste årene, det er de to tingene her, OL. OL var på stemmesenderen, så det kan jo faktisk ikke koste så mye, skal vi ha det? Nei, det gir vi ikke, det er bare pamper og dritopper og sånt. Greit, fint, men EU har vi folkeavstemming på, som er det kanskje det mest gode. Hadde
Jeg hadde nesten skjønt det bare sånn, har vi valgt myndigheter og politikere til å ta stilling til at vi skal være i EU-likken? Jeg hadde nesten skjønt det mer enn energipolitikken som går direkte inn på strømpris, vårt forbruk, vårt dagligliv.
Så det er sånn at det spørsmålet der skal folk ta stilling til i en sånn EU-kampperiode hvor mediene og politikerne strides i tre måneder og bare pepper på med tre sikkert kjernesaker før EU-valget, så går det og stemmer sånn, ja, EU, ja, ja, nei.
Det er det eneste direkte demokratiet vi har, er EU. Så OL er viktigere enn å stemme over, eller folkestemmere stemming på? Enn Acer. Ok, greit. Got it, got it. Skjønner. Så det er logisk, logisk. Ja, ja. Ja, logisk.
- Ja, det er jo basic. - Kjempelogisk. - Er det noen som brenner inne med noe her? - Ikke noe så mye annet enn at uansett hvordan du vrir og vender på det, så kan ikke en EU-medlemskap være demokratisk. Vi har mer enn nok med å følge med på norsk politikk og finne ut av hva vi skal stemme her. Nordmenn flest har familie og jobb. Jeg var ikke spesielt politisk interessert
Det tar mye tid og energi å følge med. Hvordan i all verden skal du følge med på hva som skjer i EU, som består av så mange flere land? Det er 400 millioner pluss i EU, medlemsland totalt. Hvordan skal du følge med på hva du skal kunne stemme på der? Det er ikke demokratisk når det er så svært. Det er det vi ser i USA. Mange snakker om at USA er ikke demokrati lenger når det er så svært. Det var jo ikke opprinnelig så svært engang.
Når det er, var det noen som snakket om at et optimal størrelse på et land er sånn rundt 30 millioner. Hvis det blir større enn det, så blir det så stort at det er vanskelig å styre det, det er vanskelig å oversikt. Selvfølgelig er det det. Du kan ikke, du kan si at det er demokratisk i navnet, men ikke i praksis. Hvis vi nordmenn går inn der, så vil vi ikke klare å ta valg og vite hva vi skal stemme på,
Vi har ikke nok kunnskap til det, rett og slett. Det kan umulig være demokratisk. Det er et av hovedargumentene mot EU, fullt EU-medlemskap.
EØS er kanskje bra, jeg vet ikke, FTA, fri ferdsel, det høres veldig bra ut, fri handel også høres veldig bra ut, men alle de andre tingene nå, som ikke har noe med fri handel og fri ferdsel å gjøre, hvorfor innfører vi det? Det var en dame som kommenterte under en av postene mine, som sa at en venninne i Nederland som studerer der, studerer i EU, der sier læreren at Norge er det landet i hele EU- og EØS-området som er flinkest til å ratifisere nye EU-lover. Ja.
Vi er flinkeste i klassen. Vi har flink pikesyndrome. Hva er det vi driver med? Hvis du gir EU en lillefinger, så kommer den og tar hele hånda. Hvis de ser at Norge vedtar alt vi gir dem, da tar de jo gradvis, og sakte men sikkert dytter oss inn i å være «basically».
et fullt EU-medlem. Nå skal det jo være et EU-valg nå til sommeren, og da er det mange som frykter på en måte at EU kan gå i en litt annen retning som fokuserer litt mer på nasjonal suverenitet og de tingene der. Det vet ikke jeg hva som kommer til å skje der. Det er sånn at det er så mange sånne der...
Ikke billige poenger, men det er sånn veldig mange aktuelle, brennbare ting som gjør at det der EU-spørsmålet kan være så utrolig frykt og emosjonelt ladd. Det er sånn type, bare sett Ukraina inn på klingningen der, på liksom type
- Og sånn, vil du Jonas ta ansvaret for? Vi står utenfor når russerne kommer. - Vi må vise solidariteten. - Skal ikke vi ha EU på vår side? Å fuck, skal du legge det på skulderen min? - Når du går litt mer i dybden, det er jo ikke solidarisk av Tyskland å legge ned atomkraftverket sitt. - Fuck nei. - Og så er det også det at... Fy faen, nå forsvant den. Hva var det det var for noe?
EU har gått litt i en retning, hvis du ser på kjernekraft, så er det jo EU-snudd. De nå ser at det som var premisse for hele energisamarbeidet rundt i Europa, det var at alle land skulle være energisorbare, og at energiutveksling skal være primusmotor. Så ser du nå at
EU går over på at de vil støtte mer utvikling av kjernekraft, slik at ulike land skal ha mer kortreist, stabil kraft for sin egen energisikkerhet. Så det går litt mer i den retningen. Men samtidig så er det jo
pengene går fortsatt til andre energikilder, og de vil ikke putte så mye penger for å... De later som at de vil satse på utvikling på kjernekraft, men de er ikke villige til å putte nok mer. Men de prøver i hvert fall. De prøver å endre i hvert fall litt retning. Så jeg skal gi deg litt på det at de prøver, men spørsmålet er om det er nok for deg. Ok.
Vi må avslutte. Vi får avslutte da med et vaskekte norsk industrieventyr. Jeg snakker om Comfyballs. Det blir selvfølgelig Comfyballs på alle involverte i podcastene her, som da er på en måte en suksesshistorie fra Bærum, vet du. Shoutout til Anders, starta opp Comfyballs i Bærum, og så slåkk den hele skiten til netthandel. Det er fortsatt innenfor Norge. Tror det fortsatt produseres i Tyrkia faktisk. Så det er
det er et EU-produkt her, jeg tror det, med noen forbeholder. Ok, så det er det dere sitter igjen med, dere to i hvert fall, etter praten her, konfibålsbokser og har fått utbastunert. Jeg håper du som har hørt på og sett på har fått enda mer ut av det. Og noen tanker om norsk energipolitikk, fremtiden til Norge, hvordan ting fungerer, vindkraft, atomkraft, ikke ta, altså,
ikke hør på oss, gjør opp dine egne meninger, gjør som siden dere, som da jobber og har et helt annet virke, interesserer seg for noe, engasjerer seg i det, tar fullstendig opp på Instagram, hva enn du driver med, gjør din egen research, finn ut av ting, bli interessert i det, bruk dette her som en av mange kilder til hvordan du skal forstå hvorfor strømpriser, energi og ting fungerer. Så håper jeg dette her har vært et interesseforståelig
interessant stykke konversasjon som folk kan få nytte av. Om du er enig eller uenig, så håper jeg at noen synes det var interessant å få noe nytte av det. Det vil være siste ord. Før vi tre på oss noen deilige...
Vi stripper ned liksom og tar på litt med en gang. Takk for at dere tok turen. Jeg har en sånn magefølelse på at vi kom til å... Dette var en gøy trio da. Så vi kanskje tar en follow-up før valget, holdt på å si. Ingen stemmer på Erna eller Støre. Da kommer du med t-skjorta. Det blir t-skjortir. Ok, men tusen takk for praten. Lykke til å videre med Jonas og kjør på videre siden av med
med det du holdt på med. Jævlig bra. Takk for nå.