Magnus Vanebo | Kant og Kunst, Fluesopp, Tortur, NFT, Woke, Rus, Avføring, Pandemi, Skrive Bok
Transkript
Lignende
Laster
I denne segmentet diskuterer deltakerne om alkohol, kunstteknikker og symbolikk i ringer, med et innblikk i eksperimentspiritus.
Diskusjonen tar for seg forholdet mellom kitsch og kunst, med fokus på Kants filosofi og dens påvirkning på moderne kunst.
Kant skiller mellom kunst og håndverk, og diskuterer hvordan estetikk kan oppleves uten å ha en praktisk nytte.
Kunstens toleranse og intoleranse diskuteres, med fokus på skillet mellom kunst og håndverk samt personlige erfaringer fra kunsthøyskolen.
Kunstneren diskuterer erfaringer med woke-kulturens merkelapper og den politiske reaksjonen mot hans kritikk av denne bevegelsen.
Litt tidlig å skli av barkrakken. Skli av den blå fine stolen. Jeg gav meg kjeft for at den stolen der, den sete ryggen der, den var ikke noe fin. Så den var en forforskning du skulle ta vekk. Jeg synes den seriøst, jeg tror jeg treffer det veldig. Jeg tror jeg også kommenterte det faktisk siste gang. Tok du den vekk? Nei, men da begynte jeg å bli litt sånn full. Eller jeg var på sånn der, jeg drev å hange i gardinene her og snakke om Joe Rogan og sånn. Og så sa jeg at, så skulle jeg inn på et eller annet med estetikken, for det er også sånn fargekombo mellom blått og rødt og alt mulig, og ut ifra hva du har på deg, hvorvidt det matcher med bak der. Og så skulle jeg inn på det, så sa jeg når jeg blir full og ditt og datt, men jeg er ikke der enda, og akkurat da så spørte meg om jeg ville ha viske, og da bare snudde jeg meg, og så bare avbrøt jeg resonemanget med en gang, og så tok det et helt annet avsporing. Jeg mener jo, husker jeg feil, at du spurte om viske? Ja. Det kan hende, fordi Andrea Weiden hadde jo sagt at jeg måtte drikke på Wolfgang og så tok det oppfriskehjelmen og sa at jeg har viske også og jeg bare, har du det? Den gjesten som er minst vondt og det Ikke sant? Det var deri med en ølsyrk her nå Tusen takk for presangen da Vi må jo vise frem det En bronsering Er du lagd en skjern? Ja Den er modellert i voks, og så er den støpt i bronse. Sånn her kan jeg gjøre. Nå kunne du få lov til å presentere ingenting mens jeg viser. Bare for fokus skal kikke inn. Jeg har alltid likt denne bronsestøpegreia, for det har jo bare voks. Det er så lett å modellere med henne. Så det var egentlig bare en del av de første prototypene jeg gjorde på denne På noen sånn type bronseringer, helt sånn, helt basic teknikk, liksom hvem som helst kan få til å lage det. Det er liksom bare klemt voks og sånn, og så etterpå har jeg liksom bare utifra hva slags, holdt på å si sprayeren med en sånn flammekaster da, og utifra hva slags temperatur det er, så vil på ulike måter å oksidere så du kan få alt fra dype blå og grønne til røde, rosa farger og sånn. Og så etter hvert så vil den jo på en måte bli litt mer mørk. Så har jeg tatt på noe kobbernitrat det er de der små grønne flekkene som gjenstår, det er vanskelig å se det nå så etterpå har jeg vokst. Men nå er det nesten umulig å få tak i kobbernitrat fordi på grunn av 22. juli, for det kan du bruke til å lage bomber. Så koppernitrat er jo en av de mest klassiske ingrediensene for å skape patina på metall, i all mulig metallkunst og sånt. Men på kunsthøyskolen er det egentlig litt under the table-situasjonen hvis man skal ha tak i noe sånt. Du får symbolikken med logoen her, tre sirkler, og holder den opp ned? Ja, kanskje du gjør det. Det er jo... Disse øynene, og så hva er symbolikken i det? Det er vel noe sånn nære type sjamanistisk greie da. Det høres jo kanskje litt pretensiøst ut, men... Og kanskje litt sånn hippie new age ut, alt sånn der tredje øye og egna, sjakra, ditt og datt da. Men ofte så står jo det gjerne for intuisjon og intellekt og assosiasjon, og på en måte det der... den der synet som ser mer enn de rent konkrete, den abstrakte visjonene på en måte. - Det mangler noe med de eteriske åldrene til Jan Olves, han hadde jo hatt full god stemning her. Jeg fant faktisk noe av restene fra, jeg fikk noen eteriske åldre av han i fjor, for fjor, nei, i fjor må det ha vært. De gnidde jeg i nakken i går, følte meg helt topp nydelig, med sånn sitronlukt i hele jævla huset. - Ja, ikke sant? Det er ganske heftig. Jeg hadde en kollega som også var veldig sånn, vi var på noen sånne narspill, vi hadde hatt noen sånne personalmøter, og så endte det i en fest, og så var det noen som begynte å bli så fulle, at da var det liksom frem med åljen og gni og lukte litt, for å komme tilbake til virkeligheten igjen og skjerpe seg litt. Du var jo nede hos Janova, var du ikke det? Jo. Har du vært der flere ganger? Jeg har vært der mange ganger nå, faktisk. Det har blitt litt sånn residency nesten. Jeg har vært der og spilt... Fordi siste gang jeg var her, så hadde jo bare, da kom jeg og tror jeg noen dager etter jeg hadde vært der, eller et eller annet sånt. Jeg husker vi startet med å snakke om det, jeg kom gjennom den der porten, ikke sant, inn til den gården, og det er jo fantastisk fint der. Og etter det så har det jo vært flere sånne samtaler da, både litt sånn der, for de har jo et sånt opplegg hvor de både kjører sånn Patreon, så noe av det er det som kalles Dark Flame, som er kanskje litt mer sånn, spesifikke samtaler om ting, så jeg har vært der og diskutert alt fra enda mer kio-greier, diskutert forholdet mellom kitsch og kunst. For de som ikke vet det, så er Jan Ove og Øde representanter for den såkalte kitsch-bevegelsen. Hva representerer du? Og i hvert fall i den konteksten der, så representerer jeg den moderne kunstneren. Det er kanskje også det åndelige og sivilisatoriske forfallet, men så viser det seg at vi har veldig mye til felles også, som jeg er opptatt av. Kanskje noen grunnleggende premisser med hvordan vi lager ting og teknikk og alt mulig sånn, som er ulikt. Så det har vi snakket om, og så var jeg nede og diskuterte filosofien til Immanuel Kant, en sånn tysk veldig, veldig viktig filosof. Og han er også en stor grunn til at hele den der egentlig det moderne kunstbegrepet finnes over hodet. Han er ikke så godt likt blant den gjengen der, så vi hadde en diskusjon om det. Kant er ikke godt likt av Kitschøy. Ikke spesielt godt likt, nei. Jeg tror de drev å disse Kant litt da de var her sist begge to år siden. Jeg tror nok det har falt noen salver hver gang nesten. Det har vært snakk om Kant. Han skaper inntoget til modernismen på et vis. Han baner veien for modernismen. Er det Netflixens store synd? Hva er det med han I et større bilde, hva er det som er viktigst, Mona? Det som, igjen, Kant er litt vanskelig, og det begynner å bli noen år siden jeg størte filosofi, men det som Kant er aller mest kjent for er det som kalles den kopernikanske vendingen i filosofien. På mange måter er jo Kant sitt filosofiske prosjekt Darwin for eksempel har kartlegget verden der ute. Hva består den av? Hvordan fungerer den? Kant i større grad kartlegger verden her inne. Hva er det som gjør? Hva er det som tillater oss å ha erfaringer over hodet? Hva må til? Tid og rom er kategorier som vi sanser og forstår og begriper ting innenfor. Vi har rasjonalitet. Vi har fornuft. Han var en opplysningsmenneske. Han var I utgangspunktet så tror jeg han var dosent i logikk, og det tok ganske lang tid før han fikk en fast stilling, og han var sånn som skrev om alt, ikke sant? Han var sånn her et klassisk renesanse-menneske på et vis, ikke sant? Han skrev om, jeg tror jo også han skjønte at det er en eller annen Galakselang der... Han hadde noen merkelige greier. Han var både astronom, logiker, filosof, matematiker, litt med geologi og sånn. Og så skrev han også... For de som ikke vet det, så var Kant kjent for å være notorisk pietist. Han var veldig rutinemenneske, så det går en running joke om at alle i Königsberg, byen der han bodde... stilte klokka etter Kant. Så når han gikk rundt det hjørnet, den kaféen, da var klokka sju, og så stilte man klokka etter det. Og så hadde han da tjeneren sin et par meter bakpå slep, som gikk med paraplyen hans, ikke sant, i tilfelle. Det var noe. Og Kant er... Jeg vet ikke hvor teknisk vi skal gå inn i det, men for de som er ekstra interessert, så kan man jo google Kant og syntetiske a priori dommer. Det ser spennende ut. Ikke sant? Og... noe av det som han er mest kjent for er jo den der greia at han lager et skille mellom verden, hvordan den fremstår for oss. Altså når jeg sanser eller når jeg smaker på denne øl, når jeg ser på denne ølboksen for eksempel klokka to på en fredag. Så Så bare fordi jeg har et inntrykk av denne ølboksen, så vet jeg ikke nødvendigvis noe om ølboksens natur, fordi alt er jo filtrert gjennom både sansene mine, gjennom øynene mine, synet mitt, er jeg nærsynt eller langsynt og alt mulig sånn, men også gjennom persepsjonen, altså gjennom sinnet mitt og hjernen min, som legger på, akkurat som i musikk, du legger et low-pass-filter på noe, og jo lenger ned du tar low-pass-filter, jo mindre informasjon vil du få, ikke sant? Mhm. Og vi mennesker er jo sånne filtreringsmekanismer for erkjennelse. Så han postulerte det at vi kan aldri vite hvordan verden og tingene er i seg selv. Vi har bare en representasjon av tingene. Og når man begynner å snakke om dette her i kunstnerisk øyemed, der tror jeg det er et av de problemene som jeg har diskutert en del med. Jan Ove for eksempel kommer inn da, at De tror jeg oppfatter det som en slags relativisering av kunst. At det bare blir ren subjektiv greie. Og så er det veldig, veldig mye der. Fordi, som heller kanskje ikke alle vet... Så kunst er jo en relativt ny oppfinnelse. Det har nok Jan Ove også snakket om når han har vært her. Og Kant var en av de som fikk den moderne kunsten mest open running, fordi han ville lage en vitenskap ut av estetikk. Alt som hadde med sanslighet og erfaring, studere hvordan erfaringen hans fungerer, og hvorfor det i det hele tatt fungerer. Så Frem til 1700-tallet snakket man egentlig ikke noe særlig om kunst som sånn. Det var først en eller annen filosof som het Alexander von Baumgarten, et eller annet på midten av 1700-tallet, som da bestemte seg for å dra opp et gammelt begrep fra antikkenens Hellas, som het Aesthesis, som da ble til estetikk, og så følte Kant etter og bygde videre på noen av hans modeller, og gjorde på en måte... Det var Baumgarten og en annen filosof som heter David Hume, så Kant ble, som han ofte andre ganger har blitt, har bygd videre på litt forskjellige tankeretninger, laget sitt eget system, som egentlig har hatt ekstremt stor innvirkning på ettertiden. men ja, hvor mye man skal gå inn i det rent sånn teknisk for eksempel, for Kant er jo det viktigste og det som kanskje er for Janove og sånn for eksempel uten at jeg skal legge for mye ord i munnen men det er jo dette her vi har diskutert da Kant er veldig opptatt av for at jeg skal si at noe er vakkert for eksempel For Kant må det være interesseløst. Hvis vi går ut og ser på denne ganske vakre skylinen, vil jeg si, utsikten. Da fokuserer du ikke på teststasjonen, koronateststasjonen? Ikke koronateststasjonen. Det kan vi også snakke om etterpå. Det er ikke spesielt vakkert, uten å foregripe begivenhetene for mye. Men når jeg sier den solnedgangen, eller soloppgangen er så utrolig vakker, så sier jeg det på en måte som at jeg bare antar at alle ville vært enige med meg. Og det er også grunnen til at man krangler så mye om kunst, for det stykket bak, det er så vakkert, og noen bare, nei, det synes jeg ikke. Da kan man ta det personlig. Og Kant mener at det er fordi at alle mennesker, litt som vi snakket om, har en sånn felles, vi har en sånn felles hardware og software som gjør at i prinsippet Så kan alle være i stand til å oppleve det samme, men så er det mye med tid og sted og alt mulig sånn. Og det må også være interesseløst, når jeg ser på en soloppgang, så vil jeg ikke bruke den til noe. Jeg kan ikke ta med den hjem, jeg kan ikke spise den, og med mindre jeg ikke er en influencer som tar bilder og romper meg foran solnedgangen, så har jeg ikke noen utenforstående motiv. Det er bare at jeg kontemplerer den i seg selv, at jeg kommer inn i en slags ... meditativ transe, får en slags ro og forkant seg så er det ikke den solnedgangen i seg selv som er vakker. For som du husker med ølboksen, vi vet ikke hvordan tingene i seg selv faktisk er i the grand scheme of things. Men den der følelsen jeg får når forstanden min på den ene siden, i følgekant, og innbildningskraften min begynner å spille mot hverandre, at jeg bare står og ser på det, så vil skjønnhet opp. som en slags fenomen i hjernen. Skjønnhet er en subjektiv følelse, men den kommer i møte mellom meg som subjekt og objektet jeg betrakter. Selv om jeg aldri kan vite om objektet, så er det noe som oppstår der, og det kaller han skjønnhet. Det er kanskje som en slags bro mellom tingene. Men så er spørsmålet da, vil det innebære at skjønnheten i alle tilfeller er helt subjektiv? Fordi hvis det er tilfelle, så kan man jo aldri si at noe er bedre enn noe annet. Det har vi hatt på forresten. Jeg skulle bare skikke om noe lyd. Så det har liksom vært ankepunktet når vi har vært der nede på den podcasten av Cave Over Palace og snakket og diskutert hvorvidt det er tilfelle, og om da kant med det på en måte bane vei for en ny forståelse hvor han separerer det som kalles fine art det er liksom sånn interesseløs kunst fordi håndverk, igjen den stolen her da En stol er jo en stol fordi den går inn under et slags begrep. For at noe skal være en stol, så må det fungere som stol. Så det er mer relevant å klassifisere denne stolen. Hvis jeg setter meg ned på den stolen og den knekker og jeg faller på revva, da vil jeg si det er en dårlig stol. Men når jeg sitter sånn som det er her og har gått planta i den, ja, det er en god stol også. Og så er den jo på en måte estetisk i tillegg, men fordi den har en funksjon, så er det en interesse, det er en slags nytte, det er et formål der, som svarer til et begrep og en forventning. Men i fine art for kant, eller i naturen, så er dette helt interesseløst. Og det kan man selvfølgelig diskutere årevis, som man også gjør. Nå har du diskutert solnedgangen med gutta, eller? Ja. Jeg ser veldig mange fine Instastories av solnedgang utenfor gården der. Ja, det er noen der. Så det er vel det at Kant kanskje tar ut det sentimentale, alt det som vekker følelser og piring. For eksempel, du ser et bilde av et maleri av en naken dame, og så blir man kåt for eksempel. da er jo lysten din i veien, på samme måte som hvis du ser maleriene av noen apelsiner, og så synes du det er fint bare fordi du er sulten, da gjør du ikke en ren smaksdom, da er du på en måte... Primærbehoven din som kikker inn. Ikke sant, nettopp. Så hele tiden en sånn pendulering. Det er interessant det der, for solnedgangen her er jo oppriktig ganske fin her nå. Men det er jo også sånn at det ikke alle synes katteunger er finere heller, noen liker jo å drepe katteunger, jeg ser den altså men hva er det jeg vet ikke om jeg forstår helt hvis jeg ser på solnedgangen her nå synes den er veldig fin Legger jeg da interesse i den? Eller er det motsatt? Hvis jeg bare sier det er bare en solnedgang med noen lyse mørke farger, er det interesseløshet? Ja, sånn det er rent faktisk hvis man skal beskrive det objektivt, så er det jo bare ulike frekvenser, og så er det ulike mønstre, og så er det ulike grader av lys. Men av en eller annen grunn så klarer den kombon der å... i verksettet en eller annen funksjon, i hvert fall når man tar seg selv og opplever at noe er skjønt, at man bare blir stående og ser på det Uten at det er noe spesiell grunn til det. Men du blir bare fanget av det på et eller annet vis. Og det er sitt. For å få den interesse løsheten, det er jo bare et spektrum av farger og lys og bølger og alt mulig. Hva sier Kant om den ærlige barnereaksjonen? Barn ser en regnbue og sier sånn eller ser noe som vi også voksne kan identifisere som skjønnet og vakkert, da. Men så får barna seg en sånn wow-opplevelse, hva sier Kant om det, da? Jeg tror nok at, altså, igjen, jeg er jo ikke noen ekspert, men jeg tror nok det vil gå under det som er skjønt, altså, fordi Fordi det er sånn... Det er helt ok at det er et velbehag der og sånn, så lenge det er interesseløst. Vi ser en blomst, og den er fin, men jeg synes ikke at den er fin og den tiltaler meg, ikke fordi jeg har lyst til å spise den, eller fordi jeg har lyst til å ta den med hjem og prøve å sjekke opp en dame med den, for eksempel, eller gi den til kjæresten eller noe sånt. Jeg bare står og ser på den blomsten, og den er nok i seg selv. Den virker på en måte... Det er ingen grunn til at jeg skulle... Den er, sånn som Kant sier, blomsten fremstår som formålstjenelig uten formål. Det ser ut som den er lagd med et purpose, et formål om å være skjønn og sånn, men i utgangspunktet er det på samme måte som mye moderne kunst. Man spør, hva er meningen med dette? Hva er formålet? Hva vil du fram til her? Og enkelt i tilfeller kan det bare være at noen har helt normaling på at lærerett og... holdt på å si gjort enkelte ting, og så endte de bare opp med et resultat som de bare likte, uten at det Uten at man vil noe spesielt med det. Men så er det også et problem, fordi Kant er veldig, som jeg snakket om, pietistisk og sånn, så han begynner med en gang at farger, allerede der så kan det gå galt, fordi farger er pirrende, og det lokker nervesystemet på en annen måte. Så når Kant snakker om kunst, så snakker han nesten bare om svart-hvit konturtegninger, veggtapet og enkelte få andre ting. Så det er helt klart at Kants kunstsyn er veldig begrenset. Og jeg kan godt skjønne at spesielt som kitschmaler så er man jo, så vidt jeg har forstått, så er man jo opptatt av det å vekke empati fortelle historier. Og fokus. Du skal ikke fokusere likt på alt i hele bildet. Du skal fokusere på den historien du har lyst til å fortelle. Sigaretten i hånden, mens alt andre skal bare være sånn blurry. Og da for at Kantianen skal ut på utgangspunkt, så kunne man jo da si at da har jo verk en slags funksjon og en slags nytte som det kan oppfylle eller ikke oppfylle og derre så vil det være mer relevant å på en måte karakterisere det som godt eller dårlig i stedet for på en måte skjønt som en ren smaksdom da. Men igjen, det blir veldig teknisk og jeg skjønner meg ikke så godt på det heller men den historiske innflytelsen som Kant har hatt på all moderne kunst som har kommet etterpå, den er helt liksom unektelig da. Og det er også der man ser det første skille mellom kunst og håndverk, nettopp fordi at håndverk alltid har en underliggende funksjon, en interesse, et formål, mens fine art mer og mer har blitt en sånn boble som bare har liksom fjernet seg fra alt mulig sånn type ting, at man Man gjør det, man lager den ting man lager bare for at den skal eksistere og være som seg selv. Og så kan man jo snakke om hvor heldig eller uheldig det har vært for samfunnet og for kunsten som så den. Hva du sa, Feinhardt, er kunsten bare skal være der ute og leve sitt eget liv? Ja, altså det også blir jo Det blir jo litt sånn grovt forenklet, for det er jo veldig mye samtidskunst og moderne kunst i dag som har for eksempel politiske budskap, eller man vil påtvinge det ulike ting, men at for eksempel om du bare tar en at du tar og drodler på den der notepaden din nå, uten noe mål og mening, og så ender du opp med et mønster for eksempel, hvor du bare, wow, wow, liksom også bare burde stående og se på det. Du vil ikke bruke dette noe mer, men hver gang du ser på det, så bare vekker det en eller annen sånn der følelse av nettopp et sånt interesseløst velbehag. Og dette her skulle bli kimen til det som da separerte den type kunst fra håndverket, hvor du alltid må ha en teknikk, fordi teknikken skal oppfylle et formål, ikke sant? Så hvis jeg skulle bygge en stol på en sånn fine-art måte, så hadde den nok ikke vært en spesiell god stol, for å si det sånn. Den hadde kanskje vært kul å se på, men jeg hadde ikke tørt å sitte i den, kanskje. Men er det ikke strengt at jeg ser for meg sånne moderne, skal vi si, det blir riktig å si moderne kunstnere, kunstnere generelt, som som mest, jeg skulle si, alle disipliner og er litt sånn på moderne og abstrakt og litt figurativ, at er det kitschmaleren da som er det mest intolerante? For de synes vel alt det moderne og abstrakt er ganske mye drit for det meste, men noen får hedelig unntak her og der på arkitektur og så videre, men Når vi går ut på toleranse og intoleranse, så er det vel de kitsch-folkene som har vært mest intolerante. Jeg vet ikke hva jeg skal si om det. Nå har jeg vært nede på den podcasten til Bård Knærdrum og Jan Ove, og jeg synes det er veldig tolerante folk, selv om vi har noen grunnleggende filosofiske uenigheter. Du har laget en kunstbif her. Hyggelig kunstbif, ja. De store kunstkrigene. Det er jo ikke sikkert at de er spesielt interessert i det jeg gjør, men det er jo helt greit for meg, og jeg synes jo igjen da, etter å ha gått på eller går jo fortsatt da, siste semester på kunsthøyskolen nå, så er det jo ganske mye intoleranse helt generelt blant kunstnere da, så jeg tror heller det er en sånn dypt menneskelig ting men ja, altså kirksmalerne har et slags program og en teknikk og et mål og en filosofi som de er opptatt av, og så er det sikkert mest interessant for dem, men Så det er stemningen på kunsthøyskolen nå da? Så får du gå i fri? Er det noen som kaster opp på deg? Nei, det er jo ingen som kaster noe. Damene som vermer seg rundt? Det skal si kunstens bad boy. Nei, det ble spurt av en journalist i dagens næringsliv og herforleden. En mannlig journalist? Nei, dame. Hvordan er det på Tinder og sånt? Jeg har aldri vært på Tinder. Det kommer aldri til å være det heller, sa jeg. Jeg har jo samboer og... Jeg passer i damer på kunsthøyskole. Nei, jeg tror nok... Det er ikke så mange damer som liker meg der, sikkert. For min del er det greit. Jeg sitter for det meste for meg selv i den lille høneboks- atelieret mitt. Det blir overrumplet av alt jeg produserer. Klaustrofobisk situasjon, men... Det har vært litt sånn at det er jo selvfølgelig enkelte mennesker der som ikke liker meg det helt tatt, men det er ikke sånn at folk liksom tør å gå og si det til trynet mitt. Men er det sånn profesjonelt ikke liker deg? Eller sånn Indelig personlig. Indelig personlig og profesjonellt, tror jeg. Det hele du gjør da. Totalt. Jeg misliker hele deg. Nei, fordi det har jo vært litt sånn at jeg har hørt litt sånn for eksempel at det har vært, vi har hatt enkelte kurser på skolen, og så en dag har ikke jeg vært der, og så får jeg da høre av noen andre at da har det blitt snakk om meg, og at Jeg er sånn person som bare sier ting for jeg liker å skade andre, og at andre skal føle seg dårlig, at jeg bare er en provokatør, og er en fyr som bare vil være kontroversiell og flyte på det. Mhm. Og det er jo ikke sant liksom, de må jo gjerne mene det, men jeg synes jo det er morsomt at man aldri kan si det til trynet mitt da, og kanskje det kommer nye studenter der som aldri har møtt meg eller snakket med meg, som da blir på en måte opplært i hvem er Magnus Vanebo på en måte på forhånd, men sånn er det jo veldig da, kunstfeltet er lite og det er trangt og Man må bare forvente det hver gang det er sånne type politisk og alt som har med woke å gjøre. Det har blitt et mønster nå, og jeg tror det er ganske mange som begynner å kjenne seg igjen i det, og som opplever det på ulike arener, ikke bare kunst heller. Men er det sånn, kikker alle fordømmene mine inn her med en viss korrekthet, at det er en stor andel som abonnerer på hele den moderne pakka med... Være woke, veldig opptatt av modernisme, postmodernisme, moderne arkitektur, kunst. Veldig nøye med å gå med munnbind inne og ute. Og er som abonnerer på alt, kanskje bare holder seg unna kjøtt mest mulig grad. Er det sånn Det er nesten stereotypen av... Er det mange sånne? Det finnes sånne modeller, ja. Altså, absolutt. For å si, Bård, hvorfor skal jeg kunne gjette meg frem til at en person har alle disse tingene her, for eksempel? At det ikke er mer diversifisert, eller vi skulle si at du elsker biff, men elsker også naturvernet, eller noen sånne segmålstegelser. Jeg er helt enig i det, og jeg tror jo egentlig... det kanskje er litt sånn som mange av de som misliker meg tenker også, ikke sant? For jeg har uttalt meg om noen ting og vært litt sånn, litt jeg har vært kritisk til woke og ting på skolen og diverse sånne type ting, og da tenker de vel automatisk at det hører til en pakke Og da betyr det at jeg også er høyerekstrem, og jeg er liksom fascist, og jeg vil... Altså, jeg hater minoriteter, og jeg hater homofile, transseksuelle, ikke sant? Og det bare blir tatt for gitt, ikke sant? Fordi at jeg har satt meg opp imot noen krav, ikke sant? Som jeg mente, og for de som ikke helt vet hva vi snakker om, så har vi jo... Forrige episode var vi jo gjennom mye av det, selv om det var tusen digresjoner på veien der. Men... Men det har blitt veldig sånn at du kan spotte en ting, og ofte vil du da få hele den forutsigbare pakka. Men i noen tilfeller så er det ikke sånn. Og jeg er jo litt sånn der, spiser mye bift, det snakker vi også om, men jeg er jo også veldig opptatt av naturen og naturvern. Så det er liksom... Det finnes definitivt, og det er kanskje det jeg reagerer så mye på, for at mennesket er så... Du er hardere enn meg, en del. Så du går hardere enn meg, det er bra da. Nei, men jeg kjører flaske... Ja, ikke sant? Flaskekjører. Politisk korrekt kjører homoer. Nei, fordi... men mennesket er jo oi mennesket er jo et veldig paradoksalt vesen vi alle har jo utrolig mye motstridende ting i vår sjel da, om man kan si det sånn ikke sant, at man er man er ikke bare uenig med andre i hvert fall jeg da, er jo ofte veldig uenig med meg selv om ting, det er ikke alltid jeg helt vet hva jeg mener, og det er ofte jeg må vurdere ting, og ofte man har impulser som strider imot seg selv og når ting blir så veldig sånn at Det er bare en korrekt måte å tenke på, det er en korrekt måte å handle på, og så skal du da vise lojalitet til en gruppe, eller en sånn stor størrelse. Og det er sånne renhetstester, nullvisjoner, ikke sant? Så synes jeg det er litt sånn at det går litt imot... instinktene, hvordan mennesket er som vesen. Det er bare min mening, men jeg har alltid vært opptatt av å nyansere det litt, og så har ikke det nødvendigvis falt i smak. Og det førte jo til den der utstillingen som jeg hadde i sommer sammen med De tre andre som skrev en kronikk i Morgenbladet og kritiserte walk-bevegelsen på KIO, da skulle vi ha utstilling på et galleri på Galgeberg i Oslo. Og så sitter vi der dagen før åpning og spikrer opp de siste bildene på veggen. Og så plutselig kommer politiet inn. Liksom bare valser inn i... Har de lov til? Nå var jo det i positiv forstand, men kan de bare valse inn i... Jeg tror de hadde ringt galleristen først, og så hadde hun sendt en melding at nå kom politiet, og så bare... Så plutselig så bare er det der, så er det tråd på å bare hei, vi er fra, hva var det da? Dialogenheten i politiet som jobber med ekstremistiske holdninger. Og det var litt ironisk, for jeg og de andre medkunstnerne og vennene mine, vi har jo ofte blitt kalt ekstremister av veldig mange av de woke-folka. Og så nå kommer dialogenheten i politiet som jobber med ekstremistiske holdninger for å si at de må gi oss politibeskyttelse på åpninga av utstillingen, siden Blitz og enkelte andre har varslet en demonstrasjon mot vår utstilling. Og så hadde de skrevet et sånn langt, langt sverte brev på internettet, hvor de karakteriserer oss, og vi er liksom rasister, og vi er transfober, og hang opp plakater av ansiktene våre rundt omkring i hele Oslo med fullt navn, og at vi var høyere ekstreme rasister, og at her på Vålringa så vreker vi rasister og sånn da. Ganske drøyt, men tror du det er en større gruppering som har gjort det, eller tror du det er to-tre sjeler som har stått på den natta der? Jeg tror egentlig at det kanskje er en mindre gruppe som da har brukt det blitt sitt gode navn og rykte, hvis man kan si det sånn, til å da... prøve å mane fram et eller annet. Så jeg tror at det er noen veldig, veldig bittere og sure sjeler som misliker oss personlig, som har prøvd å bruke den innflytelsen eller det nettverket de har til å lage en situasjon og sånn. Det er helt sinnsykt hvordan noen mennesker bruker så internett mye energi på å intenst mislike andre mennesker og det de driver med. Det er så kontraproduktivt som du får den til. Det er ganske fascinerende. Jeg har ikke falt ned i sånne hull noen gang. Jeg kan kjenne på følelser av missunnelse og jalousi på andre barn som enten fikk mer eller fikk mer ting enn da jeg var liten, men i voksen alder husker jeg å gått intenst hat av noen. Det er Tror jeg bare kan telle to personer. Ikke sant? Jeg tror jeg får jo til noen da, men jeg tror ikke jeg innersiden hater virkelig noen mennesker, men det er sånn den der går rundt og kverner på andre menneskers at de som kanskje ikke engang er tett på livet mitt, som bare irriterer meg på at de har noe veldig vanlig, tror jeg, eller som å irritere seg over mennesker som har kommet litt lengre enn seg selv. Hvis du kanskje har fått til ting, så kanskje du også til og med er mindre talentfull eller flinkere enn deg selv på noe, og som kanskje også har att på til og fått det til. Hvilket jo også borrer litt den stygge sannheten ned i deg selv. Hvorfor har ikke jeg kommet lengre og blitt Hvorfor får de mindre flinke det til og ikke jeg? Ikke sant? Det er sikkert en grunn til at man sier at sjalosi og missunnelse er noen av de sterkeste følelsene vi har. Det røsker skikkelig godt når man føler på de greiene der. Er det evolusjonære fordeler med sjalosi og missunnelse? Det kan godt hende. Hva skulle det vært? Hva er det... Ja, jeg skulle gå tilbake til hulebor. Bare for å spekulere helt åpent, så kan det for eksempel være en gruppedynamikk. La oss si at du er en liten gruppe, og du er plutselig den som er dårligst på noe. Du er kanskje dårligst på å jakte, for eksempel. Du er den som ikke drar inn hjorten, og så kommer den andre som kommer med sin femte hjort. Hvem blir likt best av alle de andre grupper som får mat, ikke sant? Og det der kanskje går tilbake til denne parabelen om kain og abel, selv de som prøver så godt de kan, men ikke føler at de får den belønningen eller det resultatet de fortjener, ender opp med en kosmisk bitterhet. Som ender med at man slår den andre i hodet. Man føler seg trua, og man føler at man ikke lever opp Det er jo en kjip følelse, selvfølgelig, men kanskje at man også kan føle seg utsatt hvis gruppa skal eliminere en person. Tar de han som er den klønete fyren som ikke klarer å jakte, eller tar de han som drar med seg hjort etter hjort og bidrar til fellesskap og alt mulig? Kanskje det har noe med det å gjøre, men jeg aner ikke. Jeg vil kanskje gjette meg frem til at det handler mer om hvordan å overleve som barn. Det ligger en slags, hvis andre barn har noe du ikke har, så skal du strebe eller prøve det er en kamp om ressurser og overlevelse. Jeg vet ikke om det er noe sånt. Det kan være også. Mange av oss greier å kvitte oss på det meste av, skal vi si. Nei, det er jo kanskje ikke sant. Det kommer kanskje enda mer folk jeg blir sundere på det meste. Men det kan være veldig på materialisme, og det kan være på... på hvem har de fineste damene, eller hvem har penger. Det er veldig mange forskjellige ting. Men nei, det forsvinner vel ikke fra barndommen. Med tanke på barndom kan det jo være så mye. Man vet jo at det å få oppmerksomhet, for eksempel som barn, det å bli sett, det er veldig viktig. Hvis man føler at man ikke blir sett, og ikke klarer engang å gjøre seg sett, så kan jo dette her ha ganske mange negative ringvirkninger utover i livet. Det kan også være en sånn type greie. Rart, bare det å bli sett som alt mulig annet i livet, at hvis du får for lite eller for mye av det, så er det like ille nesten begge retninger. Man får for mye oppmerksomhet på å se på det i jævla menneskene som vokser opp. Gjennomvarende med for mye oppmerksomhet. Ja, og det er jo en sånn interessant ting, igjen da, det blir jo en liten digresjon, men det er interessant nå i den digitale skjermalderen vi lever i, at Så ut av det, så har man jo sett at for barn da, fra de blir født til de er, hva er det, ett eller to, men det er en sånn kritisk fase der, hvor barnet hele tiden søker øyekontakt og sånt, spesielt fra foreldre, men fra folk rundt, fordi at mennesker er jo, vi er jo sånne mimevesener, og speilnevroner og bla bla bla, vi lærer oss ansiktsuttrykk, vi lærer oss å lese følelser, alt mulig sånn, og gjennom det å bli sett sånn, når du for eksempel nå har ikke jeg unge da, men når folk går på trilletur med barna, så ligger jo barna i vogna, og så bare styrer det på deg for eksempel, og øyekontakt. Men så er det jo mer enn ofte nå at man liksom da bare flekker opp telefonen, og så bryter man den øyekontakten, og så er man på den telefonen, og det Så vidt jeg har lest i hvert fall, så kan det ha negative effekter på barnene. For det skal visst nok være, og igjen, nå snakker jeg bare helt åpent, så må man gjerne arrestere meg på det, men jeg tror at det der avbruddene kan være ganske ille. Jeg tror vi på et eller annet tidspunkt må vi søte på et regnskap omtrent. Hva er oppsidene med smarttelefonen? og hva er nedstidene? Hva er de reelle nedstidene? Det var den detaljen du nevnte der nå. Men det tror ikke vi gjør for oss det regnskapet i hele tatt nå. For vi ser egentlig, når vi ser fordelen oppsiden av spartelefoner, så er det jo rett og slett det som gjør livet litt mer effektivt, og som i tillegg har blitt avhengig av. Så jeg tenker på ikke noen sosiale medier, men biletter, reise, parkering, mobilbank, og så på en slags slutt skal du tilbake igjen bort fra det, så er det sånn, hva skal jeg få parkert eller betalt regninger med nå? Ja, og så har jo samfunnet nesten blitt sånn at du overlever jo ikke uten smartphone, ikke sant? Du får ikke bestilt øl ute når det er sånn QR-kode opplegg. Du får ikke kjøpt billett på bussen fordi det er sånn vernesone foran bussjåføren på grunn av korona, ikke sant? Så kanskje er det en automat på bussholdeplassen, men det er ikke alle steder, ikke sant? Så sånn er det de gamle damene som kommer og betaler i 20-kroninger, du ser liksom ikke det så ofte lenger. Og folk som er litt sånn off the grid og ikke har smartphone og sånt, det har jo vært veldig... Jeg var jo en sånn type, og så fikk jeg smartphone, og så ble jeg helt... dopaminblæsta og avhengig av det med en gang. Selv om jeg hadde vært en skikkelig pekefingerfyr på skjermavhengighet og telefon. Men Jeg tror det er så lett og det er så effektivt som du sier, det er jo som en sånn hva er det, sånn sveitsisk lommekniv Swiss knife, den har alt og i tillegg så stimulerer den deg og med en gang du har muligheten til å ha en kantiansk øyeblikk hvor du da stirrer utover sola gjennom skyene her men i stedet for så flekker du opp telefonen og leser kommentarfeltet på VG eller et eller annet sånt, alt mulig for å For å holde en kontinuerlig strøm av stimuli. Ja, det er faren min å ta med iPaden på dass, da tenkte jeg nå er vi fucka. Nå har menneskenheten ødelagt pausene sine for godt. Men jeg hadde et spørsmål, jeg heller litt til det ene mer enn det andre, men hva tror du er verst av? Er smarttelefonen i seg selv teknologien, eller er det sosiale medier som fucker oss opp aller mest? altså nå er jo jeg veldig sånn altså jeg har aldri vært på Facebook og sånn, og jeg er ikke på Twitter men jeg fikk meg jo Instagram og da var jo løpet liksom kjørt på en måte, så Det er veldig mye fint med sosiale medier. Først og fremst tar det bra at det har vært med på å demokratisere ordskiftet, for eksempel. Så veldig mange stemmer som ikke kom til før har nå muligheten til å si sin sak. Og det kommer jo nye... Du trenger ikke å være like avhengig av at du vet at det er opptøyer i Kazakstan to dager før VG rapporterer om det, for eksempel. Og du kan se det first hand. Det er folk som står i gaten og filmer. Det er et aspekt på det. Men samtidig har du alle nedsidene som kommer nissen på lasso. Da betyr det også at hvem som helst kan gulpe opp hva som helst. Og det har jo vært helt sånn elementært også med tanke på den der utstillingen av politibeskyttelsegreia og woke-greiene på KIO og generelt i verden, tenker jeg. At sosiale medier er et sånt arnested og en sånn der mobiliserings, altså hvor du mobiliserer troppene, og så spammer du ned folk, kontakter arbeidsgiver, du kontakter, ødelegger sponsoravtaler og alt det som følger med, ikke sant? Og det har vel kanskje også en litt usunn greie på at man blir jo veldig, som Narcissus ser seg selv i speilbildet i vannet og blir helt oppslukt av sitt eget selvbilde hvor mange likes man får, ikke sant? Apropos det med Jalousia, hvorfor får du 60 likes med alt, bare for 20 likes på min? Så blir opphengt i sånn opp Sånne ting, ikke sant? Ja, det er helt vilt. Og det er på en måte den kvantiteten, den responsen tar over for det kvalitative aspekta av ting, hvis man skal være litt dystopisk på det. Jeg synes jo det var litt spesielt å bli avvennet av en 60-årig gammel mann på Facebook, som ikke helt likte noen greier jeg gjorde. Og så bare avvennet meg. Det er liksom på en måte sånn, kjenner en sted mus-trygg, klikker på muset og bare, faen, ikke være venn med meg. Hva er det vi driver med? Bare sånn sitter og, du liker den posten, den posten som egentlig bare er, så faen jeg, Det er så infantilisert. Vokse mennesker sitter og styrer med symboler og teknologier som jeg sikkert var, jeg vet ikke, jeg mente for tenåring i 20-åringen som skulle ha det gøy, og så sitter voksne mennesker og tomler opp og ha-ha emojis. Bare se på SMS-språket vårt, som jeg tror dessverre er kommet for å bli. Jeg tror det er bare sånn språket er i ferd med å utvikle seg, at vi kommer til å slutte med stor bokstav på et tidspunkt. er det noen som ikke driver med, og smileys, hvis du ikke har smileys på slutt av setningen, så er du sur. Ja. Ja. Det er jo helt så banalisert. Det husker jeg på faktisk da vi drev å snakke om den podcasten her. Nå skal jeg prøve ikke å ha noe sånn smilis, for jeg vet at du ikke er noen fan av den der. Det er litt sånn der, det snakket med en kompis her i sted også, jeg driver med mye rart, men jeg driter jo hva andre gjør. Altså på en måte, jeg plager sikkert at jeg drikker koffeinfri kaffe nå som en langvarig greie. Jeg driter jo med andre folk til. Det blir jo ikke meg det. Ja, akkurat, men jeg bare tenkte at, for det er jo et viktig poeng, ikke sant? Jeg har følt på det selv at du skriver en mail til en lærer på skolen eller på jobb, og så må du ha det der ene utropstegnene for det sånn happy exclamation mark, liksom. At man alltid føler at man må, altså sånn, hva er det man overkompenserer for? Så det er jo egentlig bare en sånn her greie å liksom understreke det at bare jeg er ikke fientlig og jeg vil... Ja, men det er usikkerhet hva den andre måtte tenke om deg. Du avslutter med smiley bare for å forsikre om at den andre ikke oppfatter deg som en tverrperson som står utenfor eller gruppe, at du er der, det er ikke noe gæren, men det er alt fint med meg her, smagelig, ikke sant? Bare ikke gjør noe slemt. Nettopp, men da er jo kanskje risikoen på sikt at det går en slags inflasjon i det. Så først er det en sånn tekst, smagelig, kolon og sånn parentes, og så plutselig er det sånn emojier, ikke sant? Og så plutselig er det tre hjerter, og så skal man hjerte absolutt alt. Alt. bare for at alle må liksom klappe hverandre på skuldra hele tiden, og vi er venner, og det går fint, og jeg mener ingen, I do no harm, og alt mulig. Jeg blir forvirret av greiene her, og det ser jo på helt kornig ut, for de som måtte legge mye tid i dem, det er av og til, du vet jo ikke om det kommer en tommel opp eller et hjerte, og av og til så, som mann synes det er veldig vanskelig, og litt rart å gi hjerte til en annen mann for en sånn, vi møtes klokka 18, altså hjerte, nei faen, det skulle ikke være hjerte her, så må jeg ta den av igjen, og så her, hva er det han driver med, tar han vekk hjertet, så blir det jo helt seinfølgelig 2022-versjon her. For meg er det bare, i hvert fall på Instagram og sånn, så er jo hjerte en sånn universal nøkkelmessig, Du kjørte hjertet til meg i går. Ja, ja, du var hjertet ned i hele dritten her. For det kan være både sånn der, ok, sett og mottatt, og jeg har liksom lest det, uten at man føler at man trenger å nødvendigvis fortsette samtalen, men det er en sånn der, ok, ja, du er sett, ikke sant? Det er apropos det vi snakket om. Det er ikke nødvendigvis sånn at jeg sitter og har sommerfugler i magen, ikke sant? Og føler meg på sånn smeltet smør, og alt er helt fantastisk, liksom. Ja. men også folk er jo forskjellige og noen mennesker er jo sånn at de de er veldig det er jo en sånn der jungiansk poeng da, sånn personlighetspoeng at enkelte mennesker har jo en sånn følelsene sitter liksom ut av på kroppen og det er veldig viktig, altså man er opptatt av gruppedynamikken, alle skal føle seg sett og ivaretatt, ditt og datt mens andre folk er kanskje mer sånn som Jon kaller introverte følelser som har som holdt på å si, føler like mye men ikke gir like mye uttrykk for det. Og så er det jo alltid den, hvis jeg bare svarer ok.farmelding, da tror du at jeg er sur da, så kan jeg sitte og smile og ha det kjempefint, men så blir man redd og så usikker, og så er det en sånn evig loop. på det greiene. Men det er jo sånn en god eksempel, jeg gjorde det der et helt år, og gjør det fortsatt, men etter det første året, så kom det kollegaer som ikke kjente meg, eller som ikke har sett meg lenger, og tenkte å snakke om at jeg var litt sur på mail hele tiden. Så jeg spurte meg, hvorfor svarer du så kort? For jeg skriver yes, uten punktum. Skriver ja, skriver nei. skriver kult eller done, eller gjort hvis jeg har gjort en oppgave og ikke noe mer enn det man trenger jo ikke skrive med veldig hinsende leddsetninger og hele pakka men da ble jeg oppfattet som at jeg var litt sur og litt streng da Men jeg er jo fan i det. Jeg bryr meg ikke hva andre måtte tenke om meg fordi jeg har skrevet denne mailen. Jeg har jo trykk på meg selv, har det fint. Men jeg tror det handler om usikkerheten at du er redd for hva andre måtte tenke om deg. Absolutt. Som barn, for jeg er jo vokst opp i den den siste generasjonen som hadde en analog barndom. Vi hadde hjemmetelefon, og det var vanlig at man bare gikk og banket på eller ringte på døra. Du husker det? Ja, kjempe. Det var en flott tid for å ta litt sånn Asle-Toe-moment her. Det var tider det. Da var tingene andre. Jeg skal gå til beste kompisen min nå. Og så ringer jeg på, og så ringer jeg på to og tre ganger, og så skjønner jeg at de ikke er hjemme, og så ringer jeg på to ganger til, bare for å være sikker. Og så tenker jeg, ok, da er de på hytta, vanligvis så pleier de, det er søndag, de pleier å komme hjem cirka klokka fem, ja, men da setter jeg meg på trappa og venter, og så bare sitter jeg og ser på noe grus og bare fikler med et eller annet, ikke sant? Så det var liksom... Det var en annen greie, en annen modus der. Og så kom denne digitaliseringen mer og mer inn, Og så var jeg også den generasjonen som oppsøkte internett før voksne skjønte helt hva det var, kanskje. Så det følte jo til at jeg og mange andre gikk og sportet og viste hverandre drøye ting i kanskje alt for ung alder. Fikk jo sikkert litt... Det var jo på høyden av den tiden der, ikke sant? Og det ble sendt rundt og... Og nå føles ting litt mer strømlinjeforma. Så nå er jeg nesten sånn at jeg gidder ikke å søke etter ting på YouTube en gang. Jeg bare refresher helt til algoritmen gir meg det jeg vil. Mens før gikk jeg i dype kaninhull og søkte meg frem og fant ting. Så det er definitivt noe med den nye effektiviteten som er sløvende på sinnet, kanskje. Det var også en sånn apropokant og sånn, Kants etterfølger, som var en filosof som heter Arthur Schopenhauer, veldig interessant type, av mange årsaker. Han har et sånn essay hvor han snakker om det å tenke, og han skrev vel dette her på 1700- eller 1800-tallet en gang, at, som man kan da se for seg, ekvivalenten da var jo å gå på biblioteket, ikke sant, og gå i arkiv og finne en bok. Og han sa sånn, Ok, hvis du lurer på å svare på et spørsmål, så burde ikke din første impuls være å bare google det, sånn som vi gjør i dag. Da burde du gå og pine deg selv med det spørsmålet, tenke på det, og så la være å tenke på det. Og det kan nærmere gå uker, og så plutselig popper det opp. Men når det første da popper opp, så mente han at det var en sånn gunstig greie. Det var karakterstyrkende, og det var bedre for hukommelsene og whatever. Det skal være et visst slitt der. Mens nå er det med en gang, hvor høy er gallepikken, og så er det førstemann til å ta av telefonen. Ja, jeg tror det er jo... vi vil ha fasiten med en gang. Og det med det som er greia med det, er at du avbryter en hver, skal vi si, god prosess du er enig i. Sosialt, kreativt, det dreper hele dritten. Altså, for å prøve å sitte og ha en hyggelig date eller en samtale med noen, og de sitter oppe med mobilen og fikler med det hele tiden, altså det er så drepende. Ja, det er skikkelig. Og det synes jeg er sånn der... Jeg tror det skal bli en kontin på at alle skal ha mobilen i lomma, eller ikke alle har den oppe på bord og alle de greiene der. Jeg skjønner ikke at det ikke er blitt en greie enn det. Ja, det kan jo hende. Du får gå i bresjen for et sånt folkebevegelse. Det blir så selvmotsigende. For jeg er veldig opptatt av hva jeg kan gjøre bedre med meg selv. Men en gang jeg blir veldig opptatt av hva andre også skal gjøre, da blir det en sånn der... nasegur, liksom. Før skulle man sove med hendene overlakne, nå skal man ha mobilen i lomma. Så man har like sånn pietistisk... Jeg kjefter på dama, kona da, når hun første nyhjør når hun står opp, er jeg ser på mobilen, og det er siste nyhjør hun legger seg, er jeg ser på mobilen. Det der er ikke bra. Skyldig. Det er ikke bra. Du gjør det du også. Jeg legger mobilen min i stua, 0645, ganske høy ringelyd, så jeg må, når jeg våkner, så må jeg stå opp da, og ut i stua og skru den av. Jeg er det verste, jeg kan godt på en lat dag, våkner opp, plutselig har jeg ligget en time i senga, og bare scrollet dritt, og så før jeg skal legge meg, for jeg er igjen, sånn som vi snakket om innledningsvis, eller før vi begynte å ta opp det med at det å være nattugle og sitte og jobbe kreativt på natta og sånne type ting, Så døgnet mitt liksom forskyver seg kontinuerlig, og så er det sånn at jeg har blitt litt sånn at jeg må liksom lese eller se på en serie, eller høre på Wolfgang W. podcast. Ja, selvfølgelig. Ja, unntak. Veldig godt unntak. Så det har liksom blitt sånn, og så ligger man og har dette der blå lyset i trynet, og er stimulert, og så har man gjort om den der sonen som soverommet er til en sånn utvidet kontor og plutselig lysthus og alt mulig. Så det er helt sikkert ikke bra. Men akkurat på podcastfronten så har det hjulpet veldig med insovning og sånne greier. Ja, det er jævlig mange som driver med den greien der, men jeg synes det er litt omvendt. Hva heter det du må ta for å få stopp i kveldtida? Viagra? Viagra, ja. Det er sånn omvendt Viagra at hvis du blir avhengig av podcast for å sovne, så var det vel å si at hvis du ikke har batteri eller mobilen tilgjengelig, så får du faktisk ikke... Da har du laget deg så stygge rutiner at du er avhengig av podcasten for å sove hver eneste gang. Det er litt sånn... Jeg også tenker med kaffe-biten. Det som plagde meg var at jeg var avhengig av kaffen. Det var ikke nødvendigvis liksom... lystbetont kaffedrikking. Det var et måttetrikke for ikke å få vondt i huet. Jeg var avhengig av koffein. Ja, for du fikk vondt i huet av det. Ja, hvis jeg ikke drakk kaffe eller det kom for sent, så hadde jeg en ganske stor konsekvense for dagen min utover med sug og innsats og hvordan hjernen fungerte, rett og slett. Det er bare sånn at med en gang du får et hjelpemiddel til koffein, som gjør deg mer våken på morgenen, så på en måte podcasten hjelper deg til å finne... Det er sånn at du greier ikke å Du kan si at podcasten gjør at du slipper å ta kontroll over tankene dine. Det må jo være analysene her, hvorfor det er så effektivt med podcasting og Morten Ram som kakler deg. Det må jo være fordi da slipper du og enspore tankene dine, for det er det du må gjøre for å sovne, at du må bare tenke på en ting, og jeg prøver bare å tenke, jeg går jo 14 000 retninger som andre, men jeg prøver bare å tenke på å puste, da. Det er jo bare å puste med armen over panna, jeg har en sånn fast insovningsgreie på ryggen, da. Og det funker jo, men det... at du ikke tenker på noe. Det er vanskelig å ikke tenke på noe, og da er det sikkert mye mer praktisk og enkelt å sette på en podcast, så da blir det en slags glidemiddel. Ja, absolutt. Jeg tror nok det er helt sant. Det stemmer i mitt tilfelle i hvert fall, for jeg Jeg også er sånn tankespinner og sånn, men... Du går jo rett i sånn tortur-greier. Jeg skjønner at du hører på podcasting, at du går rett i sånne bestialske... Hører på sånn tortur-ASMR 24 timer med torturlyder fra Sør-Amerika, Kina. Bare sånn. Sånn YouTube-video med 60 minutter med tortur, men som skriker... Det har vært noe med jeg så det på YouTube, og jeg vet ikke om... Det er en bra podcast. Jeg vet ikke om det er et sånt meme, eller om det er en sånn greie. Jeg kan se for meg hvordan det er en ting, men det er sånn... Liksom sånn 12 hour relaxation war sounds, ikke sant? The invasion of Saipan, og så hører du bare sånn bomber og maskingvær og alt mulig sånn i det fjerne, ikke sant? Og så skal man da sovne inn til det. Ja, det er mange gode podcaster dere er nå, men det torturbiten var jo, for de som ikke hørte den forrige utgaven med Mangs Vannbo her, så var det jo ganske bra, da tok vi torturen helt til slutt da. Og jeg husker jo flere av de der greiene ennå. De var ganske spesielt den der med han som ble sittende fast i den grotten, og fikk den steinen oppi liksom under ribbena. Og de prøvde å drille i stykker stein. Ja, og sprenge og alt mulig, og så ble han liksom hengende opp ned i verdens minst, altså sånn at du ikke klarer å åle deg. Det er bare... Det er grusomt, og så endte vel med at han døde av blodtap eller stress, jeg tror det var til lenge, om han ble liggende over et døgn eller to, og alle prøvde kjempelenge å hjelpe han ut, men hver gang man prøvde å dra han ut, så Stein ble en mottaker, ikke sant, og bare hekta seg lenger og lenger inn under ribbeinene, og det er helt mørkt, ikke sant, og det er lite luft, og det er dritt trangt, og du er, ja, det er helt grusomt å tenke på. Fy faen. Jeg har ikke så mange ting som gir meg noe. Med Espe Lind snakket vi om det der submekanofobia. Er det det det heter? Ja, det er det. Men akkurat på sånne skikkelig trange rom, og gjerne i kombinasjon med en stigende vann. Det er skrekken, og det er det som Espen Linn og jeg snakket om, som er å søbe mekanofobi, er jo mer enn fobi. At vi bare kjenner et konstant ubehag å være i nærheten av de greiene. Hadde vi liksom kommet inn til et skip med foten, Vi hadde sikkert fått panikk, men vi hadde jo kommet oss unna derfra. Ikke sant? Jeg vet ikke, kanskje vi fått krampe det og drukne det. Ja, for snakka dere da om det der, for jeg lurer på utenfor Sandvika eller et eller annet, så er jo det der kunstprosjektet, har vi en sånn verdenskjent kunstner som støper... livesize mennesker, og så setter han det på havbunnen. Ondfyr. Ondfyr, ja. Ond, jævel. Det var sjukt i huet her, det er kult å gjøre det. Når du kjører, får man hele Wolfgang-mobben din og kjører sånn cancellation-prosjekt på han på Twitter, så han retraumatiserer folk som sliter med submekanofobia. Jeg betaler gode skattepenger til Bergen kommune, og så finansierer vi kunstnere som driver og setter stater under vann for å skremme livskirten ut av kanofobien vi har begynt å gjøre. Ja, ta kontakt med Blitz og organisere demonstrasjoner uten utstilling. Politibeskyttet selvfølgelig. Jeg tror ikke det er trygg å ta kontakt med Blitz, jeg kan bare si at det er via Blitz. Ja, ikke sant? Enda bedre. Det var en av sånne tipsene, jeg vet ikke om Espen sa det, men jeg har ikke fått mer på hva det er de driver opp med det. Den her utenfor hvor du sa at det var en utenfor Sandvika? Jeg tror det, jeg husker ikke helt hvor det er men det skal være et eller annet sted her og det ble laget også det var en NRK-serie som apropos sånn der moderne kunst og alt mulig sånn, hva er egentlig moderne kunst? Så var det jo en serie med en sånn fyr som sikkert da var litt sånn i 40-årskrisa og hadde fått litt fri fra familien fordi han hadde sånn passion for kunsten. Den heter Thomas og den vanskelige kunsten. Veldig fin serie. Og i en av de episodene så snakker han med han, kunstneren, hvor han da Thomas skal bli... avstøpt i gips. Og så ligger han der med gips rundt hele kroppen og puster gjennom en sugerør i nesa, og så ender det med at han får panikk og dyp eksistensel angst, og så må de avbryte. Så Thomas kunne kanskje vært der nede i Sandvika eller hvor jeg vil, men den gang jeg. Det å sitte fast og ikke greie å bevege på seg, det må være den jævligste form for å dø. Ja, men det er jo sånn... Har du hatt noen greier med søvnparalyse, for eksempel? Noen problemer med det? Det er jo det, at du kan våkne opp midt på natta, og så kan du ikke bevege deg. Kroppen er paralysert, sinnet er våkent, men så gjerne man er delirisk eller hallucinerer, så ofte er det en standardgreie at man blir spist levende av insekter, eller at man blir flerrapet av dæmoner og sånt. Så ofte... I sånne gamle skrifter fra middelalderen og sånn, så har du illustrasjoner med sånne piker som ligger på en seng i et hål, og så sitter det en demon på brystet hennes, og driver og klorer opp ansiktet hennes. Det finnes enkelte sånne greier. Når jeg våkner, så våkner jeg, så kan jeg bevege fritt på meg. Det er sånn at jeg greier å komme ut av drømmer også, for jeg skjønner at dette kan jo ikke stemme. Jeg kan jo ikke dø nå. Ja, ikke sant? Ja, jeg tror jeg kommer meg ut av de drømmene, og det er ofte sånn, de vanligste tingene er jo at det er et forstup, og så er det ofte jeg skal skyte det jeg skal prøve å komme unna, men så går ikke pistolen av. Det er det vanligste, det er det absolutt vanligste at den pistolen, det er alltid noen kødmønn som jeg begynner å demotere mens trusselen kommer mot meg. Ikke sant? Den er ganske vanlig. Ja. Men har du hatt motsatte greier da? Sånn at du kan våkne opp i din egen drøm, og så kan du begynne å fly og drive og lage ting? Ja, masse fly er noe som går igjen veldig ofte. Jeg har en egen sånn der at du flyr bare 2-3 meter over bakken, og flyr over, men jeg må anstrenge å finne en rett teknikk da, så på en måte er jeg bare sånn, jeg vet ikke, man kan ikke sette ord på det, men du må, jeg kommer ikke over bakken før jeg finner den der, det er ikke sånn at du flakser med armen, men du må bare gjøre et eller annet sånn, en viss sånn mindset, og så kommer du over bakken, det er en jævlig god følelse, men de drømmene der er sinnssykt realistiske. Ja, det samme har jeg hatt å, det går an å trene seg opp på sånn lucid dreaming, det har jeg ikke vært noe god på, for jeg er en litt sånn lat type, men for eksempel at jeg har sett folk som for eksempel, de stiller inn klokka, og så har de sånn gjennom dagen så har de en sånn tikk de på en måte gjør sånn at de for eksempel klipper seg i armen på visse tidspunkt og gjør det rutinemessig over en viss periode med tid eller liksom forestiller seg et eller annet og det kan du da ta med inn i drømmen så hvis det er så innarbeidet at du på en måte i en drøm ville gjort det samme så vil det bli et sånt der EQ sånn at du på en måte blir lucid i din egen drøm og da kan du begynne å utfordre gravitasjon og alt mulig sånn type ting og alt føles realistisk Men jeg har jo på en måte kommet inn i det på slump selv, at jeg har drømt at jeg har vært i hagen på barndomshjemmet mitt på Lilleamla oppe i to timer nord herfra. Og så plutselig bare, ja, ja, men fader, jeg kan jo bare fly ned til leiligheten min i Oslo, ikke sant? Så flyr over Mjøsa og kjenner luftmotstand og vind og alt mulig. Det er noe spesielt, altså. Ja, nei, jeg tenkte det er sånn, Hvis jeg hadde begynt å ruse meg på ettertidspunkt, så hadde du sikkert drømmene blitt enda mer spinnmilde. Det sier seg i hvert fall at du drømmer veldig dypt dagen etter hvert på fylla. For da, jeg tror når du har drukket alkohol, sånn som vi gjør i dag, så kommer vi til å sove, vi kommer ikke ordentlig i dyp søvn da. Jeg tror vi forhindrer oss selv til å komme i den virkelig gode og dype søvn. Så kommer du å ha en revvannatt foran oss nå. Og så drømmer vi desto mer dagen etterpå. Ja, det var han som du hadde, han Thomas Myklebust, var det ikke det? Han snakket om det, at det synes jeg var veldig interessant, den episoden han snakket om. Ja, han kommer tilbake her, jeg har ikke noe dato enda, men vi skal snakke om å få til en ny episode faktisk. Ja, men det er kult. Nå prater man litt om hvorfor kunst funker og sånt på hjernen. Det har jeg også lest noen morsomme ting om, men det han sa var vel at hjernen tar igjen de forskjellige søvnfasene som den har manko på. Og at det derfor er sånn, for det har jeg også opplevd i enkelte perioder, så har jeg et ekstremt dårlig søvnmønster, og sånn kommer jeg sent i seng, og så må jeg for eksempel tidlig opp på skolen, og så får jeg bare tre timer søvn, og så drømmer jeg kanskje ekstremt intenst den ene natta, mens den andre natta er jeg liksom bare sånn totalt slått ut, og alt bare går i svart, og så våkner jeg litt sånn groggy for eksempel. At det er At det er noe med deg. Men hvorfor får vi så helvedes benneren mitt på natta? Det har jeg aldri skjønt. Finnes det en forklaring på det? Har du hørt borti det? Det finnes jeg helt sikkert. Har du underskudd på sex? Underpurt? Jeg tror selv de makspurte også har det. Jeg er makspurt. Ikke sant? Ja, for du, jeg aner ikke, men kanskje det er noe sånn at... Det er jo ikke spørsmålet om du noterer før Thomas kommer på besøk. Ja, men det er viktig. Thomas, hvorfor får vi så jævlig stor piknik på natta? kanskje det er noen hormongreier eller bare at kroppen skal ha en sånn der når du rensker minnet på telefonen du skal gjennomprette alt i start og sjekke at alt fungerer men det skal nok være et sånn sunnhetstegn så hvis man aldri får det så tror jeg at det kan være at man enten begynner å bli veldig gammel eller at det kan være et tegn på at det er noe gærent, men igjen, jeg aner ikke Men har du sett William Heimdall sitt stockpickbilde? Ja, det har jeg sett. Liker du det? Jeg liker slåpikken til viljen. Det er en jævlig fin penis. Jeg begynner å lure på om det er hans egen fullt og helt, eller lager man en litt finere penis på seg selv? En mann som kommer til å legge på i hvert fall 2-3 centimeter, nekter jeg tror jeg har gjort noe annet. Ikke sant? Ja, fordi Øde mente at den var litt for stor, at den ble vulgær. Så Øde har sett det? Ja, han snakket om det i en podcast her, fordi det er jo sånne der klassiske, for eksempel gamle greske og romersk kultur også, så var jo det med å avbilde veldig store peniser var mer associert med barbari og sånne type ting. Og derfor er det ofte i statene å ha en veldig moderat til liten penis, for at det igjen ikke skal vekke... Apropos demikant, det skal ikke vekke interessen for mye. Det skal bare være en del av... Det skal være formene, det skal være naturlig, pluss at Det sikkert hadde noe sånn symbolsk greier. Og Øde da sa at penisen til William Heimdall kanskje enten var litt for stor, eller har blitt malt litt for stor. Det kan jeg ikke svare på. Men jeg var på besøk hos William her forleden og satt modell. Du gjorde det? Hvordan var det? Det var kjempehyggelig. Han bor jo i kollektiv med en annen veldig flink kunstner også, som heter Hjalmar Hagelstam. Så de har tydeligvis sånn at de... De har sånn tegnekonkurranser og sånn da. Så jeg bare spørte, for jeg bor i nærheten. Så jeg dro bare bort dit, og så satt jeg en time, og så diskuterte vi alt fra koronapolitikk til enkelte Wolfgang-V-ting, tror jeg, og noen sånne andre... Det er de to tingene som kommer opp. Og så hadde vi en liten lynkurs etterpå i... Improvisere i modale skaler på piano For William er jo veldig flink på piano Også som veldig mange av de andre Nærdrøm-gjengene nede på gården Spiller jo kjempefint Bach og mye annet Talentfull gjeng Ja, virkelig Jeg tenkte jo sånn Vil du si ja hvis William sier sånn Jeg synes ikke ansiktet ditt er så flott Jeg har lyst til å ta penisen din Det ordner vi, men bare gi meg fem minutter med å gjøre på den her, så er jeg klar. Ikke sant? Ja, men herregud, det er jo... Det er jo litt sånn aktmodell, det å stå naken-modell. For det er jo et respektert yrke, og det er jo spesielt mye folk ute på neshodden og sånt, som kanskje har ryktet på seg for å være litt sånn hippie-stem i kunstner og alt mulig. Ja, sikkert noen sånn swingers-folk synes sikkert det er helt topp. Men jeg tenker, hvis du hadde ligget der i en Med drøyebusken... Og joggertbørsa ute. Og joggertbørsa ute. Og så er det sånn fem til ti stykker som har sånn der malering rundt det. Og så er det kanskje et par pene damer som driver og maler også. Altså... Jeg vet ikke hvordan, jeg tror det hadde blitt litt stresset i starten. Jeg også tror jeg hadde blitt det, men jeg har aldri stått så naken. Jeg har vært modell, og de tegnet ansiktet mitt og sånne type ting. Jeg hadde sånne raske greier, men jeg har aldri stått aktmodell helt naken over lang tid, og det Det krever baller da, å gjøre det. Men du sto? Sto du? Ja, nei, da satt jeg på satt liksom andekt i å prøve å... Du, Danby var jo så innom der å fikse den... Ja, Danby ble portrettert. Også hun, Andrea, som var med på den der utstillingen med det blittskreiene, hun også er med nå og står for et sånn større bilde, Williamør. Også en annen kompis av meg, som er nåværende, eller tidligere Norgesmester i munnharpe, Kenneth Lyin, også er liksom sånn, så vi... Med klær på da? Ja, da er det mer sånn tre vise menn-aktig i sensats, men de kjører jo nakent også. Men det er sånn morsomt, for jeg jobber jo i eventbransjen, hvor jeg har malerkurs og sånn av og til, men mye mer kommersielt og moderne. Men der har vi et tilbud hvor man kan bestille, for eksempel et utriktningslag kan bestille aktmodell. Og ofte der så merker jeg på folk som aldri har vært borte det før, at kanskje de fem første minuttene er det litt sånn morsomt, og så for åpentligvis så driver man ikke å kommentere på kropp og sånne type ting, at man skjønner at man skal ha litt sånn respekt, men etter det så får jeg inntrykk av at folk faktisk klarer å da bare fokusere på kroppen og det de gjør, at stemningen blir en annen og sånn. Og så har jeg snakket med noen av de aktmodellene at de føler at de får styrke av det, og det er for deres karakter og deres selvsikkerhet og alt mulig, selv om det selvfølgelig er utleverende og sånn. Det hadde vært... Jeg kunne ikke fått meg til å gjøre det, men jeg kan se det at når du kommer over det første ubehaget, jeg hadde jo hatt en greie på at jeg må ha drukket meg ganske fin, jeg har drukket meg jævnlig med shots eller drukket noe god øl. Da tror jeg kanskje vil håndteres annerledes, men jeg kan skjønne at når jeg sitter her i 20-30 minutter, så er det bare naken og fuck it. Og en annen ting som folk ikke tenker på, ofte med aktmodeller, er at ofte står man i enkelte positurer, og det er utrolig tungt, spesielt hvis du skal stå lenge. Du står der og svetter litt. Ja, og du må begynne å verke kroppen når du står så lenge. Det er toppidrett. Men det er jo fortsatt, det må jo være tidssjekketriks. Du skal ikke skjønne noe annet enn liksom, skal jeg lage et portrett av det? Altså det er jo et komplement og sjekketriks, og du kan ikke si nei til det. Hvem er det som sier nei til sånt da? Nei, det er jo... Jeg kjenner jo noen som ble et par etter det, hvor han første var aktmodell, og så møttes de første gang da hun portretterte han, og så ble det sammen noen år senere, og så finnes det portrettet fortsatt. Så det er sånn det er morsomt. Du er jo stirret på det målet, bare, faen, hva er din konfusjon? Bare fokusert på penisen, hashtag William Heimdall. Kanskje vi skulle hatt... Kanskje vi skulle fått William Heimdall-bildet bak her. Kanskje Daft Punk har gjort sin tjeneste. Ikke sant? Kanskje vi skulle byttet ut. Jeg har litt tenkt på om jeg skulle hatt litt mer kunstprofil. Byttet ut bildene mer jevnlig og hjulpet kunstnere med å selge bilder. Ja, sånn da. Det er en mini-galleri her. Ta en liten hyggelig kutt på 75% og bare... Nettopp, og snart er du kurator og gallerist og ikke det vanlig å bare høvle over kunstnere og ta alle penger selv, er jo det som er vanlig det er jo ganske vanlig det så tror jeg enkelte steder det igjen da, hvis vi er tilbake på digitalisering det har jo vært noe som er bra med sosiale medier at kunstnere nå har et publikum de ikke hadde før overhodet, ikke sant, det er sånn Hva synes du figurativt også nå? Ja, at plutselig så er det folk i Sør-Amerika som vil følge med på hva memorosa-gruppa gjør for eksempel, eller folk... Ja, jeg kan ta en til. Det er folk som plutselig... Jeg lager jo ikke akkurat den kunsten som... De aller fleste sikkert har lyst til å ha på veggene sine og sånn, men så plutselig så er det noen som da finner meg da, og blir liksom fans og kommer fra et helt annet sted og sånn, og det er alltid veldig gøy og hyggelig. Så det er jo en god del... er kunstnere som nå klarer å ha i stedet for å bli revkjørt av en gallerist og en kurator og alt mulig, og må i tillegg til skatt og materialkostnader, så må de også betale 50% i utstillingssted og få dårlige deals og sånn, så kan de nå finansiere seg selv utelukkende gjennom Instagram og Patreon og YouTube og sånn. Så det er jo en oppside med tanke på yrkesmuligheter og sånn, og synlighet. Så er det ikke noe sånn tabu å ikke være på internett med kunsten? Det var kanskje litt i starten. Ja, ikke sant? Men så er det jo noen som er fortsatt, og det er jo sikkert kult det også. Man kan jo gå... Jeg ser for meg at det må være gjerne mye rus. Altså, hvis... Vi har jo som sagt, jeg vet at lytterne er dritlei å høre at jeg snakker om å russe ut av prøvd. Hvor mye du har lyst til å prøve å russe av. Hvor mye du gjør det. Bare romantisere, og det høres jo gøy ut. Og så var det noen som bare sa, nå er jeg dritlei å høre på det her, nå får du bare stikke på en hytte og gjøre det. Og så er min russeling sånn, nei, passer seg ikke, jeg har barn. Jeg har tatt det litt eldre, liksom, men... Jeg har fått mange pitcher nå, og det er venner som bare sier fra norsk som helst, jeg har hele kartoteket klart, fra syre til det ene og det andre, og på de villeste trippene, helt trygt. Jeg kan se for meg sånn, aldri prøvde, men hvis jeg skulle lage kunst, eller musikk, eller så bare fytte i helvete for å få en vill opplevelse med å være på det greiene der, og lage noe. lage noe ut av denne verden her da uten frykt, uten redd for å bli dømt og fordømt og så videre Ja, det er jo det, altså sånn kunst og rus har jo en lang, lang, lang historie og jeg tror de var inne om det Øde snakket, eller kanskje det var William som snakket om det også, at man Det var snakk om i antikken om hvorvidt man spiste sopp, og i hvert fall drakk mye vin og sånn, og da får du kontakt med både musene og Dionysos, som blant annet er vinguden og fruktbarhetsguden og alt mulig sånn. Det er ikke å stikke under en stol at veldig mange musikere som vi alle hyller å høre på i dag har jo hatt ymse, rushistorier, eller lidelser, eller avhengigheter, eller hva enn det skal være. Så det virker jo som det går hånd i handske. Nå har jeg hørt Jeg hørte nå nylig en podcast, jeg har liksom ikke følt meg så mye på Jordan Peterson sist, men jeg hørte en podcast nå som var veldig interessant, hvor han intervjuer en forsker som heter Ronald Griffiths, som er ansatt ved John Hopkins Universitet i USA, hvis jeg ikke tar helt feil. Og det er egentlig ganske banebrytende det som skjer nå, for de har begynt å kjøre et forskningsprosjekt på sopp, altså psilocybinsopp. I Norge er det gjerne spissfleinsopp, som du kan gå på en kirkegård eller på et jorde og plukke ut en eller annen kudritt og Og da får du en opplevelse for de som vil det med forbehold om at ikke gjør dette hjemme. Eller gjør det hjemme, men ikke gjør det på en måte. Hvordan har man tilberedt fluesopp for rusbruk? Sa jeg fluesopp? Jeg mente i hvert fall flainsopp. Du sa flainsopp. Ja, fluesopp er et godt spørsmål. Altså sånn, – Fluesopp er det med hvite prikker? – Yes, det er den karakteristiske nissehatten. Det er mange som mener at hele nissemytologien, altså den estetiseringen av nissen med den røde langehatten, det er noe som oppstår rundt fluesoppbruk i Europa og Skandinavia og sånne ting. – I mening. – Og fluesopp, det må behandles sånn at det er veldig viktig at du tørker shoppen. Hvis du ikke tørker shoppen, altså du kan... Du kan spise den, du kan koke en te på den, og du kan for så vidt røyke den, og så vil da inntaksformen gi ulike resultater. Men det er veldig viktig at man tørker den, fordi fluesopp, som vi da lærte i barnehagen, at vi ikke skulle spise på sånn ekskursjon, det er jo fordi den er giftig, den er full av ibotensyre, tror jeg det heter. Og det gir deg både magekramper, og det er også neurotoksisk, så det er liksom giftig for... hjernen og sånt. Så det er lurt å... Hvis soppen er fuktig, så skal du ikke spise den. Og så er det også sånn at du ikke burde drikke kullsyre, for da reaktiverer du stoffet. Så det er mye greier å tenke på. Jeg synes det er så fascinerende å tenke på at noen har prøvd ut, prøvd å feile med dette og funnet ut av det. Ja. hvor mange som har strøket med over menneskelighetsnykjærlighet til å bare plukke opp ting i naturen. Hva kan vi gjøre med denne her koke, steke, tilbrede, kutte opp, tørke, salte? Vi får se hva som skjer. Det er ganske vilt. Jeg har tenkt på det mange ganger som dere shouta til alle de gjennom menneskets historie som spiste feil bær og feil sopp og tok en for lage. Men nei, jeg fikk flusopp til en gang jeg, for eksempel. Ja. Og det var, ja, hva skal jeg si? Var det instant rus? Nei, det kom litt sånn stigende, og det var sånn, jeg ante jo ikke hva jeg gikk til i det helt tatt. Altså, når jeg fikk en kopp med te, og så bare, ja, hva er dette her? Det er drømmekrydder, og jeg skulle legge meg, det var sånn kollektiv, ikke sant? Og så var det sånn der, jo nei, vi var ute og plukket fluesopp, og så tørka det, og så kokte jeg på det, og sånn. Og da var det sånn, på den tiden der av livet mitt så gikk jeg på kunstskole og så bodde jeg veldig sånn spartansk med to andre gutter eller menn, hva enn du vil kalle oss i en sånn bytteliten kjellerleilighet med lav tak, veldig sånn morkent og fuktig, og så var det ingen dører, så vi bodde basically sammen og liksom sov på gulvet og soveposer. Ja, det var helt krise. Ikke akkurat verdens beste Tinder-profil, det kan man tenke meg. Men jo, så fikk jeg da den fluesoppen, og det var sent på kvelden, jeg skulle på skolendagen etterpå, men... Det som skjedde var at først så merket jeg ingenting, og de andre gutta ble liksom sånn, de bare gikk og la seg, og ble liksom kvalme og sånn. Og så plutselig kom det liksom sigenene, mye, mye, mye sterkere enn hva jeg hadde blitt forespeilet, og hva jeg selv trodde. Så først så trodde jeg at jeg kom til å dø, at jeg hadde en sånn angst, altså jeg måtte vri meg ut av den soveposen, jeg ble kjempevært, jeg fikk hete tokter, som gikk opp og ned, vekselende varm og kald, sånn feberaktig, og skikkelig hjertebank, og jeg ble jo selvfølgelig redd da, altså sånn angst har jo veldig mye å si i alle sånne situasjoner, men så etterhvert så måtte jeg på en måte bare innstille meg på, ok, greit, nå er det den i botensyret, nå ble jeg forgiftet av fluset, nå kommer jeg til å davele et eller annet jævlig kommer til å skje, og så må jeg finne roen i det, på et eller annet vis. Og begynte med en pusteteknikker og sånn. Og da etter det, så ble det egentlig ganske interessant, uten at dette her er noe anbefaling eller oppfordring, for det var veldig skremmende, og alt som angår rus, det må jeg presisere, er Det er veldig mye personlighet, det er biokemi, det er erfaring, historie, det er hva du vet. Det er veldig lett å hive i seg ting uansvarlig. Man burde alltid ha en viss ærefrykt og en ansvarlighet. Jeg kan innrømme at i den situasjonen visste jeg ikke hva jeg gikk til i det hele tatt, og fikk meg en på truten på grunn av det. Men når jeg hadde blitt bedenkt litt av den soppen først, så ble ting veldig interessant, og da lå jeg å... og bare stirret på en sånn der hvit vegg, sånn der vaffelvegg, hvor jeg kom inn i en sånn der drømmeaktig, litt sånn som lucid dreaming på en måte. Jeg fløyte mellom drømmetilstand og våkent tilstand, og jeg hørte på en måte symfonisk musikk i hodet mitt, jeg kunne liksom komponere musikk i hodet on the go, som jeg hørte klart som lysedagen, mens jeg stirret på veggen og så sånne type skyggeteateraktig spill, Også kunne jeg i, folk har jo ulike evne til å visualisere for eksempel, se for seg, hvis du skal se for deg et epple nå, så noen ser for seg tegne epple, andre ser for seg et fullt 3D-epple, de kan rotere i alle vinkler og se like klart, folk har ulike sånne evne. Jeg kunne da se, jeg hørte symfonier i hodet og så kunstverk i alle mulige forskjellige stilarter. Og så akkurat som en PowerPoint-presentasjon så kunne jeg flikke frem og tilbake. Ok, denne var mer naiv, leken barnelig. Å, her er det sånn klassisk kitsch Øde og William Janove-type greier. Alt i mellom da. Mens du også selvfølgelig føler veldig mye kroppen, du føler fysiologisk, du kan kjenne nervesystemet ditt på en annen måte, musklene, senene, alt liksom glir sammen i en ting. Men i motsetning til fleinsopp, så er fluesopp også et sånt delirisk rusmiddel, som gjør at du kan i store doser, det kan jo bli helt bananas, det er jo... I Norge så er det som kalles datura, eller pigg-epple, har jo vært en prydplante, sånn rundt i bærum og sånn, så har du situasjoner hvor folk går, og så tar de frøene fra den planten, og de frøene er delirianter, virkestoffet er skopolamin, og der er det de mest drøye, og det er vanskelig å betrakte det som noen slags form for rekreasjonel rus, for at Det er rett og slett sånn våken psykose type ting, ikke sant? Hvis du får det der nok, folk hamner på sykehus, løper ut på motoveien, ikke sant? Det er liksom, det er det som all propaganda mot liksom cannabis og sopp og LSD og sånn, at du hopper ut av vinduet og alt mulig sånn. Men dette her er faktisk litt sånn da, hvor man ofte da, som jeg har lest i rapporter, at man ofte en en av en eller annen grad grunn, en gjennomgående greie hos mange av de tripprapportene jeg har lest på, både enorme dose flusopp, men spesielt da piggerpillet og tura, er at man røyker sigaretter som ikke finnes, og så snakker man med døde slektinger og folk, så plutselig så sitter du der og har en samtale med ti andre folk som er i stua di, og så snur du deg tilbake, og så er de borte. Og at du liksom blir spist av insekter, og det er liksom sånn nightmare, så jeg har aldri liksom tørt på en måte å røre den delen av ting, da. Så den der fluesopperfaringen, den var litt sånn spennende, den var skummel, og den hadde en overhengende atmosfære, at det føltes veldig fuktig og mørkent, og ting var litt sånn mørkt og sånn. Og så sa jeg det til de gutta av dagen etterpå at jeg synes det var det var sånn akkurat som jeg var i en sånn der veldig tett granskog og det var liksom fuktig og sånn bare sånn ja ja, men det var der vi fant den liksom vi fant den på det tetteste stedet i granskogen med en bitteliten lysning og det var fuktig og mørkint og så jeg var ja ja, whatever jeg sa sånn jeg vet ikke hva jeg skal ha Jeg vet ikke hva jeg skal si om det. Jeg har ikke gjort det siden, og jeg tror aldri jeg kommer til å gjøre det igjen. Kanskje jeg får, nå er jeg jo 30, men hvis jeg får 40 års krise, så får vi se da. Det blir en ny flusopp greie. Jeg nevnte jo Sturla Elginvåg her for deg tidligere. Vi hadde jo en lang diskusjon om bakterier. Han er veldig inspirert av Arne Nes senior, og har mye filosofi med han og sånt. Ja. Jeg hadde en veldig stor, grandios teori rundt bakterier. Vi kan jo ta den episoden når den blir publisert, den er ganske lang. Men bottom line, er det vi som bestemmer, eller er det bakteriene? Hvor lenge har bakteriene vært i forhold til oss, og hvor mye av oss er det som faktisk er bakterier. Så det er sånn, er det bakterien som styrer, eller tror vi at vi er i kontroll selv? Og det er sånn, all den informasjonen og all den bakterieutvekslingen som vi gjør her nå, vi har utvekslet millioner av bakterier allerede, hvis nok da. Det kan du bli helt sprø av å tenke på. Det er ikke helt utenkelig at du spiser noe som kommer fra et sted i skogen på et visst sted med mørk og lys og fukt og alt mulig sånt, at de bakteriene reflekterer det inn i ditt sinn på en måte. Det er jo ikke helt farfetch. Det er jo sånn som igjen da, når jeg snakket om den der podcasten jeg hørte på med han der Griffiths som studerer flyensopp da, eller altså psilocybin. Så sier du jo at sannsynligvis har mennesket brukt sopp som et slags religiøst middel, eller i hvert fall brukt sopp helt siden forrige istid, altså snakker vi flere tusenvis av år. Og det er også bøker som går, og jeg kan ikke bekrefte eller avkrefte om det er sant eller ikke, men som i hvert fall lager en case for at kristendommen i utgangspunktet var basert på erfaringer fra sånne SOP greier, fordi det de fant ut i de studieforsøkene var jo at Psilocybin har utrolig positiv virkning på folk som sliter med avhengighet, for eksempel. Enten om det er sigarett, snus, heroin eller whatever else. Fordi det nøster opp i noe mønstre og lar deg erfare virkeligheten på en annen måte. At det nesten virker som Det høres litt sånn hipp ut, men av min egen erfaring med Fly'n's Up, Andreas Bjerve var jo her, og jeg synes han beskrev dette på en veldig god måte, hvordan du ser mønstre og lag, alle virkelighetene slør, du får gløtte litt under ting du ikke visste fantes, og opplever kroppen din, syken din og omgivelsen din på en annen måte, at mange av de som tok seg opp i disse studiene, De hadde bedre sannsynlighet for å slutte med avhengighet. De hadde også en veldig, veldig positiv innvirkning på folk som sliter med depresjon. Enormt positiv virkning. Så positiv at det nesten er litt skandaløst med tanke på hva alt mulig annet vi putter inn i folk som sliter med depresjon. Uten at jeg skal dra en hel big pharma greie her, men det er noe å tenke på. Og også det at veldig mange av disse menneskene rapporterte at de fikk en sånn økt empatisk og medmenneskelig forståelse. Det er akkurat sånn du får bare ingisert mening inn i syken og i livet ditt og oppleve ting, og da er det klart med I sammenheng med kunst, for eksempel, så har jo psykedelika både i billedkunst og i musikk, og altså Huntress Thompson, altså sånn i alfagonstorsjonalistikk til abstrakt billedkunst, så har disse tingene vært med. Og det var noe sånt også som jeg tror at siste gang jeg var her, så snakket vi litt om big five, altså disse personlighetstypene, og for folk som da har hørt på Sånn er du, for eksempel, på NRK, det er liksom den greia, og når man da snakker om det aspektet som heter åpenhet, så hvis jeg ikke husker helt feilt, så fikk de som hadde tatt sopp, de fikk en permanent økt grad av åpenhet. Men at det også er det korrelerer med at folk som allerede skårer høyt i åpenhet, sånn som jeg for eksempel, skårer veldig, veldig, altså nå har jeg ikke tatt noen sånn ordentlige test, men ut fra alle sånne internett-tester og greier jeg har tatt, så skårer jeg veldig høyt da i det som kalles åpenhet for erfaringen for nye erfaringer og ting. Jeg dras mot både kunst og filosofi jeg er opptatt av å liksom opptatt av å undersøke min egen bevissthet jeg er opptatt av å teste grensene på ting jeg er opptatt av å se ting fra forskjellige vinkler Og at også sånne folk selvfølgelig har en naturlig dragning mot alt, ikke sant? Og du virker jo som en veldig åpen fyr som prøver å puste, tenker, prøver hvordan dette her påvirker det, prøver å faste, prøver, altså sånn alle disse tingene her korrelerer jo med det traitet. Ja. Og den siste, eller de gjorde mye mer da, men den siste tingen også var at de ga sopp til folk som hadde fått kreft og visste at de ville dø da. Som var, de hadde liksom... De hadde en kreftsykdom som alle legene var helt enige om at ville ta liv av dem, og det gjorde de også. Men da de tok sopp, så fikk de på en måte en slags psykisk lindring og en evne til å konseptualisere og relatere til døden på en helt annen måte. Da begynte man å snakke om hvordan vi, spesielt kanskje i vestlig kultur, i et postindustrialisert samfunn, i et hyperrasjonelt og effektivitetsbasert samlebåndssamfunn, Hvor vi kanskje har mistet, sånn Asle Toge snakket litt om det i den første episoden av Jernburen, når han snakker om Weber, Max Weber og Nietzsche og alt mulig. Gud er død. Samfunnet er avfortryllet, som Weber kaller det. At alle de tradisjonelle, at før var religion og mytologi et slags kollektivt bindemiddel, som holdt oss sammen og som vi kunne identifisere oss med. Men så blir det mer og mer og mer effektivt. Og så på den veien, så har man jo ikke noe veldig mange mennesker i dag, de skal dø, og så har de kanskje ikke noe Gud, eller noen tanke om himmelrik, eller underverden, eller sånne type ting, og sånne knagger. Det er bare noe helt ukjent. Og det er selvfølgelig helt greit, men at i de som fikk så opp, så kunne de da ha en mye mer positiv holdning til det at vi skal faktisk dø. Da de skulle snakke med familien sin, og alt mulig sånn, og alle visste hva som kom til å skje, så var det også Også positivt betinget selv om det selvfølgelig så vil man jo være foruten en sånn kreftdiagnose eller andre sånne grusomme ting som man kan få. Så hvis jeg døner da skal jeg kjøre? Da kan du i hvert fall kjøre. Da har du ikke så mye å tape. Da kan jeg love deg skal jeg... Det er faen meg helt sjukt. Jeg husker ikke navnet på det, men det er en dame som også ligger for døden og podcaster. Nemlig? Har du hørt om det? Nei, jeg har ikke hørt om det. Jeg fikk helt gåse når vi fortalte den damen. Den podcasten burde du sjekke ut. Hun forteller bare om sin vei mot døden. Jeg tror ikke det er noe så pinnig i bildet der. Hun dør i siste episoden. Hun snakker seg ut av podcasten. Ja, snakker seg ut av livet. Ja, snakker seg ut av livet. Så det bare blir mumling, og så er podcasten ferdig. Så podcasten er ferdig, så er hun det. Det er prosjekt. Ja, det må jeg sjekke ut. Jeg husker ikke hva den heter. For dere som ser det her på YouTube, så bare skriv i kommentarfeltet hvor vi er nå, eller på en måte den chatten der. Dere som hører på lyd, lykke til. Jeg tror ikke det skal være så vanskelig å finne, men... Jeg kom på det nå. Det der med å gå inn i døden, og da kan vi velge to veier nå, fortsette på rus eller gå inn til de her som har dødd av covid alene. Jeg synes det er et helt jævlig aspekt å tenke på. Eldre som ikke har fått besøk av familien sin, fordi For hva? For at noen skal smitte, dø av korona? Hadde jeg vært i en av situasjonene for 2021, jeg tror jeg hadde bært det ganske nagel og bitter etter. Jeg vet ikke helt hvilke lover jeg hadde. Jeg hadde garantert brutt de lovene som hadde vært å bryte for å få en verdig setting på det. Ja, nei, helt klart. Ja, det var jo litt av en segway da, men jeg er helt... La oss holde oss unna døden, det var litt tidlig. Vi kan ta døden om to og en halv time. Jeg er helt enig i det. Jeg synes at det er egentlig ganske håreisende Og så har det jo kommet mye forskjellig data og mye ting, og jeg hørte jo hele den episoden med for eksempel Mette Kallager og sånn, som jeg synes var veldig fin, og det er jo enkelt andre i Norge som har snakket mye om tiltakene. Og jeg personlig, jeg er jo ikke så veldig fan av tiltakene, og det er jo utrolig delte meninger om dette her. Men det der ideen om at da liksom bestefaren eller oldefaren eller liksom hvem som helst i familien din da skal ligge på et rom alene og dø, og du får ikke komme. Det er helt utrolig å tenke på. Jeg synes det er skikkelig trist. Er det det helt av et lov? Det finner man sikkert liksom til å si, men jeg synes at det strider imot alt av instinkt og natur og empati og på en måte en sånn vurdering om hva er det som er viktig her. Hvis jeg da skulle teoretisk sett... Nå har jeg ikke åldreforeldre igjen, men hvis jeg da skulle besøkt en døende åldreforeldre for siste gang på sykehuset, så får jeg ikke lov, fordi jeg kan bli smittet og er på en måte i min beste alder og har til og med litt null risiko for å dø vaksinert eller ei, ikke sant? Det også. Ja, det er helt sinnssykt, tenkte jeg. Du har levd 80 år, og tatt farvel med sikkert x antall familiemedler med hele ditt liv, og slekte da på hundre tusenvis av år, millioner av år, med arve. Med arvinger som har gjort det samme da, på et eller annet nivå. Og så kommer liksom til Herrensår 2020-2021, og da skal man for første gang kanskje... dø alene. Fordi, med tanke på at vi trenger ikke gå ned i kaninol her, og det man da også visste var at virusen ikke var så ekstrem som man skal ha det til. Jeg blir litt målløs av det. Fra et filosofisk perspektiv, så synes jeg det er veldig rart igjen, det er jo bare min mening da, men jeg synes det er veldig rart når jeg ser folk forsvare sånne der type ting fra et etisk og moralsk perspektiv. Jeg får det dessverre, for alle som blir sure av å høre det, jeg får det dessverre ikke til å henge på grep da. Jeg gjør ikke det, og jeg har liksom gått mange runder og Jeg kjenner mange folk som har helt annet syn på det enn meg, men til syvende og siste bare sånn, hvis jeg hadde kjent noen, hvis samboeren min, eller barn, eller hva enn som helst da, hadde det brutt meg inn på det sykehuset. Jeg tenkte, jeg spilte jo det scenariet da, hvis jeg da, ja, dere så bryter deg fysisk inn, og kommer inn dit, og er da allerede på en måte, skal vi si, contaminated. Så hva skal noen gjøre? Skal politiet, skal personalet, skal vekter, skal... nå dra deg ut eller så på en måte Jeg gjetter meg for at det fint kunne skjedd. I hvert fall i de her landene som du ser er mest ekstreme. Australia har jeg ikke tenkt på noen gang. Der hadde du jo blitt denget hvis du hadde gått inn på... Her er du helt siden. Det også synes jeg. Her i Norge, for nå har vi hatt den der rett før jul, så hadde vi jo den der nå skal vi putte all skylda på uvaksinerte for tiltakene som myndighetene bestemmer på et tallgrunnlag de selv går ut og dementerer noen dager etterpå. Å nei, det var vist litt usikre tall i modelleringen ditt og datt, og omikron er som en mild forkjølelse. Jeg sier ikke at korona ikke er alvorlig eller vanskelig, og selvfølgelig dør folk av det og sånt, men jeg bare synes at hele den der, sånn mediekritisk, at hele den dekningen har vært helt sånn grov. Og jeg synes også det er veldig rart å se mange, mange offentlige intellektuelle mennesker, alt fra professor i filosofi til kjente samfunnsdebatanter som går helt sånn... Kjett rollen, og sånn. Det var en av de poddene som overrasket meg mest hvis jeg skulle gjette meg frem til å ha sånn standpunkt. Det tror jeg langt ifra jeg så han var i sosial mediepål, men det overrasket meg veldig at han var hvertfall pro-coronapass, mener jeg så også, så coronapass og ganske hard på vaksinekjøret før jul, da det virkelig kokte. Det var helt sinnssykt. Jeg har aldri sett maka. Det er helt vilt. Ja, ikke sant? Og det var sånn... For det første, bare for å ta den litt kjapt, for det første, å skylle på uvaksinerte for at politikerne velger å stenge ned for eksempel kulturlivet, som har vært en av de som har blitt harde og stramme av både økonomisk kommentar på jobber, og at man i praksis får yrkesforbud. Da er det veldig betimelig å kunne bare flytte fokuset over på en gruppe som er veldig mangfoldig, Det er klart at de fleste som er uvaksinerte og tok opp sengeplasser, og så fant man ut at de tok ikke opp så mange sengeplasser heller, det var noen nytall denne uka her, tror jeg. At kapasiteten fortsatt ikke var sprengt, og mange som har mye mer ekspertise på dette her, bare for å si det har sagt det samme. Det er drit i de disclaimerene, det er så mye disclaimer i overholdt, bare ikke tenk på det. Nei, ikke tenk på det. Jeg synes det er helt tullete, og man har ingen grunn til å skylde på uvaksinerte. Uvaksinerte er en gruppe som består av mange forskjellige individer, hvorav de fleste verken får et alvorlig sykdomsforløp eller dør. og hvis du da har de som faktisk dør ofte da viser seg ha komorbiditeter diabetes, fedme, D-vitamin mangel bla bla bla, you name it så skal man ikke snakke om det da. Men man skal snakke om at alle uvaksinerte utgjør en gruppe som nå, ifølge Morten Kinander i VG eller Dagblad, sier at du holder samfunnet som gisler. Og da var det jo sånn, han ene som er spaltist i subjekt, da må jeg gi en hedelig omtale av han da, Paul Henrik Hagen. Ja. Ja, råfyr. Ja, ikke sant? Han har, apropos det å fyre av yoghurtbørsa, som du liker å kalle det. Men du vet hva det er å fyre av yoghurtbørsa. I hvert fall kruttbørsa av yoghurtbørsa. Om jeg har fyrt av den i offentligheten har jeg ingen kommentar på, for å være litt sånn politiker. Du må holde året på børsene her, for yoghurtbørsa er nede, mens kruttbørsa er oppe. Ja. Den ene skyter du, ja nei vi trenger ikke å gå inn på hva man skyter med de forskjellige børsene, men uansett da, Paul Henrik han skrev en han har skrevet mye om korona som er veldig bra og en av de siste han skrev var jo nettopp om dette her hvor han tok opp flere av disse samfunnsdebatantene og han snakket om selve meddekningen og det ble jo et helvete kjør, ikke sant? I den siste passasjen i teksten så drar han opp sitater fra Aftenposten, sånn anno 1944-1945, hvor de omtaler jøde på en eller annen måte. Og så sa han helt eksplisitt at jeg mener ikke at dette her er det samme, men at vi må se på implikasjonene av det å sette skam på en mangefacettert gruppe, som et sånt der veldig betimelig politisk, altså man gjør det lett for seg selv. Og da valgte folk selvfølgelig å henge seg opp i det, uten at de skjønte argumentet hans, eller jeg tror faktisk de skjønner argumentet hans, at dette handler om grunnleggende liberale prinsipper. Hvis du da ved et verdt sykdomsforløp, eller en sånn situasjon som vi er i nå, som enten kan karakteriseres eller oppleves som såpass ekstrem at myndighetene kan gi deg yrkesforbud i to år, ødelegge personøkonomien din gjør at du ikke får besøke din døende slekting på sykehuset gjør at du ikke kan gå ut depresjoner, skutt i været selvmord, skutt i været økonomisk ulikhet på globalt skala, skutt i været. Det er ganske mange sånne faktorer her. Og så velger man da å henge seg opp i at fordi han skriver det, så er det liksom farlig da, at han mener det. Men så jeg har jo mer tilbøyelighet til å tro på Paul-Henrik Hagen om at disse samfunnsdebatantene og professorene og sånn som som nå går helt bananas og sier at han er en far og at han er en åpningsantivakser, og han er ikke antivakser heller. Han sier at alle som vil og som burde, burde ta vaksinen. Men at det er noe helt annet når det skal bli medisinsk tvang og kontroll. Overvåkning at du kommer ikke inn her uten koronapass. FOI har selv sagt at det ikke har noe særlig effekt. Camilla Soltenberg var jo senest ute for noen dager siden. Men så velger man å lese den i aller verste mening, og så lager man tusen stråmen, og så kommer folk som jeg har sett veldig opp til på mange fronter, og viser seg å være totalt ute av forstand til å forstå poenget, og det virker nesten som de ikke forstår hva den der friheten de snakker om egentlig er. Her går grensa, og forbi det kan vi ikke si noe mer. Det er akkurat som Paul Henrik i en privatsamtale vi hadde, Sammenlignet litt med at den eldre garden, de er litt sånn der som å svikte, som å desertere fra militær under krig på en måte. Nå er vi i en pandemi, vi er i dugnaden, vi er i krigen mot korona, og alle som liksom sier noe annet, dere har sviktet. Og uavhengig av hva gode argumenter dere har, så er det bare nei, dere skal gå ned med skipet liksom, koste hva det koster vil. Mhm. Og det koster jo nettopp de prinsippene som gjør at vi har det ganske bra i Norge, hvis man vil se litt mørkt og grovkornet på det. Men jeg synes det er alvorlig. Jeg er helt enig. Jeg har tenkt litt dramaturgisk på det. Jeg har jo mast mange om det i podcasten tidligere. Det her med for å finne sann karakter, eller hva du virkelig gjør i en pressesituasjon, så virkelig får du fram hva en karakter eller et menneske gjør av en ekte handling. Det er en ting man sier hva man gjør, og så er det man faktisk gjør når man får press på seg. Og det her er jo litt interessant. Vi tar det som samfunnsdebatanter, vi politikere, folk i offentligheten og leger og alt mulig. Vi følger og smenter sange, skriver ting vi har lest, vi støtter og har gjort podcaster med. Ja, det ene og det andre. Men kanskje på mange temaer hvor det er en åpen samfunnsdebatte uten mye press, uten mye trykk, uten noe som står på spill da. Du kan si ting ganske fritt uten å ha noen kostnader eller nedsid med det. Men nå er vi på første gang som jeg kan huske, siden krig, at vi er inne på noe som, hvor det i hvert fall yrkesmessig, sosialt, renommé, står masse på spill og uttaler seg rundt covid. Masse press for at det er frykt i befolkningen. Skal man si at det er skapt av mediene og myndighetene, eller at folk har generert det selv. Det er en egen diskusjon. Men Dette presset her, og det at det står at det er høyt spill, og at det er det tror jeg har vist, kanskje har skilt, vist mange nye sider fra disse, skal vi si, samfunnsdebatantene, politikerne, mediefolk, leger, som på en måte tvinger fram en sannhet hos disse personene som ikke kommer til uttrykk for når de skriver under fredstid, at dette her er på en måte det er feil ord å si avsløre, hvis du skjønner hva jeg mener, men at det på en måte sier noe om hvor de står under press. Igjen, det er ikke så populært å snakke om, men jeg tror at det er en slags form for masse suggesjon som foregår, og at når man får veldig lite, spesielt mediene har en rolle i dette her, å kunne dekke det kritisk. Det er vel Aksel Fridstrøm, han også var her og gjorde en god episode, og han er vel en av de i Norge som har gravd mest og skrevet mest om dette her. Jeg møtte han på en fest en gang, og kjempehyggelig fyr, og fikk liksom sånn, med en gang tok liksom en øl, og så bare spørte jeg litt, og så bare, ja, ok, ja, men da blir det 30 minutter, liksom bare, ja, ja, jeg er klar. Og så bare leksa han opp, ikke sant, om alt det han hadde funnet, og det han hadde snakket med, alt mulig sånt. Og så sa han, sånn, ikke sant, igjen sånn disclaimer-type, og ja, nå tror dere sikkert at jeg er helt gæren. Og vi bare, nei, liksom, vi har jo tenkt på akkurat det samme, og sånn da. Så det er kanskje min Men sånn til hvor mye man skal drive å hisse opp her, men sånn som Paul-Henrik Hagen også sa, det kommer en tid og et sted hvor det er viktig å begynne å si, det er noen som tør å si frem det nå, men disse tingene her får jo holde på fordi at folk godtar det. I utgangspunktet så skulle jo dette her være to flatten the curve, som man sier. Nå er vi inne på år tre, er vi ikke det? Og vi går fortsatt med masker, og folk bruker håndsprit, og det kan være gode grunner til begge deler, helt sikkert. Men den der tvangen, og at det blir mer og mer totalitære tendenser, som utfordrer de viktigste prinsippene vi har bygget hele samfunnet vårt på, som jeg da må med i at jeg synes er et velfungerende samfunn, til tross for alt som ikke funker. Vi er heldige som bor her, og vi burde ikke kaste både de rettighetene og prinsippene så lett, for da åpner man en dør, Som er veldig vanskelig å lukke. Så fort man har innført, det er vel i Østerrike nå hvor de snakker om vaksinetvang, det er dags- eller månedsbøter, samme i Hellas. I Australia er det egne interneringsleirer, og de har geolokasjon, at du får melding fra myndigheten om å ta bildet av ansiktet ditt og vise hvor, altså sånn, hvem er det som har lyst på dette greiene her da? Unntatt folk som har liksom, og kanskje med god grunn som lever i et sånt der fryktparadigme, som er liksom separert fra tallmateriale og andre rasjonelle... Jeg hadde jo Einar Øvringe her inne, den episoden er jo for så vidt ute nå. Ja, han skrev en brann i Aftenposten. Ja, og den episoden jeg har spilt med han, den er ute nå, hvis du hører en podcast her nå, så er den garantert ute så den kan du høre på. Men den er ikke publisert mens vi spiller denne episoden her nå. Han forklarte det med totalitære samfunnet og autoritære samfunnet veldig godt. Det autoritære er jo da at en tyrann, despot, styrer landet mot sin vilje. At de liksom har han gjerne hånd over befolkningen, de gjør det som det blir fortalt, mot sin vilje. Det totalitære er at du styrer gjennom befolkningen. Du skaper gjerne en indre fiende som koronaviruset. Det autoritære? Det totalitære styrer du gjennom befolkningen. Du får folk til å føre din sak, din politikk, eller din, skal vi si, Ja, det blir alt oppslukkende. Ja, ikke sant? Så koronavirus er jo egentlig et godt eksempel på det. Også både å finne en indre fiend i samfunnet er jo den klassiske totalitære modellen, med jødene og nasjonalsosialismen i Tyskland og sånt. Og det er jo egentlig det, når han sa det, så tenkte jeg min stilse inn at vi har egentlig hatt en ganske totalitær form på hele hele befolkningen egentlig har vært med på den, skal vi si, som har blitt kalt dugnaden, og vi skal slå ned viruset, vi skal vinne denne kampen. Dette er det som folk glemmer utrolig fort. Jeg tror 2020 så var det, hadde vi da en kamp, hvor vi klappa, og vi skulle slå viruset, vi skal kjempe mot det, vi skal vinne mot viruset. Det var sangen og hymnen i 2020. Jeg tror vi har glemt mye av det, at vi skulle Denne kampen her skal vi vinne. Sammen. Sammen. Men det forsvant i 2021. Så sommeren 2021 var også like fint som sommeren 2020. Vi tror vi glemte det begge gangene, men så kommer det tilbake på høsten. Da vi skal slå det ned i 2021, så var det noe andre nyår da, da var det vaksine kommet, og da var det jo morsomt å høre på alle sånne Jeg ser sånn tekster og podcaster fra 2020, så det er sånn, ja, vi får håpe at 2021, når vaksinene kommer, så kommer vi tilbake til normal. For det var fortalt, og det var liksom ideen at når vaksinene kommer, så normaliserer samfunnet seg, for da kommer alt til å bli sånn som det skal være. Og så blir, nei, så overselger vi vaksinene, eller vi, jeg skal se på til, man kan jo legge skyld på mange at vaksineprodusentene, at myndighetene ble fortalt at vaksinene fungerer sånn og sånn, så man kan jo, det er ikke så godt å si, men uansett så er jo da, Som jeg sa til Einar Øveringe, at jeg synes det er en tendens til at man har solgt inn, i stedet for at man har vært agnostisk på vaksinen, at vi håper at vaksinen skal kunne beskytte de gamle sårbare, og at det skal begrense smitte. Men så ble det faktaopplysninger, følte jeg. Jeg kan ikke si at det er sånn, det var min opplevelse av det, men jeg følte at vaksinen skal gjøre deg immun, var det nærmest det jeg husker. 95% trygg og effektiv. Og det skal på en måte være... ekstremt mye bedre på å forhindre smitte enn i forhold til hvis du ikke er vaksinert. Og det for meg var lagt som en slags faktaopplysning på det, og da er det vitenskap og fakta, og hvis du benekter det, så er du virkelig på vilde veier. Og så forandrer disse faktaopplysningene seg til å bli at det er nye vitenskapelige ting som dukker opp, og så nye undersøkelser, og det her viser seg å være så ok, og så bare myker man opp, og så fortsetter narrativet bare på nye måter, og den der overstillingen av vaksinen der, tror jeg har gjort ekstremt mye med stemningen 2021-høsten, enn det har vært tidligere. Ja, og det setter jo folk opp mot hverandre. Men for å unna den, jeg tror, for det har vært det totalitære på å si at vi har styrt mye av koronapolitikken gjennom folk har vært med på det. Så ser det litt ut for meg nå, hvis man ser bort fra Twitter og hva som foregår i Akersgata og i Oslo og sånn, at det ser mer og mer kanskje ut som et autoritært tendenser nå, hvor man faktisk fra toppen tvinger ned mot befolkningens vilje, for eksempel koronapass og så videre, at det er mye mer motstand, tror jeg, følelsen er at i befolkningen og i store faggrupper og fagfelt, at motstand er mye større nå, og at kanskje vi går over mer autoritært siste, hvis vi gjør det her drøyere og drøyere som i form av koronapass og tvangsvaksinering og hele den pakka her. – Selvfølgelig, og det spørs jo i det store av det hele, så spørs det jo på hvor mye folk godtar, og hvor mye de er villige til å finne seg i. Men før vi fortsetter den, så må jeg vaksinere dassen med pissen mitt også, fordi nå... Den er god. Skikkelig tummen av Wolf. Ja, for det kan vi jo ta en liten på, apropos tiltak og alt mulig sånn, fordi det som går på alt det med å... Dette igjen da, dette er pressen mot uvaksinerte, sånn. Skal vi ha på... Tenker du da? Øylle, har du det på? Ja. Til forandring, det var litt deilig da. Ja, men vi kan prøve det litt. Herregud, det var litt rart også. Ja, det var litt deilig også. Ok, litt deilig, vi prøver. Nei, for jeg synes igjen hele narrativet med at uvaksinerte er en pest og en plage, så var det jo sånn at da koronagreiene først kom, så jeg hadde jo på det tidspunktet, så hadde jeg jo to jobber, eller to deltidsjobber da. Hvor jeg alltid var i kontakt med andre mennesker. Det ene så jobbet jeg på et renseri, så jeg hadde holdt på å si hele Oslos skittentøy og alle mulige slags folk oppe i trynet hver dag. Jeg var ingen sykepleier åpenbart, men jeg sto på en slags frontlinje ved det å være utsatt for risiko. Samtidig som jeg var bakerst i vaksinekøen, mens andre satt med... Skal på en måte ikke gjøre nær av folk som satt på hjemmekontor, for vi har jo hatt hjemmeskoler som det. Satt med beina på bordet på hjemmekontor, mens jeg stod der både i eventbransjen og på renseri, og var veldig, veldig utsatt for smitte. Jeg gikk jo for det meste rundt i bokseren og hørte på Bach, og tok en kaffekopp ute på plattingen hver halvtime og Det var kanskje mer det. Jeg må for øvrig si at den aller første lockdown-perioden, da vi var fem-seks uker eller noe sånt, jeg og samboeren min var jo bare bunkret inne, full prepper-stemning hjemme. Jodd-tabletter og vann på flasker. Det var en hyggelig tid. Det som jeg synes var interessant var at Det har nå gått to år. Jeg var bak i stiv vaksinekøen, fordi man anerkjenner at jeg er en mann som ikke er så utsatt. Samtidig som jeg er i et miljø hvor jeg er veldig utsatt for smitte, både på skolen og på begge deltidsjobbene. Samtidig ble hele private økonomien revkjørt av tiltakene. Den ene jobben kunket, så jeg måtte finne meg noe nytt. Og så skal folk nå komme og skylle på meg da, etter to år liksom. Det er min feil. Jeg er ond, fordi jeg da til dags dato er uvaksinert. Det er en løpende vurdering jeg tar, men jeg har ikke sett eller lest eller hatt personlig noe behov for å gjøre det. Og mange av vennene mine er vaksinert og i familien og sånn, men det er jo klart at Når sånne narrativer kommer og blir liksom reprodusert i media til de grader, så setter du jo folk opp mot hverandre. Apropos det du sa, dette skal vi liksom stå sammen i. Og da er det plutselig sånn der, jeg har vært med på dugnaden på alle andre måter, og jeg har tapt masse penger og slitt som et helvete liksom. Og sparekontoen er tom og egenkapital til leilighet, bare glem det, ikke sant? og samtidig vært utsatt for smitte, og bare fordi jeg da har valgt å ikke vaksinere meg, og jeg har ikke vært syk, og jeg har vært i dette her myldre i flere år, så blir jeg kanskje syk av omikron nå, og hvis jeg da dør av korona, så har jeg sagt til alle de som har vært sinnet på meg, at da skal dere få lov til å en akrylsprøyte som en kiste, og så kan dere begrave meg i klovnekostyme, og så skal det være sånn på slutten av begravelsen, så vil det være sånn automatisk mekanisme som får den der sprøytegrevet til å klemme sammen, så hele kroppen min blir most og skvist og skutt ut av sprøytespissen, så kan alle stå og le av meg da. Det er helt ok. Det lever jeg helt godt med. Ikke sant? Så har jeg en siste lille vink. Ja, men det blir bra da, sånn at de episodene her kommer ut, og det er sikkert ikke sånn som podcasten verden, sånn at det er med rappere, at med en gang de dør, så øker liksom streamsa noe veldig da. Ja, ja, ja. Verdien skyter i taket. Ja, det var gøy hvis de episodene her bare går skikkelig hundre tusen da. Ikke sant? En avtød av Magnus Vannebo. Mhm. Men ja, så hvordan var det for deg hele den perioden? For jeg skjønner at du også har vært litt skeptisk, og jeg har jo hørt noen episoder opp igjennom, så jeg har jo en viss idé om... Altså, jeg kan ikke si det, fordi jeg tror folk blir så provosert. Ja, ikke sant? Jeg har jo hatt det veldig fint. Ja. Men det er jo ikke bo i byen. Vi snakket jo om det før vi var på dasspause her, om vi har fått det eller ikke. Ja. Jeg føler liksom at det er korona som er sirklet rundt oss i familien min, jeg tror vi altså, og hvis omikron nå er liksom en mild forkjølelse, det må være forkjølet, sånn små forkjølet et par ganger i året, det er veldig vanskelig å vite om man har hatt det eller ikke. Det er helt klart, men nei, når det skjer så skjer det, men jeg må si, når du bor litt utenfor byen og er heldig å være en sånn anywhere da, som kan jobbe litt hvor som helst, og det prosjektet her ruller jo og går selv om på en måte om Det er jo sånn, jeg har jo hatt det gode å invitere en gjest som ikke vil komme i prun av lockdown eller noen sånne ting. Har du invitert Espen Naksa? Nei, jeg har invitert Preben Åvitsland. Ja, du har det. Men han fikk jeg ikke noe svar av. Så liksom disse her veldig medieeksponerte... Altså, Espen Naksa har jeg ikke giddet å prøve engang. Han stiller jo på sinnssykt mye, men jeg tror det er veldig... De er veldig... Stiller opp på VG, Dagblad, alle de store tingene. Jeg tror ikke det er gitt at de stiller opp på... Jeg kan ikke huske at han har stilt opp på en smal podcast, eller selv en kjendispodcast som kyrres inn i den der krisemøter. Gjerne de her kjendisene i 40-50-årene, de får jo gjerne sånne type navn, men de har ikke dukket opp på de tingene der. Jeg har aldri tatt meg bryet til å spørre. Men jeg synes det har vært veldig gøy å kunne ha med... type Mette Karl Lager, George Gudding og Naksdag Gullo, så tenkte jeg sånn at rundbordepisoden hadde vært litt helt episk. Ja, fordi jeg synes det er veldig rart at vi ikke har mer av det. Altså med tanke på at dette skal vi slå sammen, og vi må stå sammen, og da er det viktig hvis man er opptatt av liberal-demokratiske prinsipper, og at vårt på mange måter er tjent med det uenighetsfellesskapet, at uenighetsfellesskap er en søyle i samfunnet vårt, så synes jeg at man gjerne kunne hatt en lengre, ufiltrert, åpen samtale med både de fagfolkene, hvis man skal bare ta det for eksempel, fagfolk mot fagfolk som er uenige. Det hadde vært, for min del, veldig opplysende og deilig å se. Man kunne også hatt... holdt på å si, sånn folkemøte, ikke sant? Hvor man får stille spørsmål og hatt en sånn plan. For hvor er det det skjer? Det skjer på Dagsatten, og det skjer på debatten. Strengt formaterte linære programmer, hvor skal vi si den best trente vinner. Det er jo så enkelt som det, og så er det, i hvert fall Dagsatten, det er jo en hundre meter, ikke sant? Det er jo så kort tid, og det er en sånn der Bart Eide trikset, jeg visste nok det, bare prate til sendetiden over, liksom, og så bare prat, så den andre ikke kommer til. Så det er jo det jeg... Hvem ville ikke hatt lyst til å se Gullvåg, Nackstad, noen fra regjeringen, med kritikere som nødvendigvis ikke står i dressene sine med, altså må du huske TV-studio, ganske ganske mye, det er 4-5 sånne enorme profesjonelle kameraer, som er ikke sånne små fisekameraer jeg har her, men det er to meter høye kameraer, helt enorme millionmaskiner, det er lyskastere i et sånt virvar, fantastisk vakkert virvar, 100 hundrevis av de taket, som varmer ganske mye, og du vet at det er hundre tusenvis av mennesker som ser på, og du har ekstantament på det. Og de tingene der påvirker jo, spesielt de uerfarende i sånne settinger og sånt, men vi får ikke bare ta folk, ta adressen, ta navneskiltet, sette det ned, bruk to-tre timer og diskutere. Altså må man inn i det der... så ekstremt konstruerte... Ja, maskinerier liksom. Ja, for det skaper sånn, det er jo igjen da, på en måte unødvendig press på at det står så mye på spill, og vi gjør det litt som, jeg mistenker som at debatten er liksom vår tids gladiator arena nesten da. Sånn bare med politikk. Ja, men det er liksom, det er dags for at noe fotball da, hvor du ser det der, de kreftene møtes liksom, og den ene kanskje, holdt på å si, mer intellektuell eller verbal, og den andre er fysisk, og så liker vi å se og assosierer oss med de ulike partene, ikke sant? Enten fordi vi liker personlig budskap og innholdet, eller at vi... fra et mer sånn, ok, så må jeg gi han et poeng enten for god retorikk, eller for at han faktisk hadde noen veldig gode argumenter som jeg ikke hadde tenkt på, ikke sant? Og man kan jo lese mye både fra fagfolk og fra, for eksempel Paul Henrik Hagen og George Gooding og sånn har jo skrevet mye og tatt opp tallmateriale og vist til kilder, og som alle kan søke opp og lese og se selv, og liksom gjøre opp sin mening sånn. Jeg tenker at det er jo et gode. Det er jo sånn vi burde holdt på. Jeg kan ikke si på det. Det er det folk har lyst til å se også. Jeg tror det er mange som synes debatten er bra, at det er gøy. En time og det er lett å forholde seg til. Jeg tipper det er veldig mange som kunne tenkt seg å se en ordentlig debatt Vi snakket fullt ut, og det er faktisk de mest toppdrillede kommunikasjonspolitikerne ikke kan gjemme seg bak et par innødde setninger og gå ut av studiet, at de faktisk må sitte to og en halv, tre timer og diskutere. De virkelig må vite hva de prater om. Hvem er det som ikke vil se det? Da virker det å komme ned i materien og få svar på ting og ta pauser og hente inn data og så videre. Det tror jeg har vært spanende. Derfor har jo... Det har jo blitt ekstremt polarisert. Jeg liker at du sitter her og sier «Dette her burde de gjøre», og så gjemmer man pilsen og så går ikke bare dette på gulvet. Skal jeg fortelle med Norge hva de burde gjøre? Skal jeg fortelle hvor de skal styre Norge fra Fornebu til Nordarena? Jeg markerte meg et sted her, før vi beveger oss videre, at jeg tenkte på hvordan kommer det her til å etterspille, til å... kommer vi til å være så mettet på at det er ingen orker å diskutere på hvem som på en måte sa hva, hvem som store. Jeg tror etterspill, jeg synes etterspill blir super interessant, hva vi har lært av det her, men jeg mistenker at alt kommer til å bli feit under teppet, at det ikke er noen andre enn sånn terjetvett som kommer til å dunke ut kronikker og bøker som eliten ikke gidder å lese, men så folk var kjempeinteressant, dette var det vi trengte, og så er det ingen som bryr seg utover det, og så er det ferdig. Det har jeg også tenkt mye på. Jeg prøvde å sette for meg hvordan vil etterspillet se ut Vil de som, for du har jo sånn som, for eksempel Ingeborg Sennesett i Aftenposten, har jo kjørt en vaksinekampanje uten sidestykke, og vant veldig nydelig en pris for det også. Jeg har ikke snakket om tilsvarsrett og sånne type ting, men bare ut fra det jeg har sett, så på den ene siden har hun jo til dels kritisert at store personer av interesse sier noe kritisk eller negativt om enten vaksine eller koronahåndtering, så kan det ha skadelig eller kjip effekt. Men samtidig kan man kjøre en provaksinasjonskampanje, hvis jeg kan kalle det. Det er jo ikke sånn at den har vært uproblematisk heller. Det er mange som sliter, spesielt folk i min alder med myokarditt, Altså ulike hjerteposibetenelser, det heter det på godt norsk kanskje. Og snakket med en kompis av meg som nå er utdannet lege og fokuserer mye på hjerte og sånn, og han sier at det kan jo skape arvev på hjertet som du da lever med resten av livet. For en vaksine du tok enten av sosial press, eller fordi du ville være med på dugnaden, eller fordi du ikke visste bedre, eller fordi du følte at du trengte den. Og på en måte, hvis man vil ta så er det helt legitimt, men det er da å Jeg synes det er super interessant med bivirkningene og etterspillet, men jeg synes det er litt sånn tidlig, jeg har ikke brukt noe tid på å diskutere, for jeg synes det er for tidlig å bare se dataen og tallene på før det egentlig vitser. Det er mye som rører seg der, og jeg tror det kommer til å bli veldig interessant som en slags det jeg synes kanskje personlig mest interessant nå er jo de to grunnende narrativet for å vaksinere seg og så er det jo så her bivirkningene, hvor fort har det gått i prosessen å lage disse her, disse to Joe Rogan-episoden med han doktor, ikke på som nå Robert Malone og han Peter McDormack eller hva, jeg husker ikke etterhånden de to episoden her er jo helt spinnvillige og oppsiktsvekkende og tenker sånn Det etterspillet som kommer i etterkant av det her, og de datene og de undersøkelsene. Jeg tror dette har blitt så stort at det er så mange krefter og så mange... så kommer det å dypdykke ned i tallene her og skrive bøker, at jeg tror det blir vanskelig å slippe unna hva som egentlig har blitt brevet her, hvordan vaksineprodusentene har holdt på, og kanskje sannsynligvis også kan bli en, skal vi si, nødutgang for samfunnsdeputater og politikere for å si sånn at de har blitt villedet av vaksineprodusentene. Jeg tror det kan være en mulig greie som dykker opp etter hvert. Det er egentlig det jeg er mest interessert i, om pipa vil få en annen lyd, om noen faktisk... La oss si at hvis dette her går over og vi kommer helt tilbake til normalen og de som er uvaksinerte, sånn som meg for eksempel, og har vært litt kritisk og sånn, og jeg overlevde helt fint og ditt og datt og bla bla bla, og så om noen da noen gang kommer til å si kanskje det der er presse, det at jeg liksom holder samfunnet som gissel på bakgrunn av et personlig valg som jeg har full rett til å ta. Og det var kanskje litt spissformulert. Kommer vi til å få den? Ja, det blir det. Men vi visste ikke bedre på det tidspunktet. Det var det dataene sa, det var det vi fortalte. Og så kom man niste opp sånn, VO, FN, myndighetene, blablabla. Man må kunne stole på disse tingene. Det kom til å dukke opp nok, skal vi si, jeg forholdt meg bare til det som var realitet da, tror jeg da. Så blir det sånn, ja, det blir masse nødutganger da. Og så blir det sånn, de som har vært veldig, jeg tror de som har vært veldig inni det nå, som du har sett veldig mye i det norske offentlige på sosiale medier og artikler og kronikker og hele pakka, jeg tror vi kommer til å høre veldig lite fra de i etterspillet. Ikke sant? Ja. Nei, og nå siden vi er på podcast og drikker og sånn, så tillater jeg meg å dra en liten frekkhet. Er det alkoholfri? Her er det ikke noe alkohol, ingen rusmidler. Skal du ha litt alkoholfri viske, så jeg bare får synse her borte, Magnus. Det står på din side av bordet her. Er det en ting jeg liker, så er det alkoholfri viske. Ja, det er riktig utvalget. Og igjen da, sånn som Paul Henrik råka ut for den der sammenligningen med Aftenpostens karakteristikk av jøder, og så sa han da med, som Mark Twain sa en gang i tiden, at historien gjentar seg ikke, men den rimer. Så det at vi kan se enkelte mønstre og enkelte implikasjoner her, og overføre det til en annen situasjon som ikke nødvendigvis er helt lik, men at man kan se at det ulmer noe som kan være, som vi har rantet og nærmet om nå, litt sånn, hva på å si, faretruende. At mange av de samfunnsdebatantene går rått på dette her prinsipielle spørsmålet, abdiserer fra sine ellers ganske så utmerkede logiske evner da. At der bare går det i, der går bøtta over, hud og rullgardina ned, og buksa er på vranga, og så er det null snakk om samtale. Og jeg har liksom følt meg på kommentarfelt, og blant annet sett, liksom Paul Henrik kriger med The Big Boys og sånn. Mhm. Det er oppsiktsvekkende hvor lite ville man er til å ta det på argumentasjonsplan, og at man heller med en gang kjører narrativ. Det er dugnaden. Ta den jævla vaksinen. Bortskjem til drittunge. Du er en fare. Og man sier, jeg tok feil, sorry. Jeg vet ikke. Vi får jo bare se hvordan det går. Og håpe at... Alle som vil eller føler at de burde ta vaksinen, gjør det. Og alle som ikke vil og ikke føler at de trenger den, ikke gjør det. Og så kan vi fortsatt leve i harmoni. Det er mitt moderate mål oppi det hele, tenker jeg. Det er kanskje ikke lov å si det. Jeg kan heller si at det var han som sa det. For hvis jeg sier det, så tror jeg det er episoden vi fjerner på YouTube. Ja. Robert Malone, han sa jo sånn type, tenk deg nøye om før du vaksinerer barna dine. Jeg tror det er ting vi har tenkt på. Men Mette Callagis har vel også det at hun hadde mistanke om at har man liksom dratt i håndbrekket her, siden man har bare kjørt en dose på de yngre. Jeg føler ikke godt nok med på det her, men jeg tror de har kjørt en dose på de absolutt yngste, og så snakkes det om fem til tolv og sånt nå og sånt. Men at det naturligvis skulle man kjørt to og tre kanskje også, men at det ikke har blitt gjort, kanskje fordi man holder igjen fordi man har fått inn noen tall eller data, jeg aner ikke, men jeg synes de tingene der er veldig interessant. Hva er det de Når man ikke vet at viruset smitter mer, altså som vaksinere versus uvaksinert, hva er oppsiden å vaksinere barn da? Det er ganske... Ja, til gode år. Vi hører noen gode diskusjoner, debatter rundt det, annet enn at nå bare ruller vi ut. Nei, jeg er helt enig. Også når du da ser... Det er jo det som skremmer meg litt, hvis jeg kan tillanke meg å si det, at når du ser på fraværet av en god debatt, samtidig som du ser alt dette som foregår i hele Østerrike, i Australia, og nå var det jo også hun topdoggen i EU som prøvde å få igjen noen sånne vaksine, eller liksom drev å synsa en vaksinetvang i hele EU da. Oi! Og det kunne være en greie. Eller EU faktisk. Ja. Ja, det var noe sånt, mener jeg husker. På IUS, vi kommer for dere også. Ikke sant? Norge har jo lagt seg på en mye mer moderat linje, selv om jeg ikke synes dette er så veldig moderat, men det skal i hvert fall ha kudos for det, og fortsatt insistere på at det er frivillighet og sånt. Men senest i går så leste jeg et rettsdokument fra Kanada, hvor en... en far, altså faren til en 10 år gammel sønn eller noe sånt han fikk pålegg av retten han kunne ikke uttale seg skeptisk om vaksinasjon hverken direkte eller indirekte foran sitt eget barn og heller ikke at ungen kunne være i nærheten av andre som var skeptiske og han ble idømt sak som kostninger som sikkert var på 100 000 pluss Hva er det som du får en slags pålegg, du får munnkurv av staten til ditt eget barn om et tema det burde være lov å debattere? Jeg synes prinsipielt at det er helt innenfor å kunne gjøre sånne ting. Også vaksinetvang. Jeg er ikke helt uenig i det at man prinsipielt kunne innført det, la oss si hvis dette hadde vært svartedauen. Jeg bruker som eksempel flere ganger har jeg sagt at Hvis du snur sykdomsbegynnelsen på hodet, at 80 år oppover er ganske... Altså, det er ingen som dør av dette her. 60-80... Ja, ikke så mange der heller, men fra 20 og nedover, og spesielt spebarn og småbarn, de minste barnehagebarna, de dør som flure av det her. Da mener jeg sånn at... Det vil jo også... Da tenker jeg sånn, da er det... Jeg tror en hver tiltakspakke, eller byrde på befolkningen, ville vært tilstrekkelig for å kunne beskytte barna. Hvis ikke foreldre er villige til å vaksinere barna sine, så kan jo ikke de unge... Hvis det hadde vært av de proporsjonene som Svartedauen, som er en tredjedel av befolkningen i Europa, og vi hadde snudd opp med på sykdomsbyrden på denne måten, så hadde jeg tenkt at der hadde det vært på sin plass med... Da har vi sett australske tilstander i Europa. Det hadde ikke overrasket meg. På en måte må man jo... Det er jo på en måte en slags scenario, men jeg skjønner ikke, har vi ikke nok data og kunnskap om det nå til å gjøre sånne ting som er sånn at man fortsetter det kjøret? Og det er jo det han ene øvringen kalte for etisk blindhet. Han mener at det har kjørt seg ned i spor, så ikke det kommer opp på at det er vanskelig å snu kurs når du har kommet så dypt inn i det. At det er de samme hodene som sitter og styrer og bestemmer og sier de samme tingene, at vi fortsetter å kjøre fornøyd. fordi dette her er veien ut og dette her var det vi sa var veien ut og da må vi kjøre løpet ut og så evaluere etterpå. Ja, ja, og det poenget til øveringen da synes jeg er veldig viktig og som man burde tenke over og det er litt det jeg mente i stedet når jeg snakket om at man setter en presidens eller som en gang du åpner den døra så skal det så mye mer til å gå tilbake. Det er sånn rent historisk sett når myndighetene eller andre maktpersoner etter eget for godt befinnende, hvis man kan si det sånn, tillater seg å skaffe og utøve mer og mer makt i en unntakstilstand. Og så kan man jo da igjen etter eget for godt befinnende være med på å definere hva som skal til for at den unntakstilstanden oppstår, så kan man jo få en situasjon hvor det er veldig lett å konstruere scenarier eller liksom tilegne seg makt man kanskje egentlig ikke burde hatt, og så sakte men sikkert så visker man ut liksom de siste restene av de prinsippene som gjorde at dette her i det hele tatt var diskutabelt da, hvis man skal se sånn ekstra mørkt på det igjen da. Jeg sykter på at hvis vi hadde hatt den samtalen her i de landene du nevnte da, Østerrike, Hellas, Australia, så er det sånn Det får meg til å tenke sånn at skal man nesten sette litt pris på, det er litt corny å bare sette pris på at man faktisk ikke det er ikke så ille i Norge hvis vi ser forhold til et sted hvor det er bøter tvangsvaksinering og opprørelse de samtalen som er der og de sitter på den samme kunnskapen som resten av Europa gjør det er helt fint alle dager i Østerrike har det vært jævlig mye opprør og sånt som du kanskje ikke som du må inn på Twitter og Instagram ja, samme her i Belgia og veldig Paris ja, Frankrike minst og nå har vi jo kjørt en jævla halvlinje på der mm gjøre det jævlig vanskelig for uvaksinerte. Så på akkurat det punktet så burde man jo liksom omberømme er riktig ord da, men jeg er helt enig i det at der synes jeg sånn FOI og Camilla Stoltenberg og de andre i hvert fall har vært bra på at de har understrekt at dette er frivillig og at man har et valg og Det er i praksis lov å være uenig. Vi er to mennesker nå som sitter og har en samtale. Mange andre mennesker sitter rundt borda sine og har samtaler og ting, men hvis du husker fra siste episode, så snakket jeg litt om den der boka til Alexander Solzhenitsyn, hvor han blant annet snakket om i sovjetregimene, så var det utstrakt overvåkning. Da kunne du risikere å få en sånn, ikke at jeg sier at det er det samme her selvfølgelig, men apropos at historien rimer og sånne type ting, at man skal være litt oppstående og lære av det. At en av tre eller et eller annet som var informantere, som kunne sitte rundt ditt eget middagsbord og si at livet på fabrikken var et helvete fordi staten hadde gjort ditt og datt, og så går den seks år gamle sønnen din over til nabokona som han får kjekk seg av og sier «Ja, pappa sa det». Og så kommer ikke pappa hjem da. Ikke sant? Og så er han satt inne på en jævla isolasjonskamp med flere tusen andre i 20 år. Og så kan man si mye om tallmaterial til solstjenisjen og alt mulig, men at dette her var en realitet i praksis, det er ganske unektelig at this point. Og bare for å fortsette litt på... Jeg husker ikke hva ordet er, men... Stasi, altså Østtyskland, de hadde jo et sånn program som de brukte, litt sånn, jeg kan se om jeg kan google det nå, apropos sånn shoppenhaver og ikke google ting man lurer på, det er farlig. Men de gjorde sånn at i stedet for å drive å arrestere, sånn som de gjorde i Øvre Sovjet, arrestere alle sånne politiske dissidents og sånn, Så drev de med det som kalles Zerzezum. Jeg vet ikke hvordan man uttaler det på tysk, men det betyr noe sånn som dekomposisjon, eller sånn der biodegradability, altså sånn at du bryter ned mennesker, og du gjør det psykisk. Så det var sånne skjulte operasjoner hvor en person, en musiker, en forfatter eller noe annet, kunne ha tre skjulte agenter på seg som sitter og avlytter hva de gjør. Og så sakte men sikkert så jobber de for å underminere deg i ditt sosiale liv. Du får ikke støtte, du får ikke ditt og datt, du får dårlige anmeldelser, du får vennene dine vent mot deg, og alt dette skjer i det skjulte, og man anslår At det kan ha skjedd med over 10 000 mennesker fordi når muren falt så fikk man tilgang på veldig mange dokumenter som beskrev disse operasjonene. Hvis de mente, sånn som den samtalen vi akkurat har hatt nå, at noen da mener at du er en farlig type, så vil jeg sakte men sikkert, ok, du får ingen avspilling på Spotify, musikken din kommer ikke noe ut, du mister sakte men sikkert jobben i NRK, du blir mer og mer isolert til den egen sikkerheten. Fordi det var mer effektivt enn å arrestere dem. Det var å bryte dem ned og ødelegge dem psykisk, så de ikke skulle være i stand til å gjøre politisk motstand. Enda verre at du ikke finner deg selv i de arkivene. At du bare var her, hva? Hvor er jeg? De må ha glemt. Å, faen, hjelp pappa mi. Å, faen, jeg var bare en taper. Du var jo bare her, hva? Du var jo taper. Man anslå at det var ekstremt mange østhuskere som fikk irreversible skader, tok sitt eget liv og ble liksom... På Wikipedia stod det noe sånt som det ble bare sånn grove overslag med sånn over 5000 mennesker som da fikk vare med en av dette her. Ble liksom ødelagt og fikk sine familier ødelagt og sin karriere ødelagt og hjem det som går på renommé og sånne type ting. I dag kalles det bare musikkammellere. Ødeleggerkarriere. Ja, eller woke-mobben da, de oppfører seg litt på samme måte. Ja, ja, ja. Den tenkte jeg på at i stedet for igjen da å ta deg på argument eller ta deg på poeng så tar du deg på posisjon og sånt. Du som hvit mann kan aldri snakke om disse tingene, som angår enten kvinnesaker, eller kolonialisme, eller sånn og sånn. Og så blir du brunbeisa, og så sakte men sikkert, så da sprer det seg for eksempel i kunstfeltet, som jeg opplevde, som er veldig, veldig lite og trangt. At mange av de som sitter, altså sånn bok nå, Havresekken, som sitter og skal, holdt på å si, gi sånne som meg lønn og stipend, noen av de er jo også de som hater meg mest, ikke sant? Og så kan man jo begynne å tenke da, For min egen del så tenker jeg at det er jo bra, altså med tanke på hele den der demonstrasjonen mot vår utstilling i sommer og politibeskyttelse, at jeg tenker at det er greit at katta er ut av sekken, for da kan jeg bare sitte og snakke fritt, jeg har liksom ikke noe tape. Broene som er brent, de er brent, og så har man møtt andre folk, fått andre muligheter, fikk værmysløs, rikommisjon og alt mulig sånn, men for enkelte mennesker så er jo dette her yrkesmessig og sosial død hvis du har vært avhengig av systemet i utgangspunktet. Yes. Men jeg ble tatt for tidlig. Jeg fikk ikke lov til å spire før dette ble en greie. Så om jeg kommer inn i det offentlige, organiserte kunstlivet, det... Det var jo en ny greie som rullet opp nå. Jeg tror det var Are som la det ut på Sløseri-sida. Jeg tror jeg så den før det et sted også, for det var sikkert en nyhetsartikkel. Men den her kulturelle skolesekken som da bruker 40 årsverk for å da kunne gi kulturtilbud til barnehager og skoler og sånt, og det var liksom 40 årsverk i forhold til hva de leverte til kunstnere under året, det var helt hinsides skjefordelt. Jeg tror det hadde vært så drøyt at selv SV hadde gått inn og sagt at dette er litt skjevt, dette er litt drøyt, her må vi kanskje gi litt mer sånn at vi får litt mer kunsttilbud ut i barnehageskoler, og så må vi kutte litt i administrasjon her. Men jeg prøvde jo å gå inn på hjemmesiden og se de fleste offentlige sider pleier å ha sånn, her er vår ansatt og stillinger og e-postadressene. Det var jo ikke noe mulig å finne det. Men det er jo et sånt tankekors det at det er jo flere kunstnere som har tatt opp det i kunstverden nå, at For det første da, for å liksom sirkle helt tilbake til start med tanke på det der moderne kunst og hva er kvalitet og forskjellen på kvalitet og relevans og det å bare posisjonere seg i et felt, ikke sant? Og gjennom da nettverk alene tilkjempe seg goder og sånn. Det er jo en jobb i seg selv, men det har jo ikke nødvendigvis alltid noe med kunsten å gjøre som sånn. Men at man da, man kan liksom sitte og dele ut penger samtidig som Man sitter på kunstnernes hus og spiser middag som du er i juryen og den andre er søker, og så sitter man på samme bord. Jeg lurer på igjen om det var Tommy Olsson som sa, en veldig kjent kunstkritiker, og hvis det ikke er han, så var det noen andre, men at habilitetsgrensa i Norge ... er på ikke hvem som må ligge sammen, men hvem som har ett eller flere barn sammen, fordi feltet er så lite og tett. Og så kan man tenke på at i større og større grad, det er et eget fenomen som kalles International Art English, Hvor man hadde klart å få en kunstig intelligens til å skrive sånn som du leser på veggen på museer og sånt. My body of work relates to the aesthetic differences of the relational aspects relating to Boreal and the body within space, also the space within the body, relating to the deconstructionist post-colonial moments of Derrida. Det kommer dit. Samtidig som veldig mye av kunstfeltet er venstreorientert og mener at de kjemper den lille manns sak, men i større og større grad så har jo den lille mann ingenting til felles med dette her, fordi det opererer som en slags elitistisk boble. samtidig som også administrasjonen får mer og mer penger, og bare på kunsthøyskolen i Oslo, at det der fra fagarbeiderne til den øverste ledelsen, så er det enormt mange i ledd, ikke sant? Det er jo sånn der Game of Thrones-verden der oppe som ingen ser, men som alle må forholde seg til. For en drama-serie potensielt, ja. Ikke sant? Ja, ja, det, ja. Hvordan driver en kunsthøyskole, ikke sant? Det kunne jo vært fire sesonger med på NRK. HBO, mener du? Ja, HBO, ja, enda bedre, ikke sant? Ja. Og jeg tenker at det går jo ut over hvordan man jobber med kunst, fordi, igjen da, min mening, men det vanskeligste med hele det der utdanningsløpet, for det er veldig mange som mener at i Norge, for å få tilgang på de beste ateljene og støtteordningene og ditt og datt, å få en viss pondus og status, så må du ha gått karrierestigen på et vis. Kanskje det er noe lignende i NRK, du starter som arkivar og driver og digitaliserer VHS-teiper, og så plutselig kommer du opp, og så plutselig er du redaksjonssjef. Jeg vet ikke hvordan det fungerer, men i hvert fall i kunstverdenen er det en utbredt tanke om at du trenger credentials. Du må ha diplom, du må ha utdanning, og hvis du har en master fra kunsthøyskolen, så er det en kvalitetstegn. Ja. Men så synes jeg at det vanskeligste med hele kunsthøyskolen var jo å komme inn gjennom nåløyet, og så merker jeg at mer og mer nå er administrativt. For å passere et år, så er det sånn at du må møte opp på denne timen her, og dette her var noe som... Jeg hadde en obligatorisk fag i kunstteori forre semester, for eksempel, og der hadde vi en gjestelærer som bare helt åpent sa at... folk som driver med landskapsmaleri da, altså apropos kitschmalere og William og Øde og sånne type ting. Med landskapsmaleri er det det samme som må det være figurativt? Ja, figurativt landskapsmaleri i den vestlige tradisjonen. Hun bare går ut der foran alle og sier at landskapsmaleri er hvitt og det er kolonialistisk. Det er undertrykkende, ikke sant? Og så kan du tenke deg at Det er jo ingen klassisk figurative som jeg går med i det hele tatt. Jeg kjenner til kanskje to folk på kunsthøyskolen som driver med det. Det er klart at hvis du er den ene personen i det rommet som bare, ja, men jeg elsker landskapsmaleri. Ja, det er fordi du er en hvit kolonialistisk fyr som er opptatt av hegemonisk makt, fordi du ser naturen utenfra, vil underlegge deg alt rundt, du vil dominere alt rundt deg, ikke sant? Stakkars person. Ok, greit nok å mene det, men dette er da et fag som jeg må ha obligatorisk, og hvis jeg ikke er på den forelesningen, så stryker jeg. Og det har jo ikke en dritt med kunst å gjøre som sånn, eller meg som kunstner, men det er en ren administrativ grad. Vi må bare noen kriterier må stilles for at du skal passere. Fordi man Sånn som igjen har vært mye snakk om, ikke jeg egentlig har noen objektive kvalitetskriterier for kunst. Og det tenker jeg på sett og vis kanskje er greit, men så kan man jo tenke om kanskje det da hadde vært mer relevant å ha en slags egen klassisk linje. Og det prøvde man jo på 90-tallet. Nå er det vel AP-politiker, Gudmund Hernes, han kjørte jo gjennom, og det var kontroversielt, fordi politikere skal egentlig ikke blande seg hva institusjoner gjør, da er det armelengdes avstand prinsipp og alt mulig. Men han satt av penger, og så var det da tydeligvis to profesorer. Odd Nærdrum var også på en måte i Sikkerten, og så var det noe som skjedde, så ble det en annen professor, og så hadde de klassisk linje i et par år, eller noe sånt. Og så plutselig hadde de midlene blitt delegert bort på noe annet, og så er det ingenting igjen av det. Så tenker jeg at... Vi har balletthøyskolen, vi har opera, vi har mange sånne institusjoner under KIO som forvalter en mer klassisk teknisk arv, som er basert på visse kriterier. Da er det jo rart at man ikke har det for maleri og skulptur. Men så er det jo også et tegn i tiden at ingen på en måte er interessert i det. Men du får jo ikke noe mer grunn til å være interessert i det hvis du får høre at du er en rasist, hvis du i det hele tatt har snust på tankene eller holdt på med det. Sitter på hytta og maler Elgis solnedgang, og så er det jo hvit kolonialist som har lyst til å underlegge det. Det blir litt rart. Mål og faren din. Vi gir deg en fikkfiks i trukkosere med en kopp kaffe og maler solnedgangen, og så kommer faren og klapser til deg. Jævla kolonialistiske sønnen min. Helvete, hva gjorde du gærent? Var du hvit da? Ikke sant, enda var jeg. Men det er jo, hvordan kan man, bare på det hele banale, med hudfarge, hvordan kan man tillate seg? Når man liksom blir lov å bare si sånn, dette her, dette er hvitt. dette her, det vi ser her er direkte koblet til hudfarge. Det skal du vite. Og så ta det og bare vri det til noen andre på en måte hudfarger og aspekter. Hvor kanselert burde det ikke da? Ja, nettopp. Jeg synes det er utrolig rart, og det er jo Noe av det som fikk meg til å reagere så hardt på det er KIO-opprøret i tillegg, og for de som ikke har hørt forre episode, for å bare ta det på ti sekunder, så var det en gjeng studenter som mente at basically at alle på KIO var på et eller annet vis involvert eller medløpere for strukturell rasisme, og så krevde de mange helt konkrete endringer i driften av skolen, og at man skulle kartlegge farlig tankegods og rasisme og sånn, men så er det så klart de som definerer hva rasisme er, og deres rasismedefinisjon er mye virere enn det, holdt på å si, lekmann har fått med seg, da, vil jeg tro. Så jeg ser jo på dette som en trøyansk hest. Og der, i det brevet, så skriver de for det første at stillhet er samtykke. Enten da samtykke til rasisme, eller stillhet er samtykke til våre krav. Og derfor liksom sa jeg nei på en mail, og så etter det så brøt det jo helvete til oss. Så... Og der sa de også at hvithet er ikke bare en hudfarge. Hvithet, jeg har holdt på å si av alle andre hudfarger, men spesielt hvithet er også en posisjon som hvem som helst kan ha. Og da får du da, sånn som jeg som er delsame, og brukte det litt sånn... for å sjekke prinsippene her, at selv om jeg er delsame, og de vil forsvare black indigenous people of color, eller som de kaller BIPOC, så hadde jeg feil meninger, og da var de ikke villige til å høre på det en gang. Så hvis da for eksempel en svart person reiser seg opp og sier noe imot dette her, så lider da denne personen ifølge dem av en form for internalisert hvithet eller internalisert rasisme. Og jeg synes jo at dette her er jo definisjonen på rasisme hvis det fantes noen, ikke sant? Tenk deg å si dette, da får du sånn dårlig kostymedrama på Netflix hvor de brenner heks og bare sånn «Nei, du er besatt av en intern demon!» Du skal rett på bålet her. Vi tar deg bare med sverdet. Brenner opp. Det var jo sånn de holdt på. Det er jo en grunnleggende gruppedynamikk. Den kommer i ulike former. Folk som snakker om, morfaren min snakker om at han var en apemann back in the day. Da hadde han vært kritisk på et eller annet møte, og da kom AKP på døra for å banke han opp. Fordi han ikke var like redd dess. Og så kom det en fyr imellom og megla sånn, men at dette her er vel sånn, vil jeg tro, det er en sånn grunnleggende menneskelig, som Jung kaller den der skyggefunksjonen, alt det der undertrykte rasseri og hat, og vår egen, apropos tortur, og vår egen kapasitet. til å begå ondskap ligger latent i de aller fleste av oss. Hos noen av oss er det også veldig, psykopater og sociopater og sånn, har det kanskje ikke bare latent, men faktisk utøver det som en livsregel nesten, hvis man kan si det. Men at den her Det er egentlig bedre å se på alle disse bevegelsene og sånn der, enn når du blir terrorisert av en mobb på Twitter, for eksempel. Hvis du skal henge deg opp i at hver enkelt person er en person som intenst hater deg, så blir det jo veldig heftig. Men en gang du ser på dette, er det mer som et uttrykk for en slags kraft, at du er ute og svømmer, og så blir du tatt av en understrøm. Det er mer sånn. Det er et tegn i tiden, og det er en ting som kommer igjen i ny drakt, utifra... mot alt mulig, så om det er hekseprosess, eller om det er McCarthyisme, ikke sant? Eller om det nå er woke, eller om det er AKP, eller om det er høyere ekstrem undertrykkelse, fascisme, nazisme, altså sånn. Det er noen fellestrekt der, da. Ja, men det her med understrøm, det var jo bra forklart. Det kommer liksom sikkert være følelsen av å bli dratt på internett, eller slept på internett, som det heter, da. Sånn der med bare... Men det er jo fordelen med å ikke være så mye, det er sånn post and ghost, det er bare sånn å legge ut ting og bare forsvinne, fordi det er jo så vanskelig å se sånne her. Ja, post and ghost, det er veldig bra, det er nye tøm og røm, post and ghost. Ja, det er sånn alle seg har tømt og rømt, det er sånn, åja, ja, ja, det kjenner jeg godt til, det er post and ghost. Ja, men det er jo utnytte sosialt til det maksimale, det er liksom å komme seg unna algoritmen, for den algoritmen er jo litt sånn som, hva skal jeg sammenligne med? YouTube-algoritmen, de treffer deg på første forsøk, det er en fristelse som du ikke greier å motstå, så du må ikke kikke på det, bare få ut det innholdet du skal skrive på Twitteren din eller Instagramen, og så komme deg kjapt ut fra appen. Det er noen lyttere som har tipset meg om at det finnes plug-in som fjerner recommendations når du går inn på Instagram og YouTube og sånt, og du kan gå inn der og legge inn inneholdet ditt, og så kan du gå ut igjen uten å bli lokket inn. Jeg glemmer jo faen hva jeg skulle på YouTube. Hver gang jeg går inn, hva er det jeg skulle på YouTube nå da? Når jeg er inne og kikker på noe sånn Hvordan rengjør jeg jernpanna mi? Drev jeg og koste meg med bare sånn, nei alle dager. Hvor skulle jeg hen nå? - Viktig å smøre jernpanna etter bruk. Det har vært litt dårlig. - Nei, jeg har funnet noen bra metoder for nå. For nå har jeg ødelagt jernpanna mi, også har kona klikket, også har hun kjøpt teflonpanne. Flott ny teflonpanne, ikke noe kødd med og lett å vaske på. Jernpanna er jo det sitt, men hva har det gjort med jernpanna som gjør at den er umulig å bruke? Nå er det business i heimen. Det er kanskje bedre i Norge, men at enkelte som teflon som løser seg opp, og så spiser du det, og så får du det inn i maten ofte, og så er det kjempekreft frem kalden og sånne type ting. Jeg tror at nå er det mye mer regulering på det enn det var før. Men hvis man vil være old school, så jernpanna. Ja, du får i deg jern. Det er det selv rått. Du får jo jernrester, og hvis du har jernmangel, da kjør biff i jern, så får du dobbelt jern. Du bare dunker på. Så er det noe deilig med en sånn tung jernpanne. Det er noe match over det. For deg som trenger noe som går på testosteron, eller har litt lave nivåer. Så trenger du litt. Trenger mannere opp litt, så kjøper du jernpanne. Tung motherfucker. Men jeg tenkte på, det er et eller annet med det der med rasisme-greiene som jeg hang meg et oppi. Fordi jeg hadde besøk av en av vennene min dagen som reiste veldig mye rundt i Asia og sånt, og Så begynte vi å snakke om rasisme og sånn, så sa jeg sånn, når du var i Japan og sånt, og så var det mye rasisme og sånt, så merket jeg bare at det var ganske mye, det var ganske, noen steder var det helt jævlig, og man glemmer liksom hvor enkel sted i Asia hvor ekstremt rasistiske de er. De kan være ganske sånn, mange steder er de veldig hyggelige mot sånne europæere som oss da, men Mange steder i Japan var det ganske ille, men det absolutt verste stedet jeg har vært, Sør-Korea. Det var liksom by far det verste stedet jeg har vært. Og det er den obsessjonen vi har for rasisme i Norge. Det er så mye systematisk rasisme, nordmenn, rasistiske. Det er uendelige oppslag. Og ja, alle steder i verden er rasisme. Punktum finale. Men hvor utbredt og hvor... hvor ille er det i Norge kontra andre steder? Jeg tror det er vanskelig å forestille meg at Norge er liksom sammenlignbart med noen av de verste stedene i verden jeg tror det er et av de minst rasistiske stedene i hele verden og jeg tok en sånn google-søk og det virket som en ganske uhøy tid det var jo en ganske stor omfattende studie basert på veldig mange land og ganske stort volym men jeg sjekket liksom kvaliteten på studiene og alt mulig man må ta det med en klippe salt men da var det sånn hvilke nasjoner i verden er blant de aller mest rasistiske Og jeg husker av en eller annen grunn, ikke nummer en, jeg lurer på om det var Katar, og det kan være masse politiske ting og sånn der inne i. Jeg vil gjetta meg frem til at det kanskje var et eller annet nordafrikansk land, eller etter at det er Sør-Korea eller et eller annet sånt. Men det var noe nede midtøsten her. Og så nummer to, da kom Japan ganske høyt oppe da, og Sør-Korea lå ganske høyt der, så det stemte jo godt med min venn som på en måte mest rasistiske land i verden. Men nummer to på denne rankingen var Serbia. Hahaha. Altså, serberne, så de... Jeg vet ikke, jeg har aldri vært i Serbia, men... Ja, kanskje. Jeg vet ikke om det er... Er det ikke noe med serberne også som... Det er et annet type land enn de andre Balkanlandene på mange måter, og det er... Og så skal vi si... Det er nok av sånne kriminelle historier, for eksempel når mafiagrupper eller noen prøver seg på serbere, så serbere finner seg faen ikke en dritt. Serbere er bare så knallhare, selv om de ikke er organiserte engang, så er det bare sånn at hvis du fucker med meg, så har jeg sønner som kommer til å ta deg om 20-30 år. Ja, sånn apropos jernpann og sånn. Ja, men det er klart at... Det er interessant, jeg leste en... Hvem var det? Jeg lurer på en eller annen filosof som snakker om at den... Det opphenger for eksempel, igjen for å dra en kivoparallell, det der woke-obsession med rasisme. Han flippet det til at det i seg selv er en form for eurocentrisme. At man tror at man kan for det første snakke på vegne av alle andre, løse alle andres problemer, og liksom tvinge alle inn i ett verdensbilde hvor disse poengene er det viktigste, disse idealene og verdiene er det viktigste og alt mulig sånn. Så det var interessant, og så hadde jeg også en En periode, ja, vi snakket om den stille avskrigen mellom USA og Japan og sånt, det er noe interessant der, men først må jeg ha pisspaus til oss. Oi, den bleiret sier fra. Ja, den sier fra. Men det er jo en bra kliffhanger. Ja, skikkelig kliffhanger. Åh, skikkelig tummen av Wolf. Han går i sur, vet du, spilte inn for mye podcast. Det var torsdag enn bare på mandag, og så var det en og røvringe på onsdag, og så det er i dag så skulle jeg ha Haralds på tirsdag, men han reiste til Dubai. Oi, shit. Jetsetteren. Ja, men vi var jo så vidt inne på dette her med stillehavskrigen, andre verdenskrig. Trenger du noe å drikke? Du, jeg har fortsatt litt igjen. Jeg er treigere enn deg. Du slår play litt. Du gønner hardt. Ja, jeg er... Wolfgang har fortalt meg bak kamera at han har avlyst fredagstaco. Så har vi meldt avbud. Så i stedet for å være med familien her, så sitter han og utdrikker meg på... Var det? 1664 Blanc. Ja, og med bronseringen min på topperen her. Som en sånn ordentlig gengste. For de som har glemt bronseringen. Får vi noe fokus her da? Får vi noe fokus? Nei. Setter den i pant med en gang etter sending. Tjener 20 kroner. Kjører en NFT på den. Ikke sant? Ja, det må jeg si da, før vi går inn på stillhavskrigen. Vi snakket jo om det sist gang. Da hadde jeg en eller annen sånn rant om at det var på tide å bli voksen og investere i krypto og hva faen ellers alle savner. Og så lo du akkurat som du leder. Det er det. Det er mytskist en evig gjenkomst. Men faktisk så begynte jeg litt både å sette meg inn i krypto og NFT'er. Så nå har du blitt steinrik? Nei, ikke i det hele tatt, selvfølgelig. Det funker jo ikke de greiene der, men... så har den der Wolfgang V-tegningen, hvor du kapper hodet, altså jeg er både sheriff og banditt, og du kapper hodet av meg, den der tegningen du lagde, og den skal opp som NFT nå da. Ja, nice. Det er sånn bra PR etter den episoden her, sånn kom og kjøp opensi.io slash banan i hodet uten T, og så kjøp Wolfgang V NFT. Jeg venter på, jeg skal kjøpe en NFT selv, men jeg venter på at Cubase, det er noe annet, men at Coinbase skal starte med NFT-er? For jeg tenker, er ikke alle nordmenn på Coinbase og sånt? Jo, det er det sikkert, men det du må tenke på er at i natt så krasja jo krypto som et helvete. Var det ikke 10% nede da? Jo, jo, noe sånt. Det er jo en helt vanlig tirsdag. Jo, men det er sjeldent at Ethereum og Bitcoin har vært så lavt som det er nå på mange måneder. Nå er vel Ethereum nede i 25 eller 24 000 eller noe sånt, sist jeg sjekket. Bitcoin 38%, Ethereum 2.8%, Ja. Nemlig. Og Tethery 1, tenkte jeg. Den er jo 1 hele tiden. Stable Coins. Og Crypto Humor. For det tenkte jeg på, apropos folk som har såkalt høyrente sparekonto, kan jo ta det og sette det over på Tether eller USDT, en stablecoin, og sette det inn på for eksempel Celsius og få 10 eller 12 prosent løpende rente på det årlig, i motsetning til hva en banken gir deg, som ikke er like bra. Hvis du stoler på Tether da? Ja. Du skal stole på USD-coin og alle de her stable coins du skal stole på kryptoverden også det er en tilleggskomponent så det er ikke sånn finansstilsynet kommer inn og de norske myndighetene kommer ikke inn og dekker tapet ditt hvis den coin går til helvete det gjør det ikke Ja, men det er sånn, hvis du skal ha 20-80%, hvis du skal ha den renta da, jeg mener du må ha en ganske signifikant sum. Det er sånn at hvis du har en sparekonto, setter 50 000 kroner på høyrentekonto, du får ikke den voldsomme utbetalingen av å sette det inn på... Nei, du taper vel kanskje på grunn av inflasjon? Selv om du har 5-6% rente, jeg synes det er sånn at det er jo... Jeg mener du skal ha ganske mye sparepenger for måneder da, tenker jeg. Men vi tenker å gå inn på det. Men du har gått inn på NFT, hva vil du si? Ja, så jeg har bare begynt å laste opp noe NFT og sånn, fordi jeg har gjort så mye digital kunst og liksom gjort mobilen til et sånt medium hvor jeg både tegner og lager bildekollasjer og alt mulig. Og det er så lett, apropos skjermavhengighet, sitte på DAS og lage NFT. Og så er det jo et problem fordi NFT-markedet nå er jo veldig belaga på at du må enten så må du ha enormt mange følgere. Mhm. fra før, som liksom vil gå, altså jeg har fått solgt noen ting liksom på grunn av noen folk som er litt fans på Instagram, og det er selvfølgelig kjempehyggelig. Sånn 500 kroner liksom, eller? Ja, sånn 500, 1000, 2000, men det er liksom marginale summer, men det er ikke noe sånn Trymrud opplegg, han var jo her han også, han har en bedre autoritet på NFT'er enn det jeg er. Så enten det der med... Vet du hva det er for noe? Nei. Det er jo da en tegning som Trymrud som Trymrud lagde mens han var her. Så den her må jo ha et rimelig bra NFT-potensialet. Nå holdte jeg den opp til skjermen, så nå kan folk screenshotte skjermen og stille den. Så det var litt dumt da. Så du må legge ut den NFT-en med en gang du kommer hjem, før noen andre gjør det? Men jeg har jo originalen da. Det er det du husker ikke har vært nå. Så det er noe du selger, og så tar galleriet eller auksjonisten 50% av det. Men blir Trymrud liksom vår digitale mink, så er jo det her noe... Det må du spare på. Ja, det kan ungene mine få bruk for. Det kan vi jo selge for en mil om 50 år. Jeg har jo også kjøpt noe kunst på slump som jeg bare har funnet på Instagram, og så etterpå har det blåa veldig opp i kunstverdenen og sånn, men jeg er jo en romantiker. Jobber for penger? Ikke sant? Jeg har aldri... Jeg er dårlig med penger, ikke sant? Kunstner, typisk sånn stereotyp, og så skal jeg inn i krypto og gjør alle feil, kjøper på peak, selger på dippet, feil coins, alt mulig, komme for sent på toget. Skulle egentlig begynne å laste opp NFT-er for et år siden da det var billig. Fordi transaksjonskostnader på Ethereum nå har steget. Bare det å laste opp en NFT enkelte steder, så må du da belage deg på å betale kanskje 1000 kroner for å laste det opp uten at det er garantert at den kommer gjennom en gang. Hæ? 1000 spenn? Er det OpenSea det også? Ja, fordi det som er spesielt med OpenSea er at jeg har muligheten til å gå gjennom et annet layer, så du kan gå på et annet nettverk som heter Polygon, og da kan du laste opp gratis. Så det var derfor jeg begynte å bruke OpenSync. Jeg brukte Rarible først, men det... Der fikk jeg solgt en NFT, men jeg hadde ikke råd til å akseptere salget. Det er helt umulig for fattigluse for meg. Mens på OpenSys kan du gjennom Polygon gjøre det gratis, og så kan folk også kjøpe NFT direkte med bankkortet sitt. Så det eliminerer alt mulig sånn at du må skaffe en wallet og sånne der whizkid tech greier som jeg også suger på. Jeg mistenker Jeg har hatt masse NFT-folk her inne, og jeg forstår hva NFT er nå, og jeg er inne i kryptoverden og hele pakka, men skal jeg være 100% ærlig, så synes jeg det er bare sånn, faen for en syk greie det NFT-greiene er, for jeg er det vi holder på med, så det kan vi sammenligne det som et kunstverk oppover veggene som det finnes en av til en digital jodpeg eller en gif eller en videofil som du har betalt. Du er ikke den eneste som har filen i hele verden, alle kan jo ha det bildet, men du har sett fikkators bevis på at du eier det. Jeg greier ikke å vri hodet mitt rundt det, kanskje. Men det er en interessant parallelle der. Og igjen, vi skal ikke ha så mye disclaimers her, men med forbod om at jeg ikke er noen sånn tech-fyr i det hele tatt. I det moderne kunstverden, eller i kunstverden generelt, spesielt når det faktisk kommer til gammel og klassisk kunst, så er det jo sånn, hva er det som gir kunstverket verdi? Og Det var en dokumentar med en dame som finner et maleri som angivelig ble malt av en av 1900-tallets største stjerner, som heter da Jackson Pollock, amerikansk kunstner. Apropos Soppo Sykedelika, han lagde veldig mye fraktale bilder av bananer. Han tok den dyreste bilden inn i historien? Du, det er veldig... Pollock, er ikke det sånn der med masse farger, kaos? Jo, så det er i hvert fall oppe i toppskikte, liksom. Så hun da fant, hun dama i den dokumentaren, fant et sånt bilde i en container, eller på et lager, eller et eller annet sånt, og Og så har hun da brukt store deler av livet på å prøve å få bevist at dette er en ekte, genuin Pollock. Og så kommer det konservatorer og sier, ja, vi ser at det er samme type maling, lærer til fra cirka samme type årstall der han produserte den serien som var typ 1945-1955, bla, bla, bla. Og så plutselig kommer det kunstkritikere og bare, nei, men du synger ikke som en Pollock, og jeg føler ikke at... Så det er utrolig mye interessekonflikt. Og det jeg bare understreker, det er at ideen om det som kalles, jeg vet ikke hva det heter på norsk, men provenance på engelsk, altså at du har en dokumentmappe over hvem har eid verkene og når. Så Så jeg kjøper det bildet som du har bak deg, Herman Flotten, er det det? Herman Flotten, ja. Herman Flotten. Shoutout Herman. Ja, shoutout. Jeg kjøper det, og da har du eid det. Og kanskje fordi du har eid det, så kan det også bidra til verdien, for eksempel. Men hvis det verken var noe signatur, eller noe oversikt om hvem som har eid det før, så er det veldig, veldig vanskelig å få bevist det. Så en NFT er jo på en måte... bare denne signaturen og provenancen som er lagret på en blockchain, så vidt jeg har forstått. Det er bare kode. Jeg er helt med på det. La oss si hvis Herman ga meg sertifikatet i NFT til de bildene der, at det ble bevise for at bildene er fra han, og at det finnes bare en av dem. Den biten er jeg helt med på. Men det at jeg laster opp en Joddpeg fra Photoshop'en min, kanskje med en video hvor den spinner rundt i 360 grader. Og det bildet finnes ikke hverken utprintet, farget, malt, eller på noe som helst fysisk forstand. Det er bare den opplastet joddpegg som jeg selger for millioner av kroner. Det er den jeg sliter litt med. Vi må jo liksom bare sikkert se på det som for eksempel et rent investeringsobjekt. På den ene siden så kan det jo være sånn At du har lyst til å støtte en kunstner og betale, og så har du det, og det kan kanskje få verdi. Men så er det mange som spekulerer i dette her, og tjener seg styrtrik. Kygo kjøpte en sånn Bored Ape Yacht Club, et eller annet sånn computergenerert ApeCat nummer 1200, for 100 000 kroner, altså whatever avsindige summer. Og så vil det stige i verdi. Så enkelte folk ser på det på samme måte som de bare går inn på Coinbase for eksempel og finner en eller annen. Ok, denne shit-coinen her har så og så mye verdi. Jeg bare putter inn 4000 kroner og så håper jeg at det stiger. Og så er det Hail Mary på hele greia. Det som bryter for meg er at de som investerer og samler på kunst De konserverer, oppbevarer kunsten sin et sted også, at de lager et museum, gir ved kunsten sin og så videre. Det er det fysiske aspektet. Jeg har ikke greid å rappe hodet mitt helt rundt for det. For det er ingen som har originalen. Selv hvis jeg kopierer, hvis du har NFT-endt et bilde, som du har kjøpt for 100 000 kroner, så kopierer jeg det bildet, så vil det på en måte være umulig å skille. I en kunstverden vil jeg tro at kopien kan skilles fra originalen på et eller annet vis. Dette her er han fake-kunstneren, og dette er den ekte kunstneren. Så her har jeg en som har prøvd å etterligge noen andre, men våre kopier er helt... Jeg helt liker. Det er egentlig vår digitale historie som avgjør om hvem som har kjøpt det først. Det er mer formalitet. Hvem som trykket på, hvem som kjøpte denne første avstående, hvem som har eid den først. Det er det fysiske, organiske aspektet som jeg ikke greier å... Men kanskje det er litt... Hva var det jeg skulle si nå? Skal du være med og se på NFT-ene mine? Ikke sant? Ja, for det har liksom ikke så mye med det å gjøre. Det er helt sånn intangible. Og du har jo det i I klassisk kunst da, men da har du selvfølgelig et materiale, et fysisk håndgripelig verk, men det er jo sånn at for eksempel enkelte av Van Gogh sine bilder, Det blir jo kjøpt opp, mener jeg husker, av en stor japansk familie. Eller noen sånn hot dogs, holdt jeg på å si. Topp dogs. Hot top dogs. Ordentlige hot dogs. Det er kjelser, det vet du. Kaller japaner for hot dogs. Ikke sant? Så har du da tatt et verk av Van Gogh ut av den der polen som alle andre kan... Kan se, altså du tar det ut fra museene, du tar det ut fra galleriene, så har du satt det på et lager, og enkelt av de der fangongbildene har ikke sett dagens lys på 60-70 år, ikke sant? At de også på samme måte som den koden på blockchainen bare blir lagret et eller annet sted, Og så for da å akkumulere verdi over tid. Og så plutselig av en eller annen grunn så er det da, kanskje med mer grunn har noen lyst på det fysiske Van Gogh-bildet, men av en eller annen grunn så vil noen ha en strenge med kode til sitt navn. Jeg synes også at det virker veldig bobblete og rart. Jeg liker sertifikatløsninger i forhold til en digital signatur opp mot en fysisk kopi. Den symmetrien der liker jeg. Med tanke på blockchain og alt mulig. Men det der med Jeg forstår det ikke, og det å kaste seg, jeg kommer til å bryte mitt eget prinsipp her, for jeg sier jo at hvis jeg ikke forstår det, så kommer jeg aldri til å putte penger min i det. Men jeg skal kanskje ikke putte noen penger i det, men jeg har jo veldig lyst til å bare hive ut noen NFT-er fra episode-logoene fra det showet her. Du hadde fått solgt det. Ja. Og du kunne også, for eksempel som musiker, så kunne du jo solgt stems fra låtene dine, eller små snippets som du lager bare som NFT-er. Jeg har også sett folk lage computergenerert ambient musikk, som liksom er bedre enn det jeg har klart å få til, selv om jeg har styret og strevet i ti år med å prøve å lære meg mixing og gått down the deep end, og så bare, ah, fan, computeren gjorde det bedre, og så selger de det for flere folder som er. Men det var et eller annet jeg tenkte på. Jeg tenker det er ikke en sustainable greie. Jeg tipper det er de som har kommet først inn i dette, gjort jævlig mye god penger, og de som kommer til å ha posisjonert og gjør de riktige tingene, kommer til å tjene mye penger på det. Men det er for meg en antitese av å skaffe seg passiv inntekt, og så passiv inntekt via royalties. Hvis du lager en klassiker i god låt da, som bare genererer inn penger for dine etterkommere i ekstra antall år, for at det er et produkt som er brukt om og om igjen, og det drypper inn penger passivt hele veien. Det gjør jo faktisk ikke kunst. Kunst er liksom et salgsoppgift. Men med NFT'er så får du royalties for hver videre salg. Du får drypp der altså. Og du kan velge hvor mye drypp du vil ha. Helt opp til 50%. Jeg elsker NFT. Ja, nå elsker han NFT. Alle sammen, dere hørte det her først. Han elsker NFT. Han kommer til å kjøpe min Wolfgang V NFT, ikke sant? Vi kan bytte. Ja, bytte ja. Jeg er med på den dealen. Du har fått bronserings, så skal jeg ha en NFT av deg. Så har vi sånn kremeri gående her nå. Du får episodelogoen til den her. Mhm. den får du i bytte for brannsteringen. Det er hardt å skru hodet sitt rundt det, men det er jo bare at man, for det er nettopp det som betaler man for at man betaler ikke for å henge det på veggen, det er jo gjerne spekulasjon at det skal øke verdi. Det er en peak capitalism moment på en måte. Men en ting som jeg tenkte på var at jeg hørte igjen, folk snakker om for eksempel at NFT-er kan brukes til veldig mye annet også. Og nå har du hele den der ideen. Det var jo en fyr her som drev å snakke om metaverse og sånne type ting. Jeg er personlig, mener det er en fransk filosof som heter Jean Baudrillard, som helst i 90-tallet, han skrev kanskje boka si etter Matrix, ellers så var Matrix basert på den boka hans, men han har en bok som heter Simulacra og Simulasjon, eller et eller annet sånt, men han snakker om Hvordan er den moderne virkeligheten vår at vi, sånn de gamle tegnene, de gamle meningsbærende systemene vi har hatt som mennesker, de har liksom blitt utslettet, så nå relaterer mennesket seg større og større grad til en virkelighet som er helt sånn kunstig, overflødig på overflaten, hvor ting ikke lenger refererer tilbake til det de en gang var. Og Hvor var det jeg ville med det? Jeg ville et veldig bestemt sted med dette her. Matrix, rød-blå pille. Ikke sant det der? Takk skal du ha. At NFT nå er i startfasen, så det kan finnes praktiske områder hvor man kan bruke NFT-er fordi at Det er på en måte et bevis som ideelt sett er desentralisert. Så la oss si for eksempel, det tror jeg også faktisk Jordan Peterson var inne på en sånn greie med nådagens universitet, igjen ved å snakke om KIO. La oss si at hele KIO er overtatt av en woke mob, og at det diplomet mitt på en måte egentlig ikke reflekterer hvilke egenskaper det har. Og det gjør det jo ikke, jeg kan ikke skru sammen en stol, eller jeg er redd for å skru inn en... skru i veggen, ikke sant? Jeg har veldig få tekniske greier, og så har jeg noe liksom attitude og ting og en viss smak og sensibilitet og sånn, men bare at det at jeg har gått ut av KIO betyr ikke at jeg er noen god kunstner. Og la oss si i en større kontekst da, på Du studerer biologi for eksempel. I en mulig fremtidig verden så kunne det jo være sånn at du nå heller kan ta så og så mange studiepoeng i Wolfgang V og så ta en test, og så kan du få et NFT-diplom på at du har ervervet de og de kunnskapene. Eller mer spesifikt at det er veldig mange eller nå skal jeg passe meg litt, ikke nødvendigvis veldig mange, men flere og flere professorer nå, de slutter å undervise på universitetet, fordi at de skjønner at hvis jeg skal undervise på universitetet, så må jeg ha det samme kurset som jeg underviser gang på gang på gang, og hvor kanskje halvparten av studiemassen er uinteressert. Og jeg er også uinteressert i å undervise den samme kurset om liksom... Hvor mange ganger orker jeg å snakke om woke på Kio for eksempel, og så begynner gassen å gå ut. I stedet for, så kan man skaffe seg en YouTube-kanal, eller en podcast, hvor man kan livestream en ting og hvis du har en stor følgerskare som for eksempel professor da, sånn som han altså Terje Tvett for eksempel da, eller Asle Toje, som helt sikkert har fått veldig sånn, hold på å si, grønn pil oppover etter han har vært her også med salg og alt mulig sånt det var da du løftet seg og tok av for Asle Toje han var jo ingenting for deg ja Han var ingenting. Han var ingenting. Nei, han ble laget der. Ikke sant? Og da, i prinsippet så kan du tenke at du kan på en måte remodellere hele business-modellen til universitetet. For på mange måter så er jo universitetet, det er jo en slags gateway som filtrerer ut kompetanse, og som gjør det enklere for fremtidige arbeidsgivere. Men samtidig så er universitetet, når de nå lider under sånn woke-type kvotering, masse politiske krav, kanskje dårlige faglige meritter, det finnes ikke noen klassisk linje, liksom. Jeg kan ikke male et landskapsmaleri selv om jeg har gått fem år på KIO. Så hvis du vil ha da William Heimdall, så Så kanskje han, i tillegg til å ha sine verker, så kunne man hatt et eget, for eksempel digitalt akademi, hvor man går gjennom alle tingene, sånn som de også driver litt med denne memorosa-graden og sånn. Og så får du da en digital akkreditering som er synlig for all tid på blockchain som en del av ditt diplom, som da kan brukes i en potensiell akkrediteringsprosess. Eller på andre måter at han Jack Dorsey, som var CEO for Twitter, han solgte jo sin første tweet som en NFT. Så NFT kan også være en slags måte å monetisere historisk eller annen kulturell verdi på. Og det leder meg over på en interessant ting, for det er en språkfilosof som heter John Searle. Han ble vel cancelled for litt siden, tror jeg, men uansett i hans storhetstid. Språkfilosofi er en litt sånn der, jeg trenger ikke gå så dypt på det, men kan være veldig tørt og analytisk, men ganske interessant. Det John Searle er mest kjent for, var at han Begynte å snakke om, hva er liksom, altså han hadde en læremester som heter J.L. Austin, som jeg må si for alle de svette nerdene der ute, bare så det er sagt. Men han begynte å si, hva er en talehandling? Enkelte handlinger gjør vi med kroppen. Hvis jeg vil ha lyst til å banke det opp nå, eller liksom stjele noe, så gjør jeg det fysisk. Men det finnes enkelte handlinger vi kun gjør verbalt, som vi bruker da av at vårt sinn har muligheten til å representere ting, det har muligheten til å rette fokus mot noe, stå for noe, og innta holdninger til ting. Apropos Kant, solnedgangen er fin og alt mulig sånn. Så han snakker om det for eksempel i et bryllup, Når presten sier, å herved erklærer jeg dere som ekte folk. Da har presten gjennom å si det, så har han gjort en handling som skaper en ny status, altså som skaper en ny situasjon i verden, som da disse to partene skal forholde seg til med religiøs ærefrykt. Ikke at det skjer nå lenger, men ideelt sett da, resten av livet. Og det igjen er ganske interessant med tanke på NFT, fordi John Searle har også en sånn teori som en bok som heter Deconstruction of Social Reality. For det snakker helt sånn enkelt om, la oss si gull da. Vi har bestemt oss for at gull har en viss verdi. Vi har bestemt oss for at dollaren har en viss verdi. Og så har du inflasjon og alt mulig sånn type ting. Men det ene som skal til er at en eller annen person representerer eller sier, påstår at Denne tingen her er verdt det og det. Og hvis mange nok går med på den proposisjonen han stiller, så blir dette her et sosialt betinget faktum som vi retter oss etter. Og i en så digitalisert verden som i dag, hvor pengene våre er ener og nuller og bankkort og ingenting har noe rot i det fysiske, så er denne språklig greia så ekstremt viktig. Og viktigere enn folk egentlig forstår, det er et helt sånn magisk bindemiddel som bare forplanter seg gjennom alle mulige institusjoner på enhver tid. Så det er liksom det samme med NFT. Denne NFT-en her selger jeg for 30 kroner, denne selger jeg for 3000 kroner, denne selger jeg for 30 000 kroner. Noen er villige til å betale for det og synes at det er en ting som er verdt å investere i. Flere og flere begynner å snakke om NFT, det går mainstream, plutselig blir det en sosial kollektiv bevissthet rundt dette her, og så begynner ballen å rulle. Jeg liker det, det er riktig. Kanskje det er sånne de som er litt sånn sure som meg som kommer for sent til ballet. Jeg også kommer alltid for sent. Det er sånn, faen så mye penger de har tjent på det der. Da begynner denne greia vi snakket om. Fy faen, han tjente tre 300 000 må det være, 2 millioner på det, det er bare tøys. Tror jeg skal ta meg en tur bort til han Trym Rudd, sitter ikke han her borte på Fornbu eller noe sånt? Han sitter jo rett over her, han sitter og hører på her nå, kjapt av til Trym Rudd, som vi snakker med en FTR her, og Trym Rudd som også må være, har vel sikkert spolt ut i podcasten og hørt en biten her, er det sikkert noen som bare sånn, Trym du må høre, de snakker om deg på podcasten. Du kan da sitte i tre timer og vente på vi har fått en shoutout. Nei, men det er shoutout også. Jeg er alltid for sent til den festen. Men jeg tenkte rett før den... Jeg tenkte jeg skulle kanskje NFT ungene mine. Ikke sant? Nei. Det er jeg faren, tror jeg. Du får DNA-beviset på blockchainen, så ingen dommer noen gang kan felle deg. Det verste er at man vet jo aldri helt. Hundreprosent menn vet jo aldri prosent, for du ser jo at barna kommer ut av mor, mens en mann må jo alltid på en måte hundreprosent. Dette her var jo en ting, var det ikke det at man fant ut at ekstremt mange svangerskap før var fra en annen far? Jeg snakket med en DNA-forsker, han sa han hadde et prosjekt et eller annet sted i Skottland. De måtte avbryte, for det var så mange fedre som ikke stemte overens. 30-40% av fedrene skulle sjekke om det var far til. Ikke sant? Det kunne de ikke fortsette med, for det bare rev opp hele lokalsamfunnet. Samtidig som du har han doktoren på den ene... inseminasjonsklinikken som tok sitt eget sperm og bare spruta det inn i uthallet mange kvinner, og så ble det en helt sinnssyk sak etterpå. Det er sånn Genghis Khan. Ja, jeg skulle si det. Det er helt vårt til Genghis Khan. Bare litt mer stusselig type. Postindustriell Genghis Khan. Trengte ikke hest og makt og sverd, men det... Men jeg tenkte, fordi rett før pissepausen så snakket vi jo litt om stillhavskrigen og sånn, så tenkte jeg for alle sånne svette reddigt nerder der ute, så skal jeg liksom prøve shoot my shot på den. Men før det, bare før jeg glemmer det, så husker jeg at sist gang så snakket du om, vi var inne på sånn raping og promping og alle mulige sånne abektale... For du fortalte meg at du hadde en kollega i NRK som satt oppe i et eller annet sånn trapperom og feis Sånne enorme fiser og tukt opp, og så var det ekko og romklang. Jeg tror han var på Norges herlekste med Ylvisbrødrene og sånt. Nemlig. Jeg tror han er død nå. Ja. Denne slangen var ute her. Jeg tror det. Jeg vet ikke hvor jeg har det fra, men jeg mistenker det. Men hvis han lever å høre på det her, hyggelig at du hører på det. Ja, for finnes de teipene? Apropos NFTR. Jeg vet ikke. Jeg er ganske sikker på at det er arkivopptaket. For jeg tror han gjorde nye, enten om han viste frem opptakene sine til Ylvisbrødrene, eller at jeg har sett det på TV. Jeg har sett han og at han på en måte har vist den trappen han var i og den akustikken. Og den trappen er rett ved siden hvor jeg egentlig har hatt kontorpulten min i 10-12 år nå. Så Så den trappen der, den går opp fra treningsstudiet opp til fjerde etasje der vi jobber. Det er helt vild akustikk der. Det er helt spesielt. Så du kan saksøke NRK for inhalering av gass og støyforurensning og hele pakka. Fis fra trappa og matlokk fra kantina, det er mange NFT-er du kan lage der. Jeg tenkte på det bare fordi jeg kom på en historie fra da jeg studerte på blinderen. Da gikk jeg på humanistisk fakultet og studerte filosofi da jeg fortsatt var ung og dum, og nå er jeg litt mindre ung og Likedom, men det var sånn notorisk, fordi nede på doen der, så er det et sånt stort, flislagt rom, og så er det dasspåser. Så akustikken der er helt sinnssyk, og for alle som er sånn som meg, innadvent, konfliktsky, og synes det at å drite i offentlig rom og på arbeidsplass, og er det lukt og lyd, og det er ikke en måte på hvor generende jeg synes det er, Så hadde jeg en sånn situasjon der, fordi med en gang du slapp en brakfis eller noe sånt, så runga jeg jo det i 15 sekunder der inne. Så var det en kveld da, jeg hadde vært på lesesalen og sikkert ikke gjort det jeg skulle, men så gikk jeg ned på Do og skulle pisse. Så kom jeg ned og sa inn i det store rommet, og så hører jeg at det er en fyr som sitter og sliter litt på en bås der. Sitter og jobber liksom. Og så går det en sånn fan i meg, så tenker jeg bare sånn der... Og igjen da, da fortjener jeg å få det samme tilbake en dag, men så går jeg i båsen ved siden av, rett ved siden av, og det er mange båser, ikke sant? Men jeg går i den rett ved siden av han, og så hører jeg liksom at han blir sånn stille, sånn pinlig stille, mens han sitter og liksom drar litt på beina, og da merker jeg at han begynner å holde igjen da. Og så siden vi sist snakket om Jung og den der trickster-arketypen, den der lokefiguren og sånn, så blir jeg jo litt sånn sosiopatisk og bare tenker jeg sånn, ok, la oss bare prøve. Så jeg må pisse, ikke sant? Så begynner jeg å pisse bittet litt midt i skåla, sånn til å lage masse lyd. Men så kniper jeg en med en gang, så jeg sender bare en sånn brrrr, og da lar han det suse, ikke sant? For da har jeg egentlig gitt han albu-rom til å bare fyre løs. Men i stedet for så kniper jeg en, Og han bare dundrer ned, apropos stillhavskrigen, med det største... Det er sånn Hiroshima-stemning der inne. Og så knyper jeg en, og det her sprer seg ut i rommet, og det ligger som klang som å gå på Emanuel Vigelands mausoleum, det kan vi snakke om etterpå. Og så helt til den siste salven har lagt seg, så pisser jeg ferdig, og så bare kneper jeg en, og så går jeg og vasker hendene, og så lar jeg han ikke noe øyekontakt, jeg lar han på en måte sitte i skammen alene. Men jeg hadde dårlig samvittighet for det, så hvis den personen hører på nå og husker det, så må jeg be om unnskyldning, men det var for en god mulighet til å la den passere. Det var til å ta og følge på, og lukte på. Ja, det tror jeg på. Etter de dassene der, er det alt for mange av NRK. Det er veldig mange. Hvis du som hører på noen gang skal besøke, du trenger ikke adgangskort en gang, fordi du kan faktisk besøke radioresepsjonen på Marienlyst, som er den ene inngangen til NRK, og da kan du gå ned først etter høyre der du kommer inn de to første dørene, ytterdørene, som går opp av sassels, kan du gå rett ned til høyre, og da kommer du ned til en slags... garderobesal, og tipper når NRK har store omvisninger og skoleklasser og sånn, så henger det masse garderobeknager og sånt der, og så er det den her og dametoilett, og der er det også en typisk tobås-pissoir løsning, og det er så jævlig intenst å sitte på dass og sitte og drite mens det er noen andre samme rommet, spesielt hvis det er to stykker som sitter på dass også, og de her lydene, og det er så... Det er så ekstra intimt da. Alt det lyder av, så du legger safetypapiret ned do, noen tar det rundt skålen, og så er det de første trykkene. Noen holder inne, og så er det. De lydene er liksom, det plaskende og sånt der. Det er ikke vår tid. Det er for oss. Men for generasjonen over så må det jo ha vært helt vanlig. Vi kan jo la det der fekalsporet ligge dødt, men bare en siste liten anekdote. Som barn hadde jeg mye problemer. Jeg følte på den angsten. Jeg kunne ofte gå og holde meg kjempelenge før jeg dreit. Det anbefaler jeg ikke til noen. Det er sikkert utrolig dårlig med tanke på tarmkreft og alt mulig sånn type ting. Men Så jeg har en felles kompis som også sleit med forstoppelse og sånn bæsjangst en tid. Der kom hun. Jeg fikk det så dårlig. Nå er du husvarme her, Markus. Nå er jeg husvarme, for sist gang så prøvde jeg å lage raper på lufta, så ble det så jævlig dårlig. Så nå her var den autentisk igjen. Men i hvert fall da, han kompisen min. Han da hadde det verste scenario tenkelig. Han skulle på sommerferie med familien, og da var han jo fortsatt ganske ung. En sånn 13-14 eller noe sånt. Så skulle han på seilbåttur i to uker. Og for de som husker, nei, det er fortsatt sånn på toalettene på tog for eksempel, det er et sånn bitte, bitte lite hull. Så først er han på seilbåten og henger rundt og spiser masse mat og de koser seg og sånn, og så må han drite og så holder han seg og så holder han seg og så holder han seg og så har det gått over en uke. Og til slutt... så må han liksom bare la det stå til og jeg spurte sånn, ja men kunne ikke bare henge revva, rekke og drite ut i sjøen, men tydeligvis av en eller annen grunn så funket det ikke, så han valgte å gå til donen til slutt, men da var det på en måte for sent, men en gang han satt seg ned og begynte å drite, så skjønte han at dette her kommer aldri Ut. Jo, det kom ut, men det går aldri ned. Altså, doen er ikke stor nok. Så står han der og ser på dette ved det styggelige misfostret han har skapt, ikke sant? Nede i dos går han der. Og det som skjer, det funker ikke å fløsje, og alt som må holde på å renne over, så han må rett og slett bare et bokstavlig tall ta saken i egne hender. Så han går tilbake over dekk, finner han plastbestikk og en sånn der avis eller noe sånt, så må han ta dritten sin opp, og så parterer han dritten og skyller den bit for bit. Og det Og dette her skapte jo selvfølgelig at folk skjønte jo selvfølgelig hva som foregikk. Og så når han til slutt da, etter å ha partert sin egen bæsj og skyltet ned stykkevis i mindre størrelser, går tilbake over dekk, så kommer faren og bare slår ham på ryggen og bare «Ok, nå har du i hvert fall lært deg å håndtere din egen dritt». Så for alle dere som har forstoppelse, så bare ta skammen og gjør det før det er for sent. Snu før det er for sent. Ja, det er både jenter og gutter, når man er på en sånn sommerleir eller et eller annet sted hvor det er jævlig dasset, bare gjør det. Det er så jævlig vondt. Det er grusomt. Det er helt jævlig, og det er... Det er et signal fra naturen, ikke fuck med det greiene her. Ikke tøys med driterytmen. Da får du svi. Og etter hvert så begynner jo magen og tarmen å lage sånne lyder fra underverden og alt på det. Det kommer litt sånne type ting. Så jeg skulle... Jeg hadde jo fortsatt litt av dette problemet på universitetet. Dette er vel siste historien da, på det sporet, før stille avskrivning. Og så er det kallet YouTube-klippet her, tre episke bæsjehistorier. Ja, kanskje, for eksempel. Og så må du ha en sånn bæsje-emoji og hjerter. Jeg tenkte på det. Så jeg satt og holdt meg i forelesningen sånn. Fordi både jeg og en kompis hadde sånne der, for på blinderen så er det sånne gamle treseter, ofte igjen, scenekvelder, musiker, kunstner og sånn. Akkurat det du hører på foreleseren, og så sovner du litt, og så rykker du opp. Så jeg har alltid sånn der utrolig noia for at akkurat når jeg sovner, så skal jeg slippe en brakvis som igjen resonerer, ikke sant? Og sprer seg ut i hele, så det var en sånn ting. Men det som var verre, var fordi at jeg ikke slapp ut, så ville jeg få sånne enorme magekramper og sånne der lyd. Så av og til så satt jeg med den mest produserende filosofen i Norge, han som skriver aller aller mest. Kanskje fyr du kunne hatt på podcasten her, Arne Johan Vettlesen, etter han driver med miljøfilosofi, skriver for Klasskampen, en veldig intelligent fyr. Men jeg satt på sånn grupperommet med han da, og så da beklager Arne Johan liksom, men han snakket veldig, veldig langsomt, så han kunne ha lyst. sånne her setninger. Og i mellom hvert en stor, så var det sånn fra min mage, på sånn ti kvadrat. Og alle andre, sånn ti andre studenter sitter rundt og liksom bare later som de ikke hører det, mens jeg bare holder meg for meg. Det der har jeg fått på dates og sånn. Hvis jeg er litt spent og litt nervøs, så kan jeg få det greiene der at det er helt hyperstate når du kommer hjem. Det er helt grusomt. Så Det er viktig, for du snakket om for å ta verdens villeste noll og en sving på dette her med bakterier, som du snakket om. Tarmflorene koblet til hjernen og hjertet og sånn. Så folk får jo inisert andre menneskers bæsj i sin tarmflora for å få bedre ting, og man tror at dette kan relatere fra alt til ME, til depresjon, til ulike ting. Så dette er mikrosystemet som du sier, hvem er det som styrer? Ja, det er kanskje dritten og bakterien og alt mulig som styrer. Men uansett, nok om bæsj og dritt da. Vi snakket litt om stillhavskrigen, og det var bare sånn der en nerde til oppheng jeg fikk på den tiden året sist, før vi hvor jeg begynte å lese meg litt opp på spesielt da krigen mellom Japan og USA også New Zealand og Australia det var utrolig mange harde treffninger der det var helt sånn der, vi har jo hørt om D-dagen og sett Saving Private Ryan og vi kjenner til alt det her og lærer det på skolen noen kjenner vel kanskje igjen fra Pacific ja, ikke sant Pacific er kanskje den eneste som skildrer dette her for populærkulturen på en god måte. Eller god måte, det kan man jo diskutere, men jeg synes det er en bra serie som er verdt å se. Den er litt undervurdert, for den skulle bli New Band of Brothers. Ble ikke det, var ikke det, men er faktisk ganske god. For den er basert på to eller tre bøker fra folk som var i mange av de kampanjene der. Den ene er Eugene Sledge, som da Det var en veldig ung gutt som skrev en bok som ligger ute på Lydbok på YouTube, som jeg anbefaler alle å høre. Den heter With the Old Breed. Den ligger på YouTube. Eugene Sledge, With the Old Breed. Og det er en helt fantastisk og grusom og tragisk historie om en ung, uskyldig gutt, som har noen som føler veldig, for det var det jo, et veldig press på at unge menn skulle ut i krigen. Apropos Tinder også, hvis du ikke var i krigen, så fikk du fjær i hatten, og damene ville ikke sette litt på spissen. Men spesielt i England var det en greie, at man ble støtt ut. Han ville gjøre sin del. Og han kom seg ut dit, og sakte men sikkert, så ser du hvordan det er en ung manns evne til å ta innover seg, sånn som vi har vært inne på tidligere, verden, og menneskets iboende grusomheter, hvor jævlig og forferdelig man kan bli, og hvor mye jævlig og forferdelig man kan se, under ekstremt press. Og i stillhavskrigen var det helt sånne ville D-dagen type operasjoner. Det var mye sånn der, som vi sier i lilla med, busemekka teknologi, sånn der garagemekking av våpen og ulike teknologiske ting. Det var strategiske ting. Det var virkelig et shitshow. Du har Iwo Jima, Saipan, Tarawa, alt mulig, hvor flere, tusenvis av både amerikanere og japanere døde. Dette her fra stillhavskrigen, da hadde de også fotografer med filmfoto, som hadde et minutt med film. Dette var første gang offentligheten fikk se Disse bildene. For i 2. verdenskrig så var jo propagandaen, den var gjerne sånn tegneserieaktig, utrolig rasistisk mot japanerne for eksempel, og at det alltid var amerikanere som drepte japanere, og liksom sånne forsønne bilder av det. Men her for enden i første gangen så du da holdt på å si realiteten da i gårsønden du så likelig strødd utover alt det skapte liksom skandaler så mange unge menn da spesielt som bare var made ned der som egentlig bare var sånn der hva kan du kalle det en sånn små golden retriever som bare skulle være med på lass og gjøre kanonføde kanonføde helt klart kanonføde liksom Vi trenger ikke gå inn på alle de tekniske detaljene, men man kan kjøre mye Wikipedia-ting på det. Det var veldig interessant også, spesielt med tanke på Japan. Japan hadde en utrolig interessant militær-hierarki. Du hadde keiseren på den ene siden, og så hadde du generalen av militær, og ting var organisatorisk. Litt som i Nazi-Tyskland, at byråkratiet og alle mulige ansvarsfordelinger gjorde at det ble ineffektivt, og man gikk på noen enkelte definerende tap, som endret hele krigen. Og Til syvende og sist så tappte jo Japan, altså atombombene var jo på en måte spikeren i siste, men lenge for det så hadde jo underslaget i midway tror jeg, hadde jo Japan mistet mesteparten av flåten sin og gått på et skikkelig tap. Bare for å ta en segway inn til det med Nase Tyskland, så hører vi mye om Josef Mengele for eksempel, The Angel of Death, disse eksperimentene som ble gjort. Men en ting, det er ganske allmennkjent nå, men det var underkommunisert en lang stund, at når Amerika, holdt på å si, når Japan kapitulerte, er det riktig å si, Så fant man ut at i Japan, apropos kolonialism og sånne type ting, hadde drevet utstrakte forskningsprosjekter av kjemisk og biologisk krigføring og tortur på mennesker på fast lande i Kina, i en provins som heter Harbin, tror jeg. Den kalles Enhet 731. Alle kan gå inn på Wikipedia og lese om hva de gjorde der. Men det var såpass drøyt at... Man kjørte for eksempel, det var landsby rundt, ikke sant? Så man kjørte fly og droppet bomber full av lopper med svartedauen, byllepester, ulike kjemiske våpen, og så kommer de inn etterpå i sånne hazmat suits og sprayer dem ned eller skyter dem, ikke sant? Og tar dem med inn til... Det var helt sånn der... horrorfilm du kunne sett på Netflix, ikke sant? Amputerte folk levende, så hvor mye kulle de tålte, frøys folk i jerd, brant dem i jerd, iniserte dem med all verdens mulige gifter og alt som er her. Når krigen var slutt, alle disse som drev dette forskningsprosjektet, de fikk da bytta, fordi USA hadde ikke lov til å forske på levende mennesker, så de fikk gå fri, å komme til Amerika, så de bytta forskningsdataen, for de var uvurderlige, ifølge USA og de allierte, mot sin frihet. Så mange av dem ble aldri stilt for krigsrett, eller fikk noen sanksjoner for det de hadde gjort i det hele tatt. Og fortsette å leve liv, og noen skrev kanskje om det, og noen biografier og sånt. Jeg tror ikke Japan har hatt sin egen jakt etter nazister- Hva skal vi kalle det? Sånn som Vesten har hatt, hvor man finner gamle nazister i Argentina og sporer dem opp og så videre. Skal vi si oppgjør, nazi oppgjør? Kanskje har japanerne hatt noe samme at de har sporet opp disse og offiserne? Ja, det er jeg litt usikker på. Kjenner kanskje ikke til den historien selv i samme grunn? Det er ikke sikkert noe de lærer om eller vet så mye om. Det kan godt hende. Jeg er ikke helt sikker, men en ting som var tydelig var at det var ikke bare i den enhet 7.3.1 at det var ille. Det var jo snakk om at man utførte folkemord og voldtekter og tortur og generelt da japanske rekrutter skulle inn i herren, så hentet de jo, for de hadde jo annektert i eller av Kina og sånn, så hentet de jo bare levende mennesker til Japan, eller flyttet soldatene dit. Og så hadde de da bajonett-trening på levende mennesker da, og stakk dem ned, ikke sant? Så er det sånn der, nei nei, ikke stikk sånn, og så kommer lagføreren eller løytenanten og bare, ja du skal gjøre sånn, ikke sant? Og så bare henter de neste mann, og folk hyler som stukne griser, ikke sant? Fordi, ja, de er kanskje ikke griser, men de er i hvert fall stukne. Ja. Og det var mye sånne ting som skjedde, og det finnes jo en historie om en person som heter, nå husker jeg ikke om han heter Robert, han heter i hvert fall Samparini til etternavn. Jeg tror han var en sånn olympisk løper. Det finnes en film som jeg tror er resisjert av Angelina Jolie faktisk, som heter Unbroken, som handler om det. Han var sånn bombeflypilot, og så blir de skutt ned, og så overlever han og to andre på en sånn gummiflåte ute i stillehavet i USA. alt for mange dager liksom, de holder på å bli drept av high-angrep, han ene blir helt sinnssyk, og enten så dreper de han og kaster han over bord, eller så dør han av dehydrering og sånn ender det i hvert fall med at Robert og en annen eller han, Sam Perino da, og en annen overlever og så blir de satt på sånn interneringslær de blir torturert i mange mange år og liksom spurt om hvordan funker radioteknologien deres i flyene og alt mulig sånt Og så var det spesielt en fangvokter, i alle fall i følge den filmen, og så har jeg prøvd å lese litt etterpå, så det virker jo som det stemmer, og han Sam Perini var en ekte person, og den fangvokteren som hadde det mest ut av han. Det var sånn at etter krigen så kom jo han Sam Perini tilbake til Japan og snakket med mange av de som hadde vært hans fangvokter og hans torturister. Yes. Men han siste fangevokteren, han nekta å møte Sam Perrini. Så der ble det aldri noe oppgjør eller noe sånt. Apropos misunnelse og sjalusier, at Sam Perrini aldri døde, han klarte aldri å ta en ordentlig dag, og kanskje at det var en slags sjalusi mot hans styrke som gjorde at Selv når Sam Preeny kom tilbake til Japan og gjorde sitt olympiske, han tror han var marat, han løper eller noe sånt, og løp gjennom gatene, og der var det som alle vinket til hverandre og var venner igjen. Han snakket med mange om han oppklarte det, og snakket om, som vi har snakket om, at denne ondskapen er ikke bare på tvers av nasjoner eller finner, det er noe som ligger dypt i mennesket selv, men også evnen til tilgivelse og forsoning og sånne type ting. Det første jeg tenker på er jo sånn at helt sinnssykt å møte torturisten sin på nytt. Det må være verdens mest universelle drøm å drepe sin torturist. Altså bare på en like ille måte. Kanskje slepe det sted ut i skjeven og bare torturere de dagligvis, ukevis. Hvem vet da? Man glemmer jo også på en måte den motsatte som faktisk stiller opp og møter den du har torturert. Det er litt sånn fort gjort å glemme den terskeren for faktisk å bare si ja og faktisk godta det. Det er ganske stor byrde det også faktisk. Så skal man si sånn, ja, men du har ikke vært en som har blitt torturert, men her kan du bare stå og se den personen i øynene som du har Du har sviktet på et medmenneskelig grunnlag på alle planer, men så tar du den straffen der og bare ser den personen i øynene fordi du skylder den personen så utrolig det. Og det er jo et ganske unikt øyeblikk i seg selv å faktisk gjennomføre det. Det var jo mye sånn, da var jeg fortsatt ganske ung da, men det var noe sånn her i programmet på NRK, etter folkmord i Rwanda og sånn, Hvor det var snakk om hele familien som ble drept med marsjetangrepp. Der var det en program med en som tilgav den andre parten. Han hadde drept hele familien hennes med marsjetter. Hun var den eneste overlevende. Men så står hun der og tilgir han. Det er enda sterkere og enda mer kraftfullt enn den impulsive reaksjonen at du bare vil drepe tilbake. Jeg tenker at med en gang Det er ikke noe du aldri vil greie deg selv, men det er på stående fot. Med en gang du utøver vold mot et annet menneske, det tenker jo jeg, så utøver du på en måte. Det er et eller annet traumatiserende, jeg tror. Et eller annet av den ondskapen eller den smerten som du overfører til deg selv og din samvittighet, hvis du har noen. Det er jo forutsetningen der. Se for deg noen av utøverofferne går og tilgir Breivik. Det er kanskje noe som har gjort det også, jeg husker ikke. Er det det? Nei, jeg vet ikke. Det er ikke noe følelse om jeg har lest det, men det er mulig at det bare er... Men ja, ikke sant? Det er noe som har tatt det som drippbarnet din. Det er helt sinnssykt å tenke på. Det er så vanskelig å sette seg inn i at det er mulig. Ja. Ettersett. Men det er jo sånn, med en gang... situasjonen er presset og det er unntakstilstand og vanlig lov og orden og hele den samfunnskontrakten som vi liksom lever etter nå. Det er jo noe øye for øye mentalitet som vi egentlig, det snakker jeg sikkert bare for meg selv, men det er jo noe som resonerer mye mer med øye for et øye enn tilgivelse. Og det har jo alltid vært en eldgammel strafferettferdighet også, et øye for et øye, og det er Og det er jo basert på populærkulturen, altså det er ikke så veldig mange filmer hvor den støtte offre tilgir, men hvor offre gjør en gigantisk payback mot all odds. Det er jo liksom den, det er den revenge storyen. Og så mesker alle seg i det. Ja, det er så deilig. John Wick bare hevner bikkene si. Ikke sant? Tre filmer eller noe. Hva var sitt første da? Jeg ble skuffet av meg enn. Jeg har sett alle de... Har du sett alle de filmene? Jeg tror det, men jeg har ikke følt med så veldig. Det var jo også en sånn greie at Keanu Reeves har vært litt sånn sangdomshust person. Vært sånn ikke stereotypisk Hollywood-fur, og det finnes masse bilder av ham hvor han sitter helt sånn... Ser helt sånn frynset ut og sitter på en benk, og så finner man at han har donert masse penger og ditt og datt. Jeg aner jo ikke hvordan han lever. Han ser veldig snill ut da, når han har vært Between Two Ferns og sånt. Ja, Between Two Ferns. Ja, han ser jævlig snill ut da. Du har følt med på Between Two Ferns altså? Ja, det kommer opp i fiden støttestallet. Det synes jeg er morsomt. Kjenner du til Tim & Eric Awesome Show? Nei. For det er jo, de tok jo, det er jo sånn to folk da, nå har jeg ikke følt meg så mye de siste årene, men det var sånn for meg og veldig mange av vennene mine på, det var jo ti år siden nå da, men de lagde et sånt TV-program som gikk på Adult Swim, sånn ti minutters episoder, hadde vel fem sesonger tror jeg. Jeg synes jeg er Og man kan mene mye om, holdt på å si, hva de driver med nå og sånn, men akkurat det showet der, det er noe av det beste jeg har sett, og det var så utrolig sånn formende for hvordan vi ble, for det er sånn typisk sånn postmoderne, liksom sånn hvor de gjør narr av alt mulig. Det er subversiv humor, det er mye absurd humor, det er surrealistisk, og de har en sånn måte å fange mellommenneskelige reaksjoner på i veldig sånn 80-talls TV-estetikk type. Og masse sånn der, litt sånn sånn, Det er på en måte USAs svar på Erlend og Steinosen slå på ring. Slå på ring var litt inne på den greia der. Som jeg mener for øvrig er noe av det beste som har blitt sendt på NRK. Sketsjete liksom. Ja, veldig sketsjete. Men satt sammen på en veldig sånn der... nesten som David Lynch-aktig eksistensielle måter, så hver gang det er noe som skjer og det er en uoverensstemmelse sosialt, så freeze-framer de akkurat når mennesker er en ekkel ansiktspositur, så du får alltid awkwardness, eller at det er enten veldig humoristisk eller ikke da i tillegg til masse farger og former og ditt og datt så det er vel sånn Sean Baudrillard da hadde sikkert elsket det showet fordi det tar liksom hele summen av all sånn postmoderne ting teknologisk utvikling hele den der kulturelle bevisstheten siden 90-tallet sånn helt på kornet og drar det til 11 Og så gjør det det. Så alle som har muligheten til å se eller laste ned det ulovlig, eller betale for det, eller hva er det, burde se den. Jeg var inne på Pirate Bay i går, bare for å se hva skjer på Pirate Bay for tida. Jeg husker det volymene som man lastet ned i TV-serier og ting som var fersk der. Jeg var jo mye på Pirate Bay i 2010. Nå får du vel bare virus, for det ekte Pirate Bay finnes vel ikke. Det er jo bare sånn proxy-server. Ja, det er makseproxy og sånt. Ja, det var alt dritt. Det som slo meg var at volymet var så sinnssykt lavt. Det eneste som finnes der er filming av kinofilmer i kinosalen, sånne rips, ikke sant? Og det er sånn, ingen gidder. Det er fantastisk egentlig å se at man har greid inn for filmens verden nå, og bare 99-kroners modeller greier å løse med Netflix og HBO og Ingen gidder å gå inn på PowerPay og få AIDS på PC-en eller Mac-en sin for å laste ned en dårlig DVD-ripp. Helt klart, fordi jeg følte meg mye mer teknologisk oppvakt da jeg var 14 og drev med alt dette her. Nå husker jeg ingenting. Nå føler jeg meg som en boomer. Jeg har skrevet spaltene mine for eksempel for subjekt og laget både kunst og musikk på telefonen. og så hadde jeg endelig råd til å kjøpe en ny PC, og så er det nytt operativsystem, det er Windows-grenene, det er jo helt jævlig. Jeg sitter her som bestefar og bare, hva er det jeg trykker på? Hvor er notepad? Sitter sånn og har ikke følt mye tiden i det hele tatt. Når jeg ser på meg at hele torrent-økonomien har jo litt et tapp på grunn av streaming, men så er jo igjen da, det med streaming at nå må du ha ok, du må ha TV2 Sumo du må ikke ha produktplassering vel å merke, TV2 Sumo, HBO Netflix, Disney pluss Discovery, pluss hashtag Bjørn Asgersson moment liksom, og alle tusen andre, jeg har ikke annet sånn Discovery fyr dere snakker om reality dere snakker om reality-serier og alt mulig ja Det er Bjørn Asgersson. Det er Bjørn Asgersson, det er han, ja. Da dere var sånn Whiskey Boys, og du profilerte dette i sosiale medier, som sikkert ikke er lov en gang. Det eneste du gjorde var å lukte på whiskyflasker og drakk ingenting selv. Vi drakk så jævlig mye whisky alle sammen. Det kan jeg ikke huske. Jeg husker jeg lagde en sånn Whiskey Boys. Jeg skulle spille videre på at han var på det boys-grenen, men det var jo ikke så mye effekt i det grenen der. Det var en tafalt promokampanje for Volfgang J. Køtt. Jeg skal snakke med promansfarlig om det dritet der. Men hvor var vi på? Hvor mange abonnementer må du ha da? Hvis du har barn, så må du ha Disney. Konstant rullende. Farlig, farlig. Det koster 59 spenn. Altså, hallo. Jeg brukte så fucking mye mer penger på å begynne. Alt det vi drikker her nå, og så bare handlet rundt på butikken her i sted, er jo... er jo fem måneder med Disney abonnement. Ikke sant? Det er så lite, ikke sant? Og det er sånn der, man ser sånn der vegringer, så mange sånn, og jeg skjønner at folk ikke har lyst på noen abonnement, men jeg har jo hjulpet til å gjøre jernburepisodene bak betalingsmur i en måned. Funket det? Ja, det funket dødsbra. Men det er mange som spør sånn, når kommer det på åpen løsning? Og sånn, det kommer snart. Det der kommer ikke bak betalingsmur, for å si det. Det kan det godt hende at de gjør. Å, jeg gjør det. Ja, fordi jeg vurderer å starte en dags, de som har lyst til å se det en dag før de andre. Nemlig. Ja, som Asle Togje sa da, du er en kremmer. Du har kremmer-gene. Få fansen på pay for å ta seg på en penge, så podcasting er nummer to, penger er nummer en. Ja, men du skulle bare mangle det da. Nei, men det synes jeg er artig å se at folk har lyst til å støtte det, og så er det litt sånn... podcasten lider ingenting av at alle som har lyst til å se det og få høre det, og volymet blir det samme, så er det de som har lyst til tidlig tilgang og de som støtter podcasten i samme slengen, vin-vin. Så får de sett det først, og så ligger det der, og så de som ikke har lyst til å bruke 39 kroner på det, de kan fint vente en måned. Det er jo ikke noe ferskvare, det her. Jeg ventet en måned for å si det sånn, og så har jeg drukket den ut av kjølet. Nei, du har fortsatt mer enn meg. Så jeg er en netto-negativ seer. Fordi Spotify, jeg har jo noen musikk på Spotify, sånn jeg også, det er jo ikke, jeg har jo snakket om to kroner i gevinst, du får kanskje mer da. Ja, jeg tjener bra på Spotify-musikk, faktisk. Ja, gjør du det? Ja, ja, ja. Podcast og sånn da? Du får ikke noen royalties på podcast. Du gjør ikke det? Nei, det som er litt rart. Nei, jeg merker. Du har jo ikke noe volym. Altså, en låt får du 50 000 kroner av hvis den streamer i en million. Så det Si mer om meg enn om deg, for å si det sånn. Ja, Ja, jeg synes det. Men alle låter som streamer Emil Lohn får 50 000 da. Så når du kommer på Emil Lohn, så skal du, hvis du eier alt, så skal du ha 50 000 kroner inn da. Så dit er det jo en lang reise da. Så hvis man setter på PC-en på repeat på Spotify og lar den gå... Eller er det begrenst? Ja, de har sånn i konto begrenset. Ja, de har liksom, de serverparkene borte i Østeuropa har de greid å liksom fikse litt opp i da. Men kunsten har jo laget sånne spillelister. Mhm. som lurer royaltist. Så du kan bygge store spillister, putte penger i det, og så legger du dine egne låter på spillisten, og så tjener du penger tilbake på det du putter inn for å promotere. Det er sånn... arbitrasje i Spotify-systemet. Nå driver alle og gjør det, så nå er det helt ubrukelig å begynne med det. Det er penger i musikk, definitivt, men det er også mye penger i podcasting også, hvis du setter ting bak mur, men da må du også ha et stort publikum. Jeg skulle til å si at du snakket med Asle om det, og ha noen spektrum-greier og sånt, men før den tid så Må jeg pisse igjen, og så har jeg en halv øl igjen, og så når jeg er ferdig med den, så kan vi enten ta fredagstaco for deg, eller så kan vi jo se hvor det går. Skal du ikke ha noe whisky den gangen her? Jeg kan ta det. Det er jo trådlig å se om du skal drikke whisky. Jeg har jo lignjakkehvit og eks og konjakk, og Ok, greit. Har gin i frysen her også? Dette er ikke en produktplassering. Alle som hører på må vite at alkohol er kjempeskadelig, kan være avhengighetsskapende, det er relatert til kreft, bilkrasj, domestikk abuse og mange andre ting. Ikke hør på Wolfgang V, han har en farlig stemme, og han er helt sikkert også høyerekstrem og rasist. Nå tar vi en pissepause her fra studio, ikke mitt, men Wolfgang V sitt, på Fornbu, og så er vi tilbake nå. Å, kikke tummen av wolf. Hva er det som er godt her da? Er det diensten, er det løten, eller er det Bråstad's ekso konjakk? Konjakk er vel... Er det det? Hva åpnes det? Hvis du vil ha konjakk, så må du ta det. Det skal åpnes på et smuts, da. Da får jeg være den heldige, den ærlige mannen som får lov til å åpne denne her Bråstad's Cognac Fine Champagne Appalachian Cognac Fine Champagne Controlli. Det var morsomt. Det skal jo sies at Vassim Said er en utrolig fin, bra fyr. Han hadde et video for litt siden hvor han sa fem grunner til at jeg ikke drikker alkohol. Jeg synes det er sånn. Jeg synes det var litt søte grunner, men det var litt morsomt på punkt nummer to. Da skjønte jeg at her kommer punkt fire og fem til å bli litt tynne, men det var en veldig god respons i kommentarfeltet. Jeg har hatt kjempegod tilbakemelding på det. Jeg tror det er en litt trend i samfunnet å drikke mindre alkohol og sånne ting. Han drikker ikke alkohol, men grunnen nummer to for at han ikke drakk alkohol, det var at han forbinder bil med frihet. Veldig glad i å kjøre bil. Mm. Og det at han ikke drikker alkohol, at han når som helst kan hive seg bak rattet Kjør av gårde og take care of business. Kjør dritfort av gårde. Bare fikse ting. Det var det siste aspektet, take care of business. Da var bildene med solbriller og så ut som en skikkelig pimp. Ikke sant? Han er kanskje den beste youtuberen i Norge som gjør på norsk. Det er mange som er store på internasjonalspråk. Han er kanskje den største og beste youtuberen youtuberen vi har, synes jeg. Utrolig hyggelig fyr, han har vært her en gang før. Ja, du skal ikke ha noen konjakk du da. Det blir vel knekt da. Jeg prøvde å snakke om hva Simen sier der, og så begynte du å snakke om konjakk. Jeg synes det er veldig hyggelig at gjestene koser seg. Det var det jeg prøvde å si med Simen her, vi må ikke ha noe drikkepress. Det liker vi ikke. Men vaksinepress, det liker vi. Hahaha. Vaksinpress er greit, men alkoholpress må du slå. Så lenge du tar det gjennom året og ikke gjennom munnen, så er det greit. Hva som var konøkkena? Den var kjempegod fra en som ikke er noen kjenner eller smaker ved deltatt. Ja. Og du har Wolfgang V. Uncut Glass. Ja, det er mamma. Er det mora din som har fikset det? Ja, jeg fikk det i julegave av mamma. Så det er ikke noe eventbyrå. Det var en svøt gave da. Ja, jeg synes det. Jeg fikk fire glass til å starte av podcasten, så hun ville bidra med litt event-elementer, og det var koselig. For du blir ikke 40 nå, ikke sant? Jeg har blitt 40 for et par dager siden, faktisk. Gratulerer på etterskudd. Takk, takk, takk. Kjenner du krisen fortløpende, eller er det mer sånn, er dette her på en måte en varslet krise? Jeg skal ikke benekte å si at det var sånn, det var underlig med tallene, for du ser for deg liksom, Wolfgang V, parentes 40, og du har jo alltid sett på når du er 30-åring, så er det jo de som er over 40, de er eldre da, det er etablerte foreldre og sånt, så jeg synes, Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg er veldig glad at jeg har veldig mange prosjekter og baller i lufta. Jeg har ikke noen 40-årskrise. Jeg tror den kanskje kom på et subtilt nivå i midten av 30-årene. Hva er det jeg driver fortsatt å lage? Hva skal jeg begynne med livet? Hva skal jeg bli når jeg blir 45 og 50? Ja, jo, ikke sant? Men jeg har aldri vært sånn der... Nei, det var kanskje mer sånn der... Jeg brukte tredjebårene godt til å eksperimentere og finne ting, men jeg synes at dette her har kanskje blitt et prosjekt som jeg vet jeg kommer til å holde på med i hvert fall fem år frem i tid. En institusjon? En institusjon? Kanskje det. Det blir jo det. Jeg vet ikke hva faen er, men det å bli 40, jeg synes jo det er helt... Jeg har ikke noen kris på det, overhovedet. Ikke kjøpt meg noen ny bil, økonomien er fortsatt, bankkontoen er stabil. Jeg har ikke spendet noe. Jeg har ganske god protestantisk etikk, som Asle Tøyen lærte meg. evnen til å utsette nyttelse. Det er faktisk helt ekstrem. Det begynte allerede på barneskolen, og da jeg egentlig innså at jeg har en ekstrem evne til å utsette nyttelse, og det ekstrapoliserte i et flakslodd. Jeg kjøpte flakslodd da jeg gikk på ungdomsskolen en gang i uka, og det flaksloddet skrape en ruta hver dag. Du er på den? Og da hadde jeg flakslodd hele uka, spenning og moro som en slags tippukupong, og det var en slags... intro til protestantse kritikken, liksom det der med å Ikke bare kaste i seg ting, bruke all de. Hvis du får 30 000 i lønn, så bruker du på. Hele greia at du har evner å utsette nyttelse, sparer opp til andre tider, har litt i reserve. Det har alltid vært viktig for meg. Jeg ser jo det nå i en alder av 40 år, så velger du heller å utsette nyttelses i stedet for å spise fredagstaco med familien, så sitter du her med en fattig kunstner og drikker din femte 16.54 blank. Det var kanskje et litt dårlig eksempel. Du burde heller si at jeg prioriterer deg framfor en fredag med familien min. Det er Det skal du sette pris på. Det er ikke så mange jeg gidder å gjøre sånn fredagspodcast med, det skal sies. NFT-greiene mine bare stiger i været nå, når de hører det. Det jeg skulle si, fordi jeg har jo hørt en del på podcasten, fordi jeg er jo 30 nå, og har bygget av 30 og over i, begynt å få flere hvite hår. Du er 30 blank? Ja, jeg blir snart 31. Ok, ok. Og i familien min på den ene siden så har jeg sånne gener som gjør at jeg kommer til å få ganske hvitt og grått hår ganske fort, tror jeg. Jeg ser flere sånne greier skje. Så jeg begynte å tenke og spørre deg om 30-årskrisa, men så kom jeg på at jeg hørte på dine podcaster hvor du snakket om det at du var ferdig med festing, du var ferdig med den der igjen-Asle-Toe- øyeblikk, liksom. Med det der fast food dating-markedet, de tingene der. Plassen mat og Men var det da du var 30 at du fant ut at du liksom, nå skal jeg begynne å lese en bok og høre på? Det begynte litt sånn småformat. Først jeg kan huske på som ble et slags vendepunkt for meg, at jeg leste Stig Larsson. Nemlig? Første boka, hva heter den igjen? Den der Kvinners matemennene. Og slo meg som bare, faen. Og da hadde jeg vært inne i en sånn krimbølge, hadde begynt å lese litt spenningsromaner som Besselv igjen, hadde lest i ukene på 2020-årene, i det helt ingenting. Jeg var gamer-musikk-partigutt. Og begynte å lese underholdningsromaner igjen, og da slo det meg liksom at I motsetning til Dan Brown-bøkene, som jeg tenkte sånn, ok, jeg kan jo ingenting om det som historie, religiøse historie, og de var så store og flotte og veldig effektivt fortalt, så var det sånn Stig Larsson, det var en veldig enkelt fortalt historie om venstresiden, og nazisme, og høyere ekstrem miljøer som truer oss, som er drapsmysterier utenpå den der blant de rike hvite der. Da var det ganske... Kan jeg altså skrive en sånn krimi? Så jeg skrev da en... poker-krim-roman på et år som gikk til kappel nå. Ja, fett, for jeg ville spørre deg. Det var neste. Få høre da. La lytterne gi en synopsis og gi oss litt kjøtt på beina her. Jeg stjal vel hele plotten også til det der. Det ble jo aldri noen andre boka, men det var en sånn spesifikk spennende lovnad der, litt på en måte sånn hvis vi får ordnet opp i dette manuset her, så kommer det til å bli utgivelse. Jeg tenkte, herres ut på første forsøk, nei, nå snakker vi her, nå skal det bli forfatter. Men det var jo egentlig basically det der, hvis du husker det første boka til Stig Larsson, Kvinner som hater menn, så er jo da at han, han, protagonisten, han Mikael Blomqvist, er han heter? Ja, det kan han. Ja, han får et tilbud om at Han har en feide med han der milliardæren, så han får et tilbud om å få opp lysninger til å få rett opp i den feilen han har gjort, hvis han kan hjelpe til med denne saken her. Så jeg stjal hele den da. Ja, du er en sonnen. Det var en pokerspiller som da hadde mistet en god venn, i et dødsfall, så var det mystikk rundt det. Så skulle han få opplysninger som oppklarte dødsfallet, hvis han hjalp til med å vinne en pokerturnering. Ikke sant? Så det var akkurat den samme kopien, men det var også basert på at jeg mistet en venn da jeg var 19 år gammel, i Samvikar, som drukna en elv i Samvikar-elven. Det var også et mysterie som... Politiet, nå husker jeg ikke helt, men man hendla saken som at det var en ulykke, at han hadde gått ut i elven på vinterstid. Dette var da to dager før julaften, 22. januar, tror jeg det var, at han hadde vært på en fest, vært DJ på en fest, og så gikk han da fra det som nå er 22. desember, to dager før jul, 2000... Og 22. desember 2003, eller 2001, husker jeg ikke. Så går han da fra det som nå er BI. Det som var BI i samverka, det er vel et videregående skole nå. Jeg tror det er et fesj som heter samverka videregående skole. Det var jo BI før, og da var det en sånn fest der, det var en DJ, og så gikk han da langt samverkselt oppover. Han var jo da en fyr som var ganske kjent i bare for å lage mye fest, og lage mye bråk, og mye trøbbel, og var mye slaskamper han, og så... ble han borte, så fant de han i elva, og da kan det vende at han har vært, teorier om at han var nede og tisset ved elva, falt ut i bukset, smekket opp masse rykter og sånt, og så var det bare sånn, ok, det var sannsynligvis et uheld, ingen tegn på at noen hadde gjort noe. Men han sannsynligvis kanskje hadde blitt jagd av folk for at han ble truet til å gå over elva, det er en sånn ganske kald vinternatt, han var full, men han hadde gått den ruta mange ganger hjem, og For oss, vennflokken vår, som visste at han hadde en del sånne ting, så var det et mysterie, som på en måte var egentlig som er skjedd der, for det virker veldig rart at han skal gå på den stien her, og det er en bro ikke så langt unna, hvorfor skal han krysse elven på vei hjem, uten å gå ved broa? Så da er det på en måte for at du blir jagget, og så videre. Så det mysteriet der lå kanskje litt som grunn til at personer finner ut hva skjedde med han, kompisen. Og det var ganske mye medieoppslag på det på den tiden her og sånt. Men det var før internettens sosiale medier-tiden og sånt. Så det er jo ikke så mange som husker det. Men var det... For deg å skrive det, var det en måte å prosessere det på en måte? Følte du at det var givende? Eller ble det mer bare sånn at... Jeg tror jeg bare brukte det som bensin, egentlig. Hvis jeg hadde fått de opplysningene i virkeligheten, og kunne oppklart det sånn, så tenker jeg det hadde vært veldig... spennende for meg. Jeg ville gått ganske langt for å kunne få vite hva som egentlig skjedde. Det gjorde meg at jeg begynte å høre på mye filmmusikk, klassmusikk som inspirerte meg til å komme i kreativ stemning. Jeg synes det var utrolig gøy å lage universet, karakteren, og bare sitte og lage dette her helt for seg selv. Så begynte jeg å lese masse manusbøker, begynte av en eller annen veldig tilfeldig årsak å begynne å lese masse om Nassim Taleb. Det har jeg hørt en del om, ja. En del memes på Facebook på den der partiet. Og så falt det også over Daniel Kahneman rundt disse tider her. Tenker fort og langsomt. Daniel Kahneman og Nasir Taleb er de som har formet mitt min hjernes, intellektuelle sinn, allermest, kanskje i 30-årene. Fordi bøkene er, det er en fra Kahneman og mange fra Taleb, og så kombinerte med skriveinteressen og et nytt fokus da. Jeg synes det var mer spennende å være hjemme og sitte for meg selv og sitte og skrive og ta et glass og operere min egen verden enn det var å dra ut på byen og være sosial og sånne ting. Og sakte med sikker, så var det sånn, ok, men er jeg litt ferdig med det med byen, og så var det, jeg står bare i bar, kostnad på forspill, pynt, dusje, koste mye penger, mye mas, hadde kjæreste, hva er poenget? Ja, for du hadde kjæreste også? Ja, da var jeg i Oslo, da hadde jeg flyttet til Oslo med en ny kjæreste i 2009. Så det var liksom ikke noe sånn, hele den der by- vibben var liksom sånn, Det var liksom lite sånne insentiver da. Så det er sånn på 30-år da, da jeg tror jeg på sånn forandring som å gå fra hvor fokuset var, fotballfokus, jeg ser veldig mye fotball på TV, jeg spiller veldig mye gaming, veldig mye GTA, veldig mye FIFA, veldig mye... PC-ting. Var det fortsatt Counter-Strike på den? Da var jeg ferdig med sånne bryter, for da var de andre bits, altså det var så mange unge som ble gode. Du hadde ikke tid på den greia der, men så... Da har jeg begynt å lese mye mer bøker etter en tale på Kahneman. Og så baler jeg på oss at da er den sosiale biten bare sagt med sikkert ut, og så er barnet det definitive vendepunktet, tror jeg. Så det er en long story short. Det er jo hyggelig for lytterne også, sikkert. Så jeg så på at det er den der Taddeus selv som bor... du er på et helt annet intellektuelt belest ståsted enn jeg noen gang var i 20-årene, for å si det sånn. Så det er jo bare sånn, jeg tror det handler mye om når man ikke stresser med å komme seg ut for å, eller er redd for å gå glipp av ting som er ut på i byen. Jeg tror det handler mye om sånne der kunne kose seg hjemme og sette pris på de ting man har og har lyst til å bygge sin egen familie eller et forhold eller et eller annet eller bygge sitt eget prosjekt tror jeg er en modningsprosess i 30-årene som gjør at du kanskje finner mer mening i det enn å stå og gi noen kø til et utsted torsdag, fredag, lørdag. Ikke sant? Når det er sagt så har jeg jo tatt meg en fest det også og kjenner til noe av det, men jeg ser jo, for siste gang så snakket vi litt om den der karrierestigen i I denne reality-verdenen for eksempel. Du kommer først inn som en statist, en ubetydelig statist i Singletown, som allerede er en spin-off av en annen serie, og så får du kanskje være med i X on the Beach, og så gjennom det kommer du til Paradise, og så lanserer du en musikkkarriere samtidig som du er influencer og egentlig en betalt reklameagent på sosiale medier. Og så kanskje... Det er jo kanskje ikke så enkelt, men så får du en hit, og så plutselig om 10-20 år så er du på hver gang vi møtes, at det finnes en stige der. Men artistlivet er undervurdert hvor mye jobb det er i mange år før du merker noe som helst. Du må reise ekstremt mye, du må gjøre ekstremt mye konserter, du må gjøre mye gratisarbeid, og det er Og er du så blest med at du får et bra album med en bra låt, så øker pressen for hver gang du skal levere. Og det er ingen artister utenom, skal vi si, Carpe, som har greid å tangere seg selv fra låt til låt. Selv de største kommer til en punkt hvor Hvor det blir mer et trauma å gjenskape den gamle suksessen. Nettopp, ikke sant? Og da har man på en måte egentlig styrt bort ifra de originale verdiene og impulsene som lot deg gjøre dette i utgangspunktet. Det har jeg tenkt på. Jeg tenkte på det bare litt sånn morsomt på vei hit til Fornebu på bussen, liksom sånn der... Fordi det ofte er sånn i media, bare sånn her, sånn og sånn artist lanserer det vanskelige andre albumet. Så kommer jeg til det vanskelige andre podcast-sequellen. Hvordan kan man innfri? Og så er det hele tiden spørsmålet mellom det eksterne og interne presset. Og det er jo ikke bare noe som angår artistkarriere som sånn. Uten at jeg er i stand til å gi noe spesiell life advice, så er det en sånn grunnleggende menneskelig problemstilling også. At du har Du har kanskje en moralske rettesnor, du har en oppdragelse, du har prinsipper og verdier du står for, så er du hele tiden utfordret av alt sammen rundt deg, men så er du også utfordret, som vi snakket om tidligere, av krefter inni deg. Sånn som Aslo snakket om det, hvor mye skal man tøyle, hvor mye skal man utsette, hvor mye nykelse og hedonisme skal man tillate seg til enhver tid, ikke sant? Så Og jeg kommer jo først fra filosofimiljø, men da var jeg ganske ung, og så kom jeg inn i kunstverden, og med en gang jeg begynte med kunst, så følte jeg at da var det et eller annet som klikket. Helt opp til det punktet hadde jeg vært en utrolig skjønneret fyr. Jeg kunne aldri gjort en podcast sånn her, noensinne. Ikke noe pratmakeri i det, helt tatt. Jeg var en stumtjenner i sidelinja, liksom. Så plutselig begynte jeg med det kunstgreiene og fant noe som trigget min naturlige interesse, min intuisjon, og noe som tangerte både filosofi og moral og historie. Ok, interessert i kunst og tegner, hva rent kunsthistorisk relevans har dette her? Så kan du se folk som har gjort det tidligere, og så leser du deres gamle brevutvekslinger og ser dokumentarer og sånt. Og så rent faglig, hva slags filosofiske og kunstneriske problemstillinger tangerer det jeg gjør akkurat nå. Så har du en ny greie. Og så er det rent fysisk og materielt. Hva består malingen av? Så plutselig får du en hel pakke. Og så får man kanskje en slags selvsikkerhet eller en entusiasme. Og entusiasme og en genuin interesse for noe å gjøre noe man er lidenskapelig av kan da bygge et nytt fundament. Og plutselig etter det, så kunne jeg begynne å snakke. Og så kunne jeg begynne å skrive. For jeg hadde jo skrevet, og det er jo Guds lykke at ingen av de liksom, for jeg har også hatt noen bokprosjekter på gang og sånn, og jeg tror det er ganske bra at ingen av de kom ut liksom, men det var verdifullt. Jeg har ingen sånn der... vondet min at bokprosjektet gikk inn. For jeg synes jo på at hele prosessen her var utrolig gøy. Jeg tror det er mye vondere å være igjennom på at hele denne boken har lagt seg om i tid og blir utgitt og får alle dårlige anmeldelser og dårlige salgstall og bare får trauner rundt det. Det er jo prosessen av å lage boka som alle synes er det gøyeste også. Men det er en ting som jeg tror er en nøkkel som jeg glemte litt, er jo det der med at man må alltid ta seg en god fest. Men jeg tror nøkkelen i tredjebårene er og skal vi si luke vekk de menneskene du ikke trenger eller egentlig har lyst til å bruke tid på, at du egentlig fester og bruker, for det er jo en kostnad med fest og alkohol og den type ting, at det er bedre å finne de menneskene som du tenker på en måte som er verdt tiden din, som du vet du kommer til å være venne med videre, som gir noe tilbake til deg selv, og som er at du snever kanskje inn ditt sosiale, skal vi si, nettverk til hvem er liksom kjernpersonen i livet ditt, hvem er du faktisk har gode samtaler med, og som er liksom god frem og tilbake, at det ikke er sånn enveisforhold type ting og noe, og det tror jeg er en sånn sunn greie at man færre forhold og bruke mer tid med de som faktisk betyr noe. Og det er sånn der fra 20-årene hvor du er venn med 20-30 stykker, ikke sant? Du har kjempeverk. Men at resten bare effektiviterer tiden din blant de som betyr noe. Og det gjelder også til fest og moro. Alle må jo ta seg en puss tilbake nå, en god middag, og en fest i ny og ned, men du gjør det ikke med pleie 10-20-30 forhold da. Ja, nei. Jeg er helt enig i det. Det er kanskje lett for meg å si som introvert som i utgangspunktet har hatt litt dype forhold, fordi jeg har vært en person som både har vært genert og kanskje vanskelig å bli kjent med, men så har man de personene som man er lojale til, og som er lojale til deg, og så kultiverer man kanskje felles interesser og og har et sånt brorskapsbånd. Nei, sorry. Er det noen som bekymrer deg med tredjevårene? Før du blir 40 må du i hvert fall ha gjort disse og disse tingene. Er det sånn karriere- og familiespøkelse som kommer i tredjevårene? Altså, familiespøkelse, kanskje ikke karrierespøkelse, men det er jo klart at karriere henger jo sammen med familie, for at man må bli en provider til det, og jeg er jo ikke akkurat verdens mest velstående person, så det har jo vært mye tanke på det at Hvor mye personlig nytelse og lidenskap kontra det hare arbeidet og alt som skal til for å lage et solidt fundament for en eventuell familie, er jo så klart noe jeg tenker mye, mye mer på nå enn for ti år siden. Da jeg drakk fluesoppte og alt noe sånt. Uten at det er noe argument mot fluesoppte. Det liker vi. Og så synes jeg jo at kanskje min lille tur innom Flandersoppe i stedet var litt sånn når man snakker om å veie opp ulike rusmidler, du snakket om Vassim Said for eksempel så er det jo klart at det er mange grunner til å ikke drikke alkohol, og en av de grunner er jo at, og nå kommer den alle sammen som liksom har sett den komme, men alkohol er jo en av de mest liksom, den slår hardt fra seg dagen etterpå er man totalt ødelagt, for for ti år siden så kunne jeg gå opp og så begynne å fortsette å spille en album og ditt og datt, men nå er jeg virkelig helt begredelig zombie dagen etter, vi får se i morgen da, ikke sant? Ja, men det blir hardere og hardere, men jeg også merker at hvis jeg ikke trener på et visst antall uker eller sånn, så får jeg et muskelsvinn som er mye raskere enn i 20 år. Så da kunne jeg gå en liten periode til å trene, men hvis jeg er helt borte fra trening en liten periode nå, så er muskelen helt borte. Helt borte, helt fra sketsj. Bare et par uker, og det er det. Det går så fort. Ja. Du forfaller ekstremt fort. Det gjør det, ass. Jeg brakk bein en gang og spilte trommer, så jeg hadde jo skikkelig fotballstjernemuskler på leggene. Og etter seks uker var det bare borte. Det var bare hang og slinger. Ja, det er helt vilt. Ja. Og samtidig så er det litt en sånn ødesapang-podcast som du har på headeren din på YouTube, det med at alkohol er olje til samtalen. Så det finnes utrolig mange positive ting med alkohol. Det er godt, og det er stimulerende, det smører samtalen, det endrer på filter og ditt og datt. Og så er det jo også sånn, det er vanskelig da, siden du liksom var interessert i rus og kunst og sånn, og det å liksom hva slags ansvar man har for å ytre seg da, men i min personlige erfaring da, den gangen jeg når jeg har tatt flans opp for eksempel så har det opplevd som en helt motsatt type opplevelser. Mens alkohol så blir jeg mer og mer snøvlet og mer og mer inngående, og finmotorikken slutter å funke. Mens på den andre siden, på flensoppen, så har jeg opplevd en akutt tilstedeværelse av mening. Og det å lage kunst og spille musikk, at jeg kan se og høre dypere inn i det jeg gjør, og så kan jeg ta det med tilbake til min hold på å si edrulig praksis og implementere det ting, altså helt sånne merkelig små ting man ikke hadde tenkt over eller sett før, eller relasjoner og sammenhenger mellom ting. I tillegg til at du har alle disse studiene på at at man kan bli mer medmenneskelig, empatisk, orientert, mindre deprimert og sånne type ting. Jeg tror at dette har, for meg personlig, så har dette hatt en veldig positiv effekt. Hvis jeg skulle velge ett rusmiddel, og nå må da politiet gjerne komme på døra mi. Jeg skrev nylig en artikkel om en samfunnsdebatant som hadde uttalt seg positivt om psykedelika og fikk tvangssvedtak om å bli dratt med for obligatoriske pisseprøver fordi hun var gravid. Hun hadde en negativ rustest. Men bare fordi at politiet hadde ført mapper på henne, så heger Grostad siden 2014. Og på bakgrunn av det hun hadde skrevet om at vi må ha en mer liberalisert, mer trygg og mer åpen ruspolitikk med mer informasjon og mindre straff, så kom de på døra hennes helt uanmeldt og skulle slepe henne med. Og egentlig, så viktig jeg har forstått, verste konsekvensen av det var at hun ville bli satt på en slags form for institusjon, ikke sant? Og nå, det ble jo veldig kontroversielt, og Jon Kristian Elden meldte seg på på Twitter og tok saken med en gang, og Hans Fredrik Martinussen som også har vært en person som har snakket om at politiet har brukt for eksempel folk som har røyket cannabis, og så blir de tatt i trafikkontroll fire dager etterpå. Og så mister de lappen, fordi de er ruset, fordi spyttprøven viser at de har THC-metabolitter i blodet sitt. Selv om de ikke er aktivt under rus, så blir de dømt som om de skulle fylleskjørt. Og det viser at politiet har gått over fra det å være håndheving av makt til det å bruke, og dette er kanskje litt spicy, men at man da bruker, og det er mange cases på det, at man da bruker det som en straffutmåling. Så Jeg håper jo da, så dette blir mitt lille bidrag i denne debatten, at man kanskje kan med alle de nye datene, alle de nye tallene, alle historiene og hele den historiske praksisen rundt psykedelika, at man kan få en ny form for tankengang. Men når det er sagt ... så skal man også være ekstremt forsiktig og ha ærefrykt, fordi dette her er ikke noe som er for alle. Og det er veldig mange skjebner som har gått for dypt inn i det kaninhullet uten å ha riktig enten fysisk eller intellektuelt apparat til det. Ikke at jeg sier at jeg er noen sånn Iron Man her, men det kan skje ting som han ikke vil. Jeg bare husker når Bjørn Aske på denne Whiskey Boys-episoden ville at du, Wolfgang, skal dra opp på en hytte og ta sopp. Han sa det. Ja, han sa det. Og det skal du kanskje en gang også. Men da er det viktig å lese først og vite hva man går til og gjøre det ordentlig. Det var jo seneste sønnen til Jonas Gahr Støre var ute i mediet og fortalte om denne opplevelsen sin. Han var jo også i podcasten til Henningsverden og snakket om det. Ja, det stemmer det. Jeg har ikke hørt den enda. Jeg sa at han var der. Hvis vi skal bruke et populærkulturelt eksempel, så er det veldig godt. Utifra det jeg leste, så hadde han sittet i en bil, og så var det noen som hadde gitt han sopp. Og så hadde han fyren som ga større junior såp, hadde sagt «Det er som å drikke to øl». Og det er det ikke. Det er det overhodet ikke. Bare ikke, for alle som hører på, ikke finne på det. Og i den settingen, sett og setting. Man skal være trygg, man skal ha det bra, Man skal vite hva man driver med. Man skal vite risikoen. Risikoanalyse, alle sammen. Nå var jeg litt mye nærmere, men jeg må bare si det. Jeg synes det er bra å si det, for alle sier jo det som har drøt nå, at det er anbefalt å ha en som Som fikser ting for deg, og som sitter ved siden av deg og følger med på det, og så videre. Det er en ting, det er så populært å snakke om alkohol og sånt, og da blir det alltid sånn der... Nei, jeg synes alkohol er kjempeflott. Jeg synes det blir på trær. Jeg vet ikke om det er alltid den kulturelle komponenten av alkohol, men en ting som bare slo meg nå, er bare sånn der... Det er veldig mye av de rusmiddelene vi har snakket om til nå, som jeg er stort sett sånn, det er opplevelser, du utvider sinnet ditt, og du ser universet, og det er som faen ikke måte på. Man kan gjøre det med alkohol også, altså. Det skjer jo. Det er en mindblowing experience, men det er sånn der, hva er det beste med alkohol? Hva er det beste tingene hvorfor vi drikker? Det er ikke sånn, ja, det er glidmiddelte samtaler, men det er jo fordi at det er gøy. Når du drikker alkohol, så har du det ofte veldig gøyere enn uten alkohol, og det er så enkelt som det. Sånn, Du kan godt si at det er øl gjør ditt, gjør det sløver, og det blir usjarmeren, men det er generelt sett å drikke 4-5 øl er veldig gøy, og du får samtaler som på en måte ikke vil bli så gøy hvis du ikke har drukket i øl eller noe så videre. Det er på en måte så simpelt. Jeg liker også transaksjonen med alkohol, at du har det gøy, du drikker så så mange enheter og får en linær nesten reaksjonsstraff dagen etterpå at hvis du drikker for mye så får du en veldig fyllesjuke. Drikker du litt så får du en litt fyllesjuke. Og det er på en måte en sånn der jeg synes det er en trade-off eller skal vi kalle det transaksjon jeg synes den er kjempefin. Ja, det er en sånn kosmisk poesi i det på en måte som man må forholde seg til så det er jo å danne på et eller annet vis. Ja, så det er en sånn der... Alkohol, ja, og det finner vi aldri usmyndig. Altså selvfølgelig alkoholisme og alt det greiene. Det er ikke noe gøy det. Og masse triste skjeler og historier og så videre, og et stort problem. Men alkohol i den, skal vi si, 95 prosent som driver med det, drikker alkohol fordi de ofte har det mer gøy. Og noen gjør det for nyttelse. Men jeg tipper det er sånn som vi gjør nå. Vi har det jo veldig gøy. Ja, jeg koser meg. Så det er liksom sånn ... Det eneste jeg tenkte jeg skal runde opp sin ruskram med igjen, den studien til Ronald Griffiths på John Hopkins, er at en brorpart, liksom de aller fleste som var innrullet i den studien, hvor de da fikk sopp, eller magic mushrooms, eller flyensopp, eller kubensis, eller hva enn du vil kalle det, De sa, og de rangerte det helt uavhengig av påvirkning fra hverandre, at dette her var en av de fem største mest opplevelsene de har hatt i hele sitt liv. De rangerer det der oppe med fødsel av sitt eget barn, eller eventuelt dødsfall i familie. Det er på den i den kategorien Og så er det samtidig mange kvelder at det er morsomt å være full ute, og så spørs det hvor mye mening man skal tilskrive det. Det kan være dannet, det kan være bra, og jeg liker det. Samtidig kan man bruke disse psykedelske stoffene på en helt begredelig måte. Selv om risikoprofilen for fysisk avhengighet er tilsvarende null, fordi toleransen vokser eksponensielt, så til synesis må du ha i deg spadetakk. for å få noen effekt. Så det har nesten en naturlig regulerende effekt. Det har selvfølgelig mye psykiske greier og sånn, men selv der kan man bli veldig fanget av, eller folk som man kjenner som røyker mye cannabis for eksempel, er typisk i kultur- og kunstverdenen, og som bare sitter og snakker om hva de skal gjøre. Jeg må bare røyke en først. Vi skal på konsert på konserthuset. Jeg må bare røyke en først. Det blir et mønster, og det blir en vane. Til slutt blir det en krykke, og så blir du, holdt på å si... I hvert fall psykisk avhengig, men sikkert på et eller annet plan fysisk avhengig også. Så får folk slakt meg i kommentarfeltet for det. Men det er en sånn type jeg har sett mye av det det kan skje. Så man skal liksom ikke skjønne noen av disse tingene, enten om det er alkohol eller pusteteknikker, eller hva enn det er som jeg holder på å si er ekstremt med tanke på. Pusteteknikker? Ja, men alt som er... Da vil hun, hva heter hun? Malin Staff? Og snakket om, og så kan man jo igjen kritisere det da, men det der med Wim Hof og den hyperventileringsgreia. Da mente hun vel noe sånn, hvis jeg husker riktig, at hvis du scorer så og så dårlig på den der boldtesten med hvor mye oksygenopptak du har, så kan det da være farlig, ikke sant? At alle de tingene som vi ser på som positivt og bevissthetsutvidende, har en sånn baksida med dallene. Og det er hvert enkelt ansvar. Men det er sånn, pass på hverandre og ikke drit seg ut. Jeg besvimte jo med Vim Hof her i denne stolen her, før det kom en gjest. Hvis jeg har litt god tid, så pleier jeg å kjøre litt Vim Hof før gjesten kommer, og da våkna jeg opp at jeg hang over Jeg tror det var den blå stolen der. Jeg satt i den der nede hjørnet med IKEA-planten der, og hang over mine knær. Altså jeg begynte å sitte nå, så har jeg da sannsynligvis overkroppen min bare besvimt i den sluttfasen av prosessen, for da skulle du holde pusten og tunke liksom. Du trekker et fullt innpust etter å ha holdt pusten veldig lenge, og da tror jeg bare har passet ut, og så har hodet mitt liksom da falt over, eller brystet har falt over knærne, og armen har bare hengt sånn ut, og så har jeg sikkert våknet, jeg tipper to-tre sekunder etterpå, og så har jeg kikket opp, og sånn, da kikker jeg på stolbeinene til kontorpultene som vi har her, og det så de opp ned, så tenker jeg sånn, Har du sett Memento? Ja. Det var akkurat som hver gang de startet en ny sekvens i Memento, så er det sånn, hvor er jeg? Er det jeg som jakter på? Nei, det er han som jakter på meg. Det er litt sånn en følelse der, hvor er jeg? En kontorpult? Ja, et gulv. Dette ser ut som til Nord Arena. Hvorfor er alt opp ned? Det var veldig morsomt, så det var... Det var litt artig, men jeg ble ikke noe sånn skremt av det. Det var mer sånn der hvordan skjedde det. Så ja, andre gangen besvimte mitt liv. Ja, for jeg var jo her sånn Jeg liker jo sikkert å... For til vanlig så er jeg en ganske lat og bedagelig fyr, sofa-gris, alt mulig. Sitter over PC-en, lager musikk, sitter over bordet, lager tegninger. Jeg er litt sånn innegris og alt mulig sånn. Men så har jeg en sånn der samtidig trang til å utforske filosofiske ideer, utforske alt som kan utvide bevisstheten min og sånn. Jeg er veldig opptatt av alt det som er mystisk, alt det som vi ikke vet. Hvis jeg kan ha en opplevelse som sprenger noen grenser og alt mulig sånn, så lenge... Ja, det høres jo kanskje teit ut å si, men så lenge det foregår, i alle fall innenfor rimelighetens grenser, eller i alle fall med noen forbehold, da. Mm. så på en måte har jeg gjort mye forskjellig og fått mye godt ut av det. Men samtidig så har jeg sett folk som har gått på en skikkelig smell, og de mener jo, i hvert fall de som prøver å sverte Wim Hof, prøver kanskje å klistre noen dødsfall eller et eller annet på det, jeg er ikke helt sikker. Jeg har aldri sett noen prøve å sverte Wim Hof. Nei, for jeg også har holdt på med det, ikke sant? Veldig mye, både det og kalddushing, og det snakker vi om sist. Ja, jeg skal ønske, jeg synes det er underlig, jeg føler jo ikke at jeg er sånn overarbeidet, jeg har ganske mye å gjøre med det podcast-greiene her, og jobbet selvfølgelig, men det der, jeg vet at jeg skal greie å finne tid til Bim Hof hver dag, akkurat som jeg finner tid til andre ting, men hvorfor prioriterer jeg det ikke? Det er det som sånn er, for jeg synes det er digg å helpe akkurat, men jeg prioriterer veldig sjeldent at jeg ligger meg ned i senga og tar 20-30 minutter Vim Hof på formiddagen, som er målingen. Men hvor ofte prioriterer man det som kan være veldig bra for en? Jeg vet jo hva som er bra for meg, alt med tanke på å legge tid og trene mer og spise sunt, og så blir det billige og enkle løsninger. Men spise sunt og kalddusj, det er bare at du erstatter det det skal gjøres uansett. Kalddusj gjør jeg hver dag. Det er sant. du begynner å dusje noe varmt, og så er det sånn, det er ikke noe verre enn å bare ta de siste minutterne i iskaldt vann, og så er det jo dusjen, du tar jo ikke en ekstra dusj for å dusje kaldt. Og mat, så er det på en måte, kan du spise dårlig mat, så spiser du god mat. Men det er sånn, ta en halvtime så du kunne ha redigert noen videoer, du kunne gått en tur, du kunne lest noe, så skulle du heller ta et pustøvelse for å ligge og sveve ut på soverommet. Det er litt sånn, Jeg får ikke det inn i rutinen nødvendigvis. Og det er jo sånn alle de her gurene, som ikke har unger spesielt, de har familie og sånt, de har jo faen meg en time etter å sitte og stirre inn i veggen, og de gjør dette her 15-30 minutter hver dag. Så er det sånn, satan. Ja, ikke sant? Nei, og med en gang det er snakk om familie, så... Men det er jo en sånn, da er det noen andre enn deg da, som er første pri liksom. Ja, det er det. Og det er jo kanskje veldig fint. Det er mye mer givet, jeg ser jo heller det enn min påfølgelse. Ja, for jeg håper jo jeg er i den situasjonen en dag, og det å... Jeg som ikke vet noe om det, som du vet mye om. Og damer, mener du? Nei, det er jo å få barn, men det involverer jo gjerne damer også. Det kan snu opp ned på en del ting og prioriteringer. Ja, definitivt. Det er jo også å holde familien samlet. Det er jo å holde forholdet i gang, å holde familien i gang. Det er jo en... Det er et prosjekt. Det er et svært prosjekt. Ja, for det er jo noe fint, og apropos folk som dør alene på sånne der korona-isolat og sånne grusomme ting, at det Det er litt sånn den ideen om den storfamilien, som multigenerasjonelt hjem, som bor på en gård. Så har du bestemor på toppen, og så har du familien i midten, og så har du barna, så kommer det med nye folk. Ja, familien rundt deg i det du dør, er litt sånn at hele rommet er fullt av triste folk. Alle som står der, står der takket være deg. Det var en veldig spesiell følelse. Ja. Og i tillegg til at det er en blodslinje som går hvor mange år tilbake i tid, som du plutselig er en gren på det treet, og det blir en sånn... Jeg vet ikke, det er en spirituell dimensjon i det også. Det er en menneskets ønske om, eller instinktiv ønske om å reprodusere seg selv. Tok du DNA-prøve? Ja. Fikk du jegersjankeroversikt? Nei, det fikk jeg ikke. Er det en... Den er jævlig interessant. Den er sikkert mer interessant enn den jeg tok. For da får du vite... Fordi samene kom til Norge, nå er jeg jo helt større enn ringvåget her. Ja, nå er du på farlig forhånd. Samene kom til Norge for 4000 år siden. Mens de første som kom til Norge kom for 12-10 000 år siden. Det var jegere sankere fra... fra sydeuropa kom sydfra, og så kom det nordborere fra greia, det er helt usikkert. Og så kom det da enda et folk da inn i Europa som er da indoeuropeerne som da tok over alt Og så var det også bønder som kom inn i Norge rett før samene, fra Tyskland, Noreuropa, en tredje-fjerde gruppe. Så hvis du tar en av prøvene, så står det jegersjanker, eller du er nordbor, som kommer østfra, eller om du er indoeuropær, som er sentralasia, som er Kazakstan-Norge, Russland, det området der. Det står også på om du har noen farmer, sånn bonde-typikk fra Mellom-Europa, eller om du er en jegersanker fra Sydeuropa, som kom fra 10-12.000 år siden. Og så har de nordboerne og jegersankerne fra Sydeuropa fra 10.000 år siden, de har jo da samlet seg rundt omkring i Norge langs kysten og blandet seg veldig lenge. Og det som er teorien da, er jo at de som kom hit for 10-12 000 år siden, at kvinner her har blandet seg med mannslinjen fra samene som kom inn, 5-6 000 år etter at de først kom inn. Og at da man også kan se en farslinje gjennom hele samenes historie, fordi man da tar av samene jegesankerne og nordboerne som kom der lenge, lenge før. Så da får man sånn rett farslinje, men det er da sannsynligvis menn, ikke sant, som har utvandret og kommet inn i Norden og i Norge, og så har de blandet seg med kvinner som var da på en måte vant med å ha bodd her i tusenvis av år. Det er så rart å tenke på tusenvis av år før de kom, og der så får du altså disse rette farslinjene som på en måte har vært argumentet for at de kom først da. Så det er jo kanskje, du går jo kanskje helt way back, ti tusen år tilbake. Ja, hvem vet. Nå kommer i hvert fall sametinget og tar deg. Ja, men dette er jo sånn DNA-forskning som ligger der ute, og det er jo tydeligvis kontroversielt, men det er jo sånn, man kan jo se på når er det liksom når er det samene sannsynligvis kom, og versus at det var noen som kom før de ble blandet. Alle er egentlig en blanding av hverandre. Det er jo på en måte heller, skal vi si ... semikonklusjon av alt det jeg har det i en avfarsling nå, at alt, alle folkeslag er blandet. Det er ingen rene folkeslag, det er ingen som på en måte, alle er rumennesker og ingen er rumennesker, og det er sånn kjempehardt, liksom nødt til å svelge at vi er i sånn, man lager masse rasistiske motiver for noe som tydeligvis da er at vi er egentlig bare en mix alle sammen. Lapskaus. Ikke sant? Og det er sånn, og den er, nei det funker ikke. Oi shit, det var farlig ordspill. Lapskaus. Lapskaus. Lappskaus, ja. Det der er dobbeltkanselert her. Men ja, som sagt, jeg tok DNA-test, så jeg har lov til å si det. Men hva ble du da? I den testen, tok du det? Jeg har ikke tatt det, nei. Jeg ble veldig giret på det. Det er en som hvor du bare sender DNA-ditt til rettesiden. Det er kanskje ikke den man skal ta. Jeg solgte DNA-mint i Israel, så da har vi det gående. Det er jo samme dritten, tror jeg. Du har sålt kjeder herfra uansett. Ja, ikke sant? Jeg har det. Det var juletilbudet, så jeg kjøpte det til meg og dama. Jeg tror jeg har noen andre greier, for min familie blir veldig brune på sommeren, så jeg tror jeg har noen bruttekjeder på Vestlandet, sånn Vestlandsarv. Ja, men det har jeg også. Jeg har jo både, holdt på å si, nå blir det jo fryktelig stereotypisk her, men dette er jo ting jeg har fått høre fra min egen familie, bare så det er sagt, men Høye skinnbein, og så har jeg sånne der Sogndal, sånne monobryn type, fra om det var sånne spanske handelsferder eller hva enn inne der, og også da folk som blir ekstremt solbrune om sommeren. Jeg har ikke arvet alt av det, altså jeg ser ut som en sånn gris uansett, men jeg har noen i familien som blir helt sånn nøttebrune. Veldig mange av mine slekter blir nøttebrune, meg inkludert også. Så det er sånn, hvis jeg er i Spanien eller Portugal og har blitt sånn godbrun, så er det sånn at da kommer lokale bort og spør om veibeskrivelser. Ja, så det er veldig underlig. Men var det noen ganger noe sånn solarums apropos da dere er i byfasen? Ja, det var helt jævlig trånden. Jeg bodde i Trondheim i 20-årene da. Da hadde jeg jo klippekort på solarum. Hahaha. På torgesolarium. Da var det klippekort, da var det å spille fotball 45 minutter. Så tror jeg ikke dusja til fotballen, jeg dro bare rett i solariumet. Treningsklærne, troppa opp der, kjørte noe sol, og så var du klar. Da ble du brun og fin. Måtte ha litt... Måtte ha litt sånn sommerfarge når du skal ut på byen. Ja, jeg skjønner jo det. Ja, men solariumet kan ikke være bra. Jeg tenkte på all de dårlige vaner på 20-årene, om jeg hadde greid å korrigere det i 30-årene. Det var solarium, det var frossenmat, det var fast food, det var karbohydrater, alkohol. Altså, det var ikke mye suntere. Skjerm og spilling og hele den pakka i tillegg. Skjerm, sitting, fikk prolaps. Ja, du gjorde det også? I 20-årene? Ja. Nemlig. Det var starten på mye moro. Ja, herregud. Men nå er du jo fotballspiller og holder på. Ja, det er veldig mye skader da. Det er jo alltid to skader i året. Så det blir bare mer og mer. Du skal ikke begynne med sånn MMA og sånn da? Jeg tror det er for sent altså. Jeg også tror det er for sent for meg altså. For deg? Jeg tror det er for sent. Jeg tror det er for sent. Jeg tror det fysiske er på en måte et aspekt. Jeg vet ikke om jeg hadde slitt litt fysisk, at jeg hadde fått mye skavanker, men det er også den der hvordan jeg hadde håndtert det der med å bli dominert og slåss og sånt. Jeg har vært veldig lite i slossing på byen og sånt, og jeg har vært mye mer brytet i fotballverdenen. Jeg har aldri vært i slåsskamper. Jeg har aldri vært i noen ordentlige slåsskamp. Jeg har aldri slått noe med en... perfekt knytt ned vidt rynet. Nei, ikke jeg heller, unntatt en gang i barnehagen, og det husker jeg fortsatt, sånn der fotografisk ukommelse, for han drev å, han dro ned buksene mine hele tiden, og drev å mobbe meg og sånn, og så til slutt så hadde jeg sånn der hjemmestrikket, røde og hvite ulvåtter, i sånn fint mønster, og de, på grunn av at det var ull, så hekta det et sånt isklump fast, så en gang, så hadde jeg bare sånn, da var det sånn fire, nei, kanskje fem, seks da, Så bare tok jeg og dryste til han midt i trynet, hans største mobberen. Så begynte han å blå neseblod, begynte å grine og løpe til barnehagetanta, men Og jeg liksom skjulte meg, for jeg er litt sånn sneaky og vet når jeg skal trekke meg ut av trøbbel og sånn. Men så tror jeg kanskje at hun egentlig følte at han kanskje fortjente det litt. Men da fikk jeg, det var den eneste gangen, og etter det så har jeg i så fall bare blitt banket opp da, og slått ned på gata og sånne type ting. Er du frekk på byen? Nei, men jeg hadde liksom hatt den situasjonen hvor jeg så noen drive og slåss og sånn, og så prøvde jeg å... For da var jeg sånn super... Apropos alkohol, det var sånn supergodt sosialt humør og bare, å nei, dere kan jo ikke drive og slåss her. Tenk hvis noen faller og slår hodet sitt i asfalten. Det kan jo bli kjempefarlig. Og så endte det med at i stedet for at de da sluttet å slåss, så bare forente begge de to seg, og så gikk de på meg i stedet for. Og så slod de ned meg da. Så jeg ble tydeligvis slått rett ned, og så traff jeg poetisk nok asfalten, ikke sant? Og så blekket jeg ut, og så våkna jeg opp igjen, og så husker jeg bare at kompisen min tar meg til bussen, og så etterpå, de slo meg, og Det er jo sånn at jeg wake up call, og det skal liksom ikke så mye til. Og jeg er ikke noen slåsskjempe eller noen voldelig fyr, så jeg har ikke så mye stille opp med det. Det du sier da, liksom de... rutinerte fighteren, altså hvis du havner liksom, hvis du ser slagsmål på fyller på byen, så bare ta steget bort, for det er så høy risiko for randomness i sånne kamper at du kan ikke garantere kommer det glass, kommer det kniv, kommer to stykker, det er asfalt, det er forteuskanter, barkanter, det er så mye randomness som kan fuck opp livet ditt for godt da, for at du skal vinne den kampen, så er det liksom bare tre unna det etter bestemmende da. Ja, og det var jo det en kompis min sa, så rett før jeg liksom gikk inn, så sa han «Hallo, Magnus, ikke gjør det», liksom. Og så gikk jeg inn og bare «Hallo!» Og så ble jeg slått ned, og så liksom tok han og dro meg opp, og så dyttet han en av de to bak, og så bare, nå går vi på bussen, og så på bussen sa han bare, ja, ja, du ble slått ned, men du fortjente det. Og så ble jeg skikkelig sur på han på grunn av det, men så i ettertid så skjønner jeg at han hadde jo på en måte rett på det. Det var ikke min kamp, og det var liksom, altså ja, de hadde sitt å liksom deale med også. For det går som det går. Ja, slåsskamp på byen har ikke vært noe borti oss. Jeg vet jo, det er så veldig rart hvordan Jeg har jo kompiser som på en måte er sånn fluepapir. Nevemagneter liksom? Nei, mer sånn på en måte gjerne skulle ønske at det utnærte seg til en slåsskamp. At de oppsøker det. Krikshissere liksom? Ja, som synes det er en fin avslutning på kvelden, rett og slett. Som tiltrekkes av det. Når jeg første gang så MMA- både på film og ordentlig UFC med meg og sånn, så jeg merket at jeg ble sugt inn i det, sånn der at jeg fyr faen, dette er rått, dette her er faen meg rått, og jeg ble sånn Sitter og vrir meg stolen og trekker pusten og holder pusten. For jeg blir så revet med av at det er så ekte. Det er det nærmeste du kommer gladiator i dag, siden vi snakket om det tidligere. Det er MMA. Jeg ble så revet med av det. Om jeg hadde vært noe å ha med å gjøre det? Nei, jeg vet ikke. Jeg tror ikke jeg har det som Blake Schaefering sa. Det er en episode for lenge, lenge, lenge siden. her på Uncut, men han sa at i hvert fall de UFC-fighterne har toppidrettsutøvere og har en egen evne til å tåle smerte som ikke vi andre har. Og det er liksom den evnen til å bare tåle smerte og mer og mer om og om og nå stå liksom på beina. Og du må ha riktige muskler i nakken og på skuldrene også nå. Ja, det har jeg jo. Det er ikke det som er problemet, nei. Har du noen gang vært skikkelig ripped? Bare full sixpack-peks? Ja, det har jeg da. Nå er jeg, ikke sant? Ja, jeg har det nå. Nå er jeg unript alle sammen. Nå er jeg det, men det er sånn morsomt. Jeg har jo trent pilates i to år nå. Og etter jeg begynte med det, så har jeg ikke hatt en sixpack hele veien da. Nemlig. Men det er morsomt at jeg slo, det som er rart med kroppen min nå, hvis du har lyst til å vite mer om kroppen min. Ja, det vil jeg vite. Et par dager før julaften, så slo jeg meg på isen. Jeg debuterte på isen, og da slo jeg hånda ja, men landet tok selvfølgelig form med hånda og da tror jeg briste eller brakk noe inn i hånda her, så jeg greide ikke da å ta noe for armtrening da ikke push-ups, ikke biceps greide nesten ikke pilatestrening og sånt Og ikke pull-ups, ikke minst, som var en del av rutinen og sånt, men jeg greide å gjøre vanlige pilates, sit-ups, hofte, gluts og lår og bein og alt det grann der. Så nå har det gått en måned og nå er hånden bare igjen, og i dag tok jeg push-ups. Første gang på en måned, og vet du hvor mange push-ups jeg tok? 30? 14? Push-ups! Og jeg bare, på 12, 13, det er helt sinnssykt. Apropos det med muskelsvinn, jeg sa i sted da. Men beina mine er sterke, reva er sterk, og magen er sterk. Etter jeg begynte med pilateskrene, som jeg har pitchet mye på podcasten her, så har jeg på en måte Du får ekstremt fort sixpack. Så det har jeg på en måte hatt i noen to år. Det hjelper på alt mulig, ryggproblemer og alt mulig sånt. Men du trener jo ikke for sixpack. Det er jo det som ofte man glemmer. Det er jo biproduktet at du er i god form. Så er man veldig opptatt av sixpacken og diskopeks og hele pakka der. Men det er jo bare biproduktet at du holder fin gang. Ja, absolutt. Vi snakket også om det sist at jeg drev å løfte manualer og sånn, og så er det et eller annet som har skjedd, så de siste seks månedene så har det vært sånn for jævlig, nå kan jeg liksom ta meg på skuldra med en tennisalbu som bare, den har vært sånn, kan ikke løfte manualer, ikke ta push-ups, så hvis jeg skal lage ting i leire, eller liksom gjøre en rast bevegelse, skal jeg slenge på meg en sekk og sånn? Hvor er du i måte? Det er i den tennisalbu, det er liksom alle scenebetennelsesmord oppi her, så det bare strømmer ut, og det er sånn dritvondt sånn at du blir sånn paralysert. Så jeg har tenkt mye på det på denne ideen om smerte. For jeg hadde jo denne podcasten med Asle, hvor det snakket om det der å liksom trøkke seg gjennom smerte og sånt. Og så har jeg ofte sett folk i nærområdet mitt, noen som har liksom hatt sånn ryggprolaps og går veldig skjevt og liksom alltid har vondt og går på medisiner og alt mulig sånn. Og så har jeg tenkt sånn her, ja, ja, men hvis noe sånt skulle skjedd med meg, så skulle jeg liksom dratt på et eller annet ashram og gjort et eller annet pusteteknikk og spist riktig anti-inflammatorisk mat. Men med en gang jeg selv har vondt, så merker jeg at det skal mye mer til. Og at med en gang begynner kroppen å lage... lage strategier for at jeg ikke skal belaste armen på den måten. Jeg er venstrent, da tar jeg et sekken med høyre arm, og så unngår jeg alt for det man skal unngå. Når du tenker det i et større perspektiv, jo mer og mer smerter du har, jo mer og mer vil du unngå, og jo mer og mer innesluttet blir man kanskje, på hvert eller annet vis. Du vil unngå smerte, og så får hele det der, igjen bare mine tanker, men hele den der ideen om at du skal unngå smerte, blir i seg selv et styrende prinsipp for hvordan du lever, både fysisk og psykisk. Ja, helt klart. Spesielt til alle som har hatt vondt i nakken og ryggen, for det påvirker jo, jeg tror det jævligste ting vi har vært igjennom er nakk og rygg, for det påvirker alt. Du unngår disse tingene her, sitter på en rar måte, og du gjør det konsekvent hele tiden. Og skuldre og sånt, jeg synes det er mye greier å være skadet i kne, ankel, legg, og lår, jeg har vært gjennom alt da, med beina, men det er et bein i været, resten av kroppen er fin, ryggen er fin, du kan lese, du kan gjøre masse forskjellig, men du må bare hinke rundt, mens med en gang det er rygg, skuldre og noe, det er et helvete. Og så er det sånn, Jeg vet ikke hvor langt ute jeg er nå, egentlig. 4.40. Oi, da er vi lengre enn sist. Så kanskje du må ha fredagspizza etter hvert, men det siste... I hvert fall som jeg kan tenke på at jeg kan bidra med her. Jeg hørte nylig på, og det er en fyr som du burde sjekke ut. Definitivt en bok, du som er i din intellektuelle blomstringsfase nå. Når du har lest Daniel Kahneman og alt det der, så burde du lese en som heter Ian McGill-Christ, som er en skotsk hjerneforsker, psykolog og filosof, som også skriver dikt og masse greier, men han har en bok som heter... The Master and His Emissary, som handler om holdt på å si forholdet mellom venstre og høyre hjernealdel og dette her er jo en sånn holdt på å si gammel myte som man drev å snakke mye om på 80-tallet for eksempel jeg som venstrehent fordi kroppen vår er krysskoblet så når du bruker venstre hånd så er den koblet til høyre hjernealdel og motsatt Og så har man hatt ide om at venstre hjernealdel, det er det som angår språk og logikk og effektivitet og alle mulige partikulære detaljstyrte greier. Mens høyre hjernealdel, det har vært kreativitet og det som er mystisk. Og McGilchrist, han har et mer nyansert syn på det, men han formulerer det fortsatt som at høyre hjernealdel, det er det han metaforisk kaller «the master». Apropos det vi snakket om med Fleinsopp, den der helt ubesuddlet, ufiltrerte virkeligheten du blir presentert med da, apropos det han Bjerve snakket om, med det der når han går ut på voldsløkka etter å ha tatt fem gram, ikke sant? Og ser mye ting, og så får han en livslang liksom og en lidenskap for dette her, og hva er dette her? Du blir innviet et eller annet slags mysterie i din egen virkelighet, og igjen, tilbake til start med Kant, hvem er jeg som subjekt, og hva er det som er der ute, og var dette her enda en nærmere bro til det som er der ute? Who knows? Men i hvert fall den høyere jernalderen, The Master, I vårt moderne, post-industrielle, effektiviserende korona-QR-kode samfunn, så er den der ideen om Venstre Ernealdel, som da han i en kaller The Emissary, det er det som regjerer. Så alle mulige esoteriske, religiøse, holistiske, nesodde-tangen, nesodden-type ideer om virkelighet, de blir liksom undertrykt Og så har vi en virkelighet som sakte, men sikkert er mer og mer effektiv. Den er mer og mer rasjonell. Men hva er rasjonalitet hvis det ikke har en form for mening bak seg? Og det er der at emissæren, altså the emissary, har kuttet båndene til the master. Så emissæren tror, altså jeg har holdt på å si, jeg har tatt gråkornene, venstre hjernealdel tror at den er mesteren for vår bevissthet. Og så kutter den båndene, som der, jeg håper å si, Gandalf og Balrog, og hopper ned i dypet, ikke sant? Masteren forsvinner en stund, Mens MSR driver og regjerer rundt, hvordan kan vi effektivisere dette? Alle arbeidere må logge seg inn på Slack, og så må de være tilgjengelige alle døgnets tider. Selv etter arbeidsstid må du være i stand til å svare på både mail og direkte meldinger. For å effektivisere morgendagens arbeid må du ha en emoji på denne posten her for å vise at alt er der. Det er sånn MSR-bullshit i følge av den. Og selvfølgelig er det mye mer til det at begge jernaldelene kommuniserer og griper over i hverandre. Men at i den vestlige kulturen per i dag, etter Nietzsche, Gud er død, etter Weberen, samfunnet avfortylla, etter Søren Kirkegaard, samfunnet har blitt industrialisert, Så sitter vi igjen med, og så til slutt da, så kommer Henry Ford med samlebåndene, som blir den arketypiske definisjonen for hva 1900-tallet egentlig er, når man snakker om arbeideklassen og den der ånden, at du står på en fabrikk i ni timer og gjør noe du ikke vil, så effektivt som overhodet mulig. Og hvor ble det av sjelen? Hvor ble det av ånden? Hvor ble det av deg? Og der snakker han om hvordan disse tingene henger sammen, hvordan kan vi hente den vektbalansen tilbake, den flytelse tilbake. Han også har en veldig fin podcast med Jordan Peterson, som jeg har hørt av, hvor der snakker de litt over hverandre, og det er morsomt, for der er det veldig uenig å gå hverandre i kjeften og alt mulig sånn, om neurologiske funn og sånt. Men det er så interessant, fordi når man, og igjen, litt sånn digresjon, men dette har jeg snakket med Jan Ove om, Når man snakker om kunst, så er det også folk som har forsket på det samme. For det jeg skal frem til er at hvis du får slag så er det veldig dramatisk uansett. Men om du forslager venstre eller høyre jernalder, så har det en veldig annen type effekt. Hvis du forslager høyre jernalder, så er det som regel noe med hele virkelighetsforståelsen din som går baluba. Mens når du forslager venstre jernalder, så kan det være mer partikulært. For eksempel, du kan miste en eller annen evne, men samtidig så kan hjernen på et eller annet finurlig vis gjennom terapi kompensere, for eksempel når noen får afasi og ikke kan snakke lenger. De kan ikke snakke sånn som jeg gjør nå, men de kan synge sånn som jeg gjør nå, fordi det er basert på melodier, og det går igjen på andre steder i hjernen. Så han snakker mye om det, og så er det en indisk neurolog som snakker om hvorfor fungerer kunst på hjernen. Og han bare pisser og driter på alle filosofer og ler av dem og sånn. Han heter Viljanur Ramachandran. Han har en fantastisk forelesning på YouTube som heter Neurology and the Passion of Art, eller Passion for Art. Det jeg husker best er at han kom med et eksempel som kan kanskje litt forklare hvorfor kunst fungerer slik at han tar eksempelet at en person som forsker på fugler, på måker, står og ser på at når måkemor kommer til rede, så begynner alle barna å mase for mat, og så skal hun spy mat oppi munnen deres. Og så kan vi fra et menneskelig perspektiv spørre oss selv, hva er det som gjør at disse måkeungene gjenkjenner moren sin? Og som et menneske, så er det veldig lett å tenke at jo jo, men måke det er sånn og det ser sånn ut, og så tegner du konturen av en måkeprofil for eksempel. Men det de barna ser, det er bare den ene bitte lille røde flekken som måkemor har på nebbe sitt. Så hele deres verden, hele deres stimulusrespons på hva som skal få dem, holdt på å si, deres livgivende føde, deres næring, det er en rund rød prikk. Så han, fugleforskeren, ornithologen eller etologen, så på dette her, så tok han da måkemordfløybord, så tok han et kosteskaft, så tegna han en rød prikk på det. Dro den inn og pusha den inn ved rede. Og da reagerte de, ikke sant? Da vil de ha mat. Så jeg trodde at kosteskaftet var deres mor. Men der kunsten kommer inn i dette her, og som jeg fortsatt synes er mindblowing, som jeg ikke forstår helt, og som sikkert ikke forskerne forstår heller, er at han tok kosteskaftet tilbake, viska ut den røde prikken, og så tegna han en rød ring, Bare sånn av intuisjon, kanskje av kunstnerisk intuisjon. Da tar han det tilbake, og da vil de ha enda mer, da blir responsen enda mer sånn, enda mer applaus, enda mer stimuli. Og så bare av en eller annen grunn spør, ja, ja, men la meg tegne tre røde ringer rundt kosteskaftet. Og når han gjør det, Når måkemor kommer tilbake og kosteskaftet er der, så vil barna heller ha kosteskaftet enn moren. De er på en måte hacket sånn at de heller vil i teorien dø, enn å faktisk svare på den stimulusresponsen som vil gi dem mat. Han snakker om at dette er virkningskraften i kunst, at den overstimulerer ulike deler i hjernen. Informasjon blør over i hverandre. Man får det fenomenet som kalles synestesi, hvis du har hørt om det, altså sanseblanding. Det at noen mennesker kan, når de hører Bach for eksempel, så kan de se farger mens de hører musikken. Eller hvis noen sier, vi skal møtes hos Wolfgang W. den 21. januar klokken 14, så er det 21. januar og klokken 14, det har ulike... fargevalører, eller at det er romlig, at det er bare klokka 14 her, og 21. januar er her. De fleste mennesker har ikke dette her sånn utpreget mye, men veldig mange av oss har det, eller at man bare leser alfabetet, og alle bokstaver har forskjellige farger. Ja. Men Ramachandran, han mener at den synestetiske tingen her, det er jo egentlig en metaforisk måte å begripe ting på. Og igjen, apropokant, og jeg tror, hvis jeg tar riktig, at han tror at denne synestetiske, metaforiske kvaliteten er hjernens egen måte å kommunisere med seg selv, nettopp gjennom The Master and His Emissary, hvis jeg nå skal spekulere litt åpent, og at metaforen er grunnlaget for hele vårt åndsliv, og det ser man jo også i kunst, ikke sant? Du ser for eksempel i kitschmaleri, for eksempel Eller romantisk kunst, sånn Kasper David Friedrich som malte han fyren som står på den der fjellheimen, eller maler et tre uten blader som står på en liten knaus. Og så kan mennesker da se på det treet, De ser treet, men så føler de plutselig melankoli, ensomhet, individet. De begynner å føle valører som ikke er gitt gjennom tekst. Det er ikke lingvistiske, men metaforer som fungerer rent kognitivt, som vi metaforisk og associativt kobler til. Det er kunstens kraft. At vi har et eget begrepsløst språk som vi kan i musikk også. Når vi skal beskrive, for eksempel, jeg så Dune med moren min nå i jula, og jeg hadde egentlig ingen forhåpninger. Og det er Hans Zimmer som har musikken der, ikke det? Det var helt utrolig. Vi begge satt der og måpte. Og jeg synes musikken var så bra. Og det at Dune i tillegg er lagt et sånn, hele landskapet i Dune kunne vært den der podcast-desken her. Det er helt flatt, det er bare sand overalt. Det er ingenting. Og selv i det, så marginalt, så kan du fortelle en arketypisk historie som har en slags form for universell mening. og apropos sopp og sjamanisme og alt mulig, liksom han der fyren som skal våkne opp til sitt spirituelle kall, ikke sant, midt ute i ørkenen alt det er ladd med flere lag av metaforer som vi liksom ikke linguistisk kan kjenne igjen og føle på da og bli, jeg satt der med gåsehud liksom og ble begeistret, jeg trodde det skulle være sånn der dritt corny drittfilm liksom men bare bildene sammen med musikken og med den historien da, ble i alle fall for meg da, utrolig Jeg satt der og bare Herregud liksom Jeg likte også den filmen veldig godt Jeg hadde hørt på musikken et par ganger Før jeg så filmen Og det er egentlig mitt tegn på at jeg er veldig Investert i filmen, at jeg får veldig selv med meg musikken Selv om jeg vet hvem som er komponisten Ja En annen film som jo på en måte Hvor musikken oversikret helt Har du sett Ad Astra med Brad Pitt? Nei, det har jeg ikke sett Det er en ganske middels science fiction romfilm Hvor han reiser ut til Rødverdensrom for å finne faren sin. Men musikken der også er helt annen av verden. Jeg får så gåse ut, og det er et spor der som virkelig bare kan tryggere oss til å bli ekstremt redd. Jeg har prøvd å høre på det på fullt volym i mørket når jeg går hjemme gjennom parkene. Og det som er sporet da, det er... jeg tror han har tatt en form for flyalarm. Og det er så intenst, det er så intenst, hvis ikke jeg hadde blitt demonetiser, så skulle jeg spilt det for deg her nå, veldig høyt, men det er så jævlig høyt, og du bare kjenner at kroppen går i sånn der ... flyktmodus. Ja, ja, fight or flight, og så velger du fly. Ja, for i flyktmodus så kommer det noen padder og stryker inn, og så kommer den der gjentagende greia, liksom akkurat som på en måte det er sånn flyalarm, at når du hører flyalarmen her, så er det sånn, åh, øvelse, ikke noe. Men du blir sånn, det soundtracket der også, det jeg husker ikke om hvilken scene det er til, om det er når de er på månen, på den mørke siden av månen, et eller annet sånt. Men altså det, og det er sant det er ikke det, det er fra Max Richter, jævlig dyktig fyr han også. Han blander på til vakker symfoni med alarmistiske effekter som bare får deg helt sånn, nå er jeg trygg, nå er jeg i fare, nå er jeg trygg, må du stå med meg. Det er kosteskafte, ikke sant? Det er de tre røde ringene, det som bare pjuser rett inn i den grunnleggende neurologiske Så instinktene dine er en fælt landvis. Men ja, fortsatt. Jeg hadde ikke noe mer å si om den egentlig. Men judemusikken, den er mye mer kompleks da. Den er mye mindre tradisjonell. I det øyeblikket du tror han Simre på en måte har gjort sitt, så kommer han liksom med Dunn Kirk, så kommer han med så kommer han med den der Blade Runner, og så bare sånn han allierer seg alltid med en elektronisk ung produsent som på en måte har nye ideer og nye lyder som ingen har hørt før og så har han teften, og så sammen lager de alltid noe et eller annet sånt, jeg tror han, og så gjorde Dune med en til, jeg husker ikke hvem det er Nei, ikke jeg heller, men Er det kanskje du sier at det var en til? Eller var det bare han? Du, jeg vet ikke Jeg sjekker for jeg synes at det var det er bare han, men det er ofte han har jo sånn entourage med unge folk under seg som ikke alltid blir kreditert da ja, nemlig ikke kreditert nei, for jeg hørte at Dune hadde fått en del kritikk på grunn av musikken og at musikken liksom var for høy og for prangende ja, det er jo veldig typisk det er jo veldig typisk grep da som både han Dennis Villeneuve og Kristoffer Nolan gjør jo det hele tiden i TED-nett så er det nesten sånn og Inception er en ekstremt høy, og det er sånn der i de high concept-filmene så er musikken, tar mye, mye større plass enn det gjør i noen andre filmer. Det er nesten litt sånn der, jeg vet ikke om det er en oppdagelse eller hva det er, men at du har et ekstra gir å gå på hvis du har en helt særegn musikk til high conceptet ditt, så får du en dimensjon til som på en måte sender oss, for vi har sett alt før, men det gir oss på en måte et ekstra lag da. Det gjør det. Og det er interessant, for jeg tenkte det også med Idun, han drar inn strupesang, han drar inn sånne sireneaktige lyder, han bruker mye det som kalles frygisk skala, mer sånn mørkere deler av det modale registret, for de som er sånne musikknerder, ikke sant? Ja. Litt sånn ofte som hver gang USA lager en krigspropagandafilm, og så er det nede i Midtøsten, og så er det en som får granatsjokk, og så kommer det plutselig sånn... Men det er en ganske mørk klang, fordi intervallene er tette på enkelte steder, og det skaper en atmosfære. Men jeg bare synes at det ble brukt så utrolig bra, og at musikken var så høy, det ga en ekstra smelte av det. Nei, så ja, jeg hadde ingen forventninger. Jeg ble helt liksom blown away og kjente liksom tårene på rannene. For jeg følte at sånn som, og igjen, der møtes da den moderne kunstneren med da, holdt på å si memorosa, med det å fortelle en historie. Og det å kunne knytte noe til det der dype, arketypiske, urgamle instinktene, ikke sant? Det er nå er ikke dag god helst, men de gamle genene plutselig bare våkner opp når du hører enkelte ting, og du bare får en emosjonell respons av det. Så jeg synes det var storslagent. Ja, jeg er enig. Det som er synd med sånne filmer som ikke, det er jo en filmserie, det er at i filmserie så blir alt, det er alltid anti-klimaks. Ja. på film 1 og 2 når de runder av, i sin natur da, fordi historien fortsetter liksom, så det er sånn det er jo liksom det eneste minuset liksom at det er et stort antiklimaks der, men det må jo bare være sånn da, men det blir jo spennende, jeg tror det tar ganske lang tid før det neste kommer 2023, tror jeg. Er det så tidlig? Ja, mora mi googlet det. Min kjære mor googlet det, fordi vi var så i ekstase etter å ha sett den første. Du har det? Ja. Den kommer da 45 dager på kino før den kommer på tiende. Jeg synes den kom så fort på streamingtjenester, så jeg digget det. Jeg liker liksom, jeg har jo aldri vært noen fan av å dra på kino. Nei, men jeg hørte da, fordi broren min, min lillebror, hadde vært og sett Dune på 7. Kino? Ja, det er nok sikkert. Og han sa at sound designet der med sånn 3D-greier, og når de der sandormene kommer og sånn, så rister de beina, ikke sant? Du føler at du blir dratt ned i. Så det er noe med det også. Jeg har satt i et svartmalt rom med ganske stor skjerm, men fortsatt så når du nummer to kommer, Så skal jeg se begge to back to back, for jeg håper at eneren kommer på kino, og så blir det en nerd-reddit-moment hvor masse svette neckbeards med fedora-hats skal drive og se alt på Rignes Herre for ti år siden. Eller enda mer, 15 år siden. Alle kledde seg ut i kutter og skulle se Rignes Herre 1, 2, 3 i ett slag. Jeg har så lyst til å se Rignes Herre på nytt igjen, så jeg har tenkt at jeg venter til døtrene mine byr ja faen, hvor gamle blir jeg? 12-13 år kanskje? Skal jeg se dem med de i stedet da? Ikke sant? Det tror jeg blir jævlig gøy. Men driver du og leser de bøkene sånn nå? Eller har du liksom... Jeg har fortsatt faktisk ikke lest ferdig Hobbiten for eldste datteren min. Ja, for jeg synes Hobbiten er best faktisk. Det må jeg si. Og jeg har ikke lest siden... holdt på å si jeg var kid, så det kan jo faktorere inn i denne analysen, men jeg husker at Hobbiten var den boka som gjorde absolutt mest inntrykk på meg, som jeg likte aller best, og så selvfølgelig likte jeg de andre også. Men Men jeg synes Hobbiten-filmen, fordi du sa på Instagram at skal vi snakke om oppskryttte filmer, Hobbiten-filmen, fuck off. Den er ikke oppskrytt. Er den ikke? Nei, den ble jo slaktet. Ja, den ble det. En oppskrytt film, oppskrytt kunstner, det må være noen som er... Jeg blir med på massakeren. Picasso liksom. Eller... Eller hva skal vi si, hva er det som en oppskrytt film da? Det er... Det er jo nok av norsk å velge, men det er jo litt størselig da. Men hvor skulle man begynte den der da? Oppskrytt film... Si det. Jeg må veldig pisse, så enten kan vi fortsette, eller så kan du kjøre fredagspizza. Det er opp til deg. Nå har vi rundet fem timer. Skal vi sette en strek, eller? Vi kan det. Vi kan godt sette en strek. Du har lyst til å fortsette? Jeg har pratmakere i gang og har ikke noe liv før i morgen, for da skal jeg på fest, så alt inntil da er up for grabs. Men jeg ser for meg at du som 40-åring, som vi har snakket om, har forpliktelser, ansvar, pilates, trening... Counter Strike, Musikk House, Produksjon, det er ikke måte på. Nei, men ta en dotur. Ta en bitteliten dotur da, og så tar vi en bitteliten sånn, fordi jeg vil høre litt om rescoring og din filmmusikk. Åh, farlig. 40 års... Ja, du er snurret liksom. Faris. Jon Husdahl med omvendt. Mer bris. Mer bris. Mer bris. Det var Bjørn Askersson som sa at den der mer bris greia du la ut på YouTube var sånn alfa... Og derfor er strempelisene mye høyere i Norge enn i Europa. og så begynte du å si noe etterpå og så avbrøt han deg igjen og bare fortsatte på sitt kjør så ja, det var en forbøkende en egen sjanger pissing med åpen dør Wolfgang W. pisser med åpen dør på Telenor Arena jeg gjør egentlig det hvis jeg lukker døren så låser jeg den Eller så lar jeg den stå oppe sånn at folk ser at jeg står og tisser. Ikke at jeg hisser meg spesielt opp at folk ser på meg mens jeg pisser. Men de hisser seg på at de ser du pisse, kanskje? Nei, jeg tror ikke det er noe... De blir retraumatisert av å se en hvit mann dominere på slene som en er utvinnet fra... Og så vet du hvor det går da. Nei, nei, nei. Det er sånn i Janovespøk. Jeg har aldri tenkt på det på den måten der, men det er mulig du har et poeng. Det er vel den pissoar-analogien. Hvorfor man låser jo ikke etter seg hvis man pisser i et pissoar. Jeg synes det er så rart at menn pisser i pissoar på flyplassen, og hvis de da går i en bås, så låser de dørene og gjør akkurat det samme. Det er det jeg synes er sånn, Hvorfor låse døren da og bruke masse sånn tap på døren, taket og masse styr, ikke sant? Sånn, du har blitt bakterofob, skjønner jeg. Nei, jeg tenker at den eneste grunnen til at man, eller i hvert fall i mitt tilfelle, at man låser døra er jo at du skal unngå en sånn klein, altså du skal unngå forkleinelse fra andre, at de åpner døra mens du pisser der inne, for det har skjedd mye med meg. Og så blir de forlegne, ikke sant? Det er derfor du må la døren stå oppe. Når du pisser i dos, må du la døren stå oppe. Hvis du lukker døren, så må du låse. For da blir det jo pinlig for begge. Den pragmatiske alfa-løsningen på det problemet, bare la døra stå helt åpen og la det stå til. Så var det en som sa i korridoren her, det jobber jo en del damer borte i korridoren her, og bare nevner det. Og du fikk den? Ja, jeg fikk den. Herregud, du sier jeg står og pisser. Det er så stå jeg og pisser, du går jo ikke inn da, og det er sånn, Det viser jo ingenting i genitalet eller noen ting. Alt er røddig. Hvis det hadde vært et pissoir der, det er det interessante. Hvis det er et pissoir der, i stedet for et toalett, i klossettet, og du går inn der, låser du døren da for å tisse på pissoiret? Nei, jeg gjør jo ikke det. Hadde du låst døren hvis det var et pissoir der, da kunne jeg pisse uten åpne dør. Det er ikke sant. Du må sikkert bare pisse overalt uansett. Som også ferdige menn. Det var jo en fotnote, tror jeg. Nå har jeg ikke så god kjennskap, men jeg tror at Sigmund Freud, som da hadde Carl Jung som sin protégé, og så var de i en slags type far og sønn forhold i psykoanalysen til 1900-tallet. Så endte det med at de splittet seg som uvenner, Og det er liksom besides the point, men jeg tenkte bare å nevne det uansett for de som er interessert. Men Sigmund Freud i sin bok Ubehaget i kulturen, skrev han på slutten av sitt liv, hvor hvis jeg ikke tar helt feil, så innfører han ideen om at menneske, apropos død, som vi også har vært inne på, har en slags dødsdrift. Thanatos, tror jeg han kaller det. Og i en fotnote i denne boka, som er skrevet i ruinene av krig og rundt når det er veldig ustabilt i Europa. så har han en fotnote som snakker om nettopp det å pisse. Å pisse stående. Og det er jo egentlig ikke kjønnspesifikt, for jeg har da sett kvinner stå og pisse stående også. Ja, det er ganske villige greier å se på. Ja, men med mye held. Og det er jo på samme måte som menn har sikkert litt annet på å holde på å si fysiologi, altså ja, hvordan det ser ut og hvordan ting er der. Hvor rett strål man får. For de som har forhud og ditt og datt, og så plutselig kan man få skjev stråle, eller hvis man akkurat har hatt sex og skal pisse, så plutselig splitter alt seg i to, og så er det pisset utover hele badet, og så må det være redningsaksjon. Men det, uansett, det han snakker om i den fotnoten, er at den der... at steinaldemenn og folk før i tiden, at penismissunnelser hos kvinnen på et eller annet vis var relatert til det at menn kunne reises opp, og så kunne de pisse på bålet. De kunne slukke flammen med sin urin, så poetisk som det er. Mhm. og så vidt jeg har forstått er det fortsatt bare en fotnote og den er litt sånn lattelig gjort og sånn da men ja, kanskje det er den der stå opp som en hvit kolonialistisk landskapsmaler og pisse på naturen for å slukke flammen slukke varmen, ikke sant? og så over til neste problem ja, nei, det hva skal jeg si om det da? jeg kan bygge videre på det det er det er jeg synes jo det det fascinerende her er jo kvinner som står og tisser og får til en stråle de må jo legge ekstremt mye trykk da For å få den rette stålen for at de ikke skal renne ned på lårene, det er vel det som er den store utfordringen. Ja, ikke sant? Ja. Og det er jo alle sånne jenter som er, det er jo sånn at man kan stå og tisse langs veien med bilen, slipper å sette seg på huk. Det er litt underlig at man faktisk skal sette seg på huk, at det ikke er noe en liten funksjon, noe man kan gjøre som kvinne for å kunne gjort den tissingen litt lettere. Ja, for det husker jeg veldig fra, og nå var jeg jo sånn som ikke 90-tallets barnehage er, men da var det alltid sånn at når vi var ute på tur i skogen, så skulle alltid de barnehagetantene drive å holde jentene rundt liv og nesten løfte dem opp fra bakken, så de kunne liksom skåtte i lufta, pisse og alt så veldig rart og sånn klovnaktig ut. Jeg vet ikke om det er noe fysiologisk grunn til at det skjer. Men samtidig på andre siden, så er jeg også, og igjen, nå er vi så langt inn i øllen og Bråstad's EXO-jampan- konjakk, at kilden ikke har så mye å si. Men det at det er sunnere for menn å sitte og tisse. Det gjør jeg en del. Hjemme så sitter jeg, og man har jo også det aspektet at når du pisser i dosgårda, så vil du jo sprute ut masse mikrogreier over tid. Så du sitter hjemme og tisser fordi du ikke vil søle til badet ditt? Ja, det også, men så har jeg hørt ofte, ofte så står jeg jo også, men for min samboer som kanskje hører på nå om noen uker eller måneder, så sitter jeg alltid og tisser da, bare så det er sagt. Jeg har aldri stått og tisset i mitt liv. Når du er her da? Sitter du her da? Nei, her står jeg og pisser utover alt. Render piss fra veggene som en horrorfilm. Men det jeg har hørt i hvert fall, er at av en eller annen grunn for blæra og for prostata, så er det også formålstjenelig for menn å squatte eller sitte og pisse. Mhm. Og så har man jo også den der greia som jeg hørte av en indoeuropeisk forfatter, at i Vesten så har vi en måte å sitte på klosette hvor kroppen vår og tarmene våre er i en feil vinkel. så man driter, og så har man fortsatt holdt på å si drit igjen. Det er bedre å squatte, altså sette seg på do-ringen og squatte, og så drite ned i doen. Det har jeg også gjort i perioder. Jeg har skjønt at du skal ha beina på en krakk. Ja, jeg også kjører alltid i krakk og sånn, men jeg tror at det også, plutselig så sitter du i en rekeposisjon, og så tyter du ut i alle retninger. Jeg sitter jo faktisk, etter vi fikk barn, så tok jeg en decision for meg selv, og så sa jeg, nå skal jeg sitte, fordi jeg vil ikke at de skal trokke rundt i mitt søl. Ikke sant? Så det var rett og slett, og det er egentlig min, skal vi si, det eneste dogmen jeg har i mitt liv, er hva enn jeg gjør, bortsett fra i dag, hvor jeg ikke er med på fredagstako med familien, så hva en slags beslutning jeg gjør, så har det på en måte, hvordan kommer jentene mine ut av der? Så hvis jeg står og tisser, Kommer det å bli noe sølv, sporadisk sølv? Unge leker rundt assen, tror du det er? De har ting der, leker, stabler, doruller, sitter og kan være under, du aner ikke. Jeg har ikke lyst til at de skal leve rundt i mine urinflekker som jeg ikke har fått med meg, har spruta fra dere. og ned og så videre. Så hjemme sitter jeg og tisser, og så står jeg og spruter rundt på tastene. Ikke sant? Og det er nok med en sprut, og den ene spruten er grunnen til at de er der. Og da trenger de ikke noe mer, holdt på å si, annet materiale som ligger rundt. Men da har du på en måte samtidig, med tanke på ubagekulturen og Sigmund Freud, så har du gitt avkall på den maskuline evne, den falliske evne til å slukke bålet, Og så har du heller slukket flammen i deg selv. Og nå er jeg jo bare på hjemmeskottet vår, så jeg får aldri utfall av min stående... Her står jeg og tisser da. Det er befriende. Veldig befriende å gå på daspa til Norena. Og det er rart å tenke på det, hvor befriende opplevelse bare... Hvor mange blir ikke bøtlagt fordi de pisser i fylla, og endelig bare lar det løpe fritt. Er det så mange som får bøte for det? De får det. Jeg har hatt kompiser som har fått bøte for det. Står og pisser i en baka at ingen bryr seg, og så plutselig tilfeldigvis kommer onkel politiet forbi. Ja, du stod og pisset der, og det var et risenanse for alle, og så... Tenker du? Sånn bare sånn der, hvis jeg hadde sittet i en portibilla, jeg hadde ikke tid til å ta det der. Gå ut av bilene, og så snakke med en full fyr, be han kneppe opp, skrive ut en bot, sjekke legg, og så sånn... Rull videre, se om vi finner noen kriminalitet her. Nettopp, men det finnes mennesker av en helt annen personløs konstitusjon enn både min egen og din sikkert. Nei, jeg sier det altså. Ja, og det var jo det vi snakket om sist også, at... Det er også, tror jeg, og nå går vi dypt inn i det, men det har vært saker om mobbing på arbeidsplassen, og ideer om effektivitet og bla, bla, bla. Ofte har du, og vi skal ikke gå inn på den igjen, men jeg har sist snakket om Meyer Briggs, hvilken personlig type er du? Det er en pervertert, forvrengt versjon av hva Jung skrev en gang på 20-tallet. Og så har du også Big Five, I Norge er det lov å bruke IQ-tester i Norge. Det vet jeg ikke. Men enkelte steder er det også lov. De kaller det gjerne ferdighetstest. Det er funnet nye navn på. Ikke sant? Sminkegrisen. IQ er den mest, så vidt jeg har forstått, den best testet metricen i all form for psykologi. Så hvis du er villig til å Mange folk har åpenbart, og kanskje med god grunn, et visst sånn bitterhet mot IQ som fenomen, men samtidig så viser jo alle tallundersøkelser og alle statistikk at IQ er en variabel og faktor man må da regne med. Hva angår livslengde, inntjening, evnen til å løse problemer, og det er fortsatt kjempe kontroversielt, selv om Jeg lurer på om det var liksom, og det er jo også en kontroversiell figur, Charles Murray, det er sånn der Wolfgang W. lesestoff sikkert da, men som skrev en bok som heter The Bell Curve, som snakket om ulike IQ-differens, ikke sant? Men da får du også da både forholdet IQ mellom kjønn, Og også demografiske grupper. Pull it a little closer now. Nå kan dere høre meg. IQ mellom kjønn og demografiske grupper og veldig mange andre ting. Så da for eksempel, en eller annen gang på Skavland, så skavla han Jordan Peterson, og så inviterte han Annie Løf fra det som jeg tror kanskje er Senterpartiet i Sverige eller noe annet. Og så snakket de om lønnskapet og mange andre ting. At menn har... Ikke bare vil vi pisse på leirebollet. Vi er også mer opptatt av ting enn av relasjoner. Du har flere mannlige ingeniører, du har flere mannlige rørleggere, du har flere mannlige dastømre og brosteinsleggere og you name it. Og så... Justerer man disse her greiene for lønn, også har menn sikkert en mer aggressiv måte å forhandle lønnen sin på. Jeg vet ikke om du kjenner det igjen i NRK, for NRK er jo statskanal og har jo veldig sterke reguleringer, men der også har jeg sett folk gå ut i mediene og snakke om lønnsdiskrepans og sånne type ting. Ja, men jeg snakker om tusenlappet da. Ikke sant? Ja, men jeg snakker om tusenlappet, men den symbolske verdien er jo den som som står i høyskusset der, så da er spørsmålet, er det da forhandlingsevne å favorisere systemet da, holdt på å si, mannlige egenskaper, sånn der hashtag patriarkat og andre ting. Og så var det sånn, så gjorde liksom Peterson ganske, men jeg er rent bor for det, Erlend Lo satt også der, og var veldig sånn, nikka, var veldig sånn sympatisk, han var litt sånn der, Jeg følte at, og det er jo min betraktning da, riktig nok, før vi blir liksom saksøkt her, men det var liksom min betraktning at han var litt sånn av og på, han måtte skjønte og han lyttet av ditt og datt, men så var han litt på noe der, ja, men det er jo også et problem. Men var kanskje litt over hans pay grade da, kanskje? Ikke sant, sannsynligvis. Fordi her sitter du jo med, og uansett hvor mye man måtte hate Petersen, Han har liksom undervist på universitetet i Toronto, på Harvard. Han har gitt ut mange, mange, mange peer-reviewed forskningsartikler som nå er guldstandarden for vitenskapelig praksis i dag. Apropos byråkratisering og administrasjon og sånn. Før, sånn som med shoppen av Rokant, så skrev man monografier, man skrev bøker på 800-1000 sider eller mer om hele mitt syn på hva virkeligheten er. Nå skriver de 20 sider. Jeg håper at i hvert fall 15 mennesker kan se på denne studien her, selv om vi ligger i et hav av studier som ikke blir lest uansett, så kan de si at dette var en fin forskningsartikkel. Så blir det sånn. Men i hvert fall da, så kom Peterson da med alle sine greier, og så sier Anne Løf, og det ligger på YouTube for de som har lyst til å se, bare sånn der, han kommer på en måte da med fakta og statistikk og tall, og så sier bare Anne Løf bare «Well, I don't agree with that!» Nei, hun var ikke enig i det. Nei. Hva skal man gjøre da da? Og det er liksom det jeg har følt på, den hele woke-rea. Det spiller ikke noen rolle hvor tallene er, hvem som sier det, hvor mye peer-review det er, eller hva enn da. Så lenge noen bare sier, well, I don't agree with that. For det er jo et narrativ, det er en moralsk, ikke liksom posisjonen å sette seg i. Ja, altså hvor er argumentasjonen så begynner den bare å bli helt borte. Du er jo bare uenig. Ikke sant? Hva er det for det? Ja, jeg er bare uenig. Må jeg forklare det? Det sier seg selv, jeg vel? Og det er jo sånne ting som er helt åpent for at ok, jeg liker det ikke. Og det er masse ting som vi er sånn her, altså ok, vi kom hit fra å pisse på bål og sånn, men sånn liten detor da, men mye som noe også, jeg liker det ikke, men de har jo selvfølgelig rett til å si det. Og jeg liker retten til at de skal kunne si disse tingene bedre enn jeg liker, og er enig i at ingen skal ha rett til å si noe som noen andre ikke liker, hvis det er en sånn grunnleggende prinsippiell greie. Men det har kanskje blitt litt mangelvare, hvem vet. Eller så er det sånn nedkjølingsklima at ingen tør å gå åpent ut. Så når jeg får mail, og bestefaren min er forsker på klima, og har kontroversielle synspunkter hva angår klima, CO2 og alt mulig sånn, hvis du ser på mainstream. Men han er en av verdens mest renommerte forskere på geologi, meteorologi og alt mulig. Han sitter i FNs klimapanel som ekspertvittne, men så fort han sier noe som er galt, galt i gåsøynene. Avvikende. Så avvikende, nettopp. Det er det gode ordet, avvikende. Så møter man disse pappfigurene. Ja, men dette her liker vi ikke. Og det var jo en sak på, som jeg skrev en spalt om nå i subjektet, en sak på Universitetet i Stavanger, som gikk på det at enkelte forskere gikk ut og sa, og liksom bønnefalte rektoren om at vi kan ikke gi forskere som mener noe alternativt om da klimakrisen eller CO2 noe plass. Mhm. De vil da stoppe fri forskning fordi narrativet er viktigere. Du har jo hatt Kjell Erik Eilertsen, du har hatt Ola Asbjørn Ness, og du har hatt mange folk her som har bidratt med et mer nyansert syn på ting, som viser at det ikke er helt svart-hvitt. Selv når verdens fremste eksperter sier at det ikke er helt svart-hvitt, så skal du da tro på en eller annen 22-årig gammel medie utenfor dame med oransje hår og nesring for å være litt flosse som sier til deg «Well, I don't agree with that. You're an evil person!» Du skjønner hva jeg mener, ikke sant? Jeg skjønner hva jeg mener. Problemet her er at hvis den motsatt simmelstummen ikke har noe argumentasjonsbyrde bak ham er uenig eller ikke liker det. Det kommer jo også fra en plass at det Når du sier det, så er jo også den sannheten du sitter på, du har egentlig blitt presentert, eller skal vi si blitt indoktrinert med at dette her er egentlig ikke en debatt eller diskusjon. Hvis man da faller for fristelsen og begynner å debattere og diskutere mot de som er uenige med deg, så forsinker du egentlig det som bare er sannheten at jorda er rundt. eller jorda er flat, det du er helt skråsikt på, du har en faktaopplysning. Dette er ikke en diskusjon, jeg tror man går med forskjellige inngang på diskusjoner, en av partene går inn for å diskutere de forskjellige... og fasene og kvaliteten ved studier og hva er reelt og ikke her og agnostisk og så videre. Og så nesten andre parten går inn med en reell erfaring at dette her er fakta. Hva gjør vi med det? Man møter egentlig på forskjellige premisser og da får du den der Jeg kan ikke diskutere dette med deg, for de har et ganske effektivt psykologisk trekk også, fordi de setter det sånn at de avviser, de har et anker, at hvis vi skal diskutere dette, så er den ølboksen du drakk av nå, den er blå. Men du ser den som grønn, men det er vi forbi forskningsmessig nå, for vi har skjønt at den er blå. Hvis ikke du kjøper ankeret mitt om at klima er dette, at vaksinen er dette, eller at menneskerettigheten er dette, og så videre, så er det ikke du på samme page som meg, for du har ikke de faktaopplysningene som trengs for å delta i diskusjonen, og da krasjer jo hele debatten. Og det er litt sånn der, jeg tror kanskje den ene parten ser på den andre som at at de som ser på seg selv som på den rette klimasiden og har løsningen, de vet at jordkloden er rund, men ser da på sine meningsmotstandere som at jorden er flat. Og det er jo det forståelige da, at gidder man å bruke tid og har man lyst til å bli med på premissen at jorden er flat, eller at på en måte kan det være at jorden er flat, kan det være at jorden er trekant, kan det være at den er flerefattig, men ikke er rund eller oval, et eller annet sånt, og så og da er det sånn, hvis man er så indirektneret, man faktisk tror på at det er du som vil det veier, at jeg kan ikke forklare til deg at, og jeg har sagt sånn flere ganger, den flette røyten kan sikkert drukne meg med argumentasjon som jeg ikke har greie å svare på, for den er bare mer opplest på geologi og fysikk og hele pakka. Det var jo en, mener jeg, jeg husker nå, Nå husker jeg ikke hvor lenge det er siden de siste koronaårene her har gått hånd i handske, har gått slag i slag. Seks koronaårene her. 2016. Vi er i år 3224. Vi er på lockdown nummer... Liksom 575 vaksindoser. - De tok 7 år mine! De tok 7 år mine! - Men det var en... Jeg lurer på om han var Flat Earther, som da i USA bygde sin egen rakett. Og så var det sånn launch at han skulle liksom bryte da... Nå igjen er jeg dårlig på naturvitenskap. Stratosfæren, atmosfæren, blablabla. Han skulle liksom holdt på å si bryte ut av hinden, komme ut i deep space da. Og da bevise på et eller annet vis at jorda var flatt. Og det som skjedde var at raketten fløy typ 100-200 meter opp i lufta, og så crashlandet han, og så døde han fyrene, og så ble det også en stor sak. Og selvfølgelig, media frott seg jo i at den personen som var flat earther, som skulle motebevise det narrativet, døde. Og nå er ikke jeg noe flat earther, på en måte så kan jeg skjønne at man får skadefryd og alt mulig sånn. Men samtidig så kan du se hvor gribbeaktig den industrien blir så fort et av de der dogmene utfordres. Og det kan kanskje, det blir sånn longshot da, men nå er vi ganske longshot inne i podcasten liksom, og hvor mange er det? 1% som fortsatt hører på, ikke sant? Nå er vi der liksom. Så lite? Nei, du aner ikke, du sier at, hva har du sagt? Hvor mange prosent faller av etter den første timen, eller noe sånt? Jeg tipper det er på denne her, som er såpass lang, så er det kanskje 4-5% som fullfører. Ikke sant? Men for de på Twitter, de ser dette her, så dette her, ikke sant, kommer ut. så ja, han krasja og det var det var longshot men liksom gjøre ja da, gjøre narr av det Alt mulig sånn. Og jeg tror ikke på det, men det viser en sånn grunnleggende polarisert holdning. Og når den tendensen der sniker seg helt inn i akademia, opp på professornivå, og professor er en værnet titel, vi har masse makt i institusjonen, og nå da, professorer går sammen for å kanslere andre professorer på bakgrunn av faglig uenighet, som det er helt lov å være uenig i, og hvor tallene verken peker i den ene eller andre retning, så er vi inne på den der autoritær slash totalitær samtalen vi var for eksempel timer siden, ikke sant? For de som fortsatt hører. At det er noe urovekkende med det, og at det er en tendens som går inn i så mye av, både på kunstfeltet, med woke over en, både i den nasjonale debatten om tiltak og om vaksinering, Og om forskning, om klima, om CO2, om dette og det. Jeg er ingen fagmann, jeg skal ikke si whatever. Nå er jeg såpass full at jeg kan ta disclaimers igjen. Jeg skal ikke si noe på den ene eller andre siden, men jeg tenker at selve det symptomet, den reaksjonen som mange av de forskerne, eller de kunstnerne, eller... mediefolk får, er noe som har vært å reagere på. Fordi at det nettopp eliminerer muligheten for å ha en sånn samtale som vi har nå. Og den samtalen som vi har nå, den er jo mye viktigere enn hvilken som helst posisjonering foran tusen TV-kameraer i et studio med lys og... Ja, nå hevde jeg podcasten litt da. Men du skjønner hva jeg mener. Nettopp det menneskelige møtet er jo det viktigste uavhengig av hvilken situasjon eller krisesituasjon det er, at vi klarer å snakke sammen nå. Du mener det. Du stemmer kanskje noe annet enn meg. Jeg stemmer noe annet enn deg. Men vi kan sitte her. Ingen tar opp knivene og visker flasker i hodet på hverandre, og vi kan sitte helt rolig, hyggelig, og så kan vi gå pissende dassen sammen etterpå, ikke sant? Og drit i taco og fredag og Det er ikke en måte på, ikke sant? Men forskjellen her, jeg synes det koker ned til veldig enkel ting som er toleranse og intoleranse. For at det er alltid, i alle de tingene du har ramsatt opp til nå, så er det en toleransside, som er gjerne også veldig ofte agnostisk, som er sånn, jeg er ganske sikker, eller tror, eller mener dette. Det er mulighet til å ha feil. Men det er noe som ikke stemmer med denne siden av argumentasjonen. Jeg er helt oppe for at her kan det være jeg kan ta feil, du kan ha rett, jeg kan ha rett, du kan ha feil. Det er veldig sjeldent at du har en ekvivalent motpart i disse diskusjonene her som da er like tolerant, for det er en intolerans på andre siden som da ikke aksepterer premisse for samtalen. Og det intoleranet har jo dessverre sett en tendens til å vinne mot det toleranet. Når det intoleranet er villig til å diskutere noe som helst fordi at de vil ha compliance. Ja, nettopp. Og compliance er et farlig ord der. Ja, compliance for norsk. lydighet, er det det? Nei, det er det. Det å liksom underkaste seg en ordre, altså... Samsvar? Var det det godt ordet? Jeg synes ikke samsvaret er sånn god oversettelse. Det samsvarer ikke godt med ideene vi har om compliance som ord. Men ja, compliance det å tilfalle seg da, og på en måte gå god for og bli med på en ting. Og det var jo sånn nå nylig på Bærum Kunsthall har jo vært et sånt skandale denne uka her for eksempel, fordi at Noen av de samme som jeg hadde den utstillingen med, som trengte politibeskyttelse, de skal nå ha en ny utstilling på Bærum Kunsthall. Da kom det selvfølgelig aktivister på både Instagram og Facebook og skrev lange poster om hvor høyere ekstremt, rasistisk, transfobisk, farlig ditt og datt, og at vi alle sammen vil boykotte Bærum Kunsthall på grunn av dette her. Og så kom styret i bildene kunstnere i Bærum, eller et eller annet sånt, som da eier kunsthallen. De kom da ut til kunstens forsvar, mens lederen av kunsthallen gikk av i en slags, hun gikk av egentlig før, men så ble også denne saken her dratt med inn i det, og at kunstnerne måtte kalles inn til et sånt hastemøte så fort disse aktivistene hadde begynt. Så da kommer alle de andre styringskreftene og kapital og alt annet må dras inn i at å nei, denne utstillingen kan være farlig. Denne utstillingen her skal stilles ut i oktober 2022. Den har ikke skjedd enda. Men allerede nå så sier man at den er rasistisk og transfobisk og det liksom skal være en avskrekning. Og disse folkene som skriver dette her er jo de samme som har vært ute etter meg og mange andre tidligere og vært ute etter hun ene kunstneren i det prosjektet siden 2019. Ikke sant? og kommet ned på hennes kunstutstillinger på LNM, som er en sånn big shot greie å være når du er kunstner, og liksom i sånn der artist talk, begynne å bryte inn og kalle henne både en og den andre. Men så er det da sikkert å gå igjen med liksom sånn, jeg vet jo ikke alt om saken, men det virker som det er et sånn mønster og tegn i tiden, at da må Da må ledelsen av kunstsalen plutselig bare bygge under, og så må det liksom ta side med aktivistene. Men så i denne saken da, som var litt sånn nytt med tanke på hele Walk-scenariet, var at styret gikk imot ledelsen. Og det er jo også selvfølgelig et sånn der organisatorisk og administratorisk problem, ikke sant? Så styret kan ikke bryte inn i kunsten og hvordan den formidles. Men det burde jo ikke ledelsen heller. Og utstillingen var anpat på en måte som gjorde at den opprinnelige ledelsen da ikke... ikke skulle bryte inn. Og så ble det plutselig sånn, jo, men før denne utstillingen kan komme på beina, så må vi ha gått gjennom alt. Og det betyr jo egentlig forhåndssensur, ikke sant? At man hadde lyst til å sjekke innholdet, sjekke hva alle kunstnerne har sagt i sosiale medier, gjøre en sånn CIA-sjekk på alles holdninger, på sitt tankegods. Så problemet er jo at det daglige ledere her... Onkel Kjell eller Tante Turi som har sittet i den stillingen og holdt på i et par år og har aldri vært noen problemer. Så plutselig kommer de meldingene inn, og så er det sånn «Yes!» Det der er jo litt for risikabelt å ikke gjøre noe med, fordi det faller tilbake på hvis jeg slipper til. For sånn, Med de opplysningene man får, det er jo ikke lange bein å tenke sånn, ja, men hva om jeg slipper, hvis faktisk han ene eller hun ene av de tre er med i siden, så faller det tilbake på meg. Vi kan jo ikke vite det som er bakgrunnen til alle disse tre kunstnere. Så da i stedet for, de setter jo ansvarlighetssynsig dilemma, skal de gå og sjekke bakgrunnen til alle kunstnere, så faktisk ikke er Vigrid, eller Sian, eller noen helt sykeorganisasjoner som prøver å lure seg i en kjøkkenvei her, og lager ganske dårlig stemning. Eller er det faktisk, kan man gå varslerne og sjekke opp de, hvem er disse varslerne? Det skaper en enorm undersøkelsebyrde for de som skal arrangere det her. Selvfølgelig, og så er jo min prinsippelle tanke oppi det her at Jeg bare sier det så enkelt som jeg synes at det er, at kunsten er fri. I prinsippet, og dette her vil jeg sikkert bli sitert på på Twitter eller hvorever, men i prinsippet kan også en person som er medlem av Sian eller IS eller Nordfront komme seg inn på høstutstillingen, en blindjuriering, på sine egne kunstlige meritter, og det kan bli stilt ut. Men med en gang det er snakk om dette her, om at denne kunstutstillingen kan være til skade for for eksempel minoriteter, så blir få pipa en annen lyd, og så... kommer det der mønstre vi har sett igjen og igjen og igjen og igjen, og som Goffeng har snakket om, som jeg har snakket om, som veldig mange andre på podcasten din har snakket om, og som det har blitt via spaltemeter til, og det liker jo ikke disse folk her heller, at man får så mye spalteplass. Men det som er interessant da, med at jeg for eksempel kan sitte her og snakke med deg og uttale meg til et medier, er at Under denne saken her, og veldig mange andre lignende saker, slik som min egen sak både med politibeskyttelse og med KIO, så var det ingen av demonstrantene eller studentene eller mine meningsmotstandere som ville uttale seg til media. For de igjen da ser på media som en del av det konspiratoriske hegemoniske nettverket som vil holde dem nede. Og da får du en enværssamtale, og så blir for eksempel jeg kritisert for å delta i den samtalen, for at ja, ja, men Magnus Vanbo gjør det bare for den er PRK-t, og han elsker å skade mennesker med det han sier, og han er bare kontroversiell. Men jeg svarer jo, altså, jeg ble bedt av foreningen for konservative studenter om å holde et innlegg 9. mai, noe som kommer nå. Jeg har aldri hatt noe med den foreningen å gjøre, og Jeg har vel egentlig aldri stemt konservativt i novalg noen gang, ikke sant? Var det ikke det? Nei. Jeg har aldri... Hva har du stemt på? Jeg kommer fra et sånt typisk AP-SP... Nei, SP, sier jeg. SV-hjem. Mm. Og var veldig sånn apet og Jens Stoltenberg er flatt fyr og det greiene der. Og så var jeg på andre siden av det. For da gikk jeg på musikklinja på Gjøvik og studerte kor, musikk og piano og trommeslageri og alt mulig. Og da med en gang jeg hørte at den personen der i andre klasse han er representant for FPU-partiet. Og da ville jeg på en måte bare le av han da. Og FRP, det er bare sånn som drittsekker stemmer på. Hadde jeg lest et partiprogram, visste jeg hva liberalisme eller konservatisme eller noe sånt var. Nei, jeg visste ingenting. Jeg var bare lært opp i manuset mitt til å få den reaksjonen, ikke sant? Så jeg føler at jeg har vært på den andre siden der, hvor jeg kunne helt sikkert vært en del av den woke-mobben. Mhm. Men så, ja, YouTube-algoritmer og ti år senere og filosofiutdanning og ditt og datt. You educated yourself, er ikke det det sier? Ja, ikke sant, det er det de sier. Re-educated yourself. Ja, ja, educate yourself. Og så når du spør, ja, ja, men nå har jeg lest alle tekstene, for det har jeg gjort, og leste Fenn, og jeg leste Butler, og jeg leste Crenshaw, og jeg leste alle de, både interseksjonell feminisme, dekonstruksjon, postkolonialisme, bla, bla, bla. Men så er jeg fortsatt uenig. Og da er det liksom, ikke bare educate yourself, men it's not my emotional labor. Altså, jeg skal ikke liksom ta på meg den emosjonelle byrden av å lære deg opp i den rette tro. At det er litt sånn. Og jeg synes det er rart, for jeg er jo en relativt progressiv fyr, men jeg blir jo liksom alt som høyere ekstrem uansett. Og så tenker jeg at, hva betyr det da? Sånn som da jeg var medlem av... Nå i sommeren var jeg med på sløserikommisjonen med sløseriombudsmannen Are Søberg og Jan Ove Tuv og Morten Trovik, som du burde ha på denne podcasten her, for øvrigt. Da var det jo sånn at alle de er høyerekstreme ekstremister. Og under de dagene vi holdt på med det teatret, jeg har aldri møtt så mye forskjellige folk som har møtt så mye annet enn meg, og vi fortsatt kunne være venner, ikke sant? Ja. sånn da, og det var utrolig flott og vakkert øyeblikk at den ene lagføreren som var soldat i Bosnia på 90-tallet som hater moderne kunst, kom til det mest moderne kunstykket hele 2021 og ble frelst av det og nå skryter av at han kjenner kunstner og synes det er sykt stas og jeg møtte han og ga han en liten bronsering typ også at vi fikk liksom genuine bonder, jeg tenker at Det er jo en mye mer bærekraftig, menneskelig, human måte å møte hverandre på. Vi trenger ikke å være enige om absolutt alt. Men det betyr ikke at den ene er fienden, og den andre er helten. Det er en mer mangefacettert historie, for de som er opptatt av arketyper og de universelle, mytologiske rollene, at verden er et sale kaos, uansett hvor man posisjonerer seg. Amen. Hvordan var det å være med på sløserikommisjonen? Det var veldig flott. Jeg spiste godt og fikk spilt litt flygel i hotellobbyen og det var ikke måte på. Og igjen så var det det som jeg og Jan Ove for eksempel for jeg hadde vært på podcast med Jan Ove, så vi hang jo litt sammen og sånn, og med Morten Traavik og sånn, og så møtte vi en annen kunstner som heter Julian Blaue, og han er jo en sånn utrolig moderne scenekunstner, han har både fått slakt, han har skapt kontroverser, fordi han halshogde noen høns på en scene under et stykke, og han spiste det etterpå, kokte og spiste og brukte hele kroppen, bare så det er sagt. Kokte, altså på scenen? Nei, ikke på scenen, men etterpå han halshogde det på scenen, hvis jeg ikke er helt feil. Men så møttes vi ute på pub, og selvfølgelig var jo Jan Ove og Ann Julian, de var veldig uenige om ting, men begge to er flotte mennesker, hyggelige i møtekommende mennesker, intelligente mennesker, sånn går han å snakke med, Og gjennom den samtalen så hadde vi på en måte mer til felles. Vi skiltes ikke som finer, for å si det sånn. Og det var en sånn gjennomgående greie med, holdt på å si, det som var det mest kontroversielle stykket i hele 2021. Det var jo en skikkelig fest av at til og med kommentarfeltskrigere fra Sløs Riumundsmannens kommentarfelt fikk en plass å kunne danse på en scene sammen. i scenekunstnernes fravær og møte andre mennesker som er fullt ond statsstøtta, ikke sant? Og alle ble venner og vi hadde fest til klokka fem på natt og stypte fra brygget uten å sjekke hvor dypt vannet var og Tråvik bestilte flere takser med champagne og plutselig så står vi der ute og så kommer politiet og Tråvik bare liksom går bort og fordi offentlig genanse og alt sånn så går han og setter seg inn i politibyllen og tar en samtale med dem og forklarer hva dette er og så bare kjøre politiet vekk. Det burde jeg kanskje ikke si til Drammens politi, men det var veldig hyggelig av dere å ta den. Morten Tråvik snakket vekk burken. Ja, den silketunge snakket vekk burken, og jeg som igjen del samer, Tråvik Info har en egen bedriftsshaman som renser salen for polaritet før stykket. Så han kastet liksom salt og sånt på meg da, og etterpå så snakker vi. Så jeg, og jeg ga han også en sånn der ring da, etter han hadde liksom gitt meg en sånn skikkelig coaching i hvordan fungerer det å bli innlemmet i et sånt fellesskap da, altså du kommer inn i en, og det kan jeg bare ta på på en måte Ronald Kvernmo sin sin regning da, men da han sa til meg, så sa han ok, du blir invitert inn i lavvånd liksom. Og så er du da gjest, og da er det typisk i vestlige perspektivet, det er å tenke at jeg som gjest, jeg skal bli oppvart da. Men det er motsatt da, du skal koke kaffen, og så kommer noen plutselig og setter et barn i armene som du skal vygge og holde og sånn, og så sitter du på V-staberen, og så sånn, når du da blir invitert til skinnfellen innenfor ambollet, Da er du ikke bare akseptert, da er du adoptert. Og så sa han at jeg var velkommen opp til Finnmark, for han driver et sånt foretak som heter Isogeiso, hvor han inviterer folk opp av turistenæring og sånt, så alle burde sjekke ut det. Og så sa han bare sånn, ja, dette skal bli spennende. Og liksom hadde han en sånn liten seans med meg og sånt. Samtidig så møtte jeg han der lagføreren fra Bosnia, han sender meg meldinger fortsatt, og han fra å være holdt på å si en sånn kunsthater, nå sender meg meldinger om sine ideer til performancekunstverker. Ja, i massentrum, vi setter opp en glassebås, og så støper vi bronse. Så veldig mye skjedde, og veldig mange møter skjedde, og jeg synes det var veldig vakkert og fint, og det er akkurat det kulturfeltet trenger. Men siden... stykket var så polarisert, så gikk jo veldig mange av de partiloyale scenekunst- og kunsttidsskriftene ut, og på en måte demoniserte dette stykket hele ett eller to år før det ble satt opp. Sånn som med den utstillingen i oktober. Lenge før det er satt opp, vi vet ikke hva det er, vi bare vet at vi liker ikke folka, og folka må bort. Og jeg synes at det er mye mer totalitært enn å vise et et eller ti veggmalerier liksom. Ja, men Martin Tråvik er liksom, hvordan er hans forbindelse med kunstmiljø og sånn etter i grann her da? Du, det vet jeg ikke, altså sånn, vi har jo pratet litt, men jeg tror at han alltid til dels har vært en kontroversiell figur, han har jo vært kanskje den nordmannen som har vært mest i Nordkorea for han har jo disse to dokumentarene hvor han får bandet Laibach som er en sånn utrolig subversiv band inn til Nordkorea for å spille en konsert i Nordkorea foran liksom presteskapet der, hvis man kan si det sånn Og en annen dokumentar som nå tror jeg ligger på VG+, jeg husker ikke hva den heter, men den er verdt å se, hvor han også tar inn masse kunstnere, og så får man en direkte møte med sensuren i den staten. Og etter jeg så de tingene så begynte jeg å tenke litt på sånn, ok, er det sånn vi vil ha det her? Det er at en tysk lydkunstner skal ut og Han gjorde det, han avholdt Nordkoreas første lydinstallasjon, lydkunst, hvor han hadde tatt opptak av insekter, og så i det supersoniske spektret som mennesker ikke klarer å høre vanlig, så hadde han gjort dette her om til lyd, og laget en sånn kollasje av det. Da med en gang noen av de nordkoreanske sensuragentene skulle høre på dette, så tok de to sekunder. «Å nei, dette har vi hørt før». Fordi det bare var masse rare lyder. Men så sa han Nick Novak, som han heter, at med all respekt, dette her er lyd av insekter som menneskeøret ikke kan høre, og det har ikke blitt gjort før. Så med all respekt, du har aldri hørt dette her før, og jeg vil gjerne stille ut. Og så i den dokumentaren så skjedde det sånn at han får lov til å ta én høytaler ut ved en sånn der... elvepromenade og selvfølgelig så blir han satt sånn et sted hvor nesten ingen av lokalbefolkningen er, ikke sant? Så basically liksom høytaleren blir satt i en slags ørken bak en busk og så går han nikt da som har lagd dette her, og så skruer han litt, han skruer opp volymen litt, og så ser du også at liksom, så kommer den nordkoreanske handleren og bare skrur den ned, og så går den ikke, og så skrur den det opp igjen, og så kommer den nordkoreanske og bare skrur den ned, og så har du et sånn lite øyeblikk hvor det kommer en joggir forbi, som hører dette her, og ser at han Nik, som er en hvit vestlig mann, som bare sitter på en betongkloss på den elvepromenaden, så får du øyekontakt. Og så ser du i en saktefilm at han er en nordkoreansk jogger, som ikke vet bedre, som bare vinker til ham. Så der, i den supersjoniske lyden, og alt dette kulturelle og politiske kaoset, så finnes det et menneskelig møte. Mhm. Og det var sånn der, det gjorde skikkelig inntrykk på meg da. Og jeg tenker at, er det noe som er viktigere enn det da? Vi er først og fremst mennesker. Alt annet av politikk og ideologi og liksom resentment og sjalusi og missunnelse som vi har snakket om, ikke sant? Alt det der kommer oppå. Ja, det er vakre ordet der, men takk for at vi... Står kanskje overfor en sånn europeisk krig nå da? Altså det er jo, hvem vet da? Ukraina og Russland tenker jeg. Ja, for eksempel. Det vil liksom bare bli drøst, altså ligge strødde med unge menn, liksom bare dø på begge sider. Det er bare sånn, der er vi i gang igjen da. Altså med hva er det de har slåss for, og hva er det de har... hva de har gjort. Ikke sant? Og mange av de jeg har lest, sånn dybde intervjuer fra skyttegravene i Ukraina og Russland, som jeg lurer på om Dagblad kanskje gjorde, hvor de sitter der og enkelt av de mennene sier at jeg håper at jeg kan komme tilbake til familien min som en krigshelt som har gjort noe for mitt land, ikke sant? Som en sånn patriotisk akt og Igjen sånn som jeg egentlig snakket om stillehavskrigen og verdenskrigen generelt, at mange unge menn følte seg pushet ut inn i det, at de måtte gjøre det for å få samfunnets gunst på en måte. Men husker du de britiske soldaterne i første verdenskrig, når de ikke visste egentlig hva det gikk til? Eller var det andre verdenskrig? Jeg husker ikke, jeg tror kanskje det var første verdenskrig. Så dagbøkene der er sykt optimistiske. Krigen er ferdig til jul, ikke sant? Nei, mer sånn at de var veldig klar for kamp. De var veldig redd for at... at franskmennene banket tyskerne, at de gikk glipp av en del av morra, av en del av hederen, at de var ekstremt... Sånn fotball... Sånn optimistiske, og de gikk glipp av de beste kampene, og at de kunne miste, at de ikke fikk ta en del av æren, at det kanskje var noen andre herrer som kom foran dem og fikk utrette noe. Sånn ekstrem optimisme på at... Det er sånn forklart, han er... Hva heter han? Han er... Dan Carlin Hardcore history der han sier det også historiebøkene de vitser og det er morsomt de er optimistiske og de kommer som de kommer fra et liv som er på en, kanskje en liten bondegård, en liten bygd, og så deres liv ville, hvis det ikke hadde vært for krigene, ville vært at de hadde hatt hele sitt liv sementert i familien, jordbruket, og de ville aldri sett noe annet enn landsbygden. Fasanjakt og tweed. Ikke det skikte der, tror jeg. Jeg tror det var på et litt lavere samfunnslag, men... Det var jo sånn, det var den optimismen da, at de ikke ble pushet inn med, men at dette var liksom dere sjanse for å gjøre noe i livet som var helt ekssepsjonelt, og utrette noe også for nasjonen og familien, og ikke minst at de var eventyrlig ekstrem. Altså gutter er jo ekstremt eventyrløs når de er 18, 19, 20 år gammel, og så helt til liksom De virkelig opplevde krig, så skal man aldri ønske at man hadde det. Ja, for jeg husker for typ ti år siden så har jeg mange kompiser som liksom var del av Telemarks bataljon og alt mulig sånn da. Og der var det sånn, husker jeg, de sjeldne gangene vi møttes på fest. Og da så, og som alltid egentlig, så har jeg vært litt sånn grunnleggende pasifistisk orientert. Nå ser jeg jo kanskje at, holdt på å si, krig med tanke på gjørende laden kanskje er et unngåelig faktum at krig er en situasjon som vil oppstå og vil forbli uansett hva. Forhåpentligvis ikke, men i praksis ja. Men da jeg snakket med mange av de gutta der, så var det liksom sånn at i hvert fall i første instans så var det den der, ja, ja, ja, så er det eventyr med gutta og det å få oppleve. Så neste steg, det blir kanskje litt teit å si, men neste steg fra den der isolerte, sheltered, counter-strike ideen at du skal ut på eventyr, og det er kanskje noe som igjen sånn Sigurd Rake dreper myt. Du skal ut og slade dragon, komme tilbake med rikdom, komme tilbake til landsbyen, høste, heder og ære. Du skal føle at du har gjort et eller annet. Og så er jo da spørsmålet, hva er det egentlig du kjemper for, og hva er mekanikkene bak, og hva er geopolitikken rundt det som skjer? Det er også en harnet å knekke. Jeg tror for de norske soldaterne så handler det jo ekstremt mye om at dette her er et oppdrag, det er lønn, og det er sammenholdet med ikke miste noen soldater eller venner, og at det er et ekstremt avhengig av hverandre som er en brorskap. Livet dreier seg egentlig om det. Det er det familien du har, og at du har blitt drillet med, og det er det som virker litt i livet ditt nå. Ja, og det er veldig interessant, fordi Jeg kan jo bare se etter meg, for jeg har aldri vært i noen sånn traumatiske liv- og dødsituasjoner, men aldri på den skala som krig er. Men at for eksempel i antikkens Hellas, der hadde det veldig rikt språk, både på konsept om tid, Og også om konseptet om kjærlighet, som vi kanskje har mistet litt i den Netflix-verdenen vi lever i nå. Det er min kjepphest, men for eksempel i antikke grekerne, de opererer med fire forskjellige konsepter eller aspekter av kjærlighet. Du har eros, agape, storge og filia. Agape, det er den type betingelsesløse kjærligheten du kanskje føler overfor et barn, for eksempel. Best love. Sånn hyperrealistisk eller mytologisk relatert til Jomfru Maria og Jesus barnet. Det er sånn agapeforhold. Jomfru Maria på en måte helt betingelsesløs offrer alt i kjærligheten for sitt barn. Men så har du også Eros, og det er jo det du snakker om tidlig i 20-årene. Det å bare gå ut på byen, det der libidinale, det der kroppslige seksuell nytelse, det å holde på å si yoghurtbørsa over alt, og wow, hun hadde store pupper og stor rumpe, eller han var kjekk, ikke sant? Men så har du også storge og filia, som er litt sånn annerledes, og nå husker jeg ikke helt, så får alle Wikipedia-folk korrigere meg, men om storge handler mer om er et eget følelsesaspekt for brorskap. Altså på et fotballag, for eksempel. Så kan du føle den store type tingene, og samtidig kan du ha filia for fotball. Filia handler om at du er forelsket i en ting. Det er derfor man kaller ting frankofil, for eksempel. Du elsker Frankrike, du har en fetisj for Frankrike som konsept, på en måte. Eller pedofil, eller sofil, eller... Heterofil. Og det kommer fra det filia begrepet, ikke sant? Hmm. Så, og i dag så har vi kanskje ikke, jeg vet ikke liksom hvor den der kjærlighetsbarometret er i dag, med tanke på digital dating, hollywoodifisering av gamle ordner som egentlig var sånn at man gifta seg av nødvendighet, ikke sant? Og du går til den gården, og den keiserdatteren går til det kongerikket der i Danmark, og alt sammen flytter over hverandre. Så... På samme måte hadde man om tid. For å dra en ny fraktallink, mess opp at du har kronos og kairos, for eksempel. Kronos relaterer til guden som er linjærtid, altså klokketid. Hvor mange minutter har vi gått? I dag er datum 21. januar. Vi har hatt podcast alt for lenge. Men så er kronos, det er tidens fylde. Og tidens fylde, den kan i prinsippet, rent sånn som du opplever det, apropos kant, være uendelig. Så på, hold på å si, sopptripp, eller når du ser Dune og hører Hans Simmers musikk, så bare sitter du der og måper, og så plutselig er det over. Og så vet du ikke hvor lenge du har vært borte fra mener man da? At er det alt det som hever deg over? Eller når du jogger skikkelig hardt eller faster og bare får en sånn der jeg kan ikke relatere til klokketid. Og på samme måte i retorikken så har man da kairos og aptum som en sånn greie at, la oss si at nå har vi jo snakket lenge da, så det er litt sånn past that point, men aptum betyr det at riktig ord til riktig tid betyr Så når du holder en tale, når Erna Solberg eller Garstøre skal holde en tale for å si om vaksinetvang, for eksempel, bare for å gjøre det litt morsomt, så finnes det enkelte ord og kontekster de kan si ting i, og i den ene konteksten vil alle juleapplaudere, og kanskje litt kjipt eksempel, men Jens Stoltenberg under den appellen etter rosetoget 22. juli, Da han sa, så jublet hele crowden. Det var rørende, det var tårer som falt, rosere falt og alt mulig falt. Det er et perfekt eksempel på Aptum, at hele den kollektive situasjonen presser frem en situasjon, og så klarer taleren å sette det på spissen og gi dette til lytterne. Så får alle en kollektiv utveksling. Hva kalte du det? Det heter aptum, men det er også relatert til det som kalles kairos. Men igjen, selvfølgelig, så er det litt sånne mytologiske greier at kairos var sønnen til ditt og datt og sånn og sånn. Men så har det for eksempel filosofen Søren Kirkegaard og mange kristne teologer. Jeg så en kristen, jeg lurer på om han var prest, i vårt land, som skrev nå at koronatid er kairostid. fordi lockdown, sånn som du opplevde, og sånn som jeg også sikkert opplevde, gjorde at du fikk mye mer tid til andre ting, at du skal ikke opp på jobb, du skal ikke brygge kaffen akkurat fem over åtte for å komme tidsnok til bussen, men du tar det litt mer som det kommer, Det er en såkalt polikron tidsforståelse at kairostiden åpner et rom for mer kvalitativ bevissthet, hvor du kan gjøre litt mer som du vil. Skalte og valte og tiden slutter i uke fire på lockdownen, For meg så hadde døgnrytmaen min snudd seg helt, så jeg sto opp klokka fem om morgenen og la meg klokka ni om kvelden. Den linjære tiden spilte ikke noen rolle lenger. Det var bare en kvalitiv tid. Hvor mye kan jeg spise? Hvor mye kan jeg jobbe? Hvor mye kan jeg elske å se på Netflix og whatever else? Det var den kairos-tiden, og den var helt fritt flyttende. Men du greier å bypasse biologi og... det aspektet med at vi er jo egentlig, vi opererer jo etter dagslys, vi opererer jo ikke etter en blind tidsson at det spiller ingen rolle om jeg er 12 timer våken på natta eller på dagen, altså det har ganske mye å si og det er veldig mye sånn, selvfølgelig det er mye hardere å legge seg klokka ni selvfølgelig, men jeg tror at dette her må du da spørre Thomas Myklebust om da, når han kommer tilbake for det lurer jeg i hvert fall på fordi at jeg har alltid vært sånn nattuglet type jeg er uutsett til leggetid, jeg har lakenskrekk alt hva man kaller det og jo lenger ut på nattetiden jeg kommer Så sitter jeg og jobber med musikk og prøver å lære meg ekung og mixing og mastering og hvordan kan jeg gjøre dette her litt bedre, eller jobbe med kunst. Og så jo lenger ut på nattestida det går, jo mer og mer stimulert blir jeg, så jeg får ikke sove, og jeg vil bare holde på lenger og lenger og lenger, egentlig helt til jeg bare sovner av meg selv i en stol. Jeg har også vært borte i det, for du kommer i en sånn zone hvor egentlig tid opphører litt, og du bare jobber på det en autopilot, og så til slutt sparer, men det jeg merker på er at du kan godt, alt av den strenge delen av hjernen som tar kontrollsjekken på det du gjør, kvalitet og gjennomføring, den blir dårlig, dårlig. Jeg merker at når jeg sitter og jobber to, tre, fire på natta, så er det sånn, det kan jeg høre dagen etterpå at det var en vensiks veldig bra håndverk. Dette er den beste house-låta jeg noen gang har lagd. Du sitter og føler det, ikke sant? Og så hører du dagen etterpå, så er det liksom ikke noe... For du satt opp på natta og bare dura på, var i en zone og tenkte at dette blir helt fantastisk, våkna opp deg, så var det sånn, ja... Det var helt ordinært, det var bra, det var greit. Det er et eller annet med det der genet, jeg tror noe med datamaskinen, jeg har bare erfaringen fra med datamaskinen, at jeg mister stedsans, tidssans og sult, fordi jeg ser i skjermen og er bare så opptatt av det. Det kan sikkert være at det er for andre kunstnere som maler, eller gjør noe med håndverket, eller kanskje noe fysisk også, jeg vet ikke om det fungerer sånn. Jo, men man pleide å kalle dette her for... fordi som er sånn Wikipedia-nerder man pleide å kalle dette her for blå-teamen eller hekseteamen jeg vet ikke om det er mellom tre og fire eller fire og fem på natta Hvor det var da man antok at heksene fløy ut, nettopp fordi at der er hjernen din en litt annen rytme, som også skaper, i hvert fall for meg, mer kreativ flow. Det må du gjerne krysssjekke med han Myklebuss, hvorvidt det stemmer. Men utifra den sikkadianske rytmen du har i hjernen, så er det sånn at jeg tror at Mitt døgn går i spiraler. Jeg kan være oppe en time lenger og en time lenger for hvert døgn nesten. Mens før i tida var det vanlig at bondefolk, for eksempel, de la seg da sola gikk ned, liksom på vinteren, og så sto de opp midt på natta. Hvis du hører på henrettelsespodden, som du sikkert har gjort, så hører du at da hadde folk sånn at de sto opp midt, Og så hadde de kanskje en eller to timer midt på natta, hvor de bare skrev noen brev og leste noen bøker og sånn. Kanskje melka noen skyr eller hva enn man gjorde. Og så gikk det å la seg igjen. Så den hele søvnfasegreia har vært en evolusjonær ting. Men den fasen er ganske kort i forhold til de større fasene. Det er det man glemmer at Det er kanskje noen hundre år, det er kanskje ikke sånn alle familier, kanskje operert i det hele tatt. Måten å tweake på når du blir trøtt og våken, det er at du kan styre det. Det handler om når kroppstemperaturen din er på det laveste på natta, og så er det hvor tidlig du eksponerer deg for dagslyset. Det er så fort... Du skal helst eksplodere for dagslyset innen den første timen du har stått opp. Hvis du ikke har tilgjengelig dagslys når du står opp, så må du ha feikelys for å da bli naturlig trøtt senere på kvelden. Så det er det vanskelige med akkurat den tiden nå, at vi våkner opp der det er mørkt, eller på sommeren når vi våkner opp det er lyst så har vi og vi gjør det også faktisk hvis sovrommet ditt er lyst på sommeren og du ikke har dekket gardinene godt nok så kan også øyet sette i gang visse kjemiske prosesser ved at den ser dagslys gjennom øyelokken og sånt så det er gjerne mye som det finnes ganske konkrete måter på hvordan du kan tweake søvnen din og styre på en måte hvis du har lyst til å våkne litt tidligere så gjør du dette på morgenen og det er en blanding av klokker, sånn melatonin nivå og masse forskjellige prosesser som du kan påvirke i ganske stor grad, så det er super interessant. Seks timer og seks ølflasker inn her så husker jeg for en halvparten av begrepet. Fjern meg i hvert fall pisset, men vil du sette strek og komme deg hjem til den ene restpizzaen? Nei. Jeg må si det har vært en reise. Når jeg skal ta vekk DAS-pausen her, du har jo vært på skyttelint i DAS-en her, så jeg mistenker at det er i hvert fall fem-seks minutter med DAS-pause. Totalt. Det må ta vekk her. Så nå har vi tatt Originalopptakeren var 6 timer og 7 minutter. Herregud. Så det er jo ny rekord i podden da. Gratulerer med å være den heldige. Jeg snakket jo om det siste gang på Dastpaus at det var jo jeg som pitchet den der 12 timers 24 timers podd greia. Så kom Thor godt hos da, men han er mer mann enn meg. Vi var jo ikke sammenhengende da. Det var jo med pauser eller pakka. Det var Jeg tror vi hadde en 12-timer-strekk. Da var vi totalt utslitt. Helt utslitt. Jeg kjenner jeg er ganske sliten over, faktisk. Men du har jo pratet mest. Du merker ingenting. Vi snakket om rus og alkohol. Det stimulerer. Jeg kunne greide det. Du er ung og frisk. Du skal få lov til å løpe på do. Tusen takk for... for ringen skal jeg holde den opp her feil vei å greie ut og vær så god å yes ikke sant, det er veldig bra ja, men da sitter jeg alene her da da er det bare å takke for at du har hørt på, dette her er jo en shoutout til deg som også pokke meg, har blitt med fra start til slutt Jeg vet ikke hvor mange av dere er. Jeg vet at dere vekter boys, vekter girls. Hei til dere selvfølgelig. Jeg vet at dere har holdt gjennom hele veien her. Dere har sikkert spredd neste podcast over flere skift også. Hei til dere som har kjørt bil. Det er jo kanskje noen som har gått for en seks timers biltur med denne episoden her. Og så, ja, hva skal vi si? Det er sikkert mange av andre av dere som har delt opp episoden, eller kanskje hørt den i en smal også. Det er jo bare... Hvis du har hørt hele, så kan du jo ta deg en tur ut på Twitter, og så... Er du på Twitter, eller? Jeg er ikke på Twitter. Nei, du kan jo gå på Twitter eller Instagram, og så tagge oss da, og så si at du har hørt hele. Vi har ikke noen presanger eller gaver da, men har du noen... Få en sånn throw-off bronsering til den første som kan dokumentere et eller annet av... Dokument først, men det er bare å si et kodord nå. Jeg er ikke en kodordperson. Første som DM'er meg på Instagram. Og sier bronsekuk. Ok, bronsekuk. Den første som sender deg en DM på Instagram, og det er da... instagram.com slash banan også bokstaven i og så H-U-E banan i huet uten T ok, banan i huet bronsekuk og dere da får et eller annet sånn throw off bronsebullshit som jeg har laget det er jo helt strålende det er veldig bra du må jo faktisk dette er såpass tungt at dette her blir jo litt porto på det her da Det er ikke noen problem. Det ordner vi. Det ordner vi. Det kan vi spleise på. Neida, jeg tar den. Strålende, det har vært moro da. Takk til alle som har hørt på. Takk til deg, Magnus. Takk for at jeg fikk komme. Det skulle bare mangle. La oss hoppe på til blindsextimer neste gang også. Absolutt. Alright.
Wolfgang Wee Uncut
#wolfgangweeuncut #woke #kunst #politikk Wolfgang Wee Uncut #129: Magnus Vanebo er kunstner og student på Kunsthøgskolen i Oslo. 00:00 Start 04:01 Rusreformen 10:54 Amerikanske Tilstander...
Se mer
Wolfgang Wee Uncut
#wolfgangweeuncut #woke #kunst #politikk Wolfgang Wee Uncut #129: Magnus Vanebo er kunstner og student på Kunsthøgskolen i Oslo. 00:00 Start 04:01 Rusreformen 10:54 Amerikanske Tilstander...
Se mer
Wolfgang Wee Uncut
#wolfgangweeuncut #woke #podcast #politikk #samfunn Wolfgang Wee Uncut #126: Jan-Ove Tuv er kunstner, podcaster, instruktør og tidligere elev av Odd Nerdrum. Sammen med Bork S. Nerdrum,...
Se mer
Wolfgang Wee Uncut
#wolfgangweeuncut #woke #podcast #politikk #samfunn Wolfgang Wee Uncut #126: Jan-Ove Tuv er kunstner, podcaster, instruktør og tidligere elev av Odd Nerdrum. Sammen med Bork S. Nerdrum,...
Se mer