Sløseriombudsmannen | Årets Verste Sløsesaker i Offentlig Sektor!
Podkasten Wolfgang Wee Uncut diskuterer årets verste sløsesaker i offentlig sektor. De dekker små og store saker, fra et NAV-kontor i en ballbinge i Narvik til milliardinvesteringer i klimaprosjekter. Diskusjonen inkluderer kritikk av PR-byråers rolle og ineffektiv pengebruk i statsbudsjettet.
01:36
Dette segmentet diskuterer offentlig sløsing med skattepenger og eksempler på kreative, men kostbare kontorinnredninger i offentlig sektor.
06:41
Podcasten diskuterer kontrasten mellom ytelse og utgifter i offentlig sektor, med fokus på en absurd situasjon på NAV og PR-kampanjer i Finnmark.
18:38
Debatten om lokal lojalitet, flytting og PR-byråers rolle i offentlig sektor viser på sosiale og økonomiske paradokser i kommunenorge.
30:00
Varslingssystemet er blitt misbrukt, og nå håndteres en varsling som krever en omfattende og kostbar etterforskningsprosess.
33:45
Diskusjonen om en mulig overdrivelse i behandlingen av en sak og medienes rolle i dette skaper spennende refleksjoner.
Transkript
Nevnt i episoden
Sløseriombudsmannen
Facebook-side og podkastdeltaker som avdekker sløsing i offentlig sektor
NAV
Et NAV-kontor i Narvik var innredet som en ballbinge, for en million kroner
Statens Hus, Narvik
Offentlig kontorfellesskap i Narvik med dyrt innredet ballbingekontor
Østfinnmarkrådet
Koalisjon av kommuner i Finnmark som søkte EU om å få 26 timer i døgnet
PR-byrå (Gelmuden Kise)
Betalt av Østfinnmarkrådet for å lage en PR-kampanje om 26 timers døgn
Innlandet fylkeskommune
Brukte flere hundre tusen kroner på uklare formål, toppleder slo i bordet
Ernst & Young (EY Norge)
Konsulentselskap engasjert av Innlandet fylkeskommune for å granske en varslingssak
Troms og Finnmark fylkeskommune
Brukte 5 millioner kroner på å utvikle en flysimulator for nullutslippsfly
Energi i Nord, Lofotkraft, Lofotrådet, Destinasjon Lofoten, Bodø kommune, Universitetet i Tromsø, Pro Tromsø, Norsk E-fuel
Organisasjoner involvert i utviklingen av flysimulatoren
Nysnø klimainvesteringer
Statsstøttet gründerforetak som har investert lite av sine 5 milliarder kroner
OECD
Internasonal organisasjon som satte et mål på 100 milliarder dollar i klimabistand, senere økt til 2400 milliarder
Zambia, Jordan
Land hvor Norge kjøpte CO2-kvoter for 8 milliarder kroner
Ukraina
Norge ga 30 milliarder kroner i bistand til Ukraina
Mjøssykehuset
Planlagt nytt sykehus for 18 milliarder kroner
Horisont Energi
Hydrogenselskap som fikk 482 millioner kroner i statsstøtte
TECO 2030
Hydrogenselskap som kritiserer manglende statsstøtte
Nederlandske Rederi
Fikk 299 millioner kroner i statsstøtte til å bygge om skip for hydrogen
Statsbudsjettet
Økte med 6,8 prosent i 2025, med mye penger til nye prosjekter og lite til besparelser
Alfred Bjørlo
Venstrepolitiker som kritiserer sløsing og forfekter skattereduksjoner
Wolfgang Wee
Programleder for podkasten
Are Søberg
Podkastdeltaker og Sløseriombudsmannen på Facebook
YouTube
Plattform hvor sløsenøttene ligger
Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø
Steder nevnt i forbindelse med planlagte innspillinger
Jonas (NTNU)
Nevnt i forbindelse med diskusjon om bestillingsrapporter
Ness
Nevnt i forbindelse med hans podcast
Matoma
Musiker nevnt i forbindelse med en videregående skole
Øystein
Forfatter nevnt i forbindelse med klima
Bjørn Lomborg
Ekspert på bistand nevnt i forbindelse med klimabistand
Shabana Rehman
Nevnt i forbindelse med en varslingssak
Bård og Harald
Komikere nevnt i forbindelse med en sketsj
Bjørn Sundqvist
Nevnt i forbindelse med en sketsj
Harald Eia
Nevnt i forbindelse med en sketsj
Sindre Vig Nordby
Nevnt i forbindelse med crowdfunding
Fredrik Solvang
Journalist som har kommentert språkbruk rundt grønt skifte
Helene Uri
Språkforsker nevnt i forbindelse med språkbruk rundt grønt skifte
Espen Barth Eide
Politiker nevnt i forbindelse med hydrogensatsning
Tore Enger (TECO 2030)
Nevnt i forbindelse med hydrogensatsning
Magne Mogstad
Økonom nevnt i forbindelse med skatteeffektivitet
Marius Hov
Økonom nevnt i forbindelse med skattlegging av forurensing
Nikolai Astrup
Høyrepolitiker nevnt i forbindelse med støtte til trossamfunn
KrF
Kristelig Folkeparti
FRP
Fremskrittspartiet
SV
Sosialistisk Venstreparti
MDG
Miljøpartiet De Grønne
Senterpartiet
Nevnt i forbindelse med distriktspolitikk
Venstre
Nevnt i forbindelse med deres alternative statsbudsjett
Fredrik Karstens
Venstrepolitiker nevnt i forbindelse med LinkedIn
Simen Vellåko
Nevnt som eksempel på en FRP-velger
Snøhetta
Arkitektfirma nevnt i forbindelse med et gjerde på Svalbard
Ola Svendby
Nevnt i forbindelse med distriktspolitikk
Røkke
Nevnt i forbindelse med skatt
Olav Thon
Nevnt i forbindelse med skatt
Usain Bolt
Nevnt som eksempel på verdensrekord
Kong Harald
Nevnt i forbindelse med kongefamiliens økonomi
Dronning Sonja
Nevnt i forbindelse med kongefamiliens økonomi
Kronprins Haakon
Nevnt i forbindelse med kongefamiliens reisebudsjett
Se og Hør
Nevnt i forbindelse med informasjon om kongefamilien
Deltakere
Host
Wolfgang Wee
Guest
Are Søberg
Lignende
Laster
Dette blir jo da, skal vi si, en nesten bonus-episode det her. Tenker jeg, i og med at årets store julehapning for sløseriombudsmannen og Uncut er jo denne YouTube-
Dette programmet vi har lagd, hva kaller man det? Vi skulle ikke kalle det julenøtter, sløsenøttene. Sløsenøtter, ja, ja, ja. Som ligger ut på YouTube nå. Ja, altså i fjor hadde vi jo, eller vi hadde jo noe påske, påskesløsenøtter, hvor vi hadde fire ganger fire saker, som da dannet fire ord. Så nå har vi lagd en piloteepisode med fire saker da, som danner et løseord.
Så vi lagde bare et sånt ord, men nå er vi her i studio for å supplere litt en slags kavalkade. Det er for mye å ta, rett og slett. Også var det at Sløsenøtter TV-programmet, skal man kalle det, ligger på YouTube.
det var jo bare i Oslo. Vi måtte jo være litt økonomisk og litt smart med tid og sånt. Siden vi var en pilot, så begynner vi lavt, og hvis dette tar helt av nå i desember, så går vi ikke worldwide, men vi går i hvert fall og begynner å nøye oss med innriks. Da skal vi til Bergen, Trondheim og Tromsø neste runde. Ja, og det er jo absolutt ikke bare i Oslo det sløses.
I den kavalkaden her vår da, så har vi tenkt på å gruppere det litt. For jeg har jo noen ganger fått litt kritikk for at jeg snakker om litt sånn små tøysete morosaker, som ikke nødvendigvis har så veldig mye penger. Det er de jeg liker best. Ja, det er jo det som er det morsomste. Men nå har vi delt i to. To bolker. Yes.
En sånn småpenge tøysesak-bolk, og så tar vi de store pengene til slutt. Så det er noe for alle. Ja, en mikro-makro-del av offentlig sløsing. Det er også viktig å huske på at dette er offentlig sløsing. Men hvor riktig er det å si at denne offentlige sløsingen, er det bruk av skattebetalernes penger, eller er det bruk av oljepenger? Hva er det mest riktige å si?
Jeg pleier å snakke om skattebetalernes penger, og det er jo større og større del av statsbudsjettet som kommer fra oljeinntektene. Men så sier man jo samtidig at oljeinntektene tilhører Norges borgere. Så jeg tenker det er to sider av litt samme sak. Ja da. Så ja...
Men du, den første saken her, det var jo egentlig noe som jeg gjerne skulle vært og filmet, men som var litt vanskelig å komme til. For jeg kom over en sånn glasak, hvor det er noe som heter Statens Hus i Norrvik. De hadde fått midler til å pusse opp Statens Hus, som er et slags kontorfellesskap for flere offentlige virksomheter i Norrvik. Mhm.
Og så så jeg noen bilder her hvor de blant annet hadde lagd sånn, ja, altså for de av oss som har barn så har man kanskje vært innom Leos lekeland og lekt i sånne små ballbinger med sånne små plastkuler. Ja.
Det var jo et av kontorene som var en sånn balbinge, hvor man da hadde satt opp bord og stoler, og du satt da i en balbinge for å gjøre en, og det var da NAV som hadde det kontoret.
Alt i alt, så den opphusingen her kostet 1 million kroner. Så igjen en sånn sak som det er ikke statsfinansene rakten rik av dette. 1 million kroner. Men da hadde du fått et kontor som var en sånn balbinge. Du hadde fått en huske innvendig. Det tar jo litt areal, ikke sant? En huske skal du dinge frem og tilbake. Du må sette av litt kvadratmeter for det. Ja.
Soft-ease-maskinen, gaming-setup. Det er så utrolig betegnende på den innre byråkratiske tankegangen på hva de offentlige ansatte trenger, og hvordan vi kan gjøre arbeidsplassen trygg og behagelig og fin utenfor
å ha møteplasser og den type ting. Og så er det sånn, det er balding, husk å krimisette. Det er bare sånn, det beste lekelandet i Narvik, det er dessverre ikke åpent for folket. Det er bare for de ansatte. Og her er jeg også litt forbløffet over at de ikke helt hadde sett hvordan dette kom til å utspille seg i med
For når jeg så det bildet av det kontorsetupet i den badbengen, så skjønte jeg etter tre tiendels sekund at dette kom til å gå ganske bra i sosiale medier. Det kommer til å være noe folk synes var helt ekstremt dust. Så jeg postet jo det bildet. Og bordet, ja også da. Bordet var ikke et vanlig bord, det var Norges største nettbrett.
Tror du det kalles det? Helvete. En gigantisk iPad, liksom? Ja, på en måte. Hele bordet var en iPad. Satan. Og de hadde også fått Norges råeste sofa inne i det lokalet. Det tør du å si, høst. Var det en designsofa, eller var den bare rå? Ja, den var det ikke bildet av. Det var bare nevnt, men den var veldig rå. Og så det ene, da. Fordi
NAV tar jo imot en del kunder som er i en vanskelig situasjon. Og det her kommentarfeltet var jo veldig god på sånne situasjoner. Se for deg, du jobber i privat næringsliv. Hva er mistet jobben? Du blir innkallt på et møte. Ja.
Du trenger litt støn av det da. Du sliter, du trenger sosial støn av det. Skal inn i et møte. Kjæresten har gått fra det. Ungene min må bare på skolen, miste jobben. Skal ikke inn på NAV. Inn på NAV? Ja. Inn på ballerommet.
Jeg bare ser for meg en situasjon hvor de navansatte, de må jo være strenge med midlene, ikke sant? De er jo vant til å avvise folk. Du trenger midler, du har ikke penger til strømregningen som blir stadig dyrere. De sier nei, sorry, dette har vi ikke råd til. Bare beklager, det blir ikke noen penger på deg. Nå får du bare forlate ballbingen her.
Først en dyr smyklese. I en balbinge som de har betalt en million kroner for. Så får du den plastkule kastet av hodet på vei ut sikkert. Så sitter Hermine der og har en balbingekontor med PC-en oppe på knærne, sitter i hjørnet der.
medsette på. Jeg har et bilde til da. Den kontrasten her, det forstod folk med en gang, at her skal folk i en vanskelig situasjon bli avvist.
inne på et kontor hvor noen har betalt for valg. Ja, valgbinge. Jeg så for meg at nå kommer Tormod inn her, har mistet jobben, skal inn bare den ydmykende, trekker kølappen på nav, setter seg ned i stolen, så er det tre skranker, altså en sa oppe,
og så sitter han, faen, og så er det fire stykker foran i kø, hva faen så seikt det går her, så sitter han så ser han seg til høyre, så er det sånn vindu da, at det er sånn ballbinge og husker, og så sitter alle ansatte og hopper på trampoliner og husker, og det er jævla levende det er ballbingen, mens han sitter der sånn med fire-fem andre, liksom på sånn med heismusikk og venter på å få en skranketid det er jo fullstendig South Park
Og han Gunnar på 57, han sitter og banner for han kjører av veien i Need for Speed på alle de der racingstorene. Nå er det min tur å spille her! Sånn at det...
Men det her ble jo backlash-måten, for det er ikke så som en rakett i sosiale medier. Og det som skjer noen ganger, det er jo at andre aviser har lyst til å ha en del av den kaka. Så NRK, de reiste jo opp dit på nytt. Først var det lokalaviser som hadde tatt de bildene. Så NRK reiste opp dit.
de la det jo frem som at de hadde lyst på en faglig diskusjon om kontorinnredning. De hadde jo fått noen uttalelser fra dem. Ja.
De hadde fått noen uttalser fra en interiørarkitekt, og hun sa at det er ikke faglig grunnlag for å si at det blir bedre produktivitet av iskremmaskiner og sånn. Det var vinklingen, men grunnen til at de ville inn der var antagelig for å ta enda mer bilder av den samme gjengen som kjører bilspill. Så da ble det en ny runde på det. Ja.
Så den gikk jo også bra. Og da synes jeg det var morsomt, for da var det hyggelig å henvise det til at dette var sløseriombudsmannen som hadde løftet dette opp og fram. Så ble det ikke engang omkalt som den kontroversielle sløseriombudsmannen. Da var det bare en helt fair og ren omtale at dette var først nevnt av...
Ren mainstream? Ja, det er pros og cons med det. Vi stjal jo på en måte en sløsenøtt for oss der potensielt påskenøtt er da. Det hadde vært litt dårligere. Vi hadde tatt en flyturen til Narvik bare for de bildene der. Ja, for det er jo en av de tingene vi absolutt burde gjort. Hadde vi satt deg en uke til produksjonen her, tatt fly opp til Narvik.
Vi kunne gjort det på noe lekland her i Oslo for å illustrere det, kanskje. Det kunne vi jo nesten gjort. Men vi prøvde å være ordentlig on location på. De løftet jo først det her frem som en glasaks. Se her hva vi har gjort. Så kom det litt på defensiven. Da forsvarte de hos statens hus her. De forsvarte seg med at vi jobber altså. Vi bruker ikke de tingene her. Vi sitter ikke og kjører bilspill vi i arbeidstida.
Som en barn. Ja, så greit nok det da, men hvorfor skulle du ha alle de tingene her? Da var jo, hvis det er argumentet, hvis det er forsvar, så hadde man ikke trengt å bruke den millionen. Du kunne heller spart de pengene til å gi til de som trenger det, ikke sant? Men da er argumentet at nei, dette er et annet budsjett. Ikke sant? Ja, det...
Nei, lenge leve det systemet der. Vi hadde i hvert fall dratt opp dit hvis vi hadde hatt muligheten til det, men nå kanskje vi kunne tatt bildene til NRK også. Nå tenker jeg bare høyt her. Nå slenger jeg det ut her. Vi har snakket litt om at hvis folk synes at dette TV-programmet vi har laget, for å lage litt reklame gjennom det, sløsenøtter, hvis de synes det er jævlig bra og gøy, så hadde det vært gøy å crowdfunde neste sesong.
hvor alle pengene går uavkortet til reise og svindyrehoteller. Uavkortet til svindyre. Til produksjonen. Produksjonen må også være litt sløsete, sånn at vi holder oss litt på, at vi skjønner mentaliteten, kan empatisere litt med mentaliteten.
Ja, det kan du si. Nå er det ikke det beste innsalget for crowdfunding. Vi skal bo på to stjernes hoteller, spise knekkebrød og ta med oss mat.
Ja. Det var bedre. Det dårligste, rimeligste hotellet i Narvik hadde vi idrett på. Ja. Vi slenger kommentarer i kommentarfeltet på YouTube. Crowdfunding, tommel opp, god stemning. Jeg backer. Hvis vi ser nok av det, da hiver vi ut en spleis. Ja, ja, ja. Da får vi låne litt av de her pengene til Sindre Vig Nordby. Kanskje han har noen penger igjen for denne millionen sin. Kanskje vi kan ta opp en liten lån der. Ja.
Ja, det gleder jeg meg til. Jeg er helt sikker på at vi får til noe kult her. Det gikk bra å lage noe bra fra Oslo. Ja, det gjorde det. Så vi har store planer, og dette er det vi skal falle tilbake på når alt annet går til helvete. Ja. Det er planen.
Ok, men det er lekeland i Narvik. Det var jo veldig lett å se for seg. Dette var jo en veldig TV-vennlig mikrosløse sak. Dette var jo også fra 2024. Det vil si at alt er fra i år, ikke sant? Ja, absolutt. Den andre saken, vi er jo igjen i Nord-Norge nå. Det var ganske bra geografiske spredninger nå. Litt mer kompleks sak, det er at...
I Finnmark, Østfinnmarkrådet, som er en koalisjon av kommuner i Finnmark, de bestemte at de skulle ha 26 timer i døgnet. Ja, vi skal gjøre om tiden. Ja, og de søkte en gruppe i EU om å få 26 timer i Finnmark. Grunnen er at hvis du flytter til Finnmark, da får du veldig god tid, for der tar man livet med ro.
Så nå skal man ha 26 timer i døgnet. Implicitt her da, at man får betalt for 26 timers arbeid i et 24 timers døgn?
Er det sånn jeg forstår, eller hvordan funker det her? Hvordan det funker, det får vi bare fantasien sette grenser for, tror jeg. De skulle ha 26 timer. Skulle ha 26 timer. Ja. Så de sendte en søknad til EU. Jeg vet ikke om de har fått svar på det. Jeg tror det ble litt, jeg vet ikke om det er noe EU kan bestemme i det hele tatt. Gikk i den flat earth-bunken ved siden av søknadsbunken der. Ja, jeg tror det er en del problemer med det. Altså...
Ja, vi skjønner det er ikke så veldig enkelt å få til det. Men poenget da, det var jo egentlig bare å skape en snakkes, så nå gjør vi på en måte litt jobben for dem ved å snakke om det igjen. Men det viste seg at dette var jo ikke engang noe... Poenget var å få folk til å flytte til Finnmark, skape boligst. At det skulle være lokkende for folk, at det var ok...
«Jeg bor i Oslo, en stressende hverdag, la oss flytte til Finnmark, så ta livet med ro». Ja, riktig. Etterpå så viste det seg at dette var jo ikke noe de hadde finnet på selv engang. Det var noe de hadde jo betalt et PR-byrå for å finne på.
Så her begynner skattepengene å gå. De kommunene her i Østfinnmark, det er jo ofte blant de aller mest forgjellede. Selvfølgelig. De som er på robekklista og som har mest gjeld per innbygger, og ofte også lavest inntekt per innbygger. Så den gjeldsbeteningen her er jo...
kraftig motbakke da, kraftig motvind. Det er liksom onkeren din med alt for mye kredit og forbruksgjeld som da kliner til med en ny spennende idé.
som allerede er forgjellet, og som er bare sånn jævla godt initiativ, og det er noe nytt giv, og så er det bare sånn, nei, onkel, dette går ikke. Nei, det har tatt opp forbrukslån for å starte enda nye grunder virksomhet. Og sånn som vi har snakket om før, når man skal velge hvilken kommune man flytter til, så tror jeg folk setter seg litt inn i kommuneøkonomien, i hvert fall folk som er oppegående. Så jeg ville jo...
helst ikke flyttet til en kommune hvor jeg ved å flytte tar på meg flere hundre tusen kroner av andres gjeld. For det er jo det man gjør hvis man flytter til de kommunene. Og jeg tenkte at det hadde vært noe av det som hadde vært mest forlokkende.
flytte et sted hvor man slipper den der jelsbelastningen, det hadde vært et bra innsalg for meg i hvert fall. Mens nå må man ikke bare betale for gammel moro, du må også betale for en PR-kampanje med et PR-byrå i Oslo, som er finner på det her.
Og så må jeg si at jeg er litt såret personlig over en ting, for det sto det at de hadde fått lagd klokker, fysiske klokker som hadde vært 13 timer. Det gikk til 13, og de hadde sendt ut det til masse influensere. Oi, nei.
Men jeg har ikke fått en. Hadde det ikke vært naturlig å ha sendt en til meg, som er en finfluenser. Så det er også litt såret. Det er derfor jeg går etter Østfinmarkrådet nå, for jeg ikke fikk den klokka. Dette ble personlig, det. Ja, ja, ja. Nei, men dette... Ja, der vet du hvor mye det PR-byrået fikk da. Er det noen summer her? Det tror jeg ikke har kommet frem.
det var et ganske stort satsning altså. Det har vært å finne ut at det var, jeg tror det var Gelmuden Kise som, ja det var Gelmuden Kise som hadde finnet på det. Nei, jeg tror ikke det har stått i media hvor mye det har kostet. Egentlig litt sånn kritisk til hele opplegget, for folk sier jo at nå skal jeg flytte fra byen for å få mer tid og
Jeg tenker det mest avslappende må være å bo i en liten leilighet med 7-Eleven i underetasjen, på en måte. Hvis du skal flytte ut på bygda, så må du jobbe for å hogge ved, bare for å være varmen i huset. Det slipper man hvis man bor i Oslo. Der er det bare varme i radiatoren på leiligheten. Da må du kjempe for å være eneste lille del i bygda.
om du flytter i en liten hytte ut på bygda. Jeg tenkte på det der med, du snakket tidligere om kommunekrisen, og at man kan bare flykte fra skatteregninga, eller fra gjelden i den kommune du bor i. Kanskje burde du innført sånn exit-skatt bare på kommunenivå? Ja, kanskje.
Det er litt rart, fordi det å flytte ut av Norge, det prøver man å skape en voldsom skam rundt. Det er jo et svik det nå. Det er et svik mot Norges borgere, som flytter ut fra landet. Men det er jo nøyaktig samme mekanisme enn å flytte ut fra en kommune.
Det er det ingen som snakker om. Folk får så mye kjeft når de flytter fra Oslo. Røkke fikk kjeft og flyttet fra Asker til Schweiz. Nå har vi flyttet fra Molde eller hvor han er fra.
Til Asker også. Ikke noe problem med det. Det skaper jo de samme problemene i kommunen Norge. Sånn som han, Olav Thon, har jo flyttet hit og dit. Han bodde i en liten kommune opp mot Hønefoss. Husker ikke hva det heter. Den kommunen var søkkerik den i noen få år. Bare på grunn av han. Og så flyttet han et annet sted. Da var det sånn, nå er vi i trøbbel. En person flytter seg, så er vi i trøbbel. Men, ja, man...
Der er det ikke samme sosial koden. Det er kanskje ordførerne har ikke klart å skape den der flytteskammen. Det er tydelig. I stedet for å lokke folk til å bo i kommunen din, nå må du bare holde deg innesperret, sånn som vi gjør med eksistensskatten på nasjonalt nivå, så kan vi gjøre det på kommunen nivå. Bare hold deg for faen ikke flyttet et sted. Ny jobb, det driter vi. Betal det du skal gjøre i skatt før du flytter.
Takk skal du ha. Et sånt paradoks som jeg har tenkt på før, det er å la oss tenke på hva det er sosialt akseptert å si at du har lojalitet til. Hvis du sier at jeg er vårdenga patriot, en bydel, det er tommel opp liksom. Det er fint å ha lojalitet til det. Eller hvis du er veldig glad i byen din, ja, jeg er glad i Elverum, det kan jeg si. Ikke noe problem å si det.
Mens det å si at jeg er Norges patriote, tenk på Federlandet, det er et eller annet rart med det på en måte. Litt nesten kinket å si det. Kan du ikke vente til 17. mai? Det er ikke helt sturent på en måte. Hvis du zoomer ut enda mer, hvis du sier at jeg er en Europa-borger, da er du igjen, det er flinkt å si. Det er greit å ha lojalitet til alle sånne nivåer i krig, bortsett fra nasjonen.
Men når du skal flytte, da er det helt motsatt. Det å ditje kommunen din, det er ikke noe problem. Det å ditje de og svike kommunen, det er ikke noe problem. Men akkurat nasjonen, hvis du flytter av den, det er feil. Selv om det er akkurat det nivået hvor man ikke skal ha noen nasjonalfølelse for, det er et merkelig paradoks, tenker jeg. Ja, jeg er enig. Men det var Gail Munt-Kise som gjorde denne...
Greia her? Ja, de fant opp den kampanjen. Gi meg et PR-byrå som brander seg selv med at de gjør ikke
offentlige jobber. De gjør ikke jobber for offentlig sektor. Dette er et PR-byrå som kun håndterer private kunder, fordi vi har ikke lyst at kommuner og stat skal bruke skattepenger på at vi skal finne opp ting for dem. Det er for de finner ut selv, gjør det på egen hånd. Vi tar private aktører. Det er ganske fet branding at finn det PR-kommunikasjonsbyrå som ikke har sugerøret ned statskassa.
Ja, kjempebra. For nå er det jo ganske stor konkurranse mellom de forskjellige PR-byråene. Men så er det jo sånn at det er ofte offentlige sektorer som har pengene, så det er litt vanskelig å si nei til det. Ja, det er det som er jo hele greia her. Men kunne vi laget en tabell? Er det noe liksom...
sløseriobudsmannen kunne gitt oss en oversikt på hvilke PR-byråer er det som på en måte har, vi har hatt en sånn leaderboard på hvem som har suget mest penger ut av statskassa. Jeg vet ikke om det går å finne data på det.
Men det er litt rart at du trekker fram det her akkurat nå, fordi jeg har hatt en samtale med det nå nettopp egentlig. Fordi jeg ble invitert på å holde foredrag hos et av dere byråene. Da vet jeg ikke helt hva jeg skal si akkurat hva som ble sagt, men...
Og så søkte jeg jo i sløseriearkivet. Jeg så ganske fort at jeg hadde hengt ut de på det groveste. For å være en av de som jeg da mente skrev veldig vennlig sinnet rapporter til offentlig sektor for å få oppdrag. For det kan man jo alltid mistenke. Ja.
Det er jo den samme diskusjonen som han, hva heter han, Jonas, som har vært innom her på NTNU, kallte det bestillingsverk. Kallte jo en sånn rapport for bestillingsverk. Så det er jo mer og mer diskusjon om at når noen bestiller en rapport, bestiller man kanskje bare noe, eller den som lager rapporten stort sett bestiller
skriver at oppdragsgiver burde få mer penger da. Ja, riktig. Men tenker du at du blir, hva heter det ordet, at du blir, ved å bli hanket inn av disse PR-byråene til å holde foredrag, eller underholde, eller gjøre noe annet, så blir du litt sånn, ikke korrumpert, men du står litt på lønnslista deres?
Jeg skjønner hva du mener, ja. Hva var det ordet jeg lette etter? At man selger sjel, jeg vil si. Nei, men jeg snakket jo med hun som tok kontakt med deg, og så sa jeg at, ja, men legg merke til at jeg har skrevet dritt om dere før. Da sa hun at det er helt greit, ja. Bare trykk frem det i foredraget, da. Så da ble det heller... Men de var jo sportige, da. Så det var jo heller... Det gikk bra, og jeg...
Prøvde egentlig bare å overdrive det som en sånn rant mot dem, og det tok de med et smil. Folk internt smilte og det var bra stemning, så de var sportet de. Det er gledelig å stå. Kanskje noen kan ta jobben der ute med å finne ut hvilke PR-byråer som topper listen over Sugerøy nedi statskassa. Det er en litt sånn arkitekturopprør-aktig kåring.
få en liten sånn leaderball på det. Er det First House? Er det Gelmyden og Kisse? Hvor mange andre er det da? Er det haug av de her byråene? Jeg prøvde også å si det at jeg tror det er en trend at for unge folk ytringsfrihet og det å si hva man vil er jo en større og større verdi. Det er en sånn megatrend. Det setter man pris på i arbeidslivet. Sånn at det å ha hvis du kommer i en situasjon hvor du ansetter unge, smarte folk
og så implicit presser de til å alltid støtte oppdragsgiver, så tenker jeg at det er jo ikke helt bra for rekrutteringen. Ikke at jeg sier at det er de jeg snakker med gjør det, men bare sånn helt teoretisk. Det å være det PR-byrået som kan si det de vil, det skulle jeg tro var veldig smart. Hvis noen klarer å bygge seg et sånt image. Ness har jo god oversikt ved PR-byråene, kanskje det er sånn prat vi burde ta med han.
Ja. Shoutout til Nes. Norges største podd i 2025, jeg minns på det. Men den rakettfarten han har nå, det er jo helt sinnssykt. Ja, jeg var inne om det for ikke så lenge siden. Det var kjempekult, og han skjærer igjennom, han kommer rett til poenget. Det er veldig gøy å se at han har en podcast som er endelig over 15 minutter. Det var jo i nettavisen, skulle faen meg ha på 12 minutter, og det er jo alt for kort.
Nå er det endelig opp på en time, pluss. Ja, det var flere ganger jeg hadde med seg sterke gjester, så skulle jeg gjerne hørt litt mer om hva de tenkte da det var i nettavisen. Bra, shoutout til Nest der. Vi skal videre på, det blir jo en slags topp fem-liste dette her, over små sløsesaker fra sløseåret 2024 i offentlig sektor.
Nå skal vi til innlandet fylkeskommune som skal bruke flere hundre tusen på hva for noe?
Her prøver vi å finne noen ting som sier litt om tiden vi lever i. Fordi innlandet fylkeskommune, det er jo da sammenslåingen av Hedmark og Oppland. Jeg var fra Hedmark. Vi hadde folkeavstemning om vi var enige at det skulle slå sammen. Stemte imot. 51 prosent stemte imot, men da mente politikerne at det overvekten var såpass liten at vi slår sammen likevel. Det var jo frisk. Det var sånn, jeg
Nei, det holder ikke. Ja, fordi blant oss politikere, vi er såpass enige om at det skal slås sammen. At det at det bare er 1% overvekt blant folket, da ble det vekta ned i beslutningen. Riktig. Hvis det var 51, så var det for...
Nei, det er ikke nok, da står vi ikke sammen. Så det var interessant, men jeg har ikke noen kjempeserk mening om det. Igjen, nå er det litt tynt befolket områder, så hvis man faktisk hadde klart å kutte av noen stillinger, så kunne det vært lønnsomt. Vi har vel ikke klart det der heller. Men nå er det jo en stor bølge, det er jo den fylkeskommunen som er lederen i det å
Legge ned videregående skoler. Det er innlandet? Innlandet. Er det Matoma Gate, holdt du på å si? Ja, Matoma. Matoma er vel fra Åsnes, som er litt sør for der jeg holder til. Flisa videregående skole, som er et sånt typisk sted med 3-5 tusen innbyggere, hvor det å ha en videregående skole er veldig viktig for dette stedet. Åpenbart.
Mens den skal da legges ned, selv om de mener at det er den som hadde bra søkertall og var økonomisk sett ganske sterk. Ja, det er det.
Toma var på debatten og kritiserte det ganske følelsesladd, mens de politikerne står på sitt. De skal legge ned flere studiesteder. En av topplederne i fylkeskommunen var på Dokka videregående skole, som er litt ut på landet utenfor Gjøvik, i det gamle Oppland. Han kom i en diskusjon med noen lærere,
Lærerne var jo misfornøyde med nedleggelsen. Og så endte det med at fylkestoppleveren hadde slått knyttneven i bordet. Han slo neven i bordet. Ja.
for å understreke et poeng som han ville ha fram. De snakket litt i munnen på hverandre, og så ville han trykke til litt. Og det ble ikke tatt godt imot. Da slår det inn at vi er nordmenn, vi er konfliktsky. Kommunal vold. Og dette visst nok skjedde i en diskusjon mellom voksne. Hvis det hadde skjedd rett foran en... Hvor bra du presesserer det. Hvis det var en liten 16-åring som kranglet med...
fylkesjefen, og han slo i bordet, så skjønner jeg at kanskje det var litt dumt. Det var en diskusjon mellom voksne mennesker. Voksne ressurssterke mennesker, og han slo i bordet. Det er nå en varslingssak. Ja vel ja. Varslingssak. Ikke bare, man kunne sagt der og da at dette var ikke bra at du slo i bordet. Gjorde ikke det. Kunne skrive et brev i etterkant.
Skrive et brev om at dette burde du ikke gjort. Men det er enda etterinnover en varslingssak. En varsling, hva er egentlig det? Det er jo et slags system som er satt opp for at noen som ikke tør å si sin mening inni en organisasjon skal kunne få fram budskapet sitt. Ikke være redd for å få sparken. I en situasjon hvor du kanskje er langt nede på gulvet og er en toppleder.
Her føler jeg jeg har sklidd ut litt. Det har det vært mye snakk om at ordet varsling nå brukes egentlig bare om å kritisere hverandre. Hvis du sier noe som sårer meg bittelitt, så jeg svarer ikke. Jeg varsler. Jeg varsler om at du nå har gjort noe galt. Yes.
Jeg føler det er noe sånn typisk norsk ved. Man kan ikke ta en konfrontasjon der og da. Netopp.
Og problemet, hvorfor er dette en sløsesak? Det er jo at en varsling skal håndteres grunnig. Nå har da Inlandet Fylkeskommune en sånn rammeavtale med konsulensselskapet Ernst & Young. Og de skal nå kjøre en slags etterforskningsrunde på denne varslingssaken. Her er hendene til Ernst & Young da. Kjære godt! Ja.
EY Norge kalles det formelt sett, men det er jo gamle Ernst & Young. Riktig. De sier nå at de skal ha en intervjuerunde med de involverte.
Dette er jo sikkert noen deskledde menn fra Oslo som da skal kjøre rundt i landet. Det blir ganske mange arbeidsdager, ser jeg for meg. De må dra til dere videregående skole, kjøre et par timer dit, ta noen intervjuer. Du skal ha minst to konsulenter med under hele intervjuerunden, så det.
De skal skrive referat fra møter, og så må de dra opp til Lillamer, eller hvor han er fylkesjefen holder til, intervjue han, og de skal ha en tilsvarsrunde. Så det er som en rettsprosess, det her. Dette her må jo bli en reality, tenker jeg. Men jeg mener det helt sikkert, dette er en reality-serie.
Det hadde vært en veldig god reality-serie, tror jeg. Fy faen, tenkte jeg, de intervjuerne, og så bare sitter i bilen bare, hva skal vi si her da? Litt så snev og true detective-inne der også. Og så må man tenke litt på den prosessen her, for det var en flink journalist i Østlendingen, han skjønte det at her er det relevant å spørre, hva vil dette koste? Og fylkeskommunen, de svarte det at, det aner jo ikke vi, for vi styrer ikke denne prosessen, det er det jo ikke noen som gjør.
Da skjønner du at de har et mer eller mindre frislipp. Tror du de kjører en veldig liten, enkel prosess da? Eller kommer de til å henge ut på bygdet der noen uker? De kommer så klart til å kjøre det her for alt det har vært, høye strikken. Hvor lenge kan vi holde på før vi får alt for mye kjeft? Fylkeskommunen sa at vi har hatt noen sånne runder før. Det billigste kostet 100 000 kroner.
Det har kostet opp mot 300 000, men vi regner med at denne kan bli enda mer omfattende, sa de. Og da har du lagt lista da. Du sier på forhånd at dette kommer antagelig til å koste mer enn 300 000. Så, til søren jeg, 400-500 000. Hvis jeg hadde vært Ernst & Young-konsulent nå, så hadde jeg tenkt at
Da har vi frislipp for å bruke en halv mil på det antagelig. Men er det noen vittneforklaringer eller noen argumenter om at dette er ganske mye drøyere enn det kommer frem? At det kan ha skjedd noe mer, at han har gjort noe mer enn å slå bare i bordet? Har han bæda helt? Har han kastet ting? Har han klikket? Eller er det et ubehagelig øyeblikk? Er det noen motstridende historier på det?
Jeg har prøvd, for at jeg skal løfte frem denne saken, så har jeg prøvd å lese alt som er skrevet om det. Journalistene har jo også nå sikkert skrevet ti artikler om den ene. Bare tenk på sløsingen her. En er ved bordet, og så skal journalister bruke ganske mange arbeidsdager for å skrive de ti artiklene som nå er skrevet om det. Men det har ikke kommet frem, i alle fall, at det var noe drøyere enn det.
Og så stod det også at han lederen, han mente at de hadde skværet opp der og da etterpå. Det vi mente jo tydeligvis ikke den som var offer i saken. Det er litt stygt å flire når vi snakker om et offer, men... Offer, offer. En ting som også er interessant med saken her er at Ernst & Young har gjort noe lignende før.
De ble jo kjent for den der født fri-saken med Shabana. De hadde en lignende prosess der, hvor de også ble kritisert for å bruke nomen overdrevent mye tid, og at de også har interesse av å løfte opp, interesse av å prøve å gjøre det til et problem. For at hvis de i første intervju kommer frem til at «Nei, dette var ikke noe stor sak, ikkevel», så er det arbeidet over. Ja.
De har interesse av å gjøre det til det største mulig problem. Det var ganske bra dokumentert i denne saken med Shabana Rehman, at de lette nok etter å prøve å blåse det opp mest mulig for å gjøre det til en større sak, fakturere mer, gjøre det kanskje litt mer spennende for de som jobber med det. De hadde jo ansatt pensjonerte politifolk for å drive den etterforskningen.
Det krimler i pennen min her. Fy faen, hvis det er bare en gavepakke, det er første mann til Mølla på å skrive. Tenk deg for en sånn
et humordrama du kan lage ut av det her med hele avhørssituasjonen du kan kopiere krimserier, krimfilmer mysterier og dokumentarer det er alt igjen, det er reality, dokumentar fy faen for en kruttønne av en helt sinnssyk særnorsk greie
Ja, ja. Fy faen, jeg fikk tenninger. Ja, ja, ja. Men var det ikke Bård og Harald som hadde noe litt lignende med han der Bjørn Sundqvist? Det var ikke så. De også var politifolk i noe sketsj som var gjenganger. Og da, jeg husker ikke akkurat hva det var, men da var det et om det var Harald Eia som ikke hadde spart på kvittering for han hadde pølst seg han hadde kjøpt. Så bare satt de i politimiddelset.
Harald, husk, du må fakturere dette. Har du ikke bedt om kvittering eller dokumentasjon? Da var det tematikken at dramatikken gikk på papirarbeidet. Men ja, det kan lages noe lignende her. Spennende, det der kan jo spinne ut av...
Alle proporsjoner, alle rammer. Dette er jo en rammeavtale. Ja, og så worst case da. Nå er det bare jeg som finner på ting. Men hvis de får helt frislipp for å lage en sånn her hekseprosess her, så kan jo det være litt sånn belastende og slitsomt for han der fylkesjefen. Netflix, sier jeg. Det er jo på Netflix. Det kan jo ende med en hitt situasjon hvor han bare får nok og bare, ikke sant? Så blir det utbrent og...
Plutselig får han en sluttpakke også, ikke sant? Ja, ja, ja. Først blir han utbredt, så blir han sykemeldt, så blir hele arbeidet stålet i to, tre, fire måneder. Så blir det dyrere, for da må de der Ernst & Young-folka bo der litt, og så flytte pendler og sånn. Og så blir sluttpakke, som du sier. Og det er ikke sånn at vi flyrer over noen helsesituasjon, men det var jo litt det som skjedde med Shabana, for det bare ble helt overveldende, den der prosessen, som gikk ut over alle støffelskaft.
Det er bare en spekulasjon, men at det her kan slite ut folk. Bare noe sånn helt banalt, et slag bordet, byråkratiet blomster opp rundt den ene saken. Det kan jo slite ut folk, og det tar jo tid. Her har jo fylkesjefen kunnet jobbe med reelle saker, så må han bruke noen arbeidsdager for å være i intervju med disse etterforskerne nå.
Ja, ja, og så får vi legge inn et forbål om at det er mer godsaker nedover i at det kanskje er, dette høres ut som en sånn betent konflikt som på en måte fikk et utspring i et sånt her møte, at her er det noen parter som ikke har likt hverandre sånn kjempegodt i utgangspunktet. Kanskje det har vært noen episoder tidligere, noen julebord, noen kranglinger rundt forhandlinger, I don't know, men kanskje det bare dukker opp liksom en sånn kaskade av dritt
Så det høres dyrt ut her. Det blir en svær ramme. Ja, ja. Det ene er jo det de får lov til å fakturere, men bare all tid og ressurs det låser inn. Ja, men det var en fin en. Da var det innlandet. Innlandet, fylkeskommune, gransker at sjef slo neven i bordet i en diskusjon. All right. Skal vi hoppe videre? Ja, klart.
Skal vi ta lite toalettbesøk? Bare kjenner dere kniper litt på her. Ja, det kan vi gjøre. Litt mye kaffe. Yes! Da er vi klar for nok en mikrosløsesak fra sløseåret 2024 i offentlig sektor.
Vi skal holde oss i fylkeskommunen. Ja. Og her skal vi på et par knepp opp på sløseskalene, på sløsefaktoren. Her var det sånn, utvikling og testing av nullutslippsfly. Det var voldsomt, så var det fylkeskommunen her, der det...
Norges Boeing som er på gang her? Ja, det er jeg jo veldig spent på. Vi har jo diskutert før at Oslo kommune hadde lyst til å lage hydrogenfly til Kristiansand. Veldig ambisjøst. Var det ikke Oslo Høyre? Oslo Høyre samarbeidet med Kristiansand Høyre. De to skulle samarbeide om å på en eller annen vis få ordnet hydrogenfly.
mellom de to stedene. Riktig. Det har ikke vært så veldig mye snakk om det nå etter at de kom tilbake. Jeg har ikke sett at det er helt... De har nok å strime nå da. Men det er flere som har noe av det samme tankegangen. Oppe i nord er det nå en koalisjon av mange forskjellige organisasjoner som skal drive utvikling og testing av nullutslippsfly-
Jeg kan bare liste opp hvem som har disse ambisjonene. Det er noe som heter Energi i Nord, Lofotkraft, Lofotrådet, Destinasjon Lofoten, Bodø kommune, Universitetet i Tromsø, noe som heter Pro Tromsø, og Østfinnmarkrådet, altså de som skal ha 26 timer i døgnet, de er også med på dette, det har de tid til. Og noe som heter Norsk E-fuel.
Og det i praksis prosjektet starter med er at de skal utvikle en flysimulator for nullutslippsfly. Det er bare steg 1 da. Det starter da med at det skal koste 5 millioner skattekroner. Det var hovedsakelig penger fra fylkeskommunen i Troms og Finnmark. Ok, 5 millioner kroner er ikke all verden, men det er bare starten altså. Men det her...
Får meg til å tenke da. Ville du satt deg i et fly som er testet av Østfinnmarkrådet? Nå er du førstemann oppe i lufta. Hvem har testet dette flyet? Ja, det er Østfinnmarkrådet. Det er Gilmuten Kise som har gjenarbeidet APR-planen her. Ja, altså det...
Spørsmålet nummer en, vil du ikke forvente at de som lager et fly, altså det er ikke Østfinmarkrådet som skal lage selve flyet, de skal lage et sånt testcenter, og så skal de prøve å få en samarbeidsavtale med noen andre flyprodusenter. Men jeg tenker først, vil du ikke forvente at noen som lager fly klarer å teste de flyene selv?
Jeg regner med at Boeing, Airbus, de har et ganske bra system for å teste fly som de forbereder. Det ville i hvert fall jeg forventet av et fly jeg skulle sette meg inn i. Så hvis det virkelig er et flyselskap som ikke har det selv, da ville jeg vært litt skeptisk i de flyene. Det er en en ting. Det andre som jeg synes er litt merkelig med det her, er at
En egen flysimulator for nullutslippsfly. Hva i all verden er det? Flysimulator? Ja, de skal lage flysimulator for nullutslippsfly. Det betyr jo i praksis fly som går på batteri eller hydrogen. Riktig. Så det kan kanskje ha et samarbeid med Oslo Høyre. Så det blir ikke flysimulator bare i grønn skifteversjon?
Ja, men trenger man å lage en helt ny flysimulator for det? For det at flyet går på hydrogen? Hva betyr det? Det betyr kanskje at det er kortere rekkevidde på fly. Antakelig kunne du bare tatt Microsoft-simulatoren og bare fylt på litt mindre drivstoff. Vil ikke det bli det samme? Trenger man å finne opp det her på nytt? Men alle disse aktørene du nevnte, er det alle penger? Er det alle...
Offentlige aktører? Er det noen private aktører her, eller er det alle støttet og lønnet av det offentlige? Jeg forstår som alle er offentlige aktører. Jeg merkte det som heter Pro Tromsø, som er et aksjeselskap, men det er eid av Tromsø kommune. Det er et av de der næringsutviklings- aksjeselskapene til Tromsø. Ja, selvfølgelig. Så der sender de ikke kommunens folk, da sender de datterselskapet, og da er det masse offentlige organisasjoner som har slått
I en sånn paraplyorganisasjon på toppen av det. Og de får penger fra fylkeskommunen, så det er et kjempekomplisert setup. Hvem er det som har ansvaret for hva her? Vil du at noen som har en surium av ansvarsløshet skal teste fly? Ja, det er det ene. Hvorfor trenger man en egen flysimulator? Ja.
Og nummer tre, hva har dette med offentlig sektor å gjøre i det hele tatt? Nettopp. De sier at Nord-Norge har et stort fortrinn her, at det er så værhardt oppe i nord. I nord har man vind, regn, snø, kuldegrader, så det er på en måte naturlig å gjøre dette i nord, mener de. Ja.
Litt kritisk til akkurat det argumentet der også, fordi det å programmere inn snø i en flysimulator ...
kan jo for så vidt gjøre det fra et annet sted også. Kunne vi ikke også invitert Airbus og Boeing til våre arktiske strøk da? Og fått liksom sånn slags...
fått litt penger inn den veien fått noen arbeidsplasser og kompetanse på det og litt skattepenger inn det høres jo på en måte litt mindre risikabelt ut og så er det vel noe å arrestere men både og Tromsø kommune er vel ikke akkurat de kommunekastene med feitest økonomi nei, begge de begge de gråter jo over at det er helt krise der ikke sant
Sånn at på kjernevirksomheten, det er litt komplisert, men de sender jo folk som er i kommunale firmaer, men det skal jo være fylkeskommunale penger. Men det går jo arbeidstid til de folk som er ansatte i kommunen også. De gråter over at de ikke klarer å finansiere kjernevirksomheten, og så er samtidig Fannstad sin grenseløs for hvilke nye ting de skal begynne med.
Er det et skrikende etterspørsel etter en nordnorsk flysimulator? Jeg tviler på det, altså. Det er nok ikke Boeing som har... Jeg tror Boeing er vant til å sende flyene sine inn i snø og regn fra før. Det stemmer da, ikke nok at det er kaldt i Nord-Norge, men de flyene oppi atmosfæren er det 50 minus uansett, liksom.
Så det her tror jeg flyselskapene har bra koll på fra før. Hvis det er noen som ikke klarer å lage fly som mestrer i kulegrader, da ville jeg ikke satt meg i de flyene. Så det her er sikkert veldig spennende å holde på med da.
Dette er et spleiselag som totalt skal begynne med fem mil til en flysimulator. Hvor du skal få følelsene, hvor menig mann og folk også kan trenes opp i å fly nullutslippsfly. Som ikke finnes ennå. Det stemmer. Det finnes noen prototyper som klarer å fly
opp i lufta noen få minutter. Militæret har kanskje noe avansert teknologi som vi ikke vet om der, men så er Splice-lag for å lage en fly-simulator gaming-maskin. Og så tar vi det derfra. Og det er ambisjoner om å få mer omfattende testing og utvikling av fly. Det kunne jo brukt de penger der på ganske mye hvis man er...
sliter med kommuneøkonomien fra før, så er jo fem mil til sammen en god sjønk med penger jeg vil kanskje putte inn på stedet hvor det trengs. Det er på meg da. Jeg er ganske sikker på at begge de fylkehuskommunene, Troms og Finnmark, kommer nok til å ha en sjø med de videregående skolene også. For der er det også ganske små videregående skoler i avsidsliggende strøk. Så de kommer nok også til å få en sånn kamp rundt det.
Og da regner jeg med at dette prosjektet blir trekt frem. Med at, jaha, dere skal legge ned videregående skolen min. Samtidig skal dere prøve å lage nullutslippsfly, som er et ganske science fiction prosjekt. Jeg har jo vært en del opp i både og sett på dette kulturhuset som har kommet opp de siste årene, som vel var en del av den her nord... Nei.
Europas kulturhovedstad? Var det det i fjor? Det er i år, det. Det bygget er så helvettes stort. Fint innvendig, ganske grusomt utvendig, men det skulle jo bare mangle. Jeg tenker på en sånn lille bodeby. Så
Der oppe, det enorme kulturhuset, det er fytt i helvete. Hvordan skal kommunen greie å drifte? En ting er å få det opp og få staten litt med på, jeg vet ikke hvordan det spleiselaget har vært, så har de den flyplassen de skal holde på med i tillegg også. De investeringene de gjør der oppe er bare
Jeg skjønner det ikke helt. Revo kommuneøkonomi, et kulturhus, koster sikkert sinnssykt mye å drifte, og så skal de flytte flyplassen et par hundre meter til høyre. Ja.
Ja, det er helt vilt. De har også tatt på seg enormt mye gjeld. Og nå, de jobber jo med den flyplassflyttingen. Jeg forstår jo som at det skjer uansett. Men de kranger fortsatt om hvem som skal ta regninger. Fordi Nordland Fylkeskommune hadde vist antydet at de skulle ta ganske stor del av regninga. Og så er det en omkamp, og nå sier de at de skal ta en mindre del. Ja.
Man kan ikke helt stole på sånne løfter. Det er omkamper, og så plutselig... Hvem skal ta det nå da? Skal både kommunen ta en enda større del av regningen,
Og så har visst nok tilflytningen til Bode minsket litt. Det er ikke så press på å få nye boliger og næringseiendom i Bode lenger, sånn som det var en stund. Så nå tror jeg det er blitt mer og mer kinky med denne flyplassen. Skal Bode betale flere milliarder
Betaler flere milliarder til å få poenget med å flytte flyplassen, er at det frigjør en del tomter som de kan bruke. Da var det snakk om å bygge en helt ny bydel, som skulle se ut som en nesten sånn her... Fornebu, tenker jeg vi sier. Bare med flybrokk ved siden av. Og vi ser hvor lang tid det har tatt å fylle Fornebu med innhold. Her i Oslo-Bærøm, hvor det er masse trøkk. Men
Ja, får man... Altså folketallet i Nordland er jo på vei ned. Det er ikke sikkert det klarer å fylle... Bruker masse milliarder på å frigjøre tomter som man kanskje ikke klarer å fylle med noen ting. Mm.
Da er det ikke så kult å nedbetale den gjelden. Til de tidligere poengene, vil man flytte til både kommuner hvis man vet at den kommunen er for gjeld uten sidestykke, og ting skolelegges ned, tilbudene er bare slappere og slappere, det kulturhuset står der som en sånn zombieinstitusjon etter hvert. Ja, det er...
Om det er en ting småbarnsforeldre følger med på når de skal flytte, så er det i alle fall om en skole i nærmiljø kommer til å overleve eller ikke. Det er jo kjempe mye snakk om på bygda. Der jeg bor, i Elbrum, så er det noen kommuner hvor hele kommunen sliter, men kanskje det som er enda mer sterke er at det grendene internt i kommunen tømmes jo helt for folk. Ja, ja, ja.
Da jeg var liten var det dobbelt så mange barneskoler i kommunen som det er nå. Det er ikke så mange, det er bare en generasjon. Generasjonen før meg igjen, husker jeg de sa at det var det,
I den ene grenen hvor det nå er én barneskole, så var det tidligere åtte. Så dette er voldsom effekt. Når folk vet det at, selv om det nå finnes en barneskole, så vet man at politikerne antagelig kommer til å legge ned den i løpet av ti år. Gidder du kanskje ikke å flytte akkurat dit? Hva for en dystopi. Sånne små bygder med masse kulturhus og svømmebasseng, men ingen skoler.
og fraflytting og bare fy faen, og folk har sluttet å lage barn og fødselsratene går på 1,1 etter hvert og bare sånn, fy faen for dystopi ja
Ja, men det er det. Også det konseptet med spøkelsesbyer, det kjenner du kanskje mest fra USA. Kina? Ja, Kina også. Kina bygger jo sine egne spøkelsesbyer nå. Men i USA er det jo veldig typisk sånne gruvebyer. Når noen finner guld, så flytter de 10.000 ut. I fem år så stikker alle. Ja.
Vi har ikke hatt så mye av det i Norge. Det finnes jo ikke noen spøkelsesby i Norge, men i Hedmark kan det bli. Et eksempel er at jeg hadde noen slektinger som kom fra et sted som heter Risberget. Der bodde mange hundre på det største. Skole, kirke, to matbutikker, idrettslag og så videre. Nå er det nesten helt dødt. Bare noen hytter igjen. Og
Hele Finnskogen var syda av liv. Det var så mye folk som bodde der. Nå tror jeg snart at i hele Hedmark er det sånn at alle skoler og matbutikker er bare noen hundre meter unna Glomma, for det er der alle byer ligger.
Mens alle skogene er inne. I Trysil er det jo litt liv fortsatt, men bortsett fra det, så er det sånn, skogene er helt tømte for folk, og det er både tusenvis av mennesker for 50 år siden. Så jævla trist. Ja. Jeg hørte det var en fyr eller en familie som eide alt på Trysil, og nå begynner de å selge ut, altså det er en mist i Trysil, eller en familie som bare eier alt der.
Har du hørt det? Nei, det kjenner jeg ikke noe særlig til, nei. Når du begynte å selge ut, jeg tror du eide mest eiendom og næring og butikker og bakker og liksom... Du må ta det her med en klipp salt, men det er bare å komme til med her nå. Men jeg lurer på om der er det begynner å selge ut litt ting der altså. I dyrløske tryseler, kanskje ikke... Kanskje er ting der også? Ja, nå er det jo skistar som eier veldig mye...
- Jeg kan ikke den historien så veldig godt, men der er det hvertfall mye turisme fortsatt, en del arbeidsplasser. - Men distriktspolitikk, det interesserer meg mye. Jeg kommer ikke fra distriktingang, men har mye forhold til det gjennom forskjellige typer familieforhold. Det der er, mister vi bygdene, så mister vi mye av folkeskjelden. - Ja, jeg tror det.
Og så det skaper jo stress for Oslo også, ikke sant? Skal du få tre millioner flere folk i Oslo, det blir jo å skape jo, det kommer til å skape sine problemer, ikke sant? Infrastrukturen, hvor skal de bo? Tenk på asymmetrien i eiendomsmarkedet, hvis du sitter på en bolig på bygda,
som på en måte med litt gjeld også så øker ikke markedsverdien går bare ned og ned på boligen din mens for noen dum leiligheter på Fornebø her så dobler den seg på fem år Ja, det har det vært snakk om det har vært Senterpartiet har tenkt på å få noe mekanisme som skal utjevne det også, men det er jo litt vanskelig det det er jo en markeds kreft det var vanskelig å prøve å stå imot den strømmen der men ja
Ola Svendby har nesten vært forkjemper for å ikke gjøre noen ting for å redde bygda, som er litt interessant. Han kommer jo fra rett ved en av de videregående skolen som blir lagt ned. Det er jo kostbart å holde folk på bygda. Men det kan være kostbart å prøve å fikse infrastrukturen til Oslo også, hvis du skal få 2-3 millioner inn her. Så...
Ja, jeg har jo lagt frem et forslag. I stedet for å bygge regjeringskvartalet her i Oslo, som nå ligger på 50 milliarder, og som sikkert hikker opp. Hadde man bygd det i Elvrum, det hadde vært så mye greiere. Ja, det er masse plass å ta av. Ikke noe komplisert å grave der. Ikke noe sånn der kvikler i bakten, eller sånne problemer. Ja.
Ikke noe vanskelig med noen tunneller under stortingskvartalet og sånn. Så hadde man fått noen arbeidsplasser utgitt. Det hadde funket, tror jeg. Men er det sånn gitt at regjeringskvartalet skal nødvendigvis være fylt med, skal ha, være det det skal være i all fremtid? Kan det være at de bare privatiserer det og bruker det til noe helt annet på et eller annet tidspunkt? Hvis det kommer inn på sånn at vi skal ikke bruke regjeringskvartalet lenger, vi skal bygge det på nytt i Elbru,
Det går jo an. Du skal finansiere med å selge hele regjeringskvartalet til Selvbåg og Oboss og Røkk og hele bakka. Du får jo solgt det, så du kan du kan du bruke nytt ut på
Kan NRK gå inn i et nye fans i lokaler der? NRK kan få det, ja. Men da kan du jo leke seg med tanken. Du hadde jo fått solgt det. Men det er ikke sikkert du hadde fått solgt det for så ... For her er det jo noen kvadratmeter som er dyrere enn nødvendig her. Med forskjellige sikkerhetstiltak og sånn, som du ikke hadde trengt om du skulle putte et konsulentbyrå inn der. Så slik at ... Sutt i noen ambassader og fanskap, ikke sant? Topp vakthold.
Ja, amerikanerne flyttet jo ut av sentrum av samme grunn, for at det var litt enklere å beskytte. De har jo allerede kjørt den tankegangen. For hvis de skulle prøve å bygge opp et fort, veldig sentralt i sentrum, det lar seg jo nesten ikke gjøre, og det ville jo blitt vanittedyrt. De følte jo den tankegangen min. Riktig nok ikke helt til Elverum, men til Husby eller hva det heter der.
Nei, det bare tenker vi høyt her, men jo, vi har jo en liten artig sløsenøtt på dette TV-programmet vi har lagd, hvor vi besøker regjingskvartalet under konstruksjon, og denne garasjen som har kastet 3 milliarder, så hvis du har lyst til å se mer snacks fra regjingskvartalet, så sjekk ut sløsenøttene ut på YouTube.
Det var vel tunnelen som kostet 3 milliarder. Jeg vet ikke om det blir noe garasje. De skal antagelig ha en garasje. Og jeg sa, unnskyld, jeg mente tunnelen. Hammersborg-tunnelen. Og en tunnel til. Beklager, jeg mente tunnelen under regjeringskvartalet, ikke garasjen. Den har vi ikke snakket om enda. Den blir enda dyrere. Det har jo til nå gått en tunnel, sånn cirka under regjeringskvartalet. Og så er de redde for at noen skal...
Kjeltringer kan kjøre inn noe, for eksempel en varebil med sprengstoff der, som man helst ikke har lyst til å ha i nærheten, og det kunne da vært farlig for regjeringskvartalet. Slik tunnelen var, så da skal man grave hele tunnelen ti meter dypere inn i bakken.
Vi så jo hvordan det så ut der nå. Nå var det jo et åpent, det hadde tatt av taket på tunnelen nå. Det var jo allerede en lang grøft. Bare tenk på hvor mye masser som må flyttes. Nå må det flyttes et eller annet sted mellom tida, og så må det legges på igjen til slutt da. Det går ganske mye diesel på de der lastebillassene der. Bare å sette seg ned og begynne å regne.
Vi må hoppe videre her, ellers blir det her jo en ekstremt detaljert... Det er litt deilig at det ikke er 24 saker vi skal gjennom, da har vi ikke det tidsjaget, men vi må holde oss litt til skjema her. Skal vi ta en mikroårsløse sak til fra 2024? Ja.
En annen ting som er typisk norsk føler jeg, man kan aldri gjøre ting enklest mulig. Hvis du skal bygge noe, må du alltid involvere noen fancy designere. På Svalbard har vi hatt kullkraftverk som har forsynt Svalbard med strøm. De har hatt kull der, de har skapt arbeidsplasser der, og de får strøm fra det samme kullet, så det har vært en synergieffekt der.
Kortreist kraft og arbeidsplasser, men kull er jo ikke bra. Så det er jo politisk bestemt at de kullgruvene skal stenges. Det er flere som er stengt, så tror jeg nå den siste skal stenges snart, hvis jeg husker riktig. Men da må du jo ha en annen måte å få strøm på. Strøm trenger du jo på Svalbard, det er jo litt kaldt der, spesielt på vinteren.
De setter opp noen solcellepaneler og sånn. Svalbar. Ja, det er masse solcellepaneler. Det funker bra på sommeren, for der er det jo sol store deler av døgnet. Riktig. Men det funker jo ikke så veldig bra på vinteren, hvor du i hvert fall trenger strøm når det er kaldt. Så løsningen har vært å sette opp et nytt kraftverk, hvor de sender skip full av diesel, som skal brenne diesel, som da lager strøm.
som i seg selv er paradoks i det grønne skiftet. Vi laner kullkraftverket av miljøhensyn. Skal i stedet brenne diesel? Det er i seg selv interessant. Hva er kost-nytten der? Strømmen er jo svindyr der. Kjempedyr strøm til forbrukeren. Den er så dyr at den blir også subsidiert
Det sluker ressurser hos bymyndighetene. Det er jo ikke en egen kommune, men byen har sin egen økonomi. Så byen må sponse kraft der ganske mye. Men du holder jo ikke å bare ha en generator som brenner diesel. Du må ha noen backup løsninger i tilfelle du må ta mikke litt på det. Så da har de noen batterier som står klare.
Det også koster jo penger, og husk, jeg har ikke tatt den akkurat foran meg nå, men det koster ganske mye penger å ha noen sånne megabatterier som skal forsyne en by med strøm. Men så skulle du ha det gjære, du skulle ha det gjære rundt disse batteriene. Spennende. Du kunne jo da snekke av deg et eller annet sånn, du vet sånn typisk støyskjerm rundt Riksvei, ikke sant? Ja.
Det var ikke fint nok. Så de ringte til Snøhetta, designerne i Snøhetta, som er de som har lagd operan og masse The World Trade Center monumentet i New York. Her skal vi plukke fra øverste hylle, når vi skal ha et gjære rundt batterier på Svavebar. Hahaha!
Vi er liksom ikke helt vant til at en kraftstasjon skal være et signalbygg. Men det mente myndighetene på Svalbard, her skal alt designes, her skal det være flott. Så de har satt opp et gjære, og det ble jo fint det. Men det gjæret kostet da altså 4 millioner kroner. Såpass, ja. 4 millioner kroner. Er det mer rabatter, eller?
Eller for å være helt nøyaktig, 3.969.000 kroner. Ja, det med materialer, oppsetting og tegner. Ja, så det koster penger det. Nå ser jeg forresten, de batteriene koster 48 millioner kroner. Og det er bare backup-løsningen altså. Ja.
De kunne jo flesket det med batteri til 52 millioner og satt opp noen ganske billige gjerer rundt der. Det kan du si, men det er også litt morsomt, for på den tegningen er det sånn at designergjerer står rundt batteriene, men de har satt opp et ekstra nettinggjerer rundt det igjen for å holde folk ute. Hahaha!
og det er gjære rundt gjære for jeg tror kanskje faren er at det er en kul form på det, men her ser jeg for meg at barn kan klatre opp på det gjære for det er sånn skrått så kanskje det er tanken, jeg vet ikke kanskje tanken er at her må vi passe på at barn ikke klatrer opp på det og faller ned på det batterien som står på innsida så ja Skal vi få konkurrenten til å tegne det gjære rundt gjære da? Topp bare Det burde jo være design av det også Ja
Nei, så... Ja, så det er en mikroskjøtt som sagt, det er fire mil på et fancy gjære. Altså det er sånn fancy gjære på et sted hvor ingen er, nesten ingen er, mens det hadde jo på en måte gitt litt mer mening om det var noe sånn fire mil for et fint gjære i Bergen eller Oslo sentrum, et eller annet sted hvor folk hadde glede av det da. Ja, ja.
Det kan jo hende at noen turister ser det, men nå ser jeg bildet av selve bygningen, selve energiverket. Det ser ut som noen sovjetere har tegnet. Så det er jo ikke så sexy. Det er nesten litt merkelig å sette norsk fresh design ved siden av noe sånn... Er det brutalistisk? Ja, ja. Betongkloss? Ja, en sånn bølgeblikk-greie. Ærlig.
Men ja... Ja, snøhøta takker og bukker. 4 mil høres jo litt lite ut til å være snøhøta, så kanskje de har gitt litt lavere pris der. Kanskje tenkte du sånn, det er hyggelig å bare sende Trond og Åge til Svalbard og jobbe der litt, og så prosjektleder, så får vi teste han litt. Ja. Og så igjen da, det er ikke det her som statsbudsjettet faller på, men hvor mange er det som bor på Svalbard? Det er...
bare gjære koster ganske mye per innbygger. Bare backup-løsningen koster masse penger. Vi lagde en jævla hyggelig kafé til glede for innbyggerne der. Kanskje det er nok kafé der, vet jeg faen jeg. Det er sikkert masse andre ting man kunne gjort på.
Det er ganske bra dekning med restauranter, ganske fancy restauranter for alt det innbyggertallet i hvert fall. Er det det? Ja, du har vært der? Jeg har jo ikke vært der oppe, men jeg har hørt folk vært... Fader, det hadde... Hvis sløsenøtten neste år blir noe, så tar vi en tur til Svalbard. Vi får håpe det er noe mer sløsning. Da må vi filme gjerde, og så må vi ha en liten oppgave på det. Vi får se hvordan reisebudsjettet blir da. Ja, ja, ja.
Dårlig ekstra hotell på Svalbard. Økonomiklasse med videre. Ja, det er vel litt telt nå da, hvor isbjørnene angreper en gang i blant. Døde under nøtteproduksjon. Da har vi offret oss for lytterne her. Offret oss for sløsninga. Men det var jo fine topp fem-liste med mikrosløsende ting, og så er det sikkert veldig provoserende, er det mikro liksom å sløse millioner av skattekroner? Ja, det er mikro faktisk, for nå skal vi til makro.
Nå skal vi til big bucks. Nå skal vi til milliardsløsing. Ja, det skal vi gjøre. Her er det vel nok å ta. For hvert år du holder på med dette her, så blir det kanskje bare mer og mer. Du må kill your darlings her nesten. Du må velge hardt i mengden. Ja, jeg føler jo
Hvis jeg bare ser på hvor mye tips jeg får, det eskalerer jo noe så ekstremt. Det er jo litt for at jeg har mer følgere. Kanskje det er litt for at journalisten blir flinkere til å skrive om det, men jeg tror det er det. Også at det blir jo mer sløsing. Nå har jo statsbudsjettet økt med mellom 5 og 10 prosent i cirka hvert år i veldig mange år. Så litt etter litt så vokser starten, samtidig som
Vi har ikke blitt noe særlig rikere på ti år. Cirka null reallønnsvekst, som det kalles. Men den første saken som jeg synes er litt interessant her. For veldig mange år siden hadde OECD
En av de her internasjonale organisasjonene som norske politikere elsker å leve opp til. Når FN eller EU sier noe, så de sier hopp. Da hopper vi. Ja, da hopper vi. Og OECD mente for mange år siden ved et sånt klimatoppmøte at rike land burde gi 100 milliarder dollar til klimatiltak i fattige land for å hjelpe dem. En billion...
Krone. Ja, 100 milliarder dollar. Ja, ikke sant? En billion kroner. Det er ikke at de peker på Norge, det er ikke at Norge må gi 100 milliarder dollar, men at rike land må gi 100 milliarder dollar. Og det var jo på en tid hvor rike land ga nesten ingenting. Jeg lurer på om det var i 2009 klimatoppmøtet i Kjøpet Havn, eller... Jeg har ikke det akkurat for meg. Akkurat som kommune-Norge der, det er altså utviklingslandene er liksom Robek-kommunene.
Ja, det kan man si. Men det her var 100 milliarder. Når noen kommer med et sånt tal, så får du følelsen at dette er bare fingeren oppi været. 100 milliarder, du bare finner på et stort tal. For å sette et kraftig mål langt frem i tid. Men nå har vi faktisk nådd det målet. Nå har vi nådd det målet. Og da tenker jeg jo at vi har nådd målet, da er man vel fornøyd. Ja.
Klapper seg selv på skuldra. Yes, nå har vi nådd målet. Da kan vi slappe av. Akkurat da vi nådde målet, da kom det tilfelligvis en ny rapport.
Det var ikke riktig at det var 100 milliarder dollar som fattige land trengte. Det var 2400 milliarder dollar. 24 ganger? 24 ganger, ja. Det var litt off-piste. Det var jo dumt at man endelig greide å nå målet sitt, og så får du den der i fleisen. Ja, det var jo litt synd at man hadde hatt feil. Det var litt tilfellig at det kom akkurat når man nådde målet. Ja.
Det treffer jo litt den mistanken jeg kanskje har om at slike store langsiktige mål dukker noe aldri i målet. Og når du kommer dit så dobles, tredobles eller tjugofiredobles dette målet. Er dette her da fordi økt klimaslipp og økt temperature, globale temperaturer gjør at utviklingslandene kommer til å bli rammet
og at de rike kulleproduserende synderne skal kompensere utviklingslandene for dette her. Dette er kjernen av hele denne overføringen. Ja, nettopp det. Fordi at
For CO2-utslippene har det egentlig ikke noe å si hvor på jorda man kutter utslippene. Da kan man jo bare kutte der det er lettest å kutte. Men argumentet er da at det er de fattigste landene som blir hardest ramma. Det er jo en sannhet til det. Hvis det er slik at det blir mer flom i verden, så er det jo...
Det er ikke Norge som sliter, det er ikke Norge som får det verst. Det er de fattigste landene. Hvis det blir varmere, så er det fattige folk i Syria og Irak. De som har dårligere økonomi klarer ikke å verne seg mot klimahendringene, så derfor må vi da gi først 100 milliarder og nå plutselig 2400 milliarder. Så det er argumentet da. Ja.
Så det er jo en slags intern logikk i det, men for å ta det argumentet videre, så det ene er jo det som kanskje, hva heter han, Øystein, som har skrevet alle de boka, mener jo han og flere andre, mener at det blir jo faktisk færre dødsfall nå på grunn av klima.
enn før. Kanskje disse problemene er litt blåst opp av, ut av alle proporsjoner. Det andre er jo det at jeg fikk jo under en annen søk å møte han Bjørn Lomborg. Han er jo egentlig gurun på nettopp det her. Hvilke type bistand er det som hjelper mest?
Han er veldig på det at man kan redde liv i fattigland for bare småpenger. Hvis du for eksempel sørger for litt bedre sanitærforhold på en fødestue, en fødestue langt inn i Kongo, pass på at de kan ha noen gummihandsker og ha litt håndsprit og bare sånne helt basic ting, så kan man redde liv for bare noen hundre lapper.
Og argumentet er at hvis du skal prøve å rangere forskjellige tiltak, kan det gå veldig vitenskapelig tilverks. Hvis du skal prøve å redde liv, er det sånn små helsesaker som redder aller flest liv billigst mulig. Og det aller dyreste, aller dyreste og fjerneste måten å prøve å redde liv på, det er å prøve å gi klimamidler. Men samtidig så er det jo hvilken utvikling er det bistanden vår går i? Det er jo mindre til helse, mer til klimabistand. Ja.
Så vi skal jo nå gjøre alt vi kan for å øke satsningen på det som egentlig vitenskapen sier hjelper aller minst, som da OECD skal presse oss til å 24-doble. Hva er for Norges indel? Hvor mye er det vi bidrar med i dette? På 100 milliarders planer, og hvis vi er på 2400 milliarder, hvor mye er det vi skal sende ut?
Ja, det er... Nå gir vi noen av 60 milliarder i bistand.
Jeg har ikke akkurat tallene foran meg for hvor mye klima utgjør av det. Det er noen gråsoner for hva som er klima og hva som er bistand. Men det er jo en diskusjonstema i bistandsbyråkratiet, at vi må satse mer og mer på det. Så plutselig er det en tredjedel av bistanden, og så kanskje det blir en halvpart av bistanden. Det var jo til og med en rapport fra Civita, av alle, som mente at dette var kjempebra, dette er noe Norge må satse mer på.
Så her skal vi virkelig være med å dra lasset da. Når noen i OCD bare tar fingeren i lufta og med et knips 24 dobler et sånt mål. Det er en sånn grenseløshet i det at en person bare kommer og, tenk hvor fredig det er å bare kreve 2400 milliarder dollar. Det er jo sånn fantasitulletall. Grenseløshet, og det skal vi
Riktig. Det skal vi bare føye oss etter med en gang.
De summen er så svimlende høye, og det er snakk om, og så skal vi ikke gå inn i Ukraina-bobbelen heller, men det er også snakk om helt spinnemillede milliardbeløp, som er at folket ikke har noe mening, eller noe du skal ha sagt i, for det er rådene toppolitikerne som plutselig bare finner fram milliarder til disse og disse tingene, uten at det virker noe særlig offentlig debatt rundt
spesielt bistand, at det er bare en ting vi gjør, og så funker noe, og noe funker ikke. Og så går vi videre. Det er ikke det. Det var litt med denne her bistandsprofilen som Norge, at vi er et rikt land og må bidra til at det er bedre å sløse litt bort på unyttig bistand og noe som er bra, enn at vi ikke gjør noe. Jeg vet ikke, det er en... Det er jo som politisk selvmord, i hvert fall vært tidligere, hvis du skal begynne å pirke disse tingene. Ja,
Ja, jeg aner ikke hva som er riktig og hvor mye som er riktig å gi til Ukraina. Jeg trenger ikke å gå inn på det. Men en ting jeg synes var litt interessant med det, det var en debatt nå om handlingsreglene skal gjelde eller ikke for penger som går til Ukraina. Så skal man bare si at her trenger ikke handlingsreglene å gjelde. Så reglene om å bruke maks 3% av oljefondet.
Så jeg skjønner kanskje begge sider av debatten her, men så slår det meg at sier man det fordi at vi har lyst til å hjelpe Ukraina, men hvis vi må spare bittelitt penger, da gidder vi ikke. Er det det som er argumentet? Fordi jeg mener at det hadde vært veldig lett å spare de 30 milliardene man har lyst til å gi til Ukraina. Veldig lett det.
Det var for eksempel en nyhet om at vi skal bruke 8 milliarder på å kjøpe CO2-kvoter fra Zambia. I alle dager. Ja, Zambia. Vi skal gi de 8 milliarder, de eller Jordan og et par andre land. Ja.
vi har jo ikke kontroll på om de egentlig kutter sine CO2-utslipp. Hva vet vi om det? Argumentet er at da håper vi at de kanskje stenger noe kraftverk, eller ikke brenner av så mye CO2 i en fabrikk. Vi har jo ingen kontroll på det. Men så setter jeg opp en diskusjon om handlingsreglene og Ukraina. Noen sier at nå må vi bare drite litt av handlingsreglene, fordi vi skal gi penger til Ukraina, men
og ikke engang snakket om det, kunne vi kanskje droppe av å bruke 8 milliarder på å kjøpe de CO2-kvotene fra Zambia? Er det sånn at det er så viktig å gi 8 milliarder til Zambia, at vi ikke klarer å prioritere Ukraina? Da tar vi veldig lett på det å bidra i en krig, tenker jeg. Jeg er ikke villig til å offre det mest banale ting for å komme oss dypere inn i en krig. Det synes jeg er
Rart rundt det. Ja, i hvert fall hvis det er krigen står også på utenfor døra, så er det at man ikke kaster seg rundt og gjør i en potensiell krisetilværelse. Ja, jeg hadde jo håpet, altså jeg er jo enig at det er jo kjempeskummelt alt som skjer der, jeg håper jo
Putin hadde vel satt på plass, men at likevel ikke engang klarer å bruke den situasjonen til å rydde opp litt og skjerpe seg litt, så rydde opp i rotet vårt. Det synes jeg er litt synd. Ok, la oss hoppe videre til neste sak da. Fra OECD og 2400 milliarder i året. Det er ikke bare fra Norge da, det skal sies. Men nå skal vi innriks til...
Nysnø, her er det sikkert mange som drar på smilebåden allerede, og så noen som bare sier nysnø, lager de skibakker de, eller lager de kunstnø? Er det et nytt sånt gründerforetak, teknologiselskap? Hva er det her for noe? Nysnø som skal få 20 milliarder kroner. Det er jo et slags gründerforetak da, det er jo som næringsdepartementet,
for noen år siden. Nysne klimainvesteringer. De har fått penger fra staten, og så skal de prøve å investere de i grønn teknologi, altså kjøpe aksjer i de som skal drive grønn teknologi. De har nå holdt på i seks år, tror jeg. De har fått tilsammen fem milliarder skattekroner. Og så la jeg da merke til at de har fått fem milliarder skattekroner over disse seks årene. Ja.
De har bare klart å investere 1,3 milliarder av det. Klart? Ja, klart. De har ikke funnet noe å sette det i? Det gjelder jo å prøve å finne en god investeringscase. Så nå etter seks år har de klart å investere 1,3 milliarder, og så har de på en måte investert cirka en milliard til i noen andre grønne fonds.
Det betyr jo egentlig bare at du har outsourcet jobben til noen andre. Riktig. Så står det fortsatt et par milliarder på sparekonto. Ja. Etter seks år så har det fortsatt milliarder på sparekonto, men likevel så mener da i alle fall både SV og MDG at i en smell nå, neste år, så skal de da femdoble pengene de har fått. Oi. De har fått fem milliarder på seks år, og nå plutselig skal de få 20 milliarder.
Ja. Så kan jeg jo nevne den ene, nå er det jo en av Nysnø sine investeringer som er blitt børsnotert, hvor man da får daglige oppdateringer på prisene, og den aksjen har jo stupt som et helvete. Sånn at det lille de har klart å investere, det taper de jo masse penger på. Oi, nei.
Og av en eller annen grunn så mener da SV og MDG at dette høres ut som et bra case. Nå skal vi gi 20 milliarder til det. Så det hadde de i sitt alternative statsbudsjett da. Dette er jo ditt ekspertområde. Dette har du jobbet med i mange år, og dette kan du veldig mye om. Altså,
Kan du forklare litt hvorfor det er en veldig dårlig idé at Nysnø skal greie å investere dette her klokere og bedre enn noen av de andre investeringsaktørene, superinvestorene og de topp, topp beste investorene der ute. Hvordan skal Nysnø slå dem og markedet?
Jeg har jo erfart selv at det er kjempevanskelig å prøve å slå markedet. Det å finne de rette investeringene, det er vanskelig. Det skal du ha en virkelig edge for å få til. Du skal ha fagkunnskap på ditt område. Kan du også bare nevne, det å slå markedet, hva innebærer det? Er det å slå, for eksempel hvis du bare setter pengene på et indeksfond?
- Ja, det kan man si. For en forbruker som har lyst til å spare pengene sine, så er det typisk snakk om hva slags fond skal du kjøpe? Skal du prøve å velge de rette aksjene å handle, eller skal du bare kjøpe det billigste mulig i aksjefondene? Det er på en måte konsensus om at da er det lurt. Det er ikke nødvendigvis min mening alltid, men da er det konsensus. Da er det veldig lurt å kjøpe det billigste mulig i indeksfondene.
Hvis du i stedet for å investere i et aksjefond hvor forvalteren prøver å gjøre en aktiv jobb, da tar kanskje forvalteren 1-2% forvaltningshonorar. Det vil folk flest si at det er alt for dyrt. Det er ingen som er så flinke at de kan rettferdiggjøre å ta 1-2% av kapitalen. Så går vi over til staten. Når staten skal prøve å investere, så må de skattelegge folk.
I det du skattelegger folk, så sier Finansdepartementet at skatteleggingen i seg selv har et effektivitetstap på minst 20 prosent. En veldig anerkjent økonom, han Magne Mogstad, han skrev i DN for litt siden at han mente den prosenten kanskje var enda høyere, godt oppå 30-tallet. Så når du da mener at verdens beste investerer er ikke god nok til å ta 1 prosent av investeringen,
så skal de politikerne våre, de skal prøve å investere pengene etter at du har mistet 30%. Det er bare så usannsynlig at det kan gå bra. Det er som å si at nå skal vi prøve å sette verdensrekordet på 100 meter. Usain Bolt løper på 9,4, og vi skal prøve å løpe på 5 sekunder. Det er helt utenkelig at det kommer til å være lønnsomt, og det kan du også se at det har ikke vært så lønnsomt for Nysnø enda.
Og for andre sånne statlige investeringsfirmaer, for eksempel InvestiNord, som har holdt på lenger, de har også tapt penger. De har holdt på siden 2008, og gått cirka i null siden 2008. Mens egentlig, aksjemarkedet har bare gått rett til himmelen siden 2008. Hva er...
Hva sitter man igjen med da, at det er ok at disse investeringsfondene, er det riktig å si? Ja, investeringsfirma. Investeringsfirmaene ikke får noen avkastning på det de gjør? Er det ok for de plasserer pengene på ting som er viktig rent grønt skiftemessig? At det spiller ingen rolle om det går med avkastning eller ikke?
Det er nok antagelig det politikerne tenker, selv om i vedtektene til Nysnø, altså da det firma ble opprettet, reglene for firma, så står det at det skal være kommersielle investeringer. Det skal tjene penger. Og det er jo egentlig det han Vestre ble å si da han var næringsminister også, at dette må vi satse på, fordi her må vi kaste oss på en bølger som kommer til å bli lønnsom. Så målet har jo vært å skape lønnsomhet, og
styret også har vært veldig klare på det. Styret i nysene. Vi skal tjene penger, det er det som er målet. Men det kan jo... Hva tenker politikerne som gjør at de har lyst til å kaste 20 milliarder kroner etter de nå, etter å sett at de ikke klarer å finne noe å investere i, og at de taper penger?
kanskje det bare er så enkelt som at ja, dette er grønt, så det er bra. Jeg tror det er så enkelt. Det høres for meg ut sånn at, som du også har snakket om tidligere, at man henter, altså disse 20 milliardene kan fint tenkes at de hentes fra formueskatt for eksempel, og du skattlegger ekstra lønnsomme bedrifter som får til disse tingene her, og putter de pengene i ikke lønnsomme bedrifter.
investeringsforetak og bedrifter og alt noe sånt, materielselskaper og så videre. Så du skattelegger ting som går bra, og putter inn i spekulative ting som går åpenbart dårlig. Ja, og så sier du at vi må jo ha noen arbeidsplasser i fremtiden, så det må vi skape. Men hvis det er sånn at man skaper arbeidsplasser og flytter penger fra A til B,
Det kan det hende man skaper noe. Men hvis det skaper å gi penger, da må du jo miste arbeidsplasser der du tar det fra, ikke sant? Ja, ja, ja. Det må jo være en symmetri her. Og det at du tror det skal være noe samfunnsøkonomisk effektivt å ta fra de som allerede er lønnsomme til å gi til de som er ulønnsomme, det er helt fjernt. Og jeg kan kanskje skjønne at hvis en SV'er hører på her nå, så vil kanskje de tenke at
At ja, men det er sånn han sier for at han er på høyresiden og sånn. Men akkurat det her, til og med økonomer som er på venstresiden, de sier stort sett akkurat det her også. At uansett hvor bekymret du er for klimakrise. Et annet eksempel da, er røyking. Da røyking ble sett på som et kjempeproblem,
Det var jo ikke sånn at staten tenkte at nå skal staten investere i alternativer til røyk. Det var ikke sånn man prøvde å løse det problemet på. Man bare prøvde å skattlegge det, gjøre det dyrere og dyrere, innføre forbud, og så finne markedet et alternativ selv. Enten at folk bare slutter å røyke, som de i stor grad gjorde, eller at...
Eller at Swedish Match begynte å lage snus, begynte folk å snuse i stedet. Det er ikke politikerne som reserserte det at nå skal det komme mer snus, men vi finner en løsning. Mens på alt som har med miljøet å gjøre, det er helt motsatt. Nå skal staten finne på det alternativet. Den klassiske økonomiske tankegangen er at hvis du har et problem, bare skattelegge det problemet,
Måten man løser det på, det får markedet finne ut i stedet. Til og med en økonomisk setter, Marius Hov, han er jo ofte en som venstre siden sikkert vil sette pris på. Han kaller seg til og med hippieøkonomen på Twitter. Men til og med han sa det at skattelegg forurensing, så mye man vil, men løsningen det må nesten bare markedet finne. Ja.
Så det at det her ble lønnsomt, det er bare så ufattelig utenkelig. Finansavisen kontakter faktisk SV for å spørre hvorfor de prioriterte 20 milliarder til det i sitt alternativt statsprosjekt. Fikk ikke noen svar. Jeg mistenker ikke at de hadde tenkt på det noe særlig. De bare tenkte at grønt er bra, derfor 20 milliarder.
Er det en uredelig måte på at man sprer disse midlene, disse milliardene som går til det grønne skiftet, sprer man ut gjennom veldig mange forskjellige kanaler. Du har innovasjon Norge, du har invest i Nord, du har nye snø her. Måten vi verksetter det grønne skiftet med alle disse prosjektene og ting som dukker opp,
Det er en snedig måte å gjøre det gjennom disse forskjellige kanalene, at man i stedet for å putte alt i en pott og si at alt dette her er liksom disse milliardene skal gå til å gjøreskiftet, så lager man gjennom investeringsspråk, man lager det gjennom type uttrykk når man snakker om risikoavlastning, og det er lån, og det er støtte, og så videre, og så videre.
Ja, Fredrik Solvang gjorde jo et nummer ut av det, at man finner på så mange ord for det. Risikoavlastning, hva betyr det? Det betyr jo i praksis at staten betaler en forsikring for deg. Det er jo bare et annet ord for en overføring. Men det her er typisk at hvis det er et tema som er litt kinky, da finner man bare på nye og finere ord. For at det ikke skal være så lett å få tak på
for folk. Det er litt vanskeligere å kritisere det også. Og Ann Solvang hadde også med en språkforsker, så hun var ganske kul, Helene Uri, tror jeg. Ja, jeg stemmer det. Hun var inne om det, og hun sa at det er jo litt udemokratisk, det å bruke det der ordmaskineriet til å forkle ting. Du bruker ord til å forkle upopulære ting.
upopulære temaer. For bedriftene sier jo også, sånn som batterifabrikken, de sier nei, vi vil ikke ha subsidier. Vi vil bare ha risikoavlastning. Som egentlig er det samme. Og så sier de at ja, det er jo noe udemokratisk i det, å ikke være ærlig, og at kanskje til og med politikerne lurer seg selv litt, at de ikke helt har oversikt nå. Det kan jo...
Kan jo hende da. Og så kjøper man seg jo ganske mange venner, for det blir jo ganske mye arbeidsplasser i alle de organisasjonene her. Mm.
Ja, så det er jo en måte å ha en bred front. Plutselig har det en kjempe medvinn med masse folk som heier på det grunnerskiftet. Men dette er altså 20 milliarder til nystene. Det er et forslag, vil jeg merke, fra SV og MDG. Ja. Så dette er ikke noe som kommer til å sannsynligvis skje, eller? Det er jo noe de krever. Altså SV er jo et støtteparti opp mot regjeringen, så de melder jo inn krav til statsbudsjettet. Nå...
Nå i siste statsbudsjett så tror jeg ikke Nysnø fikk mer penger. Så jeg tolker jo det som et bra tegn. Jeg tenker jo kanskje noen i Senterpartiet og sånn, Arbeiderpartiet, begynner å få litt kalle føtter på at det ikke går så bra der. Mens SV og MDG, de er fortsatt på den da. Interessant.
Det er ikke sikkert at det blir noe mer av, men jeg tenker jo absolutt, det her burde jo bare legges ned så fort som mulig. Legges ned, og så selge. Her har man en portefølje med investeringer, og det kunne man solgt bare til høyst bygdene. Da kunne man få sett hvor mye det var verdt. Så det hadde også vært interessant. For å håpe at de der milliarden de ikke har investert i nå, i nysnø, at de har stått på en høyrentekonto, ikke på brukskontoen.
For da er brukskontoen en jævlig dårlig rente. Ja, det var noe de fikk rente på faktisk. Så jeg har sett undersøkt det. Jeg har vært smellet. Faen, vi glemte å overføre et riktig konto. Sto på brukskonto med 0% rente i DNB, det hadde vært veldig dumt. Jeg synes det er så snikete av bankene for øvrig. Vi skal kjappe det bare sånn. Du har en brukskonto, og så har du en høyrentekonto.
Husker S-banken, jeg vet ikke om de andre bankene også har det, men sånn, hva er begrensningen med høyrentekontoen? Ingen. Så kunne du ikke bare brukt kontoen og vært høyrentekonto? Så må jeg flytte over dit, liksom. Det er jo helt meningsløst. Ja, det kan jeg bitte litt om da. Jeg har jobbet i banking for mange år siden. Tidligere var det mer vanlig at du hadde uttaksbegrensninger. Du kunne bare ta ut ti ganger i året, for eksempel, til å spare konto. Ja, riktig.
10 ganger da, ikke 12, som kanskje var giret opp for at du kunne ikke ha en månedlig overføring. Da fikk banken noen jævlig gebyrer hvis du tok ut for ofte. Det har det gått litt bort fra, i hvert fall de litt mer kundevennlige bankene, de har ikke begrensningen på det. Men så kan du ikke, for det som kalles sparekonto, så kan du ikke ha visekort da. Visekort er låst til det som kalles brukskonto. Så hvis du da, ditt daglige forbruk går ut av et sånt debittkort, så
Da tvinges du til å ha en del midlertidiggjengelig på den brukskontoen som du da typisk får null rente på. Ja, ok. Ja, men fra brukskonto til mjøssykehuset,
Her er vi på en sløseramme på 18 milliarder. Det er en god tjønk. For de som ikke kjenner til området og prosjektet og prosessen her, er det et nytt sykehus? Er det noe som skal bygges om? Er det noe som skal legges ned? Hva er greia her? Her er det snakk om å bygge et nytt sykehus. Det har vært planlagt kjempelenge. Mjøs sykehus er en innsjø i innlandet.
Hvor da Gjøvik, Lillehammer, Hamar er rundt, og så er det Røm litt på siden. Nå er det sånn at hver av de fire byene har sitt eget sykehus. Men nå er det litt trend med at man har lyst til å bygge veldig store sykehus. Hvor skal det ligge da? Det skal mest sannsynlig ligge i Moelv.
som er en lite tettsted, som er en sånn kompromiss, som er på en måte mellom alle de fire. Ok, så det er kort samme kjørerstand fra alle stedene nesten? Ja, så noenlunde da. Men det er jo et bittelite sted, det bor ikke så mye folk der nå. Nå skal det da ligge et mega sykehus ved tettstedet hvor det bor 2-3 tusen, så her blir det pendling da. Her burde det være mulighet for å kunne lage litt parkeringsplasser til sykepleierne?
Det ble jo nok også en diskusjon. Det er sykehusdekkerby det. Der jeg bor, nå bor jeg i nærheten av sykehus, og hvis vi skulle pendle av dit, så hadde det vært tre kvarter. Det ble en greie. Det her har jeg satt meg litt inn i, for som sagt har jeg tidligere jobbet med investeringer i helsesektoren. Spesielt i USA er det mye forskning på hva som er riktig størrelse på et sykehus.
Og der er det ganske bra forskning på det, om at det optimale størrelsen på et sykehus, det er at det skal ha mellom 200 og 400 sengeplasser. Hvis det blir større enn det, da har du ikke stordriftsfordelet lenger. Da blir det mer kostbart, det blir mer rot og sør. Da blir det dyrere å drifte sykehus. Og det som er forskning på det fra både Europa og Norge, sier det samme egentlig da. Ok.
Det som er litt rart da, er at nå legger man ned sykehus som er den optimale størrelsen for å bygge et megasykehus som er alt for stort, egentlig. Hvordan i all verden skal det lønne seg? Prislappen øker jo hele tiden. Det var en gang det var 10 milliarder. Selvfølgelig. Nå er det...
Og så i vår ble det sagt at den prislappen gikk fra 10 til 17 milliarder. Men det var litt uklarhet rundt det, og da postet jeg en sak på Facebook om at nå ser det ut til at regningen blir 17 milliarder. Og da skulle du jo tro at, for det har jo ikke satt spaden i jorda enda. Det har ikke begynt å grave. Så du skulle jo tro at hvis du skal bygge et sykehus for å spare penger, det koster 10 milliarder, og så plutselig er det 17. Du skulle jo tro at kanskje
Men så klart, jeg har lyst til å gjennomføre det likevel. Men jeg fikk mye kjeft da, for flere leger i kommentarfeltet som sa at dette var bare bullshit, det var bare tull at det skulle koste 17 milliarder. Det var spekulativt. Og så et par måneder senere kom det en mer håndfast rapport
At det skulle koste 18. Hva var det de legene slo i bord med da? Nei, men det var en... Det tallet 17 var basert på en sammenligning med Drammen sykehus, som er noen steg foran i prosessen. Det også ble mye dyrere enn planlagt. Da ble det sagt at disse to sykehusene ligner veldig
Så da regner man med at det koster 17, men så kom det senere tal på at det skulle koste 18 milliarder. Ja, og hvis det ikke er satt spade i jorda, da vet vi at dette kommer til å bli nærmere... Ja, 20, 30, 40, jeg vet ikke. Jeg tenkte 40 med en gang. Ja, ja, ja. Dobbling, det er vel ikke usannsynlig. Nei, og her har jeg gravd, så prøv å forstå hvorfor vil man ha det her.
Og det er jo en million utredninger. Og så sier de, hva er det som er utviklingen i prosessen her? Det er på en måte ikke så mye som taler for å bygge stort. Altså man har fått bedre teknologi, så det er litt mer ting man kan gjøre fjernt.
Vi har bedre infrastruktur. Det går fort å kjøre mellom sykehusene nå, så det å få en pasient fra det ene sykehuset til det andre, det går jo enda raskere enn før. Men en ting de sa dypt inne i utredningen, det var at det var nesten umulig, det var så vanskelig å få midler til opphusing av sykehusene, av bygningene som er gamle.
Bare på grunn av insentivene og hvordan økonomien er satt opp, det er så vanskelig å få penger til opphøsting. Derfor skal man bare bygge nytt. Det er egentlig det det kokte ned til. Som da egentlig er helt svagt. Hvis insentivene og økonomien er sånn at det lønner seg ikke å pusse opp, og derfor skal vi drite å pusse opp og bare bygge noe nytt. Selv om
Det å drifte det nye sykehuset blir enda dyrere enn det gamle. Det er jo helt idiotisk egentlig. Det er bare så rart at ingen klarer å rive opp i det her. Og alle vil jo ha et sykehus nærme, sånn som tettest mulig på storbefolkningen. Ja, ja, ja. Men så er det et typisk argument at hvis du har masse småsykehus, så får du ikke sånne sterke fagmiljøer.
For du kan ikke ha en hjernekirurg på fire forskjellige sykehus. Det skjønner du at det går ikke. Men det har man jo allerede en løsning på nå, for det er jo allerede sånn i de forskjellige sykehusene rundt omkring at hvis du får et hjerteinfarkt, så havner du hos den ene, og hvis du har kreft, så havner du på det andre stedet. Så man må allerede reise ganske mye avstand her. Det har man allerede sikret på en måte.
Og i enda større grad enn før, så klarer vi å kommunisere på litt avstand. Sånn at det argumentet også, det er også så tynt. Slik jeg forstår det, så handler det om rar økonomisk insentiv, at vi klarer ikke å samle penger til en vaktmester og noen som kan pusse opp de bygningene før det går helt gærent. Når det sklir ut, så blir det kjempe...
alt for dyrt å fikse når noe raser sammen. Det ligger også på tomter som kanskje er litt attraktivt å gjøre et eller annet med og sånt og så videre da, kanskje? Ja, altså det kan man kanskje mistenke i Oslo, for her er det jo samme greiene med at Ullevål sykehus skal jo da virksomheten her skal flyttes til andre steder.
Så da er det snakk om hvem eier de tomtene, for det er jo ganske digg å eie den store tomtene der. Det kan man jo helt klart bruke til mye spennende. Det er litt annerledes ute på bygda da, sånn som i Elvrum for eksempel. Et seksetasjes kube, hva skal man bruke det til? Det er ikke sikkert du får brukt det til noe som helst egentlig.
Right to Muse sykehuset. 18 milliarder potensielle sløssekroner i stedet for å pusse opp de sykehusene vi har. 18 milliarder, det blir garantert. Jeg gjetter 40 i hvert fall. Det er det jeg er min på. Ja, jeg skal ikke se bort fra det. Så ja, de som nå er sure for at vi bare snakker om småpenger og tøysesaker, de har ikke hørt på her, så da må dere gå i dere selv. Her er det store penger. Ja.
Det her er mye for hver av oss. Nydelig. Vi går videre fra sykehus til hydrogensatsning. Støre har jo sagt at han er en hydrogennerd. Er det nok et forsøk på å lage seg et litt spennende aura rundt seg selv? Dette er mitt grønne skifte-avatar-situasjon.
Ja, hydrogen. Hydrogen er den. Ja, men det er jo sikkert kult det å bygge en person rundt at man er veldig opptatt av det grønne skiftet. Det er å vise samfunnsansvar, det. Det er litt sånn trikst. Jeg er skikkelig kjernekraftnerd. Jeg har lest meg så nye reder, så jeg vet alt om det. Jeg vet at det er best. Jeg er vindkraftnerd, liksom. Det er sånn...
Du, det er sånn, du, implisitt, dette er løsningen. For jeg er en nørd på dette her, jeg kan utrolig mye om det. Altså, det er vår tid. Før så heier vi på Liverpool eller Manchester United, nå er det hvilken kraftkilde du heier på, som er måten å bygge en person på. Ja, men igjen da, det er vel plutselig, men kan jo enda være veldig opptatt av det, kan enda det. Men igjen da,
Er det litt usynt det at politikere skal velge seg ut? En favoritt. Skal politikere velge vil ikke en kraftkilde de personlige? Skal vi bruke milliarder ut av hva slags nerd-
Statslederne våre her, og så tilbake til fotballreferansen, da er det sånn at presidenten i Rwanda er jo en kjempe Arsenal-fan, så de bruker vanvittig penger på å sponse Arsenal. Men siden Norge, så er man fan av en energikilde, så da bruker man skattepenger på å sponse den energikilden. Men hva slags løsning er det som går med til hydrogensatsning, da? Jeg vet ikke hvor mye jeg har fått med meg, men det virker som hydrogen var en veldig hot greie for...
fjor på en måte, fjor to år siden, og så har det interessen dalt litt, eller hva er det som skjer? Ja, men det er litt sånn der, fordi staten har med, altså helt i bunnen av noe er jo strømnetten vårt mer og mer preget av vind, og et problem med det er jo at det er boom and bust, at når det blåser så kommer det bare å pompe seg inn masse energi, hva skal man bruke det på?
Hydrogen henger nok litt sammen med det, fordi tanken er at hvis man da fyrer opp en hydrogenfabrikk akkurat når det er billig strøm, så kan du da lagre energien i hydrogen på noen tidspunkt hvor strømmen er nesten gratis. Da smuder du ut litt de toppene som kommer på grunn av vindkraften. Det er jo en interessant tanke. Det er ikke så dumt det.
Men så er det sånn at hvis det hadde vært lønnsomt i seg selv, så hadde det jo poppet opp mange som bare hadde lyst til å drive med det av egen fri vilje. Og hvis man klarer å lage et godt produkt med strøm som er nesten gratis, så kunne det jo vært en bra forretningsmodell. Men det virker jo ikke helt som at det er så mange som kaster seg på det frivillige. Så da må staten tvinge oss til å betale for det.
Sånn med jevne mellomrom har staten delt ut en sånn pakke, en gavepakke, som det er gjort cirka en gang i året. Delt ut en milliard kanskje til forskjellige prosjekter. Og så det der utsagene om at Garstøre var en hydrogennerd, det kom da det var noen som het Horisont Energi, som fikk 482 millioner skattegrunner i 2021, altså for noen år siden. Det var kanskje da det var hottest.
Så siden da er aksjen ned 95%. I år, 2024 og delvis 2023, har det vært et helt horribelt år for alle aksjer som har noe med hydrogen å gjøre. Det var kanskje noen investerer som trodde det, at bare man fikk litt statsstøtte, så fikk man de aksjene opp og fram, så ble de lønnsomme om et par år, men det har tydeligvis ikke fungert da.
Så det staten gjør da, staten backer jo aldri ut av noen ting. Det handler bare om å kaste inn mer og mer sånne pakker. Så nå sist i november var det en ny runde med det. Da var det 777 millioner skattekroner som gikk inn i en pakke som skal gå til en portefølje av forskjellige prosjekter. Typisk noen som skal lage hydrogen forskjellige steder i landet. Da er det løfter om vanvittig mye arbeidsplasser,
som er en sånn gjenganger, samme med batterifabrikkene, hver gang noen sier jeg skal bygge en batterifabrikk, her blir det 500 arbeidsplasser, da sitter pengene ganske løst, og det er det også med hydrogen.
Espen Bartheida også pekte seg det som en sånn yndlingsgreie. Han snakket om det. Ja, han er flink til mye. Diplomat, men også tydeligvis energi-investor. Ja, riktig. Så det snakket han om i 2022 da de delte ut 1,1 milliarder.
Men altså selv om staten deler ut en milliard i året cirka, så er næringen veldig misfornøyd. Så en av grunndarene nå, han sa det, at hele den grønne industrien i Norge er dessverre satt på hold, fordi de ikke får nok penger. Og da tenker jeg, ok, hvis man må sette på hold
Du får bare en milliard, derfor setter vi hele industrien på hold. Da er det kanskje ikke liv laget da? Nei, jeg kan ikke så mye om det, men det høres jo litt sånn ut da. Det var da...
Tore Enger, som er grunner i TECO 2030, han er sjef der, han sa det at hele grønne industrien er satt på hold, til tross for at det kommer inn en milliard her og der. Kan det være at han har et poeng at hvis dette hele skulle ha funket og kunne gått opp og stå, hvis man ikke kommer i gang med det, så er det sånn
at hvis man driver i den grønne næringen, den grønne industrien, så er det som om man har fem milliarder for å få dette hydrogenprosjektet til å fly.
Så kommer det bare en milliard, og så kommer den uttalesen der, og så ser det ut som at du får det ikke til. Hvis den næringen og industrien har blitt lovd veldig mye mer penger enn de har fått, så kan man skjønne frustrasjonen og at det ikke har blitt noe av det. Ja, ja. Det kan jo være at man har blitt forespeilet av noen politikere kanskje har sagt at her er starten, her får dere en milliard, så kommer det mye mer etter hvert. Blomk, blomk, liksom. Så kommer det ikke så mye mer. Så det er det.
Men igjen, det vittner jo ikke akkurat om at her bygger man ikke lønnsom næring. Her har man tatt de pengene fra noen som var lønnsomt. En av de tingene som de... Hva var det de faktisk brukte de pengene på? En av de litt mer kontroversielle sakene var at av de skattepakkene var det et firma her, Nederlandske Rederi.
Som hadde fått 299 av millionene for å bygge om noen skip for å da bruke hydrogen. For du må jo først lage hydrogenen, men det hjelper jo ikke å lage hydrogen hvis ingen står klare til å bruke det, så det er jo et nettverk der. Så da har vi gitt 299 millioner skattegrunner til en nederlandske rederi som skulle bygge skip som skulle bruke det som drivstoff.
Grunnen til at det ble litt kontroversielt, det var jo at det var et nederlandsk redderi som skulle bare seile i Østersjøen. Ingen forbindelse til Norge i det hele tatt. Så hvorfor er dette en norsk oppgave? Men måten de kom seg inn under norske ordningen på, at de opprettet et enmannskontor i Ulsteinvik. Ja.
Så du bare setter en dudd på et kontorfellesskap, og dermed har man en norsk virksomhet. Da ble det 299 millioner norske skattekroner. Så de pengene sitter løst, altså.
Men ja, det åpner jo opp for et spørsmål. Man kan jo si at vi støtter jo grønn næring uansett. Det er bra for det grønne skiftet, men er det vårt ansvar da? Nå passer vi på hvilket drivstoff et nederlandsk skip som går mellom Danmark og Estland går på. Da er det noen norske politikere i tankegang igjen at vi skal løse alle problemer overalt. Vi drar på utsikt for å prøve å finne et problem et eller annet sted, og det er
problemet skal vi løse. Sånn oppsummert, det folk må huske på, hvis de også hører hydrogen i en eller annen politisk diskusjon, så er det også en del av det grønne skiftet. Det er også på linje med batterifabrikker, med vindkraft, havvinn, hydrogen, det er samme pakke. For det er jo også en litt sånn banal tankegang rundt hydrogen, med at
En motor som drives med hydrogen vil da bare slippe ut vanndamp. Så fra den motoren som går på hydrogen er det ikke utslipp. Men for å lage den hydrogenen så må man jo bruke masse energi. Ja, det er sagt. Så det høres grønt ut, men det er jo et energislukk for å få det produsert. Så den energien må jo komme fra et eller annet sted.
Alright, vi har bygget to timer da. Vi er på vei til å bygge to timer. Det er jo kanskje på tide å fleske til med det som sløseriobudsmannen mener er årets...
største makrosløsesak statsbudsjettet hele statsbudsjettet er et stort jævla sløse men ok, men la oss ta for oss statsbudsjettet her har du jo skrevet litt om også, har du ikke det? litt her og der det siste punktet her nå det blir jo ganske generelt ja
Jeg har en runde hvert eneste år, egentlig. Fordi hvert eneste år er det sånn at statbudsjettet øker med veldig mye mer enn inflasjon. Og da tenker jeg jo noen ganger at ok, da er det en bølge nå da. Nå må vi vel snart ha nådd toppen.
Men det er nei da. Så nå, 2025 statsbudsjettet, altså første utkastet da, det skal øke med 6,8 prosent. I budsjettet sier staten at de tror inflasjonen blir på 3 prosent. Så forhåpentligvis er lønnsveksten litt mer enn 3 prosent. Kanskje den blir 4 prosent. Men når statsbudsjettet skal vokse med 6,8, så er det igjen da.
enda en gang en ganske tydelig kraftig vekst i det. Og som vanlig er det en million ideer til nye ting man skal bruke penger på, og cirka null ideer til ting man kan spare penger på. Det er bare sånn fascinerende å se. Nå skal du da bruke 2020 milliarder i statsbudsjettet, og det er 700 000 kroner per skattbetaler.
Ganske heftig. 700 000 kroner. Føler du at du får så mye verdi tilbake fra staten? Er det verdt 700 000? Det er litt vanskelig å ha magfølelse på det, men det kan man filosofere over. De fleste betaler vel ikke i nærheten av 700 000 i skattegang. Ja, det er noen som drar snittet opp. Og så er det oljepengene som dekker et stort vakuum der egentlig. Riktig.
Så er det så klart også interessant å se hva vi bruker mer på. Klima er jo en stor vinnersak. Det var en økning på 14 prosent fra 2023-budsjettet. Ja.
MDG-erne synes jo fortsatt at det var helt horribelt at det var så lite. Kunne de sagt noe annet? Nei, det er en gjengang i. Det var helt grusomt. Og riktig nok da, så var det
Nå har det flere statsbudsjetter, de gjøres i flere omganger. Først så kommer første utkastet, så er det revidert statsbudsjett, så blir det forhandlet med SV og sånn. Så var det riktig nok sånn at 2024-budsjettet startet lavt, og så ballet det på seg noe ekstremt i de rundene. Men hvis du sammenligner første utkast til 2025 med første utkast for 2024...
så var det en økning på 14%, og det tenker jeg det burde man jo være fornøyd med. Hvis du bare skal klage hele tiden, så blir det å rope ulve-ulv etter hvert. En annen ting som er litt underlig, veldig kraftig økning i pengebruk til velferdsordninger, til folk som står utenfor arbeidslivet, enten det er sykemeldinger eller arbeidsledighet,
Det var også cirka 14% økning, og det er sånn, jeg har ikke snakket så veldig mye om det egentlig, men det er sånn,
Nå er det mye penger da. Det er den store satsingen nå, folk som ikke jobber, av forskjellige grunner. Det er helt vanvittig økningen i det, og det er jo både at folk er mer sykemeldte, og det er en liten økning i arbeidsledigheten,
Mye av det er flyktninger fra Ukraine som kommer hit, og som av en eller annen grunn er veldig mye mer vanskelig å få seg jobb i Norge enn i andre land, sånn som Danmark for eksempel. Det kommer jo flyktninger til alle mulige land, men de som kommer til andre land er i mye større grad i arbeid enn i Norge. Komplisert arbeidsliv i Norge ute. Ja. Komplisert.
Jeg har ikke løsningen på det, men jeg bare noterer meg at det er en ting som drar pengebrukene ekstremt opp. Så er det også noen sånne morsomme ting. Trossamfunn pluss 11%.
11 prosent, ja. Og da, når jeg hører til trosamfunn, så bare krysser jeg alltid fingrene, bare sånn, ok, håper det er stavkirker og kulturhistorien, sånn kristne kulturhistorien som måtte få pengene, men så er det sånn, hvis det er sånn jevnt over pluss til alle trosamfunn, ja,
Da tenker jeg sånn, fy faen, vi er vel et av de få landene som driver med det der. Ja, og det er jo det gamle, den norske kirke som får mest penger, men de som øker mest i prosent, det er alle de andre. Og litt av skylda for det, det er alle de av oss som melder seg ut av statskirken. Det er rar mekanisme der, for at den norske kirken, det som kalles den norske kirke, er det egentlig statskirken, men
De får veldig mye penger fordi de har så mye bygningsmass å vare på. Masse gamle kirker som må ha oppvarming, masse ansatte prester, der går det veldig mye penger. Men folk melder seg jo ut hele tiden. Sånn at pengebruken går opp, medlemmene går ned. Det betyr at pengebruk per medlem går kraftig opp. Og så sier staten at det skal ikke være urettferdig. Vi kan ikke diskriminere mellom statskirken og alle andre.
Sånn at da må alle andre få like mye penger per medlem. Skjønner du det regnstykket? Ja, det er jo helt sprøtt da. Sånn at i stavkirken så har pengestøtte per medlem gått kraftig opp. Og så har du jo da andre trosamfunn som faktisk får flere medlemmer. Folk melder seg jo inn i moskéer, katolske menigheter og så videre. Sånn at overføringene dit eskalerer jo da ganske dramatisk. Så jeg...
Så det er det som gjør at pengebruken der øker med 11% i 2025. Så hvis vi hadde vært litt smarte nå, så hadde vi gjort en ordentlig dugnad mellom oss inn i den gamle statskirka. For da hadde det brøken blitt bedre. Da hadde pengebruken kanskje vært det samme som før, men da ble det lavere per medlem.
Så det ene er jo alle moskéer, hinduistiske templer, katoliske kirker og så videre, men også humanetisk forbund og noen andre sekulære. Jeg tenkte det er godt valg på å fjerne støttet utro samfunn. Ja. Og bare ha et eget sånn typ overføring eller fond eller noe sånt som er gjort til bevaring av den kristne kulturverdier. Ja.
For det kunne man jo gjort med å... Altså det er jo allerede sånt opplysningsvesen og fond som eier nå en del sånne kirkeeinommer. Men kanskje skalert det litt opp, putte alle eiendommen inn der, og så kunne man drifte av denne kirka litt.
Her kunne man ordne litt for å få det ned. Men det er det som er det eneste som farer med dette her. Og det er litt skummelt, vi har ikke hørt av Sintologikirken på mange år nå. Det var jævlig mye bøss og dokumentarer og sånt, og de tjente noe så...
Men de har vært jævlig stille fra det i de siste ti årene. Jeg har ikke hørt noe... Det er skummelt. Det er både rett ved den norske kirka, men bygningen ble revet da de skulle bygge noen nye blokker, så jeg vet ikke om det har finnet seg noe nytt sted. Enten har hypen over, og så er de blakk, eller så har de bare... For jeg husker de kjøpte opp så sinnssykt med eiendom. De hadde så mye penger, ikke sant? Og de fikk jo sånn... I USA var det at de fikk et sånt fritak fra skattemyndighetene, et eller annet sånt, hvor de vant gjennom på en måte sånn skattemyndighet bare ga opp
Men dette her, så jeg får det som disse overføringene til tro samfunnet, om det er moskeene, katolsk kirken, eller hinduistene, buddhistene, humanetiske, jeg aner ikke hva alle disse her heter, og de små sørlandsmenighetene, begynner å få såpass høye overføringer, såpass mye cash, så mye penger på bok, at de begynner å kjøpe opp eiendom
og områder bygger ut revierne sine til å rekruttere enda flere inn i disse crazy-sirklene sine. Men det er jo en sak, det. Det har jo vært snakk om den der Rabita-moskeen i Oslo. De av en eller annen grunn har vanvittig god råd. Så
Og de blir i hvert fall anklaget for å blande litt den der næringseiendommen, investeringsbiten og to samfunnet. Jeg vet ikke akkurat hvor bra dokumentert det er, men det er en anklage om at det er litt sånn gråsåndere der, kanskje.
Men det er jo en politisk selvmord, du toucher bort dette her med et snev av kristenhat, rasisme og det ene og det andre, ikke sant? Du kan bare stryke nesten politisk selvmord, du kan bare stryke politisk, nesten selvmord, og bare begynne å kritisere tro- samfunn og religioner, ikke sant? Da er du faen meg på tynnismen en gang. Men altså...
Jeg ble litt overrasket fra han Nikolai Astrup i Høyre. Han hadde en uttale om det, om at dette burde vi bare kutte ut helt. Ja, jeg practice what you preach. Det der er lett å si. Det er veldig gjerne se. Skal du balle ned til å gjøre det, det er veldig enkelt å si det der. Hva faen er jeg nå å føre på? Hvis Høyre kommer i regjering, så vi har ikke glemt det nå. Det skal vi følge opp. Ja.
Jeg må si at jeg blir litt overrasket hvis de faktisk kutter det ut. En ting er at de kan enda få med seg KrF, og de kommer til å sabotere det for alt det har vært, så klart. KrF, ja, de elsker jo alle. Men hvis de får en høyere FRP-regjering, som ikke er helt umulig, kommer de virkelig til å gjøre det? Da blir jeg litt positivt overrasket.
Men han var veldig tydelig på det. Dette er tøys, vi skal ikke bruke skattepenger til å finansiere personlig tro, som er sånn...
Ja, bra sagt det. Ja, ja, ja. Tommel opp for det på en måte, men man har ikke gjort noen ting for å prøve å rydde opp i det før, men håper jo det skjer nå. Tenk deg sånn rødvinstdrikkende, kjøttspisende, konservativt Kristelig Folkeparti nå. Det hadde banka inn 15% på meningsmålene. Det er helt skråsikker på at KrF har kanskje det største potensialet for å vokse som politisk parti i Norge akkurat nå. Ja.
Fordi det er liksom en sånn fønebind av kristenkonservative verdier som folk vil ha da, og vil ha tilbake igjen. Og liksom, man liker ikke det moderne og det nye og det kalde samfunnet. Men KRF er jo, må jo ta et oppgjør det jo. Det er sånn alle politiske partiene må ta et oppgjør med seg selv. Hva som har skjedd, ikke sant? Bitter sånn Pride-parti, ikke sant? Som er mot oljeboring, og hva faen er det som har skjedd det? Ja, ja.
Jeg skjønner også at det er en stor gjeng der som er litt bevegelse, som kanskje noen snuser litt på Senterpartiet, gjorde det i hvert fall forrige gang. Snuser litt på FRP. Men akkurat i KrF da, de hadde jo en sånn splid her med Hareide og sånn. Så da var det noen som gikk ut i sentrum, ikke sant? Og så
Så er det noen konservativt partier, kommer vel på en måte ut av KrF også, er jeg ikke helt sikker. Jeg sliter så mye i de små partiene, for det er så utrolig mange av dem, og så har de litt sånne veldig generelle navn, sånn...
konservatives, demokrat, ditt og datt og alt mulig, men så vet jeg ikke helt, er dette her noen av de villeste utbryterne fra det ville partiet som har laget et nytt parti her, eller er det unge krefter, eller er det gamle gutter fra de forsmådde fra FRP eller KRF eller Senterpartiet som har laget et nytt parti, og så dundrer på. Så jeg synes det er vanskelig å orientere seg litt i den jungelen av nye partier og
jeg vet ikke, det ligger jo på selvfølgelig velger jeg å finne ut av det der, men det ligger litt sånn at partiene liksom, INP har jo på en måte greide, på sett og vis, selv om de har et jævlig mye styr i det, men det er på en måte et parti jeg forstår og skjønner litt hva linja deres er, selv om det er veldig mye ullent med INP sin politikk på mange andre ting, men man skjønner jo liksom hva man får da. Ja.
- Ja, men jeg blir stadig overrasket. Jeg er over folk jeg hører om som sier de møter opp i kirka. Jeg var 23 år. Det var gult. Jeg kjente ingen som ga det. Men nå er det en trend. Det går ikke nødvendigvis i statskirka. Det er en eller annen pinsemenighet rundt omkring. De gjør det bra. Katolikker blir det flere av.
Men litt ekstra til trosanfødene, sa du. Er det andre ting vi må trekke frem her, eller skal vi se på de alternative budsjettene? Allersiste da. Etter alt med kongefamilien, så var jeg jo spent på hvordan kom kongefamilien ut i statsbudsjettet?
Og de fikk 8,7 prosent ekstra i år. Som også var mer enn lønnsvekst, mer enn inflasjon, mer enn statsbudsjettet generelt. Så de ble ikke straffet for bråket. Noe av den økningen var den der sarkofagen som de skulle bygge. Så det kanskje ble en sånn engangsgreie. Ja.
Men å fortsette, det er ganske frisk denne rapanasjen. Ikke det for meg, men jeg tror det var 11 eller 12 mil som du får i rene lommepenger. De har jo ikke utgifter til en bolig og bil. Og har vel de tjenere også? Betaler de tjenere med 11-12 mil, eller er det bare ren forbruk?
Jeg er ganske sikker på at de ikke betaler de. Nei. Så det er lommepengene, ja. Og så trodde jeg da, og det her har jeg fortalt feil før, for jeg trodde at hele økonomien til kongfamilien er det man ser i regnskapet til det kongelige hoff. Men visst nok, nettavisen skrev nå at de mente at kongfamilien har masse form utenom det systemet.
mente at de kanskje hadde milliardformue i noen aksjefond. Men det, Netavisen skrev hvertfall det, at de trodde de hadde det, men at det ikke er noe særlig dokumentasjon på, og at det er da utenfor regnskapet til det Kongelige Hoff. Men det er ikke noe jeg har faktasjekka da. Men da slår det meg. Hvis du har opp til en milliardformue, eller kanskje litt mindre da, men ganske store verdier,
og du får sponset så klart bolig, tenere, mat, transport, tre-fire hytter, båt. Når du da på toppen av det skal få 11-12 mil i lommepenger, så er det ganske generøst, tenker jeg. Her hadde det vært mulig å...
trenger liksom ikke å kaste ut hele kongesystemet, men kunne ha ryddet opp litt av den her. Men i alle dager, altså hvis det er en formue der ute da, la oss gjekke det ned til at det er en formue der ute på 300-400 millioner. Er det da en personlig formue som kan da være knyttet til ektepar kongen og dronningen, familien på sett og vis, eller er det liksom
Entiteten, hoffet, kongehuset sitter liksom på en feit 300-400 millioners formue. Hva tror du vi skal spekulere? Jeg burde nesten ikke dratt der inn, men det var en artikkel som ble skrevet om det nylig, hvor det var delvis spekulasjoner, men det var på en måte basert på en gammel kilde fra en del år tilbake, hvor det var dokumentert at man hadde en del formueser.
Kan jo hende man har gjort noe med den i mellomtiden, men det kan jo også hende at man har fått veldig bra avkastning på den formuen fra en del år tilbake. Nei, men kanskje vi skal la den ligge, for nå følte jeg jeg var litt på tynnis. Det var bare cliffhanger på den der, men det er jo sykt hvis det skulle vise seg at det er en enorm formue der som ligger der, og som er helt synlig vi ikke vet noe om. Så mitt neste spørsmål var sånn, hvem har autoritet, stilling og...
til å spørre ut kongehuset. Jeg skjønner ikke hva forskjellen på kongehuset, kongelighoff og kongen og alt det greiene er, men hvem er det som kan sette monarkiet under lupen, under etterforskning, eller stille harde spørsmål? Hvem i samfunnet, hvilke politikere, hvilken instans er det som er kongehusets korreks?
Hvis noen sier folke da, så tror jeg det. Jeg var på en debatt her hvor redaktøren i Se og Hør var med, og han fortalte en del om det. Vanlige regler om innsyn, du kan jo be om innsyn i hva som helst, det gjelder ikke for kongefamilien. Sånn at man har ikke rett til å be om så jævlig mye mer informasjon enn det de legger ut selv i regnskapet for Hoffe da.
Så derfor må man få informasjon på andre måter, fortalte han i C&R, som de har lykkes ganske bra med. Men de har kanskje ikke skrivet så mye om økonomien. Vi trenger en Royal Snowden som bare tømmer hele det kongehuset for data og informasjon. Ja, det er en insider der. Så blir det Hoffliks.
Ja, men det hadde vært kjekt å ha. Ja, så Konghuset, liten splash ekstra med lommepenger der, klager ikke, selv om de pengene går vel kjapt ned til reisebudsjettet til Håkon. Betaler sikkert ikke for reisene sine heller, så det er vel, hva faen bruker man 10 mil på hvis man mat, liksom?
event. Kan en av de bruke det på flybilletter, det er jeg ikke sikker på. Det kan en av de millionene gå på det. Det blir jo en del, kan jo få en del fine kjoler og sånn da. Ja, designkjoler og sånt, det er litt sånn nice. Men når statsbudsjettet øker opp i alle mulige bauer og kanter, da er vel opposisjonen på banen her kommer med koreks, med
med forslag til å nei, vi skal ikke ha noe større budsjett, vi skal gå og ta ned dette, ned dette, ned dette her, komme inn med god kritikk av statsbudsjettet. Der har vel opposisjonen gjort jobben sin, eller? Det kan vi se på, ja. Du, nå er det...
Det er jo en i Venstre som har blitt veldig stor på LinkedIn. Han er på Stortinget for Venstre. Er det den nye da? Jeg burde huske navnet. Jeg søkte også. Venstrepolitiker LinkedIn. Ja, han har alltid på seg veldig kule skjorter, og han er veldig ivrig i denne formundskattdiskusjonen. Fredrik Karstens? Nei, Alfred...
Trider seg i grannene da. Nei, han var ordfører på Vestlandet, og nå snakker han veldig mye om finanspolitikk. Men jeg kan hvertfall fortelle hva jeg skulle si om han. Alfred Bjørlo? Ja, Alfred Bjørlo. Han snakker egentlig veldig mye om skatt, og skattene bør ned, og han snakker om sløsing. Han poserte til og med med en øks. Han var veldig sint i blikket og hadde en øks i hånda. For her burde noen kutte og slå ned skattene.
på sløsing og pengebruk. Som jeg synes jo det var ganske deilig, ikke sant? Og da ble jeg litt nysgjerrig på Venstres alternative statsbudsjett. Så da tok jeg en titt på det. En morsom øvelse
For det man gjør da når man lager et alternativ statsprosjekt, det er at du går ut fra det offisielle, og så tar du og legger på plusser og minuser. Du finner noen ideer til ting du ville brukt mer på, noen du ville brukt mindre på, og så summerer man det i bånd. Ja.
Og så så jeg da, og så telte jeg, i stedet for å summere, jeg gjorde det også, så telte jeg antall forslag, for det sier litt om hvordan de jobber med det. Jobber de etter å finne på nye ting, eller jobber de med å rydde opp? Venstre hadde da 252 forslag til økt pengebruk,
Spareforslag er 69 stykk. Så selv dette partiet, som skal være Norges liberale parti, hvor frontfigurerne står med en øks og villig blikke for at her må man kutte, de har jo tydeligvis jobbet mye mer med å koke opp nye ideer til ny pengebruk enn å kutte seg. Som jeg synes er veldig interessant da.
Og så skrev jeg det, og så fikk jeg litt sin svar tilbake om at de hadde faktisk brukt mindre penger alt i alt enn regjeringen. Og det stemte da. Og det var cirka to milliarder mindre enn regjeringen hadde de i sitt budsjett. Som da altså handler om at hvis vi går tilbake her,
regjeringen øker pengebruket med 127 milliarder, mens Venstre øker det med 125. Ja. Ok. Så du kan si at det er et kutt i forhold til regjeringens økning, men Venstre vil jo også øke pengebruken i forhold til 2024. Det er litt komplisert der nå, men
Så er det noe å skryte av da. Du også kjemper for å bruke mer penger enn i fjor, men ødelikt så grann mindre. 0,1 prosent mindre enn regjeringen. Men så gikk jeg enda litt mer inn i dybden for å se hva er det de har spart penger på? For det er jo også litt morsomt å se etter. Hva konkret har de
De hadde noen lekkasjer. De ville jo blant annet bruke mye mer penger på norsk spillindustri. Ja vel? Vårt liberale parti mener at staten har alt for lite kontroll over hvem som lager PC-spill. Det skal de satse 21 millioner kroner på. Men de skal også gi mer penger til investinor. Altså de som har nå over...
15 år ikke klarte å tjene penger, der vil Venstre gi mer penger. Samtidig som de fortviler om at næringslivet ute i bygdene skattes ihjel. Måten de hadde klart å spare penger, for de brukte faktisk mindre penger, men måten de hadde klart å spare litt av den pengeren, det var å kutte i strømstøtteordningen. Nå skal folk få en mye dårligere strømstøtte.
Folk må ta mer av strømregningen selv. Hva er det for noe inntening da? Innsparing? Det er jo egentlig bare å øke statens makt, tenker jeg. Jeg tenker nesten på strømregninger som en skjult skatt. De sier at da reddresserer du statlig pengebruk, men det er jo bare at folk sitter med igjen med enda mer av strømregninger. Ja.
Så det synes jeg var noe av det dårligste innsparingen du kan tenke deg. Så hva skilder partiene våre? Det er jo Venstre, det er tilnærmer likt regjeringsbudsjett. Jeg mener da egentlig bruke mer penger alt i alt, hvis man da ikke anser den der strømstøtte-spare-greiene som et kutt. Så det synes jeg var kjempesyn, at ikke de brukte muligheten til å
Prøve å komme med noen ordentlige spareforslag. Høyre, de kom jo med et sitt forslag. Ganske likt regjeringen sitt, eller? Også egentlig helt likt. De faktisk brukte noen av 20 milliarder mer enn regjeringen, men det har litt å gjøre med at i mellomtiden så kom, nå har jo hele Stortinget egentlig blitt enige om å gi 30 milliarder mer til Ukraina. Så det var jo da bakt inn i Høyres forslag.
Hvis du justerer for det, så har de kanskje klart å finne noen helt marginale kutt. Men igjen, Høyre er jo helt med på regjeringens kraftige økning fra i fjor. De også sa fra seg den muligheten.
FRP er jo et parti som faktisk gjør noe. De ønsker å legge ned Nysnø og Investi Nord, som jeg tenkte er kjempebra. Enkelt og kjempelett forslag å komme med. Det var eneste som egentlig kom med det. Så det er bra. De også sier at de vil kuste 3 milliarder til NRK.
Oi! Ja, tre milliarder. Halvering nesten da. Ja, det er bolds i det, men da har man i hvert fall fått finne på noe da. Det blir ikke så lett å få gjennomført det, men ja, da har man fått finne på noe i hvert fall. Men liksom, alt i alt, jeg prøvde å oppsummere det og kom frem til at de skal bruke 32 milliarder mindre enn regjeringen.
Likevel er det en økning som er 5% fra fjoråret. Til og med FRP. Se for deg den jevne FRP-er, Simen Vellåko. Absolutt alle de vil egentlig si seg enige om at man må kutte masse av statens løser. Jeg tipper 100% av folk i FRP vil si seg enige i det. Likevel, det statsprosjektet deres bruker mer penger i 2025 enn regjeringen gjør i 2024.
Og det skjer jo fordi at de sparer jo på noen ting, kultur og nysnø og ko, men så de har masse ideer til hva de vil bruke mer penger på. De rører ikke bistanden? Jo, det kutter litt der også. Ja, litt. Men de har sagt da, for nå har Norge brukt ca. 1% av BNP på bistand. Mhm.
De mener at man skal gå til 0,7 prosent av BNP. Som er jo et vesentlig kuttet, men det er jo likevel... Da går Norge fra å være verdens mest generøse til å være verdens kanskje tredje-fjerde mest generøse. Så ja...
Det er fortsatt veldig mye mer enn Finland og Kanada, alle sammenlignbare land. Så er det. Jeg tenker kanskje FRP-politik kunne være å kutte enda mer, men det er noe da. Men de ønsker å bruke mye mer penger på veier, der går det mer. Også mye sånne rare småsaker.
En annen grunn som skulle satse mye kraftig på utdanning, mer til universitetene. De har jo fått ganske greie økning over mange år, men FRP vil satse enda hardere. På høyere utdanning? Ja. I statsbudsjettet så fortalte de om det. Politiet skal få kraftig økning, og det er en sånn sak som sikkert resonerer bra der, men politiet har faktisk fått ganske kraftig økning over mange år de også. Ja.
Så ja, jeg hadde håpet at det var ting man kunne gjøre i politiet uten å gi det enda mer penger. Det har fått en kraftig økning i bemanningen. Det er bare at de sitter på kontoret og ikke kommer ut i gattene. Og så er det masse sånne små ting. Det skal være et nytt næringsfond på Svalbard. Villaksen skal værnes for 100 millioner ekstra. Det er kjekt med villaks, men ja.
17 millioner kroner til flere skoleturer. Det er ganske detaljert. Det skal man... Øremerkes liksom. FRP-øremerke. Så ingen skal slippe å betale fra egen lomme, sikkert for skoletur. Ja. Det skal gi 50 millioner kroner til flere rasteplasser langs veiene. Det er jævlig spesifikt. 100 mil til bedre veimerking.
Det er noen FFP-politikere som sier «Fa, dårlig merket veier her! Vi tar det med budsjettet».
Jeg får føle at når du ser at det er sånn veldig runde beløp, 100 mil, 1 milliard, da er det liksom... Det er en magefølelse, da. Noen føler det er en god idé, og så er det en magefølelse. Noen har jo ikke kjørt biltur og fått en tanke. Sånn at FRP, de har en del spareforslag, men de er også ganske kreative med mye sånne rare små tillegg, som gjør at alt i alt...
Tenk det som vår befriden vært, vi kutter masse, foreslår ingen økninger. Det er frist. Da kan det fortsatt være sånn at du kutter fryktelig mye ting, så fortsatt politiet og forsvaret er de som får mest. Mm.
De får ikke noe økning, men i forhold til de andre postene så får de veldig mye. Det ville vært en måting som man kunne fremhøyde på. Så kunne man gitt de tilsvarende lønnsøkning eller prisjusteringen, men det er jo ikke noe gærent med det. Det er jo ikke noe naturlov at noen skal få med. Hvis du har brukt flere år på å si at regjeringen bruker alt for mye penger,
da må du i alle fall du kan jo ikke mene at de skal bruke enda mer det er så ulogisk men det er en sånn rar logikk i politikken at hvis du synes noe er bra da må du alltid gi mer året etter ja
Vi tenker jo ikke sånn i vårt liv. Du har meninger om mat som er sunt, men du bestyrer ikke at du skal spise mer biff hver måned. For å double down hver eneste. Det er så mange andre sånne ting. For eksempel med straff. Vi er enige om at drap er ikke bra. Drap skal straffes hardt, men man mener jo ikke at for hvert år skal strafferammen bli økt. Ja.
Man finner et nivå som er bra, og så kan man være der. Det samme er med pengebruken, for eksempel. Det blir mye signalpolitikk og veldig mye markere sine forskjeller og standpunkter fra opposisjonen. Det er ikke noe lyse. Vi må nok stenge noen oljekraner, tørke inn de her i Nordsjøen, reservatene våre, hvis vi skal få noen endringer. Det er jo ikke noe annet å si.
Nei, det er en eller annen merkelig naturlov. Jeg føler flere og flere politikere snakker om det i så mange partier, om at nå skal vi rydde opp, og når man ser på hvordan det handler, så går det alltid i motsatt retning. Jeg kan skjønne noen mekanismer rundt det, men det er fortsatt litt et mysterium. En måte å kunne gjort dette på veldig enkelt måte,
I mitt hud da. Du ser for deg et miksebord, ikke sant? Du kan se for deg hver eneste kanal. Du ser alle slags svært miksebord i studio, hvor det er sånn enormt mange slides, sånne volum slides. De har jo alltid sånn, du kan linke disse her sammen. Jeg skal tenke deg, hvis du har forsvaret, politiet, helsetrygd, alle utgiftsposten på statsbudsjettet har du på hver slags slide på miksebordet.
Så finner du at, ok, utdanning skal så mye, velferd der, politi, forsvaret, litt ned på trosamfunnet kanskje, og så har du hele...
alle summene her, så kan du linke sammen alle disse slide, altså de volumenbryterne, sånn at hvis du drar på en, så drar du alle. Så når du har funnet statsbudsjettstyrkeforholdet, så drar du bare sliden opp og ned, ettersom hvor stort budsjettet skal være. For styrkeforholdet mellom de forskjellige tingene pengene går til, vil være det samme. Men du kan si, ok, vi skal bruke 10% mindre på statsbudsjettet inn i fjor. Ssshh!
Alt jevner seg likt ut, 10% enda. Eller det blir ikke kanskje prosentvis likt, men det blir i hvert fall nok så jevne nedgang på alle punktene. Da kan man heller finne ut hvilke nivåer man skal styrke forhold, og så jevne bare dra alt ned. Kjempeløsning. Ja, ja. Jeg er med på alt. Det er som kuttet. Bare ringe meg, folkens. Sier man ofte at ja, men det er sånn noe pengerbruk som er lovpålagt, og som man ikke kan gjøre noe med
Det er bare en liten del av budsjettet man kan justere på. Det er tydeligvis veldig enkelt å innføre nye ting. Vi må ha noe radikalt. Enten må det komme noen kommunister inn der, eller så må det komme noen tech-milliardærer med en...
En milliardær som president, holdt på å si, statsminister, skal si et eller annet. For ellers er det det samme gamle, til vi går tomt for å holde penger. Nei, altså ja. Og det her er en strikk som strekkes, føler jeg. Så noe kommer til å gi etter en eller annen gang. Ja.
Og da er det jo lurt å prøve å løse problemet før ting går helt bananas da. Før det kommer en sånn der gjeng som stormer kongressen liksom. Det er greit å rydde opp før det blir helt galskap. Og jeg har ikke, ja, pluss det kommer etter. Hvis man lar pendelen svinge veldig langt i en retning, så svinger den jævla hardt i andre retninger. Det kan være greit å ikke la den pendelen gå alt for langt. Ja.
Hvis det er en gjeng der ute som har lyst til å storme et eller annet, er det regjeringskvartalet eller Stortinget? Hvor skal det stormes? Hvor er Norges 6. januar? Skal vi ha på teip at jeg gir instruksjoner? Følgende rekkefølge. Den og den datoren.
Det som er fint i Norge er at i Stortinget kan man jo bare snakke med folk. Da kan man bare engasjere seg i demokrati. Man kan snakke med politikere og si meningen sin. Det er jo litt der pendlene har gått så langt i andre retninger. I USA følte man at det er ingen som lytter til oss. Det er umulig å komme inn i demokrati. Derfor stormer vi.
Nå kan det hende at det ikke var noe grunnlag for det. Jeg mener jo ikke det var noe god idé å storme kongressen i det hele tatt. Nei, så ikke storme Stortinget. Storm nå, så er det myøs sykehuset som skal stormes. Da er det ferdig. Om 20-30 år. 20-30 år, men for dyrt. 40 milliarder.
Skal vi gå inn for landing med årets største sløsesaker? Ja, da har vi vært gjennom mye. Mye penger alt i alt, og mye rariteter, føler jeg. Du er klar for et nytt sløseår 2025, du? Ja, jeg er det. Det er så morsomt å holde på med det her, så gi meg ikke.
Så ja, det er en kamp mot, det blir jo en helt umulig kamp, men det er morsomt å holde på med. Hvor mange følgere er det på de forskjellige kanalene nå? Nå er det ca. 121 000 på Facebook. Litt sent ut med alle mulige andre kanaler, men det er vel 10-12 000 på Twitter og Instagram, så følg meg overalt, til og med på TikTok nå.
der går det ganske bra altså, selv om jeg bare hender og glemmer det bort og så titter jeg innom og så, wow da var det 40 000 som så på den TikTok glimter til det er brutalt kommentarfelt der, men TikTok skal ikke kjimse av. Ja, nei, men jeg skal prøve å være flinkere der altså. Det er tilfredsstillende med de andre, de små kanalene for de vokser fortere, regner jeg med. Det er det absolutt. Ja, det er moro. Men
Det er nesten umulig å bre seg utover alt der. Til og med LinkedIn har blitt en sånn kampzone. Alt spesielt gründere, som er nesten litt bekymret for de gründerne, har de tid til å jobbe egentlig, for det sitter så mye på LinkedIn. Men det er jo der de store diskusjonene om formueskatten ofte skjer. Der kan det jo være noen som skriver en lang rant, og så blir det 10 000 klikk. Satan, ja.
Ja, ja. Legger ut videoer og kjemper. Det synes jeg ser ut som MySpace enda. Ja, der også har jeg ikke vært noe flink, eller jeg er ikke giddig. Nei, samme her. Ok, men lua ble på i, nå har vi holdt på i snart fire timer her, med begge episoder sammen. Bra jobba. Takk for nå. Takk for nå.
Kjempebra. Så nå som vi, drømmen er jo at politikerne sløser mindre, sånn at vi kan sløse mer på julegaver og andre. Det var en fin avslutning. Og så ses vi sløseåret 2025. Opprødde alle tradisjonene våre. Så må alle gå inn og se sløsenøtter på YouTube. Anbefalt til alle du kjenner. Legg det ut overalt, så får vi en ordentlig god spredning på den piloten der. Kanskje vi ses til påske. Kanskje vi ses til påske. Takk for nå. Takk for nå.