‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut
1/26/2021
Tore Sagen | Tore Sagens Podkast Sesong 3, Radioresepsjonen, Kosthold, Narkotika, Maraton, Trening

Tore Sagen, en komiker og programleder, diskuterer kryptovaluta, podkasting og NRK med Wolfgang Wee. De reflekterer over endringer i humor og samfunnet, inkludert kritisk raseteori og rusreform. Sagen snakker om sin nye podcast-sesong og gjestene han har booket, inkludert en ekspert på antibiotikaresistens og en kulturkriger på venstresiden. Han deler også sine tanker om helse, ernæring og trening, og diskuterer fasting, nesepusting, og hvorfor han liker å løpe maraton.
Transkript

Resten er ikke bitcoin.

- Har du gjort det til å holde på noe? - På krypto? Jeg har vært inn og ut. - Jeg kjøper dyrt og selger billig. - Er du aktiv? Er du week trader, day trader? - I en periode kjøpte jeg noe, men bare for å ha det med deg. Det var ikke noe med deg. Det gikk bare dritt. - Jeg synes det var så flaut å kjøpe krypto at jeg sa det ikke til noen. - Det jeg synes er flaut med det er at

Det er ikke noe rasjonale bak noe som skjer. Det er ingen som sier at du burde kjøpe krypto, for det kommer til å stige mye verdi. Uvist av hvilken grunn. Det bare er noe. Prøvde du å gjøre noe research på? Jeg prøvde. Jeg var litt på veldig lavt nivå, aksjedeitrader. Jeg synes det var gøy. Med 20 000 kroner.

Og da var det sånn, dette firmaet leverer en tjeneste, og det er jo noe å forholde seg til, men så skjønner jeg ingenting annet. Men det er i hvert fall sånne krypto-eier, det er så jævlig mye snikete folk, og dere gjorde noen research på noen av de myntene dere helt tatt, eller valutene? Ja, jeg strekket ut, men jeg skjønte vel egentlig ikke. Alt virket så utrolig likt, alt var sånn desentralisert. Og hvorfor kan man ikke begynne å bruke det mer? Ja, men jeg er jo nysgjerrig på det. Jeg er også nysgjerrig på det.

Så jeg er hyppig på å gjøre det, noen gjester her, få på noen bitcoinprater. Ja, det må jo være noen som har litt verning på det. Jeg har fått tak i The Go-To Guy innenfor krypto nå. Så jeg skal ha her nå om en uke, tror jeg. Det blir kult. Så får jeg på en måte...

Jeg tror alle som har forståelse av hva bitcoin er, kanskje et... Nei, jeg tror ikke jeg kunne forklart det. Det er en russer som har noe med det å gjøre, i hvert fall. Men det er kult å forklare det. Jeg tror de fleste har skjønt at det er på en måte et nytt alternativ digitalt gull. Ja, og så må du for å...

Det er akkurat som Gult, det må du hakke ut av fjellet, så du må tilby noe for et lagringsplass eller noe, for å mine det greiene. Ja, du må ha jævlig mye datamaskin som består av å trekke norsk strøm. Og hvis du kjøper deg en serverpark, så kan du få Bitcoin for det. Ja, ja. Det er vanskelig for oss. Da vil også verdien av Bitcoin synke, gjør flere serverparker kommer. Men er du litt sånn ...

Jo mer penger du får, jo mer gjerrig blir du. Du får lyst til å investere, du får den til bevegelse, at du får den der ...

Penge kan ikke ligge stille syke av? - Ja, jeg blir ikke mer gjerrig, men jeg forandrer meg ikke så mye som person. Men jeg har et dobbelt moral, som Livet poengterer. Jeg sier "Hei, vi kjøper first price pasta til barna", mens plutselig en annen dag skal det være "Jeg kjøper båt da".

Jeg vet ikke om det er egoisme eller hva det er for noe. Ja, vi er i gang. Helt bra, sier vi er i gang. Jeg driver ikke med introduksjoner. Det er så deilig når du ikke er NRK, da kan du bare starte når du vil. Det er ingen drivning. Synes du det er gøy å introdusere deg?

Jeg har nesten ikke introdusert noe ting. Hvordan er det å gjøre i podcasten din i starten her? Jeg har på en måte bare hatt to sesonger med podcast, så jeg har bare introdusert. Det er ikke bare det da. Det er 16 sendinger, så det er ikke så mye til sammen. Sendinger også? Du er så drillet ute på radio at det er ikke programmer, det er sendinger. Institusjonalisert. Hahaha.

Jeg sier sendinger, men jeg er egentlig fortsatt, i motsettning til deg, som jo har stort sett introdusert og introdusert i mange ti år nå, så har jeg bare gjort det, rett og slett 16 ganger. Så jeg synes fortsatt det er flaut. Å introdusere? Ja, sånn, ja, ja, mine damer og herrer. Nei, jeg sliter litt med det, for det er jo Steinar som har gjort det i radiosepisjonen. Ja, ja, ja, ja.

Jeg sluttet bare med det, for jeg tok meg selv i, når det var mulig å ta det opp flere ganger, så ble jeg sittende her ofte en halvtime-time etter at gjesten hadde dratt, og introdusere om igjen, om igjen, om igjen, til det satt perfekt. Det gadde jeg ikke. Så var det en kompis som sa, hvorfor gidder du da? Du har jo ikke noe reklame, du skal ikke selge noe. Alle har jo trykket på podcasten, alle vet jo hvem gjesten er. Så jeg bare, hva faen er det? Hva får du ut av det?

Jeg hadde også litt, fordi jeg hadde hørt på Sam Harris, jeg må si noe før det er lignende. Det var det jeg følte også. Hvorfor skal jeg si det? De vet absolutt alt om hva det er de skal høre på her. Det står en tekst i Spotify, og gjesten er...

Det er så radiosyke da. Vi er drillet med en annen tid, hvor alt, spesielt radio, hvor du ikke engang er ferdig med en låt, alt må introduseres på nytt igjen da. Du hører på, vi er. Men det er veldig irriterende å høre på radio komme inn i en sending, hvor ting ikke har blitt introdusert, gjester i musikk og sånn, så blir man helt huggeren. Du kommer ut av en låt, og så bare, hvem var dette? Programlederen glemmer å si det, så blir man veldig irritert. Det er like irriterende som å høre på en podcast, hvor programlederen minner om hva du hører på. Ja.

Det har jeg til gode å høre, faktisk. Jo, du hørte, det var en norsk humor-podcast, skal ikke nevne navnet, Kastru under bussen, men det var bare sånn konstant igjentagende hva de het og hva programmet var. Da er det radio og drill, ass. Ja, da har vi gått på radioskolen, og vi har sikkert NRK. Men er det to sesonger med podcasting nå? Det er jo...

Det er jo mye å snakke rundt her, men det er vel ny sesong på gang nå, hvis jeg ser kalenderåret rett her? Ja, dette her er lanseringsintervjuet mitt. Det er ikke første episoden du vil ha den her inne i serien? Det er den pressen jeg kommer til å gjøre i forbindelse med det. Ja.

Nei, jeg driver og lager en ny sesong nå. Jeg har boket gjester. Det er åtte gjester. Jeg tror det er for tid til i denne inneklemte perioden mellom radioresepsjonen som slutter til jul og side om side som er det neste prosjektet jeg skal gjøre. Det er det jeg har forklemt. Åtte gjester. Du har tredelt arbeidsår med podcasting, side om side TV, og så radio på høsten og vinteren? Ja. Ja.

Det har det vært de siste årene også. Ja, det er det optimale arbeidsstrukturen. Er det det optimale for NRK og din arbeidstid, eller er det optimale for Tore at du får gjort alt det du har lyst til å gjøre? Jeg tror NRK egentlig bare er glad for at hvis jeg ikke hadde hatt noe tak over hodet, så ville jo året mitt sett ut at det var radiresursjonen på høsten og vinteren. Så måtte NRK finne på noe som jeg kunne gjøre frem til side om side begynte rundt påske.

Men så har det vært grei å lage dette, og det koster jo ikke NRK noen penger eller noe. Det hadde vært veldig lur å at du ikke plutselig ender opp med å gjøre et litt døft prosjekt, hvis jeg er lov å si det. Det har alltid vært frykten

til Steinar og Bjørte og jeg, det har vært at plutselig er det sånn at det er ikke noe til deg nå, men du skal klippe et barnetevprogram. Både meg og regissøren kommer inn og ut og har meninger. Klipper i super pleier vi å si at uten at det nødvendigvis er en dårlig stilling å ha, men det er det vi har minst lyst til å være. Ja.

Det kan også være å være vikariprogram eller sidekick. Du merker noen av de kommerskanalene, hvordan de utnytter programlederkontrakten sin. Hvilke profiler som må være med på ting. Jeg har også hørt skrekkhistorier om, men jeg vet ikke om det er sant, at Charles Halvorsen kan si sånn, Tore, du skal være med i Maskorama. Jeg har ikke lyst til det. Du skal være med i Maskorama. At folk har blitt beordret inn i en råndingsprogram, men jeg vet ikke om det er sant.

Jeg tror Astrid Antonsen hørte jeg var ganske skeptisk til det der kongen befaler helt til det gikk jævlig bra. Så ble han veldig giret på sesong 2. Ja, det stemmer jo sikkert. Ryktebørs. Det jeg hadde hørt var at Bård og Harald måtte være med i det der hodejegerne, husker du? Det satt en fyr og sa sånn

Jeg er flyver, og så viste de frem en liten ting som var i en cockpit, og så skulle forskjellige skuespillere late som du er flyvere, og så skulle panelet gjette dem som faktisk var flyver. Da mener jeg at Bård har all den gangen måttet være med i det. Det ble tvunget av Charles Halvorsen. Men det er bare drygt jeg har hørt. I NRK? I NRK? Nei, nei, nei, i NRK. Akkurat, ja.

Den er jo litt lei da. Du ser det jo fort. I hvert fall når du har blitt kjent med litt sånn komikker profiler og sånt, og når folk stiller opp i hverandres ting, hvilke ting som er litt sånn pliktoppfyllende gjesting. Ja, de som kjenner menneskene, de vet jo sannsynligvis om det er tvang eller ikke.

Men podcasten din virker for meg som minner veldig mye om mitt eget prosjekt. Det er veldig genuint. Vi snakket litt om det der når vi stod halvnakne i NRK-garderoben. Jeg vet ikke om jeg skal si halvnakne, men det var det bildet jeg hadde i hodet. Vi hadde den der litt

Vi begynner å bli så gamle nå, og vi kjenner at vi ønsker å lære noe nytt, og den skjærligheten blir ikke tilfredstiltelt med det vi driver med. Ja, for jeg kan jo ikke si at jeg hadde samme hvite begjær som yngre. Da var det jo blant annet at man

Man skjønner ikke før man blir voksen. Hvis man ikke er interessert i politikk som barn, så blir man det jo på et eller annet tidspunkt. For det er jo ikke noe som heter å ikke være interessert i politikk. Jeg har ikke skjønt hva slags paradoks det egentlig er. Etter hvert er det sånne her faller. Man ser rundt seg, og så er det masse ting man ikke har fått svar på, som man jo absolutt burde fått svar på før man dør. Bare for å ta det med seg i grava.

Jeg merker også at det er noen som sammenhenger, kanskje har følt at dette her burde jeg vite mer enn jeg egentlig kan. Jeg har heller ikke noe interessert i politikk da jeg var ung, men så var det både kunnskapstørste, som plutselig at jeg begynte å skjønne ting, og at jeg opparbeidet min egen kunnskap uten at noen hadde bedt meg om å gjøre det sånn.

pluss at også i sosiale situasjoner bare sånn, oi, det kan jeg være med å snakke om som jeg ikke kunne være med å snakke om før. Jeg vet ikke om jeg fikk litt energi av det da.

Ja, jeg har aldri følt noe mistilpasset i diskusjoner, kanskje. Nei, jeg vet ikke. Jeg har i hvert fall følt at det kom. Det var mye sånn der...

Burde ikke jeg egentlig lure på hvem som finner på hva barna skal lære på skolen? Er ikke det egentlig ganske interessant å vite, og nyttig, og kanskje litt viktig? Men for det har man jo ikke tenkt over at man ikke visste. Det er bare noen har skrevet den læreboka. Men hvordan har det kommet frem til hva som skal stå inn? Men hvordan setter du opp podcastet dine? Er det sånn setter du opp temaer først, og så finner du gjestene til temaene, eller omvendt?

- Det er begge deler egentlig, at den gjesten må jeg ha. Men jeg har ofte ganske en tydelig vinkling eller et tydelig tema, som når man skal skrive inn i beskrivelsesfeltet i podcastpubliseringsverktøyet, så er det viktig at det er noen tydelighet i hva det er som skal komme fram i den episoden.

For det er tema først, du har ikke gjesten i titelfeltet jeg har sett. Jo, nei, det har jeg nok ikke. Jeg hadde vel litt planer om det i starten, men tema var kanskje det viktigste. Men har du 100% kontroll på produktet og sånn, er det noen som sitter og produserer veldig og trekker i trådene hva du skal spørre om for researchen foran deg, eller er det alt fra hjertet? Jeg har jobbet alene i NRK i 20 år. Det er et veldig soloprosjekt altså.

Ja, men det er akkurat det samme som radioresepsjonen også. Et rent 100% solo-prosjekt. Det har aldri vært et menneske involvert i det, bortsett fra en eller annen medlemleder som har kommet og gått. Og

og hatt sånn, du skal dra et seminar, men det har ikke vært det. Her er ansattkortet ditt, her er lønna di, og så må du bare finne på noe å drive med. Sånn har jeg følt til NRK helt siden jeg startet. Men er det litt av essensen også, tror du, at du har kommet opp med de tingene du har gjort da? At hvis det hadde vært mye mer strømmelig i form av, så hadde du blitt noe annet?

Ja, det kan godt hende. Jeg tror i hvert fall at det hadde blitt andre produkter av at...

at NRK hadde bestemt mer eller lagt tydeligere føring på hva de ville ha av meg, så hadde det blitt noe annet i alle fall. Det er sykt mye randomness, bare å se på mitt lille NRK-liv, hvor mye randomness det er på hva som blir til av programmer og hvordan man flytter rundt og sånne ting, og det er for din del, og er jo veldig random hvordan. Du sa i stedet for vi gikk på at du begynte i 1999. Ja. Hva var det du gikk inn i da? Da var jeg produksjonsassistent.

for noen programmer hvor jeg hentet CD-er i plattearkivet. Fy faen, det er for en tid. Til sendingen i morgen, her er det en liste, for du var jo musikkprodusent, eller det ble kanskje noen år senere, da sendte de en liste. Her er 12 sanger som skal spilles i den timen,

Og så var det da noen av CD-signalene har vi her. De var på A, B og C-lista, så på høy rotasjon. Mens resten må du gå og sende. Jeg sendte en fax til Plattearkivet som var to etasjer under. Og så skrev jeg, trenger disse CD-ene inn da og da. Og så gikk jeg ned en time senere, og da sto det i en plastkasse klart der. Og så tok jeg meg det opp på kontoret.

Og da hadde jeg jo bare det som var fra arkivet, så da putta jeg da de A- og B- og C-list-singlene innem mellom her, så det lå i fin rekkefølge på programlederen. Tok det med seg den armen når den gikk i studio. Fy faen for en prosess, altså, bare sette seg med et rad program på 90-tallet her liksom. Ja, det jobbet jo da bare med for å få til den musikken, så er det da musikkprosenten som har valgt den musikken. Jeg, som skal koordinere, det er Lea Så, mellom musikkprosenten og de som tilbyr CD-er, også i platarkivet der, og jobbet det i hvert fall.

20 mennesker som hele tiden satt og registrerte og holdt på. Det var noe av det mest stasete for en DJ som var 22 år gammel å komme inn i NRK på Tyholt der og gå inn. De hadde det eget CD-arkiv der også, selvfølgelig. Det var jo bibliotek. Det var sånn der, hva heter det, pistol, hvor du strek på det. En dymo? En pistol. Pupp.

Det var sånn leiepart. Ja, strekkodeleser. Ja, strekkodeleser. Så det var jo som å være på bibliotek med bare alt av sånne ministry of sound, dance, klubb, seder. Så jeg hadde bare å hamstre der. Det var jo vår hevn. Men gjorde du sånn som meg at ...

Du leide alle CD-ene og så kopierte de? Ostealdi, mener du? Var kanskje det det? Nei, det var... Jo, jeg kopierte det. Det var jo brant mye CD-er, men jeg var rett og slett på MP3 også. Det var jo jævlig mye CD, men CD hadde jo jævlig mye verdi. Det er jo faktisk glemt. Det kostet 150 spenn. Ja, og før plattkomponen kostet de 250 også. Gjorde du ikke det? Det er jo sånn dobbeltsedler da. Kanskje. Ja.

Det var veldig, veldig dyrt. Men jeg tenker, hvis det kom en rip i de der CD-ene som de der programmene du skulle spille, så hadde du jo helt fucka da. Jeg skjønner ikke, var det et lite trygt system? Ja, det var et ganske skummelt system, det hele greien der. Men da var det liksom, da var det jeg som fikk kjeft. Det var på en måte mitt ansvar å sjekke at CD-ene var i ordentlig stand. Hahaha.

Da var det jo alle Petrimedarbeider veldig skumle, ikke sant? Det var jo alle de store stjerne den gangen. Det var Kristoffer Skau og Anne Lindmo og sånn. De var store, de da.

- Ja, og de er jo inne i GM1 av de. - Ja, jeg holder seg til. - Og så var det jo, husker jeg, da jeg begynte, så var du produsent for Kyrre, tror jeg. Han hadde kødderingerprogram. - Ja, det var ikke kødderingerprogram, det var bare ringprogram hvor man ringte og spurte om ting man lurte på. - Var det det, ja? - Sånn der, typ sånn, kan man dytte et krusskip ut fra kaja? Sånne ting, liksom.

Det var egentlig et ganske artig program, det. Kort, lite timers program. Jeg husker vi også hadde fast på at du ringte helt tilfeldig noen i Norge og spurte hvem er den kjenteste personen du kjenner? Altså den største kjendisen du vet om. Da hadde folk alltid noen. Det var ganske gøy. Det er et morsomt program, det.

- Det var første gang jeg husker navnet ditt. Det var at du alltid kom og spurte: "Hvor blir jeg musikken til den og den?" "Hvordan kommer det nå? Vi jobber på..." - Da hadde jeg blitt varm i trøya, hadde hatt rollen som mellommann, nå skulle jeg selv spille låtene.

For det var også sånn at hvis man skulle spille inn en sending i forkant, så var det viktig å få denne formaterte musikken i tide. Men hvis ikke, så måtte musikkprodusenten kaste seg rundt. Men det var så jævlig random, følte jeg, hvordan det programmet deres oppstod. At Steinar var ferdig med Petremorgen på et eller annet vis, og Bjarte var vel mer en humor-komiker-type? Var det ikke det i Petremorgen? Jo, han var vel det. Og så, nå må du bare stelle med deg, så jeg husker feil her, men dere gikk inn for Aarå og Odin.

- Klimesprogram? - Det var en pilotkonkurranse. - På Oslo? - For den Aro-Odin-flaten. Jeg vet ikke hvor mange som konkurrerte om den, men jeg husker at vi drev og kåla med det der i slutten av desember. Bare for å få levert den piloten. Steina var dritsvån av. Hvorfor hadde hun laget den piloten? Men så fikk vi skrapet sammen noe til slutt.

Hvor ligger den da? Har du lagt den i gang? I piloten tror jeg, men jeg tror nok kanskje første episode ligner ganske mye på piloten. Det var veldig mye sånn form, sånn åpningsstikk, som skulle være en parodi på

Ja, det var det. Det skulle være en parodi på... De hadde en sånn... Forbrukerinspektørene hadde en sånn sending hvor de... Åpningen hvor de film... Hvor det var en Steadicam-fyr som gikk mellom alle programlederne som teasa hva som skulle skje i løpet av programmet. Så skulle vi lage en radioutgave. Jeg bare... Det ble bare rart.

Men det ble jo program da. Ja, det ble. I Arrode-Inflaten. Den populære Arrode-Inflaten. Klokka ett til to, husker jeg. Ja. Vi lagde sånn fake hat-mail. Mm.

Som vi leste på lufta for at du skulle få sympati litt der nede. Jeg husker kanalsamlingene som var sånn der når alle P3-medarbeideren ble sammen. Så var det noen som spurte dere, og det tror jeg kanskje var litt senere da, når det hadde begynt å bli litt populære, eller programmet hadde begynt å sette seg sånn. Så var det noen som spurte på hvor lang tid tar det egentlig før du merker at programmet er et suksess? Når var det dere merket at radioregistrasjonen funker? Så tror jeg det var enten du eller Steinar som sa, vi merket nesten med en gang at dette funker jævlig bra. Ja.

- Ja, vi gjorde det egentlig. For jeg husker et tegn på at programmet hadde blitt populært da man holdt på i P3 var om man fikk lov å lage livesendinger fra kvartfestivalen. Da bare, "OK, dette her." Det tok ofte et par år før man fikk lov til det, men vi begynte i januar og hadde livesendinger på kvartfestivalen den samme sommeren. - Det stemmer.

Det var ikke noen voldsom oppmøte, men det var likevel noe. Men man får veldig mye tilbakemelding hvor man skjønner at dette funker litt. Tenk på hvor mange radioprogrammer man tross alt lager i karrieren sin i P3. Hvor mye husker du av det? Kunne man sende inn sms'er på den tiden? Eller var det senere du kom? Nei, det var jo i 2006. Det var et sms-system. Ja.

Retur, ja. Det er jo det samme britten der som er der ennå. Ja, det kanskje er det. Og så hadde du kunnet sende mail, det var litt kjeitete, men så det enkleste var å sende sms. Så det var nok ganske likt som det er nå, bare at vi hadde litt lysere stemmer og var litt høyere energi. Var det ikke jævlig mye drøyere i starten enn kanskje fem-seks første årene? Jo, det var nok kanskje det. Ja.

eller i hvert fall jeg var veldig sånn ubehøvlet, og så var det, og så ble jo det litt sånn der, det var viktig å finne karakteren sin når man skulle lage radio med flere aktører, eller TV for den saks skyld. Det var mye fokus på det, og da ble det som at jeg ble litt sånn der stiv, rar og litt sånn overbeværet,

ånd og frekk type, og da husker jeg at vi hadde sånne vitsespalte, da tok jeg veldig, veldig drøye vitser. Ja, det husker jeg, men det ligger jo ut på YouTube ennå, med sånne trommeroller, og så lurer du alltid av vitsene dine etterpå, sånn rått.

Ja, det var grusomt. Og da husker jeg at vi følte selv at det ble balansert opp av at hvis jeg tok noe drøyt, så skulle Bjørte og Steine reagere på det. Og det var en oppskrift som funket ganske bra. Vi fikk veldig lite tilbakemeldinger eller klager. Trorlig lite klager, egentlig. Ja, det var en annen tid da.

Det var rett og slett en annen tid. Det må jo ha vært det. Folk ble sikkert like støtt, men de holdt vel bare kjeft om det. Hvis man ser litt tilbake på hvor lite, hvilke arenaer var folk flest, eller krenka hvis folk skulle henvende seg til. Det var ikke kanskje en blogg, men ingen som leste blogg på den tiden der. Hvor man skulle. Nå er det på en måte, hvis man skal lufte frustrasjonen, og få virkelig dette til en

antenne i sosiale medier, så har du så mange muligheter. Du har Instagram, Twitter, du har Facebook, du kan skrive inn til Aftenposten og få et på trykk et par minutter rett på omtrent. Den der umiddelbarheten husker jeg at jeg var det første som sto meg da man begynte, når det ble sånn kommentarfelt på VG og Dagblad og sånn, at det er jo folk som sannsynligvis ville roa seg nok ned til å ikke sende inn et manuelt leserinnlegg, men i det du bare leser saken opp.

fyrer, og så kan du umiddelbart skrive, så er det klart at da blir det jo ganske stygt. Ja, ja.

Den der helvete skreia du var inne i, er det i fjor, eller er vi to år tilbake? Det var 2019, ja. Er det to år siden allerede, nesten? Sånn kalenderår. Shit, ass. Det er så lenge siden. Det ville jo sannsynligvis bare blitt en liten greie hvis det hadde vært ti år før. Jeg tror det. Det tror jeg i hvert fall.

Og så var det jo... Det er jo ikke til å underslå at det har jo blitt litt blackface opp igjennom. Det har jo skjedd. Og det ville jo aldri gjort i dag, selvfølgelig. Og det var jo sikkert like feil, og kanskje folk ble like støttet som det blir i dag. Men det var ikke en eneste klage. Nei. Det var ikke en eneste klage. Hva tror du det dreier seg om da? Anten at det var noen annen tid da? Jeg vet ikke. Det er vel en sånn at...

Det er vel noen folk som setter i gang og reagerer på dette, og så føles det mer naturlig og ikke så skummelt å bli en som reagerer på det selv, vil jeg tro. Det er mer åpenhet. Jeg kan ikke skjønne noe annet enn det, for de samme menneskene så jo de samme tingene. Det er ikke bare unge folk som reagerer på ting, det er jo folk med egen alder.

Det er så mye bare sånn hvor... Jeg lurer på om det er tidsspørsmål, hvis noen går tilbake inn i arkivene til alle komikerne, så finner de et eller annet. Det gjør man jo selvfølgelig. Det er jo bare... Det har jo vært en større diskusjon om det. Jeg synes det er uredelig å drive og skal hente opp gamle ting og bare arrestere folk. Det er i hvert fall veldig lett. Litt for lett, kanskje. Men det er jo...

Helt legitimt å reagere på det i dag, synes jeg. Det merker jeg selv at det hadde vært rart. Det er helt absurd. Det er hvordan det farger oss, og det er på en måte alle de prosessene som har vært. Både i USA og her og sånt, at man...

Man får noe helt andre på en måte som følehorn. Ja, man gjør det. Mye mer et sensitiv person, rett og slett, som jo jeg antar er en bra ting. Men blir det sånn at ting var litt med no-brainer, at man gjorde seg ikke noe tanke på, at det her virker morsomt, jeg kjører på. Mens nå må man tenke seg kanskje om en gang eller to. Ja,

Det var jo ikke bare tiden som var annerledes. At man var jo annerledes selv også som yngre komiker. Da var det som om man hadde en eller annen bilde av at man skulle ta noen eller noe for noe. At det var sånn, denne vitsen her, så skal jeg gjøre narra og transfolk, liksom. Det var som et mål i seg selv. For det var jo litt sånn der...

starten på litt sånn absurdhumortiden, eller det var jo mye absurdhumor på begynnelsen av 2000-tallet. Sånn ukul, postmoderne humor, som man kanskje ville sett på det med dagens øyne. Og da var det liksom, for det var ikke alltid at folk skulle le som var det viktigste, eller synes det var morsomt, det var jo at noen skulle bli støtt, og det skulle andre synes var gøy, og sånne rare mekanismer. Men det er jo helt åpenbart at

Det burde jo bare være gøy. Men det er det også sånn at, det var en sånn dramatørik som sa det, som jeg beit meg litt fast i, at de beste komikerne, de er ofte sint på noe, om det er samfunnet seg selv, eller på en måte de har et eller annet å melde da.

Men om det er mot en annen gruppe eller hva som helst, det er alltid noe i bunnen av humoren som gjør at de vil gjøre utrykk for et eller annet, om de er sint på byen sin eller kona. Det er kanskje forsvunnet litt da. Jeg opplever ikke at det er så viktig. Seinfeldt har aldri vært sint på noe. Han har bare hatt en halv

ironisk sint-temp. - Han er litt sint på New York da. Folk i New York og hva de sier og gjør. - Han er ikke sint, han er bare en fyr som oppdager, som ser morsomme aspekter ved det, snarere enn at han er sint på det for det. - Det er kanskje riktig å kritisere da. Kanskje er bedre ord enn sint. - Hvilken slags kritikk ligger du der ofte? - Men...

Mer anstrengende, synes du? Det jeg hørte, og han der...

at Lyngbø skulle sette opp nytt show, og sa til han teknikeren som jeg kjenner, at det blir bare vanskeligere og vanskeligere å være morsom for hvert show. Er det et tidsspørsmål, eller har de holdt på så lenge at det blir vanskelig å fornye seg selv? Kan det også være en annen ting da, når du blir en eldre komiker? Ja, det kan sikkert ha rett i. Jeg kan ikke si jeg kjenner så veldig på det selv. Nå skal det jo sies at jeg også da har

Har jo en annen oppfatning av hva jeg selv lager, om hvor bra det jeg selv lager er, nå enn før. Fordi før så var det sånn, dette er sleivete, rocka, crazy humor. Også kan man nesten si at det var bra bare fordi det var absurd. Mens i dag så er det...

Det er noen målbare kriterier og så har man fått litt erfaring. Man klarer å se om ting egentlig er bra eller om det egentlig er dårlig. Så

Jeg tror nok at... Eller jeg synes ikke det har blitt vanskeligere, men jeg synes det har blitt annerledes. Jeg har blitt mer tradisjonelt. Jeg har blitt en vanligere fyr som driver med humor. Ja, det skjer med det. Man prøver å gjøre seg selv litt sånn mytisk når man har laget crazy postmoderne humor. Den tiden er jo litt forbi. Jeg husker jo sånn...

Morten Ram og den gruppa hans, Njø, var jo liksom en sånn gjeng med noen anti-humorister som bare stod på scenen og bare sa brei veik, brei veik, eller noe helt absurdo ting. Og så, jeg vet ikke hvordan de selv anså det for å være bra eller dårlig, men det var jeg føler at det er liksom over. At det er over, ja. Ja, jeg føler, jeg kan ikke si at jeg ser så mye sånn

humor som blir hyllet, hvor man ikke kan finne det rasjonale eller forklare hvorfor det er gøy. Jeg føler at den crazy humoren hviler litt nå. - Det følger litt befolkningen også, at alle er veldig mye mer politisk interessert og oppdatert, og at unge folk er belest, og de fester ikke like mye.

Alt er annerledes. Det var litt ukult å være interessert for mye politikk og nyheter på 2000-tallet. Ja, det var det. Men er det ikke Knut Skreiner som sa at skravlingen er den nye rocken? Er det det? Jeg tror han sa det ganske tidlig før folk begynte å høre på Joe Rogan og sånt. Åja.

Og nå er det jo, altså, Sam Harris fyller jo sånne svære teaterhaller og sånne tusenvis av mennesker som bare skal høre på at han prater med en eller annen hjerneforsker fra Israel. Det er jo helt sinnsvagt. Nei, sitter vi og forventer at noen skal høre på 120 minutter av det her. Og det gjør det jo. Det er jo oppdagelsen da. Det er jo...

- Tilbake til radiomedia, jeg tror radio-resursjonens suksess er blitt en forbannelse for, spesielt jeg kan bare snakke om norsk produksjon, av nesten alt form for underholdning og humor som hører, så er alt basert på at dere har vært så vellykka på radio med så ekstremt radioformatert innhold, i form av stolper, og avbrudd, og at det er dra på, dra av, dra på, dra av hele tiden.

Så hører jeg også podcaster som opererer helt ned i halvtimmesformater, i 45-mutsformater, som også er så ekstremt sånn, vi skal videre til denne tingen nå, og så bare sånn, endelig kommer vi og begynner å snakke om det interessant. Ja, nå må vi nesten videre til Tore Sagen, hva gjorde du i går? Det er veldig...

at man tar radio-universet og er redd for at lytteren skal kjede seg eller hoppe av, sånn som han er på radio hele tiden. Så har han tatt det videre i podcast-universet, at det er en veldig utholdmodighet som jeg bare tror podcasten ikke har bra av. Ja, kanskje. Jeg kan ikke si at jeg kjenner det så veldig, særlig fra podcast-miljøet, men kanskje sånn annet som TV og radio generelt. Men jeg...

Jeg hører ikke på så fryktelig mange podcaster, men det er ganske seie ting der ute. Lange, seie ting, sånn som da Joe Rogan, som er verdens største podcast, snakker i to og en halv time med folk. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg appellerer Slinn-Marie, men... Men hører du på det selv, eller? Lange podcaster? Ja, av og til. Jeg hører på noen Joe Rogan-episoder, hvis det er en gjest som jeg synes dette må jeg få med meg, liksom. Ja, liksom er det. Men sånn...

Ja, det må være noe sånt. Jeg liker å høre på Sam Harris også. Og så hører jeg på hele historien. Det er jo radiohåndverk på podcast. Ja, ikke sant? Det er noe annet enn det dokumentariske. Det er vel folk som virkelig har jobbet med materialet. Det er en av få ordentlig gjennomarbeidet podcaster, vil jeg si. Når man legger opp en fristil podcast, men gjør det i den gamle tradisjonelle drakten, det er det jeg synes er så rart. Hvorfor man...

liksom klorer seg fast i den modellen der. Jeg tror det er veldig mange erfarne folk som er ute i podcast, er det noe å gjøre det på den måten man alltid har gjort? Ja, det er jo den kunnskapen som foreligger. Det har man opparbeidet seg gjennom å drive med radio i 100 år. Og så er jo podcast noe nytt. Her står man jo fritt til å gjøre hva som helst. Man vet jo ikke helt hva det er som blir gulloppskriften på podcast om ti år. Nei, nei. Om det er kortet.

to minutters episoder, eller ting som var i ti timer. Men folk hørte jo på han, som er den lengste jeg har hørt på, er jo han...

Historikeren, den Karlin. Det var en av mine første podcast opplevelser. Det er helt utrolig når han forteller om den første verdenskrigen. Jeg skjønte ikke om han leste eller noe. Bare tok det fra huet, det var helt utrolig å høre på.

Ja, jeg husker at det var Jørgen Hegstad og Mathias Nylena som satt i lunsjen og sa, skal du begynne å høre på podcast-forfang, så må du begynne med den. Så må du begynne på den. Hvor fett kan det være? Jeg ble så suget inn i det da. Men jeg måtte høre flere ganger. Jeg har en hjerne som ikke greier å suge til seg noen ting, så jeg må høre det ti ganger før det sitter. Ja, jeg skjønner det. Da satt jeg egentlig med samme spørsmål. Da er det bare sånn,

Han snakker så muntlig og fritt. Jeg har aldri hørt noen lage sånn her type innhold før. Men det høres ut som han også har et enormt manus foran seg, men han snakker jo ikke som en nyhetsoppleser. Jeg har aldri hørt han skødde. Jeg prøver å høre etter klipp. Jeg kan ikke høre noen klipp der. Bortsett fra når musikken kommer. Så det er gåtefullt.

Jeg fikk lyst til å gjøre noe av det samme. Når jeg hører folk som er flinke til å gjøre noe, som er dyktige til å gjøre noe, men som er på et enkelt produksjonsnivå, så får jeg lyst til å gjøre det selv. Kan jeg gjøre dette? Ja, en sånn krimbok da. Da får jeg lyst til å gjøre det selv. Og det er sånn der også, historiepodcast, hvor det er vanskelig å gjøre, og spesielt Joe Rogan. Det var jo rimelig å se på det rundt her. Første episoden jeg har spilt inn med

og jeg har jo jobbet litt i radio med bare med det her, det er et helt annet verden, i hvert fall når det er radio og DJ som er, snakker du 15 sekunder, og får panikk hvis det begynner å nærme seg 25 sekunder omtrent. Så jeg tenkte, hvor vanskelig kan det være at Joe Rogan sitter og prater med en annen gjest da? Så begynte jeg å teste litt med denne her, og jeg fikk helt panikk. Hvem var den første gjesten også da?

Jeg hadde vel noen testfolkompiser først, som kunne bli noe jeg skulle legge ut, men gjorde ikke det. Det var litt kultur, litt komikere, litt forskjellige folk som jeg hadde en god tone med fra før, så jeg kunne snakke lenger på telefon. Men da jeg kom inn her, så bare kjente jeg sånn,

panikken bare tok meg mens den andre pratet, så tenkte jeg sånn hvis den personen slutter å snakke nå, hva faen skal jeg si? Hva skal jeg si? Jeg hadde ikke peilinger om. Det synes jeg var så vanskelig da jeg selv skulle lage Prate-podcast, det var at man

Jeg hører mye dårligere hva den andre sier når du snakker med den, enn når du hører på podcasten. Ja, fy faen. Jeg får mye kritikk for at jeg ikke følger opp tråder og sånt. Nå merker jeg jo, siden jeg nå er i en gjesteroll her, så er det mye lettere for meg å høre hva du sier. Men jeg har hatt gjester...

hvor jeg når jeg har hørt på podcasten etterlitt, at jeg åpenbart ikke har fått med meg hva de har sagt, for jeg har stillet oppfølgingsspørsmål til et svar som de egentlig ikke har gitt. Men så går det likevel med et nødskrikt, men hvis man hører nøye etter, så hører du at nå har jeg ikke fått med meg hva de har sagt. Men det er en trade-off med hvor mye notater skal du gå inn med, og så kan man se på notatene igjen, hvor lange setninger skal man stille spørsmålet fullt og helt, eller skal man bare ha punkter? Ja.

- Hva er din teknikk der da? - Jeg har nok mest punkter. Litt fordi jeg er litt redd for å bare kaste meg ut i det. Og så er det mye diggere. Jeg er spesialist på hjerneforskning. Hvorfor glemmer man så lett? Det er mange lette, enkle, korte spørsmål man kan stille, som åpenbart genererer et langt svar fra den gjesten.

Så jeg er nok der først, men jeg vil helst prøve å utvide litt. Jeg har fått litt kritikk for at man ikke mener nok i sin egen podcast, som egentlig aldri var intensjonen til den podcasten jeg lagde. Men jeg skjønner at det er litt artigere å høre på når det er litt brytning.

Ja, for det er en interessant, mange har bedre norsk å trade off der også, hvor mye man skal ta plass selv. Det jeg brukte egentlig for å snakke her, så var det de jeg tok på utpunkt til, de jeg likte å høre på selv. Jeg merket at det, sånn som Joe Rogan, som jeg ser som hans største triks, eller skal vi si metode, er at han stiller nesten veldig sjeldent spørsmål.

Ja, det sa jeg til. Han snakker bare, og så bare glir ordet over til den andre, og så fortsetter de på en sånn magisk måte, og det er bare sånn, oi, hvordan gjør han det der? Ja.

Han har hatt sånn, bare å si sånn, en venn av meg fikk kreft, begynte med yoga og ble bedre. Og så er det ikke sånn, ok, hva skal gjesten si til det? Forslenger han over? Men har du hørt noe sånt om han Tim Ferriss? Jeg har aldri hørt om han. Fordi han er en av de første jeg har hørt om som er sånn der, han

Han chaser egentlig samme type temaene som Joe Rogan, med at han er mye mer etterrettelig i research. Han stiller så jævlig lange spørsmål, at han begynner på nye spørsmål inni spørsmålet, at du blir litt irritert på hele fyren. Jeg er sikker på folk vil det. Jeg har hørt mange gjøre det. Ta noe en ting en gang i nå, så ordner du opp i det. Det er litt den journalistsyken, tror jeg. At du vil være flink journalist. Ja.

Men akkurat der jeg skal mene noe, en ting som jeg tror er en av suksessfaktorene til podcast, er jo at ...

at det ikke nødvendigvis er så konfronterende. For konfronterende journalistikk, det har du sett, du har sett noe Håkon Haugspø, hamreløs på noen, og det er fascinerende i seg selv, men du får jo ingen svar med den metoden. Du får bare bevist at vedkommende ikke kan svare, eller er inkompetent, eller ikke har løsningen på det. Mens i det du har en vennlig tone, og vedkommende får snakke fritt, så får du jo hele synspunktet til den personen, og så

Det kan jo da være mange som ønsker å bestride det, eller mener at det, jeg vet ikke om det sier jeg, er feil. Men da har du i hvert fall hørt hva den personen har å si. Så det er litt på kanten, rett og slett journalistisk. Men...

Jeg tror det funker ganske bra, og det er jo lett, jeg vet ikke om du erfarer det, men jeg synes det er lett å bokke gjester, folk synes det er et takknemlig medium å være gjest i. Det er litt vanskeligere å forklare hva det her er enn å, hvis du har NRK og Tore Sagens, det er litt, du får litt bredere, ja, jeg må ofte mase veldig da. Du sier jo at du ligner deg på noe, eller hva? Ja, jeg prøver, det er veldig forskjellige inngangsvinkel, jeg prøver å forme hver eneste invitasjon sånn at, på en måte,

Det skal være lett å si ja. Og så legge alltid trykk på at det går ikke direkte, det er andre muligheter. - Man kan klippe hvis du vil. - Klippe ting. Også gjerne en referanse på en gjest som de gjerne kanskje respekterer eller skjønner at dette er alvor, at det ikke er kødd, at det ikke er noe nyoppstartet eller noe sånt som gir en litt følelse av at dette her

en ordentlig forespørsel da. - Jeg har et tromfkort som jeg har laget, men ikke har brukt det enda, men det var når jeg så gjennom alle gjestene han hadde, at det var over 50% hadde doktorgrad. Det må jo være godt angen,

For folk som ikke har doktorat, som jeg har lyst til å ha som gjester. Wow, da ble jeg en del av den gjengen. Men var det bare helt random at du gikk med folk med høyere utdannelse? Mange av dem visste ikke. Herregud, er det noen POD? Jeg visste ikke om vedkommende. Som man jo opptager i researchfasen. Så bare gjorde det ekstra stas. Men får du nei fra mange du spør? Nei. Jeg gjør ikke det, altså. Det var jo...

Nei, jeg tror det er kanskje en som har sagt nei så langt. Jeg har fått veldig få som har sagt nei. Det er jo de som sier nei som regel, de svarer jo ikke. Eller de på en måte bare trenerer et eller annet opplegg. Den eneste som tror jeg har sagt klart og tydelig nei, det var Magnus Carlsen, tror jeg. Med halve begrunsel? Ja, han sa bare sånn, jeg tror ikke han hadde...

tid eller interesse akkurat det nå. Førstefølgelig interesse, kanskje? Man spiller jo fotball og svømmer og bader. Ja, men det var ikke tid til det nå. Den greier liksom ikke... Jeg tror det er vanskelig å si til en annen person at jeg ikke er interessert i å gjeste ditt program akkurat nå.

Det vanskeligste er jo å si, jeg er aldri interessert i gjestedittforhold. Som han jo egentlig kanskje noen gang har lyst til å si. Men Magnus Carlsen, han er jo i motsettning til for eksempel andre gjester som du har som er akademikere eller på et eller annet felt, han blir jo spurt om ting absolutt hele tiden. Ja, det er noen medievitere som er litt sentrumsvenstre. Jeg vet ikke hvorfor det er det, men det er de...

der er det flere som har sagt de er ikke helt komfortable med å, det er litt interessant at de er ikke komfortable å prate enten i studio eller bak mikrofon, men de er jævlig aktive i sosiale medier og skriver kronikker og ekstremt skriveføre, og jeg synes det virker ekstremt intelligente mange av de også, og belest og helbaka, men jeg synes det er ubehagelig å ta det ut i en verbal

sjanse da. Ja, jeg hørte noen som sa det at i USA så er det jo veldig, altså før podcast da, så var det jo veldig mye talk radio og talk radio var alltid forankret på høyresiden politisk så det var liksom konservative talk radio programmer, mens veldig sjelden fra venstresiden, litt fordi at

Det var en eller annen teori om at det er så mye klarere hva det er de vil. Så det er ikke noe mer å diskutere om hvordan de skal gjøre det. Vi vil at alle skal ha lik mulighet til det og det, mens man hører seg nærmere, kanskje delprivatisering, kanskje litt, men vi kan hente inn gjennom. Det er mer å melke fra et konservativt eller høyere synspunkt. Det er i hvert fall en artig teori. Men når du sier det, jeg har spurt folk som er

helt åpenbare høyere velgere eller stå på høyre sida og lengre ut.

Det er veldig sjeldent jeg trenger å overtale noe, eller i selvinsel veldig mye. Men jo lengre ut på venstre sida, eller jo nærmere sentrum, sentrum-venstre, jo mer må jeg ofte på en måte hale litt, fortelle hva det er, hva skal vi snakke om, mens de som er helt ut på venstre sida, de er sånn, kom igjen, jeg er med. Ja, ok, så sentrum-venstre er det mest jeg tenker på? Ja, kanskje, eller bare sentrum, altså...

skal vi si, journalister har jeg ikke vært med problem å få tak i, synes jeg. De er veldig kule til å stille opp, kanskje skjønner podcastformatet og den laveskala alvorlig mer enn

Jeg vet ikke. Og den andre tingen er at jeg har faktisk fått veldig mange nei fra kvinner, som er veldig avventende og vil vite mer, eller som på en måte, nei, noen har sagt det blir så mye bråk, jeg orker ikke, og den type ting. Nå har jeg mye mindre utvalg å vise til enn deg, men det eneste som jeg har sagt nei til meg, tilhører også venstre siden, og er kvinne. Og er kvinne, ja. Ja.

Men det kan jo være tilfellig. Jeg vet ikke. For jeg tenker det er mye mer hardt å stille opp...

på dags 18. Altså hvilket som er et debattprogram. Jeg får jo alltid litt sånn storm i magen bare, det er noe som et eller annet som heter kultur, og det er i forbindelse med PETO, eller et eller annet sånn, bare sånn, oi, nå må jeg levere litt her, da må jeg høyne innsatsen litt her. Men det virker som det er flere som er nesten komfortabel i den

skal vi si, profesjonelle situasjoner enn å faktisk bare snakke helt fritt. Ja, det er det jo, men jeg vet ikke, kanskje mange av de som er gjester i Dagsnyttaten, at det er ikke nødvendigvis lystbetont at de er der, men at de fyller en funksjon, og så kan de ha med seg talepunktene sine, og så er det mer en jobb enn det er å sitte og filosofere fritt i en podkast, som jo kan, sikkert kan virke skummelt for noen, jeg har ikke skjønt noe for, men

Ja, nei, det var jo skummelt for meg første gang her. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Men det var jo for å havarere at... Ja, når du ledet alt selv. Ja, når jeg var her selv. Men jeg er jo mye mer sånn der... Jeg kan se for meg... Jeg er jo en sånn som...

Hvis jeg skulle sitte på andre siden, at jeg kunne tenkt meg to sekunder, hva tenker man før jeg svarer? De to sekundene på for eksempel Dags 18, eller en debattprogram på TV, ville jo vært et minutt. Ja, men det er ikke så mye sånn, hva føler du om det som har skjedd i verden de siste 50 årene? Det er jo ikke sjeldent et spørsmål i Dags 18, sånn som det er mer naturlig å stille i en podcast. Ja.

Det er jo de snart tenkte, og de som på en måte er så litt drillet, som vinner de der. Og det handler litt om å vinne også. Jeg synes det er litt vanskelig. Jeg synes det er problematisk. En av de tingene som jeg mest lyst til å finne ut av gjennom min podcast, er jo hvilken politikk er best. For det kan jo ikke være sånn at

Begge funker på hver sin måte. Det må være en som er bedre enn den andre, målt på en eller annen måte. Det synes jeg er rart. Det føler jeg må være en av tingene som framtidsmenneskene ler av i vår tid. De mente at det viktigste var en slags meningsbrytning mellom høyre og venstre siden. De representerte det og det. Men det som jo åpenbart nå vi har funnet ut av i 2500 er jo at

Den politikken er best. Eller den måten å organisere samfunnet på. Man er så bombastisk på alle andre områder, alle andre felter, om hva som er best. Det er ikke sånn at venstresiden mener at man skal gi 15 hjertekompresjoner under livreddende førstehjelp, mens høyresiden mener 30. Det er ikke noe brytning der. En av de er jo bedre enn andre.

Ja, tror du det? Det er jo mange nivåer. Det er jo det store makro- og nasjonal-nivået, så er det ned på fylkesnivå og kommunalt nivå. Jeg sier ikke at det ikke er vanskelig å finne ut av hva som er best, men nå har vi holdt på ganske lenge. Det må jo komme frem noe forskning som viser sånn at det er selvfølgelig mye å kontrollere for da, for når man skal forske på hvorfor har de det bedre i Os kommune enn i...

Nei, nå er det det follow, jeg vet ikke. Var det han Nassim Taleb, han sa at på familienivå så er han kommunistisk,

I nabolaget er han sosialist, og i kommune- og fylkesnivå er han demokrat, og så er han republikaner på nasjonalt nivå. Det er også et svar. Hvis det også viser seg å være løsningen, så er det på en måte at venstresiden eller høyresiden må seire til slutt, men man må jo finne frem til noe på et eller annet tidspunkt. Ja, jeg vet ikke. Det er i hvert fall på en måte...

Så for eksempel skattepolitikk, det er sånn, det beste er å gi skatteletter til bedriftene, fordi da investerer de mer, da har de mer penger å rutte med, og da ansetter de flere folk. Eller høyere skatter. Så vidt jeg har forstått, så er det vel noe som peker i retning av at det å gi skatteletter ikke funker helt sånn etter intensjonen. Men

Det kan ikke være så vanskelig å finne ut hva som er best. Hvis det er en akse, hvis man har for mye skattelett, at man hele tiden må justere den pilen, akkurat som en sjakkpila på en måte, at når den går for langt over på for mye skattelett, Stoffers sier at det er for høy skatt nå. Ja, Stoffers sier at hvis du gjør mer skattelett nå, så får du veldig liten effekt av i forhold til hvor mye du koster. Kanskje dynamikken gjør at den pilen er på et ganske riktig sted

hele tiden, jeg vet ikke. Hvis jeg skulle sett inn i tusen år i fremtiden, så skulle jeg være jævlig overrasket hvis det er sånn. Det er fortsatt litt samme trinnevis beskattning, litt spesielt her og der, litt skattevetter her, innstramminger der. Det hadde vært veldig morsomt, nesten som sketchnivå, å ha hatt en stockfish på politikk under en politisk debatt. Nå ser vi Pila bevege seg over på høyresiden. Hva skjedde nå? Var det noe de sa? Ja.

Ja, så er det jo synd at han er den sterkeste retorikeren. Han vinner frem med sin mening. Som jo også er sånn, det virker ikke riktig, det virker ikke optimalt. Tilbake til det du sa litt i sted her, med det å bryte inn med sine egne meninger i podcasten, det er

Det er noen ganger hvor jeg holder helt kjeft, og da er jeg gjerne på en teknisk eller fagnivå hvor jeg ikke kan bidra med noe annet enn dumme spørsmål. Men også er det noen ganger hvor jeg har kjeft for at jeg ikke stiller mer, jeg hadde en astrolog her blant annet, at jeg ikke stilte mer kritiske spørsmål til han. Eller for eksempel hvis jeg har en fra ...

fra FRP eller andre siden av politikken, at det ikke er kommet noen motstand. Da tenkte jeg at det er et typisk spørsmål å få når man har litt drøyeste eller kontroversielle rester. Hvor ga du ikke noen motstand? Da har jeg ofte tenkt sånn etterpå,

Er det her en sånn trang i oss at vi hele tiden føler oss på en måte nødt til å avbryte noen som er i sitt eget store resonemang? Bare vent litt, nå skal du bare få høre hva jeg er uenig med deg i. Nå må vi bare holde ...

litt på hold, sånn at jeg får sagt hva jeg er uenig med deg nå, så du må forklare meg hvorfor ting og ting er, fordi jeg er uenig i det, eller skal man bare høre på resonemanget fullt ut og prøve å være mer lytten på situasjonen og heller stille, skal vi si på en måte oppklarende spørsmål? Det er en liten avveining hele tiden. Ja, det er jo litt sånn som jeg var inne på i start, jeg har ikke noe, eller jeg tror at det er en av liksom

Fordelene med moderne langpodcaster er at da kan du bare få høre den ene sidens syn på noe i ro og mak, og gjøre det opp til en egen mening. Det er ikke en konfronterende journalistisk klassiske metode. Man har jo begge deler. Man har jo Dagsnyttdaten, og man har masse langpodcaster. Noen er konfronterende, og noen er vennlige. Men det er jo da hvis...

Hvis gjesten sier noe som åpenbart er feil, så må han jo si at himmelen er ofte brun, og så er det at himmelen er blå. Det er premissen. Så kommer det an på hvilket nivå man er på innenfor det den personen snakker om. Det er selvfølgelig også viktig.

det er vel ikke å understå at både du og jeg og Oskar er vel kanskje ikke så flinke som en hel debatt eller brennpunktredaksjon til å forberede oss på hva som skal komme når man setter seg ned og begynner å prate. Jeg er også litt sånn der en fin unnskyldning for vår del er jo at folk er jo

greier å gjøre opp sin egen mening veldig på egen hånd da. Ja, det er det. Underveis i samtalen, og kanskje enda bedre, for de som lytter, potkasslytter, så er de mye mer skarpe enn det vi er som sitter i situasjonen også. Man er det. Som jo er ærgerlig å høre på når man hører på podcast med seg selv etter tid. Men sånn som astrologi og sånt, for det er et eksempel der sånn,

Jeg tror de fleste greier gjør seg av mening på en måte. Jeg tror ingen kommer til å konvertere over til astrologi etter å ha hørt på en podcasten her. Det er et eller annet når ting har levd for eksempel i tusenvis av år. Hvordan konverterer over til astrologi? Hvis han snakker så utrolig beriken om at livet ditt kan bli ekstremt mye bedre hvis du bare begynner å tro på horoskop og de tingene han driver med, så er det forleden at folk tror på det. Men jeg tror folk ...

er såpass overvåkne, i hvert fall du hører på podcasten, at de greier å gjøre sin egen mening rundt det. Det er litt enig. Hvis det er podcasten som reklamerer meg, en astrolog forteller alt, så vil jeg bare høre astrologen fortelle alt, og at podcastverdenen skal hjelpe han fremover, at det ikke er noe som blir utelatt. Fordi at ...

det er på en måte et humbug fagfelt. Det er jo i seg selv ikke oppe for debatt. Det er jo på en måte... Det er en sånn...

skoleopinjon om at det bare er tull. Så i den situasjonen er det sånn, ja, men hvorfor når de står på rekke, ditt stjerne, hvorfor har jeg det bra da? Det er jo ikke nødvendig å konfrontere noen med. Det bremser jo heller på en måte dynamikken i både samtalen og... Jeg prøver jo egentlig bare å la meg rive meg inn i det på en måte, men hva kan det gjøre for meg? Spille med på hva jeg...

Ja, og hvis du har en gjest som sier at hun er en heks, så vil man jo bare høre hva hun har å si. Du trenger ikke å konfrontere noe. Men kan du fly på et sopelimmel? Nei, akkurat det kan jeg ikke. Nei, ok, så kanskje ikke du er heks likevel. Det er ikke så interessant i den situasjonen. Men hvis heks hadde vært i Brennpunkt, så ville jeg jo hørt noen hamreløs på hekset. Ja, det er nesten sånn med en gang det er

Nei, kanskje ikke. Litt som NRK avsender nå, så forventer du nesten at det er journalistisk håndverk i bunn. Ja, det er jo en tradisjonel institusjon som driver med journalistikk, så det er vel det man forventer. Men...

Dette er et annet forum, så man får frem andre ting med andre metoder, og det viser seg å være veldig populært. Om ikke det er veldig bra, det vet jeg ikke nødvendigvis, men det tror jeg. Hele verden har gått av hengslene de siste ti årene, så kanskje ikke det er noe bra likevel. Skal du gjøre noe på politikk i den nye sesongen, eller? I politikk?

Nei, ikke sånn rent politisk. Alt er jo politisk da. Skal jeg gå gjennom temaene jeg skal ha? Ja, gjerne. Vil du ha faris til? Ja, takk. Hva faen har du da? Nei, jeg skal kjøre. Smak? Klim? Nei, jeg kjører. Jeg fant to faris på to timer. Det er ganske... Vil du ha ille av vann, eller? Nei, da. Det er så god og kaldt.

Det er deilig med kjøleskapet. Det er den beste investeringen jeg har gjort. Det er ikke noe tvil om at mennesket forandrer seg. Altså,

at jeg som barn skal drikke vann med salt i. En liter vann med salt i i løpet av to timer. Så absurd. - Hatt av det faris, da jeg var ung. - Jeg skal ha litt forskjellig tema. Jeg trenger ikke si hvem gjesten er den. - Si det du vil. - Jeg sier det jeg vil. Vi skal snakke om, det er en fyr som heter Erik Martinussen som har skrevet en bok om antibiotikaresistens. Det er no brainer podcast tema synes jeg.

Og så skal jeg snakke om rasisme. Og så skal jeg snakke om... Ja, det er svært den sekken der da. Det er på nasjonalt nivå. Nasjonal rasisme? Oslo rasisme, eller er det? Nei, det er generell rasisme. På historisk sett, eller? Ja, og så...

Det er jo han Mohammed Abdi som skal være gjest, kjenner du til han? Ja, hvem er det en? Han er en kulturkriger på venstre siden, og en glødende antirasist. Og jeg hørte jo først om han etter at jeg selv var rasist. Da kom han til overflaten. Og så har jeg

så vidt snakket vi om det et par ganger, men jo, at han, en som representerer den siden, skal komme og fortelle om det der som skjer på kunsthøyskolen, kritisk raseteori, avkolonisering av akademia og alt det, som jeg ikke skjønner egentlig noen ting av. Jeg skjønner ikke hva det er helt konkret, og jeg skjønner ikke hva det er helt abstrakt heller, og hvordan det skal implementeres, og hva er det for noe? Så det gleder jeg meg veldig til.

- Gjør du mye research, for eksempel den der hvor det er veldig viktig å sitte litt på tuppen av setet kanskje? - Det gjør bare at jeg går inn i det med mer ydmyghet. Jeg gjør jo da alle researchene jeg kan. Jeg prøver å finne ut av hva alt er på forhånd, og så skal han forklare det. Men det er bare kritisk raste teori. Da jeg googlet det så var det bare ...

- En blanding av jus og postmonarisme. - Det skjønner jeg rett og slett ikke. Jeg skal gjøre litt mer research før han kommer. Så skal jeg snakke om New Public Management. - Det er kult. - Det er gøy. - Skjønner du noe av det egentlig? - Jeg skjønner ikke hvorfor man gjør det. - Skal vi prøve å forklare hva lytterne har der? - Det er å organisere offentlig sektor som om det var en privat bedrift.

hvor man på en måte intern fakturerer hverandre. Så vidt jeg forstod, så gikk vel NRK i den retningen. Bernander var vel han som kjørte internhandel inn i NRK, tror jeg. Ja, så før det så var produksjonen... Alt for gratis? Alt for gratis, du bare gjør det. Det var jo sikkert ganske rotete... Det var litt sånn som Kristiania i København. Det funker bare. Det er ingen som klager, for alle har det veldig bra. Så jeg synes jo...

Jeg husker veldig lite fra tiden før han kom, for da var jeg ganske ung, jeg hadde ikke jobbet her så lenge. Men da var det jo noe tydeliggjørende ved måten de la frem den nye organiseringen på, men samtidig var det noe også jævla rart. Det var sånn, hvis vi skal operere på denne måten at det er et produksjonsmiljø som lager ting, så sitter det noen på andre siden som bestemmer hva de skal lage.

Så tenker jeg, hva er vitsen med NRK da? Det kunne bare vært de som bestemmer hva de skal lage, kan det bare gå ut på byen og kjøpe ting her og der? Hvorfor må det være et produksjonsmiljø i tillegg? Så er det en rar balansegang mellom de to tingene. I NRK skjønner jeg det kanskje mer enn for eksempel når det kommer til sykehus og sånn. Jeg skjønner ikke hvorfor sykehusforetak, at det driftes som en privat bedrift, det skjønner jeg ingenting av.

Jeg skjønner ikke hvorfor ikke bare sykehusene går med underskudd. Er det fordi da mister sykehusdirektøren jobben, og i så fall gjør det noe? Hvorfor går ikke sykehusene bare med underskudd? Dundrende underskudd hele tiden. Samme har jeg tenkt om NRK-kantina. Det går jo sannsynligvis med dundrende underskudd. Jeg tror det går i null. Jeg tror det. Eller ikke det helt til hva er målsettinga. Jeg har alltid tenkt, hvorfor er NRK-kantina så dårlig? Fordi de skal gå i null. Nei.

det er gåtefullt. Når du hører om andre kantiner som blir dårligere, så blir alltid NRK-kantinen dobbelt så dårlig. Den ligger alltid etter hestodet foran. Jeg tror det er ganske åpenbart at det er manglet stressfaktorer. Hvis du har satt opp tre konkurrerende kantiner i NRK-kantinen, som skulle på en måte...

hvor man på en måte utraderte den dårligste hvert år, så hadde det på en måte blitt et konkurransnivå om å få kundene. Nå er det mer som bare å komme seg gjennom dagen. Praktisk vanskelig å opprette tre kantiner innen der. Det er en plassmøssmål da. Men det er vel en satt ut på anbud, den kantinedriften, er det ikke det? Ja, men det kom noen nye ISS som kom inn der. Men det jobber jo bare samme folka der. Ja, det er samme pizza med den ekstremt luftige pizzabunnen. Den går fiser av hele helgen, med restemat fra hele uka. Ja, og noen ganger så...

så er det sånn, oi, just, dette var åpenbart laget fra bunnen av, mens plutselig så står det bare trau med tunfisk. Det er det vi har i dag.

Det er tunfisk. Var du der denne uka, der det var sånne mestekokker inne og lagde... Nei, det husker jeg. Da var det helt kaos tilstander i kantina der. Det var bra nivå da. Ja, det var et fint nivå. Så er det av og til du kjøper inn noen sånne boks med sushi og sånn. Det er litt sånn fremoverlent. Kaller det ekvinoruker, burde du kalle det. Det er sånn ekstremt god mat. Ja, det går nedover. Nå er det jo... De slutter jo med... Du er jo på Marienlyst, rett og slett. Ja, ja. Jeg har ikke vært der på flere måneder enn det.

Nei, jeg var jo der framme til jul da etter det, så har jeg vært der veldig lite. Men for det ble jo enda mer hjemmekontor, om det er mulig, etter jul. Så det er stille og rolig der nå, ass. Kantinen stenger jo ikke halvtoren, sånn.

Det er også en eim av politisk korrekthet i menyutvalget. Hvorfor tar man bort vinepølser for eksempel? Ja, vinepølser lå jo alltid der oppe. Hvorfor kunne ikke den bare ligge der i den bleike fargen sin som har ligget der siden morgenkvisten? Hvis noen har lyst på det, kan ikke de bare selge det da? Jeg skjønte ikke det. Det var så fantastisk noen ganger.

og hente de pølsene. Det var aldri mer enn to pølser der. Det skulle alltid være maks to pølser, og hvis det ble tomt, så hente for det. Det lå bare i den svære balja bak der. Henter du nye pølser over, trekker over. Ferskheten ivaretas til og med bedre i den balja enn i selve pølsedisken. Jeg tror vi skjønte det, ja. Da jeg jobbet her på konfektmakeri i Storgata, så solgte vi også pølser. Da husker jeg at dagligleder sa at pølser holder mye lenger enn du tror.

Det vi kunne gjøre, da la jeg det på en snurregrillpølse, og så vinerpølse i en boks, en dampeboks. Og så, hvis ikke det ble solgt i løpet av dagen, kunne du bare legge det i en plastboks i kjøleskapet, og så slenger du den på en gang til. Da var det helt fint to dager, mente han. Jeg tror jeg gjorde noe samme på sjelden, men jeg ble ikke instruert til å hive det inn i frysen der. Spiste det i skjærle eller noe? Ja, gjorde det, ja. Og så kom det tekstsjåfører inn og spiste det.

Jeg tror jeg spurte om jeg kunne få noen gratis spørsmål. Det ble jo lovlig, for plutselig var det noen som ble syk av et eller annet gammelt mat. Er det derfor det er lovlig? Ja, jeg husker det. Det var her allerede i 2001. Da måtte jeg kaste spesielt bakst og alt som hadde ligget ute i hele dagen. Det måtte kastes.

Jeg tror det er bare sånn at de er redde for å bli saksøkt, at de skal påføre folk med sykdommer. Jeg tror det er så enkelt som det. - Dette er en av de tingene jeg liker med podcast, er at vi begynte å snakke om kritisk raseteori, og så endte vi å snakke om bakst og hvorfor man ikke kan få det gratis på slutten av dagen. Det var helt greit. Jo, så ny public management-tema, og så er det en liten korona...

og skulle klare å gjøre noen ting. Hvordan velger du gjester i en koronaepisode? Det velger jeg, der har jeg valgt han Henrik Fugt, som er en, han er vel, han er noen stipendiat for noe sånt, han driver med noen sånne samfunnsmedisin, noen sånne der, hva heter han, han som døde, som har sånne greier. Fugli. Ja, han er en slags ny, moderne, ivrig person,

ikke så bløt veldig opptatt av flokken sin han har hatt en facebookside hans facebookside har vært et veldig fint forum for ren vitenskapelig informasjon gjennom hele koronapandemien det er en gøy side å følge hvor alt har vært forskningsbasert og så har det vært fine kommentarfelt under hvor folk har hisset seg opp men gøy å følge med på sånn som det kommer

Og så skal vi ha noe om rusreformen, som kommer noen tider i våren en gang. I alle fall noe som skal stemmes over i Stortinget. Hva innebærer det da? Det er et utvalg som driver å prøve å finne ut om man skal legalisere det, eller hvordan avkriminalisere det, eller hva påkke man skal gjøre. Og så er det da mye meninger om hva som er best. Har du spørsmål om arruano og den biten der, eller først og fremst? Ja, men jeg er ikke liksom...

rådende konsensus blant rusliberalister at nesten alle narkotika er supersunn. Det er sånn jeg tolker det i hvert fall. Jeg tør ikke å argumentere mot noen...

Jeg vil ikke at barna mine skal begynne med MDMA, men man ser jo overalt, sånn er det folkeopplysningen i sosiale medier og sånn, faktisk mye søndere å ta MDMA enn å drikke vin, eller drikke alkohol.

Og så er det sånn... Ja, men... Ja, men der er det jo... Men det er jo, til og med harsj tilhengere, er jo sånn at det er jo enige at det er skadelige effekter for de som er under 20 år, for det er jo et eller annet med den oppe i hjernen her som ikke er ferdig utviklet før du er nettopp i 20-årene nå, som driver å forme seg og sånt, og den tidlige rusingen påvirker jo den hjernekonstruksjonen. Det gjør det, ja. Jeg hadde en hjerneforsker som kom og fikk en flashback der han snakket om det,

Men det er jo det med de... Nei, da kom jeg ut av det. Jeg glemte det. Ja, nei, men... Så der er det i hvert fall mange meninger som heller mot liberalisering av rusomsorgen. Er det det heter? Kanskje. Og hvordan man skal behandle de som driver med rus. Det er jo mest tunge visbrukere om det skal avkriminaliseres som gjør noe annet enn legalisering, har jeg forstått.

Men det er jo mange som er av den oppfatningen at alt er bedre enn alkohol. Ja, men da har vi begynt å lue på, er det alkohol da i den forstand at man tar seg en øl mens man ser på TV-serier, eller et glass vin til maten? Det kan det ikke være. Det må jo være bygdekjæringer som drar opp rødvin i halv åtte tida og byr på kartongen halv tolv. Ja, men er det sånn ...

Det er ingen som... Man drikker koskenkorva rett fra flaska, og så banker man opp familien sin. Men det ville aldri skjedd hvis du tok MDMA. Er det en sånn argumentasjon? Jeg skjønner ikke. Ja, det høres jo litt sånn ut. Et misbruk av et virksomhetsstoff er åpenbart dårlig. Ja.

Men kanskje det er det som er. Hvis du tar masse av dette, så er alkohol det farligste. Jeg vet ikke helt. Jeg som eter jævlig mye boller og tar masse sukker, det er jo verre, det er sikkert en alkohol da, for kroppen, og for diabetes. Et av kronargumentene mine for røyking da jeg var yngre, det var at sannsynligvis vil du leve lenger

hvis du røyker 20 sigaretter hver dag, enn hvis du spiser 20 marcipanpulser. - Skjønner du, det har jeg vokst fra. - Ta oss kjeft med det. - Ta oss kjeft med den jævla antirøygrønnen der. Prøv å spise 20 marcipanpulser hver dag. - Alkoholen må jo også,

- Det var en sånn trenings performance-fyr som var her og mente at for det første at det er en eller to øl etter trening har ingenting å si. - Ja, det var det jeg fant av det. - At det har ingenting å si på en måte hvis du har gjort en ekstremt hard fysisk økt, så en eller to, tre øl etterpå har ingenting å si. - Hvornår sa du dette?

Det var Blake Schaeferings som var hos meg. Han mente at det fanns masse studier på det her, og i tillegg at det er alle sosiale aspektene av å drikke. At du går ut av hjemmet ditt, du møter folk, og drikker kanskje litt mer voksendrikking, da er ikke den full...

12-øl-forspillet. Men hvis du går ut og drikker med folk som er sosiale, så er det en sinnssykt helsegevinst å være sosial. Å snakke med mennesker og se mennesker og være der ute. Jeg er åpen for alt det. Hører hva dette russreformutvalget finner ut av. Det blir jo jævla spennende å se om det blir en oppmyking av

av loven da, når det kommer til narkotika. For det er jo helt... Jeg merker at det rives og sliter siden meg, og jeg kan ikke akseptere at... Da har vi legalisert ytterligere tre rusmidler. Så nå har vi mer å velge mellom. Er det det vi trenger nå? Flere rusmidler, liksom? For jeg...

Du tenker litt med tanke på ungen og sånt også, eller verden? Ja, det er jo ungen, jeg har ikke hatt det sånn, de kommer med rødsprenget øyne og fniser, og så skal det være greit, fordi det er sundere. Jeg vet ikke, det er jo fælt hvis de kommer full hjem også. Men det er sånn der, her ute i Bærum var det jo røyking, jeg kan ikke huske, røyking og drikking.

Men nå virker det som at den røyken, den er jo helt borte nesten. Det er jo ingen unger som røyker. Nei, sigsene? Nei. Snusing en del, og litt sånn drikking. Men det virker som det er ekstremt mye sånn narkotika i Oslo, Vest og Bærum. Fra Snaria til sikkert, hva er det faen jeg? Optus Kevin? Ja, det er jo...

Jeg har jo også veldig dårlig narkoradar. Jeg har aldri skjønt at folk har vært ruset når jeg har vært på byen. Ikke heller? Jeg blir aldri spurt. Jeg har aldri blitt tilbytt noe, og det er på en måte litt trist. For jeg skulle ikke gjerne sagt, nei takk, tatt tydelig avstand. Men det synes jeg er helt mer. Og så i ettertid så har man jo kommet på meg og visst at han alltid tok LSD. Så bare, hæ? Han har jo vært som han mange, mange ganger. Ja, samar. Ja.

Så det er rart, men de har vel en radar for hvem andre som er tilbøyelig til å bruke det, akkurat som jeg har en dårlig radar for å oppdage hvem som bruker det. Er du en sånn narspillperson? For jeg har jo nesten aldri vært så narspillet av meg. Og det er gjerne der det stripende dukker opp og tolker legger seg. Jeg er heller ikke narspillt. Blir sjeldent limitert.

Jeg tror jeg har vært på tre norske bølger i mitt liv. Vi har jo vært på ikke samme type, men en type kulturfester, mye bransjeting og sånt. Det er sånn, flyter med det ene og andre, og kola, hvor er kolaen da? Hvem er det? Er det på kjøkkenet? Jeg har ikke sett noe på kjøkkenet.

- Jeg vet ikke, kanskje NRK, sikkert også narko der. - Jeg har alltid hatt lyst til å prøve. Hvis du hadde kommet til meg og sånn: "Ja, prøv da." Så hadde jeg sagt nei. Så hadde jeg ikke turt. - Jeg er jo nysgjerrig på deg da. - Jeg er ikke så nysgjerrig på deg. - Er du ikke det? Alle sier jo... - Jeg røker jo hash på Holmlia.

og da ble jeg altså så dårlig, det var ikke noe gøy i det helt. Det var veldig sterke greier, tror jeg. Det var ikke helt bra, det grunnen der. Faren min satt og preacha anti-harsj og pro-alkohol for meg og kompisen min på fotballkepp, da vi var 10-11 år gamle. Han følte at det var en slags nullsumspill, for hvis du skal ta en alkohol, så må du gi alkohol. Ja, det var sånn, jeg tror vi snakket litt om øl og røyking, og han sa, gutta, harsj, snakke om det.

Det er et blås over. Når dere begynner, så tar dere en øl. Det varer hele kvelden og smaker godt. Kan du kjøpe opp hele verden. Det er et eller annet måte...

med øl og vin at det har vært så lenge der som en naturlig kulturell rus. Det er jo en verdi i det også da. Ja da. Synes jeg. Ja, og så er det jo jeg har jo veldig mange rusmiddel jeg ikke har fått prøvd dessverre heldigvis. Men altså en halv liter er jo helt fantastisk rus. Hvorfor da? Er helt utrolig. Akkurat sånn det er jo det der fin skårdru-greiene. Altså

Er det ikke han som har koina det begrepet om at man er født med en halv promille for lite? Og som da resulterte i denne danske filmen med han Mikkelsen, basert på dette sitatet. Har du sett den filmen? Nei. Det er en gjeng dansker, før vi er idiot som snakker om film som vi ikke har sett, men som prøver å leve etter det

og alltid ha en halv promille innad vårs, og se om du får et bedre liv. Så mye jeg tenker at jeg helt klart vil ha. - Hva heter filmen for noe? - Det husker jeg ikke. - Er det ikke den der "Et glass til"? - Heter den ikke det? - Er det den nye danske? - Det er en relativt ny dansk film, ja. - Som hele kulturen i Oslo snakker om. - Helt riktig. - Hvordan er det når vi er inne på helse og kropp og sånn? - Har du ... - Du har fanget på at du faster.

Hvordan fant du opp det? Du sa det hos Kyrre. Ja. Du sa vel aldri hvordan du hadde begynt med noe sånt, om at du drev med litt tidsperienser faste? Ja, jeg er ikke på et veldig høyt nivå, men jeg...

Hadde en podcast-episode i fjor med en ernæringsfysiolog som heter Marit Sinnokker. Det ble overraskende bra. Hun solgte inn seg selv, og jeg sjekket ut hva det var hun sto for, og det var veldig artig. Nå kommer det stadig ny forskning som peker veldig, eller forsterker hele det synet hun hadde på hva man skulle spise og hva man ikke skulle spise, og når man skulle spise, ikke minst. Essensen var jo at

jo renere mat, jo bedre. Altså om det var tilsatt sprøytemidler, var det en ting, men også om det var prosessert. Du kan ikke si at du har spist fisk når du har spist fiskeboller, fordi det er prosessert til det uentkjennelige. Rasjonale lover er det at vi mennesker har levd i mange millioner år og bare spist rene ting, jegersanker,

Og så etter denne jordbruksrevolusjonen for 13 000 år siden, så begynte man å spise helt mye jævla mye rare ting. Og så har vi blitt mange flere mennesker, så vi måtte gjøre ting for å preservere maten, og alt er ikke noe dette er bra for oss.

og for da tarpene skjønner ikke hva den har fått servert, vet ikke helt hva den skal gjøre med den, for det er et slags samspill mellom maten vi spiser og

hvordan bakteriene i tarmen reagerer på. Det er blant annet en av tingene jeg skal snakke med han. Fyren som har skrevet denne boka om antibiotikaresistens, han har et kapittel som for meg var litt sånn mindblowing, hvor han fortalte at de fleste pattedyr lager for eksempel sitt eget C-vitamin.

Men det gjør ikke vi mennesker, så det må vi få i oss ved hjelp av for eksempel å spise sitrusfrukta. Og dette kommer jo da av at, greia er sånn at det er masse ting du trenger som du skal få i deg, for eksempel for å bygge opp immunforsvaret ditt. Og da er det noe som heter for gamle venner-teorien, som er at

- Det er mye å forklare her, men for hele menneskeheten og livet, eksistensstarten, er denne gamle ur-suppa som etter hvert har utviklet seg til å bli levende organismer. Alt hang sammen, og da alt hang sammen, så trengte du ikke å få noe utenfra etter noe sånt.

Så er det for eksempel å bygge opp immunforsvaret sitt, består i at bakterier i tarmen skal møte andre bakterier utenfra, som igjen lager antistoffer som du har i cellene dine. Nå sier jeg det ut fra top of my head, sånn som jeg husker det fra denne boka. Det betyr at du er nødt til å finne disse tingene rundt omkring.

Og sånn sett må du da finne en bakteri ute i naturen, skaven for eksempel, som skal møte en gammel venn inne i tarmen din, og sammen skal de da lage ...

Noe som forsterker immunforsvaret ditt. Og da er det jo, kan jo være, dette var bare noe han også sa i boka si, dette kan jo være den biologiske forklaringen på hvorfor barnet ditt spiser sandt.

For hvorfor helvete spiser barn sann? Hvorfor putter du jord i munnen? Det henger jo ikke på greip, men det kan jo da være en biologisk måte, en forklaring på hvordan de da får i seg de bakteriene de trenger for å bygge opp immunforsvaret sitt. Og dette kan jo da også være, men det er jo veldig på forskningsnivå, årsaken til autoimmune sykdommer og sånne ting, at du har ikke fått i deg den og den, og så har du fått en dårlig bakterie der. Det er vel fortsatt...

et felt som det forskes mye på. Det foredrer også at den organisme må bevege mye rundt på seg for å finne de ...

at man evolusjonært har fått en kode at hvis du ikke beveger på deg, så kommer du til å dø, for du må bevege på deg for å finne nettopp den frukten og de næringsstoffene som skal matche bakteriene i magen. Alle organismer som beveger på seg rundt og greier å tilpasse seg forskjellige miljøer, har jo større sjanse for å overleve, så det kan være noe rundt det også. Ja, det kan jo helt sikkert ha en eller annen sammenheng. Jeg antar jo at både jegere og sankere beveget seg over store områder,

for å finne alle de tingene de trengte. Jeg synes det er veldig interessant. - Det var nydelig avsteket fra fasting.

Det var fast ting vi skulle snakke om. Men jo, egentlig skulle vi bare kjapt redegjøre for hva det var for slags... Ja, litt til snakket det. Jeg gleder meg til å høre mer om det. Ja, det blir gøy det. Det var i hvert fall det hun sto for da, hun er næringsfysiologen. Og så snakket vi da om hva man burde spise, som da var i all hovedsak rene ting. Mest grønnsaker, frukt og kjøtt og alt egentlig er bra. Så lenge det er så rent som mulig. Ja.

Og så snakker vi også om når man skulle spise. Og da har det jo vært en konsensus, i hvert fall blant lekfolk, at spis litt ofte. Så du holder blodsukkeret jevnt, og tykker jeg er sulten, for det er ikke noe bra. Men så mente hun at det er bra å være sulten. Ja.

Det er det beste som er, å være sulten. Ikke at du skal sulte deg selv, men de prosessene som settes i gang når du ikke har mat å fordøye, er i hvert fall i følge teorien reparasjonsprosesser. Ikke hele den stadige fordøyningen av mat, ikke nødvendigvis er bra for deg. Det begynner å bli, kanskje bare en trend, men det begynner å bli litt sånn ...

at man ikke nødvendigvis spiser frokost for eksempel. For det første er jo ikke sulten om morgenen, som jo også burde kanskje tas seriøst. Det er jo et signal man får fra kroppen, at man trenger ikke å spise noe, men som sier at frokost er viktig i måltid og så videre. Så da er det jo egentlig, fasting er jo noe man starter med om kvelden, og så er det jo hoveddelen av det, det er jo noe man gjør om dagen.

Og så ventet jeg egentlig bare med å spise etter lunsj. Det er ikke noe mer hokus pokus enn det. Det er akkurat samme jeg gjør. Tidsbegrenset faste har jeg gjort i 3-4 år nå. Og jeg har sånn frokost-Nazi hvert i halvår. Elsker frokost. Ja, det er koselig, ja. Det er dritkoselig, og det er så godt, og det er mye bakst, og det er gode saker å skylle med kaffe. Rasanger og cappuccino, det er helt nydelig. Men det var ikke noe savn. Jeg synes det er mer problematisk å spise frokost nå. Jeg blir mer uvel og sånn...

hvis jeg putter i meg frokost nå, etter disse to-tre-fire årene med den periodiske fastingen. Ja, for det er jo også den lille luka du har til å faktisk spise frokost, er jo da bare 20 minutter fra du ...

Du er klar hjemme til du skal dra. Det føles ytterst sjeldent jeg er sulten. Det å gå sulten, det har gjort noe negativt. Det er dårlig for kroppen, fordi det er ubehagelig. Det er litt kvalitativt.

Halvt politisk også, fordi det å si til folk at de ikke skal spise er jo noe som ikke er greit i vårt samfunn. Ja, det er jo veldig nytt, kanskje sånn der, hvis du tenker på forhold til anoreksi og kroppspresse. Ja, det er jo sånn der, ikke si til folk at de ikke skal spise, for da sultrer de seg selv i hjern. Man må jo kunne peke folk i riktig retning i hvert fall. For jeg synes jo konklusjonen i samtalen med henne ble jo bare at

Spis når du er sulten. Og det er jo det samme som å drikke når du er tørst. Folk drikker jo så inn i helvete mye vann. Det er kanskje det roa seg litt, den trenden. Hva faen som folk drakk vann for. Ja, det var en sånn tåteflaske-greie. Jeg hadde også en næringsfysiolog, en jævlig rå fyr som heter Birgir Svius. Han hadde jo et par gode råd til de som ville gå litt ned i vekt. Det er jo sånn...

Vi kallte det lavt hengende frukt for å kunne gå litt ned i vekt. Det er det første han sa, bare ikke spis når du ikke er sulten. Ja.

som er bare så enkelt og så konsist som du kan få det. Det er jo vår tilbøyelighet, spesielt med hjemmekontoret nå. Man går i kjøleskapet og mumser litt, ikke sant? Men det er jo ikke spise når du ikke er sulten. Og hvis du er bittelitt sulten, ikke spise da heller kanskje. Nei, bare prøv å skive litt på det, liksom. Det er bra for deg å la være. Jeg skjønner ikke logikken i at vi skal hele tiden ha litt mat i magen og prosessere og dytte ut som på en måte sukker til kroppen. Jeg skjønner ikke at det skal på en måte holde magen busy hele tiden skal være noe bra.

Det er også biologisk forklart, det henger jo ikke på greip. Det siste man hadde muligheten til når man løper rundt for å finne og jakte mat, var vel å spise litt hele tiden. Det var vel bare, nå har vi felt denne caribouen, den må vi ha i oss nå, og så går det kanskje fire dager til vi klarer å felle den igjen. Det er ikke noe at jeg bare, jeg har litt caribou i lomma, så jeg aldri blir opptatt av noen bær. Har du tatt med deg bær, eller? Nei.

Det er sånn vi stort sett har levd. Det er ikke så forbasket lenge vi har drivet og tilgjort maten sånn som vi har. Jeg husker ikke hva han heter, men han er en ganske kul evolutionsbiolog, norsk, som fortalte på radioen om hvorfor ... En av hovedgrunnene til at vi har så store hjerner er fordi vi begynte å varmebehandle maten.

For du kan tenke deg hvordan det er å spise en caribou rå. Det er ikke så jævla mye du får i deg av gangen. Men hvis du da koker den i tre timer, så er det verdt det. Det finnes jo ikke noe bedre. Og da klarer du å få i deg nok næring til å drifte den digre hjernen. Mm.

- Men sa han om det gikk ut over pusteegenskapene våre? I sammenslengen? - Nei, det sa han ikke i sammenslengen. - Nei, for det har jeg hørt, jeg har gått veldig inn i pustingen siste, og nesepusting. Og da har det vist seg at da har hjernen på et tidspunkt utviklet seg sånn at den har vokst og blitt større, som har krevd mer plass i skallen da.

Og samtidig som vi har funnet måter på å kunne tygge mat lettere, tilberede mat, og som lambruket spesielt, så har gjort at vi tyggemuskler har ikke blitt brukt sånn som forhistoriske mennesker, vi har måttet tygge rått kjøtt eller noe sånt. Så har gjort at vi har fått ugjevne tenner, vi har fått mindre munn, og også fått større hjerne og alt dette her.

har gjort at neseapparatet har blitt trangere, spesielt etter industrielle revolusjoner og sånne ting. Du kan se det på tennene, og hvis du graver opp lik fra permafrost forhistoriske tider, så har nesten alle rette tennene. Alle i historien har rette tennene. Det er moderne ting at vi ikke har plastete tennene i munnen vår lenger.

Det har gjort at nesegangen vår har blitt trangere, og så fører det til at vi visst nok puster mer gjennom munnen enn vi gjør gjennom nesa. Men vi bør bruke nesa mer eller mindre hele tiden. For det er jo en naturlig filtrering av luften som går opp i det skjellet her over pannen, og sender det ned til lungene ferdig filtrert. Det skaper en del sånne type...

er det nitroksid og sånne ting som hjernen trenger. Nå tror vi vi behandler faktisk COVID-19-pasienter med asotto. Så det er sånn nesepusting

Jeg visste nok det er noe som styrker på en måte alle sider av den oksygenen og den brukende oksygenen du har i kroppen hele tiden. Du trenger mindre luft inn og så videre. Så jeg har vært helt sånn, jeg har hatt masse, det er superspennende. Du dykker ned i den materien der. De siste uka nå har jeg gjort det en stund, så sover jeg med te på munnen. Nei, er det sant? Ja, så puster jeg bare gjennom nesa på natta. Hvordan funker det da? Altså, jeg sover så ekstremt godt. Nei, er det sant? Det er helt...

helt helt på munnen det viktigste det var en som mente bare at vi åpner munnen litt på natta det er ikke snakk om mye litt gap, og dere bare får den til å være igjen, og hvis du har en bitteliten hit eller barte teip litt på munnen her

så får du ikke noe luft igjennom munnen. Mange tror at de sover med nesepust. De fleste sier, jeg sover sikkert igjen med nesa. Jeg spurte dem, jeg sover bare med nesa. De sa ikke det, jeg har hørt på deg. Da

Får du en dårligere luftkvalitet, det er jo sånn at du kan bare tenke at hvis du puster inn i en støvsky, så vil nesa ta alt det partiklene og all de her batteriene. Ja, ikke sant? Det støvet der, mens med munnen så går jo alt rett ned i systemet. Men er du en snorker da?

Nei, jeg er ikke noen snorker i utgangspunktet. Jeg snorker i utgangspunktet, men det blir gjerne spennende å prøve å teipe igjen kjeften. Fordi det er jo en jævlig kul bok, en fyr som teiper igjen. For å teste det her, han teiper igjen. Han bolter, jeg skulle si han polster igjen nesebordene i ti eller tolv dager. Han får helt ekstreme utslag på dårlig søvn, vondt i hodet, dårlig form, lite energi,

Og da er det bare nesepust hele dagen. Det var noen jævligste han hadde vært igjennom. Bare munnpust da? Bare munnpust i 10-12 dager. Han reverserte det da. Og så har han tvunget seg selv til bare nesepust. Så jeg er jo sånn... Når han løper til bussen da? Jeg er et jogger nå med bare nesepust. Er det sant? Ja. Kompiser ved meg som går noen knallharde skiturer med bare nesepust. Og prøver. Og det er sånn, jo mer du... Hvis du har veldig trang nese...

og sliter med, har nesten pipete, så kan du faktisk åpne. Det er en muskel, altså jo mer du nesepuster, jo bedre blir nesepustingen din. - Nettopp, ja, det er et selvforsterkende positiv prosess. Jeg husker at jeg gikk på skolen og var dypt konsentrert, det var som om man skrev stil eller noe, så husker jeg at jeg peipet litt. Peipet litt nesa, da var det sånn: "Kan Tore puste med munnen?" Det ble et bråk, altså. Jeg får ikke konsentrert meg.

Men det kan jeg søke erstatning om nå i dag. Ja, det kan du bare sette i gang med en gang. Så skal vi prøve på nesebust, ja. Det er noe å være... Jeg føler at jeg alltid biter litt i noen halvthet i det ene eller andre nesebordet. Men det kan jo ordne seg det også. Ja, du vil jo få...

Du vil jo få bedre adegang til oksygen ned der. Du vil jo få en bedre, du vil trenger å puste mindre. Det var en som sa at kanskje vi puster for mye. Ja, for kanskje man roer ned selve pusten av at gangen er mye trangere med de to nesporene i forhold til den svære munnen. Ja.

Så jeg synes det er fascinerende, for hvis du teiper om munnen, da vet du at du ikke puster med munnen på natten. Det er det som er naturlig, kanskje forhistorisk, kanskje vi puster med nesen konstant. Jeg er jo innført på en veldig mye av bilder, at vi har ekstremt brede nese, store nese. Jo, særlig de der Neandertalen, har jo digre neser. Og de har jo tilsvarende ganske små hjerner, for de har jo under...

delen av ansiktet deres er jo altså det er proporsjonalt større under enn over mens vi som mennesker nå i dag har jo ganske sånn jevne hoder så kanskje det er noe i det og det er absurd at det skjønnhetsidealet nå er den der Janet Jackson på å si akkurat det synes jeg jeg synes det er litt for tytt eller kanskje det går ikke nye hodet kanskje for den jeg tenker på Janet Jackson har ganske rar nese han har jo ikke så ulig mark av draksen nei

Det må være det verste. Jeg kan ikke tenke meg å få noe mer panikk enn å ikke greie å puste gjennom nesa. Du gjør det når du får kjølet. Ja, men får du ikke litt panikk? Er det sånn at du legger deg, hvis du snørrer i ene bordet, legger du deg på andre siden for å overføre snøret til den andre siden? Nei, jeg har jo vært liksom jeg kjører på med nesespray. Salt eller? Ja, ordentlig. Jeg tror ikke det er bra. Men det er sjeldent jeg får kjølet.

Men har du barbert nestebordene dine før? Jeg brukte nesvarsfjerner. Ja, det tror jeg er en dum idé. Det tror jeg også. De som begynner å stikke ut av tuten der, de må jeg ta for søvn. De tar jeg bare med fingrene, altså.

Napper? Jeg hørte at man ikke skal nappe igjen. Åja. Leste bok om det, faktisk. Hvis du napper, så er det jo sannsynlig for at du kan få en betent liten hårsjekk. Jeg har heller ikke opplevd det, så jeg hadde god erfaring med napping. Jeg napper som en villmann. Kan ikke du gå til din sjef og si, jeg tror det blir en ekstra podcast-episode om nedsvarsnapping? Ja, den nye episoden i år.

- Det er åpenbart at alle de hårene der er der for en grunn. - Det er jeg helt sikker på. - Hvorfor er underarmsarmen til kvinner? De burde heller ikke være der. - Var det hår under armen på kvinner? - Ja.

Er det ikke det absorberer lukt og væske da? Jeg synes det lukter vondre av armene mine når jeg ikke friserer underarmshårene. Friserer du under armen? Gjør du det? Har du alt bort det? Nei, jeg tar ikke alt bort. Jeg gjør det til en seks i liten sirkel midt under deg. For det har nesten en overgang til brysthårene.

Ja, såpass, ja. Jeg rydder litt opp i det. Men da merker jeg at det er lettere å holde godlukten der når det er litt mindre hår. Men

Men det virker jo ikke helt bra å drive og fjerne krapser. Det er rart det. Driver du å fjerne på legget nå, for du har syklet litt? Nei, jeg er veldig stolt av legget, for jeg vet at en dag er slutt. Når testosteronproduksjonen begynner å stupe, så vet jeg at det blir borte, og det gruer jeg meg til, for jeg har veldig pene ben.

Det har du. Jeg går bare ut fra det. Du er vel ikke så gæren selv? Nå er covid-19-leggene mine litt skuffende. Jeg har alltid vært glad i leggene mine. Men apropos barberte legger, er det sånn sykkel... Ta helt feil nå. Du er det sånn syklete? Nei, jeg er ikke så syklete. Jeg liker godt å sykle, men jeg har ikke påbrukt meg å være en sånn sykkeltype. Jeg har sykkelshorts og sånn. Noen ganger sykler jeg til hytta.

Jeg kan ikke si noe om det, for jeg har bare gjort det en gang. Men jeg synes det var jævlig gøy, så jeg skal gjøre det flere ganger. Men jeg har så mange barn, så det er så upraktisk at jeg skal drive og sykle, da blir jeg sånn der Torle Finans-raring, snarere en fyr. Men jeg har gjort det en gang. Det var den 90 kilometer. Det var veldig gøy. Jeg er glad i utholdningshidrett. Jeg løper maraton, det er det jeg driver med.

Er du på langløping? Har du begynt med nål? Nei, jeg har holdt på ti år siden. Jeg har løpt syv maratoner.

- Du har løpt sju maratoner? Hva er tiden på? - Kjempedårlig. Men jeg løper bare ett maraton, og det er det som heter Nordmarka skogsmaraton. Det er litt sånn dårlig samling de tider der, for der er det ganske mange høydemeter, sånn 600-700 høydemeter. Det beste jeg har løpt på er 439. Så løper jeg Berlin-maraton en gang, men da var jeg i for dårlig form. Da løper jeg på 418.

Men er ikke du løpefyr da? Jeg er overhovedet ikke løpefyr. Er du ikke løpefyr? Nei, jeg er intervallstå... Er du det? Fotballfyr. Ja, aldri vært noen glad i å løpe. Jeg er ikke noen god på å løpe heller. Jeg føler ikke jeg løper riktig. Nei, men det er ikke så farlig, for jo lenger du løper, jo gladere blir du når du kommer i mål.

Man blir rørt av seg selv, og det er en pompøs, deilig følelse. Det er litt som fjellklatring, liksom? Eller bestiger fjell, liksom? Bestiger toppture, mente jeg kanskje mer. Ja, det kan godt hende. Jeg har ikke drevet så mye med det, men når du kommer i mål, så blir det bare sånn ...

Du har jo hatt en litt intensivering av treningsperioden tre-fire måneder før, og så er det liksom, nå er det. Og dette maratoneløpet, det er alltid på midten av juni, så det er liksom sommerferie etterpå. Ja, så det er en belønning i andre enden der også. Men noe jeg synes faktisk er veldig vakkert med løping, er de gangene hvor jeg, ja selvfølgelig, nesepuster nå, uten problemer. At jeg kan løpe med nesepusting uten å på en måte

på en måte kjenne fristelsen. Du sløp fort også, intervall? Jeg mente mer intervall på fotballbanen. Intervalltrening sånn. Da er du oppe i sprint av og til. Ja, med sånn jogging da. Og da har du ikke munnen åpen? Nei, da jogger jeg alltid med en S-pust etter bestemmende. Men de dagene hvor man på en måte kan bare løpe, og hvor det er bare sånn

Kan jeg trøkke på mer nå? Kan jeg trøkke på mer nå uten å bli skitten? Hva skjer? Og så bare ender det med at du kommer i full folkeskamp hjemme. Det er en sprint til de dagene der. Skjønner ingenting av. Jeg har prøvd å lage de dagene. Det nærmeste jeg har kommet, det er to uker, altså mellom 10 og 14 dager, hvor du er helt i ro.

og spiser veldig mye karbohydratrikt, mye is og alt, du har en slik juleaktig periode. Og så en dag hvor du formiddag våkner og føler at i dag er en god dag, så begynner du å løpe forsiktig, og da hender det at jeg klarer å fremkalle.

Så karbokjør først er essensielt? Ja, jeg tror... Man sier at man klarer å fylle opp de der glikogenlagerne på bare noen dager, men det tror jeg ikke stemmer helt. Jeg tror det må være mer individuelt, for det

Jeg har aldri fått det i en treningsperiode. Det har kommet ofte når man har tatt den første løpeturen etter en rolig periode, stort sett. Men det er vel et resultat av at det er mange ting som stemmer. Så jeg vet ikke helt hva som er hovedgrunnen til det, men i hvert fall ...

spist mye karbohydrater i en god stund, hjelper alltid. - Med trening og sånt, det var det noe du, du trente ikke så mye før? - Jeg var tjukk før.

- Hvor gammel er du da? - 117. - 117? Og du er litt høyere enn meg? - Ja. - 1,92? - Ja, det er såpass jeg er. - Og så slanket jeg meg. Jeg måtte slanke meg, og da slanket jeg meg ned til 2,90. - Var det da du møtte Livet? - Ja, jeg tror det var da jeg møtte Livet. Hun ble jo sammen med en tjukk fyr, så hun synes ikke det var noe vanskelig for å beholde

holde henne virkelig altså. Hun investerte, vet du. Ja, det kan være. Hun var god på å investere, lærte av faren. Ja, jeg hører det. Nei, så da gikk man jo ned nesten

25 kilo da? Satan. Du kjøper nye klær og helbaka da? Ja, men det er jo veldig gøy å kjøpe mindre klær. Ja, det er det jo. Og bedre dømba igjen. Ja, men så har du liksom, du fikk litt sånn slankehybris, hvor du har sånn der, ok, du er ikke 32 i livet, nå må vi rone liksom. For det funket en dag. Ja.

Men jeg har klart å stabilisere det sånn greit. Det jeg alltid har lurt på er om kroppen husker vekt. Fordi jeg har alltid tenkt at folk som skal gå ned i vekt, de går alltid opp igjen. Så jeg har alltid veid rundt 78 kilo selv. Jeg har lyst til å bli 80, 82, og få litt mer muskler.

Måtte jeg jobbe på å legge på meg og stabilisere meg på 82? Måtte spise jævlig mye kaker og dessert. Måtte det. Dryle på med mye mat. Jeg måtte spise mye mer enn jeg skulle tro. Jeg vet jo at Jan Thomas fortalte at han spiste åtte kyllingbrust hver dag. Han er jo et brande av et menneske. Men det er tydeligvis sykt mye mat som må til for at du skal kunne jobbe deg oppover. Men litt også som

En erfaring jeg heldigvis gjorde meg etter at jeg hadde slanket meg, det var at det er jo ganske vanskelig å gå opp i vekt. Du må spise over ganske lang tid for at du skal få resultater av det. Jobb begge veier. Det kan være frustrerende sikkert. Jeg er på en oppspisningsperiode nå. Jeg har faktisk spist frokost tre dager på rad nå. For jeg hadde jo forrige uke 100 times fasteprosjekt.

Ja, hundre timer i løpet av en uke? Ja, fire dager og fire timer. Hadde med litt lytter og gjester og sånt. Så da jeg var ferdig med det, da kjente jeg at nå må jeg spise meg litt opp igjen. Så jeg har spist jævlig godt de siste dagene nå. Det er litt deilig å bare frotse. Jeg har jo frottsgen helt åpenbart. Du forsvinner aldri helt til det? Nei, det gjør jeg ikke. Kappen min glemmer ikke 117 heller. Nei?

Men må du passe på det, eller? Mye mindre enn jeg trodde. Bitt flinke, sikkert, på en måte. Man lager mat på ungene, strammer litt opp. Når man ser tilbake på hvordan man klarte å bli 117 kilo, så skjønner man at det ikke var så rart at man endte der. Jeg bodde alene i en leilighet. Det var helt fantastisk. Hyggelig å bo sammen med familien, er det ikke det? Men det var helt fantastisk. Og da...

Jeg husker at det var en periode der jeg begynte å bli interessert i å lage litt mat og sånn. Og da lagde jeg alltid en eller annen avart av en pasta rett. Og den pastaen, det er det du må spise, Håfgang, hvis du skal opp. Pasta? Ja, og så lager du pasta til middag. Og det er jo veldig sjelden oppskrifter er laget for en person. Det er jo rart å lage mat bare til en person. Så du lager liksom, jeg tar en halv kilo pasta opp i deg og koker det. Ja.

Og så er du ferdig med å spise, setter deg ned og ser på TV, og så tar det ikke så lang tid før du får lyst på mer pasta. Så da har du pasta kanskje klokka fem, sju og ni. Og så setter du deg ned i kjøleskapet, og så

Det er også en fin Jan Thomas-metode for å gå opp. Men det la seg ikke akkurat på samme steder som det legger seg på Jan Thomas. Nei, jeg fikk ikke større penis og brystmuskler. Jeg fikk bare kjempe stor mage og kjake. Man får ikke så mye større penis av kyllingfilet. Det er urettferdig at man ikke får. Ja, men kyllingfilet, det er magre greiene der. Jeg er ferdig med svin og kyllinge. Nei.

Jeg fikk en liten etisk lekse her om dagen, som jeg egentlig gikk litt inn og bare sånn, hva er det vi driver med? Det er kyllingstine greie. De spiser vår mat, og vi bare sperrer de inne, og så på en måte, hva er det greien der? Storfø, makes sense da, viltkjøtt, yes. Men

- Jeg prøver å kjøpe, når jeg spiser kylling og gris, for jeg er ganske spes, så prøver jeg å kjøpe noen dyre greier som hater bra. - Ja, i det minste. - Det må jeg, det er det minste jeg kan gjøre. - Ikke en fryst kalkun til 100 st. - Og at bare denne kyllingen veier 3,5 kilo. Det går ikke an, en kylling kan ikke veie, hvordan har du fått til det?

Så små som de kyllingene er når du ser de løpefritt i Alf Brøysen-illustrasjoner? Jeg skal alltid ta den diskusjonen der i det damer handler feil ting, så skal jeg kritisere og diskutere det mens jeg tømmer posene. Er du noe voket matmessig i forhold til det? Jeg er ikke i ålete, men jeg er veldig nøye på å ikke kjøpe den dyre tingen, med mindre det finnes. Hvorfor kjøpte du den når du kan kjøpe den? Når kjøpte du feil av det? Først og fremst på pris?

For eksempel hvis du kjøper spekeskinke uten fettkant, det koster mye mer. Du vet at du så at du kjøpte den også. Hvorfor kjøpte du den? Mye sånt. Og halvfabrikater som ikke er ordentlig bra. Du skal først ha halvfabrikater, så må det være ordentlig bra halvfabrikater. Ja, det er jeg litt enig i. Men krangler det mye på en måte, eller?

Nei, egentlig ikke. Men hun har en eller annen fra sin egen tid, hvor hun bodde alene. Hun har en litt sånn skurre. Hun er sånn som når hun lager mat til familien, noe jeg stort sett gjør, så kan hun lage sånn, jeg har funnet en veldig god vegetarisk gryte med noen søtpoteter, noen kikkerter, noen hvitløk og ingefær. Kjempegodt.

Men ved siden av så koker du en boiling bag fullkornsris. Det synes jeg er så jævla fekk. Når du har lagd den deilige retten, skal du øde med den forferdelige tilbehøret. Og det smakte på bare sånn gummi. Og dette her var bare i går. Men det er sånn rart, det er ikke ordentlig, det er ikke holistisk. Nei, nei, men risen, det var ikke ris, feil med riset i seg selv, det var det at det var boiling bag ris? Det var boiling bag, og at det var fullkorn. Det synes jeg var ekkelt. Ja, det var ekkelt.

Jeg kan være enig i det. Boiling bag og det greiene dreier vi med, det er sånn, dere med frostmat og, det er bare latskap. Altså, hvor vanskelig er det å koke ris? Det var litt vanskelig faktisk. Men da, en desilitt vann, to desilitt ris? Ja da, jeg skjønte, det var ingen som sa det sånn i klartekst, for det var sånn, oi, det er forskjellige oppskrifter på basmati og jasmin, men det var egentlig kjempe lett. Og det der troen på at

fullkornsris etter måltid med fullkornsris i stedet for et måltid med ris, hvor mange levesekunder er det det skal tillegge i livet ditt? - Det første du spiser ris, det er jo bare karbo uansett. - Det er jo utgangspunktetull liksom. - Ja, det er jo ikke godt å spise poteter da.

Ja, for poteter er jo i hvert fall en ordentlig råvare, den risen. Jeg vet ikke hvordan vanlig ris ser ut. Tror ikke du blir sånn, du får ikke noe sånn sund av muskel og ris akkurat. Jeg tror ikke det er ris. Og ikke pasta heller, kan jeg skrive noe på.

- Nå går parkeringen min snart ut. - Jeg ser klokka renner ut. Tusen takk for praten. - Det var gøy. Ganske ganske smertest. - Hva givende. Det var hyggelig at du tok turen ut til Fornbu. - Godt å se at det stadig bygges her, og at du har utsikt i det flotte COVID-19 test-senteret. Det er et av de flotteste jeg har sett. Nå er det nesten ingen i kve. - Det er smette i den der. - Da kjøper vi den på vei hjem. - Ja, da tar jeg lite av test.

Men lykke til med nye podcast-episodene. Takk skal du ha, og like måte. Gleder meg til å høre. Snakkes vi på.
Nevnt i episoden

Bitcoin
En kryptovaluta som diskuteres i sammenheng med investering og teknologi.
Kryptovaluta
Et generelt begrep for digitale valutaer som Bitcoin, som diskuteres i sammenheng med investering.
Radioresepsjonen
En norsk radioserie som Sagen er kjent fra, og som han sammenligner med sin egen podcast.
Side om Side
Et TV-program som Sagen deltar i, og som han nevner i forbindelse med sin podcast og NRK.
Tore Sagens Podcast
Sagens egen podcast som han diskuterer i intervjuet.
The Go-To Guy
En person som er ekspert på kryptovaluta som Sagen skal ha på podcasten.
Sam Harris
En amerikansk forfatter og filosof som Sagen nevner som inspirasjon for sin podcast.
Gult
Et metall som sammenlignes med Bitcoin i sammenheng med utvinning og verdi.
Livet
Sagens kone som han nevner i forbindelse med sine økonomiske valg og dobbeltmoral.
NRK
Den norske kringkastingsorganisasjonen som Sagen jobber for og som han diskuterer sin karriere i.
Steinar Sagen
En programleder og komiker som er en del av Radioresepsjonen og som Sagen sammenligner seg med.
Bjørte
En programleder og komiker som er en del av Radioresepsjonen og som Sagen sammenligner seg med.
Kastru
En norsk humor-podcast som Sagen nevner som eksempel på irriterende podcast.
Joe Rogan
En amerikansk podcaster som Sagen nevner som inspirasjon for sin podcast.
Charles Halvorsen
En NRK-sjef som Sagen nevner som eksempel på noen som kan beordre programledere til å delta i ulike programmer.
Astrid Antonsen
En programleder som Sagen nevner som eksempel på noen som ble tvunget til å delta i et program, men som til slutt likte det.
Bård og Harald
Komikere som Sagen nevner som eksempel på noen som ble tvunget til å delta i et program.
Hodejegerne
Et program som Sagen nevner som eksempel på et program som noen blir tvunget til å delta i.
Tim Ferriss
En amerikansk podcaster som Sagen nevner som eksempel på en som stiller veldig lange spørsmål.
Håkon Haugspø
En journalist som Sagen nevner som eksempel på noen som bruker konfronterende journalistikk.
Karlin
En historiker som Sagen nevner som eksempel på en som lager lange og interessante podcaster.
Jørgen Hegstad
En person som Sagen nevner som anbefaler en podcast.
Mathias Nylena
En person som Sagen nevner som anbefaler en podcast.
Erik Martinussen
Forfatteren av en bok om antibiotikaresistens som Sagen skal ha på podcasten.
Mohammed Abdi
En kulturkriger på venstresiden og antirasist som Sagen skal ha på podcasten.
Kritisk raseteori
En teori som Sagen skal diskutere med Mohammed Abdi på podcasten.
New Public Management
En måte å organisere offentlig sektor på som Sagen skal diskutere på podcasten.
Bernander
En person som Sagen nevner som innførte internhandel i NRK.
Henrik Fugt
En stipendiat som Sagen skal ha på podcasten for å diskutere korona.
Fugli
En samfunnsmedisiner som Sagen nevner i forbindelse med korona.
MDMA
En rusmiddel som Sagen nevner i forbindelse med rusreform.
Blake Schaeferings
En treningsfyr som Sagen nevner som mener at alkohol etter trening ikke er så farlig.
Marit Sinnokker
En ernæringsfysiolog som Sagen hadde på podcasten.
Birgir Svius
En ernæringsfysiolog som Sagen nevner som har gode råd for å gå ned i vekt.
Jan Thomas
En stylist og kjendis som Sagen nevner som et eksempel på en som spiser mye for å holde vekten oppe.
Alf Brøysen
En norsk komponist og tekstforfatter som Sagen nevner i forbindelse med kyllingens størrelse.
Janet Jackson
En amerikansk sanger som Sagen bruker som eksempel på et skjønnhetsideal.
Mikkelsen
En dansk skuespiller som Sagen nevner i forbindelse med en dansk film om å ha en halv promille.
Et glass til
En dansk film som Sagen nevner om å ha en halv promille.
Nordmarka skogsmaraton
Et maratonløp som Sagen løper.
Berlin-maraton
Et maratonløp som Sagen løper.
Torle Finans
En person som Sagen sammenligner seg med når han sykler.
COVID-19 test-senteret
Et test-senter som Sagen nevner i forbindelse med sin podcast-opptak.
ISS
Et selskap som Sagen nevner i forbindelse med NRK-kantinen.
Deltakere

Host
Wolfgang Wee
Guest
Wolfgang Wee Uncut #196: Sven Bisgaard Sundet og Tete Lidbom står bak den legendariske NRK-podcasten Heia Fotball. 00:00 Start 01:00 Suksesshistorien bak Heia Fotball 11:30 FIFA (spillet)...
Se mer
Laster