- I termosen her da? - Har med meg kaffe. - Du har med deg kaffe, ja? - Ja. - Har ikke hun bare sagt, skal jeg lage til deg? Jeg burde jo tilbytt å ta med kaffe. - Ja, nei jeg er veldig kresen på kaffe, så det er kanskje best at jeg tok for meg selv. - Du er kaffenobb? - Ikke snobb. Jeg har ikke noe stor peiling på kaffe, men det er en type jeg må ha.
Og det er? Svega. Hva er det for noe? Det er en sånn kaffe fra Skåne i Sverige, tror jeg. Yes. Laget i Skåne i Sverige? Ja, jeg tror det. Oi. Og den skal gjennom filteret, eller skal presskandes, eller espresso-variant, eller? Nei, det er bare vanlig filter, altså. Ja, det er det.
- Det er en måte å gjøre det på da. Jeg tok ikke kaffe før jeg var godt oppe i 20-årene tror jeg. - Ok. - Du har vel dratt til en del voksne ting tidligere vil jeg tro da? - Ja, jeg tror jeg har et av mine første minner fra livet, det er at jeg var på besøk til bestemor og bestefar. Jeg tror jeg var sånn 4-5 år gammel, og da ba meg å få kaffe. Og så likte jeg ikke at kaffen var varm, så da drakk jeg kald kaffe.
Det var liksom starten på min kaffereise da. Bare fire-fem år, ja. Det var ikke så tidlig da. Skulle du imitere de voksne da? Var det noe sånt de så dyr gjør? Skulle du imitere de voksne for at hvis de gjør det så er det litt smart med det? Ja, altså små barn imiterer jo. Så det er kanskje noe i det, men jeg hadde bare lyst til å prøve det. Hvordan smakte det da?
Når du fikk den kalde lunka? Det husker jeg ikke. Jeg syntes det var deilig ved det. Men jeg husker ikke hva det smakte. Kaffesmaket var egentlig ikke godt. Det smaker jo mørkt.
Men det er jo effekten som er saken her. Men synes du det fortsatt smaker møkk? Eller tenker du da sånn at det smaker fortsatt møkk, men det er god møkk? Du vil jo ha det, så det kan jo ikke smake dritt heller. Ja, det er jo på en måte god møkk. Og så er det jo på en måte en slags morsmelkserstatning. Mhm.
Du gikk jo nesten i but i but, da er det med morsmelkeerstatning over på kaffe. Du slutta med det ene og begynte med det andre. Jeg drømte faktisk i natt til i går, så drømte jeg at jeg var her, og så hadde jeg glemt kaffe, og så sa jeg til deg at kaffe er min morsmelkeserstatning. Du har allerede drømt denne delen av samtalen? Ja, jeg har det. Hva hadde skjedd videre?
Det husker jeg ikke. Jo, vi gikk tilbake før du bodde i en love for å gå og se om jeg hadde med meg kaffen likevel, men så hadde jeg ikke det. Er det sånn drømmetider da, eller sånn du våkner opp og er sånn, ja, hva var dette her det handlet om da? Kaffe, ja, lovgang. Ja, nei, altså drømmene er jo veldig interessante saker, fordi at ofte så har de veldig komplekse narrativ. Og
Det er for å si det mildt. Jeg synes det er ganske kaotisk i narrativ. Jeg lurer på om det er så veldig mye narrativ i det, eller om vi bare lager narrativ av drømmene. For du skal prøve å skrive den eller dramatisere dagen etterpå, for tenk deg det her blir en hel kongeroman. Hvor kom det valen inn i bildet som skulle... Jo, men det spørs på hvem du er som person, tror jeg. For det er at mennesker som skårer høyt på åpenhet,
i femfaktor modell. De har ofte veldig levende drømmer. Drømmene har ofte klare budskap, og jeg scorer veldig høyt på åpenhet. Det tror jeg kanskje du også gjør, for at du driver på med podcast, og du er kreativ. Jeg har sett at du lager filmmusikk. Ja.
Og da tenker jeg at du skårer høyt på åpenhet. At åpenhet dreier seg rundt fantasi og kreative mennesker skårer høyt på åpenhet. Og for en eller annen grunn så har vi veldig levende drømmer. Ja, det er rart det her. Ja, og drømmetydene er jo kanskje ikke for folk flest, men mennesker som skårer høyt på åpenhet. Ja.
har en venn som har veldig
levende drømmer som har klare narrativ. Og skulle jeg nesten tro at han fortalte om en film han hadde sett eller en bok han hadde lest. - Med antagonister og sideplats og hele pakka. - Ja, ja, ja. - Og backstårer. Det er litt kult da. Men det er litt kult med Inception-filmen, det er jo at en bra sjekkpunkt om du er i en drøm eller ikke er hvordan kom du dit du er? - Ja. - Hvis du ikke kunne huske det, så er det sånn som om du sier en drøm da.
Jeg brukte det i en annen drøm en gang. Hvordan kom jeg hit? For jeg tror jeg var så jævlig inn i Inception til Christopher Nolan. Og da tror ikke jeg kunne svare på det. Men jeg tror jeg ga det i fane i dag, for det er vanskelig å avgjøre om du er i en drøm eller ikke. Ja, ja. Så du har prøvd sånn lucid...
Nei, jeg har ikke prøvd noen ting. Jeg har drømt jævlig mye rart. Det tror jeg de aller fleste har gjort, men jeg har aldri greid å lage... Jeg har drømt to-tre fantastiske låter, som er sånn, du hører en hitlåt på radioen, som du aldri har hørt før. Og så tenker du sånn, yes, den der, det var kul da. Og så våkner du opp bare sånn, ja, men den finnes jo ikke. Det var jo bare i drømmen. Det synes jeg er det mest sinnssyke at du kan...
at underbevisstheten greier å skape et kunstverk eller noe kreativt uten at det egentlig eksisterer. Hvordan det greier å komponere det som egentlig bare en liten detalj i hele den settingen du har. Det handler sikkert om noe helt annet. Så hører du noe på radioen som gjerne i tillegg bare lager musikk. Det synes jeg var sånn, hva faen er det som foregår? Ja.
Og jeg er usmakk engang. Det er jo Carl Jung, som du sikkert kjenner, psykoanalytiker. Hans teori var at drømmene er din underbevissthet som prøver å gi deg råd.
- Shit, da har jeg fått mye rarere råd altså. - Ja, og har ikke noen konkrete eksempler, men har en drøm jeg hadde rundt valget i Amerika i høst, så hadde jeg en drøm som kanskje er i samme gate som det.
For det er ganske paranoid av meg og går ikke å bekymre meg for at jorda skal gå ned. Men da hadde jeg en drøm om at jeg og noen venner, vi hadde en svømmetime, vi skulle lære oss å svømme. Så vi var i en svømmehall og lærte oss å svømme. Det gikk bra, vi lærte oss å svømme. Så gikk vi ned i garderoben.
for å ha dusj, og imens vi sto i dusjen, så skrudde lysene seg av. Vi tenkte, ok, hva er det som skjer nå? Det er aldri bra. Nei, og plutselig så ristet gulvet, og plutselig så holdt hele bygningen på å kollapse, eller del av bygningen også,
Vi sprang opp for at garderoben var i underetasjen. Vi sprang opp for å komme på taket for å få et overblikk over hva som skjer. Er det jordskjelv? Så sprang vi opp, og så så vi at huset vi var i hadde forflyttet seg en kilometer lenger sør. Hele verden rundt oss var lagt i ruiner. Men huset vi var i var...
i godstand. Jeg tror at drømmen der handler om at det ikke er noe vits som bekymrer deg, for at kjernen er trygg. Du har en trygg kjerne, du har venner rundt deg, du har en familie.
Du har ikke tenkt at du overanalyserer litt sånn som damer gjør med sosiale ting, at de overanalyserer ting som det kanskje ikke er så mye å analysere i, at man tillegger ting veldig mye mening. Jeg drømte jo, jeg vet ikke hvorfor jeg kom på det nå, men
Av og til drømmer jeg veldig mye om sex. Det er en periode hvor det bare er sex i drømmen. Det er litt slitsomt. Du kan ikke snakke med noen heller, for ikke den delen her allerede. Det var en gang jeg drømte at jeg skulle ligge med en dame som ikke hadde noen kroppsåpninger. Alt var bare hud. På en måte nesten som det var en animasjonsfigur. Det var jævlig freaky. Hva skal man dra mening ut av det greiene der da? Hmm.
Men en ting som går igjen, er jo en pistol som aldri går av. Altså jeg er i en pressasituasjon, og må bruke den pistolen, men den går aldri av. Det er alltid et eller annet kuk med hjernet, og det er gjerne sånn seksløper, men den går faen ikke av, så jeg må opp med magasinet mens monster kommer. Enten det, eller så er det som å falle fra et stup. Det sier masse sånn.
Ja, det er et veldig komplisert felt, og det er veldig ofte at du kan gå deg vild i sånne ting. At du tenker at det er en profeti, og at du drømmer en spår i fremtiden og sånt. Og det mener jo kun svada. Det er underbevisstheten din som forsøker å gi deg råd.
Det var i hvert fall Karl Jung sin teori. Du har fått noen gode råd du gjør, eller? Av deg selv? Ja, jeg tror det. Har du det? Noe du husker, eller? Ja, det er vel å ikke gå rundt og bekymre seg så mye. Det er en jævla bra råd. Ja. Så hadde jeg en veldig merkelig drøm om at jeg var i verkstedet mitt og jobbet på et maleri. Og så i hjørnet på rommet
Så bak det hjørnet så kom det fram en svær, feit edderkopp. Og jeg hater edderkopper, så da jeg så edderkoppen så så jeg i motsatt retning for å ikke se på den forferdelige edderkoppen. Og så sa edderkoppen til meg, de sa at du er den første som har sett en av oss. Du er den første som har sett en sånn type edderkopp som meg. Og så sa han ok,
"Når det har skjedd oss, kan du få høre litt om oss." Han sa at de kunne bli 77 år gammel. Så fikk jeg tilbud om å se barna hans. Jeg sa: "Nei, det vil jeg helst ikke." Så sa han: "Jeg tror faktisk at du egentlig vil det." "Gjør deg klar." Så edder jeg opp en.
for han begynte å synge en sang, og det var Ohelie og Natt, Jussi Bjørling. Så han sto på en slags scene i verksteden hans og framførte en svære operastykke. Og imens han gjorde det, så var hele gulvet dekt av bitte, bitte små edderkopper som kom opp mot meg og prøvde å spise meg. Hva slags rus kan du anbefale, William? Er det noen spesielle ting, eller?
Ja, altså en maler er jo sniffer jo terpentin daglig og linodlige. Ja. Det kommer vel litt den veien. Ja. Ja.
- Jeg spør. Jeg er tynn og lytter for det, for jeg maser så jævla mye med rus i disse episodene. Jeg snakker så mye om det, og så sier jeg sånn: "Jeg skulle prøve alt, men jeg kommer aldri til å gjøre det." Folk er så jævla drittleide, så kan du ikke bare gjøre det. Stikk på hytta, prøv noe greier, snakk om det, slutt å mase. Folk blir ganske rusere i form, så blir folk jævla gira. Jævla engasjert. Jeg er ikke så engasjert i det, men...
Jeg synes det er interessant å høre de som på en måte er veldig inne i det og har sterke meninger rundt det. Hvor er du fra egentlig? Fra Nordkjellag. Ja, men etternavnet ditt er det en kobling der? Er det en historisk kobling mellom der du er fra, slekta di? Nei, jeg tror ikke det, for at...
Vi, egentlig så han navnårets Mønnes, og så var det tipp-tipp-oldefaren min som heter Peter Rafael Mønnes, som var fesker og drev på havet og fesket oppe i Lofoten og sånn. Og så reiste han en gang til Sverige og overnatte han på en gård som het Heimdal. Heimdal gård, og så syntes han at det var et flott navn også.
Og så tok han det. - Ja, ok. Så han har gjort litt sånn som egentlig min familie også har gjort da. Bare forandret etternavnet midt i rekka der. - Ja, ja. Men Heimdall er jo en norrønn gud. - Ja, ja. - Det er han som blåser på hornet som startet Ragnarok. - Ja, det stemmer det. Han er med i Marvel og han. Det er sikkert noen Marvel-fans som våkna også. - Ja.
For de er det Thor-filmen og sånt. Det er vel sikkert det her. Folk får det mest av nordrømme-mytologien nå, er vel sikkert igjen og faktisk Marvel-filmer da. Det er jo... Kanskje det er en inngang de har også da. Kanskje det er den nye inngangen på...
På sånt ting som jeg mener filmmusikk er inngang til klassisk musikk for unge mennesker, tror jeg da, uten at jeg har noe hold eller bevis for det, men jeg har en følelse av den responsen jeg får av filmmusikk som er laget på NRK Klassisk, så virker det som, tipper jeg at det er en inngang til klassisk, som er litt høyere terskel. Tror ikke du også det? Jo, jo, det kan jeg jo si at i mitt tilfelle så oppdaget jeg, drev jeg og hørte på popmusikk og sånt,
og rock og sånt. Men så en dag, på anbefalt på YouTube, på anbefalt lista, så kom det opp et stykke av Hans Zimmer. Når var det her? Hvilket år? Det var kanskje 10-11-12-13. Du er født i 2003? Ja. Så du tog 2015 eller noe? Ja, noe sånt som det. Og jeg klikket meg inn på...
på det stykket, for at det var et sånt stilig bilde, sånn forhåndsvisning. Og jeg var jo helt bergtatt. Det var det vildeste jeg opplevde. Jeg tror det var time. Time, ja. Selve avslutningssporet til Inception. Ja. Og siden da har jeg hørt på Hans Zimmer og
gradvis gått mer inn i det klassiske også. Ja, du har faktisk gått en vei nå. Ja, ja. Neste har mitt første bevis da. Ja, ja. Anekdotisk bevis. Jeg har aldri gått tilbake til popmusikk etter det. Nei, jeg synes faktisk det er litt turn-off, men jeg har jo for meg er popmusikk bare mer at det er der nesten blitt som en jobb og
og bare for å henge med, det går så fort der, men det er så lite spesielt. Jeg tror popmusikk var mye gøyere helt opp til slutten av 2000-tallet, for da var det mye mer begrenset volym med musikk, og nå er det så ekstrem som inflasjon i hele... Så det er så mye lik, alle kan lage det. Avgangsnivået er så lavt, og alle kan kopiere hverandre og...
Det er litt sånn som faktisk med malekunsten, du har ikke de digitale triksene som man ser kanskje innenfor elektronisk musikkproduksjon. Du ser det kanskje innen en sånn type moderne kunst, hvor det gjerne er mye blanding av lage, begynne analogt og avslutte digitalt for eksempel. Så vil jeg si på at det er ganske mange som er ganske dyktige da,
Men å få til den klassiske formen, det er litt sånn som å spille i benn, for sammenlignet med at det er organiske instrumenter, den er mye høyere terskel på. Åja, ja. Så har vi jo ingen oppskrift. Det er jo ingen formel, men du har i en klassisk maleriet en del begrensninger likevel. Du har ingen... Du har ingredienser. Du har ikke oppskrifter på en måte. Du vet at et maleriet skal...
skal ha en viss komposisjon som henger sammen. I den malergruppen som blant annet er med i, og noen til, så har vi en rekke sånne regler, for eksempel at et maleri skal inneholde minst 85% svart. Det er en sånn regel at 85% av et maleri er svart.
Så det er et godt råd, eller? Ja, det vil jeg si. Det er jo noe vi har lært av en italiensk rennesansmester som heter Caravaggio, hvor lyset er veldig dramatisk og komposisjonene er helt rå, liksom.
og har brukt 85% svart. 85% av valgene er svarte. Er det for å skape konstruasjon og fokus på
på det som er budskapet i at det ikke blir som en fotokamera som tar bilder av hele utsnittet, men at du konsentrerer deg om et punkt? Ja, det er som på en teaterscene at lyset er fokusert på en bestemt plass og så er resten helt svart. Eller en kinosal for eksempel. Når du går på kino så er det lærrettet som er i fokus, det er det som foregår som er i fokus, ikke bakgrunnen.
Ikke tappet som er på siden, eller taket, eller stolen. Det er et lærerett. Hva blir filmmusikkens svarte farge da? Kan ikke være stillhet. Ja, si det. Jeg er usikker. Jeg ser ikke farget mens jeg hører på musikk.
Hva var det vi tilbake til Hans Zimmer da? For du gikk jo nesten tilbake i historien, for du oppdaget en av hans senere ting. Likte du Interstellar for øvrig? Jeg har ikke sett filmen. Nei, men hørte musikken da? Ja, ja. Helt vilt. Og Dark Knight...
som jeg har hørt på i bilen på vei hit. Det er faen meg fett. Kjører du litt ekstra fort da? Merker du at du må ta deg selv og ikke gønne på for hardt? Ja, det er det jeg kjenner meg inn i. Det bygger veldig skjørt i litt. Dark Knight. Er det fordi det er et mørkt, superhelt tema, hvor det er ...
samle krefter, bekjempe onde. Ja, det er kanskje det. Som reiste opp type musikk. Ja, det er det jo. Det er jo det. Og så er det så umulig å ikke bli bergtatt av det. For det er så vilt og rått.
Hva er det beste sporet der da? Det er jo sånn 16 minutters siste spor der, sånn svitte, den er jo ganske heftig da. Men du må jo ikke glemme at det er han James Newton Hauer, det er jo også med på det. Han blir aldri nevnt. Nei, men jeg tror at han Simmer er jo også uskolert.
Han kan jo ikke lese noter for eksempel. Det er godt å høre for en sånn som meg. Ja. Fad ikke noter. Og det skjer det om og med i historien at store mestre er uskoldert. De har ikke gått på musikkakademi og kunstakademi og blitt opplært. De strever seg frem til det. Ser ut som en milliardærer da. Ja, ja. Så du hører jo, har du hørt om Anton Bruckner? Nei.
Filmmusikk? Nei, det er en klassisk komponist. Tysk, eller Østerrike er jeg usikker. Anton Bruckner. Jeg tror Hans Zimmer, jeg er veldig inspirert av han. For du har for eksempel Åttende symfoni, siste sats, dirigert av Wilhelm Fortwanger, det må du høre på. Det er liksom filmmusikkens bestefar.
Det høres ut som et superhelt tema. Og det er bare helt rått. Vi burde hørt på noe, men da blir det demonetized i hua rava i YouTube, så jeg tror ikke vi skal gjøre det her. Ja, det er veldig synd. Og så, ja, Anton Brukner. Og så har du det temaet, David Jones temaet. Er det han, Simmer, som har lagd det?
David Jones? Fra Pirates of the Caribbean. Jeg kjenner jo ikke musikken der så godt. Det er jo en av de filmene som jeg hopper litt over. Ja, for du har sånn vannfobi. Ja, det har jeg også. Jeg har ikke piratfobi eller noe sånt, men den filmen for meg ble jeg akkurat bikka over 20-årene. De filmene ble litt forbarnslig for meg i den 20-årsperioden. Da var det så mye gammelt av Simmers som var kult, og så gjorde han jo
Jeg så jo Pirates of the Caribbean-filmen, for så vidt på kino og sånt, men musikken ble aldri helt der oppe for meg. Bortsett fra da jeg var på konsert, da begynte jeg å grine av musikken. Det ble så mye, det er sånn Pirates of the Caribbean, ja, her kommer den, jeg må vel med den, og så ble det så jævlig massivt. Det tok så jævlig av, så jeg var sånn, hva skjer her nå, faen? Jeg begynte å grine av Pirates of the Caribbean-sikkerhet. Det var kanskje første filmen du så på kino?
Jeg tror folk har sett de tre første. De tre første, ja. Den første filmen jeg lagde, filmmusikken av den jeg lagde, var en elev av Hans Zimmer. Han gjorde ikke den første filmen? Nei, for han var opptatt med noe greier. Ja, akkurat det. Så det var en elev som lagde. Jeg tror han lagde filmen til, om det er andre eller tredje film?
Så lagde han musikken? Jeg tror han lagde den første altså. Du tror det? Nei, du har helt klart. Klaus Badl. Han har jeg spilt jævla lite opp i nå. Han har jo vært med på Thin Red Line, Prince of Egypt, gladiatoren han har gjort det til på. Så han gjorde første Pirates of the Caribbean. Var det sånn at han Simmes står ikke kreditert her? Så er det han som har skapt tema da?
Han simmer på film nummer to, så nå er det Dead Man's Chest som kom i 2006. Ja, der har du svære båter som er under vann. Ja, ok, så den musikken er... Nå må jeg holde seg unna. Helvete. Det er jo den verste submykanofobia-filmen du finner. Ja, og der har du et tema til en fyr som har sånne tentakler som skjegg.
Det temaet tror jeg nok at Hans-Gimmel har lagd, og det er direkte kopiert av det berømte toccata og fugget i, ja, av Bach da. Der er det, jeg vet ikke hvor han har tatt og laget en variasjon av det. Så han er som en, han driver og tar fra det beste og
På mange måter forbedret, altså. Jeg oppdaget noe helt sinnssykt, for jeg driver og lager Hans Simmes samlede verker på NRK Klassisk nå. Jeg begynte i 1982. Jeg virkelig prøver å gå gjennom alt han har gjort, alt på 80-tallet. Det er franske, erotiske filmer, og det er helt merkelig mye ting han drev med på 80-tallet. Det er jævlig vanskelig å finne. Så jeg tar en ting fra hver film, så kommer jeg opp til 90-tallet, hvor det er jævla mye, så kommer jeg bare over en ting som jeg bare skulle ta med en bittelitt av, som da er en...
En film med Muppet Show, han gjorde på slutten av 90-tallet, som er en piratfilm med Muppet Show, som ble en kjempefiasco. Det er en film ingen husker, tror jeg. Kanskje litt sånn kult status blant fansen til Muppet Show og sånt. Men det er jo en piratfilm som foregår til Kjøss. Så jeg hørte litt på det her da. Så man simmer om og lager sikt til det, og så bare sånn.
dette her er jo, fy til helvete, dette er jo Pirates of the Caribbean tidligvis. Du hører at det er Pirates of the Caribbean inni Muppet Show-musikken. Så han har jo tatt, etter det ble besådd et frø allerede der, og det hadde litt sånn maritimt, pirat, skal vi si, vibre eller soundtrack allerede da, som han tok med inn i Pirates of the Caribbean. Ja, for jeg tror at det var at han drev, Klaus Badelt var det navnet hans,
at han fikk instrukser fra Hans Zimmer. Han gjorde det, ja. Det er litt sånn der, skal man ta instrukser, eller skal man få råd? Ja, jeg tror han var veldig streng også. Hva var det? På å kunne tema, tror jeg. Ja, ok.
Og så gjorde jeg resten selv. Han virker jo ikke som en veldig streng fyr, men han er jo en skikkelig business man også da. Og han har laget det der sinnssyke filmmusikkselskapet sitt, som er jo 80 komponister han har under seg, eller noe sånt. Det er helt sinnssykt. Det er en industri da. Det er sånn Ramin Javadi med Game of Thrones og sånn. Det er en haug med folk som jobber under ham da. Jeg synes at i det siste så har...
Har han falt veldig? Ja, det er litt veldig industriellt. Du merker at det er langt mellom høydepunktene. Det er noen ting som virker som han ...
tar for at det er en stor franchise, eller har et veldig godt forhold til regissøren. Men jeg synes, når han virkelig klinner til på Kristoffer Nolan-filmer, så synes jeg det er dødsbra. Det er nesten alltid. Da tar han frem sitt beste. Det blir litt mye industrijobber kanskje innimellom. Men kanskje han liker det også, bare sånn...
gjøre sånne her superhelt-filmer, sånn som X-Men og sånt som jeg har hørt på. Jeg hørte ingenting nytt eller spennende der. Men han var ekstremt gira av det selv da. Ekstremt gira av å jobbe med X-Men og superhelter igjen. Han sa han aldri skulle gjøre superhelter igjen etter den der Batman vs. Superman-filmen som kom i 2015 eller noe sånn som det var. Og så kom han tilbake igjen til det greiene der da. Ja.
Det hadde vært jævlig fett å prate med han om det greiene der. Ja, Gud. Hva skal man, hvis man har snakket for en halvtime, han simmer. Det er helt umulig. Hva skal du konsentrere en halvtime prat rundt om på? Det er jo veldig grusomt. Ja, kanskje jeg ville ha spurt om jeg er inspirert av Anton Bruckner. Jeg tror du også har gjort noe samme. Ja, for det er veldig likt, men problemet med Anton Bruckner ...
er jo at det var Hitlers sin favorittkomponist. Ja, den er lei. Så har jeg blitt liksom ugglesettet fra at da Hitler ble erklært død på tysk radio i 1945, så sendte jeg ham hans sjunde symfoni, andresats. Ja, så har jeg blitt ugglesettet, tenker jeg. Fanker hans feil, da?
Nei, Anton Bruckner var en artig type. Han hadde ingen interesse for politikk. Null og niks. Det er en historie om meg. Han var en kirkeorganist. Han spilte orgel i kirka. En gang skulle de grave opp likene til Beethoven og Schubert.
Og det er jo liksom Bruckner sine store idoler, Beethoven særlig. Og da ba han om å få litt alenity med skjellettet til Beethoven. Og historien skal ha det til at han drev å fingre og kysse på Skalinais. Helvete.
Og litt senere så skulle han ba om å få grave opp like til et søskenbarn, men da nektet de. De ville ikke grave opp like hans. Du må jo ha noe å vise til nesten sånn. Har du noe mesteverk for du får lov til å gjøre det greiene der? Nei, han har malt og gjort den musikken her, så det bør gå bra. Det var sånn Odd Nærdrum som får lov til å gjøre det greiene der i Norge. Grave opp like og kjenne litt på beina hans.
- Ja, jeg tror det. Da Vinci drev jo på med den slags. - Han gravde folk? - Jeg tror det er derfor han skrev spilvent. For det var ikke lov å skjære opp i lik. Han drev å skare opp i lik for å lære seg anatomi. Han lagde tegninger av anatomien til likene og skrev notater spilvent.
Og det tror jeg han gjorde for at det ikke var lov. Men hvis du er interessert i anatomien, så er det jo for så vidt litt greit. Hvis du bare skal kjenne på, få en slags spirituell opplevelse av å kjenne på noe bein. Det er litt mer questionable, den greia der. Men det er jo sånn, apropos...
Det er jo litt utidig eksempel, men det passer seg aldri å dra det opp. Men det var jo litt sånn, fæle folk som hører på musikk som du og jeg hører på sånt. Og det finnes jo fæle folk som lager musikk nå, da har vi snakket om podcasten her før. Sånn drapsmenn eller pedofiler, skal man høre på det like. Men det er jo en annen tråd igjen, men det kommer jo på at den der Helene Bøksle ble jo, hun var jo favorittartisten til Anders Bjerre Breivik. Han hørte masse på, og liksom drømte seg borti. Jeg tror han hørte på masse filmmusikk og sånt også. Det er jævlig drøyt å tenke på da.
Det er som moruderen og sånt har jo hørt om, det var en feis av saken i bærum her. Det var en jente som ble brutalt drept. Moruderen visste nok i retten å ha sagt at han hørte på Dexter-musikk. Før for å, sånn spirituelt, for å gires opp. Du kjenner jo til tv-serien Dexter, eller? Ja.
Nei, jeg gjør ikke det. Du er kanskje for ung da. Det er så sjukt at det har blitt en serie. Det er kanskje litt sånn, det er ikke den villeste serien heller, men det er en seriemorder som jobber i politiet. Som jobber med å ta blodprøver eller analysere blod. Så han er jo kjent for å være den største vigilante helten etter 2000-tallet. Som er som han tar kriminelle som ikke blir straffet av systemet.
Så han tar dem før rettssystemet får has på dem, sånn at de får den rettferdige straffen sin, som er død, når han har funnet ut at det... Så det er masse eksempler på hvordan...
både filmer og musikk kan inspirere folk til de drøyeste tingene, men det er jo skal liksom ikke avskilte kunstnere som ikke har gjort noe gærent bare for at de blir sånn guilt by association det er jo det verste, det er jo helt meningsløst men ja så det er veldig moderne tankegång for det at mennesker som står bak hva
og var drapsmann, så skal vi ikke framføre musikken hans, for eksempel. Hvem er det som om tusen år, hvem er det som vet det, hvem er det som bryr seg om tusen år? Har du tenkt på sånn kronologisk, jeg lagde meg et begrep for det, sånn kronologisk empati, eller at det er utrolig mye å si, hvor lang tid det har gått fra noe som har skjedd til at vi liksom
synes det er tragisk og sørgelig til at vi ler av det, for at det er så drøyt. Hvis det er et morbid drap som foregikk
før Kristus, eller på 500 årstallet, eller en gale leder som slakta ned jordet ditt. Det er mye mer distanse til det enn hvis det er i 1800-1900-tallet, eller 1900-tall spesielt, så er det mye mer følelsesladd, fordi det ligger så mye nærmere i tid. Det er det samme med geografi også. Hvis du tar to katastrofer, eller to drap eller ulykker, så er det en helt annen
på om det skjer i Vestafrika eller om det skjer i Sverige for nordmenns del. Vi føler mye sterkere med ting som skjer i USA enn i Chile eller i Vietnam. Det skjer ikke at det er noe rasjonelt over det. Det går tilbake til ...
At vi ikke hører på Michael Jackson for eksempel. At vi skal slutte å høre på han for det at, ikke brygget at musikken er dårlig, men for at han gjorde det og det og det. Hvis du skal slutte å høre på noe, så vil jeg si at det helst skal være for det at musikken er dårlig, eventuelt. For at, ja...
Det skjer ikke noe... Det må jo bare være, jeg skjønner ikke at man skal lage noen universelle regler på det. Det må jo være at hvis man selv føler litt ubehag av å snakke om en person, da må man bare ta avstand fra det selv, men ikke begynne å diktere hva alle andre skal måtte føle om å høre på Michael Jackson, eller R. Kelly, eller den der gærne fyren som jeg driver og hører på, han Gary Glitter, forferdelig fyr. Ok, ok.
Ja, virkelig. Man har jo en veldig kjent låt som bare ligger på spillisten min og durer å gå. Der kom den låten, tenkte jeg. Så går jeg videre. Det er det som sier om tusen år, så er det sånn der, hva som skjedde for akkurat tusen år siden, da var det vikingtida, sånn cirka. Og vi igjen forteller det nå med bøker, og så er jo, det er jo nesten sånn,
Ikke med humor, men svart humor hvor brutalt enkelte ting var. Først gikk den og drepte den, og så tok han hem på den og brant de inne en søndagskveld, hele familien inne, og sånn endte den historien. Det er mye mer distansert historiefortellingen som bare blir mer og mer følelselad jo nærmere nå tid man kommer. Ja, at det blir så nært, ja.
Det gir jo litt mening egentlig. Det er ikke noe man må få gjort med det, det er bare sånn det er. Det er bare å pusse hvor er det den intensiteten øker mest. Fordi vi setter jo fortsatt 2. verdenskrig, det skal ikke tulle for mye med 2. verdenskrig enda. Det er jo snart, det er jo 70 år siden nå. Og 1. verdenskrig er jo heller kanskje, det er ikke så ille,
tulle med Første verdenskrig heller, men alt til 1800-tallet, så tar Napoleon og liksom, det er jo bare ingen som blir støtt av å snakke om grusomme ting på 1800-tallet. Bortsett fra slaveriet, nå husker jeg ikke helt nøyaktig
epokene der, men slaveri er jo den siste touchetingen nesten fra den tiden der da. Ja. Kolonialismen. Men da har du jo et unntak fra den regelen, og det er Sovjet. Du hører jo stadig folk som tuller med Sovjet, og Stalin, som egentlig var mye, mye verre enn det Hitler drev på med. Stalin tok jo livet av mange flere enn hva Hitler gjorde, for eksempel.
Eller Kina, Maos-Kina. Det kan man godt gjøre nar av. Det blir jo veldig for hvor man sitter enn, da. Når jeg snakker nå, når du sier det du sa nå, så blir det jo at jeg sitter her i Norge med min bakgrunn. Jeg snakker fra mitt perspektiv, og det er jo utrolig egocentrisk...
verdensbilder på det. Nå snakker jeg nesten på vegne av alle, men jeg snakker jo bare på vegne av meg selv. Ja, jeg forstår det. Men jeg mener jo at alt bør tulles med, egentlig. Ja, det er jo utgangspunktet enig. Kongen hadde jo hoffner før, som jordnær av kongen, for eksempel. Hvis du gjør nær av kongen i dag, så blir du
halshånd nærmest. Men ikke av kongen da, men kongen gir jo fullstendig faen. Men det er jo folket som er så tanner på, du kan ikke snakke dritt om konghuset. Det gjør du bare ikke. Det er jo ikke så mange komikere, det er jo kanskje noen etterliggninger litt sånn, at man lar snakke, hva heter det sånn der, man etterligner kongen i talen, eller sånn.
Impersonation, er det ikke det? Parodi. Parodier, selvfølgelig. Det er ikke så mye av det, men det er veldig lite kritikk mot kongehus. Det eneste man skal avskaffe monarkiet, det er det nærmeste man kommer, men de blir jo skjøttet hardt ned i det også. Ja, det er veldig merkelig det, for før var jo komikeren mer på venstre siden. Ja.
Og de gjorde en lærere av dem som satt med makten. Du har fortsatt noen sånne i dag som Rick Gervais for eksempel, Bill Burr. Men de er på en måte unntaket. Og så har du resten som er enda mer til venstre som på en måte gjør en lærere av seg selv.
og gir uttrykk for en slags selvforrakt på mange måter. Det er en veldig norsk humor i greia. Selvforrakt, tøyse med seg selv, tøyse med kjendiser, tøyse med å være morsom på andres bekostning. Den samfunnskritikken er helt borte. Hvis det er noe som ligner på samfunnskritikk, så er det at vi er selvforrakt som folk, som nordmenn. Bare se hva vi nordmenn driver med. Svensker handler syden turer. Vi tror vi har ingen tradisjon og verdier. Det er bare sånn.
Selvhatende humor. Det er aldri noen kritikk mot systemet, velferdsstaten eller den sittende. Kanskje litt mot regjeringen, men det er veldig lite av kritikk mot systemet. Det blir jo veldig hardt slått ned på. Ja? Ja. Det er jo ingen som gjør nær av Naks da, for eksempel. Han er jo på en måte som en helgen. Ja, han blir jo årets navn, eller årets person i vegge av sånne...
Ja, det var Folke Kåre, han som var vårt navn, jeg husker ikke hva det var. Ok. Der er vi nå. Det er det veitlig. Men er det rollen til komikk, tror du? At det er å gjøre nar av systemet? Nei, jeg liker det som Robert McKee, hvordan han fremstrer, han dramatørken. Aha.
Han sier jo at det er den angry art, at det er komediefilmer for eksempel, det er jo bare drama-
forkledd som en komedie. Det er jo drama, og det er ting som står på spill i bunn. Men drama som ikke er, men det er humor som ikke er sint på noe, som ikke baserer seg på at det er noe kritikk der på et eller annet. Det kan godt være kritikk av det selv, og det kan godt være humor i det, men det må jo være kritikk av noe. I bunn der, under, ellers er det bare skrip på bananskalle. En god gammel slapstick. Men det og den kritikken ...
- Jeg tar en fyr som du liker godt, Morten Ram. Han går løst på folk som kommer over i sosiale medier og på internett og tar ting på korene. Han tar bullshit sånn som det er da, når du dukker opp: "Hva faen er det her for noe?" Det er jo som han er god på å ta folk som byr veldig mye på seg selv, sosiale medier. Om det er kjendis eller bedrift eller hva det er,
så har han sin måte på å harselere, men det er jo kritikk i bunn der, at dette her er bare piss og bullshit, men så pakker han det jo inn som en god komiker gjør. For det er at Aristoteles snakket om at innen drama så er det laveste formen for drama det er komikk, så det høyeste formen for drama det er tragedie. Og det
tragiske, det forskjønner mennesket, det løfter mennesket opp da, på en måte. At de fremstiller mennesket som det kan bli hvis mennesket bare tar seg sammen. Og gjennom å gjøre det, så når folk ser beundringsverdige mennesker, så imiterer vi dem, sant? Mhm.
Det er sånn mennesker funker. Når vi er barn og vi beundrer foreldrene våre som går på to føtter, så prøver vi å gå på to føtter. Det er det tragedien gjør. De fremstiller beundringsverdige mennesker, mens komikken fremstiller mennesker som mer mindreverdige.
Og gjennom det prøver de å forsvinne mennesket. Det er noe veldig merkelig der. Jeg har ikke tenkt noe særlig på det, men det er en tanke. Liker du superheldfilmer da? Jeg ser veldig lite på film. Du gjør det? Altså veldig alb form for film? TV-serier, den type ting? Veldig, veldig lite. Jeg har sett Dark Knight-trilogien for eksempel. Fordi du likte musikken du gått av der? Ja, det var derfor. For at jeg ville ha hørt...
Høre om... Filmen var så god som musikken. Men Dark Knight er jo mye mer troverdig enn mennesker som flyr opp i lufta og har lasersyn og sånne ting. Så det er kanskje det som er veldig skremmende med Dark Knight, at det er en virkelighet som kan skje på en måte. At du kan få en slags jokerskikkelse, kanskje ikke så stor...
skal da som det er filmene, for at filmene overdriver jo, naturligvis. Men at det kan skje da. Sånn superhelt. Filmer er jo... Du har jo for eksempel Superman. At...
at de nesten gikk konkurs superhelt-tegneseriene. Gikk nesten konkurs. Marvel? Ja, for at de hadde for mye makt på en måte. De superheltene var for superhelt-aktig. De hadde alt for store superkrefter, at det ikke ble troverdig. Det er ikke ofte det som blir problemet, det er jo ...
En vær helthistorie er jo at du står overfor, hvis du greier å skape en antagonist som er så formidabel at i utgangspunktet skal være umulig å drepe dragen, så har du en veldig, veldig god antagonist. Folk liker en antagonist som også har et mål for seg selv. Hvis vi hadde vært antagonisten, så hadde vi kanskje også tenkt det samme. Hvis vi hadde vært i antagonisten-posisjonen, så kunne vi også funnet på
på å kidnappe eller aner en banken eller ytterst konsekvenser i terror og drap. At man skjønner visjonen til antagonisten på sett og vis, selv om man ikke er enig med den. Det tror jeg gjør at det blir veldig... Men at det må være så potensielt enten allmektig med en gang, eller at det eventuelt kan bli det, at det er nesten overformidabel...
utfordring for protagonisten å greie å løse det her. Og at vi faktisk finner en vei gjennom historien på hvordan protagonisten kan forbedre seg gjennom en reiste til å faktisk greie det, det er jo essensen av mye. Og det er jo der Superman kommer inn, når du har en så allmektig protagonist, som i utgangspunktet har veldig lite, den har liksom en litt trist backstory, det er noe der, men så er det sånn,
Du må lage så mange hindre for Superman å ikke greie å redde dagen, eller slå antagonisten, for Superman har nesten en upper hand fra dagen, som gjør det utrolig vanskelig å lage de historiene der, som Batman som nevnte nettopp, som jo er derfor kanskje blitt...
de filmene som blir laget mest, som blir fortalt om igjen, er at det er den samme triste backstory, men han har ingenting annet enn det du og jeg har, annet enn jævla mye penger. Han bor alene i et kråkeslott og finner opp litt ting, og gjør en vigilante aktivitet. Det er noe som resonerer veldig med både din og min generasjon, er det her som virker som
folk flest er ekstremt opptatt av rettferdighet. Mer enn veldig mye annet. Rettferdighet, og spesielt vi som har det veldig bra i Norge, er ekstremt opptatt av rettferdighet. Ikke bare for oss selv, men i hvert fall for de andre som ikke har det bra. Så er vi veldig, veldig, veldig opptatt av rettferdighet. Det er jo det Vigilante handler om, at hvis kriminelle kommer unna med sine kriminelle
til en billig penge med lav fengselsstraffe eller slippe fri, så er det noen vigilante helt der ute som korrigerer systemet vårt som ikke fungerer med å gi dem den straffen de fortjener. Det er jo den Batman-kraften at en person uten krefter
skal greie å balansere systemet selv. Det tror jeg er noe vi liker veldig godt. - Og så har du jo "Ringnes Herre", hvor det er en hobbit, Bilbo. - Ja, veldig underdag. - Som mot, nei, det er Frodo. Frodo og Ringnes Herre. - Frodo er Frodo Fogler. - Frodo, mot alle odds, og skal ha en redd verden med å kaste ringene i mordet dår.
Og det er jo kanskje det som gjør det så gripende at det er en som ligner veldig på deg selv. En som burde stelle i hagen sin og ha det bra. Du er ung, liten og undervurdert, så det er jo ingen som har noen store forventninger eller forhåpninger til deg. Ja, ja. Og det siste du gjør, det er å krysse hele verden for å ta livet av Satan, liksom.
Men så gjør han det, og så blir bøkene bestselger, og det blir en av tidenes største filmer. Men apropos Batman, det er en veldig interessant symbolikk i Batman, som man også ser i en av de første historiene i Gamle Testamentet.
Og hvis vi skal ha ta for oss det, så det vil kanskje ta litt tid, men hvis du er interessert, så kan jeg fortelle om det. Du har en podcast med ubegrenset tid her, og jeg har satt parkeringen på fire timer i fremtiden her, så det er bare å dundre på. Ok, så for et år siden, eller et-to år siden kanskje, så tenkte jeg
Jeg var kanskje ateist, noe sånt som det. At det som står i Bibelen, det som står i Koran og sånt, det er kun pølsevev. Men så tenkte jeg at gamle testamentet,
Jødene har trodd på dette i 3000 år. De har overlevd fjell, de har overlevd kongeriket, det er en bok som har overlevd sivilisasjonen. Og det er ganske fantastisk å tenke på. Og da tenkte jeg, hva er det som har gjort at de har overlevd? Er det en konspirasjon? Er det rettskapet som har...
narra menneskeheten, den vestlige menneskeheten, til å tro på noe sånt. Og jeg tenkte at du klarer ikke å holde en konspirasjon i et kvart her uten å bli avslørt. Og her har de holdt en konspirasjon i 3000 år. Er det sannsynlig? Jeg tror ikke det. Så tenkte jeg, ok, hva hvis det som står i, nå det som står i gamle testamentet er sant,
Ikke i bokstavlig forstand, så klart, for vi vet jo at jorda ikke er 6000 år gammel, men hva hvis historiene som står der inneholder sannheter som er mer sann enn virkeligheter? At det er abstraksjoner som overgår den objektive verden på en måte. Tall fungerer på den måten. Tall er en abstraksjon, og vi tror på den.
Og da tenkte jeg at ok, kanskje jeg skal prøve å lese meg opp på noen av bibelhistoriene for eksempel, og finne ut hva som foregår. Hva er det som er så gripende med dem? Hva er den psykologiske signifikansen i gamle testamentet? For det at du har, altså hvis vi antar at
at Bibelen inneholder symboliske sannheter på samme måte som Batman-filmer for eksempel inneholder symboliske sannheter. Vi setter i kinosalen og ser på en fyr som kler seg ut som en flagermus og som slåss imot en klovn.
Det er jo absurd. Og så har du jo Pinocchio for eksempel, hvor det er en marionettedukke som får liv og som snakker med en græssoppe og som til slutt skal gå ned i havet og redde faren fra magen til en valg. Hvorfor tror vi på det? Det er jo fullstendig absurd. Men vi tror på det. Og da måtte jeg liksom finne ut hvorfor tror vi på det. Inneholdet, boka, noen sannheter. Og da...
Jeg leste en av de første historiene i gamle testamentet med et mål om å finne ut hva slags type sannheter er det boka forteller. Og det er sannheter for at vi tror på det. Og vi har trodd på det i 3000 år. Og, ok, så første historien, en av de første historiene som du sikkert kjenner, Adam og Eva. Det begynner med at for det første så
skaper Gud Adam ut fra støvet på jorda. Adam blir skapt ut fra jorda. Adam er på en måte en sammensmelting, det er en slags mellommann mellom himmel og jord. For at Gud som er himmel på en måte, skaper mennesket ut fra jord. Så det er en slags yin og yang der, at det er det maskuline og det feminine.
Herren Jesus og moder jord som går sammen. Det som er interessant der, det er at Gud puster, han ånder liv i Adam. Det er veldig interessant at pusten gir liv, at pusten gir intellekt. Det har vi glemt, at pust er veldig viktig.
Det er noen som begynner å finne ut av det nå. Du har Wim Hof-metoden for eksempel, som driver på med pusting og som er tydeligvis veldig effektivt. Og det er jo ganske åpenbart at pust er direkte i kontakt med intellekt og bevissthet. For hvis du slutter å puste i 20 minutter, så
da har du ingen kontroll over kroppen din og du blir ubevisst, du blir bevisstløs. Så det er sånn menneskeheten blir skapt da. Og ut av Adam så blir Eva skapt, ut av ribbenet til Adam. Og den blir plassert i paradis. Og i paradis så er det tre, tre. Det er livets tre, det er kunnskapens tre og det er fiken tre.
I hovedsak så er det de treene. Og hagen er dekt av en vegg. Og utom hagen så er det torna tistler. Veggen på hagen er beskyttet av en tornebusk. Så du har hagen, og så kunnskapens tre er vokta av slangen. Kunnskapens tre, hvis du tar en frukt fra kunnskapens tre så
da får du da kjenner du forskjellen mellom godt og ondt. Så du lærer moral på en måte da. Du lærer hva godt er og hva ondt er hvis du spiser fra kunnskapens tre. Og den er bevåkna over slangen. Og så har du livets tre som gir evig liv. Hvis du tar frukten fra livets tre så får du evig liv. Så Adam og Eva går rundt i paradis og de er naken og de er
ikke selvbevisst, de bare går rundt og eksisterer, og Gud sier til dem at hvis dere tar en frukt fra kunnskapens tre, da skal dere sannelig dø, og det første de gjør, det er at de går til kunnskapens tre, for de blir jo nysgjerrige. Hvis du for eksempel
Jeg har sett barn høre av foreldrene sine at du kan holde på her, på lekeplassen her, men ikke gå til leketøyet der. Det første barnet gjør er å dra til leketøyet som er der, naturligvis, og det er det Adam og Eva gjør. Og så begynner de å snakke med slangen, eller det er Eva som går til kunnskapens tre. Eva går til kunnskapens tre og starter en samtale med slangen.
Slangen sier, har Gud virkelig sagt at dere ikke kan forsyne dere av noen tre i hagen? Og Eva svarer, nei, Gud har sagt at treet vi ikke kan forsyne oss av er kun kunnskapens tre. Resten er bra, men kunnskapens tre kan vi ikke forsyne oss av. Da sier slangen at, så rart.
For hvis dere tar fra kunnskapens tre, så skal dere lære forskjellen mellom godt og ondt. Akkurat som Gud. Kanskje dere skal ta en bit. Det smaker godt. Og så gjør dere bevisst. Jeg skal åpne øynene deres. Og Eva sier ok. Så tar hun en frukt til seg selv, og så tar hun en frukt til Adam, og gir det til Adam.
De tar frukten og konsumerer den. Så åpner de øynene og innser at de er naken. Så går de og gjemmer seg bak et fiken tre og dekker seg til. De gjemmer seg for Gud fordi de er redde. Etter hvert går vandregud i hagen og leter. Jeg sier, Adam og Eva, hvor er de? Så spør de, hvor er du, Adam? Adam, hvor er du? Adam svarer, jeg har gjemt meg fordi jeg er redd.
Vi har spist fra kunnskapens tre. Og Gud sier, hvem har fortalt dere at dere skal spise fra kunnskapens tre? Og så sier Eva at, Adam sier at kvinnen du ga meg, ga meg frukten fra kunnskapens tre. Så han skylder med en gang på kvinnen, at det er hennes feil. Og skylder i tillegg på Gud, at det var Gud som ga henne kvinnen.
Så sier Eva at det var slangen som ga meg frukt og forførte meg. Og Gud sier at ok, jeg sier til slangen at på grunn av at du har gjort det her og narret mennesket til å ta fra kunnskapens tre, så skal jeg skape fienskap mellom deg og mennesket. Og kvinnen skal ha en svært smertefull fødsel og
og man skal ha et tungt liv for å ta med jobb på bakken. Og den blir kastet ut av en paradis. Og det er første historien. Og det er vanvittig mye informasjon i den. Og for å dra en parallell mellom den historien og historien om Batman, det er at Batman som barn så vandret rundt og ble fornøyd med foreldrene sine. Og så gikk de ut til et smug.
Og det smuget er på en måte, og som barn er du jo på en måte, du er ikke selvbevisst enda. De vandrer ut i smuget, og et smug er på en måte en slags stor slange, for at en slange snor seg, og det er liksom satans budringer. Og i smug så har du prostitusjon, du har utliggerer, du har narkomane, og det er bare...
faenskap liksom i smuget, så det er en stor slange, og de blir skutt. Foreldrene hans blir skutt, og Batman og Bruce Wayne blir på en måte bevist av, wow, hva er det som har skjedd? Jeg har ikke foreldrene mine, jeg er sårbar. Adam og Eva sier, å, jeg er naken, jeg er sårbar. Jeg har ingenting å beskytte meg med. Det Gud gir dem når han kaster ut Adam og Eva fra hagen, det er at han lager kjortler av
av dødt dyr. Han gir dem på en måte skinn, og han gir dem arbeid. De arbeider med jorda. Og det er på en måte sånn de takler døden da. Beskytter seg mot døden, at de dekker til det sårbare på en måte med det døde dyret og jobben. Og det Bruce Wayne gjør, det er at han går i trening.
Han trener opp i fjellene i Tibet eller noe sånt. Og det er på en måte hans jobb. Og så tar han på seg et døttyr, han tar på seg en flaggemus. Et flaggemuskostyme, så det er liksom det da. Ok, så det er slangen som gir dem kunnskapens tre. Det som er interessant med slangen, det er at mennesket har en medfødt frykt for slangen.
Vi er i hvert fall veldig gode på å oppdage dem i terrenget. Du har sånn 5% av befolkningen har slangefobi og de er ekstremt livredde for slanger. Og det er fordi vi har på en måte koeksistert i takt med slangen.
Så vi er jo det dyret på kloden, bortsett fra diverse føgler som har ekstremt godt syn. Vi ser veldig godt. Og det er for at slangen skjerper synet vårt. Det som skjer i paradis er at slangen gir dem eple, og de får synet. Synet blir skjerpet.
Det var et universitet i Sverige, Uppsala, og et institutt i Tyskland som tenkte å teste ut det her. Teorien om at mennesker har en medfødt frykt for slanger. Teorien var at frykt for slanger er ikke medfødt. Det er noe vi lærer av erfaring. Så de tok...
en del av befolkningen som har minst sannsynlighet for å ha hatt erfaring med slanger, og som mest sannsynligvis ikke er redd for slanger, og det er spebarn. De tok 50 spebarn på et halvt år gammelt, som aldri har sett slange før, eller har hatt noen traumatiske opplevelser med slanger. Og de visste, på laboratoriet så visste de babyene
bilder av fisk, blomster, løver, edderkopper og slanger. Og det de så da babyene så på slangen og edderkopperen, det var at pupillene forstørret seg. Og det betyr, altså når pupillene forstørrer seg, så betyr det at du gjennomgår et mentalt eller emosjonelt stress. Så det betyr at
Når vi er seks måneder og år gammel, et halvt år gammel, og vi ikke har hatt noen slags opplevelse av slanger eller edderkopper, så stresser vi likevel når vi ser dem. De stresser ikke da de så bildet av løve, fisk eller blomster, men da de så edderkopper og slanger, så stresset de.
Der har du beviset for at slanger er menneskets store fiende. Det er ingen tvil om at vi misliker slanger. Disney har også slangen som hjelperen til antagonisten. Det er jo klassisk. Du har det overalt. Draga er en svær slange. Draga er slange, det er kattedyr.
og det er full. Og det er det opp igjennom eddversjonen, så er det det vi har måttet passe oss for. Det er kattedyr på savannen, og det er svære føgler i lufta som tar deg, slange. Men eddekopper, vi funnet det kanskje med at det er veldig nyttedyr i heimen, men det er kanskje mer nyttedyr i
Her i Norge, i sydlige strekk. Ja, for i sydlige strekk kan du dø av å bli bitt av en edderkopp. Så det er veldig hensiktsfullt at du klarer å oppdage slanger og edderkopper i terrenget, så du ikke blir bitt. Det er mye Jordan Peters ned der. Ja, det er sånn oppdaget det i Bibelhistorien, for han har jo hatt en serie på 10-12 år.
12 episoder hvor han utforsker første historiene i gamle testamentet. Men det som også er veldig interessant, det er at slangen gir dem et eple. Og jeg tror ikke noe på at det var et eple. Jeg tror at det var sopp. For du har veldig tidlige avbildinger, tidlige maleri av Adam og Eva i hagen, så ser du at kunnskapens tre, det er en stor sopp. En stor fluesopp. Eller sånn magiske sopper. Sånn flensopp. Ja.
Og visst nok er det en etnobotanist fra Amerika som heter McKenna, Terence McKenna, som har lagd denne stoned ape-teorien. Og det går ut på at det skjedde noe veldig merkelig for mange år siden, mange herrens år siden. Og det var at i løpet av kun to millioner år så tredoblet menneskets hjerne seg.
og to millioner år fra et edulsjonsperspektiv er ingenting. Og en tredobling av hjernen på kun den korte tiden, det er mirakelløst. Og det er ingen som vet hvorfor, men etnobotanisten McKenna sin teori, det var at på den tiden hvor hjernen tredoblet seg, det var da vi tammet husdyrene.
Og når vi tilbringer tid rundt husdyr, så for at flensopp vokser jo normalt opp rundt kumøk. Og når vi er rundt kyr, kanskje så ser vi nye soppen, og så er vi apekatta, nysgjerrig på hva i verden det er. Og så prøver vi det, og så har vi en helt vill opplevelse. Og
Det som skjedde under den perioden, det var at den delen av hjernen som drev seg rundt religion og spirituelle opplevelser, språk,
og mysterier, jo, mysteriekulturer og sånt, og kalenderlaging utvikler seg. Vi oppdager fremtiden. Så det er teorien han sa, at vi tok sånne sopper som utvikler hjernen enormt. Vi oppdager språk, vi oppdager fremtiden fra at vi lager kalendere. Vi er eneste dyrene som vet at vi skal dø, for eksempel. Så hans teori er at gjennom at vi konsumerer den soppen,
over to millioner år, så blir vi selvbevisst. Vi oppdager fremtiden. Vi lagde kalender da. Kalender er jo oversikt over fremtiden. Så gjennom den soppen da, så blir vi selvbevisst. Vi oppdager at vi skal dø. Og det er jo det som skjer når Adam og Eva får frukter fra
fra kunnskapens tre. De oppdager at de er naken. Og når de oppdager at de er naken, så vet de at de er sårbare. Og hvis det er noen som utnytter sårbarheten sin, så kan de dø. Og Gud sa jo, når dere tar frukten fra kunnskapens tre, da skal dere sannelig dø. Så det er liksom en teori jeg har, at kanskje prestskapet fjernet
altså at de bytter ut sopp med vann i frukt. For når du har sopp som kan gi deg en direkte spirituell opplevelse med en slags gudverden, det blir i det minste beskrivet som en gudverden, så har du ikke bruk for presten. Særlig hvis den spirituelle opplevelsen gir deg mer innsikt enn en guttjeneste. Når du har noe i hagen som kan gi deg en
som kan gi deg en så stor opplevelse. Hvorfor ha en prest som bare står og prater der og du kjeder deg? Og når du ikke har bruk for prester, så blir alle presterne arbeidsledige, og de blir kastet ut på gata. Så så klart må presterne fjerne soppen, uansett det er teorien min rundt det. Ja.
Så etter at du fant ut av det så gikk du rett ut i skjeven, fant noe god sopp og testet det ut? Du må jo teste ut om teorien står, ikke sant? Ja, nei jeg har ikke gjort det, dessverre. Men er det mange kunstnere som er glad i sopp, eller? Vet du, jeg har en venn som, fordi jeg så et program for mange år siden hvor det var sånn ancient aliens,
Og de drev og spekulerte om romvesene har besøkt julkloden. Og de snakket om antikkens hellas. Og at det er tekster som har overledt fra den perioden hvor de beskriver statuer som beveger seg. Og som snakker. Skulpturer som snakker. Så da var teorien til dem på det TV-programmet at
at dette skyldes at det var romvesenet som pustet liv i statuen. Og så har jeg brukt litt tid på å tenke over det, og det hørtes ut som en tåpelig forklaring. Kanskje er det...
- At grekerne overdrev det, at de dramatiserte opplevelsen sin, at skulpturerne var så godt laget at det er som om de kunne ha beveget seg, at det er som om de kunne ha snakket med dem. - Eller at det bare var rus det også da. At de drar til alkoholen kommer. - Ja, det er det som jeg skal komme til nå. For jeg har en venn av meg som er veldig dyktig med avgir. - Bare si navnene, synes du vel? - Jeg er usikker på at jeg har...
Jeg kan fortelle deg etterpå. Jeg tror kanskje han er en av verdens beste malere. Uansett, han fikk en pose med sånn magiske sopper av en venn av han. Og han var litt nysgjerrig på det, og en kveld bestemte han seg for å
og konsumerte den soppen, så han satt seg ned i stolen sin i verkstedet hans, foran et maleriet han drev å jobbe på, og så på det da, mens han konsumerte soppen. Og når det har gått litt tid, så så han at brystkassen hennes gikk ut og inn. Hun pustet, og så bevegde hodet på seg og
Han fikk øyekontakt med Marie, og det var en vild opplevelse. Det var som om å få besøk av en gudinne, sa han. Ok, så da hadde han den... Det var en vild opplevelse at Marie kom til livet, at han hadde fått besøk av en gudinne på verkstedet hans. Og det er han som har skapt det. Og så...
Det var det, og så leste jeg her i bok, veldig nydelig, om hellenistisk skulptur, gresk skulptur, antik gresk skulptur, hvor en spesiell type skulpturer, kultskulpturer, kultstatuer, ble laget for at de skulle stå i tempelet, og at...
statuen var en inkarnasjon av kultens guder, på en måte. Og om natten så kom de gudene til livet. De svette, de gråt, de snakket, og de gikk. Og det var mens de hadde sermonier, mens de drakk vin. Og det var ikke mye alkohol i vinen på den tiden. Men det vi vet, det er at i vin så blandet de
urter, sopp og plante. For en bombe av en drink. Ja, ja. Så der satt de i svære, vakre tepler foran svært godt lagde skulpturer. Og de var i direkte kontakt med områdets guder. Så en teori jeg har da er at grekerne, en av målene deres var å lage
skulpturerne så levende at da de tok psykedeliske stoffene, så hadde de mer og mer innsiktsfulle opplevelser med gudene. At gudene besøkte dem gjennom skulpturerne. En annen ting som er fantastisk å tenke på, det er at skulpturerne som har overlevd fra den tiden, det er det vi regner av historikere som middelmådig.
at grekerne så på skulpturerne der som middelmådig. Skulpturerne som har jo overlevd, de er virkelig fantastisk. Når du kan tenke at det var middelmådig, hva var det som overgikk det? De hadde et sinnssykt nivå av kunnskap om steinhagging og sånt. De bygde templer som huset skulpturer som kom til liv om natta.
- Tror du det er litt av motivasjonen for å lage statuen og tempelen, for sånne spirituelle... - Ja, jeg tror det. - Det var det lange målet, ikke bare for pryd og arkitektur? - Jeg tror det var en omvarlende. Grekerne, greske filosofer, de rest ofte til en plass i Rom som heter Ulysses, eller noe sånt.
Jeg husker ikke, men der hadde de i hvert fall, på nattestid så drakk de en spesiell drink, som sannsynligvis var sykedelisk, og det fjernet frykten for døden for eksempel. Da Platon og Aristoteles rest dit, så møtte de frykten for døden. For at...
Og det er jo det som skjer når folk tar siloxybin-soppa. At folk som har dødelig kreft, for eksempel, tar en dose med sånn sopp, og så tenker de at... Altså, mest er den frykten forlønende. Og det er det som skjedde med antikkens folk. Så...
Det gir jo mening at hvis du for eksempel har en middelmådig skulptur, en dårlig skulptur, og så på en eller annen måte så får du i deg noe psykedelisk, og så ser du på skulpturen og så
begynner de å snakke med deg og gir deg råd og sånn. Da ville jeg tenkt at hva hvis jeg gjør de mer levende, blir opplevelsen mer innsiktsfull neste gang. Så de bare gjorde mer og mer levende. Det er en teori da. Er Jordan Peterson innom akkurat de greiene der også, eller er det mest på det gamle testamentet han ...
Jeg har også vært gjennom ikke den samme reisen som deg i nærheten, men også jeg var litt sånn barnslig artist. Det var sånn at jeg fant ut at det var veldig enkelt å være artist. Det er veldig enkle forholdsse til, og alt det her er jo bare bullshit, og hvorfor bruker vi tid på det? Jeg regner seg av fantasi, og så var det mye sånn, også om det var Jordan Peterson som trigget det, eller kanskje
i hvert fall gjorde at det ble sånn, det må jo være noe mer her. Og sånn den lindyeffekten som jeg har gjentatt, det kjedsomlig i podcasten her, at hvis noe har vært i tusen år, så kommer det til å være i tusen år til. Det er ofte en grunn til at ting har vært veldig lenge. Sånn som var grunnen til at jeg fikk lyst til å gjøre en episode om astrologi her og sånt. Det er ikke noe, om man ikke skjønner det, eller tror på det, eller kjøper det, så er det fortsatt interessant hvorfor
er det fortsatt eksisterende også, så får vi stjernetegn. Hva er greien med at vi driver og maser om disse stjernetegnene? Nei, det er papir der.
Fortsatt nå er det bare for underholdning i stedet, hvor kom astrologien fra? For å ta det som eksempel, det er interessant med ting som har levd gjennom hundrevis og tusenvis av år, og hvorfor er det fortsatt hos oss den dag i dag, når vi har så mye annet å drive med, som Instagram og VGNO og Pils nede på ...
med gutta og alt på å si. Det er nok ting å drive og interessere seg for, men det er jo, og religioner bare på internett, så er det sånn at du kan interessere deg for alt mulig, om det er din egen kropp, eller andres kropp, eller om det er rus, eller hva som helst, men fortsatt så er det mange ting som bare henger igjen fra gammelt da, som er interessant da. Hvordan gjør du det, og er det liksom, og hvis det er en enkel forklaring på det, så er det sånn at det er sannsynligvis ikke riktig, kanskje det er sånn at det blir litt for lett å bare avfeie
gamle testament eller astrologi for eksempel jeg kjøper ikke astrologier enn jeg hele tiden jeg skjønner jo veldig litt av det, men det er sånn jeg vil vite hva det er men jeg har fortsatt ikke fått noe sånn ordentlig god svar på det, så det er så gøy å nøste opp i det, og kanskje det betyr noe annet enn det det var, det er jo litt essensen av det Jordan Peterson prøver også å snakke med Sam Harris om, men det er crashet jo fullstendig
som regel i pratene der, men jeg synes jo det er mer, jeg er jo innersiden mer som Sam Harris, hvis jeg skal tenke meg selv som rasjonell, men jeg merker også at det er noe med poengen til Jordan Peterson, at det er for dumt, eller for lett å bare feide bort og si at dette her er bare, at det er helt ubetydelig tekst, at det er ingenting å hente derfra, for det tror jeg absolutt at det er, og at det er mye å hente fra antikken som vi undervurderer, sånn som pusting da, for eksempel, som du var inne om, det er jo...
James Nestor har skrevet boka Breathe, som er parallelt til Wim Hof-greiene. Oppdager også at kunsten å puste er jo eldgammel, og finner gamle munker, og bokstavlig alt hemmelige metoder for hvordan du skal puste, sånn som vi har gjort gjennom i tidligere tider. Det er jo folk som lærer bort det her, hvor du må bli innvidd og gjøre deg fortjent til å
å bli undervist i hvordan puste og enkelte asiatiske steder som han James Nestor besøkte, som er superfascinerende. Det er virkelig hemmeligheter og ting som har overlevd over veldig lang tid gjennom strenge skikker og ordner og alt mulig sånt ting som man bare tror finnes på film. Så det er masse å hente fra antikken, og det er som vi har glemt, og teorier om hvordan kroppen vår har
At hjernen vår har vokst så mye ut at det har presset vekk. Fundamentale måter pustorganene våre fungerer på, hvordan munnen og tennene våre er satt sammen, at vi har fått så stor hjerne, som igjen har gitt press på nese og munn og gjør at vi har skjevet tenner. Det var jo en James Nestor som skrev, det er jo ingen ...
Hvis man graver opp virkelig forhistoriske lik fra permafraster og sånn som har holdt seg veldig godt, så er det ingen av de som har skjebet tenner. Det er bare noe som kom med når vi greide å prosessere mat og ikke måtte tygge så jævla mye på den maten. Vi stresser ikke tyggemuskler sånn som vi var nødt til før med tygge rått kjøtt eller
Alt mulig sånt da. Det er masse der det er interessant å hente der da. Åja, og det første, jeg har jo ikke kommet meg langt i Bibelen i det hele tatt. Jeg har jo drevet og tenkt på første mosebok nå i ett år. Og hver dag så oppdager jeg noe nytt.
Historien om Adam og Eva for eksempel er kun et avsnitt, men hver dag finner jeg et nytt lag med kunnskap. Og du har jo tilbake til det med soppen, så blir jo Guds straff for Eva, det er jo at hun gjennomgår en smertefull fødsel, og hvorfor gjør hun det? Jo, for at hodet er så stort. Og hvorfor er hodet stort?
Jo, for da har vi vært selvbevisst, da har vi åt frukten fra kunnskapens tre, eller da har vi konsumert soppen, så tredoblet hjernen seg. Så det er jo et lag på den historien. Du har ikke hatt de snålengre, med andre ord? Nei, men jeg er veldig redd for å kalle meg selv kristen nå, for det legger veldig mye press på det.
Ja, men du er ikke kristen du, eller føler du at du holder mot kristens ide, eller at du plikter mot å kalle deg kristen? Ja, jeg gjør det, for hele kulturen er bygd på trua på Gud. Det var Nietzsche som sa at hele den vestlige civilisasjonen er bygd
på et grunnlag som heter Gud, trua på Gud. Vesten er bygd på trua på Gud. Og når trua på Gud forsvinner, så er vestens definitive skjebne en kollaps. Så at du fjerner grunnmuren til en kultur. Og det er jo en skremmende tanke. Så hva er Gud da? Hva legger man i Gud? For det er jo litt sånn der en...
Jeg ser tilbake på det så mye da, når du lærer av hva er kristentro og kristendom. Når du er liten så er det jo som Gud som nærmest en menneskelig skapning der oppe. Hva en der oppe betyr. Og så lærer vi om verdensrommet parallelt. Hvor ligger den i dag? Stratosfæren eller verdensrommet? Så er det sånn, hva legger man i Gud da? Det er jo mer interessant egentlig. Jeg tror Jordan Peterson har vel kanskje den forklaringen eller den
rundt det som jeg liker best. Det er lov oss. Nå kommer jeg til å tenke på den første episoden hos Joe Rogan,
Han har vært der fire ganger, eller fem ganger. I to første episoder der hørte jeg gjennom, jeg gikk tur, og da snakket han om disse tingene her, og da husker jeg at jeg ble så mindblown. Første gang han snakket om hvordan gudebilder ble skapt, hvordan gudebildene har forandret seg fra sivilisasjoner og kulturer, det er jo i veldig kort fortalt en slags akkumulering av helthistorier, hvor
hvor helter og legender blir skapt av, som er egentlig en akkumulasjon av historier av hvordan noen mennesker har vært i en flokk, eller en sivilisasjon har vært veldig modig og drept dragen, eller tatt naboflokken og samlet folket,
At det er en akkumulasjon av alle de gode og beste verdiene og egenskapene til de største heltene og legendene som har levd i så lenge hukommelsen til flokken varer, som jo kanskje er 100 år, 150 år, jeg vet ikke hvor lenge sånne historier har levet tid. Det er jo også et interessant spørsmål. Ja, det er jo eventyr som har...
opphav som har levd i 10 000 år, som fortsatt er i livet. Grim-eventyrene for eksempel, har holdt på i 10 000 år, og de fortelles fortsatt. Sånne historier inneholder jo historier om mennesker som minner oss om oss selv.
Vi ser oss selv i helten. Vi ser oss selv i Frodo, for eksempel. Ikke Superman? Nei, ikke i like stor grad. Og så tenker vi at sånne som oss klarer å gjøre sånn her, kan jeg jo klare det, hvis i hvert fall vil jeg høre hvordan. Og ja, det er historier med gode råd. Så ja.
Men det er mer til historien om Adam og Eva, hvis du er interessert i å høre. Men vurderer du å gjøre noe mer ut av det selv da? Jeg vet ikke. Det er sikkert mange som har gjort det mange ganger, å tolke det i bokformat og filmformat og podcastformat og alt mulig sånt, men gjennom dine skills da? Ja, ja.
en bibelserie på lærerrett? Ja, det har jeg tenkt på, for jeg har allerede lagd et maleri av Kain og Abel, for eksempel. Jeg gjør en Kain og Abel-aktig historie. Jeg har tenkt på det, men det jeg gjør, er at jeg tar kjernen i historien, og så stripper det for historien.
historiens drakt på en måte. Du tar for eksempel historien om Adam og jeg som blir kastet bort fra paradis, og så klær du av dem og bygger dem opp igjen på en måte. Å Gud. Og ja, det er det jeg gjør da. Men det er så vanvittig mye kunnskap som ligger i historien, så det blir for mye å ta fatt i. Men altså du,
Det er sikkert noen som lurer på hvor gammel du er. Vi sa vel egentlig at hvis du er født i 2003, så er du da 19, nei 18 år i år. 18. Ja, for det snakket vi på vei inn om at du har jo nettopp tatt lappen. Ja. Du fikk lappen i postkassa i dag. Ja. Hvordan føltes det? Følte du at du var voksen?
Det er jo veldig skummelt også, for at endelig har jeg lov til å bli alkoholiker, og endelig kan jeg kjøpe meg sigaretter og bli skikkelig rak. Du kan begynne å degenerere deg selv. Ja, endelig. Lovlig. Ja, ja. Fyldig kjøl lovlig. Du er utrolig oppvakt og pelest og...
og interessert i sånne ting som det er veldig få, til og med 20-åringer, mindre du går en veldig tydelig akademisk linje eller retning på det, så er du jo langt, langt, langt over gjennomsnitt interessert i sånne ting som dette, men det henger kanskje sammen med ditt ønske om å bli normal og kunstretningen, at det er det ene tiltekes av det andre, eller? Ja, det tror jeg nok.
Jeg skårer jo veldig høyt på åpenhetsaspekten i Big Five. Og da er jeg jo veldig mottakelig for sånne ting, sånne kreative ting som maling og musikk og skriving og alt som er. Så jeg er veldig mottakelig for det. Og det går jo på en måte hand i hand. Det er jo historier jeg forteller i
i lærerettet. Da bør jeg helst kjenne historiene, jeg forteller det noenlunde, så de kan fortelles på årebevisende vis. - Hvor gammel var du da du skjønte at det er maling jeg skal drømme, det er den retningen jeg skal, det er ikke dette, men dette. Skilter du deg veldig ut blant ungene på skolen?
Ja, kanskje. Jeg gjorde kanskje det. Jeg har ikke tenkt noe særlig over det. Følte du at det var en særing? Eller var det at du drev med andre ting enn... Eller drev du med veldig vanlige ting veldig lenge, og så bare plutselig kom det en interesse for? På barneskolen så tror jeg nok at jeg drev på med ganske vanlige ting. Jeg var jo med på fotballlaget og drev på der. Men det var kanskje i ungdomsskolen at jeg har...
Det var ordentlig særing da, at jeg satt for meg selv i friminuttene og leste bøker. Men er det noen skift et eller annet sted, noen husker som har triggret deg, om det er en bok, en opplevelse, eller et eller annet som gjorde at du gikk, eller var det en gradvis overgang?
Kanskje gradvis, eller kanskje har du bestandig tegnet. Det er jo klisjé at de som maler bestandig har tegnet seg. Men jeg drev jo på med Donald-tegning. Jeg hadde et mål om å bli ansatt til Eggemont som Donald-tegner. Men så oppdaget jeg maling for et par år siden og gravde meg stadig mer og mer ned i det faget.
Og nå har jeg jo drukna. - Har du holdt på lenge med det? - Nei, første gangen jeg laget ut maleriet var jeg var kanskje 12-13 år. - Ligger det ute? - Jeg tror det. - For du har en del ting på Instagram, ikke mye, men en par ting. Ligger du ut alt der, for eksempel?
Jeg synes selv at jeg legger ut for mye. Ofte fjerner jeg det jeg legger ut, for jeg oppdager feil overalt. Jeg har et par bilder lagt ut på Instagram, men jeg har laget mye mer enn det som er lagt ut her. Jeg legger ut det jeg er noenlunde fornøyd med.
noenlunde fornøyd med. Ting blir aldri ferdig. Ting blir aldri ferdig, det blir bare latt, som Da Vinci sa. Ja, så alle som lager ting kan kjenne seg enige da. Ja, så det var jo historiefortelling i det Donald kjører, han drar på med meg da, og lager sånne tegneseriestryper, en lav form for historiefortelling. Så det var jo historieforteller jeg hadde lyst til å bli.
Også oppdager jeg klassisk maleri, og så i underbevisstheten så må jeg ha oppdaget at det hører en mye mer effektiv måte å fortelle historie på. Så da har jeg liksom gått for det da. Hvordan har du kommet inn i, nå lanserer jeg bare for første gang, Team Nerdrum? Eh,
- Tenkte om det var Team Nærdrum, det hadde egentlig vært jævlig festlig. - Det var jo at jeg deltok på et malerkurs til en Nærdrum-elev. - Jan Ove? - Nei, det var Monika Helgesen, heter hun. Det var oppe i Trøndelag, i Budder. Så oppdaget jeg maling der og tenkte at kanskje jeg skal satse på det.
- Skal jeg prøve på det da? Var det så tilfeldig? - Ja, egentlig. Kanskje det var meg bestemt. Jeg er usikker. Jeg tror nok definitivt at det var en dag jeg bestemte meg for at nok, doner jeg nå. Nå skal jeg konsentrere meg på maleri. Så flyttet vi inn hit til Larvik.
For et par år siden kom vi gradvis mer i kontakt og ble kjent med elever og Øde. For et par år siden bestemte vi oss for å ha utstyr i lag. Da stiftet vi malergruppa, Mømerosa-gruppa.
Så har vi stilt ut sida da, en par ganger i året. Og det er for de som måtte lure på det, så har de kanskje sett dere i diverse TV-innslag og sånn? Ja, det var jo det som gikk virans på NRK, hvor det sa at Norge er et potet folk. Ja, det virkelig satt i gang i det virale prestasjonet deres. Ja, så det var liksom historien min da.
Var du veldig æresfryktet å møte Øde og Odd, regnet at det skjedde i den rekkefølgen? Jeg treffte dem ganske samtidig. Var du veldig opptatt av Odd Nærdrum? Å ja, Gud. Ja, du var det, før du møtte han. Ja, han er jo på en måte som en Gud, på en måte. Og...
Men naturligvis så frykter du Gud, særlig hvis du har respekt for ham. Hva husker du nå det første møtet deres? Hva hadde dere snakket om? Hva viste du frem nå? Jeg husker det så vidt. Sånne ting husker jeg veldig lite av, for jeg er jo så nervøs av meg. Så jeg glemmer jo alt. Men jeg husker at vi satt der på en verksted der han så...
Og snakket om alt og ingenting. Og visste han et maleri som jeg drev på med å
Og etter hvert så sto jeg modell for Røde og ballet på seg da. - Du sto modell for Røde? - Ja. For et portrett. - Er det sånn tjeneste man gjør til hverandre, at man stiller opp som modell for hverandres maleri eller sånt? Eller hvordan fungerer det? - Nei, det fungerer jo at vi har en idé og så tenker vi at ok, kanskje her kan stå modellen og jeg står modell for han.
Så det er sånn det fungerer, at vi har en sånn byttehandel. Mm.
- Det med selvportretter, det er noe du har begynt å male nå sist? Det er ikke noe du har gjort siden dag 1? - Jo, det har jeg gjort siden da. - Jeg mente at du var hos Jan Ove sin podcast, så hadde du ikke gjort så mye av det på det tidspunktet? - Nei, jeg hadde bare malet i 2-3 år til Jan Ove.
Og da hadde jeg jo gjort lite selvportretter, men det første maleriet, eller det andre maleriet jeg møtte, det var et selvportrett. Og så gjorde han noen selvportretter innimellom, og nå
gjøre for det meste kun selvportrett. Gjør du akkurat nå? Ja. Hva er det som er så spesielt med selvportretter? Er det noe som henger veldig høyt hos kunstnere, fordi det er veldig høyt ferdighets-vanskelighetsnivå? Eller hva er greia med det? Nei, litt usikker. Jeg vet at det er veldig vanskelig i hvert fall. Jeg tror ikke at det er lett for noen som helst, for at du har jo
diverse fordomme om ditt eget ansikt. Så du må på en måte bli ærlig med deg selv om hvordan du ser ut på en måte. Og det skjerpesynlig litt, for du blir jo mer selvbevisst på en merkelig måte. På godt og vondt? Ja. Og i tillegg så har jeg et veldig komplisert ansikt. Hvordan da?
Nei, det er så mye som foregår i ansiktet mitt. Jeg forstår ingenting av det. Proporsjonene er veldig merkelig. Pandemien ser ut som et svaberg. Jeg tror 99 prosent av folk ville sagt at du har et veldig vanlig ansikt. Et veldig pent vanlig ansikt. Ja, men det er jo for at de ikke ser ekstra nøye. Så det er jo et strev.
Jeg tror det er kun malere som forstår hva jeg snakker om. Ja, det tror jeg også. Fordi det er, jeg må bare gjette meg frem til at det er en ting å se seg selv i speilet, så er det en annen ting å studere seg selv i speilet. Og som for folk flest, så tror jeg ikke det er så veldig sunt å studere seg selv i speilet. Nei. Min gjettning da. Ja.
Det er ingen sunn øvelse, men det er sannsynligvis en ganske nødvendig øvelse hvis man skal gå så detalj på ansiktet sitt. Ja, og vi har jo en sånn regel i gruppa, jeg tror jeg nevnte det før det, over Instagram, at vi skal forelske oss i moddhavn. Ja, ja, det stemmer, du sa det. Ja, så da er jo, du må jo på en måte bli som en
homofil narsisist når du lager et selvportrett. For at du må forelske deg selv. Det er en kjærlighetserklaring til ditt eget ansikt. Sånn sett så er det ganske synt. Det kan jo bli for meget. Jeg tror mange kunne faktisk elske, altså bare for de som måtte elske seg selv veldig høyt, så måtte det jo være en
en glede å gi vel løs på noe sånt. Men det er jo, skal man tro eksponeringen av unge folks psykiske helse nå, så ville det jo vært utenkelig at folk skulle male seg selv. Det hadde vært en grusom øvelse. Det blir jo veldig løst å si at selvbildet til unge nå er jo dårligere enn det har vært noen gang. Det blir jo på en måte sikkert veldig farget av hva man ser da, av medier og så videre. Men også...
- Det har jo sagt at mennesker liker ikke skjønnhet eller det stygge. De liker en kombinasjon. Så for superegoister må de bli ærlig med seg selv. At de kanskje har noe feil med sitt eget ansikt. Og da må de male det. - Vi liker også perfeksjon på et eller annet sånn bisart nivå.
Jeg tror ikke vi kjøper virkeligheten som perfeksjon. Hvis du ser en film eller en animasjon eller et fotografi som er perfekt, så føles det ikke helt naturlig å være ekte. Men jeg tror vi også liker ideen av perfeksjon. Med tanke på idrett, med tanke på... Det er en merkelig internettkunstform som jeg har lagt merke til. Det er bare sånn hvor ting...
Jeg vet ikke om du har sett det, det er bare et sidespor, men sånn animerte ting hvor det gjerne går sånne kniver som kutter opp sånne stykker i helt perfekt kvadrat, altså perfekte figurer som er sånne evighetsanimasjoner, hvor alt bare er sånn, akkurat som en kniv gjennom smør på perfekt vis, at alt er bare sånn, det kunne ikke vært mer perfekt vinklet og porsjonert. Det er antitesen av kaos da. Ja, ja, ja. Det er noe veldig sånn,
veldig tilfredsstillende med sånn ideell perfeksjonisme, men for at ting skal være virkelig ekte, så kan det jo ikke være det. Ja, ja, det kan jo bli for mye av det også. Du må ha en balanse av orden og kaos. Så for mye perfeksjon, det blir totalitært og
for lite perfektjon blir anarkisme. Ta oss gjennom prosessen og male sitt eget ansikt, eller det heter sikkert noe litt penere på ditt språk, men hvor begynner man? Begynner man med det så basic av å først elske seg selv, studere seg selv i speil og gjøre seg noen grunnleggende tanker og legge en strategi og plan for hvordan man skal gyve løs på seg selv, eller hvordan fungerer det?
- Ja, det ... - På den delen blir du kanskje mest nærliggende her. - Ja, det jeg gjør er at jeg bare setter i gang og begynner å få formatet på plass, så at du plasserer hodet riktig i forhold til siden av lerretet, så at komposisjonen blir noenlunde. - Bruker du blyant og lineal da? Er det et av de spørsmålene? - Nei, jeg gjør ikke det.
Men jeg er jo uskollert. Jeg har jo ingen utdanning i malerifaget, så det blir bare strev, egentlig. Men det gjelder ikke alle. For du ser på noen av dine kollegaer som gjør det helt effortless. Mye mer enn deg?
Jo, men i kretsen er det ingen som er skoldert på den måten. Det er noen som reiser til utlandet i Firenze for eksempel,
hvor de har en sånn malerskole. Og det er veldig oppskriftbasert, at du ikke kan bruke svart for eksempel. - Det blir veldig strømlinjeforma i takene. - Ja, og resultatene til dem er veldig skjønt. - Det er bra, men kanskje ikke interessant. - Ja, det er middelmådig. Men så ser du at de som strever med maleriene, resultatet blir desto bedre.
Edvard Munch sin beste maleri, Syk Pike for eksempel, som han strevde og strevde med, er jo en av tidenes største maleri. Han drev jo på å male på det og kniva det ned, pussa det ned med sandpapir og male det opp igjen, og så pussa han det ned igjen og bygde opp om igjen. Det er en ting ikke folk flest forstår seg, at man
hvordan man bygger opp et maleri, at det er mulig å endre, for man tenker jo annerledes at det er en linær reise. Logisk sett, akkurat som folk som kan bare helt basic tegning, at man begynner med dette, og så legger man på litt farger og figur, og når det er ferdig, er det irreversibelt i det det er ferdig, men det er ikke tilfelle. Det er litt sånn kontraintuitive med kunst, for jeg tror folk tenker veldig på at det er en linær prosess, i veldig stor grad. Ja.
Nei, det er ikke det. Du kan holde på med et maleri i et halvt år, og så ser du at du nærmer deg ferdig. Men så gjør du en feil. Og så oppdager du ikke det, for at du er så inn i det. Og så gjør du en gang feil, og så blir alt ødelagt i løpet av et kvarter. Og da har du ikke noe annet valg enn å puste ned og starte på nytt. Og det gjør du om og om igjen.
Så når du sier puste det ned, så er det ditt verktøy for et viskelær? Eller for å flate ut? Det er på en måte som et viskelær, men ikke helt slikt. Nei, for å bruke sandpapir og så puste det ned og så avsløre det.
noen lag som ligger under. Det er vanlig at vi driver på i et år med å streve med et maleri. Når er det du elsker det som mest? Hva er den beste delen av jobben, prosessen? Det er usikker. Eller er det slit, motstand og
tragedi hele veien. For min del i det siste så er det stort sett bare slit. Det er bare slit, ja. Jeg hater det. Men det er noe med det som gjør det så avhengighetsskapende. For du morer deg jo ikke når du slåsser mot en drage. Det er jo ingen som vil slåss mot en drage, men vi gjør det likevel. Og det du får
som takk for at du har slått dragen, det er jo gullet og prinsessa. Og når du har slåss nok mot et maleri, så kanskje du står der med et mesteverk. Og så kan du stå der, og så er du fornøyd med deg selv i et kvarter, og så tenker du, ja, det kan forbedres. Og så kan du nå et punkt hvor du ikke kan forbedre mer. Så da starter du på et nytt.
og bare fortsette sånn da. Hvor mange selvportretter har du laget nå? Mellom 10 og 20 kanskje. Kanskje 3-4 som er OK. Og da, hva gjør du? Selger du de til folk som vil kjøpe det, eller har du alle selv, eller ...
Det stilles jo ut på galleri da. Men er det med mål om å selge, eller bare se hva folk er villige til å betale for det? Jeg må jo nesten gi dem frem. For ellers så får jeg jo ikke brød og salt. Ikke sant? Men aller helst skulle jeg jo beholdt dem selv. For at...
Du kan stille ut, og så er du superfornøyd. Og så er det noen som kjøper det, og om et år ser du et bilde av det, et fotografi av det, så tenker du at det skulle ha forandret på det øret. Og så går du rundt og erger deg. Hvordan ville den prosessen vært? For det er jo også interessant, det at du maler også litt, fordi det er jo...
det er livet ditt, men du maler jo også litt for at du må kvitte deg med maleriet for å få den brødskiva da. Hvor mye har det å si oppi det hele? Eller for å ta det andre veien da, la oss si hvis du hadde vært økonomisk uavhengig nå, hvordan ville det påvirket kunsten din, tror du? Har ikke peiling. Er det et stresselement at penger er inne i ligningen der et eller annet sted? Nei, jeg har ikke en tanke. Hadde jeg vært opptatt av det så...
Så det er ikke godt inn for å bli maler i hvert fall. For det er den sikre unngang. Men du må jo på et tidspunkt ta stilling til det, og det er jo når du diskuterer med galleristen
For det er jo vanlig at gallerister tar 40-50% av inntekt. Og så må du betale skatt i tillegg. Og så koster det utstyret veldig mye. Og da setter du igjen med ingenting. Så da må vi diskutere med galleristen for å få en akseptabel provisjon, som det heter da.
- Var det sjokk når du kom inn i den delen av kunstverdenen at galleristene tar den sinnssykke køtten på 40-60%? Eller hva visste du det hele veien? - Jeg var kanskje ikke klar over at de tok så mye.
Jeg har kanskje en naviv forventning om at de hadde litt respekt for maleriet. Og en gallerist som stiller ut en moderne kunstner for eksempel, som bare lager 20 malerier i løpet av en dag, det er jo ikke noe problem for dem at galleristen tar 50%. Mens vi jobber på et maleri i et år, og da...
Selger vi det for samme pris som de moderne kunstnere selger det for. Så det er ganske lav timeslønn. - Men merker du at det blir økt interesse, for det er et av de selvportretningene hvor du har gjort som Odd Nærdrum og tatt underlivet også. På responsen merker du med en gang at
Med en gang du har penisen din i selvportrettet, så øker interessen, eller at det blir en annen type bøss på det, eller blir du mer giret selv? Når du første gang malte den delen av kroppen din, så ble du liksom bare, «Skitt, dette her er jo litt spennende å gjøre det», for det er jo det å utlevere seg selv på et nivå til. Nei, kanskje jeg hadde en liten forventning om at det skulle...
Skape litt oppmerksomhet, men jeg tror den delen var veldig liten. Jeg hater jo å gå i shorts og gå i t-skjort og sånn. Eller ikke det? Nei, verste jeg vet. Beste jeg vet. Ja. Så da blir det veldig merkelig at jeg har laget så naken portrett. Men du har på en måte en veldig merkelig avstand til det. Fordi du...
Ja, det blir på en måte sånn naturlig. Men hvordan gjør du det? For du kan ikke speile, jeg regner med at du ikke kjører på med Viagra i dagens vis for å få... Nei, det er jo ikke noe problem det hvis du er ung og har en viss drivkraft. Altså du skal holde den hard i timesvis, det er jo ikke noe leik til det.
Det var ikke så vanskelig som du skal tro. Så du maler den mens den er hard? Du ser på den? Ja, du må jo det. Ellers blir det jo ikke troverdig snart. Men du har jo en viss innsikt i hvordan et sånt kjønnsøkende skjer ut. Ja.
Men ikke i speilet. Jeg speiler jo aldri mitt eget kjønnsorgan. - Jeg har veldig skarpt syn, så skjønner jeg. En maler har jo veldig skarpt syn. Så for noen som ikke har lagd et malerhiv i det hele tatt før, blir det mye mer vanskelig å få et godt resultat ut av det. Men jeg lever jo av synet mitt på en måte.
Men jeg kan se for meg at intensjonen din med å gjøre det,
matcher ikke helt typisk sånn som jeg responderer eller tar det frem nå da så blir du veldig fokus på penisen og kanskje ikke på noen av de andre detaljene med unner du er spesielt interessert da men er det for liksom intensjonen med det er vel sikkert noe helt annet enn og jeg vet ikke om det er fokuset på maleri eller hva det er i det hele tatt men det første er sånn for meg som en skal si dødelig i hermetegn så blir det sånn det er det første tingene jeg ser bare sånn oi, wow ja
Nå er Heimdalen i gang her litt. Nå jobbes det. Så klart er jo det et viktig element. Så klart. Hva var intensjonen for eksempel? Eller ideen? Det er vanskelig å si hvor sånne ting stammer fra. Det er bare et valg eller en beslutning som skjer innen et eller annet sted. Nå prøver jeg det bare ut. Jeg tror kanskje jeg så det for meg en drøm.
at kanskje jeg skulle lage et sånt maleri. For ofte så får jeg ideene til maleriene mine via drømmer. Jeg drømmer at jeg lager maleri, og så når jeg våkner så skisser jeg ned det jeg har drømt. For deg funker det da, faen. Ja, det er ofte at det skjer at jeg jobber hele natta også, imens jeg søv. Hæ?
at jeg får råd til hva jeg bør gjøre når jeg våkner. Men da gjelder det å sette i gang fort som faen, før drømmen bare ebber ut? Nei, jeg husker drømmene mine veldig godt. Jeg drømmer to-tre drømmer hver natt. Så det er ikke noe problem for meg å...
den kunnskapen. Vi snakket jo i går om at du hadde en annen drøm. Du hadde hatt to-tre drømmer om at du skulle være her. Ja, jeg har drømt... Jeg har hatt fem drømmer nå. Fem drømmer om? Håper det er sånn at du har gledet deg og ikke gruet deg. Stort sett har jeg gledet meg, men jeg har bestandig dummet meg ut. Jeg har drømt at...
Studioet her er på en plattform i havet. Og så før jeg skal gå inn i studioet, så blir jeg dyttet ut i havet, og det er en svær storm og svære bølger. Og så er det en svær valg som bare gaper og hopper i vann og blir spist. Nå må vi dikke skitt på veien. Ja.
Så drømte jeg også at det går i at jeg dommer meg ut. - Frykt for å domme deg ut, det er det du sitter igjen med, en drømmeanalyse? - Ja, kanskje jeg er redd for å domme meg ut. For at du blir veldig selvbevisst. Og selvbevissthet er jo en god følelse.
Det må jo være veldig vanlig med den der frykten for å domme seg ut. Er det det samme som sosial angst? Det er kanskje to forskjellige ting. Det er i samme gate, kanskje. Beslekt, da. Jeg forstår ikke hva grunnen til det er. Det kan være noe sånn at det er jo
Tenker du noen gang på din egen alder? For du omgås mennesker som har levd fryktelig mye lengre enn deg selv. Den bevisstheten du sitter med som et grunnlag, den er jo ganske kort. At du kanskje tenker sånn, mulig at jeg kanskje tenker på denne og denne måten når jeg blir eldre. Ting er mye viktigere, det er mye mer high stake når man er ung.
Man legger mye mer i ting fordi, jeg vet ikke, kanskje fordi man har et mindre historiegrunnlag eller en mindre base med opplevelser, eller man har kanskje ikke hatt den største oppturen eller nedturen i livet sitt enda. Altså man har...
færre og svake referansepunkter enn kanskje en 60-70-åring har, som har vært gjennom det meste og er kanskje stille så mye mer roligere til. Vet hva bunnene har å by på, vet hva toppen har å by på. At det er sånn, vet ikke om du legger inn en refleksjon over din egen alder på hvordan du kanskje stresser med små ting som ikke er så stort. Nei, jeg vet ikke. Jeg har ikke via det en tanke egentlig.
- Etter sånn vi må snakke om om 12 år på den podcasten. Når du er blitt 30 år. - Men apropos det med selvbevissthet. Nå går vi tilbake til Adam og Eva. De skal lære seg kunnskapen om godt og vondt. Det viser seg at det gjør dem via å bli selvbevisst. At frukten ikke gir dem selvbevisstheten nødvendigvis.
at du lærer deg forskjell mellom godt og vondt via frukten, men at du må bli selvbevisst først. For det som skjer er at de får frukten, de blir selvbevisst, og så gjemmer de seg. Det skjer fordi de hadde målet om å bli selvbevisst, eller få kunnskapen om godt og vondt. Det som skjer i Edenshaget, det at Edenshaget er ...
Det er noen teori om at Edenshaget egentlig er en slags fjell eller et berg, hvor Livets tre er øverst. Kunnskapens tre er på metta, og Fiken tre er nederst. Og så har du veggen. Den teorien er der fordi at ut fra Livets tre er det fire elva som rinner.
Det er en elv som deler seg i fire, og det kan kun skje hvis det er nedover bakke. Derfor må det ha en slags fjellformasjon. Så det de gjør, det er at først er de nærme Gud på en måte. Det som er høyt opp, det er nærme himmelen, og i himmelen er Guds territorie på en måte. De er ved livets tre på en måte, det er der de er. Så går de ned til slangen. Slangen er lenger vekk fra Gud.
Og de får kunnskapen om godt og vondt. Og når de får den kunnskapen, så går de enda lengre ned til fiken tre, enda lengre vekk fra Gud. Og til slutt så blir de kastet ut av hagen, som er enda lengre bort fra Gud. Og når de blir selvbevisst, når de er i det fikenbusken og gjemmer seg, og er selvbevisst, så kjenner de på en frykt.
Og som jeg sa, selvbevissthet er ingen god følelse. Det kan minnes om en slags helvetestilstand, på en måte. Og desto lenger ned de beveger seg på terrenget, jo mer selvbevisst blir de, på en måte. Og jo mer smerte føler de. Og når de er på jula, så blir de straffet med smertefull fødsel, og så videre. Så alt er bare slitt.
Så det er ideen at gjennom å føle på å komme lenger vekk fra Gud, så føler de smerte, og den smerten får de fra eplet som de fikk fra Satan, slangen Satan. Og da kan jeg velge å si at Gud er godt, det føles godt når vi er nærme Gud, men desto lenger vekk vi går fra Gud, jo mer smerte føler vi.
Og det er ondt på en måte. Så var det noe jeg tenkte på. Og det var Kristoffer Skau som lagde serien om dødssyndene. Hvor han skulle teste ut syv dødssynder i kristen tradisjon. I håp om å havne i helvete til slutt. Og det var, jeg husker ikke alle dødssyndene, men det var forfengelighet, det var frottsing, og det var...
og driver hord og så videre. Og sjalusi for eksempel. Han går gjennom sju trinnene, og hver episode så har han det helt forferdelig. Når han tar botox i ansiktet, så får han en forferdelig hodepinne, og føler seg grusom. Og når han frotser, så kaster han opp på det kunn.
Det er ikke noe godt for å si det sånn. På siste episode så sier han at det er så rart jeg har begått sju dødssyndene, men det er fortsatt ikke helvete. Men da er problemet at jeg tror at helvete eksisterer ute i verden på en måte. At det er en fysisk dimensjon? Ja, at det er en geografisk lokasjon på en måte.
Men det han ikke har innsett, det er at han har inkarnert et helvete på en måte. For han har jo kun gått rundt og kastet opp og hatt migrene og den slags. Så for å koble det opp mot historien om Adam og Eva, så lærer de at desto lenger vekk de beveger seg fra Gud, jo mer smerte føler de.
Så de lærer forskjellen mellom godt og vondt, mellom å inkarnere et helvete stillt tilstand i seg selv, og velge å kanskje gjøre minst mulig av det.
Ja, for meg så forskjellig så var det jo, han brakte seg selv til sitt eget helvete, at han befant seg i sitt eget helvete, mentalt og fysisk, men kunne komme seg ut av det igjen, veldig enkelt, så det er jo ikke en one-way ticket i den forstand, hvis vi snakker om det eksperimentet der, og de syv dødsinnene. Det er mer, ideen av helvete virker mye mer irreversibel,
tenker jeg, man er introktinert at hvis du først hadde med helvete så skulle du være der for alltid ja, det er kanskje det folk ofte tror men det er merkelig det evighetsperspektivet med paradis og helvete, altså himmelen og helvete at det er et evighetsperspektiv der og det er sikkert noen gode forklaringer og historier på hvordan det har blitt sånn, men det er litt underlig at
at man vil leve for evig etter sin død. Aha, ja, ja. For det er jo på en måte, Aristoteles snakker jo om det, at vi må så langt det er mulig gjøre oss selv udødelig. Vi må ikke gjøre dødelige ting for at vi er dødelige, og vi må ikke gjøre menneskelige ting for at det er menneskelig. Vi må forsøke å gjøre oss dødelige så udødelige som mulig. Vi mennesker gjør jo det.
Mariemet for eksempel, det lager jeg jo ikke for et samtidig publikum, men jeg lager det for evigheten på en måte. At om tusen år så skal
så skal mennesket ha en reaksjon på det fortsatt. Alle blir jo glemt. Ja. Nesten alle blir jo glemt. Og du blir vel husket så lenge som den siste personen som husker deg sist. Men det er jo et utsang som ikke matcher helt med internett. Så det er jo litt spesielt med...
at man blir kanskje aldri helt glemt hvis menneskene holder på den digitale teknologien til vår siste dag. Ja. Så plottet i Bibelen er på en måte at de blir kastet ut av paradis, og så er oppgaven til menneskeheten å komme tilbake. Ok, ja, sånn ja. Og det som er så fantastisk med Jesus på korset, det er motivet. Det er at
I tidligere kristne sa de at, for han er jo på et kors, han henger på et kors, det vertikale korset, det vertikale delen av korset, det er livets tre, den horisontale delen av korset, det er kunnskapens tre. For at på ene siden av Jesus og på den andre, så er det en god tyv og en slem tyv.
Det står i Bibelen. Han tar på seg tornekronene rundt seg for å beskytte seg. Han er frukten fra livets tre og kunnskapens tre, som blir beskyttet av tornebusken. Det er en inkarnasjon av Edens hage. Edens hage har livets tre, kunnskapens tre, og det er beskyttet av
Tornedbusken. Så kort sagt så er motivet av Jesus på korset en inkarnasjon av Edenshage. Så veien tilbake til Edenshage det er å på en merkelig måte inkarnere Edenshage. Så vi er kastet ut og skal inn igjen dit. Ja.
Det de gjør i gamle testamentet er at de prøver å bygge en stat, Israel, og via den staten Israel komme opp til himmelriket, opp til paradis. Men det går ikke. Så i nye testamentet så prøver de å komme til paradis gjennom individet. Og det fungerer med en gang. Så det er en tolkning da. Har du satt deg selv inn i nye testamentet, eller? Veldig lite.
Men Jesus sier jo på et tidspunkt at hvis du tror at paradis er i himmelen, så kommer måken derfra langt før deg. Så han sier med andre ord at en bokstavlig tolkning er bare utåpelig. At det ikke er geografiske lokasjoner, men det er en sinnstilstand. Ja.
Det er mye av det Jordan Petersen også prøver å få frem, er det ikke? Ja, og det Nietzsche sier i Antikrist, hvor han kritiserer pressskapet stort sett. Han kritiserer måten pressskapet har ødelekt Bibelen på en måte. At de tar det for bokstavlig.
og utnytte det. - Det gjør jo artisten også. - Ja, på ene enden så har du kristen fanatikere, og så har du artister på andre siden, og midt i mellom så har du den gyldne middelvei. - Det er interessant det der.
- Du får lyst til å gå tilbake til de gode gamle Jordan Petersen og litt Nietzsche og hele pakka. Men har du følt med ham på noe de siste 10 eller? Når han har gjort comeback etter det pillemissbruket? - Ja, jeg så det intervjuet han gjorde med... - Tim Ferriss? Han har gjort med mange da. - Jeg så det med Jonathan Pascho.
Det er en kristen ortodoks treskjærer. Det er interessant å høre på det han snakker om, for han gjør også tolkninger av Bibelen som Peterson gjør.
Men er han forandret seg? Er han annerledes nå? Jeg har ikke sjekket han så nøye ut. Ja, han er ikke så rask som han var. Å nei. Men det er i hvert fall det han sier selv. At han ikke er så rask som han var, men jeg synes jo at han virker veldig, veldig gvik. Det er jo fælt å si det, men jeg fikk jo litt sånn der...
Det er karakterbrist. Det er både fint å se at de beste kan knekke de, og at de er som alle oss andre, og kan bli pillavhengig og gå i de samme fellene som menig mann. Men det ble tungt for meg å komme i gang igjen med at han ikke greide å ta hånd om dette tidligere. Det var litt sånn ...
Practice what you preach. Det brister for meg et eller annet sted, så jeg måtte ha noe dødelig med det selvfølgelig. Så jeg har egentlig ikke sjekket ut så veldig mye av de nye tingene etter at han gjorde comeback. Nei. Men jeg har ikke sjekket ut de nye boka hans heller. Men jeg vet ikke om han har brutt med Joe Rogan, for det er jo litt rart at han ikke har vært der. Kanskje han bare er hjemme.
Han reiser ingen steder, han tar det jævla med ro. Ja, han tar det med ro. Spiser biff og koser seg. Nei, jeg tror ikke at, ja, det er veldig rolig, jeg kjenner ikke så godt, men jeg forstår det altså, at det er litt karakterbrist. Men så har du jo også et sitat av Carl Jung,
som heter at ingen tre kan rekke opp til himmelryk uten å ha besøkt helvete. At det rødte går dypt i helvete. Og jeg har ikke tatt imot råd fra noen som ikke har besøkt helvete. For jeg vet ikke hva det er. Jeg vet ikke hva de snakker om. Hvor nærmest du har vært helvete? Av grunnen? Jeg har jo hatt diverse...
sykehusbesøk opp igjennom. Jeg har slitt ferdig med en fot som gir meg store smerter i perioder. Jeg prøvde å kurere det, og så hatt en del operasjoner, men det er jo ikke helvete på en måte. Så hadde jeg en episode for et par, to år siden kanskje,
For jeg så en norsk komiker som snakket om testikkelvridning. Erlend Osenhess, eller noe sånt. Som snakket om det. Og jeg syntes det var hysterisk. Og så skulle jeg reise opp til Trøndelag med fly. En dag fra besøkslakt. Og en halv time før jeg skulle til flyplassen.
Så fikk jeg forferdelige smerter i mageområdet. Og det var det verste jeg noen gang opplevde. Og jeg begynte å kaste opp, og det var rent helvete. Og jeg ble sendt på legekontoret, og de undersøkte, og så sa de at du må reise til akuttmottaket på sykehuset i Tønsberg for å få undersøkt det. Og ja, det smertet ...
som ikke kan beskrives også. - Hva var problemet da? - Problemet var at det var testikkelvridning. - Hva er det for noe? - Det at testikkelen, den vrir seg, den roterer 180 grader, så blodårene strammes. Så det måtte opereres og rettes opp, så de gikk inn i kroppen min og vreide opp og rette opp i en knute.
Det kan skje når som helst for unge menn opp til 35 år. Aldri hørt om det. Da fikk jeg hørt at for det første er det smerten du føler på den er verre enn å gå gjennom en fødselshed.
Så jeg kan si at jeg har gått igjennom mer enn en fødsel. Fy faen, du bare sitter i en samtale med kvinner, og så kommer de med klassiske, ja, jeg skulle bare viste det, hvor tøft jeg var født. Jo, men det skal dere bare vite at det har vært innom. Du bare roder helt ned her, høner. Ja, det er riktig det altså. Og for andre så fikk jeg høre at man en halv time unna blir steril.
Halvtime? Å helvete. Så hadde jeg ikke rest på sykehuset, eller hvis jeg hadde flybillett en halvtime tidligere, og hadde suttet på flyet, så hadde jeg vært i overhånd.
- Fy faen, for det bare skjøtter ned hele systemet der, blodtilførselen og... Det ble faktisk litt svimmel når du snakket om det nå. - Ja, ja, ja. - Sa faen. - Det er skittelig røy. - Det er drøyt da. - Ja, det verste jeg noen gang har følt. - For du tenker å poppe ut noen unger, noen kunstelever senere i livet? - Ja, ja. Det er en av mine store drømmer. - Er det det? - Ja, ja. - Det er ikke så veldig vanlig for tenåringer å tenke det? - Nei, ikke.
Nei, jeg tror de aller fleste tenker på barn ganske mye senere. Jeg tror veldig mange har lyst til å gjøre ting. Eller kanskje ikke, i hvert fall gutter. Nå snakker jeg veldig, nå generaliserer jeg veldig, men det er jo kanskje nødvendig. Men jeg tror gutters flest skyver jo det for barn, familiegrene, så langt foran i løypa der. Det er kanskje ikke noe tema før det kanskje er en kvinne i livet der. For godt da. Ja.
Men du ser det for deg, tenker familieliv eller barn, eller hvordan det kommer til å bli? Jeg har ikke tenkt så mye over det, men det er hvertfall et slags mål. Ikke sant? Ja. Så det har kanskje med at familien min er veldig sammensveiset. Du har gode barndomsminner? Ja. Så kanskje det er derfor. Ja.
Det ser veldig sannsynlig ut, ja. Ja, at underbevisningen min har kommet fram til at et fravær av det er en realitet jeg ikke vil leve i. Kanskje Jordan Peterson har vært litt bidragsviktig, tror jeg. Jeg tror det. Han er jo helt rett. Fordi det er sånn vanskelig å forklare, spesielt unge 20- og 30-åringer som kategorisk sier at de skal ikke ha barn. Ja.
Og som en som har fått to barn og to jenter selv, så er det et liv uten det nå, helt utenkelig. Og et liv hvor jeg aldri kom til å få barn helt tatt også, ville også vært for et tomt liv det ville vært når jeg ble eldre. For jeg ser jo nå hva slags gleder man har i livet jo eldre man blir. De gledene blir jo færre og færre, og de blir mindre og mindre intense, på alle mulige måter. Og barnet blir bare en større og større
En del av det, selv om det tar mye tid, er en enorm investering og stor risiko og så videre. Det er ingenting som gir mer mening oppi det hele når alt krasjer, for eksempel samfunnet med korona nå. Eller om du har mye penger eller lite penger. Den gleden med å ha barn når du blir eldre er ganske uverdelig. Det er vanskelig å se det før du har ... Du må erfares, da.
Og det er sånn der det får seg vondt av, unge mennesker sier kategorisk at de ikke skal ha barn, fordi jeg tror mye av det bunner ned i frykt, at man er redd for at man skal få det til, det er skummelt og alt det greiene der. Og så er det en liten porsjon ekstremt spesielle mennesker som har en annen plan for livet. Altså de skal ikke få barn, for de skal...
sende seg selv til Mars, eller finne opp den tingen der. De skal vire livet til akkurat dette. Og det er ikke barn dessverre nå der, så de offrer seg for den visjonen sin for å ikke ha barn. Noen ytterst få geniale mennesker som sikkert, som jeg ser, men jeg tror det er mye sånn, ja, jeg får litt vondt av det, men det er jo et valg man må ta, men det er jo det som er så synd med det, det er jo et tidsvindu der for mennesker som kategoriserer at de ikke skal ha barn. De
Det er så lite som skal til for å snu den meningen, for veldig mange har sett at det er en byttet forhold, de bytter en jobb, de bytter bosted. En eller annen bitteliten ting som endrer seg i livslengningen deres. Og så skjer det bare en sånn plutselig skift at det nå virker som at nå skal familien, nå bør han føle seg riktig. Og det å misse det toget der, jeg tror det er en sånn vond ting å forfølge resten av livet. Det var en historie i ...
gamle testamentet, som dreier seg litt rundt det. For Abraham har jo et mål om å bli far. Han bor hjem til faren sin til han er 70 år. Kona hans er også like gammel. Så han blir kastet ut omsider og går gjennom sultkatastrofer og krig og i det hele tatt. Og han har en neve som han tar vare på.
som blir kidnappet av konga og en leisby som heter Sodom og Gomorra. Og historien blir ofte tolket til at både av ateister og kristenfanatikere at ideen om at homofilier er synd stemmer bedre fra det ifølge dem, ateister og kristenfanatikere. Fordi at
Abrahams nevø blir kidnappet av Sodom og Gomorra, og landsbyen sine menn banker på døra til nevøen og vil voldtage ham. Han klarer omsider og flykter, for at Abraham redde ham. Og så blir byen brent ned av Gud, for at det var fylt av syndere og sånn.
Da er ofte tolkningen at det betyr at homofili er synd. Jeg tror det er en for naiv tolkning, for det blir på en måte for korrekt. Hvis ting er for korrekt, hvis ting er for ikke tidsriktig, så blir jeg for det første veldig skeptisk til det. Men jeg tror det handler mer om at
I Bibelen handler seksualitet om å få avkom og glede, nyttelse, en balanse mellom de to, yin og yang. At det er en balanse der. Mens i Sodom og Gomorra er det kun det ene, det er promiskuitet.
Fordi at i Bibelen så dras det til det ekstreme hele tiden. Det er det en arketype er. Det at det ikke går an å dra det lenger, og du får jo ikke avkom av at to av samme kjønn har seg. Så jeg tror det er det historien handler om. At det både er glede, men det har også en funksjon. Og det er det forresten omskjæringsritualet betyr.
Det at du har fått det kjønnsorganet, du kan bruke det som du vil, men husk at det har også en funksjon. Hver gang du ser ned der, så ser du at Abraham har laget en pakt med Gud om at han skal få avkom, og husk det. Husk det, ja. Det er interessant det der. Hva tenker du at det er historien om kirken som har ...
gjort homofili til den store synden der i Kristendommen, presseskapet og kirken, mye mer enn teksten i seg selv? Ja, jeg tror det. For det første så er det en av Nietzsche sine store kritikker av presseskapet og synd. At uten synden så hadde vi ikke hatt noe behov for prest.
Og uten synden blir presten arbeidsløs og sendt på gata. Så presten avhenger av synd. Og hvis homofiliet er synd, så har du en evig inntektskilde. For det er jo noen i samfunnet vår som er homofile. Og det er vanskelig å få gjort noe med det, tydeligvis. Og da har de en evig inntekt. De må skrive avdatsbrev, og de må gi penger til presten. Hele livet sitt. Så...
Ikke sant? Hva synes du om den der, du fikk jo med deg den øde snakken om det der i farmen. Har du snakket med han om det etter det, eller? Blir det blitt jævla mye styr rundt i greiene der? Nei, jeg tror ikke vi har snakket om det, for vi er enige egentlig. Blir du overrasket at det ble så mye styr, eller reaksjonene hos folk? Nei, jeg er kanskje mer overrasket at det ikke ble
mer styrende vårt. For at vanligvis når sånne ting blir sagt, så blir det veldig sterke reaksjoner, men jeg så jo stort sett folk som var enige. Så jeg var veldig lite av folk som var uenige. For at ødelset til argument var jo
godt uttenkt, det var reflektert, han har gått rundt og tenkt på det, og han klarer jo å artikulere argumentene sine. Så
Jeg har også tenkt akkurat det samme. Hvis jeg hadde vært homofil og skulle gifte meg, det siste jeg ville gjort, eller hadde noe med å gjøre, er jo kirken. Virkelig. Det blir jo rent hypotetisk, men det er å bruke kirkens rom uten å bruke kirken. Det er også noe jeg misliker veldig. Både at kirken har blitt sånn
lagt seg litt på rygg og begynner å modifisere sine egne ritualer og tradisjoner. Det synes jeg er skammelig på kirkens vegne at de ikke greier å
holde seg i en mye mer tradisjonell retning uten at jeg har noe som er stakes eller interesse. Ikke jeg er kristen selv, så jeg får litt vondt av å se folk som blir å danse seg ned til Michael Jackson i kirkegangen og modifiserer bryllupene sine til at prestene trettelegger litt. Jeg får bare sånn, fy faen, er det mulig? Det er liksom...
og folk som tyner kirkerommet uten å skal ha det kristne budskapet. De skal ha omgivelsene og arkitekturen og stemningen, og kanskje gjerne en prest også, men tone ned det kristelige innholdet litt. Det er vi ikke interessert i. Vi har bare lyst til å låne lokalene deres litt. Det er en hestehandel der som er helt jævlig. Men jeg har jo ikke noen stakes i det. Jeg er ikke interessert i å gifte meg kirke. Jeg må oppstå fra utsiden, så det er sånn der ...
For et jævlig sted. Ja, ja. Ekteskapet går jo ut på at det er mellom mann og kvinne. Det er det ekteskapet er, mann og kvinne. Og når du begynner å blande inn likekjønn, så har plutselig ekteskapet ingen betydning. For at ekteskapet feirer forholdet mellom mann og kvinne. Og når du fjerner det, så har det ingen betydning, sant? Ja.
Så da blir plutselig ekteskapet helt meningsløst. Tenker du sånn uavhengig av institusjoner, om det er kirke eller rådhus, eller er vi inne i den kristne verden nå, og kirken? Nå snakker jeg om kristne verden, ja. For jeg har egentlig ikke noe interesse av, jeg bryr meg veldig litt om hva andre mennesker gjør,
Jeg ville heller ha lagd et eget ritual, kanskje. Mellom mann og kvinne. Nei, mellom mann og mann, og kvinne og kvinne. I stedet for å leve på de kristne som en parasitt, som til slutt tar livet av kristendommen. Og hva setter vi igjen med da? Jo, vi setter igjen med kaos. For at narrativet, de som vil på en måte overta kirka, de har ikke...
tenkt ut agendanemers godt nok. Det er veldig mye selvmotsigelser i feminismen og sånt. Og mens kirka er veldig, kristendommen er veldig godt gjennomtenkt. Det står veldig stødig.
Men kristendommen har jo forandret seg gjennom alle tider også, og modifisert seg faktisk. Så det er jo et motargument på at kanskje dette her er tiden hvor kirken går over i en ny fase, som de har gjort gjennom århundrer. Ja, kanskje. Ved å endre både
om personer skal være hellige eller ikke, hva vi skal ta inn og hente fra andre religioner. Det har jo vært en religion i konstant endring også. Så det at den er i stillestand er jo også litt noe unaturlig egentlig, hvis det skal være litt sånn. Ja, men det er jo ikke så store endringer vi har gjennomgått på en måte. Jo, av og til kanskje, men jeg kjenner ikke feltet godt nok.
Så jeg kan på en måte ikke uttale meg om det, men det med ekteskap mellom mann og kvinne, det er jo noe av det første som står i Bibelen. Det står gang på gang i Bibelen, og det ble en stor endring i så fall, for det er noe av det viktigste. Det står først. Jeg kan heller ikke nok religionshistorie eller teologiske ting til å si noe om det, men for meg virker det som at kristendommen er
siden romertiden er mye mer dynamisk religion enn islam. Ting har jo vært mye mer opp til diskusjon rundt kristendommen og endringer, og det har blitt splitt i forskjellige retninger opp igjennom og sånt også. Mens
For meg virker det som at den ene er mye mer dynamisk og går i forskjellige grener, mens islam er mye mer dogmatisk. Jeg tenker høyt her, og hiver ut, men jeg vet ikke nok om det, det er bare en feeling jeg har. Kristendommen er veldig dynamisk, i hvert fall i det siste. Ja.
Men det er veldig viktig å ikke bli ferdig dynamisk. Du må ha et godt fundament. Du må ha en grunnmur. For hvis du ikke har en grunnmur, så raser huset til slutt. Nå er det ikke ateisten William Eidel som prater her, nå er det kristne Heimdall her. Ja, absolutt. Og sånne institusjoner som akteskapet for eksempel, det er veldig viktig. Det er
Ja, det er veldig viktig. Hvorfor er det viktig? Det har jeg ikke tenkt nok på. Men tydeligvis er det veldig viktig. Giftemål er jo noe av det største som skjer i løpet av livet til veldig mange mennesker. Det er en av høydepunktene. Jeg tror man har jo sett, det har jo vært en samfunnsgevinst at mor og far holder sammen, med tanke på avkomme. Statistisk sett så fant man jo ut etter hvert at
hvis mor og far holdt sammen, så ville barna få en lettere vei i livet, en bedre, raskere inngang i livet. Det blir mindre traumer, mindre psykiske ting. De gjør det bedre på skolen. Man sover etter hvert statssig, men det er jo veldig nyere tid. Men det er jo en samfunnsgevinst at folk holder sammen over veldig lang tid. Også
er det jo en tid hvor veldig mye skilsmisser, hvor det er enkelt å gå fra hverandre og sånne ting, og det skaper jo også, det er jo som regel barn som står igjen og taper det der, mens foreldre kan bytte partner og styre på og kose seg liksom, så er det jo klassisk modern historie det med skilsmisser barn, at det er jo hva det barn vil aller mest, det er jo at mor og far skal finne tilbake igjen, og det er jo en statistikk som også kanskje viser at det er jo, at kanskje noen religioner har funnet ut, og det er vel kanskje noe som er
i hvert fall for islam og kristendom, jeg vet ikke helt om de andre religionene har gått nok, men jeg vil jo tro at mye av det samme gjelder der at
Det å holde sammen lenge er nøkkeren, fordi det gir et tryggere storsamfunn, enn at folk driver og prøver seg på hverandres ektefeller, og begynner å hoppe mellom partnere, som gjør et lite mellomstort samfunn veldig ustabilt. Det er jo Petersens etterargument, det. Han vil jo at det skal bli forbudt å skildes, så vidt vi vet. Han sa det på Skavleinere da.
at det er straffbart å skildes på en måte, hvis du har barn. For at det er så viktig i utviklingen av mennesker, å ha en far og ha en mor, det er essensielt. Så kanskje ikke gi slepp på det, kanskje ikke gjøre at den institusjonen, giftemålet, blir meningsløst. At det er noe...
Ikke fjerne det. Jeg har ikke lest noen romaner på det enda, men det finnes jo tilfeller hvor barn nå kan ha fire fedre eller fire mødre. Å, herregud. Hvor det selvfølgelig bare er en biologisk, men tre stedfedre eller tre stedmødre da.
- Ok. - Som fungerer hvis den ene parten i et lesbisk par bestemmer seg for å få barn, får en sadono fra Danmark eller noe annet, og så har de barnet rettsmessig sammen som et ektepar med delt oppsorg, så går de fra hverandre, hvor det er en biologisk bor og en stemor, så går de fra hverandre, skiller seg,
så vil de fortsatt ha delt omsorg. Det er ikke sånn at det automatisk tilfaller biologisk mor alt sammen. Nei, det blir 50-50 delt omsorg, og da vil jo stemor finne seg sannsynligvis kanskje en ny partner som er en kvinne, og så vil biologisk mor finne seg en ny partner som sannsynligvis også er en kvinne. Og da har du tre stemødre og en biologisk mor. Det er jo litt sånn at ikke det har blitt gjort en tv-serie på, eller en bok inn av det hadde jo...
Det hadde jo vært et artig utgangspunkt. Og det har jo vært i det Exit-programmet, hvor en av rykingene har som på en måte et lite mål i livet, å bringe tilbake far og mor for at de skiltes. Og det er jo et veldig gripende bilde. Hvem var de av det? Det hadde mellomrommet på tengeren. Øygarden? Ja. Så
Vi sympatiserer med han på grunn av det. Der har du sett en tv-serie sist. Exit har du fått med deg. Batman-trilogien og Exit. Jeg har fått skvisa ut av deg i dag. Det er det du har sett de siste ti årene. Ja, kun det. Det er veldig viktig å ta vare på sånne institusjoner. Et eksempel er jul. Juleaften.
Det er en sånn institusjon som stammer fra kristendommen delvis, men også fra vikingtida med vinter, solverve og fra samisk tradisjon. Kultiske elementer er det. Ja, men hvis du fjerner den institusjonen for at det er irrasjonelt og at det har et logisk brist, hvorfor feirer vi at det er
At julenissen, en fyr fra Nordpolen, besøker deg, går inn i huset gjennom pipa og legger pakka under et grantre. Det er veldig ulogisk, men hva er det som fjerner det da? Jeg tror det er veldig relevant å se på påsken også. Det er jo...
Jeg tror julen er mer eller mindre ganske vannet ut med tanke på det kristne budskapet. Det er ikke så mye igjen av det. Det blir jo rent føleri og synsing der, men det er vel mer igjen av det kristne budskapet i påsken, synes jeg, med tanke på at dagene heter veldig typisk det de gjør, og at historiene kanskje gjenfortelles i litt større grad enn
Hva julen kanskje gjør da? Jeg vet ikke, nå tenker jeg bare høyt her, men jeg tror nok at julen kommer til å gå mer og mer over i en ikke-kristlig svære, som vi ser allerede starten på nå, og påsken handler jo også i veldig stor grad om
Sol, påskefjell, egg, påskehare, godteri, nytelse. Det er så rart, det er faktisk en haug med dødssynder, forbundet med både jul og påske, spesielt her. Jeg misliker dem alle, spesielt frottsinga, synes jeg er helt jævlig. Men det er godterifokus og de karbohydratene og
Nå er det jo litt lammesteik og litt pinnekjøtt inni der, men likevel er det stort sett jævla mye frotsing, alkohol og godteri. Folk har fri og
ødeleggere, det er ingen som kan bli bedre form i løpet av disse to, altså jul og påsken, altså jeg spiller jo en del fotball og sånt også, og den tiden hvor folk er i verste form, er når folk kommer tilbake fra jul, juleferie og påskeferie, da har folk bare vært helt ned igjen. Så det er jo liksom, det er jo mer dødssyndene som har kikket inn i høytiden nå, med
- Ja, men det de gjør. - Interessant, jeg har ikke tenkt noe særlig over det. - Nei, ikke heller for nå. - Nei, men også hvis vi går tilbake til en gammel julefeiring, hvor familien samles, og det er hyggelig. - Det gjelder jo ennå de fleste. - Jo, men du blander inn frotsing, som du sa, og det kjører der.
Men hvis du har en sånn institusjon som vi setter veldig pris på som samfunn, og vi kaster det utøya for at det er logiske brist i det. Hva setter vi igjen med da? Jo, vi har ikke jul. Skadet å ha jul, det er jo hyggelig tid liksom. - Hva er det sivdøds sin igjen? Hovmod, det er vel ikke så mye av julen og påsken, så den kan vi stryke.
Grådighet. Ja, jul vil jeg si. Ganske mye grådighet. Giverhet og grådighet. Vil ha gaver og gi gaver. Absolutt. Begjær. Ja, ikke så veldig mye begjær i påsken kanskje. Litt festing er det jo. Jeg vil ikke ta med det kanskje, men med sunnelse. Ja, så at du har en bror som fikk en rå gave, og så fikk du en vått. Ja, det er jo det gavekjøret, og det er...
ekstreme forbruket. Julen er jo blitt forbruk, altså gavepress og et ordentlig forbrukshelvete, kredithelvete. Frotteriet, det gjelder jo begge deler. Vrede. Hva legges i vrede da? Sinne. Ja, frakt. Nei, det er vel kanskje ikke noe av det som er brakt inn i de to... Øh, uff.
Ja, altså... Hvis jeg er griseforbannet, eller sint, eller gjør opprør i påsken og julen, da er jo folk ganske dopa ned på sukker.
- Jo, jo. Men da vi hadde skolegutstjenester, så snakket pressen ofte om at det er klimakrise og fattige folk i Afrika. Og det er for at systemet ikke tar godt nok vare på dem. Det kan jo starte et slags sinne, forakt. - Kan man ikke si at det er selvforakt? - Jo.
Nei, kanskje ikke det. Det siste passer jo veldig bra. Latskap. Er det noe vi er i påsken og julen? Latskap, frotteri og grådighet. Kanskje litt misunnelse
Kanskje litt begjær. Men i alle fall halvparten av dødstiden har bare velta inn i de to fineste høytidene våre. Ja, det skjer jo. Det skjer jo hva som skjer når vi ikke tar godt nok vare på tradisjonen. Det blir korrupert av... Påskaharer og julenisser. Ja, og fyldekjør og så videre. Alkoholen er...
Alkoholen er jo viktig der da. Hvis jeg skal bli øde nærdrum nå, så er det jo en bra komponent for samhold. Å ja, ja, ja. Det vil jo Jesus være enig i også. Ja.
men balanse igjen da. - Når jeg ser i ruta din, så er det med det lange håret ditt og den hvite toppen, så er det noe Jesus-taktur over der jeg er. - Ja, vet du hva? - Her sitter jeg svart liksom. - Ja, desto mer driver jeg å tenke på Bibels, jo mer ligner jeg på Jesus. - Her sitter Jesus på andre siden av bordet, og jeg kan gjerne være Satan, det er bare ånda.
Det er jo det gøyeste å spille og portensere. Det ånde, gjerne da. Interessant. Her var det mye spennende oppdagelse på tampen av personen, må jeg si. Da var vi snart rundt av tre timer, så det var bra vi kjørte. Å, herregud. Regjeringen er høyt oppe. Ok. Ja, hvor skal vi avslutte på en high note, eller er det noe vi har glemt å borre oss dypt ned i heller?
Vi kunne jo bare se enda dypere ned i Adam og Eva, men det har... Du har så mye der, du må starte en egen... Du burde bare ta en liten podcast-runde da, med det gamle testamentet, se hva som finnes der ute først. Ja, kanskje det, men foreløpig. Du kan jo kjøre en monolog, du.
Problemet er at jeg må konsentrere meg veldig for å snakke. Jeg er veldig dårlig på å snakke, så jeg bruker veldig mye energi. Hva er det du snakker om? Du har sittet her i tre timer og skravlet. Det er jo ikke akkurat ... Du har ikke sett så veldig anstrengende ut. Nei, synes du, og det har gitt mening, det har jeg sagt. Ja. Så bra. Jeg synes absolutt det. For meg virker det som om du har hygget, kost deg, tenkt deg litt om, gjort lange gode resonemanger, sørte litt med kaffen underveis, men det var bare et litt sånt termosuheld. Ja.
Nei, jeg har hatt det kjempehyggelig. Ja, så hyggelig da. Det var det jeg håpte på. Ja. Altså tre timer, uansett hvis man gjør noe i tre timer, så har du som regel vært noe hyggelig med det. Enten er det det, eller så er det manisk. Jeg tror ikke vi har vært noen sånn maniske episoder.
Det føltes ut som at det hadde gått kun en time, så vi har jo tydeligvis hatt det hyggelig. Jeg vil i hvert fall si det på egne veiene. Det har vært veldig hyggelig. Det ligger egentlig bare på tampen det vi snakket om på Instagram i går. Det er jo mange som undrer seg, tar kunstner oppdrag. For eksempel rik folk bare sånn, kan du komme hjem og male et portrett av meg, så jeg kan henge opp på veggen på...
i vestibylen i mitt andre hus. Ja, det kan jeg vel godt gjøre. Hvordan funker transaksjonen mellom deg som fri, selvstendig kunstner til en kapitalist som kommer til deg og vil bli malt? Hvordan funker den dynamikken der?
Jeg har ikke takket ja til sånne oppdrag, nesten ikke. For det er så få som vet hva det innebærer. Sannsynligvis tar det et halvt år. Halvt år, ja. For da reiser du til personen og holder på? Ja, eller motsatt. At de reiser til meg. Så det er veldig mye strev også.
Også først bør vi jo bli kjent, for ellers så blir det så påtatt og anstrengt. For det lønner seg ofte å snakke, ha en samtale mens vi har sett modellen og er med på det. For da koser vi oss, hygger oss. Så modellen sitter ikke, bare holder kjeft, det er litt snakking underveis og sånn? Ja, heldigvis. Ellers så blir det veldig pindelig. Så...
Nei, jeg foretrekker å ikke gjøre sånne oppdrag. Det avhenger litt av personen som spør. At det er noen ting man ikke kan si nei til? Eller er du veldig dogmatisk på at den lista di må være et vakkert, trynet og interessant person? Ja, jeg er litt dogmatisk sånn sett. Det må være mulig å forelske seg i personen.
Så Jordan Peterson har kommet da, har du sagt da? Ja, da hadde jeg liten tviltak av ja. Da hadde jeg lagt et sånn Kristus-ikon av meg, kanskje. Så du gjorde en liten, kanskje ikke var liten, kanskje var det en stor jobb, hva vet jeg, med Ben Shapiro? Ja, det var bare en tegning av et foto. Ok, det var det.
- Har du flere internasjonale aktører eller politikere eller noe sånt? - Nei, det er kun dem jeg har tegnet. Jeg prøver ikke å tegne fra foto, for det ligner mer på å tegne ut fra et foto. Det ligner mer på et foto enn det ligner på et menneske. Så det er kun han jeg har tegnet ut fra foto. Og et portrett av Petersen.
Det hadde vært fett om du lagde det. Du har jo gjort det med Peterson. Ja. Et bilde, et foto. Ja, men det var veldig dårlig resultat. Har du lest Michelle Wellbeck Kartet av Renge? Nei. Jeg kjøpte den til Øde, så jeg gitt han hjemmeleks om å lese den. Jeg likte den boka jævlig godt. Jeg liker Wellbeck. Det er kanskje min favorittforfatter. Der er det jo en sånn
en kunstner som blir verdenskjent for å ta bilder av kart. Fotografier av et kart som han legger ut på gulvet. Så begynner han å fotografere ting, og så begynner han å male ting etter hvert. Så er det noen av de fiktive maleriene der som beskrives så godt i boka at jeg får så lyst til å se dem. Det er sånne samtaler mellom kjente personer, og man begynner å fotografere og male for eksempel en
Kork eller noe sånt. Men spesielt de her to personer som han finner veldig interessante, som han maler i en setting hvor du kan se at det er et viktig møte i samtiden om politikk eller noe sånt. For eksempel Jordan Peterson og Sam Harris. Samtalen der, eller Jordan Peterson med Jesus. Det hadde vært jævlig kult, men det er sånn det...
Sånne ting hadde jo... Jeg kom bare til å tenke på det nå, med det Michelle Welbeck-boka. Ikke for å plugge noen ideer på det her, men hvis det skulle skje, så hadde det vært jævla morsomt. Men det er kanskje ikke den enden man begynner. Nei, kanskje å finne arketypen i den helhelsen, og strippe det ned og bygge det opp igjen, så blir det tidløst.
Hvis det kommer et eller annet sånt maleri nå, så vil jeg ha kopi nummer tre på veggen bak meg. Jeg har litt kontakt med en kunstner i Bergen som driver og
Jeg sender meg et Hans Zimmer-bilde han har laget. Da skal vi se hvordan det blir i bakgrunnen her. Jeg tenker jeg må forandre. Jeg har hatt 120 episoder med en bakgrunn her nå. Ja, det krabben synes jeg er forferdelig stygg. Krabbe... Det er jo... Havets edderkop. Fy, det er det verste jeg vet. Du liker ikke krabber som dyr, altså. Nei, jeg så en video en gang at det var en krabbe som slåss mot en måke på stranda.
Og Måken hakket på Hinehus, så krabben liksom sprang det på stranda og reiv av seg armene og bare gikk videre ut i havet.
Brutal skapning, da. Det er masse grusomhet, noen må si. Her er jeg sittet i forhånd en krabbe på steroider med platecoveret til Prodigy her. For dere som hører på, så er det jo da Fatt After Land-coveret bak meg her, og så har jeg Daft Punk på min venstre skulder. To band som jo er ferdig med... Kjenner du til musikken til noen i, eller? Nei. Nei.
De har jo gjort litt filmestikk faktisk til noen Disney-greier. Det trenger vi ikke gå inn på nå. Nå er vi faktisk på to timer og 59 minutter. Det er faen ikke galt. Tusen takk for praten da. Tusen takk for initasjonen, det var veldig hyggelig. Ja, jeg håper vi får til mer. Det håper jeg også. Ja, med Bibelhistorie og
og kanskje du er helt ferdig med bibelhistorien, så kan vi møtes og sånt også. Men kan du si, du har hatt den kuleste bilen som har kjørt inn på parkeringsplassen her til Nord Arena Pornbø, det er stort sett bare familiebiler og Teslaer og drit som ruller inn her. Ja, det er en sånn Vauxhall heter det. Mhm.
Jeg har ikke peiling på bil, men det er en vokshald. Det ser veldig ut som du har peiling på bil når du kom inn med den bilen her i hvert fall. Er den fra 70-tallet? Har ikke peiling. Hvor har du kjøpt den, og hvorfor kjøpte du den bilen? Jeg låner den av faren min. Faren din sin bil? Ja. Så han er en ordentlig... Han er en bilentusiast, og han liker...
som det gamle amerikanske. Det gir mening, akkurat ja. Jeg synes jo det matcher deg. Du skal kjøre bil, Øde tar alltid bussen ditt for å drikke litt alkohol og sånn. Så tenkte jeg, kommer du i bil ja? Det blir spennende å se hva slags bil du kjører. Om du plutselig kommer i en sånn
stasjonsvogn, eller bare sånn helt kjedelig Volkswagen. Et eller annet sånt, men du undrer deg, og jeg tenker, yes, her er det jo godt inn for å finne den bilen som matcher image i bitlig, tenkte jeg da. Jo, men det er stor mellom en vanlig Volvo og Vauxhall, så jeg foretrakk Vauxhall. Det er gøyere å kjøre den der da. Å ja, du har fullstendig kontroll, og du kjenner mekanikken, og du kjenner
Du er ett med bilen på en måte. - Hva skal jeg si? Er det en bra anlegg i den? - På ingen måte. Jeg har en høytaler. - Du hørte på handsymer på vei hit. - Jeg har en bærebar høytaler som jeg kobler opp iPaden på.
Så det er ikke noe som er bakt inn i... Dessverre. Jeg har en kassettspiller. Ja. Det var det jeg skulle si til deg, Heisen, at første gang, første kjøreturen jeg gjorde da jeg fikk lappen da jeg var 19 år, tror jeg, spanket på med en kassett jeg hadde laget hjemme med noe house og noe breakbeats og full pakke og full volym og den frihetsfølelsen der, første gang jeg kjørte alene, satt ikke en kjørelærer eller foreldre ved siden av meg, hørte på den musikken som bare ga meg mest mulig energi,
Hadde du en sånn lignende opplevelse du gjorde? - Ja, jeg bestemte meg for at jeg skulle begynne å høre litt på Hans Zimmer imens jeg kjørte. For å føle følelsen av det, og det var euforisk. - Det er jo livsfarlig da. - Det er livsfarlig. - Å ha det i bilen. Jeg synes du skal kjøpe den bilen av faren din, den kleder deg veldig godt. - Jo takk. - Det må jeg bare si. Så får jeg sende kompliment hjem.
Så takk for praten, da har vi faktisk rundet tre timer. Det synes jeg alltid er så gøy å runde et helt tall. Det ser mye bedre ut i Spotify. Nå stråler det, så lykke til videre. Tusen takk. Snakkes vi på.