Hei og velkommen til helsetipspodden. Jeg heter Nette Løno og har startet denne podcasten fordi jeg ønsker å være et bidrag til det norske folkehelse. Og en måte å få det til på er at jeg inviterer gjester som kan mye om helse og bør de dele av sin kunnskap og beste helsetips med deg som lytter. Og du kan også bidra ved at du legger igjennom vurdering og anmeldelse av helsetipspodden på din podcast-app. Det bidrar til at helsetipspodden når ut til enda flere.
Del gjerne også når du lytter, og husk å tagg helsetipspodden. I denne episoden skal vi snakke om stoffskifte. På stoffskifteforbundets sider står det at hele 244 000 nordmenn har en variant av stoffskiftesykdom. Enkelt sagt handler stoffskifte om å benytte seg av næringsstoffene i mat og drikke, og kvitte seg med avfallsstoffene.
Stoffskifte er kroppens energibalanse og er livsnødvendige kjemiske reaksjoner som skjer i alle cellene våre i kroppen. Dagens gjest er Marita Ross. Hun eier og driver Stoffskifteklubben i tillegg til at hun har podcasten Stoffskiftepodden. Marita er lidenskapelig opptatt av hormonbalanse, helhetlig helse og livsstil. Marita fikk diagnosen lav stoffskifte når hun var 21 år.
Og uten noen medisinsk behandling, så var det ikke noe annet hjelp og kunnskap å få. Og i midten av sjuårene følte hun at hun hadde nådd bunnpunktet. Og dette nekta hun å innfinne seg med. Hun hadde den gang så kunnskap og tatt kurs og utdannelse som har gitt henne forståelse for hvor viktig det er å ta ansvar for egen helse. I dag er hun 34 år og har reversert Hashimoto's og har et energinivå hun bare kunne drømt om for ti år siden.
Hun har et brennende ønske om å hjelpe andre til å gjøre det samme som hun har gjort. Forstå hvordan kropp og hormoner fungerer, og hva du kan gjøre med kosthold og livsstil for å få hormonbalanse. Dette gleder jeg meg til å lære mer om. Velkommen, Merite! Tusen takk, Annette. Det var en veldig fin intro vi satt i stor pris på.
Veldig kjekt å få være her på helsetipspodden. Takk for at du vil være gjest. Jeg skal helt ærlig innrømme at stoffskifte er ikke noe av det jeg kan aller mest om, så jeg gleder meg til å prate med deg for å lære mer. Det er jo bra, for jeg elsker å snakke om stoffskifte. Så det passer veldig fint. Hva er stoffskifte?
Ja, det er jo et veldig godt spørsmål, for stoffskifte favner jo så mye. Det handler jo om basically hele kroppen, på en måte. Disse stoffskiftehormonene våre, de påvirker direkte eller indirekte basically alt som skjer i kroppen. Så stoffskifte handler om, jeg ble ofte satt
På en litt forenklet måte da, hvis du har lavt stoffskifte, så går alt litt treggere. Og hvis du har høyt stoffskifte, så går alt litt fortere. Og hvis du har normalt stoffskifte, så er ting tip-top. Og hvor styres dette fra i kroppen? Ja, altså...
Det som er så spennende med hormoner, altså vi har jo, særlig oss kvinner, har jo vanvittig mye hormoner i kroppen, og det som er så spennende med hormoner versus nervesignaler da, er at nervesignaler de går veldig fort og så gjerne til et spesifikt sted, det kan jo du veldig mye om, og hormoner de er litt mer sånn trege, og kanskje virker litt mer overalt da.
Så nå kjenner jeg at jeg skal ikke bli for diffus og svevende, jeg skal prøve å dra det litt mer ned til noe konkret. Men vi kan jo starte med skjoldskjertelen. Det er jo den som er på en måte hovedsetet for disse stoffskiftehormonene. Og skjoldskjertelen, den er jo lokalisert sånn fremme på halsen, litt nede der, fremme på halsen.
Og den produserer stoffskiftehormonene våre. Han produserer det som heter tyroxin, T4, er det som de fleste kjenner det som. Allermest av T4, og så produserer han litt triiodtyronin, eller T3, som er det vi kjenner det som. I hovedsak. I tillegg til at det er det gjerne ikke så mange som vet, så er
er det et hormon som kalles kalsitonin, som produseres i skjoldskjertelen, men det er ikke det vi skal snakke så mye om i dag, men det handler om å regulere kalsiumnivået i blodet, rett og slett. Så T4 og T3, det er jo de stoffskifte hormonene som hovedsakelig er de vi bryr oss om, for å si det sånn.
og de vi snakker mest om. Og det som skjer i skjoldskjertelen, det er at det
der lages en kombinasjon av tyrosin, som er en aminosyre, og jodmolekyler for å produsere stoffskiftehormoner. Så T4, det er en sånn aminosyre, tyrosin, og fire jodmolekyler. Og T3, det er en sånn aminosyre, tyronin, og tre jodmolekyler. Det er forskjellen, hvor mange jodmolekyler. Så de
De to tingene kombineres til stoffskiftehormoner i skjoldskjertelen, og
I skjoldskjarten kan det produseres mest T4, som er det vi kaller for inaktivt stoffskiftehormon. Det frigis og sirkulerer rundt i kroppen, og etter behov konverteres det til T3, som er det vi kaller biologisk aktivt stoffskiftehormon. Det er det som har en funksjon på cellene, og går inn i cellene og får T4.
cellene til å gjøre forskjellige typer ting, avhengig av hvilken celle det er da, selvfølgelig. Så direkte eller indirekte så påvirker disse stoffskiftormonene, påvirker kroppstemperaturen vår, metabolismen, eller den stoffomsetningen, langt ord, som skjer i kroppen, vekst,
nervesystemet, kolesterol, ja, basically alt. Ja, rett og slett alt. Og da er det jo egentlig veldig viktig å vite om dette her, og hva symptomer som kan oppstå når skjoldbruskjertelen ikke klarer å gjøre jobben sin. Og vi snakker jo ofte, altså, de...
sykdommene som oftest oppstår i skjoldskjerten, det er jo hypotirose, lavt stoffskifte, eller hyperterose, høyt stoffskifte. Hypo, det er lavt, og hyper, det er høyt. Det er en enkel måte, husker du på, at hvis du er hyperaktiv, så er det liksom, ah, da er du her oppe. Så det er høyt stoffskifte. Det er høyt stoffskifte, og det motsatte, hypo, det er lavt. Det
Og det har med produksjon av hormoner å gjøre. Så går det også an å få strumer, en form for hevelse. Det kan også oppstå knuter eller kreftsvulster, og det har litt med strukturen i kjøleskjerten å gjøre. Men det vanligste er jo høyt stoffskifte eller lavt stoffskifte. Og ...
Høyt stoffskifte er når du har en overproduksjon av stoffskiftehormoner. Du får rett og slett for mye av det gode. Da kan du merke det med et veldig vanlig tegn, det er utstående øyne. Det er noe man ser det mest, det er et typisk tegn.
Så jeg kan se det rent fysisk også til og med. Ja, og da du snakker om dette, det som heter Graves disease, som er en autoimmunsykdom som gjør at skjoldskjertelen produserer for mye stoffskiftehormon. Og det er den vanligste grunnen til at du får høyt stoffskifte da.
Så dette med de utstående øynene, og fordi ting går fortere, så får du gjerne litt høyere puls, svette, ofte varm, gjerne økt appetitt, men du går ned i vekt likevel, fordi ting går så fort. Ofte så får man diaré, fordi det går for fort ned i der. Og så kan du bli veldig sliten av det, fordi
kroppen går liksom på høygir hele tiden da. Det er sånn typisk høyt stoffskifte, mens lavt stoffskifte, det er jo egentlig det motsatte, for da går alt tregere. Du er kald, fryser mye, tørr hud, svetter lite, fordi kroppen må liksom holde på den varmen den har. Der går man gjerne opp i vekt, selv om mange opplever et dårligere appetitt.
Ja, du får lavere puls, ofte konsentrasjonsvansker, hjernetåke, forstoppelse, motsatt, ikke sant? Ting går tregere, rett og slett.
Ja, så det er jo de typiske symptomer på at det er noe i ulagen med denne skjoldskjertelen vår. Ja, og litt i symptomen du beskriver er jo gjerne ikke sånn å tenke at «Åh, nå er jeg syk», men det er avvike fra vår egen normal på at enten er det veldig høy i den energien eller veldig lav, så er det jo lurt å kontakte fastlegen for å ta noen prøver. Definitivt. Ja, og er det vanlig da å få tatt disse blodprøvene hos fastlegen?
Både ja og nei. Her har vi jo en liten uenighet blant oss som driver inn naturmedisin og det som vi annerledes kaller konvensjonell medisin. De vanligste blodprøvene for å kartlegge hvordan det står til med funksjonen av skjoldskjerten, det er TSH, som er
Thyroid stimulating hormone, det er signalet fra hjernen om hvor mye
stoffskiftehormon som skal produseres i skjoldskjerten. Når det gjelder hormoner har vi en helt fantastisk mekanisme i kroppen som heter negativ feedback eller negativ tilbakekoppling. Så hjernen registrerer alltid hvor mye hormon der er tilgjengelig i kroppen. Og når det gjelder stoffskiftehormon da, så er det sånn at hvis han registrerer
at det er for mye stoffskift og hormon tilgjengelig, så produserer den dette signalet til skjoldskjertelen, TSH, om at nå må du slå ned produksjonen,
Og motsatt, hvis du har lite stoffskiftehormon tilgjengelig i kroppen, så vil hjernen registrere det, og så vil den gi signal til skjoldskjertelen om å produsere mer. Det vil jo da si at han må produsere mer TSH. Så TSH er det signalet fra hjernen som registrerer hvor mye
stoffskiftehormon som er tilgjengelig i kroppen. Så den blir testet, det er jo selvfølgelig viktig å teste. Også tester man veldig ofte fritt T4. Det er jo den
Det stoffskiftehormonet som da produseres mest av i skjoldskjertelen, og det er det som er forløperen til T3 som er det biologisk aktive stoffskiftehormonet. Så TSH og fritt T4 det er de vanligste prøvene å ta da.
på dette her. Viktige prøver. Og så kommer jo her med i min krets, mener at vi bør ta litt flere prøver for å få et litt mer solidt bilde av hva som faktisk skjer i kroppen da. For vi ønsker jo at i tillegg så måles fritt T3
Og det er jo, for som jeg sa, skjoldskjerten produserer mest T4, og det må konverteres til T3 i kroppen. Den konverteringen skjer hovedsakelig i lever og i tarm, så det er viktig med en god lever i tippt oppstand og en tarm i tippt oppstand. Og
Ja, så T4 må konverteres til T3 i kroppen for å bli biologisk aktivt. Og hvis vi ikke måler hvor mye fritt T3 som finnes, så vet vi ikke om denne konverteringen fungerer optimalt. Så vi ønsker jo, jeg og meg som holder på med det som jeg holder på med, ønsker jo også at vi skal måle fritt T3 i tillegg til antistoffer. Fordi
Den vanligste grunnen til at du utvikler både høyt og lavt stoffskifte i dag, det er autoimmune sykdommer. Autoimmune sykdommer produserer kroppen antistoffer, som er et signal til immunforsvaret om å gå til angrep på forskjellige vev i kroppen. Disse antistoffprøvene er anti-TPO for lavt stoffskifte,
Tidligere kalte man for TRAS, men nå går man over til TSI som er antistoffer for høyt stoffskifte. Er det en blodprøve han kan ta hos fastlegen, eller må han på noen spesialt klinikk? Alle disse blodprøvene kan fastlegen ta, og i min mening bør ta. Ja.
Så det er i hvert fall hvis dette gjelder deg så kan det være lurt å lytte og be legen om å ta dette også. Så sjekk at du informerer om det hvis ikke det er en standard hos fastlegen. Og så nevnte du at det med årsaker av autoimmune sykdommer vet med andre årsaker. Ja, absolutt. Så for høyt stoffskifte, hyperthyreose, så
så er den Graves disease, det er veldig mange vanskelige ord når det kommer til stoffskifte, det gjør det jo ikke lettere å forstå, sant? Men Graves, som vi ofte sier på norsk, det er den vanligste, det er en autoimmun sykdom, der skjoldskjerten overproduserer stoffskiftehormon,
Og det er jo den vanligste grunnen til at du utvikler høyt stoffskifte i dag. Men den vanligste betyr jo ikke at det er den eneste grunnen, selvfølgelig. Det kan også være det som vi kaller for knutestruma, at du har en forstørret kjertel etter å utvikle seg sånne knuter.
Vil det kunne ses da på helsen at han har en sånn hevelse? Ja, at du er hoven, og så vil jo også legen hjelpe å undersøke nærmere, selvfølgelig, for å avdekke hva som er grunnen. Ofte så ser vi det hos eldre personer som har hatt jodmangel.
Og så kan du også ha det som kalles hypofysisk svulst. Så det er de andre grunnene til at du kan utvikle høyt stoffskifte. Høyt stoffskifte er jo...
i hermetegn så sier man den er farligere enn lavt stoffskifte fordi blir det ikke gjort noe med så kan det fortere føre til alvorligere situasjoner da så ofte blir min erfaring er at høyt stoffskifte blir ofte tatt litt mer på alvor i helsevesenet og man bruker litt mer tid og krefter på å undersøke det da som selvfølgelig er veldig bra og for lavt stoffskifte
Så er jo den vanligste grunnen igjen en autoimmun sykdom som heter Hashimoto's thyroiditis.
Det som skjer i dette tilfellet, som forhøyt stoffskiftet, så skjer det en overproduksjon av stoffskiftehormoner, mens for Hashimoto's, som da fører til lavt stoffskifte, så blir celler i skjoldskjertelen ødelagt, slik at over tid vil skjoldskjertelen produsere mindre og mindre stoffskiftehormoner,
slik at du får lavt stoffskifte, fordi du får for lite produksjon av stoffskiftehormoner. Det er den vanligste grunnen, men igjen, da finnes jo andre årsaker der også, selvfølgelig. For eksempel behandling for høyt stoffskifte, det blir gjerne behandlet med radioaktivt jodd eller kirurgi for å sette skjoldskjertelen ut av spill.
Da vet du jo årsaken til at du har fått lavt stoffskifte hvis det har skjedd med deg. Tidligere var mangel på jod en kjempestor grunn til at vi utviklet lavt stoffskifte.
Rett og slett fordi stoffskifte hormoner består av aminosyren, tyrosin og joddmolekyler. Så du må ha jodd for å lage stoffskifte hormoner. Tidligere var det den vanligste grunnen til at vi utviklet lavt stoffskifte.
Det er ofte en vanlig grunn nå i utviklingsland, faktisk. Men her i den vestlige verden er det autoimmunsykdom som regelgrunnen. Men jodmangel kan også være en grunn her. Selv om det blir mindre og mindre vanlig her, så kan det fremdeles være en grunn. Kan man ta en blodprøve for å sjekke hva jodnivåen har, eller skal man ta et tilskudd?
Urintest er det beste å sjekke jod i, faktisk. Og det er også noe som du kan sjekke hos fastlegen. Og så mener jeg å huske at når jeg var gravid at det ble anbefalt å ta jod for å forebygge for foster og sin del. Når du er gravid så øker jo faktisk behovet for stoffskiftehormoner. For da vil fosteret få stoffskiftehormonene først.
Fosteret blir prioritert over mor. Da skal du plutselig forsyne fosteret med stoffskifte hormoner for å vokse og gro og utvikle seg i tillegg. Og så er det jo Hashimoto's du har. Stemmer det? Ja.
Og jeg forstod at du til og med hadde klart å reversere det. Jeg har klart det, ja. Og det, altså med å reversere, for det er på en måte, det er jo liksom forskjell på å reversere og bli frisk da. Når jeg fikk diagnosen lavt stoffskifte,
som jeg fikk veldig tidlig i starten av 20-årene. Hvordan merker du det da? Jeg merker det ikke i det hele tatt. Det var tilfeldig at det ble oppdaget hos meg faktisk. Jeg var inne for noe annet som jeg ikke husker hva var en gang, og av en eller annen grunn tok den legen stoffskifte på over meg. Så det var jo en veldig oppegående lege som gjerne tenkte at noen av disse symptomene kan være lavt stoffskifte.
Så tok han stoffskifteprøver og sendte meg videre til en endokrinolog, fordi jeg hadde ikke så bra prøver. Ja, en endokrinolog er en som jobber med hormoner. Ja, ekspert på hormoner. Så rett og slett ble jeg oppdaget litt ved en tilfeldighet.
Ja, og på en måte så kunne jo det vært veldig bra, fordi hvis jeg også hadde fått vite at grunnen til at jeg utviklet lavt større skytte var at jeg hadde en autoimmunsykdom, så kunne jeg ha gjort noe for å dempe det autoimmunene angrepet på skjoldskjertelen min. Men det var ingen som sa til meg at det var derfor jeg
Er det med den kunnskapen tilbake til den gang da? Det er et godt spørsmål. Kanskje ikke. Men kanskje det er forklaringen at han ikke gjør det hvis det er så tydelig og derfor ikke så på forståelsen for det. Men det som jeg opplever i dag da, de fleste jeg snakker med vet heller ikke hva som er grunnen til at de har utviklet eller haft stoffskiftet.
Så de aller fleste når jeg sier Hashimoto's, så sier de Hashimoto-kar. Hva snakker du om? Kar som bilmodell. Ja, ikke sant? Hashimoto's er bare navnet på den fyren som fant ut at det var en ting da. Vi gir tingene våre vårt eget navn. Ja, nå ser vi om vi har sett Marita Ross en gang nå. Ja, det kan vi gjøre. Og hvordan fant du ut at du hadde Hashimoto's da? Det gikk...
Cirka ti år før jeg fant ut det. For som jeg også opplever veldig mange andre gjør, så er det sånn, ja, ok, du går til legen, får beskjed om at du har fått lavt stoffskifte, får med deg resept på en eller annen stoffskiftemedisin hjem, og så får du beskjed om å komme tilbake og sjekke prøvene dine for å justere dose. Men du får ikke beskjed om
Hvorfor dette har skjedd? Og jeg var 21 år. Jeg hadde ingen planer om å være nysgjerrig på det i det hele tatt. Jeg fikk bare beskjed om at lav stoffskifte, greit, ta denne medisinen, kjør på. Men så ble jeg jo bare verre og verre. Og det er jo det som skjer med veldig mange som har lav stoffskifte. Du blir verre og verre. Du får mindre og mindre energi. Håret bare detter ut.
for meg ble jeg veldig sånn nedstemt og jeg har aldri hatt en sånn deprimert diagnose, men jeg følte meg deprimert, og det var livet var skikkelig, skikkelig kjipt og det var jo da jeg hadde den der, da var jeg sånn da var jeg et par og 20 år, sant og tenkte, men herregud, altså kanskje jeg har det sånn resten av livet det er liksom, jeg skal jo ha det som the top of the world nå, sant
Og det var da, for jeg har alltid vært en sånn, hvis jeg vil finne ut noe, så finner jeg det ut. Da var blodprøvene fine med at du hadde medisin, så til synelatene skulle du vært frisk? Det vet jeg faktisk ikke, fordi på den tiden var det mindre vanlig å gi pasientene innsyn i blodprøvene, og jeg spurte ikke. Jeg aner ikke hva verdiene mine var.
Men hver gang jeg var der så måtte jeg øke dosen litt. Så sannsynligvis var det ikke kjempebra. Men i hvert fall så bestemte vi for at nå skal jeg finne ut hvorfor har jeg fått lavt stoffskifte? Hvorfor har dette skjedd med meg?
Og da begynte jeg å sette meg inn i alt greier, fant ut at Hashimoto's er den vanligste grunnen. Når jeg leste det, så tenkte jeg, men hva er Hashimoto's for noe da? Altså, what's this? Og da så jeg litt tilbake i, for på den tiden, når jeg begynte å bry meg, så begynte jeg også å be om å få innsikt i blodprøvene mine. Da fant jeg et sted der anti-TPO var testet, og så at jeg hadde utslag på den. Og da var jeg sånn,
Åja, så det er derfor jeg har en autoimmun sykdom. Og når jeg da begynte å gjøre noe med grunnen til at jeg hadde fått autoimmun sykdom, da gikk også antistoffene mine ned. Så antistoffene mine nå har vært veldig lave i 5-6 år.
Og det er jo det som er på en måte, for nå startet jo denne historien med det forskjell på frisk og på en måte reversere Hashimoto's. Jeg har fått ned autoimmunaktivitet i kroppen, så jeg har veldig lav autoimmunaktivitet i kroppen. Har ikke fått den ned på null enda, det jobber jeg med, kanskje en dag.
Men jeg har jo fått lavt stoppskifte, fordi skjoldskjerten min har fått bank i ti år før jeg visste at han fikk bank. Så veldig mye av skjoldskjerten er jo ødelagt, så den har jo en lav funksjon, og det vil han nok ha resten av livet mitt. Med mindre noe revolusjonerende skjer. Ja, vi lærer jo noe nytt om kropp og helse, det forskes, og ja, så plutselig så kan vi...
få ny kunnskap som gjør at ja, hvem vet? Ja, og da for det, sånn som du sier at med å gjøre tiltak for autoimmune sykdommer så kan den reversere og det er så fint at du poengterer for det betyr jo også at
Hvis for eksempel en har kostholdstiltak, hvis det er primære årsagen, så hvis de da begynner å spise veldig usynt igjen, sove lite og gjøre mye feil igjen, så er det jo stor risiko for at det høyaktiveres, tenker jeg. Ja.
Det så jeg jo for eksempel i fjor, når i fjor sommer så hadde jeg den populære sykdommen som har vært ganske høy de siste årene. Den du begynner på å se? Ja, den som begynner på å se. Og da gikk antistoffene mine opp etterpå. Så det var jo en ganske stor reaksjon på det. Så det er jo klart, de tiltakene jeg har gjort, det jeg har gjort er jo å fjerne grunnene til at jeg har fått
en autoimmunsykdom. Og hva gråtene er verdt for deg da? For nå blir jeg nysgjerrig. Ja, ikke sant? Altså,
Og jeg synes jo dette her med autoimmune sykdommer er utrolig spennende. Det kunne jeg ha snakket om i en halv el. Det gjør jeg jo for så vidt også på Instagram og sånt, og så jobber jeg i vei om det. Ja, og av autoimmune sykdommer så er det jo stadig økende antall, og det er veldig... Sånn at en kvinne går til angreb på eget immunforsvar, og så synes jeg også det er spennende å se nå at det
en mulig årsag til autoimmunesykdommer er lavgrad i inflammasjonen i kroppen og hvis dere kan få ned det så begynner vi å snakke reversering av sykdom det og
Det er faktisk identifisert over 100 autoimmunesykdommer, og det har vært en kjempevekst av det. Jeg så faktisk på Verdens helseorganisasjonen at det står over 200 nå. Så dette her er jo bare å få med håpet at vi klarer å bremse, at det ikke kommer enda flere varianter. Ja, absolutt.
Og det som er i forhold til autoimmunesykdommer, der er en fyr som heter, altså han heter Dr. Fasano, jeg husker ikke hva han heter til fornavn, men han har sett veldig mye på dette her, og han mener da,
at det da finnes tre grunner til at du utvikler en autoimmun sykdom. Sånn som Hashimoto's og Graves. Og alle autoimmun sykdommer, at det har det samme, kall det hendelsesforløp, eller tre ting. Den første er at du må ha gener for å utvikle det. Og de genene kan du obviously ikke gjøre noe med. De har kommet som et del av designet ditt.
Men så er det jo det som er med gener. Hvis du har anlegg for å utvikle noe, så er det jo faktorer som bestemmer om genene slås på eller ikke. Så jeg har jo tydeligvis gener for å utvikle Hashimoto's, siden jeg har utviklet det. De kan jeg ikke gjøre noe med. Men så er det også...
To andre ting som må være til stede, det må være en eller flere triggerer som setter dette her i gang. Og det finnes ulike triggerer, men de vanligste det er matintoleranser, næringsmangler, infeksjoner, stress, traumer, mye hormonforstående stoffer og en overarbeidet lever da.
Og den tredje tingen som må være til stede for å utvikle en autoimmunsykdom, det er det som vi kaller for lektarm. Og lektarm høres jo helt grusomt ut. Jeg tenker, kunne vi ikke funnet et bedre ord for det? Men det er jo veldig beskrivende for det som skjer. For det som skjer er jo at ...
Altså i tunn tarmen absorberes alt av ferdig nedbrytte næringsstoffer inn i kroppen. Og vi kan se for oss at tarmveggen har sånne bitte, bitte, bitte små hull. Hvis du ser for deg at hullene i tarmveggen er som en tesil.
De er selvfølgelig ikke det, men som et bilde. Så kan du se for deg at hullene i ternveggen er som nett i en tesil. Og der slipper du bare ferdigfordøyd næringsstoffer gjennom der, mens ufordøyd mat og bakterier og partikler som ikke skal inn i kroppen, det kommer ikke gjennom de bitte små hullene. Det sendes ut av kroppen og ut i andre enden.
Mens nå når vi har det som vi kaller for lektarm, så har de hullene i tarmveggen blitt mye større. Og da kan du se for deg at de har blitt som nettet i et fotballmål, sant? Vanvittig mye større. Og da slipper du inn ufordøyd mat, bakterier, partikler som normalt ikke skulle kommet inn i kroppen.
Og det som skjer da, når det kommer noe inn i kroppen som ikke skal være der, er jo at vi har den fantastiske mekanismen kalt immunforsvaret. Det er helt amazing hvis du begynner å sette deg litt inn i alle de cellene og sånn. Oh my lord! Men i hvert fall, det sender jo ut soldatene sine.
og tar og eliminerer den fremmede fienden som har kommet inn i kroppen. Det er jo kjempeflott. Sånn skal jo immunforsvaret fungere. Men hvis du har det som er kallet lekterm, så kommer det inn sånne ubudne gjester, det kommer sånne fiender inn i kroppen hele tiden. Og da vil jo immunforsvaret jobbe på og jobbe på og jobbe på og jobbe på. Og derav man da utvikler en autoimmunsykdom der
Immunforsvaret blir overarbeidet, begynner å gå på autopilot, og som jeg liker å kalle det, går litt crazy bananas. Rett og slett. Ja, og da lurer jeg jo også på hva det er som gir en blekt hærn. Ja, ikke sant? For å forenkle det så sier man at det er gener, en eller flere triggerer,
og lektarm. Men disse triggerene og lektarm, de henger litt sammen. For en del av disse triggerene som kan sette i gang autoimmunaktivitet i kroppen, det er også triggerer som kan gjøre at du får lektarm. Den desidert største årsaken til at du får lektarm, det er gluten. Fordi gluten
I tarmen, når du har spist gluten, så produseres det et stoff som heter sonulin, og det er med å åpne disse tight junctions, som man kaller det. Det er med å lage hullene i tarmveggen større, rett og slett. Det har man sett at det har en direkte årsakvirkning på det.
Men det kan også være ting som matintoleranser, næringsmangler, særlig sink og glutamin i tarmen, parasitter, denne magesårbakterien, som er helicobacter pylori. Det er så vanskelig å ordne disse her. Jeg kaller den H. pylori, for det vet jeg ikke hva å si. Eller magesårbakterien SIBO, small intestinal bacterial overgrowth.
Og for mye bakterier i tunntermen. Ja, for mye feil bakterier i tunntermen. Og sopp, kandida, gjerne den vanligste. Det er sånne ting som kan være med og gjøre at du får lektarm. Og hvordan finner man ut av at man har lektarm? Nå kommer det videre i spørsmål og forståelse her. Ikke sant? Det er...
Det går, altså det finnes tester som du som regel ikke får gjort hos fastleggens. De er gjerne litt dyre og vanskelige å klare å bestille, rett og slett. Men
Så jeg pleier ikke å egentlig anbefale folk å teste om de har lektarm. Jeg pleier jo bare å si, anta at du har det, på en måte. Hvis du har autoimmunsykdom, anta at du har lektarm. Og i hvert fall med tanke på symptomene. Ja. Ja. Mm.
Ja, og så spurte jeg jo for en stund siden, og så sporet jeg meg av for det er så mye jeg lurer på underveis. Ja, tar meg tilbake. Ja, hva gjorde du? Hva som var viktig for deg da, å få hjelp for tilstanden? Det er jo kjærlighet, det er kjærlighet. Ikke sant? Ikke sant?
Når jeg satte meg inn i ting og bestemte meg for at nok er nok, jeg har ikke lyst til å føle meg som møkk resten av livet. Er det lov å si møkk? Ja, ja. God beskrivelse. Det som gjorde den største forskjellen for meg, det var maten. Det var der jeg startet. Ja.
Og jeg var på min endring av matreise, så var jeg innom mange, mange fallgruver og blindgater. Blant annet sa de en periode der jeg spiste vanvittig mye ultraprosesserte lavkarboprodukter, men det kan vi snakke mer om en annen gang. Det var ikke bra for termen min i hvert fall. Men det som jeg endte opp med slutt da, det var jo...
Mat som holder blodsukkeret stabilt, og som faktisk inneholder de næringsstoffene kroppen trenger. Fordi alt som skjer i kroppen er avhengig av visse næringsstoffer. Og hvis du ikke får i deg de næringsstoffene, så kan du ikke forvente at kroppen skal fungere da, sant? Så... Og stabilt blodsukker, det er alfa og omega for å ha hormonbalanse. Så...
blodsukkerstabil og næringsrik mat det er det som har gjort aller aller aller størst forskjell for meg det var der jeg startet det var der det var lettest for meg å starte ofte sier jo det å starte der det er lettest sant, men det det ble min inngangsport til å ja, få mer energi det er nok der jeg merker det best jeg har mer energi, jeg sover bedre
jeg har det bedre oppe i hovedet. Ja, for å ha den som du følte med av depressive følelser, har det også gitt seg. Ja, definitivt. Det som er litt sånn, det som er litt morsomt for det, eller morsomt, jo, la oss kalle det morsomt. Men det var liksom maten, det var der jeg startet. Og så gikk jeg for det jo,
Det er jo en helhet, sant? Det er ikke kun mat. Selv om det er veldig viktig, har mye å si, at du får de næringsstoffene kroppen trenger, så
Det neste jeg gjorde da, det var at jeg ble oppmerksom på hvor mye hormonforstående stoffer har å si. Det var da jeg virkelig begynte å sette meg inn i ting. Så skjønte jeg at særlig for oss damer da, talater og parabener og plast,
Hvor finner vi dette, Herne? Ikke bra! Men disse hormonforstyrrende stoffene finner vi jo i hud- og hårpleie.
Så jeg har byttet ut alt jeg har med naturlige produkter da. Altså med produkter som ikke inneholder hormonforstående stoffer. Og bare sånn, hvis du som hører på nå tenker at det er, oi shit, nå må jeg gå og ta med meg en svart søppelsekk på badet og bare hive alt jeg har. Ikke gjør det, sant? For det kan bli veldig overveldende og systemet ditt får sjokk, lommeboken får sjokk, alt får sjokk. Så
Så det som jeg gjorde var at når jeg gikk tom for den body lotionen jeg hadde brukt i ti år, som var helt grusom for hormonsystemet mitt, men jeg brukte den opp, det gjorde jeg, og når jeg skulle kjøpe ny, selv om det føltes litt som en sånn tap, fordi den hadde liksom vært min følgesvenn gjennom alt, følte jeg.
Så lot jeg den gå, jeg ga slipp på den, og kjøpte et bedre alternativ. Så når jeg gikk tom for noe, så kjøpte jeg et bedre alternativ. Så det tok kanskje et år å bytte ut alt jeg hadde. Er det noe spesielt den kan se på av innhold da, som du tenker en bør styre under? Ja, altså...
Det er jo veldig mange vanskelige navn. Jeg har en egen, inne i medlemsportalen min, så har jeg en egen guide på dette her. Ja, så da kan han få ta i det. Og så tenker jeg jo også at kanskje, hvis han ikke skal nødvendigvis se på alt han skal kutte ut, men hvis han skal gjøre endringer, at han finner det som er regnest mulig da.
Ja, altså min go-to body lotion er kokosolje. Og det passer veldig bra for min hud. Noen andre er det kanskje mandelolje som føles bedre. Vi har jo forskjellige hudtyper, men jeg bruker kokosolje. Og gjerne en sånn hvis jeg er solbrent, så har jeg litt lavendel oppi for å roe litt ned. Men det er jo typisk sånne ting som slutter
på, ofte vil i ingredienslisten vil noe slutte på paraben. Det vil ha noe fancy, og så slutte på paraben. Og så da...
de sls tingene som ofte skaper forstørrelser i hormonsystemet. Og så er det så synd å tenke på at det som selges, og spesielt oss kvinner, med å tukle med hormonene våre, er det nok forskning i dag, eller kommer det mer forskning som avdekker det, slik at det kan bli endringer? Har du noe innblikk i det?
Nei, det som er greia er at alle disse ingrediensene som vi finner i forskjellige produkter, de er jo testet. De må jo testes for at de skal være lov. Og så har man testet hvor stor, hvor høy verdi kan man ha for at det kalles for trygt også.
men man har jo bare testet et og et stoff og ikke alle stoffene samtidig så denne cocktail effekten som det kalles da den er jo gjerne ikke testet det må komme, sånn er det med ultraprosessert mat og tilsetningsstoffer så er hvert et
Kvert tilsetningsstoffet tester som vurderer til trygt, men den totale summen for et menneske i løpet av en uke er det jo ikke noe enn så lenge forsket på dessverre. Og det tenker jeg er så nødvendig at vi må ta på alvor. Det er jo en dame som er veldig flink innen Sally Hashimoto, som heter doktor Isabella Ventz.
Hun har jo i en av sine bøker en sånn teori som selvfølgelig ikke kan bevises, og det er jo hun veldig tydelig på at dette kan ikke bevises, men det er jo en tankevekker at stoffskifteproblemer er mest utbrent blant folk.
og det er jo vi som kliner inn kroppen vår med all slags forskjellige greier. Det er jo en tankevekker, uten at det kan, vi kan ikke bevise at det har en sammenheng selvfølgelig. Men trenger i hvert fall å lære mer. Det gjør vi. En annen ting som faktisk også har en direkte
en direkte påvirkning på stoffskifthormoner, det er plast, og da, altså BPA i plast, men nå kommer det jo erstatningsprodukter for BPA som egentlig basically har samme effekt, så det som også kan være veldig lurt å tenke på, er
at du for eksempel ikke varmer opp mat i mikroen i en plastboks for da fries disse her tingene og går inn i maten som vi ikke vil ha da også ha en termokopp i liksom ikke i plast på en måte til å ha kaffeen din i og sånne ting for det er ofte plast og varme som gjør at vi får disse her molekylene vi ikke vil ha i oss tips
Så du nevner kosthold, og da er det mest mulig råvarebasert kost og god næringstettighet. Nå begynner det å bli en episode av helsetipspodden, og vi har jo vært borte i ulike temaer, men er det en gjengang, så er det jo akkurat dette her. Så det er jo viktig for alt når det gjelder helsevård. Ja, definitivt. Absolutt, og
I tillegg da, for du spurte meg litt om hvordan har jeg det nå inni hodet mitt? Ja, for det er at når vi snakker om stoffskifte, og jeg har jo tatt medisin grunnfag og leser jo mye og sånn, men det er sjeldent det snakkes noe om
det mentale og psykiske knyttet opp mot stoffskifte som regel er det jo omtalt med kroppslige, fysiske symptomer. Ja, og det er klart dette her med å passe på at du spiser maten du trenger å gjerne redusere hormonforstyrrende stoffer det er jo selvfølgelig viktig men det som skjer inni hodet er vel så viktig og jo mer jeg
Jo mer jeg holder på, jo lenger jeg kommer på denne reisen, jo flere folk jeg snakker med, jo mer skjønner jeg hvor stor påvirkning stress har, og også emosjonelt stress. Selvfølgelig det at vi nå løper fra ting til ting og har tusen baller i luften samtidig, det aktiverer jo dette sympatiske nervesystemet vårt og denne fight-flight mode. Men
Men emosjonelt stress, lavt selvbilde, tankeskjør, det indre emosjonelle stresset, det har veldig mye å si for hormonbalansen, men også for å ha det bra. Ja, og det er jo hormoner som gjør at vi har det bra. Og så er det en ting vi snakker om skjold på kjertelen og stoffskifte, men
Hele det endokrinesystemet, alt som styrer hormoner, er jo et finstemt orkester. Ja, absolutt. For det har jo det at det ...
Og det er der jeg liker å jobbe helhetlig, ikke sant? For det er jo sånn at armen henger fast i kroppen, og alle disse hormonene vi har inni oss, de kommuniserer med hverandre, de er avhengig av hverandre, så selv om stoffskiftehormoner er viktig, så kommuniserer jo de med alle de andre hormonene. Så, ja, så jeg pleier ofte å ha, jeg har liksom,
tre sånne fokusområder som jeg kaller det for da. Og der det første går på maten og fordøyelsen, at du har en god termhelse. Det er jo blant annet viktig for å faktisk konvertere disse stoffskiftehormonene som vi snakket om i starten. Og det andre området, det handler om
stress og søvn og bevegelser gjennom det som skjer mer på innsiden og oppi hodet og den siste tingen handler jo om hormonforstående stoffer og det å støtte leveren for leveren filtrerer jo alt i hele kroppen og skiller ut avfallsstoffer og ting som ikke skal være der og konverterer stoffskiftet i munnen dine og gjør en kjempejobb rett og slett så det er liksom
helheten, vi må jobbe med helheten ja, det må vi jo fordi at alt påvirker og nå nevnte du det der med som jeg også synes er så spennende med selvfølelse, selvbilde at det påvirker hormonene som igjen kan påvirke funksjonen til skjoldskjertelen vil du dele noe av hva du har gjort der som har vært til nytte for deg?
I forhold til selvbilde og emosjonell stress, ja, absolutt. Jeg går til samtaleterapeut. Det hadde jeg for noen år siden syntes var kjempefløyt å si høyt, men nå synes jeg ikke det er det hele tatt.
Hva bra du sier det, Høgt. Det er ikke meningen vi skal klare alt selv. Nei, og jeg snakket faktisk med en venn av meg tidligere i uka, som også har begynt å gå til samtaleterapi, og vedkommende sa da at det er sånn, hvis du har litt vondt i en albu, så springer du til doktoren, sant? Men det som skjer oppe i hovedet ditt, i hjernen din, det er så ødelagt.
ekstremt mye mer komplekst enn noen ting som skjer fysisk i kroppen. Og det tror jeg vi skal klare å takle på egen hånd. Fikt selv, ja. Så det å snakke med noen, en sånn nøytral tredjepart, som kan hjelpe deg å sortere tanker og se hvorhenne du kan, og hvordan du kan jobbe og ha verktøy til å hjelpe deg, er
helt gull, helt gull så det har jeg gjort i tillegg så har jeg tatt kurset til Anniken Bins, hun er jo helt rå på dette her med selvbildet, det var sånn
mindblowing å ta det kurset hennes. Hvis du ikke har fått med deg denne episoden, da jeg har Anniken Bynes og gjest i helsehjulspodden, så gå og finn den også. Ja, gjør det. Det finnes jo mange som er gode på det, men hun er liksom den jeg fant som resonerte til meg, som er helt steingod på selvbildet. Og det er jo litt også at mange personer kan si det samme, men det er først når en spesifikk
person gjerne sier det, at det resonerer hos deg da, sant så det er jo ikke litt sånn å leite litt frem, jeg ser det litt sånn at jeg har skapt mitt eget helseteam da, sant, der jeg har liksom, jeg har noen som hjelper meg med, ja ja nå hjelper jeg jo meg selv med kosthold da for dette er jo der jeg kan aller mest sant, så har jeg noen som hjelper meg med det som foregår oppi
hovedet mitt, og så har jeg noen som hjelper meg med liksom det fysiske i kroppen, sant, så jeg har liksom skapt mitt eget helseteam da, fordi det er ikke meningen at du skal klare alt alene, og i hvert fall det som får å gå opp i hovedet ditt, det er sånn no way, det er sånn som jeg gjør det. Og så er det jo litt sånn, mange som tenker, en gang tenker, ja, men sånn er jeg jo bare, altså
Jeg har alltid vært sånn. Og så er det, nei, hjernen er plastisk, den kan endres, vi kan jobbe med ting, og i forrige episode, nå er helsetips på den, så har jo Herman Egenberg delt takknemlighetslytfiler, som er med å styrke selvbildet, så vi kan ta bedre valg, så det finnes hjelp å få, og det er så fint. Ja.
Ja, dette her med ja, det er ikke noen synes kanskje og det er litt det samme som vi opplever med folk som skal få hjelp til å gjøre en endring i kosthold også, at vi føler at
det er flaut å spørre om hjelp, ikke sant? Fordi at vi tenker at ja, men det burde jeg jo vite, sant? Og det samme som skjer oppe i hovedet ditt, ja, men det burde jo jeg klare å takle. Og så er det sånn, nei, det er jo ikke, altså, vi har jo gått på grunnskole i ti år for å lære oss gangetabellen, altså. Hadde de fokusert like mye på hvilken mat som får kroppen din til å funke, og hva som faktisk skjer oppe i hjernen din, så
Kanskje vi kunne takle det bedre. Det er min store drøm at vi skal ha masse som går på livssemestring inn i skolen tilpasset ulike alder. Det er en situasjon jeg har for fremtiden. Ja, så...
å få hjelp til å finne ut av ting, det er ikke flaut, det er en styrke, spør du meg. Men for noen år siden, så hadde jeg vært enig i at det hadde vært flaut, men nå skjønner jeg at det er en styrke. Ja, og det er jo det vi må få snudd, for det er ikke meningen vi skal klare alt på egen hånd, og
Og så er det mye god hjelp å få, og det er jo en av grunnene for at jeg har startet podcasten nettopp for å få ut dette. Sånn at plutselig du som hører på tenker «Åh, dette gjelder jo meg, jeg trenger den hjelpen», og så vet han hva han kan gjøre. Ja, så viktig. Så det er kjempebra at du deler. Ja, hva annet tenker du er viktig at vi skal vite om stoppskiftet?
Ja. Er det noen typiske spørsmål de som er med i programmet ditt som går igjen? Ofte så får jeg jo mye spørsmål om...
Det er mye spørsmål om mat, og det er jo en liten vitenskap i seg selv, men egentlig er det ikke så vanskelig. Du må bare sørge for at alle måltidene du spiser må inneholde sunt fett.
og karbohydrat med lav GI. Så er du selvfølgelig, hva er de tingene der? Men når du begynner å sette deg inn i det, så er det egentlig ikke verre enn det. Og så får jeg jo også en del spørsmål om når folk begynner å begynne å
begynner å sette seg inn i sin egen sykdom da, så blir man jo ofte litt sånn, men hvorfor har dette skjedd med meg? Så jeg får jo ofte en del spørsmål om hvorfor? Hvorfor har jeg fått lavt stoffskifte? Hvorfor har jeg fått høyt stoffskifte? Hva har skjedd? Ikke sant?
Og da er det jo dette her med å finne ut, har du en autoimmunsykdom, sjekk det først, for det er den vanligste grunnen. Da er det jo å sjekke de antistoffene hos legen, anti-TPO eller anti-TG når det gjelder Hashimoto's, også TRAS eller TSI når det gjelder Graves.
og hvis det er autoimmunsykdom så kan man i hermetegn si at da er det lett for da vet du at det er sånn som vi har snakket igjennom nå hvorfor du utvikler autoimmunsykdom og klart hvis det ikke er det så vet du at det er en av de andre årsakene for når du når du begynner å stille et spørsmål begynner du å sette deg inn i egen sykdom for det er litt sånn
Selv om vi veldig gjerne vil bli redda, så kommer det ingen å redde deg. Det er de stakkars fastleggende våre, har 70 millioner pasienter de skal passe på. Det kjennes sikkert sånn ut, ja. Og har ikke nok tid.
til å hjelpe deg så grunnig som du kanskje trenger så du må faktisk sette deg inn i egen sykdom og du må finne ut hvorfor har jeg blitt syk så det er liksom en sånn hva endring skal en gjøre og jeg blir ofte sier du skal ikke tilbake der du var uansett hva tilstede nesten men den skal fremover i en
bærekraftig form også det som du sier det her med kosthold, stress ja, nervesystemet det er så mye som er involvert og det der er kanskje som du også sa bunnet der du skjønner kanskje det letteste eller det mest interesse for å gjøre endringer også ja, det pleier jeg å si til for når noen kommer til meg og gjerne vil ha hjelp til å gjøre en endring så de aller aller fleste er det
føles det naturlig å begynne med maten og det er ofte de fleste ønsker å begynne med det er litt sånn konkrete håndfest ja, det er det mens det andre blir kanskje litt det andre blir kanskje noen ganger litt mer diffust eller vanskeligere, altså det føles litt tøffere å komme i gang med men det er liksom dette med mat, tarmhelse
stress, søvn, bevegelse, hormonforstående stoffer, en lever som funker, alt det henger sammen. Når jeg sier alle de ordene, så er det sånn, ta det som popper ut for deg. Der, yes, der starter jeg. Og så bare begynner du en plass. Begynn med det som du tenker, dette resonerer best for meg. Og så starter du der. Ja, så bra.
Takk, Marita. Og så pleier jeg å avslutte med om du har tre helsetips du ønsker å dele? Ja, det er jo det vanskeligste spørsmålet jeg har hatt på lenge. Ja, jeg vet det. For det er så mye...
Jeg har klart å koke det ned til tre ting. Jeg har spurt om det i helsetips på denne podcasten, men ofte lytter man på noe, og nå har det vært mye informasjon på det man har snakket om, som en slags oppsummering, og gjør det veldig kort, sånn at man har noen knagger å henge på videre, resten av dagen og videre. Ja.
Ja, mine tre beste tips da. Den første, det er jo faktisk det. Å bli nysgjerrig på. Å sette deg inn i egen sykdom.
Og det er jo fordi det er bare du som kjenner din kropp best, sant? Og uansett hvor mye vi vil det, så kan vi ikke forvente at det andre kommer å ordne opp for oss. Hvis vi vil ha det bra, så må vi skjønne hva som skjer i kroppen. Da kan du også be om den riktige hjelpen, sant?
Så det er nummer en da. Bli nysgjerrig på og sett deg inn i egen sykdom. Og nummer to, som vi egentlig ikke har snakket så veldig mye om, men som seiler opp som noe av det viktigste, det er å prioritere å sove nok. For det skjer så mye viktige greier når du sover. Ja.
så prioritere å sove nok. Tilpass ting for andre. Når man legger seg tidlig nok for å få nok søvn. Legg deg tidlig nok, så skjønner jeg at folk som er i småbarnsfasen, det er sånn, åh, gå vekk, jeg får det ikke til. Og det er klart, er du i småbarnsfasen, så du gjør så godt du kan
Ja, men det er mitt tips også, for der har jeg vært i noen år nå. Legg deg tidligere. Det er så kjedelig, men en trenger restitusjon, og det skjer så utrolig mye med hormonreguleringen når vi sover. Så vi må sove nok timer, og så er det ikke alltid vi får det til. Men legger vi oss klokka tolv, og ungen våkner fem, så får vi ikke nok timer. Nei.
så sov nok, eller prioritér og sov nok for alle har like mange timer i døgnet, så alle har alle kan prioritere det og den tredje som, nå kommer sikkert
Alle som hører på helsetipspodden til å hate meg, men det kan jeg klare å stå i, fordi denne er veldig, han er så viktig, men den treie er ikke drikk kaffe på tom mage om morgenen, men prioritér heller å spise en blodsukkerstabil og næringsrik godkost.
Og hvorfor kommer spørsmålet mitt? Det er ikke sant, da kan vi lage en hel podcast-episode. Jeg går sunde, og det er bare viktig å si, selv om jeg, altså,
don't do what I do, do as I say, sant, for det at jeg også drikker kaffe på to mange om morgenen, selv om jeg vet at det ikke er bra for meg, altså, jeg gjør ikke alle de tingene som jeg sier høyt at du bør gjøre, altså, jeg også... Men du streber til å ta gode valg, ja. Ja, jeg også er et menneske, sant, jeg gjør så godt jeg kan, alle gjør bare så godt de kan, sant,
Men det har jo noe med koffeine, og vi kunne lagt en hel episode på det. Ja, klar, vi har det litt klart. Med koffeine og kortisolbalansen din, og rett og slett hormonnivåene dine, at de skal være i balanse. Det er kanskje det korteste, at hormonen skal være i balanse. Og vil du dele tips på hva som er en god frokost for deg?
God frokost for meg. Jeg går veldig i perioder. Jeg elsker å lage min egen granola. Det er kjempe lett. Jeg bruker kokosjoghurt, for jeg tåler ikke melke så godt, melkeprotein. Så jeg spiser enten hjemmelagt granola med kokosjoghurt og noe bær på toppen.
Tips hvis du synes sånn naturell yoghurt er steinskjedelig på smaken, så hap i noen frosne blåbær, for da får du liksom smak på det da.
Eller så lager vi en omelett, som er med noen grannsaker oppi. Det er litt inspirasjon der også. Og så gjerne følg Marita på Instagram, for der deler hun litt av det hun lager, og det synes jeg er kjekt å se. Det var sånn, åja, det kan hun også lage. Så får jeg inspirasjon, så det er kjøtt.
Det var fine tre tips for slutten, og så håper jeg at du som har lyttet har lært noe nytt, og kanskje blitt inspirert og motivert til å ta gode velg for skjoldblodskjerten din, for dette er jo gjeldende for de som ikke har stoffskifteproblemer også, og det handler jo om å forebygge slik at vi ikke skrur på disse her som vi kanskje har
tilgjengelig for å få også du som har stoffskifteproblemer søk kunnskap og ta gode valg for helse di så takk for at du lyttet og velkommen igjen til neste episode ha det ha det
Ønsker du å lære mer om hva sier deg bærekraftig helse, så følg meg gjerne på Instagram. Ønsker du behandling som kan styrke ditt forsar mot stress, inflammasjon og sykdom, så driver jeg Nervosklinikken i Stavanger. Jeg holder også foredrag der jeg deler kunnskap om stress, faghus og nervesystemet med verktøy som blant annet bidrar til et mer robust og fleksibelt nervesystem. Med god kunnskap om nervesystemet kan man få bedre helse og livskvalitet.