‹ Tilbake til podkaster ‹ Helsetipspodden

1/11/2025

87. Fedon Lindbergs beste helseråd: Mat, søvn, stress, tankesett, sosiale relasjoner og hva som virkelig betyr noe.

I dette Helsetipspodden-episoden intervjuer Nette Lønno Fedon Lindberg, lege og forfatter, om hans 40 år lange karriere og beste helseråd. De diskuterer viktigheten av kosthold, stressmestring, søvn, sosiale relasjoner og mental helse. Lindberg fremhever Middelhavskoden som en guide til en sunnere livsstil, men understreker at det er en helhetlig tilnærming som teller. Han deler også sine tanker om viktigheten av vannfilter og luftrensere.

00:00

I denne episoden deler lege og forfatter Fedon Lindberg sitt perspektiv på sunn livsstil og kosthold, med fokus på Middelhavsdietten.

04:11

Fra en tidlig alder ønsket han å bli lege, inspirert av sin far og en sterk lidenskap for mat og helse.

08:15

Talen handler om hvordan diabetes i familien, tidlig utdanning og tilfeldigheter førte til interesse for medisin og liv i Norge.

15:30

Podcasten diskuterer økningen av insulinresistens og diabetes, og behovet for bedre livsstilsvalg og bevissthet om helse.

23:45

Høye temperaturer ved matlaging kan skape helseskadelige stoffer, så behandling av mat og livsstil er viktig for helse.

Transkript

Nevnt i episoden

Fedon Lindberg

Lege, forfatter og foredragsholder, ekspert på kosthold og helse. Intervjues i episoden.

Middelhavskoden

Lindbergs nyeste bok, en guide til Middelhavets sunneste mat og livsstil.

Helsetipspodden

Podcast om bedre helse og velvære, hvor intervjuet finner sted.

Nette Lønno

Programleder for Helsetipspodden.

Oslo

By hvor Lindberg driver klinikk.

Hellas

Lindbergs fødeland, nevnt i kontekst av hans oppvekst og kultur.

Aten

By i Hellas hvor Lindberg vokste opp.

Aker sykehus

Sykehus i Oslo hvor Lindberg jobbet.

Rikshospitalet

Sykehus i Oslo, nevnt i sammenheng med Aker sykehus.

Diabetes

Kronisk sykdom diskutert i kontekst av kosthold og livsstil.

Middelhavsdiett

Livsstil basert på matvaner fra middelhavsregionen.

Netflix

Strømmetjeneste nevnt i sammenheng med en dokumentar om blåsoner.

Vagusnerven

Nevnt i sammenheng med stress og helse.

Stress

Diskutert som en viktig faktor som påvirker helsen negativt.

Søvn

Viktig for helsen, diskutert i kontekst av stress og livsstil.

Sosiale relasjoner

Viktig for helsen, understreket gjennom Lindbergs erfaringer.

Økologisk mat

Nevnt som et sunnere alternativ til konvensjonelt produsert mat.

Olivenolje

Høydepunkt i Middelhavsdietten, positivt nevnt.

Margarine

Nevnt som et bearbeidet produkt, mindre sunt enn olivenolje.

Stephen Covey

Forfatter, nevnt i sammenheng med boken "First Things First".

Seven Habits of Highly Effective People

En bok av Stephen Covey, nevnt i sammenheng med personlig effektivitet.

First Things First

En bok av Stephen Covey, nevnt som en inspirasjonskilde.

Kunstig intelligens (KI)

Nevnt i konteksten av Lindbergs bruk i hans arbeid og potensielle applikasjoner i helsevesenet.

Deltakere

Host

Nette Lønno

Guest

Fedon Lindberg

Lignende

Laster

Mitt navn er Nette Lønno, og velkommen til Helstipspodden, din podcast til bedre helse og velvære. I dag har jeg gleden av å ha en svært spesiell gjest. Han er lege, forfatter og foredragsholder, som på mange måter har vært en ledestjerne i den helse og næring i Norge i flere ti år. I år feirer han hele 40 år som lege, og er kanskje mest kjent for å introdusere et nye perspektiv på hvordan kostholdet vårt kan påvirke helsen.

Ja, jeg snakkes helt sikkert om Tedon Lindberg. Gjennom sin karriere skrev han flere Besselin-bøker, drev en klinikk for livsstilsmedisin og ble en av de fremste forskjemperne på balansert kosthold og sunn livsstil. Hans arbeid har fokusert på å forebygge livsstilssykdommer som diabetes, overvekt og hjerte- og karsykdommer.

Nå er han aktuell med sin nyeste bok, Middelhavskoden. Det er en guide til verdens sunneste mat, der han deler 80 av sine beste oppskrifter. Han gir oss nøkkelen til å forstå hvorfor middelhavstigheten regnes som verdens sunneste livsstil, og hvordan vi kan tilpasse den til våre egne liv.

I denne episoden skal vi dykke inn i hans erfaringer fra fire tider som lege, høre om hans lidenskap for å hjelpe mennesker til bedre helse, og få noen av hans beste tips til hvordan vi kan bygge sunne og bærekraftige vaner i hverdagen. Og jeg lurer også på om det kun er kostholdet med Middelhavet som er så bra for helse. For det er jo høyst sannsynlig at det er flere forhold som spiller inn her, og jeg er nysgjerrig på federnes tanker på det.

Jeg og Agnes kjærer ikke på hva som fikk Fedon til Norge, hva som fikk han til å bli lege, og hva drivkraften hans er. Jeg gleder meg til å bli litt kjent med Fedon, og så klart få han til å dele av sin kunnskap, og forhåre hva han mener er det viktigste for å ha en god helse. Hjertelig velkommen til helsetipspodden, Fedon!

Tusen hjertelig takk for at jeg fikk komme. Du gjør en veldig viktig jobb, og vi har sammenfallende mål. Ja, og jeg må virkelig si at jeg er imponert over ditt arbeid, trofaste arbeid i så mange år, og

det som jeg blir litt uskjerrig på, hvor ligger denne her drivkraften? For jeg vet jo at du har vært tidlig ut med mye som i dag egentlig har blitt etablerte sannheter, men du har utfordret mye som lå sånn grunnleggende hos oss her i Norge tidligere, og egentlig fått mye motstand. Og jeg skjønner jo at det ligger noe sånn brennende i deg. Hva er det? Du har helt rett. Ja.

Og det har kanskje en del med min personlighet, og ikke bare noen fra jeg var barn i og for seg, så det er jo at jeg har en umettelig og enorm kjærlighet. Egentlig for det meste, men selvfølgelig for det som interesserer meg mest, som opptar meg. Og så er det på en eller annen merkelig grunn, så er det også sånn at det som interesserer meg, det er

sitter i hjernen min. Og så hjernen min tror jeg egentlig også aktivt fjerner alt det som ikke interesserer meg. Så en nysgjerrighet kombinert med et sterkt ønske fra jeg var

Barnet vil kanskje komme tilbake til hvorfor jeg ble lege. Det er jo å hjelpe andre mennesker og være nyttig for andre. Det siste er kanskje at jeg har et stort behov for å gjøre ting veldig grunnig.

setter meg godt inn i det, og det er også veldig viktig når man har valgt å bli lege, fordi det stiller store etiske krav å gjøre noe sånt, fordi det du sier, det du skriver, det du mener, og spesielt hvis man formidler det til et bredt publikum, så

Så kan det ha konsekvenser, og jeg er svært bevisst på det. Alt fra når jeg ser pasienter, som jeg gjør fortsatt, til når jeg skriver bøker, eller når jeg deltar på arena som i dag. Ja, og da ble jeg jo litt nysgjerrig på hva er det som gjorde, siden du har vært nysgjerrig på så mye, hva lege du skulle bli da?

Jeg vokste opp i en familie, jeg ble født i Hellas i 1962, og vokste opp i en torfamilie etter hvert. Med både foreldre og besteforeldre på morskydden, og etter hvert så ble vi fem søsken. Jeg er den tredje i rekken av fem, og min far var lege.

Han hadde faktisk tatt tre spesialiteter, så han hadde en veldig lang utdannelse. Han var både indremedisiner, blodsykdomsspesialist, hematolog, og pediatere, altså barnelege.

Og praktiserte egentlig alle de tre i starten. Så kom det jo et punkt hvor det ble nok leger, tenker jeg, i Hellas eller i Aten. Og da ble det en ny regel hvor man måtte velge en hovedspesialitet, og han valgte indre medisin. Men jeg har jo på en måte, kan du si, fått dette her med medisin og lege på en måte litt sånn morsmelker, ikke mor, men farsmelker på fars side. Og fra jeg var fem år, så

Jeg har alltid sagt at jeg skulle bli lege. Det er ikke sånn at min far på noen som helst måtte pushe oss. Vi ble jo fire av fem søskene ble lege. Så han...

Jeg prøvde å forstille og tenke om det var lurt eller ikke. Det kanskje ikke var så lurt. Ikke minst at alle valgte det. Det er det jeg ville, og jeg har aldri ønsket noe annet. Jeg angrer heller ikke på det valget. Det å bli lege var det ene, og så...

Det at jeg valgte etter hvert indre medisin og hormonlærende kronologi, så hadde det veldig mye også med at parallelt i min oppvekst så erfarte jeg på den ene siden veldig mye matglede. Min mormor var jo fantastisk kokk, og vi bodde sammen, i hvert fall det er et sånt generasjonspolis vi bodde ved siden av oss. Men vi spiste minst ni stykker rundt bordet, mens

mens jeg vokste opp, og så veldig glad i å lage mat, og vi ble også invitert og deltok i matlaging, så fra veldig tidlig, fra jeg var kanskje ti år, så har jeg hatt interesse for matlaging, som ble bare større og større. Men hun fikk diabetes, var overvektig, mens min morfar var som en streksel når vi spiste samme mat, og det illustrerer hvor forskjellig vi kan eventuelt reagere på

mat også. Og så hadde hun da også høyt blodtrykk, og hun kunne få sånne blodtrykskriser som en liten gutt, så kunne på det tidspunktet hadde man ikke alle disse moderne legemidler. Sånn at

Ved sånne blodtrykskriser var behandlingen årelating, og det skjedde jo hjemme. Far gjennomførte, han kunne det. Og det var jo ganske dramatisk, selv om det ble fortalt at det ikke var farlig, så var det dramatisk å oppleve. Så jeg trodde hver gang at...

mormor ville dø. Så jeg fikk på den ene siden det med matglede, på den andre siden det her med hvilke problemer også mat kan skape. Og så ble det flere i familien. Min far fikk diabetes, så han på den andre siden, sånn som familien som fikk relativt tidlig, men han var lege som sagt, han passet godt på det, og han døde i høy alder og uten, altså ikke relatert til noe som hadde med diabetes å gjøre, men

Og så min eldste bror fikk diabetes. Jeg har jo ikke fått det, og jeg har også veldig lavt blodtrykk, som jeg kanskje er, vet du, av min mor. Men det førte til egentlig interesse for metabolisme og diabetes og hormonsykdommer, og det førte meg også...

Det var mange tilfeldigheter som førte meg til Norge. Det var sannsynligvis det mest usannsynlige stedet, må jeg si. For deg nysgjerrige på av alle land i verden, og du kommer fra Tøne i Hellas, så endte det opp her.

Ja, hvis man spoler litt tilbake, så har det jo et sånt, jeg begynte veldig tidlig på skolen, så min mor hadde en sånn, ja, kall det fiksidé, jeg vet ikke hva det var, at det var viktig å begynne tidlig. Så jeg begynte egentlig med skolen, altså første klasse, før jeg fylte fire.

Så ble jeg sånn sett ferdig med skolen før jeg fylte 17, og ferdig med medisinstudiet før jeg fylte 23. Og parallelt med det, så begynte jeg som femåring med fransk som tilleggsundervisning to kvelder i uken, og så ble det 5. og 7. klasse, 7. klasse ble det

Fordi min mor bestemte at jeg skulle gå på tysk skole i Aten, og der måtte man lære seg tysk først og ta eksamen. Og så ble det tysk skole med alle fag på tysk, bortsett fra da myggresk og gammelgresk og gresk historie. Så hadde vi da engelsk som fremmedspråk på Aten.

på skolen. Og senere så hadde jeg veldig interesse for andre språk og andre kulturer, og veldig stor interesse for reiser, som jeg opplevde allerede som, ja, 16-16, som fem år i første gang i Europa, to år senere en gang til, og så har jeg reist utrolig mye. Men det hører med i min livshistorie at det kommer også situasjoner senere hvor jeg jobbet i situasjoner med veldig mye reising, så jeg har reist til over 120 land,

Så da jeg begynte med medisinstudiet, så hadde jeg fire år med italiensk. Og så hadde jeg også innom seks måneder med kinesisk. Av ren nysgjerrighet, for jeg visste at jeg ikke ville bruke disse språkene til noe. Bortsett fra at tysk, det var meningen at jeg skulle til...

Tyskland da for min spesialisering etter ferdig medisinstudium. Men så denne nysgjerrigheten på en måte, sa de sånn, ok, kanskje jeg skulle prøve et skandinavisk språk, svensk. Og svensk var på det tidspunktet det femte mest utbredte fremmedspråk i Norge, i Hellas, fordi det er

Det var i hvert fall ganske mange som hadde utvandret fra Hellas til Sverige på 50-tallet spesielt, og litt på 60-tallet. Så da var det et eksistert et svensk institutt for å lære det, men ikke en norsk institutt. Så meldte jeg meg på det, og det skulle begynne i oktober, vel 83 var det.

Men så tenkte jeg at jeg skulle kjøpe meg en sånn lær deg selv-metode for å ikke være helt blank. Og så gikk jeg til bokhandelen, så spurte jeg om å få det, og så kom betjent tilbake og sier dessverre så er det utsatt om vi har norsk eller dansk.

egentlig veldig merkelig så i stedet for å si ok, når får den tilbake igjen og litt sånn forskjellig så sa jeg ok, gi meg norsk jeg visste litt om de språkene så begynte jeg å lese den selv så etter en måned så sier jeg jeg kommer jo ikke til å bruke det språket det er bare sånn lett litt for gøy at jeg gjorde det for egen del og så tenkte jeg jeg kan jo egentlig spørre ambassaden i altså den norske ambassaden om det var noe som hun hadde vist det

i norsk jo da det var en dame som egentlig underviste hun hadde norsk, underviste engelsk for det var jo ingen som prøvde å lære seg norsk jeg ble hennes første elev som skulle lære seg norsk på det tidspunktet

Og hadde åtte måneder med norsk undervisning. Og det er faktisk den undervisningen jeg har hatt sammenlignet med, si, ni år med fransk og ni år også med tysk og så videre. Men det var en venn som så en annonse. Fordi

Det er liksom hvordan livet blir, det er ganske utrolig. Men det at jeg holdt på å lære meg norsk, det ble jo liksom en vits blant venner. Altså, hvorfor i all verden skulle jeg jo det? Ja, hva skal du bruke det til? Ja, nettopp. Little did they know. Og husk også at for 40 år siden så var ikke Norge det det er i dag.

hvor veldig mange fra utlandet, også fra Europa og Hellas har kommet for å jobbe blant annet. Så den sa en annonse om de pendt for å være en måned på den internasjonale sommerskole i Oslo på blinddelen, og det var sommeren, altså juli 1984. Så jeg søkte å få det, og fikk det.

og deltok, og det kurset var om helsevesenet i Norge, og de andre som deltok var jo ansatte med høye stillinger i ulike helseadministrasjoner i forskjellige land,

Da ble vi vist, vi lærte om systemet her, vi hadde en uke på Vestlandet, da Møre og Romsdal var det spesielt, og gikk rundt på sykehus og primærhelsetjenesten og øysamfunnet og litt sånn forskjellig. Og jeg likte, det var et eller annet, jeg likte veldig egentlig Norge, jeg likte, det var mye sol, det var en veldig fin sommer, det var knapt egentlig noe med regn. Nå har jeg jo, jeg har funnet ut at det ikke er

Sånn det er. Kunne det vært at du ikke kom til Norge da hvis du hadde kommet en sånn dritt som meg? Jeg tror det ville spilt en rolle, det tror jeg. Men så begynte jeg å tenke, for da var jeg 50 år på universitetet, så begynte jeg å tenke, men må det være Tyskland? Det kunne jo være Norge. Så skrev en

Jeg skrev til legeforeningen og spurte hvilket sykehus i Oslo hadde da hormonsykdommer, altså endokrinologi. Da var det Aker sykehus og Rikshospitalet, og så skrev jeg et brev til Aker sykehus til overlege der, på norsk. Og så fikk jeg et svært brevsvær på engelsk, hvor det stod at kanskje det kunne lase gjøre, men forutsetningene måtte være at jeg kunne norsk, fordi han tenkte sikkert at jeg hadde fått det oversatt.

Så ringte jeg, snakket på telefon, var norsk, og så sa han at da kan du komme på besøk, så kan vi jo bli kjent med hverandre og treffe, så får vi se om det er noe. Så tre-fire uker etter at jeg fikk embedseksamen, høsten og ti-fem, så reiste jeg jo hit og traff dem, og så fikk jeg tilbud om et forskningstipendium, det er altså en stilling for ett år, for å studere insulinresistens-

på Akerskykhus og hormonlaboratoriet. Sånn begynte det. Og det skulle være et år, men så ble det mange. Så ble det mange, og der ser han jo litt kalle tilfeldigheter, eller var det meningen, sant? Det tror jeg mer på. Men det er klart at livet ditt kunne blitt mange steder, og så utifra det som du sa i starten også, så tenker jeg at du hadde nok gjort det samme, og så tenker jeg også at vi er jo heldige som har fått deg hit. Og det er også at du...

Da jeg gikk inn i det med insulinresistens og sitte på så mye kunnskap, det som slo meg da. Hva tenker du nå da, når det er stadig økende med diabetes både 1 og 2? Burde vi ikke klart bedre, i hvert fall med diabetes type 2? Da jeg begynte med forskning på insulinresistens, så trodde man at det var kanskje noen få med type 2 diabetes som hadde det.

For det var jo helt i starten av, hvis jeg nå ikke tar feil, så tror jeg nok at insulinresistens eller syndrom X, som det kalt på det tidspunktet, så var det jo, jeg tror det var 1984, det ble på en måte beskrevet. Og så viser det seg jo at det er svært utbredt.

De fleste som har overvekt rundt midjen har insulinistens, og så har det jo flere andre problemer man har som er forbundet med det som høyt blodtrykk, inflammasjon, problemer med blodfettstoffer og så videre, og økt risiko for hjertekarsykdom. Men vi vet også for mange andre ting, inklusive flere kreftformer, sånn sett. Så insulinistens har jo

dessverre økt og fortsetter å øke. Og det er mange drivere bak det, og det er en totalitet med livsstilen vår i vi-forstand. Livsstil, det er ikke bare det vi velger, men det er også det miljøet vi lever i som har de siste 30 årene blitt ekstremt belastet. På den ene siden med miljørester, vi vet jo, vi har jo

mikroplast i luften og mikroplast i hjernen hadde funnet nå. Placenta av blod og alt. Placenta av blod i testikler og alt mulig. Og så på den andre siden så hadde jo liksom fått en

Kostholdet har blitt veldig utarmet. Veldig mange gunstige ting har fjernet. Ultraprosessert er jo et ord. Man har ikke lenger faktisk fermentert mat og drikke i kostholdet. Så det er så mange ting som har virket, og så er det blitt egentlig gradvis mer og mer stress i hverdagen, som skyldes veldig mange ting, men ikke minst også kanskje en...

et slags jag etter mer som skaper veldig mye uhelse og at vi ikke er evne til å si at de aller fleste av oss i hvert fall i den delen av verden vi lever så har vi mer enn nok og at hvis noe så trenger vi mindre så det er jo liksom egentlig

de sover dårligere, vi sover kortere, vi er mindre fysisk aktive. Så det er en total, jeg vil kalle det, det toksiske eller giftige suppe vi har laget rundt oss. Og det resultatet ser vi egentlig på kroniske sykdommer. Ja, og det som jeg synes er fint da, når man ser på

livsstilssykdommer eller levekårssykdommer for du snakker også selvfølgelig om miljøet vi lever i og ikke bare valgene vi selv tar så det som jeg er optimistisk er jo at det er mye vi kan gjøre selv men derfor trenger vi den kunnskapen og få den ut og derfor har jeg jo en podcast og har gleden over å ha deg som gjest

Har vi god kunnskap, så kan vi ta bedre valg. For valgene også nå, vi har så ekstremt mange valgmuligheter, og på mange måter er det mye samfunnet som legger til rette for at vi skal ta feil valg. Så vi trenger å være påkoblet og få gode vaner inn i livene våre. Det begynner egentlig med ordet bevissthet.

Man må være bevisst på både det vi velger og det vi gjør. Være bevisst på de utfordringene som vi har rundt oss og på grunn av miljøet vi lever i.

og bevisst på at det finnes tiltak. Riktig nok så kan du si at jeg kan egentlig ikke gjøre noe særlig med mikroplast som er i luften akkurat nå. Eller så måtte jeg gå i hvert fall med spesialfiltre og så videre, spesialbundbind og ikke anbefaling. Så det er ikke alt vi kan påvirke. Men det er mye vi kan påvirke, og det er det vi må fokusere på.

uten å bli fanatisk, fordi faktisk grunnleggende ting som vi kan gjøre, er ikke så vanskelig å gjennomføre. Og den boken Middelhavskoden, og det heter Middelhavskoden, og ikke Middelhavsdiett, og ikke Middelhavskosthold, for det er nettopp egentlig

Hvis man ser på disse blåsoner, blant annet som to av dem er i Middelhavet, en av dem i Sardinien, så ser man egentlig de ni viktigste elementene som den som oppdaget, eller som har skrevet og besøkt disse blåsonene. Det er et ganske interessant Netflix-dokumentar om det.

Han sa egentlig for sånn ni viktige ting som var felles, om det var Japan, eller om det var USA, eller om det var Costa Rica, eller om det var i Middelhavet, så fant han egentlig en del ting hvor Kostol var en av dem, men ikke det eneste.

Så det er jo noen grunnleggende ting, og i Middelhavskoden så prøver jeg nettopp å fokusere på de viktigste tingene. Og hvis vi tenker egentlig at kroppen vår består av den maten vi spiser. Under graviditet så er det det som mor spiser, og etter hvert så er det jo det vi får.

Så å mate både bestanddeler, byggesteiner, og det er også brensel. Og viktig for energi, og viktig for hvordan hele kroppen vil fungere. Så ja, selvfølgelig, interessant nok, de som har en hund eller katt, de vil aldri drømme eller tenke om å gi litt cola til hunden sin.

Fordi når du sier litt kolde til bykker, så sier de at det tåler de ikke. Så de tåler det ikke, men vi gjør. Så vi tror at vi er noe helt annet enn andre dyr. Og det er forskjeller, men det er ikke så store forskjeller som vi tror. Og derfor er dette med å være bevisst på

at man i hvert fall prøver å ha en relativt stor del av kostholdet som begynner med råvarer, og råvarer som har blitt produsert på riktig måte, det vil si velge, det finnes lister over, og det har jeg også i boken, lister over hvilke grønnsaker som er såpass belastede og frukt,

at de er fornuftige å bruke mer penger på å kjøpe økologisk, mens andre ikke er det. For eksempel broccoli og løk, det har ikke noe for seg å kjøpe dem økologisk av helsemessige orsaker. Så det å begynne med denne bevisstheten når man handler,

At man kjøper mer råvarerbasert, mer plantebasert. Plantebasert betyr ikke utelukkende plantemat. At kvaliteten på det man kjøper er riktig, og at man behandler det riktig hjemme. Og kanskje det viktigste der som jeg kan ta frem, det er egentlig å unngå høye temperaturer.

når man lager mat. Det er igjen tilbake til sammenligningen med dyr. Det er ingen andre dyr som steker og koker og varmebehandler maten sin. Vi er de eneste som gjør

Og det har hatt også fordeler for oss i forhold til å kunne få døye ting som vi ellers ikke kunne få døye. Men høye temperaturer skaper veldig mange skadelige byprodukter som kan være helseskadelige, skape inflammasjon og også øke risiko for kreft. Så måten man behandler mat hjemme, den er veldig viktig. Noen ganger kan du si at industrielt produsert mat kan være

Sånn sett mer skånsomt bearbeidet enn i mange hjem, fordi der har de veldig kontrollerte forhold. Så lave temperaturer, en god del rå mat, også det som man kan spise rått, selvfølgelig plantemat mest, men også til dels fisk tåler enten at man kan spise det helt rått, eller at det er i hvert fall veldig lite oppvarmet.

Og så er det jo dette her med vann. 70 prosent av kroppen vår består av vann. Et bra vannfilter, det er en veldig liten investering, og enda mindre investering. Det er et filter som går ut på dusjhode, for da opptar kroppen vår veldig mange ting. Huden vår opptar veldig mye. Kvinner bør være bevisst når det gjelder kosmetikk.

Det er svært viktig. Veldig mange tungmetaller dessverre, i hvert fall rimelig kosmetikk. Så man kan begynne med disse relativt enkle tingene med bevissthet. Vel å merke så kommer man ikke til å gjøre alt riktig til en hver tid. Men i ordet bærekraftig så er det også at man gjennomfører endringer som man kan leve med.

Det er veldig viktig. Og at det ikke ender oppå så at de endringene at man tror at man skal...

revolusjonere hverdagen fra en ting en dag til en andre og skape mye stress. Fordi stress, det finnes mange definisjoner på, men en som jeg liker i hvert fall, og jeg tror er veldig riktig, det er at det er avstanden mellom det vi har og det vi vil i denne hvertiden. Så jo større den avstanden er, desto mer stress har man. Og jeg vet jo at jeg blir opptatt av vagusnerven, og det er veldig viktig fordi det er så sentralt

i forhold til vår helse, det styrer jo alle indre organer blant annet og funksjoner, men også alle informasjonen den får tilbake til hjernen, så er det jo at stress er jo et ekstremt viktig tema, og mye stress i hverdagen skaper også dårlig søvn, og da har man oppnått

døren vidt, åpent faktisk, får inflammasjon i kroppen og får veldig mange skadelige prosesser og plager som man kan få. Så det er jo også, så har det vært livsstilsvalg, man må bare spørre seg selv, hvor fornøyd er jeg egentlig med eventuelt et livsstilspartner eller

eller ektefeller og så videre, ville jeg valgt vedkommende med det jeg vet i dag? Noen ganger så kan faktisk det å gå fra hverandre kan være veldig positivt også. Men det betyr ikke at man skal gjøre det lett og ikke uten å prøve og andre ting. Men fordi tross alt

man valgte jo en person fordi det var noe der. Men jobb er jo i hvert fall lettere å bytte, og er det alt for mange i dag som jobber som de ikke trives i, de har alt for høyt press, alt for høyt stress, det er gjerne folk rundt seg som behandler de ufint.

Så det er i hvert fall en stressfaktor som en bør virkelig se seriøs på å endre hvis man er på en arbeidsplass og ikke har det godt. Om vi er en treindel av livet på jobb,

Og det skal, men i alle fall ha det godt. Og en tredjedel skal vi altså sove. Nei, altså vet du hva? Jeg har jo opp igjennom disse 40 årene som leger, og spesielt de siste kanskje 25 årene jeg har jobbet veldig mye med hele livsstilet levekår, som vi kaller det problematikk. Så har jeg jo både en del skilsmisser på samvittighet, men på min gode samvittighet, og også en god del som har skiftet jobb og

som har fått et helt nytt liv. Og det er jo det spørsmålet jeg stiller, for jeg kan jo ikke ta disse beslutningene. Jeg er ikke der for å fortelle folk hva man skal gjøre. Jeg kan bare stille noen spørsmål, og et spørsmål som

Jeg stiller, og man kan stille seg selv, både når det gjelder jobb og andre forhold i livet. Man treffer jo beslutninger på et eller annet tidspunkt, fordi man tror det er riktig. Det er sånn det er. Og så hvis det viser seg at det ikke er det. Som om man spør seg selv egentlig, med det jeg vet i dag, ville jeg valgt samme jobb?

Hvis svaret er ja, så er det jo fint. Da kan man se hvordan man kan tilrettelegge og gjøre andre ting. Men hvis svaret er nei, så er det veldig viktig at man kommer videre. At man tar den beslutningen og at man bytter jobb. Og tross alt så er man i et land som Norge som i hvert fall det er vesentlig lettere å få jobb enn det er mange andre steder.

Så du har sånn sett egentlig absolutt rett, og jobb var det neste jeg skulle si etter det med forhold, så det du tok deg frem med, det er veldig fint.

Ja, og det som jeg også, for det har vært så mye smerk om middelhavsdieten, og det har jeg undret meg over i mange år, og hva er det de spiser der som gjør at den er så mye bedre enn det norske kostholdet? Men så har jeg også undret meg, det er nok sikkert mer enn kostholdet også, for det en ser når man er på ferie ned mot middelhavet, er jo at

De har pause midt på dagen. De er mye ute. Felles måltider som du snakker om. Generasjonsboliger. Det er veldig mange faktorer sammen der som vi vet i dag er med og gir bedre helse. Og så blir det noen kjærlig klare grekerne å holde på den livsstilen ennå. Eller ser du endringer der også?

Det har skjedd store endringer, og samtidig så fortsetter vi med en del ting. Og det kan jeg prøve å forklare. For det første bare så sier du at du har helt rett i at det ikke er bare kosthold og hva man spiser. Men det er en viktig del av det også. Derfor så heter boken nettopp Middelhavskoden, og ikke Middelhavsdiet. For øvrig så er det litt interessant, fordi diet på norsk,

Det har noe med mat å gjøre. Det er på gresk, det er den opprinnelige, gammel greske betydningen av ordet, det er livsstil. Det betyr egentlig levesett. Så det betyr ikke kosthold.

Men det er en kombinasjon av flere ting som gjør at fortsatt så har disse land, på tross av at de bruker mye mindre penger, fordi vi ikke har så mye penger, på for eksempel

på sykefravær eller på helsevesenet, så har man ganske veldig høy forventet levealder. Norge har jo hatt en veldig positiv utvikling, men den har kommet parallelt med den velstanden og de enorme ressursene man bruker. Det er jo ganske utrolig at i et land som bruker mest av alle på sykehus,

på sykelønn så har man det største sykefravær. Så det finnes jo årsaker der som man åpenbart må se nærmere på og hva man kan gjøre spesielt når man ser at det er psykiske plager som står for den største økningen

også når det gjelder langtidssykepravær. Tilbake til det du sier, det er veldig mange faktorer. Hvis jeg skulle trekke frem meg til de kanskje viktigste, så er det nære relasjoner, familiestruktur, og i utgangspunktet en evne som er en del av kulturen til å ta ting litt lettere. Altså...

Om ikke bussen kommer helt precis, så skal man i hvert fall ikke sitte og irritere seg, fordi det er nesten forventet. Så

Og at vi har et uttrykk, hvis jeg oversetter det, det blir det samme som å si på norsk, det ordner seg. Og dette har jeg på en måte å si det veldig ofte, det er viktig, for de ting ordner seg. Og det er ikke sikkert de ordner seg på den måten vi har tenkt, men de ordner seg. Og alt i livet går over.

selve livet går over til slutt. Og hvis noe ikke fungerer, så kommer det også til å gå over. Og hvis noe går veldig bra, og det er fantastisk, det kommer også til å gå over. Sånn er livet, og livet er også veldig uforutsigbart. Så nære relasjoner er utrolig viktig, og det så man også under denne store krisen som

gjennom, med 30 prosent reduksjon i bruttonasjonalt produkt og et enormt fall i inntekter, pensjoner og veldig mange tapte arbeidsplasser, kom opp i 23 prosent arbeidsledighet. Den er nå ned til 9 prosent. Og det går faktisk ganske mye

Mye, mye bedre i Hellas. Men jeg opplevde jo denne perioden, og det som slo meg var nettopp, for jeg så det rundt meg, både i familie og i hvert fall venner, jeg så egentlig hvordan familiestrukturen og venner egentlig trådte til å hjelpe. Hvor beste foreldre hjelper barn og barnebarn, og barnebarn hjelper beste foreldre.

og hadde venner som mistet jobben rett og slett, og kunne ikke betale husleien, så dermed flyttet de inn, de ble invitert og flyttet inn sammen med disse vennene og bodde et helt år til det ordnet seg. Så det at vi kan gjøre mye mer for hverandre, både i nær familie med nære venner, men i det hele tatt. Norge har jo ganske mye innenfor frivillighet, men

Men kanskje også at man må ta innover seg at man skal kanskje ikke forvente alt for mye fra denne berømte velferdsstaten, at ikke alt kommer til å komme fra sånne statlige strukturer, og at vi må gjøre mer både selv og i vår nærmiljø, at vi kan bekjempe ensomheten ved å være bevisst hvor viktig det er med det sosiale samarbeidet. Så det sosiale er ekstremt viktig,

Og igjen den evnen til å ta det litt lettere. Altså innstillingen som mange mener nå at det som skjedde med covid og det som har skjedd etter covid med økonomien i Norge er en stor årsak til økt sykefravær og sykelighet, spesielt med psykiske plager.

Og da må man ha evne til å sette dette her i perspektiv. Altså jeg mener, har man det virkelig dårlig i Norge i dag? Eller det kan være at det har blitt noen år som har vært litt vanskeligere. Men gå tilbake og sammenligne det også med Norge i 1985, i 1975, eller selvfølgelig andre land. Man har det egentlig alt for godt.

Man har bare blitt bortskjemt og ikke har evnen til å tåle litt motgang. Og det om motgang er viktig, for det er jo egentlig en sånn trening det. Man får bedre mentale muskler av litt motstand, i stedet for å ta det. Så det tror jeg egentlig at det forklarer en del. Og så kostnadsmessig, bare sånn at vi ikke glemmer det, for det er jo absolutt en del. Det første som jeg vil trekke frem, det er en enorm forskjell på type fett.

I Hellas har man det høyeste inntak og forbruk av kalpest og olivenolje i verden med 17 kilo per innbygger per år. Det høyeste er på Kreta med 22 kilo. I Norge snakkes vi veldig mye om olivenolje, men brukes egentlig svært lite. Det er cirka en halvand kilo.

Og så er det veldig mye snakk igjennom smør, og om smør er sunt eller ikke sunt. Jeg mener at i moderate mengder så er det sunt. Men det er tre kilo.

Og ca. 11-12 kg margariner i Norge. Veldig bearbeidet produkt med utgangspunkt i billige oljer og så videre. Så fett har veldig mye å si, vet vi, i dag. Og sånn sett så er det jo egentlig absolutt en forklaring som ligger på fettsiden. Så er det jo en annen forklaring som ligger på et høyt inntak av grønnsaker og frukt og nøtter.

og belgfrukter. Så disse har alltid vært en stor del av kulturen, fortsetter å være det. En viktig institusjon man har i Hellas, og ikke bare i Hellas, jeg ser det også i Italia og Frankrike og i Spania, men jeg vet mer om Hellas fordi jeg bor delvis her. Der så er det jo da det som er, altså

bondens markedet det har alle uansett hvor du bor så kommer du en gang i uken så kommer du til å få besøk av et sånt der stenger man av en hel gate og så kjøper man direkte fra produsenter og så finnes det til og med i hvert fall i Aten og Storbyr så finnes det tilsvarende en annen dag i uken hvor det er økologisk bondens markedet

Og folk går, man har hus og handler der, det er mye rimligere. De kjøper stort, de har ingen planer på hva de skal gjøre med disse matvarene. Det gjør jeg også når jeg bor i Aten. Så kjøper man jo inn, og så bestemmer man hva man skal gjøre med det. Og hvor den type mat...

fortsatt utgjør en veldig stor andel av kosten. Det har blitt mer kjøtt på en måte, dessverre. Det er ikke noe galt med å ha kjøtt som innslag i kosten, men det har blitt mye, mye mer av det, og kjøtt har denne ulemperen også, at den krever ofte høye temperaturer, eller det blir behandlet med høye temperaturer hjemme, som vi vet kan skape problematiske produkter. Men kjøtt kan inngå, og annet,

animalsmat kan inngå, da er det viktig med kvaliteten av det man kjøper. Hva disse dyrene har spist, er jo det vi også til syvende og siste får i oss i neste omgang. Så ja, mange du spurte hva det er, og det er mange ting. Og du spurte om det har vært endringer, og det har vært endringer, ikke minst fordi det har vært en storstilt urbanisering i Hellas, nesten halvparten av befolkningen bor i Athen.

Så man har ikke det samme liv som besteforeldre hadde i små landsbyer og så videre rundt omkring, med mindre stress og alt det det medfører. Et annet eksempel jeg kan ta som ikke har med Middelhavet å gjøre, det er at det finnes lister over det som kalles for health outcomes, altså helseutfall i forskjellige land.

USA er det land i verden som bruker mest penger på helse, les sykdom. Og de bruker 18 prosent, og det er økende, av BNP. Så 18 dollar av de 100 som blir produsert i dette landet går jo da til adressere sykdom. Og så kommer de på 50. plass på helseutfall. Mens Kina kommer mye høyere enn USA på helseutfall, til og med barnedødelighet.

og bruker en brøkdel av det som USA velger. Det viser jo at, og det er også interessant for Norge å vurdere, og norske politikere, det er ikke hvor mye penger som går inn i dette systemet som vil være avgjørende for hvor god helse befolkningen har. Det er helt andre ting som spiller en veldig stor rolle, inklusiv selvfølgelig kosthold, men mange andre faktorer.

Ja, og vi trenger mer helsefremming. Altså, vi må styrke helse. Og det er litt som du sier, at vi ser på økonomien, for dessverre ser vi jo litt sånn i mange land, at vi lever etter det, at økonomien rår.

Og det snakkes mye i media i Norge om at det koster så mye av folk syke, så da skal vi kutte ned på sykepenger. Så er det sånn, er det den retningen dere snakker mest om? Hva med å gå inn og gjøre at folk blir friskere da? Forebygge at de som vokser opp i dag ikke blir syke, og de som allerede er syke. Vi må sette inn tiltak som styrker helse.

Altså i Norge så har man per definisjon, selv om man kaller det helsevæsen, så har man per definisjon et sykevesen. Og det som jeg vil foreslå for lytterne nå, å prøve dette, gå til fastlegen en gang og si god dag. Så sier fastlegen, hva kan jeg gjøre for deg? Og så sier du, jeg er helt frisk, hva kan du gjøre for meg? Prøv den, og så får du høre egentlig, men hvis du er frisk så har du ikke noe annet å gjøre det.

Det illustrerer at hele systemet er bygget rundt håndtering, ikke engang adressering av årsaker, men håndtering av plager og sykdommer. Hvis jeg kunne ha foreslått noe annet, det er at det er så utrolig viktig med alt rundt syken vår.

Vi har, og jeg bruker denne analogien syken og tenner, fordi vi har tenner og vi har en syke alle sammen. Og når det gjelder tenner så behandler vi den på en helt annen måte, i hvert fall de fleste av oss, enn vi behandler syken. Med tenner så pusser vi dem flere ganger i løpet av dagen, så går vi til tannpleie et par ganger per år for å forebygge at det blir problemer, og hvis det blir problemer så går vi til tannlege.

Når det gjelder syken, så har vi ikke det. Vi er ikke bevisst på at syken trenger også daglig puss, daglig velikehold, om det er musikk, meditasjon eller å gå ut i naturen. Det spiller ingen rolle. Det er mange ting som kan hjelpe, men den trenger daglig påfyll.

Og selvfølgelig også trenger vi egentlig at vi omgis med mennesker og våre nære relasjoner som heller lader våre batterier enn å tømme dem. Og det samme gjelder på jobb, fordi vi tilbringer en tredjedel av livet der. Som er trygge sammen med. Ja, og så er det jo da at vi trenger også alle handelsmessigheter

vil ha glede av å kunne snakke om syken, ikke om sykdom, men om syken og ting i livet med en tredje person, en fagperson. Må ikke ha doktorgrad. Det kan være på et mye lavere nivå, men det er veldig viktig å få det til. Og hvis man hadde, og hvis dette var også en fast person, akkurat som man får fastlege, hele prinsippet den samme personen som man har trygg

og så videre. Så man kan på en måte brette, få de riktige spørsmålene og kunne åpne opp og snakke om ting som kan være vanskelige eller ting som går bra. Så er det det samme som denne tannpleien. Så det kunne være for de fleste nok med kanskje et par ganger per år.

Går det galt, så finnes det selvfølgelig både fastlege og spesialister som kan ta seg av psykisk sykdom. Men det er veldig mye som utgjør utrolig potensial for bedre helse ved å adressere dette med vår psyke og psykisk helse, og få hjelp noen ganger til å ta

noe som kan virke som vanskelige beslutninger, vi er vanedyr. Vi vil fortsette. Fordi vi har havnet i en situasjon, så fortsetter vi med den, selv når vi ikke er fornøyd med den. Det kan være jobb, det kan være forhold og så videre. Og så trenger vi noen ganger å få de rette spørsmålene, sånn at vi kan vurdere, og noen ganger også til og med få tillatelse igjen for å gjøre de nødvendige endringene. Ja, og

Det er akkurat at det er så viktig, og også hvis en ikke har noen å prate med, at bare det at det har en effekt å skrive det ned. Vi har en konstruksjon som gjør at

vanskelige, vonde, krevende følelser, hvis vi prater om dem, så kan de forvandles til plutselig noe fint eller ingenting, eller at de er mye mindre plagsomme og vonde. Og du nevnte jo så vidt det med korona og at det har vært mye mer psykiske helseplager og litt det der å møte

Altså helsefremming. Jeg tror en grunn for at det har vært mer psykiske plager etter korona er fordi at mange levde i så stor frykt over tid. At jeg savnet i den perioden at det var mye mer positiv ladning i

Vi i Norge går ut i naturen, vær sammen på avstand, spis sunt, styrk helse, ikke valg av på vitamin D. Det hørte vi ingenting om, men det var mer og mer hvor farlig alt var. Og det å leve med kontinuerlig frykt, og at hvis du prater med noen på butikken eller hoster på dem, så kan de dø, det er jo ikke bra for oss.

Det med å frykte er også veldig interessant, fordi de aller, aller, aller fleste ting vi frykter skjer aldri. Det er jo egentlig, som regel, ting som skjer i livet, det er ting som vi overhovedet ikke hadde tenkt på. Det gjelder også helsen. Vi kan frykte X eller Y, og så får vi Z til slutt. Så det å la i det hele tatt, la...

fryktstyrer livet er jo veldig ødeleggende. Og det kan være en lurt...

Sånne ting trenger man ofte hjelp. Man kan ikke bare dra seg selv og komme ut av sånne situasjoner uten hjelp. Og det er veldig vanskelig i Norge. Det er veldig lite kapasitet, spesielt i det offentlige. Det er enorme ventetider. Til og med for mer alvorlige ting med helsen. Så jeg tror at det å bygge ut mye mer og ha en mye mer offentlig

Dialog i forhold til hvor viktig det er-

og adressere syken og livsstil i vi forstand der ligger det et enormt potensial og enn så lenge så hører jeg faktisk ingen innenfor de forskjellige partiene snakke om det og det er jo litt trist at man ikke evner å se dette og at investerer man nå i dette du kan ha store paralleller med

Det er pålagt med brannsikkerhet, det er pålagt med forsikring i bilen og så videre. Og

Og det er jo langt, langt mindre sannsynlig at det skjer F for eksempel som dessverre har blitt å få kreft. Altså det er over 40% som kommer til å oppleve å få en kreftdiagnose i løpet av livet. Så hva er sannsynligheten for å få bilkrasj eller flystypt og hva er sannsynligheten for å få brann hjemme? Men vi forholder oss ikke til dette på samme måte.

Jeg har faktisk sjekket med det oppe i går, så det er at hvis du kjører bil som er fullt fungerende, men uten forsikring, så får du dagsbøter, ikke sant? Så er det noe egentlig som er rart, hvor man bruker enorme ressurser på...

på behandling som ofte ikke engang adresserer årsaker, men bare demper symptomer. Og så bruker man egentlig så lite på forebygging og velikehold av en god helse, som jo er mye bredere begrep enn... Altså, helse er ikke fraværet av sykdom heller, ikke sant? Det er mer sammensatt enn sånn. Men det er jo der definisjonen faktisk ligger, som egentlig blir helt feil.

Men det å styrke helse og

frem til det blir gjort mer politisk også, så er det jo helt nødvendig, og det er klart at hver enkelt av oss har ansvar for eget kropp og helse. Ja, helt enkelt altså. Ja, ja, sant. Og derfor lurer jeg på da, hva mener du er, når vi snakket om en del allerede, men hva er det viktigste for helse vår? Når vi får i oss, i vi forstand. Yes.

Fordi det får vi via tre ting. Vi får det med luften vi pusser inn, vi får det med maten og drikket, og vi får det via huden. Det er egentlig det som kommer inn, kommer fra disse. Og alle tre kan vi påvirke.

Vannet vi drikker med bra vannfilter? Ja, du, og det må jeg spørre Fedon, for det er jo litt som med bannekjerker, for Norge har jo verdens beste vann. Ja, ja. Trenger vi vannfilter? Da kan jeg hilse å si for det første, å snakke om Norge generelt blir helt feil, fordi vann fra forskjellige områder har kjempe store forskjeller.

Vann skal også være en svært viktig hilde for mineraler, og noen av dem er faktisk nesten borte, ikke bare fra norsk vann, men generelt, som for eksempel litium, som er veldig viktig for hjernen i små mengder, og er en av faktorene som bidrar til demens av veldig mange faktorer.

Og det varierer sikkert også hvilke faktorer som spiller større rolle, men vi vet også at hvis du nå skulle undersøke litium og demens, så vil du se hvilken forskning som finnes bak det. Og da er det en konsekvens når litium er så lavt, like de steder i overfladevann som vi drikker, så må du nok ta tilskudd faktisk. Tilskudd ikke i de mengder som man bruker litium som medikament for psykiske lidelser selvfølgelig.

Vann kan inneholde varierende mengder av forskjellige mineraler. Det er jo en ting. Så det varierer fra sted til sted. Det kan inneholde også radioaktive stoffer mer eller mindre enn andre steder. Det kan være mer eller mindre belastet med miljørester. Husk også på når det gjelder overfladevann. Alt det vi mennesker gjør havner til syvende og siste i vannet.

Det vi tisser, rester av alt det som vår metabolisme, våre nyler og alt det her gjør, rester av medikament, rester av hormoner som produseres i kroppen, eller som vi tar som tilskudd, alt det her har vi.

Det blir for delt selvfølgelig, det blir for tynnet veldig, og så er det veldig små mengder i varierende grad, men vi får dette sånn cocktail-effekt av veldig mange ting i små mengder over lengre tid, og vi skal drikke ganske mye vann også hver dag, så

Vann har stor betydning, og det finnes stoffer der, ikke minst tungmetaller og så videre, som vi ikke har glede av, og som bør fjernes, og dermed så blir et godt fannfilter veldig, veldig enkelt. Altså, hvorfor har vi egentlig brandslukker, og hvorfor har vi brandalarm? Altså, hvorfor er det mer akseptert? Ikke sant? Så, filter, brandfilter, også i dusjen.

så er det jo en bra luftrenser. Spesielt det mest belastede rommet er soverommet. Så det mest belastede rommet er soverommet, der er det viktig med en god luftrenser. Eventuelt også på kontoret hvor man har kanskje åtte timer per dag. I hvert fall der hvor man oppholder seg mest er det viktigere. Har man råd og har noe som dekker stuen,

Veldig fint. Men det er og det var veldig mye oppmerksomhet rundt luftkvaliteten og lufterensing under covid. Dette på grunn av covid, men

Det som var fantastisk å se, det var at veldig mange sykdommer falt ekstremt under covid, og en av dem var hjerteinfarkt og hjerneslag. Og det kunne man ikke forklare på at folk hadde hjerneslag og ikke gikk til legen, for det er bare tull.

Det som man så, det var en enorm endring i luftkvaliteten. Det var byer som normalt man ikke kunne se fra satellitter ned, og så plutselig så ble de helt renne. Så vi vet at luft har utrolig mye å si, og veldig mye for inflammasjon da. For det er alle disse små partiklene der som skaper problemer. Og mange tenker bare på uteluften, men vi er jo mest inne. Så det kan man gjøre med. Når det gjelder da...

Kosmetikk spesielt for kvinner som bruker mye mer, så er det også veldig viktig å forstå at veldig mange dessverre er veldig belastet med særlig tungetaller og andre stoffer som kan være problem. Så kommer det selvfølgelig hvilke typer beholdere man bruker, om det er plast eller ikke, hvilke typer plast som er der, hvordan man behandler mat hjemme, høye temperaturer, vi var inne på dette her. Så det er en god del ting som man kan gjøre sammen

på kostholdssiden. Så har vi det andre som heter stress. Det påvirkes vel til dels av våre valg og vår situasjon. Noe arverer vi. Vi arver våre foreldre, vi arver våre søsken, vi velger våre venner. Er du heldig å ha en bra familie, så er det bra, men det er ikke en

Det er ikke noe menneskerettighet for hverken foreldre eller barn å gjøre livet surt for hverandre. Så da er det viktig, hvis du er heldig, så må du legge mer vekt på dine venner som du kan velge enn andre. Pleie venner og pleie nære relasjoner. Jobb, en tredjedel av livet, er der veldig viktig. Det er at du trives der, at du føler at du både utvikler deg, at du har det godt, at du ser frem til å gå på jobb. Og så er det jo da søvn.

prøv å redusere alt som kan korte ned søvnen, og alt som kan forstyrre søvnen. Stress er jo noe av det mest viktige, fordi stress på daglig blir ofte problemer med søvn i løpet av natten, men også alle dupeditter og alt det vi ser, og blåt lys og alt dette her som vi bruker i større grad, det er

det kan påvirke, og da er det veldig viktig å spørre seg selv, er det viktigere å sove, eller er det viktigere å sjekke sosiale medier? Eller se på mer nyheter, eller mer... Ikke sant? Så jeg tenker at, og det å være fysisk aktiv, i hvert fall ha en naturlig bevegelse, om ikke annet i hverdagen, det er også viktig, avhengig av hvor du bor og hva du gjør. Så...

Det er jo egentlig spennende. Hva er det? Det er jo alle de tingene, og vi kan påvirke veldig mange av dem. Så det er jo det positive budskapet da. Ja, virkelig altså. Jeg hører jo når du snakker om engasjement og en klokskap som jeg er så glad for at du endte opp i Norge, som er nordmenn får tak på det.

Så jeg er jo litt nysgjerrig på, hvordan har du det i dag da? Jeg har det egentlig, må jeg si, veldig godt. Jeg har jo 62 år gammelt blitt. Jeg har levd et rimelig langt liv så langt. Det er ikke alle som faktisk har gjort det heller. Så det skal man være veldig fornøyd med. Jeg er veldig fornøyd med mine nære relasjoner.

Covid gjorde noen store positive endringer for meg jobbmessig, fordi jeg nå ser pasienter utelukkende digitalt på video, som betyr at jeg kan være hvor som helst, og fordi mitt ønske, altså jeg har jo i flere år pendlet mellom Aten og København,

Oslo, men nå har jeg større fleksibilitet i forhold til dette, og det fungerer utmerket. Det kan jeg takke COVID for. Og så er jeg veldig takknemlig for alt jeg har. Jeg er veldig takknemlig for alt jeg har fått opplevd. Jeg er kommet dit hvor jeg kanskje til og med er mer takknemlig for periodene som var vanskelige.

og for de negative tingene, for jeg har lært mer av dem enn jeg har lært av de positive. Jeg har også lært mye mer av mine pasienter enn jeg har lært dem, er jeg overbevist om. Jeg er veldig takknemlig for at jeg som lege, hvor målet er å hjelpe mennesker, føler at jeg har nådd veldig mange som jeg aldri ville ha nådd hvis jeg hadde utelukkende en praksis.

og håper at jeg har bidratt positivt, så sånn sett så er det på en måte liksom regnestykke for min del. Jeg opplever det som positivt, og jeg er veldig takknemlig for det, veldig fornøyd. Så i det store og det hele så har det bra. Jeg lever et liv som alle andre, og det vil alltid være både utfordringer og så videre, men jeg føler i hvert fall at jeg er litt bedre rustet til å for å liksom

takle ting. Og jeg har sett, også på grunn av min jobb, så mange store problemer som folk kan få at det setter ting i perspektiv i forhold til de kanskje mindre problemer jeg måtte ha. Så det er jo selvfølgelig, jeg forstår alle som er midt i et problem, at det kan oppleves som

dramatisk og så videre, men husk igjen, det er egentlig alt går over. Det går over, og i Norge så er det ofte det ordner seg, men det er jo ikke alltid sant, så det at det går over, det forteller meg selv en sannhet som letter det, så det er noe jeg skal ta med meg videre. Og så er jeg veldig glad for at du deler litt av hvordan du har det, og det som slår meg når du forteller det, er jo den evnen

Altså vi snakker om god helse her, hva er det som gir helse? Og det er jo takknemlighet, men også evnen til å kunne klare å se at det som gir oss utfordringer, at det gir oss noe. Og også det å ha noe som en lever for. Det å ha en lidenskap og et engasjement, og at man trives med det man gjør. For det vil være med å gjøre at livet blir lettere å leve.

En bok som har påvirket meg ganske mye, som jeg har lest for mange år siden, er en som heter Stephen Covey, som heter First Things First. Han har også skrevet flere bestsellende bøker, en av dem er Seven Habits of Highly Effective People. Men denne First Things First hadde mange ting der. En av dem var det som definerer på en måte...

Det å være fornøyd, å bruke ordet lykkelig, man kan ikke være lykkelig hele tiden, men å være fornøyd og til syneses være det som fremmer god helse. Og på engelsk bruker han begrepet med fire L. På norsk blir det ikke alle L, men i hvert fall det første. På engelsk er det «live, love, learn and leave a legacy».

Og på norsk så vil det være egentlig å leve, og i det så ligger egentlig alle basale behov vi har. Det sier seg selv at hvis ikke man har nok å spise, og hvis ikke man har tak over hodet, så kan man, det er et problem. Det er de basale tingene vi må ha på plass.

Og det har jo de fleste i Norge. Alle fleste, vil jeg si. Og så kommer jo egentlig lav, som er jo ikke det samme som sex, det er jo lav, i ordet lav, så kommer nære relasjoner inn i bildet. Det er ekstremt viktig, og det er ekstremt viktig å pleie og forstå betydningen av, og sørge for fornyelse også, det er også viktig.

Og da kommer lønn, det å lære, så langt var vi på elv. Nei, jo, lav var ikke det. Det er ikke elv. Så,

Å lære den behovet som mennesket har for å utvikle seg. Ikke sant? Å se noe nytt, altså oppleve noe nytt, spennende og så videre. Vær mer nysgjerrig, det er viktig. Og det siste, legacy, det er jo fotavtrykk. Hva er det vi etterlater oss? Dette med fotavtrykk, det er ikke sånn at

ikke alle kan være hverken Moria Teresa eller Steven Jobs eller Elon Musk eller skrevet 23-24 bøker ja, også det men så ikke alle nødvendigvis

Vi etterlater alle sammen fotavtrykk. Om det er egentlig vårt nærmiljø, om det er vår familie, om for eksempel en mor kommer til å bli husket som, eller en bestemor, som en fantastisk person som var elsket og elsket alle og prøvde å hjelpe, eller som en vanskelig person som skapte problemer. Det er

Det er også et fort avtrykk, eller i jobbsammenheng, for vi alle sammen påvirker jo det som skjer rundt oss. I større eller mindre grad, men vi påvirker det. Og det å være bevisst at det også er viktig, fordi livet kommer til å bli slutt på et tidspunkt. Det er det eneste som er sikkert når vi blir født. Og da er jeg jo også veldig bevisst på det, at vi har også på en måte nesten en plikt til å

gjøre det vi kan for å forlate dette her, denne verdenen, kanskje i litt bedre stand enn ikke. Og da føler jeg at våre generasjoner har gjort en elendig jobb. Ja, hva mener du med det? Jeg mener at kanskje de siste to generasjoner har ødelagt så utrolig mye, har overforbrukt, og vi fortsetter med det. Vi evner ikke å

bruke i hodet vårt ord nok tilstrekkelig. Altså at vi har nok, at vi ikke skal på en måte presse og kjøpe hele tiden nye ting og gjøre at når er nok nok? Det er jo egentlig veldig viktig, og vi har jo forsøpplet denne planeten og skapt de problemerne som jo arves av de barn som

De som har barn, jeg har jo ikke barn selv, men de som har barn, sier de er så glad i. Så vi har jo egentlig, vi har ødelagt mye, og vi

Og derfor er det så utrolig viktig også at også våre generasjoner nå bidrar, som jo sitter i vi-forstand i ledende stillinger, forskjellige steder og så videre. Det er de som har ansvar, det er vi som har ødelagt, og det er vi som må på mange måter egentlig ta de nødvendige skrittene. Og det kan man gynne med seg selv også, og med de valgene man har i hverdagen. Vi kan påvirke litt alle sammen. Vi kan ikke selvfølgelig endre det hele, forandre det hele, men vi kan påvirke det og

Takknemlighet innebærer også å evne til å akseptere at vi har nok når vi har nok. Ja, takk, Fedan. Du setter i gang en del refleksjoner og tanker om mitt hoved allerede. Det går over, og nok er nok. De sitter nå, og så pleier jeg å avslutte med å spørre om du har

Tre helsetips? Det blir en veldig godt repetisjon av det de har. Så jeg begynner med øverst. Første, vis takknemlighet for det du har. Fokuser ikke på det du ikke har eller det du til en hvert tid ønsker. Nummer to, det er sørg for å pleie dine nære relasjoner. De er svært viktige for deg og for dem. Det tredje, det er prøv å stresse mindre.

og prøve å håndtere stress, sov godt og lenge nok, sorg for naturlig bevegelse i hverdagen, følg for Middelhavskodens prinsipper og i forhold til kosthold, så godt du kan, og så ofte du kan. Det er kanskje essensen på mange måter, hvis jeg skal prøve å gi bare tre råd. Det er jo en veldig oppgave. Ja, jeg vet det, så har vi snakket om veldig mye viktig og nyttig allerede, og

Jeg gleder meg stort til å lese boka di, og anbefaler jo alle som lytter å få tak på den, for der står det viktig, nyttig og inspirerende kunnskap, og det er også oppskrifter som gjør at det av og til synes jeg er litt vanskelig. Hva skal jeg velge? Men det der å få konkret

informasjon på at dette er bra for deg det synes jeg er veldig bra det gjør det lettere

Og så kan jeg også nevne at vi har veldig mye informasjon for veldig mange ting på vår hjemmeside, fedon.no. Og så har vi også flere lydsatte digitale foredrag for veldig mange temaer som man kan finne i denne nettbutikken hvis man går under webinarer og foredrag. Og vi har også utviklet et veldig bra digitale kurs. Et kurs er faktisk om Middelhavskosthold.

som er både veldig rimelige og veldig effektive sånn at jeg jobber jo veldig mye med kommunikasjon og formidling sånn som du gjør og på veldig mange måter og

og kan dekke også veldig mange behov. Til syvende og siste har målet både ditt og målet mitt er jo egentlig at flest mulig skal ha det så godt som mulig, og få det bedre hvis de ikke har det. Det er jo målet. Så det håper jeg at også denne samtalen kanskje kan bidra litt til. Ja, det er jeg helt sikker på. Det er veldig hyggelig å prate med deg. Jeg håper jeg får muligheten til å møte deg en dag i virkeligheten. Absolutt.

Og så må du ha masse lykke til videre med ditt viktige arbeid for en bedre folkehelse.

Og i like måte, fordi du holder på med tilsvarende type jobb, så det er jo veldig viktig, og på en mye mer tidsriktig og moderne måte også, så det er jo veldig bra. Ja, ja, men du har jo modernisert deg da med kurs og alt som jeg kan få tak på, så det er jeg glad for. Jeg bruker veldig mye KI.

Jeg er klar over at KI kommer til å skape veldig mange problemer også. Men jeg kan ikke gjøre noe med akkurat det. Men jeg kan gjøre noe med å bruke det på en fornuftig måte. Og der er det, vet du hva, jeg leste for øvrig, det ble gjort apropos psykisk helse og det å få hjelp, hvor man brukte KI som en samtalepartner for hjelp.

Og det funket veldig bra. Det finnes jo også noen interessante mulige løsninger som kommer der, som kan hjelpe det ellers veldig dårlige systemet vi har. Så hvis du lurer på noe, du gjør noe i livet ditt og så videre, så lurer du på, kanskje prøv deg frem også med noe sånt, så får du se hvilke svar det kommer, for du kan bli overrasket. Jeg har testet det litt ut, og det er ganske fantastisk hva svaren kan få.

Og til og med tester det ut i omsorg, der jeg beskrever symptomer, jeg har det ikke så godt, og svarer jo nesten bedre enn en fagutdanning. Der kan jeg fortelle at jeg har også forsket på det. Jeg har gjort forskning som sammenlignet, for det første diagnostisering og råd som ble gitt sammenlignet med leger for konkrete ting.

Men det som var det mest slående var at de også undersøkte, de spurte de som hadde blitt testet både av leger og KI, noe om hvem de mente hadde mer empati. Og da vant KI. Og det forteller en god del om hvor stort behov det er for å tenke annerledes når vi omgås og treffer andre mennesker. Ja, virkelig.

Så det var noe å tenke mye tørre på.

Ja, jeg hører jo. Du er en kjerke, så du tester ut sånne ting også. Det synes jeg er gøy. Ja, empati er viktig. Allerede i omsorg, empati både for oss selv og for andre, så settes det i gang ganske mye helbredelse bare i det. Ja, og vi må ha empati for oss selv før vi kan hjelpe andre. Tusen takk for at jeg fikk komme. Tusen takk, Fedon, og hjertelig takk til deg som har lyttet. Ha det bra!