‹ Tilbake til podkaster ‹ Helsetipspodden

2/22/2025

93. Renvare vs. ultraprosessert – hvordan teknologi og varemerking kan hjelpe oss til et sunnere kosthold. Gjest: Simen Øian Gjermundsen

Helsetipspodden diskuterer ultraprosessert mat vs. renvare, med Simen Øian Gjermundsen fra appen Frifor. De forklarer begrepet renvare (ikke-ultraprosessert) og hvordan appen hjelper forbrukere å ta sunnere matvalg. Øian Gjermundsen diskuterer også utfordringene med varemerking og motstanden mot å kritisere ultraprosessert mat.

03:44

Appen tilbyr tydelig informasjon om matvarer for å hjelpe forbrukere unngå skjulte allergens og ultraprosesserte ingredienser.

09:47

Appen gir brukere enkel tilgang til informasjon om ingredienser, slik at de kan ta informerte kostholdsvalg raskt og effektivt.

16:39

Renvarer bør være ekte og enkle, uten unødvendige tilsetningsstoffer, for å bevare sin opprinnelige kvalitet.

20:06

Podcasten diskuterer viktigheten av presist språk for å kritisere ultraprosessert mat og helsekonsekvenser knyttet til kosthold.

23:45

Podcasten diskuterer problematikken rundt kunstige søtningsmidler og ultraprosessert mat, og hvordan de påvirker helse og kosthold.

Transkript

Nevnt i episoden

Ultraprosessert mat

Diskutert som en kilde til helseproblemer og forvirrende varemerking. Appen Frifor hjelper å identifisere den.

Renvare

Et begrep introdusert av Frifor som betyr "ikke-ultraprosessert". Fremheves som et positivt alternativ.

Frifor

En app som hjelper brukere å identifisere ultraprosessert mat og allergener ved å skanne strekkoder.

Simen Øian Gjermundsen

Gjest i podkasten, en av grunnleggerne av Frifor og renvare-konseptet.

Recharge Health

Annonsør for episoden, selger rødlysterapi-apparatet Flexbeam.

Flexbeam

Et bærbart infrarød terapienhet fra Recharge Health, som tilbyr rabatt med koden HELSTIPSPODDEN.

Nette Lønno

Vert for Helsetipspodden.

Marit Kolby

Forfatter av boken "Hva og når skal vi spise", nevnt som inspirasjonskilde.

Susanne Stave

Nevnt som en som har fokusert på sunnvasking og matsminke.

Karaginan

Et tilsetningsstoff diskutert i sammenheng med ultraprosessert mat og vanskeligheter med å identifisere det på ingredienslister.

NOI

Nevnt i en artikkel om matintoleranse.

NHO Mat og drikke

En interesseorganisasjon for matprodusenter, nevnt i forbindelse med kontrovers rundt ultraprosessert mat.

Usman Mursdak

Statssekretær til helse- og omsorgsministeren, nevnt i en diskusjon om regulering av matproduksjon.

Jan Kristian Vestre

Nevnt i en diskusjon om regulering av matproduksjon.

Else Kås Furoset

Nevnt i forbindelse med en TV-serie der helseministeren ble spurt om advarselmerking på usunn mat.

Sundkost

En kjede som samarbeider med Frifor om renvare-merking.

Deltakere

Host

Nette Lønno

Guest

Simen Øian Gjermundsen

Sponsorer

Recharge Health

Poeng

Opp til 25-40% av befolkningen rapporterer matintoleranse.

Høy andel tyder på et økende problem knyttet til moderne matvarer.

Over 60% av maten vi kjøper er ultraprosessert.

Vekker bekymring for helserisiko og behov for økt bevissthet.

Renvare er et synonym for ikke ultraprosessert.

Et positivt ladet begrep for å fremme sunnere matvalg.

Mange tilsetningsstoffer i matvarer er unødvendige og potensielt helseskadelige.

Vekker bekymring for skjulte ingredienser og behov for bedre merking.

Det er viktig å vite hva man spiser og lære mer om maten sin.

Oppfordring til økt matkunnskap og bevissthet.

Påstander

Høyt inntak av ultraprosessert mat øker risikoen for helseplager og sykdom.

Basert på forskning, men krever mer spesifikke studier for å bekrefte sammenheng.

NHO Mat og drikke forsøker å kneble den offentlige samtalen om ultraprosessert mat.

Kontroversielt, og krever en mer nyansert vurdering av NHOs intensjoner.

Kostholdsrådene kommuniserer dårlig og bør forbedres.

Basert på folkelig skepsis og behov for tydeligere kommunikasjon.

Lignende

Laster

Episodens annonsør er Recharge Health, som selger rødlysterapi-apparatet Flexbeam. Flexbeam er en bærbar og brukervennlig infrarød terapienhet som kan brukes blant annet ved muskelsmerter, søvnplager, idrettsskader, lite energi og magetarnplager. Du får rabatt med koden HELSTIPSPODDEN.

Hei og velkommen til helstipspodden. Jeg er Nette Lønno, og dette er podkasten for deg som ønsker kunnskap om helhet i helse, og hva du selv kan gjøre for å leve et friskere liv med mer livskraft og livsglede. Hva vi spiser påvirker helsen vår kanskje mer enn vi tror. Mens et balansert kosthold kan forebygge sykdom, ser vi at stadig flere sliter med matintoleranser og helseutfordringer knyttet til moderne matvarer.

I en artikkel på NOI står det at opp til 25-40% i en befolkning selv rapporterer at de får utløst symptomer av mat og regner seg som matvarerintolerante. Over 60% av maten vi kjøper er ultraprosessert, og forskning viser at høyt inntak av slike matvarer øker risikoen for helseplager og sykdom. Men, hvordan skal vi vite hva som egentlig er ultraprosessert? Og hva kan vi gjøre for å ta bedre matvalg?

I denne episoden har jeg med meg Simen Øyann Jermensen, en av grunndårene bak Frifor, en app som gjør det enklere å navigere i matjungelen. Frifor lar deg skenne matvarer og gir deg klar og nøytral informasjon om prosesseringsskatt, næringsinnhold, allergener og tilsetningsstoffer.

Simen og Fri for time står også bak innføringen av begrepet renvare, som er et synonym for ikke ultraprosessert, og har utviklet en merkeordning med samme navn. Så, hvordan kan vi ta bedre valg i butikken? Hva skjuler seg egentlig bak ingredienslistene? Og hvordan kan teknologi hjelpe oss å spise sunnere? Dette med mer får du svar på i dagens episode. Velkommen!

Tusen takk. Veldig hyggelig å kunne være med her. Veldig kjekt at du har lyst å være gjest. Og først og fremst så ble jeg litt sånn uskjerrig på hva er det som har gjort at du har blitt engasjert i dette med å lage en app som heter Fri for å hjelpe oss til å kunne ta bedre matvalg?

Det er et godt spørsmål, for det er ikke et åpenbart svar på det egentlig, men jeg er opprinnelig apputvikler og grafisk designer. Jeg har jobbet med det i mange år. Og så ble jeg...

Jeg har hatt kontakter av Vegard og Ida, som jeg har grunnet de for sammen med. De hadde en idé om en app de ville lage, fordi Ida har søljaki og må unngå gluten. Så vi skulle lage en app som ga informasjon om allergener ved å skanne strekoden på produktene. Og så har det seg sånn at jeg har i lang tid vært interessert i mat, matlaging. Jeg er veldig glad i å lage mat. Jeg synes det er veldig interessant å lage all mulig mat.

Og har jo vært interessert i hva man burde spise og slik ting. Og så hadde jeg lest boka til Marit Kolby, hva og når skal vi spise. Og blitt peilet inn på dette begrepet med ultraprosessert mat. Og tenkte da jeg satt nede på hjemmekontoret og kola på denne allergenappen at kanskje vi kan få til noe med det her også.

Da vi lanserte det, så fant vi virkelig ut hvor mye interesse som egentlig er rundt det temaet her. Så da har vi...

rendyrka litt, vi har blitt mer og mer inn i det, selv om vi er en skal jo være en app som kan bidra med lettfattelig og nøytral informasjon om den maten vi spiser da, så vi skal ikke si noe om hva man skal spise og ikke skal spise og slik ting, for det er i stor grad personlige forskjeller der, noen er allergiske mot noe, og noen er allergiske mot andre og andre vil unngå ultraprosessert mat

Så vi skal tilgjengeliggjøre den informasjonen, så godt det lar seg gjøre. Spennende. Og jeg har en gutt som har reagert på melkeprotein. Og når vi skulle bunne og gå i butikken og finne mat uten det, så holdt jeg på å klø meg i hovedet og nesten gi opp i fortvilelse. For der var det hjemme med...

seg lurt inn i så mange produkter som man tenker naturlig ikke skal inneholde melterprotein. Ja, det er et symptom på

ultraprosessert mat vil jeg si at du får mange ingredienser og tilsetninger som egentlig ikke hører hjemme i produktet. Og da får du litt sånn problematikk når det gjelder allergener, at de dukker opp der de ikke burde være, fordi at de har en eller annen

effekt, den egenskap som de benyttes til, og når den egenskapen egentlig ikke behøves i produktet den er tilsatt, så synes jeg det blir unødvendig, og unødvendig vanskelig for de som har ting de må unngå. Ja, og det skulle du si at for en ting er det som er rent logisk, hvis han hadde lagt maten hjemme, så hadde han gjerne ikke tilsatt melk som eksempel da.

Men så er det i produkter på markedet så er det sånn, men hvorfor er det mysepulver inni dette produktet? Det har jo ikke noe hensikt. Nei, jeg synes det er veldig unødvendig. Det er litt noe av det som ligger bak og inni begrepet renvare også, at vi ønsker at det skal være, det skal vise at det er transparante, enkle, stilrene produkter som er

som er det de fremstår å være, det de markedsfører seg som. Hvis det er et brød, så burde det være laget av det et brød skal være laget av, og ikke alle disse andre tilsetningene som man ofte finner i typiske butikkbrød. Så det gjelder mange produktkategorier, og jeg ser det stadig vekk at, oi, hvorfor har de dette her? Det burde det jo ikke være behov for.

Jeg har hatt en episode med Susanne Stave tidligere, og da snakket vi om det med sunnvasking og matsminke og ville denne markedsføring. Så man kan jo fort tenke hvorfor alle dager skal vi trenge en app til å hjelpe oss til å finne ut hva mat vi skal spise. Men det er rett og slett, altså vi blir lurt til å tro at en del av maten er mye sunnere enn

enn det det er å få lov å ha navn, for eksempel at den har en suppe som skal være grønnsakssuppe, og så er det to prosent med grønnsakspulver oppi, og resten er masse navn som i alle fall ikke har av stoffer som ikke våre besteforeldre brukte når de var på kjøkken i alle fall. Nei, helt riktig. Susanne er veldig flink og har klart å sette fokus på

på mye av tingene rundt problematikken rundt det her med fine serier på Instagram med produkter og hva de egentlig burde hete. Ja. Og slik ting, så det er veldig bra. Og disse, ja, det er jo typisk for de ultraprosesserte produktene at det de markedsfører seg som, det er alltid renvaredelen av produktet. At hvis det er en suppe, så snakker de om råvarene som...

liksom skal være i den, at det er blomkål eller brokkoli og slik ting. Men de snakker jo aldri om de ingrediensene som er de som gjør produkten ultraprosessert. Og det er noe som selvfølgelig gjør det vanskelig for forbrukerne å nødvendigvis vite hva det er de kjøper. Så der kommer jo litt dette poenget med at det kan faktisk være behov for en app og mer informasjon om det her enn det som står på pakningen da.

Det er jo krav til hva som skal oppgis, men det er mye dårlige ingredienslister, og de er små, og de kan være lange og vanskelig å lese. Det kan være ord som brukes som man ikke er vant til, synonymer, e-stoffsnummer uten betegnelse, slik ting. Så alt dette er ting vi skal rydde opp i og gi så...

enkel informasjon om som mulig til hver enkelt etter hva slags interesser og behov de har. Ja, du nevnte jo Marit Kolb i sin bok, og det er jo et stoff som dukker opp som er kargenanen.

Er det et sånn type du kan krysse av for i appen da, for å avsløre? For det dukker jo også opp med litt ulike nevn og nummer. Ja, det er et godt eksempel, og det er et stoff som det har vært en del kontrovers rundt, og vi har jo sett eksempler på det, i hvert fall jeg tolker så meg forsøk på å skjule innholdet av karaginan i ingredienslister da, at man

Man bruker betegnelser som ikke er så kjent, og så tenker jeg at det burde avsløres. Det burde ikke være greit, det burde heller være enda strengere regler til hvordan ingredienslistene skal merkes, men hvis det ikke kommer krav fra det, eller produsenten ikke merker skikkelig selv,

så ser vi at vi kan bidra der. Da kan vi gjøre den oversettelsen og ta for oss en liste på mange synonymer brukt for eksempelvis karaginal, og så kan vi vise at dette er karaginal. Så hvordan bruker appen da? Sånn rent, hvis jeg nå ...

For eksempel, jeg har lest en artikkel om Karganan og tenker at det har ikke jeg lyst til å være en del av vårt kosthold. Sånn rent praktisk, hvordan fungerer appen? Vi har en litt sånn, jeg kaller det paradoksal tilnærming til hvordan appen vår skal brukes, fordi at det vanlige i dagens samfunn med skjerm og sånt, nå er det at man ønsker at folk skal bruke så mye tid inne i appen som mulig.

Men et av vårt hovedfokus er at du skal være i en situasjon hvor du ønsker å oppsøke mer informasjon om et produkt,

Skal du ta appen opp av lomma, skanne strekkoden, og så skal du få akkurat den informasjonen du er ute etter med en gang, sånn at du kan gjøre det her på et par sekunder, og så er du ferdig og sitter igjen med informasjonen du var ute etter. Fordi du kan jo gå inn på innstillingene i appen din, bare helt inne i appen der, og så kan du velge ut hvilke stopper du har lyst til å følge med på, hvilke allergier og slik ting. Og hvis du da har krysset på karaginan, så vil det stå øverst på, på en måte,

rapporten når du har scannet et produkt, så vil det stå at dette produktet inneholder karaginan. Så vi har jo da et sånt mål at det skal være en sån pedagogisk og sånn

lett kommunisert informasjon der som mulig, så derfor skriver vi det også rett ut at dette produktet inneholder karaginan for å gjøre det overtidlig, sånn at man kan så raskt som mulig få den informasjonen man er ute til. Og fantastisk, så dere gjør motsatt alle andre og egentlig hjelper oss til å være minst mulig på mobilen, det liker jeg å høre.

Ja, man må helst ikke bruke appen så lenge. Man må lære det som står der, og så får vi ta problematikken med at brukerne blir utlært. Det får vi ta som et problem senere, for det er jo et reelt mulig tilfelle. Det er at man bruker appen vår i en periode, og så ønsker vi å lære opp for brukeren om hva maten inneholder, slik ting.

Og så skal ikke vi holde, vi skal ikke tvinge noen til å bruke appen ved å unnlate og informere. Vi skal informere så mye som mulig sånn at man kan lære seg mest mulig, og så øker man sin egen kompetanse så man kan ta bedre valg til selve det. Ja, og så er det jo det at når han da har gjort det arbeidet, så lærer han uten kvert hva produkter som er bra å kjøpe.

Og da holder han seg jo mer til det. Det er vel kanskje det som kan være moralet at de blir såpass opplært og utlært at de ikke har bruk for appen.

Det er en reell tanke det, at vi ser at vi kan få utlærte brukere, og så må jo vi da forsøke å ikke gå imot det, for det er jo akkurat det vi ønsker, å lære utdannet brukerne. Men da får vi tilby flere nyttige tjenester som gjør at man kan lære seg enda mer, eller at vi kan påvirke på andre måter. Vi ønsker jo blant annet gjennom renvare og gjennom andre systemer vi bygger nå, å hjelpe produsenter

av matvarer til å lage bedre produkter, fordi vi kan bidra med den innsikten vi har om alle produkter som felles i Norge, og etter hvert skal vi til utlandet og bygge opp stor del av basen over matprodukter, og da kan vi se et ender hvordan andre gjør det. Vi kan se produktlinjer som trenger nye produkter, hvor vi kan se at her er det potensiale for et nytt

produkt som kan være det renvareproduktet som forbrukerne vil gå etter da. Sånn at vi kan hjelpe også produsentene å lage bedre produkter som da kan gangne både produsentene, men også oss som forbrukere. Ja, og det tenker jeg er et sånn viktig bidrag til folkehelse og

Det har jo vært mye debatt og det har vært mye oppmerksomhet. Nå er det siste angående det med ultraprosessert mat, og det er til og med motstand i at noen fronter renvarer. Men først og fremst må vi jo fortelle litt i så løfte. Hva er renvare? Renvare er et ord som vi i Bipor har

funnet på av rent eget behov i første omgang. Fordi vi sitter jo da og jobber med appen og noe av det

de som bruker appen er mest interessert i å vite er om produktene er ultraprosessert eller ikke. Og da vil jo vi vise det tydelig på appskjermen, og da viser vi ultraprosessert, hvis et produkt er ultraprosessert, og så viser vi ikke ultraprosessert, dersom det ikke er det, for det er jo ikke noe, det fantes ikke noe antonym, altså motsatt betydning av ultraprosessert. Jeg kjenner jo at det blir jo

Det stokker seg litt i munnen av å si ultraprosessert så mange ganger på det. Jeg har begynt å bli rutinert på det. Men vi så helt tydelig behov for en annen måte å kommunisere det her på. Litt sånn bare på moro og lete etter et ord som kunne gjøre den jobben vi tenkte det til. Og så dukket etter hvert det renvare-ordet opp. Det er litt sånn...

litt sånn halvtrøst på en måte, renvare det er litt sånn i sjangeren matvare råvare men etter å ha latt det marinere en liten stund så blir det, så liker det bare bedre og bedre, og nå synes jeg det er et helt flott ord som kommuniserer akkurat det vi ønsker at det skal kommunisere for det skal bety at at det er

rent som i mange av betydningene av ordet rent på norsk, og da handler det ikke det om at motsatsen er skitten, at man har vært ute og lekt i søla på en måte, det er ikke det det handler om, det handler om

Andre tolkninger av ren, som er uforfalsket eller genuin, at det er autentisk og ekte og ikke blandet med noe annet, som i betydningen rent gull, da er det det det er. Da er det rene gullet. Det er ikke tilsmusset heller med masse tilsetningsstoffer som er unødvendige og potensielt helseskadelige.

Nei, det skal ikke være unødvendige tilsetninger, og det skal være enkelt og stilrent. Et renvarerbrød er typisk laget av mel, salt, gjer eller surdei og vann. Du trenger ikke noe særlig mer. Du kan ha opp noen frø og slike ting, men du trenger ikke embulatorer eller tilsatt ekstra vetegluten og slike ting. Så du får dratt et skille rundt det som er

enkelt og stilrent, og det som ikke er det, det som har alt dette andre. Og så skal du være samferdig, ærlig, redelig, troverdig, altså

Og moralsk og etisk er jeg ganske opptatt av at produktene skal være det de fremstår som. Og da ønsker jeg at en leverpost her skal være laget av det en leverpost her burde være laget av, og så slipper man å tenke noe mer på det. Så det er jo disse tingene at renvarebegrepet skal omfatte, at det skal være transparant, og du skal vite hva det er for noe, og det burde være det det fremstår som.

Og jeg, første gang jeg hørte det, så ble jeg veldig begeistret, så jeg tenkte ikke å smette på det før jeg skulle funne å like det. Og grunnen jeg egentlig også likte det så godt er at det var så positivt ladet. Det er et veldig viktig en viktig del av det, at

Dette er produkter som vi mener er sånn de burde være, de burde kunne snakkes positivt om, og ved å omtale de som ikke er ultraprosessert, så lar man de ultraprosesserte produktene få diktere litt hvordan vi snakker om disse egentlig gode produktene på.

Og det synes vi blir feil, at vi skal ha en sånn dobbelt negativ for å omtale noe som egentlig er positivt. Du har både ikke og du har ultraprosessert som begge tenkes på som negative. Så det å vri på det og heller ikke snakke om de ultraprosesserte produktene, men snakke om renvareproduktene direkte, så kan vi...

Kan vi dra det litt tilbake til da all maten var, en var egentlig. Det er jo det som er maten, og så er det ultraprosesserte det og det som kommer etter, og som kommer i tillegg og oppå, og forkludrer det litt av å legge til ting som egentlig ikke burde være i maten vår, sånn jeg ser det hvertfall.

Jeg er ikke enig. Jeg har jo fått lov å være med litt på dette fra starten av, og jeg har sett litt disse hvert kritiske har sagt at vi bruker råvarer basert, kan vi ikke bare fortsette med det? Det er et argument, det. Jeg synes ikke det er presist nok til å omtale det akkurat sånn vi ønsker å bruke begrepet i renvare.

Du kan ikke nødvendigvis si det. En ren ingrediens er jo ikke nødvendigvis råvarebasert. Altså, det blir

Det handler litt om presisjon og å kunne bruke språket på en måte som er presist til å snakke om akkurat det man ønsker å snakke om. Og så er det jo langt da. Det er ikke så praktisk å bruke. Renvaret er kort og presist. Jeg tror de fleste skjønner intuitivt ganske godt hva det er jeg snakker om. Og hvis de trenger å lære seg hva ordet betyr, så er den briefen veldig kort. Og det er jo at det betyr ikke ultraprosessert.

Jeg forsøker å ha det som en helt tydelig definisjon, at den er såpass enkel. Ja, og en ting som har undret meg mye og jeg har tenkt mye på, er jo det der med motstanden med å kritisere ultraprosessert mat. Mange sier at det ikke er nok forskning, så er det sånn, ja, men...

Det er ganske store studier rundt omkring for verden som viser at vi har økt risiko for helseplager og overspising. Fedme er jo stadig økende i Norge til og med. Men intuitivt, og jeg liker også å tenke på det litt evolutionsmessig, så er jo renvarer det vi har overlevd på som art.

Og det å begynne å forkludre maten i så stor grad, og også at det ikke finnes forskning på den cocktail-effekten av mange tilsetningsstoffer i sammen over tid. Hva gjør det med tarmfloren? Ja, og jeg vet at vi skal ikke direkte snakke om helse, men...

Jeg forstår ikke motstanden i det med de nye kostholdsrådene for eksempel. Hvorfor kan man ikke bare ha med at man skal redusere, eller helst unngå som mange land har, eller minst mulig ultraprocessert mat, men en velge å la være å ta det med? Det forstår jeg bare ikke.

Nei, jeg synes den motstanden som kommer når man snakker om at kanskje det ikke er så bra med alle de ultraprosessuelle klimatene, jeg synes den er litt merkelig. Fordi den kommer også fra...

som ikke egentlig burde ha noe interesse for å si det, og da blir det litt sånn påtatt for meg. Jeg synes det er rart. Spesielt siden jeg mener at det ikke bare er helseeffektene som er, altså de direkte helseeffektene som er problemet med den ultraprosesserte maten. Det er så mye mer da. Og så kan man jo si ting som at ja, men det finnes

Sunn, ultraprosessert mat også, det er et veldig vanlig argument å komme med, men

Ja, det kan godt hende det, men det kan være andre problemer med den maten. Det at den er utraposert, hvorfor skal den være det? Og det at det ikke er direkte helseskadelig å spise et butikkbrød som er tilsatt av alle disse overlevende prosessene, og som er bakt, brukt alt for kort tid på, blir bakt, og skorpa er myk, og det holder lenge, og det er liksom...

Det er mye greier som gjør at det ikke er det samme produktet som et ordentlig bakerbakt brød. Og at det ikke skal gå an å tenke at det er noe dårlig uten å bli... At det er som man får klistret tilbake er, ja, men vis meg en...

dobbelt blinde og stor metastudie som sier dette med effekter på mange tider. Det er på en måte ikke det det handler om. Så at man skal være så motstander av det, det synes jeg er merkelig, men jeg tror mye av det handler om at man ser helt direkte forsøker å finne mekanismene i helseproblemene som kommer, at man ser på

studier gjort på aspartam kunstig søtning tilsatt i brus for eksempel, og så klarer man ikke å finne nødvendigvis tydelig bevis på at det er kreftfremkallende i de mengdene vi får i oss som mennesker, så

Så er jo ikke det en frikjennelse av bruken av disse stoffene, men det betyr jo bare at det ikke er kreftfremkall i de mengdene vi har i oss. Men det er jo masse andre problemer med det. At du drikker søte ting som gjør at smaksløkene dine på en måte blir tilpasset. Du blir tilpasset å ha i deg mye søtt.

Du drikker brus i stedet for å drikke vann. Neste gang vil du kanskje ha noe som er enda søtere, om så er. Det er tilpassninger der. Det er mye som er problematisk med den multiradioplastiserte maten, mener jeg. Så at man skal være motstander av det,

av at man prøver å jobbe mot det. Det synes jeg er merkelig, men jeg har inntrykk av at de aller fleste skjønner jo hva det er jeg snakker om her, og skjønner at dette er jo noe som kanskje ikke er helt ideelt, og vi burde forsøke å gjøre noe med det. Og du sa at viktig poeng der er jo at når vi spiser ultraprosessert mat, så erstatter jo det, altså det går inn i steden for regnvareproduktene da,

Sånn at det går på bekostning av gode næringsstoffer, og så handler det jo om en sammensetning av næringsstoffer i et produkt, men når noe blir delt opp og kokt ned og tilsett, det blir liksom besuttlet.

Jeg er helt enig, det er et veldig godt poeng at den alternative kosten, alternativkosten, det er dobbelt betydning der, den er jo relevant, at hva er det man spiser hvis man skal kjøpe syltetøy, da spiser syltetøy som et sånt eksempel er like godt, så kan man gå på butikken og kjøpe, det er mye syltetøy å velge mellom, men ingen av de omtrent har bærinhold som er høyere enn 60%,

Og hvis du finner det ene som har 80%, så er det tilsatt kunstig søtning og fargestokker. Det er ikke syltetøy som man tror syltetøy skal være. Man ender opp med å spise, fordi det tilsettes fortykningsmidler. Det har man gjort tidligere når man har lagd syltetøy, at man trenger litt fortykningsmidler fordi man synes det blir litt flytende ellers.

Men hvis problemet med syltetøy er at det er forflytende, så burde man ikke tilsette vann som en egen ingrediens. Så det man endrer opp med er at man later som at man trenger litt fortykningsmiddel for å gjøre produktet bedre, så tilsett vann.

enda litt mer fortikningsmiddel, og så tilsetter man vann, og så enda litt mer fortikningsmiddel, så ender man opp med at det er jo ikke bare syltetøy man spiser. For når man spiser syltetøy, så ønsker man jo å spise bær, ikke sant? Så disse andre tilsetningene tvinger jo bærinholdet ned. Og da kan du begynne å tenke på hva du går glipp av når du ikke

ikke spiser bær, ikke sant? Og disse tilfellene kan jo gå langt. Du har andre produkter som vannes ut, at du kan spise kylling, du kan kjøpe kyllingfilet, frossen. Når det er frossen, så trenger du jo ikke engang konservering, for at det er frossen er jo konservering i seg selv.

Så det skulle jo være naturelle kyllingfileter du kjøper da for å spise kylling, for det er bra proteiner og det er det man ønsker å spise. Men så viser det seg at det er bare 83% kylling i de naturelle kyllingbrystene.

Og jeg blir kanskje mest fascinert over at man slipper unna med det her, for da har man jo sprøyta inn salt og vann, og det er fortikningsmidler, og det er dekstrose, omaltodekstrin og sånt noe i dette produktet som fremstår som bare kyllingbrystrått.

Og så står det kanskje naturlig på også for å lure oss til å tenke at nå kjøper jeg et skyldninglår, og det er bare det jeg får med meg hjem. Det er det de ønsker at man skal tro, og det er jo det man i mange tilfeller tror, men da er tanken at det skal hjelpe med det renvarebegrepet som helt tydelig sier at dette er jo ikke en renvare.

forsøker å være noe annet enn den er og den lurer oss, man spiser mindre kylling enn man tror man gjør og prisen blir jo høyere fordi man ønsker jo ikke å betale for vannet som er tilsatt i produktet og jeg synes det du nevnte med sultetøy at det skal få være lov å kalle det for sultetøy hvis det er så langt vekk fra sin opprinnelige originale form at det ikke kommer et regelverk inn der som styrer det

Ja, det er mye der, og noen av syltetøyene er jo, det blir voldsomt, synes jeg, når du har 40 prosent bær, og du har mer tilsatt sukker enn du har bær, også masse fortykningsmiddel, du ender jo opp med en slags gelé, selvfølgelig lagd av de dårligste bærene, men dette blir jo de billigste syltetøyene, så det er nok mange som kjøper det.

Og jeg ser det rundt på, det er mye av det i idretten for eksempel. Det er vaffler med den bøtta med det billigste syltepøyet som egentlig er sukkerfyll du har oppe der. Så kan du, det finnes, jeg finner bare ett alternativ, og det er i frysedisken så kan du kjøpe sånne rørte bær, og det er jo da hovedsakelig rød.

Rørte bær, 82% jordbær for eksempel, og sukker, og så er det litt citrusfiber for eksempel for å tykne litt. Tidligere ble det brukt karaginan der, men det tror jeg de har basa ut, og det tror jeg har med at vi som forbrukere har etterspørt det. Så jeg tror det fungerer å si ifra litt og ha fokus på de tingene her.

Ja, og det er nødvendig, og det jeg synes er veldig fint er jo at det faktisk viser til at en har litt forbrukermakt, fordi at det var plutselig ganske mange av de største nå som fase ut karganeren fra produktene sine.

Sånn at det at det får oppmerksomhet gjør jo at vi får bli mer opplyste og derav kan ta bedre valg. Og da kan det påtvinge seg til at de som lager maten gjør endringer. Og så viser det jo at det er mulig også. Og da får jeg meg litt sånn inn på, for nå var det jo nydelig at...

Ja, enn å jo mat og drikke, nå vil du gå inn og lage regler for at han ikke skal få lov å smerke om dette her. Og der var jo du litt involvert. Ja, det var jo litt uheldig, vil jeg si, det skriver deg. Det var vel kanskje ikke meningen at jeg skulle... Vil du fortelle for de som ikke har hatt noe om det, for det er nok en del av oss.

Ja, nei, det var NHO, Mat og drikke, interesseorganisasjon for matprodusenter og slik ting, som kom med et skriv til...

til myndighetene der de antyder at man kanskje burde føre tilsyn med stemmer i sosiale medier som uttaler seg om de mener vel at helsepåstandene at siden bransjen må forholde seg til et regelverk som sier at de ikke kan uttale seg om helsepåstander akkurat som de vil, så burde ikke det være lov for influensere og slik ting også. Men samtidig så er det brevet, det skrivet, det

Det handler jo om ultraprosessert mat, så det jeg tror de fleste oppfatter at de antyder, er at det er en helsepåstand å si at man kanskje ikke burde spise så mye ultraprosessert mat, og at det på en eller annen måte går mot kostrådene som er sagt, og at det er et slags forsøk på å kneble litt den samtalen som er, som jobber litt mot de ultraprosesserte produktene, men jeg mener jo det er helt...

misforstått, og at det kom ikke så bra ut det som ble skrevet der. For det er jo ingenting som tilsier at du ved å unngå å spise ultraprosessert mat ikke kan følge kostrådene. Det er jo bare helt merkelig påstand, for det har jo ingenting med hverandre å gjøre direkte sånn. Du kan jo selvfølgelig følge kostrådene selv om du spiser et renvarekosttål. Ingen problemer med det.

Nei, egentlig så kan en tenke at «her jobber vi jo mot det samme», bare en bruker litt andre ord.

For det er jo ikke imot de offentlige kosterådene, bare at de bruker andre ord for, tenker jeg, hjelper for brukerne til å ta enda bedre valg. Så hele denne her saken synes jeg ble litt pinlig for de som da røper seg at her prøver de å stoppe folk til å prate, og nettopp som du sier, bruker ord og influenser, men her er det snakk om mennesker med

i hvert fall fem års utdanning innen ernæring og nedgradere det med å bruke titler som kan gjøre at det fremstår som at her er det folk som ikke er ernæringsutdannet som kommer med lureri og så er det jo tvert imot det så dette her er veldig gjenunderlig

Jeg tror ikke det var meningen at det skulle komme frem dette skrivet, og så har det nok vært en del hektisk roing i ettertid for å forsøke å forklare hva man egentlig mente.

Det er et veldig godt poeng det du har om at det er jo fagpersoner som uttaler seg her. De har fagbakgrunn, de kommer jo ikke fra noen sted. Jeg tror vi som samfunn og forbrukere skal være veldig glad for de tydelige stemmene vi har som tør å stikke seg frem og uttale seg om disse tingene og tør å ta den støyten det er. Sånne som Marit Kolby som er...

Enorm, en kjemperessurs for oss som samfunn, tror jeg, som tør å ta tak i det her. Du har mange av skuksene som står i vinden når det gjelder ting som har med alt dette å gjøre. Susanne Stave. Jeg tror de er viktige, og de er...

etterrettelige, og de er veldig kunnskapsrike, og de bidrar godt, og jeg tror vi skal være veldig glad for at vi har dem der. Ja, jeg er helt enig. Akkurat de tre nevnene du nevner, det er vel kanskje de jeg har lest mest av, og så er jo jeg litt sånn at når jeg hører noe, så blir jeg jo nysgjerrig og ettergår litt i studiene som blir snakket om også, så det er jo ikke noe som man skyter noe løsgrutt fra, men det er et

et veldig stort arbeid i å innhente grunnig kunnskap og ny forskning og evnen de har til å dele det på en lett forståelig måte for oss andre som ikke er uten en ernæring.

Det er et veldig viktig poeng, og det tror jeg er... Nå er ikke jeg noen spesielt stor kritiker av kostrådene, det har vært en stor sak rundt det, men jeg mener at de kanskje kommuniserer litt dårlig. At problemet ligger litt i at de ikke klarer å egentlig få fram det som er det viktige, og når de har sånne

tydelige grenser på hvor mye rødt kjøtt man kan spise, og det antyder, det ble vel kanskje en endring der, at ett egg er greit i et sunt kosthold, men da sier de jo implisitt at to på en måte kanskje ikke er det, ikke sant? Og så maler de seg inn i noen sånne hjørner her, og samtidig så kan de ikke si at du skal unngå ultraprosessert mat, fordi at det er kanskje ikke precis nok begrep, men de sier jo at

Man skal spise mindre bearbeidede varianter av produkter innenfor kategorier og sånt. Og jeg tenker at de misbruker noen muligheter her til å kommunisere på en måte som folk forstår bedre. Det jeg måtte ha problemer med kostrådene er jo sakslig at de kommuniserer litt dårligere enn de burde. Og det burde de få litt kritikk for, tenker jeg da.

Ja, så var det vel en undersøkelse som viste seg at veldig mange er skeptiske til de nye kostholdsrådene. Og det kan jo egentlig være en så enkel forklaring at nettopp fordi det går på gram og antall at for mange så gir det ikke helt mening og det blir ikke tydelig nok. Så gjør det at den bare, ja ja, jeg fortsetter å leve som jeg alltid har gjort for det er mye enklere å forholde seg til det.

Ja, og det var jo til og med tall fra dette omtalt skrivet til NO, der stod det at folkets tillit til kostrådene har sunket ganske betraktelig, jeg husker ikke akkurat tallene, i løpet av det siste året eller noe sånt, i forbindelse med denne kontroversen rundt de nye rådene. Det er jo tydelig at det er potensialer for å gjøre det litt bedre, i hvert fall, tenker jeg. Hmm.

Ja, og hvis overordnet mål er at en vil ha en bedre folkehelse, så må han jo gjøre det enkelt og tydelig, men aller viktigst at det er

Det gjør det lett for oss å få tag i gode produkter på butikken som bygger opp mot å få en bedre helse. For nå er det mange tall som viser seg i dårligere retning, både i forhold til fedme og utbrenthet. Lister ganske langt, og kostholder seg enormt mye å si for både vår fysiske og psykiske helse, og det må vi ta på alvor.

Og det er jo derfor også det at vi må gjøre helsefremmende tiltak. Vi må legge til rette for å fremme god folkehelse. Og det kan man gjøre med kost og gi god tilgang på, for eksempel merking av renvare. Dette er et produkt som er bra for deg. Ja, jeg tror som du sier, det er veldig viktig med mat. Alle må spise. Det er ikke noe man kan velge egentlig å ha noe med å gjøre.

Så å få til gode løsninger der tror jeg er veldig viktig. Jeg har også et pådrag med Arit Kolby-Holt som viser tall over kostnadene helsevesenet har forbundet med sykdom som kan forhindres med bedre kosthold. Og de tallene er ganske urovekkende.

Så har du jo vanskelige koblinger, altså det er mye penger i matproduksjon. Jeg var og snakket sammen med Marit, med Usman Mursdak, statssekretæren til helse- og omsorgsministeren, med Jan Kristian Vestre, om dette skriver fra NO, men i forbindelse med det så snakkes det jo om at det er jo på trappene lovverk som skal hindre markedsføring av matproduksjoner.

Usunde produkter mot barn, det har jo vært litt skriveri rundt det også, og det kommer nok, men vi får jo der høre at en av de største motstemmene mot strengere slike regelverk, det er idretten.

Og det synes jeg er litt sånn paradoksalt og problematisk, fordi at de skal jo bidra sammen til god folkehelse, det med å være aktiv og være i bevegelse og sånne ting, men de tenker nok at de trenger disse pengene da, som kommer fra produsenter av det man kanskje kan tenke seg er dårlige produkter, altså de ultraprosesserte produktene da og da.

Da synes jeg det er litt synd at vi ikke klarer å jobbe i samme retning mot det som åpenbart burde være et felles mål. Ja, der kan du jo bare se litt sånn, var på en fotballturnering og det var vel ingenting, ikke noe frukt. Det var brus og pølser og is som var til salgs. Så du sier at de får mye sponsorpenger fra firmaer som...

selge produkter som ikke er bra for helsevar. Så det må snus i mange retninger. Og Else Kås Furoset hadde jo en serie på TV der tidligere helseministeren ble spurt av Else, kan dere ikke bare merke advarsel på skipsen og brusen og sånn? Og da klarte hun å svare at det kan vi ikke gjøre, for vi må ta hensyn til næringen.

Og da var jeg sånn, hæ? Sa hun det høyt? Hun er helseminister, hun er ikke næringsminister. Da skjønner du at hun våger å si det på et av de mest populære programmene på NRK, at vi kanskje gjør det for å ta hensyn til næringen. Så synes jeg det også blir så tydelig at her er det ikke bare helse som står først inn for de som egentlig skal jobbe for folkehelse. Nei, absolutt ikke. Du sa mye på det du sier om

om hvilken mat som serveres i forskjellige settinger på idrettsarrangementer og sånt, hvor jeg mener at løsningen egentlig er så enkel, at når jeg har med barna mine på fritidsaktivitet denne tirsdag kveld, altså de skal rett hjem og legge seg, må det være kiosk med kun usunne produkter, må det serveres vaffler med det dårligste syltepøyet,

Jeg tenker at løsningen på det er ganske enkel, og det er å ikke ha det. Fordi det går an å ikke spise New Energy-sokoladebar etter du har vært på trening. Det er et kunstig behov, og i hvert fall for barna våre. Alternativt så får det være frukt da.

Men jeg synes ikke det er så vanskelig egentlig. Men jeg skjønner jo at det er krefter som jobber der, som kanskje er litt i kulissene og usynlige. Men ja, det er mye som kunne vært gjort litt annerledes, synes jeg. Jeg er helt enig, og der gjør du et viktig bidrag for å hjelpe oss til å gjøre ting litt annerledes og ta bedre valg, og det er

er jeg veldig glad for. Og ja, det er mye økonomi som rår inn i dette her, men hvis man kun tenker helse, så er det jo veldig stor gevinst i å holde befolkningen friske. Og det skjønner vi jo mye, mye mer på enn en befolkning som

ikke kan jobbe, ikke kan bidra og da tenker han jo bare økonomi jeg tenker jo også for livskvaliteten til hvert enkelt menneske er jo også så viktig å snakke om, hvis vi bare ser det økonomiske perspektivet på det så er det veldig godt for landets økonomi at befolkningene holder seg friske

Absolutt. Og jeg synes jo det er veldig nyttig å kunne se på de enkelte, eller ikke bare være kritisk til næringen, men se at de eksisterer for å tjene penger til en viss grad. De har noen samfunns...

mål, og de skal bidra de også, men de skal tjene penger i bunn og grunn. Men jeg mener at det ikke er noen motsetning mellom det å lage gode, kall det sunne, bra produkter, og det å tjene penger. Og det er et område vi fri forsøker å komme oss mer inn i, at vi tenker at her kan vi bidra

Inn mot produsentene også, så vi vil jo gjerne snakke med produsenter som har et ønske om å lage bra greier. Og vi har allerede vært i flere møter med produsenter som er helt tydelige på at det her er jo noe de ønsker. De ønsker ikke å lage produkter som dukker opp som ultraprosessert hos oss, de ønsker å forbedre oppskriftene sine.

Men det er ikke alltid så lett å vite hvordan de skal gjøre det. Men da får de et lite spark i rumpa ved at vi kan vise til at bruker dere denne ingrediensen her, så vil det slå ut som ultraprosessert hos oss. Da er det ikke en renvare som vi definerer renvarer. Men kanskje dere klarer å finne et alternativ til det.

Og jeg ser jo at det finnes helt tydelig interesse der. Jeg tror forbrukernes interesse av å kjøpe renvarer finnes også, og da får det bare være kanskje i en periode at det kanskje blir bittelitt dyrere og har bittelitt kortere holdbarhetsdato i noen tilfeller.

Selv om holdbarhet egentlig ikke er direkte knyttet heller. Lager renvarer med konserveringsmidler og antioxidanser og surhetsregulerende midler, hvis du ønsker det. Men jeg tror det finnes en verden her da, hvor produsentene kan lage gode produkter som forbrukerne er fornøyd med. Og at alle kan være på lag da.

Og der sier du noe så viktig, for målet må jo være at de som lager maten som kommer ut i butikken, at de er med på laget. Og at de skal være med og være så gode. Her er det gode produkter som er med og gir god helse. Så det er superviktig. Og jeg har også en tanke på at jeg tror ikke noen ønsker å gi sykdom til folk, men man bare kom til en feil retning i noe.

De lager jo mat basert på det regelverket de har, så det er jo regler og ordninger som er inn for å prøve å regulere dette bedre, og så lærer vi stadig mer, det kommer stadig ny forskning. Men å ha de med på laget, det er noe av det viktigste, tenker jeg. Så det er jeg veldig glad for å høre. Og så har dere allerede gått inn med et sånt samarbeid nå, så dere holder ut på å teste renværemerkingen. Fortell litt om det.

Ja, vi har et samarbeid med kjeden Sundkost, som nå i nettbutikken sin merker alle produkter som er renvarer, med et merke basert på teknologi som kommer fra oss i frifor. Og det er en helt super start å få inn en sånn type merking og en sånn bevissthet rundt hva som er renvarer og ikke. Og jeg synes det er veldig kult at Sundkost tar den kursen

det er jo ikke en stor sjanse en gang sånn sett, men at de tør å ta det steget og gjøre det på denne måten som jeg mener åpenbart riktig, og det er et helt supert samarbeid som jeg håper blir massav i fremtiden også, og så viser det jo at det er mulig. Så jeg håper flere vil være med på det etterhvert. Hva er planene og drømmene videre med arbeidet ditt?

Det er å gjøre så mye ut av det potensialet vi har nå til å bidra på gode måter. Vi ønsker jo å bidra til bedring i folkehelsa i den grad vi har noen mulighet til å gjøre det. Vi ser jo hvilke

områder vi har noen sjans til å bidra på, og så må vi prøve å fokusere på det. Og så er det egentlig bare å holde på, ha det gøy, utnytte potensialet i det som er, og gjøre noe som føles riktig og føles godt. Det å jobbe i fri for å jobbe med renvare, det er

Det er givende på en måte som ikke alle prosjekter er. For her føler man virkelig at man kan stå innenfor det man bryr seg om. Det er med å dra ting i riktig retning, føler jeg. Ja, og der sier du noe fordi at vi har på mange måter kommet litt i en feil retning tidligere.

Men det har ikke gått så langt enda at jeg tenker at det er mulighet for å ta litt sånn ombrekk på og stoppe litt opp og si ok, hva skal vi gjøre nå for å, ja, du sa jo at du har barn, du også. Det at vi har barn også som vokser opp som aldri har spist vanlige regnvareprodukter. De vet ikke egentlig hvor mat kan komme fra. Det går jo ikke an. Vi må få til en endring.

Jeg er veldig glad for at du trekker frem det, for jeg mener det er noe vi som forbrukere er nødt til å ta til oss og kjenne vårt ansvar på. Vi må vite litt hvor maten kommer fra. Vi må vite at ikke alle mat skal smake helt perfekt og likt hver eneste gang. Vi trenger å vite at maten har...

Den kan ha forskjeller fra gang til gang. Guldrøttene burde kunne se litt forskjellige ut og se litt annerledes ut. Det er bare interessant. Vi burde vite hvor kjøttet kommer fra hvis vi spiser kjøtt.

Mye av de kalde behovene som den ultraprosenterte maten løser er at produkten skal bli så perfekt. De skal ikke skille seg, de skal ikke dele seg, de skal se perfekt ut når de er på flaske og står der i lang tid, så da må man bruke emulgator og slik ting når den egentlige løsningen på det ikke er å bruke en annen tilsetning, det er å bare

at vi som forbrukere godtar at maten kanskje ser litt annerledes ut, at det er litt vann på yoghurten. Hvis du har tatt en bit, da får du røre sammen den yoghurten, da. Og hvis du skal drikke sjokolademelk, så må ikke den

være helt perfekt i fargen når den er uansett inne i en lukka kartong. Du kan lage den og at den skiller seg så får du riste den sammen igjen. Det er mye ikke-problemer vi løser med de produktene som lages nå. Så vi kan gå litt tilbake på det, men da tror jeg det kreves at vi som forbrukere har en aksept for det.

Så det kan jo vi jobbe med. Hvis vi ikke aksepterer renvarene, så vil det bli vanskelig for produsentene å lage de, så vi må jobbe sammen mot et felles mål her, tenker jeg. Helt enig. Tusen takk for ditt arbeid. Jeg gleder meg til å følge med videre på RenvareHP. Det kommer merking i nærbutikken også.

Vi jobber hardt, vi jobber mye, vi jobber på, vi er motiverte. Vi håper også at vi får til masse fremover. Så det blir spennende å se. Ja, det blir det. Og så pleier jeg å avslutte med å spørre om du har noen helsetips du vil dele på slutten?

Ja, jeg tenker at jeg skal ikke gi så mange helsetips. Jeg tenker at det er det andre som har bedre bakgrunn for og mer kunnskap om enn meg. Så det er ikke meg det er verdifullt å få helsetips fra. Men jeg kan jo si at jeg tror det er viktig å vite hva man spiser. Lær deg mer om maten din. Lær deg å lage mat, tror jeg er en veldig viktig tips.

viktig greie som jeg tror kan fort bli borte med noen generasjoner med ferdige produkter. Vær bevisst, og vær kritisk til råd som kommer, men sett deg inn i ting, og finn ut hva som er best for deg. Det var gode ting å få med seg videre i dagen, og jeg er helt enig. Så takk jeg deg for at du har vært gjest, og så takk jeg deg også, Lutte, og håper nå at

Ja, at dette her gir litt mening for deg og kanskje får litt sånn oppvåkning i at, hmm, kanskje jeg skal fylle litt mer med. Og hvis du synes at det er overveldende, så er det jo da noe teknologi som hjelper oss til å kunne ta lettere valg. Og da det å spise mer renvareprodukter er med å styrke helsevare både fysisk og psykisk.

Og så trenger vi ikke ha alt på en gang, så bund litt. Hvis du har noe som du tenker umiddelbart, at dette er ultraprosessert, undre deg litt i det. Hva skal jeg velge i stedet for? Bund litt i det, sånn at det kan være litt undring og litt sånn mildhet i det, så ikke det blir så strengt. Finn gode alternativer som er med å hjelpe kroppen din til å fungere for deg i hverdagen.

Takk igjen for at du var gjest, og så ønsker jeg alle en fortsatt fine dag. Ha det!