Hei og velkommen til Helstipspodden. Mitt navn er Nette Lønno, og jeg har startet denne podcasten fordi jeg ønsker at forskning som erfaringsbasert kunnskap om helhetlig helse skal være lett tilgjengelig for alle. Det er så mange kunnskapsrike fagfolk rundt omkring i vårt langstrekte land, og det er de jeg ønsker å invitere som gjester til Helstipspodden, slik at du kan få nytte av denne kunnskapen som kan bidra til å leve et friskere liv.
Visste du at største årsak til mange sykdommer faktisk er aldring? Aldring i seg selv er jo ikke en sykdom, men en normal prosess som setter en øvre grense for hvor gamle vi kan bli. Samtidig er aldring en risikofaktor for enkelte sykdommer som for eksempel kreft, hjert- og karsykdommer, parkinson og alzheimer. På helsedirektoratet sine sider står det følgende.
Folkehelseområdet må oppmerksomhet på økt antall eldre i årene som kommer. Satsinger og tiltak som bidrar til at eldre holder seg friske og selvhjelpende lenger, blir viktige for å redusere presset på helseomsorgstjenestene. Det gjelder også forebygging gjennom hele livsløpet. Befolkningsfremvisninger viser at andelen eldre i befolkningen vil øke i årene frem mot 2030 og 2040, både i antall og andel, særlig etter 2025.
I 2030 vil det for første gang være flere eldre enn barn her i Norge. Forventet levealder i Norge i 2022 var 84,4 år for kvinner og 80,9 for menn. I en artikkel publisert forrige uke kom det frem at verdens offisiellst eldste nålevende person er spanske, Morera på 116 år.
Her er det snakk om kronologisk alder, altså ut fra når vi er født. Men det finnes også noe som kalles biologisk alder. Biologisk alder refererer til en persons helse og aldringstilstand, og avspilles ikke nødvendigvis i vår kronologiske alder. Det er alderen som markerer vårt ytre utsønne og vår indre helse.
Biologisk alder er avhengig av vår interaksjon med miljøet som omgir oss og av genetisk arv. Vi eldes alle i forskjellig tempo, og forskjeller kan knuttes til genene våre, men også vår livsstil og miljø vi lever i spiller inn. Første gang jeg hørte om at vi faktisk kan både bremse og reversere vår biologisk alder ble jeg umiddelbart nysgjerrig. Ekstra grei var det å lese om at det var mye vi kunne gjøre selv, og det er dette vi skal snakke om i dagens episode.
Det er en stor glede å ønske velkommen tilbake til en tidligere gjest, nemlig Inge Lindset. I episode 8 av Helstipspodden snakker Inge om fastens effekt for helsevård. Inge jobber ved House of Health i Oslo. Han er utdannet klinisk og næringsfysiolog ved Universitetet i Oslo. Hans spesiale områder er magetarmplager, diabetes, overvekt, ME og de som ønsker å få mer ut av trening og prestere maksimalt i idrett.
Han tar også imot pasienter for de fleste andre tilstander der kosthold spiller en rolle. Inkluder personer som ikke har fått spesifikke diagnoser når det gjelder deres helseproblemer. I januar 2023, altså i år, ga Inge ut boka «Fem dager snullstilling» som handler om faste imiterende diet. Som han også holder kurs i. Og i 2010 kom boka «Lev godt med type 2-diabetes» ut der Inge var en av forfatterne.
Han holder foredrag for studenter, helsepersonell og pasientforeninger. Han er også aktiv på Instagram, og du finner ham der under Linset Ernæring.
Denne gangen har jeg altså invitert Inge til å snakke om hvordan vi kan reversere vår biologiske alder. Jeg gleder meg til å få lære om hvordan vi kan måle vår biologiske alder, hva som påvirker aldring, hva forskningene avdekker, og jeg skal selvfølgelig få Inge til å dele sine aller beste tips til hvordan du og jeg kan bli yngre enn det vi er. Dette blir spennende. Velkommen, Inge! Tusen takk!
Det var en lang intro, men akkurat det med alder er jo litt sånn spennende. Så jeg dyptykket litt for å finne artikler og forskning som viser til hvor gamle kan vi bli. Jeg fant en artikkel som viser at dokumentert eldste person i nyere tid har blitt 130. Ja, mm.
Hun levde vel ikke, da var det hun franske klemmets eller noe sånt. Hun levde vel ikke, akkurat bare sunt kan man si, men hun klarte likevel. Ja, så det er jo så utrolig store forskjeller. Og når vi da ser hva gjennomsnittsalderen for nordmenn er, så ligger vi jo litt nede der. Men så sier jo forskere at vi kommer til å leve lenger og lenger.
Ja, i snitt så gjør vi det, men hvis du tenker på, er det noe man kan gjøre utover det å øke gjennomsnittlig levealder, sånn at det kanskje blir 85 eller 90 som er gjennomsnittlig levealder for mennesker, så er det som jeg synes er veldig spennende, at det er flere...
Ting og forskningsfunn som gjør at maksimal levealder kan forlenges hos mennesker. I hvert fall har man sett det hos forsøkstyr. Mange forskjellige stoffer og behandlinger. Man ser at man kan leve enda lenger enn det som er vanlig. Opp mot 30 prosent lengre. 30 prosent, ja det er høyt tall.
Og så er jo en ting det å få leve lengst mulig og få oppleve mest mulig, men så vil vi jo leve friske liv da.
Ja, og det er nettopp det som er et viktig poeng å få fram når vi snakker om det å leve lenge. Hvis man gjør noe som gjør at man lever lengre, så vil det egentlig automatisk si at man da får flere friske leveår. Altså når du er 80 og du kommer til å leve til 100, så vil du være friskere som 80-åring enn om du...
jeg håper å si har en planlagt død når det er 85 da så det er veldig og det er så nært knyttet til hverandre som du sa innledningsvis at den største risikofaktoren for sykdommer er nettopp alder, mye viktigere enn røyking for eksempel så
Så hvis man får gjort noe med aldringen, så gjør det automatisk noe med risikoen for sykdommer. Og hva har det fått deg interessert i dette her med biologisk alder da? Jo, det startet med å bli mer opptatt av faste. Så jeg har jo da vært veldig opptatt av faste og holdt kurs i faste i mitt henriett og skrevet et bok om faste. Det startet for fem-seks år siden.
Og da er det ikke mulig å unngå å komme inn på det med aldring, fordi det er så nært knyttet opp mot hverandre. Og selv om det har startet med en interesse for kosthold, så er det...
har jeg fått et mye større interesse for alt som har med aldring å gjøre. Enten det er ulike behandlinger, eller det er faste, eller det er såkalt fastimiterende stoffer. Det er et sånt stort felt som da virkelig har åpnet seg for meg, men også innen forskningen i verden, at det er mange flere som snakker om dette her, om
nå enn for ti år siden, for eksempel. Det tas mye mer seriøst. Hvis man snakket om å prøve å bremse aldring for 20 år siden, så var man på en måte ikke en ordentlig forsker, kan man si. Så det er jo en veldig boom, både innen forskning, men også innen hva folk er opptatt av.
og hvor du setter inn penger på å utvikle terapier og andre ting. Ja, og jeg er jo 45 år, og jeg vet jo at allerede nå så begynner den der aldringsprosessen å gå litt raskere allerede.
Selvende gjerne fornyer seg litt sakte. Jeg ser bare at jeg har et bilbatteri som jeg skulle skifte på bilen her og skrape meg opp og fikk et sår. Da ser jeg at såret tar mye lengre tid å gro enn det gjorde egentlig kanskje bare for fem år sier jeg. Det er helt klart sånn. Å ta barn, de får en skramme og det heles så mye fortere enn hvis man er 40 eller 80. Ja.
Og det jeg, for en ting akkurat det du sa med at man kan bremse alderen, men så synes jeg det blir enda mer interessant at vi faktisk kan reversere alderen.
Hva viser forskningen der? Nå er det et bredt spørsmål, for det dekker jo så mye. Hvis vi tenker faste, da har vi hatt en episode om faste før, men hvis vi knutter det opp mot biologisk alder, hva effekter har faste på dette?
Jeg vil starte med en litt lengre innledning på en måte, fordi det å reversere aldring, det er vel oppe til diskusjon om det faktisk er mulig. Det man kan gjøre er å reversere mål på biologisk aldring. Da spørs det hva er det disse målene på biologisk aldring er?
handler om hva er det vi måler da og et av de siste eller det som da er regnet som den beste målet på biologisk aldring det er såkalt epigenomtester og da er det Green Mage er det en test som heter som da har vist seg å være den beste biologiske klokka for å si det sånn eller biologisk aldermåleren som finnes
og epigenomet, det er kanskje ikke alle som vet hva det er for noe, så vi vil fortelle om det også. Ja, takk. Altså, om du har en øyesele, eller du har en hudsele, så det som avgjør om det er en av de to cellene der, det er epigenomet. For du har det samme genmateriale, DNA, i alle kroppens celler som har DNA i seg. Og
Så det er hvordan de ulike genene uttrykkes, hvilke gener som er slått på, som bestemmer om du har en øyecelle eller en hudcelle. Så det er på en måte en oppskrift som en hudcelle følger, og som ikke en øyecelle følger helt. Selv om det er veldig mange av de samme tingene som skjer også, så er det noen helt bestemte forskjeller som gjør at vi har forskjellige typer vev i kroppen.
Så det som i hvert fall virker veldig tydelig for meg, det er at nettopp...
aldringen da sitter i oppskriften på cellene dine. Så hvis du får en mer unøyaktig oppskrift på øyecellene dine, så vil etter hvert øyecellene dine fungere dårligere. Og at det ikke da er sånn som man kan tenke seg at for eksempel sånn med en bil eller hva det nå måtte være som blir slitt etter hvert, så er det delene som blir slitt, og så slutter den å funke til slutt da hvis det går lang nok tid. Så
Så det ser nettopp ut som det ikke er helt sånn hos mennesker. Noe av det har med, la oss si at du har kollagen som du produserer, eller ting som er i huden din, så vil disse ferdige produktene, så vil de bli av dårlig kvalitet etter hvert. Så det er en del av bildet. Men du produserer samtidig hele tiden også nytt kollagen.
Men hvis oppskriften på det nye kollagenet, eller andre ting cellen skal gjøre, ikke er så bra, så får du på en måte produsert gammelt kollagen, selv om det er nyprodusert. Og så får du bare stadig påfyll av dårligere materialer, i tillegg til at de materialene du har produsert før, de blir også gamle på sin måte. Men la oss si at du kunne opprettholdt produksjonen av helt perfekte eller veldig bra materialer,
produkter i cellen, så kunne du da kanskje holdt deg yngre mye, mye lenger. Så etter hvert så får du da stadig flere feil i den oppskriften, og så får du etter hvert, altså da blir det feilfunksjon i cellene, og så gir det seg utslag i det som vi tenker på som aldring og ser ut som aldring.
Når man da prøver å måle dette epigenomet, så ser man at dette er en mye bedre indikator på hvor gammel du er i kroppen din, enn hvilket som helst annen faktor som jeg spør deg om. For eksempel, røyker du? Trener du mye?
Alle disse enkelfaktorene der, det er mye dårligere indikator på hvilken biologisk alder du har, enn om du bruker en sånn biologisk aldertest som det der. Også hvis du legger sammen mange av disse tingene også, du røyker ikke, du trener, du mediterer, liksom alle de tingene, eller også luftforensning eller hva det måtte være. Så selv når det gjelder sånne ting, eller at du legger sammen de tingene der, så kan det være bedre for å si det sånn og ta en sånn biologisk aldertest.
Og det bruker å si at røyking og sånne ting ikke påvirker biologisk alder, men med en sånn test så vil du måle mange ting samtidig, mange ting vi vet om som påvirker biologisk alder, men også ting vi ikke vet så mye om, og heller ikke vet om i hvilken grad det påvirker akkurat deg så mye. Kanskje du har noen spesielle gener eller måter du lever på som gjør at du ikke blir like påvirket av røyking som andre, for eksempel.
Når man gjennomfører en sånn biologisk alderstest, og får vite at man er to år yngre eller eldre enn det passet indikerer, kan du bestemme deg for å gjøre noe spesielt for å bremse biologisk aldring.
Da kanskje du bare gjør noe annet i løpet av tre måneder eller et halvt år, og så får du tilbake at «Åj, nå viser denne testen at jeg har blitt treåringere på tre måneder». Det tror ikke jeg stemmer. For det kan man ikke påstå enn at skjer i mennesker at du faktisk reverserer aldringen.
Så det jeg tror skjer, og det har jeg ikke sett diskutert noe særlig, av disse som selger biologiske alderstester, hvordan kan det stemme at det ser ut som om man da har reversert biologisk aldring? Men det jeg tror det egentlig sier noe om, og som jeg har alle punkter for, men det kan vi kanskje ikke gått inn på her nå, det er
at hvis du fortsetter med de samme endringene over lang tid, så vil det bli mer og mer riktig for din faktiske biologiske aldring. Så det du kan gjøre med en sånn biologisk alderstest, det er å vite litt mer om du trykker på de riktige knappene, om de endringene du gjør har noe å si for...
for det som da etter hvert vil faktisk gi seg utslag i hvordan du eldes så hvis du gjør et eller annet i tre måneder og så skal du se deg i speil og se om du har blitt yngre det vil jo ikke funke altså så da har du på en måte en raskere indikator da på om det du gjør funker og hvordan tar sånn en test da for det tipper jeg meg at du ser ikke på ja
Jo, da er det, og jeg ble veldig glad for at det nå nylig har kommet en test som man kan ta i Norge. Du kan riktig nok ta noe og sende til utlandet, men de testene som har eksistert før, de har ikke vært basert på Grimmage, som jeg ser på som den beste, eller som hvis du søker litteraturen så vil du se at det er det som igjen og igjen viser seg å være den mest nøyaktige klokka da.
Så da er det Age Labs i Oslo som har en test som baserer seg på Grimage, og de selger ikke direkte til forbruker, så man må gå via en behandler, sånn som meg for eksempel.
og fått tatt en sånn test. Der er det bare blod som man tar fra en fingertupp, og så drypper det på et papir, og så sender man det til et laboratorium i Tyskland først, og så kommer da rådataene tilbake til Oslo, og så blir det analysert her også. Så da går det en måned før man får svarene. Så får man en sånn rapport hvor det står litt om
Først og fremst, hvordan er din biologiske alder? Men også hva er det som kan ha påvirket din biologiske alder gjennom ditt liv? Er det sånn at du har blitt utsatt for mye luftforurensning, for eksempel, eller det og røyking? Er det det som er det viktigste? Vil det kunne bli avdekket i den rapporten? Vil den blodprøven ha noe...
Hvor detaljert kan de se det, eller blir det mer et spørsmål på at dette kan være på grunn av luftforurensning for eksempel? Det er litt sånn...
Blackbox på en måte at det er det man har gjort når man utvikler testene her det er at man da har laget en algoritme sånn at man har intervjuet og registrert på ulike måter hvordan ulike folk har levd over lang tid og så har man registrert når er det de dør eller hvilke sykdommer er det de får og
Og så har man på en måte bare lagt eller tilpasset algoritmen til det. Så ser man at de som har røyket mye dør litt tidligere, og så ser de hvilke gener eller epigenommarkører som er mer eller mindre påvirket der. Men
Man kan ikke si at det er helt spesifikt. Her har du på en måte røykegenene som har blitt påvirket, eller akkurat denne røykingen her, det er de fem genene som er påvirket. Sånn at det vil være at man setter dette sammen, og så er det andre ting som den personen har gjort som også virker inn. Sånn at det blir en sånn, men når du har mange datapunkter, så vil det bli, så sier det en del, men...
Ja, så den kan jo, det som kanskje er det mest nøyaktige, og det er kanskje det er feil det jeg sier nå, men det som er min forståelse nå da, det er at selve den biologiske alderen, det er det som er på en måte nøyaktigst, mens akkurat hvor mye du har røyket for eksempel, at det er
ikke like nøyaktig da. Og så fint at det kom til Norge også nå, og så er det jo noe med en ting å få en rapport, men det er jo det der å vite hvordan skal tolke informasjonen også, så da er det jo veldig fint at sånn som deg som fagfolk kan gå igjennom med den enkelte også.
Ja, og igjen så er det det viktige poenget, tenker jeg. Jeg har sett på ulike tilbud av disse testene, og så beskriver de ikke det rare i at du kan få en biologisk alder som plutselig er 3-4 år yngre enn på bare 3-4 måneder. Tror de faktisk på det? Jeg tror de altså ikke på det. Og så spørs du hvordan man regner hva som egentlig er biologisk alder, hvis man tenker utseende. Og man har jo da
igjen da, kollagen og andre ting som er i huden som tar veldig lang tid å bytte ut. Du rekker ikke det på tre måneder uansett. Så det jeg tenker på mer er den oppskriften på cellene dine, hva de gjør og produserer her og nå etter at du gjør noe bra for å bremse biologisk alder, så kan det være at det er faktisk en reversering, men at du får hele kroppen din med på det, og at du hele deg er plutselig tre-fire år yngre,
på 3-4 måneder det skjer jo bare ikke Hvor lang tid tenker du da hvis man setter inn mange gode tiltak at hvor lang tid er det lurt å ta en ny test for å faktisk kunne se endring
Veldig godt spørsmål, og det sitter jeg og tenker på nå, fordi jeg har tatt min første biologisk alderstest for et halvt år siden, og jeg tenker absolutt at det er på tide å ta en ny test. Men også er det andre som jeg snakker med, som kanskje man skal ta det allerede etter en måned eller tre måneder, bare for å se hvor fort disse endringene kan skje. Nå er det nok sikkert mange som lurer på hva prisen er for en sånn test også.
Jeg skal bare si en ting, fordi det er jo nettopp, eller kanskje noe jeg glemte hva jeg skulle si egentlig, men det er jo et poeng som jeg var inne på tidligere, at i studier som er gjennomført, så er det så lite som fire uker for eksempel mellom to tester man har tatt, og så ser man allerede da,
at det er innvirkning på biologisk alderstester. Så det er egentlig ikke så stor grense, eller det er ikke noe sånn absolutt grense for hvor tidlig du kan ta det egentlig. At hvis du har nok penger, og du er veldig interessert i masse endringer, eller du er en bestemt endring, så kan du legge til en ny endring, og så har du lyst til å se hvordan hver enkelt endring virker inn. Så kan du ta ganske hyppige tester, så kan det hende at du får en del ut av det, for å vite om det er på riktig vei.
Men ja, prisen, det er jo det som er litt kjedelig da, fordi at akkurat nå, og du kan jo ta andre tester også enn akkurat de som er basert på Grimage, som vil være litt billigere, men så spørs du hvor bra er de. Så 5400 kroner,
er den prisen jeg vil lande på ut, og jeg tar ikke noe avanse på det. Det er bare den prisen jeg også må betale til H-Lab. Så man må nok opp i såpass mye akkurat nå, og så er det ting som tyder på at det kan bli billigere til løp innen sommeren neste år. Og med hvertfall en...
I hvert fall en 500 kroner, kanskje 1000 kroner billigere. Så det man kan tenke da er jo det at man tar en test nå som er litt dyr, så har man en baseline.
Så kan man gjøre ulike ting og håpe at testene blir billigere. Det vil det sikkert bli. Sånn er det med mange ting. Teknologien utvikles, så blir det høyere konkurranse. Da vil man få opp dette grim age-tallet, som man kan få hos andre. Hvis AgeLab skulle gå konkurs, kan man også bruke andre. Sånn at man kan følge opp dette over tid.
Så får man se hvor giret man er på dette her, og hvor mye tiltak man har gjort etter at man tar sin første test, og så
Og da kan jo det være en god investering å faktisk vite litt mer om, funker det faktisk? Og det er også interessant da, hvis man er egentlig veldig frisk i utgangspunktet, kanskje man bare er 30 år gammel og ikke har noe særlig aldringstegn, så hvordan skal man vite om det man gjør da, om det faktisk er bra? Og da kan en sånn test nok bidra til å belyse det bedre enn mye annet da.
Kommer det forslag til hva tiltakene kan gjøre? Eller er det mer opp til deg som terapeut å dele? Det kommer lite spesifikke forslag i rapporten som man får. Så det er jo der jeg er...
har mye interesse av nettopp det og ser mye på hva er det som kan bidra til å bremse denne biologiske aldringen og da er det jo det må vi ikke glemme at det er veldig mye helt standard ting som er bra så du måtte starte der hvor mye sover du hvor mye og hvor bra trener du pusher du deg selv for mye
hva med røyking og kosthold og alt det der og faste men det jeg er mest interessert i nå og ikke fordi det er på en måte mer viktig, det vet jeg ikke helt ennå men i hvert fall jeg er interessert i potensialet der til at en del andre ting kan spille en rolle som da for eksempel medisiner men også fastimiterende stoffer som jeg vil kalle det eller calorie restriction mimetics i mat
Så da er det et prosjekt som heter ITP i USA, på National Institutes of Aging, hvor man da, i mus riktig nok, tester ulike stoffer, både medisiner og stoffer som finnes i mat, for eksempel, og hvordan det påvirker hvor lenge mus lever. Så kom det for eksempel en studie for kort tid siden i hvert fall,
hvor man har testet astaxantin, som kanskje flere har hørt om, som er noe som oljeproduserer, som ender opp i fisk for eksempel, og finnes i ulike omega-3-tilskudd for eksempel. Så så man at det forlanget livet litt, men i hvert fall var det signifikant i disse musene. Så det er mange sånne flere stoffer som er testet, og som man ser at gir en viss forlengelse av livet i mus og mus.
Det som også var interessant var at i den samme studien, hvor de rapporterte om flere stoffer samtidig, så var det en kombinasjon av to ulike stoffer. Det var ikke sånn at de nullet ut hverandre, det var faktisk en klar additiv effekt, at det var bedre med to. Og det er også det som jeg er veldig...
Jeg er interessert i at hvis du tenker litt systembiologi, hva noe enn det er, det kan vi kanskje komme inn på, men at du faktisk prøver å tenke hva aldring er, hvordan er det at du skal få så mange ting som mulig i kroppen til å fungere så bra som mulig samtidig. Og da er det noe som heter nadsyklus, altså et energimolekyl i kroppen.
som folk kan bli nedbrutt og få sin ut av cellen, eller man er ikke så flink til å bygge det opp på en måte, sånn at man har gode nivåer av det. Og så vet man at dette nadmolekylet synker ganske kraftig med alderen. Hvis du da går inn i ulike deler av denne syklusen, for da er det ulike mange eller flere forskjellige enzymer som bidrar til å opprettholde eller resirkulere dette stoffet her,
Og da vet man at sånne ting som vanilje, grønn te, kapers, er noen eksempel på stoffer som det finnes mye av disse matvarne her, som kan bidra til å opprettholde nivået av NAD.
Mange av disse stoffene her i seg selv bidrar til å forlenge livet, men jeg synes det er veldig interessant med det å prøve å tenke mer biologisk, og ikke bare vente på at det kommer data på et stoff som viser at nå ser vi at musene lever lenger, men prøve å tenke...
Jeg tenker mekanistisk. Og så kan det være at man tar helt feil, og at det ikke fungerer. Så derfor snakker jeg ikke så høyt om det, og sier at dette her bør alle nå gjøre. Men selv så bruker jeg en del av disse prinsippene her. Og en grunn til å kanskje bruke den del likevel, for folk generelt, det er det at det er snakk om mat som er veldig sunn uansett. Når det gjelder...
jordbær da, som er rik på fisetin for eksempel, så er det sånn ja, men det er jo bra med jordbær hvis du spiser det og hvis du da får deg litt ekstra av det og passer på å spise jordbær hver eneste uke så kan det hende at det er en tilleggseffekt da, utover at bær er sunt liksom bare sånn generelt men at det er noe litt mer spesielt med jordbær, så
Og jeg merker jo selv at når jeg vet at det kanskje kan gi en litt sånn tilleggseffekt, så spiser jeg mer bær, jeg spiser mer kapers, jeg får med mer vanilje. Som kanskje kan ha akutte gode effekter på helsa uansett da.
Så derfor tenker jeg at det er stor forskjell på å snakke om det her, eller det å begynne å ta en medisin med kanskje noen bivirkninger også, og bruke mye penger på det. Så det er det jeg er midt oppi nå, og bruker nesten all min tid på, og så finner ut hvordan dette gjør så mye som mulig, og hvordan det henger sammen, og skal også skrive bok om det nå, som jeg håper kommer ut i april-mai.
Spennende, den gleder jeg meg til å lese. Og så er jeg begynnende å skjerge på om du har lyst til å dele litt hvordan den testen var for deg da når du tok den for et halvt år siden, for du har jo fokus på helse.
Ja, svaret på den testen kom en uke før jeg trodde, og det kom fra en annen adresse enn det jeg trodde også. Så jeg tok litt tid før, og så skjønte jeg bare, oi, dette her er, nå får jeg vite den biologiske alderen, eller hva den testen viser.
Så det var veldig spennende, alt jeg på å si, å få det tallet der. Fordi la oss si at du får et tall som er sånn, ok, du er 60 år gammel på en måte, eller 40. Og jeg hadde jo da en alder på 48,3 eller hva det var. Og så fikk jeg da svaret, og det var 2,7 år var det vel,
yngre enn den kronologiske alderen. Så jeg har ikke begynt med, det var før jeg begynte med mange av de tiltakene som jeg gjør nå, så derfor er jeg så spent på den neste testen, og se hvordan ting har påvirket, for det eneste jeg på en måte gjorde var jo å paste litt innimellom, ikke så veldig mye egentlig, men i hvert fall da en gang i året, sånn fem dagers faste, og så tidsbegrunnslig spising i hverdagen.
å leve sunt generelt da nå har jeg også en ikke det at det nødvendigvis er en forklaring eller at det er en unnskyld men jeg har ikke vært helt frisk heller i store deler av livet mitt sånn at det kan ha vært en belastning der som også har påvirket da så
Så det blir veldig spennende å se hvordan neste test er. Så hvis den går helt feil vei, så får jeg bare droppe og gi et boka, kanskje. Ja, det er jo den læringen du må gjøre. For det er jo litt som du sier, at det som er bra for noen, kan slå ut forskjellig hos noen andre også. Så dette er jo et felt som det er mye å lære her.
Ja, og så blir jeg også litt overrasket altså jeg trenger ikke gå inn i så mye detaljer, men det kan jo være noe med de tilskuddene blant annet jeg tar som ikke inneholder de stoffene som det står at skal være det er mange ting som kan gjøre at det ikke slår ut så bra som jeg håper, men da får jeg hvertfall en indikasjon på at ok, kanskje jeg ikke skal kjøpe de tilskuddene fra den produsenten som jeg kjøper fra, da man har jo sett det flere ganger også, at det
Når man analyserer tilskuddet, så er det ingenting av virkestoffet, eller veldig lave mengder av det for eksempel. Men jeg tenker at tre kommer noe du sa, yngre enn din kronologiske alder, det er jo også bra.
Ja, og da er det litt sånn, la oss si at man da misforstår testen, eller overtolker det litt, at du får tilbake den testen, og så viser du at det er fem år eldre enn det det egentlig er, og så...
Blir du deppa av det, eller tenker at det er helt krise? For noen kan det bare være motivasjon til å gjøre endring, men det er ikke sikkert det er sånn for alle. Så det krever jo det at du får en ordentlig forklaring av hva dette her egentlig sier for noe, og at du har noe du kan gjøre som faktisk kan bedre ting. Så la oss si at du tar en sånn test, og du gjør egentlig veldig mye bra fra før, og så...
vise at du har veldig høy biologisk alder, og du er litt sånn at du vet at du ikke kommer til å like det svaret, så kanskje du ikke skal ta den testen rett og slett. Det kan hende. Men også å si det at det er
Jeg tenker at det er mye de fleste kan gjøre. Hvor mange er det som har full oversikt over alt de blir utsatt for av luftforurensning, av stoffer i mat, og som også spiser superbra. Jeg tror at for de fleste er dette noe som kan gjøre at man blir mer motivert til å gjøre helt bestemte ting, mens
Hvis man da tenker at man vet at man kunne lett bedre, men det går sikkert bra, og jeg er litt overvektig, og så tar man en test hos legen, og så ser ting helt greit ut, så kanskje man ikke blir så tenkt godt, og så skjer livet på en måte, og så får man ikke gjort mange av de tingene som man vet egentlig kunne vært veldig bra for en, men så får man en test da.
hvor det står at du er faktisk tre-fire år eldre enn det kronologiske alderet er, og du får vite litt om hva det kan dreie seg om. Kanskje det var veldig høyt på da
på luftforensning eller smoking som det står da i denne rapporten men som også nok innbefatter andre ting også så har man mer og hvis man da samtidig får en plan som er litt mer spesifikt da på hvordan man kan prøve å reversere dette her så
På grunn av at jeg ville at vi skulle snakke om dette her, er jo nettopp at dette kan være en innfallsvinkel i motivasjon til å gjøre endringer som gjør at vi blir friskere eller holder oss friskere.
Så det er bare nok en vinkling. Det kan godt være at noen tenker at dette ikke er noe for meg. Det er klart at det ikke er for alle. Jeg er jo veldig glad i sånne type målinger for å motivere meg. Jeg er veldig glad i å bruke pulsklokker. Da ser jeg hva tiltak jeg gjør som bidrar til bedring. Jeg har en vekt som måler kroppsfett og
hydrering og vekt som også så litt er der med å ha noe som gir motivasjon til å holde på gode vaner og se effekt av de tingene den gjør og det er jo det som tenker jeg her er en fantastisk måte å få kanskje en motivasjon på å gjøre endringer for det at vi trenger å
snakke helsefremmende og forebyggende, så ikke gjør at hvis jeg skal leve til jeg er 100 nå, skal jeg være syk de siste 40 årene, den innsatsen vi gjør tidligere i livet har jo veldig mye å si for hva aldersdom vi også får. Det er veldig sant, og jeg tenker at noe av det du er inne på, og hvertfall for min del og sikkert for mange andre, er at
Hvis du ikke helt vet hvordan du står til, hvis du ikke har noe innblikk i hva som egentlig skjer i kroppen din, og disse markørene som vi har fra før, for eksempel mål på diabetes, eller om blodsukkeret er høyt, ja, men da er det en prosess som har pågått i mange, mange år. Så hvis du kan gå inn litt tidligere,
å vite hvordan det står til så vet du da mye mer om hvor mye du bør gjøre og så vet du litt mer om hvilke spesifikke tiltak som kan være mer aktuelt for deg enn for andre og da tror jeg det blir mye gøyere også og mer motiverende å gjøre det i stedet for at du bare har den tanken at jeg skal leve sundere det kan bli litt for diffust for mange da
Og for de som tenker at det hadde vært gøy å ta den testen, men det har jeg ikke råd til. Finnes det andre måter å beregne biologisk alder som kanskje ikke er så nøyaktig, men som man kanskje kan leke seg litt med da?
Jo, absolutt, og det er veldig bra du nevner det, fordi hvordan du ser ut, hvordan huden din er, hva som er ditt maksimale oksygenopptak, hvor fort du løper 1500 meter, hvor sterk du er,
og hvilket betennelsesnivå du har i kroppen, altså CRP for eksempel, og ikke bare det at det innligger inne på normalområdet, men om det beveger seg oppover, eller om det ligger lavt innenfor normalområdet. Alt dette her kan i hvert fall si noe om biologisk alder. Hvis du setter sammen alle disse tingene her, la oss si du er 60 år gammel da,
og du ser ut som du er 50, du føler deg i superform, så er det sånn, ja, men da har du en lavere biologisk alder, punktum egentlig. Men så er det da igjen, la oss si at du tar noen tester og sånn, og så gjør du noen endringer, og så skal du se om et år, så ser du det at ja, men nå har V2 max gått opp.
Ok, men det er bra, men det er jo mye fordi du har trent. Og så kan du si at trening er bra for biologisk alder også. Men...
Det er ikke sikkert at det er spesifikt nok at det favner nok av det som skjer i kroppen din. Det blir kanskje litt for smalt på en måte. Og så er det sånn, hvordan skal du få et ordentlig bra tall på dette her hvis du skal sette sammen mange ting samtidig? Så ja, selvfølgelig, hvis du ligger litt høyt på CRP, du ligger litt lavt på VO2 max, du har mange forskjellige ting, så ser du at alle de tingene går i riktig retning, så vet du at du gjør noe bra. Men
men det er noe litt sånn besnærende med det der konkrete tallet du får ut da når du tar en sånn epigenetisk biologisk aldertest så det er litt sånn det er forskjell på oss hva er det vi synes, hva er det vi har lyst til å bruke penger på og
Så absolutt for mange er det sånn, nei det er ikke noe sånn stort poeng i å ta en sånn epigenetisk test, fordi at du er så motivert uansett. Du måler, tar ulike blodprøver, du ser hvor mye du tar i benken, hvor fort du løper, og så sier det ganske mye da. Men igjen, de der endringene du gjør på kort tid,
så er det ikke så lett å fange opp helt hva det er som påvirker deg faktisk. I hvert fall hvis du er ganske frisk i utgangspunktet.
Hvis man fanger opp at man har en høyere biologisk alder, så kan det være tegn på at her er det noe i kroppen som ikke er helt så strevet. Men ikke allerede da er syk, så er det økt risiko for sykdom også. Så jeg har et håp om at kanskje dette er en test som kan komme inn i
som standardtest i det offentlige helsevesenet men enn så lenge er det jo ikke det
Nei, og det jeg tenker at man er litt på herda der egentlig, at det her kunne ha kommet inn tidligere men det sier jo også noe om hvordan helsevesenet fungerer rett og slett at det er lite forebyggende helsefokus egentlig da og en sånn test ja, hvis man kunne kjørt det på et sykehus så kunne man kanskje fått det enda billigere da, men la oss si det i reelle kostnader så er det da kanskje 5000 kroner da, ikke sant? Ja
Men det er jo ganske lite i forhold til kreftbehandling eller mange andre ting vi gjør, så det er noe med mindsetet der som tar nok litt tid å endre. Men jeg ser ikke noe som er prinsipielt galt i det å la...
Eller at man kunne gå til fastlegen og få tatt en sånn biologisk aldertest, og at det kunne vært dekt på lik linje med mange andre ting faktisk. Fordi det kan fungere som motivator for mennesker og for å avdekke ting tidlig slik at man kan snu en trend.
Og da blir jeg også nysgjerrig på hva vi gjør selv da, hva viser forskningen som er viktig opp mot dette her, og gjerne del noe av det du gjør nå.
Ja, da er det igjen de standardtingene som må være fundamentet. At man ikke stresser for mye, og at man trener i hvert fall litt og gjerne med...
med litt intensitet også for det så jeg på litt nå i dag tidlig før jeg skulle snakke med deg hva slags type trening for det jeg sendte meg spørsmål om er det som kan påvirke biologisk alder er det noen forskjeller der og da er det ikke gjort noe sammenlignende studier på akkurat epigenetisk alder da
Men man vet jo hvordan det er ulike typer trening på hvilke VA2max, og så vet man at VA2max er koblet med biologisk alder osv. Men det er ikke veldig mye data på akkurat der på ulike typer trening, så da blir det de mer generelle rådene som man tenker at, som sikkert mange vil si, at hvis du liker å trene hardt, gjør det absolutt innimellom.
Og at det kanskje ikke holder med bare rolig trening. Og styrketrening også, jeg vil jo tenke at det også er veldig bra når det gjelder biologisk alder, men det er det nok ikke noen direkte studier på, så vidt jeg har sett. Men hvis vi snakker om mer ting utover det helt vanlige da,
så er det veldig interessant med faste og ulike former faste. Både lang natt faste eller tidsbegrenset spising, men også faster som går over flere dager. Veldig kort vet man at når lavere store organismer får lite tilgang til mat eller går av og på med å spise og faste, så lever de lengre.
Så da kan det hende at det er sånn hos mennesker også. Og så vet vi at vi har mange av de lignende genene som blir aktivert og som sørger for denne effekten av faste. De samme genene har, eller lignende genene har vi mennesker også, som blir aktivert under faste. Så det kan jo være noe som virker inn på biologisk alder, akkurat det. Og så har vi et program hvor vi kan...
trykke på ulike knapper, kan man si. Så bare man har de rette stoffene,
så kunne man i utgangspunktet gjort hva som helst, nesten da, tenker jeg i kroppen. At man har den rette medisinen, eller de rette stoppene i mat, og får levert det inn til cellene, og det kan også være et problem da, men på en bra måte. Så er det nok en god del reprogrammering, for å si det sånn, som man i teorien kan få til. Om det er da vi tar tusen år, eller...
Vi har kommet veldig langt dit allerede, noe som en del dyre studier kan tyde på, med en type gemterapi, som vi kanskje ikke snakker så mye om akkurat nå, men så...
Så da er det disse stoffene som jeg er veldig interessert i, som har vist seg å forlenge livet til ulike forskjellige styr. Da kan vi nevne ulike planter eller matvarer hvor man ikke vet hvilke konkrete stoffer som er viktigst. Men for eksempel rosenrot, ingefær, men også enkelstoffer som malat, alfa-ketoglutarat,
Det er noen av stoffene som man har sett kan forlenge livet til forsøkstyr. Og en annen viktig ting også er når er det man tar tilskudd av ulike ting. At det er noen stoffer som da bør tas når man skal ut og gjøre ting, eller på morgenen eller på første del av dagen, og ikke før man skal sove.
Så det er også noe som man kan ta med i bildet her. Og så en annen viktig ting, eller interessant ting som nydelig ble vist, var det at når mus spiser all maten sin rett før de skal aktive, eller rett før de skal gå til seng, så ser man at det har noe å si på hvor lenge de lever. Så hvis man da ikke lever i ...
I takt med hvordan døgnrytmene våre er, så kan det også være noe som stresser kroppen såpass mye at det går ut over hvor lenge man lever. Så det å ha en god døgnrytme og få nok søvn og tilskudd på riktig tidspunkt, hvis man tar tilskudd, vil det som regel stå på boksen hva tidspunkt man skal ta det?
Nei, og det gjør det absolutt ikke. Det jeg baserer det på, det er kanskje litt lite for så vidt, men det var noe som økte nadnivåene i kroppen. Det samme var det faktisk var, men da vet man at det er tilskudd man også kan ta, så kan det øke nadnivåene i kroppen. Det skal fluktuere i løpet av dagen, så hvis du er ung, så vil du ha et ganske høyt nivå
flere deler av dagen, men særlig på dagtid. Og så skal det gå litt lenger ned senere på dagen og natta. Det har jeg jo sett selv. Jeg begynte med pulsklokker, så før de tilskuddene jeg har tatt, så har jeg ofte tatt på kvelden, for jeg tenkte at kroppen tar opp godt i fred og ro. Men så har jeg jo sett at det er noe som påvirker negativt.
Så der har jeg klart å finne litt ut av magnesium. Kjempenyttig for meg å ta på kvelden, men de fleste andre tilskudd kan påvirke søvnet negativt. Ja, og hvorfor gjør det det? Som jeg var inne på i den studien som jeg begynte å si litt om, så var det sånn at når disse musene fikk økning i nadd,
på kvelden i stedet for om morgenen så var det ikke noe effekt annet da levde de ikke noe lenger så viktig kan det der faktisk være da
Vi er et program som består av veldig koordinerte prosesser som er naturlige. Hva er det vi mennesker har gjort og våre foregjengere har gjort i løpet av evolusjonen? Det har vært natt og dag så lenge vi har eksistert, og det er kroppen tilpasset på mange måter. Det er en del forskjellige ting som skal skje om natta versus dagen.
Så hvis vi skal ta NAD som et eksempel til tilskudd, er det best å ta morgenen? Ja, nemlig. Men altså, man tar ikke NAD som tilskudd, men du kan ta ting som kan være med på å øke det, og så har du NR og nikotinamid, NMN, som da er noe som har til hensikt å kunne øke dette her. Men har man for eksempel sett tilskudd av NR, det har ikke gitt noe økt livslengde i forsøksstyr i
i denne ITP'en som jeg nevnte tidligere. Men det vil jo ikke si nødvendigvis at det ikke
at ikke en nad har noe med det å leve lenge og bra å gjøre, men at måten man får det til på, at man ikke bare gir tilskudd av en ting som man håper skal øke nivåene faktisk i cellene og gjøre at cellene fungerer bra, men kanskje nettopp det å få med seg hele denne nad-syklusen, at hele dette maskineriet fungerer bra, at det er noe helt annet enn å bare gi et tilskudd som man håper skal gi en økning.
Ja, og jeg forstår også at her er det komplekst, og så er det mye vi ikke har helt oversikten på enda heller, så det blir veldig spennende å følge med på videre dette her.
Jo, det er nesten et understatement det du sier der, og det er derfor også litt skummelt på en måte å skrive om dette her, fordi at jeg vet at den boka som jeg skriver nå kommer til å se, eller vil ha sett helt annerledes ut om den kommer om fem år. Men jeg tenker at det å skrive om og snakke om en del av disse prinsippene for hva aldring er, hvordan man måler biologisk alder, eller hva er de beste metodene for det nå, og hva som...
er sannsynlig at kan fungere, og i hvert fall... Men samtidig så vet vi også at det begynner å bli ganske mye studier fra forskningsstyr på hva som kan fungere. Så hvis man da...
Finnes det studier på mennesker også? Eller er vi for nytt inn i dette her? Jo, det finnes noen studier på mennesker på tilskudd av ulike stoffer og mål på biologisk alder, men så har vi ikke studier enda hvor man ser når folk dør. Ikke at det er det viktigste å måle for så vidt heller, men det er liksom det ultimate. Ok, nå ser vi det at
tok tilskudd etter dette her i 50 år og så døde den gruppe A fem år senere enn gruppe B men da er det tilskudd av for eksempel alfa-ketoglutarat hvor man har sett at etter et halvt år eller hva det var så ser man det at biologisk alder da var kraftig redusert da
Men da har jeg skrevet til disse forskerne som gjorde den studien der, altså tror dere virkelig, mener dere at biologisk alder da reelt sett ble redusert med, jeg vet ikke, det var flere år det hadde blitt redusert med, ikke sant? Så jeg har ikke fått noen svar på det da. Men ja, det har man indikatorer på at disse klokkene som måler biologisk alder, de kan bli reversert, eller at de viser lavere alder bare etter ganske kort tid med tilskudd.
Men der er det mye mindre studier på mennesker enn i dyr. Og hvis jeg nå tenker som et forslag for, har du stått noe motivasjon på en veldig enkel måte,
For å se på dette her alder som da selvfølgelig ikke blir nøyaktig nok, men hvis nå er det jo mange i Norge som har disse her pulsklokkene, og der kan han gå inn for eksempel og se på kondisjonsalder. Og så kan han gjerne legge til trening for å se om den endrer seg over tid, for det tar også tid, for å gjerne bunne litt og leke seg med dette her da.
Ja, absolutt. Så det er nettopp den interessen der, og så gjøre de tingene som man synes er interessante selv, og måle noen ting. Det kan være veldig motiverende for mange, så det er en litt billigere måte å gjøre det på. Og så er det jo veldig interessant også, for det var i en annen podcastepisode jeg snakket om det lengst pågående befolkningsstudiet som gjør
Jeg har gjort i USA over 80 år, og det som viser seg til å leve lenge og friske liv, at det var også gode sosiale relasjoner, sant?
Ja, og det er bra du nevner det, for det burde absolutt nevnes. Det man ser at, og det er også litt vanskelig å måle, hva er det de som har gode sosiale relasjoner, kanskje de ofte også er mer rolige, spiser mye middag sammen med andre, spiser bra mat sammen med andre, og gjør masse andre bra ting, som
som egentlig spiller den store rollen, eller kanskje ikke? Jeg har sett noen studier knyttet opp mot det med stress, hvor negativt det er for aldringsprosessen vår, at det å ha en
dårlig stressbalanse og for høyt stress over tid. Og jeg prøvde å knytte litt sin egen oppdater vagusnerven og se om det fantes noe der. Og det var noen små studier som viste seg til det at det å leve lenge, at det var noen koblinger opp mot vagusfunksjon og knyttet igjen opp med måling av vagus på HRV.
Så det er også veldig interessant, synes du selvfølgelig jeg, for det at det der med for høyt stress og konstant eller veldig mye i en feit-fleit-mode, at det også ...
aldringsprosessene og der vil jeg tro at det spiller litt inn på cellenivå mest sannsynlig, og jeg vet ikke om det er noen studier som du har sett på det? Jo, det man vet det er jo, og kanskje ikke har sett på nok studier på det men så vidt jeg kunne se da så er det sånn at HRV den synker med alderen at det er ganske tydelige trender sånn at nettopp det at
at det å bli eldre, det er på en måte en high stress state, kan man si. At når du da blir eldre, så bør du da gjøre mer og mer for å få ned stressnivåene i kroppen din, fordi det er ikke noe sånn at du stresser, eller at du gjør masse...
hold på å si, eller at du har mye psykologisk stress i livet ditt, men at kroppen din på en måte gir deg mer og mer stress, kan man kanskje påstå da. Og at kanskje, og det har man jo ikke testet som du er inne på da heller, men at da vil jeg jo tro at nettopp det å gjøre ting for å så få ned stressnivåene i kroppen, at det blir viktigere og viktigere da, jo eldre man blir. Ja.
Vagesymer aktiverer både regenerasjon, gjennomprette funksjoner i cellene, aktiverer restitusjon og ro, sånn at det å gi kroppen tilgang til det, forlove å gjøre det, i hvert fall med forlengt spisevindu, og la kroppen få fred og ro,
lengre tid i døgnet enn at vi spiser nesten hele døgnet og kroppen må få døya inn i søvnen så det er jo et ganske enkelt tiltak synes jo jeg det der å avslutte å spise tidligere på kvelden som gjør at kroppen får lov å restituere godt når vi sover
Det tror jeg er et veldig viktig poeng, at når kroppen din med alderen gir deg litt større utfordringer, så er det nettopp de tiltakene der hvor du får redusert stressbelastningen, og i hvert fall noen tider på døgnet, at det ligger ekstra lavt, at det blir bare viktigere og viktigere, absolutt.
Ja, og så vil jeg jo tro at vekt også sikkert er en parameter opp mot dette her med aldring, at overvekt jeg leste i hvert fall en sånn det var en artikkel på at overvekt var med å økte risiko altså økte vår biologiske alder. Ja, jeg kommer ikke på noen konkrete studier på det der, men at det er nettopp det at for eksempel er overvekt forbundet med økt betennelse og
Det ser man forbundet med økt biologisk alder. Apropos det, så er det et konsept som heter «inflamaging», og til og med «garbaging». Det som skjer når du blir eldre, er at du får mer søppel i cellene dine, og så blir det så dårlig til å rydde opp søppelet.
Og søppel er litt sånn, ok, hva er det for noe? Er det bare sånne fancy ord og litt sånn litt for populære vitenskapelige ting å si ting på? Men det er det gir mening for meg det er da ting som fungerer dårligere som vi får i cellene våre altså det er litt sånn søppelproteiner som blant annet også da kan fjernes i større grad når man faster altså gjennom sånn autofagi da. Men når man da har mer søppel i
I cellene så gjør det at ting ikke funker like bra, og så blir det på en måte cellen irriterte, kan man si, og så produseres det mer betennelsestoffer. Ja, og da er det jo et spørsmål som har kommet inn. Hvor ofte må jeg feste? Hvor langt spisevind skal jeg ha for å ha den gode effekten av det? Og
Og vel også et spørsmål som kom inn, hvor lenge må man være uten mat for å kunne komme, altså få tilgang på den autofagi der en begynner å rydde opp i cellene?
Det man i hvert fall har sett i noen folkstudier er det at hvis du bare driver med et litt lengre spisevinn, og husker ikke om det var 10 timer spising, eller 14 timersvinn, eller om det var enda kortere, men i hvert fall, selv om du spiser hver dag, altså ikke driver med noe lengre faster, så kan du få økt autofagittilfellet.
så det er det kan absolutt være nok hvor stor økning det er og hvor mye det faktisk har å si la oss si du faster heller kanskje da fem dager i året flere nei fem dager flere ganger i året
er det minst like mye verdt eller mer verdt enn det å ha et smalt spisevindu hver eneste dag. De samlingene i studien der, de er bare ikke gjort. Det vet vi veldig, veldig lite om. Men min tankegang er det at det å ha litt sånn
litt lengre faster enn bare en lang nattfaste innimellom og det skjer jo en del andre ting i kroppen med immuncellene for eksempel når du har lengre faster, altså kroppen blir tvunget til å løse ganske mange ting på en helt annen måte enn det kroppen gjør når du bare har en lang nattfaste da
Så da spørs det hva du selv trives med, og kanskje er det sånn at du faktisk trives med andre ting enn det du tror også. Hvis du er redd for å faste, eller redd for å frykte sultfølelsen eller andre ting, når du skal faste over flere dager, så er min erfaring at for de aller fleste så går det mye bedre enn det man tror. Så hvis man er litt usikker på hva man skal gjøre, så vil jeg utforske litt forskjellige ting, og så heller komme ut med en konklusjon for seg selv,
Etter at man har testet en del over flere måneder eller år, og kanskje kombinerer med biologisk alder test også, men så spørs det, hva er det som er fasten, og hva er det som er døgnrytmer? Så kanskje noe av grunnen til at tidsbegrenset spising er at det handler mye om døgnrytmen, og ikke bare det at man rydder opp i jordbruk.
i søppelte proteiner da, så jeg tror at nettopp begge deler at hvis du spiser veldig sent hver eneste dag, og så satser du alt på fem dagers faster, fire-fem ganger i året, så tenker jeg at hvorfor skal du være så flink med sånne flerdagers faster, og så spiser du middag klokka 11 ofte, da er det tenker jeg at da
Da bør du tenke litt mer gjennom hva du gjør og hvordan du prioriterer ting, for da kaster du på en måte, hvis du har veldig god innsats på den ene tingen og ikke på den andre, så gir det ikke helt mening da.
Nei, akkurat det du sa med litt sånn vær redd da, jeg tenkte bare det der med å ha for lenge spisefri vindu med å kutte ut mer tidligere og vente litt på morgenen, der kjente jeg sånn, hvor skal dette gå, dette her, og jeg har jo migrene, så jeg sa, åh, nå får jeg sikkert migrene, så ble jeg dårlig, og så, ja, ja, jeg tester det ut, så det var jeg sånn, jeg tester det ut i tre dager, og så ser jeg hvordan det går. Og det som er så fantastisk er jo, når jeg holder på med det, siden
Det har gitt mer energi, bedre søvn, mindre migrene, bedre humør, gått ned til den vekten som jeg egentlig opprinnelig har hatt, og et klarere hoved. Så det er enormt mange helsefordeler bare med det.
Ja, det er veldig gøy å høre, og mange sånne historier jeg får høre også. Men det er for det å gjøre, så er det forskjell på folk, og kanskje vi er litt sånn A og B-mennesker når det gjelder spising også, at det er noen som trenger frokost, kanskje, og noen som har det bedre med å spise litt senere også. Men det som jeg tenker er viktig, er jo at man nettopp
utforske litt hvorfor spiser man sånn som man gjør er det sånn at man spiser frokost bare fordi det er sånn man har vokst opp og at man kanskje egentlig ikke har lyst på frokost og at man egentlig har det bedre hvis man spiser litt senere eller, og la oss si at man kanskje spiser veldig sent, og så er det sånn og så prøver du å spise siste måltid klokka seks i stedet for, og så merker du overhovedet ikke noe forskjell
så er det sånn, ja, men da har det kanskje ikke så mye å si for deg da, så kan det være greit det også, men sånn som jeg ser på forskningen eller å spise sent, så er det ganske tydelig at det tror jeg da er ikke så bra for de aller aller fleste at vi stort sett bør spise sånn siste måltid to-tre timer før man legger seg, eller ikke senere enn det da. Hmm
Nå går tiden her, Inge, og det er så mye å snakke med deg om, for dette er så interessant, og så er det jo litt sånn, det er så tydelig at
For jeg vet at mange som lytter vil si, åh, kan jeg ikke få noe mer håndfast? Er det ikke mer tydelighet? Men det er jo akkurat det som du nettopp sa, at det er individuelt. Så det går ikke an til å gi en fasit som passer hver eneste menneske, og hver livssituasjon, og hver eneste alder. Nei, jeg håper det. Ja.
Det er vi inne på. Hvordan er det helsevesenet fungerer? Hvordan er det vi har lagt opp samfunnet vårt? Grunnen til at det kan være litt komplisert er at vi...
vi som menneske kanskje, eller i hvert fall sånn som når vi lever i dagens samfunn og hvordan helseveddelsen fungerer, så kan det være litt komplisert, men da må nettopp vi invitere folk, og nettopp at vi har sånne podcaster som det her, for oss å få snakket om ting og få en annen inngang til det å ta vare på helsen sin. At det er
Det handler om kanskje litt andre ting enn det man har tenkt, og at vi igjen da må tenke mer forebyggende, og stole også mer på kroppen, og ikke bare vente til vi blir syke før vi gjør noe.
Det er så viktig. Og så er det jo sant, selv om vi blir syke, så handler det jo også om å kunne ha god livskvalitet likevel, og leve godt med sykdommer eller helseplager, og få lov å oppleve livsglede. Og så tenker jeg litt, som jeg sa i introen også, at
For første gang har vi mer eldre enn barn i samfunnet. Den eldrebølgen som kommer, det må jo være en godt fungerende gjeng.
Når vi snakker om biologisk alder og det å leve lenge og sånn, så er det nettopp. Det er jo ikke sånn at fordi man prøver å leve lenge eller ha god helse så lenge som mulig, så er det jo ikke sånn at det vil være et problem. Det vil jo være det motsatte, mest sannsynlig, tenker jeg, at du har eldre som ikke belaster helsevesenet så mye. Ja.
Ja, og den forebyggende også, for det at nå vokser det barn opp i en struktur i samfunnet som er ganske ny for menneskets historie også. Så det der å ta gode valg, så gjør at vi
kan ha det godt og da er jo dette her en veldig fin innfallsvinkel mot det å bli motivert som voksne og få til endringer og gjøre gode tiltak som ja for det er jo sånn, jeg er det vits det å bli yngre da men det handler jo egentlig ikke om det det handler jo om å legge inn tiltak som gjør at kroppen vår får lov å fungere best mulig for oss
Da så du det bedre enn jeg kunne sagt det. Helt enig. Så pleier jeg å avslutte med om du har tre helsetips knyttet opp mot dette temaet som en slags oppsummering som du vil dele nå på slutten.
Ja, på litt oversikt, tenker jeg kan være det første punktet. Ikke bare gå rett på hva skal jeg gjøre, men hva er det som er viktig for deg? Har du fått en vurdering av kostholdet ditt? Vet du hvordan det står til med jernlagerne dine, eller betennelsesnivået i kroppen din, eller biologisk alder?
så blir det mye mer motiverende og det du da setter i gang med fordi at du vet at dette har større sjanse for å funke så det er en ting og så tror
Tror ikke jeg at det er så mange i Norge som spiser for eksempel bær, som det er veldig mange av sånne flere fastimiterende stoffer i ulike typer bær. Så det vil jeg slå et slag for. Jeg kan ikke huske sist gang noen snakket opp bær, selv om man sier at frukt og grønt og sånn at det generelt er sunt.
Så bjørnebær, jordbær for eksempel, kanskje se om du kan klare å få i deg en av de to tre-fire ganger i uka. For det er litt sånn på vinteren kanskje også, hvordan får man til det? Ok, du kan jo kjøpe noen ferske bær, men kanskje frostende bær, lag en eller annen dessert med bær og gjør det flere ganger i uka. Det kan være tips nummer to.
Og så, hvis det var en titteting, ja, det må det være det som vi har vært inne på med at du har en bra døgnrytme, og vite at når du spiser, ikke bare om du har disse nadøkende stoffene for eksempel, men også kaloriene dine, altså når er det du får mesteparten av kaloriene på døgnet, det tror jeg kan være ganske så viktig, at ikke det er så altfor sent.
Og veldig fint at du deler så konkrete tips, for de to siste der vil være veldig enkelt å håndfeste og ta tag i sånn umiddelbart også. Ja, og kan også legge til der at det ikke er sånn at du spiser en gullrød klokka ni.
så er det ikke det som er det viktige, men når har du for deg mesteparten av kaloriene, så hvis du har en kjempe middag klokka ni, så er det noe helt annet å spise den samme middagen klokka fem da, og om du har lyst på litt snacks holdt jeg på å si, og da kaller jeg gullrot for snacks, så er det helt greit å spise noe etter middag, men middagen, den store hovedmåltidet, det bør...
for de fleste da starte og de fleste dager være ikke så altfor sent. Hmm.
Ja, og det vet jeg mange som har erfart, spesielt siste året som har testet dette her, og utgår enormt godt å gjøre. Så det er vel verdt å teste ut, og jeg tror de aller fleste vil merke. Hvis jeg spiser et stort måltid på kvelden, så kan jeg nesten føle meg fullsyk dagen etterpå. Og nå merker jeg det så mye tydeligere, for nå er jeg vant med å ikke ha de sene måltidene.
Ja, ikke sant, det er nettopp det, og da er vi inne på punkt 1 på en måte også, som jeg nevnte, at når du ikke vet hva som er potensialet, kanskje du tenker at det går greit, men så prøver du noe annet, og så er det sånn, ok, jeg føler meg så bra, og så når du får kontrasten da, til når du går ut av det igjen, så merker du at det er mye tydeligere. Ja.
Du, tusen takk for at du ville snakke om dette her. Jeg synes det er så spennende, og jeg gleder meg til å lese boken i neste år. Så blir det spennende å fylle med på utviklingen i forskningen på dette her også. Så da er du nysgjerrig på dette her, så ta og gjerne følg Inge på Instagram. Der er du god på å dele kunnskap. Og så tenker du kanskje at dette her er litt overveldende, jeg trenger litt hjelp, så går det kanskje an til å bestille timostøk også.
Jeg tar gjerne imot de som ønsker å få inn en del veiledning. Det setter jeg veldig pris på. Så jeg håper å kunne hjelpe stadig flere, sånn en til en. Og så er det jo viktig å nevne, for nå snakker du jo om denne testen. Hvis det blir noe skjerge på den, så går du an til å ta den hos Inger også. Så takk for at du vil være gjest.
Og takk til deg som har lyttet, og håper at kanskje dette ga noen inspirasjon til noen endringer som bidrar til at du tar noen bedre helsevalg, og kanskje får litt lyst til å rett og slett bremse aldringen din. Så ønsker jeg deg en fin dag. Takk i like måte. Takk, takk. Ha det.
Hei igjen! Jeg vil bare tipse deg om at jeg skal holde foredrag om vagusnerven under Biohacking Weeken 20. april 2024. Foredraget heter «Vagusnerven – en biohackers superhelft mot stress». Jeg skal dele forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om vagus, og selvfølgelig dele mine aller beste tips til hvordan du kan hacka vagusnerven for å øke ditt forsvar mot stress, inflammasjon og sykdom.
Andre foredragsholdere som er lansert er lege Merthe Roa Syversen som skal snakke om hjernen kan hekkes. Lege i psykiatri Simon Løset skal snakke om ultraposert mat og frøolier kan gjøre syke. Ernæringsfysiolog Fredrik Pellum skal snakke om hvordan man kan biohekke søvn og nervesystemet med rødlysterapi.
Påmelding gjøres på kongresspartner.no og hvis du melder deg på før 10. januar så sparer du nesten 1000 kroner. Jeg håper på å se deg der.