‹ Tilbake til podkaster ‹ Interiørrådet

7/24/2024

112. Slik jobber Tone Kroken

I denne episoden av Interiørrådet snakker Katrin og Tommy med Tone Kroken om hennes tilnærming til interiørdesign. Tone understreker viktigheten av å finne ut hva som gjør deg lykkelig i et hjem, og hun bruker sin egen kjærlighet til Marrakesh som et eksempel. Hun mener at man skal være ærlig med seg selv om sine behov og ønsker, og at man bør tenke på hvordan man vil bruke rommene sine både nå og om fem år. Tone understreker også at det er viktig å føle seg trygg og komfortabel i sitt eget hjem og at man skal stole på sin egen intuisjon når det gjelder designvalg.

01:46

I episoden diskuteres viktige spørsmål om hva som skaper et godt hjem og hvordan følelser påvirker innredning.

06:18

Interiørvalg og suvenirer reflekterer personligheter, der minner fra reiser gir varme og karakter til hjemmet.

09:57

Innred ditt hjem for å bruke alle rom effektivt og skape et hyggelig miljø for hverdag og selskap.

14:22

Planlegg kjøkken og hjem ut fra dine behov nå og om fem år for å skape et personlig og funksjonelt rom.

23:38

Det er viktig å velge rådgivere med omhu for å unngå usikkerhet og stå trygt i egne valg.

Transkript

Nevnt i episoden

Interiørrådet

Podcasten hvor episoden finner sted.

Tone Kroken

Interiørdesigner som er gjest i episoden.

Marrakesh

Byen som Tone Kroken liker og bruker som et eksempel på hvordan personlige preferanser påvirker design.

Norsk Dun

Sponsor for episoden som tilbyr tekstiler til hjemmet.

Blanche

Duken designet av Tone Kroken for Norsk Dun.

Eiffeltårnet

Symbol Tone bruker for å illustrere reiseminner og hvordan de kan integreres i hjemmet.

Finn

Nettsted for kjøp og salg av brukte ting, nevnt som et alternativ til å beholde uønskede ting.

Loppis

Et sted å finne brukte ting for å pynte hjemmet.

Deltakere

Host

Katrin

Host

Tommy Wosch

Guest

Tone Kroken

Sponsorer

Norsk Dun

Lignende

Laster

Hallo, kan vi snart underbreke? Vi er Katrin og Tommy Wosch og vi har en podcast, men ikke noen podcast, men vi har den eneste podcast i verden som oppfører to følger om dagen. Det er en hel del ting som er enkelte. Vi er et e-paar som har en daglig podcast som det er to ganger i dag, en gang om fem om morgenen, en gang om fem om morgenen. Vår podcast heter Ab 17. Vanskelig daglig, og det er lett å merke, altså alltid ab 5. Altså alle 12 stund. Hør dere selv an, dere er fantastiske.

Hva er det som er viktigst for deg?

I dag, kjære deg som hører på, vi er så glad for at du er her, velkommen. Kanskje går du tur med bisha, det vet vi en del gjør. Ja, veldig mange går tur med hunden, eller man bare går på tur. Ja, og det setter vi så pris på. Noen er på vei til jobb, det ser vi, fordi det er en del sånn morgenlyttere. Jeg liker å se for meg koselige folk som slipper oss inn i det tone, det liker vi så godt.

I dag har vi bestemt oss for å snakke om litt behind the scenes. Jeg har prøvd å finne ut hvordan Tone jobber når hun skal skape hjem for andre, i samarbeid med dem, men hun kommer inn og deler sin ekspertise. For det er jo ikke bare sånn at du kommer og har bestemt deg på forhånd, Tone. Nei, det kan jeg aldri gjøre. Det har jeg ikke tenkt.

Når du sa det, det var litt gøy. Nei, du kommer med helt åpne kort. Det er nettopp det, og det synes jeg er gøy. Og så er jo jeg journalisten, så jeg har tenkt sånn, har du noen faste spørsmål av Tone som du stiller? Så da er det sånn, ja og nei, men jeg har skjønt at du gjør en slags analyse, og vi, Tone og jeg, har snakket om at de spørsmålene du på en måte stiller litt tidlig i prosessen, det er spørsmål som vi andre har veldig nytte av å spørre.

Til oss selv. Så det er dagens episode, folkens. Det er de viktigste spørsmålene som du må stille deg selv før du går i gang med en opphusning eller en endring hjemme. Og øverst på lista så ligger også kanskje det største og viktigste spørsmålet. Og det er, hva er et godt hjem for deg?

Og det er kanskje nesten litt vanskelig å svare på, men du er liksom litt der, Tone, når du snakker med... Ja, men jeg er det altså. Hvilke hjem, hva er det som gjør deg lykkelig? Hvorfor slapper du av? Er det noen venner du har, hvor du vet at når du kommer inn der, så er det som at du kommer hjem? Hvilken stil er det? Hva er det du liker aller best? Hva tiltrekkes man av estetisk, og hva føles godt å være i? Altså...

Og der er vi litt på det emosjonelle nivået. Hvilket hjem føler du deg hjemme i? Når kiler det nesten litt i magen av entusiasme hvis du har sett noe? Et hotell du har vært på, kanskje? Ja, det kan det være. Eller en restaurant som gjør at du bare, wow! Og også de litt mindre glamorøse settingene som er sånn, åh, der er det veldig godt.

å være, eller kanskje man har gode minder fra et hjem man, et barndomshjem man bodde i som man trivdes veldig godt i, at man vil gjenskape noe av det alt dette henger liksom litt sammen, men du er ganske god på at du ikke liksom ber dem om sånn

Vise meg et kult sted Nei, jeg gjør ikke det Jeg ber aldri om det Du må få litt bilder i hodet Du liker ikke å få bilder av ting Med en gang du Jeg vil ikke få bildene i hodet av dem Jeg vil skape mine egne bilder Når jeg blir kjent med dem Da blir det deres personlige stil

Hvis de kommer til meg med noen bilder, så slutter jeg litt å tenke. Og så lager jeg det jeg tror de vil ha. Ja, og det her er litt som å gå til frisørnfolken. Det kan være lurt å ha en referanseklipp, men det er litt mer avansert. Ikke bare si at jeg skal ha akkurat den frisøren, for da blir det ofte litt sånn,

Det er ikke sikkert den frisuren du klær for å være in the first place, og kanskje ikke den du vil trives med. Dette gjelder deg selv også når du ikke bukker en interiørekspert, men skal gjøre denne prosessen hjemme sammen med partneren din eller noe lignende, så er det å ta den runden litt ordentlig på et emosjonelt plan faktisk. Hva som

Få deg til å føle deg trygg, glad, entusiastisk. Hva vekker følelser? Når trives du i et hjem? Der må man være.

Og så vet jeg at Tone, du også spør om andre preferanser også. Hvor liker du å reise for eksempel? Det er veldig viktig. Liker du å reise til hytta i skogen? Eller liker du å reise til Paris eller London? Hvilken type er du? Og her er det jo sikkert lett å tenke noe sånn, jeg liker alt det. Jeg liker å være på hytta, jeg liker å dra på ferie. Det er jo på en måte riktig for mange. Men

Hvis man går litt bak, så er det ofte et sted man kanskje føler seg veldig hjemme, eller man lander veldig. Tenk jo at du, Tone, har jo så mye marrakesj. Det må jo prege, liksom. Det er jo en slags hjem for deg. Ja, der lander jeg med en gang jeg kommer dit, så føler jeg meg hjemme. Og jeg kunne tatt med hele marrakesj til Oslo og laget et mini-marrakesj her i Oslo, eller hjemme hos meg. Ja, men det er jo litt mini-marrakesj hos deg, uten at det føles på en måte påklistret. Men det er klart at

Du opplever at det påvirker. Veldig, veldig. Hvis du kom til meg, Tone, så hadde jeg tenkt at en person som er så glad i Marrakesh, det må jo på et eller annet vis litt inn i et hjem. Ja, og det vil jeg. Jeg vil jo at Marrakesh, eller det stedet som jeg liker til, det skal synes hvem jeg er. For det handler om litt hvem jeg er. Er du en fjelljeitikken som bare går i fjell i hver helg? Absolutt ikke. Nei.

Nei, men hadde det vært det, da ville jeg kanskje tenkt at et vintage-okkerle hadde vært råkult å ha på veggen hjemme hos deg. Ja, det er kult at du... Dette synes jeg er en ganske sånn...

fint at du sier, for det er klart at folk er jo såpass ulike, så at hjemmene også blir litt ulike, vil jeg jo tro er riktig. Ja. Så du også tenker sånn, ja ok, så bare kers eller fjellheimen, det bør egentlig inn på et eller annet vis. Ja, og hos meg så har det kommet inn via for eksempel stofflighet.

masse fløyel, jeg er veldig glad i fløyel, og det tror jeg nok jeg har litt fra Marrakesh, fordi det gir meg en varme og en lunhet, det er fargene, det er keramikken, jeg har det litt overalt.

Jeg vet jo også at du slår jo et slag for at folk skal være stolte av det som i gamle dager kaltes suvernirer, men som på litt finere språk kanskje kalles reiseminner. Ja, men altså, ærlig talt, det er noen ting som vi kanskje har blitt tenkt når man er i kategorien interiørinteressert, som lytterne våre er, så kan man kanskje ha noen sånne ting. Nei, det kan jeg ikke ha fremme. Det er du litt imot. Å, jeg elsker å ha ting fremme. En av de tingene som jeg alltid har fremme, det er Eiffeltårnet.

Kjøper alltid sånne små Eiffeltårn, eller jeg har de i forskjellige høyder og farger, som jeg kjøper nesten hver gang jeg er i Paris, innen med en eller annen suvernirskjappe på gata,

Få jeg med meg et Eiffeltorn hjem? Jeg synes det er et nydelig mesteverk av ingeniørkunst. Arkitektonisk nydelig, og det er jo bare sånn souvenir. Men jeg elsker det, og jeg bruker det alltid. Jeg lager noen ganger, så setter jeg alle sammen sammen på bokhylla mi, eller så kan jeg bruke det litt forskjellig rundt omkring i huset mitt.

Jeg synes det er kjempekult tips at sånne preferanser kommer fram. Og jeg har sett de eifeltårne dine, så det er veldig gøy. Jeg har til og med fått et par selv. Jeg heller ikke et rosa blant dem. Nei, nei, nei.

Jeg vet også at dette med hvor man reiser, hvilke impulser det gir, og hva man føler når man er på de ulike reisemålene, om det er denne følelsen som kan tas med inn hjemme, og hos deg,

er det jo det tatt, varmheten, generositeten som du opplever i Marrakesh, den har du jo inkorporert i ditt eget hjem her hjemme i Oslo. Jeg synes det er et kjempegodt råd, og jeg håper at den som hører på også kan på en måte få noen av de samme bildene i hodet på hvem de er, via hva de liker å gjøre utenfor hjemme også. I tillegg vet jeg at dette som du har sagt til meg, altså, hva sa

Hva slags musikk liker du? Hvem er du? Hvem er du? Hvilke bøker leser du? Er du kjempeopptatt av musikk? Er det en sjanger som du er superhekta på? Farger i kleskapet? Det er jo med på å fortelle meg hvem du er. Har du bare svarte og hvite klær, og det er ditt univers? Ok, det tar vi til etterretning. Er du en som elsker mønstrette kjoler? Er det et signaturplagg for deg? Hvordan kan det liksom ... Alt dette er med folkens ...

på å fortelle noe om hva som du blir glad av, hva du trekkes mot, og bør komme med. Inkompereres hjemme ditt. Det er nettopp det. Dette henger sammen.

Et spørsmål du alltid stiller, Tone, det er hvordan bruker du hjemmet ditt i dag? Ja, det er jeg så opptatt av. Jeg holdt på å si, jeg bor der. Nei, men hva mener du med det? Nei, da mener jeg hvordan bruker du soverommet? Bruker du soverommet bare til å sove, eller bruker du det til å sitte og... Litt til å ligge en gang? Ikke sant? Så klart! Ja.

Forhåpentligvis. Jeg må tulle litt. Flerebruk. Liker du å trekke deg tilbake og finne roen på soverommet? Eller vil du se film der? Er det der du vil gå og lese boka di?

Fordi måten jeg innreder soverommet ditt på, det er at jeg vil adde på mer ting på det soverommet til de som bruker det mer. Til de som bare sover. Eller hvis man har problemer med å sove, så vil du tenke litt på det. Ja, da tenker jeg på det. Da tenker jeg på solskjerming, da tenker jeg på rolig, rolig dette rommet. Man må ikke ha for skarpe kontraster, eller harde kamper, her skal det være mykt og rolig. Kanskje ikke den personen skal jobbe så mye på soverommet, for eksempel. Men her er vi ulike. Absolutt ikke.

Og det er så spennende. Og så vet jeg, en del lever jo litt sånn liv som er litt ulike fra uke til uke. Det er du også opptatt av. Det er jeg veldig opptatt av. Barna annen hver uke for eksempel. Vet du hva, da har jeg et kjempegodt tips. For de som har barna annen hver uke, da spør jeg alltid, ja, den uka du er alene, hvor spiser du for eksempel? Og da er det sånn, det blir ofte bare enkel pizza på kjøkkenet eller noe sånt, kjøkkenbenken.

Nei, da mener jeg at du veldig lett kan gjøre det veldig hyggelig på spisestua di, bare ved å flytte, for eksempel samle masse blomsterpotter

på spisebordet ditt, fylle opp spisestua di den uka, slik at det ikke ser så tomt ut. Kjempeenkelt, da bruker du spisestua mer. I tillegg er det sånn, skal barna gjøre lekser på spisestua? Hvordan skal dere bruke spisestua? Ja, for spisestua er litt sånn, og det vet jeg vi har snakket om før, og du har vært litt opptatt av dette, at det er ofte litt sånn,

paraderom, eller man tenker liksom sånn... Ja, finstua. Litt sånn, ok, alle må ha en spisestua, og her kan jeg dekke på at de så så mange, og vi har de og de stolene, og man tenker veldig på de der selskapene, kanskje? Der kommer du inn. Ja, fordi selskaper har man, det er ikke hverdagen. Jeg vil at spisestua skal brukes hele året, alltid liksom, hele tiden. Derfor er det sånn, bruk spisestua, kanskje det er der man skal gjøre lekser, kanskje det er der du skal ta en kopi,

innimellom bare for å finne roen hvis dette er et rolig rom i huset ditt, ja,

Jeg bruker alle rommene mine veldig mye, og det liker jeg å gjøre fordi jeg innreder hjemme hos oss. Jeg liker at de skal bruke alle rommene sine. Hvert rom skal brukes hver dag. Det merker jeg faktisk med deg. Det ser jeg at du er god på, for du bruker alle rommene dine i leiligheten din, og så er du veldig opptatt av sånn, du var tidlig ute med å putte en sofa på kjøkkenet for eksempel. Lounge på kjøkkenet, jeg elsker det.

Og der er du, det tenker jeg fortsatt, for mange er litt sånn, oi, skal vi ha inn et stofftrukket møbel inn i spisematlagingsområdet? Der er du litt sånn, ja, det skal du. Ja, det må du. Det er så deilig. Og mens maten min koker, eller mens jeg har noe i stekovnen, så sitter jeg der og koser meg, slapper av. Eller når jeg om morgenen skal først til kaffekoppen, så deilig å sitte i en god stol, nyte stillheten på kjøkkenet,

Jeg vil at det er det stedet man skal lounge og slappe av. Og så kan man gå til stua og kanskje høre på den gode plata, høre på noen fin musikk. Men det å bruke rommene, jeg bruker kjøkkenet mitt hver dag, jeg bruker loungen på kjøkkenet, jeg bruker stua mi, jeg bruker spistua. Altså, bruk rommene dine. Musikk

Ukas annonsør er Norsk Dyn. Du, det er alltid så hyggelig å være hjemme hos deg. Og jeg blir så glad når dere kommer, Lasse. Nå ser jeg at du har dekt på og gjort det litt ekstra hyggelig i dag. Er det noen spesielle anledning, eller er det bare sånn du er? Nei, det er sånn jeg er. Det er livet, Lasse, og dere kommer på besøk. Det er bare med en glede å dekke de fineste bordene når dere kommer. Ja, vi vet jo at du er glad i å dekke bord. Ja, jeg elsker det. Hva er det du har på her, da?

Her er det duken min Blanche, som jeg har designet for Norsk Dun. Og jeg liker det sobert, jeg liker det litt sånn delikat. Her har vi en stripe til brun og hvit akkurat i dag. Jeg bytter jo hele tiden da. Jeg har laget tre forskjellige duker. Men akkurat i dag, når dere kom, så ville jeg ha det litt sånn rock'n'roll rustikk.

Ja, det klær deg. Gjør det ikke det? Men er det samme kolleksjon de serviettene som ligger der også? Serviettene er altså min design. Så jeg har dyker og servietter i samme. Alt kan mixes og blandes. Men i dag har jeg brukt bare samme stripete servietter og dyk. Har du et tips hvis man skal bruke duk på bord? Ja! Har du et rundt bord? Veldig mange tror at du må ha en duk som...

hele bordet. Nei, nei, nei. Har du rundt bord, jeg tar en avlang duk, legger den midt på bordet. Det må sies at jeg gjør det akkurat det samme om du har et veldig avlangt bord også. Jeg tar bare duken, legger den midt på, krøller den litt sammen, og så ser det mye mer kult og rocka ut. Og så har jeg

en ting til. Det aller beste borddekkingstipset mitt når det gjelder duker, kjøp duken lang nok. Den skal helst falle ned i gulvet på begge sider på hver ende av bordet hvis det syns. Kommer disse i forskjellige størrelser? De kommer i to forskjellige størrelser.

Og rabattkode har vi det, ja. Altså, vi har rabattkode. Ut hele juli så får du 30% på hele kolleksjonen min hos Norsk Dune. Du bruker rabattkoden TONE30. Da er det bare å klikke seg inn på norskdune.no og kjøpe seg duk. Ja! God sommer! Hei, hei!

Og så vet jeg at du er litt opptatt av, selvfølgelig alle lager jo mat, vil man kunne si, for å generalisere litt. Alle lager jo noe mat. Men det er ulikt hva slags mat, og hvor opptatt man er av det. Og likevel tenderer man litt å starte med sånn, hvis man skal bygge et kjøkken fra scratch, så begynner man ganske fort å tenke på hvordan kjøkkenet skal se ut. Skal det være svart, eller skal det være nødvendig?

Hvitt eller i treverk. At man ganske fort starter litt for ofte bare på det visuelle topp, nåt jeg på å si. Absolutt. Og det gjør at du også begrenser deg. Du må starte med å tenke, hvordan bruker jeg kjøkkenet? Lager jeg mye mat? Da trenger du kanskje denne og den ovnen. Kanskje du trenger en ekstra ovn. Det må du ta hensyn til når du skal planlegge

Rommindelingen og alt. Så først definerer du, ja, jeg liker å lage masse mat. Jeg går med. Eller man kan faktisk på en annen side også kunne si, jeg er ikke en person som lager så immor mye mat, men jeg synes det er hyggelig å være på kjøkkenet. Man må være litt såpass ærlig, ikke sant? Det må man. Tenk på min gode venn Else, lager ikke spesielt mye mat, men elsker å være på kjøkkenet. En hotellkjøleskap hadde hun trengt til egentlig. Men at man kan få lov å tenke litt sånn,

Jo ærligere man er på behovet og hva man ønsker, så jo mer skredderskydd blir på en måte resultatet. Og jeg vil at det skal være skredderskydd. Jeg vil at du skal ha det, det skal ikke virke tomt eller noe sånt. Så lager du ikke mye mat, så trenger du ikke så mye sters på kjøkkenet. Da kan du heller tenke på at det er godt å være der. Hvorfor skal det være? Kanskje du kan unna deg en peis da?

Nei, altså jeg lager ikke så mye mat her, men jeg har en ymmere koselig peis. Jeg elsker å se i peisen min. At du elsker å drikke vin og kaffe om morgenen. Det livet skal også leves. Det skal leves, og det skal du ta hensyn til. Å, det synes jeg er så fint at du sier det. Jeg kjenner litt på det der at det jammer meg lett.

å bare tenke litt sånn standardiserte løsninger. Ja, praktisk liksom. Og så er vi alle enige om sånn, åja, i hybeltilværelsen, den er litt annerledes, ikke sant? Når vi er studenter og sånn, så lever vi sånn. Men så er det liksom ikke mått på hvor like man skal være som familier, og så er man jo egentlig litt ulik også. Ja, man er veldig ulik. Så her, folkens, ligger det mye...

her er det mange ting man kan på en måte ta i planleggingen, som ikke bare handler om centimeter og riktige mål og alt det der, for man kan fort bare fokusere på sånne ting. Hva er plassen? Hvilken farge skal det være? Hvor stort kan kjøkkenet bli? Ja.

Og at man glemmer helt tilbake, tilbake til forankringen. Hvem er jeg? Hvem er vi? Hva er vi? Hvordan skal vi ha det på kjøkkenet? Hva er det vi skal gjøre på kjøkkenet? Skal vi se i peisen og drikke røven? Eller skal vi ha gourmetkvelder? Ikke sant? Og her er alt lov. Men det er lurt å bare... Bli enige om hvordan dere vil ha det. Og jeg kjenner jo fort på at det der med at man er litt sånn...

jeg tror alle hjemme har sånne zoner hvor de lettere finner å her er det så godt å være her ender vi ofte opp liksom og så er det noen zoner som man bruker mindre der føler jeg du kommer inn til noe ofte har sånn

grep til hvordan man unngår, jeg håper å si, var det du som sa det i sted, døde rom? Ja, vi snakket om, altså for døde rom hater jeg. Jeg vil at alle rom skal brukes. Også det vanskelige rommet som kanskje er kontoret eller gjesterommet. Og vet du hva, alle har noen sånne vanskelige døverom, og det handler ikke om at du må ha et palass for å ha et sånt. Jeg har bodd i tre rom, så jeg har et rom som var dødt. Så hva er det som skjer der med de rommene som på en måte blir sånn? Det er jo det at du ikke går innom der så ofte. Du er der alt for sjelden.

Så husk på det at det å bruke alle rom Kanskje du trenger å få inn noen blomster Eller enda verre at du bare går gjennom det På vei til det som er hyggelig Og så er det ikke noe koselig, det er ikke noe god stemning der inne Du må lage den koselige gode følelsen i alle rom Du må adde på litt ekstra pynt Du må gi det litt mer kjærlighet Og kanskje en bruks

Kjøp noe på Loppis, kanskje. Kanskje du trenger flere bilder på veggen. Kanskje det bare er for tomt, det er for naklet i rommet. Eller at det ikke er noe å gjøre der, hvis du skjønner hva jeg mener. Kanskje det mangler det på en måte. Er det fordi du leser ikke bøker der, fordi du på en måte ikke har bøkene dine her? Er det her du kanskje skulle tenkt...

at du herde kanskje skulle hatt en TV da, i stedet for i den standardstua. Podstua, ja. Lag det rommet til å bli til et rom som du bruker til noe praktisk, eller noe som gjør at det rommet blir litt mer levende. Og fyll det opp med ting. Og så er det jo en, apropos det der med, som du sa der, det å erkjenne at man for eksempel liker å se på TV. Det er jo viktig det. Ja, absolutt.

For da må man jo ha et sted å gjøre det som er ordentlig. Ja, vi vil kose oss da vi ser på TV. Jeg vet at du også, som du nevnte for meg tidligere, så har du sagt at en ting er sånn,

Hvordan bruker du hjemmet ditt i dag? Men du stiller også spørsmålet, hvordan bruker du hjemmet ditt om fem eller kanskje ti år? Ja, er det sånn kjempepraktisk? Barn er små, og du tenker bare sånn, åh, jeg må finne klærne til barnehagen eller skolendagen etterpå. Da tenker man bare praktisk, man skal ha oppbevaring, oppbevaring, og man kan ikke få nok oppbevaring. Man bygger inn, man kjøper skap.

Tenk litt sånn, hvor er jeg om fem år? Er barna 15 og 17 år? Ok, om fem år så er de godt på vei ut. Mest sannsynlig allerede ute. Og da skal du jo ikke pusse opp på nytt igjen. Det skal vare. Så du må tenke, om fem år så virker det ikke størselig, eller vi får ikke...

bare hjem fullt av skap. Nei, det funker for to stykker også. Det skal være et hyggelig godt sted for to stykker når de to-tre andre flytter ut, kanskje. Ja, nettopp så at man ikke utelukkende ser for seg, selv om det er vanskelig da, i denne spåbarnsfasen, da tenker man at den tar jo aldri slutt. Og for noen varer den jo lenger med x antall barn. Men jeg liker at du er innom det, altså, at man

For det er jo vanskelig for oss å forestille oss det. Hvor er jeg om fem år? Noen vil jo for eksempel helt konkret si, da bor jeg ikke her. Fordi det er en bolig som de vet er for liten til å få barn i. Men det er også en tanke som er gjort. Det er en tanke som er gjort, og det er bra. Og da vet man det. Og da forholder man seg til det når man gjør interiøret. Og det tror jeg uansett at det er lurt, fordi enten uten at forpliktelsen ligger der i et sykdomsforhold,

et 20-årsperspektiv, så er det dritviktig å bare tenke tanken, fordi da er det jo også lettere å lage løsninger med det, hvis man vet det. Absolutt, ja, ja, ja. Det er viktig. Så alle må innom det. Hvor er du om fem år?

Jeg liker det. Har du små barn om fem år, da er de kanskje ferdige med det store lekerommet. Kanskje de trenger et spillerom. Kanskje de trenger å ha mer venner på besøk. Overnatting. De kommer til å få masse overnattingsgjester. Ta høyde for det når du pusser opp og barna er små. Ikke glem det spørsmålet. Det er et viktig spørsmål. Hvor er jeg om fem år?

Og så har du et spørsmål som jeg også synes er litt spennende at du har på lista. Er det noe jeg misliker? Ja! Misliker har vi med oss av og til ting vi ikke liker. Ja, vi har det fordi vi har arvet noen ting, eller kanskje det var noe du kjøpte som kostet kjempe mye i den forrige leiligheten din, og så flyttet du, og så følte du at jeg må bare ta den med meg, for den var så dyr, så jeg kan ikke selge den på finn. Ja.

vurdere det. Kanskje du må selge dem på Finn, og kanskje du kan kjøpe noe nytt på Finn. Kanskje du kan legge et autosøk på Finn. Eller at du kan spare litt penger og kjøpe noe som er praktisk for din leilighet, som passer for deg. Jeg synes det er kult at du har det med, for det tenkte jeg også på i din jobb, hvor du på en måte kommer inn i hjemmet. De fleste har jo ting de har med seg i hjemmet de bor i nåværende hjem. Og hvis du på en måte tar utgangspunkt, at du ser masse ting, og så får du ikke vite om det er noe av det du på en måte...

Som du egentlig ikke liker. Ja, for da kunne du i hvert fall tenkt at dette er favoritten. Det er et nødviktig. Ja, da må vi bygge videre på det. Og så er det sånn, nei, helst ikke. Og det er litt typisk at man, jeg tror alle har godt av å ta den øvelsen også. Vi snakker jo alltid varmt om arvegodstand til kvittetter og sånn. Men mine egne foreldre husker jeg hadde sånn, å herregud, alt dette nå. De var jo alt for, de var vel i 50-årene når de arva en haug med møbler fra...

mine besteforeldre på den ene siden ja, hvor så vi på den andre siden også og da husker jeg mutteren var sånn jeg kan ikke leve med alle disse tingene jeg er ikke rigget for det og det var sånn det slo meg da at det skjønner jeg litt når jeg har blitt voksen selv og det å plutselig føle seg forpliktet å ta imot å få et nytt hjem som du arverer på en måte eller halve hjem eller kvart hjem altså det kan bli mye selv om nostalgien er der og når du er og deler et og arveoppgjør så er det sånn å nei, jeg elsker jo det og det er jeg så glad i

Men så passer det kanskje ikke hjemme hos deg. Du får ikke den samme gode viben hjemme hos deg. Nei, topp. Så den øvelsen der, det er ikke bare den man skal ta med de nye tingene, men det er også hvilken emosjonell bagasje skal jeg ta med meg videre i mitt liv. Hvis det er alt for mye forpliktelse i det, så er det kanskje på tide å gi slipp. Nå var jeg nesten litt sånn coaching her. Time to let go, velger jeg å si nå. Ja, men alle har noen ting som det er på tide å

Alle hjem har det. Ja, og noen skal få lov å gå videre. Det siste på listet, Tone, som jeg synes også er gøy, er et viktig spørsmål. Det er, har du noen rådgivere som gir deg for mange råd du ikke vil ha? Ja!

Ja, for det er et mareritt folk som er så ymmere opptatt av interiør og skal komme og gi meg veldig mange gode tips og foreslår sånn og sånn og sånn og du må velge den fargen eller sliter du med det? Eller en svigemor som blander seg inn i alt? Husk på, følg din egen intusjon.

kanskje si fra at akkurat nå er jeg i en prosess jeg trenger å være alene med det jeg har til hodet om dette. Fordi å få for mange inntrykk av andre og meninger, det gjør at du blir så usikker. For det er vanskelig å pisse opp. Det er vanskelig med alle valgene. Og hvis du har noen som hele tiden fyller deg med nye, kritiske spørsmål til dine valg, det gjør at du blir veldig usikker. Så prøv å...

Og unngå det slik at du kan stå ved dine egne valg, for de er alltid best for deg. Ja, og det synes jeg er kult at du sier, for vi driver jo litt med, vi kaller oss jo interiørrådet og gir jo råd. Men jeg synes det er fint at du løfter det ganske høyt på listetone, at man velger i hvert fall rådgiverne sine med omhud. Fordi de kommer jo i alle aspekter i livet, disse rådgiverne, enten

ikke bare på interiørfronten. Men de kommer jo i kjærlighetsliv, og de kommer jo overalt. Og hvis man på en måte tenker at den personen har et liv man har lyst på, enten det er i kjærlighet eller på interiørfronten for den slags skyld,

så er det jo kanskje relevant at du stoler på vedkommende, at de vil deg vel. Og til det samme små, da funker det jo som regel veldig bra, da er det jo en styrke. Da er det en styrke, men med en gang det føles litt sånn, åh, nå kommer det der igjen, og det dreper litt ideene dine, visjonene dine. Og man lar seg påvirke. Yes, og at man kanskje i verste fall trekker seg.

tenker seg litt på det man egentlig innerst inne vet at man ønsker seg. Det er dumt. Det er så dumt. Ikke gjør det. Lukk en øre. Og jeg har bytt meg på det selv mange ganger. Jeg har hatt folk med så sterke meninger ut av meg. Selv du kan bli usikker. Jeg kan bli usikker når folk kommer inn til meg. Og hantverkere har jo også sine meninger. Nå er de sjeldne estetikere. De er veldig praktiske og kjempeflinke.

Så man kan høre på dem når det gjelder alle lover og regler, men de er sjeldne estetikere, så der må du stå til på deg selv. Ja.

Så det blir siste viktig råd, synes jeg, og spørsmål å stille seg selv. Har jeg noen rådgivere som jeg kanskje skal kvitte meg med, og heller lukke meg litt inn i mitt eget ideunivers, eventuelt sammen med den man skal skape hjemme med, da blir det bedre resultater. Det blir mye bedre. Jo tryggere du er på dine egne preferanser, jo flere av disse spørsmålene som vi har snakket om nå, som du har tatt noen runder med, jo mer

helhetlig, og jo mer personlig blir hjemmet ditt. Er det ikke litt sånn da? Jo, klart det er det altså. Du må stole på deg selv. Det er så hyggelig. Jeg liker når jeg har ført meg litt klokere nå, Tone. Du har tatt mange valg de siste månedene. Ja, men jeg har vært flink til å høre litt på, altså du er jo en rådgiver jeg har åpnet døra for, for å si det på den måten, men jeg er akkurat der med å ikke ha for mange stemmer i odåttet på seg. Det er litt

Det er det mye som alltid, altså. Det er det. Og så er det også sånn, en god rådgiver kommer ikke med råd i tide og uttide. Du spør, og jeg svarer. Eller du setter på interiørrådet når det passer deg, så får du de rådene du trenger rett til å gjøre. Tusen takk for at du hører på interiørrådet. Vi er veldig glad for at du gjør det, da. Det er så stas for oss. Vi vil jo aldri at du slutter, så ikke gjør det. Og så høres vi neste onsdag, altså. Ha det!