Velkommen til Interiørådet. Her sitter jeg, Bendikte, og der sitter du, Tone Kroken. Ja, hei! Vi gir oss nemlig ikke. Nå er vi over 30 episoder i back-katalogen vår, Tone. Å, det er så gøy! Ja, og stadig nye temaer som vi har lyst til å ta opp. I dag, kjære lytter, så har vi kalt episoden «Hjelp, vi flytter sammen».
Og det å flytte sammen, det er jo hjelp på så veldig mange måter, men siden vi heter Interiørrådet, så handler det jo om hjelp vi flytter sammen interiørmessig edition.
For det er jo sånn, Tone, at mange av oss møter, jeg har på å si en hjertevenn, nei, let's face it, en kjæreste, en vi vil bo sammen med. Vi gjør research på hvem vedkommende er, og om man har de samme interessene, enten det er en mann eller en dame, så har man liksom, man faller for hverandre, man har et sett med kriterier man kanskje håper skal matche, men ganske få tenker gjennom
hva slags stil har vedkommende hjemme? Og plutselig står du der da, med en kjæreste, en love interest, som du skal mørke sammen med i et felles hjem. Og da kan du starte noen store utfordringer. Virkelig, altså. Og Tone, jeg vet at du har erfaring med dette selv. Ja. For du har jo vært, du har fortatt meg tidligere,
at du har vært i hjem hvor man på en måte egentlig, selv om man har vært sammen en god stund, faktisk ikke har en del av den stilmøtsen. Ja, og det er ikke gøy. Det var et par som hadde barn, og de var ganske fortvilet, fordi de barna likte seg ikke hjemme. De syntes ikke det var noe hyggelig der. De klagde, liksom. Det var ikke et personlig, koselig hjem heller. Det var veldig distansert. Ja, og der var det noe av utfordringen, at man på en måte hadde hatt
Jeg vil i hvert fall ha dette, og jeg vil i hvert fall ha dette. Og så hadde man på en måte kompromisser på at begge hadde ganske sterke meninger om hvordan de ville ha det hjemme, og så ble det ikke noe bra kombo. Overhodet ikke bra kombo. Det var ingenting som funket sammen. Det var for mye hulter i bulter, og selv om tingene var dyre, så så det veldig kjipt ut. Dette er jo skrekkens hus, skal jeg si. Vi må litt inn i det der. Du har jo snakket om at stilmix, det har i hvert fall jeg snappet opp,
gjennom min tilværelse i nærheten av deg, at stilmix det er jo kjempekult, men det må være på den riktige måten, må det ikke det? Og det som ikke fungerer, er da på en måte sånn, jeg får bestemme sofa, så får jeg bestemme lampe, og så får du bestemme det ene rommets farge og det andre. Forferdelig. Ja, det er forferdelig. Og til deg som hører på, vi kan jo si at når vi diskuterte denne episoden, så tenkte vi liksom at det er på en måte to
hovedutfordringer, og den vi egentlig er i gang med å snakke om nå, det er den hvor man kommer fra, altså det har ikke egentlig noe med alder å gjøre, men man har kanskje bodd alene for eksempel, eller man har et sett med ting, og så skal man sett med ting av stort og smått i hver sin bolig, og så skal man
etablere noe sammen. Og da har vi tatt utgangspunkt i at man på en måte ikke flytter, den ene flytter inn til den andre. Det kan også skje. En del av de samme utfordringene der. Man skal jo føle at man lever
Ikke bare i den andres ting. Men hvis man kjøper seg en ny bolig sammen, altså et nytt hjem, så er det da et sett med ting man har med seg, og kanskje ting man er veldig fornøyd med og glad i, og som man tenker, dette skal jeg bringe inn i vårt nye fellesskap. Og så kan det hende at den andre ikke synes at det er noe særlig. Hva gjør man egentlig da, Tone? Nå synes jeg det er litt sånn krisescenarie her, at begge har ganske sterke meninger,
Og de har en del ting som de har lyst til å ta med seg inn i det nye hjemmet. Da vil jeg ha tatt et skritt tilbake. Hva er det vi liker? Når er det vi koser oss sammen? Hvilken restaurant er det vi trives på? Hvilket hotell er det vi elsker å være på? Hvorfor elsker vi det? Hvilke farger har de? Jeg vil gå tilbake og tenke litt på
sånn at de to definerer sammen. Ja, for det er nemlig noe annet enn hva du har gjort før i ditt tidligere liv. Og kanskje med andre partnere for den saks skyld. At du har med seg en skilsmisse sofa, og så skal den inn videre.
Det er litt emosjonelle utfordringer rundt det her. Ja, det er veldig emosjonelt for den som skal sitte i den nye skilsmisse sofaen. Man føler det. Selv om sofaen var veldig dyr, nå har de kjøpt den. De kjøpte den for 20 år siden, men den var så dyr at man føler at den kan man ikke bytte ut. Ikke sant? Men...
ta et skritt tilbake og tenke hvordan koser dere dere sammen? Hvilket hotell er det favoritthotellet deres? Hvilke venner er det som har et hjem som dere elsker å være i? Ja,
Ja, her er du god, Tone. Nå er du litt sånn parterapaut, fordi nå har jeg jobbet som samlivsjournalist i mange år også. Jeg har snakket veldig mye med parterapauter og psykologer, nesten sånn at jeg føler at jeg har gått i parterapi uten mannen, hvis du skjønner. Og her begynner du å høres litt ut som Frodo Tone, og det synes jeg er bra, fordi jeg synes ikke man skal undervurdere det at det å etablere et felles hjem og et, hva skal jeg si,
nå blir jeg litt pompøs, men felles formspråk, hvis man kan si det sånn, det er jo egentlig ganske krevende. Og det fordrer faktisk at man gir og tar litt. For det du, Tone, sier nå, er jo at det å bare kompromisse og si sånn, ok, hvis du får bestemme soffene, så tar jeg sånn og sånn, det vil ikke gi, det vil ikke faktisk fungere for boliginstell. Nei, altså,
Altså det som skjer hvis man kompromisser, det er at man ikke blir fornøyd med noen ting, heller ikke de nye tingene man kjøper, for man kjøper det til noe man ikke liker egentlig. For eksempel sofaen, så kjøper man gulvteppe som passer til en sofa man ikke liker, kanskje det er fargen, eller kanskje det er størrelsen, men da fortsetter man
Da fortsetter man i en feilspirial, og så blir det ikke det koselige, gode hjemmet dere kunne hatt. Så her er det klareste rådet, to skritt tilbake. Ikke begynn å telle antall møbler som du skal få bestemme, og som han, for enkelte skyld sier jeg han, siden det er mitt streitingliv. Men at man ikke ...
Ikke begynn der. Da skal jeg ha den, og du den, og så blir dette tilsammen et eller annet. To skritt tilbake. Hva liker dere? Hva kan bli? Og kanskje skal man utfordre seg, blir man utfordret begge to, på at man kanskje har noen ting som, det har jeg kanskje ikke hatt før, men med deg
Og siden vi faktisk liker dette ordentlig begge to, så kan det kanskje bli kult. Ja, det er veldig viktig. Det er viktig å være litt åpen. Men likevel må det være et hjem som begge to skal trives i. Jeg har notert meg også følgende, for det nevnte du før vi gikk i gang med episoden, at det også er noen konkrete tips når man har gjort den første øvelsen, som er å definere litt, nærmest lage et felles moodboard, hva man gjør,
opplever som gode hjem og hvor dere synes det har vært kult å være kanskje dere har bodd i et kjempefitt hotell som gjorde inntrykk på dere begge to da er man i gang med å skape noe felles og også skape noen felles referanser som er veldig gunstige noe annet som du nevnte var jo også at det kan for eksempel være noen sånne hvis det er veldig sterke meninger om for eksempel sofa da så prøver dere på et
annet opplegg. Kan lamper være noe hvor dere begge overraskende nok blir litt enige? Gå borti fra sofaen og se på noe annet. Og kanskje der kan det dukke opp noe som hvor dere enes lettere. Så er man på en måte i gang med noe som føles
mindre sånn at ikke alt blir sånn litt konfliktfylt. Og så tror jeg også når man skal flytte sammen at det er veldig viktig at man tenker at vet du hva, nå starter vi en ny ting sammen. Så det er heldigvis så har vi fin.no. Det er lov å legge ut ting og selge det på fin.no og det er lov å kjøpe masse fint på fin.no. Ja.
Det å kjøpe ting sammen tror jeg også vil gi forholdet en veldig god start, at man velger noen ting sammen, man går for den fine sofaen.
Da får dere noe felles. Jeg tror det er viktig å helt bevisst, ting man ikke blir enig om, legge det ut på fin.no eller spar på det. Hvis du har en bode eller noe sånt, vent med det. Men tenk at man kan liksom, man må ikke kjøpe alt det nye nytt. Man kan også kjøpe brukt på fin.no eller på Loppmarked eller andre steder. Og
Man skal ikke undervurdere det og ta felles avgjørelser. For det kommer til å bli så fint at da blir det deres hjem. Da føler begge to at dette er her er jeg også. Tone, du som har innredd mange hjem, opplever du ofte at kvinnen er veldig dominerende?
Noen ganger er noen damer veldig dominerende. Jeg ser for meg en typisk interiør-oddelytter nå, og jeg kjenner meg igjen i henne. Så du som føler deg litt dominerende på interiørfronten, du er ikke alene om det. Nei, vi er mange. Tone har møtt disse kvinnene i mange tilfeller. Hva er typisk for henne? Hun er interessert, hun har masse ideer. Hun er engasjert, interessert, hun elsker interiør, hun bruker masse tid på det, og hun føler at hun er veldig flink. Og da er det jo veldig hyggelig.
hvis en mann kan respektere eller skryte henne og verdsette det. Fordi det er jo en veldig stor verdi at en er veldig opptatt av å skape den herlige basen, så
Det er det faktisk. Engasjerer seg, bruker tiden sin på det. Og noen menn evner det å se på det som, på en måte det kjærlighetsspråket det egentlig er. Å være den som ønsker å skape det hjemme. Som funker og som er noe som hun ser for seg og har planer for, og masse ideer rundt. Og så vil partneren kunne si at
Ja, kanskje. Du ser den harmonien noen ganger. Jeg vet at du er opptatt av at den andre, som er hakket mindre interessert, som ofte er tilfelle, at man er en som er primus motor, som kommer med forslagene og ideene, og den andre blir litt mer som sier ja eller nei, som responderer på forslagene.
Der vet jeg at du er litt opptatt av at den som på en måte er den responderende parten, han skal ikke bli glemt heller. Han skal ikke bli glemt, og så er det også viktig at
At man tar hensyn til hverandre. At man ikke bare sier nei, at han ikke bare er negativ. For det er veldig mange som sliter med det, som føler at de bruker så mye engasjement og legger så mye i hendene hans, og så sier han bare nei, det liker jeg ikke, og det liker jeg ikke. Uten å, og her er vi tilbake i parterapien, uten å eventuelt komme med forslag til hva kunne vært annerledes. Eller hvordan. Eller hva er det du ikke liker? Hva var det som ikke funket, men der kan du gi meg noe annet jeg kan lette etter på Instagram? Altså,
der kan en del partnere skjerpe seg litt. Ja, for der føler jeg liksom at det er viktig at man ser hverandre, og dette er en ny situasjon, man skal flytte sammen, man skal bonde sammen, og da er det så viktig at man har respekt for hverandre. Samtidig er det veldig viktig motsatt at den som står for hele greia ikke lager det til en liten dokk
at det er for søtt, at det er for mye blonder, at det er for mye koselige. Det er 20 puter i sofaen, og han sier veldig tydelig, jeg kan ikke sette meg her, for det er så mange puter. Ja, for det er del 2 her. Vi har nemlig sett for oss, Tone og jeg, og dette har vi diskutert flere ganger, at det er
vi har full respekt og elsker den gesjeftige interiørinteresserte kvinnen som drar et felles hjem eller en opphusing fremover. Til nye høyder. Ja, det kan bli fantastisk. Men så skal vi kvinner med den type interesse og det engasjementet være litt forsiktige også. Fordi, nettopp som Tone er inne på nå,
Det er ikke noe kult å være partner og føle seg på en måte som at det ikke er et element av han i hjemmet da, satt litt på spissen. Eller ikke plass, han føler ikke at det er plass til han liksom. Nei, men hva er det som har skjedd da? Da er det på en måte, hvilke tilfeller skjer det? Ja, det skjer når man snakker for lite sammen, tror jeg, at man liksom kommuniserer litt dårlig, at ...
At hun bare tenker hva som er fint uten å konfrontere han, eller uten å ta han med i samtalen. Fordi da ender man opp med noe man tror at han vil like, og så... Eller ikke ta hensyn til det etterhånd, da. At det var sånn, jeg liker rosa vegg til vegg tøppe, og det skal vi ha. Fordi jeg tenkte å lufte problemstillingen på vegne av mange som tenker litt på det der at
Jeg lurer på om en del kvinner kanskje skaper litt for feminine hjem. Hvis du skjønner litt hva jeg mener. Ikke til fokus, for det som er blonder og puff og deilig og alt sånt, men at man nesten kan
satt litt på spissen, borde en mann her, for eksempel? Eller hvis man er to kvinner hvor den ene liker den stilen veldig godt og den andre absolutt ikke. Hvordan kan man få en balanse mellom det maskuline og det feminine uten at han får med den svarte klippene i skien? Som er nedsittig. Ja.
Nei, altså det man kan gjøre da er for eksempel lamper. Veldig ofte er lamper litt maskuline, så det er en god ting å tegne en kul, tøff lampe i et søtthjem for eksempel, eller kjøpe design spisestoler. Ja, som er litt strammere. Litt strammere enn det man egentlig ville hatt. Her vi sitter hos Tone, så er det jo egentlig honnør til deg, Tone Kroken, som bor som singel kvinne i en fantastisk bolig. Men du har jo ganske mørkt.
Macho spises du stodlig, for eksempel. Ja. Kan vi si balanse her nå? De er veldig macho. Den jeg peker på her i svart skinn, det er en IMS-klassiker. Ja, originalklassiker. Ja, den er jo faktisk. Den kan menn.
Den elsker jo menn, og den går på jul, og den er kjempegod å sitte i. Blir absolutt ikke avmaskulinisert av å sitte i den. Nei. Og så har du jo bollostolene som jeg snakket om. Og jeg har tulipstolene. Tulipstolene. Her er det litt ting man kan, her trenger ikke alt å bli så søtt. Så det er lett liksom. Jeg føler at dette er et godt tips for å lette.
Hvis man har en litt for koselig stil når man flytter sammen, så er det lett å gjøre det med for eksempel lamper, med spisestustoler, litt sånn desigting, kjøpe litt sånn moderne... Noe som strammer opp litt? Har du opplevd det, Tone, med par du har jobbet med? At mannen kanskje tenker sånn...
kan jeg være med litt? Ja, ja. Og da er triksene faktisk å gi dem litt spillerom på noe som ikke føles så femi, liksom. Ja, det er veldig viktig. Jeg elsker jo da, det er så mange kule, stramme, tøffe lamper. Så det er ofte en veldig maskulin ting. Som også er et statement hjemme ditt, og så har du kunst på veggen. Veldig lett å stramme opp stilen ditt med litt moderne, tøff kunst.
Og det gjør det også veldig personlig hvis man går sammen og må kjøpe et kunstbilde sammen, så er det en veldig god opplevelse i starten av et forhold. Det er faktisk noe man kan enes om. Forsøke. Det er klart at når jeg en gang sier «Dette kan dere bli enige om», så ser jeg for meg at det er parer som ikke blir enige om noe som helst. Men let's face it. Da må man først i parterapi, og så til kundekrokken etterpå. Ja.
For det er mange som er veldig stavet. Jeg har opplevd det. Sånn som den familien jeg kom til, hvor foreldrene var så stav og barna ble 10-12 år og sa at det er ikke noe koselig hjemme hos oss. Hva opplever du at folk synes er vanskeligst å kompromisse på?
Det er, men synes jeg ofte har en sånn hang-ups på sofa. De elsker det. De elsker det svære som er en amerikanisert drog av en sofa. Ja, den vil de ha. Eller stressless. Går det å få et verre styggere møbel enn det? Jeg skjønner alle damene som ikke orker å få en stressless inne hjemme. Og så er det musikker
sikk anlegg, at han elsker sånne svære droner, det er jo veldig gammeldags i dag, og det var så dyrt når han kjøpte det, eller en TV som var så dyr, og plutselig så har årene gått, så er det faktisk ganske lenge siden du kjøpte det, så tenk litt alternativt der. Det er sånne dominerende store ting, som tar mye plass faktisk. Ja.
Hvis en mann hadde kommet inn med gigahøytaler, jeg synes det er så stygt. Den er vanskelig. Her kommer løsningsforslag fra meg. Kanskje dette
Det er noe av det som skal ut på Finn.no, og så kan han få ansvaret, eller en veldig stereo-orientert, kan få ansvaret for å finne noe nettere og bra. For alle elsker en kok med god lyd. Ja, det elsker vi. Så kan det outsources litt, så vet du om du føler eierskap til det. Og det er viktig. Ja, det er noe å føle eierskap til. Ja, man må fordele på den måten. Ok, du er god på det, da gjør du det. Ja.
Kjøkken for eksempel er også veldig viktig til dere mannene. Selv om det er du som kanskje lager maten, kanskje det er han som rydder da. Eller hvis han lager maten og du rydder, så er det veldig viktig at begge er innvalgert. Det er en fellesone. Der må begge inn. Der må begge inn, og der er det veldig viktig at man tar hensyn til hverandre. For eksempel når jeg bygde hus sammen med eksmannen min, og han sa til Tone «Alt inne bestemmer du».
så valgte jeg en veldig koselig peis, gammel fransk peis som var kjemperomantisk. Den husker jeg, den har jeg sett bilder av. Tone, kan vi legge ut bilder av den på Instagram? Det kan vi gjøre, den er kjempefin. Og da valgte jeg helt bevisst et veldig stramt kjøkken. Jeg tok et
bulte opp kjøkken. Det var så stramt. Jeg tenkte sånn, dette klær han, for han var veldig maskulin. Jeg tenkte, jeg kan ikke ha det forrissett hjemme hos han. Her var det balanse. Yin og yang. Og det du på en måte skisserer nå, er jo det der å
at for eksempel kjøkkenet får den der at man spiller hverandre gode der med hvilke oppgaver man er mest opptatt av for det skal fungere for begge og man skal føle seg det er et rom som på en måte er så mye i bygd
bruk. Det er så viktig. Så den må sitte. Og kjøkkenet er jo første stedet det blir rotet på. Hvis ikke kjøkkenet fungerer, så begynner det å bli rotet til der. Og det er veldig viktig når man flytter sammen. Det er å finne ut hvordan man rydder og organiserer seg derfor. Veldig viktig. Veldig viktig, ja.
Det er det du er inne på nå. Så det å organisere seg godt sammen, det er veldig viktig. Det er ikke bare disse estetiske avgjørelsene, men også et liv med mindre rot, et samliv med mindre krangelig. Let's face it. Og apropos det, Tone, hvis du er sammen med en partner som for eksempel er mer praktisk anlagt enn en selv,
Altså, jeg for eksempel elsker å drømme om veldig mye. Sian Kato tenderer jo mot å brekke det ned til sånn, ok, men hvordan kunne det fungert? Der er det jo også ofte rom og ting som jeg gjerne vil at han skal ta ansvar for. Ja, ikke sant? I mitt fremtidige drømmehjem så skal vi jo ha et vaskerom, kanskje det er
Der kan han bestemme det. Eierskapet til hvordan det skal løses. Det er gøy. Jeg gir han vaskerommet. Jeg er jo grusomt menneske. Jeg kjenner det. Jan Kato kommer til å bli så glad på vaskerommet. Du kommer til å ha det fineste vaskerommet. Jeg er en dominerende, grusom person. Men jeg synes jo... Rett skal være rett, Tone. Jeg synes jo de hjemmene hvor det på en måte...
Hvor begge personlighetene, eller familien, hvor du på en måte syns at man er fler på en kul måte, men at det er en helhet da. Det syns jeg jo er best på en måte. De hjemmene gjør mest inntrykk, og de syns jeg er hyggeligst å være i. Ja.
Det er så tydelig for meg der hvor de har kompromisset. Da ser man at de valgte fargen i stua, og så tok de fargen i kjøkkenet. Det blir aldri bra, og ingen blir noen gang fornøyd av det. Det funker faktisk ikke. Jeg merker det med en gang jeg merker noen folk. Har de bra eller ikke bra? Hva merker det på energien når man kommer inn et sted?
Så det å skape den felles gode følelsen er veldig viktig. Når du sier at kompromisser ikke er så lett å få til, så tenker jeg ja, men også litt. Men der mener du fortsatt rett og slett at det overordnede rolet er å ta to skritt tilbake og finne
noe felles dere liker, framfor å tviholde på noe du har vært helt overbevist om. Ja, det er så viktig. Gå tilbake. Hvorfor kostet vi oss sånn på det hotellet? Hva var det som gjorde at vi satt i den loungen i timesvis? Var det fargen på veggen? Var det peisen? Var det lampa? Var det helheten? Det var bare en veldig koselig stemning. Så kanskje man går da fra å tro at man skal ha en veldig sånn
I den og den stilen. Vi skal ha det så stramt. Vi skal ha den rene, moderne stilen har dere kanskje bestemt dere for. Men det dere egentlig liker er en mye koseligere, mye mer varm og lunt hjem. Da må man legge til gode for det. Har du opplevd
at det løsner på en måte når du jobber med hva er det som skjer da? det skal veldig lite til det er liksom bare det der hvis jeg kommer inn i et sånt hjem og det har jeg gjort mange ganger hvor man liksom ikke finner ut av det og man har kompromisset for mye så er det det første jeg merker det er sånn ok, hvem valgte stuefargen? hvem av dere valgte kjøkkenet? fordi sånn ser det ut også liksom ja, nettopp
Så vi må begynne der med helt sånn basicen. Vi må få gode farger som begge to liker. Men da er du på en måte som en sånn parterapaut som egentlig ikke skal ta parti, for det er jo alle som går i parterapi veldig opptatt av. Fader, hun liker deg bedre enn meg. At det er du som vinner diskusjonene i parterapien. Hvordan
går du frem da, for da blir du en slags allvitende gud. Da vil ikke du vite alt. Nei, jeg vil ikke vite noen ting. Det er sånn som hvis du er, vil ikke vite noe møbel i historien. Ingenting. Du bare ser, og så sier du her er noen bestemt, og her er noen bestemt. Stemmer det? Ja, ok.
Da går du inn i ditt... Jeg går inn, og så tror jeg at jeg har blitt så god menneskekjenner, så ofte så viser det seg til slutt at det jeg har spart på er jo det de var veldig glad i, og som betydde veldig mye. Men det er klart, hvis jeg tar ut noe som betyr veldig mye, så...
kanskje da tar de ut av stua, så er det ikke sånn at de skal kaste det eller selge det på Finn.no, for da er det sånn, da tar jeg en vurdering etterpå, og så er det sånn, hva av dette som jeg har fjernet nå, er det som betyr veldig mye for dere. Oppleves det litt sånn befriende at du kommer inn og ser på deg litt utenfor? Ja, de blir jo så glad, for da har de kranglet, da er det litt sånn dårlig stemning, jeg kommer inn for å prøve å redde en dårlig stemning til å bli noe bra, og det jeg har tatt ut og fjernet fra stua, det skal da ikke være i det rommet. Men det
jeg kan gjerne få det til å blende innmari fint inn i et annet sted. Ja, nettopp. Bare det. Så det hender bare det, og de skjønner liksom, når de kommer inn i rommet, så føler de jo at det er dem der. Så det er liksom, gå og få hjelp liksom. Ja, gå og få hjelp, ja. Hvis dere kremler for mye, så ikke heng det opp i det liksom, for det er veldig vanlig, og det er veldig lett å... Det er lett at det blir kampsaker. Ja, og man må bort fra kampsaker, og så må man bare gå tilbake og finne den gode stemningen, det dere liker.
Ukas annonsør er Right Price Tales. Tone, fine baderom, det vet jeg er en lidenskap for deg. Og et av spørsmålene som kommer oftest inn i innboksen din på Instagram, det er jo fra folk som spør deg til råds, hvordan få til luksusfølelsen på budsjett på mitt eget bad? Og da har jeg et kjempegodt forslag.
Store fliser, lyse farger, gjerne beige toner. Og ton i ton fug også, eller? Ja, ton i ton fug. Det gir bare enda mer luksusfølelse. Jeg har tre fliser som jeg har valgt meg ut her, som er mine favoritter.
Den ene, den heter Carbis Gold, for matet her er 60x120. En annen ting er jo at gold, altså liker du gullstilen, vil du ha gullarmatur, da har du flisen din her. Så har vi Sermat Natural, den flisa er 80x80. Husk at jo større flis, jo mer luksusfølelse får du. Den passer den lyse nordiske stilen. Den siste favorittflisaen min, den heter Mononix Mate. Den er skikkelig klassisk, tidløs, blir allerfint.
aldri feil. Formatet her er 60x60, så den er svær den da. Og inne på rightprice-tiles.no der kan man se hele sortimentet av flis, sant? Det kan de, og det er så svært sortiment, så du kan gå deg litt vild. Og i tillegg så har jeg Right Price Tiles også kjempefin baderomsinnredning, min favoritt for luksusbade.
Det er Nordic. Den Nordic-serien er helt råfin, og så har de kjempefint armatur, og de har de fine, runde speilene med leddlys. Og der har du et tips, da. Ja, det har jeg. Speilet kan aldri bli stort nok. Husk for det. Du trenger større enn det du tror. Og apropos budsjett, Tone, vi har jo laget en helt egen poddepisode, vi, om luksus på budsjett. Den kan jo lytteren gå og høre på for å få enda flere tips. Det burde du. Er det sånn, Tone, at vi har et tilbud
oppå de allerede hardt presset prisene. Om vi har. Du får 20 prosent på ordinære priser hvis du bruker rabattkoden TONE20 og dette gjelder fram til og med 30. juni. Så de allerede hardt presset prisene, de har trykket enda et tak ned til deg, kjære lytter.
opplever du at de hjemmene som fungerer best i sånn nyetablert trosomhet, at man får de på en måte med seg det de tenkte var sin egen stil, eller begynner de på en måte på et nytt nivå? Et slags år null? Mange vil begynne på år null. Ja.
Og det er ofte vanskelig. Da blir man ikke helt fornøyd, fordi man trenger å ta med seg historien sin. Så det er ikke optimalt, for da blir de leise. Det føles litt tålt. Man skal ikke tenne
på og brenne ned alt du har hatt fra ditt tidligere liv. Det er den pureste form for kjærlighetserklæring, å ikke ha med seg en ting fra gammelt av. Det mener vi ikke, Tone. Men at vi ikke skal sitte og telle antall units som skal inn og ut, og at man ikke lager seg
alt for sånn fanesaker om at jeg må bestemme det hvis ikke så og så videre. Da blir jo den nye boligen en slags kampzone. Og den blir heller ikke vellykka. Nei, aldri vellykka. Er det noe du kan tenke er sånn åh, dette er liksom en stil eller et uttrykk som mange kan trives med liksom som du opplever som litt sånn jeg tenker jo litt på det der du er jo veldig glad i en god sofa-
unit med mykt steppe og rene linjer kombinert med de gamle ting så det er nok litt sånn contemporary, tenker jeg en blanding, en miks av forskjellige stilarter jeg tror det er viktig og det er jo veldig viktig da
Da kjører man den stilen på en måte. Da blender de gamle eller rare tingene veldig godt inn. Samtidig er det viktig at grunnen, altså sofaen for eksempel, kanskje den er helt ny. Og senga må være ny. Ikke ta med noen ekskone-seng. Det er uverdig. Det er ikke kult. Selv om det er en kjempedyr hest. Hvis du vant den senga i oppgjøret, den skal ut på Finn.
Den ligger på Finn. Det var en veldig dyr og ny seil som ligger ute på Finn. Det var det første jeg blitt av. Det var det aller første. Den må ut. Man vil ha en ny, fresh energi på soverommet. Oppsummeringsmessig synes jeg det er ganske gode råd
i den forbindelse vi snakker om at vi hjelper flyttet sammen, fordi det er jo en problemstilling som er veldig vanlig. Man kommer med kofferter og konteiner av eiendeler og jeg holdt på å si mentalbagasje fra tidligere liv og skal mørke det i noe harmonisk og hyggelig som også fungerer rent praktisk, og det er jo ikke så lett. Men oppsummeringsmessig
Ikke tell antall ting. Ikke lag, dette er mitt rom, dette er ditt rom, du får bestemme her, og den veggen, og denne sofaen. Nei, ikke gjør det. Helheten må gå foran. Og for å finne den helheten, så må dere ta to skritt tilbake, definere hva dere faktisk liker, hvor dere trives, hva som inspirerer dere, og selvfølgelig åpne opp for at den andre ...
også har noen tanker som kan fungere. Det er jo litt lett å tenke at hvis man er den mest interiøreinteresserte, så skal man få kartblansje til å bestemme absolutt alt. Det er fristende. Det er veldig fristende. Men det kan også bli, husk på det, da, du som hører på, og som kanskje tilhører den kategorien, sånn som meg selv, så er det noe med å få de andre med på lag som vil faktisk styrke deg. Det er godt å bli litt utfordret av det. Ja, det er det. Det er fint, og det er
Plutselig har man valgt noe man aldri hadde drømt om, som man elsker, men som man ikke så komme med. Blir det helt for vanskelig, så kan man jo alltid snakke med en profesjonell, som jeg pleier å skrive i samlevesartiklene mine, men som i dette tilfellet har vært en interiørarkitekt, som kan se ting på nytt, komme inn med noen innspill, og liksom...
noen muligheter og løsninger der dere kanskje har stampa dere litt fast. Men det er muligheter. Du ser veldig godt hjemme med folk som, altså kunstnere som har blitt sammen med advokatene, sprø spleiser som allikevel får det til å funke. Jeg holder på akkurat nå å jobbe hos noen som er to veldig forskjellige. Det er veldig gøy også. Så kult.
Og der ser du, tenker du litt bevisst på det da? Ja, det blir mer og mer contemporary. Det blir mer og mer hans gradvise sånne oddde, gamle, rare designene.
stoler og møbler. Det blir så gøy. Så kult, og de blir fornøyde. De har begynt å elske deg. Folkens, ikke gi opp da. Og flytt sammen for all del. Vi heier jo på kjærligheten. Virkelig, gjett om vi gjør det. Heier på kjærligheten og de gode interiørløsningene. Det får bli konklusjonen. Takk for at du hører på.
Og så håper vi at du følger oss på Instagramen vår. Der legger vi ut litt nøkkelinformasjon som vi inspirerer utover uka. Av ting vi snakker om, måler ting som inspirerer oss og sånne ting. Det er interiørådet på Instagram. Og så håper vi du hører på neste uke også. Ha det!