‹ Tilbake til podkaster ‹ Interiørrådet

4/5/2023

44. Else Kåss om å innrede med humor

I denne episoden av Interiørrådet, snakker Tone Kroken med Else Kåss Furuset om hennes unike og personlige stil når det kommer til interiør. De diskuterer Else's tilnærming til innredning, fra barndommens rosa gang til hennes nåværende leilighet på Bislett, der hun blander impulskjøp med arvegods og minner. Else er en samler som elsker historier og gjenstander med en fortid, noe som resulterer i et hjem som er full av sjarm og personlighet, men også potensielt overfylt. Tone deler sine tips om hvordan man kan skape luksusfølelse på budsjett, og Else deler sine tanker om å håndtere arvegods og minner fra avdøde familiemedlemmer. Episoden avsluttes med en diskusjon om Else's boligdrømmer og en refleksjon over hva vi kan lære av Else's tilnærming til interiør.

00:21

Else og programvertene diskuterer interiørstil fra 90-tallet og personlige innredningsvalg, med humoristiske og nostalgiske referanser.

05:09

Podcasten handlet om personens nostalgiske reise gjennom barndomshjemmet og tidligere boliger, preget av ulike interiørstiler og minner.

11:55

Lang prosess med å finne riktig bolig før hun endelig fant sitt drømmehjem, preget av inspirasjon og unike gjenstander.

21:09

Personen samler ting og diskuterer interiørdesign, minner og boliginnredning med en venninne i en podcast.

34:37

En prat om interiør og minner, med fokus på lys, rydding og hjemmets personlige preg, avsluttes humoristisk.

Transkript

Nevnt i episoden

Interiørrådet

Tittelen på podcasten

Tone Kroken

Programlederen for Interiørrådet

Else Kåss Furuset

Gjesten i denne episoden av Interiørrådet

Paderullandet

En metafor for å beskrive Else's personlighet, som er morsom og unik

Bislett

Området i Oslo hvor Else bor

Peppespizza

En restaurant som Else refererer til i forbindelse med innredningsstil

Laura Ashley

Et merke som produserer interiørvarer og møbler

Martha Louise

En norsk prinsesse, som Else sammenligner Laura Ashley med

Martha Are-bryllupet

Bryllupet til Martha Louise og Ari Behn, som inspirerte Else's interiørvalg

Romerike folkehøyskole

En folkehøyskole som Else og Tone begge har gått på

Teresesgat i Oslo

Gaten i Oslo hvor Else bodde i sin forrige leilighet

Finn

En norsk nettside for kjøp og salg av varer

Right Price Tiles

Sponsor for episoden. Selger fliser og baderomsinnredning

Carbis Gold

En type flis fra Right Price Tiles

Sermat Natural

En type flis fra Right Price Tiles

Mononix Mate

En type flis fra Right Price Tiles

Nordic

En serie med baderomsinnredning fra Right Price Tiles

Tåsen Blomster

En blomsterbutikk som Else refererer til

Lasse

En venn av Else som kjøpte bokstavene fra Tåsen Blomster

Erna Solberg

Norges tidligere statsminister

Sunnøve

En ryddeekspert som Else refererer til

TV-Norge

En norsk tv-kanal

Bar Nero

En bar på Bislett hvor Else kjøpte en porselensfigur

Julie

En felles venn av Else og Tone

Jack Nicholson

En amerikansk skuespiller

Sveits

En land i Europa, Else nevner sveitserhus som en boligdrøm

Vesteras

En by i Norge

Høyre

Et norsk politisk parti

Deltakere

Host

Tone Kroken

Guest

Else Kåss Furuset

Sponsorer

Right Price Tiles

Lignende

Laster

Velkommen til Interiørådet. Hei, Tone Kroken. Hei. Hei. I dag har vi jo Paderullandet besøk. Vi har byttet elevene en gang, fordi jeg hørte det var noe bolle i kjakkene der. Ja, det var det.

I dag, kjære lytter, så har vi besøk hjemme ved kåken til Tone. Hun har jo på en måte gitt seg til å kjenne. Velkommen, Else Kås Furuset. Tusen takk. Det er veldig hyggelig å være her til min gode venn, Dikken, med dikte vendingvesenholdst, og ikke minst sjefen av alle puffer, det er han som sier, du får aldri nok puff, Tone Kruken. Tusen takk. Vi er en

Jeg vil si en kongegjeng her. Else, det er ikke noe hemmelighet at du og jeg går way back. Gode 20 år. Jeg har sett dine mørkeste kroker, rent interiørmessig. Og falskessmessig. Det er jo mange ganger hvis Dikken ser på gamle bilder av seg selv, hvor folk sier du har en rar stil, så sier Dikken, da var jeg inspirert av Else. Så det var jo det. Nå er jo begge dere interiør-fashion-ladies, men Dikken i 20-årene har også vært

Bort på barbermaskinen, røde skrømpebukser og nøppoblitt lite kvarter der. Du som hører på, ikke si sånn at vi vil se bilder. Det skal vi gjøre. Men Else, du er jo her i kraft av deg selv, selvfølgelig, som den ...

profilen du tross alt har klart å karde deg til å bli gjennom disse årene. Godt jobba, jeg er stolt av deg. Men du er også... Jeg er også veldig stolt av deg, Else. Vi leker. Det lørdag morgenfokkens, vi koser oss. Det gjør vi. Men du har jo det man kan si, vi snakker jo ofte om personlig stil. Ja. Else har, faen, det rullet meg, en personlig stil. Ja, den mest personlige stilen jeg har sett noen gang i hele mitt liv. Ja, det er...

Hvis noen er så personlig, så kan det bare bli litt vanskelig stil også. Det er utrolig interessant personlig stil, vil jeg si. Vi har jo noen som er interiøreinteresserte, eller som er åaktive i sosiale medier, har jo slumpet over et bilde eller to fra koken din, for den er jo egenartig. Vi skal ned i detaljene i den tonen, for den har du vært delvis involvert i også. Men jeg tenkte faktisk litt sånn, for å komme litt

mer ned i materien om hvorfor Elsa har den stilen hun har og liker de greiene hun gjør, så tenkte jeg og siden du er her hos oss i dag altså fra jenterommet og til den kule kåken du bor i nå nede på Bislett, så må vi liksom vi må gjennom stegene, må vi ikke det Tone? litt sånn, hvordan

Jeg husker jo leiligheten i Bislett Hvorfor er det blitt som det er blitt? Hvorfor har det blitt som det er blitt? Det er jo ikke sånn at Folk har overvåkningskammer Inne i kåken min Så hvis vi sier hvordan stilen er på en måte da Så er det jo en slags hårdere stil

Men da forsøktvis ikke bare pizzaesker, men også minner. Så jeg har jo innredd litt sånn som Peppespizza gjorde i begynnelsen, hvor du liksom spiker i minnet rett av på veggen. Ikke det er kjærhjul, men ettersett minneboka. Og så er jeg veldig glad i mye, mye vil ha mer ettersett. Så det er mye sånn, oi, er det en vase eller er det en maiskolbe? Altså humoristisk interiør da. Ja, det liker jeg. Men dette tror jeg kommer fra

90-tallet, det er 90-tallets skyld, modern. Nå er det sånn at du kan male gangen rosa muligens. Kan du gjøre det? Selvfølgelig kan du gjøre det. Jeg er oppvokst med rosa gang og grønn skinnsofa og palmegardiner og dublått kjøkken. Så det var veldig ja, ja, ja og ja og. Og så var det jo et overforbruk selvfølgelig som mange dreier på 90-tallet. Jeg husker veldig godt at fatteren sa sånn

og jeg har fått restskatt i dag, så sier mamma, å det var veldig dumt, jeg har kjøpt tre nye rosa sofaer, og da bare husker jeg at han gikk ut igjen, og rett ut og begynte å kjøre legevakt på kveldene, da så vi ikke han noe mer, for da var det bare jobbe, jobbe, jobbe, jobbe inn da, og mamma kjøpte liksom ikke, hvorfor kjøpe et par sko hvis du elsker skoene, kjøp to, hvorfor ikke kjøpe tre? Ja, jeg skjønner. Visse manier der selvfølgelig, men mye vil jeg mer da, så der startet det på en måte. Ja.

Kan du huske hvordan du hadde det sånn? Hadde du frie tøyler på barnerommet? Jeg fikk for eksempel ikke lov til å henge opp plakater på Laura Ashley-tapeten min. Åja, og Laura Ashley-tapeten. Det er flott. Det er som Martha Louise-aktig, og hadde tapet ved jenterommet. Men hvordan var det hos deg? Var det lov å bare klippe til? Det var ikke lov med kubbelys. Men det var brannårsaker. Det var ikke brennekåken vår.

Og så husker jeg veldig godt, en gang jeg kom hjem, så var det et brev som var teipet på døren på barnerommet mitt, hvor det gikk av varsel om utkastelse. På barnerommet? Jeg får fatte det. Jeg hadde skrevet det på hjemmepeten. Det liker jeg veldig godt. Hvor det gikk av varsel om utkastelse. Det gikk av varsel om utkastelse. Det gikk av varsel om utkastelse. Det gikk av varsel om utkastelse.

gammel rett liksom Du hadde mot i brøstepaletten? Ja, for de som husker den En spesiell palett Det er jo også dumt hvis du har to kvadratmeter soveromm for det var på en måte litt som en sånn litt som den dårligste lugaren på danske båten så lite var det men jeg hadde da en kommode og i den kommoden så samlet jeg på smøl Nei! Hahaha

Dette blir en annen podcast. Det var rett og slett en sånn, og sånn har jeg det litt nå, at hvis det noen måneder siden har vært det hos meg, så er det at leiligheten gror igjen, på godt og vondt. Og så innimellom, hvis du klarer å rydde opp, så er det mange skatter på en måte. Og så husker jeg også at jeg var med på å gjøre med datum.

Hvor det er tre personer som alle er født på samme dag, og så følger du i program. Det er jo kanskje seks år siden, og da var det sånn, nå skal jeg komme tilbake til barndomshjemmet mitt på SM. Og det var jo noen veldig hyggelige folk da, som

hadde åpnet opp hjemmet. Ja, som nå bor der selvfølgelig. Som nå bor der, og da hadde du gjort noen ting og sånn, og da skal man jo på en måte bli overveldet av følelser, men da begynner man jo å tenke veldig på hvordan var det, mer kanskje at man blir så rørt og sånn, mer sånn, hvordan var det? Åja, var det her jeg bodde? Jeg skjønte ingenting. Jeg kjente meg både litt igjen, og så var jeg ferdig med filmet, så var jeg sånn, ja, dette var jo ganske fint liksom. Og så etter

På den ferdige filmen så kom hun til meg i huset og sa «Ja, du kan komme inn på kjøkkenet, men det med å bare si det, det har vi ikke fått pusset opp, og det er ikke noe særlig liksom». Når hun åpnet det, da ble det gjort da. For der var jo kjøkkenet som jeg bortskjemte jævla han forloft å bestemme, som var duoblatt kjøkken med falske bjelker og downlight og skipsgull. Og når de selvfølgelig har byttet ut gardinene, som var ananasgardiner,

Så det startet min smak da. Vi er jo alle preget av det vi på en måte har vokst opp med, tror jeg. Tone, du drev jo å flytte ham på ting. Du var jo tidligere interessert i hvordan du hadde det rundt deg. Veldig, altså. Jeg kastet ut broren min ut av soverommet. Vi måtte dele soverommet, og han fikk boden. Jeg brukte veldig mye. Han fikk lov å bo i bølgen. Han hørte som en trist norsk. Ja, ja, ja.

Og det var på 70- eller 80-tallet, når dette var, så hadde man ikke, vi hadde ikke plass til en seng der, for det var for kort, veggen var for kort. Men man hadde sånne sovesofar med en sånn bord, tikkbord man kunne sette opp. Men tikkbordet måtte stå rett opp, fordi det var ikke plass til å slå helt ut. Så han var litt lei seg, for han måtte sove veldig sånn, men jeg skrøyte veldig av at han hadde fått eget rom da.

Så det var litt vondt om sommeren, men han sto nå. Så jeg fikk eget rom på den måten, det var deilig. Jeg delte med søsteren min, og vi hadde kompromisser hele veien, og etter hvert, jeg sa at jeg ikke fikk lov å klistre opp hva som helst på det barndrommet, det stemmer da jeg var mindre, men så fikk jeg

Friere tøllerne på en måte ble litt større. Hadde også mine faser, Else. Masse bilder, og jeg fikk male, og jeg holdt og styrte på. Men så var det ikke sånn, du vokste opp i en sånn interiørglad kokk. Jo da. Jeg husker jeg kom hjem til dikken for mange år siden, da var det altså sånne veldig mye lubbende engler som hang fra taket. Så du kunne jo noe som helst bli drept.

for det var sånn at det gikk an at jeg lovte å male for eksempel det var en rosa trapp eller en rosa ja, rosa gelender ja, og det ble veldig inspirert av en forrige koke min som malte jeg en falsk rød løper ja, ja det var så kult det var gøy at du kommer rett inn her eller ja

Vi skal spole litt frem i boligreisen din Jeg ble kjent med deg på Romerike folkeskole Da bodde vi jo på hvert vårt sånn Kott, holdt jeg på å si Jeg bodde på enkeltrom, du på dobbeltrom Men da fikk man liksom en liten sånn Da var vi 18-19 år Da fikk man jo en smakebit på hvem er dette Hvem bor her Da husker jeg at du også var veldig opptatt av entreprenører

for du kom inn og sa du må gjøre noe med lyset her jeg bare, må jeg gjøre noe med lyset på Romerike folkehøyskole? jeg hadde jo tatt på den der store taklampen og den må på den det er vel du enig i

Det må aldri ha på lystoffrør. Det er ikke lov. Du har mange lyspunkter. Dette var da i 1999. Jeg var god allerede da. Det skal sies. Jeg var veldig stolt av for eksempel lavlampe og farget folie i den lampa i takket. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg var rocksteady. Jeg var et barn av min tid, akkurat som deg, Else. Så gikk turen til din første egne bolig. Ja. Etterpå. Der bodde jeg nesten 20 år, og der var det jeg...

Ja, og fase der også. Det var blant annet, jeg har sett en norsk film med en sånn veldig deilig, hvis jeg er opptatt av å si, skuespilleren hadde malt hjemme sitt rødt.

Så tenkte jeg, hvorfor skal ikke jeg ha blodrødt? Da begynte jeg å male det på en fest. Da hadde folk både maling og øl. Så begynte vi også å rive av vegg-til-vegg-teppe på festen. Da våknet jeg opp litt. Det var halvveis vegg-til-vegg. Jeg kjøpte en kåk på 50 kvadrat, hvor det var vegg-til-vegg.

På alle rom, unntatt badet. I Teresesgat i Oslo, en typisk sånn superhyggelig, som en stor leilighet puttet inn i en krumpmaskin, for den hadde på en måte liksom

To stuer ved siden av hverandre. Det som var dumt var at det også var like mye interiør som det er i en leilighet. For da bodde jeg sammen med broren min. Jeg husker en gang jeg kom hjem fra blinderen som jeg gikk på. Jeg var på brukte blindere som et slags kafé. Samme som meg. Så kom vi hjem igjen, og da hadde han hengt opp 56 bilder i den lille stua. Så det er jo loppmerket som har vært kildet. Det var vegg til saktona.

Tett i tett. Men jeg elsker jo den leiligheten. Jeg var jo der flere ganger. Jeg elsker den røde sofaen som du hadde arvet. Jeg elsker jo den tapeten din. Det var så mye personlighet. Det var veldig annerledes enn det du har nå. Men hvor er det du får stilen fra?

at jeg elsker den rosa det er for det er barndommen at man har med seg det jeg husker jo en ting Else lot seg veldig inspirere av som gikk rett inn i interiøret det var jo det Martha Are-bryllupet ja, det var fordi da var det jeg tror det var innbydelser eller det var noe de hadde fargetema de hadde en profil, ikke sant

De hadde i hvert fall det. De hadde mint og lyserosa. Og det synes jeg var helt fantastisk. Og veldig glad i begge to. Så den samme kvelden, eller kvelden før bryllupet, så malte jeg stua i den fargepaletten. Å!

Da var det altså mintfargede vegger og rosa gardiner. Har det alltid vært veldig kort vei fra idé til gjennomføring i ditt liv? Nei, jeg brukte jo på å flytte, så brukte jeg kanskje 6-7 år på å gå på visninger. Jeg brukte å bruke visninger som et slags kafé. Inntil 2. har vi sett en

leilighet som hun trodde passet for meg. Men jeg begynner, men så er jeg jo slapp og har en liten, jeg er jo veldig sånn alt kan teipes type, så det blir jo ikke så veldig fint. Men jeg blir veldig, veldig, veldig lett inspirert da. Ja, det er nettopp det. Du gjør deg lett inspirert. Ja.

Det er jo faktisk en gave da. Det er en gave, men samtidig så føler jeg også at du har en utrolig god estetisk sannselse. Du er kjempeflink. Du er en av de personene som jeg synes er utrolig interessant når det gjelder interiør. Ja.

Du har veldig god teft. Så koselig det er. Du vet det, Tone, at Else bytter jo på adelinja. Og for deg som hører på, og ikke vet helt hva det er, det er på en måte de som, hva skal jeg si, fra gammelt av, tegner og lager det visuelle i reklamer. Og så alle som kjente Else fra før, tenkte jo hun er jo en tekstforfatter, men samtidig, det er jo adelinja som ...

Og der hadde du spørsmål. Det var fordi jeg glemte å kryse. Var det på skjema faktisk? Det var rett og slett. Men så husker jeg at den hun som eide bygården Mellers Place, Amanda tror jeg, hun var AD, og her kan det være litt cash. Men det gjorde det ikke så veldig bra på skolen, fordi alt så ut som litt sånn søndagsmarked på blå. Kan man løse reklamen med skjell? Men jeg har jo et, det som er det store problemet mitt,

at du ikke nøver på besøk og sånt før, er jo det at det blir for mye ting. Sånn at du på en måte, at det ikke er, altså hvis du er på museet, og det kan jo alle skattene komme fram, men hvis det blir for mye. Vi har jo veldig mye katalogisert rett og slett på museene. Nesten alt av museet ligger jo faktisk i kjelleren. Ja, men ikke sant? Det er jo de, men det er ikke, så da blir det jo litt grøtet, for jeg kommer jo ofte hjem og så tenker jeg sånn, nå har det vært,

noen som har vært her og røyde kåken. Altså at det har vært et tyveri, og så er det bare meg selv da. Så det rote er jo en fiende. Du strever for rote. Tone, du har jo vært, hvis vi skal spole frem i tid, til der du bor nå, og som du tror sånn at du har bodd ganske mange år i den litt større leiligheten som du til syvende og sist kom deg over i. Der har du bodd noen år allerede. Ja.

Og da gikk det på så mange visninger at eiendomsmenglerne til slutt så på Else som en av dem. En pasient nærmest. Og du møtte jo, jeg må bare si det, jeg må ha med den historien, man møter jo av og til kjent folk på visning. For andre er jo, ikke sant? Man ser sånn cirka i samme segment. Hei, hei, hei, hei, og så gjør den.

fin leilighet dette også, som jeg trenger. Der gikk jo du i lup. Du var fortsatt på visning uten å ha gjort noe. Jeg møtte de samme folkene, og de var på leilighet nummer to eller tre. Det var jo blitt en sånn, men jeg koste meg. De hadde blitt og flyttet og solgt. Det er noe voldelig, men det er jo å ta avgjørelse alene.

Å kjøpe nips er ikke noe vanskelig med det å bestemme seg for lysforhold. Om en gang noen snakker om rør og felleskjel, så blir jeg veldig bekymret. Og så synes jeg det er skummelt. Jeg er en utsetter. Men du kom da over knekka. Mye takket være der, da, Tone, som pusher litt. Ja, det var sånn. Når jeg var i den leiligheten, så ropte den Else på en måte. For den er litt sånn hemmelig. Den ligger veldig sentralt, men likevel er den litt sånn diskret tilbaketrukket.

stue på stue, og så liker jeg kjøkkenet med den balkongen ute i bakhåren. Det er jo nå jeg bor, sånn som jeg egentlig har drømt om, at et soverum også er en stue. Så dere også, som vet at dere er foran, det er fanesaken. Man kan bo på soverum og sånn, men sånn er det jo ikke, fordi jeg blir grov igjen. Så jeg har jo den ofte lukket og sånn, men der sover jeg under et veldig stort McDonalds-skilt, som også er et impulskjøp.

Er du mest fornøyd med impulsivt? Man kan jo tenke at du er impulsiv når man ser seg rundt om i boligen din. Er det ofte de tingene du blir mest fornøyd med?

noen ganger hvis jeg er i butikken så ser jeg på ting og tenker å stakkars deg det er det ingen som vil ha at du tar med noe hjem som en skadet ful eller en vonde banantvist den må jo få med hjem ellers er det en sånn love at first sight og det har jeg ofte i livet på kjærlighet men det er ofte fra min side men interiør kan du ikke snakke så da tenker jeg det tar jeg med hjem

For eksempel så har jeg en veldig stor fjerdelampe som var i en butikk. Og da var det den der må jeg ha med. Da monterte de ned den fra, jeg tok egentlig den fra butikken. Men den gir nesten ikke noe lys. Så det er jo et utrolig uprettelig kjøp, og den blir jeg glad når jeg ser på. Så det er de store, og så har jeg en bamsemaskin.

som er en bamsemaskin, hvor du kan, en kran med bamser, den også blir jeg glad i å se på. Men det er jo veldig et lørdagsinteriør, så hvis du har en seimanda, så kan du tenke at jeg skulle hatt et

et vanlig hjem på en måte. For det ser jo en kompis av meg tull med hvis jeg hadde vært en mann så hadde folk fått skyld på at jeg var pedo. For det er jo en veldig leken stil da. Her er det Bamsule McDonalds og alt er rosa. Kom til meg! Du må jo skyte inn at det er jo et hjem barn opplever som veldig gøy. Du har jo hvis du kan skyte inn en ting som karakteriserer Else sitt hjem, Tone som du kanskje er enig i, er jo at det er liksom der hakker flere sånn piece of conversation saker enn

vi finner andre steder. Du kan gå rundt og si, i alle dager er dette en bamsemaskin fra et stimuli. Hvordan kom den inn i ditt liv for øvrige? En gave. Da husker jeg at fatteren sa til meg, det er det dummeste og det beste du har fått på ålet sine, for den kommer du til å dø med. For det er jo veldig tungt med en sånn bamsemaskin. Men den går heldigvis på jul.

Det går på hjulet. Jeg flytter litt rundt på den. Tone har vært min støttekontakt. Også få meg til å flytte på ting. Også kanskje roe meg noe

ned da. Fordi det du mente med at jeg har annen stil enn før, var vel kanskje at jeg bare hadde gamle ting. Eller bare minner, var det kanskje det? Litt for mye minner, ja. Ja, litt at det er sånn at det er sånn denne bakebollen min av mamma. Jeg skjønner det kjempegodt. Og så er det sånn, ok, og det har jeg prøvd å, og det har jeg jo hatt noen sånne interventions med

venner som sier sånn, dette kan du ikke, altså, det har vært et ordentlig problem da. Men la oss stoppe litt der, fordi det er jo, nå har jo du delt den historien om alle du har mistet, Else, og som selvfølgelig da legger igjen en rekke rett og slett fysiske ting, som man har et forhold til. Og det er jo

en kjempeutfordring for ikke bare deg, men en rekke mennesker, at man kommer folk man er glad i, går bort, og så skal man rydde i et dødsbo, man skal, livet skal dure videre, man skal ha med seg noe, man skal ha med noe vekt. Det er jo en ganske sånn for mange nådeløs prosess. Tone, du som, du er ikke ukjent med dette, dette med å arve, er jo hjemme med hva gjør du med det? Ja.

Har du mange ting her som du har tatt av deg som barn? Nei, altså jeg hadde jo huset mitt brant jo. Sånn at jeg mistet jo alle ting. Og jeg tror kanskje det er derfor jeg også er en samler litt som deg. Altså sånn at jeg liker historien. Jeg liker å ha ting med historie. For jeg mistet jo alt. Så jeg har veldig lite ting. Hvordan føltes det? Nei, veldig tomt. Det var tomt rett og slett. Altså det var bare tomt.

Det føltes veldig tant å starte helt på nytt. En brand er jo en episode i seg selv. Nå miste jeg alltid branden å starte på nytt. Det er jo helt kokko-opplevelse. Men det viser jo også viktigheten av tingene våre. Det er så lett å gjøre sånn, å jeg kunne starte helt på nytt, hvor alt var helt totalt. Var det også en litt

Befrielse? Nei, det var bare trist. Og så skulle jeg ha en sånn obla-di-obla-da. Og det er derfor hjemme hos deg så elsker jeg jo det at du har en historie. Jeg elsker at du sparer på de tingene, men sånn som nå når bestemoren din døde, så fikk du veldig mye liksom. Og da var jeg litt fortvilet. Ja.

Noe av det må på loftet liksom. Det står fortsatt hjemme hos meg da. Det er jo da mormor, veldig floral stil, tapet, og da hun døde så var det mye sånn speil med gullkant og sånn, så så var det litt sånn tusjet med tusj, mye av det. Så det var mye litt sånn grisene var sminket liksom. Så er det, men så døde det beste med, og det er da 70-talls grunnstil, og mer vev.

Ja, litt mer støtt i stil, men det er ikke helt. Da kom Tone hjem til meg og sa sånn, dette blir vanskelig. Ja. Så nå, men nå må jeg innpå, for det kan ikke bli,

Jeg samler og samler og samler. Men Benedikte, du og jeg har snakket om det. Vi har sagt at vi skal komme til deg en dag og gi deg en dag hvor vi skal hjelpe deg å flytte ting på loftet. Har vi ikke det? Kanskje være en uke. Kanskje helt ut, tenker jeg. Ja, helt ut. Fordi det der med loftet er jo en hvilepute. Eller bod. Jeg liker også at hun kan gi det videre. Jeg liker at hun sparer på gammeltid. Det er mye av det som ikke er noe

å gi det til frelsevermene, eller selge på Finn, eller lijebort på Finn. Ukas annonsør er Right Price Tales. Tone, fine baderom, det vet jeg er en lidenskap for deg. Og et av spørsmålene som kommer oftest inn i innboksen din på Instagram, det er jo fra folk som spør deg til råds, hvordan få til luksusfølelsen på budsjett på mitt eget bad? Og da har jeg et kjempegodt forslag. Store fliser.

lyse farger, gjerne beige toner. Og ton i ton fug også, eller? Ja, ton i ton fug! Det gir bare enda mer luksusfølelse. Og jeg har tre fliser som jeg har valgt meg ut her, som er mine favoritter. Den ene, den heter Carbis Gold. Formatet her er 60x120. En annen ting er jo at gold...

Altså, liker du gullstilen, vil du ha gullarmatur, da har du flisen din her. Så har vi Sermat Natural. Den flisa er 80x80. Husk at jo større flis, jo mer luksusfølelse får du. Den passer den lyse nordiske stilen. Den siste favorittflisaen min, den heter Mononix Mate. Den er skikkelig klassisk, tidløs, blir aldri feil. Formatet her er 60x60, så den er svær denne.

Og inne på rightprice-tiles.no, der kan man se hele sortimentet av fly, sant? Det kan de, og det er så svært sortiment, så du kan gå deg litt vild. Og i tillegg så har jeg Right Price Tiles, også en kjempefin baderomsinnredning, min favoritt for luksusbade.

Det er Nordic. Den Nordic-serien er helt råfin. Og så har de kjempefint armatur. Og de har de fine, runde speilene med leddlys. Og der har du et tips, da. Ja, det har jeg. Speilet kan aldri bli stort nok. Husk for det. Du trenger større enn det du tror. Og apropos budsjett, Tone. Vi har jo laget en helt egen poddepisode, vi. Om luksus på budsjett. Den kan jo lytteren gå og høre på for å få enda flere tips. Det burde du. Er det sånn, Tone, at vi har et tilbud

oppå de allerede hardt presset prisene. Om vi har. Du får 20 prosent på ordinære priser hvis du bruker rabattkoden TONE20 og dette gjelder fram til og med 30. juni. Så de allerede hardt presset prisene, de har trykket enda et tak ned til deg, kjære lytter. Hva er det man, hvis man skal ha noen overordnede tips også til de som hører på, som enten har nært forestående ting som kommer til å

man må ta stilling til. Hva er det man på en måte har glede av, som man kanskje har plass til i moderne hjem, og hva bør man...

på en måte ta forvel med? Jeg tenker at man bør ta vare på sølvbestikk, servise, glass, kjeler og sånn. Ikke, absolutt ikke, fordi jeg er ofte gamle og dårlig og sånn kast eller gi bort kjelene. Og så tenker jeg sånn en stol, en kommode, et bord, et speil. Pass på at du har noen ting og noen fine objekter, altså sånn kunst. Hvis det er noe som man har en

som er på, holdt opp å si, vegghengt av enten reell verdi eller emosjonell verdi, så er det verdt det. Ja, ta heller en ramme hvis den er stygg. Tenk bildet uten ramme, og tenk minne liksom, hvis det er et bilde du har sett på gjennom hele barndommen. Ta det, spar på det. Jeg synes det var god råd. Har du fulgt noen av dem? Nei. Nei.

Nei, jeg vet ikke hvor jeg hadde fungert. Nei, men jeg har fått litt frustrert av folk rundt meg at du må velge en ting da. At du må velge noen minner som er sånn rett og slett så det. Jeg tror det er vare på en ting. Det er sånn

kjær en periode, og så ta bilder av det andre. Oi! Altså, noen ting kan bare være, de kan du bare ha som et minne, at du ikke behøver å ha det med deg, da. Men det klarer jeg. Hun hadde jo en sånn, som jeg tenkte på, ikke var så dumt. For hun er ikke helt, man kan jo tenke at hun er følelsesløs, kald,

siden den er så utrolig ordensstyrt. Men nei da, hun mener masse. Hun har et emosjonelt forhold til, men hun har en regel med at den boksen trenger ikke å være skoeske. En stor kasse, men riktig nok mulig å flytte på, med en minneboks. Og søsteren min er mye bedre på det enn meg. Hun har en eske hjemme, hvor det står, jeg tror mannen som skrev ut sånn,

Jeg vet ikke om det er riktig, så vil jeg ikke skyte meg, Lillebolla, hvis jeg sier feil. Things that make Cecilie cry. Åh! Som er liksom, som du ikke behøver å... Det er bilder, noen ting, lukter, men jeg har jo vært... Så der er hunden mye bedre, og det tror jeg du kan få litt hjelp av hvis du er sammen med noen, ikke sant? Og du får litt motstand på det. Altså, hvis jeg hadde vært sambo, så måtte jeg jo bremse. Det hadde jo noen sagt, du må bremse. Du må bremse, for dette er jo...

Det er jo at du prøver å overføre livet deres gjennom ting, og så vet jeg at du

Jeg vet jo at mamma ikke er bak i bålen. Jeg vet at broderen ikke er utstått på et haj. Men noen ganger er søderen ikke helt sikker. Så det kan jo bli mye for folk å dekode. Men det å samle fine minner i et sted kan jo være noe. I stedet for å smøle det utover. Ha et par minner i lærligheten, og så har du resten i en boks. Eller de fire-fem minnene.

Kasser eller boder som jeg har. Nå fikk jeg telefonen sånn «Du må tømme boden din». Oi, nei.

Og så sa jeg sånn, it's no problem. Du sa det på engelsk. Var dette bordeslagsbasert? Nei, men jeg har flere eksterne boder. Det er hemmelig. Det er det du fortalte meg. Det er det, vet du. Det er det, det er det. Men det er sånn... Du har begynt med fjernelager. Hun har flere fjernelager. Men det er kanskje en annen podcast. Men...

Og dette er et veldig luksusproblem da, for du snakker om at det er fine ting og alt mulig sånn, så det er jo ikke at det er så veldig flott verdi på det. Men det er et problem, ja. At det er mange ting. Vi stadfester at det er litt for mange ting, Tone, men det er mye av det som allikevel ...

Alt skal jo ikke vekk. Verken Tone Kroken som proffemenneske, eller vi vanlige folk, er jo liksom tillenger av det sterile, helt, hva skal jeg si, uten noe som helst fra gammelt da. Men balansegang som alltid. Balansegang som alltid.

Og Else, du har så mange fine ting. Det er en ting jeg savner hjemme hos deg som jeg har spurt etter et par ganger. Lys? Nei, nei, nei. Det er de bilene som broren din hadde som lå på kjøleskapet ditt. De store skippebilene. Ja, skippebilene. Nei, vet du, og jeg har prøvd å finne de igjen. Vi må finne de på en eller annen bod. Ja, så det også kan skje. Not to self. De er så fine. Fine ting kan faktisk bli borta.

bort da. Ja, men det er jo det som er farlig også, hvis du glemmer noe hjemme hos meg, så forsvinner det inn i et hull, rett og slett. Kan jeg spørre deg, når vi nå går ned i materien rundt hva du tross alt har og ikke har, hva er det du mest fornøyd med i boligen din i dag? Det jeg er mest fornøyd med nå er jo at alt er lov.

Fordi det var jo... Eiendomsmøteren som jeg kjøpte leirheten av, han sa at den synker ca. 100 000 i verdi hvert år jeg bor der. Fordi det var jo...

Veldig stilig, men noen slettvoldske farger vil jeg si. Det er ikke noe av på slettvold, men det er litt mer hotellfil. Grått og nydelig. Mens at ikke noen sier nei. Det er rosa takk. Hver gang jeg kommer hjem og ser på rosa takk,

Eller gå inn i livmora, som jeg kaller det. Ikke gang, glem gangen. Som vi har snakket om tidligere, jeg går raskt gjennom gangen, for da har jeg problemer. Men rett inn i livmora, da blir jeg glad. Og da snakker vi om en auberginefarget stue. Ja, Tone overtalte meg til. Hun sa, du er den første i Norge som har auberginefarget stue. Og det er også en grunn til. For det er som om du er på et utsted som snart skal stenge, på en måte. Men det er ganske mørkt, og det viser seg at jeg har blitt mer og mer glad i at det er ganske mørkt, da.

Ja, deilig. Jeg elsker den stua di og fargene der, altså. Og så skal vi inn i Grekenland. Vi har det blå fargen. Da snakker vi blå. Så blått som det kan bli. Jeg kom på at jeg ville ha blått i ringtone. Er det lov å kjøpe blå maling? Ja, det er riktig nå. Men da må man ta hele rommet. Det kan være veldig tjuv-tjuv-tre, men det er så fint at da slipper du å få sånn taverna-følelse. For det er blått og hvit mot fremtiden. Da er du rett nede i skoene og danser sånn på hver eneste dag.

Men det er de fargene jeg mest klarer, og så er det McDonalds over i senga, som jeg har fått i hodet bare en gang. Har den vippet? Ja, vippet, ja. Det har ikke vært noe business eller sånt, men jeg tenker at det er en midlertidig løsning, men den viser at den har vært her nå i seks år. Kjapt innpå, hvordan får man en McDonalds M inn i et privat hjem? Det var en venn av meg som hadde kjøpt det på Finn,

og monterte hjemme på veggen. Og så kom kona hjem, begynte å le, gikk over i gråt og sa «Jeg kan ikke bo her, jeg kan ikke ha det sånn». Og da ringte han deg? Da ringte han, han så «Hvem har liket bildet først?» Det var meg.

Det var jeg som skrev først, og da kom han i kjølene med McDonalds på taket, og den ble veldig bra for meg. Vi må liksom kjøpe innpå, fordi Tone har jo vært litt involvert i boligen din, Else. Hun har hjulpet meg masse etter at jeg fant leiligheten. Hvordan er det å jobbe med Tone Krukken da? Du må bare passe på å si nei innimellom.

Man må si litt nei til to. Nei, jeg får si det sånn. Du kan aldri ha for mange puffer. Det er en løgn. Jeg er veldig glad i tydelige seings her i løgnrådet. Dette er veldig sånn. Det er ikke sant. Du kan spise middag på sovehuset, men nei, du kan ikke det. Det er jo egentlig nærmest beste venn og verste fiende. Hun er jo veldig ja-og-fans.

men så er hun veldig god på det å samle ting det er det jeg kanskje har lært mest av at du kan samle ting i stilleben i stedet for at du skal smøre tjukt samle opp og så det med høyder har jeg lært høyder opp, altså du kan være høyestor hvorfor kan jeg ikke ha en tre meter høy vase ja, ikke sant? men det som er dumt er at hvis du har dunker belysning også så går jeg hver dag jeg kommer hjem så går jeg på tre puffer for det finner sengen, ikke sant?

Så det er jo ja og nei da. Det er bare en gjennomføringskraft da.

Det er sant. Det skjer ting når hun valverer krukemål. Så det er jo ikke det etterpå dette at det skal bli sponset til Jure Ravavid som er poenget med å jobbe med Tone, er jo at hun kan ja, og at interiør er gøy da. Jeg synes jo det er kjempe jeg synes jo det er det aller beste med å bo alene at ingen sier nei. Ingen sier sånn, det er ikke mulig, det er ikke mulig sånn. Det som er litt synd er at det er svarte taket på soverommet nå som jeg liker godt, for der går du inn i en boks og du får god søvnkvalitet, men det er en litt velberaket roll.

barokken rollen. Ja, barokken rollen, hvis du husker det, som er litt sånn italien. Så du får litt sånn her skal det krulles vibe, det er det eneste som er litt dumt. Når jeg aldri gjør det, så tenker jeg det er litt skjønn hva jeg mener, Tone. Skal vi ta de malede om til gult i sted, eller? Jeg har fått veldig gul fase nå. Ja, ja.

Gult er veldig kult altså. Vi er jo i en gul fase selv. Vi er i en gul, kanskje vi skal bare male over. Og det er jo tilbake til 90-tallet også, hvor gult var ganske kjærkomment. Absolutt. Vi er veldig glad i gult. Og jeg elsker det gule soverommet ditt.

Og du insisterer på at tapeten til Else, som har en det er jo egentlig en klassisk tapet. Ja, det er en veldig klassisk tapet. Det er en fugletapet med gul. Og det heider vi på her i interiøret. Og det var du som ville ha gult soverom, og jeg var bare sånn først, nei, nei, nei, det går ikke. Og så tenkte jeg meg litt om. Dette er lyksus, dette er jo det å jobbe med

Tone Kjoppe er det mest diva til mitt liv. Jeg får så tynn hjemmefra nå. Heldigvis pappa finner ikke den podcasten, for dette er jo helt sykt. Men det som jeg liker aller best er

et foto jeg har som jeg har hjemme fra en familiemiddag eller hjemme hos mormor en ekte helsekoss som jeg hadde likte veldig godt og hadde i et fotoalbum og så var det da en fellesvenn av ditt og meg, Julie som stjal det til 30-årsdagen min og kjørte et stort fotoprint som jeg tenker bare at du bare tar en minne og så bare blåser opp som svært men gjør det til noe som passer i 2023 da

Det er et megatips, for det er et bilde med personlighet og et sånt blikk i noe som føles både interessant å se på for andre som kommer i nå. Vi har jo snakket om at bilder er så viktig å ha de minnene, men at man kan styre unna litt sånn Japan-fotoprint av et ...

iPhone-bilder. Så det er liksom noe med rammer, og det fungerer så godt, og så er det jo et rørende bilde også. Ja, men det er litt slett bare at man bare minner, altså jeg

heier litt på at jeg er lov til å være litt melankolsk. For det er jo der du skal være, og mesteparten av dagen er jeg på et fucking stort kotorlandskap, hvor du får kjeft for å legge inn en liten kopp. Jeg tenker at da kan jeg inn i hula mi, så kan det bare blomstre over minre god stemning. Åh, jeg elsker det. Tone, hvis du skal ha det kritiske blikket på

svart hatt, som man kalte det på Vesteras, eller noen litt sånne briller. Hva synes du gjenstår i boligen til Elsa, hvis du skulle spille noe? Hva skal til her nå for å optimalisere ytterligere? Ikke så veldig mye, altså. Det er veldig lite. Det ene er jo lamper, og det har vi snakket om. Det snakket vi om ved juletider, at nå må vi jasse opp lampesituasjonen hos deg. Innspill, hva med lyspærer?

Ja da, det også hjelper. Ja, ofte er lyspæren godt da. Det er jo ikke noe sånn, altså det er litt mørkt der. Så jeg pleier ikke å skru på lyset når jeg går ut om morgenen utenfor badet. Jeg skjønner. Det er en slow oppvåkning. Så jeg har blitt litt glad i det på en måte, men det kan være mer lampegrønn. Og ellers, rydding. Rydding. Elsa har jo faktisk et gjestrom. Ja, men det ser jeg jo aldri i Elsa.

Det er et gjesterom som jeg ridder i en gang i halvåret. Jeg har fått profesjonell hjelp også av Sunnøve. På TV selvfølgelig, for det er der jeg lever livet mitt. Hvert halvår fylles det opp en av ting. Klær hovedsakelig, men også ...

Pant, jeg beklager Jeg er en rotet Jeg er såpass enkel Skitt med pant selv Men Else, stemmer det at passe At Synøve fant passe ditt Når hun ridde på TV-steg Det var en del ting som de sa etterpå Synøve Skarbe kommer inn Og skal rydde Hun hadde jo en serie på TV-Norge Og da er det en del ting som etterpå de sa Er det greit for deg at de faktisk har med dette? Ja

For det var litt sånn harboevne. Og inne på gjesterommet så var det en søppelsekk, og der var det hønsenetting. Da hadde jeg brukt en kreasjon for å lage blomstvegg en gang. Og under hønsenettingen så lå det en holdingsgrunn på buksa og passe mitt. Ok?

Det er to veldig private ting. Det er akkurat som at jeg har begynt å brenne, for det er det som skjer, jeg får besøk, og så dytter jeg alt inn. For det jeg har lært hjemmefra, er at du skal ha noen rom i det, så alt kan komme folk på besøk. Det er ikke så dumt råd. Det er noen representasjonsrom, og det er jo stua og kjøkkenet, så da kan folk alltid komme. Men inne på soverommet og gjesterommet, det er det altså dødens foregård.

Så det er litt dumt når du bor i en leilighet, og så at det blir mindre og mindre i epistasjonsrom. Så kan jeg bare ha folk på besøk i gangen, liksom. Så jeg må prøve da. Men det tenker jeg, påsken muligens. Påsken muligens. Vi synes jo, basically, at dere skal klare seg godt. Vi roaster deg litt. Vi synes jo det, altså. Vi digger å komme på besøk. Du har jo dessuten invitert hele det norske folk, titt ofte inn. Altså, det her er jo med...

Erna Solberg har jo vært inn hos deg. Folk som strever har fått lov å komme inn. Det er jo et reust og generøst hjem som du snakker om, Tone. Jeg elsker hjemmet ditt. Jeg elsker McDonalds'en, selv om jeg var veldig lei meg første gangen jeg så den hjemme hos deg. Da tenkte jeg bare, åh Gud, hva skal jeg gjøre? Var du lei deg? Ja, jeg synes jo den ikke var noe fin. Var du lei deg? Jeg var litt sånn lei meg, for jeg tenkte, i alle dager skal vi klare å få dette.

Det er fint nå. Men over deg som en sengegavl. Ja, men husker du før det var sengegavl, så sto den bare sånn random et eller annet sted der? Nei, det var rett på sengegavl. Var det rett på sengegavl? Men det var før vi malte da. Ja, men kanskje du var med frilint nå? Ja, det vokste på meg da. Du har smittet av det. Ja. Livsgnisten har smittet som klamydia. Ja, for nå elsker jeg den. Men det som er ...

Jeg trenger jo egentlig en gang i halvøret for jeg har lyst til å flytte hjem til pappa. Jeg trenger grenser. For en periode hadde jeg jo ikke kleskap. Brukte telt.

Så det hver dag. Jeg hadde et leketelt som sto inne på soverommet. Jeg gikk inn i teltet og skulle finne hva er det. Helt intuitivt finne noe å ha på meg. Det blir kokosstil av det. Det blir vanskelig, ja. Er det sånn at du fortsatt har en boligdrømmelse? Kommer du kanskje ...

i fremtiden til å flytte på deg igjen, og hva i så fall er det du drømmer om? Jeg synes jo det å flytte er veldig vanskelig, fordi det er de minnene da, ikke sant? Så da må du jo ned i karie, liksom, og det er litt som å gå i terapi. Ja, for du tenker at du kan ikke ha med alt. Nei, det er jo som å gå i terapi uten terapeut. Jeg husker jo ofte at den forrige gang jeg flyttet, så sto jeg mye på natten og pakket og gråt og sånn. Og da hadde jeg

et flyttebryllup hvor det var en mann jeg må ha hjelp og da sto jeg og holdt opp på sånn ananas og så sa jeg sånn denne anasen den har betytt så mye for meg og så sa han sånn unnskyld men jeg må bare minne deg på at jeg får timbetalt så vi må kjapp kjapp kjapp her liksom så det er litt vanskelig men en gang så skal jeg flytte til et sted hvor rett og slett er enda litt mer lys ja

For det er en balkong hvor det aldri har vært sol. Jeg skjønner. Jeg synes du hadde kledd et sånt sveitsrus med en sånn glassveranda og noen trapper ned hvor du bare kunne gå ut på gresset. Det var nydelig. Da finnes det en gammel mann. Jeg snakket med en venn i går hvor langt opp man kan gå i alder, og

Da sa ikke vi relasjonelt. Ikke boligmessig, men da sa jeg at jeg synes til og med Jack Nicholson er litt kjekk. For han er gul, han har jo fatt meg 85 år. Så kanskje jeg skal prøve å finne en gammel kropp med sveit i hvilen. Å lord. Else, har du med deg noe til oss? Vi hadde et ønske om at du skulle ta med deg noe hjemmefra som vi kunne

sett på? Nei, jeg bare synes jo dette høres jo veldig kvinneforetag ut, men intervjuer er gøy, og jeg er som et fluepapir på ting. Det ser ut som det er gøy, og det siste jeg kjøpte, tenkte jeg bare «Jeg tror du sa det, ta med det siste du har kjøpt».

Og da var det at jeg var på bar for noen uker siden. Altså en vanlig bar? Ja, bar Nero på Bislett. Og der var det, jeg var sammen med noen kollegaer, og da var det en liten figur der, som jeg etter og til kjøpte. Oi! Og den var

Det er et fillekjøp du har med deg. Et fillekjøp, ja. Og den synes jeg var så fantastisk. Men hver dag jeg ser den tenker jeg sånn, nei, du må ut. Du må ut. Og det er denne lille mannen her. Nei. Nei, hva da? Du som hører på. Hva da? Er det så stygt? Ja, det er ganske fint. Det er en ganske stygg figur. Dette er jo tilbake til en liten porselensfigur. Det er en gammel mann i en yngestol.

med en katt på fanget, dårlig utført, er det porselen, eller er det plast? Det er porselen, ja. Ja, det er vanskelig å se. Made in Romania. Ja. Jeg fikk ingen god følelse. Yes.

Jeg skjønner at du etter ... Du ser ikke valgmetod. Hvor sikkert er alkoholunits ... Dette var med tede, kanskje? Det skal sies at barn er jo ikke et vondt ord om det, men det er ikke et stilsikker sted. Det er det ikke. Men får det ikke noe ... Den kan gå på boden i kjelleren, den du snart skal flytte ut av. Dette objektet bekrefter litt det vi har snakket om nå i denne episoden, tror jeg. Du er en samler.

Du er impulsiv. Du lar deg rive med. Ingen god følelse. Jeg får ikke vondt i magen, men du finner ikke i min kokk eller noen andre kjennelser. Jeg tenker at den kvelden må ha vært jævlig bra, for at du endte opp med han der. Hahaha!

Du vet at Gøyler er god hvis du er så stødd gammel liten mann. Else Soss Fyreseth, det har virkelig vært en glede å ha deg her. Hva kan vi lære av å ha Else på besøk? Vær tørr å gå for det du føler for her og nå. Følg intusjonen din. Bare gønn på. Det er en annen ting vi ikke har snakket om i dag, og det er de

Else var og gikk forbi Tåsen Blomster som skulle legges ned. Hvem var det som fikk tak i Else-bokstavene? Det var en samme venn med McDonalds-skiltet, Lasse, som hadde kjøpt de gamle bokstavene i Tåsen Blomster, lysskilt, og så hadde han tatt ELSE, og så skrev han «Du er en narsisist. Dette vil vel du kjøpe?» Da var det gitt på, så da står det, sånn «Jeg blinker ned lyset med Else når man kommer inn».

Og jeg elsker de blå bokstavene. Når ting egentlig ikke passer inn, da er det helt perfekt. Da blir det så kult. Unntatt den lille gamle mannen. Ja, den var ikke fin. Det var på en måte glad. Det var den positive delen av alt du bringer med deg og bringer inn. Og så er det survennina fra Høyre som fortsetter å pushe på at du skal rødde opp litt, begrense deg, ringe 1-3 til Tone Gråken og si ...

når du gjør det, det er viktig strekk ut hånda når det blir for mye og så står det jo også for meg som du har et drømhjemmelse

drømmemenneske. Tusen takk. Nå er det veldig kaldt. Og det er fordi jeg ba de ta ned alle ovnene sikkert. Det er det dummeste rådet noensinne. Kommer intervjuer på besøk og sier sånn, du kan ikke ha ovnene i matcheriket. Det er det dummeste. Og etter det har jeg ikke hatt et besøk, for det er iskaldt hjemme hos meg. Så ikke hør på tonen, når det kommer til farger og sortering og alt sånt. Men praktisk rent sånn

varmetekniske ting, nei. Takk for at du hørte på denne uka også. Vi er her neste uke også. Takk for at du kom, Else. En ære. Skal gjemme Rydde. Ha det.