57. Trend nå: Optimistisk interiør

Tone, jeg mener det er en kjempetrend som jeg har lyst til å snakke om. Hvorfor, Herre? Jeg kaller det optimistisk interiør. det er det ordet, optimistisk interiør, det vil vi jo ha. Ja, vil man ikke det? Og jeg sier at dette er ikke helt fra eget bryst, for å si det på den måten. Dette har smarte folk i større publikasjoner enn dette snakket om. Men at vi liksom som en stor tendenstone så går det mot, ifølge fagfolket, At vi ønsker oss interiører og hjem som bærer en optimisme i seg, i form av litt mer lekende former, en fargebruk som løfter humøret, og hakker mer lekende løsninger enn hvis vi ser mange, mange år tilbake. Kan du si deg litt enig i det? Ja, og jeg er så glad for at vi skal snakke om dette, for jeg synes det er så viktig. Og det er liksom ... Det er så deilig å se at det kommer bare mer og mer av det lekende. Det skal ikke være så utgivelig, det skal ikke være så konformt. Hjemmet vårt kan åpnes opp og være ... være liksom lekent, men likevel så kan man ha en kanskje viktig middag rundt spisebordet med business forretningsforbindelser da, som du inviterer hjem til deg uten at det skal være veldig sånn strengt som stål liksom. Ja, og det her høres kanskje ut som en sånn litt noen skjev observasjon, men det er er litt større enn som så til deg som hører på. Fordi dette med, når vi ser på tonangivende designere, hvis man skal se på hva som beveger seg, så må man jo også se på pengefolketone. Altså hvordan de mest eksklusive interiørene lages, og hvor de henter, når de henter inn interiørene. interiørarkitekter og velger fra øverste hylle for å lage hjemmene sine så ser vi det også der og da begynner det på en måte å bli, da vet man at trickle down effekten blir ganske stor så dette blir noe vi vanlige folk også driver med og det man kan si da eller det man kan se er jo at når rikingene og toppnotts arkitektkontorene bruker dette litt bevisst i det de skaper så kan man på en måte tørre å kalle det en tendens. Selv flotte, svære prosjekter som tidligere kanskje hadde en sånn tung, maskulin pengeaura, ser nå hakke mer feminin og litt mer leiken ut. Ja, det er noe ved det som ikke er så konformt lenger. Det kan være fargen, det kan være en lampe, det kan være kunstverket. Vi ser en mye mer uhøytidlighet i et rom som før ville vært veldig klassisk tidligest. Det du og jeg kaller kjedelige. Ja. Eller om vi kaller det det. Dette handler jo om store ting. Det diskuterer jo fagfolka. Når endrer ting seg? Når får vi disse tendensene? Kan man kanskje litt toppe meg og tenke at verden framstår kanskje litt uoversiktlig, har mye vi ikke vet, og så videre, og vi får det tett med på oss hele tiden. Vi lever i en evig nyhetsstrøm. De pausene er vanskeligere å få. Da er det jo da sosiologer og journalister trekker frem dette at da blir hjemme enda viktigere. Å være den arenaen hvor vi får trukket pusten, kanskje trukket på smilebåndet, at vi omgir oss med noe som i hvert fall ikke tar oss som føles for hardt og kaldt. rett og slett. Vi må ha den rammen rundt livet. Så det jeg tenkte å snakke med deg om, Tone, når vi liksom tillater oss å si at det er en tendens, så er det jo også at det er veldig kult, da. Det ser jo fett ut. Ja. Det gjør det. Og da kan man jo si at det er alt fra de avrunda møbelene som jeg snakket om, som nå er jo det overalt, altså runde stolrygger, bollete sofaer, runde bord, ikke minst, og rare former på keramikken. Vi ser det overalt. Overraskende lamper, ting og ting som skjer. Men også dette med at vi opplever det kanskje som Man kan jo kanskje si at det har en litt mer feminin energi, kan man ikke si det? Jo, og det liker jeg så godt. Den feminine delen i interiøret er mye sterkere nå. Vi tør å være mye mer feminine. Og jeg tror også det går litt på det myke vi trenger, det mykere, softere hjemme. Hvis vi tenker et hjem fra 60-tallet, det var hardt altså. Det var liksom maskulint. Ja, hvis man blar tilbake i bonet, som er gøy å se fra gammelt, så er det jo strammere linjer hele veien. Og så kan man si sånn, er det maskulint? Ja, men hvis vi skal tenke på kvinnekroppen, er jo rundere. Så det er jo liksom de avrunda formene Det tilhører den feminine verden, kan vi si. Så det føles mer feminint. Men jeg vet jo at du er veldig fan av den balansegangen. For alt skal ikke være rundt og bollet og rosa. Nei, det kan ikke være for mye av det heller. Det må jo være nyanser av alt her. Og hele huset kan jo ikke være veldig optimistisk i alle rom overalt. Det kan være små hint her og der. Det er det jeg tenkte vi skal ha litt ned i dag. Hvis du tenker på klisjeen på noe sånn leket, så er vi jo over i barnehagen. Der er det jo klatrestativer, blått og gult og rødt. Det er jo laget for lek. Det er et veldig barnslig interiør av en grunn. Og så kan man tulle litt med sånne her, som jeg har noen referanser til, sånn ... lekerommet på reklambyrå, liksom. De var jo tidlig ute med å ha sagt, ok, her har vi flipperspill, og her har vi rare møbler, og hvorfor trenger du å gå inn døra? Du kan jo gå inn vinduet, altså, den type ting. Det er ikke helt der vi skal. Vi skal liksom inn i interiøret som fremstår litt lettere og mindre høytidlig. Og hvorfor gjør de det? Hva er det vi adder i rom, eller hva er det vi tilfører i rom som føles litt sånn, ja, Litt mer lekehjent. Ja, og litt mer optimistisk. Hva ligger i de interiørene? Det er kanskje fargevalg. Det kan være fargevalg. Det kan være pasteller. Det kan være en gul vegg. Det kan være en lampe som skiller seg ut i et kult objekt. Det kan være kunsten. Ja. Det kan være stolen som bare popper opp og er skikkelig artig. Fordi jeg vet at du har en sånn grunnregel, og det er at alle rommene på en måte skal ha en liten overraskelse. Hva ligger i det på en måte? Der er vi litt inne i essensen, synes jeg. Ja, og det kan være kunstverket, det kan være dekoren, det kan være vasen, eller det kan være ... Det kan være lampa, som jeg sa. Det kan være at det bare er noe uventet, noe som ikke passer inn i resten av alt. Hvis det andre passer ganske godt inn, så er det veldig greit å variere. et langt spisebord med tolv like stoler. For guds skyld byttet du i hvert fall fire av dem. Allerevel bytter du et halvparten, og så tar du inn halvparten nye med litt forskjellige former, kanskje to og to stoler. Da bryter du opp med en gang, og gjør rommet mye mindre statisk og konformt, og litt mer lekent med en gang. Det er sånne små justeringer der, som er med på å skape det miljøet av en form for sånn Ja, ord i lekenhet høres så tøyset ut, men det er mindre formelt, som du sier, og som er med på å gi en god følelse til den som er der. Jeg vet at du også har snakket om at dette med å skape, det er jo litt sånn som hun, hvis dere husker hun, Marie Kondo, hun rydder Gudina. Hun har den legendariske spark of joy. Hvis en gjenstand eller ting ikke gir deg en liten spark of joy, så skal dere ha den. Bare ut med den, med en gang. Og det er jo beinart selvfølgelig, og ryktet går, om at Marie Kondo måtte tunene rydde gjemmet bittet til henne når hun fikk barn. Hun har sagt det. Ja, Selv hun har nyansert det litt. Ja, nyansert bittelitt i den. Noe antakeligvis inn i hennes bolig som ikke bare gir spark og joy, men jeg synes det er et gøy uttrykk. Fordi jeg føler på en måte, uten å tenke på rydding i det hele tatt, så tenker jeg at det er en ganske god regel med det vi omgir oss med. Jeg tenker på sånn, når jeg er hjemme hos deg, Tone, så vet jeg jo at de gjenstandene du har, jeg ser på en måte at de gir deg en liten spark of joy. Ja, men de gjør det. Enten så er det historien, eller så er det formen, eller så er det bare at det er noe eget. Det har personlighet, og det klær meg. Og jeg tenker sånn, veldig mange tror jeg ikke glemmer å tenke på seg selv. Og så tenker de, de skal tenke en kombinasjon av at det skal passe mannen og en selv, og liksom arkitekturen eller stilen. Nei, altså vi er ferdige med det. Glem det liksom. Glem arkitekturen eller når huset blir bygd. Glem du kan ikke huske på mannen din hver gang. Du kan heller gjøre en en kombinasjon da. Men tenk liksom hva du brenner for, hva som du virkelig faller for, eller noe som passer perfekt til mannen din, som du vet er noe som betyr noe for han. Det er da det blir spennende intervjuer, og det er da du skaper det miljøet som faktisk gir deg de gode følelsene. Og det er jo noe av det som vi har fått spørsmålet om, er jo ofte at man står i sånne, jeg vet jo hvordan det føles, du står med noen rom, og du står kanskje på scratch, og det er mye man skal tenke på, det er ting man skal investere i, og så videre og så videre. Og da kommer vi og snakker om Sparkle Joy, så kan det kanskje høres litt irriterende ut, men det er likevel en slags grunnregel som tar interiøret ditt et helt annet sted, fordi det er da du også kommer litt nærmere noe som har egenart, hvis vi skal være helt ærlige. Ja, og som er varig. Jeg mener også at det er mer varig når du bryter. Hvis rommet har en karakter og en stil, så blir det veldig sånn Det blir litt kjedelig å komme hjem til det rommet hele tiden, for det er så forutsigbart. Det er det samme, og du ser ingenting, fordi alt der bare går i ett. Du trenger noe som bryter. Du trenger et maleri som gir deg masse farger, eller masse glede i et uttrykk, eller et godt minne. En ting som er trukket frem, som er litt sånn rundt innredning generelt, det er at man kan få litt sånn prestasjonsangst i en innredningssammenheng. At jeg har kanskje gått i innkjøp av en bolig, den ser sånn og sånn ut, nå skal jeg inn dit og lage rom, og jeg vil at det skal være fint der, jeg vil at venninne mine synes det skal være fint, og at jeg skal trives. Man får plutselig sånn, og hva synes vi i mor om kjøkkeninnredningen? Plutselig er det ganske mange ting som spiller inn i tillegg til alt det vi bærer med oss fra hva vi har vokst opp med. Hva er god kunst? Hva er riktig å ha på veggen? Hva er skikkelig feil? Man kan jo få helt sånn Man kan bli litt engstelig for å gå i gang. Skjønner du hva jeg mener? Også veldig engstelig for å gjøre feil. Man vil jo tekkes svigermor eller foreldrene sine når man skal innrede. Men man må bare glemme. Og det store spørsmålet med det som mange fortsatt bruker som et uttrykk, god smak. Man er redd for å tro feil. Hva sier du til sånne som meg som kan bli engstelig for å tro feil? Da tenker jeg at du må Du må tenke litt mer på hva som gir deg glede. Hva er det som gjør deg glad når du kommer hjem? Hjemme hos deg så kommer du hjem i den grønne gangen, og så ser du videre på gullspeilet. Du har noen kombinasjoner som er helt særegent, som er bare deg, Diken. Og alle gjestene ser det med en gang. Det er statement med en gang vi kommer hjem til deg. Nå er vi her. Det er akkurat her, liksom. Hos deg. Det er ingen andre som har det akkurat sånn som du har det. Det er fantastisk. Det er litt sånn glede. Du får umiddelbar glede med det. Jeg elsker at man kan snakke om det som et premiss i hvordan man skal gå frem i innredningen av eget hjem. Det er også en måte å ta tak i interiøret som er litt mer etablert, er det ikke det? Nemlig at du har bodd en stund, men føler du mangler noe. Har du noen gode grep å ta da, hvis man tenker sånn, jeg har jo allerede kjøpt meg ditt og datt. Og det er strøkent her. Ja, det er på en måte strøkent. Hva skal tiltonet for å få den ... Den der piffen av noe Her bor jeg Dette står jeg for Hva skal jeg se litt etter da? Det er kanskje de litt sånn uventede tingene Kanskje det er noen minner du har satt bort Som du har kjøpt fra en reise Noen rare skulpturer som du aldri har fått plassert Kanskje du skal gå på lappemarked, kanskje du bare skal kjøpe noen gamle trebokser som gir en sånn struktur eller et eller annet inn i det rommet som ikke, hvis alt treverket bare er sort eller bare lys, tre nordisk. Hvis du har det nordiske stilen, alt er helt korrekt nordisk, så for guttskyld finne deg sølvkule, eller kjøp noen blomster i noen knæsje farger, bryt opp bare en blomsterbukett. Eller du kjøper silkeblomster i noen skikkelig kule farger. Det er her vi skal tørre å prøve oss litt frem. Og jeg vet at du, der er vi jo litt tilbake til noe vi har snakket om i interiørrådet tidligere også, Tone, hvordan du Når du stiler, rett og slett, så gjør du jo litt, du gjør det jo, jeg håper å si på autopilot, ikke til forklaring for skillsa dine, men du har jo sånn, vant til dette her, men du gjør jo en hel del ting. Når du går inn hjem og skal ta bilder for eksempel, så løfter jo du ofte fram ting. Det er jo ikke sånn at du har med deg av og til litt ekstra styling, men du bruker jo også ting som folk har deg fra før. Men det jeg tror veldig mange opplever når du er på busek, er at du liksom, åja, skal du ta fram den? Skal den stå der? Ok, ok. Og så ser det veldig kult ut. Men da har jeg jo inntrykk av at du plukker fram liksom Du ser jo hjemme på en ny måte, og så henter du vel frem det som kanskje er litt mest personlig? Ja, ofte så går jeg da i skaper og sånn, og så finner jeg ofte sånn, for eksempel så samler jeg sammen ting. Det også er lettere å få blikkfang hvis man samler ting i en gruppe. Så hvis man har for eksempel sånne veldig mange fine lysestaker eller vaser da, la oss si vaser, masse fine glassvaser i forskjellige farger. Ja, kjenner meg igjen. samle de sammen i en gruppe. Ikke sett en fin vase der, og så en på kjøkkenet, og så en på soverommet, og tre på badet. Altså samle alt i en gruppe. Og da får du jo det litt mer lekende gale, fordi da blir det forskjellige, kanskje de er fra litt forskjellige tidsepoker, de har forskjellige former, forskjellige farger. Med en gang så skaper du en ubalanse, som gjør at blikket ditt vil dras dit. Jeg synes det er et veldig godt råd, og jeg ser at det skaper helt sånn uventet, hva skal Det er en form for historiefortelling da, hjemme, og trafa med disse minnene for eksempel. Og der har vi jo kommet til en tid som vi har også snakket om før, Tone, men dette med at liksom, oi, nå er vi plutselig inne i en periode hvor ingen har bilder av barna sine fremomtrent. Altså sånn, satt litt på spissen da. Og vi lever jo også, det har jo sett blitt kommentert, at mange har en sånn Jeg håper å si evigvarende visningsleilighet, hvis du skjønner hva jeg mener. Ja, det er en slags leilighet som skal føles sånn, ja, men her kan vel alle bo da, men hvem bor her? Den evige ideen vi kan ha om at vi har lyst til å ha litt egenart i huset vårt, eller i leiligheten vår, men alt vil bli present når man på en måte er på handelskjøring. litt sånn kortvarig handletur, hvis du skjønner. Altså man trenger jo en del ting hvis man starter på nytt i et hjem. Så er det jo så mye man skal kjøpe på en gang, så blir man plutselig sånn, åh ja, nå ble det vel dette da. Og så står man igjen og ønsker seg at det skulle vært litt annerledes. Men da ville du tatt frem ting, satt frem mye av det du tenker som du er litt ekstra glad i selv. Samlet det sammen i grupper. Sett det litt på display. Sett det på display, kanskje også til og med male veggen. Ja, altså gult, det høres helt crazy ut, men gult kan være kjempefint. Det kan gi den der wow-effekten i et rom. Du kan male taket i en nyangse. Altså bare sånn, skape en sånn ubalanse i rommet. Hvis du har det helt sånn plain, streit, litt sånn visningsleilighet. Gjør litt sånn ting for å få din personlighet inn der. Jeg synes det er artig, eller det jeg vet med fargebruken som du egentlig har hatt, med deg så tar jo ting du er jo tidlig ute selvfølgelig og så er det en saktegående bølge så er det flere som prøver seg på det men du var jo veldig jeg vil jo si at du har vært tidlig ute med å insistere på at en sånn skitten rosa er en farge for alle ja og nå ser vi jo nå så jeg nettopp gjennom en del interiørmagasiner fra både USA og Europa og da er jo det Det er absolutt mye rosa nå. Og det er ikke bare hos barnefamilier eller damer. Det er hos menn og singlemenn. Singlemenn som maler i rosa. Hva sier det om tiden vi lever i nå? Å, takk. Det er så fint, for det er det feminine som vi omfavner på en helt annen måte. Det er ikke guttefarger og jentefarger. Vi er ferdige med det. Herregud, vi er kanskje litt ferdige med å si at det er en jentefarge i seg selv. I det hele tatt. Det er en vakker farge. Det holder å si at det er en vakker farge. Rosa gir oss glede. Det gir en fin følelse. Man ser pen ut i et rosa romål. Ja, det gjør det. Man får en god ... fin glød der inne på en måte det blir sånn godt rom å være i Den fortsetter å være der, og den er jo en del av dette med for eksempel gult og rosa, som vi har en egen episode om. Hva er greia med gult og rosa? Fordi det er så tydelig nå at både gult, rosa og også nyanser av grønt, men blått, altså en mye bredere palett med farger brukes nå i interiører over hele verden, vil man kunne si. I tillegg til ganske dristige innslag av tekstiler og tapeter. Ja, og det er gøy. Det kommer masse. Da kan man virkelig snakke om den optimistiske trenden. Det å kombinere tapeter, stoffer med mønster. Det er så gøy å få inn litt mønster. Man kan ha en tapet, og så kan man ha sofa i samme stoffe, trukket om i samme stoffe som tapeten. Det er så kult. Jeg blir jo veldig begeistret av det, Tone. Og så vet jeg særlig, det må vi nesten legge ut et bilde til deg som hører på nå, hvis du sitter med mobilen og scroller, altså Lily Allen, sin bolig, den har gått som en liten farsott i Zoomet, nettopp fordi, hva er det du kaller den der, cottagecore? Hun har virkelig et hjem... som omfavner den britiske tapet- og stoffkulturen i møte med noe. ordentlig gøy og moderne og absolutt optimistisk interiør som bare det. Det omfavnes fra hele verden nå. Det er mye grønt og rosa. Jeg vil ikke si ellevilt, for det er ikke det. Det bare føles selvfølgelig nydelig. Og den har nok truffet det hjemme til Lille Erlend. Det er fantastisk. Det har truffet en nerve der ute, som jeg tror viser litt det suge mange av oss føler på etter noe mer. Noe mer. levende noe sånn. Og det å få det tredimensionale, det å få tapet, det å få, men bare det å ha en tapet på veggen, og så har du et sofaen i samme samme mønster. Det er jo bare så kult. Stilla meg, kartene jeg har akkurat lansert en egen kolleksjon. Du ser den hos Expo Nova. Det er bare så kult. Kjører hun litt sånn lag på lag? Ja, ja. Repeterer mønster og sånt. Samme tapet og samme sofa. Det synes jeg bjeffer helt vilt, hvis jeg skal være ærlig. Det er optimistisk for meg. Det er noe helt annet. Da går vi et steg videre, og vi lever i 2023. Ja. om favn det som skjer og vi trenger å ha glede hjemme vi trenger å glede oss hjemme det skjer så mye i verden, alt skjer så fort og verden er så uforutsigbar nå det er ikke sånn at nyhetene er de samme uke etter uke ting forandrer seg så fort og vi trenger det optimistiske, positive, glade hjemme jeg er enig, jeg tror det henger litt sammen med at man kanskje nesten også hele den der debatten om skjermtid akkurat som man nesten har lyst på litt mer sånn analogt hjem altså vinylplater og tepper på gulvene og litt mindre sånn flimreskjerm ja Man ser at det er en tørst etter å få omgi seg med noe lyktig. Stemningsfullt, ja. Ukas annonsør er Right Price Tales. Tone, fine baderom, det vet jeg er en lidenskap for deg. Et av spørsmålene som kommer oftest inn i innboksen din på Instagram, det er jo fra folk som spør deg til råds, hvordan få til luksusfølelsen på budsjett på mitt eget bad? Da har jeg et kjempegodt forslag. Store poliser. lyse farger, gjerne beige toner. Og ton i ton fug også, eller? Ja, ton i ton fug! Det gir bare enda mer luksusfølelse. Og jeg har tre fliser som jeg har valgt meg ut her, som er mine favoritter. Den ene, den heter Carbis Gold. Formatet her er 60x120. En annen ting er jo at gold... Altså, liker du gullstilen, vil du ha gullarmatur, da har du flisen din her. Så har vi Sermat Natural. Den flisa er 80x80. Husk at jo større flis, jo mer luksusfølelse får du. Den passer den lyse nordiske stilen. Den siste favorittflisaen min, den heter Mononix Mate. Den er skikkelig klassisk, tidløs, blir aldri feil. Formatet her er 60x60, så den er svær denne. Og inne på rightprice-tiles.no, der kan man se hele sortimentet av fly, sant? Det kan de, og det er så svært sortiment, så du kan gå deg litt vild. Og i tillegg så har jeg Right Price Tiles, også en kjempefin baderomsinnredning, min favoritt for luksusbade. Det er Nordic. Den Nordic-serien er helt råfin. Og så har de kjempefint armatur. Og de har de fine, runde speilene med leddlys. Og der har du et tips, da. Ja, det har jeg. Speilet kan aldri bli stort nok. Husk for det. Du trenger større enn det du tror. Og apropos budsjett, Tone. Vi har jo laget en helt egen poddepisode, vi. Om luksus på budsjett. Den kan jo lytteren gå og høre på for å få enda flere tips. Det burde du. Er det sånn, Tone, at vi har et tilbud oppå de allerede hardt presset prisene. Om vi har. Du får 20 prosent på ordinære priser hvis du bruker rabattkoden TONE20 og dette gjelder fram til og med 30. juni. Så de allerede hardt presset prisene, de har trykket enda et tak ned til deg, kjære lytter. Jeg synes jo det er alltid morsomt å snakke med deg om hvordan du, litt tilbake til disse blikkfangene i rommet der, fordi hvis vi skal tenke litt på det, hvordan du innreder rom, så har du jo fortalt tidligere at du er ganske opptatt av at du skal dirigere hvor vi som kommer inn i rommet ser. Kan ikke du forklare litt hvordan du gjør det? Jeg velger helt bevisst når man kommer inn i rom, hva du skal se, og fra hvilken vinkel du kommer inn. Sånn som jeg i stua mi, så har jeg tre dører. og jeg har et blikkfødang fra hver vinkel og det er litt sånn, tenk på hvordan folk opplever rommet ditt når de kommer inn i stua di når man går fra gangen inn til stua hva er det de ser da? det er jo egentlig bestemte steder det er jo inngangsdørene selvfølgelig til det rommet det er ikke umulig å få til det nei, det er veldig lett Vi blir etter det. Når du kommer inn døra, hva vil du føle når du kommer inn der? Hva vil du at gjestene dine skal føle? Hva skal det uttrykket gi deg? Hvis du har helt sånn visningsleilighet-stil, Så er det liksom for eksempel da, hvis du kommer rett i, sånn som hos meg da, når du kommer fra gangen, og så går du inn i stua, så har du et veldig kult koffeteblebord fra B&B. Jeg elsker det. Må bare sies i glass. Ja, det er ikke akkurat feil. Nei, det er helt nydelig. Oppå der så har jeg en stor sølvkule akkurat nå, og masse blader. Ja, den er ganske puss i den kule da. Den er veldig kul, jeg elsker den, og den er det blikkfanget akkurat nå. Ved siden av masse sånne dyftely som jeg bare har samlet sammen i en hev. Ja. Jeg blir glad av den kula, for den er helt sånn overdimensjonelt. Det ser ut som en julekule, som du har puttet i en forstørrelsesmaskin. Det er en julekule. Er det det? Ja, det er bare veldig svært. Det er sånn som kan ligge under juletræer. Du får ikke hengt den på, for det må ligge under. Nei, det må ligge under. Ja, det er dritkult. Men Men alternativ da, neste gang jeg bytter ut den kula og hva jeg kommer med da, da tenker jeg rett og slett at det er en sånn kjempestor vase med en veldig fet bukett, med veldig glade blomster, for nå er det sommeren, det er liksom høysommer snart, så Så jeg tror kanskje jeg går for noen silkeblomster i knallfarger og lager den fete buketten der. For du er jo en som aldri gir deg på de der gøye, jeg kaller det gøye, men de der overraskelsene i et hvert rom. Og det betyr ikke at de er tullete, men de er spennende å se på. Jeg ser det som spennende å se på hjemme med dittone. Og jeg ser jo også at når jeg går litt inn i materien på egen hånd og ser gjennom masse internasjonale inspirerende magasiner og følger med litt på forskjellige arkitekter og designere der ute, så er det jo akkurat som det er noe dere får til dere i din bransje, det der Det der! Det var overraskende. Men samtidig litt selvfølgelig allikevel. Det er ikke sånn malplassert, bare helt koko. For den kula ser veldig kul ut, og den ser jo ikke ut som en julekule, men det er faktisk det det er, og det å kunne bruke ting, jeg liker jo det da. Altså jeg bruker den under juletreet, før pakkene kommer, så har jeg et par sånne kuler under treet, ser immer kult ut. Og så bruker jeg den ellers i huset resten av året. Og den er Jeg vil jo kalle det en slags lekenhet, for du er ikke så redd for igjen. Du har ikke den frykten i deg for å å gjøre noe som ikke blir fint. Jeg tenker at den frykten, jeg bruker ordet frykt, det er et sterkt ord, men jeg tror den hemmer ganske mange av oss, sånn som meg, at man begrenser seg litt, fordi man tenker at det blir feil. At man prøver ikke engang. Det er helt riktig. Veldig godt poeng, Dicken. Det er å tørre å prøve. Ja, for da er det jo ganske mye av det. Da snakker jeg ikke om det store spisebordinnkjøpet, eller sofainnkjøpet, men jeg snakker egentlig om det som skaper stemningen i et hjem. Det er jo lettere å flytte rundt på og endre og ta litt vekk eller til og alt sånt. Så det har jeg fått som en ny Det har jeg blitt flinkere til etter at vi begynte å jobbe sammen. Det der med å flytte eller teppe hvis ikke det funket der. Kan det plutselig funke i et annet rom? Eller jeg tar ned det speilet og setter det i boden en periode, og så plutselig bare «Åh, det skal jeg jo ha der». Det at man tør litt sånn… Variere. Variere litt, og i tillegg ikke være så engstelig for at noe kanskje ikke ser fint ut på første forsøk, for da er det bare å ta det ned igjen, eller sette sammen på en litt annen måte. Ja. Og så tror jeg også en annen ting som jeg bare vil skyte inn når vi snakker om denne optimistiske trenden, det er jo det den følelsen man får når man kommer hjem, den vil jeg at alle skal tenke på, den følelsen så er det et rom du kan være leken i, så er det også gangen. For den følelsen når du kommer hjem i ditt hjem liksom, gjør gjerne noe crazy noe gøyalt, noe leken. Ja, det elsker jeg at du sier, og vi har jo en egen episode vi, om gang, hvor hvor du blant annet er inne på dette med at vi alle har jo ofte gangen som et sånt område hvor det er, jeg håper å si alt for mye som skjer og litt for liten plass, det er jo gjennomgående for de fleste av oss, men da husker jeg at vi snakket om dette med å løfte blikket altså at du får alle til sånn når de kommer inn hvis du innreder en gang for noen, eller for så vidt din egen gang også, som har disse kvalitetene, men at du gjerne får folk til å se opp på et stort speil, en fantastisk lampe i taket, at blikket bare løfter seg vekk fra paraden av Toffis sko. Ja, det er så viktig. At du bare at du får folk til å se borti fra alle skoene eller jakkene som slenger og henger og så bare, for sånn er virkeligheten hverdagen er jo sånn og jeg vil ikke, når jeg kommer hjem så vil jeg ikke bare se alle skoene eller som jeg har satt pent eller alle jakkene, nei, jeg vil se på noe vakkert og hvis man da for eksempel velger seg en lampe som tar såpass mye plass og oppmerksomhet at man liksom automatisk liksom løfter blikket litt kanskje også har et flott speil eller noe gøy på et her er vi vi lar oss udirigere blikket vårt går jo mot de kule tingene og så trenger vi den optimistiske følelsen vi trenger den gode følelsen jeg synes det er så viktig når vi kommer hjem at det er hjemme vårt og det er streit. Det kan godt være streit da. Men selv om det er streit, så prøv å tenke den der lille ubalansen. Se hvordan du går inn i rommene dine og se hva som kan gjøre deg lykkelig, som kan få blikket ditt til å liksom eller få deg til å trekke på smilebåndene når du kommer inn på kjøkkenet ditt, fordi du har en generøs blomster. Ja, og følg, liksom, vær litt tro mot det, og følg de instinktene der, for da blir det spennende. Hvis det er sånn at, nå tenker jeg på den julekulla ditt, Hone, hvis det var en greie for deg at du elsker disse blanke store objektene, eller om du er en person som er ordentlig glad i florale mønstre, eller, altså, hold litt på preferansene dine og se hvordan du kan bruke dem inn i et interiør for å skape det som faktisk gir deg den godfølelsen. Det er jo da det funker ordentlig. Ikke tenk alt for mye på hva de andre skal synes. Det er jo en holdt til på sikk kliché, men det er ikke så lett å holde den trua, holde den visjonen i et hjem helt levende, for det er plutselig så mange hensyn å ta. Og så er det liksom ... så kan det forvitre litt, men da kan man redde det inn igjen på et senere tidspunkt. Hvis man har gått i streitefella og tenker sånn, nå ser det helt likt ut hos meg, naboen, kusinen min og alle venninnene mine. Det er fortsatt håpetone. Man kan fortsatt få inn noe som vasser opp litt. Ja, og så tror jeg du skal ikke spørre, altså jeg tror veldig mange spør for mange liksom, skal jeg gjøre sånn, hva synes du, man kommer med ideer og forslag, og så blir liksom, kanskje veninnen, eller foreldre, eller søsken og sånn, nei, nei, nei, jeg må ikke finne på det, og det blir så komplisert, og nei, det ser ikke noe fint ut, altså, du må følge din egen tro, altså overbevisning, og din egen stil. Jeg har Jeg har siste tips på den veien der som vi har snakket om også litt tidligere egentlig. Men det å på en måte være litt sånn visuell detektiv. Ta vare på de tingene som gir deg det jeg kaller, stjeler fra Marie Gondo, spark of joy. Når du kommer over det på Instagram eller i en butikk eller hva det skulle være eller noe du bare Huske fra du var liten, faktisk. Det skal man også huske på. Hva man virkelig ble begeistret for som liten. Kanskje det er noe du fortsatt blir glad av. Fløyelssoffa fra bestemorra di. Kanskje det er det du skal hente opp. Men uansett, ta vare på de visuelle puslebitene der. Og lag deg disse moodboardsene som Tone er veldig opptatt av. Og jeg også mener jo disse mappene. på Instagram er veldig godt verktøy og så kan man på en måte når man har vært der ute og sett og det er tusen avgjørelser å ta kan man gå litt tilbake til hva som var Sparks of Joy i moodboards og mapper og hele pakketet og se liksom ok, men her er det noen dette er meg, dette har jeg ikke gått leie av dette ser jeg fremdeles er veldig fint dette liker jeg dette blir jeg ekte glad gå for det Åh, jeg synes dette er så gøy å snakke om. Ja, det er det! Og nå får jeg lyst til å gjøre masse nytt hjemme hos meg selv da. Jeg får jo det jeg også. Jeg er jo syk. Nå vil jeg ha den blomsteroppsatsen med masse farger. Ja, den ser jeg formet allerede at du nailer til neste gang jeg hører. Ja. Hør på oss neste onsdag også. Vi er jo her hele tiden, hver eneste uke er vi her og jobber på. Vi gir oss ikke. Nei, det gjør vi ikke. Vi er jo ikke ferdige med det. Det er en milliard det må du ta. Følg oss på Instagram også. Følg oss gjerne der hvor du hører på podcast. Det er så hyggelig. Vi setter så pris på at du er der. Ha det!