‹ Tilbake til podkaster ‹ Interiørrådet

1/30/2026

234: Fredag! 2016 ringte og minnet oss om sorte kjøkken, IVF-behandling og Tones utsvevende liv

Podkasten ser tilbake på 2016-trender og personlige hendelser. Tone reflekterer over et utsvevende festliv før skilsmisse og covid, mens Benedicte deler om sin IVF-reise og karrierehøydepunkter. De diskuterer interiørtrender som sorte kjøkken og grå vegger, samt kulturelle opplevelser og endringer i selfiekulturen.

00:06

I fredagsepisoden av Interiørådet diskuterer de livsendringer og refleksjoner fra 2016-2026, med fokus på personlig vekst og deling av erfaringer.

06:55

Ti år har gått raskt, med refleksjoner om personlig utvikling og milepæler som IVF og familiens reise.

10:04

I denne episoden reflekterer de over minner og kulturelle opplevelser fra 2016, før verden ble forandret av COVID-19.

17:07

Talerne diskuterer hvordan alderen påvirker følelser av ungdom, livserfaring, og endringer i interiørtrender etter covid.

20:54

Diskusjonen handler om endringer i livsstil og estetikk, beslutninger og minner fra reiser og fotoshoots i 2016.

Transkript

Nevnt i episoden

Tone

En av podkastens verter, reflekterer over sitt utsvevende liv, reiser og personlige vekst i 2016.

Dikken (Benedicte)

En av podkastens verter, deler om sin IVF-reise, karrierehøydepunkter og kulturelle opplevelser i 2016.

Lasse Engeland

Produsent for podkasten Interiørrådet.

Vegard Larsen

Journalist og intervjuer for NRK Drivkraft, rost for sine intervjuferdigheter.

NRK Drivkraft

Et radioprogram på NRK hvor Tone var gjest og delte sin personlige historie om oppvekst.

Aftenposten

Avis hvor Tone først delte sin historie offentlig, noe som fikk stor respons.

Meksiko

Sted Tone var på sykehusopphold da hun booket intervjuet med Drivkraft.

India

Et av mange land Tone reiste til i 2016, blant annet for en yogaretreat og jobb.

Lofoten

Reisemål som opplevde en stor vekst i turisme, besøkt av begge verter i 2016.

Paris

En av byene Tone besøkte to ganger i 2016 som del av sitt utsvevende reiseliv.

Positano

Reisemål Tone besøkte i 2016, et eksempel på hennes mange reiser det året.

Napoli

Reisemål Tone besøkte i 2016, som en del av hennes mange utenlandsreiser.

Marrakesh

By Tone fløy hjem fra rett før covid-pandemien og nedstengningen startet i 2020.

Kongsvinger sykehus

Sykehus hvor Benedicte gjennomgikk en prosedyre som del av sin fertilitetsreise.

IVF-behandling

Medisinsk behandling Benedicte vurderte og senere gjennomgikk for å bli gravid med datteren Henny.

Hemme (magasin)

Magasin hvor Benedicte var redaktør i 2016, som ikke lenger eksisterer.

KKLiv

Magasin hvor Benedicte var på forsiden, og Tone var stylist for fotoshooten.

Cecilie

Venninne av Benedicte som eide huset hvor en 17. mai-fotoshoot ble arrangert.

Thomas Gjertsen

Komiker og nåværende eier av huset Cecilie tidligere bodde i.

Donald Trump

Presidentkandidat i 2016 hvis valg skapte overraskelse og en følelse av usikkerhet.

Prince

Favorittartist som døde i 2016, et personlig tap som preget Benedicte.

George Michael

Favorittartist som døde i 2016, et personlig tap som preget Benedicte.

Beyoncé

Artist som holdt en minneverdig konsert i København, besøkt av Benedicte og Else.

Else (Kåss Furuseth)

Venninne av Benedicte som hun var på konsert og fotoshoot med i 2016.

Mia Gunnarsen

Artist Tone dro på en morsom bobilturné med på Vestlandet i 2016.

Karpe

Musikkgruppe nevnt i sammenheng med konserter som Tone og Mia Gunnarsen besøkte.

Dansens Hus

Scene for dans hvor Benedicte så en intens og minneverdig nakenforestilling i 2016.

Julie (Andem)

Venninne av Benedicte hvis TV-serie 'Skam' hadde enorm suksess i 2016.

Skam

Populær norsk TV-serie som tok av i 2016 og preget Norge og verden.

Ingefærte

En sunn og rensende drikk som Tone anbefaler å lage for å få energi, spesielt om vinteren.

Deltakere

Vert

Tone

Vert

Benedicte

Poeng

Jeg føler jeg trenger en vitamininnsprøytning, Tone. Ja, men sånn har jeg det også, Dikken. Er det D-vitaminnivået mitt som har noen kritiske bunnpunkter? Hos meg tror jeg det er A, B, C, D-vitamin. Jeg tror jeg trenger alt det, altså.

Humoristisk underdrivelse av utmattelse og behov for energi.

Jeg har tenkt før at folk vil jo ikke vite hvordan jeg har hatt det. Jeg skal jo ikke snakke med de om ting som ikke er noe hyggelig. Det skal jeg jo ikke dele.

Refleksjon rundt sårbarheten ved å dele personlige vanskeligheter og bakgrunn.

Jeg synes det er helt nydelig at du deler. Jeg synes det er godt å høre fra folk som har ... ikke har vokst opp med i hvert fall ikke en sølvskje i munnen og på en måte lever et liv som mange kanskje ser litt opp til og så kommer det på en måte etterpå at det var min bakgrunn.

Verdien av åpenhet om utfordrende bakgrunn, spesielt fra suksessfulle personer.

Jeg lurer på om jeg aldri har kommet meg helt opp i ringa igjen etter 2016.

Refleksjon over en endret livsstil og energinivå etter et spesielt travelt år.

Jeg tror det kommer av covid. Jeg tror det kommer av årene etter. Ja, den sinnssyke pauseknappen. Den fikk også. Det var jo bråbrems over natta.

Covid-pandemien som en avgjørende faktor for en endring i livsstil og tempo.

Det var utrygt, det var veldig vondt å gå fra mannen sin. Det var veldig vondt å være i en skilsmisse, vondt å ha tenåringsbarn som skulle oppleve dette. Men likevel så ser jeg at jeg var veldig lett og ledig.

Kontrasten mellom en vanskelig personlig prosess og en ytre fremtoning av letthet.

Sort tre. Det var masse grå hjem. Sort kjøkken kom som en farsott. Det skulle være mye hardere kontraster. Det skulle være mange færre ting i hjemmene. Det var ikke så mye levd liv. Mye ryddere. Det skulle være helt strøkent. Og det er jeg så glad vi ikke har lenger.

Kritisk beskrivelse av interiørtrender fra 2016.

Jeg opplever at covid, det de gjorde som var veldig bra med oss, etter covid vil vi ha det tryggere, vi vil ha det varmere og lunere, men også fordi den verden vi lever i i dag er hardere og mer uforutsigbar. Den er ikke så trygg. Derfor tror jeg vi vil ha det mye koseligere, og vi bryr oss enda mer om hjemmene.

En teori om hvordan ytre omstendigheter påvirker våre preferanser for hjem og interiør.

Det der med å være i den der limboen, det tenker jeg at alle synes er greit. Det var mye verre. Det var jo som å være i gjørmehavet.

En metafor som beskriver vanskelighetene og ubehaget ved å være i en uavklart situasjon.

Jeg føler ikke alltid at jeg digger meg til på bildene, men jeg ser at jeg legger fjeset mitt i faste positurer. Jeg også. Og det liker jeg ikke. Det gjorde jeg ikke i 2016.

Refleksjon over endret atferd og bevissthet rundt egen fremstilling på sosiale medier.

Når jeg så på 2016, så tenkte jeg, det er tonen, nå skal du skjerpe deg, og så skal du legge ut mer sånn naturlig, jeg skal ikke være sånn, for det er som du sier, man blir vant til se sånn, der ser jeg smashing ut. Og så er jeg sånn at jeg vil alltid være så pen. Jeg elsker å se pen ut. Da blir jeg så lykkelig.

Ærlig innsikt i ønsket om å fremstå attraktivt på bilder og bevisstheten rundt dette.

Men mamma, du kan ikke se kameraet. Dette her er et kamera hvor vi ikke ser hvordan bilder blir. Ja, bare film, rett og slett. Ekte film. Ja, ekte film. Så her må du bare stole på meg, mamma.

Beskrivelse av barns bruk av analoge kameraer som en motreaksjon mot den digitale perfeksjonismen og umiddelbarheten.

Påstander

Tone har en bakgrunn preget av røffe kår og tøffetak, som hun ikke har snakket om offentlig før intervjuet på 'Drivkraft'.

Dette er en personlig avsløring fra Tone om hennes oppvekst og hvor vanskelig det har vært å dele dette tidligere.

Covid-pandemien var en 'sinnssyk pauseknapp' som førte til en 'bråbrems over natta' i folks livsstil og reisevaner, og som fortsatt preger energien og aktiviteten flere år senere.

En påstand om pandemiens dype og langvarige innvirkning på personlig livsstil og samfunnet.

I 2016 var det en naivitet rundt Donald Trumps mulige valg som president; 'vi trodde ikke noe på at det skulle bli han. Vi var ikke redde for det. Vi tenkte det går jo ikke an'.

En observasjon av den generelle holdningen til amerikansk politikk og Trumps kandidatur i 2016.

Interiørtrendene i 2016 var preget av 'sort tre', 'masse grå hjem', 'sort kjøkken som en farsott', 'hardere kontraster', 'færre ting' og 'mye ryddigere', med lite 'levd liv'.

En detaljert beskrivelse av de dominerende interiørtrendene for ti år siden, som kontrast til dagens stil.

Etter covid-pandemien har det oppstått et økt ønske om tryggere, varmere og lunere hjem, fordi 'verden vi lever i i dag er hardere og mer uforutsigbar'.

En teori som kobler globale usikkerheter til folks preferanser for hjemmets atmosfære.

Selfie-kulturen har endret seg fra mer naturlige og spontane bilder i 2016 til en mer bevisst og poserende stil i dag, hvor man 'legger fjeset sitt i faste positurer'.

En observasjon av utviklingen innenfor selvportrettering på sosiale medier.

Det er en økende trend blant unge å bruke engangskameraer, polaroidkameraer og digitalkameraer, som en motreaksjon mot den polerte og umiddelbare mobilfotograferingen, for å få 'mer ekte' og 'halvblåste' bilder.

En fremtidsspådom og observasjon av en voksende trend innenfor fotografering og visuell kultur.

Lignende

Laster

Velkommen til fredagsepisoden av Interiørådet. Jeg tenker at alle som eventuelt føler at de er litt slappe i både rompe og fjes, de er hjertelig velkomne inn. Jeg føler jeg trenger en vitamininsprøytning, Tone. Ja, men sånn har jeg det også, Dikken. Er det D-vitaminnivået mitt som har noen kritiske bunnpunkter? Hos meg tror jeg det er A, B, C, D-vitamin. Jeg tror jeg trenger alt det, altså.

Jeg dringer hele reglet. Du dringer hele pakket. Jeg må gå på apoteket ASAP når vi er ferdige i dag. Der er vi nå. Men vi har, altså noe pepp er det jo i oss, for det går mot helg, herregud. Og i dag så har vi tenkt å dele litt av dette, som har vært en sånn farshot på Instagram, hele dette 2016-2026-gammet.

Men først, jeg må innom å kommentere på siden siste tonen, for du har jo vært på Drivkraft. Å, jeg har vært på Drivkraft. Jeg har vært og snakket med Vegard Larsen, som jobber i NRK. Til dere som ikke har hørt denne episoden med tonen, så må jeg bare skyte inn at den er vel verdt en lytt, og hele Drivkraft på NRK er et kjempeprogram, synes jeg.

Altså, jeg elsker drivkraft. Jeg var så stolt når de ringte meg, ikke? Altså, jeg tok jo av, jeg lå i sykesenga i Meksiko, tørte ikke å si noen ting om at jeg var der til de, liksom. Jeg bare sånn, ja, ja, ja, ja, jeg kommer. Ja, for du boket datoren da, på en måte. Ja, når jeg lå på sykehuset, jeg ante jo ikke når jeg fikk fly hjem. Nei.

Og det sa du i episoden også, det er veldig gøy. Du deler veldig åpent om livet ditt og oppveksten din og byr på, og det er jo ikke en dans på roser, fortsatt ikke alle som er klare for det, må jeg si. At du kommer fra litt sånn, jeg vil si røffekår, eller i hvert fall hatt en del tøffetak opp igjennom. Ja, det er jo... Og jeg har ikke snakket om det selv heller, det er egentlig du og Vegard...

Som har fått meg til å gjøre det da. Ja, og jeg må si at det startet, eller første gang du snakket om det, liksom out there, var i det aftenposten du gjorde. Gud, å ha haft det, du gjorde det. Og det fikk du veldig mye tilbakemelding på. Folk som var overrasket og rørt, og syntes det var for viktig at du delte. Men det er jo en ekstra dimensjon av å høre deg fortelle om det i samfunnet.

Som deg selv, altså i et intervju. Jeg synes det var virkelig bra intervjuetone. Jeg er skikkelig glad på dine verdener for at du har gjort det. Jeg tykker det koster litt å være... Vet du, jeg var så nervøs sist da. Jeg tror du hører det. Og Vegard Larsen, som er en av de flinkeste intervjuere jeg vet om, han er så god journalist. Jeg hører jo på podcasten, jeg hører jo på den til vanlig. Jeg elsker Drivkraft, og så skulle jeg være gjest.

Så jeg kjente jo det, og jeg hører det på stemmen min med en gang, at jeg er ganske nervøs i starten, men så får han meg til å roe seg, eller sånn, jeg roer meg og slapper av etter hvert. Ja.

Men det er nært. Det er nært. Det er så nært, det går så mye følelser. Jeg har tenkt før at folk vil jo ikke vite hvordan jeg har hatt det. Jeg skal jo ikke snakke med de om ting som ikke er noe hyggelig. Det skal jeg jo ikke dele. Det er noe du har sagt til meg om en tone. Jeg synes det er helt nydelig at du deler. Jeg synes det er godt å høre fra folk som har ...

ikke har vokst opp med i hvert fall ikke en sølvskjø i munnen og på en måte lever et liv som mange kanskje ser litt opp til og så kommer det på en måte etterpå at det var min bakgrunn i stedet for at man hører jo ofte mye journalist ikke lages jo på de som strever og har strevet fra de var små til de er voksne på en måte men du lever et liv hvor dette kommer som en overraskelse på oss som ja

har blitt kjent med deg i voksen alder da. Så det synes jeg er immer fint at du deler. Og det måtte jeg bare si til alle dere som er glad i interiørrådet og er glad i Tone, den må dere få med dere. Og så skulle vi. Og da tilbake til 2016! Ja!

Ja, men det er jo, altså vi har diskutert det litt, Hva er det som skjer med oss, og hva skjer med internett? Når man får sånne raptuser, med sånne 2016-2026 karuseller, som har gått som en farsopp nå. Jeg synes det er så gøy, for jeg synes jo at jeg må reflektere, hva skjedde i 2016? Ikke sant? Jeg begynte å blå i mine egne bilder, og fikk sjokk, Dikken. Det er veldig bra å ta blod i din gang. Nei, men, fordi det, ok, det er ikke gøy at du fikk sjokk, jeg må,

Hva fikk du sjokka? Partilivet mitt. Det var så utsvevende. Jeg var på vei til å gå fra mannen min, men da var jeg så mye på byen. Jeg hadde så mange partybilder, Rikken. Du levde på en måte sånn, du var på vei ut, og du var mye ute rett og slett for å bare... Det trengte du. Jeg skjønner ikke hvordan jeg hadde tid, ja. Jeg tror liksom, stakkars de som fulgte meg på Instagram den gangen, sorry hvis jeg la ut fryktelig mange partybilder, for jeg ser at i 2016 da pika jeg, altså. Ja.

Men også på reise, også på kulturelle opplevelser, så det var ikke bare... Det var mye veldig fint. Men du var mye på farten. Du forsynte deg livet. Jeg har aldri vært så mange land som jeg var i da. Er det sant? Det var helt sykt. To ganger i Paris, to ganger i... En gang i Positano, en gang i Napoli. Jeg var...

Og så fløy jeg rett fra India. Jeg var i India i fire uker, og så dro jeg til Lofoten. Det var hurret meg rundt hele tiden. Og du sa til meg før vi gikk i gang med den podden, at du følte sånn, jeg lurer på om jeg aldri har kommet meg helt opp i ringa igjen etter 2016. Ikke at du ligger ned og forteller en kopsak, men at det der demper. Hvorfor tror du det? For nå føler du at du gjør litt mindre av det. Er ikke det nesten naturlig, eller hva tenker du det kommer av?

Jeg tror det kommer av covid Jeg tror det kommer av årene etter Ja, den sinnssyke pauseknappen Den fikk også Det var jo bråbrems over natta Jeg kom jo rett med fly fra Marrakesh Og rett inn i covid Og rett inn i At butikkene ble stengt Det var tomt for doruller i butikken Folk hamstret

Og da er vi 2020 bare sånn at jeg har sagt det. Ja, men den overgangen var så brå. Så fra 2016, tida bare fløye liksom til bråstopp. Det ble mye stillere, og jeg har ikke kommet tilbake igjen til 2016, og det er jeg glad for. Jeg trenger ikke det altså.

Det jeg tror som gjør sånne når sånne farsotter kommer virkelig tara på for eksempel Instagram da så er det jo litt den der gleden man har av å se på litt sånn i kamerarulen til andre. Det er noe gøy med sånn ti år siden, for det er ti år

Det er på en måte en anselig summe år, samtidig som ti år for meg føles det nå kanskje litt sammen som deg. Herregud, er det ti år siden? Det er jo litt den følelsen jeg har. Hvis du er 20 og ser ti år tilbake i tid, så ser du på bildet av tiårsdagen din. Det skjønner jeg føles veldig mye, men for meg nå så føles ti år litt sånn «Fa, det er det ikke fort».

Det gikk så fort, og jeg var på flere fotoskytter med deg. Jeg jobbet masse sammen. Det var så gøy. Og du er like pen nå som du var den gangen. Du har sett på meg. Hva reflekterte du når du så på dine bilder ti år tilbake? Nå skal jeg si noe, for vi må dele disse bildene litt. Det skal vi gjøre. Det blir en spesial liten rull der med våre høydepunkter. 2016 for meg var ...

flere milepeler på en måte, men jeg husker litt sånn jeg tror jeg har vært åpen om det, det er ikke noe hemmelig i hvert fall at Henny ble jo født i 2018 og hun er jo, det var jo IVF-runde med å få Henny men 2016 så har jeg et bilde fra så fant jeg et bilde sånn, husk der ligger en sånn sykehusskjorte, da har jeg tatt en sånn selfie på sykehuset, så i 2016 så var det liksom første gang jeg på en måte tok tak i at jeg ikke ble gravid, ja

Så da hadde jeg en sånn runde med at de fjernet en matrose og sånne ting på Kongsvinger sykehus. Legendarisk opphold der, på Kongsvinger hotell. Ironi. Hotel slash sykehus? Ja, vi måtte ha noe med ting der. Det var en opplevelse. Men det husker jeg at da følte jeg at jeg var litt i gang. Og da husker jeg en fantastisk gynkologi av det som sa sånn, nå prøver du det, og hvis du ikke blir gravid på smukk smukk etter det,

Da blir det IVF. Og så ble jeg jo ikke gravid etter den lille støvsugingen der. Så da gikk jeg i gang med det. Det var liksom i 2017. Det er ganske krevende, Dikken. Så ble jeg gravid i 2017 da. Er det ikke ganske krevende? Jo da, det er det. Men jeg må si, oppi alt så synes jeg at jeg ble møtt av bare sånn drityglige folk. Og for meg så var det veldig sånn

til alle som er i samme situasjon da så må jeg bare si at akkurat det der med å få hjelp, det føltes skikkelig digg litt sånn som det er når du sa du var på sykehus i Meksiko og bare, holdt deg på siden og var sånn herregud, så greie alle er

Men det var jo litt min erfaring også. Fordi det som på en måte var det tunge, var jo egentlig sånn, hva skjer da? Jeg er ikke noen stresset person, men jeg tenkte sånn, bør jo snart sitte liksom. Men da var det så befriden å få profesjonell hjelp, og når jeg først fikk komme i gang med IVF, så gikk det veldig fort, og ting gikk bra. Så det husker jeg som en sånn milepell det året, at da tok jeg tak i det, og var i gang. Så flink du var da, at ikke...

Det er jeg veldig glad for. Det synes jeg var en koselig tone. Jeg ser masse bilder av deg fra 2016. Og jeg husker når du gikk til fødselspermisjonen, da hadde vi en lunsj hjemme her, og da fikk du den gule gammelblusen med blomster. Den har jeg fortsatt. Jeg vet at du er så pen i den. Men 2016 var jo også sånn, jeg var redaktør i Hemme, som er et magasin som ikke finnes lenger, og jeg hadde veldig sånn,

gledet gjorde, jeg skrev ganske mye kommentarer, jeg følte meg litt sånn i farta på sånne ting, og så fikk jeg jo til og med lagd, jeg var jo på kovra av KKLiv, hvem stylet det for å si det sånn, det var deg. Ja, det var så gøy, det var første gangen jeg gjorde hjemme hos deg, Dikken. Ja, det var kjempekult, det må vi legge ut en bilde der. Det må vi legge ut, men jeg har en annen veldig fin fotoshoot fra samme året, hvor du ser helt smashing ut, da lager jeg et festbord

17. mai-fest, bor ute i hagen hos Cecilie, venninna min. Hun bodde i det huset som Thomas Gjertsen bor i nå. Veldig fint hus. Det er så kult hus. Det var så fint. Vi hadde den fantastiske fototutten. Er det fra det året? Ja, det er fra samme året. Da hadde jeg klippet hår.

Du så ut som en million dollar. Det skjedde mye. Det skal sies både du og jeg. Det føltes på en måte optimistisk, men Trump var jo i omløp. Ja, han var ordre før han ble valgt. Vi trodde ikke noe på at det skulle bli han. Vi var ikke redde for det. Vi tenkte det går jo ikke an. Nei, ikke sant?

Det må vi innrømme. I likhet med alle andre, så var han liksom et guffs som vi ikke trodde vi skulle sitte her ti år. Det er nesten sånn, ti år siden. Tenk på det, ja. Jeg drømte ikke om det. Jeg trodde ikke det var noe alternativ. Det husker jeg på en måte. Noe av at det var liksom

Den interessen for amerikansk politikk blant menig mann, den økte veldig på den tiden. Fordi man skjønte at det skjer det sinnssykt mye. Og så husker jeg personlig, for det var to av mine favorittartister, Prince og George Michael, døde i 2016. Det opplevde jeg faktisk på ekte slag i trynet av seg. Det må jeg si. Det husker jeg. Og på kulturfronten så hadde jeg veldig

stor glede av en Beyoncé-konsert i Køben sammen med Else. Så gøy! Ja, det var sinnssykt gøy. Å, det skjønner jeg. Og jeg holdt på å omkomme i en sånn merch-kø for å kjøpe noen genser og en, hva var det vi kjøpte da? Vi fikk med oss to ting fra den boden. Så det var så crazy days. Men for en opplevelse. Det var kjempegøy. Skal jeg fortelle en konserthistorie jeg har? Ja. Altså, jeg var på konsert

Bobilturné med Mia Gunnarsen. Konsertturné på Vestlandet. Som ikke ble TV-serie. Ja, det er helt utrolig. Vi kjørte rundt i en bobil. Det høres ut som en pitch til TV 2. Ja, det var så gøy. Tone Kroke og Mia Gunnarsen. Hun oppdraget jo på konserter, og det var samme karpe, og det var hellebillig. Vi hadde det så gøy den sammenhengen. Det var så moro. Det må jeg si. Vi ville jo bare bo i bobilen, så vi fikk alltid bobilen parkert i nærheten av

konsertarenaen, sånn at vi liksom kanskje bodde på en gård, sånn at vi fikk tilgang til vann og sånn da. Nei, vi hadde det så gøy altså. Det der med å si var, ja det høres ut som en opplevelse. Ja, det var det. Jeg har, jeg fikk meg en tur til Lofoten for første gang i 2016. Aldri vært før. Og jeg husker at jeg tenkte jeg var litt sånn sent ute, men da tror jeg det var på en måte sånn, husker du at Lofoten hadde sånn et

eksplosiv vekst. Jeg lurer på, jeg skal ikke si at det startet da, men jeg følte at jeg var i den bølgen. Og det var en boom. Jeg var i lovfoten to ganger det året. Nettopp? Ja, og det var litt sånn, altså lovfoten var veldig i vinden. Og så pyka det liksom fra de årene og gjennom, og så ble det Norges ferie på i hvert fall to år. Så da pyka det ytterligere. Så jeg følte at jeg fikk liksom, det gikk an å være der, holdt jeg på å si. Ja.

Det var helt mye å få en opplevelse der. Jeg var jo alt foredraget der også, ja.

Altså er det ikke rart? Tenk på det. Men du, det var en annen ting. For det kulturelle livet var, vi var på masse konserter. Jeg var på mye mer teater. Det var en annen ting jeg så når jeg så tilbake fra det året. Jeg var masse på Dansens Hus, under Magritte, bestevennina mi, var direktøren der. Du, vi var sammen. Vi var det på min aller første nakenforestilling. Det var så gøy. Det var så gøy. Det var karaoke, var det ikke det? Nakenkaroke? Nakenkaroke.

oppimot noe av det mest intense jeg har opplevd i scenesammenheng, det må jeg si. For en ting er sånn, ok, nakne dansere, men det var på en måte måten de danset på, den var sånn ekstatisk, frenetisk. Helt vilt. Hvis du ser for deg en naken jogget kvinne, det er noe en ting, men du kan se for deg at hun står og løper det forteste hun kan på en matte. Det var sånn...

Hvor mye kan en kroppe bevege seg? Men det var en av de villeste forestillingene. Husker du hvor gøy? Naken-karoken var etterpå. Da hadde vi karoke, og så ble danserne med. Det stemmer. Det var norskbillet da. Men vi hadde det altså så gøy. Jeg husker den kvelden så godt, og den danseforestillingen. Jeg kommer aldri til å glemme det. Det var helt spinnvilt. På et merkelig vis ga det veldig mer smak, fordi jeg opplevde at det var sånn

Når du tenker at jeg har sett mye, og det skal litt til for å liksom... Du vet, man er ofte på teater, man er ofte på konsert, og jeg må innrømme at det der, det hadde jeg ikke vært med på før. Det er ikke så ofte man er på sånne ting hvor du tenker sånn, dette var nytt. Ja, helt nytt. Og helt intenst annerledes. Og blir liksom røsket ut av

av mitt, hva skal man si, normale habitat. Det var en kul opplevelse. Ja, det var kjempegøy. Det var veldig gøy. Så det også er noe jeg vil ta tak i akkurat nå. For når jeg så på bildene der, så ser jeg at jeg var så mye flinkere til å gå i teater, på dansens hus, på forestillinger. Jeg var på masse konserter. Så nå skal jeg jasse meg opp i 2026.

Når man går inn med en kamerarull, alle moderne mennesker i dag har disse årene liggende på mobilen sin, så kan man gå tilbake og kikke. Det er en måte å holde det oppe på. Selv om jeg må innrømme at det var lenge siden jeg hadde bladd tilbake til 2016. Men det var så gøy! Jeg vet at jeg får lyst til å gjøre det litt mer. Men hvem var du i 2016, og hvem er du nå? Er det noen forskjell på deg i sånn...

utover livserfaring liksom? Altså livet var litt mer lettere. Altså før covid, vi levde i en annen verden. Det var ikke så skremmende, det var ikke så skummelt. Vi hadde Syria, skal det sies. Vi var litt redde for Trump, vi var jo det også. Men likevel så var det ikke så farlig å leve i 2015. Det var...

Kanskje jeg var litt mer naiv. Jeg trodde jo ikke Trump ville bli valgt, for eksempel. Jeg trodde ikke det var et alternativ engang. Så kanskje jeg var litt mer naiv. Kanskje jeg tok ting litt mer for gitt også, sånn i livet selv. Og det er noe jeg reflekterte over når jeg begynte å se over bildene. Det er at jeg rett og slett kanskje tok ting litt for gitt. Jeg setter mer pris på ting i dag. Gleder meg mye mer overalt jeg får oppleve å være med på. At jeg har det bra og er frisk.

Jeg tror jeg tok det som en selvfølge. Kanskje det har noe med alderen å gjøre. Når man er 20, er det stor forskjell fra 20 til 30, eller er det stor forskjell fra 30 til 40, 50 til 60? Du har på en måte tatt alle de, eller er det alltid uansett, 10 år er 10 år, hva tenker du? Jeg tror egentlig 10 år er 10 år. Og jeg tror man er like ung

i hodet. Det er et eller annet sted i hodet hvor man alltid stopper opp. Man er ung i hodet. Og kanskje enda mer fordi vi er med på en revolusjon i forhold til teknologi. Vi lever i en verden som går så fort. Det spinner. Så jeg tror man føler seg ung, men man har jo et levd liv og man har en erfaring

som gjør at jeg er nok litt tryggere i 2026. Det var utrygt, det var veldig vondt å gå fra mannen sin. Det var veldig vondt å være i en skilsmisse, vondt å ha tenneringsbarn som skulle oppleve dette. Men likevel så ser jeg at jeg var veldig lett og ledig. Ja.

Du var lett i steget, Tone. Jeg var lett i steget. Men det er du, fader, ulanda fortsatt. Men du da, hva tenker du i forhold til... Ja! For da var du i barn, du ville ha barn, og du... Ja, ikke sant? Og det var jo på en måte liksom fortsatt litt mer sånn i støpeskjea på et eller annet vis. Jeg tenker sånn, jeg hadde gifta meg, jeg gifta meg i 2013, men det var liksom i den... Ja, det med barn var jo viktig for meg å liksom

lande med det, opplevde at jeg var veldig trygg i jobb, og hadde kule ting å gjøre. Altså, hallo, du var redaktør, ikke? Ja, ja, ho, ho! Var liksom innom det livet der. Ja, ja da. Og jeg kjente at liksom alt det der ga meg masse...

glede og pepp, og jeg ser nok at det er positivt året for meg, og at jeg gleder meg av andres suksess. Julie, gode venninne min, hadde skam som tok av. Det var jo helt spinnvikt. Det pregav Norge veldig mye, og for så vidt verden den perioden. Det må ha vært enorm lykke for Julie. Hun hadde jobbet så mye med det. Absolutt, det tror jeg. Hun er en av de jeg vet om som bryr seg minst om utenom

styr, men jeg synes det var gøy ja, herregud, det er jo fantastisk eller alle synes det der var morsomt men jeg synes det var jeg synes at 2016 var et år hvor det ble kreativt overskudd fra folk rundt meg og fra det man konsumerte av kultur og alt det som vi har snakket litt om nå

Og at jeg selv forsynte meg av den bufféen. Jeg liker bedre 2016 enn for stille og rolig. Noen satte jo på en merkelig vis pris på det der temposkift og taktskift og sånn. Men når det gjelder interiørdikken... Hva synes du preget den tiden? Klarer du å huske det? Ja, det har jeg sjekket litt. Det jeg ser er at det var liksom...

Sort tre. Det var masse grå hjem. Sort kjøkken kom som en farsott. Det skulle være mye hardere kontraster. Det skulle være mange færre ting i hjemmene. Det var ikke så mye levd liv. Mye ryddere. Det skulle være helt strøkent. Og det er jeg så glad vi ikke har lenger. Jeg opplever at covid, det de gjorde som var veldig bra med oss,

Etter covid vil vi ha det tryggere, vi vil ha det varmere og lunere, men også fordi den verden vi lever i i dag er hardere og mer uforetigbar. Den er ikke så trygg. Derfor tror jeg vi vil ha det mye koseligere, og vi bryr oss enda mer om hjemmene. Det var kanskje starten på litt koseligere hjem, eller hva skal jeg si, litt enda mer sånn møblerte og...

Ja, jeg tenker at for sånn 2026-2016 så er det som om vi har bare skaffet oss mer ting. Ja, ja. Og jeg tror også... Kanskje vi fikk en sånn høyere toleranse for rot og levd liv etter hvert, som vi bare ble tvunget til å være inne. Synes man alltid det? At det liksom blir kulere og kulere? Ja, altså den der home sweet home, når det var alle de bokstavene

Den synes jeg var krevende. Det er ikke alle stilige jeg liker like godt. Nei, det var før. Vi var heldigvis ferdige med det. Vi var ferdige med home og masse bokstaver og koselig sweet home og alt det der. Men det hadde sittet ganske lenge. Men det var fortsatt ganske mye grått. Det var mye grått, det var mye hvitt, det var mye sort.

Og det var mindre levet liv. Det skulle være mye strammere, mye renere, mye mer nordisk. Rent og klint. Kjedelig. Ikke at du synes det er kjedelig. Men du jobbet jo mye med koka, blant annet. Jeg jobbet masse med koka. Jeg jobbet mye mer i utlandet. For du gjorde mye skjuts, rett og slett. Ja, over hele verden. Og det var så gøy. Jeg reiste, og jeg reiste. Jeg lagde en reisereportasje fra Goa til VG, blant annet. Herregud. Goa, du. Kjempegøy, ja.

Så jeg var jo i India i flere uker på det fantastiske hotellet til Monte Filippa-fotografen. Så gøy. Og jeg var på yoga-retrit. Nei, hurra meg rundt. Det var rett og slett et lett årdikken, selv om jeg var i en tung prosess når man skulle gå fra noen. Men du hadde kanskje tatt avgjørelsen? Vi hadde nok tatt avgjørelsen. Så vi var på vei. Vi nærma oss, og det jobba vi med i mange år. For vi syntes det var veldig vanskelig begge to. Ja.

Men det er jo noe med det der, alle vi mennesker er jo litt sånn, når avgjørelser blir tatt, det føles godt, nesten om det er det ene eller det andre. Det der med å være i den der limboen, det tenker jeg at alle synes er greit. Det var mye verre. Det var jo som å være i gjørmehavet. Et hav og gjørme, rett og slett. Gjørmehavet, det betyr...

Et av å gjøre med. Men hvis vi skulle få av det vi har likt best i våre liv i 2016, det er klart du var lett i stegetona, du var mye på farten, det er godt med skål og gruppebilder i kamerarunni, liksom.

Jeg har omtrent et bilde med mitt eget hod, hvis du skjønner. Det er alltid en gjeng. Ja, vi var alltid en gjeng. Samlet på selfie, og med vin i glasset. Absolutt, det er veldig typisk 2016 for min del også. Svettebart og gruppebilder. Har vi blitt med i å gjøre dette? Vi har blitt med i å gjøre dette. Jeg er så glad du spør, Fia.

For jeg ser jo det på selfieene, de har utviklet seg på de årene. Det var mye mer naturlig i 2016, så det er en annen ting jeg ser. Det var mye mer levende i kamerarullen, det var ikke så oppstilt. Jeg har et bilde jeg skal legge ut, jeg var på fotoskytt sammen med Truls Kvale. Kjempeflink fotograf. Ja, han er verdens fineste, jeg har verdens fineste bilder av han hjemme, og han er så nydelig person.

Så Truls Kvalø, han ville jeg jobbe mer med. Og Thomas Eredis, som er ekipartist, vi gjorde hjemme hos Else Kås. Det var så gøy. Da bodde hun i Teresesgat i en leilighet der søsteren bodde i første etasje eller noe sånt.

det var så gøy, vi hadde det så gøy og Else var så gira så jeg har noen veldig fine bilder fra den skjuten som behind the scenes, og da kommer du til å se det det er veldig sånn nature men det tone er det egentlig noe jeg synes er veldig charmerende, og som jeg tenker med meg jeg også ser helt det samme

At jeg er mye mer poserende. Mye mer bevisst. Mye mer bevisst, ja. Jeg føler ikke alltid at jeg digger meg til på bildene, men jeg ser at jeg legger fjeset mitt i faste positurer. Jeg også. Og det liker jeg ikke. Det gjorde jeg ikke i 2016. Men det er det vi gjør, vet du, fordi vi blir litt vant til å bli tatt bilder av. Og så gjør man tytt, tytt, tyng, og så vet litt opp der og litt ned der og så. Og så sitter jeg liksom.

Men jeg så en ting, da ble jeg nesten, jeg rødde meg når jeg så det, fordi jeg var i Paris og møtte sjefsdesigneren til Habitat, som er en stor interiørkjede som er over hele verden, men ikke i Norge, og

Og han var altså så kjekk, og jeg var så pent på det bildet. Jeg hadde på meg solbryllet, og jeg ser helt smashing ut. Så det bildet, det tror jeg jeg så fem eller seks ganger på rullmennet. Jeg har lagt igjen, så den går to måneder, og så legger jeg ut det bildet igjen. Det var 2016. Så det var et skikkelig sånn stjernebilde. Og der så jeg liksom Hollywood-glem ut, og han var bare så kjekk at jeg holder fremdeles på å dø når jeg ser bildet. Det er så morsomt. Det måtte da ut. Det måtte tydeligvis ut ganske mange ganger. Nei, jeg skjønner. Men...

hva er det som forsvinner med den profesjonaliteten for jeg tror ikke en ting er deg som har hundre tusen følgere men til en viss grad liksom meg vi jobber jo på en måte med bilder og er i jobben vår på en måte men jeg føler liksom at den profesjonaliseringen den har gått den gjelder liksom så godt som alle

Alle tar så mye selfies, og det er så barna mine gjør det faktisk ikke. De er veldig naturlige. Det er en motreaksjon. Og de er ikke på sosiale medier i samme... Og jeg tenker det er en motreaksjon. De har vokst opp med en mor som er influencer. De er overhodet ikke opptatt av det. Og så er de kule, som Emma og Mille er. Det er noe med det at jeg føler at

Hvis man skal se, liksom, jeg tenker at det på en måte er alltid kulere å være litt friere og ikke så fans, hvis du rønner. Hvis jeg skal bli litt kulere, liksom, på mine eldre dager, så er det vel kanskje å legge ut litt mer sånn idiotbilder, da. Eller hva tenker du? Vanlige verdensbilder, ja, og det så jeg. Når jeg så på 2016, så tenkte jeg, det er tonen, nå skal du skjerpe deg, og så skal du legge ut mer sånn naturlig, jeg skal ikke være sånn, for det er som du sier, man blir vant til

se sånn, der ser jeg smashing ut. Og så er jeg sånn at jeg vil alltid være så pen. Jeg elsker å se pen ut. Da blir jeg så lykkelig. Ja.

Og du skal ikke komme til meg og skjemes for det, for sånn er vi alle. De andre juger åtte på seg, men jeg ser at hvis jeg går enda lenger tilbake i tid, hvis vi hadde hatt konkurransen gå tilbake til 2012, da hadde den tendensen vært enda tydeligere. For jeg ser også sånn, hvis du har fortsatt bilder liggende på Facebook fra 2007, da det ble opprettet, da domper jo jeg hele helgen på Facebook. Det er jo helt komisk hvordan du liksom...

Da vi var på en måte da Facebook føltes som en god kraft i verden, før vi ble kritiske til teknologi og tech-oligarken og oppmerksomhetsøkonomien og sånn, hvor det var sånn «Jeg har vært på forspill på grunnen av deg i leiligheten, Sigrid. Det deler jeg».

12 bilder fra det. Det skal ut. Og jeg er ikke fin på, jeg er fin på ett av dem, men jeg legger ut alle. Altså det er jo klart at den tiden, den er jo på en måte kanskje for alltid borte.

Ja, det er den. Men jeg ser at den er borte, i hvert fall for meg, og jeg kommer aldri til å gjøre det igjen og sånn. Men det jeg ser som jeg synes er litt kult, det er at ganske mange unge har begynt med engangskameraer og digitalkameraer, har du sett det? Ja, det er så gøy! Og har nok fått en mye mer sånn det er fett, på en måte. Å ha litt sånn halvblitsa øh

utblåste bilder. Altså det å framkalle bilder igjen, for eksempel. Jeg synes det er kjempebra. Datteren min gjør det. Jeg synes det er så gøy. Til jul tok hun bare sånne bilder med kameraet sitt. Og jeg er sånn, ja, men når får jeg se disse? For jeg vil jo se dem en gang. Hvordan ser jeg ut? Nei, men mamma, du kan ikke se kameraet. Dette her er et kamera hvor vi ikke ser hvordan bilder blir. Ja, bare film, rett og slett. Ekte film. Ja, ekte film. Så her må du bare stole på meg, mamma. Og jeg bare, åh!

Det tror jeg, hvis vi skal ta en liten sånn Bitteliten kikk i kula For 2026 og fremover Det mener jeg er en tendens Og en trend Og den trenden vil jeg være med på Så jeg tenker liksom, vet du hva? Inni helgen nå Henning for eksempel fikk et polaridkamera til jul Nei, så gøy God idé, litt dyr idé hvis du skjønner hva jeg mener Fordi en jente på sju år Hun tar mange bilder

og hvert bild er sånn klikk, 10 kroner klikk, 10 kroner nå har vi fem bilder fra akkurat alle som sitter her nå må du ta en liten pause to timer senere kan du komme tilbake og ta de bildene men til alle andre som ikke er åtte år så er det gøy med

Det er noe helt eget med de der fryste øyeblikkene. Jeg vil ha et sånt kamera. Ja, det vil jeg. Og jeg synes også at det trenger ikke å være et filmkamera. Det er også innmari kult, men et digitalkamera i hvert fall. Hvor ikke alt er inn på mobilen og vurderes der og da. Nei, det er noe eget. Jeg tror det er litt sånn... Det tror jeg vi kommer til å se mer av. Jeg tror mange yngre også går den veien.

Nei, men du, 2016, det var et deilig år, ikke? Absolutt. Jeg ser ingen grunn til at 2026 ikke skal bli like deilig. Ikke jeg heller. Nå fikk jeg liksom trua på sånn, nå skal vi plukke med oss, nå skal vi cherrypikke det som gjorde oss lykkelig fra 2016, det vi har gjort nå. Det har vi også, og jeg har tenkt å dele en oppskrift i...

Vi går inn i helgen med en helt ny oppskrift fra meg. Å, det elsker jeg. Altså, for vi begynte jo podcasten med å snakke om at vi var litt sliten, og jeg tenkte, du trenger det i vitaminer, jeg trenger alle vitaminene. Jeg føler jo alltid at jeg trenger en drink, men du kommer med noe annet. Ja, jeg kommer med noe helt annet til helgen. Dette her er noe jeg har fått helt dilla på. Jeg har brukt det i mange år. På vinteren, så lager jeg, når jeg kjenner meg slapp og sliten sånn som nå, så kjøper jeg ingefær, fersk ingefær i butikken.

Og så tar jeg skallet, hakker opp, og jeg kjøper en litt sånn stor bit, den kan jeg bruke en hel uke, og så lager jeg rett og slett te av det. Jeg kutter det opp i små biter, og så kverner jeg pepper, eller knuser hele peppkålen, heller det oppi, og skviser litt sitron, heller det oppi,

heller opp i vann i en stor mugge. Kokende vann? Kokende vann. Og så drikker jeg det. Og det er så deilig. Og det er liksom sånn rensende. Og det er veldig godt for både forkjølelse og halsen og alt. Så det kan jeg virkelig anbefale dere. Deilig...

Deilig om morgenen. Altså, jeg må bare si, du har servert meg det her flere ganger. Hver gang synes jeg sånn, dette skal jeg begynne med. Ja, nå skal jeg faen i bygget meg begynne med. Og det er så sunt. Og du kan bare fylle på den myggen med vann resten av dagen. Åh. Ja, men så, jeg elsker at du, jeg håper å si for en gang skyld, eller? Kommer med noe sunt, Tone. Ja! Det trodde du ikke det er. Nei, jeg liker det. Nei, men den...

skal bli fast i inventar. Jeg tror for eksempel, for meg, starte dagen med det. Ja, det er så rensende og så bra. Ingefær, det er så sunt. Og man kan drikke det på kvelden også, for den saks skyld. Jeg drikker den hele døgnet. Ikke noe koffein som holder meg våken. Nei. Men Tone, god helg da! Ja, god helg, Dikken. Kos deg så masse. Om jeg skal. Ha det. Ha det.