Velkommen til Interiørrådet og en episode viet til luksus uten noen form for budsjett. Tenk så deilig, Adikken! Det er jo en drøm alle som er interessert i hjem på en måte er innom. Tenk hvis jeg ikke hadde tenkt å flikke på noe som er så bare liksom...
at man kunne si og mene det at penger er mitt minste problem. Men det kan jeg må spørre deg om nå. Fordi hvis du hadde ubegrensa beløp og skulle bygge deg et nytt hus, hvor stort ville det huset vært?
Er det det første du tenker på da? At du kan bygge et enormt hus? Nei, egentlig ikke, må jeg innrømme. Så bra! Det er et sunnhetsstein! Det liker jeg! Det har ikke egentlig så mye med det å gjøre, når du sier det. Men til deg som hører på, vi har via denne episoden til noe både Tone og jeg har nørdet litt ned i, og som vi lar oss både inspirere, fascinere, av og til litt til han provoserer av. Og det er altså hele dette universet som finnes av tv-serier om...
eiendommer i luksusklassen. Vi nevner Selling Sunset, Buying London, og så er det flere enn dem, men de er eksemplene på hva som beveger seg i det øverste luksusmarkedet.
Og vi har lyst til å gå litt gjennom, vi har lyst til å høre med Tone hva som kjennetegner, hvordan vil hun analysere disse eiendommene, og er det noe vi kan la oss inspirere, men vi kan også la oss litt avskrikke. Et gøy univers for oss som er interessert i interiør. Ja, og det er sånn de siste årene vi har sett på Kardashian, vi har sett på Housewives, det er mange serier hvor interiøret er veldig viktig.
Absolutt. Herregud, ja, det er jo på en måte pilaren i mye av det som foregår. Ikke minst også hva ting koster.
Altså for hvor dyrt kan et bad bli liksom, og hvor svært kan et bad bli? Ja, og det kan bli svært, Tone, og det kan bli dyrt. Det kan vi i hvert fall slå fast med en gang. Men i det siste, den siste som har kommet, det er den buying London, som jeg har nå sett en god del av. Ikke alt, men jeg ringte deg og sa sånn, det må vi lage noe på, for det er så gøy. Med sånn hele universet, det estetiske universet, som er
er da blant disse folka som har jeg vil si ubyggnads av budsjett mulig de har et budsjett et eller annet sted der oppe helt øverst på stigen av samfunnet sitt men budsjettet er ræst det kan vi si og jeg tok deg på ordet jeg begynte å se på buying London og altså rullegardinen gikk litt ned jeg blir litt lei meg ja
Og nå kommer det en koselig, nå kommer det et deilig, for nå er vi liksom, nå skal vi interiørådde tenke, og du som hører på, at kanskje du ikke trenger 300 millioner kroner for å få drømmegjøret med, fordi noe av det er liksom, innledningsvis sier jeg at ikke alt vi har sett får hjertet til å banke, skal vi si det sånn? Hahaha!
Jeg kjente ikke magefølelsen min, tikka ikke inn. Nei, og da for å være litt analytisk i tonen, det er hjem som i veldig stor grad er kjempestore, kan vi si. Enorme rom, enorme boliger i seg selv, måtte jeg på si. En ting er faktisk buying London, hvor ting tross alt er i en by, så der er det jo kanskje noen ganger litt mindre
Enheter. Enheter, enn det er for eksempel i nesten søsterserien fra USA, Selling Sunset, som er LA og veldig store eiendommer. Og hva er det som er utfordringen, hvis jeg kan si sånn, hva er det som går igjen i sånne kjempeboler, synes du? Det er at alt er så stort at det blir jo ikke et hjem. Man får ikke følelsen av et hjem. Man får følelsen av å komme inn på Lafayette,
Trappa er så stor. Det er nesten rulletrapp. Holden er liksom helt enorm. Og når det står en dame i holden og tar deg imot, så er det sånn, du ser så vidt dama, fordi trappa er så enorm. Ja, for her har man tenkt, jeg har alle poengene jeg trenger. Jeg skal ha et enormt hus. Ja, det skal være svært, altså. Ja, hvert som er vanskelig med at noe er stort.
Det er at du mister intimiteten, du mister den koselige sosiale atmosfæren. Det går fra å være lunt og koselig til å bli sterilt og stift.
og upersonlig. Jeg ser en annen ting også som for så vidt også blir veldig merkelig når ting er sånn enormt, det er at man har åpne løsninger. Ja, alt blir åpent. Og da er det jo nesten enda mer sånn faktisk noen av boligene jeg har spottet ser nesten litt ut som du kommer inn i et åpent kontorlandskap faktisk. Ja.
Det ser mer ut som et kontor. For det er sofa på sofa-gruppe, og det er en ny stolgruppe, og så er det en ny sofa-gruppe bak den igjen, og så kommer spistua. Så kanskje de har undervurdert rommindeling i en del av disse boligene? Altså at vi trenger litt vegger i et kjempeby? Ja, vi gjør det. Man trenger vegger. Man trenger kunst på veggene. Man trenger historie i veggene. Man trenger personligheten. Man trenger å se hvem er du?
Og det mister man hvis det er for stort, for uoversiktlig. Og jeg tror også en annen ting som er tilfelles for disse boligene er jo at det ofte er veldig mye glass, veldig mye store vinduesflater. Det skulle jeg til å si. Det er veldig mye brudd. Det er veldig. Hvis jeg kan si sånn rikingstilen som du begynner å oppsummere der, vi kaller det rikingstil, det er enorme glassflater, og gjerne glass i trapper og faktisk også i gulv. Ja.
Og det kan være kult det altså. Absolutt, og det skal sies her, det er jo veldig mye som er topp kvalitet, masse fint. Jeg vet også at mange henter litt inspirasjon av å se på sånne serier. Det skjønner jeg kjempegodt. Det er lov å drømme litt. Men her er det kanskje akkurat som det har liksom i noen av tilfellene blitt litt sånn, man har tatt det
satt kanskje for mye da. Altså det blir for mye glass, det blir for mye marmor, for mye stål. Dette høres litt hardt ut. Er det gjennomgående? Veldig hardt. Og det også gjør at det er upersonlig. Det er ofte en veldig ren fargepalett. Det er ofte veldig lite farger. Det er ofte bare creme de la creme.
Det er krem på krem. Det er sant. Eller hvitt på hvitt. Ja, lyst, lyst, lyst. Lyst, lyst, lyst. Du er jo forkjemper for deg lysekrennet du. Ja, jeg elsker det. Du elsker lysesoffa du? Ja, ja, ja. Her er det bare lysesoffa så langt du kan se, i hvert fall i LA. Og det er det som ikke funker. Man må ha noe mer å tilføre. Altså det kan ikke bare være lyst, messing eller stål og glass. Marmor er veldig vakkert, men blir det for store flater med marmor, så blir det veldig kaldt.
Hvis man bare hadde hatt rosa marmor et bad på 40 grader at med rosa marmor ville hjelpe
Fordi når det er hvit marmor, så blir det veldig kaldt. Rosa marmor ville selvfølgelig hjelpe. Det kunne blitt litt mer koselig å ha en sofa ved lur, inn på det enorme badet. Det også ville hjulpet. Men de gjør ikke det. De bare kjører sånne hare, kalde ting. Og det er for svært rom, rett og slett. Ikke sant? Det er interessant. Så vi kan si at for store rom ...
Det vil alltid være krevende å på en måte skape sammenheng i, rett og slett. Det er jo bortsett når vi snakker om hva gjør rikeringene på en måte feil her, men det tillater vi oss. Det gjør vi. Og så er det jo noe med at, det slår meg egentlig når du sier sånn koselig, dette kan jo også være en målgruppe, Tone. Virkelig, the filthy rich, liksom. Tror du de er opptatt av det koselige, da? Nei.
Nei, jeg tror de er opptatt av å ha det riktig. Jeg tror de er opptatt av å vise hvem de er. Jeg tror de er opptatt av å vise at se, dette er meg. Jeg har suksess. Jeg er kongen i denne gata her. Det er rett og slett status-symbol på status-symbol på status-symbol. On display. Og gjerne åtte meter under taket, ikke sant? Hvis naboen har fem, så skal du ha åtte. Sånn funker det. Har du vært i sånne hjemme?
Ja, det har jeg. Og det er veldig gøy, men du går deg jo bort. Jeg kan gå meg bort, altså. Og det er heller ikke noen god følelse. Og ofte så er det sånn, ting ligner for mye på hverandre. Det er så upersonlig, og alt er gjort over en kort tidsperiode, hvor man liksom har handlet inn alt på en periode på kanskje et år. Så alt er så likt. Det er så gjentagende, sånn at det er så mye.
Ja, det er rett og slett upersonlig, og jeg føler meg ikke hjemme, jeg trives ikke. Det er sjelden det er så mye organiske ting, det er sjelden det er så mye blomster og planter. Man gjør alt det riktige, har det veldig konservativt og kjedelig. Og jeg får litt følelsen også i disse eiendomsmedlemsseriene, at disse rike folka, de flytter på seg ganske ofte. Så de har nok ikke bodd der så lenge. Jeg får litt følelsen, kanskje de skal til noe enda større. Ja.
Det er sannsynlig. Vi fikk bonusen også, ok. Vi skal videre. Vi skal opp, opp, opp. Men hva vil du si er de typiske statussymbolene som vi ser når vi kikker på disse? Hjemmene, selling sunset for eksempel. Vi har jo sagt glass, stål, marmor. Det ser vi mye av. Vessing.
Og så er det noen rommer jeg er veldig opptatt av. Ja, pantry-rommerne er jo liksom... Altså på kjøkkenet, for det første skal du ha en kjøkken som er så svær og med marmor, og den er så enorm at bare for å gå rundt der så bør du egentlig ha en sånn sparksykkel. Ja.
Og så bak kjøkkenet så har de et pantry-rom. Er det rett og slett sånn skafferi? Skafferi. Der har de tørrevarer. Jeg drømmer jo om det, Tone. Men det hadde blitt et kott da. Ja, men det er kjempedeilig. Jeg vil gjerne ha det. Men den gjengen der, de lager jo ikke mat.
De lager ikke mat, det er det ene. Og når du ser inn i pantryen, så har de for eksempel bare fylt opp glasskrukker som ser råfin ut, med for eksempel bare en type korn, sånn at alt er helt likt på øverste hylle. Neste hylle er kanskje bare hvit mel. Det er best inni der også. Det er best inni der også. Hahaha.
Og de har en egen person som må fylle opp sånn at det alltid ser fint ut der. Den jobben kunne jeg godt hatt. Er du rik nok, så er det liksom beige mat i glasskroken. Det skal jeg skrive opp til pantryen din. Det er liksom ultimatet, beige mat i glasskroken, gjennomsiktig kroke, og som du selvfølgelig aldri rører. Nei, det ser alltid helt nyrørt, urørt av menneskehånd, hele greia. Men kjøkkenet, der har jeg tenkt en del, der er det en
enorme flater og ekstremt mange sånne innebygde løsninger. Ja, innebygde løsninger, men også en annen ting som er veldig, det kan være veldig kult faktisk på kjøkkenet, det er at de ofte har veldig sånn signifikante lamper. Ja, det har de. Og det er gøy. Og det er jo gjort på en sånn kul måte, så lampene skal de ha for den
Den har de oppa liksom. Altså sånn lamper er ofte fine i disse hjemmene. Så det er en ting du kan få inspirasjon på i disse hjemmene, så er det nesten lampene. Et annet rom som de ser ut til å konkurrere om å ha størst og mest innholdsrikt er jo walk-in garderoben. Ja.
Jeg så et program med den ene walkingen, der var 40 kvadratmeter. Med bare sånne glassmonter. Og jeg får jo lyst på det. Og glassmonter, og så var det med noe sånn bøke, eller noe sånn lekker tre. Altså det var så fint. Og da er det liksom som å gå inn i en sånn, da kan du sitte, ofte er det jo da sånn svært sånn sofa, eller i hvert fall sånn put, sånn ottomanmøbler, altså sånn at du sitter,
og kan sitte og tenke litt som i en brudesalong og alle skoene inne i glassmonteret så du ser de i veskene og det er alle fargepaletter der kommer fargene ja, for de har litt farge på klærne på kjoler og sånt men alt der er jo sortert etter farge selvfølgelig de har jo helt sikkert folk som sorterer de klærne
Ja, de må jo det. Det er sikkert en som jobber i pentrin, en på garderoben, og så videre og så videre. Det kreves på en måte det rigget for å holde det på den måten. Men et poeng med disse luksuseiendommene, det er jo helt klart at vanlige folk konsumerer disse seriene og tenker litt sånn, noe av dette har jeg lyst til å ha. Og så blir det på en måte...
Vi henter jo inspirasjon fra disse seriene når vi selv skal prøve å trøkke inn en liten garderobeløsning i våre minihus i forhold. Ja. Hva synes du på en måte fungerer best å prøve å downsize til normale liv? Er det pantry, eller er det ...
begge deler er jo noe man kanskje kunne ha glede av da. Ja, det er masse god inspirasjon her. Absolutt. Hvis du bare tenker at alt her er så overdimensionalt. Du blir ikke lykkelig, du får det ikke fint av å bo i så stort hus, at soverommet ditt er så enormt svært at du liksom kunne hatt hele fotball
opp i senga di, det er liksom ikke charmerende. Det er ikke sånn du vil bo. Du vil liksom, du vil bo nært og koselig, og du vil ha noen vegge rundt deg, du vil ha kunst på veggene, du vil ikke bare ha åpent. Det blir som å være på en flyplass. Det er ikke sånn du får det fint hjemme.
Ukas annonsør er Norsk Dyn. Du, det er alltid så hyggelig å være hjemme hos deg. Og jeg blir så glad når dere kommer, Lasse. Nå ser jeg at du har dekt på og gjort det litt ekstra hyggelig i dag. Er det noen spesielle anledning, eller er det bare sånn du er? Nei, det er sånn jeg er. Det er livet, Lasse, og dere kommer på besøk. Det er bare med en glede å dekke de fineste bordene når dere kommer. Ja, du vet jo at du er glad i å dekke bord. Ja, jeg elsker det. Hva er det du har på her, da?
Her er det duken min Blanche, som jeg har designet for Norsk Dun. Og jeg liker det sobert, jeg liker det litt sånn delikat. Her har vi en stripe til brun og hvit akkurat i dag. Jeg bytter jo hele tiden da. Jeg har laget tre forskjellige duker. Men akkurat i dag, når dere kom, så ville jeg ha det litt sånn rock'n'roll rustikt da. Ja, det klær deg. Gjør det ikke det? Men er det samme kolleksjon de serviettene som ligger der også? Serviett?
er altså min design. Så jeg har dyker og servietter i samme. Alt kan mixes og blandes. Men i dag har jeg brukt bare samme stripete servietter og dyk. Har du et tips hvis man skal bruke duk på bord? Ja! Har du et rundt bord? Veldig mange tror at du må ha en duk som...
dekker hele bordet. Nei, nei, nei. Har du rundt bord, jeg tar en avlang duk, legger den midt på bordet. Det må sies at jeg gjør det akkurat det samme om du har et veldig avlangt bord også. Jeg tar bare duken, legger den midt på, krøller den litt sammen, og så ser det mye mer kult og rokka ut. Og så har jeg
en ting til. Det aller beste borddekkingstipset mitt når det gjelder duker, kjøp duken lang nok. Den skal helst falle ned i gulvet på begge sider på hver ende av bordet hvis det syns. Kommer disse i forskjellige størrelser? De kommer i forskjellige størrelser. To forskjellige størrelser.
Og rabattkode har vi da. Altså, vi har rabattkode. Ut hele juli så får du 30% på hele kolleksjonen min hos Norsk Dune. Du bruker rabattkoden TONE30. Da er det bare å klikke seg inn på norskdune.no og kjøpe seg duk. Ja! God sommer! Hei, hei!
Vi har jo en favoritt som også er luksusegndom deluxe, men som kanskje er hakket mer for interiørådelytteren. Flere av dere har sikkert sett det allerede, men det er da den der familiebedriften fra Paris. Ja, den franske serien. Yes. Der er det jo da... Kan anbefales. De egnelsmenglene er så kjekke. Det er far og sønn. Ja, det er veldig plagsomt nesten. Ja, de er så kule, de gutta. Ja, de ser...
irriterende penne ut, og de selger alle boligene i motsetning til buying London og selling Sunset, hvor vi kan tenke vårt om liksom... Hvordan det går. Ja, både de som tripper rundt der og skal selge, og selge eiendommene er litt sånn, kanskje har ikke too much for oss, mens derimot får vi veldig lyst til å være ubeskrivelig rike og kjøpe noe i Frankrike.
Ja, for der har de med seg historien. De har med seg de gamle vintage-møblene. De kostbare antikviditetene. Vakre malerier fra 1700-tallet i et supermodern hjem. Jeg tenkte jeg skulle spørre deg om det, Tone, du som reiser verden rundt. Det er ganske store kulturelle forskjeller på hvordan rikinger
fra ulike land, velger å, hvordan de skaper hjemmene sine. Ja, veldig stor forskjell. Europa er et hjerte i så måte, fordi der innreder man mye mer med hjerte. Så i Europa så opplever jeg, sånn som i Frankrike, altså du kan ha hver seg i møter, supermoderne, high tech,
Det er så gøy i England. Der har du litt mer cottage-stilen, og så har du alle slottene. Historien følger med de. Ja, nettopp. Så det er ikke sånn at det ikke er kyniske statusjegere som innreder i Paris også, fordi det er klart at de vet jo, de kan kodene sine, de vet hva som er high-end, men mixen,
Selve uttrykket på hva boligene utstråler er spennende, synes du, som interesse-designer. Jeg synes det, altså. Jeg liker et fransk hjem. Jeg har vært i mange veldig ekstremt rike, flotte hjem i Frankrike. Fortell gjerne litt om det. Det er blant annet et hjem, det er svært. Det er sommerhjemmet deres. De har jo tennisbane og...
gartnerhus og en egen privat gjestebolig. Så det er et stort rigg. Men alt er gjort så immari koselig i Provence. Det er sanselig. Gartnerboligen er vakker, gartneren er kjempehyggelig. Han trives med å jobbe der. Man får følelsen av at det er et hjem, selv om det er et stort rigg og det bor ansatte.
der så er det veldig koselig. Hva er det man gjør for å få de til å føles som et hjem? Det er å zone din. Å lage zoner. Og denne spesifikke familien jeg snakker om nå, det er så koselig å komme dit. Det er så hjertelig. Det første vi gjør når vi kommer dit, er å sitte
under en sånn pergola hvor det er et rundt bord hvor det er plass til 4-5 sånne deilige rottingstoler ikke 50 rottingstoler det er 4-5 stoler det er liksom det første som møter deg når du kommer inn i denne fantastiske hagen som går i flere nivåer med tennisbane men tennisbane er liksom litt sånn diskret, gjemt så den ser du ikke før du går på tur i hagen
Og så har de mange forskjellige zoner, og det har de også inne. Stolene har en sofa og to stoler, og så kan man adde til stoler fra spisestua hvis man er flere. Så denne hangen til å bygge større og større, den kan man jo møte i sitt eget liv, for de som skal bygge nytt hus, eller som vurderer å bo større, så er det lett å tenke at man alltid skal
skalere opp, men det er ikke alltid det er det riktige. Nei, jeg ville ikke tenkt på det. Og jeg ville også tenkt, når du bor et sted, så er det beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet. Trives du der du bor? Ja. Er beliggenheten bra? Så ikke tenk, og selv om plassen da er liten, så tenk, er det noe vi kan gjøre her? Kan vi bygge på et rom i stedet for å tenke og flytte alt det? Jeg
En av kollegaene dine, Karoline, jeg kom dit som interiørarkitekt hjem til henne og mannen, og de var litt lei, for de følte det var for lite, det var for trangt, det var sånn og sånn, så de lurte på å flytte. Beliggenheten var helt fantastisk, så jeg spurte dem, ja, men trives dere ikke her, og er det ikke fint nabolag, og det er så deilig her? Jo, det gjorde de. Ja, men det er sånn, hadde ikke flyttet hadde det vært dere, hadde aldri flyttet herfra. Ja.
Og jeg tror det der å heller prøve å se på mulighetene der du bor. Og smarte løsninger, ikke minst. Dette med å tenke større og flere stoler, og bygge ut, ønske seg alle større rom, det er ikke alltid dit vi skal. Nei.
Men selvfølgelig er det deilig, har du bodd i et hus med veldig mange rom og veldig mange små rom, så blir det også veldig, det føles trangt og lite. Noen ganger er det riktig med åpne løsninger, men tanken om ingen rom, ingen vegger og bare gigantiske slags...
soverom for eksempel, er ikke noe annet enn det man trives i. Og så vet man jo at på slotten og sånn rundt om i Europa, så er det jo ofte sånn at man har, man forvalter en stor eiendom, og så har familien ofte lagd seg på en måte en leilighet i slottet. Det har jo vårt eget kongepar på slottet. Det har de. De har sin intime, koselige, lille leilighet. Ja, på et
sikkert 300 kvadratmeter, 500 kanskje. Men anyways, i forhold til originalbygget, så er det jo selvfølgelig for å få den følelsen. Intimiteten. Ja, og det kan man trenge. I serien, noe vi faktisk lar oss inspirere av, hvis du også er litt sånn, du som jeg hører på, og synes det er kult å se fine hjem på TV, så synes jeg faktisk den The World's Most Extraordinary Homes-serien, den er ganske verdt å få med seg. For den har...
Det er reiser de rundt til Det er mye bra arkitektur Ikke alt er helt sånn 100% det jeg digger Men det er kjempespennende For de reiser verden rundt Og de har vært i Norge også Det var veldig kult Men der får du litt mer sånn Ikke bare sånn status, status, status Hjem Det er litt mer sammensatt Og veldig kule locations Den anbefaler jeg virkelig
Jeg har en å anbefale. En svensken. Arkitektenes hjem. Å ja, den elsker jeg. Den er så fin. Den har gått i årivis. Da får man masse fin historie. Man får alle tankene bak. Man får hele bakgrunnen. Det liker jeg veldig godt. Og det er veldig mange fine hjem der. Og så er det jo sånn at man kan ha litt glede av å se hva...
Vi har alle den nysgjerrigheten i oss, at det er spennende å se hvordan folk bor. Og gjerne selvfølgelig i luksussegmentet, som mange ikke aner hvordan er. Det er noe sånn hemmelig over det. Så jeg tenker at man blir bare flinkere av å analysere sin egen smak, av å se hva andre liker, og kanskje finne ut
noen ting du rett og slett ikke ønsker deg, som de aller, aller rikeste har råd til. Men paletten deres kan være fin. Ja, og den tenkte jeg du kunne, du kan runde av med den tonen, fordi den har vi på en måte røpt nå, den er ganske sånn creamy. Veldig.
Og det er ikke så mye annet som passer når man har det så beige, når alt er så gjennomført beige, så blir det eller creamy, så er det vanskelig å tilføre andre farger. Vi pleier å si at farger klær farger. Beige toner er, altså hvis du plutselig tar inn noe knallblått, så kan det fort bli litt sånn komplisert, og når det er mye hareflater i tillegg, mye marmor og mye messing eller stål,
Så kan jeg anbefale at det beste da, det er jo selvfølgelig å ta inn organisk, altså ta inn et stort tre, ta inn noen rosa svære blomster. Pasteller passer alltid inn, et rosa gulvteppet,
i en sånn creamy oase, det vil bare gjøre deg enda mer personlig. Ikke sånn Barbie-rosa, men... Ikke Barbie-rosa. Enig taktikken. For det er krise. Du ser for deg noe dust her. Noe dust, noe støvete rosa, støvete lyseblå, støvete dusetoner, det er veldig fint. Hva med litt sånn sjokolade? Kan det være fint? Det kan være fint.
Det kan være fint, men det er også sånn at plutselig da så blir det, da går du over til contemporary med en gang, da går du bort fra den der luksusglamor, litt mer over i en annen stilretning, så du mister den glamorøse, hvis du liker den glamorøse stilen, så hold deg til krenen.
Krem med støvetøvpasteller. Vi kommer til å legge ut noen fargetips på Instagramen vår, til deg som hører på, sånn at du kan kikke. Vi skal lage en skikkelig god fargepalett. Det skal vi, og så har vi laget en episode som heter Luksus på budsjett, som tross alt kanskje er den absolutt mest relevante for de fleste av oss. Vi er inne om disse fargetipsene har vi delt tidligere også. Men de er evig aktuelle. Man elsker beigefarger i et hjem.
Ta for all del og sjekk ut disse gøyale eiendomsmegleseriene som finnes. Det er både gøy å se de litt stygge hjemmene, hvis vi kan bruke det hare ordet der, og hva som faktisk virkelig er breathtaking, for de finnes også. Ja.
Og så kan man gå tilbake til sin egen lille kok og kjenne litt hvor mye gull man får trøkka inn. Plass til noen glass og stål og noen frittstående badekar. For det er enormt med badekar. Det må jo være lov å drømme to. Men jeg synes det er så fint at vi drømmer. Og det er så deilig å lage en sånn virkelig luksuspalett. Og det er deilig å drømme seg bort. Og det er deilig å ha den følelsen også. Så hjem og drøm folkens. Takk for at du hørte på. Ha det.