Hva er det du gjør når du har en kjøkken?
Velkommen til Interiørådet. I dag har vi fadet med gjesttone. Åh, jeg gleder meg sånn! Hun sitter her i levende livet allerede. Vil du si tre frem i mikrofonen? Hei, hei. Jeg heter Sigrid Bondethusvik, og jeg kjenner dere fra før. Det må man alltid si hvis man blir intervjuet av Skavlan eller Anne Lindmo. Dette gjelder i høyeste grad Sigrid. Du er jo absolutt en av mine aller nærmeste venninner, Sigrid. Så dette er uproft på mange nivåer, men veldig, veldig hyggelig, eller? Ja.
Innen var jeg ille. Jeg gledet meg så fælt at du skulle komme. Lige med det. Jeg elsker jo interiør. Ja, det vet jeg jo. Jeg er svak. En av de...
svake når det kommer til å fornye. Ja, Sigrid Bor, vi skal jo ta det basics først. Sigrid Borne Tusvik, kjent komiker og podcast-veteran, må vi jo kunne si, med Tusvik og Tønne. Du kommer fatt meg rett fra innspillingen nå. Ja. Helt svett i ørene, antageligvis. Bare å gønne videre. Ja, det er så kursere da. Man er litt opp
Litt oppe. Mange følger jo deg i ditt univers der. I interiørrådet tenkte vi faktisk å snakke litt om boligsituasjonen din. Du er jo en av de folkene der som bor i generasjonsboligdomet.
Den er fin, altså. Det er skikkelig herlig svært sveitsrus, liksom. Det er et veldig vakkert ... Det er vel kanskje en hvit ... Er det et sveitsrus, forresten? Jeg tror det er en jugendvilla. Det er en jugendvilla fra en av de første husene i Solveien. 59 Bojava, det kan man kanskje ikke si. Jo, det kan du. Hva kjører forbi? Tar du en bilde eller to? Ja.
Det er noen veldig vakre bude vinduer. Alt er jo på gulliste, og vi står i dette huset. Mine barna er femte generasjon da i dette huset. Så jeg behandler jo det huset som en person. Du behandler det huset litt som om du bor på Downton Abbey også. Det er en rolle å leve i det huset. Det må bæres videre. Du bor i andre etasje, mens mor og far bor under. Ja.
Andre etasje. Og kjøttetters bor her med etasje. De har eget navn og betaler nå husleien. To unger og deg på toppen. Hvor gamle er foreldrene dine nå? De blir vel 77. Ja.
Er de like spreke som sist jeg har traff de for et par år siden? De er veldig spreke, og hele sommeren ser de ut som to polakker som går rundt i hagen og gjør den helt fantastisk. De går med sånn, pappa går med sånn lommemannen-caps, og mamma går med majorstadskolegønser, sånn skolegønser som den hadde da han var rektor på majorstad på 90.
Nå ser hun som rød russ. Rød buks og rød genser. Jeg sier til henne at hun er veldig dum til å gå i rødt. For folk spør deg om russkort. Det kommer til å gå bra. Det skal sies at de er jo rågode på haget. De er helt fantastiske på haget. De elsker haget. Jeg har lært av Jonas Bergland, som er doktor og komiker,
at hvis du har foreldre som elsker haget, så må de være i hagen, for ellers kan de, hvis de mister haget, så kan de faktisk dø. Og haget er jo livsforlengende. Er du glad i haget, så har du lavere puls, og et lengre liv har vi lært, Tone. Ja, men det stemmer. Ja, det er på ordentlig. Det jeg savner aller mest med å bo i en leilighet, er jo det å gå ut på et gress, bareføtter ut på gresset. Det er luksus, altså. Det har du tilgang til. Det har jeg tilgang til.
Første spørsmål, siden du allerede nå har etablert hvor gyra foreldrene dine er på haget. Har dette smittet over på deg, eller det har ikke du tid til? Jeg har ikke tid til å ha dårlig smittet. Jeg har til og med skrevet en liten sak om det i
i Kamille, tror jeg, som er ute nå, som er om at du må bøte på andre områder fordi de er så gode på haget. Så vi steker vaffler i hagen så de får litt mat mens de driver på. Og så merker du når de blir sinte, de drikker jo ikke vann. De er jo den generasjonen som bare går. Det er jo en generasjon som blir
Vi er jo helt gale etter vann. Vi tror at vi må ha vann hele tiden. De går hele dagen uten vann. De går inn og drikker et glass vann. Kanskje henter seg litt. Et glass vann. Nå må du huske å drikke. Hva er dette? Vann som vann?
Og så er det jo pappa ute og lyser etter brun sneiler om natta. Det er jo en kjempejobb de driver med i døgnet rundt. Og da må du... Jeg må jo da... Hvis jeg er rask nok for pappa, og jeg har jo en tendens til å begge to... Når vi har bestemt oss for noe, så skal det skje umiddelbart. Så hvis han sier sånn, det må måkes klokka tre. Og da skjønner jeg i hele min sjel at det må... Jeg skjønner godt at du vil at det skal måkes før klokka tre.
Mens hvis jeg da skriver sånn, jeg kan måke innen fem, da vet jeg sånn, det kan jeg faktisk ikke forholde meg til. Men jeg prøver raskt å måke for å hjelpe han litt. Da har jeg kjøpt snøfresser til ham, det bruker han ikke, for det er ikke bra nok trening. Da blir du full av snø. Så det liker han ikke. Da må du jo dusje etterpå varme på tidsavt.
Det er jo en grunn til at foreldrene dine er veldig spreke. De er så raske. Når jeg har vært hos deg, jeg ser bare rumpa deres i været. De bare står og de jobber og de går fort. Regelen i familien til pappa er å rygge på en stein mens du krever. Det gjør de. De rugger alltid på noe. De setter seg aldri ned. Hvis de setter seg ned, så ...
gjør de et eller annet. Du har heller ikke vokst opp med foreldre som ligger og ser på TV, tror jeg? Nei, de sitter og ser på TV. Oi, oi, oi.
De sitter rett oppå den. Og jeg har kjøpt to puffer til dem. Jeg har kjøpt to puffer på IKEA. Nekter å bruke. Det kan barnebarnet sitte på. Det er generasjonsgreier det der. De sitter med en slags verdighet i sofaen også. Så det er imponerende. Men dere har delt opp boligen i to. De bor fortsatt i første ground floor. Du har laget kåk oppå der. Vært der mange ganger. Stor veranda. Nydelig utsikt og
Du sover helt opp på toppen der. Hva måtte du til egentlig for å lage en egen kåk der oppe? Alt måtte gjøres. Det var jo en utleieleilighet der før, da jeg var liten. Hun leibåren bodde der i 18 år, så det var ganske hardt
å kaste henne ut, faktisk. Sånn er det når man er bolighøy. På egen generasjon. Hun ble satt på gata. Sånn må det bli. Det var 18 år. Det var grusomt. Og så var det barnerommene til søsteren min og meg. Og så et råloft. Så da måtte jeg liksom pakke inn alt og isolere med cellulose, fordi jeg hadde en arkitekt som var veldig opptatt av miljøvern og at
at ting skal puste, og særlig gamle hus. Han er naboen min, så han bor selv i gammelt hus. Han er ekstremt opptatt av at det skal gjøres riktig og være naturlig. Du beholder stubblegjeren i gulvet.
Fordi det er det som isolerer best. Det er veldig mange ting som mange sikkert gjør feil. Så her hadde du fagfolk på ypperste nivå inn, som lagde en funksjonell leilighet av det som var en klassisk andre etasje. Og det tror jeg aldri du angrer på. Det at huset puster, det er så viktig. Ja.
Jeg tror rett og slett at man blir friskere. Man får mindre på kjøleser av å bo i et hus som puster. Det føler jeg også. Jeg vet ikke om det er lov å si i dag, for nå er jo alle nye hus helt sånn pottetette. Jeg blir syk av det. Jeg blir litt engstelig for det selv, men nå får vi kanskje sintemøll for at det er fremtiden. Så må man da være smart og lage lufteluker i de nye husene. Nok lufteluker, ja.
Men det er god, tidligere var det vel kanskje litt sånn frisk bris gjennom det huset der. Ja, så nå er det egentlig veldig tett, litt for tett nesten. Men du har ganske sval temperatur på sommeren, det er jo det deilige med et godt isolert hus, at det fremstår ganske svalt når sola står på, du har jo soverommet ditt helt på en måte på et gammelt loft, så der dør du ikke av varme, og så er det jo varmere selvfølgelig når det er kaldt da.
Du krymper jo veldig mye av arealet når du driver og isolerer. Ja, det gjør du. Drømmen er å ha synlige bjelker, men det går ikke. Det lærte arkitekten at det må du offre. Du får ikke alt det gamle synlige hvis du vil ha det svalt. Jeg synes det er frest at det ikke er så bjelket det. Ja, man kanskje blir litt lei av bjelker etter hvert. Ja.
Jeg elsker deg. Jeg er jo gående mot tone. Jeg har det frankofile i meg, som er bjelkebasert. Nå har du akkurat pusset opp kjøkkenet. Jeg måtte pusset opp kjøkkenet for å starte livet på nytt. Så følte jeg at kjøkkenet må pusses opp også.
også fordi det var upraktisk på en eller annen måte. Det var litt lite til ditt bruk, du har jo ofte gjester. Jeg har jo deg og hele den gjengen som vi kaller søplegjengen, og søplegjengen er glad i å lage mat, og vi andre er veldig glad i å spise mat. Vi spiser jo mange retter. Det er ofte åtte retter på nyttsjaften, og da stekes det jo
Enner og... Er det Henrik Todesen? Det er Henrik Todesen og Finn Olvek som altså konkurrerer så mye. Og jeg er veldig fan av å ha ovner der du ser at det er stekt.
Her er det stekt ting. Jeg blir sur når jeg kommer hjem til folk som har ren ovn. Else for eksempel har jo... Altså, den er jo ubrukt. Den tror jeg ikke har strøm i seg. Den tror jeg ikke man kan stekne i. Fordi hun har angst på brann. Så den tror jeg ikke den bør faktisk ikke tenne på. Men kjøleskapet hennes er på. Ja, kjøleskapet er på. Det pleier vi å ha på. Det så vi jo i T-pramennene, sånn at det...
Der er det bare drikke. Det er jo ikke mat der. Nå har du fått deg en ekstra stor stekovn. Ja, jeg valgte bred stekovn. Den er ikke dum. Du kan kjøre to grønner samtidig.
Jeg liker det, at du virkelig plass til tung 90 centimeter? Ja, den er kjempebred og lang og veldig gøy å drive med, men den er ikke selvrensende, så jeg er helt i sjokk. Åh, er det mulig å kjøpe i dag? Jeg spurte jo ikke om det. Er den selvrensende? Jeg trodde alle om den var selvrensende.
Så da er jeg i skrubbemodus, og jeg er jo i overkant veldig glad i å skrubbe. I dag har jeg vasket bad i dag morges. Der er du god. Der er jeg god. Nå skal jeg vaske med en tannbørste. Skjønner du det? Det er en svært nøye. Langt unna meg. Så har du et legendarisk fine tregulv gjennom kokken. Dessverre kan man få litt flis av det. Altså, dinsenulvene har jeg jo
er jeg rasende på. Min største smell er Dinesen-gulven. Du er altså ikke sponset av det? Jeg er altså absolutt ikke sponset av Dinesen-gulven. Jeg virkelig angrer og sier det når alle er ... Og da finner jeg gulv, så svarer jeg på Instagram. Det må du ikke finne på å skaffe deg. Det er ganske gøy. Du er jo kritisk i kommentarfeltet under veldig fine bilder. Jeg kan jo bare si som besøkende at ...
Det er megafint og vakkert. Det er 13 meter lange, svære Douglas-gran-greier som fliser i nesten 13 meter. Så du har barn som er veldig vant med flis i foten?
Ja, men det er verdt å ha besøk da når du ser folk på sånn smerteansikt når du får den flisen, for den er jo altså så lang. Og så skal det jo ikke noe til å få hakket i gulvet ditt. Nei, det er det. Jeg lurer på om jeg hadde et uhell. Ja, ja, du har ødelagt det gulvet. Men det står jeg i, for det fliser. Jeg var så lei meg, for da var det ganske nytt.
Ja, men det gjør ingenting nå. Nå er det glemt. Så det har jeg vært veldig rasende på. Jeg har snakket med andre
Andre, Ina Vrollsen har også dinsen gull, hvor hun også er helt utslett. Dette er jo som å ha et spebarn som aldri blir voksen. Ja, dere kan jo danne en liten sånn, vi som angrer på det, ha en liten sånn støttegruppe der. Du kjøper verdens dyreste gull. Du kan ikke klage på det. Det er kokki og rasøyte. Du kan ikke klage på det. Det er straffa for å velge noe så fancy og fjottete. Men,
Fint er det. Fint er det på bilder. Og overhøydene, så har du en veldig rene linjer i boligen din. Det er store lysegulv, lyst interiør. Det er jo bare hvite vegger og lyst interiør.
Og så sier du at du har en lidenskap for interiør likevel, holdt jeg på å si. For det har du. Du har fylt opp med litt av hvert. Hva er du mest fornøyd med av møbler i boligen din? Jeg er kanskje mest fornøyd med den beige sofaen i stua. Andreas Engelsvik sofaen. Som veldig mange har i skinn. Den har jeg stoppet. Ja.
Den lever veldig. Den lever så lenge. Den er lille. Ja, så ...
Den svever fint. Ja, den svever fint. Den dominerer ikke. Så er den veldig god å ligge i. Jeg sover veldig ofte på dagen, 20 minutter før jeg skal se. Ja, da ligger du der. Da ligger jeg der med fullt lys rundt. Jeg sovner alltid veldig godt når jeg sover. Og Jenny liker å, barna ligger og slanger seg der. Og Jenny sitter der veldig mye. Den er veldig godt brukt. Den er jeg skikkelig glad i. Og så er jeg jo veldig glad i den nye kjøkkenen, som er i bambus.
Det gleder jeg meg til å se, for jeg har ikke sett den da. Da har jeg laget et lite barområde. Det er jeg også veldig fornøyd med, at jeg har en papirskuff i kjøkkenet.
Fordi jeg prøvde å forklare Ask og Eng som tegnet det At de må tegne en papirsko Fordi jeg har papiraviser Jeg er en av de få som insisterer på det enda Ikke daglig? Jo, daglig, dagsavisen De bare kommer til tre uker Så er det bare for å Og så har jeg Aftenposten Ikke morgenblad
Månedag også, ja. Så det er jo en del aviser i løpet av uka. Og da må jeg, ikke sant, du må kaste papir, og når du bor i andre etasje, da går du ikke så ofte ut med papirstøppla. Og det irriterer meg i alle bygg, eller i alle leiligheter, at du alltid må ha den der papirdunken utenfor interiøret. Jeg sa til kjøkkenfolkene at dere må
alltid ha det integrert. God idé. Ja, veldig god idé. Det synes jeg er så irriterende. Det er tre ting som er irriterende med det kjøkkenet. Ja.
Jeg er veldig glad for at jeg fikk den der med papirskuffen. Den er sinnssykt viktig. Egentlig da, tomflasker også, så har jeg tomflasker og vinflasker, vi som drikker mye. Vi må ha det også blir stående ved siden av på kjøkkenet. Men helt seriøst, får du plass til alt det? Ja, ja, det fikk jeg ikke. Men det er en smal papirskuff som
som er ofte sånn du får tegnet inn en smal skuff jeg lover deg og så er jeg veldig opptatt av jeg har fått en skuff som du trekker ut med som er inne i skuffen din med hva heter det bestikk det er viktig det irriterer meg du er jo veldig ofte å hente bestikket
Så da har du plutselig fått en skuff som du må dra ut, og så må du dra ut en indre skuff. Der bør det være en magnet som sitter fast, sånn at bestikkskuffen går ut. For det er det du vil helst ha alltid, ikke det under der, som er havregryn og sånn. Du vil alltid ha bestikket. Det bruker du i alle måltider. Så der bør det være en magnet, sånn at den alltid kommer ut. Og så irriterer det meg at de ikke tegner
Søppelet ved siden av Fordi vi som er en gjeng som lager mye mat Sammen Da må du alltid be den som står og vasker opp Eller som står ved vasken om å flytte seg Når du skal kaste søppelet Hvorfor er ikke søppelet ved siden av Må det alltid være under vasken Det trenger det egentlig ikke
Det er bare tull. Du tenker altså helt nytt. Dette irriterer meg så mye. Og du tok det videre ved levende døren. De sa at du er en veldig vanskelig kunde og virker utrolig sur og engasjert.
Men du har en annen ting på kjøkkenet. Er det ask og eng? Det kan man google og se. Det er jo veldig vakkert for øyet. Du har noe sånt mobilhotell som jeg synes var litt gøy. En skatt som er med ladere til mobilen. Så slipper du å ha det liggende oppe på kjøkkenet. Fordi det har ikke de ledningene som alle vil lade mobilen sin ved kjøkkenet.
På fest så ser jeg bare Har du lader? Og så begynner de der ledningene Og da ligger de veldig ofte i veien når man lager mat Jeg ble kjempestresset av ledningrein Og kniver og vann og alt mulig Da fikk jeg tegnet det inn
under. Nå fikk jeg så masse god inspirasjon, spesielt det med søpplet. Vet du hva? Det skal jeg gjøre neste gang jeg lager kjøkken. Da skal jeg lage en skuffe i siden av, for det er sånn hjemme hos meg alltid. Og du skal også lage den øverst, slik at når du står og skjærer grønnsakene dine, så tar du skuffen rett under benken, og så får du skjøvet all dritten rett ned i søpplet. Ikke langt ned. Det er helt usakelig at vi kvinner, særlig da, som driver mye med mat og barn og sånn, vi
De bøyer oss og bøyer oss og bøyer oss. Bare ha den skuffen der, søppelskuffen, den må du ha. Det er ikke sånn at det lukter verre en skuff opp. Det gjør den ikke. Så hvis alt skjer seg sikkert, karrieren på scenen går ad unda, spodden løgner ned, så er det bare å gå rett inn i kjøkken-tegnebransjen.
Sette seg hos Sigrid Bontusvik og få tegnet drømmekjøkkenet, så blir det liksom helt, hundre prosent elsket. Jeg håper at de som skal lage kjøkken nå hørte på denne episoden. Ja, men det er klart det. Og her har du jo, jeg liker at du har liksom reflektert stoppa
mye rundt detaljene, for det er jo det som er så rart når man driver med opphusningsting. At man tenker først overhørende, et nytt kjøkken, tenker man hvordan det skal se ut, og egentlig går man jo rett til finish av høyelser, gjør man ikke det, Tone? Man tenker sånn, åh, jeg vil ha et svart, eller jeg vil ha et brunt, eller sånn. Og så kommer du ned i sedimentene, så må du jo jamme meg ta stilling til, jeg håper å si, hver minste lille ting. Det er jo der folk mister det helt. Men det var der du fikk los, og bare lagde ...
Du tok den et steg videre. Jeg ble kjempegiret på det du sa, så det skal jeg huske på neste gang jeg lager kjekken. Ja, det er bra. Ukas annonsør er Right Price Tales. Tone, fine baderom, det vet jeg er en lidenskap for deg. Og et av spørsmålene som kommer oftest inn i innboksen din på Instagram, det er jo fra folk som spør deg til råds, hvordan få til luksusfølelsen på budsjett på mitt eget bad? Og da har jeg et kjempegodt forslag.
Store fliser, lyse farger, gjerne beige toner. Og ton i ton fug også, eller? Ja, ton i ton fug. Det gir bare enda mer luksusfølelse. Jeg har tre fliser som jeg har valgt meg ut her, som er mine favoritter. Den ene heter Carbis Gold. Formatet her er 60x120. En annen ting er jo at gold...
Altså, liker du gullstilen, vil du ha gullarmatur, da har du flisen din her. Så har vi Sermat Natural. Den flisa er 80x80. Husk at jo større flis, jo mer luksusfølelse får du. Den passer den lyse nordiske stilen. Den siste favorittflisaen min, den heter Mononix Mate. Den er skikkelig klassisk, tidløs, blir aldri feil. Formatet her er 60x60, så den er svær denne.
Og inne på rightprice-tiles.no, der kan man se hele sortimentet av fly, sant? Det kan de, og det er så svært sortiment, så du kan gå deg litt vild. Og i tillegg så har jeg Right Price Tiles, altså kjempefin baderomsinnredning, min favoritt for luksusbade.
Det er Nordic. Den Nordic-serien er helt råfin, og så har de kjempefint armatur, og de har de fine, runde speilene med leddlys. Og der har du et tips, da. Ja, det har jeg. Speilet kan aldri bli stort nok. Husk for det. Du trenger større enn det du tror. Og apropos budsjett, Tone, vi har jo laget en helt egen poddepisode, vi, om luksus på budsjett. Den kan jo lytteren gå og høre på for å få enda flere tips. Det burde du. Er det sånn, Tone, at vi har et tilbud
oppå de allerede hardt presset prisene. Om vi har. Du får 20 prosent på ordinære priser hvis du bruker rabattkoden TONE20 og dette gjelder fram til og med 30. juni. Så de allerede hardt presset prisene, de har trykket enda et tak ned til deg, kjære lytter.
Ellers sikkert vet jeg at du har, da du flyttet inn og gikk i gang med dette, så investerte du også i noe som plassbygde møbler. Det stemmer, ikke sant? Ja. Du har en kul barneseng, og jeg er veldig begeistret for noen fine skap du har. Spørsmålet er egentlig sånn, synes du det var verdt det? Absolutt. Jeg er kjempefornøyd med å ha plassbygde innbyggere.
i hvert rom, fordi det er et gammelt hus, og det er jo ikke så veggerne er, ikke sant? Særlig senga bygde jeg jo fordi det ble for kort vegg da, når jeg hadde isolert barnerommet. Da kunne jeg ikke kjøpe noen standard køyeseng. Så da måtte jeg på en måte ha en mindre seng enn jeg fant det. De kan ligge utstrakt, eller må de sitte som små vikinger og sove? De kan ligge utstrakt, men det går liksom ikke akkurat sånn 1,20 eller hva er det?
hvor lang er en senk? To meter? Ja, cirka. Ja, så det var sånn en...
93. Da var det bare å ringe stikkeren. Da får du ikke opp døra. Det er veldig mye sånne ting. Da fikk jeg Florian i interiørverkstedet som er far i barnehagen til å tegne alle de tingene. Pluss at oppe på loftet er det så smalt og lite. Da var det om å ikke lage vegger og dører, for da blir du enda smalere og enda tettere. Da har vi laget en liten boks rett opp fra trappa der
Det er med en sykehusmotor, altså det som er på sykehussenger, når du får senga opp og ned. Du har et slags luke ned til trappa på en måte? Ja, så får jeg lukket rommet, men jeg får ikke noen vegger og dører å lukke. Jeg bare lukker en lem med en sykehusmotor, som barna selvfølgelig har brukt så mye at det er litt skranglete, men ...
men det er en veldig god plan egentlig det høres veldig dyrt ut men det trenger ikke å være så dyrt egentlig så du kan få det til faktisk hvis du har en handy hvis du er en handy person eller har en handy person igjen men
Men du, det soverommet ditt liker jeg så godt. Det er helt på toppen, det er stille og rolig, og jeg digger jo den heisen din. Plutselig er man helt alene i hele verden. Det er liksom sånn magisk oppå der. Og så har jeg også laget glass opp. Jeg har åpnet det loftet med at halve er glass, sånn at man underfra kan se rett opp.
Og det er egentlig bare for at det loftet ikke skal være sånn, oi, her var det veldig loft. Du slipper inn lys, og man får en sånn luftig følelse. Da må du tåle å sove i lyst lys, da. Du kan ikke være sånn omfintlig på lys. Men det tror jeg bare er løgn, det at mennesketyre tror at de trenger mørke. Ja, det tror jeg jo. Jeg sover i helt lyse rom. Jeg har aldri øyemaske. Da er du ikke sliten nok. Nei, jeg er også. Nå skal du ikke jobbe hardt nok i hagen. Ja.
Men soverommet ditt synes jeg du har fått veldig mye ut av, nettopp fordi sengene og alt er plassbygd. Ja, det er veldig smart med skuffer, under og alt mulig, og det må man jo på loft, ikke sant? Og små rom da. Så begge de minste rommene, altså da loftet,
da jeg sover, og barnerommet, de er plassbygd. Men ellers så trenger man jo ikke noe mer enn det. Jeg skal skyte inn en ting. Du er jo da, for deg som hører på, så har jo da Sigrid en soveetasje på loftet, som da er veldig skrått, rett og slett. Og hva er liksom din, nå har du bodd der i mange år, hva er din beste råd med oppbevaring og sånn for folk som har mye skrått? Hvordan har du løst det? Du har jo syke mengder med klær, for eksempel. Jeg har enorme mengder med klær og sko. Ja.
Så der har jeg jo både et skap nede i gangen, som jeg er kjempefornøyd med, som bare er et speil med hyller bak, som egentlig er hermet fra en IKEA-installasjon. IKEA hadde noe skap i gamle lager, der du kunne ha speil inni skapet, som du kunne dra frem og tilbake. Og så var det hyller bak speilet. Til sko og nøkler og alt mulig.
og det har jeg laget fordi de ble ødelagt etter hvert fordi jeg hadde vært med meg i tre leiligheter så da lagde jeg et sånt nytt skap da jeg har skoene inn
For det er jo også sånn smart. De er høyesmale og med masse små rom bak en høy glassplatte. Det er en god idé. Og så har jeg stenger langs med skråtaket. Da jeg henger klærne bortover. Da henger de jo ute da. De er jo ikke lukket i et skap. Og så er jo hele senga et skap. Hele sengegavlen er et skap. Og under senga er det skuff. Masse lagring. Masse lagring.
Og så er det jo det at du må på en måte, det lærte arkitekten at da på en måte på den andre siden bør du
ikke ha så mye, for da lukker du et loft veldig. Så du har den ene langsida til oppbevaring hovedsakelig. Fordelen er jo nettopp at et loft som går veldig skrått, det er jo lange, lange gulvplass nederst som du ikke bruker, så du får plass til lange skuffer. Du får plass til masse bukser.
Og så har han tegnet en kjempetung, hva heter det, svær benk helt innerst, der jeg har alt sengetøy og sånn. Innerst ved senga, der du får ikke brukt det området i det hele tatt. Eventuelt hadde det bare blitt pakket inn, der hadde han laget en kjempetung dør eller skapet det.
En lem som du løfter opp, som du kan legge både womanisere og sengetøy opp i. Du vil jo ikke at barna skal finne womaniseren din. Så bra tips! Du må ha tung dør. Jeg har tid for å komme litt og klare det. Da har du et forklaring. Men du sover godt i skråregimen ditt.
Til alle som lurer på om skråtak går an å leve med, så er du et levende eksempel på? Ja, absolutt. Det er godt å vite. Jeg synes når vi har Sigrid på besøk, så er det litt nærlig å sveise innom din store lidenskap borddekking. Ja, der bruker jeg mye penger. Ja, du gjør det. Det går nok 10 000 kroner på nyttsjaften. Absolutt. Er det sant? Og i
I vaser, i blomster og i de skyhøye lysene som er dyppet i Vatikanet. Jeg importerer jo kjempehøye lys fra Vatikanet.
Jeg tuller ofte om jeg er dyppet av sånne korgutter som er voldtatt av karen, men jeg tror ikke det. Men det er noe heldig over de lysene, og alle spør alltid hvor er de lysene fra. Kjøper du de på internett på vatikanet.it? Jeg kjøper av en kvinne her i Norge som da har tydeligvis... Som er religiøst anlagt, men har en liten byggeskjeft. De er ordentlig høye. Vi ser bilder av det her. Fordi Finn selv hadde de alltid før, men så...
Har du jo skiftet masse eier innenfor det finskjøllblomstutikken. Ja. Er de en meter høye? Ja, de er en meter høye. Å, gud, det er så gøy! Det er veldig gøy. Og det som er greia da, Tone, for Tone er jo også borddekningsspesialist, og hun har jo lært meg å bygge lavt. Men det Sigrid gjør på det bordet som faktisk fungerer, er at en del av de tingene er så høye at det likevel ...
Det er over hodet ditt. Det er fantastisk, for de er jo helt riktige. Det å ha noe høyt på bordet, det skaper en spennende twist.
Så det er jo en greie. Da tenker jeg at det er litt ekstra kult. Jeg føler alltid at noen har dødd hvis det er så lavt. Åja, sånn er det. Du får litt sånn dødskransfølelse når det er alt fellet. Bårebuketten. Kanskje jeg er for søt? Kanskje jeg liker det for søtt? Nei, du er jo veldig søt. Du er faktisk litt nussete. Men jeg liker at ...
At du har høye ting. Det hender jo at noe må flyttes litt i rand etter hvert. Men det ser fantastisk ut. Denne bordekingslidenskapen kommer vel egentlig fra din mor? Absolutt. Vi har jo en konkurranse. Mamma har jo 16 gjester nede. Jeg har ofte 22 oppe.
Og de har jo, da vi avtalte, eller jeg skulle flytte inn etter huset, så var jo da reglene at da må vi beholde den lille verandaen, og vi skal stå der på nyttskaften, for det er vår veranda, så må vi da, søplegjengen, stå på den andre verandaen. Ja, da får mor og far lov å komme opp
på nyttårsaften med sine gjester og se på rakettene fra den lille. Og de ser jo inn til Oslo, best utsikten under korona så hadde ikke de venner på besøk, for de fulgte regler. Da fikk vi for første gang stå på den lille verandaen. Det var jo helt fantastisk. Men da har vi konkurranse og da ropes det ned. Kom og se på bordet! Og pappa tar bilder, sender ut til hele slekta, og så sier jeg til mamma kom og se på mitt bord.
Og så mener vi masse om bordet til hverandre, og vi diskuterer i hele jula, lenge før jula, så er vi nede på Grønland og kjøper inn duker. Ja, for vi kjøper inn egentlig stoffer. Sarer, ja. Det er gøy, ja. Da må vi rundt på Grønland, og så er vi redde for å krenke, fordi vi skal jo bruke det som duk, og det vet vi ikke om jeg er innenfor, og så føler vi også at det er
Hvorfor skal man inn som hvit person og kjøpe sari? Altså vi føler oss veldig... Må gjennom litt der. Ja, vi føler oss egentlig litt teite, men så noen tør vi å si at vi skal bruke det som duk. Å, ja, men da er det en fin duk her. Og da kjøper du veldig mange meter, ikke sant? For vi har lange bord, både mamma og jeg da. Og så har dere ofte stoff i flere strukturer og sånn. Flere lag? Ja, ja, ja. Flere lag. Så gøy! Sløpere og grunnduk og det er det, klart. Ja, ja, ja.
Hvor er det du henter inspirasjon fra? Din mor var alltid glad i dekkebord, eller så er det jo, hvor får du ideene dine før? Det er interiørblader, og da river jeg ut, jeg er barnsle, river ut av alt. Vi er veldig glad i å rive ut. Ja, vi elsker å rive ut. Og så noen av de, liksom meg, yndlingsblader da, har jeg, de vet jeg, ja, jeg har jo det bladet der som jeg kan ta frem og se. Særlig blomster må jeg liksom inspirere seg av.
I blader. Ja, og der er jo du, du var tidlig ute med den litt, hva skal jeg si, vissende buketten, hvis jeg kan si det på den måten. Altså den som virkelig liksom, faller ut. Ja, det her med å liksom la blomstene få springe ut litt, det har jeg skjønt er en sånn gulltips egentlig. For det er ofte da de, det er sånn du liker også Tone, at de på en måte, en tulipan som nest, som bøyer hodet litt, er liksom kulere enn en hel sånn
strunk, nykjøpt sak. Det er nettopp det, og da må du jo planlegge, for det er mange heldige dager, og du må jo på en måte da planlegge om i jula, da må du kjøpe i bøtter, så er det bøtter og kaldt, men så må du gi opp litt i varmen. Så er det jo veldig varmt inne hos oss i jula, ikke sant? Ja. Så det er mye greier med de blomsterne, har du ikke ennå, Tone? Jo, jo, det er det, ut og inn og frem og tilbake, og de skal ha litt varme, sånn at de virkelig springer ut, og så må de kalte en kveld. Så må du ta i med det til nyttersaften, og det er veldig mye greier. Hahaha.
Hva vil du si er det viktigste du har lært? For det er gøy, og nå bor du jo med mor og far tett på fortsatt. Det er jo flere spørsmål knyttet til det. For eksempel hvordan du klarer å ikke bli koko i nøtta. Men jeg vet at du ikke blir det, og jeg er veldig glad i foreldrene dine. Fra mitt ståsted så framstår du jo som drømmefolk å bo med, det skal sies. Men hva har du på en måte tatt med deg? Dette med å bo i det huset, og både den pliktfølelsen, men også gleden ved det. Hva er det du føler du har fått
av dem inn i ditt boligliv? Ja, altså det er jo nettopp det at mamma og jeg liker veldig godt å intervjue begge to da. Mamma gjør om stua veldig ofte. Ja, det er godt gjort. Flytter sofaer. Så lenge. Ja, hun bytter sofaer i TV-stua si ofte. Hun har alltid fulgt meg, abonner på Bonet, helt
hele mitt liv. Jeg er veldig opptatt av intervjuet, og respekterer også at hun bor i et gammelt hus, men vil ha moderne ting inn. Og jeg er jo sånn som pappa, vi tar vare på gamle ting, så vi blir jo helt... Nå er det sånn et gammelt tobaksbord, eller hva de kaller det. Mamma og pappa bor med...
der tobakken skulle ligge inni bordet. Og det vil ikke jeg at de skal kaste. Nå står det nede i kjelleren, og da hvis det blir satt på feil side i kjelleren, da blir det kastet. Det er liksom reglene til pappa. Så
Så det har jeg brent meg på mye hvis jeg har arvet noen leker fra Lysatønne som ofte er i plast og er stygge i fargen. Så sier jeg alltid, pappa, du satte det på feil side. Det er først og fremst grønnmål. Ja, for Sverre er litt ansvarlig for det kjellerområdet som jeg tross alt også har vært ved noen anledninger. Der er det mye greier, Sigrid. Der er det fem generasjoner nede i den kjellet.
Men det er en annen ting jeg må spørre deg om, for jeg vokste opp ved siden av besteforeldrene mine når jeg var liten. Den nærheten og den tingen jeg fikk med besteforeldrene mine har vært så verdifull i hele livet mitt. Jeg er så glad. Jeg begynte å drikke kaffe som treåring omtrent. Jeg fikk kaffe med melk og sukkerbit, og jeg synes det var så stas å sitte på kjøkkenbenken til bestemoren min.
Hun leste sånne romaner, ukebladromaner til meg fra alders og sånn hver tirsdag når bladet kom ut. Og jeg tror, altså når jeg har vært hos deg, barna dine også er veldig nære foreldrene dine. De fikk jo opp og ned til mamma og pappa hele tiden. Og jeg tror at det er veldig sunt det at du møter besteforeldre så mye, da eldes de jo ikke så fort.
Når jeg besøkte bestemåler om sommerlisten, så hadde hun blitt et halvt år eldre. Men det merker kanskje ikke Jenny og Jens så mye. Det tror jeg er litt fint, fordi du omgås en annen generasjon, så du vender deg til veldig mye mennesker. Dine foreldre er jo også ganske strenge på sine ting. Ja, de kjetter meg.
masse på barna mine, og har veldig strenge og masse strenge regler. Og det synes jeg er litt gøy, eller fint å tenke på, som kanskje er en tips til de andre som vurderer generasjonsboliglivet, for det er store klare fordeler med det. Jeg tenker, du har den opp og ned trappa, de kan komme ned til foreldrene dine og henge der en stund og sånt, men du bruker dem forholdsvis lite som barnevakt. Ja, fordi de er der stadig vekk, så de har aldri overnått et
hos mamma og pappa, de ønsker seg jo ikke at de skal våkne opp med dem. Men så vi deler jo en hund, så da går Jenny og Jens ned og henter den på lørdager opp. Det er mye vandring opp og ned, og da føler mamma og pappa at de har vært sammen med Jenny og Jens i løpet av den dagen. Og
Og jeg prøver også å ikke bruke dem som barnehager, fordi de er veldig dårlige til å legge barn, og det er jeg også. Jeg har sagt at det er en familiesykdom, det er ingen som legger seg. Ja, det er helt vilt. Når jeg selv skjønte at jeg også er dårlig til å legge barn, når jeg fikk barn, så spurte jeg søsteren om jeg ble villig, og hun bare «Ja, jeg tror det var».
Pappa prøvde hvertfall. Så ble vi mye vekt fordi de spilte så høy musikk og danset sving om natta. Så så vi på dem. Så ble vi kjeftet inn igjen. Nå må dere gå og legge dere. Det var mye sånn greier. Dårlig på å legge oss. Hele familien generelt.
Og da har jeg funnet ut at det er smartere å kjøpe en barnevakt utenfra. Men jeg tror også for barnevaktene som passer i en høyens, så er det faktisk veldig hyggelig at de også går opp og ned og opp og ned. Fordi du har plutselig tre voksne, og du får mye hjelp
på det også da. Du drar liksom veksler på at de er der, og at de er liksom til stede og interessert, og de er ute liksom, altså det er den hverdagsnærheten som du får, mens du har på en måte begrenset den der, for du jobber jo masse kveld. Jeg jobber jo masse kveld, så jeg er jo avhengig av at de ikke kan være der i, altså,
Så er det ikke sant? Kan dere passe Jenny og Jens i to timer, og så gjør de det. Men jeg tror at du må på en måte si til deg selv at du skal være et holdmodig menneske. Mamma og pappa blander seg jo mye mer i livet mitt enn det de hadde gjort hvis jeg hadde bodd i en annen leilighet. De vet jo hele tiden livet mitt. Så de kan jo si at nå synes vi du er mye borte. Det hadde jo ikke de visst.
Men det tåler du også, sikkert. Du tåler mye fra dem, men de tåler jo også mye fra deg, liksom, og ditt liv. Ja.
Og så tenker jeg at det er veldig fint at de ser deg. Jeg hadde likt det, og noen sa at man blir litt korrigert i livet. Jeg også tåler det. Jeg tenker at det er en styrke å se den. Vi prøvde å lage regler i starten, som vi har prøvd å holde. De spør, er du hjemme? De går ikke opp.
Ja, det er jo greit å ha med. De er ikke plutselig bare inne i stua di. Nei, så det er reglene. Men problemet her er at mine barn følger jo ikke de reglene. De banker jo ikke på hos mamma og pappa. De går rett inn. Som jo må være irriterende for dem også, tenker jeg da. Hvis du har lyst til å slappe litt av eller lese aviser, så kommer det to barnbarn og
skal kjøre en liten bil i stua de liksom så jeg tror de det jeg tenker alltid på at det er ikke bare jeg som er irritert på mamma og pappa men de er irritert på meg det går litt begge veier de også har jo da sin datter i huset som de har levd med hele livet og han sier at de slapper å sette ryne på hver dag
Og særlig sånn, fordi jeg gjør jo veldig mange ting som de er sånn, hvorfor gjør du dette? Hvorfor følger du ikke våre regler? Du bryter jo alltid dine foreldres regler, og det er jo veldig fælt å gjøre det foran trynet på deg.
Men har du noe sånn at dere spiser middag sammen en gang imellom, eller gjør dere sånne ting sammen? Aldri, og det er skikkelig trist. Forr var det jo hver søndag søndagsmiddag. Nå er det ikke matbyt å få. Det er skikkelig trist. Det er bare du som lager vaffler til de i hagen. Da stiller du opp. Ja.
Men det er man liksom ferdig med. Men det er mye kaffe. Vil du komme inn og drikke kaffe? Det kan jeg gjøre. Det får du det til. Skal jo si at du er jo ganske busy også, så det å lage sånne avtaler med Sigrid, tror jeg nesten er kliniburlig, selv om det er foreldrene det er snakk om. Jeg tenkte faktisk litt på det der, siden du lever det der livet der, og på en måte er en slags ambassadør for det, til folk som vurderer en sånn løsning. Fordi det er jo en tanke mange kan ha, at liksom, ok, kanskje vi kunne kjøpe
Hvis det ikke er en generasjonsbolig fra før, kanskje man skulle bodde... Det opptrer jo stadig nye boformer nå. Man snakker om gamle kollektiver, og det å bo med venner er vanligere. Men også faktisk det der med, har man en god relasjon til mor og far eller svigeforeldre? Kanskje vi kunne hatt et stort hus, hvor de bodde nederst, og så hadde man litt en... Det er veldig smart da. Økonomisk kan det jo være interessant. Og så tenkte jeg sånn,
hvem tror du det passer for, og hvem tenker du bør tenke noe annet, hvis
Hvis du skjønner hva jeg mener. Nei, jeg tror det er, altså i hvert fall så er jo det at du må lage veldig klare regler da. Det er ikke lov å gå inn til hverandre, det er ikke, du må alltid spørre på melding som om du bor borte fra hverandre, og så er det, vi har veldig klare regler på hvilken del av hagen som er mamma og pappas og min. Sånn at liksom vi får lov til å da, hvis det er venner på besøk, så skjønner liksom mamma og pappa at, ja, da skal ikke vi ned i den delen din nå. Ja. Og blande seg. Klare regler er en forutsetning. Ja.
Ja, vet du hva, faktisk så har jeg veldig god erfaring, fordi når barna mine var små, så kjøpte jeg og Kristin en veninne, vi kjøpte et sveitserhus sammen. Vi hadde det assa så gøy sammen. Ja, for du har bodd med venn som voksen. Ja, som voksen. Altså vi kjøpte dette huset sammen, vi delte, jeg hadde første etasje, jeg og han jeg var gift med da, vi hadde første etasje, og Kjeller hun hadde andre og loft. Vet du hva, vi hadde det så gøy, ungene løp opp og ned til hverandre, vi hadde
En dag i uka hvor vi spiste middag sammen. Det var helt supert. Vi hjalp hverandre og hentet unger i barnehagen. Det var virkelig så herlig. Vi hadde fester sammen og
Det høres ut som en drøm, synes jeg. Det er det jeg synes er deilig med mann og pappa, at de fremdeles har fester. Jeg tror det er fælt hvis du bor i en generasjonsbolig, der du merker at hvis det er svigemor du bor hos, og merker at svigemor vil ha det helt stille, og du har det bråkete. Du må se an personligheten, tenker jeg. Hvis kjæresten din var med å bo sammen med mann og pappa, så tror jeg man bør tenke
Ja, det er ikke helt noe for meg. Man må være virkelig ærlig med seg selv hvis man skal inn i det der. Hvis du kjenner på at dette blir vanskelig, så blir det garantert vanskeligere hvis du gjennomfører det. At ting forsterkes. Men du har jo sære naboer i en bygård. Det er nettopp det. Jeg husker at da jeg bodde på Grunløka, så var jeg veldig mye med naboene.
Han under ble gal av at de hadde fester, han skrudde av strømmen om natta. Det var skamfullt å møte han dagen etter. Han andre, Helge, som var så søt, og jeg snakket masse med han oppe på
på fellesterassen men da ble du liksom hengende med han hele dagen da kunne du ikke bare stikke fra han det var jo veldig det er sant, det har sin utfordring med vanlige underetasjer og overetasjer også så det er jo ikke sånn at jeg føler at hvis du liker å blande deg med andre mennesker så kan det godt være familie ja
Men søstre av deg, hun lever sitt eget liv. Ja, for hun er som min datter, lat og ligger i en hengekøye og vil ikke bidra. Hun maler akkurat en menneske andre draker i hagen.
Dette tåler Ane å høre på, for hun får høre det hele tiden. Og problemet, ikke sant, er at du ser det veldig fort. Jenny kommer ikke til å arve dette huset. Jens arver, Jens raker og koster allerede. Jenny ligger i hengekøyen. Og da, det er helt krise på en måte, fordi det er jo aldri vært en mann som har arvet dette huset. Det er bare kvinner som har arvet dette huset. Det er sånn jeg tror at det huset har overlevd innenfor vår familie. Fordi kvinner holder på tradisjoner og har ikke lyst til å tjene penger. Ja.
så mye som menn. Fordi alle menn som er inngifta i dette huset har hatt lyst til å selge det, drive det og bygge store boligkomplekser i hver generasjon. Det er godt vi har politikere som sier nei til det prosjektet akkurat nå.
nå må dere bare trelle rundt i denne hagen så nå tror jeg det blir en mann i neste generasjon som arver deg og det forbereder jeg Jens på veldig at det er ikke lov å selge og det er en byrde og det er en utgift du kan ikke tjene penger på det du har dårlig samvittighet kontinuerlig det er et gammelt hus og alt går i stykker hele tiden og du kan ikke være pirket det for det med en gammel hus det må man huske på
Hvis du er en sånn petimeter som ikke vil at vi lurer, ja, det går ikke. Eller bare det at det flasser jo på veggene, det råttner i overalt, muren svetter på vei ned til kjelleren. Det er en bekymring hele tiden. Kraner drypper, det renner ting inn, det kommer støv derfra. Det er alltid noe. Men du elsker det likevel. Åh, det er fantastisk! Hahaha!
Og så bor de i det gamle, fantastiske jugendhuset. Altså, da er det kanskje verdt det, da. Jeg er jo kjempehjemmekjær. Jeg skal ikke ha hytte, jeg skal ikke ha båt. Dette er hytta av båten. Jeg er ikke sånn som flytter på meg. Jeg er veldig hjemme, hjemme, hjemme, da. Ja.
Du vil bo der, og det gjør du. Så synes jeg på vegne av Jens og Jenny at de skal få lov å velge selv når den tid kommer. De får ikke velge selv. Søsteren fikk jo ikke velge hun heller. Man ser veldig tydelig hvem som skal. Det må være alltid i denne familien her så fordeles arven alltid før en har dødd. Som jo er en
burde være lovfestet regler i samfunnet. Det er jo krise at man driver og arver etter at folk har dødd. Da blir man så uvenne med søsken. Ja, det er jo sånn.
Ja, det er sant. Dere skal finne ut av dette. Vi ønsker jo all held og lykke til dette evigvarende generasjonsbolig prosjektet oppe i Solveien. Særlig siden du får være der på fest. Jeg har stor glede av at du bor der. Håper du bor der for alltid. Og
Og så gleder jeg meg til neste gang du skal smelte opp et ordentlig morsomt bord med veldig høy lys og sari duker. Vi skal få lov å dele noen av bildene som du har lagt ut, så vi kan vise lytterne våre av signatur-stasje til Sigrid.
Gleder meg til å se det, Sigrid. Jeg har ikke sett det. Gleder meg til. Jeg synes jo at å bruke penger på sånne ting er... Jeg må jo gjøre mange... Jeg må være ganske sliten før jul for å unne meg alle de der...
dumme penger ut da men det er noe utrolig gøy å dekke et bord og du trenger jo ikke å bruke så mye penger på det det er bare at jeg mister det helt liksom du lar deg rive med og jeg må skytte inn en ting du har latt deg rive med av nå som er siste helt på tampen egentlig så må vi bare for det må vi faktisk få et bilde av også du har jo kjøpt deg noe veldig tungt og glittrende og spesielt som du har hengt opp i taket som ikke er en lampe hva er det du har anskaffet deg? du koko kvinne ja
Roald Andersen, som er kunstner, han har begynt å lage diskopunger på en luksusrestaurant i Trondheim som heter Gubbalari. Der henger en kjempepung. Og så sendte jeg en melding. Jeg var jo der første gang du så den pungen, sikkert. Da måtte du klatre opp. Jeg stod på et bord.
Ja, hun ble veldig tatt av den greia der. Ja, jeg vet det. Det var et spesielt øyeblikk. Oi, oi, oi. Når de slukket det lyset og satte lys på den pungen, og den snurret rundt i det lokale, vi hylte jo av glede, husker du? Ja, på helt ekte. Det er en fantastisk installasjon, satt sammen av enorme mengder diskokuler, og skulpturert videre på det. Så den er jo alle diskokulers mor. Og ja, den er pungaktig. Jeg vet ikke om det er uttalt at det er.
er det en pung? I din verden er det jo det. Det er pung, og denne her heter Disco 2. Og Roald Andersen driver jo med dette fordi han
det er det svakeste punktet på mannen. Og det jeg elsker med han, at han er en mann som tuller med mannen. Det er ikke mange menn som liker å tulle med sitt eget kjønn, og han gjør det på en veldig artig, morsom og kul måte. Altså, Pong har aldri sett bedre ut? Nei, den er jo helt fantastisk. Den har jeg nå hengende i stua. Og jeg har sagt det
Råd at den skal hylles. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få den ut, men den skal synes. Den skal ut på Instagram. Skulle du få motor også? Ja, nå har jeg kjøpt motor. Nå skal jeg henge den litt finere til, føler jeg, og riktigere til.
og jeg elsker den, og det er sånn typisk, altså det er veldig dumt, for å kjøpe en kjempesvær diskopung, som du bare, jeg har nesten ikke plass til det. Det er det mest tåple du har kjøpt, men det er også det kuleste, og det føler jeg er noe læring i det tonet, at man faller sånn 100% for noe, og du er jo veldig glad i kunst selv.
Kjøp det. Kjøp det. For det er ikke de tingene du angrer på. Nei, aldri. Jeg vet at jeg får brukt denne pungen i show. Lisa elsker pung. Det er derfor vi kaller fansene våre for pung-folket. Pung er en av grunnpilarene i Tusuk og Tønne. Så jeg vet at Disco 2
får jeg bruk for i livet i mange sammenhenger også da plutselig nå i intervjuerådet der fikk vi snakket ut om Disco Pong og Roalds kule kunst
Det forblir ikke det mest sånn almenne rådet at diskopung nå tar av i somet og alle skal ha en pung i taket. Men det ligger jo et råd i Bomber nettopp det, Tone, med å følge hjertet når man skal innrede. Når du viste meg en stavbilde av den pungen, jeg var bare sånn «Wow!»
Den er så svær, så monumental, og den henger fra taket. Det er skikkelig kunstverk. Kunstobjektet er dritkult. Det er definitivt et wow-objekt. Som vi har snakket om i Trøndelaget 200 mange ganger, at det med å tenke volym og overraskelse inn i en særlig stua, er et veldig godt tips. I tillegg til at den er blank og fanger lys på en fantastisk måte, som jeg er kjempeopptatt av.
Jeg føler jeg mangler noe blankt i livet mitt. Og så bare vent når den motoren kommer. Herregud, det surrer rundt. Jeg bor jo med mye sol, så når den plutselig sola står på den pungen, og hele stua mi er prikket det. Altså, prikker er jo magisk.
Så da, man blir veldig glad i den, og så tenker jeg inni meg, av og til så må man bare unne seg dumme, rare ting, som er barnslig, det er jo veldig barnslig, men den er så kul, og så tror jeg det er, ja, så barna mine lærer noe sikkert av det. Vi håper det blir masse sol og glitter over tilværelsen framover, Tiggeri. Så er det viktig å ha fest, da, ikke sant? Nettopp.
Jeg gleder meg til festen som skal danse til Disco Ponger. Jeg hadde ikke kjøpt Disco Ponger. Men for Sigrid var det helt perfekt. Tusen takk for at du kom til interiør, Olle. Tusen takk for meg. Så stolt hadde jeg fått besøk. Det blir Disco Pong i monitor for deg som hører på. Følg oss for all del på Instagram. Og så kan du jo følge Sigrid Montus i Kosovo om du ikke allerede er blant de mange som gjør det.
Og så håper vi at du hører på neste onsdag. Ha det. Ha det. Takk for meg.