Denne episoden er sponset av Hus og Innbåd Forsikring fra IFF.
Benedikte, har du tenkt på hvor mye du eier, og hvor mye du faktisk har av verdier? Når du sier det på den måten, så føler jeg meg litt heldig, og sånn, ja, jeg eier kanskje ganske mye, og vet du hva, Tone? I det jeg flyttet, så tenkte jeg faktisk på det, at herlighet så mye man har, og jeg hadde aldri husket det, eller skjønt hvor mye det var, hvis ikke det var for det. Og heldigvis så har IF-forsikring gjort det veldig enkelt. Med deres innboforsikring, så trenger ikke du, eller...
eller jeg å vite nøyaktig hva vi eier. Vi trenger ikke å regne ut forsikringssummen. Vi dekker nemlig alt av innbodet ditt med ubegrenset sum. Bevisste du at du kan velge å forsikre deg mot skikkelig uflaks også?
Ja, altså, hva med å sørge kaffe på PC-en eller miste kamera midt i bakken? IF, de hjelper deg mot uflaks også. Og det er godt å vite, at sånn uheld som det der, ikke trenger å bli til økonomiske bekymringer. Og skulle du være så uheldig, at det kommer noen ubundne gjester som veggdyr, skjeggre, mus eller råtter, ikke si det, Tone. Jeg orker ikke å tenke på det. Så hjelper IF deg med å bli kvitt dem raskt og effektivt, fordi de samarbeider med AntisimX. Altså,
Oppsummert så er det sånn at IF Inboforsikring så får du altså ubegrensa forsikringssum, beskyttelse mot uflaks og effektiv skadedyrbekjempelse. Og husk, du får også veldig rask og proffhjelp dersom uheldet først er ute. Så klikk deg inn på if.no og sjekk din pris. Det tar bare 30 sekunder.
Velkommen til Interiørådet, en episode denne gangen med en herlig gjest. Tone, vil du introdusere? Gjerne, det er en av mine favorittdamer, det er Katrin Sagen. Velkommen! Takk!
Å, så gøy å være favorittdame. Tusen, tusen takk. Jeg er ganske sikker på at du er favorittdame til mange av lytterne våre. Jeg som jobber i KK, det er den andre delen av meg, Tone, som du kjenner delvis godt til, men jeg har ringt Katrin så mye. Hahaha.
I embeds medfør som profesjonell psykolog og hele Norges favorittparterapaut, så har det blitt noen telefoner fra meg angående saker jeg skriver om parforhold og utfordringer man står i. Lærer jo også litt selv på privaten, skal være ærlig å innrømme. Så jeg sier til Jan Kato at det er jo litt sånn når man jobber som journalist i KK og skriver mye samlevstoff,
For det gjør jeg utenom interiør, så er samliv en stor pilar i mitt virke. Og nå er det litt som å gå i parterapi alene. Ja, det er veldig koselig. Men så har Katrin sagt at du kan starte med deg selv.
Altså det går an å gå litt sånn på egenhånd. Det har jeg trengt når jeg forteller sånn at jeg skriver en sak om en veldig sur kvinne som har lyst til å bli litt mindre sur. Ja, skjønner. Det kan være meg, tenker jeg da. Og så har jeg veldig mye greier når jeg kommer hjem. Men Katrin, du er kjent fra flere ting egentlig, men nå har du jo den podcasten som mange kjenner deg fra sammen med Steinar. Din ekte mann, Steinar Sagen. Ja, absolutt. Denne.
Den har du hatt deg litt av stønn nå? Ja, ikke helt sikkert selv. Men det er i hvert fall ganske mange episoder, tror jeg. Kanskje snart åtte episoder. Og det er jo så gøy når det kommer folk og får råd og hjelp og vink og alt. Hvordan er det å møte alle disse parrene? Ja, det er jo på en måte som å være på jobb, eller hva jeg skal si. Vanlig jobb. Det er jo vanlig. Ja.
Det er litt annerledes når det på en måte skal tas opp, og de vet at andre skal høre det og sånn. Og steiner dem med. Så det blir jo en helt annen dynamikk, men jeg synes jo at det er veldig, vi er veldig stolte når folk åpner og tørr å by på noen av de tingene som de kan synes er vanskelig å løse selv. Og tenke høyt sammen med de sånne er veldig gøy. Det er kjempekoselig å ha gjester, og så er det
på en måte min egen part-terapi med Steinar når vi er alene, for vi er liksom andre hver episode. Yes! Så der må vi by på egne ting, og det gjør vi jo. Så vi har forhåpent til sånn meldinger på Instagram og sånn, nå tror jeg at det er i en dårlig fase, går det egentlig bra? Det er noe med å bjude deg på. Ja, jeg digger det universet der. Både
Gøy, nyttig, og jeg tar med meg tips fra hva dere holder på med, både med og uten gjester. Men Tone, jeg må bare skyte inn. Jeg synes jo at når jeg sa at Katrin skulle komme, så tenkte jeg liksom, Fader, jeg har en liten halvveis plan om å mørke litt at du er helt nygift. Ja! Så jeg tenkte litt på det, Katrin, at jeg er jo ikke i gang med noen parterapi i mitt forhold, men jeg merker jo det at...
Det å treffe noen i voksen alder, det er jo veldig fascinerende. Man må by ganske mye på seg selv og gi veldig mye av seg selv. Og det føler jeg er en fordel for oss to, Ola og meg, at vi har vært noen runder før. Så jeg tror kanskje vi må begynne å høre på, vi må sikkert i vinteren begynne å høre på podden deres. Ja!
Vi kan sikkert fange opp noen tips. Det er jo i hvert fall litt sånn å få høre de samtalene som, ja, men dere har vært forelsket, og jeg er det sikkert ennå, prater masse, veldig masse samtidig. Ja, blablabla. Og da, etter hvert så har vi jo vært igjennom noen ganger, ja, men disse, hvor kommer du fra, hva er andre om så, og gleder og alt, og så er det som at det nesten er flaut og
spørre om noe igjen, eller ta det opp igjen, eller sånn. Og da kan det være litt godt å høre på de podcastene hvor man hører «Oi, de strever med det, hvordan er det for oss igjen?» Og så tar man det en gang til og får en sånn anledning til å spørre om de stiller de samme spørsmålene en gang til, for det er ganske... Jeg vil tro da at en del av de tingene dere har snakket om
Husker deg ikke, for man hører ikke så godt om en er forelsket. Da sitter man bare og kjenner, og bare sånn, åh, vi er like, det var deilig, her er det utfullt, det var så merende. Sånn skal det jo være, det er dødsdeilig. Men da husker man ikke helt den ordentlige historien etterpå. Det kan være litt deilig å plukke opp og nytte. Åh, jeg suger til meg! Jeg blir sånn glad på Tone Svein, og pepp.
Det å være i nærheten av folk som satser og hopper og er forelsket, var faktisk litt smittende energitone. Jeg synes det er skikkelig en glede. Det er jeg som er den gamle her, skjønner du. Det er jeg som lever det livet. Men Katrin, du er jo interiøråde av en grunn. Vi vet at du er veldig interiørinteressert, hvis vi skal kalle det på det med det ordet. Hjemme er viktig for deg, og du har...
klare formeninger om hva du liker, hva som skaper glede og piff. Du bor jo sammen med en annen som har sine preferanser, og alt dette her synes vi egentlig er veldig spennende. Ja, men det er jo det, for de lager jo litt gnissninger i år, ikke sant? For jeg tror nok at min mann ville si at han er estetikeren av oss, og at jeg er den som ikke er så opptatt av interiør. Det tror jeg kanskje han ville si. Men jeg er den som er det som mest
vil være hjemme og inne. Jeg er en innemenneske. Jeg er en innekatt. Han er ute på Hardangervidda og inne i skogen og være med tre her. Det får han piffa. Mens jeg kan ta gardinene for. Vil ikke se solen. Er ikke interessert. Jeg er innenfor.
Jeg er inne. Men når du er en innekatt, er det da en arena som overlater litt til deg? Eller har du ulike ting som er viktige for hverandre som du blir noen klinsj på? Ja, altså jeg synes vi er litt inne i, nå ble jeg kanskje litt preget av minne svar, at vi er litt inne i en sånn litt seie den siste rest etter du har flyttet inn i et
et hus og et sted og det har gått to år og det ikke er ferdig den siste resten der står jeg i og da er jo jeg litt sur for i min verden er det hans feil selvfølgelig
Sone, dette har du sett mye av. Det er så klassisk. Og det er sånn, det å jobbe med som interiørarkitekt, når jeg har sånne prosjekter, så kjenner jeg den følelsen der. Alle damer mener at det er hans feil, mens han ikke ser ansvaret i det hele tatt, fordi man er jo sammen om det. Ja.
Og jeg vil gjerne henge opp bilder og synes egentlig at det er ganske god flink det da. Jeg tror egentlig han også synes det. Men så synes han at jeg ikke er flink til å henge det opp. Så er det sånn, hvilken...
grue, og så videre. Det er helt samme situasjon. Ja, og sånn driver vi jo sikkert da, for at ikke veggen skal bli ødelagt eller sånn, og det kan jeg skjønne, mens jeg får mer, ja vel, kan vi sparkele da, så jeg henger opp ved siden av, eller er det så nøye, skal det være et bilde over? Sånn blir jeg. Kan vi lage hullet i disse veggene nå, sånn at vi kan få hengt opp og se, flytte rundt, og så har jeg fått intervjuet, dette er jo tips, dette kan du, det er jeg, men det der med å
å lage gråpapir og formene av bildene, lærtygges, smakk opp, se formene, bruke gulvet og legge de ekte bildene, de formasjonene på gulvet, så ser vi. Oi, dette er en Beyond Me-tonne. Ja, meg og Beyond Me. Jeg er mye mer impulsiv. Det kokker jo hos meg, for da blir det så krangelig. Da blir han sint.
Fordi at han ikke er med på det, og at jeg har gjort feil, og jeg blir redd, og jeg tror han er sint, selv om han ikke er sint, fordi jeg går noe gammel mønster. Så for oss må vi gjøre sånn vi. Og da tar det jo tid, sant? Men jeg synes det er klart det, og jeg tror veldig mange kjenner seg igjen i at man har ulik tempo når man skal få gjort ting, og at man kan være litt i uttakt på sånn, nå vil jeg få gjennomført det, ja, men jeg har dette som er viktigere, og så blir det litt sånn styrett.
Kan jeg bare spørre, vi må ha the basics på plass, Katrin, før vi går ned i detaljene. Litt om hvor du bor nå. Vi bor i et sted i en tomannsbolig, der vi bodde cirka to år, det er det jeg tror. Det er kanskje 200 kvadrat, det er det jeg tror. Ja, for det har du nevnt for meg, at der er du litt dårlig. Ja, og jeg glemte å spørre det med Steinar, men det er på en måte fire etasjer. Oi, trapper får du kjørt på dere litt på. Absolutt, ja.
Så det er det. Så det er en sånn sokkerleilighet helt nederst. Og det er nytt. Det er nytt. Det er nytt. Så du bor ikke i en gammel domansbolig som man kanskje kunne sett for seg. Så dette er et moderne hus. Er det store vinduesflater? Store vinduesflater overalt. Så litt lite vegg. Og der er det sikkert også krangling om bilder. Fordi det er bare noen bilder som kommer gjennom
som får lov til å komme opp. Det må være kuratert utover. Så det er litt sånn der. Så mye vinduer, og så ligger det på en måte bak NRK-aktive blindene området der. Så vi er etter de husene hvor de har tatt et sånt gammelt hvitt hus, og så har de en enorm hage som de da har delt opp og lagt inn en tomannsbolig der. Så da har alle de tre enhetene som er til samme eier haget. Ja.
Men mindre hage enn det første hvite eplusset. Hvis jeg har skjønt politikken rett, så er det da ikke lov til å gjøre det i Oslo nå, i hvert fall en periode. Så da var dette en av de siste oppdelingene. Så vi føler oss superheldige. Vi takker
og er så glad hver dag Åh, så heldig du er det er fantastisk å nå bo her så heldig det går nesten ikke an, det er ekkelt og kvalmt å snakke om det, så jeg er så heldig vi unner deg hvert sekund av glede hvor mange bor dere i Sveiva? hvor mange kan dere bli? vi er seks, det er ikke i familien så vi er veldig ofte eller 50% av tiden er vi alle seks og så er vi i stor del av tiden så er vi fem, nettopp
Jeg vet at du har nevnt for meg ved en eller annen anledning, at opppussing har du stått i ganske helt kontradelt, nesten sammen med Steinar. Det har jeg. Vi har virkelig det. Vi ble jo sammen og flyttet og holdt på litt sånn i begynnelsen der, og så...
Ja, det var vel kanskje da i 2015 at vi begynte å pusse opp, og så flyttet vi, pusset opp igjen, var akkurat ferdig, solgte, flyttet igjen, pusset opp. Jeg skal ikke si vi pusset opp dette nye huset, for det var jo ferdig. Det burde vi ha minst mulig, men det var...
Hele huset var grøtt. Ingen av oss er imot grøt, egentlig. Jeg kan synes grøtter er veldig lekkert og kjempefint. Men det var bare med mengden av grøtt i det huset som gjorde at vi...
Ja, men at da måtte alt det grove, da ble det sånn enten eller, da måtte vi bare vekk med det, sånn at vi malet alt sammen. Og da ble jo det en operasjon. Pluss at vi også skjønte at vi mangler soverom, så vi måtte bygge et, det var ikke et råloft, det var et ferdig loft, men et stort loft, måtte bli til et slags soverom og helst to kontor. Og det ble det. Så nå har du fått en planløsning som fungerer. Absolutt. Så spennende. Jeg,
litt tilbake til rommene dine, men hvordan vil du si, er du et menneske som rett og slett trives med å være i sånn prosess? Altså når du har pusset opp og vært sånn, fider dere litt på det som far? Nei, vi gjør ikke det, vet du. Vi krangler på det og utsetter og prokrastinerer med vilje og ikke med vilje og sånn.
Vi hater det. Egentlig det. Er ikke dette litt sånn som du kjenner par som virkelig elsker å pussle på? Ja, enten så elsker man det, eller så har man ofte, så tror jeg kanskje man ikke definerer hvem er sjefen. Det er ofte det som er problemet, tror jeg. Det er at begge to skal mene masse.
Og så kanskje du mener at Steinar egentlig ikke har peiling, så du burde kunne bestemme dette. Jeg tror ofte det går på kommunikasjonen på hvem er sjefen her. Må man ha en sjeftone? Ja. Jeg mener at i en opphusingsfase så må man definere ok, dette er mitt...
er jeg best på. Jeg tror man må ta en sjefsrolle. Man må liksom bare si at dette er jeg god på. Jeg skal spørre deg. Du skal få være med på alle beslutningene. Men jeg er sjefen. For hvis begge to er sjefen, så blir dere aldri fornøyde. Fordi da gir man litt her og litt der, og så er det bare sånne mye
mellomløsninger hvor ingen egentlig får vilje av seg, så ingen er fornøyde. Ja, det er vanskelig, for man kan jo ikke dele opp et hjem. Dette har vi vært innom før, Tone, for jeg tror nesten alle par opplever dilemma, at man vil komme hverandre i møte, men et hjem er også veldig vanskelig. Da får du bestemme kjøkkenet,
kjøkken og stue, og så blir det et helt... Altså, det skal på en måte henge litt ihop, det her. Men hvordan har dere løst det? Har dere kommet frem til noe sånn, ok, jeg er et kjøkkenmenneske, så dette må jeg få lov å eie mest? Har dere liksom... Vi har egentlig ikke det. Det er det som er litt trist når jeg tenker på dette. Vi har jo ikke løst det. Men jeg synes at vi...
Det er vanskelig å si. Vi har på en måte løst det. Men vi hadde aldri klart det alene. Vi har hatt interiørkonsulent. Interiørdesigner inne der. For vi hadde ikke klart å enes om farger spesielt. Og også litt av interiøret. Men så flinke dere har vært da. Da har dere tatt grep. Vi har tatt grep. Så vi har gjort det. Og da er det jo sånn, lever inn snakk.
leverer en moodboard på en måte da. Ikke sant? Og når jeg gjør det og Steiner glemmer å gjøre det, og han vinner du, så sier han, du vet jo hva jeg liker, kan du lage litt for meg? Da tenker jeg, ok, men det kan jeg gjøre. Og da vet jeg at han har, ja, men det er en liten, litt sånn operen, København-stil, ikke sant?
Alt det der. Han er litt mer minimalistisk. Jeg liker også veldig godt det. Men så blir jeg veldig sånn, på vinteren så vil jeg ha det varmt. Da vil jeg ha
ha litt mer sånn marokkansk-aktig. Marokkansk og litt voldsomt. Og så kommer sommeren, og da vil jeg ha masse blomster, store blomster, masse sterke farger. Da vil jeg ha glass med farger på, da vil jeg at det skal være sånn. Da vil jeg at maten skal få kontrast, at ikke man skal legge det på hvite. Da vil jeg ikke ha det, da vil jeg ha masse farger. Sånn, og steiner jeg med på det også, men uansett da, da blir det liksom, da blir det sånn krangling selv når det der forslaget for interiør-ektekten kommer, fordi at
Da sier jeg, hvor er mitt her? Så sier jeg, ditt er jo min fortolkning av deg, for du leverte det ikke inn. Så jeg kan ikke stå til ansvar for at din smak bare halveis er med. Og så begynner den forhandlingen, og sånn driver vi med. Så jeg gleder meg sånn, for egentlig så snakket vi om her litt sånn i økonomi, siden det er så vanskelig i kronen nå, så slitser det vanskelig nå, ikke sant? Og jeg driver og tar sånn doktorhjelp, så vi har en veldig annerledes økonomi akkurat nå, men
Du er litt studiemodus. Rett slett student. Så da sier jeg sånn, men
nå må vi egentlig bare kose oss med å tenke at vi er jo ferdig med hele alle de store linjene er ferdig det er bare detaljer igjen den siste resten som har slitt seg men det er likevel bare den siste resten og vi skal ikke ut med noen kjempestore summer vi skal ikke ta masse avgjørelser det er ikke sånn hvilke lister skal være listverk skal være list opp eller ned det skal være ingenting av det ingen sånne type samtaler skal vi inn i det er mer
hvilke bilder skal opp på slutten, og der hvor vi ikke har skap, kanskje vi skal få noe på badet, så ikke alle mine sminkting ligger ute på gulvet sortert, og når varmekablene kommer på, så smelter kajalen opp, ikke sant? Kanskje vi skal få til et skap. Kanskje det skal få til noe som unngår smelta kajaler. Det synes jeg er et minstekrav, egentlig. Hva synes du, Tone? Jo, jeg synes det altså. Og så har veninnen din, Aina Solistjen, er vel hun som har hjulpet deg. Hun er kjempeflink, og jeg tenker sånn, bruk...
bruke henne liksom. Min plan, for jeg håper og tror mellom oss og alle dere som lytter, at kanskje Steinar denne podden kanskje går under hans radar. Jeg tenker det. At det her er et hemmelig rom. For min plan, han skal på ganske mye turné til høsten, og da tenkte jeg at Einar kommer inn i
Det fikser vi. Og så lager vi det til. Hun kjenner steinene godt. Vi har kjent henne i så mange år. Jeg vil ikke være noen bulldoser. Jeg vil bare ha det ferdig. Og så får vi det bare ferdig. Og så kanskje han blir glad når han kommer tilbake. Tror du han blir kjempeglad? Ja, og jeg har litt gammelt tapeter, Ulf. Andre leiligheten som var veldig, veldig fin. Som har sånne rosene med palmer på. Som han også liker. Som vi hadde på toalett.
som blir en hel rulle igjen. Den tenkte jeg. Å rulle ut på badet der oppe, så blir det litt koselig. Nå er du god. Jeg kommer til å bli kjempeglade av det. Jeg opplever av og til at du er litt parterapaut når du jobber med folk. Dette universet her, men var ikke dette blant deg? Du står jo i det hele tiden, men man
Men når du kommer inn, så føler man litt at du er på en måte Katrine Sagen i et par rom. Det skjønner jeg godt. Kan ikke du hjelpe oss med dette? Hva synes du? Du blir litt sånn... Kan ikke du si ja? Det jeg liker her er jo at du sier at Aina kjenner Steinar så godt, så hun tar hensyn til ham. Jeg tenker sånn, så lenge du gir varetar han, så blir han kjempeglad for denne overraskelsen. Ja.
Jeg anbefaler alle å gjøre det samme, fordi når man først stopper opp sånn som dere har gjort, så kan dere bli stående der, og det blir ganske seit for deg og Steinar å bli ferdig og få gleden tilbake, fordi dere må ikke helt ut av det. Nemlig, for da blir det sånne rare følgefeil, sånne krangle om rot for eksempel, fordi ting har egentlig ikke fått en plass enda.
Så det har bare noe sånn midlertidig sted hvor man skal plassere alle ting og tang som ligger i lommene dine, for eksempel, når du kommer hjem. Vi har ikke noe sted sånn umiddelbart hvor man legger fra seg nøklene og solbriller og snusbokser. Da blir det liggende på kjøkkenet, ja, så blir jeg sånn, da blir plutselig jeg den rydde som aldri har vært opptatt av rydding. For jeg vil ikke ha sånn
snusbokser oppe, der var jeg sløgge mat. Og så legger jeg det bare i en heve på en hylle, og så blir han, hæ? Er ikke dette veldig rødt, dette? Hvorfor rydder vi sånn? Vi har ikke noen plass. Det er ikke min feil. Åh! Og at ikke ting har en plass, det er jo en kjent... Det er forferdelig. Det tar lang tid før ting har en plass, men de bør ha en plass. Jeg er helt enig. ...
Ukas annonsør er Right Price Tales. Tone, det kom inn så mange spørsmål da vi hadde en spesialepisode om bad på budsjett, og vi må bare rett og slett ta noen til. Ja! Det er en som spør, jeg har et lite bad, cirka fire kvadratmeter. Hvor store fliser sånn cirka? Å, så gøy! Jeg elsker det spørsmålet, fordi det er så viktig.
Du kan ikke velge store nok fliser. Velg gjerne fra 60 centimeter oppover. Velg den samme flisen på vegg og gulv. Fugavstanden skal være så liten som mulig. Jo større flater, jo større romfølelse. Og så vet jeg at her går du litt ut av det du ofte sier om at man ikke trenger å flislegge hele badet, men på de aller minste synes du det er best. Du må flislegge alle vegger på små bad og om.
Amstilflisa. Den er helt nydelig. Kan anbefales. Jeg ville jo selvfølgelig valgt den lyseste, den lyse, kremvite, beige tonen. Den er helt nydelig.
Hva med flis til peis, er det en som spør. Og det har faktisk kommet inn flere av gjennom året, for flislegging av peis, det har blitt en greie. Altså, det har blitt den store trenden da. Så dere må bare glede dere, dere som har en stygg peis. Det er bare å komme i gang, gå og finne deg noen lekkere fliser. Jeg vil jo selvfølgelig ha valgt en blank flis nå, for det er så superhot. Og da har jo selvfølgelig Right Press Tiles kjempefine stavfliser.
De har mosaikkfliser, de har masse forskjellige farger. Jeg ville jo gjerne valgt en kamel eller mørkeblå farge på peisen. Å, lille. Der er jeg. Et spørsmål om tidløs flis. Tar du den også, eller? Ja, ja, ja. Tidløs flis, det er gøy. Fordi veldig mange er så redde for å velge en flis som er for kul, eller som de tror blir umoderne neste år.
Velger du Amstel-serien, så kan det aldri bli feil, bortsett fra hvis du velger tre forskjellige formater på ett baderom. Det er helt ut, det er helt veldig umoderne. Velg en størrelse fra 60 centimeter oppover, og velg gjerne den samme flisen på gulv og vegg. Du får kjenne deg som romfølelse, finnes i flere farger fra beige og opp til mørkegratt. Rålekre!
Siste spørsmål. Laminat i e-ordning? Ja! Laminat! Det er noe helt nytt. Jeg har aldri trodd jeg skulle bruke laminat, men nå elsker jeg laminat. Jeg prøvde Right Price Tiles sine laminater på et prosjekt for litt siden. Det viktigste med å velge dette, det er at du bruker riktig underlag. Kjøp og gå i butikken, snakk med de, kjøp det de sier du skal kjøpe. Riktig underlag, og så har du gulvebelegget som virker mykt og deilig å gå på. Det klikker ikke, det
Det er bare helt supert. Og så litt spørsmål på slutten. Er det noen tilbud på dette? Ja, du får 20% på alt hvis du går inn på rightprice.no Du får 20% på hele sortimentet som ikke er på tilbud hvis du bruker tonen i kjø. Dette gjelder ut oktober. Hva er det Steinar synes at du drar inn i huset for eksempel? Er det oppå negative eller positive? Kanskje.
Kanskje egentlig begge deler, tenker man. Liv og glede. Det tar du med deg. Det liker jeg godt. Liv og glede. Jeg er opptatt av at jeg planter blomster, sånn at vi får flotte buketter. Han er kjempefint. Han er veldig flink til å gi meg buketter, som vi ikke har i hagen også. Sånn er han glad for. Det er litt sånn entusiasmen som jeg har. Det liker jeg godt. Det han ikke liker, er alle...
Finn.no-kjøpende på sølv som jeg vil ha hvis vi skal ha sånn Bergman Fanny Alexander jul da er det ikke nok å sette et lite fart med noen kaker på da må jo det gå igjen overalt da må vi ha hvite damaskeduker og alt sølv og oppe mørker, epler som er blanke og alle de deilige rettene kommer, kongerøkelse og sånn men det krever jo at man driver med, jeg kan ikke
Da må man jo gå inn og finne hvem er flinkere på dette på Instagram eller på sånn, følge inn der, finne det på Finn. Du er en skikkelig på gang. Jeg vil jo gjerne ha det brukt. Jeg vil jo gjerne være en ordentlig person som driver med gjenbruk, så selger det tilbake. Men han synes at det er nok, og det skjønner jeg.
For her kommer det inn. Ja, det er kandelabe, og det er tekanner, og det er arteko, og det er plutselig sånn anføs. Hvor ofte kommer det inn? Nei, det var en fase da, så nå kommer det inn.
ingenting inn. Nå er det kanskje litt mye keramikkting som kommer inn, men det er en helt annen ambians. Ja, jeg vet du når du er litt på keramikken. Da får Sølle hvile litt. Tone, du er faktisk en av de jeg kjenner som er, du har ikke tid, jeg vet det. Nei, jeg har ikke tid til Finn. Heldigvis. Og skapene mine er så fulle at jeg må bare, jeg kan ikke ta inn noe nytt. Men du har sansen for en Finn-kandelabe, for det har du jo selv. Jeg elsker det. Jeg skulle gjerne hatt et par ekstra fra...
Men det er jo så fint, og så plutselig så kommer du og ser meg sånn, jeg har jo en sånn sølvdam, som jeg bruker på, som jeg... Du har fastleverantør? Ja. Åja, såpass ja. Hun er kjempefin, men nå har jeg ikke handlet henne på lenge, men hun er også sånn som, hun sender meg melding og sånn,
og ting, gå inn og se, se på dette her denne her tror jeg passer inn i din sølvfamilie for hun er litt sånn at hun vil vite hvem sølvet skal være så hun er kjempesøs så vi ga julegaver hun ga sånne til Petter hvis du gir julegaver til den du handler oss på da har det blitt noen kjøp da har det blitt noen kjøp det ble litt sånn, så jeg skjønner at nok er nok det er bra og for alle tyver, det er ikke ekte
ekte sølv, så det er ikke å komme hos deg Det er bare sånn belegg, ikke plakk Nei, men sånn plett Ja, ja, men sølvplett, sånn det gamle ekte sølvplettet da Åh, så gøy! Men der har du en morsom kontrast da, Katrin Du bor i et helt moderne hus, åpenbart Men Fanny og Alexander er viktig for deg Ja, synes jeg er koselig Og er du en, samler du folk rundt bordet? Liker du best å være? Altså, hvordan bruker dere huset på en måte?
Vi har endelig begynt å bruke huset sånn som vi liker å bruke det, og det er jo å be folk inn. Vi er veldig glad i å holde selskapet. Vi er ikke så flinke til å komme til andre. Vi er flinke til å ha det selv. Ja, men det er hyggelig. Vi synes det er gøy å lage maten og lage liksom. Det er liksom å bygge husene sånn som gjør det finest, ikke sant? Sånn at maten passer med. Åh!
Dere to er overraskende mye større. Det er jo en av dine spesialiteter, borddekking vil jeg si.
Ja, det elsker jeg. Jeg elsker å skape den gode stemningen og få folk hjem til meg. Det at vi skal trives av det hyggelige og at vi skal ha den gode samtalen, det er ingenting som slår det. Nei, det er ikke det. Hva er dine go-to-tricks når det gjelder borddekking? Du nevnte noe med farger. Er det noen tips? Hva er et veldig godt festbord for deg? Først
For meg, jeg tror det handler jo om at ikke det er for tørre servietter, for det liker ikke jeg. Ikke sånn, ja, for ikke ta på det. Så det liker jeg godt å bruke litt tid på. Om de skal være litt sånn linårkrøll, eller man tar en knute på, eller man legger inn en blomst, eller noe sånt. Her er det liksom et nivå jeg ikke var klar over. For tørre servietter, et papir.
Pyr deg litt imot. Ja, jeg... Men det er fordi at jeg... Var det en slags fobi? Eller hva er det for noe? Det er jo veldig tynn på det. Det er jo bare å ta litt håndkrem på. Det er ikke sånn at jeg ikke...
kan ta på et papir. Men du liker en god servett, det gjør du også, Tone. Altså, jeg nekter jo å bruke papir- servetter, altså aldri når jeg får gjester. Altså, det går ikke. Jeg kan bruke papir- servetter til hverdags, eller sånn ved taco når jeg sørger masse, men ellers, altså, jeg må ha tøyservetter. Jeg bruker det hjemme sånn. Jeg vil også det, men
Men Steinar liker papir, og han liker... Han synes det er fint. Jeg synes det er styrende å vaske så mye servetter hele tiden. Det er bare en runde, tenker jeg. Men han liker det da. Så vi har også det hjemme, og da kan han være veldig romantisk og kjøpe sånne fine servetter. Sånn feminine servetter, ikke sant? Ja, han er veldig ofte sånn. Så det er liksom fint, men han liker også...
ikke, altså med seg tre sånne pakker som jeg tenker at de kommer jo aldri til å få brukt opp. Så da fortet jeg meg hvis noen søler på gulvet og tar masse vis av det. Du trenerer et lite prosjekt der. Det er veldig gøy. Det er gøy, han kommer ikke til å høre det her. Nei, sånn har du ikke hørt. Og ikke høre på det. Og så er du, du liker å invitere inn, er du glad i å lage mat nå? Ja.
Kjempeglad i lagbakken. Det deler vi også. Der møter Stein og jeg vel det. Vi kan krangle, ikke krangle. Dette liker vi godt. Begge to har lyst til å ha litt æren for det. Jeg skjønner. Der bytter vi på. Har du sesongservise? Er du en sånn person? Nei.
Jeg skulle ønske jeg kunne få være det. Men det er en ting som jeg da... Du har ikke fått fullført det helt ennå? Hadde jeg bodd med meg selv, så hadde jeg i hvert fall hatt tre forskjellige servis, minst. Jeg har vokst opp med, jeg vet ikke hvor mange serviser. Akkurat der er min mor helt oppe i Norgeseliten på antall. Og for øvrig, ikke ett juleservise, sikkert fire ulike. Og liksom sommer, vinter og forskjellige...
Absolutt. Og vi hadde plassen til det faktisk. Eller det var jo stappende fullt. Ja. Og kaffeservise, jeg vet ikke.
Jeg vet ikke, lever det fortsatt? Trenger de det? Nei, altså, jeg har t-service og jeg har kaffeservice. Ja, du har det, Tone. Jeg har det, altså. Og det jeg gjør er at det veldig ofte sånn, fordi jeg liker å invitere og fordi jeg liker å dekke bord, så kan jeg bruke kaffekoppen på det ene serviset og mikse med den andre, sånn at jeg mikser litt, liksom. Det liker jeg. Da ser det ut som noe nytt. Jeg får et annet uttrykk. Jeg kan også like å bruke de til å putte
syltetøy oppi og sånn, ikke sant? Dere er litt avanserte der. Dere har kommet i mix og triks. Dere er ikke så konservative rundt det. Hva
Nei, jeg tenker at det viktigste som... Jeg er en sånn som vil bruke det jeg har. Jeg har festglass hele tiden. Jeg liker å bruke... Der har du kommet til riktig klubb. Vi har festglass hele tiden. Vi må det, tenker jeg. Hver dagen vi klerer et festglass. Og det har jo du og jeg snakket om. Vi var en gang i ukeslutt og nærmet å ha gullkant på hverdagen. Så der treffer vi...
det er viktig å hele tiden prøve å tenke det, det er så mye vondt og det er så mye vanskelig og så hardt å være menneske at det å bare gjøre en liten sånn innsats med å putte for eksempel hvis jeg skal ha skjær tomater for å ta et enkelt eksempel på bordet, da synes jeg at de små røde fine der kan være fint med et grønt
for da blir det, da skinner de da kommer de frem, sånn som å tenke litt sånn tenke litt sånn da
Jeg synes det er så fint når du sier at det er så tøft og hardt å være menneske, at vi må forgylle hverdagen litt. Og det har jeg og Tone snakket ganske mye om opp igjennom ved å lage det vi driver med, som er den interiørpodden her nå. Så man lett kan tenke bare, handler det bare om å hele tiden optimalisere eller skaffe seg noe nytt, eller pusse opp? Hvis man skal være litt kritisk til et sånt univers. Men så er det liksom sånn, nei, men det handler jo om å ha det godt. Om å glede seg i hjemmet sitt,
sitt som er så viktig for oss alle. Jeg liker når du kjøter den der, som blir glad for deg. Det er jo det vi driver med, er det ikke det? Det er det, og det å nyte livet, det å ha tøyservietter på hverdagen, det å drikke saft med champagneglasset. Jeg elsker sånne ting, og det gjør meg litt gladere, tror jeg, som person. Jeg tror jeg gleder meg lettere over ting. Det at jeg tilater meg selv litt luksus på hverdagen. Jeg synes
at det i hvert fall er veldig fint. Og det er et argument som jeg har til Steiner med tanke på hvor mange glass vi skal ha. Det er en sånn gjentagende hos oss. At jeg mener at vi må ha litt mange små glass. Fordi at...
vi orker ikke drikke så veldig masse, men det er jo veldig gøy hvis man kan gi et lite glass med melk, et lite glass med vann, og et lite glass med jus til frukosten til et barn. Å, det elsker jeg! Sånne gamle drammeglass, liksom, og noen farges glass med vann er kanskje mest, hvis man vil tenke sånn. Jeg liker så godt å få servert maten i små enheter, hvor man kan plukke litt.
og lage det litt selv at det blir litt lekkert liksom, det er sånn gul kant for meg da. Det er en kjempetips jeg tenker at man et for konservativt forhold til glass det blir man liksom hakket
kjedelig menneske. Det er noe gøy alt. Og de barna som får servert tre sånne glass til frokosten, jeg elsker tankene, jeg elsker det vilde jeg får av de barna og forventningstull. Tenk så lettere å glede barna. Ja, det må da bare si det etter sånn, for jeg tenkte litt på det jeg skulle hit, så tenkte jeg bare
Jeg snakket med Einar om det også, og dere har jo snakket om det her, men vi kan aldri si det for ofte. Hele stilen handler jo om identitet. Det henger psykologi og intervjuer på en måte, eller det vi omgir. Vi henger jo så veldig sammen, rett og slett, med hvordan vi føler oss, og hvordan vi prøver å uttrykke hvem vi er, og man føler seg
på en måte er kongruent i seg selv, hel i seg selv, at det som er på innsiden er det som synes på utsiden, og liksom at det er noe sånn... Jeg opplever det, jeg er helt enig. Det er masse psykisk helse i det også, og det trenger ikke å være dyrt å finne seg, det er ikke det jeg mener, og det er jo ikke det dere snakker om heller, det er jo bare å finne, er det så funker for deg? Og tåle at det er, når man er to, at det blir ulikt, sånn som det...
Det valer vi med, for der er vi litt ulike. Han liker disse tingene jeg driver med, men jeg er mye mer maksimalist enn han. Han er mer enn, litt minimalist, romantisk minimalist er han. Og det er nok en ganske klassisk...
hva skal man si, problemstilling for, hva skal vi si ordet heteronormativt, altså mann-kvinne hjemme, så er jo det ikke så uvanlig at det er den dynamikken man kommer i. Men så er det jo også noen, du har sikkert opplevd at det oppstår noe litt spennende med noe, at man liksom bare, oi, men kanskje det var. Har han kommet inn med noe som du tenkte sånn, ja faen, Rilla, det var jo ganske god. Ja, han er veldig, han er,
Han tar plutselig inn noen farger og sånt som jeg ikke hadde tenkt på. Sånn kan han gjøre. Han kan plutselig kjøpe en sånn gul mokka master, liksom, som jeg selv ikke hadde tenkt at vi skulle ha. Det vil han ha. Det vil han ha. Så plutselig kommer sånn sterk farge. Han kan gjøre det, men han gjør det på en veldig fin måte, og det passer jo alltid inn likevel. Men jeg tror ikke de gjør det, og så ser jeg at det er kjempefint. Sånn, jeg lærer meg litt sånn at det går igjen å lage...
Ja, men liksom øyene og farger, og jeg tror det er det som har gjort at vi har gått så sterkt ut på fargefronten, på vegger og himlinger og ingen hvite himlinger og sånn, i huset. At han begynte med det, med at han sa sånn, vi skal ikke ha helt tre stole, vi tar de med røde kant på. Eller liksom, han gjør sånne ting som jeg, der har jeg vært mer konservativ i livet mitt, så det har han lært. Han er liksom gøy på en rød måte.
Og når han gjør det, det er ikke sånn at du blir tatt litt på senga. Du kunne blitt lei deg også, hvis han tok inn den knallgule mokamasteren. For meg, jeg kunne fort blitt lei meg. Men du klarer da å se gleden i det, og du liker det. Det synes jeg er veldig fint. Det synes jeg er fantastisk å høre. Jeg tror jo at
At på en eller annen måte at han treffer, for det er jo, for eksempel så har vi et bilde av en sånn tegneseriebilde som han har kjøpt på noe moderne museum, håper ikke museum, ja jo, kanskje det er det, i New York liksom, med sånn dame som drukner og sånn ser ut som at det er noe fancy som jeg synes er forferdelig stygt. Ja, vi kan ha det.
Nei, da blir jeg ikke glad. Da blir jeg lei meg. Så det blir plutselig ulydig. Men nå tror jeg det kanskje kommer frem igjen. Nå passer det kanskje litt bedre i huset, men det moderne huset, jeg vet ikke. Jeg prøver da. Jeg synes du er kjempeflink. Hvis det er skikkelig ille, så kan det alltid bli sånn her. Nå gjør vi det her. Hva er etterlarent
Jo, det var litt sånn at jeg gjerne ville ha farge i alle himlingene, i alle takene.
Og så visste jeg at Steinar er litt skeptisk mot det, spesielt siden Einar går litt ned i fargen imellom, så er det noen av Imelingsen som er lysebrune. Og at han ville være redd for at rommet blir lite og sånn. Og da laget vi en sånn type sånn, hvis jeg innfører det, da får du lov til å ta hele soverommet vårt, og heller på en måte ta avgjørelsen på alt det som er felles arealene oppe. Oi!
Da var det god. Da kan vi beholde alt det hvite. Det ble kjempefint, by the way. Så vi gjør jo litt sånn innimellom når det bare vi ser at vi må det blir på en måte ikke et kompromiss men allikevel et slags kompromiss men det blir jo en slags helhet allikevel. Vi må dele det litt opp. Ja.
Det anbefaler du til og med. Det andre blir jo grøtete. Det blir ikke bra. Hvis begge to skal få 50-50, det er ikke bra. Det er litt vanskelig. Vi har noen områder som er litt av det grøtete, så vi bare må tenke her er vi mine dine barn, mine dine møbler, alt her er det. Alt her omgjørs litt på all kontroll. Vær fleksibel og tenk at det viktigste er at vi har det bra sammen. Det er det det endrer med. Katrin, hva er dine viktigste
beste råd, altså nå innrømmer du jo egne, det er jo litt din spesialitet da, feil og mangler og at ikke alt er helt sånn gnissefritt i dine egne prosjekter og sånt, men hva tenker du liksom at parr
For eksempel Tone som nå akkurat har gifta seg. Tone, Ola, vet han hva som kommer av bestemmelser? Nei, han har ikke peiling. Jeg begynner å grue meg allerede. Nei, det kommer til å høres av. Men Katrin, du har sikkert møtt par hvor opppussing, og da også for eksempel med det som vi ikke snakker så mye om, men som også kommer med økonomiske bekymringer, avgjørelser i tusentall. Noen ganger blir det jo sånn, hva er det man ikke skal ta en avgjørelse på på en måte i fellesskap? Altså,
Har du noen råd til par som føler at stemningen faller veldig, eller blir sånn trælet da, når man skal ta i gang med slike prosjekter? Og flytte sammen, liksom? Ja, og kanskje man har vært sammen fra før, men at man skal...
i gang med det. Det er jo, jeg tror det er, og det her blir jo litt å gjenta, eller gå litt der i næringen her, for at der har jeg bare, men jeg sier det likevel. Nei, men det er en seng av kompetanse vi ikke har. Ok. Jeg tror på veldig at arbeidet ligger i planleggingen, og at man er nødt
Til å planlegge og tørre å si hva man synes er fint, eller ikke har noe mening om, sånn at det er på bordet, for det kommer frem uansett. Det er litt sant. Det kommer å bite deg i rumpa. Bare få det ut, liksom. Og så tror jeg også at innimellom det, det kommer jo litt an på hvis man er et nytt par, eller noen som aldri har gjort det før, så kan det være litt... Man kan føle seg litt mer avvist
enn det som på en måte egentlig er lov i sånn sammenheng, ikke sant? Hvis man skal mørke to hus da, så er det sånn, vi tar det serviset, det der er ikke noe. Det blir sånn, uff, det var slitt, vi tar ikke det. Veldig. Så prøv å være litt mykere enn du tror, men uten å miste tak i hva du syns. For det er to forskjellige ting, så du skal ikke bli selvutsletten og sånt, det er ikke det jeg mener, men at måten du avviser på,
prøve å være litt sånn rund i måten du avviser på for da er det mye lettere å ta imot det er ofte mer avvisende man føler seg liksom som om min personlighet blir avvist jeg føler meg truffet her nå dette har jeg bommet på gjennom årene jeg har nok det jeg har blitt bedre jeg har tålt bra, men det tror jeg gjelder veldig mange kvinner faktisk at man liksom kan bli sånn den er støgg ferdig snakket så det er litt sånn nemlig å prøve
Og så tror jeg på det du sa i stedet, eller det med å finne en sjef. Og for mange er det helt åpenbart at en vil ha mer tanker om noe. Og så tror jeg også i sånn
At ofte er den ene veldig opptatt av praktiske delene av det, og den andre kanskje mer utseende delen av det, eller funksjon, eller hva. Men det er noe med å klargjøre igjen det. Og en sjefsrolle er jo noe mer enn å bare bestemme. Det skal jo også være... En god sjef skal jo ikke være en diktator, liksom. Eller du kan jo være det, men da må du jo i hvert fall stå for det. At du kanskje må reparere en del etterpå, emosjonelt, hvis du velger å være diktator.
avslutningsvis, jeg skal begynne å runde av, Katrin, hva tenker du, er det noen sånn, hva er det som på en måte står på trappene nå hjemme hos deg, som kanskje vi kan hjelpe deg med noen råd, i hvert fall en viss kroken? Ja, jeg har jo lyst til å ta det med hjem. Det er vanskelig å be om noe. Men det der med, vi trenger nok litt belysningshjelp, sant? Jeg skjønner ikke helt hvordan vi skal bli enige om belysningen, fordi at vi
der er vi jo enige mangler dere lamper? vi mangler lys vi har dette synes jeg er gøy, vi har sånne filipshjul lamper egne lamper og det gjør at vi kan lyse dette jeg er jo
Vi har jo holdt på med teater som før, og Steiner gjør det jo fremdeles. Så vi er jo veldig sceniske, vi lager liksom klinografier på en måte. Og det er mye lettere når man kan dempe der nede, opp der, skifte nyansen litt, legge på et filterfarge, litt varm og litt kalde, alt det som skal foregå i rommet. Men det er en del av stuen der er det rett og slett ikke lys, liksom.
Det blir sånn deprimerende. Og det er ikke bra å ha en del av stua som ikke er lyst opp. Det blir helt død. Ja, det blir et dødt område i rommet. Tror du at du er veldig opptatt av lys? Jeg er veldig opptatt av det. Og nå går vi mot den mørkere tiden, folkens. Altså det å ha riktig grunnbelysning hjemme, det er så viktig. Da vil jeg virkelig ta tak i det. Jeg ville kanskje ringt noen proffe, fordi dere er moderne i hus. Dere har svære vinduesplatter.
Det å lyse opp vinduesflatene riktig innenfra, det er så viktig. Du aner ikke du kommer til å få en helt ny opplevelse av rommet. Bruk et par tusen kroner, få en skikkelig proffen. Og da tenker du egentlig en lysdesigner. Er det det samme som en elektriker? Det er absolutt ikke det samme. Jeg bruker jo Expo Nova alltid. De er verdens beste, men jeg har brukt de i over 20 år. Elsker...
måten de lysetter, fordi det blir ikke for mye, det ser ikke ut som du bor i en butikk. Og du har den der dempingen, du får den dempingen, du får den senesettelsen, fordi du kan velge kaldt-varmt. Og så forstipper du det jeg vet vi har snakket mye om, som jeg tenker kanskje kan være en utfordring hos deg å
når det går mot mørketiden. Det er jo det, Tone, med disse store vinduesplatene, som blir litt sånn som to svære svarte TV-romper. Ja, ikke sant? Vi har kjøpt noen veldig fine gardiner, ganske florlerte gardiner, men likevel litt farger i de som passer inn til veggen vår. Vi har litt sånn komplisert fargepalett. Og da blir det ikke de store sorte hullene, men da kan du plutselig også kjenne sånn, det er ikke sikkert at det er lyst til å ta, at det blir sånn lukket,
firkant heller, eller boks. Jeg vil egentlig ha den åpen. Og her kommer lyset inn. Her kommer lyset inn. Med en gang du får riktig belysning, så kommer du til å kunne ha lyset på inne uten å ha gardinene for. Det er litt viktig. Hva skal jeg tilbake nå? For dette er jo verdens beste tips. Nå har jeg bare fått og fått og fått. Kanskje jeg og på vegne av dere som hører på, har du et råd til Tone som skal
som har den inn som nyhets. Nettopp hvordan det var på kjærligheten. Ja, i alt som kommer av nye prosjekter. Dere går sikkert i gang med masse, Tone. Det kjenner jo dere. Ja, det tror jeg. Da skal jeg si at det er
et akronym som er de hellige tre. Og et akronym, hvis det er riktig ord, som jeg håper det nå er, det betyr at det er et ord tre som betyr noe, men hvor første bokstaven på en måte er noe annet også. Er det ikke liksom? Sånn at man skal huske de tre tingene som dere skal gjøre i masse. For dette har jeg hentet, tror jeg, forskning på par som har vært sammen lenge.
og har det bra sammen. Og noe, hva driver de med liksom? Hva får de gode parrene til? Nettopp som de andre parrene slurver litt med, som vi må øve oss litt på. Ja, de fleste må vel øve seg på det. Men det er i hvert fall tre, er det hodet vi skal huske. Og T1 står for tilgjengelighet.
R står for responsiv, og E står for engasjement. Det vil si, sørge for å være tilgjengelig for den andre. Det er jo veldig aktuelt med telefonen, at man ikke alltid er okkupert av noe. Okkupert av jobb i hodet sitt, eller driver med avis, eller er bortvendt, men at man faktisk passer på at, er jeg her?
Er jeg tilgjengelig for kjæresten min? Og så er det det med respons i seg. Det er litt sånn rart ord, men kanskje først og fremst handler det om å svare på den andres invitasjoner til kontakt. Hvis det kommer en lyd eller sånn at man ikke bare orker å si noe, men at man skal skjedde det, så er det bra med deg, eller et eller annet sånn. Jeg ser deg, liksom.
Så det å rett og slett svare, og være, og ikke bli stum. Og ikke bare ikke svare. Der har jeg, jeg merker med en gang, når jeg lærer i egenskrivelse, at det ikke er sånn, hva sa hun? Så det er liksom sånn, øver selv. Og vi alle bommer, men det her er sånn lette ting å huske, men som er også forankret i ordentlig psykologi. Og engasjement, som handler om å vise den andre at jeg bryr meg om
om hvordan du har det, jeg bryr meg om hva som skjer med deg, jeg blir lei meg når det går dårlig for deg, jeg heier på deg når det går bra, at man har litt oversikt over hva en andre driver med i livet sitt, ikke bare i parlivet, men litt utover, at du vet hvis partneren din skal holde litt for deg, eller legge frem noe som man gudser til, sånn at man liksom heier, men ikke bare inni seg, men også eksplisitt ut av munnen.
Jeg tar det med meg alt sammen. Nå blir jeg lykkelig. Tusen, tusen takk. Dette var veldig verdifullt for meg. Nå er det sånn at vi skal ta med oss hjem og øve på å være mer tilgjengelige og responsive blant annet, og engasjerte. Og jeg skal personlig hjem og også henge opp noe mer på veggen min. Ja! Og ikke være så redd for et tull som blir feil. Nei, jeg skal også henge opp. Henge opp og få noe ordnings på belysningen. For en glede å ha deg her.
super godt å få prate med deg om hus, hjem og kjærlighet. Tusen takk for at du kom. Tusen takk for at jeg fikk være gjest. Beklager hvis jeg ble sånn som aldri vil gå. Det liker vi så godt. Det elsker vi. Tusen takk. Takk for at du hørte på. Vi kommer til å legge ut noen bilder fra Katrin sitt hus og andre ting vi har snakket om i denne episoden på Instagramen vår. Følg oss også der. Takk for at du hørte på. Ha det.