Velkommen til Interiørådet. I dag er Tone og jeg to peppagriser. Vi har gjest i dag. Vi har det, det er så stas. Herregud, vi har virkelig fått plukke fra øverste hylle nå. Gidder ikke å sitte og ruge på dette. Velkommen til oss, Anne-Linne Moe.
Veldig, veldig koselig å få være med. Det er ordentlig moro for oss. Du har vært litt sånn ekstra, fjeset ditt har vært litt rundt omkring nå nylig. Nye utfordringer på televisjonen. Ja, vi runder av. Jeg tenker at nå har jeg vært veldig lenge og hatt det forferdelig koselig inne i talkshowstudio. Ja.
Så nå kjentes det ut som akkurat riktig tidspunkt å bare hive seg ut og gjøre noe annet. Så har jeg jo, jeg drev å skrive en bok som jeg ga ut i fjor om turlivet mitt, og så har jeg egentlig tenkt at ...
Jeg tror jeg må bare ha på turstøvler og være litt mer bustete på året og lage noe TV som foregår der ute. Det kommer til å kle deg det og sånne. Ja, vi gleder oss til det. Det er nærmere. Hvis man skriller innover meg, så finner man jo ikke
En pyntekjering. Nei, og det er jo... Men du kler det også, Kjølle! En rufsetufs. Vi har jo fått med oss at du har brukt litt tid, og at det er en liten transformasjon som skal til for at du føler deg helt polert, og at du vanligvis er litt mer skogsbasert med bust. Det har vi fått med oss. Og vi har jo tullet litt med Tone når vi inviterte Anna, og hun sa ja, ble vi selvfølgelig...
Veldig happy med det. Og så vet vi jo at du egentlig ikke er noen sånn jordedamme, og kanskje litt på siden av den jevne interiørådelytter som er veldig opptatt av det fint hjemme, så er du litt i andre enden.
Det var derfor jeg satt for så gøy til rymiteken. Jeg tenkte sånn, hva i alle dager? Hva i alle dager? Men Anne, du har det så fint. Du underseller litt nå. Ja, du gjør det fordi hjemmet ditt er så fint. Ja, men jeg har jo laget meg et hjem. Ja, det er et hjem. Jeg bor jo ikke i en skoeske eller en container. Du bor ikke i en koje heller, selv om du er glad i utlivet. Vi skal rett og slett bare kjapt
Hvor bor du, og hva er det du bor i? Så skjønner vi litt hva vi snakker om her. Jeg bor i en leilighet på Skillebæk, som vi kaller det, som er en del av Frogner i Oslo, med tynn S. Ja, det er litt sånn stemning der nede. Ja, det er deilig. Jeg har en gammel nabo som sier det er så deilig på Skillebæk, her er det søndag hele året. Åh!
søndag heller det er den viben ja ja, men det er det for det er ikke så veldig mye butikker og utsteder ingenting det er egentlig veldig sånn det er ekstremt stille og rolig ja, det er sant og så er det gamle bygårder mye så 1860-aktig ikke sant og så er det
en blanding av folk som har bodd der alltid. Vi har hørt om en gammel dame som bodde på hele toppetasjen i en av bygårdene, som hadde bøttler. Så der var det en som hadde bøttler,
Og jeg har snakket med en nabo som fortalte om en gammel dame som bodde i nabolaget. Hun hadde lik pels til seg selv og hunden sin. Altså, hunden hadde persianer. Skjønner du? Men Anne, dette passer jo ikke helt inn i din merkevare, hvis jeg skal være helt ærlig. Nei, men du trives der. Ja, altså, jeg trives jo der fordi at hassemannen min fant den leiligheten. Ja.
Han har styrt med å finne steder vi skal bo. Vi har bodd tre forskjellige steder. Ja, la oss sveipe innom det. Vi bodde på Vårdinga i et gammelt trehus med to andre familier. Med lukka bakgård. Helt nydelig å ha små barn. Hva kan man si? Nå er du irriterende. Nå må du gå ut.
Så kunne de gå ut i lukka bak oss. Det var nydelig. Og så etter hvert så ble de litt for store, eller vi ble for store for leiligheten vår, og da kjøpte vi et hus på Oppsal. Tradisjonelt Oppsal familieliv, tenker jeg da. Ja, og det var ymmere hyggelig nabolag, som gammelt hus fra 1906. Vi driver ikke så godt. Du bare bodde, ikke noe fixing. Så godt opp.
passe på. Nei. Det krever ganske mye stille et hus fra 1906. Ja, så vi var sånn som, oi, er det hørd der? Eller sånn, ja, nå må vi ringe noen. Og så var det gøy, og på et tidspunkt var det Hasse som begynte å si, nei, men nå kan vi flytte ned til byen.
Og da var jeg egentlig helt klar for det, for jeg hadde ikke spesielt lyst til å drive og fjumpe rundt og holde på med den hagen og sånn. Jeg synes det var hyggelig så lenge jeg hadde små barn. Jeg liker at bestfaren min var gartner, så jeg liker at det ser ordentlig ut. Jeg hadde ikke sånn vilnis, men det var mer plikt enn lyst. Og det å passe på det bruket. Så du har flyttet deg litt etter livsfase. Nå har du to store gutter som ...
er ute og rede, så dette er på en måte deg og Hasse hovedsakelig. Vi flytta til den leiligheten på Skilbekk, mens barna fortsatt bodde hjemme. Og det var altså veldig, veldig gøy, fordi mange tar jo det der skjemaet, at de bor og bor og bor i det huset, og så når ungene drar, så tar man den leiligheten. Men jeg synes det var veldig gøy å gjøre det med tenåringer. De synes det var kjempebra.
Begge har flyttet til byen. Så bra. Og de har jo venner overalt, for de har gått på skoler med sånne blandet gjeng. Og de har ikke vært sånn som er helt innsauset i å bo på oppsal, og alle vennene er der og sånn. Det var snarere rett og slett imot. Så de synes det var helt knall å bo et sted hvor de er mer midt i møretua, også for dem da. Og så var det Hasse som fant den leiligheten, og sa at det her er så vilt, fordi det er Karlsson på takleilighet, loftsleilighet.
sjette og syvende etasje. Uten heis? Med heis. Men det er jo en merkelig leilighet som er skakk og rar, og alle vinkler er på skjevet, og det er mye kriker og kroker. Takterasse? Det er flere takterasser der. Tone, du har vært der. Tone har vært der. Det er det som er helt fantastisk, for det er en svær takterasse som vender inn mot byen, og så er det en annen terasse som vender ut mot sjøen.
Ja, og så er jeg elsker å være på sjøen og driver og kjører redningsskjøyter og er båtfører og sånn på fritiden, eller som frivillig. Så han elsker å sitte der og følge med, og jeg var bare sånn, ja nå, og så er både politibåten og jødespåten, altså han er jo sånn der, skal ikke den danske båten gå nå to minutter for tidlig? Altså han er veldig nøye der, og så har vi båten, vår egen båt liggende på brygget rett
Vi ser ut fra hverandre. Du lever et maritimt Oslo-liv på en måte. Ja, men samtidig så er det jo også søndag hele året. Og så er vi jo 30 sekunder fra Soliplass og 10 minutter ned til Akkebrygget. Alt er nært hvis man først må drive med den slags. Men samtidig så er jeg jo helt alene oppå der. Det er Karlsson på taket. Ingen ser deg. Nei.
Du bor helt hemmelig. Det er mindre innsyn der enn det var på Oppsalen, faktisk. Ja, så deilig. Er du en sånn som bader mye? Bader mye, ja. Kort vei ned til å ta en dupp. Ja, og kort vei til Bastu, som jeg også elsker. Kort vei til kajaken min. Og så bor du midt i byen, og likevel, du bor helt fantastisk, Anna. Det er liksom nærmeste nabo til sjøen. Ja, ja, ja. Du ser bare toppen av alle hustakene på Killebæk. Hvor gærent kan det bli? Nei, men det er veldig fantastisk.
Fredelig, for det er faktisk veldig sånn lite, akkurat stemningen i min leilighet er ikke så veldig urban. Nei. Det er litt sånn vekk fra alt. Så perfekt.
Tone, fine badrom, det vet jeg er en lidenskap for deg. Og et av spørsmålene som kommer oftest inn i innboksen din på Instagram, det er jo fra folk som spør deg til råds, hvordan få til luksusfølelsen på budsjett på mitt eget bad? Og da har jeg et kjempegodt forslag.
Store fliser, lyse farger, gjerne beige toner. Og ton i ton fug også, eller? Ja, ton i ton fug. Det gir bare enda mer luksusfølelse. Jeg har tre fliser som jeg har valgt meg ut her, som er mine favoritter.
Den ene, den heter Carbis Gold, for matet her er 60x120. En annen ting er jo at gold, altså liker du gullstilen, vil du ha gullarmatur, da har du flisen din her. Så har vi Sermat Natural, den flisa er 80x80. Husk at jo større flis, jo mer luksusfølelse får du. Den passer den lyse nordiske stilen. Den siste favorittflisaen min, den heter Mononix Mate. Den er skikkelig klassisk, tidløs, blir allerfint.
aldri feil. Formatet her er 60x60, så den er svær den da. Og inne på rightprice-tiles.no der kan man se hele sortimentet av flis, sant? Det kan de, og det er så svært sortiment, så du kan gå deg litt vild. Og i tillegg så har jeg Right Price Tiles også kjempefin baderomsinnredning, min favoritt for luksusbade.
Det er Nordic. Den Nordic-serien er helt råfin. Og så har de kjempefint armatur. Og de har de fine, runde speilene med leddlys. Og der har du et tips, da. Ja, det har jeg. Speilet kan aldri bli stort nok. Husk for det. Du trenger større enn det du tror. Og apropos budsjett, Tone. Vi har jo laget en helt egen poddepisode, vi. Om luksus på budsjett. Den kan jo lytteren gå og høre på for å få enda flere tips. Det burde du. Er det sånn, Tone, at vi har et tilbud
oppå de allerede hardt presset prisene. Om vi har. Du får 20 prosent på ordinære priser hvis du bruker rabattkoden TONE20 og dette gjelder fram til og med 30. juni. Så de allerede hardt presset prisene, de har trykket enda et tak ned til deg, kjære lytter.
Vi lurer jo på, nå har du tatt oss gjennom at du har flyttet en del internt med din egen gruppe, men har du noen minner fra noe av det første du fikk lov til å anskaffe deg selv hjemme på jenterommet i barndommen? Hadde du noen ønsker om hvordan du ville ha det? Fikk du lov til å henge plakater? Hvem var du hjemme på det rommet? Da jeg var barn bodde vi i en kjempestor barndom.
gigantisk prestegård. Altså et klinodium av et hus. 600 kvm. Og det var jo han samme arkitekten. Stansmessig. Ja, veldig. Altså det var en dansk herregårdstil. Det var en del prestegårder rundt i landet som ble bygget i den stilen. Det er sånn valmet tak, som heter. Å, så nye. Og Lindstov, som også tegnet slottet, som har tegnet de husene. Og med sånne, ikke sant, foran er det stor trapp.
med søyler, og det er fire innganger. Hva heter gården? Kallerud heter den. Så det er kjøkkeningang, hagingang, kontoringang og inngang i hålen. Vi flyttet dit da jeg var syv år gammel. Vi kom fra en leilighet på 90 kvadratmeter, og vi hadde prestelønn. Det var jo innmari dårlig betalt. Det var ikke møbler til alle disse kvadratmeterne. Så mamma hadde
fast post med å dra ut på den billigkrokken på Ikea og bare ta med seg alt de hadde. Det var sengebunner. Hun fikk det de skulle kaste. Jeg husker det, det var jeg med på. Så døde, som vi sa dessverre, heldigvis døde Tante Halfrid. Hun døde i Trondheim. Hun var barnløs og gammel Tante. Vi fikk hele Tante Halfrid inn
Og så fikk vi alt som alle hadde i familien. Du kan dere ta det gamle. Ja, det kan vi. Kan du ha den gamle rokken? Ja, det kan vi. Så det var jo, det må vi måtte bare jobbe på. Så jeg husker at det gjorde inntrykk med at mamma bare jobbet på for å få det et replert hjem. Og så fikk vi, det var jo helt vilt, en sånn sal oppe som vi kunne leke på, som sikkert var, ja det var kanskje 200 kvm stor da. For i hver en av den store salen så var det sover og gjesterom, så vi hadde jo
16 gjestesenger. Men herlighet, gjorde det noe med ditt forhold til å ha god plass? Er det noe med å ha så god plass? Hvordan er det da tilbake til 90 kvadratmeter? Nei, men ikke sant? Og så var det jo iskaldt. Og så var det jo laget sånn at kjøkkenet lå i den ene enden av huset i førsteetasje, og pappas kontor og badet lå i den andre. Så vi hadde jo
to iskaldestuer i midten som vi måtte bare springe gjennom. Fordi det hadde vi ikke råd til å varme opp. Så det var jo en veldig rar ting. Men det var gøy. Vi hadde gulerommet, grønnerommet, blårommet, rørommet. Jeg husker veldig klart i minnet av å re opp og lage i stedet for vi hadde veldig mye fester og mye familiegreier og sånn. Så det å lage det fint på rommet og oppføre
Det var jo sånn gammelt papirtapet som krøllet seg ned mot sånne gamle trykte tapeter, og innredet på den måten vi kunne. Men så var det å plukke litt markblomster og sette i sånne små, kanskje finne litt av mjelkmug og lage så det var buketter på alle rommene, eller sånn oppdrag der jeg var liten. Det var jo et helt fantastisk sted. Fikk du lov til å liksom, var det noen toppplakater på veggen liksom?
Jeg var jo et litt rart barn. Var du ikke interessert i det? Nei, jeg var ikke interessert i det. Jeg hadde jo mitt lille rom, som ikke var så veldig stort, men jeg husker at bikkja vår, Bianca, fred over hennes minne, hun er da, mange år siden, men hun valpa, hun fikk valper, og da husker jeg at på et tidspunkt der, så fikk jeg og broren min lov å selge hver vår valp, og så fikk vi pengene. Ja.
Det var første gangen jeg fikk mye penger, synes jeg. Da kjøpte jeg meg, hold dere fast, Ivar-hylle. Oi, praktisk! Jeg husker det veldig godt at jeg fikk Ivar-hylle, og da lagde jeg den som en romdeler. Det er det eneste jeg kan huske at jeg var veldig opptatt av som barn. Og siden sluttet trøyerinteressen litt? Jeg likte små ting, i det hele tatt.
Det var man jo glad i. Settekasse. Jeg fikk ikke sånn ordentlig settekasse, men jeg hadde et slags dumt vitrineskap med skyvedører i glass, hvor jeg satte inn alle de små tingene. Det er sant. Jeg hadde også en, det er sikkert noen mange barn, kanskje i hvert fall i 80-90-tallet,
Jeg var jo manisk opptatt av småting. Ja, småting? Jeg har jo glemt det. Bare det var smått, så var det... Bare det var smått, det var små krukker, små stoler. Altså, jeg har aldri vært der, ja. Små mus. Åh, kan vi ikke gå og kjøpe småting? Og hvis noen var i utlandet, så måtte de kjøpe småting. Kan ikke du kjøpe noe småting? Ja, sånn at...
Miniatyrer og alt det. Jeg har ikke hørt om det en gang. Er det sant? Jo, så var det å sette miniatyrer. Ja, ja, ja. Helt klart. Og så hadde jeg en veldig kreativ venninne som var interiørarkitekt. Og hun var veldig kreativ. Jeg husker hun fant, og hun bare plutselig så dekorerte hun liksom hele, hang opp masse gamle trådsneller og lagde en slags uro innenfor rommet sin. Vi var så imponert over henne. Ja, for der var det mye som skulle finnes på. Ja, hun var flink. Ja, hun hadde skueseng sånn gammel som hun luta av og var flott. Jeg hadde masse sånne prosjekter hele veien. Men du er jo...
godt gift. Og har jo hatt boligprosjekter med hasse gjennom flere faser. Har dere noen gang hatt, dette er nemlig noe som mange av våre lyttere strev med, at man har sånn ønsker og drømmer om boligen, og så må man ha med ofte, nå er vi veldig heteronormative, en partner. Man må ha med partneren. Man er jo ofte to, og der kan det dukke opp litt konflikter. Har dere vært uenige om noen sånne ting? Er det noen sånn, nei. Får du lov å kjøre henne? Ja.
Ja, men altså kjøre og kjøre. Jeg har jo ikke kjørt så hardt da. Det første hjemmet vi hadde, må jeg le av å tenke på, for vi brukte ingen krefter på det. Ja, ja.
Jeg husker vi hadde en blå IKEA-sofa som vi hadde kjøpt på Billigkroken, og den fryta Møysa Engstedt satt seg på den i min 30-årsdag og knakket ryggen. Og jeg bare, drit i det, er det så farlig? Og så hadde vi gamle spisestua til en venninne av moderen som er rettspsykiater, og så synes jeg det var veldig flott at vi arvet den fra henne. Og så likte jeg å kjøpe kunst, så kjøpte jeg gigantisk Benjamin Bergman kunstverk, som var sånn tre ganger to meter, bare smelte det opp av en vegg. Og så glemte vi både egentlig å kjøpe tepper og gardiner. Det er brukt.
Nei, og så var det så ekko i den stua at det var ikke til å tro. Og så ble det kanskje litt lunere. Da vi fikk barn, så begynte vi kanskje å tenke sånn, også
Også fordi barn lager veldig mye lyd. De må dempes. De må dempes. Ja da. Hvis jeg først skal lage et bad. Jeg har jo klart å lage. Eller det har jo vært hjemme hos meg. Jeg har vært hjemme hos Anne og laget en reportasje. Og jeg må si, Anne, du er så god på interiør. Du har det så fint hjemme hos deg. Stua di. Du trender på stua di. Er du klar over det, eller? Ja, men da.
Men da hadde jeg jo en liten økt. Det er første gangen da hadde jeg en liten økt hvor jeg var på Pinterest. Og så tok jeg sånn ting ting ting ting ting ting ting. Og så bare likte jeg sånn 300 ting. Jeg satt bare sånn, tok og drakk et glass vin og så sveipet sånn hardt. Og så tok jeg sånn, hva er det som gjør at jeg blir glad liksom? Og så tok jeg en liten kort analyse av det.
Da tenkte jeg, da blir det rust og kelim, og så passer det med de tingene vi har på veggen fra før. For oppe på oppsal, så var det kanskje litt mer sånn hvitt. Det så litt mer stivt ut på oppsal enn det gjør. Det er like mye bedre hjemme dit nå. Det lurer seg litt til. Og så er det jo... Ja. Og så elsker jeg grønne planter. Synes det er kjempedegelig. Og så har du masse kunst fremdeles. Ja, og så liker jeg...
stygge ting, og ting som jeg har fått, og ting som pappa gir til meg, som han har funnet en konteiner. Det er morsomt. Og ting som barna har laget, som ser ut som en veldig genert...
pingvin som kanskje er litt i slekt med et annet dyr. Sånne fjerne rare små ting, det liker jeg. Det vet jeg at Tone liker også. Jeg elsker det, og det jeg mener med ditt hjem, vi kommer til å legge ut på Instagram reportasjene vi gjorde hjemme hos deg. Og det jeg opplever når Dikken og jeg snakker om trender nå, det er jo at man skal ha personlighet, man skal ha masse forskjellige ting, det skal ose, det skal nesten være litt rotete, det skal være mange ting. Ja.
Men det skal være koselig rotete. Det skal være på en veldig god måte, akkurat sånn som du har det, Anne. Det skal ikke være personlig. Hjemme dit elsker vi. Det er så fint. Jeg tror kanskje det er et tips fra en som ikke er så fryktelig interessert, så er det faktisk noe å ta med seg. Anne fremstår litt uvøren og ikke så høytidlig på det. Og det er kanskje ofte
litt god strategi for å skape et hjem som føles godt å komme inn i. At det ikke er sånn, ta deg på beina og ikke knekke noe. Jeg hørte om et ungt par som hun venninna min som er interøkotekt hadde snakket med, og da var de helt sånn, men vi lurte på en ting. Vi har et bord som er ...
Ja, valnøtt. Og så er vi jo litt stresset, for vi har jo eikeparkett. Og da lurte vi på, går det an å ha de to tingene inntil hverandre? Kjernespørsmål i vår podd. Og da er det bare sånn, går det an? Du devver jo ikke av det. Det er jo ingen som blir syke. Så slappa litt da. Og sånne ting har jeg jo, jeg har ikke sånne tanker. Og også tanken på at jeg skulle gått inn i en butikk
og stått der og begynt å kjøpe pyntegjenstander. Nei, det kunne du aldri hørt. Altså, jeg vet ikke. Da tror jeg at folk, da tror jeg at det rabbla for meg. Å, pynteting. Eller at folk får det for seg at de skal liksom
ut pyntetingene sine og få noen nye pynteting. Nei, for de hører liksom til hos deg. Ja, men hos meg er det en, det er jo en del av liksom mine samlede verker. Ja, jeg skjønner. Det skal henge med meg. Jeg har en trehest hjemme hos meg. Ja, hos
Nå skulle jeg til å spørre, hva av disse tingene samler du med deg og løper ned alle disse etasjene hvis du begynner å vrede? Ja, det er trehestene fra Onkel Agner, som er pappas bror, som er en helt nydelig mann, som jeg var veldig, veldig glad i. Han jobbet i forsvaret og drev med helt andre ting, men han spikket veldig mye.
og jeg elsker de hestene hans men de er jo veldig fine og så er det stettefate fra mormor som var det var bømisk og gud det er så feit vi måtte bli 12 år før vi fikk lov å bære bømisk og ikke gå så fort for det er så nydelig og så har jeg de kjempestøgge ulene mine det er så gøy det du snakker om
som jeg har fått av min venninne min Kjersti da, som er interiør-arkitekt. Men du synes de er på ekte støgge? Ja, altså de er så forbannet støgge. Men hun og jeg, min venninne som er interiør-arkitekt, hun er mitt idol, fordi hun har på en måte kjærlighet for ting som
Hvor man bare blir fascinert av at noen har sittet i et møte og sagt sånn, da kan vi låse den designprosessen. For nå er vi i mål. Og så er det så weird liksom. Sånn, enten det er Kjersti samlet på porselen av den veldig naive sorten. Ja, jeg skjønner. Og den kan vi også, jeg ler veldig mye av
naiv på slen. Og jeg har mine urene som er fra Borg keramikk, som ser ut som noen har kastet opp kanskje litt voldsomt på de. Og det er noen dyr som stikker ut. Er det skilpadder? Er det hunden? Er det ølen? Vi vet ikke helt. Det er noen dyr som er
både håndtak og føtter, og så sitter det et dyr oppå, og så er det nesten sånn majolika, hvis dere vet hva det er, som er sånn emalje. Ja, ja. Som jeg også elsker. Jeg elsker ting som er på en måte too much. Og litt rar. Og som jeg tenker er så nesten et under at jeg har overlevd, fordi det burde vært kastet, eller kanskje veldig mange vil si æsj, så stygt det må vi kaste, men så har det mot. Ja.
Du driver med for å få beskjeling her også. Hjertet for disse rare tingene. Jeg og Kjersti satt en kveld og var på ... Hun elsker å gå på Loppis og kjøpe mye nydelige rare ting. Ja.
Hun får los, hun kan få rett og slett frysninger hvis hun finner et objekt. Kjenn meg en, Tone, du får jo det. Ja, jeg gjør det. Men da var vi inne på auksjonssiden. Leverits, eller den norske? Ja, Blomqvist. Da fant vi en urna, da fikk vi helt rock-shock av den urna, og kjøpte den. Tror du den var sånn liten, sånn?
som en halv liter melk. Den er svær, den er som en bøtte. Så den kom på døra. Da blir Hasse litt irritert. Han synes det er litt mye med de urlene. Hvor mange urler har du nå? Tre er kjempestore, og så har jeg en del annet som ikke er
fremme. Putter du planter i det? Blomster? Nei, men jeg begynte å tenke at jeg kan servere mat ut av det, så jeg kan si at det er brukskunst. Men da har jeg sagt til han, men det er jo koselig. Nå har vi for eksempel en Lego-bil fra fremtiden, altså tilbake til fremtiden, som han har bygget sammen med barna i store, men de bygget den i jula i fjord. Den står fremme. Den er liksom som en centerpiece også i stua. Ja.
Jeg har aldri vært sånn at vi står sånn, jeg liker ikke den, jeg liker den. Jeg og Hasse skulle gå i en interiørbutikk og plukke ut noe. Det er helt uaktuelt. Det er ikke der dere skal bruke tiden deres. Vi er aldri i butikker sammen. Nei.
Men så deilig, fordi det er ganske mye tid som går ned. Ganske mange ekteskap som rakner i den situasjonen. Å vente på hverandre, eller hva synes du, og hva synes du. Det er ganske sånn. Kan gjøre som meg. Jeg kjøper ting i smug, og så kommer det på døra, og da tar jeg det. Veldig smart, altså. Det er en strategi jeg holder meg fast i. Jeg synes veldig syndig jeg er på, i den grad jeg er.
i butikker hvor jeg ser sånne, unnskyld at jeg sier det, men det er drenerte menn. Ja, jeg ser det for meg. Og så står de der, og så ser du at det endelig bare synker litt innover, og så er det sånn, ja, men hva synes du da? Skal vi ha den med grønne striber, eller skal vi ha den med ryskjær rundt? Og så ser de at de bare,
Kan vi gå nå? Og da mener jeg, da kan han gå. Og så bør han egentlig gi hun som på en måte har følelser for striper eller rysjer, må få lov til å eie det. Men så må også hun som står og brenner på innsiden for den synes det er vanskelig å velge pute, hun må også tenke etter, kommer jeg til å ligge på dødsleie og tenke jeg burde ha puffet mer puter.
Det gjør hun ikke. Og det vet vi at hun ikke kommer til å gjøre. Så det må man ha som test. Det jeg tenkte å spørre deg om oppi alt dette som du avser, hva er det egentlig som er viktig for deg for at du skal trives hjemme? Nå er du veldig glad i å være ute. Hva er det som er deilig for deg å komme hjem til? At det lukker seg rundt meg. Ja.
At det ikke er ekko, liksom. Ja, altså at du faktisk har det sånn lunt, trygt. Og at jeg har masse, jeg har masse, jeg har tjukt i gulvteppet. Deilig. Og jeg har saveskinn som jeg kan kaste på gulvet. Går du bare bent? Ja, veldig mye. Og jeg ligger mye på gulvet. Å ja, det er det.
Jeg har store puter. Du er en av dem, ja. Mamma er 85 år nå, men hun liker også å være på gulvet. Veldig ofte i familien må vi massere hverandre litt når vi er sammen. Vi er veldig ofte på gulvet. Du føler deg grounded. Vi er store folk. Vi er kjøttfølgere.
fulle mennesker. Godt marmorerte biffer. Jo, jo, jo. Og vi kan ikke ha små... Jeg angrer faktisk litt på to sånne lounge-stoler som er litt pene, for de har vi knekt nå. Nei, har du? Ja da, for de er røyke på en fest. Nei, de er jo så fine. Ja, de er kjempefine, men egentlig er de litt for... Det blir for mye møbler, eller? Nei, jeg vet det selv, men det blir åpenbart for usolide da. Er det derfor dere ligger på gulvet da? For da har dere bare tosetteren da. Ja, og så
Nei, og så har vi den kjempe store lenestolen som er fra min bestfar. Som er den eneste lenestolen jeg noen gang har sett hvor Hasse kan sitte og lene hodet sitt bakover og få støtte for alle andre. Vi prøvde å kjøpe den stor. Dere er nesten med i sånn høy klubb, dere? Ja, vi er høy klubb, ikke sant? Og de nesten alle ørelappstoler som finnes nå er så nett og små. Jeg tror den klarer nesten ikke å løfte når jeg er sterk, altså. Ja.
Den der som står i hjørnet. Gigant! Så du trives egentlig i kraftige, store, tunge møbler som har plass til hele deg, eller helst på gulvet. Og så nå hørte jeg om en som hadde kjøpt sofa, hvor barna må
vaske føttene før de får lov å gå oppi der. Dette er relevant for lytteren. Og da sier jeg ja, men foten litt på bremsen der nå. Og jeg har bikkja oppi alle møblene. Jeg ser hvordan du lever nå. Nå legger jeg ord i munnen din, men jeg må spørre. Kunne du falt deg noe
Og bedt gjestene ta av seg penskone. Overhodet ikke. Nei, ikke sant? Men tenk så deilig å ha betonggulv også. Du har et brukshjem. Det er veldig generøst å komme inn der. Du går rett inn, og du bare føler deg hjemme umiddelbart. Og så er det litt skrukke og skrakke og sånn. Men det høres jo helt ut som om jeg er
ikke bry meg om noe. Jeg bryr meg. For eksempel så kjøpte jeg meg et eikebord. Kjempedeilig og dyrt eikebord. Det var sånn... Det var life goal. Nettopp. Det er
Der ser du det. Vi hadde jo den salongen fra hundrettspsykiateren, eller det spisebordet fra rettspsykiateren, og det hadde vært koselig å ha det i alle år. Er det fred over hennes minne? Neida, hun er jo blant oss fortsatt. Og det bordet er nå sendt videre til noen venner som fikk seg hytte på halvdagensbollen, så der står det nå og lever sitt beste liv. Å, så deilig! Ja da, men eikebordet, det ble jeg glad for, og jeg liker det. Ja, det er svært, det er monumentalt på kjøkkenet. Ja, jeg synes det er dødsfint, og så jeg liker å
dekke på på det bordet. Er du en som inviterer inn og gjerne har folk sittende rundt deg? Masse. Ja, du er en sosial... Så bolig for deg handler også om å invitere inn, folk skal... Gutter har fester, ikke sant? Jeg har jo nå en 19-åring. Et litt åpent hjem, eller? Veldig, ja. Og et av kriteriene er at Ola, som hadde fest nå, da var det 35 mennesker på nyttårsaftenfest.
Og jeg blir ikke bekymret. Det er så bra. For da tar jeg bort sånn som hestene til Agnar. Det skal jeg spørre, er det noe du tar bort? Ja, og så tar jeg bort noen sånne planter som er litt for dumme å velte og sånn. Og så noen ting. Et bord som jeg har fått av bestemor og til Hasse. Og de der dumme lounge-stolene som er litt for spinklige, de bare moser vi inn på et soverom. Og så resten går bra. Men det er også ok. Da kom jeg hjem på første nyttårstag, og da var det veldig lyst, og så...
Så så jeg så han, går det bra her? Han hadde ryddet opp. Så sa jeg, ja, men han som tydeligvis har ramlet akkurat her, kastet glasset sitt opp i taket. Det skjer alltid. Det er sånn gøy å stipe. Jeg må skyte i et ting, for jeg husker jeg og broren min hadde en nyttårsaften hvor vi var 50, husker jeg. Og så var det liksom sånn, alt gikk bra, men i det jeg og Joachim skulle liksom
rydde dagen etter, så husker jeg at vi brakk et bord. Altså vi holdt det. Så det var vår egen skyld. Klarte vi liksom å maltrakte noe på slutten. Og selvfølgelig, ikke sant, av knuste glass. Men akkurat det med knuste glass har jeg tenkt på som en sånn livsregel, jeg har sagt til deg og Tone. Altså, datteren min på seks år får liksom fine glass, for jeg føler at
Livet er for kort, og jeg er redd for at ting skal knuse. Jeg elsker det, jeg har alltid, barna mine, vi har arvet noen sånne kristallglass og sånn, vi har hatt det, og fineservice, og sølvtøy til hverdags, for jeg vil bruke de fine tingene til hverdags. Jeg sparer ikke på noe, jeg har ikke noe juleservice, det blir brukt hele året. Ja, ja, ja.
Og det å ikke være så redd for ... Du har glede av at den kåken var en festkåk, ta vekk noen få ting, men det er utrolig ... Jeg synes det er en fin leveregel også, at hvis man har et hjem som tåler litt sånn hard bruk, hvis man liker å ta seg en fest, eller man er litt sølekatt, eller hva som helst, det går bra. Ja, det ordner seg. Alle skal kose seg. Det er ikke noe problem. Deilig. Men også er det jo ...
Jeg har sansen for at noen mennesker liker å uttrykke seg veldig estetisk, og at det er en hobby det å komponere sånn som du gjør her hvor vi sitter nå hjemme hos deg. Jo, men det er jo kjempegøy, for jeg skjønner jo hva du driver med. Det er jo akkurat som folk spiller i band. Så jobber de med å komponere ting sammen. Jeg har veldig sansen for at det er en
Det er en aktivitet i seg selv for en god del mennesker. Men det som jeg liker, og jeg ser jo nå folk har gleden av det, for da er det det gøy, det er masse innlevelse, men det er også en uanstrengthet i måten man gjør det på. Det som jeg synes er trist, er at jeg synes det er noen som virker så jævlig, unnskyld, de virker så ...
Ja. At det stresser. Altså det der med puffing av puter for eksempel, at alt skal være så perfekt. At man stresser med sånn, jeg vet ikke om jeg våkner riktig. Jeg vet ikke om den fargen blir riktig. Da tenker jeg, set deg selv fri da, menneske. Det går så fint. Hvor feil kan det
blir liksom, hvor gærent kan det bli? Og det er litt sånn hjemme ditt bare jo preget nettopp det at du blander og mikser, det er stygt og det er pent og det går egentlig ikke sammen, men det funker sammen fordi det ser jo bare ut som et veldig deilig hjem å være i. Hva
Hva er det beste komplimentet du kan få høre om ditt eget hjem? At det er her var det digg å være på fest. Også er det den layouten på den leiligheten, at det går an å gå og legge seg på soverommet, og så kan det være et lurvel even av en middag som foregår, for den der ligger i sånn vinkel, så at jeg kan ha tolv kakker
Taklehøner? Ja, altså. Og Hasse ligger i sin beste fred inne på soverommet. Det gjorde jeg jo da med soverommet vårt, så malte jeg jo hele smæla i. Det er så fint det soverommet. Jeg har bildet av det.
Tak og lister og alt. I samme farge. Da så jeg på Pionterest. Da var jeg på Pionterest. Så så jeg at du det likte jeg. Og så fant jeg den fargen. Og det tror jeg på. Det blir jo noe annet. Det er en rolig god farge. Mørk. Og så kanelfløyel. Men fløyelen, det vil jeg gjerne snakke med deg om. Fordi foran skapet ditt så har du fløyelsgardiner, ikke sant? Ja. Og det er jo så kult tips.
Det er besparelserommet er ikke så veldig stort. Og det er fløyelsgardiner på den ene veggen som gjør at det er veldig god lyd der. Det er deilig sånn atmosfære. Det er det myke, samtidig som du har vinduer og ser rett ut over takene. Ja, du gjør dessverre veldig mye riktig
Jo, men det er sånn som Hasse kan finne på. For han går inn og sier at han har en rom, og det kan være drit å få inn den svære senga. Vi hadde en gigantisk seng før, og sånn 1,80 x 2,10 var den sengen før. Så bare, det går ikke. Så måtte vi kjøpe en ny seng. Fordi rommet er så smalt, så nå har vi 1,60 seng. Ja. Men det ser veldig gedigent ut. Da måtte du faktisk downscale litt. Ja, og så var det det med skapdører går ikke. Så var han på skyvedører, men jeg synes...
Jeg sliter med skyvedører, ja. Er det lov å si det? Ja, det er lov å si. Og gardiner gir det myke på sovevannet ditt, fordi det er litt sånn hardt. Det er ikke så mange ting der. Nei. Nettopp fordi det ikke er så veldig svært. Men du får jo størrelsen ved måten du har innredet deg på. Det ser jo svært ut. Nå begynner jeg å snakke om intervjuer. Ja, det er bra. Jeg liker ikke å ha...
Tøy og ting Inne på soverommet? Nei, du vil ha det clean Jeg vil ikke ha så mye sånn Jeg skal bare sove der Ikke sant? Så har jeg jo da Etter at den eldste sønnen var flyttet ut Så har jeg da mitt eget rom Det har du fått nå? Det er så billede av deg her
På det kontoret du så så fredfull ut i ansiktet, og har det på en måte kombinert hjemmekontor, hobbyrom, all over place. Det er jo rett og slett sånn at det er jo skrevet om det i litteraturen, at man må ha a room of one's own. Og det har du nå. Og det er en lattelig ting å si, fordi det er jo ikke nødvendigvis sånn at man kan få til det, men det å ha sitt eget rom,
Jeg har mine klær, jeg har veldig mye turutstyr. Jeg har kart. Jeg elsker å ha kartotek på luene mine. Der er du nær det. Jeg vil ha fellene der, og det skal ligge ordentlig. Jeg har masse forskjellige ... Jeg har briller og lure til å utlikke ting. Jeg har impregneringsvoks.
Jeg har felleboks. Jeg har Gore-Tex spray. Jeg har forskjellig fellerens. Altså, jeg holder på med ting. Det er klart du må ha et rom til fellerensen. Ja, og der kan jeg også ha de aller styggeste tingene som Hasse synes er for dumt
Jeg har også kjøpt noe broderi som jeg synes var så stygt at jeg måtte ha det. De store platene med petit points som er nesten kobelingaktige. Jeg elsker det jo. Det er noe av det hotteste du må behilse, Hasse. Det må komme ned i stuene. Det kommer, det kommer. Skismørninger og det andre kan godt bli. Det kan være det. Det er greit. Du koser deg med et eget ro. Du synes jeg reiste, Hasse. Dette er jo ting som jeg ville på en måte sagt til hvis du var min
partner, så da tenker jeg at dette er bodematerialet.
Det er ganske mye boddmateriale av det du nevner. Har du det? Ja, ja, ja. Der har jeg jo skiene. Er det fordi du liker at det skal være litt i nærhet på deg? Og så liker jeg å rydde det og ordne det. Jeg liker å pakke fort. Det er ofte som vi finner på at jeg skal gå over på noe. Nettopp, og der går det fort. Svorsene til sekken. Jeg har ikke sekken min der, men jeg har... Dette kan jeg snakke lenge om, men jeg har jo laget et opplegg sånn at jeg har...
kurvtårn med turtøy. Det er en systematisk greie. Og da er det trøyer øverst, så kommer kortarma, så kommer langarma, så kommer det som er midtpartiet. Ultruser. Og så kommer longs, og så kommer overtrekk, så kommer varmebukser, og så kommer gammarsene nederst. Så jeg kan bare stå sånn. Da står jeg ved yr, så ser jeg hvor skal jeg. Finse. Ok. Takk, takk, takk.
Så drar jeg ut det jeg trenger og så ned i sikkerheten. Men så deilig å være så impulsiv, Anne. Og så deilig å ha orden i sysakene på et vis. Fordi det merker man jo nå. Anne Lindmo har et hjem som ikke er et ujålet hjem, men hvor ditt beste liv lar seg leve. Ja, og så er det et versted. Fordi det tenker jo jeg på. At hvis man opplever at det man lager hjemme hos seg selv er en sånn
Hvis det er et utstillingsvindu. Eller hvis det er et slags kretsmesterskap da. I mummikopp og puffepute. Og sånne vriddelys. Ikke minst et statuskjør. Og man gjerne sørger for å dra gardinene fra, så noen naboer kan se inn. Jeg kjenner jo folk som, det må jeg analysere litt, men jeg har en venninne som flyttet hjem til sin vestlandsbygd.
jeg tror hun bodde i Oslo i mange år, og skjønte at der hadde jo interiørtoget begynt å gå. Hun hadde ikke slengt seg på det interiørtoget, men hjemme i den bygda så var det jo blitt litt sånn kretsmesterskap i interiør, og at de hadde store nyhus med store vinduer, hvor de bevisst dro gardinene åpne opp, og så lyse på.
sånn at det skulle være tydelig. Slik har vi det. Om vi har kjøpt den nye stolen. Dere har sett at det også har blitt sånn, for det har min far gjort meg oppmerksom på, at de feteste garasjene er noe med glass. Folk har gjennomsiktige garasjer for å vise bilen når de er parkert. Det er sterkt. Det finnes her på Nordstrand, dit jeg har flyttet. Men vi skal runde av litt, Tone og
Anne, jeg. Hei, hei. Velkommen. Men det jeg tenkte på var, vi pleier av og til å spørre om det finnes noen sånn, har du fortsatt en boligdrøm, altså noe uforløst i deg, om hvor du vil bo, eller eventuelt hvis du vant eurojackpotpriset, som jeg ikke klarer å slutte å tenke på, hvis jeg fikk 1,1 milliard 350 millioner, hadde jeg flyttet
på meg, kanskje. Men dette sier jo noe om hvem du er og hva du eventuelt ikke er. Har du noe? Et trinn til på stegene. Og det er også det at ... Nei, altså, hva skal jeg si om det? For det første tenker jeg jo ikke ... Jeg synes jo det er litt trist med stigebegrepet der. Ja, jeg valgte det, men jeg skjønner hva du mener. Og så tenker jeg at det er jo deilig ... Ville du bodd på kongens gule slott i Karlihan hvis du hadde hatt
Jeg, hvis jeg skulle kjøpt, nei, men vet du hva, jeg har boligdrøm. Jeg kunne godt tenke meg å eie. Det er egentlig en måte å si sånn, hvis du ikke skulle tenkt tanken på penger, er det et sted du kunne, å fy flate, liksom. Jeg ville ha hatt en bu på Hardangervida. Ja, det er nettopp det. Og det er helt alvorlig. Fordi jeg mener at det er luksus bortenfor luksus. Det å ha tilgang på steder hvor det ikke er...
Noen av dem. Hvor de nesten aldri selges og omsettes hytter. Og for meg, det aller mest estetiske jeg vet, er vakre små tømmebygg, som er lenge, lenge før man hadde arkitektoniske prinsipper og autokad, og kunne tegne opp ting, så er det folk som har bygget helt ekstremt vakkert proporsjonerte bygninger med
bare øyemål og øks og ekstremt enkle midler men det finnes noen ganger sånne tømmebygg hvor du bare tenker sånn
Det er en estetisk tans som har ligget i grunnen til at dette har blitt laget. Og likevel var det bare funksjonen som gjorde at det ble sånn. Og det synes jeg bare er sånn, nå blir jeg så glad inni meg. Og det er så harmonisk i de hyttene også. Det er helt, jeg føler, det er helt i harmoni. Ja, så det er jo ikke en veldig konkret drøm. Jo, men det tenner etter alt inn i deg. Det synes jeg, den drømmen liker jeg. Og det beskriver jo også veldig godt hva du ...
bruker tankevirksomheten din på, hva som gir deg påfyll og glede. Så gøy at dette blir jobben din fremover. Ja, veldig. Fantastisk. Vi gleder oss til å følge. Ja, det gjør vi. Jeg merker at jeg ofte tar bilder av sånt. På tur så tar jeg bilder av hjernen, horisonter og ut og sånn. Og det er litt forundring for mine turkammerater, for jeg står ofte og tar bilder av sånn, du kan
Jeg kan ta bilder av kjøkkenhylle med kopper. Jeg kan ta bilder av sånn, det henger jo ofte mye sånn rart, sånn nips og sånn på sånne burer og rytter som vi er i. Så bare må jeg ta bilder. Jeg kan ta bilder av sånn vannbøttestativ. Jeg synes det er så fint. Dette er jo også en mulighet for Anne til å ha en liten sånn fot i influencerbransjen. Med en litt sånn skjev og rar instakonto. Med sånn hytteveggestetikk. Jeg tenker litt
Ja, det gleder jeg meg til å se, Anne. Anne, for jeg gleder meg at du tok den turen til oss. Vi fikk masse nye tanker opp i nøtta mi. Jeg elsker at du ikke gjordler deg til, men har et åpent og bruksvennlig hjem, høres det ut som, hvor det er lov å ha på seg skoene hvis man vil, og knuse et glass. Jeg elsker generøsiteten i meg selv. Være litt høylytt ved bordet. Så deilig. Ja, koselig. Koselig å være her, altså. Herlig. Takk for meg. Ha det.