‹ Tilbake til podkaster ‹ Interiørrådet

1/14/2026

229. Ryddeekspert Caroline Leithe: 5 steg til orden og system som faktisk funker

Caroline Leithe, rydderekspert bak Orden og system og Bokso, deler sin femstegsmetode for orden. Hun understreker viktigheten av mental forberedelse, å få oversikt ved å tømme områder, kvitte seg med 30% av ting, gi alt en fast plass, og vedlikeholde systemene. Målet er en enklere hverdag og mindre rot.

00:22

Karoline Leitne deler sine beste tips for å skape orden i hjemmet og håndtere hverdagskaoset.

10:25

Vi diskuterer hvordan vi kan rydde og kvitte oss med sentimental verdi i våre eiendeler for et mer funksjonelt hjem.

20:38

I episoden diskuteres utfordringer med å kvitte seg med overflødige eiendeler og hvordan yngre generasjoner tenker mer bevisst om forbruk.

27:02

Et uventet telefonoppringing minner om viktigheten av å holde orden og huske hva vi eier for å unngå unødvendig stress.

31:23

Å ha et fast sted for viktige ting, som sakser, forbedrer organiseringen og reduserer kaos i hverdagen.

Transkript

Nevnt i episoden

Caroline Leithe

Gjesten som deler sin femstegsmetode for å skape orden og system i hjemmet.

Tone Krokemor

En av programmets verter som deler egne erfaringer og utfordringer med rydding.

Dikken

Den andre verten i programmet som reflekterer over ryddingens innvirkning på velvære.

Interiørrådet

Navnet på podcasten der samtalen om rydding finner sted.

Orden og system

Caroline Leithe sin Instagram-konto og konsept for å inspirere til orden, nevnt som hennes ekspertise.

Bokso

Caroline Leithe sitt konsept for enklere orden i hjemmet, ofte sett i sosiale medier.

Femstegsmetode

Caroline Leithe sin strukturerte tilnærming til rydding, anvendelig i ulike deler av hjemmet.

Venteskuff/Venteboks

Et tips for å samle ting som ikke hører hjemme der man rydder, for senere gjennomgang.

Halvor Bakke

Nevnt som en tidligere gjest som ga tips om å ikke ta med dårlige ting til hytta.

Marie Kondo

Referert til med konseptet 'spark of joy' i forbindelse med å kvitte seg med ting.

Henrik

Tones eksmann, nevnt i en anekdote om å fjerne ting Tone syntes var stygt i hans hjem.

Emil

Tones sønn, nevnt i forbindelse med familiens tid i en liten leilighet i Gamlebyen.

Emma

Tones datter, nevnt i forbindelse med familiens tid i en liten leilighet og fikk arve sminke.

Paris

Nevnt som stedet Tone kjøpte en jakke hun sjelden har brukt.

Gamlebyen

Området der Tone og barna bodde i en 36 kvm leilighet etter skilsmisse.

Bergen

Nevnt som byen Emma flyttet til, som resulterte i mindre sminke hjemme hos Tone.

Farm Living

Butikken der Tone kjøpte ugjennomsiktige pappbokser, som gjorde det vanskelig å se innholdet.

Rydderevolusjonen

Et TV-program om ekstrem rydding som ga verten en følelse av at eget rot ikke var så ille.

Picasso

Kunstner, brukt som referanse for å beskrive at barnas tegninger sjelden er kunstverk.

Small Bay Living

Tones tidligere livsstil i en liten leilighet som lærte henne å ha mindre ting.

Loppemarked

Foreslått som et sted å levere ting man vil kvitte seg med, som hageutstyr og sportsutstyr.

Aurora

Caroline Leithe sitt barn, nevnt i forbindelse med organisering av barneklær i garderoben med merking.

Cornelia

Caroline Leithe sitt barn, nevnt i forbindelse med organisering av barneklær i garderoben med merking.

Zoom

Videokonferanseplattform, referert til som et sted Caroline tidligere har delt sine ryddetips.

Garasje, kjeller og loft

Beskrevet som 'evige ventebokser' som krever egne ryddeprosjekter for å unngå opphopning av ting.

Plastbokser

Anbefalt av Tone og Caroline for synlig og praktisk oppbevaring, spesielt i skuffer på badet.

Saks

Brukt som eksempel på en gjenstand man ofte leter etter og bør ha faste plasser for, eventuelt flere av.

Kjøkkenskap

Nevnt som et typisk område hvor rot og manglende oversikt ofte oppstår, og hvor det kan være mye dobbelt.

Arvegods

Diskusjonstema om hvor vanskelig det er å kvitte seg med gjenstander med sentimental verdi.

Miljø

Nevnt i forbindelse med at yngre generasjoner er mer bevisste på holdbarhet og gjenbruk ved kjøp av ting.

Deltakere

Vert

Tone Krokemor

Vert

Dikken

Gjest

Caroline Leithe

Poeng

Vi kan lage visningsklare hjem, men det hjelper oss ikke sånn i hverdagen.

Poengterer forskjellen mellom overfladisk rydding for visning og funksjonell rydding for hverdagen.

Hvis jeg har det veldig rotete for eksempel, og er litt deprimert, så blir jeg enda mer deppa. Det påvirker psyken min veldig.

Tone deler sin personlige erfaring med hvordan rot direkte påvirker hennes mentale helse og velvære.

Du må bli ferdig der du starter. Ellers så blir dette et evig prosjekt, og så blir du aldri ordentlig ferdig noen sted.

Karoline understreker viktigheten av å fullføre en oppgave i ett område før man går videre, for å unngå uendelige ryddeprosjekter.

Jeg tror man sier at man bruker 20 prosent av garderoben sin. At 80 prosent er bare ting man har.

En ofte sitert statistikk om ubrukte klær i folks garderober.

Vi må lage hjemmene våre til det liv vi lever nå.

Understreker viktigheten av å tilpasse hjemmet til nåværende livssituasjon og behov, i stedet for å holde fast ved fortiden eller 'kanskje en gang' scenarioer.

Det føles ikke sant når noen er sånn «Åh, du trenger bare syv ting i livet, og et liv fritt for objekter er et fritt liv».

Karoline og Tone uttrykker skepsis mot ekstrem minimalisme, anerkjenner at ting har verdi og at man ikke ønsker å bli 'zen-folk'.

Kvittepunktet? Helt klart. Uten tvil. Det er det eneste som er nesten vanskelig i prosessen.

Karoline identifiserer det å kvitte seg med ting som den mest utfordrende delen av ryddeprosessen.

Ikke bruk hytta som en venteskuff.

Et konkret og humoristisk råd fra Halvor Bakke, som ble sitert, om å unngå å flytte uønskede ting til hytta.

Hvis du ikke har den oversikten av hva du eier, så kjøper man jo ting om igjen.

Poengterer at manglende oversikt fører til unødvendige nykjøp og sløsing.

Alle tingene dine trenger et fast sted å bo. En fast plass.

En grunnleggende regel for et varig system, at hvert objekt skal ha sin egen dedikerte plass.

Rydd en gang i livet, aldri mer. Det går jo ikke an. Det er løgn.

Karoline avviser ideen om at rydding er en engangsjobb; vedlikehold er nødvendig fordi 'livet skjer'.

For meg er ting som ikke har en plass, eller som det ikke er plass til, er rot, og da mister det på en måte verdi.

Dicken deler sin personlige filosofi om rot og hvordan det devaluerer selv fine ting.

Påstander

Bokso er jo laget for at vi alle skal få orden i hjemmene våre, rett og slett, på en enkel måte.

Grønleggende påstand om formålet med Bokso, et produkt for oppbevaringssystemer.

Jeg tror man sier at man bruker 20 prosent av garderoben sin. At 80 prosent er bare ting man har.

En statistisk påstand om klesbruk som underbygger behovet for rydding.

Folk kan nok fint kvitte seg med 30 prosent [av tingene sine] uten å merke det.

Karoline hevder at en betydelig del av folks eiendeler kan fjernes uten at de savnes.

De yngre er de mye flinkere, de som er studenter nå, altså unge som er førstegangskjøpere, har de mindre ting... De er jo mer opptatt av holdbarhet, kvalitet og... Bare ta vare på tingene sine. Jeg føler man kjøper mye mer med tanke på miljø og sånne ting...

Antagelse om at yngre generasjoner har en mer bevisst tilnærming til forbruk og eierskap.

Men når det kommer til stykket, så ender det opp i pris der også.

Karoline nyanserer forrige påstand ved å hevde at pris fortsatt er en dominerende faktor i kjøpsbeslutninger, selv for yngre generasjoner.

Hvis du ikke vet om vi har skøyter i riktig størrelse, så er det jo som om vi ikke har skøyter.

Påstand om at manglende oversikt over eiendeler tilsvarer å ikke eie dem i praksis.

Barna kan også rydde.

En påstand fra Karoline om barns evne til å rydde og organisere, gitt riktige forutsetninger.

Lignende

Laster

Velkommen til intervjuerådet, Tone Krokemor. Vi har besøk i dag. Og i dag skal vi lære masse. Det har jeg trua på. Jeg har også toppmotivasjon, men også kommer vi inn til deg i dag, Tone, med litt skamfølelse.

Fordi gjesten vi skal ha i dag, det er Karoline Leitne. Velkommen hit. Tusen takk. Vi må jo si et av Norges ryddigste mennesker. Og jeg kan bekrefte, for jeg har vært hjemme hos Karoline og hatt fotoskytt der. Å, Jesus, det var ikke strigglet på en sånn... Det var veldig koselig, det var veldig god stemning, men det var organisert. Jeg elsker det. Altså, det er jo litt drømmen for mange, Karoline. Vi må si, du er kvinnen bak...

Bokso, som jeg får opp en del i fiden, må jeg si, i disse dager. Og det er en algoritme som treffer godt. Altså dette er...

oppbevaring, skal vi si det sånn? Systemer for oppbevaring? Bokso er jo laget for at vi alle skal få orden i hjemmene våre, rett og slett, på en enkel måte. Og så prøver jeg å inspirere så mye jeg kan, da, i algoritmen utenfor dere, til at dere skal se hvor enkelt det kan gjøres, da. Jeg er jo egentlig en triårektøkt. Jeg må si, egentlig er jeg, og det er fortsatt. Men

Ja, etter mange år med interiør, og fine hjem, vil jeg selv si, så er det jo på en måte den der, du får mann og barn, og så er det litt vanskelig å holde det like interiørvennlig, kan man si da, som man hadde det før, og det var da på en måte den bokso-

Ideen kom. Ideen kom, ja. Det der, ok, vi har det så fint utenfor, men så åpner du skap og skuffer, og så er det på en måte bare helt mye hjem. Ja, der føler jeg meg litt truffet, fordi jeg også har jo noen ganger sånn, min ryddingtona er jo alltid basert litt på sånn, stopp vekk, og så får jeg til sånn. Er du heldig så får du lagt igjen skapet. Ja, og det tanken på at jeg liksom også kan invitere folk hjem og åpne skap. Men

Men det er jo det som er med det med interiør, at det ser jo veldig fint ut på utsiden. Det er ingen som noen gang har åpnet et skap hjemme hos... Det er ikke lov å gjøre det på visning i hvert fall. Ikke sant? Det er det jeg mener, at vi kan lage visningsklare hjem, men det hjelper oss ikke sånn i hverdagen, at det ser kjempefint ut på utsiden. Det er jo at vi skal bruke tida våre, og du da, inne i dette skapet, så bare trykka inne der. Ja.

Så blir det litt vanskelig når du bare, shit, jeg må dra ut alt det for de bakerste. Der tror jeg kanskje at en ene våtten ligger. Story of my life. Så det er på en måte bokstå å komme inn som en idé at jeg vil ha det fint på utsiden, men også innsiden. Og jeg vil at det skal funke for familien min. For da hadde jeg fått familie. Og da...

Så du har barn? To barn. I produserende hobbyalder, eller? Jeg bare spør for en venn. Det koker over og tegner. De produserer, altså. Det er ikke kunstverk heller, beklager, men jeg har ikke laget noen nye Picassoer. Det er mye kryssetør. Mye er fint også, men det kommer mengder inn i vårt hus med ting som er laget og ting som man skal ta vare på. Pinner, steiner,

Det er guri steiner. Ja, ja. Og denne askemaskinen, jeg husker bare... Men når de er inne der, så er det i hvert fall glemt. Det er jo de som kommer og skal legges på sånn pidestall rundt omkring. Det er jo de som er krise. Men så prøver jeg å bruke de litt i interiøret, da. Disse steinene. Så legger de litt, men...

Jeg trenger ikke 50 steiner gråstein hjemme. Så det er jo mengden her da. Så de produserer mye. Det er fem og åtte år. Så jeg håper at tiden snart er forbi. Nei, nei, nei. Bare vent. Det er mange ting. Men til deg som hører på da, så har vi tenkt selvfølgelig å dele...

Karoline skal jo dele gode råd for orden og systemer. Er det ikke sant? Og det gleder jeg meg til, Dikken. Tone, jeg føler du har bedre koll enn meg. For du jobber jo med at alt henger sammen, er vi jo litt enige om. Helt stressvisningsrydding, det har vi jo ikke lyst til å ha i hverdagen. Nei, sånn vil vi ikke ha det. Jeg tror mange har behovet, det føles godt å kunne ha

ikke for å vise andre, det er litt tullete sagt, men den der følelsen av ro og sjelfred, ja.

Ja, men altså, Dicken, vet du hva? Jeg og Karoline, altså det som skjer med meg, hvis jeg har det veldig rotete for eksempel, og er litt deprimert, så blir jeg enda mer deppa. Det påvirker syken min veldig, så jeg er helt avhengig av å ha en viss ro og orden hjemme hos meg selv. Hvis ikke, så blir jeg, jeg kjenner det på syken. Og hvis jeg ikke klarer, hvis jeg går for langt, sånn at jeg ikke klarer å ta ryddetak, hvis jeg er i en sånn

en periode hvor jeg er litt stresset og deppa, da går det skikkelig i skjeis. Så jeg må skjerpe meg. Det er helt klart at det går på syken vår, og det er jo liksom det å leve hjemmene våre. Så vi vil jo at det skal se fint ut, men vi vil også kunne leve der og ha et enklere liv. Ikke hele tiden gå på etterskudd med ting som vi burde ha gjort.

Jeg har et spørsmål. Helt innledningsvis så lurer jeg på, har du noen veldig gode grunnregler til meg som har den evnen at når jeg begynner å rydde et sted, så begynner jeg gjerne å rydde overalt. Altså det ser helt kaos ut. Til slutt så gir jeg opp, og så dytter jeg alt inn igjen. Kanskje jeg har fått ryddet en skuff da, men ambisjonen min var for eksempel hele soverommet, hele groben. Ja, ja.

Har du noen grunnregler? Du er i hvert fall ikke alene. Det der er et kjent tema, og jeg tror man bare får så mye både energi av å begynne, bare nå tar jeg tak, og så gjør jeg det. Men så finner man plutselig den ene tingen, ja, men den skulle ligge der. Og så åpner man den skuffen, og så bare, der er du helt kast, nå må jeg ta her. Og så bare går man rundt. Det blir som følgefeil, men

Helt klart er jo det å velge et sted å begynne, og så være konsekvent med at nå rydder jeg bare her, og så med de tingene som ikke hører til der du rydder, de må bare settes til side. I en boks eller noe sånt?

Ja, en liten venteboks. Ja, gudridikken. Lager en sånn venteboks, denne skal jeg ta når jeg kommer videre. For da ser du, ok, her var det jo veldig mye verktøy som jeg hadde som ikke skulle ligge her, for eksempel. Da kan du ta det neste runde. Men du må bli ferdig der du starter. Ellers så blir dette et evig prosjekt, og så blir du aldri ordentlig noen sted. Ja.

Så du har da egentlig sånn, det der som Tone driver med, og som mye mange gjør, den der raptussen med sånn litt i alle rommene, det gjør jeg en gang i uka. Rydderskjau. Rydderskjau, ja. Mens du har sagt at du driver med litt sånn fem steg, var det sånn? Ja, absolutt. Og du er jo litt opptatt av at man skal...

Det driver jeg i hvert fall ikke med. Å forberede meg mentalt, det tror jeg du nevnte at var et punkt. Hva betyr det? Det er første punktet i min femstegsmetode, som jeg kaller den. Den funker uansett hvor du rydder, om det er garderoben, på badet, på kjøkkenet, hvor som helst, klær til barna. Ja.

Når du går inn i for eksempel garderoben din, så har du veldig mange minner på klær ofte. Vi samler jo opp på grunn til at vi synes det er kaos i for eksempel garderoben, fordi vi har så sykt mye klær. Men ofte er det mye der som vi ikke bruker. Jeg tror man sier at man bruker 20 prosent av garderoben sine. At 80 prosent er bare ting man har.

Ja, så de 80, men vi har jo en grunn til at de 80 er der, fordi vi har kanskje, å, den hadde jeg på meg på skoleballet, eller den hadde jeg på meg når jeg ble 50. Eller den var alt for dyr. Ikke sant? Jeg har brukt den for lite. Ja. Og den jakka jeg kjøpte i Paris for et år siden. Yes.

Altså den har jeg enda ikke brukt. Det henger under masse andre jakker. Ikke sant? Og det er litt der problemstillingen kommer. Og så har du kanskje jeans fra før du ble mamma, som du bare ønsket at du skulle komme deg inn i. Og ja, selvfølgelig flere drømmen. Ja, drømmen, ikke sant? Eller liksom, den stilen har jeg ikke lenger, men den er jo fin fortsatt kanskje, men jeg har...

Vi har veldig mye, så der er det, og hvis du går inn da i garderoben og skal begynne med det, så må du tenke, ok, nå skal jeg faktisk lage denne garderoben til noe som passer meg nå, som jeg vil bruke nå, som jeg ikke vil liksom, kanskje en gang, ok, en kjins da. Ikke noe kanskje, ikke noe kanskje, en kjins. Gjør du det i en boks da? Ja, gjør det, det er helt riktig. Det er der du er, ja, ja.

legg det i en boks, og så legger du boksen bort, for de garderobskapene våre i de fleste norske hjem er ikke så store. Vi har ikke walk-in closet alle sammen til mengde med klær, og vi har sesonger også. Så vi trenger ullgensere, vi trenger tynnegensere, vi trenger sommerskjoler, vinterskjoler. Vi har så mange sesonger, så vi trenger å

rotere, og det hjelper oss også, det er jo et annet poeng med akkurat garderoben, det er jo det å rotere et sesong, og gå gjennom hver sesong, denne brukte jeg ikke hele sesongen i år, brukte den ikke i fjor heller, fjorsesongen, da kan du gå.

Du er jo inne på noe sånn, prøve å legge vekk sentimentaliteten vår i møte med klærne, og alle de der kanskje vissatte, og hvis jeg på en måte muligens blir bedt på en fest hvor akkurat denne litt crazy greia kanskje vil fungere, vi må litt ut av det. Vi må bort fra det, og vi kan faktisk ikke ta vare på ting kanskje hvis og måtte, dersom det er en gang om ti år, for det har vi ikke plass til. Nei.

Vi må lage hjemmene våre til det liv vi lever nå. Og det samme gjelder jo egentlig for kjøkken også. Og det er der mentaliteten kommer inn, det der forberedelsen mentalt. Fordi når du går inn i garderoben, så tenker jeg, vet du hva? Nå skal jeg bare lage den garderoben for meg. Samme på kjøkkenet. Har du et servis som du fikk av tippoldemoren din,

som bare tar opp fire store skap. Nå ler du, Tone. Det er veldig sentimentalt. Det er det som gjør hele tematikken ganske sammensatt. For ting er ikke bare ting. Derfor synes jeg det er spennende å snakke om det på denne måten. Fordi det føles ikke sant når noen er sånn «Åh, du trenger bare syv ting i livet, og et liv fritt for objekter er et fritt liv». Nei, men der er ikke jeg da.

Det livet vil vi jo bli. Vi er ikke noe senn folk heller. Nei, nei. Men jeg mener bare at vi kan liksom ikke beholde ting som vi ikke bruker, eller liker, eller elsker. Vi må ha det. Og det her er en sånn kjempe... Jeg elsker ikke skjæroksene til henne, men hun må få lov å beholde dem. Ja, men vi bruker dem.

Men det er ikke spark of joy, sånn som Marie Kondo vil at det skal være. Hold på nå, kjenn om det er spark of joy. Der er det ikke mye, Tone, som gir meg spark of joy av den type ting. Nei. Hvis jeg hadde fått klokks i skapet, da lurer jeg på hva jeg hadde gjort. Jeg tror jeg hadde...

Jeg husker med han eksmannen min Henrik Der tok jeg bare ting jeg syntes var veldig stygt Som han hadde Det ble borte liksom Det forsvant Og så prøvde man på det trikset Ja, men det skjer hos mannen min Så det skjer det også Så noen ting må bli kvitt Men hvis man ser litt større på det Hvis man skal kjøpe seg en leilighet Så går det på kvadratmeterpris

Og tenk, da betaler vi så og så mye per kvadratmeter vi kjøper, men det vi fyller de kvadratmeterne med,

er liksom så viktig. Vi har jo bare, si du har 50 kvadrat da, men du fyller deg bare med ting du ikke bruker, ikke liker, bare for å ta vare på ting. Si hvis du skal arve moren din, hun gikk bort, eller bestemor, eller hvem som helst, får du hele hennes hjem igjen. Du har ingen plass å leve på lenger. Vi fyller opp hjemmene våre til randen, og det er her på en måte vi må dessverre ta litt farvel og se på tingene. Bare dette minnet her, den jeansen, eller kjolen, eller serviset, som jeg ikke vil ha, ja,

det kan jeg faktisk tenke at det var et godt minne og så gi det bort eller selge det eller bo ut av ditt hjem nå ble jeg så glad jeg tror jeg lærte veldig mye du glemmer jo ikke minnet nei

Og en ting er en ting, men likevel så har jeg for mange ting, men jeg tror også det er fordi jeg jobber som stylist, og jeg tenker at det... Klart det er sånn, og du har jo en... Det er noe annet. Altså tenk hvis jeg skal ha en fotoskytt sånn, det er jul i skapet mitt, stylistskapet mitt der inne, så er det jul hele året, fordi plutselig så er det en julskytt. Ja, men det er litt annerledes, da blir det jo jobb, ikke sant? Mange har jo forskjellige ting de holder på med, eller hvis du holder på med liksom...

En hobby da, som tar mye plass. Jeg sier ikke kvitt deg med det, det er jo hobbyen din, samme som det er jobben din. Men det er liksom de tingene som vi ikke jobber med eller bruker. Så første steg, forbered deg mentalt. Steg nummer to? Det er jo å få oversikt. Og som vi startet med i sted, det å gå i gang med alle skuffer i hele huset, det må vi ikke gjøre. Så vi må på en måte begynne et sted og ta ut alt.

Du er egentlig opptatt av at for noen kan en hovedskuff på kjøkkenet være et godt sted å starte. For eksempel, roteskuffen for eksempel. Nydelig sted å starte. Det er enkelt å komme gjennom. Det er ofte ikke så mye der som er så sentimentalt. Og her bygger man opp...

Hva heter det? Over tid så blir du litt tøffere og litt raskere på å ta beslutninger og sånne ting. Så start et enkelt sted hvis du føler at det er et enkelt sted. Et usentimentalt sted, kjøkkenkuffen. Men du, nå ble jeg glad. For vet du hva? Roteskuffen min på kjøkkenet, den er helt strakken. Er det? Det har den ikke vært. Men jeg tok ut en hel hev av ting. Det ligger opp på toppen av et skap i en boks. Jeg har fått hjelp riktig nok.

Sånn at alle ting jeg ikke bruker, det ligger nå på toppen, og så har jeg egentlig, nå skal jeg, den ventes, ventes, så jeg hadde egentlig det uten å tenke meg om. Ja, ja.

Så romteskuffen min har blitt den mest ryddige skuffen på kjøkkenet, bare fordi jeg fjernet mer enn halvparten. Men det var ikke så vanskelig å rydde den? Jo, det var det. Jeg måtte ha hjelp. Jeg klarte det. Jeg var så sentimental. Nei, men den bruker jeg noen ganger. Da legger vi den til venteskuffen, og så lar vi den være der i tre måneder, og så ser vi. Nå er det motone. Nå har det gått et halvt år, og jeg har ikke tenkt på noen av de tingene. Ikke sant?

Der ser man, der er man i gang. Kjapt spørsmål, hva er ditt forhold til sånn, trenger man en pizzaskjærer, eller trenger man to? Altså, hva tenker du rundt sånne ting? For her tror jeg det er mye sånn dobbelt. Å, det er bra! Den beste kniven, nest beste kniven. Hva er ditt kjappetips? Jeg har selv to pizzakutter og sånt. Ja, pizzajule, ja.

Men jeg tror man må se mengden av plass man har. Bor man i en studentleilighet, da har du bare plass til en pizzakutter. Og du trenger kanskje ikke flere heller. Mens er du en baker, så trenger du kanskje mer enn to sleiver. Så du må se også mengden på hva ditt

Så jeg sier ikke det er en regel for alle. Det er ikke det. Det er litt sånn som du sa, Tone. Jeg har mye pynt. Til andre hadde jeg kanskje sagt, du må kvitte deg med pynten her. Jeg har et innspill. Akkurat når det gjelder kjøkkenskoff, vi skal på en måte...

gjennom flere ting her, men akkurat med kjøkkenskofer så vet jeg at det er, der har vi hatt gjester som har gode tips tidligere også jeg husker Halvor Bakke var sånn, ikke ta med ting som ikke fungerer på hytta, overraskende mange gjør det, og det Halvor sa var at det man ofte tar med seg på hytta det er det du ikke liker det du egentlig ikke vil ha, restekopper hvem er det som vil ha sånt på hytta? og liksom å være i en kjøkkenskofer på hytta, det har jeg vært med på flere hyttebesøk hvor det er sånn, ikke den, nei den er også veldig dårlig, og ikke den, ikke den, nei den er det du skal bruke, så jeg er sånn

Fem møser og så er det igjen med det du kan bruke. I all verden er det, men ikke ha masse ting som ikke funker. Men folk bruker hytta si som en venteskuff. Eller venteboks. Det er godt i spill. Ikke bruk hytta som en venteskuff. Ok, nummer tre. Nå skal du jo kvitte deg med ting først og fremst. Så nummer en var jo forberedelse av mental. Nummer to er jo da å få oversikt. Og du kan faktisk ikke få oversikt hvis du ikke vet hva du har. Det betyr at du må tømme for å se hva du skal ridde.

For du kan ikke ridde i blinde. Når du først har gjort det, fått oversikt, så må du jo kvitte deg med ting. Og det her sitter så langt inne for alle, og det har vi snakket om nå, det der med sentimentalitet på tingene våre. Og sånn...

Rationalisering om hvorfor man har kjøpt ting. Eller penger man har brukt på det. Kjenne meg enig. Omhørt å bruke det. Bare gå ned litt her, så spriker ikke den knappen. Karoline, er det det vanskeligste? Kvittepunktet? Helt klart. Uten tvil. Det er det eneste som er nesten vanskelig i prosessen. Er det

Ja, for vi mangler ikke energien og ideen og lysten til å få ordentlig. Men når vi kommer til kvittinga, da kan det stå opp litt. Og det mentale, det er vel det som skjer da. Det er sikkert derfor jeg begynner å gå et annet sted og rydde, for det blir litt for vanskelig for meg. Ja, for meg også. Da må jeg prosessere litt, og så også at jeg bare blir revet med, hvis du skjønner. Men man kvitter jo egentlig bare rundt på rota, hvis ikke man kvitter seg med ting. Det kjenner jeg meg igjen i. Nå da skyter vi inn også, noen har jo, jeg husker Rydderevolusjonen-programmet. Der var jo det

og det er jo ekstremt jeg vil si, det føltes litt godt å se på for meg, for da satt jo jeg og kjente som veldig mange andre, at liksom, ja ja jeg har jo ikke så ille men så har jeg nærmest tenkt sånn nei, det har jo litt med at jeg ikke har så stort hus eller eller, men der tok dere ut alt mulig, og la innet opp for en jobb, minste lille ting og så la det ut en så stor halv en ubegripelig øvelse, ja for da var på en måte konseptet

det som du, altså man skal ta ting tilbake igjen. Men da lar folk, da får man jo ikke, da har man vel ikke i seg til å ta med seg liksom 90% av det inn igjen, eller hva opplevde du da? Det var mange som tok med seg mye tilbake også, men altså, herregud, du bør kvitte mye. Men det er jo egentlig den prosessen som gjøres der, er jo å få oversikt.

fordi disse hjemmene vi var inne i hvis man baskellerer det litt ned så er det veldig gjenkjennbart i de fleste norske hjem da finner du plutselig hadde noen vi telte 100 matbokser

Jeg er sikkert oppe i 30 med oppvokst. Men du ser jo aldri samlet. Nei, for du har de forskjellige skuffene. Og noen er i oppvokstmaskinen, og noen er der, noen er ditt, og noen er på trening, og noen er fortsatt på skolen. Samme sengetøy. Vi er hårde nordmenn. Honkler, sengetøy.

Det er så mye. Vi har et hjem med fire senger. Vi skal få 20 sengetøy for det. Det har ikke jeg plass til. Vi har faktisk snakket litt om det. Kvitting. Jeg prøver noe før jeg har fått til hjemme. Vi skal litt inn i hva jeg strever med. For eksempel å ha utslitt i joggesko. Så kjøper man et par nye.

Da mener jeg, på vegne av et skoinferno hjemme, da må de utslitte skoene ut. Da skal ikke de være sånn, de skal jeg bruke i hagen, eller når jeg maler. Jeg har stått i situasjonen og skal male en vegg og tenker sånn, kanskje jeg hadde litt lite malet t-skjorter eller hva som helst. Men i Ankato derimot, føler jeg jeg har sånn 20% klær som er sånn, dette skal jeg bruke...

et hemmelig sted når jeg skal stå og skrape. Du kan ikke ha fem sko som er så stygge at de liksom faller for hverandre, som ikke skal ut. Skjønner du? Jeg sliter litt, for jeg blir så glad i ting. Og spesielt sko, liksom. Jeg synes det er så vanskelig å kitte meg med de gamle stygge, selv om jeg vet at jeg... Men jeg sliter jo også da med å begynne å bruke de nye, og gjøre de mine, så jeg...

å flytte inn i det. Jeg har så mye sko og feilkjøp. Jeg skjønner. Men jeg tror der er jo den der å se hvis du bruker de da fortsatt så bruker du jo de. Da er det på en måte tikkere av den boksen. Hvis du ikke bruker de men ikke bruker de nye heller da går du til slutt bare beint da. På et eller annet tidspunkt der så må jo den switchen gå over til de nye. Den er sliten selv. Men Karoline har du et

tips på å bare sånn, mens vi er i det på en måte ømmeste punktet her, kvittesærpunktet, hvor mye vil du anslå at folk kvitter seg med når de først på en måte går inn i en kategori her? Det kommer jeg veldig an på, selvfølgelig. Men folk kan nok fint kvitte seg med 30 prosent. Ja, du tenker det. Uten å merke det. Uten å merke det? Ja, ja. Dette frister meg. Dette frister meg veldig. Helt uten å tenke over det. Fordi vi samler så mye som vi ikke bruker. Så

Men det er jo ingen to streker under sværet her. Folk har større hjem, små hjem, det kommer litt an på. Altså nå fikk jeg et innspill her, fordi det jeg opplever når vi snakker nå, så snakker vi hvilken generasjon snakker vi om, for de yngre er de mye flinkere, de som er studenter nå, altså

unge som er førstegangskjøpere, har de mindre ting, eller er de sånn som oss? For jeg føler jo at jeg har levd i et sånt samfunn hvor man bare shopper og ikke tenker seg så mye om. Heldigvis har det snudd de siste årene, så vi tenker å reflektere litt mer over heldigvis over det vi kjøper. Er det like stort problem for de unge, tror du? Eller er det vi som er liksom den... Interessant spørsmål å lure på det samme. Jeg tror nok de tenker mer over hva de kjøper. De er jo mer opptatt av holdbarhet, kvalitet og

Ja, bare ta vare på tingene sine. Jeg føler man kjøper mye mer med tanke på miljø og sånne ting, men så ser man også, hvis man ser på overordnet, hva folk trigger seg av, hva som er viktig for folk på undersøkelse og sånne ting, så går det på pris.

Ja. Når det kommer til stykket, så ender det opp i pris der også. Men jeg tror nok de har et annet hode enn veldig mange, som er bra. Ja, det er jeg glad for. Og jeg tror også, Tone, at da du levde på Smalls Bay Living, det er klart det påvirket litt tanken på at hvis noe skulle inn, så hadde du vel kanskje litt i bakhodet at det var et plass til det.

Det hadde jeg nesten glemt. Da jeg ble skilt, flyttet ungene og jeg inn i 36 kvm i Gamlebyen. Emil bodde der i helgene, for han var på folkehøyskole. Emma og jeg delte en 1,60-seng. Hun gikk på videregående. Det var nesten beste tiden til alle sammen. Vi bodde så tett og nært. Der var det ikke snakk om klær og alt. Vi hadde skuffer under senga. Vi hadde ikke plass til... Vi hadde hver vår skuff. Det var minimalt med oppbevaring.

Der hadde vi det ryddig, altså. Så det å gjemme, det å ha lite ting, det gjorde at det ble mye ryddigere og enklere, og der var det ikke snakk om å ta inn noe nytt. Nei, for der hadde du det i bakhodet. Og jeg kjenner også at det er noe som er for meg personlig, så er det blitt mer og mer tema for meg. Både når det gjelder klær og pynt og objekter og alt egentlig. At jeg har det i bakhodet sånn,

Har jeg plass til dette? Fordi for meg er ting som ikke har en plass, eller som det ikke er plass til, er rot, og da mister det på en måte verdi. Det er helt okornig, men for meg er det liksom en... Og det kan være fine ting, men hvis de på en måte bare er i...

eller jeg ikke føler det jeg har hengt opp, eller lagt det på plass, eller hva som helst, så er det nesten sånn, få det vekk. Så det er gøy, det må du gi litt til meg. Ja, men det er litt dumt. Noen ganger så tenker jeg sånn, det er både positivt, men også litt dumt, for det blir en sånn forvrengt idé av hva jeg har. For hadde jeg da fått vekk de, la oss si 20 prosent, hvertfall hos meg, så kunne de fine tingene nesten fått fornyet liv igjen, skjønner du hva jeg mener?

i stedet for at jeg bare er lei av den store jakka som bare dyttes inn kanskje jeg skal beholde den store jakka men ta tre av de andre teite tingene som jeg har hatt med meg på tre år

Men jeg tror absolutt det du sier der om det å ta vare på ting som man bruker og ikke de andre tre og sånne ting er jo superviktig. Og så er det jo den der, som du sa Tone, det der når vi bodde på 36 kvadrat, vi hadde så koselig, det var en skikkelig fin tid. Du savnet ingenting da. Nei, ingenting. Vi flyttet inn, vi pusset opp huset vårt.

så ble det veldig på etterskudd selvfølgelig da så vi måtte flytte inn i et sånt lite 36 kvadrat kanskje, hvis det var det jeg var høygravid, et lite barn en hund på 50 kilo, mannen min putta hele vårt gamle hus i esker, vi bodde der i 3-4 måneder, jeg ville ikke flytte

Huset ble ferdig, jeg ville ikke flytte inn. For da hadde du på en måte fullstendig oversikt. Det var så koselig, og det var jeg enig i. Jeg trengte ikke tingene. Og så var det litt nesting, og jeg skulle føle meg som... Men fortsatt var det sånn at jeg trengte ingen av tingene. Og når vi flyttet inn, så tok det jo lang tid før vi fikk seg hva som var i garasjen. Så sa hun da ingenting. Men er det derfor venteboksen er lurt? For jeg var nemlig litt kritisk til venteboksen, fordi jeg tenkte at den kan bli en...

hvilepute, hvis du skjønner hva jeg mener. Men nå skjønner jeg også at venteboks også er jo veldig smart, for hvis du glemmer hele venteboksen, sånn som du kanskje gjør nå, Tone. Ja, den er glemt. Men igjen, du har ikke kvittet deg med det. Det må jeg gjøre. Så man må følge opp venteboksen. Ja, men hvis venteboksen på en måte blir satt på vent så lenge at den er ute av sinn, og ute av en idé, da trenger du jo kanskje ikke det oppi der, da. Helt.

Jeg tenker at det må jeg bare gi bort. Det er gifting eller å sende på loppis. Men jeg tror litt den der, når du tar den frem igjen, og det er da man er litt mentalt sterk igjen. Jeg har et tips. Fordi jeg tenker, Tone, den venteboksen du har nå, må du egentlig åpne den. Hvis du nå er så glad i ting...

Smart! Fordi da føler jeg nesten daver du på et litt nytt nivå. Så er det sånn, ok, venteboksen har ikke henvendt meg til den på tre måneder, eller hva jeg skal si, to måneder. Why not just henne? Vi har jo faktisk en liten sånn, ja, noe som skjedde med meg ikke så lenge siden. Og jeg skal jo da være en av de ryddigste da.

Det ringte en mann til meg plutselig og sier «Ja, har du bodd der og der?» Og jeg bare «Ja, men det er jo åtte år siden». Og han bare «Ja, fordi du har en full bod her». Karoline! Du tuller! Som du har flyttet fra og glemt hele boden. Den er legendarisk. Hva er det vi da på? Er vi på sånn julepinn, sportsutstyr, whatever? Masse sentimentalt som jeg har tatt vare på. Bilder av meg og mannen min. Det var en TV der. Ja.

Men her er greia da med at vi setter det bort, men så følger vi det ikke opp. Så den har jeg bare helt glemt. Og jeg trengte jo tydeligvis ikke det bildet av meg og mannen min når vi var 16 år heller. Men jeg tror liksom det der, vi må passe på at minnet er inni oss. Den boksen der, jeg sier ikke at du bare skal kaste

eller gi bort hele boksen. Men det er liksom den der, og der er vi faktisk inne på noe. Som du sier, jeg kaster ingenting. Og det er viktig, jeg sier ikke kvitte med ting som jeg kaster av. Nei, nei, nei.

Aldri. Du kan gi det bort, du kan selge det, og hvis du har kjøpt noe feil, jeg har kjøpt sko en gang, i en halv størrelse for liten, der og da, fordi de var på salg, og det var så mye aldri brukt, så solgte de nesten til samme pris som jeg kjøpte for. Men da ble jeg jo kvitt all den dårlige samvittigheten, for det var mye dårlig samvittighet da, når du ser på den skinnige jakka i skapet der, som du kjøpte for alt for mye penger, og så skal du på en måte, ja, bruker det ikke nå heller. Dårlig samvittighet hele tiden på ting vi

bare har. Jeg kjenner meg veldig igjen i alt, ja. Og jeg har en annen ting som jeg har, for nå har vi diskutert venteboksen, men i og med dette med å

Jeg som har bare ett barn, men nå vokser hun sakter og sakter, men i starten er det jo et hakkende, bankende kjør av å holde orden. Ja, klær som passer og ikke passer. Ja, guri malla. Og det har jeg tenkt litt på, da ble jeg litt drilla i den der, for da får jeg så heldig arvemasse. At jeg fikk sånn, oi, det her er en størrelse, det blir jo helt abstrakt, men et eller annet i størrelse 128, og hun brukte noe mye mindre. Det å huske

Huske da hva man har. Hente fram i stedet for. Det er også en øvelse, og det tenker jeg gjelder med meg selv fortsatt, og egentlig alle i familien. Hvis jeg ikke vet om vi har skjøyter i riktig størrelse, så er det jo som om vi ikke har skjøyter. Hvis du ikke har den oversikten av hva du eier, så kjøper man jo ting om igjen. Jeg er jo ikke den eneste som har kjøpt skjøyter.

polevåter på salg, og så går jeg og kjøper nye polevåter, og bare, oi, der var de med lapp på, som har blitt for små altså, åh og da blir man jo igjen både irritasjon, men også litt sånn skamfølelse faktisk, at man bare, ja, tanken var god, og så klarte jeg det ikke og da blir jeg litt sånn

Så bortkastet liksom. Ja, bortkastet. Det er så unødvendig. Men vi kan jo gå masse inn på det med å arve ting også. Det er jo et virkelig bare det også. Man må jo også ta litt ansvar, de som arver bort ting, må ta litt ansvar for hva man arver bort. Ja, gi bort rett og slett. Gi bort, ikke sant? Enig, enig. Og så er det jo de som mottar det. Man må også være flink til å si, vet du hva, jeg trenger det ikke. Ja, enig, jeg har sagt til noen. Ikke sant? At nå har jeg nok. Men også når man tar det imot, så må man også bare, ok, nå må jeg, jeg må deale med dem.

en gang, det er å putte de i esken der hvor det står, 128 jeg vet, jeg har gjort det, vinter jeg vil si at det er noe av det jeg har vært best på nå er det god ikke, og så har jeg faktisk vurdert om jeg skulle klart å gjøre det på andre ting, men det stopper litt, men der fikk man jeg tror mange, særlig kvinner, for her er det ofte sånn kvinnearbeid, det der med klær og størrelser, det må jeg bare si, ulike stilt område

Så der har jeg liksom, da har jeg ført meg litt alene med, men da har jeg på en måte laget systemer som fungerer sånn overlegt godt. Men igjen, ikke perfekt, og alle tror jeg kjenner på den der følelsen av manglende oversikt. Helt klart, helt klart, og det er jo egentlig over til neste punkt, hvis du er klar til å kvitte med ting, så er det jo det å putte ting på plass igjen, ikke sant, og få da et godt system. Det er punkt nummer fire. Punkt nummer fire. Ja.

Og det er jo, alle tingene dine trenger et fast sted å bo. Et fast plass. Og der sliter jeg liksom. For jeg er helt avhengig av bokser. Og jeg elsker jo de boksene dine i plastikk, hvor du ser gjennom. For jeg har kjøpt noen veldig kule bokser på Farm Living i papp.

Men altså, jeg aner jo ikke hva som er inni her. Men da må du ha lagt på sånn at det merkes. Og jeg gidder jo ikke å merke, altså det husker jeg ikke, og det ser ikke så fint ut heller, for boksene er veldig kule. Så derfor så blir jeg så lykkelig når de boksene dine kommer opp, for de er gjennomsiktige sånn at jeg ser jo alt der. Så det tenker jeg, det må jo være neste level for meg da. Altså fast

Det tipset har jeg hørt fra flere eksperter, og vi kommer liksom ikke forbi at det er en god idé. Jeg har brukt alt for, senest i går var vi tre familiemedlemmer som lette etter saks. Story of my life. Det er en sketch, og den må bare få et fast sted, men jeg tror vi har tre forskjellige forslag til hvor det faste stedet skal være, og derav

fortsetter vi hele graven. Der har jeg et innspill, fordi saks er noe som jeg bruker veldig ofte på badet. Jeg bruker det veldig ofte i gangen og på kjøkkenet. Du vil ha flere? Jeg har nemlig en saks på badet. Jeg har en i gangen og en i den roteskuffen min på kjøkkenet.

kan anbefales. Rett og slett bare investere i flere sakser. Jeg er litt kompetent i gruppa. Jeg liker det. Men det som er viktig, jeg er åpen for tre sakser. Det er helt fint, for da er det der du tvinger det. Så har du det. Det liker jeg.

Men den må legges tilbake. Ikke sant? På plassen sin igjen. Når du tar den ut i gangen, så må den legges tilbake der. Fordi på kjøkkenet, hvis den plutselig blir liggende på spisebordet, aldri lagt tilbake. Så når du skal da hente den etter den forrige mannen, så er den borte. Ja.

Da er jeg alene, så det er litt lettere for meg. Just telling. Så den der å legge tilbake, konsekvent, du skal tilbake på plassen din når jeg er ferdig med deg, det er alfa og mega. Som en slags robotstøvsøger som går tilbake til brukingsplassen. Nå er jeg nøye på det for meg selv. Saksene ligger der. Det har jeg gått med, men det er også fordi jeg bruker saks så mye i livet mitt. Jeg får inn sånn...

Sex er mitt universalverktøy som jeg bruker til så mye. Ja, men det er godt å høre. Siste punktet da. Det er jo overlikeholdesystemet. Ja, men derfor er det sånn, var det et rykketilbakt til startpunkt? Bare litt sånn skjult? Ja, men altså, det er vanskelig. Eller vil du si at det på en måte ligger det noe her at hvis man både gjør det mentale og tar disse prosessene

Blir det mindre vedlikehold? Jeg skjønner at du ikke lover at du skal rydde en gang i livet. Det har jeg nemlig fått med meg på Zoom. Noen sier sånn, rydd en gang i livet, aldri mer. Det går jo ikke an. Det er løgn. Jeg trodde litt på det. Ønsketenkning tror jeg det er. At man skal rydde en gang og så er man ferdig. Fordi ting er i sirkulasjon. Livet skjer. Det er mange greier som foregår. Men vedlikeholdsjobben, mener du...

mindre... Altså, hvordan forklikker vi egentlig? Som ikke bare er en ny sjau. Nei, og det som er da med et... Når du på en måte grunnleggende godt system har lagt, så er det sånn, ok, men barna vokser opp. De får større knær plutselig. Eller vi fikk nytt kjøkken, så vi må endre på ting. Så ting skjer jo i livet, så vi må endre systemene våre. Men hvis du...

før har hatt vannflaske litt der, der og der og der, mens nå da etter ryddejobben og alt er samlet og fått fast plass, så vet du at denne vannflasken som jeg har nå, den bor der, setter jeg den på plass. Den ene øvelsen der er super lett å gjøre, sette den tilbake. I stedet for bare, kanskje det skal stå der, kanskje sånn som før da, så bruker man veldig mye tid på å velike alle system som man ikke har tidligere.

bare finne nye plasser og bare rote rundt på rotet sitt mens nå har man jo faktisk laget et system som den flaska her den passer der, det er hjemme så den er det og hele tiden liksom, men også tweake det funker ikke for meg å ha de flaskene der oppe fordi barna trenger å nå de

da må de flyttes ned, og så bytter du noe annet opp, og så tweaker man systemet sånn at hverdagen vår fungerer bedre, ikke sant? Jeg har et, tror jeg, veldig godt innspill her, Karoline, fordi det jeg opplever, det er at når jeg lager nye systemer, barna mine kommer og bor her i perioder,

Selv om de er flyttet hjemmefra, så er de jo her ganske ofte. Og det jeg har skjønt, hver gang jeg har et nytt system på kjøkkenet, så må jeg implementere det i det nye systemet. Og det er det samme med deg, du må ta med familien din i ryddeprosessen og fortelle dem det nye systemet. Hvis ikke, så funker det i hvert fall ikke. Det er en kommunikasjonsjobb som skal gjøres. Den skal sies at den har jeg ikke tatt på alder. Hahaha!

Men det går jo også dette med merking, det er som du sa, jeg gidder ikke merke, men nå bor du her egentlig alene, unntatt når barna kommer, men for deg da, så er det jo sånn, ok, hvis jeg lager dette systemet av de boksen og sånne ting, det må merkes, man får jo aldri puttet tilbake rett, hvis han må bare tenke,

tenke seg til, er det den boksen eller den boksen? Så merking, det er jo på en måte litt sånn bruksanvisningen til hvordan bruker du dette systemet, er merkingen. Men ikke kjøkkenskapet, du kan ikke begynne å merke kjøkken, vannflasker. Nei, nei, nei. Noe syns jo, så det er enkelt, men det som går opp i bokser og sånne ting, for at andre skal kunne gjøre det. Og repetere det, sånn, dette er en melboks.

Ja, så må det være skjønn. Ja, det skal stå her. Her er alle tørrvarene. Vi har to kurver i garderoben i gangen.

barna er en hver og der ser jeg ut Aurora og Cornelia på de, sånn at du vet ellers hadde pappaen tratt ut, de er jo to jenter han hadde bare tatt på den på hun det hadde jo vært helt mix match på de to, så jeg må hjelpe han på vei også også er det veldig bra det der med for barn kan også rydde jeg sier det høyt bare for å gjøre det til en sannhet, men jeg har hørt rykter om at de kan det

Jo, men hvis de, som du sier Karoline, hvis man gjør det i deres høyde, de har jo på en måte sin egen plass på skolen og i barnehagen, og de er jo ganske tidlig tvunget til å måtte organisere seg. Men jeg mener at det er veldig viktig, og det handler også om god barneoppdragelse, å lære barna rydding

ordentlig system, så mine unger de måtte rydde fra de var en knert og ta ut oppvaskmaskina når de ble store nok til det, sette inn og ta ut og derfor jeg sier det det er så viktig å samsnakke i familien da, jeg måtte alltid forklare de, vi jobbet alltid sammen i garderoben deres, hvordan vil dere ha systemet, hvordan skal vi gjøre det, sånn at de var med og fikk lov å bestemme, når de var for små til å rydde alene så gjorde vi det sammen og vi gjorde det på en litt sånn

Sånn at det skulle være litt gøy. Vi lagde kakao, nå setter vi oss ned her. Hei, hva er det du har ved gulvet? Hva vil du ha, hva vil du ikke ha? Det er supert. Det er der å gjøre rydding litt morsomt for barna. Sett på høy lyd. Musikk, ikke sant? Å må gjøre å rydde flest ting på kortest mulig tid til musikken går av. Bare hva som helst. Men hos meg er det sånn, du får ikke bytte lek.

hvis ikke den andre leken er ryddet. Ja, ikke sant? Men jeg hjelper deg gjerne. Vi kan gjøre det sammen, men det skal aldri gås fra. Du kan være i lek, og det kan se ut som noen har kastet hele huset opp ned. Det er helt greit, men når du er ferdig, nå er jeg ferdig, nå vil jeg gjøre noe annet, da må vi rydde opp. Ja.

Og da blir det ikke sånn at det hoper seg opp overalt. Det er jo det som ofte skjer, at man liksom bare flytter seg rundt i hele huset og roter overalt. Men man skal rydde opp der man går fra, da. Og så tenker jeg faktisk at det er jo, når det gjelder det barnerotet, som en del av lytterne også står i, så er det jo også noe med den der gleden av å ta fram noe og leke med noe. Det handler jo litt om hvordan det er tatt vekk også. Særlig med sånne hobbyting og sånn. Hvis det føles litt sånn boxfresh hver gang, så er det gøy. Men hvis...

Alt bare er sånn, hvor er tegnestiften, hvor er fargen, hvor var det ark og alt dette. Det gjør jo noe med opplevelsen, det gjelder jo oss voksne også. Det er hyggeligere å åpne et garderobeskap hvor du ser, her henger de, og der var det. Men jeg må bare skyte en ting der, for noen ungene mine, de elsker å tegne, de elsker hobby, alt med hobby. Så det jeg gjorde var at jeg ga dem faktisk, de hadde fast plass ved middagsbordet,

eller kjøkkenbordet, som også var spisstua. Der hadde de den ene halvparten, for vi hadde et ganske stort bord. Så de hadde den borterste delen, var deres. De hadde hver sin side, og de hadde hver sin boks, men de kunne også la ting ligge så lenge det lå litt strukturert. Og dette er jeg i gang med. Og det så jo derfor alltid litt sånn

beboet ut på det spisebordet og det synes jeg var så koselig. Men det er fortsatt litt kontrollert. Ja, det er en zone som de hadde litt eierskap til. Det er også fint. Jeg liker ikke at alt skal være borte. Jeg ville at de skulle den siste boka de leser, de siste tingene de holdt på med, det fikk de lov å ha på spisebordet.

Men jeg er helt enig i det, og jeg mener jo at vi skal kunne leve i hjemmene våre. Det skal ikke være så rigid at du ikke kan leke eller kose seg eller noe som helst. Det skal være åpen for lek og moro og sånn. Ja, det er jeg glad for. Jeg er ikke noen minimalist. Jeg sier ikke fjern alle tingene dine. Har du stor plass, så ha mer enn har du liten plass. Men det er den der vi skal kunne leve der, så

I stedet for å lete gjennom 20 jakker før du kommer til en du liker. Kan du ikke bare gjøre det litt enklere for deg selv i hverdagen og bare trenger ikke det her? Å, der har jeg en jobb også. Og så tror jeg det er til alle som er huseire, så tror jeg det med garasje, kjeller og loft, det kan bli på en måte en evig venteboks satt på spissen. Og de må man kanskje sette av

egne økter til liksom jeg har et lite tips i den forbindelse hvis man bor i nært, altså loppemarken for eksempel er en veldig sånn, der kommer det jo da får du jo ikke betalt selvfølgelig men du får jo hentet loppen ofte, den er kvitting som kan være som kan være vanskelig nok i seg selv men det er jo en anledning ofte to ganger i året som jeg tenker er kjempefint fordi hvis du er litt sånn, å det er en bøyg med fin når jeg orker ikke det styrer og så er det liksom feil

fem operative hageredskaper du ikke bruker, loppmarked. Sportsutstyr som du tenker sånn, gi det bort. En del sånne ting føles befriende, men det er kanskje egne prosjekter med garasje, loft og kjeller. Jeg opplever at det er en egen, hvertfall hos meg da, nå bor ikke jeg i hus, men jeg bor i leilighet, men jeg har bodd og sånn, ja, men jeg har bevisst ikke brukt boden min på loftet. Fordi det er så langt unna, og det er så fire etasjer ned og fire etasjer opp,

Så jeg har bestemt meg for at da mister jeg oversikten. Jeg er sånn som deg som har fylt opp en bod og flyttet fra den og glemt den. Så det har jeg lært litt av. Så nå kvitter jeg meg og gir bort de tingene til familie og venner.

eller jeg leverer ting på loppenmarked i den bittlille boden jeg har. Og så er det jo et siste tips, dette kunne vi snakket om i timevis, for det er så stor del av livet vårt, og hva vi tenker om ting, og man blir litt sånn konfrontert med hvem man er. Og vi er i januar, vi er i Ryddemodet. Vi er det, men det kan jo være en idé, for min egen del er det ofte sånn, før man anskaffer seg noe nytt, så er det litt sånn, hva...

Hva erstatter dette på en måte? Det er ofte litt sånn, det kan være en nyttig øvelse, har i hvert fall jeg kjent, at det er sånn, nå kjøpte jeg akkurat en ny kolbe til en smoothie-maskin, fordi den knuste, og da tenkte jeg sånn, da skal jeg passe på å få ut den knuste greia, for den kan jeg ikke kaste i vanlig. Det er også en greie. Men da var det i hvert fall en tydelig sånn, denne erstatter denne. At jeg ikke alltid bare oppgraderer noe jeg allerede har, uten å gjøre noe med det.

Det er for at ikke den andre bare står innerst i skapet og tar masse plass. Det er vanligere enn man tror. Men jeg har en greie, fordi jeg har akkurat riddet på badet mitt, og jeg er så stolt av det nye systemet mitt, ikke? Jeg har organisert det skikkelig bra, i plassbokser, ikke sånne fine som jeg drømmer om, de finhetene til deg, men jeg har kjøpt litt her og der gamle ting, eller sånn som har vært i kjøleskapet tidligere og sånn.

Så jeg lurer på, Karoline, om du har lyst til å være med på badet, se på systemet mitt og komme med konstruktiv innspill til meg, for det trenger jeg. Fordi jeg har jo med å gjøre det på samme måte, og jeg vet jo at det blir bomba ganske kjapt. Jeg har gjort et par grep for å kanskje bedre det, men jeg vil gjerne at du skal gi meg dine beste tips til hvordan jeg skal få skuffen til å funke. Da går vi inn på badet til Tone. Da tar vi den her, da.

Glede meg. Det er det morsomste. Men jeg er veldig spent på å høre en proffs innspill. Ja. Altså det er jo helt nydelig her, Tone. Altså her, det er jo litt original. Jeg har jo ikke sånn standard skuffer, det er derfor som jeg finner dette er jo et benkeskjenk egentlig, som jeg har gjort om til baderomskapet mitt. Ja, og nå er vi inne du har både ting oppå

benken, men i en liten bokstone. Og så har du tre skuffer med ganske mye make-up. Og nå har jeg rydda Emma dro til Bergen i går med et hav. Hun hadde en helt stor toalettmappe full. Ja.

Ikke sant? Men det jeg må si først og fremst er jo at det her er helt nydelig. Å, så bra! Ting som er på baderomsinnredningen, få det i brett. Fordi vi trenger faktisk å kunne vaske, ikke sant? Så da kan du ta brett, jeg sier ikke at du ikke må maske opp i deg, men ta det bare bort, enkelt vaske rundt. Så putt ting i noen bokser eller brett når det er oppå baderomsmøblet. Kjempebra! Herlig!

Og så er dette all sminken din. Ja. Ja, hundre prosent. Nå er alt det andre gitt bort, kastet, alt det gamle. Emma er overlykkelig. Hun har et helt nytt sett, tror jeg. Men da var det ikke så ganske... Jeg liker at du stiller det kontrollspørsmålet, for det du erfarer er at man ofte har et skap bak ned. Ja, ja, ja. Ekstra, ekstra etterhåndsbeg. Og jeg har kunnet vente sko, for den fikk Emma på en måte, og det andre var gammelt og måtte kastes. Men da synes jeg at dette er faktisk veldig bra.

Og her er jo sånn alle vask og rense parfymen min, som jeg bare elsker i verden. Sånn duftspray må jeg ha på badet mitt. Men jeg synes det her var superbra. Nei, så bra. Nå er jeg overlykkelig. Og så har du tatt vidlikehold, og du har tatt den vanskelige kvittesei-jobben. Så du har egentlig gjort alle stegene. Og så har jeg jo vasket alle disse, for de blir ganske skippne etter hvert. Der har vi saksa! Hahaha!

Nå har jeg en sakstående bade. Sånn sakstående? Ja, du driver med det veldig godt. Jeg er sånn liten. Når jeg kjøper nye truser, må jeg klippe alle lapper. Ja, det er sant. Ikke bruke nye håret da, Tone. Nei. Jeg har sluttet å klippe meg selv. Karoline, tusen takk for at du kom hit til interiør og delte

masse gode ryddetips. Jeg er gida, jeg er enda. Det er januar, altså jeg har enda mer å rydde. Vi har både fått praktiske råd, men også forståelse. Litt sånn empati fikk jeg nå. Det er lovalt, det er litt vanskelig å krydde seg. Rydding er ikke bare å sette i gang. Jeg er veldig glad. Tips nummer en tok meg rett i hjertet. Ikke sant. Så både Tone og jeg har masse oppstartsenergi, men vi lar oss liksom, det feider ut i masse sideprosjekter. Nå tror jeg vi har litt tydeligere fokus til

begge to. Nå skal vi, dette her må vi snakke mer om oss to imellom. For dette er jeg spent på. Jeg har trua, ja, Nadiken. Ja, jeg har det, og håper du som hører på også får trua til å liksom gå i gang med det du måtte ha behov for. Og litt sånn oppsummert, det kan starte med en skuff, er det ikke litt sånn? Det holder det massevis. Og da får du plutselig veldig mestring når du får til den ene skuffen. Så ja, svært et sted, og så bare...

Gjør det, og litt og litt mer. Det skal jeg gjøre. Jeg blir veldig glad nå. Tusen takk for besøket. Tusen takk for at du vil komme. Ha det.