Tuva Fellman, gjest i Interiørrådet, deler om sin og ektemann Ronnys ambisiøse hotellprosjekt i Hellas, dokumentert i NRK-serien deres. Hun snakker om utfordringer med gresk byråkrati og naivitet, samt familielivet i deres hagebyhus i Oslo. Programlederne beundrer Tuvas hjem og diskuterer interiørløsninger, inkludert en kreativ "TV-bod" i hagen.
00:14
Tuva Fellmann deler sine erfaringer fra livet som programleder og hotellbesitter, og hvordan reise kan styrke relasjoner.
12:55
Forventningene til prosjekter kan ofte være naive, men erfaringene gjennom utfordringer gir verdifull innsikt.
27:36
En samtale om å skape et koselig hjem med gardiner, større tepper og unike TV-løsninger for familien.
Transkript
Nevnt i episoden
Tuva Fellman
Gjest i podkasten og anerkjent programleder, som deler om sitt hotellprosjekt i Hellas og hjemmeliv i Oslo.
Ronny
Tuvas ektemann og partner i hotellprosjektet i Hellas, kjent fra TV-serien.
Hellas
Landet hvor Tuva og Ronny drømmer om å etablere og drive et hotell.
Grønvold Hageby
Området i Oslo hvor Tuva og familien bor, beskrevet som et sjarmerende nabolag.
NRK
Norsk rikskringkasting, hvor Tuva har TV-serien 'Tuva og Ronny – et lite hotell i Hellas'.
Radio Norge
Radiokanal hvor Tuva er programleder i helgene.
Fødselspodden
Podkast Tuva leder, hvor hun intervjuer nyfødende kvinner.
Tuva og Ronny - et lite hotell i Hellas
TV-serie som dokumenterer Tuva og Ronnys reise med å kjøpe og renovere et hotell.
Førde
Sted der Ronny fikk en nedslående beskjed angående hotellprosjektet.
Aten
Hovedstaden i Hellas, hvor de måtte håndtere byråkratiske prosesser med en notarius.
Oslo
Hovedstaden i Norge, hvor Tuva er vokst opp og bor.
Helsfyr
Område i Oslo, nær Grønvold Hageby, nevnt i forbindelse med boligens beliggenhet.
Folkets Kebab
Legendarisk kebabsjappe rett over gaten fra Tuvas hjem.
Gresk byråkrati
Utfordrende og tidkrevende administrative prosesser i Hellas.
Altinn
Norsk digital plattform for offentlige tjenester, nevnt som en kontrast til gresk byråkrati.
Tuvas far
Handy far som hjalp til på visning og er med i TV-serien, kjent for sine praktiske ferdigheter.
Ole Brodersen
Kunstner hvis bilder Tuva og Ronny har i hjemmet sitt.
IKEA
Møbelkjede nevnt i forbindelse med tips om rimelige benkeplater for oppbevaring.
Samsung
Elektronikkprodusent som lager The Frame TV, nevnt i diskusjonen om TV-løsninger.
The Frame TV
TV som ser ut som et bilde, diskutert som et alternativ til Mac for TV-titting hjemme.
Marrakesh
By i Marokko Tone ofte besøker og føler seg hjemme, nevnt for inspirasjon til interiør.
Peru
Land Tone backpacket i med barn, hvor hun vurderte å starte hotell.
Kina
Land Tone besøkte hvor hun lærte å blende inn som lokal.
Beijing
By i Kina som Tone syntes var utfordrende å besøke som turist.
New York
By brukt som eksempel for å illustrere forskjellen mellom turister og lokale.
Ellingsråsen
Område i Oslo der Tuva vokste opp i en enebolig.
Årets medsøster
En av prisene Tuva Fellman har mottatt for sitt arbeid.
Årets kvinne
En av prisene Tuva Fellman har mottatt for sitt arbeid.
Årets podcastprogramleder
En av prisene Tuva Fellman har mottatt for sitt arbeid.
Deltakere
Vert
Tone
Vert
Ukjent vert
Gjest
Tuva Fellman
Poeng
Vi og Ronny er ekstremt naive og har utrolig høy selvtillit på ting vi ikke burde ha selvtillit på, for jeg tror vi tenkte sånn dette kommer til å gå dritbra, vi kommer til å komme dit, alle sier det er vanskelig, men vi kommer til å få det til.
Tuvas selvinnsikt om parets tilnærming til hotellprosjektet i Hellas.
Det har vært utrolig deilig å kjenne på at vi også kan være sånne mennesker som bare hiver oss ut i ting, og at vi kan si sånn, det tester vi bare.
Om gleden ved å gjenoppdage en eventyrlysten identitet etter en vanskelig livsfase.
Jeg tror kanskje vi er litt hjernevasket fra underholdningsvisen. Jeg har sittet og sett hele livet mitt på sånne kule par som kjøper et eller annet fallferdig i et sted i Europa, og så følger man dem på reisen. Men det går mye lettere fordi det ikke ender.
En refleksjon over hvordan TV-serier kan skape en urealistisk drøm om å flytte og pusse opp i utlandet.
Helt ærlig, så tror jeg med en gang du tar TV inn i hovedhuset, så er magien bort. Det kommer man ikke forbi. Jeg skjønner 'convenience'-en, men da er det aldri mer tilbake til 'TV hører til i boden'. Den ryker.
En sterk mening om fordelene med å ha TV-en separat fra hovedhuset, og konsekvensene av å endre dette.
Jeg har så utrolig lyst til å være lokal. Hvis du vet hva jeg mener. Det er det det blir når du får et hotell.
Tuvas drøm om å bli en del av lokalsamfunnet i Hellas, utover bare å eie et hotell.
Påstander
Vi er vel egentlig, kan vi si at det er en av Norges beste lyktige kvinner.
En rosende påstand om Tuva Fellmanns suksess og popularitet i Norge.
Det har jo vist seg gang på gang at den selvtilliten burde vi se på. Den burde vi revurdere, fordi den er ikke bra å ha.
Tuvas innrømmelse om at deres overdrevne selvtillit i prosjektet har vært en svakhet.
Det er vel litt sånn midtveis i den TV-serien, så får jo Ronny en sånn ordentlig knekk. Vi er i Førde, og han får vite at hotellet ikke i nærheten har kunnet åpnes i år, og kanskje ikke neste år heller.
En spesifikk hendelse som viser de store utfordringene i hotellprosjektet og Ronnys reaksjon.
Men realiteten, hvertfall for oss da, har jo vært sånn, vi har følt at vi har vært så i gang og så nære, og så er det sånn, 'Åja, det kommer en ny byplan'. Hva betyr det? Ok, by, ok. Hvor er tegningen? Da må vi inn og finne de tegningene. Og så ser vi bare, 'Åja, i byplanen så passer vårt hotell. Halvparten er ikke ferdig'.
En beskrivelse av de uforutsette hindringene som gresk byråkrati har skapt for hotellprosjektet.
Du betaler fortsatt regningene dine fysisk i banken. Ja, det er fint. Det er ikke VIPPS der, VIPPS er jo en ting. Det er ikke nettbankingen. Så du må gå fysisk i banken og betale. Du betaler strømregninger til strømselskapet. Du går dit.
En beskrivelse av den umoderne betalingskulturen og mangelen på digitale løsninger i Hellas.
Lignende
Laster
Velkommen til intervjueradet Tone. Vi har gjort vår nye spesialitet. Vi inviterer oss hjem til folk vi digger.
Og i dag er vi jo sånn vi liker veldig godt de kvinner. Jeg tror hele Norge liker de veldig godt, ja. Ja, det er vel egentlig, kan vi si at det er en av Norges beste lyktige kvinner. Vi er hos Tuva Fellmann. Velkommen. Ja, takk for det, og velkommen til dere. Veldig koselig at dere vil komme hit. Veldig koselig å få komme. Og Tuva, du er jo da, du leder fødselspodden. Du er programleder der. Intervjuer altså så mange nylig fødende kvinner. Ja, det er...
For et samfunnsoppdrag du driver med der. Så er du programleder på Radio Norge helgene. Du ble årets medsøster faktisk under egen kokoåpåring. Årets kvinne. Og så har du blitt årets podcastprogramleder. Altså, fader, blir alt du tar i gull om dem
Har du sett en serie min på NRK? Det blir ikke det. Vi har rydda veldig intenst før dere skulle komme. Jeg stod tidlig og leverte ungene klokka åtte i barnehagen for å ha litt tid for å rydde. Selv om det fortsatt er rotete her, så har jeg gjort mitt ytterste. Bedre enn dette får jeg ikke til. Hvis du kaller dette rotete, da vet ikke jeg det ikke. Nei, enig. Til de som lurer på hvorfor vi er hos Tuva akkurat nå, så er det jo fordi vi er...
I likhet med hele Norge Veldig hekta på serien du har sammen med Mannen din Ronny
Riktig titel er Tuva og Ronny et lite hotell i Hellas. Et lite hotell i Hellas. Selvfølgelig. Og verdens fineste voice. Men godt å se deg. Jeg føler jeg har hengt med deg i det siste på en måte. I en sånn sol-sønnkrist version med litt sånn fluffy hår. I hvert fall på vignetten. Så er det veldig fluffy. Så ser det ut som en drøm. Og så har vi jo sett
noen episoder hvor virkeligheten slår til litt i trynet der nede? I aller høyeste grad, jeg tror hvis jeg skal liksom ta ut plukke ut lærdom fra året som har gått, for nå har vi holdt på med dette prosjektet i litt over et år hvis jeg skal liksom ta av med meg noe, så er det det at jeg og Ronny er ekstremt naive
og har utrolig høy selvtillit på ting vi ikke burde ha selvtillit på for jeg tror vi tenkte sånn dette kommer til å gå dritbra vi kommer til å komme dit, alle sier det er vanskelig for det sa alle, alle sa til oss som alle som kan hele, sa sånn det er kjempevanskelig det er helt på kanten til umulig og så var vi sånn, jeg og Rådi satt liksom sammen og sa sånn, men vi kommer til å få det til vi kommer til å klare det jeg vet ikke hva de andre holder på med, men vi kommer til å greie det eh
Og det har jo vist seg gang på gang at den selvtilliten burde vi se på. Den burde vi revurdere, fordi den er ikke bra å ha. Men føler du at dette prosjektet i Hellas har gjort at dere har blitt enda sterkere sammen, du og Ronny? Ja, på mange måter. Det handler nok aller mest om at vi kom ut av en litt hard periode med kreft og tjoheg. Og den perioden der følte jeg at jeg og Ronny ble mye...
Vi ble jo veldig mye tettere av den perioden. Og så når vi bestemte oss for å gå for Hellas, så...
Det er kanskje ikke at vi har blitt så mye tettere, men jeg tror vi har funnet litt tilbake til vår gamle identitet, hvis du skjønner hva jeg mener. Fordi før barn og før kreft, så følte jeg at jeg og Ronny var sånn «Herregud, alt er mulig, vi kan bare gjøre hva som helst, og det er ingen begrensninger for hva vi kan få til». Det var sånn følelse jeg hadde. Og så fikk vi barn, som selvfølgelig begrenste ganske mye, men som åpner en helt annen fantastisk verden. Men når kreft kom og sånn, så
så var det akkurat som at vi bare, da ble jeg helt sånn, jeg ble litt låst da, og tenkte at nå er dette livet på en måte. Det har vært utrolig deilig å kjenne på at vi også kan være sånne mennesker som bare hiver oss ut i ting, og at vi kan si sånn, det tester vi bare. Det er sinnssykt deilig. Og det kommer veldig godt igjennom i TV-ruta, for dere er så fine, dynamikken mellom dere er så varm og fin. Jeg blir så imponert, jeg blir sånn, sånn mannlig.
Jo, jeg også. Ja, må gifte deg med Ronja, det er det som er hengeligheten. Det er veldig lite krangling i dette huset mellom Ronja og meg. Ja, utrolig nok. Jeg tenker dere går gjennom en del stresstester i serien. Åpenbart på privaten, men i serien også. Dere kaller det en drøm, men for mange som ser på det, så tenker jeg sånn, herregud, det er litt oppskriften på et marit. Ja, ja, ja. Men det er jo...
Det er jo noen øyeblikk hvor... Jeg er vant til å miste mot det, for jeg føler jeg mister mot det hele tiden, og så får jeg kjempehøy go-away. Jeg går veldig bølgedaler. Ronny er generelt veldig positiv over hele, men det er vel litt sånn midtveis i den TV-serien, så får jo Ronny en sånn ordentlig knekk. Vi er i Førde, og han får vite...
At hotellet ikke i nærheten har kunnet åpnes i år, og kanskje ikke neste år heller. Når han får den beskjeden, så får han så knekken. Og det er veldig...
Det er veldig sjeldent jeg ser Ronny sånn. Så det er på en måte våre... Når Ronny blir lei seg, det er det verste vi kan ha. Det er krangelig og sånn. Det er det ikke som, ja, men når det... Hvis han mister liksom... Ja, da er det røft, altså. Det må jeg si. Hva skal til for å få han opp i marsøyd igjen, da?
Øl. Sånn helt ærlig. Øl, være sammen med venner. At han og jeg er ute sammen og gjør sånne ting. Få den følelsen av at ting kan skje. Og så var det jo også i sommer når han var langt nede så sa jeg sånn, nå reiser vi til Hellas for nå må du minnes på
hva dette er. Du må huske på det. Vi har jo barn i barnehagen, så vi kan jo bare ta med de. Og da drar dere, fordi dere elsker jo Hellas fra før. Dette er jo ikke en nyforelskelse, sånn sett. Dette er jo dere som tenker her hører vi hjemme, på en måte. Og har dette vært
deres ferieland prefererte. Absolutt. Vi elsker Elas. Men jeg synes det er veldig ambisjøse ting dere holder på med. Altså familiehotell med små barn i ferien, så skal dere altså jobbe på det hotellet. Jeg tenker sånn, guri så tøffe dere er. Eller dumme, alt er det sånn. Jeg tenker litt sånn, har du Tone som er sånn, tross alt, du er jo en person som kunne hatt sånne ideer selv, men du har ikke...
Jo, jeg hadde lyst til det samme. Jeg var i Peru, backpacket med barn og sånn. Og jeg var sånn til mannen min. Ja, skal vi ikke bare starte hotell her? Ja, du har hatt den takken. Ja, men da endte det opp med at jeg fikk lov. Da sa han nærmest, for jeg sa vi har lyst til å gjøre det samme. Så sa han, ja, men det er greit. Jeg drar bort. Jeg blir borte i tre dager. Ja, ikke sant.
Og da ble vi kastet inn i det Skal vi gå på drivehotellet For han i tre dager Han dro bare liksom dagen etterpå Og hvordan var det da? Nei, det var så slitsomt For det første bare å handle grønnsaker Og mat til middagen Var liksom halvdagsjobb Og det var et strep Og levende høner og sånne Men det var gøy
Vi overlevde de tre dagene, men vi slo fra strømmen. Jeg tenkte nesten litt på hvor kommer, for jeg kjenner meg veldig igjen, jeg tror hele Norge sitter og kjenner seg veldig igjen i drømmen om et annet liv. Det er ingen som skulle tro noen kunne bo, men det er element av det på en måte, inn i et annet land, og solen og varmen. Og så tror jeg kanskje vi er litt hjernevasket fra underholdningsvisen,
Jeg har sittet og sett hele livet mitt på sånne kule par som kjøper et eller annet fallferdig i et sted i Europa, og så følger man dem på reisen. Men det går mye lettere fordi det ikke ender. Da blir man jo sånn
Herregud, det kan jo jeg også gjøre. Ja, men det er sånn TV-motstand, hvis dere skjønner hva jeg mener. For det er sånn, åh, vi er jo med på nedturene når det er sånn, åh nei, the plumbing is all wrong. Ja, eller lista er feil. Ja, lista er feil. Ja, lista er feil liksom. Men realiteten, hvertfall for oss da, har jo vært sånn, vi har følt at vi har vært så i gang og så nære, og så er det sånn,
Åja, det kommer en ny byplan Hva betyr det? Ok, by, ok Hvor er tegningen? Da må vi inn og finne de tegningene Og så ser vi bare Åja, i byplanen så passer vårt hotell Halvparten er ikke ferdig
Det er jo sånn er realiteten, hvis du skjønner hva jeg mener. For det var det jeg lurte litt på, det er jo på en måte litt behind the scenes, for en ting er den der som jeg tenker at dere hadde veldig trua på, og egentlig også kapasitet til, liksom manual labor og bare den der pågangsmote, og kraften i at dere har lyst og energi og sånn, og så er det den del to som er sånn,
gresk byråkrati. Det kunne vært en egen serie med Altinn-episode 8 på siden, for det er mye av det der. Ja, helt sinnssykt. Vi må ikke glemme at Hellas er et helt fantastisk land. Det er så vakkert, og folk er så flotte. Det er tid og tid. Men du betaler fortsatt regningene dine fysisk i banken. Ja, det er fint.
Det er ikke VIPs der VIPs er noe en ting Det er ikke nettbankingen Så du må gå fysisk i banken og betale Du betaler strømregninger til strømselskapet Du går dit Oi, oi, oi, det er jo helt utrolig Ja, ja, det er helt elvvilt Og så var det, vi ble stående og snakket med en fyr
som driver den ene kaféen ved siden av det hotellet vi prøver å kjøpe og så sa jeg sånn, ja for alle sier til oss at det kommer til å bli utrolig slitsomt og dere må bare stålsette dere og så sa jeg til han sånn ja, hvordan er det for deg og hva slags familieliv har du og sånne ting, for han var liksom eier og daglig leder
Så sa han, nei, jeg har tre barn. Så jeg bare, er det sant, har du tre barn? Han bare, ja, jeg har tre små barn. Og jeg bare, og det går? Han bare, ja, ja, det går. Så sa jeg, ok, kult, og hvordan er det du jobber da? Så sa han, nei, jeg jobber åtte til tolv. Så jeg bare, ok, og du jobber åtte til tolv? Og så er du hjemme og er sammen med barna da, eller? Og han bare, hva mener du? Og så ble jeg sånn, eller, hva mener du? Så sa han sånn, åtte om morgenen til tolv om kvelden. Ja, ok.
Jeg ser barna mine på vinterhalvåret. Nå er det jo heldigvis en veldig en ring. Det har jo vært en del demonstrasjoner fordi man er misfornøyd med arbeidstid og sånn. Men
Men det er utrolig annerledes Men det er også sånn gøy Jeg har et eller annet ønske om å være Jeg skjønner ikke hvorfor jeg har det Jeg har så utrolig lyst til å være lokal Hvis du vet hva jeg mener Det er det det blir Når du får et hotell Jeg håper jo det Men har du vært i New York for eksempel
Det var en som sa til meg, man kan jo se hvem som er turister og hvem som ikke er turister når du går i New York, for de som er turister, de ser opp på bygningene. Det gjør ikke New Yorkerne. Så jeg var der, så jeg var sånn, se rett frem, se rett frem, se rett frem. Å herregud, høye bygninger, å herregud. Det er så rart. Men den drømmen der, tror jeg er litt gjenkjennelig, det der å høre til et sted. Men jeg kan bare skyte inn, mine sygefølgere er jo...
min sygemor snakker gresk og de har vært i Hellas to ganger i året i sikkert 30 år nå og du blir de reiser tilbake til flere destinasjoner, men de har jo også vært veldig mange steder, men når du er tilbake et sted sånn andre og tredje gang, du er faktisk veldig sånn de husker deg, og Tone som er i Marrakesh ofte, det er jo på en måte noe av det samme, vil du ikke si det? Jo, jeg følger meg hjemme i Marrakesh jeg er midt hjemme, jeg kjenner folk Ja, ikke sant?
Men jeg har også lært akkurat det samme. Det lærte jeg faktisk i Kina, tror jeg egentlig. At du skal gå for å blende inn. For å blende inn, det er helt riktig det de sa i New York. Altså for å blende inn, skal du se hvordan de går. Og det er sånn jeg har lært å gå i Soken i Marrakesh for eksempel, eller å være på markedet i Beijing. Da går jeg sånn som kineserne. Jeg går etter de, og så går jeg på samme. Hardt og fort. Hardt og fort, hardt og fort.
Men det er gøy, for jeg var også i Beijing, og det er det merkeligste stedet jeg har vært i hele mitt liv, tror jeg. Det var ingen som ville ha noen med oss å gjøre det hele tatt. Vi prøvde å få taxi, og de var sånn, nei, nei, nei, dere får ikke taxi. Dere snakker jo ikke kinesisk, for de snakker ikke engelsk, og det var sånn, det var ikke
Nei, det orket vi ikke. Og vi prøvde alt vi kunne. Nei, det gikk jo så bra vi kom oss hjem på en måte. Men herregud, for en sinnssyk by. Men det som er lurt, da har jeg et tips neste gang du drar til Beijing. Det jeg gjør er at jeg går med kinesiske klær. Jeg kjøper sånne silkepysjamaser og har på meg det i gata. Gjør du det? Ja.
Gjerne rød med sånn gull Som pyjamas, det har jeg på meg For det er det man, ikke sant Og så har jeg lært nihao Så roper jeg nihao Og så kommer du inn Og så du bare Yes, hello, my name Can you take me to my very international hotel
Men det hjelper. Ja, det hjelper på. Det gjør det altså. Hva var det som ble annerledes enn det du trodde når dere startet? Den største forskjellen var at jeg trodde nok ikke at vi skulle... Vi trodde ikke vi skulle bruke så lang tid. Nei. Og vi trodde ikke vi skulle møte på så mange utfordringer.
Og så trodde jeg aldri at jeg skulle være så mye hos notarius. Så sinnssykt mye. Og det må jeg bare fortelle. Vi var hos en notarius i Aten. Hva er en notarius? Ja, ikke sånn godt spørsmål. På vegne av gruppa? Det er jo på en måte en statslig person, på en måte. Som ordner kontraktene. Og alt som er offentlig må gå igjennom notarius.
Vi har en advokat i Aten, og så skulle vi gjøre henne til vår advokat fullmektig, slik at hun kan signere på vegne av oss. Da må du til notarius,
Da kommer vi inn i et rom i et veldig fint kontor i Aten. Det sitter kanskje syv mennesker der. Så er det en kontrakt på sikkert 30 sider, som er på gresk, som de da har høytlesning, mens det sitter en dame og visker oversettelsen inn i øret på meg og Ronny. Så leser de gjennom hele kontrakten, og bare vet at mens dette skjer, så har vi med våre to barn. Og de møblene på det kontoret er så pene.
Og min sønn begynner å hoppe i den ene stolen, mens de leser gjennom den kontrakten. Og så går foten gjennom det der fine 3G-målet. Så jeg bare...
Åh, Gud i himmelen, liksom. Det var så... Det var en sketch. Det var en sketch, ja. Så det hadde jeg aldri trodd at det skulle tilbringe så mye tid i de statlige kontorer. Og så kan du ikke røpe helt... Det er fortsatt et par episoder igjen i innspillingsøyeblikket her nå, så du kan jo ikke røpe hva som skjer. Det må vi rett og slett bare få med oss selv. Ja, dere må rett og slett det. Åh, det er gøy! Det er så gøy å følge dere. Koselig. Musikk
Men Tuva, du har jo en bolig her i Norge også. Jeg har det. Hvor er det vi er nå? Akkurat nå er vi i Grønvold Hageby. Ja, det høres fiongt og flott ut. Ja, det høres veldig fiongt og flott ut, men dette er den på en måte litt rufsete fetteren til Lilletøyen Hageby. Ja.
Hvis du skjønner hva jeg mener. Det er veldig kult. Lilletøyen er jo utrolig fint, og vi var mye på visninger der vi hadde veldig lyst til å flytte dit da vi skulle finne et sted å bo. Og så var vi egentlig invitert på fest i nabohagen her. Til en som heter Pia Sjevik, som har jobbet i NRK og litt sånt, som vi kjenner fra jobb.
Og hun hadde noen veldig gøye fester, så da var vi innom der en gang, og så ble vi stående og snakket med noen folk, og så var jeg sånn, jeg er jo vokst opp i Oslo. Jeg hadde aldri visst om den hagen min. Og jeg har kjørt forbi her tusen ganger, aldri registrert den. Vi er jo nesten på helsfyr, vil jeg si, i Oslo. Absolutt. Er det ikke det du er riktig å si? Ja, jeg tenkte at man ikke kan bo på helsfyr. Ja.
Det ligger ved siden av grenseveien, som er en ganske trafikert vei. Her er det en del næringsvirksomhet og lagre. Bilbutikker. Veldig mye bilbutikker. Og legendarisk kebabsjakke. Rett ved Ensjø. Ja, og Folkets Kebab. Tenk hvor god sånn er Folkets Kebab. Å, så deilig. Det er rett over gata. Lukte frityrene om morgenen. Men,
og det er en veldig god idé å være på fest og så liksom det har enda ikke nådd eiendomsmeglerne at det er sånn, vi inviterer til hagefest og risning det er jo en god idé det er jo et nytt konsept ja, absolutt og da ble vi stående og snakket med han ene og jeg ble sånn, fy faen dere er fint her og så sa han sånn, men unnskyld meg dere må jo flytte hit
Det er jo hit dere skal. Og da begynte vi å se, så vi var på et par visninger ut omkring her, for det selges jo av og til. Og så kom denne leiligheten her til salg, som er da første etasje og kjeller. Og så hadde vi med pappa, som for øvrig er med i tv-serien vår også. Ja, han er søt. Hadde med pappa på visning. Ja, må bare stoppe et.
Jeg kan ikke ha to håndverk. Er det ikke stemmer det? Begge to er så handy. Altså, dere er så heldige, og faren din er så med og positiv når han er med dere. Ja, veldig bra firat, da. Og du er ikke noe dårlig type du heller, men akkurat dette har ikke gått i arv.
hans praktiske skills. 100% ikke. Og ikke hos Ronny heller. Kanskje enda mindre hos Ronny. Det er litt fascinerende. Det er veldig å lære bort. Det er noe som heter overføring av kunnskap. Det burde alle snekkere huske på. Og elektrikere og rurligere. Send det greiene videre. Ja.
Eller kanskje er det at jeg ikke har brydd meg nok, jeg vet ikke. Ja, og nå bryr du deg litt, men nå ringer du han, kanskje. Han er på pletten. Han er på pletten, så når vi skulle på visning her, så ringte jeg han, og så sa jeg, kan du bli med å se, dette føles som dit vi skal. Og så kom han inn, og så så han rundt, og du vet sånn, det er så gøy å være på visninger med snekkere, for da går de liksom ned, så er det sånn løfte på sluke og sånn. Ja, ja.
Og her er det. Bærbjelke. Og da ser du at alle på visningen på en måte sakte, men sikkert bare følger litt. Jeg vet det. Jeg gjør det selv. Så jeg bare, du kan noe, så jeg blir med deg. Og så gikk vi ut, så sto vi utenfor. Og så sa han, det er fint, men det er for høy prisa. Dette koster for mye, jeg tror ikke det er verdt det. Og så sa jeg, faen nå. Og så gikk vi da
I denne hagebyen er det to rader med hus, og så er det en enderad, og det er enderaden vi er. Og så gikk vi ned mellom disse to radene. Og akkurat da kom han som bodde her. Som hadde visningen, liksom? Som hadde visningen. Han kom syklene, og så begynte alle, det var masse folk ute i gata, så begynte alle å klappe. Og jeg bare, hva er det som skjer? Og da visste jeg at han hadde fått inn budet på den andre leiligheten, som var litt større der borte. Og alle var sånn, yeah, du klarte det!
Og alle bare så heia opp. Og det var så voldsomt med liv, liksom. Og folk var sånn, har det vært på visning? Og det er han, og nå fikk han kjøpt, og nå er det bra. Og vi var litt sånn, jøssen han. Og så kom vi til parkeringsplassen, og da sa pappa, gi alt dere har. Nei, så gøy. Så sa han, dette nabolaget, det er faen meg verdt.
Å, så hyggelig. For nabolaget har jo så utrolig mye å si. Og barna skal vokse til barndommen deres. Det er så viktig at det er hyggelig atmosfære rundt de. Og da ble det jo også helt klart at han hadde jo ikke tenkt å dra langt. Han skulle jo bare ha litt større. Han skulle jo ha et barn til, så han skulle bare ha litt mer plass. Det er jo det beste tegnet. Da var det ment å bli. Hvor lenge har dere bodd her? Vi har bodd her i snart
Vi har bodd her i seks år, typen. Ja, ikke sant? Så dere har bodd og gått inn. Tone har jo tråkket seg litt rundt her nå. Og Tuva, kan ikke du si noe om dere trives her? Tone, kan ikke du beskrive hva du synes er kulest med koken? Og støggest. Og støggest på fettet. Det blir jeg tål om dette. Og det vet jeg hva jeg skal si. Ok, ok, ok.
Jeg vet hvor det skorter. Jeg elsker hagebileiligheter. Det er alltid så koselig, for det er intimt, og jeg liker det. Når man har små barn, så vil jeg gjerne at man skal ha det intimt og koselig å være sammen. Så når jeg kommer inn, kjempefinne flisse på gulvet, så møter jeg meg i gangen. Det er en liten, trang gang. Jeg blir litt sånn omfavnet. Jeg liker det.
åpent kommer inn i en stor stue. Alt er jo helt viktig hos dere, fargene. Men så er det, så kommer jeg inn i gangen opp på kjøkkenet, der er det en nyanse som er ganske mørk. Ja, den er ganske mørk. Jeg kaller det for snusboksfargen. Er det det det er?
Ja, jeg føler at det, jeg har ikke tatt en snuseboks inntil, men det er omtrent den fargen. Og alle husker når de nye snuseboksene kom, og de var sånn, å det er en trolig stygg farge for at ikke folk skal snuse, så var det sånn, den er kjempefin! Jeg elsker den! Så vi har på en måte, der er det, den går igjen på kjøkkenet og i gangen, og så har vi hvite vegger i stua, for jeg har tenkt at det gjør at det blir litt større. Og
Og så nede så har vi lilla Og orange Og grønt Og gult har vi en vegg Der har vi litt sånn ymse Men snusboksfargen Det er den jeg elsker Den er veldig varm og fin Det er kjøkken og stue kan vi si det I en flow Og så er det noe gøy ute her, er det ikke det?
utgang til rett ned til en egen hage, og så har du åpent, vi sitter i spisestua, jeg ser til venstre, så ser jeg kjøkkenet, rett frem som er stua.
Så dere har gjort planløsningen veldig, veldig fint. Jeg liker det så godt. Dere har en hylle hvor blant annet noen traktorer står, antageligvis i riktig høyde til sønnen din, så han kan ta ned traktoren og begynne å leke. Og så er det leker i hyllene, lekekasser. Så jeg liker så godt. Det er så tydelig. Jeg ser med en gang at her bor det barn, og så er det få møbler. Og det også betyr at barna kan få utfolde seg litt. Det er en trapp ned til kjelleren.
med sånne gelender som man har når barna er små. Så det jeg ikke liker, det er faktisk at det bildet som henger over sofaen, henger alt for høyt.
Det gjør du jo. Det er det jeg finner feil, for det er så nydelig vakkert bilde. Så hvis det hadde hengt mye lavere, så hadde jeg sett det rett i synsfeltet når jeg kommer inn. Og i tillegg så hadde du fått mye større romfølelse, fordi bildet hvis det bare hadde hengt rett over sofaen, eller i linje med nederste der hvor vindueskarmen er, da hadde du løft det. Så langt ned? Ja.
Nei, det er det man ikke gjør Fordi sofaen er ganske mye ut fra veggen Er det sant? Ja, så det er det som er feil Pluss at det bildet som henger over trappeløpet Det er ingen sitter? Ja, det er mye ingen sitter Er det Ole Brodersen som har fått det også? Absolutt Vi elsker Ole Brodersen Han elsker det
Så hvis bildene hadde hengt mye lavere, så hadde rommet høyt. Men skal de også ingesitte bilder mye lavere? Ja, det er alt for høyt. Er det sant? Det er alt for høyt? Fordi da gjør det rommet mye større, romsligere, og det blir mye mer omfavnet, og kunsten blir mye mer synlig. Det er faktisk litt fanesak for Tone. Her sitter vi jo litt nærmere, så her er det annerledes. Her kan de vel ikke være... Nå snakker vi om det spisebordet, der er det helt greit.
Men lampa kunne faktisk gjerne vært også bittelitt lavere. Men ellers, kunsten bak her, ellers elsker jeg stedet. Jeg liker at dere har en globus i
I vinduet der, og det tenker jeg sånn for barna Veldig dype vindueskvarmer som er litt kule Der kan man ha litt ting Ja, for det skal sies da Dere kommer på et veldig godt tidspunkt for oss Fordi vi har egentlig akkurat malt veggene på nytt Så det vil si at vi har tatt vekk veldig mye greier Så nå har jeg på en måte prøvd å bare sette inn litt og litt Ja
Og så har jeg min plan er at det vi ikke setter opp i løpet av de neste to ukene, det må gå. Den er veinhard. To uker er ganske hardt. Men Tuva, du har en underetasje og der er sovrommene til barna og deg og Ronny. Der er det litt mer kaos, Tone. Der har jeg vært nede.
Nei, vet du hva? Der har Tuva laget noen veldig gode systemer. Jeg ble så imponert. Barnerommene er sånn veldig koselige barneromm. Du ser der hvor det flyter litt, og det liker jeg. Bøkene til barna er i en sånn...
De er nede på gulvet slik at barna selv kan gå og hente en bok for eksempel og sette den inn igjen. Og det må jeg bare si, det er de her også. Såpass at de har rivet den ene døra på bokhyllaen vår. Men det er veldig gøy at du sier det, for det har vært en fansak for oss at barna våre skal hele tiden kunne gå og hente seg en bok. Hvis de sier sånn, kan vi finne på noe? Ja, gå og hente en bok så kan vi lese.
Og det liker vi godt. Og det er så deilig å se, for barn elsker det. Bøker og lekene deres skal helst være sånn at de kan ta det frem og hente det. Så soverommene deres var sånn deilige, koselige. Vi ser at barna liker å være. De er litt sånn omfavnet, for det var ganske mange ting der inne. Det er sånn koselig. Teppe på gulvet.
Og soverommet deres, der var det litt kaos, men det jeg ser er at dere trenger et sted av kofferten. Dere trenger et sted å ha oppvaring, rett og slett. Og så var det det beste tipset av alt der inne, det er at på hver side av senga har de en lang knaggerekke.
Det er lurt. Hver sin knaggrekke til å henge fra seg klær. Genialt hvis man ikke har plass til en stol å slenge klærne på. For du sa at stolen blir jo bare, i hvert fall mot meg, en hev. Ja, det blir jo bare en hev. Det som er negativt med de knaggrekkene er at det er jeg som har skruddet opp, og så har jeg skruddet i feil vei, så de vipper litt nedover. Sånn at alt sklir av. Men det skal jeg få gjort noe med en gang. Ja, eller neste gang foran din er på besøk. Det tar om to minutter. Ja.
Men så hadde du et område der i enden av gangen du kommer ned i kjelleren, og så er det en lang gang, og i enden av den gangen der er det litt kaos. Og der fortalte du at du var veldig interessert i å få god oppbevaring. Og det første jeg ser, for det er sånne ting, jeg så jo på soverommet at det sto en koffert, den trenger ikke å være der, den trenger å få sin egen plass. Så hvis du i det lukket der, det jeg ville gjort, det var å rett og slett lage dype gyller,
Men også sånn plass At de dype hyllene kommer over kofferten Sånn at du har plass til å ha kofferten der Der bare setter du litt sånne store ting Og så har du dype hyller For det er et ganske stort område Så jeg ville tenkt økonomisk Altså sånn hvis ikke det er veldig mye penger Mhm
Og bruker så vil jeg rett og slett bare ha kylleplatter fra vegg til vegg. Det er et lite område. Jeg vil ha tylleplatter fra vegg til vegg. Kanskje til og med benkeplatter på IKEA, hvite som bare er litt tykke, sånn at det tåler litt. Og ha lister på hver side, sånn at hyllene ligger godt.
Og så kan du stable ting i for eksempel sånne bukser. Ting du ikke bruker daglig. Du kan ha strikka gensere på toppen for eksempel når vinteren kommer, så har du alle de der. Og så har du kofferter, kanskje skoesker eller skohyller nederst. Og så vil jeg rett og slett bare ha den gardinen foran.
En gardin foran deg? Tykk, deilig hvit gardin, fordi da vet man at du trenger litt myke ting. Dere har ikke gardiner oppe heller, du trenger litt mer stoffelighet. Og det å få stoffelighet i den gangen, tykk, deilig, tjukk ullgardin eller veluregardin. Rett og slett en gardin, ja. Ja, det vil myke deg opp.
Og så trenger dere å dra på en romantisk tur, kanskje til Marrakesh og kjøpe en lang tin løper. Ja, en lang tin løper. Ja, det er fint. Jeg synes dere kunne smelte med et litt større gulvteppe her oppe. Det kunne du med glede ha gjort her. Du har vært litt kjip på gulvteppet,
Jeg ville hatt mye større og mykere, sånn at ungene ligger på gulvet og koser seg. Og så har dere jo ikke TV her. Nei, vi har ikke TV. Hva er det dere har en helt spesiell løsning på? Ja, vi har en liten hageflekk, og der ute har vi bygd
bygde om boden til TV-stue. Altså, lifehack. Ja, veldig lifehack. Jeg er utrolig fornøyd med det. Så det gjør på en måte at vi... Det er litt irriterende på kvelden hvis du har lyst til å se på TV. Da må du enten se på Mac-en, eller så må du gå ut. Og der er det sofa, og det er kjempedærlig. Det er ikke liksom minus fire grader der på vinteren? Nei, for det er varme og alt. Så det er liksom helt konge. Så du må den lille turen ut. Jeg synes det er
Jeg liker det. Det å se på TV blir et event. Hvis jeg skjønner hva jeg mener. I stedet for å bare dure på. Det er et aktivt valg du gjør. Da må du gå ut og se på TV. Så har vi også fått skyvedører på den boden.
Som gjør at TV-en kan vi også snu ut Så vi har også hatt noe sånn når det er fotball-VM Så snur vi den ut Så sitter vi ute og ser på fotball Og det er det beste jeg vet Det er det beste jeg vet Jeg er jo kjempe i det Og nå med den sommeren som kommer nå 100% dere vinner nabolaget Vi har sikkert ikke råd til den der lisensen For å se på nabolaget Men det kan vi sikkert låne noen Ja, det får vi se
på, men det hadde jeg sett frem til. Liksom komme luskene bort her og med en liten kanskje en kallhøv, vil jeg tro dere kunne by på. Og så sitte og se en kamp eller to som du kaller boden. Jeg synes det er helt konge. Jeg synes det er så god idé det å ta et aktivt valg nå i kveld. Skal vi se akkurat det programmet. Og så går du jo tilbake inn igjen. Du ser et program for eksempel
For ellers er det mye lettere å bare la TV... At den bare står og går. Jeg er ikke vokst opp med TV som står på hele tiden, så jeg blir også litt sånn... Hvis det er masse lyd, så blir jeg helt sånn... Hva er den lyden? Nå må jeg se på det, på en måte. Så jeg synes det er utrolig digg, også med tanke på barna, at når vi skal se på barnteve, så går vi og ser på barnteve, og så gjør vi det, og så er vi ferdige med det, på en måte. Ja.
ja, det liker jeg godt da. Pluss at jeg er jo litt sånn skjermopptatt. Ja, du er en av dem. Og da er jo dette en kjempefin måte å avgrense det på. At det er noe man oppsøker og som ikke ligger rundt den hele verden. Det eneste som er negativt, men det er
jo litt interessant å høre hva dere synes da, fordi vi har noen ganger lurt på om vi skulle fått en, hva heter det der, det som ser ut som et bilde, om vi skulle fått en sånn, fordi når vi er slappe og slitne, så ser vi jo bare på Mac'en her inne, og da gjør det jo at ungene sitter og ser på Mac'en, og det er jeg ikke noe fan av, egentlig, at de skal sitte og se der. Nei, for da blir den på en måte...
med brakt rundt omkring. Ja, og så går de helt nærme, og de sitter helt inntil, og de vil ta på den, ikke sant, sånne ting. Og da skulle jeg heller ønske at vi hadde en TV. Men hva synes dere om den TV-en som ser ut som et bilde? Funker det? Eller er det egentlig? Jeg synes ikke den ser ut som sånn, å, er det kunst? Det synes jeg ikke. Jeg synes det er en frame. Men synes du den er fin? Ja, er den ikke det? Ja.
Jeg synes absolutt det. Den er jo fin. Du har den på stativ da. Ja, jeg har den på stativ, så jeg flytter TV-en. Jeg har alltid vært sånn med barna mine at vi ikke skal se på TV uten at vi tar et bevisst valg. Så jeg har en TV som står inni en krok hvor jeg ikke ser den til vanlig, og så må jeg flytte den når jeg skal se på TV.
Jeg bare løfter den. Så det er sånn, da kunne du hatt den der ute, og det er veldig digg når du skal se på TV ute for eksempel, det er samme merke som Frame TV'en, det er Samsung. Så det er en veldig grei TV. Du kan også henge den opp på veggen, men jeg velger da å stue den bort i et hjørne hvor jeg ikke ser den til vanlig. Ja, ikke sant? Ja, ja, ja.
Helt ærlig, så tror jeg med en gang du tar TV inn i hovedhuset, så er magien bort. Det kommer man ikke forbi. Jeg skjønner convenienceen, men da er det aldri mer tilbake til TV hører til i den. Den ryker. Men, Tuva, du har bodd her såpass lenge nå. Ser du for deg å bli boende? Eller er det sånn at du har andre husdrømmer du har råd med? Et eller annet?
et eller annet tidspunkt så skal vi flytte herfra tenker du sånne ting? Nei, jeg føler ikke på noen behov for å flytte helt tatt det eneste jeg kan være bekymret for er plass akkurat nå synes jeg vi klarer oss bra, men når vår minste når sønnen vår blir to meter høy og har størrelse 46 i sko
Da kan han ikke strekke seg ut på det lille rommet. Nei, da får han ikke en seng som er stor nok. Så det kan jeg tenke på av og til, men det kan jeg ikke tenke på nå. Men jeg har ikke noe behov for...
Jeg har ikke behov for enebolig, jeg har ikke behov for å ha garasje. Jeg kunne gjerne hatt et verste. Hva skulle du gjort i verste? Jeg lærte meg å bygge noe. Det er kjempebra. Vi har en nabo her som har et dritfint verste. Han har en sveisemaskin, og det synes jeg er så fett.
Så det kunne jeg, kanskje ikke sveismaskinen, jeg må vente litt med det, men det liker jeg, det kunne jeg gjerne hatt. Men jeg har ikke noe behov for, jeg har mange venner som er veldig opptatt av enebolig, og den drømmen har ikke jeg. Men det skal sies, jeg er jo vokst opp i en enebolig på Ellingsråsen i Oslo. Og
Det er nok det eneste stedet jeg kunne vurdert å flytte til. Så du har litt sånn barndoms gode minner fra den biten? Ja, men det er mye jobb da. Og hvis du skal ha hotell i Hellas, så må du ha det. Vi har jo hatt enkelte på hjemmebane. Vi kan ikke ha prosjekter overalt. Vi har ute kanskje fire kvadratmeter gress. Det er mer enn nok for meg. Mer enn nok.
Tuva, for en glede å få komme på besøk til deg. Det var veldig hyggelig å være her. Skikkelig hyggelig å være her. Gode vibber i huset. Virkelig. Ja, hva synes du det? Det kjente jeg med en gang jeg kom. Her bor hyggelige folk, tenkte vi. Uten å vite noe på hverandre.
Hyggelig folk med små tepper. Ja, veldig små tepper. Og kunsten litt for høyt på veggen. Men skikkelig koselig. Lykke til med innspurten på hotellkjøret. Vi er kjempespønte. Ja, veldig. Jeg følger med hver eneste episode du var.
Hvis vi kommer oss i mål, så håper jeg dere kommer ned og hjelper til med intervjuet. Det hadde vi elsket, ikke? Det ser levende for meg. Men jeg håper ikke jeg sliter ut helt. Og håper du får ferie når den tiden kommer. Tusen takk for at vi fikk komme. Takk for at dere kom. Ha det.