‹ Tilbake til podkaster ‹ Interiørrådet

9/18/2024

120. Hotellekspert Siri Løyning om å forene fortid og fremtid

I denne episoden av Interiørrådet møter Tone Siri Løyning, konsept- og utviklingssjef for den nye Deichmann i Oslo. Siri deler sine tanker om å forene fortid og fremtid i store prosjekter, og hvordan hun henter inspirasjon fra sine mange reiser og hotellopplevelser. Hun fremhever betydningen av god belysning, og at man ikke skal være redd for å bruke farger og kunst i hjemmet. Siri deler også sine tanker om luksushoteller og hvordan de har utviklet seg over tid, og hun gir gode råd til lytterne om hvordan de kan skape en unik atmosfære hjemme.

00:26

Siri Løgning deler sin lidenskap for hoteller og konseptutvikling av prestigebygninger, inkludert Deichmanns nye prosjekt, Deik.

11:36

Podcasten diskuterer balansen mellom å bevare historiske elementer og innføre nye designimpulser i oppussingsprosjekter.

21:35

I dag er det mangel på ansatte i servicebransjen, noe som påvirker hotellopplevelser og forventninger til luksusreiser.

31:38

Bombenedslaget 22. juli førte til revitalisering av en ny bydel, og interiørdesign reflekterer inspirerende prosjekter og personlig stil.

39:22

Interiøreksperten deler tips om belysning, zoner og personlig preg for å skape inspirerende hjemmeinnredning.

Transkript

Nevnt i episoden

Interiørrådet

Navnet på podcasten

Siri Løyning

Konsept- og utviklingssjef for den nye Deichmann i Oslo

Deichmann

Et stort gammelt bygg i Oslo som er under ombygging

Americalinjen

Et hotell i Oslo som Siri har jobbet med

The Thief

Et hotell i Oslo som Siri har jobbet med

Somro

Et hotell i Oslo som Siri har jobbet med

Møller Eindom

Selskapet som eier Deichmann

Kampen Mekaniske

Selskapet som laget nye bokstaver til Deichmann

Deik

Det nye navnet på Deichmann

Sommero

Et hotell i Oslo som Siri har jobbet med

Gunnar Bøyum

En arkitekt som jobbet med Sommero

Petter Stordalen

Eier av Sommero

Møllersamlingen

En kunstsamling som Siri jobber med i forbindelse med Deichmann

Nina Søle

Kurator i Møllersamlingen

Harald Møller

Eier av Møllersamlingen

Soho House

En kjede med hoteller og medlemsklubber

Greco Deco

En interiørarkitekt som jobbet med Sommero

Adam Greco

Interiørarkitekt som jobbet med Sommero

Jotun

Et malingfirma

Nuens

En serie med farger fra Jotun

Lisbeth

En person som jobber med farger

Kaja Dahl

En norsk designer som laget vaser til Sommero

Fotografiska

En kjede av fotomuseer

Andy Warhol

En kunstner som har en utstilling på Fotografiska i Berlin

Hammersborg

En bydel i Oslo

Regjeringskvartalet

En bydel i Oslo

Grønn Park

En park i Oslo

Mellegata

En gate i Oslo

Hoxton

En kjede med livsstilshoteller

Shoreditch

Et område i London

Faksten

Et hotell som kommer til Oslo i 2027

Barcelona

En by i Spania

London

En by i England

Amsterdam

En by i Nederland

Marbella

En by i Spania

Palma

En by på Mallorca

Pyreneene

Et fjellkjede i Europa

El Lorenz

Et hotell i Palma

La Sambra i Myra

Et hotell i Marbella

Hotel Kost

Et hotell i Paris

Chris Rock

En komiker

Peninsula

Et hotell i Paris

Innsula

Et hotell i Mallorca

Chanel

Et motehus

Tinder

En datingapp

Grek og Dekko

To personer som jobber med interiørarkitektur

Deltakere

Host

Tone

Guest

Siri Løyning

Lignende

Laster

Velkommen til interiørrådet, Tone, alltid ved min side. Hei! Hei! Her er jeg, likestas å se deg hver gang. Ja, vi har for så vidt fått en god rutine her nå, og i dag så er vi jo litt ekstra peppet begge to. Ja, vi er det. For vi liker å invitere inn, og vi har med gjester.

Vi har med en som er enda mer glad i hoteller enn meg. Skikkelig deilige luksushoteller. Selveste Siri Løgning. Velkommen til oss. Tusen takk. Ja, og Siri, du har figurert i pressen i årevis som, altså jeg ser at mange sier sånn, hotellekspert. Og det er jo en

en underdrivelse, for du er jo definitivt hotellekspert. Du har altså konseptutviklet og jobbet med veldig mange av de hotellene som er best kjent i Norge. For eksempel Americalinjen, som synes jeg er helt nydelig. Det er helt fantastisk. Og The Thief er det jo mange som kjenner. Og sist også Somro, som har fått veldig mye press, om man kunne si. Vi har også vært innom der. Ja, der har vi vært innom flere ganger. Det har vært å flotte oss litt der. Det føles jo helt spesielt lekkert. Og nå...

Siri, jobber du som konsept- og utviklingssjef i Møller Eindom, og har ansvaret for denne kjempestore gamle Deichmann. Det synes vi er spennende. Det er blant annet derfor du er her nå, for å fortelle oss hva skjer inni der, og hvordan er det å jobbe med sånne prosjekter? Det har vi lyst til å høre litt om.

Så spennende. Jeg er så glad for at jeg får lov å snakke om det som er mitt drømmeprosjekt. Men alle de prosjektene du nevner har vært drømmeprosjekter. Nå heter dette Deik. Vi har gitt et nytt navn. Det er veldig kult. I våres tok vi ned de fem første bokstavene på Sørveggen, der hvor det stod Deikmannske, og sendte det til Kampen Mekaniske, og de fikk nye, originale bokstavene.

Det er original farge lysstoffrør, og nå heter det deik. Så nå lyser det. Er det sånne ting som du har ansvaret for å si? Er det du som sier sånn, jeg lurer på om det skal hete deik, og at det skal se sånn ut, og nå sender jeg en mail til kampen med kansker. Hvordan fungerer det her? Det er ofte sånn at jeg kommer opp med ideene og konseptene, men så er det jo veldig mange som er med og

Vi er jo et stort lag, og i den sammenhengen er vi flere som mener noe om at vi skal gi dette bygget et nytt navn. Det høres enkelt ut, men det var det absolutt ikke. Det tok ganske lang tid, og det var litt rett foran nesa på oss, men vi var innom mange navn før det. Jeg tror egentlig at det som er å ta noe fra tegnebrettet til virkelighet, det er det som fascinerer meg mest i forhold til et prosjekt, og det å kunne klare å visualisere noe fra start,

Å gjøre det på tegnebrettet, og så plutselig se etter hvert at det kommer til livet, det er noe helt magisk. Å jobbe med sånne store, jeg vil også si sånne signaturbygninger, er jo dette i hvert fall. Store bygninger som mange har et forhold til når man bor i byen, men også utenfor.

uten bysfra også, så er det jo dette kjente bygninger. Og så har jeg tenkt da, i interiøret snakker vi jo ofte om hvordan vi skal skape ulike rom, og hva som er et godt rom, og tips og triks i det forholdsvis lille universet som private hjem er. På den gode stemningen hjemme av seg selv. Ja, absolutt. Og vi har mange tips altså. Det har vi jo. Men jeg tenker at når man sier det inn her, så er det jo liksom

Noe av det som er spennende er jo at du tenker sikkert på en del av det samme, og så er skalaen så immarisk kjær. Men det er jo egentlig... Hvordan jobber man med så store ting? Hvordan skaper man det?

God stemning. Det er et helt hotell i alle rommene. Salene, festsalene, barn, restaurantene og rommene. Det er mange forskjellige arener. Og så at det skal henge sammen på en måte. Helhetlig, men ha egenhjertet. Herregud, mister pusten selv. Det er jo omfattende. Det er jo sånn som dette.

prosjektet her som er 14 000 kvm stort, og som du sier, et bygg mange har vært veldig glad i og har et forhold til, så kommer det et sett med forventninger, ikke bare hvordan man skal vareta historien til bygget, men også på en måte konvertere et sånt gammelt bygg til et ny, moderne bruk. Ja.

Og jeg synes jo det er fascinerende å kombinere begge deler. Hvordan tar du med deg en del av historien inn i fremtiden, men ikke til at det skal bli noe støvet og gammelt, men at det skal på en måte være noe som du føler er autentisk og ekte, og som ingen kan kopiere deg, kopiere. Og når det gjelder deg, så er det jo akkurat sånn som du sa innledningsvis, at

Man skaper mange ulike opplevelser, så du må på en måte få det til å henge sammen som en helhetlig profil eller identitet, og så kan du bygge underkonseptene til det, som gjør at du treffer veldig mange forskjellige målgrupper. Men du ser på det litt som å lage ulike typer zoner og rom og opplevelser, fordi det er først da du får hele bygget til å leve. Så hvis du ikke setter det i bare ...

en lik stilart over hele, men klarer også å utfordre de ulike rommene med det innholdet som skal være, og hvordan skal opplevelsen av det rommet være. For yes, det er en ting, men så skal det også fungere for de som skal jobbe der. For når det møte mellom de som jobber der og de som kommer og opplever rommet, blir

blir bra, da begynner magien å oppstå. Så det er liksom egentlig det samme som å lage et hjem eller et hotell. Jeg vil si dette prosjektet er for meg som må bygge et hotell bare uten hotellrommene. Men det er ganske sånn

Du må få det også, det er så mange ting da, vi skal få det til å fungere kommersielt, vi skal få det til å fungere i drift, sånn at de som jobber der føler det er bra, og du skal også få det til å fungere som gjest. Men hvor starter du, Siri? Altså er det sånn, hvordan når du liksom, på en måte helt, når du blir på en måte klart sånn, ok, jeg skal jobbe med dette, og det er det jeg bygger, hvor starter liksom prosessen? Er det på en måte, er du sånn tone som har en sånn,

fort får en følelse for hvordan det skal bli. Og så er det litt sånn å invitere folk inn i det hodet. Eller er du en sånn moodboard-person? Er det litt at du forteller litt sånn? Der er jeg nok litt som Tone. Når jeg skulle begynne med Sommero i 2017, og så slang Gunnar Bøyum og Petter Stordalen

tegningssettet og sa hva skal det bli av dette her? Petter visste hva han ville at det skulle bli i forhold til å bli et hotell. Men hvordan skulle vi skape det konseptet? Og da er man jo som sagt et godt team sammen av arkitekter og

byplanleggere og egnomsutviklere, vi har mange rundt bordet som kommer opp, men noen må ha en grunnidé, en grunntanke om hva det kan bli, hvor dere skal gå, og hvor vi skal gå. Og det er deg, eller? Veldig mange ganger i forhold til å skape konsept,

og innholdet til huset, så er det jo meg. Men så er det jo noen som skal eksekute, eller noen som skal utføre det. Og der må vi jo spille på lag hele veien, for det blir jo ikke noe uten at vi alle har med oss, og alle styrer mot samme retning. Men det som er veldig gøy med sånne ting, er jo at jeg kan fort visualisere hvordan det kommer til å se ut når det åpner.

Så når jeg går inn i bygget, så har jeg alle bildene i hodet mitt, og det har jeg også nå med Deik. Nå ser jeg hvor folk sitter enn, nå vet jeg hvor de skal spise, jeg ser hvor de går på museum, jeg klarer å visualisere hele den aktiviteten, jeg ser at bygget er

fylt med mennesker, det er først da jeg vet 100% at dette kommer vi til å lykkes med. Fordi jeg kjenner at det bygget er klar for å ta imot det vi på en måte nå bestemmer i fellesskap om å gjøre. Så det er det så ekstra gøy, sånn som Møller Eiendom som eier bygget, de tørr, de gøtse på, de tror på dette her, og de har virkelig kjøpt dette bygget med hjerte.

Men får du full frihet? Nei, nei, nei. Og hvilke ideer du har rundt hvilken stemning du skal ha på hotellet? Jeg...

Jeg har fått veldig mye tillit, og det har jeg alltid vært veldig takknemlig for. Uansett hvem jeg har jobbet med, så har jeg fått den tilliten. Jeg er jo til tider litt crazy. Jeg tror jo på en måte at folk tenker at dette blir rett og slett for mye. Jeg har fine folk rundt meg som kanskje drar litt i meg, og vi må møtes på midten. Men jeg tror jo at alt er mulig. Så jeg har jo ikke noe tak.

og det er det jeg synes er så deilig å jobbe med sånne prosjekter, fordi da når noen jeg jobber nå med en god motpart så finner vi liksom middelveien men jeg har jo fått lov til mye, det har jeg og det må jeg jo si er jeg kjempetakknemlig for, og

Jeg er jo, jeg stoler på magefølelsen min, rett og slett. Ja, du gjør det fortsatt, ja. Fordi det er litt sånn, når proffene jobber så, magefølelsen kommer ikke du heller unna. Nei. For å visualisere litt hvordan det fungerer, det skal sies da, Siri er jo ekstremt bereist, vært veldig mange steder, og har jo på en måte et slags svart belt i å vurdere hvordan hoteller og omvei, nå tar jeg på å si, oppleves på den besøkende. Så du er jo vanskelig, vil jeg tro, å

imponere på et vis. Du har sett alt som finnes av de fineste tingene og sitter med et set av referanser oppi nøtta som du kanskje da skal invitere folk inn i og henter du liksom tenker du sånn, ok, det beste av det beste jeg har opplevd eller sånn, hvordan sorterer du liksom alle erfaringene dine til å liksom bli noe du legger frem for et stort team sånn, dette tror jeg

Er det referanser til andre steder? Er det bilder du har tatt selv? Hvordan får du folk inn i universet du ser for deg? Jeg har alltid vært veldig sulten på å lære, og jeg lærer hele tiden. Jeg leser veldig mye. Jeg leser om hoteller når jeg våkner om morgenen og jeg legger meg om kvelden. Jeg får med meg alt fordi det er lidenskapen min, hvis du tenker på hotell. Men nå når jeg jobber med dette prosjektet med Deik, som skal bli Norges største fotohus, så lever jeg meg inn i å ha vært på

på alle mulige fotomuseer rundt om i verden, og tenker jeg får lov å jobbe med Nina Søle som er kurator i Møllersamlingen som lærer meg om hvordan å jobbe med foto, eller Harald Møller som eier Møllersamlingen, hvordan hans fascinasjon av foto er. Så jeg omringes jo med mennesker som jeg plukker litt og litt fra, og som jeg på en måte samler i en pott, for å si det sånn, og det kan passe der, det kan passe der, så jeg prøver å sette

sammen, det pusslespillet. Og så er det jo også ting jeg på en måte blir inspirert av, som jeg tenker bare, det hadde passet godt i dette prosjektet. Så det er jo egentlig bare at jeg går rundt og har et veldig åpent sinn, og tar imot mye inspirasjon og læring, som gjør at jeg ikke føler meg utlært, og at jeg da kanskje oppdager ting gjennom en podcast, eller

lese noe eller møte noen så det er egentlig ikke noe sånn godt svar på det annet enn at jeg føler at jeg er det høres ut som du er veldig fri i hodet jeg tror at når man ikke har noe sperrer jeg tror når du ikke har noe sperrer og du ikke føler deg utlært og du tenker at du faktisk har noe å bidra med

med den informasjonen du får, så tror jeg det kan skje veldig mye. Det høres ut som en veldig, veldig bra kombinasjon. En ting som lytterne våre ganske ofte spør om, det er jo at de sitter med et opphusingsprosjekt eller et hjem som de skal foreta noen endringer på, og så er det kanskje for eksempel et ønske om å bevare en del, men også ha

at det ikke blir en ren restaureringsjobb, men at man skal ta vare på, men også bringe inn noe nytt. Det er jo sånn du også jobber, Tone, ofte. Man tar utgangspunkt til dette. Selv bor du i en leilighet fra 1890 eller noe sånt. Høyt under taket, store vinduer. Da spiller man på lag med det. Men hvordan er det for deg, Siri, med de store prosjektene? Det å balansere historie og...

nye impulser. Men jeg tror akkurat det som du gjør, Tone, det å spille på lag med det du har, og ikke prøve å hele tiden overgå det, men heller la det være komplementerende til det som skal skapes, altså se de mulighetene det bygget har, for eksempel. Og derfor tror jeg nå, når jeg fikk jobbe med Sommero, som var gamle Oslo Lysverkebygget, så var jo arkitektene kjempeflinke til å

trekke fram det beste med bygget og løfte det frem. Og det er jo det som også føles veldig ekte, og så har man jo da tilført noe nytt. Men det er som et tannhjul på en måte, som skal liksom, det skal veves sammen, og det er det som gjør. Jeg tenker veldig ofte at vi må skape noe som ingen kan kopiere. Fordi at folk i dag går jo, når de søker ny inspirasjon, eller vil ha noe nytt, så vil du ikke ha noe du har sett før. Du vil gjerne kanskje

oppdager noe nytt, og det er det du kanskje husker best da. Så jeg tror, ja. Jeg tenker bare at opplevelsen, det må være den opplevelsen når du kommer inn på deik, som du kanskje er mest opptatt av. Det første inntrykket, når du går inn døra der. Ja, det å bare kjenne at det var...

dette bygget har vært stille, du har gått inn og tatt deg en kopp kaffe, du har lånt en bok, og vi skal på en måte åpne opp hele bygget med flere nye innganger, det skal være tusenvis av mennesker, det skal være støy, du skal få deg en matbit, du skal se en utstilling. Plutselig forvandler vi hele bygget fra det originale formålet, men likevel bygget står jo der og snakker til deg med masse historie, så du vil jo liksom gå inn og se at materialvalgene fra 1930-tallet ble fått skinne på nytt,

eller et kunstverk fra Aksel Rehvold har bare fått kjempefint plass, bare et ny bruk av lokalet. Eller lokaler du aldri har vært inne i som vi åpner opp igjen. Hvor henter du selv inspirasjon fra hvis man tenker sånn, hva du får litt sånn wow-følelse av i eget liv? Du har sett ting som ikke så mange andre har sett. Er det farge for å bli blassert, eller er det fortsatt god til å ta inn liksom

ting som du blir glad av, estetisk og inspirert av. Jeg blir kjempeinspirert av det. Bare se på deg, eller hvordan du forvandler hjemmet ditt så mange ganger, Tone. Jeg blir superinspirert av det. Jeg kan nesten ikke se på det, for jeg har lyst til å starte selv, men jeg har ikke tid til med det prosjektet jeg jobber med nå.

Men jeg har vært hjemme hos deg, Siri, og jeg har laget reportasje der, og du har det så fint, så du kan bare slappe av. Du trenger ikke gjøre noe. Men man har jo lyst til å fornye seg litt. Jeg tar egentlig ingenting for gitt. Jeg legger nok merke til detaljer mye mer nå enn jeg noen gang gjorde før.

nå ser jeg de detaljene og vet at de betyr noe er det du sånn sier hvis du er på restaurant med veninner så ser du på helt andre ting enn det de ser på absolutt

Det finner alle feilene. Jeg tenker ikke hva finner feil, men jeg finner det som er bra, og da er jeg veldig opptatt av å gi ros til de som på en måte leverer bra service, men også de som har gjort noe bra, sånn som for eksempel jeg har gått inn og sett en interiørarkitekt som har gjort et fantastisk jobb med interiøret, så kan jeg finne det på LinkedIn og skrive om denne opptakningen.

Å, så hyggelig! Så bra! Men jeg tror fordi vi kan forsterke bruken av noe, og inspirasjonen hvis vi klarer å gi den tilbakemeldingen. Jeg synes det er veldig gøy. Jeg tror bare at det jeg er litt redd for i dag, er at det er så mye støy, at man ikke klarer å legge merke til detaljene, og legge merke til det håndverket som har blitt gjort. Det er jeg mer redd for, at man blir så...

er opptatt av det nye og raser gjennom, at man ikke får med seg egentlig at noen som har laget en vase, hugget ut av stein, fra et steinbrud i Norge, at det ikke lenger betyr noen ting, men for...

norsk design, for eksempel hun jeg snakker om nå, Kaja Dahl, som lagde de vasene til sommer hos et hotellrom. Jeg er jo redd for at ikke man får formidlet det budskapet om hva som ligger bak, og det håndverket som ligger bak. For hvis ikke så blir det bare bruk og kast samfunn. Da bare bytter vi ut ting hele tiden. Og egentlig så bør vi snakke mye mer om bygg

og bevaring, ombruk, hjembruk, det som du gjør, Tone, mikse inn. Det er jo da du får en unik identitet. Er vi litt for raske? Vi lever i en veldig kjemperask, kjedelig beskrivelse for lovet, men en veldig rask tid hvor vi får unikitet.

enormt mange visuelle inntrykk hele dagen, at vi blir litt blasserte. Jeg tror ikke vi klarer å sortere helt, så derfor må vi passe på at vi ikke bare søker eller jager etter noe nytt, eller flipper for fort forbi noe, men kanskje heller er litt mer i nu, og legger merke til det man er. Sånn som jeg kommer inn i et hotellrom, så har jeg lyst til å kjenne på følelsen av å være i det rommet, og forstå litt hvordan de har tenkt

dette designet da. Jeg vet at det høres litt nørdet ut. Her må vi stoppe opp litt. Du har egentlig nevnt tidligere, Siri, at du på en måte er ikke en krevende gjest, men mannen din er krevende. Fortell litt om det. Mannen din er sånn som å avklare, er det ferie? Han sier alltid sånn før vi går inn på det hotellrommet, så sier jeg sånn, da må du stå på gangen og så...

Og så må du stå med bagasjen der, og så skal jeg lukke opp døra, og så må jeg filme. Så nå vet han liksom rutinen på det, til og med ungene vet det. Så de står på gangen, det er ingen som går inn først, før meg på det hotellrommet. Og hva er det du gjør da? Men hvorfor filmer du? Jo, for jeg filmer mest av alt fordi at jeg er jo en ekstrem hotellnerd, så jeg går jo gjennom mange hoteller. Men jeg på en måte har lyst til å se på den videoen etterpå, og få inn det inntrykket, og huske ting også. Fordi at, ja...

Jeg vet ikke, det er kanskje bare rart å si det nå, men jeg gjør noe i hvert fall. Jeg filmer, og kanskje også hvis jeg har lyst til å legge ut noe og skryte av noe som jeg synes er fint. Men jeg tror bare det er noe fascinerende med det å

til, eller jeg elsker da når noen har gjort god design god logistikk god design, god layout alt fungerer når jeg får bred plass på badet for toalettmappa mi og Kristian sin for eksempel, eller godt baderomsbelysning, eller nok plass med henger i skapet, sånne helt sånne ting som at du faktisk får bruke kaffemaskin uten at den står feil til og du får ikke lagt inn en kapsel, altså sånne

Alt sånne ting synes jeg er god design. Da kan du slappe av. Da trenger du ikke lete etter noe. Du behøver ikke ringe room service. For jeg kan bli så irritert på det hvis kaffemaskinen ikke funker. Jeg lurer om å ringe room service. Sist jeg var på hotell på bryllupsreise, da var vi på et veldig fint luksushotell. Eller sånn designhotell. Men kaffemaskinen, jeg klarte å...

miste en del av kaffetrakteren bak garderobeskapet. Ingen fant det noen gang. Det kom tre menn opp på rommet og skulle prøve å demontere kaffetrakteren. Altså, måtte få en ny da. Ja, og heller ingen har testet den kaffemaskinen i forkant. Det er på en måte et luksusproblem som er et ekte problem. Kaffe trenger vi alle. Har du betalt så mye for rommet, så vil du i hvert fall tenke at noen har testet det for deg, sånn at du vet at det fungerer godt. Jeg liker at detaljene teller. Det er jo helt overbeværende.

åpenbart opptatt av Siri i alle sånne opplevelser, og det nærmer et godt hotell absolutt

ikke i nærheten av å ha sovet på så mange fine hoteller som dere to, og særlig deg Siri, har du noen estimat på hvor mange hotellovernattinger du har under, hva skal jeg si? Nei, det tør jeg ikke å si. Nei, det vet jeg ikke. Nei, jeg reiser ikke, altså nå med deg så bor jeg ikke så mye på hoteller. Men når jeg drev med utviklingen av de andre hotellene, så fikk jeg oppleve en del hoteller, og jeg har også spart i stedet for å kjøpe en

så har jeg heller brukt pengene på et hotellrom. Jeg har faktisk brukt like mye som en Chanel-veske. Det kostet faktisk å bo på Peninsula i Paris. Men det følte jeg det var verdt. Så da tenkte jeg, ok, den opplevelsen har jeg med meg hele livet. I hjertet mitt. Jeg har ikke noe veske, men jeg har...

Det elsker jeg så herlig. Men jeg er nok så rar. Og klarer du da, da må jeg bare spørre, altså når du da investerer, som jeg velger å på en måte kalle det, i en sånn hotellopplevelse som det var, du må si hva det heter igjen. En innsula. En innsula.

Vi må legge ut et bilde av det hotellet. Var det da sånn at du da, Siri, følte sånn, nå legger jeg, nå lar jeg det bare komme, nå skal jeg nyte? Eller hvordan funker det? Og leverte det til forventninger? Ja, de var helt rå. Å, det gjorde det? De var helt rå. Men jeg er glad på dine her. Men det er klart jeg ville...

Jeg har vært på hoteller, og jeg har hatt ekstremt høye forventninger, fordi de er kjent for det. Og så har det vært utrolig dårlig opplevelse. Men det er jo bare sånn det er, fordi det er jo tross alt menneskene som utgjør den store forskjellen. Du kan jo lage så fine hoteller du bare vil, men det spiller jo ikke noen rolle hvis ikke de som jobber der kan ivareta det fine som er laget, eller skape de gode opplevelsene for deg. Så det

Så menneskene er fortsatt, da tenker jeg sånn, ok, ikke et hyggelig velkomst hvis man kommer, eller hva er det som kan gå feil der? Nei, men jeg tror bare at i dag da, når du, det finnes så sinnssykt mange fine hoteller, men det er dessverre alt for få mennesker som har lyst til å jobbe i service. Ja. Så det finnes jo bøttevis av flotte hoteller, men du må jo finne menneskene som skal jobbe i disse fine hotellene, som skal jobbe.

gi den gode opplevelsen. Og det er ikke så lett. Så jeg tror jo de som husker dere noe fra deres hotellopplevelser, så husker dere det mest hvis det var god service, ikke om fargene på veggene var... Nei, det er servicen, det er menneskene, det er opplevelsen. Jeg har fått sove på hotellkost med...

i Paris med to år. Ja, vi var der. Det var helt fantastisk. Det var en stor opplevelse. Men der var det jo også for oss to hele det universet. Det var en kjempe vakker lobby, kule barer på ekte.

ekte kul bar, liksom. Og det er blitt en institusjon. Og Dicken, du må fortelle hvem vi spiste frokost sammen med. Jeg satt ved siden av, egentlig var du i en telefon eller noe sånt, for du er jo busy bee, men jeg satt alene ved siden av Chris Rock, og det var rett

etter at han hadde blitt sløttet på. Så jeg følte det var skikkelig å debuffe med datteren. Nå er jeg der det skjer. Nå koker det greit. Og du prøvde å nikke bort til han, og så tenkte jeg, er det fløtskaren med meg? Og så trodde jeg det var kjæresten med den. Det var datteren. Jeg hadde følt oversikt. Jeg måtte debuffe med Tone etterpå. Vi kunne ikke være de som ikke

ikke lot det gli rolig forbi. Men Hotel Kost er jo som jeg har sagt en institusjon, og det som er at de har skapt det universet. Det er musikken, de som jobber der, jeg kjenner jo de fra ti år tilbake, det er de samme som står i restaurantene og sånn, det er så hyggelig.

Men luksus som du snakker om, Siri, det har jo også endret seg litt. Ja, veldig. For hva vi på en måte definerer som luksus, og hva gode opplevelser, kan ikke si litt om det. Fordi et restaurant, eller en kulturopplevelse, eller et fint hotell, vi forventer litt andre ting, faktisk, nå enn før. Vi forventer mye mer, gjør vi ikke det? Ja. Vi er blitt mye mer krevende som gjester alle sammen, tror jeg. Men det er jo fordi at verden er på telefonen vår. Ja.

Instagram forteller deg om alle stedene du bør reise til, og du har jo bare på influensere hvordan de blir reiseeksperter. Så det er ikke lenger de gamle hotellguidene som vi gikk og kikket i som gir deg de beste tipsene. Men jeg tror det som jeg synes er veldig spennende med endelighet,

Endringen er jo at luksushoteller før var jo på en måte de hotellene som kunne tilby alle former for tjenester. Så du tenkte at hvis du bodde på et luksushotell, så skulle du ha det beste av det beste. Flere restauranger, stor spa, room service, avgjørelse.

alt du kan ønske deg, og det betalte man jo for. Men i dag så tenker gjester at hva er det jeg reiser for? Hva er formålet mitt? Skal jeg på tur med veninder, eller skal jeg på tur med jobben? Hvordan skal jeg bruke det hotellet? De er mye mer bevisste på hvordan hotellet skal...

tilfredsstille kravene da, så har det blitt denne kategorien på livsstilshoteller, spesielt sånn som Amerikalinjen for eksempel, hvor du har ikke alle tjenestene, men de har knyttet seg til nabolaget rundt, som de sørger for at du får tilgang på de kuleste barene, eller maten levert på døra som de ikke selv har, eller tilgang på et gym som ligger 200 meter ned i gata, som kanskje er bedre utstyrt

enn et hotellgym. Så det vil si at det som er det fine er at nå kan jo alle velge seg også veldig fine hoteller som ikke koster all verden. Det er ikke sånn at det er eksklusivt at du må betale veldig mye for å bo på et hotell og da er det først bra. Nå er det jo ikke sånn lenger. Nå er de kuleste designhotellene og livstidshotellene kanskje overkommelig på pris. Det liker jeg å høre. Blant annet det som kommer til Oslo i 2027, Faksten.

Det gleder jeg meg til. Ja, det kommer til å bli helt fantastisk. Fortell litt hva slags konsept det er, for jeg tror kanskje noen av lytterne har besøkt. Hvor ligger det? Ja, Hoxton ligger i Barcelona. London er jo Hoxton opprinnelig fra første hotellet i Shoreditch, som veldig mange har et forhold til. Og det var veldig gøy når man skulle lansere nyheten om at Hoxton skulle komme, for da var det alle sånn «Jeg har bodd i Shoreditch, det gjorde jeg for 20 år siden». Men Hoxton er jo egentlig...

de er jo en livsstilskjede av hoteller, men har unik, altså de har lokal forankring til hvor de er da. Så

Så det vil si at de trekker inn det lokale, enten om det er design, arkitektur, kunst. Du får en følelse av hvor du er på en måte. Men samtidig så får du følelsen av at du er på Hoxton. Så vi har gjort begge deler. Og det vil si at du kommer rett inn i en lobby som er kafé. Jeg var jo på Hoxton i Amsterdam i fjor. Det var helt fantastisk. Jeg har vært der før, det var andre gangen. Og nå har jeg allerede bestemt at jeg skal tilbake i januar. Altså det er så kult.

Du kommer bare rett inn, og det er kjempegod stemning. Det er bar, det er restaurant. Og der har du lokalbefolkningen som henger i barn. Og det er jo klart at det var vel ikke før sommero ble åpnet at man klarte å få lokalbefolkningen til å henge i en hotellbar. Kanskje dagligstuen på Kontinental, men jeg vil si sommero i ekspedisjonssalen har klart det. Og det er jo det som er gøy når du reiser til utlandet, for da har du lyst til å sitte og ta en marsipel.

Martini og sitte i barn og kikke på folk. Det er ikke sikkert at du har lyst til det, men du gjør det jo på hotellbarer. Det er det jo så mange av. Hvordan får man det til å funke? I følge deg som sitter og planlegger for at det skal funke. Hva er det som skal til for at man føler at det er god stemning og kult og har lyst til å ta seg en drink?

Nei, altså når det gjaldt ekspedisjonssalen så var det jo, dette rommet var så stort og så hadde vi et sånn nedsunket gulv på midten som ikke vi fikk lov å heve av byen til Kvarn og da måtte man jo finne på noe så det var egentlig litt tilfeldig at barn ble lagt der Så det var egentlig noe som dere så på som en utfordring at det er sånn, jeg synes det er så utrolig kult Fordi jeg synes det er det feteste Ja, det synes jeg jo Du sitter i høyde med bartenderen du sitter og så har du øyekontakt med bartenderen Men så har det blitt et samlingspunkt og det rommet opplever

oppleves ikke så stort lenger. Nei, de gjør jo ikke det. Fordi at da sitter det alltid noen rundt barn, enten de tar en kopp kaffe, sitter og jobber, eller tar en drink med en venn, og så kommer du inn i et rom som egentlig er ganske stort, det er plass til nesten 200 der, men

Men det trengs ikke å føles tomt når du har klart å få dette møte med noen med en gang du kommer inn. Det trykkes jeg. Og jeg elsker ekspedisjonshallen. Jeg har masse møter der. Jeg synes det er så deilig å være der. Og det er som å komme litt alle steder. Jeg føler at det er litt... Det er veldig gøy. Og vi er kanskje ikke så bortskjemt med det her hjemme. Vi er litt for vanedyr. Vi følger etter trender. Vi er ikke så...

så nyskapende, dessverre. Jeg

Jeg synes jo når vi nå skal ha restaurantkonsepter på deik, så synes jeg... Hvordan skal du få Oslo inn her? Nei, nå har jeg allerede laget en svær moodboard på hva vi ikke skal ha. Mens interiørarkitektene har gjort en sinnssykt god jobb allerede for å lage noen følelser på renderingen for hvordan det skal bli. Men det som er viktig er at vi ikke holder på med disse kopieringene og tidtidtrendene. Vi kan ikke holde på med trender, fordi om 20 år så er det liksom... Vi må heller spørre oss

Hva er det som er unikt med det stedet vi skal etablere oss? Det er spennende. Kan du røpe noe som er på lista som du sier sånn «Nei, takk».

Å, jeg gleder meg til det. Det blir flere restaurantkonsepter, varer, det blir det museet som vi skal åpne, hvor jeg kan jo avsløre hvem som kommer. Ja, det kan du. Det er fotografiska, mange har vært på fotografiska i Stockholm. Kjempegult. Eller New York, eller Tallinn, eller Shanghai. Det er jo mange, mange steder åpnet i Berlin i fjor.

Og de trer jo inn veldig ofte i ikoniske gamle bygg, og har veldig kule utstillinger. Og så er de dødsflinke til å utfordre det tradisjonelle museumsgrepet. Det er jo åpent sent, noen til ni-ti om kvelden. Du kan ha en date, ta deg noe å drikke, gå og se på utstillinger. Det blir en ny Tinder-lokasjon, er det ikke? Ja, Tinder!

Så gøy! Og så er det store internasjonale fotografer og lokale fotografer som blir stilt ut og hyppig. Jeg har vært på noen fantastiske utstillinger. Nå er det Andy Warhol i Berlin, og den er jeg helt rå. Siri, hva er det du vil at folk skal få lyst til å gjøre? Hvordan vil du at bygget deg skal brukes? Hva er din drøm? Er det at jeg skal komme ofte? Er det at jeg skal pynte meg? Er det at jeg ikke skal pynte meg? Skal jeg være klar for en...

all-nighter, eller skal jeg bare møte en venn? Eller kanskje alt på en gang? Du bare oppsummerte alt det jeg ønsker meg. Jeg kan ikke bare få den pitchen din. Jeg trenger ikke lage noen budskapsplattform jeg nå. Fikk jeg den i dag? Er det rett og slett et bygg for alle anledninger? Jeg skal bare bruke det masse. Det som jeg synes er litt spennende, fordi nå er vi jo i Oslo, så vi kan snakke om

bydelen Hammersborg, da, hvor regjeringskvartalet, det nye regjeringskvartalet kommer og har fått veldig mye tynn. Dessverre, det er jo klart, fordi det er stort. Ja, alle lurer på hvordan det skal bli, og nå kan vi ikke kjøre noen sted, og det er mye som, å, kom igjen, vi kan ikke bli ferdig. Men det som er veldig fint er at det blir jo en fantastisk park, Grønn Park midt i sentrum, som kommer foran regjeringskvartalet og Deik, og som går helt ned til Mellegata.

Og så har det jo vært en bydel som lyser slukker klokka fem, det har vært kontorer, stort sett kontorbygg der.

Og så kom dessverre bomben i 22. juli, og så 15-17 år etterpå, når vi gjenåpner alt, så er det som en revitalisering av en helt ny bydel. Det skjer masse. Da skal dere åpne. Jeg vil at dere skal åpne. Men det går veldig fort til der, slutten av 2027, begynnelsen av 2028. Å, gud. Da skal vi være der likevel. Vi kommer, vi kommer til å stå på trappa der.

Klar for alt vi kan by på. Vi må innom litt, jeg har tenkt at vi skal litt innom når du jobber med så mye spennende, store prosjekter, leder fra idé til eksekusjon, alt det høres ut som, Siri, at du både har ansvar for de store linjene, og at du også er oppsatt for de bittesmå detaljene. Så jeg lurer på, Tone, du har vært hjemme hos Siri, jeg har ikke det, men jeg lurer på hvordan du i dette inspirasjonsuniverset, som tross alt er jobben din,

Har du noe igjen til ditt eget hjem? Eller blir det litt sånn, akkurat når jeg bare puster ut, lar du deg inspirere av hoteller? Mange har lyst på nemlig hotellfølelsen hjemme, som er et generisk uttrykk. Hvordan er det hos deg? Ja, det er, soverommet vårt ser ut som et hotelleromm. Ja, det gjør det. En svitte. En deilig svitte. Ok, så du har tatt det med litt. Og der ble jeg inspirert av faktisk Greco Deco, eller Adam Greco, fordi han jobbet jo for Soho House før han begynte på sommeropp.

Dette er da interiørarkitektene. Filmsområdet. Det er mange som gjør det. Tone har blitt veldig mye inspirert av deg. Blant annet Hagen min som du har hjulpet meg med disse solene. Han hadde sofa foran senga. Det er det jo veldig ofte

Så jeg ville bare ha nok plass til å ha en god sofa foran senga. Det er kult. Og så har jeg en liten bar-zone der oppe, hvis man har lyst til å sitte i sofaen og ta en liten drink. Altså i den sofaen på soverommet så er det en... En liten bar i hjørnet. Og så er det jo gamle platespiller og masse plater du kan sette på litt vinyl. Og så har jeg en del grønne planter. Dette er nivå? Ja.

Det er et skikkelig bra nivå. Men da har du ikke bare farges og en liten redbull sukkerfred. Har du brunt brennvin? Det har vi. Det er gøy. Og så er det et større innlys på, og så er det god stemning å passe på å ha riktig belysning til ulike tider på døgnet. Så soverommet føler jeg egentlig, man burde kaste ut TV-en.

Men det har vi ikke gjort enda. Vi ser veldig lite på TV, men TV er der. Det er fordi jeg kastet ut TV-en fra stua. Så Christian bare, hvor skal den TV-en jeg har kjøpt stå enn? Godt poeng fra Christian. Vi forstår ham. Jeg fikk helt sjokk når han hang opp den svære TV-en i stua. Jeg hadde jo fått et gammelt speil. Det er et fantastisk speil.

Og det ville jeg heller ha der i stedet, når han hang opp TV-en. Nei, nei, nei, ja, totalt. Det er bra at du kan rakne på tidligere. Du kan holde hodet kaldt i alle jobbprosjektene, men når TV-en går i TV-en, da blir det for mye. Men helt oppriktig, jeg tenkte, blir man litt fartsblind av å jobbe med så store dimensjoner, og store budsjetter også, er det litt sånn at man kommer inn og sier, ja, men vi skal vel ha 35 av denne lampen, og dette går vi...

Er det vanskelig å neskalere til eget hjem? Til eget hjem er det lettere. Det sier seg selv at pengene tar slutt, så den neskaleringen foregår i lovboka. Men jeg tror det er å være litt kreativ med det man har. Jeg har flyttet på ting og brukt ting i ny setting. Jeg må bare si at jeg var på Jotun sitt,

foredrag om Nuens den nye ny lanseringen og da var Lisbeth der og da får du bare lyst til å gå hjem og male ja

Det var nydelige farger. Og da tenker jeg, det dere snakker mye om, så mye du kan gjøre også ved å male om rommet. Og jeg har malt tak på soverommet. Du er en av dem, ja. Jeg synes det er deilig. Farger gjør veldig mye interiør. Du kan endre og skape veldig gode stemninger bare med fargen. Hva er den største forskjellen på å gjøre ting hjemme kontra å gjøre ting...

utover størrelsen og kompleksiteten. Det som er kanskje litt irriterende for barna og Kristian, er at jeg liker å ha det

i orden og få det visuelle inntrykket når du kommer inn i et rom. Fordi jeg tror du blir glad når ting er fint å se på. Så skal det ikke være et museum. Det er ikke sånn at de ikke kan legge seg i sofaen når jeg står og puffer puter etterpå. Men jeg har lyst til at det skal se bra ut, fordi det skal oppleves så godt å komme inn et sted, og du skal synes det er hyggelig å være der. Og det er veldig hyggelig. Jeg husker det hjemmet ditt veldig, veldig godt, Narlene.

Jeg har hele huset ditt i hodet. Jeg har veldig mye grønne planter, så det har jeg kanskje med årene blitt veldig glad i. Jeg tror grønne planter, hvis man ikke har råd til så veldig mye, men det å...

å få inn grønne planter, det gjør også ganske mye med idrykket, totaliteten og stemningen. Det gjør noe med minibar på soverommet, vil jeg. Ja! Dikken, nå må vi upgrade hjemme også. Jeg er overrasket over hvor fett det hørtes ut, faktisk. For da har man litt sånn, det er virkelig sånn, det tror jeg ikke vi har hatt en eneste gjest som har. Nei, og platespiller og vinyle. Altså, hallo! Jeg har jo fått mange i det rådet nå. Kjapt innpå, faktisk. Hvor bor du? Er det et hus? Ja, hvor bor du?

Det er egentlig et litt kjedelig hus, kan jeg få si det. Ja, du har helt rett. I utgangspunktet er det et veldig kjedelig hus, men som de da har klart å gjøre veldig personlig. Det er et sånt brunt som liksom før dere byttet noen vinduer og før dere gjorde noen grep, så tror jeg det har vært et kjempekjedelig hus. Ja.

Og i dag er det bare sånn oase. Men det er sånn forlengede utrom da, altså sånn forlengede stue. Det synes jeg er veldig... Ute i innfølelsen? Ja, ja.

Og så har de bare endret noen vinduer, og de har bare gjort noen grep som gjør at huset ser moderne ut. Og bygget et utrom under covid som på en måte har vært et kjempeinvestering. Fordi ofte så reiser man jo så mye og bruker opp alle pengene på reise. Men da tenkte jeg at nå var vi jo støkk hjemme, og da kom det utrommet, og det har vært helt magisk å bruke fra morgen til kveld.

Og det er også det vi erfarer nå, at hvis man først er en del hjemme, så får man jo ideer. Det å lande litt hjemme, da får man jo også kartlagt noen behov, som du er vant til å gå inn nye steder hele tiden og se hvordan skal dette rommet bruke. Men å få vært hjemme,

Plutselig kjenner man, ok, jeg trenger utrom. Jeg har vært flinkere til å blande, ikke kaste ting så fort, men heller ta vare på det, og så blande det inn med noe annet. Det er musikk i dine ører. Jeg elsker det. Og så er jeg nok sikkert også mye mer vågal enn de fleste i forhold til fargebruk og tekstiler. Jeg elsker masse farger og tekstiler og

Vi har noen bilder fra, hvis jeg kan legge ut noen av de jeg har fra vi var der og gjorde reportasje der noen år siden, men det står seg veldig godt. Ja, utrommet er veldig gjenkjennbart. Det er kanskje mer planter? Vi kan legge ut noen bilder. Noen slags grunntips er faktisk å få inn noe grønt. Vi tenkte vi skulle høre med deg da, Siri, om du har liksom til alle de som synes at, altså som har opplevd noen fine hoteller, eller latt seg inspirere, kanskje sett fra, ikke vært og besøkt, men kikket, eller vært opplevd

opplevd kule steder andre steder rundt om i verden som de har lyst til å ha med seg litt hjem, altså har du noen tips, både jeg skal spørre både helt konkret og avslutningsvis, kanskje du har noen tips til steder man kan besøke for god inspirasjon men også kanskje rett og slett høre hvordan man hva dine beste innredningstips er hvis man ønsker liksom du har nevnt nå farger og planter er det andre ting du plukker med deg fra inspirasjonen du har hentet på veien?

Jeg synes jo det med å henge opp mer foto eller kunst, og blande det, lage litt ulike vegger. Du er ikke redd for å ha ting på veggen? Nei, overhovedet ikke. Er det en ting nå at folk ikke skal ha noe på veggen? Veldig mange vil jo ikke ha spikerhull. Det er krise. Vi jobber mye med å få menn til å skjønne at vi må begynne til det. Ikke være så redd for den nymalte veggen din. Den skal fylles med minner og gøye, fine ting. Og så er det belysning.

God belysning er, men det er alfa og mega i alle prosjekter også, fordi det er dessverre så mye dårlig belysning der ute. Vi bor i et land med spot-

Det er grusomt. Og det snakket vi mye med Grek og Dekko om, for de kalte det for spotthelvete, liksom. Fordi det var spotter overalt, uansett hvor de dro. Og spesielt på restauranter hvor du hadde en spot i hodet. Ja, det hater jeg. Jeg blir nesten mer opptatt av at jeg skal ha en spot

inn på feil sted i øyet når jeg skal spise en. Du får helt, du får sånn, jeg blir irritert altså. Grå i ansiktet. Der er vi enige alle sammen, at før roen senker seg, og man kan virkelig nyte ut måter, var jeg i hvert fall litt sånn dempet på lyset.

Men jeg tror det er veldig sånn Norge-fenomen. Det er det det er. Så egentlig de hotellene som Soho House, jeg vet at dere har vært en del på Soho House, som du ikke må være medlem av for å gå på en restaurant, eller også nå tror jeg du kan bo på noen Soho House hoteller uten å være medlem, men

De er kjempegode på belysning. Og de har jo da, da ser du at belysningen er integrert inn i. Ja, og på veggene og ikke masse. Du har flotte lamper og sånne tak. Ja, men ikke bare. Her kommer lyset fra gulv og vegg. Det er så sofistikert. Så belysning er, og så synes jeg dette å prøve å heller, liksom en lampeskjerm som du heller kan trekke

om for eksempel, eller ta med deg noe som blander litt, fordi det trenger ikke være sånn en stil. Jeg føler at det skal være veldig sånn minimalistisk er en ting å elske det, men du kan jo blande ting for det om du er minimalistisk, hvis du ikke er maksimalist, sånn som meg, så ja,

Og så systemer er kanskje greit. Og zoner. Her skal det være visuelle godbyter og en tydelig plan, men det skal ikke være sterilt, men det må ikke være roteteiler. Men jeg synes det er veldig gøy å ha sånne zoner som her er det lille frokostzonen for eksempel, her spiser vi frokost. Og så synes jeg det er veldig kanskje det spises du her til noe annet, eller at du gjør bra ting, altså du har liksom kontakt

med kjøkkenet når du lager mat og alle disse tingene tenkte man jo ikke så mye på før, det har jo bare blitt mye mer tilgjengelig også gjennom deg Tone hvordan du forklarer veldig godt hvordan de ulike zonene kan skapes sitt hjem, selv om du har et lite hus mm

Det er så viktig med soner. Å skape gode steder å være hjemme, at man går fra et sted til et annet. Den følelsen av, nå skal jeg gå og sette meg der og ta den gode koppen med kaffe. Og så regner jeg jo med, det er jo ganske mange år nå med trening du har, i å se og kjenne etter og

vurdere hvordan ting fungerer. Så det er veldig gøy å høre alle tipsene dine. Bare å komme inn i hodene på flinke folk er jo noe av det beste. Du ser flinke interiørarkitekter og du kan studere hva de har gjort og komme inn i deres hod. Det er jo veldig gøy.

Du må jo ha en master i akkurat det, Siri. Jeg synes du er kjempeheldig. Og det er sånn, jeg blir så misunnelig. Jeg husker vi traff hverandre på ferie i fjor, i Marbella. Og da var det det kuleste stedet i Marbella. Jeg dro tilbake igjen i år. Det var så gøy.

Det var så god stemning og så kult sted, og det er sånn jeg tenker at du spotter jo de du har sikkert en eller annen tøft etter så mange år til å finne de riktige stedene. Jeg bruker jo lang tid på research jeg også, det kommer ikke, jeg synes ikke det er noe lett, men jeg tror jeg vet hva jeg ser etter og hvorfor vi velger de stedene vi gjør, og

Hvis du skulle ha noen tips, så synes jeg for eksempel at Palma er et helt fantastisk sted å reise til, som har hoteller i alle prisklasser, men har så mye å by på. I sommer også, i Pyreneene, og du fløyter Barcelona, en og en halv time fra Barcelona, så ligger det fantastisk.

fantastiske steder nesten litt sånn urørte også, veldig mye fransk men ikke overfylt av turister og ikke sånn at man blir at de helst ikke vil ha turister som nå har vært et tema i Barcelona selvfølgelig, så det å søke opp litt nye steder og tørre å gå litt egne veier, det kan man jo nå for nå har plutselig de fineste stedene, destinasjonene, hotellene blitt tilgjengelig

som ikke før fantes. Ja, vi fant det ikke. Nei, du tenkte ikke at du kunne komme deg dit, eller at det var noen som hadde gjort noe der, så det...

Og det har vi i Norge også. Du ser jo bare på hvordan turistene bruker landet vårt. Velger du helst store, middels eller små hoteller? Jeg er ikke så fan av store hoteller. Og jeg er jo ikke noe kjede. Du plukker cherrypick i litt spesielle steder. Ja, og så trenger det ikke være sånne dyre steder. Men det må ha noe ved seg som jeg på en måte kjenner at... Og egentlig i dag så er det jo veldig mange som...

Hvis et hotell er også god på merkeværebygging, altså de er flinke på det visuelle med bilder og hvordan de beskriver stedene sine, så stemmer jo det litt overens med de stedene du kommer til. De forstår at dette her er et univers som du selger, eller at det er en totalpakke, en forventning før du kommer. Og det bør man tenke litt på. Fordi hvis du ikke finner noen særlig fine bilder av det hotellet, så ...

er det nok mest sannsynlig sånn når du kommer litt opp. Det skal jeg ta med meg inn i mine egne kommende hotellbestillinger. For det er jo, det vil du si, gå og sjekk litt, se om andre har lagt ut noe. Det beste du kan gjøre er å høre på en ting. Hvilket hotell vil du anbefale i Palma?

Jeg elsker jo Palma. Jeg har bodd på så mange hoteller i Palma. Men El Lorenz heter det. Jeg tror det skrives som El Lorenz. Det ligger i gamle byen. Fantastisk hotell. Men hvorfor jeg likte det best, var kanskje ikke på grunn av interiøret, men det var mest fordi at...

alt stemte der når du skulle være gjest der, liksom hvordan de hadde løst hele romløsningen da, med bad og sovrom og servicen var bra og det var ikke så stort, det føltes veldig personlig. Så det er jo, jeg velger nok ikke de hotellene i dag etter de samme kriteriene jeg gjorde før. Nei.

Og det har forandret seg. Og når du er en fornøyd gjest, hvordan oppfører du deg på en måte da? Da passer du på å si det høyt? Jeg er veldig opptatt av at jeg kan fortelle det til, sånn som nå når jeg var på La Sambra i Myra, som ligger utenfor Marbella. Fantastisk sted, gammel byblåshotell, du kjenner jo byblås.

Nydelig arkitektur og design, det var ingenting å si på det, men servicen var knallbra, og det er vanskelig å finne god service i Marbella, fordi

ok, kanskje på de dyreste stedene, men det er liksom ikke der vanlige folk kan gå og frekventere i hvert fall, og jeg kan heller ikke spise på mange av de dyreste stedene der, men i hvert fall det hotellet hadde, og da skrev jeg en lang rapport til direktøren, og passet på å også skrive et fint innlegg om de, sånn at jeg lagde en anmeldelse, og jeg har veldig lyst til å gi ros til de som er flinke, for det

det gir bensin på bålet, fordi det er et så tungt yrke. Det er så vanskelig å jobbe i den bransjen. Og det krever så mye. Du står på en scene hver dag og skal gi gjester en ultimat opplevelse, og alle føler jo at de fortjener det. De har jo betalt mye for å bo der. Så jeg passer på Rose mye. Det er så fint. Nå tar vi med oss inn, for om vi ikke er på fine hoteller, så er vi jo ofte vi som

Vi er jo gjester på restauranger og varer innimellom, og det å på en måte ta med seg når man er fornøyd, og gi et uttrykk for det, ikke bare over den tips-situasjonen, men faktisk gi komplimenter, der er du veldig god til å være ærlig. Det er bedre, mye mer verdt, nesten en tipsen, faktisk for en ansatt, å få høre det at de har gjort en god jobb. Og så tror jeg også tipset er at hvis man oppfører seg bra mot de som jobber i service, så får man jo også litt ekstra. Ja.

Det er ikke så komplisert. Det synes jeg er viktig. Det synes jeg var en nydelig tips. Det var litt på siden av det rent estetiske, men det var et veldig bra tips. Jeg tar det med meg. Ved å være en god gjest, så får man bedre service og bedre opplevelser av å bruke dette universet vårt.

Vi gleder oss skikkelig til å besøke deg, Kve. Takk. Ja, ja, ja. Da kommer vi løpende. Ja, rett da. Og det tror jeg mange kommer til å gjøre. Veldig gøy å ha deg her, Siri Lønning. Takk for at du var med. Tusen takk for at jeg fikk være med. Det var utrolig hyggelig å være sammen med deg. Det er greia å være veldig til. Og til deg som hører på, vi kommer til å legge ut litt av det vi har snakket om, noen av tipsene, oppsummere litt på Instagramen vår, som dere kjenner fra før, og håper

Hjelper du har kost deg med vår gjesteepisode. Bli med neste onsdag også. Tusen takk for at du hørte på. Ha det.